Søknad Skardalen settefisk

Transcription

-8HFILInDEFFILIE
Troms Fylkeskommune v/ Næringsetaten
Postboks 6600
Sted:
Tromsø
Dato:
05.05.2010
Deres ref:
9296 Tromsø
TROMS FYLKESKOMMUNE
S.r. ./23
Dokmr
Saksbeh:
Vår ref:
e:\10106skar\avd-bygg\brev0003.doc
Yngve Paulsen
Direktetlf:
E-post:
77 62 26 78
yngve.paulsen@bc.barlindhaug.no
A 2010
Arkkod
Lnr
f
Elat
7
Q
Sakob"
Skardalen Settefisk AS: Søknad om utvidelse av konsesjon for smolt.
Vedlagt oversendes søknad om utvidelse av smoltkonsesjon fra Skardalen Settefisk AS.
Med hilsen
BARLINDHAUG CONSULT AS
/
Ynive uis?
Oppdragsansvarlig
Vedlegg:
Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg med vedlegg.
Kopi:
Skardalen settefisk AS , v/ Helge Hovrud, Skardalen , 9144 Samuelsberg
Organisasjonsnr:
NO 939 763 961 MVA
TROMSØ
Besøksadr: Sjolundvn2
Postadr: Postboks6154, 9291 TROMSØ
E-post: firmapost@bc.barlindhaug.no
www.banindhaug.no
Tromsø (Hovedkontor)
Alta
Kirkenes
Vadsø
Svalbard
Bodø
Sortland
tlf. 77 62 26 00
tlf. 78 44 98 00
tlf. 78 99 63 90
tlf. 78 95 63 40
tlf. 79 02 14 19
tlf. 75 50 43 00
tlf. 76 10 99 30
fax 77 62 26 99
fax 78 44 98 10
fax 78 99 63 99
fax 78 95 10 33
fax 79 02 14 29
fax 75 50 43 01
fax 76 10 99 39
Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg
Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)". Søknadsskje &ker felles for fiskeri-,
mattilsyn-, miljø-, vassdrags- og kystforvaltningen.Med unntak av havbeite, som har eget skjema, gjel
et for alle typer
akvakultur i landbaserte anlegg. Ferdig utfylt skjema sendes Fiskeridirektoratets regionkontor i dek ifen 4t søkes i
(Addresse: se veileder) Det er søkers ansvar å påse at fullstendige opplysninger er gitt.
kYr'N
Opplysingene kreves med hjemmel i akvakultur-, mat-, forurensnings-, naturvern-,frilufts- og vannressurs- og håv14-'9`
farvannsloven. Opplysninger som omfattes av forvaltningslovens § 13, er unntatt fra offentlighet, jf. offentlighetslovens §
Ufullstendige søknader vil forsinke søknadsprosessen,og kan bli returnert til søker. Til rettledningved utfylling vises til veileder.
Med sikte på å redusere bedriftenes skjemavelde, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret §§ 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme
opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon 75 00 75 00,
eller hos Fiskeridirektoratetpå telefon 03495..
Søknaden krever også egen tillatelse etter: Mat-, forurensningsloven og tidvis også etter vannresurs- og havne- og
farvannsloven.
Generålle opplysninger
1.1 Søker:
Skardalen Settefisk AS
1.1.1Tlf. nr.:
1.1.3 Faks:
1.1.2 Mobil:
77 71 68 80
936 54 602
1.1.4 Postadresse:
1.1.6 Organisasjonsnr.
eller personnr.:
1.1.5 E-postadresse:
Skardalen, 9144 SAMUELSBERG skardalen @itroms.no
990 820 414
1.2 Ansvarlig for oppfølging av søknaden (Kontaktperson):
Yngve Paulsen
1.2.1Tlf..nr.:
1.2.2 Mobil:
1.2.3 E-postadresse:
77 62 26 78
91 39 51 43
yngve.paulsen@bc.barlindhaug.no
1.3 Søknaden gjelder lokalitet I:
1.3.1 Fiskeridirektoratetsregion
1.3.2 Fylke:
1.3.3 Kommune:
Troms
Troms
Kåfjord
1.3.5 Lokalitetsnummer
(hvistildelt):13192
1.3.4 Lokalitetsnavn:Skardalen
1.3.6
G. nr.28 / B. nr. 27, G. nr.28 / B. nr. 13
1.3.7 Geografiskekoordinater:
N 69 °
31 ,0167
ø 20 ° 38, 0900 '
1.4 Vannkilde(r)
Vassdragsnr,: 206.2Z
Vassdragsnavn,:Skardalselva
Navn på vannkilde(r):
2. Planstatus og arealbruk
2.1. Planer og vernevedtak:
Er søknaden i strid med vedtatte arealplaneretter plan- og bygningsloven ?
DJa
Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturvernloven?
DJa
Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven?
DJa
2.2. Arealbruk
arealinteresser
[S] Nei
121Nei
Nei
0 Foreligger ikke plan
fl Foreligger ikke vernetiltak
0 Foreligger ikke vernetiltak
(Brukevt.pkt5 Supplerende
opplysninger
ellerpkt6 Vedlegg
hvisbehov)
Behovet for søknaden:
Mangel på smolt i Troms og Finnmark
Annen bruk/andre interesser i området:
Ingen , anlegget er etablert
Alternativ bruk av området: ?
Verneinteresser ut over pkt. 2.1:
Nei
2.3 Konsekvensutredning
Krever søknaden etter søkers vurdering konsekvensutredningetter plan- og bygningsloven
DJa
ZNei
2.4 Supplerende opplysninger
Anlegget er etablert og det er ingen ytre forandringer verken på vanninntak eller avløp . eneste ytre
forandring blir etablering av veksthall og vannbehandlingsavdeling.
••
3 • Søknaden
.
-gjelder
_ . .
3.1 Art
Oppgiart:Laks
Latinsk
navn:Salmo
salar
3.2 Hva søknaden gjelder
3.2.1
J Ny akvakulturtillatelse
Omsøkt
størrelse:
3.2.2
Ei Endring av stØrrelse
Omsøkt
endring:økt
3.2.3
0
-Annen
endring:
antall smolt
Størrelse
etterendring:2
500 000
Tillatelsesnummer:
T-Kd-7
3.3 Type akvakulturtillatelse
3.3.1 Fisk
3.3.2 Krepsdyr, bløtdyr eller pigghuder
o
o
o
o
o
Stamfisk
EI
Klekkeri
o
Yngelanlegg
Settefisk
Matfisk
Stamdyranlegg
Klekkeri
Yngelanlegg
Vekstanlegg
Annet
Rekreasjonsanlegg/"Put
and take"
o
Annet
3.4 Spesielle opplysninger vdr. det planlagte driftsopplegget.
Se vedlegg 3: "Skisseprosjekt —resirkuleringsanlegg " for utvidelse av smoltkonsesjonen til Skardalen
Settefisk AS. Det skal ikke gjøres noen inngrep i vannkilden ut utover det som er i dag. Anlegget vil klare
seg med det uttak av vann som dagens tillatelse gir. NVE har vedtatt at vannkilden ut fra dagens drift ved
Skardalen Settefisk AS ikke er konsesjonspliktig etter § 8 i vannressursloven. Se vedlegg 4:" Skardalen
Settefisk AS —Gjenopptakelse av settefiskproduksjonen i Skardalselva, Kåfjord kommune i Troms —
Vurdering av konsesjonsplikt"
3.5 Opplysninger om anlegget
Anleggsskisse. 1nntegning av inntaks- og utslippsledninger er tegnet inn på 1: 5000 kart og
Ortofoto
3.6 Supplerende Opplysninger
Smittehygiene over 2,5 mill ?
Anlegget vil innrette seg til gjeldende regler for smittehygienisk skille av generasjonene. Det er ingen
perioder av produksjonssyklusen hvor en overstiger grensen for 2,5 mill. smolt i en smittehygienisk enhet.
•••
•
4. Herisiintil:
MLIJO
YanOre.
og dyirehelsø.
. surs. FolkehelsO.ShiittOver'n
,
. „
4.1 Hensyn til vannressurs
4.1.1 Ferskvann
(seveilederm/vedlegg):
4.1.2 Sjovann:
Navnpåvannkilde:
Skarda1selva
Vernetvassdrag:
0 Ja
Navnpåinntaksområde::
Kåfjord
Nei
Spesifikasjon
avinngrep
vedinntak:Bruker
eksisterende sjøvannsinntak
Vannforbruk
vednormaldrift::
Se
vedlegg 3: S1dsse rosjekt
resirkulering , 2,7 m /min
Minimum
vannforbruk1, 00 m3/min
Maksimum
vannforbruk2,
80 m3/min
Reservevannkilde
Byggetfiskesperre:
Ja
Ja
Oppgang
avanadrom
fisk:
Ja
Behandling
avinntaksvann:
Resirkulering
avvann:
D
D
o
Nei
Nei
Resirkulering
avvann:
Nei
Nei
Nei
Ja
Ja
Ja
Spesifikasjon
avinngrepvedinntak:Ingen nye
Oksygenering
avvann:
Ja 0
Behandling
av inntaksvann:
0
Ja
Nel
Nei
Nei
4.2 Hensyn til folkehelse. Ekstern forurensning (ved produksjon til konsum)
4.2.1 Avstandfra vanninntaktil utslippav kloakkellerfra landbruk,industrio.I.:Ikke
aktuelt å vurdere
4.3 Hensyn til smittevern og dyrehelse
4.3.1 Akvakulturrelaterte
virksomheter
ellerlakseforende
vassdraginnenforenavstandi sjøpå5km.
Stedsnavn
ogtypevirksomhet(er)/
lakseforende
vassdrag:
Ingen
4.3.2 Akvakulturrelaterte
virksomheter
ellerstasjonære
fiskeforekomster
I ferskvannskilden:
Nei
, er avklart ved forrige søknadsrunde
4.4 Hensyn til miljø
4.4.1 Utslipptil resipient:
Til sjø
Ja 0
Dybdetil bunn20 111
Til ferskvann
Nei
Mengde
antattuslipp:
Se kap. 2.1.1 i
vedlegg 3. Skisseprosjekt —resirkulering
Planlagt
rensing
0
Ja
0
Dybdetil bunn
m
Planlagt
rensing
0
Ja
Nei
Mengde
antattuslipp:
Ja
0
Nei
Nei
4.4.2Miljotilstand
I ferskvann:
Klassifisering
avmiljokvalitet
i ferskvann:
Ja
Miljoundersokelser
:
Undersokelse
avbiologisk
mangfold
mm:
[s] Nei, er utført tidligere
0
Ja
Nei, er utført tidligere.
4.4.3 Strommåling
Vedutslipptilsjo:
Vannutskittingsstrorn:
Spredningsstrem:
m/sek
m/sek
Bunnstram:
Vedutslipptilferskvann:
Annenmåling:
0
Ja
Nei
m/sek
4.4.4 Årligplanlagtproduksjon:2500
000 stk ca 50 —100 grams smolt.
Se vedlegg 3: Skisseprosjekt —resirkulering
4.4.5 Forventetfôrforbruk:ca
277 tonn. Se
vedlegg 3: Skisseprosjekt —
resirkulering kap. 2.1.1
4.5 Supplerende opplysninger
Det skal ikke gjøres inngrep i ferskvannkilden ved økt produksjon.
•
•
5...$.0pPløSnde:opPlypt1in&r.,
Se vedlegg : Notat Skisseprosjekt - >Resirkulering kap. 3.1 som beskriver driftsopplegg for produksjon
av 2, 5 mill. smolt ved bruk av eksisterende anlegg og ved utbygging av en ny avdeling med installert
resirkuleringsteknologi.
6.. Vedlegg
6.1 Til alle søknader
6.1.2 0
6.1,1 [51 Kvittering for betalt gebyr
Strommåling
6.1.3 Kartutsnitt og anleggsskisse
Arealplankart
•
Annen akvakulturrelaterte
virksomheter mm
Kabler, vannledningerol i
området
Anlegget avmerket
6.1.4 E Beredskapsplan (jf. etabl.
forskrift)
Anleggsskisse (1 : 1 000)
N-5 serie
(1 4.1:5 000)
Vanninntaktil anlegget
•
Utslipp fra anlegget
•
Utslipp fra kloakk, landbruk
industri ol
•
Anlegget avmerket
6.1.5 0
Konsekvensutredning
6.1.
NVE-vedlegg
6.2 Til soknad om ny tillatelse
6.2.1 Miljøtilstand
Vedutslipptil sjø:
0 C-undersøkelseD
13-undersøkelse
Vedutslipptil ferskvann:
Miljoundersøkelse
Undersøkelse av biologiskemangfoldet mm
6.3 Andre vedlegg, spesifiseres
Dato: 03.05.2010
Sted: Skardalen
—<./\
ilt
VEDLEGG
1.
Kart
a. Utsnitt av arealplankart (1: 100 000)
b. Kart N-5 serie med Olex
bunnkoter (1: 5 000)
c. Ortofoto (1: 5 000)
2.
Anleggskisse ( 1:1000 )
3.
Skisseprosjekt —Resirkuleringsanlegg
NVE —"Vannforingsdatafor feltet til kote 20 i Skardalen
vassdragsnr. 206.2Z i Kåfjord kommune, Troms fylke
NVE "Skardalen Settefisk AS —Gjenopptakelse av
settefiskproduksjon i Skardalselva, Kåfjord kommune i
Troms Vurdering av konsesjonsplikt"
6.
Beredskapsplaner
7.
Kvittering for betalt gebyr
VEDLEGG 1.
Kart
a. Utsnitt av arealplankart (1: 75 000)
b. Kart N-5 serie med Olex —bunnkoter (1: 5 000)
c. Ortofoto (1: 5 000)
AREM
OR•i-T2,11; 110;0 011011.rtOr,ALO121;tt
I1E0MEA444el.I 7 4.S.051V13,lN(73t0(tNj
SZASIULT SIC.1,,C1;,<F:r I
3444413
G;NIVUONASUOHKAN
KAFJORD KOMMUNE
IIVC.1,r(111I110(0:
44 jeleeveleve.
I 4.440,4-4,,
i.
1.45r03,,,,,S.ATIlg.
01;
er1flerrt -401111la4.
•
1.F.,0,.
•
hMILkflo tt •
-3
=
0115274
16.1111
=
.A
R.1.044444000-
VARDIUCOG
0113.115,.
.
.
1•444.ftee4441.44
'
I a
43
11,201•
F7,4,1,1
• 00e.
I.sonI I IlliMI7IKAN,i1W22IN703ILT:
211231.0
tr../1
!1-001,
.
fiiRRe1uel,13.
. A/V1li7C
fl*Fr,TV,FF,flblOfl
.
lbl
C Ii
.
.
I,
Ginnos 401ItI.S..!!!!0....lnfltområdo•
u.R71T,,,,,ruse44
• 141,14 41544R,R42.4in,
410,101-T
I.
1.1017r0811
• •
01011541,111A215:
.
.
•
.
.
•
•
• Inkl An1=1.:A1.1
.
.
I 117.FP(OrÆLtr511.AN_LI,
3,44..i
.
• ••
•
LA/11011raiKY.-,011173)1111.001S(II111.1,111,,
•
Vir0,..t
(V OSS 000100111,11[R11011---1.3 i3_11011,
(4444X44[1
- s554.
3e13 5544510
f,k41000141 0,1511,1no11,1111w51023;
111:7.W
•
3511115111,
r
44a,:41,44•444,
0011011110 51050.15740
1.11:13
,•
.
1/4 :ortr t
11,TT0 001!77,f/41 401/ 1111,1,,,
0r:,011.11-,T.:I1047:714•0
NOR11.4.4u1e4LR
4. 1,01.1-1,101.01131.1.12
4.100,12=mid•hi..
!,:MIrrN/CID/M
444R.Ful.v4K110,1,41,11.1"4.•00
K11,14,14010„1„4.0,0445,,,,y4A1,'
•
INN111.13,1 41404ReIRK4ING4,t•
GICARD LEN SETTEFISK,-AT
n, KyJa,rd Ito uno
'
•
110. 5,-1.1.1.
.
.
44,g.n14,..r20,er4,:lei.1,1,3,%,,I11111å,
r.
r
.37!
Rev
314n. 03 b3elnee4444.•Onl
4,
41N
1.12.
4 04.6 144R4r47;1.11
7 iii4RenNur.¥11,10,1,1411,1
051 10,51001,0
• 0112301
enR.151.01',1111 0505.50 ATO,,,TA011
suols.sstuotts 0310.0.
nvercnimuna
0/ 01 I 1:4051:
t,
11».12.1,1111
- 1- !113ifiric 551320154
1111
n1.I ftf .otirtAut
ANS,Tr
•
v
43444.4:1,44•1•Nenr4•14ROr
SIgn
Dele
Gjeltler
SKARDALEN SETTEFISK AS
Skardalen,Kafjord kommune
OnIr.
Slin
01144
11.02.2010TU
YP
OppdragsaRsvarRe
Oppdrettsanlegg, plassering
Kystsonekart
Yngve Paulsen
Saksbehandler
Kåre Aas
Hileslehl•
A3 - 1 : 100 000
hIES 111:11 TFISE F In
[10,152P9t
tionorstol,AIITvE1 1(.71LLATELSE
-8F1F1UrlD1-1
U
BartntfissugConsultAS
Poelboke 0154, 0201730M50
Tele100778 22600
Taiel=
27022009
Te7":.
10106
B 100
á
;::=5:1Z...
A
Rev
VANNBEHANDLINGSANLEGGPA NY FYLLING
21.04.2010
Gjelder
YP / TLi
Dato
Sign
Dato
Skardalen, Kåfjord kommune
Sign
Kntr,
16.02.2010TU
YP
Oppdragsansvarlig
S
Gråtonekart/ OLEX bunnkoter
moltanlegg
Yngve Paulsen
Saksbehandter
Kåre Aas
Målestolik
A4 - 1 : 4 000
BFIFILII1DHFILIE
BarlindhaugConsultAS
Postboks 6154,9291Tromse
Telefon:776 22600
Telefax:776 22699
Tegn.nr.
Sahnr.
1
0 106
Nr.
B 102
Rev,
A
á
VANNBEHANDLINGSANLEGG PA NY FYLLING
Rev
YP / TLi
21.04.2010
Sign
Date
Gjelder
Dato
Skardalen, Kåfjord kommune
Sign
16.02.2010TLi
Kntr,
YP
Oppdragsansvarlig
Smoltanlegg
ORTOFOTO (Norge i bilder )
Yngve Pautsen
Saksbehandler
Kåre Aas
målestobk
A4 - 1 : 4 000
Tegnmr.
BarfindhaugConsult AS
Sak nr.
Postboks 6154,9291Tromso
Telefom 776 22600
Telefroo 776 22695
10106 B 101 A
ar.
Rev.
á
Emne:
Vedlegg:
brøn
AS -fortøyningsopplegg
Settefisk
VS:Skardalen
TROMS FYLKESKOMMUNE
Olex(A4)1-4000.pdf
10106-B-102-B
S r,
Opprinnelig melding
Fra: Yngve Paulsen [mailto:Yngve.Paulsen@bc.barlindhaug.no]
Sendt: 9. august 2010 14:41
Til: Jarle Magnar Pedersen; Frode Mikalsen
Kopi: wilsgaa@online.no
Emne: Skardalen Settefisk AS - fortøyningsoppleggbrønnbåt
-1235
2010
1OAUG
l
Ark.k eKv
Hei Jarle og Frode !
Vedlagt oversendes nytt kart med inntegnet fortøyningsoppleggfor brønnbåt.
mvh
Yngve Paulsen
BarlindhaugConsult AS
Postboks 6154
9291 TROMSØ
E
mail : n ve. aulsen bc.barlindhau.no www. barlindhaug.no
Dok.nr
.Eta
SJØVANN
() INN
,nst•Ktkneen,ve,
—"
BRØNNBATFORTØVNING
l
....-----...,:, slk
..
SKAFkDALEN SE:TTEFISK AS •
--57 Skardat n '
oK \ \ .,
, •eZR.:±k
kardäriérQa
vn,R.We
8
INNTEGNETBRØNNBÅT-FORTØYNING
09.08.2010
YP / TLi
A
PÅ NY FYLLING
VANNBEFIANDLINGSANLEGG
21.04.2010
YP / TLi
Rev
Sign
Deto
Gjetrier
Dato
Skardalen,Kåfjord kommune
Sign
16.02.2010TLi
Kntr,
YP
Oppdragsansvarlig
S
Gråtonekart / OLEX bunnkoter
nloltanlegg
Yngve Paulsen
Saksbehandler
Kåre Aas
Målestokk
A4 - 1 : 4 000
-BRAunrHAL16
,
Tegn.nr.
BarlIndhaugConsult AS
Saknr.
Postboks6154,9291Tromsø
Telefon:776 22600
Telefax:776 22899
10106 B 102 B
Nr.
Rev,
VEDLEGG 2.
Anleggskisse
1:1000 )
s
,#‘.,p.
4.ir
_.yG6,<0.
f
S‘Sb9:°‘4''1'
F. <!'
#
•41'
./4*
.
#
- ..e.
,fr4P‘
,4"
,‹P
0
t.
CY
6.
/2
44e'r
MOLO
IBIN
nnk';'
.WIa‘ti°‘(ta
B
VANNBEHANDLINGSANLEGGPA NY FYLLING
21.04.2010
YP 1TLI
A
INNTEGNET 4 GRUNNVANNEBRØNNER
24.02.2010
YP TLI
nes
Gjelder
Dalo
Sign
Date
•
SIgn
16.02.2010 TLi
Knin
YP
OnpdragsansvarlIn
Yngve Paulsen
Smoltanlegg
ANLEGGSSKISSE
Saksbehandler
Kåre Aas
HIleshakk
A3 - 1 : 500
-8F1fRLIrlDHIRLIE
TeSnnn
gantnobaug
Consuit
AS
Posiboka6154,SZOITromso
Tn101n677822800
Tenalade
778 sans
run
10106
B 103
B
á
VEDLEGG 3.
Skisseprosjekt
Resirkuleringsanlegg
Søknad om utvidelse av smoltkonsesjon
(1‘
GR.VANNS.
8RONNI 0
000 0 00
0111
ri
0
o Writ
RELING
(7:)
MASKROM 1
0
7
•
3
7
1
NYHALL
AR.VATINSBRONNM
•
TRAFO
OKSTGENTA49
_J
Skisseprosjekt
Resirkuierngsanleg
-BFIR
IrlDHALIE
1
Tromsø
26.04.2010
SØKNAD OM UTVIDELSE AV SMOLTKONSESJON
RESIRKULERINGSANLEGG
OPPDRAGSGIVER
Skardaien Settefisk AS
Skardalen
9144 SAMUELSBERG
DOKUMENT TYPE
TITTEL
PROSJEKTNR / AKT
FILPLASSERING
Skisseprosjekt
Resirkuleringsanlegg
01.10106
e:\10106skar\avd-bygg\rapp0002.doc
SAMMENDRAG
Skardalen Settefisk AS skal etablere en resirkuleringsmodul i tilknytning til etablert smoltanlegg.
Anlegget er dimensjonert for å kunne produsere 2 500 000 stk smolt med gode betingelser for fisken i
form av forholdsvis lav tetthet, god vannkvalitet i kar. Her er det mulig å utnytte produksjonskapasiteten
ytterligere med flere rogninnlegg Driftsmessig ligger muligheter for å øke produksjonen til 5 000 000 stk
pr. år i samme anlegg uten å foreta utbygging av anlegg ut over det som er skissert i dette anlegg
Bruk av resirkulering og vannbehandling gir et produksjonsmiljø som er optimalt for fisken.
OPPDRAGSANSVARLIG
SAKSBEHANDLER
Yngve Paulsen
Yngver Paulsen og Kåre Aas
fr-e
e,'
1,1
REVISJONSSTATUS
REV
DATO
BESKRIVELSE
UTF
KNTR
GODKJENT
00.1010
SØKNAD OM UTVIDELSEAV SMOLTKONSESJON
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
Bakgrunn
1
2.
Tilgjengelige vannmengder (elvevann) og avlop
1
2.1
Avløp og sjøvannsinntak —utslipp av fosfor og nitrogen
2
2.1.1
Beregning av utslipp fra settefiskanlegg.
2
3.
Utrdrag av driftsplan for produksjon av 2,5 mill smolt
2
3.1
Driftsplan
3
4.
Skisse av anlegg med resirkavdeling
4
5.
Vannbehandlingsanlegg
4
6.
Beskrivelse av komponenter i resirkuleringsprosessen
6
6.1
6.2
6.3
Vanninntak
Kar
UW —behandling
6
6
7
6.4
6.5
Oksygentilsetting
Mekanisk filtrering
7
8
6.5.1
6.6
6.6.1
6.6.2
6.7
6.8
6.9
Trommelfilter
Biologisk filtrering
Aerobe biologiske filtre
Dykkede biologiske filtre med fast filtermateriale 10
Intern vannforsyning og pumper
Oksygentilsetning
Energianlegg
9
9
9
BARLINDHAUGCONSULT AS
12
13
13
00.1010
SØKNADOM UTVIDELSEAV SMOLTKONSESJON
RESIFIKULERINGSANLEGG
1.
1
Bakgrunn
Skardalen Settefiks AS søker om å utvide produksjon fra 1 000 000 til 2 500 000 settefisk.
Utvidelsen skal gjennomføres ved å legge om produksjonen til 0 —års smolt med størrelse på ca 50
- 100 gram. Produksjonen skal skje ved å utnytte etablert anlegg til yngelproduksjon, samtidig som
det skal etableres en avdeling med resirkulering med ( veksthall og vannbehandling ) Anlegget har
fra etableringstidspunktet på slutten av 1980 hatt mulighet for både å kunne bruke elveinntak og
grunnvannsbrønner i produksjonen. Grunnvannsbrønner vil ikke bli brukt ved etablering av
resirkuleringsavdeling.
Alle forutsetninger i driftsplanen bygger på erfaring fra driften av Skardalen Settefisk AS hvor
tetthet i kar, fiskeheIse og fiskevelferd er ivaretatt. EtabIert anlegg er godkjent for produksjon av 1
mill. smolt og vil ildce bli videre beskrevet i dette notat.
2.
Tilgjengelige vannmengder (elvevann) og avlop
Vanninntak og vannforbruk ved anlegget vurderes til å ha minimal betydning for miljø og
omkringliggende interesser og aktiviteter. I forbindelse med dagens drift av anlegget er det ilcke
påvist noen konflikter i forhold til omgivelsene.
Vannet skal hentes fra Skardalselva (vassdragsnr 206.2Z) og. Vannføringstatistikk for elveuttaket
er beregnet av NVE i 1996 (Vedlegg 4. Vannføringsdata for feltet til kote 20 i Skardalen.
Vassdragsnr. 206.2Z i Kåfjord, Troms fylke). Det fremgår av statistikken at vannføringen er
lavest i vinterperioden. Det er sammenfallende med laveste vannbehov i anlegget.
Vanninntaket ligger på kote 18, ca 150 meter ovenfor E6 med ledning til settefiskanlegget. Inntaket
er etablert direkte i elva med 2 stk 250 mm rør. Det er ilcke gjort inngrep i elva i form av
demninger, kummer el. Utforming av inntaket samt liten slukeevne i inntaksledningen gjør at elva
ikke vil kunne tørrlegges, selv i perioder med laveste beregnet vannføring. Se kart 10106 B 102.
Grunnvannsbrønnen er avmerket på kart Nr 10106 —B 103 A to på øversiden av anlegget, en i
Nyhall og en i Uteavdeling. Hver brønn har en kapasitet på ca 1,4 m3/ min. Disse skal ikke tas i
bruk.
Skardalselva
Måned
Mengde
Januar Februar Mars
6,8
5,6
5
April
4,7
Mai
Juni
Juli
August September Oktober November Desember
13,1
60,9 86,5 39,3
26,4
19,5
13,3
9,5
Tabell 1. Tilgjengelige vannrnengderSkardalenSettefisk AS Kilde : Beregninger fra NVE og egnemålinger og erfaring fra drift
Produksjon av yngel i etablert anlegg og nyresirkuleringsavdeling har et maksimalt vannbehov på :
Vannbehovet for ca 2,7 mill yngel innti1 6 gram er: 2 680 I/ min (avtar når fisken overføres til resirk.avd)
Resriku1eringsmodulens ferskvannsbehov er:
660 1/ min (se figur 2, vanninntak 11/ sek )
Skardalselva dekker vannbehovet til produksjon av 2,5 mill smolt med god margin.
I3ARLINDHAUGCONSULT AS
00.1010
2
2.1
Avløp og sjøvannsinntak—utslipp av fosfor og nitrogen
Utslippsledningen fra anlegget går ut parallelt med moloen ved anlegget og ut til 22 meters dyp i Kåfjorden.
Sjøornrådet er åpent med en omfattende vannutskifting og er karakterisert av LENKA som A2 område.
Resipientkapasiteten vurderes til å være så betydelig at tilførsler av organisk stoff fra settefiskanlegget ikke
vil medføre noen uheldig belastning på sjøområde. Se kart 10106 B 102
Beregningene er gjort i samsvar
med veileder " Fylkesmannens behandling av oppdrettsaker".
Sjøvannsinntaket ligger ca 200 m fra anlegget på ca 40 metes dyp.
2.1.1
Beregning av utslipp fra settefiskanlegg:
Fra driftsplanen til Skardalen Settefisk AS får vi følgende biomasse produksjon og
forforbruk som brukes til å beregne utslipp etter utvidelsen.
Total biomasseproduksjon i et normalår er:
(antall smolt levert x størrelse dødelighet i produksjonen i %)
625 000 x 61 =
653 615 x 99 =
425 000 x 45 =
425 000 x 66 =
423 542 x 88 =
Totalt
38 125 kg
69 708 kg
19 125 kg
19 125 kg
37 272 k
192 280 kg
t
Tota1 biomasseproduksjon : (192 280 + 19 228 ) = 211 508 kg
Forforbruket er : 276 381 kg pr.år
Total Nitrogen = (forforbruk x 0,0763) —(total biomasseproduksjon x 0,0296)
Total Fosfor
= (forforbruk x 0,0130) —(total biomasseproduksjon x 0,0045)
Organisk stoff = (forforbruk x 0,8 x 0,15)
1
Total Nitrogen = (276 381 kg x 0,0763) —(211 502 kg x 0,0296) = 14 827,41 kg / år
Total Fosfor
= (276 381 kg x 0,013) —(211 502 kg x 0,0045) = 2 641,19 kg / år
Organisk stoff = (276 381 x 0,8 x 0,15 ) = 33 165, 72 kg / år
3.
Utrdrag av driftsplan for produksjon av 2,5 mill smolt
Driftbetingelser bygger på reelle data fra driften av Skardalen Setteflsk AS hvor alle tall er hentet fra
driftsplan og budsjett 2010 —2012 med en opptrapping av produksjon fra 1 000 til 2500 000 stk./ år
ved bruk av resirkuleringsteknologi.
Basisen for produksjonen to rogninnlegg et november og et i januar. All rogn tas fra samme
leverandør. Yngelen startfores i yngelavdelingen med elvevann som vannkilde. Når startffiringen er
ferdig flyttes produksjonen suksessivt over til "Smolthallen" hvor produseres fram til 3 —6 grams
yngel. Yngelen flyttes suksessivt fra Smolthall til nytt "Veksthall" for produksjon fram til ferdig
smolt .
0 0.1010
RESIRKULER1NGSANLEGG
i
,
1
,
,
Tabell 1. Driftsplan Skardalen Settefisk med resirkuleringsanlegg
Driftplanen bygger på reelle tall fra dagen produksjon i anlegget samt beregninger fra
resirkuleringsleverandør. Vannbehov i et resirkuleringsanlegg beregnes ut fra hvor mye en forer
fisken, dvs, hvor stor filterkapasitet må man ha.
Kapasitetsøkningen skal skje ved å produsere 0 årssmolt fra 45 til 100 gram med etablering av en
ny resirkuleringsavdeling. Se tegning 10106 B 103 Anleggskisse. I resirkuleringsanlegget er det
evnen til å rense vann som er kapasitetsbestemmende for anleggsstørrelsen og dermed
dimensjonerende for smoltproduksjonen.
00.1010
4.
4
Skisse av anlegg med resirkavdeling
Dl‘.14G
cp.
GRNANNS.
EIFICINN
00C3000000.
El
SMO
NIVATAC
,rga 1•15"r4'‘
Ci)
(13
UTEAVJELING
GR.VAlt;r6
MASK.ROMT
r3
15
1
1,7013S1ROM
ROM
0
GR.VANNSa0.01M
NYHALL
•
TRAF
r
01<SYGENTANLOI
Figur 1. Anleggskisse Skardalen Settefisk etter utvidelse med resirkuleringsavdeling
Skissen viser hvordan resirkuleringsavdelingen plasseres i forhold til etablert anlegg i
Skardalen. Avdelingen består av kar med volum på ca 400 m3 (d= 11m).
Vannbehandlingsavdelingen beskrives i etterfØlgende kapittel.
5.
Vannbehandlingsanlegg
I vannbehandlingsmodulen som skal brukes i Skardalen Settefisk vil mindre enn 5 % av
råvannet bli erstattet for hver ny syklus. Teknologien har tatt utgangspunkt i at fiskens
stoffskifte fører til at det utskilles CO2 og ammonium NH4+ til vannet i oppdrettskaret,
samtidig som forspill og fiskeskitt lager forurensing i karet. Konsentrasjonene av disse
avfallstoffene vil i et resirkuleringssystem bli så høye at det vil oppstå forgiftning
Flytskjemaet nedenfor viser hvordan vannet skal renses for å gi et godt miljø til fisken
ved å gjenbruke vannet.
00.1010
•
RESIFIKULER1NGSANLEGG
5
Resirkulert
vann1500
ffs
90 Oksygen
kiegle
1.VannInnlak 2Pumpe
11Vs
3 Flskekar
4 Mikroliller 6002IJIlulling
5Bloriller 6002Ulkdfing 7tN
7UV
8Pump
Slam
10Slamseparalor
/ / //
Rensel
avlepsvaim
11Redukgon
avnitrat
*
•
12Redukgon
slaotor
13Avlop
11lis
Slem
Forklaring
1.1nntaksvann
4.Mekanisk
filtrering
2.1TrykkoknIngspumpe 5.Biologisk
filtredng
3.Fiskekar
6.Avgassing
- CO2utlufting
=
Høyvannforing
Figur
2. Flytskjema
=
7.In-line
UVfiltrering
8.Hoved
pumper
9.Oksygenering
Liten
vannforing
10.Slamseparator
11.Reduksjon
avnitrat
12.System
forfjerning
avfosfor
13.Rensing
avavlopsvan
for resirkuleringssystem
Råvann føres inn i fiskekar. Fra avløpet i fiskekarene ledes vannet til et mekanisk filter
(4) hvor partilder over 40 til 60 my filtreres fra hovedstrømmen.
Vannet ledes så inn i et luftekar (6) , hvor det tilsettes luft for å fjerne karbondioksid.
Deretter ledes vannet inn i et biologisk filtersystem (5). Hvor flere prosesser foregår
samtidig:
o
Tilførsel av oksygen fra luft (en fysisk prosess)
o
Fjerning av arnmonium ved nitrifikasjon (mikrobiologisk omsetning )
o
Fjerning av nedbrytbart organisk stoff
o
Delvis avlufting av CO2 (mikrobiologisk omsetning )
I et riktig dimensjonert biofilter vil det vokse en nitrifiserende biofilm på
biofiltermediet. I denne biofilmen er det ulike typer bakterier som fjerner ammonium
NH4+ ) fra vannet i en prosess som kalles nitrifikasjon som forenldet skrives på
følgende måte:
NH4+ + 2 02 = 211+ + H20 + NO3
Produktet fra nitrifikasjonsprosessen er nitrat (NO3" ), som er ufarIig for fisken i de
konsentrasjoner som oppnås i dette resirkuleringsanlegget. Nitrifikasjonsprosessen
forbruker oksygen (02) samtidig som det produseres ( II+) . Oksygenforbruket i
biofilteret blir umiddelbart erstattet av oksygen fra lufta som bobler gjennom biofilteret,
mens produsert syre fører til pH fall i vannet. I tillegg til de nitrifiserende bakterier vil
det i biofilteret også være bakterier som bryter ned organisk stoff
(heterofile bakterier ).
Prosessen skrives forenklet:
Organisk stoff + 02 = CO2 + H20
00.1010
6
Ligningen viser at organisk stoff omsettes til karbondioksid og vann ved forbruk av
oksygen. Det betyr at nedbrytningen av organisk stoff også bidrar til oksygenforbruket i
biofilteret, samtidig som denne prosessen i tillegg produserer karbondioksid. Likeens
om for nitrifikasjonen vil oksygenforbruket umiddelbart bli erstattet av oksygen fra
lufta.
Etter nitrifisereing fjernes CO2 fra vanner etterfulgt av UV behandling og det tilsettes
oksygen til vannet(6,7 ,8og 9) før vannet pumpes tilbake til fiskekarene.
Det er meget viktig å redusere tilførselen av organisk materiale til biofilteret. Dette
gjøres ved å unngå overforing og ved at selve oppdrettskaret fungerer godt med
selvrensing slik at fiskesldtt og forspill fjernes raskt og effektivt via avløpet som har et
silsystem som tar de faste partildene og fører de over et det mekaniske filteret for
rensing.
Partildene som blir filtrert ut fra det mekaniske filteret blir sendt gjennom separator (10)
hvor slam og vann separeres inline En kan velge om dette stoffet skal tas ut som slam
eller sendes i avløp.
Da dette vannet har en tung organisk belastning benyttes ledes dette inn i nitratfilter (11)
hvor nitrat omdannes til karbondioksid i en biologisk oksygenfri prosess
Deretter kan dette vann renses ytterligere for fosfor og rnikropartikler (12) før det
brukes i anlegget igjen eller ledes til avløp.
Den sekundære vannstrøm 10-12) har til formål og rense vannet som filtreres fra i
partikkelfilteret. Vannet renses til en grad hvor det kan benyttes i anlegget igjen eller
alternativt ledes ut i resipienten. I perioder med behov for lavt vannskifte kan denne
prosess muliggjøre dette.
6.
Beskrivelse av komponenter i resirkuleringsprosessen
6.1
Vanninntak
Ved å behandle innløpsvannet til et resirkulasjonsanlegg med UV kan patogene
bakterier, sopp eller virus forhindres i å komme inn i anlegget.
I dette prosjekt brukes etablert vanninntak fra Skardalselva som har vann av tilstrekkelig
god kvalitet for å produsere smolt.
6.2
Kar
Det er flere kar alternativ som kan brukes i resirkuleringssystem, men det er et
ufravikelig krav at selvrensingen i karet skal være god.
00.1010
7
Figur 3.Kar med avløp ved karveggen og oksygenkjegler
Figur 4. Prinsipp for avløp og avsilingssystem med opptak av dødfisk , forSpill og fiskeskitt
6.3
UW —behandling
Ved intern behandling av vann i resirkulasjonssystemer med UV benyttes en dosering
tilpasset til en ønsket reduksjon i mengden av organisk materiale.
I stedet for en 100 % sterilisasjon av vannet, som kan ha skadelig sideeffekter for
fisken, ønsker man å etablere et stabilt nivå av organisk materiale, bakterier mv som
ikke påvirker fiskens vekst og utnyttelse av ffiret i negativ retning
Mange resirkulasjonsanlegg har etablert UV-anlegg, mens ozon brukes sjelden.
Hovedårsaken til dette er at selv om ozon har et høyere oksydasjonspotensiale og er mer
effektivt enn UV kan ozon frigi toksiske produkter til vannfasen.
6.4
Oksygentilsetting
Tilsetning av oksygen kan foregå ved bruk av luftingsutstyr som i tillegg til å avgasse
CO2 også tilfører oksygen til vannfasen eller ved at rent oksygen blir tilført vannet.
I resirkulasjonsanlegg benyttes i tillegg til rislefiltre ofte konvensjonelle kjegler,
kolonneluftere og innblåsing av atmosfærisk luft.
00.1010
8
Effektiviteten av oksygeneringen, (kg tilført oksygen pr kWh) i f.eks. rislefiltre, er
bestemt av løftehøyde og av hvor stor overflate som kan skapes mellom vannet og
luften. Tilsvarende er strømforbruket til reoksygenering ved hjelp av innblåsing
avhengig av trykket samt størrelsen på luftboblene blir utskilt av diffusorene.
Effektivitet av oksygenering, målt som kg 0 2/ kWh, er avhengig av vannets
oksygenmetning, temperatur, saliniteten og den øvrige kjemiske sammensetningen av
vannet. For å kunne sammenligne kapasiteten av forskjellig typer utstyr benyttes ofte en
standard oksygeneringskapasitet som er målt ved 20 °C og 0 mg oksygen /1 i ferskvann
(Moore, J. & Boyd, C.E. 1992). Standard oksygeneringskapasiteter for luftinjektorer,
padlehjul, rislefiltre og lignende systemer kan f.eks. være ca 2 kg 0 2pr kWh. Under
drift, hvor oksygenkonsentrasjonen naturlig er høyere enn 0 mg/1 vil et energieffektivt
oksygeneringsanlegg der det f.eks benyttes rislefiltre tilføre vannet opp til ca 0,5 kg
oksygen pr kWh (Heerfordt & Hodal, 1983).
Tilsetning av rent oksygen kan enten skje ved enkel innblåsing direkte i
produksjonskaret, eller under trykk i forskjellige systemer. Ved direkte innblåsing av
oksygen i produksjonskar vil det avhengig av dybde og boblestørrelse, kun innløses 1020% av den tilførte mengden oksygen. Fordi oksygen er relativt kostbart er direkte
innblåsing ikke særlig kostnadseffektiv og blir ofte bare anvendt i nødsfall.
Figur 5. Utstyr for oksygentilsetting Oksygenkjegle og oksygengeneratorer
I Danmark og Nederland betaler oppdrettere omkring 1,60 kr. pr kg oksygen, mens
prisen i Norge ligger på kr. 4,00 —5 pr. kg. Årsaken til variasjonen relaterer seg til
forskjeller i transportkostnader. På bakgrunn av dette har vi valgt å benytte et system
hvor oksygen fremstilles på stedet ved hjelp av oksygengeneratorer vil, effektforbruket
være ca 1 kWh pr kg 0 2. Samlet pris på egen fremstilling av oksygen vil utgjøres av
løpende driftskostnader til strøm og vedlikehold, av forrentning av investeringen samt
avskrivning.
Ved å tilsette oksygen til vann som er under trykk kan en langt høyere andel 09
innløses. Ved tilsetning av oksygen under et overtrykk på 0,7-1,0 bar overtrykk, som
normalt benyttes, kan nesten 100 % av den tilsatte oksygenmengden innløses, og
oksygenkonsentrasjoner på opptil 20-25 mg/1 kan lett oppnås. Nødvendig trykk skapes
av trykkpumper som pumper trykket tilsvarende 7-10 meter vannsøyle.
6.5
Mekanisk filtrering
Mekaniske filtre vil kunne fjerne alt partikulært materiale som er større enn en definert
lysåpning fra vannet.
oololo
6.5.1
9
Trommelfilter
Trommelfiltre brukes ofte som første vannbehandling etter utløpet fra fiskekarene for og
fjerne fôrspill og fiskeskitt (fekalier). Det er viktig at vannstrømmen fra karene til
trommelfiltret skjer på en skånsom måte og helst ved hjelp av naturlig fall, fordi man
ved bruk av pumper vil knuse partildene og dermed redusere den mengden som filtret
kan fjerne.
Prinsippet bak et trommel filter er at alt vannet passerer en filterduk med lysåpning på
40 80p, 0 Ofør eventuell videre vannbehandlingen skjer (figur 7 ). Når vannstanden
inne i filtret stiger på grunn av tetting av lysåpningene på grunn av tilbakeholdt
partikulært materiale, aktiveres automatisk en spylepumpe som spyler materialet av
filterduken. Ved aktivering av spylepumpen roterer tromlen hvor filterduken sitter og
renser der med hele filtret for tilbakeholdt partikulært materiale.
Slammet kan deretter enten ledes i ldoakken eller pumpes inn i et de -nitrifikasjons
filter.
Figur 6. Illustrasjou av trommelfilter.
I tillegg til trommelfilter anvendes også av og til skivefilter som også fremstilles av bl.a.
Hydrotech. Prinsippet i et skivefilter er i hovedtrekk det samme som i trommelfilter,
men med den forskjell at innløpsvannet ildce strømmer inn i en enkelt trommel men inn
i flere skiver montert om en sentral lengdeakse. I hver skive er det montert en filterduk
med valgt lysåpning. Et skivefilter har større filteroverflate og dermed større
rensekapasitet enn et trommelfilter med samme ytre dimensjoner.
6.6
Biologisk filtrering
Biologiske filtre kan oppdeles i aerobe filtre hvor det er oksygen tilstede og i anaerobe
filtre hvor den biologiske rensning foregår under oksygenfattige forhold.
6.6.1
Aerobe biologiske
Avhengig av type og design av resirkulasjonssystem kan aerobe biologiske filtre ha
flere oppgaver. I første rekke er de designet og ment for nitrifikasjon av ammoniakk til
nitrat, men i tillegg kan de ha andre funksjoner, f.eks. som enheter for omsetning av
organisk stoff og som enheter for avgassing av CO2 samt tilførsel av oksygen.
oolow
6.6.2
10
Dykkede biologiske filtre med fast fHtermateriale
Dykkede biologiske filtre kan oppdeles i 2 hovedtyper alt etter som biofiltermaterialet er
fastsittende eller bevegelig. Dykkede biologiske filtre er aerobe biologiske filtre der det
foregår nitrifikasjon samt omsetning av organisk materiale. I flltre med fast
biofiltermateriale vil man få en akkumulering av organisk materiale. Vi har valgt
dykkede biologiske filtre med fast filtermateriale hvor en får en akkumulering av
organisk materiale dels pga. en viss sedimentasjon og dels ved en vekst av biofilmen. I
slike typer filtre er strømhastigheten relativt langsom. Ofte benyttes der en
strømhastighet på ca 0,2-0,5 meter pr minutt. Ved slike lave strømhastigheter kan
biofilmen vokse kontinuerlig, og det er nødvendig å rense biofilmen av filtermaterialet
med jevne mellomrom både for å opprettholde en god nitrifikasjon og for å hindre at det
oppstår anaerobe soner i lokalt i filtrene (Pers. med Atli Gregersen, Futaklettir,
Færøyene).
I likhet med sterkt organisk forurensede sedimenter kan det i anaerobe soner i slike
biofiltre oppstå gasslommer som følge av anaerob produksjon av bla. metangass og
svoveldioksid (H2S). Både metan og svoveldioksid er svært giftige for fisk, og slike
gasslommer som løses ut kan føre til at hele biomassen kan tapes i et anlegg.
Ved regelmessig rengjøring av filtrene reduseres imidlertid mengden av tilbakeholdt
organisk materiale og risikoen for at gasslommer kan oppstå vil dermed også kunne
reduseres. Derfor er det viktig å dimensjonere slike filtre med henblikk på å
opprettholde en god forsyning av oksygen til alle deler av filtret. Gasslommer og tap av
biomasse er derfor normalt ikke noe problem ved bruk av dykkede filtre med fast
materiale.
Som fast filtermateriale i dykkede biologiske filtre benyttes ofte samme materiale som i
rislefiltre. Alternativt benyttes samme type materiale som i dykkede biologiske filtre
hvor filtermaterialet er i bevegelse. Ved å holde det bevegelige materiale i ro vokser
biofilmen som på helt fast materiale og dermed kan organisk stoff akkumuleres. Denne
typen biologisk filter kalles et "fixed bed" filter. Filtermaterialet i et "fixed bed" filter
kan være synkende, flytende eller ha en nøytral oppdrift.
00.1010
SØKNAD OM UTVIDELSE AV SMOLTKONSESJON
11
Figur 7. "Fixed bed" biofiltre.
De dykkede biologiske filtrenes nitrifikasjonseffektivitet er som for de andre typene
også avhengig av temperatur, pH, alkalitet og salinitet. Undersøkelser foretatt av DHI
(Dansk Hydraulisk Instititut) og DIFTA (Dansk Institut for Fiskeri Teknologi og
Akvakultur) har vist at det under optimale forhold kan omsettes ca 1 g N pr m2 filter
materiale pr døgn i både dykkede biologiske filtre og i rislefiltre.
Nitrifikasjonskapasiteten vil være lavere ved lav temperatur, lav pH, saltvann og hvis
heterotrofe bakterier får lov til at dorninere filtret. Ved å bruke dykkede biologiske filtre
med fast filtermateriale kan organisk materiale fjernes helt fra vannsystemet. Hvis ikke
organisk materiale blir fjernet fra vannfasen etter filtrene må den tynnes ut av
vannsystemet med økt vannutskiftning. Resirkulerte anlegg som benytter dykkede
biologiske filtre med fast filtermateriale kan derfor fungere med lavere vannutskiftning
enn tilsvarende anlegg som bare benytter rislefiltre eller en kombinasjon av rislefiltre og
dykkede biologiske filtre med bevegelig materiale.
Dykkede biologiske filtre kan være montert som oppstrøms- eller som nedstrømsfiltre
og benyttes ofte umiddelbart etter mekanisk filtrering. Dykkede aerobe filtre forbruker
oksygen og frigir CO2. Derfor tilsettes luft fra undersiden for å tilføre oksygen fra lufta.
00.1010
12
Figur 8. Utluftingssystem for dykkede biologiske filter
6.7
intern vannforsyning og pumper
Vannet pumpes til reservoar i vanntårn hvor det luftes over kolonneluftere.
Distribusjonen av vann til karene i avdelingene skjer ved ringledning for å ha likt trykk
til alle kar. Vanntilførselen reguleres med kuleventiler på hvert kar.
Lr.)
—11
Figur 9. Internt vamisystem med tørroppstilte pumper og lukkede rørsystem
Avhengig av løftehøyde og ønsket kapasitet og egenskaper blir det anvendt forskjellige
pumpetyper. Sentrifugalpumper benyttes ved større løftehøyde og kan monteres tørt
med en sugeside ned til pumpesumpen, eller tørt på samme nivå som bunnen i en
oppdelt pumpesump med vann i den ene side og pumper på den andre siden.
Ved å montere pumper tørt med en høydeforskjell ned til vannoverflaten blir
strømforbruket høyere enn ved en tørroppstilling av pumpene, hvor sugesiden er på nivå
med bunnen av pumpesumpen. Forskjellen i strømforbruket er ved samme kapasitet og
løftehøyde opp imot 15 %.
Ved bruk av dykkede pumper som er montert under vann, vil energiforbruket være ca
15 % lavere enn tørroppstilte pumper montert på en sugeside.
Dykkede pumper er dyrere enn tørroppstilte, vanskelige å skifte og benyttes derfor ikke
så ofte i resirkulasjonsanlegg.
00.1010
á
6.8
13
Oksygentilsetning
Oksygenering er en rimelig og sikker metode for å øke produktiviteten i anlegget. Ved
tilsetting av oksygen i vannet kan tettheten økes, og dermed kan vannbehov og
energibehov pr. produsert smolt reduseres. Det er viktig at det er god
vanngjennomstrømning i karene for å oppnå best mulig selvrensingseffekt ved høye
tettheter.
Tilsettingen av oksygen skjer i et lukket kammer kombinert med en ejektor. Den
fungerer ved å ta ut en delstrøm av hovedvannstrørnmen som så blir anriket (overmettet)
med oksygen og sendt tilbake til hovedstrømmen.
6.9
Energianlegg
Energibehovet ved smoltproduksjon er i et gjennomstrømningsanlegg helt avhengig av
temperaturene i vannkilden over året. Laksen har optimal vekst ved ca. 13 0 C. Rogna
skal ikke ha temperaturer over 8 0 C.
I resirkuleringsanlegget som er designet er inntaket av nytt vann ca 660 I/ min Det er
den vannmengden som skal varmes opp. Ved veksling mot avløpsvann har en derfor
bare bruk for en oljekjel selv om det skal brukes temperert vann under hele
vekstprosessen fra rogninnleggelse, startfbring, vekstfôring, fram til ferdig smolt.
- Rogn skal ikke ha temperatur over 8 0 C
Yngelen vokser godt ved temperaturer på 10-16 0 C.
Skarda1en Settefiskanlegg har energianlegg i etablert anlegg som ivaretar
resirkuleringsanleggets behov for energi til oppvarming.
I3ARLINDHAUGCONSULT AS
00.1010
VEDLEGG 4.
NVE —"Vannforingsdatafor feltet til kote 20 i Skardalen
vassdragsnr. 206.2Z i Kåfjord kommune, Troms fylke
›
AIVE
NORGES V2iSSIM4GS00 ENERGIVERK
Vår ref.
NVE 96/1626-2
VRN/RSV/831
Vassdr.nr. 20627
Vår dato
02.05.1996
Deres ref.
Brev oo telefon
Deres dal;o
25.04.1996
Wilsgård Settefisk AIS
v/ Terie K. Rønning
Skardalen
9074 SAMUELSBERG
Saksbehandier:
Roger Sværd
Hydrologi
76 94 4i 25
VANNFØREINGSDATA
FOR FELTEr TL KOTE 201 SKARVOALE'N
VASSDRAGSHR 206.2Z KÅFJORD, TROMS FYLKE.
Viser til tidlidere korrespondanse.
Vediegger tabeffer som vser sannsynlige tail for avrenningen i det aktueHe teft. Tabell i viser
vannføringsstafistikk
for uttaksstedet.
Tabeil 2 viser en anayse av iawanntøringer
med
cijentaksntervaPI 10 år. Tallene bygger på avløpsmålinger ved vannmerkene 206.3 Manndalen
bro, 205.5 Lavkajokka og 205,6 Didnojåkka. AUe disse målestasjoner har feitegenskaper som
ligner på feftet til Skarvdalen.
Regning på 3 timer arbeidstid, kr 1470,-, blir fakturert fra vårt hovedkontor i Oslo.
'f~r176- lig hi[sei
R gion No
IWE
Aage oefs
Regionsjef
[-T
pger Sværd
Overingenier
Kopi: NVE H, M29, Osio
NVE - V, M29, Osio
NVE
REG1ON NORD
Kontoredresse: Kongensgt. 50, Nervik
394, 8501 Narvik
Posta~se:Postboks
Telefon: 76 94 41 25
Telefax: 76 94 70 64
Org. nr. IVO 970 205 039
VANNFØRIIMSSTATISTM
Laveste
månedige
middeIvannføring
(171'/min)
FOR UTFAKSSTEDET
Månedsmiddler
for tørreste
pariode juni september
(m3/min)
_
MidIere minstevannføring
(m3/min)
J
13.1
22.0
J
TabeI91:
SannsynHge vannførhgsdata
30%.
64.0
289,3
60.9
64.4
64.4
86.5
29.3
29.3
39.3
20.3
24.8
26.4
19.1
.5
11.0
13.3
6.7
9.5
for Skervdalselva, 40.7 km2. Usikkerhet er ± 20
- Vinter
01.01 - 31.05
(m3imin)
VANNFØRINGER
Sommer
01.06 31.08
(m3/min)
Midlere 7 - døgns lavvannirInu
2.3
50.3
Midlere 30 - døgns lavvannføring
2.5
85.5
Midlere 60 - døans Iawannføring
2.7
41.3
24,9
7 - DØGNS LAVVANNFØRING, T
10 ÅR
30 - DØGNS LAVVANNFØRING,T
10 ÅR
1.5
44.1
60 - DØGNS LAVVANNFØRING,T
10 ÅR
1.8
73.8
Tabell 2: Sannsynlige lawannføringer for Skarvdalselva med varigheler 7, 30 og 60
døgn, Usikkerhet er ± 50 %.
.
VEDLEGG 5.
NVE "Skardalen Settefisk AS Gjenopptakelse av
settefiskproduksjon ï Skardalselva, Kåfjord kommune
Troms Vurdering av konsesjonsplikt
Norges
vassdrags- og
energidirektorat
9381 TORSKEN
Middelthuns gate 29
Postboks 5091, Majorstua
0301 051.0
Telefon: 22 95 95 95
Telefaks: 22 95 90 00
E-post: nve@nve.no
Internett: www.nve.no
MAI2007
Vår dato:
Vår ref.: NVE200704685-2 m/sbk
Arkiv: 311 /206.2Z
Deres dato: 22.04.2007
Deres ref.: N:\4025\NVEBrev003
Saksbehandler:
Stian Bue Kanstad /Sigrun Birkeland
76 92 33 64 / 22 95 93 16
Org.nr.:
NO 970 205 039 MVA
Bankkonto:
7694 05 08971
Skardalen Settefisk AS —Gjenopptakelse av settefiskproduksjon i
Skardalselva, Kåfjord kommune i Troms —Vurdei-ing av
konsesjonsplikt
Vi viser til søknad datert 22.4.2007 samt søknad om tillatelse til settefiskproduksjon oversendt ved
brev datert 16.3.2007 fra Fiskeridirektoratet Region Troms.
Settefiskanlegget i Skardalen ble etablert uten konsesjon etter vassdragslovgivningen, men har vært et
lovlig bestående anlegg frem til konlcurseni 2003. I henhold til merknader til vannressursloven § 21 i
Ot. Prp. nr. 39 (1998-99), faller gjenoppføring av konsesjonsfrie anlegg som har vært ute av drift, inn
under konsesjonspliktvurderingen i vannressursloven § 8. Om et prosjekt skal kunne gis fritak fra
konsesjonsbehandling etter vannressursloven, skal det ikke foretas en avveining mellom fordeler og
ulemper. Dersom virkningene er av en viss ulempe for allmenne interesser, vil tiltaket være
konsesjonspliktig uavhengig av fordelene ved tiltaket.
Forholdet til eldre vassdragstiltak, også de konsesjonsfrie, er videre omhandlet i vannressursloven §
66. I henhold til denne lovbestemmelsen gjelder at eldre vassdragstiltak kan nyttiggjøre seg den
alminnelige lavvannføring i et vassdrag, dersom denne er tatt i bruk før lovens ikrafttredelse, dvs.
1.1.2001.
Dersom tiltaket ikke er konsesjonspliktig etter vannressursloven § 8, gjelder derfor ilckesamme lovs §
10, 1. ledd med krav om at minst den alminnelige lavvannføring i vassdraget skal være tilbake.
Tiltaket
Skardalen Settefisk AS har overtatt settefiskanlegget i Skardalen og ønsker å gjenoppta virksomheten
innenfor tidligere produksjonsramme på 1 mill. settefisk. Anlegget var tidligere eid og drevet av
Wilsgård Settefisk AS frem til konkursen i 2003. Anlegget ble etablert sist på 1980 tallet. Anlegget ble
tidligere forsynt med vann fra Skardalselva samt fra grunnvannsbrønneri nærheten av anlegget og
vassdraget. Fiskeridirektoratet ga 2.3.1998 tillatelse til utvidelse av produksjonen til 1. mill settefisk.
Fylkesmannen ga utslippstillatelse til utvidelsen, uten merknader i forhold til vassdragsmiljøet. I brev
datert 08.10.1998, i forbindelse med ikke realisert plan om etablering av nytt inntaksbasseng, har ikke
fylkesmannen spesielle merknader i forhold til vassdragsmiljøet.
Side 3
NVE vil ellers påpeke at et endret vannuttak og drift av settefiskanlegget på et senere tidspunkt, vil
kunne medføre innkalling til konsesjonsbehandling etter vannressursloven dersom en slik endring
medfører ulemper av betydning for allmenne interesser, jf. vannressursloven § 66.
Konklusjon
NVE mener at en gjenoppføring av vannuttak til settefiskproduksjon i Skardalen, i tråd med de
fremlagte planer, ikke vil ha negative virkninger av betydning for alhnenne interesser. Med
hjemmel i vannressursloven § 18 og delegering til NVE fra Olje- og energidepartementet av
19.12.2000 vedtar NVE at tiltaket ikke er konsesjonspliktig etter § 8 i vannressursloven.
Denne avgjørelsen gjelder under forutsetning om at arbeidet startes opp senest fem år fra vedtaksdato
og fullføres innen ytterligere fem år, jf. vannressursloven §§ 18 og 27. NVEs konklusjon bygger på de
opplysninger som foreligger. Blir det vesentlige endringer i planene må NVE vurdere prosjektet på
nytt.
Videre gjør vi oppmerksom på at selv om tiltaket ikke er konsesjonspliktig etter vannressursloven,
gjelder reglene i vannressursloven § 5 om aktsomhet og § 41 om nedlegging av vassdragsanlegg.
Vi gjør også oppmerksom på at Skardalen Settefisk AS må ordne forholdene til de private interessene
som eventuelt blir berørt av tiltaket.
NVEs avgjørelse er et enkeltvedtak som kan påklages til Olje- og energidepartementet (OED) innen
tre uker fra det tidspunkt underretningen er kommet frem til partene, jf. kap. Vii forvaltningsloven. En
eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til OED og sendes gjennom NVE.
ørn Wold
delingsdirektør
Kopi:
y em Grundt
seksjonssjef
Fiskeridirektoratet Region Troms, Postboks 940, 9259 Tromsø
Fylkesmannen i Troms —Miljøvemavdelingen, Postboks 6105, 9291 Tromsø
Kåfjord kommune, Øverveien 2, 9146 Olderdalen
VEDLEGG 6.
Beredskapsplaner
a. Generell beredskapsplan systemdel
b. Beredskapsplan: Rømming i uteavdeling
c. Beredskapsplan: Forøket dødelighet
d. Beredskapsplan: Vannstopp
e. Beredskap:Rømming under levering av yngel/ smolt
Kapittel
Kap.nr
Systemdel
1.1.8
Prosedyre
Godkjent dato
Prosedyreansvarlig
01.04.08
Daglig leder
Konsekvensldasse
Risikoklasse
Beredska splan
Sannsynlighetsklasse
Målgruppe
Gjennomføringsansvarlig(e)
Eksterne instanser/ Ansatte
Bane\filnavn:
Formål:
Å beskrive oppbygging og anvendelse av beredskapsplanene for bedriften.
Beskrivelse:
Beredskap er alle de materielle, menneskelige og økonomiske tiltak som er planlagt, som
skal skaffes til veie og som skal benyttes ved en bestemt kritisk situasjon i produksjonen.
Beredskapen har som hensikt å minimalisere konsekvensene av en kritisk situasjon og å
sikre helse og liv.
Driftsleder på hvert enkelt anlegg har ansvar for å utarbeide de beredskapsplaner som er
nødvendig for å redusere de helse- og driftsmessige konsekvensene av risikobeheftede
situasjoner i produksjonen.
Alle som ferdes i anlegget er ansvarlig for å rapportere hendelser/forhold som kan føre til
ulykker på mennesker, tap av fisk , skader på utstyr og bygninger osv.
Generelt:
o
o
•
En beredskapsplan vil være under stadig endring etter som forhold ved driften av
anleggene endres. Dette kan skyldes interne forhold som endring av utstyr,
utvidelse av anlegg, endring av driftsmetoder osv. Eller det kan skyldes eksterne
forhold som endringer av lover og regelverk.
Et uønsket forhold oppstår som en konsekvens av at fiere uheldige forhold opptrer
samtidig. Den beste måten å møte slike uheldige forhold på, er å drive
forebyggende sikkerhetsarbeid etter kartlegging av risiko.
Nedenfor er det vist hvordan hendelsesforløpet for ulykker har sitt årsaksforløp.
Manglende kontroll
Ledelse
Personellfaktor
Jobb/Utstyr og
materialfaktor
Farlige handlinger
Farlige forhold
Energimengde
Personell, Miljø
Materielle verdier
Opprinnelse
Ulykken kan oppstå
hvor som helst
Grunnleggende
årsaker
Symptom
Umiddelbar årsak
Kontakt
Tap
Hendelse
Sikkerhet
Beredskap
••
Forktaring til skjematisk framstilling over:
•
•
•
Manglende kontroll har sammenheng med at ledelsen ikke har den fulle kontroll,
og det kan oppstå ulykker hvor som helst. Dette går ut over sikkerheten.
Personellfaktor, Jobb/utstyr og materialfaktor er utgangspunktet til alle hendelser
og samtidig den grunnleggende årsaken. Dette går også ut over sikkerheten.
Farlige handlinger og forhold er et symptom på at det er mangIende kontrol1 og er
den umiddelbare årsaken til alle hendelser.
Energimengde i kontakt med materiell utløser hendelsen.
Personell, miljø og materielle verdier vil gå tapt dersom man ikke har en ldar
beredskapsplan som skal omhandIe uønskede tenkte hendelser og minimalisere
konsekvensene av dem.
Eksempel:
Ledelsen har ikke bygget opp gode nok kommunikasjonslinjer mellom arbeidslagene. En
røkter på et anlegg har ikke fått beskjed om at salinitetsmåleren viser alt for lave verdier.
Salinitetsmåleren fungerer ikke på grunn av at det ikke finnes gode nok rutiner for kontroll
av utstyr. Den unøyaktige salinitetsmåleren er den grunnleggende opprinnelsen til
hendelsen og det kan oppstå et forhold med store konsekvenser. Dette forholdet er
symptomatisk for situasjonen og er den umiddelbare årsaken til hendelsen.
Dersom det skal kjøres en saltbehandling på 0,5 grams yngel med en promille på 15 og en
varighet på 3 timer, har man en energimengde som har kontakt med fisken og hendelsen er
et faktum.
Beredskapsplanene skal sikre fisk, personell, miljø og materielle verdier og minimalisere
evt. tap.
Planlegging:
•
•
o
Ved utarbeidelse av en beredskapsplan skal ledelsen gå igjennom produksjonen og
driften av anleggene. Det skal fokuseres på forhold som kan gi uønskede hendelser
og som kan påføre skade og lidelse på fisk, personel1 og utstyr.
Beredskapsplanen vil gi svar på hviIke tiltak og hvi1ket utstyr som er nødvendig
for å redusere eventuelle tap for bedriften.
Beredskapsplanen skal gi en oversikt over potensielle uheldige hendelser som kan
oppstå so følge av hendelser internt og eksternt
Eksempel:
Interne forhold
o
Brann
Sykdom på fisk
o
Stor dødelighet på fisk
•
Svikt i materieli utstyr
Eksterne forhold
o
Elektrisk strøm
• Nedbør, vind
Tørkeperioder
•
Overopphetet driftsvann grunnet mye sol og varme
Forurensning av vannkilde ( miljøgifter, parasitter, skitt)
Tihetteleggelse
o
For å få en oversikt over tiltak og ressurser ved anleggene skal listen under brukes
for å planlegge og tilrettelegge beredskapsområder. Med beredskapsområder
menes områder knyttet til fasene i en ulykkesprosess.
1. Varslingsberedskap
2. Uhellsavvergende beredskap
3. Beskyttende beredskap
4. Redningsberedskap
5. Skadebegrensende beredskap
6. Evakueringsberedskap
7. Normaliseringsberedskap
••
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Varslingsberedskap
Denne beredskapen skal :
Varsle at uhellet/hendelsen er oppstått
Fastlå årsaken til og forklare hva som er oppstått på et tidligst mulig
tidspunkt
o
Starte uhellsbegrensende tiltak
Uhellsbegrensende beredskap
Denne beredskapen skal
o
Hindre at prosessen utvikles
• Aktivisere områdene
o Beskyttende beredskap
o Redningsberedskap
o Skadebegrensende beredskap
Beskyttende beredskap
Denne beredskapen skal:
* Klargjøre tiltak som skal sikre helse, miljø og fisk
Redningsberedskap
Denne beredskapen skal:
•
Systematisere tiltak som retter seg mot redning av fisk og personell samt
utstyr ved hjelp av tilgjengelige midler
Skadebegrensende beredskap
Denne beredskapen skal
Sørge for tiltak for å minimalisere tap og skade på fisk, personell, miljø
og utstyr.
Evakueringsberedskap
Denne beredskapen skal sørge for tiltak som gjør det mulig å fjerne fisk, personell
og utstyr fra faren som truer når den beslcyttende og Skadebegrensende
beredskapen er utilstrekkelig
Normaliseringsberedskap
Denne beredskapen består i følgende tiltak
• Normalisering av forhold
o
Begrensning av økonomiske tap ved snarest mulig å gjenopprette normal
produksjon
o
Tilbakeføre kunnskaper tilegnet gjennom uhellet med sikte på
risikoreduserende tiltak
Kapittel
Kap.nr
Beredskapsplaner
1.2.3
Prosedyre
Godkjent dato
Prosedyreansvarlig
Beredskapsplan mot
rømming i uteaveleling
01.04.08
Daglig leder
Konsekvensklasse
12
2
Målgruppe
Risikoklasse
24
Ansatte
Bane1flinavn: \\Tromso-nt\felles\FIMS og prosedyrer\Prosedyrer\Kvalitetshåndbok matfisk\Prosedyre
1.1.doc
Formål:
Sikre at ingen fisk skal kunne rømme fra uteavdelingen hos Skardalen Settefisk AS
Beskrivelse:
Beredskapen går ut på å sette opp fysiske sperrer slik at fisk i første rekke ikke kommer seg ut
av karet den oppholder seg i, deretter ha ytterligere sikring mot at fisk som skulle komme seg
ut av karet ikke havner ut av anlegget og i elven eller havet.
Tiltak :
Generelt: Alle siler i anlegget er festet med silikon/sikaflex og skruer.
Alternativ 1. Fisk kommer ut gjennom bunnsil av kar
o
o
Alle kar i uteavdelingen har en bunnsil i bunnen. (1. Sperre)
Hvis fisk går gjennom bunnsilen kommer fisken automatisk til en felles
oppsamlingskum for alle kar som har en vertikal reist sperresil. (2. Sperre). Denne
oppsamlingskummen er gravd ned i grunnen mellom avløpsrør fra kar og rør videre
ut til hovedavløpet som ligger på 40 meters dyp.
Alternativ 2. Fisk kommer ut av karet gjennom at karet flyter over eller ved karbrudd
og havner på bakken og slik kan havne i sjøen/elva.
o
o
o
o
Ved fare for overløp i karene ute er det en overløpssikring gjennom
innermunksystemet (1. Sperre). 11-meters kar er utstyrt med en yttersil med en total
høyde som overstiger karkant. Dette for å hindre at evt oppfylling av kar medfører
fisk i avløpet.
Det er i tillegg overløp i karside, sikret med rist, som vil hindre vannivå i å komme
opp i kritiske høyder. (2. Sperre) Skulle yttersil få skade eller løsne vil avløpet i
bunnen være stengt av et rør med utløp i topp.
For å forebygge karbrudd er det montert opp transportstmpper rundt karene (3.
Sperre)
For å forhindre at fisk som skulle havne på bakken kommer seg ut i havet er det satt
opp et finmasket stålgjerde rundt hele uteavdelingen. (4. Sperre)
Kapitte/
Kap.nr
Beredskapsplaner
L2.4
Rrosedyre
Godkjent dato
Prosedyreansvarlig
Beredskapsplan ved forøket
dødelighet
01.04.08
Daglig leder
Konsekvensklasse
2
12
Målgruppe
Risikoldasse
24
Ansatte
Banailnavn:
\\Tromso-nt\felles\HMS og prosedyrerlProsedyrer\Kvalitetshåndbok matfiskTrosedyre
1.1.doc
Formål:
Sørge for at all fisk som skulle død under episoder i anlegget med svært høy dødelighet blir
behandlet på en forsvarlig måte slik at dødfisken ikke utgjør noen fare for forurensning eller
sykdomsrisiko for miljøet rundt eller den øvrige fisken i anlegget.
Beskrivelse:
Forøket dødelighet kan oppstå på fire hovedmåter:
•
o
o
•
Ved sykdom
Ved uheldige driftsforhold i anlegget
Ved produksjonsuhell i anlegget
Ved bortfall av vann
Foreliggende utstyr for håndtering av dødfisk:
•
•
•
En kubilcks dødfiskkvern
10 kubikks lagringstank direkte tilkoblet dødfiskkvern
Fire 25 kubikks kar for nødoppbevaring av dødfisk
Dagens produksjon tillater ikke noen større biomasse i anlegget enn 50 tonn og beredskapen
som er skissert ovenfor sikrer et mye større volum enn dette.
Det foreligger en skriftlig avtale med AkvaRen i Lyngen om bortfrakting av dødfisk fra
anlegget og kontrakten omhandler også nødassistanse ved akutt høy dødelighet.
Fremgangsmåte for fjerning av dødfisk fra kar:
1. Skrap av bunnsil og sett inn en tårnsil
2. Fjern dødfisk fortløpende og før denne til dødfiskkvern
3. Hvis volum av dødfislc ser ut til å bli omfattende tas det kontakt med AkvaRen i
henhold til kontrakt.
4. Ved behov fylles nødkar i mellomtiden
5. Uttak av vannprøver
6. Varsling av fiskehelsetjeneste for uttak av prøver på fisk og kontroll av dødsårsak
Ved økende dødelighet i kar som overstiger 0,5 promille under vanlig drift skal
fiskehelsetjenesten varsles slik at årsaken til den økende dødeligheten kan undersøkes og de
nødvendige prøver av fisken tas ut. Evt. varsling til Mattilsynet gjøres gjennom
fiskehelsetjenesten.
rdalen
Kapittel
Kap.nr
Beredskapsplaner
1.2.5
Prosedyre
Godkjent dato
Prosedyreansvarlig
Beredskapsplan ved
vannstopp
01.04.08
Daglig leder
Konsekvensklasse
6
8
Målgruppe
Risikoklasse
48
Ansatte
Bane\filnavn: \\Tromso-nt\felles\IIMS og prosedyrer\Prosedyrer\Kvalitetshåndbok matfisk\Prosedyre
1.1.doc
Formål:
Beredskapsplanen skal forhindre at fisk dør eller lider unødig ved en vannstopp hos
Beskrivelse:
Ved vannstopp skal følgende handlingsmåte følges:
1. Det skal umiddelbart forsøkes å kartlegge årsaken til vannstoppen. Ved vannstopp
utenom normal arbeidstid skal andre varsles så snart som mulig
2. En person skal straks dra opp til vanninntaket i elva å sjekke om årsaken kan ligge
her mens de andre gjennomfører vannbesparende tiltak i anlegget. Hvis man er alene
drar man først opp til vanninntak før andre tiltak gjennomføres.
3. Nødrøret i vanninntaket åpnes og ved behov kan også følgende tiltak igangsettes for
å skaffe vann til inntaket.
a. Nødpumpen benyttes til å pumpe vann direkte fra vannintaksbassenget
b. Igangsetting av pumpe i oppsamlingsbrønn nedenfor vanninntaket
4. Tiltak i anlegg
i. Stopp ffiring
Stopp energianlegg
Nødoksygenering settes på (oksygensteiner)
iv. Struping av vannmengde på alle kar
5.
Det skal deretter fokuseres på å få gjeninnført normal vanntilførsel til anlegget så
snart som mulig
Ved akutt mangel på vann uavhengig av vanninntak, som for eksempel ved skred oppe i
Skardalen som stenger vanntilførsel til vanninntak, eller ved strømstans og samtidig feil på
nødaggregat, skal man kjøre grunnvannsbrønn 3 over lufterne og inn i oppholdstanlcen.
•
kadlt
Settedisk
Kapittel
Kap.nr
Beredskapsplaner
L2.7
Prosedyre
Godkjent dato
Prosedyreansvarlig
Beredskapsplan mot
rømming under levering av
yngel/smolt
01.04.08
Daglig leder
Konsekvensklasse
3
12
Målgruppe
Risikoldasse
36
Ansatte
Bane\filnavn:
\\Tromso-nt\felles\HMS og prosedyrer\Prosedyrer\Kvalitetshåndbok matfisk\Prosedyre
1.1.doc
Formål:
Sikre at ingen fisk skal kunne rømme under levering av yngel/smolt hos Skardalen Settefisk
AS
Beskrivelse:
Beredskapen går ut på å sette opp fysiske sperrer slik at fisk i første rekke ikke kommer seg ut
av karet den oppholder seg i eller i transportsystemet ut til brønnbåt eller brønnbil.
Denne prosedyren baserer seg i tillegg på de tiltak som er innført for å forhindre rømming fra
de forskjellige avdelingene og settefiskanleggets område. Dette for å ha en sikring mot at fislc
som skulle komme seg ut av kar/trasnportsystem ikke havner ut av anlegget og i elven eller
havet.
Tiltak
•
•
•
•
Det skal alltid være to personer tilstede ved levering
Den ene personen har ansvaret for tømming av kar og kjøring av pumpe
Den andre personen har ansvaret for transportsystem ut til brønnbil/brønnbåt
Før oppstart av levering skal alt utstyr som skal benyttes sjekkes for feil, lekkasjer
og mangler. Slanger og koblinger sjekkes spesielt nøye
Transportsystem skal prøvekjøres uten fisk og sjekkes for feil og mangler før man
starter å transportere fisk gjennom systemet.
VEDLEGG 7.
Kvittering for betalt gebyr
fl
$ •
v
•
11 •
990820414
Bokføringsbilag Utførte utbetalinger
Fra konto
Beløp
Utførtdato
Mottakers navn
Mottakers adresse
4750.19.99136
12.000,00 NOK
2010-03-10
Fiskeridirektoratet
Regnskapskontoret
Postboks 185 Sentrum
Til konto
Meldingslinje 1
Meldingslinje 2
Meldingslinje 3
Mottatt dato
Status
Sist godkjent av
Meldingsid
Oppdragsid
Transaksjonsid
Dato: 10.03.2010
5804 BERGEN
7694.05.09048
utvidelse settefisk, Kåfjord, Troms
2010-03-0922:14:33.0
15
Wilsgård, Fredd-Jarle - 09.03.2010
253455633
305834470
1
Side 1 av 1
á
TACMS FYLKE:-.
•• ,,UNE
3
20 jUL 2010
Fra:
Kåre Aas [Kare.Aas@bc,barlindhaug.no]
15.juli 2010 14:18
PostmottakTroms fylkeskommune
Yngve Paulsen
Skardalen settefisk ref. 10/1235-2
Strømrapport Skardalen Settefisk AS juli2010_kval.pdf;Mom-b Skardalen Settefisk
juni2010.pdf
3
Kopi:
Emne:
Vedlegg:
n
1
Til Jarle Magnar Pedersen
Etter avtale med SkardalenSettefisk AS sender vi herved strøm- og Mom- b rapport for lokaliteten. Vi håper
dokumentasjonen er som forventet, men mottar gjerne spørsmål dersom noe skulle være uklart,
Med vennlig hilsen
Kåre Aas
Rådgiver Havbruk
97698242 / 77622675
kare.aas bc.barlindhau .no
-EIFIFILIT1DHAUG
Dokumentetsstatus
Dato for siste utskrift
Dato for ferdigstilling 15.07.2010
Antall sider totalt 18
Endelig versjon
El Unndrattoffentlighet Opplag
LI Foreløpigversjon
Oppdragsgiver
Firma: SkardalenSettefiskAS
Kontaktperson:Helge Hovrud
Dokument type
R SLO_Strømmålinger_ver_2.doc
Strømundersøkelser
Tittel
Prosjektnr / akt
1010640 Filplassering
e:\10106skar\dokumenter\lokalitetsundersøkelse\strømmålinger
juni2010\strømrapportskardalensettefiskasjuli2010.docx
Sammendrag
Det er utført strømmålinger på lokalitet "Skardalen", Kåfjord kommune som grunnlag for
lokalitetsundersøkelsei henhold til krav i NS 9415:2009og veileder for søknad om lokalitet.
Resultatene fra strømmålingene viser at det er god vannutskifting i vannsøylen, hvor 11,8 %
og 27,1 % av målingene er 1 cm/s eller lavere ved henholdsvis5 og 15 meters dyp.
Maksimal og gjennomsnittshastighetved 5 meter varierer både i styrke og frekvens uten at det
er noe tydelig mønster. Ved bunnen er bilde tilnærmet det samme, men styrken på
vannstrømmen har avtatt både i gjennomsnitt og maksimalverdier. Funnene i denne
undersøkelsenviser at lokaliteten generelt har god vannutskifting i hele vannsøylen, også ved
bunnen. Det er forventet at vannstrømmen på lokaliteten på en god måte vil bidra til fordeling
og fjerning av organisk materiale tilført i avløpsvannetfra settefiskanlegget.
Vannutskiftingengår i retning NV / SØ ved 5 meter, mens den ved bunnen i hovedsak går mot
Ø/SØ. Lokalitetens beliggenhet og topografien i området sett i sammenheng med målingene
indikerer at vann strømmer inn i fjorden i de dypere vannlag, og ut igjen nærmere overflaten.
Vannutskiftingen antas derfor i hovedsak å være preget av kyststrømmen, mens tidevannet
påvirker noe av frekvensen og styrken på det strømningsbildet vi ser. Lokaliteten her også
tilførsel av varierende mengder med ferskvann fra Skardalselvaog settefiskanleggetsom også
vil bidra til sesongmessigevariasjoner. I hvilken grad et av disse fenomenene har størst effekt,
vil trolig variere som en følge av klimatiske forhold som vindretning og sesongvariasjon i
temperatur og saltholdighet (ferskvannsavrenning/ lagdeling).
Oppdragsansvarlig
Saksbehandler
Yngve Paulsen
Kåre Aas
Skruieii
Settflk
Str
u
k is
09.06.201 SO9i72O1O
Skar alen, Kåfjord ko mun
Dive e
[ Info [ 3D I +
fler I Slepestrek i Iltuv J Snitt
Kafjurtlen
mp
<
,»
Relieff '
Pdro 103544*
++,
Ut.
Kartvalg
Plotterlag
Sjokartverket
Flytt
PRIMARAC-ENG
15sep2005 ' Strpra
ChartWorId]
I StiViiiiiiMere
°B.FIFILinDHFILJE
Kartnava I CD-oversIkt
Gley
I
G
ChartWOrld-versjoner
IUIpitnspeJrsJoneriAuram
OleX
rtutsniitt over 1 kaliteten
Diverse
Ttrr
Into
31) +
Her
Slepestrek
0
250 nu_t r
I 131um Snitt I
300
I Mieff
Print
1 O3656
"
Ny midt
Kartvalg
Plotterlag
Sjokartverkat. I PRIMAIVIC-ENC
>»
j 15sep2005
I ChartWorld j Bakgutuo
Stram j G
IlStttxnniilnro
Kartnavn j CD-oversIkt
lJlny `
FIGI
ChartWarld.versjoner
UtslIppj
InspeLsjaner
Autu
jPerinde
Alle år
Olex
Plassering av strømmåler på lokalitet "Skardalen".
Data kvantet
Datakvaliteten på målingene som inngår i rapporten er kontrollert funnet å være innefor de grenseverdier
som er forventet for instrumentet (SD 6000). Målinger som er tatt i forbindelse med utsett og opptak, i
hovedsak målinger tatt i luft, er ikke tatt med i datamaterialet som inngår i rapporten. Før utsett er
måleme funksjonstestet og kompasset kalibrert i henhold til instrumentets brukermanual (se vedlegg). Vi
anser derfor at resultatene som er tatt med i rapporten er av god kvalitet og representerer forholdene på
lokaliteten slik de faktisk var i den aktuelle perioden.
REVISJONSSTATUS
Rev Dato
Beskrivelse
01
15.07.2010 Strømmålingerv
Utf
KAa
Godkjent
YP
.‹-t—
Innhold
Innhold
Kartutsnitt over lokaliteten
Datakvalitet
Generelle måledata
Generelle spesifikasjoner, periode, frekvens og resultater
Spredningsstrøm5 meter
Bunnstrøm 15 meter
Vedlegg: kalibreringsskjemafor SD 6000 propellmålereBC 1171 og BC 1232
3
4
4
5
6
7
12
18
relie mål-data
fl
Temperatur
5 meter
TEM P ERATURE
File name: spredningsstrøm 5 rneter juli2010.SD6
Ref. number: 1232
Series number: 1
Interval time: 10 Minutes
Number of measurements in data set: 4353
Data displayed from: 10:54 - 09.Jun-10 To: 16:14 - 09.Jul-10
12.0 -
Temperature (°C)
11.5 11.0 10.5 10.0 9.5 9.0 8.5 8.0 7.5 7.0 6.5 6.0 5.5 -, .
0 1
2
3
4
5
6
7
8
9
10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
Days
Temperatur 15 meter
TEM P ERATURE
File name: bunnstram sd6000 BC1171.SD6
Ref. number: 1171
Series number: 1
Interval time: 10 Minutes
Data displayed from: 11:00 - 09.Jun-10 To: 17:50 - 09.JuI-10
8.2
Temperature (°C)
8.0
7.8 7.6 7.4 7.2 7.0 6.8 jv I
6.6 6.4 6.2 6.0 5.8 5.6
5.4 0
1
2
3
4
5
,•
6 7
8
9
10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
Days
enerelle speslfikasjoner,
pedode, frekvens og r sultater
Tekst
S rednin , 5 meter
ann, 15 meter
Tidsrom for registreringer
09.06.2010-09.07.2010
09.06.2010-09.07.2010
D bde å målestedet. Ca.
Koordinat
Måler
e - nunmier
T e måling
Frekvens —varighet*4
% strøm mindre enn 1 cm/sek. ca)
G'ennomsnittsstrøm
Rest strøm
Neumanns arameter
De 4 hyppigst forekommende retningene strømmen beveg
seg mot (grader) *1
16 meter
6931.011N/ 2038.318 (3
SD6000 - nr1232
Kontinuerlig
2 min/10 min - 30 døgn
11.8 %
3.1
0.5
0.148
300, 120, 315, 135
16 meter
69 31.011 N / 20 38.318
SD6000 - nr1171
Kontinuerlig
2 min/10 min - 30 døgn
27.1 %
2.0
0.9
0.430
90, 45, 315, 105
De 4 hyppigst forekommende strømhastighetene (cm /sek) '9
1-3, 3-4, 0-1, 4-5
1-3, 0-1, 3-4, 4-5
Mest vannutskiftning / retning / 15 graders selctor.*2
12875m ved 120-135
rader. 429m3/m2/dø
473m ved 180-195 grader.
16m3/m2/døgn
2662rn /døgn
11966m ved 90-105
ader. 399m3/1112/def
Om ved 120-135 grader.
0m3/m2/døgn
1726m /døgn
Minst vannutskiftning / retning / 15 graders sektor.*2
Gjennomsnittlig total vannutskiftning pr.døgn. Alle
retninger
Maksimum strøm —signifikant maksimum strøm
19.2 - 5.2
6.0 - 3.0
(em/sek) *3
*1: gruppert i synkende relckefølge *2: vann som passerer gjennom hver loddrett plassert kvadratmeter.
*3: gjennomsnittet av 1/3 målingene som viser høyest verdi. *4: måleren måler hvert x minutt, hvert y minutt gir
måleren et gjennomsnitt av verdiene for 5 målinger.
E:\10106S1CAR\Dokumenter\lokalitetsundersokelse\Strømmålinger juni2010\Stronirapport Skardalen Settefisk AS juli2010.docx
Side 6 av 18
CURRENTSPEED BARCHART
File name: spredningsstrøm5 meter juIi2010.SD6
Ref. number: 1232
Series number: 1
IntervaItime: 10 Minutes
2200
Number of measurements
2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 -
CURRENTDIRECTIONBAR CHART
Ref. number: 1232
Series number: 1
Intervaltime: 10 Minutes
600 -
Numberof measurements
550 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 -
0
15 30 45 60 75 90 105 120 135 150 165 180 195 210 225 240 255 270 285 300 315 330 345
Deg
E:\10106SKAR\Dokumenter\lokalitetsundersakelseStrommålinger juni2010 \Strømrapport Skardalen Settefisk AS juli2010.doex
Side 8 av 18
S redni gsstrøm 5 meter
Days
E:\10106SKAR\DokumenterMokafitetsundersøkeise\Streanniå inger juni2010 \S mrapport Ska tlalen Settefisk AS juli2010.docx
Side 7 av 18
PROGRESSIVEVECTOR
File name: spredningsstrøm5 meter juli2010.SD6
Ref. number: 1232
Series number: 1
Neumann parameter: 0.148
Averagespeed: 3.1 cm/s
Rest speed: 0.5 cm/s
Rest direction: 344 deg.
km N
11 10 98765432-
X
-4 -3 -2 -1
0
1
2
3
4
5
•
7
6
8
9
10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21
km E
CURRENTVELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM
Ref. number: 1232
Series number: 1
• •
5
10
Maximum veIocity (cm/s)
per 15 deg sector
•
15
Mean velocity (cm/s)
per 15 deg sector
E:\10106SKAR\Dokumenter\lokalitetsundersøkelseStrornmålinger juni2010\Strømrapport Skardalen Setteflsk AS juli2010.docx
Side 9 av 18
CURRENTVELOC1TYD1STRIBUTIOND1AGRAM
Ref. number: 1232
Series number: 1
IntervaIfime: 10 Minutes
2
6 8 10 12 14 16
Relativewater flux (%)
per 15 deg sector
100
00 300 400 500
Numberof measurements
per 15 deg sector
STICK D1AGRAM
Ref. number: 1232
Series number: 1
Data displayed from: 10:54 - 09.Jun-10 To: 16:14 09.Jul-10
Current speed (cm/s)
20.0 10.00.0 -10.0 -20.0 -
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 1415 16 17 18 19 20 21 22 23 2425 26 27 28 29 30
Days
E:\10106SKAR\DokumenterMokalitetsundersokelseStremrnålingerjuni2010\Stromrapport Skardalen Senefisk AS juli2010.docx
Side lOav 18
unristrøm 15 meter
CURRENTSPEED
File name: bunnstrømsd6000 BC1171.SD6
Ref. number: 1171
Series number: 1
Interyaltime: 10 Minutes
Number of measurementsin data set: 4362
6.0 -
5.5 5.0 4.5 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 -
0
1 2
3
4
5
6
7 8
9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
Days
E:\10106SKAR\Dokumenter\lokalitetsundersøkelseStrømmålinger juni2010Strømrapport Skardalen Settefisk AS juli2010.docx
Side 12 av 18
CURRENTSPEED / DIRECTION MATRIX
File name:spredningsstrøm
5 meterjuIi2010.SD6
Ref. number:1232
Seriesnumber:1
Numberof measurementsin data set: 4353
Data displayedfrom:10:54- 09.Jun-10 To: 16:14- 09.Jul-10
Current speed groups
51
61
81 101 15
25
29
6
4
5
2
2
0
19
1
0
2
1
2
0
11
1
1
1
0
0
0
2
0
1
0
0
0
0
2
0
0
0
0
0
0
1
1
0
0
0
0
0
13
2
1
1
0
0
0
30
6
4
0
0
1
0
88
67
43
48
26
11
4
74
44
29
30
23
15
0
20
7
2
2
0
1
0
8
1
0
0
0
0
0
00
0
0
0
1
0
5
0
0
0
0
1
0
5
0
0
0
0
0
0
5
1
0
0
0
0
0
10
0
0
0
0
0
0
15
0
0
0
0
0
0
19
8
6
0
2
0
0
37
19
813
6
2
0
130
75
52
41
8
0
0
154
78
33
23
11
2
0
70
21
15
17
7
0
0
37
14
1
4
4
1
0
18.0 8.1 4.6 4.3 2.1 0.9 0.1
ir 31-4
0
15
30
45
60
75
90
105
120
L 135
L. 15O
L 165
180
195
210
225
240
255
270
1 285
300
315
330
345
Sum%
17
27
28
20
23
23
18
24
48
22
16
11
12
13
16
10
13
13
16
15
36
41
21
32
11.8
85
86
77
59
64
59
69
118
211
131
67
48
30
30
36
44
58
63
90
107
210
175
152
113
50.1
5-070
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0.0
75 100 Sum%
0
0
3.4
0
0
3.2
0
0
2.7
0
0
1.9
0
0
2.0
0
0
1.9
0
0
2.4
0
0
4.2
0
0
12.5
0
0
8.5
00
2.6
0
0
1.6
00
,
1.0
0
0
1.1
0
0
1.3
0
0
1.4
0
0
1.9
0
0
2.1
0
0
3.2
0
0
4.8
0
012.7
0
0
11.9
0
0
7.0
0
0
4.7
0.0 0.0
Total flow
m31m2 %
2580 3.2
2021 2.5
1480 1.9
913 1.1
905 1.1
901 1.1
1290 1.6
2594 3.2
12875 16.1
9172 11.5
1760 2.2
88611
4730.6
57807
64208
75109
1031 1.3
1174 1.5
2167 2.7
4068 5.1
11831 14.8
10682 13.4
5741 7.2
3355 4.2
STATISTICAL SUMMARY
Total
East / west
North / south
Mean current speed (cm/s)
3.1
2.0
2.1
Variance (cm/s)2
3.901
2.395
2.527
Standard deviation (cm/s)
1.975
1.547
1.590
Mean standard deviation
0.646
0.765
0.771
Maximum current velocity
19.2
Minimum current velocity
0.0
Significant max velocity
5.2
Significant min velocity
1.4
E:\10106SKAR\Dokumenter\lokalitetsundersøkelseStrørnmålinger
juni20101Strømrapport
SkardalenSettefisk AS juli2010.doex
Side 11 av 18
PROGRESSIVEVECTOR
File name: bunnstrøm sd6000 BC1171.SD6
Ref. number: 1171
Series number: 1
Neumann parameter: 0.430
Averagespeed: 2.0 cm/s
Rest speed: 0.9 cm/s
Rest direction: 49 deg.
km N
17 18 1920 21 22 23 24 25 2627
km E
CURRENTVELOCITY DISTRIBUTIONDIAGRAM
Ref. number: 1171
Series number: 1
3
Maximum veIocity (cm/s)
per 15 deg sector
E:\10106SKAR\Dokumenter\
Mean velocity (cm/s)
per 15 deg sector
etsundersøkelse Strømmalinger juni2010\Strømrapport Skardalen Settefisk AS juli2010.docx
Side 14 av 18
CURRENTSPEED BAR CHART
Series number 1
Ref. number: 1171
Intervaltime: 10 Minu es
cm/S
CURRENTDIRECTIONBAR CHART
Ref. number: 1171
Series number: 1
1000 950 900 850 800 750 700 650 600 550 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0
0
15 30 45 80 75 90 105 120 135 180 185 130 195 210 225 240 255 270 285 300 315 330 3;1.5
Deg
E:\101136SKAR\Dokumenter\lokalitetsundersøkelseStrømmålinger juni2010 \Stramrapport Skarda en Settefisk AS juli2010.docx
Side 13 av 18
CURRENTSPEED/ DIRECTIONMATRIX
Ref. number: 1171
Series number: 1
Numberof measurementsin data set: 4362
Data displayedfrom: 11:00- 09.Jun-10 To: 17:50 - 09.Jul-10
Current speed groups
Total flow
__
E:\10106SKAR\Dokumenter\ lokalitetsundersokelseStrommålinger juni2010 \Strørnrapport Skardalen Settefisk AS juli2010.docx
Side 16 av 18
CURRENTVELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM
File name: bunnstrøm sd6000 BC1171.SD6
Ref number 1171
Series number 1
10
Relativewater flux (%)
per 15 deg sector
15
per 15 deg sector
STICK DIAGRAM
File name: bunnstrøm sd6000 8C1171.SD6
Ref. number: 1171
Series number: 1
10.0 5.0 0.0 -5.0 -10.0 -
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1112 13 14 15 16 17 1819 20 21 22 23 24 25 2627 28 29 30
Days
E:\10106SKAR\Dokumenter\lokalitetsundersokelseStrømmålingerjuni2010\Strømrapport Skardalen Settefisk AS juli2010.docx
Side 15 av 18
Fig.8 Fyrstikkdiagram (stick diagram) Tenk deg at strømhastighetene i en gitt måleperiode
representeres av avbrukkete fyrstikker lagt etter hverandre slik at hver enkelt fyrstilddengde
tilsvarer strømhastigheten i den aktuelle måleperiode og fyrstikkenes retning tilsvarer
strømretningen. Resultatet blir fyrstikkdiagrammet på fig. 8. Diagrammet gir et godt inntryldc
av hvordan strømvektoren i en lokasjon forandrer seg i måleperioden.
Fig.9 Strøm hastighet og ret ingsmatrise. Viser en summert tabell med strømhastighet fordelt
pr 15 garder i kompassektorene
Figj° Statistiske data.(jf s.3) Middelverdien er gjennomsnittsverdien av alle strømmålingene.
(Alle målte hastigheter delt på antall målinger) Gjennomsnittsverdien er viktig, men den sier
ingen ting om hvor mye strømmen varierer. Vi trenger derfor en tilleggsindeks som beskriver
spredningen i måleverdier.
Strømhastigheten i et gitt øyeblikk er høyst sannsynlig enten høyere eller lavere enn
middelverdien. Avviket fra middelverdien blir følgelig enten 0 eller et negativt eller positivt
tall. For å få en indeks for hvor mye strømmen varierer i forhold til middelverdien, innføres det
statistiske begrepet varians. For hver eneste målt strømhastighet subtraheres den målte
strømhastighet fra beregnet middelverdi. Resultatet blir en tallserie med omtrent like mange
positive som negative tall. Statistikeme liker ikke negative indekser, så derfor kvadreres alle
tallene. Deretter beregnes gjennomsnittet av alle kvadrerte tall. Dette kalles variansen.
Variansen er altså det gjennomsnittlige kvadrerte avvik fra middelverdien. Variansen er en
sentral indeks som inngår i de fleste statistiske beregninger. For folk flest er det imidlertid
lettere å forholde seg til en "normal" strømhastighet angitt i cm/s. Derfor beregnes også
kvadratroten av variansen. Dette kalles de standardavviket ("Standard deviation").
Standardavviket kan oppfattes som det gjennomsnittlige avviket fra middelverdien. I praksis vil
strømhastigheten i en gitt lokalitet stort sett ligge innenfor +/ - et standardavvik fra beregnet
middelverdi. Men det forhindrer ildce at det sporadisk kan opptre både strømstille og ekstreme
strømhastigheter.
Det statistiske sammendrag viser også den største og minste strømhastighet som er målt i
måleperioden. Slike enkeltmålinger kan være tilfeldige. Det er derfor også innført begrepene
"Signifikant maksimumstrømhastighet og "Signifikant minimumshastighet") Dette er
henholdsvis gjennomsnittsverdien av de høyeste 1/3 av alle målte hastigheter i måleperioden og
av de laveste 1/3 av alle registrerte strømhastigheter i måleperioden.
Vedlegg: kalibreringsskjemafor SD 6000 propellmålere BC
1171 og BC 1232
E:\10106SKAR\Dokurnenter\1oka1itetsundersøke1se\
Strornmålingerjuni2010\Strørnrapport Skardalen Senefisk AS juli2010.docx
Side 18 av 18
Figur og tabellforldaringer
Fig. I
Temperaturdiagrammet viser hvordan temperaturen varier
Fig 2
Frekvens av ulike strømhastigheter viser strømstyrke, uansett retning, i måleperioden.
øpet av måleperioden.
Fig 3 Søylediagrammet over strømhastighetene, viser hvordan strømhastigheten fordeler seg
uten hensyn til retning i løpet av måleperioden.
Fig 4
Retningsdiagram viser fordeling av strømretninger i måleperioden.
Progressive vektordiagram viser hvor langt og hvordan en tenkt merket vannpartikkel
som befinner seg i strømmålerens posisjon ved målestart vil drive av sted fra dag til dag.
(Kryssene i diagrammet viser beregnet posisjon fra startpunkt ved hvert døgnskifte)
Beregningen antar en idealisert situasjon der måleinstrumentet er forankret i åpent hav uten
fysiske hindringer for strømmen (I det virkelige liv vil vannpartikkelen før eller siden renne på
land). Diagrammet gir imidlertid et inntrykk av hvor effektive vannutskifiningen er. Dersom
vannet hele tiden føres bort fra startstedet er vannutskiftingen bra. Dersom de samme
vannmasser bare driver frem og tilbake, blir utskiftingen dårlig.
Fig3
Diagrammet inneholder noen beregnete verdier: "Neumannparameter" er et mål for hvor stabil
strømretningen har vært. Parameteren angir forholdet mellom lengden av den rette linje mellom
diagrammets start og endepunkt og lengden av den totale strømbanen. Jo lavere
Neumannparameter desto mer "vinglete" har den tenkte vannpartikkelen beveget seg. (Lav
Neumannparameter bidrar til at vannmassene blander seg.) Gjennomsnittsstrømmen er
middelverdien av alle målte strømmer i måleperioden. Reststrømmen (cm/s) angir effektiv
strømhastighet beregnet som antall cm fra startsted til endepunkt delt på total måletid. Restretningen er den tilsvarende strømpilens retning.
Fig.6 Fordelingsdiagrammet viser i hvilke sektorer strømaktiviteten stort sett foregår. Venstre
kurve viser den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15 graders sektor i løpet av
måleperioden. Høyre kurve viser hvilke middelhastigheter som er blitt målt i hver sektor.
Fig.7 Relativ fluks. Diagrammet til venstre viser den relative strømaktivitet eller vannfluks i
hver sektor. Tenk deg at vi plasserer en sirkel rundt den forankrete strømmåleren. Sirkelen
deles opp i 24 sektorer som hver dekker 15 grader. Sektor 1 deldcer 0-15 grader, sektor 2
dekker 15- 30 grader, sektor 3 dekker 30- 45 grader osv.
Strømstyrken og strømretningen vil variere i hele måleperioden, men vi tenker oss at bare en av
de 24 sektorene mottar vann om gangen. Det er den sektoren som strømmålerens ror til enhver
tid peker mot. I løpet av måleperioden vil hver enkelt sektor motta en akkumulert vannmengde
eller delfluks (Q1- Q24) avhengig av hvor ofte roret peker på vedkommende sektor og hvor
sterk strømmen er når pekingen foregår. Summen av alle aldcumulerte delflukser (Ql + Q2 +
+ Q24) i en gitt måleperiode (som typisk varer i 2- 3 uker) kalles totalfluks. Den
Q3
relative fluks i en gitt sektor er dens delfluks delt på totalfluksen.
Figuren til høyre viser hvor mange ganger roret har pekt på hver enkelt sektor i løpet av
måleperioden. (dvs hvor mange ganger det har skjedd en gjennomstrømning i vedkommende
sektor uansett transportert vannmengde.
E:\10106SKAR Mokurnenter\lokalitetsundersøkelse \Strernmålinger juni2010 \Strørnrapport Skardalen Settefisk AS juli2010.docx
Side 17 av 18
-B1RFILJr1DHRUS
INTERNERUTINER
KAP. 9 Sjøanlegg
Side 2 av 3
SKJEMANR 9.2.1 SD 6000-strømmålere.Kalibreringog funksjonstest
Utført funksjonstestog kalibrering
SD 6000 Instrument nr
Funksjonstest
Kalibrering
Dato
Utført
Propell
1-1010
-4:
Kompass
Kompass
Avvik
0-1
o(5°
Utf: YP
Rev:
Godk*:
Dato:
Dato:
Utf:
. Godk':
Ba-filiks/skjema/s-9-5-1 9-6-1.doc
-BFIRLII1D4-1FILIB
KffiLL
INTERNERUTINER
KAP.9 Sjoanlegg
Side2 av 3
SKJEMA NR 9.2.1 SD 6000-strømmålere.Kalibrering og funksjonstest
Utført funksjonstest og kalibrering
SD 6000 Instrument nr
(17/
Funksjonstest
Kalibrering
Dato
Utført
Propell
2, -./ 3
c),i _
1— () (,1(..,
Ulf: YP
Rev:
Godkj:
Dato:
Kompass
Kompass
i ---
c2 k...
't-iLi1`)
Avvik
^„.
Dato:
Utf:
2),0
.--JQ.--k."--sYSS-1,0c>
Godkj:
Ba4ilfksIskjernals-9-5-1,_9-6-1.doc
Dato for ferdigstilling:11.07.2010
Dokumentets
status
Antall sider totalt 7
LI Foreløpigversjon
Endelig versjon
El Unndratt
offentlighet
CONSULT
Oppdragsgiver:Skardalen Settefisk AS ved Helge Hovrud
MOM - B, LokalitetsundersøkelseSkardalen, Kåfjord kommune
Tittel
Prosjektnummer
10106
Filplassering
E:10106SKAR\Dokumenterlokalitetsundersøkelse\Mom B
Juni2010\Mom-B_Gen\Rapportgenj/1.Doc
Sammendrag
Det er utført en MOM - B lokalitetsundersøkelseved Skardalen i Kåfjord kommune som grunnlag
for overvåking av bunnforholdeneunder oppdrettsanlegg.Undersøkelsener gjort i henholdtil
krav i NS 9410. Følgendefunn/konklusjonerble gjort (jf Tabell 2):
Helhetstilstand etter MOM - B undersøkelsen gir tilstandsklasse 1, som er beste tilstandsklasse.
Første B-undersøkelse skal normalt tas om to år, jf frekvensene i NS 9410 (tabell 1) og da
fortrinnsvis når det er størst belastning elier biomasse på lokaliteten. Denne undersøkelsen er
imidlertid gjennomført for å dokumentere en avløpsledning fra et settefiskanlegg og det er ikke
direkte krav om oppfølgendeundersøkelser.
REVISJONSSTATUS
Beskrivelse
Dato
Rev
00
09.06.10
Utf
Ansvarlig
Godkjent
Kåre Aas
Yngve Paulsen
Yngve Paulsen
MOM- B
-4-L.
')47(.
1ALOA
1.
Lt"L P.4,1.LO"
Innhold
1.
Bakgrunn
3
2.
Metodikk
3
3.
Resultat
4
4.
Vurderinger
4
Vedlegg 2. Olex kart
7
Vedlegg 3. Prøvestasjoner,posisjon og dybde
7
Barlindhaug Consult AS
Sjølundveien2
9291 Tromsø
Tlf. 77 62 26 00
Faks: 77 62 26 99
lnternett: http://www.barlindhaug.no
Firmapost:consult@ barlindhaug.no
r al n Settefis k
" By
kalitet ndersøkelse
2010
Skri1aen,
Kåfjor
ommune
DIverse Turer I Infa I 3D I
Her i Slepestrekj Burur j!SnItt
ChertWorld
Krirtnavn
CI.rtWorld-versjoner
UtsUpp Inspeksloner! Aurnre,
MOM—BUNDERSØKELSE, SKARDALEN,
3
KAFJORD KOMMUNE
kgrumi
Barlindhaug Consult AS har etter avtale med Skardalen Settefisk AS gjennomført MOM-B
undersøkelseved lokalitet Skardalen i Kåfjord kommune.
Lokaliteten er under utredning for økt utslipp fra settefiskproduksjonen som er etablert ved
lokaliteten.
2. Metodikk
MOM er et system som brukes til å regulere miljøvirkningene fra oppdrettsanlegg etter
bæreevnen i området. MOM står for Modellering
Overvåkning — Matfiskanlegg.
Overvåkningsprogrammeter hjemlet i akvakulturdriftsforskriftenog beskrevet nærmere i Norsk
Standard NS 9410.
Overvåkingsprogrammetbestår av to typer undersøkelser; B og C. En B-undersøkelse er en
kartlegging av sedimentets tilstand under anlegget gjennomen undersøkelse av en rekke
sedimentvariabler.Disse gis så poeng og vurderes samlet ved hjelp av skjema og diagram for å
kategorisere sedimentets i forhold til ulike tilstandsklasser: 1, 2, 3 eller 4. Sluttvurderingen av
sedimentet ved undersøkelsen bestemmes av kombinasjonen av verdiene fra de forskjellige
parametrene. På bakgrunn av klassifiseringen avgjøres hvilket overvåkingsprogram som skal
gjennomføres i henhold til akvakulturdriftsforskriften,jf tabell 1.
Tabell 1. Hyppighetfor A- og B-undersøkelserpå lokaliteten i forhold til påvist lokalitetstilstand
Lokalitetstilstand
1 —meget god
2 - god
3 - dårlig
4 —meget dårlig
Overvåkningsnivå,B- undersøkelse
hvert 2. år
hvert år
hver 6. måned
Senest etter to måneder gjøres en utvidet B- undersøkelsemed
ekstra målepunkterog kjemiske analyser av sedimentet
MOM-B UNDERSØKELSE, SKARDALEN, KAFJORD KOMMUNE
4
3. esultat
Resultatene fra klassifiseringen er vist i tabell 2 nedenfor. UtFyltprøveskjema er vist i vedlegg.
Tabell 2. Resultat for klassifiseringav lokaliteten(nærsonen)
Parametere
Gruppe 1, Faunaundersøkelse
Gruppe 2, Kjemiske undersøkelser,pH/Eh
Gruppe 3, Sensorisk undersøkelse
Helhetsvurdering,tilstand
Tilstand
1
1
Prøvene viste at stasjonene hadde en hard bunntype bestående sand / grus. En slik bunntype i
sammenheng med at det ble funnet dyr på samtlige stasjoner, indikerer at lokaliteten har god
vannutskifting og dermed er godt egnet for omsetning av tilført organisk materiale..
4. Vurderinger
Helhetstilstand etter MOM - B undersøkelsen gir tilstandsklasse 1, som er beste tilstandsklasse.
Første B-undersøkelse skal normalt tas om to år, jf frekvensene i NS 9410 (tabell 1) og da
fortrinnsvis når det er størst belastning eller biomasse på lokaliteten. Denne undersøkelsen er
imidlertid gjennomført for å dokumentere en avløpsledning fra et settefiskanlegg og det er ikke
direkte krav om oppfølgende undersøkelser.
BarlindhaugConsult AS
MOM-B UNDERSØKELSE,
5
SKARDALEN, KAFJORD KOMMUNE
Vedllegg 1. Pr vetakingsskjema
-EIFIFILInDHIRUG
to,
Prøveskjema,B.1
Firma:
Prosjekt nr
10106
LokalItet:
Skardalen
Dato
09.06.2010
Gr.
Parameter
Poeng
Prøvenummer
5
Dyr
Ja (0)/Nei (1)
Indeks
6
11
12
13
14
15
0
0.00
Tilstand (Gruppe I)
pH
Eh (mV)
Il
pH/Eh
Målt verdi
7.7
7.3
7.7
7.6
7.8
7.1
7.7
7.4
7.9
7.9
Målt verdi
93
18
-37
-92
77
-46
69
17
76
79
plus ref. potensial
307
232
177
122
291
168
283
231
290
293
Poeng (tillegg D)
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
1
1
1
i
1
1
1
1
1
Tilstand (pr,Dve)
0.00
Tilstand (Gruppe
0.00
Tilstand (Gruppe III)
0.00
Tilsland (Gruppe II &111)
1
MOM-B
6
UNDERSØKELSE, SKARDALEN, KAFJORD KOMMUNE
Firma:
Skjema for prøvetakningspunkt, B.2
Lokalitet:
Skardalen
Prosjekt nr
Dato:
10106
Prøvetakingssted(nummer)
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Dy13(1n)
18
34
32
35
18
27
15
7
13
8
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
x
x
x
x
x
x
Få
få
få
få
få
få
få
få
få
få
få
få
Antall forsøk på prøvetakIng
Bunntype:
11
Skjellsand
Sand/grus
Leire
Mudder
Steinbunn
Fjellbunn
Plgghuder
*Krepsdyr
*Bløtdyr
*Mark
Få
**Malacocemsfuliginosa
Dyr fra anleggsinstallasjon
Forffekalier
Begglatoa
Spontan bobling
Bobling (ved prøvetaking)
Bobling (i prøve)
Grabb areak.250 cm2
* Få/Mange/Enart dominerer.**Antall individer noteres
SKJEMA FOR KONTROLBETINGELSER
Sjøvann
Temperatur
9.4
PH
7.9
Eh (mV)
66
Signatur:
Sediment
8.9
Ref. elektrode, potensial (mV:)
pH-buffer
9.2
214
12
09.06.2010
13
14
15
MOM—E3
UNDERSØKELSE, SKARDALEN, KAFJORD KOMMUNE
Vediegg 2.
Diverse
Turer
Infa
7
lex kart
313+
Iler j Slepestrek j Dunn I Snitt
^0
»
nIL ler
Xii-ffebunnffilffillfdril
Inn
Kartvalg
Plotterlag
Ut
Sjokartverket
>»
Flytt
PRIMAIVIC-liNC
ChartWorni
Dakznate F Kartnavn
str,xnfi
ere
Ulay j Fl
i CD-oversikt
ChartWerkl-verkiener
Gj
Utslipp
Inspeksjoner ! Auntra
C
I
115sep2003 I I Stmen
Periade
«
AlIe
Str
Olex
Figur 1. Kart over lokalitetensom viser plassering av planlagt anlegg og stasjonene. Fargene på punktene viser
middelverdi gruppe II og III (jf Prøveskjema B.1, vedlegg 1) for hver stasjon. Grønn gir tilstand 1, blå tilstand
2, gul tilstand 3 og rød tilstand 4.
Vedlegg 3. Pr vestasjoner, posisjon og dybde
Tabell 4: Posisjon og dybde for prøvestasjonenesom inngår i undersøkelsen

Søknad Skardalen settefisk

Transcription

Similar documents

Artikkelens side 2

Driftsbudsjett for Polarfisk AS

Les mer her - Alvestad Marin

Rapport - Sintef

Sven Kværnrud