denne lenken. - Universitetet i Oslo
Transcription
denne lenken. - Universitetet i Oslo
Norsk Kjemisk Selskap Norges Varemesse Lillestrøm 28. – 29. september 2011 Industry Lecture Plenarforedrag Analytisk kjemi Ernæring og næringsmiddelteknologi Katalyse Kjemiens historie Kjemometri Kvantekjemi og modellering Makromolekyl- og kolloidkjemi Organisk kjemi I samarbeid med: 2 Velkommen til Det 19. Landsmøte i Kjemi Norsk Kjemisk Selskap inviterer alle med interesse for kjemi til nytt Landsmøte – det 19. i rekken. Som for fire år siden er møtet lagt til Lillestrøm og knyttes sammen med Lab11. Nytt av året er at Landsmøtet går over to dager, 28. og 29. september. 2011 er det Internasjonale Kjemiåret – året vi skal bruke til å misjonere for faget vårt, vidt og bredt, og en lang rekke arrangementer har allerede blitt gjennomført eller vil skje frem til jul. Programmet er tilgjengelig på http://www.kjemi.no/iyc2011/. Målsetting med Kjemiåret er å gjøre kjent hvor viktig denne vesentlige delen av moderne naturvitenskap er. Vi som allerede er ”frelste” er jo klar over dette, og behøver vel knapt å overbevise oss selv, slik at fokus i Kjemiåret er å nå ut over våre innerste menigheter, og spesielt til barn og unge. Eksemplene på utfordringer hvor kjemisk kunnskap er problemløseren er mange, men et veldig stort og viktig problem er tilgangen til rent vann – noe vi i Norge tar som en selvfølge. I andre deler av verden kan vannet kan være infisert av biologisk materiale, men også av tungmetaller eller andre giftstoffer. Avsalting kan være energikrevende prosesser. Kunnskap innen kjemi er vesentlig når man både vil fjerne selve stoffene fra vannet og årsakene til at de finnes i vannkildene. De fleste som vil oppsøke Landsmøtet behøver nok ikke så mye av den slags belæring. I løpet av messen vil Norsk Kjemisk Selskap ha en bemannet stand hvor vi vil informere om selskapet og de ulike oppgaver selskapet engasjerer seg i for å gjøre kjemi mer kjent for allmennheten, ikke minst gjennom Kjemiåret 2011. Stikk gjerne innom og bli ”frelst”! Det er laget et spennende og omfattende program for Landsmøtet. For første gang er alle våre faggrupper representert med eget fagprogram. Dette finner du her i programhetftet. Vi har fått forfatteren og kjemikeren John Emsley til å snakke om ”A healthy, wealthy sustainable world”, og Arne Berg, tidligere Nycomed og G.E. Healthcare, til å snakke om ”In vivo diagnostika - lett synlig kjemi” som to plenarforedragsholdere innen sentrale tema for Kjemiåret 2011. Berg vil dessuten på Landsmøtet bli tildelt Guldberg-Waage-medaljen, Norsk Kjemisk Selskaps høyeste utmerkelse. I det tredje plenarforedrag tar Frode Brakstad fra Tel-Tek for seg praktisk bruk av kjemometri. Første dag av Landsmøtet avsluttes med en Landsmøtemiddag for alle interesserte, men vi krever forhåndspåmelding for å delta her. Avslutningsvis vil vi benytte anledningen til å takke Norske Laboratorieleverandørers Forening, Norges Varemesse og Teknolab for all støtte i form av velvillighet, entusiasme og økonomisk støtte, samt arrangementskomiteen for Landsmøtet 2011 for det arbeidet de har gjort for å sette sammen et spennende faglig program. Vel møtt! Kenneth Ruud, Nils Arne Jentoft og Harald Walderhaug 3 Innhold Program Fellesarrangement 28. og 29. september ................................................................................ 5 Analytisk kjemi 28. og 29. september .................................................................................... 6 Ernæring og næringsmiddelteknologi 28. september ............................................................ 8 Kjemiens historie 28. september ............................................................................................ 9 Katalyse 28. og 29. september ............................................................................................. 10 Kjemometri 29. september ................................................................................................... 12 Kvantekjemi og modellering 28. og 29. september ............................................................. 13 Makromolekyl- og kolloidkjemi 28. september ................................................................... 15 Organisk kjemi 29. september .............................................................................................. 16 Abstracts F - Fellesarrangement ....................................................................................................... 17 A - Analytisk kjemi ........................................................................................................... 20 E - Ernæring og næringsmiddelteknologi ........................................................................ 32 H - Kjemiens historie ........................................................................................................ 39 Ka - Katalyse ..................................................................................................................... 42 Ki - Kjemometri ................................................................................................................ 49 Km - Kvantekjemi og modellering ..................................................................................... 55 M - Makromolekyl- og kolloidkjemi ................................................................................ 60 O - Organisk kjemi ........................................................................................................... 67 Postere .................................................................................................................................. 72 Deltakerliste ......................................................................................................................... 73 Organisasjonskomité Nils Arne Jentoft Harald Walderhaug Finn Knut Hansen Carhrine Thomsen Anne-Berit Wold Bjørn Pedersen Stian Svelle Valérie Lengard Almli Vebjørn Bakken Grethe Modahl Mats Tilset / Jon Efskind Landsmøte-koordinator Generalsekretær NKS Kasserer og webmaster Analytisk kjemi Ernæring og næringsmiddelteknologi Kjemiens historie Katalyse Kjemometri Kvantekjemi og modellering Makromolekyl- og kolloidkjemi Organisk kjemi 4 Sponsorer Landsmøtet 2011 støttes av: Vi skylder våre sponsorer stor takk for at dette arrangementet har blitt mulig. 5 Program Fellesarrangement - 29. og 29. september Onsdag 28.9 Rom 2, hall A1 09.30 - 10.00 Registrering, kaffe/te 10.00 - 12.30 Åpning av Landsmøtet Guldberg Waage seremoni Kenneth Ruud, President i Norsk Kjemisk Selskap Ordstyrer: Kenneth Ruud 10.15 - 11.00 Industry Lecture F1 In vivo diagnostika - Lett synlig kjemi Dr. Arne Berg, tidl. GE Healthcare 11.00 - 12.00 F2 A healthy, wealthy sustainable world. Dr. John Emsley, tidl. Dept. of Chemistry, University of Cambridge. 17.00 - 19.00 Happy Hour 19.00 - ... Konferansemiddag (Landsmøtemiddag) Torsdag 29.9 Rom 2, hall A1 08.30 - 09.00 Registrering Ordstyrer: Nils Arne Jentoft 09.00 - 10.00 F3 Smart produksjon – en ny norsk standard for analyse av data vha kjemometri og Six Sigma? Dr. Frode Brakstad, Tel-Tek 6 Faggruppe for Analytisk kjemi Onsdag 28.9 Norske Analysedager 2011 Tema: Sikkerhet på laboratoriet Rom 2, hall A1 09.30 - 10.00 Registrering 10.00 - 12.00 Fellesprogram 12.00 - 14.00 Lunsjpause, besøk på messa Ordstyrer: Elin Gjengedal 14.00 - 14.30 A1 Åndedrettsvern - Et nødvendig verktøy for bekjempelse av ”usynlig risiko”. Christian Stensrud, Tenotec AS, Stavanger 14.30 - 15.00 A2 Nanoteknologi og arbeidsmiljø – en utfordring? Status for Arbeidstilsynets arbeid på området nano. Seniorrådgiver Astrid Lund Ramstad, Direktoratet for arbeidstilsynet, Trondheim 15.00 - 15.30 Kaffepause 15.30 - 16.00 A3 Radioaktivitet i naturlige prøver. Professor Brit Salbu, UMB, Ås 16.00 - 16.30 A4 Bruk av de to ”farlige” syrene – flussyre og perklorsyre – for dekomponering av prøvematerialer. Nytte- og risikovurderinger. Professor Ragnar Bye, Farmasøytisk institutt, UiO, Oslo 16.30 - 17.00 A5 Mikrobølgebaserte oppslutningssystemer - sikkerhetsvurderinger og arfaringer. Torfinn Fongen, Holger teknologi AS og overingeniør Karl Andreas Jensen, UMB, Ås 17.00 - 19.00 Happy hour 19.00 Konferansemiddag (felles) 7 Torsdag 29.9 Tema: Analytisk kjemi – anvendt på mat, miljø og mennesker Rom 2, hall A1 08.30 - 09.00 Felles registrering 09.00 - 10.00 Plenarforedrag, fellesprogram 10.00 - 10.30 Kaffepause Ordstyrer: Raymond Olsen 10.30 - 11.00 A6 Immunoekstraksjon og LC-MS/MS - et hjelpemiddel for mer presis diagnose av sykdommer. Førsteamanuensis Trine Grønhaug Halvorsen, Farmasøytisk institutt, UiO, Oslo 11.00 - 11.30 A7 Hvilket protein virker kreft-legemiddelet på? Studier av "mode of action" med analytisk kjemi. Postdoktor Steven R.H. Wilson, Kjemisk institutt, UiO, Oslo 11.30 - 12.00 A8 Mål mange topper – kjemometrien gir deg selektivitet og oppdagerglede. Seniorforsker Harald Martens, Nofima/UMB, Ås 12.00 - 14.00 Lunsjpause. Besøk på messa 14.00 - 14.30 A9 Bruk av spytt innen rusmiddelanalyse. Forsker Åse Marit Øiestad, Folkehelseinstituttet, Oslo 14.30 - 15.00 A10 Bloddoping; oversikt og historisk perspektiv. Professor Peter J. Hemmersbach, Dopinglaboratoriet/UiO, Oslo 15.00 - 15.30 Kaffepause 15.30 - 16.00 A11 Polysykliske aromatiske hydrokarboner i prøver fra marint miljø. Forsker Stepan Boitsov, Havforskningsinstituttet, Bergen 16.00 - 16.30 A12 Screening av fremmedstoffer i miljøet. Seniorforsker Martin Schlabach, Norsk institutt for luftforskning, Kjeller 16.30 - 17.00 A13 Hva eksponeres profesjonelle skismørere for? - Kartlegging av det kjemisk arbeidsmiljøet til profesjonelle skismørere. Forsker Raymond Olsen, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Oslo 17.00 Avslutning 8 Faggruppe for Ernæring og Næringsmiddelteknologi (FENT) Onsdag 28.9 Rom Hordaland, hotell 2. etg. 09.30 - 10.00 Registrering 10.00 - 12.00 Fellesprogram 12.00 - 14.00 Lunsjpause, besøk på messa Ordstyrer: Trygve Eklund 14.00 - 14.30 E1 Fra en analyse per prøver til tusen: hva gjør jeg og hvorfor? Professor Harald Martens, Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB/Nofima 14.30 - 15.00 E2 Pro-oksidanter (og antioksidanter) i mat. Professor Leif H. Skibsted, Institut for Fødevarevidenskab/Fødevarekemi, Københavns Universitet 15.00 - 15.30 Kaffepause 15.30 - 16.00 E3 Antioksidanter: Hva vet vi i dag og hvor går veien videre? Forsker Harald Carlsen, Institutt for medisinske basalfag, UiO 16.00 - 16.30 E4 Hvordan kan vi påvirke fettsammensetningen i kjøtt og hva kan dette bety for helsen vår? Professor Anna Haug, Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap, UMB 14.15 - 14.45 E5 Oksidasjon og stabilisering av marine lipider. Forsker Revilija Mozuraityte, SINTEF 17.00 - 19.00 Happy hour 19.00 Konferansemiddag (felles) 9 Faggruppe for Kjemiens Historie Onsdag 28.9 Kjemihistorisk årsmøte 2011 Tema: Kjemihistorie i Norge fra andre halvdel av det tyvende århundre. Rom 6, hall A1 09.30 - 10.00 Registrering 10.00 - 12.00 Fellesprogram 12.00 - 14.00 Lunsjpause, besøk på messa 14.00 - 14.30 H1 Furbergs bidrag til strukturen av DNA. Edgeir Benum 14.30 - 15.00 H2 Skolelaboratoriet for kjemi UiO 30 år. Truls Grønneberg 15.00 - 15.30 Kaffepause 15.30 - 16.00 Faggruppens årsmøte 2011 16.00 - 16.30 H3 Ble nye navn på H, N og O i 1950-årene en suksess? Brit Skaugrud 16.30 - 17.00 H4 Da NMR kom til Norge. Bjørn Pedersen 10 Faggruppe for Katalyse Onsdag 28.9 Norske Katalysedager 2011 Rom 3, hall A1 09.30 - 10.00 Registrering 10.00 - 12.00 Fellesprogram 12.00 - 14.00 Lunsjpause, besøk på messa Orsdstyrer: Unni Olsbye 14.00 - 15.00 Ka1 Alumina Supported Co Catalysts for Fischer-Tropsch Synthesis. Effect of Particle Size and Alumina Modifications on Activity and Selectivity. Anders Holmen, NTNU 15.00 - 15.30 Kaffepause Ordstyrer: Stian Svelle 15.30 - 16.10 Ka2 Chemistry for the Conversion of CO2. Richard H. Heyn, SINTEF 16.10 - 16.30 Ka3 Metal-Ligand Cooperativity in O2 Activation: Observation of a "Pt– O–O–C" Peroxo Intermediate. Margaret L. Scheuermann, University of Washington 16.30 - 16.50 Ka4 Ruthenium metathesis catalysts bearing 2-substituted β-carboline ligands. Fredrik R. Hansen, University of Bergen 16.50 - 17.00 Årsmøte i Faggruppen for katalyse 17.00 - 19.00 Happy hour 19.00 Konferansemiddag (felles) 11 Torsdag 29.9 Rom 3, hall A1 08.30 - 09.00 Felles registrering 09.00 - 10.00 Plenarforedrag, fellesprogram 10.00 - 10.30 Kaffepause Ordstyrer: Richard Heyn 10.30 - 10.50 Ka5 Hydrogen adsorption on supported cobalt catalysts for the FischerTropsch synthesis studied by microcalorimetry. Edd A. Blekkan, NTNU 10.50 - 11.10 Ka6 Nonaqueous Fluoride/Chloride Anion-Promoted Delamination of Layered Zeolite Precursors: Exfoliation of PREFER. Einar A. Eilertsen, University of Oslo 11.10 - 11.30 Ka7 Shape Selectivity in the Conversion of Methanol-to-Hydrocarbon (MTH): the Catalytic Performance of One-dimensional 10-ring Zeolites: ZSM-22, ZSM-23, ZSM-48 and EU-1. Shewangizaw Teketel, University of Oslo 11.30 - 11.50 Ka8 Silicon island in SAPO materials: Thermodynamic consideration from atomistic modeling. Mahsa Zokaie - University of Oslo 12.00 - 14.00 Lunsjpause. Besøk på messa 13.00 - 14.00 Manned poster session Ordstyrer: Edd Blekkan 14.00 - 14.20 Ka9 Selective C-H and C-C Bond Activation of Propane on Platinum Nanoparticles with Different Sizes and Shapes. Jun Zhu, NTNU 14.20 - 14.40 Ka10 FTIR, EXAFS and Kinteic studies on CuCl2 based catalyst for Oxychlorination of Ethylene. Naresh B. Muddada, University of Oslo 14.40 - 15.00 Ka11 Partial oxidation of methane to synthesis gas over Rh promoted perovskite based catalysts. Radostina Palcheva and Marian Palcut, University of Oslo 15.00 Slutt 12 Faggruppe for Kjemometri Torsdag 29.9 Høstmøte i Kjemometri 2011 Rom Hordaland, hotell 2. etg. 08.30 - 09.00 Felles registrering 09.00 - 10.00 Plenarforedrag, fellesprogram 10.00 - 10.30 Kaffepause Ordstyrere: Gunnar Vatnøy og Valérie Lengard 10.30 - 11.00 Ki1 PO-PLS: A new approach for partitioning common and unique information in multiple predictor matrices. Ingrid Måge, Nofima 11.00 - 11.30 Ki2 New non-iterative method of fitting non-linear mathematical models to massive amounts of data. Julia Isaeva, UMB 11.30 - 12.00 Ki3 L-PLSR: Teori og empiri i Kjemometri – the missing link. Frank Westad, CAMO Software 12.00 - 14.00 Lunsjpause. Besøk på messa 14.00 - 14.30 Ki4 Nonlinear, pixel-based enhancement of visualisation and alignment of 2D Electrophoresis images. Sarin Nhek, Nofima/UMB 14.30 - 15.00 Ki5 Calibration strategies for multispectral images. Jens Petter Wold, Nofima 15.00 - 15.30 Kaffepause 15.30 - 16.00 Ki6 Uventede fenomener i måledata: Hva kan vi observere og hva kan vi ikke observere? Harald Martens, Nofima, Cigene 16.00 Avslutning 13 Faggruppe for Kvantekjemi og modellering Onsdag 28.9 Rom 1, hall A1 09.30 - 10.00 Registrering 10.00 - 12.00 Fellesprogram 12.00 - 14.00 Lunsjpause, besøk på messa Orsdstyrer: Simen S. Reine 14.00 - 15.00 Km1 BigDFT: Daubechies wavelets as a basis set for density functional pseudopotential calculation. Thierry Deutsch, Institute for Nanoscience and Cryogenics, CEAGrenoble 15.00 - 15.30 Kaffepause 15.30 - 16.00 Km2 Strategies for theory-assisted design of homogeneous catalysts. Vidar R Jensen, Department of Chemistry, University of Bergen 16.00 - 16.30 4 korte posterpresentasjoner 16.30 - 17.00 Km3 New materials for electrical insulation: a case for quantum chemistry? Per-Olof Åstrand, Department of Chemistry, Norwegian University of Science and Technology (NTNU) 17.00 - 19.00 Happy hour 19.00 Konferansemiddag (felles) 14 Torsdag 29.9 Rom 1, hall A1 08.30 - 09.00 Felles registrering 09.00 - 10.00 Plenarforedrag, fellesprogram 10.00 - 10.30 Kaffepause Ordstyrer: Lucia Frediani 10.30 - 11.30 Km4 A simple approximation to the correlation energy: the random phase approximation Georg Kresse, Computational Materials Physics, Faculty of Physics, University of Vienna 11.30 - 12.00 4 korte posterpresentasjoner 12.00 - 14.00 Lunsjpause. Besøk på messa 13.00 - 14.00 Bemannet postersesjon 14.00 - 14.30 Km5 A bond, or not a bond, that is the question . Kenneth Ruud, Institutt for kjemi, Universitetet i Tromsø 14.30 - 15.00 Km6 Oligomerization of formaldehyde in the gas phase — relevance to interstellar carbohydrate formation. Einar Uggerud, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo 15.00 - 15.30 Kaffepause 15.30 - 17.00 Parallelle workshops: Utviklerworkshop, rom 1 Hall A1 Programvareworkshop, rom Oslo 2, Hotell 17.00 Avslutning 15 Faggruppe for Makromolekyl- og kolloidkjemi Torsdag 29.9 Polymer- og kolloidkjemisk høstmøte 2011 Tema: Polymerer og kolloider i Life Science Rom 6, hall A1 08.30 - 09.00 Felles registrering 09.00 - 10.00 Plenarforedrag, fellesprogram 10.00 - 10.30 Kaffepause Ordstyrer: Heléne Vrålstad 10.30 - 11.30 M1 Importance of Surface in Medical Applications and in Tissue Engineering. Professor Nesrin Hasirci, Middle East Technical University, Chemistry Department, Ankara, Turkey 11.30 - 12.00 M2 Polymers and Nanoparticles for Drug Delivery Applications. Professor Bo Nyström, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo 12.00 - 14.00 Lunsjpause. Besøk på messa 14.00 - 15.00 M3 From Hydrogels to Silicone Hydrogels:An Evolution in Soft Contact Lens Materials. Dr. Jürgen Vogt, PolyPhysConsult, CH – 4112 Flüh, Switzerland. (Formerly: CIBA VISION Corporation, Duluth, GA, USA) 15.00 - 15.30 Kaffepause 15.30 - 16.30 M4 Small-scale sensors for studies of cell-membrane mimics. Professor Fredrik Höök, Div. Biological Physics, Chalmers Univ. og Technology, Göteborg, Sverige 16.30 - 17.00 M5 Alginate Microcapsules for Treatment of Diabetes. Ýrr Mørch, SINTEF Materialer og Kjemi 17.00 Avslutning 16 Faggruppe for Organisk kjemi Torsdag 29.9 Organisk kjemisk høstmøte 2011 Rom Akershus, hotell 2. etg. 08.30 - 09.00 Felles registrering 09.00 - 10.00 Plenarforedrag, fellesprogram 10.00 - 10.20 Kaffepause 10.20 - 11.10 O1 Homogeneous Catalysis: A Key Technology for Benign Organic Synthesis and future Energy Technologies. Professor Matthias Beller, Leibniz-Institut für Katalyse e.V. an der Universität Rostock (LIKAT), Rostock, Tyskland 11.10 - 12.00 O2 Cucurbiturils at the Interface between Supramolecular Chemistry and Materials Science. Dr. Oren A. Scherman, Department of Chemistry, Cambridge University, England 12.00 - 14.00 Lunsjpause. Besøk på messa 14.00 - 15.00 O3 Organozinc reagents: Structural Tailoring for Mixed-Metal Applications. Dr. Eva Hevia (RS URF and Reader), Department of Pure and Applied Chemistry, University of Strathclyde, Glasgow, Skottland 15.00 - 15.30 Kaffepause 15.30 - 16.30 O4 Molecular Complexity through Gold Catalysis. Prof. Antonio M. Echavarren, Institute of Chemical Research of Catalonia (ICIQ), Tarragona, Spania 16.30 Avslutning 17 Foredrag - Abstracts Fellesarrangemetet står først, ellers er foredragene nummerert etter faggruppe: F – Fellesarrangement A - Analytisk kjemi E - Ernæring og Næringsmiddelteknologi H - Kjemiens historie Ka - Katalyse Ki - Kjemometri Km - Kvantekjemi og modellering M - Makromolekyl- og kolloidkjemi O - Organiske kjemi F - Fellesarrangement F1 In vivo diagnostika - Lett synlig kjemi Arne Berg In many cases in vivo diagnostics make the invisible visible. Medical imaging utilizes most of the electromagnetic spectrum and includes such diverse technologies as X-ray/CT, MRI, Ultrasound and Nuclear medicine (SPECT and PET). The different imaging techniques have different characteristics which determine where in the diagnostic process they are used. Effective in vivo diagnostics for X-ray/CT, MRI, Ultrasound and Nuclear medicine have been developed for diagnosis of diseases within the cardiovascular, oncology, neurolgy and pulmonology fields. Different types of diagnostic information (anatomical, functional or molecular) can be obtained depending on the techniques applied. Early diagnosis of disease is utmost important. This usually requires detailed understanding of the disease process itself. Nuclear medicine techniques have the required sensitivity to image at the molecular level which makes early intervention possible, may guide therapy and disease follow-up and improve therapy outcome. Attributes of high performance in vivo diagnostics are high diagnostic efficacy, high safety and high user friendliness. The chemistry to achieve these challenging goals must start with knowledge of what contrast parameter to impact as well as understanding the disease target. 18 Furtermore, being developed for the commercial market other aspects like synthesis scale-up, production costs and environmental aspets are very important, especially regarding contrast media for X-ray/CT which are produced in ton scale and where a single injection into a human contains several grams af the active ingredient. The short halflife of the radioisotopes used in nuclear medicine has made it necessary to develop automated synthesis platforms with plug-in chemistry cassettes as well as an automated product quality control system. Effective syntheseis of 18F labelled agents has been developed. Using 3He, 129Xe or 13C in its hyperpolarized state has given the basis for a new type of MRI contrast media. Hyperpolarized 13C labelled small molecules may give metabolic information relevant for diagnosing certain diseases. F2 A healthy, wealthy sustainable world. John Emsley A Healthy, Wealthy, Sustainable World deals with the things that people now regard as essential to a modern lifestyle: a secure food supply, clean water, transport fuel, polymers, a comfortable home – and even sports equipment. All these will be put at risk in a world where there are yet more people aspiring to the same high standard of living, but where we no longer rely on fossil fuels. This talk shows that sustainability is possible, but only if we embrace the benefits which chemistry can bring and attract young people to want to study and research our science. 19 F3 Smart produksjon – en ny norsk standard for analyse av data vha kjemometri og Six Sigma? Frode Brakstad Tel-Tek Kjemometri er et etablert fagområde for design og analyse av multivarite data fra såvel laboratoriet som fra produksjon. Ved å finne og modellere sammenhenger mellom kvalitetsdata og prosessdata kan en bedriftt etablere en produksjon med stabil og høy regularitet, god kvalitet og høy ytelse. Parallelt til fagområdet Kjemometri, har forbedringmetodikken Six Sigma vokst frem som en metode for systematisk forbedring av produksjonsprosesser. Six Sigma er et veldefinert metodikk som har vunnet stor annerkjennelse gjennom de forbedringsresultater som er oppnådd i industrien. Six Sigma har imidlertid noen svakheter som kan forbedres vha kjemometri, samtidig som den delen av kjemomtrien som går på produkt- og produksjonsforbedring har endel å hente fra Six Sigma. Smart Produksjon er en metode hvor vi har satt sammen det beste fra fra begge metoder. Fordraget vil beskrive fagområdet Smart Produksjon, og vise et reellt eksempel hvor en industriprosess er betydelig forbedret både mht til kapasistet og produktkvalitet. 20 A - Analytisk kjemi A1 Åndedrettsvern - Et nødvendig verktøy for bekjempelse av ”usynlig risiko”. Christian Stensrud Tenotec AS, Stavanger Verneutstyr og betydning av denne har gjort store fremskritt de siste 30 årene. Skrekkhistoriene fra 70- og 80-tallet, der industriarbeidere arbeidet med maling og løsemidler med en enkel fille rundt munnen, og som fungerte som sniffeklut sitter fremdeles langt inne for oss som arbeider med dette til daglig. Entreprenører rev bygg med asbest og eternitt plater uten å vite omfanget av risikoen de utsatte seg for. Problemet med skade på åndedrett er at symptomene kan komme årevis etter at skaden oppstår. Selv om vi har kommet en lang vei, er det fremdeles utfordringer bransjen, nye teknologier fører også til nye risikovurderinger. 25 % av all kreft er lungekreft, dette alene bør være motivasjon nok for økt fokus på disse områdene. De siste 10 årene har vi opplevd en eksplosjon i antall tilbydere av verneutstyr. Etter hvert som antall produkter og leverandører øker, kan det være vanskelig å orientere seg om hva som er det riktige for nettopp ditt bruk. Tenotec er stolte av å være den første aktøren som importerte og videreformidlet motorisert og trykkluftsdrevet åndedrettsvern her i landet. Dette var tilbake i 1976, og man kan trygt si at konkurransen har økt siden den gang. Vi tilbyr det mest moderne utstyret på markedet, og vi skreddersyr utstyret som passer den enkelte bedrifts behov. Våre kunder er alt fra offshore, entreprenører, sveiseverksteder, skipsverft, overflatebehandling, landbruk og privatpersoner. I dag er vi fremdeles Norges største leverandør av motorisert og trykkluftsdrevet åndedrettsvern, og mye av arbeidet vårt består fortsatt av å informere om skadene man kan få og viktigheten av riktig utstyr for nettopp din risikosituasjon. 21 A2 Nanoteknologi og arbeidsmiljø – en utfordring? Status for Arbeidstilsynets arbeid på området nano. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for Arbeidstilsynet, Avd. Dokumentasjon og analyse, Postboks 4720 Sluppen, 7468 Trondheim I løpet av de siste årene har nanoteknologi utviklet seg raskt også i Norge, men foreløpig i liten grad sammenlignet med andre land (USA, Canada, Kina, UK, Frankrike og Tyskland). Flere produkter (klær og tekstiler, kosmetikk, hygieneartikler, sportsutstyr, vask og overflatemidler) som inneholder nanomaterialer har allerede kommet på markedet. Det er også forholdsvis stor aktivitet innen forskningsmiljøene for å utvikle nye nanomaterialer og produkter bestående av nanomaterialer, og det importeres også nanoprodukter til Norge. De helse- og miljømessige konsekvenser er ikke fullstendig kjent, og det er derfor av stor viktighet å få tilegnet seg kunnskap om det man per dags dato vet, og så formidle denne kunnskapen. Utfordring er eksponering for nanopartikler i arbeidsmiljø, og eksponeringen vil avhenge av type nanomaterialer/nanopartikler og hvordan man blir eksponert, for eksempel ved innånding eller gjennom hud. Industriarbeidere, laboratorieteknikere, studenter og stipendiater som fremstiller nanomaterialer kan bli eksponert for nanopartikler, og bilmekanikere som bruker poleringsmidler produsert av nanomaterialer. Arbeidstilsynet har fulgt med på utviklingen på området nanoteknologi og dens helsemessige aspekter. Gjennom Faggruppe for overvåking av arbeidshelserelaterte aspekter ved Nanoteknologi (Nanogruppen) som ble etablert i 2009 samarbeider Arbeidstilsynet med STAMI (leder faggruppen) og Klif, med LO og Norsk Industri som referansegruppe. Faggruppen innhentet i 2011 (http://www.stami.no/nanomaterialer-i-arbeidsmiljoet) oppdatert informasjon på mulige helseeffekter av nanomaterialer på arbeidstakere, og en rapport som kartla omfang av produksjon, import og bruk av nanoprodukter ble utgitt i 2010 (http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=221217). Samme år publiserte Arbeidstilsynet en ny faktaside om nanoteknologi på sine internettsider (http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=224678). Nanomaterialer er ikke regulert ved en nanospesifikk regulering. Nanomaterialer er kjemiske stoffer eller produkter, og omfattes i prinsippet av gjeldende lov- og regelverk tilsvarende kjemikalielovgivningen som finnes per i dag. 22 A3 Radioaktivitet i naturlige prøver. Brit Salbu Isotoplaboratoriet, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, 1432 Ås Da jorden består av aske fra døde stjerner, har radioaktivitet vært en integrert del av vår natur fra tidenes morgen. Dette skyldes radionuklider med meget lange halveringstider; særlig uran og thorium kjedene som gir opphav til alle elementer tyngre enn bly og vismut, og kalium isotopen 40 K som er en naturlig bestanddel av all kalium. Uranmengden er ca halvert i forhold til da jorden ble skapt. Kosmisk stråling produserer også radioaktive isotoper av karbon (14C) og hydrogen (tritium, 3H). I tillegg til naturlig forekommende radioaktivt materiale (NORM), har menneskelig aktivitet bidratt til utslipp av kunstig produserte radionuklider, spesielt virksomheter knyttet til ”nuclear weapon and fuel cycles”, men også bruk av radioaktive elementer i ikke-nukleær virksomhet, som f. eks medisinsk diagnose og terapi. Konsentrasjon og radionuklidesammensetning i naturlige prøver (vann, jord/sediment, planter/organismer/dyr og mennesker) varierer med hensyn på prøvetype, innsamlingssted, årstid etc. I jordprøver fra Vestlandet, særlig i Bergensområdet finner vi de høyeste nivåer fra prøvesprengingene, i Valdres og Nord-Trøndelag finner vi de høyeste nivåer av Tsjernobyl nedfallet, i alunskifer og granitt områder finner vi de høyeste nivåer av uran, arsen samt en rekke tungmetaller, og i thorium-rike områder som Fen i Telemark har vi gammastrålenivåer blant de høyeste i Europa. Selv om alle prøver vil inneholde radionuklider er nivåene ofte svært lave. Vi har imidlertid meget avansert målemetoder basert både på strålingsegenskaper og nuklidesammensetning som medfører at vi kan bestemme konsentrasjoner ned i femtogram området, dvs ”finne nålen i høystakken”. Likevel må vi ofte benytte store prøvevolumer, for eksempel trengs 200 – 400 l havvann for å kvantifisere plutonium. Strålevernloven av 2000 omfatter stålevern for både mennesker og miljø. I følge de nye forskriftene til Forurensningsloven (2011) er også radionuklider inkludert i miljøgiftbegrepet. Begge lovene innebærer utfordringer både for forskning og myndighetsutøvelse. Vi har ingen effekt enhet for biota (Sievert enhet gjelder bare for mennesker) og vi mangler vitenskapelig grunnlag for å fastsette grenseverdier for miljø nasjonalt og internasjonalt. Forurensningsloven innebærer at avfall fra ikke-nukleær industri for eksempel olje - og gass industri, gruvedrift, treforedling etc. kan, om NORM nivåer er høyt, klassifiseres som radioaktivt avfall. Tunnelgraving i alunskifer områder kan innebære at stein ikke bare kan dumpes, men må behandles som radioaktivt avfall. Foredraget vil gi en oversikt over radioaktive kilder som bidrar til forurensning og vil legge vekt på utfordringer knyttet til håndtering av radioaktive prøver, analyser, og konsekvensvurderinger. 23 A4 Bruk av de to ”farlige” syrene – flussyre og perklorsyre – for dekomponering av prøvematerialer. Nytte- og risikovurderinger. Ragnar Bye Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo I foredraget omtales kort syrenes kjemi og de åpenbare analytiske fordelene sett i forhold til de velkjente risikomomentene ved bruk av de to syrene diskuteres. Ikke minst legges det vekt på hva man på forhånd kan gjøre for å minske farene mest mulig. Ulike førstehjelpstiltak – hvis uhell skulle skje – omtales også. A5 Mikrobølgebaserte oppslutningssystemer - sikkerhetsvurderinger og arfaringer. Torfinn Fongen (1) og Karl Andreas Jensen (2) 1) Holger teknologi AS og 2) UMB, Ås Mikrobølgeovner blir stadig mer utbredt i laboratoriene. Dette er blitt et nyttig verktøy i dekomponering av prøver før analyse. Slike systemer er laget som generelt laboratorieutstyr hvor man skal kunne dekomponere mange slags prøver under svært forskjellige betingelser. Sett i lys av at man arbeider med konsentrerte syer under høyt trykk og høy temperatur, er sikkerhetssystemene både for ovn og for beholdere svært viktig. Foredraget vil ta for seg kjemiske problemstillinger knyttet til bruk av inkompatible blandinger av forskjellige syrer, og problemstillinger rundt bruk av mikrobølger som direkte energioverføring til prøver som har eksoterme reaksjoner. Videre vil foredraget presentere forskjellige sikkerhetssystemer knyttet til ovner og beholdere både når det gjelder trykk og temperatur. Det vil også bli presentert eksempler på dekomponeringer hvor reaksjonene har vært så hurtige at de første sikkerhetsbarrierene ikke har greid å fange opp reaksjonen. Det vil bli gitt eksempler på reaksjoner som er uheldige i mikrobølgeovn. 24 A6 Immunoekstraksjon og LC-MS/MS - et hjelpemiddel for mer presis diagnose av sykdommer. Trine Grønhaug Halvorsen Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo Bestemmelse av biomarkører er et viktig redskap ved diagnose av sykdommer. Biomarkører er kroppsegne forbindelser, ofte proteiner, hvor utskillingsgraden endres ved patologiske tilstander. Å bestemme konsentrasjonen av gitte markører i blod eller urin kan brukes til å stille en presis diagnose, gi prognoser for utfall av sykdom, eller monitorere sykdomsutvikling eller legemiddeleffekter. I dag gjøres biomarkørbestemmelse hovedsakelig ved hjelp av immunologisk baserte teknikker som ELISA. Disse er enkle i bruk, relativt billige og veldig sensitive. Ulempen er at teknikkene har releativt lav spesifisitet noe som kan føre til feilaktige diagnoser. Det utføres mye forskning for å bedre biomarkørbestemmelsen slik at man kan stille bedre og mer presise diagnoser. LC-MS er en teknikk med høy spesifisitet, men det har vist seg å være vanskelig å oppnå samme sensitiviteten som ved bruk av immunobaserte teknikkene. Ved å kombinere immunoaffenitetsopprensing med LC-MS/MS kan man dra nytte av både den høye sensitiviteten av immunobaserte teknikker og den høye spesifisiteten av LC-MS/MS, noe som igjen vil kunne føre til mer presise diagnoser. Potensialet av kombinasjonen vil bli vist ved bruk av teknikken på reelle problemstillinger på kjente kreftmarkører. Analyse av pasientprøver vil også bli vist. A7 Hvilket protein virker kreft-legemiddelet på? Studier av "mode of action" med analytisk kjemi. Steven R.H. Wilson Kjemisk institutt/CAST, Universitetet i Oslo, http://srwscience.blogspot.com/ AbstractDet fines mange gode grunner til å vite helt nøyaktig hvordan et legemiddel fungerer. Måten et legemiddel ofte fungerer på, er at den binder seg til et protein, slik at proteinet ikke er lengre like aktivt. For eksempel, ibuprofen binder seg til COX, som er et enzym som starter en rekke med reaksjoner som gjør at vi for eksempel føler smerte eller får feber. Hvilket protein et legemiddel binder seg, og hvordan den binder seg, kaller man ofte en ”mode of action” (MOM). 25 Det å kjenne legemiddelets MOM gir mange fordeler. For eksempel, det gir større trygghet i bruk av medisinen, man kan lage bedre medisiner når man vet hva målproteinet er, og det kan gi oss et større innblikk i proteinets rolle i en sykdom. Men for mange legemidler er det vanskelig å bestemme MOM. Dette er fordi det er titusensvis av proteiner i en celle, og i prinsippet kan alle proteiner være mål. Det finnes mange forskjellige metoder for å bestemme MOM [1]. Felles for mange er at man tilsetter et legemiddel til en prøve (for eksempel en cellelysat), og fisker ut legemiddelet med proteinet hengende på. Det høres enkelt ut, men dette er en stor teknisk utfordring. For eksempel, stoffet kunne festes i et ”snøre” (for eksempel en biotin gruppe) for å kunne fiskes ut (for eksempel med en kule med streptavidin). Da må man ofte derivatisere stoffet eller syntesere et analog. Dette kan både være tidskrevende, og stoffets aktivitet kan svekkes. I tillegg må man ha kontroll på hvilke proteiner i en celle som binder seg ikke-spesifikt til legemiddelet/kulen (for eksempel med ioniske eller hydrofobiske interaksjoner). Med andre ord, er bestemmelse av MOM ofte en skikkelig analysisk utfordring. På Universitetet i Oslo, holder vi på å utvikle en ny metode for bestemmelse av MOM, hvor vi håper å kunne slippe å derivatisere eller resyntesere antikreftlegemidler som vi utvikler innen CAST (Cancer Stem Cell Research Center) [2, 3]. Vår metode krever gode kromatografiske metoder for høyoppløselige separasjoner av intakte proteiner. Vi kombinerer slike separasjoner fluorescens polarisasjon (FP) [4] og LC-MS [5]. I mitt foredrag vil jeg vil diskutere siste nytt i vår metodeutvikling. 1. M. Raida, Current Opinion in Chemical Biology, (2011). 2. J. Waaler, O. Machon, J.P. von Kries, S.R. Wilson, E. Lundenes, D. Wedlich, D. Gradl, J.E. Paulsen, O. Machonova, J.L. Dembinski, Cancer research, 71 (2011) 197. 3. M.F. Strand, S.R. Wilson, J.L. Dembinski, D.D. Holsworth, A. Khvat, I. Okun, D. Petersen, S. Krauss, PloS one, 6 (2011) e19904. 4. D.S. Smith, S.A. Eremin, Analytical and bioanalytical chemistry, 391 (2008) 14991507. 5. M. Rogeberg, S.R. Wilson, H. Malerod, E. Lundanes, N. Tanaka, T. Greibrokk, Journal of Chromatography A, (2011). 26 A8 Mål mange topper – kjemometrien gir deg selektivitet og oppdagerglede. Jo mer data, jo mindre informasjon – med mindre vi kan tolke dataene Harald Martens NOFIMA AS, CIGENE, UMB/IMT, 1430 Ås Rene, enkle kjemiske modellsystemer kan være vanskelige nok å tenke på og tale om. Likevel, i praksis arbeider vi kjemikere som oftest med svært sammensatte systemer, - enten vi analyserer mat, miljø eller mennesker. Prøvene våre kan inneholde et høyt antall kjemiske stoffer, mange av dem relativt like, mange av dem med flere mulige molekylære tilstander, mange av dem ukjente for oss, og mange av dem med mulig biologisk eller økonomisk betydning. Måleteknikkene har fått bedre og bedre oppløsning, slik at vi i dag kan detektere og kvantifisere og identifisere (?) stadig flere stoffer i stadig lavere konsentrasjoner. Både i kromatografi, i spektrometri og ulike kombinasjonsteknikker kan vi vanligvis få ut data for et stort antall mer eller mindre rene ”topper” - om vi vil. Etter hvert som billed-dannende teknikker utvikles, vil vi kunne ta vare på naturlig heterogenitet i prøvene og unngå artefakter. Men jo mer data, jo mindre informasjon – med mindre vi har verktøy og kompetanse til å tolke dataene. Dessuten er ikke alle ”toppene” relevante for vår problemstilling. Problemet er bare at vi ikke på forhånd kan vite hvilke ”topper” som er relevante og hvilke som ikke er det. Den tradisjonelle måten å unngå mental forvirring er å redusere antallet topper man må ta hensyn til – for eksempel ved måten man setter analysene på, eller simpelthen ved å ignorere alle topper som ikke inngår i ens aktuelle arbeidshypotese eller i ens generelle fagtradisjon, eller som man ikke kjenner navnet på. I praksis må alle gjøre dette i noen grad, men overdrives denne forenklingen, risikerer vi å miste viktig informasjon, og vår evne til problemløsning reduseres. En annen og bedre måte å beholde oversikten på er å ta i bruk data-analytisk programvare. Dette vil forenkle og fokusere informasjonen i de store datatabellene fra måleinstrumentene. Det kan inngå både instrument-spesifikk forbehandling av rådata, og mer generiske teknikker for selektivitets-forbedring, statistiske hypotesetesting og ren eksplorativ analyse. Noe dataanalytisk metodikk blir ofte levert med dagens instrumentering i analytisk kjemi, og kan brukes som mer eller mindre ”black box”. Men har man livsmot, kan det lønne seg å skaffe seg mer generisk data-analytisk forståelse og programvare, ikke minst hvis man vil kombinere data fra flere ulike typer instrumenter på de samme prøvene. Tradisjonell statistisk hypotesetesting er vel og bra, men den minst spennende delen av dataanalysen! I kjemiens år må vi bi bedre til å lytte til den virkelige verden, ikke bare til våre egne teorier om den. Fagfeltet kjemometri har utviklet en rekke datamodelleringsteknikker som hjelper brukere til å øke informasjonsinnholdet i kjemiske måledata. En typisk anvendelse er multivariat kalibrering, der man øker selektiviteten i mangekanals måledata ved matematisk 27 ”opprensning”, slik at behovet for fysiske og kjemisk opprensning av prøver før måling reduseres. Dette kan gi drastisk økning i analysekapasiteten. En annen typisk anvendelse er å bruke en matematisk selv-dekomponering av data til å få oversikt over sammenhengene innen og mellom store datatabeller. Brukere av slike programmer får stadige kick av å oppdage uventede, men systematiske mønstre i egne og andre data. Norsk og nordisk kjemometri har vært og er blant verdens ledende i feltet. Det er faktisk både enkelt og morsomt, men det må selvfølgelig læres, som alt annet. Kjemometrien er utviklet av og for kjemikere, men med sterk støtte fra statistikere og matematikere. Pussig nok kan man bruke samme statistiske teknikker og samme programvare til både instrumentkalibrering, hypotesetesting, prøveklassifikasjon og eksplorativ oversiktsanalyse. Det gjør livet enklere når man som kjemiker ønsker å bruke sin tid på kjemi, og ikke på statistikk. Kjemometrien er i bruk innen mange typer analytisk kjemi, både organisk og uorganisk. Moderne biospektroskopi kan tjene som modell for hva som kan oppnås når kjemometri og analytisk kjemi kombineres. Men også metabolomikk og andre moderne kjemiske ”-omics” typer - utviklet for å unngå overforenkling og i stedet vise respekt for livets kompleksitet egner seg godt for kjemometrisk data-modellering. Bruken av kjemometri som ”FUGEmasse” innen moderne funsjonell genomikk og biologi på Campus Ås vil bli brukt som illustrasjon. 28 A9 Bruk av spytt innen rusmiddelanalyse. Åse Marit Leere Øiestad Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning, postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo, Norge. Spyttprøver blir i økende grad brukt til analyse av rusmidler for eksempel til forskningsprosjekter for kartlegging av rusmiddelbruk, rusmiddelkontroll i yrkeslivet, screening av bilførere og oppfølging av rusmiddelavhengige pasienter som deltar i legemiddelassistert rehabilitering. En stor fordel med spytt som medium er at prøvetakingen er rask og enkel, og kan gjøres under oppsyn uten at det oppleves som krenkende for prøvegiver. På 1990-tallet var det store forventninger til bruk av spyttprøver for rusmiddeltesting og analyse av legemidler for terapikontroll. Mange forskere antok at man ville kunne estimere konsentrasjonen av et legemiddel eller rusmiddel i blod basert på analyse av spytt dersom man fikk beregnet ratioene mellom konsentrasjoner i spytt og blod ved kontrollerte prøvetakingsbetingelser. Senere forskning har imidlertid vist at dette ikke er gjennomførbart på grunn av store inter- og intra-individuelle forskjeller i ratioene mellom spytt og blod. I de senere år har det vært større fokus på bruk til rusmiddelkontroll som en erstatning for urin, og flere studier har funnet god kvalitativ overensstemmelse. Spytt kan analyseres både med hurtigtester og immunologiske eller kromatografiske laboratoriemetoder. Lite prøvevolum og til dels svært lave konsentrasjoner for enkelte stoffer, for eksempel THC og benzodiazepiner, gir en del analytiske utfordringer. Foredraget vil diskutere fordeler og ulemper med rusmiddeltesting i spytt. A10 Bloddoping; oversikt og historisk perspektiv. Peter J. Hemmersbach Dopinglaboratoriet/UiO, Oslo Abstract missing 29 A11 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i prøver fra marint miljø: oppsporing av kilder for PAH-forurensning. Stepan Boitsov Havforskningsinstituttet, P.B. 1870 Nordnes, 5817 Bergen En viktig gruppe blant organiske miljøgifter i marint miljø i norske havområder er polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). De er relativt persistente, toksiske og kan forekomme både naturlig og som resultat av menneskelig aktivitet. Havforskningsinstituttet har akkrediterte analytiske metoder for måling av disse forbindelsene i marine sedimenter og noen typer marin biota, som blåskjell. Det er imidlertid ikke alltid mulig å skille mellom bidrag fra forskjellige kilder når man måler PAH i miljøprøver. For å oppnå en tilfredstillende fortolkning av analyseresultater i forhold til kildene for PAH-forurensning, bruker man spesifikke indikator-forbindelser blant PAH, og forhold mellom disse. En diskusjon av utfordringer som man står over ved en slik fremgangsmåte vil bli gitt basert på eksempler fra 2 nylig utførte studier. Det første tar for seg PAH i sedimenter mens det andre går på PAH i blåskjell: 1. MAREANO, et nasjonalt program for geologisk, biologisk og geokjemisk kartlegging av havbunnen på marin sokkel i norske havområder, ble påbegynt i 2006. Første fase av programmet, avsluttet i 2010, inkluderte områder i det sørvestlige Barentshavet samt i Norskehavet ved Lofoten og Vesterålen (se www.mareano.no). Overflatesedimenter og sedimentkjerner fra ulike steder i dette området ble analysert for PAH, og deres nivåer, trender, sammensetning og mulige kilder ble studert. Det foreligger nå resultater for de første fire årene, 2006-2009. Disse resultatene vil bli presentert og et helhetlig bilde for hele MAREANO-området vil bli diskutert. Hele MAREANO-området har lave eller veldig lave PAH-nivåer, men sammensetningen og hovedkildene ser ut til å variere, særlig mellom Tromsøflaket i Barentshavet og det nordøstlige Norskehavet. Det er også forskjell fra noen fjordområder, som ikke inngår i MAREANO-området men som ble undersøkt. Der er menneskelig påvirkning mer tydelig. 2. Lasteskipet “Full City” forliste ved Langesund i Telemark den 31.juli 2009. Havforskningsinstituttet fikk i oppdrag fra Kystverket å studere mulige effekter på marint miljø etter utslipp av ca. 300 tonn olje fra skipet. Prøver av blåskjell ble innsamlet i det hardest rammede området ved kysten like etter forliset. Prøvetakingen ble gjentatt 4 måneder senere, i november-desember 2009, i et større område langs kysten av Telemark og Aust-Agder, og enda en gang på våren 2010, langs hele kysten fra Aust-Agder til Vestfold. Det ble funnet forhøyete nivåer i prøver fra enkelte steder, bl.a. fra Langesund hvor oljeforurensning var sterkest. Det ble mulig å spore opp oljeforurensning relatert til ”Full City”-olje og bekrefte nedgang i nivåene med tiden. Man klarte også å skille dette fra bidrag fra andre kilder som ikke var koblet til oljeutslippet men gav forhøyete nivåer enkelte steder langs kysten. 30 A12 Screening av fremmedstoffer i miljøet. Martin Schlabach Norsk institutt for luftforskning, Instituttvn. 18, Postboks 100, 2027 Kjeller; Hvorfor screening av fremmedstoffer i miljøet? På den ene siden har samfunnet et legitimt ønske om et giftfritt miljø. På den andre siden så påvirker all menneskelig aktivitet vårt miljø og de færreste ønsker å gå glipp av alle de goder som det moderne industrisamfunnet tilbyr: Legemidler kan skilles ut gjennom urin og kommer via avløpsvann ut til elver, innsjøer og fjorder. Allværsjakker inneholder perfluorerte forbindelser som kan spores til og med i Arktis. Og selv god gammel vedfyring bidrar med dioksinutslipp til luft. Det betyr at vi trolig må leve med at vi utsettes for fremmedstoffer, men forekomst må begrenses slik at de ikke medfører fare for uønskete helse- og miljøeffekter. Det er derfor nødvendig at man hele tiden holder kontroll med utslipp og forekomst i miljøet. Siden ressursene for overvåking er begrenset kan bare de viktigste fremmedstoffer inngå i en kontinuerlig overvåkning. Det store flertallet av mulige fremmedstoffer vet man lite om og kun en stikkprøveaktig overvåkning eller screening er mulig. Ved screeningen ønsker man å få et oversiktsbilde over en større stoffgruppe og sortere ut stoffer som muligens kan være problematiske. Utfordringene med screening er mangfoldige og begynner ved prioritering av stoffer og utvalg av medier man undersøker, hvor i landet og når man tar prøver, om man tar mange forskjellige prøvetyper eller heller et stort antall like prøver men fra forskjellige steder. For oss kjemiker er det kanskje mest spennende hvordan man påviser og kvantifiserer stoffene i de forskjellige miljøprøver. Og til slutt hva betyr egentlig resultatet, det vil si en sammenfattende vurdering som veier funnene i miljøet opp mot det man vet om stoffenes miljø- og helseeffekter. Avslutningsvis gis det et tilbakeblikk på resultater på mer enn 10-års screening av fremmedstoffer i miljøet. 31 A13 Hva eksponeres profesjonelle skismørere for? - Kartlegging av det kjemisk arbeidsmiljøet til profesjonelle skismørere. Raymond Olsen Statens arbeidsmiljøinstitutt, Boks 8149, 0033 Oslo Statens arbeidsmiljøinstitutt har i perioden 2007-2009 gjennomført en undersøkelse av arbeidsmiljøet under arbeid med smøring av ski blant profesjonelle skismørere fra flere nasjoner i konkurransesituasjon i nordiske grener og skiskyting arrangert i Norge. Studien har omfattet medisinske undersøkelser (lungefunksjonsmålinger), målinger av biomarkører i blod, personlige eksponeringsmålinger av kjemiske forurensinger i skismørernes innåndingssone, samt undersøkelser i modellforsøk av de enkelte arbeidsoppgavers betydning for eksponering. Denne presentasjonen vil ta for seg hva moderne skismøring består av, resultatene av kartleggingen av det kjemiske arbeidsmiljøet til profesjonelle skismørere samt hvilke analytiske metoder som har blitt benyttet til å karakterisere det kjemiske arbeidsmiljøet. 32 E - Ernæring og Næringsmiddelteknologi E1 Fra en analyse per prøver til tusen: hva gjør jeg og hvorfor? Harald Martens Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB/NOFIMA AS CIGENE, 1430 Ås AbstractModerne måleteknikk genererer så mye rådata at vi alle er blitt avhengige av matematisk og statistisk data-behandling, bevisst eller ubevisst. Selv et tilsynelatende enkelt pH-meter inneholder ganske avanserte matematiske transformasjoner av rådata. Og moderne flerkanals måleinstrumenter, som spektrofotometre, konfokale mikroskoper, GC-MS og LCMS instrumenter, DNA-sekvenseringsinstrumenter osv gir fra seg tusener av ”analyser” – målevariabler – per prøve. Så vi generer fort svære data-tabeller, som trenger matematisk og statistisk behandling for å gi mening. Slike datasett kan noen ganger være bare tull, men med fornuftig forsøksplanlegging av forsøk, og fornuftig forbehandling av rådata, blir de svært informative. Data må alltid tolkes i lys av fagfolks bakgrunnskunnskap, enten det gjelder kjemiske profileringer eller sensoriske paneldata og forbrukerundersøkelser. Og mange slags data må kombineres, om man vil forstå matens komplekse kvalitetsvariasjoner. Spørsmålet er hvordan vi kan jobbe effektivt, ha det morsomt og unngå fremmedgjøring og feiltolkning. Kjemometrien er utviklet av og for kjemikere, men med sterk støtte fra statistikere og matematikere. Man kan bruke samme statistiske teknikker og samme programvare til både instrumentkalibrering, hypotesetesting, prøveklassifikasjon og eksplorativ oversikts-analyse. Dette faktum gjør livet enklere, siden de fleste kjemikere ønsker å bruke sin tid på kjemi, og ikke på statistikk. Fagfeltet kjemometri har - sammen med søsterfeltet sensometri - utviklet en rekke datamodelleringsteknikker og programpakker som hjelper brukere til å øke informasjonsinnholdet i kjemiske og sensoriske måledata. Brukerne av slike verktøy bør sette av tid til å forstå prinsippene som brukes i programmene, men behøver slett ikke bli spesialister i statistikk. En typisk anvendelse er multivariat kalibrering, der man øker selektiviteten i mangekanals måledata ved matematisk ”opprensning”, slik at behovet for fysiske og kjemisk opprensning av prøver før måling reduseres. Dette kan gi drastisk økning i analyse-kapasiteten. En annen typisk anvendelse er å bruke en eller annen type matematisk selv-dekomponering av data til å få oversikt over sammenhengene innen og mellom store datatabeller. Brukere av slike programmer får stadige kick av å oppdage uventede, men systematiske mønstre i egne og andre data. Norsk og nordisk kjemometri og sensometri har vært og er blant verdens ledende, og næringsmiddel-sektoren er en viktig arena for nytenkning i disse feltene: Både maten og 33 mennesket er nemlig så komplisert at det holder ikke å drive hypotesetesting på ett og ett stoff, eller en og en egenskap. Moderne full-spektrums biospektroskopi kan tjene som modell for hva som kan oppnås når multivariat analyse og analytisk kjemi kombineres. Måler man høydimensjonelle infrarøde og nær-infrarøde spektra fra mange relevant prøver, har man ofte et sant overskudd av informasjon. Derfor har man muligheten til å gjøre mange ulike kvantitative bestemmelser fra samme sett av måledata. Man kan også oppdage nye problemstillinger. Mange andre analysetyper egner seg også godt for kjemometrisk datamodellering, som høydimensjonell metabolomikk og andre moderne multirespons ”-omics” typer, utviklet for å unngå overforenkling og i stedet vise respekt for livets kompleksitet. Men spesielt er kjemometri og sensometri viktig når man vil sammenholde kvantitativ informasjon fra flere fagfelt. 34 E2 Pro-oksidanter (og antioksidanter) i mat. Leif H. Skibsted Institut for Fødevarevidenskab/Fødevarekemi, Københavns Universitet Genopvarmet kød smager hengemt, især retter lavet af gris eller kylling. Det er fedtstoffet, der iltes hjulpet på vej af jern frigjort som jern-ioner fra jernholdige proteiner ved opvarmning. Sådan katalytisk lipidoxidation danner flygtige forbindelser ved at kløve de umættede lipider. Jern er et eksempel på en prooxidant i vore fødevarer. Jern er nødvendigt for os, men også en trussel, idet det igangsætter dannelse af frie radikaler. Nye anbefalinger fra kræftforskerne siger højst 300 g rødt kød om ugen (!) og slet ingen forarbejdede kødprodukter. Kød er rødt, fordi jern er bundet i hæm-proteiner, der bærer oxygen rundt. Under fordøjelse bliver disse proteiner som for eksempel myoglobin aktivt og bombarderer væv i tarmen med aggressive frie radikaler. Heldigvis kan vi sammen med oksekødet spise grøntsager eller krydderier spækket med polyphenoler, der kan indfange de frie radikaler og dermed virke som antioxidanter. Mælk fra kølediskens stærke lys kan lugte som en hårlok strejfet af stearinlysets flamme. Det er proteiner, der nedbrydes oxidativt, men nu med lysaktiveret B-2-vitamin som prooxidant. Dette vitamin (riboflavin) er gult og er ekstremt oxiderende efter absorption af lys, men gendanner grundtilstanden efter reaktion. Denne type prooxidanter kaldes fotosensibilisatorer. Planternes grønne chlorophyll er et andet eksempel, som kan beskadige den frie olivenolie hensat i køkkenvinduets lys. Mælkens svedne lugt skyldes riboflavins oxidation af aminosyren methionin til små letflygtige svovlforbindelser. Mælken får senere metalsmag, idet lysaktiveret riboflavin efter proteinernes aminosyrer angriber fedtstofferne. Lysaktiveret riboflavin kan deaktiveres af vitamin E og vitamin C og af flavonoider, som de findes i bær og frugter. Disse stoffer bliver dermed antioxidanter og beskytter mod lysbeskadigelser. Mælks indhold af andre forbindelser, der beskytter mod lysbeskadigelse, kan fremmes gennem fodervalg. Urinsyre vil således indirekte beskytte den vigtige folsyre mod lysnedbrydning ved at reagere hurtigere med aktiveret riboflavin end folsyre. Enzymer kan også være prooxidnater. Mælk er det perfekte næringsmedium for bakterier. Mælk indeholder derfor tre enzymer, der trinvist aktivere oxygen for at dræbe bakterier. Det molybdæn- holdige xanthinoxidase giver først superoxid, der dernæst omdannes af kobber/zink-enzymet superoxiddismutase til hydrogenperoxid, som det jernholdige laktoperoxidase bruger som oxidator, så thiocyanat kan bliver til thiocyanogen og andet, bakterier ikke tåler. Denne aktivering af oxygen kan løbe løbsk så mælkens proteiner og lipider tager skade, og enzymerne bliver derfor prooxidanter. Evolution har balanceret på en knivsæg mellem prooxidanter nødvendige for oxygenaktivering og antioxidanter som vigtig beskyttelse mod reaktive oxygen species (ROS), siden fotosyntesen opstod i blågrønne alger for 3 milliader år siden, og jordens atmosfære blev oxygenholdig. Eksemplerne viser at denne balance genfindes i vore fødevarer. Læs mere i: Leif H. Skibsted: Understanding oxidation processes in food. In: Oxidation in 35 foods and beverages and antioxidant applications. Eds. Eric Decker, Ryan Elias & D. J. McClements, Woodhead Publishing, Cambridge, 2010, 3-35. ISBN-978-1-84569-648-1 E3 Antioksidanter: Hva vet vi i dag og hvor går veien videre? Harald Carlsen Institutt for medisinske basalfag, UiO Antioksidanter er en betegnelse ofte brukt på molekyler som kan redusere oksidativt stress. Oksidativt stress oppstår ved at det dannes for mye reaktive biprodukter av oksygen som videre kan forårsake uønskede endringer i celler og vev. Et eksempel på dette er oksidering av DNA med påfølgende mutasjoner. Oksidativt stress er med andre ord en direkte konsekvens av at vi lever i en oksygenrik atmosfære. Imidlertid har evolusjonen sørget for utviklingen av et meget omfattende forsvarsverk (antioksidantforsvar) for å takle eller eliminere de toksiske bivirkningene av oksygen. Men det er også faktisk slik at systemer er blitt utviklet for å gjøre seg nytte av reaktive oksygenforbindelser, for eksempel til signaloverføringer i cellene eller til forsvar mot bakterier. Antioksidanter kan også tilføres gjennom maten, særlig fra planter, og de mest kjente antioksidantene er vitamin C , vitamin E og karotenoider. I tillegg vet vi at det finnes tusenvis av andre molekyler med antioksidantliknende egenskaper som er mer eller mindre karakterisert. Det er vist i en rekke studier på mennesker, dyr og cellekulturer at plantebaserte næringsstoffer har gunstige effekter på sykdomsprosesser hvor oksidativt stress er en komponent. En logisk slutning har da vært å tilskrive effekten av plantebasert kosthold på evnen til å redusere oksidativt stress ved hjelp av antioksidanter. En hypotese har vært at antioksidantene direkte kan reagere med skadelige oksygenforbindelser. I de senere årene har dette bildet blitt noe mer nyansert. Det har vist seg at mange av de stoffene man kjenner som antioksidanter også har mange andre egenskaper som ikke er direkte relatert til deres antioksidantegenskaper. I tillegg har store kliniske intervensjonsstudier med antioksidantsupplementer gitt uventede resultater. I foredraget vil det bli diskutert hva antioksidanter er, om de er nødvendige og hvilke roller disse har i ulike biologiske prosesser og sykdomsutvikling. 36 E4 Hvordan kan vi påvirke fettsammensetningen i kjøtt og hva kan dette bety for helsen vår? Anna Haug Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap, UMB, Ås AbstractKjøtt er det mest næringsrike vi kan spise; det gir essensielle aminosyrer, bioaktive stoffer, vitaminer og mineraler. Kjøtt er rikt på oljesyre og fettsyrer med biologiske virkninger, som CLA (i drøvtyggerkjøtt), essensielle fettsyrer i omega-6 og omega-3 familiene; arakidonsyre, EPA, DPA and DHA. Kjøtt har forbedringspotensial, og vi mener at husdyrprodukter bør være så sunne som mulig. Kjøtt, og spesielt kjøtt fra kylling og svin kan bli sunnere å spise hvis innholdet av omega-6 fettsyrer reduseres og innholdet av omega-3 fettsyrene økes, samtidig som innholdet av blant annet sporstoffet selen økes. Økonomiske merkostnader til å optimalisere kjøttsammensetningen vil trolig være beskjedne i forhold til kostnadene ved dårlig folkehelse. Globale økologiske hensyn kan kanskje tale for å minske totalkonsumet av husdyrprodukter, men det som folk uansett spiser av husdyrprodukter bør ha en helsemessig mest mulig gunstig sammensetning. Ved å korrigere husdyrproduktenes sammensetning vil det helsemessig ikke bety noen vesentlig forskjell om folk foretrekker å spise kjøtt eller fisk. Fisk er rik på selen og flere viktige mineraler og omega-3 fettsyrer, men fisk er en begrenset ressurs i verden. Kjøtt, innmat og egg er kildene for arakidonsyre i kosten. Arakidonsyre omdannes i cellene våre til hormonlignende stoffer. Det dannes også hormonlignende stoffer fra omega-3 fettsyren EPA. Disse to fettsyrene ligner hverandre i struktur, og det er en konkurranse mellom dem i cellene . De omdannes til stoffer med delvis forskjellig virkning, og produksjonshastigheten kan være meget forskjellig. Vi trenger en balanse mellom disse stoffene samt at det verken bør dannes for lite eller for mye. I vestlig kosthold er det for høyt inntak av omega-6 fettsyrer sammenlignet med inntaket av omega-3 fettsyrene, hvilket fører til både overproduksjon og ubalanse. Omega-6 fettsyrene i kostholdet kommer fra de viktigste planteoljene som brukes her til lands, slik som soyaolje, solsikkeolje, maisolje og margarin og fra kjøtt fra dyr som er fôret med kraftfôr. Kraftfôr er laget av blant annet korn og soyaolje, og det er mye mer omega-6 enn omega-3 fettsyrer i disse råvarene. Omega-3 fettsyrer får vi fra linfrøolje, rapsolje og fisk. Gras og grønne blader inneholder også omega-3 fettsyrer, og dyr som er fôret med grovfôr har mer omega-3 fettsyrer i kjøttet. Omega-3 fettsyrene EPA og DHA kalles ofte ”fiskefettsyrer”, men vi får en betydelig andel av disse fettsyrene fra kjøtt fra grasfôrede dyr. På Island og i Frankrike bidrar kjøtt mer enn fisk til inntaket av disse omega-3 fettsyrene i kostholdet. Derfor; kjøtt kan være en viktig kilde for EPA og DHA. 37 Ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB har vi byttet ut tilskuddet av soyaolje i kraftfôret med rapsolje og linolje i fôr til kyllinger, og har derved fått redusert innholdet av arakidonsyre i kyllingkjøttet og økt innholdet av EPA. Innholdet av selen i kyllingkjøtt er økt opp til samme nivå som seleninnholdet i fisk ved å tilsette organisk selen (0,84 mg/kg) til kraftfôret . Konklusjon Kjøtt er vår mest næringsrike matvare. Kjøtt fra dyr som er fôret med kraftfôr har forbedringspotensial og forbedringen er enkel å få til: Gi gras til dyra, eller bytt ut soyaoljen i kraftfôret med rapsolje pluss linfrøolje. Dette vil gi lavere arakidonsyreinnhold i kjøtt. Tilsett organisk selen til fôret. Resultatet vil sannsynligvis bli mindre kroniske sykdommer blant folk. Referanser 1. Haug A, Eich-Greatorex S, Bernhoft A, Wold JP, Hetland H, Christophersen OA, Sogn T. Effect of dietary selenium and omega-3 fatty acid supplementation on muscle composition and quality in broilers. Lipids in Health and Disease. 2007, 6: 1-18.' 2. Haug A, Eich-Greatorex S, Bernhoft A, Hetland H, Sogn T. Selenium bioavailability in chicken fed selenium fertilized wheat. Acta Agri Scand A Animal Sci. 2008;58:6570. 3. Haug A, Rødbotten R, Mydland LT, Christophersen OA. Increased broiler muscle carnosine and anserine following histidine supplementation of commercial broiler feed concentrate. Acta Agri Scand A Animal Sci. 2008;58:71-77. 4. Haug A, Olesen I, Christophersen OA. Individual variation in arachidonic acid and eicosapentaenoic acid in chicken muscle. Lipids in Health and Disease. 2010;9:37-48. 5. Christophersen OA, Haug A. Animal products, diseases and drugs: a plea for better integration between agriculture sciences, human nutrition and human pharmacology. Lipids in Health and Disease. 2011, 10:16 38 E5 Oksidasjon og stabilisering av marine lipider. Revilija Mozuraityte1, Turid Rustad2 Vera Kristinova1,2 and Ivar Storrø1 1-SINTEF Fisheries and Aquaculture, Trondheim, Norway, 2- Department of Biotechnology, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway Fiskeoljer inneholder en høy andel av de langkjedede flerumettede omega-3 fettsyrene (blant annet EPA (20:5n-3) og DHA (22:6n-3)) som er vist å ha positive effekter på menneskers helse. Folk blir stadig mer oppmerksomme på betydningen av å sikre seg tilstrekkelig inntak av omega-3 fettsyrer. I tillegg til fet fisk er opprensede fiskeoljer en god kilde for disse fettsyrene. Siden marine lipider inneholder en høy andel av de flerumettede omega-3 fettsyrene, så er de meget utsatt for harskning. Harskning er en prosess som skjer når olje kommer i kontakt med oksygen i nærvær av ulike katalysatorer (metaller og andre prooksidanter). Denne reaksjonen fører til dannelse av primære harskningsprodukter, vanligvis kvantifisert som peroksidverdi.. Disse primære harskningsproduktene som ikke lukter eller smaker spaltes videre til sekundære harskningsprodukter som er forbindelser med lavere molekylvekt og som er ansvarlige for uønsket harskt lukt og smak i olje. For å hindre harskning av marine lipider er det derfor viktig at lipider lagres under oksygenfrie betingelser, prooksidanter fjernes eller inaktiveres og at de riktige antioksidantene tilsettes. Vi har studert effekt av forskjellige prooksidanter som jern og methemoglobin på oksidasjon av marine fettsyrer og har konkludert ut fra våre studier at det er forskjellige oksidasjonsmekanismer som er involvert i oksidasjon katalysert av henholdsvis jern og methemoglobin. Methemoglobin er en langt sterkere prooksidant enn jern. Både jern og methemoglobinkatalysert oksidasjon kan hindres ved reduksjon av lagringstemperaturen til marine oljer. Oksidasjonshastigheten kan også reduseres ved valg av riktig pH. Oksidasjon går raskest når pH i olje/vann systemet er ca 5.5. Kelatorer (som EDTA) kan binde jern og hindre oksidasjon ved pH der kelatorene er negativt ladet. Proteiner kan også bidra til å hindre oksidasjon, men pH i oksidasjonsystemet bør også her være slik at proteinene har netto negativ ladning. Valg av antioksidanter er svært viktig og må velges avhengig av prooksidantene i systemet. For eksempel vil kaffeinsyre fungere som prooksidant ved jernmediert oksidasjon, men som antioksidant ved methemoglobin mediert oksidasjon. 39 H - Kjemiens historie H1 Furbergs bidrag til strukturen av DNA. Edgeir Benum Seksjon for historie, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo I april 1953 publiserte tidsskriftet Nature en artikkel av James Watson og Francis Crick. Artikkelen viste seg å inneholde løsningen på hvordan DNA-molekylet var oppbygd. Foredraget vil ta for seg den unge norske kjemikeren Sven Furbergs bidrag til klarleggingen DNA-molekylets oppbygning. Furberg oppholdt seg i årene 1947-1949 ved John Desmond Bernals laboratorium ved Birkbeck College ved University of London, og gjorde der et arbeid som hadde stor betydning for videre analyse av DNA. I den omfangsrike litteraturen om hvordan gåten ble løst spiller imidlertid Furberg - med et par unntak - en marginal rolle. Jeg vil diskutere nærmere hva hans bidrag besto i, og hvilken rolle bidraget spilte i andre forskeres diskusjoner av problemet. Viktige forskere i denne sammenhengen blir særlig - foruten hovedpersonene Watson og Crick ved Cavendishlaboratoriet i Cambridge - Rosalind Franklin og Maurice Wilkins ved King's College i London. Jeg vil også se på hvilken rolle karakteristika ved de ulike laboratoriene som var involvert kan ha spilt for den virkningen ulike bidrag til løsningen fikk. 40 H2 Skolelaboratoriet for kjemi UiO 30 år Truls Grønneberg Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo På 1970-tallet ble læreplanene endret slik at kjemi ble et ordentlig undervisningsfag i videregående skole. Verken lektorene i det daværende gymnas eller Skolene var forberedt på dette. Det var nok dette som førte til at Skolelaboratoriet for kjemi ble opprettet. Skolelaboratoriet for kjemi startet virksomheten høsten 1974 med Einar Wang Lund som leder. Det skulle virke som sentrum for kursvirksomhet og etterutdanning, og det er det fortsatt. Helt uventet dør Einar Wang Lund i august 1977, og spørsmålet dukker opp om hva instituttet skal prioritere ved nytilsettelse. Truls Grønneberg, som overtok som leder av Skolelaboratoriet 1980, valgte å prioritere det skolerettede arbeidet som han vil fortelle mer om. Men når han nå går av til neste år etter å ha ledet Skolalboratoriet i mer enn 30 år, er spørsmålet dukket opp igjen: Hva vil instituttet prioritere ved en eventuell nytilsettelse? H3 Ble nye navn på H, N og O i 1950-årene en suksess? Brit Skaugrud Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Hvor kom de gamle navnene vannstoff, kvelstoff og surstoff fra, og hvorfor ble disse navnene endret midt på 1950 tallet? Etter at nomenklaturutvalget i Norsk kjemisk selskap i 1962 publiserte en liste over grunnstoffnavn, ble de nye navnene hydrogen, nitrogen og oksygen (og karbon) tatt i bruk i ordbøker og nye lærebøker. En enkel studie av oppslagord i Aftenposten fra 1950 til i dag, viser at selv om vi alle lærte de nye navnene i skolen, lærte ikke alle å bruke dem. Studien viser også at det tok mer enn 15 år før oksygen ble brukt oftere enn surstoff i avisen, mens nitrogen ble brukt like ofte som kvelstoff allerede i 1962. 41 H4 Da NMR kom til Norge Bjørn Pedersen Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Det første NMR-spektrometeret i Norge ble installert på Sentralinstitutt for industriell forskning (SI) i 1960. Det var tilgjengelig for alle i Norge slik annet utstyr på SI var. SI ble etablert av forskningsrådet (NTNF) i 1949 og skulle være et sted hvor norsk industri kunne få adgang til moderne utstyr og forskere med kompetanse. Staben var bygget opp i 1950-årene og flyttet inn i et nybygget hus på Gaustad nær universitet på Blindern i 1956. I 1993 fusjonerte SI med SINTEF. Spektrometeret ble levert av Varian Asc og var et 60 MHz instrument som kunne brukes til å studere både løsninger og faste stoffer. Jeg ble ansatt på SI året før og ble sendt til opplæring i 10 måneder ved Department of Physics ved Cornell University. Instrumentkjøpet var planlagt i flere år. I januar 1958 var det et møte på universitetet med deltagere fra Bergen, Oslo og Trondheim hvor direktøren for forskningsrådet konstaterte at det var ”overordentlig ønsket at det ble anskaffet” et NMR og ESR-spektrometer. Anskaffelsomkostningene ble ca 750 000 kr hvilket tilsvarer ca 10 millioner i dag. Som det skal bli vist i foredraget ble ikke spektrometerene brukt slik man antok opprinnelig, men at det etter hvert måtte brukes til å skaffe inntekter. 42 Ka - Katalyse Ka1 Alumina Supported Co Catalysts for Fischer-Tropsch Synthesis. Effect of Particle Size and Alumina Modifications on Activity and Selectivity. Anders Holmen NTNU Abstract missing Ka2 Chemistry for the Conversion of CO2 . Richard H. Heyn SINTEF Abstract missing 43 Ka3 Metal-Ligand Cooperativity in O2 Activation: Observation of a "Pt–O–O–C" Peroxo Intermediate. Margaret L. Scheuermann University of Washington Despite bearing a potentially reactive site on the central backbone carbon, aryl substituted βdiketiminate ligands are widely employed to stabilize unusual oxidation states and coordination environments and to support active catalytic species. The five-coordinate Pt(IV) complex, (tBuMe2nacanc)PtMe3 (tBuMe2nacnac = [((4-tBu-2,6-e2C6H2)¬NC(CH3))2CH]), undergoes a formal cycloaddition reaction with molecular oxygen to generate a six-coordinate species in which one of the oxygen atoms is bound to the metal and the other is bound to the central carbon of the ligand backbone. Over time this peroxo complex reacts further to generate a product in which the oxygen-oxygen bond has been cleaved. The cooperative reactivity between the central carbon of the ligand backbone and the metal with molecular oxygen and other unsaturated species will be discussed. Ka4 Ruthenium metathesis catalysts bearing 2-substituted β-carboline ligands. Fredrik R. Hansen University of Bergen Much of the effort spent on optimization of Grubbs ruthenium-based catalysts for olefin metathesis has been focused on variation of the donor ligands, both the ones leaving to generate the active 14-electron alkylidene LCl2Ru=CHR and the remaining neutral ligands L. Previous studies have identified L to be among the most important activity-promoting properties. In recent years, novel amido-like, neutral ligands with donor strengths comparable to or greater than that of N-heterocyclic carbenes have been developed. Unlike dative ligands so far employed in olefin metathesis, the new nitrogenous ligands are both good [sigma] and [pi]-donors. These compounds thus appear to have design elements that could prove useful for the remaining ligands L, but may, in some complexes, also be efficient dissociating ligands. We have embarked on an investigation of these compounds as ligands in ruthenium-based olefin metathesis catalysts. Here, we report the reaction of 2-isopropyl β-carboline with the first and second generation Grubbs catalysts to give the corresponding mono-substituted complexes in good yield. Both compounds show high olefin metathesis activity at room temperature. Theoretical investigations have also been employed to elucidate the nature of the β-carboline ligand in these complexes. 44 Ka5 Hydrogen adsorption on supported cobalt catalysts for the Fischer-Tropsch synthesis studied by microcalorimetry. Edd A. Blekkan NTNU Adsorption microcalorimetry is the most reliable method for the determination of the energy of the bonds between the adsorbed species and the catalyst surface, information that is useful in understanding the nature of the catalyst and essential in the detailed (microkinetic) modelling of catalytic reactions. Although supported cobalt catalysts are used commercially in the Fischer – Tropsch synthesis (FTS), there is limited knowledge available regarding the surface adsorption energetics (heat of adsorption). Most of the studies dealing with the adsorption heat of different molecules on cobalt are based on theoretical calculations or indirect experimental determination, e.g. temperature programmed desorption (TPD). In this study a calorimetric setup for the accurate and direct determination of the heat of adsorption (ΔHads) as a function of adsorbed amount is presented. A series of cobalt catalysts with constant cobalt loading and a range of cobalt particle sizes is investigated. Over the range of cobalt particle sizes investigated (4-15 nm) we do not observe any significant difference in the heat of adsorption of hydrogen. This is quite surprising, since smaller particles (< 6-8 nm) expose a larger fraction coordinatively unsaturated sites, and also have very different catalytic properties compared to larger particles. Ka6 Nonaqueous Fluoride/Chloride Anion-Promoted Delamination of Layered Zeolite Precursors: Exfoliation of PREFER. Einar A. Eilertsen University of Oslo The delamination of layered zeolite precursor PREFER is demonstrated under mild nonaqueous conditions using a mixture of cetyltrimethylammonium bromide, tetrabutylammonium fluoride, and tetrabutylammonium chloride in N,N–dimethylformamide (DMF) as solvent. The delamination proceeds through a swollen material intermediate which is characterized using powder X-ray diffraction (PXRD). Subsequent addition of concentrated HCl at room temperature leads to synthesis of UCB–2 via delamination of the swollen PREFER material, and is characterized using PXRD, transmission electron microscopy (TEM), and argon gas physisorption, which shows lack of microporosity in UCB–2. 29Si MAS NMR spectroscopy indicates lack of amorphization during delamination, as indicated by the entire absence of Q2 resonances, and 27Al MAS NMR spectroscopy shows exclusively tetrahedral aluminum in the framework following delamination. The delamination process is 45 reversible between delaminated and swollen states, and requires both chloride and fluoride anions in DMF. Ka7 Shape Selectivity in the Conversion of Methanol-to-Hydrocarbon (MTH): the Catalytic Performance of One-dimensional 10-ring Zeolites: ZSM-22, ZSM-23, ZSM-48 and EU-1. Shewangizaw Teketel University of Oslo AbstractThe methanol to hydrocarbon (MTH) reaction is one of the ways of improving the value of natural gas, biomass or coal. In this paper the MTH reaction is studied over onedimensional 10-ring zeolites at various reaction conditions: ZSM-22 (TON), ZSM-23 (MTT), ZSM-48 (MRE) and EU-1 (EUO). Temperatures between 350 and 500 °C and WHSV between 2 and 6 gg-1h-1 are investigated using a fixed bed reactor. The products are analyzed using online GC. The hydrocarbon species trapped in the channels of the material during the reaction were liberated using the standard HF dissolution procedure and analyzed using GCMS. The catalysts converted comparable amounts of methanol before complete deactivation at their optimum MTH condition. Despite the small differences in the channel dimensions, the materials displayed very different product spectrum. Except from EU-1, all the catalysts gave high selectivity for hydrocarbons in the boiling range of gasoline fuel, C5+ fraction. Unlike ZSM-22 and ZSM-23, EU-1 and ZSM-48 catalysts displayed notable amounts of aromatics in their C5+ fraction, which are considered environmentally unfriendly. For ZSM-22, ZSM-23 and EU-1 catalysts the deposition of coke within the channels do not affect the selectivity, instead, the change in selectivity with reaction time can be regarded as change in contact time. The involvement of 12-ring side pocket of EU-1 zeolites for the MTH reaction is revealed both by the unexpected catalytic behavior and analysis of retained species within the side pocket. channel dimensions between ZSM-22 and ZSM-23 zeolites is revealed by coke analysis. This contribution addresses the effect of small differences in channel system of one dimensional 10 ring zeolite on stability and selectivity during the MTH reaction. 46 Ka8 Silicon island in SAPO materials: Thermodynamic consideration from atomistic modeling. Mahsa Zokaie University of Oslo Aggregation of silicon atoms in aluminophosphate structures has been investigated, assuming that the process may be described as an formation of a silica phase in form of shpere within the AlPO structure. Using Ostwald ripening thermodynamics, as silicon atoms aggregate to make bigger particles, the bulk energy increases as r3, while the surface energy increases as r2. The surface term dominates for small r and the bulk term at larger r. As the two energies have different signs, a balance is reached at a given critical radius rc. Critical radii have been estimated using bulk and interfacial energies from molecular mechanics calculations. Surface energies of the silicate/aluminophosphate interface were calculated using slab, rod, and sphere models for interfaces between the phases of silica and aluminophosphate compositions. We note that the energies vary very little upon changing the curvature of the surface, and report predictions with regard to the optimum silicon island size distribution. Further, direct energy calculations were carried out for different sizes of silicon islands in an AlPO matrix. Gratifyingly, the same trend is found. Ka9 TitttelSelective C-H and C-C Bond Activation of Propane on Platinum Nanoparticles with Different Sizes and Shapes. Jun Zhu NTNU Catalytic dehydrogenation of NGL compounds (ethane, propane, butane) is an important industrial process. Although they have been extensively studied, a complete understanding of reactions, including activity, selectivity, coke formation and deactivation, on the catalyst surface is still missing. We have prepared well controlled Pt nanoparticles with different size and shape, which have different ratio of surface sites and varied in the orientations of the surface such as {211}, {111}, and {100}. Combining DFT simulation, the effects of surface atoms and facets of Pt nanoparticles on the activity, selectivity and intrinsic kinetics of propane dehydrogenation (PDH) have been investigated for the first time. 47 Ka10 FTIR, EXAFS and Kinteic studies on CuCl2 based catalyst for Oxychlorination of Ethylene. Naresh B. Muddada University of Oslo The oxychlorination reaction is a key step of PVC chemistry. Copper supported on alumina is the base catalyst for this process. In order to make this catalyst more selective and have long lifetime, dopants are added.Effect of promoter is quite complex on the catalyst can be described as it can influence on surface of catalyst and after all on selectivty of the catalyst. So to understand basic mechanism of promoter effect, we studied the doped catalysts using combined in situ and in operando XANES/EXAFS, FTIR, UV-vis, CO chemisorption and catalytic tests to elucidate the role that dopants (LiCl, KCl, CsCl, MgCl2 LaCl3) have in the nature, relative fraction, reducibility and dispersion of Cu-phases on CuCl2/γ-Al2O3 catalysts for C2H4. The doping eliminates all the surface Lewis acidity in CsCl and KCl dopedcatalysts and strongly suppresses it in the remaining cases. The increase of the strength of the Brønsted sites is remarkable in all cases but the CsCl doped one. To understand both the effect of Cl- anions and dopant cations a set of dopant free, HCl-impregnated and of Cu-free dopant-impregnated supports have been investigated. Addition of chlorine decreases the density and the strength of Lewis sites, while it increases those of the Brønsted sites. Catalytic testing of each material revealed that formation of chlorinated byproducts was directly correlated with the density of Lewis acid sites. Furthermore, an This work is important for the ethylene oxychlorination catalysis, as: (i) the surface acidic sites of alumina are the main origin of undesired side products, and (ii) the acidic sites play a key role in determining the structure and reactivity of the supported active phase. The second function is evidenced by the empirical correlation reported was found between the strength of the Brønsted acid sites of the support and the ν-(CO) of CO adsorbed on the reduced fraction of the active copper chloride phase. The present study is aimed to complement the published literature on alumina, underlining the usefulness of the molecular approach made by IR spectroscopy low temperature adsorbed CO to investigate the surface of catalyst support. In Conclusion, all metal dopants had a significant effect on controlling the byproducts formation compared to the base catalyst. 48 Ka11 Partial oxidation of methane to synthesis gas over Rh promoted perovskite based catalysts. Radostina Palcheva and Marian Palcut University of Oslo In this study, we evaluated the effect of gallium concentration on the performance of Rh promoted perovskites during partial oxidation of methane at 673K. Ga modified perovskitetype oxides La0.75Sr0.25Fe0.8(1-x)Co0.2(1-x)GaxO3-δ (x=0.1, 0.25, 0.4, 0.6) were prepared by the nitrate-citrate method and annealed at 1000oC in air. The synthesized samples were single perovskite phase materials, with a small amount of secondary LaSrGa3O7 phase in sample with 60 % gallium only. The initial methane conversions of Rh promoted Ga modified perovskites are different. This is probably due to different metallic dispersion in the catalysts. The catalytic tests of Rh promoted perovskites with Ga concentration 10 and 25 % show a higher average activity for partial oxidation of CH4 to synthesis gas compared to unmodified oxides. The average selectivity to CO yield increases with Ga concentration, except for the catalyst with the highest gallium concentration. The amount of CO2 produced during reaction significantly decreases when Ga is introduced into the perovskites structure. The catalytic tests showed that Rh promoted Ga modified perovskites catalysts exhibit a more rapid deactivation with increasing amount of gallium. This is probably due to carbon deposition on the catalysts surface. 49 Ki - Kjemometri Ki1 PO-PLS: A new approach for partitioning common and unique information in multiple predictor matrices Ingrid Måge Nofima, Osloveien 1, 1430 Ås, Norway The availability of multi-channel analytical techniques has increased rapidly the last decade, especially in fields like biospectroscopy, transcriptomics, proteomics and metabolomics. This means that the same samples can easily be measured by several different analytical techniques, giving a broad, but specific characterisation of the samples. Each analytical technique gives rise to a data matrix, and the objective is often to compare and combine information across matrices. This leads to a need for targeted and powerful methods for multivariate analysis of multiple data matrices. Multiblock PLS (MB-PLS) is an established methodology for analysing such data. It aims at modelling the general consensus pattern among several data blocks, as well as how each block relates to the overall pattern. However, MB-PLS does not give explicit quantitative information about redundant variability in the X-blocks, and interpretation can be tedious because there are many sets of scores/loadings and it is not clear how each component represents the various data matrices. The new methodology that is presented here, Parallel and Orthogonalised PLS regression (PO-PLS), aims at identifying redundant and unique information in each data matrix. It splits the relevant information in the predictor matrices into common components (present in two or more matrices) and unique components (present in only one matrix). The method allows for different number of predictive components from each matrix, and explicitely states which components that are related to which data matrices. The PO-PLS methodology combines PLS regression and GCCA (Generalised Canonical Correlation Analysis) to extract common components. It starts by extracting components present in all matrices, and continues to go through all relevant combinations sequentially. For each combination, the current matrices are orthogonalised with resepect to the extracted components. Finally, the unique components from each matrix are found by PLS regressions of the orthogonalised matrices. The methodology will here be illustrated by an example from the food industry. Milk samples from a feeding experiment have been measured with three spectroscopic instruments: Tensor 27 FT-IR spectrometer from Bruker (dried milk samples), FT-IR Milkoscan Combifoss 6500 from Foss (liquid milk samples) and a Kaiser Optical Systems Raman RXN1 Analyzer (dried milk samples). In addition, reference analyses of fatty acids have been made. 50 The main objective is to investigate the three spectroscopic techniques’ ability to predict fatty acids. PO-PLS is used to determine if the spectra contain overlapping or complementary information, and if it is beneficial to combine different techniques in order to improve predictions. Ki2 New non-iterative method of fitting non-linear mathematical models to massive amounts of data Julia Isaeva1, Solve Sæbø1, John Andreas Wyller2,3, Olaf Wolkenhauer4, Sarin Nhek5 and Harald Martens2 1 - Department of Chemistry, Biotechnology and Food Science, Norwegian University of Life Sciences, Ås, Norway 2 - Centre for Integrative Genetics (CIGENE)/IMT, Norwegian University of Life Sciences, Ås, Norway 3 - School of Mathematical Sciences, University of Nottingham, Nottingham, UK 4 - Department of Systems Biology and Bioinformatics, University of Rostock, Rostock, Germany 5 - Nofima Mat As, Ås, Norway With modern technologies scientists collect large amounts of data that are to be analysed and to be fitted with a model later on. Fitting a non-linear model to data is not a new problem, of course, and there exists a long list of methods for doing that. However, all these methods face various problems when fitting a model. Among such problems are: a long time of performance, ending up in a local optimum, a problem of choosing starting values and so on. Therefore, it has been of great importance to find such a method that would avoid as many existing problems as possible. Here we present such a method suitable for data that represent some trend, which can be illustrated as curves (e.g., time series data). The method consists in having a data base of curves and a following direct look-up of a new curve in this "library". The data base in our example is a collection of curve sets from the 38 most common functions in science that can give monotonous increasing curves over an interval, from a straight lines to almost stepfunctions. For each function type the collection of curves is compressed by means of PCA and stored in a compact way as scores and loadings. A new curve is then projected onto the PCA model, and respective parameter values for each function model are obtained. At the end, a list of plausible functions along with their parameter estimates is available. The new method is non-iterative and does not depend on initial values of parameters. It has been tested on both artificial (with and without noise) and real data (from Two-Dimensional Gel Electrophoresis experiment). The results show that the direct look-up method gives at least as precise parameter estimation as traditional methods (e.g., hill-climbing) while speeding up the time of computation by a factor of about 24 compared to the simplex optimisation. 51 Ki3 L-PLSR: Teori og empiri i Kjemometri – the missing link. Frank Westad CAMO Software I multivariabel dataanalyse er formålet ofte å finne sammenhengen mellom to data-tabeller. Den typiske anvendelsen er å modellere konsentrasjon av kjemiske forbindelser eller kvalitet i et produkt fra mange instrumentelle målinger. Disse modellene benyttes deretter i en on-line implementasjon for prediksjon av produkt-kvalitet eller innhold av viktige ingredienser i prosessen. I andre situasjoner er formålet å etablere en modell for å identifisere eller klassifisere nye prøver. Eksempler er identifikasjon av råstoffer i farmasøytisk produksjon og test for å detektere at prøven ikke har blitt tilsatt andre kjemiske forbindelser. Fordi man ikke kan forvente selektivtet for enkelte signaler (variabler) i systemet benyttes multivariabel kalibrering for å inkludere/kompensere for kjente og ukjente interferenter. Disse modellene er empiriske av natur og man vet ikke i utgangspunktet hvilke variabler som gir den beste modellen. I mange anvendelser har man allikevel fra teorien informasjon om hvilke kjemiske strukturer som gir signal, f.eks. i FT-IR og NIR spektrospkopi. Den såkalte L-modellen muliggjør en direkte tolkning i form av en tredje datatabell som inkluderes i modellen; en "band assignment" tabell som beskriver den underliggende kjemi for det aktuelle måleprinsipp. Den tilhørende metoden for å anlaysere disse tre tabellen direkte har fått navnet L-PLS regresjon. Metodene har kan også benyttes inenfor bioinformatikk/genetikk/medisin der kjente uttrykk av enkelte gener eller kjemisk shift i NMR spektroskopi danner den tredje tabellen. Presentasjonen vil gå igjennom metoden på et konseptuelt nivå og eksempler på anvendelser vil bli vist. 52 Ki4 Nonlinear, pixel-based enhancement of visualisation and alignment of 2D Electrophoresis images Nhek S1, Færgestad E M1, Høy M1, Griessl M3, Tessema B1, Indahl U2, Martens H1,2 1 Nofima, Osloveien 1, Ås 1430, Norway 2 Dept. of Mathematical Sciences and Technology, Norwegian University of Life Sciences, P. O. Box 5003, N-1432 Ås, Norway 3 Nio Security, Inc., Fridtjof Nansens plass 7, 0160 Oslo, Norway In order to conduct statistical analysis of sets of two-dimensional gel electrophoresis (2DE) images at pixel level instead of protein spot level, a complete workflow enabling processing of 2DE images from beginning (pre-processing) to end (statistical analysis) is needed. This paper describes the first part of such a workflow, by introducing two new preprocessing features: 1) A nonlinear image intensity transformation to emphasize weaker protein signals. 2) A pixel-based gel alignment method, which is based on a modified version of the optical flow principle. This preprocessing is shown to simplify the alignment between gels, and to reveal many more of the small protein spots without loss of information concerning the big spots. Ki5 Calibration strategies for multispectral images Jens Petter Wold Nofima As Spectroscopic techniques (UV, VIS, NIR, IR, fluorescence etc.) are increasingly used in food analysis, either for quality control or scientific purposes. The techniques are popular because they are rapid and can measure several key quality parameters. The last decade, the opportunity to image these properties by the use of multi/hyper spectral imaging has attracted attention. Chemical images are often much more interesting than average concentrations. The approach enables investigation of distribution and propagation of biochemical properties, which is of significant value to the food science as well as for on-line food control monitoring. Different examples of multispectral imaging applied to foods are shown in this presentation. On-line determination of fat and fat distribution in salmon fillets, fat in meat trimmings, as well as food content in crabs. It is also illustrated how intensity and propagation of lightinduced oxidation in dairy products and cod caviar can be done by use of autofluorescence spectroscopy. Different applications need different multivariate calibration and sampling approaches, and in this talk this will be emphasised. 53 Ki6 Uventede fenomener i måledata: Hva kan vi observere og hva kan vi ikke observere? Harald Martens NOFIMA AS, CIGENE, UMB/IMT, 1430 Ås I kvantitativ tolkning av empiriske data kan uventede fenomener (interferenser) forårsake feilaktige resultater og tolkninger. Men for multirespons-data kan ukjente interferenser bli oppdaget, beskrevet og korrigert for ved hjelp av multivariat analyse av residualtabeller. Imidlertid er det en merkverdig begrensning i dette, som jeg har kalt paradokset om ” Den Informative Konverse ” (The Informative Converse) . Det har følgende konsekvens: Ufullstendig bakgrunnskunnskap kan låse vår forståelse og vår umiddelbare tolking av data. Men ved multivariat residualanalyse kan man få informasjon om de uventede interferensene, av en type som er ”konvers” i forhold til bakgrunnskunnskapen. Det kan således vises matematisk at det vi vet mest om på forhånd, kan vi lære minst om: 1) Bruker vi rekkevis bakgrunnskunnskap til analyse av en kjemisk datatabell, og denne bakgrunnskunnskapen er utilstrekkelig, vil vi KUN få riktig kolonnevis informasjon om de uventede interferensene. Anta at vi for eksempel bruker vanlig variansanalyse eller multirespons regresjon for et sett målevariabler Y (n x q), for eksempel absorbans ved q spektrale bølgelengder i n objekter. Anta videre at vi gjør dette med bruk av ufullstendig kunnskap: Vi har bare et subsett av p kjente forklaringsvariabler X (n x p) i n objekter (for eksempel design, eller kjente konsistuent-konsentrasjoner), mens andre, viktige men uventede variasjonsfenomener utelatt. Vi bruker den vanlige linerærmodellen Y=XB+F for å estimere effektene i B(p x q) og deres tilsynelatende ”signifikans”. Da vil uventede og følgelig ikkemodellerte effekter i Y kunne gi feilaktige effekt-estimater av B i variansanalysen eller regresjonen (”aliasfeil”). Dette fenomenet kan ha negative konsekvenser for tolkning av variansanalyser og regresjonsanalyser i systemer med uventede, systematiske feil. Ved etterfølgende multivariatanalyse av tabellen av de umodellerte residualene F kan vi imidlertid få ut riktig informasjon om noen (men ikke alle) aspekter av de uventede interferenseffektene: Vi kan nemlig få riktig estimat av interferensenes q-dimensjonale profiler (for eksempel deres spektra), men IKKE deres konsentrasjoner i de n objektene. Denne residualanalysen kan gi ny innsikt om uventede men viktige fenomener i ens systemer. Multivariat kalibrering (Martens & Næs 1989)[1] korrigerer for slike uventede interferenseffekter automatisk. 2) Bruker vi i stedet kolonnevis bakgrunnskunnskap til analyse av en kjemisk datatabell, og denne bakgrunnskunnskapen er utilstrekkelig, vil vi KUN få riktig rekkevis informasjon om de uventede interferensene. Anta for eksempel at et sett av n blandinger, hver karakterisert ved q målevariabler i Y (n x q), blir modellert additivt som kjemiske blandinger – d.v.s. som lineærkombinasjoner av p kjente konstituenters q-dimensjonale profiler S(p x q) (for eksempel analytenes spektra). Hvis den lineære blandingsmodellen Y=CS’ + F blir brukt til å projisere blandingsdata Y på analytspektra S for å estimere analytkonsentrasjonene C(n x p), vil uventede og følgelig ikke-modellerte fenomener i Y kunne ødelegge disse 54 konsentrasjonsestimatene C, især hvis spektrene til disse ukjente fenomener ligner på de kjente spektrene til analytene, S. Dette kan ha negative konsekvenser for alle de teknikkene i for eksempel moderne fluorokrom-basert genomisk analyse, der man kun måler det antall bølgelengder lys som tilsvarer det antall fluorokromer man vet at man har tilsatt (typisk 2, hvis man bruker cy-3 og cy-5). Eventuelle uventede og ukjente interferenseffekter pga fluorescerence forurensninger osv vil da kunne gi store tolkningsfeil. Fra tabellen av umodellerte residualer F kan man imidlertid få ut noe (men ikke all) informasjon om de uventede interferenseffektene – nemlig kun konsentrasjonene deres i de n prøvene – men IKKE profilene deres q-dimensjonale spektra. Hadde man for eksempel målt fluorescens ved flere bølgelengder, kunne man ha oppdaget fordelingen av slike evt. uventede interferensfenomener. Dermed kunne man ha oppdaget hvor forurensningen kom fra, og således forbedret analyseteknikken ved neste korsvei, for eksempel ved endre laboratorierutinene. Hadde man hastverk, kunne man alternativt ganske enkelt brukt multivariat kalibrering til automatisk å estimere og kompensere for slike uidentifiserte interferenser. Disse to “vinduene inn i det ukjente”, beskrevet i Martens (2011)[2], vil bli forklart matematisk. Så vil de bli illustrert for absorbansspektra fra pulverblandinger, for å demonstrere problemer med ufullstendig deduktiv kausalitetstolkning, samt muligheten av etterfølgende induktiv oppdagelse og kvantitativ beskrivelse av uventede fenomener. Paradokset vil også bli diskutert epistemologisk, for de har muligens noe med hvordan forståelse og kultur utvikler seg generelt. Referanser 1. Martens H. og Næs. T (1989) Multivariate Calibration. J.Wiley & Sons Ltd, Chichester UK. 2. Martens H. The informative converse paradox: Windows into the unknown. Chemometrics and Intelligent Laboratory Systems 107 (2011) 124–138. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0169743911000487 55 Km - Kvantekjemi og modellering Km1 BigDFT: Daubechies wavelets as a basis set for density functional pseudopotential calculation Thierry Deutsch Institute for Nanoscience and Cryogenics, CEA-Grenoble BigDFT is an ab initio pseudopotential DFT code based on Daubechies wavelets. They are an orthonormal compact support multiresolution basis, and form one of the few examples of systematic real space basis sets. For these reasons they provide good efficiency in expanding localized information. An ab initio code based on wavelets is thus optimal to calculate electronic properties of big inhomogeneous systems such as found in nanoscience or biology and for different boundary conditions (isolated systems, surface,...). At present, a stable and robust version of such code is ready, distributed with GNU-GPL license and integrated in ABINIT v. 5.5.x. The systematicity of the basis set together with the massive optimization of the operations performed make this code to be very fast and precise, with excellent efficiency on parallel and hybrid computers. The properties of the basis function are also well-suited for developing an O(N) code, which is one of the perspectives. During this presentation we will present the main features of the code, some applications using the capabilities of BigDFT and the present developments. Km2 Strategies for theory-assisted design of homogeneous catalysts Vidar R Jensen Department of Chemistry, University of Bergen Catalysts are important in order to obtain environmentally friendly, less energy-consuming and cleaner chemical processes, and the majority of biological and chemical processes are catalyzed. It is thus not surprising that catalysis represents an important application area for molecular-level computational studies. Traditionally the most important role of such computational investigations has been to provide insight into the mechanisms with which existing catalysts mediate chemical processes. In recent years, however, the examples in which theory and molecular-level computational studies are used directly in prediction and development of new catalysts have become more frequent, and some examples of such theory-assisted design will be presented. The design methods thus covered will range from 56 quantitative structure-activity relationships (QSAR) based on quantum chemically obtained molecular descriptors to a recently developed de novo evolutionary algorithm for automated building and optimization of homogeneous catalysts. Km3 New materials for electrical insulation: a case for quantum chemistry? Per-Olof Åstrand Department of Chemistry, Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Electrically insulating materials have the role of isolating a conductor either from another conductor or from ground. An insulating material therefore continuously experiences an applied voltage, however electrical breakdown properties are better discussed in terms of the electric field in the insulating material. It is the electric field strength at which the insulating properties of the material break down, termed the dielectric strength, that is the property of interest. From a molecular perspective, several kinds of processes may occur at high electric fields as for example ionization of molecules, creation of anions by attachment of electrons, and molecular dissociation into fragments. The initiation of breakdown requires a “free” electron which is accelerated by the electric field. If it has obtained sufficient kinetic energy when it collides with a molecule, it may ionize the molecule and create another “free” electron. Eventually, a plasma of electrons and atomic and molecular fragments, termed a a streamer, is propagated through the material driven by the electric field. In an initial study [1], we therefore studied the electric-field dependence on the ionization potential (IP) for typical molecules used for liquid insulation either as base liquids or additives. The calculation of the field-dependent IP is not trivial since the energy reaches minus infinity at infinite separation between the cation and the electron. An approximate method, based on studying the potential surface of the interaction between a cation and a negative point charge in an electric field, was developed to address this problem. A main result is that the IP has a strong field dependence, and for the molecules included in our study much stronger than the field dependence on the excitation energies. Consequently, at a given field, well within the region of an insulating liquid, a two-state model is obtained with the electronic ground state and the ionized state. These insights have given rise to several new ideas of which molecular processes that are important and how a material for electrical insulation should be designed. 1. H. S. Smalø, Ø. Hestad, S. Ingebrigtsen, P.-O. Åstrand, “Field dependence on the molecular ionization potential and excitation energies compared to conductivity models for insulation materials at high electrical fields”, J. Appl. Phys. 109, 073306 (2011) 57 Km4 A simple approximation to the correlation energy: the random phase approximation Georg Kresse Faculty of Physics and Centre for Computational Materials Science, University of Vienna The simplest approach to calculate total energies from diagrammatic techniques is the random phase approximation (RPA) first suggested and applied by Nozieres and Pines. With the tremendous improvements in computer performance and using efficient implementations, we are now able to apply the RPA to fairly large systems. In this talk, I present a survey of our recent results, covering lattice constants, bulk moduli, and atomisation energies of prototypical solids[1-2]. The results are generally significantly improved over conventional density functional theory calculations. Specifically, we demonstrate that predicted equilibrium volumes of alkali and alkali earth metals, transition metals and noble metals are within 1-2 percent of experiment. Setting out from this observation we apply the method to more challenging problems, such as surface energies, adsorption energies of small molecules on surfaces [3], and van der Waals bonded systems (graphene) [4]. The results suggest that the RPA outperforms in many respects available density functionals, accounting equally well for van der Waals bonding, ionic, covalent, and metallic bonding. However, a slight tendency towards underbinding is observed, making accurate predictions (chemical accuracy) not yet possible. Possible solutions to this problem, such as second order perturpation theory (MP2) and coupled cluster methods, are briefly discussed. References 1. [1] J. Harl and G. Kresse, Phys. Rev. Lett. 103, 056401 (2009). 2. J. Harl, L. Schimka, and G. Kresse, Phys. Rev. B 81, 115126 (2010). 3. L. Schimka, J. Harl, A. Stroppy, A. Gruneis, M. Marsman, F. Mittendorfer, and G. Kresse, Nature Materials 9, 741-744 (2010). 4. S.Lebegue, J.Harl, Tim Gould, J.G.Angyan, G. Kresse, and J. F. Dobson, Phys. Rev. Lett. 105, 196401 (2010). 58 Km5 A bond, or not a bond, that is the question Kenneth Ruud Department of Chemistry, University of Tromsø A key concept in chemistry is the chemical bond and the concept of sharing of electron pairs. Many debates in the chemical literature are related to the understanding of the chemical bond and how atoms are held together through electron pair sharing. In this talk, I will present a new way of visualizing the chemical bond and the sharing of electron pairs through the visualization of magnetically induced currents. These currents allow us to visualize the flow of electrons between bonded atoms in molecules, and also the repulsion or lack of bonding between atoms. I will present a series of calculations of magnetically induced currents in different bonding situations (single bond, double bond, triple bonds, hydrogen bonds, van der Waals interactions) as a function of bond length and in particular focus on the change in the magnetically-induced currents as we gradually break the chemical bond. I will show that these magnetically-induced current may help us understand the chemical bond in unconventional bonding situations. 59 Km6 Oligomerization of formaldehyde in the gas phase — relevance to interstellar carbohydrate Einar Uggerud Department of Chemistry, University of Oslo Formaldehyde [1] and glycoaldehyde [2] have both been observed in interstellar environments, and a tentative detection of the next higher carbohydrate, glyceraldehyde, has been reported. In the formose reaction, which has been known since 1861,[3] formaldehyde oligomerizes under basic conditions in water solution to give a mixture of carbohydrates, formally: nCH2O ---> (CH2O)n ; n = 2, 3 etc. The first C–C bond formation step, leading to glycoaldehyde, CH2O + CH2O ---> HCOCH2OH is critical since the polarity of one of the formaldehyde molecules has to be reversed. This umpolung could be induced in the basic medium by deprotonation, involving the transient existence of a formyl anion, which may act as a nucleophile in forming a bond to a neutral formaldehyde molecule. Alternatively, the accepting formaldehyde may be protonated, thereby enhancing its electrophilicity. We have applied a retrosynthetic strategy to address these plausible mechanistic alternatives. We report the unimolecular decomposition pathways of the deprotonated forms as well as the protonated forms of glyceraldehyde and glycoaldehyde in the gas phase relevant to interstellar space, employing various mass spectrometric techniques. In addition, quantum chemical models of the relevant potential energy landscapes consistent with the experimental observations will be presented. The study shows that formaldehyde loss occurs due to both a base and acid assisted retroaldol mechanism. Our conclusion, based on available thermochemical and kinetic parameters, is that dimerization of formaldehyde into glycoaldehyde is not likely to occur in the rare gas phase, neither assisted by acid nor base protolysis, and probably even not in solution. References 1. L. E. Snyder, D. Buhl, B. Zuckerman, P. Palmer, Phys. Rev. Lett., 22, 679 (1969) 2. J. M. Hollis, F. J. Lovas, P. R. Jewell, Astr. J. Lett., 540, L107 (2000) 3. A. M. Butlerov, Liebigs Annalen der Chemie, 120, 295, (1861) 60 M - Makromolekyl- og kolloidkjemi M1 Importance of Surface in Medical Applications and in Tissue Engineering. Nesrin Hasirci BIOMATEN Center of Excellence in Biomaterials and Tissue Engineering Middle East Technical University, Faculty of Arts and Sciences, Department of Chemistry, Ankara 06800, Turkey AbstractLiving systems in nature are mostly constructed from carbon based polymeric structures and their composites with inorganic molecules. Such as; soft tissue is mostly formed from collagen, and hard tissue has collagen-hydroxyapatite composites. In labs, carbon based polymers can be prepared in different chemical and physical forms with various thermal and mechanical properties depending on the desire, and therefore, they are the preferred materials to be used in medicine. In medical applications, artificial polymers are used in the production of catheters, heart valves, veins, contact lenses, etc; biodegradable and biocompatible natural originated polymers are the preferred ones used for the preparation of scaffolds as well as micro and nano capsules or hydrogels for the production of drug carriers. It is known that whenever an implant is replaced in the body, the first reactions take place on the surface. In some cases, although the synthesized material has the desired properties, the chemistry or physical form of the surface may not be compatible with the biological media. Therefore, some modifications of the medical devices and scaffolds are needed to enhance the biocompatibility of the system. The materials that are used for tissue engineering purposes can be modified chemical or physical processes, or by radiation. Glow charge plasma in the presence of an active or inert gas or by further processes by binding other molecules covalently to the surface after plasma activation, is one commonly applied technique. Surface of the materials can be activated by glow discharge and the surface hydrophilicity and surface free energy (SFE) can be changed either in hydrophilic or hydrophobic direction. It was shown that, PMMA and PLLA surfaces modified with oxygen plasma had the highest cell attachment when the SFE values were about 60 mJ/m2. 1-3 It was also shown that combination of antithrombogenic molecules like heparin to the surfaces after plasma activation increased their antithrombogenic property.4 Addition of nanoparticles either on or in of the fibrous matrices and loading them with growth factors increased their bioactivity in the formation of new tissues in bone tissue regeneration.5-7 Similarly addition of micro-nano sized hydroxyapatite (HAp) particles made the surfaces more bioactive and osteoconductive, and enhanced the attachment of osteoblast cells to the surface, while addition of antibacterial molecules or systems containing antibacterial property prevented the attachment of bacteria.8 61 In this presentation some examples related to the preparations of polymeric composites and some nano-micro modifications as given below, will be discussed. References 1. C. Ozcan, N. Hasirci, J Biomater Sci Polymer Edn, 2007, 18, 759. 2. C. Ozcan, P. Zorlutuna, V. Hasirci, N. Hasirci, Macromol Symp, 2008, 269, 128. 3. N. Hasirci, T. Endogan, E. Vardar, A. Kiziltay, V. Hasirci, Surf Interface Anal, 2010, 42,486. 4. E. A. Aksoy, A. Motta, M. Fedel, C. Migliaresi, V. Hasirci, N. Hasirci, J Bioact Compat Pol, 2008, 23, 505. 5. P. Yilgor, R. A. Sousa, R. L Reis, N. Hasirci, V. Hasirci, J Mater Sci Mater Med, 2010, 21, 2999. 6. E. Carletti, T. Endogan, N. Hasirci, V. Hasirci, D. Maniglio, A. Motta, C. Migliaresi, J Tissue Eng Regen Med, 2011, 5:7, 569. 7. G. Cicek, E. A. Aksoy, C. Durucan, N. Hasirci, J Mater Sci: Mater Med, 2011, 22:809–817. 8. K. Kamisoglu, E. A. Aksoy, B. Akata, N. Hasirci, N. Bac, J App Polym Sci, 2008, 110, 2854. M2 Polymers and Nanoparticles for Drug Delivery Applications. Bo Nyström Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Recent interest in stimuli-sensitive materials has promoted numerous efforts in preparing “intelligent” hydrogels [1,2]. Hydrogels are viscoelastic materials constituted of three dimensional and continuous networks formed by polymers and water molecules entrapped within the networks. The “smart” hydrogels have various potential applications in biomedical materials field, especially in controlled drug delivery systems [3]. There are many kinds of stimuli-responsive hydrogels that can response to the external alterations in environmental conditions such as temperature, pH, and photo. Polysaccharides and other biopolymers, with or without co-solutes, are frequently utilized as responsive polymers, and we have focused on these systems. Stimuli-sensitive nano- or microgels are polymeric particles that consist of cross-linked threedimensional networks. They shrink or swell significantly by expelling or absorbing large amounts of water in response to external changes in temperature, pH, or magnetic fields. The chemical composition of the nano-gel determines the stimulus that can trigger the volumephase transition. The dramatic response and stimuli-specific behavior makes these materials extremely valuable for numerous applications, including drug delivery [4]. We will illustrate this swelling-deswelling effect by some examples. 62 Amphiphilic block copolymers having both hydrophilic and hydrophobic segments are known to form micellar structures in aqueous media due to their amphiphilic character [5].Highly hydrated outer shells of polymeric micelles can inhibit intermicellar aggregation of hydrophobic inner cores. Consequently, polymeric micelles maintain their satisfactory aqueous stability irrespective of the high content of hydrophobic drug bound within the micelle inner core. Nanocomposite materials consisting of colloidal metal (e.g., gold) nanoparticles covered by a layer of a synthetic polymer have attracted attention as targeting “bullets” in drug delivery applications. Some special features of these nanoparticles will be shown. Dendrimers are highly branched, globular macromolecules with many arms emanating from a central core [6]. The stepwise synthesis of dendrimers affords molecules with a highly regular branching pattern, a unique molecular weight or a low polydispersity index, and a welldefined number of peripheral groups. Dendrimers have potential as macromolecular vectors in novel drug delivery and biomedical applications. A few simple examples will be shown. References 1. 2. 3. 4. 5. 6. Lee, K.Y. and Yuk, S.H. Prog. Polym. Sci. 32, 669-697 (2007). Sangeetha, N.M. and Maitra, U. Chem Soc. Rev. 18, 145-1360 (2006). He, C.L., Kim, S.W., and Lee, D.S. J. Control Release 127, 189-207 (2008). Kwon, I.C., Bae, Y.H., and Kim, S.W. Nature 354, 291 (1991). Tuzar, Z. and Kratochvil, P. Adv. Colloid Interface Sci. 6, 201-232 (1976). Fréchet, J.M.J. and Tomalia, D. , eds. (2001) Dendrimers and Other Dendritic Polymers, John Wiley and Sons. M3 From Hydrogels to Silicone Hydrogels: An Evolution in Soft Contact Lens Materials. Jürgen Vogt PolyPhysConsult, CH – 4112 Flüh, Switzerland (Formerly: CIBA VISION Corporation, Duluth, GA, USA) Otto Wichterle pioneered the use of hydrogels for manufacturing soft contact lenses with his groundbreaking invention in 1960 of using 2-hydroxyethyl-methacrylate (HEMA) as monomer to generate polyHEMA by radical polymerization. Before that, contact lenses were manufactured from rather stiff materials like glass or PMMA. Besides good optical performance, the polyHEMA lenses provided vastly more comfort to the wearer. After that most of contact lens R&D work was invested in modifying the crosslinked hydrogels in direction of improved materials’ properties providing better comfort and biocompatibility as well as better economics and higher optical quality, which finally allowed the introduction of 63 daily disposable contact lenses, eliminating the inconvenience of cleaning and storing the lenses, and also avoiding any problems with deposits from tear components on or in the lens. A major unmet need of conventional hydrogels was the limited oxygen permeability, not being able to always provide the necessary oxygen to the cornea, specifically with closed eyes. Continuous overnight wear of contact lenses would provide another dimension of convenience and health, avoiding the daily handling and cleaning of lenses for a week, a month or so, and allowing the wearer to wake up in the middle of the night or in the morning with immediate corrected vision. But insufficient oxygen supply to the cornea, or hypoxia, provokes a moderate swelling of the cornea, which is usually totally reversible after allowing sufficient oxygen to reach the cornea. However, longer term hypoxia leads to red eyes because the hypoxic cornea signals this condition, which triggers blood vessels to grow from the sclera to the cornea. The oxygen permeability of a conventional hydrogel is controlled essentially by its water content. But lenses made from materials even with high water content do not supply sufficient oxygen for healthy overnight wear. Although providing sufficient oxygen to the cornea, contact lenses from silicone-containing acrylates or even pure silicones suffer from distinct disadvantages with respect to wettability, discomfort, and the tendency to stick onto the cornea – disadvantages mainly due to the lack of water in the polymeric material, not allowing any ion transport. Only a suitable combination of a hydrogel and a silicone type material fulfills both requirements for water/ion transport and high gas (oxygen) permeability. This was achieved with a bi-phasic network with distinctly different hydrogel and silicone phases, whereby a co-continuous morphology is necessary for good clinical performance. Thus, both phases in the lens material provide each a continuous transport pathway from the front to the back side of the contact lens. This was realized by the correct choice of the polymer structure and block lengths of the constituents. Optical clarity of such bi-phasic materials can be maintained by keeping the domain size sufficiently below the wavelength of visible light. 64 M4 Small-scale sensors for studies of cell-membrane mimics Fredrik Höök Div Biological Physics, Chalmers Univ of Tech, Gothenburg, Sweden; During the past decade, conventional surface plasmon resonance (SPR) has started to play a central role in the drug screening process. Recently, the through-put capacity of these systems has increased by integrating array-based SPR systems with imaging readout and advanced microfluidic liquid handling. However, what still remains a holy grail in this line of research is the limited success of SPR to probe the interaction of drug candidates with lipid-membraneresiding proteins. While water-soluble proteins can be immobilized at sufficiently high densities to probe the binding even of low-molecular-weight drug candidates, the fact that lipids must surround membrane proteins puts sever constrains on the surface densities, and thus signal to noise ratios, that can be reached while still keeping the proteins in a native state. With 30% of all membrane proteins acting as molecular channels, and up to 70% of all current drugs being targeted towards membrane proteins, there is a need for new solutions to this challenge. Emerging innovations are expected to require both new interfacial lipid-based self assembly approaches and surface-based transducer concepts with improved sensitivity. In this presentation, I will discuss our recent attempts to use evanescent wave sensing to probe membrane-protein controlled molecular transport,[1] as well as our recent efforts to merge small-scale LSPR sensing[2] with liquid handling providing millisecond solution-exchange rates over micron sized areas as well as means to control the motion and position of supported lipid bilayers using hydrodynamic flows.[3] I will also present how LSPR-active nanoholes can be utilized as substrate-spanning pores, thus enabling flow-through sensing offering significantly improved rates of binding as well as capture efficiencies,[4] especially if combined with material-specific-surface chemistries that direct the molecular recognition reactions to the most sensitive regions of the LSPR sensors.[5] We have also explored total internal reflection fluorescence microscopy (TIRFM) to probe the kinetics of single biomolecular binding events[6] which combined with capacity of time-of-flight (TOF) secondary ion mass spectrometry (SIMS) to identify lipid vesicles with different lipid composition has also open up a new means towards multiplexed sensing on the level of single biorecognition reactions[7]. References 1. Branden M, Tabaei SR, Fischer G, Neutze R, Hook F ”Refractive-Index Based Screening of Membrane-Protein Mediated Transfer across Biological Membranes.” Biophys Journal, 2010, 99(1): 124-133 2. Dahlin AB, Chen S, Jonsson MP, Gunnarsson L, Kall M, Hook F “High-Resolution Microspectroscopy of Plasmonic Nanostructures for Miniaturized Biosensing.” Anal Chem 2009; 81(16); 6572-6580: 3. Jonsson P, Beech JP, Tegenfeldt JO, Hook F. Shear-Driven Motion of Supported Lipid Bilayers in Microfluidic Channels. Journal of the American Chemical Society 2009; 131(14): 5294-5297 65 4. Jonsson MP, Dahlin AB, Feuz L, Petronis S and Hook F “Short-Range Ordered Nanoplasmonic Pores for Bioanalytical Sensing” Anal Chem 2010; 82 (5); 2087–2094 5. Feuz L, Jonsson P, Jonsson MP, and Hook F “Improving the Limit of Detection of Nanoscale Sensors by Directing Target Molecules to High-Sensitive Areas” ACS Nano, 2010, 4(4): 2167-2177 6. Gunnarsson A, Jonsson P, Marie R, Tegenfeldt JO, Hook F. Single-molecule detection and mismatch discrimination of unlabeled DNA targets. Nano Letters 2008; 8(1): 183188 7. Gunnarsson A, Sjovall P, Hook F. Liposome-Based Chemical Barcodes for Single Molecule DNA Detection Using Imaging Mass Spectrometry. Nano Letters 2010; 10(2): 732-737. 66 M5 Alginate Microcapsules for Treatment of Diabetes Ýrr Mørch SINTEF Materialer og Kjemi Transplantation of living cells is a potential strategy for treatment of various diseases caused by the body’s inability to produce required amounts of an essential molecule such as a hormone or an enzyme. Such cell therapy treatment involves the replacement or repair of damaged tissue or cells by means of transplantation of human or animal cells. As for whole organ transplants, patients undergoing cell therapy treatments run the risk of rejection, in which the body recognizes the cells as a foreign substance and seeks to destroy the transplant. Biopolymer microcapsules of alginate can be used as immune barriers for cell transplantation where the alginate gel protects the transplant from the host immune system. The general concept of immunoisolation is to prevent rejection by separating the transplanted cells from the hostile immunological environment in the host by a semi-permeable artificial membrane. The far most studied cell therapy system is the encapsulation of insulin producing cells (islets of Langerhans) into calcium-alginate microcapsules for transplantation into diabetic patients as an approach to treat Type 1 diabetes. However, there are still some issues that remain to be solved before microencapsulated islets can be transferred to the clinic. 67 O - Organisk kjemi O1 Homogeneous Catalysis: A Key Technology for Benign Organic Synthesis and future Energy Technologies. Matthias Beller Leibniz-Institut für Katalyse e.V. an der Universität Rostock (LIKAT), Albert-Einstein-Str. 29a, 18059 Rostock, Germany Despite numerous important methodological advancements in all areas of chemistry, still most organic synthesis as well as the industrial production of chemicals can be improved. Currently, more than 80% of all products of the chemical industry are made via catalysis. In this regard, the development of new and more efficient catalysts constitutes a key factor for achieving a sustainable production of all kinds of chemicals today and in the future. In the talk it will be shown that recently developed molecular-defined as well as nano-structured iron catalysts enable academic chemists to perform their organic syntheses with high yields and selectivities. In the future, also for industrial processes improved economics might be expected. Examples which demonstrate the superiority of catalytic processes with bio-relevant metal complexes compared to more traditional catalytic reactions will include hydrogenations and dehydrogenations, and other redox reactions. In addition, the need for drastically improved catalysts for challenging “dream reactions” in the area of environmentally benign energy technologies will be highlighted. 68 O2 Cucurbiturils at the Interface between Supramolecular Chemistry and Materials Science. Oren A. Scherman Department of Chemistry, Cambridge University, United Kingdom Our research interests include the development of controlled polymer architectures,1 hybrid nanoparticle assemblies,2 and the integration of dynamic supramolecular systems onto surfaces.3 Using cucurbit[n]urils (CB[n]s) we adopt a simple bottom-up approach to achieve sophisticated designs which are directed at the preparation of novel photonic devices, highdensity patterned media, and chemical and biological sensors.4 Our CB[n] based host-guest systems exhibit dynamic self assembly and are capable of responding to stimuli (photochemical, chemical, and thermal) which allow for external control and function to be built into the materials. Modification of solution viscosity using multivalent polymers5 and imidazolium based ionic liquids6 have been accomplished through dynamic crosslinking in water using CB[n]s to produce colorful hydrogels and hierarchical architectures. Furthermore, polymer-inorganic composite materials can be readily prepared based on the CB[8] coupling of multivalent gold nanoparticles to copolymers.7 When these systems are attached onto gold surfaces intricate control is achieved over the site-selective immobilization of colloids3 and peptides. This has great scope for the development of optical materials, self-assembled hybrid systems for catalysis, chemical sensors and biological separations. 69 References 1. U. Rauwald, O. A. Scherman, Angew. Chem. Int. Ed., 2008, 47, 3950. 2. (a) T. C. Lee, O. A. Scherman, Chem. Commun., 2010, 46, 2338. (b) R. W. Taylor, T. C. Lee, O. A. Scherman, R. Esteban, J. Aizpurua, F. M. Huang, J. J. Baumberg, S. Mahajan, ACSNano, 2011, ASAP. 3. (a) F. Tian, N. Cheng, N. Nouvel, J. Geng, O. A. Scherman, Langmuir, 2010, 26, 5323. (b) F. Tian, M. Cziferszky, D. Jiao, K. Wahlström, J. Geng, O. A. Scherman, Langmuir, 2011, 27, 1387. 4. J. M. Zayed, N. Nouvel, U. Rauwald, O. A. Scherman, Chem. Soc. Rev., 2010, 39, 2806. 5. E. A. Appel, U. Rauwald, S. Jones, J. M. Zayed, O. A. Scherman, J. Am. Chem. Soc., 2010, 132, 14251. 6. D. Jiao, F. Biedermann, F. Tian, O. A. Scherman, J. Am. Chem. Soc., 2010, 132, 15734. 7. R. Coulston, S. T. Jones, T. C. Lee, E. A. Appel, O. A. Scherman, Chem. Commun., 2011, 47, 164. 70 O3 Organozinc reagents: Structural Tailoring for Mixed-Metal Applications. Eva Hevia WestCHEM, Department of Pure and Applied Chemistry, University of Strathclyde, Glasgow, UK, G1 1XL A flurry of recent activity has established that mixed-metal formulations which combine zinc with an alkali-metal are versatile organometallic reagents in synthesis, offering better chemoand regio-selectivities than conventional monometallic reagents. Despite a large number of synthetic organic studies having utilising these reagents, the key factors governing their reactions still remain to be elucidated and fully understood. We have approached this intriguing area from more of a metal-focussed perspective. This talk will present results from our work that provide new insights into the true identities of the organometallic intermediates involved in these reactions prior to any electrophilic interception step focussing on deprotonation,1 metal-halogen exchange2 and nucleophilic addition3 processes. By using a combination of X-ray crystallography, NMR spectroscopy and DFT calculations, we will discuss how the structures of, and the bonding within these isolated metallo intermediates, can help to rationalise the unique region and chemo-selectivities observed in these fundamental organic transformations. References 1. D. R. Armstrong, V. L. Blair, W. Clegg, S. H. Dale, J. García-Alvarez, G. W. Honeyman, E. Hevia, R. E. Mulvey, A. R. Kennedy, L. Russo, J. Am. Chem. Soc. 2010, 132, 9480. 2. J. Z. Chua, P. García-Álvarez, E. Hevia, A. R. Kennedy, M. D. McCall, PNAS, 2010, 107, 5294. 3. (a) D. R. Armstrong, W. Clegg, P. García-Alvarez, L. Nutall, A. R. Kennedy, M. D. McCall, L. Russo, E. Hevia, Chem. Eur. J. 2011, 17, 4470. (b) D. R. Armstrong, W. Clegg, P. García-Alvarez, A. R. Kennedy, M. D. McCall, L. Russo, E. Hevia, Chem. Eur. J. 2011, 17, 8333. 71 O4 Molecular Complexity through Gold Catalysis. Antonio M. Echavarren Institute of Chemical Research of Catalonia (ICIQ), Av. Països Catalans 16, 43007 Tarragona, Spain Gold(I) complexes are the catalysts of choice for the selective activation of alkynes under mild conditions, which has been applied for the construction of complex cyclic systems.1 Thus, we have used the gold(I)-catalyzed cyclization of 1,6-enynes with carbonyl groups at the alkenyl chain for the synthesis of the sesquiterpenes orientalol F and englerin A.2,3 Recently we have found that the intermolecular reaction of alkynes with alkenes leads to cyclobutenes in the presence of cationic gold(I) catalysts bearing bulky phosphine ligands.4 Extension of these results to the development of new gold(I)-catalyzed cyclization cascades will be presented. References 1. 2. 3. 4. E. Jiménez-Núñez, A. M. Echavarren, Chem. Rev. 2008, 108, 3326. E. Jiménez-Núñez, K. Molawi, A. M. Echavarren, Chem. Commun. 2009, 7327. K. Molawi, N. Delpont, A. M. Echavarren, Angew. Chem. Int. Ed. 2010, 49, 3517. V. López-Carrillo, A. M. Echavarren, J. Am. Chem. Soc. 2010, 132, 9292. 72 Poster session P1-H: Femti år med organisk kjemi på NTH, Trondheim 1910-1960 Elisabeth Jacobsen P2-Ka: Computational study of zeolite dealumination and formation of silanol nests Stian Svelle, University of Oslo P3-Ka: H-SAPO-5 as model catalyst in methanol-to-hydrocarbons (MTH) research: Does lower acid strength cause a shift in olefin formation mechanisms? Marius Westgård Erichsen, University of Oslo P4-Ka: Investigation of Reaction Network in Ethanol Steam Reforming over Ni/Mg-Al Catalyst: The Intermediates Guangming Zeng, University of Oslo P5-Ka: Synthesis and characterization of platinum-containing UiO-67 Zr-based metal organic framework Sigurd Øien, University of Oslo P6-Ka: Zeolite membranes for selective CO2-separation Nelli Pfaff, University of Oslo P7-Ka: A study of chain termination and propagation on 20%Co/CNT Fischer Tropsch catalyst Jia Yang, NTNU P8-Ka: Two step low temperature methanol synthesis Klaus-J. Jens, Høgskolen i Telemark P9-Ka: Synthetic Methods in Gold(III) Chemistry Eirin Langseth, University of Oslo P10-Km: A systematic approach to the calculation of Rydberg states Clemens Woywod, University of Tromso, Chemistry Department, CTCC P11-Km: First principles theory for the material constants Anelli Marco, University of Tromsø P12-O: Carotenoid as antireductants Muhammad Zeeshan, Institute of Chemistry, Norwegian University of Science and Technology (NTNU) P13-O: Synthesis of longest polyene with 27 double bonds Muhammad Zeeshan, Institute of Chemistry, Norwegian University of Science and Technology (NTNU) P14: Faggruppe for kjemiundervisning - Norsk kjemilærerforening Kirsten Fiskum, Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen - Naturfagsenteret P15: Kjemifestival Norsk Teknisk Museum/Universitetet i Oslo 73 Deltakerliste Jo Aaserud Invitrogen Dynal joaaserud@gmail.com Valerie Almli Nofima valerie.almli@nofima.no Matthias Beller Leibniz-Institut für Katalyse e.V. an der Universität Rostock Matthias.Beller@catalysis.de Tore Benneche Univeristetet i Oslo toreben@kjemi.uio.no Rita Andersen Elkem Solar rita.andersen@elkem.no Arne Berg arnberg3@online.no Terje Andersen GE Healthcare terje.andersen@ge.com Frøydis Bjerke Animalia froydis.bjerke@animalia.no Geir Andresen Borregaard Synthesis geir.andresen@borregaard.com Morten Bjørgen NTNU morten.bjorgen@chem.ntnu.no Synne Authén Andresen Kripos synne.a.andresen@politiet.no Geir Bjørnsen poLight AS gbj@polight.no Marco Anelli Universitetet i Tromsø marco.anelli@uit.no Bjørn Bleie M-I SWACO bbleie@miswaco.com Durdek Antoine Universitetet i Tromsø antoine.durdek@uit.no Edd Anders Blekkan NTNU edd.blekkan@chemeng.ntnu.no Sharmala Aravinthan Universitetet i Oslo saravint@kjemi.uio.no Stepan Boitsov Havforskningsinstituttet stepan.boitsov@imr.no Oddvar Arnfinn Aune Particle Consult oddvar.aune@particleconsult.no Frode Brakstad Tel-Tek Frode.Brakstad@tel-tek.no Vebjørn Bakken Universitetet i Oslo vebjornb@kjemi.uio.no Sharon Broadwell Folkehelseinstituttet sharon.lynn.broadwell@fhi.no 74 Klaus Bryn klausb@c2i.net Jon Erik Brænden Photocure ASA jeb@photocure.no Gudmund Bråthen gudmund.brathen@gmail.no Arne Joakim Bunkan Universitetet i Oslo ajbunkan@kjemi.uio.no Ragnar Bye Universitetet i Oslo ragnar.bye@farmasi.uio.no Harald Carlsen Universitetet i Oslo harald,carlsen@medisin.uio.no Jasmina Cavka SINTEF jasmina.h.cavka@sintef.no Mikkel Christensen Universitetet i Oslo mikkel.christensen@khm.uio.no Tone Colbjørnsen Universitetet i Oslo tone.colbjornsen@kjemi.uio.no Tor Dahl tdtordahl@gmail.com Inger Lise Delphin Kunnskapsforlaget inger.lise@kunnskapsforlaget.no Thierry Deutsch Institute for Nanoscience and Cryogenics, CEA-Grenoble thierry.deutsch@cea.fr Antonio M. Echavarren Institute of Chemical Research of Catalonia (ICIQ) aechavarren@iciq.es Jon Efskind Xellia Pharmaceuticals AS jon.efskind@xellia.com Morten Egeberg Invitrogen Dynal morten.egeberg@lifetech.com Bjørg Egelandsdal Universitetet for miljø- og biovitenskap bjorg.egelandsdal@umb.no Einar André Eilertsen Universitetet i Oslo e.a.eilertsen@kjemi.uio.no Trygve Eklund Statens arbeidsmiljøinstiutt trygve.eklund@stami.no John Emsley JohnEmsley38@aol.com Mrs. Emsley JohnEmsley38@aol.com May Engebretsen Nycomed Pharma may.engebretsen@nycomed.no Marius Westgård Erichsen Universitetet i Oslo m.w.erichsen@kjemi.uio.no Shirin Fanaian Universitetet i Oslo shirin.fanaian@kjemi.uio.no Anne Fiksdahl NTNU anne.fiksdahl@chem.ntnu.no 75 Lars Finsen Ortygia lars.finsen@ortygia.no Erik Fuglseth NTNU TTO erik.fuglseth@ntnu.no Berit Fjærtoft Universitetet i Oslo berit.fjartoft@farmasi.uio.no Klaus-Dieter Garms GE Healthcare klaus.dieter.garms@ge.com Tor Flå Universitetet i Tromsø tor.fla@uit.no Elin Gjengedal Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) elin.gjengedal@umb.no Monica Fongen Norsk institutt for skog og landskap Monica.Fongen@skogoglandskap.no Torfinn Fongen Holger Teknologi AS t.fongen@holger.no Geir Fonnum Invitrogen Dynal geir.fonnnum@lifetech.com Shewangizaw Teketel Forsido Universitetet i Oslo shewantf@kjemi.uio.no Luca Frediani Universitetet i Tromsø luca.frediani@uit.no Oddbjørg Fremstad GE Healthcare oddbjorg.moller-fremstad@ge.com Tomas Roll Frømyr Universitetet i Oslo t.r.fromyr@kjemi.uio.no May Frøshaug Folkehelseinstituttet may.froshaug@fhi.no Terje Fuglerud INEOS Terje.fuglerud@ineos.com Truls Grønneberg Universitetet i Oslo trulsg@kjemi.uio.no Talha Gökmen Invitrogen Dynal talha.gokmen@lifetech.com Steinar Hagen Clavis Pharma steinar.hagen@clavispharma.com Trine Grønhaug Halvorsen Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo t.g.halvorsen@farmasi.uio.no Finn Knut Hansen Universitetet i Oslo f.k.hansen@kjemi.uio.no Fredrik R. Hansen Universitetet i Bergen fredrik.hansen@kj.uib.no Tore Hansen Universitetet i Oslo torehans@kjemi.uio.no Nesrin Hasirci Middle East Technical University nhasirci@metu.edu.tr Jon Øistein Hasvold Forsvarets forskningsinstitutt oistein.hasvold@ffi.no 76 Anna Haug Universitetet for mijø- og biovitenskap anna.haug@umb.no Peter J Hemmersbach Dopinglaboratoriet/UiO p.j.hemmersbach@farmasi.uio.no Heidi Cecilie Henriksen Borregaard Ind. Ltd. heidi.cecilie.henriksen@borregaard.com Eva Hevia University of Strathclyde eva.hevia@strath.ac.uk Richard Heyn SINTEF rhh@sintef.no Kjetil H Holm SINTEF khh@sintrf.no Anders Holmen NTNU holmen@chemeng.ntnu.no Marte Sofie Holmsen Universitetet i Oslo msholmse@student.uio.no Ann-Kristin Honerud Invitrogen Dynal ann-kristin.honerud@lifetech.com Fredrik Höök Chalmers Tekniska Högskola fredrik.hook@chalmers.se Naseem Iqbal NTNU naseem.iqbal@chem.ntnu.no Julia Isaeva Universitetet for miljø- og biovitenskap j.isaeva07@gmail.com Elisabeth Jacobsen elis-jac@online.no Jan Erik Jacobsen Skog og landskap Jan.Erik.Jacobsen@Skogoglandskap.no Klaus-Joachim Jens Høgskolen i Telemark klaus.j.jens@hit.no Karl Andreas Jensen Universitetet for miljø- og biovitenskap karl.jensen@umb.no Stig Rune Jensen Universitetet i Tromsø stig.r.jensen@uit.no Vidar R. Jensen Universitetet i Bergen Vidar.Jensen@kj.uib.no Nils Arne Jentoft Dynea AS naj@dynea.com Jonas Juselius Universitetet i Tromsø jonas.juselius@uit.no Kåre B Jørgensen Universitetet i Stavanger kare.b.jorgensen@uis.no Kai Kaarvann Lange Universitetet i Oslo k.k.lange@kjemi.uio.no Kari Herder Kaggerud INEOS Norge AS kari.herder.kaggerud@ineos.com Torill Kalfoss Fürst Medisinsk Laboratorium tkalfoss@furst.no 77 Roland Kallenborn Universitet for Miljø og Biovitenskap roland.kallenborn@umb.no Karina Langseth GE Healthcare AS karina.langseth-manrique@ge.com Thomas Kjærgaard Universitetet i Oslo tkjaergaardchem@gmail.com Åsmund Larsen Algeta ASA aasmund.larsen@algeta.com Anna-Lena Kjøniksen Universitetet i Oslo a.l.kjoniksen@kjemi.uio.no Bo Li Høgskolen i Telemark bo.li@hit.no Peter Klæboe Universitetet i Oslo peter.klaboe@kjemi.uio.no Karl Petter Lillerud Universitetet i Oslo kpl@kjemi.uio.no Torsten Knüttel GE Healthcare Torsten.Knuttel@ge.com Ann Kristin Lindbak GE Healthcare ann.kristin.lindbak@ge.com Hilde Molvig Kopperud NIOM hbk@niom.no Nina Lunde Borregaard Industries Ltd nina.lunde@borregaard.com Georg Kresse Faculty of Physics and Centre for Computational Materials Science, University of Vienna georg.kresse@univie.ac.at Annette Lykknes NTNU annette.lykknes@chem.ntnu.no Tor Erik Kristensen Forsvarets forskningsinstitutt tor.erik.kristensen@gmail.com Arne Lund Kvernheim Bryn Aarflot as alk@baa.no Eva Landsem Universitetet i Oslo Eva.Landsem@jemi.uio.no Rune Landsem Norges veterinærhøyskole rune.landsem@nvh.no Eirin Langseth Universitetet i Oslo eirin.langseth@kjemi.uio.no Atoosa Maleki Universitetet i Oslo atoosam@kjemi.uio.no Dimitrios Mantzilas GE Healthcare dimitrios.mantzilas@ge.com Harald Martens UMB (CIGENE, IMT), NOFIMA harald.martens@nofima.no Øyvind Mikkelsen NTNU oyvind.mikkelsen@chem.ntnu.no Grete Irene Modahl Invitrogen Dynal grete.modahl@lifetech.com 78 Astrid Molteberg Invitrogen Dynal astrid.molteberg@lifetech.com Anne Norsted FMC BioPolymer, NovaMatrix anne.norsted@fmc.com Arvid Mostad Universitetet i Oslo arvidm@kjemi.uio.no Bo Nyström Universitetet i Oslo b.o.g.nystrom@kjemi.uio.no Revilija Mozuraityte SINTEF revilija.mozuraityte@sintef.no Unni Olsbye Universitetet i Oslo unni.olsbye@kjemi.uio.no Naresh B Muddada Universitetet i Oslo n.b.muddada@kjemi.uio.no Raymond Olsen Statens arbeidsmiljøinstitutt rol@stami.no Zeeshan Muhammad NTNU muhammad.zeeshan@chem.ntnu.no Roar A. Olsen Høgskolen i Oslo og Akershus Roar.A.Olsen@hioa.no Harald Møllendal Universitetet i Oslo harald.mollendal@kjemi.uio.no Aase Mari Opstad Forsvarets forskningsinstitutt aase-m.opstad@ffi.no Ýrr Mørch SINTEF yrr.morch@sintef.no Radostina Palcheva Universitetet i Oslo r.d.palcheva@smn.uio.no Ingrid Måge Nofima ingrid.mage@nofima.no Marian Palcut Universitetet i Oslo marian.palcut@gmail.com Sarin Nhek Nofima sarin.nhek@nofima.no Jobby Paul Universitetet i Oslo jobby.paul@kjemi.uio.no Claus Nielsen Universitetet i Oslo clausn@kjemi.uio.no Bjørn Pedersen Universitetet i Oslo bjornp@kjemi.uio.no Valentina Nilsen Elkem Solar AS valentina.nilsen@elkem.no Nelli Pfaff Universitetet i Oslo nelli.pfaff@kjemi.uio.no Per Olov Nordström Vestre Viken HF per.olov.nordstrom@vestreviken.no Kjersti Pisani NIFES kpi@nifes.no 79 Josephine Prendergast Norges veterinærhøgskole Josephine.Prendergast@nvh.no Marit Røyne Stovner videregående skole marit.royne@stovner.vgs.no Hanno Priebe GE Healthcare hanno.priebe@ge.com Thor Audun Saga NMS AS thor.audun.saga@petsenteret.no Åse Raknes GE Healthcare ase.raknes@ge.com Amrit Kaur Sakhi Folkehelseinstituttet amrit.sakhi@fhi.no Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet astrid.lund.ramstad@arbeidstilsynet.no Brit Salbu Universitetet for miljø- og biovitenskap brit.salbu@umb.no Simen Sommerfelt Reine Universitetet i Oslo simen.reine@kjemi.uio.no Jessie Sandosham jessie.sandosham@gmail.com Kjersti Rikardsen PHARMAQ kjersti-steinsvoll.rikardsen@pharmaq.no Trude Athammer Sandvik Fürst Medisinsk Laboratorium tasandvik@furst.no Vivi Ringnes Universitetet i Oslo vivi.ringnes@ils.uio.no Oren A. Scherman Department of Chemistry, Cambridge University oas23@cam.ac.uk Mariannne Rofstad Eikeli videregående skole mrofsta@online.no Margaret Scheuermann University of Washington margaret.scheuermann@gmail.com Eivind Rosland Borregaard Industrier eivind.rosland@borregaard.com Martin Schlabach Norsk institutt for luftforskning msc@nilu.no Kenneth Ruud Universitetet i Tromsø kenneth.ruud@uit.no Greig Shearer Universitetet i Oslo greig.charles.shearer.06@aberdeen.ac.uk Olav B. Ryan Algeta ASA olav.ryan@algeta.com Knut-Endre Sjåstad Universitetet i Oslo knutesj@geo.uio.no Vladimir Rybkin Universitetet i Oslo vladimr@student.matnat.uio.no Brit Skaugrud Universitetet i Oslo brit.skaugrud@kjemi.uio.no 80 Leif Skibsted Københavs Universitet ls@life.ku.dk Harald Svensen EPAX AS harald.svensen@epax.com Rune Slimestad PlantChem rune@plantchem.com Per Søstrand Oslo universitetssykehus, Ullevål per.sostrand@online.no Hans Sverre Smalø Universitetet i Oslo smalo@kjemi.uio.no Espen Tangen Universitetet i Tromsø espen.tangen@uit.no Hans Sverre Smalø Universitetet i Oslo smalo@kjemi.uio.no Hege Teisrud Elkem Solar Research hege.teisrud@elkem.no Merete Solvoll GE Healthcare merete.solvoll@ge.com Erik Tellgren Universitetet i Oslo erik.tellgren@kjemi.uio.no Tom Colin Soosainather GE Healthcare Tom.C.SOOSAINATHER@GE.COM Liv Heidi Thoresen Onsagers AS lht@onsagers.no Arnfinn Hykkerud Steindal Universitetet iTromsø arnfinn.steindal@uit.no Mats Tilset Universitetet i Oslo mats.tilset@kjemi.uio.no Christian Stensrud Tenotec AS christian@tenotec.no Diem Thuy Tran Invitrgen Dynal diem.tran@lifetech.com Yngve Stenstrøm Universitetet for miljø- og biovitenskap yngve.stenstrom@umb.no Eli Fallingen Trydal Elkem Solar eli.fallingen.trydal@elkem.no Astrid Storesund Elkem Solar astrid.storesund@elkem.no Janne Tønsager Forsvarets forskningsinstitutt janne.tonsager@ffi.no Svein Stølen Universitetet i Oslo sveinst@kjemi.uio.no Einar Uggerud Universitetet i Oslo einar.uggerud@kjemi.uio.no Stian Svelle Universitetet i Oslo stian.svelle@kjemi.uio.no Erik Unneberg Forsvarets forskningsinstitutt erik.unneberg@ffi.no 81 Eli Valheim Universitetsforlaget eli.valheim@universitetsforlaget.no Peter Wind Universitetet i Tromsø peter.wind@uit.no Gunnar Vatnøy Statoil Mongstad guva@statoil.com Jens Petter Wold Nofima AS jens.petter.wold@nofiman.no John Vedde Universitetet i Oslo john.vedde@kjemi.uio.no David Wragg Universitetet i Oslo david.wragg@smn.uio.no Arne Veer Unviersitetsforlaget arne.veer@unviersitetsforlaget.no Jia Yang NTNU jiay@nt.ntnu.no Jürgen Vogt PolyPhysConsult polyphysconsult@gmail.com Alexey Zatula Universitetet i Oslo alexyz@ulrik.uio.no Heléne Vrålstad SINTEF MK helene.vralstad@sintef.no Guangming Zeng Universitetet i Oslo guangmingzeng@gmail.com Harald Walderhaug Universitetet i Oslo harald.walderhaug@kjemi.uio.no Lillian Zernichow Rikshospitalet lillianz@online.no Ingar H. Wasbotten Unilab Analyse AS ingar@unilab.no Jun Zhu NTNU jun.zhu@chemeng.ntnu.no Ellen Weng Invitrogen Dynal AS ellen.weng@lifetech.com Valentina Zivanovic UMB-IPM valentina.zivanovic@umb.no Frank Westad CAMO Software fw@camo.com Mahsa Zokaie Universitetet i Oslo mahsaz@kjemi.uio.no Leif Westgaard leifwest@broadpark.no Inger Ødegård TINE FoU Senter Måltidets Hus inger.odegard@tine.no Steven Ray Wilson Universitetet i Oslo s.r.h.wilson@kjemi.uio.no Sigurd Øien Universitetet i Oslo sigurdoi@student.uio.no 82 Åse Marit Leere Øiestad Folkehelseinstituttet Ase.Marit.Oiestad@fhi.no Lars Ole Ørjasæter Media Oslo AS - Tidsskriftet Kjemi kjemi@mediaoslo.no Trine Østlyng NTNU NanoLab trine.ostlyng@ntnu.no Hans Henrik Øvrebø Borregaard hans.henrik.ovrebo@borregaard.com Alexander Åstrand Universitetet i Oslo o.a.astrand@farmasi.uio.no Per-Olof Åstrand NTNU per-olof.aastrand@chem.ntnu.no