Last ned som pdf

Transcription

Last ned som pdf

Forfattere:
Johnsen, Fredrik Moltu; Hanssen, Ole Jørgen
Rapportnr.:
OR.30.14
ISBN:
82-7520-729-0
ISBN:
978-82-7520-729-4
Definisjoner innenfor
miljøteknologifeltet
Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet
Rapportnr.:
OR.30.14
ISBN nr.:
82-7520-729-0
Rapporttype:
ISBN nr.:
978-82-7520-729-4
Oppdragsrapport
ISSN nr.:
0803-6659
Rapporttittel:
Forfattere:
Johnsen, Fredrik Moltu; Hanssen, Ole Jørgen
Prosjektnummer:
Oppdragsgivere:
1695
Prosjekttittel:
Definisjoner i miljøteknologi
Oppdragsgivers referanse:
Innovasjon Norge
Emneord:
Tilgjengelighet:
Antall sider inkl. bilag:
 Definisjoner
 Termer
 Begreper
 Miljøteknologi
 Cleantech
 Grønn økonomi
Åpen
77
Godkjent:
Dato: 24.11.2014
Prosjektleder
(Sign)
© Østfoldforskning
Forskningsleder
(Sign)
Innholdsfortegnelse
1
Introduksjon................................................................................................................................3
2
Mål for prosjektet og rapporten ..................................................................................................3
3
Metodikk og datagrunnlag benyttet i studien ..............................................................................3
4
Definisjon av sentrale begreper og synonym anvendelse .............................................................5
5
Anvendelse i sentrale policydokumenter nasjonalt, nordisk og internasjonalt ........................... 57
6
Et raskt blikk på begrepenes kobling til ulike miljø- og ressurseffekter....................................... 61
7
Referanser ................................................................................................................................ 64
2
1 Introduksjon
I dette prosjektet har vi basert oss på mye av den erfaringsbasen som er bygget opp i
Østfoldforskning gjennom miljørelaterte prosjekter som er gjennomført de siste 25 årene, så vel som
undervisning knyttet til både NTNU, NMBU og andre institusjoner.
Vi har valgt å tilnærme oss oppgaven gjennom å sette opp en liste over begreper som vi antar er
relevante for Innovasjon Norges behov for definisjoner. Listen er vist i Tabell 1 i venstre kolonne i
tabellen.
Denne listen av begreper er benyttet som grunnlag for strukturering ut fra tre hovedkriterier:
I.
Kobling mot hvilken anvendelse de benyttes innenfor av relevante aktører med fokus på tre
hovedtyper: Politikkutforming/virkemidler, teknologi-, produkt- og/eller prosess og
metodikk/arbeidsprosesser
II. Geografisk/administrativt nivå, med fokus på nasjonale aktører (regjering, organisasjoner),
nordiske aktører (Nordisk Ministerråd), Europeiske aktører (EU) og globale aktører (OECD,
IPCC, UNEP, m.fl.)
III. Hvilke typer miljø- og ressurseffekter begrepene er knyttet til, enten resssursforvaltning,
helsemessige effekter og miljøeffekter, basert på inndelingen som benyttes i ISO 14044 om
Livssyklusvurderinger.
Det er lagt vekt på å finne relevante og nyere definisjoner av begrepene som benyttes av sentrale
aktører nasjonalt og internasjonalt, og med henvisning til relevante, likartede begreper. På grunn av
kort tidsfrist og relativt begrenset budsjett har det ikke vært mulig å søke i mange referanser utover
de som er beskrevet i kap. 4.
2 Mål for prosjektet og rapporten
Målet for prosjektet har vært å lage en oversikt over eksisterende bruk av ord innenfor
miljøteknologi-/cleantech-segmentet på norsk og engelsk, med definisjon av begrepet og hvilke
aktører som bruker den refererte definisjonen av begrepet.
Begreper som miljøteknologi, bærekraft, klimateknologi, grønn vekst, grønn økonomi, sirkulær
økonomi, ressurseffektivitet, kaskade, cleantech, The new climate technology, environmental
technology m.fl. brukes med ulik betydning i ulike sammenhenger og av ulike institusjoner, og
Innovasjon Norge vil ha fram flest mulig av de ulike tolkingene som brukes. Det skal ikke
bestemmes/fastlegges en definisjon Innovasjon Norge bør bruke, men gis et grunnlag for selv å
avgrense og definere de begrepene de bruker i diskusjoner og dokumenter.
3 Metodikk og datagrunnlag benyttet i studien
Følgende fremgangsmåte er benyttet i prosjektet:
-
Utarbeide oversikt over de mest aktuelle og relevante begrepene for anvendelse av
Innovasjon Norge
Samle begrepene i noen hovedtyper, med tilhørende begreper knyttet til hvilke typer
anvendelse og aktører de benyttes.
Utarbeide en liste av relevante definisjoner for hver av termene
3
-
Gjennomgå sentrale policydokumenter nasjonalt i Norge, Norden, EU og globalt (UN, OECD)
for å klarlegge i hvilken grad begrepene er brukt, og i hvilken sammenheng
Klassifisere begrepene etter type anvendelse og effektkategori
Sammenstille matrise for forståelse av/bruk av de mest sentrale begrepene innenfor hver
hovedkategori (mest brukt/viktigste dokumenter)
Vi startet arbeidet med å lage forslag til en struktur for hvordan begrepene kan kategoriseres
innenfor noen sentrale effektområder knyttet til miljø- og ressursforvaltning, med utgangspunkt i
inndelingen som brukes innenfor LCA og miljødeklarasjoner:
-
-
-
I. Ressursforvaltning og ressurseffektivitet
o Materialressurser
o Energiressurser
o Areal-, vann- og biologiske ressurser
o Biologiske ressurser/biologisk produksjon
o Avfallsressurser
II. Helse-effekter
o Humantoksisitet
o Støy
o Arbeidsmiljø
III. Miljøeffekter
o Global klimaeffekt
o Ozonnedbryting
o Forsuring
o Gjengroing/eutrofiering
o Fotokjemisk oksidasjon
o Biologisk mangfold/økosystemtjenester
I tillegg vil noen begreper omfatte andre effekter knyttet til bl.a. sosiale forhold og
økonomi/samfunnsøkonomi.
Vi har også valgt å kategoriere begrepene knyttet til hvilken kontekst de brukes i av brukerne, og har
da valgt å fokusere på følgende hovedkategorier:
I Politikkutforming og virkemidler
II Teknologi- og produktrelaterte termer
III Interne prosesser, metoder etc i virksomheter/organisasjoner.
Vi fokuserer videre på fire nivåer for aktører fra nasjonale til internasjonale virksomheter, som
grunnlag for analysen av hvordan de ulike begrepene brukes av ulike organisasjoner:
1.
2.
3.
4.
Nasjonalt nivå - Norske offentlige policydokumenter
Nordisk nivå - Nordisk Ministerråd
Europeisk nivå – EU
Globalt nivå - OECD, UNEP, Verdensbanken, WWF
For hvert av nivåene har vi gjennomgått hjemmesiden der policy blir presentert og innhentet
informasjon om hvilke begreper som brukes i den overordnede presentasjonen av policy. Dernest
har vi gått gjennom de ulike delområdene i policyen for å registrere hvilke begreper som benyttes
4
innenfor hvert område. Endelig har vi gjennomgått 1-3 sentrale nylig fremlagte dokumenter for å
registrere begrepsbruk i disse dokumentene.
4 Definisjon av sentrale begreper og synonym anvendelse
Tabell 1 gir en oversikt over definisjoner av termer som anses som relevante for Innovasjon Norges
arbeid med miljøteknologi og nært beslektede emner.
En viss faglig og kritisk vurdering ligger bak alle definisjonene som er tatt med. Dette prosjektet er
imidlertid ikke ment å foreta en mer grundig vurdering av hvorvidt noen av definisjonene er av lavere
faglig kvalitet, hvorvidt de har blitt erstattet av nyere definisjoner, eller om de på annen måte kan
regnes som delvis irrelevante eller ugyldige. Det forutsettes altså at tabellen konsulteres kritisk.
Det er brukt fargekoder slik at kildene lettere kan identifiseres. De fargekodede definisjonene har
blitt benyttet av organisasjonen i en kontekst som fremgår av referansen, det være seg på websider
eller i rapportformat. Dette betyr ikke nødvendigvis at organisasjonen offisielt har vedtatt å benytte
seg av den relevante definisjonen.
Fargekoder benyttet i beskrivelsen i kolonne 3 i tabellen:
Norsk lovverk, St. meld., NOU, eller regjeringen.no
Nordisk råd / Nordisk ministerråd
EU, Europakommisjonen, EU-websider, o.l.
FNs miljøprogram (UNEP)
FN (andre)
OECD / EIA
EPA (USA)
ISO
Andre kilder
Tabell 1 Definisjoner med relevans for miljøinnovasjon. Tabellen er delt i tre: I – Politikkutforming/virkemidler; II –
Teknologi, produkter og tjenester; III - Metoder, internprosesser og kompetansetjenester
Norsk begrep
Engelsk begrep
I.
Politikkutforming/virkemidler
Grønn vekst
Green growth
Definisjoner og kilder
Fostering economic growth and
development while ensuring that natural
assets continue to provide the resources
and environmental services on which our
well-being relies [[1], s. 9]
[The catalysis] of investment and
innovation which will underpin sustained
growth and give rise to new economic
opportunities [[1] s. 9]
There is (...) no generally accepted and
precise definition of the concept ‘green
economy’ or the related terms ‘green
growth’ and ‘green jobs’. ‘Green growth’ is
often used to describe growth in industries
that deliver environment-related products
5
and services and in such a context the
term ‘green jobs’ is used for jobs in these
industries [[174], s. 55]
Economic growth that has been decoupled
from negative environmental impact
[[174], s. 55]
Økonomisk vekst som innebærer avkobling
av vekst fra miljøbelastning [sic - [174], s.
12]
Vekst i grønne næringer [[174], s. 10]
Grønn økonomi
Green economy
Green growth is environmentallysustainable economic progress that fosters
low-carbon, socially inclusive
development. It articulates concise and
clear entry points and policy approaches
for making real gains in eco-efficiency and
transferring to low-carbon development:
synergizing climate action with
development goals. Green Growth
comprises six, mutually-reinforcing
"Paths", or entry points, through which
policy makers can focus interventions:
Sustainable Consumption and Production
(SCP), Greening Business and the Markets
(GBM), Sustainable Infrastructure (SI),
Green Tax and Budget Reform (GTBR),
Investment in Natural Capital (INC), and
Eco-efficiency Indicators (EEI) [207]
An economy that results in improved
human well-being and reduced
inequalities over the long term, while not
exposing future generations to significant
environmental risks and ecological
scarcities [[2], s. 4-5] [[3], s. 7]
[Elimination of] the trade-offs between
economic growth and investment and
gains in environmental quality and social
inclusiveness [[3], s. 11] [[4], s. 16]
An economy that results in improved
human well-being and social equity, while
significantly reducing environmental risks
and ecological scarcities [[4], s. 16]
En grønn økonomi skal være bærekraftig
både miljømessig, økonomisk og sosialt,
og det forutsettes at naturressurser
6
utnyttes innenfor trygge økologiske
rammer, at kritiske økologiske tilstander
unngås, at det ikke er noe nettotap av
biologisk mangfold, og at samfunnet har
tilgang til naturkapital og et rent miljø [5]
One of the important tools available for
achieving sustainable development
[which] could provide options for
policymaking but should not be a rigid set
of rules [[6], III, 56]
En økonomi der alle valg vi kan gjøre som
er knyttet til produksjon og forbruk, gjøres
med tanke på samfunnets velferd og et
generelt sunt miljø [39]
En økonomi der samfunnet bruker
ressursene effektivt til å styrke velferden
for menneskene i et inkluderende
samfunn, samtidig som natursystemene vi
er avhengige av, blir ivaretatt [39]
There is (...) no generally accepted and
precise definition of the concept ‘green
economy’ or the related terms ‘green
growth’ and ‘green jobs’ [[174], s. 55]
An economy in which industries aim to
ensure efficient value creation within an
environmentally sustainable framework
[[174], s. 55]
En økonomi hvor sektorer er orientert mot
å sikre effektiv verdiskaping innenfor en
økologisk bærekraftig ramme [[174], s. 10,
s. 12]
En økonomi som sikrer velstand og
økonomisk utjevning globalt, samtidig
som den i vesentlig grad reduserer
miljørelaterte risikoer og ressursknapphet
[[174], s. 3]
En økonomi hvor man i langt større grad
enn i dag – i teorien fullstendig – er i stand
til å vurdere verdien av økosystemer og
biodiversitet samt miljøkostnader av
forskjellige aktiviteter og deretter
integrerer slike kostnader i økonomien
(gjennom for eksempel skatter og avgifter)
[[174], s. 4]
7
We consider green economy in the
context of sustainable development and
poverty eradication as one of the
important tools available for achieving
sustainable development and that it could
provide options for policymaking but
should not be a rigid set of rules. We
emphasize that it should contribute to
eradicating poverty as well as sustained
economic growth, enhancing social
inclusion, improving human welfare and
creating opportunities for employment
and decent work for all, while maintaining
the healthy functioning of the Earth’s
ecosystems [[175], § 56]
An economy that values nature and people
and creates decent, well-paying jobs
[[176], s. 4]
Various agencies of the United Nations
system have identified green economy as
“investment in sectors such as energy
efficiency technologies, renewable energy,
public transport, sustainable agriculture,
environment friendly tourism and
sustainable management of natural
resources, including ecosystems and
biodiversity” aimed at generating new
areas of production, quality jobs and an
increase in income, while serving to
mitigate climate change and protect
biodiversity [[204], s. 38-39]
Grønne arbeidsplasser
Green jobs
A system of economic activities related to
the production, distribution and
consumption of goods and services that
results in improved human well-being over
the long term, whilst not exposing future
generations to significant environmental
risks and ecological scarcities. It is
environmentally friendly and ecological,
and for many groups, it is also socially just
[[204], s. 39]
En arbeidsplass hvor det er fokus på
effektiv verdiskaping innenfor en økologisk
bærekraftig ramme, gjennom fokus på
innhenting av bærekraftig
høstede/produserte ressurser, en
ressurseffektiv og miljøvennlig
produksjonsprosess, og at produktet samt
8
avfall fra produksjonsprosessen i størst
mulig grad er gjenanvendbart [[174], s.
12]
Positions in agriculture, manufacturing,
construction, installation, and
maintenance, as well as scientific and
technical, administrative, and servicerelated activities, that contribute
substantially to preserving or restoring
environmental quality. Specifically, but not
exclusively, this includes jobs that help to
protect and restore ecosystems and
biodiversity; reduce energy, materials, and
water consumption through highefficiency and avoidance strategies; decarbonize the economy; and minimize or
altogether avoid generation of all forms of
waste and pollution. But green jobs [...] as
we argue below, also need to be good jobs
that meet longstanding demands and
goals of the labor movement, i.e.,
adequate wages, safe working conditions,
and worker rights, including the right to
organize labor unions [[176], s. 36]
Jobs are green when they help reduce
negative environmental impact ultimately
leading to environmentally, economically
and socially sustainable enterprises and
economies [178]
Covering all jobs that depend on the
environment or are created, substituted or
redefined (in terms of skills sets, work
methods, profiles greened, etc.) in the
transition process towards a greener
economy [[179], s. 4]
Whilst there has been a great deal of
debate in the policy arena about
the promotion and measurement of green
jobs, there is not necessarily a shared
understanding of the concept of green
jobs. The meaning of the term is far from
universally consistent. Many organizations
have developed their own definitions
[[204], s. 17]
Jobs are green when they help reduce
negative environmental impact ultimately
leading to environmentally, economically
9
and socially sustainable enterprises and
economies. More precisely green jobs are
decent jobs that:
-Reduce consumption of energy and raw
materials
-Limit greenhouse gas emissions
-Minimize waste and pollution
-Protect and restore ecosystems [[204], s.
18]
The employment in companies and
institutions that produce goods and
services that measure, prevent, limit,
minimise or correct environmental
damage, resource depletion and resource
deterioration [[204], s. 43]
Sirkulær økonomi
Circular economy
“Green jobs” refers to the direct
employment which reduces environmental
impact ultimately to the levels that are
sustainable. This includes jobs that help to
reduce the consumption of energy and
raw materials, decarbonize the economy,
protect and restore ecosystems and
biodiversity, and minimize the production
of waste and pollution. [...] Core
environment-related employment refers to
jobs which are sustained by activities that
are more environmentally sustainable (as
defined by compliance with relevant
standards and other performance
indicators in the study process) but which
have not been ‘filtered’ for decency of
work [[142], s. 45]
En økonomi som bidrar til at ressurser
forblir i økonomien, også etter at et
produkt ikke lenger brukes til sitt
opprinnelige formål (til forskjell fra en mer
lineær «bruk og kast-økonomi» som
forutsetter at ressurser er ubegrensede og
lett håndterbare som avfall) [7]
[A system for keeping] the added value in
products for as long as possible and
[eliminating] waste. [It] keep[s] resources
within the economy when a product has
reached the end of its life, so that they can
be productively used again and again and
hence create further value [8]
[An economy which] seeks to rebuild
capital, whether this is financial,
10
manufactured, human, social or natural
[9]
Lavkarbonsamfunnet
Grønne byer
Low-carbon society
Sustainable cities
Et produksjons- og forbrukssystem som
skaper et så lite tap som mulig [39]
Restructured and renewed
societies as part of a New Deal
with nature [[10], s. 30]
A low-carbon society should:
 take actions that are compatible
with the principles of sustainable
development, ensuring that the
development needs of all groups
within society are met
 make an equitable contribution
towards the global effort to
stabilize the atmospheric
concentration of CO2 and other
greenhouse gases at a level that
will avoid dangerous climate
change, through deep cuts in
global emissions
 demonstrate a high level of energy
efficiency and use low-carbon
energy sources and production
technologies
 adopt patterns of consumption
and behaviour that are consistent
with low levels of greenhouse gas
emissions [[11], s. S6]
[Cities that] promote economically,
socially and environmentally sustainable
societies [by adopting] a holistic approach
to urban development that ensure
universal access to basic services, housing
and mobility [12]
Sustainable urban planning refers to
urban planning activities which take into
account sustainable development issues
[[180], s. 115]
[Terminologien på dette feltet virker ikke
fastlagt - jfr. termer som green city,
framtidens byer, eco-city, urban
sustainability, green urbanism, sustainable
urbanism, sustainable human settlements
development, ecological urbanism. Forsøk
på definisjoner av disse vil gjerne sette
opp en ufullstendig liste med mulige tiltak,
11
Bærekraftig utvikling
Sustainable development
eller gjør en enkel kobling mellom
«sustainable development» og byer]
[A development which ensures that
humanity] meets the
needs of the present without
compromising the ability of future
generations to meet their own
needs [[13], § 27]
Enough, for all, forever [[18], s. 10]
[SSBs indikatorer for bærekraftig utvikling
kan sies å utgjøre en definisjon av termen
– jfr. [14]]
Bærekraft
Sustainability
[De såkalte «tre pillarene» for bærekraftig
utvikling er ofte brukt, men først og
fremst som visuelle forklaringer av
begrepet]
«Sustainability has three rather distinct
definitions:



Sustained yield of resources that
derive from the exploitation of
populations and ecosystems
(applied biologist’s definition)
Sustained abundance and
genotypic diversity of individual
species in ecosystems subject to
human exploitation or, more
generally, intervention (ecologist’s
definition)
Sustained economic development,
without compromising the existing
resources for future generations
(economist’s definition)» [[15], s.
1181]
The possibility that humans and other life
will flourish on Earth forever [153]
Create and maintain conditions under
which [humans] and nature can exist in
productive harmony, and fulfill the social,
economic and other requirements of
present and future generations of
Americans [154]
Sustainable activities: Economic activities
carried out to reduce their negative impact
on the environment, i.e. within the bearing
12
capacity of supporting eco-systems [[180],
s. 14]
A dynamic process that guarantees the
persistance of natural and human systems
in an equitable manner [199]
Bærekraftig forbruk
Sustainable consumption
[«Sustainable development» og
«sustainability» brukes noen ganger om
hverandre. Termene kan imidlertid ikke
regnes som helt synonyme. «Sustainable
development» har ofte en mer
antroposentrisk vinkling enn
«sustainability», da økosystemer i
«bærekraftig utvikling» pr. definisjon
regnes som menneskelige redskaper og
ressurser (jfr. begrepet
økosystemtjenester), ikke som verdier i
seg selv. Generelt vil relativt vage
definisjoner av disse nøkkelbegrepene
være mindre kontroversielle. «De tre
pillarene» (jfr. bærekraftig utvikling)
brukes gjerne for å illustrere begge
begrepene.]
Bærekraftig forbruk: [At forbrukere tar]
reelle etiske og miljømessige hensyn i sin
hverdag. [Begrepet omfatter] både natur,
klima, ressursgrunnlag, helse og etikk [16]
Sustainable consumption: The use of
goods and services that respond to basic
needs and bring a better quality of life,
while minimising the use of natural
resources, toxic materials and emissions of
waste and pollutants over the life cycle, so
as not to jeopardise the needs of future
generations [[17], kap. 2.1]
Sustainble consumption: Consumption
that meets the needs of the present
without compromising the ability of future
generations to meet their own needs [[18],
s. 10]
Sustainable consumption (i u-land):
Guaranteeing the provision of basic needs
for the poor, while avoiding those
unsustainable patterns, particularly in
industrialized countries, generally
recognized as unduly hazardous to the
environment, inefficient and wasteful
[[19], § 4.8]
13
[Ut fra disse definisjonene virker det som
den norske og den engelske termen ikke
skal regnes som synonymer.]
Bærekraftig produksjon
og forbruk
Rettferdig handel
Sustainable consumption
and production
Fair trade
[Se også «Sustainable consumption and
production»]
The use of services and related products
which respond to basic needs and bring a
better quality of life while minimizing the
use of natural resources and toxic
materials as well as the emissions of waste
and pollutants over the life-cycle so as not
to jeopardize the needs of future
generations [[20], s. 4]]
Patterns of consumption and production
that reduce environmental stress and will
meet the basic needs of humanity [[19], §
4.7]
Handel som innebærer at man tilbyr
«anstendige» priser til produsentene for
varene, det vil si priser som sikrer at
arbeiderne ikke må jobbe veldig lange
dager for å få endene til å møtes, og som
gjør det unødvendig å sende småbarn på
jobb istedenfor på skolen [22]
Handel som sikrer varenes produsenter et
minstemål av rettigheter. Blant disse
rettigheter er vanligvis en garantert
minstelønn, krav på lønn ved sykdom eller
graviditet, forsikring mot arbeidsulykker
og retten til å danne fagforeninger. Ofte
innbefatter rettferdig handel også
kjøpsgarantier og kredittordninger for
produsentene. [23]
[Trade which] empower[s] disadvantaged
producers and their communities. The
principles reflect business practices free
from exploitation; are based on respect for
universal human rights, women's rights,
child rights, minority and migrant rights,
rights of the disabled, and labour rights;
embrace gender equality; and incorporate
environmentally sound practices [24]
[Merk også at «Fairtrade» (sic) er navnet
på en konkret merkeordning: Fairtrade er
14
verdens største og mest kjente
merkeordning for rettferdig handel [21]]
Utvidet/forlenget
produsentansvar
Extended producer
responsibility (EPR)
[Mulig synonym: «Etisk handel»]
[En ordning der] produsentene også gis et
fysisk og/eller økonomisk ansvar for
produktet når det ikke lenger er i bruk, det
vil si at næringslivet får ansvar for
behandling og gjenvinning av avfall fra
egne produkter. Dette vil føre til at prisen
på produktet inkluderer kostnadene ved
avfallsbehandlingen. I tillegg kan det
resultere i at design og produksjon endres
slik at det er bedre tilpasset etterbruk eller
avfallsbehandling [[25], kap. 5.5.1]
An environmental protection strategy to
reach an environmental objective of a
decreased total environmental impact of a
product, by making the manufacturer of
the product responsible for the entire lifecycle of the product and especially for the
take-back, recycling and final disposal
[[26], s. ii] [27]
A policy approach under which producers
are given a significant responsibility –
financial and/or physical – for the
treatment or disposal of post-consumer
products [28]
An environmental policy approach in
which a producer’s responsibility for a
product is extended to the post-consumer
stage of a product’s life cycle [29]
A system that imposes a certain quota for
the recycling of wastes from products or
packaging materials on the manufacturer
of the products or the manufacturer of
products that use the packaging materials.
If the quota is not complied with, a fine
that is greater than the cost of
implementing proper recycling shall be
imposed upon the manufacturer [30]
An environmental policy approach where
the producers’ responsibility, physical
and/or financial, for a product is extended
to the post-consumer stage of a product’s
life cycle [[130], s. 4]
15
Grønne offentlige innkjøp Green public
procurement (GPP)
Miljøvennlig offentlig
innkjøp
Greener public
purchasing (GPP)
Sustainable public
procurement (SPP)
Environmentally
Preferable Procurement
(EPP)
Socially Responsible
Procurement (SRP)
Responsible
Procurement/Purchasing
Public authorities (...) using their
purchasing power to choose
environmentally friendly goods, services
and works, [thus making] an important
contribution to sustainable consumption
and production [31]
A process whereby public authorities seek
to procure goods, services and works with
a reduced environmental impact
throughout their life cycle when compared
to goods, services and works with the
same primary function that would
otherwise be procured [[32], s. 4] [[37], s.
11]
Initiatives to reduce the environmentally
damaging effects of public procurement
[[33], s. 9]
Sustainable Acquisition
Ethical/CSR
Procurement/Purchasing
[Disse er omtrentlige
synonymer, jfr. [[37], s.
11-12]
A process whereby public authorities seek
to reduce the negative environmental
impacts caused by the purchasing of
goods, services and works with tax payer
money. GPP avoids unnecessary purchases
by reviewing the actual need for the
product or service and seeking other
solutions. If this is not possible, public
purchasers seek to purchase a greener
product or service that supplies the same
(or better) quality and functionality as the
conventional choice [34] [Sørkoreansk
definisjon, i FN-kontekst]
To ingrate (sic) environmental
considerations at all levels of public
procurement programs both products,
services and work [in order to] promote
environmental protection and advance
sustainable development in the society
[35] [Islandsk definisjon, i FN-kontekst]
[Sustainable Procurement is] A process
whereby organizations meet their needs
for goods, services, works and utilities in a
way that achieves
value for money on a whole life basis in
terms of generating benefits not only to
the organization, but also to
society and the economy, whilst
minimising damage to the environment
[36] [Også relevant for SPP; jfr. [[37], s. 11]
16
Bioøkonomi
Bioeconomy
Bio-based economy
A transition (...) towards an optimal use of
renewable biological resources (...) by
address[ing] complex and inter-connected
challenges, while achieving economic
growth [77]
An economy in which essential elements materials, chemical products and energy are obtained from renewable biological
resources [79]
Bærekraftig produksjon og omdanning av
biomasse til mat(og fòr), helse- og
fiberprodukt, til industrielle produkt og til
energiformål [80]
All economic activity derived from
scientific and research activity focused on
biotechnology - in other words, on
understanding mechanisms and processes
at the genetic and molecular levels and its
application to industrial process [88]
[Merk at Wikipedia-definisjonen [88] ikke
stemmer overens med de øvrige
definisjonene.]
-
The New Climate
Economy
[Dette er først og fremst navnet til et
prosjekt, styrt av The Global Commission
on the Economy and Climate: The New
Climate Economy is the Commission’s
flagship project [158]]
Kommisjonen lanserte i september 2013
prosjektet The New Climate Economy.
Rapporten syner korleis en aktiv og
fornuftig klimapolitikk også er positiv for
den økonomiske utviklinga til land.
Prosjektet innhentar kunnskap frå
avgjerdstakarar i privat og offentleg
sektor i eit utval av land, gjennom nye
analysar frå leiande forskingsinstitusjonar
verda over, og frå eksisterande kunnskap
frå forskings- og analysemiljø. Rapporten
vart utgitt i september 2014, og finst på
http://newclimateeconomy.net [[201], s.
235]
II.
Teknologi, produkter og tjenester
Ressurseffektivitet
Resource efficiency
Ressurseffektive produkter er produkter
hvor forbruket av naturressurser som går
17
[Merk at termen
«Resource effectiveness»
brukes sjelden eller aldri]
med til å tilfredsstille et gitt behov er
redusert. Slike produkter er blant annet
kjennetegnet ved utstrakt bruk av
gjenvunnet materiale, lang produktlevetid,
dematerialisering, flerbruksmuligheter,
høy bruksintensitet, lavt energiog
vannforbruk og de er enkle å demontere
og gjenvinne [[38], kap. 6.6]
Ressurseffektivitet: Optimal utnyttelse av
alle ressurser som er involvert [39]
Resource efficiency means using the
Earth's limited resources in a sustainable
manner while minimising impacts on the
environment. It allows us to create more
with less and to deliver greater value with
less input [40]
Resource efficiency is a way to deliver
more with less (natural resources) [41]
Rebound-effekt
Rebound effect
Take-back effect
[Se også Rebound-effekt]
At noe av eller alle forventede besparelser
fra økt [energi]effektivisering blir spist opp
av økt etterspørsel etter energi [[42], s.
107]
The behavioral or other systemic
responses to the introduction of new
technologies that increase the efficiency of
resource use. These responses tend to
offset the beneficial effects of the new
technology or other measures taken [43]
Phenomena whereby the reduction in
energy consumption or emissions (relative
to a baseline) associated with the
implementation of mitigation measures in
a jurisdiction is offset to some degree
through induced changes in consumption,
production, and prices within the same
jurisdiction. The rebound effect is most
typically ascribed to technological energy
efficiency improvements [199]
Fornybare ressurser
Kretsløpsressurser
Renewable resource
[Se også Ressurseffektivitet.]
Ressurser som fornyes med regelmessige
mellomrom og som kan brukes uten å bli
brukt opp, så lenge produksjonsgrunnlaget
blir holdt ved like [44]
18
Resources capable of being continuously
renewed or replaced through such
processes as organic reproduction and
cultivation such as those practiced in
agriculture, animal husbandry, forestry
and fisheries [[180], s. 13]
Fornybar energi
Renewable energy
Fornybare energikilder
Renewable energy
sources
Renewable sources of
energy
Renewables
For eksempel vann, vind, sollys, tre,
planter, dyr. Sol, vind og bølger kan vi
utnytte uten å bruke dem opp. Trevirke,
planter dyr og ferskvann er ressurser vi
kan bruke, men som krever at vi bruker
dem på en bærekraftig måte. Så selv om vi
sier at noen ressurser er fornybare, er de
bare det hvis vi forvalter dem på en
bærekraftig måte. [52]
Renewable energy sources shall mean
renewable non-fossil energy sources
(wind, solar, geothermal, wave, tidal,
hydropower, biomass, landfill gas, sewage
treatment plant gas and biogases) [[45],
art. 2]
Renewable sources of energy are those
that can be replenished in a short period
of time, as opposed to non-renewable
sources of energy [46]
Renweable energy: Energy from an
energy resource that is replaced rapidly by
a natural process [47]
Renewable energy includes resources that
rely on fuel sources that restore
themselves over short periods of time and
do not diminish. Such fuel sources include
the sun, wind, moving water, organic plant
and waste material (eligible biomass), and
the earth's heat (geothermal) [48]
Fornybar energi er energi som ikke kan
brukes opp. Energien kommer fra kilder
som har en kontinuerlig tilførsel av ny
energi, og ikke kan tømmes innenfor
tidsrammene som er gitt av
menneskehetens tidsskala [49]
Renewable energy is derived from natural
processes that are replenished constantly.
In its various forms, it derives directly or
indirectly from the sun, or from heat
19
generated deep within the earth. Included
in the definition is energy generated from
solar, wind, biomass, geothermal,
hydropower and ocean resources, and
biofuels and hydrogen derived from
renewable resources [[50], s. 207] [51]
Energy from the following sources:
hydropower, geothermal energy, solar
energy, wind energy, tide/wave/ocean
energy, solid biomass, wood, wood waste,
other solid waste, charcoal, biogas, liquid
biofuels and biodegradable material
combusted from municipal waste [[180], s.
13]
The International Energy Agency includes
the following categories into its definition
of renewables:
- Hydropower: Potential and kinetic energy
of water converted into electricity in
hydroelectric plants. It includes large as
well as small hydro, regardless of the size
of the plants.
- Geothermal energy: Energy available as
heat emitted from within the earth’s crust,
usually in the form of hot water or steam.
It is exploited at suitable sites for
electricity generation after
transformation, or directly as heat for
district heating, agriculture, etc.
- Solar energy: Solar radiation exploited
for hot water production and electricity
generation. Does not account for passive
solar energy for direct heating, cooling
and lighting of dwellings or other.
- Wind energy: Kinetic energy of wind
exploited for electricity generation via
wind mills.
- Tide/wave/ocean energy: Mechanical
energy derived from tidal movement,
wave motion or ocean current, and
exploited for electricity generation.
- Solid biomass: Covers organic, non-fossil
material of biological origin which may be
used as fuel for heat production or
electricity generation.
- Wood, wood waste, other solid waste:
Covers purpose-grown energy crops
(poplar, willow etc.), a multitude of woody
materials generated by an industrial
process (wood/paper industry in
20
particular) or provided directly by forestry
and agriculture (firewood, wood chips,
bark, sawdust, shavings, chips, black
liquor, etc.) as well as waste such as straw,
rice husks, nut shells, poultry litter,
crushed grape dregs, etc.
- Charcoal: Covers the solid residue of the
destructive distillation and pyrolysis of
wood and other vegetal material.
- Biogas: Gases composed principally of
methane and carbon dioxide produced by
anaerobic digestion of biomass and
combusted to produce heat and/or power.
- Liquid biofuels: Bio-based liquid fuel from
biomass transformation, mainly used in
transport applications.
- Municipal waste (renewables): Municipal
waste energy comprises waste produced
by the residential, commercial and public
services sectors and incinerated in specific
installations to produce heat and/or
power. The renewable energy portion is
defined by the energy value of combusted
biodegradable material.
- Combustible renewables and waste
(CRW): Some of the waste (the nonbiodegradable part of the waste) is not
considered renewable as such. However,
proper breakdown between renewables
and non-renewables is not always
available. [[180], s. 64-65]
Grønn kraft?
Green power
[Atomkraft inkluderes normalt ikke i
definisjonen]
A subset of renewable energy [which]
represents those renewable energy
resources and technologies that provide
the highest environmental benefit. EPA
defines green power as electricity
produced from solar, wind, geothermal,
biogas, eligible biomass, and low-impact
small hydroelectric sources [48]
A generic term for renewable energy
sources and specific clean energy
technologies that emit fewer GHG
emissions relative to other sources of
energy that supply the electric grid.
Includes solar photovoltaic panels, solar
thermal energy, geothermal energy,
landfill gas, low-impact hydropower, and
wind turbines [[170], s. 10]
21
Bærekraftig skogbruk
Sustainable forestry
Sustainable forest
management (SFM)
Eit berekraftig skogbruk som sikrar
miljøverdiane i skogen, aktiv forynging og
oppbygging av ny skog, og god
helsetilstand i skogen [[53], § 1]
The management of forests according to
the principles of sustainable development
[54]
The environmentally appropriate, socially
beneficial, and economically viable
management of forests for present and
future generations [55]
The stewardship and use of forest lands in
a way and at a rate that maintains their
productivity, biodiversity, productivity,
regeneration capacity, vitality and their
potential to fulfil now and in the future
relevant ecological, economic and social
functions at local, national and global
levels and that does not cause damage to
other ecosystems [57]
A method to combat deforestation and
illegal logging. The basic premise behind
SFM is that the production of forest
products must be balanced with
maintaining forest ecosystems in order to
ensure that forests are available for future
generations. It is based on three pillars of
sustainable development: economic,
environmental, and social. Although there
are no universal standards, there are
several key elements for SFM focusing on
biological diversity, conservation and the
health of forests, soil and water resources,
carbon mitigation, socio-economic
benefits, and the productive capacity of
forests [[176], s. 268]
Sustainable forestry concerns the
production of wood from certified
sustainable forests [[180], s. 114]
Forest management: A system of
practices for stewardship and use of forest
land aimed at fulfilling relevant ecological
(including biological diversity), economic
and social functions of the forest in a
sustainable manner [199]
22
Bærekraftig fiskeri
Sustainable fishery
Bærekraftig fiske
Sustainable fisheries
Bærekraftig
fiskeriforvaltning
Sustainable fishing
[Et beslektet begrep er
Bærekraftig
havbruksforvaltning]
Forvaltningsstrategier som tar hensyn til
økosystemet som helhet og hvordan
fiskebestandene påvirkes av forskjellige
miljøfaktorer og fiske [[59], avsn. 3.9.1]
Sustainable catch: Number (weight) of
fish in a stock that can be taken by fishing
without reducing the stock biomass from
year to year, assuming that environmental
conditions remain the same. Different
levels of sustainable catch exist for
different stock sizes. Maximum
sustainable catch is defined in reference to
the size and composition of a stock that
make the natural growth of the stock
equal to this maximum [186]
Økologisk landbruk
Organic farming
Økologisk jordbruk
Organic agriculture
Økologisk matproduksjon
[Jfr. også krav i Levende skog-standarden
[56] samt i internasjonale standarder som
PEFC [55], CSA SFM, FSC og SFI]
[Fiske som følger tre hovedprinsipper:]
Bærekraftige fiskebestander, minimere
miljøpåvirkningen, effektiv forvaltning [58]
Bærekraftig fiskeri betyr at fiskeriene
forvaltes slik at fiskebestandens videre
rekruttering og overlevelse sikres [195]
Landbruksproduksjon som tilstreber et
selvbærende og vedvarende økologisk
system i god balanse, basert mest mulig
på lokale og fornybare ressurser.
Økologisk landbruk bygger på et
helhetssyn som omfatter de økologiske,
økonomiske og sosiale sidene ved
landbruksproduksjonen, både i lokalt og
globalt perspektiv [60]
Økologisk matproduksjon:
[Matproduksjon med] en målsetting å
drive på en mest mulig bærekraftig måte.
Viktige prinsipper er resirkulering av
næringsstoffer og minst mulig bruk av
eksterne innsatsfaktorer. En annen viktig
målsetning for driftsformen er å skape et
driftsmiljø som i størst mulig grad ivaretar
husdyrenes behov for utfoldelse og
naturlige adferd [61]
An overall system of farm management and food production that combines
best environmental practices, a high level
23
of biodiversity, the preservation of natural
resources, the application of high animal
welfare standards and a production
method in line with the preference of
certain consumers for products produced
using natural substances and processes
[[62], § 1]
Sustainable agriculture: Agriculture
capable of maintaining its productivity and
usefulness to society indefinitely. Such an
agriculture must use farming systems that
conserve resources, protect the
environment, produce efficiently, compete
commercially and enhance the quality of
life for farmers and society overall [[63], s.
17]
Sustainable agriculture refers to an
economic activity (NACE 01 Agriculture)
which has a positive effect on the
environment mainly in terms of a reduced
pressure on the soil and groundwater
(CEPA 4) but which can also have a
positive impact on the reduction of water
use (CReMA 10) [[180], s. 114]
A method of production, which puts the
highest emphasis on environmental
protection and, with regard to livestock
production, animal welfare considerations.
It avoids or largely reduces the use of
synthetic chemical inputs such as
fertilisers, pesticides, additives and
medical products [[180], s. 13]
Sustainable agriculture is agricultural
production that is economically viable and
does not degrade the environment over
the long run.
Definitions differ as to the period over
which sustainability is intended to be
achieved; whether sustainability should
relate only to localised effects on the
environment or also to effects on the
environment caused by the production of
farm inputs; and whether the environment
in this context should be defined only to
include the physical environment (soil,
water, plants and animals) or also the
environment created by agriculture, such
as landscape amenities [187]
24
Grønn transport
Green mobility
Sustainable transport
Grønn teknologi
Grønne innkjøp
Green technology
Green procurement
Sustainable procurement
Økoturisme
Ecotourism
[«Omgrepet "økologisk" innan landbruket
er verna. Debio er utøvande
kontrollinstans. Ø-merket til Debio er det
norske godkjenningsmerket for økologisk
produksjon» [64]]
Sustainable transport refers to economic
activities in the transport sector which
make use of vehicles with reduced impact
on the environment [[180], s. 115]
[Blir ofte ikke definert selvstendig utover
Green + mobility og
Sustainability/sustainable development +
transport]
Environmentally beneficial technology [67]
Se Renere teknologi/Cleantech
[Sustainable Procurement is] A process
whereby organisations meet their needs
for goods, services, works and utilities in a
way that achieves value for money on a
whole life basis in terms of generating
benefits not only to the organisation, but
also to society and the economy, whilst
minimising damage to the environment
[36] [[37], s. 11]
[Se også Grønne offentlige innkjøp, over]
Environmentally responsible travel to
natural areas, in order to enjoy and
appreciate nature (and accompanying
cultural features, both past and present)
that promote conservation, have a low
visitor impact and provide for beneficially
active socio-economic involvement of local
peoples [70]
Travel undertaken to witness the unique
natural or ecological quality of particular
sites or regions, including the provision of
services to facilitate such travel [189]
Beste tilgjengelige
teknologi
Best Available
Technology (BAT)
The attention some (certified)
accommodation and food service activities
give to the reduction of their impact on
the environment [[180], s. 115]
The most effective and advanced stage in
the development of activities and their
methods of operation which indicate the
practical suitability of particular
25
Beste tilgjengelige
teknikker
BAT
Best Available
Techniques (BAT)
techniques for providing in principle the
basis for emission limit values designed to
prevent and, where that is not practicable,
generally to reduce emissions and the
impact on the environment as a whole:
- 'techniques’ shall include both the
technology used and the way in which the
installation is designed, built, maintained,
operated and decommissioned,
- 'available’` techniques shall mean those
developed on a scale which allows
implementation in the relevant industrial
sector, under economically and technically
viable conditions, taking into
consideration the costs and advantages,
whether or not the techniques are used or
produced inside the Member State in
question, as long as they are reasonably
accessible to the operator,
- 'best’ shall mean most effective in
achieving a high general level of
protection of the environment as a whole
[[81], art. 2, § 12]
The most effective and advanced stage in
the development of activities and their
methods of operation which indicates the
practical suitability of particular
techniques for providing the basis for
emission limit values and other permit
conditions designed to prevent and, where
that is not practicable, to reduce emissions
and the impact on the environment as a
whole:
(a) ‘techniques’ includes both the
technology used and the way in
which the installation is designed,
built, maintained and
decommissioned;
(b) ‘available techniques’ means
those developed on a scale which
allows implementation in the
relevant industrial sector, under
economically and technically
viable conditions, taking into
consideration the costs and
advantages, whether or not the
26
techniques are used or produced
inside the Member State in
question, as long as they are
reasonably accessible to the
operator;
(c) ‘best’ means most effective in
achieving a high general level of
protection of the environment as a
whole; [[86], art. 3, § 10]
Det mest effektive og avanserte trinn i
utviklingen av virksomhetsformene og
driftsmetoder, som er uttrykk for om en
teknikk i prinsippet er praktisk egnet som
grunnlag for utslippsgrenseverdier med
sikte på å forebygge og, dersom det ikke
er mulig, generelt begrense, utslippene og
innvirkningen på miljøet som helhet. I
denne sammenheng betyr
1. teknikker: både den anvendte teknologi
og måten anlegg konstrueres, bygges,
vedlikeholdes, drives og avvikles på,
2. tilgjengelige: de teknikker som er
utviklet i en slik målestokk at de kan
anvendes i den aktuelle industrielle sektor
på økonomisk og teknisk mulige vilkår,
idet det tas hensyn til kostnader og
fordeler, uansett om teknikkene anvendes
eller produseres i Norge eller ikke, så lenge
virksomheten har tilgang til teknikkene på
rimelige vilkår,
3. beste: de teknikker som er mest
effektive for å oppnå et høyt allment
vernenivå for miljøet som helhet [82]
The latest stage of development (state of
the art) of processes, of facilities or of
methods of operation, which indicate the
practical suitability of a particular
measure of limiting discharge, emission
and waste”. The definition includes
consideration of economic feasibility and
the reliability of the technology amongst
others. BAT is not static and allowance is
made in the definition for changes in
technology, economic and social factors
and scientific knowledge over time.
Techniques are defined as including “both
27
the technology used and the way in which
the installation is designed, built,
maintained, operated and dismantled [83]
-
Cleantech
Clean tech
Clean technology
Clean technologies
Synonym: Greentech (se
egen rad)
[Det finnes mer spesifikke definisjoner
innenfor hver sektor, jfr. f.eks. [84] for
amerikanske forhold. Merk at definisjoner
varierer mellom ulike land. SINTEF
diskuterer BAT-begrepet i et 75 siders
notat, se [85]. [86] ser ut til å være en
oppdatering av [81] og i praksis [82]]
Cleantech: An important new investment
category [which] has come to symbolize a
new wave of entrepreneurial activity that
could enable a more environmentally
sustainable industrial system. Cleantech,
however, is still in flux and boundaries still
being defined [65]
Cleantech: Any product or services that
improves operational performance,
productivity, or efficiency while reducing
costs, inputs, energy consumption, waste,
or environmental pollution. (...) Cleantech
is often associated with venture capital
funds and land use organizations [66]
Cleantech: A major new investment sector
at the forefront of the green economy [68]
Cleantech: Clean technologies [[69], s. 2]
Cleantech: An investment category within
the venture capital industry [[69], s. 3]
Clean tech: A broad base of processes,
practices and tools, in any industry that
supports a sustainable business approach,
including but not limited to: pollution
control, resource reduction and
management, end of life strategy, waste
reduction, energy efficiency, carbon
mitigation and profitability [87]
[The term "clean tech" is often credited to
Ron Pernick and Clint Wilder, who wrote a
book called “The Clean Revolution: The
Next Big Growth and Investment
Opportunity.” [87]]
Clean tech: Any product, service, or
process that delivers value using limited or
28
zero non-renewable resources and/or
creates significantly less waste than
conventional offerings [89] [Pernick og
Wilders definisjon ifølge to kilder referert
på Wikipedia]
Cleantech: New technology and/or related
business models intended to provide
solutions to global climate or resource
challenges, or desire for energy
independence, while offering competitive
returns for customers and investors [90]
Renere teknologi: Teknologi som bidrar til
å redusere utslipp per produsert enhet
[[91], s. 4]
Cleaner technology: Technologies that
increase productivity while reducing waste
and pollution [92]
Clean technologies: Any technical
measures in the various industries to
reduce, or even eliminate at source, the
production of any nuisance, pollution or
waste, and to help save raw materials,
natural resources and energy. They can be
introduced either at the design stage with
radical changes in the manufacturing
process or into an existing process with
separation and utilisation of secondary
products that would otherwise be lost
[[94] – definisjon fra 1987]
A diverse range of products, services, and
processes, all intended to:
•Provide superior performance at lower
costs, while
•Greatly reducing or eliminating negative
ecological impact, at the same time as
•Improving the productive and responsible
use of natural resources [99]
Cleantech, also referred to as clean
technology, and often used
interchangeably with the term greentech,
has emerged as an umbrella term
encompassing the investment asset class,
technology, and business sectors which
include clean energy, environmental, and
sustainable or green, products and
services [100]
29
Integrated investments: Also called
cleaner technologies. These are new or
modified production facilities designed so
that environmental protection is an
integral part of the production process,
reducing or eliminating emissions and
discharges and thus the need for end-ofpipe equipment [185]
Clean Technology: The installation or a
part of an installation that has been
adapted in order to generate less or no
pollution. In clean as opposed to end-ofpipe technology, the environmental
equipment is integrated into the
production process [188]
[Termen cleantech eller clean tech er en
forkortelse for clean
technology/technologies. Termen
«cleantech» brukes imidlertid mer typisk i
en innovasjons- eller investeringskontekst
enn i en teknisk kontekst, mens «clean
technologies» i større grad kan sees brukt
i en rent vitenskapelig/ingeniørmessig
forstand, og da spesielt i eldre
dokumenter]
-
-
Renere produksjon
Envirotech
Greentech
Cleaner production
[Jfr. også Eurostats begrepshierarki: [180],
s. 39]
“End-of-the-pipe pollution clean-up”
investment approach [99] [definert i
kontrast til den nyere termen Cleantech,
jfr. over]
The highly regulatory driven, "end-of-pipe"
technology of the past with limited
opportunity for attractive returns [100]
Se Cleantech/clean tech [89], [99], jfr.
diskusjon i [100]
Noen ganger brukt synonymt med
envirotech [100]
A concept that goes beyond simple
pollution control. It involves active
research and development into new
structures, systems, processes, materials
and products that are more resource and
energy efficient, whilst engaging and
empowering people [93]
30
‘Clean Production' is the conceptual and
procedural approach to industrial
production that demands that all phases
of the life-cycle of a product or process
should be addressed with the objective of
the prevention or minimization of short
and long-term risks to humans and to the
environment [94] [Dokumentet bruker
«clean production» og «cleaner
production» om hverandre. Merk at [94]
anbefaler å erstatte en rekke termer med
«Clean(er) production»-termen, da denne
er ment å favne videre enn disse: 'Low and
Non Waste Technology', 'Clean
Technology', 'Cleaner Technology',
'Sauberer Technologie', 'Genere
Technologie', 'Environmental Technology',
'Environmentally Sound Technology']
The continuous application of an
integrated environmental strategy to
processes, products and services to
increase efficiency and reduce risks to
humans and the environment [95] –
[Definisjonen stammer fra 1990, men
ifølge [95]: «This definition has been used
as the working definition of all
programmes related to the promotion of
cleaner production and still continues to
be a valid definition»]
A systematically organized approach to
production activities, which has positive
effects on the environment. These
activities encompass resource use
minimization, improved eco-efficiency and
source reduction, in order to improve the
environmental protection and to reduce
risks to living organisms [112]
Miljøteknologi
Environmental
technology
Continuous use of maintenance
management practices and technologies
used in the manufacture of products and
provision of services resulting in more
efficient use of resources (including
energy) and the reduction of waste and
risk to the environment [[130], s. 2]
Alle teknologier som direkte eller indirekte
forbedrer miljøet. Det vil si både
renseteknologier som begrenser
forurensning, mer miljøvennlige produkter
31
Environmental
technologies
Jfr. Envirotech (over)
og produksjonsprosesser, mer effektiv
ressurshåndtering og teknologiske
systemer som reduserer
miljøpåvirkningen. Med teknologi forstås
både kunnskap og fysiske innretninger.(2)
Mye tyder på at miljøteknologi etter hvert
kan omfatte de aller fleste teknologier, da
definisjonen av miljøteknologi åpner for en
generell og prinsipiell omstilling i
miljøvennlig retning av nær sagt all
teknologi.
Denne forståelsen av miljøteknologi er i
overensstemmelse med EUs og OECDs
definisjon av miljøteknologi fra 2004.
(2) Teknologi innenfor energisektoren
betegnes gjerne som energiteknologi og
ikke miljøteknologi, ettersom det er
energiutfordringene som er styrende.
Mange energiteknologier omfattes likevel
av begrepet miljøteknologi ettersom de
direkte eller indirekte forbedrer miljøet
[[101], avsn. 5.3.5]
Teknologiske løsinger som gir mindre
miljøbelastning enn relevante alternativer.
Definisjonen omfatter ikke bare produkter,
men også prosesser og tjenester samt
administrative og organisatoriske
endringer som skal redusere eller hindre
miljøproblemer [[102], s. 2] – [«[det
legges] til grunn en bred definisjon av
miljøteknologi i tråd med definisjonen i
EUs handlingsplan for miljøteknologi»]
Teknisk utstyr som kan løse
miljøproblemer [103] [Dette er en smalere
definisjon av termen]
Goods, systems, processes and services
that offer clear environmental advantages
in relation to existing or alternative
solutions, seen from an ecocycle
perspective [104]
Etter EUs vide definisjon er miljøteknologi
all teknologi som skaper verdier og velferd
med redusert miljøbelastning og omfatter
både renseteknologi, forbedrede
prosesser, administrative rutiner og mer
32
miljøvennlige produkter [[164], avsn.
3.2.1]
Avfallsforebygging
Waste prevention
[Noen ganger brukt
synonymt med «waste
reduction» [109]]
Technical processes, installations and
equipment (goods) and methods or
knowledge (services), the technical
nature or purpose of which is
environmental. Environmental
technologies can be classified as [...] endof-pipe technologies [and] integrated
technologies [[180], s. 38]
Reducing the amount of waste generated
at source and reducing the hazardous
content of that waste [105]
Measures taken before a substance,
material or product has become waste,
that reduce:
(1) the quantity of waste, including
through the re-use of products or
the extension of the life span of
products;
(2) the adverse impacts of the
generated waste on the
environment and human health;
or
(3) the content of harmful substances
in materials and products; [[106],
art. 3 (12)]
Tiltak som gjøres før et stoff, material eller
produkt har blitt avfall, og som reduserer:
• mengden avfall, inkludert ved ombruk av
produkter
eller forlengelse av levetida til produktene,
• de negative effektene av avfallet på
miljøet og
menneskers helse, eller
• innholdet av skadelige stoffer i
materialer og
produkter [[107], kap. 4.1 - henviser til
[106]]
Waste prevention encompasses activities
that reduce both the quantity and the
hazardous character of wastes. These
activities are applicable on a life-cycle
basis [[108], kap. 3.1]
Actions or choices that prevent the
generation of waste [109]
33
Avfallsreduksjon
Waste minimisation
Avfallsminimering
[Noen ganger brukt
synonymt med «waste
prevention» [109]]
A broader term than «waste prevention»
in that it includes recycling and (if
considered appropriate) incineration with
energy recovery [[108], kap. 3.1]
Preventing and/or reducing the generation
of waste at the source; improving the
quality of waste generated, such as
reducing the hazard, and encouraging reuse, recycling, and recovery [[108], kap.
3.1]
Actions taken before waste is generated to
either reduce or completely prevent the
generation of waste. The combined efforts
of waste prevention, reuse, composting,
and recycling practices [109]
Measures or techniques that reduce the
amount of wastes generated during
industrial production processes [[112],
avsn. 4.1.6]
Cascading
Cascading
Kaskadeløsning
Cascade chain [137]
Cascade solution
Cascade principle
Cascade utilization
Cascading use
Avfallsreduksjon: Reduksjon av
avfallsmengdene gjennom redusert
forbruk eller vridning i forbruksmønstre,
endrede produksjonsprosesser, bedre
utnyttelse av råvarer og energi, samt
endringer av produkter og emballasje
[194]
Å bruke biomasse på en mest mulig
ressurseffektiv måte [135]
[The principle that] raw materials like
biomass should be used several times in a
cascading sequence of material uses as
efficiently as possible. Furthermore,
biomass should only be used energetically
at the end of the materials life cycle [136]
Cascading use would position wood in a
longer recycling chain, ideally with first
use as building material, next as particle
board, then as furniture, and thereafter
for small furniture such as shelves. Only
then – when it is no longer suited to make
wood-based products – can it be used for
energy [138]
Strategy for using raw materials or the
products made from them in
chronologically sequential steps as long,
34
often and efficiently as possible for
materials and only to recover energy from
them at the end of the product life cycle. It
is based on the use of so-called ‘cascades
of use’ that flow from higher levels of the
value chain down to lower levels,
increasing the productivity of the raw
material [[139], s. 3]
Cascading use of biomass takes place
when biomass is processed into a biobased final product and this final product
is used at least once more either for
materials or energy [[139], s. 3]
[Begrepet ble først introdusert til
bærekraftig bruk av ressurser i [137]]
Service-samfunnet
Lav- og
nullutslippsteknologi
Service society
Zero emission
technology
Zero-emission: A shift from the traditional
industrial model in which wastes are
considered the norm, to integrated
systems in which everything has its use
[115]
Zero Emission strategy seeks for the
systematic elimination of emission and
waste along any industrial process [177]
[Nullutslipp: I norsk sammenheng
tidligere mest brukt i lovgivning for lokale
utslipp fra oljeindustrien]
Målet om nullutslepp (nullutsleppsmålet)
inneber at det som hovudregel ikkje skal
sleppast ut olje og miljøfarlege stoff,
verken tilsette eller naturleg
førekommande kjemiske stoff frå
petroleumsverksemnda. Nullutsleppsmålet
gjeld for heile norsk sokkel [[201], s. 214]
Klimanøytral: Hvis en aktivitet (eller en
bedrift) skal være klimanøytral, må det
gjennomføres tiltak som til sammen
sørger for at klimaeffekten blir den samme
som om aktiviteten ikke hadde funnet
sted. Dette kan skje ved å gjennomføre
tiltak for å redusere eventuelle utslipp og
kjøp av sertifiserte klimakvoter for
restutslippene. [...] Følgende kriterier er
utarbeidet av Forbrukerombudet for
35
Energieffektive produkter
Energy efficient products
Passivbygg
Passive buidlings
Passivhus
Passivhaus
bedrifter som ønsker å være
klimanøytrale:
•Forplikte seg til å beregne egne utslipp
•Redusere egne utslipp etter en nærmere
fastsatt og verifisert plan
•Utarbeide klimaregnskap
•Kjøpe sertifiserte klimakvoter for
restutslippe
•Være helt åpne på hvor store utslipp de
har og hvor store klimakvoter de kjøper
•Gjenta denne prosessen med jevne
mellomrom [195]
Energieffektivisering: Ytelser fra energi
opprettholdes samtidig som
energiforbruket reduseres [[182], s. 5]
[Se også Energiøkonomisering]
[Passivhus er ett av totalt tre nivåer av
energieffektive boligbygninger definert i
NS 3700:2013 [114]]
A building, for which thermal comfort (ISO
7730) can be achieved solely by postheating or post-cooling of the fresh air
mass, which is required to achieve
sufficient indoor air quality conditions –
without the need for additional
recirculation of air [125]
There are two widespread descriptions:
A passivehouse is a passively heated
house, thus there is no active heating
system like a central heating system. The
sun, isolation, inner gains and such suffice
to keep the temperature in the house at a
comfortable level during the winter.
A Passivehouse has a heating energy
consumption under 15 kWh per square
meter per year (not including warm water,
electricity and so on.) [128]
Tysk definisjon:
 Årlig oppvarmingsbehov ≤15
kWh/m²år
 Installert oppvarmingseffekt ≤10
W/m²
 Primærenergibehov ≤120
kWh/m²år (multipliserer strøm
med 2.5)
 Likt krav for alle bolig- og
byggtyper
36

Smarte byer
Smart cities
Prinsipp: Alt varmebehov kan
dekkes av ventilasjonsanlegget
(intet konvensjonelt
varmeanlegg!)
Norsk definisjon:
 Qoppv≤ 15 kWh/m²år for østlandet,
sørlandet, sørvestlandet (og
dalstroka innafor). Årsmiddeltemp
> 5°C
 Litt høyere minstekrav (Qoppv> 15
kWh/m²år) for eneboliger under
200 m²
 Samme krav til bygningsstandard,
men justert minstekrav for energiog effekt i kaldere strøk av landet
 Omformulert norsk krav til
”primærenergi” som vil sette et
minimumskrav til fornybar energi
 Mindre fokus på bruk av
luftvarme,forenklede/kosteffektive
vannbårne systemer mer aktuelt
[[129], s. 6-7]
A smart city (also smarter city) is an
emerging conceptual view of a city that
promotes the use of information and
communication technologies (ICTs) to
engage with citizens to develop social
capital and intellectual capital, to make
better use of hard infrastructure (physical
capital), reduce usage of environmental
capital and support smart growth
(sustainable economic development). The
inclusion of social and environmental
capital distinguishes smart cities from the
more technology-laden terms of digital
city and Intelligent city [190]
A place where the traditional networks
and services are made more efficient with
the use of digital and telecommunication
technologies, for the benefit of its
inhabitants and businesses. With this
vision in mind, the European Union is
investing in ICT research and innovation
and developing policies to improve the
quality of life of citizens and make cities
more sustainable in view of Europe's 2020-20 targets.
The smart city concept goes beyond the
use of ICT for better resource use and less
37
emissions. It means smarter urban
transport networks, upgraded water
supply and waste disposal facilities, and
more efficient ways to light and heat
buildings. And it also encompasses a more
interactive and responsive city
administration, safer public spaces and
meeting the needs of an ageing
population [191]
Renseteknologi
Abatement technology,
air, water and soil
[Overlapper delvis med
“End-of-pipe
technology”]
Avfall
Waste
Innovativ bruk av ny teknologi for å løse
samfunnsutfordringer mer effektivt [192]
Pollution abatement refers to technology
applied or measure taken to reduce
pollution and/or its impacts on the
environment. The most commonly used
technologies are scrubbers, noise mufflers,
filters, incinerators, waste—water
treatment facilities and composting of
wastes [184]
[Det oppgis sjelden eller aldri en definisjon
av “renseteknologi”, noe som kanskje
antyder at termen kan forstås fra
elementene “rense” + “teknologi”]
Substances or objects which the holder
intends or is required to dispose of [[173],
3.35]
Kasserte løsøregjenstander eller stoffer.
Som avfall regnes også overflødige
løsøregjenstander og stoffer fra
tjenesteyting, produksjon og renseanlegg
mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke
som avfall [194]
Med avfall forstås kasserte
løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall
regnes også overflødige løsøregjenstander
og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og
renseanlegg m.v. Avløpsvann og avgasser
regnes ikke som avfall.
Som husholdningsavfall regnes avfall fra
private husholdninger, herunder større
gjenstander som inventar og lignende.
Som næringsavfall regnes avfall fra
offentlige og private virksomheter og
institusjoner.
38
Sluttbehandling av avfall
Final waste treatment
Industriell økologi
Industrial ecology
Som spesialavfall regnes avfall som ikke
hensiktsmessig kan behandles sammen
med annet husholdningsavfall eller
næringsavfall på grunn av sin størrelse
eller fordi det kan medføre alvorlig
forurensning eller fare for skade på
mennesker eller dyr [[198], § 27]
[Forurensingsloven]
Sluttbehandling (om avfall): Deponering
og forbrenning av avfall uten
energiutnyttelse [193]
Industrial ecology [involves to] understand
how the industrial system works, how it is
regulated, and its interaction with the
biosphere; then, on the basis of what we
know about ecosystems, to determine how
it could be restructured to make it
compatible with the way natural
ecosystems function [96]
Industrial ecology systematically examines
local, regional and global materials and
energy uses and flows in products,
processes, industrial sectors and
economies. It focuses on the potential role
of industry in reducing environmental
burdens throughout the product life cycle
from the extraction of raw materials, to
the production of goods, to the use of
those goods and to the management of
the resulting wastes. Industrial ecology is
ecological in that it (1) places human
activity -- industry in the very broadest
sense -- in the larger context of the
biophysical environment from which we
obtain resources and into which we place
our wastes, and (2) looks to the natural
world for models of highly efficient use of
resources, energy and byproducts. By
selectively applying these models, the
environmental performance of industry
can be improved [97]
Helhetlig konsept for næringsutvikling, der
man gjennom samlokalisering av
virksomheter og industrielt samarbeid
bestreber maksimal synergi og
miljøeffektivitet. Industriell økologi
fokuserer på å lukke materialers og
energiens kretsløp. Viktige virkemidler er
39
bl.a. økodesign, renere produksjon og
utvidet produsentansvar [98]
Grønn energi
Green energy
Sustainable energy
Systems-oriented study of the physical,
chemical, and biological interactions and
interrelationships both within industrial
systems and within industrial and natural
ecological systems [[112], avsn. 5.1.3]
Sustainable energy refers to the
production of clean energy. This can be
approximated by the production of
renewable energy, which is included in the
management of energy sources [[180], s.
115]
[«Green energy» virker stort sett
synonymt med “sustainable energy”,
“clean energy”, osv. Overlapper delvis
med “renewable energy”, men ikke
nødvendigvis fullstendig, siden atomkraft
og (mest i utlandet) gasskraft noen ganger
vurderes å være “grønne”. Termen brukes
en del av OECD, men sjeldnere av UNEP,
EU eller i norske utredninger]
Smarte nett
Smart grid
Smart grid
[Jfr. Green Power]
Smart grid: Framtidas kraftsystem som tar
i bruk informasjons- og
kommunikasjonsteknologi og nye måle- og
styresystemer [116]
Smart strømforsyning
Smart grid: A class of technology people
are using to bring utility electricity delivery
systems into the 21st century, using
computer-based remote control and
automation [117]
Smart grid: Samlebetegnelsen på et nytt
generasjons strømnett, hvor en tar i bruk
ny kommunikasjonsteknologi for å utnytte
energiinfrastrukturen bedre. Smart Grid
kjennetegnes ved ulike systemer og
komponenter som har det til felles at de
har fusjonert strømnettet med internettet
[118]
Smarte nett: En fellesbetegnelse for et
nettsystem som takler flere ulike typer
energikilder, hvor også forbrukere kan
mate energi tilbake til nettet. Et slikt
nettsystem vil danne bindeleddet mellom
40
smart produksjon, smarte kunder og
digitalisert strømmåling (også kalt smart
strøm eller AMS) [119]
“Ingen offisiell definisjon av
populærbegrepet ”Smart Grid” eksisterer i
dag, og mange definisjoner er i omløp”
[[120], s. 5]
Smart Grid er elektrisk infrastruktur basert
på automatiserte løsninger, hvor en
tillater toveis flyt av elektrisk energi og
informasjon mellom produksjonsenheter,
koblet til hvilket som helst spenningsnivå
overfor forbrukerne og mellom alle andre
knutepunkt i mellom [[120], s. 5]
Bærekraftig bygg
Sustainable buildings
A smart grid uses information and
communications technology to gather
data on the behaviours of suppliers and
consumers in the production, distribution,
and use of electricity. Through automated
responses or the provision of price signals,
this information can then be used to
improve the efficiency, reliability,
economics, and sustainability of the
electricity network [199]
Sustainable buildings: [“Sustainability” +
“buildings”: Sustainable buildings in the
scope of this work will relate to the
environmental aspect of sustainability
[121]]
Sustainable building: Sustainable building
strives to minimise the consumption of
energy and resources for all phases of the
life-cycle of buildings - from their planning
and construction through their use,
renovation and to their eventual
demolition. It also aims to minimise any
possible damage to the natural
environment.
This can be achieved by applying the
following principles during the
entire building process:
 Lowering the energy demand and
the consumption of operating
materials
 Utilisation of reuseable or
recyclable building products and
materials
41



Extension of the lifetime of
products and buildings
Risk-free return of materials to the
natural cycle
Comprehensive protection of
natural areas and use of all
possibilities for space-saving
construction [[122], s. 1]
Energy-efficient buildings, also known as
green or high-performance buildings,
drastically reduce emissions, material, and
water use and have the potential to
reduce energy by up to 80 percent or
more. Green buildings reduce their energy
load by integrating efficient systems
(heating, cooling, lighting, water); use
alternative energy sources (passive solar,
alternative energy sources); retain energy
(efficient insulation and windows, thermal
mass); and use recycled, reused, or low
energy building materials [[147], s. 139]
Sustainable construction refers to the
construction of more efficient buildings (in
terms of energy and heat consumption,
but also in terms of the reduced
environmental impact of components
used) [[180], s. 117]
Resirkulering
Recycling
[Merk at “building” og “buildings” ikke har
samme betydning i konteksten over]
A resource recovery method involving the
collection and treatment of waste
products for use as raw material in the
manufacture of the same or similar
material [[112], avsn. 3.1.4]
A resource recovery method involving the
collection and treatment of a waste
product for use as raw material in the
manufacture of the same or a similar
product. The European Union waste
strategy distinguishes between: reuse
meant as a material reuse without any
structural changes in materials; recycling
meant as a material recycling only and
with a reference to structural changes in
products; and recovery meant as an
energy recovery only [[180], s. 13]
42
Any recovery operation by which waste
materials are reprocessed into products,
materials or substances whether for the
original or other purposes. It includes the
reprocessing of organic material but does
not include energy recovery and the
reprocessing into materials that are to be
used as fuels or for backfilling operations
[[131], art. 3 (17)]
Using waste materials in manufacturing
other products of an identical or similar
nature [[108], s. 37]
Gjenvinning
(Recovery)
Set of processes (including biological) for
converting recovered materials that would
otherwise be disposed of as wastes into
useful materials and or products. The
following definitions apply:
Closed loop recycling:
recycling process in which the reclaimed
output is used as an input to the same
product system.
Open loop recycling:
recycling process in which the reclaimed
output is used as an input to another
product system [[130], s. 9]
An activity applicable to materials, energy
and waste. It is a process of restoring
materials found in the waste stream to a
beneficial use which may be for other
purposes than the original use [[112],
avsn. 3.1.4]
Any operation the principal result of which
is waste serving a useful purpose by
replacing other materials which would
otherwise have been used to fulfil a
particular function, or waste being
prepared to fulfil that function, in the
plant or in the wider economy [[131], art.
3 (15)]
A process that extracts materials or energy
from the waste stream [[130], s. 9]
Secondary raw materials (recovered
materials): Materials which have been
recovered from waste to be used again as
inputs in production processes [[180], s.
14]
43
Nyttiggjøring av avfall og andre
restprodukter. Gjenvinning kan inndeles i
ombruk, materialgjenvinning, forbrenning
med energiutnyttelse og kompostering
[195]
Gjenbruk
Reuse
Re-use
Bioenergi
Bioenergy [mer brukt i
Europa]
Biofuels [mer brukt i
USA]
Materialgjenvinning: Enhver form for
gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til
fremstilling av stoffer eller
løsøregjenstander som ikke er avfall. For
eksempel kan plastflasker brukes til å
produsere nye plastflasker, andre typer
plastemballasje eller fleecejakker. Bruk av
avfall til fremstilling av energi eller
materialer som skal brukes som brensel
eller fyllmasser, regnes ikke som
materialgjenvinning [195]
Using a waste product again for the same
or a different purpose without further
manufacture, eg use of second-hand boxes
for packing goods or for storage of
household goods [[130, s. 9]
Any operation by which products or
components that are not waste are used
again for the same purpose for which they
were conceived [[131], art. 3 (13)]
Et samlebegrep for utnyttelse av biomasse
til energiformål [[123], kap. 1.1]
Energy contained in living or recently living
biological organisms, a definition which
specifically excludes fossil fuels [124]
The conversion of biomass resources such
as agricultural and forest residues, organic
municipal waste and energy crops into
useful energy carriers including heat,
electricity and transport fuels [125]
Biofuels are commonly separated into
different ‘generations’ according to their
level of development and the feedstocks
they use, though there is no universally
agreed definition.
Generally:
•1st generation biofuels include mature
technologies for the production of
bioethanol from sugar and starch crops,
biodiesel and renewable diesel from oil
crops and animal fats, and biomethane
44
from the anaerobic digestion of wet
biomass.
• 2nd generation biofuels encompass a
broad range of novel
biofuels based on new feedstocks. These
include:
-Bioethanol and biodiesel produced from
conventional technologies but based on
novel starch, oil and sugar
crops such as Jatropha, cassava or
Miscanthus;
-A range of conventional and novel
biofuels (e.g. ethanol, butanol, syndiesel)
produced from lignocellulosic materials
(i.e. fibrous biomass such as straw, wood,
and grass). These routes are based on
biochemical and thermochemical
technologies still at the demonstration
stage.
• 3rd generation biofuels (also called
advanced biofuels) generally include
biofuel production routes which are at the
earlier stages of research and
development or are significantly further
from commercialisation (e.g. biofuels from
algae, hydrogen from biomass) [[126], s.
33]
III.
Metoder, internprosesser og kompetansetjenester
Næringslivets
Corporate Social
At bedrifter integrerer sosiale og
samfunnsansvar
Responsibility (CSR)
miljømessige hensyn i sin daglige drift og i
forhold til sine interessenter.
Bedrifters
Corporate Responsibility Samfunnsansvar innebærer hva bedriftene
samfunnsansvar
(CR)
gjør på en frivillig basis utover å overholde
eksisterende lover og regler i det landet
Bedriftens
man opererer [[132], s. 7]
samfunnsansvar
The responsibility of enterprises for their
impacts on society [[133], kap. 3.1]
Although there is currently no universally
accepted definition of CSR, at a minimum,
it requires that companies go beyond their
legal obligations. [...] Another crucial
aspect of CSR is that it encourages
companies to not only serve the traditional
needs of shareholders, but also the needs
of other stakeholders, including civil
society groups, community leaders,
customers, employees, government
entities, international organizations,
45
Miljøledelse
Environmental
management
Miljøstyring
media, suppliers, trade unions, trustees,
and future generations [[183], s. 13]
Administrative functions that develop,
implement, and monitor the
environmental policy of an organization
[146]
Environmental management system
(EMS): The part of the overall
management system that includes
organizational structure, planning
activities, responsibilities, practices,
procedures, processes and resources for
developing, implementing, achieving,
reviewing and maintaining the
environmental policy [147]
Verdikjedestyring
Life Cycle Management
(LCM)
Gjennom miljøledelse forbedres
virksomhetens egen drift, og den sikrer at
virksomhetene fokuserer på miljø i alle
ledd – fra innkjøp, via energibruk,
transport og til avfallsproduksjon - og
håndtering [151]
The application of life cycle thinking in
modern business practice [[134], s. 6]
Life cycle thinking in practice [139]
A business approach for managing
products and services across the total life
cycle [139]
Økodesign
Ecodesign
Synonym: Design for
environment [112]
Sustainable design
As employed in information technology
management, it is a process for
administering system software, hardware,
and support over the life of a system [152]
A product development process that takes
into account the complete life cycle of a
product and considers environmental
aspects at all stages of a process, striving
for products, which make the lowest
possible environmental impact throughout
the product’s life cycle [[112], avsn. 4.1.3]
Designprosess der designeren tar hensyn
til miljø på lik linje med kvalitet, teknologi,
estetikk, ergonomi etc. Innebærer å finne
alternative designløsninger slik at
produktet forårsaker lavere
miljøbelastning totalt sett [145]
46
The culmination of a holistic, conscious
and proactive approach. It consists in
designing a product -or service- so as to
minimize its impacts on the environment.
Ecodesign applies at every stage in a
product’s life: raw material extraction,
production, packaging, distribution, use,
recovery, recycling, incineration, etc. [148]
Ecodesign means that ‘the environment’
helps to define the direction of design
decisions. In other words, the environment
becomes a co-pilot in product
development. In this process the
environment is given the same status as
more traditional industrial values such as
profit, functionality, aesthetics,
ergonomics, image and overall quality. In
some cases the environment can even
enhance traditional business values [[149],
s. 7]
Ecodesign implies taking into account all
the environmental impacts of a product
right from the earliest stage of design.
[150]
Grønn markedsføring
Green marketing
Eco-marketing [154]
Environmental marketing
[154]
[[150], s. 5-8, oppgir 34 ulike definisjoner
av økodesign]
The application of marketing tools to
facilitate exchanges that satisfy
organizational and individual goals in such
a way that the preservation, protection,
and conservation of the physical
environment are upheld [[154], s. 65]
«Marketing activities that recognize
environmental stewardship as a business
development responsibility and business
growth opportunity is what I mean by
environmental marketing». The
environmental marketer adds the
environment to the standard mix of
decision-making variables [[154], s. 65]
[Kan avgrenses mot «Environmental
Claims in Marketing Communication»:
Explicit or implicit reference... to
environmental or ecological aspects
relating to the production, packaging,
distribution, use/consumption or disposal
of products [[155], avsn. 2.3]
47
Miljømerke
Environmental label
Miljødeklarasjon
Environmental
declaration
Eco-label
Environmental label/Environmental
declaration: Claim which indicates the
environmental aspects of a product or
service. An environmental label or
declaration may take the form of a
statement, symbol or graphic on a product
or package label, in product literature, in
technical bulletins, in advertising or in
publicity, amongst other things [[156],
avsn. 2.1]
Miljømerke/miljødeklarasjon: Påstand
som angir miljøaspektene ved et produkt
eller en tjeneste [[157], kap. 3]
Miljødeklarasjon type III:
Miljødeklarasjon som gir kvantifiserte
miljødata ved bruk av forutbestemte
parametere og ytterligere
miljøinformasjon der det er relevant
[[157], kap. 3]
Eco-labeling programs “pull” the market
by providing consumers with the requisite
information to make responsible
purchasing decisions, and hence
encourage manufacturers to design and
market more eco-friendly products [[176],
s. 64]
Livsløpsvurdering
Life Cycle Assessment
(LCA)
[Det tidligere mye brukte
synonymet «Life Cycle
Analysis» har gått ut av
bruk]
[ISO deler miljødeklarasjoner inn i tre
kategorier: Type I, type II og type III. Disse
er definert og standardisert i ISO 14020serien]
The method/process for evaluating the
effects that a product has on the
environment, thereby increasing resourceuse efficiency and decreasing liabilities
[[112], s. 1880]
Sammenstilling og evaluering av
inngangsfaktorer, utgangsfaktorer og de
potensielle miljøpåvirkningene til et
produktsystem gjennom dets livsløp
[[113], § 3.2] [ISO 14044]
Compilation and evaluation of the inputs,
outputs and the potential environmental
impacts of a product system throughout
its life cycle [[113], § 3.2] [ISO 14044]
48
A widely used technique defined by ISO
14040 as a “compolation and evaluation
of the inputs, outputs and the potential
environmental impacts of a product
system throughout its life cycle”. The
results of LCA studies are strongly
dependent on the system boundaries
within which they are conducted. The
technique is intended for relative
comparison of two similar means to
complete a product [199]
Livsløp
Livssyklus
Life cycle
[Metodikken er standardisert av ISO
14040 og ISO 14044]
Et produkts fortløpende og innbyrdes
forbundne faser fra dets anvendelse som
råmateriale til endelig fjerning [[144], § 3]
Stadier i et produktsystem som følger etter
hverandre og er sammenkjedet, fra
anskaffelse av råmateriale eller
framskaffelse av naturressurser til den
endelige avhendingen [[113], § 3.1]
Consecutive and interlinked stages of a
product system, from raw material
acquisition or generation from natural
resources to final disposal [[113], § 3.1]
[[156], § 2.2]
Life cycle thinking: Life Cycle Thinking
refers to taking into consideration the
spectrum of resource flows and
environmental interventions associated
with a product, service, or organization
from a supply chain perspective, including
all phases from raw material acquisition
through processing, distribution, use, and
end-of-life processes. The life cycle
thinking contributes to improved
environmental management of business
activities, including planning,
procurement, and design, marketing &
sales [[170], s. 7]
Livsløpsperspektiv: LCA tar for seg hele
livsløpet for et produkt, fra utvinning og
anskaffelse av råmaterialer, gjennom
produksjon og framstilling av energi og
materialer, til bruk og sluttbehandling og
endelig avhending. Gjennom en slik
systematisk oversikt og perspektiv kan en
49
Karbonfotavtrykk
Carbon footprint
miljøbelastning identifiseres og det kan
være mulig å unngå å flytte en
miljøbelastning mellom stadier i livsløpet
eller mellom enkeltprosesser [[173], 4.1.2]
The carbon footprint is a measure of the
exclusive total amount of carbon dioxide
emissions that is directly and indirectly
caused by an activity or is accumulated
over the life stages of a product [141]
Carbon footprint of a product (CFP): Sum
of greenhouse gas emissions and removals
in a product system, expressed as CO2
equivalents and based on a life cycle
assessment using the single impact
category of climate change [[169], §
3.1.1.1] [ISO 14067]
Measure of the exclusive total amount of
emissions of carbon dioxide (CO2) that is
directly and indirectly caused by an
activity or is accumulated over the life
stages of a product [199]
[Merk at en fotavtrykksstudie hvor man
har komplette utslippsdata noen ganger
kalles «Climate footprint»]
Vannfotavtrykk
Water footprint
[ISO/TS 14067:2013 standardiserer
«Carbon footprint of products». Denne
standarden er basert på livsløpstenkning]
[A measure which] shows the extent of
water use in relation to consumption of
people. The water footprint of a country is
defined as the volume of water needed for
the production of the goods and services
consumed by the inhabitants of the
country. The internal water footprint is the
volume of water used from domestic
water resources; the external water
footprint is the volume of water used in
other countries to produce goods and
services imported and consumed by the
inhabitants of the country [143]
Water footprint of a product: The total
volume of fresh water that is used directly
or indirectly to produce the product. It is
estimated by considering water
consumption and pollution in all steps of
the production chain [[172], avsn. 3.4.1]
50
The water footprint is an indicator of
freshwater use that looks not only at
direct water use of a consumer or
producer, but also at the indirect water
use. The water footprint can be regarded
as a comprehensive indicator of
freshwater resources appropriation, next
to the traditional and restricted measure
of water withdrawal. The water footprint
of a product is the volume of freshwater
used to produce the product, measured
over the full supply chain. It is a
multidimensional indicator, showing water
consumption volumes by source and
polluted volumes by type of pollution; all
components of a total water footprint are
specified geographically and temporally
[[172], s. 2]
[‘Water footprint assessment’ refers to
the full range of activities to: (i) quantify
and locate the water footprint of a
process, product, producer or consumer or
to quantify in space and time the water
footprint in a specified geographic area;
(ii) assess the environmental, social and
economic sustainability of this water
footprint; and (iii) formulate a response
strategy. Broadly speaking, the goal of
assessing water footprints is to analyse
how human activities or specific products
relate to issues of water scarcity and
pollution, and to see how activities and
products can become more sustainable
from a water perspective.[[172], s. 4]
[The water footprint of one single ‘process
step’ is the basic building block of all water
footprint accounts (...). The water
footprint of an intermediate or final
‘product’ (good or service) is the
aggregate of the water footprints of the
various process steps relevant in the
production of the product. The water
footprint of an individual consumer is a
function of the water footprints of the
various products consumed by the
consumer. The water footprint of a
community of consumers – for example,
the inhabitants of a municipality, province,
state or nation – is equal to the sum of the
51
Økologisk fotavtrykk
Ecological footprint
individual water footprints of the members
of the community. The water footprint of
a producer or whatever sort of business is
equal to the sum of the water footprints of
the products that the producer or business
delivers. The water footprint within a
geographically delineated area – be it a
province, nation, catchment area or river
basin – is equal to the sum of the water
footprints of all processes taking place in
that area. The total water footprint of
humanity is equal to the sum of the water
footprints of all consumers of the world,
which is equal to the sum of the water
footprints of all final consumer goods and
services consumed annually and also equal
to the sum of all water-consuming or
polluting processes in the world [[172], s.
21]
The ecological footprint is a measure of
human demand on the Earth's ecosystems.
It is a standardized measure of demand for
natural capital that may be contrasted
with the planet's ecological capacity to
regenerate [142]
The Ecological footprint (EF) standard is
developed by Global Footprint Network.
The EF provides measure of the extent to
which human activities exceed
biocapacity. Specifically, the EF integrates
(i) the area required for the production of
crops, forest products and animal
products, (ii) the area required to
sequester atmospheric CO2 emissions
dominantly caused by fossil fuel
combustion, and (iii) the equivalent area
estimated to be required by nuclear
energy demand [[170], s. 16]
A resource accounting tool used by
governments, businesses, educational
institutions and NGOs to answer a specific
resource question: How much of the
biological capacity of the planet is
required by a given human activity or
population? [171]
The Ecological Footprint measures the
amount of biologically productive land and
sea area an individual, a region, all of
humanity, or a human activity requires to
52
produce the resources it consumes and
absorb the carbon dioxide emissions, and
compares this measurement to how much
land and sea area is available [171]
Økosystemtjenester
Energiledelse
Ecosystem services
Energy management
[Energistyring]
[Betegner en vitenskapelig
beregningsmetodikk først foreslått av
Wackernagel og Rees i [140]]
The benefits people obtain from
ecosystems. [[159], s. V]
Økosystemenes direkte og indirekte bidrag
til menneskelig velferd [[160], kap. 2.4]
Energy management includes planning
and operation of energy-related
production and consumption units.
Objectives are resource conservation,
climate protection and cost savings, while
the users have permanent access to the
energy they need. It is connected closely to
environmental management, production
management, logistics and other
established business functions. The VDIGuideline 4602 released a definition which
includes the economic dimension: “Energy
management is the proactive, organized
and systematic coordination of
procurement, conversion, distribution and
use of energy to meet the requirements,
taking into account environmental and
economic objectives” [196]
Energy management is inspired by and
similar to other management systems
such as: environmental management,
health and safety management, and
quality and production management. All
these management standards belong to
the family of so-called Rational Models for
Decision-making [197]
Energimerking
Energy labelling
[Energiledelse/Energy Management er en
term brukt i den danske standarden DS
2403. ISO 50001:2011 regulerer «Energy
management systems (EMS)»]
The provision of accurate, relevant and
comparable information on the specific
energy consumption of energy-related
products[, which] should influence the
end-user’s choice in favour of those
products which consume or indirectly
53
result in consuming less energy and other
essential resources during use, thus
prompting manufacturers to take steps to
reduce the consumption of energy and
other essential resources of the products
which they manufacture [[163], (5)]
[På norsk er termen mer brukt til
energimerking av bygg, bl.a. i forbindelse
med lovpålagt energiattest, hvor NVEs
energimerkesystem skal benyttes [[161], §
3]
Energimerket består av en energikarakter
og en oppvarmingskarakter.
Energikarakteren går fra A til G, og er
basert på beregnet levert energi.
Oppvarmingskarakteren gis med en
femdelt fargerangering fra rødt til grønt,
og rangerer boligen eller bygningen etter
hvilket oppvarmingssystem som er
installert [162] [NVE]
Energiøkonomisering
(Enøk)
Efficient energy use
Energy conservation
Energy efficiency
measures
[Det finnes ingen
engelske termer som
overlapper fullstendig
med den norske]
[Jfr. også Miljødeklarasjon, over]
I den allmenne språkbruken i Norge blir
begrepene enøk, energisparing og
energieffektivisering gjerne brukt om
hverandre. En mulig avgrensning og
presisering av enøk kan være:
Energisparing er knyttet til tiltak som gir
redusert energiforbruk som følge av
redusert ytelse. Dersom en senker
romtemperaturen, er dette et typisk
sparetiltak.
Energieffektivitet er et mål på hvor mye
ytelse i form av komfort, eller produksjon
man får av den energien som brukes, jfr.
kapittel 7.2.4. For boliger kan
energieffektiviteten måles som forholdet
mellom antall kvadratmeter oppvarmet
boligflate og energiforbruket. Dersom
boligen blir etterisolert slik at
energiforbruket synker, er det
energieffektivisering. Dersom boligflaten
samtidig blir utvidet kan energiforbruket
likevel øke.
Energiøkonomiseringoppfattes gjerne som
den delen av energieffektiviseringen som
er lønnsom. Dersom etterisoleringen
54
reduserer energiutgiftene så mye at det
dekker kostnadene ved tiltaket, betraktes
det altså som enøk.
På bakgrunn av den vide definisjonen, kan
enøk betraktes som:
«alle de samfunnsøkonomiske
forbedringer i energisystemet og bruken
av energi som fører til høyere
energiproduktivitet, mer fleksibilitet og
som gir et bedre miljø. Enøkpolitikken
omfatter de tiltak, virkemidler og
programmer som myndighetene
iverksetter med sikte på å utløse
samfunnsøkonomisk lønnsomme
forbedringer.» [[181], kap. 14.1]
Tiltak som reduserer behovet for kjøpt
energi og/eller tiltak som reduserer
klimagassutslippene i tilknytning til private
husholdninger [[182], s. 5]
Lean
Lean production
Lean produksjon
Lean manufacturing
Slank produksjon
Lean
Den delen av energieffektiviseringen som
er økonomisk [[183], s. 5]
The ten rules of lean production can be
summarized:
1. Eliminate waste
2. Minimize inventory
3. Maximize flow
4. Pull production from customer demand
5. Meet customer requirements
6. Do it right the first time
7. Empower workers
8. Design for rapid changeover
9. Partner with suppliers
10. Create a culture of continuous
improvement [165]
Philosophy [...] focused on eliminating
waste and empowering workers, reduced
inventory and improved productivity [165]
Lean manufacturing involves never ending
efforts to eliminate or reduce 'muda'
(Japanese for waste or any activity that
consumes resources without adding value)
in design, manufacturing, distribution, and
customer service processes [166]
A business model and collection of tactical
methods that emphasize eliminating non-
55
value added activities (waste) while
delivering quality products on time at least
cost with greater efficiency [167]
En produksjonsmetodikk for fremstilling av
varer og tjenester. Begrepet er hentet fra
ledelsesteori og kom i bruk på 1990-tallet.
Metodikken fokuserer på å eliminere
såkalt sløsing (waste) og ser på kundens
opplevelse av produktets verdi fremfor
kostnadselementer. Det underliggende
målet er å forbedre den
bedriftsøkonomiske lønnsomheten.
Sentralt i denne tenkningen er det å skape
merverdi med mindre innsats av ressurser
[168]
56
5 Anvendelse i sentrale policydokumenter nasjonalt, nordisk og
internasjonalt
I Tabell 2 gir vi oversikt over hvilke sentrale policydokumenter som er benyttet til de ulike geografiske
«forvaltningsnivåene» og som anses som mest sentrale for å beskrive aktuell politikk- og
virkemiddelutforming på området.
Tabell 2 Oversikt over sentrale policydokumenter som er benyttet for å koble begreper til ulike forvaltningsnivåer
Forvaltningsnivå
Nasjonalt
Nordisk
Europeisk
Globalt
Litteratur-referanser benyttet for policykoblinger
201, 202, 203, 204
72, 73, 74, 75 og 76
8, 180, 205
175, 176, 199, 206
I Tabell 3 er begrepene knyttet opp mot de mest sentrale policydokumentene på ulike geografiske
nivåer, for å illustrere hvilke begreper som er sentrale på hver av de aktuelle nivåene. Numrene
referer til følgende utvalgte rapporter i referanselisten, som vurderes å være av spesiell relevans.
Metodikken er søk etter en eller flere relevante termer på norsk eller engelsk i disse rapportene.
Søkefunksjonen i tilgjengelige PDF-lesere (Reader, Acrobat Reader, Evince) viser seg å ikke være 100
% pålitelig i alle dokumenter, og det er forsøkt å ta høyde for dette underveis. Dersom termene ikke
er brukt direkte, men vi likevel har fanget opp at fenomenet er beskrevet, er dokumentet satt i
parantes. Merk at tabellen ikke viser hvilke dokumenter som definerer utvalgte begreper, men hvilke
av de utvalgte dokumentene (se tabell 2 og under) som anvender disse begrepene. For definisjoner
henvises det til tabell 1. Tatt i betraktning rammene for prosjektet og de mange termene som er
behandlet, bør tabellen ses på som et resultat først og fremst av relativt enkle søk etter nøkkelord,
ikke som et resultat av en møysommelig finlesning av hvert enkelt dokument. Dersom det er ønskelig
å ettergå hvordan termene og begrepene er brukt i de utvalgte dokumentene, anbefales enkelt søk i
PDF-dokumentene, på relevant målform eller språk.
Dokumentene vi har tatt utgangspunkt i, jfr. tabell 2, er:
Norsk nivå:
[200] Næringsutvikling og grønn vekst – regjeringens strategi for miljøteknologi fra 2011, 48 sider
[201] Det kongelege klima- og miljødepartement (2014-2014) Prop. 1 S. Proposisjon til Stortinget
(forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2015, 267 sider [nynorsk]
[202] Naturvernforbundets prinsipprogram [nynorsk]
[203] St. meld. nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge. Det kongelige nærings- og
handelsdepartement (2008-2009). 144 sider
Nordisk nivå:
[72] Nordisk ministerråds Norden – ledande i grön tillväxt (2014)
57
[73] Nordisk ministerråds A Good Life in a Sustainable Nordic Region (2013)
[74] Nordisk ministerråds Framework Programme 2013–2016 (2013)
[75] Nordisk ministerråd, Addressing resource efficiency through the Ecodesign Directive - A review of
opportunities and barriers (2014)
[76] Nordisk ministerråds The Nidaros Declaration (2014)
Europeisk nivå:
[8] Towards a circular economy: A zero waste programme for Europe
[180] Eurostats oversikt over «The environmental goods and services sector» fra 2009, 200 sider
[205] Innovating for Sustainable Growth: A Bioeconomy for Europe
Globalt nivå:
[175] Rapporten fra FNs RIO+20-konferanse om bærekraftig utvikling i 2012, 126 sider
[176] UNEPs rapport fra 2008 om grønne arbeidsplasser, 376 sider
[199] «Glossary» i FNs klimapanels Fifth Assessment Report, arbeidsgruppe III, om klimatilpasning. 46
sider. Termen er inkludert i tabellen om den er tatt med som nøkkelord i dette kapitlet.
[206] Simplicity Insitutes kritikk av vekstparadigmet innenfor miljøvern, Degrowth implies voluntary
simplicity: Overcoming barriers to sustainable consumption (2012)
Tabell 3 Oversikt over hvilke begreper som er knyttet opp til sentrale, nyere policydokumenter på ulike forvaltningsnivåer
Norsk begrep
I.
Grønn vekst
Grønn økonomi
Anvendelse i sentrale policydokumenter
Nasjonalt
Nordisk
EU
Globalt
200, 201
72, 74, 76
8, 205
201
200, (201)
180
Sirkulær økonomi
Lavkarbonsamfunnet
Grønne byer
201
8
(205)
Bærekraft («sustainability»)
Bærekraftig forbruk og produksjon
Rettferdig handel
200, (202)
200, 201,
202, 203
200, 201,
202, 203
201, (202)
201
74
180
8, 180,
205
175, 176,
(206)
175, 176,
(206)
175, 176,
(206)
176
175
175, 199
175, 176,
199, 206
176, 206
175
176, 206
58
Utvidet/forlenget produsentansvar
Grønne offentlige innkjøp
Bioøkonomi
«The New Climate Economy»
II.
Ressurseffektivitet
Rebound-effekt
Fornybare ressurser/energi
«Grønn kraft»
Økologisk landbruk
Grønn transport
«Grønn teknologi»
Grønne innkjøp
Økoturisme
Beste tilgjengelige teknologi
Ren teknologi
Cleantech / Clean tech
Envirotech
Greentech
Renere produksjon
Miljøteknologi
Avfallsforebygging/-reduksjon
Kaskadeløsning
Nullutslippsteknologi
Energieffektive produkter
Passivbygg
Smarte byer
Renseteknologi
(201),
(202)
(200), 201,
(202),
(203)
72, 75
8
176
72, 75
8, 205
175, 176
74, 76
8, 205
201
201
8, 180,
205
200, 201,
202, 203
74, 76
180, 205
201, (202)
74
(201),
(202)
201, 202
74
180,
(205)
(205)
(200),
(202)
201
(200),
(201),
(202)
(201)
201, (202)
201
200, 201,
203
201, (202)
(202)
(200),
(201), 202,
203
(200),
(201),
(202),
(203)
201
200, (202),
203
74
(180),
(205)
180
72, 75
(180),
205
180
180
176,
(206)
176, 199
175, 176,
199
175, 176,
199
175,
(176)
175, 176,
206
175, 176,
(206)
175, 176
175, 176,
206
175
176
175, 176
176
180
72, 75
8, (205)
8, 205
(8)
75
176,
(206)
176
(8), 180
175, 176,
199, 206
180
176
(180)
59
Avfall
Sluttbehandling avfall
“Grønn energi”
Smarte nett
Bærekraftig bygg
200, 202
8, 180
201, (202)
8, (180)
72
203
72
(201),
72
(202)
Resirkulering, gjenbruk, gjenvinning
200, 201,
72, 75, 76
202
Bioenergi
200, 201,
76
(202), 203
III.
Bedrifters samfunnsansvar
200, 201,
(202), 203
Miljøledelse og miljøstyring
201, 203
Verdikjedestyring
(200),
(201)
Økodesign
201
Miljømerking, miljødeklarering
201
72, 75
Livsløpsvurdering, LCA
Livsløp, livssyklus
200, 201,
203
Karbonfotavtrykk
Vannfotavtrykk
74
Økosystemtjenester
201
Energiledelse – og styring
Energimerking
72, 75
201
Lean produksjon
(8), 180
8, 180,
205
8, 180,
205
175, 176,
206
206
199
176,
(206)
175, 176,
206
176
175,
(206)
180
8
180, 205
205
205
(8), (205)
(205)
(8), (205)
205
180
180
175, 206
(206)
176, 206
175, 199
175, 176,
199
176, 199
(176)
(176)
175, 199
176
175, 176
60
6 Et raskt blikk på begrepenes kobling til ulike miljø- og
ressurseffekter
Som det kan fremgå av definisjonene, kan noen begreper relateres til et holistisk perspektiv på
Jordens miljø, mens andre forholder seg til mer snevre og konkrete miljøparametere.
Livsløpsanalyser (LCA) deler gjerne miljøeffekter inn i utarming av ressurser samt skade på
henholdsvis menneskehelse og økosystemer [113]. Disse kan i sin tur klassifiseres i underkategorier.
På bakgrunn av dette er Tabell 4 et forsøk på å klassifisere miljøeffektene de valgte begrepene
forholder seg til, det vil si hvilke typer miljø-, helse- og ressurseffekter de ulike begrepene typisk kan
relateres til. Tabellen er nødvendigvis en forenkling av en kompleks begrepssfære. Det kan tas høyde
for at en slik tabell kunne vært fylt i med ulike cut-off-kriterier og sett fra ulike tilnærminger, men
logikken innad i tabellen slik den står skal være relativt konsistent.
Tabell 4 Sammenheng mellom begreper og hvillke typer miljø-, helse- og ressurseffekter de primært er benyttet innenfor
Norsk begrep
Kobling til miljø- og ressurseffekter
Ressurser
Helse Miljø
Energi Matr Vann Areal
Luft
Vann
I.
Grønn vekst
x
x
x
x
x
x
x
Grønn økonomi
x
x
x
x
x
Sirkulær økonomi
x
x
Lavkarbonsamfunnet
x
x
Grønne byer
x
x
x
x
x
x
x
x
Bærekraft
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Bærekraftig forbruk og
x
x
x
x
x
x
x
produksjon
Rettferdig handel
Utvidet/forlenget
x
x
produsentansvar
Grønne offentlige
x
x
x
x
innkjøp
Bioøkonomi
x
x
x
x
x
x
«The New Climate
x
x
x
Economy»
II.
Ressurser
Helse Miljø
Luft
Vann
Ressurseffektivitet
x
x
Rebound-effekt
x
x
x
x
x
x
x
Fornybare
x
x
ressurser/energi
x
x
x
x
Biodiv
x
x
x
x
x
x
x
x
Biodiv
x
x
61
Økologisk landbruk
x
x
x
x
x
Grønn transport
x
x
Grønn teknologi
x
x
x
Grønne innkjøp
x
x
x
Økoturisme
x
x
x
x
Beste tilgjengelige
x
x
x
x
x
teknologi
Renere produksjon
x
x
x
Cleantech
x
x
x
Envirotech
x
x
x
Greentech
x
x
x
Miljøteknologi
x
x
x
x
x
Avfallsforebygging/x
x
x
reduksjon
Kaskadeløsning
x
x
Lav- og
x
nullutslippsteknologi
Energieffektive
x
produkter
Passivbygg
x
Smarte byer
x
x
x
x
x
Renseteknologi
x
Avfall
x
Sluttbehandling av
x
x
x
avfall
x
x
x
x
x
Grønn energi
x
x
Smarte nett
x
Bærekraftig bygg
x
x
x
Resirkulering,
x
x
gjenbruk og
gjenvinning
Bioenergi
x
x
x
x
III.
Ressurser
Helse
Bedrifters
x
x
x
x
x
samfunnsansvar
Miljøledelse og
x
x
x
x
x
miljøstyring
Verdikjedestyring
x
x
x
x
x
Økodesign
x
x
x
x
x
Miljømerking,
x
x
x
x
x
miljødeklarering
Livsløpsvurdering
x
x
x
x
x
Livsløp
x
x
x
x
x
Karbonfotavtrykk
x
Vannfotavtrykk
x
x
x
x
x
x
X
X
X
x
x
x
X
x
X
x
x
x
x
x
X
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Miljø
Luft
x
Vann
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
X
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Biodiv
x
62
Økosystemtjenester
Energiledelse – og
styring
Energimerking
Lean produksjon
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
63
7 Referanser
[1] OECD (2011) Towards green growth. http://www.oecd.org/greengrowth/48224539.pdf. Besøkt
31.10.2014
[2] UNEP (2011) Green economy report: A preview.
http://www.unep.org/pdf/GreenEconomyReport-Preview_v2.0.pdf. Besøkt 31.10.2014
[3] NIBR/Vedeld, T. (2011) Grønn økonomi og RIO+20. Notat 2011:118.
http://www.nibr.no/filer/2011-118.pdf. Besøkt 31.10.2014
[4] UNEP (2011) Towards a green economy. Introduction.
http://www.unep.org/greeneconomy/Portals/88/documents/ger/GER_1_Introduction.pdf. Besøkt
31.10.2014
[5] Miljøverndepartementet (2013) NOU 2013: 10. Naturens goder – om verdier av
økosystemtjenester. Kapittel 2.8. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/nou-er/2013/nou2013-10/4/8.html?id=734459. Besøkt 31.10.2014
[6] UN General Assembly (2012) Resolution adopted by the General Assembly on 27 July 2012.
66/288 The Future We Want.
http://www.un.org/ga/search/view_doc.asp?symbol=A/RES/66/288&Lang=E. Besøkt 31.10.2014
[7] regjeringen.no (2014) Bredere satsing mot en «sirkulær økonomi». 07.07.2014.
http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/aktuelt/rapporter/2014/Bredere-satsing-moten-sirkular-okonomi.html?id=765158. Besøkt 31.10.2014
[8] European Commission (2014) Towards a circular economy: A zero waste programme for Europe.
http://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/HTML/?uri=CELEX:52014DC0398&from=EN. Besøkt
31.10.2014
[9] Ellen McArthur Foundation (2014) Circular economy. Webside.
http://www.ellenmacarthurfoundation.org/circular-economy. Besøkt 31.10.2014
[10] Socialist International Commission for a Sustainable World Society (2009) From a high carbon
economy to a low carbon society.
http://www.socialistinternational.org/images/dynamicImages/files/SWS%20Booklet%20for%20Web
site.pdf. Besøkt 31.10.2014
[11] Skea J, Nishioka S (2008) Policies and practices for a low-carbon society. Climate Policy 8:S5-S16
[12] UN Sustainable Development Knowledge Platform (2014?) Sustainable cities and human
settlements. http://sustainabledevelopment.un.org/index.php?menu=222. Besøkt 31.10.2014
[13] UN World Commission on Environment and Development (1987) Our Common Future.
http://www.un-documents.net/our-common-future.pdf. Besøkt 31.10.2014
[14] SSB (2014) Indikatorer for bærekraftig utvikling. http://www.ssb.no/natur-ogmiljo/nokkeltall/indikatorer-for-barekraftig-utvikling. Besøkt 31.10.2014
[15] Gatto M (1995) Sustainability: Is it a well defined concept? Ecological Applications 5(4):11811183. http://www.jstor.org/stable/2269365. Besøkt 31.10.2014
64
[16] regjeringen.no (2013) Etikk, miljø og bærekraftig forbruk.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/forbrukerpolitikk/etikk-miljo-og-barekraftigforbruk.html?id=670301. Besøkt 31.10.2014
[17] Norwegian Ministry of Environment (1995) http://www.iisd.ca/consume/oslo000.html. Besøkt
31.10.2014
[18] World Economic Forum (2013) Sustainable consumption: Stakeholder perspectives.
http://www3.weforum.org/docs/WEF_ENV_SustainableConsumption_Book_2013.pdf. Besøkt
31.10.2014
[19] United Nations (1992) Agenda 21.
http://sustainabledevelopment.un.org/content/documents/Agenda21.pdf. Besøkt 31.10.2014
[20] UNDESA/UNEP (2010) Proposed input to CSD 18 and 19 on a 10 year framework of programmes
on sustainable consumption and production (10YFP ON SCP). Revised Draft (7 April 2010).
http://esa.un.org/marrakechprocess/pdf/Draft3_10yfp_RevisedUNEP-UNDESA.pdf. Besøkt
31.10.2014
[21] fairtrade.no (2014) Hva er Fairtrade? http://www.fairtrade.no/om-fairtrade/hva-er-fairtrade/.
Besøkt 31.10.2014
[22] snl.no (2014) Rettferdig handel. Sist oppdatert 22.07.2014. https://snl.no/rettferdig_handel.
Besøkt 31.10.2014
[23] Bokmål Wikipedia (2014) Rettferdig handel. https://no.wikipedia.org/wiki/Rettferdig_handel.
Besøkt 31.10.2014 kl. 23:39
[24] World Fair Trade Organisation (2011) Fair trade, empowerment and human rights.
http://www.wfto.com/index.php?option=com_content&task=view&id=1618&Itemid=314. Besøkt
31.10.2014
[25] Miljøverndepartementet (2002) NOU 2002: 19. Avfallsforebygging. En visjon om livskvalitet,
forbrukerbevissthet og kretsløpstenkning. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/nouer/2002/nou-2002-19.html?id=145734. Besøkt 01.11.2014
[26] Lindhqvist T (1992). Mot ett förlängt producentansvar - analys av erfarenheter samt förslag.
Kilde: Lindhqvist T (2000) Extended producer responsibility in cleaner production: Policy principle to
promote environmental improvements of product systems. Doctoral dissertation, Lund University.
http://lup.lub.lu.se/luur/download?func=downloadFile&recordOId=19692&fileOId=1002025. Besøkt
01.11.2014
[27] Wikipedia (2014) Extended producer responsibility.
https://en.wikipedia.org/wiki/Extended_producer_responsibility. Besøkt 01.11.2014 kl. 00:12
[28] OECD (2014?) Environmental policy tools and evaluation: Extended producer responsibility.
Webside. http://www.oecd.org/env/tools-evaluation/extendedproducerresponsibility.htm. Besøkt
01.11.2014
[29] European Commission – DG Environment (2014) Development of Guidance on Extended
Producer Responsibility (EPR). Final report. Tilgjengelig fra http://epr.eu-smr.eu/. Besøkt 01.11.2014
[30] Ministry of Environment, Republic of Korea (2008) Extended Producer Responsibility System.
Webside.
65
http://sustainabledevelopment.un.org/index.php?page=view&type=99&nr=81&menu=1449. Besøkt
01.11.2014
[31] European Commission (2014) Green Public Procurement. Webside.
http://ec.europa.eu/environment/gpp/index_en.htm. Besøkt 01.11.2014
[32] European Commission (2011) Buying green! A handbook on green public procurement. 2nd
Edition. http://ec.europa.eu/environment/gpp/pdf/handbook.pdf. Besøkt 01.11.2014
[33] The OECD Environment Programme (2003) The environmental performance of Public
Procurement: Issues of policy coherence. Kan kjøpes i OECD Bookshop:
http://www.oecdbookshop.org/oecd/display.asp?LANG=EN&SF1=DI&ST1=5LMQCR2K3C7K. Besøkt
01.11.2014
[34] EEB (2014) Sustainability: Green Public Procurement. Webside.
http://www.eeb.org/index.cfm/activities/sustainability/green-public-procurement/. Besøkt
01.11.2014
[35] UNCSD Secretariat (2010) Questionnaire for the Member States on Experiences, Success Factors,
Risks and Challenges with Regard to Objective and Themes of UN Conference on Sustainable
Development (UNCSD). Webside.
http://sustainabledevelopment.un.org/index.php?page=view&type=99&nr=139&menu=1449.
Besøkt 01.11.2014
[36] UNEP (2014?) What is Sustainable Public Procurement? Webside. Sitat: «Definition adopted by
the Task Force on Sustainable Public Procurement led by Switzerland (...) and adopted in the context
of the Marrakech Process on Sustainable Production and consumption led by UNEP and UN DESA»
http://www.unep.fr/scp/procurement/whatisspp/. Besøkt 01.11.2014
[37] UNEP (2013) Sustainable Public Procurement: A Global Review.
http://www.unep.org/resourceefficiency/Portals/24147/SPP_Full_Report_Dec2013_v2%20NEW%20
%282%29.pdf. Besøkt 01.11.2014
[38] Miljøverndepartementet (2002) NOU 2002: Avfallsforebygging. En visjon om livskvalitet,
forbrukerbevissthet og kretsløpstenkning. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/nouer/2002/nou-2002-19.html?id=145734. Besøkt 01.11.2014
[39] Det europeiske miljøbyrå (2014) En ressurseffektiv, grønn og sirkulær økonomi. Webside.
http://www.eea.europa.eu/no/miljosignaler/milijosignaler-2014/artikler/en-ressurseffektiv-gronnog-sirkulaer-okonomi. Besøkt 01.11.2014
[40] European Commission (2014) Online Resource Efficiency Platform (OREP). Webside.
http://ec.europa.eu/environment/resource_efficiency/. Besøkt 01.11.2014
[41] ECN (2013) Resource Efficiency: What does it mean and why is it relevant? Policy brief.
http://www.ecn.nl/docs/library/report/2013/o13004.pdf. Besøkt 01.11.2014
[42] Ibenholt K, Liljefors K (2009) Energy efficiency in the Nordic building sector – potentials and
instruments. Temanord 2009:562. Nordic Council of Ministers, Denmark
[43] English Wikipedia (2014) Rebound effect (conservation). Webside.
http://en.wikipedia.org/wiki/Rebound_effect_%28conservation%29. Besøkt 01.11.2014
66
[44] snl.no (2014) Fornybare ressurser. Webside. https://snl.no/fornybare_ressurser. Besøkt
01.11.2014
[45] EU (2001) Directive 2001/77/EC on the promotion of electricity produced from renewable
energy sources in the internal electricity market. http://eur-lex.europa.eu/legalcontent/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32001L0077&from=EN. Besøkt 01.11.2014
[46] UNEP (2014) Renewable energy. Webside.
http://www.unep.org/climatechange/mitigation/RenewableEnergy/tabid/29346/Default.aspx.
Besøkt 01.11.2014
[47] ScienceDaily (2014) Renewable energy. Webside.
http://www.sciencedaily.com/articles/r/renewable_energy.htm. Besøkt 01.11.2014
[48] EPA (2014?) Green power defined. Webside. http://www.epa.gov/greenpower/gpmarket/.
Besøkt 01.11.2014
[49] Zero (2014) Webside. http://www.zero.no/fornybar. Besøkt 01.11.2014
[50] UNEP (2011) Renewable energy. Investing in energy and resource efficiency.
http://www.unep.org/greeneconomy/Portals/88/documents/ger/GER_6_RenewableEnergy.pdf.
Besøkt 01.11.2014
[51] IEA (2008) Renewables Information 2008 edition, International Energy Agency, OECD Publishing,
Paris
[52] Svanemerket.no (2013) Fornybare og ikke-fornybare ressurser. Webside.
http://www.svanemerket.no/miljo/ressursbruk/ressurser/. Besøkt 01.11.2014
[53] lovdata.no (2006) Forskrift om berekraftig skogbruk.
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-07-593. Besøkt 01.11.2014
[54] English Wikipedia (2014) Sustainable forest management. Webside.
http://en.wikipedia.org/wiki/Sustainable_forest_management. Besøkt 01.11.2014 kl. 22:07
[55] PEFC (2014) Sustainable Forest Management. Webside.
http://www.pefc.org/standards/sustainable-forest-management. Besøkt 01.11.2014
[56] Levende skog (2006) Levende skog. Standard for et bærekraftig norsk skogbruk.
http://naturvernforbundet.no/getfile.php/Fylkeslag%20%C3%98stfold/Dokument/08Levende_Skog_
standard_Bokmaal.pdf. Besøkt 01.11.2014
[57] European Commission (uten årstall) Sustainable Forest Management. Webside.
http://ec.europa.eu/enterprise/sectors/wood-paperprinting/forestry/sustainable/index_en.htm#h2-2. Besøkt 01.11.2014
[58] Marine Stewardship Council (2014) MSCs miljøstandard for bærekraftig fiske. Webside.
http://www.msc.org/om-oss-no/standarder-og-metodikk/msc-miljostandard-for-baerekraftigt-fiske.
Besøkt 01.11.2014
[59] Miljøverndepartementet (2001) St. meld. 12. Rent og rikt hav.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/regpubl/stmeld/20012002/stmeld-nr-12-2001-2002/3/9.html?id=326618. Besøkt 01.11.2014
67
[60] snl.no (2014) Økologisk jordbruk. Webside. https://snl.no/%C3%B8kologisk_jordbruk. Besøkt
01.11.2014
[61] Landbruks- og matdepartementet (2014) Økologisk matproduksjon. Webside.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/tema/okologisk.html?id=1272. Besøkt 01.11.2014
[62] European Council (2014) Council Regulation (EC) No 834/2007 of 28 June 2007 on organic
production and labelling of organic products and repealing Regulation (EEC) No 2092/91. http://eurlex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2007:189:0001:0023:EN:PDF. Besøkt 01.11.2014
[63] Hall A, Dorai K (2011) The greening of agriculture. Paper prepared for the OECD Synthesis Report
on Agriculture and Green Growth, 2011. http://www.oecd.org/tad/sustainableagriculture/48268377.pdf. Besøkt 01.11.2014
[64] Landbruksdirektoratet (2014) Om økologisk landbruk. Webside.
https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk. Besøkt
01.11.2014
[65] O’Rourke AR (2009) The emergence of cleantech. Ph.d.-avhandling, Yale University.
http://media.proquest.com/media/pq/classic/doc/1801419111/fmt/ai/rep/300PDF?_s=1uXnNWs8B
vAwKCM7AYLP%2FstpnR0%3D. Besøkt 01.11.2014
[66] English Wikipedia (2014) Clean technology. Webside.
http://en.wikipedia.org/wiki/Clean_technology. Besøkt 01.11.2014
[67] Allan C, et al. (2014) Diffusion of green technology: A survey. Motu Working Paper No. 14-04.
http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=2422682. Besøkt 01.11.2014
[68] Georgeson L, et al. (2014) ‘It’s all a question of business’: Investment identities, networks and
decision-making in the cleantech economy. Geografiska Annaler: Series B, Human Geography
96(3):217-229. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/geob.12047/abstract. Besøkt 01.11.2014
[69] Migendt M, et al. (2014) Emergence of cleantech as an investment strategy? Public discourse
and venture capital investment.
http://druid8.sit.aau.dk/acc_papers/od76jhjhaqbfo37ru5g40b047y9g.pdf. Besøkt 01.11.2014
[70] The Nature Conservancy (2014) Eco-trips and travel. What is ecotourism? Webside.
http://www.nature.org/greenliving/what-is-ecotourism.xml. Besøkt 01.11.2014
[71] Mont, O., Power, K., Heiskenen, E., Kuusi, H. 2013. Nordiskt policy-sammandrag Förbättra
nordiskt beslutsfattande genom att skingra myter om hållbar konsumtion. TemaNord 2013:564, ISBN
978-92-893-2603-2 http://dx.doi.org/10.6027/TN2013-564.
[72] Nordisk Ministerråd (2014) Norden – ledande i grön tillväxt Statusrapport om de nordiska
statsministrarnas initiativ för grön tillväxt. ANP 2014:72. ISBN 978-92-893-2782-4
http://dx.doi.org/10.6027/2014-728.
[73] Nordisk Ministerråd (2013) A Good Life in a Sustainable Nordic Region Nordic Strategy for
Sustainable Development. ANP 2013:728. ISBN 978-92-893-2500-4.
http://dx.doi.org/10.6027/ANP2013-728.
[74] Nordisk Ministerråd (2013) Framework Programme 2013–2016 Nordic Co-operation on
Fisheries and Aquaculture, Agriculture, Food and Forestry. ANP 2013:742. ISBN 978-92-893-2525-7
http://dx.doi.org/10.6027/ANP2013-742.
68
[75] Dalhammar, C., Machacek, E., Bundgaard, A.M., Zacho, K.O. & Remmen, A. (2014) Policy Brief
Addressing resource efficiency through the Ecodesign Directive - A review of opportunities and
barriers. NA2014:915. ISSN 2311-0562. http://dx.doi.org/10.6027/NA2014-915.
[76] Nordic Council of Minisers (2012) The Nidaros Declaration - Addressing the responsibility of the
primary industries and the food sector for green growth. http://www.norden.org/en/nordic-councilof-ministers/council-of-ministers/council-of-ministers-for-fisheries-and-aquaculture-agriculturefood-and-forestry-mr-fjls/declarations-statements-and-decisions/nidaros-declaration
[77] European Commission (2014) What is the bioeconomy. Webside.
http://ec.europa.eu/research/bioeconomy/policy/bioeconomy_en.htm. Besøkt 04.11.2014
[78] Miljøverndepartementet (2014) Helhetlig plan for forvaltning av det marine miljø I Nordsjøen og
Skagerrak. St.melding nr. 37 (2012-13).
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-3720122013/1.html?id=724747
[79] Barcelona BioEconomy Forum (2014) Reflections on the bioeconomy and the role of forests.
http://www.bioecobcn.com/images/overview/backgroundpapers/bioeconomy_and_the_role_of_forests.pdf. Besøkt 04.11.2014
[80] Lunnan A (2014) Bioøkonomisk samfunnsutvikling – grønn innovasjon for framtidige
generasjonar. Powerpoint-presentasjon av Anders Lunnan, Handelshøgskolen UMB.
http://www.umb.no/statisk/konferanser/biookonomi2012/anders_lunnan.pdf. Besøkt 04.11.2014
[81] EU (2008) Directive 2008/1/EC of the European parliament and of the council of 15 January 2008
concerning integrated pollution prevention and control. http://eurlex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2008:024:0008:0029:en:PDF. Besøkt 04.11.2014
[82] Klima- og miljødepartementet (2004) FOR-2004-06-01-931. Forskrift om begrensning av
forurensning (forurensningsforskriften). Vedlegg II: Beste tilgjengelige teknikker.
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931/*#*. Besøkt 04.11.2014
[83] Oil and Gas UK (2012) The statutory regime. Webside.
http://www.ukooaenvironmentallegislation.co.uk/contents/pages/statutory.htm. Besøkt 04.11.2014
[84] EPA (2014) Best available techniques (BAT). Webside. http://www.epa.ie/pubs/advice/bat/.
Besøkt 04.11.2014
[85] SINTEF (2008) Bruk av BAT (Beste Tilgjengelige Teknikker)-prinsippet for miljøsikkerhet.
http://www.sintef.no/upload/Teknologi_og_samfunn/Sikkerhet%20og%20p%C3%A5litelighet/Rappo
rter/SINTEF%20A4531%20Bruk%20av%20BAT%20%28Beste%20Tilgjengelige%20Teknikker%29prinsippet%20for%20milj%C3%B8sikkerhet.pdf. Besøkt 04.11.2014
[86] EU (2010) Directive 2010/75/EU of the European parliament and of the council of 24 November
2010 on industrial emissions (integrated pollution prevention and control) (Recast). http://eurlex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2010:334:0017:0119:en:PDF. Besøkt 04.11.2014
[87] Techtarget.com (2010) Clean technology (clean tech). Webside.
http://whatis.techtarget.com/definition/clean-technology-clean-tech. Besøkt 04.11.2014
[88] English Wikipedia (2014) Biobased economy. Webside.
https://en.wikipedia.org/wiki/Biobased_economy. Besøkt 04.11.2014 kl. 10:36
69
[89] English Wikipedia (2014) The clean tech revolution. Webside.
http://en.wikipedia.org/wiki/The_Clean_Tech_Revolution. Besøkt 04.11.2014 kl. 12:52
[90] Kachan & Co (2014?) Cleantech definition. Webside. http://www.kachan.com/about/cleanertechnology-definition-cleantech. Besøkt 04.11.2014
[91] Rosendahl KE, Storrøsten HB (2011) Gratis klimakvoter og investeringer i ren teknologi.
Økonomiske analyser 2/2011. http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/oa_201102/rosendahl.pdf.
Besøkt 04.11.2014
[92] UN Department of Economic and Social Affairs (?) National Cleaner Technology Strategies
Initiative (NCTS). Webside.
http://sustainabledevelopment.un.org/content/dsd/dsd_aofw_tec/tec_naticleatechstrainit.shtml.
Besøkt 04.11.2014
[93] Elsevier (2014) Journal of cleaner production – Elsevier. Webside.
http://www.journals.elsevier.com/journal-of-cleaner-production/. Besøkt 04.11.2014
[94] Bass L, et al. (1990) Production of the North Sea: Time for clean production. (Greenpeace).
http://www.skeptictank.org/treasure/GP3/NORSEA4.TXT. Besøkt 04.11.2014
[95] UNEP (2014) Resource efficient and cleaner production. Webside. http://www.unep.fr/scp/cp/.
Besøkt 04.11.2014
[96] Industrial Society of Industrial Ecology (2014?) History of the ISIE. Webside.
http://www.is4ie.org/about. Besøkt 28.10.2014
[97] Wiley (2014) Journal of Industrial Ecology homepage.
http://onlinelibrary.wiley.com/journal/10.1111/(ISSN)15309290/homepage/ProductInformation.html. Besøkt 28.10.2014
[98] Byggemiljo.no (2008) Begrepsliste. Webside.
http://www.byggemiljo.no/category.php/category/Begrepsliste/?categoryID=270. Besøkt
28.10.2014. Sitat: “Begrepslisten bygger på Grips begrepsliste. Listen er uoffisiell.”
[99] Cleantech investing (2012) “Cleantech”: What’s in a word? Webside.
http://www.cleantechinvesting.com/tag/envirotech. Besøkt 04.11.2014
[100] Dikeman N (2008) What is clean tech? http://www.cnet.com/news/what-is-clean-tech/. Besøkt
04.11.2014
[101] Nærings- og handelsdepartementet (2008) St. meld. nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og
bærekraftig Norge. http://www.regjeringen.no/nb/dep/nfd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeldnr-7-2008-2009-.html?id=538010. Besøkt 04.11.2014
[102] IN/NFR/SFT (2007) Miljøteknologi. Forslag til samarbeidsmodell og tiltak fra 2008.
http://www.opheim.org/Firma/miljoteknologi_satsingsforslag_2007.pdf. Besøkt 04.11.2014
[103] Rambøll Norge AS (2006) Norsk senter for energiog miljøteknologi i Trondheim - En forstudie.
http://www.stfk.no/upload/Bilder%20og%20filer%20fra%20rota/RapportMilj%C3%B8teknologisenter-121206.pdf. Besøkt 04.11.2014
[104] Regeringskansliet (2014) Environmental technology. Webside.
http://www.government.se/sb/d/5400/a/43595. Besøkt 04.11.2014
70
[105] European Commission (2014) Waste prevention. Webside.
http://ec.europa.eu/environment/waste/prevention/. Besøkt 04.11.2014
[106] European Union (2008) Directive 2008/98/EC of the European parliament and of the council of
19 November 2008 on waste and repealing certain Directives. http://eur-lex.europa.eu/legalcontent/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32008L0098&from=EN. Besøkt 04.11.2014
[107] Miljøverndepartementet (2013) Fra avfall til ressurs. Avfallsstrategi.
http://www.regjeringen.no/pages/38416619/T-1531_web.pdf. Besøkt 04.11.2014
[108] OECD (2000) Strategic waste prevention. OECD Reference Manual.
ENV/EPOC/PPC(2000)5/FINAL.
http://www.oecd.org/officialdocuments/publicdisplaydocumentpdf/?doclanguage=en&cote=env/ep
oc/ppc%282000%295/final. Besøkt 04.11.2014
[109] CalRecycle (2014) Waste prevention terms and definitions. Webside.
http://www.calrecycle.ca.gov/reducewaste/define.htm. Besøkt 04.11.2014
[110] Den store danske (2006) Kaskadekobling. Webside.
http://www.denstoredanske.dk/It,_teknik_og_naturvidenskab/Elektronik,_teletrafik_og_kommunika
tion/Elektronik,_radio_og_tv/kaskadekobling. Besøkt 04.11.2014
[111] snl.no (2014) kaskadekobling. – seriekobling. Webside.
https://snl.no/kaskadekobling.%2Fseriekobling. Besøkt 04.11.2014
[112] Glavic P, Lukman R (2007) Review of sustainability terms and their definitions. Journal of
Cleaner Production 15:1875-1885
[113] ISO (2006) ISO 14044:2006. Environmental management -- Life cycle assessment -Requirements and guidelines.
[114] Standard.no (2013) NS 3700:2013. Webside.
https://www.standard.no/no/Nettbutikk/produktkatalogen/Produktpresentasjon/?ProductID=63690
2. Besøkt 04.11.2014
[115] SD Concepts (?) Zero emissions. Webside. http://www.gdrc.org/sustdev/concepts/25zero.html. Besøkt 04.11.2014
[116] Smartgrid.no (2014) Webside. http://smartgrids.no/. Besøkt 04.11.2014
[117] Energy.gov (2014?) Smart grid. Webside. http://energy.gov/oe/services/technologydevelopment/smart-grid. Besøkt 04.11.2014
[118] Bokmål Wikipedia (2014) Smart grid. Webside. http://no.wikipedia.org/wiki/Smart_Grid.
Besøkt 04.11.2014
[119] Energi Norge (2013) Smarte nett høyt på dagsorden. Webside.
http://www.energinorge.no/nyheter-om-stroemmarkedet/smarte-nett-hoeyt-paa-dagsordenarticle9681-240.html. Besøkt 04.11.2014
[120] Nes I (2012) Smarte nett og bruk av forbrukerfleksibilitet i sentralnettet. Masteroppgave.
http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:566398/FULLTEXT01.pdf. Besøkt 04.11.2014
[121] European Commission (2014) Sustainable buildings. Webside.
http://ec.europa.eu/environment/eussd/buildings.htm. Besøkt 04.11.2014
71
[122] Bundesministerium für Verkehr, Bau- und Wohnungswesen (2001) Guideline for sustainable
building.
http://www.iisbe.org/iisbe/gbpn/documents/policies/guidelines/Germany_guideline_SB.pdf. Besøkt
04.11.2014
[123] Fornybar.no (?) Bioenergi. Webside. http://www.fornybar.no/bioenergi. Besøkt 04.11.2014
[124] Bioenergy Research Center (2014?) Public outreach. Webside.
http://bioenergy.ucdavis.edu/outreach.php. Besøkt 04.11.2014
[125] European Commission (2013) Bioenergy. Webside.
http://ec.europa.eu/research/energy/eu/index_en.cfm?pg=research-bioenergy. Besøkt 04.11.2014
[126] IEA Bioenergy (2009) Bioenergy – a sustainable and reliable energy source. A review of status
and prospects. Main report. ExCo: 2009:06. http://www.ieabioenergy.com/wpcontent/uploads/2013/10/MAIN-REPORT-Bioenergy-a-sustainable-and-reliable-energy-source.-Areview-of-status-and-prospects.pdf. Besøkt 04.11.2014
[127] Passipedia.org (2014) The passive house – definition. Webside.
http://www.passipedia.org/basics/the_passive_house_-_definition. Besøkt 04.11.2014
[128] Passivhaus-vauban.de (2005) Definition of a Passivehouse. Webside. http://www.passivhausvauban.de/passivhaus.en.html. Besøkt 04.11.2014
[129] Dokka TH/SINTEF Byggforsk (2009)
http://www.regjeringen.no/upload/subnettsteder/framtidens_byer/Presentasjoner/Samling%20mar
s%2009/Energi/1-2%20Dokka%20Seminar%20FB%2009.03.2009.pdf. Besøkt 04.11.2014
[130] EPA (2009) Waste guidelines. Waste definitions.
http://www.epa.sa.gov.au/xstd_files/Waste/Guideline/guide_waste_definitions.pdf. Besøkt
04.11.2014
[131] EU (2008) Directive 2008/98/EC of the European parliament and of the council of 19 November
2008 on waste and repealing certain Directives. http://eur-lex.europa.eu/legalcontent/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32008L0098&from=EN. Besøkt 04.11.2014
[132] Det kongelige utenriksdepartement (2008-2009) St. meld. nr. 10. Næringslivets
samfunnsansvar i en global økonomi.
http://www.regjeringen.no/pages/2146192/PDFS/STM200820090010000DDDPDFS.pdf. Besøkt
04.11.2014
[133] European Commission (2011) A renewed EU strategy 2011-14 for Corporate Social
Responsibility. http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=COM:2011:0681:FIN:EN:PDF.
Besøkt 04.11.2014
[134] UNEP (2006) Background report for a UNEP guide to Life Cycle Management.
http://www.lifecycleinitiative.org/wpcontent/uploads/2013/09/UNEP_Background_document_LCM_2006_Febr.pdf. Besøkt 04.11.2014
[135] Hegg U (2014) Bredere satsing mot en «sirkulær økonomi». Webside.
http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/aktuelt.html?contentid=765158&id=467564.
Besøkt 04.11.2014
72
[136] Roland-institut.de (2013) Resource efficiency by cascading use of biomass. Webside.
http://www.nova-institut.de/bio/index.php?tpl=project&id=974&lng=en&red=startlist. Besøkt
04.11.2014
[137] Sirkin T, ten Houten M (1994) The cascade chain: A theory and tool for achieving resource
sustainability with applications for product design. Resources, Conservation and Recycling 10(3):213276. DOI: 10.1016/0921-3449(94)90016-7
[138] Umwelt Bundesamt (2014) Biomass: Cascading use equals best life cycle assessment.
Dismantling the barriers to material use of biomass. Webside.
http://www.umweltbundesamt.de/en/press/pressinformation/biomass-cascading-use-equals-bestlife-cycle. Besøkt 04.11.2014
[139] EPA (uten årstall) Life cycle management: A wealth of business practice. Fact sheet.
http://www.epa.vic.gov.au/~/media/Publications/1110.pdf. Besøkt 04.11.2014
[140] Wackernagel M, Rees WE (1996) Perceptual and structural barriers to investing in natural
capital: Economics from an ecological footprint perspective. Ecological Economics 20(1):3-24. DOI:
10.1016/S0921-8009(96)00077-8
[141] Widemann J, Minx T (2008) A Definition of 'Carbon Footprint'. In: Pertsova CC, Ecological
Economics Research Trends: Chapter 1, pp. 1-11, Nova Science Publishers, Hauppauge NY, USA.
https://www.novapublishers.com/catalog/product_info.php?products_id=5999. Besøkt 05.11.2014
[142] English Wikipedia (2014) Ecological footprint Webside.
http://en.wikipedia.org/wiki/Ecological_footprint. Besøkt 04.11.2014 kl. 23:43
[143] Hoekstra AY, Chapagain AK (2007) Water footprints of nations: Water use by people as a
function of their consumption pattern. Water Resources Management 21(1):35-48. DOI:
10.1007/s11269-006-9039-x
[144] lovdata.no (2011) Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter
(økodesignforskriften). http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-02-23-190. Besøkt 05.11.2014
[145] snl.no (2012) Økodesign. Webside. https://snl.no/%C3%B8kodesign. Besøkt 05.11.2014
[146] BusinessDictionary.com (2014) Environmental management. Webside.
http://www.businessdictionary.com/definition/environmental-management.html. Besøkt
05.11.2014
[147] European Commission (2014) What is environmental management? Webside.
http://ec.europa.eu/environment/emas/about/enviro_en.htm. Besøkt 05.11.2014
[148] UNEP (uten årstall) Eco-design. Production without destruction.
http://www.unep.fr/shared/publications/other/webx0008xpa/ecodesign.pdf. Besøkt 05.11.2014
[149] Østfoldforskning (2003) Ecodesign – Why is this important, and how do we put it into practice?
AR 12.03. http://ostfoldforskning.no/uploads/dokumenter/publikasjoner/126.pdf. Besøkt 05.11.2014
[150] ENEC (uten årstall) Envisioning ecodesign. Definitions, case studies and best practice.
http://www.edcw.org/cy/resources/envisioning-ecodesign-definitions-case-studies-and-bestpractice. Besøkt 05.11.2014
73
[151] Regjeringen.no (2014) Miljøledelse. Webside.
http://www.regjeringen.no/nb/sub/framtidensbyer/forbruk-ogavfall/energigjenvinning.html?id=548123. Besøkt 05.11.2014
[152] BusinessDictionary.com (2014) Life cycle management. Webside.
http://www.businessdictionary.com/definition/life-cycle-management.html. Besøkt 05.11.2014
[153] Ehrenfeld JR (2008) Sustainability by design. Webside.
http://www.johnehrenfeld.com/book.html. Besøkt 05.11.2014
[154] Saxena RP, Khandelwal PK (2010) Sustainable development through green marketing: The
industry perspective. The International Journal of Environmental, Cultural, Economic and Social
Sustainability 6(6):60-79
[155] Hofer F (uten årstall) Italy: Environmental marketing in practice. http://www.galamarketlaw.com/archives-52004/87-europe-middle-east-a-africa/144-italy-environmental-marketingin-europe. Besøkt 05.11.2014
[156] Standard Norge (2002) Norsk Standard NS-EN ISO 14020. ISO 14020:2000. Miljømerker og
deklarasjoner. Generelle prinsipper.
[157] Standard Norge (2006) Norsk Standard NS-ISO 14025. Miljømerker og deklarasjoner
Miljødeklarasjoner type III Prinsipper og prosedyrer (ISO 14025:2006)
[158] The Global Commission on the Economy and Climate (2014) The new climate economy. About.
Webside. http://newclimateeconomy.net/content/about. Besøkt 05.11.2014
[159] Millennium Ecosystem Assessment (2005) Ecosystems and Human Well-being: Synthesis. Island
Press, Washington, DC. http://www.millenniumassessment.org/documents/document.356.aspx.pdf.
Besøkt 05.11.2014
[160] Miljøverndepartementet (2013) NOU 2013: 10. Naturens goder – om verdier av
økosystemtjenester. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/nou-er/2013/nou-201310.html?id=734440. Besøkt 05.11.2014
[161] Lovdata.no (2009) Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske
anlegg (energimerkeforskriften). FOR-2009-12-18-1665.
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-18-1665. Besøkt 05.11.2014
[162] NVE (2014) Karakterskalaen. Webside. http://www.energimerking.no/no/energimerkingbygg/om-energimerkesystemet-og-regelverket/energimerkeskalaen/. Besøkt 05.11.2014
[163] EU (2010) Directive 2010/30/EU of the European parliament and of the council of 19 May 2010
on the indication by labelling and standard product information of the consumption of energy and
other resources by energy-related products (recast). http://eur-lex.europa.eu/legalcontent/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32010L0030&from=EN. Besøkt 05.11.2014
[164] Miljøverndepartementet (2007) St.meld. nr. 26 (2006-2007). Regjeringens miljøpolitikk og
rikets miljøtilstand. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeldnr-26-2006-2007-.html?id=465279. Besøkt 05.11.2014
[165] Rouse M (2009) Lean production. Webside.
http://searchmanufacturingerp.techtarget.com/definition/lean-production. Besøkt 05.11.2014
74
[166] BusinessDictionary.com (2014) Lean production.
http://www.businessdictionary.com/definition/lean-manufacturing.html. Besøkt 05.11.2014
[167] EPA (uten årstall) Lean manufacturing and the environment.
http://www.epa.gov/lean/environment/. Besøkt 05.11.2014
[168] Bokmål Wikipedia (2014) Lean. Webside. http://no.wikipedia.org/wiki/Lean. Besøkt 05.11.2014
kl. 14:39
[169] ISO (2013) ISO 14067:2013 Greenhouse gases -- Carbon footprint of products -- Requirements
and guidelines for quantification and communication.
http://www.iso.org/iso/catalogue_detail?csnumber=59521. Besøkt 06.11.2014
[170] European Commission Joint Research Centre (2011) Analysis of existing environmental
footprint methodologies for products and organizations: Recommendations, rationale, and
alignment. http://ec.europa.eu/environment/eussd/pdf/Deliverable.pdf. Besøkt 06.11.2014
[171] Global Footprint Network (2014) Frequently asked questions. Webside.
http://www.footprintnetwork.org/en/index.php/GFN/page/frequently_asked_questions/. Besøkt
06.11.2014
[172] Water Footprint Network (2011) The Water Footprint Assessment Manual. Setting the Global
Standard. http://www.waterfootprint.org/downloads/TheWaterFootprintAssessmentManual.pdf.
Besøkt 06.11.2014
[173] Standard Norge (2006) Norsk standard NS-EN ISO 14040:2006. Miljøstyring – Livsløpsvurdering
– Prinsipper og rammeverk (ISO 14040:2006)
[174] Pöyry (2011) Grønn økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til. Utarbeidet for
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og WWF-Norge. R-2011-062.
http://www.bibforb.no/filestore/BF-dokumenter/GrnnkonomiiNorge-rapport.pdf. Besøkt 21.11.2014
[175] United Nations (2012) Report of the United Nations Conference on Sustainable Development.
A/CONF.216/16.
http://www.uncsd2012.org/content/documents/814UNCSD%20REPORT%20final%20revs.pdf. Besøkt
07.11.2014
[176] UNEP (2008) Green jobs: Towards decent work in a sustainable, low-carbon world.
http://www.unep.org/PDF/UNEPGreenjobs_report08.pdf . Besøkt 07.11.2014
[177] Baumgartner RJ, Zielowski C (2007) Analyzing zero emission strategies regarding impact on
organizational culture and contribution to sustainable development. Journal of Cleaner Production
15(13-14):1321-1327
[178] ILO (2013) What is a green job? Webside. http://www.ilo.org/global/topics/greenjobs/news/WCMS_220248/lang--en/index.htm. Besøkt 10.11.2014
[179] European Commission (2012) Exploiting the employment potential of green growth.
Commission staff working document. http://eurlex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=SWD:2012:0092:FIN:EN:PDF. Besøkt 10.11.2014
[180] Eurostat (2009) The environmental goods and services sector.
http://epp.eurostat.ec.europa.eu/cache/ITY_OFFPUB/KS-RA-09-012/EN/KS-RA-09-012-EN.PDF.
Besøkt 10.11.2014
75
[181] Olje- og energidepartementet (1998) NOU 1998: 11. Energi- og kraftbalansen mot 2020.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/1998/NOU-1998-11.html?id=141308. Besøkt
10.11.2014
[182] NBBL/Bellona/Naturvernforbundet/Zero/Byggenæringens landsforening/Norsk teknologi
(2014) Forslag til skattefradrag for enøk. http://bellona.no/assets/140224-Skattefradrag-foren%C3%B8k-notat.pdf. Besøkt 10.11.2014
[183] UNEP (2011) Corporate Social Responsibility and regional trade and investment agreements.
http://www.unep.ch/etb/publications/CSR%20publication/UNEP_Corporate%20Social%20Responsibi
lity.pdf. Besøkt 10.11.2014
[184] OECD (2001) Glossary of statistical terms. Pollution abatement. Webside.
http://stats.oecd.org/glossary/detail.asp?ID=2076. Besøkt 10.11.2014
[185] OECD (2005) Glossary of statistical terms. Integrated investments. Webside.
[186] OECD (2005) Glossary of statistical terms. Sustainable catch. Webside.
[187] OECD (2003) Glossary of statistical terms. Sustainable agriculture. Webside.
[188] OECD (2005) Glossary of statistical terms. Clean technology. Webside.
[189] OECD (2001) Glossary of statistical terms. Ecotourism. Webside.
[190] English Wikipedia (2014) Smart city. Webside. http://en.wikipedia.org/wiki/Smart_city. Besøkt
10.11.2014 kl. 16:02
[191] European Commission (2014) Digital agenda for Europe. A Europe 2020 initiative. Smart cities.
Webside. http://ec.europa.eu/digital-agenda/en/smart-cities. Besøkt 10.11.2014
[192] Forskning.no (2013) Hvor smart er byen din? http://forskning.no/internett-transportinformasjonsteknologi/2013/10/hvor-smart-er-byen-din. Webside. Besøkt 10.11.2014
[193] Miljøstatus.no (uten årstall) Sluttbehandling (om avfall). Webside.
http://www.miljostatus.no/Toppmeny/leksikon/S/Sluttbehandling/. Besøkt 10.11.2014
[194] Miljøstatus.no (uten årstall) Miljøstatus / Definisjoner / A. Webside.
http://www.miljostatus.no/Toppmeny/leksikon/A/. Besøkt 10.11.2014
[195] Miljøstatus.no (uten årstall) Definisjoner. Webside.
http://www.miljostatus.no/Toppmeny/leksikon/. Besøkt 10.11.2014
[196] English Wikipedia (2014) Energy management. Webside.
http://en.wikipedia.org/wiki/Energy_management. Besøkt 10.11.2014
[197] Christoffersen LB, Larsen A, Togeby M (2006) Empirical analysis of energy management in
Danish industry. Journal of Cleaner Production 14(5):516-526.
http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0959652605000855. Besøkt 10.11.2014
76
[198] Lovdata.no (1983) Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven).
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-03-13-6. Besøkt 10.11.2014
[199] IPCC (2014) Fifth Assessment Report. Working group III – Mitigation of climate change. Annex I:
Glossary. http://report.mitigation2014.org/drafts/final-draft-postplenary/ipcc_wg3_ar5_finaldraft_postplenary_annex-i.pdf. Besøkt 12.11.2014
[200] Nærings- og handelsdepartementet/Miljøverndepartementet (2011) Næringsutvikling og grønn
vekst. Regjeringens strategi for miljøteknologi. http://www.regjeringen.no/pages/16717603/K0715.pdf#search=milj%C3%B8teknologi&regj_oss=1. Besøkt 12.11.2014
[201] Det kongelege klima- og miljødepartement (2014-2014) Prop. 1 S. Proposisjon til Stortinget
(forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2015.
http://www.regjeringen.no/pages/38829099/PDFS/PRP201420150001KLDDDDPDFS.pdf. Besøkt
12.11.2014
[202] Naturvernforbundet (2013) Prinsipprogram. Vedteke på landsmøtet i Trondheim 1. september
2013.
http://dev.naturvernforbundet.no/getfile.php/Dokumenter/Naturvernforbundets%20prinsipprogra
m%20vedteke%20p%C3%A5%20LM%202013.pdf. Besøkt 12.11.2014
[203] Det kongelige nærings- og handelsdepartement (2008-2009) St. meld. nr. 7. Et nyskapende og
bærekraftig Norge.
http://www.regjeringen.no/pages/2133768/PDFS/STM200820090007000DDDPDFS.pdf. Besøkt
12.11.2014
[204] ILO (2012) Proposals for the statistical definition and measurement of green jobs. Discussion
paper prepared for informal consultation, November 2012.
http://www.ilo.org/wcmsp5/groups/public/---dgreports/--stat/documents/event/wcms_195698.pdf. Besøkt 12.11.2014
[205] European Commission (2012) Innovating for Sustainable Growth: A Bioeconomy for Europe.
http://ec.europa.eu/research/bioeconomy/pdf/official-strategy_en.pdf. Besøkt 15.11.2014
[206] Alexander S/Simplicity Institute (2012) Degrowth implies voluntary simplicity: Overcoming
barriers to sustainable consumption. http://simplicityinstitute.org/wpcontent/uploads/2011/04/OvercomingBarrierstoSustainableConsumptionReport-12b.pdf. Besøkt
15.11.2014
[207] UN ESCAP/greengrowth.org (uten årstall) Glossary. http://www.greengrowth.org/?q=glossarypage. Besøkt 15.11.2014
77
78

Last ned som pdf

Transcription

Similar documents

NODE Miljø Footprint Kort presentasjon

Bakgrunn

Åpent informasjonsmøte om utviklingen av ny - Breeam

Door Gym - Clas Ohlson

Info hefte om HMS på ONS

Det ser ut til at du benytter deg av Preview på Mac. Dessverre

BR_CAT_A_NEM_ENG_R00_0

Inflatable KaYaK

5IN1501 EL-2762 Wireless Gas Detector NOR web

Annual report 2012 - Institutt for industriell økonomi og

for mange forskjellige overflater.

norsk versjon.ashx?

Esneda Eugenia Sierras offentlige anklageskrift