docKlikk her og se et utdrag fra boka.
download 
Report Transcription
Klikk her og se et utdrag fra boka.
" " " " " " " " Sandvika " " " Holmen " " " Holmen Høn Konglungen " " " " y " " " " " Dikemark " " 157 " " " " 167 Blakstad " " = " " " Østenstad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " Dagslett " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Hyggen 23 " " Båtstø " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " grenda " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Mari " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Lyseren " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Heiås " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Mjermen " " " " " " " " " " " " " " " Sandum " " " " " " " Rømskog " " " " E E E E E E E E E E E E E E E EE E E E E E E E E E E E E E E E E E 22 E E Enningdal Ende " " " " 102 " " " " E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E " " Kornsjø " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " E " " " E " E " E " " E Holtet " E E EE " " " Skogskroken E E E " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " E Bokerød Nordre 101 Kornsjø " " " " Søndre Enningdalen " " " " " E " " " " " " E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E Prestebakke E E E E E Nordre Boksjø Ørsjøen Elgklev Søndre E E E E E Aspedammen E E " Idd fjorden E E E E HerfølE E " Idde- E E E E Skjærhalden Høgestang E E E E E E E Tisler = Eskevika E E E E E E E E E E E Hvaler Homlungen fyr Svanekil E E E Kirkøy Færder fyr Torbjørnskjær fyr E E E E Svinesund E E E Korshavn Rød Utgård = E E Sponvika E E E Tistedal 106 Bjørkebekk Fjell 21 Fredriksten E Vesterøy Hvasser Isebakke Asak 103 Aspern Brekke E Hvaler Hauge Halden Berg Årbu Håkenby Rahaugen Femsjøen E6 Singlefjorden Kjølen E E E Leira Papper Ormelet = =Kråkerøy Fredrikstad 22 Fossby E E Strømtangen fyr Berg Kollerød E = Rokke Ingedal Ara Aremark E nsberg ønne Alshus Høysand Store Le 21 Strømsfoss Torudholtet Kjørkeliåsen Skjeberg Ullerøy Øra Glosli Holm Øyenkilen Hollenderbåen fyr Skjærvika 108 Gamlebyen Torsnes Kråkerøy Tjøme 308 Verdens Ende Gressvik Slevik Viker Vatvet Ise E ønsbergfjorden Fredrikstad 111 E e Tjøme 117 Vikene Borge kleppen Otteid Damholtet Skalle Degernes Skjebergdal Isesjøen 118 Sandbakken Rolvsøy 109 Greåker Veum Årum Onsøy Lisleby Torp Glemmen r de n erfjo d Nøtterøy Kjøpmann- Årøysund skjær Buerstad Hafslund Tjernes Buer E Rau n Sarpsborg Hasle Øymarksjøen Linne- Rakkestad Sarpsborg Rostadneset Ørmen Engalsvik Husvik Melsomvik BorgheimNesbrygga Snipetorp 116 Lervik Slagen Nøtterøy 110 Varteig Øymark 124 22 Gautestad Mingedal Trøsken bru Missingmyr Tunøya VestSolli vannet 112 Rakkestad E E E Tønsberg Søndre 309 e Spetalen Råde Ørje varde Os Skantebygda E Rødenessjøen Stange Heia 114 Fra Øyerens mektige flate til fjorden utenfor Fredrikstad har Glomma gått ned ca. 100 meter på 83,59 kilometer. Underveis har den vært splittet opp flere ganger, dannet flere fosser og drevet en rekke kraftverk. E Vear 300 Slagen Vansjø Trømberg Holøs " E Sem Barkåker Eik Østfold Rygge Karlshus 119 Larkollen Svinndal " E E E EE Jarlsberg Slagentangen Rygge Skiptvet " " " E D 35 E18 D Grimstad Medfjordbåen fyr = Vestfjorden Kallum Dilling Fuglevik Bastøy Åsgårdstrand 311 19 Moss åsen Våler Patterød Eidsberg Skiptvet " " E E E E E estad E6 Jeløy Teksnes Våler Kallak E18 Eidsberg Taraldrud- 115 " E Undrumsdal Borre Kambo Kirkebygda 21 Rødenes Hærland E E E 123 Vamma Eidsberg " E E E E E E Skoppum Horten 121 Mørk Ydersbotn Hamnås Mysen E E E E E E EE åsen 310 Nykirke åsen Karljohansvern Sonsveien Skjønhaug Slitu 126 TrosterudE E Jeløya ettebygd Falkensten Såner Askim 128 Skulerud " " " " E E E Os lofj or d en lmestrand Skjelfoss Hølen 151 Store Brevik Breiangen Langøya 5 Son Kykkelsrud Trøgstad E Tofte Sagene Ringvoll Kjøvangen Spydeberg Spyde- Heli berg 122 120 Kjenn Hovin Spydeberg Askim E18 Mørkfoss Tosebygda 115 Trøgstad 125 " E " " " " a Rødtangen Elvestad Hobøl Garder Filtvet Berger Holmsbu 319 Vestby Pepperstad skog Knappstad Kroer Solbergfoss Båstad Glom m Hvitsten 281 Tomter Skotbu E E E E E E E E Klokkarstua Hurum Ås E en rd fjo kollen NLH Kråkstad E Oscarsborg Drøbak Kongsdelene Storsand Stikvanns- Verket Krokåsen Frogn " " " E Hallangen " " E ns me am Nesbygda åsen " Sætre n velvik Åros " " " Sæter- " " " " " " " E " E " " " " " " E " " " E E E E E E E E E E E " " E " E " Rømsjøen " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Trandum " " " " " Veiby " " " " " " " E " " " " " " " " " " " Øgdern " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Skogtun " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Søndre Høland " " " " " " " " " " Røyrvik " " " " " " " " " " " " " " " " " Stensrud " " " " " " " " " " " " Vardehøgda " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Hemnes " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Hjellebøl " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " E " " " " E E " Setskog " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 21 " " " " " " " " " " " " " " " " " " Fallet " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Dalsroa " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Hølands Varde " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Enebakk " " " " " " " " " " heia " " " " E " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Hverven Lembru" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Løken " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Ytre Enebakk " " " " " " " " " " " " " Ski Follo " " " " " " " " " " " " 120 " " " " " Setten " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " E E E " " " " E E E " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Nordby " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Fosser Momoen 115 169 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Vestmarka " " " " " " " " " " " " " " " " Eidsverket " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Bjørkelangen " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Skjervangen " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Gansdalen " " " " " " " " " 22 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Vardåsen " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Flateby " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Lierfoss " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Heggedal Bjørkås " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Kolbotn " Nesodden Siggerud E18 Greverud Fjellstrand Sørmarka 155 tad Oppegård Slemmestad Langhus ke-Røyken Nærsnes Fager- Brevik Vinterbru 154 strand 152 stad Midtbygda To" " " " Nordby Bruk " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Tomter " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Fjellsrud " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Ringkollen " " " " " Runddelen " Aursmoen " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Nordstrand " " " " " " " " " " " " " " " " " Østmarka " " Bunne-Holmlia Klemetsrud fjorden BrokkenMastemyr E6 Vangen hus Torget " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Aurskog " " " " " " " " " ren " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " e Øy Asker " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Nesoddtangen Ljan " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Nesøya " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " E " " " " " " " " EE E E E " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " E " " " " " " " " " 170 " " " " " " " E E E E " " " " " " E " " " " " " " E " " " " OSLO " " " " " " " " " " " " " " E " " " E " " " " " " E Fetsund " " " " " " " E " " " "" " " " " " " " " E E " " " " " " " " " " " " " E E E E E Strømmen 163 Sinsen E E V.Aker " E " " " " " " " E Smestad " " " " E " " " " " " " " " " " " " " E " " " " " " " E Verk Bryn " " " " " " E " " " " E dalenBærums Åkrane Ellings- Lørenskog Skøyen Haslum rud 160 Rælingen Smestad Ø.Aker 85 Kolsås Skårer RamstadFet Lysaker Bryn 164 Bygdøy Tanum slottet g Ekeberg Høvik Fornebu estmarka Jong Bøler " " E E E " " Foto: Per Roger Lauritzen. østfold s t f old - t r g s t a d k o m m u n e Trøgstad kommune Glommas utløp av Øyeren ved Mørkfoss. Elva danner grense mellom Trøgstad og Spydeberg kommune. Foto: Øystein Søbye/NN/ Samfoto. stfo l d - tr gstad kommu ne Øyeren hvor Vestelva og Østelva slynger seg frem gjennom et meget bakkete landskap. Rett inntil Øyerens bredd, like ved Mønster bru, ligger det da også et naturreservat som er opprettet for å ta vare på nettopp dette ravine- Padle Glomma gjennom Trøgstad Trøgstads grense i vest går for en stor del midt på Øyeren som er gjennomfartsåre for Glomma. Padlingen her kan, som i de andre kommunene langs innsjøen, variere sterkt, avhengig av vind og bølgeforhold. Fra Mørkfoss og vestover samler Glomma seg igjen. På grunn av demningen i Solbergfoss er det imidlertid ingen høydeforskjell å snakke om, og tidligere tiders foss eksisterer ikke lenger. Glommas strekning gjennom Trøgstad kommune er 13,94 km. Kart: 1914-2 Askim Mellom innsjøene Nord for Skjønhaug, der det store leirraset gikk som kostet fire menneskeliv i 1967, er det i dag en minnelund. Foto: Per Roger Lauritzen. Helt sørøst i Øyeren ønskes vi som reiser langs Glomma, velkommen av Trøgstad, første kommune i Østfold. Med den store innsjøen i front og Hemnessjøen i ryggen er også dette en kommune med lang strandlinje. Ute fra Øyeren får man også et inntrykk av at dette er en kommune med mye vakkert kulturlandskap. Det ene flotte gårdsanlegget etter det andre ligger i bakkene opp fra innsjøen. Hvis man tar veien på land gjennom kommunen, blir dette inntrykket ytterligere forsterket. Det vekslende kulturlandskapet bærer preg av at det her tydeligvis har vært drevet et variert landbruk i mange generasjoner. Næringslivet i Trøgstad er da også fremdeles preget av landbruk og mange veldrevne gårder. Kommunen har ingen typiske hjørnesteinsbedrifter, men som i nesten alle andre småkommuner er kommunen selv viktigste arbeidsgiver. Nest største arbeidsgiver er faktisk Trøgstad Kretsfengsel. I tillegg finnes det noe småindustri i kommunen og selvfølgelig en del butikker og andre serviceinstitusjoner. Karakteristisk for naturen i kommunen er også et stort innslag av raviner, gravd ut av ymse elver. Særlig finnes et rikt utvalg ved sørenden av landskapet. Her består skogen av gråor- heggeskog, gråor-askeskog, alm-lindeskog og noe lågurtgranskog. Naturreservatet Strønes er det største sammenhengende området i fylket med denne type edelløvskog. Her kan man også finne alm med dimensjoner opp til 1-2 m3 i det 74 dekar store verneområdet. Ravinelandskapet ble formet mot slutten av siste istid og er et skattkammer når det gjelder plante- og dyreliv. Landskapet har imidlertid et stort innslag av kvikkleireavsetninger. Skråninger og kvikkleire kan være er en farlig kombinasjon, og denne har opp gjennom årene gitt flere ras også i Trøgstad. Særlig to av rasene har vært store og alvorlige. I 1967 gikk det et ras nord for kommunesenteret Skjønhaug hvor det omkom fire mennesker. Deler av landskapet i dette området ble da totalforandret. I 1974 gikk det et større ras ved Båstad, litt lenger nord, men denne gangen gikk heldigvis ingen menneskeliv tapt. I kommunen ligger også et naturreservat langs Hæravassdraget fra Kallaksjøen til Skottasjøen. Det byr både på bar- og løvskoger samt myr, beite, fuktenger og brakkmark. Denne store spennvidden i naturtyper gir en stor artsrikdom, og området er viktig som yngleområde, trekk- og rastelokalitet for fugl. Ravinelandskap i Trøgstad, Østfold. Foto: Øystein Søbye/NN/ Samfoto. ■ Mange gravhauger Det er registrert hele 130 gravhauger i Trøgstad. De fleste finnes i Østbygda. Bygdas største gravfelt ligger ved Berger i Tosebygda og Langseter i Østbygda. 120 " " : " " " " " " " " " " " " Ringstad " Solberg " " " " " " " " " " " " " "" " " " " : " " " Burstad " " " " " " " " " " " Fjell " " " " " " " " " " " " " " " " Mørk " " " " " " " " " " " Hjertum " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " Mørkfoss " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Lunder " " " " " " " " " " " " E18 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 115 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 22 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " E18 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Lundeby " " " " " " " " " " " " " " " " " " Løken " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Hungervann " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Kongsbakk " " " " Hærland " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Ramstad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " E18 "" " " " " " " Berger " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 124 " " " " " " " " " ' " " " " Mysen "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Momarken " " " Østereng " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 122 " " " " Homstvet " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " 123 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Krok " " " " " Våler " " " " " " E18 " " " " " " " " " " Oppskot " Dal " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Sulerud " " " 128 Slitu " " E18 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 123 " " " : " " " " " Ydersbotn " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Holone " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Nes " " " " " " " " " " " " Strengen " " " " " Sekkelsten " " " ; Riser " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Ultvet " " " " " " " " " " " Mørkved " " " Askim "" " " " " " " " " Øgdern Havnås " Langset " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " 123 Bunes " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Eikeberg " " 22 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Tveiten " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Bingen " " " " " Stomperud " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 125 " " " " Grimsrud " " " " " " " " " " Skjønhaug " " " " " " Trøgstad " " " " " "" " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " Kallak 115 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Bråte " " " " " " " " " " " " " " " " " bygda " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Heller " " " " " " " " " " " " 115 " " " " " " " " Tose- " " " " " " " " "" " " " " " : " " " " " " " " Sentvet " Strønes " " " Solbergfoss " " " " " " ma Pavestad " " " " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " 22 " " " " " " " " " " " " " " " " Bjørkenes " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " : " " " Gutu " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " er Mj " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Sand " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Ringstad " " " " " " " " " " " " " " høgda " " " " " ;: Trøgstad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Håkås " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Utveien " " " " " " " " " " " " " " " " " ' " " Viktjern- " Båstad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " Heiås " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Båstad " " " " " " " " " " " " " " " " " a elv " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ds ; " " " " " " " " " la n Hø " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " rn " " " Borud " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " de Øg : " " " " " " " " " : " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " Totalt er det registrert 4839 forminnefelt i Østfold, blant annet 235 steder med helleristninger. Trøgstad har sin rikelige andel av dette, blant annet i form av gravhauger og boplasser. De fleste ligger i Tosebygda og i østre Trøgstad, men noen er også funnet i den sørlige delen av kommunen. Eldste funn av bosetting er derimot fra Stikla i Båstad, nord i kommunen. Det er sannsynligvis bortimot 6000 år gammelt og fra den yngre delen av den kjente Nøstvedkulturen. Den gamle boplassen bød blant annet på funnet av tre steinøkser. Fra steinalderen har arkeologer også funnet spor av mennesker ved blant annet Hvitstein, Strønes og Ekeberg. Utover i jernalderen finner man de første virkelige gårdsdannelser i kommunen og de første veiene. De eldste veifarene som er funnet i Trøgstad, gikk mellom Østbygda og Tosebygda. Den mest kjente av de gamle veifarene gjennom Trøgstad er sannsynligvis Pilegrimsveien. " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " I rundt fire hundre år etter Olav den helliges død på Stiklestad i 1030 strømmet pilegrimene til Nidaros for å se relikviene etter Helgenkongen. Totalt skal det ha vært snakk om bortimot 10 millioner pilegrimer. En del av disse fulgte Glomma på veien mot Nidaros. De rodde eller seilte opp elva der det var mulig og dro båtene over land der elva ikke var farbar. En av de lengste strekningene båtene måtte dras, var fra Lekum i Eidsberg til sørenden av Øyeren i Trøgstad for å unngå tidligere tiders rekke med fosser. Ved gården Eidareng er det funnet en krukke som var av den typen som pilegrimene ofte hadde med seg. Lokalhistorikeren Arne Sandem fra Eidsberg skriver i sin bok «Pilegrimsveien over Eidet» detaljert om denne ruta som totalt var 15 km lang. Det må ha vært et slit å dra båtene hele denne veien, men til gjengjeld lå da mesteparten av vannveien nordover og opp Vorma og videre over Mjøsa åpen foran pilegrimene. Dessuten kunne de ta hjemturen samme veien, så totalt sett må dette ha vært meget kraftbesparende. " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Far etter folk " " " " " " " " " " " " " " Bjørnstad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 22 " Sand " " Jaer " " for funksjonshemmede. Øyeren har også her store muligheter. I tillegg har Hemnessjøen, Kroktjern, Nestjerna, Haugtjern, Lierdamtjern, Stiklatjern, Måstadtjern og alle tjern i Viktjernåsen en rad gode fiskeplasser. Bøler " " " Fiske er en utbredt fritidssyssel i Trøgstad fordi kommunen har en rekke fine fiskevann. Blant de mest brukte er Grefslisjøen der man kan fiske abbor, gjedde, mort, brasme og annen blankfisk. Ved Gyltatjern er det også tilrettelagt fiskeplass " " " " " " ■ Fiske i Trøgstad kommune " : " " " " " " " " " " " " " " " " Antall innbyggere: 5092 Nes Dalsroa Mørk Areal: 187 km² 115 Krokedal Kommunesenter: Skjønhaug Hjellebøl Kommunevåpen: Det er en sølvambolt på Vestby Kinnarslund grønn bunn. Ambolten er valgt som symbol på gammel håndverkstradisjon. Trøgstad er Østby Saksegård Komnes en kommune som i eldre tid særlig var kjent for sitt gode smedhåndverk. Den grønne Stikla Bergsjø Hellegård bunnen betegner jord- og skogbruket. Gangnes Navnet: Første Hemnes ledd er ikke125 tolket. Siste ledd "" ’sted, bosted’. er staðir tolket som Ydersnes 115 Søndre Måstad Venta Høland " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 120 " " " " " " " Lund " " " " " " " " Sæter " " " " " " " " " " " Kongtorp " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Trøgstad Olberg kommune: " " " " " " Solberg " " " " Hafstein " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " By " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Grefslisjøen er et populært fiskevann. Foto: Per Roger Lauritzen. " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " 22 " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " ' 120 " " " " Torshov " " " " Hammeren " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Bølertjern " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Varde " " " " " " " " " " " " Neset " " " " " " " " " " " " " " " " ' " " : " " " " " " stfo l d - tr gstad kommu ne " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 169 " " " " " " " " " " " " " " s t f old - t r g s t a d k o m m u n e " " " " " " " " " " " " " " stfo l d - spy d eberg kommu ne s t f old - s p y d e b e r g k o m m u n e spydeberg kommune Hovedfallet er opp til venstre, men også i nedre del av Vrangfoss er det mye strøm og virvler som byr på store utfordringer for vanlige padlere. Foto: Per Roger Lauritzen. Padle Glomma gjennom Spydeberg Denne kommunens østgrense følger først Øyeren i et par kilometer før den fortsetter midt i Glomma som renner vestover nesten ut av sørenden i innsjøen. Det er litt tettere mellom bosetninger og hytter langs bredden av Øyeren her enn lenger nord i innsjøen, men fremdeles er inntrykket hovedsakelig vakker natur. Underveis langs Øyerens bredd i Spydeberg passerer vi også blant annet det særpregede Mariaholm kurs- og konferansesenter. Det er ca. 75 meters høydeforskjell mellom Øyeren, gjennom Spydeberg og ned til Grønsund på grensen mellom Eidsberg og Skiptvet. Før kraftutbyggingens tid bød denne strekningen derfor på flere store fossefall. I dag gjør imidlertid fem kraftstasjoner at også denne strekningen stort sett består av lange «innsjøer» med små høydeforskjeller. Det eneste fossefall er Vrangfoss, men det er til gjengjeld ganske heftig. Dette gjør at det går greit å padle der Mørkfoss tidligere lå. Det er også enkelt å besøke Åsermarka naturreservat (se side 183). Det ligger på grensen mellom Trøgstad og Askim og er verdt en stopp. En knapp kilometers vei før Solbergfoss kan også den idylliske bukta Lierelva være verdt en avstikker. Den ligger strengt tatt i Askim kommune, men jeg nevner den her allikevel. Innerst er det bare en knapp kilometers vei opp til Hobøl, hvor det en gang var planer om å legge den nye hovedflyplassen, som isteden havnet på Gardermoen. Også kanopadlere kan prise seg lykkelig over at det ikke skjedde. I så fall ville nemlig luftrommet over Glomma sannsynligvis ha blitt atskillig mindre fredfullt enn det er i dag. Når du nærmer deg Solbergfoss, må du igjen være på vakt mot kraftige strømmer som kan dra en padler utfor demningen dersom det er så mye vann i elva at kraftselskapet må slippe vann over kanten av demningen. Det er imidlertid fine landingsforhold for kanoer og kajakker på østsiden av bredden før demningen. Når du igjen skal utpå med farkosten, anbefales det imidlertid å trille langs veien over demningen og sette utpå på vestsiden der vannet roer seg igjen etter å ha vært utsatt for turen gjennom kraftverket. Hvis det er flom i elva, kan det være nødvendig å ta seg en kilometers vei videre til Onstadsundet for å sette utpå. Der er det mulig å komme til fra begge sider av elva. Det er ca. to meters fall på elva over de ca. seks kilometerne fra Onstadsundet og frem til kraftstasjonene ved Kykkelsrud og Fossumfoss. Det byr vanligvis ikke på store problemer for en padler, men Glomma er stor og mektig, og bare litt økning i vannmengden som slippes fra Solbergfoss kan bety store forskjeller på strømvirvler og stryk som skapes i trange passasjer. Slike finnes på Glommas ferd gjennom Spydeberg, blant annet ved jernbanebroa ved Langnes og like sør for der E18 passerer på bro over elva. Vanligvis går det imidlertid greit å padle her selv for oss som ikke er trenede fossepadlere. Er du usikker kan du imidlertid gjøre som meg, legge til litt ovenfor det mulige problemområdet og ta en rekognoseringstur. Dessuten er det aldri dumt (bare litt slitsomt) å dra kajakken eller kanoen langs land der man er usikker. Ved store vannmengder kan det for eksempel være lurt å ta turen på land ca. en kilometer ovenfor kraftstasjonen Kykkelsrud hvor det er fine landingsforhold på østbredden og så frakte farkosten ned til Glomvikbukta. På land må de aller fleste av oss også før Vrangfoss to kilometer lenger nede i vassdraget. Det går greit å komme i land i bukta på vestsiden av elva før fossen. Derfra går det kjerrevei ned til Vammasjøen, og der begynner Skiptvet kommune. De fem imponerende kraftverkene på denne strekningen av Glomma kan du lese mer om i Askim-kapitlet, side 182. Glommas strekning gjennom Spydeberg kommune er 20,82 km. Kart: 1914-2 Askim, 1914-3 Ski ■ Spesielt kapell Langs Øyerens strandlinje i Spydeberg ligger det vakre og særpregede Mariaholm kurs- og konferansesenter. Det eies av den katolske kirken og byr blant annet på et nydelig kapell med en stor glassfasade ut mot innsjøen. Det ligger i en skråning ned mot Øyeren med særdeles sjarmerende omgivelser. Foto: Per Roger Lauritzen. " s t f old - s p y d e b e r g k o m m u n e " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " E18 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " : " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : ' " " " " "" " " " " : " " " " " " " " " " " " " : " " " ; " " " " " " " " " " " " : " " Gustvet Haug " " Bjerve Bilitt ' " " " " " " " " " " " " " lva " " " " " ; " " " " " ; 120 " " " " " " " " " " " " " " Krok Hobøl Hobøl varde Spydeberg : " Bærøe " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " Veidal " " ; " " " " " " " " " " " ' 121 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Veli " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " : " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " 115 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " "" " " Skjør " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 124 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Skjelle " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Lund " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Taraldrud- " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 115 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Sjønnerød " " " " " " " E1 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Skakkebakke " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Kastet " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 128 Slitu " " " " " " " " " "" " " " " : " " " " " " " " " " " " " " 122 " " " " " " 120 åsen " " " " " " " ; " " " " " " Tveter " " Fossen " " Smertu ; Trollerud- " " " " " Mørk " " " " " " " " Sulerud " " " " " " E18 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Kiserud " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Antall innbyggere: 5167 124 Areal: 142 km² Kommunesenter: Spydeberg Vamma Kommunevåpen: De tre spydoddene på rød bunn i Spydebergs Kjos kommunevåpen forteller at det er tre kirkesogn i kommunen. Første ledd Hoie i kommunenavnet er da også det "" Eidsberg Onstadspjót ’spyd’. Vister gammelnorske Navnet: Opprinnelig Spjótaberg som 115 navn på prestegården. Den ligger på Huseby en høyde med flere framskytende Foss spisser, og det må være disse som er sammenlignet med spydblad. Laum " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Ultvet " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Spydeberg kommune: " " " " Børen " " Heli " " " " " " " " " " " " " Oraug " "" " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Sekkelsten " " " " " " " Kykkelsrud " " " " " Askim " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Sundby " " " ; " " " " " " " " " " Nygård " " " " " " " " " 115 " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " Giltvet " " " " " " " " " " " " " varde Stenerud " " Rom " " " Mørkved " " " " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Kjos " " " " " " Eikeberg " " " " " " 2 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" Spydeberg " : ; ' " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 122 " " " E18 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Lunder " " " " " " " " " " " " : " " " " ' " " " " " " Langnes " " " " " " " " " " " " " " " Skøyen " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " bygda " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Strønes " 115 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Riggesum " " " " " " " Tose- " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 22 " " " " " " " " " " " " " " " Heller " " Spydeberg " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Hovin " " Mørkfoss " " " " " " " " " " "" " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " Gutu " " " " Solbergfoss " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Hov " Knappstad " " " " " " E18 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Sand " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Elvestad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Berg " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Asper " " Håkås " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " Utveien " " " " " " " " Mørk " " : Spydeberg Moen " " " " " Tolerud " " " " " " " " : " Huseby " " " " Hjertum " " " " " " " " " " 120 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " Haugen " " " " " " " " " " " " " Båstad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Borud " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " Brekka " Nøkleby " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Amundrud " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ' ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Fjell " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Brevik " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " Brevik Svines " " " " " " " " " " " Tomter " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Svenneby " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " E18 Reitvet " " " " " " " " " " " " " " : Lyseren " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " Mjær " 120 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Skotbu " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Unås " Vien " " " Rustad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " Myrer " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Mjærskau Svikebøl " " " " Bowim, Fossumgalleriene og Grååsen. Disse var beregnet på å stoppe en fiende som kom fra øst. Ingen av disse kunne derfor brukes da tyskerne kom fra vest i april 1940. Ved Fossum bru ble det imidlertid harde kamper mellom tyske og norske styrker, og flere titalls soldater falt. Da ble også brua forsøkt sprengt, men det viste seg at ladningene var for små, så dette lyktes ikke. I dag er det stort sett meget fredligere i den lange og smale Glomma-kommunen Spydeberg. I likhet med sine nabokommuner drives her et aktivt jordbruk, og det finnes flere små og mellomstore bedrifter både innen industri og service. Dessuten pendler svært mange av kommunens innbyggere til arbeid i Osloområdet. Nærheten til Oslo-området er også et viktig lokkemiddel i kommunens strategi for å lokke nye bedrifter til kommunen. Med fredelige omgivelser og gode kommunikasjoner skal vi ikke se bort fra at de lykkes i sin satsning. Industrieventyr har de forresten hatt på disse kanter tidligere. På begynnelsen av 1800-tallet startet det nemlig opp flere bedrifter langs Smalelva. Den kommer fra kommunens store innsjø Lyseren og renner ut i Glomma ved jernbanebrua. Langs Smalelva ble det anlagt blant annet flere teglverk, brenneri, kruttmølle og papirmølle. Fossen ved Nestengen fikk senere også et kraftverk som ble drevet av Spydeberg kommune fram til 1968. Smalelva er fortsatt en naturperle med rik forekomst av varmekjære løvtrearter. I Spydeberg er det også et par naturreservater som er opprettet for å ta vare på den relativt sjeldne forekomsten av myr i Østfold. Det største er Gulltjernmosen myrreservat som primært er opprettet på grunn av myrområdene Gulltjernmosen og Sjutjernmosen som imidlertid også omfatter tørrere partier med frodig furuskog. " " " : : " " " " Ubberud " " " " " " ■ Gammel bru Østby " " " " " " " Mjærskaukollen : " " " " " " " " " " " " Østby " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Tangen bru " " " " " " " " " "" 120 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ' Mari " " " " " " " " " " " " " " " " " " Høgesset " " Oppsand " " " " " " " stfo l d - spy d eberg kommu ne " " " " " " " " 22 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " I tillegg til mulighetene langs Glomma er særlig innsjøen Lyseren kjent for godt fiske. Her er det bra med gjedde, men det er særlig stor abbor som står i høysetet. Det er tilrettelagt for fiske ved Granodden. " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ■ Fiske i Spydeberg kommune Med et navn som gir assosiasjoner mot ufred og strid er det ikke rart at Spydeberg kommune har vært arena for viktige hendelser i norsk krigshistorie. Området sto da også sentralt i begivenhetene i august 1814 da svenskene skulle erobre landet vårt. Norske styrker møtte svenskene i harde kamper langs Glomma fra Onstadsund til kanonbatteriet ved Langnes. Ved Nestengen gård litt lenger nord var det både feltsykehus og gravplass for døde soldater. Kong Christian Frederik var like i nærheten under kampene, og han ga ordre om tilbaketrekning da de norske tapene ble for store. På Spydeberg prestegård ble så regjeringen samlet til statsråd 8. august, og her ble forhandlingene med svenskene sluttført. Unionen med Sverige ble derfor i realiteten inngått på Spydeberg prestegård, men selve unionsdokumentet ble underskrevet i Konvensjonsgården i Moss den 14. august. Etter unionsoppløsningen i 1905 ble det så bygd flere festningsanlegg langs Glomma: Skoro, " " " Nærevannet " " " ' " Krig og fred i Spydeberg " " " " " "" 154 " 154 " " " " Foto: Per Roger Lauritzen. " " " Den første brua som ble bygd over Glomma i Spydeberg, var den ved Fossum i 1856. Brua ble forsøkt sprengt i april 1940, men uten hell. Den ble først revet på 1960-tallet etter at det var bygd ei ny veibru like ved. Dagens kopi av den gamle gangbrua sto ferdig i 1992. " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Hobøle : " " " " " " " " " ; " stfo l d - a sk i m kommu ne s t f old - as k i m k o m m u n e askim kommune rende konstruksjon. Padlere kan gå på land på vestsiden. Hvor nær avhenger av om hvor mye vann det slippes forbi og gjennom kraftverket. Det er fint mulig å sette utpå igjen i bukta på nedsiden av Strømnes, men da er man strengt tatt i Skiptvet kommune. Glommas strekning gjennom Askim kommune er 19,09 km. Kart: 1914-2 Askim, 1914-3 Ski Kraftsenteret Askim Kykkelsrud kraftverk anno 1912. Foto utlånt av Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB). Padle Glomma gjennom Askim Det aller meste av Glommas ferd langs Askims vestgrense er beskrevet i omtalen av Spydeberg kommune. Når det gjelder de siste fire kilometerne av Glommas ferd gjennom kommunen, kan det allikevel være naturlig å fortsette beskrivelsen av hvordan det er å padle Glomma her. Fra Spydeberg fortsatte jeg øverst i Vammasjøen. Der kan du også gjerne begynne med en liten omvei inn i den pene, lille bukta som strekker seg nordover mot Ødegården. Vammasjøen er også en fin opplevelse, i hvert fall frem til man har veibrua og det store kraftverket foran seg. Kraftverket som utnytter fallhøyden fra 52 meter over havet og til nedsiden av kraftverket ca. 25 meter lavere, er en impone- Det er ikke så rart at en kommune som har hele fem kraftverk, kaller seg et «kraftsenter». Men uttrykket har selvfølgelig en dobbelt bunn. Kommunens sentrum, som har samme navn, ble Østfolds femte by så sent som i 1996, men var allerede da regionsenter i indre Østfold. En av hovedveiene gjennom fylket, E18, går tvers gjennom kommunen. I Askim finnes derfor en lang rekke regionale funksjoner og aktiviteter knyttet til næringsliv, handel, offentlige virksomheter, helse, kultur og fritid. Askim har også lenge hatt mye industri. Hjørnesteinsbedriften var i mange år Askim Gummivarefabrik (grunnlagt 1920). Viking Dekk A/S, som utgjorde den siste delen av fabrikken, drev med bildekkproduksjon frem til 1991. I dag har Glava AS, kjent for sin isolasjon, hovedkontor og produksjonsanlegg i Askim. Også i denne kommunen er det imidlertid svært mange som pendler, de fleste til hovedstadsområdet. Når du reiser gjennom Askim, særlig utenfor hovedveiene, vil du imidlertid raskt forstå at også her står jordbruksnæringen ganske sterkt. Bortimot 40 prosent av kommunens areal er dyrket mark, og det produseres mye korn. Det er ■ Gamle ferdselsveier Det området som i dag heter Askim, var alt fra vikingtiden et sentralt samferdselspunkt. En ferdselsåre var Glomma som var seilbar fra Sarpsborg til et stykke nedenfor Vamma. Derfra dro man over land for å unngå fosser og stryk. Veien gikk over «eidet», til Øyeren (se omtale side XX i Trøgstad). Bygda het da også opprinnelig Eid. Kommunenavnet Askim kommer fra et gårdsnavn. Ferdselen mellom øst og vest gikk over Onstadsund fra Spydeberg. Det var et travelt fergeleie inntil bru ble bygd ved Fossum lenger sør i 1856 (se omtale i Spydeberg). Ved Onstadsund gikk den gamle kongeveien til Oslo, og i mai 1716 krysset Karl 12. sundet på flåter. også mye natur som fortjener et besøk, og mye av den finnes langs Glomma. Et godt turmål er utsiktspunktet Vardeåsen, helt nord i kommunen. Dit opp går det stier fra flere retninger. Er du i dette området, bør du også besøke Åsermarka naturreservat. Det ligger langs bredden av Glomma både i Askim og Trøgstad og er opprettet på grunn av granskog med rike forekomster av moser og sopp i undervegetasjonen. Her er det skyggefullt og fuktig mange plasser, og en lang rekke typer mose trives. Her finnes blant annet grønnsko, kysttornemose, kråkefotmose, storstylte og rødmuslingmose. I det 385 dekar store naturreservatet finnes også sjeldne lav som storvrenge, grynvrenge, kystvrenge, stiftglye, stiftfiltlav, runever, lungenever, kort trollskjegg, sprikeskjegg, «kattefotlav» og krukkenål. Leter du, kan du også finne sjeldne sopp er som svartsonekjuke, ospekragesopp og begerfingersopp. Like ved der E18 passerer Glomma i Askim viser denne flomsteinen hvor høyt vannet har stått. Foto: Per Roger Lauritzen. " s t f old - as k i m k o m m u n e " " " " " " " ' " " " " "" " " " " Imponerende kraftverk For oss som drar langs Glomma gjennom Askim, er et av de viktigste inntrykkene en rad med store kraftverk. Selv de av oss som ikke er særlig glade i regulerte elver, blir som oftest imponert over anleggene. Det starter med de to kraftstasjonene på Solbergfoss. Den eldste kraftstasjonen, som i dag heter Solbergfoss 1, ble åpnet i 1925 og fremstår fremdeles som et monumentalt byggverk. På det meste jobbet da over 700 mann på " " " " " " " " Ubberud " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " Unås " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " Brekka " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Krok " " " " Kjos " " Spydeberg : ; Sundby " Nygård Stenerud ; " " " " " " " " " " " " " " " " ; Kiserud " " " " " " " " Kjos " " " Mørk " " " Fossen " " " " " " " " ; åsen " " " ; " " " " " " " " " " " " " Taraldrud" " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " : " " " " " " ; " " " " " " " " " Meieribyen " ; " " " " Holstad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Dingtorp " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " Vesterby " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Heia " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " Krossby " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Skjør " " " " " " " " " " " " " " " " ' " Eng " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Trømborg " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Skjelle " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " åsen " " " " Lund " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Laum " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " ; " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " Skakkebakke " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Onstad " " " " " Vister " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Ramstad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Kastet " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Antall innbyggere: 14 864 Areal 67 km² Haga Kommunesenter: Askim Kommunevåpen: Askim har tre bølger i sitt kommunevåpen. De står for de tre kraftverkene ved Sameiga Hoie fossene i kommunen, Solbergfoss, "" Eidsbergog Vammafoss. Disse Kykkelsrudfoss Haug tre fossene la grunnlaget for Askims FinneEidsberg økonomiske og industrielle vekst. stad Navnet: Opprinnelig et gårdsnavn Huseby Askeimr. Første ledd er treslaget Foss ’ask’. Siste ledd er heimr ’hjem, Rånås oppholdssted’. " " " " " " " " " " " " " " Mysen "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Momarken " " " " " " " " " " " " " " " Askim kommune:Østereng " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " ; Trollerud- " " Smertu " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Vamma " " " " " " " " Slitu " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Sulerud " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Børen " " Heli " " " " " " "" " " " " " " " Oraug " " " " " " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Sekkelsten " " " " Askim " " " " " " " Kykkelsrud " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Ultvet " " " " " Riser " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Mørkved " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " varde " " Rom " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Eikeberg " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Tveiten " " " " " " " " " " " " " " Giltvet " " " " " " " "" Spydeberg " " " ' " " " Askim " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Trøgstad " " " " " Skjønhaug " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Langnes " " " " " " " " " " " " " " Lunder " " " Skøyen " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " bygda : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Strønes " " " " Spydeberg " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " Tose- " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Heller " " " Sentvet " " " " " " " " " " " " " " Gutu " " " " " " " " " " " " " " " Solbergfoss " " " Hovin " " " " " " " "" " " " Mørkfoss " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " Knappstad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Moen " " " " " " Hov " " " " " " " " " " " : " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Asper " " " " " " " Berg " " " " " " " " " Sand " " " " " " " " " " " " Ringstad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " Håkås " " " " " Mørk " " " " " " " " Utveien " " " " " " " " " " ;: " høgda " " " " " Båstad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " Huseby " " " " Hjertum " " " " " Tolerud " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Båstad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Haugen " " " " " " " " " " " " " " " " " Heiås " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " ' ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Tomter " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Borud " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Viktjern- " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Fjell " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Brevik " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Svines " " " " " Svenneby " " " " " " " " " " " " " " " " " " Brevik " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : Lyseren " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Amundrud " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " Mjær " " " " " " " " " " " " " Rustad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Mjærskau Svikebøl " " : : " " " Mjærskaukollen : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " stfo l d - a sk i m kommu ne " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Også ved Solbergfoss er det nå to kraftstasjoner, dette er den eldste delen fra 1925. Foto: Per Roger Lauritzen. " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " dette anlegget som startet allerede i 1913. Da demningen her kom på plass, fylte den langsomt opp Glomma nesten til Øyeren, og Mørkefoss forsvant. Det andre kraftverket, Solbergfoss II, ligger for det meste inne i fjellet, så det gjør ikke så mye ut av seg. Det stod ferdig i 1985. De vel 35 000 m3 med stein som da ble sprengt ut av fjellet for å gi plass til kraftstasjonen, tilførselstunneler og annet som trengs, ble for det meste plassert langs elvebreddene. Dessuten ble noe av steinen brukt til å anlegge det som i dag er ei populær badestrand. Det er Solbergfoss II som nå er hovedanlegget og kjøres året rundt, mens Solbergfoss I brukes når det er flom og som reserve. Totalt produserer de to kraftverkene i Solbergfoss vel 900 millioner kilowattimer (GWh). Kommunegrensen mellom Spydeberg og Askim går midt ute i Glomma og midt gjennom kraftstasjonen, men kraftverket har adresse Askim, og drives av E-CO Vannkraft. Adresse Askim har også Kykkelsrud kraftverk selv om også dette ligger på grensen mot Spydeberg. Også her ligger en svært monumental hovedbygning. Den ble bygd så tidlig som i 1903. Senere er den utvidet en rekke ganger, men de forskjellige utbyggerne har holdt seg til den samme stilen. I dag er det Hafslund som eier Kykkelsrud kraftverk, men det er for tiden under ombygging og vil bli åpnet i ny utgave i 2011. Hovedkraftverket som utnytter kreftene i de to fossene Kykkelsrud og Fossumfoss, er Fellesanlegget KykkelsrudFossumfoss kraftverk (FKF). Det ble satt i drift i 1964 og er også et elvekraftverk. Det ble opprinnelig drevet av Oslo Lysverker og Hafslund i fellesskap, men fra 1996 er også dette et heleid Hafslund-anlegg. FKF produserer årlig 1140 millioner kilowattimer (GWh). Det femte kraftverket i Glomma som har adresse Askim, er Vamma. Det ligger på grensen mot Skiptvet og er det største av kraftverkene i kommunen. Vamma kraftverk produserer nesten 1300 millioner kilowattimer i året. Dermed er det størst av Hafslunds totalt åtte kraftanlegg. Det var imidlertid ikke Hafslund, men Hydros grunnlegger, Sam Eyde, som startet utbyggingen her, allerede i 1907. Han solgte imidlertid anlegget videre før det var ferdig, og først i 1915 ble det satt i drift. Senere er det bygd ut flere ganger, og i dag har det hele 11 aggregater. " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " stfo l d - ei d sberg kommu ne s t f old - e id s b e r g k o m m u n e eidsberg kommune I kajakk gjennom Eidsbergs del av Glomma. Foto: Per Roger Lauritzen. Padle Glomma gjennom Eidsberg Grensene mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner følger hverandre midt i elveløpet nesten til midt på den lange «Glommasjøen» i Østfold. Hvordan det er å padle her, har jeg beskrevet i kapitlet om Skiptvet kommune siden den har lengst grense i Glomma på disse kanter. De som padler gjennom Eidsberg kommune, bør imidlertid absolutt ta seg tid til en liten avstikker inn i Lekumevja. Det er en blindtarmaktig liten fjord med flere forgreninger. Meget frodige omgivelser og et rikt dyreliv gjør at man der føler seg i langt sørligere egner. Da jeg var der, møtte jeg blant annet et gressende rådyr ute på en flate ved elva. Deler av området er nå naturreservat. Det samme er et lignende, men litt mindre system av viker en kilometers vei lenger sør. Det naturreservatet strekker seg sørover langs elvebredden til det bare er et par kilometer igjen til der Rakkestad kommune overtar stafettpinnen av kommuner som grenser til Glomma. Historie og natur i Eidsberg Glommas strekning gjennom Eidsberg kommune er 8,68 km. Kart: 1914-2 Askim, 1913-1 Sarpsborg De som drar langs Glomma gjennom Eidsberg kommune en høysommerdag, kan ikke unnlate å legge merke til hvor frodig det er langs elva. ■ Tidlig reisefører og meteorolog Den dansk-norske presten Jacob Nicolai Wilse (1735-1801) var blant annet sogneprest i Eidsberg fra 1784. Han reiste mye i Norge, og særlig i Østfold, og skrev en rekke bøker om opplevelsene sine. Hans inntrykk er vel verdt å studere også for nåtidens mennesker, og etter at Tore Stubberud i Valdisholm Forlag utga Reiser i Østfold på 1700-tallet er en del av tekstene nå igjen blitt lette å få tak i. Blant annet forteller Wilse følgende om en tur til Eidsberg vinteren 1763: «Onstad-Sund, en kort Fierdingsvei fra Hovi, Færgen er paa hiin Side, og man maa raabe over. Til dette Færgested betales aarlig Told af enhver Gaard i nærmste Sogne. Sundstederne i de norske Vande ere, for de stærke Strømmers Skyld, just hvor Vandet er bredest, hvilket er tvertimod i Danmark; om Vinteren er Vandet her i Glommen overmaade lavt og smalt fremfor om Sommeren, en Iis-Skorpe drager sig de fleste Steder op paa Landet fra Vandet; just paasaadan isglat Afhæld, var jeg nær væltet og kastet af Slæden, da min Styrkarl ei havde, som sædvanlig Jern-Brodder i Skoene.» I tillegg til prestegjerningen var Wilse en fremragende vitenskapsmann innen natur- og kulturhistorie. Han utførte blant annet de første systematiske, meteorologiske målingene i Norge på Spydeberg prestegård da han virket der. Wilse samarbeidet med meteorologer i Berlin, Paris og København og sammenholdt målingene i Spydeberg med målinger ellers i Europa. Særlig avstikkeren inn i Lekumevja er egnet til å føre tankene i retning av jungel og tropestrøk. Det er derfor ikke overraskende at statistikken om kommunen forteller at nettopp en rekke store jord- og skogområder gir sysselsetting til mange innen primærnæringene landbruk og skogbruk. Når det gjelder antallet arbeidstagere i disse næringene, er imidlertid bildet som i de fleste andre Glomma-kommunene i Østfold: Det er handel, service og diverse småindustri som står for brorparten av sysselsettingen. Også her heter den største arbeidsgiveren kommunen. Når det gjelder private firmaer, er det Nortura og Lundeby Bokbinderi som er kommunens største arbeidsplasser. Etter at kommunesenteret Mysen også ble by i 1997, har det fortsatt å utvikle seg som områdets knutepunkt og handelssenter med et utvalg av spesialforretninger innen de fleste bransjer. Her ligger også Momarken travbane og utstillingsplass. Den førstnevnte er landets travleste, og i august hvert år er Momarkedet en stor begivenhet som folk strømmer til langveisfra. Ved Mysen ligger også Høytorp fort, en viktig del av Glommalinjen, som også var i kamp med tyske styrker i april 1940. I dag er deler av fortet en turistattraksjon. Et populært turmål er også Trømborgfjella, øst i Eidsberg. Det er Østfolds største uberørte naturområde, som byr på et småkupert og åpent skogsterreng med mange vann. Her finnes både merkede turstier og skiløyper Lysakermoa naturreservat ved bredden av Glomma byr på en helt annen type natur. Her er det både våtmark og et karakteristisk ravinelandskap hvor oreskogen dominerer. Det 1604 dekar store verneområdet er mest kjent som raste- og trekklokalitet for svaner, ender og vadefugler. Der er det også en del fiskeetende arter som tiltrekkes av de rike fiskeforekomstene. Vanligvis er Glomma isfri der om vinteren, og det gjør at området har betydning som overvintringsområde. Berg naturreservat i Eidsberg kommune ligger noen kilometer sør for Askim og byr også på et ravinelandskap. Det er viktig at denne landskapstypen er tatt vare på fordi mange steder ellers i fylket er slike bekkedaler planert ut for å gjøre det lettere å drive moderne landbruk. I dette naturreservatet byr ravinelandskapet blant annet på en rik granskog, innslag av ospetrær og bjørk samt en god del alm og noe hassel. Nederst i ravinelandskapet finnes også innslag av edelløvskog. Ved kommunesenteret Mysen ligger Høytorp fort, bygget som en del av Glommalinjen, men i dag åpent for publikum. Foto: Per Roger Lauritzen. s t f old - f r e d r i k s t a d k o m m u n e stfo l d - fred ri k stad kommu ne Fisker prøver lykken en tidlig morgenstund i Ertevannet i skogsområdet Fjella. Foto: Tom Schandy. : " " " " " " s t f old - e id s b e r g k o m m u n e " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " ' " " " " : " " " " " " " " " " " Den gamle røverborgen Valdisholm ligger midt ute i Glomma og var nok vanskelig å innta på sommeren. Foto: Per Roger Lauritzen. Lunder " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Mørkved " " 115 " "" " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Onstad " " " " " " " " " 115 " " " " " " " " " " " " " " " Laum " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; ' " " " "" " " " " 115 " " " " " ■ Fiske i Eidsberg kommune " " " " " " " " " " " " " " " " Vines " " " " " 114 " " " " " " " " " 124 " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " Glenne " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " Solvang " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 22' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Høgeholtet " " " " " " " " " " " " " Gjølstad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 111 " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " Eikelia " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Holøs " " " " : " " " " " " " " " " " " " : : " " " " " " " " " " " " " " " " " Antall innbyggere: Gjulem 10 821 Kåen Areal: 235,6 km² Østby Kommunesenter: Mysen Kommunevåpen: Bjørnehodet i Eidsbergs kommunevåpen Gudim Solbrekke kommer fra sagnet om Bjørnebrødrene på Valdisholm. Lund Navnet: Opprinnelig Berby Eiðsberg, navn på en gård som 1503 ble lagt til prestegården. Første ledd sikter kanskje til Eið som var et Budalen Rakkestad gammelt bygdenavn på nabobygda Askim. " " " " " " " Sandaker : " " " " " " " " " " " " " Krosby " " " " " " " " " Honningen " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " varde " " " Stange " " " " " " " Kulevannet " " Eidsberg kommune: " " " Vortvet " " " " " " " " " Torp " " " " " " " " " " " " " " Steinsvannet " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Berg " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Brekke " " " " " " " " Svarverud " " " " " " " " " Heia " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " Brattefoss " " " " " " " " " " " " " " " " " Vesterby " " " " " " " " 22 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Rud " " " " " " " " " " " a " " " " " " " " " " Glom m Det er fiskemuligheter på hele strekningen Glomma renner gjennom kommunen. Særlig er det mange som fisker inne i Lekumevja. Gjerne med markstang, men også mange med kastestang. Fangsten er gjerne mye abbor og gjedde, men også fra tid til annen en laks. " " " " " "" Os " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Melleby " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " E18 " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " Østby " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " Røsæk " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Dingtorp " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Trømborg " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Eng " " " " " " " " " " " " " Rånås " Krossby " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Skjør " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " Dynjan " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 124 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Lundeby " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Løken " : " " " " Grini " " " " " " " " " "" " " " " " Eidsberg : " " " " " " " " " " " " " " " Eidsberg " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " stad " " " Huseby Foss " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Finne- " " " " " " Haug " " " " " " " " " " " " " " Eidsberg " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Sameiga " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Hoie " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 22 " " " " " " " " " " " " Hungervann " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Hærland " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Haga " " " " " " " " " " " Ramstad " " " " Klerud " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " E18 "" " " " " Berger " " " " " " "" " " " " " " " " " Skislett " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Kongsbakk " " " " " " " " 124 " " " " " " " " " " " " " " " " " Skrikerud " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " 'Mysen Østereng " " " " " " " " " " " " " Momarken " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Homstvet " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 123 " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " E18 " " " " " " " Krok " " " " " " " Våler " " " " " " " " " " " " " " " Dal " " " " " " " " " " " " " " " " " 123 Oppskot " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 122 " " " : " " " " " " 128 Slitu " " " " " " " " " " Et opplagt stoppested for dem som tar turen langs Glomma, er også «borgen på Valdisholm». Det er ikke så mange øyer i Glomma som er bedre egnet for en borg enn Valdisholm. Den ca. 90 x 50 meter store øya ligger midt ute i elva, et par kilometer nedenfor Vammafossen i Eidsberg. En borg plassert der må ha vært vanskelig å innta. De få som går i land der i dag, finner imidlertid ingen borg, men ei grønn og frodig lita øy, dominert av en kolle som ånder av fred og ro. Leter de litt, vil de imidlertid finne restene etter noen murer med en lang og spennende historie. Sagnet forteller at allerede rundt år 375 e. Kr. var det en brødreflokk på tolv som holdt til der. De livnærte seg om røvere og bygde en liten borg på øya. Der kunne de trekke seg trygt tilbake innimellom røvertoktene sine. De danske kongebrødrene Halvdan og Fridleif skal visstnok ha jaktet lenge på brødrene før de klarte å overliste dem og drepe elleve av dem. Hvorvidt sagnet har mye sannhet i seg, er vel heller usikkert, men historien slutter ikke der. På 1200-tallet dukker borgen på Valdisholm igjen opp i historien. En av kong Håkon Håkonssons lendmenn, den tidligere baglerhøvdingen Arnbjørn Jonsson, skal rundt 1220 ha anlagt en borg på Valdisholm. Ifølge middelalderarkeologen Gerhard Fischer (1890 -1977) var dette blant " Sulerud " " " " " annet for å ha et trygt oppholdssted i urolige tider. Urolig var det utvilsomt i en tid da kongen hadde mange rivaler. En av dem var Skule Jarl, og han og hans menn klarte å innta borgen i 1240, rett etter at Asbjørn Jonsson var død. Dette skjedde om vinteren, og angriperne kunne ta seg frem på en isdekket Glomma, og dermed var det ingen strømvirvler som hindret dem. Arkitekt Peter Blix (1831-1901) arbeidet blant annet i Kanalvesenet i en periode på midten av 1800-tallet og fikk høre historien om Valdisholm. Han dro til øya, gravde ut noen av murene og målte dem opp. På grunnlag av dette tegnet han en skisse av hvordan borgen kunne ha sett ut. Han så også at noen av steinmurene var dekket med teglstein. Etter den enkle utgravningen dekket Blix til murrestene igjen, så i dag er det lite å se. " " " " " " Borgen på Valdisholm " " " " E18 " " " " " " " " Ydersbotn " " " " " Holone " " " Sekkelsten " " " " " " " " " " " Kirkehistorien forteller om klostre både på Lekum og Torkelsrud i Eidsberg på 1200-tallet. Det var kanskje munker fra et av disse som var med da borgen på Valdisholm ble dekket med teglstein. " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Setra " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Eidsberg " " " " " " " " " " " ; ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Strengen " " " " " " " " " " " ■ Klostre i " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Havnås " " " " " " Langset " " " " " " " " " " " " Riser " " Ultvet " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Øgdern " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Eikeberg " " " " " " " " " " " " " 123 " " " " " Nes " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " 22 " " " " " Tveiten " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" Trøgstad " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Bingen " " " " " " " " " Skjønhaug " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " bygda " " " " " " " " " " " " " " " " " " 115 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " stfo l d - ei d sberg kommu ne " " " " " " " " " Tose- " " 115 " " Heller " "" " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " Strønes " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " 22 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " stfo l d - sk i ptv et kommu ne s t f old - s k i p t v e t k o m m u n e borg kommune. Før Glomma deler seg ved Storbogen, er den for øvrig bortimot en kilometer bred og ligner mer en langstrakt sjø enn en elv. Før Storbogen passerer Glomma også det gamle lenseanlegget på Glennetangen. Det er også verdt en stopp, selv om det nå har blitt en campingplass på stedet. Glommas strekning gjennom Skiptvet kommune er 21,67 km. Kart: 1914-2 Askim, 1913-1 Sarpsborg skiptvet kommune Glomma er også på sitt bredeste flere steder på ferden gjennom Skiptvet. Foto: Per Roger Lauritzen. Padle Glomma gjennom Skiptvet På Glommas lange reise mot havet er det ingen kommuner som deler grensen sin mot elva med flere kommuner enn det Skiptvet gjør, nemlig med fire andre: Askim, Eidsberg, Rakkestad og Sarpsborg. Under mesteparten av Glommas ferd på denne strekningen er elva bred og stor som en flod, og da jeg passerte, viste den seg fra sin mest smilende side. Det var en nydelig opplevelse å gli sakte frem gjennom det grønne og frodige landskapet. Det er ikke sikkert det ville ha vært like festlig i motvind og regnvær, men jeg var heldig. Turen gjennom Skiptvet starter i nord, øverst i Vammasjøen, og følger nabogrensen mot Askim forbi Vamma kraftverk. Der overtar Eidsberg kommune som nabo ute i Glomma. Omtrent på dette punktet, ved Strømnes, satte jeg utpå igjen etter å ha trillet forbi kraftverket. I begynnelsen går elva ganske raskt og uten nevneverdige stryk forbi den gamle røverborgen Valdisholm (se omtale side 190 i Eidsberg), men roer seg ganske snart ned. Etter noen kilometer siger Glomma mektig og bred gjennom landskapet mens den også passerer Rakkestad. Bred og mektig er den i nesten tre mil om man velger den vestlige grenen av vassdraget. Norges lengste elv deler seg nemlig ved Storbogen. Den vestlige delen fortsetter gjennom Mingevannet, Ågårdselva og Vinsterflo før den møter det østre løpet mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Det østre løpet må kalles hovedløpet siden mest vann renner den veien. Det fortsetter inn i Sarpsborg kommune og er flatt og fint 14 kilometer fra Storbogen helt til det skulle ha styrtet utfor Sarpsfossen, men isteden blir ledet inn i turbinene til Borregaard og Hafslund. Skiptvets andel av vannveien fortsetter bare forbi Storbogen en kilometers vei før denne delen av Glomma også forsvinner inn i Sarps- Gammelt fløtersentrum Det er bare Sarpsborg av Østfold-kommunene som har en lengre strekning av Glomma innenfor sine grenser enn Skiptvet. Her er elva på sitt bredeste og roligste og siger gjennom landskapet som en gigantisk flod. Det gjør inntrykk på dem som ser elva i dag, og det gjorde sikkert også inntrykk på de første menneskene som slo seg ned i området. Sannsynligvis var det for 80009000 år siden, og sannsynligvis var det nettopp langs breddene av Glomma de valgte å slå seg ned. Her fant de godt med mat både i elva og i skogene rundt, og her fant de materialer både til redskaper og le. Opp gjennom årene har så Skiptvet kommune utviklet seg til en typisk jord- og skogbrukskommune. 33 km2 av kommunens areal på 101,6 km2 er i bruk til jordbruk, og 42 km2 er produktiv skog. Av jordbruksarealet er bortimot 90 prosent i bruk som åker og eng, og det alt vesentlige av åkerarealet brukes til korn og oljevekster. Det er bare en mindre del som nå brukes til melkedyr, men tidligere var nok det ganske annerledes. At sentrum i kommunen heter Meieribyen forteller vel sitt. Den første bedriften som ble opprettet i kommunen, var nemlig Skiptvet meieri. Så mye annen industri har det da heller ikke blitt siden. Det dreier seg stort sett om bransjer som har direkte betydning for landbruket, som næringsmiddel-, jern og metall- og treindustri; maskinindustri. Mange i Skiptvet er også ansatt i bygge- og anleggsvirksomhet, og svært mange av disse og andre har arbeid utenfor kommunen. Så lenge det var tømmerfløting i Glomma, var også mange fra Skiptvet sysselsatt i den næringen. Særlig etter midten av 1800-tallet økte mengden av tømmer i elva mye. Det ble etter hvert også stor motstand i Sarpsborg mot å bruke Sarpsfossen til fløting. Isteden ble det i 1905 bestemt å flytte fløtingen til Glommas vestre utløp gjennom Mingevannet, Isnesfjorden, Visterflo og frem til Rolvsøysund med tunnel fra Isnesfjorden til Visterflo. Dermed måtte det bygges ei sorteringslense ved Nes i Skiptvet istedenfor den som fantes på den andre siden av elva på Furuholmen (se side 212). Dessverre viste det seg at strømforholdene ved Nes lense var vanskelige. I 1938 ble lensa derfor flyttet til Glennetangen, en mils vei lenger sør i kommunen. I toppåret 1952 var tømmerkvantumet fløtt gjennom Glennetangen lense ca. 14 millioner stokker. Det tilsvarer ca. 58 000 trailerlass, og arbeidsstyrken var på over 400 mann. Glennetangen lense var i drift helt frem til den siste fløtingssesongen i Glomma i 1985. Områdene der lensene lå på Nes, har for øvrig fått en ny vår i de senere årene i form av Nes lensemuseum. Det er også bygd en tribune på museet der scenen ligger med elva som naturlig bakteppe. Det har blant annet resultert i et fantastisk utespill, «Spor i vann». En fløter ønsker i dag velkommen til Nes lensemuseum. Foto: Per Roger Lauritzen. " s t f old - s k i p t v e t k o m m u n e " " "" " " " : ; " Skautangen er blant de mest populære fiskeplassene langs Glomma i Skiptvet, og dette er både en naturperle og fiskeplass for abbor, gjedde og karpefisk ved høy og lav vannstand. Det er skiltet til fiskeplassen fra fylkesveien og en drøy halvkilometers sti fra Skau gård. Den frodige plassen Grønsund lenger nord i kommunen er også en god plass å prøve seg på Glommas mange fiskeslag på denne strekningen. " " " " Spydeberg " : varde " ; " " " ■ Spesielt kommunevåpen " " Sundby " " " Heli " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " Kastet " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " : " " " " " " " " " " " " Skjelle " " " " " Meieribyen " ; " " " " " Haug " " " " " : " " " " " " " " " " " " Nordby " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " : " " " " : " " " " " " " " " " Holøs " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ' "" " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ' 22"" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 124 " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " Vortvet " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Brekke " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " E6 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Heia 114 Krosby Antall innbyggere: 3541 115 "" Areal: 101,6 km² Grøttvet Sæby Unum Kommunesenter: Meieribyen Svinndal Kommunevåpen: Det har Vasstvet en sølv lindorm Solvang Glenne Sæbyvannet Vestby eller drage mot en rød bakgrunn. Det 111 gjenspeiler sagnet om denne skapningen Skantesom skal ha levd i kommunen og plaget Grytebygda Minge befolkningen. land Haraldstad Danser- Navnet: Tolkningen er svært usikker. Første Gryte Gastgiveren ledd kan være av mannsnavnet Skeggi eller Mingedal Sørby en avledning av skagi, ’noe som stikker Gautestad 114 Burfrem’. Dette kunne sikte til den berghaugen et åsen Bø Gullhaug (Kjerkåsen) der prestegården og kirken ligger. n an Moene v Siste ledd er thveit trolig ’mindre jordstykke’. Agnalt e Kjenner ng i Skauge M 111 Øverby Hen Brenne Trøsken Slangsvoll " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Vines " " " " " " Melleby " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Som én av to kommuner i landet har Skiptvet en drage i kommunevåpenet sitt. Det er dermed så spesielt at det krever en ekstra forklaring. Den er som S. og H. Christie skriver i sin bok «Norges kirker – Østfold»: «Et sagn fra begynnelsen av forrige århundre forteller om en drage som kom hver morgen og la seg om tårnkransen, og om kvelden fløy den til Karterudåsen. Dragen hadde man og lugg som en hest, men var ellers som en slange med vinger. Så lenge den oppholdt seg på kirken, ble det ikke holdt gudstjeneste der. Til slutt ble den skutt med en forgiftet pil, og den falt ned i en dam øst for kirken (ved veigrinda til gården Mørk). Etterpå har det alltid vært stygt og brunt vann i brønnen, som den dag i dag kalles Dragehullet. Sagnet er koblet sammen med funnet av en stor knokkel av hval som i sin tid befant seg på kirkeloftet. Det antas å ha tjent som fot på den middelalderske døpefonten. (Jfr. døpefonten i Asak kirke ved Halden.) " " " " ' Os " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Frøland kommune: ■ Skiptvet " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " Sukke " " 115 " " Røsæk " " " " " " " " " " " Dingtorp " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " ' " " " " " Eng " " " " " " " " " Rånås " Krossby " " " " : " " " " " " " " " " " " Holstad " Skiptvet ; " " " " " " " " " " " " " Skjør " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " 124 " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Laum " Eidsberg " " " " " " " " " " ; Haug " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Langrød " " : Lund " " " stad " " " " " " Foss " " " " " " " " " " " " Lunder " " Spjøter " " " " " " " " " " åsen " " " " " " " " " 115 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Sjønnerød " " " " " " " " " " " " " Taraldrud- " " " " Huseby " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Finne- " " " " " " " " " " " " " " " Eidsberg " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " ' " " " " " " " " Skiptvet " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 115 " " " " " " " " " " " " " " Sameiga " " " 22 " " " " " " " " " " " " " " Hoie " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Onstad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " Vister " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Haga " " " "" " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 124 " " " " " " Skakkebakke " " " " " " " " " Mysen " " " " " " " " " " " " " " " Østereng " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Momarken " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Kjos " " E18 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " åsen Vamma " " " " " Fossen " " Tveter " " ; " " " " ; Trollerud- " " " Mørk " " Smertu " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 122 : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 128 Slitu " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Sulerud " " " " ; " " " " " " " " " " " E18 " " " Kiserud " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Børen " " " " "" " " " " " " Oraug " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Sekkelsten " " " " " " " " " " " " " " " Kykkelsrud " " " " " " " " " " " " " " " " Askim " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Nygård Stenerud " " I dag er det bare rester igjen av lenseanlegget på Glennetangen, noen brygger og noen hus er alt. Derimot har det kommet en stor og flott campingplass i samme område. Naturinteresserte folk som ferdes langs Glomma, bør også spandere en titt (på avstand) på naturreservatet Storesand som ligger like nord for Glennetangen. Det er et verneområde på 1324 dekar som er opprettet for å ta vare på et våtmarksområde langs bredden av Glomma. Der finnes det blant annet store mudderbanker som ; " " " " " " " " " " " " " " " " 115 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " Rik natur " " " " " " " " " " Rom " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " Giltvet " " " " " " " Rester etter det gamle lenseanlegget på Glennetangen. Foto: Per Roger Lauritzen. " " " " " " " " " stfo l d - sk i ptv et kommu ne " " " " " " " " " " frister vadefugler av mange slag, men her finnes også interessante skogspartier. Langs breddene står barskogen tett, men innimellom er det også smale belter med gråor-heggskog. Dette gruntvannsområdet ligger i ei bukt langs Glomma, hvor større mengder mudder og leirbanker har hopet seg opp på grunn av liten vannhastighet. Vannstanden i området svinger da også mye med flom og tørke gjennom året. De grunne partiene er gode beitearealer for gjess, gressender, vadefugl og fiskeetende fugler. Plassen er også viktig for trekkfuglene, og siden Glomma sjelden fryser helt til, overvintrer også en del fugler i området. Storesand naturreservat er også interessant for botanikerne fordi det byr på såkalte pusleplanter på fuktengene. I deler av verneområdet går også barskogen helt ned til Glomma, og noen steder er det smale belter med gråor-heggeskog. Alt i alt både variert og interessant. Kjos " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " ■ Fiske i Skiptvet kommune ' Spydeberg " " " " " " " " " " " 122 " " " " " " " " E18 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " a " " Glom m " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " ;: " " ; " " " " s t f old - r a k k e s t a d k o m m u n e Rakkestad kommune Padle Glomma gjennom Rakkestad Nesten nederst i den rolige Rakkestadelva (stort bilde) skyter vannet fart og driver blant annet Brekke kraftstasjon (under). Foto: Per Roger Lauritzen. Turen langs Glomma i dette området er beskrevet under Skiptvet. Her vil jeg bare tilføye at å padle Glomma gjennom denne Østfold-kommunen er ganske lett, verken fosser eller strøm er noen trussel. Riktignok er elva så bred at den er som en sjø, med hva det kan bety av vind og bølger, men vanligvis er klimaet på disse kanter av landet såpass vennlig at slikt ikke kommer overraskende på. Imidlertid, heller ikke her er det lurt å ha det for travelt. Denne Østfold-kommunen har også flere perler det er verdt å utforske nærmere. En av dem er Rakkestadelva. Den er padlebar i lange strekninger og kan godt være verdt en skikkelig dagstur opp- og nedover. Rakkestadelva ligger omtrent midtveis på Glommas ferd gjennom kommunen. Glommas strekning gjennom Rakkestad kommune er 8,06 km. Kart: 1913-1 Sarpsborg stfo l d - ra k k estad kommu ne Mange fortidsspor Overraskende for mange så finner man de eldste sporene etter steinaldermennesker i Østfold på høye åsrygger langt innover i fylket. Årsaken til at man finner dem der, er landhevingen som har vært betydelig i Østfold. Etter hvert som isen smeltet, »steg» fylket opp av havet. Dette skjedde ganske raskt den første tiden etter at isen trakk seg tilbake, men har fortsatt siden. Fremdeles hever Østfold seg med ca. 30 cm pr. 100 år. Totalt sett har derfor store deler av terrenget i fylket hevet seg med opp til 200 meter i forhold til steinalderen. Skal vi lete etter øyer som ga gode livsbetingelser for folket i steinalderen, må vi i dag derfor søke langt inne i landet. Det mest kjente funnet er den ca. 11 000 år gamle boplassen 160 moh på Høgnipen i Rakkestad. Ved siden av et anlegg på Magerøya i Finnmark og ved Paulerud i Vestfold er dette Norges eldste steinalderfunn. Det er rart å tenke på at boplassen på Høgnipen opprinnelig lå på en holme i skjærgården! Om de første rakstingene ble værende i området eller reiste videre, vet vi vel knapt, men når man ser på det vakre kulturlandskapet som preger fylkets nest største kommune, er det lett å forstå at her har jorden og skogen vært drevet i tusener av år. Rakkestad er da også den viktigste jordbrukskommunen i Østfold målt etter jordbruksareal. Kommunen har størst kornareal i fylket og er Norges største produsent av mathvete. Her dyrkes det også oljevekster i stor skala. Rakkestad har i tillegg størst melkeproduksjon og flest storfe og svin som skal slaktes. Med i bildet hører også at Rakkestad er størst blant fylkets kommuner når det gjelder kyllingog kalkunoppdrett, og at det her drives en betydelig eggproduksjon. At primærnæringene står sterkt i kommunen, ser man også på at det her blir tatt ut store mengder tømmer fra skogene hvert år, vanligvis rundt ti prosent av fylkets totale avvirkning. Primærnæringene smitter også over i industrien i Rakkestrad. Her finnes både fjørfeslakteri, eggpakkeri, mølle og kornsilo, trevarefabrikk og torvstrøfabrikk. De største bedriftene er Prior AS, Sentralvaskeriet for Østlandet AS, Mjørud Gruppen AS og Nor Trapp AS. ■ Rakkestadelva Elva kommer fra de såkalte Rakkestadfjella på grensen mellom Rakkestad og Marker/ Aremark og er totalt 41 kilometer lang. Rakkestadelva renner forbi kommunesenteret og munner ut i Glomma ved Brekke. Det er en rekke fosser i elva, særlig på de nederste syv kilometerne hvor det er en høydeforskjell på ca. 60 meter fordelt på fem fossefall. Denne kraften har vært utnyttet lenge. I sorenskriverprotokoller fra 1792 fins avtaler om utnyttelse av fallene, dambygging og rettsforlik. Bygdebøkene forteller om totalt 27 sagbruk i 1622 og 53 kverner og møller i 1668. I dag er det noen mindre kraftverk nedenfor Rakkestad tettsted eid av Østfold Energi Produksjon AS. Rakkestadelva er også en viktig friluftslivsarena fordi det er et ganske rikt fiskeliv i vassdraget med kreps og totalt 14 fiskeslag. Deler av elva er også fin å padle. : 115 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Krosby ; " " Glenne " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Moene " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 111 " " " " " Berby " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " "" " " " " " " " " " " : " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " Vik " " " " " " " " " " " Sandås " Aksel- " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " Søndre Hivann " " " " Stiksvannet " : " " " " " " " " Greåker " " " Øvre Sandvannet " " " " : " " " " " " " " " " " " " " Holen " " " " " " " " " " Østenby " " " " Kråkgull : " " " " " " " " Høvik Bunessjøen " " " " " " " " : " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " 22 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Fjellheim Torudholtet " " " " " " " " " Skjeklesjøen " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Skjekle " " " " " " " " " " " " " " " " " rød " " " " " " " " " " Kløsa " " " " " " " "" " " 22 Kolbjørnviksjøen " " " " " " Skammelsrud " " " " " " : " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " Storeheier Vatvet " " " " " " " Væle " " " " " " " " " " Rakkestad " " " " " " Kilebu " " 124 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Paulsrud " " " " " " " " " ; " " " " " ' " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " E6 " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " Erte " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Nakkjum " " " " " " Torp " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Linne- kleppen " " " " " : " " " " " " " " Holt "" Areal: 435 km² Skjebergdalen Kommunesenter: Rakkestad BørteBuer Isesjøen Kommunevåpen: De tre kløverbladene og Langen grønnfargen symboliserer jordbruk, men også vannet kommunens tre kirkesogn. Navnet: Rakkestad er opprinnelig et gårdsnavn. 118 Første ledd kan være av mannsnavnet Rakki (ukjent ellers) Tveter eller av tilnavnet rakki, ’den raske, Sandbakken djerve’ eller ’hunden’.TveterSiste ledd, se Trøgstad. Guttersvann " " " " " " " " " " " " ' " " " " " Skalle " " 22 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " Spydevoll " " " " Degernes " " " " " " " " " ■ Rakkestad kommune: Holt Høgnipen Ise Antall innbyggere: 7517 " " " " " " " " " " : " " " ; " " " " " " " Sørdalen " " " " " " " " " " " " " " " 124 " Tiuren " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Sekkeland " " " " " " " " " " Tjernes " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Tjerbu " " " " " " " Lund " " " " HorntjernErteåsen Bredholt vannet " " Vedal Halem " " ;: " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " Norddalen " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " Førisdal " " " " " " " Eng " " " Tolsby " " " " " " " " " " " " " " " " " Øverby " " " " " Hen " " " " " " " " " " " 111 : " " " " " " " " Høgeholtet " " " " Kjenner " " " " " " " Danstorp " " " " " " " " " " " Budalen " " " " " " " Haug " Håby " " " " " " " " " " " " " " Bjørnstad " " " " " " " " " " " " Brenne " Belsby " " : " " " " " " " " Sørby " " " " " " " " " " " " " " " " " " Varteig " "" " " ' " " " " " " " " " " : " " " Næristorp " " " " " Gjølstad " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Bø " " " " " " " " " " Gautestad " " " " Åstorp " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Haraldstad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 111 " " " " " " " " " " " " " " " " " " Høytomt " " " " 22"" " " " " " " " " " " Vestby " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " lv a de " " " " " " " " Solbrekke " " " " " " ' " " " bygda " ; " " " Berby " " " " " " " " ta es Gryte " " : " " " " " " " Skante- Gryteland " " " " " " " " " " " " Rakkestad " " " " : " " " " " " Frønessjøen " " " " " " " " " " " " " " " " kk " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " Solvang " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Lund " " " " " " " Eikelia " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Gudim " 124 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Holøs " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Østby " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " Gjulem " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Kåen " " " " " " Ra høyde er dette Østfolds tiende høyeste topp, men den som gir best oversikt. Øverst står nemlig Nord-Europas eneste bemannede branntårn. Det første tårnet ble satt opp i 1908 for å sikre brannvaktene videst mulig utsikt over de store skogstrekningene i Østfold. Senere ble det satt opp branntårn på flere andre høyder i fylket. I 1936 kom et nytt og kraftigere tårn på plass på Linnekleppen, og i dag er dette det eneste stedet det fremdeles er stasjonert en vakt 114 i tårnet nesten hele sommeren. For øvrig er brannoppsynet for det meste overtatt av småfly. Linnekleppen er fylkets best besøkte utsiktspunkt takket være det høyreiste tårnet. På en klar dag kan du fra utsiktsplattformen se helt til Gaustatoppen, nord i Telemark. Historien forteller også at fra gammelt av søkte ungdommen opp til Linnekleppen hver eneste jonsokkveld for å møtes til dans og leik. Vil du besøke branntårnet, er det en blåmerket sti fra riksvei 124, og turen opp tar et par timer. En fin måte å se at Rakkestad-naturen er ganske variert, er også å ta turen til Hiesten naturreservat. Det ligger sentralt i kommunen ved toppen Store Hiesten og byr på forskjellige typer skog. Der finnes både gammel granskog i liene og sumpskog i dalsøkkene. I det 836 dekar store naturreservatet trives også ospa like under høyden, lind i noen rasmarker og svartor i en forsenkning. Av planter finnes det også en del sjeldenheter som tysbast, knerot, bjønnkam (eneste nåværende sted i Østfold) og skogjamne. Soppene svartsonekjuke, ospekjuke og duftskinn finnes her. Det gjør også lavene grynfiltlav, kystvrenge, furuskjell, begerpigglav og krusjamnemose. " " " " " " " " " " : : Sandaker " " " " " " " " " " " " " " Brekke " " " " Vortvet " " " " " " " " " Torp " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Honningen " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " varde " " E18 " : " " " " " " " " " " Berg " " " " " " " " " " " " " " " " Glom ma " " " " " " " Selv om det er store jordbruksområder i Rakkestad, finnes her også store skogområder som er mye benyttet til friluftsliv. Det mest kjente er «Fjella-områdene» i øst. Den beste måten å få oversikt over disse, og resten av Østfold for den saks skyld, er å ta turen til topps på Linnekleppen. Med sine 325 meters " " " " " Melleby " " " " "" Os " " " " ' " " " " " Høydepunkter i Rakkestad " " " " " " " " " " " " " " Vesterby Heia " " " " " " " " " " " " Linnekleppen er Østfolds mest populære utsiktspunkt. Foto: Tom Schandy. " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 115 " " " Røsæk " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " Dingtorp " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Brattefoss " " " Stange " " " " " " " " " " " " 22 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " stfo l d - ra k k estad kommu ne Rånås " Krossby " " " " " " " " " " " " " " " " " " Eng " : " " " Skjør " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " 124 " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Både Glommas løp gjennom Rakkestad, Rakkestadelva og flere mindre vann som Ertevannet og Søndre og Nordre Honningen byr på gode fiskemuligheter etter alt fra karpefisk og abbor til ørret. Det er utarbeidet egen fiskeguide for kommunen. Ved Hivann er det opparbeidet en tilrettelagt fiskeplass. " " " " " " " " " " " " " " " " " " Laum " " " " " " " " " " " " " ■ Fiske i Rakkestad kommune " " " " " " " : " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " s t f old - r a k k e s t a d k o m m u n e " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " stfo l d - sa rpsbo rg kommu ne s t f old - s a r p s b o r g k o m m u n e Sarpsborg kommune Padle Glomma gjennom Sarpsborg Glommas inntog i Sarpsborg begynner ved det som tidligere var et stort tømmerlenseanlegg på Furuholmen, og som i dag er museum. Det ligger ved den store utvidelsen av elva ved Storbogen hvor Glomma deler seg i et østre og vestre løp. Det aller meste av vannet følger hovedleia til Sarpsfossen og havet. Resten av Glomma-vannet følger det vestre løpet som har utløp i Ågårdselva og renner videre ut i Visterflo Den idylliske Haugeelva inn til Skinnerflo er vel verdt en avstikker. Foto: Per Roger Lauritzen. Langs breddene av Visterflo vokser det mye siv og er temmelig frodig. Foto: Per Roger Lauritzen. mot Fredrikstad. Der møtes de to løpene igjen før de på nytt skiller lag, og til slutt ender i sjøen ved Fredrikstad. Store deler av begge løpene er mulig å padle. Hvis vi begynner med hovedløpet, altså det østre, så er det helt ukomplisert å padle helt til Sarpsborg. Før Sarpsfossen og de store industrianleggene til Borregaard og Hafslund må du imidlertid på land. Det går an å padle nesten frem til fossen forbi Hafslundsøya og inn i bukta på oversiden av fossen, men vær forsiktig. Spesielt naturskjønt er det heller ikke når du nærmer deg de store industrianleggene, så et bedre alternativ er å padle på østsiden av Hafslundsøya, eller eventuelt gå på land i Glengshølen. Sarpsfossen er absolutt ikke padlebar, og kano- eller kajakkfolket bør nesten ned til Greåker for å komme utpå igjen. Lettest er det å sette utpå på østsiden (sørsiden) av elva, et godt stykke etter at den har kommet inn i Fredrikstad kommune. De som velger å padle det vestre løpet, må også regne med å bære eller trille farkosten et godt stykke, men her kan dette skje på veier og stier i naturen istedenfor gjennom Sarpsborgs gater. Gjennom det langstrakte Mingevannet og frem til Sølvstufossen er det nydelig padling på en rolig elv som nesten ligner på en innsjø. Fra fossen og nedover Ågårdselva et godt stykke er det imidlertid fosser og stryk som ikke er padlebare for vanlige turpadlere. Det går an å padle nesten frem til Sølvstufossen, men der er det bratt og vanskelig å frakte farkosten opp til nærmeste vei på østsiden av elva. Adskillig lettere er det å gå på land ytterst på odden mot Vestvannet og så følge veien derfra. Vestvannet kan uansett være verdt en avstikker, særlig naturreservatet innerst er vakkert. Isnesfjorden er også fin å besøke, særlig for dem som er interessert i historien rundt tømmerfløtningen. Her ligger nemlig inngangen på den tunnelen som inntil 1985 fraktet tømmerstokker trygt under fjellet og ned til Eid ved Visterflo. De øverste kilometerne av Ågårdselva, i hvert fall frem til vestgrensa for naturfredningen langs elva, må altså omgås. Omtrent ved Ramstadbråten er det igjen mulig å komme utpå for padlere igjen. Det er imidlertid bare et par kilometer. Strykene forbi det gamle sagbruket ved Solli kan enten være i tøffeste laget eller ha for lite vann, så der dro vi kajakkene langs veien og ned til hølen på nedsiden av Solli. Derfra og ned til Visterflo er det nydelig padling. Padlere bør også unne seg en avstikker gjennom elva fra Hauge og inn til innsjøen Skinnerflo. Dette området er også vernet som naturreservat og en stor opplevelse å padle i. Det er nesten ingen høydeforskjell mellom Skinnerflo og Ågårdselva (Glomma) så det er vanligvis minimalt med strøm. Innsjøen Visterflo er delt mellom Sarpsborg og Fredrikstad, så de som padler på sørsiden, er i Fredrikstad. Padlere bør uansett ta en tur innom Eidet og Sarpsborg for å se nærmere på utgangen av tømmertunnelen og restene etter det gamle anlegget som ble bygd for å sortere tømmer for videretransport over innsjøen. Ved utløpet av Visterflo møter vi igjen Glommas hovedløp og er i Fredrikstad kommune. Glommas strekning gjennom Sarpsborg kommune er 22,77 km etter østre løp, 26,95 km etter vestre løp. Kart: 1913-1 Sarpsborg, 1913-4 Vansjø stfo l d - sa rpsbo rg kommu ne s t f old - s a r p s b o r g k o m m u n e ■ Kraft fra Sarpsfossen i 110 år I den store Sarpsfossen ligger det to kraftverk som utnytter vannet. Det første ble påbegynt allerede i 1898, og det er dermed ett av landets eldste. Kraftverket er utvidet flere ganger, og i dag produserer Hafslund kraftverk rundt 165 millioner kilowattimer (GWh). Like i nærheten, på samme side av Sarpsfossen, ligger Sarp kraftverk. Det ble åpnet i 1978 og ligger delvis inne i fjellet. I et vanlig år produserer det 530 millioner kilowattimer (GWh). Begge kraftverkene eies av Hafslund AS. Foto: Per Roger Lauritzen. Norges tredje eldste by Det er sus over Sarpsborgs historie. Her har det bodd folk lenge, og derfor er dette området også usedvanlig rikt på fornminner. Totalt er det registrert 4839 forminnefelt i Østfold, blant annet 235 steder med helleristninger. Bare innenfor Sarpsborg kommune finnes det 600 helleristninger, og dermed blir det den kommunen med flest slike fornminner i Norge. Kommunen kan også by på Opstadfeltet, et av de største gravfeltene i landet. Der finnes det 150 gravanlegg, bautasteiner og steinsetninger. I den store naturparken Kulås som ligger nesten midt i byen, finnes flere gravminner fra tiden rundt Kristi fødsel. Ved Hornes finnes ca. 3000 år gamle helleristningsfelt fra bronsealderen. Allerede i 1016 bestemte da også kong Olav II Haraldsson at her skal det ligge en by. Den ble dermed Norges tredje eldste eksisterende by, etter Tønsberg og Trondheim. Kongen så nok potensialet i beliggenheten på østsiden av Oslofjorden, Norges viktigste fjord. Store jordbruksområder, ditto skoger og at klimaet på disse kanter hører til landets beste var nok også viktige faktorer da byen ble plassert akkurat her. Dessuten spilte nok nærheten til Sverige inn. Sist, men sannsynligvis ikke minst, ble Sarpsborg lagt ved Norges største og viktigste elv og ved dens mektigste fossefall. Begge de to siste faktorene kom til å spille en svært viktig rolle i byens utvikling. Byen var den første tiden sete for Borgarting, og distriktene øst for Oslofjorden (Borgarsyssel) ble styrt herfra. Det var også tydelig at de forskjellige kongene likte seg her siden flere av dem bodde her om vinteren. I de to første århundrene ble byen kalt Borg, men utover 1200-tallet ble det mer og mer alminnelig å kalle byen Sarpsborg. Den fikk imidlertid et alvorlig tilbakeslag etter at svenskene svidde av byen i 1567 under den nordiske sjuårskrig. Dermed bestemte kong Frederik II at innbyggerne i Sarpsborg skulle flytte til munningen av Glomma hvor det var lettere å forsvare dem. Den nye byen der fikk så navnet Fredrikstad etter kongen. Først i 1839 hadde Sarpsborg igjen utviklet seg så mye at byen kunne få tilbake sine kjøpstadsrettigheter. Fra tømmer til teknikk Sarpsborg kommune fikk sine nåværende grenser i 1992 da den ble slått sammen med kommunene Varteig, Skjeberg og Tune. Ved sammenslåingen fikk Sarpsborg et landareal på ca. 81 km2 dyrket mark og ca. 185 km2 produktiv skog. Av den dyrkede marka er vel 79 prosent knyttet til kornproduksjon (65 km2). Mange av gårdene i kommunen driver også med husdyr. Skogbruket betyr også en del, og i 2004 ble det avvirket i alt 32 000 m3 tømmer, hovedsakelig gran. Det hogges altså ganske mye i skogene i Sarpsborg, og tradisjonelt har sagbruksvirksomhet og trelastutskipning vært byens viktigste næringer. Allerede i 1490 ble det eksportert tømmer til Holland fra Sarpsborg, og i 1845 var Sarpsborg landets nest viktigste utførselshavn for trelast. Mellom 1875 og 1880 opplevde byen en stagnasjonsperiode, men mot slutten av 1800-tallet opplevde Sarpsborg en vekstperiode som brakte den frem blant landets viktigste industribyer. En viktig faktor var oppbyggingen av Borregaard til et moderne industriforetak. I våre dager er Sarpsborg fortsatt en utpreget industriby med særlig vekt på treforedlingsindustri og kjemisk industri, begge bransjer dominert av Borregaard eller Orkla ASA, som det heter i dag. Hafslund AS har også sine røtter ved Sarpsfossen og har blitt en stor aktør når det gjelder produksjon, overføring og salg av elektrisk kraft. Sarpsborg er også en viktig utførselshavn, særlig av papirmasse, papir og kjemiske produkter. Andre viktige bransjer i kommunen er næringsmiddelindustri og verkstedindustri. Sarpsborgs betydning som handelsby er økende, med store deler av indre Østfold som oppland. I kommunen holder også fylkeskommunens administrasjon til og Høgskolen i Østfold med avdeling for ingeniør- og realfag. Dessuten ligger Borgarsyssel Museum, fylkesmuseum for Østfold, i Sarpsborg. Høy vannføring i Sarpsfossen. Foto: Erling Bakken. stfo l d - sa rpsbo rg kommu ne s t f old - s a r p s b o r g k o m m u n e ■ Storgården Borregaard Borregaard Lokomotivene i utviklingen av Sarpsborg er utvilsomt Borregaard og Hafslund. Med utgangspunkt i to storgårder (se rammer) på hver sin side av Sarpsfossen har de utviklet seg til store konserner. Godset Borregaard var tidlig sentrum for sagbruksvirksomhet, men i 1889 kjøpte det britiske selskapet The Kellner-Partington Paper Pulp Co. herregården som hadde rett til halvparten av vannkraften i Norges vannrikeste foss, Sarpsfossen. Under ledelse av ingeniør Oscar Pedersen ble det oppført en sulfittcellulosefabrikk, en sulfittpapirfabrikk og en kraftstasjon, og det ble innkjøpt skog for å sikre tilgangen på tømmer. I 1918 kjøpte en gruppe nordmenn under ledelse av advokat Hjalmar Wessel selskapet og stiftet Aktieselskapet Borregaard. Wessel ledet Borregaard til sin død i 1933. Fram til siste verdenskrig var Borregaards hovedprodukter cellulose og papir. Siden ble produksjonen utvidet til en rekke forskjellige kjemiske produkter, og Borregaard engasjerte seg også i flere større virksomheter innen andre bransjer. Rein Henriksen var generaldirektør 1960-1978. I hans tid ble blant annet næringsmiddelselskapet Stabburet og Emil Moestue A/S (med datterselskapet Buskerud Papirfabrikk) overtatt av Borregaard. I 1984 kjøpte konsernet Sætre Kjeksfabrik. I 1986 gikk de to konsernene Orkla Industrier og Borregaard sammen til ett selskap: Orkla Borregaard. Da Orkla Borregaard i 1992 fusjonerte med Nora Industrier, tok det nye selskapet navnet Orkla, og kjemiområdet beholdt Borregaard-navnet. Fortsatt er Sarpsborg hovedsete for Borregaard. I 2002 overtok Borregaard det sveitsiske treforedlingsselskapet Atizholz. Siden har Borregaard fortsatt å utvikle seg med fabrikker i totalt ti land, og i dag er konsernet blant annet verdens ledende produsenter av trebaserte kjemikalier som spesialcellulose, lignin, vanillin og bioetanol. Det produserer også smak- og luktfrie Omega-3 oljer og kjemikalier til farmasøytisk industri, blant annet saltsyre og natronlut. Omsetningen i 2009 var på hele 4,6 milliarder kroner, og ca. 1300 personer er ansatt i Borregaard-konsernet. Den tidligere storgården ligger på vestsiden av Sarpsfossen i Glomma. Borregaard var opprinnelig kongsgård og er kjent siden 1000-tallet. Håkon 5. Magnusson skjenket den til sin svigersønn Havtore Jonsson i 1312. Opp gjennom tidene har praktgården skiftet eier mange ganger og har tilhørt flere kjente slekter, blant annet Friis, Bagge, Werenskiold og Rosenkrantz. Borregaards gamle hovedbygning med uthus og besetning forsvant under et enormt leirras i 1702 der også 14 mennesker omkom. Den nåværende hovedbygningen ble oppført av Jens Werenskiold. Borregaard kom i 1831 på britiske hender, men hjemkjøpt i 1918 av Borregaard AS. På 1980- og 1990-tallet ble Borregaard Hovedgård renovert, og gården er blitt Orkla-konsernets sentrale kurs- og representasjonssenter. Foto: Erling Bakken. stfo l d - sa rpsbo rg kommu ne s t f old - s a r p s b o r g k o m m u n e ■ Storgården Hafslund Foto: Tom Helgesen. På østsiden av Sarpsfossen ligger praktgården Hafslund. Også denne storgården har antakelig tilhørt riksråden Havtore Jonsson på 1300-tallet. I begynnelsen av 1400-tallet kom imidlertid Hafslund i slekten Rosensværds eie. På 1600-tallet overtok slekten Bildt. Av senere eiere kan nevnes slektene Werenskiold, Elieson og statsråd Marcus G. Rosenkrantz. I 1896 ble Hafslund kjøpt av et konsortium som senere har utviklet seg til aksjeselskapet Hafslund. Den nåværende hovedbygning med to fløyer av gråstein ble oppført av Peter Elieson 1761. Gården ble fredet 1923 og restaurert 1937 av arkitekt Arnstein Arneberg. Parken i barokkstil rundt gården er på nær 100 dekar og anlagt i siste halvdel av 1700-tallet. Gårdens bygninger brukes av Hafslund AS til kurs og representasjon. Hafslund Det andre konsernet med utspring i Sarpsfossen er Hafslund. Det ble grunnlagt av Knud Ørn Bryn som ved hjelp av tysk kapital kjøpte herregården Hafslund. Dermed fikk selskapet også kontroll over den andre halvparten av fallrettighetene i Sarpsfossen. Siden 1600-tallet hadde Hafslund-godset benyttet fossen til å drive mølle, kvernbruk og sagbruk, men nå ble det raskt større format over sakene. Aktieselskabet Hafslund ble stiftet i 1898, og allerede året etter ble Hafslund kraftstasjon satt i drift som det første større kraftverk i Norge. Bryn var direktør til 1928 for selskapet som vokste til et stort kraftselskap med flere datterbedrifter innen kraftkrevende industri. Det var mye penger i landet under første verdenskrig, og i 1916 ble den dominerende tyske eierposten kjøpt av et norsk syndikat. Opp gjennom årene har så Hafslund skaffet seg fire andre kraftverk i Glomma i Østfold (Sarp, Vamma, Kykkelsrud, Kykkelsrud og Fossumfoss), samt fire mindre kraftverk i Eidsvoll langs Andelva. Samlet årsproduksjon er på ca. 3 TWh. Hafslund-konsernet driver også landets største overføringsnett, som omfatter regionalnettet i Østfold og fordelingsnettet i Oslo, størstedelen av Akershus og deler av Østfold med i alt nærmere 29 000 km luftledninger og jordkabler. Hafslund er også landets største strømselskap med ca. 656 000 kunder. I tillegg til Hafslund Strøm eier konsernet omsetningsselskapene Fredrikstad Energisalg, NorgesEnergi, Hallingkraft, Göta Energi og er deleier i Røyken Kraft. Hafslund leverer fjernvarme til Oslo-regionen gjennom selskapet Hafslund Fjernvarme, Norges største fjernvarmevirksomhet. Hafslund har også en stor eierandel i solenergiselskapet REC. Frem til 1990 drev Hafslund produksjon av ferrosilisium i Skjeberg (Hafslund Metall), og i 1986 overtok Hafslund også farmasiselskapet Nycomed i en ti års tid. I noen år var Hafslund store også på vekter-tjenester og sikkerhetsvirksomhet. I de senere årene har imidlertid konsernet holdt seg til energisektoren, og i 2009 hadde det en omsetning på ca. 10,7 milliarder kroner og nesten 1000 ansatte. Tømmerfløtere og tømmerkjørere fra Borregaard i Glengshølen, ca. 1900. Foto utlånt av Sarpsborg kommune. ■ Rutebåter på Glomma Fra 1860-tallet var det flere båter som prøvde seg i rutefart på strekningen Sarpsborg til Valdisholm. Den viktigste var «Krabben» som i to utgaver holdt på med ruta helt frem til 2000. «Krabben I» gikk fra 1869 til 1947 og så «Krabben II» fra 1986 til 2000. Foto utlånt av Sarpsborg kommune. stfo l d - sa rpsbo rg kommu ne s t f old - s a r p s b o r g k o m m u n e Sluser i Glomma Fra Glommas møte med fjorden og opp til Sarpsborgs nedre havn, Sandesund, er det farbart for havgående skip. Ovenfor der stenger den mektige Sarpsfossens vel 20 meters høye fall effektivt all skipstrafikk. På oppsiden av Sarpsfossen er det imidlertid seilbart igjen, omtrent 30 km til Valdisholm, nedenfor Vammafossen. Det ble derfor allerede i 1824 lansert planer fra borgere i Fredrikstad og Sarpsborg om å lage sluser forbi Sarpsfossen for å kunne seile hele strekningen i ett. Initiativtagerne mente dessuten at det burde bygges flere sluser oppover i vassdraget slik at Glomma i hvert fall ble seilbar til Øyeren. Tidligere var det også lansert planer om å lage en kanal fra Oslo til Øyeren, og dermed kunne det bli en forbindelse den veien også. Til og med statsminister Schweigaard uttalte seg positivt om planene. Kanalkommisjonen av 1824 behandlet da også spørsmålet grundig, men konkluderte med at det var for mye kvikkleire der slusene ved Sarpsfossen skulle bygges til at dette var mulig. Deres konklusjon var i hvert fall: «Sarpsfossen danner en væsentlig Hindring, og Canalanlæg hvorved den skulle omgaaes maatte gjennemskjære et Tærreng som bestaae af vort Lands ulykkelige Kvik-Ler i hvilken Jordart der er høist vanskelig, om ikke aldeles umulig at foretage saadanne Arbeider.» Dermed ble hele kanalprosjektet i nedre Glomma lagt bort. Bare den lille kanalen gjennom Glengshølen ble bygd for å gjøre det lettere å komme helt inn til Sarpsborg på oversiden av fossen. «Tømmerfløteren» er et kjent og kjært monument i Sarpsborg som står i Glengshølen. Det er utført av Anne Grimdalen. Foto: Per Roger Lauritzen. I ettertid er det også hevdet at en av grunnene til at myndighetene ikke ville satse på sluser forbi Sarpsfossen, var hensynet til tømmerhandlerne i Kristiania. Det var en sterk konkurranse mellom Sarpsborg og Kristiania om å være hovedmål for tømmertransporten i Glomma, og denne gang ble påvirkningen fra tømmerhandlerne i hovedstaden for sterk. Nå ble det jo heller ikke kanal til Kristiania, så slik sett tapte alle på dette. Kanal i Glengshølen Bukta Glengshølen henger fra naturens side sammen med Glomma og leder helt inn til Sarpsborg by, men var tidligere for grunn til at større båter kunne komme inn. Av hensyn til dampbåttrafikken på elva og industrien som Hafslunds sulfittfabrikk, Glengshølen dampsag og høvleri, Fredrikstad tømmerdireksjons kullopplag og Det Norske Stenkompani var det ønskelig å bedre fremkommeligheten. Det skjedde i årene 1915-1919 da det ble mudret ut en kanal fra Glomma og inn i bukta. Denne ble beskrevet på følgende måte: «Kanalen er avmerket med 2 lykter på St. Hansberget og 2 på Fritznerbakkens skråning således oppsatt at man befinner seg i kanalens midtlinje, når disse lykter befinner seg parvis overrett. Lyktene skal være parvis av forskjellig farge. Dampbåter skal før de går ut eller inn kanalen gi et langt støt med dampfløyten.» At det også her raskt ble en viss interessekonflikt mellom tømmertransport og dampbåter, kan vi lese ut fra kanalens trafikkreglement: «Tømmer må ikke slepes i kanalen i den tid dampskiper, i henhold til bekjentgjort rute, skal passere kanalen, og må ikke slepes i mer enn en mosebredde før etter kl. 18 aften.» Bruken av kanalen ble imidlertid aldri så omfattende at dette kan ha vært noe stort problem. Isteden skjedde det at bedriftene innerst i kanalen ganske snart ordnet sine transportbehov på andre måter eller ble nedlagt. I lengden var det dampbåter og særlig «DS Krabben» som fikk mest nytte av kanalen. Arbeider på tømmerlensen i Eidet, ca. 1910. Foto utlånt av Sarpsborg kommune. stfo l d - sa rpsbo rg kommu ne s t f old - s a r p s b o r g k o m m u n e lettet ut da problemet Sarpsfossen endelig ble løst ved byggingen av tømmertunnelen mellom Isnesfjorden og Visterflo i 1908. Gjennom tømmertunnelen Solli Brug var en periode Nord-Europas største sagbruk: Foto: Per Roger Lauritzen. Fløting i 500 år De drøye to milene Glomma renner gjennom Sarpsborg, har sannsynligvis vært distansen der det opp gjennom tidene har foregått mest tømmerfløting, og der det er bygd opp de største apparatene rundt denne virksomheten. Hvor lenge det har pågått fløtning her, vet vi ikke, men i hvert fall fra 1500-tallet da oppgangssaga ble oppfunnet, har dette skjedd. Det eldste direkte belegg for fløtning går tilbake til 1548 da borgerne i Sarpsborg fikk privilegiebrev og «første Kiøb på Sperrer, Bord og annen Last ovenfor og nedenfor Sarp». Retten gjaldt hele vassdraget – eller som det står i brevet «… Saa wijtt som Elffuen Sig strecher, Som er Wijdt hen, fra hendis Begyndelse och hindes Vdløeb i Søenn – Wed Fredrichstad…». Fløtingen var på topp i 1952 da 14 millioner stokker gikk igjennom Glennetangen lense sør i Skiptvet kommune. Fløtingen varte frem til 1985. I mange hundre år foregikk det vesentligste av fløtingen gjennom Sarpsborg etter Glommas østre løp, altså det vel 14 kilometer lange hovedløpet fra Storbogen til Sarpsfossen. Den var imidlertid en stor utfordring for tømmerfløterne. Fallet i Sarpsfossen er bare ca. 20 meter høyt, men vannmengden er i gjennomsnitt over 1000 kubikkmeter pr. sekund, så det blir allikevel voldsomme krefter. De er i våre dager utnyttet til kraftproduksjon, men lenge var de først og fremst en hovedutfordring for tømmerkjøpere i Sarpsborg og Fredrikstad, som måtte ha tømmeret sitt ned denne veien. De enorme kreftene i fossen knuste mye tømmer, og mye flott mastetømmer ble redusert til ved etter en tur ned Sarpsfossen. Dette problemet måtte løses, og lenge ble det arbeidet med planer om sluser forbi fossen. Disse ble det ikke noe av, men forholdene for fløting ble i hvert fall litt bedre da den såkalte Helgebysteinen midt i fossen ble sprengt bort i 1852-1853. Enda bedre ble forholdene for fløting da det i 1888 ble åpnet en tømmerrenne ned fossen. Dette førte til en effektiv forbedring av fløtningsforholdene, noe som resulterte i økt trelasteksport fra Fredrikstad og Sarpsborg. Helt bra ble imidlertid aldri fløtningsforholdene i Sarpsfossen, og det var nok mange i tømmerbransjen som pustet Den vestre delen av Glomma gjennom Sarpsborg går fra Storbogen og gjennom Mingevannet og Isnesfjorden. Derfra skifter elveløpet navn til Ågårdselva og renner videre til Visterflo. På 1800-tallet var Ågårdselva også mye brukt til fløting og var en viktig kraftkilde for Sanne & Solli Brug som i en periode var et av Nord-Europas største sagbruk. Alle som har sett Ågårdselva, forstår imidlertid at den kan være vanskelig å fløte tømmer i. Det vestre løpet av Glomma kunne derfor ikke overta som hovedvei for tømmeret før dette ble ordnet opp i. Forslaget om å løse problemet med en tunnel fra Isnesfjorden til Visterflo, og dermed unngå hele Ågårdselva, satte fart i sakene. 1. juni 1906 begynte man å sprenge, og drøye to år senere var det bygd nesten tre kilometer tunnel ned til Eidet i Visterflo. Ved tunnelåpningen i Isnesfjorden ble det lagd et 300 meter langt tauanlegg som sørget for å få tømmeret inn i tunnelen, og så bar det utfor i vel 13 minutter til stokken var ute i dagslyset igjen ved Eid. I en sesong ga tømmertunnelen arbeid til 90 mann, og godt over 300 000 tømmerstokker ble sendt gjennom tunnelen i løpet av ei arbeidsuke. Tømmeret ble så samlet i flåter og tauet over Visterflo til sagbrukene og tømmermottakene i Fredrikstad. Tunnelen var i bruk helt frem til 1977 da den siste stokken ble sendt utfor. Langs Ågårdselva I dag er Ågårdselva best kjent som en utmerket lakseelv. Området den renner gjennom, er imidlertid også interessant ut fra et skogsynspunkt. På østsiden ligger Valbrekke landskapsvernområde som er fredet etter initiativ fra grunneieren Borregaard skog. Området ligger på østsiden av Ågårdselva og er på 132 dekar. Det ligger fra Sølvstufoss og ca. 1,8 km sørover, mellom elva og skogsbilveien, og skogen bærer preg av at den er påvirket av mennesker i stor grad. Imidlertid finner man enkelte partier med eldre, tett granbestand, større områder med yngre grantrær og innslag av løvskog av forskjellige typer og alder. Området har også stor artsrikdom av blomsterplanter, og det er godt med vilt i landskapsvernområdet. På motsatt side av Ågårdselva ligger et 148 dekar stort barskogsreservat med navn etter elva. Like før Ågårdselva renner ut i innsjøen Visterflo går den flotte lille Haugelva inn til Skinnerflo. Den nesten tre kilometer lange tømmertunnelen går ned til Eidet i Visterflo. Foto: Per Roger Lauritzen. " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " " : " " 116 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " Lensene på Furuholmen 116 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " "" " " " " " : " " " " ' " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " Hunn " " " " Sandbakken " " " " Hauge " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Husvik " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " Berg " " " Søndre Karlsøy " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " fjorden " " " " " " " " Grimsøy " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " E6 " Røsneskilen " " " E "" " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " E E E " " " " " " " " " " E E " Svinesund E E " " ' Rød " " " E " " " E E E " ' " " " " "" " " " " " " " " "" " " " " " " " "" ' " " " " " " " " " Halden " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Li " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " E " 21 " " " Svalerød Sørle " " " ' " " " Strupe " " 22 " " " " " " " " " " Sponvika E E E E E E E E E E E " " " " " Tolvehaugen " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : Rahaugen " " " Berg " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : Gjellestad " " " " " " " " " " " " " " " " " Ingerøy " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Single- " 118 " " " " " " " " " " " Tobruåsen " " " " " " : " " " Fredriksten " " " " " " E " " " " " " " " Iddefjorden " " " " " " " " " " " ' "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 22 " Eskevika " " " " " " " " " " " " " " " " " Løkkevika " Rokke " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : : " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 22 E E E E E E E E " "" " " " " " " E " " " " " " " " " "" " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " E " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " E " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Ingedal " Stiksvannet Rokkevannet åsen " " " " E6 " " " " " " " " " " " "" " " " ' " " " " E " " " " " " " " " Eng " " " " " " " " " " " " : " " " : " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " E " " " " " " " Bergsjøen " " " " " " " Torp " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " E : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Guttersrød " " " " " " " " E Østa " " Singløya " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 22 " E Øgarden Tjeldholmen " " " : " Høysand " " " " " Rognemyr " " " " " " " " Syverstad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " Skjeberg " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Lilleby " " " " " " Holt " " " " " " " " " " " åsen " " " " " " " Aksel- " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " Langen " " " " " " " " " " Skjelsbu : " " " " " " " " Tose " " " " " " " " " Skjeberg " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " : " " " " " " Vatvet " " " " " " " " " " " " " " E : : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " vannet " " " " " " " " " " " " " " " " E Hauge " " " " " " " " Sandås " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Tvetervann " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " E " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " n " : " " " " " " " " " " " " " k ile " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " e Tos : " " " " " " " " bakgrunn i byens middelaldersegl. Lunderamsa NesHumlekjær Navnet: Opprinnelig bare Borg, Ramsøy antagelig etter det forsvarsanlegget Kjøkøya 108 Olav den hellige etter tradisjonen Bevøya anla da hanFuruholmen grunnla byen. Første Humlekjærledd er fossenavnet Sarpr trolig ’den Ramsøy som svelger’. " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ' : " " " " " " " " Børte- " " " Tveter " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Skjebergdalen " " " " ; : " " " " " " " " " " " " " " Buer " " " "" " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " borg mot gul bakgrunn. Motivet har Kråkerøy " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Lera " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " ' " " " " " " " " " " Vik " " " " " " " " " " " " " " " " " " Høgnipen Holt " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Skjærvika " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " Erte " " " " " " " " " " " " ;: " " " " " " " " " " " " " 110 " " " " " " " " " " " Skjelin " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " Borge " " " " " " " " " " " " Hafslund " Lund " " " " " " " " " " " " " " " " " Isesjøen " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 22 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " "" " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " Spydevoll " " " " " " " " " Årum E6 " " " Borgenhaugen Navestad 118 " " " " " " " " " " " "" " " = " " " Ise " " " " 124 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Moum " " " " "" " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 109 " " " " " Borregård " " 111 " " " " " " " " " " Berby " " " " " " Sekkeland " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" Torp Lisleby 113 Sellebakk ' " " " " " Begby OldtidsGressvikSarpsborg 108 Hunne- "" veien bonn Rød kommune: Ullerøy "" Gamlebyen Delebekk Kongsten fort Antall innbyggere: 52 159 Glosli "" Torsnes 117 Areal: 406 km² 107 Holm Viker Ørbekk "" Kommunesenter: Sarpsborg Nes Kråkerøy Kommunevåpen: Det har en Tose Alshus varde gående, svart bjørn over en svart " " " "" " " " ' " " " " Ørebekk 110 Sprinkelet " " " " " " Greåker " " " " " " " " " " "" " Rolvsøy "" " : ' Fredrikstad ' : ' ; ': Øra " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " Hasle " " " ' " " ' " " " " " " " " " Glemmen " " " " " " " " " " " " " " " " Sarpsborg " " " " " " " Horntjernåsen ErteBredholt vannet " " " " " ;: " " " " " " ; " " " " " " " "" Hannestad "" 114 " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Førisdal " " " " " " " " " " " " " " " " Håby Tolsby " Danstorp Kjenner 111 Hen Øverby " " " " " " " " " " " " Belsby " " " " " " " " " " " " Tune " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Vister " " " " " " " Brenne " " " " " " ; " : " " " " " " Næristorp " " " " " " " " " " " Sarpsborg " " " " " " Tune- " " " " " Varteig " " " Sørby " " " " " " " " " " " " " " " " " " vannet " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Kalnes " " " : " " " " " " " " 117 " " " " " " " " Nordre Veum " " " " " " " " " " 114 " " " " " " " " " " " " " " " Eid "" " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Tunøya " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Bjørnstad " " Åstorp " ; :: : ' Moene " " " " " " " " " " Bø " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Gautestad " 111 " " " " " " " " " " " " " " " " " " 22"" " " " " " " " " " " " Kolstad " " " " Holleby " " " Vestby " Haraldstad " " " " " " " " " " Rostad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Rostadneset " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " a I Glomma, Vestvannet, Mingevannet og de bukter og fjorder som ellers hører til Glomma innenfor Sarpsborg kommune, finnes blant annet gjedde, abbor, lake, mort, harr, ørret og laks. Det er laksetrapper forbi Sarpsborg i elvas vestre løp. Glomma har også en spesielt stor bestand av gjedde, som er en populær sportsfisk. Ågårdselva er kjent som ei utmerket lakseelv. I Børtevann finnes fiskeartene brasme, sørv, stam, gjedde, ørret og ål. Vannet har også kreps. Det er opparbeidet fiskeplasser ved Hevingen og ved Tunevannet. " " " " " " " " " " " " " " " " land " " " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Rakkestad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Mingedal et Burnn åsen a v " " " " " " " " " " ge " " " " " in " " " relv ■ Fiske i Sarpsborg kommune " " " " " " " Solgård " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " te Øs Etter hvert som tømmermengdene økte og med det behovet for rasjonell drift, ble det behov for lenser hvor tømmeret kunne samles i forskjellige typer flåter som lettere kunne taues der strømmen var liten. Fra 1847 og utover ble det derfor bygd opp en større lense på Furuholmen ved Storbogen, helt nord i dagens Sarpsborg kommune. Her ble tømmeret samlet for tauing mot Sarpsfossen. Fra 1859 økte tømmermengdene på grunn av en rekke fløtningstekniske forbedringer, og dermed økte også problemene i Sarpsfossen. Da det i 1905 ble vedtatt å bygge tømmertunnel og flytte fløtingen til Glommas vestre utløp, måtte lensa på Furuholmen flyttes til Nes i Skiptvet (se side 193). Denne ble så flyttet til Glennetangen etter et par år på grunn av vanskelige strømforhold. I toppåret 1952 var tømmerkvantumet fløtt gjennom Glennetangen lense ca.14 millioner stokker, og det tilsvarer ca. 58 000 trailerlass. Arbeidsstyrken var på over 400 mann. Mange av disse arbeiderne bodde i Varteig, som kommunen der Furuholmen ligger het før sammenslåingen med Sarpsborg. I 1955 ble derfor administrasjon og verksteder for Glennetangen flyttet til Furuholmen igjen. Anlegget er godt tatt vare på, og det er innredet et lite museum på området. Flere av båtene som ble brukt i fløtingen, ligger også fremdeles ved Furuholmen, og det er mulig å bli med på turer med dem. ' " " " " " " " Ve s Ved de gamle lensene på Furuholmen er mye av utstyret og flere av båtene som ble brukt under fløtingen tatt vare på. Foto: Per Roger Lauritzen. " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Ryen " " " lv a " " " Fosse " " " " " tere " " " " " a " " " " " " " " f lo te r " " " " " " " " Isnes Vi s " " 110 " " " " " " " " " E6 " " " Seutelv " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Gryte " " " " " " " " ; " " " " " " " SkanteGrytebygda " " " " " " : ; ' " " vannet " " " " " " " " " " " " " " " " s " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Nes " " " " " " " " " " Horgen " " " "" rd " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " Ørmen " " " " " " 112 " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " M " " :Vest- " " " " " Solli " " " " " " " " " " Skinnerflo " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Enebekk " " " " " " " " " " " " å Åg " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 114 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " a Trøsken e lv " " " " Missingmyr " " " " Revhaug " " " " " " " 110 " " " Rød " " " " " " " " " " " " " " " " Skauge Slangsvoll " " " " " " " " Agnalt " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " ' " " " " " " " " " " Gullhaug " ; : " " " " " " Gastgiveren " " " " " " " " " " Råde " " " " " " E6 " " " " " " " " " " " " " " " " "" " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Minge " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Gillingsrød " ; " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " Glenne " " " " " " Solvang " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : : : " " " " " " " " " " " " " " " 124 " " " " " " " " " " " " " lv a " " Danserfjella " " " " " " " " : " " Oksenøya " " " " " " ; " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " de " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ta es " " " " " " " Vasstvet " " " " " " " " " " " " " " " kk Burumøya " " " " " " " " " " " " " " " " Ra " " " " " " " " " " " " " " " " " " Grøttvet " " " " " " " 114 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " Sæby 115"" Unum Svinndal Sæbyvannet " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " stfo l d - sa rpsbo rg kommu ne " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " ' " " " " Skjebergkilen " " " " " " " E " " s t f old - s a r p s b o r g k o m m u n e " " " " " " " " a " " " " " " " " " " " " Glom m " " " " " " " " " E " " " " " " 115 " " " stfo l d - fred ri k stad kommu ne s t f old - f r e d r i k s t a d k o m m u n e Skal du padle Glomma bør du få med deg Strømtangen fyr også. Det ligger aller ytterst på odden der Glomma møter havet. Foto: Per Roger Lauritzen. fredrikstad kommune På veien gjennom Fredrikstad kommune passerer det vestre løpet av Glomma gjennom Visterflo før de to elveløpene igjen møtes. Foto: Per Roger Lauritzen. Padle Glomma gjennom Fredrikstad Fra Visterflo og ut til Faretangen, ytterst i vestre løp av Glomma, er det ca. 16 km. Fra innsjøen og ut til Kaldera, ytterste punkt i østre løp av Glomma, eller Østerelva som den også kalles, er det ca. 12 km. Akkurat hvor Glomma slutter kan forresten diskuteres. Elva pøser så mye ferskvann ut i fjorden at det er ferskt langt utover. Betegnende er det også at fyret fem kilometer utenfor vestre løp, eller Vesterelva, heter Strømtangen. Det navnet forteller om møtet mellom sterke strømmer, blant annet den av ferskvann fra Glomma! Innsjøen Visterflo ligger om lag åtte meter over havet, og høydeforskjellen ut til munningene av Norges lengste elv er jevnt fordelt. Det betyr at Glommas siste etappe ut mot havet skjer rimelig fort, men uten den store dramatikken. Padlemessig er siste etappe helt grei. Det aller meste av turen foregår gjennom byen, og for dem som liker uberørt natur, er det kanskje ingen stor opplevelse. For oss som også liker by, gir dette en fin anledning til å se den på en ny måte. Like før elva deler seg ligger den pittoreske Gamlebyen i Fredrikstad, og på motsatt side ligger Isegran festning. Det gir også mye å se på for de historisk interesserte av oss. For folk som også liker kystkultur, er det en flott opplevelse å avslutte padleturen ned Glomma ute på Strømtangen fyr. Der er det mulig å leie seg inn. En kveld der ute, med solnedgang over havet og lukten av saltvann, er den helt perfekte avslutningen på en nesten 63 mils padletur fra «Glåmåvuggetjønn». - Takk for turen! Glommas strekning gjennom Fredrikstad kommune langs vestre løp er 19,59 km. Det østre løpet er 11,5 km. Kart: 1913-1 Sarpsborg, 1913-4 Vansjø, 1913-3 Fredrikstad stfo l d - fred ri k stad kommu ne s t f old - f r e d r i k s t a d k o m m u n e Kombinasjonen Glomma og Fredrikstad viste seg for eksempel godt egnet til sagbruksvirksomhet og eksport av tømmer og plank, og navnet Plankebyen passet godt. I tillegg var teglproduktene industrien her laget, en stor eksportvare. På begynnelsen av 1900-tallet økte konkurransen så mye på disse områdene at folk i Fredrikstad isteden begynte å satse på kjemisk industri, skipsverft og produksjon av sko og tekstiler. Dette sørget for arbeid til mange i distriktet fram til 1960-tallet. I dag er både sko, tekstiler og skipsverft forsvunnet fra Fredrikstad, isteden har kjemisk industri, verkstedindustri og næringsmiddelindustri overtatt. Byen har fremdeles en travel havn, og informasjonsteknologi, miljøteknologi ■ Teglverk langs elva Langs nedre deler av Glomma er det store forekomster av leire. Ved siden av ved er leire det viktigste råstoff for å lage teglstein. At den produksjonen har lange røtter i dette området, kan man blant annet se av restene etter borgen på Valdisholm fra 1200-tallet (se side 190). Den var i hvert fall delvis dekket med teglstein, og det antas at det var munker som startet med å produsere dette. I Eidsberg var det sannsynligvis to klostre allerede på 1200-tallet, Torkelsrud og Lekum, så det kan jo stemme bra. På 1500- tallet ble det levert stein til Akershus festning fra Sarpsborg-området, og på 1700-tallet drev flere av godsene langs nedre Glomma, som Borregaard og Solli, med en viss produksjon av teglstein. Mer industriell produksjon av teglstein og etter hvert også takstein skjedde imidlertid først på slutten av 1800-tallet, men da skjedde det til gjengjeld raskt. Kombinasjonen av store forekomster av leire og lett transport til markedene ved hjelp av vannveien Glomma gjorde at en lang rekke teglverk ble opprettet langs elva. Rundt 1900 var det over 30 teglverk i drift langs nedre deler av Glomma. Disse kunne produsere 120 millioner teglstein på ett år og sysselsatte opp til 2500 arbeidere i hovedsesongen som var om sommeren, om vinteren adskillig færre. Teglverksindustrien var imidlertid svært utsatt for konjunkturer i byggebransjen. Det ble både konkurser og mange arbeidskonflikter etter hvert som teglverksarbeiderne naturlig nok krevde skikkelige vilkår. Flere av teglverkene brant også opp og ble ikke gjenoppbygd. Utover 1900-tallet forsvant derfor teglverk etter teglverk i Østfold, og det siste som la inn årene, var Rakkestad teglverk i 1981. Leira i Østfold er imidlertid fremdeles en etterspurt ressurs, og nå finner man den blant annet i produksjon av Leca. I boka «Teglindustriens historie» forteller Hans Zakariassen detaljene om denne epoken i industrihistorien. Fredrikstad ble anlagt i Fredrik II`s regjeringstid på 1500-tallet, og følgelig står statuen hans i gamlebyen. Foto: Tom Schandy. I enden av Glomma Geografisk henger Fredrikstad og Sarpsborg mer eller mindre sammen, og det samme gjør nabobyenes historie. Det er derfor ikke overraskende at det nå har kommet forslag om å slå de to byene sammen under navnet Borg. Fredrikstad ble grunnlagt nettopp fordi Sarpsborg viste seg som et for utsatt sted å bo etter at svenskene brente ned byen i 1567. Med eneveldige herskere trengte man ikke å gå veien verken om generalplaner eller kommunestyre, og kong Frederik II bestemte raskt at innbyggerne skulle flytte nærmere Glommas munning og bygge opp en ny by der. Og byen skulle selvfølgelig kalles opp etter ham selv. Klok av skade sørget kongen også for å legge byen inn i en festning, og han anla murer og vollgraver rundt byen. I tillegg bygde han flere fort rundt festningen, Kongsten og Isegran, og ute i fjorden satte han likeså godt to til, Huth og Akerøya. Denne festningsbyen holdt innpåslitne svensker unna et par hundre år, men i 1814 kom svenskene igjen, og da erobret de Kråkerøy og Isegran ganske lett. Men fordi kommandanten i Gamlebyen overga seg fort, ble byen okkupert, men ikke ødelagt, og er i dag Nord-Europas best bevarte festningsby. Festningen var ikke til hinder for at innbyggerne i Fredrikstad fikk utvikle seg både innenfor sjøfart, industri og handelsvirksomhet, og byen vokste snart utover sin festningstilværelse. og teknisk konsulentvirksomhet blir stadig viktigere også i Plankebyen. Selv om det er få ansatte i jordbruket, dyrkes det også mye korn og oljeprodukter. Også grønnsakdyrking og hagebruk er av ganske stor betydning. Dessuten er Fredrikstad den eneste Glommakommunen hvor fiske spiller en økonomisk betydning. Både sild/brisling, torsk og skalldyr tas på land i havna. Det drives en del fiskeforedling, blant annet i bysenteret og i Engelsviken. Og kommunens grenser har fulgt utviklingen. I 1964 ble Glemmen kommune slått sammen med Fredrikstad, og i 1994 fulgte Onsøy, Rolvsøy, Borge og Kråkerøy etter. Gamle Fredrikstad har fortsatt sine kanoner på plass og er en av Nord-Europas best bevarte festnings byer. Foto: Tom Schandy. Den sjeldne skjeggmeisa har etablert seg i takrørskogene i Øra. Foto: Tom Schandy. stfo l d - fred ri k stad kommu ne s t f old - f r e d r i k s t a d k o m m u n e ■ Glommastien Å vandre langs denne stien er en fin måte å oppleve Glomma på for dem som ikke har båt. Stien går mellom Fredrikstad og Sarpsborg på begge sider av Glomma, gjennom verneverdig kulturlandskap med minner fra tidligere sagbruks- og teglverksindustri. Glomma krysses i Fredrikstad med ferje mellom Gamlebyen og Cicignon på vestsiden. I Sarpsborg kan du krysse på to steder: over Sandesundsbrua eller ved Sarpsfossen ved Hafslund. Glommastien er ca. 30 km og går innom blant annet Roald Amundsens fødested «Tomta» hvor du kan ta en liten stopp i bakken. Frodig natur rundt Plankebyen Selv om det er mye industri og by i Fredrikstad kommune, er det også mye natur med kvaliteter. Det ser også de som ferdes langs Glomma. Like nedenfor Solli i Ågårdselva går det en spennende, trang sideelv, Haugeelva, med meget frodige bredder inn til innsjøen Skinnerflo. Det er en elvesjø som tilhører Glommas vestre løp. Sjøen er grunn og næringsrik med maks dybde på 1,5 meter. Utløpet går gjennom Seutelva som renner ned til Glommas vestre utløp og strengt tatt er en arm av Glomma. Rundt Skinnerflo er det et 1765,6 dekar stort naturreservat med samme navn som innsjøen, og verneområdet ligger både i Råde, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner. I og rundt innsjøen vokser det sjøsivaks, kjempesøtgress og takrør, men mye av fuktengene rundt sjøen er dyrket opp. Skinnerflo er viktig som rasteplass, hekkelokalitet og beiteplass for fugl. Slik sett er ikke Skinnerflo veldig ulikt det andre store naturreservatet i Fredrikstad, Øra. Det ligger ved utløpet av Glommas østre utløp og er et meget viktig område for fugl som hekker, myter, overvintrer og raster. Det 15 507 dekar store naturreservatet har status som Ramsar- område. Selv om verneområdet er omgitt både av industri, søppelfylling, havneanlegg, jordbruksarealer, spredt bebyggelse og militært øvelsesområde, har det stor naturfaglig verdi. I tillegg til alle fuglene som holder til her, er det en særegen fiskefauna i det store brakkvannsområdet. Her opptrer både saltvannsfisk og ferskvannsfisk samtidig, og de store grunnvannsområdene med bløt bunn har en enorm artsrikdom. På Øra kan man vente å finne flere sjeldne arter både med hensyn til fugl og virvelløse dyr. Det er også flotte strandenger og rik vannvegetasjon i naturreservatet. Øra ved Glommas utløp er et av Østfolds viktigste naturreservater. Foto: Tom Schandy. ; s t f old - f r e d r i k s t a d k o m m u n e " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " Evje " ' " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " 116 " " " " " " " " " Grefsrød Åven Grimstad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Elingård " " 117 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Ørebekk 110 Sprinkelet " " " " " " " " " " Rød " " " " " " " " 108 " " " Strømtangen " Lera 108 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " : Viker " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 108 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Svanekil " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " = " Nordre " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " ' " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Rød " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : :Kirkøy " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " en Løper Akerøy : " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : : Reduten " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " "" " " " " " " "" " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Antall innbyggere: 73 638 Seiløy Furuholmen Bevøya Areal: 290 km² HumlekjærKommunesenter: Fredrikstad Ramsøy Papper Nordre Tjeldholmen Kommunevåpen: Det har en opprett bjørn foran en Søster Øgarden Papperhavn Singløya borg, begge i gull, mot en rød bakgrunn; motivet Hauge har sine røtter i et segl fra 1610 Søndre som ble lagd til Østa Skjelsbu Urdal Røsholmen LøperVauer hyldningen av Kristian 4.s sønn samme Søsterår. Våpenet Sand holmen Etholmen har klare paralleller til Sarpsborgs byvåpen. Korshavn Navnet: Fredrikstad har navn etter grunnleggeren, Spjærøy Ed Vesterøy Utgård Rød kong Frederik II, og er for øvrig første by i Norge Spjær SkipstadAk e r Botne su n d som fikk navn etter en konge. sand et Huser " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Ørbekk " Humlekjær " " " " " " Tose " " : " " " " Ullerøy " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ' : " " " " " " " " " " " " NesRamsøy " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " bonn " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Kjøkøya " " " " " " Husvik " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Skjærvika " " " " " " " " " OldtidsHunne- "" veien " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ;: " " " " " " " Alshus " " " " " " " " " " " " " " " Hunn " " " " " " " " " " Skjelin " " " " " " " " " Glosli "" Torsnes 107 Holm Nes Tose varde " " Lunderamsa : " " " " n = Kråkerøy " " " " k ile Øyenkilen " " " " Kråkerøy " " " " ; " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " Årum E6 " " " " " " " " e Tos Viker " Gamlebyen Kongsten fort "" " " 110 " " " " " " " " " " " " "" Begby " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 117 " " "" " " " ' " " " " " " " " " " " Navestad 118 " " " : " " " " " " " " " " " " " " " Borge " " " Borregård " " " " " " " "" " " " Hafslund " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " Torp Lisleby 113 Sellebakk " " " " " " " " " " " " " " " " Moum " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : ' Fredrikstad ' : ' ; ': Øra "" " " "" Vestre Solbrekke Gressvik Vikene " " ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " Greåker " " " " " " " " " ; " "" " " " " Rolvsøy 109 " " " " Tune- " " : " " " " " " " " " " " " Tune " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Hannestad "" 114 "" " " " ' ' " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Sarpsborg ' ' ' " " " " " " " " " " vannet " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " a Fredrikstad kommune: " " " " " " " " " Kalnes " " " : " " " " " " " " 114 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Vister " " " " " " Tunøya " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Eid " " " " " Holleby " " " " " " Kolstad " " " " " " " " " relv Hollenderbåen " " " Slevik Søndre Missingen " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " "" " " " " " " " " " " " Nordre Veum " " " ge " " Rostad " " " " " " " " " " " " = " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Solgård " " " " " " " " " " " " " " " " FredrikstadGlemmen' " " " " " " " " " " " " " " Isnes " " " " " " " " Rostadneset " " " " " " " " " in " " " " " " " " " " " " " " " " " " t ne n va åsen " : ; ' " " " " " " Trøsken " " " " " " M " " " " " " " " " " " " " " " " " Ryen " " " " " " " " " " " 114 " " " " " " " vannet " " E6 " " " " " " " " e " Vest- " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " te Øs På nordsiden av Kråkerøy og i svingen der Glomma deler seg i Østerelva og Vesterelva de siste kilometerne mot utløpet ligger den vesle øya Isegran, som opprinnelig var ei halvøy. Der har det helt siden 1200-tallet ligget forskjellige fort, skanser og festninger. Den første lille festningen av tre og stein ble sannsynligvis anlagt av jarlen av Borgarsyssel, Alv Erlingsson, i 1280-årene. Han brukte stedet som utgangspunkt for en omfattende kapervirksomhet. Dette irriterte blant annet hertug Håkon Håkonsson, bror av kongen, som etter hvert erobret Isegran og drepte de fleste av Alvs menn og jagde jarlen ut av landet. Festningen på Isegran ble ødelagt, men restene av den ble innlemmet i Fredrikstads forsvarsverker på midten av 1600-tallet da det ble bygd en provisorisk skanse på stedet. Steintårnet og de øvrige festningsverkene på Isegran ble bygd i tidsrommet 1674-1742, og admiral Peter Wessel Tordenskiold brukte det ' " " " " " " "" " " " " " " som en viktig base under Den store nordiske krig. Under Napoleonskrigen, i 1807, ble det anlagt et lite kanonbatteri på øya som kunne skyte mot utløpet av Østerelva. Dette batteriet ble imidlertid snart flyttet til Sarpsborgs nedre havn, Sandesund, og festningen på Isegran hadde derfor lite å skyte med i august 1814 da svenskene faktisk angrep denne veien. Utover 1800-tallet ble det lansert flere planer om å forsterke festningsanleggene på Isegran, men alle ble lagt i skuffen. I 1890-årene flyttet Marinens mineforsvar til øya og holdt til her frem til 1936. Som operativt festningsanlegg ble Isegran derimot nedlagt sammen med hovedfestningen i Fredrikstad i 1903. På Isegran står for øvrig Fredrikstads eldste trebygning - det over 300 år gamle «Empirehuset». Det er populært å gå turer på området, og i våre dager har det også blitt arrangert både opera og andre konserter på øya. " " " " " " " " 116 " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ds " " " " " " " " " " 110 Fosse " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Ek " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Festningene på Isegran " " " " " " Horgen " " " " " " " " " Onsøy " " " " : " " " " " " " "" Nes " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Ørmen " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Fjærå " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " """ " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ' : " " " " 112 " " " " " " " " " " " " " " Engelsviken " " " " " " " " Solli " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Kil " " " " " " " " Skinnerflo " " " " " " " " Enebekk " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Vestre Rød " " " " " " " " " " " " " jorden Rauerf " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Revhaug " 110 " " " Manstad " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " 116 " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " Rørfjell " " " " " " " " " " " " " r gå " " " f lo te r " " " " " " " " " " " rd " Lervik "" " " " " " " " " " " " " Engelsvikøya " " Missingmyr " " " " " " Rød " " " Å " " " " " " Tomb Hissingby en "" " " " " ' " " " " " " lv a " " " " " " " Agnalt " " " " " " " " " " Vi s a st jo df " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " " " Råde " " " " " " " " " " " " " Skauge Slangsvoll " " " " E6 " " " " " " " " " " " " " Gullhaug " " " " " " " " ; : " " " " " " " " " a Skjeløy Rauer " " " " " " " " : " Seutelv " Steintårnet på Isegran ble påbegynt på 1600-tallet. Foto: Per Roger Lauritzen. " " Huseby " " " " " " " " " " " " " " " " Karlshus " " " " " Røstad " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Gillingsrød " ; " " " " " " " " Tasken " "" " " " " ok Kr Saltnes Store Sletter " " " Engholmen " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Sogn " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Ku : " " " E6 " " " " " " " " " " " " " " " " " " n Eldøya " 119 : " " " " " " " " " " " " " " " Rygge Oksenøya " " " " " " or de " " " " " " " " " " " : " : " " " " re fj Larkollen = " Nærum " " Botner " " : " " " " " " " " " " " " " " " stfo l d - fred ri k stad kommu ne " " " " " " Kure " " " " " " Rør " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Rygge " " " " " " " " " Rygge"" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " : " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ; " " " " " " " " lv a " " " " " " " " " " " tere " Ve s E6 " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " : " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " E E E E takk kild e r kILDER tAKK Elver og vann – vern av norsk vassdragsnatur. Jon Arne Eie, Per Einar Faugli, Jens Aabel. Grøndahl Dreyer/NVE. 1996. Femundsmarka og Gutulia nasjonalpark. Per Roger Lauritzen og Ole Vangen. Gyldendal. 2007. Flomsikring i 200 år. Bård Andersen. NVE. 1996. Glomma gjennom Sørum. Blaker og Sørum historielag. 2009. Glomma. Leif Ryvarden og Tor Selstad. Universitetsforlaget 1985. Glommaguiden: O.T. Ljøstad. Eget forlag. 1999. Hedmark – vegviser til kultur og opplevelser. Bjarne Øygarden (red.). Hedmark fylkeskommune. 1993. Krabben. Tore Stubberud. Valdisholm forlag. 1986. Kulturminner i norsk kraftproduksjon. NVE. 2006. Kulturminner i vassdrag. Anders Aarøe Mømb m.fl. NVE. 2010. Naturperler i Oslo og Akershus. Tom Schandy og Tom Helgesen. Forlaget Tom & Tom. 2007. Norske vannkraftverk. Bind 1. Inge Møller (red.). Energi Forlag AS. Pilegrimsveien over Eidet. Arne Sandem. Eget forlag. 1990. Reiser i Østfold på 1700-tallet. Tore Stubberud. Valdisholm forlag. 1993. SkogNorge. Bind 1 fra Østfold til Oppland. Ryvarden og Lauritzen. Gyldendal. 2009. Teglindustriens historie. Hans Zakariassen. Dreyer. 1980. www.snl.no www.wikipedia.no Ælva – en kulturhistorisk seilas mellom Øyren og Øra. Erling Bakken. Fram Handel- og Kontorservice A/S. 1996. Det er bortimot umulig å skrive ei slik bok uten å dra veksel på mange gode hjelpere. Jeg har vært i kontakt med alle kommunene langs elva for å få opplysninger, og mange av disse har levert gode bidrag: I tillegg til at alle kommuner langs Glomma har nettsider med til dels mange interessante opplysninger, finnes en lang rekke gode nettsteder med opplysninger om severdigheter, turer og fiske langs Glomma: www.amotutmarksrad.no www.borregaard-skoger.no www.fishfinders.no www.furuholmensenter.no www.glommaguiden.com www.inatur.no www.treveven.no www.turgleder.com www.pilegrim.no Takk til: Holtålen kommune: Knut Hage. Eidsberg kommune: Kjell Olausen. Enebakk kommune: Aslaug Tidemann. Rakkestad kommune: Eva Bjørnstad. Sarpsborg kommune: Erling Bakken, Gunnar Falck og Borghild-Johanne Øby. Skiptvet kommune: Camilla Eikeli. Stor-Elvdal kommune: Sigmund Vestad. Sør-Odal kommune: Kjersti Strøm Gjermundrød. Sørum kommune: Helge Njaa. Trøgstad komune: Sigbjørn Solheim. Tydal kommune: Hilde Kirkvold og Odd Håvard Morset. Våler kommune: Cathrine Hagen og Asgeir Rustad. Åmot kommune: Marta Holm og Liv Engholm. Åsnes kommune Egil Falck. Om kraftverk, flommer, sikring og demninger har jeg fått mange opplysninger og nyttige innspill fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Per Einar Faugli, og Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB): Are Mobæk. Lengden på Glomma har mange oppslagsverk fortalt oss om, men ganske så feil viste det seg. Trond Espelund i Statens kartverk tok imidlertid utfordringen og fastslo ny og mye nøyaktigere lengde på Glomma: 623,18 km. Fiske kan ikke denne forfatteren mye om, men O. T. Ljøstad, Elverum og Tore Hauge, Åmot har gitt mange gode innspill. Sistnevnte var også en god kilde når det gjaldt tømmerfløting. Takk til Olympiasport i Tønsberg som skaffet meg en dugendes kajakk til turen, en Prijon Yukon Expedition. På flere av de letteste delene av turen hadde jeg med min sønn på 13. Han padler i en norskprodusert Excursion 500 fra Arne Hasle as. Takk også til turkamerat Gabriel Lund som aldri var vanskelig å be om å bli med på en padletur i Glomma. Bidragsytere økonomisk Forlaget vil også rette en takk til følgende kommuner og bedrifter som enten ved forhåndskjøp av bøker eller ren økonomisk støtte har vært med på å realisere denne boka: Askim kommune Kongsvinger kommune Rakkestad kommune Røros kommune Stor-Elvdal kommune Trøgstad kommune Åmot kommune Åsnes kommune E-CO Vannkraft Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) Hafslund Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) register r e gis t e r register Registeret inneholder stedsnavn og navn på personer, institusjoner mm. nevnt i tekst eller under bilder. Uthevede tall viser til bilder. ■A Alvdal Vestfjell Anker, Peder Atndalen Atnsjømyrene Aukrust, Kjell Aukrustsenteret Aursund II Aursund Aursunden 72 165 86 86 70 70, 71 39 39 8, 30, 36, 38 ■B Berg naturreservat Bingen lenser Bingsfoss Bingsfoss kraftverk Bingsfossen Bjørnson, Bjørnstjerne Blaker skanse Blix, Peter Borregaard Borregaard Skoger Braskereidfoss kraftverk Brekke kraftstasjon Bull, Jacob Breda ■C Chrisian IV Christian Fredrik Christian V Cirkumferensen Dreyer, Nicolai Peter Dølavegen Dølmotunet ■E Eidet Eidsfossen Elvekongen MS Erlingsson, Alv Ertevannet Essandsjøen Evenstad bru Evenstad kapell 187 150, 151 150 151 152 88 151 190 204, 204 110 108 196 89 32 180 130 33 118 72 57 209 108 147, 148, 148 220 188 24 90 84 ■f Femund II Femunden Fetsund lensemuseum Fetsund lenser Finnetunet Finnskogen Finnskogleden Flisa Flisa bru Flyktningeruta Forollhogna nasjonalpark Fossum bru Fuggdalen naturreservat Funnefossen Furuholmen 40, 40 41 156 14 125 111, 132 125 120 115, 115 170 48 180, 180 79 147 212, 212 ■g Gahn, oberst 118 Gammelbrua 54, 54 Gardborg, Arne 66 Gardsjøen 124 Gaula 27 Gjesåssjøen 116, 116 Glengshølen 208, 208 Glennetangen 194, 194 Glennetangen lense 212 Glommabrua 96, 96 Gløten 41 Glåma 8 «Glåmavuggetjønn» 8, 20, 21 Glåmdalsmuseet 103 Glåmos 9, 30 Gravberget kirke 110 Grefslisjøen 176 Greinbergskjerka 117 Grue kirke 125 Gruetunet museum 124 Grunnsjøen 26, 26 Gulltjernmosen myrreservat 180 ■H Hafslund 206, 206 Halsjøen 110 Hanestadnea naturreservat 79 Haugatjønna 35 Hauge, Tore 12, 13, 16, 17 Haugeelva 201 Haugsmølla 118, 118 Helgebysteinen 16 Hemmeldalen naturreservat 95 Hiesten naturreservat Hitterelva Hvam gård Hærfangkjerka Høgegga demning Høgnipen Høytorp fort Håelva Håkonsson, Håkon Håkonsson, Knut 198 40, 40 145 152 74 197 187 31, 40 220 147 ■i Imsdalen Irgens, kammertjener Isegran 87 32 220, 220 ■j Jonsson, Asbjørn Jukulen naturreservat Jutulhogget 190 95 73, 73 ■k Kilde, Tollef Knausen Kolbotnbrev Kongsvinger bybru Kongsvinger festning Koppang Koppangsøyene Krabben Kuråsfossen kraftverk Kvikne kobberverk Kykkelsrud kraftverk Kynna Kynneggen naturreservat 96 66 66 128 128, 130 89 88, 88 208 35 63 182 112, 112 116 ■l Lebiko 132 Lebiko turisthytte 132 Leira 162, 162 Lekumevja 186 Linnekleppen 198, 198 Ljøstad, O.T. 12 Lossius, Lorentz 32 Lovise Hytte 73 Lysakermoa naturreservat 187 ■m Maliskjæra naturreservat Mariaholm kurs- og konferansesenter 124 178, 179 Molinga naturreservat Mustjørna Mørkfoss Måna 38 20, 20 174 62 ■n Nes kirke 144, 145 Nes lensemuseum 192 Neshagan 166, 166 Nesjøen 24, 24 Norsk Skogbruksmuseum 103, 103 ■n Odalstunet 134 OdalsVærk 134 Oddentunet 52 Olavsgruva 32 Oppstadåa 134, 140 Opåkersundet 122, 122 Ormhaugen kraftverk 38 Os kirke 47 Os museum 52 Osdalssjøhøgda naturreservat 79 ■r Rakkestadelva Ranåsfoss kraftverk Raudsjødalen Rausjømarka Rena Renaelva Rendalen kraftverk Rendalssølen Riasten Rien Ripan Roasten Rudsfoss Rælingsøya Røros Kobberverk Røstefoss kraftverk Rånåsfoss kraftverk 196, 196 8 57, 57 170 92 93 74 80 26 8, 28, 28 64 41 15 164, 164 32 46, 49 150 ■s Sakrisvoll, Jorunn 38 Sandbeck, Vidar 95 Sarp kraftverk 202 Sarpsfossen 16, 202, 203 Savalen 66 Savalen kraftverk 74 Seimsjøen naturreservat 139 Sibirstjerne 38, 38, 39 Skarabergsruta 126 Skautangen 194 Skinnerflo 218 Skjefstadfoss kraftverk 106 Skule Jarl 190 Smalelva 180 Smeltehytta 32 Sohlberg, Harald 86, 87 Solbergfoss 178, 184, 184 Solbergfoss kraftverk 10 Solli brug 210 Spiker`n 126 Sprælefisket 104, 105 Spydeberg prestegård 180 Staffeldts, B.D 118 Stimannsberget naturreservat 138 Store Sølnkletten 72, 72 Storelva 8 Storesand naturreservat 194 Stormyra 64 Storofsen 10, 136 Storsjøen 139 Storøvlingen 26 Strandsjøen 116 Strømmen DS 165 Strømtangen 215 Strønes naturreservat 175 Svanfoss 147, 147 Svanfoss sluse 146 Svartkurle 35, 34, 48 Svullrya 124 Sylan 24 Særkilampi naturreservat 132 Sølen 80 Sølendet 34, 34 Sølensjøen 80 Sølvgutten 38 Sønsterud gård 118 Sørumbåten 151, 151 ■t Tegninga 76 Tertitten 152 Tolgafallene 58 Tordenskiold, Peter Wessel 220 Trangen 118, 119 Tron 71 Tronfjellet 71 Trømborgfjella 187 Tømmerfløteren 209 Tømmerkatedralen Ulvåkjølen naturreservat Urskog-Hølandsbanen Urstrømsfossen 95 106 152 68 ■v Valbrekke landskapsvernområde 211 Valdisholm 190, 190 Vangrøfta 48 Vesleofsen 136 Vingelen 56, 56 Visterflo 214, 214, 200 Vorma 146 Vrangfoss 178 Vålberget naturreservat 124 ■w Wilse, Jacob Nicolai ■y Ysteosen ■ø Øksna Øra Østerdalsleden Østerelva Østmarka Øvresaga Øyeren Øyeren MS Øyeren naturreservat ■å Ågårdselva Åkresteinen Åmot kirke Aasen, Hans Åsermarka naturreservat 186 20, 24 101 219, 219 80 214 166 170 154, 158 165 170 211 80 95 32 183 s t f old - f r e d r i k s t a d k o m m u n e stfo l d - fred ri k stad kommu ne s t f old - f r e d r i k s t a d k o m m u n e stfo l d - fred ri k stad kommu ne s t f old - f r e d r i k s t a d k o m m u n e stfo l d - fred ri k stad kommu ne s t f old - f r e d r i k s t a d k o m m u n e
