Småhus, leilighets

Transcription

Småhus, leilighets

Svanemerking av
Småhus, leilighets- og
barnehagebygg.
Versjon 2.5 • 15 desember 2009 – 31 desember 2014
Nordisk Miljømerking
Adresser
Nordisk Ministerråd besluttet i 1989 å innføre en frivillig offisiell miljømerking, Svanen.
Organisasjonene oppført i tabellen under forvalter Svanemerking på oppdrag fra de respektive
lands regjering.
For mer informasjon besøk nettsidene.
Finland:
Miljömärkning Finland
Box 489
FIN-00101 Helsingfors
Tel +358 424 2811
Fax +358 424 281 299
E-post: joutsen@motiva.fi
www.ecolabel.fi
Danmark:
Miljømærkning Danmark
Fonden Dansk Standard
Kollegievej 6
DK-2920 CHARLOTTENLUND
Tel: +45 72 300 450
Fax: +45 72 300 451
E-post: info@ecolabel.dk
www.ecolabel.dk
Island:
Norræn Umhverfismerking á Íslandi
Umhverfisstofnun
Suðurlandsbraut 24
IS-108 REYKJAVIK
Tel: +354 591 20 00
Fax: +354 591 20 20
E-post: svanurinn@ust.is
www.svanurinn.is
Norge:
Miljømerking
Tordenskiolds gate 6 B
NO-0160 OSLO
Tel: +47 24 14 46 00
Fax: +47 24 14 46 01
E-post: info@svanemerket.no
www.svanemerket.no
Sverige:
Miljömärkning Sverige AB
SE-118 80 STOCKHOLM
Tel: +46 8 55 55 24 00
Fax: +46 8 55 55 24 01
E-post: svanen@ecolabel.se
www.ecolabel.se
mellom dok
Dette dokumentet kan kun kopieres i sin helhet og uten noen form for endring.
Sitat kan gjøres under forutsetning om at det henvises til opphavet hos Nordisk Miljømerking.
2
Innehold
Hva er en Svanemerket bygning? ......................................... 5
Hvorfor velge Svanemerket? ................................................ 5
Hva kan bli Svanemerket? .................................................... 6
Hvordan søker man? ............................................................ 7
Hva kreves for å bli Svanemerket? ....................................... 9
1
Overordnede krav til lisenssøker ................................................... 9
2
Energi og innemiljø ..................................................................... 10
2.1
Energi ....................................................................................................... 10
2.2
Inneklima ................................................................................................. 12
3
Materialkrav ................................................................................ 14
3.1
Krav til kjemiske byggevarer ................................................................... 14
3.2
Krav til kjemiske stoffer i faste byggevarer ............................................. 17
3.3
Krav til trevirke og andre materialer basert på fiber. ............................... 18
3.4
Andre krav til byggevarer, materialer og interiør .................................... 20
4
Kvalitetsledelse og kontroll av byggeprosessen .......................... 21
4.1
Rutinekrav for byggeprosessen ................................................................ 21
4.2
Summering av poeng ............................................................................... 24
4.3
Kvalitetsledelse ........................................................................................ 24
5
Instruksjoner for beboere/forvaltere ......................................... 26
Forklaringer ....................................................................... 27
Markedsføring .................................................................... 28
Svanemerkets utforming .................................................... 28
Salg i øvrige Norden ........................................................... 28
Hvor lenge gjelder lisensen? .............................................. 29
Bilag 1 Materiallisten .......................................................................... 30
Bilag 2 Poeng for bruk av miljømerkete produkter ............................. 32
Bilag 3 Beregning av dagslysfaktor (gjelder kun for
barnehagebygninger) ................................................................. 33
Bilag 4 Oversettelsesnøkkel CLP (Klassifiseringsforordning EF
1272/2008) ................................................................................ 34
Bilag 5 Erklæring angående kjemiske byggevarer ............................. 36
Bilag 6 Erklæring angående uønskede kjemiske stoffer i faste
byggevarer .................................................................................. 38
Bilag 7 Erklæring angående nanopartikler i faste byggevarer ............. 39
3
Bilag 8 Erklæring angående rutine for sikring av tre- og bambusråvarer
................................................................................................... 40
Bilag 9 Nordisk Miljømerkings krav til skogsertifisering ..................... 41
Bilag 10 Virke fra sertifisert skogbruk eller økologisk jordbruk .......... 42
Bilag 11 Oversikt over virke ................................................................ 43
Bilag 12 a. Formaldehyd i trebaserte produkter, gjelder til 31.
desember 2013 ........................................................................... 44
Bilag 12 b. Formaldehyd i trebaserte produkter, obligatorisk fra 1.
januar 2014 ................................................................................ 45
Bilag 13 Erklæring angående formaldehyd i trebaserte bygningsplater
................................................................................................... 47
Bilag 14 Markedsføring av miljømerkete småhus, leilighets- og
barnehagebygg ........................................................................... 48
Svanemerking av småhus, leilighets- og barnehagebygg.
089/2.5
4
15. november 2012
Hva er en Svanemerket bygning?
Småhus, leilighets- og barnehagebygg kan Svanemerkes. Svanen stiller krav til
byggeprosess, materialer og energibehov. Det tas hensyn til miljø gjennom hele
produksjonsprosessen fra råvarer til ferdigstillelse av bygget. I tillegg til lav
miljøbelastning skal bygget ha et godt inneklima. Disse faktorer sikres gjennom krav
til:

inngående materialer

god ventilasjon

byggeprosess

material- og kvalitetskontroll for å unngå innebygde fuktskader
For at påvirkningen på det ytre miljøet skal bli så lav som mulig innebærer Svanens
krav også at:

det stilles strenge krav innenfor helse- og miljøfarlige stoffer i materialer

bygget skal kunne driftes energieffektivt

byggavfall blir tatt hånd om på en miljøriktig måte

det foreligger en drift- og vedlikeholdsplan for bygget
Hvorfor velge Svanemerket?

Lisensinnehaveren skal benytte seg av varemerket Svanen i sin markedsføring.
Svanemerket er godt kjent og har høy troverdighet i Norden.

Svanemerket er en kostnadseffektiv og enkel måte å kommunisere miljøytelse,
helse- og miljøengasjement til huskjøpere, leverandører og andre interessenter
som eksempelvis myndighetene.

En mer miljøtilpasset produksjon forbereder husprodusenten på fremtidens
miljøkrav.

Miljøspørsmål er komplekse og det kan ta lang tid å sette seg inn i spesifikke
problemstillinger. Svanemerket fungerer som en bra veiledning.

Svanemerkingen inneholder ikke bare miljø- og helsekrav, men også
kvalitetskrav ettersom miljø og kvalitet oftest går hånd i hånd.
5
Svanemiljømerking av Småhus, leilighets- og barnehagebygg 2.5
Hva kan bli Svanemerket?
Fire ulike bygningstyper kan Svanemerkes:




Småhus, inklusive hytter og fritidshus
Leilighetsbygg
Barnehagebygg
Tilbygg (leilighetsbygg / barnehager) til eksisterende bygg
For definisjonen av disse bygningstyper henvises til nasjonal bygglov. De fleste
kravene er felles for bygningstypene, men på visse punkter stilles det ulike krav.
Småhus og fritidsboliger skal oppfylle alle kravene for småhus for å kunne
Svanemerkes.
Tilbygg uten oppvarming (garasje, carport, bod eller liknende) skal inkluderes i en
lisens dersom de markedsføres sammen med den Svanemerkete bygningen, men
tilbygget kan ikke i seg selv lisensieres. Tilbygg uten oppvarming behøver ikke
oppfylle kravene i kapittel 2, med unntak av O5 Faste lyskilder. Tilbygg med
oppvarming skal oppfylle alle kravene.
For leilighetsbygg gjelder kravene hele bygningskroppen, dog ikke arealer som ikke
er ment for boligformål, som eksempelvis butikklokaler, kontor og skolevirksomhet.
Grunnregelen er at lisenssøkeren har ansvaret ovenfor kunden for alle deler av bygget
i et Svanemerket hus, leilighetsbygg eller barnehagebygg. Dog kan visse unntak
gjøres fra dette totalansvar når det gjelder småhus og leiligheter (se punktlisten
nedenfor) Ingen slike unntak kan gjøres for barnehagebygg.
Unntak fra totalansvar for småhus og leiligheter
1. Innredning av kjøkken. Kjøkken som oppfyller Svanens kriterier for Møbler
og innredning samt Hvitevarer i henhold til krav O6, skal anbefales i O51.
2. Overflatebehandling av innvendige flater (med unntak av våtrom).
Overflatebehandling som oppfyller EU-blomstens og/eller Svanens kriterier
skal anbefales.
Unntak fra totalansvar for småhus
1. Innredning av loft. Om loftet leveres uten innredning skal likevel klimaskallet
ferdigstilles slik at energi- og tetthetskravene oppfylles.
2. Overflatebehandling av fasader: Lisenssøker må sikre at huset er grunnet og
kan klare seg i minst ett år eksponer
” æ
” uten å ta skade.
Overflatebehandling som oppfyller EU-blomstens og/eller Svanens kriterier
skal anbefales.
3. Arbeid på grunnmur/fundament: Kjøperen kan selv utføre arbeidet på
grunnmur/fundament i likhet med en underentreprenør.
Lisensinnehaveren har dog fortsatt totalansvar for hele byggeprosessen. Klimaskallet
skal være ferdigstilt slik at kravene til energi og tetthet oppnås.
Nordisk Miljømerking kan godkjenne andre unntak på forespørsel der det ansees som
fornuftig og der byggets kvalitet og kundens trygghet ikke forringes.
6
Generelle forutsetninger for Svanemerking av småhus, leilighets- og
barnehagebygg.
Alle deler i kontrakten som ikke blir unntatt fra Svanemerkingens krav i henhold til
ovenfor skal oppfylle de krav som beskrives i dette dokumentet. Lisenssøkeren skal
kunne dokumentere for Nordisk Miljømerking at kravene i kriteriedokumentet
oppfylles.
Lisens gis for en bestemt type småhus, leilighetseller barnehagebygg. En avvikelse
fra bygningsstypen kan tillates (kundetilpasning) dersom variasjonene oppfyller
kravene til Svanemerking. Det vil si at en bygningstype kan få godkjent flere
alternative material og utførelse (f.eks ulike planløsninger).
Installasjoner utenfor husets vegger omfattes ikke av kravene til Svanemerking.
Det er ved overlevering av huset, fra lisensinnehaver til kjøper, at huset blir
Svanemerket. Nordisk Miljømerking står ikke til ansvar for at kriteriene er oppfyllt
ved et senere tidspunkt.
Det er de kravene som Svanen stiller ved tidspunktet for byggestart, (det vil si de
miljømerkingskriterier som er gyldige ved dette tidspunkt) som bygningen må
oppfylle for å kunne markedsføres som Svanemerket.
Byggestart: Se Forklaringer i slutten av dokumentet.
Tilbygg til eksisterende byggninger kan Svanemerkes dersom følgende forutsettninger
er oppfylt:
1. Tilbygget skal inneholde alla de deler og funksjoner som kreves for at den skal
kunne fungere som en selvstendig leilighet eller barnehage. Entré, trappehus,
vaskerom, avfalsrom og lignende funksjoner kan derimot deles med den
eksisternede byggningen.
2. Byggeregler for nybygg i henhold til nationale lovkrav og praksis skal følges
for hele tilbygget ettersom tilbygget regnes som nybygg.
3. Energiforbruk for tilbygget skal klare Svanens krav på maximalt 75 % av
gjeldende nationale byggregler. (Se O4, side 12) Energiberegningen som
verifiserer dette kan utføres på kun tilbygget eller på helheten d.v.s. både
tilbygget inklusive eksisterende hus.
4. Øvrige krav skal kun oppfylles for tilbygget og på tilhørende deler i
eksisternede bygg som nybygges / nyinstaleres.
5. Kun de tilbygg / nyproduserte etasjeplan kan komuniseres som Svanemerkede.
(Se Markedsføring, side 28)
Hvordan søker man?
Kriteriene for småhus, leilighets- og barnehagebygg består av en kombinasjon av
obligatoriske krav og poengkrav. De obligatoriske kravene markeres O + kravnummer
og skal alltid oppfylles. Når visse deler av et krav kun gjelder for småhus, leilighetseller barnehagebygg blir dette spesifisert.
Poengkrav markeres P + kravnummer. For hvert poengkrav som oppfylles oppnås et
antall poeng. Poengene legges sammen til slutt og en viss sum må oppnås for å få
Svanelisens.
7
Symboler i teksten
For hvert krav beskrives det hvordan lisenssøkeren skal dokumentere at kravet
oppfylles. Det finns ulike symboler som anvendes for å forenkle arbeidet. Symbolene
er:

Send med


Kravet kontrolleres hos lisenssøkeren
Send med rutine i miljø og kvalitetssikringen
Bilag kan sendes elektronisk ved å kontakte Nordisk Miljømerking.
Søknaden
Søknaden sendes til Nordisk Miljømerking i det land hvor salg av huset skjer, se
adresse på side 2. Søknaden skal bestå av en utfylt søknadsblankett og dokumentasjon
som viser at kravene oppfylles (hvilken dokumentasjon som kreves spesifiseres i det
enkelte krav.)
Mer informasjon og hjelp med søknaden kan tilbys av Nordisk Miljømerkings
sekretariat i det respektive land. Internettadresser og kontaktinformasjon finnes på
side 2.
Kontroll
I sammenheng med at lisens utstedes kontrollerer Nordisk Miljømerking hos
lisenssøkeren at kravene oppfylles. Nordisk Miljømerking går gjennom søknaden og
kontrollerer arbeidsprosedyrer, materiallister og liknende hos lisenssøker. Ved
kontroll skal underlag for beregninger, originaler av innsendte dokumenter,
måleresultater, innkjøpsstatistikk og liknende som dokumenterer at kravet oppfylles
kunne fremvises.
Kostnader
En søknadsavgift kreves i forbindelse med at bedriften søker lisens. I tillegg kommer
en årsavgift basert på omsetningen for salget av den Svanemerkete bygningen.
Spørsmål
Ved spørsmål kontakt gjerne Nordisk Miljømerking. Se adresser på side 2.
8
Hva kreves for å bli Svanemerket?
For å få småhus, leilighetseller barnehagebygg Svanemerket kreves det at:


alle obligatoriske krav (O) oppfylles.
minst 40 % (9 av 22) av de poeng (P) som er mulig å få oppnås.
For noen krav gjelder nasjonale krav.
1
Overordnede krav til lisenssøker
O1
Generell beskrivelse av bygningen
Søknaden skal inneholde en generell beskrivelse av hele bygningen, der innvendige boareal
og eventuelle kommersielle areal vises. Det skal også vedlegges en beskrivelse av
konstruksjonen hvor byggets- eller bygningstypens varianter av bærekonstruksjon,
fasadetyper, taktyper, fundament, ventilasjonssystem og oppvarmingssystem vises.
Tilbygg uten oppvarming (som garasje, carport, bod og liknende) som inngår ved salg skal
beskrives.
Valgmuligheter som tilbys for ulike planløsninger og materialvalg skal beskrives.
Småhus og leilighetsbygg
Det skal fremgå hvilket arbeid som kjøperen selv kan utføre i henhold til beskrivelsen under
b
”Hva kan Svanemerkes?”
Barnehager
Type virksomhet, beregnet antall barn i virksomheten m.m skal beskrives.

Beskrivelse i henhold til kravet.
O2
Ansvar for byggeprosessen
Det skal foreligge en redegjørelse som viser at lisensinnehaver har ansvaret for
byggeprosessen overfor kjøper fram til overtagelse. Uansett hvem det er som utfører arbeidet
på bygningen før overtagelse, er det lisenshaver som bærer ansvaret for utførelse og kvalitet.
Brukes for eksempel underentreprenører til å utføre arbeid før overtagelse har
lisensinnehaver ansvar for at underentreprenørene har fått informasjon om Svanemerkings
krav for hus og at disse krav følges. Klager og reklamasjoner mellom kjøper og eventuelle
underentreprenører er lisensinnehaveren sitt ansvar å håndtere.
Det skal beskrives hvilken type entreprise som benyttes og hvordan det kan sikres at løpende
kvalitetskontroll gjøres frem til bygningen er innflyttningsklar. Eventuelt kan det henvises til
kapittel 4, Kvalitetsledelse og kontroll av byggeprosess.
Småhus og leilighetsbygg
Unntak fra totalansvar kan gjøres i henhold til beskrivelsen i kapitlet ”H
svanemerkes?”.
Barnehage
Ingen unntak kan gjøres.

Beskrivelse i henhold til kravet.
9
2
Energi og innemiljø
2.1
Energi
O3
Lufttetthet
A) Krav til prosjektert lekkasjetall
Bygningen skal prosjekteres slik at følgende krav til tetthet oppfylles. Eksempel på
detaljtegninger for overganger mellom gulv og vegger, mellom vegger og tak samt rundt
vindu skal innsendes.
Sverige:
Lekkasjetall skal ikke overstige;
Leilighetsbygg
0,5 (l/s*m2 )Aom
Småhus og barnehagebygg
0,4 (l/s*m2 )Aom
Aom: Se Forklaringer i slutten av dokumentet.
Danmark:
Leilighetsbygg
for 2- og 3 -plans leilighetsbygg
0,7 (l/s*m2 )Abo
for 4- og 5-plans leilighetsbygg
0,5 (l/s*m2 )Abo
for 6- eller flere plans leilighetsbygg
0,4 (l/s*m2 )Abo
for 1-plans bygninger
1,1 (l/s*m2 )Abo
for 2-plans bygninger og 2-plans rekkehus
0,8 (l/s*m2 )Abo
For bygninger med høy takhøyde der klimaskallets ytre areal delt med areal pr etasje er større
en 3 skal luftlekkasjen ikke overstige 0,40 l/s per m2 klimaskall for småhus og
barnehagebygninger eller 0,50 l/s per m2 klimaskall for leilighetsbygg.
Norge/Finland:
Leilighetsbygg
1,1 h-1
0,8 h-1
for 6- eller flere plans leilighetsbygg
0,6 h-1
for 1-plans bygninger
1,5 h-1
for 2-plans bygninger og 2-plans rekkehus
1,2 h-1
B) Krav til rutine som skal sikre at krav O3 A) oppfylles
Lisensinnehaveren skal måle luftlekkasje og ha rutiner som sikrer at kravet oppfylles for en
ferdigstilt bygning.
Målemetoden EN 13829 eller bransjeakseptert, forenklet målemetode skal anvendes. Ved
bruk av forenklet målemetode skal det minimum måles ved 50 Pa undertrykk. Målinger kan
gjennomføres som egenkontroll.
For småhus og barnehagebygg skal luftlekkasje måles for hvert enkelt bygg.
For leilighetsbygg skal luftlekkasje måles på et representativt utvalg på minimum 10 % av det
totale antall leiligheter, dog alltid minst en av leilighetene. For tilbygg til eksisterenede bygg
skal kravet oppfylles for den nyproduserte delen av bygget. Kravet referer til byggets
omsluttende areal Aom, men maksimal luftlekkasje blir i praksis ofte målt per leilighet og
dermed vil luftlekkasjer til tilstøtende leiligheter inkluderes.
10
Resultatet fra målingen som viser at kravet er oppfylt skal arkiveres hos lisensinnehaveren
for hvert individuelle byggeprosjekt i hele lisensperioden.
Rutinene skal vise hvilke tiltak som utføres dersom resultatet ikke er tilfredsstillende. Der
hvor stikkprøvemålinger gjøres av luftlekkasje på minimumm 10 % av det totale antallet
leiligheter skal rutiner foreligge som sikrer at de øvrige leilighetene også klarer kravet.

Detaljtegninger som viser hvordan bygget skal oppfylle kravet.
Rutine som beskriver hvilken metode som anvendes ved lekkasjemåling og hvilke
tiltak som utføres dersom resultatet ikke er tilfredsstillende.

Resultater fra målinger etter at bygget er ferdigstillt skal arkiveres hos
lisensinnehaveren for hvert individuelle byggeprosjekt under lisensperioden.
O4
Energieffektivitet
Energieffektiviteten per år skal maksimalt være 75 % av den øvre grenseverdien for
energikrav i gjeldende nasjonale byggeregler.
Dersom nye nasjonale regler for energieffektivitet i bygg innføres i løpet av lisensens
gyldighetstid skal lisensinnehaveren sende inn dokumentasjon som beviser at krav O4
oppfylles i forhold til de nye reglene. Dette innen myndighetenes overgangstid for nye regler
utløper.
Hytter/fritidshus skal oppfylle kravene for småhus.
For tilbygg til eksistrende bygg skal energikravet oppfylles for tilbygget. Derimot kan
energiberegningen gjøres på helheten d.v.s tilbygg inklusive eksisternede hus eller kun på
tilbygget.

Beregninger som viser at bygget oppfyller kravet. Dersom energieffektiviteten
varierer for ulike utforminger av huset skal det dokumenteres at hver enkelt
utforming i søknaden oppfyller kravet.
Dersom nye nasjonale regler for energieffektivitet i bygg innføres i løpet av
lisensens gyldighetstid skal ny dokumentasjon innsendes.
P1
Bedre energieffektivitet enn obligatorisk
For hver 2,5 prosentenheter som byggets beregnede energieffektivitet er lavere enn
grenseverdien i krav O4, gis 1 poeng. Det gis maksimalt 10 poeng.

Se O4
P2
Energitilskudd fra lokal energikilde eller -gjenvinning
Installeres det lokal solfanger, solcellepanel eller varmegjenvinning fra brukt forbruksvann
til den Svanemerkete bygningen gis det 1 poeng.
Med lokal menes her at installasjonen skal være tilsluttet bygget eller bygningene.

Type energikilde eller gjenvinning og plassering som viser at kravet oppfylles.
O5
Faste lyskilder
Faste armaturer for både innendørs- og utendørsbelysning skal ha lyskilder i energiklasse B
eller bedre. For reflektorlyskilder (retningsbestemte lyskilder) kreves energieffektive LED
(Light Emitting Diode) eller andre effektive reflektorlyskilder.
Utendørsbelysningen skal ha automatisk behovstyring dersom det samlede effektbehovet
overstiger 30 Watt.
Automatisk behovstyring og effektive lyskilder: Se Forklaringer i slutten av dokumentet.
Energiklasse i henhold til EU-kommisjonens direktiv 98/11/EF for lyskilder.

Dokumentasjon som viser typer lyskilder som er installert i bygningen.
11
Oversikt over samlet effektbehov for installert utendørsbelysning.
For automatisk behovstyring: Dokumentasjon på hvilken type automatikk disse har.
O6
Energimerkete hvitevarer
Dersom kjøl/frys og/eller vaskemaskin installeres skal disse være minst energiklasse A+.
Tørketrommel skal være i energiklasse A (eller bedre). Installeres stekeovner eller
oppvaskmaskiner skal disse minst være i energiklasse A. Hvitevarer som ikke omfattes av
Energimerkingsdirektivet unntas fra kravet.
Energiklassene skal være i henhold til EU-kommisjonens direktiv:
2003/66/EF for kjøl og frys
95/12/EF for vaksemaskiner
95/13/EF for tørketromler
2002/40/EF for elektriske stekeovner
97/17/EF for oppvaskmaskiner

Dokumentasjon av antall og type hvitevarer samt tilhørende energimerking
O7
Sparedusjer og blandebatterier
Alle dusjer (eller blandebatterier for dusjer) og blandebatterier skal være utstyrt med
vannsparingssystem som er aktivert ved overtagelse av bygget.
Med spareløsning menes maksimalt 12 l/min ved normal åpning (forseringsmulighet er tillatt).

Dokumenter med mengdetabeller eller liknende, for dusjhoder og blandebatterier.
O8
Individuell måling av energi
Kravet gjelder bare bygninger med felles energikilde for flere boenheter.
System for individuell måling av:


strømforbruk skal installeres i hver enkelt boenhet.
vannbåren oppvarmingsenergi og for varmtvannsbruk skal installeres i hver enkelt
boenhet der det er felles energikilde for flere boenheter.
For Svanemerkede tilbygg skal kravet til system over tilfredstilles for tilbygget, men behøver
ikke gjøre det for den eksisterende bygningen.
Unntak kan gjøres for oppvarmingsenergi til ventilasjon der ventilasjonsaggregatet og
varmebatteri er felles for flere boenheter.
Unntak kan også gjøres for vannbåren oppvarmingsenergi dersom minst 3 poeng oppnås i
P1, 1 poeng fra P1 faller i så fall bort.
System for måling av oppvarmingsenergien skal være godkjent i henhold til EN 834
(elektroniske måler) eller EN 835 (fordampningsmåler)
System for måling av el og varmtvann skal være godkjent i henhold til 2004-22-EF

Dokumentasjon av system som installeres.
2.2
Inneklima
O9
Ventilasjon
Nasjonale retningslinjer i forbindelse med forurensingsgrad i utendørsluften og luftkvaliteten
i innendørsluften skal følges.
Særskilt for barnehager
I barnehager skal automatikk for behovstyrte luftmengder installeres. Type behovstyring skal
beskrives.
Automatisk behovstyring : Se Forklaringer i slutten av dokumentet.
12
Instruksjoner angående filterbytte og eventuelle serviceavtale for dette skal foreligge, se krav
O51.

Rutiner som viser hvordan nasjonale retningslinjer for luftkvaliteten innendørs med
bakgrunn i blant annet forurensningsgrad i uteluften oppfylles.
For barnehager skal type behovstyring beskrives.
P3
Støy (kravet gjelder kun småhus og leilighetsbygg)
Leiligheter og småhus som oppfyller en lydklasse bedre enn gjeldende nasjonal standard for
lyd gjennom vegger og etasjeskiller mellom tilgrensende boenheter, for eksempel mellom
leiligheter eller mellom rekkehus, gis 1 poeng.
Nasjonale standarder for lyd: SS 25267 i Sverige, NS 8175 i Norge SFS 5907 i Findland, DS
490 i Danmark og IST 45 på Island.

Beskrivelse av hvordan kravet oppfylles i henhold til nasjonal standard.
O10
Støy (kravet gjelder kun for barnehagebygg)
Oppholdsrom og hvilerom skal oppfylle lydklasse B i henhold til nasjonale standarder for
lyd i Sverige, Norge og Finland. I Danmark og Island gjelder nasjonale regler.
Nasjonale standarder for lyd: SS 25268 i Sverige, NS 8175 og SFS 5907 i Findland.

Beskrivelse av hvordan kravet oppfylles i henhold til nasjonale standarder eller
regler.
O11
Dagslysfaktor (kravet gjelder kun for barnehagebygg)
Gjennomsnittlig dagslysfaktor i leke- og oppholdsrom for barn skal være minst 4%.
Minimum dagslysfaktor i leke- og oppholdsrom skal være 1%.
Se bilag 3 for beregningsmetode. Manuell beregning eller beregning med hjelp av
dataprogram kan brukes.

Beregning som viser at kravet oppfylles.
O12
Belysningsstyrke (kravet gjelder kun for barnehagebygg)
Summen av elektrisk belysnings- og dagslysbelysningsstyrke skal gjennomsnittlig være på
minst 200 lux ved normal belysning.
Ved behov i spesielle aktiviter skal gjennomsnittlig belysningsstyrke på gulvet i
oppholdsrom og soverom være på minst 300 lux.
I vaske- og stellerom skal gjennomsnittlig belysningsstyrke være minst 300 lux.
Belysningsplan med beregning av belysningsstyrke skal innleveres.
Programvarer som Dialux, Relux osv. kan benyttes.

Belysningsplan og beregning som viser at kravet oppfylles.
P4
Behovsstyring av belysning (kravet gjelder kun for barnehagebygg)
Installeres system for automatisk, effektiv behovsstyring av belysning (for eksempel
dagslys-, bevegelse- eller nærværsensorer) på mer enn 60 % av lyskildene, gis 1 poeng.

Beskrivelse av antall lyskilder, prosentandel med effektiv styring og type styring.
13
3
Materialkrav
Anvendes miljømerkete produkter (Svanen eller EU-blomsten) der det er krav i
kapittel 3, bortfaller kravet til dokumentasjon. Det vil si at miljømerkete produkter
automatisk oppfyller alle kravene.
O13
Liste over produkter/material
En oversikt over materialer og produktgrupper som benyttes til byggingen av huset skal
oppgis med følgende informasjon: Produktnavn, produktbeskrivelse (i form av material eller
produktgruppe og hovedråvare) og varemerke/produsent. Beslag, skruer og spiker omfattes
ikke av kravet.
Et forslag til materialliste med oppdeling i produktgrupper/material finnes i bilag 1.

Liste over materialer og produktgrupper i henhold til kravet, bilag 1 kan anvendes.
P5
Anvendelse av miljømerkete byggevarer
Miljømerkete (Svanen eller EU- blomsten) byggevarer som anvendes i den Svanemerkete
bygningen gir poeng. For hvert produktområde gis 1 poeng dersom minst 10 % av
produktbehovet tilfredsstilles på denne måten og 2 poeng dersom minst 30 % gjør det.
I bilag 2 gis det eksempler på produktområder.
Totalt kan maksimalt 5 poeng oppnås i P5.

Oversikt over miljømerkete produkter med tilhørende lisensnummer, bilag 2 kan
anvendes.
3.1
Krav til kjemiske byggevarer
Med kjemiske byggevarer menes flytende eller uherdede kjemiske produkter som
anvendes i byggearbeidet hos husfabrikant eller på byggeplassen. Produkter som
hydraulikkolje i arbeidsmaskiner eller rengjøringsmidler regnes ikke som kjemiske
byggevarer. Eksempler på kjemiske byggevarer er lim, fugemasse, sparkel,
overflatebehandling- (innendørsmaling, olje, lakk, utendørsmaling og utendørslakk).
Henvisninger til klassifiseringen i kravene O15 og O16 gjelder i henhold til forskrifter
om klassifisering og merking av farlige kjemikalier i de nordiske landene og/eller EUs
stoffdirektiv og stoffblandingsdirektiv, henholdsvis 67/548/EØF og 1999/45/EF med
tilpasninger og endringer.
Om bilag XVII i REACH (Forskrift 1907/2006/EF) stiller hardere krav enn dette i
løpet av kriterienes gyldighetstid, skal begrensningsdirektivets maksimumsverdier
være gjeldende.
Ved overgang til CLP (Regulation (EC) No 1272/2008) kan kravet på klassifisering
av produktet konverteres i henhold til tabell B4.l bilag 4.
Med ”inngå” i kravet O16, O17 og O18 menes stoffer som er tilsatt av produsent eller
underleverandør og inngår med mer enn 100 ppm i sluttproduktet.
14
O14
Kjemiske byggevarer, sikkerhetsdatablad (HMS-datablad)
Sikkerhetsdatablad skal gjøres tilgjengelig for alle kjemiske byggevarer som anvendes.
Sikkerhetsdatablad i henhold til gjeldende lover i søknadslandet for eksempel bilag II i REACH
(Forordning 1907/2006/EF) for hvert produkt.

Sikkerhetsdatablad skal gjøres tilgjengelig for Nordisk Miljømerking.
O15
Kjemiske byggevarer, klassifisering
Kjemiske byggevarer skal ikke være klassifisert i henhold til tabellen nedenfor.
Tabell 2. Oversikt over klassifisering med tilhørende symboler og risikosetninger som ikke
tillates for kjemiske byggevarer.
Fareklasse
Miljøfarlig
Kreftfremkallende
Mutagen
Reproduksjonstoksisk
Meget giftig
Giftig
Tilhørende symboler og risikosetninger
N med R50, R50/53 eller R51/R53
T med R45 og/eller R49 eller Xn med R40
T med R46 eller Xn med R68
T med R60 og/eller R61 eller Xn med R62 og/eller R63
T+ med R26, R27, R28 og/eller R39
T med R23, R24, R25, R39 og/eller R48

Dokumentasjon i henhold til O14 samt utfylt punkt a i bilag 5 for kjemiske
byggevarer.
O16
CMR stoffer i kjemiske byggevarer (kategori 1, 2 og 3)
Stoffer som inngår i kjemiske byggevarer skal ikke være klassifisert i henhold til tabellen
nedenfor.
Tabell 3. Oversikt over klassifisering med tilhørende symboler og risikosetninger som ikke
tillates for stoffer i kjemiske byggevarer.
Fareklasse
Kreftfremkallende
T med R45 og/eller R49 eller Xn med R40
Mutagen
T med R46 eller Xn med R68
Reproduksjonstoksisk T med R60 og/eller R61 eller Xn med R62 og/eller R63
Unntak gjelder for konserveringsmiddel i overflatebehandling , der ingredienser klassifisert
som R40 tillates i en mengde opp til 0,1 % av innendørsoverflatebehandling og 0,2 % av
utendørsoverflatebehandling .
Unntak gjelder for tinnorganiske forbindelser, som reguleres i 017.

Utfylt punkt b i bilag 5 for kjemiske byggevarer.
O17
Stoffer som ikke skal inngå i kjemiske byggevarer
Følgende stoffer skal ikke inngå i kjemiske byggevarer:











15
Halogenerte parafiner, høyklorete, kortkjedede (C10-C13) og mellomkjedede (C14C17)
Fluorerte drivgasser
Perfluorerte og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS)
Alkylfenol polyetoksylater (APEO) og alkylfenolderivater (APD)
Bromerte flammehemmere
Ftalater med unntak for fugemasser
Ftalater i fugemasse: DEHP, DBP, BBP, 711P, DIBP DIDP og DINP skal ikke
inngå
Bor forbindelser
Kreosot
Benzo(a)pyren, benzo(b)pyren
Bisfenol-A




Antimontrioksid
Tungmetallene bly, kadmium, arsenikk, krom, kvikksølv eller tilhørende
forbindelser
Monoakrylamid
Tinnorganiske forbindelser, med unntakene nedenfor
Unntak gjøres for innhold av tinnorganiske forbindelser av DBT og DOT i følgende tre
produktgrupper der grenseverdier nedenfor aksepteres: (TBT og TPT aksepteres ikke brukt)



0,5 % i SMP-polymerer som eksempelvis MS-polymerer
0,2 % i silikonprodukter og PUR-polymerer med silaner i stedet for isocyanater
0,03 % i PUR-polymerer med isocyanater

Utfylt punktene e-r i bilag 5 for kjemiske byggevarer.
O18
Stoffer med langtidsvirkning i kjemiske byggevarer
Stoffer som i følge ESIS listen (se under) ansees å ha langvarig negativ påvirkning på
miljøet skal ikke inngå i kjemiske byggevarer. Her regnes stoffer som klassifiseres som PBT
(presistente, bioakkumulernde, giftige) eller vPvB (veldig presistente, veldig
bioakkumulerende).
Stoffer som i seg selv oppfyller PBT- og vPvB- kriterier eller som kan omdannes til slike stoffer
som er beskrevet på webplassen; http://ecb.jrc.ec.europa.eu/esis/index. php? PGM=pbt
Webplassen driftes av ESIS (European chemical Substance Information System),
Stoffer som er ”utsatt for senere vurdering” eller ”stoffer under vurdering” anses ikke å ha
PBT eller vPvB egenskaper.

Utfylt punkt c i bilag 5 for kjemiske byggevarer.
O19
Nanopartikler i kjemiske byggevarer
Nanometaller, nanokarbonforbindelser og/eller nanofluorforbindelser skal ikke aktivt
tilsettes til kjemiske byggevarer, dersom det ikke kan dokumenteres at bruken ikke vil
medføre miljø- eller helseproblemer.
Nanopartikler defineres som mikroskopiske partikler med dimensjoner mindre enn 100 nm.
Nanometaller er for eksempel nanosølv, nanogull og nanokobber. Spor av partikler i
nanostørrelse, som ikke er tilsatt for å oppnå en spesiell funksjon i produktet, omfattes ikke av
kravet.

Utfylt punkt d i bilag 5 om at nanopartikler ikke brukes. Dersom nanopartikler
brukes skal dokumentasjon vedlegges med bekreftese på at bruken ikke medfører
miljø- eller helseproblemer.
O20
Håndtering av kjemiske byggevarer
Det skal foreligge en beskrivelse av hvordan kjemiske byggevarer, som er klassifisert i
henhold til tabellen nedenfor, skal håndteres for å unngå personskader.
Tabell 4. Oversikt over klassifisering med tilhørende symboler og risikosetninger.
Fareklasse
Allergiframkallende
Helsefarlig
Etsende

Xn med R42 eller Xi med R43
Xn med R20, R21, R22, R48, R65
C med R34 og R35
Beskrivelse av hvordan kjemikaliene håndteres på en forsvarlig måte for å hindre
personskader.
Beskrivelse av hvilket verneutstyr som er nødvendig ved håndteringen og hvem som
er ansvarlig for at informasjonen om håndteringen av de kjemiske byggevarene på
byggeplassen er korrekt.
16
3.2
Krav til kjemiske stoffer i faste byggevarer
Kravet gjelder for faste byggevarer som brukes i bygget hos husfabrikanten eller på
byggeplassen.
O21
Uønskede kjemiske stoffer.
Kravet gjelder følgende produktgrupper:




Faste tetningsprodukter (f. eks tetningsprodukter for våtrom, våtromspanel, damp-,
vind- og radonsperre, asfalttakbelegg og takfolie)
Impregnert virke
Isoleringsmaterialer
Plastprodukter i form av trekkerør (for skjult el-anlegg f. eks i vegger), ledninger til
sterkstrøm, avløpsrør, plastrør for eventuell sentralstøvsuger, innvendig gulv-, takog veggbekledning (gjelder ikke for tekniske rom)
Følgende stoffer skal ikke inngå.*:

Halogenerte parafiner, høyklorete, kortkjedede (C10-C13) og mellomkjede (C14C17)
 Fluorerte drivgasser
 Perfluorerte og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS)
 Alkylfenol polyetoksylater (APEO) og alkylfenolderivater (APD)
 Bromerte flammehemmere
 Ftalater
 Borforbindelser
 Kreosot
 Benzo(a)pyren, benzo(b)pyren
 Bisfenol-A
 Antimontrioksid
 Tungmetallene bly, kadmium, arsenikk, krom, kvikksølv eller tilhørende
forbindelser
 Tinnorganiske forbindelser
 Monoakrylamid
*Med “inngå” menes stoffer som er tilsatt av produsenten eller underleverandør og er i
konsentrasjon høyere enn 100ppm i sluttproduktet.

Utfylt punktene a-n i bilag 6
P6
Klorfrie plastprodukter
Dersom klorfrie plastprodukter brukes for alle produkter innen følgende produktgrupper gis
1 poeng:
 Elrør (for trekking i f. eks vegger)
 Plastrør for sentralstøvsugere.
 Ledninger for sterkstrøm, unntatt for heis
 Avløpsrør
Totalt kan 2 poeng oppnås.

Dokumentasjon fra søker og leverandør av plastproduktene.
O22
Nanopartikler i faste byggevarer og hvitevarer
Husprodusenten skal ha en nedskrevet rutine som beskriver hvordan virksomheten sikrer at
byggevarene ikke inneholder tilsatte nanometaller, nanokarbonforbindelser og/eller
nanofluorforbindelser, dersom det ikke kan dokumeteres at bruken ikke vil medføre miljøeller helseproblemer.
For følgenede produkter skal det dokumenteres at nanometaller, nanokarbonforbindelser
og/eller nanoflourforbindelser ikke er tilsatt produktet:

17
gulvbelegg ( f.eks linoleum, fliser, parkett og laminat)
 kjøkken- og baderomsinnredninger (benkeplater osv.)
 hvitevarer
 vindu
 ventilasjonssystem
Nanopartikler defineres som mikroskopiske partikler med dimensjoner mindre enn 100 nm.
Nanometaller er for eksempel nanosølv, nanogull og nanokobber. Spor av partikler i
nanostørrelse, som ikke er tilsatt for å oppnå en spesiell funksjon i produktet, omfattes ikke av
kravet.

Utfylt bilag 7 om at nanopartikler ikke anvendes. Dersom nanopartikler skal
anvendes skal dokumentasjon vedlegges som beviser at bruk ikke medfører miljøeller helseproblemer.

En nedskreven rutine som beskriver hvordan virksomheten sikrer at byggevarer ikke
inneholder nanomatrialer og som kan dokumentere at bruk ikke medfører miljøeller helseproblemer.
3.3
Krav til trevirke og andre materialer basert på
fiber.
Disse kravene gjelder for trefiber og bambus. Andre naturfibre kan inkluderes etter
forespørsel til Nordisk Miljømerking.
O23
Sikring av at tre- og bambusråvarer kommer fra bærekraftige
områder
Kravet gjelder for alle tre- og bambusbaserte materialer i bygningen, slik som produkter av
massivt tre/bambus eller lim-, finér, eller fiberbaserte produkter av tre/bambus.
Tre og bambus skal ikke komme fra:
 Vernede områder eller områder som vurderes å bli vernet.
 Områder med uavklart eierskap eller bruksrettigheter.
 Ulovlig hugget virke og/eller fiberråvare.
 Gammel, urørt skog og skog med høy verneverdi.
 Genmodifiserte trær eller planter.
Husbyggeren skal ha en nedskreven rutine som beskriver hvordan virksomheten sikrer at
trevarer og bambus kommer fra lovlige kilder og bærekraftige områder.
Dersom det kommer frem at det benyttes trevarer og/eller bambus fra ikke godkjente
miljøer, kan Nordisk Miljømerking inndra lisensen.
Sporbarhetssertifikat (Chain of Custody certificate) kan benyttes i prosedyren/rutinen for å
dokumentere trevirkets/bambusens opphav.

En nedskrevet prosedyre/rutine som beskriver hvordan kravet oppfylles. Bilag 8 kan
benyttes.
O24
Kontrollert tre og bambus
Kravet gjelder deler av tre eller bambus i massivt tre eller bambus, limtre/-bambus og finér.








18
Taksperrer
Reisverk/bærende system og etasjeskille/bjelkelag
Innvendig panel
Fasade (inklusive balkong, terrasse og veranda)
Dører innendørs og innredning
Dørlister (inklusive dørterskel)
Gulv (inklusive gulvlister)
Vindu og ytterdører (inklusive lister)
Lisenssøkeren skal sikre at tre- og bambusråvarer i produkter nevnt ovenfor ikke kommer fra
områder beskrevet i O23. Navn på treslag/bambus og geografisk opprinnelse (land) skal
opplyses.
Om et produkt kommer fra skogbruk som er sertifisert i henhold til godkjente skogsstandarder
og er dokumentert i O25, behøver den ikke dokumenteres i dette kravet.

For tre og bambus i produktene ovenfor skal navn på treslag/bambus og geografisk
opprinnelsesland sendes inn. Bilag 10 kan brukes.
O25
Virke fra sertifisert skogbruk
Kravet gjelder følgende husdeler:



virke i takstoler (DK: takspær)
virke i reisverk/bærende system og etasjeskille/bjelkelag
virke i innvendig panel och utvendige fasader (inklusive balkong, terrasse og
veranda).
For produkter av massivt tre, limtre eller finér skal minst 50 % komme fra områder der
driften er sertifisert etter en nasjonal skogsstandard som er godkjent av Nordisk
Miljømerking.
Beregninger kan baseres på vekt eller volum. Den nasjonale skogstandarden og
sertifiseringssystemet som driften av skogområder er sertifisert etter, skal angis. Kravene til
skogstandard og sertifiseringssystemet er angitt i bilag 9.
Lisenssøker kan gjerne, om så ønskes, inkludere andre husdeler (f.eks gulv eller
bygningsplater) i beregningen av andel sertifisert virke.
Svanemerkete treprodukter regnes som virke fra sertifisert skogsbruk.
Sporbarhetsertifikat (Chain of Costudy certificate) er kun tilstrekkelig dokumentasjon sammen
med sertifikat fra bærekraftig skogbruk, der Nordisk Miljømerking har godkjent den aktuelle
skogstandarden for de aktuelle geografiske områdene.

Oversikt over andel trevirke fra sertifisert skogbruk og beregningsunderlaget for
denne.
Bilag 10 kan benyttes av leverandører og bilag 11 kan benyttes til å lage en oversikt.
Nordisk Miljømerking forbeholder seg retten til å kreve inn ytterligere
dokumentasjon for å undersøke om kravene i den aktuelle skogstandarden og
sertifiseringssystemet kan gokjennes av Svanen. Slik dokumentasjon kan for
eksempel bestå av en kopi av sertifiseringsorganets sluttrapport, kopi av
skogstandarden (inklusive navn, adresse og telefonnummer for den organisasjonen
som har laget standarden) og referanser til personer som representerer parter og
interessegrupper som har vært invitert til å delta i arbeidet med å ta frem standarden.
P7
Høyere andel virke fra sertifisert skogbruk
Dersom mengden virke fra sertifisert skogbruk (i henhold til O25) er mer enn 60 % av den
totale mengden trevirke gis det 1 poeng.

Oversikt over andel trevirke fra sertifisert skogbruk og beregningsunderlaget for
denne som i O25.
O26
Trykkimpregnert virke
Trykkimpregnert virke (klasse M, A og AB i henhold til Nordiska Träskyddsrådet (NTR)
klassefisering) skal ikke benyttes i Svanemerkete hus, med visse unntak. Unntakene gjelder
trevirke som har kontakt med bakkenivå eller andre fuktkilder og som krever impregnering
av sikkerhetsmessige årsaker.
Trykkimpregnert virke skal oppfylle krav O21 til uønskede kjemiske stoffer.
Svanemerket holdbart virke oppfyller kravet og kan anvendes.
19

Utfylt punktene a-n i bilag 6 fra lisenssøkeren og dokumentasjon på eventuelle
behov for trykkimpregnert virke. Sikkerhetsmessige forhold skal begrunnes.
O27
Emisjoner av formaldehyd
Kravet gjelder for tre- og bambusbaserte bygningsplater, gulv eller møbler og innredning
som inneholder over 3 vektprosent formaldehydbaserte tilsetninger og som benyttes i
bygningen (uansett plassering) eller faste innredninger som garderobe og kjøkken.
Frem til 31. desember 2013 er kravnivået som fremgår av bilag 12 a mulig. Kravnivå som
fremgår av bilag 12 b er det eneste alternativet fra og med 1. januar 2014.
Svanemerkete produkter oppfyller kravet. Analysemetode og krav til testlaboratoriet for
formaldehyd beskrives i bilag 12 c.

Dokumentasjon fra leverandøren av det trebaserte materialet som beviser at kravet
er oppfylt, alternativt dokumentert ved utfylt og innsendt bilag 13.
3.4
Andre krav til byggevarer, materialer og
interiør
O28
Fasade og takbekledning
Fasade og takbekledning skal ikke inneholde bly eller være laget av mer enn 10 vektprosent
kobber.

Dokumentasjon som viser hvordan kravet er oppfylt.
O29
Plastbelegg på innvendig gulv-, takog veggbekledning
Klorert plast skal ikke benyttes på innvendige gulv-, himling- (DK: loft) og veggbekledning
(gjelder ikke for tekniske rom).

Dokumentasjon som viser hvordan kravet er oppfylt.
O30
Vinduer og ytterdører
Komponenter i vinduer eller ytterdører slik som ramme, karm eller dørblad som består av
polymaterialer skal være produsert av minst 30 % gjenvunnet polymermaterialer.
Kravet gjelder ikke for deler som utgjør mindre enn 3 vektprosent av vinduets eller
ytterdørens totale vekt.
Gjenvunnet materiale defineres som post-konsumert gjenvunnet material, og
restprodukter/avkapp fra annen fabrikasjon av f. eks plast.

For ikke-fornybare polymermaterial skal det redegjøres for hvor stor del som er
gjennvunnet. Dokumentasjon fra materialleverandøren på at råvareren er
gjenvunnet.
O31
Vannbesparende toaletter
Alle installerte toaletter (WC) skal være vannbesparende og ha to spylevalg som er innstilte
på maksimum 3 liter og 6 liter.

Teknisk datablad for toalett.
O32
Kildesortering for husholdningsavfall
Kildesortering med minst tre fraksjoner skal installeres på kjøkkenet.

Beskrivelse av sorteringsbeholdere.
20
O33
Kildesortering for leilighetsbygg, rekkehus og barnehagebygg
I tilslutning til barnehagebygg og bygninger med flere enn 8 leiligheter skal det foreligge en
kildesorteringsstasjon med plass til minst seks fraksjoner, for å kunne sortere for eksempel:








papir
papp
glass
metall
elektronisk avfall
farlig avfall
komposterbart avfall
usortert avfall

Beskrivelse av kildesorteringsstasjonen
4
Kvalitetsledelse og kontroll av
byggeprosessen
4.1
Rutinekrav for byggeprosessen
Kravene gjelder både hos husfabrikanten, på byggeplassen og for underentreprenører.
I de tilfeller hvor myndighetskrav genererer dokumentasjon som oppfyller kravet på
dokumentasjonen i Svanens kriterier, skal lisenssøkeren benytte dokumentasjonen for
myndighetskrav.
O34
Radon
Ved bygging skal det sikres at radoninnholdet i huset ikke kommer til å overstige nasjonale
grenseverdier eller krav.

Dokumentasjonen som viser hvordan kravet er oppfylt.
O35
Materialkrav
Husbygger skal sikre at materialkravene i kapittel 3 er oppfylt. Dersom lisenssøkeren
benytter seg av underentreprenører til hele eller deler av bygget skal det dokumenteres at
underleverandørene har satt seg inn i og følger materialkravene.
Materialer og kjemiske byggevarer som tilføres bygget gjennom underentreprenører må også
kunne styres, f eks gjennom avtaler og kontroller.

Rutiner eller avtale som viser hvordan kravene til materialer i kapittel 3 oppfylles
for hele byggeprosessen. Når undentreprenører benyttes skal også deres rutiner eller
avtale for dette vedlegges.
O36
Avfallshåndtering i byggeprosessen
Det skal foreligge en avfallsplan og rutiner eller avtaler med tredjepart for avfallshåndtering
under byggeprosessen i henhold til nasjonale og lokale lover/regler. Dersom lisenssøkeren
benytter seg av underentreprenører til hele eller deler av bygget, skal det dokumenteres at
underentreprenører også følger disse reglene.

Avfallsplan og rutiner eller avtale for hvordan avfallshåndtering er organisert. Ved
benyttelse av underentreprenører skal også avtale med underentreprenør eller
separat avfallsplan og rutiner for avfallshåndteringen fremvises.
21
P8
Mengdemåling av avfallsfraksjoner
Dersom minst 3 fraksjoner avfall (usortert avfall inkludert) fra byggeplassen måles og
dokumenteres gis 1 poeng. Dersom minst 5 fraksjoner avfall (usortert avfall inkludert) fra
byggeplassen måles og dokumenteres gis 2 poeng.
Rivingsavfall og bortkjøring av masser regnes ikke med.

Dokumentasjon som viser hvordan kravet opppfylles.
O37
Fuktsikring
Nasjonale anbefalinger for lavt fuktinnhold skal etterleves for fuktutsatte materialer. Dette
for å redusere risiko for fuktrelaterte problemer i den ferdige bygningen. Lisenssøkeren skal
beskrive hvordan dette sikres. Dette gjelder også håndtering og lagring av materiell på
byggeplassen.
Dersom husets grunmur er plate på mark (betong) er det viktig å sikre via rutiner at
betongens fuktinnhold ikke forårsaker fuktproblem i materialer som ligger over.
Om underentreprenør benyttes til arbeider som påvirker fuktsikringen skal lisenssøkeren
besørge at underentreprenør følger lisenssøkerens rutiner eller har egne rutiner som hindrer
fuktproblemer.
Fuktmålinger er en metode som kan benyttes for å besørge at fuktsikringen fungerer. For
kontroll av fuktinnhold i betongen kan også beregninger av betongens fuktinnhold benyttes.
Henvisninger til preaksepterte løsninger kan aksepteres om disse kan kontrolleres av en
uavhengig tredjepart.

Rutiner som viser hvordan kravet oppfylles. Der hvor underentreprenører benyttes
som har innvirkning på fuktsikringen skal deres rutiner fremlegges.
Beskrivelse av metode for fuktkontroll i betongplaten. Dokumentasjon som beviser
at en eventuell tredjedepart bedømmes som uavhenig og kompetent til å bedømme
hva som ansees som preakseptert løsning.
O38
Sikker utførsel av vanninstallasjon
Lisenssøker skal beskrive hvordan det sikres at vanninstallasjon og våtrom utføres på sikkert
vis i henhold til nasjonale bransjeregler og hvordan egenkontrollen på området gjennomføres
og dokumenteres.
Henvisninger kan gjøres til:
Sverige


Bransjeregler sammenstilte av Svensk
vatteninstallationer.
b
for våtrom, BBV, og
b
GVK, for bransjeregler for tetningssjikt for vegg og gulv
Norge
Våtromsnormen, eller teknisk godkjenning.
Dannmark
Bygningsreglementet 2008, kapittel 8.4 og kap 4.6.
Finland
Bygningsbestemmelsene og D1 for vann- og avløpsinstallasjoner.

Beskrivlese av hvordan kravet oppfylles, og eksempler på egenkontroll.
O39
Kontroll i løpet av byggefasen
Det skal være en (alternativt flere) kvalitetsansvarlig(e) som har ansvar for kvalitetsstyring
og kvalitetssikring. Kvalitetsansvarlige skal dessuten sikre at nødvendige kontrollplaner og
kontroller utføres. Den/de kvalitetsansvarlige kan være intern(e) eller ekstern(e) men skal
være sertifisert(e) eller på annen måte kunne bevise sin(e) nødvendige kompetanse(r).
22
Kravene O34, O35, O36, O37 og O38 skal være inkludert i kontrollplanen for det
Svanemerkete huset. Kontrollplanen skal dessuten inkludere alle andre relevante aspekter
(som eksempelvis elinstallasjoner, ventilasjon, varmesystem m.m) for å sikre at både
Svanens kriterier og myndighetskravene oppfylles i løpet av byggeprosessen
Husprodusenten skal ha et kvalitetssystem implementert i virksomheten som garanterer
kvalitetssikring i henhold til beskrevet ovenfor.
Kontrollplan for den Svanemerkete bygningen skal kunne gjøres rede for ved etterspørsel.
Om ikke lisenssøkeren selv er husprodusent må avtale inngås med husprodusent og
dokumentasjonen i henhold til kravet fremvises.

Beskrivelse av husprodusentens kvalitetssystem, hvordan man utnevner
kvlitetsansvarlige, kopi av kontrollplan, rutiner for avtale med underleverandør når
det gjelder kontoll av utført arbeide m.m. Eventuelt kan det vises til eksempel fra
tidligere byggeprosjekt der kvalitetssystemet har blitt benyttet.
O40
Besiktigelse av den ferdige bygningen
Når huset er ferdigbygd skal kvalitetsansvarlige for bygget foreta en ” ørb
” for å
avdekke feil eller mangler og eventuelt initsiere tiltak før den endelige sluttbefaringen. Om
det ved sluttbefaringen foreligger feil eller mangler skal en tiltaksplan lages og manglene
korrigeres i henhold til avtale med kjøperen.

Rutiner som viser at kravet oppfylles.
O41
Kontroll av kvalitet
Dette kravet gjelder for den første Svanemerkete bygningen og for etterfølgende 5 % av
bygningene.
Den ferdigstilte bygningen skal kontrolleres på følgende punkter:



Byggets generelle tilstand og vurdering av den byggtekniske kvaliteten
Åpenbare byggefeil
Kontrollplaner i henhold til O39 er oppfylt
Kontroll skal utføres av uavhengig tredjepart med relevant kompetanse. Lisenssøkeren skal
ha rutiner for å håndtere og korrigere eventuelle feil og mangler som oppdages i løpet av
kontrollen.

Avtale med kontrollør og dokumentasjon som beviser at kontrolløren er en uavhenig
tredjepart med relevant kompetanse. Rapport fra kontrollen skal sendes til Nordisk
Miljømerking på forespørsel.
Nordisk Miljømerking kan inndra lisensen dersom det viser seg at kvaliteskravene
ikke kan oppfylles.
23
4.2
Summering av poeng
O42
Oppnådde poeng
Lisenssøkeren skal oppnå minst 40 % (9 av 22) av maksimalt mulige poeng for å få innvilget
en Svanelisens.
Benytt tabell 4 nedenfor for å fylle inn de poeng som oppnås under de respektive kravene,
for å se om bygningen klarer poenggrensen.
Tabell 5: Oversikt over mulige poeng.
P-nr
Parameter
P1
Bedre energieffektivitet enn
obligatorisk
Energitilskudd fra lokal
energikilde eller -gjenvinning
Støy (kravet gjelder kun
småhus og leilighetsbygg)
Behovsstyring av belysning
(kravet gjelder kun for
barnehagebygg)
Anvendelse av miljømerkete
byggevarer
Klorfrie plastprodukter
P2
P3
P4
P5
P6
P7
P8
Søkers
poeng
Høyere andel virke fra
sertifisert skogbruk
Mengdemåling av
avfallsfraksjoner
Sum

Beregning som viser oppnådde poeng,
4.3
Kvalitetsledelse
Maks
poeng
Småhus
10
Maks
poeng
Leilighet
10
Maks
poeng
Barnehage
10
1
1
1
1
1
0
0
0
1
5
5
5
2
2
2
1
1
1
2
2
2
22
22
22
For å sikre at Svanens krav oppfylles skal det foreligge et skriftlig
kvalitetsledelsessystem med følgende rutiner implementert:
O43
Informasjon til involverte i byggeprosessen.
Ansatte, inklusive arbeidsledere og underleverandører, som deltar i byggeprosessen skal ha
relevant kunnskap for å kunne sikre at kravene i Svanelisensen oppfylles før det
Svanemerkete huset bygges.

Rutine i kvalitetsledelsessytemet.
O44
Lover og regler
Husbyggeren skal sikre at gjeldende bestemmelser for arbeidsmiljø, miljølovgivning og
anleggsspesifikke vilkår/konsesjoner følges på samtlige tilvirkningssteder for de
Svanemerkete bygningene.

Underskrevet søknadsblankett.
24
O45
Organisasjon og ansvar
Det skal foreligge en organisasjonsplan for den del av virksomheten som omfatter
byggeprosessen av Svanemerkete bygninger. Ansvarlige kontaktpersoner for Svanemerking,
byggeprosess, bygningskvalitet, markedsføring og opplæring skal framgå av
organisasjonsplanen eller lignende.

O46
Endringer og avvik
Planlagte endringer som påvirker Svanens krav skal kommuniseres til- og godkjennelse av
Nordisk Miljømerking. Nye materialer som blir lagt til etter at lisens er gitt, skal godtas
dersom de er underlagt kravene i kapittel 3, se O35. Uforutsette avvikelser som påvirker
Svanens krav skal rapportes til Nordisk Miljømerking. Benyttes underentreprenører til hele
eller deler av bygningen skal det dokumenteres at disse er inneforstått med Svanens krav for
endringer og avvik, og at de er informert om de materialer som kan benyttes.

O47
Reklamasjoner
Det skal foreligge rutiner for dokumentasjon, rapportering og handtering av reklamasjoner /
klager på den Svanemerkete bygningen. Det skal tydelig fremgå at det er lisenssøker som har
ansvar overfor kunden, og lisenssøker er den instans kunden skal henvende seg til angående
reklamasjoner / klager.

Rutine i kvalitetsledelsessystemet.
O48
Dokumentasjon av bygninger
Det skal foreligge en oversikt over oppførte Svanemerkete hus og dokumentasjon for at
følgende krav er sikret hos lisenssøker:
 tetthetskravet i kapittel 2, se O3,
 materialkravene i kapittel 3
 kravene til byggeprosessen i 4.1
Dokumentasjonen skal oppbevares hos lisensinnehaveren minst fem år etter overtagelse.
Hvert år skal lisensinnehaveren sende inn en oversikt over oppførte Svanemerkete bygninger
med adresse og eiendomsbeskrivelse.

O49
Arkivering av søknaden
Lisenssøkeren skal oppbevare en kopi av søknad sammen med alle fakta- og
beregningsunderlag (inklusive testrapporter, dokumentasjon fra underleverandør og
liknende) for den dokumentasjonen som innleveres sammen med søknaden. Materiallisten
med materialer som omfattes av kapittel 3 skal fortløpende oppdateres ettersom nye
materialer godkjennes, se O46. Kravet gjelder i løpet av lisensens gyldighetstid..

Kontrolleres hos lisenssøker.
O50
Markedsføring
Markedsføring av de Svanemerkete husene skal skje i henhold til
(side 28).

”Marked ø
Utfylt bilag 14 og eksempel på markedsføringsmateriell for Svanemerkete
bygninger.
25
”
5
Instruksjoner for beboere/forvaltere
O51
Generell informasjon og vedlikeholdsplan.
Det skal foreligge generell informasjon og en vedlikeholdsplan for huset for å sikre at
huskjøperen kjenner til husets vedlikeholdsbehov og hvilke tiltak som er egnet ut i fra et
kvalitets- og miljøhensyn.
Den generelle informasjonen og vedlikeholdsplan skal inneholde informasjon om hvor ofte
ulike deler skal vedlikeholdes og i tilfeller hvor spesielle produkter skal benyttes. Dersom
spesielle produkter anbefales skal de oppfylle materialkravene i kapittel 3 eller være
miljømerket med Svanen eller EU-Blomsten.
Det skal også redegjøres om det trengs profesjonell/autorisert service eller om vedlikehold
kan utføres av lekmann.
Den generelle informasjonen og vedlikeholdsplanen skal inneholde følgende punkter:











VVS: Det skal foreligge en tydelig manual for varme- og ventilasjonssytemet der
det fremgår hvordan systemet justeres for å oppnå beste mulige energieffektivitet
og inneklima. Manualen skal inneholde tidsintervall for eksempelvis service og
filterbytte.
Fasade inklusiv væreksponerte trekonstruksjoner f eks. balkong og
balkongrekkverk med hensynpå til overflatebehandling.
Vinduer inklusive solavskjerming.
Takbelegg og rensing av takrenner/nedløpsrør med hensyn på frostsprenging og
overflatebehandling.
El-installasjoner med hensyn på vedlikehold eller kontroll.
Gulv med hensyn til overflatebehandling.
Det skal foreligge en beskrivelse av hvordan bygget er sikret mot radonstråling. Det
skal også foreligge informasjon om hvordan beboere/forvalter kan sikre
oppretholdelse av lav radonstråling i bygningen og informasjon om muligheten for
måling av radoninnhold etter innflytting.
Annet utstyr som inngår i kjøpekontrakten (f eks, hvitevarer)
En anbefaling om å bruke energieffektive lyskilder for å spare energi.
En servicebok som refererer til vedlikeholdsplanen skal også foreligge.
Generell informasjon, vedlikeholdsplan og innholdsfortegnelse over eventuelle
servicebøker/dokumenter.
26
Forklaringer
Ord
Forklaring eller definisjon
Byggestart
Byggestart regnes fra det tidspunktet da kjellergulv eller bunnplaten er støpt.
Aom
Aom er sammenlagt omsluttende areal for bygningskroppen som vender mot
oppvarmet inneluft (m2). Med omsluttende sammenlagt areal menes
bygningsdeler som begrenser de oppvarmede delene av bolig eller lokaler
mot det fri, mot bakken eller delvis oppvarmede rom. For leilighetsbygg og
rekkehus kan skillevegger, tak og gulv mellom leiligheter i praksis regnes
med i og med at det ikke er uvanlig å utføre lekkasjetest på den enkelte
leilighet.
Automatisk
behovsstyring av
ventilasjonen
For ventilasjonen menes med ”automatisk behovsstyrt” at det er automatisk
mengderegulering, med hensyn til forurensningsgrad. Det vil si at vi
godkjenner alt fra tidsstyring til mer avansert CO2 - eller nærværstyring, eller
en kombinasjon av disse.
Automatisk
behovsstyring av
belysning
For belysning menes med ”automatisk behovsstyrt” at det er automatisk
lysregulering med hensyn på dagslysmengden og behov. Det vil si at vi
godkjenner alt fra tidsstyring til mer avansert dagslys- eller nærværestyring,
eller en kombinasjon av disse.
LED
(Light Emitting Diode) Effektive lyskilder
Effektive
reflektorlyskilder
(retningsbestemte
lyskilder)
Med effektive reflektorlyskilder menes alle reflektorlyskilder som er bedre
enn de vanlige halogen reflektorlyskildene. Som eksempel godkjennes så kalt
IRC eller ES-(Energy Saving) teknologi. Effektive lyskilder gir en høyere
lyseffektivitet per watt enn de tradisjonelle.
Varmevekslere
Brukes for å overføre varmeenergi fra et medium til et annet uten at de
blandes. Mediumet kan for eksempel være vann eller luft, eller andre væsker
eller gasser.
Kuldebroer
Konstruksjonsdetaljer i bygget der et material med dårligere
varmeisoleringsevne bryter en ellers godt varmeisolert flate. For eksempel
der et betongdekke for en balkong bryter gjennom en isolert yttervegg.
Sikkerhetsdatablad
(HMS-datablad)
Sikkerhetsdatablad (HMS-datablad), beskriver et produkts kjemiske innhold
og egenskaper i 16 bestemte punkter. De kjemiske produktene som omfattes
av reglene for sikkerhetsdatablad er produkter som er eller inneholder helseeller miljøfarlige stoffer.
Ftalater
Ftalater er en betegnelse som hovedsaklig brukes for myknere i plast.
Ftalater er listet opp i O17.
DEHP (di(2-etylheksyl)ftalat), DBP (dibutylftalat),
BBP (butylbenzylftalat), 711P (1,2-benzendikarboksylsyre, di-C7-11forgrenede og linjære alkylestre), DIBP (Diisobutylftalat),
DIDP (diisodecylftalat), DINP (diisononylftalat)
Boenheter
En av flere leiligheter i et leilighetsbygg eller en av flere enheter i et
rekkehus.
Nanopartikkler
Nanopartikler defineres som mikroskopiske partikler med dimensjoner
mindre enn 100 nm. Nanometaller er for eksempel nanosølv, nanogull og
nanokobber.
27
Markedsføring
Merket skal brukes på en slik måte at det ikke oppstår tvil om hva merkingen retter
seg mot, og slik at det kommer tydelig frem at huset er Svanemerket ved overlevering
til kunden. Det skal tydelig fremgå at tilbygg uten oppvarming som garasje, carport,
bod og liknende omfattes av Svanens materialkrav dersom de markedsføres sammen
med det Svanemerkete bygget.
Tilbygg til eksisternede bygg kan bli Svanemerkede utan at den eksisterende
byggningen er Svanemerket. For å ungå misforståelser skal da specifike
markedsføringsregler følges for Svanemerkede tilbygg.
Lisensinnehaver kan tildele huskjøper en attest eller et sertifikat som bevis på at huset
er kjøpt som et Svanemerket hus. På attesten eller sertifikatet skal dato for hussalget,
versjonsnummer for Svanekriteriene som bygget oppfyller og lisensinnehaverens
lisensnummer framgå.
Øvrige regler for markedsføring er beskrevet i ”R
” 22
av pro
2011
N
M
ä
nere versjoner.
Svanemerkets utforming
Svanemerket har følgende utforming:
000 000
Hver lisens får et unikt sekssifret lisensnummer som skal benyttes sammen med
merket.
Mer om merkets utforming står beskrevet i ”R
” 22
N
k Miljömärkning
2011
Salg i øvrige Norden
Dersom lisensen registeres i andre nordisk land gis det mulighet til å benytte
Svanemerket på et større marked. Følgende skal da sendes inn til Nordisk
Milømerking:




Blankett for salg i øvrige Norden.
Instruksjoner for beboere/forvaltere .
Dokumentasjon som viser at nasjonale forskrifter oppfylles
Dokumentasjon som viser at krav O3, O4, P3, P5, O9, O10, O34, O36, O37 og
O39 oppfylles for det aktuelle landet.
Registreringen er kostnadsfri, men årsavgifter må betales i henhold til det respektive
lands avgiftsregler.
28
Hvor lenge gjelder lisensen?
Nordisk Miljømerkings fastsatte kriteriene 2.0 etter høringsperioden den 15. desember
2009 og de er gjeldende til og med 31 desember 2014.
På Nordisk Miljømerkingsnemds møte den 16. mars 2010 ble det besluttet en endring
i O28 angående takbelegg. En spesifisering av støykravene (P3 og O10) ble gjort etter
orientering til SLM 19. mai 2010. Den nye versjonen heter 2.1.
På sekreteriatsledermøte 11. mai 2011 ble det vedtatt et unntak i O8 Individuell
måling av energi. Nordisk Miljømerkingsnemd blir orientert på møtet 22 juni.
Unntaket gjelder individuell måling av vannbåren oppvarmingsenergi for ekstra
energieffektive leilighetsbygg. Den nye versjonen skal være 2.2.
På sekretariatsledermøtet den 16 februar 2012 ble det vedtatt en endring i O27
Emissioner av formaldehyd. Den nye versjonen heter 2.3.
På sekretariatsledermøtet den 12 september 2012 ble det vedtatt at produktgruppen
utvides til å også gjelde for tilbygg til eksisternde bygninger. Den nye versjonen heter
2.4.
På sekretariatsledermøtet den 15 november 2012 ble det vedtatt en videre forlengelse
av unntaket for det strammere formaldehydkravet i bilag 12b. Den nye versjonen heter
2.5.
Miljømerkingslisensen er gyldig så lenge gjeldende kriterier oppfylles og til disse
kriteriene slutter å gjelde. Kriteriene kan forlenges eller justeres. I slike tilfeller
forlenges lisensen automatisk og lisensinnehaveren informeres.
Senest 1 år før kriteriene slutter å gjelde formidles hvilke kriterier som skal gjelde
etter kriterienes siste gyldighetdato. Lisensinnehaveren tilbys da muligheten til å
fornye lisensen.
29
Bilag 1 Materiallisten
Liste over produkter og materialer. Mengder skal oppgis i passende enhet. Tabell B1.1 gir eksempel på
materialer som bør inngå.
Tabell B1.1: Forslag til liste over produkter og materialer.
Produktnavn
Produktbeskrivelse
Produsent
Dokumentasjon
Innendørsmåling,
olje og lakk
Produktbeskrivelse
Produsent
datablad + bilag 5
Utendørsmåling
Produktbeskrivelse
Produsent
datablad + Bilag 5
Lim
Produktbeskrivelse
Produsent
datablad + Bilag 5
Sparkel, fugemasse
og tetningsprodukter
Produktbeskrivelse
Produsent
datablad + Bilag 5
Andre kjemiske
byggevarer
Produktbeskrivelse
Produsent
datablad + bilag 5
Faste
tetningsprodukter
Produktbeskrivelse
Produsent
Bilag 6
Isolasjonsmateriale
Produktbeskrivelse
Produsent
Bilag 6
Plastprodukter som
er inkludert i krav
O22
Produktbeskrivelse
Produsent
Bilag 6
Gulvbelegg
Produktbeskrivelse
Produsent
Bilag 6 + Bilag 7
30
Mengde
Produktnamn
Produktbeskrivelse
Produsent
Dokumentation
Impregnert tre
(trykkimpregnert tre
– begrenset bruk i
henhold til O26)
Produktbeskrivelse
Produsent
Bilag 6 (Forklaring
av behov for bruk av
trykkimpregnert
virke) + Skogkrav :
Bilag 10
Tre- og
bambusbaserte
bygningsplater
inklusiv kjøkken- og
baderomsinnredninger
Produktbeskrivelse
Produsent
Skogkrav: Bilag 10
+ Bilag 13 eller
liknende. For
kjøkken- og
baderomsinnredning: Bilag 7
Tre i fra
produktområdene
angitt i O23 og O24
Produktbeskrivelse
Produsent
Skogkrav: Bilag 8 +
Bilag 10
Fasade- og
takbekledning
Produktbeskrivelse
Produsent
Vindu
Produktbeskrivelse
Produsent
Bilaga 7 + Skogkrav:
Bilag 10
Dokumentasjon for
krav O30
Hvitevarer
Produktbeskrivelse
Produsent
Energiklasse +
Bilag 7
VVS
Produktbeskrivelse
Produsent
Vannmengde l/sek +
Toaletter:
liter/spyling
Ventilasjonssystem
Produktbeskrivelse
Produsent
Bilag 7
31
Mengde
Bilag 2 Poeng for bruk av miljømerkete
produkter
Tabell B2.1: Poengberegning
Produkttype
Varenavn
Lisensnr;
Bruksområde
Andel av
behov (%)
Poeng
Bygningsplater
Vindu
Gulv
Møbler/innredning
(inklusive kjøkken-,
graderobe- og
baderomsinnredning)
Hvitevarer
Overflatebehandling
Kjemiske byggevarer
Holdbart/bestandig
trevirke
Ovner / kjeler for fast
biobrensel
Varmepumper
32
Bilag 3 Beregning av dagslysfaktor (gjelder
kun for barnehagebygninger)
En empirisk formel for beregning av gjennomsnittlig dagslysfaktor, utviklet av
Littlefair P.J 1991 Storbritannia, for sidebelyste rom er:
Hvor:
LT
Diffus lystransmisjon for glasset inkludert korreksjoner for tilsmussing og
eventuelle tynne gardiner. For rene vinduer med to-lags glass kan en verdi på
0,7 benyttes.
θ
Vertikal vinkel med synlig himmel målt fra vinduets midtpunkt i grader (0)
Alys
Vinduets glassareal (m2)
Atot
Samlet areal for alle flater i rommet, inklusivt vinduene. (m2)
R
Gjennomsnittlig refleksjonsfaktor for alle flater i rommet. For et lysfarget rom
kan en verdi på 0,5 brukes.
Figuren viser en vertikal vinkel θ med synlig himmel.
Det finns dessverre ingen enkel formel for beregning av dagslysfaktorens
minimumsverdi. Til en slik beregning kan følgende dataprogrammer brukes: LESODIAL, SUPERLITE, RELUX eller RADIANCE. Her er de listet med økende
beregningspresisjon og brukerterskel.
I Norske Lyskulturs publikasjon «Dagslys i bygninger. Prosjekteringsveiledning»
(side 35) er det også formler for beregning av dagslysfaktor for rom med diverse typer
overlys. Ref, Lyskultur 1998
33
Bilag 4 Oversettelsesnøkkel CLP
(Klassifiseringsforordning EF 1272/2008)
Klassifisering i samsvar med Svanens krav O15, O16 og O21 gjelder i henhold til stoffdirektivet
67/548/EØF ( med tilpasniner til REACH etter direktiv 2006/121/EF) og stoffblandingsdirektivet
1999/45/EF. Samtlige direktiv med senere endringer og tilpasninger. Forordning EF 1272/2008 om
klassifisering, merking og emballering av kjemiske stoffer og stoffblandinger. (CLP) trådte i kraft i EU
den 20. januar 2009. Ved overgang til CLP kan kravene til klassifisering av produkter og stoffer
konverteres i henhold til tabellen nedenfor.
Legg merke til at det er produsenten av kjemiske byggevarer og inngående stoffer som er ansvarlig for
klassifiseringen.
Ettersom det ennå ikke foreligger offisielle norske betegnelser i forholdet til CLP henviser vi til de
engelske betegnelsene.
Tabell B4.1: Oversettelse av O15 til CLP
Klassifisering
Fareklasser og
risikosetninger i.h.t
Stoffblandingsdirektivet
1999/45/EF
CLP
Miljøfarlig
N med R50, R50/53,
R51/53,
Ecotoxicity Acute Category 1, H400
Ecotoxicity Chronic Category 1, H410
Ecotoxicity Chronic Category 2, H411
Kreftframkallende
T med R45 og/eller R49
eller Xn med R40
Carcinogenicity Category 1A, H350
Carcinogenicity Category 1B, H350
Carcinogenicity Category 2, H351
Mutagen
T med R46 eller Xn med
R68
Germ Cell Mutagenicity Category 1A, H340
Germ Cell Mutagenicity Category 1B, H340
Germ Cell Mutagenicity Category 2, H341
T med R60, R61 eller Xn
med R62, R63
Reproductive Toxicity Category 1A, H360
Reproductive Toxicity Category 1B, H360
Reproductive Toxicity Category 2, H361
Meget giftig
T+ med R26, R27, R28,
R39
Acute Toxicity Category 1 H330
Acute Toxicity Category 2, H330
Specific Target Organ Toxicity after Single
Exposure Category 1, H370
Giftig
T med R23, R24, R25,
R39, R48
Specific Target Organ Toxicity after
Repeated Exposure Category 1, H372
34
Tabell B4.2: Oversettelse fra O16 til CLP
Klassifisering
Kreftfremkallende
Fareklasser og risikosetninger i CLP
henhold til Stoffdirektivet
67/548/EØF
T med R45 og/eller R49 eller Carcinogenicity Category 1A,H350
Xn med R40
Carcinogenicity Category 1B, H350
Carcinogenicity Category 2, H351
Mutagen
T med R46 eller Xn med R68 Germ Cell Mutagenicity Category 1A, H340
Germ Cell Mutagenicity Category 1B, H340
Germ Cell Mutagenicity Category 2, H341
T med R60, R61 eller Xn med Reproductive Toxicity Category 1A, H360
R62, R63
Reproductive Toxicity Category 1B, H360
Reproductive Toxicity Category 2, H361
Tabell B4.3: Oversettelse av O21 til CLP
Klassifisering
Fareklasser og risikosetninger i CLP
henhold til
Stoffblandingsdirektivet
1999/45/EF
Allergifremkallende
Xn med R42 eller Xi med R43 Respiratory Sensitisation Category 1, H334
Helseskadelig
Xn med R20, R21, R22, R48, Acute Toxicity Category 4, H332
R65, R68
Skin Sensitisation Category 1, H317
Specific Target Organ Toxicity after
Repeated Exposure Category 2, H373
Aspiration Hazard Category 1, H304
Etsende
C med R34 og R35
Skin Corrosion/irritation, category 1B and 1C
Skin Corrosion/irritation, category 2
35
Bilag 5 Erklæring angående kjemiske
byggevarer
(Impregneringsmiddel, overflatebehandling , lim, fugemasser, sparkel med mer)
Produktets navn:
Produsent/leverandør:
Tabell B5.1:
Impregneringsmiddel
Fugemasse
Grunning/primer
Lim
Overflatebehandling
Sparkel
Annet
Spesifisering:
a.
Er produktene klassifisert med noen av følgende risikosetninger i henhold til EUs stoffdirektiv
67/548/EØF eller stoffblandingsdirektiv 1999/45/EF (med tilpasninger og endringer): Miljøfarlig
(N med R50, R50/53 eller R51/53), Kreftfremkallende (T med R45 og/eller R49 eller Xn med
R40), Mutagen (T med R46 eller Xn med R68), Reproduksjonstoksisk (T med R60 og/eller R61
eller Xn med R62 og/eller R63), Meget giftig (T+ med R26, R27, R28 og/eller R39) Giftig (T med
R 23,R24; R25, R39 og eller R48)
 ja
 nei
Inneholder produktet følgende stoffer *:
b. CMR-stoffer?
Kreftfremkallende (Carc med R40, R45 og/eller R49),
 ja
 nei
Mutagene (Mut med R46 og/eller R68)
 ja
 nei
Reproduksjonstoksisk (Rep med R60, 61, 62 og/eller R63)
 ja
 nei
c. Stoffer med egenskapene PBT eller vPvB?
 ja
 nei
(Persistent, bioakkumulerbar og giftig, eller veldig persistent og veldig bioakkumulerbar)
d. Nanometaller, nanokarbonforbindelser og/eller nanofluorforbindelser? **
 ja
 nei
e. Halogenerte parafiner?
 ja
 nei
Høyklorerte, kortkjedede (C10-C13) eller mellomkjedede (C14-C17)
f. Fluorerte drivgasser?
 ja
 nei
g. Perfluorerte eller polyalkylerte forbindelser (PFAS)?
 ja
 nei
h. Alkylfenoletoxylater (APEO) eller alkylfenolderivat (APD)?
 ja
 nei
i. Bromerte flammehemmere?
 ja
 nei
j. Ftalater?
 ja
 nei
Hvis ja, navngi de ftalater som produktet inneholder:____________________________________
_______________________________________________________________________________
k. Borforbindelser?
 ja
 nei
(fortsettelse på neste side >)
* Med ”inneholder” menes stoffer som er tilsatt av produsent eller underleverandør og som inngår
mer enn 100 ppm i sluttproduktet
** Nanopartikler definers som mikroskopiske partikler mindre enn 100 nm. Nanometall er for
eksempel nanosølv, nanogull og nanokobber.
36
(< Fortsetter fra forrige side)
l.
m.
n.
o.
p.
q.
r.
Kreosot?
Benzo(a)pyren eller Benzo(b)pyren?
Bisfenol A?
Antimontrioksid?
Tungmetallene bly, kadmium, arsenikk, krom, kvikksølv eller
forbindelser av disse?
Monoakrylamid?
Tinnorganiske forbindelser (med unntakene nedenfor***)?
 ja
 ja
 ja
 ja
 nei
 nei
 nei
 nei
 ja
 ja
 ja
 nei
 nei
 nei
***
0,5 % i SMP polymerer som for eksempel MS-polymerer
0,2 % i silikonprodukter og PUR-polymerer med silaner i stedet for isocysnater
0,03 % i PUR-polymerer med isocyanater
Produkttype:
Innhold av tinnorganiske forbindelser:_______________________%
Produsentens/leverandørens underskrift:
(Dato)
(Firmanavn)
(Telefon)
(E-post)
37
(Ansvarig saksbehandler)
(Signatur)
Bilag 6 Erklæring angående uønskede
kjemiske stoffer i faste byggevarer
Byggevarer som faste tetningsprodukter, impregnert virke, isoleringsmaterialer og
plast.
Produktets navn:
Tabell B6.1: Produkt:
Fast tetningsprodukt
Plastprodukt
Impregnert virke
Annet
Isoleringsmateriale
Spesifisering:
Presisert:_________________________________
Inneholder produktet følgende stoffer *:
a. Halogenerte parafiner?
Høyklorerte, kortkjedede (C10-C13) eller mellomkjedede (C14-C17) 
b. Fluorerte drivgasser?
c. Perfluorerte eller polyalkylerte forbindelser (PFAS)?
d. Alkylfenoletoxylater (APEO) eller alkylfenolderivat (APD)?
e. Bromerte flammehemmere?
f. Ftalater?
g. Borforbindelser?
h. Kreosot?
i. Benzo(a)pyren eller Benzo(b)pyren?
j. Bisfenol A?
k. Antimontrioksid?
l. Tungmetallene bly, kadmium, arsenikk, krom, kvikksølv eller forbindelser av
disse?
m. Tinnorganiske forbindelser?
n. Monoakrylamid?
 ja
 nei
 ja
 ja
 ja
 ja
 ja
 ja
 ja
 ja
 ja
 ja
 nei
 nei
 nei
 nei
 nei
 nei
 nei
 nei
 nei
 nei
 ja
 ja
 ja
 nei
 nei
 nei
* Med ”inneholder” menes stoffer som er tilsatt av produsent eller underleverandør og som inngår med
enn 100 ppm i sluttproduktet
(Dato)
(Firmanavn)
(Telefon)
(E-post)
38
(Signatur)
Bilag 7 Erklæring angående nanopartikler i
faste byggevarer
Erklæringen omfatter byggevarer som gulvbelegg, kjøkken- og
baderomsinnredninger, hvitevarer, vinduer og ventilasjonssystem.
Produktets navn:
Tabell B7 1 Produkttype
Gulvbelegg
Ventilasjonssystem
Kjøkkeninnredning
Hvitevarer
Baderomsinnredning
Type av hvitevare:
Vindu
Inneholder produktet nanopartikler?*:
Inneholder produktet:
a. Nanometall?
b. Nanokarbonforbindelse?
c. Nanofluorforbindelse?
d. Andre nanopartikler?
Hvis ja i d, hvilken type nanopartikler og hvilken funksjon har disse?
Fyll ut tabell B7 2.
ja
nei
ja
ja
ja
ja
nei
nei
nei
nei
Tabell B7 2 Liste over øvrige nanopartikler
Nanopartikkel
Funksjon
* Nanopartikler definers som mikroskopiske partikler mindre enn 100 nm. Nanometall er for eksempel
nanosølv, nanogull og nanokobber. Spor av partikler i nanostørrelse, som ikke er tilsatt for å oppnå en
spesifikk funksjon i produksjonen, omfattes ikke av kravet.
Vi bekrefter at produktet ovenfor ikke er tilsatt nanometaller, nanokarbonforbindelser
og/eller nanofluorforbindelser og at bruken ikke kommer til å medføre miljø eller
helseproblemer.
(Dato)
(Firmanavn)
(Telefon)
(E-post)
39
(Signatur)
Bilag 8 Erklæring angående rutine for sikring
av tre- og bambusråvarer
Lisensinnehaver/husprodusent:
Husprodusenten skal beskrive hvordan kravet 023 oppfylles.
Rutiner eller avtaler med underleverandør kan vedlegges.
Beskrivelse
....................................................................................................................................
....................................................................................................................................
....................................................................................................................................
....................................................................................................................................
....................................................................................................................................
....................................................................................................................................
Lisensinnehavers/husprodusentens underskrift:
(Dato)
(Firmanavn)
(Telefon)
(E-post)
40
(Signatur)
Bilag 9 Nordisk Miljømerkings krav til
skogsertifisering
Skogsertifisering skal være utført av en tredje part i henhold til gjeldende
skogbruksstandard som oppfyller kravene til standard og sertifiseringssystem.
Følgende krav gjelder for standarder og sertifiseringssystemer som kan aksepteres av
Nordisk Miljømerking:
Standard
Standarden skal balansere økonomiske, økologiske og sosiale interesser og stemme
overens med FN;s Riodokument, Agenda 21 og Skogsprinsippene. De skal også
respektere relevante internasjonale konvensjoner og avtaler.
Standarden skal inneholde absolutte krav og både fremme og bidra til et holdbart
skogbruk.
Standarden skal være allment tilgjengelig. Standarden skal være utviklet i en åpen
prosess hvor økologske, økonomiske og sosiale intressenter har blitt invitert til å
delta.
Sertifiseringsystem
Sertifiseringssystemet skal være åpent, ha bred nasjonal eller internasjonal
troverdighet og kunne kontrollere at kravene i skogbrukstandaren (se over) har blitt
oppfylt.
Sertifiseringsorgan
Sertifiseringsorganet skal være upartisk, troverdig og kunne verifisere at kravene i
standarden er oppfylte, kunne kommunisere resultatet og være egnet for effektiv
gjennomføring av standarden.
Nordisk Miljømerking har en prosedyre for godkjenning av standarder og
sertifiseringssystem og kan ved henvendelse oppgi hvilke standarder som tidligere har
blitt godkjent.
41
Bilag 10 Virke fra sertifisert skogbruk eller
økologisk jordbruk
Produsent eller leverandør:
Produkt:
Produkt
Treslag/bambus
Geografisk
opprinnelse
(land/region)
Skogstandard
Andel (%) trevirke
fra sertifisert
skogbruk i
produktet
For tre-/bambusprodukter som ikke er sertifisert etter en skogstandard, skal de tre
første kolonnene fylles ut og i den siste kolonnen skal det stå 0
Skogstandarden, sertifiseringssystemet og sertifiseringsorganet skal være godkjent av
Nordisk Miljømerking
Sporbarhetssertifikat:
En rekke leverandører anvender sporbarhetssertifikater (Chain of Custody, CoC,
certificate) etter standarden til de internasjonale systemene, som f.eks FSC (Forest
Stewardship Council) og PEFC (Programme for the Endorsement of Forest
Certification schemes). Kun et sporbarhetssertifikat er ikke nok dokumentasjon for
krav O25, i og med at trevirke kan komme fra et skogområdet hvor Nordisk
Miljømerking ikke har godkjent den lokale skogstandarden. For at et
sporbarhetsertifikat skal kunne brukes som dokumentasjon for krav O25, må det
opplyses om hvor trevirket stammer fra og hvor mye av trevirke som er fra disse
områdene.
Lisensinnehaverens/husprodusentens underskrift:
(Dato)
(Firmanavn)
(Telefon)
(E-post)
42
(Ansvarlig saksbehandler)
(Signatur)
Bilag 11 Oversikt over virke
Lisensinnehaver/husprodusent:
Trevirke fra sertifisert skogbruk
Sertifisert (%)
Materiale
Produsent
Mengden tre/
bambus (m3)
Sertifisert tre
(m3)
Totalt
Prosentandel virke fra sertifisert skogbruk = ______
Mengden trevirke fra sertifisert skogbruk/total mengde trevirke i produktene. =_____
Produsentes underskrift:
(Dato)
(Firmanavn)
(Telefon)
(E-post)
43
(Signatur)
Bilag 12 a. Formaldehyd i trebaserte
produkter, gjelder til 31. desember 2013
Trebasert materiale til bygningsplater, gulv eller møbler og innredninger som inneholder mer enn 3
vektprosent formaldehydbaserte tilsetninger skal oppfylle a. eller b. nedenfor:
a.
b.
Inneholdet av fritt formaldehyd skal ikke overstige 8 mg formaldehyd/100 g tørrsubstans i
henhold til den gjeldende versjonen av EN-120 eller likeverdig metode godkjent av Nordisk
Miljømerking, se bilag 12c.
Kravet gjelder alle bygningsplater av trevirke med et fuktinnhold på H = 6,5 %.
Dersom bygningsplatene har et annet fuktinnhold innenfor området 3 – 10 % skal målt
perforatorverdi multipliseres med en faktor F i henhold til følgende formel:
For sponplater: F = -0,133 H + 1,86.
For MDF: F = -0,121 H + 1,78
Emisjon av formaldehyd skal i gjennomsnitt ikke være mer enn 0,13 mg formaldehyd/m3 luft
ved prøvetaging i henhold til den gjeldende versjonen av EN-717-1 eller likeverdig metode
godkjent av Nordisk Miljømerking, se bilag 12c.
Dokumentasjon:
For å verifisere at bygningsplater med for høye verdier av formaldehyd ikke blir brukt kreves følgende
dokumentasjon:

For produkter godkjennes i henhold til dansk eller norsk inneklimamerking; kopi av gyldig
lisens/sertifikat.

For produkter godkjent i henhold til det finske klassifiseringssytemet. Emission Classification
of Building Materials, klasse M1 og M2: kopi av gyldig lisens/sertifikat.

For produkter godkjent i henhold til - ä

Alternativt kan det dokumenteres med en analyserapport som inkluderer målemetode og
målefrekvens. Det skal klart fremgå hvilken standard som er benyttet og at analyselaboratoriet
er en uavhengig tredjepart, se bilag 12c.
44
Sverige, kopi av gyldig lisens/sertifikat.
Bilag 12 b. Formaldehyd i trebaserte
produkter, obligatorisk fra 1. januar 2014
Trebasert materiale til bygningsplater, gulv eller møbler og innredninger som inneholder mer enn 3
vektprosent formaldehydbaserte tilsetninger skal oppfylle a. eller b. nedenfor:
a.
b.
Inneholdet av fritt formaldehyd skal i gjennomsnitt ikke overstige 5 mg formaldehyd/100 g
tørrsubstans for MDF-plater og 4 mg formaldehyd/100 g tørrsubstans for alle andre
bygningsplater, i henhold til den gjeldende versjonen av EN-120 eller likeverdig metode
godkjent av Nordisk Miljømerking, se bilag 12c.
Kravet gjelder bygningsplater av trevirke med et fuktinnhold på H = 6,5
Dersom bygningsplatene har et annet fuktinnhold innenfor området 3 – 10 % skal
perforatorverdien multipliseres med en faktor F i henhold til følgende formel:
For sponplater: F = -0,133 H + 1,86.
For MDF: F = -0,121 H + 1,78
Emisjon av formaldehyd skal i gjennomsnitt ikke overstige 0,09 mg formaldehyd/m3 luft for
MDF plater og 0,07 for andre typer av plater, i henhold til den gjeldende versjonen av EN717-1 eller likeverdig metode godkjent av Nordisk Miljømerking, se bilag 12c.
Dokumentasjon:
For å verifisere at bygningsplater med for høye verdier av formaldehyd ikke blir brukt kreves følgende
dokumentasjon:

For produkter godkjent i henhold til det finske klassifiseringssytemet. Emission Classification
of Building Materials, klasse M1: kopi av gyldig lisens/sertifikat.

Alternativt kan det dokumenteres med en analyserapport som inkluderer målemetode og
målefrekvens. Det skal klart fremgå hvilken standard som er benyttet og at analyselaboratoriet
er en uavhengig tredjepart, se bilag 12c.
45
Bilag 12 c. Formaldehyd i trebaserte
produkter, testmetoder og krav til
analyselaboratorium
Testmetoder (gjelder både 12a og 12 b)
For å bestemme innholdet av fritt formaldehyd benyttes nyeste gjeldende Europastandard for
perforator-metoden. Den gjeldende standarden EN 120 skal følges, til den eventuelt erstattes av en
annen EN-metode.
Andre testmetoder som JIS A 1460 eller tilsvarende kan benyttes etter overenskomst med Nordisk
Miljømerking.
EN 717 – 1 anbefales som egnet kammermetode for bygningsplater av trevirke. Etterfulgt av å benytte
den til enhver tid gjeldende standard for referansebestemmelse av utslippsverdier. Andre testmetoder
som ASTM D6007 – 2 eller tilsvarende kan benyttes etter overenskomst med Nordisk Miljømerking.
Uansett testmetode skal det alltid tydelig fremgå hvilken testmetode som benyttes. Dersom
omregningsfaktor benyttes skal dette dokumenteres for å verifisere at kravet oppfylles.
Prøvetagningsfrekvens for de nevnte testene angis i standarden EN 120 (perforator-metoden)
respektive EN 717 – 1 (luftkammermetoden) og i reglene for det finske klassifiseringssytemet
”E
C
M
”
(http://www.rts.fi/ emission_classification_of_building_materials.htm).
Krav til analyselaboratorium (gjelder både 12 a og 12 b)
Prøvetagning skal utføres på en kompetent måte og analyselaboratoriet skal være upartisk og
kompetent. Rådata skal foreligge tilgjenglig for kontroll under lisensens gyldighetstid.
Analyselaboratoriet skal oppfylle de generelle kravene i henhold til standarden EN
45001/DS/EN/ISO/IEC 17025 eller være ett offisiellt GLP-godkjent analyselaboratorium. Lisenssøker
står for dokumentasjons- og analysekostnader. Produsentens analyselaboratorium/målinger kan
godkjennes for å gjennomføre analyser og målinger dersom:

Myndighetene overvåker prøvetagings- og analyseringsmetodene,
eller om

produsenten har et kvalitetssystem hvor prøvetagning og analyser inngår og som er sertifisert i
henhold til ISO 9001 eller ISO 9002,
eller om

produsenten kan vise at det er overensstemmelse mellom en førstegangstest utført som en
parallell-test mellom en upartisk testinstitusjon og produsentens eget laboratorium og at
produsenten har en fastlagt prøvetagningsplan.
46
Bilag 13 Erklæring angående formaldehyd i
trebaserte bygningsplater
Produktets navn:
Produktbeskrivelse:
Inneholder bygningsplaten formaldehydbaserte tilsetninger over 3 vektprosent?
Oppfylles kravene i henhold til bilag 12a, gjeldende grenseverdier for emisjoner av formaldehyd?
 ja  nei
Oppfylles kravene i henhold til bilag 12b, gjeldende grenseverdier for emisjoner av formaldehyd?
 ja  nei
Er produktet sertifisert med hensyn til innholdet av formaldehyd.
 ja
 nei
Hvis ja, hvilken type sertifisering har dere?
Produsentes signatur:
(Dato)
(Firmanavn)
(Telefon)
(E-post)
47
(Signatur)
Bilag 14 Markedsføring av miljømerkete
småhus, leilighets- og barnehagebygg
Vi bekrefter herved at vi kjenner til reglene for bruk av det Nordiske Miljømerket
Svanen i samsvar med ”R
ä
” 22
2011
eller senere versjoner og vi forsikrer at markedsføringen skal gjennomføres i henhold
til disse regler.
Vi bekrefter også at vi har kunnskap om innholdet i kriteriene for Svanemerking av
småhus, leilighets- og barnehagebygg.
Vi forsikrer at de innenfor vår bedrift som markedsfører den Svanemerkete bygningen
skal informeres om kriteriene for Svanemerking av småhus, leilighets- og
barnehagebygg og ”R
ä
” 22
2011
eller senere versjoner.
I tilfelle et tilbygg til eksisterende bygg er Svanemerket forsikrer vi at kun tilbygget
kommuniseres som Svanemerket. Markedsføringen skal med tydelighet vise at ikke
hele byggningen er Svanemerket. Vi forsikrer at de personer innen vårt foretak som
markedsfører det Svanemerkede tilbygget også er innforstått med dette.
(Dato)
(Firmanavn)
(Telefon)
(E-post)
(Signatur)
For Svanemerket tilbygg skal også bestiller underskrive på dette:
(Dato)
(Firmanavn)
(Telefon)
(E-post)
(Signatur)
Ved personalbytte skal det sendes inn en ny erklæring til Nordisk Miljømerking. Se
adresser på side 2.
48

Småhus, leilighets

Transcription

Similar documents

Last ned PDF her

Forslag til oppsett av økonomiperm

nordsiden

Pasientinformasjon Formaldehyd

Bilag 1 Kravspesifikasjon.pdf

Regnskapsguiden

Prosesskrift til Borgarting lagmannsrett

Se vår brosjyre her

KJØPEKONTRAKT - Fornebulandet

Ned i vekt på 9 dager

Bakgrunnsdokument (N)