Rapport om kornstøveksponering og relaterte helseeffekter i

Rapport om kornstøveksponering og relaterte helseeffekter i

Korrtrapp
port
Koornstøv
veksponerin
ng og relateerte
h
helsee
effekteer i mø
øllebrransjenn
Forfattere:
Anne Straumfo
ors Halstenseen, Kari Kulvvik Heldal, W
Wijnand Eduaard, Marit Skogstadd og Dag Gu
unnar Ellingsen, Statens Arbeidsmiljø
øinstitutt Forord
Dette er en avslutningsrapport for prosjektet ”Kornstøveksponering og relaterte helseeffekter i møllebransjen”. Prosjektet startet i januar 2008 og var en videreføring av tidligere mykotoksinprosjekter på Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Disse studiene påviste en økt risiko for sen abort hos kornbønder, og at kornbøndene kan eksponeres for høye nivå av kornstøv ved kornarbeid. Høye nivå av mykotoksiner ble funnet i sedimentert kornstøv. Etter to år med uvanlig høye nivå av DON og andre mykotoksiner i kornet ble det uttrykt bekymring for mulig inhalasjon av mykotoksiner. Dette initierte en invitasjon til kornmøller med kornmottak, kornrenseri, kornsilo og fôrblanderi til å delta i dette prosjektet. Formålet med prosjektet har vært å kartlegge eksponering for kornstøv, innhold av mykotoksiner og andre biologiske komponenter, og undersøke om eksponeringen har sammenheng med objektivt målte helseeffekter eller selvrapporterte helseplager oppstått i løpet av arbeidsdagen. Tjue kornsiloer og kraftfôrmøller har deltatt med i alt 111 personer. Anleggenes bedriftshelsetjeneste har bidratt med blodprøvetaking. Prosjektmedarbeidere ved STAMI har vært Per Ole Huser, Kari Kulvik Heldal, Wijnand Eduard, Marit Skogstad og Dag Gunnar Ellingsen. NHOs arbeidsmiljøfond har bidratt økonomisk i prosjektet. Seksjon for kjemi ved Veterinærinstituttet og Institutt for Oral Biologi ved Universitetet i Oslo har vært nasjonale samarbeidspartnere som har analysert henholdsvis mykotoksiner i støvprøver og inflammatoriske markører i blodprøver. Internasjonale samarbeidspartnere har vært Institutt for Risk Assessment Sciences ved Universitetet i Utrecht, Nederland som har analysert endotoksin og β‐1→3‐
glukaner, Arbeids‐ og miljømedisin, Sahlgrenska Universitetssykehuset, Gøteborg, Sverige, som har analysert pneumoproteiner i serum, og National Institute of Occupational Health and Safety, USA, som har bidratt med prøvetakingsutstyr. Bildene i rapporten er fotografert av medlemmer i prosjektgruppen, og alle avbildede personer har muntlig gitt sitt samtykke til å bli brukt i presentasjoner av prosjektet. En styringsgruppe bestående av 3 representanter fra bransjen og 2 representanter fra STAMI, inkludert prosjektleder, har vært tilknyttet prosjektet. Statens arbeidsmiljøinstitutt, januar 2012 Anne Straumfors Halstensen prosjektleder 1. Prosjektetsbakgrunn
Inhalasjon av kornstøv kan gi mange helseeffekter i luftveiene, som allergisk og ikke‐allergisk astma, kornfeber (organic dust toxic syndrome), hypersensitiv pneumonitt (allergisk alveolitt) og bronkitt. Økt risiko for senabort og spesielle kreftformer blant kornbønder, samt utslett og slimhinneirritasjon har også blitt knyttet til inhalasjon av kornstøv. Det er ikke helt klart hvorfor disse helseeffektene oppstår, men kornstøv inneholder bl.a. hyfer og sporer fra sopp og actinomyceter, mykotoksiner, bakterier, endotoksiner, allergener og glukaner som hver og en kan bidra. Arbeid med korn kan gi forbigående nedsatt lungefunksjon i løpet av en arbeidsdag, og mange år med yrkesmessig eksponering for kornstøv kan gi nedsatt lungefunksjon. Eksponeringsforholdene på norske kornmøller er lite studert, og kartlegging av luftbårne mykotoksiner er av spesiell interesse. Kornbønder og andre som håndterer korn kan også eksponeres for luftbåret mykotoksin ved støvete kornarbeid. Helseeffekter forårsaket av denne eksponeringen er lite studert så mye, men dyreforsøk tyder på at mykotoksinene kan være mer toksiske ved inhalasjon enn ved matinntak. Kornbønder eksponeres for høye nivå av kornstøv. Det er derfor grunn til å tro at ansatte ved kornmottak/siloer/møller også kan være utsatt for høye konsentrasjoner av kornstøv som kan inneholde blant annet mykotoksiner. 2. Målsetting
Formålet med prosjektet var å kartlegge eksponering for luftbårne mykotoksiner og andre mikrobielle komponenter ved kornhåndtering i møllebransjen, samt å kartlegge helserisiko relatert til eksponeringen. 3. Metode
Utvalgavkornmøllerogpersoner
Møller med kornhåndtering, herunder kornmottak, kornrenseri, kornsilo og fôrblanderi, i alt 52 bedrifter/avdelinger, ble invitert til å delta i undersøkelsen via elektronisk brev og telefon. Tjue kornsiloer og kraftfôrmøller deltok i studien. Studiepopulasjonen besto av totalt 111 personer delt inn i en gruppe eksponert for kornstøv (73 personer) og en gruppe av administrativt ansatte som i hovedsak ikke var eksponert (referenter, 38 personer). Studiedesign
Eksponerte og referenter gjennomgikk en helseundersøkelse før arbeidets start om morgenen og en etter arbeid. Helseundersøkelsene besto av to lungefunksjonstester (spirometri og gassdiffusjonstest) og måling av nesetetthet (akustisk rhinometri). I tillegg ble det etter arbeid tatt en blodprøve for å studere bestemte serum proteiner. Da besvarte deltakerne også to spørreskjema angående helseplager, røyking og jobbhistorie. Heldags personlig prøvetaking (6‐8 t) ble benyttet for å studere eksponeringen og for å undersøke sammenhenger mellom det som ble pustet inn av kornstøv og mulige helseplager. Konsentrasjonen av støv og biologiske komponenter som mikroorganismer, endotoksiner, mykotoksin og β‐(1→3)‐glukaner på filtrene ble bestemt i laboratoriet i etterkant av målingene. Undersøkelse av eksponering og helseeffekter hos personene i alle studiens bedrifter ble gjennomført i løpet av et år, over to sesonger (106 personer), mens en dags eksponeringsmåling ble gjentatt året etter for noen av bedriftene (33 personer). Dermed kunne både sesongvariasjoner (vinter og høst) og år‐til‐år variasjoner (to ulike vintre) undersøkes. 4. Resultaterogdiskusjon
Eksponeringsmålinger
Resultatene for eksponeringsmålingene er oppsummert i tabell 1. I Norge foreligger det ikke en egen administrativ norm for kornstøv, men arbeidstilsynet har fastsatt en totalstøvnorm på 5 mg/m3 for organisk støv som kan brukes til vurderinger. Imidlertid vil en korrekt vurdering av helserisiko være avhengig av hvorvidt støvet inneholder potensielt skadelige komponenter som for eksempel mikroorganismer. Ofte er helseplager sterkere knyttet til disse komponentene enn selve støvet. I Norge foreligger det heller ikke administrative normer for vurdering av potensiell helserisiko fra verken soppsporer, bakterier, endotoksiner eller β‐(1→3)‐glukaner. Måleresultatene kan imidlertid sammenlignes med resultater fra andre studier med lignende eksponering. I følge et nordisk kriteriedokument vil en eksponering for soppsporer på 105 soppsporer/m3 hos bl.a. bønder, sagbruks‐ og renovasjonsarbeidere kunne gi risiko for lungefunksjonsfall, inflammasjon og plager i luftveiene (Eduard W (2007). 139 Fungal spores. The Nordic Expert Group for Criteria Documentation of Health Risk from Chemicals. Arbete och Hälsa 2006;21:1‐145. http://gupea.ub.gu.se/dspace/bitstream/2077/4359/1/ah2006_21.pdf). Disse verdiene kan brukes som kriterier for å vurdere helseskadelige nivåer, og kan kalles bedriftsinterne normer (BIN). Ved manglende norske kriterier kan også utenlandske grenseverdier anvendes. For endotoksiner er det i Nederland nylig anbefalt en helsebasert grenseverdi på 90 EU/m3 som et gjennomsnitt for en 8 timers arbeidsdag, men dette er foreløpig ikke implementert. På bakgrunn av kornstøvets innhold av helseskadelige komponenter, som endotoksin, har helserådet i Nederland også senest i juli 2011 anbefalt en egen norm for inhalerbart kornstøv på 1.5 mg/m3. Tabell1.Oversiktoveralleeksponeringsresultatene
Antall Antall AM personer prøver Kornstøv (mg/m3) 73 166 2.7 3
Endotoksin (EU/m ) 73 166 3200 Bakterier (antall/m3) 73 165 113 × 104 3
Soppsporer (antall/m ) 73 165 13.5 × 104 3
β‐(1→3)‐glukaner (µg/m ) 73 166 36 Median (min;maks) 0.9 (0.03; 100) 560 (11; 66000) 26 × 104 (0.2; 4000) 2 × 104 (0.9; 640) 6.7 (0.19; 1300) 90. persentil 5.2 6600 240 × 104 22 × 104 73 95. persentil 10.7 14000 440 × 104 33 × 104 150 AM; aritmetisk middelverdi. I 38 % av prøvene kunne ikke sporer observeres og i 7 % av prøvene kunne ikke bakterier observeres. Manglende verdier ble erstattet med laveste observerte verdi delt på kvadratroten av 2 for å kunne inkludere alle prøvene i parametrisk statistikk. Eksponeringpåulikearbeidssteder
Arbeid i kornsilo ga den høyeste gjennomsnittlige eksponeringen for både støv og alle biologiske komponenter undersøkt i støvet, samt de høyeste enkelteksponeringene sammenlignet med alle andre arbeidssteder (tabell 2). Risiko for eksponering for støv over normen var tilstede på alle arbeidsplass‐kategoriene. Risiko for eksponering for endotoksin og mikroorganismer over foreslåtte normer og BIN var også tilstede på alle arbeidsplass‐kategoriene. Korntransport var et unntak med statistisk sikkert lavest eksponering for støv og sopp. Eksponering for soppsporer var gjennomgående lav og eksponering for bakterier var stort sett moderat, selv om noen ansatte var eksponert for nivå som i andre arbeidsmiljø har vært forbundet med helseeffekter (tabell 2). Av alle anleggene som var med i undersøkelsen, ble det ikke funnet bakterier i de to anleggene der bare matkorn ble håndtert. Eksponering for endotoksin var gjennomgående høy (tabell 2). Tabell2.Eksponeringvedulikearbeidssteder
Kornstøv (mg/m3) n AM Kornsilo 79 3.7 Kraftfôrmølle 46 2.2 Både kornsilo og kraftfôrmølle 28 1.2 Transport 13 0.6 3
Endotoksin (EU/m ) Kornsilo 79 5690 Kraftfôrmølle 46 820 Både kornsilo og kraftfôrmølle 28 1240 Transport 13 516 3
Bakterier (antall/m ) Kornsilo 79 200 × 104 Kraftfôrmølle 46 34 × 104 Både kornsilo og kraftfôrmølle 28 48 × 104 Transport 12 21 × 104 Soppsporer (antall/m3) Kornsilo 79 24 × 104 Kraftfôrmølle 46 4 × 104 Både kornsilo og kraftfôrmølle 28 4 × 104 Transport 12 3 × 104 3
β‐(1→3)‐glukaner (µg/m ) Kornsilo 79 64 Kraftfôrmølle 46 10 Både kornsilo og kraftfôrmølle 28 14 Transport 13 4 Median (min;maks) 0.9 (0.03; 100) 1.5 (0.06; 14) 0.7 (0.05; 8.5) 0.3 (0.14; 2) 1175 (15; 64000) 430 (18; 6100) 314 (11; 14100) 84 (33; 5300) 4
70 (0.2; 4000) × 10 18 (0.2; 240) × 104 15 (0.3; 310) × 104 11 (0.3; 130) × 104 4
5 (1.0; 640) × 10 1.8 (1.0; 35) × 104 1.4 (1.0; 30) × 104 1.8 (0.9; 8) × 104 16 (0.22; 1300) 6 (0.31; 42) 3 (0.19; 150) 1 (0.44; 40) 90. persentil 8.6 5.1 3.4 1.8 95. persentil 17 10 6.3 ‐ 14456 2030 3160 3407 30700 4900 9300 ‐ 460 × 104 102 × 104 180 × 104 89 × 104 910 × 104 140 × 104 280 × 104 ‐ 32 × 104 9 × 104 13 × 104 7 × 104 50 × 104 15 × 104 26 × 104 ‐ 152 31 33 26 349 33 99 ‐ Antall og prosentandel prøver som overskred kjente eller foreslåtte grenseverdier i kornsilo, kraftfôrmølle, kombinert kornsilo og kraftfôrmølle, transport, samt alle arbeidssteder sett under ett, er angitt i tabell 3. Tabell3.Antalloghyppighetavprøversomoverskredkjenteellerforeslåttegrenseverdier
Kornstøv a Kornstøv b Endotoksinc Sopp sporerd 3
3
3
≥1.5 mg/m ≥5 mg/m ≥90 EU/m ≥1 ×105 sporer/m3 n (%) n (%) n (%) n (%) Alle prøver 54 (33) 18 (11) 145 (87) 31 (19) Kornsilo 26 (33) 12 (15) 75 (95) 24 (30) Kraftfôrmølle 22 (48) 5 (11) 43 (94) 4 (9) Både kornsilo og kraftfôrmølle 5 (18) 1 (4) 21 (75) 3 (11) Transport 1 (8) 0 (0) 6 (46) 0 (0) a
Foreslått nederlandsk norm for inhalerbart kornstøv: 1.5 mg/m3 (38); bnorsk totalstøv norm for organisk støv: 5 mg/m3; Foreslått nederlandsk norm for endotoksin: 90 EU/m3 (37); dLOEL for soppsporer: 1×105 sporer/m3 (35) c
Eksponeringiulikesesonger
Eksponeringen for kornstøv og endotoksin var høyere i vintersesongene enn i innhøstingssesongen, mens eksponering for soppsporer var høyest i innhøstingssesongen. Bakterieeksponeringen var jevn over ulike sesonger. Risiko for eksponering over kjente normer for kornstøv, endotoksin og sopp og bakterier var tilstede i alle undersøkte sesonger. Ekspon
neringvedu
ulikearbeid
dsoppgaverr
Arbeidso
oppgaver som
m represente
erte høyest eeksponeringg ble identifissert ved hjelpp av statistiske analyserr. Eksponerin
ngsnivået forr hver av dissse arbeidsop
ppgavene ble så beregnett. Rengjøringg, rens av såkorn o
og arbeid i krraftfôrblande
eriet var forbbundet med høyere støve
eksponering enn alle and
dre arbeidso
oppgaver. Arbeidsoppgavver som på foorhånd ble d
definert som lite støvete;; falltallstesting, laborato
orium, kontorarbeid, møtter, lagerarb eid, pakkeri,, truckkjøring
g, prøvetakinng av korn, var som ventet fo
orbundet meed lavere ekssponering ennn alle andre
e arbeidsoppgaver. Glukaaneksponerin
ngen var relativt h
høy for de fleeste arbeidso
oppgavene, men transpo
ort og arbeid
d som på forhhånd var deffinert som lite støvete med
dførte lavere
e eksponerin g enn alle an
ndre arbeidsoppgaver. Reens av såkorrn, ng og kornmottak pekte seg ut med sspesiell høy eksponering
g for bakterieer. Arbeidsop
ppgaver rengjørin
med høyyest endotokksineksponerring var renss av såkorn, d
deretter reng
gjøring, kornnmottak, så rrullering og tømm
ming. Transpo
ort medførte
e signifikant lavere ekspo
onering enn alle andre opppgaver. Ren
ngjøring og kornm
mottak medfførte også hø
øyere eksponnering for so
oppsporer en
nn alle andree arbeidsoppgaver. Mykoto
oksineriko
ornstøv
Sedimen
ntert kornstø
øv inneholdt relativt høyee nivå av en rekke undersøkte Fusariium‐toksinerr. Det var spesielt mye DON ogg enniatin B, med verdierr opp til henholdsvis 9500 µg/kg (meedian 1200 µg/kg) og 450 µg/kg) (figur 1). Niva lenol ble dettektert i bare
e èn prøve (1119 µg/kg). Ingen 970 µg/kkg (median 4
prøver h
hadde detektterbart innho
old av zearal enol. Figur1.Mykotoksinermåltised
dimentertstøøvfrakornsiloogkraftffôrmøller.Booksenerepreesenterer
25.og75
5.persentileermedmedia
anenmarkerrtmedtverssgåendestrek.Loddretteestrekovero
ogunder
bokseneerepresenterrermaksimu
ums‐ogminiimumsverdieer.Enkeltpunkterindikeererekstrem
mverdier
(outlieree).Deteksjonsgrensene(D.L.,µg/kg)
g)ogandelavprøverund
derD.L.era ngitt.N=33prøver
totalt.
noe høyere n
nivå av alle u
undersøkte m
mykotoksiner i kornsilo enn i kraftfôr mølle. For DON, Det var n
enniatin B og enniatin B1 var den
nne forskjelleen statistisk sikker. Helsee
effekter
Lungefunksjonen hos både ekspo
onerte persooner og referrenter var gje
ennomsnittliig noe lavere
e enn forventeede verdier b
beregnet ut ffra alder, høyyde og vekt, men likevel innenfor norrmalområde
et for gassdiffu
usjon og de aaller fleste m
målte spiromeetriske param
metrene (tab
bell 4). Unntaaket var gjennom
msnittlig FEV1/FVC%, som
m lå under noormalområde
et i begge gru
upper både ffør og etter sskift. Tabell4.Spirometrioggassdiffusjona
Referenter (n=36) Parameter Forventetb Før jobb Endring (%)c FVC (L) 4.89 (0.89) 4.86 (0.92) ‐1.8 (2.89) FEV1 (L) 3.98 (0.69) 3.71 (0.82) ‐0.8 (3.40) FEV1/FVC (%) 81 (1.19) 76 (7.66) +1.1 (2.95) MMEF (L/s) 3.82 (0.60) 3.10 (1.33) ‐0.9 (13.14) DLCOd,e,f 10.4 (1.6) 8.8 (2.1) ‐1.5 (6.8) Alveolært volum (L) 7.0 (1.0) 6.5 (1.0) ‐0.6 (3.1) Forventetb 5.32 (0.71) 4.32 (0.54) 81 (1.38) 4.13 (0.49) 11.3 (1.2) 7.5 (0.8) Eksponerte (n=70) Før jobb Endring (%)c 5.13 (0.92) ‐0.4 (3.93) 3.97 (0.77) ‐0.3 (4.58) 77 (5.42) +1.2 (3.04) 3.36 (1.03) ‐2.5 (13.75) 9.6 (2.0) ‐1.7 (6.1) 6.7 (1.1) ‐0.7 (6.2) a Gjennomsnitt (SD); b Forventede verdier ut fra alder, høyde og vekt; c reduksjon eller økning i lungefunksjon i løpet av d ‐1 ‐1 e
arbeidsdagen; mmol × min × kPa ; n=35 referenter og 62 eksponerte før jobb og n=34 referenter og 58 eksponerte med målinger både før og etter jobb. Forskjell i n skyldes både at noen målinger ble foretatt bare før jobb grunnet ettermiddagsskift, eller at tekniske og fysiske problemer forhindret måling; fjustert for hemoglobinkonsentrasjon Det var ingen statistisk sikker forskjell på lungefunksjon mellom eksponerte og referenter eller mellom eksponerte ved de ulike arbeidsstedene. Lungefunksjonsendringene viste ingen statistisk signifikant sammenheng med verken røyking eller atopi, som ellers er kjent for å påvirke lungefunksjonen. Reduksjon av både tverrsnittet og volumet i den ytre delen av nesa i løpet av arbeidsdagen var signifikant større hos eksponerte i forhold til referenter. Dette tyder på en jobbrelatert reaksjon i nesas ytre del. Både eksponerte og referenter hadde tetthetsgrad mellom 0.4 og 0.7, noe som indikerer en moderat kronisk tetting av nesas indre del. I begge grupper kunne det imidlertid også observeres noen med kraftig tetting av nesa. Det så ikke ut til at tetting av nesa i løpet av arbeidsdagen var forskjellig ved ulike arbeidssteder. Den eksponerte gruppen hadde statistisk sikkert høyere serumnivå av CC‐16 og IL‐6, men lavere nivå av fibrinogen sammenlignet med referentene. De aller fleste akutte plager var hyppigere rapportert av eksponerte enn av referenter, men forskjellene var ikke statistisk sikre. Feberanfall, piping i brystet, kløe eller svie på hendene, samt diaré ble bare rapportert av eksponerte personer. Også de fleste generelle helseplager var hyppigere rapportert av eksponerte enn av referenter. Kløe eller svie i øyne, rennende eller hovne øyne, samt hoste om morgenen var statistisk sikkert hyppigere rapportert av eksponerte personer. Støveksponeringen var signifikant høyere for eksponerte personer som rapporterte plager som hoste med slim, tung pust og kløe og svie i hendene. 5. Hovedkonklusjoner



Det ble registrert potensielt helsefarlige eksponeringsnivå av kornstøv, mikroorganismer, endotoksiner og β‐(1→3)‐glukaner. Arbeid i kornsilo ga den høyeste eksponeringen for både kornstøv og alle biologiske komponenter undersøkt i støvet. Risiko for eksponering for støv, endotoksin og mikroorganismer over normen var tilstede på alle arbeidsplasser, unntatt korn‐og kraftfôrtransport der eksponeringen var gjennomgående lav. Følgende arbeidsoppgaver hadde gjennomgående høyest eksponering: o Rengjøring o Rens av såkorn 







o Kornmottak Andre arbeidsoppgaver hvor høy eksponering ble registrert: o Rullering og tømming o Kraftfôrblanderi Det var ingen statistisk sikre gruppe‐forskjeller i lungefunksjon verken mellom eksponerte og referenter, eller mellom ulike arbeidsplasser. Jo høyere støveksponering, dess lavere lungefunksjon ble observert hos de som jobbet i kraftfôrmøllene. I forhold til referentene hadde den eksponerte gruppen høyere nivå av lungeproteinet CC‐16 og inflammasjonsmarkøren IL‐6 i blodet, men en sammenheng med eksponeringsnivåene kunne ikke påvises. I forhold til referentene hadde eksponerte personer en høyere grad av tetting av nesas ytre del i løpet av arbeidsdagen. En sammenheng med eksponeringsnivåene kunne imidlertid ikke påvises. Selvrapporterte helseplager i forbindelse med arbeidet ble ofte registrert på anleggene. Akutte plager som feberanfall, piping i brystet, kløe og svie i hendene, samt diaré ble bare rapportert av de eksponerte personene. Det var også høyere frekvens av generelle helseplager som kløe eller svie i øynene og rennende eller hovne øyne og hoste om morgenen i den eksponerte gruppen i forhold til referentene. Eksponerte som rapporterte plager som hoste med slim, tung pust og kløe og svie i hendene, hadde signifikant høyere støveksponering enn eksponerte som ikke rapporterte disse plagene. For å fange opp mulige effekter av langtidseksponering anbefales lungefunksjonsmålinger annet hvert år. Støvereduserende tiltak anbefales, samt overvåking av eksponeringsnivået med hensyn på endotoksin og eventuelt sopp. Det er ikke tilstrekkelig å overvåke arbeidsmiljøet ved kun å registrere støvmengden i arbeidsatmosfæren og sammenligne med totalstøvnormen for organisk støv. Måling av endotoksiner og sopp er å foretrekke. Støvmålinger kan imidlertid benyttes dersom nivåene vurderes strengere, basert på innholdet av disse komponentene. 6. Forslagtileksponeringsreduserendetiltak






Siden høye eksponeringsnivåer kan forekomme på anleggene bør det primært fokuseres på støvreduserende tiltak. Støvreduserende tiltak anbefales spesielt for følgende arbeidsoppgaver: o Rengjøring o Rens av såkorn o Påfylling av premiks i kraftfôrmøllene Innebygging bør vurderes for rensemaskin og for påfylling av premiks i kraftfôrmøllene. Godt renhold og god ventilasjon eventuelt med støvavskiller må alltid tilstrebes ved anleggene. Verneutstyr (friskluftsmaske, arbeidsklær, hansker) må benyttes dersom reduksjon av eksponeringen er utilstrekkelig, spesielt ved rengjøringsoppgaver og i kraftfôrmølle. Høyt nivå av biologiske komponenter i kornstøvet tilsier at spesifikke eksponeringsmålinger bør vurderes ved overvåking av arbeidsmiljøet, spesielt i kornsilo. 7. Hvemkanhanytteavresultatene
Bransjen og tilknyttede bedriftshelsetjenester får mer informasjon om risiko for eksponering for ulike deler av bioaerosolen på arbeidsplassen, hvilke avdelinger og arbeidsoppgaver de bør være spesielt oppmerksomme på, samt i hvilken grad det de gjør i løpet av arbeidsdagen innvirker på øvre og nedre luftveier. Prosjektet gir grunnlag for å foreslå tiltak til forbedringer og oppfølging av arbeidsmiljøet. Bønder og andre interessenter vil også kunne ha nytte av denne kunnskapen. Bedriftshelsetjenestene kan bedre vurderingsgrunnlaget for eksponeringsrisiko og helserisiko ved agens som ikke har fastsatt administrative normer, men som antas å kunne være årsak til sykdom. 8. Tiltakforerfaringsoverføringoginformasjonsspredningtil
bedrifter/andremiljøer
1. Fire nyhetsbrev om prosjektets progresjon og resultater underveis er sendt ut til deltakende bedrifter. 2. Resultater fra prosjektet er formidlet nasjonalt og internasjonalt i ulike tidsskrift, på www.stami.no, møter og kurs. Dette vil fortsette. Blant annet vil samlerapporten bli offentlig tilgjengelig på www.stami.no. Ca. 5 vitenskapelige publikasjoner skal skrives og formidles internasjonalt. 3. Rådgiving om eksponeringsmålinger, spesielt endotoksinmålinger, til bedriftshelstjenester som betjener kornsilobransjen. 9. Publikasjoner/materiellsomkanbestilleshosprosjektleder
Nyhetsbrev og rapport kan lastes ned fra www.stami.no 10.
Kontaktpersonfornærmereinformasjon
Anne Straumfors Halstensen, Gruppe for Toksikologi og Biologisk Arbeidsmiljø, Avdeling for Kjemisk og Biologisk Arbeidsmiljø, Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Gydasvei 8, Postboks 8149 Dep., 0033 Oslo, Tlf. 23 19 53 38, e‐mail‐adresse: anne.s.halstensen@stami.no 11.
Emneordforsøking
Kornstøv, kornsilo, mykotoksiner, bioaerosoler, pneumoproteiner, lungefunksjon