04_61 fagart.indd - Høgskolen i Lillehammer

Transcription

forskning
02
10
Et tidsskrift fra Fellesorganisasjonen (FO)
1
Fagartikler | Bokanmeldelser | debatt
fagredaksjonen
referee
Fagredaktør Fontene
Kate Mevik
Anne Marie Støkken
Oddbjørg Ulvik
forskning:
Høgskolen i Bodø
Aslak Syse
Olav Garsjø
Sissel Seim
kate.mevik@hibo.no
Bennedichte Olsen
Per Lorentzen
Høgskolen i Oslo
75 51 73 17
Berit Berg
Per Arne Rød
Elisabeth Olin
Per Solvang
Jorunn Gjedrem
Elisabeth Fransson
Reidun Follesø
Barneverntjenesten,
Frank Bylov
Svein Arild Vis
Line Sagen
Kristiansand kommune
Gudrun Brottveit
Sylvi Storvik
Høgskolen i Harstad
jorunn.gjedrem@kristiansand.
Helge Folkestad
Tor-Johan Ekeland
line.sagen@hih.no
kommune.no
Helge Ramsdal
Vigdis Bunkholt
77058342
38 17 93 69/95 19 67 19
Ingeborg Helgeland
Steinar Kristiansen
Inge Kvaran
Irene Levin
Forskningsrådet
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Jan Selmer Methi
sk@forskningsradet.no
inge.kvaran@hist.no
Kjerstin Möller
22037383
73 55 91 95
Kåre Heggen
sissel.seim@sam.hio.no
22 45 35 13
Inger Erstad
Lars Gunnar Lingås
Karl E. Ellingsen
Lene Østby
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Merete Saus
karl.e.ellingsen@hist.no
Monica Kjørstad
73 55 93 86
Nicole Hennum
Til bidragsytere: Forfatterveiledning finner du på www.fontene.no
Utgiver:
Adresse:
Ansvarlig redaktør:
Grafiker:
Fellesorganisasjonen (FO)
Fontene, Stiftelsen Fri fagbe-
Solfrid Rød
Kristin Johansen
vegelse – LO Media, Postboks
solfrid.rod@lomedia.no
kristin@lomedia.no
231 Sentrum, 0103 Oslo
23 06 33 97/99 46 65 65
99 22 47 97
Trykk: Hjemmet Mortensen
Redaksjonssekretær:
Illustrasjon forsiden
Mia Paulsen
og side 6:
mia.paulsen@lomedia.no
Eldbjørg Ribe
Fontene forsking kommer
to ganger i året. Fontene
kommer 12 ganger i året.
Fontene redigeres etter Re-
Opplag: 27 500
23 06 11 55/91 16 26 77
daktørplakaten. Synspunkter
Annonsekonsulent:
og holdninger som kommer
Abonnement:
fram, er derfor ikke nødven-
Bente Semb
Journalister:
Bente Semb
digvis samsvarende med FOs
bente@fo.no
Vibeke Liane
direkte telefon: 23 06 11 62
vibeke.liane@lomedia.no
Telefaks: 23 06 11 14
23 06 13 33/91 59 25 97
annonse@fo.no
politikk.
ISSN: 1890-9868
41
Eirik Dahl Viggen
eirik.dahl.viggen@lomedia.no
2
OPPLAGSKONTROLLERT
Ø M E R KE
T
ILJ
Trykkeri
68
3
M
23 06 11 72/95 97 08 63
Deltakelse, selvbestemmelse,
medvirkning, medbestemmelse,
empowerment…
Mange ord brukes for å beskrive profesjonell praksis
sen med å velge, ikke bare innholdet i valget. Ellingsen
som utfordrer et paternalistisk syn på i sosialfagene. Er
og Kittelsaa diskuterer hvordan mange med utviklings-
det bare honnørord som tilslører profesjonelles makt
hemming ber andre om råd før de bestemmer seg for
og myndighet?
hva de vil gjøre, men mener det ikke er selvsagt at utvi-
I sosialt arbeid ble prinsippet om selvbestemmelse i
klingshemmede får innflytelse på sitt liv.
tidligere lærebøker beskrevet som den viktigste verdi-
Reime og Fjær har undersøkt hvordan ungdom kan
en og det viktigste prinsippet for en god relasjon mel-
delta og ha innflytelse i overgangen fra institusjon til
lom sosialarbeider og klient. Et nærmere blikk på inn-
selvstendig tilværelse. «Ansikt til ansikt gir innsikt» er
holdet i begrepet viser at prinsippet ikke skulle forstås
tittel på artikkelen til Askheim, Almann, Gardli og Has-
slik at klienten skulle bestemme, men at sosialarbei-
vold. De beskriver hvordan et forsøk på reelt samarbeid
deren skulle ha respekt for klientens evne til å ta gode
der brukere deltar i utdanning gir grunnlag for å utvi-
valg, det vil si valg som var i overensstemmelse med
kle nye samarbeidsformer mellom sosialarbeidere og
hva sosialarbeideren mente var til hans/hennes eget
brukere.
beste.
Deltakelse, selvbestemmelse, medvirkning, med-
Nå er det vel først ved uenighet om hva som er best
bestemmelse, empowerment handler om makt både
at det blir spørsmål om hvem som skal bestemme, men
på individuelt og kollektivt nivå. Klienter og brukere
det er også da prinsippet blir viktig – og vanskelig.
har i dag i større grad organisert seg og må være med i
Hvordan praktiseres disse prinsippene i dag?
utforming av praksis der dette ikke bare er honnørord,
Artiklene i dette nummeret legger vekt på proses-
men reell utfordring til profesjonell praksis.
Fontene forskning blir lest!
Fontene sendes ut til 27 000 potensielle lesere. I høst
sent av leserne mener stoffet i forskningsutgaven er
er det gjennomført en leserundersøkelse. Opinion har
nyttig i arbeidshverdagen. Det er dermed et av de mest
intervjuet et representativt utvalg på 500 FO-medlem-
leste forskningstidsskrifter i Norge, sammen med Syke-
mer om hva de synes om Fontene på nett og papir.
pleien Forskning og Legetidsskriftet.
Hele 72 prosent leser alle utgavene av Fontene i
Dette gir stor inspirasjon til arbeidet med å fortset-
løpet av et år. Bare åtte prosent leser under halvparten
te arbeidet med å lage et aktuelt og godt forsknings-
av utgavene, og bare en tredjedel oppgir at Fontene er
tidskrift!
et blad de blar fort gjennom.
60 prosent leser Fontene Forskning, og hele 72 pro-
04_61 fagart.indd 3
Sissel Seim
fagredaktør
10-11-10 11:32:57
nøkkelbegreper | Utviklingshemming, selvbestemmelse, trygghet, råd, deltakelse
Karl Elling Ellingsen
professor ved Høgskolen i
Harstad/daglig leder Nasjonalt
kompetansemiljø om
utviklingshemming (NAKU)
karl.e.ellingsen@hist.no
Anna M. Kittelsaa
seniorforsker
NTNU Samfunnsforskning AS
anna.kittelsaa@samfunn.ntnu.no
Å velge det trygge
Utviklingshemmede og selvbestemmelse
Aktørskap og selvbestemmelse er sentrale verdier i vårt samfunn og
blir i økende grad vektlagt i samhandling mellom individ og offentlig
forvaltning og tjenesteyting. For utviklingshemmede er ikke selvbestemmelse like selvsagt som for andre. Større avgjørelser tas ofte på
vegne av dem mens de selv har fått økt innflytelse over dagliglivet og
fritiden.
Det kan se ut som om mange med utviklingshemming har stort
behov for trygghet. For eksempel kan dette komme fram når de ber
andre om råd før de bestemmer seg for hva de skal gjøre. Trygghetsbehovet kommer også til syne ved at de velger å leve forsiktige liv og
ikke tør å utsette seg for farer og risiko. Dette kan både ha sammenheng med erfaring med mobbing og plaging og med en opplevelse
av at de lever i et utrygt samfunn som setter grenser for hva slags
aktiviteter de tør å prøve ut.
4
04_61 fagart.indd 4
Fontene Forskning 2/10, s. 4-16
10-11-10 11:32:58
Å
bestemme selv er ikke en selvfølge
torer som kan belyse hvorfor personer med utviklings-
for personer med utviklingshemning.
hemming velger som de gjør, før vi avslutter med noen
Utsagn som: «Jeg får lov til å bestemme
refleksjoner omkring hvilke samfunnsmessige barrie-
selv» eller «Det er de voksne som
rer som kan hindre både utviklingshemmede og andre
bestemmer», er ikke uvanlig. I studien
fra en trygg deltakelse i eget lokalmiljø.
som denne artikkelen bygger på, har vi intervjuet utviklingshemmede om levekår generelt og har hatt et
Hva er selvbestemmelse?
særlig fokus på selvbestemmelse, helse og boforhold.
De fleste av oss tar retten til selvbestemmelse som en
Tidligere levekårsundersøkelser gjennomført i Norge
selvfølge. Samtidig anses betydningen av å ha selvbe-
blant personer med utviklingshemning (Tøssebro og
stemmelse som så viktig i vårt samfunn at denne ret-
Lundeby 2002), har benyttet nærpersoner (pårørende,
ten finnes hjemlet i flere av våre lover (grunnloven,
tjenesteytere m.fl.) som informanter, slik at det er
straffeloven, forvaltningsloven, sosialtjenesteloven).
disse som i hovedsak har fylt ut spørreskjemaet. Da det
Bollingmo m.fl. (2005) peker på at selvbestemmelse
i 2009 på nytt ble aktuelt å gjennomføre en levekårsun-
handler om i hvilken grad en har evne til å ta valg, og
dersøkelse, ønsket vi å følge opp denne ved å intervjue
at en har intellektuelle ferdigheter og evne til å se kon-
utviklingshemmede selv om hvordan de opplever sine
sekvenser av de valgene en tar. I vårt velferdssamfunn
levekår. Det er disse intervjuene som danner grunnlag
blir aktørskap og selvbestemmelse i økende grad vekt-
for denne artikkelen.
lagt i relasjoner mellom forvaltningen og dens utøve-
Tidligere undersøkelser av utviklingshemmedes
re og klienter eller brukere (Sandbæk 2001). Wehmeyer
levekår har vist at utviklingshemmede mangler selvbe-
og Scwartz (1997) beskriver en person som har selvbe-
stemmelse på vesentlige livsområder som for eksem-
stemmelse som den primære aktøren i eget liv. En slik
pel hvor de skal bo og hvem de skal bo sammen med
person vil gjøre valg som har å gjøre med egen livskva-
(Tøssebro & Lundeby 2002). De samme undersøkelse-
litet, uten at andre har upassende innflytelse på valge-
ne viser samtidig at utviklingshemmede har fått økt
ne. Med dette knyttes selvbestemmelse sammen med
selvbestemmelse over eget dagligliv. I denne artikke-
spørsmål om individets frihet.
len har vi valgt å fokusere på to eksempler på selvbe-
Selvbestemmelse rommer også psykologiske for-
stemmelse som det ikke har vært skrevet mye om tid-
hold. Retten til å bestemme selv åpner for at vi hver
ligere. Det første eksemplet handler om noe så hver-
på vår måte kan finne væremåter, handlinger og hol-
dagslig som å be andre om råd før en bestemmer seg
depunkter som hjelper oss til å mestre situasjoner
for å gjøre noe. Å be om råd fra andre er en del av dag-
som oppstår. Dette kalles selvregulering. Lovens for-
lig samhandling for folk flest, noe som også kom fram
svar av retten til selvbestemmelse og individets suve-
i våre intervjuer. Det andre eksemplet viser at selv om
renitet, er et forsvar av rettsgoder som fremmer per-
personer med utviklingshemming har andre mulighe-
sonlig utvikling og identitetsdannelse, eller det vi også
ter, velger noen å leve ganske beskyttede liv. De vel-
omtaler som selvrealisering. Det vil slik sett ikke være
ger bort handlinger og aktiviteter som oppleves farlige
et mål i seg selv å sikre personens rett til selvbestem-
eller lite trygge. Behov for trygghet ser ut til å være sen-
melse, men å sikre vedkommendes rett til å utvikle seg
tralt når utviklingshemmede velger. Å be om råd kan
og være «seg selv». Dette aktualiserer selvbestemmel-
trygge en på de valgene en tar, og det å velge en forsik-
se på en helt annen måte, og peker i retning av hvilke
tig livsstil, kan oppleves som trygt. Vi vil løfte fram fak-
rettsgoder de juridiske bestemmelsene beskytter. Har
5
04_61 fagart.indd 5
10-11-10 11:32:58
6
04_61 fagart.indd 6
Fontene Forskning 2/10
10-11-10 11:33:00
fagartikler
Anna M. Kittelsaa
Å velge det trygge
en dette som utgangspunkt, vil en også se betydnin-
andres autoritet gjennom oppvekst og i voksen alder,
gen av å undersøke den enkeltes egen bruksoppfat-
enten hjemme eller i de tidligere institusjonene.
ning av begrepet selvbestemmelse (Ellingsen 2007).
Dersom man gjør spørsmålet om utviklingshemme-
Historien rommer en lang rekke fortellinger om
des selvbestemmelse til et rent ideologisk eller norma-
umyndiggjøring, paternalisme og overprøving av utvi-
tivt anliggende, vil det i begrenset grad tydeliggjøre de
klingshemmedes rett til å velge selv. En vedvarende
praktiske utfordringene og samtidig den viktige funk-
forestilling om utviklingshemmede som «evige barn»
sjonen selvbestemmelse har i vår personlige utvikling
(se Wolfensberger 2002, Kristiansen 1993) fører til lave
og identitet.
forventninger om at de skal være i stand til å opptre
som selvstendige aktører i egne liv. For at selvbestem-
Metode
melse skal eksistere for alle, forutsettes respekt for
Denne studien er en selvstendig undersøkelse som er
den enkeltes rett til å bestemme selv (Nirje 1969). I en
knyttet opp mot en større undersøkelse av utviklings-
undersøkelse av selvbestemmelse hos utviklingshem-
hemmedes levekår. Tema for begge undersøkelsene er
mede fant Wehmeyer og Metzler (1995) at utviklings-
levekår i vid forstand, herunder boligforhold, arbeid,
hemmede i liten grad hadde muligheter til å bestemme
helse, selvbestemmelse, sosiale relasjoner og fritid.
i sine egne liv. Et problem var at det fantes få alternati-
Den større undersøkelsen er en kvantitativ spørreun-
ver å velge mellom, et annet var at valg ofte ble foretatt
dersøkelse hvor nærpersoner og hjelpeverger blir inter-
av andre på vegne av personene med utviklingshem-
vjuet over telefon eller ved bruk av spørreskjema. Det
ming. Thorsen (2005) hevder at det for mange utvi-
har vært vanlig å benytte tredjepersonsundersøkelser
klingshemmede er andre som bestemmer hva de skal
slik som i denne undersøkelsen når en skal rekrutte-
få lov til å velge selv, og Bollingmo m.fl. (2005) peker
re et større antall personer til en spørreskjemaunder-
på at utviklingshemmedes rett til selvbestemmelse
søkelse som omhandler utviklingshemmede (Tøsse-
ofte blir overprøvd. Wolfensberger (2002) reiser spørs-
bro 1989). Begrunnelse for dette er at intervju ved bruk
målet om hvilken nytte og interesse utviklingshem-
av spørreskjema anses som lite egnet når en skal inter-
mede har av selvbestemmelse og skriver: «The power
vjue personer med utviklingshemming (se blant annet
ideology appears to claim that having or not having
Flynn 1986, Heal og Sigelman 1995). Mange vil ha van-
power not only determines how one will be treated,
sker med språk og begrepsforståelse, og det er også
but also whether one will get the good things of life»
dokumentert en betydelig intervjuereffekt.
(ibid, s.254). Basert på sine egne empiriske studier og
Det er likevel et tankekors at utviklingshemmede
utlegginger av verdsatte sosiale roller, stiller han vide-
blir ekskludert fra studier som handler om deres dag-
re spørsmålet:
ligliv og levekår (Ellingsen 2009, Ellingsen 2010). Ikke
«Are people more likely to get the good things of life by
minst er det et problem at andre forteller om hvordan
occupying social roles that are valued by others, or by the
enkeltindivider opplever sitt dagligliv. Vi ønsket derfor
exercise of power, autonomy, and self-determination in and
å inkludere enkelte personer med utviklingshemming i
over their lives, and of power over, or vis-à-vis, other peo-
studien, og valgte en kvalitativ tilnærming ut fra anbe-
ple?»
falinger i metodelitteraturen. Vi har gjennomført semi-
Problemstillingen er med dette ikke ensidig det at
strukturerte intervjuer basert på en intervjuguide som
utviklingshemmedes selvbestemmelse kan synes svak
inneholdt spørsmål om de samme temaene som ble
eller fraværende, men det reises også spørsmål ved om
tatt opp i den kvantitative levekårsundersøkelsen.
utviklingshemmede har evne til å bestemme selv. Kris-
Temaene bolig, helse og selvbestemmelse ble utvidet
tiansen, Söder og Tøssebro (1999) påpeker at mange
med tanke på å få mer utdypende kunnskap på områ-
utviklingshemmede rett og slett aldri har lært hvordan
der som for tiden til dels er synlige i media og som er
man bestemmer selv, men snarere har vært underlagt
svært viktige for personer med utviklingshemming.
7
04_61 fagart.indd 7
10-11-10 11:33:00
Rekruttering av informanter
manten sammen med en kjent artist, fotballutstyr,
Spørreskjemaet som ble sendt ut i forbindelse med den
DVD-samling og lignende.
kvantitative undersøkelsen, åpnet for at personer med
For det andre la vi vekt på å forklare nøye hva pro-
utviklingshemming kunne markere at de ønsket å bli
sjektet handlet om, formidle tydelig at det var frivil-
intervjuet. Når vi vet at det er gjennomført 388 tele-
lig å delta, og at en når som helst kunne trekke seg.
fonintervjuer med ansatte og at 306 hjelpeverger har
Samtidig prøvde vi å formidle vår rolle som forskere og
svart på spørreskjema i den kvantitative undersøkel-
understreke at for oss var informanten en ressursper-
sen, var det skuffende at bare 17 personer svarte at de
son fordi vedkommende hadde noe å fortelle oss. Vi
ønsket å svare selv. Informantene var i alderen 23 til 70
formidlet også vår taushetsplikt og at ingen andre, ver-
år, 12 var kvinner og fem menn. Alle som meldte seg for
ken personale eller pårørende, skulle få vite hvem som
intervju, ble intervjuet. De som meldte seg represente-
hadde deltatt og hva de hadde svart. For det tredje var
rer et relativt bredt spekter. De er alle myndige perso-
det en fordel at vi som intervjuere var vant til å forhol-
ner (voksne). Dette samsvarer med aldersgruppen for
de oss til personer med utviklingshemming og hadde
den kvantitative undersøkelsen. Vi kjenner ikke til at
kjennskap til hvilke livsbetingelser de lever under. I lik-
konkrete forhold, som grad av funksjonsnedsettelse,
het med Folkestad (2003) og som vi har skrevet tidli-
særlige problemer eller interesse knyttet til det tema-
gere (Kittelsaa 2008, Ellingsen 2009) mener vi at slikt
et som undersøkelsen omhandlet, har vært avgjøren-
kjennskap var en fordel, ikke minst fordi vi her ikke had-
de for å ønske å delta. Vår erfaring er at denne måten
de mulighet til å bruke tid på å gjøre oss kjent. I tillegg
å rekruttere på, ikke gir særlig stor oppslutning. Dess-
til erfaring fra samvær med utviklingshemmede hadde
uten fikk vi bare svar fra informanter som er definert
vi kunnskap om deres sårbare og marginaliserte posi-
med lett utviklingshemming og som er forholdsvis
sjon i samfunnet, og vi kunne nærme oss informante-
selvhjulpne i dagliglivet. Dette betyr at vi ikke har fått
ne på en respektfull måte. Fordeler og ulemper ved å ha
direkte informasjon fra personer med mer omfattende
kjennskap til sitt forskningsfelt er hyppig diskutert i lit-
funksjonsnedsettelser og personer med dyp eller alvor-
teraturen, men tas ikke opp her.
lig grad av utviklingshemming, og at vi stadig vet lite
Bruken av en semi-strukturert intervjuguide ga oss
om deres opplevelse av dagligliv og levekår. Dette er
anledning til å stille spørsmål på flere ulike måter for å
en kjent frafallsproblematikk knyttet til undersøkelser
sikre oss at de ble forstått (Wyngaarden 1981). Enkelt og
der utviklingshemmede selv er informanter (Ellingsen
dagligdags språk var en forutsetning, og det var viktig
2010).
å følge informantenes fortellinger uten å styre for mye.
Tidligere har vi erfart at det i intervjuer med personer
8
04_61 fagart.indd 8
Intervju og analyse
med utviklingshemming ofte kommer korte svar, kan-
Vi har gjennomført et semi-strukturert intervju med
skje bare ja eller nei (Kittelsaa 2010). Ikke minst derfor
hver av våre informanter. Siden vi valgte å intervjue
er det viktig at en lytter til de fortellingene som faktisk
hver person bare en gang og ikke hadde anledning til
kommer og dessuten stiller spørsmål på en måte som
å gjøre oss kjent med dem på forhånd, prøvde vi å iva-
åpner opp for fortelling. Som analysemetode valgte vi
reta noen viktige forutsetninger. For det første valgte
en tilnærming inspirert av grounded theory (Strauss &
vi å gjennomføre intervjuene i informantenes hjem. At
Corbin 1990). Deres forslag til analyseprosess er tilpas-
vi kom som ukjente inn i et område hvor informanten
set vårt materiale på en måte som vi fant hensiktsmes-
var kjent, regnet vi med at kunne gi intervjupersonen
sig for å kunne belyse både informantenes levekår og
en viss opplevelse av å ha makt i situasjonen. I hjem-
deres opplevelser av sin situasjon. Vi har transkribert
met kunne vi dessuten bruke observasjon til en viss
intervjuene med de 17 personene og kodet disse. Vi
grad fordi vi kunne se etter tegn på hva informanten
har koblet sammen uttalelser som har omhandlet like
var opptatt av og så bruke dette som inngang for å ska-
temaer og fenomener. Disse er vurdert basert på aksi-
pe tillit. Eksempler på dette kunne være: bilde av infor-
al koding og noen steder omkodet slik at kjernebegre-
10-11-10 11:33:00
fagartikler
Anna M. Kittelsaa
Å velge det trygge
per har dukket fram. I denne artikkelen er det særlig to
Resultater: Selvbestemmelse slik
slike vi vier oppmerksomhet. Det ene handler om infor-
utviklingshemmede selv snakker om den
mantenes beskrivelser av hvordan de søker andres råd.
Begrepet selvbestemmelse er svært vidt, og i hvilken
Det andre er uttalelser som peker i retning av å leve et
grad personer har selvbestemmelse kan diskuteres
beskyttet liv. Disse to begrepene beskriver på en særlig
med hensyn til de fleste livsområder. Som nevnt inn-
måte hvordan de vi intervjuet, utøver sin rett til selv-
ledningsvis har vi valgt å ta utgangspunkt i to ulike ele-
bestemmelse.
menter ved selvbestemmelse som kom fram i vår ana-
Med bare 17 informanter er studien ikke generaliser-
lyse av intervjudataene. For det første viser vi hvordan
bar. En svakhet er også at hver informant bare ble inter-
selvbestemmelse ikke nødvendigvis er noe en utøver
vjuet en gang. Vi regner likevel med at studien er over-
helt selvstendig, men at en ofte bestemmer seg etter
førbar, forstått som gjenkjennbar (Thagaard 2003).
at en har drøftet alternative løsninger med andre. Her
Hun skriver at personer med erfaring fra de fenome-
legges det vekt på forskjellen mellom å søke råd for å
nene som har vært studert, vil kunne kjenne seg igjen
kunne velge og å be om tillatelse. For det andre trekker
i teksten. En mulig overførbarhet er dermed at perso-
vi inn det faktum at selv om personer med utviklings-
ner som har erfaring med utviklingshemmedes daglig-
hemming formelt sett har full handlefrihet, så velger de
liv og deres forhold til selvbestemmelse, vil kunne kjen-
ofte en forsiktig livsstil og fritid preget av spesielt tilret-
ne seg igjen. Overførbarhet kan også skje i form av et
telagte aktiviteter. I presentasjonen som følger trekker
mål for generalisering som Kvale (2001) kaller det som
vi fram uttalelser fra intervjuene (empiri), som vi drøf-
kunne være. Her plasserer han blant annet studier som
ter vår forståelse av, noen ganger med henvisninger til
viser variasjon i menneskelig atferd og sier at slike stu-
litteratur og annen forskning.
dier kan åpne opp for nye alternative tenke- og handlemåter og slik føre til forandringer i en gitt kultur. Vi
«Jeg spør jo til råds hvis jeg trenger det»
håper at vår studie kan bidra til et større fokus på hvor-
De fleste deltakerne i vår studie har hjelpeverge. Ofte
dan utviklingshemmede selv opplever selvbestemmel-
er hjelpevergen en slektning: Foreldre, søsken eller søs-
se.
kenbarn. Flere uttrykker at det er trygt at noen er der
for dem og kan bistå når det er noe de lurer på. En kvin-
Etiske overveielser
ne kommenterte på denne måten at søsteren er hjel-
Det er en utfordring å skulle intervjue personer som er
peverge og samtalepartner: «Det er veldig godt og betryg-
i sårbare posisjoner. Det var derfor viktig å gi omfat-
gende at jeg har (en søster). Hvis det er noe jeg lurer på eller …
tende informasjon om studiens hensikt, forskerrollen,
Hun kan hjelpe meg. Det er hun som står meg mest nær, lik-
taushetsplikt og at deltakelsen er frivillig, slik det er
som. Hvis det er noe…». Denne kvinnen har stor grad av
skissert over. Vi måtte også ta hensyn til retningslinjer
selvbestemmelse i hverdagen, men synes likevel at det
for informert samtykke hos personer som har begren-
er trygt å vite at hun har noen å henvende seg til.
set samtykkekompetanse (NESH 2006b) Nasjonal forskningsetisk komité for samfunnsvitenskap og humani-
Når hun blir spurt om andre bestemmer over henne,
svarer hun på denne måten:
ora. Vi har også prøvd å ta hensyn til kravene fra NESH
«… det er greit at andre bestemmer litte granne da. Det er
(2006a) om at forskningen ikke skal være til skade. I
greit, men det er i grunnen bestandig samarbeid. … Jeg spør
forskning med utsatte grupper kan dette handle om
jo til råds hvis jeg trenger det. Jeg må jo finne ut om jeg vil
at de ikke skal framstilles i et uheldig lys. En må sam-
eller ei. Så hvis jeg ringer og spør hva synes du, så svarer de
tidig tenke over om en blir så beskyttende i sin fram-
at nei, det må du bestemme selv slik som du har lyst til. Men
stilling at personene framstår som evig svake og sår-
stort sett så kommer hun med råd da.»
bare. Da vil en komme til å forsterke de stereotypiene
Her peker kvinnen på at selvbestemmelse ikke all-
som finnes om personer med utviklingshemming (Cal-
tid er noe en utøver helt på egen hånd. Som de fleste
vez 2001).
mennesker søker hun råd hvis det er noe hun lurer på
9
04_61 fagart.indd 9
10-11-10 11:33:00
10
04_61 fagart.indd 10
eller er i tvil om. Det er likevel hun selv som tar stil-
Be om lov eller be om råd?
ling til de rådene hun får og bestemmer seg for hva
Å søke støtte hos andre før en bestemmer seg for noe,
hun vil gjøre.
er en ganske vanlig foreteelse. Kvinner som skal på
Kvinnen vet at det er noe hun trenger hjelp til å
byen, spør gjerne en venninne om en kan gå i den eller
bestemme. Hun får spørsmål om hun klarer seg øko-
den klesdrakten. En spør også gjerne om hva andre
nomisk og svarer:
synes når en skal ta mer betydningsfulle avgjørelser
«Ja, jeg tror da det i alle fall. Jeg har jo støtte i søsteren
som for eksempel å søke på en jobb. Om en velger å føl-
min… Jeg er vel ikke så veldig flink til å spare. Jeg liksom får
ge andres råd, er opp til en selv. Også mennesker med
en fast sum hver fredag som jeg skal prøve å holde en uke,
utviklingshemming ber om råd på denne måten. Men
men jeg er ikke noe flink til å spare… Jeg kjøper kanskje mye
fordi selvbestemmelse ikke er like selvsagt for dem
annet som jeg ikke skulle.»
som for andre, kan det hende at de blir misforstått slik
For denne kvinnen er det en fordel at søsteren por-
at andre tror at det spørres om tillatelse og ikke om
sjonerer ut et visst beløp hver måned som skal brukes
råd. En kvinne i vår undersøkelse fortalte for eksempel
til nødvendige ting. Dette gir henne trygghet om at
at hun skal reise på en tur. Hun gleder seg og forteller
hun alltid klarer seg. Hun sier: «Ja, det er tomt støtt og
om hva de skal gjøre på turen. Hun forteller samtidig at
stadig, men det bekymrer meg ikke så veldig.» Det er søs-
hun har fått lov av sin mor til å reise. Dette er et utsagn
teren som passer på pengene ellers, og: «Det er jeg vel-
som kan peke i retning av at hun har bedt om tillatelse,
dig glad for.» Et resultat av den ordningen som kvinnen
og at hun ikke har bestemt selv. Hvis det er tilfelle, kan
har når det gjelder penger, er at hun har anledning til
utsagnet om at hun har fått lov, passe inn i Thorsens
å dra på ferie og ellers delta på aktiviteter som hun er
(2005) formulering om at mange utviklingshemmede
interessert i. For henne betyr det å gi avkall på full selv-
bestemmer selv når andre gir dem lov til det.
bestemmelse over pengene at hun har stor grad av fri-
Imidlertid kan det tenkes at kvinnens utsagn også
het til å velge et aktivt liv. Utfallet av de beslutninge-
kan forstås på andre måter. Hvis mor er hjelpeverge, er
ne som tas på vegne av henne når det gjelder økono-
det hun som har oversikt over datterens økonomi. Mor
mi, gir henne et mer spennende liv enn det hun ville
kan ha sagt at det er greit at datteren reiser på tur for-
hatt hvis hun hadde brukt pengene etter hvert som
di hun har penger til det. Med andre ord får kvinnen lov
hun fant noe hun hadde lyst på i øyeblikket.
fordi det finnes økonomiske midler som gjør at hun kan
Sentralt i denne kvinnens fortelling er hennes
reise. En annen mulighet er at datteren ikke har spurt
behov for trygghet. Hun vet at når hun føler seg usik-
om tillatelse, men har villet diskutere med mor om hun
ker, har hun noen hun kan gå til for å be om råd. Sam-
skal reise på turen. Hun kan ha vært usikker på om hun
tidig vet hun at hun ikke trenger å følge rådene hun
skulle bli med og kan ha hatt behov for å tenke gjen-
får, men kan bestemme selv hva hun vil gjøre. Sam-
nom hva hun egentlig ville. Om hun har bedt om til-
arbeid omkring beslutninger synes viktig for henne.
latelse eller om råd, avhenger av hva kvinnen legger i
Kvinnen kjenner også seg selv så godt at hun vet at
begrepet «å få lov til». At mor er positiv til turen, kan
hun ikke helt kan styre penger, men bruker dem når
oppleves som en støtte som gir trygghet for at hun vil
hun ser noe hun har lyst på. Her er hun ikke så for-
klare de utfordringene som ligger i å reise. Siden vi ikke
skjellig fra mange andre. Men for at hun ikke skal få
har intervjuet kvinnens mor, kan vi ikke vite sikkert hva
problemer med økonomien, har hun overlatt styrin-
hun egentlig har sagt eller ment, men vi kan reflektere
gen til sin søster og hjelpeverge. Det kommer fram
over mulige alternative forståelser av samhandlingen
at dette er noe hun og søsteren har kommet fram til
mellom datter og mor.
i fellesskap, noe som synliggjør at kvinnen ikke er fra-
De som ber om tillatelse, er ofte i en underlegen
tatt myndighet over sin økonomi, men selv har valgt
posisjon. Barn ber om lov til å være lenge oppe eller å
å la søsteren administrere dem. Slik kan hun føle seg
gå på kino, elever ber om lov til å gå ut av klasserom-
trygg på at hun alltid har penger.
met, institusjonsbeboere må kanskje be om lov til å gå
10-11-10 11:33:00
fagartikler
Anna M. Kittelsaa
Å velge det trygge
ut. Det er kjent fra forskningslitteraturen at utviklings-
rer at han uansett ikke kan gå på byen bare med andre
hemmede utsettes for paternalistiske holdninger (se
unge. Imidlertid virker det ikke som om han har tan-
blant annet Lorentzen, 2003, Sundet 1997, Thorsen,
ker om at en tur på byen ville vært noe alternativ. Han
2005). Ofte blir de forstått som barn eller som unge i en
virker godt fornøyd med opplegget for lørdagskvelden.
evig overgangsfase (Baron m.fl. 1999, Gustavsson 1999,
En kveld med TV, film og pizza kan dessuten oppleves
Sætersdal 1998). Mange av dem har ikke lært hvordan
som en videreføring av en familietradisjon, noe som
man bestemmer selv, eller har vært vant til at andre
kan være trygt for en som ikke har bodd så lenge ale-
tar avgjørelse for dem (Kristiansen m.fl. 1999). Av den
ne. Det virker også greit at han får hjelp med pizzadei-
grunn kan de søke råd hos andre om ting som andre tar
gen. Resten klarer han og vennene selv, og slik kan de
avgjørelser om nesten uten å tenke etter. For eksem-
ha en lørdag etter eget ønske og uten at de blir kontrol-
pel vil ikke mange andre voksne be sin mor om råd for å
lert av foreldre eller hjelpere. Dette kan styrke opple-
vurdere om de skal reise på en tur sammen med andre.
velsen av mestring og gi selvtillit. Grue (1998) peker på
Når en ber om råd, befinner en seg i en likeverdig
at utviklingen av vennskapsrelasjoner i ungdomsårene
eller symmetrisk relasjon (Bollingmo m.fl. 2005). Den
har stor betydning for senere psykisk helse og selvut-
som ber om råd, er selvstendig aktør i eget liv og vil selv
vikling. Han viser også til at det er kjent at unge med
ta den endelige beslutningen om sitt handlingsvalg.
utviklingshemming ofte bare er sammen med andre
Om en ber om tillatelse, blir relasjonen komplemen-
unge i aktiviteter som er styrt av voksne. Ikke minst av
tær (ibid). Her vil den ene parten ta avgjørelse på veg-
den grunn er det viktig at det finnes rom for jevnalder-
ne av den andre, og den andre må rette seg etter dette.
samvær uten at voksne er til stede.
Om en mor eller tjenesteutøver tar avgjørelser for en
Personer med utviklingshemming kan ha vært iso-
person med utviklingshemming, kan det handle om at
lert eller avvist av jevnaldrende i barne- og ungdomsal-
de betrakter personen som umoden eller barnslig, og
deren. Det er derfor kanskje ikke så merkelig at mange
i alle fall som en som ikke kan bestemme selv. I tilfel-
velger en forsiktig livsstil. En kvinne sier:
let med kvinnen som diskuterer med mor om hun skal
«Nei, nå er jeg ikke så mye sånn at jeg flyr på byen. Jeg er
dra på tur, vil spørsmålet om hun ber om råd eller om
mest her hos dem (i omsorgsboligen) og går ned når det fore-
tillatelse også si noe om hvordan hun ser på seg selv.
går noe her nede. Det er ikke fristende å gå på byen eller noe
Om hun ber om råd, framstår hun som en selvstendig
sånt. Aldri, aldri!»
aktør i eget liv. Hvis hun ber om tillatelse, kan det bety
at hun ser på seg selv som en som ikke fullt ut er i stand
til å bestemme selv.
På spørsmål om hun bruker alkohol svarer den samme kvinnen:
«Nei, jeg tåler så lite at … Jeg kan vel ta litt når jeg spiser
en god middag og jeg får noe som smaker litt. Ikke sånn at jeg
En forsiktig livsstil
kan sitte og pimpe i meg. Det gjør jeg ikke.»
Når deltakerne i studien forteller om fritid og fritids-
Kvinnen har bodd lenge sammen med foreldrene,
aktiviteter, er det slående at de beskriver en tilværel-
og hun har tett kontakt med familien. Det er mulig at
se som virker ganske trygg og fri for risiko. En mann i
hun har internalisert deres holdninger til hva som er
tjueårene som flyttet hjemmefra for mindre enn ett år
akseptabel atferd.
siden, forteller hva han skal gjøre i helga.
Et intervju med en voksen kvinne som bor i en for-
«Til lørdag får jeg besøk. .. Hanne og Erik. De skal spise
holdsvis liten bykommune, belyser hvordan kvin-
middag her. Vi skal ha pizza, og Brit (hjelper), hun skal lage
nen vurderer mulige risikable situasjoner. Når hun får
deigen.» (fiktive navn)
spørsmål om hun kan ta seg en tur til sentrum alene,
Han forteller at han har mange venner, og at noen av
svarer hun: «… ikke på kvelden gjør jeg det.» Hun fortset-
dem pleier å gå på besøk til hverandre. Mannen trenger
ter med å si at hvis hun har lyst, tar hun seg gjerne en
ledsager hvis han skal ut, og han kan derfor ikke bare
bytur på egen hånd etter jobb, men gjentar at hun ikke
bestemme seg for å ta en tur på byen. Dette innebæ-
går til byen om kvelden. Hun blir spurt om det er skum-
11
10-11-10 11:33:00
melt å gå ut om kvelden og svarer: «Ja, på lørdag og sånn
sjonsevne er mer knyttet til og avhengig av foreldrene
– hvis byen er stengt liksom. Gå ut på puber og sånn, det tør
enn andre. Foreldre vet ofte hvor deres sønn eller dat-
jeg ikke.»
ter befinner seg og hvem de er sammen med, og der-
Heller ikke sammen med venner, går hun på byen på
med kan disse i liten grad skjule hva de holder på med.
kveldstid. Kvinnen viser også på andre måter at hun er
Deres liv er i stor grad «onstage» (Olin, 2003), slik at det
litt engstelig av seg til vanlig. Hun bor i et bofellesskap
å drikke i smug eller prøve ut ting som kan synes farlig,
hvor det er noen minutters gangavstand til personal-
sjelden er mulig. Med «onstage» viser Olin til Goffmans
basen. Hun forteller at hun har søkt om å få flytte til en
begrep for å peke på at utviklingshemmedes dagligliv
leilighet som ligger ved siden av personalbasen for der
er synlig for foreldre og hjelpere, og at de har få mulig-
vil hun føle seg tryggere, for eksempel hvis hun skul-
heter til å holde noe skjult for andre.
le bli syk. En person som er så opptatt av at hun tren-
Spørsmålet om valg av fritid og fritidsaktiviteter ser
ger støtte, vil sannsynligvis ikke utfordre seg selv ved å
ut til å handle om trygghet og om å være i omgivelser
oppsøke situasjoner som hun ikke helt vet om hun kan
som en har mulighet til å kontrollere. Den unge man-
takle.
nen virker svært fornøyd med å kunne være sammen
Det kan være mange grunner til at folk ikke går på
med vennene sine, og gir ikke uttrykk for andre ønsker
byen. En kan ha andre interesser eller en kan mangle
for helga. De to kvinnene velger aktivt bort det å gå på
venner å gå ut sammen med. Kvinnen i dette eksem-
byen. En av dem sier: «Det er så mye som skjer på TV og
plet forteller at hun har venner og forteller også at hun
sånn». Av den grunn tør hun ikke gå til byen på kvelds-
gjerne tar seg en øl i helgene. Men det er ikke fristende
tid. Den andre sier at hun ikke er interessert i uteliv og
for henne å skulle gå på byen. Det virker å være knyttet
ikke tenker på det som noe alternativ. Alle de tre kan
til en opplevelse av risiko. Dermed velger hun å begren-
sies å bestemme selv hva de vil gjøre om kvelden. Det
se sin aksjonsradius. Når hun forteller om hva hun van-
er likevel slik at utviklingshemmede ikke har så man-
ligvis holder på med, handler det om deltakelse i tilret-
ge alternativer å velge mellom. Alle studiens deltakere
telagte aktiviteter og om felles tilstelninger i det bofel-
forteller at i fritiden deltar de i aktiviteter som er spe-
lesskapet hun bor i. Det er også ved slike anlednin-
sielt tilrettelagt for utviklingshemmede, eller at de er
ger at hun møter sine venner. Siden denne kvinnen er
ute sammen med ansatte eller støttekontakt. Dette
svært selvstendig og trenger lite daglig bistand, er det
tyder på at muligheten til å bestemme over egen fri-
ingen andre enn henne selv som setter begrensninger
tid har sine begrensninger, og at både personene selv
for hva hun vil gjøre, og hennes valg er et liv i avgrense-
og omgivelsene bidrar til at fritiden blir forutsigbar og
de omgivelser hvor hun kan føle seg trygg.
kanskje litt ensformig.
De fleste av våre intervjupersoner deltar på spesi-
12
elt tilrettelagte aktiviteter, eller de går på kino, konser-
Diskusjon
ter eller lignende sammen med ansatte, støttekontakt
Å be om andres råd kan ses på som en handling hvor en
eller familie. Svært få ser ut til å ha ønske om å besøke
utøver selvbestemmelse fordi det er en selv som til slutt
puber eller utesteder, og det er få som bruker alkohol
tar avgjørelse om hvordan en skal handle. Å be om til-
i særlig stor grad. At en ikke velger aktiviteter som en
latelse, er å la andre overta ansvaret, og da gir en sam-
forbinder med risiko, kan ha flere årsaker. En årsak kan
tidig fra seg selvbestemmelse. Sentralt her er hvordan
være erfaring med mobbing. Flere av informantene
pårørende eller ansatte oppfatter hva personen med
forteller om episoder med mobbing i barneårene. Det
utviklingshemming spør om. Er det råd eller tillatelse
er kjent at mobbing i barneårene kan gi usikkerhet og
vedkommende er ute etter? Det kan være lett å opp-
engstelse i voksen alder. Det kommer dessuten fram i
fatte at utviklingshemmede ber om tillatelse også når
intervjuene at mange har nær kontakt med foreldre-
de ber om råd. Dette henger sammen med at de er per-
ne langt opp i voksen alder. Grue (1998) bruker begre-
soner som trenger bistand fra andre, og at det er lett å
pet meromsorg om det at unge med nedsatt funk-
overse at mange er i stand til å ta beslutninger når de
10-11-10 11:33:00
fagartikler
Anna M. Kittelsaa
Å velge det trygge
har fått hjelp til å diskutere alternative løsninger. Hvis
svarene fra informantene viser at utviklingshemmede
en ikke er sensitiv på forholdet mellom råd og tillatel-
selv, og ikke bare pårørende og tjenesteyterne, forhol-
se, kan en komme til å frata utviklingshemmede retten
der seg til det samfunnet og de miljøene de er i. Hvis
til selv å ta beslutninger på områder hvor de er fullt ut
utviklingshemmede bestemmer seg for å holde en lav
kompetente.
profil, ikke oppsøke farlige eller utrygge situasjoner, og
Wehmeyer (1996) understreker at selvbestemmelse
ber personalet eller andre om hjelp og støtte i situasjo-
handler om å slippe upassende innblanding fra andre.
ner de kanskje kunne ha mestret selv, kan man selvsagt
I følge Bjørnrå (2008) kan dette forstås som at ekstern
hevde at de praktiserer selvbestemmelse. En sosial for-
påvirkning ofte har innflytelse på de avgjørelser en tar,
ståelse av funksjonshemming (Oliver 1990) viser til
men det er først når den eksterne innflytelsen blir upas-
funksjonshemmende barrierer i omgivelsene. Et opp-
sende eller utilbørlig at en kan si at personen mangler
lagt eksempel på en sosial forståelse er utestenging av
selvbestemmelse. Med støtte i Wehmeyer (1998) peker
personer med fysisk funksjonsnedsettelse fra bygnin-
hun på at det sentrale ved selvbestemmelse er at det er
ger uten heis. I vår sammenheng kan funksjonshem-
en selv som har kontroll over utfallet av de beslutnin-
mende barrierer være andres holdninger til utviklings-
gene som tas; ikke om en er i stand til å utføre oppga-
hemmede som for eksempel kan gi seg utslag i mob-
ver helt selvstendig.
bing. Utviklingshemmede kan oppleve en forsterket
grad av funksjonshemming på grunn av andres nega-
Trygghet
Overbeskyttelse
tive holdninger i et samfunn som undertrykker, utnytSamhandling
ter, antaster og foretar overgrep mot utviklingshem-
(alt omsorg)
mede. Dette er handlinger som skremmer og fratar
Frihet
Kontroll
mange muligheten til å leve et aktivt liv etter det som
kunne vært deres egentlige ønsker, drømmer og valg.
Noen velger til og med å isolere seg helt, eller blir iso-
Omsorgssvikt
Ansvarsfraskrivelse
lert. En slik tilbakeholdenhet eller isolering skyldes ikke
(alt mishandling)
(alt omsorgssvikt)
eller ligger ikke i selve det å ha en utviklingshemning,
Fare
men det at andre utnytter den kognitive funksjonsnedsettelsen til å true, manipulere eller utnytte vedkom-
Vi har spurt våre informanter om de blir utsatt for
mende.
mobbing. Flere svarer at de ble det tidligere, men ikke
Vi lever i et samfunn der noen av oss utsettes for
nå lenger. Noen føyer til utsagn som «Jeg går ikke på
vold og overgrep. Medias formidling av slike saker, og
sånne steder». En kan også tenke seg at pårørende til
den dominans slike saker har i nyhetsbildet, gjør det
personer med utviklingshemning vil vegre seg mot
krevende å forholde seg rasjonelt, nøkternt eller godt
at deres slektning selv skal ta beslutninger om å gjø-
informert når en gjør sine bedømmelser av aktuelle
re noe eller delta på noe, som potensielt kan innebæ-
situasjoner. Mange personer med utviklingshemming
re en fare. Å beskytte er en naturlig omsorgsreaksjon,
leser aviser og ser nyheter på TV og kan bli skremt av
som kan ende opp med å bli overbeskyttelse. Ellings-
det som formidles. Hvis man i tillegg har opplevd å bli
en (2007) har vist noen av disse prosessene i kryssdia-
ertet eller mobbet, er dette usikkerhetsmomenter som
grammet som skapes av de to begrepsparene trygghet
samlet kan gi en følelse av utrygghet. Noen av våre
og fare, og kontroll og frihet:
informanter har fortalt om ekle og stygge opplevel-
Et aktuelt spørsmål å stille er om det er utviklings-
ser av mobbing. Mobbing er en svært ubehagelig opp-
hemningen som er hovedårsaken til at personen ikke
levelse uansett hvem det er som rammes, og personer
kan eller vil bestemme selv/ ha selvbestemmelse, eller
med utviklingshemning kan oppleve det ekstra sterkt
om det er samfunnet og de farene en synes å se i det,
fordi deres kognitive forutsetninger kan gjøre det van-
som gjør at man ønsker å beskytte individet. Noen av
skelig å analysere hendelsen og bearbeide de følelses-
13
10-11-10 11:33:00
messige reaksjonene. Noen opplever bomiljøet sitt
het enn vold innen hjemmets rammer. Manthorpe m.fl.
som uforutsigbart og utrygt. Flere av boligkomplekse-
(1997) peker på at det finnes risiko i hverdagslivet både
ne hvor personer med utviklingshemning tilbys leilig-
hjemme og ute. En kan falle ned trappa eller bli skadet i
heter, er områder hvor en finner en fortetting av perso-
trafikken. Men forfatterne peker på at risiko også kan ha
ner som mottar hjelp fra det offentlige. I slike miljøer kan
positive sider. Det finnes risiko en kan overkomme, og i
infrastrukturen ha færre tilbud som eksempelvis butikk,
slike tilfeller kan håndtering av risiko føre til en opplevel-
post, bank, lege, kulturaktiviteter og transport. Det gjør
se av mestring. Å gå ut sammen med andre og ta en øl
det vanskeligere å klare seg selv, det øker kostnadene til
kan for eksempel ha som positivt element at en blir kjent
transport, det gjør at man får færre muligheter til å del-
i nye omgivelser og treffer mennesker en ikke kjente fra
ta i de alminnelige tilbudene. Noen ganger kompense-
før. Manthorpe m.fl. (1997) hevder at det positive ved å ta
res dette ved at segregerte tilbud for flere brukergrupper
noen sjanser, ofte er undervurdert av utviklingshemme-
etableres i det aktuelle bomiljøet. Det innebærer igjen at
des hjelpere. Dette innebærer at de sjelden får anledning
man eksponeres for personer som kan være ustabile.
til å delta i aktiviteter som kan medføre risiko. Med dette
Om en blir betraktet som barn eller umoden, er det
kan utviklingshemmede gå glipp av opplevelser og rela-
nærliggende at omsorgspersoner vil prøve å beskytte en
sjoner til andre som de kunne hatt glede av, men som de
mot farefulle situasjoner. I ungdomstiden kan utviklings-
ikke tør å prøve fordi det virker utrygt.
hemmede hindres fra å prøve seg ut på samme måte som
Er svært viktig spørsmål er om det finnes samfunns-
andre fordi de holdes borte fra andre ungdommer (Tetler
messige forhold som bidrar til at utviklingshemmede
i Haug 2004). Med bakgrunn fra spesialskoler eller spesi-
synes å velge en beskyttet livsførsel. Vi har alt pekt på en
elle skolegrupper kan de, med unntak av søsken, ha vært
rekke forhold, men i tillegg mener vi det spesielt blir vik-
avskåret fra kontakt med andre unge. Jevnaldrendes
tig å se på gjeldende praksis hos politi og påtalemyndig-
betydning for identitetsutvikling i barne- og ungdomså-
heter. Generelt er det uheldig når det i vårt samfunn fin-
rene er svært avgjørende (Frønes 1998). Men dersom en
nes en praksis som kan tyde på at mobbeofferet og ikke
bare omgås jevnaldrende som også har hjelpebehov, og
mobberen skifter skole, at prostituerte blir mistrodd når
jevnaldersamværet leves ut i tiltak som er kontrollert av
de anmelder voldtekter m.m. Det er videre problematisk
voksne, kan en konsekvens bli at utprøving av nye roller
hvis utviklingshemmede blir oppfattet som lite trover-
og utfordrende opplevelser blir hindret av omgivelsene.
dige vitner eller ikke anses i stand til å avgi forklaringer.
Slik kan utviklingshemmede internalisere en forståelse
Samfunnets lover og regler, rettsforståelsen og gjelden-
av at livet utenfor de tilrettelagte tiltakene er utrygt, og
de rettspraksis er uttrykk for våre samfunnsnormer. Gjel-
dette kan begrense deres muligheter til livsutfoldelse.
dende rettspraksis vil danne grunnlag for de vurderin-
Pårørende og hjelpere har mange grunner til å vurde-
ger potensielle overgripere overveier. Utviklingshemme-
re konsekvenser av mulig risikoatferd hos personer med
de rammes uten at de har opptrådt spesielt uaktsomt,
utviklingshemming. De kan være redde for at deres fami-
truende, provoserende eller beruset, men fordi de tilhø-
liemedlem skal bli utsatt for overgrep eller misbruk eller
rer en risikoutsatt gruppe. Det tilsier et spesielt ansvar
bli lurt på ulike måter. Faren for å bli utsatt for mobbing
fra offentlige myndigheters side, og fra politi og påtale-
eller utnyttelse kan være til stede hvis personer med utvi-
myndigheter spesielt. Det er behov for årvåkenhet i sam-
klingshemming ferdes ute alene, ikke minst på kvelds-
funnet mer generelt mot denne type kriminalitet. Der-
tid. Imidlertid kan utviklingshemmede også bli utsatt
som man greier å beskytte de svakeste i et samfunn mot
for utnytting eller overgrep der de bor. Institusjonene var
overgrep og krenkelser, vil også andre tjene på det gjen-
ment å være trygge, gode oppvekst- og levesteder for
nom et generelt tryggere samfunn. Minst like viktig er
utviklingshemmede, men utredninger (NOU 1985: 34)
det at vi i tillegg får et samfunn som i større grad åpner
viste at så ikke alltid var tilfelle. Et beskyttet liv kan slik
for inkludering, deltakelse, likeverd, som det siviliserte
sett representere en falsk trygghet. Vi vet at voldsepiso-
samfunn vi i Norge ønsker å være!
der som skjer ute på byen, ofte får større oppmerksom-
14
10-11-10 11:33:00
fagartikler
Anna M. Kittelsaa
Å velge det trygge
Summary
The concept of social capital in the social sciences is related to a core idea in social work: that social relations and networks
represent resources which can assist persons to improve their social situation. In research contact with family, friends
and neighbours sometimes is applied as an indicator of resources. This contribution distinguishes between networks and
resources and analyzes resources in the networks of persons who receive assistance from the Salvation Army and the City
Mission in Oslo. In the project, 80 users of the services of the two organizations were interviewed. The project demonstrates that the users have much contact with friends, but little contact with family. Their networks give them access
to resources which may prevent further marginalization, but less of the kind of social relations which may help them to
improve their situation.
Key terms: Social capital, network, family, resources, marginalization
ReferanseR
Baron, Stephen, Riddell, Sheila, &
Wilson, Alastair (1999) The Secret
of Eternal Youth: identity, risk and
learning difficulties. British Journal of
Sociology of Education, 20 (4), 483-499.
Bjørnrå, Turid (2008) Selvbestemmelse
og hjelp til selvbestemmelse I Bjørnrå,
Turid, Guneriussen, Willy &
Sommerbakk, Viktor (red.) Oslo:
Universitetsforlaget.
Bollingmo, Leif, Ellingsen, Karl Elling,
og Selboe, Aud (2005) Perspektiver
på selvbestemmelse, I Selboe,Aud
Bollingmo, Leif & Ellingsen, Karl Elling
(red.) Selvbestemmelse for tjenestenytere
(17-37) Oslo: Gyldendal Akademisk.
Calvez, Marcel (2001) Involvement and
Detachment in Intellectual Disability
Studies. Scandinavian Journal of
Disability Research, 3 (2), 41-55.
Ellingsen, Karl Elling (2007)
Selvbestemmelse. Egne og andres valg og
verdier. Oslo: Universitetsforlaget.
Forskningsetikk i forskning om og med
personer med utviklingshemning og om
psykisk utviklingshemming. I Nasjonal
nettressurs i forskningsetikk;
Nasjonale forskningsetiske komiteer.
Begrensinger og forskningsmetodiske
kneiker I. Gjærum, Rikke Gürgens
(2010): Usedvanlig kvalitativ forskning.
Metodologiske utfordringer når
informanter har utviklingshemming.
Oslo, Universitetsforlaget.
Flynn, Margaret (1986) Adults who are
Mentally Handicapped as Consumers.
Journal of Mental Deficiency Research,
30, 369-377.
Folkestad, Helge (2003)
Institusjonalisert hverdagsliv. Bergen:
Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
Universitetet i Bergen.
Grue, Lars (1998) På terskelen. En
undersøkelse av funksjonshemmet
ungdoms sosiale tilhørighet, selvbilde og
livskvalitet. Oslo: NOVA.
Gustavsson, Anders (1999)
Utvecklingsstörningens sociala
innebörder och förståelsesformer. I
Tideman, Magnus (red.) Handikapp,
synssätt, principer, perspektiv (47-66).
Stockholm: Johansson & Skyttmo
Förlag.
Frønes, Ivar (1998). De likeverdige.
Om sosialisering og de jevnaldrendes
betydning. Oslo: Universitetsforlaget.
Haug, Petter (2004) Hva forskningen
forteller om integrering og inkludering
i skolen. I Tøssebro, Jan (red.)
Integrering och inkludering (169-198).
Heal, Laird W. og Sigelman, Carol K.
(1995) Response biases in interviews
of individuals with limited mental
ability. Journal of Intellectual Disability
Research, 39, 331-340.
Kittelsaa, Anna M. (2008) Et ganske
normalt liv. Utviklingshemming,
dagligliv og selvforståelse. Trondheim:
Norges Teknisk Naturvitenskapelige
Universitet, Avhandling PhD
Kittelsaa, Anna M. (2010) En dobbel
utfordring – å intervjue unge med
en utviklingshemming. I Gjærum,
Rikke Gürgens: Usedvanlig kvalitativ
forskning. Metodologiske utfordringer
når informanter har utviklingshemming.
Oslo: Universitetsforlaget.
Kristiansen, Kristjana, Söder,
Mårten og Tøssebro, Jan (1999)
Social integration in a welfare state:
Research from Norway and Sweden,
In Flynn, Robert & Lemay, Raymond
A.: A quarter century of normalization
and social role valorization: Evolution
and impact. Ottawa: University of
Ottawa Press.
Kristiansen, Kristjana (1993)
Normalisering og verdsetjing av social
rolle. Oslo: Kommuneforlaget
Kvale, Steinar (2001) Det kvalitative
forskningsintervju. Oslo: Gyldendal
Akademisk.
Lorentzen, Per (2003) Fra tilskuer til
deltaker. Oslo: Universitetsforlaget.
15
10-11-10 11:33:01
Manthorpe, Jill, Walsh, Mike, with
Alaszewski, Andy, & Harrison, Larry
(1997) Issues of Risk Practice and
Welfare in Learning Disability Services.
Disability & Society, 12 (1), 69-82.
NESH: Forskningsetiske komiteer.
(2006a) Retningslinjer for inklusjon
av voksne personer med manglende
eller redusert samtykkekompetanse i
helsefaglig forskning.
NESH: Forskningsetiske komiteer.
(200b). Forskningsetiske retningslinjer
for samfunnsvitenskap, humaniora, juss
og teologi.
Nirje, Bengt (1969) The normalization
principle and its human management
implications. I Robert Kugel and Wolf
Wolfensberger (red) Changing patterns
in residential services for mentally
retarded. President’s Committee on
Mental Retardation.
Olin, Elisabeth (2003) Uppbrott
och förändring. När ungdomar med
utvecklingsstörning flyttar hemifrån.
Göteborg: Institutionen för socialt
arbete, Göteborgs universitet.
Oliver, Mike (1990) The Politics of
Disablement. London: The Macmillan
Press Ltd
Sandbæk, Mona (2001) Fra mottaker til
aktør; brukernes plass i praktisk sosialt
arbeid og forskning. Oslo: Gyldendal
Akademisk
Strauss, Anselm & Corbin, Juliet (1990)
Basics of Qualitative Research. London:
SAGE Publications
Sundet, Marit (1997) Jeg vet jeg er
annerledes – men ikke bestandig. En
antropologisk studie av hverdagslivet
til fem personer med psykisk
utviklingshemming. Uppsala:
Kulturantropologiska Institutionen.
Sætersdal, Barbro (1998) Tullinger,
skrullinger og skumlinger. Fra fattigdom til
velferdsstat. Oslo: Universitetsforlaget.
Thagaard, Tove (2003) Systematikk og
innlevelse. Bergen: Fagbokforlaget
16
Thorsen, Kirsten (2005) Livshistorier,
livsløp og aldring. Tønsberg: Forlaget
Aldring og Helse.
Tøssebro, Jan (1989) Metodespørsmål
ved undersøkelse av velferdsendringer hos
psykisk utviklingshemmete. Trondheim:
Vernepleiehøgskolen, Notat nr. 3.
Tøssebro, Jan & Lundeby, Hege (2002)
Statlig reform og kommunal hverdag.
Utviklingshemmedes levekår 10 år etter
reformen. Trondheim, Institutt for
sosialt arbeid og helsevitenskap.
Wehmeyer, Michael L. (1998) Selfdetermination and individuals with
significant disabilities: Examening
meanings and misinterpretations.
Journal of the Association for Persons with
Severe Handicaps 23, 5-16.
Wehmeyer; Michael L. (1996) «SelfDetermination As An Educational
Outcome», In Sands, Deanna &
Wehmeyer, Michael L. (eds.): SelfDetermination Across the Life Span.
Baltimore: Paul H. Brookes Publishing.
Wehmeyer, Michael L. & Metzler,
Christina A. (1995) How SelfDetermined Are People With Mental
Retardation?, Mental Retardation, 33 (2)
11-119.
Wehmeyer, Michael L. og Schwartz,
Michelle (1997) Self-Determination
and Positive Adult Outcomes: A
Follow_Up Study of Youth with Mental
Retardation or Learning Disabilities.
Exceptional Children, 63 (2), 245-255.
Wolfensberger, Wolf (2002) Social
Role Valorization and, or Versus,
Empowerment». American Association
on Mental Retardation, vol 40, n3: 252-258
Wyngaarden, Marty (1981)
«Interviewing Mentally Retarded
Persons: Issues and Strategies».
In R.Bruininks, Robert (Ed.),
Deinstitutionalization and Community
Adjustment of Mentally Retarded
People. Washington D.C.: American
Association on Mental Deficiency.
10-11-10 11:33:01
fagartikler
nøkkelbegreper | Empowerment, brukere som medstudenter, profesjonsstudier, helse- og sosialfag
Ole Petter Askheim,
professor
Høgskolen i Lillehammer
ole-petter.askheim@hil.no
Til tross for at empowerment av tjenestemottakerne lenge har vært en sentral målsetting for
utdanningene av sosialarbeidere, er personer med
brukererfaring i svært liten grad trukket inn som
ressurspersoner i utdanningene.
Liv Altmann
høgskolelektor
liv.altmann@hil.no
Vårsemesteret 2009 etablerte Avdeling for
Helse- og sosialfag ved Høgskolen i Lillehammer
et studieemne der personer med brukererfaringer ble rekruttert inn og deltok på lik linje som
medstudenter sammen med bachelorstudentene
Kristin Gardli
høgskolelærer
kristin.gardli@hil.no
i sosialt arbeid, barnevern og vernepleie. Fire lærere fra høgskolen arbeidet tett sammen i planleggingen og gjennomføringen av emnet.
Artikkelen redegjør for emnet og erfaringene med det slik disse kommer til uttrykk blant
Tove Hasvold
høgskolelektor
tove.hasvold@hil.no
studentene som deltok. Artikkelen diskuterer
avslutningsvis hvordan en slik form for brukerinvolvering kan være med på å styrke og ta på alvor
målsettinger om empowerment i profesjonsutdanningene i helse- og sosialfag.
Empowerment:
Ansikt til ansikt gir innsikt
Et forsøk på reelt samarbeid med brukerne i de sosialfaglige utdanningene.
Empowerment i sosialfagsutdanningene – mye prat og lite ull?
E
mpowerment av tjenestebrukerne framstår
beide seg styrke og kraft til å komme ut av avmakten.
i dag som en hovedmålsetting i så vel helse-
Gjennom en slik kraftmobilisering skal de bli i stand
og sosialpolitikken som i utdanningene som
til å motarbeide krefter som holder dem nede og få
rekrutterer fagpersoner til dette området.
mer makt, kontroll og styring over eget liv. Empower-
Empowerment er et begrep med uklart
menttenkningen har et ressursorientert perspektiv.
innhold (Askheim 2007). Etter som det har økt i popu-
Personene som befinner seg i avmakt ses som aktive,
laritet har ulike aktører annektert begrepet. Et felles
handlende subjekter som kan og vil endre betingelsene
grunnlag for ulike tilnærminger er likevel at empo-
for at de befinner seg i avmaktsituasjonen, dersom for-
werment handler om hvordan personer eller grupper
holdene legges til rette for det.
som befinner seg i en avmaktsituasjon kan oppar-
Fontene Forskning 2/10, 17-26
I faglitteraturen opptrer ofte empowermentbegre-
17
10-11-10 11:33:01
pet sammen med begrepet brukermedvirkning. Bru-
Meyer 2003). Det etterlyses et brukerperspektiv som
kermedvirkningsbegrepet er også uklart og dekker
løfter fram brukerne som aktører i sosiale endringspro-
over store variasjoner både når det gjelder grader av
sesser og som ser deres kunnskaper om sine livsvilkår
medvirkning og på hvilket nivå medvirkningen foregår.
som en viktig kunnskapskilde. Også praksiser som pro-
En hovedforskjell i forhold til empowermentbegrepet
klamerer empowerment og brukerinvolvering kritise-
er at mens brukermedvirkning avgrenser seg til å ha
res for at perspektivene framføres og filtreres gjennom
innflytelse på tjenestene, har empowerment en vide-
fagpersonene og at brukerne som aktive bidragsyte-
re målsetting. Målet er at de avmektige skal gjenvinne
re ikke slipper til (Wilson og Beresford 2000). På den-
statusen som fullverdige samfunnsborgere (Askheim
ne måten fremmes og legitimeres en praksis som ikke
2009).
fjerner undertrykking og marginalisering, men heller
Den internasjonale føderasjonen for sosialt arbeid
bidrar til å tåkelegge eksisterende maktforhold.
(International Federation of Social Workers/IFSW) og
Kritikken mot sosialt arbeids praksis rammer også
Den internasjonale føderasjonen for utdanningene i
utdanningene. IFSW har utarbeidet et europeisk ram-
sosialt arbeid (International Association of Schools of
meverk for kvalitetssikring av de sosialfaglige profesjo-
Social work/ IASSW) opererer med et eksplisitt empo-
nene der involvering av tjenestebrukere trekkes fram
wermentperspektiv når de definerer sosialt arbeid og
som et kjerneelement i utvikling av de sosiale tjenes-
dets verdigrunnlag (IASSW/IFSW 2004). Organisasjo-
tene (Anghel og Ramon 2009). Likevel lærer studen-
nene understreker sterkt at kjerneoppgavene til sosial-
ter i hovedsak om empowerment gjennom teori. Når
arbeidere er å motarbeide sosial urettferdighet og ulik-
de møter brukere er det gjerne som en eller annen
het og å bekjempe barrierene som skaper marginalise-
slags klienter i praksisperiodene, eller gjennom enkelt-
ring og avmakt.
forelesninger der brukere enten forteller om hvordan
Profesjonene i sosialt arbeid skal fremme sosial endring,
de har kommet seg ut av klientrollen eller om dystre
problemløsning og empowerment og frigjøring hos individer
møter med et lite brukerorientert tjenesteapparat.
for å bedre deres velferd. … .I solidaritet med dem som er i en
Kontakten med «feltet» er i stor grad begrenset til fag-
vanskelig situasjon skal profesjonene bestrebe seg på å lindre
personene som arbeider der.
fattigdom og å frigjøre sårbare og undertrykte personer for å
fremme sosial inkludering (ibid, s. 1)
Det har ikke vært gjort systematiske undersøkelser
av brukerinvolvering i de helse- og sosialfaglige utdan-
Til tross for slike målsettinger viser studier at det ser
ningene her i landet, men situasjonen er neppe særlig
ut til å være en lang vei å gå før det sosialfaglige arbei-
annerledes enn i Sverige. Der konkluderte en rapport
det kan sies å fremme empowerment hos tjenestemot-
fra Socialstyrelsen i 2003 med at det først og fremst
takerne. Selv om det er utilsiktet, ser det snarere ut til
er som «tämligen enstaka föreläsare studenterna kommer i
at brukere eller klienter innenfor ulike institusjonel-
kontakt med personer med egna erfarenheter av social ser-
le rammer føler seg ydmyket og skamfulle i møte med
vice och utanförskap» (Börjeson m.fl. 2008:8).
dem som har til oppgave å hjelpe dem (se for eksempel
18
Askheim og Guldvik 1999, Rønning 2005, Starrin 2006,
Forsøk med å trekke brukerne inn i utdanningene
Underlid 2005). Profesjonaliseringen av sosialt arbeid
Storbritannia er trolig landet som sterkest grad har
kritiseres for å ha som konsekvens en byråkratisering
tatt på alvor betydningen av brukerinvolvering i sosi-
som tenderer mot å fjerne den profesjonelle fagperso-
alt arbeid. Som eneste land i Europa forpliktes læreste-
nen fra brukerens perspektiv (Denvall, Heule og Kristi-
dene ut fra den nye «Diploma of Social Work» fra 2003
ansen 2007). Praksis preges lett av at brukerne ses på
til aktivt å involvere tjenestebrukere i utforming, utø-
som personer med mangler og problemer. Kategorier
velse og evaluering av utdanningsprogrammene på
og roller som opprettholder en vi-og-de tenkning kon-
samtlige nivåer (Departement of Health 2002). En vik-
strueres når sosiale tiltak iverksettes (Järvinen og Mik-
tig pådriver for å stille slike krav til utdanningsinstitu-
10-11-10 11:33:01
fagartikler
Askheim, Altmann, Gardli, Hasvold
Empowerment: Ansikt til ansikt gir innsikt
sjonene har vært organisasjonen «Shaping our Lives».
(Anghel og Ramon 2009, Baldwin og Sadd 2006, Bar-
Den er et nasjonalt nettverk bestående av 128 ulike bru-
nes m.fl. 2006, Börjeson m.fl. 2008, Humphreys 2005,
kerorganisasjoner (Beresford og Croft 2004, Branfield
Taylor og Le Riche 2006). For de interne studentenes
2007). Se www.shapingourlives.org.uk. Pålegget fra
vedkommende synes kontakten med eksterne studen-
de britiske myndighetene går ikke konkret inn på hvil-
ter framfor alt å ha hatt betydning gjennom at hold-
ken måte brukerne skal involveres i utdanningspro-
ningene deres har endret seg. Synet på brukerne er
grammene. Men prosjekter som dokumenterer bru-
i mindre grad preget av stereotypier. I større grad gir
kerinvolvering viser at personer med brukererfaring er
de uttrykk for at de ser brukerne som individer og får
involvert som undervisere, i program- og pensumut-
øye på kunnskapene og ressursene de bringer med
vikling, som rådgivere, i evaluering og kvalitetsutvik-
seg inn i relasjonen med tjenesteyteren. Gjennom en
ling av studiene samt i prosessen med å rekruttere stu-
slik bevisstgjøring skapes refleksjon over egen praksis
denter (se for eksempel Anghel og Ramon 2009, Bald-
og egne holdninger hos studentene. De svenske stu-
win og Sadd 2006, Gupta og Blewett 2008, Humphreys
dentene påpeker at den viktigste erfaringen har vært
2005). I enkelte prosjekter har personer med brukerer-
å lære om hvordan det er å være klient, og de påpeker
faring vært rekruttert inn som studenter og fått aka-
den unike muligheten kursene gir til å utvikle egen pro-
demisk uttelling for sin deltakelse (Barnes m.fl. 2006,
fesjonalitet gjennom at en møter og samarbeider med
Taylor og Le Riche 2006).
mennesker med en helt annen erfaringsbakgrunn enn
Inspirert av «Shaping our Lives» har sosialhøgskolen
dem selv.
ved Universitetet i Lund i Sverige siden 2005 tilbudt et
Studentene med brukererfaring beskriver også
fem ukers studieemne: «Social Mobilisering och Förän-
møtene som positive. De vektlegger som særlig betyd-
dringsarbete». Emnet gir 7,5 ECTS-poeng og har blitt
ningsfullt at de har blitt møtt på en ikke-ekskluderende
tilbudt personer rekruttert fra ulike brukerorganisasjo-
og respektfull måte og har fått en annen rolle. De har
ner, såkalte oppdragsstudenter, sammen med sisteå-
blitt verdsatt som individer og har fått opplevelsen av
rsstudentene på sosionomstudiet (Heule m.fl. 2007,
at de har noe positivt å bidra med. Gjennom deltakel-
Börjeson m.fl. 2008). En grunnleggende tanke er å gi
sen har de fått et styrket selvbilde og økt selvtillit.
brukerperspektivet et tydelig rom i utdanningen, å
legitimere erfaringsbasert kunnskap og å relatere sam-
Prosjektet ved Høgskolen i Lillehammer
funnsvitenskaplige teorier som utdanningen bygger
Vårsemesteret 2009 ble det organisert et fellesemne
på til de erfaringene oppdragsstudentene tar med inn
for bachelorstudentene i sosialt arbeid, barnevern og
i undervisningen. Ved avslutningen av vårsemesteret
vernepleie ved høgskolen i Lillehammer der personer
2009 hadde 242 personer fullført kurset. Av disse var
rekruttert gjennom brukerorganisasjonene ble invitert
158 sosionomstudenter (heretter: interne studenter),
inn som medstudenter som skulle delta på like fot med
mens 84 var oppdragsstudenter (heretter: eksterne
de ordinære studentene i emnet. Prosjektet var inspi-
studenter) rekruttert fra 27 ulike brukerorganisasjoner
rert av forsøket i Lund, men var avgrenset til tre uker
(Bergsten, Beresford og Nambiar 2009). Sosialhøgsko-
(5 studiepoeng). Tredjeårsstudentene har en tre ukers
len ved Universitetet i Lund mottok i 2008 midler fra
periode med «valgfrie emner», som kurset ble lagt til.
Myndigheten för nätverk och samarbete inom högre
Tittelen som ble valgt for emnet, «Empowerment:
utbildning (NSHU) for å drive brukermedvirkning som
Ansikt til ansikt gir innsikt», gir en kortversjon av mål-
en pedagogisk innovasjon innenfor sosionomutdan-
settingen med studieemnet: Gjennom at deltakere
ningene. I tillegg til utdanningen i Lund er sju andre
med ulik bakgrunn møttes på like fot over en tre ukers
sosionomutdanninger knyttet til prosjektet.
periode og med et felles mål, var hensikten at det skul-
Erfaringene fra så vel de britiske prosjektene som
le gi nye innsikter for begge grupper. Intensjonen var å
fra kursene i Lund er gjennomgående svært positive
gi deltakerne nye innsikter om hva marginalisering og
19
10-11-10 11:33:01
utenforskap kan innebære og hvordan det kan utfor-
takt med brukerorganisasjoner i regionen. Vi ønsket å
dres og motvirkes ved at brukerkunnskap og fagkunn-
rekruttere brukere med varierte erfaringer og prioriter-
skap møtes på en positiv og likestilt måte.
te tre organisasjoner: Norges Handikapforbund, Men-
I studieplanen for emnet ble målsettingene mer
konkret framstilt som å gi innsikt i:
tal Helse Ungdom og Landsforeningen for barnevernsbarn. Samtidig inviterte vi disse organisasjonene til å
• Makt og avmakt i relasjonen bruker – tjenesteyter
delta i en referansegruppe for prosjektet sammen med
• Hva empowerment innebærer på individ- og sys-
to fagpersoner.
temnivå
• Hvordan brukerkompetanse og fagkompetanse
kan komplettere hverandre
Rekrutteringsprosessen gikk tyngre enn forutsatt.
Til sammen ble sju eksterne studenter rekruttert. De
fleste, fem personer, ble rekruttert fra psykisk helse-fel-
• Hvordan empowerment kan realiseres praktisk
tet. Rekrutteringen via Handikapforbundet var vanske-
Emnet ble utviklet med varierte arbeidsformer og
lig fordi mange av de aktuelle medlemmene var i arbeid
med krav om frammøte og aktiv deltakelse fra studen-
eller opptatt med studier og derfor vanskelig kunne fri-
tene. Det ble lagt vekt på at temaer og problemstillin-
gjøre tre uker. To eksterne studenter ble likevel rekrut-
ger som ble presentert teoretisk samtidig skulle rela-
tert gjennom denne organisasjonen. Landsforeningen
teres til praksis og kunne belyses og konkretiseres ut
for barnevernsbarn ga i utgangspunktet svært positi-
fra deltakernes erfaringer. Emnet skulle avsluttes med
ve signaler om rekruttering, men i løpet av prosessen
at studentene utarbeidet en idéskisse eller et prosjekt-
stoppet kontakten med Landsforeningen opp, og det
framlegg som kunne bidra til empowerment av bruker-
lyktes ikke å rekruttere noen studenter derfra.
ne. Framlegget skulle utarbeides i gruppe satt sammen
Emnet ble dermed gjennomført med 28 studenter,
av bachelorstudenter og eksterne studenter og had-
21 interne og sju eksterne. I utgangspunktet var inten-
de karakter av et arbeidskrav som skulle godkjennes.
sjonen å ha en noenlunde lik rekruttering av eksterne
Vurdering av bestått karakter for emnet skulle skje på
og interne studenter. På grunn av problemene i rekrut-
grunnlag av det dokumenterte arbeidskravet og aktiv
teringsprosessen av eksterne studenter, ble forholdet
deltakelse i prosessen fram mot arbeidskravet. Ekster-
mellom interne og eksterne studenter mer ulikt enn
ne studenter med generell studiekompetanse fikk 5
ønskelig, og det hadde vært ønskelig med en bredere
studiepoeng ved bestått studieemne. Studenter uten
sammensetning av de eksterne studentene. Samtidig
generell studiekompetanse fikk et studiebevis som
ser vi at også i de svenske forsøkene i Lund har andelen
dokumentasjon på at de hadde bestått emnet.
interne studenter vært nesten den dobbelte av andelen eksterne.
Rekruttering
Emnet var et av flere «valgfrie emner» for tredjeårsstu-
Gjennomføring
dentene ved de tre bachelorutdanningene. For interne
Studentene arbeidet intenst sammen fire dager i uka de
studenter som ønsket seg til «Ansikt til ansikt» ble det
tre ukene emnet varte mens en dag per uke var avsatt
stilt krav om at de skulle skrive en kort begrunnelse
til studiedag. Emnet besto av tre deler med ulike peda-
for hvorfor de ønsket seg til akkurat dette emnet. På
gogiske innfallsvinkler: Det startet med at studenter
den måten håpet vi at studentene skulle ha tenkt gjen-
og lærere reiste bort og hadde en lunsj-til-lunsj-samling
nom tematikken før de søkte. I informasjonsmøter på
inkludert overnatting. Ved siden av å presentere emnet,
de enkelte studiene ble det videre vektlagt at deltakel-
ble tida brukt til å sveise studentene sammen, la dem
sen på emnet krevde at studentene møtte opp og del-
bli kjent med hverandre og skape et klima i gruppa som
tok aktivt i undervisningen. 21 studenter søkte og fikk
skulle gi gode læringsvilkår. Vi var bevisste på at det fra
opptak med jevn fordeling fra de tre bachelorstudiene.
start var en asymmetri i gruppa ved at de interne stu-
For rekruttering av eksterne studenter tok vi kon-
dentene var på hjemmebane, både fysisk og i egenskap
20 Fontene Forskning 2/10
10-11-10 11:33:01
fagartikler
av å være etablerte studenter. De eksterne studentene
knyttet til samarbeid med interne og eksterne studen-
ville være ukjente både med de fysiske omgivelsene på
ter og hvilke råd de ville gi om emnet skulle arrangeres
høgskolen og kanskje også med studentrollen. Kurset
på nytt. I tillegg var det åpnet for at studentene kunne
ville også være kort og intenst og antakelig kreve mye
gi andre kommentarer til emnet. Både beskrivelsene av
av studentene. Det ble derfor vurdert som et viktig grep
forventninger og utfyllingene av evalueringsskjemae-
både pedagogisk og sosialt å møtes på nøytral grunn.
ne skulle gjøres anonymt, men studentene skulle klar-
På oppstartssamlingen jobbet vi i hovedsak med opp-
gjøre om de var interne eller eksterne studenter. Fram-
levelsesnære og erfaringsbaserte undervisningsmeto-
stillingen i det følgende bygger på disse skriftlige tilba-
der med utgangspunkt i kunstog uttrykkspedagogikk
kemeldingene fra studentene.
(Ødegaard 2003). Innenfor en slik pedagogikk arbeider
en med sansene. Gjennom ulike uttrykksformer jobbes
Studentenes forventninger
det med forståelse og selvforståelse. Opplevelse, erfa-
Flesteparten av de interne studentene målbar forvent-
ring og refleksjon står sentralt.
ninger om at de skulle lære mer om og få større innsikt
Den andre delen av emnet besto i mer ordinær
i begrepet empowerment og hva det innebærer. Mange
undervisning som tok opp ulike temaer knyttet til
var særlig opptatt av å få bedre forståelse av hva empo-
empowerment. Det ble holdt forelesninger der studen-
werment kan innebære i praksis, slik at det kunne bli en
tene i etterkant diskuterte i grupper på tvers av bak-
del av deres framtidige arbeid.
grunn med utgangspunkt i oppgitte problemstillin-
Mange uttrykte videre forventninger til møtet med
ger før dagene ble avsluttet med en plenumssamling.
de eksterne studentene. De så fram til å bli kjent med
I siste del av emnet jobbet studentene ut arbeidskra-
mennesker med ulike erfaringer, tanker og synspunkter
vet. Arbeidet foregikk i grupper under veiledning fra
og håpet å høste erfaringer i møtet med dem. De had-
lærerne. Gruppene var satt sammen på forhånd, og
de forventninger om å høre hva de eksterne studente-
det var lagt vekt på å få omtrent like mange fra hver
ne hadde å si om sin egen situasjon og hva de som fram-
av bachelorutdanningene og like mange eksterne stu-
tidige yrkesutøvere burde ta tak i og tenke på når de
denter i hver gruppe. Det var til slutt avsatt to dager
skulle ut i arbeidslivet. Dermed ville de også få innsikt
til framlegg med påfølgende diskusjoner fra gruppe-
i hvordan møtet med tjenesteapparatet oppleves fra
ne. Under framleggene deltok også medlemmer av
den andre sida. Noen påpekte at de så fram til å møte
referansegruppa for prosjektet som tilhørere og disku-
de eksterne studentene på en likeverdig måte og at de
sjonspartnere. Framleggene varierte mellom muntli-
skulle våge å nære seg hverandre og kanskje få fjernet
ge og skriftlige framlegg, rollespill og produserte vide-
stereotypier om hverandre.
oer. Siste undervisningsdag var det i tillegg satt av tid
En del av studentene tilkjennega forventninger som
til evaluering. Emnet ble avsluttet med felles lunsj og
mer handlet om deres personlige utvikling. De ønsket
utdeling av studiebevis til alle deltakerne.
å bli mer bevisst egne holdninger og verdier. En skriver
at han hadde forventninger til «hvordan bli et mer inklu-
Evalueringen av emnet
derende menneske». Et par uttrykte forventninger til å
På den første samlingen ble alle studentene bedt om
lære mer om å jobbe i grupper.
å skrive ned sine forventninger til emnet. Ved avslut-
De eksterne studentene formidlet først og fremst
ningen fylte studentene ut et enkelt evalueringsskje-
at de hadde forventninger om at kurset skulle bidra til
ma bestående av fem åpne spørsmål. De ble bedt om å
deres personlige utvikling. De forventet at kurset skulle
svare på i hvilken grad de oppgitte forventningene var
gi dem innsikt i egen situasjon og bidra til egenutvikling.
innfridd, om de savnet noe i forhold til forventninge-
En skrev at hun hadde forventninger til at kurset skul-
ne, om emnet hadde gitt dem noe utover hva de hadde
le gjøre henne psykisk sterkere, styrke selvrespekten og
forventet, hva som hadde vært lærerikt og utfordrende
lære henne til å bli enda flinkere til å mestre eget liv.
21
10-11-10 11:33:01
De fleste av de eksterne studentene hadde vide-
gere har opplevd undervisningen i relasjonskompe-
re forventninger til kontakten og erfaringsutvekslin-
tanse som veldig akademisert. En skriver at hun har
gen mellom eksterne og interne studenter. De håpet å
lært mer av dette kurset enn av «ei ukes forelesninger
kunne lære av andre, men samtidig var de opptatt av
om relasjonskompetanse». Noen studenter nevner at
å få innsikt i hvordan ordinære studenter ville forhol-
de har blitt bedre til å jobbe i grupper og til å snakke
de seg til brukere, og de forventet at emnet kunne gi
og holde presentasjoner foran andre. Flere påpeker at
dem anledning til bevisstgjøring og holdningsskapen-
empowerment burde vært mer inkludert tidligere i stu-
de arbeid i forhold til de interne studentene når det for
diet siden «det synes viktig for å utøve en profesjonell
eksempel gjaldt begrepsbruk.
jobb som miljøarbeider».
Det er store likhetspunkter mellom forventninge-
De eksterne studentene er også ganske samstem-
ne som de eksterne og de interne studentene hadde
te når de mener at forventningene har blitt innfridd og
vis-á-vis den andre gruppen. Begge studentgruppene
vel så det. De kommer med formuleringer som «i størst
ga uttrykk for at det ville bli lærerikt. De eksterne stu-
mulig grad innfridd» og «fullt innfridd». En skriver at
dentene uttrykker likevel tydeligere forventninger til at
hun har blitt «mye klokere, kunnskapsrik og vidsynt».
emnet skal bidra til deres personlige utvikling på den
En av de eksterne studentene er likevel noe mer forbe-
måten at de skal kommet styrket og mer bevisstgjort
holden i sine svar her og skriver at forventningene er
ut av kurset. Når de interne studentene har forventnin-
«sånn passe» oppfylt.
ger til personlig utvikling, er det først og fremst knyttet
til deres framtidige utvikling som sosialarbeider.
De eksterne studentene mener de både har fått faglige innsikter og at emnet har gitt dem noe personlig
utover hva de hadde forventet. De faglige innsiktene er
22
Hvordan ble forventningene innfridd?
særlig knyttet til temaet gruppa de deltok i jobbet med
I etterkant svarer alle de interne studentene at forvent-
fram mot framlegget. Én skriver: «Har gitt stor inn-
ningene til emnet ble innfridd. De kommer med svært
sikt i arbeidet innen pleie og omsorg og hvilke proble-
rosende kommentarer som: «Synes opplegget i seg selv
mer som bør løses med menneskeverd og respekt». Én
har vært helt supert. Stå på videre. Neste års tredjeårs-
påpeker at hun har tilegnet seg flere kritiske argumen-
studenter kan glede seg!»; «Synd at flere ikke får sjan-
ter hun kan møte tjenesteapparatet med.
sen. Empowerment burde vært for alle på linje med de
De eksterne studentene knytter særlig det personli-
andre bolkene vi har hatt.»; «Lært masse, kanskje mer
ge utbyttet til at de har opplevd det som positivt å være
enn en klarer å innse ennå. Kjempeglad for at jeg ble
i studentrollen. Én skriver eksplisitt at emnet har gitt
med».
ham motivasjon og selvtillit til å starte å studere igjen.
Mange legger vekt på at de har fått bedre innsikt
En annen skriver at hun ved starten var usikker på hva
og forståelse av empowermentbegrepet. Det har satt
hennes rolle ville bli, men at hun nå er fornøyd med at
i gang tankeprosesser som de vil ta med inn i framtidig
hun opplevde å være student på linje med de andre og
yrke. Ikke minst vektlegger de interne studentene at de
ikke ble et «case». En skriver at hun gjennom deltakel-
har fått innsikt i hvordan empowerment kan gjennom-
sen i emnet har blitt mer modig og at hun skal tørre å
føres og ha praktiske implikasjoner, men erkjenner
ta med seg dette videre: «Empowerment er viktig å ha
samtidig at en slik praksis også kan være utfordrende.
med seg alle steder i livsløpet sitt».
Mange legger videre vekt på at forventningene de
Samlet er det den sterke graden av oppfyllelsen av
hadde på det holdningsmessige og relasjonelle planet
forventninger som preger svarene. Både de eksterne
er innfridd. De skriver at de har fått utviklet bedre rela-
og de interne studentene synes å ha oppfylt sine for-
sjonskompetanse, har lært å være mer åpne og inklu-
ventninger, både faglig og mer personlig. Empower-
derende og har sett at deres egen rolle har betydning
mentbegrepet har fått et mer konkret innhold. Og
for de eksterne studentene. Noen påpeker at de tidli-
både interne og eksterne studenter har fått nye inn-
10-11-10 11:33:02
fagartikler
sikter i hvilken betydning holdninger og rolleutførel-
Flere av de interne studentene framhever at det bur-
se innen tjenesteapparatet har. Det er grunn til å mer-
de vært mer av slike muligheter for samarbeid og erfa-
ke seg at de interne studentene løfter fram sine oppfyl-
ringsutveksling tidligere i studiene. De påpeker likevel
te forventninger samtidig som de kritiserer innholdet
at arbeidsformen også har vært krevende siden stu-
ellers i studiene. De savner et tydeligere fokus på tema-
dentene har deltatt mer aktivt her enn de er vant til fra
er og arbeidsmåter som dette emnet har vektlagt.
studiene ellers, der de i større grad hatt en mottakerrolle.
Samarbeidet med eksterne/interne studenter
Samarbeidet har likevel ikke vært problemfritt.
De aller fleste av de interne studentene framhever det
Mange av internstudentene beskriver det som utfor-
positive ved å få jobbe sammen med de eksterne stu-
drende å møte «så mange personligheter med sterke
dentene. De bruker begreper som interessant, nyttig,
historier». Én mener de burde hatt mer informasjon om
spennende, inspirerende, morsomt og lærerikt for å
de eksterne studentenes problemer på forhånd. Flere
beskrive sine opplevelser. De påpeker at det har vært
trekker fram at de har opplevd det som vanskelig å ha
lærerikt å få kjennskap til de eksterne studentenes
rollen som likestilt student samtidig som de har opp-
daglige liv og behov og hvordan det oppleves å møte
levd at noen av de eksterne studentene i blant har hatt
hjelpeapparatet fra den andre sida. Dette har gitt dem
forventninger om at de skulle gå inn i en hjelperrolle.
større innsikt i hvordan tjenesteapparatet kan funge-
De har opplevd det som et dilemma å ta rollen som like-
re og om betydningen av å ta utgangspunkt i deres
verdig student når de samtidig har måttet høre mye på
ståsted. De mener de eksterne studentene har kom-
de eksternes problemer og skal forsøke å ta hensyn til
met med andre innspill enn de interne og har opplevd
og ivareta deres behov. Noen beskriver enkelte av de
dette som lærerikt. Flere framhever at de eksterne stu-
eksterne studentene som «vel selvsentrerte», og at det
dentene har vært en ressurs med mye kompetanse
kunne være vanskelig å møte dette samtidig som de
som de kan lære mye av. De trekker videre fram at de
skulle være likestilte studenter og konsentrere seg om
eksterne studentene har fått dem til å forstå teoretiske
studiet og gruppeoppgaven.
poenger med dagligspråk og konkrete forklaringer. En
Et par av de interne studentene forteller at valg av
påpeker spesielt at han har fått et spennende innblikk
tema for gruppeoppgaven skapte problemer. Gruppa
i noen av interesseorganisasjonene og hvordan de ten-
valgte først et tema som en av de eksterne studentene
ker og arbeider.
hadde personlige erfaringer med, men gruppa valgte å
Noen av de interne studentene trekker fram at de
endre dette underveis i prosessen fordi problemstillin-
gjennom samarbeidet med de eksterne har blitt mer
gen ble opplevd som for tett og ubearbeidet. De endte
bevisst betydningen av eget språk og språkbruk, for
dermed opp med å velge et tema som de interne og de
eksempel hvordan de omtaler individer og grupper. De
eksterne hadde relativt lik erfaring med.
påpeker at de har fått ny forståelse for hvordan begre-
De eksterne studentene beskriver samarbeidet med
per kan virke krenkende og nedverdigende, selv når det
de interne studentene som positivt. Erfaringsutveks-
ikke er intensjonen. Blant annet trekker de fram noen
lingene og diskusjonene karakteriseres som læreri-
av de eksterne studentenes reaksjoner på brukerbegre-
ke. Én påpeker det lærerike og interessante i å delta i
pet.
en studentgruppe og at det gir innsikt og erfaring i å
Flere trekker også fram at samarbeidet med de
arbeide med egen situasjon. Flere framhever betyd-
eksterne har fungert godt. De har fått god kontakt og
ningen av at de som eksterne studenter ble behandlet
har trivdes i hverandres selskap og blitt en godt sam-
som likeverdige med de interne; de ble behandlet som
mensveiset i gruppa. En sier eksplisitt at det mest inter-
ordinære studenter.
essante var å se hvordan barrierene mellom eksterne
og interne studenter ble visket ut i løpet av perioden.
Enkelte framhever likevel at samarbeidet også var
utfordrende; de måtte utfordre seg sjøl. Det var utfor-
23
10-11-10 11:33:02
drende å skulle komme med meningsfylte innspill, men
dem har forventet at internstudentene skal innta en
samtidig var det lærerikt. En påpeker spesielt gruppe-
hjelperrolle. Slike forventninger har det til tider vært
arbeidet som positivt og at det ikke var noen konflik-
vanskelig å kombinere med at de eksterne studente-
ter knyttet til at det var eksterne og interne studenter
ne skal møtes som likeverdige studenter. Erfaringene
som jobbet sammen. Et par av de eksterne studentene
har likhetspunkter med erfaringer de interne studen-
kommenterer at det var en utfordring å holde selvtilli-
tene tilkjennega i et av de britiske prosjektene (Barnes
ten oppe i store og ukjente lokaler ved høgskolen med
m.fl. 2006). Noen av dem opplevde det som vanskelig
mye ukjente folk. Et par påpeker endelig at de synes
å kritisere eksternstudentenes synspunkter, og de var
pensum var for omfattende i forhold til varigheten av
redde for å spørre om «feil ting» av frykt for å stigmati-
kurset, og de fikk for knapp tid til å gå gjennom det
sere de eksterne studentene.
på forhånd.
De eksterne studentene har først og fremst opp-
For å oppsummere, er det de positive erfaringe-
levd det som utfordrende å våge å komme med faglige
ne med samarbeidet som framheves. De interne stu-
innspill i samarbeidet. De måtte utfordre seg sjøl, men
dentene har fått ny innsikt i hvordan tjenesteappa-
synes samtidig dette har vært positivt. Noen av dem
ratet fortoner seg fra brukernes ståsted, og de har
har også opplevd det som utfordrende å være i nye,
fått ny forståelse av hvilke ressurser og hvilken kom-
ukjente lokaler sammen med mange nye og ukjente
petanse personer i en brukerrolle kan inneha. De har
folk, samtidig som de skal innta en ny rolle.
fått økt bevissthet om egen språkbruk og at den kan
24
virke krenkende uten at de er klar over det. Samlet
Ansikt til ansikt gir innsikt – og utfordringer!
har samarbeidet vært med på å bryte ned noen bar-
Erfaringene med valgemnet viser at tittelen gir
rierer og stereotypier de har hatt om brukerne. Igjen
mening: Møtet ansikt til ansikt på like vilkår mellom
kan vi merke oss at erfaringene de interne studente-
studenter på vei inn i en profesjonsrolle og personer
ne har hatt gjennom emnet også avstedkommer en
med erfaringer som brukere av tjenesteapparatet gir
kritikk av innholdet i studiene generelt. De framhe-
nye innsikter for begge parter. Det gir deltakerne nye
ver at mulighetene for samarbeid og erfaringsutveks-
innsikter om hverandre og ny forståelse av hva teore-
ling med personer med brukererfaring burde kommet
tiske begreper kan innebære i praksis. Samtidig utfor-
sterkere inn på tidligere deler av studiene. De ekster-
drer møtet holdninger og roller. Erfaringene har sto-
ne studentene legger også vekt på at de her har fått
re likheter med de refererte erfaringene fra de britiske
en annen rolle enn brukerrollen, at de har blitt møtt
prosjektene og kursene i Lund.
som studenter. Samtidig kommer den mer personli-
Innsiktene speiler likevel studentgruppenes uli-
ge betydningen av samarbeidet sterkere fram hos de
ke utgangspunkt. Mens de interne studentene i stor
eksterne studentene. Gjennom samarbeidet med de
grad framhever innsikt i forhold til framtidig yrkes-
interne studentene har de fått bedre innsikt i å arbei-
rolle, trekker de eksterne fram betydningen i forhold
de med sin egen situasjon.
til personlig utvikling og styrking og at de har fått en
Både fra de eksterne og de interne studentene trek-
annen rolle enn brukerrollen. I sin evaluering av kur-
kes den innledende bolken fram der studenter og lære-
set i Lund karakteriserer Börjeson m.fl. (2008) proses-
re reiste bort og jobbet sammen som en viktig grunn
sene som speilvendte. For sosionomstudentene har
til at emnet ble så vellykket. Dette skapte trygghet og
kursene betydd en mulighet til å forstå «den Andre»
ga et godt grunnlag for det videre arbeidet.
på en ny måte, mens for oppdragsstudentene har den
Samarbeidet har ikke vært problemfritt. Noen av de
nye muligheten vært å oppfatte og forstå seg selv i et
interne studentene har vært uforberedt på møtet med
nytt lys. Men samtidig tilføyer de svenske forskerne at
eksternstudentenes problemer. De beskriver noen av
«dessa olika omtolkningar innträffar [emellertid] under en
eksternstudentene som selvsentrerte og at noen av
gemensam förutsättning: Upptäckten av uppdragsstuden-
10-11-10 11:33:02
fagartikler
ternas/brukarnas möjligheter och resurser och kunskaper»
å stanse opp litt ved slike refleksjoner, ikke minst ut fra
(Börjeson m.fl. 2008:56).
den sterke vektleggingen av brukerperspektiv, bruker-
Modellen representerer også utfordringer for lærer-
medvirkning og empowerment i målformuleringene
rollen. Et emne som setter empowerment så tydelig
for utdanningene. Börjeson m.fl. (2008: 40) gjør seg
i forgrunnen må gjenspeiles i lærernes praksis. Som
tilsvarende refleksjoner ut fra de svenske erfaringene:
lærere la vi vekt på å etablere en arbeidsform som inne-
När man läser studenternas resonemang om alla delta-
bar et mer likestilt og mindre hierarkisk forhold mel-
garnas resurser ligger frågan snublande nära – vad innebär
lom lærere og studenter enn i undervisningen generelt.
socionomutbildningen generelt sett? Betonas vikten att ta i
Samtidig opplevde vi betydningen av varhet for spen-
anspråk klientens potensial eller beskriver man i huvudsak
ningene som kunne oppstå ut fra de to gruppenes uli-
tillkortakommanden och missförhållanden?
ke bakgrunn og forventninger. Vi ble utfordret på hvor
I den svenske undersøkelsen var det sosionomut-
mye vi skulle styre prosessene i forhold til for eksempel
danningen som sto i fokus, men de samme spørsmåle-
hvor mye den enkelte student utleverer av seg selv og
ne kan stilles til de to andre utdanningene som deltok i
sine problemer. Og også vi som lærere måtte reflekte-
vårt forsøk, barnevernpedagogutdanningen og verne-
re rundt våre forforståelser og fordommer i forhold til
pleierutdanningen.
personer med brukererfaringer.
De svenske forskerne konkluderer ut fra sine opp-
En viktig erfaring fra kurset er at det må jobbes lang-
summeringer med at det ikke er fraværet av et bruker-
siktig og målrettet med rekrutteringen av eksterne
perspektiv som er hovedproblemet i utdanningene,
studenter slik at det kan bli en jevnere fordeling mel-
men at det er et feilvendt perspektiv på brukeren, og at
lom interne og eksterne studenter. Noen av de ekster-
det nesten helt savnes et språk for å beskrive det men-
ne studentene opplevde det som krevende å være i så
neskelige potensialet, mennesket og dets muligheter
åpenbart mindretall i møte med de interne studente-
(Börjeson m.fl. 2008: 50). Konklusjonene bekrefter kri-
ne. Og fra de interne påpekes det at siden de var i fler-
tikken mot det problemorienterte perspektivet i sosi-
tall, fikk de eksterne ikke alltid nok rom for sine erfa-
alfaglig arbeid referert innledningsvis. Brukerperspek-
ringer i gruppearbeidet. En av de interne studentene
tivet ivaretas primært gjennom fagpersonene og synes
oppsummerer imidlertid at det også var en utfordring
ennå først og fremst å innebære en framstilling av bru-
for de interne studentene at de var i et så stort flertall
keren som en person kjennetegnet av tilkortkommen-
ved at de måtte tenke gjennom rollen sin og hvordan
het og mangler som sosialarbeideren skal forholde seg
de møtte de eksterne studentene. Britiske evaluerin-
til og finne tiltak mot. Å ha brukeren i fokus i utdan-
ger påpeker også at en jevn fordeling av eksterne og
ningene blir dermed ensidig knyttet til hvilke metoder
interne studenter er viktig for å få mer åpne diskusjo-
og strategier «vi», de profesjonelle, skal bruke i arbei-
ner (Barnes m.fl. 2006). I Lund har også kontaktarbei-
det med «dem», brukerne. På denne måten tildekkes
det mot brukerorganisasjonene i tilknytning til kurset
og usynliggjøres brukernes erfaringer og kunnskaper
pågått lenge. Sosialhøgskolen har gjennom mer enn 10
som viktige ressurser både for utdanningene og for
år utviklet kontakt med Basta Arbetskooperativ, som
profesjonelt sosialt arbeid (Wilson og Beresford 2000,
er et sosialt foretak drevet av tidligere rusmisbrukere
Denvall, Heule og Kristiansen 2007). Erfaringene med
og har også et langvarig samarbeid med Fontenehuset
å invitere personer med brukererfaring som fullverdi-
i Malmø og etter hvert også andre brukerorganisasjo-
ge studenter inn i undervisningen er dermed med på
ner (Börjeson m.fl. 2008).
å reise viktige debatter om hvordan tjenestebrukerne
Et interessant spørsmål som de interne studentene i vårt prosjekt reiser er hvorfor ikke både tema og
betraktes i utdanningene og hvilke konsekvenser slike
oppfatninger har for framtidige profesjonelle.
arbeidsformer i emnet er viet større plass i de sosialfaglige utdanningene generelt. Det kan være grunn til
25
10-11-10 11:33:02
summary
Empowerment: Meeting face to face creates new insights
An attempt at genuine cooperation with the users in education of social workers.
Although empowerment and user involvement have been major ingredients in the education of social workers for many
years, people with user experiences have scarcely been asked to contribute. The article describes a course which is part of
bachelor programmes in social work and social education at Lillehammer University College. Persons with user experiences were recruited and took part in a course on equal terms with the bachelor students. Four lecturers (the authors of this
article) from the university college worked closely together in the planning and implementation of the course. The article
describes how the students experienced the course, based on their own descriptions. It also discusses to what extent such
a form of user involvement can contribute to reaching the goals of user involvement and empowerment in the professional
education of social workers.
Litteratur
Anghel, Roxana og Ramon,
Shula (2009) Service users and
carers’ involvement in social work
education: lessons from an English
case study. European Journal of Social
Work, vol. 12, nr. 2, s. 185-199.
Askheim, Ole Petter (2007)
«Empowerment – ulike tilnærminger»
Askheim, Ole Petter og Starrin, Bengt
(red.): Empowerment i teori og praksis.
Oslo: Gyldendal Akademisk.
Askheim, Ole Petter (2009)
Brukermedvirkning – kun for verdige
trengende? Tidsskrift for psykisk
helsearbeid, vol. 6, nr. 1, s. 52-59.
Askheim, Ole Petter og Guldvik,
Ingrid (1999) Fra lydighet til lederskap.
Om brukerstyrt personlig assistanse.
Oslo: Tano Aschehoug.
Baldwin, Mark og Sadd, June (2006)
Allies with Attitude! Service Users
Academics and Social Service Agency
Staff Learning How to Share Power
in Running Social Work Education
Courses. Social Work Education, vol. 25,
nr. 4, s. 348-359.
Barnes, Di, Carpenter, John og
Dickinson, Claire (2006) The
outcomes of partnership with
mental health service users in
interprofessional education: a case
study. Health and Social Care in the
Community, 14 (5), s. 426-435.
Bergsten, Birgitta, Beresford,
Peter og Nambiar, Namu (2009)
Brukarsamverkan i utbildningen av
socionomer. Lund: Lunds Universitet,
Socialhögskolan.
Beresford, Peter og Croft, Suzy
(2004) Service Users and Practioners
Reunited: The Key Component for
26
Social Work Reform. British Journal of
Social Work, vol. 34, s. 53-68.
Branfield, Fran (2007) User
involvement in social work education
London: Shaping Our Lives. http://
www.shapingourlives.org.uk/
documents/SOL_report_V5.pdf
(hentet 22.10.2010).
Börjeson, Bengt, Denvall, Verner,
Heule, Cecilia og Kristiansen, Arne
(2008) Vi och dom. Om att ifrågasätta
en gränsättning. Stockholm: Ersta
Sköndal Högskola.
Denvall, Verner, Heule, Cecilia og
Kristiansen, Arne (2007) «Brukaren
och socialarbetarutbildningen» I
Svensson, Kerstin (red.): Normer
och normalitet i socialt arbete. Lund:
Studentlitteratur.
Departement of Health (DoH)
(2002): Requirements for Social Work
Training. http://www.dh.gov.uk/
prod_consum_dh/groups/dh_
digitalassets/@dh/@en/documents/
digitalasset/_4060262.pdf.
Gupta, Anna og Blewett, James
(2008) Involving Services Users in
Social Work Training on the Reality
of Family Poverty: A Case Study of
a Collaborative Project. Social Work
Education, vol. 27, nr. 5, s. 459-473.
Heule, Cecilia, Denvall, Verner og
Kristiansen, Arne (2007) Att bjuda in
«de andra» til akademin – om konsten
att överbygga strukturella hinder.
Stockholm: Paper presentert på den
22. NSHK-konferansen 16.-18. August
2007.
Humphreys, Catherine (2005) Service
User Involvement in Social Work
Education: A case Example. Social
Work Education, vol. 24, nr. 7, s. 797803.
IASSW/IFSW (2004): Global standards
for social work education. http://www.
iassw-aiets.org/
Järvinen, Margaretha og Mik-Meyer,
Nanna (red.) (2003) At skabe en
klient: institutionelle identiteter i socialt
arbejde. København: Hans Reitzel
forlag.
Kunnskapsdepartementet (2007):
Praksisundervisning for helse- og
sosialfagstudenter ved statlige og private
høgskoler. Omlegging av finansiering.
Brev av 12.10.2007.
Rønning, Rolf (2005) Den
institusjonelle ydmykingen. Nordisk
sosialt arbeid, 2(25), s. 111-121.
Starrin, Bengt (2006): «Fattig,
skamsen och förödmjukad». I
Kuusela, Kirsti og Sand, Sigrun:
Integration och introduktion i arbetet
med flyktningar i mindre kommuner.
Vallset: Oplandske bokforlag.
Taylor, Imogen og Le Riche, Pat
(2006) What do we know about
partnership with service users and
carers in social work education and
how robust is the evidence base?
Health and Social Care in the Community,
14 (5), s. 418-425.
Underlid, Kjell (2005) Fattigdommens
psykologi. Oslo: Samlaget.
Wilson, Anne og Beresford, Peter
(2000) «Anti-Oppressive Practice»:
Emancipation or Appropriation?.
British Journal of Social Work, vol. 30, nr.
5, s. 553-573.
Ødegaard, Anette Juell (2003) Kunstog uttrykksterapi. Fra kaos til form. Oslo:
10-11-10 11:33:02
fagartikler
nøkkelbegreper | Barnevern, Institusjonsomsorg, Brukermedvirkning, Brukererfaringer, Tvang, Overganger
Monika Alvestad Reime
Prosjektleder/miljøterapeut
ved Styve Gard Kollektivet,
Kirkens Sosialtjeneste. PhD
stipendiat i organisasjon og
leiing, Høgskulen i Sogn og
Fjordane.
monreime@gmail.com
Svanaug Fjær
Dr. polit. (statsvitenskap)
Forskningsleder ved
International Research
Institute of Stavanger
– IRIS.
Svanaug.Fjar@iris.no
Å tilhøre, å bli, å delta
Medvirkning i overgangen
fra barneverninstitusjon til voksenliv
Overgangen fra barn til voksen er spesielt utfordrende for ungdom med alvorlig rus - og atferdsproblematikk i barneverninstitusjoner. Risikoen for et marginalisert livsløp er vel dokumentert.
Artikkelen går i dybden på individuelle overgangsforløp med fokus på ungdommens opplevelse av
deltakelse og innflytelse i prosessen frem mot den selvstendige tilværelsen. Hva opplever ungdommene som kilder til og begrensninger for medvirkning, og hvordan ser de på egen rolle og deltakelse
når de beskriver institusjonsoppholdet?
Artikkelen tar særlig for seg ungdom som er tvangsplasserte, og forholdet mellom tvang, autonomi og medvirkning er et gjennomgående tema. Er brukermedvirkning med sin begrepsmessige
bakgrunn i voluntarisme forenlig med ungdommenes virkelighet?
Artikkelen bygger på forskningslitteratur om barnevernet og 13 dybdeintervjuer med tidligere
barnevernsklienter som ble gjennomført i forbindelse med undersøkelsen «Den sårbare overgangen» (Reime, 2008).
S
penningen mellom ivaretakelsen av barnets
blitt tyngre og at den er eldre på plasseringstidspunktet.
beste
ungdommens
I tillegg kommer målsetningen om mer kunnskaps-
autonomi er blitt mer utfordrende for insti-
basert behandling sammen med kortere behandlings-
tusjonsbarnevernet de siste årene. Utfor-
opphold i institusjon (Andreassen, 2003). Dette krever
og
respekten
dringene blir ofte knyttet til en målsetning
en gjennomgang både av arbeidsmåter og prinsipper
om sterkere vektlegging på brukermedvirkning i
i arbeidet. Artikkelen tar opp hvordan balanseringen
barnevernet (Slettebø m.fl, 2010), men kan også ha
mellom institusjonenes målsetninger og brukernes
sin bakgrunn i at institusjonsbarnevernet er i en fase
medvirkning spiller seg ut når ungdom i barnevernin-
preget av organisatoriske og metodiske endringer. Til-
stitusjon når myndighetsalder, og starter prosessen
synsmyndigheter og plasseringsansvarlig (Bufetat)
mot utflytting. Balanseringen mellom autonomi og
etterspør systemer for å sikre brukermedvirkning, sam-
tvang illustreres spesielt godt på institusjonsnivå, og
tidig som våre informanter erfarer at brukergruppen er
særlig overfor ungdom med alvorlige atferdsvansker
Fontene Forskning 2/10, 27-38
for
27
10-11-10 11:33:03
som er plassert etter barnevernlovens tvangspara-
vernloven § 4-24 (etter vedtak i Fylkesnemda). Alle dis-
grafer (§ 4-24 og § 4-26 ). Artikkelen bygger på undersø-
se ti ungdommene var plassert på grunn av alvorlige
kelsen «Den sårbare overgangen», som ble gjennomført
atferdsvansker (rus og/eller kriminalitet). De resteren-
på oppdrag fra Husbanken vinteren 2008. Studiens
de tre ungdommene i utvalget hadde vært plassert
primære målsetning var å dokumentere behov for til-
etter barnevernlovens omsorgsparagrafer (§ 4-12 og §
rettelegging av overgangen til egen bolig. Det viste seg
4-4.5.ledd).
at intervjumaterialet også gir et godt grunnlag for å
Deres problem var primært knyttet til vanskelige
tematisere ungdommens egen deltakelse i prosessen
hjemmeforhold koblet med noe atferdsproblematikk.
og utfordringene som ligger i å bidra til brukermed-
I tillegg ble tre ansatte/ledere ved disse barnevernin-
virkning for denne gruppen av ungdom.
stitusjonene intervjuet om deres erfaringer med det-
Intervjumaterialet omfatter ungdom med ulik pro-
te arbeidet. Informantene ble rekruttert fra to regioner
blembelastning, men alvorlig rus- og atferdsproblema-
og fem kommuner. Samlet representerer historiene
tikk er dominerende i utvalget.
fra informantene brudderfaringer så vel som erfarin-
Artikkelen går i dybden på individuelle overgangs-
ger av gode overganger. Med brudderfaringer menes i
forløp og ungdommens opplevelse av deltakelse og
vårt materiale utflytting som resultat av behandlings-
innflytelse i prosessen frem mot den selvstendige til-
avbrudd. I alt seks av informantene forteller om ikke
værelsen. Hva opplever ungdommene som kilder og
fullførte behandlingsopplegg, og fire av de seks flyttet
begrensninger for medvirkning, og hvordan ser de på
i en tydelig krisepreget og opphetet situasjon. Disse
egen rolle og deltakelse når de beskriver institusjons-
ungdommene beskriver en tøff start på den selvsten-
oppholdet? I denne artikkelen ønsker vi å bidra til kunn-
dige tilværelsen, særlig knyttet til manglende støtte i
skap om hva som er forutsetninger og betingelser for
overgangen kombinert med et fortsatt rusproblem. To
deltakelse fra brukersiden.
av ungdommene valgte å skrive seg ut før vedtaksda-
Innledningsvis vil vi først presentere undersøkel-
to mot barnevernstjenestens anbefalinger, men bruk-
sen. Videre vil vi ved bruk av aktuell forskning si noe
te lenger tid på selve utflyttingsprosessen, som også
om utfordringer knyttet til behandling og overganger
beskrives som mer harmonisk. Dette viser at behand-
for ungdom i barneverninstitusjon. Vi drøfter begrepet
lingsavbrudd ikke bare behøver å ha negative utfall,
brukermedvirkning, og vi presenterer en teori om pro-
men at det øker sårbarheten i overgangen, særlig der
test i organisasjoner (Hirschman, 1972), som vi mener
bruddet er knyttet til konflikt og krise i ungdommens
har overføringsverdi til dette feltet. Deretter presen-
liv.
teres og analyseres ungdommenes egne historier (det
I undersøkelsen la vi vekt på å få frem ungdomme-
empiriske materialet). Avslutningsvis drar vi veksler på
nes egne historier om overgangen. Ungdommene for-
nyere litteratur om brukermedvirkning i barnevernin-
talte blant annet om hvordan de konkret deltok i plan-
stitusjoner og drøfter kilder til og begrensninger for
legging og gjennomføring av utflytting fra institusjo-
brukermedvirkning.
nen. Noen hadde medvirket mye, andre lite. Brukermedvirkning ble derfor et viktig tema i ungdommenes
28
En undersøkelse om overgangshistorier
fortellinger, og vi har analysert historiene som kilde til
blant barnevernsungdom
innsikt i ungdommens opplevelse av kontroll og innfly-
I studien «Den sårbare overgangen» (Reime, 2008)
telse på egen situasjon.
ble det gjort intervjuer med 13 ungdommer fra fire uli-
Det er to hovedtyper av overgangshistorier i materi-
ke barneverninstitusjoner om deres erfaringer med
alet som kan knyttes både til graden av involvering fra
å flytte fra barneverninstitusjon til egen bolig. Syv av
ungdommens side og til de ulike kildene og begrens-
ungdommene hadde vært plassert etter barnevernlo-
ningene for brukermedvirkning. Den ene hovedtypen
ven § 4-26 (med samtykke til frivillig tilbakeholdelse).
overgangshistorie viser til et godt sammenfall mel-
Tre av ungdommene hadde vært plassert etter barne-
lom institusjonenes arbeidsmåte og brukernes ønsker.
10-11-10 11:33:03
fagartikler
Svanaug Fjær
Den andre hovedtypen viser et mer kaotisk og konflikt-
for å få til gode overganger fra institusjon til den selv-
fylt bilde. Lovgivningen om tvang spiller en viktig rolle i
stendige tilværelsen. Storø (2005) beskriver medvirk-
ungdommenes vurderinger og valg. I vårt utvalg så vel
ning som en ressurs, og understreker hvor viktig det er
som i andre undersøkelser (bl.a. Falck, 2005) finner vi
at den unge deltar i planlegging av egen livssituasjon
at mange ungdommer føler seg tvunget til å gå med på
for utvikling av egen identitet. En større studie av over-
frivillig plassering (§ 4-26) for å unngå at det fremmes
ganger mellom barnevern og voksenliv i Trondheim
sak for Fylkesnemda. Både barnevernlovens § 4-24 og
peker på at tjenestene har spesielle utfordringer knyt-
§ 4-26 representerer derfor en betydelig begrensning i
tet til å bidra til reell brukermedvirkning, og proaktive
ungdommens autonomi.
og individtilpassede tjenester (Bratterud og Storhaug,
2008).
Forskning om risiko og sårbarhet
Risiko og sårbarhet for denne ungdomsgruppen er
Dimensjoner i begrepet brukermedvirkning
godt dokumentert. En undersøkelse fra NOVA anslår
Begrepet brukermedvirkning blir operasjonalisert på
at det går dårlig med ca. 2/3 av alle barnevernets klien-
ulike måter knyttet til graden av involvering fra bruke-
ter. Dette tilsvarer 36.000 personer i alderen 18-37 år, og
ren og formen for deltakelse. Brukermedvirkning kan
det går dårligst med ungdom med rus eller atferdspro-
være rett til informasjon, aktiv involvering og deltakel-
blemer. Bare 10-11 prosent av disse har det som beteg-
se i beslutningsprosessen. Det kan også være det å ha
nes som en vellykket karriere (Kristofersen og Clau-
talerett, forhandlingsrett og beslutningsmyndighet
sen, 2008). Særlig utsatt er de ungdommene som flyt-
(Seim og Slettebø, 2007). For en mer utfyllende defini-
ter ut fra institusjon som følge av behandlingsavbrudd.
sjon av innholdet i brukermedvirkning henviser Seim
Egelund (2006) har foretatt en gjennomgang av inter-
og Slettebø til Peyrot, som sier følgende om individu-
nasjonal forskning om sammenbrudd i plasseringer, og
ell medvirkning:
konkluderer med at bortimot 50 prosent av alle plasse-
«Å bestemme om et problem eksisterer, å definere hva pro-
ringer av ungdom med atferdsvansker/antisosial atferd
blemet gjelder, å avgjøre om det skal gjøres noe med proble-
ender med brudd. Egelund mener at:
met, å velge mellom ulike former for hjelp og å initiere, vedli-
«… sammenbrud kan have betydelig negative konsekven-
keholde eller avslutte kontakten.» (Ibid: 29).
ser for børnene og de unge, fordi de i sig selv både er en trau-
Dette er svært ambisiøse krav for en god bruker-
matisk oplevelse og skaber risiko for en usikker og potentielt
medvirkning som omfatter deltakelse og innflytelse i
farlig situasjon, hvor den unge befinder seg helt uten støtte
hele beslutningsprosessen så vel som frivillighet.
fra voksenmiljøer.» (Egelund, 2006: 8).
Begrepet brukermedvirkning har faglige, demokra-
Storø (2001) viser med bakgrunn i et norsk mate-
tiske, politiske og økonomiske dimensjoner og begrun-
riale at ungdom som flytter i krise, er svært utsatt de
nelser. Faglig begrunnes det med at den passive klien-
første månedene og årene etter utflytting. Fransson
trollen er til hinder for at brukeren blir aktiv deltaker
(2009) finner i sin doktoravhandling at ungdommer
i eget liv. Det er brukeren som er «eksperten» på eget
som flytter ut fra institusjon uten at det er planlagt,
liv, og mer deltakelse fra brukeren fører til økt selv-
ikke får ettervern. Hennes undersøkelse viser også at
hjulpenhet (Thrana, 2008). Empowerment eller myn-
det var de med størst problemer i forhold til rus som
diggjøring som prinsipp har de siste to tiårene hatt
fikk dårligst tilbud av det offentlige etter utflytting
stor gjennomslagskraft innenfor profesjonelt sosialt
(Ibid). Behandlingsavbrudd er heller ikke sjeldne blant
arbeid, og er nedfelt som ett av de yrkesetiske prinsip-
ungdommer plassert etter tvangsparagraf (§ 4-24). Det
pene innenfor sosialt arbeid (Seim og Slettebø, 2007).
er flere eksempler på at vedtak blir opphevet før tiden,
Empowerment-tradisjonen tydeliggjør samtidig den
med begrunnelse i at ungdommen ikke nyttiggjør seg
demokratiske dimensjonen i brukermedvirkningsprin-
behandlingen (Falck, 2005).
sippet gjennom målsetningen om deltakelse og aktivt
Brukermedvirkning fremheves som en viktig faktor
medborgerskap for utsatte grupper. På det politiske
29
10-11-10 11:33:03
og økonomiske området har krav om brukermedvirk-
seg flere viktige dokumenter som sier noe om Bufe-
ning fulgt i kjølvannet av den pågående moderniserin-
tats prioriteringer og satsingsområder (Slettebø m.fl.,
gen av offentlig sektor, som beskrives under samlebe-
2010).
tegnelsen New Public Mangamenent-reformer. Refor-
Et eksempel på økende fokus på brukermedvirkning
mene har hatt særlig gjennomslagskraft i Norge de sis-
de senere årene, er revisjon av Rettighetsforskriften
te 10-20 årene, og tar sikte på å innføre nye politiske
(FOU 2002-12-12 nr. 1594) som skal sikre ivaretakelse av
og administrative styringsverktøy der mottakerne av
barns rettigheter og personlige integritet under plas-
offentlige tjenester får rettigheter som kan sammen-
sering i barnevernsinstitusjon.
liknes med forbrukernes rettigheter (Christensen og
Bestemmelsene inneholder blant annet innskrenk-
Lægreid, 2000). Brukermedvirkning knyttes til bedre
ninger i personalets muligheter til å gjøre inngrep i
produksjon, effektivisering av tjenester og økonomisk
beboernes frihet.
gevinst. Markedsretorikken sees gjennom omtale av
tjenestemottakeren som aktiv (for)bruker, aktør eller
Frivillighet og lojalitet
konsument av offentlige velferdstjenester. Implisitt i
som grunnlag for brukermedvirkning
disse nye begrepene ligger en dimensjon av frivillighet
I analysen av ungdommenes historier finner vi det nyt-
og en forutsetning om deltakelse som var mindre tyde-
tig å knytte diskusjonen om brukermedvirkning til
lig i klientbegrepet.
Albert Hirschman (1972) sin teori om hvordan mennes-
FNs Barnekonvensjon fra 1989, artikkel 12, slo fast
at retten til brukermedvirkning også skulle omfatte
ker kan protestere i organisasjoner som ikke lever opp
til medlemmenes forventninger.
barn, og dette ble tatt inn i den nye barnevernloven i
Han introduserte begrepene «exit», «voice» og «loy-
1992. I 2003 ble FNs barnekonvensjon en del av norsk
ality». Det vil si at medlemmene kan velge å forlate
lov (Thrana, 2008). Implementeringen i praktisk bar-
organisasjonen gjennom «exit», eller de kan velge å bli,
nevernfaglig arbeid har fått tvetydige signaler fra poli-
og gi uttrykk for sin misnøye gjennom «voice». Bruk av
tisk hold.
strategien «voice» krever mer av individet enn «exit».
St.meld nr. 39 (2001-2002), som omhandler opp-
Hirschman beskriver «voice» som en kunst. Med
vekst og levekår for barn og ungdom generelt, slår
«loyality» menes at medlemmet velger å bli i organisa-
blant annet fast at barn og ungdom skal sikres mulig-
sjonen til tross for misnøye, i kraft av en underliggende
heter til deltakelse og innflytelse, og skal ut fra sine for-
tillit til at bedring er mulig. «Loyality» har nær sammen-
utsetninger og alder kunne delta aktivt i samfunnet.
heng med graden av tilknytning til organisasjonen, og
St.meld nr. 40 (2001-2002), som tar for seg barn og
forutsetter identifisering med et organisatorisk felles-
unge i barnevernet, er mer forsiktig i sine formulerin-
skap. «Loyality» kan i følge Hirschman ikke eksistere
ger, og nevner bare retten til å påvirke i egen sak. Ret-
uten mulighet for «exit». Samtidig bidrar «loyality» til
ten til medvirkning omtales her som retten til å bli
å fremme «voice» fremfor «exit», fordi individet har en
hørt. Implementering av systemer for brukermedvirk-
sterkere tilknytning til organisasjonen (Ibid).
ning i barnevernet er i dag et prioritert område for Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat):
Relevansen av Hirschmans begreper i vår studie
dreier seg om nødvendigheten av frivillighet og tilknyt-
«Det er et stort behov for å utvikle systematisk bruker-
ning for å kunne ytre seg eller gå inn i en brukerrolle.
medvirkning og brukerinnflytelse i barnevernet. Bufdir og
Selv om begrepene er utviklet i en annen organisato-
BLD vil derfor sette i gang et utviklingsarbeid for økt bruker-
risk kontekst, mener vi de gir bidrag til videre drøfting
medvirkning.» (Bufetat, 03.08.09).
av hva som er forutsetninger for brukermedvirkning
I en nylig publisert rapport fra Diakonhjemmets
for den spesielle ungdomsgruppen vi har studert. Bru-
Høgskole fremgår det at brukermedvirkning er en
kerbegrepet er lite integrert blant ungdommer i bar-
grunnleggende verdi i Bufetat, og systematisk arbeid
nevernet. Blant de ti ungdommene som ble intervjuet
med dette er et av målene for 2010. Rapporten tar for
i «Brukermedvirkningsprosjektet»1) likte ingen beteg-
10-11-10 11:33:03
fagartikler
Svanaug Fjær
nelsen bruker (Seim og Slettebø, 2007). Dette kan dreie
god måte. Lise hadde klare målsetninger for fremti-
seg om at de verken treffer frivillighets-, deltaker, eller
den, og ønsket å benytte seg av institusjonens hjelp til
forbrukerdimensjonen som ligger i begrepet. Ungdom-
å nå disse målsetningene. Hun kunne ha flyttet ut da
mer i barnevernsinstitusjoner er verken voksne eller
hun var 18 år, men valgte frivillig å bo ett år til ved insti-
frivillige konsumenter av barnevernstjenestens ytel-
tusjonen, slik at hun kunne få hjelp til å forberede seg
ser. De står i et avhengighetsforhold så vel som en uba-
til den selvstendige tilværelsen. Lise hadde ikke proble-
lansert maktrelasjon til institusjonen. Hvordan formes
mer med rus eller kriminalitet. Ansatte ved institusjo-
brukerrollen under slike betingelser? Hvordan fremstil-
nen beskrev henne som en moden ungdom, som tid-
les valget mellom avbrudd og deltakelse fra brukernes
lig ville ta mye ansvar og ønskte å gjøre mest mulig for
side?
å forberede seg til utflytting. Lise beskriver at hun opplevde stor grad av deltakelse og innflytelse i prosessen.
Opplevelse av egen autonomi
En analyse av Lises historie peker mot at hun beher-
Lise kom til institusjonen da hun var 16 år på grunn av
sket den «kunsten» som Hirschman (1972) mener det er
problemer i hjemmet (barnevernloven § 4.4, 5. ledd og
å benytte «voice».
§ 4-12) og bodde der til hun var 19 år. Fra Lise var 18 til
Historien om Mads, som selv ønsket plassering etter
19 år var hun frivillig plassert ved institusjonen. Utflyt-
barnevernloven § 4-26 for å få hjelp med et rusproblem,
tingen var planlagt i god tid, og hun bodde den sis-
viser også betydningen av opplevd autonomi for å søke
te tiden i egen treningsbolig tilknyttet institusjonen.
deltakelse gjennom dialog:
Hun flyttet tilbake til hjemstedet, i nærheten av forel-
«At jeg fikk lov å jobbe med det jeg ville. At jeg fikk lov å
drene. Bolig, jobb og ettervern var ordnet før hun flyt-
gjøre sånne ting, det bygget selvtilliten min mer for hver dag
tet. På intervjutidspunktet fremstår Lise som en jente
som gikk egentlig. Og da fikk jeg bare lyst til å holde fast i
som er opptatt av å ha trygghet og orden i tilværelsen.
behandlingen.» (Mads)
Hun bor i leid leilighet, arbeider fulltid som vikar og har
både venner og familie i nærheten.
I løpet av institusjonsoppholdet flyttet Lise to ganger til ulike treningsboliger.
Dette var etter ønske fra Lise selv og i dialog med
institusjonen. Flyttingene innebar at Lise fikk gradvis
mer frihet og ansvar for eget hushold:
Mads opplevde at han hadde mye innflytelse under
behandlingsoppholdet og var selv aktiv i å komme med
innspill til hvordan han ville ha det. Felles for både Lise
og Mads var et element av frivillighet bak plasseringen.
Bruken av «voice» krever også nødvendige ferdigheter i kommunikasjon. Det vil si at det forutsetter både
«Jeg fikk trent på det jeg selv ville. Jeg fikk et eget budsjett
en viss modenhet og kognitive ferdigheter hos ung-
av institusjonen, som jeg skulle styre selv. Prioritere innkjøp
dommen. Samtidig er kommunikasjon en mangesi-
av mat og husting og litt sånn (…) Jeg måtte ta vare på kvitte-
dig sosial samhandlingsprosess, avhengig blant annet
ringene, som jeg brukte og de leverte jeg (…)» (Lise).
av relasjonen mellom de involverte partene (Storø,
Selve utflyttingsprosessen ble lagt til rette i sam-
2001). Å ha en god relasjon til de voksne, sammen med
arbeid mellom Lise selv, hennes nettverk og institu-
opplevelsen av autonomi kan bidra til å redusere den
sjonen. Mor hjalp henne med å finne leilighet hos en
maktubalansen som ligger naturlig nedfelt i forhol-
bekjent, og Lise skaffet seg en vikarjobb, som var klar
det terapeut – klient, og gjøre kommunikasjonen let-
da hun flyttet. Det ble bestemt at hun skulle få etter-
tere. Videre kan det se ut som at ungdom som benyt-
vern av barnevernet. Lise avsluttet intervjuet med å gi
ter «voice» fremfor «exit» har utviklet et lojalitets- eller
et råd til ansatte i barnevernet. De bør:
tilknytningsforhold til institusjonen. Selv om det pri-
«Høre på hva ungdommen selv ønsker, og ha det mer
mært er de tre ungdommene som har vært plassert
i fokus. Enn å tenke ut i fra hva en selv egentlig har erfart»
på omsorgsparagrafer som beskriver stor grad av egen
(Lise).
deltakelse og opplevd innflytelse i utflyttingsproses-
Lises fortelling illustrerer bruken av «voice» på en
sen, finner vi også positive erfaringer blant noen ung-
31
10-11-10 11:33:03
dommer fra gruppen med rus- og atferdsproblematikk.
ungdommene gir tydelig uttrykk for at behandlingsav-
Disse er ungdommer som beskriver at de har hatt god
bruddet var noe de hadde planlagt og fremprovosert
nytte av behandlingstilbudet og har nådd målsetning
gjennom sine handlinger. Dette ble oftest begrunnet i
om redusert rus eller kriminalitetsproblematikk. Sam-
ufrivillig plassering (tvang), og opplevelse av manglen-
let synes denne gruppen av plasserte ungdommer å ha
de autonomi. Ungdommenes «exit» kan forstås både
en tydeligere målsetning om å bli uavhengige av hjel-
som resultat av en strategi for å oppnå innflytelse over
peapparatet, og de beskriver seg selv som mer modne
egen livssituasjon, altså en rasjonell handling, men det
under institusjonsoppholdet. Samtidig er de mer posi-
kan også tolkes som en siste utvei i en situasjon preget
tive i omtalen av institusjonen, og det framgår at de
av maktesløshet. Historiene om Tone og Viggo illustre-
har hatt gode relasjoner til flere av behandlingsperso-
rer dette på en god måte.
nalet. De er opptatt av at de selv må få delta i å bestem-
Historien om Tone er en fortelling om en kamp
me tidspunktet for utflytting og eventuell avslutting av
for innflytelse og autonomi, som til slutt resulterer i
oppfølging, men i samarbeid og dialog med institusjo-
behandlingsavbrudd. Tone forteller at det var viktig for
nen. Gjennom aktiv deltakelse og involvering både på
henne å oppnå mest mulig frihet og kontroll over tilvæ-
institusjonen og i selve utflyttingsperioden vil de bevi-
relsen mens hun var på institusjon:
se for seg selv og omverden at de kan være selvsten-
«Jeg var veldig sleip når jeg bodde der... Jeg husker at det
dige. Dette synes også å bli en viktig identitetsmar-
var et spill for meg, det var liksom det å få trillet personalet
kør for disse ungdommene. Et annet element kan være
rundt lillefingeren, og få kjøre mitt eget løp (...) Jeg hadde lyst
at disse ungdommene representerer en brukergruppe
å røyke hasj, og gjøre det når jeg ville... Jeg ville liksom kunne
som institusjonene opplever det som fruktbart å jobbe
leve mitt eget liv, jeg var så lei av at folk skulle bestemme over
med, fordi de er motivert for endring og i posisjon for
meg, for det hadde de gjort siden jeg var 13 år» (Tone).
dialog. Derfor blir det kanskje også lettere for institu-
Tone hadde vært plassert ved flere ulike institusjoner
sjonen å legge til rette for brukemedvirkning og gi ung-
fra hun var 13 år på grunn av rus- og atferdsproblemer.
dommene større innflytelse i egen hverdag. Bruker-
For henne var det en viktig målsetning å kunne skrive
medvirkning handler ikke bare om ungdommens evne
seg ut fra barnevernet da hun fylte 18 år. Institusjonen
og vilje for deltakelse, men også om institusjonens til-
og barnevernstjenesten mente hun ville trenge å bo en
rettelegging for å gjøre medvirkning mulig.
lengre tid på institusjonen for å bli rusfri. Derfor var det
heller ikke aktuelt for institusjonen å forberede utflyt-
32
Motvilje, manglende motivasjon og «exit»
ting, til tross for at dette var Tones ønske. Dette viser
Behandlingsavbrudd kan være både utskrivinger mot
stor diskrepans mellom Tones målsetninger og barne-
ungdommens vilje («utkastelser»), og det kan være
vernets målsetninger. Motsetningene ble forsterket av
utskrivinger som er ønsket av ungdommen. Noen
at institusjonen ikke klarte å etablere et godt samar-
behandlingsavbrudd er planlagte og skjer gjennom
beid med Tone, som hadde sterk motstand mot plasse-
dialog, andre følges av til dels kaotiske forhold rundt
ringen, og ville «kjøre sitt eget løp». Den siste tiden på
en ungdom. I vår sammenheng refererer betegnelsen
institusjonen var preget av omfattende rusing og hyp-
«kaotiske utskrivelser» til historier i vårt materiale der
pige uteblivelser. Like etter 18-årsdagen ble Tone skre-
ungdommen selv ønsker utskriving uten å ha fullført
vet ut fra institusjonen, uten at flyttingen var planlagt.
behandlingsopplegget.
Dette ble starten på en periode preget av flere flyttin-
Utskrivingen skjer brått og på en uoversiktlig måte
ger og dårlige boforhold. Tones historie er et eksempel
og er ofte forbundet med eskalert rusmiddelmisbruk
på ungdom som deltar lite i behandlingen og har liten
og ønske om mer frihet.
grad av innflytelse gjennom «voice».
Hirshman (1972) sitt begrep om «exit» fra organisa-
Tone fremstiller sine handlinger på en slik måte at
sjoner treffer flere dimensjoner i ungdommenes frem-
de kan tolkes som rasjonelle for å opprettholde en viss
stillinger av årsakene til behandlingsavbrudd. Flere av
autonomi under institusjonsoppholdet. Hun hadde
10-11-10 11:33:03
fagartikler
Svanaug Fjær
sterk motstand mot plasseringen, opplevde stor mak-
kommer i dette datamaterialet kan tolkes som en stra-
tesløshet og valgte «exit» så snart muligheten var der.
tegi fra ungdommens side, for å gjenvinne autonomi
To år etter utflytting tar Tone på seg mye av ansvaret
i en situasjon preget av motvilje og manglende moti-
for behandlingsavbruddet, og angrer på at hun ikke
vasjon for behandling. På samme tid er ungdommene
benyttet seg bedre av behandlingstilbudet:
usikre på om økt involvering under institusjonsopphol-
«Hadde jeg vært like voksen i hodet da som jeg er nå, så
det kunne bidratt til å forebygge behandlingsavbrudd.
hadde jeg aldri reist sånn som jeg gjorde. Da hadde jeg blitt
Årsaker til manglende medvirkning kan i følge Hirsch-
der så lenge jeg kunne, og gjort det beste ut av det. Men jeg
man (1972) knyttes både til opplevelsen av ufrivillig-
var 18 år, jeg var lei, og kunne dra, og da dro jeg (…). Nå var
het (manglende alternativer) og til manglende tilknyt-
jeg endelig fri, dette var det jeg hadde gledet meg til de siste
ning og lojalitet til institusjonen. «Exit» fremstår som
to årene i hvert fall» (Tone).
en lettvint løsning, men det er også den strategien som
Ungdommenes ambivalens knyttet til plasseringen
og motivasjon for medvirkning kommer tydelig frem i
er sikrest for å gjenvinne kontroll i en situasjon preget
av avmakt.
intervjuene. På den ene siden mener de fleste ungdommene at institusjonen bør lytte mer til ungdommene
Tvang som «myndighetspresang»
og deres behov og ønsker, for slik å fremme dialog og
Tall fra Bufdir viser en jevn økning i antall tvangsplas-
samarbeid i stedet for opposisjon. På den andre siden
seringer (barnevernloven § 4-24) for ungdom på 17 og
beskriver flere av ungdommene seg som umodne og
18 år fra 2004 til 2007 2). Tre av våre ti informanter med
lite ansvarlige under behandlingsoppholdet, og er usi-
rus- og atferdsproblematikk har hatt tvangsvedtak, og
kre på hvor mye de egentlig var i stand til og ønsket å
blant gruppen som helhet har tvangsvedtak blitt en
involvere seg i behandlingen og utflyttingsprosessen.
mer vanlig «myndighetspresang». Spenningen rundt
Viggo, som også var plassert på grunn av atferdsvan-
brukermedvirkning settes på spissen for ungdom som
sker (barnevernloven § 4-26 og § 4-4.5.ledd), beskriver
er tvangsplasserte i det tidsrommet de oppnår myn-
sin deltakelse på følgende måte:
dighetsalder. I forhold til valget mellom «exit» og «voi-
«Jeg var ikke så flink selv heller til å komme med forslag
ce», blir tvang svært problematisk både fordi lojalitet i
om hva som kunne være til det beste (...) Jeg var så dårlig
følge Hirschman (1972) ikke oppnås uten frivillighet, og
motivert akkurat den tiden der, at jeg er ikke sikker på om det
fordi valget om å delta gjennom «voice» forutsetter at
var så mye som kunne hjulpet meg akkurat der og da. Jeg var
du også kan gjøre det motsatte, nemlig å gå («exit»).
begynt å bli litt lei og... ville hjem (…) Jeg bare lukket øyne-
Frivillighetsdimensjonen i brukerbegrepet treffer ikke
ne for hva som kunne egentlig skje. Jeg bare tenkte på å reise
ungdommer på tvang.
hjem til kamerater og ha det gøy. Det var eneste det som stod
i hodet på meg.» (Viggo).
Viggo ble til slutt skrevet ut på grunn av manglende behandlingsnytte. Han tok selv på seg ansvaret for
behandlingsavbruddet:
De ser med rette ikke på seg selv som konsumenter
eller brukere, og de velger andre strategier for innflytelse enn gjennom «voice».
Thomas fikk sitt første tvangsvedtak (barnevernloven § 4-24) da han var 16 og et halvt år, på grunn av
«Jeg hadde mange sprekker... Jeg benyttet ikke tilbudet
alvorlige atferdsvansker. Ett år senere ble det vedtatt
sånn som jeg skulle gjøre (...) Så til slutt tror jeg at jeg strakk
å forlenge vedtaket med et nytt år, ved en ny institu-
den siste strikken…» (Viggo)
sjon. Dette ble senere opphevet. Thomas hadde under
Avbrudd i institusjonsbarnevernet dreier seg ofte
begge institusjonsoppholdene utvist en sterk motvilje
om at brukeren iverksetter sin mulighet til å gå ut av
mot plasseringen, og ingen av institusjonene klarte å
en behandlingsrelasjon (Egelund, 2006). Det er en
motivere Thomas til å ville ta imot behandling. Thomas
nødvendig mulighet i det moderne begrepet for bru-
ønsket å flytte tilbake til hjemstedet, og han motarbei-
kermedvirkning, der frivillighet og autonomi er grunn-
det behandlingsopplegget ved institusjonene:
leggende. Flere av de behandlingsavbrudd som frem-
«Jeg ville bare ut, var litt møkk lei. Jeg hadde ikke lyst, had-
33
10-11-10 11:33:04
de vært ett år mot min vilje, og det eneste jeg tenkte på var å
Ungdommene beskriver hvordan dette utløser stor
komme meg hjem. Da er det kanskje ikke så mye du kan gjøre
behandlingsmotstand og hvordan de bruker ulike stra-
når det er det eneste som står i hodet ditt.» (Thomas)
tegier for å opprettholde en viss autonomi til tross for
Etter noen måneder ble tvangsvedtaket oppløst,
fordi Thomas «ikke nyttiggjorde seg behandlingen».
tvangsplasseringen, uten at dette inngår i det vi vanligvis betegner som brukermedvirkning.
Ett år etter utflytting beskriver Thomas seg selv som
mye mer moden enn da han bodde på institusjon. Han
Brukermedvirkning og
mener han kunne ha hatt større utbytte av behand-
institusjonenes behandlingspraksis
lingstilbudet dersom han hadde vært mer moden og
Undersøkelser om brukermedvirkning i barnevernet
motivert for å endre sin livssituasjon.
fra seinere år gir et tydelig bilde av hvor utfordrende
Det som kjennetegner Thomas’ historie, er tvangsplassering på grunn av alvorlig atferdsproblem. Til tross
Paradoksalt nok har oppmerksomheten om bruker-
barneverntjenesten å anmode om ett år til, samme år
medvirkning vært fulgt av et stadig sterkere krav om
som Thomas fylte 18 år. Thomas var under hele behand-
bruk av tvang.
barnevernet.
Han brukte mye av sin tid til å omgå regler og kon-
I en nyere studie av barn og unges opplevelse av
medvirkning i barnevernsinstitusjoner oppsummeres
det slik:
troll, og han var ofte borte fra institusjonen i lengre
«...barnevernsinstitusjoners byråkratiske og kollektive
perioder uten tillatelse. Noen ganger var han truende
metoder kan forhindre ivaretakelse av beboers individuelle
og utagerende mot personalet. På den måten gjorde
rettigheter og behov, og hindre eller begrense mulighetene til
han seg også utilgjengelig for behandling. I ettertid tar
uformell medvirkning, spontanitet og uorganisert aktivitet i
Thomas selv på seg mye av ansvaret for behandlings-
det daglige.» (Ulset, 2010: 51).
avbruddet.
Det legges vekt på at mange institusjoner har en
På grunn av tvangsplasseringen hadde Thomas ikke
utstrakt bruk av rigide regler og straffe- og belønnings-
noen reell mulighet for å velge «exit». Men gjennom
systemer som gjør at beboerne føler seg ufrie og unor-
bevisste handlinger og atferd for å unngå behandling
male. Ett godt eksempel på den vanskelige balansen
og oppnå størst mulig grad av frihet, gjorde han seg
mellom institusjonenes behandlingspraksis og øken-
så vanskelig for personalet ved institusjonene, at de
de krav om brukermedvirkning er den blandede mot-
til slutt ikke så annen mulighet enn å få tvangsvedta-
takelse Rettighetsforskriften (FOU 2002 -12-12 nr. 1594)
ket opphevet. Thomas beskriver liten grad av tilknyt-
har fått i enkelte fagmiljøer og hos en del praktikere.
ning til institusjonen. Thomas beskriver også liten grad
Forskriften ble utarbeidet nettopp for å ivareta barn
av deltakelse og innflytelse i behandlingssystemet, og
og unges personlige integritet og medvirkning under
mener dette burde bli bedre. Han er opptatt av at bar-
institusjonsopphold, men i fagfeltet har det blitt stilt
nevernet bør ta ungdommene mer på alvor i behand-
spørsmål om hvorvidt beboerrettighetene faktisk er
lingsarbeidet for å fremme dialog og samarbeid:
til barnets beste. Ledere på feltet uttrykker at forskrif-
«Kanskje institusjonen må høre litt mer på hva ungdommene sier. Høre på hva de sier, så kanskje de viser litt... kanskje de hører på deg... Det går begge veier.» (Thomas)
skal innebære.
for manglende resultat etter første år på tvang, valgte
lingen sterkt i opposisjon til både institusjonene og til
34
det er å utvikle en felles faglig forståelse av hva dette
ten fratar ansatte den myndighet de må ha for å stanse
rusing, stoffomsetting, rømming, trusler etc.
På den måten skaper beboerrettighetene nye krimi-
Ungdommenes egne fremstillinger viser at tvangs-
nelle og rusmisbrukere (Lange – Nielsen, 2008). Press
plassering i perioden opp mot myndighetsdagen repre-
for å utvide institusjonenes mulighet til å utøve tvang,
senterer en svært risikofylt strategi. Tvangsplasse-
har ført til en revisjon av Rettighetsforskriften som ble
ringen skjer på et tidspunkt i ungdommenes liv som
sendt ut til høring 15.08.2010 (Barne-, likestillings- og
tradisjonelt er forbundet med økt selvstendighet.
inkluderingsdepartementet).
10-11-10 11:33:04
fagartikler
Svanaug Fjær
Bruk av tvang i institusjonsbarnevernet er et hyppig
debattert tema blant fagfolk.
alvor og lyttet til som viktige faktorer.
De ungdommene som fortsatt var under oppføl-
Storø (2001) er opptatt av hvor vanskelig det er for
ging etter 18 år, var ungdommer som var enige i tilta-
institusjonsansatte å oppnå en god relasjon og dia-
kene og opplevde at de ble hørt og fikk delta i planleg-
log med ungdom plassert på tvang. Han sier det er lite
gingen (Bratterud og Storhaug, 2008). Dette peker
fokus i sosialarbeiderutdanningen på hva som må til
mot at opplevelse av å få medvirke også er en kilde til å
for å bygge relasjoner til dem som ikke frivillig vil være
bli værende i behandling for disse ungdommene. Vide-
klient. En del terapeuter er derfor lite forberedt på den-
re påpekes viktigheten av å få nødvendig informasjon
ne typen utfordringer.
som forutsetning for å medvirke. Informasjon framstår
Dette kan føre til at klienter med stor motstand blir
som et vesentlig element i relasjonen og anerkjennel-
nedprioritert av personalet, fordi de er vanskelige å
sen av ungdommen fordi det symboliserer en forvent-
håndtere (Ibid). Vår undersøkelse samsvarer langt på
ning til ungdommen som i stand til å fatte beslutnin-
vei med Storø (2001) sine funn. Få ungdommer som
ger om eget liv.
beskriver seg som ufrivillig plassert oppgir å ha en god
NOVA behandler temaet brukermedvirkning i plas-
relasjon til behandlingspersonalet. Ungdommene selv
seringsprosjektet (Bakketeig og Backe Hansen, 2008).
årsaksforklarer dette først og fremst med at de hadde
Selv om prosjektet gir begrenset kunnskap om med-
stor motvilje mot plasseringen, og ikke ville ha noe med
virkning i overgangen mellom barn og voksen, gir det
institusjonen å gjøre. På den annen side stiller flere av
noen indikasjoner. Som i andre undersøkelser, føler
ungdommene spørsmål om hvorvidt mer dialog med
ungdommene seg i liten grad involvert i planleggings-
personalet kunne ha ført til større utbytte av institu-
prosessen. Samtidig fremstår graden av medvirkning
sjonsoppholdet. En forutsetning for dialogen slik ung-
nokså varierende, noe som gjør det vanskelig å trek-
dommen ser det, er at de opplever å bli tatt på alvor,
ke slutninger (Ibid). Seim og Slettebø (2007) og Thra-
hørt og lyttet til. Dette synes mangelfullt i ungdom-
na (2008), har undersøkt brukermedvirkning i barne-
mens erfaringer.
vernet generelt. Thrana slår fast at betydningen av å
Hele konseptet av å «bli hørt» framstår som diffust
bli hørt var det temaet ungdommene var mest opp-
både fra institusjonenes og ungdommenes side. En
tatt av. Dette knytter de til det å ha mulighet til å påvir-
større undersøkelse av systemer for medvirkning i stat-
ke i beslutninger. Det å bli hørt og respektert fremstår
lige barnevernstiltak (med utgangspunkt i de ansattes
i samtlige undersøkelser som viktig forutsetning for å
vurderinger og synspunkter), konkluderer med at barn
oppnå reell medvirkning.
og unge ofte blir lyttet til, men at de for sjelden blir tillagt vekt.
Respekt og anerkjennelse forutsetter relasjon. I
vår analyse viser vi til en sterk sammenheng mellom
Ansatte er opptatt av brukermedvirkning, men
tilknytning til institusjonen, opplevelse av deltakel-
det å lytte til brukerne, er ikke det samme som at dis-
se og innflytelse og det å bli værende i behandling. Til-
se blir hørt eller opplever reell medvirkning (Slettebø
knytning kan handle både om ungdommens relasjon
m.fl, 2010). Ungdommene i vår undersøkelse er først
til ansatte og andre beboere ved institusjonen og om
og fremst ute etter respekt og anerkjennelse, å bli tatt
utvikling av identitet knyttet til organisasjonsmedlem-
på alvor og bli møtt som likeverdige mennesker. Det
skapet. Fransson (2009) skriver at ungdommene først
er dette de legger i begrepet «å bli hørt». Også andre
og fremst er opptatt av å bli en del av ungdomsfelles-
undersøkelser fremhever betydningen av å bli tatt på
skapet og tilknytter seg institusjonen på den måten.
alvor. OBVIT-studien fra Trondheim fant at mange ung-
Noen ganger blir ungdomsfellesskapet en motmakt
dommer fikk liten informasjon om det offentliges til-
til personalet, men den viktigste funksjonen til felles-
bud i overgangen til voksenverdenen, og dette ble et
skapet er å være et sted der ungdommen kan føle seg
hinder for medvirkning. Ungdommene selv vektla det
alminnelig. Det vil si at han eller hun kan skape sin egen
å ha en god relasjon til hjelpeapparatet og å bli tatt på
identitet fri fra fortiden og de problemene som er årsak
35
10-11-10 11:33:04
til plasseringen. Franssons undersøkelse viser også til-
rus- og atferdsproblematikk. Det fremkommer tydelig
knytningens dilemma. På den ene siden vil en slik til-
i vår undersøkelse at kilder til og begrensninger for bru-
knytning til ungdomsfellesskapet kunne bidra til å for-
kermedvirkning er nært knyttet til opplevelse av tvang
hindre behandlingsavbrudd. På den annen side vil et
og autonomi under institusjonsoppholdet og til ulike
sterkt ungdomsfellesskap konstruert som motmakt til
overgangshistorier forbundet med dette.
personalet kunne medvirke til å vanskeliggjøre utviklingen av relasjonen mellom ungdom og behandler.
Ungdommenes opplevelse av deltakelse og innflytelse i overgangen mellom barneverninstitusjon og
Helgeland (2007) sin undersøkelse av Buskerudpro-
voksenliv kan grovt deles inn i to hovedgrupper, knyttet
sjektet3) viser relasjonens betydning for å oppnå gode
til karakteristika ved ungdommene og deres behand-
behandlingsresultater. Hun konkluderer blant annet
lings- og overgangsforløp. Den første gruppen kjenne-
med at ruskollektiver og forsterkede fosterhjem er de
tegnes av stor grad av deltakelse og opplevd innflytel-
tiltakene som er best egnet til å få ungdom med alvor-
se. Dette er ungdommer som både ønsker og er i stand
lige atferdsvansker over i et varig positivt spor. Dette
til å ta ansvar. Det å bli voksen og «stå på egne ben»
begrunner hun med at:
synes å være en viktig målsetning og identitetsmar-
«Disse tiltakene over tid gir rom for utvikling av gode
kør for disse ungdommene. De fleste av ungdommene
relasjoner og tillit til voksne og omverden gjennom et sta-
har vært plassert etter barnevernlovens omsorgspara-
bilt hverdagsliv med meningsfulle aktiviteter.» (Helgeland,
grafer, men noen har vært plassert på grunn av rus- og
2007: 308).
atferdsproblematikk og ønsket å motta hjelp for dette.
Gode relasjoner og tilknytning fremmer tillit og lojalitet til institusjonen, som igjen kan bidra til å forhindre
at ungdommen avbryter institusjonsoppholdet (Storø,
2005).
En større grad av frivillighet preger disse ungdommenes omtale av plasseringen.
Ungdommenes deltakelse under institusjonsoppholdet skjer gjennom samarbeid og dialog med institu-
Vår undersøkelse, sammen med annen nyere fors-
sjon og nettverk. Vi har beskrevet «voice» som idealet
kning, viser hvor kompliserte medbestemmelsespro-
for brukermedvirkning, og disse ungdommene beher-
sessene er i institusjonsbarnevernet. Konteksten pre-
sker denne formen for kommunikasjon og oppnår inn-
ges av vanskelige avveininger mellom tvangsbruk,
flytelse på den måten.
hjelp og kontroll. Yrkesutøvelsenes utfordringer knyt-
Den andre hovedgruppen av overgangshistorier pre-
tes til utvikling av gode relasjoner og til å skape atmos-
ges av historiene til ungdommer med alvorlig rus- og
fære for en positiv tilknytning til institusjonen innenfor
atferdsproblematikk. Ungdommene kjennetegnes av
denne konteksten. Både relasjon og tilknytning frem-
ambivalens og behandlingsmotstand, og de beskriver
står som nødvendige forutsetninger for å tilhøre, bli og
plasseringen som ufrivillig, enten gjennom tvang eller
delta.
«frivillig tvang». De forteller om bevisste strategier for
å unngå kontroll og behandling og beskriver seg som
36
Kilder til brukermedvirkning
umodne og lite motiverte på behandlingstidspunktet.
Vi har med denne artikkelen satt søkelys på utfordrin-
Samtidig kan det se ut som at det er nettopp gjennom
ger og dilemmaer knyttet til å legge til rette for bruker-
denne opprørstrategien, at de oppnår medbestemmel-
medvirkning i barneverninstitusjoner og hva som skal
se. Behandlingsavbrudd («exit») er vanlig, ofte etter
være kildene til brukermedvirkning. Vi har vært spesi-
ungdommens ønske. Gjennom å skape kaos og mak-
elt opptatt av overgangen fra barn til myndig. Vi har
tesløshet i behandlingsapparatet, tar ungdommene
ønsket å sette fokus på ungdommenes egne erfarin-
på en tilsynelatende rasjonell måte kontroll over situ-
ger med dette og har inkludert ungdommer med uli-
asjonen. Undersøkelsen viser klart at bruken av tvang
ke problemstillinger og plasseringsårsaker i undersø-
nært opp mot myndighetsdagen er en risikofylt strate-
kelsen. Vi har lagt størst vekt på ungdom med alvorlig
gi som er særlig vanskelig å forene med brukerperspek-
10-11-10 11:33:04
fagartikler
Svanaug Fjær
tivet. Ungdommene står på terskelen til et selvstendig
Denne artikkelen har vist noen av dilemmaene
liv, og har forventninger til det å bli voksen og «fri» fra
rundt brukermedvirkning i overgangen mellom barne-
offentlig omsorg. Et avgrenset instrumentelt og prak-
vernsinstitusjon og selvstendig liv. Brukermedvirkning,
tisk forhold til brukermedvirkning kommer tydelig til
med sin begrepsmessige og politiske bakgrunn i volun-
kort i denne sammenhengen.
tarisme, viser seg avhengig av en normativ dimensjon
Brukermedvirkning dreier seg om mer enn å «bli
når det skal settes ut i praksis. Innholdet i det norma-
hørt», selv om det er en vanlig talemåte blant ung-
tive elementet er spesielt knyttet til begrepet lojalitet
dommene. Ungdommene vil bli tatt på alvor, respek-
som leder til betingelser for relasjoner preget av for-
tert og anerkjent, og det er dette de legger i uttrykket
pliktelse, ansvar og tillit. Eldre ungdommer med alvor-
«å bli hørt». Ungdom på tvang opplever ofte at dette er
lig rus- og atferdsproblematikk utfordrer prinsipper
mangelfullt. Yrkesutøverne slites mellom avveininger
om brukermedvirkning både faglig, etisk og juridisk.
mellom tvangsbruk, hjelp og kontroll, samtidig som de
Mangelen på frivillighet i plasseringen, gjør at de sty-
skal skape rom for tilknytning og relasjon til ungdom
res av en annen rasjonalitet enn det som ligger i bru-
som er «ufrivillige klienter». Å «bli hørt» er sammen
ker/konsumentforståelsen. Likefullt er de opptatt av å
med kravet om effektiv behandling nødvendige, men
bevare egen autonomi, og de benytter ulike strategi-
ikke tilstrekkelige elementer i utviklingen av bruker-
er for å oppnå innflytelse og kontroll. Vi mener at noen
medvirkning. Informantene i denne undersøkelsen tar
av utfordringene institusjonene møter kan løses gjen-
villig på seg mye av ansvaret for behandlingsavbrudd,
nom å utvikle en større dybde i forståelsen av hva som
og lever slik opp til oppfattelsen av at effektivitetskra-
er kilder til å delta og å bli værende for disse ungdom-
vet om å «nyttiggjøre seg behandling» skyver ansvaret
mene. For å være aktiv deltaker i brukermedvirkning,
over på brukerne. Kravet om at ungdommene skal nyt-
blir det grunnleggende å ha muligheten til å avbryte et
tiggjøre seg behandling kan oppfattes som et knefall til
behandlingsopplegg. Lojalitet er vesentlig som kilde
instrumentelle løsninger og ansvarsfraskrivelse, men
til «voice», men lojalitet betinger også at det er mulig
det inneholder også den åpningen som er nødvendig
å forlate relasjonen gjennom «exit». I barnevernsinsti-
for at unge kan forlate institusjonen og en tillatelse for
tusjonene blir det i siste instans relasjonsarbeidet som
institusjoner til å avslutte relasjoner. Dette er nødven-
kan forene de ulike elementene som trengs for at ung-
dige elementer i utviklingen av brukermedvirkning.
dommene skal tilhøre, bli og delta.
noter:
1) Brukermedvirkningsprosjektet ble gjennomført i perioden 2002-2003. Prosjektets formål var å utvikle kunnskap om brukermedvirkning i praktisk barnevernsarbeid. Tre barnevernssenter på Østlandet deltok i studien, der ansatte og brukere sammen
fikk i oppgave å utforme brukermedvirkning i praksis (Seim og Slettebø, 2007).
2) I 2004 ble det utført 84 plasseringer for de to aldersgruppene, mens det i 2007 ble gjennomført 97 plasseringer. I aldersgruppen
15 og 16 år, har antall plasseringer etter barnevernloven § 4-24 holdt seg relativt stabilt. Inkluderes barnevernloven § 4-26 plasseringer i dette, vises samme tendensen, men en mer markant reduksjon i plasseringer for den yngste gruppen. Blant 17 og 18 åringer økte antall plasseringer etter barnevernloven § 4-26 fra 89 i 2004 til 124 i 2007 (Buf-direktorat).
3) Buskerudprosjektet ble etablert av Buskerud Fylkeskommune for ungdommer som drev med alvorlig skoleskulk, rusmisbruk,
lovbrudd og vagabondering. Prosjektet var en del av Sosialdepartementets forsøksprosjekt, «alternativ til fengsling av ungdom». Helgeland sin undersøkelse bygger på en longitudinell studie av 85 ungdommer over 15 år som deltok i prosjektet (Helgeland, 2007).
37
10-11-10 11:33:04
To belong, to stay, to participate
User participation in the transition from lives in residential care to independent adulthood
The transition from childhood to adulthood is an especially challenging process for teenagers who have been placed in
residential care because of problems related to drug use or criminal behavior. Earlier research provides strong evidence for
the risk of social marginalization for this group of individuals. This article explores the history of individual transitions
with a focus upon the teenagers’ experiences of user participation and involvement in the process where they leave the
institutions. How do they describe sources and obstacles for user participation? How do they in retrospect perceive their
own role and participation in the transition process? The analysis focuses especially on the complex relations between
compulsory treatment, autonomy and user participation. The study shows the experienced gap between the ideals of voluntarism and user participation and the lives and reality of the youngsters. The article is based on research literature and
13 in-depth interviews with young adults with experiences from residential care. The interviews were carried out as a part
of the research project «Den sårbare overgangen» (The vulnerable transition) (Reime, 2008).
Referanser:
Andreassen, T (2003) Behandling
av ungdom i institusjoner. Hva sier
forskningen? Kommuneforlaget. Oslo
Bakketeig, E og Backe-Hansen, E,
red (2008) Forskningskunnskap om
ettervern. NOVA rapport nr 17/08.
Oslo.
Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet
(05.08.10) http://www.regjeringen.
no/nb/dep/bld/aktuelt/nyheter/2010/
regelverket-for-bruk-av-tvang-ibarnever.html?id=611987 Hentet:
23.09.10.
Bratterud, Å og Storhaug, A, red
(2008) Overgangen fra barnevern til
voksenliv i Trondheim (Sluttrapport fra
Obvit prosjektet). Trondheim. NTNU
Samfunnsforskning AS.
Buf etat (14.05.09) Strategi for
forskning og utvikling er vedtatt.
http://www.bufetat.no/?module=A
rticles;action=Article.publicShow;
ID=13339;template=print. (Hentet
03.08.09).
Christensen, T og Lægreid, P: (2000)
New public management - puzzles of
democracy and the influence of citizens.
Bergen. Los Senteret.
Egelund, T (2006) Sammenbrud i
anbringelser. En forskningsmæssig
belysning. København.
Socialforskningsinstituttet.
Falck, S (2005) Mellom straff og
behandling. Tvangsplassering av ungdom
38
med alvorlige atferdsvansker. Oslo.
Kommuneforlaget AS.
FNs barnekonvensjon om barns
rettigheter av 20.november 1989
(barnekonvensjonen).
FOU 2002 -12-12 nr 1594 Forskrift om
rettigheter og bruk av tvang under
opphold i Barnevernsinstitusjon. Oslo.
Barne – og familiedepartementet.
Fransson, E (2009) Fortidens tyngde.
Om selvarbeid under opphold eller
utflytting fra ungdomshjem. Avhandling
for ph.d graden, Universitetet i Oslo.
Helgeland, I. M (2007) Unge med
alvorlige atferdsvansker blir voksne.
Hvordan kommer de inn i et positivt spor?
Oslo. Doktorgradsavhandling, Det
utdanningsvitenskapelige Fakultet,
Universitetet i Oslo.
Hirschman, A.O. (1972) Exit, voice and
loyality responses to decline in firms,
organizations and states. 2.utgave.
Cambridge, Massachusetts. Harvard
University Press.
Kristofersen, L.B og Clausen, S-E
(2008) Barnevernsklienter i Norge 1990
- 2005. En longitudinell studie. Oslo.
(Nova rapport 3/08).
Lange – Nielsen, F. (2008)
Beboerrettigheter til barnets beste.
Fontene nr 9, 2008, side 32-33.
Ot.prp. nr. 44 (1991-1992) Om lov om
barnevernstjenester (barnevernloven)
Reime, M.A. (2008) Den sårbare
overgangen. Om å flytte fra
barnevernsinstitusjon til egen bolig.
Bergen. Rapport Styve Gard
Kollektivet/Husbanken.
Seim, S. og Slettebø, T. (2007) «Kap
2. Brukermedvirkning i barnevernet»
i Seim, S og Slettebø, T (red) (2007):
Brukermedvirkning i barnevernet. Oslo.
Universitetsforlaget s. 21-45
Slettebø, T., Oterholm, I. og Stavrum,
A. (2010) Brukermedvirkning i det
statlige regionale barnevernet. Oslo.
Rapport 2010/3 Diakonhjemmets
Høgskole.
Stortingsmelding nr 39 (20012002) Oppvekst og levekår for barn
og ungdom i Norge. Oslo. Barne – og
familiedepartementet.
Stortingsmelding nr 40 (2001-2002)
Om barne – og ungdomsvernet. Oslo.
Barne – og familiedepartementet
Storø, J. (2001) På begge sider av atten.
Om ungdom, barnevern og ettervern.
Oslo. Universitetsforlaget.
Storø, J. (2005) Å gå over brennende
broer. En kvalitativ studie av
barnevernsungdommers overgang
til en selvstendig tilværelse. HIOHovedfagsrapport 2005 nr 14.
Thrana, H.M. (2008) Vil jeg bestemme?
Oslo. Gyldendal akademisk.
Ulset, G. (2010) Tilværelse og oppvekst
i barnevernsinstitusjon. Tidsskrift
for samfunnsforskning. Årgang 10, nr
1-2010: 49.
10-11-10 11:33:04
fagartikler
nøkkelbegreper | læring, kunnskapsbasert barnevern, kritisk refleksjon
Sveinung Horverak
PhD i sosialt arbeid, 1. Amanuensis
og seksjonsleder for sosialfag ved
Høgskolen i Bodø
sveinung.horverak@hibo.no
Jorunn Gjedrem
Sosionom og Cand.Polit med hovedfag i
sosialt arbeid
Fagkonsulent i Barneverntjenesten
Kristiansand
Jorunn.gjedrem@kristiansand.kommune.no
Læring og kunnskapsutvikling
i kommunal barneverntjeneste
I hvilken grad gir barnevernets rammer mulighet for å realisere forventninger om å utvikle kunnskap i barnevernet? Fokusgruppe-intervju ved barneverntjenesten i Kristiansand viste blant annet
at ansatte la vekt på læring og kunnskapsutvikling som en måte å utvikle felles yrkesidentitet og en
felles faglig plattform. Men de la liten vekt på kompetanse til kritisk vurdering av forskning og ny
kunnskap. Også fra sentralt hold ser holdningen til en viss grad ut å være at barnevernarbeidere er
objekter for utdanning og forskning, men det er lite fokus på den læringen som må skje gjennom en
kritisk praksis. Dermed kan profesjonsutøverne ende opp som lydige forvaltere.
I
sitt daglige arbeid står de ansatte i barnevern-
Disse perspektivene utfordrer det tradisjonelle kunn-
tjenesten overfor stadig nye utfordringer. Delvis
skapssynet i barnevernet, der fokuset på barns sårbar-
skyldes dette den generelle samfunnsutviklingen
het har vært dominerende (Shjelderup mfl 2005). I
hvor økt mobilitet mellom ulike land med ulike
denne artikkelen vil vi drøfte hvordan det kommuna-
kulturer er et sentralt element. I tillegg øker saks-
le barnevernet kan fungere som organisasjoner hvor
mengden i barnevernet år for år (Rakvaag 2008, Licht-
teori, forskning og metodeutvikling anvendes bevisst
warck og Clifford 2010), og familiene som får hjelp av
og reflektert i møte med barn og familier. Det empiris-
barneverntjenesten har gjerne mer komplekse pro-
ke grunnlaget for dette er et forsknings- og utviklings-
blemer enn tidligere. Fra ulike fagmiljøer og fra statlig
prosjekt på internopplæringen i barneverntjenesten i
hold introduseres jevnlig ny kunnskap og nye metoder
Kristiansand kommune1), finansiert av BLD. Vi har gjen-
som barneverntjenesten skal ta i bruk for å løse de
nomført en undersøkelse ved å ha fokusgruppeinter-
ulike utfordringene. Dette innebærer at barnevernets
vju med ulike grupper blant de ansatte i barnevernet
ansatte både må ta stilling til nye problemer, som for
i Kristiansand. Hovedtemaene for studien var: Få inn-
eksempel ulike kulturers syn på barnets beste, samt
sikt i hvordan eksisterende opplæring fungerer, har
oppdatere seg på ny forståelse av barns behov. Ett
den vært nyttig for deltakerne? Hva trenger barnevern-
eksempel er økt fokus på barns evne til å tåle vanskelige
arbeidere kunnskap om for å kunne gjøre en god jobb i
situasjoner (Borge 2010) og økt fokus på barns kom-
kommunal barneverntjeneste? Hvordan forbedre opp-
petanse til å uttale seg om egen situasjon (Sommer
læringen slik at kunnskapen blir nyttig for praksis?
2010).
Fontene Forskning 2/10, s. 39-49
For å få innblikk i disse tre punktene, var det viktig å
39
10-11-10 11:33:05
få tak i hvordan de ansatte har opplevd nytten av opp-
forskning og utvikling er nødvendig for å nå målet om
læringsprogrammet. Det var også sentralt å finne ut
et kunnskapsbasert barnevern. I dette ligger et ønske
om lederne hadde sett noen effekt av kursene, og hva
om samarbeid mellom praksis og forskningsmiljøer,
de mener bør være sentrale temaer for opplæring. Det
men rollefordelingen mellom disse omtales ikke ekspli-
ble derfor gjennomført fokusgruppeintervju med både
sitt i strategiplanen. Vår artikkel er et forsøk på å gi et
ledergruppe og ulike saksbehandlergrupper (Gjedrem
bidrag i denne debatten, og vi argumenterer for viktig-
og Horverak 2008).
heten av at praktikere er med å utforme kunnskaps-
Arbeidet med undersøkelsen har tydeliggjort et
grunnlaget og forskningen gjennom rollen som forske-
spørsmål om hvordan kompetansen i barneverntjenes-
re og skribenter sammen med forskermiljøene, og at
ter kan vedlikeholdes og videreutvikles. Vi er opptatt av
ikke praksis bare skal forskes på.
hvordan vi kan lære å lære, særlig av erfaringene våre,
I NOU 2009:8 drøftes det hvilken kompetanse bar-
men også relevant teori, forskning og metoder. En kan
nevernansatte i Norge bør ha, og hvordan denne kom-
tenke seg ulike perspektiv eller ståsteder for å gripe an
petansen kan vedlikeholdes og videreutvikles (BLD
en slik problemstilling.
2009). Utvalget foreslår 14 temaområder som må inn-
Tidligere har tjenesten fokusert på kvalitet og opp-
arbeides i grunnutdanningen, disse temaene innehol-
læring i relevant teori og forskning (Gjedrem 2007).
der kunnskap innen både psykologi, juss og de organi-
I denne artikkelen vil vi ta et annet utgangspunkt. Vi
satoriske og historiske rammer for barnevernet. I til-
vil fokusere på hva som er viktig for brukerne av bar-
legg påpekes viktigheten av bevissthet rundt etikk,
neverntjenesten: barn, ungdom og foreldre. Hva er den
evnen til kritisk refleksjon, kunnskap om forskning,
viktigste oppgaven til kommunale barneverntjenester?
samt kommunikasjonsferdigheter (s 9-11). Med andre
Det viktigste for familiene er å bli møtt på en faglig og
ord kan dette sies å være en operasjonalisering av det
etisk god måte og at de ansatte handler sånn at barn
som defineres som et kunnskapsbasert barnevern.
og familier får den hjelpen de trenger. Dette innebæ-
Utvalget legger altså vekt på et bredt spekter av både
rer minst to sentrale krav til de profesjonelle: det ene er
teoretisk kunnskap og evne til å anvende dette i prak-
den skjønnsmessige vurderingen om hva som er best
sis, samtidig som at den profesjonelle bør utvikle kom-
løsning i forhold til å gi barnet god nok omsorg, det
petanse til å vurdere eget og andres arbeid med et kri-
andre er at den profesjonelle må arbeide i tett dialog
tisk blikk.
med foreldre og barn uansett om løsningene som velges går på tvers av deres ønsker og synspunkter eller
Læring i organisasjoner
ikke.
Det finnes mange teorier om læring. Vi har valgt Bate-
I det følgende vil vi kort presentere to offentlige
son, siden hans læringshierarki korresponderer godt
dokumenter som gir sentrale føringer for kompetanse-
med vårt fokus. Videre har vi brukt Glosvik (2002)
utvikling i barnevernet.
sin fortolkning av Bateson i tillegg til Backe-Hansen
(2009) og Erstad (2005), for å se på måter å tenke om
Kunnskapsbasert barnevern
læring og kunnskapsutvikling i praksisfeltet.
BLD har satt seg som mål at barnevernet skal bli kunn-
Bateson var opptatt av hvordan mennesker erkjen-
skapsbasert. I BLD og Bufdir sin FoU-strategi 2009-
ner og forstår. Han utviklet en teori om læring på 5 ulike
2012, defineres dette: Med kunnskapsbasert barnevern
nivå (Bateson 2005). Bateson karakteriserer Nullæring
mener vi at barnevernet skal basere fagutøvelsen på best
som rene reaksjonshandlinger, f.eks at riktig reaksjon
mulig tilgjengelig vitenskapelig kunnskap sammen med utø-
på at det ringer på døren, er at en skal åpne døren. Det-
verens erfaringer, kritiske og etiske vurderinger, brukernes
te er ikke interessant i denne sammenheng. Læring på
preferanser og med kontekstuelle hensyn, dvs at utøvelsen
nivå 1 er korreksjon av reaksjonsmønster på bakgrunn
skjer i en sammenheng (s.4).
av erfaring av at handlingen ikke førte til ønsket resul-
Departementet peker på at et samspill mellom
tat. Læring på nivå 2 skjer ved at flere alternative hand-
10-11-10 11:33:05
fagartikler
Sveinung Horverak
Jorunn Gjedrem
linger introduseres, noe som krever valg mellom flere
stille spørsmål, og lage refleksjonsnotat i ettertid som
muligheter og således øker behovet for refleksjon om
drøftes, utdypes og korrigeres i nytt møte. På den-
hva som er riktig valg. Læring på nivå 3 omtales som en
ne måten bidrar forsker sammen med praktikerne til
endring i læring på nivå 2 der systemets premisser for å
utvikling av ny kunnskap, nye erkjennelser og muligens
velge mellom ulike alternativ forandres. Ifølge Bateson
nye verdier eller handlinger knyttet til lignende situa-
er dette sannsynligvis det høyeste nivå for læring men-
sjoner i praksis. Dette er en form for bevisstgjøring
nesker kan oppnå, derfor går vi ikke inn på nivå 4.2)
og utvikling av kunnskapsgrunnlag som vi ser som en
Læring i en organisasjon innebærer å skape organisatoriske forhold som fremmer læring, og om å ska-
relevant metodikk knyttet til å utvikle et kunnskapsbasert barnevern.
pe kultur for læring og utvikling (Wadel 2008). Backe-
I sin artikkel om læring i organisasjoner bygger
Hansen (2009:14) påpeker nødvendigheten av at det-
Øivind Glosvik (2002) på Gregory Batesons teori om
te ikke må bli den enkelte praktikers ansvar, men at
læring. Han anvender tre ulike nivå og drøfter teorien
det må utvikles systemer på organisasjonsnivå som
i forhold til institusjonell teori.
kan ivareta behovet for læring og forskning. Dette kan
Første ordens læring dreier seg om å holde fast ved
handle om opplæring og innhenting av aktuell fors-
et allerede innlært mønster, det å lære blir å styrke sta-
kning, teori og metodikk, som danner et utgangspunkt
tus quo. Det dreier seg om å kjenne igjen en handling
for praktisk handling. Men det kan i minst like stor grad
eller et signal, og handle korrekt i forhold til denne.
handle om å reflektere kritisk over egen praksis, og å
Andre ordens læring innebærer å endre handling i tråd
bruke organisasjonens egne erfaringer aktivt for å for-
med våre erfaringer innen det innlærte mønster. Dette
bedre praksis.
kalles erfaringslæring, og innebærer å lære av våre feil.
Erstad (2005) skriver i sin doktorgradsavhandling
Tredje ordens læring skjer når vi tolker de erfaringe-
at en del av kunnskapsgrunnlaget i sosialt arbeid er
ne vi har gjort oss og skifter mening om de faktorene
erfaringsbasert, at noe av kilden til dømmekraften lig-
som styrer handlingene på nivået under. Dette nivå-
ger i den erfaringen som praktikeren har opparbeidet
et dreier seg altså om å få fundamentale kunnskaper
seg, som ofte er uartikulert og taus. Dersom ikke den-
og innsikt i hva som styrer handlingen. Læring på det-
ne kunnskapen blir lagt under lupen, blir problemati-
te nivået kan innebære å skifte mening. Denne for-
sert og reflektert, kan vi ikke vite om den er en kilde
men for læring dreier seg om den fundamentale kunn-
til god eller dårlig dømmekraft. Gjennom forskningen
skapen og innsikten som gir retning for menneskelige
sin har Erstad utviklet måter å jobbe systematisk med
handlinger. Dette kan føre til at en danner nye konsep-
praktikeres egne erfaringer, slik at den i større grad blir
ter for måten å utføre arbeidet på.
bevisst og ordsatt.
Hvis vi sammenholder denne tolkning med Bate-
Hennes arbeidsform betegnes som kunnskapsverk-
sons egen beskrivelse, synes vi å kunne beskrive læring
sted og går ut på at praktisk kunnskap og erfaringer
i barnevernet på følgende 3 nivå: Læring på 1. nivå vil
utforskes gjennom systematisk dialogisk refleksjon
være å utøve den praksis som retningslinjene gir, det å
over konkrete fortellinger fra praksis. Hun beskriver
drive god saksbehandling blir sentralt. Dersom vi beve-
det selv som et verksted for bearbeiding av erfaringer
ger oss til nivå 2 blir det viktig å utvikle flere handlings-
og tilvirkning av kunnskaper (Erstad 2009:9).
alternativer til valgene vi tar. Ett eksempel på dette er
Inger Helen Erstad brukte denne metoden i grupper
innføring av nye metoder. Dersom metodene følges
av barnevernsarbeidere som empirisk grunnlag for sin
uten å reflektere over teori og verdigrunnlag er vi fort-
avhandling. Hun betegner dette som deltakerorientert
satt på nivå 2, men idet vi problematiserer og reflekte-
aksjonsforskning.Den kunnskapende dialog basert på
rer over metodenes grunnleggende verdier og teorifor-
ulike parters bidrag er essensen av slik aksjonsfors-
ståelse er vi på vei mot å lære på nivå 3. Dette vil også
kning.
innebære å utfordre systemets rammer og premisser
Forskerens bidrag er å være deltager i drøftingen,
for hvordan jobben skal gjøres. I vår videre drøfting vil
41
10-11-10 11:33:05
vi bruke begrepene 1. og 2. og 3. nivå ut fra den forståel-
innføring i saksbehandlingsrutiner (nivå 1) til opplæ-
se som her er beskrevet.
ring og refleksjon rundt nye metoder og valg mellom
disse i egen praksis (nivå 2 og 3).
Refleksjon
Bateson var opptatt av hvordan vi erkjenner og forstår,
Metode
altså læring, og at relasjon og kontekst er grunnleggen-
For å få innsikt i de tre hovedspørsmålene for studien,
de for forandring (Ulleberg 2004:75). Ulleberg skriver at
gjennomførte vi fokusgruppe-intervju hvor informan-
relasjon til andre mennesker, til fenomener, til erfarin-
tene ble bedt om å kommentere erfaringen med kurse-
ger og ideer, er med på å forme erfaringen vår av den
ne. Gruppeintervju kan bidra til å utdype de temaene som
verden vi lever i. Hvis vi sammenholder Erstads fokus
tas opp, fordi deltakerne kan følge opp hverandres svar og gi
på utvikling av dømmekraft gjennom kunnskapsverk-
kommentarer i løpet av diskusjonen (Thagaard 1998:7). Vi
sted, med Bateson og Glosviks fortolkning av læring,
gjennomførte gruppeintervju en gang i alle avdelinge-
ser vi at refleksjon over hva som ligger til grunn for våre
ne, og med lederteamet to ganger. Lederteamet besto
handlinger, blir sentralt.
da av leder, nestleder, 4 avdelingsledere og to fagkon-
Halås og Solstad (2010) skriver at refleksjon er nødvendig for utvikling av dømmekraft:
42
sulenter. Vi intervjuet kuratorene i hver avdeling (barnevernvakt/mottak, undersøkelsesavdelingen, tiltaks-
«Målet må være å kunne få tilgang til denne kunn-
avdelingen og fosterhjemsavdelingen) ved å delta på
skapskilden som ligger i den enkeltes erfaringer, slik at
avdelingsmøter. I disse gruppene varierte antallet mel-
den kan få betydning i møte med nye situasjoner… Det
lom 10 til 15 deltagere ved hvert intervju. Vi intervjuet
handler om å finne prosesser for å øke vedkommendes
også deltakerne i veiledningsgruppe for nyansatte, her
evne til å møte situasjonene. Evne til oppmerksomhet,
deltok 5 personer. Det hender at noen har fravær pga
refleksivitet, etisk overveielse og til å leve med ambi-
sykdom el. l, derfor har vi ikke truffet alle, men anslags-
valens og nærhet. Dette gjør refleksjon over erfaringer
vis mellom 70 og 80 prosent av de sosialfaglige medar-
til et bærende element i fagutvikling (Halås og Solstad
beiderne i organisasjonen har deltatt, altså har en stor
2010:83).»
del av de ansatte fått anledning til å uttale seg.
Donald A. Schøn (1983) har introdusert begrepet
Det ble laget intervjuguider med utgangspunkt i de
reflekterende praksis. Begrepet settes opp som en
tre forskningsspørsmålene. Disse ble ikke fulgt slavisk,
motsats til et tradisjonelt teknisk-rasjonelt perspektiv.
men som en støtte for å få samtalene i gang. Møtene
Schøn peker på at praktikere finner seg selv i et dilem-
varte fra en til to timer. Intervjuene ble lagt opp med
ma fordi de ser at virkeligheten ikke lar seg passe inn i
at intervjueren fortalte om arbeidet med undersøkel-
rigid profesjonell kunnskap. Han hevder at erfaringen
sen, og stilte spørsmål til medarbeiderne om hvordan
som opparbeides vil føre til gjenkjenning og praktisk
de har opplevd interne kurs. Dette ledet ofte til en dis-
kunnskap som er anvendelig i yrkesutøvelsen. Imid-
kusjon om hva som har vært bra, men gikk fort over til
lertid er det viktig at den profesjonelle reflekterer over
hva de trenger av videre oppdatering. Møtene ble stort
sin praksis både under handlingen og i ettertid. I denne
sett tatt opp på lydbånd, der det ikke var lydbåndopp-
prosessen er det viktig å stille spørsmål ved sine hand-
tak ble det tatt notater.
linger og handlingsalternativer. På denne måten vil de
I analysen har vi vært opptatt av læring og hvor-
profesjonelle reflektere seg frem til en ny forståelse av
dan organisasjoner som en barneverntjeneste kan ska-
et problem, noe som igjen endrer handlingen neste
pe gode lærings- og utviklingsmiljøer. Vi har vært på
gang de møter denne utfordringen.
utkikk etter utsagn som peker mot hvordan organi-
Disse ulike innspillene til refleksjon og læring, er
sasjoner kan utvikle gode læringskulturer. I dette har
utgangspunktet for arbeidet med empirien fra under-
det ikke vært særlig uenighet om hvilke uttalelser som
søkelsen i barneverntjenesten i Kristiansand. Vi søkte
egner seg for å hente fram. Drøftingene har mer gått
å få en beskrivelse omkring læring i organisasjonen fra
på hvilke temaer som ser ut til å være mest sentrale for
10-11-10 11:33:05
fagartikler
Sveinung Horverak
Jorunn Gjedrem
informantene.
og har gjennomført store deler av undervisningen. En
Vi kom fram til seks konklusjoner i analysearbeidet:
kan tenke seg at det er lettere å lede informantene til å
• det er nødvendig med et felles kunnskapsgrunnlag
svare det hun ønsker (Kvale 1997), at det kan være van-
for de ansatte i tjenesten,
• det er viktig å repetere temaer i undervisningen
over tid,
skeligere for informantene å kritisere undervisningen,
og at faren for feilkilder dermed er større. Dessuten vil
nærhet til og kanskje «eierskap» til opplæringen, påvir-
• det må gis anledning til å trene på nye metoder,
ke analysen og forslag til utbedringer. Svakheten er alt-
• det tar tid å lære nye måter å gjøre ting på,
så at hun er nær informantene og materialet.
• organisasjonen må tenke bedre på de ansatte
• ledelsen bør legge vekt på at medarbeiderne får
rom for å utvikle en yrkesidentitet.
Samtidig er det også en styrke. En som er nær kjenner kulturen og kodene, kjenner historien, kjenner
utfordringene både til informantene og til organisasjo-
Det konsentrerte arbeidet med analysen av de trans-
nen. En som er nær trenger ikke stille de samme spørs-
kriberte fokusgruppe-intervjuene likner litt på det Kva-
målene som en som ikke kjenner til disse elementene.
le (1997) kaller meningskategorisering. Vi gikk gjennom
Dersom det skal være mulig å gjennomføre omfatten-
intervjuene flere ganger for å lete etter temaer som fle-
de utbedringer og endringer av internopplæringen, er
re kuratorer og avdelinger var opptatt av. Utsagn som
det en fordel at dette skjer innenfra i organisasjonen,
liknet på hverandre ble satt sammen, og så dannet de
og at det er et engasjement og eierskap til opplegget
etter hvert kategorier av meninger som viste hoved-
som skal utvikles.
inntrykkene av datamaterialet. Siden fokuset vårt var
Pål Repstad berører disse argumentene: Kanskje
mest rettet mot læring og læringskultur, fikk utsagn
undervurderer de som advarer mot å forske på hjemmebane,
som handlet om dette større plass.
de fordelene dette også kan gi. Man skal ikke undervurdere
den kilde til motivasjon og utholdenhet det kan være at for-
Metodekritikk
skeren er menneskelig berørt i forhold til det miljøet han eller
Fokusgruppeintervju er en effektiv måte å samle inn
hun forsker i (2007:39). Repstad peker også på at det å
data på. En treffer mange informanter, og de gir hver-
kjenne miljøet både kan være en styrke i forhold til å
andre innspill og synspunkter i samtalene som utvikles
forstå rammene for virksomheten men også at dette
i møtet. Intervjueren trenger som regel ikke være aktiv
kan være en svakhet fordi en tar ting for gitt som bur-
og styrende. Svakheten er at en får data fra de som er
de vært eksplisitt forklart fra informanten. Dette har vi
aktive, og at deres synspunkter blir gjenstand for dis-
forsøkt å være bevisste på i datainnsamlingen og i ana-
kusjon, mens de som er mer stille, lett kan brenne inne
lysen av empirien.
med sine meninger og erfaringer. Ett element i dette er
også at den sosiale kontroll kan hindre utsagn som stri-
Analyse: Hva var viktig for
der mot flertallet å komme fram (Halkier 2010).
de ansatte i barneverntjenesten i Kristiansand?
Dersom vi skulle fått tak i et bredere datamateria-
Flere informanter sa at det er viktig å gi de ansatte en
le, kunne vi kombinert fokusgruppeintervjuene med
felles faglig plattform, et felles utgangspunkt for for-
intervju av enkeltpersoner. Dette ville krevd langt mer
ståelse og handling, og mente at basiskursene er nød-
tid både til datainnsamlingen og til analysearbeidet,
vendige. Utsagnene kan tolkes dit hen at informan-
noe vi ikke kunne prioritere innenfor de rammene som
tene legger vekt på at kunnskapen om barn og fami-
var gitt.
lier, om loven, om saksbehandlerverktøy som data-
En annen kritikk til denne oppsummeringen av erfa-
programmer og rutinehåndbok skal bygge på en felles
ringene til barneverntjenesten i Kristiansand, er at en
faglig forståelse. Dette gjelder både for nyutdanne-
av de som har laget forskningsdesign, foretatt data-
de og nyansatte som har hatt andre jobber før de kom
innsamling, analyse og utforming av rapporten har
til barneverntjenesten. Selv om nyutdannede har hatt
vært sentral i å utvikle internopplæringsopplegget,
en del av det som gjennomgås på kurset i utdanningen
43
10-11-10 11:33:05
sin, rettes det i basiskursene direkte mot arbeidet i før-
Den femte kategorien vi fant var et ønske om å ten-
ning av undervisning og pensum fra bachelor-utdan-
ke bedre på de ansatte, bli flinkere til å lage strukturer
ningene.
som fanger opp medarbeidere på ulike steder og nivåer i
Det er viktig å repetere temaer samt å bygge på og
«Er litt opptatt av de nye som kommer, at vi ikke bruker de
gelse og videre utvikling av temaer gjør at kunnskapen
opp innenfra. Det det gjør med de som personer å stå i disse
sitter bedre. Spesielt pekes det på at nye metoder kan
vanskelige sakene. Parallelt med opplæringskursene kunne en
føre til en vegring, en motstand eller frykt for å sette i
invitere de nyansatte til veiledningsgruppe i løpet av det første
gang. Noe kunnskap trenger en å repetere med jevne
året, at de får litt spesialbehandling, sånn at vi ikke bruker de
mellomrom, samtidig som en utvider og går i dybden.
opp… vi må tenke bedre på de som er nyansatte i tjenesten».
Arbeidet i en barneverntjeneste er krevende, det er
«Og gjentakelser, kan ikke fordra å hoppe på nye ting før
ikke nok bare å tenke på hvilken kunnskap som er nød-
jeg vet at de gamle tingene sitter, helt klart at det må ligge så
vendig. Det er nødvendig også å sørge for at medarbei-
stødig i bunnen at du til og med kan ta det inn i noe nytt.»
derne får anledning til refleksjon, veiledning og oppføl-
Videre ble det påpekt at det må opprettes trenings-
ging på de faglige og personlige utfordringene de møter.
arenaer, for eksempel ved bruk av rollespill, når en skal
Dette er sentralt også i forhold til hva slags trygghet
lære nye metoder som nettverksmøte i undersøkelsen
medarbeiderne opplever på arbeidsplassen.
eller familieråd. Det kan også være andre typer øvelser,
Den siste kategorien rommer på en måte alle dis-
men hovedpoenget til informantene er at det er trygge-
se andre kategoriene, men går også videre og «ut over»
re å sette noe i gang overfor brukerne når en først har
dem. Barnevernfeltet er komplisert og krever at de
øvet på det overfor kolleger eller i kurssammenheng. En
ansatte utvikler yrkesidentitet og dømmekraft. En av
av kuratorene sa:
avdelingslederne problematiserte de store utfordringe-
«Hvis en skal gjøre noe nytt, må en enten være villige til å
ne som knytter seg til dette arbeidet, et sitat som viser
trene på brukerne våre, eller oss imellom, for ellers, hvis vi bare
hvor sammensatt kompetansen til medarbeiderne i en
kaster oss på det, har vi større sjanse for å mislykkes, at vi syns
barneverntjeneste må være: «Spennende hvordan våre folk
det er et dårlig verktøy. Hvis en f.eks skal endre måter å møte
skal samarbeide med spesialister fra andre andrelinjetjenester
folk på, må en utvikle noen treningsarenaer.»
som har mye mer utdanning enn deg, mye mer videreutdannin-
Noen informanter var opptatt av at en må også være
ger og mye bedre lønn enn deg. Så kommer barneverntjenesten
seg bevisst at kunnskap om nye metoder og endring
med en kurator på 22-23 år som er nyutdanna, og skal hevde
tar tid. Det å innføre nye modeller, som også delvis kan
vår posisjon. Må …i det minste ha en yrkesidentitet, som fak-
utfordre kunnskapsgrunnlaget en arbeider etter, tar tid.
tisk sier deg hva du er og hva du skal ut å gjøre og hvilken rol-
Det kan også kreve nye rutiner og endring av dokumen-
le du faktisk har. Hvis ikke blir det bare utvanna, du blir under-
ter i saksbehandlingen. Dette i seg selv kan utfordre
lagt de andre, og det å jobbe barnevern og beskytte disse barna
tryggheten til medarbeiderne.
etter barnevernloven, det forsvinner ut i terapien.»
Vi omtaler videre de 6 temaene som utkrystalliser-
organisasjonen. En kurator sa:
utvikle temaer fra tidligere kurs og opplæring. Gjenta-
En av lederne sa:
44
tenker rundt læring.
stelinje barnevern, og gir for noen også en viss utdyp-
Spørsmål fra intervjuer:
te seg i intervjuene for kategorier. De fire første katego-
«Hva skal vi gjøre for å utvikle våre ansatte til å ha den
riene peker først på at det er viktig med et felles kunn-
tyngden, sånn at de faktisk kan sitte der å ha en identitet som
skapsgrunnlag, og så på noen elementer i læring, nem-
barnevernarbeider, hva skal til? Hva må vi som tjeneste gjøre
lig at det må øves, og gjentas over tid parallelt med at en
for å komme dit?»
bruker og erfarer, og at en må ta den tiden det trenger
Leder:
og gi folk rom til å fordøye og ta i bruk. Dette er viktige
«De som har jobba der i ganske mange år har den identi-
tilbakemeldinger til tjenesten for å videreutvikle inter-
teten. De utvikler den i et kollegium sammen med andre som
nopplæringen, det gir innsikt i hvordan medarbeiderne
og har jobba der, og som klarer å opprettholde fokus på fak-
10-11-10 11:33:05
fagartikler
Sveinung Horverak
Jorunn Gjedrem
tisk å beskytte de barna. De har en makt som de skal benyt-
yrkesidentitet kan sees på som en forlengelse av dette.
te til fordel for de barna. De har en unik posisjon og de er gitt
Dersom vi har en organisasjon med tydelig ledelse og
noen maktmidler, og de må vi tørre å snakke åpent om at vi
ivaretakelse av personene i organisasjonen kan dette
faktisk har. Dette må vi ha fokus på. Makt må være en del av
danne grunnlaget for trygghet i yrkesutøvelsen.
opplæringa.»
Videre kan fokuset på at læring tar tid, samt ønsket
Å jobbe i barneverntjenesten innebærer mange
om repetisjon og utprøvingsarenaer, betraktes som
utfordringer. Denne lederen peker på en viktig «del»
en åpning for 2. nivå, men fortsatt under trygge ram-
av den kompetansen som kreves, som er noe mer enn
mer. I NOU 2009:8 vektlegges kunnskap om ulike sider
teori og forskning og boklig lærdom, men som allike-
ved barnevernets arbeid, for eksempel juss, historikk
vel har disse sidene ved kunnskap i seg også. Lederen
og psykologi. I tillegg vektlegges kunnskap og ferdig-
er blant annet opptatt av at medarbeiderne må kunne
heter i samspill og forståelse av relasjonens betydning
beskytte barna og beholde barnefokuset i møte med
i arbeidet mellom profesjonell og bruker. Således kan
andre og tyngre profesjoner. Lederen sa at denne kom-
mange av punktene plasseres i 1. og 2. nivå læring. Hvis
petansen utvikles gjennom erfaring og kollegium, at
vi har klare rammer og en basiskunnskap, kan denne
en ikke kan erverve seg den på egen hånd eller ved å
utvikles videre knyttet til metoder og arbeidsformer
lese, den må erverves sammen med andre. Dette kan
som vi har evidens for at er virksomme.
knyttes til det som i NOU 2000:12 kalles for personlig
Det å kunne vurdere forskning, lærebøker og egen
kompetanse, hvor det personlige aspektet i arbeidet i
praksis kritisk, kan plasseres i læring på 3. nivå. Det-
tillegg til det faglige ble tydeliggjort:
te innebærer altså å være kritisk mot den forståel-
«Kompetanse omfatter noe langt mer enn dyktighet i en
se og kunnskap som ligger til grunn for selve utøvel-
snever akademisk-faglig forstand, da det handler om å være
sen av barnevernsarbeidet. I våre intervjuer ble dette
troverdig på et mer komplisert menneskelig arbeidsområde.
ikke tematisert av noen av informantene. Det nærmes-
Dette stiller krav om både faglig, personlig, sosial og etisk
te vi kom, slik vi fortolker det, var at enkelte informan-
kompetanse. Det kreves også evne til å bevare og viderefø-
ter brukte betegnelsen at det var fint å få reflektere
re de kvalifikasjoner og personlige egenskaper man har erver-
over egen praksis, men dette ble ikke knyttet til å vur-
vet. På et område som dette, må det også stilles krav om gode
dere kunnskapsgrunnlaget og teoriforståelsen som
samarbeidsevner, både med hjelpetrengende og med andre
ble lagt til grunn for faget. Imidlertid uttalte flere av
fagfolk og etater.» (NOU 2000:12, s 82).
informantene at det er viktig å få veiledning og ha dis-
Når utvalget definerer kompetanse med både fag-
kusjoner rundt egen yrkesutøvelse. I tillegg ble det fra
lig, etisk, personlig og sosial betydning i tillegg til å
enkelte reist kritikk mot implementering av mange nye
være akademisk dyktig, korresponderer det godt med
metoder samtidig. Dette kan forstås som en klage på
utsagnet til lederen ovenfor. Begrepet troverdig kan
arbeidsbelastning, men det kan også fortolkes som en
også handle om å ha en trygg yrkesidentitet.
kritikk mot utvikling av arbeidsmåter med til dels motstridende teorigrunnlag.
Drøfting
Er etterlysningen av et felles kunnskapsgrunnlag en
Det er mye som tyder på at mange av medarbeiderne
motsetning til 3. nivå læring? Ved å ha en kritisk hold-
er opptatt av å få mer kunnskap og lære mer om aktu-
ning til eksisterende kunnskap vil et felles kunnskaps-
ell teori og forskning. Samtidig finnes det også utsagn
grunnlag konstant utfordres. Imidlertid kan også job-
som at «teori og praksis ikke henger sammen», eller at «kurs
bing med å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag føre til
kan oppleves som fridager dersom de ikke følges opp». Infor-
kritisk refleksjon rundt hvilken faglig forståelse som
mantenes uttalelser kan i stor grad plasseres i 1. nivå.
legges til grunn for arbeidet, og således føre til læring
Informantene etterlyser klar ledelse, felles kunnskaps-
og endring på 3. nivå.
grunnlag, trygghet på rutiner og ivaretakelse gjen-
Informantenes uttalelser kan forstås dit hen at de
nom faglig veiledning og personlig støtte. Det å utvikle
ansatte ønsker at ledelsen tar disse avgjørelsene på 3.
45
10-11-10 11:33:05
46
nivået, altså at lederne bestemmer hvilken kunnskap
må skje i praksisfeltet. Hvis dette blir det dominerende
som skal legges til grunn og at de ansatte får direkti-
trekk, kan profesjonsutøverne ende opp som lydige for-
ver, opplæring og veiledning i det ledelsen har bestemt
valtere som ukritisk godtar den forskning som presen-
skal være gjeldende fagforståelse. Dette vil innebære
teres. Intervjuene i vår undersøkelse kan sies å bekrefte
en annen lederrolle enn en ledelse som sammen med
at barnevernsansatte er opptatt av å være tro mot de
de ansatte utviklet kunnskapsgrunnlaget. Dette kan
oppfatninger, metoder og kunnskapsforståelser som
tyde på at informantene ønsker læring og kunnskaps-
presenteres fra kommunal ledelse, statlig hold og for-
utvikling på 1. og 2. nivå.
skere. Dette i kombinasjon med toppstyrt forsknings-
Organisasjoner er sosialiseringssystemer hvor med-
innsats kan være en trussel mot læring på 3. nivå, men
lemmene skal tilpasse seg de normer som organisasjo-
vil sannsynligvis kunne føre til effektiv læring på 1. nivå
nen setter. Er det et mål at medlemmene i organisa-
og delvis på 2. nivå.
sjonen kontinuerlig utfordrer det kunnskapsgrunnlag
Anne Halvorsen (2009) hevder at forskernes kunn-
organisasjonen har? Informantene i vår undersøkel-
skap alene i for stor grad representerer et utenfraper-
se kan se ut til å plassere seg som lojale medarbeidere
spektiv. Hun skriver om modus 1 og 2 når det gjelder
som først og fremst er opptatt av læring på 1. og 2. nivå.
kunnskapsproduksjon (som hun henter fra Nowotny
Imidlertid ser det ut til at utvalget bak NOU 2009:8,
m.fl. 2003):
mener at også 3. nivået skal være en del av den enkel-
Modus 1: produksjon og anvendelse av kunnskap
te barnevernsarbeiders kompetanse. Vårt utgangs-
foregår på to atskilte plasser, forskningen har et ene-
punkt om at brukerne av barneverntjenesten skal bli
velde som kunnskapsprodusenter.
møtt på en faglig og etisk god måte, innebærer etter
Modus 2: innebærer en erkjennelse av at kunnskaps-
vårt skjønn at det er nødvendig å ha en refleksiv prak-
utviklingen er sosialt distribuert, dvs at kunnskap pro-
sis, noe som vil innebære læring på nivå 3. Dette passer
duseres kontinuerlig og over alt, til dels innvevd i annen
med de beskrivelser Erstad har av kunnskapsverkste-
aktivitet. En reflekterende praksis og kompetanseut-
det, de elementer Schøn legger inn i den reflekteren-
vikling slik vi har argumentert for i denne artikkelen vil
de praktiker og Halås og Solstads beskrivelse av fagut-
således oppfattes som en kunnskapsutvikling knyttet
vikling.
til Modus 2.
Å arbeide med og i relasjoner, fordrer refleksjon over
Backe-Hansen (2009) mener at lanseringen av defi-
egne handlinger og vilje til å ta inn andres erfaringer.
nisjonen i FOU-strategien er en mulighet til å utfor-
Systematisk og kritisk refleksjon over egne handlinger
ske hva denne kan bety i og for praksis, at forsknings-
vil kunne føre til endring av handling på 2. nivå, men
miljøene bør gripe anledningen til systematiske studi-
det kan også føre oss til endring på 3. nivå. Vi kan kom-
er av praksis i samarbeid med praksisfeltet. I septem-
me til å endre vår grunnleggende forståelse av hva som
ber 2009 ble det avholdt en Nordisk forskerkonferanse
er godt barnevernfaglig arbeid.
om hjelpetiltak i barnevernet hvor nettopp dette poen-
Departementet og Buf-direktoratet sin strategiplan
get ble understreket i oppsummeringen (Reegård mfl
definerer kunnskapsbasert barnevern svært vidt og
s. 38). Her påpekes behovet for at de profesjonelle i før-
med kritisk refleksjon som viktig, samtidig som forsk-
stelinjetjenesten bidrar til kunnskapsproduksjon gjen-
ning og kompetanseutvikling kan oppfattes å skul-
nom systematiske studier av egen praksis. Ett eksem-
le styres fra departement og forskningsinstitusjoner.
pel på slike studier er kunnskapsverkstedet som ble
Det kan oppfattes som at brukere og profesjoner skal
utviklet av Erstad (2005). Her ble barnevernsarbeider-
brukes som informanter og forskningsobjekter, men i
ne ikke bare informanter, men var med på å drøfte,
liten grad som medforskere og som premissleverandø-
utdype og korrigere forskernes fortolkninger. På den-
rer for kunnskapsutvikling. NOU 2009:8 har på sam-
ne måten arbeidet Erstad og hennes informanter med
me måte nesten bare fokus på utdanningene og ikke
å artikulere erfaringskunnskapen gjennom at den ble
på den videreutviklingen av kunnskapsgrunnlaget som
beskrevet og drøftet i forhold til etiske problemstillin-
10-11-10 11:33:05
fagartikler
Sveinung Horverak
Jorunn Gjedrem
ger, faglige teorier og organisatoriske rammer.
Lichtwarck og Clifford (2010) peker på at barnevernet har svake utdanningstradisjoner og få muligheter
kilder til kunnskap for flere både i og utenfor tjenesten.
Dette kan være en måte å reflektere på som kan gjelde alle ansatte.
til spesialisering for den bredden en trenger for å bistå
Det vil sannsynligvis være behov for andre former
de mest utsatte barn og unge. De skriver at barnever-
for refleksjon også, hvor kunnskapsverksted (Erstad
net benytter seg av konserverende læringsformer, som
2005) kan være en annen og mer dyptgående inngang
tradisjonell undervisning og veiledning (s.184). Videre
til erfaringskunnskap.
hevder de at det er en motsetning i de kravene som stil-
Refleksjon vil i tillegg til ordsetting og tydeliggjøring
les til kompetanse i barnevernet, ved at det i liten grad
av eksisterende kompetanse, også kunne gi spørsmål
er tilrettelagt og strukturert for vitenskapelig kunn-
til relevant teori og forskning, og kan stimulere tjenes-
skap. Dette henviser medarbeiderne til å ta ansvar
tene til å lage relevante kurs, og medarbeiderne til å
for egen kompetanse (s.183). Et annet moment er at
søke etter relevant litteratur. Her vil et nært samarbeid
forskningsmiljøene og akademia i liten grad anerkjen-
med utdannings- og forskningsmiljøene være nødven-
ner praksis som kunnskapskilde, jfr modus 1. Vi er eni-
dig. Videre kan spørsmål som dannes ut fra refleksjons-
ge med Lichtwarck og Clifford i disse påpekningene, og
arbeidet, gi grunnlag for større forskningsprosjekter
med Backe-Hansen i at dette ikke må bli den enkelte
både innenfor tjenestene og i ulike forskningsmiljøer.
praktikers ansvar. Det er helt nødvendig å finne måter
Vårt argument er at dersom barnevernet skal være
å organisere tjenestene på, sånn at strukturen i orga-
kunnskapsbasert, vil det være en forutsetning at bar-
nisasjonene bygger opp om og ivaretar ulike nivåer for
neverntjenestene også tar ansvar for å avdekke temaer
læring og utvikling.
for utvikling og forskning. Videre at barnevernsarbeidere og forskere sammen drøfter kunnskapsutvikling i
En mulig vei å gå
barnevernet. Dette innebærer et syn på kunnskap som
Det finnes flere mulige veier å gå for å vedlikeholde og
beskrevet i modus 2, altså at kunnskap skjer og utvikles
videreutvikle kompetansen til ansatte i barneverntje-
kontinuerlig og over alt, og i det daglige arbeidet.
nestene. Ved å ta utgangspunkt i at det er møtet med
barn, ungdom og foreldre som er avgjørende for å gi
Oppsummering
barnet og familien god hjelp, vil dette rette blikket mot
Vi ønsket med intervjuene å få innsikt i hvordan eksis-
relasjon, mot mestring av ulike situasjoner i arbeids-
terende opplæring i barneverntjenesten i Kristiansand
hverdagen, utvikling av god dømmekraft, altså mot de
fungerer. Har den vært nyttig for deltakerne? Vi ønsket
handlingene som utføres i praksis.
også å belyse spørsmålet:Hva trenger barnevernarbei-
Amble og Gjerberg (2007) har utviklet en metode
dere kunnskap om for å kunne gjøre en god jobb i kom-
for systematisk refleksjon over utfordrende hendelser
munal barneverntjeneste? Som et tredje tema spurte
i praksis, som kan gjennomføres i en organisasjon som
vi:Hvordan forbedre opplæringen slik at kunnskapen
barneverntjenesten – vel og merke av en viss størrelse.
blir nyttig for praksis? I denne artikkelen har vi først og
Ved å ta utgangspunkt i kuratorenes utfordrende hen-
fremst fokusert på det siste spørsmålet.
delser og deres refleksjoner omkring valg av handling,
Gjennom drøfting av teori om læring og empiri fra
vil de ansatte kunne arbeide systematisk med sentra-
intervjuene er det en hovedkonklusjon at barneverntje-
le problemstillinger knyttet til møte og handling. Ved
nesten må legge til rette for å vedlikeholde og videreut-
at medarbeiderne får tid og anledning til refleksjon,
vikle medarbeidernes kompetanse på flere måter enn
vil deres erfaring og kunnskap kunne deles og utvides.
bare å gi opplæring i teorier og metoder. Vi har tatt til
Her vil medarbeiderne kunne arbeide med dømme-
orde for at barneverntjenesten må delta i kunnskaps-
kraft og analyseferdigheter. Dersom det legges til rette
utviklingen. Ved å reflektere kritisk over egne erfarin-
for å samle empiri fra disse refleksjonene, og systema-
ger og kunnskapsgrunnlaget i praksis, vil barneverntje-
tisere dette materialet og skrive om det, kan det være
nesten kunne få tilgang til det de ansatte forholder seg
47
10-11-10 11:33:06
til i arbeidet. Dette kan bearbeides og deles både innad
sis hvor praktikerne gjennom valg av tema på avhand-
i tjenestene og ut til andre.
linger kan bidra til kunnskapsutvikling i eget felt. Andre
Barneverntjenesten trenger å samhandle med både
initiativ, som Praxis-barnevern og Det Nye Barnever-
undervisnings- og forskningsmiljøene i et slikt utvi-
net (Fauske m.fl 2009) er arenaer som prøver ut ulike
klingsarbeid. Undersøkelsen vår indikerer at dette ini-
samhandlingsmåter. Vi mener at de kommunale bar-
tiativet neppe vil komme nedenfra i barneverntjenes-
nevernlederne, departementet og direktoratet bør sti-
ten. De ansatte etterlyser i høy grad rutiner, retnings-
mulere til utvikling av arenaer for fagutvikling der for-
linjer og utvikling av konkrete metoder. På den andre
skere og praktikere utvikler kunnskapsgrunnlaget i
side har de fokus på viktigheten av å bli ivaretatt og det
barnevernet i fellesskap. På denne måten kan både for-
å kunne drøfte faglige problemstillinger. Mastergrader
skere og praktikere utvikle læring på 3. nivå gjennom
og PhD innen barnevernfeltet kan være mulige arenaer
gjensidig refleksjon over kunnskapen de besitter.
for denne type møteplasser mellom forskning og prak-
Learning and Knowledge Development
in Local Child Protective Services
In this article, our starting point is the concept of learning, and we will discuss to what extent the framework of the
child protective services provide opportunity for realisation of expectations related to knowledge development in the child
protective services. As empirical basis for discussion of these questions, we use a research project from Kristiansand municipality, related to the employees’ views on internal training, teaching and supervision. Then we discuss the empirical data
in relation to 1st, 2nd and 3rd order learning. We discuss critically whether central political documents have an exaggerated
top-governed strategy for subject development in the child protective services, and suggest strategies for subject development in the child protective services, which invite to dialogue between practicians and researchers.
Key concepts:
Learning, knowledge-based child protection, critical reflection.
noter:
1) Barneverntjenesten i Kristiansand er en stor barneverntjeneste med 68 fagstillinger (i 2008). Tjenesten har vært opptatt av
hvordan kvaliteten på arbeidet kan økes, og har utviklet metoder for å arbeide mer systematisk med undersøkelsene og med tiltaksarbeidet både i og utenfor hjemmet. Mye av utviklingsarbeidet har vært i samarbeid med Praxis-Barnevern (Gjedrem 2004,
Halvorsen og Gjedrem 2006, Halvorsen 2010, http://www.praxis-sor.no).
1) B
ateson skriver følgende om læring på nivå 4: «Læring 4 skulle være forandring i læring 3, men forekommer sand-
synligvis ikke hos nogen voksen levende organisme på denne jord. Evolutionsprocessen har imidlertid skabt organismer, hvis ontogenese fører dem til niveau 3. Kombinationen av fylogenese og ontogenese når faktisk niveau
4 (Bateson 2005 s. 294).
48
10-11-10 11:33:06
fagartikler
Sveinung Horverak
Jorunn Gjedrem
litteratur:
Amble, Nina og Elisabeth Gjerberg
(2007) «Hjerte, hode, hender: et
refleksjonsverktøy for mestring i
pleie- og omsorgstjenesten» www.
afi.no
Backe-Hansen, Elisabeth (2009)
«Hva innebærer et kunnskapsbasert
barnevern». Fontene Forskning nr 2, s.
4-16.
Barne og Likestillingsdepartementet
(2009) Kompetanseutvikling i
barnevernet. NOU 2009:8.
(2000) Barnevernet i Norge. NOU
2000:12.
og Barne - ungdoms og
familiedirektoratet Et
kunnskapsbasert barnevern Strategi for FoU-arbeidet i Barne- og
Likestillingsdepartementet og BarneUngdoms og familiedirektoratet 20092012.
Bateson, G (2005) Mentale systemers
økologi. København Akademisk forlag
Borge, AIH (2010) Resiliens – Risiko
og sunn utvikling. Oslo Gyldendal
Akademisk forlag.
Erstad, Inger Helen (2005)
Erfaringskunnskap og fortellinger i
barnevernet. Doktorgradsavhandling.
Universitetet i Tromsø.
Erstad, Inger Helen (2009)
Kunnskapsverksted. Arbeidshefte.
Refleksjon over praktisk kunnskap og
Erfaring. Prøvehefte. Universitetet i
Tromsø/SES ProsjektFauske.
Halvor, Willy Lichtwarck, Edgar
Martinsen, Elisabeth Willumsen,
Graham Clifford og Bente Heggem
Kojan (2009) Barnevernet på ny
kurs? Sluttrapport fase 1. Det Nye
Barnevernet, et forsknings- og
utviklingsprosjekt i barnevernet. NFrapport 8/2009. Nordlandsforskning.
Gjedrem, Jorunn (2004) Nye
Tiltaksplaner og Evaluerin.
Barneverntjenesten Kristiansand.
Rapport http://www.kristiansand.
kommune.no/PageFiles/16704/
Rapport%20NTE%2007%2006%20
04%20-%20internettversjon.
pdf?epslanguage=no.
Gjedrem, Jorunn (2007)
«Internkontroll – et byråkratisk
pålegg eller en mulighet for faglig
utvikling?» Fontene nr. 1.
Gjedrem, Jorunn og Sveinung
Horverak (2008) Teori og praksis
i skjønn forening. Kristiansand
kommune, rapport. http://
www.kristiansand.kommune.
no/PageFiles/16704/Rapport%20
-%20Teori%20og%20praksis%20
i%20skj%c3%b8nn%20forening.
pdf?epslanguage=no.
Glosvik, Øivind (2002) «Om læring
på ulike nivå i organisasjoner», Norsk
statsvitenskapelig Tidsskrift 02/2002
Halkier, Bente (2010) Fokusgrupper,
Oslo: Gyldendal Norsk forlag
Halvorsen, Anne (2010) Fag, ferdigheter
og følelser. Om kunnskapsutvikling i
sosialt arbeid. Dissertation for the
degree of philosophiae doctor (PhD),
University of Bergen.
Halvorsen, Anne (2009)
«Praktikerforskning – legitimt og
nyttig bidrag i kunnskapsutvikling».
I Garmann Johnsen, Halvorsen og
Repstad (red): Å forske blant
sine egne. Universitet og region – nærhet
og uavhengighet. Kristiansand:
Høgskoleforlaget.
Halvorsen, Anne og Jorunn Gjedrem
(2006) Bedre praksis i sosialt
arbeid. Evaluering og fagutvikling.
Halås, Catrine Torbjørnsen og Asgeir
Solstad (2010) «Fagutvikling – i
dialog mellom praksis, undervisning
og forskning» i Lichtwarck og
Clifford: «Modernisering i barnevernet.
Ideologi, kontekst og kompetanse. Oslo:
Kvale, Steinar (1997) Det Kvalitative
forskningsintervju. Ad Notam
Gyldendal.
Lichtwarck, Willy og Clifford, Graham
(2010) Modernisering i barnevernet.
Oslo: Universitetsforlaget.
Nowotny, Helga, Peter Scott and
Michael Gibbons (2003) «Mode 2
Revisited: The New Production of
Knowledge», Minerva, vol. 41, nr.3 .
Rakvaag, Hilde (2008) «Hvem
er de barna som trenger
barneverntjenesten?» I Horverak,
Sveinung og Asgeir Solstad
(red): Kort om barnevern. Oslo:
Reegård, Kaja, Elisabeth
Backe Hansen, Arne Backer
Grønningseter, Kristine Amlund
Hagen (red) Konferanserapport Nordisk
forskerkonferanse om hjelpetiltak i
barnevernet, Oslo, 22-23 september 2009.
Repstad, Pål (2007) Mellom nærhet og
distanse. Oslo: Universitetsforlaget
Schjelderup, Liv, Cecilie Omre, og
Edgar Marthinsen (2005) (red) Nye
metoder i et moderne barnevern. Bergen:
Fagbokforlaget.
Schøn, Donald A. (1983) The reflective
Practitioner. Basic Books Inc., New
York.
Sommer, Dion (2010) Børn i
senmoderniteten. Kjøbenhavn: Hans
Reitzels forlag.
Thagaard, Tove (1998) Systematikk og
innlevelse. Bergen: Fagbokforlaget
Wadel, Cato (2008) En lærende
organisasjon. Et mellom menneskelig
perspektiv. Kristiansand:
Høyskoleforlaget.
Ulleberg, Inger (2004)
«Kommunikasjon og veiledning» Oslo:
49
10-11-10 11:33:06
nøkkelbegreper | Sosial status, beslutningsprosess, barneverntjenesten, barnet som problembærer
Bente Heggem Kojan
ph.d-stipendiat i sosialt arbeid
Høgskolen i Sør-Trøndelag, Program for
barnevernpedagogutdanning
Bente.h.kojan@hist.no
«Underdog»?
Barnevernarbeideres erfaringer fra å møte høystatusfamilier
I denne artikkelen drøftes to spørsmål: Hvilke erfaringer fra møter med høystatusforeldre er barnevernarbeiderne opptatt av? Hvilke elementer ved høy status er særlig virksomme i beslutningsprosessene? Artikkelen bygger på gruppeintervjuer med til sammen 16 barnevernarbeidere fra 4 ulike
barneverntjenester i Norge. Analysen av intervjuene viser at barnevernarbeiderne opplever seg
motarbeidet av høystatusfamilier. Å bli møtt med trusler og motstand, ser ut til å svekke barnevernarbeidernes autoritet. De kommer i en ’underdogsposisjon’, noe som betyr at barnevernarbeiderne
regner med å tape overfor høystatusfamiliene. Dette har konsekvenser for beslutningsprosessene,
og to elementer ved beslutningsprosessen framheves i analysen.
Barnevernarbeiderne opplever at det er vanskelig å få et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for å
kunne fatte riktige beslutninger når de vurderer situasjonen for barn fra høystatusfamilier. Barnevernarbeidere oppfatter oftere barn i høystatusfamilier som en risiko, som samfunn og foreldre må
beskyttes mot. Tidligere forskning har vist at det motsatte er tilfelle for barn i lavstatusfamilier, der
barnevernarbeidere ofte mener barna trenger beskyttelse fra foreldrene, og at det er forholdet mellom foreldre og barn som utgjør risikoen.
I artikkelen drøftes spørsmålet om barnevernet er egnet til å forholde seg til høystatusforeldre.
De mange beslutningskontekstene i barnevernet
Barneverntjenesten i en større kommune har besluttet å
Barneverntjenesten i en mellomstor kommune har besluttet
følge opp en melding. Barnehagens bekymring hadde utvi-
å følge opp en melding fra skolen om et barn som i den siste
klet seg over en kortere periode. Barnet ble hentet og levert
tiden har vært utslitt, trøtt og deprimert. En ung barnevern-
til uregelmessige tider, og var dessuten sen i språkutviklin-
konsulent blir satt på saken, og drar på hjemmebesøk. Da
gen i forhold til jevnaldrende barn. En barnevernkonsulent
hun sto på dørterskelen til huset, la hun merke til den fantas-
blir satt på saken, og står nå på dørterskelen til leiligheten.
tiske utsikten, det innbydende inngangspartiet og en svart
Hun kan ikke unngå å legge merke til de triste omgivelsene og
Audi som står parkert i oppkjørselen. Hun ringer på døra.
ser ingen lekemuligheter ute. Hun ringer på døra.1)
1) Innledningen er inspirert av Rivaux, James, Wittenstrom, Baumann, Sheets og Henry, 2008
50 Fontene Forskning 2/10, s. 50-61
10-11-10 11:33:06
fagartikler
Bente Heggem Kojan
«Underdog»?
Barnevernarbeideres erfaringer
fra å møte høystatusfamilier
Begge disse barnevernkonsulentene skal foreta vik-
inntekt og/eller yrkesklasse) og omsorgssvikt er kom-
tige vurderinger og beslutninger i månedene som kom-
pleks. De fleste barn i lavinntektshushold kommer
mer. Hvordan vil familienes sosiale status virke inn på
ikke i kontakt med barnevernet, men flere studier
disse beslutningene? Vil de ytre omgivelsene til barna
viser sammenheng mellom fattigdom/sosial status og
og foreldrene spille en rolle? Vil barnevernsarbeider-
grad av kontakt med barnevernet (Duncan og Brooks-
ne se forbi familienes sosiale status? Hver dag må bar-
Gunn, 1997; Luthar, 1999; Sidebotham, Heron og Gol-
nevernarbeidere ta stilling til ulike handlingsalternati-
ding, 2002; Russell, Harris, og Gockel, 2008;). Årsake-
ver: skal en melding følges opp eller henlegges, skal en
ne til overrepresentasjonen av lavstatusfamilier i bar-
undersøkelse resultere i at tiltak iverksettes for barn og
nevernet er omdiskutert. På den ene siden argumente-
foreldre, eller skal en sak frammes for fylkesnemnda?
res at det er moralsk klassebias (Thorpe, 1994, Parton,
Å fatte beslutninger er en sentral og kompleks del
Thorpe og Wattam, 1997) og at enkelte klassers livs-
av den profesjonelle praksisutøvelsen i helse – og sosi-
stil ikke anerkjennes av den dominerende middelklas-
alfag, siden nærmest alle beslutningene som tas har
sen (Vagli, 2009). Andre forfattere mener at den høye
et usikkerhetsmoment ved seg (Chapman og Elstein,
andelen av lavere klasser kan ha sammenheng med
2000; Doueck, English, DePanfilis og Moote, 1993). I
at barn og foreldre i disse klassene har risikofaktorer
tillegg spiller menneskers kapasitet til å inkludere alle
på mange områder (Drake og Zuravin 1998) påpeker
relevante forhold inn i denne prosessen (Miller, 1956).
blant annet at begrenset økonomisk kapital kan med-
Flere faktorer kan virke inn i barnevernets beslutnings-
føre psykososialt stress, dårlig helse, ugunstige bo- og
prosesser: trekk ved sentrale aktører (barn, foreldre,
oppvekstvilkår og sosial ekskludering. Den høye fore-
barnevernarbeidere og øvrig nettverk), historisk og
komsten av lave klasser i barnevernet kan også hen-
kulturell kontekst, organisering og tilgjengelige ressur-
ge sammen med at samfunnet bruker mer ressurser
ser, og rommet for profesjonell skjønnsutøvelse (John-
på å møte behovene til utsatte familier i form av indi-
son, 2009).
viduelle responser. I det australske – og angloameri-
Det finnes omfattende nasjonal og internasjonal
kanske barnevernet viser studier at sosial klasse, rase
litteratur om barnevernets vurdering og beslutnings-
og fattigdom er faktorer som spiller inn på barnever-
taking (Packman, Randall og Jacques, 1986; Claezon,
nets beslutningsprosesser (Slembrouck, 2005; Rivaux
1987; Halpern, 1990; Duncan, 1991; Egelund, 1997; Gus-
m. fl., 2008; Johnson, 2009; Lonne, Parton, Thomson
tavsson og MacEachron, 1997; Havnen, Christensen og
og Harries, 2009). Dette er lite utforsket i det nordiske
Havik, 1998; Holland, 2000; Tumlin og Green, 2000;
barnevernet og kan henge sammen med at den nordis-
Egelund og Sundell, 2001; Backe-Hansen, 2002; 2004;
ke velferdsmodellen er anerkjent for liten grad av ulik-
Cleaver, Walker og Meadows, 2004; Sundell, Egelund,
het mellom sosiale lag (Esping-Andersen, 1999; Eydal
Löfholm og Kaunitz, 2007; Vagli, 2009). Flere studi-
og Kröger, 2009).
er påpeker mangelen på rasjonalitet i beslutningene
(Munro, 1999; Christiansen og Andersen, 2010).
I denne artikkelen utforskes hvordan barnevernarbeidere ser på betydningen av sosial status for de
Selv om familier fra alle sosiale lag er representerte i
beslutningene de tar. Formålet med artikkelen er å
barnevernet (Fauske m.fl. 2009), er det grundig doku-
presentere barnevernarbeidernes erfaringer med å
mentert i tidligere forskning at familiene som kommer
møte høystatusfamilier gjennom generelle og spesi-
i kontakt med barnevernet skiller seg ut fra den øvri-
fikke beskrivelser av møter de har vært gjennom. Til
ge befolkningen i Norge på flere områder (Andenæs,
tross for at det vanligvis er familier i de lave klasselag
2004; Clausen og Kristoffersen, 2008; Fauske med fle-
(foreldre i arbeiderklasseyrker eller uten tilknytning til
re, 2009). Blant de som er overrepresenterte er enslige
arbeidsmarkedet) som kommer i kontakt med barne-
forsørgere og sosioøkonomisk marginaliserte familier.
vernet (Kojan og Fauske, 2010), er rundt en av fire for-
Relasjonen mellom sosial status (fattigdom/lav-
eldre i barnevernet klassifisert i ledende/profesjonel-
51
10-11-10 11:33:06
le - eller mellomklasseyrker (Fauske med flere, 2009).
utgave av Giorgi’s fenomenologiske analyse; systema-
Betydningen av høy status i barnevernets beslutnings-
tisk tekstkondensering (Giorgi, 1985; Malterud, 1996).
prosess er relevant å utforske fordi resultatene fra den-
Intervjuene ble først lest grundig gjennom og tema-
ne studien viser at familienes status faktisk utgjør en
tisk kategorisert etter innhold. Utdragene fra intervju-
forskjell i beslutningsprosessen. Betydningen av høy
ene som handlet om sosial status ble tatt ut og analy-
status er videre et lite utforsket perspektiv i den inter-
sert nærmere. Disse utdragene ble til en viss grad sys-
nasjonale forskningen.
tematisert etter tema, men ikke etter en streng kate-
Designet ved studiet er utforskende, og gir anled-
gorisering. Valget av analysemetode baserer seg på at
ning til å drøfte to problemstillinger i denne artikke-
mange av refleksjonene til barnevernarbeiderne berø-
len:
rer flere dimensjoner på samme tid. Det ga derfor liten
Hva er barnevernarbeiderne opptatt av når de
mening å utarbeide avgrensede kategorier på bak-
beskriver erfaringene de har fra møter med høystatus-
grunn av datamaterialet. Analysemetoden ble også
familier? Hvilke elementer ved familiens status identi-
valgt for å få tak i informantenes erfaringer, uten å gi
fiseres som betydningsfulle for barnevernarbeidernes
slipp på konteksten rundt de beskrivelsene som kom
beslutninger?
fram i materialet. Gruppeintervju ble valgt for å få fram
erfaringer som kunne knyttes til den institusjonelle
Metode og datagrunnlag
beslutningskulturen i den enkelte barneverntjenesten
Artikkelen baserer seg på data fra fire gruppeintervjuer
(Kvale, 1996).
med til sammen 16 barnevernarbeidere. Datainnsam-
Av etiske hensyn, særlig hensynet til kildevernet,
lingen ble gjennomført i tidsrommet september-okto-
er informantene anonymiserte i forhold til kommune,
ber 2009. Fire barnevernarbeidere fra fire forskjellige
kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Bakgrunnen for en
barneverntjenester deltok i hvert av gruppeintervju-
så gjennomgående anonymisering, er å skape et rom
ene. Informantene jobbet i flere mindre, en mellom-
for størst mulig grad av fri refleksjon under intervjue-
stor og en større bykommune. Gruppeintervjuene tok
ne. Hver informant har fått et identifikasjonsnummer
90 – 140 minutter. Alle intervjuene ble tatt opp på bånd
som ikke kan knyttes til de enkelte personene.
og transkribert av forfatteren av artikkelen.
nevernpedagoger De hadde jobbet i barneverntjenes-
vernets beslutningsprosesser, og barnevernets kon-
ten mellom 1 og 23 år, og i gjennomsnitt 7,9 år. På inter-
takt med høystatusfamilier var ett av flere tema som
vjutidspunktet var de mellom 27 og 52 år, med en gjen-
ble tatt opp i alle fire intervjuene.
nomsnittsalder på 39 år.
Alle intervjuene startet med en utforsking av barne-
I en studie av barnevernarbeidere i Oslo og Bergen
vernarbeidernes forståelse av den gode barndom. Der-
ble det funnet at den typiske barnevernarbeideren er 35
etter førte intervjuer diskusjonen mer konkret inn på
år og har 5 års erfaring (Bogen, Grønningsæter og Jen-
hva som virker inn på informantenes beslutninger. En
sen, 2007). Selv om informantene i dette utvalget har
semistrukturert intervjuguide ble benyttet under alle
noe lengre fartstid, skiller de seg lite fra denne profilen.
intervjuene. Intervjuene hadde et særlig fokus på hvor-
Det deltok både kvinner og menn, og informanter som
dan karakteristika ved familiene (blant annet fattig-
ikke var født i Norge, men de fleste var kvinner og av
dom og status) virket inn på beslutningene. I alle inter-
norsk opprinnelse. Sentrale arbeidsoppgaver for samt-
vjuene ble informantene spurt om hvordan det påvir-
lige informanter var vurderinger og beslutninger knyt-
ket beslutningsprosessen å møte høystatusforeldre,
tet til meldinger, undersøkelser og tiltak etter Lov om
og det er dette spørsmålet som er utgangspunktet for
Barneverntjenester av 1992.
artikkelen. Analysen ble gjennomført med bruk av en modifisert
52
Informantene bestod av seks sosionomer og ti bar-
Formålet med intervjuene var å undersøke barne-
Fokusgrupper kan egne seg godt til eksplorative
design, men man kan få begrenset innsikt i hva barne-
10-11-10 11:33:06
fagartikler
Bente Heggem Kojan
«Underdog»?
vernarbeiderne faktisk gjør. Blant annet uttalte infor-
og denne formen for kapital ble oftest relatert til høy
mantene seg på ulike nivå i intervjuene, noen ganger
status. Informantene synes å vise en nyansert forstå-
fortalte de om enkelte familier, mens de i andre deler
else av statusbegrepet. På mange måter sammen-
av intervjuene generaliserte på et gruppenivå. Det som
faller
kommer fram i intervjuene er informantenes opplevel-
Bourdieu’s begrepskoffert (Bourdieu, 1985; 1990). Høy
se av temaet. Funnene kan være et utgangspunkt for
status handler om rikelig tilgang på ulike former for
videre forskning på området, der det kan kontrolleres
kapital: økonomisk, sosial, kulturell og ikke minst sym-
for kontekstuelle forhold og benyttes ulike metodis-
bolsk. Barnevernarbeiderne tilskrev høystatusfamilier
ke design. Ett annet metodisk forbehold med et utfor-
en autoritativ posisjon i den konteksten der de møter
skende, kvalitativt design er at det gir små muligheter
disse familiene. Barnevernarbeidernes beskrivelser av
til å generalisere.
høystatusfamiliene bærer preg av at de knytter visse
barnevernarbeidernes
statusforståelse
med
kjennetegn til denne gruppen og at visse nøkkelord går
Sentrale begrepsavklaringer:
igjen: kapital, motstand, advokater, trusler, mektige.
Barnevernarbeidernes forståelse av høy status
De karakteristika som gjengis handler i stor grad om at
Sosial status og klasse er komplekse begreper som kan
dette er mektige personer med bred tilgang til ressur-
forstås på mange måter. Det har vært debattert hvil-
ser og ulike former for kapital:
ken betydning sosial status har for det sosiale samspil-
I13: De [potensielle meldere] ser disse flotte foreldrene
let mellom mennesker, grupper, det offentlige og det
som har BMW og høye stillinger og god økonomisk situa-
private (Hernstein og Murray, 1994; Saunders, 1997; Bre-
sjon, eh, som gjør at de lager seg forklaringer som gjør at det
en og Goldthorpe, 1999; Lareau, 2003; Collett, 2009).
ikke handler om omsorgssituasjonen, tror jeg da hvis jeg skal
Siden formålet var å utforske barnevernsarbeidernes
være litt negativ og fordomsfull i forhold til dem som kan fan-
erfaringer med å møte det som etter deres oppfatning
ge opp de her ungene på et tidlig stadium, så tror jeg at man
er høystatusfamilier, ble det valgt å ikke legge noen
blir litt blenda av de her flotte ressurssterke foreldrene.
spesifikk avgrensning eller definisjon av begrepet.
De barnevernarbeiderne som deltok i studien vekt-
I den første delen av analysen drøfter jeg hva bar-
la i stor grad den kapitalen foreldrene har, men knyttet
nevernarbeiderne var opptatt av når de beskrev møte-
kapitalen til en viss type beskrivelser av familien. Som
ne med høystatusfamiliene. I gruppeintervjuene ble
de neste sitatene viser, kan det være mer motstand,
informantene spurt om hvordan familiens sosiale sta-
de skaffer seg advokater, de er mektige personer og de
tus kan virke inn i de beslutningene de tar rundt bar-
kan gå barnevernarbeidernes arbeid etter i sømmene
net. I noen av intervjuene ble spørsmålet utdypet med
og kjenner sine rettigheter. Barnevernarbeiderne opp-
eksempler, eller informantene ble oppfordret til å ten-
fattet at disse foreldrene brukte sin sosiale kapital til å
ke tilbake på saker de hadde hatt hvor foreldrene had-
mobilisere motstand mot den jobben barnevernet skal
de høy sosial status.
gjøre. De mente det var åpenbart at disse foreldrene
ikke ville kvie seg for å ’ta opp kampen’ om hva beslut-
Barnevernarbeidernes
ningen skal bli. Tilgangen til ressurser handler om nett-
erfaringer fra å møte foreldre med høy status
verk, og hvilke strategier høystatusforeldrene kan ta i
I de fire intervjuene kommer det fram elementer i his-
bruk i ’forhandlingene’ med barnevernet. Dette kom-
toriene som kan knyttes til hva informantene leg-
mer tydelig fram i utdrag fra alle de fire gruppeinter-
ger i statusbegrepet. Informantene knyttet ikke ute-
vjuene:
lukkende høy status til materiell rikdom (selv om dette ble nevnt). De la spesiell vekt på kulturell og sosial
Barneverntjeneste 1
kapital gjennom yrkesposisjon/utdanning, tilgang til
I11: Meldinga kan komme når de er i småbarnsalderen men
sosiale nettverk og muligheter for utøvelse av makt,
det er så stor motstand, og de har stor makt, de har advoka-
53
10-11-10 11:33:06
ter. De vet rettighetene sine. Og når man da kommer inn med
er kan ha samme type problematikk, som rus, psykis-
tvangshjelpetiltak så er det så alvorlig og det handler igjen
ke problemer eller vold i familien, men at det er lette-
om den bevisbyrden som vi trenger for å gå inn og.
re å oppdage eller definere slike problemer hos familier
i lavstatusgrupper enn i høystatusfamilier. Dette kom-
Barneverntjeneste 2
mer klart fram i sitat fra en av gruppene:
I23: Det handler selvfølgelig om å skape relasjoner uansett
I13: Det kan være at noen av våre foreldre er av typen psy-
hvordan posisjon de har. Men du legger sikkert noen andre
kopat foreldre eller type personligheten den voksne har gjør
føringer sånn ubevisst tenker jeg [pause], det legger sikkert
at man kanskje ser den mer, men at hos de her ressursster-
noen andre føringer sånn ubevisst, kanskje tenker du mer
ke kan det være vanskeligere å se, alt er på stell, fint og flott,
mot at de ressurssterke foreldrene kanskje har noe mer på
men også framstår som en hyggelig og sympatisk forelder og
lager [pause]
klarer vel på en måte å gi barna sine det de trenger men så
I24: Det er så mye større motstand, hvis de har noe på
lager.
har du den her uforutsette sida da som kanskje bare den nære
familien får se. Sånn at det blir enda vanskeligere å se.
Mange barnevernarbeidere i studien knytter en rek-
Barneverntjeneste 3
ke negative karakteristika til foreldrene. Dette kan selv-
I33: Jeg hadde en familie en gang med to leger, der var det
sagt være en rettmessig kritikk, men kan også henge
problemer med både det ene og andre. Litt mer som jeg ble
sammen med både motstanden de møter, og frykten
preget, jeg vet ikke hvordan jeg skal sette ord på det, men du
for å tape forhandlingene som oppstår. Barnevernar-
hører kanskje mer på de [høystatusforeldre].
beiderne framstilte seg selv ofte som forventede tape-
I32: Du blir mer vegrende tenker jeg. Man blir mer vegren-
re i møter med høystatusforeldre. De følte seg som
de i forhold til hvordan man faktisk møter den familien, jeg
’underdogs’ i møte med høystatusforeldre, som utfor-
kjenner i hvert fall at jeg blir det. Hvis det er noen som man
drer barnevernarbeiderens vanligvis mektige posisjon.
tenker er mektige personer, så tenker jeg nok utrolig nøye
over hva jeg sier, hva jeg gjør og hva jeg foreslår som skal skje
Barnevernarbeideren som ’underdog’
videre med tanke på at vet det her er personer som kan slå til-
’Underdog’ refererer til en deltaker som er forventet å
bake på de verst tenkelige punkt. Og det er egentlig forferde-
tape. Barnevernsarbeiderne anså det som et tap, der-
lig urettferdig at det skal være sånn. Om det er personer som,
som et barn ikke fikk den hjelpen det skulle hatt. De
om vi skal kalle det, har en mye lavere sosial status, så gjør
oppfattet det som en seier at den beste beslutningen
du deg faktisk en annen formening om de personene, om hvil-
ble tatt, dersom det innebar at saken ble lukket eller at
ken liten makt de har til å slå tilbake. Det gjør du altså, både
tiltak ble i verksatt. I utdraget fra et av gruppeintervju-
bevisst og ubevisst.
ene nedenfor forteller barnevernarbeiderne at de ikke
ønsker å være saksbehandler for en høystatusfamilie,
Barneverntjeneste 4
fordi deres egen autoritet kommer til kort. I alle inter-
I42: Det man ofte ser med disse foreldrene er jo ofte at de er
vjuene beskriver barnevernarbeiderne en form for red-
såpass ressurssterke at de bruker advokat da.
sel for å skulle vurdere omsorgssituasjonen for barn i
Barnevernsarbeidernes beskrivelser dreier seg om
54
høy statusfamilier.
hvilke personlige egenskaper de mener høystatusforel-
I44: Vi hadde jo en [sak med høystatusforeldre] nå i en
drene synes å ha. Barnevernarbeiderne mente eventu-
kommune som vi ble kjent med, der hele gruppa vår, jeg tror
elle problemer blant høystatusforeldrene kunne være
hele gruppa vår sa at den går vi ikke inn i. For der handler om
vanskeligere å oppdage, fordi alt ser ut til å være ’på
at det er noen som er [avbrytes]
stell’. De mente dette vanskeliggjør arbeidet med å
I41: Ingen som ønsker å få den saken nei.
undersøke hvilke problemer familiene har. Barnevern-
I44: Nei.
arbeiderne beskriver at lavstatus - og høystatusfamili-
Intervjuer: Men hvilken bekymring var det der da egent-
10-11-10 11:33:07
fagartikler
Bente Heggem Kojan
«Underdog»?
lig? Hadde dere kommet til og gått inn i den om det hadde
hos foreldrene. Barnevernsarbeiderne mente dette kan
vært snakk om [avbrytes]
forstås som utslag av foreldrenes høye status.
I43: Hadde nok gått inn i den, ja.
I44: Ja vi hadde nok gått inn i den ja men, og jeg måtte gå
Informasjonsgrunnlag: «De kan si det, men de
inn i den fordi det var ingen andre som tok den. Men spør en
skriver det ikke ned»
gang til om?
Barnevernarbeiderne fortalte at det er vanskelig å
Intervjuer: Om bekymringa var [pause] ja, hadde det
skaffe tilstrekkelig informasjon eller dokumentasjon
vært en familie med lav status så hadde dere gått videre med
om barn i høystatusfamilier. Potensielle meldere og
den da?
informanter kvier seg for å dokumentere forholdene
I44: Ja, det tror jeg.
for barnet. Det betyr at barnevernet får redusert til-
I41: Det ble jo gått videre i den også.
gang på informasjon om barnet og foreldrene, og i nes-
I44: Ja, det ble gått videre med den.
te omgang gir det et dårlig grunnlag for å komme fram
Intervjuer: Men ikke med tiltak?
til de gode beslutningene.
I44: Jo, men ikke et tiltak som barneverntjenesten hadde
konkludert med, men som andre rundt. Ikke sant?
Intervjuer: Ja betyr det at det er større engasjement rundt
en sak hvor en familie har høy status da?
I12: Så er det noe med tenker jeg at har de høy status så er
det pinlig og nedverdigende å bli kontakta av barnevernet, og
man ønsker ikke hjelpa selv, sånn at de som melder til oss, de
også tenker at de må dokumentere mer enn de egentlig må,
I43: Ja mye større. Der foreldrene har lederne på etatene
men for oss så hjelper det egentlig med bekymringa. De tren-
rundt seg så. Vi har jo en som der alt fra helsesøster til leder
ger ikke å bevise at denne ungen ikke kan bo hjemme. Det tror
til ja, alle var på en måte engasjert, alle var inne og [pause],
jeg er med på å gjøre at vi får disse ungene senere. Jeg har job-
så det blir jo mer, litt mer prestisje i den saken. Det er litt mer
bet med høystatus-familier og jeg må jo si at det er tenårin-
som, du må følge med litt da, tenker jeg.
ger jeg har jobbet med. Det er ikke noen småbarn.
Barnevernarbeiderne mente det var visse trekk ved
I det neste utsagnet gir barneversarbeideren et
høystatusfamiliene som gjorde at de selv forventet å
eksempel på en sak hvor foreldrene har høy status,og
bli avkledd sin autoritet. De oppfattet seg symbolsk
intervjuer følger opp med spørsmål for å få mer kjenn-
sett i en posisjon som underdog. Barnevernsarbeider-
skap til valgene barnevernsarbeideren står overfor.
ne framholdt at de må gi grundigere faglige begrun-
Intervjuer: Men hva er egentlig bekymringa di der da?
nelser overfor høystatusforeldre, mens de kan begrun-
I13: Der er det jo rusmisbruk hos en av foreldrene. Men det
ne tiltak mer ut fra ‘sunn fornuft’ i møtene med de lave
blir bagatellisert veldig, det blir, til slutt så vet du av erfaring
klassene. På hvilken måte kan denne forventningen
at det bare er toppen av isfjellet man ser, så det er ganske eh,
eller redselen påvirke (grunnlaget for) beslutningene i
kommer fram i dagens lys er så alvorlig, og så er det mye som
barnevernet?
ikke kommer fram også, men der får du ikke tak i noen annet
for der er så lystette gardiner og der er det så fordekt og så ja.
Elementer ved høystatus som påvirker
De har så mye status på alle mulige områder rundt at ingen
beslutningsprosessene
vil bekrefte mine mistanker.
Informantene mente at deres opplevde posisjon som
I11: Jeg er enig i at når man får inn bekymringsmeldinger
underdog skapte problemer i undersøkelser og i beslut-
der en sånn at det er høystatusfamilier så er det større sann-
ningsprosesser. De mente det reduserte muligheten
synlighet for at den meldinga blir henlagt, også etter under-
for tilgang på informasjon om barnet og foreldrene.
søkelsen, jeg tenker på at hvis den først blir tatt inn fordi det
Som nevnt mente de også at beslutninger om inngrep
er så vanskelig å komme i posisjon ovenfor foreldrene, det er
i høystatusfamilier lettere baserte seg på forståelse av
litt avhengig av problematikken, men hvis det liksom er ja
at det er barnet som har problemer, mens beslutninger
usynlige problemer da.
i lavstatusfamilier lettere oppfattet at problemene lå
I13: Ja eller at det er på en måte ikke alvorlig nok eller at vi
55
10-11-10 11:33:07
kan gjøre større inngripen i forhold til at vi kan bruke tvang
tak som velges og hvilket lovgrunnlag tiltaket bygger
da, og at vi ikke trenger samtykke. Som regel er det kanskje
på. Informantene beskrev hvordan de ofte kommer
på det nivået der vi er avhengig av å ha samtykke. Både for
opp i en form for forhandlinger om hvem eller hva en
å få innhenta alle opplysninger og for å komme inn med hjel-
beslutning om intervensjon skal begrunnes med.
petiltak.
I41: Det handler om foreldrene, altså det her er ressurs-
I12: Jeg tenker det er en ting med motstand i familien, men
sterke foreldre som ser på det som et nederlag å få en fos-
det er noe med hva får vi av samarbeidspartnerne også for at
terhjemsplassert unge, at en annen familie skal klare dette
i hvert fall i noen av høystatusfamiliene som jeg jobber med
bedre enn det vi [foreldrene] har gjort. Så da er det mye trive-
så driver de og truer alle sammen med å stevne meg for retten
ligere å forlange en institusjonsplass for de ungene her. Fordi
og det er advokater hit og dit. Sånn at når jeg har fått kon-
at da kan man plassere problemet til ungen og det er atferd,
takt og sånn der så vi vet ikke om vi tør å gi noen ting vi fordi
altså det er ungen som har et atferdsproblem, et rusproblem
at da blir vi anmeldt, da kommer du i media. Og når jeg på en
eller ungen som har et problem som gjør at den ungen må bo
måte jobber masse med å få lagt unna den på en måte, jam-
på institusjon, ikke vi som familie.
men vi har en plikt, det er alvorlig for ungen. Så er det kjem-
Informantene mente det er vanskeligere begrunne
pealvorlig ikke sant, men vi jobber veldig for å få dem å tryk-
intervensjon med foreldrenes problemer i familier med
ke samarbeidspartnerne. Så jeg tenker at det er noe med at
høy status enn i familier med lav status. De mente det-
det er steinhardt og vi opplever vanskeligheter med å få sam-
te kan henge sammen med alderen til barnet når de
arbeidet. Og jeg opplever i hvert fall at det er vanskelig å få
kommer i kontakt med barnevernet.
informasjon som faktisk er skriftlig.
Under oppsummering av analysen i alle fire gruppe-
I11: De kan si det men de skriver det ikke ned.
intervjuene framhevet barnevernsarbeiderne at det var
I alle intervjuene fortalte barnevernarbeiderne at
vanskelig å få godt grunnlag for beslutninger i arbeidet
det var lettere å begrunne intervensjon i lavere klasse-
med høystatusfamilier, det var vanskelig å få god nok
lag basert på «risikofaktorer» knyttet til utsatte famili-
informasjon, og vanskelig å skape enighet om årsake-
er. Barnevernarbeiderne fortalte at de i høye klasselag
ne til problemene i familien.
må ha bedre dokumentasjon på at noe har skjedd før
Barnevernarbeiderne mente det var grunn til bekym-
barnevernet kan gripe inn i familielivet. I slike familier
ring for at beslutningene måtte foretas på et utilstrek-
er det ikke tilstrekkelig å begrunne intervensjon med
kelig grunnlag, fordi de ikke fikk tilgang på nødvendig
at barnet kan være utsatt for risiko. Helst må noe ska-
informasjon fra sentrale aktører. Når det ble beslut-
delig ha skjedd, eller de kan begrunne intervensjonen
tet å iverksette tiltak i høystatusfamilier, var det oftest
med at barnets atferd er så problematisk at det er nød-
barnet som ble oppfattet som problembæreren.. I kon-
vendig å gripe inn i familien. Et element som gikk igjen i
trast til dette mente barnevernsarbeiderne at barne-
alle intervjuene, var nettopp hvordan barn i høystatus-
vernet har bredere tilgang på informasjon om lavsta-
familier oftere blir ansett som problemet og som årsa-
tusforeldre.
ken til å gripe inn i familien.
Tidligere forskning har funnet at det i lavstatusfamilier oftere er foreldrene som formuleres som proble-
56
Barnet som problem/risiko
met (Farmer og Owen, 1998). Selv om foreldre med lav
Barnevernsarbeiderne hevdet at de presses til å kon-
status har flere risikotrekk enn høystatusforeldre (for
struere barnet som problemet/risiko, spesielt dersom
eksempel arbeidsledighet), viser forskningen at grunn-
undersøkelsen resulterer i beslutning om intervensjon.
laget for intervensjon i disse familiene ofte bygger på
I alle intervjuene kom informantene inn på hvordan
en eller flere dysfunksjonaliteter hos foreldrene (Lind-
status kan virke inn på hvem som anses som proble-
sey, 1991; Thorpe, 1994). De oppfattes som en risiko
met, og hvordan problemet defineres. Dette kan blant
for barnet, som barnet må beskyttes fra. Analysen fra
annet ha innflytelse og store konsekvenser for type til-
intervjuene med de norske barnevernarbeiderne tyder
10-11-10 11:33:07
fagartikler
Bente Heggem Kojan
«Underdog»?
på at det motsatte kan være tilfelle i høystatusfamili-
barnevernet har en bekymring. Analysen viste at bar-
er. Her er grunnlaget for intervensjon en dysfunksjo-
nevernarbeiderne opplever at deres autoritet forsvin-
nalitet hos barnet eller ungdommen. Barnet betraktes
ner i møtet med høystatusforeldre, og at de i stor grad
som en risiko, en risiko som må behandles eller rehabi-
lot seg styre av foreldrenes påvirkning. Med andre ord
literes. I alle intervjuene la barnevernsarbeiderne vekt
synes høystatusforeldre å ha langt større påvirkning i
på at institusjoner og systemer var betydningsfulle ele-
barnevernarbeidernes beslutningsprosser enn det lav-
menter i beslutningsprosessene. En forutsetning for
statusfamilier har. Dette ble tydelig i det intervjuet
å fatte gode beslutninger er et tilstrekkelig informa-
hvor barnevernarbeiderne sier de er redde for å bli saks-
sjonsgrunnlag. For å ha et godt informasjonsgrunnlag,
behandler for et barn i en høystatusfamilie.
kreves betydelig dokumentasjon fra sentrale offentlige
En side ved dette er at barnevernarbeideren kan
og private aktører i barnets liv, samt muligheter for å
være redd for å bli avkledd sin autoritet i møte med det
snakke med og observere barn og foreldre. Barn i høy-
de betrakter som foreldre med høyere status enn dem
statusfamilier har en høyere gjennomsnittsalder enn
selv. De fortalte at de hadde opplevd at deres autoritet
barn fra lavere klasser når de kommer i kontakt med
ikke strakk til, og at deres vurdering ikke ble lagt vekt
barnevernet, og høystatusbarn som bor utenfor sitt
på. Barnevernsarbeiderne ga en relativt ensidig fram-
biologiske hjem er langt oftere plassert i institusjon
stilling av foreldre med høy status. En sa det slik: “de
framfor fosterhjem (Kojan og Fauske, 2010).
har psykopattrekk, hjem med lystette gardiner og motstand». Som en underdog, har de en forventning om å
Diskusjon
tape (i den forstand at deres egentlige faglige vurde-
Analysen viser at barnevernarbeiderne ikke ser forbi
ring vil måtte kunne vike), og bygger derfor heller opp
familienes sosiale status når de tar beslutninger. Tid-
argumentasjon mot den beslutningen som høystatus-
ligere studier viser at barnevernet ikke i tilstrekkelig
foreldrene ønsker. Hvis barnet oppfattes som proble-
grad tar lavstatusfamiliers strukturelle problemer inn i
met, kan det for eksempel føre til at de velger institu-
vurderinger av familiens situasjon (Egelund, 1997). Høy
sjon framfor fosterhjem som tiltak.
status «snakker» altså tydeligere enn lav status. Bar-
Denne føyeligheten skyldes nok at barnevernarbei-
nevernet ser ikke den materielle fattigdommen (Ande-
dernes autoritet blir utfordret. Det gjør den enkelte
næs, 2004), men de påvirkes derimot av den materiel-
mer usikker i beslutningene, og resulterer i at man må
le, sosiale og kulturelle velstanden som bringes fram
ha et bredere grunnlag for å fatte den riktige beslut-
som symbolsk makt. Selv om en vesentlig del av de til-
ningen. Stilt overfor mennesker med det de betrakter
takene barnevernet setter i verk er rettet mot barne-
som høy status, oppfører de seg annerledes enn oven-
vernfamilienes velferd (Fauske med flere, 2009), kan
for mennesker med det de anser som lav status. Særlig
en spørre seg om barnevernet har et negativt diskrimi-
gjelder dette i situasjoner hvor foreldrene ikke ønsker
nerende blikk. På den ene siden ser de ikke, eller aner-
barnevernet inn i familien (eller ønsker hjelp, men med
kjenner ikke lave klassers fattigdomsproblemer, men
den premiss at barnet er problemet). Her kommer bar-
samtidig iverksettes responser som er rettet mot ulike
nevernarbeiderne i en posisjon hvor de føler at de må
former for sosial og økonomisk fattigdom (økonomisk
trenge seg på, og det er nettopp i disse situasjonene at
støtte, fritidsaktivitet, SFO, barnehage). I høystatusfa-
barnevernarbeiderne behøver all den autoritet de kan
miliene kan det se ut til at barnevernet ikke ser forbi
få for å rettferdiggjøre sine handlinger og beslutnin-
den materielle og sosiale velstanden, men heller legger
ger. Høystatusforeldre makter å utfordre barnevernar-
vekt på dette som ’trygge oppvekstvilkår’.
beidernes autoritet, og disse blir da usikre og kvier seg
Det er en mulighet at sosioøkonomisk og kulturell
for å ta de vanskelige beslutningene. De frykter mot-
velstand brukes for å begrunne beslutninger om ikke
standen og konsekvensene, og ikke minst frykter de å
å iverksette tiltak for barn i høystatusfamilier, selv om
bli avkledd sin autoritet.
57
10-11-10 11:33:07
I et større perspektiv kan disse individuelle opplevel-
nets individuelle responser, kan også bety at det desig-
sene være uttrykk for en institusjonell praksis eller kul-
nes et barnevern som spisser seg ytterligere mot de
tur som formes av verdier og normer rundt barndom
laveste klassene i samfunnet. Mange foreldre i barne-
i samfunnet. At barnevernet diskriminerer ulike grup-
vernet opplever marginaliseringsprosesser som bun-
per ut fra status handler trolig om en form for institu-
ner i økt ulikhet mellom ulike klasselag (inntekt, mate-
sjonell diskriminering, og ikke en bevisst handling fra
rielle goder, helse, nettverk og støtte). Når denne ulik-
barnevernarbeidernes side. Barnevernet er en institu-
heten ikke responderes på gjennom strukturene i sam-
sjon hvor det gjelder særskilte verdier, normer og prak-
funnet, ønsker selvfølgelig familiene å få den hjelpen
siser, og er på mange måter en speiling av samfunnet
de kan få, selv om det innebærer en individualisering
(Ericsson, 1996). De samfunnsmessige strukturer, som
av de problemene de opplever (Egelund, 1997). Allikevel
ulikhet mellom ulike klasser, internaliseres også i den
er mange foreldre positive til barnevernets responser
institusjonelle praksisen. Enkelte bidragsytere knyt-
(Fauske med flere, 2009), ganske enkelt fordi de har et
ter denne institusjonelle praksisen til gyldige diskur-
problem eller behov som de ønsker hjelp med.
ser (Scourfield og Coffey, 2002). Barnevernarbeider-
Økt satsing på forebygging gjennom de affirmati-
nes beslutninger er i denne sammenheng ikke uteluk-
ve responsene (individuelle tiltak), kan føre til at pro-
kende bestemt gjennom deres individuelle preferanser,
grammet for å verne og sikre barn og unges oppvekst
men i et samspill med den konteksten de befinner seg i.
i enda større grad blir uegnet for de høyere klassela-
Konsekvensen av praksisen er blant annet at det er mer
gene. Dette handler på den ene side om at barnever-
sannsynlig at det gripes inn ovenfor barn i lavstatusfa-
nets forebyggende mandat treffer de laveste klassene i
milier basert på prediksjon og risikovurdering. På den
størst grad. Men det kan også knyttes til barnevernar-
annen side er terskelen for inngrep høyere for barn i
beidernes opplevelse av å være i en posisjon som under-
høystatusfamilier, med det resultat at skaden helst må
dogs. Barnevernarbeiderne betrakter ikke seg selv som
ha skjedd. På bakgrunn av analysen er det derfor fris-
høystatuspersoner, og dermed får de heller ingen auto-
tende å avslutte artikkelen med å stille dette spørsmå-
ritet ovenfor høystatusforeldrene. Bourdieu (1990: 128)
let: er barnevernet uegnet for høystatusfamiliene?
påpeker at den sosiale distansen mellom mennesker
Barnevernet har alltid vært de lavere klassers støtte
er kroppsliggjort, og at de fleste vil (be)holde sin posi-
og/eller kontroll i et familieliv som leves på marginene
sjon i det sosiale feltet. Så lenge barnevernprofesjo-
(Ericsson, 1996; Hagen, 2001). I de siste tiårene har sta-
nen ikke har den anerkjennelsen den (helst) skulle hatt
dig flere barn i Norge blitt klienter i barnevernet (Hjort,
i det sosiale feltet i møte med høystatusforeldre, er det
2010). Den mest vesentlige veksten utgjøres av barn
mulig å tenke seg at de ikke har den autoriteten som
som bare har tiltak i hjemmet, altså er det den forebyg-
kreves for å ta den beste beslutningen for barnet i dis-
gende delen av barnevernet som vokser.
se situasjonene.
En ytterligere satsing på forebygging i barnevernet
Barnevernet trenger autoritet for å ta de gode
vil med stor sannsynlighet rekruttere større andeler av
beslutningene. Barnevernet skal være et godt vern og/
barn fra de lavere klasser. Lav klassetilhørighet forbin-
eller støtte også for barn i høystatusfamilier, og Bour-
des med visse risikofaktorer som fattigdom, foreldres
dieu påpeker at strukturene som spiller inn i det sosi-
tilknytning til arbeidsmarked, stress, helse og neglisje-
ale feltet kan bli gjeldende uten at det er et bevisst
ring. I tillegg er den moralske og symbolske betydnin-
valg. Informantenes beskrivelser og erfaringer viser at
gen av klassetilhørighet en vesentlig dimensjon.
et barnevern for alle barn i realiteten er en utopi, fordi
Flere bidragsytere argumenterer for at barnevernets praksisutøvelse bygger på verdier fra middelklas-
aktørenes posisjoner og sosiale hierarki er en av faktorene som virker inn i beslutningsprosessene.
sen (Parton med flere, 1997; Marthinsen, 2003; Vagli,
2009). En satsing på forebygging gjennom barnever-
58
10-11-10 11:33:07
fagartikler
Bente Heggem Kojan
«Underdog»?
Konklusjon
Forskningen bør se på alle stadier, fra beslutninger
Designet ved dette studiet gir begrensninger i forhold
knyttet til melding om bekymring, undersøkelse, hen-
til å generalisere betydningen av sosial status for bar-
leggelse til valg av tiltak for barn og/eller forelder.
nevernets beslutninger. Analysen viser imidlertid en
Det er også sentralt å forsøke å se når og hvordan
treffende intersubjektivitet i forhold til tematikken.
en eventuell ’klassebias’ oppstår i beslutningsproses-
Alle intervjuene viser at informantene opplever noe de
sen, og muligheten for at den forsterkes gjennom de
fleste av oss berøres av til daglig: stilt ovenfor mennes-
ulike beslutningsfaser som følger en barnevernssak.
ker med det vi betrakter som høy status, oppfører vi
Økt kunnskap om betydningen av klasse/sosial status
oss annerledes enn stilt overfor mennesker med det vi
vil i beste fall øke bevisstheten for barnevernarbeider-
anser som lav status. Resultatene viser at barnevern-
ne som står foran viktige beslutninger for stadig flere
arbeiderne opplever å være i en underdogsposisjon i
barn som kommer i kontakt med barnevernet.
møte med høystatusfamilier. Informantene i studien
Men dette handler også om sosialt arbeids status
beskriver erfaringer som viser at de har tapt eller tror at
i øvrige forskerfelleskap og samfunn. Utvilsomt ville
de kommer til å tape argumentasjonene overfor fami-
større anerkjennelse til faget virket inn på barnevern-
liene. Deres faglige skjønn svekkes i møte med foreldre
arbeidernes autoritet. Kunnskap og anerkjennelse av
som har autoritet gjennom sin statusposisjon. Dette
den jobben barnevernet er satt til å gjøre, kan styrke
har den konsekvens at for å tekkes foreldrene, blir bar-
den faglige autoriteten til barnevernarbeiderne som
net lettere konstruert som problemet enn det er tilfelle
står på dørterskler til både høy- og lavstatusfamilier.
for barn i lavstatusfamilier.
Barnevernarbeideren skal se fattigdom, men bør også
Resultatene viser at dette området bør få større opp-
evne å se forbi velstanden når det er nødvendig. Den
merksomhet av grunner som barnets rettssikkerhet,
faglige autoriteten er vesentlig for å foreta gode vur-
likebehandling av ulike grupper og i forhold til utviklin-
deringer og beslutninger for barn og foreldre med ulik
gen av barnevernets beslutningspraksis. På grunnlag
sosial status.
av denne studien kan det ikke konkluderes med, men
stilles spørsmål ved, om barnevernet faktisk er egnet
Takk til
til å ivareta de utsatte barna fra de høyeste klassene.
En stor takk rettes til de åpne, reflekterte og ærlige bar-
I framtidig forskning kan det være aktuelt å se hvor-
nevernarbeiderne som deltok i intervjuene. Takk også
dan barn med ulik sosial status blir vurdert i ulike faser
til Prof. Tine Egelund som kom med verdifulle innspill
av en barnevernssak, og med ulike metodiske design.
til et tidligere utkast av artikkelen.
Summary
This paper discusses how child welfare workers (CWW) meet parents they perceive as having high social status. Additionally, it explores what elements of these meetings particularly influence the professional’s decision-making processes. The
paper is based on 4 group interviews with 16 child welfare workers. The analysis depicts CWW as becoming underdogs:
they expect to ‘lose’ the negotiations with these parents. Moreover, they find it difficult to obtain the necessary information about the children and their parents. As a result, children in high status families, not their parents, are likely to be
regarded as the problem. This in contrast to previous national and international studies suggesting child welfare workers
perceive parents from low status families as a risk to their child. The paper questions if the Child Welfare Service is suitable
for dealing with high status families.
59
10-11-10 11:33:07
referanser:
Andenæs, Agnes (2004) Hvorfor
ser vi ikke fattigdommen? Fra en
undersøkelse om barn som blir
plassert utenfor hjemmet. Nordisk
Sosialt Arbeid, 1, side 19-43.
Vurderingsgrunnlaget i alvorlige
barnevernssaker. Oslo: Norsk Institutt
for forskning om Oppvekst, Velferd
og Aldring.
God nok omsorg: Riktige beslutninger i
barnevernet. Oslo: Kommuneforlaget.
Bogen, Hanne, Grønningsæter, Arne
og Jensen, Anne (2007) Barnevernet
i Oslo og Bergen. En sammenlignende
evaluering etter barnevernreformen i
2004. Oslo: FAFO.
Bourdieu, Pierre (1985) The social
space and the genesis of groups.
Social Science Information, 24(2), side
195-220.
Bourdieu, Pierre (1990) Social space
and symbolic power, in Bourdieu P. In
other words. Essays Towards a Reflexive
Sociology. Stanford, California:
Stanford University Press.
Breen, Richard og Goldthorpe,
John H. (1999) Class inequality and
meritocracy: A critique of Saunders
and an alternative analysis. British
Journal of Sociology, 50, side 1-27.
Cameron, Gary og Freymond, Nancy
(2006) Towards positive systems of
child and family welfare: international
comparisons of child protection, family
service and community caring systems.
Toronto: University of Toronto Press.
Chapman, Gretchen B. og Elstein,
Arthur S. (2000) Cognitive
processes and biases in medical
decision making, in Chapman,
G. B. og Sonnenberg, F. A. (eds.)
Decision Making in Health Care:
Theory, psychology and applications.
Cambridge: Cambridge University
Press.
Christiansen, Øivin og Anderssen,
Norman (2010) From concerned to
convinced: reaching decisions about
out- of-home care in Norwegian Child
Welfare Services. Child og Family Social
Work, 15, side 31-40.
Claezon, Ingrid (1987) Bättre beslut:
en studie av socialsekreterarnas
handläggning av omhändertaganden av
barn. Umeå: Institutionen.
Clausen, Stein-E. og Kristofersen,
Lars B. (2008) Barnevern 19902011: En longitudinell studie av
registerdata. Norges barnevern, 85 (3),
side 39-45.
Cleaver, Hedy, Walker, Steve og
Meadows, Pamela (2004) Assessing
children’s needs and circumstances. The
impact of the assessment framework.
London: Jessica Kingsley.
Collet, Francois H. (2009) Does
Habitus Matter? A Comparative
Review of Bourdieu’s Habitus and
Simon’s Bounded Rationality with
Some Implications for Economic
Sociology. Sociological Theory, 27(4),
side 419-434.
Doueck, Howard J., English, Diana
J., DePanfilis, Diane og Moote, G.
T. (1993) Decision-making in child
protective services: A comparison of
selected risk-assessment systems.
Child Welfare, 72, side 441-452.
Drake, Brett og Zuravin, Susan (1998)
Bias in child maltreatment reporting:
Revisiting the myth of classlessness.
American Journal of Orthopsychiatry,
68(2), side 295-304.
Duncan, Greg J. og Brooks-Gunn,
Jeanne (1997) Consequences of growing
up poor. New York: Russell Sage
Foundation.
Duncan, Lindsey (1991) Factors
affecting the foster care placement
decision: An analysis of national
survey data. American Journal of
Orthopsychiatry, 61(2), side 272-281.
Egelund, Tine (1997) Beskyttelse af
barndommen: Socialforvaltningers
risikovurdering og indgreb. København:
Hans Reitzels forlag.
Egelund, Tine og Sundell, Knut (2001)
Til barnets bedste: Undersøgelser af
børn og familier – en forskningsoversigt.
København: Hans Reitzels forlag.
Ericsson, Kjersti (1996) Barnevern som
samfunnsspeil. Oslo: Pax.
Esping-Andersen, Gösta (1999) Social
foundations of postindustrial economies.
Oxford: Oxford University Press.
Eydal, Gudnu B. og Kröger, Topp
(2009) «Nordic family policies:
constructing contexts for social work
with families». In H. Forsberg og T.
Kröger (Eds.), Social work and child
welfare politics through Nordic lenses.
Bristol: Policy Press, side 11-28.
Farmer, Elaine og Owen, Morag
(1998) Gender and the child
protection process. British Journal of
Social Work, 28(4), side 545-564.
Fauske, Halvor, Lichtwarck,
Willy, Marthinsen, Edgar,
Willumsen, Elisabeth, Clifford,
Graham og Kojan, Bente H.
(2009) Barnevernet på ny kurs? Det
nye barnevernet: Et forsknings og
utviklingsprosjekt i barnevernet. Bodø:
Nordlandsforskning.
Giorgi, Agamben (1985) Phenomenology
and Psychological Research. Pittsburg:
Duquesne University Press.
Gustavsson, Nora S. og MacEachron,
Ann E. (1997) Poverty and child
placement: A new/old idea. Journal of
Poverty, 1(2), side 81-93.
Hagen, Gerd (2001) Barnevernets
historie. Om makt og avmakt i det 20.
århundret. Oslo: Akribe Forlag.
Halpern, Robert (1990). Poverty and
early childhood parenting: Toward a
framework for intervention. American
Journal of Orthopsychiatri, 60(1), side
6-18.
Havnen, Karen, Christensen, Øivin og
Havik, Toril (1998) Når gir barnevernet
hjelp? Kartlegging av barnevernstenesta
sine beslutninger i meldings- og
undersøkelsessaker. Bergen:
Barnevernets utviklingssenter på
Vestlandet.
Hernstein, Richard J. og Murray,
Charles (1994) The bell curve:
Intelligence and class structure in
American life. New York: The Free
Press.
Hjort, Jens L. (2010) Barnevern i de
nordiske landene. NOVA Notat 2/10.
Oslo: NOVA.
10-11-10 11:33:07
fagartikler
Bente Heggem Kojan
«Underdog»?
Holland, Sally (2004) Child and family
assessment in social work practice.
London: SAGE.
Johnson, Lisa (2009). Correlates of
intake and disposition decisions by
child protective services professionals.
Kentucky: University of Louisville.
Kojan, Bente H. og Fauske, Halvor
(2010) Bidrar barnevernet til utjevning
av sosial ulikhet? En klasseanalyse av
barnevernets familier. Artikkel under
bearbeiding.
Kvale, Steinar (1996) InterViews. An
introduction to qualitative research
writing. Thousand Oaks: Sage.
Lareau, Annette (2003) Unequal
childhoods: Class, race, and family life.
Berkeley: University of California
Press.
Lonne, Bob, Parton, Nigel, Thomson,
Jane og Harries, Maria (2009)
Reforming child protection. London:
Routledge.
Luthar, Suniya S. (1999) Poverty and
Children’s Adjustment. Developmental
Clinical Psychology and Psychiatry Series
(Vol 41). London: Sage Publications
Inc.
Malterud, Kirsti (1996) Kvalitative
metoder i medisinsk forskning – en
innføring. Oslo: TANO.
Marthinsen, Edgar (2003) Sosialt
arbeid og symbolsk kapital i et
senmoderne barnevern. BUS: Rapport
no 9. Trondheim: Barnevernets
utviklingssenter i Midt-Norge.
Miller, George A. (1956) The magical
number seven, plus or minus two.
Psychological Review, 63, side 81-97.
Munro, Eileen (1999) Common errors
of reasoning in child protection work.
Child Abuse og Neglect, 23(8), side
745-758.
Parton, Nigel, Thorpe, David H.
og Wattam, Corinne (1997) Child
protection: Risk and the moral order.
Basingstoke: Macmillan.
Packman, Jean, Randall, John og
Jacques, Nicola (1986) Who needs care?
Social-work decisions about children.
Oxford: Blaxwell.
Rivaux, Stephanie L., James, Joyce,
Wittenstrom, Kim, Baumann,
Donald, Sheets, Janess, Henry,
Judith og Jeffries, Victoria (2008)
The Intersection of Race, Poverty,
and Risk: Understanding the Decision
to Provide Services to Clients and to
Remove Children. Child Welfare, 87(2),
side 151-168.
Russell, Mary, Harris, Barbara og
Gockel, Annemarie (2008) Parenting
in poverty: Perspectives of high-risk
parents. Journal of Children and Poverty,
14(1), side 15-98.
Saunders, Peter (1997) Social mobility
in Britain: An empirical evaluation of
two competing theories. Sociology, 31,
side 261-288.
Scourfield, Jonathan og Coffey,
Amanda (2002) Understanding
Gendered Practice in Child Protection.
Qualitative Social Work, 1(3), side 319 340.
Sidebotham, Peter, Heron, Jon
og Golding, Jean (2002) Child
maltreatment in the «Children of
the Nineties»: deprivation, class and
social networks in a UK sample. Child
Abuse and Neglect, 26, side 1243-1259.
Slembrouck, Stef (2005) Discourse,
critique and ethnography: Classoriented coding in accounts of child
protection. Language Sciences, 27(6),
side 619-650.
Sundell, Knut, Egelund,
Tine, Lofholm, Cecilia A. og
Caunitz, Cathrine (2007)
Barnavårdsutredningar: en
kunskapsöversikt. Stockholm: Gothia.
Tumlin, Karen og Green, Rob
(2000) The decision to investigate:
Understanding state child welfare
screening policies and practices.
Washington DC: Urban Institute
Report.
Thorpe, David. H. (1994) Evaluating
child protection. Buckingham: Open
University Press.
Vagli, Åse (2009) Behind closed doors:
exploring the institutional logic of child
protection work. Bergen: University of
Bergen.
61
10-11-10 11:33:07
profilen
Mona Sandbæk
De varme hendene
Forsker på det
håpefulle
62
62_64 profil.indd 62
10-11-10 11:33:38
Navn: Mona Sandbæk
Stilling: Professorstipendiat i sosialt arbeid
ved Høgskolen i Oslo
Aktuell med: Redaktør (sammen med Axel West Pedersen)
og prosjektleder, NOVA- Rapport 10/10: Barn og unges levekår i lavinntektsfamilier. En panelstudie 2000-2009.
Rapporten presenterer data fra siste del av et tiårig prosjekt i
regi av NOVA i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening og Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Fattigdom har omkostninger både for barn
og voksne. En stor levekårsundersøkelse viser
hvordan barn og voksne strever for å håndtere
situasjonen. Og mange får til mye.
organiserte fritidsaktiviteter enn etnisk norske barn, og
det gjelder særlig jentene. Men i videregående skole er
ungdommen mer lik hverandre.
– Med tanke på integrering er dette et viktig
spørsmål, mener Sandbæk.
Tekst: Mia Paulsen
Foto: Martin Slørdal
Stor gruppe. Det er bekymringsfullt at ikke-vestlige
innvandrere framstår som en lavinntektsgruppe, synes
I ti år har Mona Sandbæk og hennes medforskere fulgt
hun.
ca. 1300 barn og deres familier. Tre runder med data-
– Vi må prøve å unngå at de blir en ny økonomisk
innsamlinger – i 2003, 2006 og 2009 – har gitt store
underklasse. Det er behov for både strukturelle og indi-
mengder data om hvordan barn og foreldre opplever
viduelle tiltak slik at flere kan komme i arbeid. Språk-
fattigdom. I den første runden snakket de med nærmere
opplæring er ett av flere virkemiddel. Og det er viktig å
2000 barn og foreldre.
sørge for at barna trives og får brukt sine evner i skolen.
Mange av barna i lavinntektsfamilier sier at de er
godt fornøyde med skole og venner.
Her har utviklingen ifølge en ny SSB-rapport vært
positiv, sier hun.
– De fleste foreldre med lav inntekt prioriterer barna
Mona Sandbæk påpeker at det er en nær sam-
høyt, og prioriterer ned ting til seg selv eller huset
menheng mellom andelen fattige, slik vi måler den, og
hvis det overhodet er noe å prioritere av, sier Mona
inntektsfordelingen i et land. Desto jevnere inntektsfor-
Sandbæk.
delingen er, desto lavere er andelen med fattige.
Men selv om barna ikke nødvendigvis tenker på seg
selv som fattige, viser statistikken likevel at livene deres
er preget av fattigdommen.
– Både barn og voksne strever. Mange voksne forsøker å prioritere barna. Barna strever for å unngå å bli
Løsninger som bare er rettet mot barna har hun liten
tro på.
– Jeg tror det er av stor betydning å ha tiltak både
mot familiens økonomiske situasjon og tiltak som
styrker barnas rett til deltakelse.
ekskludert, sier hun.
Lavinntektsbarna kommer dårligere ut enn kontroll-
Lavere barnetrygd. I rapporten påpeker forsker-
gruppa når det gjelder helse. En interessant forskjell
gruppen at 10 000 færre barn ifølge SSB ville vært
innad i lavinntektsgruppa er at etnisk norsk ungdom
fattige dersom verdien av barnetrygden hadde vært like
oppgir noe flere helseplager enn ikke-vestlige ung-
høy i dag som på midten av 1990-tallet.
dommer, forteller Sandbæk.
Men bildet er sammensatt og komplekst, også fordi
det endrer seg med alder.
Barn av ikke-vestlige innvandrere deltar mindre i
– Mange familier ønsker å klare seg selv, og de
søker for eksempel ikke om sosialhjelp selv om de har
lav inntekt. En universell barnetrygd er ikke stigmatiserende og bygger opp under foreldres ønske om selv
63
10-11-10 11:33:38
å forsørge barna. Og det at alle får noe, øker motiva-
vært basert på aktørperspektiv samt vektlegging av
sjonen til å betale skatt, sier Sandbæk.
både risiko- og beskyttende faktorer.
– Barnetrygden er blitt dårligere, og flere er blitt fattige i
Norge. Er politikken blitt mindre raus?
– Men selv om vi ser at foreldre og barn gjør mye for
å håndtere et liv med lav inntekt, må aktørperspek-
– Det synes jeg er vanskelig å svare entydig ja på.
tivet ikke få oss til å overse hjelpebehovene. Det koster
Bare se på den store satsingen på barnehager og barne-
og tærer på kreftene både for foreldre og barn, og
vern. Det kan ikke kalles innstramminger. Men barne-
offentlige tiltak må derfor til. Det må være lov å trenge
trygden har ikke hengt med.
hjelp, sier hun.
Sosial rettferdighet. Barn har vært et klart og tydelig
Mye skjer andre steder. Mona Sandbæk mener at vi
tema helt siden Mona Sandbæk som nesten nybakt
har mye å lære av andre, både i Europa og verden for
sosionom fikk jobb på Oslo Barnevernskontor i 1975.
øvrig, når det gjelder engasjement og forskning om
Men spesielt opptatt av barn var hun ikke, ifølge seg
barn. Hun har ledet en arbeidsgruppe for Europarådet
selv. Hun tok den jobben hun fikk først, og tilfeldigvis
som så på hvordan foreldre kan hjelpes til å ivareta
dreide den seg om barn. Etterpå har hun laget forsk-
barns rettigheter. Resultatet er blant annet en rekom-
ning om barnevern og forebygging, om oppvekst og
mandasjon (det vil si en formell anbefaling til medlems-
skole, og om barn som aktører.
landene) som gir råd om hvordan landene kan støtte
– Men jeg har alltid vært opptatt av sosial rettferdighet. Sosialpolitisk endring er en viktig drivkraft, sier
Mona Sandbæk.
– Hva slags samfunn vil du ha?
opp under foreldre.
– Det har ikke vært nok oppmerksomhet på hvor
mye Europarådet gjør for å sørge for at rettigheter
faktisk blir fulgt opp, sier Mona Sandbæk.
– Et samfunn hvor folk har like muligheter og blir
Fattigdomsutfordringene i Europa er store, og både
verdsatt for det de er, og hvor de blir møtt med respekt
EU og Europarådet gjør mye på området barn og fat-
også i vanskelige livssituasjoner. Og hvor det er rom for
tigdom, mener hun.
forskjellighet.
Sandbæk har jobbet både i kvinnefengsel, med alko-
EU satte i år fattigdom på dagsorden gjennom det
europeiske året for bekjempelse av fattigdom.
holikere og psykisk syke. Hun tror vi ofte overdriver for-
– Et positivt bidrag er at de har forsøkt å få til
skjellene mellom «A4» og «de andre». Svært mange
utveksling av gode erfaringer mellom europeiske land,
kommer i berøring med ulike problemer – hos seg selv,
sier Sandbæk.
familie eller venner.
Mona Sandbæk synes også det har vært en sterk og
– Men hos noen blir de tydeligere. Det er urimelig
god erfaring å jobbe sammen med barneforskere fra
at de skal oppleve så sterk stigmatisering som mange
Midtøsten og Nordafrika. Prosjektet hun var engasjert
gjør. Hjelpere kan jo også være klienter. Vi har mange
i skulle blant annet initiere og støtte barneforskning i
roller, sier hun.
Palestina.
Vil studere det mulige. Sandbæk synes det er mer
her hjemme kjenner til, både når det gjelder bekjem-
interessant å studere hva som er mulig å få til enn det
pelse av vold i hjemmet og for å fremme barns rettig-
som er håpløst. Hun mener forskning om hva folk gjør
heter hjemme og på skolen. Jeg kunne godt tenke meg
for å mestre og hvilke ressurser og kompetanse de har,
å arbeide mer i denne regionen, sier hun.
– Det foregår mye mer på dette området enn vi
kan gi oppløftende informasjon.
ikke begynt å planlegge noen nedtrapping fra yrkes-
petjenester så hun på hva barna og foreldrene faktisk
livet: Hun vil dykke dypere ned i materialet fra levekårs-
klarte å få til. Hun etterlyste også mer forskning med
prosjektet, og har i det hele tatt tusen ting hun kunne
mestring som vinkling. De siste åras forskning har
tenke seg å gjøre.
vist en dreining i den retningen, konstaterer Mona
Sandbæk fornøyd. Flere studier av barnefattigdom har
64
I sommer fylte Mona Sandbæk 60 år, men hun har
I sin doktoravhandling om familier i møte med hjel-
– Det sosialpolitiske engasjementet er viktig for
meg, og det driver meg videre, sier hun.
10-11-10 11:33:38
Maria Eriksson, Åsa Källström Cater, Gunilla Dahlkild-Öhman og Elisabet Näsman: Barns stemmer om vold. Å tolke og forstå.
Gyldendal Akademisk 2010
Av Siri Søftestad
Sosionom/Phd-kandidat, Sørlandet Sykehus HF
Siri.Softestad@sshf.no
En viktig bok om
barns stemmer
om vold
…første gangen etter at jeg hadde
Han er intervjuet i et av forsknings-
Tammerfors og Gøteborg) med unn-
truffet ham begynte jeg å føle meg dår-
prosjektene som danner grunnlaget
tak av Carolina Överlien som er for-
lig, begynte å få vondt i magen, jeg gikk
for boka «Barns stemmer om vold. Å
sker ved Nasjonalt Kunnskapssen-
på do jeg kastet opp, men de kom tilba-
tolke og forstå.»
ter om Vold og Traumatisk Stress
(NKVTS) i Oslo.
ke, for de brydde seg ikke om hvordan
Ni kvinnelige forskere, inkludert
jeg hadde det, nei, om jeg hadde det bra,
bokas redaktører Maria Eriksson,
Forfatterne plasserer seg fag-
selv om jeg følte meg dårlig måtte jeg gå
Åsa Källström Cater, Gunilla Dahl-
lig innenfor barndomssosiologien,
likevel. Hvis jeg hadde vondt i magen,
kild-Öhman og Elisabet Näsman,
hvor barn og barndom ses som sosi-
eller følte meg dårlig, selv om jeg (…) det
har skrevet en grunnbok for reflek-
alt og kulturelt konstruerte, sna-
kunne være hva som helst, men likevel
sjon over kunnskapen og kunn-
rere enn som naturgitte og selvføl-
sa de at «du skal dit likevel»
skapsutviklingen på feltet «barn
gelige fenomener. Spørsmål knyt-
(sitat fra boka s.97)
som har opplevd vold i sin egen
tet til det dobbelte syn på barn som
U
familie.» Antologien består av elleve
både sårbare med behov for beskyt-
ttalelsene er fra tiå-
enkeltstående kapitler. Til sammen
telse, og kompetente med rett til å
ringen
som
er de en gjennomgang av sentra-
delta i eget liv og samfunn er gjen-
har levd med fars vold
le temaer som vedrører forskning
nomgående i boka. Forfatternes
mot mor. Rasmus opp-
og praksis rettet mot barn i sårbare
svar er utvetydig: Det er fullt mulig
lever at de profesjonelle
livssituasjoner.
å ivareta både et rettighets- og et
Rasmus
omsorgsperspektiv både innenfor
voksne ikke lytter til hans meninger.
De bestemmer at han må ha samvær
Forfatterne arbeider ved uli-
forskning og i praktisk arbeid. Barn
med faren mot hans eget ønske.
ke universiteter (Örebro, Uppsala,
kan både beskyttes og gjøres delak-
65
65_72 bøker.indd 65
10-11-10 11:34:02
tige. Eller: Barn bør både beskyttes
Prinsippene om barns rett til demo-
me barn. Forfatterne beskriver en
og gjøres delaktige. Forfatterne tar
kratisk deltakelse og barns rett til
rekke eksempler på hva økonomisk
nemlig klart stilling. Deres tekster
omsorg er i fokus.
vold er og hvordan den gjøres mulig.
er overveiende normative, i tillegg
Kapittel 4 inneholder diskusjoner
Studier der barns erfaringer fra kob-
til å inneholde grundige beskrivelser
rundt barns erfaringer, opplevelse,
lingen vold og økonomi er fraværen-
av dilemmaer og alternative forstå-
tolkninger og beskrivelser av fedre
de.
elser, fortolkninger og framgangs-
og fedres vold i familien.
Kapitlene 5-7 omhandler barns
tiver på kunnskap om støtte til barn
føler seg misjonert for selv om bud-
delaktighet i familierettslige proses-
som har opplevd vold. I tillegg inne-
skapet ikke er nøytralt med hen-
ser. I kapittel 5 undersøkes samspil-
holder kapitlet en drøfting av hvor-
syn til holdninger til barn, barns
let mellom saksbehandler og volds-
dan evalueringsstudier kan utfor-
demokratiske rettigheter og voks-
utsatte barn i forbindelse med fami-
mes, illustrert ved evaluering av en
nes ansvar.
lierettslige utredninger. Her møter
kriseintervensjonsmodell for barn
vi igjen Rasmus, som represente-
som har vært utsatt for traumatiske hendelser.
Til grunn for temaene som
rer barns stemmer om hvordan de
beskrives og drøftes i de ulike kapit-
opplever å ha blitt møtt av saksbe-
lene ligger forfatternes egne fors-
handlere. Samme tema fortsetter
Hovedtema i avslutningskapittel
kningsprosjekter som i hovedsak
i kapittel 6, men her gjennom pre-
11 er innholdet i barns fortellinger
omfatter barn som har vært vit-
sentasjon av resultater fra en under-
om hjelp de har fått mens de bodde
ner til det som kalles «vold i nære
søkelse av utredningstekster. Saks-
på krisesenter. Utgangspunktet er
relasjoner», familierettslige tvister,
behandlere i familierettssaker (kon-
en evalueringsstudie av et landsom-
samt ulike konsekvenser av fedres
flikter om samvær og omsorg) har
fattende finsk prosjekt som i løpet
vold mot mødre. Innholdet er imid-
skrevet rapporter, inkludert beskri-
av en femårsperiode prøvde å utvi-
lertid presentert slik at kunnska-
velser av deres samtaler med barn,
kle barnesentrerte arbeidsmetoder
pen gjøres like relevant for forske-
som er framlagt for retten. Forfat-
for behandling av barn som var blitt
re som for praktikere som har fokus
teren diskuterer hvordan barn frem-
eksponert for vold i hjemmet.
på barn som er utsatt for psykisk,
stilles i disse tekstene.
fysisk, seksualisert eller en kombinasjon av flere typer vold.
I kapittel 7 får vi presentert forfatterens forskning på dommer ved-
ter på en måte som kan dyktiggjø-
rørende tvangsgjennomføring av
re og inspirere praktikere til å job-
Etter innledningskapitlet om
samvær. Fokus for kapitlet er om og
be ut fra et barnesentrert perspek-
i så fall i hvilken grad barns vilje får
tiv sammen med og for barn. Det-
nemlig synet på barn, det kunn-
betydning for beslutningen.
te gjøres ved detaljerte beskrivelser
og
I Kapitel 8 skrives det om saksbe-
av framgangsmåter og resultater
feltet
handleres vurderinger av risiko for
fra arbeid med barneforskningspro-
vold mot barn, følger kapittel 2 om
barnet i saker der faren har utsatt
sjekter, samt ved grundige refleksjo-
etiske dilemmaer i kvalitativ fors-
moren for vold. Motstridende for-
ner rundt disse.
kning med barn som har opplevd
ståelser av risiko og risikovurderin-
vold.
ger
ståsted
kunnskapshistorikken
på
Kapittel 3 består av konkre-
i
familierettssammenhenger
diskuteres.
Tekstene er jevnt over lettleste
og logisk oppbygd, slik at leseren
lett kan følge forfatternes resonnementer. Det gjøres tydelig hvordan
te, detaljerte beskrivelser av frammed
Et sjeldent tema løftes fram i
kunnskap, metodikk og etikk knyt-
intervjuer og samtaler med barn.
kapitel 9: økonomisk vold kan ram-
tet til forskning med barn kan over-
gangsmåter
Forfatterne lykkes meget godt
med å formidle forskningsresulta-
bokas teoretiske utgangspunkt,
skapsvitenskaplige
66
Kapittel 10 presenterer perspek-
måter. Dette gjør at leseren ikke
i
forbindelse
10-11-10 11:34:02
bok
føres og nyttiggjøres i praksis, enten
sten. Boka skjemmes av enkelte
ne antologien. Den kan med fordel
det er barnevernfaglig, familieretts-
«blødmer», eksempelvis «Kanskje
leses i sammenheng for å få et hel-
lig, sosialt eller psykologisk arbeid
barna rett og slett ikke hadde fått
hetlig inntrykk av bokas budskap.
med barn og deres familier.
anledning til, eller ikke klart, å snap-
Hvert kapitel står imidlertid også
Boka er like aktuell for forskere.
pe opp positive sider ved faren når de
godt alene, dersom man er opptatt
Hvis man jobber med eller planleg-
hadde volden som en del av hverda-
av utvalgte tema som for eksempel
ger studier der barn er involvert, vil
gen?» (min uthevelse). Slike uttrykk
etiske dilemma (kap. 2) eller intervju
lesning av denne boka kunne vek-
er uverdig for denne tematikken.
med barn (kap. 3).
ke inspirasjonen til å velge å arbei-
Trykkfeil forekommer også, og
de innenfor dette forskningsfel-
enkelte steder blir det tydelig at
tet. Boka tilbyr kunnskap om syn
det opprinnelige manus var svensk-
på barn, kunnskap om forskning
språklig.
på sensitive tema, metodiske ideer,
Inntrykket av hastverksarbeid
samt refleksjoner over forskningsre-
i forbindelse med utgivelsen styr-
laterte tema.
kes av at det ikke er samsvar melvektige
lom den disposisjonen forfatter-
argumenter for at fortolkende kva-
ne presenterer i bokas første kapi-
litativ forskning anvendes slik at
tel og innholdsfortegnelsen, altså
barns stemmer blir hørt og ana-
slik boka faktisk er oppbygd i deler
lysert. De viser hvordan slike fors-
og kapitler. Forfatterne inviterer til
kningsmetoder kan gi ny og ver-
en bok med elleve kapitler fortelt
difull innsikt som i sin tur kan bru-
på fire deler, mens bokas del 1 først
kes til å utforme, revidere og utfor-
kommer på s. 89 etter at vi har lest
dre gjeldende praksis og lovverk. I
fire kapitler. I tillegg består den siste
tillegg vil jeg tro at den omfatten-
og tredje del kun av ett kapitel.
Forfatterne
fremmer
de referanselista på 21 sider kan bli
svært nyttig for mange.
Jeg tillater meg å være ytterligere kritisk ved å hevde at omslagsfotoene oppleves som overfladiske og
Enkelte ting savnes, for eksem-
oppstilte sett i forhold til de genu-
pel kunne oversikten «Om sosial-
int livsnære virkelighetsbilder fra og
tjenesten i Sverige» innledningsvis
om voldsutsatte barn denne boka
vært fulgt av en tilsvarende beskri-
tilbyr.
velse om tjenester og lovverk i Norge, samt av en vurdering av likheter
Men la det være helt klart: Svak-
og forskjeller
heter ved presentasjonsformen er
Om de følgende påpekninger skal
bagateller sett i forhold til bokas
tilkjennes forlaget, oversetteren,
innhold. Praktikere i barne- og fami-
forfatterne eller disse i en kombina-
lierelaterte virksomheter, jurister
sjon vet jeg ikke, men hovedinntryk-
som arbeider innen barne-, fami-
ket er at noen kapitler hadde vært
lie- og strafferett, studenter på vei
tjent med en språklig oppstram-
inn i arbeidslivet samt forskere som
ming med hensyn til setningsopp-
arbeider med prosjekter der barn er
bygning og strukturering av tek-
involvert vil ha nytte av å lese den-
67
10-11-10 11:34:02
Reidar Hjermann og Knut Haanes (red.): Barn
Universitetsforlaget 2009
Av Ann Christin Eklund Nilsen
Sosiolog, Agderforskning og Universitetet i Agder
ann.christin.nilsen@agderforskning.no
Aktuelt og
variert om barn
B
arnekonvensjonen
Dette er ikke nødvendigvis uhel-
som omhandler barns arenaer, som
går som en rød tråd
dig, men likevel verdt å merke seg.
familie og skole.
gjennom denne boka.
I Barn kommer dette blant annet til
Hovedvekten
De forskjellige artiklene
uttrykk ved at fokuset i stor grad
omhandler tema knyttet til «sen»
presenteres i forkortet
er på utsatte grupper av barn, som
barndomstid (skolealder) og ung-
utgave på innsiden av permen, noe
barn i barnevernet, skilsmissebarn,
domstid. Med unntak av et bidrag
som er praktisk og informativt. Og i
samiske barn, funksjonshemmede
som
de aller fleste av de faglige bidragene
barn og barn med innvandrerbak-
er barnas første leveår i liten grad
aktualiseres relevante artikler fra
grunn.
behandlet særskilt. For eksempel er
spedbarnstiden
den
det ingen tekster som spesifikt ser
og
på barnehagen som oppvekstare-
som
Dette
rådende
hetsperspektiv. Dette rettighets-
forskningen som omhandler barn,
perspektivet dreier seg på den ene
dog med unntak. Men i Barn fin-
Vi kan se dette som et uttrykk for
siden om barnets rett til beskyt-
ner vi også bidrag som har et tyde-
det manglende fokuset på små barn
telse, og på den annen side om
lig medvirkningsperspektiv. Her er
i forskning, og til dels også i sam-
barnets rett til medvirkning. Med
Magne Raundalen og Jon-Håkon
funnsdebatten, dersom man ser
andre ord anses barnet både som et
Schultz’ kapittel, som vektlegger
bort fra debatten om barnehageut-
objekt for andres innsats og som et
viktigheten av å vise respekt for bar-
bygging. Et økt fokus på barneha-
selvstendig subjekt med mulighet
nas forstand, et viktig og godt skre-
gens betydning som oppvekstare-
til å påvirke.
vet bidrag.
na er tiltrengt, og kunne med fordel
Til tross for at medvirkningsper-
Boka inneholder også mye
spektivet har blitt betydelig satt på
interessant stoff om barndomstid
Tekstene i boka er stort sett godt
dagsordenen de siste år er det like-
og ungdomstid som livsfaser. Her
skrevet, både med tanke på språk
vel beskyttelsesperspektivet som
berøres blant annet temaer knyt-
og struktur. Enkelte av de akade-
betones sterkest, både i denne boka
tet til utviklingspsykologi og identi-
miske tekstene skiller seg fra andre
og i samfunnsdebatten for øvrig.
tetsdannelse. Vi finner også bidrag
faglige artikler ved at forskeren kla-
Boka
både
bidragene
helhet har med andre ord et rettig-
barnekonvensjonen.
gjenspeiler
omhandler
av
samfunnsdebatten
na.
også vært innlemmet i Barn.
68
10-11-10 11:34:03
bok
rere trer frem med sine meninger og
tid på enkelte utfordringer. Når fag-
synspunkt rundt det temaet som
stoff skal gjøres tilgjengelig for «folk
behandles. Dette er en sjeldenhet
flest» risikerer man en reduksjonis-
innenfor akademia, men egner seg
me og forenkling, der temaet kun
godt i en bok som Barn.
berøres overflatisk. De lyriske tek-
Boka inneholder imidlertid også
en rekke korte lyriske tekster som
stene risikerer å «drukne» blant de
lengre faglige bidragene.
er skrevet av barn. Ikke bare minner
Jeg vil imidlertid hevde at Barn
disse bidragene leseren på at det er
stort sett er en vellykket hybrid. Det-
barn som står i fokus – mange av tek-
te har først og fremst sammenheng
stene er også svært godt skrevet. To
med at de ulike bidragene er vari-
eksempler er de tankevekkende dik-
erte både i innhold og sjanger, noe
tene av Eva Erikstad og Kristine O.
som vekker nysgjerrighet og som
Gustavsen, som bidrar sterkt til far-
skaper en form for nærvær man sjel-
gemangfoldet i boka. For tross det
den oppnår i rene fagbøker.
minimalistiske svart-hvitt-preget er
Barn fremstår med sine gylne
dette en fargerik bok, i den forstand
permer og aktuelle innhold som en
at den har et variert innhold, variert
gavepakke av en bok. Her blir lese-
språk og en tar opp temaer som er
ren introdusert for de mest sentra-
av høy aktualitet.
le problemstillingene innenfor ulike tema som berører barn, uten at
Barn er en form for «coffee-
stoffet blir tungt og vanskelig til-
table fagbok» - den er verken en ren-
gjengelig. Og det hele krydres med
spikket fagbok eller en glanset gave-
lyriske tekster og vakre bilder.
bok, men noe mellom det. Bokas
gylne permer bidrar til et eksklu-
Den som har en forventning om
sivt preg, som følges opp av vakre
gjennomgående analyser og drøf-
bilder og en appellerende lay-out.
tinger vil bli skuffet. For en student
Flesteparten av tekstene er imidler-
eller fagperson på jakt etter relevant
tid akademisk skrevet, nærmest for
litteratur er Barn mest å regne som
fagartikler å regne, og er ført i pen-
en veileder som kan sette leseren på
nen av noen av landets fremste for-
sporet av relevante problemstillin-
skere og fagpersoner. Samtidig fin-
ger og referanser. For personer som
ner man i boka både tekster med et
har barn, jobber med barn eller bare
visjonært tilsnitt, som Hilde Frafjord
er opptatt av barn er boka en god-
Johnsons bidrag, og mer skjønnlit-
tepose som på ingen måte trenger å
terære og lyriske tekster, som Mar-
leses fra perm til perm. Her kan man
greth Olins bidrag og de mangfol-
plukke fritt etter eget forgodtbefin-
dige diktene og små tekstene skre-
nende. Boka dokumenterer, med
vet av ungdomsskoleelever og unge
sine begrensninger, norsk barndom
forfatterspirer. Boka er i så måte en
anno 2010, og er i så måte en viktig
sjangermessig hybrid.
bok både i dag og for fremtiden.
«Hybrid-sjangeren» byr imidler-
69
10-11-10 11:34:03
Jan Kåre Hummelvoll, Ellen Andvig og Anne Lyberg (red.): Etiske utfordringer i praksisnær forskning
Oslo: Gyldendal akademisk 2010
Av Solveig Botnen Eide
Førsteamanuensis, Institutt for sosiologi, sosialt arbeid og velferdsfag,
Universitetet i Agder
solveig.b.eide@uia.no
Om forskning
nær praksis
D
denne
i en tradisjon der informanter har en
boka i hende, var
deltakende status til forskjell fra en
jeg involvert i HUSK
status som utforsket og observert.
(Høgskole- og uni-
Aksjonsforskningens
versitets
er fremtredende.
a
jeg
fikk
sosial-
perspektiver
70
slik at fundamentaletikken slik den
er utformet av K. E. Løgstrup, har en
kontor). HUSK er et forsknings- og
framtredende posisjon.
utviklingsprosjekt med kjennetegn
Utfordringene som beskrives
som langt på vei samsvarer med den
og utdypes gjennom refleksjon over
Boka omhandler ikke generell
forståelse av praksisnær forskning
konkrete prosjekter, viser at dette
forskningsetikk, men forskningse-
som ligger til grunn for de forsk-
handler om komplekse utfordrin-
tikk knyttet til praksisnær forskning
ningsetiske refleksjonene i denne
ger. Denne kompleksiteten vil for-
slik denne forskningen grenser til
boka. At det er behov for utdyping
fatterne få fram for derigjennom å
og delvis overlapper utviklingsar-
og refleksjon over de forskningse-
vise at de forskningsetiske retnings-
beid. Av bokas elleve kapitler er åtte
tiske utfordringer praksisnær fors-
linjene som riktignok har sin rele-
knyttet til konkrete prosjekter. Inn-
kning innebærer, kan jeg gi min til-
vans, likevel er utilstrekkelige. For-
ledningsvis knytter redaktørene an
slutning til.
fatterne argumenterer ikke for et
til framveksten av kvalitativ, prak-
Boka som er en artikkelsamling,
mer komplekst regelverk for å ta
sisnær forskning innen helse- og
er skrevet av ti forfattere; en sosi-
høyde for feltets kompleksitet, men
samfunnsfag. Av de åtte prosjek-
olog, en antropolog og åtte med
for at forskere har et selvstendig,
tene som omtales og presenteres i
sykepleiefaglig bakgrunn. Forfat-
etisk ansvar. Dette ansvaret knyt-
egne kapitler, er sju knyttet til hel-
terne vil vise at praksisnær fors-
tes an til en forståelse av utfordrin-
seprosjekter, seks til psykisk helse
kning representerer forskningsetis-
gene som situasjonsbestemte. Det
og ett til hospice, som er avdeling
ke utfordringer som krever spesiell
kommer an på, heter det. I forordet
for alvorlig syke og døende pasien-
oppmerksomhet, og da spesielt når
sier redigererne av boka at hensik-
ter. Kapittel 8 omhandler et boligso-
det er snakk om forskning med sår-
ten nettopp er å skape større etisk
sialt prosjekt. Bokas to første og sis-
bare grupper. Når forfatterne skri-
bevissthet hos forskerne. Tenknin-
te kapitler er av mer generell karak-
ver forskning med som alternativ til
gen om etisk bevissthet relateres til
ter i den forstand at de ikke er knyt-
forskning på, signaliseres plassering
ulike etiske posisjoner, men likevel
tet til enkeltprosjekter.
10-11-10 11:34:04
bok
I det innledende kapitlet presen-
til en videre forståelse der sårbarhet
til grunn for den videre refleksjon:
teres den aktuelle tradisjonen for
forstått som allmennmenneskelig
Forskningsetikken må, slik profe-
forskning og utvikling
nærmere.
fenomen – med henvisning til K.E.
sjonsetikken må det, begrunnes i
Her trekkes det opp tre overordne-
Løgstrups tenkning. En følge av det-
politikken.
de forskningsetiske problemstillin-
te er at kravet om å ta hensyn til sår-
ger. Den første problemstillingen er
barhet får en videre anvendelse; alle
Boka er nærmest gjennomgå-
knyttet til vurdering av prosjekt og
de involverte i et forskningsprosjekt
ende preget av feltnærhet i den for-
forskers kompetanse; er det verd å
er sårbare, ikke bare de som tradi-
stand at det reflekteres over konkre-
gjennomføre prosjektet, og har for-
sjonelt går under betegnelsen infor-
te og prosjektrelaterte utfordringer.
sker den nødvendige kompetansen?
manter.
Det er etiske og moralske utfordringer knyttet til forskning med andre
Den andre er knyttet til samtykke og konsekvenser av deltakelse
Aksjonsforskning og praksis-
mennesker i sårbare situasjoner,
for informanter. Den tredje er knyt-
nær forskning kjennetegnes gjerne
og det er utfordringer slik forskerne
tet til eierskap til dataene. Et utvalg
av induktive tilnærminger hvor pro-
erfarer dem og reflekterer over dem.
av disse utfordringene følges opp i
sjektet utformes og endres under-
Med en slik tilnærming synliggjøres
kapittel 2 med særlig vekt på sam-
veis. Følgelig vil det kunne være
etisk sett relevante momenter og
tykke og sårbarhet. Her er utfor-
snakk om endringer som ikke kan
nyanser som i liten grad tematiseres
dringene eksplisitt knyttet til det
fanges opp i grunnlaget for et på
i mer generell forskningsetisk litte-
psykiske helsefeltet.
forhånd gitt samtykke. Studiene
ratur. Det er momenter og nyanser
Selv om prosjektene som presen-
viser hvordan dette kan møtes ved
som kan sees som konkretiseringer
teres er ulike, er det slik at de forsk-
å anlegge en prosessuell tilnærming
av mer generelle forskningsetiske
ningsetiske utfordringene som pre-
til samtykke - og ikke slik en tradi-
retningslinjer, og det er momen-
senteres og reflekteres, er forbundet
sjonelt sett har gjort det; samtykket
ter og nyanser som ikke korrespon-
med hverandre. Sårbarhet framstår
avgis forut for oppstart og forutset-
derer med – eller endog utfordrer –
som et nærmest gjennomgåen-
tes å ha relevans og gyldighet med
generelle forskningsetiske retnings-
de tema. Det forskningsetiske kra-
mindre informanten benytter seg av
linjer. Det er disse praksisnære og
vet om beskyttelse av sårbare grup-
sin rett til å trekke seg under veis.
erfaringslojale refleksjonene som er
bokas styrke og viktigste bidrag.
per slik det formuleres i Helsinkide-
Aksjonsforskningsperspektivet
klarasjonen, kan ha den konsekven-
innebærer at så vel yrkesutøvere
Inspirasjonen fra Løgstrups åpne,
sen at mennesker fratas retten til
som brukere og pasienter involve-
etiske tenkning viser seg fruktbar,
selv å ta stilling til deltakelse i fors-
res som medforskere. Medforsker-
men etterlater også spørsmål om
kning. En restriktiv praksis kommer
rollen drøftes og konkretiseres i fle-
hvordan forholdet mellom denne
etter forfatternes mening til uttrykk
re av bokas kapitler.
tenkningen og de forskningsetiske
i REK (Regionale etiske komiteer for
I det avsluttende kapitlet drøftes
retningslinjene skal forstås. En vide-
medisinsk forskning) sin praksis idet
mer grunnleggende etiske spørs-
re refleksjon over forholdet mellom
prosjekter stanses under henvisning
mål. Forfatteren reiser her spørs-
norm og spontanitet – for å si det
til menneskers sårbarhet. En slik
målet om forskningsetikkens basis
med Løgstrup – kunne brakt dette
restriktiv praksis kan føre til at vik-
– hvordan kan den begrunnes? Med
spørsmålet et steg videre.
tige velferdsfelt unndras forsknings-
utgangspunkt i dikotomien som
I bokas siste kapittel der det gis
basert kunnskap. Argumentasjo-
Nordtvedt og Grimen har trukket
en mer overordnet drøfting av fors-
nen i boka knyttes dels an til en for-
opp om begrunnelse av profesjons-
kningsetikken, vendes blikket til
ståelse av sårbarhet slik Helsinkide-
etikken i allmennetikken eller i poli-
andre tradisjoner og det hentes fram
klarasjonen legger til grunn, og dels
tikken, legges Grimens posisjon
andre eksempler. Det argumenteres
71
10-11-10 11:34:04
for at forskningsetikk er profesjonsetikk, og
Livskvalitet i fokus!
for at den bør ankerfestes i politikken. Kapitlet
er et viktig bidrag inn i en generell, forskningsetisk debatt, men er i mindre grad egnet til å
fange opp og videreføre de ansatsene som er
angitt tidligere i boka.
i det innledende kapittelet presenteres tre
sentrale forskningsetiske utfordringer innen
praksisnær forskning i helse- og samfunnsfeltene. Det er likevel slik at oppmerksomheten i
hovedsak er knyttet til samtykke og sårbarhet
og noe mindre til utfordringer knyttet til kompetanse og lite til eierskap. At de fleste prosjektene er knyttet til helsesektoren, gjør at
spørsmål om forskningsetikkens organer og
korrespondansen med slike i det alt overveiende er knyttet til REK. Spørsmål knyttet til NSD
Prosjekt Felles Framtid
har i snart 20 år drevet miljøterapeutiske omsorgstiltak.
Vi har erfaring med mange typer utviklingsforstyrrelser
og funksjonshemminger. Bofellesskapene er små og
spesialtilpasset hver enkelt beboer.
Vår personalgruppe består av dyktige og kunnskapsrike
miljøterapeuter/miljøarbeidere med mangesidig kompetanse.
Vi har alltid behov for dyktige miljøterapeuter med erfaring
innen psykiatri/barnevern i våre bofellesskap i Oslo og
omegn. Heltid/deltid. Vi arbeider i medleverturnus
(3 vaktskifter i uken, 4 vakter i måneden).
Vi kan også tilby avlastning.
Les mer om oss på våre hjemmesider: www.proff-norway.no
(Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste)
sine godkjenningsprosedyrer og NESH (Den
nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora) sine retningslinjer, er så og si fraværende. Det er derfor et
visst misforhold mellom bredde i problemstillinger og bredde på felt slik det introduse-
PROFF
P r o s j e k tFelles
F e l l eFramtid
s F r a m AS
tid
Prosjekt
Torvet 1A
3210 Sandefjord
Kontakt oss for mer informasjon.
Telefon: 33 45 40 00
proff@proff-norway.no
res, og slik boka framstår. Når det er sagt, de
refleksjonene som gjøres med utgangspunkt
i helsefaglige prosjekt har en videre relevans
enn helsefeltet. Samlet vurdert: Denne boka
er et viktig bidrag til den forskningsetiske litteraturen, og dens praksisnære refleksjoner
tydeliggjør at etisk bevissthet som går utover
det å følge på forhånd gitte regler og prinsipper, er nødvendig.
Når boka ikke presenterer seg som en lærebok i forskningsetikk i feltet helse- og samfunnsfag, er det grunn til å tro at det er fordi
bokas fokus ikke er forskning innen helse og
samfunnsfag generelt, men knyttet til spesielle former for forskning med særlig vekt på helsefag. Dette og bokas tematiske fokus gjør at
Avlastningstjenester og ferie,
for mennesker med ledsagerbehov
Norsk SAMSON tilrettelegger avlastningstjenester hele året i
østlandsområdet. Tilbudet blir individuelt tilpasset og tilrettelagt slik
at alle får en flott opplevelse. Vi har dagtilbud i alle skolens ferier og
kapasitet til akuttavlastning.
Norsk SAMSON driver pr. dags dato 2 avlastningssentre i det sentrale
østlandsområdet. Se vår hjemmeside eller ta kontakt med oss for å få
mer informasjon.
andre og viktige forskningsetiske temaer ikke
er tatt med. Det betyr imidlertid ikke at boka
er uten relevans for studenter. Dens primære
målgruppe er den praksisnære forskningens
ulike aktører, og den er et viktig bidrag til den
forskningsetiske litteraturen.
72
N O R SK
SA M S ON
Avlastning & Ferieturer
www.norsk-samson.no
For informasjon ev. tilbud
på avlastningstjenester
eller ferie.
Kontakt: Janita K. Marolia
Mob: 98243023
janita@norsk-samson.no
10-11-10 11:34:05
forskningsnytt
Nye doktorgrader
med avhandlingen Transformasjon og
fessor Harald Thuen, Høgskolen i
Høgskolen i Oslo (HiO) etablerer
integrasjon. Kvalifisering av minoritet-
Lillehammer/Universitetet
en ny doktorgrad i sosialt arbeid og
setniske kvinner til arbeid og deltakelse
og førsteamanuensis Inger Marii
sosialpolitikk. Det nye doktorgrads-
i den norske velferdsstaten.
Tronvoll, Institutt for sosialt arbeid
programmet
kombinerer
sosialt
Irene Olaussen disputerte i mars
og helsevitenskap, NTNU
med en avhandling ved Senter for
Kandidatens hovedveileder har
teknologi, innovasjon og kultur
vært professor Jan Tøssebro, mens
arbeid og sosialpolitikk er en ny kon-
ved Universitetet i Oslo: Disability,
professor Erik Larsen har vært biv-
struksjon og denne PhD-en vil være
Technology & Politics: The Entangled
eileder.
den eneste i landet med denne sam-
Experience of Being Hard of Hearing.
Tidligere i år disputerte Patrick
mensetningen. Med en slik kombi-
Bedømmelseskomité var professor
Stefan Kermit med en avhandling
nasjon vil det bli mulig å utvide vår
Göran
om Etikk etter cochleaimplantering på
kunnskap og forståelse om hvordan
(Komitéens
pro-
døve barn. En undersøkelse med fokus
sosialt arbeid og sosialpolitikk virker
fessor Anne-Jorunn Berg, Fakultet
på anerkjennelse, identitet og språk.
i forhold til hverandre, sier koordi-
for samfunnsvitenskap, Høgskolen
Opponenter var Berth Danemark,
nator for programmet, professor
i Bodø, (1. opponent) og Dr. Jessica
professor i sosiologi ved Universi-
Irene Levin til høgskolens nettsider.
Mesman, Technology & Society
tetet i Örebro og professor Harald
Det vil også åpne mulighetene
Studies, Faculty of Arts and Social
Grimen ved senter for profesjons-
for fagutvikling ved at sosialt arbeid
Sciences, University of Maastrict,
studier, Høgskolen i Oslo
beveger seg bort fra den sterke indi-
Nederland, (2. opponent). Veileder
Christian Wendelborg disputerte
vidrettingen, som i lang tid har vært
var Professor Ingunn Moser og 1.
i februar med avhandlingen Å vokse
rådende, og mer i retning av sam-
amanuensis Ger Wackers
opp med funksjonshemming i skole og
Sundqvist,
TIK-senteret
administrator),
blant jevnaldrende. En studie av opplæ-
funnets betydning for den enkeltes
ringstilbud og deltakelse blant barn med
starter opp med et doktorgrads-
Doktorgrader
i Trondheim
program i atferdsanalyse. To stil-
Turid Midjo har sin doktordisputas
med
linger som doktorgradsstipendiater
på NTNU 26. november med En
undersøkelser av bekymringsmeldinger.
tilknyttet
blitt
studie av samhandlingen mellom for-
Diskursive praksisformer og barneper-
lyst ut. Doktorgradsprogrammet
eldre og barnevernarbeidere i barne-
spektiver i den kommunale barnevern-
er høgskolens første, og innebærer
vernets undersøkelse .
tjeneste, og konsekvenser i forhold til
situasjon, fremhever Levin.
Høgskolen i Akershus (HiAk)
PhD-programmet
for HiAk et viktig skille for insti-
Randi Lise Juul har disputert over
nedsatt funksjonsevne.
Randi Lise Juul har nylig disputert
avhandlingen
Barnevernets
barna.
faglig-vitenskapelige
sin doktoravhandling samme sted.
Professor Mats Börjesson, Stock-
status, ifølge høgskolens nettsider.
Tittelen på avhandlingen er Barne-
holms universitet, Professor Harald
Det er også det første doktorgrads-
vernets undersøkelser av bekymrings-
Thuen, Høgskolen i Lillehammer/
tilbudet i sitt slag i Norge.
meldinger. Diskursive praksisformer og
Universitetet i Oslo og førsteamanu-
barneperspektiver i den kommunale
ensis Inger Marii Tronvoll ved NTNU
barneverntjeneste, og konsekvenser i
har vurdert avhandlingen. Professor
forhold til barn.
Jan Tøssebro har vært hovedveileder,
tusjonens
Doktorgrader i Oslo
82_forskningsnytt.indd 82
Oslo
– Kombinasjonen mellom sosialt
arbeid og sosialpolitikk.
82
i
Marianne Rugkåsa disputerer 1.
Følgende komité har vurdert
desember 2010 ved Universitetet i
avhandlingen: professor Mats Bör-
Oslo, sosialantropologisk institutt
jesson, Stockholms universitet, pro-
mens professor Erik Larsen har vært
biveileder.
10-11-10 11:35:39
Telefon sentralbord: 23 06 11 70 • Telefaks: 23 06 11 14
Postadresse: Postboks 4693 Sofienberg, 0506 OSLO
Besøksadresse: Mariboesgate 13, OSLO
e-post: kontor @fo.no • FO på nett: www.fo.no
POLITISK LEDELSE (ARBEIDSUTVALGET):
Forbundsleder
1. nestleder, vpl
2. nestleder, bvp 3. nestleder, sos Randi Reese
Siv Karin Kjøllmoen
Kjetil A. Ostling
Mimmi Kvisvik
23 06 11 51
26 06 11 59
23 06 11 75
23 06 13 31
970 68 727
901 06 739
901 59 042
979 70 020
ADMINISTRATIV LEDER + STAB:
Administrativ leder
Adm.sekretær
Lønningskasserer
Robert Pettersen May-Britt J. Markussen
Thomas Austad
23 06 23 47
23 06 11 56
23 06 11 73
INFORMASJON OG ORGANISASJON:
Avdelingsleder
Fagkonsulent, org.sekretær
Fagkonsulent informasjon/
web + internasjonalt arbeid
Fagkonsulent, FO-Studentene
Prosjektleder Margrethe Lied
Hilde M. Hernes
23 06 11 60
23 06 11 61
Rune Soma
Martin Skogrand
Carl Torvund
23 06 11 32
23 06 11 23
23 06 11 10
HELSE- OG SOSIALPOLITIKK OG YRKESFAG:
Avdelingsleder
Fagkonsulent, bvp
Fagkonsulent, sos
Fagkonsulent, vpl (vikar)
Fagkonsulent, vpl
Fagkonsulent, hesos
Fagkonsulent, hesos
Fagkonsulent, hesos
Adm.sekretær
Ingunn Grande
Ellen Galaasen
Sølvi Slørdahl
Olav Neerland
Cato Brunvand Ellingsen
Kathrine H. Martinsen
Karoline Bakka Hjertø
Tove Kristin Dalheim
Heidi Elisabeth Brekke
22 06 11 21
23 06 13 32
23 06 11 53
23 06 23 48
23 06 23 48
23 06 11 57
23 06 11 74
23 06 23 42
23 06 24 25
FORHANDLINGsavdelingen:
Avdelingsleder
Fagkonsulent Fagkonsulent
Fagkonsulent
Fagkonsulent
Nils Karlsholm
Tove Rydning
Ingrid Myran
Svein Woldsund
Irmelin Stødle
23 06 23 41
23 06 11 58
23 06 13 35
23 06 11 13
23 06 24 28
Tone Nordberg
Carl-Richard Hollekim
Karin Skjønberg
Ann-Karin Olsen
Nam Nguyen
Laila Aslaksen
Bente Semb
23 06 11 26
23 06 13 36
23 06 11 70
23 06 23 43
23 06 11 70
23 06 11 70
23 06 11 62
Marianne Øgaard Bergh
Wenche K. Rossing
Stanley Johannessen
Monica Berg
Solfrid Alfredsen Zejna Selimovic Cehajic
Ole Henrik Brekke (vikar)
Gitanjali Rampal
23 06 13 34
23 06 24 26
23 06 11 70
23 06 11 70
23 06 11 70
23 06 23 49
23 06 11 30
23 06 11 30
SERVICEavdelingen:
Avdelingsleder Kontorsekretær
Kontorsekretær
Adm.sekretær
Kontorsekretær
Kontorsekretær
Kontorsekretær
ØKONOMIavdelingen:
Avdelingsleder
Kontorsekretær regnskap
Konsulent Kontorsekretær
Kontorsekretær
Regnskapsfører
Regnskapsfører
Regnskapsfører
AVDELINGER:
Østfold FO: Farmannsgt.1, 1607 Fredrikstad
Fylkessekretær Kristine Blekken, 69 31 99 01
e-post: fofbo@online.no
Akershus FO:
Boks 9375 Grønland, 0135 Oslo
Leder Tone Faugli, 23 08 07 50
Fylkessekretær Odd Ravn, 23 08 07 50
e-post: post@akershus.fo.no
Oslo FO: Boks 9375 Grønland, 0135 Oslo
Leder Rigmor Hogstad, 23 08 07 50
Fylkessekretær Tore Kristiansen, 23 08 07 50
e-post: post@oslo.fo.no
Hedmark FO: Postboks 60, 2301 Hamar
Folkets Hus, Grønnegt. 112, 2326 Hamar
Fylkessekretær Randi Kjøs,950 83 035
e-post: post@hedmark.fo.no
Oppland FO: Wisesgt. 2, 2. etg., 2609 Lillehammer, postboks 98, 2601 Lillehammer
Faks: 61 26 25 41
Leder Heidi Rugsveen, 95 77 73 90
Fylkessekretær Geir Innset Lien, 95 77 73 90
e-post: post@oppland.fo.no
Buskerud FO: N. Storgt. 9, 3015 Drammen
Leder Rita C. Skinstad-Bermingrud, 46 82 41 80
Fylkessekretær Bjarne Gilje, 32 83 00 20
e-post: fobusk@online.no
Vestfold FO: Farmannsveien 3,
3111 Tønsberg
Fylkessekretær Vidar Byholt, 33 31 42 21
e-post: kontor@fo-vestfold.no
Telemark FO: Boks 1103, 3901 Porsgrunn
Leder Oddvar Gran, 90 72 81 77
Fylkessekretær Ragnar Sande, 91 37 74 43
e-post: btelemar@online.no
Aust-Agder FO:
Boks 381, 4664 Kristiansand
Fylkessekretær Eldar Lior, 38 04 25 47
e-post: austagder@fo.no
Vest-Agder FO:
Boks 381, 4664 Kristiansand
Fylkessekretær Egil Lunde, 38 02 94 49
e-post: vestagder@fo.no
Rogaland FO:
Folkets Hus, Løkkeveien 22, 4008 Stavanger
Fylkessekretær Ivar Kvadsheim, 51 50 02 45
e-post: kontor@forogaland.no
Annonser:
Bente Semb Endring i arbeidsforholdet:
Hordaland FO:
Håkonsgt. 3, 5015 Bergen
Leder Grethe Kvist, 55 30 91 35
Fylkessekretær Kenneth Larsen, 55 30 91 35
e-post: kontor@fo-hordaland.no
Sogn og Fjordane FO:
Boks 208, 6801 Førde
Fylkessekretær Sølvi Solvang, 57 82 87 09
e-post:sognogfjordane@fo.no
Møre og Romsdal FO:
LO-sentret, Kanalveien 18, 6010 Ålesund
Leder Petter Sortevik, 70 17 85 41/
95 47 94 74
Fylkessekretær Norunn Hagen,
70 17 85 40/95 94 07 06
e-post: avd@fo-moreogromsdal.no
Sør-Trøndelag FO:
Kjøpmannsgt. 61, 7011 Trondheim
Leder Heidi I. Klokkervold,
73 52 47 78/468 44 644
Fylkessekretær Nils Karlsholm,
73 52 47 78/905 81 372
e-post: kontor@fo-sortrondelag.no
Nord-Trøndelag FO:
Samfunnshuset, Kongensgt. 26, 7713 Steinkjer
Leder Jorunn Kjerkol, 74 13 56 34
Fylkessekretær Berit Trana Jensen, 74 13 56 35
e-post: nordtrondelag@fo.no
Nordland FO:
Boks 376, 8001 Bodø
Folkets Hus, Prinsensgt. 115, 18005 Bodø
Leder Mona Nilsen 97 65 04 52
Fylkessekretær Anita Syvertsen,
75 50 41 71 / 95 12 65 62
e-post: kontor@fo-nordland.no
Troms FO:
Boks 479, 9485 Harstad
Leder Gøril Madsen, 99 11 47 33
Fylkessekretær Mona Olafsen, 77 01 20 40/
92 28 22 31
e-post: fotroms@online.no
Finnmark FO:
Postboks 72, 9711 Lakselv
Leder Charlotte Thorsen Romstad, 95 81 34 30
Fylkessekretær Siv Opdahl, 78 46 47 07/
95 82 22 61
e-post: fofinnma@online.no
FO Studentene: fostudentene@fo.no
23 06 11 62
annonse@fo.no Faks 23 06 11 14
(For innmelding, vennligst kontakt FO for skjema. Utmelding må skje skriftlig.)
S KRIV T YD E L I G
Medlemsnr:
|
|
|
|
|
|
|
|
E-post:_ ___________________________________
Navn:______________________________________________________________ Personnr: |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ny adresse:_________________________________________________ Postnr./sted:___________________ Tlf:______________________ Ny stilling:______________________________________________________________ Begynner/begynte år:______________________
Årslønn/ltr:_ _____________________________ Stillingsandel i %__________ Stillingskode:_________ Lønnsrammekode:_______
Fellesorganisasjonen (FO)
Nytt arbeidssted/adresse:_________________________________________________________________________________________
Arbeidsgiver/lønningskontor:___________________________________________ Organisasjonsnr:_ __________________________
Adresse_____________________________________________________ Postnr./sted:__________________ Tlf:_ ___________________ b) Permisjon m/lønn (u/videreutd. o.a.): i %_____________________ Fom. dato:____________________ tom:___________________
c) Permisjon u/lønn:_ _____________________ IKKE yrkesaktiv (ikke i arbeid): i %_ _____________ Fom. dato:_________________
d) Trygdet:_______________________________
FO oppretter kontingenttrekk hos din nye arbeidsgiver når vi har mottatt denne slippen.
Hvilken måned hadde du sist kontingenttrekk i lønn?_____________________________________
Svarsending 3193
0092 oslo
B-Postabonnement
Returadresse: Fellesorganisasjonen (FO), postboks 4693 Sofienberg, 0506 Oslo
Ettersendes ikke ved varig adresseendring,
men sendes tilbake til senderen med
opplysning om den nye adressen.
INNHOLD
FAGARTIKLER
Å velge det trygge. Utviklingshemmede
og selvbestemmelse Karl Elling Ellingsen og Anna M. Kittelsaa
Ansikt til ansikt gir innsikt. Et forsøk på
reelt samarbeid med brukerne i de
sosialfaglige utdanningene
Ole Petter Askheim, Liv Altmann, Kristin Gardli
og Tove Hasvold
BOKANMELDELSER
4
17
Barns stemmer om vold. Å tolke og forstå
Barn
Reidar Hjermann og Knut Haanes (2009)
Anmeldt av Ann Christin Eklund Nilsen
Etiske utfordringer i praksisnær forskning
Å tilhøre, å bli, å delta. Medvirkning
i overgangen fra barneverninstitusjon
til voksenliv Monika Alvestad Reime og Svanaug Fjær
Læring og kunnskapsutvikling i
kommunal barneverntjeneste
Sveinung Horverak og Jorunn Gjedrem
«Underdog»? Barnevernarbeideres
erfaringer fra å møte høystatusfamilier
Bente Heggem Kojan
27
39
50
PROFILEN
Mona Sandbæk
62
65
Maria Eriksson, Åsa Källström Cater, Gunilla DahlkildÖhman og Elisabet Näsman (2010)
Anmeldt av Siri Søftestad
Jan Kåre Hummelvoll, Ellen Andvig og
Anne Lyberg (2010)
Anmeldt av Solveig Botnen Eide
68
70

04_61 fagart.indd - Høgskolen i Lillehammer

Transcription

Similar documents

Oppvekstkonferansen 2013: Tidlig innsats

4 ·Nyheter - Kirkens Familievern

Velkommen til TEMAKVELD i Solskinnsveien 12

- Det er aldri for sent å hjelpe noen på rett vei

Vinterprøve 1A 2 4 5 10

JURK01 Utrop 09 2010.pdf

KOMPETANSETILLITSVALGT - Papirbredden Karrieresenter

17. mai 2014 - Stord kommune

Brukermedvirkning - Ravneberghaugen Rehabiliteringssenter

Medarbeidere med egenerfaring for økt brukermedvirkning