Les mere her - Gamvik Jeger

Overvåking av anadrome fiskebestander
i Nasjonale laksevassdrag, Finnmark – 2011
Gytefiskregistreringer i Eibyelva, Repparfjordelva, Stabburselva,
Lakselva, Børselva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv, Komagelv
og Kongsfjordelva 2011.
Naturtjenester i Nord AS
Rapport 21:2011
Utførende foretak:
Prosjektansvarlig:
Dato:
Naturtjenester i Nord AS
Rune Muladal
31.12.2011
Finansiering:
Kontaktperson:
Kontaktinformasjon
Direktoratet
Naturforvaltning
for Rune Muladal
Tlf 414 23272
rune@barentsbio.com
orgnr: 983342663
Referat:
Resultater fra dykkeregistreringer i de undersøkte elvene vil kunne gi en indikasjon
på forholdet gytefiskbestand for flere sammenlignbare vassdrag i Finnmark.
Hensikten har vært å tallfeste hvor stor gytefiskbestanden har vært etter fiske.
Datamaterialet kan danne grunnlaget for hvor stor beskatningen er, kjønnsfordeling,
bestandsstruktur, artsfordeling i vassdragene, kartlegge viktige gyteområder samt
generelle biologiske registreringer. Undersøkelsene kan også danne bakgrunn i
forhold til driftsplanlegging i vassdragene og bedre estimatene for gytebestandsmål.
Det er ønskelig å få til en årlig overvåking i vassdragene.
Referanse:
Muladal, R. 2011. Overvåking av anadrome laksefisk i Nasjonale laksevassdrag,
Finnmark 2010 - Gytefiskregistreringer i Eibyelva, Repparfjordelva, Stabburselva,
Lakselva, Børselva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv Komagelva og Kongsfjordelva.
Naturtjenester i Nord. Rapport-21. 43 s.
2
Forord
Allerede i 2002 initierte vi prosjektet overvåking av gytefiskbestand i
Lakselvavassdraget. Dette arbeidet er blitt utvidet og gjennomført gjennom prosjektet
”Overvåking av anadrome laksefisk i Finnmark” og har vist seg å være et verdifullt
prosjekt i lokal forvaltning av anadrome laksefisk i Finnmarkselver. Datamateriale har
vært et viktig element i driftsplanarbeid i vassdragene samt i forbindelse med
bestemmelse av gytebestandsmål og beskatningsrater i elvene. I denne rapporten
har vi også oppsummert resultater fra tidligere undersøkelser.
Det har blitt gitt finansiering på arbeidet i alle elvene. I Børselva er ble det gitt
finansiering på arbeid i den nederste delen av vassdraget (fra canyon til munning).
Det er i 2011 utført betydelig arbeid i de øvre delene finansiert av egeninnsats fra oss
og Børselv jeger og fisk.
Under dykkeregistreringene og feltarbeid har Egil Liberg, Stein Kanck og Hallvard
Jensen deltatt. Medlemmer fra Lakselv grunneierforening, Stabbursdalen
grunneierlag, Eiby JFF, Børselv Jeger og fiskeforening takkes for hjelp og
organisering i felt. Håvard Vistnes og Tor Schulstad takkes for hjelp i Kongsfjordelva.
Takker også de respektive foreningene, fylkesmannen i Finnmark og Direktoratet for
Naturforvaltning for samarbeidet og finansieringen av prosjektet.
Tromsø, 31. 12. 2011
Rune Muladal
3
Innhold
Innledning................................................................................................5 Metoder ....................................................................................................8 Dykking................................................................................................................................... 8 Fisketellere .............................................................................................................................. 9 Beregning av gytebestand ....................................................................................................... 9 Resultater fra gytefiskundersøkelser..................................................10 Eibyelva (Alta Kommune) .................................................................................................... 10 Repparfjordelva (Kvalsund kommune)................................................................................. 15 Stabburselva (Porsanger kommune) ..................................................................................... 16 Lakselva (Porsanger Kommune)........................................................................................... 17 Komagelva (Vardø Kommune)............................................................................................. 21 Langfjordelva (Laggo) (Gamvik Kommune)........................................................................ 26 Vestre Jakobselv (Vadsø kommune) .................................................................................... 30 Kongsfjordelva (Berlevåg kommune)................................................................................... 34 Børselv (Porsanger Kommune)............................................................................................. 36 Tetthet av fisk ....................................................................................................................... 40 Fekunditet ............................................................................................................................. 42 Referanseliste .......................................................................................43 4
Innledning
Bestandene av anadrom laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) i Finnmark synes å være
livskraftige. Laks og sjøørretbestandene synes å ha hatt en positiv bestandsøkning de siste
årene. Det samme gjelder for sjørøya i enkelte sjørøyevassdrag. Tidligere år var de antatt
sterke bestandene av anadrom laksefisk i Finnmark utsatt for hardt beskatningstrykk. De
seneste 2-4 årene har det blitt innført begrensninger og tiltak for å få ned beskatningstrykket i
mange av de nasjonale laksevassdragene. Grep som i stor grad er resultat av økt
lokalkunnskap om vassdragene og bestandene, samt råd og reguleringer gitt av
forvaltningsmyndighet og vitenskapsrådet. I de nasjonale vassdragene i Finnmark har vi
bidratt gjennom prosjektet ”overvåking av nasjonale laksevassdrag i Finnmark” siden 2003.
Resultatene fra denne overvåkingen har i stor grad blitt brukt av lokale jeger og
fiskeforeninger som bakgrunn for reguleringer i fisket. I tillegg har det vært nyttig data til
vitenskapsrådet og forvaltningsmyndighet.
Ved god fangstrapportering i elvene får en kunnskap om mengde fisk som fanges. Det synes
nå som fangstrapporteringen har blitt god i de fleste elvene som prosjektet omfatter. Oversikt
av mengden gytefisk i elven vil være viktig for evaluering av reguleringer i framtiden. Med
riktige reguleringer i sjø og elv forventer vi at det står mer fisk på gyteområdene om høsten.
For å kontrollere dette er gytefiskregistreringer i elvene en hensiktsmessig metode. De siste
årene er det blitt startet med gytefiskregistreringer i flere elver. Det legges også opp til
endringer i fiskeforskriftene i framtiden, der framtidig forvaltning i stor grad vil bli styrt etter
bestemte gytebestandsmål (Hindar et al. 2007).
Rømning av oppdrettsfisk i fylket kan potensielt være en trussel mot lokale laksebestander.
Det rapporteres om årlige rømninger av oppdrettslaks, og det rapporteres om årlige
forekomster av oppdrettslaks. Havforskningsinstituttet har nylig funnet vitenskapelig bevis for
genetisk
påvirkning
fra
rømt
oppdrettslaks
i
Vestre
Jakobselv.
Gjennom
gytefiskregistreringene registrerer vi årlig oppdrettslaks, men har ikke funnet store mengder
om høsten. Forekomsten av vill laks er svært små sammenliknet med produksjon av
oppdrettslaks. Bekymringsfullt er det at gytebestandene i elvene er små i forhold til mengden
oppdrettsfisk som potensielt kan rømme og entre vassdragene. Eksempelvis rømte det over
20 000 oppdrettslaks i Laksefjorden i 2002 sesongen. Gytebestanden i hele Lakselva denne
høsten til sammenlikning bare 300-500 laks (Muladal, 2004). Konsekvensen hvis ”tusenvis”
av oppdrettsfisk entrer vassdragene er stor. For å kartlegge denne problemstillingen er det
nødvendig med overvåking av vassdragene.
5
Vassdragenes i denne undersøkelsen er på mange måter sammenliknbare med flere andre
vassdrag i Finnmark. Resultater fra dykkeregistreringer i disse elvene vil kunne gi en
indikasjon på forholdet fangst, beskatningstrykk og gytefiskbestand for flere sammenlignbare
vassdrag i Finnmark.
Gytefiskregistreringer basert på snorkling (dykking) er forholdsvis ny metode tatt i bruk i
Finnmark. I andre deler av landet har metoden blitt brukt i flere vassdrag. I Eibyelva har det
vært årlige registreringer siden 1999 (Muladal, 2004b). I Lakselva startet det i 2002 et
overvåkingsprogram hvor det årlig blir utført registreringer i hele Lakselva-vassdraget
(Muladal, 2002). I 2003 og 2006 ble Komagelva undersøkt (Muladal, 2004a og Muladal mfl.
under arb.). Felles for disse undersøkelsene er at hele den anadrome elvestrekningen har
blitt undersøkt for gytefisk om høsten, hensikten har vært å tallfeste hvor stor
gytefiskbestanden har vært etter fiske, hvor stor beskatningen er, kjønnsfordeling,
bestandsstruktur, artsfordeling i vassdragene, kartlegge viktige gyteområder, samt generelle
biologiske registreringer. Undersøkelsene har også vært viktige elementer i forhold til
driftsplanlegging i vassdragene.
Det har også vært utført mindre eller kortere registreringer i andre elver, hvor bakgrunnen for
registreringen har vært av andre årsaker enn å kartlegge hele vassdraget. I Altaelva har det
de siste årene vært tellinger av gytelaks i Sautso-området. I Lakselva, Reisa (Troms) og
Eibyelva har det vært før og etterundersøkelser i forbindelse med tiltak etter flom der kortere
strekninger har blitt undersøkt (Saltvedt m fl. 1998; Muladal, 2003b). I Tanavassdraget ble
det i 2006 utført registreringer i flere sideelver (Muladal og Orell, 2006), mens i sideelva
Akkujoki, samt sideelver til Polmakelva har det blitt utført årlige registreringer siden 2004.
Miljø- og landbruksmyndighetene og rettighets- og frivillige organisasjoner samarbeider for å
utvikle en lokal forvaltning bygget på driftsplaner, nasjonal målsetning er at vassdragene
skulle ha egne driftsplaner innen 2006. Dette arbeidet har vært forsinket, men det synes nå å
være etablerte driftsplaner i de fleste elvene i prosjektet. Driftsplanene skal danne grunnlag
for lokal forvaltning av vassdragene.
Resultatene fra denne undersøkelsen har
forvaltningsmessig relevans og vil også være svært nyttig i forbindelse med utarbeidelse av
driftsplaner for disse vassdragene.
Prosjektets relevans:
o
Får økt kunnskap om artsfordeling, gytefiskbestand, beskatningstrykk, kjønn og
størrelsesfordeling.
o
Dokumentere viktige gyte- og oppvekstområder i elvene.
6
o
Gir bakgrunnsdata for forvaltning av lakseelvene.
o
sikrer overvåkingen av oppdrettslaks,
o
Gir viktige data til utvikling av driftsplaner for vassdragene.
o
Bakgrunnsdata for å kvalitetssikre og utvikle bedre gytebestandsmål (GBM).
7
Metoder
Dykking
Det ble i alle elvene benyttet en eller to dykkere, samt en loggfører på land. De to dykkerne
driver parallelt med strømmen. Loggføreren noterte observasjonene fra dykkerne på kart og
feltskjema. For å holde kontrollen på antall observerte fisk er det viktig med hyppige
rapporteringer. Derfor er elvene inndelt i mindre soner. Etter å ha dykket en sone (en definert
strekning) på for eksempel 100 meter ble det avgitt rapport til loggfører. I Lakselva er elva
delt inn i 75 soner (strekninger), mens det i Laggo 17 soner, i Eibyelva 36 soner, Komagelv i
39 soner og Stabburselv i 9 soner (fra lombola – brua ved campingplass). Under
rapporteringen har vi imidlertid slått sammen observasjonene på de enkelte strekningene.
Men observasjonene i hver sone gir gode indikasjoner på den romlige fordelingen i
vassdraget. Hele den lakseførende strekningen ble dykket i Lakselva, Eibyelva og Komagelv,
mens det i Langfjordelva ble dykket fra øverste laksetrapp ved direktorathytta –
Nikolasfossen.
I Repparfjordelva er de nederste 4 kilometerene undersøkt. I Stabburselva er strekningen fra
lombola – sjøen undersøkt. I Komagelva ble strekningen fra 1 porten til munningen
undersøkt (ca 70 % av elvas areal). I Vestre Jakobselv ble det utført registreringer fra 3.
fossen ned til havet (ca 30 % av elva). I Lakselva blir strekningen Skoganvarre – Holmen Bru
undersøkt (ca 90 %),
Tabell 1. Oversikt over hvilke elver som er undersøkt med gytefisktellinger av
Naturtjenester i Nord AS i perioden 2002 - 2011.
Elv
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Eibyelv
x
x
x
x
x
x
x
x
Lakselva
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Komagelv
x
x
x
x
x
x
x
Langfjordelva
x
x
x
x
x
x
Stabburselva
x
x
x
x
Børselva
x
x
x
x
Vestre
x
x
Jakobselv
x
x
x
Kongsfjordelva
x
x
x
Repparfjordelva
x
Neiden
x
Storelva
x
x
x
x
x
x
Skallelva
x
x
8
Fisketellere
I Vestre Jakobselv (2.fossen) er det montert fisketeller. Data fra disse tellerne er
presentert i denne rapporten og inngår i overvåkingen av vassdragene i Finnmark.
Beregning av gytebestand
Dekningsgraden etter å ha dykket en sone blir anslått subjektivt i prosent. Med
dekningsgrad menes hvor mye av det dykkende området som dykkerne har oversikt
over. Dekningsgrad er avhengig av avstanden mellom dykkerne, bredde på elva og
sikt. Dekningsgraden er en indikasjon på hvor mye av fisken som blir observert etter
et dykket parti av elva. Dekningsgrad rapporteres etter å ha dykket en strekning. Den
mengde fisk som faktisk blir observert er derfor minimumsverdier, for å få et mer
nøyaktig mål på hvor mye gytefisk som står på elva er det observerte antallet fisk
oppjustert til å utgjøre 100 % dekning. Eksempelvis etter å ha dykket en strekning
hvor dekningsprosenten er anslått til 80 % og det er observert 10 laks, vil beregnet
mengde gytelaks på denne strekningen være 12 laks, altså et påslag på 20 % av det
observerte.
Basert på dekningsgrad og mengde observert fisk er det beregnet gytebestand i alle
elvene. I alle figurer og der ikke annet er anvist er det minimumstall som rapporteres.
Det vil si det faktiske antallet fisk vi har sett.
Observert fisk blir delt inn i:
Laks <3 kg, 3-7 kg, >7
Sjøørret kjønnsmoden / umoden
Sjørøye kjønnsmoden / umoden
Harr (ca antall)
Oppdrettslaks (antall/vekt)
Pukkellaks (antall / kjønn)
9
Resultater fra gytefiskundersøkelser
Det ble høsten 2011 utført gytefisktellinger i følgende vassdrag: Eibyelva, Repparfjordelva,
Stabburselva, Lakselva, Komagelva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv, Børselva og
Kongsfjordelva.
Eibyelva (Alta Kommune)
Eibyelva ble undersøkt 27. september
2011. Eibyelva er tidligere kjent for sin gode
sjørøyebestand. De siste årene har sjørøyebestanden blitt redusert og beskatningen er
funnet til å være høy på sjørøya og lav for sjøørreten og laksen (Muladal, 2011). Eibyelva
Jeger og Fiskeforening har utarbeidet driftsplan der prosjektet inngår i tiltakene i driftsplanen
(Muladal, 2004).
Det ble observert en gytefiskbestand i Eibyelva på 447 laks (120 ho og 322 hannlaks) på den
undersøkte strekningen. 2 oppdrettslaks ble registrert. Det ble observert 97 sjørøyer og 1076
sjøørret.
Nivået av laks var noe lavere enn 2010 som skyldes lavere innslag av smålaks (”grillse”). Av
holaksen var det på samme nivå som 2010-sesongen. Det ble observert 120 hunnlaks. Tatt
dekningsprosent i betraktning så er det estimert at det sto mellom 120 og 159 hunner på
elva. Dette utgjør 855 til 1112 kg holaks (tabell 2).
Tabell 2. Oversikt over antall laks på gyteplass i Eibyelva og omregnet til kilo basert
på gytefisktellinger. Verdiene er minimums og maksimumsverdier (min - maks),
Eibyelva 2011.
Eibyelva
Ant. laks observert
Kg laks observert
Observert ant. hoer
Observert kg hoer
laks 1-3
229-298
344-447
0
0
laks 3-7
85-111
340-442
45-59
180-234
laks >7
133-173
1197-1556
75-98
675-878
laks tot
447-581
1880-2445
120-159
855-1112
Sjøørret. Gytefiskbestanden av sjøørret var noe lavere enn det som har vært registrert i
2010. Gyteplassene er godt kartlagt og det er ofte store ansamlinger av sjøørret på 50-150
fisk i enkelte begrensede områder. Det observeres ofte en del laks i disse ”ansamlingene”,
det er også observert laks og sjøørret i samme gytegrop. Hvorvidt det er kryssing mellom
disse artene er derimot uvisst. Sjøørretbestanden synes å være stor og stabil. Eibyelva er
den elva i prosjektet som har desidert høyest tetthet av sjøørret.
10
Sjørøya. For sjørøya ble det registrert en oppgang siden 2008 sesongen.
De viktigste
områdene finner vi fra Goskamarkhølen til munningen, grovt sett ser det ut til at mengden
røye øker jevnt nedover i vassdraget fra Garrajokhølen. Det er også noen (3-5) kjoser
mellom Nothølen og Goskamarkområdet hvor det er registrert røyegyting. Felles for alle
områdene er at det tidligere har vært svært få røyer på gyteplassene. Mesteparten (70-80 %)
av røya gyter fra Tangen bru og 1-2 km oppstrøms.
Området ved Tangen bru er øvrig kjent som et godt gyteområde før forbygningen i området
ble etablert. Gjenåpningen av det gamle flomløpet ved Tangen bru ser ut til å være svært
positivt. Det er svært høy tetthet av ørret og laksunger (30-40 ørret og laksunger / 100 m²).
Det ser ut til at sjørøya og sjøørreten i hovedsak bruker forskjellige områder under gytingen.
Derimot er det på 2-3 lokaliteter funnet noen få sjørøyer mellom et titals gyteørret. Basert på
videoregistrering av disse områdene så spiser røya overskuddsrogn fra sjøørreten under
ørretgytingen. Om lag 80 % av alle gyteområder til røya er i eller i tilknytning til kjoser,
bakevjer eller bekker, gytinga foregår på grunt og stille vann, i områder som ørreten ikke
utnytter som gyteområder. Konkurransen fra ørret på gyteområdene til røya er i hovedsak
knyttet til hovedløpet i elva.
På ungfiskstadiet kan det derimot være et konkurranseforhold. Men også der ser det ut til at
røya oppholder seg i samme type område som gytingen foregår. Dette viser igjen at kjosene
er svært viktige for røya, og faktisk helt avgjørende for at røya ”finner sitt” leveområde i
Eibyelva.
Det bør være et skikkelig fokus på forbygningene og hvilken effekt disse har på sjørøya.
Tidligere registreringer viser at forbygningene har avskjært tidligere viktige gyteområder for
røya. Disse kjosene har også vært viktige oppvekstområder. Det er stor grunn å tro at
oppvekstområdene er redusert på grunn av forbygningene i elva. Videre så er det tegn på at
forbygningene favoriserer ørretungene som finner skjul i disse. Det er funnet høyere tetthet
av ørretunger på el-fiske i forbygningene enn på ”urørte” strekninger.
For fisken (spesielt sjørøya) kan det være svært positivt å få åpnet opp flere av de gamle
flomløpene i elva.
Romlig fordeling av gytefisk i 2011 er gitt i figur 6.
11
3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2003 2006 2008 2009 2010 2011 Antall fisk observert Laks Ørret Røye Figur 1. Antall fisk observert i Eibyelva i perioden 2003 - 2011
700 antall laks observert 600 500 400 300 200 100 0 2003 2006 2008 tot <3 tot 3-­‐7 2009 2010 2011 tot >7 Figur 2. Antall laks inndelt i størrelsesgrupper fra gytefiskregistreringene i Eibyelva 2003-2011.
I 2009 ble det bare skilt mellom laks < 7 kg (rødt) og >7 kg (grønn).
12
100 % 90 % Størrelsesfordeling 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2003 2006 2008 tot <3 tot 3-­‐7 2009 2010 2011 tot >7 Figur 3 Størrelsesfordeling av laks inndelt i størrelsesgrupper fra gytefiskregistreringene i
Eibyelva 2003-2011. I 2009 ble det bare skilt mellom laks < 7 kg (rødt) og >7 kg (grønn).
3000 Antall fisk observert 2500 2000 1500 1000 500 0 2003 2006 2008 Laks Ørret 2009 2010 2011 Røye Figur 4 Antall laks, ørret og røye observert i Eibyelva under gytefiskregistreringene i perioden
2003 - 2011.
13
Laks Heitmannsætra Røye Hella Skaråssvingen Tangen Bru Gapahukplass (0 km) Terskelhølen 2010 Valsethølen Linjehenget Flinkestahlen Klercehølen Kaldvannskjosen 2009 Borkushølen Berghølen Borkusforbygning Erlingholmen Langstilla Tørberget 2008 Pæskaholla Ørret Nedre Heitmannsætra Laks Steinbergnesset 2006 Surmelkhølen Bollarholla Teltplassen Garrajokkhølen (9,1km) Silohølen Goskamarkhølen Strykhølen 2003 Nyplassen Svinghølen Nothølen Knutsætera Gammhølen Bjørnholla Hammarn Langhølen Kløfthølen (15,8 km) antall &isk prosentvis fordeling observert fisk 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 2011 Røye Figur 5. Andel av laks, ørret og røye observert i Eibyelva under gytefiskregistreringene i
perioden 2003 - 2011.
250 200 150 100 50 0 Ørret Figur 6. Fordeling av gytefisk i Eibyelva vassdraget. Total strekning er på 15,8 km.
14
Repparfjordelva (Kvalsund kommune)
Repparfjordelva ble undersøkt 30 august 2011. Det var lav vannstand og god sikt (over 8
meter) i elva. Strekningen fra Hauankulpen til munningen ble undersøkt. Det utgjør en
strekning på 6 km.
Totalt ble det observert 178 laks (38 holaks og 140 hannlaks), 103 sjørøyer, 10 sjøørret og
39 oppdrettslaks (22 % innblanding). Repparfjordelva er i stor grad grunn og bred og er ikke
spesielt godt egnet elv til drivtellinger. Det er derimot partier der en kan gjennomføre gode
registreringer slik som i de nedre delene.
Det var overraskende at vi fant så mye sjørøye på strekningen (31 % av all fisk). Røya var
fordelt på hele strekningen og det er tydelig dette er et viktig gyteområde for sjørøya i
vassdraget. Om lag all sjørøye som ble observert var gytefisk (kjønnsmoden) og størrelsen
var i hovedsak fisk på ca 0,5 – 2 kg.
Det ble observert bemerkelsesverdig mye oppdrettslaks i elva. Der om lag 1/5 av laksen var
oppdrettslaks. Kjennetegnene til oppdrettsfisken var at den hadde størrelser på 4-6 kg, fisken
var blank, hadde korte gjellelokk og slitte finner. På enkelte av fiskene kunne vi se lakselus
som indikerer at den var relativt nygått. Vi traff også på fiskere som kunne rapportere om
stort innslag av oppdrettslaks som var kommet på elva de siste dagene av august.
Romlig fordeling av gytefisk er gitt i figur 8.
200 180 160 Antall &isk 140 120 100 80 60 40 20 0 laks røye ørret oppdrettslaks Figur 7. Mengden gytefisk observert på de nederste 6 kilometrene av Repparfjordelva 2011.
15
80 70 antall &isk 60 50 40 30 20 10 0 Hauankulpen Sandmælemn Steinkulp Lillerenna laks Renna Finnholm, Røye Oppdr Milchsv Turisten Brukulpen (munning) Figur 8. Romlig fordeling av fisk i undersøkte strekningen av Repparfjordelva (nederste 6 km)
Stabburselva (Porsanger kommune)
Det ble utført gytefiskregistreringer i Stabburselva 2 oktober 2011. Det var flom i elva og det
var dårlige forhold. Det ble registrert svært lite fisk (ca 30 laks) og dette skyldes utelukkende
dårlige forhold. Det ble forsøkt å utføre registreringer fra Lombola til munningen. Forholdene
var svært dårlig med stor vannstand (høstflom) og svært grumset vann som ga sikt på ca 2
meter.
400 Antall fisk observert 350 300 250 200 150 100 50 0 2008 2009 laks Ørret 2010 Røye Figur 9. Observert gytefisk fra Lombola til munningen i Stabburselva 2008 – 2010.
16
350 antal observert laks 300 250 200 150 100 50 0 2008 2009 tot <3 tot 3-­‐7 2010 tot >7 Figur 10. Størrelsesfordeling av gytelaks fra Lombola til munningen i Stabburselva 2008 – 2010.
Lakselva (Porsanger Kommune)
Lakselva ble undersøkt 6-8 oktober 2011, under normale vannforhold. Sikten var på ca 8-10
meter på øversiden Stangnes. Fra Stangnes til Holmen bru ar sikten svært dårlig på grunn
av leireutfelling. Sikten var ikke der mer enn ca 3-4 meter.
I Lakselva ble det observert en gytebestand av 849 laks (454 holaks og 395 hannlaks), som
tilsvarer til sammen 6944 kg (4540 kg holaks og 2404 kg hanlaks). Hvis vi tar høyde for den
fisken som vi ikke ser så regner vi med gytebestanden av hunnlaks i 2011 var på 4600 5900 kg. Av gytefisk er dette på samme nivå som i 2009 sesongen, og om lag 25 % lavere
enn fjordårets (2010) toppår (fig 12).
Det ble registrert 61 sjøørret og 35 sjørøyer. Det ble registrert 2 oppdrettslaks. Det var
positivt at det i 2011 er året vi har sett mest sjørøye. Det er gytemoden røye som holder seg
på 4-5 gytelokaliteter i elva. Tidligere siden gytefisktellingene startet i 2002 har vi hatt et
spesielt øye til disse lokalitetene for å følge utviklingen. Det synes at sjørøya har de samme
gyteplassene år etter år. For sjøørreten sin del synes gyteområdene å være spredd mer
tilfeldig over hele vassdraget. Tallene for sjøørret er derfor svært usikre.
Vassdraget er et storlaksvassdrag, der andelen storlaks (>7kg) i fangsten de siste 5 år har
vært på rundt 50 % . Gjennomsnittsvekta er på rundt 5 kg, hvor storlaksen veier om lag 10 kg
i gjennomsnitt. Det har vært utført årlige gytefiskregistreringer siden 2002. Registreringene
17
viser at beskatningen av storlaks har gått ned fra rundt 70 % og har de siste årene ligget i
underkant av 50 % (figur 13). Det er lite innslag av oppdrettslaks i Lakselva (under 2 %).
Lakselva har utarbeidet driftsplan og dette prosjektet inngår i tiltakene i driftsplanen. Det
henvises til relevante rapporter eller til driftsplanen for en bredere beskrivelse av vassdraget
(Muladal og Pettersen, 2003).
Siden de årlige gytefiskregistreringene startet i 2002 har det de fire siste årene vært
rekordmange stor- og mellomlaks på gyteplassene i Lakselva, og en mer ”normal” mengde
smålaks. Rekrutteringsmessig har dette mye og si siden mellomlaksen og spesielt storlaksen
utgjør den vesentlige delen av hofisken i vassdraget (Muladal, 2006) (fig 12).
Romlig fordeling av fisken i Lakseva er gitt i tabell 3 og figur 16.
1600 1400 1200 Antall gytelaks observert 1000 800 600 400 200 0 2002 2003 2004 2005 2006 <3 kg 2007 3-­‐7 kg 2008 2009 2010 2011 >7 kg Figur 11. Antall observert laks fordelt i størrelsesgrupper i Lakselva i perioden 2002 – 2011.
18
12000 10000 kilo gytelaks observert 8000 6000 4000 2000 0 2002 2003 2004 2005 <3 kg 2006 3-­‐7 kg 2007 2008 2009 2010 2011 >7 kg Figur 12. Kilo observert laks fordelt størrelsesgrupper i Lakselva i perioden 2002 – 2011.
900
800
700
Fangst
600
Observert
Antall
500
400
300
200
100
0
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Figur 13. Observert og fanget laks i Lakselva i perioden 2002-2011. Det er ikke tatt hensyn til
utsatt fisk.
19
600
Lakselva holaks
500
400
Antall
300
200
100
<3 kg
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
0
3-7 kg
Figur 14. Antall holaks observert fordelt i størrelsesgrupper i Lakselva 2002-2011.
100,0 90,0 80,0 Beskatning % 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 2002 2003 2004 2005 tot <3 2006 tot 3-­‐7 2007 2008 2009 2010 2011 tot >7 Figur 15. Beskatning av laks i Lakselva. Dette er maksimalverdier, basert på
gytefiskobservasjoner (faktisk antall sett fisk) og fangststatistikk (www.laksefiske) 2002 – 2011.
20
tabell 3. Oversikt over tetthet av gytelaks på de forskjellige partiene av Lakselva.
lengde
(m)
Holmenbru Bergkulp
ho
hann
ho
/ 100 m
Total
hann
/ 100 m
tot laks
/ 100 m
10294
329
249
578
3,2
2,4
5,6
Bergkulp-nedrevatn
4206
187
197
384
4,4
4,7
9,1
Gotko
1150
37
37
74
3,2
3,2
6,4
350
2
2
4
0,6
0,6
1,1
16000
555
485
1040
3,5
3,0
6,5
over Øvrevann
&isk / 100 meter Total
10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 ho / 100 m hann / 100 m Figur 16. Romlig fordeling av gytefisk i Lakselvavassdraget i 2011.
Komagelva (Vardø Kommune)
Komagelva ble undersøkt 15 - 17. september 2011.
Det ble observert 817 laks fra første Porten til munningen. Det ble ikke utført registreringer
på oversiden av Porten. Basert på tidligere erfaringer står om lag 30 % av fisken i vassdraget
fra porten og opp til elvedelingen. Derfor har vi justert tallene slik at det realistiske antall fisk
fra elvedelet til munninge er 1062 laks (341 ho og 721 hannlaks), som tilsvarer 4545 kg laks
(1914 kg ho og 2631 kg hannlaks). Det var samme nivå av hunnlaks i 2011 som 2010 (rundt
2000 kg). Spesielt bra har utviklingen vært av storlaks de siste årene. Basert på mengden
observert fisk og det som vi ikke har sett, så regner vi med det sto mellom 2010 2000 og
2500 kg holaks på gyteplassene høsten 2010.
Det ble observert 165 sjøørret, 385 sjørøyer og 5 oppdrettslaks.
21
Beskatningen av storlaks var svært lav og var maksimalt 7 % i 2010. Det har vært en svært
positiv utvikling av gytebestanden de siste årene, som i stor grad kan skyldes
fiskebesparende tiltak og innføring av fredningssoner. Dette som et resultat av
gytefiskregistreringene som har vært utført i vassdraget.
Komagelva er på mange måter sammenliknbar med Langfjordelva, hva angår størrelse på
vassdraget, bestandsstørrelse og fangst og bestandsstruktur. En vesentlig forskjell derimot
er at det de siste årene har blitt registrert stadig mer sjøørret i fangstene i Komagelv. Dette er
et relativt nytt fenomen. Gyteregistreringer som er utført i periodene 2003 - 2011 viser et
relativt stort innslag av ørret. For nærmere beskrivelse av vassdraget henvises det til
Muladal, 2004 og Muladal, 2008.
Romlig fordeling av fisk i Komagelva er gitt i figur 24.
Fordelinga av fisk fra gytefiskregistreringene 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2003 2006 2007 2008 2009 2010 2011 laks Figur 17. Utvikling i gytefiskbestandene i Komagelva fra gytefisktellingene 2003-2011.
22
1400 1200 antall laks 1000 800 600 400 200 0 2003 2006 2007 2008 tot >7 tot 3-­‐7 2009 2010 2011 tot <3 Figur 18. Antall gytelaks i Komagelv fordelt i størrelsesgrupper i perioden 2003 – 2011.
5000 4500 kilo gytelaksaks observert 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2003 2006 2007 2008 tot >7 tot 3-­‐7 2009 2010 2011 tot <3 Figur 19. Kilo gytelaks i Komagelv fordelt i størrelsesgrupper i perioden 2003 – 2011.
23
250
200
Antall holaks
150
100
50
0
2003
2006
2007
<3 kg
2008
3-7 kg
2009
2010
2011
>7 kg
Figur 20. Antall holaks observert i Komagelv fordelt i størrelsesgrupper.
2500 kilo holaks på gy:ng 2000 1500 1000 500 0 2003 2006 2007 >7 kg 2008 3-­‐7 kg 2009 2010 2011 Figur 21. Minimum kilo holaks på gyteplassene om høsten. Basert på gytefiskregistrering
(observert laks) og gjennomsnittsvekter fra fangst i Komagelva 2003 - 2011.
24
1800 1600 1400 Antall laks 1200 1000 800 600 400 Fangst Observert 200 0 2003 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 22. Antall laks observert og fanget i Komagelv
100
90
80
70
Beskatning (%)
60
50
40
30
20
10
0
2003
2006
2007
< 3 kg
2008
3-7 kg
2009
2010
2011
>7 kg
Figur 23. Beskatning av laks fordelt i ulike størrelsesgrupper i Komagelva 2003-2011.
25
160 140 antall laks 120 100 80 60 40 20 0 Laks Røye Ørret Figur 24. Romlig fordeling av observert fisk i Komagelva 2011.
Langfjordelva (Laggo) (Gamvik Kommune)
Langfjordelva ble undersøkt 1 september. Det var normal vannstand og gode forhold. Vi
undersøkte strekningen fra direktorathytta og til Kokfiskholla. Tidligere erfaringer har vist at
om lag 80 % av gytefisken står på dette området.
Det ble i Laggo observert 779 laks (246 ho og 533 hannlaks), som tilsvarer 2718 kg (1293 kg
ho- og 1425 kg hannlaks). Videre ble det registrert 473 sjørøyer, 5 ørret og 2 oppdrettslaks.
Tabell 4 Oversikt over antall laks på gyteplass i Laggo og omregnet til kilo basert på
gytefisktellinger. Verdiene er minimums og maksimumsverdier (min - maks), Laggo
2011.
Laggo
Ant. laks observert
Kg laks observert
Observert ant. hoer
Observert kg hoer
laks 1-3
423-549
728-946
3-4
4-6
laks 3-7
243-316
1006-1307
166-216
688-895
laks >7
113-147
984-1280
77-100
600-780
laks tot
779-1012
2718-3533
246-319
1293-1680
Langfjordelva er ei av de mest populære smålakselvene i Finnmark. Laggo har historisk hatt
en god bestand av sjørøye og laks. Gamvik jeger og fiskeforening har satt inn tiltak for å
redusere beskatningen (bag-limit). Det er også innført fredningssoner i de øvre delene av
vassdraget.
Gytefiskregistrering i vassdraget i årene 2005- 2011 har øket kunnskapen om bestandene og
vi har kartlagt de viktigste gyte- og oppvekstområdene i elva. Det er innført fredningssoner i
26
de øvre delene av vassdraget. Vi har de siste to-tre årene sett en gradvis økning av mengde
gytefisk i de øvre delene (over andretrappa) spesielt hva angår sjørøya. Det er tydelig at
fredningssonenen i vassdraget har en positiv effekt på gytefiskbestanden og at
totalbeskatningen for vassdraget har gått ned.
Når det gjelder sjørøya så var det mye sjørøye på elva i 2010 og 2011. Både gytemoden
røye og umoden sjørøye. Spesielt er det at over 90 % av den kjønnsmodne sjørøya gyter på
et område som er ett par hundre meter langt, dette er et gyteområde som røya bruker årlig.
Disse områdene er nå fredet, og det har hatt en svært positiv effekt.
Romlig fordeling av fisk er gitt i figur 29.
900 800 700 artsfordeling 600 500 400 300 200 100 0 2005 2007 2008 tot 2009 Ørret 2010 2011 Røye Figur 25. Mengden laks, ørret og røye observert under gytefiskregistreringene i
Langfjordelva, 2005-2011.
27
900 800 Antall gytelaks 700 600 500 400 300 200 100 0 2005 2007 2008 <3 kg 3-­‐7 kg 2009 2010 2011 >7 kg Figur 26. Antall gytelakslaks (ho og hann) observert i Langfjordelva fordelt i
ulike størrelsesgrupper i årene 2005 – 2011.
180
160
140
120
Antall
100
80
60
40
20
0
2005
2007
2008
<3 kg
2009
3-7 kg
2010
2011
>7 kg
Figur 27 Antall hunnlaks i forskjellige størrelsesgrupper observert under gytefisktelling i
Laggo 2005 – 2011.
28
1400 1200 kilo holaks 1000 800 600 400 200 0 2005 2007 2008 <3 kg 3-­‐7 kg 2009 2010 2011 >7 kg Figur 28. Minimum kilo holaks på gyteplassene om høsten. Basert på gytefiskregistrering
antall &isk (observert laks) og gjennomsnittsvekter fra fangst i Laggo 2003 - 2011.
200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Laks Røye Ørret Figur 29. Romlig fordeling av gytefisk på de forskjellige strekningen i Laggo i 2011.
29
Vestre Jakobselv (Vadsø kommune)
Det ble utført gytefiskregistreringer 24. september 2011. Vi undersøkte strekningen fra 3.
fossen til havet. Fra 3. fossen ned til sjøen er det observert 298 laks (89 ho og 209
hannlaks), som tilsvarer 1078 kg (457 ho- og 621 kg hannlaks). Utviklingen de siste årene
(siden 2008) har vært svært god i hele Vestre Jakobselva. Sesongen 2010 var en
”rekordsesong” der vi observerte 736 laks, mens mengden gytefisk i 2011 er over halvert til
298 som er litt over mengden gytefisk i 2008 og 2009. Det ble registrert 11 oppdrettslaks (3,7
%), 6 sjøørret og 17 sjørøyer. Av oppdrettsfisken var dette relativt stor fisk (> 5kg) med
tydelige slitte finner og unormalt mye prikker på siden og gjellene. Det var blank fisk som så
ut til å være nygått. En god del av fisken observert fra Båtkulpen til munningen var blank (ca
10 %), men hadde ikke tydelige ytre tegn på å være oppdrettsfisk (ytre tegn).
Siden 2008 har det vært montert fisketeller i laksetrappa i 2. fossen. Telleren i 2011 ble satt i
drift fra 23. Juni (uke 25) og sto til uke 38. Det ser ut til at telleren fungerte bra, men det er
sannsynlig at noe fisk vil gå utenom trappa oppfossen, spesielt gjelder dette for stor laks. Det
ble til sammen registrert 3078 fisk i telleren. Det er om lag en dobling siden 2009 og samme
nivå som i 2010. Telleren kom forholdsvis tidlig opp, men noe fisk antas å ha vandret opp før
den ble montert.
Tabell 5. Oppsummerende resultater fra Vestre Jakobselv dykket strekning er fra 3 fossen munning. I tabellen er det angitt minimums og maksimalverdier.
Vestre Jakobselv
Ant. laks observert
Kg laks observert
Observert ant. hoer
Observert kg hoer
laks 1-3
121-157
182-236
1
2
laks 3-7
93-121
298-387
47-61
150-196
laks >7
82-107
599-778
42-55
307-399
laks tot
298-385
1078-1401
89-116
457-594
Romlig fordeling av gytelaks er gitt i figur 34.
30
800 antal laks observert 700 600 500 400 300 200 100 0 2008 2009 tot <3 2010 tot 3-­‐7 2011 tot >7 Figur 30. Antall laks observert i Vestre Jakobselv fra 3.fossen til sjøen i perioden 2008 – 2011.
200 180 160 antall hofisk 140 120 100 80 60 40 20 0 2008 2009 <3 kg 2010 3-­‐7 kg 2011 >7 kg Figur 31. Antall holaks observert i Vestre Jakobselv fra 3.fossen til sjøen.
31
1200 1000 kg hofisk 800 600 400 200 0 2008 2009 <3 kg 2010 3-­‐7 kg 2011 >7 kg Figur 32 Kilo holaks observert i Vestre Jakobselv fra 3.fossen til sjøen 2008 – 2011. Det
er beregnet kilo etter gjennomsnittsvekter ifra fangstene.
1200 1000 antall &isk 800 2008 600 2009 2010 400 2011 200 0 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 uke Figur 33. Antall fisk som er registrert i fisketelleren i 2.trappa i Vestre Jakobselv 2008 –
2011.
32
3500
3114
3000
3112
2500
Antall
2000
1869
1500
1269
1000
500
0
26
27
28
29
30
2008
31
32
Uke
2009
33
2010
34
35
36
37
2011
Figur 24. Registret fisk i fisketelleren i Vestre Jakobselv i årene 2008 -2011
90 80 Antall laks 70 60 50 40 30 20 10 0 Figur 34. Romlig fordeling av gytelaks i Vestre Jakobselv 2011.
33
Kongsfjordelva (Berlevåg kommune)
Kongsfjordelva ble undersøkt 7-9 oktober 2011. Det var liten vannstand, men det hadde de
siste dagene vært nedbør slik at elva var stigende og til dels grumset (sikt ca 6-7 meter).
Elva ble dykket av to personer i bredden. Kongsfjordelva er ei lita grunn elv hvor det relativt
enkelt er å få oversikt over mengden gytefisk i kulpene. Det var en del hunnlaks som var
utgytt, spesielt gjaldt det den minste fisken og mellomlaksen. Det ble også observert
gytegroper uten fisk, noe som kan være et tegn på at noe fisk har vandret ut (til sjøen) etter
gyting. Spesielt var dette synlig i gyteområdene i de viktige kulpene i øvre deler
(Gressdammen og Fossvannet).
Det ble observert 350 laks. Av disse var det 194 små, 101 mellom og 55 storlaks. Mye av
små og mellomlaksen var utgytt og sannsynligvis har flere laks vandret ut / forlatt
gyteplassene. Det ble observert en oppdrettslaks og en regnbueørret. Ingen røye eller
sjøørret ble observert. Mye av mellomlaksen og storlaksen var vanskelig å
størrelsesbestemme da det enten var ”stor mellomlaks” eller ”små storlaks”. Det kan synes
det var mye laks i størrelsesgruppen 5-8 kilo i 2011 sesongen (?). Dette gir store utslag når
vi beregner antall kilo laks som vi har observert (se tabell 5).
Basert på at forholdene ikke var ideelle og at det var vanskelig å skille stor og mellomlaks så
har vi laget et anslag på mengden gytefisk i elva. Vi har antatt en dekkningsgrad på ca 50 %.
Det vil si at vi antar at vi observerte 50 % av fisken som var i elva. Det er da tatt hensyn til
fisk som også var utgytt. Basert på dette antar vi at det var en gytebestand på mellom 400
og 700 laks som tilsvarer 1200 – 2900 kg. Av dette igjen utgjør ca 100 – 180 hunnlaks som
tilsvarer 500 – 1300 kilo hunnlaks (sannsynligvis en plass mellom 700-1200 kg holaks).
Sammenlignet med fjordåret (2010) som var en sesong i Kongsfjordelva var det mindre
gytelaks i 2011. I 2010 sesongen ble det dykket tre runder (27-29 august, 7-10 september og
3-5 oktober i regi av BJFF). Det ble konkludert med at dykking i slutten av august og i
september er gunstig for å få med seg majoriteten av gytefisken.
I 2010 ble det observert rundt 5-600 laks hvor ca 50 % var rapportert som holaks under hver
dykkerunde. I 2010 ble det rapportert at det sto ca 3-350 hunnlaks. Med at også sesongen
var dårligere enn 2010 (fangstene) og at det ble observert mindre gytehoer i 2011 er det
grunnlag for å tro at gytebestanden (av holaks) var rundt 200 hunnlaks i 2011.
Oppsiktsvekkende er det derimot at i en smålakselv som Kongsfjordelva at innslaget av
34
hunnlaks var så høyt i 2010 (over 50 %) av observert fisk. I andre smålakselver (eks Laggo,
Komagelv, Børselv og Skallelv) er innslaget av holaks (antall) 20 – 40 % (pers.obs).
Det ble også utført registreringer i regi av Berlevåg jeger og fiskeforening (BJFF) i september
2011. Da var forholdene bedre (bedre sikt), og fisken var ikke utgytt. Det ble observert noe
mer fisk da, spesielt mer hunner av små og mellomlaks. Dette underbygger at det har gått
fisk ut fra elva ganske umiddelbart etter gyting (første uka av oktober).
Tabell 6. Oversikt over antall laks og omregnet til kilo basert gytefisktellinger og
gjennomsnittsvekter fra fangsten. Verdiene er minimums og maksimumsverdier (min - maks),
Kongsfjordelva 7-9 oktober 2011.
Kongsfjordelva
Ant. laks
Kg laks
ant. hoer
kg hoer
laks 1-3
194-388
310-622
7-10
15-20
laks 3-7
101-202
404-808
48-96
192-384
laks >7
55-110
440-1440
37-74
296-848
laks tot
350-700
1154-2870
92-180
494-1246
Romlig fordeling av gytelaks er gitt i figur 36.
700 600 antall laks 500 400 hannlaks 300 holaks 200 100 0 27-­‐29/8-­‐10 7-­‐10/9-­‐10 3-­‐5/10-­‐10 7-­‐9/10-­‐11 dato Figur 35. Observert gytefisk ifra 3 dykkinger i 2010 og registreringene fra 2011. Tellingene i
2010 er utført i regi av BJFF.
35
35 antall gytelaks 30 25 20 15 10 5 0 Figur 36. Romlig fordeling av gytelaks i Kongsfjordelva 2011. Angir antall laks pr elvestrekning.
Øvre Gedne ligger øverst – revh som er nede ved munningen.
Børselv (Porsanger Kommune)
Valgte vi å utføre gytefiskregistreringer i Børselva. Det ble et relativt omfattende
kartleggingsarbeid. Fra canyon til munningen ble det utført registreringer på hele strekningen
(ca 12 km). I 2010 ble det for første gang utført registreringer langt oppe i vassdraget. Disse
undersøkelsen ble fulgt opp i 2011. Til sammen ble 7 km i den øvre delen undersøkt i 2010
og ca 7 km i 2011. Det ble valgt ut representative strekninger for hele den øvre delen av
vassdraget fra canyon og oppover til Aldarjohka i 2010 og fra Aldarjohka til Børselvas kilder i
2011. Det vil bli utarbeidet en egen rapport (under bearbeidelse) som skal beskrive hele
Børselva. Vårt mandat i denne undersøkelsen finansiert gjennom ”overvåking av nasjonale
vassdrag” er å undersøke strekningen fra canyon til munningen.
Det ble på denne strekningen observert 261 (118 ho og 143 hannlaks). Det tilsvarer rundt
1281 kg (724 kg ho og 557 kg hannlaks). Det ble observert 229 sjøørret, ingen røye og tre
oppdrettslaks (< 2%). Det ble observert 118 røyer med vekt på til sammen 724 kg.
De viktigste gyteområdene i Børselv er fra canyon og oppover i vassdraget. I fra canyon til
munningen står om lag 1/3 av gytefisken (Muladal 2012, under bearbeidelse). Sannsynligvis
sto det rundt 2000 – 2500 kg hunnlaks i hele Børselva i 2011 sesongen og 1200-1500 kg
hunnlaks i 2009 og 2010.
36
Tabell 7 Oppsummerende resultater fra Børselva. I tabellen er det beregnet verdier basert på
gytefisktelling og gjennomsnittsvekt fra fangstene i Børselva fra Silfar til munningen 2011.
2011
Ant. laks observert
Kg laks observert
Observert ant. hoer
Observert kg hoer
Laks 1-3
101
159
18
28
Laks 3-7
62
253
40
164
Laks >7
98
868
60
532
Tot laks
261
1281
118
724
Romlig fordeling av gytelaks er gitt i figur 39.
300 250 antall &isk 200 laks 150 Ørret Røye 100 50 0 2004 2009 2010 2011 Figur 37. Observert gytefisk fra Silfar (canyon) til munningen i Børselv 2004, 2009-2011.
37
300 250 antall &isk 200 150 100 50 0 2004 2009 tot <3 2010 tot 3-­‐7 2011 tot >7 Figur 38. Antall laks observert i Børselv fra Silfar (canyon) til sjøen i perioden 2004, 2009-2011. I
2004 ble registreringene utført etter gyting (midten av oktober).
800,00 700,00 kg hunnlaks 600,00 500,00 400,00 300,00 200,00 100,00 0,00 2004 2009 tot <3 2010 tot 3-­‐7 2011 tot >7 Figur 39. Kilo hunnlaks observert i Børselv fra Silfar (canyon) til sjøen i perioden 2004, 20092011. I 2004 ble registreringene utført etter gyting (midten av oktober).
38
12,0 laks / 100 m 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Figur 40. Romlig fordeling av laks pr 100 m elv i Børselv 2011.
39
Tetthet av fisk
Vi har beregnet tetthet av gytefisk i alle elvene for 2011 sesongen. Tetthet er gitt pr
100 meter elv. Det er tatt hensyn til elvas lengde og ikke beregnet areal. Verdiene gir
en god pekepinn på tettheten av fisk (arter) og gytelaks (holaks) i elvene. Lengde på
elvene er målt ved hjelp av måleverktøy i norgeibilder.no. Vi har dermed kunne regne
tetthet av gytefisk i de forskjellige elvene gitt i tabell 8 og 9. Dette er grafisk framstilt i
figur 41 (arter) og 42 (mengde antall holaks).
Tabell 8. Oppsummerende resultater. Antall km elv undersøkt og antall fisk observert
(minimumsverdier). Antall hunnlaks observert og omregnet til kilo basert på fangstdata.
elv
Eiby
Repparfjord
Stabburselva
Lakselv
Børselv
Laggo
Vestre J.
Komag
Kongsfjord
km
15,8
6
10,5
16
12,3
10,9
5,6
20
10,7
laks
447
178
230
1040
261
779
298
817
350
ørret
1076
10
79
229
5
6
127
0
røye
97
103
33
35
0
473
16
296
0
oppdr
2
39
0
1
3
2
11
2
1
holaks
ant
262
38
92
555
118
246
89
262
92
holaks
kg
855
275
671
4540
724
1293
457
1914
494
Tabell 9. Tetthet av forskjellige arter og mengden holaks (antall og kilo) pr 100 meter elv i
elvene. Omregnet til 100 meter undersøkt elv. Antall observert oppdrettslaks er pr kilometer
elv.
elv
Eiby
Repparfjord
Stabburselva
Lakselv
Børselv
Laggo
Vestre J.
Komag
Kongsfjord
km
15,8
6
10,5
16
12,3
10,9
5,6
20
10,7
laks
/100m
2,83
2,97
2,19
6,50
2,12
7,15
5,32
4,09
3,27
ørret
/100m
6,81
0,17
0,75
0,00
1,86
0,05
0,11
0,64
0,00
røye
/100m
0,61
1,72
0,31
0,22
0,00
4,34
0,29
1,48
0,00
oppd
/km
0,13
6,50
0,00
0,06
0,24
0,18
1,96
0,10
0,09
ant
holaks
/100m
1,66
0,63
0,88
3,47
0,96
2,26
1,59
1,31
0,86
kg
holaks
/100m
5,41
4,58
6,39
28,38
5,89
11,86
8,16
9,57
4,62
fisk
/100m
10,3
5,5
3,3
6,7
4,0
11,6
5,9
6,2
3,3
40
14,00 antall &isk / 100m elv 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 laks/100m ørret/100m røye/100m Figur 41. Antall fisk fordelt på 100 meter elvestrekning. Antall fisk observert er dividert med
antall meter elv undersøkt. For Stabburselva er data fra 2010 registreringene.
kg holaks / 100m elv 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 kg holaks/100m Figur 42. Antall holaks fordelt på 100 meter elvestrekning. Antall hofisk observert er dividert
med antall meter elv undersøkt. For Stabburselva er data fra 2010 registreringene.
41
Fekunditet
Et av målene for overvåkingen av de nasjonale laksevassdragene er å få bedre
grunnlagsdata for gytebestandsmålet. I gytebestandsmålene gitt i NINA rapporten
(Hindar m fl. 2007) er det brukt en fekunditetsverdi på 1450 egg / kilo hunnlaks. Det
er en linær sammenheng mellom fekunditet og kroppsvekt. Det er ikke utført noen
studier på de undersøkte elvene hva angår fekunditet. I gytebestandsmodellene for
elvene er det derfor benyttet en faktor på 1450 rogn / kilo hunnlaks. Et av målene
med overvåkingen av de nasjonale laksevassdragene i Finnmark har vært å prøve å
samle inn rogn fra laksen for nettopp å se på fekunditet. Dette har vi hittil delvis
lyktes med.
Variasjonen var fra 1193 – 1529 rogn pr kilo holaks. I gjennomsnitt var det 1381 rogn
/ kilo holaks. Vi vil i det videre arbeidet med overvåkingen samle inn flere rognprøver
slik at man ka få et større statistisk grunnlag for å si noe sikrere om fekunditeten til
laksen i vassdragene.
Tabell 10. Det er analysert 8 rognprøver fra vassdragene i 2010.
Fisk
1
2
3
4
5
6
7
8
Vassdrag
Størrelse Antall rogn
antall rogn / kg
Børselv
2,5
3500
1400
Børselv
4
5743
1436
Komagelv
3,4
5200
1529
Komagelv
6,3
9011
1430
Komagelv
5,4
7500
1389
Lakselv
10
13500
1350
Lakselv
10,1
12900
1277
Lakselv
6,2
7650
1234
Gjennomsnitt
1381
Hovedutfordringen er å få fiskere til å ta være på rogna og konservere rogna før
analyse. Et annet problem har vært at ikke hele rognsekkene har blitt tatt vare på.
Det må legges en større innsats i innsamlingen av rognprøver. Vi har lyktes med å
fange inn prøver fra Børselva, Komagelva og Lakselva. I tillegg er det samlet inn et
uvisst antall prøver i Kongsfjordelva, disse er derimot ikke analysert enda. Til
sammen er det samlet inn 20 prøver, hvorav kun 8 av prøvene har vært av kvalitet
som har vært mulig å analysere.
42
Referanseliste
Hindar, K. m. fl. (2007). Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA-rapport
226
Muladal, 2002. Gytefiskregistreringer, bestandssammensetning, beskatning og
rekrutering av anadrom fisk i Lakselvvasdraget, Porsanger Kommune høsten 2002.
Naturtjenester i Nord. Rapport1: 18 s.
Muladal,
2003a.
Fiskeribiologiske
undersøkelser
i
Lakselvvassdraget
2003.
Naturtjenester i Nord. Rapport 4: 16 s.
Muladal, R. 2003b. Fiskeribiologiske etterundersøkelser i Reisaelva, Eibyelva og Lakselva 2003.
Naturtjenester i Nord. Rapport 3, 23s.
Muladal, 2004a. Gytefiskregistreringer, bestandssammensetning, beskatning og
rekruttering av anadrom fisk i Komagelva, Vardø Kommune høsten 2003. Rapport 2.
15s.
Muladal, 2004b. Biologisk del av driftsplan Eibyelva, Alta Kommune. Driftsplan
Eibyelva 2005-2009. 73 sider.
Muladal, R 2004c. Gytefiskregistreringer i Lakselvavassdraget. Oppsumering fra
2002-2004. Faktaark 1. 2 sider.
Muladal, R. 2004d. Dykkeregistreringer i Storelva, Lebesby Kommune.Naturtjenester
i Nord. Rapport-9. 8 s.
Muladal, R. 2005. Gytefiskundersøkelser i Lakselva, Storelva, Langfjordelva og
Vestre Jakobselv, Finnmark, høsten 2005. Naturtjenester i Nord. Rapport-2. 27 s.
Muladal, R. og Pettersen, N. 2003. Driftsplan for Lakselva 2003-2007. Lakselv
grunneierforening. 67 sider.
Powel, G. 1973. Estimates of age, growth, standing crop and production of
Salmonids in some North Norwegian rivers and streams. Rapport. Inst. Freshwater
Resourses. Drotningholm. 53:78-111.
Saltveit, S.J., Brabrand, Å. og Pavels, H. 1998. Tiltak etter flom i nord-norske
vassdrag: Fiskeundersøkelser i Lakselva, Eibyelva og Reisaelva i Finnmark og
Troms. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Rapport 180. 52 s.
Ugedal, O., Saksgård, L., Koksvik, J. I., Reinertsen, H., Thorstad, E. B.,
Hvidsten, N. A., Næsje, T. F., Jensen, A., Saksgård, R. & Blom, H.H. 2004.
Biologiske undersøkelser i Altaelva 2003. - NINA Oppdragsmelding 833. 74pp.
43
44