Kraftsystemutredning for Sør-Rogaland 2011 – 2030

Kraftsystemutredning for Sør-Rogaland
2011 – 2030
Hovedrapport
16. juni 2011
Lyse Elnett
Odd Håland Øksnevad
Kari Magndal
Innholdsfortegnelse
1
2
2.1
2.2
2.3
3
3.1
3.2
3.3
4
4.1
4.2
4.3
4.4
5
5.1
Innledning .................................................................................................................... 3
Beskrivelse av utredningsprosessen .............................................................................. 4
Utredningsområdet og deltakere i utredningsprosessen ................................................. 4
Samordning med tilgrensende utredningsområder ......................................................... 5
Samordning mot kommunale og fylkeskommunale planer ............................................ 5
Forutsetninger i utredningsarbeidet ............................................................................... 6
Mål for det framtidige kraftsystemet ............................................................................. 6
Utredningens tidshorisont og ambisjonsnivå ................................................................. 7
Forutsetninger for tekniske, økonomiske og miljømessige vurderinger ......................... 7
Beskrivelse av dagens kraftsystem .............................................................................. 10
Beskrivelse av dagens kraftnett og statistikk for overføring......................................... 10
Statistikk for elektrisitetsproduksjon ........................................................................... 11
Statistikk for elektrisitetsforbruk ................................................................................. 11
Andre energibærere og påvirkning på kraftsystemet.................................................... 12
Framtidige overføringsforhold .................................................................................... 14
Alternativer for utvikling i fremtidige overføringsforhold ........................................... 14
5.1.1
5.1.2
5.1.3
5.1.4
5.2
6
6.1
6.2
Kommunevis vurdering av nettkapasitet til småkrafttilknytning .................................. 20
Tiltak og investeringsbehov ........................................................................................ 22
Sanering av bestående anlegg ..................................................................................... 22
Nyanlegg og oppgradering av eksisterende anlegg ...................................................... 22
6.2.1
6.2.2
6.2.3
6.2.4
6.2.5
6.2.6
6.3
7
Scenario 1: Pessimismen rår......................................................................................................... 15
Scenario 2: Fornybar energi ......................................................................................................... 16
Scenario 3: Bånn gass .................................................................................................................. 18
Oppsummering statistikk og prognose .......................................................................................... 20
Planer for overordnet nett............................................................................................................. 22
Planer for 132 kV nettet ............................................................................................................... 24
Planer for regionalnettet på Nord-Jæren ....................................................................................... 25
Planer for regionalnettet på Sør-Jæren .......................................................................................... 28
Planer for regionalnettet i Dalane ................................................................................................. 29
Planer for regionalnettet i Ryfylke ................................................................................................ 30
Oversikt over kostnader ved langsiktig utvikling av nettsystemet ................................ 31
Litteraturreferanse ...................................................................................................... 35
Side 2 av 35
1 INNLEDNING
NVE etablerte i samarbeid med norsk elforsyning ordningen med fylkesvis kraftsystemplanlegging 01.01.1988.
Alt fra starten av ble Rogaland og Hordaland delt opp i 3 utredningsområder:
• Sør-Rogaland
• Sunnhordland og Nord-Rogaland
• Nord-Hordland
Denne ordningen har blitt kalt for regional kraftsystemplanlegging og fikk sin forankring i energiloven fra 1990.
I Sør-Rogaland ble den første regionale kraftsystemplanen utarbeidet i 1990.
Kraftsystemutredninger er en videreføring av det som tidligere ble kalt for regional kraftsystemplanlegging, men
ved å unngå begrepet plan forebygges misforståelser om et formelt vedtatt og bindende resultat. Nye
overføringsanlegg for energi må tilpasses stadig skiftende forutsetninger, og det må derfor aksepteres noe avvik
mellom en langsiktig utredning og hva som faktisk realiseres. Utredningen kan likevel være et viktig grunnlag
for beslutninger.
Kraftsystemutredningen er utarbeidet i henhold til energiloven og energilovforskriftene fra 1. januar 2002.
Energiplanlegging er nå innført som et overordnet begrep for den planleggingen som skal gjennomføres av alle
konsesjonærene. Bestemmelser om dette er tatt med i nytt kapittel 5B, § 5B-1 i både energiloven og
energilovforskriften. NVE har gitt utfyllende bestemmelser om denne planleggingen i forskrift om
energiutredninger som ble gjort gjeldende fra 01.01.2003. Kraftsystemutredningen er sentral ved vurdering av
overføringskapasitet og investeringsbehov i regionalnettet i Sør-Rogaland.
Kraftsystemutredningen består av en hovedrapport og en grunnlagsrapport. Grunnlagsrapporten er den mest
omfattende og er underlagt taushetsplikt etter BfK § 6-2, jf offentleglova § 13. Hovedrapporten er offentlig
tilgjengelig og er et sammendrag av grunnlagsrapporten.
Til sammen bor det 333.310 personer i Sør-Rogaland pr. 01.01.2011, en økning på 2,1 % fra året før. De tettest
befolkede områdene er byene Stavanger, Sandnes, Egersund, Bryne og Jørpeland med omkringliggende
områder. Prosentvis befolkningsøkning siste år er størst i kommunene Rennesøy, Finnøy, Gjesdal og Hå.
Sandnes er Norges raskest voksende by med 2,4 % vekst i folketallet det siste året.
Regionalnettet i Sør-Rogaland er bygget opp av mange forskjellige selskaper, noe som fører til for mange ulike
spenningsnivåer og måter å bygge det elektriske nettet på. Lyse Elnett jobber med å utarbeide standarder for
dette.
Nettet utbygges for å redusere elektriske tap og forbedre eller opprettholde tilfredsstillende leveringssikkerhet
etter hvert som forbruket øker. Ulike alternativer sammenlignes samfunnsøkonomisk.
Side 3 av 35
2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN
2.1 Utredningsområdet og deltakere i utredningsprosessen
Utredningsområdet Sør-Rogaland omfatter som navnet sier den sørlige delen av Rogaland fylke. Området
strekker seg opp til Boknafjorden og Jøsenfjorden i nord, og til fylkesgrensen mot Aust- og Vest-Agder i øst og
sør. Kart over utredningsområdet er vist i Figur 1. Kraftsystemutredningen omtaler regionalnettet i disse
kommunene.
Figur 1. Kart over utredningsområdet
Regional kraftsystemutredning skal ifølge NVE omfatte alt nett som ikke inngår i ordningen med
områdekonsesjon, noe som stort sett vil si alle anlegg med spenning over 22 kV. Lyse Elnett har imidlertid
områdekonsesjon for kabler og transformatorstasjoner opp til 132 kV i kommunene Stavanger, Randaberg og
Rennesøy. 132 kV og 50 kV nettet i dette området er likevel tatt med i kraftsystemutredningen ut fra et
helhetsperspektiv.
Side 4 av 35
Følgende energi- og industriselskap eier elektriske anlegg som skal være med i kraftsystemutredningen:
Lyse Elnett
Lyse Produksjon
Dalane Energi
Jæren Everk
Klepp Energi
Bane Energi
Scana Steel Stavanger
Statnett
Titania
Sira-Kvina kraftselskap
Lyse Neo har fjernvarmekonsesjon.
De fleste av de forannevnte selskapene eier en forholdsvis liten del av nettet. Lyse Elnett er av NVE pålagt
utredningsansvar for området. Sentralt i dette arbeidet er også kraftsystemutvalget. Kraftsystemutvalget ble valgt
på kraftsystemmøtet 24.03.2010. I tillegg til Odd Håland Øksnevad som utredningsansvarlig, ble følgende
personer valgt inn i kraftsystemutvalget:
Åshild Helland
Frank Boholm
Arne Aamodt
Alf Idsø
Håvard Tamburstuen
Arne Tore Stene
Bård Iver Ek
Lyse Elnett
Lyse Infra
Lyse Produksjon
Lyse Neo
Dalane Energi
Titania
Statnett
Kraftsystemutvalget har rådgivende mandat og blir valgt av kraftsystemmøtet bestående av anleggs-, område- og
fjernvarmekonsesjonærene hvert annet år.
2.2 Samordning med tilgrensende utredningsområder
Det meste av overføringen mellom utredningsområdene går via sentralnettet. Derfor er det naturlig at
samordningen mellom områdene stort sett har gått gjennom Statnett. Vi har i varierende grad fått være med i
utredningsprosessen når Statnett har utredet nettutbygginger i vårt utredningsområde.
I 1999 samarbeidet Statnett og Lyse Nett (Lyse Elnett) spesielt om et prosjekt for å analysere nettforsterkninger
til og i Sør-Rogaland. Det ble da analysert tre alternative forsterkningstiltak:
R1 Lyse – Stokkeland – Stølaheia
R2 Lyse – Stølaheia via Riska
R3 Kårstø – Stølaheia
I løpet av 2007, 2008 og 2009 har Statnett og Lyse Elnett på ny samarbeidet om en tilsvarende utredning. En
foreløpig utgave av rapport fra prosjektet er utarbeidet våren 2008, men konklusjonen var temmelig uklar. Derfor
har vi gjennomført en ny utredning 2008/2009. Dette er rapportert i US-notatet Lyse – Stølaheia – Vurdering av
behov og lønnsomhet pr. 30.06.2009. Konklusjonen i denne rapporten er at linja Lyse – Stølaheia bør bygges.
I Åna-Sira er det regionalnettsuttak både til vårt utredningsområde og til Agder Energi Netts utredningsområde.
Det har derfor vært et samarbeid mellom disse utredningsområdene i forbindelse med utredning av regionalnettet
nær Åna-Sira.
2.3 Samordning mot kommunale og fylkeskommunale planer
Store deler av samordningen mot kommunene foregår gjennom ordningen med lokale energiutredninger. Spesielt
ved prognosearbeidet har vi brukt kommuneplanene for å vurdere hvor i kommunen de store utbyggingsområdene kan komme. Når det gjelder befolkningsutvikling, har vi hentet tall direkte fra Statistisk sentralbyrås
folketallsframskrivinger selv om det ikke stemmer helt med kommuneplanene og fylkesdelplanene. Dette må
gjøres for å få tallene i kraftsystemutredningen konsekvente. Kommuneplanene kan ha hentet tall for
Side 5 av 35
befolkningsutviklingen fra ny eller gammel folketallframskriving fra Statistisk sentralbyrå, eller for eksempel fra
Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren.
Vi har deltatt på møter om Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren og Fylkesdelplan for vindkraft i
Rogaland.
3 FORUTSETNINGER I UTREDNINGSARBEIDET
3.1 Mål for det framtidige kraftsystemet
I Soria Moria erklæringen gikk regjeringspartiene inn for å innføre et pliktig grønt sertifikatmarked for ny fornybar
energi. Forhandlinger med svenske myndigheter vinteren 2005-2006 om et felles sertifikatmarked førte imidlertid ikke
fram, og regjeringen fremmet derfor høsten 2006 forslag om en egen støtteordning for fornybar
elektrisitetsproduksjon.
Følgende nasjonale mål er beskrevet i stortingsproposisjon nr. 11 (2006 – 2007) om støtteordningen for
elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder:
•
•
•
•
•
Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon, og være ledende innenfor
utviklingen av miljøvennlig produksjon og bruk av energi
Regjeringen har fastsatt et samlet mål på 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering fra
2001 til 2016
Det opprettes et Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering med innskudd på 10 milliarder
kroner 1. januar 2007 og ytterligere 10 milliarder kroner i 2009
Enova forvalter avkastningen fra grunnfondet og påslag på nettleien til støtteordning til fornybar elektrisitet
Olje- og energidepartementet legger opp til følgende støttesatser:
- 4 øre/kWh for vannkraft inntil 3 MW
- 8 øre/kWh for vindkraft
- 10 øre/kWh for biokraft og umodne teknologier
I januar 2008 inngikk Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre et klimaforlik [21] hvor partene blant annet er enige om å gjenoppta drøftingene med Sverige om grønne
sertifikater. 7. september 2009 signerte ministrene en overenskomst om prinsippene for det videre samarbeidet.
Ut fra denne overenskomsten skal det gjennomføres en ordning med grønne sertifikater fra 01.01.2012. Olje- og
energidepartementet har sendt ut et høringsnotat (forslag til lovvedtak) 08.12.2010 om lov om elsertifikater. En
overgangsordning fører til at alle kraftverk (fornybar kraft) med byggestart etter 7. september 2009 omfattes av
ordningen. I tillegg omfattes vannkraftverk med byggestart etter 1. januar 2004 med installert effekt inntil 1
MW. Målsetningen er totalt 26,8 MW ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen 2020. Loven om elsertifikater
ble vedtatt av Stortinget 9. juni 2011 og trer i kraft fra 01.01.2012.
I Sør-Rogaland satses det sterkt på å oppfylle de nasjonale målene. Det er omfattende planer om bruk av nye
fornybare energikilder, både vindkraft, vannkraft og kanskje også litt bølgekraft. Det er gitt konsesjon til 1,7
TWh (580 MW) vindkraft i Sør-Rogaland. I tillegg er det meldt og/eller konsesjonssøkt 4,8 TWh (1.649 MW)
ny vindkraft i Sør-Rogaland. Det er også planer om utbygging av vannkraft og litt bølgekraft. Det er forventet at
ordningen med elsertifikater vil utløse en stor del av disse prosjektene. Ulike aktører kan vurdere dette
forskjellig, slik at det er sannsynlig at noen av prosjektene blir utbygd, og noen solgt, skrinlagt eller utsatt. Dette
stiller store krav til samordning av nettilknytning med stor usikkerhet om hvor mye som skal tilknyttes nettet helt
fram til endelig investeringsbeslutning.
En viktig målsetning med kraftsystemutredningen er å se sammenhengen mellom ulike energibærere, som
elektrisitet, gass, fjernvarme etc.
Et av hovedmålene med kraftsystemutredningen er å bygge ut nettet slik at leveringssikkerheten blir god, men
likevel slik at det ikke blir for dyrt. Det blir lagt stor vekt på samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved
sammenligning av ulike alternativer. Summen av nåverdien av samfunnsøkonomiske kostnader bør være minst
mulig. Avbruddskostnadene er et uttrykk for leveringssikkerhet. Utover dette må det også stilles visse
minimumskrav om spenningskvalitet og at det ikke blir for mange avbrudd i enkelte områder.
Side 6 av 35
Ved utbygging av nettet blir det i størst mulig grad prøvd å ta miljøhensyn, f.eks. ved å velge gunstige traséer for
nye linjer, slik at linjene i stor grad skjules av terrenget. Ofte kommer det krav om å legge kabel i stedet for å
bygge luftlinjer. Kabel blir normalt et for kostbart alternativ der det er mulig å komme fram med luftlinje, og
prisforskjellen er større jo høyere spenningen er. Enkelte steder må det likevel legges kabel fordi området er så
tettbebygd eller geografien slik at det er umulig eller svært vanskelig å komme fram med luftlinje.
En del av de som bor nær kraftlinjer, føler seg usikre på om linjene kan medføre noen helserisiko. Det har
spesielt vært fokusert på magnetfelt fra linjene. I og med at magnetfeltet fra linjene er forholdsvis lavt, og det er
stor usikkerhet om det i det hele tatt er noen helserisiko ved å oppholde seg i magnetfelt på dette nivået, kan vi
ikke se at det kan ha noen konsekvenser for eksisterende linjer. Ved nybygging kreves utredninger dersom
avstanden fra linjer og kabler til skoler, barnehager og boliger er så liten at gjennomsnittlig magnetfelt i disse
bygningene overstiger 0,4 µT. Dette skyldes en "føre var"-strategi, der det gjennomføres tiltak som ikke gir store
merkostnader for å unngå en mulig helsefare som ennå ikke er klarlagt. For nærmere informasjon henvises til
Statens Strålevern (http://www.nrpa.no). Det har også vist seg at det i de byggene som står nærmest linjene, kan
være problemer med flimring på billedrørskjermer (PC og fjernsyn). Også dette er et godt argument for å holde
litt ekstra avstand utover kravene.
Det må i denne sammenhengen nevnes at jordkabel i stedet for luftlinje i sentralnett og regionalnett fører til store
merkostnader. Dermed kan det bygges luftlinjer selv om enkelte hus blir utsatt for høyere magnetfelt enn 0,4 µT,
men man bør forsøke å finne traséer for luftlinjene og jordkablene som fører til at ikke flere hus enn nødvendig
blir utsatt for høyere magnetfelt enn 0,4 µT.
På Nord-Jæren har man de siste årene i tillegg opplevd et stadig økende press fra eksterne grunneiere i
forbindelse med kabling av eksisterende linjer. Grunneiere, utbyggere og kommunene går sammen om å ta
kostnadene med å få lagt kabel til erstatning av deler av en luftlinje, særlig i tettbygde strøk og industriområder.
Hvordan den fremtidige utviklingen vil bli er vanskelig å si, men det er lite sannsynlig at presset på
energiselskapene om kabling av linjer vil avta. På bakgrunn av dette vil det høyst sannsynlig komme
konsesjonssøknader til NVE som vi ikke har oversikt over i dag. Lyse Elnett krever normalt at de som ønsker et
slikt kablingsprosjekt betaler alle kostnader utover nødvendig reinvestering.
3.2 Utredningens tidshorisont og ambisjonsnivå
NVE ønsker langsiktige kraftsystemutredninger med minst 10 års tidshorisont. I Sør-Rogaland vurderer vi
ombygging av 50 kV nettet til 132 kV. Dette må skje gjennom en periode på minst 30 år. Derfor vil denne
kraftsystemutredningen dekke perioden 2011 – 2030. Enkelte av de prosjektene som er oppført i siste del av
perioden er enda ikke godt nok analysert, men vi har likevel prøvd å nevne dem for å få dem med i oversikten. I
og med at det skal lages ny kraftsystemutredning hvert år, vil analyser og utredninger bli mer nøyaktige etter
hvert som vi nærmer oss investeringstidspunktet.
Denne utredningen inneholder en oversikt over forsterkningsbehovet i nettet fram til 2030. Kraftsystemutredningen er imidlertid ikke like detaljert som konsesjonssøknadene for de enkelte anlegg vil være.
Det presiseres at utredningen ikke er bindende og ikke innebærer noe investeringsvedtak, men er å betrakte som
et bilde av en kontinuerlig utredningsprosess.
3.3 Forutsetninger for tekniske, økonomiske og miljømessige
vurderinger
Følgende forutsetninger ligger til grunn:
Kalkulasjonsrente: 4,5 %
Tidligere har de oppsatte generelle økonomiske levetidene vært forholdsvis pessimistiske anslag på grunnlag av
usikkerhet. Det har vært et stort sprik mellom økonomisk og teknisk levetid. Det har vist seg at reell levetid for
mange anlegg har vært mye lengre enn den økonomiske levetiden. Det vil videre framover i større grad bli tatt
stilling til økonomisk levetid for hvert enkelt anlegg, og økonomisk levetid vil i praksis bli lik teknisk levetid.
Dette forutsetter at restlevetiden revurderes mange ganger i løpet av levetiden for anlegget. Dette er i samsvar
med regnskapsregler for IFRS-regnskap. Vi vil derfor bruke følgende generelle tekniske og økonomiske
levetider:
Side 7 av 35
Tomt:
Transformatorstasjon bygningsmessig:
Krafttransformator:
Bryteranlegg og samleskinne:
Stålmaster eller betongmaster til luftlinjer:
Liner, isolatorer, klemmer etc. til luftlinjer:
Overføringslinjer med tremaster:
Jordkabler:
Sjøkabler:
Beredskapsmateriell:
Kontrollanlegg, databasert:
Kontrollanlegg, konvensjonelt:
Uendelig
50 år
50 år
40 år
80 år
50 år
50 år
35 år
35 år
25 år
10 år
20 år
For transformatorer kan levetiden forlenges fra 50 år til 70 år ved regenerering av oljen og/eller tørking av
transformatoren. Det er viktig at dette utføres før transformatorenes tilstand blir for dårlig. Slike tiltak kan ha
ekstra stor verdi ved ombygging fra et spenningsnivå til et annet fordi det da er ønskelig at en stor del av
transformatorene i et område skal skiftes ut omtrent samtidig.
Investeringskostnadene er stort sett regnet ut på grunnlag av priser i Sintef Energiforsknings ”Planbok for
kraftnett”. Planboken blir nå revidert i samarbeid med REN. I investeringskostnadene tar vi ikke med
byggetidsrenter.
Tapspriser er hentet fra Sintef Energiforsknings ”Planbok for kraftnett”. Vi regner ut elektriske tap i nettet og
multipliserer med tapsprisen. For å sammenligne med investeringskostnader blir det stort sett regnet ut en
nåverdi for tap med 4,5 % kalkulasjonsrente og minst 30 års analyseperiode. Spesielt for prosjekter med
investeringer et stykke ut i analyseperioden forlenges gjerne analyseperioden for å få en rettferdig
sammenligning av alternativer med investeringer tidlig og sent i analyseperioden. For regionalnettslinjer og
kabler har vi regnet en effektpris på 368 - 509 kr/kW i tillegg til en energipris på 31,9 – 41,3 øre/kWh.
Drifts- og vedlikeholdskostnader er vanskelig å anslå. En stor del av vedlikeholdskostnadene for linjer er
skoging, noe som er avhengig av om det er skog i de områdene der linjene går. Vi har i stor grad brukt en
standard pris pr. km linje (for eksempel 15.000 kr/km 132 kV linje) som anslag for drifts- og
vedlikeholdskostnader, men linjene bør vurderes individuelt avhengig av terrenget. Det satses hovedsakelig på
tilstandsstyrt vedlikehold.
Kostnadene for ikke levert energi ligger i større grad hos forbrukerne enn hos nettselskapene. Ordningen med
KILE er innført for at også nettselskapene skal ha kostnader med ikke levert energi, og dermed et insentiv til å
reinvestere før tilstanden til anleggene blir så dårlig at leveringssikkerheten blir for dårlig. Vi har brukt priser på
ikke levert energi (KILE-satser) gjengitt i tabell 1 og 2. Disse KILE-satsene er hentet fra lovdata: Forskrift om
endring i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer.
Kundegruppe
Jordbruk
Husholdning
Kostnadsfunksjon for kP,ref
(r = avbruddsvarighet angitt i timer)
Alle varigheter
11,6 · r + 4,4
9,6 · r + 1,1
0-4 timer
Industri
60,8 · r + 18,6
Handel og tjenester
106,7 · r + 21,9
Offentlig virksomhet
16,0 · r + 1,1
Treforedling og
8,4 · r + 6,6
kraftintensiv industri
Tabell 1. KILE-satser for ikke varslet avbrudd ref. 2010
Side 8 av 35
> 4 timer
20,1 · r + 181,7
36,2· r + 306,4
4,5 · r + 48,1
3,4 · r + 25,2
Enhet
kr/kW
kr/kW
kr/kW
kr/kW
kr/kW
kr/kW
Kundegruppe
Varslet avbrudd
- spesifikk avbruddskostnad
multipliseres med
faktor:
Jordbruk
0,8
Husholdning
0,9
Industri
0,8
Handel og tjenester
0,7
Offentlig virksomhet
0,7
Treforedling og kraftintensiv industri
0,9
Tabell 2. KILE-satser for varslet avbrudd
NVE skal årlig justere avbruddssatsene etter konsumprisindeksen. De oppgitte avbruddssatsene er justert til 2010
etter konsumprisindeksen.
Gjennomsnittet for alle kundegrupper i Sør-Rogaland, vektet etter forbruket, er nå avhengig av varigheten av
avbruddet. For et to timer langt avbrudd blir gjennomsnittet ca. 43 kr/kWh ikke levert energi. Dette kan variere
en del fra sted til sted avhengig av kundesammensetningen og varigheten av avbruddet.
Vi sammenligner alternative investeringer i nettet ved å summere nåverdien av investeringskostnader,
tapskostnader, avbruddskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader. Det alternativet som har lavest sum av
nåverdikostnader er det samfunnsøkonomisk gunstigste.
Ved effekt- og energiprognoser for forbruket tar vi utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås folketallframskriving
2010 – 2060[11]. Dessuten antar vi en viss utvikling i botetthet og energiintensitet i de tre scenarioene i
prognosen. Vi tar utgangspunkt i temperaturkorrigert maksimallast og årlig energiforbruk.
Innføring av gass, og til en viss grad fjernvarme, fører til at vi er inne i en periode med forholdsvis stor
usikkerhet om fordeling mellom ulike energibærere. Vi har antatt en viss overgang fra andre energibærere til
gass og fjernvarme.
Det er de siste årene etablert et distribusjonsnett for naturgass i Sør-Rogaland. Gass erstatter forbruk av
elektrisitet, olje og propan. I 2010 leverte Lyse Neo AS 749 GWh naturgass blandet med biogass fra
kloakkrenseanlegget i Mekjarvik. Det arbeides med å øke andelen biogass, slik at gassen kan framstå som mer
miljøvennlig. Dette gjelder både gass brukt til oppvarming og til drivstoff på busser og biler. For kunder som
ønsker et miljøvennlig alternativ markedsføres produktene biogass 100 og biogass 33 med 100 % og 33 %
biogass.
Det har tidligere ikke vært noen kraftintensiv industri i Sør-Rogaland som faller inn under Statnetts definisjon av
kraftintensiv industri. Scana Steel og Titania har likevel vært i nærheten av denne grensen.
Nærheten til Nordsjøen og et flatt landskap med lite skog fører til at store deler av Sør-Rogaland (spesielt Jæren)
er utsatt for saltråk. Dette fører til at nettanleggene er mer utsatt for korrosjon enn tilsvarende anlegg i innlandet,
og det er viktig at isolatorene har lang krypestrømsvei. Det kan også være kraftig vind på Jæren. Mange vintrer
er forholdsvis milde, slik at det stort sett er mulig å grave året rundt. Men vinteren 2009/2010 er et eksempel på
at snøen kan bli liggende mesteparten av vinteren også på Jæren, og at det kan være så mye tele i jorda at det er
svært krevende eller umulig å grave om vinteren.
Side 9 av 35
4 BESKRIVELSE AV DAGENS KRAFTSYSTEM
4.1 Beskrivelse av dagens kraftnett og statistikk for overføring
Aldersfordeling på sentral- og regionalnettstransformatorer i Sør-Rogaland viser en markert topp i perioden 1980
– 1984. 22 % av transformatorytelsen er fra denne 5 års perioden. 71 % av transformatorytelsen er fra 25 års
perioden 1965 – 1989 (22 – 46 år gamle). 4 % av transformatorytelsen er fra før 1965 (eldre enn 46 år) og 25 %
av transformatorytelsen er fra etter 1989 (nyere enn 22 år). Dersom vi antar 40 - 50 års teknisk levetid på
transformatorene, må investeringstakten i nye transformatorer økes vesentlig framover for å erstatte de eldste
transformatorene.
Figur viser estimert restlevetid for sentral- og regionalnettstransformatorene i Sør-Rogaland. Dette er estimert
restlevetid hvis det ikke blir utført regenerering av transformatoroljen og/eller tørking av transformatorene, men
med unntak av transformatorene i Bærheim, Stølaheia, Stokkeland og Kjelland hvor dette arbeidet enten er utført
eller planlagt. Med disse forutsetningene viser også denne figuren at en stor andel av transformatorene må byttes
ut i løpet av analyseperioden. 75 % av transformatorene har en estimert restlevetid som er kortere enn
utredningsperiodens lengde.
Restlevetid for transformatorer
25
Antall transformatorer
20
15
10
5
0
0-5
6-10
11-15 16-20 21-25 26-30 31-35 36-40 41-45 46-50
Restlevetid [år]
Figur 2. Estimert restlevetid for sentral- og regionalnettstransformatorer i Sør-Rogaland
Aldersfordeling for linjer og kabler i regional- og sentralnettet i Sør-Rogaland viser at en stor del av linjene og
kablene er forholdsvis gamle. 31 % av linjer og kabler er fra før 1965 (eldre enn 46 år). 49 % av linjer og kabler
er fra perioden 1965 – 1989 (22 – 46 år gamle), og 20 % er fra etter 1989 (nyere enn 22 år).
Aldersfordelingen for linjer og kabler er jevnere enn for transformatorer. Den store andelen gamle linjer og
kabler fører til at en forholdsvis stor andel må fornyes i løpet av utredningsperioden. Dette blir forsterket av at
første generasjon PEX-kabler var svært utsatt for vanntre, slik at det kan være behov for å skifte ut PEX-kabler
produsert på 1980-tallet før eller samtidig med utskiftning av oljekabler fra 1950-tallet.
Tilstanden på linjer og kabler er svært varierende. For en del av linjene er det behov for å skifte line, oppheng,
isolatorer etc. Det er en del vanntrær i noen av PEX-kablene. Også for noen av de gamle oljekablene er
tilstanden så dårlig at de trolig må skiftes ut om forholdsvis kort tid. Den eldste regionalnettslinjen er nå 81 år,
og tilstanden er så dårlig at man må innse at teknisk levetid er utløpt.
Leveringskvalitet
Leveringskvaliteten er stort sett god, men det er en del lokale variasjoner, og spesielt i enkelte feilsituasjoner kan
det bli store spenningssprang.
Side 10 av 35
Leveringspåliteligheten er lavere enn vi skulle ønske grunnet flaskehalser i både sentralnett og regionalnett. En
del av investeringene beskrevet i kapittel 6 vil bedre denne situasjonen. Spesielt enkelte forholdsvis sjeldne feil
kan være temmelig katastrofale. Det er viktig å ikke la seg lure av at feilstatistikken ser forholdsvis fin ut de siste
årene.
Feil i regionalnett og sentralnett berører stort sett alle kundegrupper. Fordelingen mellom kundegrupper er vist i
Figur 3.
Industri
9% 0%
20 %
Handel og tjenester
Jordbruk
Husholdning
18 %
Offentlig
50 %
3%
Treforedling og kraftint.
Ind.
Figur 3. Fordeling mellom kundegruppene
4.2 Statistikk for elektrisitetsproduksjon
Tilgjengelig vinterproduksjon i kraftverk tilknyttet sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett i Sør-Rogaland
vinteren 2010/2011 var 640 MW. Årlig middelproduksjon er 2.758 GWh. Av dette er 238 MW (713 GWh)
tilknyttet sentralnettet, 324 MW (1.651 GWh) tilknyttet regionalnettet og 78 MW (394 GWh) tilknyttet
distribusjonsnettet.
Av den totale produksjonen er 2.746 GWh (99,6 %) vannkraft, 0,0 GWh (0,00 %) vindkraft og 12 GWh (0,4 %)
søppelforbrenningskraft. Andelen vindkraft vil øke til 180 GWh (6,1 %) når Høg-Jæren vindpark tilknyttes nettet
i juni 2011.
Vannkraftverkene er stort sett tilknyttet nettet i områder med lite forbruk.
4.3 Statistikk for elektrisitetsforbruk
Figur viser utviklingen av elektrisk energiforbruk mellom 2001 og 2010.
5800
5600
5400
Totalforbruk [GWh]
5200
5000
Målt prioritert forbruk
[GWh]
4800
4600
4400
Temperaturkorrigert
prioritert forbruk
[GWh]
4200
4000
Figur 4. Statistikk over årlig elektrisk energiforbruk fra 2001 til 2010
Side 11 av 35
Figur viser utviklingen av elektrisk maksimaleffekt i Sør-Rogaland mellom vinteren 2001/2002 og vinteren
2010/2011.
1 400,0
1 300,0
Målt maksimallast [MW]
1 200,0
Prioritert makslast [MW]
1 100,0
Temp.korr. prior.
makslast [MW]
1 000,0
900,0
10/11
09/10
08/09
07/08
06/07
05/06
04/05
03/04
02/03
01/02
800,0
Figur 5. Statistikk over elektrisk maksimaleffekt i Sør-Rogaland mellom vinteren 2001/02 og 2010/11
Temperaturkorrigeringen er foretatt på grunnlag av temperaturmålinger fra Sola, som ligger forholdsvis nær en
stor del av forbruket i Sør-Rogaland. Laveste 3-døgns middeltemperatur med 10 års returtid for Sola er -13°C,
og laveste 3-døgns middeltemperatur med 2 års returtid er -7,3°C. 3-døgns middeltemperatur ved maksimallast
vinteren 2010/2011 var -7,4°C. Vi temperaturkorrigerer med -1,7 %/°C på grunnlag av en undersøkelse av
sammenhengen mellom total last for Sør-Rogaland og 3-døgns middeltemperatur fra 1991.
4.4 Andre energibærere og påvirkning på kraftsystemet
Elektrisitet er i utgangspunktet den dominerende energibærer i området, men det blir også brukt ved, olje- og
parafin, fjernvarme og gass. Det har de siste årene vært en utbygging av fjernvarmenett ut fra
søppelforbrenningsanlegget på Bærheim. Det er lagt gassrør fra Kårstø til Risavika, med en avgrening til
Rennesøy og Finnøy. Dermed har Lyse Gass (nå Lyse Neo) kunnet levere naturgass i rør fra våren 2004. I og
med at vi har vært inne i en periode med høy elektrisitetspris samtidig med markedsføring av gass som
energibærer, har salget av gass vært høyere enn antatt. Det ble i 2010 levert 841 GWh gass. Temperaturkorrigert
forbruk av gass var da 823 GWh. Dette er en blanding av naturgass og biogass.
Vi er inne i en periode med forholdsvis rask utvikling av naturgass og til en viss grad fjernvarme til erstatning av
elektrisk oppvarming og oljefyring. Den raske utviklingen fører til at det er vanskelig å holde nøyaktig oversikt
over fordelingen mellom energibærerne. Dessuten har mange to eller flere alternative energibærere for
oppvarming (for eksempel kombinasjon av elektrisk oppvarming og vedfyring). Dermed kan prisforholdet
mellom enkelte energibærere til en viss grad styre hva det blir brukt mest av. Markedsføring og oppslag i
massemedia betyr også mye for fordelingen mellom energibærere. Figur illustrerer hvilke oppvarmingskilder
som var tilgjengelig i boliger i Sør-Rogaland i 2001. 43,6 % av boligene har bare elektrisk oppvarming, og 38,1
% av boligene har en kombinasjon av elektrisk oppvarming og fast brensel (stort sett ved).
Bare elektrisk oppvarming
Bare vannbåren oppvarming
Bare fast brensel
0,6 %
0,5 %
6,3 %
Bare flytende brensel
6,3 %
Ett system, annet
43,6 %
To eller flere systemer, elektrisk
oppvarming og fast brensel
38,1 %
To eller flere systemer, elektrisk
oppvarming og flytende brensel
0,9 %
2,5 %
To eller flere systemer, elektriske
oppvarming og fast og flytende
brensel
To eller flere systemer,
vannbåren varme og et eller flere
andre systemer
To eller flere systemer, andre
kombinasjoner
1,1 %
0,1 %
Figur 6. Oppvarmingssystem for eneboliger i Sør-Rogaland i 2001
Energiforbruk [GWh]
Figur viser oversikt over årlig energiforbruk fordelt mellom energibærerne i perioden 2001 – 2009.
Elektrisitetsstatistikken er hentet fra Lyse Elnett. Statistikk for andre energibærere er hentet fra statistisk
sentralbyrås kommunefordelte energistatistikk til og med 2009. I denne statistikken er det også tatt med gass
levert fra andre enn Lyse Neo (42 GWh i 2009). Figur 8 viser konsesjonsområde for fjernvarme.
Annet
7 000,0
6 500,0
6 000,0
5 500,0
5 000,0
4 500,0
4 000,0
3 500,0
3 000,0
2 500,0
2 000,0
1 500,0
1 000,0
500,0
0,0
Avfall
Biobrensel
Olje/parafin
Gass
Uprioritert
elektrisitet
År
Prioritert
elektrisitet
Figur 7. Oversikt over årlig energiforbruk
fordelt mellom energibærerne.
Figur 8. Kart over konsesjonsområdet for
fjernvarme
Side 13 av 35
5 FRAMTIDIGE OVERFØRINGSFORHOLD
5.1 Alternativer for utvikling i fremtidige overføringsforhold
Vi bruker nå scenarioteknikk for å beskrive usikkerhet i fremtidig overføringsbehov på en systematisk måte.
Aktivitetsnivået i oljevirksomheten er svært betydningsfullt for sysselsettingen og befolkningsveksten i
Stavanger-området, og dermed også for energibehovet. En annen viktig faktor for utviklingen i
overføringsforholdene i området er rammebetingelsene for ny fornybar kraft. Som omtalt i kapittel 5.1.2 er det
omfattende planer om ny fornybar kraft i regionen. Hvor mye som blir bygget ut vil blant annet avhenge av
støtteordninger fra myndighetene, samt forventet framtidig kraftpris. Ut i fra disse driverne er det laget tre
scenarier med ulike forutsetninger for både forbruk og produksjon. Alle scenarioene er sannsynlige, men
forutsetter ulik utvikling av nevnte faktorer. De tre scenarioene er:
1.
2.
3.
Pessimismen rår
Fornybar energi
Bånn gass
Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst i Sør-Rogaland de siste 10 årene har vært 1,6 %. Tilsvarende
gjennomsnittlige befolkningsvekst for hele Norge har vært 0,9 %. Statistisk sentralbyrå sine
folketallsframskrivninger fra 2010 viser årlig gjennomsnittlig befolkningsvekst i Sør-Rogaland fra 2011 til 2030
på 1,0 % i scenario 1 (LLML), 1,4 % i scenario 2 (MMMM) og 1,7 % i scenario 3 (HHMH). Dermed vil
befolkningsveksten føre til en økning av energiforbruk og maksimaleffekt dersom man antar at botetthet,
energiingensitet og brukstid er konstant.
Årlig prosentvis vekst i energiintensitet siden 1995 er vist i figur 9. Denne figuren viser store variasjoner fra år
til år. Det var en stor reduksjon av energiintensiteten i 2003 forårsaket av høy elektrisitetspris. Litt av
reduksjonen ble tatt inn igjen året etterpå, men det har etter den tid aldri kommet opp på samme nivå igjen. De
siste årene har den årlige veksten i energiintensitet svingt litt over og så litt under 0. Dermed antar vi nå at
energiintensiteten er forholdsvis konstant. Vi antar en liten årlig reduksjon på 0,4 % pr. år i scenario 1, konstant
energiintensitet i scenario 2 og en liten årlig økning på 0,4 % pr. år i scenario 3.
Vekst i energiintensitet
4,00 %
3,00 %
2,00 %
1,00 %
-2,00 %
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
0,00 %
-1,00 %
Vekst i energiintensitet
-3,00 %
-4,00 %
-5,00 %
-6,00 %
-7,00 %
Figur 9. Årlig prosentvis vekst i energiintensitet i Sør-Rogaland siden 1995
År
Botetthet
1960
3,4
1970
3,1
1980
2,9
1990
2,6
2001
2,5
2005
2,4
2006
2,4
2007
2,4
2008
2,4
2009
2,4
2010
2,4
Tabell 3. Utvikling av botetthet (personer/husholdning) i Rogaland fra 1960 til 2011
Tabell 3 viser utviklingen av botetthet fra 1960 til 2011. Den viser at botettheten ble redusert en del fra 1960 til
1990. Etter 1990 har den flatet ut, og den har vært helt konstant siden 2005. Ut fra dette forventer vi ikke
vesentlige forandringer av botetthet videre framover heller. Det er derfor antatt at botettheten er konstant i alle
scenariene.
2011
2,4
5.1.1Scenario 1: Pessimismen rår
Oljevirksomheten i Stavanger-området avtar gradvis. Dette fører til større arbeidsledighet, og tilflyttingen til
området avtar. Det er forutsatt en befolkningsutvikling som i statistisk sentralbyrås folketallsfremskriving
alternativ LLML. Folk flest er skeptiske til store investeringer etter et krakk i både bolig- og aksjemarked.
Energiintesiteten blir redusert med 0,4 % pr. år.
Det er forutsatt at regjeringen og Stortinget ikke innfører elsertifikater som insentiv for utbygging av fornybar
kraftproduksjon, og at det heller ikke blir lønnsomt å bygge gasskraftverk. Dermed blir det bygd noen få
vindparker der det er svært gode vindforhold og noen få vannkraftverk, men ikke noen massiv utbygging av
noen typer kraftverk. Også i denne bransjen er det nemlig skepsis til investeringer. Etter hvert viser det seg at
forbruksøkningen er så lav at det ikke kreves så mye mer energi.
Det blir bygget en LNG-fabrikk i Risavika, men bare første byggetrinn.
Figur 10 viser effektprognose, figur 11 viser energiprognose, figur 12 viser effektproduksjon og figur 13 viser
energiproduksjon for scenario 1.
Effektprognose scenario 1
4 500,0
Olje/parafin
Bioenergi
Maksimaleffekt [MW]
4 000,0
3 500,0
3 000,0
Uprioritert
elektrisitet
2 500,0
Sum fjernkjøling
2 000,0
1 500,0
Sum fjernvarme
1 000,0
500,0
Sum gass
0,0
År
Figur 10. Effektprognose scenario 1: Pessimismen rår
Totalt prioritert
elektrisitets- forbruk
Energiprognose scenario 1
Olje/parafin
16 000,0
Energiforbruk [GWh]
14 000,0
Bioenergi
12 000,0
Uprioritert
elektrisitet
10 000,0
8 000,0
Fjernkjøling
6 000,0
Fjernvarme
4 000,0
2 000,0
Gass
0,0
Prioritert
elektrisitet
År
Figur 11. Energiprognose scenario 1: Pessimismen rår
Side 15 av 35
Effektproduksjon scenario 1
Tilgjengelig vintereffekt [MW]
2000
Gasskraft
1500
Vindkraft
1000
Søppelforbrenning
Vannkraft
500
0
År
Figur 12. Produksjon av elektrisk effekt (tilgjengelig vintereffekt) i scenario 1: Pessimismen rår
Energiproduksjon scenario 1
10 000
Elektrisk energi [GWh]
9 000
8 000
Gasskraft
7 000
6 000
Vindkraft
5 000
Søppelforbrenning
4 000
3 000
Vannkraft
2 000
1 000
0
År
Figur 13. Produksjon av elektrisk energi i scenario 1: Pessimismen rår
5.1.2 Scenario 2: Fornybar energi
Stort miljøengasjement blant folk flest, der det spesielt blir fokusert på tiltak for å redusere CO2-utslippet, fører
til at myndighetene forbedrer rammebetingelsene for utbygging av vindkraft og vannkraft slik at mange både
vindkraft- og vannkraftutbygginger blir lønnsomme med god margin. Lønnsomheten samt utsikter til et godt
miljøimage, gjør at mange aktører ønsker å bygge ut både vannkraft og vindkraft. I tillegg legger også
myndighetene forholdene til rette ved at det blir lettere å få konsesjon for utbygging av vindkraft og vannkraft. I
Sør-Rogaland er det i utgangspunktet planlagt flere store vindkraftverk, og nettilknytningen er enklere og
rimeligere enn mange andre steder i landet. I løpet av 5 år blir det bygd ut 770 MW (2,3 TWh) vindkraft og 340
MW (550 GWh) vannkraft. Videre framover blir det bygd ut enda mer vindkraft og vannkraft, slik at det totalt
blir bygget ut 1.800 MW (5,1 TWh) vindkraft og 570 MW (1,1 TWh) vannkraft i analyseperioden.
Side 16 av 35
Når det gjelder forbruk, er aktivitetsnivået forårsaket av den store vindkraftutbyggingen så stort at folketallet
øker som Statistisk Sentralbyrås folketallframskriving MMMM. Dessuten blir det populært med elbiler, og det
blir satset massivt på et godt kollektivtransporttilbud med tog, bybane og elektriske busser. Høye CO2-avgifter
fører til at forbruk av olje, parafin og naturgass blir redusert til fordel for elektrisitet, fjernvarme og bioenergi.
All bygging av gasskraftverk blir stoppet. Botetthet og energiintensitet antas å være konstant.
Det blir bygget en LNG-fabrikk i Risavika.
Figur 14 viser effektprognose, figur 15 viser energiprognose, figur 16 viser effektproduksjon og figur 17 viser
energiproduksjon i scenario 2.
4 500,0
Effektprognose scenario 2
Maksimaleffekt [MW]
4 000,0
Olje/parafin
Bioenergi
3 500,0
Uprioritert
elektrisitet
3 000,0
2 500,0
Sum fjernkjøling
2 000,0
1 500,0
Sum fjernvarme
1 000,0
500,0
Sum gass
0,0
År
Figur 14. Effektprognose scenario 2: Fornybar energi
12 000,0
Energiprognose scenario 2
Energiforbruk [GWh]
11 000,0
Totalt prioritert
elektrisitetsforbruk
Olje/parafin
Bioenergi
10 000,0
Uprioritert
elektrisitet
Fjernkjøling
9 000,0
8 000,0
7 000,0
Fjernvarme
6 000,0
Gass
5 000,0
År
Figur 152. Energiprognose scenario 2: Fornybar energi
Side 17 av 35
Prioritert
elektrisitet
Tilgjengelig vintereffekt [MW]
Effektproduksjon scenario 2
1800
1600
Gasskraft
1400
1200
1000
800
Vindkraft
Søppelforbrenning
600
400
200
0
Vannkraft
År
Figur 16. Effektproduksjon (tilgjengelig vintereffekt) scenario 2: Fornybar energi
Elektrisk energi [GWh]
Energiproduksjon scenario 2
11 000
10 000
9 000
8 000
7 000
6 000
5 000
4 000
3 000
2 000
1 000
0
Gasskraft
Vindkraft
Søppelforbrenning
Vannkraft
År
Figur 17. Energiproduksjon scenario 2: Fornybar energi
5.1.3 Scenario 3: Bånn gass
Oljeutvinningen i Nordsjøen tar av etter en teknologiutvikling som fører til at man kan få mer olje og gass ut av
gamle felt, og det blir også gjort nye funn. Næringslivet er konkurransedyktig i Sør-Rogaland, som er det
området i Norge med best oljekompetanse og god omstillingsevne. Befolkningsutviklingen blir dermed som
Statistisk Sentralbyrås folketallframskriving alternativ HHMH. Folk flest har god råd, og omgir seg med stadig
flere elektriske gjenstander. Energiingensiteten øker dermed med 0,4 % pr. år.
Det blir bygget en LNG-fabrikk i Risavika. Et lite oljefelt forsynes med strøm fra land.
Det blir ikke bygget noe stort gasskraftverk, men noen gassfyrte cogenereringsanlegg i tillegg til en del
vindkraftverk og vannkraftverk. Kraftverksutbyggingen greier likevel ikke å holde tritt med forbruksutviklingen,
bl.a. fordi myndighetene ikke i stor nok grad sørger for at rammebetingelsene er gode nok til at spesielt mange
investorer tar sjansen på å bygge nye kraftverk. Lønnsomheten i kraftverksutbygging vurderes som temmelig
usikker bl.a. fordi byggekostnadene er høye.
Figur 18 viser effektprognose, figur 19 viser energiprognose, figur 20 viser effektproduksjon og figur 21 viser
energiproduksjon i scenario 3.
Side 18 av 35
4 500,0
Effektprognose scenario 3
Bioenergi
4 000,0
Maksimaleffekt [MW]
Olje/parafin
3 500,0
Uprioritert elektrisitet
3 000,0
2 500,0
Sum fjernkjøling
2 000,0
1 500,0
Sum fjernvarme
1 000,0
500,0
Sum gass
0,0
År
Figur 18. Effektprognose scenario 3: Bånn gass
Totalt prioritert
elektrisitets- forbruk
Energiprognose scenario 3
16 000,0
Olje/parafin
14 000,0
Bioenergi
Energiforbruk [GWh]
12 000,0
Uprioritert
elektrisitet
Fjernkjøling
10 000,0
8 000,0
6 000,0
4 000,0
Fjernvarme
2 000,0
Gass
0,0
År
Figur 193. Energiprognose scenario 3: Bånn gass
Prioritert
elektrisitet
Tilgjengelig vintereffekt [MW]
Effektproduksjon scenario 3
1800
1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
Gasskraft
Vindkraft
Søppelforbrenning
Vannkraft
År
Figur 20. Effektproduksjon scenario 3: Bånn gass
Side 19 av 35
Elektrisk energi [GWh]
10 000
9 000
8 000
7 000
6 000
5 000
4 000
3 000
2 000
1 000
0
Energiproduksjon scenario 3
Gasskraft
Vindkraft
Søppelforbrenning
Vannkraft
År
Figur 4. Energiproduksjon scenario 3: Bånn gass
5.1.4 Oppsummering statistikk og prognose
Tabell 4 viser sammenhengen mellom gjennomsnittlig prosentvis vekst i folketallet og gjennomsnittlig
prosentvis vekst i elektrisitetsforbruket for periodene 2000 – 2011 (statistikk) og 2011 – 2030 (prognose) for
Sør-Rogaland og noen utvalgte kommuner. Prosentvis vekst i folketallet vises til sammenligning også for hele
Norge.
Statistikk 2000-2011
Scenario 1 2011-2030 Scenario 2 2011-2030
Folketall
El.forbruk Folketall
El.forbruk Folketall
El.forbruk
Norge
0,9 %
0,6 %
0,9 %
Sør-Rogaland
1,5 %
1,1 %
1,0 %
0,3 %
1,4 %
1,2 %
Stavanger
1,3 %
1,0 %
0,8 %
0,0 %
1,2 %
0,7 %
Sandnes
2,0 %
0,9 %
1,2 %
0,1 %
1,6 %
0,8 %
Eigersund
0,7 %
1,3 %
0,6 %
0,2 %
0,9 %
1,0 %
Klepp
2,1 %
2,1 %
1,9 %
1,5 %
2,2 %
2,3 %
Hå
1,7 %
2,1 %
0,9 %
0,7 %
1,2 %
1,7 %
Rennesøy
2,8 %
1,1 %
2,1 %
1,7 %
2,4 %
3,9 %
Tabell 4. Gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst i folketall og elektrisitetsforbruk.
Scenario 3 2011-2030
Folketall
El.forbruk
1,2 %
1,7 %
2,0 %
1,6 %
1,4 %
1,9 %
1,3 %
1,2 %
1,6 %
2,5 %
2,9 %
1,5 %
2,5 %
2,7 %
7,8 %
5.2 Kommunevis vurdering av nettkapasitet til
småkrafttilknytning
Det er ganske typisk at nettet er svakt og forbruket lavt i områder med stort småkraftpotensial. Det er store
variasjoner fra kommune til kommune og internt i kommunene. Vi konsentrerer oss her først og fremst om
regionalnett og sentralnett. Selv om det går greit å tilknytte småkraft til regionalnettet, kan det ofte by på store
utfordringer i distribusjonsnettet. I tabell 5 vises en kommunevis oversikt. Fargekoder for status:
Regionalnettet eller sentralnettet fullastet med tanke på produksjon, kan ikke knytte til mer småkraft
Litt småkraft kan tilknyttes, men ikke alt småkraftpotensialet
Det er kapasitet i regionalnett og sentralnett for tilknytning av småkraftpotensialet
Side 20 av 35
Kommune
Småkraftpotensial
Status Kommentar
[MW]
Eigersund
24,1
Mangler regionalnett i området med størst småkraftpotensial
Sandnes
0,4
Stavanger
0
Sokndal
4,1
Transformator fullastet i lavlast ved full produksjon
Lund
22,1
Transformator fullastet i lavlast ved full produksjon
Bjerkreim
14,2
Litt kan tilknyttes, men avhengig av plassering
Hå
0,9
Klepp
0
Time
0
Gjesdal
28
Fullastet regionalnettslinje ved full produksjon
Sola
0
Randaberg
0
Forsand
61,5
Mesteparten av småkraftpotensialet i område uten transformator
Strand
6,6
Hjelmeland
50,8
Avhengig av plassering, litt kan tilknyttes, men grensene er nær
Finnøy
0
Rennesøy
0
Kvitsøy
0
Tabell 5. Kommunevis vurdering av muligheter for å tilknytte småkraftpotensialet.
I Eigersund kommune er store deler av småkraftpotensialet i området sør for Ørsdalsvatnet. Dette er et område
helt uten regionalnett. Vi ser for oss at dette problemet løser seg ved utbygging av Hellelandsvassdraget. Da ser
vi for oss at det må etableres regionalnett i det aktuelle området. Noen få av de framtidige småkraftverkene er
nærmere Slettebø transformatorstasjon, og disse er det uproblematisk å tilknytte med tanke på regionalnettet.
I Sandnes kommune er det så lite småkraftpotensiale at det ikke skaper problemer for regionalnettet.
I Sokndal og Lund kommuner er det flere flaskehalser. Det er nå kjøpt en ny sentralnettstransformator som er 20
MVA større enn den gamle, slik at det fra sommeren 2011 kan tillates tilknytning av mer småkraft. Tillegget i
pris for at transformatoren skulle bli 20 MVA større må finansieres med anleggsbidrag fra de småkraftverkene
som skal knyttes til nettet i Lund og Sokndal kommune. Det er likevel flere flaskehalser i dette nettet som fører
til utfordringer med tanke på tilknytning av småkraftverk.
I Gjesdal kommune er det helt uproblematisk å knytte til kraftverk i Ålgård, og litt småkraft kan også tilknyttes
Oltedal transformatorstasjon. Den eldste linja fra Maudal til Oltedal er fra 1930 og er i dårlig stand. Den nyeste
linja Maudal – Gilja – Oltedal er fra 1949, og vi antar at den kan holdes i drift 15 - 20 år til dersom det er
ønskelig. Det er nå tilknyttet så mye produksjon i dette området at det akkurat så vidt er mulig å få ut all
produksjon på denne linja. Dermed kan det ikke tillates tilknyttet nye småkraftverk til Maudal kraftverk og Gilja
transformatorstasjon før det er bygget ny regionalnettslinje. Også i dette tilfellet kan det bli aktuelt å finansiere
deler av investeringskostnadene med anleggsbidrag fra kraftverk som skal knyttes til nettet.
I Forsand kommune er en stor del av småkraftpotensialet i området rundt Songesand og Helmikstøl. Det går
noen regionalnettslinjer over dette området, noe som er et godt utgangspunkt for å kunne tilknytte kraftverk
dersom det blir bygget en ny 132/22 kV transformatorstasjon. En slik transformatorstasjon er en forutsetning for
å kunne tilknytte småkraft i dette området. Vi ser for oss at det vil bli behov for å samordne småkraftplanene,
slik at bygging av en ny transformatorstasjon kan finansieres med anleggsbidrag fra de småkraftverkene som
skal tilknyttes nettet i dette området. Enkelte andre steder i Forsand kommune kan det tenkes tilknyttet litt
småkraft uten investeringer.
I Strand kommune er småkraftpotensialet i NVEs oversikt så lavt og lokalisert slik at vi ikke ser de store
problemene for regionalnettet med tilknytning av disse kraftverkene, men vi ser ikke bort fra at det kan kreve
investeringer i distribusjonsnettet.
I Hjelmeland kommune er det ganske stort småkraftpotensial og konkrete planer om å bygge en del
småkraftverk. Selv tilknytning av forholdsvis lite småkraft vil kreve investering i større transformatorer opp til
regionalnettspenning. Ved tilknytning av mye småkraft, kan også regionalnetts linja bli for spinkel. For å kunne
tillate tilknytning av flest mulig kraftverk, vil det være nødvendig å stille svært strenge krav til
spenningsregulering og produksjon av reaktiv effekt i de kraftverkene som tilknyttes nettet i Hjelmeland
kommune.
Side 21 av 35
6 TILTAK OG INVESTERINGSBEHOV
6.1 Sanering av bestående anlegg
Når anlegg er så gamle at de må tas ut av drift, bør de rives. I stor grad rives linjer og transformatorstasjoner når
de blir erstattet av nye anlegg. 50 kV linja Flørli – Oltesvik er nå revet med unntak av fjordspennet over
Høgsfjorden.
6.2 Nyanlegg og oppgradering av eksisterende anlegg
6.2.1 Planer for overordnet nett
Lyse Kraft (Lyse Elnett) fikk i 1996 konsesjon på bygging av ny 300 kV linje Lyse – Stokkeland. Denne
konsesjonen ble anket til departementet, og det har tatt så lang tid å avgjøre ankesaken at konsesjonen er
foreldet. Som et alternativ til ny 300 kV linje Lyse – Stokkeland, søkte Lyse Nett (Lyse Elnett) konsesjon på ny
300 kV linje Lyse – Stølaheia i 2001. For å komme fram til Stølaheia, må deler av strekningen kables. I og med
at kabel er svært mye dyrere enn luftlinje på dette spenningsnivået, bygges en størst mulig del av denne linjen
som luftlinje.
Årsaken til at den nye linjen skal bygges og analyse av samfunnsøkonomisk lønnsomhet er omtalt i rapporten
”Nettforsterkninger i Sør-Rogaland. En vurdering av alternative tiltak for å styrke forsyningen av Sør-Rogaland
og øke overføringskapasiteten for nye utenlandsforbindelser.” Dette er en fellesutredning utført av Lyse Elnett
og Statnett i 1999. Lønnsomhetstallene er justert i konsesjonssøknaden for ny 300 kV linje Lyse – Stølaheia.
En ny 300 kV linje er først og fremst begrunnet i behovet for å bedre leveringssikkerheten til Nord-Jæren. I
tillegg vil behovet for en ny linje være avhengig av hvor mange nye likestrømskabler til kontinentet som blir
realisert. Statnett og Tenne T i Nederland har nå lagt likestrømskabel mellom Norge (Feda) og Nederland. Denne
kabelen ble satt i drift i mai 2008 og har en kapasitet på 700 MW. I tillegg har Statnett og Energinet.dk i
Danmark innledet et samarbeid for å etablere et grunnlag for en ny kabelforbindelse mellom Norge og Danmark.
Kabelen blir i så fall den fjerde over Skagerak, og den vil tidligst kunne settes i drift i 2015. Agder Energi, Lyse
Handel og Statnett har dessuten sammen med det sveitsiske energihandelsselskapet EGL og det tyske
energikonsernet EWE inngått avtale om prosjektutvikling av en likestrømskabel (NorGer) mellom Norge og
Tyskland. Tidligste driftstart for NorGer er 2014. Statnett arbeider også med tilsvarende planer for en alternativ
kabel NORD.LINK til Tyskland som Statnett vil eie alene. Det blir også planlagt noen andre utenlandskabler.
Lyse Elnett og Statnett utførte en analyse som ble ferdig i 2009.
I beregningen av samfunnsøkonsomisk lønnsomhet er det lagt til grunn en utbyggingskostnad på 1.126 mill. kr
og at forbindelsen skal står ferdig i 2013. Nåverdi fratrekt restverdi referert 2009 blir da 914 mill. kr.
Analyseperioden er 30 år.
Den viktigste grunnen til å bygge linjen er å få bedre reserve for eksisterende sentralnettslinjer. Med det
eksisterende nettet er det mange feilsituasjoner som fører til at deler av Sør-Rogaland, kanskje i størst grad NordJæren, kan bli mørklagt. I enkelte tilfeller er det mulig å koble inn reserve i løpet av en time eller to, i andre
feiltilfeller kan det bli behov for sonevis utkobling gjennom lange perioder til feilen er reparert. Dette fører til
store samfunnsøkonomiske avbruddskostnader. Nåverdien av disse avbruddskostnadene er utregnet til 605 mill.
kr.
Statnett har også regnet ut nåverdien av reduserte tapskostnader i sentralnettet. Nåverdien av disse
tapskostnadene referert 2009 er 193 mill. kr for Sør-Rogaland-området og 307 mill. kr for totalmodellen.
Følgende figurer viser sammenligning av nåverdien av alternativene med og uten Lyse – Stølaheia avhengig av
om man bruker reduserte tapskostnader bare for Sør-Rogalands-området eller om man tar med reduserte
tapskostnader for totalmodellen.
Side 22 av 35
1000
900
Nåverdi [mill. kr]
800
700
600
Tapskostnader
500
Avbruddskostnader
400
Investeringskostnader
300
200
100
0
Uten Lyse - Stølaheia
Med Lyse - Stølaheia
Figur 22. Sammenligning av nåverdi kostnader uten og med Lyse – Stølaheia ved bruk av bare reduserte
tapskostnader i Sør-Rogalands-området
1000
900
Nåverdi [mill. kr]
800
700
600
Tapskostnader
500
Avbruddskostnader
400
Investeringskostnader
300
200
100
0
Uten Lyse - Stølaheia
Med Lyse - Stølaheia
Figur 23. Sammenligning av nåverdi kostnader uten og med Lyse – Stølaheia ved bruk av tapskostnader
for totalmodellen
En del forutsetninger er usikre. Summen av nåverdikostnader for disse to alternativene er temmelig like. Dermed
kan man si at nåverdien av reduserte taps- og avbruddskostnader omtrent er nok til å forsvare nåverdien av
investeringskostnadene ved bygging av ny 300 (420) kV linje Lyse – Stølaheia.
Når det gjelder avbruddskostnader, er dette gjennomsnittstall som ikke gir oss hele sannheten. De feilene som gir
høyest avbruddskostnader, er forholdsvis sjeldne feil med store konsekvenser. Hvor store konsekvensene blir er
avhengig av årstiden en eventuell feil oppstår. Dersom 300 (420) kV linjen Lyse – Stølaheia ikke blir bygget,
kan en enkelt feil om vinteren føre til større avbruddskostnader enn investeringskostnadene ved å bygge linjen.
Dette kan i verste fall dreie seg om 1.808 mill. kr i 2015 og 2.155 mill. kr i 2025. En varm sommerdag vil en
tilsvarende feil føre til små eller ingen avbruddskostnader.
Både Lyse Elnett og Statnett vurderer det slik at flere av de analyserte feilsituasjonene kan føre til uakseptabelt
store konsekvenser for samfunnet ved mørklegging av store områder over lang tid. Dette gjelder både krav i
Lyse’s ROS-analyse og krav i Statnett’s policy for systemutnyttelse. Innkobling av all tilgjengelig reserve og
sonevis utkobling kan redusere konsekvensene litt, men reserven er ikke god nok til at konsekvensene blir
akseptable. Dette gjelder i større grad om vinteren enn om sommeren.
Det arbeides i 2011 med nye analyser om behov for ny sentralnettslinje, men resultatet fra disse analysene blir
ikke klart før kraftsystemutredningen må leveres. Det tas sikte på å sende melding om ny sentralnettslinje like
over sommeren 2011.
Fram til eventuell bygging av ny 300 (420) kV linje Lyse – Stølaheia vil det være et problem at det kan bli
uakseptabelt store spenningsprang ved inn- og utkobling av enkelte av sentralnettslinjene. Dette vil momentant
føre til uakseptabelt store spenningsprang på alle spenningsnivåer i hele eller deler av nettet i Sør-Rogaland, men
etter hvert vil transformatorene trinnes slik at spenningen blir normal på alle spenningsnivåer unntatt 300 kV.
Forsyningsmessig er det nødvendig å bygge ny 300 (420) kV linje Lyse – Stølaheia. Samfunnsmessige
konsekvenser av å ikke ha denne linjen er uakseptable, men det er også store investeringskostnader ved å bygge
en slik linje. De store kostnadene ved bygging av linjen fører til at det er vanskelig å forsvare forandringer som
fører til at linjen blir dyrere enn det nevnte kostnadsoverslaget, slik som kabling av lengre strekninger. Man skal
også være oppmerksom på at forsinkelse av prosjektet kan føre til at store områder kan bli mørklagt dersom en
uønsket feil på eksisterende sentralnett oppstår før linjen er ferdig bygget, og de samfunnmessige konsekvensene
av en slik feilsituasjon kan være uakseptabelt store.
Det satses på å bygge 300 (420) kV linje Lyse – Stølaheia via Riska med størst mulig andel luftledning. Melding
sendes like over sommeren 2011. Konsesjonssøknad sendes ca. et halvt år etter meldingen. Vi antar 3 års
byggetid for en ny 300 (420) kV linje Lyse - Stølaheia. Dermed kan den nye 300 (420) kV linja Lyse – Stølaheia
tidligst stå ferdig i 2015. KILE-risikoen er ubehagelig høy fram til den nye sentralnettslinja er satt i drift. En feil
på en av de eksisterende sentralnettslinjene om vinteren vil være en stor katastrofe i denne perioden.
6.2.2 Planer for 132 kV nettet
6.2.2.1 Diverse små 132 kV prosjekter
Det er fra utbygger kommet bestilling på kabling av 132 kV dobbeltlinja Tronsholen – Ullandhaug 2/Stokkeland
– Ullandhaug mellom Tronsholen transformatorstasjon og Hoveveien. Dette prosjektet inngår i samme
konsesjonssøknad som 132 kV forbindelsene inn til Skeiane transformatorstasjon. Kabling på strekningen
mellom Tronsholen transformatorstasjon og Hoveveien dreier seg om at utbyggere eller tomteeiere betaler alle
kostnader ved kabling for å kunne utnytte tomteområdene bedre.
6.2.2.2 Ryfast-prosjektet
Dersom det av en eller annen grunn blir umulig å bygge ny 300 (420) kV linje Lyse – Stølaheia eller en annen
tilsvarende sentralnettsforbindelse, eller det viser seg at en ny sentralnettsforbindelse blir noen år forsinket, må
det vurderes å bygge ut mer reserve gjennom 132 kV nettet.
I forbindelse med planene til Statens Vegvesen om å etablere veiforbindelse fra Ryfylke til Nord-Jæren gjennom
Ryfast, har Lyse Elnett for en del år siden gjennomført et forprosjekt for å se på mulighetene for å etablere en
132 kV kabelforbindelse mellom Dalen og Ullandhaug. Kabelforbindelsen er tenkt lagt i den undersjøiske
tunnelen, og vil totalt bli ca 32 km lang. Sammenligning av nåverdier for kostnadene for noen av alternativene er
vist i figur 24.
Nåverdikostnader [mill. kr]
3 000
Nåverdi drifts- og
vedlikeholdskostn.
kabler/linjer [mill. kr]
2 500
2 000
1 500
Nåverdi
avbruddskostnader [mill.
kr]
1 000
Nåverdi tapskostnader
[mill. kr]
500
Nåverdi
investeringskostnader
[mill. kr]
0
0A
1A
1G
5A
Figur 24. Sammenligning av nåverdien av kostnadene for ulike Ryfast-alternativer
De utvalgte alternativene er:
Alternativ 0A:
Det valgte alternativ 9.10 fra UFNS-utrednigen (kap. 6.2.3)
Alternativ 1A:
Som alt. 0A, men med 132 kV kabel Dalen – Mosvatnet – Ullandhaug, ny 132 (300) kV
linje Moen (Lysebotn) – Dalen, ombygging av Mosvatnet transformatorstasjon til 132 kV og
to nye 50 (132) kV kabler Mosvatnet – Kongsgata
Alternativ 1G:
Som alternativ 1A, men isteden for å bygge ny 132 (300) kV linje Moen (Lysebotn) - Dalen
temperaturoppgraderes den eksisterende 132 kV linja Lysebotn – Dalen
Alternativ 5A:
Som alternativ 0A, men med ny 300 kV linje Lyse – Stølaheia.
Det viste seg at alternativ 1G ble det samfunnsøkonomisk mest lønnsomme alternativet. Det er likevel enda
usikkert om og når veitunnelen Ryfast vil bli bygget. Den blir i alle fall ikke ferdig før 2017. I tillegg er det en
del tekniske utfordringer med så lange 132 kV kabler. Veivesenet har de siste årene vært mer skeptiske til
regionalnettskabler i lange tunneler, slik at det nå er mindre realistisk å få legge kabel i Ryfast-tunnelen. 132 kV
sjøkabel skal vurderes som alternativ til kabel gjennom Ryfast-tunnelen.
En 132 kV kabel gjennom Ryfast kan gi bedre reserve for sentralnettet. Dette avhenger ikke bare av
dimensjoneringen av den nye 132 kV kabelen, men også av tilstrekkelig transformatorytelse i Ullandhaug og
Mosvatnet transformatorstasjoner. Det er spesielt reserven for 300 kV linjene Stokkeland – Bærheim – Stølaheia
som kan bli bedre med 132 kV kabel gjennom Ryfast. Men selv med denne reserven, kan avbruddskostnadene
bli svært høye i enkelte svært sjeldne feilsituasjoner, spesielt mastehavari på 300 kV dobbeltlinjene Stokkeland –
Bærheim – Stølaheia. Derfor blir 300 kV linje Lyse – Stølaheia vurdert som et mye bedre alternativ enn 132 kV
kabel gjennom Ryfast.
6.2.2.3 Langsiktig strategi spenningsnivå
Foreløpige analyser viser at det i noen områder kan lønne seg å erstatte det nåværende 50 kV nettet med 132 kV
nett. Lyse Elnett har valgt å dimensjonere nytt regionalnett for 132 kV. Som omtalt i kapittel 6.2.3 og 6.2.4 vil
dette være lønnsomt enkelte steder selv på kort sikt. På lengre sikt kan det være lønnsomt i en større del av
nettet. Derfor vil det ved kabling av deler av eksisterende 50 kV linjer i mange tilfeller være krav om at kablene
isoleres for 145 kV. Vi prøver også til en viss grad å flytte på enkelte eksisterende transformatorer fremfor å
kjøpe nye transformatorer for 50 kV.
6.2.3 Planer for regionalnettet på Nord-Jæren
I Ullandhaug transformatorstasjon settes det inn en ny 50 MVA 132/22 kV transformator, noe som vil gjøre det
mulig å avlaste transformeringen i Madla og Jåttå fra Ullandhaug. Det antas at denne transformatoren kan settes i
drift høsten 2011.
Gjenstående kabelforbindelser i Stavanger som må oppgraderes i kommende utredningsperiode, er forbindelsene
mellom Ullandhaug, Mosvatnet, Alsteinsgata og Haugesundsgata. Dette er oljekabler etablert i årene 1957 1962, og må sannsynligvis skiftes ut i perioden 2011 – 2012.
Det planlegges å legge nye kabler mellom Ullandhaug og Mosvatnet i 2012. Da må de gamle 50 kV oljekablene
Ullandhaug – Mosvatnet tas ut av drift fordi de ligger i veien for Eiganestunellen. De nye 50 kV kablene som
skal legges, dimensjoneres for 132 kV. Det kan da etter hvert bli aktuelt med 132/10 (22) kV transformering,
samt nytt 132 kV koplingsanlegg i Mosvatnet transformatorstasjon.
Analyser bør utføres for å få nødvendig avklaring på hvor det skal legges 132 kV kabler i framtiden, fordi dette
bør være avklart når de første kablene skal legges. 10 av 50/10 kV transformatorene i Stavanger vil være eldre
enn 50 år i 2020. I analysene bør det derfor vurderes hvordan disse transformatorene skal skiftes ut og hvilke
transformatorstasjoner som bør nedlegges ved en eventuell ombygging til 132 kV. Det kan for eksempel tenkes
en 132 kV forbindelse Stølaheia – Dusavik – Alsteinsgata – Mosvatnet – Ullandhaug. En viktig forutsetning for
at en slik strategi skal bli lønnsom på lang sikt er målrettet arbeid gjennom lang tid ved at nye anlegg blir isolert
for 132 kV og gamle transformatorer flyttes fra en transformatorstasjon til en annen i stedet for å kjøpe nye
50/10 kV transformatorer. Det ble utført en analyse som skulle gi svar på noen av disse spørsmålene høsten
2010, men tidsfristen var så kort at det ikke var mulig å få avklart alle disse spørsmålene. Et av de spørsmålene
som ikke ble avklart var hvilke transformatorstasjoner som på sikt kunne nedlegges ved ombygging til 132 kV.
Det ble antatt at alle transformatorstasjoner skulle opprettholdes, og da ble 50 kV alternativet litt gunstigere enn
132 kV alternativet, men hvilket alternativ som vinner til slutt kan være avhengig av lastutviklingen. Det viste
seg å være behov for store investeringer i begge alternativene innen 2030. Dette er så langt fram at det blir mulig
å gjennomføre mange nettanalyser innen den tid. Foreløpig kan det være fornuftig å dimensjonere nye kabler for
Side 25 av 35
Nåverdi [mill. kr]
132 kV, slik at man ikke låser den muligheten på lengre sikt. Figur 25 viser resultater av den raske analysen i
scenario 2.
Tap
2000
1500
Vedlikehold
1000
500
0
Alt. 0 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3
Investering
fratrekt
restverdi
Figur 25. Resultat fra analyse av regionalnettet i Stavanger og Sola
Alt. 0: 50 kV
Alt. 1: Dimensjonert for 132 kV, men 50 kV drift
Alt. 2: 132 kV i Stavanger, 50 kV i Sola
Alt. 3: 132 kV i Stavanger og Sola
Den ledige transformator T1 fra Forus transformatorstasjon er nå plassert i Hillevåg transformatorstasjon som
reservetransformator. Den er enda ikke tilkoblet, men tilkobling bør vurderes for å kunne koble den inn raskt ved
feil på en av de andre transformatorene. I så tilfelle må det settes inn nye bryterfelt for denne transformatoren.
Bane Energi sin nye omformerstasjon i Hillevåg ble satt i drift våren 2011.
NVE har nå gitt konsesjon på bygging av ny linje fra en av transformatorene i Stokkeland til Vagle
transformatorstasjon. Dette gjøres for å forbedre leveringssikkerheten. De nåværende linjene fra de to 300/50 kV
transformatorene i Stokkeland til Vagle transformatorstasjon går som dobbeltlinje på felles masterekke, og alle
kabler kommer opp i samme kabelendemast. Konsesjonen er anket til OED.
Det må bygges ny vei som er dimensjonert for transport av store transformatorer fram til Stokkeland
transformatorstasjon.
Skeiane transformatorstasjon ble satt i drift på 132 kV desember 2010. Det mangler likevel enda en 132 kV
kabel mellom Tronsholen og Skeiane. Denne kabelen er viktig for leveringssikkerheten, men den kan ikke legges
før arkeologene har klarert det området kabelen skal legges i. Etter planen skal kabelen legges høsten 2011.
Vagle transformatorstasjon er utvidet for å kunne overta 50 kV funksjonaliteten Tronsholen transformatorstasjon
har i dag. Det skal bygges nye 50 (132) kV linjer fra Vagle til Kleivane for å kunne mate linjene til Vatne og
Ålgård. Linjene mellom Tronsholen og Melsheia rives, noe som gjør det mulig å utvide Høyland gravlund.
Konsesjonen for linjer og kabler er anket til departementet, slik at vi må vente med å bygge linjer og legge kabler
til ankesaken er avgjort. Selv om det dreier seg om store ombygginger, vil dette totalt sett bli en forenkling av
regionalnettet i det aktuelle området.
Selv med så store investeringer som det her er snakk om, vil det være god samfunnsøkonomisk lønnsomhet i
UFNS-prosjektet. Samlet nåverdi kostnad for samfunnsøkonomiske investeringskostnader, tapskostnader,
vedlikeholdskostnader og avbruddskostnader blir redusert med ca 43 mill. kr. Sammenligning av noen utvalgte
alternativer i UFNS-prosjektet er vist i Figur 26.
Side 26 av 35
Nåverdikostnader [mill. kr]
700
Nåverdi
avbruddskostnader [mill.
kr]
600
500
Nåverdi tapskostnader
[mill. kr]
400
Nåverdi
vedlikeholdskostnader
[mill. kr]
300
200
Nåverdi
investering/reinvestering
[mill. kr]
100
0
Alt. 0
Alt. 8
Alt. 9.10
Figur 26. Sammenligning av nåverdien av kostnader i UFNS-prosjektet
Alternativ 0:
Alternativ 8:
Alternativ 9.10:
Nåalternativ
Riving av Tronsholen transformatorstasjon, ombygging av Vagle transformatorstasjon og
ny Skeiane transformatorstasjon med 50/22 kV transformering
Riving av Tronsholen transformatorstasjon, ombygging av Vagle transformatorstasjon og
ny Skeiane transformatorstasjon med 132/22 kV transformering
Vi har valgt alternativ 9.10, som er det klart gunstigste alternativet. Også kostnader for ombygging av
Ullandhaug transformatorstasjon og Skeiane transformatorstasjon inngår i sammenligningen av nåverdier.
På lengre sikt vurderes det å bygge om 50 kV nettet Tronsholen (Vagle) – Vatne – Riska – Oltedal – Maudal og
Tronsholen – Ålgård – Oltedal til 132 kV. Foreløpige utregninger av samfunnsøkonomiske kostnader for ulike
50 eller 132 kV utbyggingsalternativer er vist i figur 27.
380
360
Nåverdi
avbrotskostnader [mill.
kr]
Nåverdi [mill. kr]
340
320
Nåverdi tapskostnader
[mill. kr]
300
280
260
Nåverdi investeringar og
reinvesteringar [mill. kr]
240
220
200
Alt. Alt. Alt. Alt. Alt. Alt. Alt. Alt. Alt.
0 1 2 3 4 5 6 7 8
Alternativ
Figur 27. Samfunnsøkonomisk sammenligning av ulike alternativer for nettet Vagle – Vatne – Riska –
Oltedal – Ålgård – Vagle
Alt. 0 UFNS alt. 9.10
Alt. 1 Som alt. 0, men med en tredje 50 kV kabel Vagle - Melsheia for å unngå T-avgreining til Vatne
Alt. 2 Som alt. 0, men med 50 kV kabel siste strekning inn til Vatne for å unngå å bruke T-avgreining til Vatne i
normaldrift
Alt. 3 Ombygging av Vatne og Ålgård til 132 kV, Riska og Oltedal i første omgang ennå på 50 kV, men
ombygd til 132 kV ca. 10 år senere.
Alt. 4 Ombygging av Vatne, Ålgård og Riska til 132 kV, Riska som 132 kV satellitt fra Vatne med 50 kV
satellitt fra Oltedal som reserve
Alt. 5 Som alt. 4, men med kabel Riska - Ullandhaug i stedet for Ryfast
Alt. 6 Som alt. 5, men med reinvestering i linje 1 Forsand - Seldal 2015
Alt. 7 Som alt. 5, men med kabel hele strekningen Riska – Ullandhaug
Alt. 8 Som alt. 2, men med 132 kV sjøkabel Jørpeland - Mariero i stedet for 132 kV kabel gjennom Ryfasttunnelen
Denne foreløpige analysen ble utført for noen år siden, og det er stort behov for ny analyse som gir avklaring på
framtidig strategi for utforming av nettet i dette området. De foreløpige utregningene viser at alternativ 5 er det
gunstigste alternativet. Alternativ 6 og 7 er satt opp som følsomhetsanalyser som viser at alternativ 5 er det mest
lønnsomme selv med en del ekstrakostnader. Dermed synes det som om ombygging til 132 kV kan være
samfunnsøkonomisk lønnsomt.
132 kV forbindelsen Seldal - Riska – Ullandhaug er et alternativ til Ryfast, og er dermed også en alternativ
forsterkning av 132 kV nettet for å gi litt bedre reserve for sentralnettet. Denne forbindelsen er bare aktuell
dersom det av en eller annen grunn ikke kan bygges ny 300 (420) kV linje Lyse – Stølaheia i løpet av noen få år.
Vi har etter at denne analysen ble gjennomført fått idéer til et alternativ som trolig vil være enda gunstigere, og
vi vil utføre ny analyse i løpet av 2011. Det er da tenkt at Vatne transformatorstasjon kan innsløyfes på en av 132
kV linjene som går i nærheten. Høy alder på eksisterende anlegg i kombinasjon med rask økning av forbruket i
Vatne og Ålgård transformatorstasjoner fører til at det uansett må investeres mye i nytt regionalnett i dette
området.
Seldal transformatorstasjon og 132 kV linje (Maudal –) Gilja – Seldal trengs også dersom det blir noe av Fred.
Olsen Renewables sine planer om en stor vindpark på Gilja (scenario 2). Linja og transformatorstasjonen må
bygges før vindparken kan settes i drift. I dette området er det også en del småkraftprosjekter. Linja Maudal –
Oltedal er så gammel og i så dårlig stand at den trolig må tas ut av drift ganske snart. Da vil det ikke være ledig
effekt til nye småkraftprosjekter på den linja som skal stå igjen fram til ny 132 kV linje er bygget. Derfor er det
viktig å få oversikt over alle aktuelle småkraftprosjekter og samordne disse med planer om vindkraftverk for å
finne riktig tidspunkt og dimensjonering for ny 132 kV linje. I scenario 1 kan ny linje bygges samtidig med
ombygging av Maudal kraftverk eller senest i 2029, mens det i scenario 2 og kanskje scenario 3 blir et stort press
fra småkraftutbyggere om nettilknytning. Selv om ikke Gilja vindpark skal bygges, kan trolig bygging av ny 132
kV linje forsvares i scenario 2 og kanskje også i scenario 3, men det må samles opp mange småkraftprosjekter
for å kunne forsvare bygging av en så lang og dyr linje samfunnsøkonomisk. Giljajuvet kraftverk er nok på
grensen til å være stort nok til alene å forsvare bygging av så mye ny regionalnettslinje som trengs for
tilknytning av dette kraftverket. Dette kraftverket vil også forårsake behov for ny transformator i Gilja
transformatorstasjon.
Prognosen viser at belastningen i 50 kV nettet gjennom Sola vil øke en del de nærmeste årene. Derfor vurderer
vi også der muligheten for ombygging til 132 kV. Det er de siste årene gjennomført mange analyser som
sammenligner noen alternativer samfunnsøkonomisk. Resultatene har stort sett vist at 50 kV alternativer og 132
kV alternativer kommer forholdsvis likt ut av de samfunnsøkonomiske sammenligningene. Analysene viser også
at det lønner seg å vente lengst mulig med investeringene. Vi er i ferd med å flytte noen brukte transformatorer
til Sola, og etter det kan trolig investeringene i nytt regionalnett utsettes til det nærmer seg slutten av levetiden på
de eksisterende komponentene.
En av de transformatorene som blir ledige i Skeiane transformatorstasjon bør plasseres i Båtstad. Det skal også
flyttes en transformator fra Skeiane transformatorstasjon til Sande transformatorstasjon så snart en ny
transformatornisje i Sande transformatorstasjon står klar.
6.2.4 Planer for regionalnettet på Sør-Jæren
Linjene Vagle – Kalberg og Vagle – Holen bør temperaturoppgraderes. Dette er en liten investering som øker
overføringsevnen i 50 kV nettet sørover Jæren. Det bør utføres i 2011.
Det er vurdert om det kan være lønnsomt å bygge om 50 kV nettet sørover Jæren til 132 kV. Det kan være
interessant å kombinere ombygging til 22 kV og 132 kV. Vi vurderer samtidig mulighetene for sammenslåing av
enkelte transformatorstasjoner. Dette kan være lønnsomt fordi en stor del av transformatorene og 50 kV
Side 28 av 35
koblingsanleggene uansett må utskiftes i løpet av perioden 2015 – 2030 grunnet høy alder. En sammenligning av
50 kV og 132 kV alternativene basert på prognosen i Kraftsystemutredning for Sør-Rogaland 2004 - 2020 er vist
i figur 28.
Nåverdi kostnader [mill kr]
132 kV på Jæren med vindkraft
550
500
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
Avbruddskostn.
byggeperiode
Avbruddskostnader
Vedlikeholdskostn.
Tapskostnader
Investering
0
1
2
3
Alternativ
Figur 28. Samfunnsøkonomisk vurdering av ombygging av 50 kV nettet sørover Jæren til 132 kV med
vindkraft på Høg-Jæren
Alternativ 0: Dagens 50 kV nett med minimale investeringer
Alternativ 1: Ombygging til 132 kV med spenningsoppgradering av luftlinjer
Alternativ 2: Ombygging til 132 kV med 132 kV kabel Stokkeland – Håland
Alternativ 3: 50 kV nett med de investeringene som behøves for å opprettholde leveringssikkerheten
Det viser seg at alternativ 1 med ombygging til 132 kV luftlinjenett blir det gunstigste dersom ombyggingen
foretas når transformatorer og koblingsanlegg uansett må utskiftes, noe som stort sett antas å skje i perioden
2015 – 2027. Det synes fornuftig å bygge om Hatteland, Håland, Opstad og Bø transformatorstasjoner til 132
kV.
Det bygges nå en vindpark på Høg-Jæren. Denne vindparken mater inn i et gunstig område. Vi burde ha regnet
nøyere på flere last- og produksjonssituasjoner for å få en mer korrekt utregning av tapskostnader.
Raskere utvikling av forbruket enn tidligere antatt fører til at 50 kV nettet på Jæren nå er temmelig fullastet, og
reserven blir dårligere etter hvert som forbruket øker. Derfor må det trolig bygges om til 132 kV raskere enn
tidligere antatt sørover Jæren. Ny analyse skal utføres i løpet av 2011, og vi antar at ombygging til 132 kV må
starte allerede i 2014. Dermed kan vi nå anta at Hatteland transformatorstasjon må bygges om til 132 kV i 2014
og Håland i 2015.
6.2.5 Planer for regionalnettet i Dalane
Vindkraftutbygging sammen med utbygging av småkraftverk i konsentrerte områder vil være
dimensjoneringskriterium for nettet i Dalane i tiden fremover. Det er ikke ventet mye lastøkning i Dalane energis
konsesjonsområde fremover slik at produksjon og tilstand vil være dimensjonerende for nettet. Det er først og
fremst transformatorkapasitet som vil være flaskehalsene i nettet fremover. I regionalnettet mellom Åna-Sira og
Haukland kan også spenningsfall bli et problem.
Det er ganske omfattende planer om vindkraftverk i Bjerkreim kommune. Gravdal, Bjerkreim (Eikeland og
Steinsland), Moi-/Laksesvelafjellet og Skinansfjellet vindpark har fått konsesjon på til sammen 480 MW
vindkraft. Dersom det blir utbygging av vindkraft i dette området, må det bygges en ny transformatorstasjon
innsløyfet på sentralnettslinja. Lyse Elnett har fått konsesjon på Bjerkreim transformatorstasjon for
transformering av vindkraft som blir produsert i disse vindparkene til sentralnettspenning. Med det nåværende
sentralnettet kan maksimalt 1000 – 1200 MW vindkraft tilknyttes nettet i Sør-Rogaland. En ny 300 (420) kV
linje Lyse – Stølaheia kan forsvare tilknytning av enda mer vindkraft i Sør-Rogaland.
Dalane Kraft har meldt planer om utbygging av bortimot 45 MW vannkraft i Hellelandsvassdraget. Det vil være
naturlig å tilknytte også dette til Kjelland transformatorstasjon. Norsk Vind Energi har planer om Egersund
vindpark, som også bør tilknyttes Kjelland transformatorstasjon på 132 kV. Dalane vind har planer om Svåheia
vindpark, som også på en eller annnen måte må tilknyttes regionalnettet ut fra Kjelland transformatorstasjon.
Slettebø transformatorstasjon er gammel og i dårlig stand, slik at det forholdsvis raskt vil bli behov for å
modernisere den eller bygge en ny transformatorstasjon som kan erstatte den.
Zephyr har også meldt Fruknuten vindkraftverk omtrent midt mellom Åna-Sira kraftverk og Kjelland
transformatorstasjon. Nettilknytning kan være 132 kV linje til Kjelland eller til Åna-Sira via Tellenes vindpark.
Siragrunnen vindpark på 200 MW er konsesjonssøkt i sjøen vest for Åna-Sira. Også dette bør tilknyttes et 132
kV nett ut fra Åna-Sira.
Det må vurderes om disse 132 kV forbindelsene for tilknytning av vindkraft på sikt kan brukes også for
tilknytning av forbruk i det aktuelle området. Det er stor pågang av småkraftprosjekter, spesielt i
distribusjonsnettet ut fra Haukland kraftstasjon.
Det ble utført en analyse av dette nettet høsten 2008. Analyseresultatet viste at det er vanskelig å forsvare
kostnadene med en ny sentralnettstransformator for å kunne tilknytte småkraft, men de fleste av de planlagte
vindkraftprosjektene i det aktuelle området er store nok til å forsvare investering i en ny
sentralnettstransformator. Muligheten for tilknytning av småkraft i Lund og Sokndal bedres ved at en
sentralnettstransformator skiftest ut med en 20 MVA større transformator i 2011.
6.2.6 Planer for regionalnettet i Ryfylke
Det bør vurderes å bygge om 50 kV nettet i Ryfylke til 132 kV i perioden 2020 – 2035.
Jøssang kraftverk er nå blitt innsløyfet på 132 kV linja Dalen – Forsand. Kraftverket blir offisielt åpnet 16. juni
2011.
I Årdal planlegges en del småkraftverk. De vi har oversikt over nå er Ullestad, Tverråna, Bøen II, Pråmånå,
Sagånå og Viglesdal kraftverk. Til sammen blir dette 21,9 MW, noe som fører til behov for en ny transformator i
Årdal transformatorstasjon og et nytt 22 kV nett derfra til småkraftverkene. Dessuten vil man trolig komme
svært nær kapasitetsgrensen i regionalnettet, slik at neste småkraftverk på noen få MW i Hjelmeland kommune
vil utløse behovet for en forsterkning av regionalnettet. Dermed kan det bli nødvendig å bygge en del nytt både
regionalnett og distribusjonsnett for å kunne knytte til småkraftverk i Hjelmeland kommune.
Det siste året har det kommet en del forespørsler om å tilknytte nye småkraftverk til Hjelmeland kraftstasjon.
Den eksisterende transformatoren er for liten når de nye småkraftverkene tilknyttes nettet. Derfor settes det nå
inn en ny transformator i Hjelmeland kraftstasjon.
Side 30 av 35
6.3 Oversikt over kostnader ved langsiktig utvikling av
nettsystemet
I tabell 6 og 7 er det satt opp en oversikt over tekniske og økonomiske data for aktuelle anlegg. Alle kostnader er
referert kostnadsnivå pr 01.01.2011. Det er ikke regnet med renter i byggetiden. En del av anleggene er foreløpig
ikke planlagt i detalj, ettersom det ennå er lenge til de skal bygges. Både tekniske og økonomiske data vil
dermed være forholdsvis usikre. Data for transformatorer og transformatorstasjoner er oppgitt i tabell 6, og for
nye linjer og kabler i tabell 7. Kostnadene inkluderer riving av gamle anlegg og bryterfelt i transformatorstasjonene.
Hovedprosjekt
Transformatorstasjon
Scenario Spenning
[kV]
Ytelse
[MVA]
Eier
Idrifts.år
Reserve ytre ring
Ryfylke
Tilknytning småkraft
22 kV Tau - Veland
Hjelmeland transf.st.
1, 2, 3
50/22/11
10
Lyse
2012
Inv.
kost.
[mill.k
r]
1
Hjelmeland kraftst.
Tau (flytting)
Mosvatnet
Bjerkreim
Åna-Sira
1, 2, 3
1, 2, 3
1, 2, 3
2, 3
1, 2, 3
50/11 (22)
50/22/10
132/10 (22)
300/132/22
300/11
12
25
2x50
100-500
200
2011
2011
2012-2020
2013-2015
2011
3
1
55
252
20
300/132/66
11 kV
50/15 (132/22)
132/22
132/22 (10)
132/10 (22)
132/10 (22)
132/10 (22)
132/22 (10)
132/22
132/22
132/22
132/22
300/132
300/132
300
25 - 50
50
50
2x50
2x50
2x50
2(4)x50
2x50
2x50
2x50
50
300
300
Lyse P
Lyse
Lyse
Lyse
SiraKvina
Zephyr
Lyse
Dalane
Lyse
Lyse
Lyse
Lyse
Lyse
Lyse
Klepp
Lyse
Jæren
Jæren
Lyse
Lyse
132/22
132/22
132/22
132/22
132/22
132/22
132/22
300/132
300/132
50/22
50 (132)/22
50 (132)/22
132/22
50/10 (22)
50/22
2x50
50
25-50
50
2x50
2x50
50
300
300
25
25
25
30-50
25
25
Lyse
Lyse
Lyse
Lyse
Lyse
Lyse
Lyse
Lyse
Lyse
Lyse
Lyse
Lyse
Lyse
Lyse
Lyse
2015-2020
2012-2015
2013-2020
2011
2015-2020
2015-2019
2016-2020
2025-2040
2020-2024
2013-2021
2014-2022
2016-2026
2015-2020
2017-2025
2015-2016
2010-2020
2015-2018
2016-2021
2014-2029
2020-2029
2018-2022
2017-2021
2019-2025
2017-2021
2018-2022
2012-2015
2015-2020
2015-2020
2013-2020
2011-2016
2011
60
0,5
40
8
10
50
50
50
60
50
50
50
40
60
60
5
50
40
40
40
50
50
40
60
60
10
10
15
40
5
15
Vindkraft
Vindkraft
Åna-Sira
2
Åna-Sira nytt tr.bryterfelt 1, 3
Eigersund (ny Slettebø)
1, 2, 3
132 kV Stavanger
Ullandhaug
1, 2, 3
132 kV Stavanger
Ullandhaug
1, 2, 3
132 kV Stavanger
Dusavik
1, 2, 3
132 kV Stavanger
Alsteinsgata
1, 2, 3
132 kV Stavanger
Haugesundsgata
1, 2, 3
132 kV Stavanger
Jåttå
1, 2, 3
132 kV Sør-Jæren
Hatteland
1, 2, 3
132 kV Sør-Jæren
Håland
1, 2, 3
132 kV Sør-Jæren
Opstad
1, 2, 3
132 kV Sør-Jæren
Bø
1, 2, 3
132 kV Sør-Jæren
Ny transformator Kjelland 1
132 kV Sør-Jæren
Ny transformator Kjelland 2, 3
132 kV Sør-Jæren
Flytting av gamle transf.
1, 2, 3
132 kV Vatne – Riska Vatne
1, 2, 3
132 kV Vatne – Riska Ålgård
1, 2, 3
132 kV Vatne - Riska Seldal
1, 2, 3
132 kV Vatne - Riska Riska
1, 2, 3
132 kV Sola
Sande
1, 2, 3
132 kV Sola
Risavika
1, 2, 3
132 kV Sola
Båtstad
1, 2, 3
132 kV Sola/Jåttå
Bærheim
1, 2, 3
132 kV Sola
Stølaheia
1, 2, 3
Ny prod. Ryfylke
Årdal
2 ,3
Ny prod. Ryfylke
Årdal
2, 3
Ny prod. Ryfylke
Hjelmeland kraftstasjon
2, 3
Ny prod. Ryfylke
Helmikstøl
2
Buøy
1, 2, 3
Nordbø
1, 2, 3
Tabell 6. Nye transformatorer og transformatorstasjoner
Det bør vurderes om 300/132 kV transformatorer skal være omkoblingsbare til 420 kV.
Side 31 av 35
Det bør bygges ny vei dimensjonert for transformatortransport til Stokkeland transformatorstasjon.
Kostnadsoverslag: 4,2 mill. kr.
Hovedprosj.
Overordnet
nett
UFNS
Spen.
[kV]
300
(420)
132
Scenario Lengde Tverrsnitt
[km]
Lyse – Stølaheia
1, 2, 3
73
AAl 474
dup
Kabel Tronsholen 1, 2, 3
2,5
3x1x1600
Skeiane
Al
50 (132) kV kabler
1, 2, 3
2x2,2 3x1x1200
Ullandhaug - Mosvatnet
Al
132 kV linje Stokkeland – 1, 2, 3
7
FeAl 240
Hatteland (spenn.oppgr.)
132 kV linje/kabel
1, 2, 3
7
FeAl 240/
Hatteland – Håland
3x1x1200
(spenn.oppgr. linjestrekn.)
Al
132 kV linje Kjelland –
1, 2, 3
35
Al 59
Opstad (spenningsoppgr.)
132 kV linje Håland 1, 2, 3
11
Al 59
Opstad
132 kV kabler Bærheim – 1, 2, 3
2x2,6 3x1x1600
Jåttå
Al
132 kV kablar Jåttå –
1, 2, 3
0,9
3x1x1600
Ullandhaug
Al
Stølaheia – Dusavik –
1, 2, 3
10
3x1x1600
Alsteinsgate - Mosvatnet
Al
Bjerkreim –
2, 3
8
Dobbel Al
Moi/Laksesvelafjellet
59
Kjelland – Egersund
2
9
Al 59
vindpark
Mast
Isol.
Stål
Eier
PEX
Lyse
PEX
Lyse
Stål
Lyse
Stål/
PEX
Lyse
Stål/
tre
Tre
Lyse
PEX
Lyse
PEX
Lyse
PEX
Lyse
Stål
SAE
Vind
Norsk
Vind
Energi
Dalane 2016Prod. 2020
Lyse
2013 –
2030
15
Zephy 2015r
2020
Dalane 2016 2025
Dalane 20122020
Titania 2012-15
Titania 2015-20
Lyse
2011
7
3,7
Lyse
2012
16
Lyse
2012
2
Strekning
132 kV
Stavanger
132 kV SørJæren
132 kV SørJæren
132
132 kV SørJæren
132 kV SørJæren
132 kV
Stavanger
132 kV
Stavanger
132 kV
Stavanger
Vindkraft
132
Vindkraft
132
Hellelands–
vassdraget
132 kV
Vatne –
Riska
Åna-Sira
132
Kjelland – Eikestad – Gya 2, 3
21
FeAl 240
Tre
132
Maudal – Seldal
1, 2, 3
25
Al 59
Tre
132
Åna-Sira – Tellenes
2
4
Stål
Åna-Sira
132
2
33
Åna-Sira
60
Tellenes – Sandbekk –
Hovsherad
Konstali – Øverland
FeAl 240
duplex
FeAl 240
1, 3
6,2
FeAl 95
Tre
Åna-Sira
Åna-Sira
60
60
50
1, 3
1, 3
1, 2, 3
2,8
1,8
9,2
FeAl 240
FeAl 95
2 x FeAl
120
Tre
Tre
Stål
UFNS
50
(132)
Åna-Sira – Logsmyr
Tellnes – Kalvaknuten
Vagle – Kalberg – Holen
Vagle – Holen
(temperaturoppgrad.)
Linje/kabel Vagle –
Kleivane (Vagle – Vatne
og Vagle – Ålgård/Vatne)
Linje Stokkeland - Vagle
1, 2, 3
10,2
Tre/
PEX
Hovland - Gjermestad
1, 2, 3
9
Al 59/
3x1x1200
Al
Al 59
duplex
FeAl 95
Randaberg - Nordbø
2,3
6
3x1x1200
PEX
Ullandhaug – Tjensvoll
1, 2, 3
1,6
Al 59
Tre
6
3x1x1200
Al
PEX
132
132
132
132
132
132
132
50
50
(132)
50
(132)
50
(132)
132
1, 2, 3
Mosvatnet – Haugesundsg 1, 2, 3
– (Hillevåg) – Ullandh.
Side 32 av 35
Tre
Tre
Tre
Lyse
Lyse
Idrifts.år Inv.kost
[mill.kr]
20151.237
2016
2011
8
20112012
20132021
20142022
18
20152026
20162027
20202024
20202024
20152019
20132015
20162020
2,4
Dalane 20203030
Lyse
20152022
Lyse
20202040
Lyse
20252040
4
14
4,3
16
3
34
8
19
23
27
2,6
1
1
5
21
1,4
21
Hovedprosj.
132 kV
Vatne-Riska
132 kV
Vatne–Riska
132 kV
Vatne-Riska
132 kV Sola
Spen
[kV]
132
132
50
(132)
132
Strekning
Scenario Lengd Tverrsnitt
[km]
132 kV innsløyfing Vatne 1, 2, 3
3
Al 59
dobbeltlinje
Innsløyfing Ålgård
1, 2, 3
7
Al 59
dobbeltlinje
Vatne - Riska
1, 2, 3
7,5
Al 59
Sande – Risav. – Båtst. –
Stølah.
Veland - Årdal
Ny prod.
132
Ryfylke
(50)
Reserve ytre 22
Finnøy – Hjelmeland 22
ring Ryfylke
kV reserve for 50 kV
Tabell 7. Nye linjer og kabler
1, 2, 3
9,5
2, 3
14,4
1, 2, 3
12
3x1x1200
Al
Al 59
Mast
Isol.
Stål
Eier
Stål
Lyse
Tre
Lyse
PEX
Lyse
Tre
Lyse
Al 59/
Tre/
3x1x400 Al PEX
Lyse
Lyse
Idrifts.år Inv.kostn
[mill. kr]
20155
2018
201611
2021
20206
2029
201746
2022
201518
2020
201112
2015
I tillegg til anlegg nevnt i tabellene, bør det installeres ca 100 - 400 MVAr kondensatorbatteri. Behovet for disse
kondensatorbatteriene er avhengig av om og når det blir bygget ny 300 kV linje til Stølaheia. Lyse Elnett vil
også flytte noen gamle kondensatorbatterier for å kunne utnytte dem i løpet av 2011. I Bærheim
transformatorstasjon vurderes det å sette inn 105 MVAr kondensatorbatteri i perioden 2011 – 2012. For disse
kondesatorbatteriene er kostnadsoverslaget 6,8 mill. kr. I Stokkeland transformatorstasjon vurderes å sette inn 87
– 123 MVAr nye kondensatorbatterier i tillegg til en eventuell utskiftning av dem som alt står der i perioden
2010 – 2015. Kostnadsoverslag: 5,6 – 12,7 mill. kr.
I Stølaheia transformatorstasjon skal det også settes inn 100 MVAr reaktor. Kostnadsoverslag ca. 10 mill. kr.
Det presiseres at utredningen ikke er bindende og ikke innebærer noe investeringsvedtak, men er å betrakte som
et bilde av en kontinuerlig utredningsprosess.
I figur 29 – figur 31 er totale investeringskostnader for hvert enkelt år ført opp for hvert av de tre scenarioene.
Gjennomsnittlig investeringskostnad i regionalnettet pr. år for hele utredningsperioden vil være 56 mill. kr i
scenario 1. I scenario 2 blir det 65 mill. kr og 64 mill. kr i scenario 3. Med unntak av Lyse – Stølaheia fordeler
investeringene seg forholdsvis jevnt i scenario 1, men i scenario 2 og 3 kommer en forholdsvis stor andel av
investeringene tidlig i utredningsperioden. Dette skyldes tidspress for å knytte til nye kraftverk i scenario 2 og
stor vekst i forbruket i scenario 3.
Investeringskostnad [mill. kr]
Investering scenario 1
1 600
1 400
1 200
1 000
Sentralnett
800
Regionalnett
600
400
200
0
Figur 29. Totale investeringskostnader for hvert enkelt år i scenario 1: Pessimismen rår
Side 33 av 35
Investeringskostnader [mill. kr]
Investeringer scenario 2
1 600
1 400
1 200
1 000
Sentralnett
800
Regionalnett
600
400
200
2029
2027
2025
2023
2021
2019
2017
2015
2013
2011
0
Figur 30. Totale investeringskostnader for hvert enkelt år i scenario 2: Fornybar energi
Investeringskostnader [mill. kr]
Investering scenario 3
1 400
1 200
1 000
800
Sentralnett
600
Regionalnett
400
200
2029
2027
2025
2023
2021
2019
2017
2015
2013
2011
0
Figur 31. Totale investeringskostnader for hvert enkelt år i svenario 3: Bånn gass
Side 34 av 35
7 LITTERATURREFERANSE
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
Kraftsystemplanlegging i fylkene, referansebok, NVE
Kraftsystemutredning for Sør-Rogaland 2010 – 2030
Veileder for kraftsystemutredninger, NVE publikasjon nr. 2/2007
Veileder for utforming av konsesjonssøknader og forhåndsmeldinger for elektriske anlegg og
fjernvarmeanlegg, NVE publikasjon nr. 21/1991
Nettforsterkninger i Sør-Rogaland. En vurdering av alternative tiltak for å styrke forsyningen av SørRogaland og øke overføringskapasiteten for nye utenlandsforbindelser. Fellesutredning Lyse Nett og
Statnett 1999.
Brev fra Lyse Nett AS til NVE om 300 (420) kV forbindelse Lyse – Stølaheia 30.10.2003
Sluttrapport for Statnetts pålitelighetsprosjekt (STAR), Statnett desember 1996
Konsesjonssøknad for 300 kV forbindelse Lyse – Stølaheia. Lyse Nett 2001
Jærnettet 1998 – 2040. Behov for nettforsterkninger. Vedlikehold/nyinvesteringer av linje Slettebø –
Opstad. Lyse Kraft PM nr. ID-044407, 17.06.98.
Hovedforsyning Jørpeland, Ingeniør Reidar Jøsok 09.03.93
Framskriving av folkemengden 2010 – 2060, Statistisk sentralbyrå
SINTEF TR A4450 Prognoser for etterspørsel etter elektrisk energi og effekt på lands- og fylkesnivå fram til
år 2025. Bjørn Grinden, Robert Lillefloth.
SINTEF TR A5663 Veileder for håndtering av leveringspålitelighet i kraftnett. Oddbjørn Gjerde, Jørn
Heggset juli 2002
Lyse Nett notat K/614/OHØ2002008136 Samfunnsøkonomisk lønsemd av 300/132 kV transformator i
Lysebotn
Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet, NVE publikasjon nr. 13/2004
Stortingsproposisjon nr. 1 (2003 – 2004)
Lokale energiutredninger for kommunene i Sør-Rogaland
Tilleggsrapport 420 kV ledning Skåreheia – Holen, Statnett mars 2006
Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten fra 2007, NVE dokument nr. 11 2006
Stortingsmelding nr. 11 (2007-2007): Om støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare
energikilder
Avtale om Klimameldingen. Pressemelding 18. januar 2008.
http://www.stortinget.no/diverse/klimaforlik.html
Side 35 av 35