oppsummering av høringsuttalelsene
Transcription
oppsummering av høringsuttalelsene
Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. Til styringsgruppa Fra prosjektleder Regional plan for Hardangervidda. Oppsummering etter offentlig ettersyn og høring med frist 1. april 2011. Innhold Generelle merknader Fortløpende oversikt over høringsuttalelser Oppsummering og vurdering av høringsuttalelser Samlet vurdering av noen enkeltpunkt Oppsummering forslag til endringer s.1 s. 2 s. 4 s. 34 s. 38 Generelle merknader Dette notatet gir en oppsummering av alle innkomne merknader, samt mine vurderinger av innspillene. Mange av vurderingene er gjort etter rådføring/dialog med kommunenes og fylkesmennenes administrative representanter. Det kom inn 68 høringsuttalelser, som oppsummeres nedenfor. For utfyllende detaljer vises det til selve høringsuttalelsene. De er lagt ut på nettsiden med samme nummerering, se www.fylkesdelplan-hardangervidda.no. I høyre kolonne gir jeg mine vurderinger og anbefalinger. For enkelte spørsmål som flere har tatt opp, er dette kommentert felles rett etter oppsummeringene. Merk: alle henvisinger nedenfor til sidetall i planrapporten forholder seg til høringsutgaven, og ikke til revidert versjon. Dette kan noe avvike fra revidert utgave. Alle uttalelser er viktige, men alt kan ikke etterkommes. Dels fordi de er i konflikt med hverandre og dels fordi det vurderes som uheldig sett i forhold til helheten og planens målsettinger. I hovedsak er endringsforslagene knyttet til • • • • korrigeringer basert på nye innspill/ny kunnskap lokalt (forhold som burde vært fanget opp tidligere) forbedring/presisering/tydeliggjøring av høringsutgavens intensjoner tetting av ”hull” i planrapporten endelig avklaring av kartutforming Noen innspill fra kommunene og fylkesmennene gjelder spørsmål det har vært enighet om før. Nye opplysninger kan gi god grunn for å endre planen på dette. Men i de fleste tilfellene fråråder jeg større endringer på slike punkt. Jeg håper vi også rydder bort en del uklarheter ved å benytte ett plankart basert på soner (se vurdering helt sist i notatet). Samlet sett anbefaler jeg en del endringer i kart og rapport. Styringsgruppa må drøfte om de ønsker å følge opp disse forslagene, og om det er andre forhold den ønsker endret. Det blir en vurderingssak, betinget av omfang på endringer, om planen må ut på ny høring. Sist revidert 01.06.2011 1 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. Oversikt over høringsuttalelser 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. 32. 33. 34. 35. 36. 37. Hardangervidda Grunneigarsamskipnad (HG) v/Johan Vaa og Nils Bjørn Vistad Uvdal utmarkslag BA Grunneiere på Dagalitangen/Østfjellet Mykkestue sameige v/Nils Peter Undebakke Ungdommer i Åsbøgrend og Hallandgrend i Nore og Uvdal Dagalifjellets Vel 8 utmarkslag i Tinn v/Jonny Marumsrud Tessungdalen Utmarkslag v/Asgeir Midtbøen Skirvedalen Utvikling v/Halvor Dale Småroe Hyttelag HA Vinje v/Johan Vaa Møsstrond Grunneigarlag v/Henning Poulson Vågslid Grunneigarlag v/Nils Vågslid og Halvor Vinje IL Rein v/Oddbjørn Hyttedalen og Haukelirennet v/Tommy Lindskog 17 grunneiere i Valldalen /Nils Petter Rabbe Veigdalen Grunneigarlag v/Olav Indgjerd Geir Rhoar Halland. Even Rennehvammen. Olav Vebjørn Tandberg Sondre Reis Halvorsen Øystein Fossberg Gudveig Hagen Røste Nils Arne Herleiksplass Aslak Geir Skurdalen Aslak Paalgard Arvid Borgen Aileen Flatakker og Peter Schindewolf på Tuva turisthytte Hilde Irene Dalen Johannnes Lurås og Sonnev Lurås Aksjonsgruppe v/Sonnev Lurås Olav Hans Luraas Gunnulv Grasdalen Skinnarbu Høgfjellshotell v/Olav Skinnarland Rauland turist v/Stein Birger Johnsen Harald H. Kvålen Harald A. Kvålen HA 300 v/Kjell Ove Seim. Sist revidert 01.06.2011 2 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. 38. 39. 40. 41. 42. 43. 44. 45. 46. 47. 48. 49. 50. 51. 52. 53. 54. 55. 56. 57. 58. 59. 60. 61. 62. 63. 64. 65. 66. 67. 68. Røldal fjellstyre v/Ingebjørg Nordbye Seim Fellestyret for Ullensvang statsallmenning v/Trine Hilstad Buskerud bondelag v/Olav Bjotveit Telemark Bondelag v/Amund Johnsrud Hardangerrådet v/Trude L. Rinaldo Regionrådet for Hallingdal v/Knut Arne Gurigard. IS Rv 7 v/Knut Arne Gurigard RV 7 Norgesveien as v/Lars H. Lægreid Den Norske Turistforening v/Kristin Krohn Devold og Kjartan Askim Naturvernforbundet i Telemark v/Tormod Svartdal Naturvernforbundet i Hordaland v/Oddvar Skre Norges jeger- og fiskeforbund, Buskerud v/Beate Aase Heidenreich Direktoratet for Naturforvaltning Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Hordaland Riksantikvaren Statnett Statkraft Jernbaneverket Forsvarsbygg Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd Kulturminnevernet i Buskerud Nore og Uvdal kommune Hol kommune Tinn kommune Vinje kommune Odda kommune Ullensvang herad Eidfjord kommune Sist revidert 01.06.2011 3 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. Oppsummering og vurdering av høringsuttalelsene Oppsummering av innspill: 1. Prosjektleders vurdering og anbefaling: Hardangervidda Grunneigarsamskipnad (HG) v/Johan Vaa og Nils Bjørn Vistad: Støtter målsettingen om et godt samspill mellom ”villreinsikring og fjellbygdliv”, og understreker viktigheten av at ansvarlige myndigheter har dette klart for seg i fortsettelsen. Registrerer at prosjektet skiller mellom tradisjonell utmarksnæring og annen utmarksnæring. HG mener en med fordel kunne inkludere alt i samme begrep. Arealsonering: ber om at Valldalen tas ut av villreinsonen, at grensen trekkes på 1000 moh. og viser til Vinje HG og støtter forslag derfra om endringer. Bemerker at det bør være samsvar mellom tellende areal og nasjonalt villreinområde. Valldalen, se omtale sist i dokumentet. Konstaterer at meningene om brøyting over Imingfjell er delte. Hvem som skal sitte i dette rådet må det tas stilling til når man er ferdigdrøftet mht. hva rollen skal være. I handlingsdelens punkt om dette anbefales det å inkludere setningen: Det må vurderes nærmere om rådet skal være en møtearena for både offentlige og private aktører, eller om det kun skal være en offentlig arena. Støtter forslaget om et Hardangerviddaråd, men forutsetter at grunneierinteressene og samarbeidsorganet for fjellstyrene (SfH) skal ha en plass i dette. Mandatområdet bør inkludere vernet areal. Kommenterer ferdselstyring og buffersoner. Understreker viktigheten av at fjellkommunene får god anledning til å nytte sitt sparsomme ressursgrunnlag, HG opplever planen som ”et ærlig skritt i rett retning”, men understreker viktigheten av fortsatt fokus. 2. Uvdal utmarkslag BA (flere) Representerer Fjellsnaret i Øvre Uvdal og eiendommer på Dagalifjell og Jønndalen. Viser til at i utviklingen av Fjellsnaret legges det opp til bærekraftig utvikling med fokus på natur, kultur og miljø, samt å benytte lokale og regionale hytteleverandører. Påpeker at ”I Nore og Uvdal ble planprogram og tidlig fase av planen mottatt med stor skepsis grunnet usikkerhet omkring hva planen i praksis ville innebære. Uvdal Utmarkslag BA ønsker å berømme styringsgruppa for regional plan for Hardangervidda og Nore og Uvdal Kommune/Nore og Uvdal Næringsselskap for arbeidet med å gi oss grunneiere og næringsdrivende reell Sist revidert 01.06.2011 Sitatet inneholder ikke forslag for oppfølging. Men det er ”blomster” til både styringsgruppa og kommunen som det er hyggelig å merke seg. 4 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. mulighet til å påvirke planarbeidet.” ….. ”Til nå er det etter vår mening bevist gjennom planforslag av 10.2.2011 at dette virkelig er en mulighetenes plan.” Understreker viktigheten av de grep som er tatt på Dagalitangen. 3. Grunneiere på Dagalitangen/Østfjellet (flere) Understreker viktigheten av villreinbeiter på Dagalitangen, og er sterkt kritiske til å stenge reinens trekkveger ut på tangen. Foreslår at Dagalitangen defineres som sone B, nasjonalt villreinområde, i alle fall inntil effekten av økt villreinstamme er testet ut. Dersom dette ikke tas til følge, ber de om at lovligheten i foreslått arealbruk vurderes. Mener utbygging gir stor økonomisk verdi for noen få, mens andre må holde friområder og dessuten mister jaktretten. Etterspør hvem som skal betale for tap av jaktkort, og mener det bør framgå av planen. Planforslaget er en konsekvens av dagens situasjon med omfattende bebyggelse og Fv. 40 over Dagalitangen. Alt bebygde områder kan videreutvikles innenfor visse rammer. Men en åpen korridor ved Ånevatn skal ikke bebygges. Nasjonalt villreinområde skal omfatte de aller viktigste leveområdene for villreinen, på Hardangervidda og andre steder i landet. Men det vil fortsatt være mange områder med rein som ikke er definert som nasjonalt villreinområde. Dagalitangen vurderes i dag som lite aktuell for villreinen med en stammestørrelse på ca. 11000 dyr, og så vidt mange hindringer ved tangehalsen. Men dyr vil nok fra tid til annen vil trekke ut der. At noen får utbyggingsretter, og andre ikke, er en alvorlig, men kjent problemstilling fra all arealplanlegging. Det må eventuelt løses på lokalt plan i mer detaljerte planer, evt. også i jordskifte. Denne plane tar ikke stilling til tellende areal og jaktkort. Det vil villreinnemnda gjøre på et seinere tidspunkt. 4. Mykkestue sameige v/Nils Peter Undebakke Utgjør østlige delen av Østfjellet grunneierlag. De bemerker følgende: • Sameiet er enige i at Dagalitangen tas ut som villreinområde. Men de er uforstående til de faglige vurderinger NINA og NVS gjør i sine avgrensninger. • Støtter mindretallsforslaget om vinteråpen Fv 124 mellom Uvdal og Tessungdalen. Er sterkt kritisk til at ordførerne i Rollag og Tinn bruker denne planen som ledd i arbeidet med å skaffe finansiering til ”vidløftige planer på Vegglifjell”. • Er også kritisk til at vegen mellom Tinn og Rauland ikke omtales mer mht. villreintrekk mellom Hardangervidda og Brattefjell/Vindeggen. 5. Ungdommer i Åsbøgrend og Hallandgrend i Nore og Uvdal Etterlyser utviklingsmuligheter i Seterdalen. De ønsker at Sist revidert 01.06.2011 Merknadene tas til etterretning. DN (50) og Fylkemannen i Telemark (51) kommenterer også trekk mot Brattfjell/Vindeggen. Grensa er trukket slik Nore og Uvdal etter sine omfattende prosesser har ønsket det, og også etter intern høring. I vest går grensen i vassdraget slik 5 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. Hyttesonen skal følge skoggrensen mot Hallandfjell/Brennatten i Åsbøfjellet og at vestlig grense skal følge vassdraget fra Svartepytt og nordover. De påpeker at det allerede er lagt ned mye moderne infrastruktur og store investeringer i området. De håper dette kan bli en mulighetenes plan for de også. 6. Grunneiere benytter her sin rett til å få fokus på noe de ikke fikk gjennomslag for i kommunen i første runde. Kommunestyret har nå i sin siste høringsuttalelse bedt om endring i samsvar med dette innspillet. Jfr. innspill 62. Dette området representerer et verdifullt seterlandskap, og jeg har forstått det som en viktigst grunn til at kommunen tidligere har ønsket utbyggingen avgrenset av vegen. Jeg anbefaler at planen blir opprettholdt slik kommunen tidligere har ønsket. Dagalifjellets Vel Organiserer ca. 800 av de ca. 1000 fritidshusene i dette området. De slutter seg til Nore og Uvdal kommunens vurderinger. 7. dette innspillet ønsker, mens man i øst ønsker området utvidet. Tas til etterretning. 8 utmarkslag i Tinn v/Jonny Marumsrud: Denne uttalelsen representerer mer enn 1400 km². Deres hovedpunkter er: Generelt: Hadde store forventninger til grunneierdeltakelse i planarbeidet, men synes ikke dette er innfridd. Mener planforslaget gir offentlige myndigheter mulighet for styring, og mindre muligheter for næringsutøving. Leveområdet for villrein: Ber om at grensa for villreinens leveområde blir vurdert på nytt i nærmere samråd med grunneierne. Og at det legges inn soner med ulike regler etter områdenes viktighet for reinen. Landbruksbegrepet: Registrerer todelingen av utmarksnæring i §2.2, og ser at det kan gi noe mer forutsigbarhet og næring. Men spør hva som ligger i at ”støler, driftshusvære og næringsbygg ikke kan skilles fra hovedbruket”. Mener planen må slå fast at jakt/fiske/hytteutleie er å regne som landbruk innenfor planområdet. Ønsker egne retningslinjer for kiting, hundekjøring og sykling. Ønsker motorferdselplaner som i Vinje i alle kommunene. Arealsoner: Sist revidert 01.06.2011 Det har vært gjennomført lokale prosesser der grunneiere og andre har vært invitert inn. Referanseforumene har også vært en arena. Men erfaringen er vel at dette ”aldri” blir godt nok, og det er beklagelig hvis de følger at de ikke har vært nok med i dialogen. Videre sonering av villreinens arealbruk er foreslått i handlingsplanens prosjekt ”Villreinens arealbruk”. Tinn kommune anbefaler ytre avgrensning av nasjonalt villreinområde som i høringsutgaven (innspill 64). Jeg anbefaler ingen endring av denne sonen. Formuleringen om fradeling er i henhold til lovverket, og kun en presisering. Landbruksbegrepet er drøftet mye i planen, og store deler av styringsgruppa har nok ønsket løsninger som her er omtalt. Jeg kan ikke forstå at vi med de rammer pbl setter, kan tøye dette lenger. Retningslinje §2.4 fastslår at ”kiting, hundekjøring og sykling bør styres til områder med minst mulig konflikt med villrein”. Dette er et punkt som krever oppfølging, og det er vel det utmarkslagene sikter til. Vinje er en forsøkskommune mht. motorferdsel. Andre kommuner kan ikke, i alle fall ikke foreløpig, ha samme ordninger som Vinje har. 6 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. • • • • Ønsker åpning for fritidshus i sone B, eller endret avgrensning Deler av sone C (mindre daler, til dels med fast bosetting) ønskes overført til sone D, E eller F. Må ha mulighet for enkelte tomter for fritidsbebyggelse. Området ved Møsvatn (Sund) bør inngå i sone E, som ellers rundt Møsvatn i Vinje Går ut fra at ytre grense for sone F (hyttesone) kan justeres i kommuneplan. Fv 124- Tessungdalen-Uvdal: Mener vinteråpen veg her er av stor betydning. Om handlingsplanens prosjekt om Lufsjåtangen presiseres at de forventer prøveordning av vinteråpen veg som del av dette. Forvaltning: • Et evt. Hardangerviddaråd må ha bred grunneierrepresentasjon • Viser til erfaring med driftsplan i Mårfjell sameige. Dette er en 4-årig plan med delegering av flere funksjoner til lagets ledelse, bla. motorferdsel og forhåndsgodkjenning av bygg. Konkluderer med at der grunneiere/organisasjoner lager driftsplaner for større områder, kan en forenkle saksbehandling og delegere forvaltningsoppgaver i samsvar med plan. Utmarks/grunneierlag er en ressurs i forvaltningen. De er skuffet over at dette temaet ikke er tatt opp i planen. 8. Tessungdalen Utmarkslag v/Asgeir Midtbøen Har mange kommentarer knyttet til vinterstenging av Fv 124, noen refereres nedenfor: • planens føringer om Fv124 bidrar ikke til bo- og virkelyst • mener konklusjonene om veien har vært forhåndsbestemt • å sette Fv124 opp mot skitunnel i Killingskaret er meningsløst • forslag om ”restaureringsprosjekt” må skrinlegges – hva skal det restaureres tilbake til? • Ønsker prøveordning med vinteråpen vei (jfr. mindretallet). Foreslår videre et prosjekt i et nært samarbeid mellom myndighetene og lokale ressurspersoner som kartlegger reinens bevegelser i området. Det bør også ta for seg de næringsmessige konsekvenser, spesielt innen reiseliv og Sist revidert 01.06.2011 Jeg foreslår at deler av Tinns områder ved Møsvatn (ved Sund) overføres fra sone C til sone E, og at bebodde deler av Husvolldalen omdefineres fra sone D til E. Ingen områder med fast bosetting bør være i C-sonen. Øvrig sonering opprettholdes. Denne planen gir rammer for de ytre grensene kommuneplanen forventes å forholde seg til. Men disse ytre grensene kan tas opp ved rullering av regional plan. Se samlet vurdering sist i notatet. Hardangerviddaråd, se innspill 1. Innspillet om driftsplaner er svært interessant. Slik jeg har forstått det, har ikke konklusjonene fra Mårfjell-prosjektet vært sluttbehandlet. Det har derfor vært vanskelig å anbefale erfaringer fra dette videreført. Jeg anbefaler at disse erfaringene tas inn som del av handlingsplanens prosjekt om utmarksnæringer med sikte på å videreføre gode erfaringer fra dette. Tessungdalen utmarkslag skal ha stor ros for sine mange gode og konstruktive bidrag med kunnskap om området inn i NINA-prosjektet om Lufsjåtangen. Jeg er ikke enig i at konklusjonen har vært forhåndsbestemt. Men meningene om denne veien er svært delte og svært sterke, - der den ene ytterligheten ønsker utvidet vinterstenging og aktive tiltak for å sanere stengsler, og den andre ønsker vinteråpen vei. Se flere kommentarer om veg og prøveprosjekt sist i notatet. 7 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. • • • 9. lokalt næringsliv. Er generelt kritisk til handlingsplanens mange prosjektforslag Stiller følgende spørsmål: ” Kan virkelig styringsgruppa gå god for den fremgangsmåten Fylkesmennene har vist i denne saken?” Etterspør ett ”landbruksbegrep”. Skirvedalen Utvikling v/Halvor Dale: • leveområde for villrein er trukket svært langt ut på ytterkantene på Lufjsåtangen. Mener også at restaurering av Lufjsåtangen skal skje på tynt grunnlag. • med dagens teknologi kan man få til en styrt stenging av veien, og samtidig ivareta villreinen like bra som med full vinterstenging. Påpeker at de hindringer man vil ”restaurere vekk” var på plass da det var mye rein på tangen. • Mener den ekstreme bruken av føre-var-prinsippet som planutkastet legger opp til er unødvendig og ødeleggende for tiltakslyst. Plan- og bygningsloven åpner ikke for ett landbruksbegrep. De løsninger vi har skissert, er det lengste vi etter vår vurdering kan komme. Kommentarer ellers tas til etterretning. Yttergrensen på Lufsjåtangen er trukket i dialog med Tinn kommune. Den har vært litt korrigert i prosessen, men hovedtrekkene har lite omdiskutert. Jeg ser ikke grunner for å korrigere dette nå. Om vegen, se samlet kommentar sist i notatet. Øvrige kommenterer tas til etterretning. 10. Småroe Hyttelag: Viser til stor aktivitet tilbake til 50 talet, og store besøkstall i Småroeområdet på 60- og 70-tallet. Samtidig var det mye rein i området. Mener dagens situasjon med lite rein i området skyldes redusert stamme og redusert behov for beiteområder. Tas til etterretning. Om vegen, se samlet kommentar sist i notatet. Hyttelaget ønsker reinen tilbake, men kan ikke se sammenheng med beslutning om vinterstengt vei. De støtter forslaget om prøveordning med vinterbrøyting. 11. HA Vinje v/Johan Vaa: Faktadel villrein: Det påpekes fire forhold som sies å være feil. (s. 11 om utbredelse, s 17 på NVS-kart, s. 18 om dyretall, s. 40 om kalving vest for Kråmvikvegen og s. 55 om samme forhold. Annet: • Anbefaler å flytte villreingrensa til 100 meter vest for Kråkvikvegen fram til Bitdalskrysset, og deretter 1000 moh. rundt Raulandsfjell. • Enig i at Dagalitangen er tatt ut av villreinområdet • Om dokumenterbare næringer i §2.2: HG mener Sist revidert 01.06.2011 Kartet fra NVS kan vi ikke korrigere, men unøyaktigheter i vår egen beskrivelse i anbefales korrigert. Villreingrensa ved Kråmvikvegen opprettholdt. Se også 65. Med utgangspunkt i at det er næringsbehov som skal møtes og løses, anbefaler jeg at planen holder på at det må dokumenteres at det er næring det bygges for. Praksis for dette må vurderes og drøftes nærmere, bla. i 8 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. • • bakgrunnsareal er viktigere enn dokumentasjon på kommersiell drift. Viser til forvaltningsplanen for Setedal Vesthei Landskapsvernområde som benytter nedre grense på 3000da. Anbefaler en nedre grense for ”næringsmessig potensial” til 5000 da. Krever at man tar i bruk §19 i pbl (dispensasjon) Slutter seg til at dagens brøyteregime på Fv 124 over Imingfjell videreføres. handlingsplanens ”utmarksprosjekt”. Dispensasjon etter § 19 forholder seg til juridisk bindende planer som gir grunnlag for utbygging. Dette er en generell mulighet som alltid er der når helt spesielle forhold oppstår, og bør normalt ikke påpekes i bestemmelsene. Regional plan gir uansett ingen utbyggingsrett. Det anbefales ikke å innarbeide dette som en generell premiss for planen. Om vegen, se samlet kommentar sist i notatet. Øvrige synspunkter tas til etterretning. 12. Møsstrond Grunneigarlag v/Henning Poulson: Finner i det store og hele planen som et godt grunnlag for videre arbeid og utvikling på Hardangervidda. Ber om følgende korrigeringer: • grensa for villreinområde bør settes på 1.100 moh. • Reinstrekk over Møsvatn, over øyene og utveksling til Brattfjell-Vindeggen finnes ikke. Det er derfor galt å inkludere øyene i leveområdet. Derimot observeres hver vår dyr helt ned i vannkanten fra Kråmviki til Hondle. • Markering av byggepunkter er ikke riktig. Villreingrensen i dette området er lagt på 1000 moh. Den ble noen steder løftet noe i forhold til NVS kartlegging av leveområder, bl.a med bakgrunn i lokale ønsker om å følge 1000 moh. Jeg anbefaler å holde på dette. Merknader om reinstrekk og leveområder er knyttet til NVS’ kart. Det er et faktagrunnlag fra NVS som vi ikke kan korrigere. Dette trekket er også tatt opp i innspill 4, 50 og 51, men med motsatt fortegn. Byggepunkter på et kart i så liten målestokk som dette representerer flere bygg, og er således verken helt eksakt plassert eller i riktig antall. Men de viser at det er en del bygg i området. Dette er informasjon i basiskartet, og er ikke planinformasjon. 13. Vågslid Grunneigarlag v/Nils Vågslid og Halvor Vinje: Påpeker at reiselivsutvikling i Vågslid er svært viktig for å opprettholde og øke bosettingen. De mener Vågsliheii har marginal betydning for villreinen, men at den er svært viktig for bygdeutvikling. Foreslår å utvide reiselivssonen ved Vågslid for å ha et en framtidig utviklingsressurs. Villreinområdet må reduseres tilsvarende. Jfr. vedlagt kart. Ber videre om at sone C - fjell og annen utmark må åpne for hyttebygging. 14. IL Rein v/Oddbjørn Hyttedalen og Haukelirennet v/Tommy Lindskog Tar opp rammer for Haukelirennet og viser til godt samspill med Sist revidert 01.06.2011 Se vurderinger under Vinje kommune (innspill 65). Hensikten med sone C er å avgrense områder uten hytteutvikling. Arealer for hytteutvikling må legges i andre soner. Kartet på s. 25 viser den grensen NVS har trukket opp. Dette er en faglig grense som vi ikke kan flytte. Derimot er avgrensningen av det nasjonale villreinområdet et tema, og en strek regional plan kan justere. 9 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. grunneiere og SNO om løypetraseer og hensyn til villreinen. De stiller seg generelt positive til planen, men ønsker ved Vågslid å flytte grense for leveområde noe nordover (viser til kartet på s. 25). Dette berører samme tema som Vågslid Grunneigarlag tar opp. Se innspill 13 og 65. 15. Alle 17 grunneiere i Valldalen /Nils Petter Rabbe: Grunneierne her leverer et meget grundig og velformulert innspill der de tar oppviktigheten av muligheter for næringsaktiviteter i Valldalen. De underbygger at dette er en stølsdal med lange tradisjoner, og de mener også at dalens betydning for villrein i planforslaget er sterkt overdrevet. Se kommentar sist i dokumentet. Konkret foreslår de at områdene ved Valldalen under 1000 moh. omdefineres fra sone B (nasjonalt villreinområde) til sone D (stølsdal) eller E (bosetting). 16. Veigdalen Grunneirlag v/Olav Indgjerd: Mener oppbyggingen av arbeidet gir rom for å innfri begrepet ”mulighetenes plan”. De finner det imidlertid svært skuffende at det på dette grunneierlagets arealer kun er avsatt et marginalt og tilsynelatende vilkårlig avgrensa område som sone D (stølsdal). Mener planen da blir ”de begrensede muligheters plan”. 17. Geir Rhoar Halland Ber om at grensen for reiselivssonen ved Dagali Vestli justeres slik at hans regulerte hyttetomter kommer innenfor reiselivssonen. Foreslår til kommunegrensa til Nore og Uvdal. Ber også om grensejustering slik at 4 hytter på hans eiendom i Seterdalen omdefineres. Denne avgrensningen har vært mye diskutert, først og fremst i dialog mellom kommunen og fylkesmannen. Den grensen som nå er nedfelt er et kompromiss som både kommune og fylkesmann kan akseptere, og jeg anbefaler ikke å ta noen ny diskusjon om mulige utvidelser av D-sonen i Veigdalen. Dette er snakk om en mindre korrigering, og kanskje også en unøyaktighet ved uttegning av kartet. Etter samråd med administrasjonen i Hol foreslår jeg at vi utvider reiselivssonen ved Dagali Vestli slik at den møter villreingrensen. Etter kommuneadministrasjonens vurdering er grensen i Seterdalen trukket slik den bør være. Det er ikke ønskelig å utvide sone D (stølsdal) høyere opp mot fjellet. 18. Even Rennehvammen Opplyser at 1976 var det siste året det var noen mengder med villrein på Dagalitangen. Presiserer at Dagalitangen er mer enn området øst for Fv. 40. Tangen har også en vestlig del, vest for vegen. Men denne vestlige delen har kun hatt verdi som et Sist revidert 01.06.2011 Rennehvammen har gode momenter mht. at dette området brukes lite av reinen, og at det er viktig til friluftsliv. Det er imidlertid nå tatt relativt store grep ved å ta ut hele østlig del av tangen som villreinområde. Det er vanskelig å anbefale å ta ut ennå mer. Veien utgjør dessuten en tung og tydelig barriere, 10 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. område reinen gikk gjennom for å komme til de østlige deler av tangen. Underbygger videre at det er svært stor friluftsbruk i det han omtaler som Dagalitangen vest (fra nærmere 1000 hytter, Dagali skisenter, hotell og fjellstue), og at dette er helt uegnet som område for rein. Foreslår at den vestlige delen av tangen må tas ut av villreinområdet. Har lagt ved to konkrete forslag til grenser. 19. Olav Vebjørn Tandberg: Tar opp FV 124 og spørsmålet om vinterbrøyting. Han gir en historisk oversikt om bakgrunn og hendelser tilbake til 30-tallet knyttet til etablering av veien. Han konkluderer entydig med å støtte mindretallets forslag om et prøveprosjekt med vinterbrøyting. Anbefaler flg. føringer for planutformingen (sitat): • • • lenger vest blir overgangene mer utydelige. En intensjon i planen er at fritidsbruken på den østlige delen av tangen kan intensiveres og etter hvert avlaste den vestlige delen. Tandbergs korte historiske oppsummering er interessant, og anbefales lest i sin helhet. For vurdering av vegspørsmålet vises det til en samlet vurdering sist i dokumentet. Etablerte veier som er viktige, både for lokalsamfunnet og storsamfunn, skal så langt som mulig holdes vinteråpne. Konflikten med villreinen skal søkes redusert ved å legge til rette for miljøtuneller og bedrede veiprofiler. Veier som gir store barrierer — for eksempel høye brøytekanter - for villreinen og for det meste har lokal betydning skal holdes vinterstengt. 20. Sondre Reis Halvorsen Ønsker grensejusteringer Arneberg og Braute i Skurdalen for å kunne utvikle eiendommens naturressurser mht. jakt, fiske, beite og hytter. 21. Øystein Fossberg Dette spørsmålet er ikke nå tatt opp i Hol kommunes høringsuttalelse. Dette ble vurdert i de tidligere lokale prosessene i Hol og ble da ikke tatt til følge. Etter samråd med administrasjonen i Hol anbefaler jeg ingen endringer her. Tas til etterretning Påpeker at planen har retningslinjer som ivaretar Fetane-Tuftelia i Ustedalen på en god måte. 22. Gudveig Hagen Røste: Ber om at setereiendommen Haranatten i Seterdalen innlemmes i sone D – stølsdal. Opplyser at dette alltid har vært en naturlig del av Seterdalen, og at veien går forbi med trafikk både fra landbruk og turisme. Sist revidert 01.06.2011 Dette er i samsvar med det Hol kommune har uttalt i høringen. Dette arealet hører naturlig sammen med resten av dalbunnen i sone D, og jeg anbefaler å gjøre denne endringen. 11 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. 23. Nils Arne Herleiksplass Er betenkt over at grensen går midt i Skurdalsfjorden da han er redd dette vil sette en begrensning/stopper for næring i forhold til fiske og videresalg av fiskeprodukter og fiskekort. Foreslår å legge grensen oppe på åsen mot Liastølene. 24. Aslak Geir Skurdalen Foreslår at et område rundt Nystølen i Skurdalen omdefineres fra C (fjell og annen utmark) til D (stølsdal). Begrunnelsen er at dette området har støl i aktiv bruk, har noen hytter og noen få godkjente tomter, og småkraftverk. 25. Aslak Paalgard Ønsker å få ei tomt i Skurdalen registrert. Den er basert på gamle avtaler, og ble i sin tid stoppet av Hol jordstyre. Området ligger nå i sone D. 26. Arvid Borgen Påpeker at han har noen hyttetomter godkjent i gjeldende kommuneplan som nå er utelatt fra høringsutkastet. Han har forstått det slik at godkjente planer skal videreføres. 27. Aileen Flataaker og Peter Schindewolf på Tuva turisthytte Understreker at de ønsker å videreføre driften på Tuva, men det må ikke bli for sterke restriksjoner. Området ligger i sone D – fjell og utmark. Sonen vil ikke begrense de aktivitetene han beskriver. Grensen er trukket i tett dialog med Hol kommune, og den foreslås videreført som i høringsutgaven. Dette er også tatt opp i Hols høringsuttalelse. Dette er ikke tett på viktige villreinområder og er en konkret oppfølging av dagens planer og faktisk bruk. Anbefales fulgt opp. Dette er en svært detaljert problemstilling som må avklares i Hol kommune. Etter samråd med Hol kommune anbefales ingen endring her. Ingen gjeldende planer blir i kraft av regional plan ugyldiggjort. De vil bestå selv om den grovmaskede soneinndelingen signaliseres noe annet. Jfr. §1. Administrasjonen i Hol har forsøkt å finne ut av dette innspillet, uten så langt og lykkes med det. Jeg anbefaler derfor ingen endring her. Tuva ligger i nasjonalt villreinområde. Men retningslinjene forsøker å ivareta et visst handlingsrom for turisthyttene. 28. Hilde Irene Dalen understreker viktigheten av å holde vegen over Imingfjell vinteråpen, av hensyn til vekst og næringsliv i Tinn. Se samlet vurdering sist i dokumentet. 29. Johannnes Lurås og Sonnev Lurås Se samlet vurdering sist i dokumentet. Har etablert en facebookgruppe som 29.03.11 hadde 877 medlemmer. Formålet er å få til en helårs veiforbindelse mellom Tinn og Uvdal. 30. Aksjonsgruppe v/ Sonnev Lurås Se samlet vurdering sist i dokumentet. Gjennomfører en underskriftskampanje ”Ja til vinteråpen veg TinnUvdal”. Oppfordrer styringsgruppa til å ta hensyn til lokale synspunkt i saken. 557 personer har skrevet under på oppropet. Sist revidert 01.06.2011 12 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. 31. Olav Hans Luraas Se samlet vurdering sist i dokumentet. Påpeker at det var langt større turisttrafikk ved Småroe på 60-tallet enn i dag, og at det samtidig med dette var mye villrein i området som trakk ut på Lufsjåtangen. Men bemerker også forskjellen i stammestørrelsen. Mener reinen vil komme ut på tangen når det er behov for beitene, uavhengig av vinteråpen vei eller ikke. Påpeker at denne veien ikke bare er viktig som lokal veg mellom to dalfører, men at den også er en viktig samferdselsåre mot Vestlandet og Bergen. Mener Fv 124 og ny veg/skitunnel under Killingskaret ikke kan settes opp mot hverandre, og at evt. ski/vegtunnelen vil ha mindre samferdselsmessig betydning. Han anslår totalkostnaden for denne til 400-500 mill kr. etterspør finansiering av dette. Har den regionale planen midler til dette? Bemerker at han er overrasket over at politisk ledelse i Tinn kommune ikke har vært mer aktive, og at ikke planen i større grad tar hensyn til lokale hensyn. Støtter mindretallets dissens. 32. Gunnulv Grasdalen Mener Tinns arealer ved Møsvatn bør defineres som arealsone E (fjell- og fjordbygder), på samme måte som i Vinje. Tinn kommune anbefaler det samme. Jeg anbefaler at dette følges opp. Ny avgrensning er foretatt i dialog med administrasjonen i Tinn. 33. Skinnarbu Høgfjellshotell v/Olav Skinnarland Understreker at hotellet og nasjonalparksenteret er ”motoren” i videreutvikling av dette reisemålet, og at stedet må gis arealmessig handlingsrom for. Mener planen sementerer dagens situasjon uten å åpne for videre utviklingen. Foreslår følgende endringer: • mener den regionale planen viser et mindre areal for utvikling som er mindre enn i kommunedelplanen for området, og ber om at dette endres. • retningslinjene bør ikke ha krav om bindende sti- og løypeplaner • ber om at reiselivssonen suppleres med en hensynssone rundt reiselivssonen som åpner for tiltak innenfor reiselivstilknytta og hytter/leilighetsbygg, jfr. oversendte Sist revidert 01.06.2011 Det har ikke vært intensjonen å snevre inn hytte og reiselivsarealene i forhold til kommuneplanen. Etter samråd med administrasjonen i Tinn ser vi at avgrensningen vår utilsiktet er blitt litt for snever. Dette anbefales korrigert. Poenget er å være sikker på at ferdselen kanaliseres utenom sårbare villreinområder. Sti- og løypeplaner er et viktig grep for dette. Prinsippet anbefales opprettholdt, men kan uttrykkes noe mindre bastant. Utvidelse av reiselivssonen mot sør har vært drøftet med administrasjonen i kommunen. Slik jeg forstår det ligger det et betydelig potensial i alt godkjente planer. Vi ser ikke grunn for å anbefale dette utvidet nå. 13 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. kartvedlegg. Denne sonen må gi handlingsrom for de neste 30 åra. 34. Rauland turist v/Stein Birger Johnsen Ser svært få fordeler for reiselivet og mener planen er blitt en ny verneplan. Er betenkt over at den er for bindende, ikke har nye byggeområder, innskrenker områder, og mener sti- og løypeplaner blir en sperre. De oppsummerer med følgende konklusjon: 1. Det bør settes inn følgende tekst knyttet til sti- og løypeplaner i reiselivssone (G) Stier og løyper som kanaliserer økt ferdsel utenfor viktige villreinområder bør foreligge før nye utbyggingsplaner innenfor planområdet kan realiseres. Dersom det ikke allerede finnes stier og løyper bør det foreligge planer om dette. 2. Det må legges til rette for nye utbyggingsområder til reiselivssone (G) 3. Nasjonalt villreinområde/omsynssone må ikke legges innenfor plangrensene for gjeldende kommunedelplan for Vågslid og Rauland. 4. Det må ikke foreligge noe generelt forbud mot fremtidig utvikling av sone C, Fjell og annen utmark. 1. Viktigheten av sti- og løypeplaner er kommentert ovenfor (33). 2. Vinje kommune har hatt en åpen prosess og vært åpne for innspill om framtidig arealbruk. Avgrensningene er trukket på bakgrunn av dette, og i dialog med administrasjonen. Det ligger betydelig utvidelses- og fortettingsmuligheter innenfor avsatte områder. Arealsoneringen anbefales opprettholdt. Jeg minner også om at det etter initiativ fra Vinje kommune (næring) ble gjennomført et eget delprosjekt om reiselivets behov ” Reiselivet og ferdsel fra de tyngre reisemålene rundt Hardangervidda”. 3. Grensen for villreinområde er trukket slik at skisenteret på Rauland ligger utenfor nasjonalt villreinområde, men det er ikke gitt rammer for utvidelse inn i denne sonen. Dette anbefales opprettholdt. Om Vågslid, se merknader under Vinje kommune (65). 4. Sone C er ikke ment som områder med ny reiselivs- og fritidsbebyggelse. Dersom man ønsker utbygging i denne sonen, må man heller drøfte om konkrete areal er definert feil. Selv om denne planen har et langsiktig tidsperspektiv, må den som alle andre planer rulleres. 35. Harald H. Kvålen Sier at det viktigste formålet med planen er å sikre villreinen, men mener det er fare for at planen ikke vil hjelpe reinen og at reiselivsnæringen får legge under seg ennå mer av villreinens rike. Påpeker at reinen skyr områder med fotturister, og illustrerer med ferdselskart og GPS-kart for villrein i juli. Anbefaler å prøvestenge Hellevassbu-/Haukeliløypa sommerstid i fem eller ti år og slik åpne opp for beiter ved Nupsfonn-Sandflo og vestover mot Valldalen. Anbefaler også at planen avviser nye hyttefelt og fortetting i nærheten av villreinens leveområder. Planen søker både å ivareta villreinene og bygdeutvikling. Ferdselsstyring og sti- og løypeplaner er et viktig ledd i dette. Det er velkjent at det er konflikter og sterke meninger om løypa fra Haukeliseter til Hellevassbu. I handlingsdelen (kap. 9) er prosjektet ”Ferdsels virkning på villrein” foreslått bl.a. på bakgrunn av dette. Dette området (denne strekningen) foreslås særlig fokusert. 36. Harald A. Kvålen Sist revidert 01.06.2011 14 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. Uttaler følgende til hvert av punktene om formål: • Ivareta villrein: Mener villreinen ikke blir sikret av denne planen. Etterspør bruk av bygdefolk og fagfolk som Egil Reimers. Påpeker at DNT’s skadevirkninger ikke er gransket. • Bygdeutvikling: Fellestrekk for utvikling er landbruk, samt jakt og fisk. Etterspør fagfolks medvirkning. • Friluftsliv: skadene på Hardangervidda må kartlegges, tiltak iverksettes og etter hvert evalueres. Friluftslivets ferdsel må gis restriksjoner. Grunneiere og troverdige fagfolk må gjøre dette. Navngir en del fagpersoner som bør brukes, og enkelte fagmiljøer som ikke bør brukes i dette arbeidet. 37. HA 300 v/Kjell Ove Seim Foreslår følgende endringer: • Området ved Bråtastøl (ved inngangen til Valldalen) har fast bosetting og bør omdefineres til sone E (fjell- og fjordbygd). • Østsida av E134 fra Peparsteinen (tunnelinnslag) til fylkesgrensa bør omdefineres til sone D (stølsdal), da dette er et område med aktiv støling. • Områdene under 1000 moh i Valldalen, Austdalen og Grøndalen bør omdefineres til D (stølsdal)., da dette er et tradisjonelt stølsområde med støling fram til moderne tid. 38. Røldal fjellstyre v/Ingebjørg Nordbye Seim Tas til etterretning. Jeg anbefaler å behandle områdene ved Bråtastøl som andre områder med fast bosetting, og dermed omdefinere til sone E. Det nasjonale villreinområdet er i høringsutgaven trukket helt ned til E134. Hensikten er å ivareta villreinens utvekslingskorridor til Setesdalsheiene. Sone D (stølsdal) er ment å være et område med både landbruk og mulighet for forsiktig videre utbygging. Jeg vil ikke anbefale å åpne for mer utbygging her, og vil derfor ikke anbefale sone D. Sone B gir tradisjonell landbruksnæring som støling like vidt handlingsrom som i sone D. Valldalen, se kommentar sist i dokumentet. Se kommentar sist i dokumentet. Fjellstyret mener generelt at det ligger mye godt arbeid i planen. Men de understreker at det er viktig at den blir til å leve med for både folk og dyr. Både kraftutbygging og nasjonalparkopprettelsen tappet mange gårder for ressurser. De ønsker ikke at denne planen skal ”skru enda hardere til”. Påpeker de samme forholdene som HA300 (ovenfor). 39. Fellestyret for Ullensvang statsallmenning v/Trine Hilstad Planforslaget gir få konsekvenser for bruk og utnytting av Ullensvang statsallmenning. De bemerker flg.: • det er inkonsekvent både å skulle sikre reinen og å nytte den Sist revidert 01.06.2011 Tas til etterretning. 15 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. som reiselivsattraksjon. De synes definisjonene av utmarksnæringer er snevre. • fylkesdelplanen må i første rekke sikre de arealer som er nødvendig for en god og langsiktig forvaltning av villreinen. • planarbeidet er et skritt i riktig retning med tanke på enhetlig forvalting av leveområdene over kommune- og fylkesgrenser. 40. Buskerud bondelag v/Olav Bjotveit Understreker at de gir sin fulle støtte til Hardangervidda Grunneigarsamskipnad sin uttalelse. Understreker dessuten viktigheten av å legge til rette for næringsutvikling og viser til Landbruk Pluss og Fjellteksten. Fremhever spesielt økoturisme, kortreist mat og muligheter for å bygge enkle jakt- og fiskebuer for utleie. Se kommentarer under HG (1). Merknader om næringsutvikling er i samsvar med det fokuset styringsgruppa har hatt. Planen søker å åpne opp for næringsutvikling i utmarka samtidig som villreinen skal ivaretas. 41. Telemark Bondelag v/Amund Johnsrud: Slutter seg til Buskerud Bondeland sine uttalelser. Viser dessuten til uttalelser fra grunneierlag og utmarksslag mht. tilpasning av sonegrenser, vinteråpen vei over Imingfjell og sammensetning av Hardangerviddaråd. Tas til etterretning 42. Hardangerrådet v/Trude L. Rinaldo Vil ikke gi uttalelse da berørte kommuner vil gjøre det hver for seg. Tas til etterretning. 43. Regionrådet for Hallingdal v/Knut Arne Gurigard Regionrådet for Hallingdal konsentrerer seg om samferdsel og vinteråpen Rv7. Sitat: ”Regionrådet er glad for at det i planforslaget er gjort tydelege vurderingar i forhold til den samfunnsmessige nytten av vinteropen Rv7, og at planforslaget er krystallklart på at Rv7 over Hardangervidda i framtida skal vera ein fullverdig vinteropne veg.” Tas til etterretning. Regionrådet er fornøyd med at planen har videre oppfølging av Rv. 7 som del av handlingsplanen. Det anbefaler at planen blir vedtatt slik den nå foreligger. Uttalelsen utdyper og begrunner vegbehovet grundig. 44. IS Rv 7 v/Knut Arne Gurigard Sist revidert 01.06.2011 16 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. Uttaler det samme som Regionrådet for Hallingdal. 45. RV 7 Norgesveien as v/Lars H. Lægreid Ser på planarbeidet som positivt og nyttig. Understreker viktigheten av at brøytekantene blir frest ned. Stiller spørsmål ved hvem som skal pålegge Statens Vegvesen å gjøre dette. Påpeker viktigheten av å tilrettelegge for villreinstammen. Tas til etterretning. Ingen av partene i planarbeidet kan instruere vegvesenet i oppgaver knyttet til riksveger. Men det kan føres dialoger med sikte på å finne gode løsninger. 46. Den Norske Turistforening v/Kristin Krohn Devold og Kjartan Askim Påpeker DNT’s samfunnsoppgave i å tilrettelegge for et nasjonalt og gjennomgående nettverk av hytter, stier og løyper tilgjengelig for allmennheten. Mener planen i sine målformuleringer ivaretar friluftslivet på en god måte. Selv om de mener omtalen av friluftsliv i kap. 5.4 er god, kunne de ønsket en noe bredere omtale av friluftslivets oppgaver. Til retningslinjene om ferdsel (§2.4) bemerkes følgende: • For å ivareta allemannsretten ønsker DNT å begrense ferdselsreguleringer til et minimum. • DNT er åpne for å legge om deler av eksisterende rutenett av hensyn til villreinen, men forutsetter gode faglige begrunnelser og tett dialog med berørte turistforeninger. • De er kritisk til at all organisert ferdsel i mulig konflikt med villrein skal avklares med kommune og villreinnemnd, og etterlyser hjemmel for dette. • Ønsker en noe mer dynamisk forvaltningspraksis gjennom tett dialog. • Slutter seg til retningslinje om motorisert ferdsel. Til retningslinjene om nasjonalt villreinområde (§3.2) bemerkes følgende: • Positive til at planen åpner for å modernisere etablerte hytter • Foreslår at planen i disse områdene også skal åpne for nyetableringer for friluftsformål. Avslutningsvis presiseres det at planen vil ha stor betydning for DNT’s muligheter for å videreføre nasjonale mål om tilrettelegging for friluftsliv med mer. De håper på godt samarbeid videre. Sist revidert 01.06.2011 Omtalen av de ulike hensynsområder i kap. 5 er gjort summarisk, og kunne sikkert vært mer utfyllende. Dette er kun ment som et ”bakgrunnsteppe”, og jeg anbefaler at endringer her begrenses til eventuelle faktafeil. Et viktig grep i dette planarbeidet er ferdselsstyring av hensyn til villreinen, men for å muliggjøre mest mulig ”sambruk” av arealene. Dette bør selvsagt ikke benyttes annet enn når det er nødvendig. Det er positivt at DNT uttrykker vilje til å legge om rutenettet når dette er påkrevd. Planen gir ingen konkrete forslag her, men viser dette som en mulighet når det er påkrevd. Naturmangfoldloven gir hjemmel til ferdselsregulering for å hindre skade eller ulempe for planter eller dyr. Det er lite praksis knyttet til dette, så hvor grensene går kan være vanskelig å si. Det kan også være vanskelige grenseganger knyttet til hvor friluftslovens allemannsrett slutter. Uansett bør målet være å ha mest mulig åpen og løsningsorientert dialog mellom de ulike aktører, om hvor man bør/ikke bør ferdes til ulike tider av hensyn til villreinen. Jeg vil ikke anbefale en generell åpning for etablering av nye turisthytter i fjellet. Det er etablert et stort hyttenett med tilhørende ruter. Av hensyn til reinen bør dette ikke utvides til nye områder. Dersom det eventuelt skulle oppstå konkrete planer med gode grunner og stort behov, kan dette eventuelt vurderes ved en rullering av planen. DNT gjør et svært viktig arbeid for det allmenne friluftslivet på Hardangervidda, og det er viktig å ha løpende god dialog med organisasjonen sentralt og lokalt. 17 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. 47. Naturvernforbundet i Telemark v/Tormod Svartdal Uttalelsen er drøftet med øvrige fylkeslag rundt Vidda. Se samlet vurdering om Fv124 sist i dokumentet. Argumenterer for å holde Fv 124 vinterstengt. Mener dette bør sees i sammenheng med at Rv 7 skal være åpen og trolig vil få mer trafikk når Hardangerbrua åpner. 48. Naturvernforbundet i Hordaland v/Oddvar Skre Er stort sett fornøyd med planforslaget. Hytter: Peker på en del hytteområder (Røldalsfjellet, HaukeliVågslid, Ustaoset-Haugastøl, Dagali-Uvdal, LufsjåtangenImingfjell) der det bør innføres restriksjoner på hyttebygging og motorisert ferdsel. Rv 7: Mener lang tunnel fra Sysendammen til Nygardvatnet er en god løsning, forutsatt at fyllmasser deponeres uten store miljømessige konsekvenser. For å unngå barriereeffekt på sommeråpen ”gamleveg”, må det også bygges tre korte tunneler i trekkveger. Planen legger vekt på ferdselsstyring for å redusere konflikten mellom villrein og utfart fra hytter og reiselivsbedrifter. Se merknad om Rv 7 under Hol kommune (63) Øvrige synspunkter tas til etterretning. Ferdsel: Støtter konklusjonen om vinterstengt Fv124, streng håndheving av motorferdselsloven og sti- og løypenett tilpasset reinens behov. Verdiskaping: Mener det bør stimuleres til lokal verdiskaping gjennom bærekraftig utnytting av ressursene. 49. Norges jeger- og fiskeforbund, Buskerud v/Beate Aase Heidenreich De opplever at næringsinteressene har vært godt representert i planprosessen gjennom sin plass i både styringsgruppe og AU, mens villreinens interesser har blitt ivaretatt av et nemndsmedlem og fylkesmenn. Synes det har vært vanskelig å se egen rolle, og skulle gjerne tatt mer aktiv del i planarbeidet. Påpeker følgende svakheter: • Mener motorferdsel i utmark ikke er tilstrekkelig belyst og at dette svekker planen • Mener villreinsenterets grense for potensielle leveområder burde framgått av arealsonekartet Sist revidert 01.06.2011 Dette er feil oppfatning av organiseringen. Næringsinteresser har ikke har vært representert. Medvirkning fra eksterne aktører kunne sikkert vært bedre tilrettelagt. Men vi har forsøkt å nå alle gjennom referanseforum som en åpen arena. Motorferdsel er ikke grundig dokumentert. Vårt valg har vært å sette fokus på å få gode løsinger framover, og ikke telle omfang i fortid. Villreinsenterets grense for leveområder er en tematisk informasjon og hører ikke naturlig med på plankartet. Den er vist på et temakart i rapporten. 18 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. • • • • • • • Når Dagalitangen tas ut som leveområde, bør det gi større konsekvenser for annen arealbruk i områdene rundt. Konkret nevnes mindre reiselivssone i Uvdal og avbøtende tiltak på Lufsjåtangen. Songadammen/Grungedalstangen bør inkluderes i villreinens leveområde for å sikre utveksling mellom Grungedalstangen og Hardangervidda. Leveområdet ved Bitdalsdammen, Falkeriset og Kråmvikvegen bør utvides. Mener Fv124 må holdes vinterstengt Ønsker ikke utbedring av vegen fra Ystanes til Heng i Ullensvang Mener Oddas ønske om gondolbane må avvises. Foreslår at det settes et høyt prioritert punkt i handlingsplanen om å informere kite- og skiseilmiljøene om deres mulige negative påvirkning på villrein og hvor/hvordan de bør ferdes. Ønsker generelt at planen så langt mulig skal prioritere hensyn til villreinen og dens leveområder. Synspunkt om arealbruk tas til etterretning. Se også kommentarer om dette under fylkesmann i Buskerud (52) og Telemark (51). Planens arealgrense for villrein handler om ”nasjonalt villreinområde” og ikke leveområde. Villrein vil ganske sikkert også leve utenfor dette området, men har innenfor ”nasjonalt villreinområde” noe høyere prioritet. Se også merknader under Vinje kommune (65). Synspunkt om veier tas til etterretning. Det er ikke tatt stilling til gondolbane. Dette må evt. Odda selv konsekvensvurdere. Innspillet om bedre informasjon til kite- og skiseilmiljøene er viktig. Dette momentet anbefales innarbeidet i handlingsplanens punkt om ”Villreintilpasset drift av skiløyper” og samtidig endre overskriften til ”Villreintilpasset friluftsliv”. 50. Direktoratet for Naturforvaltning (DN) ”Direktoratet mener at det framlagte planforslaget for Hardangervidda i hovedsak svarer godt på bestillingen fra Miljøverndepartementet. Et av hovedformålene med en regional plan må være at den skal legge til rette for en mest mulig hensiktsmessig og minst mulig konfliktfylt lokalisering av utbyggingsområder og menneskelig aktivitet der hele fjellområdet og de tilgrensende bygder kan vurderes samlet. Prinsippene som er lagt til grunn for inndeling i ulike arealsoner virker hensiktsmessig i en slik sammenheng, og det synes også å være gjort en fornuftig avveining av detaljeringsgrad og føringer i en regional plan i forhold til kommuneplaner og reguleringsplaner.” De har noen nærmere mer kritiske kommentarer knyttet til: Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven trådte i kraft 01.07.2009. DN mener det er en mangel ved planen at det ikke er gjort en vurdering i forhold til disse prinsippene. Det forventes at det gis en redegjørelse om dette, især i forhold til § 8 om kunnskapsgrunnlaget, § 9 om føre-var-prinsippet og § 10 om Sist revidert 01.06.2011 Selv om DN peker på en del svakheter nedenfor, er altså hovedinntrukket at den regionale planen svarer på oppdraget. Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven har kommet seint inn i arbeidet. Vi har hatt fokus på villrein og i mindre grad annet naturmangfold. Det har også fra MD, i et nylig mottatt brev datert 11.04.2011, blitt understreket at denne loven ikke har overgangsbestemmelser. Det forventes at problemstillingene følges opp i alle pågående planprosjekter, men MD har også forståelse for at det kan bli noe mindre omfattende i planprosesser som har kommet langt. Dette handler om kunnskapsgrunnlag, konsekvenser og at det framgår av beslutningen. Jeg har engasjert konsulent Kjetil Heitman til å utarbeide et kortfattet og supplerende notat om problemstillingen. Ut fra at dette tross alt er et ”etterspill” og ut fra at notatet er kortfattet og oversiktlig, anbefaler jeg at vi følger opp dette 19 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. økosystemtilnærming og samlet belastning. De mener dette langt på vei er gjort for villrein, men at miljørettsprinsippene ikke er synliggjort. Kap. 2 Mål: Anbefaler en omformulering av å ivareta Norges internasjonale ansvar med å sikre villreinen som en levedyktig til å bidra til å ivareta Norges internasjonale ansvar gjennom å sikre villreinen på Hardangervidda i livskraftig bestand over lang tid. Kap. 5. Viktige hensynsområder: • Villrein: Presiserer en del fakta om grunnlaget for figur 2 på s. 18. • Fritidsbebyggelse: savner en drøfting av grep som kan gjøres for å minske effektene av "gamle synder" i form av eldre hytter og tilhørende anlegg som har en uheldig lokalisering i forhold til villreinens arealbruk. Kap. 8. Planbeskrivelse: • Er kritiske til at Vegglifjell i Rollag har fått så snever avgrensning da dette er viktig for utveksling til Blefjell. Mener dette bør inkluderes som sone F (hytter) og/eller G (reiseliv) • Mener sonene og fargebruken på temakartet er godt egnet til å få fram de ulike formålene på Hardangervidda. Viser til, og avventer, planprosessenes kartdrøfting med MD. • Differensiert arealbruk: o Peker på at det er en del betenkeligheter med bruk av varslingsrutiner ved både veg og løyper, man avviser det ikke. Fraråder å øke ferdsel i viktige villreinområder. o Savner en nærmere drøfting av områder som er særlig viktige for villreinens helhetlige arealbruk. • Ser behov for mer oppmerksomhet om overganger til nabovillreinområder. Hovedtrekk i arealbruk: • Anbefaler å utvide planområdet mot øst ved Vegglifjell og nordover mot Breisetdalen i Nore. • Understreker viktigheten av kanalisering av ferdsel fra hytteområde sør i Uvdal (mot Lufsjåtangen) og fra Uvdal Sist revidert 01.06.2011 ved å bruke hele notatet som et eget underpunkt i kap. 10. Konsekvensutredning sist i rapporten. Det bør også vises til dette nye kunnskapsgrunnlaget i kap. 3.6 og i retningslinjene i kap. 8.3 Anbefales korrigert som DN foreslår Villrein: Anbefales korrigert noe i teksten. Fritidsbebyggelse: På s. 28 foreslås nytt presiserende punkt om dette: Etablerte hytter i nasjonalt villreinområde kan utvides tilsvarende regelverket i nasjonalparken. Nye fritidsbygg skal ikke tillates i denne sonen. Om Vegglifjell, se fylkesmann i Buskerud (52) Se kommentarer om kart sist i dokumentet. Kommentarer om differensiert arealbruk tas til etterretning. Om naboområder: Dette momentet har også kommet fram i dialog med MD. Jeg anbefaler at vi legger på villreinsenterets utvekslingskorridorer mot Nordfjella og mot Setesdalsheiene. Vegglifjell: se fylkesmann i Buskerud (52) Kanalisering er ivaretatt i retningslinjene 20 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. • • • • alpinsenter. Reiselivssonen ved Uvdal alpinseter bør trekkes lenger ned. Er enig i at Dagalitangen ikke skal inngå i nasjonalt villreinområde. Peker på området fortsatt i noen situasjoner vil være viktig som vinterbeite og trekkmulighet nord for Torsetlia bør holdes åpen. Anbefaler at planområdet utvides noe mot nord med sone C (fjell og annen utmark). Ettersom Dagalitangen utgår, blir det desto viktigere å reetablere Lufsjåtangen. Har ingen flere store bemerkninger til arealavgrensningene. Har forståelse for sone E på Møsstrond, men forutsetter at det tas tilstrekkelig hensyn til åpne trekk mot Brattfjell-Vindeggen. Retningslinjer: • Mener det bør være strenge retningslinjer for ”annen utmarksnæring” og at planen burde vært mer presis på dette. • Rv. 7: mener det beste for villreinen ville være en stengt vei, men når veien fortsatt skal holdes åpen, er DN enig i de tiltakene som er prioritert. • Fv 124: mener stengingstidspunktet er for upresist og foreslår 1. november. • Friluftsliv: mener retningslinjene er gode, men understreker viktigheten av oppfølging i kommunene • Motorisert ferdsel: konstaterer at omfang av motorferdsel ikke er kartlagt slik det var skissert i planprogrammet. Støtter retningslinjene intensjon om kommunale planer med sikte på å redusere volumet. Understreker viktigheten av å få kartlagt tilstanden. • Arealformålene: Synes differensieringen mellom sonene er god. Men understreker at det i oppfølgingen videre er viktig å være tydelig på forskjellen mellom sonene F/G (hytter og reiseliv) E/D med mer forsiktig og begrenset bebyggelse. Uvdal: se merknader under kommunen (62) og fylkesmann i Buskerud (52) Dagalitangen har vært drøftet med både fylkesmannen og kommunen. For det første er det uheldig å utvide planområdet så seint i prosessen, og for det andre blir det lite konsekvent argumentasjon når Dagalitangen er tatt ut av nasjonalt villreinområde. Jeg anbefaler ingen endring her. Trekk mot Brattfjell/Vindeggen er historisk (jfr. NVS) og har, slik jeg forstår det, ingen/liten betydning i dag. Planen definerer områder rundt Møsvatn, som berører disse historiske trekkene, som fjell- og fjordbygder. Dette muliggjør en viss utvikling for å sikre bosetting. Planen legger ikke opp til nye utbyggingsarealer i områdene mot Brattfjell-Vindeggen enn det som alt ligger inne i gjeldende planer. Se også fylkesmann i Telemark (51). Annen utmarksnæringer har vært mye drøftet, og formuleringene har vært slipt flere ganger i tett dialog med fylkesmannen og representanter fra kommunene. Jeg anbefaler at det blir stående slik det er og blir også fulgt opp i handlingsplanen. Fv 124: Som kompromiss for vinterstenging foreslås 15. november. Øvrige merknader tas til etterretning. Handlingsplan: Villreinens arealbruk: anbefaler en nærmere drøfting med kvalifiserte fagmiljøer om rammer og innhold. Alle prosjekter må planlegges og drøftes med kompetente miljøer før de iverksettes. Lufsjåtangen: Mener dette bør defineres som et forvaltnings- og planrettet tiltak. Bør gis høy prioritet. Lufsjå: Se merknader under fylkesmennene i Buskerud og Telemark og samlet kommentar om Fv 124. Sist revidert 01.06.2011 21 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. Konsekvensutredning: DN sier det er riktig å ha hovedfokuset på konsekvenser for villrein, og at detaljeringsgraden er tilpasset det regionale nivået. Men de mener også at konsekvenser for annet naturmangfold bør omtales. De påpeker at det for det øvrige naturmangfoldet må gjøres kort rede for konsekvensene av de arealendringer som planforslaget åpner for, og at dette vurderes i forhold til miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven. Konsekvenser for villrein av motorferdsel burde hatt større fokus. I henhold til miljørettsprinsippene mener DN mener at kunnskapsgrunnlaget om villrein og om konsekvenser for villrein er tilfredsstillende for dette plannivået, men at det kan være nødvendig å gjøre tillegg knyttet til videre planlegging på kommunenivå. Å finne riktig nivå på en KU for regionalt nivå har vært en utfordring og har vært drøftet i dialogmøter med MD. Jeg registrerer nå at DN er de eneste som i høringen kommenterer KU-spørsmålet. Jeg konstaterer også at de mener dette ligger på et hensiktsmessig nivå. Annet naturmangfold er nå supplert i eget kap. 10.2 Motorferdsel forutsettes videre fulgt opp i kommunale motorferdselsplaner. Villrein er forutsatt å være tema når videre kommunal planlegging skjer innenfor nasjonalt villreinområde, og ved utarbeiding av sti- og løypeplaner. Handlingsplanens prosjekt ”Villreinens arealbruk” skal styrke kunnskapsgrunnlaget for dette. 51. Fylkesmannen i Telemark Ber om avklaring mht. om det er arealplankartet eller temakartet som skal være retningsgivende. Mener konsistente og gjennomgående arealformål og retningslinjer i tråd med kommuneplanene hadde vært en fordel. Er kritisk til at begrepet ”annen utmarksnæring” er innført. Mener det påpekte behovet om felles forståelse og praksis knyttet til ”annen utmarksnæring” burde vært avklart i planen. Retningslinjer: • • • • • §2.2 om utmarksnæring: kritisk til at det åpnes for dette i LNFområder §2.3 om veger: Fv 124 bør stenges fra fast dato, for eksempel 1. november. Retningslinjen sier november. §3.2 nasjonalt villreinområde: ut fra føre-var-prinsipp bør det ikke åpnes for annet enn tradisjonell landbruksnæring og utvide turisthytter §3.3 fjell og annen utmark: kritisk til annen utbygging enn tradisjonelt landbruk §3.4 stølsdaler: presiserer at det ikke kan være noen automatikk for annen utmarksnæring, og at dette må konsekvensvurderes i kommuneplan Sist revidert 01.06.2011 Se egen omtale av kart sist i notatet. Konklusjonen der er at vi beholder ett kart, og det er sonekartet. Dette er viktig i forhold til vurderingen av denne uttalelsen. Etter nærmere drøfting med representanter fra fylkesmannen i Telemark er det avklart at svært mange av deres innvendinger er knyttet til arealformålkartet der nasjonale tegneregelstandarder er benyttet (det formelle kartet). Selv om vi i rapporten har presisert at det ikke skal innebære noe annet enn arealsonekartet, er det lett å tolke dette kartet slik det isolert sett framstår, som en endelig avklart plan. Vår ambisjon har vært å vise grovmaskede soner der alle detaljer skal utdypes videre i juridiske arealplaner med arealformål i kommunene. Fylkesmannens innvendinger knyttet til presisjon i arealavgrensninger og til retningslinjer primært knytter seg til det kartet jeg anbefaler at vi nå forkaster. Nedenfor kommenteres det som da gjenstår som reelle merknader: Retningslinjer: • Utmarksnæringer: Det er et bevisst valg at ”annen utmarksnæring” er innført. Det har vært mye drøftet i hele prosessen og i styringsgruppa. Fylkesmannen i Telemark v/miljøvernsjefen har i møter vært aktiv og god deltaker i å formulere dette mest mulig entydig. Selv om fylkemannen har gitt uttrykk for skepsis til å åpne for dette, var det ei enstemmig styringsgruppe som vedtok dette i sitt siste møte. Jeg forstår oppfølgende dialog med 22 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. • fylkesmannen slik at når vi kun har et retningsgivende kart, og forkaster det formelle arealformålkartet, kan de rammer for utmarksnæringer som er skissert i høringsutgaven aksepteres. §3.7 reiselivssone: ønsker mer detaljert avgrensning og at grønne strukturer framkommer av kartet. Geografisk avgrensning: Etterlyser større presisjonsnivå i avgrensning av arealformål. Plankart Tinn: Påpeker noen steder der de ønsker sonene mer nøyaktig tilpasset gjeldende kommuneplan/kommunedelplaner, hytteområde ved Gvepseborg bør omdefineres til C og avgrensningen ved Frøystul må justeres pga. innsigelse. Plankart Vinje: • Sone E (fjell- og fjordbygd) langs Møsvatn må avgrenses mer (reduseres) og ikke være sammenhengende. • Ønsker å legge til rette for villreinkorridor mot Brattefjell/Vindeggen, og foreslår følgende områder fra sone E til sone C: • areal ved Hove • Mellomøyi må vurderes • Areal øst for Bjotjønn • Ønsker arealavgrensningene tilsvarende som i kommunedelplan for Rukkemo-Torvetjønn, og at landskapsvernområdet i øst må inn i planen. • Nytt areal til turistformål i Vågslid vil kreve konsekvensutredning, dette er tema i revisjon av kommunedelplanen. Handlingsdelen Lufsjåtangen: Påpeker at villrein er en ansvarsart for Norge. Understreker viktigheten av Lufsjåtangen som vinterbeite, at dette var viktige vinterbeiter som nå er avskåret pga. menneskelig aktiviteter. Ønsker å utrede videre hva som kan gjøres for å reetablere Lufsjåtangen som leveområde med fokus på konkrete tiltak. Arbeidet må gis høy prioritet. Miljøverndepartementet: Signaliserer behov for å bringe planen innfor departementet pga. innvendingene. • Fv 124: Det kan sikkert for alle parter være formålstjenelig å sette en fast dato. Jeg anbefaler 15. november. Kartavgrensninger: Det regionale plankartet skal ikke ta detaljer. Dette vil skje i oppfølgende kommuneplaner. Tinn: Etter dialog med både kommunene og representanter fra fylkesmannen anbefaler jeg ingen endringer på bakgrunn av fylkesmannens uttalelse. Vinje: Det meste her handler også om hva kartet skal være. Forutsatt at nærmere avgrensninger kommer tilbake i kommuneplanene forstår jeg det slik at fylkesmannen ser de fleste grensetrekkinger som akseptable. Unntak fra dette er spørsmålet om villreinkorridor mot Brattefjell/Vindeggen og Vågsli. Villreinkorridor mot Brattfjell/Vindeggen: Villreinsenteret har definert denne korridoren som historisk. Øyene i Møsvatn har vært mye drøftet, ”fastlandet” noe mindre. Min vurdering er likevel at her bør den regionale planen prioritere lokalsamfunnsutvikling framfor et historisk trekk. De også DN (50). Vågslid: Se merknader under Vinje (65). Handlingsdelen Lufsjå: Handlingsdelens prosjekt om Lufsjå er tatt inn etter forslag fra fylkesmennene. Se samlet vurdering sist i dokumentet. Miljøverndepartementet: Jeg er forundret over at fylkesmannen vil bringe disse spørsmålene inn til MD når det ikke ble tatt dissens på disse spørsmålene i siste styringsgruppemøte. 52. Fylkesmannen i Buskerud: Sist revidert 01.06.2011 23 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. Kart: Har noen betraktninger rundt kartutforming som viser at de er noe betenkt over at vi opererer med to kart. Konkluderer med ”Fylkesmannen forutsetter at det blir avklart med Miljøverndepartementet om temakartet kan legges til grunn for videre planprosesser i kommunene. Dersom slik avklaring ikke gis, ber Fylkesmannen om at temakartet blir erstattet med et arealplankart i tråd med føringer for utarbeiding av regional plan i plan- og bygningsloven.” Planavgrensning: Ber om at plangrensen trekkes lenger øst ved Eidsfjell i Nore og Vegglifjell i Rollag, da dette omfatter randområder som kan påvirke villreinområdet. Kartutforming – se nedenfor. Innspill om planavgrensningen er på mange måter riktig, men det burde vært avklart tidligere. Avgrensningen ble slik etter tydelige ønsker fra kommunene, samt en vurdering av at disse områdene var avklart i kommuneplanlegging. Jeg oppfatter fylkesmannens ønske kun å være å fange opp føringer gitt i vedtatt kommunedelplan for Vegglifjell. Jeg anbefaler å ta konsekvensen av dette innspillet ved, i handlingsdelen, å presisere at ved første rullering av planen må dette arealet innarbeides. Utmarksnæringer: Foreslår at kommuner som ikke har beitebruksplaner utarbeider dette. Beitebruksplaner er et nytt moment som kan innarbeides uten store konsekvenser i kap. 5.2 om utmarksnæringer. Fylkesmannen sier seg enig i at det bør gis mulighet for næringsutvikling innenfor sone B. Men ber om at retningslinjene påpeker stor varsomhet med ”annen utmarksnæring”. §2.2 sier helt sist i paragrafen: ”Lokalisering av alle bygg skal skje i minst mulig konflikt med villreinen.” Jeg mener dette bør være dekkende, men det er kanskje rom for tolkning. Som alternativ formulering foreslås: ”I nasjonalt villreinområde (sone B) skal det vises stor varsomhet overfor villreinens behov ved lokalisering av annen utmarksnæring.” Veger (§2.3): Mener ordlyden knyttet til vinterstengt Fv124 over Imingfjell er for lite presis, og bør tydeliggjøres med fast dato i november, for eksempel 1. november. Dato foreslås satt til 15. november. Ferdsel (§2.4): Etterlyser en tydeligere presisering av restriksjoner for organiserte vinteraktiviteter i kulepunkt. Foreslår noe sterkere ordbruk om omlegging av stier og løyper (fra bør til skal). Begge punktene anbefales fulgt opp i §2.4., dels ved ordbruk, dels ved redaksjonell endring. Nasjonalt villreinområde (§3.2): Mener det må utvises stor varsomhet med annen næringsutvikling i dette området, men støtter at etablerte turisthytter gis en viss mulighet for videreutvikling. Dette er presisert i §2.2. Se ovenfor. Ber om at nasjonalt villreinområde utvides i Rollag for å inkludere Sist revidert 01.06.2011 24 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. utvekslingskorridor i Skirvedalen/Votnedalen, i samsvar med kommunedelplan for Vegglifjell. Dette er ovenfor anbefalt fullt opp i handlingsplanen, se ovenfor. Fjell og annen utmark og Stølsdaler (§§3.3 og 3.4) Mener det må utvises stor varsomhet med å åpne for ”annen utmarksnæring”, og også fritidsbebyggelse i stølsdaler. Poengterer at dette må avveies og konsekvensvurderes i kommuneplan. Hyttesone (§3.6) Mener hyttesonen på Dagalifjell er strukket for langt og må innsnevres. Ny hyttebygging på snaufjellet bør unngås. Reiselivssone (§3.7) Poengterer at reiselivssonen i Uvdal mot Dagalifjell/Vasstulan går helt opp i snaufjellet i et område som har stor verdi for allmenne natur- og friluftsinteresser og landskap. De forutsetter at reiselivsaktiviteter på snaufjellet ikke omfatter faste installasjoner eller hyttebygging. Tilsvarende merknader er knyttet til Uvdal alpin. Siden intensjonen ikke er videre utbygging i disse øvre områdene bør grensen trekkes lenger mot øst og tilpasses reell bruk. Handlingsdel: Ønsker høyere prioritet på handlingsplanens prosjekt om Lufsjåtangen og et mer tiltaksrettet innhold. Ønsker det flyttet til avsnittet med ”forvaltningsrettede og planrettede tiltak”, pluss at sentrale myndigheter bør involveres i finansieringen. Detaljer er forutsatt avklart i kommuneplanen Hyttesone: Det er riktig at hyttesonen her går over tregrensen. Men dette er områder med relativt mange gamle hytter. Intensjonen har ikke vært å legge opp til ny utbygging på snaufjellet, men å gi de alt etablerte et visst handlingsrom og å gi mulighet for fortetting under tregrensa. Dette har også vært intensjonen fra kommunens side. Dette er ikke sagt tydelig nok i retningslinjene, og jeg anbefaler at dette presiseres med følgende supplement til §3.6: Det skal ikke etableres ny bebyggelse beregnet på overnatting over tregrensa eller i det høyestliggende skogbeltet. Reiselivssone: Denne avgrensningen er i samsvar med reguleringsplan der øvre del er forutsatt å være grøntområde beregnet på alpin og friluftsliv, og ikke utbygging av overnatting. Men installasjoner til alpinanlegg må påregnes i noen grad. Denne problemstillingen gjelder flere alpinanlegg som går over tregrensa. Dette er ikke sagt tydelig nok i retningslinjene, og jeg anbefaler at dette presiseres med følgende supplement til §3.7: Det skal ikke etableres ny bebyggelse beregnet på overnatting over tregrensa eller i det høyestliggende skogbeltet. Nødvendige installasjoner for alpinanlegg kan etableres over tregrensen. Man kan oppnå samme tydeliggjøring ved å endre sonegrenser, men jeg tror dette er det smidigste. Tilsvarende ønskes prosjektet ”ferdsels virkning på villrein” med høyere prioritet og med mer forvaltningsrettede tiltak. Lufsjåprosjektet anbefales opprettholdt som i høringsutgaven. Se også merknader sist inotatet. Øvrige merknader Alle prosjekter er viktige, men alle kan ikke gis høy prioritet. Etter min vurdering bør disse prosjektene blir stående med høringsutgavens prioritet. Er noen kommentarer knyttet til mer presis språkbruk. Påpeker at grønne strukturer også bør være gjennomgående i utbyggingsområder. Mer språklige korrigeringer følges opp. Momentet med gjennomgående anbefales tatt inn i både bestemmelser (§2.1) og tekst kap. 8.2. 53. Fylkesmannen i Hordaland Er positiv til planen og mener den både vil sikre villreinene og gi Sist revidert 01.06.2011 25 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. anledning til bygdeutvikling. Har likevel noen merknader: • Det er viktig at planen er entydig og klar, og anbefaler at retningslinjene knyttet opp mot plankartet (det formelle) og ikke mot temakartet med arealsoner. • Påpeker at hjemmelen for andre utmarksbygg er for vid i forhold til plan- og bygningsloven. • Etterspør retningslinjer knyttet til hensynssone friluftsliv i Røldal. • Mener Sysendalen burde vært nyansert på både reiselivssone og hyttesone. • Understreker at fylkesmannen vil komme tilbake til detaljer om skogsvegen til Heng i Ullensvang i kommuneplanprosessen. Påpeker en del andre areal der detaljer må tas i kommuneplanprosessen. Mens arealavgrensninger av areal ved Grytehorga, Isdalen og Vivelid/Beradalen er avklart i kommuneplanen. Om kart og retningslinjer: Forutsatt at det ”formelle” tegneregelkartet tas vekk, faller disse merknadene bort. Se også samlet vurdering om kart sist i notatet. Retningslinje om hensynssone friluftsliv foreslås innarbeidet i ny paragraf: §3.8 Hensynssone friluftsliv . I denne sonen kan vinterbaserte friluftsaktiviteter utvikles i Røldal. I tilsvarende sone ved Møsvatn kan det tilrettelegges for sommerbasert friluftsliv. Det skal utvises forsiktighet med faste installasjoner. Sysendalen: Reiselivssonen legger opp til et flere arealformål, jfr. tabell s. 38. Med sonebegrepet reiseliv ønsker vi å uttrykke at reiseliv er et tyngdepunkt, men på ingen måte det eneste arealbruksformålet. Etter tidligere drøftinger med kommunen vurderes dette som det mest dekkende når vi skal ha en grov soneinndeling. Generelt må, som fylkesmannen påpeker, svært mange detaljer tas i videre kommuneplanlegging. 54. Riksantikvaren (RA): RA er fornøyd med planarbeidet og den måten hensynet til kulturminner er integrert i planen. Berømmer også kulturminneprosjektet. Bringer inn et nytt moment i planarbeidet: Det pågår et arbeid i forbindelse med nominasjon av industriarven i Notodden, Tinn og Odda kommuner til Unescos verdensarvliste. Det er der foreslått å inkludere nedslagsfeltene for vassdragene Kvenna og Tysso som buffersone for kjerneverdiene på Rjukan og i Tyssedal. En foreslått buffersone binder Telemark og Hordaland sammen, den berører Tinn, Vinje, Ullensvang og Odda kommuner, og er delvis innenfor nasjonalparken. De sier at virkningen av buffersonen vil være liten. Men sier også at visuelle hensyn vil bli tillagt vekt, for eksempel at det vil være uønsket å utvikle hyttefelt nær de historiske anleggene. Forslaget om verdensarvområde er klart spennende og interessant, men et nytt moment i vår sammenheng. Det er fortsatt i prosess. Jeg synes det er vanskelig å anbefale å legge dette inn nå i sluttfasen uten grundig dialog med berørte kommuner om dette. RA har lovet et kart som konkretiserer deres forslag, men det har vi heller ikke per i dag mottatt. Selv om det sannsynligvis ikke vil gi store konsekvenser, knyttes det visse forutsetninger til dette, og det burde vært på høring. RA anbefaler bestemmelse. I dette planarbeidet har vi konsekvent brukt retningslinjer. Dersom styringsgruppa ønsker hensynssonen og bestemmelsen inkludert, bør det være som retningslinje. RA forslår å legge inn en hensynssone, som de har konkretisert Sist revidert 01.06.2011 26 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. nærmere, og dessuten gi hensynssonen følgende bestemmelse: Hensynssonen omfatter buffersone for foreslått verdensarv knyttet til Rjukan og Odda. Innenfor buffersonen skal det ikke gjennomføres tiltak som kan forring det visuelle miljøet knyttet til vannkraftkulturminnene i området. 55. Statnett Gir en oversikt over alle eksisterende ledninger som i større og mindre grad berører planområdet, samt den nye fra Sima til Samnanger. Merknaden om at dette området er lite omtalt i kap. 5 er riktig. Samtidig er det også klart at denne planen forholder seg til plan- og bygningsloven, mens energiproduksjon og ledningsnett i liten grad gjør det. Bemerker at energiproduksjon og kraftnett berører mange av kommunene, og er viktig bidragsyter til mange av kommunenes økonomi. Påpeker også at det er et framtidig potensial. Fastslår at denne samfunnsfunksjonen i liten grad er beskrevet i kap. 5. Jeg anbefaler at kap. 5. suppleres med et eget avsnitt om energi basert på Statnetts høringsuttalelse. Dette bør summarisk gi oversikt over de største vassdragsreguleringer og ledningsnett i planområdet. Dette vil ikke gi noen konsekvenser for planinnholdet. Sikker drift forutsetter vedlikehold. Mener dette bør kunne koordineres med kunnskap om reinens forflytninger. Sier det vil kunne bli behov for spenningsoppgradering av eksisterende nett eller behov for å bygge nytt i planområdet. Nye anlegg krever konsesjon etter energiloven, og er i unntatt pbl. Enkelte tiltak må konsekvensutredes, og da er villrein en del av KUen. Statnett bidrar med betydelig beløp til forskning om rein og hvordan den påvirkes av kraftnett. Er interessert i å bli holdt oppdatert om ny kunnskap som oppfølging av planprosjektet. 56. Statkraft Har kommentarer til §2.6, og foreslår en språklig oppstramming og tydeliggjøring i annet ledd: Anbefales fulgt opp Unntak kan gjøres for tiltak som ikke innebærer nye inngrep av betydning for bevaring av villreinstammen, samt for tiltak med samlet positiv miljøgevinst knyttet til villrein, landskap og andre miljø- og verneinteresser. 57. Jernbaneverket Tas til etterretning. Ser positivt på arbeidet, og har ingen særskilte merknader. Sist revidert 01.06.2011 27 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. 58. Forsvarsbygg Bemerker at de forstår planen slik at de kan opprettholde sin praksis i samsvar med etablerte rutiner. De er forberedt på å unngå virksomhet i særskilt sårbare perioder. Tas til etterretning. 59. Villreinnemnda for Hardangervidda: Mener det er en grundig og gjennomarbeidet plan som nå er på høring, og de har kun få merknader. • Påpeker at viktige areal er ekskludert ved at områder ved Finse og Rallarvegen i Ulvik og på Vegglifjell i Rollag utelatt. Understreker at det er viktig at Finse og Rallarvegen blir fanget opp i Nordfjellaplanen. • §2.3 om veg: Understreker at det er viktig å arbeide med forbedrede løsninger for villreintrekk til alle årstider. Flertallet i utvalget går imot at Fv 124 skal være vinteråpen. • §2.4 om ferdsel: Mener hensynet til villrein er godt ivaretatt i retningslinjene for friluftsliv. Påpeker at retningslinjene for de ”moderne” ferdselsformene (kiting, hundekjøring, sykling) burde vært mer utfyllende. Er meget kritisk til planlagt utvidelse av Rallarvegen fra Hallingskeid til Osa. • §3 om arealformål: - understreker at det er viktig å behandle søknader om tilbygg på fritidsbygg i sonene B og C med en ”føre var tankegang” og å se helheten framfor enkeltsaker. - også viktig med kanalisering av ferdsel utenom viktige leveområder • Hardangerviddaråd: støtter at dette bør være det etablerte ”ordførerutvalget. Villreinnemnda bør også være representert. Er positive til planen, og understreker viktigheten av at tiltakene følges opp og at forvaltingen praktiserer retningslinjene. 60. Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd • På grensa mot Aurland er et areal delvis med, og delvis utelatt Sist revidert 01.06.2011 Finse og Rallarvegen har ikke vært grundig drøftet, men er forutsatt ivaretatt i planen for Nordfjella. Avgrensningen er basert på faglig innspil fra villreinsenteret gjennom deres kartlegging av leveområdet. Områdene ved Vegglifjell – se merknader til innspill fra Fylkesmannen i Buskerud (52). Se merknader om veg sist i dokumentet Moderne ferdselsformer er kort omhandlet i §2.4. Jeg har ikke gode forslag til endringer her. Tas til etterretning. De merknader under innspill 1 Etter innspill fra Ulvik tidlig i prosessen skal dette arealet ikke være med i denne planen. Det hører hjemme i Nordfjella. Det er en kartmessig feil at stiplingen til nasjonalt villreinområde fortsatt inkluderer dette som bør korrigeres. 28 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. på kartene. En må velge om dette skal være med eller ikke. • Det er uheldig å skjære bort store potensielle leveområder fra planområdet der det ikke er barrierer. Det bør vurderes om Raudafjelli er en naturlig del av Hardangervidda, av Nordfjella eller om det skal være selvstendig område. • Det er mangler i kunnskapsgrunnlaget i nordlige deler, slik at Ulvik ikke er inkludert i habitatmodellene. • Etterlyser anerkjennelse av at ferdsel i de nordlige områdene og ved Finse er en utfordring for åpne trekkveger. • Etterlyser noe mer omtale av trekkbarrierer langs nordgrensa. • Etterlyser vurdering av tiltak for å bedre trekket mot nord. Ut over kommentaren til arealet i/ved Aurland, har de ikke konkrete merknader til kart og retningslinjer. Ser at mye av dette vil bli fanget opp i Nordfjellaplanen. Raudafjelli: Dette planområdets avgrensning er i stor grad påvirket av villreinsenterets kartlegging av potensielt leveområde. Raudafjelli er ikke med der, og har derfor aldri vært vurdert som en naturlig del av dette planarbeidet. Det er nå bestemt at det skal inkluderes i utredningsområdet for Nordfjella. Prosessen der vil gi en anbefaling om dette arealets tilhørighet framover. NVS og NINA sine habitatkart mangler i Ulvik, men det er lite vi kan gjøre med det. Fokus i dette planarbeidet har i begrenset grad været rettet mot Finse og disse nordlige overgangene. Kommunene og andre aktører har gjennom prosessen satt lite fokus på dette. Det er forventet at dette skal tas grundigere i Nordfjellaplanen. Jeg anbefaler at vi tydeliggjør trekket mot Nordfjella ved å vise dette som en trekksone på kartet. Tilsvarende som for trekket mot Setesdalsheiene. 61. Kulturminnevernet i Buskerud fylkeskommune Foreslår at kulepunkt om kulturminnevern i §2.1 suppleres (i kursiv) til: Ta hensyn til kulturminner og følge de rammer og betingelser kulturminneloven setter (ved bl.a. bruk av oppdaterte datasett om kulturminner). §2.7 foreslås supplert med setningen: De retningslinjer kulturminneloven setter skal være en integrert del i planlegging av nye tiltak. Jeg anbefaler at §2.1 korrigeres i samsvar med dette. §2.7 foreslås noe supplert for å fange opp dette innspillet. Om prosjektet “kulturminne på Hardangervidda: Påpeker at prosjektet har systematisert alle tilgjengelige stedfestede registreringer av automatisk fredede kulturminner, men at nyere tids kulturminner er mer sporadisk kommet med. Kulturminnevernet arbeider med å gjøre data om dette mer tilgjengelig. Jeg anbefaler at vi på s. 13 legger inn en presisering av at nyere tids kulturminner er mer sporadisk med. Foreslår noen mindre rettelser til teksten om kulturminner på s. 12 og 13, Endringer i teksten å side 12 og 13 anbefales ikke da vi her har sitert direkte fra forvaltningsplanen. Sist revidert 01.06.2011 29 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. 62. Nore og Uvdal kommune Kommunestyret i Nore og Uvdal behandlet planen i møte 28. mars. De forutsetter at dette skal være en plan som gir muligheter. De mener organiseringen av arbeidet har fungert tilfredsstillende, og at de lokale prosessene var konstruktive. Kommunestyret støtter med sin uttalelse i det store og hele planen. De har to forslag til endring: utvidelse av hyttesonen i Seterdalen og prøveprosjekt om vinteråpen veg over Imingfjell. Se samlet kommentar om vegen sist i notatet. De fremhever at økt handlingsrom for tilleggsnæringer i utmark er viktig, og påpeker spesielt på viktigheten av at dokumenterbar utmarksnæring og næring som faller utenfor det tradisjonelle landbruksbegrepet skal gis nødvendig handlingsrom. De slutter de seg til planområdets avgrensning. De slutter seg også til planens bruk av flerfunksjonelle arealsoner med retningslinjer, slik at konkret lokalisering kan skje lokalt. Understreker viktigheten av at de to plankartene er identiske, som vist i tabellen i rapporten. Foreslår konkret en grensekorrigering i “Seterdalen” i samsvar med “ungdomsgruppas” forslag. (jfr. innspill 5) Støtter høringsutgavens grenser for nasjonalt villreinområde. Rådmannen innstilte på vinterstenging av Fv 124 i samsvar med styringsgruppas flertall og høringsforslaget. Et enstemmig kommunestyre vedtok forslag om at §2.3 Retningslinjer om veg endres til prøveordning med vinterbrøyting, i samsvar med mindretallet i styringsgruppa. Påpeker også at kommunen ikke på generelt grunnlag kan støtte iverksetting av tiltak for å redusere eventuelle barriereeffekter for villrein dersom dette går på bekostning av samfunns- og næringsutvikling. Understreker viktigheten av Rv 7. Om grenseendring: Dette er et forslag som kommunen tidligere har avvist, både i kommuneplanen og i lokale prosesser knyttet til regional plan. Det ble ikke tatt opp i den interne høringen sist høst. Jeg har forståelse for at kommunestyret ønsker å imøtekomme disse ungdommenes ønsker, men anbefaler å holde fast ved høringsutgaven arealgrenser som i dette området er slik kommunen tidligere spilte inn. Slik jeg har forstått det, ligger det allerede inne et stort utbyggingsvolum i dette området. Spørsmålet kan eventuelt ta opp igjen ved rullering av planen. Påpeker at gjennomføring av handlingsplanen er viktig for å nå målene i planen. Støtter at tiltakene må kostnadsberegnes og tidfestes ved første rullering. Understreker at det er viktig at prosjektet om utmarksnæringer har høyest prioritet. 63. Hol kommune Kommunestyret behandlet saken i møte 31.03.11. De vedtok å anbefale følgende endringer i planforslaget: Sist revidert 01.06.2011 1. Setningen “Tunneler (inklusiv nytt alternativ med lang tunnel) og høyfjellsprofil på traseen er viktige tiltak.” ønskes altså erstattet med en tydeligere prioritering av lang Hardangerviddatunnel. Min “raske” vurdering er at denne tunnelen er et svært godt tiltak, men også kostbart og kanskje langt fram i tid. I påvente av 30 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. 1. Side 49. Samferdsel over Hardangervidda. Første kulepunkt siste setning endres til: ”Hardangerviddatunnelen er et viktig tiltak.” 2. Grensen i Seterdalen justeres slik at stølsområdene inkluderes (de blir da liggende under stølsdaler og annen utmark farge D på kartet. 3. Området øst for Rennedalen endres fra område C til område D fram til der Biskolavegen stopper. 4. Et område ved Nystølen i Nord Skurdalen, se vedlagte kart endres fra sone C til sone D. Begrunnelsen er at dette gjelder en støl i aktiv drift som ligger i et område preget av flere inngrep. 5. Hol kommune støtter å ha åpen vinterveg over Imingfjell som et prøveprosjekt. denne vil det, av hensyn til både framkommelighet og villrein, være behov for utbedringer “over” Vidda. Jeg anbefaler en omskiving av setningen som inkluderer begge alternativene: Både utbedring av eksisterende trase og ny Hardangerviddatunnel er viktige tiltak. Punktene 2, 3 og 4 er mindre kartmessige korrigeringer som anbefales fulgt opp. 2. Samme som grunneier Gudveig Hagen Røste (22) tar opp. 3. Siden dette er et alt bebygd område, og sone D også er en “forsiktig” sone, anbefales endringene. 4. Samme som Aslak Geir Skurdalen (24) tar opp. 5. Se egen samlet kommentar om vegen. 64. Tinn kommune Kommunestyret drøftet planen 24.03.11 og uttalte kort oppsummert følgende: Går inn for at nasjonalt villreinområde fastsettes som i planforslaget Anbefaler at gården Sundet ved Møstrond innlemmes i sone E (fjell- og fjordbygd). Ber om at man vurderer om dette også bør videreføres mot Holvikgårdene. Mener retningslinjene i nasjonalt villreinområde (sone B) gir akseptabelt handlingsrom for næringsutøvelse. Jeg anbefaler at den delen av Tinn som går ned til Møsvatn defineres som sone E (fjell- og fjordbygd) slik også grunneier på Sund (31) har foreslått. Områdene videre mot Holvik har ikke fast bosetting og anbefales videreført som sone D. Om sone C (fjell- og annen utmark) påpekes at det er viktig at alle kommunene i oppfølgingen av planen påser nøktern arealforvaltning. Men de understreker også viktigheten av gode næringstiltak ut over en snever LNF-definisjon må kunne utvikles her. Mener planen er for dårlig mht. føringer knyttet til motorisert ferdsel i utmark, men peker også på behovet for tilstrekkelig med motorferdselsløyver for næringsutøving. Flertallet (18 mot 11 stemmer) går inn at dagens regime med vinterstengt veg over Imingfjell (Fv124) videreføres. Sist revidert 01.06.2011 31 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. Om handlingsdelen påpekes følgende: • viktig at Lufsjåprosjektet iverksettes raskt. Men også viktig å få fram andre mer miljøvennlige løsninger for vegforbindelse mellom Tinn og Numedal. • Påpeker at i forestående vilkårsrevisjoner for kraftreguleringene på Hardangervidda må det settes krav om økonomiske bidrag til å løse reinens problemer som følge av kraftutbygging. • Understreker at “utmarksprosjektet” må ha høy prioritet. Opprioritering av Lufsjåprosjektet er også foreslått av fylkesmennene i Telemark og Buskerud (51 og 52). Se kommentar der og kommentar under Fv 124. Øvrige deler av uttalelsen tas til etterretning, da de ikke innebærer konkrete forslag til endring. Sluttbemerker at det kommunestyret ikke har kommentert, kan aksepteres. 65. Vinje kommune Kommunestyret i Vinje drøftet planen i møte 24.04.11. De uttalte følgende (sitat vedtak): 1) Ordlyden i planforslaget brukar ord og vendingar som i juridisk språkbruk uttrykker at planen er bindande. Dette er i strid med den juridiske statusen til planen og må endrast/presiserast. 2) Før planen blir vedteken må det ligge føre ei avklaring på korleis den rettslege stoda er når det er usemje mellom kommunale og statlege/fylkeskommunale styresmakter. 3) Kommunedelplan Vågsli må ligge utanfor nasjonalt villreinområde, sjå vedlagt kart. 4) LNF – areal for spredt boligbebyggelse i arealsonekartet må utvidast med ”næring” 5) Det bør utarbeidast rutinar/retningsliner for korleis ein kan drive tilpassa bruk i særskilde område. I Vinje må det leggast til rette slik at t.d. Haukelirennet og Rauland Frikjøringsfestival får påreknelege rammer. 6) Kråmvikvegen, Songavegen og Bordalsvegen bør haldast stengte for ålmenn ferdsle når brøyting skjer før 1. juni. 7) Under føresetnad av at sommarturismen ikkje hindrast å utvikle seg i området ved Falkeriset kan ein akseptere nasjonal grense for leveområdet slik den no ligg føre her. 8) Vinje kommune vil be om at sauegjerdet mellom Bordalsdammen og Songa blir fjerna. Kommunen må godkjenne nye oppsett av gjerde. Sist revidert 01.06.2011 1) Planen ikke er juridisk bindende, men det blir et gjensidig forpliktende dokument som skal følges opp. Variasjonene mellom bør og skal gir et signal om viktighet som jeg anbefaler opprettholdt. 2) Dette arbeidet er basert på konsensus, og forutsetter lojalitet i videre oppfølging fra alle parter. Virkningen er omtalt i §1: Det regionale plankartet og retningslinjene er retningsgivende for videre kommunal planlegging. Tidligere, i utgave datert 13.07.10 som var på intern høring, sto i tillegg følgende: Dersom planen fravikes, må kommunene påregne innsigelse fra myndigheter på fylkesnivå. Denne setningen vedtok styringsgruppa å stryke, men i en eventuell konfliktsituasjon er nok dette realitetene uansett. 3) Det er i høringsutgaven noe ulik praksis mht. om hele kommunedelplaner, evt. reguleringsplaner, knyttet til reiselivsanlegg skal inn i reiselivssonen. Ved Rauland og i Uvdal er hele planen lagt inn i reiselivssonen, men forutsatt at i dette området også har store grønne arealer. For Vinje er det viktig å gjennomføre denne praksisen ved Vågslid også. Jeg anbefaler at det blir gjort, men minner også om forslag til presisering om bruk av arealer over tregrensen (§3.7). 4) Dette er merknad til det “formelle” kartet, som nå anbefales kuttet ut. Se samlet kartkommentar sist i dokumentet. 5) Dette er viktig at slike renn får rimelig forutsigbare rammer. Vi har ikke klare svar på dette i planen, men i handlingsplanens prosjekt “Villreintilpasset drift av skiløyper” og “Ferdsels virkning på villrein” tar opp beslektede tema. Jeg anbefaler at Prosjektet “Villreintilpasset drift av skiløyper”, som etter innspill 49 er anbefalt omdøpt til ”villreintilpasset friluftsliv”, suppleres med denne problemstillingen. 6) Jeg anbefaler at dette innarbeides i §2.3. 7) For å møte dette behovet anbefaler jeg å legge inn en hensynssone friluftsliv 32 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. 9) Motorferdsleplan for Vinje kommune bør framleis vere gjeldande. 10) Hardangervidda grunneigarsamskipnad (HG) og fjellstyra representert ved Samarbeidsorganet for fjellstyra på Hardangervidda (SfH) bør være representert i Hardangerviddarådet 11) Det bør utarbeidast retningslinjer for kiting, hundekjøring og sykling. 12) Kommunens opphavlege framlegg til grense for leveområde frå Bitdalsdammen til Skinndalen skal følgje 1000-meters kota. 13) Grensa for nasjonalt villreinområde i Songaområdet trekkast frå planframleggets grense sørlegaste punkt ved Gluggvarden til nordspissen ved Venemovatnet, følgjer vasskanten til sørenden av vatnet, vidare langs tusenmeterskota rundt Grungedalstangen til planframleggets grense for sone E. 14) Grensa for nasjonalt villreinområde i Bitdalsområdet følgjer Kromvikvegen mellom Ljoså og Haddlandshylen, elles som planframlegget. 15) Vinje kommune syner elles til høyringsuttalene frå reiselivsnæringa i Vågsli og Rauland og gi retningslinjer som sikrer sommerfriluftslivet her (ny §3.8). 8) Dette har vært drøftet underveis i planarbeidet, og man konkluderte med ordlyden i §2.8. Jeg kan ikke se at det er nye momenter som gjør denne planen nå kan lenger enn det §2.8 allerede gjør. 9) §2.4 tar opp motorisert ferdsel, likedan handlingsplanen. Hvis Vinje kommunes erfaringer med nåværende ordning er at dette reduserer omfanget, vil ikke planens føringer være i konflikt med Vinjes innspill her. 10) Hardangerviddaråd, se kommentar under innspill fra HG (1). 11) §2.4 påpeker at disse ferdselsformene bør styres til områder uten konflikt med villrein. Vi har ikke god nok kunnskap til å fastsette arealer for dette nå. Men det er naturlig at kommunene gjennom sine sti- og løypeplaner utdyper dette. Jeg anbefaler et denne muligheten påpekes i handlingsplanens punkt om dette: Dersom kommunene opplever ferdselsformer som kiting, hundekjøring og sykling som konfliktfylte, bør arealbruk for disse aktivitetene også tas opp i sti- og løypeplanene. 12) -, 13) og 14) Vinje kommune har i disse punktene foreslått betydelige utvidelser av nasjonalt villreinområde. Dette innebærer strengere retningslinjer enn det styringsgruppa har anbefalt for disse arealene. Utvidelsen går også utfor de grensene villreinsenteret har trukket for potensielt leveområde. Etter min vurdering er høringsutgavens forslag en rimelig balanse mellom villreinens behov og bygdeutviklingens behov. Det er vanskelig å ikke lytte til kommunestyret i Vinje, men vi kan risikere at dette blir så urimelig at respekten for nasjonalt villreinområde uthules. Etter en samlet vurdering anbefaler jeg, under sterk tvil, å opprettholde høringsutgavens grenser. 15) Tas til etterretning 66. Odda kommune Utviklingskomiteen i Odda drøftet planen i møte 09.03.2011. Se samlet vurdering sist i dokumentet. Rådmannen innstilte på å ikke ha noen merknader til planforslaget. Flertallet i komiteen vedtok å anbefale at Valldalen omdefineres fra sone B (villreinområde) til en sone som åpner for flest mulig landbruksrelaterte nisjer innenfor utmarksnæring. De mener også at villreinen sjeldent vandrer ned i dalen og at området ikke brukes regelmessig til kalving. 67. Ullensvang herad Sist revidert 01.06.2011 33 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. Fattet følgende vedtak: Heradsstyret i Ullensvang har ikkje merknader til framlegg til Regional plan for Hardangervidda og rår til at framlegget vert godkjent, med den endring at Ullensvang herad rår frå at Statkraft får konsesjon for overføring av Vetle Vendevatn til Mågelivassdraget. 68. Eidfjord kommune Kommunestyret behandlet planen i møte 28.03.2011. De vedtok enstemmig følgende: Eidfjord kommune har i hovudsak ikkje merknader til framlegg til regional plan for Hardangervidda. Kommunen vil likevel merka at ordførarutvalet bør vidareføra den samordnande funksjonen i staden for å oppretta eit nytt "Hardarderviddaråd". Kommunen ser behov for ei vidare utgreiing av effekt av å stansa løypekøyring pga villreinen. Innspill om kommunens behandling av Vetle Vendevatn korrigeres i kap. 6.5 Om Hardangerviddaråd, se innspill 1. Det er riktig som Eidfjord kommune påpeker, at det er behov for mer utredning og planlegging av et opplegg der løypekjøring skal stanses ved konflikt med villrein. Jeg mener dette ligger inne i handlingsplanens prosjekt “villreintilpasset drift av skiløyper”, men kanskje det ikke er tydelig nok. Jeg foreslår at omtalen av dette prosjektet suppleres med setningen om dette. Samlet vurdering av noen enkeltpunkt Fv 124 og Lufsjsåprosjektet Ingen spørsmål har fått større oppmerksomhet i høringen enn dette. Høringen har ikke gitt nye argumenter, men det lokale engasjementet har blitt kraftig understreket. Nore og Uvdal kommune og Hol kommune er klare i sitt standpunkt for en prøveordning med vinteråpen vei. Tinn kommunestyre er delt, men et klart flertall ønsker veien vinterstengt. Selv om mindretallets forslag kan sees som et kompromiss (prøveordning), er det ikke kommet nye momenter som gjør at jeg vil anbefale noen annen prinsippløsning enn den som ble sendt på høring. Flere har imidlertid påpekt behovet for fast dato for vinterstenging. 1. november er foreslått av flere. En fast dato er sikkert ryddig. Jeg anbefaler 15. november, som et slags kompromiss. Begge berørte fylkesmenn og Tinn kommune ber om høyere prioriterering av utredningsprosjektet på Lufsjåtangen. De ønsker et mer handlingsrettet ”restaureringsprosjektet”. Fylkesmannen i Buskerud ønsker det plassert som et forvaltningsrettet tiltak. Sist revidert 01.06.2011 34 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. Handlingsdelen foreslår mange viktige prosjekter, som alle kan ønskes forsert. Jeg ser ingen gode grunner for å anbefale at dette skal framskyndes mer enn andre. Denne problemstillingen vil dessuten også få fokus i handlingsplanens prosjekt ”Ferdsels virkning på villrein” (sammen med andre ”vanskelige” områder), så dette er på mange måter allerede høyt prioritert. Det finnes i dag ingen klare svar på hvordan Lufsjåtangen kan restaureres for mer bruk av villrein. NINA-rapporten (NINA 412) pekte på noen mulige avbøtende tiltak, men konkluderte med behov for å utarbeide en detaljert plan for dette. De understreket at vi har lite kunnskap om effekten av slike tiltak (s. 65). Vi må vel også erkjenne at det faktum at store reinflokker var ute på tangen på 70-tallet, en tid med samme situasjon ved tangehalsen som i dag (sommerveg, oppdemt Sønstevatn, etablerte hytter, DNT-løype og til dels mye menneskelig ferdsel pga. turistbedrift ved Småroi), indikerer behov for mer kunnskap før eventuelle tiltak. Valldalen: Fra å ha vært lite omdiskutert, har dette blitt et av de vanskelige punktene nå etter høringen. Valldalen ble definert inn i villreinområdet etter innspill og ønske fra Odda kommune, selv om Villreinsenterets grense for potensielt leveområde er noe mindre (følger stort sett veien på vestsiden og går litt opp i lia på østsiden). Ved drøfting av høringsutgaven vedtok flertallet i utviklingskomiteen i Odda å anbefale at Valldalen omdefineres fra sone B (villreinområde) til en sone som åpner for flest mulig landbruksrelaterte nisjer innenfor utmarksnæring. De mener også at villreinen sjeldent vandrer ned i dalen og at området ikke brukes regelmessig til kalving. Den endrede meningen fra kommunen bifalles entydig fra flere lokale aktører grunneiere i området (15), HA300 (37) og Rølldal fjellstyre (38), samt Hardangervidda grunneierlag (1). Jeg har drøftet en del omkring problemstillingen med både fylkesmannen (miljø og landbruk), kommunen og villreinsenteret, og det er klart delte meninger. Både kommuneadministrasjonen og miljøvernavdelingen mener at villreininteressene her er så store at hele dalen bør inngå i nasjonalt villreinområde. Særlig indre del trekkes fram som aktuelt kalvingsområde. Landbrukssiden hos fylkesmannen oppfordrer oss til å lytte til lokale næringsaktører. Retningslinjene åpner for at andre utmarksnæringer, etter nøye avveininger i lokale planprosesser, også skal kunne etablere seg i villreinområdene. Men det er klart at en sone D åpner for flere næringsmuligheter. Valldalen er lang og jeg foreslår et kompromiss. Det innebærer at indre deler, som er de særlig viktige villreinområdene, og østre del av Valldalen, opprettholdes som nasjonalt villreinområde (sone B). Ytre del på vestsiden foreslås omdefinert til stølsdal (sone D). Jeg foreslår en grense ved 900 moh og ved Åsen midtveis på vannet. Dersom styringsgruppa ønsker å konkludere med et kompromiss, anbefaler jeg at man drøfter nærmere denne konkrete grensetrekkingen. Videre bør retningslinjene, §2.3, bør suppleres med at vegen fra demningen ikke skal åpnes for allmenn ferdsel før 1. juni (§2.3). Dette er tilsvarende det Vinje kommune ber om for sine arealer utenfor villreinområdet, for å begrense ferdsel inn i området i en sårbar periode. Plankart: Spørsmålet om kart har lenge vært uavklart. MD har hele tiden sagt at vi bør bruke gjennomgående arealformål fra ”nasjonal standard”. Denne er utarbeidet for kommuneplaner og reguleringsplaner, og har etter min mening vært uegnet for regionalt plannivå. Dette fordi arealformålene i standarden er spesifikke/smale, mens vi avgrenser soner som rommer flere funksjoner. De er ment å være grovmasket, både fordi vi ikke knytter jus til planen, og fordi vi faktisk trenger å synliggjøre at regionale planer er noe annet enn en kommuneplan. Sist revidert 01.06.2011 35 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. Vi har hele tiden arbeidet ut fra at dette er en regional plan som skal vise hovedtrekk i framtidig arealbruk og at detaljer skal tas i videre kommunal planlegging. Regional plan skal vise grovmaskede arealfigurer og gi føringer gjennom retningslinjer. Kommunene har vært positive til dette, mens fylkesmennene har vært mer avventende og forutsatt at vi har fått klarsignal for dette fra MD. Før høring laget vi et såkalt ”formelt” kart tilpasset MDs forventninger (nasjonal standard og tegneregler), og sendte derfor to kart på høring. I høringen er alle tre fylkesmennene klare på at nå må dette kartspørsmålet bli endelig avklart. Høringen viser at arealformålkartet (det formelle) ikke fungerer. Særlig uttalelsene fra fylkesmannen i Telemark viser at dette kartet skaper inntrykk og forventinger om større nøyaktighet og flere avklaringer enn det vi på regionalt nivå har hatt til hensikt å avklare. Kartet gir, med sine arealformål, altså inntrykk av å være som en kommuneplan med langt større nøyaktighet og avklaring enn det vi har lagt opp til. Vårt sonekart med retningslinjer er ment som et grovmasket grunnlag med retningslinjer for videre kommunal planlegging. I møter med MD (14. april og 2. mai) har vi fått forståelse for dette. De er nå enig i at vi trenger et kart som synliggjør at de regionale planene er noe annet enn kommuneplan, og at kartutforming for regionale planer må drøftes prinsipielt videre. I praksis vil dette skje etter at vårt prosjekt er avsluttet. Vi må derfor til dels definere vårt eget opplegg, men også tilpasse oss noen forventninger. MD ønsker en kobling til plan- og bygningslovens rammer, men ser altså at arealformålene (pbl §11-7) fungerer dårlig. Konklusjonen deres er da at vi bør operere med hensynssoner (pbl §11-8). Å omformulere vårt begrep ”arealsone” til ”hensynssone” er derfor en vei å gå. Det har vært drøftet om man bør innføre begrepet “regional hensynssone”, uten at dette er konkludert. MD har forståelse for at første generasjon regionale planer etter ny plan- og bygningslov ikke blir helt like. Men de ønsker en harmonisering av fargebruk knyttet til nasjonalt villreinområde og verneområder, og at ”felles” trekkorridorer mellom de regionale planene vises på plankartet. De har også fokus på at soner for bygdeutvikling skal synliggjøres, men at disse kan underdeles. (Se evt. mer informasjon om dette i vedlagte møtereferat fra 02.05.11) Min konklusjon og anbefaling etter dette er følgende: 1. Vi fjerner arealformålkartet (tilpasset nasjonal standard og tegneregler for kommuneplaner) for å holde forståelsen og praktiseringen av denne planen på rett nivå. Dette er svært viktig. 2. Vi videreutvikler vårt arealsonekart til et hensynssonekart, og har dette som vårt eneste kart. 3. Vårt begrep arealsone erstattes med begrepet hensynssone. Hensynssoner er et begrep i pbl. MD mener følgende hensynssoner kan danne grunnlag (jfr. møtereferat fra 02.05.11) (1) Nasjonalt villreinområde (2) Randsone (buffersone) (3) Utviklingssone som kan videre underdeles i for eksempel: Landbruk, næring og rekreasjon. (4) Områder uten særlige retningslinjer (5) Trekkveier, sone med avgrensningslinje (6) Båndlagte områder (allerede båndlagt) Jeg anbefaler følgende benevnelser benyttet på kartet: Sist revidert 01.06.2011 36 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. Arealsoner høringsutgaven: Forslag til hensynssoner i endelig plan: A. A. Nasjonalt villreinområde - arealer vernet etter naturvernloven Hensynssone villrein Områder vernet etter Naturvernloven (farge pluss verneskravur) B. B. Nasjonalt villreinområde Nasjonalt villreinområde Hensynssone villrein C. C. Fjell og annen utmark Fjell og annen utmark Hensynssone randområde D. D. Stølsdaler og annen utmark Stølsdaler og annen utmark Hensynssone utvikling D E. E. Fjell- og fjordbygder Fjell- og fjordbygder Hensynssone utvikling E F. F. Fritidsbebyggelse Hyttesone Hensynssone utvikling F G. G. Reiseliv Reiselivssone Hensynssone utvikling G Grønnfargen på nasjonalt villreinområde (A og B) tilpasses MDs ønsker. Øvrige farger opprettholdes. Hovedtrekk mot Setesdalsheiene og mot Nordfjella legges på som en tematisk informasjon med skravur. Sist revidert 01.06.2011 37 Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011. Oppsummering av forslag til endringer Planrapporten: Alle endringer er vist med rødt i revidert planrapport datert (til drøfting 9. juni). De fleste kapitlene har noen endringer med dels faktapåfyll og dels presiseringer. De større og viktigste endringene er i • kap. 8.1 om plankartet og valg av kartløsning • kap 8.3 med retningslinjer til kartet • Kap. 10.2 som er et nytt kapitel om naturmangfoldloven. Plankart: Planen anbefales videreført med ett kart. Arealformålkartet tegnet ut etter ”nasjonal standard” tas ut, mens sonekartet videreføres med noen korrigeringer. Det vil si at vi opprettholder det kartet som alle drøftinger har vært ført over og som planrapporten er skrevet ut fra, men med noen endringer. Alle konkrete endringer er vist med ”manuelle” endringer på vedlagt kartutsnitt. Nummereringen nedenfor er gjengitt på det reviderte kartet. Hol: 1. 2. 3. 4. Tinn: 5. 6. 7. Vinje: 8. 9. Odda: 10. 11. Ulvik: 12. Et areal ved Rennedalen overføres fra sone C til D (stølsdal) Nystølen omdefineres fra sone C til D Indre del av Seterdalen omdefineres fra sone C til D Reiselivssonen (G) ved Dagali skisenter utvides opp mot villreinområdet Ytre del av sone D i Husvolddalen omdefineres til sone E (fjell- og fjordbygd) Areal ved Sundet ved Møsvatn omdefineres fra sone D til sone E Avgresningen ved Skinnarbu (sone G) utvides litt for å harmoniseres med kommuneplanen hensynssone friluftsliv ved Falkeriset avgrensnigen av sone G ved Vågslid følger kommunedelplan for Vågslid ytre del av sone D ved Røldal - Valdalsvatnet omdefineres til sone E sone D ved Valldalsvatnet utvides langs veien inn til Åsen grensen for nasjonalt villreinområde skal følge plangrensen i Uppsetedalen Villreintrekk: Trekkområder mot Nordfjella og mot Setesdalsheiene vises som tematisk informasjon på plankartet. Trekkene er de samme som på NVS-kartet i rapporten, men pilene er erstattet med mer korrekt avgrensning. Sist revidert 01.06.2011 38