docBladet Kjøttbransjen nr 01 2012 - Kjøtt
download 
Report Transcription
Bladet Kjøttbransjen nr 01 2012 - Kjøtt
Milliontrekk for skitne slaktedyr | Landbruksmelding uten nyheter | Burgerjafs for Espeland | 2 012 bransjen 1 intervjuet : Danish Crown Mer og mer fugl og halal ved Kalbakken Kjøtt F MatPrat – Den raske veien til spennende hverdagsmiddager! Mennesker er vanedyr, og sjeldent kommer dette bedre frem enn ved middagsbordet. Selv på gode dager tyr vi ofte til gamle slagere; middagsretter alle tolerer, enkle, raske og ikke for dyre. Dette er forståelig, men inspirasjonen er ikke langt unna. På matprat.no finner du nå mange gode forslag til ukesmenyer som passer for hele familien. Der finner du også enkle tips som sparer tid på middagslagingen og gir mer tid til VISES PÅ TV VISES PÅ TV Huskeliste! Svinekoteletter Nakkekoteletter Kjøttdeig av svin, inntil 10 % fett Kjøttdeig av kylling, inntil 10 % fett Kyllinglår, ferdiggrillede Røkte kjøttpølser Grillpølser Wienerpølser KOTELETTER KYLLINGLÅR TIKKA å spise og nyte maten sammen med familien. KAMPANJEPERIODE: I uke 7 – 9 står de raske, enkle og gode middagsrettene i fokus hos MatPrat. Vi kjører filmer som viser hvordan selv de raskeste middagene kan bli gode, og presenterer raske middagstips i ukesmenyer både på matprat.no, i nyhetsbrev og annonser. Fyll kjøledisken din med kyllinglår, koteletter, pølser og kjøttdeig av alle slag, og lær kundene dine at rask middag også kan være spennende middag! MEDIA/UKE 7 8 9 TV Internett Mobil innhold 3 Lederkommentaren 4 Gjestekommentaren 5 Nyheter 10 Forutsetningene for markedsregulering i kjøttsektoren er blitt betydelig endret de siste årene og det blir stadig vanskeligere å finne avgjørende argumenter for dagens ordning. Men det finnes alternativer. 12 Regjeringens nye landbruksmelding er blitt et godt oppslagsverk, men den gir få eller ingen nye signaler om veien videre for norsk landbruk og norsk næringsmiddelindustri. 14 Ådne Espeland AS i Rogaland har sikret seg kontrakt på levering av hamburgere, pizzatopping og kjøttpålegg til en verdi av 500 millioner kroner over tre år til Innkjøpsgruppen. 18 8 16 10 000 dyr passerte storfelinja ved Slakthuset Eidsmo Dullum i fjor. Slakteriet opplevde økning også i småfeslaktingen. Og daglig leder Rune Dullum nærer ingen bekymring overfor samarbeidet mellom Grilstad og Fatland i Midt Norge. 18 Kalbakken Kjøtt var en av fire nye bedrifter i KLF-familien i fjor. Bedriften forsyner ni av 10 indiske restauranter i Oslo-området med kylling og bedriften er spesialist på halal. 20 Når verdens nest største slakteriselskap, 20 Danish Crown, kommuniserer med omverdenen, dreier kommunikasjonen seg fortrinnsvis om mat. Kjøtt snakkes det egentlig ikke så mye om. 22 Leiv Vidar vil gjerne legge om hele fabrikken til økologisk produksjon. Men bare for å forsyne én bensinstasjonkjede med økologiske pølser, trengs det ti ganger så mange økologiske griser som det finnes i hele Norge i dag. 24 Etter at det nå er tillatt å vaksinere slakte- gris mot rånelukt i stedet for å kastrere dem, får slakteriene ekstra utfordringer. 14 22 27 Jushjørnet 28 KLF-nytt 36 Kjøttkryss 1 kjøttbransjen 1–2012 bransjen redaktørens spalte abonnementservice Vi skriver 2012 og det er på sin plass (litt forsinket riktignok) å ønske både lesere, ledere og ansatte i norske kjøttbedrifter et riktig godt nytt år. Og selvsagt inkluderer vi leverandører til og kunder av landets mange kjøttbedrifter. Det er grunn til både å håpe og tro at 2012 blir et år der kjøtt og kjøttprodukter (og selvsagt også egg) fra norske bedrifter blir etterspurt både i dagligvare- og storhusholdningsmarkedet. Og at bransjen oppnår en pris som er nødvendig for å kunne drive forsvarlig. Men det er skjær i sjøen i så måte. Spørsmål fra flere av bransjens bedrifter tyder nemlig på at enkelte kunder, bl.a. i dagligvaresegmentet, har bedt kjøttbedrifter om å få redusert sin netto innkjøpspris tilsvarende bortfallet av matproduksjonsavgiften. Denne avgiften, som har vært en brukerfinansiering av Mattilsynet, ble tatt bort fra årsskiftet. Avgiften er i jordbruksoppgjøret gitt videre til bonden ved at målpris er økt tilsvarende bortfallet i matproduksjonsavgiften. Saken er at fellesskapet, over statsbudsjettet, nå betaler en større andel av kostnadene ved Mattilsynet. Det er bonden som sparer denne avgiften og får tilsvarende bedre betalt. Slakteriet derimot, som til nå har krevd inn og betalt avgiften til Mattilsynet, har ikke fått redusert sine råvarekostnader. Det innebærer selvsagt at kostnadene i den videre verdikjede fram til forbruker heller ikke blir redusert. I lys av dette er det viktig at kjøttbransjens bedrifter avviser kravet om reduserte priser, med den begrunnelse at matproduksjonsavgiften er historie. Hvordan Staten finansierer sine økte kostnader til Mattilsynet vites ikke i skrivende stund. Det er nærliggende å tro at økt merverdiavgift på mat kan være et alternativ. Siden 2005 er den lave mva-satsen for mat økt med fire prosent. Det betyr at mat/kjøtt for forbrukeren har blitt dyrere og forskjellen i pris mot grense- butikker øker. Med et økende overskudd av gris ligger det an til at enkelte bønder må sette av litt av den reduserte matproduksjonsavgiften og i stedet sende den av gårde som omsetningsavgift. Det er viktig å påpeke at matproduksjonsavgiften ikke har vært en del av vareprisen tidligere. Derfor kan det bli en pedagogisk utfordring å overbevise kunder om dette, men skal man unngå å komme skjevt ut av hoppet marginmessig med tanke på 2012, er det svært viktig at så skjer. Marginene var også i fjor sterkt presset og bransjen behøver hver eneste overskuddskrone med tanke på fornyelse og produktutvikling. ansvarlig redaktør: Per A. Sleipnes telefon oslo: 23 24 44 70 telefax oslo: 23 24 44 80 mobiltelefon: 922 47 917 e-post: ipas@kjottbransjen.no postadresse: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo besøksadresse: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo design/ombrekning: Morten Hernæs mobiltelefon: 916 98 412 07 Gruppen AS trykk: 07 Gruppen AS annonser: A2media AS Anita Madshus mobiltelefon: 901 10 688 fax: 62 95 16 56 e-post: anita@a2media.no web: www.a2media.no abonnement: Milliontrekk for skitne slaktedyr “ – Innspill fra flere av bransjens bedrifter tyder på at enkelte kunder, bl.a. i dagligvaresegmentet, har bedt kjøttbedrifter om å få redusert sin netto innkjøpspris tilsvarende bortfallet av matproduksjonsavgiften. „ kr 630,– pr år kr 430,– pr år medarbeidere: | bransjen 1 Landbruksmelding uten nyheter | Burgerjafs for Espeland | 2 012 2012 uten matproduksjonsavgift Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks 163 1319 Bekkestua F intervjuet : Danish Crown Mer og mer fugl og halal ved Kalbakken Kjøtt Stor aktivitet ved Kalbakken Kjøtt AS. Fra venstre Trude Reitan og daglig leder Inderjeet Singh. foto: per a. sleipnes kjøttbransjen 1–2012 3 gjestekommentaren Myter står for fall Av Ernst A. Eik, adm. direktør i Prima Gruppen Vi hører ofte at «fornuftige» bønder må tenke langsiktig, og derfor må levere til samvirket. Men hva er langsiktig? Er det tre år, 10 år, 20 år, eller mer? Og hva er fordelene? De siste 10–15 årene har bøndene som leverer slaktet sitt til andre enn kjøttsamvirket, fått bedre betalt for leveransene sine. De har altså skaffet bedriften sin et bedre resultat enn de ellers ville gjort. Og ti år er et relativt langt løp. Mye tyder dessuten på at det samme vil skje de neste ti årene. Vi skal i alle fall arbeide hardt for at det skal bli slik. Økt anseelse for produktene, riktig pris, nytenking og offensiv holdning er viktige elementer. Vi lykkes selvsagt ikke med alt, men ingen skal være i tvil om at vi prøver. Det er i vår interesse at bonden får en tilfredsstillende avkastning i bedriften sin. Vi møtes av mange rare argumenter. Prima Gruppen har kjøpt en aksjepost i Helgeland Samvirkeslakteri AS i Brønnøysund. Da sier noen (få) at vi går inn der det er gode forhold for landbruket og det er lett å drive inntransport og slakteri. Ja vel? Hvis det er en fordel å drive i Brønnøysund, hvorfor valgte da Nortura å trekke seg ut? De som sto på og sikret videre drift i Brønnøysund etter Nortura (og det var ikke oss) har bidratt til å opprettholde et lokalt alternativ. Det sørger for kortere inntransport for slaktedyrene, og det bidrar til lokal aktivitet og lokale arbeidsplasser – og bedre betalt for produsentene! Er det ikke det vi ønsker? Lignende argumentasjon hører vi i Rogaland. Vi har plassert oss på Jæren. Selvsagt! Vi er rogalendinger, og vi bør være der mange av produsentene – og slaktedyra – er. At Nortura ikke ønsker å være på Jæren, er uforståelig. De velger å drive slakteri på Forus, som er midt i de tjukkeste forretnings- og boligområdene i trafikkaoset i Stavanger. Er det framtida? Hvor er langsiktigheten i det? Og hvor har de plassert hovedkontoret sitt? Jo, midt i Oslo, blant et økende antall boligblokker. Samvirket urbaniserer og sentraliserer, mens vi blir igjen på de små plassene og på bygda. Bedriftene som er knyttet til KLF har sammen gitt en mottaksgaranti. Produsenter over hele landet er sikret avsetning for slaktet sitt. Det er derfor ikke slik som noen liker å framstille det, at det er samvirket som sikrer gardsdrift over hele landet, og gir produsentene mulighet til å levere. “ Mange ynder å skille samvirkeselskap fra aksjeselskap, nesten som om det gjaldt offentlig i forhold til privat virksomhet. For de som er i tvil, samvirkeselskaper er også «private» selskaper som skal sikre eierne økonomiske fordeler. At de ikke alltid klarer det, er en annen sak. Det kan skyldes at samvirkeformen ofte fører til sterk administrasjonsstyring, med tilhørende fordeler for ledelse og ansatte. Og da forsvinner gjerne bidraget som skulle gå til eierne. Markedsregulering er også omfattet av myter. Jeg mener det er viktig å ha en godt fungerende markedsregulering for norske landbruksprodukter. Derfor burde det være et frittstående organ som hadde dette viktige ansvaret. Nå er det gitt til en av markedsaktørene. Selv om det gjøres mye godt arbeid på dette området, ser vi også at regulator av og til «faller for fristelsen» til å bruke fellesansvaret til eget beste. Det er ikke næringen tjent med. Systemet er overmodent for revisjon. Det ville norsk landbruk tjent på, ikke minst produsentene som skal betale for ordningen. Myter blir ikke sannere om de gjentas ofte! „ – Det er i vår interesse at bonden får en tilfredsstillende avkastning i bedriften sin. Haavind_1/4s_B_Matindustrien:Layout 1 08.12.11 11.44 Page 2 jobbe for vs jobbe med Med mer enn 120 advokater er Haavind et av Norges største advokatfirmaer. Vi dekker alle forretningsjuridiske og offentligrettslige områder. Ved komplekse oppdrag, setter den ansvarlige partneren sammen et team i tråd med den konkrete problemstillingen. Vår erfaring er at de aller beste løsningene kommer når kundene selv er tett involvert i arbeidet. Velkommen inn i teamet! Løsninger finnes Kontaktpersoner: Nina Melandsø E: n.melandso@haavind.no • Marie Vaale-Hallberg E: mvh@haavind.no • T: 22 43 30 00 4 kjøttbransjen 1–2012 www.haavind.no nyheter Ni millioner i trekk for skitne slaktedyr Storfe som leveres til norske slakterier ser ut til å bli stadig mer skitne. Norske bønder gikk i fjor glipp av mer enn ni millioner kroner som følge av skitne storfe. Det er slakteriene som iverksetter trekk på oppgjørspris når okser, kyr og småfe kommer nedmøkket til slakteriet for slakting. Siden trekkordningen ble innført i 2000, har utviklingen vært lite hyggelig. Og det handler både om dyre- velferd og mattrygghet når dyr blir sendt til slakteriet med store mengder møkk og skitt på kroppen. Økning Når det gjelder kostnader for bonden for leverte skitne storfe, så utgjorde det i 2011 hele 9,2 millioner kroner. Det er en økning på rundt to millioner kroner i forhold til 2010. Fra 2009 til 2010 lå det omtrent stabilt – ca. 7,3 millioner kroner hvert av årene. Trekksatsene har vært de samme siden i 2008. Trekk for skitne småfe utgjør ikke mer enn ca 560 000 kroner, mens småfe slaktet med ulla på, utgjør et trekk på 3,9 millioner kroner. Uheldig – Vi er selvsagt ikke tilfredse med tingenes tilstand på dette området. Og vi har en sterk mistanke om at mange slakterier ser gjennom fingrene og lar for mange slaktedyr passere uten å trekke bonden. Det er svært uheldig. Trekkordningen, som hele bransjen har blitt enig om å gjennomføre, er avhengig av at alle slakteriene samvittighetsfullt følger opp. Mye tyder derfor på at problemet kan være større enn det som fremkommer av tallene, sier fagsjef Ole-Johan Røtterud (bildet) i Animalia. Han reiser rundt til norske slaktereier for å sjekke at trekkordningen blir fulgt opp. Omdømme på spill På KLFs slakterimøte nylig, med de fleste KLFslakteriene tilstede, ga han et riss av tingenes tilstand akkurat nå. Røtterud peker på at det i ytterste konsekvens handler om slakterienes omdømme når det gjelder praktiseringen av trekkordningen. – Ordningen må brukes likt av alle, slik at alle her tillit til den. Det er grunnleggende. De siste årene har ikke trekksatsene økt og de er nå på 400 kroner for kategori 1 og 900 kroner for kategori 2, sier han. Dystert? – Er situasjonen like dyster når det gjelder småfe? – Vanskelig å vurdere. Trekksatsene er nå 120 kroner pr. dyr. Vi ser at enkelte slakteri trekker mer enn andre, men her er det vel noen kompensasjonsordninger som gjør at bonden ikke taper noe. Alle storfe og småfe bør være reine til enhver tid, hele livet gjennom! Det er utgangspunktet for det arbeid som gjøres på dette feltet, sier Røtterud. 5 kjøttbransjen 1–2012 nyheter Idsøe-pølser til Scandic-hotellene Nortura trekker anken på kylling-dom Scandic Hotels har inngått en pølseavtale med A. Idsøe kjøtt- og pølseforretning i Stavanger. Nortura trekker anken til lagmannsretten om striden rundt avtaleverket til Nærbø Kyllingslakt AS. Dermed er Jærkylling sikret trygge leveranser av kyllingråvare til foredlingsanlegget. Idsøe er kjent for å levere kjøttprodukter av meget høy kvalitet til de beste restaurantene i Norge. Samarbeidet med Idsøe vil være med på å heve stan- darden ytterligere på maten hos Scandic Hotels. Samarbeidet feires blant annet med en spesiallaget Idsøe-pølse for alle Scandic-hotellene i Norge. PAKKEMASKINER BEGERFORSEGLERE DYPTREKKERE KAMMERMASKINER KRYMPELINJER WWW.NORDICSUPPLY.NO Nordic Supply System AS 6260 SKODJE Tel: + 47 70 24 45 00 Mail: adm@nordicsupply.no 6 kjøttbransjen 1–2012 Nortura tapte første runde i tingretten, men har nå altså bestemt seg for ikke å gå videre med saken. Etter dommen som falt i Jæren tingrett i februar 2011, inngikk Nortura og Jærkylling et forlik i juni. Dette forliket har ikke trådt i kraft fordi Konkurransetilsynet ikke har avsluttet sin behandling av saken om det tidligere samarbeidet i det felleseide Nærbø Kyllingslakt på Hå i Rogaland. Nortura ønsket å komme seg ut av dette sam- arbeidet og forsøkte i den for- bindelse å koble inn Konkurranse- tilsynet. – Partene har kommet frem til en løsning i påvente av at det fremforhandlede avtaleverk skal tre i kraft. Derfor er det unødvendig bruk av ressurser å gjennomføre ankeforhandlingene når vi har et forlik på bordet, sier kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist i Nortura SA. I Jærkylling er man tilfreds med at Nortura nå har besluttet og ikke anke. – Dette bekrefter at vår oppfatning i denne saken hele tiden har vært den riktige. For oss er det altoverskyggende nå at vi er trygget råvarene vi er avhengig av og at vi kan fortsette å bygge opp vår egen produsentmasse, sier daglig leder Halstein Bøe (bildet) i Jærkylling. Foredlingsbedriften forbruker nær 60 000 kylling pr dag og det utgjør mer enn 90 prosent av alt kyllingslakt ved Nærbø Kyllingslakt. nyheter Rekordstor kjøttimport i desember Nina Sundqvist ny direktør for Matmerk Importen av kjøtt i årets siste måned i 2011 ble rekordstor. Særlig storfe der importen i desember i fjor ble høyere enn noen gang tidligere i en julemåned. Styret i Matmerk har ansatt Nina Sundqvist (bildet) som ny administrerende direktør for Matmerk etter Ola Hedstein. Storfeimporten kom i desember 2011 opp i godt og vel 1115 tonn. 252 tonn storfekjøtt kom inn via administrativt nedsatt toll, mens 740 tonn fant veien inn i landet gjennom restene av den såkalte SACU-kvoten (afrikansk kjøtt). Også restene av en WTO-kvote inngikk i totalimporten for desember 2011. For året som helhet ble det importert vel 10 300 tonn storfekjøtt. På grunn av høy ribbeimport på tampen av 2011, ble det tatt inn vel 642 svinekjøtt i desember måned i fjor. Totalt ble det i 2011 importert i overkant av 1500 tonn svinekjøtt. For lam/sau økte importen i fjor i forhold til året før. 203 tonn ble tatt inn på adm. nedsatt toll i november og desember. Totalt ble det importert vel 1541 tonn kjøtt av lam/sau i 2011. For spekk og småflesk er importbildet ganske annerledes. Importen i fjor ble nær halvert i forhold til 2010. Småflesk importeres praktisk talt ikke lenger og spekk blir kun importert med tanke på speke- pølser. For hele året kom importen opp i beskjedne 725 tonn. Importstatusen for egg i fjor var nokså stabil i forhold til tidlligere år. Totalt 1478 tonn og 159 tonn i desember. Sundqvist kommer fra stillingen som kommunikasjonsdirektør i Nortura hvor hun har vært i syv år. Her har hun hatt ansvar for konsernets krise- og endringskommunikasjon. – Å arbeide for norsk kvalitetsmat og norsk matkultur er et privilegium, og jeg ser fram til å profilere en helnorsk verdikjede sammen med dyktige kolleger i Matmerk, sier den påtroppende lederen, på matmerk.no 7 kjøttbransjen 1–2012 nyheter Stabil kjøttproduksjon Det ble kontrollert 150 300 tonn kjøtt i 1. halvår 2011. Det er en økning på 900 tonn, eller 0,6 prosent, i forhold til samme periode året før. Av det kontrollerte slaktet 1. halvår i 2011, utgjorde svinekjøtt 64 400 tonn, fjørfekjøtt 41 500 tonn, storfekjøtt 40 500 tonn og sauekjøtt 3600 tonn. Sammenliknet med 1. halvår 2010 har slakt av storfe og fjørfe endret seg lite, mens produksjonen av svinekjøtt har økt med 1300 tonn, eller to prosent. Halseth ny fabrikksjef på Malvik Sondre Halseth (40) overtar fra nyttår som leder for Nortura Malvik etter Knut Aursand. De to ble ansatt samtidig i 2009 for å lede fabrikken i oppstartperioden, med Aursand som fabrikksjef og Halseth som driftssjef. Aursand fortsetter som konsulent, med ansvar for å følge opp saker knyttet til ferdigstillelse av anlegget. Kraftig økning i kjøttbeslagene Beslaget av smuglerkjøtt i 2011 økte med 50 prosent i forhold til året før. Totalt ble drøyt 42 tonn kjøtt beslag- lagt på våre grensestasjoner i f jor. Mesterparten av dette kjøttet, nær 25 tonn, ble beslaglagt på Svinesund. Det største enkeltbeslag i fjor var på 1,5 tonn på Svinesund og det skjedde i desember. Rekordåret for kjøttbeslag var 2007 da hele 53 tonn smuglerkjøtt ble beslaglagt på en av våre grensestasjoner. De to–tre årene som fulgte var beslagene mindre. Smuglerkjøttet kommer i stor grad fra Øst Europa og det fraktes som regel i biler uten noen form for kjølesystem. Dette kjøttet, i hovedsak myntet på restauranter på Østlandet, kan derfor være direkte helse- farlig. Kjøttet som blir beslag- lagt går til forbrenning. Samarbeid mellom Mattilsynet og Matmerk Mattilsynet har nå godkjent Matmerks kvalitetssystem, KSL, som nasjonal retningslinje for bondens egenkontroll. Mattilsynet og Matmerk har signert en samarbeidsavtale som innebærer at norske bønder som følger KSL tilfredsstiller myndighetenes krav til egenkontroll av virksomheten Egenkontroll ved hjelp av KSL bidrar til at bonden holder kontroll på hygiene, HMS, dyre- og plante- helse og dyrevelferd. KSL er også et av hovedkriteriene for de snart 1100 merkede NYT NORGE-produktene. Samarbeidsavtalen mellom Mattilsynet og Matmerk inne- bærer også utveksling av informasjon og et faglig sam- arbeid for å sikre effektivt tilsyn med matproduksjonen. Formålet med avtalen er også å legge til rette for et risiko- basert tilsyn på norske gårder. Nortura-anlegget i Ålesund er solgt Nortura har solgt slakterieiendommen i Ålesund for 57 millioner kroner. Umoe Eiendom AS og Ålesund Kommunale Eiendom KF har kjøpt hver sin halvpart av den 20 400 kvadratmeter store tomten med en bygningsmasse på 12 700 8 kjøttbransjen 1–2012 kvadratmeter for 57 mill. kroner. Eiendommen ble overtatt av de nye eierne 6. januar. Forslag til ny reguleringsplan er under utarbeidelse nyheter Importbehovet for storfe er fordoblet Prognoser fra Nortura Totalmarked viser at import- behovet for storfekjøtt har doblet seg på to år. I 2010 ble 8,5 prosent av alt storfekjøtt som ble forbrukt i Norge importert, mens i år er behovet over 16 prosent. – Uten nye politiske tiltak vil underdekningen av norsk storfekjøtt øke, og det vil bli vanskeligere for norske forbrukere å finne norske biffer i butikkene, sier direktør Hans Thorn Wittussen i Nortura totalmarked. Årsaken er flere, men en viktig faktor er at bøndene har holdt igjen dyrene for å kunne produsere melk til smør – i stedet for å sende dem til slakt. Dette har allerede ført til mangel på enkelte kjøttprodukter av storfe i butikkene. støvelvaskere kniver og stål Fra enkle støvelvaskere til avanserte hygienesluser. vernehansker vikan hygienesystemer Vi tilbyr et stort utvalg av kniver og stål fra: Frosts, Victorinox og Dick. Vernehansker med god komfort og sikkerhet. Leveres også med lang mansjett. Et omfattende sortiment av profesjonelle rengjøringsredskaper. Leveres i 5 farger. Flataker ny leder i Tyr Oddbjørn Flataker (bildet) er ansatt som ny daglig leder i storfeorganisasjonen. Han tiltrådte stillingen 15. januar. 61-åringen fra Stange i Hedmark kom fra stillingen som seniorrådgiver i Grilstad, og har tidligere vært fabrikkdirektør samme sted og tidligere også administrerende foto jan arve kristiansen, geno / www.tyr.no direktør i SPIS AS og SPIS Norge. Han har også bakgrunn som disponent i Vest-Ro Slakteri og som produksjonssjef ved Nordmøre og Romsdal Slakteri. Tyr er en landsomfattende medlemsorganisasjon for norske storfekjøttprodusenter. Lagets målsetting er å arbeide for å fremme kjøttproduksjon med kjøttfe, og videre arbeide for å skape forståelse for denne driftsformen hos andre organisasjoner, myndigheter og andre samfunnsgrupper. garderobe- og sluseinnredning Slusene utstyres med skap, knagger, håndvasker, sålevaskere, skooppheng mv. driftsmateriell og utstyr Vår produktkatalog gir deg oversikt over Norges bredeste utvalg av driftsmateriell til næringsmiddelindustrien. Produktspekteret dekker alt fra personalutstyr til analyse- og laboratorieutstyr. Har du ikke motatt vår nye katalog, kontakt oss! www.landteknikk.no kjøttbransjen 1–2012 Tlf. : 23 05 28 00 9 næringspolitikk – Alternativer til tradisjonell markedsregulering – Forutsetningene for markedsregulering i kjøttsektoren er blitt betydelig endret de siste årene og det blir stadig vanskeligere å finne avgjørende argumenter for dagens ordning. Og alternativene finnes. OSLO: Av Per A. Sleipnes 10 kjøttbransjen 1–2012 næringspolitikk bør vurderes Slik oppsummerer direktør Ivar Pettersen i NILF (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning) det analysearbeid han og tre andre NILFansatte har utført i forbindelse med rapporten om markedsregulering i kjøttsektoren. Rapporten reiser spørsmål knyttet til verdien av reguleringsordningene og den ble høyaktuell i forbindelse med pinnekjøtt- og smørmangel helt på tampen av 2011. Overproduksjonskriser Og Ivar Pettersen innser at markedsreguleringen for kjøtt og egg er en studie verdt. – Markedsreguleringen ble innført som et resultat av overproduksjonskriser på 20 og 30 tallet. Den er med andre ord ikke tilpasset underskuddssituasjoner som vi opplevde i forbindelse med mangelen på smør og pinnekjøttråstoff før jul. Det er svært vanskelig å sentralregulere et marked som beveger seg mellom overskudd og underskudd, sier Pettersen. 80 år gammel Det er flere grunner til at den nå mer enn 80 år gamle ordningen bør gås nærmere etter i sømmene, mener han. – I dag har vi langt mer differensierte produkter enn før, verdikjeden er helt annerledes, den industrielle bearbeiding likeså og vareflyten organiseres på en langt mer effektiv og presis måte nå. Og ikke minst har internasjonale mar- J ikke tilpasset : – Markedsreguleringen ble innført som et resultat av overproduksjonskriser på 20 og 30 tallet er ikke tilpasset underskuddssituasjoner som vi opplevde i forbindelse med mangelen på smør og pinnekjøttråstoff før jul, konkluderer NILF-direktør Ivar Pettersen. keder endret seg radikalt og omfanget av importkvoter har økt. Alt dette har bidratt til at det er grunn til å vurdere alternativer til tradi- sjonell markedsregulering, mener NILF-direktøren. – Må finne alternativer – Betyr det at markedsreguleringen er gått ut på dato, slik du ser det? – Nei, så langt vil jeg ikke gå. Skal vi fjerne ordningen må vi finne alternativer og jeg opp- lever vel at vi er inne i den prosessen nå. Mange ha att til orde for at Statens landbruksforvaltning (SLF) skal overta denne jobben, men også det gir utfordringer. SLF er nemlig avhengig av informasjon og nær kontakt med den aktør som er dominerende i råvaremarkedet. I kjøttsektoren er det som kjent Nortura. Uheldige sider – Men skjønner du frittstående bedrifter som reagerer på at den dominerende aktøren på råvaresiden skal ha en så sentral stilling i forbindelse med regulering av et felles marked? – Den innvendingen er ikke vanskelig å forstå og det er åpenbart uheldige sider ved nettopp det. Den posisjon Nortura har i dag gir både informasjonsfordeler og mulighet for strategiske fordeler. Og det var jo nettopp denne uheldige sidevirkningen som bidro til dette rapportarbeidet. En av flere konklusjoner i rapporten er da også at dagens markedsordning ikke er et sentralt virkemiddel verken for det lang- siktige prisnivået på kjøtt, på geografisk spredning av produksjonen eller konkurransen mellom uavhengige aktører. Markedsregulering isolert sett, dreier seg om kortsiktig prisstabilitet. Håpet på nyorientering – Er du skuffet, eventuelt overrasket over at den nye landbruksmeldingen ikke gir noen signaler om en revidering av dagens 80 år gamle reguleringssystem? – Overrasket er jeg vel ikke, men jeg synes det er grunn til å evaluere ordningen nærmere. I lys av alle de viktige endringene meldingen beskriver på en realistisk og god måte, er det etter mitt skjønn ingen gode argumenter for å unngå en åpen drøfting av markedsordningene i landbruket. – Har hendelsen før jul i kjøtt- og meierisektoren bidratt til at vi er nærmere en avregulering av norsk landbruk? – Nei, her er det veldig langt fram. Men det er neppe toleranse verken i det politiske miljø eller blant folk flest for mange flere slike leveringssituasjoner for smør- og pinnekjøtt. Se til Sveits – Men hva skal da til? – De kostnadsmessige utfordringene vi har i matindustrien, kan føre til økt oppmerksomhet mot grunnlaget for innovasjon og effektivisering, mer enn regulering av markeder for standardiserte råvarer. Så kan den politiske viljen til å leve med risikoen ved dagens ordninger endre seg. I så fall tror jeg man da f.eks. kan ønske å se på hvordan Sveits håndterer dette. I dette alpelandet har man valgt å legge seg tett opp mot EU-markedet. Den sveitsiske modellen bruker handel med EU og budsjettoverføringer som grunnlag for matvaresikkerhet og levende landbruk. Mange mener nok den sveitsiske modell er en relevant modell også for Norge også, avslutter Ivar Pettersen i NILF. Sliping til næringSmiddelinduStrien web: www.slipeservice.no • tlf oslo: 22 32 02 88 • tlf kirkenær: 45 48 33 33 11 kjøttbransjen 1–2012 næringspolitikk – Ny landbruksmelding helt – Regjeringens nye landbruksmelding er blitt et godt oppslagsverk, men den gir få eller ingen nye signaler om veien videre for norsk landbruk og norsk næringsmiddelindustri. OSLO: KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen er slett ikke imponert over landbruksmeldingen som landbruks– og matminister Lars Peder Brekk la fram rett før jul. Juul-Hansen og flere med han i den frittstående del av kjøttbransjen, hadde forventninger til en ambisiøs og nytenkende melding, men få av disse forventningene ble innfridd. KLF-direktøren mener meldingen på mange måter er skreddersydd Norsk Landbrukssamvirke og de kreftene innenfor norsk landbruk og norsk kjøttforedlingsindustri som ikke ønsker endringer. 12 kjøttbransjen 1–2012 Nyttig fakta – Hvor er det blitt av analysene av effekten og virkningen til de sentrale byggesteinene i dagens landbrukspolitikk, og hvor er vurderingene som sikrer at landbrukspolitikken har langsiktig legitimitet i folket? Jeg ser ingenting som vitner om at departementet har turt å se nærmere på gamle sannhet med friske øyne, påpeker Juul-Hansen. Han finner svært mye nyttig fakta om norsk og internasjonal utvikling, samt trender som berører mat og landbruk. Gode målsettinger – Også beskrivelser av gode målsettinger er det mange av. Det sammen med sideeffekter og intensjoner med utgangspunkt i verdikjeden for mat – i alle fall med utgangspunkt i primærlandbruket. Men sammendraget som oppsummerer den fremtidige politikk kunne vært kortet ned til en setning: «Stø kurs videre i samme spor som alltid». Det blir for spedt når vi har en omverden i stor endring – også på landbruksområdet, påpeker Juul-Hansen. uten nyheter Ikke tilfreds «Velkommen til bords» har landbruks– og matdepartementet kalt sin nye landbruks– og matmelding. Men privat kjøttbransje er på ingen måte tilfreds med det som er plassert på bordet. – Er dette det vi får servert av nytenking etter er smørfattig høst der Norge er hengt ut til spott og spe i internasjonale medier og statsministeren må stå til rette for smørkrisen i sin årlige pressekonferanse? Og ikke minst etter at landbruks– og matministeren et døgn etter å ha forsikret Stortinget om at det bli nok pinnekjøtt, må sende brev med kontrabeskjed. Er det virkelig dette som norske stortingspolitikere går god for og vil ha mer av? Ikke evaluert Juul-Hansen peker på at jordbruksavtalen – selve rammeverket for utforming og gjennomføring av dagens landbrukspolitikk – ikke er evaluert i det hele tatt. Det til tross for at Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket – Dokument 3:12 (2009–2010) blant annet påpeker at fraværet av konkrete mål er et bevisst politisk valg. Her sies det jo nesten rett ut at Stortinget har out- sourcet landspolitikken. Han er ikke videre imponert over åpenheten og det vidsynet landbruksmeldingen utviser på enkelte områder, for eksempel: «Samvirkets rolle som markedsregulator og avtaker av norske råvarer fra hele landet skal sikres». – Landbruks– og matdepartementets eget forskningsorgan, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), reiser i et notat tvil om flere forhold ved effekten av dagens markedsregulering. Betyr ikke det noe, spør KLF-direktøren Konkurranselikhet – Ikke rart at Norsk Landbrukssamvirke føler seg velkomne til bords. Men for at alle inviterte gjester skal føle seg like velkomne, bør verten sørge for at praten og diskusjonen i fortsettelsen av gjestebudet i større grad fokuserer på temaer som resten av gjestene er opptatt av. Og på denne «gjestelista» står foredlingsindustrien, handelen og ikke minst forbrukerne. Konkurranselikhet mellom aktørene horisontalt og vertikalt i verdikjeden, etterspørselsdrevet eller produksjonsdrevet markedstilpasning, lik innflytelse på politikkutformingen, mer eller mindre prisgap til våre naboland er noen av disse temaene, avslutter KLF-direktøren. J legitimitet : – Hvor er det blitt av analysene og hvor er vurderingene som sikrer at landbrukspolitikken har langsiktig legitimitet i folket, spør KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen. 13 kjøttbransjen 1–2012 industri Kjøttvarer for 500 millioner fra Espeland til Innkjøpsgruppen Ådne Espeland AS i Rogaland har sikret seg kontrakt på levering av hamburgere, pizzatopping og kjøttpålegg til en verdi av 500 millioner kroner over tre år til Innkjøpsgruppen. Bedriften overtar bl.a. produksjon av hamburgere, en produksjon Spis Grilstad har hatt de siste årene. ÅLGÅRD/OSLO: Av Per A. Sleipnes Rogaland-bedriften har de siste årene levert kjøttprodukter for mellom 70 og 80 millioner kroner hvert eneste år til denne storkunden i storhusholdningsmarkedet. Nå vil altså disse årlige leveransene bli mer enn fordoblet de neste tre årene. 10 millioner hamburgere – Denne avtalen er vi selvsagt svært tilfreds med. Fra en omsetning i fjor på rundt 320 millioner kroner, vil omsetningen i år nærme seg 400 millioner kroner på grunn av avtalen. Særlig hyggelig er det at vi nå får tilbake leveransene av hamburgere til Burger King-restaurantene. Det dreier seg om rundt 10 millioner hamburgere årlig, sier daglig leder Noralf Espeland. J andre storkunder : Ådne Espeland får nå tilbake leveranseene av hamburgere til Burger King-restaurantene etter at Grilstad har forsynt kjeden med produkter de siste årene. Også TGI Fridays anvender Ådne Espelands produkter. 14 kjøttbransjen 1–2012 Umoe Restaurant Groupa Umoe Restaurant Group (URG) er Norges største aktør på drift av kjederestauranter. Alle kjederestaurantene i URG vil få glede av produkter fra Ålgård. Burger King er den kjeden i URG som tar ut det største volumet. Det at Ådne Espeland nå øker sin handel med Innkjøpsgruppen, bidrar til at 230 av restaurantene til Umoe vil få kjøtt fra Espeland. Likeledes 86 Choice-hoteller i hele landet, samt 400 kantiner drevet av ISS. Framskynder nybygg Ifølge Noralf Espeland påvirker kontrakten også bedriften slik at det nå blir enda større press på å få til den planlagte utbyggingen. Dette er en utbygging som er kostnadsberegnet til 200 millioner kroner og i utgangspunktet var det meningen at bedriften skulle flytte fra Ålgård til Kviamarka i Hå kommune på Jæren. Nå skal nybygget føres opp bare tre kilometer fra eksisterende anlegg i en næringspark i rivende utvikling. – Det viste seg at tomta i Kviamarka var for smal. Den hadde dermed ikke det potensial vi ønsket med tanke på for eksempel utvidelser. Nå kjøper vi en ferdig opparbeidet tomt på 25 mål og dermed får vi redusert anleggsperioden med flere måneder, påpeker Noralf Espeland. Han regner med at staben må økes fra 55 til godt over 60 personer i år. I fjor passerte Ådne Espeland AS 4000 tonn produserte kjøttvarer. industri stor på peppes : – Peppes vil fortsatt være en stor og viktig kunde for Noralf Espeland. …og Grilstad mister Innkjøpsgruppen Nortura er den andre store vinneren når Innkjøpsgruppen nå har byttet leverandører. Grilstad derimot har ingen grunn til å være tilfreds. OSLO: Kontrakten mellom Innkjøpsgruppen og Nortura er verdt 200 millioner kroner årlig – med andre ord en av de største kontraktene Nortura har inngått de siste årene. Innkjøpsgruppen er et innkjøpssamarbeid mellom Choice Hotels Scandinavia AS, Umoe Catering AS og ISS Facility Services AS, og er dermed den største aktøren i Norge på hotell-, restaurant– og cateringmarkedet. Innkjøpsgruppen omfatter blant annet Nordic Choice med 86 hoteller, ISS med 400 kantiner, og en rekke restauranter og kafeer under UMOE Restaurant Group og UMOE Concept Company. Grilstad mister leveranser til en verdi av mellom 130 og 150 millioner kroner årlig. Konsernet har de siste åtte årene hatt avtale med Innkjøpsgruppen. – Marginene på disse leveransene har vært svært lave de siste årene. Nå kunne vi ikke gå lavere. Men det er selvsagt trist å miste en såpass betydelig kunde i storhusholdningsmarkedet, sier konsernsjef Ståle Gausen (bildet) i Grilstad til bladet Kjøttbransjen. Også Vestfold Fugl mister betydelige leveranser av hvitt kjøtt til Innkjøpsgruppen etter at avtalen nå er reforhandlet. 15 kjøttbransjen 1–2012 slakting Solid storfeøkn ved slakthuset Eidsmo Dullum 10 0 00 dyr passerte storfelinja ved Slakthuset Eidsmo Dullum i fjor. Slakteriet opplevde økning også i småfeslaktingen. Og daglig leder Rune Dullum er ikke bekymret for samarbeidet mellom Grilstad og Fatland i Midt Norge. TRONDHEIM: Av Per A. Sleipnes Totalt fikk Slakthuset Eidsmo Dullum i fjor en økning i slaktingen på 408 tonn. Økningen i tonnasje var størst på småfe (280 tonn), mens økningen på storfe var på 128 tonn. Det samlede storfevolum kom opp i 2700 tonn, mens småfevolumet endte på 480 tonn. Lavere storfevekter – Å passere 10 000 storfeslakt var målet for 2011. Et lite skår i gleden er at vektene var lavere i fjor i forhold til året før. 10 kilo gikk gjennomsnittsvekten pr. storfe ned med i fjor og det har med den generelle fôrsituasjonen å gjøre. Beiteforholdene var ganske enkelt ikke tilfredsstillende siste halvdel av 2011, sier Rune Dullum. Han er nøye med å berømme produsentene i sin region. Det er på dette ledd konkurransen vil hardne til i tiden som kommer, tror Dullum. God dialog med produsenter – Nøkkelen til framgang for alle som driver slakterivirksomhet er god kommunikasjon med produsentene. Her føler jeg vi har oppnådd mye. Vi har en svært god dialog med vår produsentmasse. – Betyr det at du ikke frykter det samarbeid som er innledet mellom Grilstad og Fatland i din region? J 10 000: – Å passere 10 000 storfeslakt var målet for 2011. Det nådde vi, sier daglig leder Rune Dullum i Slakthuset Eidsmo Dullum. 16 kjøttbransjen 1–2012 ning – Jeg frykter ikke konkurransen. Den har vært tilstede i stort monn i lang tid og vi har levd godt med den. Vellykket Oppdal-satsing Overrasket over at nettopp Grilstad og Fatland har funnet samarbeidstonen? – Egentlig er jeg ikke det. De to konsernene har opplagt mye aktivitet de kan samkjøre. Men at Fatland attesterer samslakting med Nortura i Trøndelag, er derimot ikke i tråd med mine tidligere oppfatninger av dette konsernet. – Hva med småfeslaktingen på Oppdal og det samarbeidet dere har med Oppdal Spekemat? Er det på skinner? – Så absolutt. Vi er svært tilfreds tatt i betrakting at oppstartsfasen både var hektiske og logistisk nokså krevende. Vi slaktet til sammen 24 500 småfe og det var innenfor det må vi satte da vi gikk i gang, sier Rune Dullum. Prima øker mest i Rogaland Prima Gruppen fortsetter å ta markedsandeler i den harde slakterikonkurransen i Rogaland, mest på bekostning av Nortura. HÅ: Samlet har Prima Gruppen økt slaktevolumet med 10,1 prosent fra 2010 til 2011. Dermed passerer konsernet den magiske grensen på en milliard omsatte kroner i 2012. Selskapet satser offensivt på merkevarebygging med utgangspunkt i Jæren. Volumveksten omfatter både gris, storfe og småfe, selv om økningen for storfe var marginal fra 2010 til 2011. Nortura Forus hadde omtrent samme volum av svineslakt i 2011 som i 2010. Når det gjelder lam og storfe taper Nortura noe terreng, først og fremst sør i Rogaland. Fatlands to anlegg i Rogaland, Fatland Ølen og Fatland Jæren har samme eller litt høyere andel av slaktevolumene i Rogaland i 2011 sammenlignet med året før. Fatland Jæren passerte for øvrig en milliard i omsetning i fjor. innbydende nettsider : Prima Jæren satser offensivt på merkevarebygging med utgangspunkt i Jæren og presenterer seg bl.a. med innbydende websider på internett. Axel Andersen Ser vi på samarbeidspartnere for Slakthuset Eidsmo Dullum er det fire skjæreaktører som peker seg ut. Axel Andersen AS, Smedstuen AS, Meråker Kjøtt og Trondheim Slaktehus på storfesiden, mens Oppdal Spekemat og KløverKjøtt er de to viktigste kanalene innenfor småfeskjæring. Tatt i betraktning at vi har en underskuddsituasjon på storfe, er Dullum litt overrasket over at henvendelsen fra skjærbedrifter om mer helslakt ikke er større. Men han understreker at det ikke er snakk om noen form for avsetningsproblemer. – Å slakte storfe og småfe ser jeg på som et privilegium akkurat nå. Vi har stor tro på 2012, påpeker Rune Dullum. ISO 22000 sertifisert Ingredienser du vil lykkes med Ingredienser du vil lykkes med Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen Alimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 07 38 01 • E-post: info@alimenta.no • www.alimenta.no Alimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 07 38 01 Alimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 06 04 62•• E-post: E-post:info@alimenta.no info@alimenta.no •• www.alimenta.no www.alimenta.no 17 kjøttbransjen 1–2012 halal-produksjon Fargerikt og kreativt kjøttfelleskap på Kalbakken Kalbakken Kjøtt var en av fire nye bedrifter i KLF-familien i fjor. Bedriften forsyner ni av 10 indiske restauranter i Oslo-området med kylling og bedriften er spesialist på halal. Kjøtt- bransjen har besøkt denne spennende kjøttbedriften i Groruddalen nord for Oslo sentrum. OSLO: Av Per A. Sleipnes I seks år har bedriften i Pottemakerveien på Kalbakken eksistert og i 2011 omsatte Kalbakken Kjøtt, med sine 15 ansatte, for i underkant av 50 millioner kroner. Resultatutviklingen har vært positiv de siste årene og det er i hovedsak nedskjæring av kylling og produksjon av halalkebab som har bidratt til dette. Produktene er svært ettertraktet i det asiatiske restaurantmiljøet i Oslo-området, men kundegrunnlaget begrenser seg ikke til hovedstaden. Faktisk sender Kalbakken Kjøtt varer over det ganske land. Og det uten noen form for markedsføring. logistikk - sjef : Sherfifi Astrit fra Kosovo har full kontroll på logistikken både utenfor og innenfor anlegget til Kalbakken Kjøtt. drevne : Mustafa Hussain og Javed Abhtar er begge svært drevne kyllingskjærere. 12 tonn pr. uke – Vi har bevisst vært forsiktige med å love for mye. For oss er det viktig å konsentrere oppmerksomheten om våre faste kunder og det gjelder særlig indiske restauranter som etterspør stykningsdeler av kylling og lam. Vi sender ut rundt 12 tonn varer pr. uke og mer makter vi ikke i øyeblikket, sier eier og daglig leder Inderjeet Singh. Fram til august i fjor drev han virksomheten sammen med Jim Grøndahl. De to valgte å skille lag og samtidig ble Trude Reitan ansatt som kvalitetsansvarlig. Hun kom fra Åkerberg Skoglunn og har bidratt sterkt til at Kalbakken Kjøtt vektlegger sporing og HACCParbeidet. KLF i ryggen – På dette felt har KLF-medlemskapet hatt stor betydning for oss. Vi ble medlem høsten 2011 og for en bedrift på vår størrelse, som ønsker å ha et ryddig forhold til Mattilsyn og offentlige kontrollmyndigheter, er det svært viktig å ha en organisasjon som KLF i ryggen. Jeg drar nytte av kunnskap i KLF-sekretariatet hver eneste uke på en eller annen måte. Sitter med en fø- 18 kjøttbransjen 1–2012 lelse av at vi blir tatt mer på alvor som KLFmedlem, sier Trude Reitan. Hun er selv pølsemaker og tar gjerne et tak i produksjonen om det kreves. God dialog med Mattilsynet Nå står en regodkjenning av anlegget for døren. 1. mars er nøkkeldato i den sammenhengen, men Reitan er trygg på at de har kontroll. Bedriften har de siste årene etablert en tett dialog med det lokale Mattilsynet. Nytt internkontrollsystem er på plass og ved hjelp av assistanse fra KLF er arbeidet med sporingsløsninger kommet på skinner. Fleksible – Vi føler at vi har god kontroll og bedriften er i utvikling. Tilbakemeldingene fra våre kunder er udelt positive. Det har både med produktene våre å gjøre, men det faktum at vi er fleksible og flinke til å «snu oss på hælen» har også stor betydning. 2012 håper vi å bli et år der vi utArtikkelen fortsetter på s. 19 etter 8 siders annonsebilag. J multivac norge – mer enn du tror slicing, kutting og skjæring, pakking, etikettering Multivac er leverandør av komplette pakkeløsninger innen næringsmiddel-, medisinsk- og nonfooprodukter. I maskinporteføljen inngår bl.a dyptrekkere, skålpakkere, kammermaskiner og pick & place-roboter Multivac Marking and Inspection leverer alle typer MARKING & INSPECTION etiketterings-, merking- og deteksjonsutstyr. Weber leverer et komplett maskinprogram av høyteknologisk slicerutstyr, og utstyr for både manuell og automatisk ilegging (pick & place-roboter). Ishida har blant annet multihead-vekter, skålpakkere, røntgenutstyr og sjekkvekter i sitt produktsortiment. I tillegg leverer de også komplette linjeløsninger. PMF-Group leverer et komplett sortiment av både horisontale og vertikale posepakkemaskiner. Bizerba leverer bl.a WPL-vekter (variabel pris merker), stand-alone eller i linjebaserte løsninger. Alpma er verdensledende innenfor kutting og spesialpakking av ost. 2 og kontrollering multivac norge – mer enn du tror 3 MULTIVAC leverer komplette pakkelinjer Pakkeprosesser er blitt mer og mer komplekse og inkluderer en rekke underprosesser. Disse prosessene kan skje på separate maskiner og linjekomponenter. Dette inkluderer system for innmating, veiing, moduler for identifikasjon, merking og visuell kvalitetskontrol, samt systemer for pakkesortering. Hos MULTIVAC tror vi på løsninger fra en leverandør. Fordelen for deg er at du kan forholde deg til en kontaktperson. De nyutviklede håndteringsenhetene H 100, H 130 og H 240 er to- og fire-aksers roboter som er spesiallaget for å passe på våre pakkemaskiner, med hensikt å legge i produkter samt og håndtere ferdig emballerte produkter. De er også designet for ekstremt god hygiene. 4 Modulen H 050 er designet for håndtering av enkle oppgaver som for eksempel pakkeseparering. Enheten består av en 2-aksial transportbelteløsning, kontrollenhet og stativ. Kvaliteten på pakkeprossessen overvåkes, og pakker med skader eller manglende innhold detekteres og sorteres ut. For visuell sjekk og kontroll har MULTIVAC utviklet et visuelt inspeksjonssystem som kan sjekke pakkens innhold, overflaten på filmen og etiketter, samt fargetrykk og strekkoder for komplett nøyaktighet. Systemet er designet for høye pakkekapasiteter, som er vanlig i moderne pakkelinjer. 5 nYHEtEr MULTIVAC T 700 høykapasitet skålpakkemaskin Hygienisk, sikker og effektiv. MULTIVAC T 300 Skålpakkemaskin Automatisk skålpakking på mimimal plass. 6 MULTIVAC B 310 / B 510 / B 610 Fullautomatisk kammermaskin med belte. MULTIVAC R 095 Dyptrekker for begrenset areal. 7 AdministrAsjon stig Pedersen Daglig leder Tlf. 33 44 52 52/91 73 71 01 stig.pedersen@multivac.no stig ribe Reservedeler/Teknisk support Tlf. 33 44 52 65/90 36 12 46 stig.ribe@multivac.no Elida Kopstad Økonomisjef Tlf. 33 44 52 63/97 52 43 63 elida.kopstad@multivac.no Lars t. Andreassen Reservedeler/Lager Tlf. 33 44 52 43/95 90 30 40 lars.andreassen@multivac.no nina Carlsen Fagsjef Emballasje Tlf. 33 44 52 66/90 26 26 73 nina.carlsen@multivac.no Arve H. vangen (fra 5. mars 2012) Servicetekniker Multivac, Weber Mob. 91 83 73 51 arve.vangen@multivac.no Kim Anh nguyen Økonomikonsulent Tlf. 33 44 52 62 kim.nguyen@multivac.no Arne K. Haave Seniortekniker Mob. 99 28 57 98 arne.haave@multivac.no nina Kristin Lund Administrasjons- og ordremedarbeider Tlf. 33 44 52 54 nina.kristin.lund@multivac.no Frank robert Aronsen Servicetekniker Multivac, MUMI Mob. 97 51 71 38 frank.aronsen@multivac.no sALgsAvdELing svein-tore Bergene Salgssjef Tlf. 33 44 52 64/95 97 93 99 svein-tore.bergene@multivac.no Lars nordahl jørgensen Salgsingeniør Tlf. 33 44 52 69/48 13 60 65 lars.nordahl.jorgensen@multivac.no trond E. Lia Salgsingeniør Tlf. 33 44 52 67/99 51 14 49 trond.lia@multivac.no trond olsen Salgsingeniør Tlf. 33 44 52 53/90 62 65 80 trond.olsen@multivac.no Fred Borgen Servicetekniker Multivac Mob. 48 15 90 19 fred.borgen@multivac.no Helge A. skarsbø Servicetekniker Multivac Mob. 91 35 02 29 helge.skarsbo@multivac.no Lars Kristiansen Servicetekniker Multivac Mob. 90 94 94 08 lars.kristiansen@multivac.no Leo Heggelund Servicetekniker Multivac Mob. 95 21 51 00 leo.heggelund@multivac.no nils Petter Westergren Servicetekniker Multivac, Weber Mob. 95 21 44 22 nils.westergren@multivac.no sErviCEAvdELing terje Underhaug Teknisk sjef Tlf. 33 44 52 61/96 50 32 32 terje.underhaug@multivac.no stig roar Evjen Servicetekniker Multivac, Bizerba, MUMI Mob. 94 86 98 99 stig.evjen@multivac.no Petter A. j. joachimsen Teknisk support/Utstyrssalg Tlf. 33 44 52 60/99 28 57 99 petter.joachimsen@multivac.no Anders Andersen Servicetekniker Multivac Mob. 41 49 98 08 anders.andersen@multivac.no www.multivac.no E-post adresse for bestilling av reservedeler: Multivac AS Nordre Kullerød 7 3241 Sandefjord Tlf. 33 44 52 50 Fax 33 44 52 51 mun@multivac.no reservedeler@multivac.no E-post adresse for support på maskiner ved tekniske problemer/sammenbrudd/kritisk stopp: support@multivac.no CWS Skjæremaskin med +/- 2 grams vektavvikelse viktig : Kylling er et viktig produkt for Kalbakken Kjøtt, fastslår Trude Reitan og Inderjeet Singh. vikler noen nye produkter. Vi planlegger dessuten å levere til dagligvarebutikker i Oslo og har investert i maskinelt utstyr for å være i stand til det. Kalbakken Kjøtt har fått mange henvendelser om dette dens siste tiden, men har måttet takke nei av kapasitetsårsaker. Nå ser det ut som om tiden kan være inne for å ta dette skrittet, sier Singh. CWS er den eneste maskinen som garanterer perfekte parallelle skiver med en konstant vekt og enhetlig tykkelse fra ferskt benfritt kjøtt! Send en mail til ola@jarvis.se for mer informasjon! – Mer halal Han er opprinnelig inder og jobbet innenfor fiskeindustrien før han etablerte egen virksomhet. Singh har ikke lagt fisken «helt på hylla» og formidler frossen fisk til de restaurantene som etterspør det. På spørsmål om hvilke satsingsområder bedriften ser for seg de neste par årene, svarer han kontant. – Mer halal! Behovet for halal-produkter er økende og når vi er så privilegert at vi har seriøse leverandører med topp råvarer på halalområdet, må dette utnyttes. Viktig å nevne i den forbindelse er det gode samarbeidet vi har med Norsk Kjøtthandel. Som aksjonær i dette selskapet, har vi god tilgang på halal-slaktet kjøtt fra praktisk talt hele verden. Disse varene blir en stadig viktigere del av vår omsetning. Og det faktum at vi distribuerer selv og derfor kan levere raskt, er også et viktig fortrinn for oss, forklarer Singh. Internasjonalt Kalbakken Kjøtt må sies å ha en svært multikulturell arbeidsstokk. Her finner vi fagfolk fra Irak, Pakistan, Nigeria, Kosovo, Bosnia, Polen, India og Norge. – Skaper det utfordringer på noe vis? – Nei, tvert imot så beriker det virksomheten vår. Med en bred internasjonal stab, som behersker mange språk, kan vi lettere kommunisere med kunder på kundens morsmål. Det gir bedre dialog og økt trygghet for kunden. e-post: ola@jarvis.se • web: www.jarvis.se kjøttbransjen 1–2012 19 intervjuet Snakker mye om mat – Når verdens nest største slakteriselskap, Danish Crown, kommuniserer med omverdenen, dreier kommunikasjonen seg fortrinnsvis om mat. Kjøtt snakkes det egentlig ikke så mye om. Vi har forsøkt å finne ut hvorfor. KØBENHAVN: Av Per A. Sleipnes Og primærkilden, i et forsøk på å komme til bunns i dette, er selvsagt kommunikasjonsdirektøren i Danish Crown, Anne Villemoes. Tidligere i høst innledet hun på en konferanse i regi av den norske kommunikasjonsforeningen, og Villemoes enkle budskap var og er dette: «It’s all about food» (Det handler kun om mat) Vi møtte henne i København for å få noen utdypninger. Feil spor – Det er ikke det at vi ikke er stolt av kvaliteten på våre griser og våre okser som kommer inn til slakteriene for slakting. Denne stoltheten er en forutsetning for alt det vi driver med i Danish Crown. Men vi er nødt til å tenke i andre baner enn kun slakt og kjøtt. Klarer vi ikke å transformere slaktet til gode og ikke minst trygge matprodukter, er vi på fullstendig feil spor. Vi må fortelle de gode mathistoriene, de som får forbrukere i alle aldre til å velge mat basert på kjøtt, sier Villemoes. “ setning i år på mer enn 50 milliarder danske kroner, må kommunikasjonsarbeidet sies å ha gjennomgått et paradigmeskifte etter at Villemoes kom på banen i 2005. Omdømme viktig – Jeg var vel ikke like populær blant alle i denne sfæren da jeg gikk i gang. Og jeg har fått mye verbal juling underveis. Danish Crown var i stor utstrekning preget av klassisk tenkning rund det å kommunisere med omverdenen, og denne konservativismen hadde en sterk forankring på alle nivå i konsernet. Mitt bidrag var å fokusere på viktigheten av dialog med omverdenen og ikke minst omdømmebygging. Uten et godt omdømme er vi sjanseløse, sier Villemoes som bruker brorparten av døgnets 24 timer på jobb. For det å styre kommunikasjonsarbeidet i dette gigantkonsernet er en altoppslukende oppgave. „ – Vi må fortelle de gode mathistoriene, de som får forbrukere i alle aldre til å velge mat basert på kjøtt. 50 milliarder Hun kom til Danish Crown for seks år siden fra jobben som pressesjef til daværende statsråd Ritt Bjerregaard. Før sin inntreden i politikken, jobbet hun som journalist i Jyllandsposten med base i Århus – for øvrig midt i det danske spiskammerset. Hun bor fortsatt i Danmarks tredje største by, men dagpendler til Danish Crownhovedkvarteret i Randers på Jylland. For det 20 mektige danske slakterikonsernet, med en omkjøttbransjen 1–2012 Oppdragerrolle Danish Crown er i dag Europas største slakterikonsern med nærmere 24 000 ansatte i en rekke land inkludert Danmark. 98 prosent av det som produseres i de ulike anleggene går til eksport. 16,5 millioner gris slaktes årlig og det gir en totalomseting på drøyt 51,7 milliarder danske kroner. Av denne omsetningen står svinedivisjonen alene for 30 milliarder kroner. Ikke rart da at selskapet selv føler de har en “ – Tiden er definitiv omme da man kunne sitte musestille å håpe at ting gikk over om en skandale var under oppseiling. „ oppdragerrolle i forhold til å løfte kjøttets stilling og status i forbrukernes bevissthet. Skandale – Tiden er definitiv omme da man kunne sitte musestille å håpe at ting gikk over om en skandale var under oppseilig. Ett år før jeg begynte i konsernet, opplevde Danish Crown å få mye negativ medieoppmerksomhet. Bakgrunnen var en skandale i selskapet som ble rullet opp i mediene. Denne saken endret det meste i vår tenking og agering. Skandalen bidro blant annet til at selskapets ledelse valgte å sette trykk på kommunikasjonsarbeidet. Nå regnes vårt konsern som svært proaktivt og er på mange måter blitt et eksempel til etterfølgelse for andre aktører på dette området. Letter på sløret – Hva er det vanskeligste eller det kritiske når kjøttbransjen skal velge en strategi for kommunikasjon med omverdenen? Uten tvil at vår bransje aldri blir en «lekker» bransje. Vi slår i hjel dyr og det må vi hefte med. Derfor er det så viktig å forklare kjøttforbrukerne at det dreier seg om mat – ja noe av det intervjuet – mindre om kjøtt ingen «lekker» bransje: – Kjøttbransjen vil aldri blir en «lekker» bransje. Vi slår i hjel dyr, skjærer opp slaktet og spiser produkter basert på kjøtt, sier Anne Villemoes. beste innenfor matområdet. I Danish Crown har vi bokstavelig talt lettet en hel del på sløret når det gjelder prosessene rundt avlivning. Vi prøver å avmystifisere denne delen av prosessen ved å la publikum få ta del i den. Rundt 25 000 besøkende er innom våre slakterier for å se hva som foregår. Det er vi stolte av. I mange land er det fortsatt utenkelig å for eksempel åpne for fotografering inne i slakteriene, men her velger vi å gå motsatt vei. For det handler jo om maten vår, sier kommunikasjonsdirektøren, mens hun nyter langtidsstekt dansk kalvekjøtt på restauranten vi sitter på. Verdensomspennende Og apropos nytelse: Hun er fullstendig klar over at dansk svinekjøtt forbrukes og etterspørres i land hvor fallhøyden er stor om man ikke leverer topp kvalitet. Kineserne elsker dansk gris og spiser det aller meste på grisen. I Sør-Korea ser man reklameplakater for dansk gris over alt og i Milano i Italia henger danske skinker til speking/modning i påvente av slicing. I Roma er bacon til carbonaraen i tre av fire tilfeller av dansk avstamning og i USA er det stadig oftere danske gris det dreier seg om når spare-ribs fortæres. For ikke å snakke om Storbritannia med 100 år dansk «bacon-historie». – Denne verdensomspennende etterspørselen forplikter selvsagt og fra vår side handler det om kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Vi har svært lite å gå på og en skandale kan få katastrofale følger. Vi har som målsetting å gi våre landmenn (bønder på norsk) en god avregningspris, men gjenkjøp er det grunnleggende. Da handler det om mat som gir forbrukerne en god assosiasjon, sier Anne Villemoes. 21 kjøttbransjen 1–2012 økologisk produksjon Grisemangel stopper Leiv Vidar AS vil gjerne legge om hele fabrikken til økologisk produksjon. Men bare for å forsyne én bensinstasjonkjede med økologiske pølser, trengs det ti ganger så mange økologiske griser som det finnes i hele Norge i dag. HØNEFOSS: Av Georg Mathisen De spiller rock, de kaster ut allergenene, og de skulle gjerne vært helt økologiske, også. Leiv Vidar er en pølseprodusent som gjerne skiller seg ut. Senest gikk Hønefoss-bedriften sammen med Norges Astma- og Allergiforbund om å utvikle en serie helt nye produkter, og nå er alt som produseres unntatt ostepølsene, fritt for alle slags allergener. Den prosessen har lært pølsepusherne mye om å bygge opp produksjonen på en måte som holder uønskede stoffer ute, og som sørger for at hver eneste medarbeider er bevisst på hygiene og fare for påvirkning fra den ene produksjonen til den neste. Må ha svin En storsatsing på økologiske pølser ville vært et naturlig skritt videre, der Leiv Vidar kan utnytte den spesialkunnskapen som allergipølsene allerede har gitt bedriften. Nå er hele fabrikken Debio-godkjent, og det er bare å trykke på «påknappen». Eller – ikke helt. Det viktigste mangler, nemlig: økologiske råvarer. – Det stemmer. Vi skulle gjerne produsert økologiske pølser, men det står på svinekjøttet, sier Asbjørn Koller. Han er markedssjef og sjef for produktutviklingen, men på visittkortet står det ganske enkelt «pølsepusher». – Av storfe er det nok tilgjengelig en del økologisk kjøtt, men vi mangler svin. Det å lage en pølse utelukkende av storfekjøtt, går jo an, men den er ikke i nærheten av å bli konkurransedyktig på pris. Ikke får du særlig saftighet, heller, så det er ikke å anbefale. Forbruker vil nok be22 tale noe ekstra for økologiske varer, men når vi kjøttbransjen 1–2012 allergenfritt : Mathias Rotherud produserer allerede allergenfritt. Produksjonsteknisk er økologisk et naturlig skritt videre. vet at storfekjøtt er over dobbelt så dyrt som alt annet kjøtt i markedet, vil ikke det være aktuelt, sier Koller. Trenger mangedobling Leiv Vidar er slett ikke Norges største pølseprodusent, selv om omsetningen ligger over 200 millioner kroner i året. Men for å sette i gang økologisk produksjon i det hele tatt, trenger bedriften tilgang på fire–fem tonn svinekjøtt i måneden. Det er halvannen gang hele Norges økologiske svine- produksjon. I fjor ble det slaktet 2460 økologiske griser i Norge. Det betyr snaue 37 tonn kjøtt av den kvaliteten som trengs i pølsene. – Skal vi profilere en KBS-kunde med økologiske varer, vil vi trenge cirka 300 tonn i året, forteller Asbjørn Koller. Men aller helst vil han ha enda mer økologisk svinekjøtt. – Hvis det tar av, snakker vi fort om 1500 tonn i året. Da bytter vi ut alt vi produserer, med økologisk. – Er det virkelig aktuelt? øko-pølser – Det har vært diskutert, for å si det sånn. Det er ingen utenkelig tanke hvis priser og råvarer kommer på banen, at vi kan profilere oss som en heløkologisk produsent. Trendriktig Han mener det vil være et fornuftig trekk, også med tanke på markedet. – Det er litt i tråd med trendene i markedet. Folk er mer og mer opptatt av å spise naturlig, og alt skal inneholde minst mulig tilsetningsstoffer. Dette passer sammen med det vi gjør i forhold til allergener, sier Koller. – Forbrukerne vil være interesserte i å betale litt mer for økologisk råstoff. Det er ofte de som vil betale litt for kvalitet, som kjøper produktene våre i dagligvarebutikken, også. Men om vi kan få til et samarbeid med en stor kunde om dette, det må vi vente og se på når råstofftilgangen finnes. Koller fastslår at den økologiske boomen som har kommet blant annet i Tyskland, har uteblitt i Norge. Han tilskriver det norsk landbrukspolitikk. Når mange varegrupper ikke finnes i økologisk versjon, uteblir etterspørselen. Det gjør at nye produkter ikke blir laget, og dermed er man inne i det som Koller omtaler som en ond spiral. 100 prosent : «Pølsepusher» Asbjørn Koller og Leiv Vidar kunne godt tenke seg å legge om til 100 prosent økologisk produksjon, men det krever 40 ganger så mange øko-griser som det slaktes i Norge i dag. debio - sertifisert : Pølsemaker Trond Viggo Berntsen og kollegene produserer på et anlegg som allerede er Debio-sertifisert. Prøvde å importere Leiv Vidar har forsøkt å få importere det økologiske svinekjøttet som trengs, i påvente av at den norske øko-produksjonen skal bli større. Gjennom bransjeorganisasjonen sin, Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund, har bedriften sendt en forespørsel til Statens landbruksforvaltning (SLF). – I og med at vi ikke har tilgang på norske råvarer, så står vi uten produkter. Derfor spilte vi inn til SLF om det var mulig å få justert ned tollsatsene på økologisk svin slik at vi kunne kjøpe for norske priser. Det var ikke aktuelt, sa de den gangen. Vi har vært i flere dialoger med dem rundt dette, men det kommer ikke på tale. Importvern viktigst Rådgiver Aslak Berg i SLF bekrefter at det ikke er aktuelt å gi noen redusert toll slik at Leiv Vidar skal få importere det økologiske kjøttet som ikke finnes i Norge: – Når det gjelder importvernet, differensierer vi ikke mellom økologisk kjøtt og annet kjøtt. Så lenge det konkurrerer mot norske kjøttråvarer, så får det ikke tollnedsettelse, sier han. 23 kjøttbransjen 1–2012 rånelukt Råneluktvaksine utfordrer slakteriene Etter at det nå er tillatt å vaksinere slaktegris mot rånelukt i stedet for å kastrere dem, får slakteriene ekstra utfordringer. OSLO: illustrasjonsfoto: colourbox Råneluktvaksine (Improvac) har gjennom lang tid vært omdiskutert både i produsentmiljøet og ute i slakteriene. Problemet med å bruke denne type vaksine, er at det vil være vanskelig for slakteriet å vite sikkert om slaktegrisen faktisk er vaksinert eller om den er en råne. Det har vært gjort forsøk på en del slakterier for å skille mellom råner og de vaksinerte, immunkastrerte grisene, men her er man ikke kommet langt nok. – Selv om testiklene på de vaksinerte grisene blir en del mindre etter vaksinasjon, er det ikke mulig å lage noen enkle regler for å se forskjell på råner og vaksinerte griser, siden det er for mye variasjon i testikkelstørrelse grisene imellom, sier sjefsveterinær Ida Olsen i KLF. Skriftlig avtale Det er derfor bestemt at man utvider klassifiseringsregelverket med regler for felles håndtering av immunkastrert gris. Det er meningen av de nye klassifiseringsbestemmelsene skal gjelde fra 1. mars. – Hvilke krav stilles til produsent og slakteri? – For å kunne få slaktet immunkastrert gris, må produsenten ha en skriftlig avtale med slakteriet på forhånd. Grisene må vaksineres av veterinær og to vaksineringer er nødvendig. Det må gå mint 28 dager mellom vaksineringene. Første vaksinasjon kan tas så tidlig som man ønsker, mens andre vaksinasjon må gjøres 28 til 70 dager før slakting, understreker Olsen. Velg trygt for bedre matsikkerhet Industriens økte fokus på matsikkerhet medfører strengere kvalitetskrav både for løsning og leverandør. Sammen med markedsledende Anritsu, utvikler DYNATEC kvalitetsløsninger for fremmedlegemedeteksjon og produktkontroll. Vi sørger for solid implementering, service og vedlikehold. R O P T I M A L E L Ø S N I N G E R F O R M AT I N D U S T R I E N DYNATEC AS, tlf 69 83 80 10, mail DYNATEC@DYNATEC.no, DYNATEC.no 24 kjøttbransjen 1–2012 Utføring av vaksinering I rene slaktegrisbesetninger må begge vaksinasjonene gjøres der. Produsenter som leverer ukastrerte smågriser til slaktegrisbesetning, må ha en egen avtale om dette. Vaksinering må være eneste kastrerings- metode i besetningen. Besetninger uten avtale om vaksinasjon med slakteriet, kan vaksinere enkeltgriser med lyskebrokk/kryptorkisme, hvis et eget avtaleformular brukes. – Alle vaksinerte griser skal undersøkes av produsenten to uker etter andre vaksinering for å sjekke at vaksinen har hatt effekt. Vaksinasjonsattest Når grisene leveres til slakt, skal de være klubbemerket med ekstra symbol (slakteriet bestemmer symbolet), og de skal være merket med merkespray og følges av en vaksinasjonsattest. KLFs sjefsveterinær påpeker at det enkelte slakteri må følge opp de vaksinerte grisene ekstra nøye. – Vaksinasjonsattestene skal sjekkes og grisene skal inspiseres på slaktefjøset. Slakteriet skriftlig avtale : – For å kunne få slaktet immunkastrert gris, må produsenten ha en skriftlig avtale med slakteriet på forhånd, sier sjefsveterinær Ida Olsen i KLF. foto: svein erik eide skal ta ut prøver fra minst en prosent av de vaksinerte grisene for å sjekke at de faktisk er vaksinert og at vaksinen har fungert. Dyrene klassifiseres som råne, men bonden får vanlig oppgjør. Hvis en stikkprøve skulle vise at en gris ikke er vaksinert allikevel, får produsenten et gebyr på 25 000 kroner, sier Ida Olsen. Ved avregning får produsenten 50 øre pr. kg mindre betalt for blant annet. å dekke ekstra- arbeid ved slakteriet og analysekostnader. Immunkastrerte griser klassifiseres med eget varenummer. Slakteriene må ha et internkontrollsystem for prøveuttaket sitt, som skal være risikobasert. Opplegget skal revideres etter seks måneder for å se om det fungerer etter hensikten. Kostnadsbesparende emballasje Norplastas velkjente transportkasse for kjøttdistribusjon. Letter og forenkler kundens rutiner samtidig som den minimaliserer bruk av emballasje. En del av Norplastas Relineprosjekt (enklere logistikk). 25 kjøttbransjen 1–2012 produktnyheter Ingredia er blitt Nordfalks AS Ingredia AS har byttet navn og heter nå Nordfalks AS. Endringen av navnet er en naturlig del i den fortsatte satsingen på industrikrydder i regi av Paulig Group. – Vi bytter navn for å forenkle siden Nordfalks Industri AB og Ingredia AS arbeider tett sammen». I en verden i rask endring, er det en fordel å kunne utnytte den styrke som finnes i en felles organisasjon og varemerke, sier daglig leder Leiv M. Helsingen (bildet). Både Ingredia AS og Nordfalks AB inngår i det finske familieeide næringsmiddelkonsernet Paulig Group. De norske og svenske virksomhetene har allerede et nært sam- arbeid innenfor økonomi, IT, produktutvikling, salg- og markedsbearbeiding. – Navneendringen påvirker ikke organisasjonen eller forholdet vårt mot kundene. Tilhørigheten til og ressursene i Paulig Group gir oss muligheter til fortsatt å agere som en lokal aktør med kunnskap om marked, kunder og konsumenter. Både salg og produktutvikling vil fortsatt være lokalt forankret, påpeker Helsingen. Ny svabertest for påvisning av listeria Labolytic AS lanserer nå SwabSure Listeria P, en ny innovativ presumtiv test, designet for hurtig å detektere patogene listeria- bakterier i produksjonsmiljø for næringsmiddelindustrien. Listeria P er den første svabertesten på markedet som differensierer sykdomsfremkallende listeria monocytogenes og listeria ivanovii, fra andre forekommende listeria-arter. Etter prøvetaking med en ferdigfuktet svaber og inkubering i 24–48 timer, vil en fargeforandring til turkis/blå farge indikere positiv tilstedeværelse av det patogenspesifikke enzymet fosfolipase C. I utførte tester er dette en svært sensitiv og spesifikk metode som detekterer ned til 1 cfu/prøve av sykdomsfremkallende Listeria. Ved å benytte en kombinasjon av antibiotika og andre selekterende stoffer elimineres falske positive fra andre mikroorganismer. LABOLYTIC AS overtok fra årsskiftet all distribusjon og salg av Bio-Rad Food Science- temasider i produkter i Norge. Dette inne- bærer at fra 1. januar skal alle bestillinger av de velkjente patogene RAPID og IQ-PCR- testene, samt alt av oppformeringsbuljonger, fortynningsvann, agarmedier, vanntester osv. bestilles fra deres lager i Norge. All service og vedlikehold av eksisterende instrumenter i markedet vil bli ivaretatt av LABOLYTIC AS. bransjen I neste utgave av Kjøttbransjen bringer vi temasider om emballasje og pakking . I nr. 4 blir det temasider om krydder og ingredienser . For tips/innspill ta kontakt med Per på tlf. 922 47 917 og for annonser ring Anita i A2 Media AS på telefon 901 10 688 eller e-post anita@a2media.no 26 kjøttbransjen 1–2012 jushjørnet Avtaler – et viktig styringsverktøy Av marie vaale-hallberg, senioradvokat i Advokatfirmaet Haavind AS Noen arbeider til daglig med kontrakter, mens for andre er avtaleforhandling og avtaleskriving noe som gjøres sjeldent. På mange måter gjenspeiles dette i de mange kontraktene som blir oversendt til advokater for gjennomgang eller som av ulike grunner havner i rettssystemet. Gode avtaler er ikke enkle å skrive, og normalt bør en søke juridisk råd for å sikre at avtalen ivaretar behovene til virksomheten på egnet måte. Muntlige avtaler er i prinsippet like bindende som skriftlige avtaler, men det er liten tvil om at avtaler alltid bør nedfelles skriftig: Muntlige avtaler kan opplagt være vanskelige å dokumentere, og involverer følgelig risiko i seg selv. Styringsverktøy En skriftlig avtale har som sin viktigste funksjon å dokumentere hva partene har avtalt og kan på mange måter sees på et styringsverktøy. Skriftlige avtaler reduserer risikoen for uoverensstemmelser, men det fordrer naturlig nok at partene har brukt nødvendig tid på avtalens formuleringer slik at avtalen fremstår som klar og fullstendig. – Må skrives med omhu I utgangspunktet gjelder det få lovpålagte krav til hvordan en avtale må formes så lenge den gjelder mellom næringsdrivende. Avtalen må skrives med omhu for å sikre en nøyaktig angivelse av partenes rettigheter og forpliktelser. Hva som bør tas med i en avtale avhenger derimot av en rekke forhold: En leieavtale skrives på en helt annen måte enn en ansettelsesavtale eller innkjøpsavtale. Samarbeidsavtaler skrives på en annen måter enn fraktavtaler. Til tross for at avtalene varierer med hensyn til objekt, verdi og risikoaspekter, er det likevel mulig å gi noen generelle tips. Produktspesifikasjoner Sentralt for alle avtaler er at avtalens parter må angis nøye: Fullt navn og organisasjonsnummer bør angis. Det skal ikke være noen tvil om hvem som er bundet av avtalen, og det bør i forlengelsen av dette sjekkes hvem som har anledning til å undertegne avtalen på vegne av partene. Avtalen må på en nøyaktig måte angi hvem som skal gjøre hva, og til hvilke tidspunkter: Et høyt nøyaktighetsnivå er påkrevd for å sikre at alle, relevante detaljer er med. Her gjelder det å være kritisk til både egne og avtalepartens forslag. Stemmer avtaleteksten med det som faktisk skal leveres? Er alle tjenestene og produktene inkludert? I forlengelsen av dette kan ikke betydningen av gode produktspesifikasjoner og oppdragsbeskrivelser overdrives. Rett og plikt Angivelse av leveringsvilkår, inkl. frakt og risiko, utgjør dessuten sentrale elementer ved å fordele risikoen mellom partene. Bruk av Incoterms er ganske vanlig i kontraktsforhold, og det er essensielt at man har forstått premissene ved valgt leveringsform før avtalen inngås. Rett og plikt til å endre produktspesifikasjoner, inkludere nye produkter, angivelse av hvem som skal eie immaterielle verdier som skapes i samarbeidet etc. er momenter som bør reguleres i den grad det er eller kan være aktuelt. Ved innkjøp av teknisk utstyr og maskiner er det videre viktig å tenke igjennom hvem som skal ha ansvaret for eksempel for installeringen, og normalt bør man avtale tester (både på fabrikasjonssted og installeringssted) for å sikre rett kvalitet og yteevne, herunder legge til rette for nødvendige justeringer før overtakelsen finner sted. Motstrid I praksis opplever vi ofte at tilbudsbrev etc. er klippet rett inn i avtaleteksten. Det bør man være forsiktig med. Et tilbudsbrev er som regel gjenstand for forhandlinger og inneholder gjerne i tillegg en del forbehold: Innholdet i den endelige avtalen er normalt ikke helt sammenfallende med tilbudet. En annen problemstilling er når man i en avtale henviser til enten tilbudsbrev og/eller andre standardvilkår (typisk en av partenes kontraktsvilkår). Det kan da lett oppstå grunnlag: norma cornes motstrid mellom dokumentene, fordi samme forbehold, typisk reklamasjonsadgang og betalingsbestemmelser, står flere steder men med ulikt innhold. Dette skaper en usikkerhet knyttet til hva partene egentlig har avtalt. Et godt råd er derfor å holde seg til ett avtaledokument. Avtalemaler En god del profesjonelle aktører har utformet egne avtalemaler ved typisk kjøp og salg. Avhengig av forhandlingsstyrken, krever en del aktører dessuten å bruke egne vilkår. Det er liten tvil om at gode, spesialtilpassede avtalemaler og oppdragsvilkår danner et godt utgangspunkt i forhandlinger med leverandører og kunder. Men er man den parten som får presentert andres vilkår, kreves det aktpågivenhet: Avtalevilkårene som presenteres kan være ubalanserte og av den grunn vanskelige å akseptere. I en slik situasjon må du reagere for ikke å kunne bli ansett å være bundet av vilkår du ikke ønsker. Taushetsforpliktelser Selv om de fleste avtaleparter forholder seg til avtalen som er inngått, og det derfor ikke er behov for å ha avtaledokumentet liggende fremme til daglig, er det grunn til å påpeke viktigheten av å ha god kjennskap til avtalene som virksomheten har inngått. God kjennskap til bedriftens avtaler og mulige risiko, slik som oppsigelsestid, prisendringsklausuler, hvordan bedriftssensitiv informasjon er underlagt taushetsforpliktelser osv utgjør en naturlig del av en bedrifts risikostyring. Alle sentrale avtaler, enten på grunn av økonomisk størrelse eller potensiell sårbarhet, bør derfor følges tett opp for å sikre at bedriftens posisjoner er forsvarlig ivaretatt. Er du i tvil, søk råd. Ta kontakt Ta gjerne kontakt med advokat Marie Vaale-Hallberg i Haavind dersom du har spørsmål eller kommentarer til denne artikkelen. Det samme gjelder dersom du har spørsmål eller behov for juridisk bistand. kjøttbransjen 1–2012 27 tematittel inn her -nytt Endring av «hygiensk råvarekvaliet» Bransjeretningslinjene for hygienisk råvare- kvalitet er svært omfattende. Det er nå foreslått at den også skal gjelde gris. Før noe endres, ber KLF medlemmene sine om tilbakemelding på dette innen Høringsfristen er 29. februar. Denne retningslinjen går som kjent ut på at virksomhetene selv legger begrensninger på bruk av kjøtt som er godkjent av Mattilsynet. I dag omfatter den slakt fra storfe og småfe. Skitne slakt og slakt som blir tilsølt under slakteprosessen går inn i en egen varestrøm (kalt CCP-slakt) og kan ikke brukes til spekemat/spekepølse eller deig- og farse- produkter. Dagens retningslinje er fra 2007 og er ikke anerkjent av Mattilsynet, som hadde en del kommentarer da den opprinnelig ble sendt til dem. Bransjen har derfor bestemt seg for å revidere før den på nytt går til Mattilsynet. Den nye versjonen finner du på KLF sine hjemmesider. Det er mange mindre endringer, men noen av de nye forslagene til endring er såpass omfattende at KLF ønsker medlemmenes innspill før retningslinjen vedtas i bransjestyret og sendes inn til Mattilsynet på nytt. De viktigste endringene: • Utvidelse til også å gjelde gris. Skitne slaktedyr hos gris ikke er noe problem, men forslaget er at gris tilsølt på slaktelinja som skal inn i en egen varestrøm og ikke kan brukes til kvernet kjøtt og spekemat/-pølser. • Den nye retningslinjen omhandler håndtering av importert slakt og, hva som skal til for å bruke slaktet i spekepølse og kvernet kjøtt. • Lår fra CCP-slakt kan brukes til fenalår så lenge låret ikke utbeines eller injiseres under saltingen. • Bakteriologiske analyser skal ikke lenger sendes inn til Mikrotrend. Det er fortsatt krav til analyser av partier, og det er beskrevet hvordan dette skal gjøres. • Mulighet for at Bransjestyret kan godkjenne at slaktene ikke skal være CCP-slakt om man har annen teknologi som fjerner eller reduserer risiko på slaktet. KLF ønsker at medlemmene ser gjennom og kommer med innspill, særlig på om det er greit at også gris blir en del av retningslinjen. Send mail til ida@kjottbransjen.no eller ring 976 66 878. Kalender ARRANGEMENT TID STED Avlsbesetningsmøte 2. februar Sola, Stavanger Bransjetur til Kiel 9.–11. februar Color Magic Oslo–Kiel Kvalitetsnettverkets samling 9.–11. februar Color Magic Oslo–Kiel HACCP-kurs 14.–15. februar Trondheim Trondheim HACCP – videregående kurs 5.–6. mars NM i Kjøttprodukter. påmelding Uke 8 (februar) NM i Kjøttprodukter. Kåring Uke 19 (mai) Regional samling 2. mai Gardermoen 3. mai Sola Regional samling 4. mai Værnes Regional samling 5. mai Tromsø KLF Open i golf 14. juni Mørk golfbane, Spydeberg Kjøttstand på Karl Johan Uke 25 (juni) Oslo Fred Olsens gate 5 0152 Oslo tlf: 23 24 44 70 fax: 23 24 44 80 www.kjottbransjen.no 28 kjøttbransjen 1–2012 •Har du sjekket om du har underskrevet avtalene om bransjens retningslinjer? •Meld deg på gratis nyhetsbrev fra KLF (sjekk nettsidene www.kjottbransjen.no) Oslo Regional samling Huskeliste administrerende direktør økonomisjef kommunikasjonsansvarlig Bjørn-Ole Juul-Hansen mobiltelefon: 913 59 382 bjorn-ole@kjottbransjen.no Judith Granli mobiltelefon: 932 63 951 judith@kjottbransjen.no Svein-Erik Eide mobiltelefon: 905 29 988 svein-erik.eide@kjottbransjen.no markeds- og prognosesjef mattrygghets- og kvalitetssjef kontorsjef Endre Myhr mobiltelefon: 952 38 600 endre@kjottbransjen.no Mette Juberg Varan mobiltelefon: 901 03 455 mette@kjottbransjen.no Randi Spidsberg mobiltelefon: 416 46 027 randi@kjottbransjen.no fagsjef egg/fjørfe sjefsveterinær spesialveterinær Marlene Furnes Bagley mobiltelefon: 952 69 109 marlene@kjottbransjen.no Ida Cathrine Olsen mobiltelefon: 976 66 878 ida@kjottbransjen.no Odd Magne Karlsen mobiltelefon: 416 09 282 odd.magne@kjottbransjen.no bransjeregister opplysning og fagbistand / Leverandører RIKTIG TARM ER VIKTIG! Vi har alle typer naturtarmer. • Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet, soft tube, hardtube fra mange opprinnelser. • Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk. • Kroktarm 38/40. Cryovac leverer totale systemløsninger vakuumpakkelinjer, krympeposer og film med og uten trykk, BDF, skumskåler / LID-film/absorbenter Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, og vi hjelper dere gjerne med valg av riktig tarm tilpasset deres produksjon. Tlf. 23 37 19 70 Fax: 23 37 19 71 www.CFS.com NORILIA AS Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad Tlf: 69 36 34 93 Faks: 73 56 49 08 www.norilia.no Sealed Sealed Air AirNorge NorgeAS, as CryovacFood Food Solutions Solutions & Cryovac Cryovac CryovacPackaging Packaging Ett nytt sätt att arbeta! Stolvstadlia 16,2, N-2360 Risløkkvn. N-0580Rudshøgda OSLO Lakeblandare Saltinjektorer, Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem CRYOVAC® er ett innregistrert varemerke for Cryovac Inc., ett datterselskap av Sealed Air Corporation Jovegen 67, 5514 Haugesund e-post: post@permanor.no / tlf: 52 71 48 41 www.permanor.no AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40 info@garos.se, www.garos.net, www.treif.com Kjenner du dine konkurrenters suksess oppskrift? Ett nytt sätt att arbeta! Lakeblandare Saltinjektorer, Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem www.tine.no tlf: 03080 Tärna, strimla, portionera, skiva med TREIF! AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40 info@garos.se, www.garos.net, www.treif.com Vi Vi dekker dekker ditt ditt bemanningsbehov! bemanningsbehov! Vi dekker bemanningsbehov! Vi dekker dittdittbemanningsbehov! Vi dekker ditt bemanningsbehov! Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige Tlf: +46 41713560, Fax: +46 41714144 WWW.CSB-SYSTEM. COM portionera, skiva med TREIF! WWW.CSB-SYSTEM.COM WWW.CSB-SYSTEM.C Tärna, strimla, Tlf 45 000 900 – email: info@db-partner.no Tlf 45 000 email: info@db-partner.no Tlf 45 900 000 900–– email: info@db-partner.no www.db-partner.no www.db-partner.no Tlf 45 000 900 – email: info@db-partner.no www.db-partner.no Tlf 45 000 900 – email: info@db-partner.no tel.22 6233 tel. 07 0200, 11 50,fax fax 6233 22 070250 11 51 www.sealedair-emea.com www.sealedair-emea.com Fryselager/logistikksenter sentralt på Vestlandet Ledende selskaper i kjøtt industrien over hele verden har med suksess satset på CSB System tatt Er din bedrift opp av trygg mat? r Kontakt oss for me se del info om kvalitetsle t! og digital sporbarhe Xworks as, PO.Box 308, 1387 ASKER Tlf: 926 60 390 lars@xworks.no, www.csb-system.com WWW.CSB-SYSTEM.C Bemanningsspesialisten Velkommen til www.adecco.no For kontakt medmed Susanne 97551 00947 412 For spørsmål, spørsmål,ta ta kontakt GinaBjørheim. Berg, Tlf Tlf 977 www.db-partner.no www.db-partner.no «REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN» 29 Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo, Tlf.: 22 32 00 33. Fax: 22 32 00 34, E-mail: worp@online.no. Web: www.worldpac.no kjøttbransjen 1–2012 opplysning og fagbistand / Leverandører bransjeregister ANIMALIA Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje! Rådgivning og opplæring tilpasset ditt behov, enten du jobber med egg, kjøtt eller fjørfe. Tlf: 23 05 98 00 - Faks: 73 56 48 10 Epost: animalia@animalia.no Krydder og tilsettinger for store smaksopplevelser OFK annonse.qxp:OFK annonse 14-01-08 tlf: 64 83 16 00 • web: www.culinarhoff.no www.animalia.no 17:30 Side 1 Besøk oss på matprat.no/bransje Brukernavn: bransje Passord: kj0tt (ø = null) Lørenveien 40 Postboks 395 Økern, 0513 Oslo Telefon: 23 18 30 00 Telefaks: 73 56 48 01 E-mail: post@matprat.no RAPS Scandinavia AS Industriservice for næringsmiddelindustrien med intelligente blandinger og funksjonalitet! VI KAN MATANALYSER! : 952 07 531 / fax: 69 97 04 44 e-post: britt@k-o-m.no mobil Norges største matlaboratorium utfører kjemiske, mikrobiologiske og sensoriske laboratorieanalyser og rådgiving innen områdene miljø, mat og fôr. I tillegg tilbyr vi kurs og kompetansestøtte. Norsk Matanalyse AS T| 09450 Spesialtilpassede maskinløsninger Eurofins Møllebakken 50, Kambo F| 21 00 51 10 Tlf.: 74 07 14 15 • Fax: 74 07maskinløsninger 97 17 maskinløsninger • www.hjmnorge.com 1538 Moss Spesialtilpassede Spesialtilpassede mat@eurofins.no abcorneliusse annonse 2011.qxp:abcorneliu Tlf.: 74 Tlf.:07 14 7415 07 14 • Fax: 15 • 74 Fax: 07 97 7417 07 97 • www.hjmnorge.com 17 • www.hjmnorge.com Annonse_Brenntagwww.eurofins.no 22.02.11 09.37 Side 1 hjm.indd 1 11-04-07 08:31:52 m.indd hjm.indd 1 1 11-04-07 11-04-07 08:31:52 08:31:52 Din totalleverandør av: 30 Natur- og kunsttarmer Krydder, krydderblandinger og smaksstoffer Stivelser Proteiner Hjelpe- og tilsetningsstoffer Emballasje (nett, poser, film) Kabelgata 37, Boks 424 Økern, 0513 Oslo TLF: 22 88 46 00 FAKS: 22 88 46 46 office@abcorneliussen.no www.abcorneliussen.no kjøttbransjen 1–2012 Flavour for Your success Tlf 32 23 83 00 Fax 32 23 83 01 E-post: info@raps.no Internett: www.raps.no Ring oss på 67 06 72 00 eller les på www.ingredia.no Brenntag Nordic AS Boks 144, 1740 Borgenhaugen Tlf. 69102500 - Faks: 69102501 norge.order@brenntag-nordic.com Vi tilbyr: • Krydder, krydderblandinger og aromaer • Rødningsmidler, farger og fortykningsmidler • Budenheimfosfater og fosfatblandinger • Tørkede grønnsaker som løk, hvitløk, paprika, purreløk etc. • Kollagenfiber til tromling, farse og injeksjon (Collapro) • Moderne blande- og pakkeavdeling i Sarpsborg • Leiepakking og blanding • Produktutvikling av kjøttprodukter, krydderblandinger og funksjonelleblandinger bransjeregister slakteribedrifter Slak Eidsmo Slakteri AS adresse: 7228 Kvål tlf: 72 87 70 30 e-post: post@eidsmo.no web: www.eidsmo.no adresse: 7228 Eidsmo Kjøtt AS adresse: 7228 Kvål mobil: 913 94 241 fax: 72 87 70 40 e-post: arnt@eidsmo.no Oppdal Spekemat AS adresse: Høgmoveien 8, 7340 Oppdal tlf: 72 40 01 40 fax: 72 42 20 60 e-post: post@oppdalspekemat.no Kvål • mobil: 970 60 970 • e-post: post@slakthuset.no • web: www.slakthuset.no FERSKE KJØTTVARER OG SPEKEMAT Tlf. 70 26 91 00 – 6218 Hellesylt Fax. 70 26 91 11 Vardeveien 50 • 2072 Dal • tlf.: 63 97 70 10 • faks 63 97 63 07 • mobil: 924 26 000 e-post: furuseth@furuseth.no • web: www.furuseth.no Fatland Skjeggerød gruppen Slakteri og kjøttindustri bedrifter 00 72 25 71 331 Lenningsveien 29, 8900 Brønnøysund e-post: post@helgelandslakt.com web: www.helgelandslakt.no Fatland Oslo AS Fatland Ølen AS Fatland Jæren AS 23 17 63 50 Prof. Birkelandsv. 30A 1081 Oslo 53 77 55 00 P.b. 241 5588 Ølen 51 68 21 00 Hommersåkv. 250 4311 Hommersåk Fatland Sandefjord AS Fatland Hud og Skinn AS Fatland Gjestal Ull AS 33 48 52 00 Fokserød 3233 Sandefjord 55 32 48 00 Nedre Blekeveien 14 5003 Bergen Karmøy: 52 84 30 15 Lofoten: 76 08 00 72 Hommersåk: 51 66 93 93 P.b. 90 – Husøy, 4299 Avaldsnes tlf.: 75 mobil: 974 FATLAND SLAKTERI AS E18 – SENTER – 4790 LILLESAND Tlf: 37270966/37270228 – Telefax: 37270180 e-mail: jenseide@slaktereide.no Prima Slakt AS PrimaKjøtt AS web: www.primagruppen.no Prima Fevang AS 51 79 86 00 telefon: Storgt. 23 – 2335 Stange – Tlf.: 62 57 14 12 kjøttbransjen 1–2012 31 STORKJØKKENKUNDER! kjøttbedrifter bransjeregister KRONE Vurderer De å skifte grossist? Da kanKjøttprodukter vi være AS den rette «Meny Partner» for Dem! Prof. Birkelandsv. 28A, Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: tlf.: 23 28 75 00 Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41 fax: 23 28 75 01 E-mail: kontor@gilberg.no 1081 OSLO Kjøl- og frysehotell Drammen Telefon: 32 87 23 33. Mobil: 950 90 860 Faks: 32 87 23 35 E-post: kunde@coolingpartner.no www.coolingpartner.no nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18 nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 De beste råvarene. Skoleveien 4 De beste produktene. 2380 Brumunddal Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva Telefon: 32 87 09 75. Faks: 32 87 11 27 E-post: post@aasheimkjott.no www.aasheimkjott.no Si 13:18 STORKJØKKENKUNDER! Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være den rette «Meny Partner» for Dem! Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41 Storhusholdningsgrossisten E-mail: kontor@gilberg.no tlf.: Totalleverandør av matvarer og tilbehør til storhusholdning. Skoleveien 4 Vi har også egen storkjøpbutikk! 2380 Brumunddal Storhusholdningsgrossisten 62 35 10 40. fax: 62 35 10 41. e-post: kontor@gilberg.no adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal Si Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad Tlf. 69 824010 Fax. 69 826612 nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18 Si e-mail: john.haugen@c2i.net T.T Eikestøls Eftf. 4640 SØGNE Tlf.: 38 05 07 00 Fax.: 38 05 07 00 Jon Ertnes Ans 1511 MOSS Tlf.: 69 27 65 50 Fax: 69 27 65 52 R Skretting AS 4360 VARHAUG Tlf.: 51 43 02 16 Fax: 51 43 13 92 Tind Spekevarer AS, 6200 Stranda Tlf: 41 77 95 00. Fax: 70 26 09 50 E-post: post@tind.com Leiv Vidar AS Birkebeinerveien 2 3517 Hønefoss tlf.: 32 11 20 00 fax: 32 11 20 01 e-post: post@leiv-vidar.no web: www.leiv-vidar.no Aron Mat AS, Blåmannsvik, 9100 Kvaløysletta tlf.: 77 61 80 15. fax: 77 61 80 16 e-post: post@aronmat.no web: www.aronmat.no Tlf.: 51 83 66 00 – Fax: 51 83 66 01 www.gabbas.no Røroskjøtt as Brutippen 23 2550 Os i Østerdalen e-mail: post@roroskjott.no GABBAS.indd 1 tlf: 62 49 74 17 Tlf. 61 19 40 50 15-01-07 15:26:04 www.totenkjott.no Importør av kjøtt og vilt • Salg til grossister • Råvarer til kjøttindustrien • Salg fra eget tollager Ultimat AS Prof. Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo. TLF: 22 07 86 96 – FAX: 22 07 86 97 – E-POST: post@ultimatas.no Axel Andersen A/S KJØTTENGROS N. Ekervei 49, 3045 Drammen 32 Telefon: 32 80 76 80 Telefax: 32 80 76 90 kjøttbransjen 1–2012 adresse: Haukeveien 7, Linnestad Næringsområde, 3174 Revetal tlf: 33 06 04 30 • web: www.gaardsand.no Ekebergveien 145 tlf: Tlf: 22 28 58 58 77 60 06 30 e-post: post@ingebrigtsen-kjott.no web: www.ingebrigtsen-kjott.no bransjeregister kjøttbedrifter KonTiki Foods TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk 1. OPPLEV SMAKEN AVBRUKSOMRÅDE: VERDEN Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger IMPORTØR AV FRYSTE OG KJØLTE KJØTTVARER SORT (i overprint på PMS 200) PMS 200 Fax: 22 65 96 84 Hegdal Næringspark | 3261 Larvik | PMS Tlf: 33 14 (gull) 16 70 871 www.kontikifoods.no | www.naturkott.com Tlf.: 70 07 40 30 2.A. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger Fax: 70 07 40 31 C35 - M100 - Y100 - K0Anders C15 - M100 - Y100 - K0Vassbotnv. 62 C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) Sønsebergveien, 3295 Helgeroa TLF: 33 13 53 50 FAX: 33 13 53 51 www. bjerkemat.no Postboks 190 6101 Volda 2.B. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger C15 - M100 - Y100 - K0 C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? A2media AS v/Anita Madshus mobil: 901 106 88. e-post: anita@a2media.no web: a2media.no Pindslevn. 1B PB. 1063 3204 SANDEFJORD Tlf.: 33 47 17 00 Fax: 33 47 17 01 E-mail: post@perskjokken.no 3. Salgskontor Trondheim Haakon VII gate 7, 7041 Trondheim TRYKK: Sort/hvitt - offset tlf: 73 91 29 00 fax: 73 91 29 01 BRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykk e-post: ordre@ytteroykylling.no Biffcity Kløverkjøtt as 4. 6390 Vestnes tlf: 71 18 88 50 TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - offset BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger STORKJØKKENC40 - M100 - Y100 - K0 LEVERANDØR C15 - M100 - Y100 - K0 Toppemyr 7 871 (gull) PMS 5136 Mjølkeråen Jærkylling Næringsvegen 23, 4365 Nærbø Tlf. 51 79 85 80 Vestfold Fugl Borgeskogen 42, 3160 Stokke Tlf. 33 30 58 00 Den Stolte Hane Storgata 14, 2815 Gjøvik Tlf. 61 18 91 40 Cardinal Foods Ski Eggpakkeri Glynitveien 9, 1400 Ski Tlf. 64 85 63 00 Cardinal Foods ASA, Brynsveien 5, 0667 Oslo www.cardinalfoods.no Pålegg – Spekemat Trykksaker i èn farge tlf. 77 60 20 00 e-poSt: poSt@mydland.no Hulderveien 14, 9016 tromSø www.mydland.no Tlf 55 53 81 81 Fax 55 53 81 96 kjøtt og viltprodukter 5. TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og folie (skjæring) BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger STORKJØKKENPMS 200 (rød) LEVERANDØR PMS 871 (gull) Toppemyr 7 5136 Mjølkeråen Tlf 55 53 81 81 Fax 55 53 81 96 Kjøttvarer med ekte håndverkskvalitet SMEDSTUEN GÅRD AS INDUSTRIVEGEN 82 2072 DAL TELEFON 63 92 29 50 TELEFAKS 63 95 44 04 POST@SMEDSTUEN.NO WWW.SMEDSTUEN.NO kjøttbransjen 1–2012 33 Toma mat_1_04 kjøttbedrifter Side 1 TOMA MAT AS Postboks 2064, 5504 Haugesund Tlf. 52 70 24 00 • Fax: 52 70 24 10 E-mail: post@tomamat.no www.tomamat.no tlf.: 63 92 34 00, fax: 63 92 34 80 Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.no Ropnesveien Ropnesveien 78, 78, 9100 9100 Kvaløysletta Kvaløysletta -- Tlf. Tlf. 77 77 66 66 56 56 00 00 -- www.solbergpettersen.no www.solbergpettersen.no Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Tlf. 77 66 56 00 www.solbergpettersen.no Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Tlf. 77 66 56 00 www.solbergpettersen.no Ropnesveien Ropnesveien 78, 78, 9100 9100 Kvaløysletta Kvaløysletta ---- Tlf. Tlf. 77 77 66 66 56 56 00 00 ---- www.solbergpettersen.no www.solbergpettersen.no 30-11-06 07:47 KJØTT, PØLSER & PÅLEGG FINSBRÅTEN AS Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL www.finsbraten.no angus butikkene annonse 17-11-06 bransjeregister 13:13 Side 1 Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp Telefon 69 35 12 10 • Faks 69 35 12 11 E-post: post@roarstang.no Påleggspesialisten Mjåvannsveien 36 angusangus angus butikkene butikkene annonse annonse 30-11-06 30-11-06 13:1313:13 13:13 Side Side Side 1 butikkene annonse 30-11-06 11 4628 Kristiansand tlf .: 76 96 96 20 angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 e-post: tom.drangsholt@sorlandskjott.no e-post: firmapost@kuraas.no ordretlf.: 38 18 30 44 web: www.kuraas.no tlf.: 22 07 86 90. fax: 22 07 86 99. fax: www.kjottnett.com angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 utikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 SOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT AS A. STRØM-LARSEN AS Vogtsgt. 53 Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 DISKERUD AS Keiser Wilhelmsgt. 30 A. STRØM-LARSEN A. Oslo STRØM-LARSEN AS AS AS SOLHEIM SOLHEIM KJØTT KJØTT AS AS AS OSCAR OSCAR HAALAND HAALAND BRØDRENE BRØDRENE HOLE6003 HOLE KJØTT KJØTT AS AS AS SLAKTER HAALAND 0477 A. STRØM-LARSEN 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund Ålesund Torggt.4 SOLHEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT Vogtsgt. Vogtsgt. 53 53 A. STRØM-LARSEN AS Solheimsgt. Solheimsgt. 25 25 Haraldsgt. Haraldsgt. 136 136 DISKERUD DISKERUD AS AS Keiser Wilhelmsgt. Keiser Wilhelmsgt. 30 30 Haraldsgt. 136 SOLHEIM KJØTT OSCAR BRØDRENE HOLE KJØTT Tlf.Vogtsgt. 22 09 31 Vogtsgt. 5380 Tlf. 55 29 29 48 AS Tlf. 52 72HAALAND 68 Tlf. 70 12Wilhelmsgt. 66 95 AS30 1850 Mysen AS Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 13600 DISKERUD Keiser 53 0477FaxOslo 0477 Oslo Vogtsgt. 5377 5037 Solheimsvik 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 5500 Haugesund 6003Fax Ålesund 6003 Ålesund Torggt.4 5500 22 22Oslo 08 Solheimsgt. 25 16 Haraldsgt. DISKERUD Keiser Wilhelmsgt. 30 0477 Oslo Fax 55 29 90 Fax 52Haugesund 72 136 48Haugesund 28 Torggt.4 70 12 87 65 Tlf: 69891706 AS 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 0477 5037 Solheimsvik 5500 6003 Ålesund Torggt.4 SOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND BRØDRENE A.95STRØM-LARSEN AS HEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT AS Tlf. 22 Tlf. 09 31 22 80 09 31 80 80 0477 Oslo Tlf. 55 Tlf. Tlf. 29 29 55 48 29 29 48 Tlf. 52 Tlf. 72 68 52 00 72 68 00 Tlf. 70 Tlf. 12 66 70 95 12 66 1850 Mysen 1850 Mysen Tlf: 52 72 68 00 str.laras@online.no 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 finn.haaland@gmail.com post@solheimkjott.no oddb-hol@online.no Fax: 69890600 Tlf. 22 09 31 55 29 29 29 29 48 48 Tlf. 52 52 72 72 68 68 00 00 Tlf. 70 70 12 12 66 66 95 95 1850 Mysen Mysen Tlf. 22 09 31 80 55 Tlf. Tlf. 1850 Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 DISKERUD Vogtsgt. 53 msgt. 25Fax 55Tlf. Haraldsgt. 136 DISKERUD AS Keiser Wilhelmsgt. 30 Fax www.strom-larsen.no 22Fax Fax 22 22 08 22 09 77 22 31 08 80 77 Tlf. Fax 29 90 55 29 16 29 29 90 48 16 Fax 52Fax Fax 72 52 48 52 72 28 72 68 48 28 Fax 70Fax Fax 12 70 87 70 12 65 12 66 87 95 65 Tlf: 69891706 69891706 5228 72 48Tlf: 28 69891706 Tlf. 55 Tlf. 00 Tlf. 1850 Mysen www.solheimkjott.no www.slakter-haaland.no mettebj2@online.no 22 22 08 77 Fax 90 16 48 28 87 65 Tlf: Fax 55 29 90 16 Fax 52 Fax: 72 48 Fax 70 12 87 65 Tlf: 69891706 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund Torggt.4 0477 Oslo Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 str.laras@online.no str.laras@online.no Fax 22 22 08 77 post@solheimkjott.no post@solheimkjott.no oddb-hol@online.no oddb-hol@online.no finn.haaland@gmail.com finn.haaland@gmail.com Fax:69891706 69890600 Fax 55 29 90 16 Fax 52slakterhaaland@live.no 72 48 28 Fax: 69890600 Fax 70 12 87 65 Tlf: str.laras@online.no finn.haaland@gmail.com post@solheimkjott.no oddb-hol@online.no Fax: 69890600 Tlf. 55 29 29 48Tlf. 22 09 31 www.strom-larsen.no Tlf. 52 72 68 00 1850 Mysen 80 5 29 29 www.solheimkjott.no 48 post@solheimkjott.no Tlf. 52 72 AS 68 www.slakter-haaland.no 00 finn.haaland@gmail.com Tlf. 70 12 66 95 1850 Mysen mettebj2@online.no www.strom-larsen.no JENS EIDE str.laras@online.no TH. A. ABRAHAMSEN www.solheimkjott.no www.slakter-haaland.no mettebj2@online.no oddb-hol@online.no Fax: 69890600 www.strom-larsen.no www.solheimkjott.no www.slakter-haaland.no mettebj2@online.no www.strom-larsen.no Fax 55 29 90 16 Fax 52 72 48 28 Fax 22 22 08 77 5 29 90 16 www.solheimkjott.no Fax 70 12 87 65 Tlf: 69891706 KJØTTFORRETNING Kongegt. 18 Fax 52 72 48 28 www.slakter-haaland.no www.strom-larsen.noAS Tlf: 6989170 mettebj2@online.no finn.haaland@gmail.com post@solheimkjott.no Fax: 698906 str.laras@online.no finn.haaland@gmail.com @solheimkjott.no oddb-hol@online.no Fax: 69890600 E-18 Senter JENS EIDE 3256 TH. A.TH. TH. ABRAHAMSEN A.Larvik ABRAHAMSEN AS AS AS JENS EIDE JENS EIDE A. ABRAHAMSEN www.solheimkjott.no www.slakter-haaland.no www.strom-larsen.no solheimkjott.no www.slakter-haaland.no mettebj2@online.no 4790 Lillesand Tlf. 33 ABRAHAMSEN 18 KJØTTFORRETNING KJØTTFORRETNING ASmettebj2@on JENS EIDE AS AS Kongegt. Kongegt. 18A. 1811 45 TH. AS KJØTTFORRETNING Kongegt. 18 Kongegt. 18 Tlf. 37 27 02 28 Fax 33 18 16 95 E-18 Senter E-18 Senter KJØTTFORRETNING AS 3256 Larvik 3256 Larvik Larvik Kongegt. 18 E-18 Senter 3256 TH. A. ABRAHAMSEN AS 4790FaxLillesand JENS EIDE 37 27Senter 01 80 A. ABRAHAMSEN 4790 Lillesand E-18 Tlf. 33 Tlf. Tlf. 18thaabrah@online.no 11 33AS 45 18 11 11 45 45 3256 Larvik 4790 Lillesand 33 18 4790 Lillesand Kongegt. 18 KJØTTFORRETNING ASLillesand jei-a@online.no egt. 18 Fax 33 Tlf. Tlf. 37 Tlf. 27 02 37 28 27 02 02 28 28 4790 Fax 18 33 16 33 18 95 18 11 16 45 95 Tlf. 37 27 Fax 16 95 Tlf. 37 27 02 28 Fax 33 18 16 95 3256 Larvik E-18 Senter Larvik thaabrah@online.no THORESEN Fax 37 Fax 27 01 37 80 27 01 80 Tlf. 37 27 02 28 thaabrah@online.no Fax 33 18 16 95 Fax 01 80 thaabrah@online.no 37 27 01 80 D.Fax ROSENBERG Tlf. 33 18 11 454790 Lillesandjei-a@online.no SLAKTERFORRETNING AS 3 18 11 45 thaabrah@online.no jei-a@online.no Fax 37 27 01 80AS thaabrah@online.no jei-a@online.no Fetsund Fax 33 18 16 95Tlf. 37 27 02 28 1900 Svein Jarlsgt. 14 3 18 16THORESEN 95 THORESEN jei-a@online.no THORESEN Tlf.D. 63 ROSENBERG 88 11 08AS AS thaabrah@online.no 7713 Steinkjer Fax 37 27 01 80 rah@online.no D. ROSENBERG SLAKTERFORRETNING SLAKTERFORRETNING AS AS AS THORESEN SLAKTERFORRETNING D. ROSENBERG GAUPSET AS AS Fax 63 88Fetsund 12 02 Tlf: 74161788 jei-a@online.no HÅLAND KJØTT HÅLAND KJØTT HÅLAND KJØTT 1900 Fetsund 1900 D. ROSENBERG AS Svein Jarlsgt. Svein Jarlsgt. Jarlsgt. 14 14 SLAKTERFORRETNING AS 1900 Fetsund Svein 14 1900 Fetsund Industriveien Svein Jarlsgt. 14 dros@online.no 11 b Fax: 74165077angus butikkeneAvd. THORESEN RESEN 7713 Steinkjer Kleppe Avd. Bryne Avd. Sandnes Tlf. 63 Tlf. 88 11 63 08 88 11 08 annonse 30-11-06 13:13 Side 1 1900 Fetsund 7713 Steinkjer Svein Jarlsgt. 14 Tlf. 63 88 11 08 7713 Steinkjer Tlf. 63Kristiansund 88 11 08 N 6517 7713 Steinkjer T. SNØRTELAND GUNNAR HÅLAND AS ASFax 63AS thoresen@angus.no KTERFORRETNING AS Presteveien 6 Storgata 40RUUD AS SLAKTERFORRETNING KirkegataKJØTT 1 D. ROSENBERG Fax 88 63 12 63 88 02 88 11 12 08 02 Tlf. Tlf: 74161788 Tlf: 74161788 74161788 7713 Steinkjer Fax 63 88 12 02 Tlf: Tlf: 71 58 06 50 Tlf: 74161788 Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 7 Presteveien 6 www.thoresen.angus.no Jarlsgt. 141900 Fetsunddros@online.no Jarlsgt. Fax: 14 74165077 4352 Kleppe(C) 2008 - ALL4340 BryneRESERVED Svein 4307 Sandnes dros@online.no Fax 63 88 12 02 Fax:74161788 74165077 Tlf: dros@online.no COPYRIGHT RIGHTS l UTVIKLET AV CATENO AS Fax: 74165077 4280 Skudneshavn 0654 Oslo 4352Steinkjer Kleppe Tlf. 63 88 11 08 Fax: 71 58 06 51 7713 Steinkjerthoresen@angus.no Tlf: 51 78 69 50 Tlf: 51 48 16RUUD 33 ASHÅLAND Tlf: 51 67 30 50 AS T. SNØRTELAND T. SNØRTELAND GUNNAR GUNNAR RUUD AS HÅLAND KJØTT KJØTT AS dros@online.no thoresen@angus.no Fax: 74165077 thoresen@angus.no T. SNØRTELAND GUNNAR RUUD AS HÅLAND KJØTT AS Tlf: 52828132 Tlf. 22 19 59 80 Tlf: 51786950 angus@gaupset.no ANNI’S PØLSEMAKERI Tlf: 74161788 Fax 63 88 12 02 4161788www.thoresen.angus.no post@haland-kjott.no / www.haland-kjott.no Kirkevn. Kirkevn. 16 16 Norderhovsgt. Norderhovsgt. 7 7 Presteveien Presteveien 6 6 T. SNØRTELAND GUNNAR RUUD AS HÅLAND KJØTT AS www.thoresen.angus.no thoresen@angus.no Kirkevn. 16 Norderhovsgt. Presteveien www.thoresen.angus.no Fax: 52829467 Fax 22 67 99 11 Fax: 5178695166dros@online.no Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 77 Presteveien 2630 RINGEBU Fax: 74165077 4165077 4280 Skudneshavn 4280 Skudneshavn 0654 Oslo 0654 Oslo Oslo 7 4352 Kleppe 4352 Kleppe6 Kirkevn. 16 Norderhovsgt. Presteveien www.thoresen.angus.no 4280 Skudneshavn 0654 4352 Kleppe T. Snørteland post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no 4280 Skudneshavn 0654 Oslo 4352 Kleppe Tlf. 61 28 03 54 A. STRØM-LARS T. SNØRTELAND GUNNAR R SOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT AS thoresen@angus.no T. SNØRTELAND GUNNAR RUUD AS HÅLAND KJØTT AS sen@angus.no Tlf: 52828132 Tlf: 52828132 Tlf. 22 Tlf. 19 59 22 80 19 59 80 Tlf: 51786950 Tlf: 51786950 4280 Skudneshavn 0654 Oslo 4352 Kleppe ANNI’SANNI’S ANNI’S PØLSEMAKERI PØLSEMAKERI Tlf: 52828132 Tlf. 22 19 59 80 Tlf: 51786950 tsnorteland@start.no www.gunnarruud.no Fax 61 28 11 48 Tlf: 52828132 Tlf. 22 19 59 80 6DISKERUD Tlf: 51786950 PØLSEMAKERI ANNI’S Vogtsgt. 53 Kirkevn. 16 Norderhovsgt Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 AS Keiser Wilhelmsgt. 30 www.thoresen.angus.no Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 7 Presteveien thoresen.angus.no Fax:52828132 52829467 Fax 22Fax Fax 67 22 99 22 19 11 67 59 99 80 11 Fax: 51786951 Fax:51786950 51786951 Tlf: Tlf. Tlf: 2630 RINGEBU 2630 RINGEBU RINGEBU ANNI’S PØLSEMAKERI Fax: 52829467 2630 Fax: 52829467 22 67 99 11 Fax: 51786951 2630 RINGEBU PØLSEMAKERI 0477 Oslo 4280 Skudneshavn 0654 Oslo Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Skudneshavn 0654 Oslo post@gunnarruud.no 4352 T. Snørteland T. Snørteland Snørteland post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no h-kjotte@frisurf.no 52829467 Fax 22 67 99Kleppe 11 Torggt.4 Fax: 51786951 Tlf. 61 Tlf. Tlf. 28 03 61RINGEBU 54 28 03 03 54 5442805037 2630 T.Fax: post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no 61 28 2630 Ringebu Tlf. 22 09 31 80 59 Tlf: 52828132 Tlf. 22 19 Tlf. 55 29 29 48 Tlf. 52 72 68 00 Tlf. 70 12 66 95 1850 Mysen ANNI’S PØLSEMAKERI Tlf: 52828132 Tlf. 22 19 59 80 Tlf: 51786950 ’S PØLSEMAKERI tsnorteland@start.no tsnorteland@start.no www.gunnarruud.no www.gunnarruud.no T. Snørteland post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no Fax 61Fax Fax 28 61 11 61 28 48 28 03 11 54 48 Tlf. tsnorteland@start.no www.gunnarruud.no 61 28 11 48 tsnorteland@start.no www.gunnarruud.no Tlf: 61 28 03 54 Fax 22Fax 22 22 08 67 77 99 Fax: 52829467 Fax 55 29 90 16 Fax 52 72 48 28 Fax 70 12 87 65 Tlf: 69891706 2630 RINGEBU Fax: 52829467 Fax 22 67 99 11 Fax: 51786951 RINGEBU tsnorteland@start.no www.gunnarruud.no Fax 61 28 11 48 3454 Fax: 61 28 11 48T. Snørteland str.laras@online.no T. Snørteland post@gunnar finn.haaland@gmail.com post@solheimkjott.no post@gunnarruud.no oddb-hol@online.no Fax:Tlf. 69890600 61 28 03 54 h-kjotte@frisurf.no 1 28 03 tsnorteland@start.no www.strom-larsen.n www.gunnarr www.solheimkjott.no www.gunnarruud.no www.slakter-haaland.no mettebj2@online.no Fax 61 28 11 48 tsnorteland@start.no 1 28 11 48 BUTIKKENE BU B TUITKI K K EKNE EN E BUTIKKENE BUTIKKENE kjøttbransjen 1–2012 TH. A. ABRAHAMSEN AS Kongegt. 18 BU JENS EIDE KJØTTFORRETN bransjeregister kjøttbedrifter Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no SPIS Grilstad Norges største, private Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderø Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderø Inderøy Slakteri AS - 7670 tlf 74 Inderøy 15 60 00 – www.inderoysodd. Slakteri AS - 7 Slakteri AS - 7670 tlfInderøy 74 15 60 00Inderøy – www.inderoysodd. tlf 74 15Inderøy 60 00 – www.inderoysodd.no tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no tlf 74 15 60 00 – www.ind Inderøy Slakteri AS Fellestlfsentralbord: 73 74 15 60 00 – www. Grilstad AS SPIS Grilstad AS e, private kjøttbedrift Norges største, private kjøttbedrift SPISGrilstad Grilstad SPIS ASAS Norges største,private private kjøttbedrift Norges største, kjøttbedrift av Norges største produsenter på spekemat i Norge. albord: 73 82Grilstad 39 00 AS er en Felles sentralbord: 73 82 39 av 00kjøttprodukter, og er den klare markedsleder Fellessentralbord: sentralbord: 73 8200 39 00 Felles 73 82 39 Vi har også sterke produktserier innen pålegg og andre kjøttvarer, og en betydelig markedsandel innen storkjøkkenmarkedet. telefon: 73 82 39 00 e-post: firmapost@grilstad.no spesialist på halal Pottemakerveien 4, 0954 Oslo 22 25 40 06 / Telefaks: 22 16 59 09 E-post: post@kkf.no adresse: Telefon: Tverrveien 7, 9311 Brøstadbotn. 18 93 50. web: www.dyroymat.no tlf.: 77 tlf: 62 55 00 40 firmapost@norskprotein.no web: www.norskprotein.no e-post: adresse: Stanseveien 27D, 0976 Oslo Tlf sentralbord: 99 42 60 60 • Faks: 22 25 56 E-post: post@krosbykjott.no Web: www.krosbykjott.no 64 Hegdalringen 12 • Postboks 2088 • 3255 Larvik telefon: 33 13 92 00 • telefaks: 33 13 92 10 www.jaeder.no • Over 110 års erfaring med kjøttforedling på Jæren! • Kvalitetsbevisst og stolt leverandør/samarbeidspartner til Storhusholdningsmarkedet! • Spesialisten på pizzatopping, hamburger, pålegg, pølse, kyllingprodukter og karbonader Taga Foods Norge AS Taga Foods Norge AS Pb.6178 Sluppen, 7435 Trondheim Pb.6178 743573Trondheim Tlf: 73 94Sluppen, 94 00, Fax: 94 94 01 Tlf: 73 94 94 00, Fax: 73 94 94 01 www.taga.no www.taga.no Lervikveien 26 – 1626 Manstad Tlf.: 69354660 – Fax.: 69354670 E-post: wiener@oivind-karlsen.no kjøttbransjen 1–2012 35 kryssord Fjørfekjøtt Ost Solgud Fisk Kikket Vann Ustekt Sliten Flis Kraftuttrykk Trendy Vindu Mot- Produktbydelig nummer fyr Røre Gressbakke Surhetsmål Regelmessig Hel Inder Drikk Overflatebehandle Tidsrom Konkylien Cirka Press Yte Plagg Sekk Drikk Overlot Bakside Slit Kvinne Kjøttbedrift Livskraftig Land Anta Land Frem- Rytmisk over- bevegelse bøyd Fartøy Fantasifull Kroppsdel Fagorganisasjon Vers I Land Merkelig Kvinnenavn Høyde Fugl Sliten Svar Maken Håp Anonym Nederlag Tallord Undergruppe Ujevn Kongelig svigersønn Tallord To Gangart Hyppigere Polarområde Løfteutstyr Tittel Golfkølle Storbritannia Spiss Høydene Fiber Kjøttstykke Vokse Rekkene Hytte Grov Musikalsk teaterstykke Kjøttbedrift Busk Fjernsyn Tømme Drikk Vekt Dans Omv obj Pron. Tidligere parti Slag Ytrefileter Kommune Bidra med Bløtdyr Fritid Løsningsordet i kryssordet i nr. 10 var «Gaupset» og den heldige vinneren ble Jorunn K. Sørfonn, Fitjar. To kilo kvalitetsspekemat fra Finsbråten kommer i posten. Bokstavene i de grå feltene danner løsningsordet. Send dette inn til pas@kjottbransjen.no og bli med på trekningen av Finsbråten-spekemat. 36 kjøttbransjen 1–2012 KJØTTBRANSJEN • MEDIEPLAN 2012 Kjøttbransjen er et faglig, markeds- og næringspolitisk organ for den private kjøttbransjen i Norge. Bladet representerer alle ledd i bransjen fra slakterier via foredling og industri til detaljist. Kjøttbransjen representerer den private kjøttbransjens interesser overfor myndighetene, andre media, konkurrerende omsetningsorganisasjoner og betydelige kundegrupper. Bladet er normalt på 40 sider, trykket på glanset papir, limt og gjennomgående fire-farger. Utgivelser: 10 ganger i året MATERIELLFRIST Nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Materiellfrist 23/01 20/02 19/03 23/04 25/05 13/08 10/09 08/10 12/11 03/12 Utgivelse 02/02 01/03 29/03 04/05 07/06 23/08 20/09 18/10 22/11 13/12 MÅLGRUPPE Medlemmer av KLF, kjøttbedrifter som ikke er tilsluttet KLF, dagligvarebutikker med over 10 millioner kroner i omsetning, utvalgte storhusholdninger, sentrale kjedekontorer innen dagligvare/storhusholdning og næringsmiddelbedrifter tilknyttet kjøttbransjen. Faglige og politiske myndigheter, massemedia. AVBESTILLINGSFRIST: 2 uker før utgivelse. Reklamasjonsretten bortfaller hvis materiellfrist ikke overholdes. Reklamasjoner, rettelser og stoppordre må gis skriftlig. ANNONSEPRISER Format 1/1 1/2 1/3 1/4 1/8 15 10 8 7 5 4F 100 700 700 600 900 Grupper Antall Medlemmer av KLF 260 Kjøttbedrifter som ikke er tilsluttet KLF 265 Alle dagligvarebutikker over 10 mill i omsetning: 1 108 Utvalgte storhusholdninger 935 Sentrale kjedekontorer innen dagligvare/storhusholdning 360 Faglige og politiske myndigheter 180 Massemedia 165 Næringsmiddelbedrifter tilknyttet kjøttbransjen 290 Andre 365 Totalt 3 928 Spesialplassering 2. OG 3. OMSLAG: 15 900,– BAKSIDE: kr 16 200,– BRANSJEREGISTER: Egen prisliste SATSSPEIL: 392 x 268 mm UTFALLENDE: 420 x 297 mm* UTFALLENDE: SATSSPEIL: 210 x 297 mm* 186 x 268 mm BILAG Pris 19 000 19 500 20 000 20 500 20 500 avtale. Årsabonnement: kr 700,– 630,– Medarbeiderabonnement: kr 430,– 500,– Gruppeabonnement: (min 10 til samme 186 x 30 mm adresse) adresse) pris pris etter etter avtale avtale 91 x 268 mm 115 x 297 mm* SATSSPEIL: 186 x 127 mm UTFALLENDE: 210 x 143 mm* ANDRE OPPLYSNINGER Halvside – bredde/høyde 1/8 side 91 x 127 mm UTF.: 186 x 60 mm Kvartside høyde/bredde KONTAKTINFO 210 x 297 186 x 268 Stiftet Ja, minimum 3 mm utf. 3 59 150g Multiart silk 115g Multiart silk 60 60 I tillegg til e-post-adresser oppgitt på infoarket, kan annonser over 10 mb sendes via Fileflow. Gå til: www.07.no, «send oss filer». Velg 07 Aurskog, kategori: Annonser. Reklamasjonsrett bortfaller på annonser som leveres etter materiellfrist. 59 x 268 mm 73 x 297 mm* 1/3 side * min. 3 mm ekstra ved utfallende alle sider. Plassering ovenfor er kun angitt for å vise ca. størrelse visuelt, eksakte mål er angitt TEKNISKE DATA Bladformat: Satsflate: Ferdiggjøring: Utfallende trykk: Antall spalter: Spaltebredde: Papirkvalitet omslag: Papirkvalitet materie: Raster innmat: raster omslag: Helside Dobbeltside UTF.: Bilagskategori 2 sider løst 2 sider limt 4 sider løst 4 sider stiftet 4 sider limt Andre bilag etter KJØTTBRANSJEN Fred Olsens gate 5 0152 Oslo TLF: 23 24 44 70 FAKS: 23 24 44 80 E-POST: pas@kjottbransjen.no INTERNETT: www.kjottbransjen.no UTGIVER: KLF Media AS 23 33 92 00 TLF: TRYKKERI: 07 Gruppen AS KONTAKTPERSON: Morten Hernæs E-POST: morten.hernaes@07.no TLF: 63 86 44 63 www.kjottbransjen.no ANNONSEANSV.: Anita Madshus MOBIL: 901 10 688 FAKS: 62 95 16 56 E-POST: anita@a2media.no WEB: www.a2media.no A2media AS, Postboks 2, 2271 Flisa ANSV. REDAKTØR: Per Arne Sleipnes TLF: 69 15 20 39 FAKS: 69 70 37 10 E-POST: pas@kjottbransjen.no Returadresse: DB Partner AS, Postboks 163, 1319 Bekkestua B lunde Leverandør tiL næringsmiddeLindustrien BWL Maskin as leverer maskiner og produksjonslinjer, service og tjenester til næringsmiddelbransjen: kjøtt-, fisk- og fjærkreforedling samt meieriog ferdigmatproduksjon. Vi sørger for installasjon, opplæring og service. Våre kunder er interessert i en produksjon som fungerer. Vårt ansvar er at maskinene går og går. BWL representerer en helt unik samling leverandører som regnes blant verdens beste innen hvert sitt produktområde.
