Cement Nå 1-11

1 11
I fokus
Tekst: BNKR Arquitectura / KSK
Foto: Sergio Pirrone
Arkitektur i betong
Cement Nå er et informasjonsorgan til
kunder og andre forbindelser, og utgis av
Ansvarlig: Tor-Inge Overrein
Redaktør: Kristin Sørlle Kvisvik
Redaksjon:
Jan Eldegard
Terje F. Rønning
Gustav E Amlie
Vetle Houg
Svein B. Eriksson
Hovedkontor:
Postboks 143 Lilleaker, 0216 Oslo
Telefon: 22 87 84 00
Telefax: 22 87 84 01
www.norcem.no
Distriktskontorer:
Norcem A.S
Ulsbergtunet 36, 4033 Stavanger
Telefon: 51 57 03 21
Norcem A.S
Ormen Langes vei 14, 7041 Trondheim
Telefon: 73 83 32 02
FoU:
Norcem A.S 3950 Brevik
Telefon: 35 57 20 00
Telefax: 35 57 04 00
Fabrikkene:
Norcem A.S 3950 Brevik
Telefon: 35 57 20 00
Telefax: 35 57 17 47
Norcem A.S, 8280 Kjøpsvik
Telefon: 75 78 50 00
Telefax: 75 78 51 80
© Norcem A.S
kommentaren
heading
Ficipsapicia et vit aborestibus re reperectota
aliberionsed unt.Dantio venimag natur, conserc
hiliquuntin pernatur? Ribus aditiae venimporio.
Atus.
Ignihil etur aut ab iniae volupta tibus, offic te
sum quia quate peleseriossi qui cum idelit
evel est velisqui arum, vendicabores ea sum
fuga. Et earum harum fuga. Et vel il ma perae
accumquibus.
Mellomhead en
Ut quo in comnis ad moloribus earite vendunt
isciand itaturios autaquo et id quis nonsequiaero
vellessi dolenimus alitatemod quoditatur a num
ipsam ra sam esci id molorem ipitatem distia
senimol orepuditi ilit optas molupta es sae
aut atiissit iundebi siminte mporios rerovid
eaquatqui omnis evenduciis mo quas eos
dolum repercit dolo veliqui nobit errum evelit
moluptat excerio culparitaero magniti quia
quunt mo in perro beatibu sdaersp eratem
ad quiande ssequi qui volupta ssintorerum
utatus peles que voluptatur abor aspelit
doluptatem fugitatistis aut aliction con coratur
ad excernatur moloritat poreped ma dolor abor
mos enet lacias debitia ntenis audae. Erchilique
illuptatquae nobit optatiaspis endis voluptur
abor moleste et mo volorer iberfer sperchi tatio.
Henis esenest iaerepr aepedis etur am et ut
aut ipistii ssequod molenim quid ma dolluptatio
blaut enimperro blatect empore laut es consed
maionse sime nostruptia quistis amus elenitiam
reriatatur, necepre, to enduci optume nis sus
doluptatia et aut essinum fugitaquodit assit qui
sitatiis estora dolupta nihicia elecat facimet liti
voloriaspe maion nus miligen itatume sit ma
cusa sum autem quodis ex et ea nonsequis
ipsanducid quo odi bearum, velique etur aditinv
eritet asperia quo eum id molendu sanditin
nimi, commolu ptatinc iaturepudi cusci repedis
ulparum videmqui as illorit et vent laccum
hillorest, ium fugiasi nos derecupta ducide net
prectem is maioren daepero volo torum diae
pore imi, sam aut rendam, cuption sequiam
quatius sum, quaeprorepe voluptaturem
qui bersped ulpa que postionsed molupti to
veribusti sunt.
mellomhead to
Postiaspel minvene sitate laboreritae aut qui
acepta periberio ea qui consequam doluptioris
quiaspe rferia consequatur, optatiorit, occae.
Occum faccaborit magnatur, ommo conet dis
cor sapeles tiatem laborepel ium rerro ipis
autatur, occabo. Os explacc aborror minusda
quis sin eatin et quatias essinum apienis pores
erios modita nobis quam solo optiur, quat
Is nis inus ut ut aut rem rerspedition reius,
conse pre occuptatur? Velles velistis aut aut
fugitaquis dolupta dolorae. Imos exero offic te
laut est et, quae et utem nobitatia corios eum
eume volestrum harum quam et qui doluptam,
cus que lacid modit labor abo. Arum rem
reperestis exerferspel es ad que que maiosam
reicias ped exceper undant.
Otatur aliquo omnihitatium
eaque omnist,
Architects:
BNKR Arquitectura
Innhold
Sunset chapel
3
co2 - fangst
6
Lay-out/trykk: TEMPI AS
Forside:
Sunset Chapel
Foto: Sergio Pirrone
2
betonginteriør
10
norsk protein 12
boligtrend
16
Har kontroll
18
askefast (fa sementer) 20
sunset chapel
Location:
Acapulco, Guerrero, Mexico
Tomt:
120 kvadratmeter
Fullføringsår:
2011
Fotograf:
Sergio Pirrone, Photojournalism LLP PhD
(Human and Engineered Environment)
3
sørger over de døde
Vårt første oppdrag med religiøst
tilsnitt var et bryllupskapell som tjener
til feiring av parets første dag i sitt
nye liv sammen. Vårt andre oppdrag
innen denne kategorien er diametralt
motsatt: I Sunset Chapel sørger man
over de døde.
Premissen var drivkraften bak
designet: De to byggene måtte være
totale motsetninger, de var naturlige
antagonister. I det første kapellet
prises livet, i det andre sørges over
døden. Via dette kontrastenes spill
ble alle beslutninger tatt: Glass vs
Betong, Gjennomskinnelighet vs
Tetthet, Eterisk vs Tung, Klassiske
proporsjoner vs Tilsynelatende Kaos,
Sårbar vs Usårlig, Flyktig vs Varig.
Klientbriefen var enkel, på grensen til
naiv. Først, den spektakulære utsikten
måtte ivaretas. Deretter, solen måte
gå ned nøyaktig bak alterkorset.
To faktorer hindret utsikt: Høye trær
og kraftig vegetasjon, samt et beist
av en steinblokk som skygget for
solnedgangen. Av etiske, spirituelle,
miljømessige
og
økonomiske
grunner var det uaktuelt å sprenge
bort kampesteinen, så kapellets
grunnplan måtte heves minst fem
meter. Sokkelen er redusert til nær
halvparten av golvarealet på det øvre
planet for derved å begrense skadene
på tomtens eksotiske vegetasjon.
Åsene rundt Acapulco består av
enorme granittblokker som er stablet
oppå hverandres. Vi tilstrebet å få
kapellet til å ligne en hvilken som
helst kolossal steinblokk på toppen av
fjellet.
4
5
I fokus
Tekst: Hugo Ryvik for Climit
Foto: Norcem / KSK
Co2
Vil teste CO2-fangst
i industrien
Norcem i Brevik er i full gang med å utrede mulighetene for å bygge et testanlegg som kan
fange inn CO2 fra sementfabrikkens røykgass. Det blir det første industriprosjektet i Norge.
CO2-håndtering på kull- og gasskraftverk er
ikke nok til å nå klimamålet om å begrense
den globale temperaturstigningen til to grader.
En stor del av utslippene fra verdens cirka
2500 store industrielle utslipps- punkter må
også fanges inn, ifølge det internasjonale
energibyrået IEA.
I Norge fins det en hel del industribedrifter med
årlige utslipp på mellom 0,5 og 1,5 millioner
tonn CO2. Omlag en fjerdedel av totalutslippene
i Norge kommer fra industrien. Norcem tar
klimautfordringen på strak arm, og utreder nå
mulighetene for å bygge testanlegg for CO2fangst i Brevik.
Dette er det første industriprosjektet i Norge
som får økonomisk støtte fra Gassnova
gjennom CLIMIT-programmet. Tidligere har kun
prosjekter knyttet til utslipp fra kraftproduksjon
fått slik støtte.
Ønsker mer kunnskap
– Den etablerte oppfatningen er at karbonfangst
er et for kostbart tiltak for sementbransjen i dag.
Men dette er en oppfatning som er basert på
antagelser. Før vi kan si om CO2-håndtering
er et egnet virkemiddel, må vi vite mer, og vi
må kunne dokumentere standpunktet. Det
gjelder å ha en offensiv holdning. Vi må i
hvert fall kunne si at vi har gjort et skikkelig
forsøk, sier Per Brevik, direktør for alternativt
brensel i HeidelbergCement Northern Europe,
morselskapet til Norcem, og ansvarlig for
prosjektet i Brevik.
Målet med prosjektet er å ta fram et
beslutningsunderlag for å få en aksept for
å gjennomføre en investering i et fleksibelt
testanlegg. Testanlegget skal ha mulighet til å
kunne teste opptil tre teknologier samtidig.
6
Hvor store mengder som vil bli fanget i
forbindelse med testingen vil være opp til den
enkelte teknologileverandør å bestemme. Men
Norcem har som utgangspunkt lagt til grunn at
hver teknologi vil bli benyttet til å fange inn 10
000 tonn CO2 årlig.
Planen er at CO2-en som fanges inn i første
omgang skal slippes ut igjen til atmosfæren
(”catch and release”). Partnere i det
pågående forprosjektet er HeidelbergCement,
Tel-Tek i Porsgrunn, og det europeiske
sementforskningsinstituttet ECRA (European
Cement Research Academy).
Avtaler nært forestående
Hvis det pågående arbeidet viser at det er
teknisk og økonomisk mulig, vil en ny søknad
bli sendt til Gassnova i november 2011. Denne
gangen om støtte til å bygge selve testanlegget.
Den delen av prosjektet Norcem er inne i nå
(konsept og pre-engineering) startet i november
2010, og omfatter også prosjektering av tomt,
tilknytninger og hjelpesystemer.
– Status for forprosjektet etter cirka halvgått
tid er at kontakt er etablert med flere
teknologileverandører som kan være interessert
i å teste sin teknologi ved anlegget. Vi er for
tiden inne i sluttfasen av diskusjoner om å inngå
avtaler med to aktuelle teknologileverandører,
og håper å få med tre totalt i neste fase, forteller
Brevik.
Høyt CO2-innhold
Røykgassen fra sementfabrikken på Brevik
inneholder opp mot 20 prosent CO2, en langt
høyere andel enn i det som forekommer i
røykgass fra kull- og gasskraftverk. 60-65
prosent av utslippene fra sementindustrien
kommer fra den kjemiske produksjonsprosessen
(spalting av kalkstein), resten er utslipp fra
brenselet som benyttes.
Brevikfabrikkens bruttoutslipp av CO2 i 2010 var
nesten 1 million tonn. I og med at det brukes
en hel del biomasse i det alternative brenselet,
var nettoutslippet nede på 770 000 tonn, ifølge
Brevik.
– Vi vil gjerne teste og lære mest mulig
om hvordan dette kan fanges for å
kunne redusere utslippene ytterligere, sier Brevik.
Stor interesse hos ECRA
Brevik forteller at sementforskningsinstituttet
(ECRA) i Düsseldorf har gjort mye teoretisk
arbeid om CO2-fangst.
– HeidelbergCement deltar i en rekke
arbeidsgrupper hos ECRA. De likte vår ide om å
utrede mulighetene for å bygge testanlegg med
støtte fra det offentlige organet Gassnova. Ikke
minst satte de pris på kravene om at resultatene
fra forsøkene i denne typen offentlig støttede
prosjekter skal publiseres, sier han.
ECRA finansierte en mulighetsstudie som pågikk
våren og sommeren 2010. Denne studien munnet
ut i at en søknad ble sendt til Gassnova. Parallelt
jobbet det norske Olje- og energidepartementet
for å utvide Gassnovas mandat til å omfatte
støtte. til industri, og å få dette godkjent av ESA.
Det gikk i boks, og søknaden fra Norcem ble
innvilget i oktober 2010. Dermed var prosjektet
i gang.
Nyttig for mange
HeidelbergCement, som Norcem tilhører,
er Europas største sementprodusent og
er representert i 40 land. Ved testanlegget
i Brevik skal det bli mulig å teste CO2fangst på forskjellige utslippskombinasjoner
der
sammensetningen
i
utslippene
(CO2-konsentrasjon, svoveldioksid, nitrogenoksider og støv) varieres.
– Utslippene fra sementproduksjon har mange
fellestrekk med utslipp fra kraftproduksjon
fra gass, og spesielt fra kull, men det er også
forskjeller som er viktig å få testet ut i forhold til
forskjellige teknologier for CO2-fangst, sier Svein
Gunnar Bekken, seniorrådgiver hos Gassnova.
Utvidet marked
På sikt skal faktagrunnlaget fra Brevik også
kunne brukes av andre typer industri. Det fins et
klart behov for å forske på CO2-fangst fra flere
forskjellige industrielle kilder.
Navn:
CO2 capture test facility at Norcem’s
cement plant in Brevik, Norway
Prosjektansvarlig:
Per Brevik, Norcem AS (foto)
Partnere:
HeidelbergCement, European Cement
Research Academy (ECRA), Tel-Tek
Tidsramme:
November 2010-november 2011
Budsjett:
13,5 millioner kroner
CLIMIT-støtte:
50 prosent
Bekken viser til at IEA tidligere har uttalt at
halvparten av alle CO2-håndteringsprosjekter
i 2020 bør være industrielle kilder hvis målet
om maksimalt to grader global temperaturøkning
skal nås.
– Et annet viktig moment er at ved å trekke
inn CO2-fangst i industrien vil leverandørene
se et større marked. Dette vil igjen kunne øke
interessen for CO2-håndtering generelt, sier han.
Utvidelsen av CLIMIT-mandatet til å omfatte
utslipp fra industri kan både bidra til at det
utvikles teknologier som kan brukes på ulike
industrielle kilder, og føre til en mer positiv
markedsutvikling, tror Bekken.
– CLIMIT skal akselerere kommersialisering
av CO2-håndteringsteknologi. Utvidelsen av
mandatet og dette spesielle prosjektet passer
godt til dette målet, sier han.
Per Brevik, direktør for alternativt brensel i
HeidelbergCement Northern Europe, har stor tro
på at testanlegget vil bli realisert.
Per Brevik
7
I fokus
Tekst: Norcem A.S
Foto: Norcem A.S
Co2
Aker Clean Carbon og
Norcem signerer
CO2-fangstkontrakt
Norcem og Aker Clean Carbon (ACC) inngår samarbeidsavtale om CO2-fangst fra
sementproduksjon.
Sementindustrien står for store utslipp av CO2.
Norcem og morselskapet HeidelbergCement
har gjennom flere år hatt fokus på klimavern og
bærekraftig utvikling, spesielt med tanke på å
redusere og håndtere utslipp av CO2. Sammen
med det europeiske sementforskningsinstituttet
European Cement Research Academy (ECRA)
har Norcem inngått samarbeid med ACC for å
vurdere teknologi for framtidig CO2-fangst fra
sementfabrikker.
Norcem vil utføre en mulighetsstudie og
forprosjektering med påfølgende testing ved hjelp
av ACCs etterrensteknologi (“post-combustion”)
for CO2-fangst ved Norcems fabrikk i Brevik. De
påfølgende testene vil bli gjennomført ved bruk
av ACCs mobile testenhet (MTU). ACCs MTU har
mer enn 14.000 driftstimer og vil gi Norcem
en unik gjennomføring og praktisk støtte til
prosjektet.
– Sementindustrien star for store utslipp av CO2
og vi er glade for å kunne jobbe med Norcem,
HeidelbergCement og ECRA i dette viktige
framtidsrettede prosjektet, sier Liv Monica B.
Stubholt, Daglig Leder i Aker Clean Carbon.
– HeidelbergCement og Norcem har allerede
tatt store steg i reduksjon av CO2-utslipp fra
sementproduksjon. Neste viktige steg er CO2fangst. Fabrikken er et godt utgangspunkt for
CO2-fangst fra industrielle utslipp og vi ser fram
til å teste CO2-fangstteknologien sammen med
Aker Clean Carbon, sier Per Brevik, direktør for
alternativ brensel i HeidelbergCement Northern
Europe.
Sementindustrien
koordinerer
strategi,
praktisk testing og prosjekterfaring gjennom
sementforskningsinstituttet ECRA. ECRAs
oppgave er å fremme innovasjon innen
bærekraftig utvikling i sementindustrien
samt kommunisere og spre kunnskap
og forskningsresultater fra sement- og
betongbransjen. Instituttets medlemmer består
av over 40 ledende sementprodusenter
verden over, og ECRA støtter og gjennomfører
FOU-aktiviteter innen sementproduksjon og
betongteknologi. ECRA har valgt Norcem Brevik
som utprøvingssted for sine testprosjekter innen
CO2-fangst fordi fabrikken har kommet langt
i å redusere utslipp, samt at det finnes god
kompetanse innen teknologiutvikling.
Om Aker Clean Carbon AS
Norske Aker Clean Carbon AS har over 18
års erfaring i karbonfangstindustrien og er
en global leverandør av kostnadseffektiv
karbonfangstteknologi.
Selskapet
leverer
løsninger for aminbasert etterrensteknologi
(“post-combustion”) som kan redusere
CO2-utslipp fra gass- og kullfyrte kraftverk,
sementindustri og andre industrielle røykgasser.
Utslippstoppen
De norske klimagassutslippene økte igjen i 2010, etter to år med
nedgang. Totalt var utslippene på 53,7 millioner tonn CO2 –
ekvivalenter. Det er 4,8 prosent mer enn året før. Økt metallproduksjon og mer transport har bidratt mest til oppgangen.
Ti virksomheter står for 18,5 prosent av
Norges samlede utslipp av CO2. Klimaforliket
som regjeringen inngikk med Høyre, Venstre
og KrF i 2008 sier at innenlandske utslipp
ikke skal overstige 45-47 millioner tonn CO2ekvivalenter i 2020.
• Gassco: 1.074.000 tonn
• Hammerfest LNG: 1.025.000 tonn
• Åsgard: 1.012.000 tonn
• Naturkraft: 985.000 tonn
I fjor lå norske utslipp 6,7-8,7 millioner
tonn over dette nasjonale målet. Ferske
tall fra Statistisk sentralbyrå og Klima- og
forurensningsdirektoratet viser at det totalt ble
sluppet ut 53,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter
i Norge i 2010.
2010-utslippene er også godt over
kvotemengden på 50,1 millioner tonn som
Norge er tildelt av FN. Ifølge SSB og Klif
ligger Norge likevel godt an til å innfri sine
internasjonale forpliktelser. Årsaken er den
norske deltakelsen i EUs kvotesystem.
• Ekofisk: 973.000 tonn
• Gullfaks: 795.000 tonn
• Norcem Brevik: 771.000 tonn –
Eneste selskap utenfor
petroleumssektoren på listen
(ned fra 825.ooo tonn i 2009)
• Sleipner: 575.000 tonn
(Kilde: Klif) (©NTB)
• Mongstad: 1.503.000 tonn
• Oseberg: 1.149.000 tonn
8
9
I fokus
Tekst: KSK
Foto: Gray Concrete
Betonginteriør
Denne sofaen er laget
i betong
Ved første øyekast ligner sofaen på en klassisk treseters Chesterfield lærsofa i grått.
Men skinnet bedrar!
For å vise betongens allsidighet ønsket det
Edingburgh-baserte firmaet Gray Concrete
å gjengi stilen fra den tradisjonsrike
sofaen, Sier
designsjef
Jon
Gray:
– Vi har arbeidet med betong i ti år, og latt oss
inspirere av mulighetene materialet gir mhp
farge, tekstur og vekt. Ved å benytte en ekstra
fin, glassarmert betongblanding, har Gray
Concrete laget et utendørsmøbel som både
er vakkert og funksjonelt. Den er kanskje ikke
komfortabel sammenlignet med en vanlig sofa,
men som benk betraktet er den overraskende
behagelig. Sofaputene er ferdig nedsittet, og så
virkelighetstro er sofaen at du kan se en mynt som
er på vei til å forsvinne bak den ene sofaputen.
Betongsofaen veier om lag 100 kg, så to personer
kan flytte den - men den vil neppe bli tatt av
vinden. Sofaen er ubehandlet, og blir dermed etter
hvert en del av landskapet den plasseres i.
Jon Gray i Gray Concrete tror neppe at alle
vil ønske seg en betongsofa i hagen, men
vil likevel åpne folks øyne for de uendelige
mulighetene som ligger i betongen: - Materialet
kan designes og støpes i en uendelig mengde
farger og former, og hvis det kombineres med
f eks glassfiber, blir det mye lettere enn man
skulle tro. Akkurat som vår nye sofa!
Dette er faktisk en sofa laget i betong! Det hadde kanskje vært mer korrekt å kalle den en benk, for det er vel det den
fungerer best som - en morsom og spesiell benk som kan stå ute hele året og tåler allslags vær.
10
11
I fokus
Norsk Protein
Råstoffmottak
På Hamar med slakt
Norcem har siden 2001 mottatt kjøttbeinmel fra Norsk Protein for anvendelse som
alternativt brensel i sementproduksjonen.
Tekst og foto: KSK
Ferdige produkter fra Norsk Protein
Kjøttbeinmel og
samfunnsansvar
Kjøttbeinmel fremstilles av slakteavfall i
destruksjonsanlegg.
– Årlig mottar Norsk Proteins anlegg på Hamar
90.000 tonn dyreskrotter og slakteavfall - eller
proteinråstoff som det også kalles, forteller
fabrikksjef Mikkel Imerslund.
– Tidligere ble avfallet gravd ned eller dumpet
i nærmeste vann eller elv, men mengdene
ble etter hvert så store at det ble lovpålagt at
proteinråstoff skal destrueres. Nå blir materialet
utnyttet på en slik måte at det gir størst mulig
energiutbytte, tas mest mulig miljøhensyn og
medfører best mulig bevaring av næringsstoffer.
Alt går i ovnen
Benmelet har helt siden starten i år 2001
betydd et godt bidrag for Norcem til å nå sitt
mål om å erstatte kullet i sementproduksjonen
med alternative brensler. Kjøttbenmelet har høy
brennverdi (ca. 60% av kull), er lett håndterlig
i innmatingsystemet og inneholder svært lite
tungmetaller eller andre stoffer som er uønsket
i sementen.
– Etter vår vurdering er det få (om noen) andre
typer alternative brensler som fungerer bedre i
sementproduksjonen, sier direktør for Alternativt
brensel Per Brevik.
Norcem har nå sin ”egen” beinmelbinge ved
Norsk Proteins anlegg på Hamar, og mottar
også beinmel fra anlegget i Balsfjord som
leveres til fabrikken i Kjøpsvik. For 2011 har
vi budsjettert med et mottak av om lag 12500
tonn kjøttbeinmel.
– Melet kommer med bil i storsekker og blir
brent etter hvert. Det er sjelden noe er lagret
her, sier Trude Kvitvik ved Norcem Kjøpsvik.
12
13
fakta 2
fakta 1
Fettproduksjon
Tre kategorier
Historikk
Norsk Protein mottar animalske
biprodukter som kan deles inn
i tre kategorier.
Lukt
Norsk Protein er et selvstendig
aksjeselskap som eies av hele
slakteribransjen i Norge.
Kategori 1-materiale:
• Dyr som er smittet eller mistenkt smittet
av TSE (Transmissible spongiform
encephalopathies – se faktarute 2)
Norsk Protein har arbeidet hardt for i størst
mulig grad å eliminere lukten som tidligere var
et problem ved anleggene. Nå renses all luft i
biofiltre, og det rensede vannet går i lukkede
kloakksystem.
• SRM (Spesifisert Risiko Materiale)
Kategorisering
• Kadaver av drøvtyggere (storfe,
sau, geit) som inneholder SRM
Kategori 2-materiale:
• Kadaver av svin
• Kadaver av fjærfe og utrangerte høner
(høner som ikke verper)
• Pelsdyrskrotter
• Animalske biprodukter som hverken er
kategori 1 eller kategori 3 materiale
Kategori 3 materiale:
• Deler av slaktede dyr beregnet på
konsum men som av kommersielle
grunner ikke er beregnet på konsum.
• Deler av slaktede dyr som ikke anses som
egnet for konsum, men som ikke viser
tegn til sykdommer som kan overføres
til mennesker eller dyr og som kommer
fra skrotter beregnet på konsum.
Luftrensingsanlegg
Etter kverning går avfallet gjennom en prosess
med trykkoking / sterilisering ved 133 gr C,
3,0 bar trykk i 20 min der fettet skilles fra.
Resten tørkes til et mel. Hva melet og fettet
brukes til er avhengig av hvilken kategori
råstoffet tilhører (se egen faktarute) . Det skilles
strengt mellom de ulike kategoriene. Råstoff fra
Kategori 1-materiale (spesifisert risikomateriale
– SRM) brukes kun til forbrenning. Råstoff
fra Kategori 3-materiale (veterinærgodkjent
proteinråstoff) kan anvendes til kjæledyrfôr,
pelsdyrfôr og gjødsel. Animalsk fett kan
anvendes til biobrensel, og som en ingrediens
i fôr til enmagede dyr (svin og fjærfe).
Både EU-landene og Norge har forbud mot
å bruke kjøttbeinmel i fòr til storfe. Frykten
for kjøttbeinmel skyldes at forskere mener
kugalskap har oppstått fordi kuene har spist
kraftfòr som har inneholdt kjøttbeinmel fra sau,
som har vært smittet at scrapie (skrapesyke). Fra
nyttår kommer det nye forskrifter, der forbudet
sannsynligvis vil omfatte alle matproduserende
dyr, inkludert hester.
• Huder, skinn, hover, horn, grisebuster,
fjær, blod som kommer fra dyr som er
slaktet på et slakteri, og som etter å ha
gjennomgått en ante mortem kontroll er
funnet egnet til å slaktes til konsum.
Norsk Kjøtt kjøpte i 1997 Ringstads
Farming AS, Trønderprotein AS og
Hedmark Protein AS og Norsk Protein AS
ble etablert. Agro Fellesslakteri skilte ut
sine to anlegg til et eget selskap i 1999,
Rogaland Protein AS. I 2000 kjøpte Norsk
Kjøtt Gudmundsen Eiendom AS sine
to anlegg. 2001 ble Rogaland Protein
AS fusjonert inn i Norsk Protein.
Fabrikksjef Imerslund
Råstoffmottak
Det var nå en aktør igjen i
destruksjonsbransjen i Norge, og Norsk
Protein har i dag fem anlegg landet rundt.
Norsk Protein eies av
Eier
Andel (%)
Nortura BA
75,0
Kjøtt-
og
Jærkylling
fjørfebransjens 24,8
0,2
Bioenergi
På nabotomten til Norsk Protein, har Eidsiva
Bioenergi bygget et bioenergianlegg i betong
basert på forbrenning av kildesortert avfall,
og sommeren 2011 starter prøvedriften.
Avfallforbrenningsanlegget skal produsere
fjernvarme til Hamar by, damp til Norsk Protein,
samt elektrisitet.
• Animalske biprodukter fra fremstillingen
av produkter beregnet på konsum.
• Skall, biprodukter fra klekkerier og
knekkegg fra dyr som ikke har vist
noen kliniske tegn på sykdommer
som kan overføres til mennesker eller
dyr via de aktuelle produktene.
Skinnende ren fabrikk på Hamar
Anlegget skal energigjenvinne 72 000
tonn husholdnings- og næringsavfall årlig,
hovedsakelig fra Hedmark og Oppland, og vil
produsere over 200 GWh energi når det er
ferdig utbygd.
– Vi er spent på samarbeidet, sier fabrikksjef
Imerslund hos Norsk Protein.
Silo
15
I fokus
Tekst: Kjetil Rolness
Foto: Ida Strøm Larsen, Block Watne
Boligtrend
boligpreferanser viser det motsatte. Moderne
eneboligarkitektur appellerer til et smalt sjikt
av spesielt interesserte husstander som vil
«skille seg ut» og utfordre kommunens takpoliti.
Kall dem innovatører eller naboens skrekk, de
behøver i hvert fall ikke frykte smitteeffekten.
Flertallet trives godt i mengden.
Funkisfolk er ikke flest
En vakker dag — kanskje i år 3011, 6022 eller 12044 — vil folk flest ønske seg ferdighus
uten smårutede vinduer.
«FULLSTENDIG UPROVOSERENDE»
«SKULER TIL FUNKIS, velger tradisjonelt»
Slik lød overskriften i Aftenposten denne uka,
om ferdighusmarkedet, stedet smaken glemte,
i hvert fall når den skulle forandre seg.
«Det er hakk i platen på salgstoppen, folk
vil ha 'det lille røde huset i skogen', og
slik har det vært på hele 2000-tallet». Og
på 1990-tallet, kan vi tillegge. Det norske
drømmehus var og er en selveid enebolig,
bygd av tre, i halvannen etasje, med skrått tak,
ark og smårutede vinduer — til Dovre faller.
Norsk funkisvegring er en nyhet av typen «Folk
spiser fortsatt kjøttkaker». Faktisk haropplyste
krefter latt seg overraske i snart hundre år over
folkets utakt med utviklingen. Funksjonalismen ble
introdusert på 1920- og 30-tallet, som fornuftens
og modernitetens endelige oppgjør med forloren
statusarkitektur. Lys, luft og renslighet overtok
for støvete plysj og pomponger. Det skulle være
rette linjer, store vinduer, flate tak og pynteforbud
i ærlighetens navn.
Glass- og betongbokser ble den nye ortodoksi
i offentlig bygg. Men stilen gikk aldri hjem på
folks private grunn, selv ikke i oppmyket nordisk
treform. Straks velstanden kom til landet,
ville olje-Ola bo standsmessig og tradisjonelt.
Åttitallet brakte oss tyrolerhus, søyler, karnapper
og balkonger uten ende. På nittitallet lanserte
Block Watne Lykkebo — en sørlandsidyll i
husbankstørrelse. Norges mest solgte hus i
femten år, tross alle urbane trender. Byen folk
flest ville bo i, het Kardemomme by.
Villa Stenersen
hva vil vi ha?
Men det skjedde ikke noe etter årtusenskiftet?
«Nyfunkis», «nyere funkis», til og med «moderne
funkis»(!) ble eiendomsmeklerklisjeer.
Typehusleverandører kunne plutselig skryte av
arkitekttegnede kasser med «stram form» og
«unik romfølelse». Boligmagasiner og helgebilag
besøkte opptil flere unge, designbevisste
familier lykkelig innflyttet i «frekke ferdighus»
eller «kubistiske, kule hus» rett fra katalog. Folk
har fått øyene opp for minimalisme og moderne
arkitektur, fikk vi høre. Og de spiser sushi.
Men — hva heter nasjonalretten i Norge?
Nordbohus fikk i 2001 boligbransjens
Nyskaperpris for modellene Kuba og Kubrik.
Samme år solgte kjeden ett — 1 — eksemplar
av sistnevnte og 75 av sin folkelige bestselger.
Markedssjefen uttalte at rollene ville være
ombyttet om fem år. Nå har det gått ti år.
Nordbohus solgte i fjor 10 funkishus og 46
stk. av Aurora, et hus med «hjemmekoselig og
tradisjonelt utseende». Kjedens salgsstatistikk
viser 74 prosent tradisjonshus, 19 prosent i
mellomsegmentet og 8 prosent funkis. Høres
dette ut som en funkisboom? Nei, mer som en
kledelig liten funkisfis.
Villa Stenersen
16
Men bransjen vil friske opp sitt trauste
rykte, media tørster etter livsstilsnytt og
trendanalytikere skal sysselsettes. «Nå vil
folk ha funkishus, og de skal være i mur eller
betong. Befolkningens smak når det gjelder
boliger har forandret seg radikalt de siste 10
årene», sa Prognosesenterets Gunn-Helen
Øye i 2008. Men senterets undersøkelser av
Det er ordene konsernsjefen i Block Watne
bruker til når han skal forklare Lykkebos
suksess. De eneste som lar seg provosere, er
arkitekter, som aldri deltar under unnfangelsen
av folkets favoritthus, bare i nedsablingen
etterpå. Daværende Block Watne-eier Walter
Nilsen lagde første skisse av Lykkebo på
koffertlokket til sin VW Passat. Aurora ble
tegnet av en byggmester som Nordbohus
kaller «vår mann Frode på Elverum».
Vår mann Erling på Arkitekthøyskolen,
funkisentusiast Dokk Holm, mener Lykkebo gir
et «'feilaktig' nostalgisk inntrykk» og «mimer ei
fortid som ikke finnes». Hos estetiske fagfolk er
kopiering av eldre stiluttrykk feil uansett. Det
strider mot «vår tids arkitektur», som artig nok
ble kalt det samme på 1930-tallet.
ferdighus med mannsnavn. Derimot kan landets
største leverandør, Mesterhus, by på følgende
skjønnheter, nesten alle av den trygge, koselige
typen: Ninni, Maja, Nora, Maria, Mia, Nathalie,
Kirsten, Miranda, Marion, Karita, Nelia, Målfrid,
Maud, Kine, Kristin, Malene, Mille, Monica,
Mira, Møyfrid, Nanna, Norunn, Karete, Kersti,
Karianne, Mathilde, Norhild, Marita, Nina,
Karine, Nikoline og Karoline-Vårin(!).
SKILLER
Kjønnsskiller, klasseskiller, skiller mellom fagfolk
og lekfolk. Nordmenns hang mot tradisjonelle
hus og hytter vitner ikke om kulturelt etterslep,
men snarere om en vedvarende kulturkløft,
som både beskrives og eksemplifiseres
med rene ord av Einar Dahle, professor ved
Arkitekthøyskolen: «Her, som andre steder i vår
samtid, kan vi fastslå at det er et enormt gap
mellom det de fleste arkitekter tror på og står
for, og det den gemene hop fyller sine liv med»
(bladet MUR 2/04).
Artikkelen er tidligere publisert i Dagbladet Magasinet.
Historisk lesbarhet
Ellen De vibe, arkitekt og byplansjef i Oslo
mener «smårutete vinduer passer på hus som
hadde det opprinnelig. Nyere hus bør ha vinduer
fra vår tid». Dette for å sikre deres «historiske
lesbarhet». Det er viktigere at marsboere
skjønner når husene er bygd, enn at beboerne
ser seg selv bekreftet i husets ytre form.
Vindussprosser, trepanel og loftstuer er elementer
som for mange nordmenn bidrar til (gjen)skape
bildet av et hjem, med alt begrepet rommer av
varme, trygghet, fellesskap og bestandighet. Bildet
stammer fra foreldrenes eller besteforeldrenes
hus. Og mange ønsker det videreført til sine barn.
slik at de ikke bare arver boligformuen, men også
hjemfølelsen. Hva vet formgivere om dette? Bryr
de seg? Hjem- og slektsfølelse er ikke pensum på
Arkitekthøyskolen, men noe allmennmenneskelig
du avlæres, sammen med banale behov for pynt
og kos. Arkitekter tilhører og rekrutteres fra den
kulturelle middelklassen, preget av individualisme,
askese og estetisering. Typehuskunder
representerer bredere lag, med større sans for
fellesskap, tilhørighet og affeksjonsverdier.
Dessuten har folk kjønn.
Det vi vil ha?
Arkitekter er gjerne menn. Husstandenes
beslutningstaker er gjerne kvinne, og det vet
bransjen. Se på fotoene i katalogene eller
navnene på husmodellene. Det finnes ikke ett
17
I fokus
Tekst og Foto: KSK
Karlsen om Karlsen
Kontrollrådet
Har du det bra nå?
Jeg trives veldig godt!
Har kontroll
Han kommer på besøk en gang i
året, og spør om du har oppført
deg ordentlig. Nei, vi snakker ikke
om julenissen: Mister Kontrollrådet, Jan Karlsen, var velviljen
selv da han fortalte om hva
Kontrollrådet egentlig driver med.
Kontrollrådet driver godkjennings- og
sertifiseringsordninger innen følgende
områder:
• Kvalitetsstyringssystem
Kontrollrådet for betongprodukter ble etablert
17 desember 1967 med formål å drive en
lovhjemlet kontroll- og godkjenningsordning
på betongområdet. Dette skjedde etter
intitativ fra bransjeorganisasjonene, dvs
Fabrikkbetongforeningen (Fabeko) og Norges
Betongvarefabrikkers Forbund i samarbeid med
Kommunal- og Arbeidsdepartementet. Senere
ble virksomheten utvidet med en rekke frivillige
ordninger på produktområder tilknyttet betong.
Klasse C - Betongprodukter til avløpsformål
– Departementet laget en egen forskrift som ble
iverksatt 1 januar 1968 hvor det var krav om at
alle som produserte noe av betong – være seg
ferdigbetong, elementer, lettbetong måtte ha en
godkjenning fra Kontrollrådet, forteller daglig
leder av Kontrollrådet, Jan Karlsen. – Da ble vi etablert som en monopolinstitusjon
som hadde myndighet ut i fra den gitte
forskriften. Vi gikk tidlig i gang med å å se på
godkjenning av betongrelaterte produkter og
instanser, og blant det første var laboratorier.
Kontrollrådet er i dag en privat, næringsdrivende
stiftelse med formål å være et ledende teknisk
kontrollorgan innen sine virksomhetsområder.
Rådet er utpekt som teknisk kontrollorgan
av
Statens
bygningstekniske
etat,
og
akkreditert
for
sertifisering
av
produkter,
kvalitetsstyringssystemer
og
miljøstyriingssystemer innenfor de fleste
virksomhetsområder.
18
• Miljøstyringssystem
Klasse A -
Fabrikkblandet betong
Klasse B - Betongprodukter til
husbygging
Klasse D -
Betongelementer
Klasse F -
Lettbetong
Klasse G - Tilsetningsstoffer og tilsetningsmaterialer
Klasse H -
Laboratorier
Klasse K -
Armeringsstål
Klasse L - Kumlokk og rammer av støpejern
Klasse M -
Sement
Klasse N -
Gate-, vei- og parkprodukter av betong
Klasse P -
Tilslag
Klasse R -
Puss- og murmørtler
Klasse S -
Asfalt
Informasjon og
Sertifiseringsproses
– Vi ser det som en viktig oppgave å delta i
standardiserings- og informasjonsarbeid til de
750 bedriftene som er sertifisert av oss, og
bistå med råd i forbindelse med krav som blir
stilt, mener Jan Karlsen.
– Den enkelte bedrift kan gjerne ta kontakt med
oss for å få tileggsveiledning på hva den bør
se på spesielt i forhold til sin egen produksjon.
Kontrollrådet har fjorten ansatte, og ti av disse
besøker alle bedrifter årlig for revisjon / kontroll
og fornying av sertifikat. Rådet arbeider i
henhold til en treårs syklus, og har på forhånd
avtalt med bedriften hva som skal kontrolleres.
Ved Førstegangsrevisjon gjennomgår
inspektøren en sjekkliste, og kontrollerer at
produktkrav og produksjonstekniske krav
er i orden. Det kan også tas ut produkter til
Hva er meningen med livet?
Det beste du kan få ut av livet er å gjøre
noe du trives med sammen med noen
du trives med, både på jobb og privat.
Hva er det morsomste du har gjort?
Hoppe i fallskjerm ! Nedoverski er også
morsomt, og jeg drar gjerne på en årlig
skiferie på ulike steder i Alpene.
prøving internt eller eksternt. Ved besøket
skriver inspektøren en observasjonsrapport, og
informerer bedriften om de observasjoner som
er gjort. Etter revisjonen skrives en vurdering
hvor bedriften kan gis godkjenning inntil 18
mnd.
Er det noe du angrer på her i livet?
Nei. Det nytter ikke å angre – man
får ikke endret på noe likevel.
Hvis du fikk en million kroner, hva ville du
ha brukt dem på?
Standardsvaret: Nedbetale gjeld. Og
brukt noe på å reise sammen med
familien som har måttet forsake en del
fordi jeg har reist såpass mye alene.
Revisjonen ett år etter godkjenning blir
gjennomført med tanke på produktsertifisering.
Det forutsettes dermed at kvalitetssystemet er
utarbeidet og iverksatt. Inspektøren skriver en
revisjonsrapport, og det utstedes avviksskjema
med tidsfrist dersom det er funnet avvik. Når
bedriften har redegjort for og dokumentert
korrigerende tiltak kan avvikene lukkes, og det
innstilles overfor sertifiseringsleder om at det
kan utstedes sertifikat. Sertifikatet er gyldig i tre
år frem til resertifisering.
– I verste fall trekker vi tilbake sertifikatet, og
da har bedriften per def ikke lov til å selge sitt
produkt på markedet, sier Karlsen. - Bløfferne
og Cowboyene finnes fortsatt, til stor irritasjon
for majoriteten som innordner seg og følger opp
de krav som stilles. Og selv om vi fortsatt mottar
meldinger om bedrifter som opererer utenom
krav til dokumentasjon og de standardene som
skal følges, har det heldigvis skjedd en positiv
utvikling.
Avvik rapporterer Kontrollrådet til Statens
Bygningstekniske Etat som også er
tilsynsmyndighet for byggevarer i Norge.
Kompetanse
Ansatte i Kontrollrådet rekrutteres i hovedsak byggog anleggsingeniører, helst fra betongsbransjen
og aller helst fra produksjonsbedrifter.
Gjennomtrekken er uvanlig liten, men i løpet av
de siste årene har fire inspektører med fartstid på
mellom 27 og 37 år, gått av med pensjon.
– Det er utfordrende å finne kompetente,
reisevillige, yngre folk med rett innstilling til
jobben; besserwissere uten ydmykhet passer
dårlig inn, mener Jan Karlsen.
– Men vi har klart å få inn folk som fungerer
godt i forhold til kundene våre.
Fremtidig kontrollbehov
De forskriftene som Kontrollrådet i begynnelsen
Ditt beste kjøp?
Mitt siste hus.
Hvilken bok leste du sist?
En bok bestående av korte essays om
utvikling i og historie fra Hvite-Russland;
et land jeg har besøkt noen ganger. Ellers
leser jeg mye faglitteratur, selv om jeg har
til gode å lese standarder på sengen.
Hva er ditt yndlingsord?
Det er kanskje ikke jeg den rette til
å si, selv om det godt kan hende at
jeg har et ord jeg bruker ofte.
arbeidet etter, ble avviklet midt på 1980-tallet.
Da hadde rådet monopol, men i dag er det fri
konkurranse blant tekniske kontrollorganer, og
hver enkelt bedrift står fritt til å velge hvilket
kontrollorgan man ønsker å bli sertifisert av.
Nærmest ligger SINTEF/ Byggforsk som også
kan sertifisere på delvis de samme områdene
som Kontrollrådet. NEMKO Certification
jobber også med sertifisering av byggevarer,
likeså Treteknisk Institutt. I praksis har
Kontrollrådet langt på vei de fleste offentlige
og private byggherrer, større entreprenører,
betongprodusenter etc i sin portfolio. Andre
bransjer, f eks stål, er i hovedsak regulert av
felleseuropeiske produktstandarder og eur
peisk sertifisering.
– Slik situasjonen er i dag, har de fleste land egne
særnasjonale tillegg som må oppfylles i tillegg
til de felles-europeiske produktstandardene
og -forskriftene, sier Karlsen. -Det krever mye
innsikt for å holde orden på innholdet i disse
ulike særtilleggene, og er trolig hovedårsaken
til at konkurransen mellom kontrollorganene
nasjonalt og internasjonalt ikke er tøffere.
Han ser for seg at Kontrollrådet har mye av de
samme oppgavene også om ti år, men med
et noe utvidet internasjonalt preg. – Så lenge
ikke forskriftene samordnes på europeisk nivå,
vil de særnasjonale tilleggene finnes og måtte
ivaretas. For vår del vil et utvidet samarbeid med
utenlandske kontrollorganer være mest aktuelt,
omtrent slik vi i dag har på betongelementer
og armering. Innenfor Norden har vi allerede et
godt etablert samarbeid om import og eksport.
Hva tenner deg, engasjerer deg,
provoserer deg?
Jeg lar meg ikke så lett provosere, men
hvis det skjer er det av urimelighet og
urettferdighet. Å få ta del i utvikling av
nye ting hvor kreativ tenking er involvert,
tenner meg. Jeg har investert mye
engasjement i bransjen og i Kontrollrådet.
Hvordan vil du bli husket?
Jeg håper å bli husket for å ha
vært rettferdig og hjelpsom.
Hvilket yrke – bortsett fra ditt eget – kunne
du ha tenkt deg å prøve?
Noe fullstendig annerledes, kanskje noe
innenfor forskning og utvikling ?
Hva er det beste du vet?
God mat – gjerne sunn - og
vin sammen med kona.
19
I fokus
Askefasthet
Tekst:
Norcem-FoU-sjef dr.ing Terje F Rønning
Økt fasthet
med sement tilsatt flyveaske
Sement som inneholder flyveaske,
fortsetter i større grad enn andre
sementtyper i dag å øke sin fasthet
etter 28 døgn.
Det er mange forhold som tilsier at sement
basert på flyveaske er et godt valg, både
i ung alder (utførelse) samt mht levetid og
styrkeutvikling.
Vår erfaring tilsier at Standard FA-sement gir
betongen en styrketilvekst på hele 20-30 % fra
28 til 90 døgn. Fram til ett års alder gir Standard
FA dobbelt så stor tilvekst etter 28 døgn som
Standardsement.
Tilsvarende gir Anlegg FA også et sted mellom
20 og 30 % styrketilvekst, men tilveksten
avhenger av betongklasse og går noe ned i
kombinasjon med silika.
20
Bestandighet og miljø
Norcems satsning på sement med flyveaske ved
relanseringen i 1995 var vinklet mot bestandighet
og miljøegenskaper. I dag er det akseptert at
flyveaske også gir oss et viktig verktøy for å
oppnå gode støpelighetsegenskaper, inkl SKB,
og redusert fare for riss i tidlig alder. Flyveaske
er et viktig virkemiddel mot alkali-reaksjoner,
og i tillegg har laboratoriearbeid demonstrert i
langtidsforsøk at dette er noe av det beste vi
kan bruke for å redusere inntrengning av salter
og motvirke korrosjon. Enkelte byggherrer
etterspør nå miljøvaredeklarasjoner. Dette er
egenskaper vi har dokumentert sammen med
eksterne samarbeidspartnere, og som vi søker
å forbedre videre.
Tilvekst etter 28 døgn er i størrelsesorden det
dobbelte av CEM I-alternativene, eller i flere
tilfeller én fasthetsklasse. Forskjellen øker
ytterligere fram mot ett års alder.
En konsekvens av dette er at styrketilveksten
etter 28 døgn blir langt mer framtredende.
I mange tilfeller er denne ekstra tilveksten
mer enn en normal styrkeklasse. Dette bør
tas hensyn til ved prosjektering, for riktig
armeringsmengde og -beregning, men i flere
tilfeller også med tanke på konstruksjonens
kapasitet.
Snudd trend
28 døgn – og hva så?
Dette er egentlig en utvikling som er motsatt av
den trenden vi så utover 1980- og 90-tallet, da
sement ble designet for å gi mest mulig i tidlig
alder, eventuelt ved 28 døgn hvis det var snakk
om tyngre anleggskonstruksjoner. Utviklingen
var drevet fram av økte krav til produktivitet.
Design og prosjektering for bestandighet har
imidlertid hele tiden trukket i motsatt retning.
Fokuset på 28 døgn som vi finner i standardene,
er fiktiv. Likevel henger den sammen med
tallfastsettelsen av parametre knyttet til den
aktuelle fasthetsklassen, så som E-modul og
kryp. Ikke desto mindre er spredning i reell
verdi på disse parametrene større enn det som
vanligvis tas hensyn til i praksis. Koblingen til 28
døgn må betraktes som en konvensjon.
Samsvar med prosjektert fasthetsklasse
dokumenteres via prøvestykker herdet ved
20°c, mens reell styrkeutvikling i konstruksjonen
kan avvike en god del under normale
klimabetingelser i Norge. Vi er vant til å velge
betongkvalitet (sementtype, betongtemperatur,
tilsetningsstoff) og utførelsestiltak (isolasjon,
tidspunkt og type finish-arbeid) utfra den
aktuelle situasjonen, ikke minst planer for
framdrift. M.a.o. utfører vi i dag en stor grad av
prosjektering av selve byggefasen ; dette er en
naturlig del av bygge- og anleggsteknikken.
HETT97 er ett av flere verktøy for å planlegge
arbeidet med basis i betongens herdeforløp.
Muligheter for å utnytte styrkeutvikling etter 28
døgns alder behøver ikke oppfattes prinsipielt
annerledes : I vårt vidstrakte land vil krav og
optimal utnyttelse av muligheter variere sterkt
med sted og årstid. Konsept bør velges utfra
totaløkonomi, basert på en analytisk tilnærming
til de mulighetene vi har til rådighet.
Styrkeutvikling
av FA-sement
På de neste sidene sees en del eksempler
på styrkeutvikling med ulike sementtyper
for samme bruksområde, dvs. Standard /
StandardFA og Anlegg /AnleggFA (hhv 20 og
30 % flyveaske). FA-sementene kjennetegnes
ved en markant tilvekst særlig mellom 28 og 56
døgn men også videre. Den ekstra tilveksten i
forhold til CEM I er minst en fasthetsklasse.
21
Figur 2:
Illustrerer styrketilvekst –
utover 28 døgn - for M60
og fokuserer på forskjellen
mellom Norcem Std og StdFA
fra Brevik. Uansett termin
opp mot ett år ser vi at
tilveksten er omtrent dobbelt
så stor for FA-varianten.
Figur 1:
Sementmørtelfastheter fra 1 til 90 døgn v/
fast v/c = 0.50. Heltrukne kurver er CEM
I, stiplede er ulike FA-varianter. Grønt er
”anlegg-” og blått ”standard”-segmentet.
Nr
Betong m/ Sement
[FA]
[LL]
v/b
FC2
FC7
FC28
FC90
Betong uten tilsatt luft:
Styrkeutvikling i betong
I betong vil den relative tilveksten etter 28 døgn
styres av flere forhold, hvorav betongklasse
(masseforhold) er den viktigste : Gjennomgang
av en serie undersøkelser hos Norcem avdekket
hhv 18 - 30 % tilvekst fra 28 til 91 døgn for
M90, M60 og M45, alle med Standard FAsement. Sammenligningsvis var tilveksten med
Anlegg 10-13 %.
Bidraget til langtidsstyrke i bygg-segmentet
kan altså være betydelig. I tabell 1 er det vist
resultater fra forarbeidet med den såkalte
pilotsementen (lavkarbonsement) som Norcem
prøvde ut i samarbeid med kunder i 2010. I
forundersøkelsene inngikk det sementer med
inntil 50 % erstatning av klinkeren. Arbeidet ble
utført som del av et EU-prosjekt for å kartlegge
egenskaper for forskjellige kandidater til
miljøsement og –betong. Selv for det høyeste
masseforholdet (v/b = 0,60) er tilveksten fra 28
til 90 døgn rundt 10 MPa for variantene med
flyveaske. Tilveksten er markant bedre enn for
de andre (kalkfiller-sement eller ren CEM I).
1
Referanse Std.FA
20
0
0,60
26
35
45
56
2
CEM II A-V (kunstig)
20
0
0,60
24
31
40
50
3
CEM II A-V (kunstig)
20
0
0,50
34
44
55
66
4
CEM II B-M
20
10
0,60
21
31
40
50
5
CEM II “C”-M
30
20
0,60
12
18
26
36
6
CEM II “C”-M
30
20
0,50
19
27
41
52
7
CEM II A-LL
0
20
0,60
27
36
42
47
8
CEM I (Ref. 80% Ind, 20%Anl)
0
0
0,60
32
40
49
52
Betong med tilsatt luft:
9
CEM I 42,5
0
0
0,50
27
36
44
49
10
CEM I 42,5
0
0
0,40
43
48
58
65
11
CEM II A-V
20
0
0,50
29
38
48
61
12
CEM II B-V
35
0
0,50
20
25
35
48
13
CEM II B-V
35
0
0,40
34
44
58
74
14
CEM II ”C”-V
50
0
0,50
13
18
27
39
15
CEM II ”C”-V
50
0
0,40
24
29
43
59
16
CEM I (Ref. 80% Ind, 20%Anl)
0
0
0,40
53
61
70
78
Anleggs-betong og SV 40
Anlegg FA-sement testet ved v/c = 0,50 gir større tilvekst etter 28 døgn enn Standard FA, men
økt fasthetsklasse forskyver samtidig styrkeutviklingen : For M45 oppnådde vi fortsatt 30 %
tilvekst fra 28 til 91 døgn, men når vi senker masseforholdet ytterligere og legger til silika, faller
tilveksten innenfor dette tidsrommet:
28 dg (MPa)
91 dg (MPa)
Endring
(%)
ANL FA
M45
56
73
+30
ANL FA
M40
70
85
+21
ANL FA
SV40
80
93
+16
ANL FA
SV40 m 5% luft
66
76
+15
ANL
SV40 m 5% luft
75
81
+8
Når vi bruker silika, framskynder
vi tilsynelatende hele styrkeutviklingen:
Resultater fra laboratoriet i Brevik ga for SV 40
med 3 % silika en tilvekst på 15-16 % fra 28
døgn. Dette er fortsatt det dobbelte av ”samme
kvalitet” i kombinasjon av Anleggsement
(CEM I) og silika, men utgangspunktet ligger
da naturligvis høyere.
Tabell 2:
Anlegg Fa brukt i forskjellige
betongkvaliteter
(Norcem, Brevik)
Mest interessant er det kanskje likevel at
en serie på 100 produksjonsprøver B45 /
SV40 fra en betongprodusent på Østlandet
viste en tilvekst på 7-8 MPa fra 28 til 56
døgn, tilsvarende 12-13 %. Betongen var
levert over en periode på nesten ett år og til
forskjellige anlegg.
Tabell 1:
Betongfasthet med forskjellige, potensielle framtidige sementer (noen utenfor definisjonen i
dagens standarder). [FA] og [LL] angir innhold av hhv flyveaske og kalkfiller, produsert ved separat
maling til realistiske nivå. Separat bakgrunnsfarge for hvert masseforhold (v/b). Fra Norcems
medvirkning i EU-prosjektet ”Eco-Serve” og som teknisk forberedelse til prosjektet ”Pilotsement”.
22
23
NORCEM A.S
Markedsavdelingen
Postboks 143 Lilleaker
0216 OSLO
B