docLast ned
download 
Report Transcription
Last ned
Å ND I HANSKE TIDSSKRIFT FOR FIGURTEATER 1/2011 REKRUTTERING TIL FIGURTEATER I NORGE «Hvordan kan vi bruke våre egne og andres erfaringer for å komme videre?» Årgang 29 Å ND I HANSKE 1/2011 – Rekruttering til figurteater i Norge 2 25 Tatjana Zaitzow: Man blir aldri utlært 28 Anne Helgesen: Kattas har mange liv 30 Lise Hovik: Gavepakken fra Petrusjka Teater venter på å bli åpnet 35 Tatjana Zaitzow: Figurteaterhuset 3 Unimas leder: Et barnas Nasjonalteater 38 Ingvild Birkeland og Tone Cronblad Krosshus: Et univers blir skapt. 4 Redaktør-leder: Anmeldelse av forestillingen Babyuniverse Tradisjoner og nyskaping 40 5 Min figurteaterhverdag 6 Mona Wiig: Hva nå? Rekruttering til figurteaterarbeid i Norge i et historisk perspektiv 16 Viktorija Rudyte: Where to study puppetry? 19 Svein Gundersen: Figurteaterstudiet ved Høgskolen i Oslo 21 Ellen Horn: — Dukketeateret er det absolutte teater 23 Hedda Fredly: — Det er på grensen til krise Lise Hovik: Røde sko i hovedrollen 44 Notiser og småstoff UNIMAs LEDER 3 Nå som mange av våre store nasjonale kulturbygg skal fraflyttes, har vi en unik mulighet til å finne rom til en hensiktsmessig visningsarena for profesjonelt teater for barn og unge. Ved siden av at dette ville være et formidabelt tilbud for teaterinteresserte familier, og et utstilSvein Gundersen lingsvindu for nytt norsk barne- og ungdoms- Styreleder i teater, vil et «barnas nasjonalteater» være en Unima Norge fornuftig og effektiv bruk av ressurser. Driften av et slikt sted vil bli forholdsvis rimelig, da det er snakk om å kjøpe inn forestillinger som allerede er ferdig produsert. Et slikt teater vil kunne presentere 10-20 nye barneforestillinger i året. Det som trenges for å få et slikt hus på bena, vil foruten innkjøp av forestillingene, være husleie, en liten administrasjon, basis lys- og lydutstyr Et barnas Nasjonalteater (de turnerende gruppene reiser oftest med eget utstyr), en tekniker, og midler til annonsering. I løpet av de nærmeste årene vil mange av våre Dersom man ønsket det, kunne dette teatret på store nasjonale kunstinstitusjoner i Oslo være sikt utvikles til et kompetansesenter for barne- og på flyttefot. Mye av diskusjonen har gått på hva ungdomsteater. som bør flyttes og ikke flyttes og arkitektoniske løsninger på nybygg. Lite oppmerksomhet er viet Det er sjelden media anmelder forestillingene i til hvilke muligheter de fraflyttede lokalene vil gi. DKS. I tilfelle avisoppslag blir det gjerne repor- I programarbeidet til kommune- og fylkestings- tasjer, hvor journalisten spør om barna «likte fore- valget til høsten vet vi at Oslo Arbeiderparti har stillingen». Mangelen på kvalifisert kritikk fører til satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvilke at vi ikke får en reell kvalitetsdiskusjon. Dette er muligheter som kan åpne seg for fremtidig bruk vi avhengige av dersom feltet skal videreutvikles. av disse kulturlokalene. Håper andre politikere Vi må bli tatt på alvor, synliggjort og vurdert av også tenker i de baner. kvalifiserte anmeldere, på linje med teaterkunsten ellers. Jeg tror at en permanent scene for De fleste av våre medlemmer innen det frie feltet barne- og ungdomsteater på sikt også ville trekke produserer forestillinger for barn og unge. Den til seg teaterkritikernes interesse. kulturelle skolesekken (DKS) har ført til at det hvert år produseres mange nye norske barneforestillinger; kvalitetsmessig god scenekunst, forestillinger som tar mål av seg å se verden fra et barne- og ungdomsperspektiv, forestillinger som utfordrer og tar barn og unge på alvor. Produksjonsforholdene for disse forestillingene er ofte svært vanskelige. Øvingslokaler til overkommelige leiepriser er mangelvare. Det samme med offentlige visningsarenaer for nye forestillinger. Blir forestillingene kjøpt inn til DKS blir de så og si utelukkende presentert i skoletiden og fortsetter å lever sin «usynlige» tilværelse i det offisielle teater-Norge. Til tross for et imponerende omfang, er denne delen av vår kunstverden merkelig fraværende i det offentlige rom, og i vår felles bevissthet. «Blir forestillin- Mange ulike miljøer, både innen frigruppene og gene kjøpt inn på norsk barne- og ungdomsteater, og vilkårene institusjonsteatrene, setter i disse dager fokus til DKS blir de teaterkunstnerne arbeider under. Kan dette åpne presentert i av nytt norsk barneteater, et barnas Nasjonal- skoletiden og fortsetter å leve sin «usynlige» tilværelse i det offisielle teaterNorge.» muligheten for en permanent scene for visning teater? LEDER 4 at man må utenlands for å studere figurteater på et høyere nivå. Viktorija Rudyte har forsøkt å lage en oversikt over hvor ellers i verden du kan skaffe deg en universitetsgrad innen figurteater. Presentasjonen finner du på sidene 18–20 i dette nummeret. Hedda Fredly Det beste er kanskje en kombinasjon. Man bør få Ansvarlig redaktør til sterkt forankrede utdanningsmuligheter innad i Norge (blant annet for å sikre egenarten og statusen til og oppmerksomheten rundt faget), i tillegg til at det norske figurteatret også har kunstnere utdannet fra andre land, med andre tradisjoner – som vil bidra til en levendegjøring av feltet. Tradisjoner og nyskaping Opplæring og erfaringsutveksling kan også foregå «Man blir aldri utlært i figurteaterfaget», skriver på andre måter, som kursing og samarbeid Tatjana Zaitzow i sin artikkel om rekrutteringen mellom figurteatergruppene. Man kan utveksle i Petrusjka Teater (s 25–27). Hvordan skal man figurspillere og andre nøkkelroller, og la seg inspi- sikre ikke bare kontinuerlig inspirasjon, nyskaping rere av hverandre. Videre kan tradisjoner og nye og bevaring av tradisjonene, men også «nytt impulser få en balanse ved at erfarne og «nye» blod» til figurteatermiljøet i Norge? Denne utøvere gjensidig lar seg inspirere av hverandre. utgaven av Ånd i hanske er viet rekruttering til «Ensembletanken bygger på erfaringen om at det figurteaterfeltet. finnes fagkunnskap og tradisjoner som skal tas vare på og bringes videre, samtidig som nye im- For tiden er det ikke mulig å utdanne seg på et pulser og ideer må til om den evige nødvendige høyere nivå innen figurteater her til lands, og endring og kunstneriske vekst skal kunne finne dette har selvfølgelig betydning for utviklingen av sted» skriver Anne Helgesen (side 28). kunsten, håndverket og faget – og sannsynligvis også for statusen til feltet. Det har vært kurs og studier i figurteater av kortere og lengre grad både ved Riksteatret og Det er tretten år siden den treårige kunstfaglige Oslo Nye Teater. Begge teatersjefene er intervjuet høgskoleutdanningen i figurteater i Fredrikstad i dette nummeret, og begge ønsker å gjenstarte «forsvant». Denne utdanningen hadde miljøet studiene ved teatrene. Men hos departementene jobbet for i 15 år. Mona Wiig presenterer i sin ar- skorter det på forståelse for betydningen av tikkel «Hva nå?» de lange linjene for utdanningsmulighetene innen dokke-/ og figurteater i Norge, historisk sett. Denne oversikten gir mulighet til å stoppe opp og reflektere over erfaringene som er gjort. «Den gir også en mulighet til å løfte blikket: HVA NÅ? Dette er et vitalt spørsmål for det norske figurteatermiljøet. Hvordan sikre rekrutteringen i dag og hvordan sikre den i morgen? Dersom rekrutteringen svikter, er det dystre fremtidsperspektiver for norsk figurteater» skriver hun (side 6). Figurteatermiljøet sto, ifølge Wiig, under store deler av 1980- og 90-tallet samlet bak kravet om rekruttering gjennom profesjonell utdanning. Kan en slik mobilisering skje igjen? Eller er det andre kamper som bør tas nå? Kanskje er det ok «I tillegg til kunstnerisk fornyelse, tradisjonsbevissthet og teoriutvikling, er felleskapsfølelse viktig slike utdanninger, og søknadene om midler får ikke gjennomslag. Dermed gjør disse teatrene som flere av de norske figurteatergruppene: De samarbeider om figurteatersatsingen. «Når institusjonene går sammen om å skape et utvidet repertoar, vil kompetansemessig bredde og kunstnerisk egenart fra hver av partene kunne skape et dynamisk samspill» skriver teatersjef ved Riksteatret Ellen Horn (side 22). I tillegg til kunstnerisk fornyelse, tradisjonsbevissthet og teoriutvikling, er felleskapsfølelsen viktig for et sterkt kunstnerisk felt. Permanente for et sterkt utdanningsinstitusjoner har en viktig rolle, men vi fagfelt.» figurteatret i Norge. håper også Ånd i hanske kan bidra til alt dette for MIN 5 FIGURTEATER- Hva slags figurteater utøver du? Hånd- og pinne-figurer, noen ganger bare pinne eller bare hånd. Hva var ditt forrige prosjekt? Fabrik, en forestilling om livet til den norske jøden Moritz Rabinowitz. HVERDAG Hva skal du gjøre framover? Spille Baby Universe på turné for Figurteateret i Nordland og Riksteatret. Hvordan er din økonomiske situasjon? Bra. Syns du at du får nok betalt? Ja. Hvorfor jobber du med figurteater? Figurteater har en helt unik tiltrekningskraft. Også på meg. Hva brenner du for? Fremtiden. «Drømmejobb? Astronaut.» Navn Kirjan Waage Alder 35 Bakgrunn og utdannelse Født i Haugesund, oppvokst i Oslo Universitetet i Bologna, Lecoq Internasjonale Teaterskole i Paris Jobber som Teaterdirektør Hvilke utfordringer ser du som figurteaterarbeider generelt? Har jeg jobb i morgen? Har du en drømmejobb? Astronaut. R e k ruttering til figurteater i Norge 6 HVA NÅ? Rekruttering til figurteaterarbeid i Norge — et historisk tilbakeblikk på utdanningsmulighetene. SKYGGETEATERPROSJEKT: Våren 1993 ved Norsk Dukketeater Akademi (NDA) (Fredrikstad). Prosjektledere H. Tirén (Dockteatern Tittut, Sv.) og F. Montecchi (Gioco Vita, It.) (Skisse av Camilla W. Riser, student). R e k ruttering til figurteater i Norge 7 I denne artikkelen skal jeg gi en oversikt over Sammen med spørsmålet om rekruttering er det rekrutteringen til det profesjonelle dukke-/figur- nødvendig å reflektere over og presisere hva slags teatermiljøet i Norge gjennom nesten 30 år, nøy- rekruttering snakker vi om. Gjelder det rekruttering aktig fra våren 1969 til høsten 1998. Det handler til det profesjonelle feltet, til det pedagogiske, eller om kortere og lengre kurs, prosjekter, profesjons- til begge? Hva med rekruttering til andre former utdanninger og formalisering av treårig kunstfaglig for figurteatervirksomhet, for eksempel amatø- høgskoleutdanning i figurteater. Prosjektene har rene? vært i regi av statlige og / eller kommunale institusjoner og organisasjoner. Noen av disse utdan- Det er tretten år siden den treårige kunstfaglige ningstilbudene har også vært åpne for søkere fra høgskoleutdanningen i figurteater «forsvant»1. Tretten år er lang tid. Noen lyspunkter finnes i tiden, de nordiske land. men de er allikevel kun ad hoc-løsninger. Hensikten med denne oversikten er å trekke de lange linjene. Det må sies at undertegnede har Rekruttering førstehånds kjennskap til flere av utdannings- i Norden tilbudene, men ikke alle. Det vil også gjenspeile seg Hvordan er rekrutteringssituasjonen utenfor her. At det kan ligge verdifullt dokumentasjons- landets grenser – både til det profesjonelle og pe- materiale i institusjoners arkiv, håper jeg, men dagogiske miljøet? Det kan neppe svekke saken å der har jeg ikke vært. Det gjelder både tekst og ta kontakt med fagmiljøene i Norden. Meg bekjent billedmateriale. Dersom noen av leserne skulle ha har verken det danske animasjonsteater eller det viktige informasjon å bidra med, så er dere mer en svenske dockteatermiljøet sikret sin rekruttering – velkomne med supplerende innspill. i form av regulær utdanning. Hva tenker de og hva gjør de? Finland er i særstilling og vil få en bred Overblikk presentasjon i et senere nordisk temanummer. Jeg Denne oversikten gir mulighet til å stoppe opp og har likevel tillatt meg å sakse fra UNIMA Finlands reflektere over erfaringene som er gjort. Den gir rapport på www.unima.org 2. også en mulighet til å løfte blikket: HVA NÅ? Dette Jeg vil informere de unge leserne av Ånd i hanske er et vitalt spørsmål for det norske figurteatermiljøet og for norsk kultur i det hele tatt. Hvordan Mona Wiig og minne de voksne om at figurteatret i Nor- sikre rekrutteringen i dag og hvordan sikre den Teaterviter og den, under store deler av 1980- og 90-tallet, sto i morgen? Dersom rekrutteringen svikter, er det redaksjonsmedlem samlet bak kravet om rekruttering til dukketeatret dystre fremtidsperspektiver for norsk figurteater. i Ånd i hanske gjennom profesjonell utdanning. Det ble kraft i R e k ruttering til figurteater i Norge 8 bevegelsen og den flyttet mange milepæler. Tre Dukketeatrets nyansatte leder Arne Mykle hadde nasjonale utdanninger ble etablert, etter den ansvar for kursopplegg og gjennomføring. Etter norske (i 1996) kom Finland og Sverige. Men nye mange turmulter ved Oslo Nye Teaters Dukketea- utdanninger er skjøre, det skulle både den norske ter, var det fem av kursdeltakerne som fortsatte og svenske erfare. Begge ble «pulverisert», men på ved teatret. De skulle utgjøre det nye dukketea- høyst forskjellige måter. Det har også skjedd i an- terensemblet som i flere år var kollektivt styrt. dre land som Nederland og Polen. Hvordan kan vi Dukketeatret hadde egne lokaler på Frogner bruke våre egne og andres erfaringer for å komme hovedgård. videre? Hva skal til for å få en åpen, konstruktiv og kritisk debatt omkring rekruttering til norsk figur- Aspirantkurs teater – i et kortsiktig og langsiktig perspektiv? på Riksteatret – våren 1976 Aspirantkurs ved Oslo Nye Teaters Dukketeater – «Hvordan Våren 1976 organiserte Riksteatret et aspirantkurs for dukkespillere som strakk seg over fire måneder, våren 1969 kan vi bruke på kveldstid. Målet for kurset var å rekruttere til et Min første inntreden i norsk dukketeater var i våre egne på kurset fikk innføring i spill med hanskedukker januar 1969, og det er her mitt tilbakeblikk starter. Denne våren organiserte Oslo Nye Teaters Dukketeater et aspirantkurs /nybegynnerkurs for dukkespillere. Det var første gang det i Norge ble satset 3 på profesjonell opplæring i dukketeater. Kurset var ment som et rekrutteringsgrunnlag, det første steget, for å etablere en ny gruppe dukkespillere nytt dukketeaterensemble på teatret. Deltakerne og andres og andre klassiske dykketyper. De fikk undervis- erfaringer trening. Tolv deltakere gjennomførte kurset og tre for å komme videre?» ning i stemmebruk og sceneplastikk, samt fysisk fikk tilbud om treårig elevkontrakt for dukkespillere på Riksteatret. Ansvarlig for opplegg og gjennomføring var Mona Wiig. på Oslo Nye Teater. Aspirantkurset skulle etterføl- Treårig elevutdanning ges av en treårig utdanning for dukkespillere, eller for dukkespillere «marionettister» som dukketeatrets leder, Arne på Riksteatret– Mykle, ønsket å kalle profesjonen. Den treårige f.o.m. høsten 1976 opplæringen ble ikke realisert. Ti aspiranter ble tatt opp, deriblant undertegnede. Kurset var intensivt og varte i fire måneder. Opplæringen var en introduksjon i spill med hanskedukker som først og fremst handlet om å øve opp spilleferdighetene med hendene. Det var daglig fysisk trening av fingre, armer og rygg, og det ble lagt stor vekt på presisjon i de tekniske øvelsene med hanskedukker. Deltakerne fikk undervisning i stemmebruk, pantomime og ballett, samt innstudering av roller – i skuespill. En del av kurset var også opplæring i å lage dukker, rekvisitter og dekorasjoner. En studiereise til UNIMA Kongressen og Festivalen i Praha i juni 1969 gjorde et uutslettelig inntrykk på alle deltakerne. Høstsesongen 1976 var året for etablering av Riksteatrets Dukketeater og treårig elevskole for dukkespillere. Riksteatret skulle utdanne til eget dukketeaterensemble. Elevene fikk opplæring i de tre grunnleggende dukketypene; hanskedukker, stangdukker og marionetter, og variasjoner over disse typene og teknikkene. De fikk rikelig spilleerfaring gjennom (dukke)roller i turnerende forestillinger. En annen viktig del av opplæringen var innstudering av skuespillerroller. Mye av undervisningen ble organisert gjennom prosjekter, mens andre deler var regelmessige, (med unntak av turnétiden) som stemme- og sangbruk, fysisk trening, sceneplastikk og teaterhistorie. Av tre elever, var det to som fullførte utdanningen. Behovet for flere dukkespillere viste seg fort, og R e k ruttering til figurteater i Norge 9 INNØVING: Antigone, tilrettelagt for studentene ved NDA, våren 1993. Jorunn Myhre, student, og dukken Antigone. Prosjektleder Michael Meschke (Marionetteatern, Stockholm) (Foto: Mona Wiig) tre nye elever ble tatt opp og utdannet. Disse fem dukkespillerne skulle utgjøre det første dukketeaterensemblet på Riksteatret i mange år. Skolen opphørte i 1981. Daglig leder for elevskolen var Mona Wiig. STUDENTER: Mona E. Sørmo (øverst), (i skjørtet, fra venstre) Atle Knudsen, Pia Holmquist, Andréas Bengtsson. Studentprosjekt høsten 1991, NDA. (Foto: Mariann Tvete) NORSK/TSJEKKISK SAMARBEID: Videreutdanning ved Norsk Dukketeater Akademi/Akademi for Figurteater 1995/96. Prosjektledere: Josef Krofta, Petr Mátásek, Milan Klíma (DRAK teater/Teaterfakultetet i Praha) (Foto: Petr Macl) — Dukketeatrets grunnproblem – studier av kunstformen, med utgangspunkt i konkrete forestillinger. — Dukketeatrets element – kurs /workshops i disipliner som scenografi, lys og lyd, dukkespill, dramaturgi og mime Etterutdanning for — Dukketeatrets totalitet – dukketeaterregi dukketeaterkunstnere i Norden i regi av Hvert av kursene fant sted i de tre landene Finland tidligere Nordisk 1984 (Vasa), Danmark 1984 (Skælskør) og Sverige Teaterkomité 1984–85 (Stockholm 1985). Seksti deltakere fra hele Norden Etterutdanningen for dukketeaterkunstnere var et tilbud til de profesjonelle innen alle dukketeatrets disipliner. Utdanningen ble organisert som tre intensive ukeseminarer, med lange intervaller mellom som gav mulighet til selvstudier. Videreutdanningen var bygget på tre steg, fra helhet, til deler og tilbake til helheten, men på et høgere nivå. De tre stegene var gjennomførte etterutdanningen. En arbeidsgruppe, med representanter fra hvert av de nordiske landene, hadde ansvaret for kursopplegg og gjennomføring. Gruppens leder var dramatiker og dramaturg Gösta Kjellin, daværende generalsekretær i Nordiske Teaterkomité. Arbeidsgruppen besto av: Ole Bruun-Rasmussen (DK), Erna Gudmarsdóttir (I), Sirppa Sivori-Asp (FI), Agneta Ginsburg (S) og Mona Wiig (N). R e k ruttering til figurteater i Norge 10 RESOLUSJON OM Hordaland Teater – UTDANNELSE AV etablert i 1988 DOCKTEATERKUNSTNERE Under Anne Gullestads sjefstid på Riksteatret ble Etterutdanningen avsluttet med en resolusjon sti- Hordaland Teater på Stend etablert. De hadde let til Kunnskapsdepartementet i de respektive fem formell tilknytning til Riksteatret. Der ønsket de å nordiske land. I resolusjonene sto det følgende: satse på barne- og ungdomsteater hvor dukketeatret også skulle være en viktig del av virksomhe- [ ] Vi er samlet 60 profesjonelle dokketeater- ten. I 1989 ble det tatt opp tre elever som fikk sin kunstnere fra hele Norden på Nordisk Teater- opplæring under ledelse av skuespiller Eva Bergh komités videreutdanningskurs i dokketeater. fra Den Nationale Scene i Bergen. [ ] Disse tre seminarene har dokumentert det behov dokketeaterkunstnere i Norden har for Norsk Dukketeater både videreutdanning og grunnutdanning for alle Akademi – treårig dokketeatrets disipliner. Derfor krever vi av våre prøveprosjekt for myndigheter at dokketeaterkunstnere får en ut- utdanning i dukketeater, dannelse på linje med andre yrkesgrupper som 1991–94. arbeider seriøst med profesjonelt teater. 4 Treårig elevutdanning for dukkespillere på Riksteatret, 1987–90 Stiftelsen Norsk Dukketeaterakademi (SND) var ansvarlig for gjennomføringen av et treårig prøveprosjektet for utdanning i dukketeater, støttet økonomisk av Norsk Kulturråd og Fredrikstad storkommune. Stiftelsens formål var å gjennomføre et Planene for en ny utdanning av dukkespillere treårig prøveprosjekt som skulle legge grunnlaget ble lagt av teatersjef Gudrun Waadeland, men for en permanent utdanning på høgskolenivå. iverksatt av Anne Gullestad som ble ny teatersjef Fredrikstad kommune stilte lokaler til rådighet i i 1987. Gamlebyen i Fredrikstad. Treårig elevutdanning for dukkespillere ved Riks- Studiets hovedmål var å utdanne for profesjonell teatret startet høsten 1987 (2. elevkull). Tolv elever virksomhet i dukketeater og bruk av multimedia- ble tatt opp og fikk grunnleggende opplæring i teknikker. spill med stangdukker og marionetter. Dessuten medvirket de i en forestilling med marionetter. […] Det treårige studiet skal først og fremst gi Dette kullet hadde redusert turnévirksomhet studentene innsikt i og forståelse for de ulike sammenlignet med første kull. Elevene har selv dukketeaterfagene. Studentene skal i tillegg uttalt at studiereisen til dukketeaterfestivalen i oppøve ferdigheter i å utøve og formidle kunst- Charleville-Mézières i Frankrike hadde stor betyd- neriske fag. ning for deres forståelse for denne scenekunsten. Skolen søker å oppfylle denne målsetting ved å Som avslutning på utdanningen laget elevene sine legge stor vekt på at den enkelte student individuelle prosjekter som ble framført. Det var — Tilegner seg bred innsikt, ferdighet og praksis i fem elever som fullførte dukkespillerutdanningen. dukketeaterfag. Riksteatret ønsket å styrke sitt eget dukketeater — Utvikler evnen til kreativitet og selvstendighet. gjennom nyrekrutteringen. — Utvikler evnen til analyse og kritisk vurdering av dukketeaterfaglige emner. Ansvar for opplegg og gjennomføring av den treårige elevskolen var rumenske Irina Niculescu, som var utdannet regissør ved Teaterfakultet i Praha, og amerikaneren John Lewandowski, utdannet som musiker og tidligere leder for et figur- og musikkteaterensemble i Boston i USA. — Bygger opp en yrkesetisk holdning med vekt på samarbeid. […]5 R e k ruttering til figurteater i Norge 11 INNSTUDERING: Paal Viken Bakke (student) og dukken Kreon. Antigone, våren 1993, prosjektleder Michael Meschke, (Marionetteatern) (Foto M. Wiig) Fjorten studenter fra tre nordiske fikk tilbud om studieplass, hvorav tretten gjennomførte studieforløpet. Prøveprosjektet ble offentlig evaluert av Norsk Kulturråd / Kulturdepartementet og anbefalt videreført som treårig kunstfaglig høgskoleutdanning i figurteater, august 1994.6 Prøveprosjektet ble flere år senere formelt godkjent som treårig kunstfaglig høgskoleutdanning i figurteater (BA grad). premiere på DRAK Teatret i juni 1996. Prosjektet var et samarbeid med Teaterfakultetet, Linje for alternativt teater og dukketeater i Praha og DRAK Teatret i Hradec Kralové, Tsjekkia og NDA/AFT i Gamlebyen i Fredrikstad. Høgskolen i Østfold/ Akademi for figurteater (HiØ/AFT) 1996 – 98 Norsk Dukketeater Akademi for figurteater ble formalisert som treårig Akademi (NDA) / kunstfaglig høgskoleutdanning i figurteater i juni Akademi for figurteater (AFT) – 1996. Utdanningen ble organisert under Høgskolen ettårig videreutdanning i Østfold. Skolens formelle navn var Høgskolen i i figurteater 1995–96 Østfold/Akademi for figurteater (HiØ/AFT) Videreutdanningen var et tilbud til profesjonelle scenekunstnere i Norden. Innholdet i utdanningen var fokusert på dramaturgi, scenografi og regi, hvor arbeidsprosessen gikk fra idé til ferdig forestilling. Ifølge studieplan av april 1996 var målet for utdanningen: […] å gi studentene innsikt i og forståelse for grunnleggende figurteaterfag. Studentene skal Ni studenter fra fire nordiske land gjennomførte tilegne seg ferdigheter innen de håndverksmes- prosjektet som fant sted i Norge og Tsjekkia. Arbei- sige disipliner for å kunne utøve og formidle det ble avsluttet med tre forestillinger som hadde faget kunstnerisk […]. Studieplanen gjenspeiler R e k ruttering til figurteater i Norge 12 AVSLUTNINGSPROSJEKT: Menneske – indre og ytre rom av Mona E. Sørmo (student), våren 1994, veileder Zdenka Rusová (billedkunstner) (Foto: Sverre Chr. Jarild) R e k ruttering til figurteater i Norge 13 figurteatrets egenart, en teaterform som forener skuespillerkunstens uttrykksmidler med bildende kunst. Som følge av dette bygger studiet på tre sentrale fagområder: — Scenisk framføring – spilleren og figuren — Scenisk utforming – figuren i scenisk rom. — I tillegg kommer det teoretiske fagområdet. Etter 1. studieår velger studentene en av de to spesialiseringsretningene innen utdanningen. […] 7 Utdanningen skulle ta opp 12 studenter hver annet år. Høsten 1996 startet første kull i skolens nye lokaler i Gamlebyen i Fredrikstad. Revidert studieplan – godkjent av høgskolens styre, mars 1998 Den faglige ledelsen ved figurteaterutdanningen ønsket allerede fra etableringen i 1996 å dele studiet i to – ett studium i spill med figurer og ett i scenografi for figurteater. Det var innebygget i denne delingsmodellen at studentene, ved begge kullene, skulle ha et tett samarbeid under studieforløpet. Dette ønsket ikke ledelsen for Høgskolen i Østfold, og begrunnelsen var usikkerhet om økonomien. Imidlertid presset denne delingen seg fram gjennom fagets egenart, kompleksitet, krav til fordypning, til kvalitetssikring etc. Diskusjonene holdt seg varme gjennom hele det første studieåret. Derfor ble det satt ned et utvalg bestående av lærere, studenter, eksterne fagpersoner og utdanningens ledelse for å utrede mulighetene for todeling av studiet. Et forslag til revisjon av studieplanen ble lagt fram for høgskolestyret som godkjente dette i mars 1998. I den reviderte planen står det: […] Utdanningen i figurteater ved HiØ er en 3-årig kunstfaglig høgskoleutdanning for skapende og utøvende kunstnere innen figurteater. Utdanningen har to linjer, som utdanner til — scenograf for figurteater — skuespiller for figurteater Udanningens overordnede mål er å gi studentene et praktisk og teoretisk fundament som R e k ruttering til figurteater i Norge 14 skapende og utøvende kunstnere innen figurtea- Revidert studieplan – ter. I samsvar med sine individuelle kunstneriske godkjent av høgskolens uttrykksbehov, vil studentene i den siste fasen styre september 1998 av utdanningen få anledning til å utprøve sine kunnskaper i spennet mellom tradisjonene og morgendagens definisjoner av figurteater. 8 I et vedlegg til den Den nye faglige lederen reviderte studieplanen av mars 1998 og fikk den godkjent av høgskolestyret i september 1998. I forordet til den siste revisjonen står det: […] Figurteater bruker like gjerne en lyd eller et nye studieplanen var objekt som et menneske for å fremstille en dra- det skrevet følgende: matisk karakter. Det er et fysisk og visuelt teater […] I figurteatret består utøverens kunst av to hvor det fokuseres på det samlende sanseinn- likeverdige elementer; det ene elementet er trykk, – en teaterform i spenningsfeltet mellom et billedkunstnerisk uttrykk – nemlig figuren; bildende kunst og teater, hvor aktør og rom er det andre elementet er skuespilleren selv, det likeverdige størrelser. Figurteater har ikke funnet er skuespilleren som gir figuren betydning.[…] noen fast form, og skal heller ikke finne den. Enkelt sagt – i figurteatret består utøver av skue- Derfor vil skolen arbeide mot å utvikle teatret i spiller og figur sammen. Dette forholdet danner dialog med den teknologi og de tanker vår tids grunnlaget for studiets to linjer. I figurteatret er samfunn tilbyr.[…]10 scenografi og figurutformingen en integrert del av skuespillerens arbeid med sitt uttrykk.[…] I studieplanen blir figurteater definert som fysisk Det er en naturlig konsekvens av dette forholdet og visuelt teater. Figurteater er med andre ord det at en utdanning i figurteater må omfatte både nye samlebegrepet på ulike visuelle teaterformer skuespilleren og scenografen. […] 9 som har det til felles […]at de er resultatet av billedkunstens møte med teatret.[…] Fra og med etableringen av prøveprosjektet i 1991 og fram til våren 1998 hadde undertegnede ledet Brev til Kirke-, utdannings- utdanningen gjennom flere stormfulle faser, først og forskningsdepartementet som rektor for prøveprosjektet og deretter som fra Høgskolen i Østfold faglig leder for den kunstfaglige høgkoleutdan- v/ rektor Irene Dahl Andersen ningen. Min siste arbeidsoppgave for figurteater- og studiedirektør utdanningen var opptak av nye studenter våren Einar Amundsen11 1998. Akademi for figurteater – som forsvant I ovennevnte brev, datert 14.4. 00 fremgår det følgende: […] Etter at (revidert)12 studieplan var godkjent, så Akademi for figurteater at noen formuleringer Fra og med høsten 1998 fikk studiet ny faglig leder hadde en uheldig ordlyd. Akademi for figurteater Rolf Alme, utdannet arkitekt og scenograf. De nye foretok derfor noen redaksjonelle og språklige studentene som startet sitt studium samme høst, korreksjoner [uthevet av undertegnede] i den hadde søkt det linjedelte studiet i figurteater. Det (reviderte) studieplanen og la disse fram for sek- faktiske studietilbudet de fikk, skulle bli et helt sjonsstyret til godkjenning i møte 01.09.98. annet. Høgskolens ledelse vurderte disse endringene å være av ren redaksjonell/språklig karakter, og fant det derfor ikke nødvendig på nytt å legge studieplanen fram for høgskolens styre som egen sak. Saken ble imidlertid lagt fram for styret som referatsak i styrets møte 16.09.98. […] 13 R e k ruttering til figurteater i Norge 15 Med andre ord, endring av studieplanens innhold 1 Høgskolen i Østfold, Akademi for figurteater ble formalisert som en treårig kunstfaglig høgskoleutdanning i figurteater i 1996. I 1998 ble innholdet i studieplanen endret fra figurteater til fysisk og visuelt teater. Utdanningen var den første av sitt slag i Norden. 2 Under nasjonale rapporter fant jeg på Finlands hjemmeside: fra figurteater til visuelt og fysisk teater ble aldri forelagt Høgskolestyret. Det ble lagt fram for høgskolens styre som referatsak, grunnet «språklige korreksjoner». Ved et pennestrøk forsvant figurteaterutdanningen ved Høgskolen i Østfold. Høgskolen visste knapt forskjell på figurteater og visuelt og fysisk teater, men det var det andre som «The 1990s continued the strong growth of Finnish puppetry with many new groups. The young generation graduating from The Turku Arts Academy vocational puppetry education started entering the puppetry stage. The beginning of a new millennium in 2000 was marked by three generations of puppeteers working side by side with various approaches to the art of puppetry. Traditional stories and fairytales for children meet new themes and aesthetics, plays aimed at adult audiences are presented combining modern puppetry, dance, circus, video clips and visual theatre. Finland has at the moment a very lively puppetry scene, which includes even three Regional Artists in Puppetry and six puppetry houses in various parts of Finland. Puppeteers have also established new kinds of joint organizations: Puppet Studio in Turku, Puppet Theatre Centre Buoy in Helsinki, Turku International Puppetry Connection TIP and Lapland Puppet Theatre Association in Rovaniemi. Approximately 200 puppeteers all over Finland are members of UNIMA Finland, which as well has recently had a jubilee.» gjorde. Alt var klart i Gamlebyen for en ny og grensesprengende scenekunstutdanning – bare ikke for figurteater. Skolens dører smalt igjen og norsk figurteatermiljø ble utestengt fra en utdanning miljøet hadde arbeidet for i mer enn 15 år. «Alt var klart for en ny og grense sprengende scenekunstutdanning i Fredrikstad – bare ikke for figurteater» 3 Foranledningen til dette kurset var en dyp konflikt mellom teatrets ledelse, ved Toralv Maurstad, og dukketeaterensemblet under ledelse av Birgit Strøm. Teatret ville ikke innrømme dukkespillerne retten til en skuespillerkontrakt. De hadde også turnéplikt, men ingen rett til turnégodtgjørelse (som skuespillerne hadde). Konflikten endte med ett brudd, dukkespillerne måtte forlate sine jobber. Et omfattende verk om norsk figurteaterhistorie er skrevet av Anne Margrethe Helgesen: Animasjonen — Figurteatrets velsignelse og forbannelse — Norsk figurteaterhistorie, Dr. Art-avhandling i teatervitenskap, Institutt for musikk og teater, HF, (2003). En annen kilde til informasjon om norsk figurteater er: den magiske hånd — dukkespill og figurteater gjennom tidene av Ragnhild Wang og Vibeke Helgesen, Pax forlag, Oslo 2000. 4Tawast, Maija og Rasmussen, Ole Bruun: Nordisk teaterkomité — Dukketeaterseminar i Vasa, Skælskør & Stockholm 84-85, ikke datert. 5 Wiig, Mona og Haffner, Nina: Studieorientering — Norsk Dukketeater Akademi, 1991. (Godkjent av Stiftelsen Norsk Dukketeater Akademi og styret for Norsk Dukketeater Akademi). 6Simonsen, Mie Berg: Norsk Dukketeater Akademi — En utdanning for fremtiden?, Evalueringsrapport etter 3 års prøvedrift (august 1994), Norsk Kulturråd. 7 Wiig, Mona: Akademi for figurteater som kom, vant og… forsvant? Hovedoppgave i teatervitenskap, Institutt for musikk og teater, Avdeling for Teatervitenskap, UiO, 2002, vedlegg 4. 8Jf. fotnote 8, Sak 7/98, Revidert studieplan etter gjennomført 1. studieår. Studieplanene ble godkjent av Høgskolestyret 10. mars 1998, vedlegg 1 og vedlegg 4. 9Jf. fotnote 8, Sak 21/98, Notat vedrørende figurteaterutdanningen (tenkt som vedlegg til studiehåndboken), (Notatet er opprinnelig formulert av professor Josef Krofta, oversatt og bearbeidet av Halldis Hoaas), HiO Akademi for figurteater, mai 98. Vedlegg 2. 10Jf fotnote 8, FORORD TIL STUDIEPLAN — AKADEMI FOR FIGURTEATER, 03.09.98, Rolf Alme, Faglig leder. Vedlegg 6. 11Jf fotnote 8, 14.4.00, ref.: 2000/628 12 Her vises til Revidert studieplan av mars 1998. 13Jf fotnote 8 og 12, vedlegg 1 (s. 3 -4). R e k ruttering til figurteater i Norge 16 Where to Viktorija Rudyte study puppetry? Object Theatre Director, UPT-Forma, Stavanger. Editorial Member of Ånd i Hanske After the Norwegian Puppet Theatre Academy stopped offering student education in 1994, there have been many attempts to establish a permanent higher education course in puppetry in Norway. However, these have all been unsuccessful, and today Norwegian students still do not have the possibi- This is not a new topic and has previously been discussed in Ånd i Hanske by Karen Høie and Anne 71 367 4015 dzianauk@pwst.krakow.pl www.pwst.wroc.pl ——(BA) Four-year courses for performer/puppeteers acting and directing Panstwowa Wyzsza Szkota Teatralna, Wydziat Lalkorski (State Higher Theatre School, Dept. of Puppetry) ul. Powstańców śląskich 22, 53-337 Wroctaw 85 743 5353 sekretariat@atb.edu.pl www.at.edu.pl Helgesen. In the nr 2/4 2008 edition, Høie interviewed Norwegian student Astrid Kjær who had been studding puppetry at Ernst Busch in Germany. It would be interesting to know what she is doing now. Whereas in nr 2–3/4 2010, Anne Helgesen took a look at puppetry studies as an additional subject alongside theatre studies at University College in Oslo (Høgskolen i Oslo). She also wrote marie.pejrimovska@damu.cz http://www.damu.cz/ Entry exams: April 15 and 16, 2011 about the situation regarding studying puppetry in Application deadline: February 28, 2011 Directing for Alternative and Puppet Theatre 210 000,CZK per academic year ——(BA) Four and five year courses for performerpuppeteers and directors Fees: Stage Design for Alternative or Puppet theatre 185 000,CZK per academic year Akademia Teatralna, Wydziat Sztuki Lalkarskiej (Theatre Academy, Dept. of Puppetry Art) Sienkiewicza 14, 15-092 Bialystok. ——(BA) 3 years of studies of Stage Design or Directing for Alternative and Puppet Theatre ——(MA) 2 years of extended studies Theatre Faculty, Academy of Performing Arts, Dept. of Alternative and Puppet Theatre Karlova 26, Prague 116 65 CZECH REPUBLIC POLAND lity to gain a national diploma in this subject. the Nordic and Baltic countries in general. There are several other places in Norway where students at University level can gain a greater or lesser introduction to this specific field of theatre. For example, Jorunn Melberg at Stavanger University gives an introduction to puppet theatre to the students that take pre-school teacher education, whilst German/Canadian university professor Karen Kipphoff who teaches fine art at the Art Academy in Bergen (KHIB– Kunst Høgskolen i Berto learn about aspects of object or puppet theatre as part of their studies. Kipphoff has an education info_natfiz@yahoo.com http://natfiz.bg/ Application Deadlines: until the 25th of August ——(BA) 4 years of Puppet theatre acting,directing and design ——(MA) 2 years of extended studies ——(PhD) 3 to 4 years extended studies National Academy of Theatre and Film Arts («NATFIZ») 108A Rakovsky Street, 1000 Sofia BULGARIA gen) also provides opportunities for her students from the German Institute for Puppetry in Bochum and has always had a connection to puppet theatre. In 2007, together with her students, she made the object theatre performance Floating Characters, which was presented at Teatergarasjen in Bergen. ari.ahlholm@turkuamk.fi www.turku.fi Studies are in Finnish ——(BA) 4 years education in Puppet Theatre (160 credits) Turku Arts Academy (Turun Ammattikorkeakoulu, kulttuuri), Department of Performing Arts, Linnankatu 54, 20100 Turku. The school takes students between 18 and 30 years old, with high school diploma (+39) 06 7009692 - 340 3215860 info@scuoladiteatro.it www.scuoladiteatro.it FINLAND Studies are in Italian ——(BA) 3 years International Theatre Acting studies that includes miming and acting with masks Scuolo Internazionale Teatro di Teatro Via Valle delle Camene, 1B - 00184 ROMA ITALY institut@marionnette.com www.marionnette.com Admissions process takes place from 11 to 21 April 2011 Deadline for applications: 18 February 2011 They take the new course every third year only Applicants age between 18 and 26 There are no tuition fees Studies are in French ——(BA) 3 years education in Puppet theatre practice Ecole Supérieure des Arts de la Marionnette, Institut International de la Marionnette, 7 Place Winston Churchill, 08000 Charleville-Méziéres FRANCE main@visualtheater.co.il www.visualtheater.co.il Fees various from year to year. Exchange students do not pay the fees Studies are in Hebrew ——(BA) 4 years. Courses in visual theatre including puppetry The School of Visual Theatre 4 Yad Harutzim Street, 91082 Jerusalem ISRAEL info@figurentheater-kolleg.de www.figurentheater-kolleg.de Figurentheater-Kolleg Hohe-Eiche 27, 44892 Bochum PART TIME COURSES www.mh-stuttgart.de/studium/ figurentheater/ Deadline for aplication: 30th of April or 1st of December ——(BA) 4 years studies in Puppet theatre ——(MA) 2 years of extended studies Staatliche Hochschule für Musik und Darstellung, Studiengang Figurentheater Urbansplatz 2, 70182 Stuttgart puppenspiel@hfs-berlin.de www.hfs-berlin.de Studies are in German ——(BA) 4 years education in Puppetry Acting and Directing Hochschule für Schauspielkunst «Ernst Busch» Schnellerstrasse 104, 12439 Berlin GERMANY R e k ruttering til figurteater i Norge 17 There may also be other places that offer an intro- duction to puppetry at university level in Norway, in which case it would be interesting to present them in Ånd i Hanske in order to make the readers aware of what is available. However, we do need to face the fact that this country does not have a specialist school offering a permanent education in puppet theatre (acting, directing, puppet making, or puppet theatre stage set design etc). Without the means to train new students in these fields, it is difficult to maintain existing puppet theatre tra- ditions, or to develop this field further in Norway. According to Anne Helgesen, the only place pro- viding the opportunity to study dedicated courses in puppetry at University level in the Nordic region is the Arts Academy in the city of Turku (Åbo) in Finland. Therefore I decided to undertake a small investigation (which actually ended up taking rather a lot of time) to find out where else it is pos- sible to gain this type of education. From the UNIMA USA web site (http://www.unima- usa.org/scholarships/schools.html) I found a list of all the schools that offers full-time or part-time education or regular courses in puppetry. However, the list is old, and not all of these courses still exist. In the list below I have tried to list all the options that are still available today. Whilst there are a wide range of long or short courses in puppetry available at different levels, I focussed on the institutions that offer studies in puppetry at university degree level only. Unfor- tunately some of the schools listed here, like University College in Oslo, only offer one course in puppetry as opposed to entire study program- mes, but hopefully the list will be a useful starting point for those considering higher level studies in puppet theatre. ntu@mega.nn.ru http://nteatru.ru/ Maximum age for new students is 22. Studies are in Russian msava@arteiasi.ro, www.arteiasi.ro i.teatre@institutdelteatre.cat http://www.institutdelteatre. org/ ——(BA) acting course, optional course on training for visual theatre and, in particular, puppet and object theatre higher level ——(BA) puppet theatre actor education puppet theatre» Institut del Teatre Plaça Margarida Xirgu, s/n 08004 Barcelona SPAIN studies in Puppetry Dept. of the Nizhni Novgorod Theatre School Varvarskaya Street 3A, Nizhni Novgorod r_egti@mail.ru http://egti.ru/egti/kafedra/ kukla/ ——(BA) 2 years education in puppet theatre acting ——(MA)- extended studies ——(PhD)- extended studies University of Arts «George Enescu», Iasi; Strada Horia, no. 7-9, 700126 Iasi, Romania ioanbrancu@yahoo.com www.unatc.ro Entrance for the studies registration is from the 13th until the 17th of June 2011 ——(BA) 3 years puppet theatre studies ——(MA) extended studies ——(PhD) extended studies apply@londonschoolofpuppetry.com londonschoolofpuppetry.com/ This is the only independent school of higher education in the UK, however, they do not offer a bachelor degree, (University validated Diploma available only) ——Shorter and longer term courses in puppetry London School of Puppetry 2 Legard Road, London N5 1 DE also 9 Bridge End,Grassington North Yorkshire, BD23 5NH PART-TIME COURSES enquiries@staffs.ac.uk http://www.staffs.ac.uk/ courses_and_study/ Fees per academic year: (BA) £9,385, (MA) £9,950 ——(BA) 3 years education in Stop Motion Animation and Puppet Making (Puppet film making) Staffordshire University Faculty of Arts, Media and Design Admissions College Road, Stoke on Trent Staffordshire, ST4 2XW admissions@cssd.ac.uk http://cssd.ac.uk/content/puppetry-ba-hons-theatre-practice Deadline for applications: 15 January 2011 ——(BA) 3 years education in Theatre Practice including puppetry Fees: Home/EU students - £3,390* Others: £16,410 ——(MA). 1 year education in Advanced Theatre Practice, 40 students including 4 puppeteers Fees: Home/EU students - £7,725 Others: £15,800 Central School of Speech and Drama, Production Art & Design Department Embassy Theatre, Eton Avenue, London NW3 3HY UNITED KINGDOM pachiger@vsmu.sk http://vsmu.sk/vsmu_df/page26/ page7/page7.html Entrance exam from 3rd to 5th of March 2011 ——Possibilities for BA (3 years), MA (2 years) and PhD (3 years) in the field of puppetry Academy of Music and Dramatic Arts (VSMU) Department of Puppet theatre Venturska 3, Bratislava 81301. SLOVAKIA theatre@mail.wvu.edu wvu.edu/~theatre/puppet.htm ——(BA) in Puppetry/Creative Dramatics Theatre West Virginia University 2347 Creative Arts Center Morgantown, WV 26506-6201 geiser@calarts.edu http://theater.calarts.edu/ programs ——(BA) and (MA) in design and production of puppet theatre California Institute for the Arts («CalArts»), Cotsen Center for Puppetry and the Arts 24700 McBean Parkway, Valencia, California 91355 puppetarts@finearts.sfa. uconn.edu www.catalog.uconn.edu/ finart.htm ——(BA) The Puppet Art Program ——(MA) Master of Fine Arts in Puppetry Department of Dramatic Arts/Puppetry, University of Connecticut U-127, 802 Bolton Road, Storrs, CT 06269-1127 UNITED STATES OF AMERICA 18 Studies are in Russian ——(BA) 4 years of puppet theatre acting Puppetry Dept. of the Yekaterinburg State Theatre Institute, Theatre Institute 620014, Yekaterinburg, Vainera, 2 admin@theatrins-yar.ru http://www.theatrins-yar.ru/ about/kafedra/kukol/ useful starting Entrance exam in July. list will be a NUNATC — Universitatea Nationala de Arta Teatrala str. Matei Voievod nr. 75-77, sect.2, Bucuresti, Romania «Hopefully this ——(BA) 4-5 years education in acting in dramatic or/ and puppetry ——(BA) 5 years of education in directing theatre or/and puppet theatre performances ——(BA) 5 years of education in scenogrpahy for the theatre or/and puppet theatre considering ROMANIA point for those Puppetry Dept. of the Yaroslavl State Theatre Institute 150000, Yaroslavl Deputatskaja, 15/43 international@tart.spb.ru http://academy.tart.spb.ru/ ——(BA) 4 years education in puppet theatre acting ——(BA) 5 years education in puppet theatre directing ——(BA) 5 years set and puppet design course ——(BA) 5 years education in set and puppet design technology St. Petersburg Theatre Puppetry Dept., Theatre Academy Mokhovoya Street 34, 191028 St. Petersburg RUSSIA R e k ruttering til figurteater i Norge R e k ruttering til figurteater i Norge 19 Figurteaterstudiet ved Høgskolen i Oslo Svein Gundersen Styreleder i Unima Norge og fagansvarlig ved figurteaterstudiet, HiO STUDENTARBEID: Student Mari Anna Orten funderer over hvordan karaktertrekkene skal forsterkes i kostymeringen. Studiet i figurteater ved Høgskolen i Oslo tar sikte på å gi studentene en første innføring i ulike sider av figurteaterfaget. På figurteaterstudiet ved Høgskolen i Oslo (HiO), avdeling for estetiske fag, er andre kullet studenter i gang. Dette er et 30 stp deltids betalstudium, FØRSTE SAMTALE: Student Kristin Indahl med hode til marottedukke, laget under veiledning av Agnes Schou. basert på samlinger og egenstudier. 11 studenter startet opp høsten 2010, og skal avslutte våren 2011. Ved siden av ansatte på avdeling for estetiske fag, har flere gjestelærere vært tilknyttet studiet: Marit Stubberud (innføring i dukkespill) Pia Holmkvist (dukkemaking, stangdukker) Knut Kristensen (skyggespill) Agnes Schou (dukkemaking, marotter) UTPRØVING: Student Ragni Halle får veiledning av høgskolelektor Lillegerd Hansen. Christiane Muribø (dukken som samtalepartner med barn) Anne Helgesen (figurteatrets historie) Anne Stray (spillveileding) R e k ruttering til figurteater i Norge 20 I samarbeid med Kattas figurteaterensemble/ Neste kull studenter tas opp til studiestart våren Kulturproduksjoner har studentene fått delta på 2012. Da kommer utdanningen inn i det ordinære en workshop i dukkeføring med skuespillere fra studieforløpet ved HiO, uten studieavgift, og blir et Bialstocki Teatr Lalek (Polen) – et ensemble Kattas 30 studiepoengs dagstudium, fortsatt som en del pt samarbeider med. av bachelorstudiet ved avdeling for estetiske fag. Studiet kommer så til å bli tilbudt annethvert år Studiet i figurteater tar sikte på å gi studentene fremover. en første innføring i ulike sider av figurteaterfaget. Studentene skal tilegne seg innsikt i figurteatrets Fagansvarlig for studiet er Svein Gundersen. egenart, anvendelsesområder og utviklingsmulig- Mer om studieplaner på http://www.hio.no/ heter. Hovedvekten i studiet er lagt på spill med Enheter/Avdeling-for-estetiske-fag-EST figurer og objekter. Figurteaterstudiet inneholder fire hovedemner: — spill med figurer — figuren i det sceniske rommet — figurteatret og fortellerteknikker — fagteori og fagdidaktikk Figurteater (30 studiepoeng) skal gi grunnlag for å tilrettelegge og spille figurteater for og med barn, unge og voksne. Studiet kan tas som en frittstående enhet eller som del av en treårig bachelorgrad i drama og teaterkommunikasjon (180 studiepoeng). Figurteaterstudiet ved HiO egner seg for skuespillere, teaterarbeidere, lærere, bibliotekarer og andre kulturarbeidere som ønsker å lære mer om figurteater.Studiet tar i bruk et bredt spekter av arbeidsformer, som forelesinger, workshops, diskusjoner, visninger og ekskursjoner med fokus på studentenes forståelse for faget, og utvikling av egen praksis. Arbeidet med studiet vil i hovedsak foregå i verksteder, der studentene prøver ut forskjellige ideer og teknikker med påfølgende analyse av arbeidet. Den faglige læringsprosessen er i stor grad basert på praktiske øvelser og arbeid med kunstneriske prosjekter i samarbeid med andre. Studentene vil få individuell og gruppevis veiledning i produksjonsfasene. «Studentene skal tilegne seg innsikt i figurteatrets egenart, anvendelses områder og utviklingsmuligheter» R e k ruttering til figurteater i Norge 21 – Dukketeatret er det absolutte teater Ellen Horn Teatersjef ved Riksteatret Fra Askeladden og kongens harer (Riksteatret 2009). (Foto: Erik Berg) Riksteatrets visjoner for dukke-/ figurteatrets fremtid Ånd i hanske har ved en tidligere anledning invitert meg til å fortelle om mine tidlige år som dukkespiller på Oslo Nye Teaters dukketeater og i Dukketeaterverkstedet under familien Mykles ledelse, så jeg skal ikke plage bladets lesere med mer nostalgi! Men det er ingen hemmelighet at mitt teatersyn fundamentalt sett ble påvirket av sterke inntrykk fra denne læretiden, og min kjærlighet til dukke/figurteatret springer ut av erfaringene jeg fikk i samarbeidet med familien Mykle. Dukketeatret er det absolutte teater! I Riksteatrets strategiplan for perioden 2010-15, er da også dukke/figurteatret utpekt som et særlig satsingsområde: Riksteatret skal utvide satsingen på kvalitetsteater for barn og unge og bli en nøkkelaktør i et nasjonalt løft for figurteater. R e k ruttering til figurteater i Norge 22 Vi har i mer enn 30 år vært en sentral institusjon Utvidet repertoar og innenfor figurteater i Norge, med både dukkema- nedslagsfelt kere, verksteder, teknisk kompetanse og dukkespillere tilknyttet til teatret. Dukketeatret har hatt, og har en sentral plass i vårt repertoar, med mange nyskapinger som SVK av Roald Dahl, GoriGori og Jorden rundt på 80 minutter av Jo Strømgren, Den lille Muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans dramatisert av Tine Thomassen, Pulverheksa av Ingunn Aamodt og Ali Baba og de førti røverne av Agnar Mykle. Men vi er opptatt av å få til nyrekruttering for å kunne opprettholde et høyt faglig ambisjonsnivå over tid. I 2009 tok Riksteatret opp 3 elever som fikk opplæring i spilleteknikk med dukker samtidig som de spilte i vårt repertoar. Det var stimulerende for oss, og vi skulle gjerne ha engasjert flere av dem over lengre tid, men dessverre fikk vi ikke gjennomslag i KUD for vår søknad om midler til en permanent utvidelse av dukketeatervirksomheten. Samarbeid Det er et ønske om å øke produksjonstakten, slik at publikum i hele Norge skal få et større, mer rikholdig og variert figurteatertilbud. Så vi håper å få de midler vi søker om for 2012, slik at vi kan realisere våre felles ambisjoner om å heve feltet. Det er naturlig at FiN, med sin rolle som inkubator og med sitt opplegg for «artist in residence» inntar en sentral rolle innenfor idé- og utviklingssamarbeidet. De innehar også et unikt kontaktnett med grupper vi kan samarbeide med, både nasjonalt og internasjonalt. Når tre institusjoner går sammen om å skape et utvidet repertoar, vil kompetansemessig bredde og kunstnerisk egenart fra hver av partene kunne skape et dynamisk samspill. Ved å utnytte prøveog produksjonskapasiteten optimalt på ONT, FiN og RT kan vi gjennomføre flere produksjoner, med større variasjon. Vi skal utvide nedslagsfeltet hva angår publikum, Men vi gir oss ikke. De to siste årene har vi hatt og vil arbeide aktivt for å utvikle prosjekter som tett dialog med Oslo Nye Teaters dukketeater i kan nå flere aldersgrupper, og et mer mangfoldig Trikkestallen på Torshov og Figurteatret i Nordland publikum. Målet er: Flere nyproduksjoner, lenger i Stamsund, om et mer formelt samarbeid for å spilletid for flere publikummere, kunstnerisk fel- heve figurteatret i Norge opp på et høyere nivå. lesskap og idéutvikling, felles ressursutnyttelse og Vi samarbeider i disse dager både praktisk og opplæring, men først av alt kunstnerisk fornyelse. kunstnerisk med Oslo Nye Teater og Figurteatret i Nordland om en plan for å revitalisere dukketeatret i Norge og bidra til at håndverkstradisjonen med dukkemakeri skal leve og utvikle seg videre. «Vi samarbeider Wakka Wakkas nyproduksjon Baby Universe er med Oslo Nye Teater dels utviklet i Stamsund, dels i samarbeid med RT og Princeton University, og turnerer nå med Riksteatret landet rundt, – og vi har våren 2011 premiere på samproduksjonen med Oslo Nye Teater av Dickie Dick Dickens, som nyskapende figurteater for voksne. og Figurteatret i Nordland for å revitalisere dukketeatret i Norge og bidra til at håndverkstradisjonen skal leve og utvikle seg videre» R e k ruttering til figurteater i Norge 23 - Det er på grensen Hedda Fredly Ansvarlig redaktør i Ånd i hanske til krise (og i DRAMA – Nordisk dramapedagogisk tidsskrift) Oslo Nye Teater ved teatersjef Catrine Telle ønsker en sterkere rekruttering til figur teatervirksomheten. Men til det trengs det økte ressurser. Catrine Telle har helt siden hun ble ansatt som teatersjef ved Oslo Nye Teater, signalisert at hun vil satse tungt på figurteater. – Hva slags politikk har Oslo Nye Teater med tanke på rekruttering av figurteaterarbeidere? – Situasjonen i Norge er jo at det ikke er så mye rekruttering til feltet. Det er et definert problem, ja nesten på grensen til krise! Men vi gjør det vi kan, og har blant annet etablert et godt samarbeid med Riksteatret, sier teatersjefen. SAMARBEIDSPROSJEKT: Oslo Nye og Riksteatrets Dickie Dick Dickens har urpremiere 17. mars på Oslo Nye Centralteatret (Foto: Fredrik Arff) R e k ruttering til figurteater i Norge 24 Samarbeidet med Riksteatret for å revitalisere – Nå må vi heller øke antallet figurteater dukketeatret i Norge, gir seg denne våren utslag forestillinger, for slik å øke interessen for denne i urpremieren på forestillinga Dickie Dick Dickens teaterformen hos publikum, og dermed dra (bearbeidet for figurteater av Arvid Ones, premiere inn mer midler. Og, ikke minst, øke behovet for 17. mars) og forestillinga Albert Åberg som er på dyktige figurteaterspillere ved teatret. turné landet rundt. Pt er det seks fast ansatte dukkespillere ved Oslo Nye Teater. – Men disse begynner å bli gamle, vi trenger yngre arvtagere, sier Telle. Nylig ble Suzanne Paalgard ansatt i fast stilling som dukkespiller (og skuespiller) ved Oslo Nye. Før henne var det 20 år siden forrige nyansettelse i figurteaterstaben. Men det engasjeres stadig figurspillere på prosjektbasis. Til høsten settes Mio, min Mio igjen opp ved Oslo Nye. Til denne ble seks figurspillere invitert til en lukket audition. Oslo Nye fant fram til disse gjennom å be om tips i ulike deler av figurmiljøet, i tillegg til at de ønsket å prøve noen de allerede kjente til. Blant de inviterte var det både etablerte figurspillere og unge, blant annet noen som har vært i opplæring på Riksteatret nettopp. Per Arne Løset og Pål Viken Bakke ble engasjert. Mio, min Mio er en nyproduksjon i Anne Karen Hyttens bearbeiding og regi. Dukkedesign og scenografi lages av Christine Lohre, og dukkene lages av Grethe Larsen og på Oslo Nyes systue. – Er målet å få opp igjen en figurteaterutdanning eller lærlingeordning ved Oslo Nye, slik det har vært gjort forsøk på å få til tidligere? – Ja, absolutt! Vi søker stadig økte bevillinger til dette, og til kursing og økt aktivitet innen dukketeatervirksomheten. Når disse søknadene ikke går igjennom, må vi velge en annen taktikk, sier Catrine Telle. SATSER: Teatersjef Catrine Telle vil øke interessen for figurteater hos Oslo Nyes publikum. R e k ruttering til figurteater i Norge 25 Man blir TEATERHUSET AVANT GARDEN Opprinnelig var vi 4 frie teatergrupper (Studio aldri utlært Teater, Magna Vox musikkteater, Cirka Teater og Petrusjka Teater) som arbeidet tett med drift av og forestillinger i Teaterhuset Avant Garden i Trondheim. Her hadde vi plass til både prøvesal, Omorganisasjonsstrukturen og teatersal, lagerrom og egne kontorer. Ikke sjelden rekrutteringen i Petrusjka Teater utvekslet vi figurspillere og aktører i hverandres prosjekt. Vi var fire grupper med helt individuelle scenekunst-uttrykk som kunne berike og tilføre hverandres arbeid nye kvaliteter. Vi fulgte også tett på hverandres produksjoner og arbeidsmetoder, og ble inspirert av hverandre. Derfor var det lett å plukke ut og utveksle kapasiteter fra hverandre når det passet slik. Det var en spennende og kreativ tid i Teaterhuset Avant Garden! Figurspillere ble noen ganger engasjert via audition, eller fordi vi hadde sett dem på scener i andre forestillinger, og blitt fascinert av deres fysiske tilstedeværelse og nysgjerrige ydmykhet for figurens iboende kraft. Vi har også samarbeidet med skuespillere fra Trøndelag Teater som har hatt Petrusjka Teater er en liten selvstendig en viss erfaring i og spesiell interesse for figurtea- produksjonsenhet FOR SCENEKUNST med terformen. uttrykk spesifikt i figurteater. Organisasjonsstrukturen har alltid bestått av en «liten hard kjerne» Riktignok er det ikke alltid en selvfølge at en dyktig fungerende som daglig kunstnerisk leder og pro- skuespiller kan være en dyktig figurspiller. Prøve- duksjonsansvarlig, scenograf, figurdesigner/maker perioden fungerte ofte som opplæring av uerfarne og figurspiller/aktør. Dette var alene min jobb i figurspillere med talent for faget. Man blir aldri samtlige produksjoner siden teatret ble etablert i utlært i dette faget! 1978. Musikere har vi hatt mange enestående erfaI kortere og lengre perioder var vi 2–3 faste med ringer og samarbeidsprosjekt med i årenes løp. arbeidere som også fordelte den daglige driften Musikkens eller lydens tilstedeværelse som språk mellom oss, og en fast lystekniker/musiker og på scenen har alltid vært tillagt stor betydning i sjåfør på uttallige turnéer. Til hvert prosjekt en- vårt arbeid. Fordi vi ofte spiller ut tekstene uten gasjerte vi produksjonsteam av evt. figurspillere/ ord, har lydbildet alltid bidratt til dialogen. Figurens skuespillere, dramatiker, dramaturg, musikere, Tatjana Zaitzow bevegelser og musikerens lydbilder skapte språket komponist, regissør, fotograf, snekker, sveiser, Kunstnerisk og i våre forestillinger. Figurens visuelle utforming scenetekniker, rekvisitør, inspisient, produksjons- daglig leder i skapte underteksten. assistent, lysdesigner, figurmaker-assistenter, Petrusjka Teater, syerske, stemmepedagog osv. Vi har engasjert produsent, scenograf, Komponistens forskjellige utkast til musikk i en over 100 medarbeidere til våre prosjekter gjennom figurdesigner og -maker tidlig fase, kunne ofte prege den endelige ut- tidene, de aller fleste på frilans-basis. og figurspiller/aktør formingen av scener og handlingsforløp i våre R e k ruttering til figurteater i Norge 26 «Vedkommende må ha en åpenhet og undring for objekters evne til å uttrykke seg gjennom bevegelse» KRIM NOIR: Oskar, stykkets ufrivillige helt og Klara, mistenksom portnerske, direkteførte figurer, ofte ført av minst 2 figurførere hver. Foto over tatt av Tatjana Zaitzow Andre foto tatt av Solveig Nygaard R e k ruttering til figurteater i Norge 27 forestillinger. Musikken har med andre ord vært noe av det viktigste kunstneriske moment i alle våre produksjoner. «Krim Noir»-medskyldige, fra venstre: Ved rekruttering av komponister/musikere, har det Martin Smidt (komponist) alltid vært en forutsetning at vi kunne kommunisere med en felles terminologi, at de hadde evne delvis skjult Espen Dekko (regissør) til å tenke utradisjonelt og nyskapende, og gjerne benytte ukonvensjonelle metoder for å fremskape forbløffende lyd i nært samarbeid med dramatiker Anne Marit Sæther (figurspiller/aktør) og scenograf. Det er også viktig for en musiker å inkludere scenematerialenes egenlyd i det musikalske bildet, for eksempel knitrende papir, glatt silke, gnissende tredukker, rustent metall og så videre. En regissør for en figurteaterforestilling må ikke nødvendigvis være en «figurteaterregissør». Men forutsetningen må alltid være at vedkommende har en iboende åpenhet og undring for objekters evne til å uttrykke seg gjennom bevegelse og ikke bare gjennom den verbale teksten. Han må være i stand til å se at en «død» gjenstand «Prøveperioden fungerte ofte som opplæring av uerfarne figurspillere med talent for faget» Tatjana Zaitzow (figurspiller/aktør, scenograf/figurmaker, dramatiker, produsent) Per Arne Løseth (figurspiller/ skuespiller) Solveig Nygaard (fotograf, rekvisitør inspisient) Johannes Smidt (lysdesigner, grafisk utforming program) kan bli levende og ha sin unike personlighet og sjel gjennom måten den beveges av figurspilleren. Å finne regissører som virkelig har denne genuine forståelsen for figurteatrets unike språk og uttrykk, har ikke alltid vært enkelt, dem finnes det ikke mange av! Derfor har vi ofte benyttet samme regissør til flere forskjellige forestillinger, fordi vår dialog og forståelse falt sammen til fruktbare gode samarbeid. Fra prøver på «Krim Noir»: Espen Dekko instruerer Anne Marit Sæther, Oskar og Suzen. R e k ruttering til figurteater i Norge 28 Kattas haR traust og kjedelig for unge figurteaterkunstnere mange liv seg. Men et slikt samspill er nødvendig for miljøets når de skal måtte ta innover seg kunnskap som en eldre kollega har brukt flere tiår på å erverve faglig utvikling. Denne prosessen går sin gang i store kunstmiljøer uten at det behøver å bli altfor personlig. I et lite miljø som figurteatrets kan det bli smertefullt, personlig, ja nesten privat. Hjerteskjærende Som forsker i norsk figurteaters historie har jeg forundret og fortvilet meg over alle de voldsomme og definitive tradisjonsbruddene innenfor denne teaterkunstformen. Den katolske kirkens fargerike helgenfigurspill ble forbudt som avgudsdyrkelse ved reformasjonen. Langeleikspillernes dansende dukker ble fortiet og latterliggjort da nasjonalromantikkens folkemusikksamlere trålet norske bygder på jakt etter musikk fra folkedypet. Kabareten Chat Noirs eksperimenter med skyggespill, marionetter, hanskedukker og bildespill ble satt til side og pakket bort da grunnleggeren Bokken Lassen ble kuppet ut av foretagende. Victor Bernau En gruppe ungdommer fra dramalinjen på videregående skole, ble plukket ut til tjeneroller i Kattas forstilling Askeladden og de 100 hjelperne. (Foto: Anne Mette Storvik) gjorde Chat Noir til revyteater. De såkalte pionerene som startet opp med dukketeater i Norge på 1950-tallet hentet sine impulser fra respektive Frankrike, Tsjekkoslovakia og Østerrike. De samarbeidet dårlig med hverandre. De fikk ingen arvtagere. Forsøket på å opprette en norsk figurteaterutdanning i Fredrikstad endte i et hjerteskjærende generasjonsbrudd der de unge Katta Figurteater Ensembles mange liv studentene beskyldte det samlede norske figur- skyldes menneskene som kommer og blir teatermiljø for å være museale, mens de etablerte kunstnerne anså studentene som forrædere i og går videre. Anne Helgesen forhold til kunstformen. Ensembletanken bygger på erfaringen om at Dr.art, kunstnerisk det finnes fagkunnskap og tradisjoner som skal leder for Kattas tas vare på og bringes videre, samtidig som nye Figurteater I organiseringen av Kattas Figurteater Ensemble impulser og ideer må til om den evige nødvendige Ensemble ønsker vi at rekrutteringen skal være innebygd. Egenregulert endring og kunstneriske vekst skal kunne finne Det er ikke et fastspikret ensemble. Vi forsøker å sted. ta vare på kontinuiteten. Men noen må ut for at nye skal få plass. Hittil har det regulert seg selv. De Innenfor alle kunstarter kan det være utfordrende fleste medarbeiderne har jobbet kontinuerlig med og truende for eldre, veletablerte kunstnere å stille andre prosjekter samtidig som de har hatt sine ho- seg åpne for lærdom og kritiske innspill fra helt vedoppdrag i Kattas. Nyutdannede kunstnere som unge utøvere som er nesten blanke på det aktuelle ønsker å jobbe med figurteater kommer direkte til fagområdet. På den annen side kan det virke oss for å be om jobb eller praksisplass. R e k ruttering til figurteater i Norge 29 Denne våren har vi Thea Skallevold i rollen som dyktige unge teaterarbeidere med genuin inter- Nora i Dukkehjem. Hun gikk ut fra mimelinjen ved esse for figurteater. Nå er vi i ferd med å gi dem Teatrehögskolan i Stockhom for et snaut år siden etterutdanningskurs, for de ber om å få lære mer. og ba om å få jobbe hos oss. Dette er hennes Flere av dem vurderer å ta figurteaterutdanning. tredje produksjon i Kattas. Tessa Lepstö gikk ut fra figurteaterutdanningen ved høgskolen i Turku/Åbo for tre år siden. Hun har også bedt om å få komme til Kattas for å få praksis. Hun skal spille barnepiken i Dukkehjem. På figurmakersiden har vi tatt inn Karen Schønemann som er nyutdannet scenograf, men dukkemaking lærte hun ikke på skolen. Nå får hun får være med i Dukkehjemsproduksjonen som figurmakerassistent. Nysgjerrighet Publikum hører også med i Kattas rekrutteringsarbeid. Vi har fast tilholdssted i Tønsberg. Det finnes ingen sterke tradisjoner for figurteater. Heldigvis satser kommunene rundt oss på å bringe vår workshops ut i Den kulturelle skolesekken. Vårt opplegg 6xReveenka er en gjennomgang av de mest grunnleggende figurføringsteknikker. Vi «De unge studentene beskyldte det norske figurteatermiljøet for å være musealt, spiller for elevene, men de får også lage enkle figurer og spille med dem. I Vampyrjegerne er scenografi tema for opplæringen. I begge disse oppleggene arbeider vi med en og en klasse. Dette har vi holdt på med i 6 år. Det betyr at nesten alle skolebarn fra 5. klasse og oppover kan noe mens de etablerte om figurteater og at de har jobbet sammen med kunstnerne anså rig publikum til våre forestillinger. Om noen år vil studentene som noen fra Kattas. Dette gir oss et frivillig og nysgjerdet sannsynligvis også gi nye figurteaterkunstnere. forrædere i forhold En ubrutt rekke? til kunstformen.» Innimellom alle våre ferske kunstnere kommer og går en rekke erfarne figurteaterkunstnere. De som var ferske da Kattas Figurteater Ensemble startet opp, er allerede veteraner og har mye å lære fra Den unge norske figurteaterkunstneren Yngvild seg. Kanskje kan dette ensemblet få fortsette Aspelid gikk ut av skolen i Charleville som beste som en ubrutt rekke, som en tradisjon i mange år student. Siden har hun arbeidet i Frankrike. Nå framover. vil hun gjerne inn på det norske markedet. Det er ikke enkelt verken når det gjelder støtteordninger, Ettersom Kattas Figurteater Ensemble kom inn øvingslokaler eller salg av forestillinger. I april får på statsbudsjettet i år, har håpet om at det skal hun produsere sin norske versjon av forstillingen fungere slik, blitt større. Vi har hørt at katta har ni Signalene i Papirhuset Teater hos Kattas. liv, det kan også gjelde Kattas. Vi håper at vår åpne rekrutteringsprofil vil gjøre at Kattas Figurteater I fjorårets produksjon Askeladden og de 100 hjel- Ensemble kan bli et sted der tradisjon og erfaring perne tok vi inn 7 unge amatørskuespillerspillere kan møtes med nye, frekke og farlige innspill. som en slags forestillingsverter. Tjenergruppa kaller vi dem, ettersom de spilte rolle som tjenere ved kongens hoff der publikum var gjester. Tjenerne gikk på videregående skole og ble håndplukket etter audition. Etter forestillingen hadde vi plutselig 7 30 Plysj fra Typer og Ting (Petrusjka Teater 2002) 31 Lise Hovik PhD-Stipendiat Gavepakken fra Petrusjka Teater DMMH/NTNU og redaksjonsmedlem i Ånd i Hanske venter på å bli åpnet Sverresborg Trøndelag Folkemuseum har planer om å innrede sitt gamle administrasjonsbygg til figurteatermuseum, men til nå har ingenting skjedd. Petrusjka Teater ble etablert i 1978 som Trondheims første frie teater med figurteater som scenespråk. Tatjana Zaitzow er teatrets kunstneriske leder gjennom alle år, og har med sin faglige bakgrunn og erfaring som arkitekt og danser selv skapt scenografier, figurer, kostymer og plakater til alle forestillingene. Hun har også vært figurspiller i de aller fleste produksjoner for Petrusjka Teater. I løpet av disse årene er flere hundre forskjellige figurer blitt til, og hver av disse er helt genuine personligheter med hver sin rare historie. Fortsetter på side 34. 32 Skramlebøtta fra Petrusjka Teaters Typer og Ting (2002) 33 Petrouchka og Ballerinaen (Petrusjka Teater 1999) Da Tatjana Zaitzow i 2008 flyttet fra Trondheim ga hun hele sitt arkiv, en samling av dukker og figurer, kostymer, scenografi, fotos og arbeidsskisser, film, video og musikk, som gave til Trøndelag Folkemuseum Sverresborg under forutsetning av at museet forvalter og formidler samlingen i et eget FIGURTEATERHUS. Museet hadde den gangen planer om å innrede figurteaterhuset i det gamle administrasjonsbygget, men til nå har ingenting skjedd. I utstillingen Aperitif før Figurteaterhuset som ble satt opp i november 2008 fikk vi en forsmak på hva et slikt hus kunne inneholde; et gjensyn med åtte av Pertusjka Teaters oppsetninger; Dukkemakerens drøm (1987), Tordenskiold (1990), Ert (1992), Aperitif (1996), Petrouchka (1999), Krim Noir (2001), Typer&Ting (2002) og De tarvelige og en gammel dame (2004). I programmet sto det at Figurteaterhuset skulle bli «et eventyrlig hus fullt av uventede opplevelser, forhåpentligvis om ikke altfor lenge. Her skal hele samlingen av teateropplevelser fra Petrusjka Teater gjøres levende igjen, gjennom spektakulære og skiftende utstillinger, omvisninger og workshops, her skal en liten bit av trøndersk teaterhistorie bygges opp og synliggjøres. Dette blir Norges første og eneste figurteatermuseum!» Pengene som var søkt fra fylkeskommunen kom ikke i første runde, og Museene i Sør-Trøndelag (MIST) ble dratt inn i en omfattende omorganisering. Det ble ikke søkt på nytt i 2010, men planene er ikke skrinlagt. Hanna Mellemseter ved Sverresborg Museum forteller at de ønsker å ta i bruk avansert teknologi for å levendegjøre 34 utstillingene i figurteaterhuset, og at de derfor er avhengig av en økonomisk prioritering fra MIST sin side for å komme i gang. Det vil også være nødvendig med et tett samarbeid med Tatjana selv, som nå er flyttet til Oslo. Vi forestiller oss at et slikt hus, hvis det blir skikkelig gjennomført, vil være et unikt trekkplaster for museet, og et løft for figurteaterkunsten ikke bare i Trondheim, men både nasjonalt og internasjonalt. 35 FIGURTEATERTatjana Zaitzow HUSET kunstnerisk og daglig leder i Petrusjka Teater, produsent, scenograf, figurdesigner og -maker, figurspiller/aktør En visjon om figurteatermuseet på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Om natten Når du går forbi Gråbygningen på Sverresborg, legger du merke til skygger som beveger seg i vinduene, og underlige lyder og musikk presses ut gjennom glasset. Fra andre etasje strekker figurer seg ut av vinduene, og ser ut som de er på vei opp på taket. Hva er dette? Jo; et figurteaterhus fullt av skikkelser, figurer og dukker, store og små, som blir levende om natten når menneskene sover. Om dagen Men om dagen åpnes portene og store grupper av studenter, lærere, førskolelærere, forskere, dramastu- denter, dramatikere, skuespillere, skoleklasser, barnehagegrupper, teatersjefer, regissører, filmprodusenter, scenografer, turister og andre spesielt interesserte strømmer på og inn i dette magiske huset med de underlige lydene. Da står alle figurene der helt stille med bankende hjerter. De er festet med nåler, stenger og usynlige tråder i fikserte stillinger, som frosset i et helt spesielt øyeblikk i en handling fra en forestilling... De følger deg umerkelig med blikket fra sine glitrende øyne, og er hele tiden på nippet til å forlate sin post for å spille videre i forestillingen de springer ut fra. Figurene beveger seg En sort fløyelskledd guide som på forhånd er spesielt opplært av figurmakeren og scenografen selv, leder deg hemmelighetsfullt fra installasjon til installasjon, fra rom til rom. Umerkelig fører hun en grasiøs hånd inn bak figurene og lar dem bevege seg, ganske minimalt men såpass at du ser figurens pust og refleks i øynene. Figuren er jo levende! Lydbildene Svake lyder skimtes, renner liksom ut fra den underlige scenografien, var det fra et glitrende slott av pappesker? Eller hylende bilskrens, en ambulanse i full utrykning og en hund som bjeffer i det fjerne? Eller rytmiske stønn fra et gammelt lokomotiv på en tåkete jernbanestasjon? Grand polonaise av Chopin mellom hvite silketepper under en buet blå lysrampe? Sugende argentinsk tango mellom slitte, mugne husvegger i en bygate av papp? Eller en raslende avis på flukt over scenegulvet ved den skjeve gatelykten... 36 Audiovisuelt rom Videoprojeksjoner glitrer ut fra de mest uventede åpninger og hull i scenografiske elementer. Slik kan man danne seg et visst bilde av handlingens gang for akkurat denne forestillingen. (Andre steder i Figurteaterhuset er det selvfølgelig egne studie- rom for store videoprojeksjoner og mulighet for å lytte til utvalgte lydbilder.) Arbeidsmetodene Ør av inntrykk og ubegripelige stemninger, eller full av minner fra barndommens første teateropplevelse, går de videre til de lysere rommene. Her er glassmontre som viser skissebøkene, alle tegningene og fotos fra produksjonsprosessene, plakatene og programmene, presseklipp og alt dokumentasjonsmateriale fra ulike prosesser; hvordan ble egentlig disse forestillingene til? Hvordan ble en figurteaterforestilling arbeidet fram? Her står mindre scenemodeller opplyst av små lamper og viser hvordan scenografen har løst problemet med å få plass til både figurenes og figurførerens egne bevegelser under, bak og over sceneelementene. Atelier Nå er lysten i fingrene etter å lage egne figurer, dukker og tegninger i forskjellige materialer og teknikker så overveldende at du bare må brette opp ermene. Og der ligger arbeidsrommet, et atelier fristende med overflod av materialer, verktøy og en entusiastisk veileder. I hyllene langs veggene står utstilte modeller og figurer som er laget av tidligere besøkende. Vi setter oss ned ved store sjenerøse tegnebord og leker oss inn i scenografiske rom av papp og papir, tape og lim, belyser med små halogenlamper ovenfra og bakfra og skaper helt nye romopplevelser, legger inn fargefilter og lar rare figurer kaste skygger i dansende bevegelser... Scene fra Krim Noir (Petrusjka Teater 2001) Barne-rebus Barn går omkring med papir, blyant og lommelykter. De prøver å løse rebusoppgavene de har fått utlevert i billettluken, og får premie når de kommer ut av utstillingsområdet på den andre siden. Hvis de har løst oppgavene riktig, altså. Studierom I en stille lys studiesal bak glassdører sitter studenter og forskere med tilgang til all slags informasjon om figurteatrets forunderlige fag, et emne få har forsket i, før nå! For her er det samlet; historisk, geografisk, kulturelt, religiøst, tekniske metoder, terminologi, tradisjoner og nyskaping. Om figurteater brukt som terapi, som undervisning og i opplysningsarbeid, som billedkunst og som scenekunst. 37 Foredrag, Demonstrasjoner I et ganske lite auditorium med amfi og enkel scene med indekninger og lys, skal det nå holdes et demonstrasjonsforedrag: En profesjonell figurfører viser de forskjellige teknikker og metoder for hvordan man lar en figur bevege seg på en scene. Det er mange teknikker og mange underlige arbeidsstillinger for en dyktig figurfører, muskler må varmes opp og styrkes på forhånd. Det er også utallige måter å løse en spillearena for figurteater. Skal figurføreren være synlig, eller helt usynlig? Et ekte dukketeater I et annet rom står en fantastisk helt ordentlig dukketeaterscene med rødt fløyelsteppe, gulldusker og bittesmå lamper. Og der henger sannelig mange ferdige dukker som alle barna kan spille dukketeater med. Alt er tilpasset de små barnas størrelse, de voksne kan se på, eller assistere med lyd- og lyskjøring. Museums-shop Et Figurteaterhus har også sin egen museumsbutikk. Her kan man kjøpe med seg hjem modeller av de mest kjente dukkene og figurene, eller materialpakker for å lage egne dukker. Bøker, kort og plakater som er nyopptrykk fra gamle, kjente forestillinger er selvfølgelig tilgjengelige (den gamle plakaten har hengt over barnebarnas seng i en mannsalder nå og er både frynsete og falmet). Vakre postkort med portrett av de mest kjente figurene, og utklippsark av scenografimodeller er en selvfølge. – I tillegg til alt man måtte finne på av spin-off-produkter som relaterer seg til: FIGURTEATER. Dette kan bli Norges første og eneste FIGURTEATERMUSEUM i et helt eget hus! A nmeldelse Et univers 38 Etter suksessen med Fabrik har teatergruppa Wakka Wakka denne gangen laget en forestilling som på mange måter framstår som en figurteaterversjon av en slags Rom-odyssé. I fortellingen blir skapt møter vi de siste overlevende – gassmaskekledde, galgenhumoristiske radioreportere, kanskje er de roboter – gjennom Radio Apocalypse. Reporterne intervjuer «den siste mannen», «den siste kvinnen» og til sist «det siste barnet». De minner oss også om tiden som engang var gjennom bruddstykker fra «The Memory Archives». Parallelt med reporternes nedtelling til apokalypsen, får vi se historien fra laboratoriet hvor Forestillingen Babyuniverse man forsøker å dyrke fram og skape nytt håp: et levedyktig univers som kan vokse og utvide seg Av Wakka Wakka (USA/N) i og gi rom for vår klode og andre planeter før det co-produksjon med Figurteatret vil være for sent. i Nordland, turnerer nå med Riksteatret Moderne figurteater gir virkelig muligheten til ubesværet å bevege seg fra det trange laborato- Med: Melissa Creighton, riet, enn si det indre av en kropp eller dødens dal Andy Manjuck, Peter Russo, til det ytre rom, gjennom solsystemer og univers, Kirjan Waage og Gwendolyn Warnock og å legemliggjøre og konkretisere tanker, tilstander og abstrakte forestillinger – for eksempel et Lysdesign: Katherine Leahy univers! Her ser vi at det nye universet utvikles fra å være et slags embryo under en varmelampe Lyddesign: Brett Jarvis til å bli et bitte, lite levedyktig babyunivers! Musikk: Lars Petter Hagen Det sprelske Babyuniverset med sin sorte, stjernefunklende kropp, pleies og oppdras att på til av Videokunst: Naho Taruishi en mamma – en Madonnaliknende spillfigur som fra vitenskapsmennene får den høyst menneske- Robot: Brian Patton lige beskjeden om hva hennes bidrag skal være: «All it needs is your love!» Alt dette aksepterer vi! Dukker: Kirjan Waage Og årsaken til dette er det fantastiske og solide dokkespillet. Masker: Gwendolyn Warnock Spillteknisk representerer figurene flere teknikker Scenografi: Joy Wang, fra bunrakuliknende figurer (ført av flere spil- Gwendolyn Warnock lere) i ulike størrelser til figurer som føreteknisk representerer ulike tradisjoner og glir over i Rekvisitter, mikrolys: Robin Frohart, maskespill. Man har valgt den føreteknikken som Joy Wang, Alison Dilworth, er hensiktsmessig for spillets ulike karakterer, og Jan Erik Skarby, Geir-Ove Andersen dette bidrar både til rikholdighet i uttrykket og gir mulighet for å bruke humor som virkemiddel. Vi Regikonsulent: Preben Faye-Schøll, opplever bevegelser som er «naturlige» hos noen Daniel Goldstein av figurene, fordi figuren går i ett med spilleren, nærmest ved å være «kledd på» – men også en Støttet av: Figurteatret i Nordland, mer naiv klomsethet hos andre figurer – pga en Norsk Kulturråd, Princeton Atelier, Anmeldt av: annen føreteknikk som dermed gir et annet «duk- The Jim Henson Foundation, Spenn Ingvild Birkeland og keliv». Dette beriker og «kler» det fiksjonsuniver- og Fond for Lys og Bilde Tone Cronblad Krosshus set. Forestillingens styrke ligger absolutt i dette. A nmeldelse 39 Noen ganger griper vi oss i å se forbi vår fascinasjon for spillteknikk og dokkeutforming – som absolutt ikke er naturalistisk – fordi vi tror så mye på de karakterene som blir skapt at vi føler virkelig empati for dem. Stemmebruken er også svært variert og medvirker til definisjon av karakterene og opplevelsen av «liv» hos figurene. I programmet siteres den prisbelønte fysikeren Roger Penrose: «Universet er skapt av fortelling og ikke atomer». Vi tolker det dit hen at det er vår fantasi og vår forestillingsevne som skal hjelpe oss til å skape bilder av dette uendelige og ukjente og det er den som har gjort universet til det det er for oss. Forestillingens utfordring ligger nettopp i dette. Vi får absolutt noe å gripe fatt i når det gjelder figurene og de humoristiske «forslagene» til konkretisering og metaforiske framstillinger av både krefter og planeter. Likevel – vi savner en type «frirom» eller rom for mangetydighet når det gjelder defineringen av «stedene» historien skal bevege seg igjennom. Det er spennende bruk av projiseringer – i kombinasjon med enkelte teatrale grep. Men det kan være at det er det siste det skorter litt på? Altså at man stoler for lite på at tilskueren vil spille eller skape med? For vi vet jo at det er mekanikk og teknisk dyktighet som gir oss bilder på skjermer, konkrete vegger, kasser eller «skyskrapere», men det kan virke som det er litt for mye av dette konkrete. Våre forestillinger om universet eller forflytning i tid og rom bindes – eller begrenses – på en måte til denne teknikken, istedenfor at vi dikter forflytningen sjøl. Vi må streve litt med opplevelsen av universets og rommets uendelighet. Det er synd, for det er jo nettopp det at vi kan oppheve og på sett og vis jobbe mot naturlovenes bindinger, som er det unike med figurteater. Men, uansett. Publikum – og særlig en 10. klasse som var der med lærerne sine – lot seg begeistre, både av dukker, dukkespill og teknikk, og kanskje skapte forestillingen også noen tanker hos oss alle – om de mulighetene fantasien gir oss. Denne anmeldelsen har tidligere stått på trykk i DRAMA – Nordisk dramapedagogisk tidsskrift nr 1/2011 Røde Sko 40 i hovedrollen I forestillingen De Røde Skoene som rettet seg mot de aller minste barna, var det med tre dansere og en musiker på scenen. Likevel vil jeg våge å påstå at det var de røde skoene som spilte hovedrollene! Lise Hovik PhD-Stipendiat DMMH/NTNU og redaksjonsmedlem i Ånd i Hanske De røde skoene er interaktivt installasjonsteater for de aller minste. Magiske røde sko, dans, sang, musikk, figurer og lek for dem som akkurat har lært seg å gå. Forestillingen er skapt med inspirasjon fra HC Andersens eventyr De Røde Skoene. Slangen Ka Regi og scenografi: Lise Hovik Koreografi: Tone Pernille Østern Komponist og musiker: Tor Haugerud Dansere/skuespillere: Line Strøm, Hilde Bjerke skaug og Terese Vangstad Mr. Kul Det er de røde skoene som er den drivende kraften i handlingen, og det er de som spiller karakterene i stykket. Skuespillerne, som først og fremst uttrykker seg gjennom dans, samt musikeren, opptrer mer som seg selv. 41 Figursko Tanken var å la noen figurer utvikle seg til egne karakterer i spillet. Utgangspunktet for å skape figurene var i dette tilfellet at skoen hadde løsrevet seg fra eieren og nå var ute på egen hånd/ fot (!) for første gang. Kanskje måtte skoen lære seg å gå, danse Skoene som spiller i stykket ble til i et samarbeid mellom flere. Som en innledning til prøveperioden holdt jeg to figurverksteder der vi skapte skisser og ideer til ulike skofamilier: Skofigurer som skulle ha en menneskelig karakter, dansesko, lysende sko eller finne seg en kompis eller kjæreste, eller kanskje den var på jakt etter en fot å passe til? Disse to skoparene fikk gjennomgå en spennende forvandling; et par høye mjuke støvletter og et par semska røde platåsko. og lydsko med installert lyd, samt lekesko. Noen av ideene ble gjennomført på verkstedet, noen jobbet jeg videre med selv, med Slangen Ka teknisk og praktisk hjelp fra yrkesskomaker Eivind Lingås og med gode råd og hjelp fra dukkemaker Tatjana Zaitzow. Jeg fikk også Den ene høye støvletten ble bygget ut under sålen slik at den fikk god hjelp fra noen av danserne, og fra Anne Marit Sæther i Cirka et slangehode med store hypnotiske øyne. Munnen ble sprekken Teater, som laget et par svære røde støvler med små vidunderlige mellom sålen og skotuppen som hadde løsnet fra sålen, med belyste undersjøiske verdener nedi, og billedkunstneren Alf tunge av en rød skinnlapp. Dette ble Slangen Ka, som trædd ned Toftner som laget et par vakre perlebesatte sko med røde over armen til Line fikk en smygende og glidende bevegelse. boafjær tytende ut av åpningen. Mr. Kul Her vil jeg gjerne få presentere noen av de viktigste rollefigurene Platåskoene var av merket Mr. Kul, og den ene fikk seg både ull- i stykket, og hvordan de ble til. sveis, store redde øyne og egne bein med kneledd og sorte sko. Mr. Kul ser robust ut, med de 8 cm tjukke traktorsålene, men han har nok aldri vært ute og gått før, så han er temmelig skjelven. Terese gir ham en støttende hånd, og hjelper ham å ta sine første skritt. Særlig usikker blir han når han møter Ka, men nysgjerrigheten overvinner redselen. De møter begge to sine egentlige brødre som er helt vanlige sko, forsøker å få kontakt, men møter bare stumme bruksting. Lydsko Ideen om å fylle noen av skoene med lyd og musikk, både i form av headset, i form av hengende sko med høytalere inni, og mer mekaniske innretninger i skoene som barna selv kunne frembringe lyd med, var en utfordrende scenografisk og teknisk oppgave, men med hjelp fra en Eivind fikk jeg installert headset inni skoene, eller sko rundt headsettet, og sammen med bitte «Forvandlingen fra nakne føtter til sko er et bilde på små iPod Shuffles fungerte disse helt uavhengig av ledninger og kabler. 4 ulike par sko fikk hver sine lyder; Milano, Tøfler, Lakksko og Vintersko. Milano var et par oransje voksensko med spisse tupper og harde såler. Lyden inni var en komposisjon av harde klakk av sko mot steingulv, kombinert med lyden av kirkeorgel og andre klikkelyder. barns tilpasning til kulturen (fra natur til kultur)» Lakksko (stive røde barnelakksko med hard såle påtrykt røde fotspor under sålen) fikk barnelatter, trillelyder og løping med lakksko på tregulv. 42 Tøfler (røde barneskinntøfler med saueskinnsfor påtrykt svarte fotspor på sålen) hadde en mer hjemlig atmosfære av kjøkkenskrammel, tusling og tøfling. Vintersko (røde støvletter med skinnfor og pusesåle) fikk lyden av løping i knirkende, knasende snø. Salvatore og Fru Fisk er et ulikt skopar bestående av en stor svart herresko med rød såle og skolissene vridd som snurrebart àla Salvador Dali, og hans kone, en høghælet spiss damesko med røde striper, fjær og store forstyrrede øyne. Disse henger i en lydkabelledning på hver sin side av rommet opp mot taket, og har The Red Shoes installert hver sin lille høyttaler. De entrer scenen ved å heises ned mot slutten av stykket, og da spilles det av en liten ferdig komponert og innspilt duett. De synger en liten romanse mens de svinger i ledningen sin, og greier nesten å kysse hverandre. Mot slutten av sangen banker det i fiolinkassen og de tre små søstrene (tre par små røde selskapssko) hopper ut for å opptre med en innøvd dans for mor og far og gjestene, en dans som avslører konflikter søstrene imellom, og som etterhvert flyter ut og havner hos barna i publikum. Dette ulike syngende skoparet utgjør et slags høydepunkt, og humoristisk punktum i forestillingen (i alle fall for de voksne). Dansesko Dansesskoene var tenkt som dansesko, som rett og slett skulle sitte på dansernes føtter og som derfor måtte passe og være dansbare. Ideen om at det er skoene og deres personlige karakSalvatore og Fru Fisk ter som styrer dansen og danseren er helt sentral i forestillingen, og her fikk hver danser sine sko og sin egen dans. Pippilutta er et par rare rosa sko med røde prikker, lave hæler og et litt firkantet uttrykk. På Hildes føtter ville de hoppe, sprette og sprelle rundt. Det ble en morsom og vill dans, som alltid er forskjellig ut fra dagens tema og musikkens impulser. Det har hendt flere ganger at hun bare har en sko å danse med. Den andre har et lite barn trykket tett inntil seg. Pippilutta blir til slutt så vill at de andre trekker skoene av danseren. Glittering Gozales er store røde cowboyboots med spisse tupper og glitterdekorasjoner av ørnevinger. Terese bruker dem først på hendene, og danser en firbeint dans til kraftig rytmegroove. Siden får hun dem på seg og oppdager at de bare vil bevege seg dersom Tor spiller. Dette blir et spill om makt: Tor styrer musikken, LYDSKO som styrer skoene, som styrer Terese. Etterhvert får hun hjelp fra de to andre til å flytte de store tunge rytmeglade skoene, men Line med Lakksko hopper til slutt rett ut av dem, fordi de låser seg til gulvet når Terese med Vintersko musikken stopper. Hilde med Tøfler Tor med Milano The Red Shoes er et par nydelige høghælte ballroom dansesko fra 1930-tallet, som jeg fant i en bruktbutikk i Trondheim. Sålene er av blankslitt lær, de hadde metallbeslag for stepping på tuppen og inngravert stempelet: Utenlandsk kvalitet i læret. De har blitt forestillingens mest sentrale sko, både fordi de er så vakre, velbrukte og fylt av kunstens blodslit, men også fordi de henger midt i rommet, og inngår i en av de mest interessante scenene. Line strekker seg etter dem, men når ikke opp. Når hun gir opp og setter seg, senkes de ned. Når hun strekker seg etter dem, trekkes de opp. Hun rekker ikke opp. Her opplever vi alltid stort engasjement fra barna. Til slutt klarer hun å lure dem ned og fanger dem. Dansen er høghælt og farefull, for skoene vil helst opp i lufta, de vil sveve. Musikken spiller en særlig viktig rolle i disse dansescenene. Musikken og skoene samarbeider om å ta makten over danserne og det ender med at skoene må rives av føttene. Motivet fra eventyret, med avhugne føtter og sko som danser innover i den mørke skogen, lå i kortene, men var ikke særlig tiltalende i arbeidet med de minste. Det fikk være med at skoene danser videre helt av seg selv. I den aller siste scenen danser de tre små søstrene (små røde selskapslakksko med håndtak bak) en dans på egen hånd, og markerer dermed forvandlingen fra nakne føtter til sko, et bilde på barns tilpasning til kulturen (fra natur til kultur). De Røde Skoene danser til slutt sin egen dans, og barna overtar styringen i en felles lekestund der alle deltar. 43 «Dansen er høghælt og farefull» 44 Philip Gentys første forestilling i Norge Stipend fra Karel Hlavatys minnefond Voyageurs Immobiles Søknadsfrist 15. april 2011. (Still Travelers) av Philippe Genty Company UNIMA Norge deler annen hvert år ut et stipend fra Karel Hlavatys minnefond. For 2011 er Nøtterøy kulturhus slår på stortromma denne stipendets størrelse på 10.000 kr. våren, og bringer til Norge for første gang denne storslåtte forestillingen fra Frankrike. Voyageurs Stipendet deles ut etter begrunnet søknad og Immobiles er en nysirkusproduksjon, der musikk, etter kunstneriske kriterier til unge figurteater- teater, dans, dukker og magi går hånd i hånd. kunstnere i etableringsfasen. Det kan søkes til En forestilling som vil kunne glede 7-åringen, studiereiser, idéutvikling eller annet fagrelevant tenåringen, travle voksne de som har levd arbeid. et langt liv. Søknad og cv sendes til styret i UNIMA Norge, Spilles 4. mai kl. 19:30. Hovinvegen 1, 0576 Oslo innen 15. april 2011. Dadi Pudumjee receives Padma Shri Award Anne Helgesen på Ibsenmuseet One of Indias highest distinctions, the Padma Shri Kunstnerisk leder for Kattas Figurteater Ensemble Award, goes to UNIMA International’s President og dr. art i teatervitenskap Anne Helgesen Dadi Pudumjee, for his great accomplishments in holder 03. april kl 14 foredraget Et dukkehjem the field of art and specially puppet theatre. skal bygges om til et dukkehus (Om adapsjon av Ibsens drama til en visuell scenekunstform) på For more information, please see Ibsenmuseet. http://www.unima.org/uniPadma2.jpg Ibsenmuseet er en del av Norsk Folkemuseum og ligger i Henrik Ibsens gate 26 i Oslo sentrum, rett over gaten for Slottet. 45 Markedet for Scenekunst 9. – 12. mai Message written by Prof. Henryk Jurkowski My friends tell me that if a young Japanese artist For the Worldwide Puppetry Day 21st March 2011 can become a virtuoso player of Chopin, so an nasjonal arena for kjøp, salg og presentasjon Here I am, in the town of Omsk in Western Sibe- a dalang performing /wayang purwa. I would av profesjonelle scenekunstproduksjoner ria. I enter the ethnographic museum where my agree with them, on condition that the puppeteer for barn og unge. eyes are immediately drawn to the great display assimilates not simply the technique but also the case where dozens of figures — idols of the culture associated with it. American can become a master of /joruri /or Markedet for scenekunst i Sandefjord er en Programmet legges opp i forhold til Ugrofine tribes, the Menses and the Chantes , are to be seen. They seem to greet every visitor. My Many artists have been satisfied with the exterior instinct moves me to respond and I greet them beauty of a puppet which nevertheless holds for Mandag 9. mai in return. They are magnificent. They represent a the spectator the potential for discovering other målgruppe videregående skole surviving trace of the spirituality of generations forms of art. In this way the puppet invades new of primitive humanity. They and their imaginary territories. Even within the actors' theatre, it has Tirsdag 10. mai world are at the root of the first manifestations become the source of many metaphors. målgruppe ungdomsskoletrinnet and images of theatre, both sacred and profane. følgende målgrupper: The widespread presenceof the ancient figurative Onsdag 11. mai Art collections are overflowing with idols and puppet is now linked to a movement in inverse målgruppe 3. trinn – 7. trinn sacred figures which little by little fade from proportion to the territory it occupied before. This memory. But in the museums there are also is due to the invasion of the object and, on an Torsdag 12. mai puppets which even now guard the imprint of even bigger scale, to everything related to matter. målgruppe barnehage /1. og 2. trinn the hands of their creators and manipulators. Because every object, all matter, when animated, In other words, these puppets retain traces of speaks to us, each demanding its right to a thea- For spørsmål, ta kontakt på: human dexterity, fantasy and spirituality. Puppet tre life. Thus from now on the object will replace gse@sfjkom.no collections exist on every continent and in almost the figurative puppet, opening a pathway for the every country, the pride of their collectors. They artist which leads to a new poetic language, to constitute important sites for research, guarding creations full of rich and dynamic images. +47 33 41 67 17 /+ 47 99 47 73 41 Påmeldingsfrist 15. mars. vital memories while bringing important proof of the diversity of our discipline. The imagery and the metaphors which were once characteristic of each type of puppet, Årsmøte i UNIMA Norge Art, as with many other human activities, is distinguishing the one from the other, have subject to two tendencies: unification and diffe- today become a source of expression for each rentiation. Today we see the co-existence of the individual puppeteer. Thus we have a new single, two tendencies in cultural activities. We clearly poetic language depending not on a generic observe how easy it is to travel, in the air or via tradition but on the talent of the artist and his or the internet, which multiplies the number of her individual creativity. Unification of the means Velkommen til UNIMA Norges årsmøte contacts we make in the various congresses and of expression has given rise to differentiation. i Annes Dukketeater i Frognerparken, festivals, leading to greater unification. Soon we The global village of McLuhan has become its Oslo 30. april kl 16. will indeed live in the global village of McLuhan. antipodes. The various means of expression have Søknad om reisetilskudd til årsmøtet This state of things does not mean that we have guage which always prefers original solutions. Of må sendes UNIMA Norge innen 01. april. completely lost our feeling for cultural differen- course, the tradition of the figurative puppet has Har du saker som bør tas opp på årsmøtet, ces, rather that a great number of theatre com- not disappeared over the horizon. Let us hope meld dem innen 15. april til panies will henceforward use similar means of that it will always remain as a valuable point of post@unima.no. expression. Styles of puppetry such as the ningyo reference. become the instruments of an individual lan- joruri of Japan and the wayang of Indonesia have For mer info, se www.unima.no. been assimilated both in Europe and America. At Kart til Annes Dukketeater finner du på the same time groups from Asia and Africa are www.annesdukketeater.no using European puppet techniques. Henryk Jurkowski — 2011 46 INNSENDING AV ARTIKLER TIL ÅND I HANSKE Ånd i hanske er takknemlig for ideer og artikler, sendt på e-post til heddaplix@hotmail.com Angående lengde på artikler utgjør normalt 500 ord + bilde én side i TEMANUMMER 2011 tidsskriftet. Anmeldelser bør ikke gå over 300 ord, andre artikler Vi ønsker å vie hvert nummer av bør helst ha en maksimallengde på Ånd i hanske til bestemte emner, 1500 ord. Legg ved portrettfoto for å kunne belyse temaene fra av deg selv. Send gjerne flere forskjellige vinkler og skape bedre bilder/illustrasjoner til teksten oversikt. i høyoppløselig versjon (helst over 240 dpi). 2/2011 Oppsett Figurteater i Norden — Kort tittel Likheter og forskjeller? — Navn på skribent, og kort, punkt- Deadline 1. mai vis info om stilling, arbeidssted, utdanning, etc 3/2011 Figurteater internasjonalt — Kort og poengtert ingress — maks I hvilke land står figurteater tre setninger spesielt sterkt? Kunstart på tvers — Del opp teksten i avsnitt. Et av- av landegrenser pga. den visuelle snitt bør helst ikke være mer enn og nonverbale kommunikasjonen. Etc. 100 ord. Presenter bare ett poeng i hvert avsnitt — Sett gjerne inn interessevekkende mellomtitler underveis i teksten — Lengre sitater kursiveres og markeres med innrykk og linjeskift før og etter — Navn på verk (boktitler, teaterstykker etc) kursiveres BLI MEDLEM AV UNIMA ABONNER PÅ ÅND I HANSKE UNIMA er en internasjonal organisa- UNIMA Norges tidsskrift Ånd i sjon for alle med interesse for Hanske utgis 4 ganger i året. Tids- figurteaterkunsten. I formålspara- skriftet inneholder fagartikler om grafen til UNIMA står det: figurteaterkunsten generelt, nytt «Organisasjonen har som formål fra figurteaterverdenen nasjonalt parenteser i teksten, fullsten- å bruke denne kunstformen til å — og internasjonalt, anmeldelser, dige litteraturreferanser skal fremme fred og gjensidig forstå- debattinnlegg og andre innspill. settes i litteraturlisten mot else mellom folk, på tvers av slutten av teksten (begrens bru- rasemessige, politiske, religiøse Abonnement koster 250 kr pr år. ken av noter) og kulturelle grenser». Se mer på www.unima.no — Eventuelle referanser kan gis i — Skriv bildetekster til hvert bilde du sender med. Skriv først et stikkord i blokkbokstaver, deretter info om hva som skjer/ navn (hvis kjent) på dem som er på bildet. Til slutt skriver du navn på fotograf i parentes — Rene faktaopplysninger (bakgrunn, årstall, mengde, etc) kan gjerne trekkes ut av teksten og settes punktvis i en «faktaboks» — Unngå understrekninger og blokkbokstaver; bruk kursiv dersom du vil utheve noe — Unngå helst forkortelser, men hvis de brukes, forklar dem i parentes første gang de nevnes Teksten skal være korrekturlest før innsending. Takk for hjelpen! Du blir del av et internasjonalt Om de nordiske figurteatertids- nettverk med figurteaterkunsten skriftene: www.unima.nu som interessefelt. Inkludert i medlemsavgiften er abonnement på tidsskriftet Ånd i Hanske med 4 nummer i året. Det får du tilsendt i posten. Ta kontakt på post@unima.no. Medlemskontingent Enkeltmedlemmer kr. 350,Grupper kr. 450,Institusjoner: 650,- 47 Ånd i hanske Nr 1 2011 Årgang 29 ISSN 0800-2479 Utgiver UNIMA-Norge, forening for figurteater. Årsabbonement kr 250,Løssalgspris kr 70,Bankkonto 1607 55 74294. Ånd i Hanske trykkes med støtte fra Norsk Kulturråd. Foto forside og bakside Lise Hovik Sverre Chr. Jarild Tordis Odbehr Anne Helgesen Camilla W. Riser Anne Mette Storvik Trykk Prinfo Unique Form ELLER-MED-A UNIMA Norge — Forening for figurteater er en interesseorganisasjon som har som mål å fremme figurteater på alle nivåer, fortrinnsvis innen kunst, pedagogikk og terapi. Foreningen ønsker å være et møtested, fysisk og virtuelt, hvor ideer kan utveksles og aktiviteter iverksettes. Medlemskap i foreiningen er åpent for amatører og profesjonelle. Foreningen ble stiftet i 1974 under navnet Norsk dukketeaterforening. I 1997 ble navnet endret til det nåværende. UNIMA Norge — Forening for figurteater er det nasjonale senteret av verdensorganisasjonen UNIMA (Union Internationale de la Marionette) som ble stiftet i 1929 i Praha. Som frivillig organisasjon er UNIMA assosiert medlem av UNESCO. Styret i UNIMA Norge Leder: Svein Gundersen REDAKSJON Nestleder: Kenneth Dean Ansvarlig redaktør Styremedlemmer: Marianne Edvardsen Lise Hovik Christine Stoesen Anne Stray Kjell Moberg Hedda Fredly heddaplix@hotmail.com +47 976 66 361 Redaksjonsmedlemmer Medlemskontingent Enkeltmedlemmer kr. 350,Grupper kr. 450,Institusjoner: 650,Ønsker du bli medlem av UNIMA-Norge, ta kontakt. UNIMA-Norge Hovinveien 1, 0576 Oslo Lise Hovik lise@dramaturgi.no Viktorija Rudyte viktorijarudyte@hotmail.com Mona Wiig m.wiig@c2i.net Tlf: 22 67 73 56/ 22 67 11 39. Epost: post@unima.no Hjemmeside: www.unima.no B - blad Returadresse: UNIMA Norge/ Forening for Figurteater Hovinveien 1, 0675 Oslo, Norway
