Saksframlegg - Hurdal kommune

Transcription

Hurdal kommune
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tid:
Møteinnkalling
Kommunestyre
Rådhuset - Kommunestyresalen
02.04.2014
18:00
Forfall meldes til servicetorget, tlf 66 10 66 10 eller e-post postmottak@hurdal.kommune.no.
Servicetorget sørger for innkalling av varamedlemmer.
Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.
Saksliste
Saksnr
Innhold
F
Spørretime
PS 14/18
Godkjenning av innkalling
PS 14/19
Godkjenning av sakliste
PS 14/20
Valg av protokollunderskrivere
PS 14/21
Avvikling av Øvre Romerike revisjonsdistrikt
PS 14/22
Høring - reservasjonsordning for fastleger
PS 14/23
Felles Helsehus for ØRU-kommunene
PS 14/24
Godkjenning av søknad om videreføring av
styrkingsmidler fra Fylkesmannen til stillinger i
barneverntjenesten
PS 14/25
Endringer av samarbeidsavtale barnevernvakt
PS 14/26
Sosialhjelpssatser 2014
PS 14/27
Evaluering av innføringsklasse ved Preståsen skole
PS 14/28
Hurdal kommmuneplan; Handlingsplan 2014 - 2017
140
PS 14/29
Gang-/sykkelveg langs FV180 Østsidevegen - søknad til
Akershus fylkeskommunei
Q00
OR 14/2
Drøftings- og bakgrunnsnotat for skolemelding 2014
RS 14/2
Øvre Romerike Brann og redning IKS - protokoll fra
representantskapsmøte 06.03.14
M74
RS 14/3
Innkalling til DGIs Representanskapsmøte 9. april 2014
060
F
Interpellasjoner
F
ØRU-informasjon
PS 14/30
Godkjenning av protokoll
Runar Bålsrud
ordfører
Arkivkode
Spørretime
PS14/18Godkjenningavinnkalling
PS14/19Godkjenningavsakliste
PS14/20Valgavprotokollunderskrivere
Hurdal kommune
Arkivsak:
2012/1001-3
Arkiv:
Saksbehandler:
Lillian Nærem
Saksframlegg
Utv.saksnr
14/21
Utvalg
Kommunestyre
Møtedato
02.04.2014
Avvikling av Øvre Romerike revisjonsdistrikt
Rådmannens forslag til vedtak:
Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS avvikles som følge av at Romerike Revisjon IKS er under
opprettelse.
Vedlegg:
Andre dokumenter, som ikke er vedlagt:
Saksutredning:
Dagens eierkommuner har alle vedtatt å opprette et nytt selskap som skal utføre
revisjonstjenester for samtlige kommuner på Romerike. Selskapet er under opprettelse og ansatte
i dagens selskap skal overføres til det nye selskapet (Romerike Revisjon IKS). Det er i
utredningen som lå til grunn for eierkommunenes vedtak om opprettelse av et nytt selskap lagt til
grunn at dagens selskap skal avvikles.
Avvikling av interkommunale selskapet følger av lov om interkommunale selskaper §§ 32-38.
Selskapet oppløses når eierne er enige i dette. Eierkommunene må her fatte vedtak om
oppløsning av selskapet i sine kommunestyrer. Oppløsning av et IKS skal godkjennes av
departementet.
Dersom departementet samtykker i oppløsning av selskapet, oppnevner representantskapet straks
et avviklingsstyre. Avviklingsstyret velges med ubestemt tjenestetid og velger selv sin leder og
nestleder. Avviklingsstyret har myndighet til å foreta de disposisjoner som trengs for å avvikle
selskapet og representerer selskapet utad.
Selskapets virksomhet kan fortsettes i den utstrekning avviklingsstyret finner det hensiktsmessig.
Det vil si at selv om ansatte og oppgaver ikke er overført det nye selskapet, bør prosessen med
avvikling av Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS nå startes.
For at avviklingen ikke skal strekke for langt ut i tid er det ønskelig at eierkommunene tar stilling
til en avvikling snarest, slik at prosessen kan påbegynnes.
Vurdering:
Konsekvenser:
Hurdal kommune
Arkivsak:
2014/219-2
Arkiv:
Saksbehandler:
Anne Stine Garnes
Saksframlegg
Utv.saksnr
14/8
14/6
14/12
14/17
14/22
Utvalg
Kommunalt råd for funksjonshemmede
Eldrerådet
Levekårsutvalget
Formannskapet
Kommunestyre
Møtedato
24.03.2014
25.03.2014
25.03.2014
26.03.2014
02.04.2014
Høring - reservasjonsordning for fastleger
Saksprotokoll i Formannskapet - 26.03.2014
Formannskapets behandling 26.03.2014
Forslag fra Arthur Knutzen, FrP:
«Det er kø for å adoptere barn i Norge. Således er det fullt forsvarlig av leger som vil reservere
seg mot å henvise kvinner med uønsket svangerskap til steder der det utføres abort. Legers jobb
er å redde liv og forlenge liv. De leger som av etiske grunner ønsker å leve opp til det 100% må
få lov til det. Vi har en regjering med to samarbeidspartier og det vil virke meningsløst dersom
vedtak i stortinget ikke blir fulgt opp lokalt i vår kommune.»
Forslag til endring av levekårsutvalgets innstilling:
Setning to tas ut.
Det ble votert alternativt mellom forslaget fra Arthur Knutzen og levekårsutvalgets innstilling
med foreslått endring.
Levekårsutvalgets innstilling, med foreslått endring, ble vedtatt med 4 mot 1 stemmer.
Formannskapets innstilling 26.03.2014
«Nei til reservasjonsrett for fastleger
Hurdal kommune mener at de foreslåtte lovendringer vil kunne medføre et dårligere helsetilbud.
Kommunestyret mener at hensynet til pasienter i en sårbar situasjon veier tyngst og ber derfor
om at Helse- og omsorgsdepartementets forslag ikke blir vedtatt.
Dersom Stortinget vedtar å legge beslutningen om reservasjonsmulighet for fastleger til
kommunen, vil Hurdal kommune ikke innvilge slike søknader.»
Saksprotokoll i Levekårsutvalget - 25.03.2014
Levekårsutvalgets behandling 25.03.2014
Ståle Buraas (V) fremmet følgende forslag til vedtak:
Forslaget vil sette kvinner i en vanskelig situasjon i møte med primærhelsetjenesten.
Kommunestyret mener at hensynet til kvinner i en sårbar situasjon veier tyngst og ber derfor om
at Helse- og omsorgsdepartementets forslag ikke blir vedtatt.
Dersom forslaget blir vedtatt, vil kommunen ikke tillate nye fastlegekontrakter som åpner for at
fastleger kan reservere seg mot å henvise til abort.»
Inger Brennsæter (KRF) fremmet følgende forslag til vedtak:
1. Kommunestyret i Hurdal mener det er prinsipielt viktig at mennesker har frihet til å leve
etter sin egen samvittighet. I spørsmål som dreier seg om liv og død bør leger i likhet med
andre helsearbeidere gis adgang til å reservere seg.
2. Kommunestyret i Hurdal mener at de foreslåtte lov og forskriftsendringer ikke medfører et
dårligere offentlig helsetilbud. Dagens praksis, der mange kvinner velger å henvende seg
direkte til klinikkene og kollegialt samarbeid mellom leger, ivaretar allerede pasientens
helsebehov. Pasienters rettigheter utfra norsk lov skal ivaretas av alle deler av
helsetjenesten.
3. Reservasjonsmuligheten bør hjemles i lov eller forskrift, og ikke overlates til kommunene.
De nye forskrifter må følge nasjonale retningslinjer med likeverdige tjenester i alle
kommuner.
Gunne Morgan Knai (AP) fremmet følgende forslag til vedtak:
«Hurdal kommune er opptatt av at alle kvinner i landet skal behandles på lik linje, dersom de
har behov for å bryte svangerskapet innenfor gjeldende retningslinjer. Det skal ikke være tvil om
at kvinner mottar den hjelpen de søker, uavhengig av legens overbevisning.
Det ble først votert over forslag fra Inger Brennsæter (KRF). Dette forslaget falt mot 1 stemme
(KRF).
Under behandlingen i utvalget endret Ståle Buraas (V) og Gunne Morgan Knai (AP) i samråd
med utvalgets medlemmer sine forslag til ett felles forslag, slik:
Forslaget vil sette pasienter i en vanskelig situasjon i møte med primærhelsetjenesten.
Forslag fra Ståle Buraas (V) og Gunne Morgan Knai (AP) ble vedtatt mot 1 stemme (KRF).
Levekårsutvalgets innstilling 25.03.2014
Forslaget vil sette pasienter i en vanskelig situasjon i møte med primærhelsetjenesten.
Saksprotokoll i Eldrerådet - 25.03.2014
Eldrerådets behandling 25.03.2014
Det be fremmet følgende 2 forslag:
1. Eldrerådet gir sin tilslutning til endringer i forskrifter til reservasjonsordninger for
fastleger m.v. utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet for høring. Denne endringen
ivaretar etter vår mening, kvinnens behov og rettigheter og også om legen ønsker å
reservere seg i slike saker pga sin samvittighet.
2. Eldrerådet mener den foreslåtte lovendring er for byråkratisk og lite hensiktsmessig, i det
dagens lovverk praktiseres og fungerer tilfredsstillende.
Forslag 1 falt med 1 mot 4 stemmer
Forslag 2 ble vedtatt med 3 mot 2 stemmer
Eldrerådets innstilling 25.03.2014
Eldrerådet mener den foreslåtte lovendring er for byråkratisk og lite hensiktsmessig, i det
dagens lovverk praktiseres og fungerer tilfredsstillende.
Saksprotokoll i Kommunalt råd for funksjonshemmede - 24.03.2014
Kommunalt råd for funksjonshemmedes behandling 24.03.2014
Sak «Høring - reservasjonsordning for fastleger» ble tatt til orientering.
Kommunalt råd for funksjonshemmedes vedtak 24.03.2014
Sak «Høring - reservasjonsordning for fastleger» ble tatt til orientering.
Høringsnotat om endringer i lov og forskrift om reservasjonsmulighet for fastleger fremmes for
politisk behandling uten innstilling/forslag til vedtak.
Rådmann
Vedlegg:
Vedlegg
1 VS: Høring - Reservasjonsordning for fastleger
2 Hoeringsnotat_om_reservasjonsordning_for_fastleger
Saksutredning:
Saken gjelder:
Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et forslag om lovendringer som skal gi
fastleger reservasjonsmulighet mot henvisning og behandling ved alvorlige
samvittighetskonflikter knyttet til liv og død, deriblant henvisning til abort.
Bakgrunn:
Som ledd i regjeringsdannelsen etter siste Stortingsvalg inngikk Regjeringen en
samarbeidsavtale med KrF der partene ble enige om at det skal gis reservasjonsmuligheter for
fastleger etter dialog med Den norske legeforening. På bakgrunn av dette fremlegges nå et
forslag om lovendringer som skal sikre reservasjonsmuligheter for fastleger etter nærmere
angitte forutsetninger. Hensikten er å sikre vern om samvittighetsfrihet for leger, jfr FNs
konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 18 og Den europeiske
menneskerettskonvensjonen artikkel 9, samtidig som pasienters rettigheter til behandling skal
ivaretas.
Fakta i saken:
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår en tilføyelse i helseog omsorgstjenestelovens § 3-2
tredje ledd. Tilføyelsen skal gi hjemmel til forskrifter om mulighet for fastleger til å reservere
seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død.
Med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død menes først og fremst abort.
Hjemmelen vil imidlertid også omfatte forskrifter om reservasjon mot aktiv dødshjelp dersom
dette skulle bli tillatt. Hjemmelen skal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjon
eller henvisning til assistert befruktning.
Samtidig foreslås det en endring i pasientog brukerrettighetsloven § 2-1 c fjerde ledd.
Endringen skal sikre utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste hos en fastlege
som har reservert seg mot henvisning til abort.
I høringsnotatet foreslår departementet også endringer i fastlegeforskriften (forskrift 29. august
2012 nr. 842 om fastlegeordningen i kommunene) og i forskrift om pasientog brukerrettigheter
i fastlegeordningen (forskrift 29. august 2012 nr. 843).
Konsekvenser av høringsforslaget:
Høringsforslaget innebærer at kommuner skal få adgang til å inngå avtaler med fastleger om at
disse kan reservere seg av samvittighetsgrunner mot blant annet å henvise kvinner til abort.
En klar forutsetning er at den konkrete reservasjonsordningen ikke innebærer urimelig ulempe
for de aktuelle pasientene, og at reservasjonsmuligheten reguleres gjennom avtaler mellom
kommunen og de aktuelle fastlegene. Forslaget innebærer således ikke en reservasjonrett for
fastlegene, men en reservasjonsmulighet dersom gitte forutsetninger er tilfredsstilt. Avtaler om
reservasjon kan bare inngås dersom disse vilkårene er oppfylt, og det vil da være opp til den
enkelte kommune å avgjøre om de ønsker å inngå slike avtaler om reservasjon.
For å kunne inngå avtaler med fastlegene om reservasjonsmulighet mot henvisning til abort må
følgende krav oppfylles:
 Fastlegen som reserverer seg må sørge for at kvinner på hans/hennes liste som vurderer
eller ønsker henvising til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i
nærheten og seinest innen neste virkedag.
 Fastlegen som har reservert seg skal også informere kvinner på sin liste som vurderer
eller ønsker henvisning til abort om at de kan henvende seg direkte til sykehuset uten
henvisning fra fastlege.
 Før kommunen kan inngå avtale om reservasjon må fastlegen dokumentere at han/hun
har inngått avtale med en kollega som forplikter seg til å ta imot og henvise de aktuelle
kvinnene.
 Før kommunen kan inngå avtale om reservasjon, må den forsikre seg om at det er andre
fastleger i nærheten med åpne lister slik at de som ønsker det kan skifte til en fastlege
som ikke har reservert seg.
 Fastlegen skal informere alle på sin liste om reservasjonsavtalen straks avtalen er inngått.
 Kommunen skal sørge for at innbyggerne får informasjon om hvilke leger som til en hver
tid har reservert seg slik at innbyggerne er kjente med dette når de velger fastlege.
Personer som står på listen til en fastlege som reserverer seg, skal få rett til å skifte til en fastlege
som ikke har reservert seg. Dette skiftet skal ikke regnes som et skifte etter reglene om inntil to
skifter per kalenderår.
Kommunene har ansvaret for å organisere fastlegeordningen og sørge for tilbud om
allmennlegetjenester til befolkningen. Det skal etter forslaget derfor være kommunene som
vurderer ut fra lokale forhold om det er tilstrekkelig tilgang til fastleger til at en eller flere av
fastlegene i kommunen kan reservere seg mot å henvise til abort uten at dette vil innebære en
urimelig ulempe for kvinnene som blir berørt.
Kommunene er i høringsforslaget bedt om å uttale seg om forslaget til kommuners rett til å inngå
avtale med fastlegene om å reservere seg mot å henvise kvinner til abort. Dersom forslaget blir
vedtatt av Stortinget vil kommunen måtte ta stilling til om de ønsker å ansette fastleger som
ønsker å reservere seg mot å henvise til abort.
Vurdering:
Hensikten med lovforslaget er å sikre vern om samvittighetsfrihet for leger gjennom å innføre en
mulighet for fastleger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige
samvittighetskonflikter knyttet til liv og død, samtidig som pasienters rettigheter til behandling
skal ivaretas.
Lovforslaget reiser mange dilemmaer knyttet til samvittighetsfrihet, menneskerettigheter og
pasienters rett til behandling, da en reservasjonsmulighet for fastleger mot visse typer henvisning
og behandling i noen tilfelle vil kunne komme i konflikt med pasienters lovfestede rettigheter til
behandling. Det er i utgangspunktet en menneskerett som privatperson å kunne reservere seg i
forhold til alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Hvorvidt den samme retten
skal gjøre seg gjeldende i yrkessammenheng er et mer komplisert spørsmål.
En fastlege skal i utgangspunktet yte likeverdig og nødvendig helsehjelp til sine pasienter i
henhold til de rettigheter og behov pasienten har, uavhengig av både pasientens og legens
livssyn, etikk og moral.
Kommunene har et overordnet ansvar for å sikre sine innbyggere den helsehjelp de har krav på.
Lovforslaget inneholder derfor en rekke forutsetninger knyttet til en eventuell
reservasjonsmulighet.
Som en relativt liten kommune med et begrenset antall fastleger vil det kunne få konsekvenser
for Hurdal kommunes mulighet for å sikre sine innbyggere den helsehjelp de har krav på dersom
flere av kommunens fastleger ønsker å reservere seg mot visse typer helsetjenester. Det er derfor
særlig viktig for en liten kommune at en eventuell reservasjonsmulighet må praktiseres på en
måte som sikrer at alle innbyggerne er garantert den helsehjelp de har krav på. Det er per i dag
ingen av fastlegene i kommunen som har inngått avtale med kommunen om å reservere seg mot
noen form for helsehjelp (henvisning/behandling).
Konklusjon:
Kommunen vil med foreliggende lovendringsforslag få adgang til å inngå avtaler med fastleger
om at disse kan reservere seg mot visse typer behandling og henvisninger ved alvorlige
samvittighetskonflikter knyttet til liv og død, deriblant mot å henvise kvinner til abort.
Forutsetningen for å kunne inngå slike avtaler er at den konkrete reservasjonsordningen ikke
innebærer en urimelig ulempe for de aktuelle pasientene. Mulighet til å inngå avtaler må
vurderes særskilt av kommunen i hvert enkelt tilfelle.
Rådmannen er opptatt av at Hurdal kommune skal kunne sikre alle sine innbyggere den
helsehjelp de har krav på og som kommunen er ansvarlig for å tilby. Dersom en
reservasjonsordning som foreslått blir innført vil det være vesentlig at forutsetningene som skal
sikre alle, og deriblant abortsøkende kvinner, en slik rett på lett tilgjengelig lovfestet helsehjelp.
Hvorvidt det skal innføres en slik reservasjonsmulighet som høringsforslaget åpner for anses å
være et politisk spørsmål. Rådmannen velger derfor å fremlegge saken for politisk behandling
uten forslag til vedtak.
Helse- og omsorgsdepartementet
Høringsnotat
Endringer i helseog omsorgstjenesteloven og i pasientog brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om
reservasjonsmulighet for fastleger og rett til å skifte
fastlege ved reservasjon)
Forskrift om endringer i fastlegeforskriften (forskrift 29.
august 2012 nr. 842 om fastlegeordningen i
kommunene) og i forskrift om pasientog
brukerrettigheter i fastlegeordningen (forskrift 29.
august 2012 nr. 843).
1
1
Høringsnotatets hovedinnhold
2
Bakgrunn
3
4
2.1 Debatt om fastlegers reservasjonsmulighet
4
2.2 Vedtak på Legeforeningens landsstyremøte
4
2.3 Stålset-utvalget – NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunnet
4
2.4 Kartlegging av reservasjonspraksis 5
3
Adgang for fastleger til å reservere seg av samvittighetsgrunner 5
3.1
Innledning 5
3.2
Gjeldende rett
6
3.2.1 Menneskerettighetene - Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet og forbud
mot diskriminering på grunn av kjønn m.m.
6
3.2.2 Reservasjon mot å utføre eller assistere ved abortinngrep
7
3.2.3 Reservasjon mot å utføre eller assisterte ved assistert befruktning
8
3.2.4 Reservasjon mot å henvise til assistert befruktning og abort og mot å
forskrive og sette inn prevensjon
8
3.3
Departementets vurderinger og forslag 10
3.3.1 Bør fastleger kunne reservere seg av samvittighetsgrunner?
10
3.3.2 Hvilke oppgaver bør fastlegene kunne reservere seg mot?
10
3.3.3 Forutsetninger for å kunne inngå avtale om reservasjon 11
3.3.4 Informasjon om reservasjonsavtalen til listepasienter og kommunens øvrige
innbyggere
12
3.3.5 Melding til fylkesmannen ved inngåelse av avtaler.
3.3.6 Mulighet for å avslutte en avtale
12
13
3.3.7 Oppsummering 13
4
Rett til å skifte fastlege ved reservasjon
13
4.1
Gjeldende rett - valg og skifte av fastlege
4.2
Departementets vurderinger og forslag 15
13
4.2.1 Rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg 15
4.2.2 Rett til å skifte fastlege for jenter mellom 14 og 16 år
5
Økonomiske og administrative konsekvenser
15
16
6 Merknader til endringene i helseog omsorgstjenesteloven og i pasientog
brukerrettighetsloven
17
7 Forslag til lov om endringer i helseog omsorgstjenesteloven og pasientog
brukerrettighetsloven
17
8 Utkast til forskrift om endringer i fastlegeforskriften og i forskrift om pasientog
brukerrettigheter i fastlegeordningen
18
2
9 Merknader til endringene i fastlegeforskriften og i forskrift om pasientog
brukerrettigheter i fastlegeordningen
20
2. Høringsnotatets hovedinnhold
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en tilføyelse i helseog
omsorgstjenesteloven § 3-2 tredje ledd. Tilføyelsen skal gi hjemmel til forskrifter om
mulighet for fastleger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige
samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Med alvorlige samvittighetskonflikter
knyttet til liv og død menes først og fremst abort. Hjemmelen vil imidlertid også omfatte
forskrifter om reservasjon mot aktiv dødshjelp dersom dette skulle bli tillatt.
Hjemmelen skal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjon eller
henvisning til assistert befruktning.
Videre foreslår departementet en endring i pasientog brukerrettighetsloven § 2-1 c
fjerde ledd. Endringen skal gi grunnlag for forskrifter om utvidet rett til å skifte fastlege
for pasienter som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot henvisning til
abort.
I høringsnotatet foreslår departementet også endringer i fastlegeforskriften (forskrift
29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordningen i kommunene) og i forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen (forskrift 29. august 2012 nr. 843).
Kommuner skal få adgang til å inngå avtaler med fastleger om at disse kan reservere
seg av samvittighetsgrunner mot å henvise kvinner til abort. Fastlegen som reserverer
seg må sørge for at kvinner på hans eller hennes liste som vurderer eller ønsker
henvisning til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest
innen neste virkedag. Før kommunen kan inngå avtale om reservasjon, må fastlegen
dokumentere at han eller hun har inngått en skriftlig avtale med en kollega som
forplikter seg til å ta imot og henvise de aktuelle kvinnene.
Fastlegen som har reservert seg skal også informere kvinner på sin liste som vurderer
eller ønsker henvisning til abort om at de kan henvende seg direkte til sykehuset uten
henvisning fra fastlege.
Personer som står på listen til en fastlege som reserverer seg, skal få rett til å skifte til
en fastlege som ikke har reservert seg. Dette skiftet skal ikke regnes som et skifte etter
reglene om inntil to skifter per kalenderår. Før kommunen kan inngå en avtale om
reservasjon, må den forsikre seg om at det er andre fastleger i nærheten med åpne
lister slik at de som ønsker det kan skifte til en fastlege som ikke har reservert seg.
Fastlegen skal informere alle sine eksisterende listeinnbyggere om reservasjonsavtalen
straks avtalen er inngått. Kommunen skal sørge for at alle innbyggerne får informasjon
om hvilke leger som til enhver tid har reservert seg slik at innbyggerne er kjent med
det når de skal velge fastlege. Dette kan for eksempel fremgå av nettsiden for skifte av
fastleger – MinFastlege.
Forslagene i denne høringen er en oppfølgning av Regjeringens samarbeidsavtale med
KrF der partene ble enige om at det skal gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter
dialog med Den norske legeforening. Avtalen er fulgt opp i Regjeringsplattformen.
3
3. Bakgrunn
2.1 Debatt om fastlegers reservasjonsmulighet
Da felles ekteskapslov ble vedtatt i 2008, ble det tillatt å gi assistert befruktning til
lesbiske par. Etter det fikk Rådet for legeetikk henvendelser fra leger som av
overbevisningsgrunner ikke så seg i stand til å henvise lesbiske par til assistert
befruktning. Rådet drøftet spørsmålet om legers reservasjonsadgang i forhold til etiske
regler for leger i møte 20. august 2008. Det kom til at leger må kunne reservere seg mot
å utføre oppgaver som de av alvorlige overbevisningsgrunner er mot, blant annet å
henvise til abort eller henvise lesbiske par til assistert befruktning.
I brev til Rådet 24. februar 2009 og brev til Legeforeningen 23. juni 2009 uttrykte Helseog omsorgsdepartementet aksept for en ordning der kommuner gav leger mulighet til å
overlate henvisning til assistert befruktning til andre leger. Uttalelsen gjaldt
allmennleger generelt og ikke fastleger spesielt.
Blant andre Legeforeningen og Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og
transpersoner (LLH) reagerte på disse uttalelsene. LLH viste blant annet til at de hadde
fått mange henvendelser fra lesbiske om svært ubehagelige opplevelser fordi leger
nektet å henvise til assistert befruktning.
Etter en nærmere gjennomgang av det juridiske grunnlaget for reservasjon, fant
departementet at fastlegeforskriften fra 2001 ikke åpner for at fastleger med listeansvar
kan få adgang til å reservere seg mot å henvise til abort og assistert befruktning eller til
å forskrive eller sette inn prevensjon. Departementet informerte om dette standpunktet
i rundskriv I-4/2011 om reservasjon for leger i den kommunale helseog
omsorgstjenesten. Se nærmere om rundskrivet under punkt 3.2.4.2.
2.2 Vedtak på Legeforeningens landsstyremøte
Legeforeningen behandlet spørsmålet om fastleger bør kunne reservere seg mot å
henvise til abort m.m. på landsstyremøtet 6. juni 2013. Landsstyremøtet fattet følgende
vedtak:
”Legeforeningen mener at alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi
grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling.
Legers reservasjonsmulighet skal ikke være til hinder for befolkningens lovbestemte
rettigheter. Reservasjonsmulighetene må derfor vurderes lokalt i helsetjenesten på en slik
måte at disse hensyn kan ivaretas. Pasientene skal alltid møtes med forståelse og respekt.
Forutsigbarhet for pasientene må sikres gjennom god informasjon.”
2.3 Stålset-utvalget – NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunnet
Spørsmålet om fastleger bør få mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort og
assistert befruktning og til å forskrive eller sette inn prevensjon ble drøftet av Stålsetutvalget, jf. NOU 2013:1. Et flertall i utvalget (11 av 15) ville ikke tilrå å gi fastleger rett
til å reservere seg mot å henvise til abort, assistert befruktning eller til å forskrive eller
sette inn prevensjon. Flertallet uttalte:
” Utvalgets medlemmer Bernt, Fjellheim, Kaur, Leirvik, Melby, Reikvam, Sandvig,
Skjælaaen Strand, Stålsett og Sultan vil etter en samlet vurdering ikke tilrå at
reservasjonsretten utvides i forhold til de avgrensninger som ble vedtatt da abortloven ble
4
endret i 1975. De avveininger som ble gjort på dette punktet da, er holdbare også i dag.
Det bør ikke aksepteres at legens oppfatninger av ulike spørsmål som abort, assistert
befruktning og prevensjon skal kunne hindre tilgang til en likeverdig og forutsigbar
førstelinje i alle landets kommuner innen den offentlige helsetjenesten.”
Mindretallet (4 av 15) gikk inn for en reservasjonsrett og uttalte:
” Utvalgets medlemmer Breistein, Haugland, Hompland og Tumidajewicz finner etter en
samlet vurdering å vektlegge verdien av at også helsetjenestens førstelinje er åpen for
personer med ulike syn på spørsmål som er viktige ut fra deres dypeste overbevisning når
det gjelder spørsmål knyttet opp mot liv og død. Disse medlemmene viser til at dagens
langvarige praksis når det gjelder reservasjonsretten ved henvisninger til abort ikke har
medført vesentlige problemer. Det bør derfor være mulig for fastleger å reservere seg mot å
henvise til abort.”
2.4 Kartlegging av reservasjonspraksis
For å få bedre oversikt over praksis, ble Helsedirektoratet i juni 2011 bedt om å
kartlegge omfanget av samvittighetsbaserte reservasjoner i helsetjenesten, blant annet
hvor mange fastleger som har reservert seg mot å henvise til abort m.v. Undersøkelsen
ble gjennomført ved at Helsedirektoratet ba landets fylkesmenn, de regionale
helseforetakene og Statens helsetilsyn om å redegjøre for antall skriftlige avtaler om
reservasjon, stilltiende avtaler og omfanget av klagesaker der pasienter har opplevd å
bli avvist av leger som ikke vil utføre oppgaver av samvittighetsgrunner.
Fylkesmennene og de regionale helseforetakene henvendte seg til sine respektive
kommuner og helseforetak for å innhente nødvendig informasjon.
Resultatet av kartleggingen viste at det er et begrenset antall slike reservasjoner. Fra
primærhelsetjenesten er det rapportert om 16 tilfeller av samvittighetsbaserte
reservasjoner mot å henvise til svangerskapsavbrudd og assistert befruktning.
I spesialisthelsetjenesten er det rapportert om i alt 79 fritak som alle gjelder
svangerskapsavbrudd. Et klart flertall av disse gjelder jordmødre.
Ingen melder om at pasienter har problemer med å få den helsehjelpen de trenger, men
Statens helsetilsyn peker på at dette er følsomme områder der det kan være høyere
terskel for å klage til tilsynsmyndighetene. Det kan derfor være at vi ikke kjenner det
reelle omfanget av slike tilfeller.
Det er mange kommuner som ikke svarte på undersøkelsen. Den er derfor ikke
komplett, men gir et visst inntrykk av omfanget av slike avtaler.
4. Adgang for fastleger til å reservere seg av samvittighetsgrunner
4.0 Innledning
Diskusjonen om reservasjon av samvittighetsgrunner for fastleger har først og fremst
vært knyttet til fritak fra å henvise til assistert befruktning og abort og til å forskrive og
sette inn prevensjon. Omtalen av gjeldende rett er derfor konsentrert om disse
oppgavene. I tillegg er det gitt en kort beskrivelse av regler og praksis for reservasjon
mot å utføre abortinngrep og mot å gi assistert befruktning.
5
Dersom aktiv dødshjelp skulle bli tillatt, mener mange at fastleger også bør kunne
reservere seg mot det. Aktiv dødshjelp er ikke tillatt i Norge i dag. Dagens regelverk
inneholder derfor ikke noen bestemmelser om rett til å reservere seg mot aktiv
dødshjelp.
Spørsmålet om fastleger bør kunne reservere seg av samvittighetsgrunner handler om
vern om samvittighetsfriheten på den ene siden og ivaretakelsen av pasientenes
rettigheter – og da særlig kvinners rett til abort - på den andre siden. Nedenfor er det
derfor også gitt en kort omtale av tanke-, samvittighets- og religionsfriheten og forbud
mot diskriminering på grunn av kjønn m.m etter menneskerettighetene.
4.1 Gjeldende rett
4.1.1 Menneskerettighetene - Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet og forbud mot
diskriminering på grunn av kjønn m.m.
En reservasjonsmulighet vil støtte opp under legenes samvittighetsfrihet. FNs
konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 18 og Den europeiske
menneskerettskonvensjonen artikkel 9 gir rett til tanke-, samvittighets- og
religionsfrihet. Disse konvensjonene gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven § 2
(lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettenes stilling i norsk rett).
Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 9 lyder:
”Art 9. Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet
1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter
frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med
andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved
tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.
2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike
begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av
hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller
for å beskytte andres rettigheter og friheter.”
Bestemmelsen gir enhver rett til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning ved
tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. Å pålegge en lege å henvise til abort
eller assistert befruktning dersom det strider mot legens overbevisning, må regnes som
en begrensning i samvittighets- og religionsfriheten.
Staten kan imidlertid begrense borgernes frihet til å gi uttrykk for sin overbevisning
dersom begrensningene er forskrevet ved lov og er ”nødvendig i et demokratisk
samfunn”. I vurderingen av om et pålegg overfor fastleger om å utføre arbeidsoppgaver
som strider mot deres overbevisning, for eksempel å henvise pasienter til abort, er et
”nødvendig” inngrep i deres tanke-, samvittighets- og religionsfrihet må det gjøres en
avveining av om inngrepet er rimelig og forholdsmessig vurdert opp mot de formål som
søkes oppnådd. Andre menneskerettigheter kan være et slikt formål
Det at legen har mulighet til å bytte arbeid kan ikke være avgjørende. Det er tidligere
lagt til grunn at begrensninger i en arbeidstakers utøvelse av sin religion i arbeidstiden
ikke er å anse som et inngrep i en persons religionsfrihet, dersom arbeidstakeren har
mulighet til å fratre sin stilling og skifte arbeid. Den europeiske menneskerettsdomstolen har imidlertid i en dom av 15. januar 2013 lagt til grunn at muligheten for å
6
bytte arbeid ikke automatisk beskytter religionsfriheten. Denne muligheten skal heller
tas med som et av flere momenter i vurderingen av om en eventuell begrensning i
relgionsfriheten er forholdsmessig (EMDN-2010-48420).
Samvittighets- og religionsfriheten og andre menneskerettigheter må avgrenses og
avveies mot hverandre. Det følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
artikkel 26 og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
artikkel 12 jf. artikkel 2, at alle skal ha samme tilgang til helsetjenester uten
diskriminering på grunn av kjønn, seksuell orientering osv. FNs kvinnediskrimineringskonvensjon artikkel 12 sier at staten ”skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å
avskaffe diskriminering av kvinner på helseområdet, for å sikre tilgang til
helsetjenester, herunder hjelp til familieplanlegging, på grunnlag av likestilling mellom
menn og kvinner.”
Alle tre konvensjonene gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven § 2. Forbud mot
diskriminering på grunn av kjønn er lovfestet i likestillingsloven. Forbud mot
diskriminering på grunn av seksuell orientering er lovfestet i diskrimineringsloven om
seksuell orientering. Alle private og offentlige helsetjenester omfattes av disse lovene.
Det følger av dette at staten kan gi fastleger en reservasjonsmulighet, men at helsetjenestene skal tilbys på en måte som ikke virker diskriminerende overfor bestemte
grupper som kvinner eller homofile.
4.1.2 Reservasjon mot å utføre eller assistere ved abortinngrep
Etter abortloven § 2 andre ledd har kvinner rett til selvbestemt abort dersom inngrepet
kan utføres før utgangen av tolvte svangerskapsuke. Etter utgangen av tolvte
svangerskapsuke avgjør en nemnd om svangerskapet kan avbrytes, jf. § 2 tredje ledd.
De regionale helseforetakene har ansvaret for at kvinnen for oppfylt retten til abort.
Helseforetakene skal organisere sykehustjenesten slik at kvinner innen helseregionen
til enhver tid kan få utført abort, jf. abortloven § 14.
Helsepersonell ansatt ved sykehus og avdelinger der det utføres aborter, har som en av
sine arbeidsoppgaver å utføre eller assistere ved abortinngrep. Etter abortloven § 14 og
abortforskriften § 15 har imidlertid helsepersonell rett til å reservere seg av
samvittighetsgrunner mot å utføre eller assistere ved abortinngrep. Retten til fritak
gjelder ikke mottaking, journalskriving og for- og etterbehandling. Den gjelder heller
ikke for helsepersonell som gir kvinnen stell og pleie før, under og etter inngrepet. Ved
medikamentell abort gjelder retten til fritak også helsepersonell som forskriver eller
administrerer medikamenter i forbindelse med avbruddet. Helsepersonell som ber om
fritak, må reservere seg generelt mot alle svangerskapsavbrudd. Helsepersonell har
ikke anledning til å reservere seg mot å utføre eller assistere bare ved enkelte
abortinngrep.
Dersom det er nødvendig for å sikre at kvinner innen helseregionen til enhver tid kan få
utført abort, kan sykehuset ved utlysning av stillinger sette som vilkår for ansettelse at
vedkommende er villig til å utføre abortinngrep, jf. abortforskriften § 17. Helsepersonell
som søker stilling ved en avdeling der det utføres aborter skal på anmodning oppgi om
de ønsker å reservere seg.
7
4.1.3 Reservasjon mot å utføre eller assisterte ved assistert befruktning
Ved vedtagelsen av felles ekteskapslov i 2008 fikk lesbiske par adgang til å få assistert
befruktning, jf. bioteknologiloven kapittel 2. Samtidig fattet Stortinget et
anmodningsvedtak (nr. 614) der regjeringen ble bedt om å ”sørge for at det legges til
rette for at helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det i enkelttilfeller, skal
kunne fritas fra å utføre eller assistere ved assistert befruktning”.
Departementet har fulgt opp Stortingets vedtak ved å be de regionale helseforetakene
organisere og tilrettelegge sitt tilbud om assistert befruktning slik at helsepersonell
som av samvittighetsgrunner ønsker det, kan fritas fra å utføre eller assistere ved
assistert befruktning.
4.1.4 Reservasjon mot å henvise til assistert befruktning og abort og mot å forskrive og
sette inn prevensjon
Etter abortloven §§ 5 og 6 skal begjæring om abort settes frem overfor en lege eller en
nemnd. Legen skal tilby kvinnen informasjon og veiledning om den bistand som
samfunnet kan tilby henne, gi henne råd slik at hun skal kunne treffe sitt endelige valg,
gi informasjon om inngrepets art og medisinske virkninger og sende begjæring
sammen med en skriftlig henvising til den avdeling eller institusjon hvor inngrepet skal
utføres.
Bestemmelsen i abortloven § 14 og abortforskriften § 15 gir rett til reservasjon for
helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Den regulerer rett til å reservere seg mot å
assistere og utføre abortinngrep, men gir ikke rett til å reservere seg mot å henvise til
abort og de andre oppgavene etter abortloven §§ 5 og 6. Abortloven og -forskriften har
heller ingen andre regler som gir leger i den kommunale helseog omsorgstjenesten en
rett til å reservere seg mot å henvise til abort.
På samme måte gjaldt Stortingets anmodningsvedtak nr. 614 bare utførelse og
assistanse ved assistert befruktning. Vedtaket omfattet ikke reservasjon mot å henvise
til assistert befruktning.
4.1.4.1
Helsetilsynets praksis og rundskriv fra 1995
I tiden etter at abortloven ble vedtatt har enkelte leger praktisert en
reservasjonsordning. Statens helsetilsyn har i rundskriv 20. juni 1995 til landets
fylkesleger (IK-24/95) og i senere praksis, bl.a. i en tilsynssak fra 2005, lagt til grunn at
det er anledning for leger til å reservere seg mot å henvise til abort m.v. av
samvittighetsgrunner dersom helsetilbudet til pasientene ivaretas tilstrekkelig. Statens
helsetilsyn skriver følgende om dette i sitt rundskriv:
”Kommunene har plikt til å yte nødvendig helsehjelp etter kommunehelsetjenesteloven. I
små kommuner hvor det er få leger vil det lett medføre uakseptable belastninger for de
kvinner det gjelder, dersom det aksepteres at legene tar forbehold mot å yte visse typer
helsehjelp. Vi vil understreke at kommunene bør ta hensyn til dette ved ansettelser, slik at
de ikke kommer i en situasjon hvor helsetilbudet i kommunen blir utilfredsstillende. Vi ber
fylkeslegene orientere kommunene om dette slik at det ved nyansettelser i
kommunehelsetjenesten blir tatt hensyn til at de omtalte tjenestene kan tilbys.”
8
4.1.4.2
Helse- og omsorgsdepartementets fortolkning i rundskriv fra 2011
Debatten som oppstod i kjølevann av den nye ekteskapsloven gjorde at departementet
gikk nærmere gjennom det juridiske grunnlaget for spørsmålet om leger i den
kommunale helseog omsorgstjenesten har adgang til å reservere seg mot å utføre
bestemte oppgaver av samvittighetsgrunner. Departementet presenterte sin fortolkning
i rundskriv I-4/2011:
”Allmennleger og fastleger tilknyttet den kommunale helseog omsorgstjenesten har i dag
ingen lov- eller forskriftsfestet rett til å reservere seg av samvittighetsgrunner. Dette gjelder
for eksempel oppgaver knyttet til prevensjon og familieplanlegging samt henvisning til
assistert befruktning eller abort.
Når det gjelder spørsmålet om en lege av samvittighetsgrunner skal ha mulighet til å
reservere seg mot å utføre bestemte oppgaver, må man skille mellom allmennleger og
fastleger. Med fastlege menes lege som har inngått avtale med en kommune om deltakelse i
fastlegeordningen, jf. fastlegeforskriften § 2.
Når det gjelder fastleger, uavhengig av om de er selvstendig næringsdrivende eller ikke, er
det ikke hjemmel for kommunen til å frita legen for oppgaver som er pålagt ved lov eller
forskrift. Fastlegens listeansvar følger av fastlegeforskriften § 7, der det fremgår blant annet
at ”fastlegen skal ha ansvaret for allmennlegetilbudet til personer på sin liste innen de
rammer som gjelder for fastlegeordningen i lov, forskrift og sentral avtale”. Listeansvaret
omfatter også ”henvisning til andre helsetjenester etter behov”, jf. merknadene til
forskriftsbestemmelsen. Med andre ord, er det pasientens behov for henvisning som er
styrende for fastlegen. Bestemmelsen gir ikke en rett for fastlegen til å nekte eller unnlate å
henvise pasienten videre av andre grunner enn at pasienten ikke har behov for en videre
henvisning.
Videre er det i fastlegeforskriften § 7 ikke gitt en adgang for partene, dvs. kommunen og
fastlegen, til å fravike denne bestemmelsen. Det er dermed ikke anledning for kommunen
og fastlegen til - gjennom avtale - å bli enige om å innsnevre fastlegens listeansvar,
herunder å avtale at fastlegen av samvittighetsgrunner ikke skal utføre visse oppgaver.
Når det gjelder leger som er ansatt i kommunen og som ikke har et listeansvar som
fastlege, kan vedkommende lege på gitte vilkår gis mulighet til å reservere seg. Ifølge
gjeldende helselovgivning er det kommunene som har ansvar for å sørge for at alle får det
helsetilbudet de har krav på etter kommunehelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven . Et
slikt ”sørge-for-ansvar” er også videreført i den nye kommunale helseog
omsorgstjenesteloven som ble vedtatt av Stortinget i juni 2011. Begrepet ”sørge-for”
pålegger kommunen ansvaret for at tjenestene gjøres tilgjengelige for de som har rett til å
motta tjenestene. Kommunen kan enten utføre tjenestene selv eller inngå avtale med andre
private eller offentlige tjenesteytere. Dette innebærer at for leger som utfører oppgaver på
vegne av kommunen og som ikke har listeansvar, kan kommunen velge å avtale at legen
ikke skal utføre bestemte oppgaver.
Departementet understreker at dersom en fast ansatt lege uten listeansvar etter avtale med
arbeidsgiver gis mulighet til å reservere seg mot å utføre konkrete oppgaver, må det være
en helt klar forutsetning at overføring fra én lege til en annen ikke innebærer noen ulempe
av betydning for pasienten.”
9
Fortolkningen i rundskriv I-4/2011 gjaldt forskrift om fastlegeordning i kommunene fra
2000. Den 1. januar 2013 ble denne forskriften opphevet og erstattet av en ny
fastlegeforskrift (forskrift 29. august 2012 nr. 842) hjemlet i den nye helseog
omsorgstjenesteloven. I den nye fastlegeforskriften er fastlegens listeansvar videreført i
forskriftens § 10. Fastlegenes ansvar for å henvise pasienter er ytterligere presisert i en
ny bestemmelse i § 24. Fastleger skal etter denne henvise pasienter til
spesialisthelsetjenesten og til øvrige kommunale helsetjenester dersom pasienten har
behov for det.
4.2 Departementets vurderinger og forslag
4.2.1 Bør fastleger kunne reservere seg av samvittighetsgrunner?
Departementet mener det er verdifullt for samfunnet at fastleger har høy etisk
bevissthet og reflekterer over etiske spørsmål. Samfunnet er tjent med at det er rom for
ulike overbevisninger og at fastleger ikke føler seg tvunget til å handle i strid med sin
samvittighet. Formålet bak retten til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet etter
menneskerettighetsloven og EMK artikkel 9 bør støttes opp under.
Samtidig er det viktig at samvittighetsfriheten og utøvelsen av den ikke påfører
pasientene en uforholdsmessig belastning eller ulempe. Den klare hovedregelen bør
være at pasienter kan regne med å få tilbud om alle de allmennlegetjenester som de har
behov for hos sin faste lege. Fastlegene skal ivareta det offentliges interesse av at alle
innbyggere får tilbud om en fast lege som gir allmennlegetjenester, informasjon og
veiledning og som fyller rollen som hjelper og veiviser for pasientene inn mot den
øvrige helsetjenesten.
Departementet mener fastleger bør ha adgang til å reservere seg, men adgangen bør
være begrenset og forbeholdt situasjoner med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet
til liv og død. Ved den nærmere utformingen av reservasjonsordningen må hensynet til
pasientene veie tungt.
Departementet foreslår en tilføyelse i helseog omsorgstjenesteloven § 3-2 som gir
hjemmel for forskrifter om fastlegers reservasjonsmulighet. Forskriftene skal blant
annet regulere hvilke oppgaver fastlegene kan reservere seg mot og vilkår for en slik
reservasjonsmulighet. Se nærmere vurdering av innholdet i forskriftene i punktene
3.3.2 – 3.3.7.
4.2.2 Hvilke oppgaver bør fastlegene kunne reservere seg mot?
For enkelte leger oppleves det å skulle henvise en kvinne til abort som etisk svært
problematisk. Det å skulle utføre denne oppgaven innebærer en alvorlig
samvittighetskonflikt for disse legene. Samtidig er antallet henvisninger en fastlege gjør
til abort per år relativt begrenset. Selv om oppgaven er viktig for den enkelte kvinne
som trenger henvisningen, er denne oppgaven likevel ikke en gjennomgående og
omfattende del av fastlegenes virksomhet. Det bør derfor være mulig å finne alternative
løsninger som i større grad ivaretar fastlegens samvittighetsfrihet og som samtidig tar
tilstrekkelig hensyn til pasientene.
10
Departementet foreslår derfor at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise
pasienter til abort. En klar forutsetning er imidlertid at den konkrete
reservasjonsordningen ikke innebærer en urimelig ulempe for de aktuelle kvinnene.
Legenes samvittighetsfrihet må avveies mot retten til lovbestemte helsetjenester.
Departementet legger til grunn at retten til abort er helsetjenester som skal tilbys på en
måte som ikke virker diskriminerende overfor kvinner, se punkt 3.2.1. Reservasjonsmulighetene må utformes og praktiseres på en måte som imøtekommer både
samvittighets- og religionsfriheten, og hensynet til likestilling og likebehandling.
Med henvisning til abort menes her hele prosessen fra pasienten oppsøker legen med
spørsmål eller ønske om abort og til begjæring og henvisning er sendt sykehuset.
Fastleger som reserverer seg mot å henvise til abort bør også overlate oppgaven med å
gi informasjon og råd til den legen som skal henvise.
Fastlegen skal ikke kunne reservere seg mot å motta epikrise fra sykehuset etter at
abortinngrepet er utført eller mot å følge kvinnen opp etter inngrepet. Kvinner som
eventuelt ikke ønsker å forholde seg til legen som har reservert seg i etterkant av
inngrepet, kan velge å bytte fastlege.
Reservasjonsadgangen skal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjon
eller henvisning til assistert befruktning.
Dersom aktiv dødshjelp skulle bli tillatt i Norge, bør fastlegene også kunne reservere
seg mot dette.
4.2.3 Forutsetninger for å kunne inngå avtale om reservasjon
Kommunene har ansvaret for å organisere fastlegeordningen. De skal sørge for tilbud
om allmennlegetjenester og at et tilstrekkelig antall leger deltar i fastlegeordningen slik
at alle som ønsker det får tilbud om plass på en fastleges liste. Det skal etter forslaget
derfor være kommunene som vurderer ut fra lokale forhold om det er tilstrekkelig
tilgang til fastleger til at en eller flere av fastlegene i kommunen kan reservere seg mot
å henvise til abort uten at dette vil innebære en urimelig ulempe for kvinnene som blir
berørt.
Fastleger skal etter forslaget ikke få en rett til reservasjon, men en mulighet. Det vil
være opp til den enkelte kommunen å avgjøre om de ønsker å inngå avtaler om
reservasjon, såfremt vilkårene for å inngå slik avtale er oppfylt.
For å unngå at reservasjoner skal påføre kvinner urimelig belastning, foreslår
departementet at kvinner som vurderer eller ønsker henvisning til abort, men som står
på liste hos en lege som har reservert seg, skal få tilbud om konsultasjon hos en annen
lege i nærheten innen neste virkedag. Kommunen kan bare inngå avtale om reservasjon
dersom det er tilstrekkelig tilgang til andre fastleger i nærheten som kan gjennomføre
de aktuelle konsultasjonene. Fastleger som ønsker avtale om reservasjon må
dokumentere at de har inngått en skriftlig avtale med en annen fastlege som forplikter
seg til å gjennomføre konsultasjonene med kvinnene som vurderer eller ønsker
henvisning til abort.
Fastleger som ved avtale har påtatt seg å henvise en annen fastleges pasienter til abort,
kan ikke kreve tilleggstakst 2hd for dette. Tilsvarende vil pasientens fastlege være
avskåret fra å kreve betalt for en konsultasjon om abort som må avbrytes på grunn av
legens reservasjon.
11
Departementet foreslår at personer som står på liste til en fastlege som reserverer seg,
skal ha rett til å skifte til en fastlege i nærheten som ikke har reservert seg, se nærmere
omtale i kapittel 4. Det vil også være en forutsetning for at kommunen kan inngå en
avtale om reservasjon, at det er tilstrekkelig tilgang til fastleger i nærheten med åpne
lister som ikke har reservert seg til at denne rettigheten kan oppfylles.
4.2.4 Informasjon om reservasjonsavtalen til listepasienter og kommunens øvrige
innbyggere
Dersom en fastlege inngår avtale om å reservere seg mot å henvise til abort, kan noen
av hans eller hennes eksisterende listepasienter ønske å skifte til en annen fastlege.
Fastlegen skal derfor ha plikt til å informere sine eksisterende listeinnbyggere om
avtalen straks den er inngått. Denne informasjonen er særlig viktig for kvinnene på
legens liste som vil kunne komme i den situasjon at de vurderer eller ønsker
henvisning til abort. Informasjonen kan også være relevant for andre av legens
pasienter som av prinsipielle grunner ikke ønsker å stå på liste hos en fastlege etter at
han eller hun har reservert seg.
Informasjonen skal gis direkte til den enkelte listeinnbygger, for eksempel i brev.
Informasjon om hvilke fastleger som eventuelt reserverer seg mot å henvise pasienter
til abort, skal også være lett tilgjengelig for kommunens øvrige innbyggere. Dette er
viktig informasjon som innbyggerne skal ha tilgang til når de skal velge fastlege for
første gang eller sette frem krav om å bytte fastlege.
Kommunene har ansvar for å informere innbyggerne om hvilke leger som deltar i
fastlegeordningen. Kommunene skal også ha ansvar for å informere om hvilke fastleger
som eventuelt har reservert seg mot å henvise til abort. Informasjonen skal være
tilgjengelig sammen med informasjon om hvilke leger som deltar i fastlegeordningen
på nettsiden for bytte av fastlege (MinFastlege) og gjennom Fastlegetelefonen.
I tillegg til plikten til å skaffe time hos en annen lege innen neste virkedag, foreslår
departementet å presisere at fastleger som har reservert seg skal informere kvinner på
sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om muligheten for å sette frem
begjæring om abort direkte overfor sykehuset uten henvisning fra lege, jf.
abortforskriften § 1.
4.2.5 Melding til fylkesmannen ved inngåelse av avtaler.
Fylkesmennene skal føre tilsyn med hvordan kommuner oppfyller sine forpliktelser
etter helseog omsorgstjenesteloven og hvordan fastlegene utøver sin virksomhet,
herunder praktiseringen av en reservasjonsordning. Departementet foreslår at
kommuner som inngår avtale om reservasjon skal sende kopi av avtalen til
fylkesmannen. Mulighetene for reaksjoner vil være de samme ved eventuelle brudd på
dette regelverket som ved brudd på annet regelverk. Etter helsetilsynsloven § 5 kan
Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene dersom virksomhet innen helseog
omsorgstjenesten drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter eller
andre eller på annen måte er uforsvarlig. Ett eksempel er at kommuner inngår avtaler
om reservasjon i strid med regelverket, og det dermed ikke er tilstrekkelig tilgang til
fastleger som kan henvise til abort. Tilsynsmyndighetene kan også gi administrative
12
reaksjoner overfor den enkelte fastlege etter helsepersonelloven kapittel 11, for
eksempel kan tilsynsmyndighetene gi fastlegen en advarsel.
4.2.6 Mulighet for å avslutte en avtale
For å kunne ivareta tilbudet til kvinner som trenger henvisning til abort, må kommunen
kunne si opp en avtale om reservasjon dersom tilgangen på fastleger med åpne lister
reduseres, og det ikke er mulig for kvinner å skifte til en fastlege i nærheten som ikke
reserverer seg. Kommunen skal også kunne si opp reservasjonsavtalen dersom
fastlegen ikke ivaretar sin plikt til å informere sine listepasienter eller fastlegen ikke
sørger for at kvinner på sin liste får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i
nærheten innen neste virkedag. Det samme gjelder dersom avtalen mellom fastlegen
som har reservert seg og den andre legen som skal henvise fastlegens listepasienter
faller bort.
4.2.7 Oppsummering
Slik ordningen for reservasjonsmulighet for fastleger er foreslått utformet i dette
høringsnotatet, mener departementet at pasientene er ivaretatt på en slik måte at
ulempene er begrenset og tiltaket må vurderes som forholdsmessig.
Dette gjelder særlig fordi fastlegene ikke skal få en rett til å reservere seg, men en
mulighet dersom hensynet til pasientene kan ivaretas. Det skal også være begrenset
hvilke oppgaver fastlegene kan reservere seg mot og en forutsetning for å kunne
reservere seg skal være at det er tilstrekkelig tilgang til andre fastleger i nærheten som
kan henvise til abort. Kvinnene skal ha rett til konsultasjon hos en annen fastlege i
nærheten innen neste virkedag, og det skal gis en utvidet rett til å bytte til en fastlege
som ikke har reservert seg.
Gjennom ordningen skal pasientene også være sikret lett tilgjengelig informasjon om
hvilke leger som reserverer seg. Det er også viktig i denne sammenheng at kvinner
som vurderer eller ønsker abort fortsatt skal ha mulighet for å sette frem
abortbegjæring direkte overfor sykehus uten å gå veien om henvisning fra lege.
5. Rett til å skifte fastlege ved reservasjon
5.0 Gjeldende rett - valg og skifte av fastlege
Retten til å stå på liste hos en fastlege og til å skifte fastlege er regulert i pasientog
brukerrettighetsloven § 2-1 c og forskrift 29. august 2012 nr. 843 om pasientog
brukerrettigheter i fastlegeordningen. § 2-1 c lyder:
”Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har rett til å stå på liste hos lege med
fastlegeavtale. Det samme gjelder asylsøkere og deres familie når de er medlem av
folketrygden.
Personer som står på fastleges liste har rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året, og rett
til å få en ny vurdering av sin helsetilstand hos en annen lege med fastlegeavtale.
Rettigheter i første og annet ledd gjelder ikke i de kommuner der plikten til å ha
fastlegeordning er suspendert etter helseog omsorgstjenesteloven § 3-2 tredje ledd.
13
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring og utfylling
av pasientrettighetene i fastlegeordningen, herunder om barns plassering på liste og om
rett til å bytte fastlege.”
Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har rett til å stå på liste hos en fastlege.
Rettigheten omfatter også asylsøkere og deres familiemedlemmer når de er medlem av
folketrygden, se også forskrift 14. mai 2008 nr. 460 om trygdedekning for asylsøkere og
deres familiemedlemmer.
Den som har rett til å stå på liste hos fastlege, kan sette frem ønske om en bestemt lege,
jf. forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen § 2 andre ledd. Ønsket
skal som hovedregel etterkommes så langt det er ledig plass på fastlegens liste. Det er
adgang til å velge fastlege utenfor bostedskommunen, jf. § 2 fjerde ledd.
Den som ikke selv velger fastlege, vil bli plassert på listen til fastlege med ledig
listeplass, jf. § 2 tredje ledd. Den som ikke ønsker å delta i fastlegeordningen gir
beskjed om det til sin kommune.
Etter lovens § 2-1 c andre ledd og forskriftens § 6 har en person som står på fastleges
liste rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året, så fremt det er ledig plass på annen
fastleges liste. Fastlegen kan ikke nekte å ta vedkommende inn på listen dersom det er
ledig plass på listen, så fremt ikke kommunen har fattet vedtak om å flytte personen fra
denne listen på grunn av vedkommendes truende eller voldelige atferd, jf. forskrift om
fastlegeordning i kommunene (fastlegeforskriften) §§ 5 og 15 og forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen § 2 sjette ledd.
Kommunen og fastlegen avtaler et tak for antallet pasienter på den enkelte fastleges
pasientliste. Det er ikke adgang for fastlege og kommune å avtale et høyere listetak enn
2 500, jf. fastlegeforskriften § 34. Den øvre grensen på 2 500 er satt for at fastlegene ikke
skal få lengre lister enn det de kan betjene på en forsvarlig måte. Når fastsatt listetak er
nådd, anses listen som lukket. Etter forskrift om pasientog brukerrettigheter i
fastlegeordningen § 4 er det bare barn under 16 år av allerede tilmeldte listeinnbyggere
og tidligere tilmeldte listeinnbyggere som flytter tilbake til kommunen som har rett til å
bli tatt inn på en lukket liste. Den midlertidig flyttingen fra kommunen må ikke
overstige tre år.
Den eller de som har foreldreansvaret velger fastlege for barn under 16 år, jf. forskrift
om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen § 5 første ledd. Dersom fastlege
ikke velges, plasseres barnet på samme liste som den eller de som har foreldreansvaret.
Der foreldrene har felles foreldreansvar og samme adresse, plasseres barnet på samme
liste som mor. Der foreldrene har felles foreldreansvar og forskjellig adresse, plasseres
barnet på samme liste som den av foreldrene som har samme folkeregisteradresse som
barnet.
Ved fylte 16 år velger barnet selv fastlege, jf. § 5 andre ledd. Er barnet mellom 12 og 16
år kan det selv fremsette krav om bestemt fastlege etter samtykke fra den eller de som
har foreldreansvaret. Er barnet under 12 år, fremsettes slikt krav av den eller de som
14
har foreldreansvaret. Tilsvarende aldersgrenser gjelder for barnets rett til selv å skifte
fastlege, jf. forskriftens § 6 andre ledd.
Når
omsorgen
og/eller
foreldreansvaret
er
fratatt
foreldrene,
etter
barneverntjenesteloven §§ 4-8, 4-12 og 4-20, er det barneverntjenesten som kan velge
fastlege for barnet, jf. forskriftens § 5 tredje ledd.
Skifte av fastlege skjer ved henvendelse til HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) eller
på nettsiden MinFastlege. Fastlegebyttet gjelder fra den første dagen i måneden etter at
det er registrert.
5.1 Departementets vurderinger og forslag
5.1.1 Rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg
Departementet foreslår at personer som står på liste hos en fastlege som har reservert
seg, skal ha en utvidet rett til å skifte fastlege. Pasientene skal ha rett til å skifte til en
fastlege i nærheten som henviser til abort. Dette skiftet skal ikke telle som et skifte
etter reglene om inntil to skifter per år.
Retten til å skifte til en lege som henviser til abort vil være særlig aktuell for kvinner
som vil kunne få behov for henvisning til abort, men den vil også gjelde for andre som
av ulike grunner ikke ønsker å ha en fastlege som har reservert seg.
5.1.2 Rett til å skifte fastlege for jenter mellom 14 og 16 år
Hvis en jente under 16 år ber om abort, skal foreldrene som hovedregel få mulighet til å
uttale seg, jf. abortloven § 4. Dersom særlige grunner taler mot det, har foreldrene
likevel ikke rett til å uttale seg, jf. abortloven § 4. Etter pasientog brukerrettighetsloven
§ 3-4 andre ledd skal foreldrene eller andre med foreldreansvar som hovedregel
informeres dersom jenter under 16 år ber om abort, men også her er det gjort unntak
”når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette.”
Hvorvidt foreldrene skal informeres og gis anledning til å uttale seg, vil avhenge av en
konkret vurdering av blant annet jentas alder og modenhet og de grunner som hun
oppgir for sitt ønske om å ikke informere foreldrene. Det kan være flere årsaker til at
foreldrene ikke bør informeres om barnets kontakt med helseog omsorgstjenesten,
både ulike overbevisningsgrunner og andre rent personlige grunner (for eksempel
mishandlingssaker).
Departementet vil foreslå at jenter mellom 14 og 16 år selv skal kunne bestemme om de
ønsker å ha en fastlege som har reservert seg mot å henvise til abort eller om de vil
skifte til en lege som henviser til abort. Dette skal jentene kunne bestemme uavhengig
av om foreldrene er enig i skiftet eller ikke.
Det kan også tenkes at jentene vil ønske å holde informasjon om byttet skjult for sine
foreldre. Departementet vil derfor arbeide for at HELFO gjennomfører slike bytter på
en måte som i størst mulig grad skjermer denne informasjonen fra foreldrenes innsyn.
Unge jenter kan også kontakte skolehelsetjenesten dersom de er uønsket gravid og
trenger råd og veiledning om abort. Helsesøster kan blant annet informere disse
jentene om at de kan henvende seg direkte til sykehuset med en eventuelle begjæring
om abort dersom de ikke ønsker å snakke med sin fastlege om graviditeten og
abortbegjæringen.
15
6. Økonomiske og administrative konsekvenser
En åpning for at kommunen og fastlegen kan avtale at fastlegen av
samvittighetsgrunner reserverer seg mot å henvise til abort vil få visse økonomiske og
administrative konsekvenser. For kommunene vil dette kunne gi et visst merarbeid
knyttet til selve avtaleinngåelsen og oppfølgingen av denne. Kommunen skal også
underrette fylkesmannen og HELFO om den inngåtte avtalen.
Departementet antar imidlertid at kommunenes merarbeid knyttet til dette vil være
beskjedent. Det samme gjelder for de økonomiske konsekvensene. På bakgrunn av
kartleggingen av dagens reservasjonsordninger og de begrensningene som foreslås i
kapittel 3, antas det at antallet fastleger med reservasjonsordning blir begrenset.
Kommunen skal allerede i dag tilby en fastlegeordning. Det forhold at de må inngå
avtaler med fastleger og følge opp disse er således ingen ny oppgave.
For fylkesmannsembetene medfører forslagene om en reservasjonsmulighet marginale
endringer. Embetene vil motta brev fra kommuner som inngår en avtale om reservasjon
med en fastlege. Det å motta informasjon om dette utløser ingen automatisk plikt til å
gjennomføre tilsyn, eller på annen måte foreta en aktiv handling. Hvorvidt
fylkesmannen skal foreta en aktivitet på bakgrunn av den informasjonen de får fra
kommunen vil bero på en konkret vurdering der mange ulike elementer virker inn.
Økonomisk vil endringene få liten eller ingen betydning for innbyggerne i kommunen.
De vil få sine utgifter refundert på lik linje som om de gikk til en lege som ikke hadde
reservert seg. Rent praktisk vil dette forslaget være en ulempe for den enkelte. De
aktuelle kvinnene vil ikke lengre kunne få alle tjenestene hos sin fastlege. Alternativt
må de bytte en ekstra gang dersom deres fastlegen reserverer seg. I forslaget er det
imidlertid lagt inn klare rammer for når fastlegen skal kunne reservere seg. Dette vil
bidra til å redusere de praktiske ulempene. Det vises blant annet til muligheten for et
ekstra fastlegebytte, retten til å få time hos en fastlege i nærheten senest neste virkedag
og fastlegens plikt til å informere egne listeinnbyggere om sin reservasjon og om
muligheten til å kontakte sykehuset direkte.
I høringsnotatet er det foreslått at det er fastlegen som skal sende ut informasjon til
egne listeinnbyggere ved inngåelse av en reservasjonsavtale. Dette vil være en
engangskostnad når avtalen inngås. Ved senere endringer legges det opp til at
informasjon kommer via HELFO og på nettsiden MinFastlege. Videre er det legen som
må inngå avtale med annen fastlege om time for kvinner som vurderer eller ønsker en
henvisning til abort. Dette er tiltak som vil kunne påføre den aktuelle legen en
økonomisk og administrativ utgift.
Per 3. kvartal 2013 var det gjennomsnittlig 1152 listeinnbyggere per fastlege.
Portoutgiftene ved utsending av brev til disse vil beløpe seg til omlag kr. 12.000,- per
fastlege. I tillegg kommer tid medgått til faktisk å skrive brev og sende disse. Dette er
en mulighet fastlegen får, og ingen plikt. Kostnadene kan bli betydelig lavere dersom
informasjonen om reservasjonsavtalen sendes elektronisk. Departementet anser det
som mest nærliggende at denne kostnaden bæres av fastlegen som ønsker å reservere
seg mot å henvise kvinner til abort.
Det er sentralforvaltningen som vil bære de tyngste kostnadene ved innføringen av
forslaget til en reservasjonsmulighet for fastleger. Kostnadene er særlig forbundet med
å utvikle tekniske løsninger. Det vil bli nødvendig å videreutvikle de tekniske løsninger
16
slik at de kan håndtere en utvidet og raskere mulighet til å bytte fastlege og at
informasjon om hvilke leger som har reservert seg skal bli lett tilgjengelig på
MinFastlege.no. Beregninger viser at utviklingskostnadene for å få på plass dette vil
være i størrelsesorden 3,5 mill. kroner. Kostnadene dekkes innenfor departementets
eksisterende rammer. I tillegg vil det trolig komme noe økt arbeidsmengde for HELFO
knyttet til en økning i antallet fastlegebytter. Dette vil imidlertid være en begrenset
økning sammenlignet med det totale antallet bytter som håndteres i dag.
7. Merknader til endringene i helseog omsorgstjenesteloven og i
pasientog brukerrettighetsloven
Til endringen i helseog omsorgstjenesteloven § 3-2 tredje ledd:
Bestemmelsen i § 3-2 tredje ledd hjemler dagens forskrift om fastlegeordningen
(forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordning i kommunene). Departementet
foreslår å utvide hjemmelen slik at den også gir grunnlag for å gi forskrifter om at
fastleger kan reservere seg mot å henvise eller behandle pasienter dersom
reservasjonen er begrunnet i alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død.
Dette vil først og fremst gjelde reservasjon mot å henvise pasienter til abort.
Hjemmelen vil imidlertid også omfatte aktiv dødshjelp dersom dette skulle bli tillatt.
Hjemmelen omfatter ikke reservasjon mot å forskrive eller sette inn prevensjon eller å
henvise til assistert befruktning. Se også utkastet til forskrifter med merknader i
punktene 8 og 9.
Til endringene i pasientog brukerrettighetsloven § 2-1 c fjerde ledd:
Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 c fjerde ledd gir hjemmel til å gi nærmere
forskrifter om gjennomføring og utfylling av pasientrettighetene i fastlegeordningen.
Departementet foreslår å presisere dagens hjemmel. Det blir dermed klart at
hjemmelen omfatter forskrifter om utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står
på liste til en fastlege som har reservert seg på grunn av alvorlige
samvittighetskonflikter knyttet til liv og død, jf. helseog omsorgstjenesteloven § 3-2
tredje ledd. Se også utkastet til forskrifter med merknader i punktene 8 og 9.
8. Forslag til lov om endringer i helseog omsorgstjenesteloven og
pasientog brukerrettighetsloven
I
I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helseog omsorgstjenester gjøres følgende
endringer:
§ 3-2 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om fastlegeordningen,
herunder om kvalitets- og funksjonskrav, om adgangen til suspensjon av
fastlegeordningen og om fastlegers mulighet til å reservere seg mot henvisning eller
behandling når reservasjonen er begrunnet i alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv
og død.
II
17
I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientog brukerrettigheter gjøres følgende endringer:
§ 2-1 c fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring og
utfylling av pasientrettighetene i fastlegeordningen, herunder om barns plassering på
liste. Departementet kan også gi forskrifter om retten til å skifte fastlege, blant annet om
utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste hos en fastlege som har
reservert seg på grunn av alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
9. Utkast til forskrift om endringer i fastlegeforskriften og i forskrift
om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen
I
I forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordning i kommunene gjøres følgende
endringer:
Overskrift til nytt kapittel 5 skal lyde:
Kapittel 5 Reservasjon av samvittighetsgrunner
Ny § 24 a skal lyde:
§ 24 a Avtale om reservasjon mot å henvise til abort
Kommunen og fastlegen kan avtale at fastlegen av samvittighetsgrunner reserverer seg
mot å henvise til abort. Kommunen skal sende kopi av avtalen til fylkesmannen.
Med henvisning til abort menes i denne sammenheng alle handlinger som inngår i
prosessen fra å motta en kvinnes spørsmål eller begjæring om abort, jf. abortloven § 5,
tilby og eventuelt gi kvinnen informasjon og veiledning om hva samfunnet kan tilby
henne av bistand, jf. abortloven § 2, gi informasjon om inngrepets art og medisinske
virkninger, jf. abortloven § 5 andre ledd, fastsette svangerskapets varighet og sende
henvisning og begjæring om abort til sykehuset, jf. abortloven §§ 6 og 7.
Kommunen kan bare inngå avtale om reservasjon dersom kvinnene på legens liste vil få
tilbud om henvisning til abort på annen måte, uten urimelig ulempe. Før avtale om
reservasjon kan inngås, må fastlegen legge frem en skriftlig avtale med en annen
fastlege i nærheten om at han eller hun forplikter seg til å henvise legens
listeinnbyggere til abort.
Reglene i bestemmelsen her og i §§ 24 b til 24 g gjelder også fastleger med fellesliste, jf.
§ 11.
Ny § 24 b skal lyde:
§ 24 b Kommunens ansvar for tilgang til fastleger som ikke har reservert seg
Kommunen skal sørge for at det er tilstrekkelig tilgang til fastleger i kommunen slik at
kvinner kan få oppfylt sin rett til å skifte fastlege etter forskrift om pasientog
brukerrettigheter i fastlegeordningen § 6 andre ledd.
18
Ny § 24 c skal lyde:
§ 24 c Fastlegens ansvar for informasjon om reservasjonen til sine pasienter
Fastlegen skal informere alle pasientene på sin liste om at han eller hun reserverer seg
mot å henvise til abort umiddelbart etter at avtale om reservasjon er inngått.
Ny § 24 d skal lyde:
§ 24 d Tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege
Fastlegen skal sørge for at kvinner som står på hans eller hennes liste som vurderer
eller ønsker henvisning til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i
nærheten senest neste virkedag. Fastlegen skal også informere kvinnene om at
begjæring om abort kan settes frem direkte overfor sykehuset uten henvising, jf.
forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd § 1.
Ny § 24 e skal lyde:
§ 24 e Kommunens ansvar for informasjon
Kommunen skal sørge for at innbyggerne i kommunen får informasjon om hvilke leger
som reserverer seg mot å henvise til abort.
Ny § 24 f skal lyde:
§ 24 f Prioritering av pasienter fra lege som har reservert seg
En fastlege som har inngått avtale om å henvise til abort kvinner som står på liste til en
lege som har reservert seg, skal tilby kvinnene konsultasjon for henvisning til abort
senest innen neste virkedag, jf. § 24 d.
Ny § 24 g skal lyde:
§ 24 g Avslutning av avtale om reservasjon av samvittighetsgrunner
Kommunen kan si opp en avtale om reservasjon mot å henvise til abort dersom;
fastlegen ikke overholder sine plikter etter §§ 24 c og 24 d,
avtale med annen fastlege etter § 24 a tredje ledd faller bort eller
det ikke er tilstrekkelig tilgang til fastleger i kommunen til at kvinner kan få
oppfylt sin rett til å skifte fastlege etter forskrift om pasientog brukerrettigheter
i fastlegeordningen § 6 andre ledd.
II
I forskrift 29. august 2012 nr. 843 om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen
gjøres følgende endringer:
§ 5 andre ledd skal lyde:
Ved fylte 16 år treffer barnet selv avgjørelse om valg av fastlege. Er barnet mellom 12 og
16 år kan det selv fremsette krav om bestemt fastlege etter samtykke fra den eller de
som har foreldreansvaret. Jenter mellom 14 og 16 år som står på liste hos en fastlege som
har reservert seg mot å henvise til abort av samvittighetsgrunner, jf. forskrift om
fastlegeordning i kommunene § 24 a, treffer selv avgjørelse om valg av fastlege.
§ 6 nytt andre ledd skal lyde:
19
Personer som står på liste hos en fastlege som har reservert seg av samvittighetsgrunner
mot å henvise til abort, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene § 24 a, har rett til å
skifte til en fastlege i nærheten som ikke har reservert seg. Et slikt skifte skal ikke regnes
som et skifte etter regelen i første ledd om rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året.
§ 6 nytt tredje ledd skal lyde:
Ved fylte 16 år fremsetter barnet selv krav om skifte av fastlege. Er barnet mellom 12 og
16 år, kan det selv fremsette krav om skifte av fastlege etter samtykke fra den eller de
som har foreldreansvaret. Jenter mellom 14 og 16 år som står på liste hos en fastlege som
har reservert seg mot å henvise til abort av samvittighetsgrunner, jf. forskrift om
fastlegeordning i kommunene § 24 a, kan fremsette krav om skifte av fastlege uten
samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Er barnet under 12 år, fremsettes
krav om skifte av fastlege av den eller de som har foreldreansvaret.
10. Merknader til endringene i fastlegeforskriften og i forskrift om
pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen
Til endringene i fastlegeforskriften
Til ny § 24 a:
Bestemmelsen er ny og regulere kommuners adgang til å inngå avtale med fastleger
om reservasjon mot å henvise pasienter til abort. Kommuner og fastleger kan etter
denne bestemmelsen avtale unntak fra fastlegens listeansvar etter forskriftens § 10 og
fastlegens ansvar for å henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten etter § 24, jf. § 30
fjerde ledd.
Med henvisning til abort menes i denne sammenheng alle handlinger som inngår i
prosessen fra å motta en kvinnes spørsmål eller begjæring om abort, jf. abortloven § 5,
tilby og eventuelt gi kvinnen informasjon og veiledning om hva samfunnet kan tilby
henne av bistand, jf. abortloven § 2, gi informasjon om inngrepets art og medisinske
virkninger, jf. abortloven § 5 andre ledd, fastsette svangerskapets varighet og sende
henvisning og begjæring om abort til sykehuset, jf. abortloven §§ 6 og 7.
Reservasjonadgangen omfatter ikke oppfølgning av pasienten etter abortinngrepet,
herunder å motta epikrise. Etter journalforskriften (forskrift 21. desember 2000 nr. 1385
om pasientjournal) § 9 skal epikrise sendes både til henvisende instans og pasientens
faste lege, med mindre pasienten ber om noe annet. Pasienten kan også motsette seg at
epikrise sendes etter reglene i helsepersonelloven (lov 2. juli 1999 nr. 64 om
helsepersonell mv.) § 45.
Kommuner skal ha adgang til å inngå avtaler om reservasjon, men ingen plikt.
Kommunen må vurdere ut fra lokale forhold om de ønsker å inngå slike avtaler.
Kvinnene i kommunen skal ha mulighet for å stå på liste hos en fastlege som ikke har
reservert seg, jf. forslag til ny § 24 b. Det er derfor en forutsetning for at kommunen kan
inngå avtaler om reservasjon at det finnes fastleger i kommunen som ikke har reservert
seg og som har åpne lister.
20
Før kommunen kan inngå avtale om reservasjon må fastlegen dokumentere at han eller
hun har inngått skriftlig avtale med en kollega i nærheten som forplikter seg til å utføre
de oppgavene som legen reserverer seg mot. Kommunen må vurdere om den
ordningen som fastlegen har avtalt, er tilstrekkelig til å sikre at kvinnene på legens liste
får tilgang til henvisning til abort uten urimelig ulempe for seg. Det vil si at de er sikret
konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest innen neste virkedag, jf. forslag til
ny § 24 d.
Kommunen skal sende kopi av avtalen om reservasjon til fylkesmannen. Fylkesmannen
skal som tilsynsmyndighet føre tilsyn med at praktiseringen av reservasjonsordningen
skjer innenfor regelverket.
Reglene i § 24 a om adgang til å inngå avtale om reservasjon og de øvrige
bestemmelsene i kapittel 5 om blant annet informasjon og tilbud om konsultasjon hos
en annen fastlege, gjelder også fastleger som har fellesliste. Dette innebærer blant
annet at også fastleger med fellesliste må inngå avtale med kommunen dersom han
eller hun ønsker å reservere seg.
Til ny § 24 b:
Etter utkast til nytt andre ledd i forskrift om pasientog brukerrettigheter i
fastlegeordningen § 6 har personer som står på listen hos en fastlege som har reservert
seg, rett til å skifte til en annen fastlege i nærheten som ikke har reservert seg.
Kommunen må sørge for at det til enhver tid er tilstrekkelig tilgang til fastleger i
kommunen til at denne retten kan oppfylles.
Til ny § 24 c:
Straks en fastlege har inngått avtale om reservasjon med kommunen, skal fastlegen
sende ut informasjon til alle sine eksisterende listeinnbyggere om at en slik avtale er
inngått og at fastlegen ikke lenger henviser til abort. Legen bør også informere sine
pasienter om hvilken annen fastlege som har forpliktet seg til å henvise pasientene til
abort og om muligheten for å henvende seg direkte til sykehuset uten henvisning.
Informasjonen skal gis direkte til den enkelte pasient. Det er ikke tilstrekkelig med
oppslag på legekontoret. Informasjonen skal sendes ut umiddelbart etter at avtale om
reservasjon er inngått.
Til ny § 24 d:
Fastlege som reserverer seg skal sørge for at kvinner på hans eller hennes liste som
vurderer eller ønsker henvisning til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annen
fastlege i nærheten senest innen neste virkedag. Etter forslag til ny § 24 a må han eller
hun inngå en skriftlig avtale med den eller de fastlegene som skal henvise til abort
istedenfor for ham eller henne. Det er ikke tilstrekkelig at legen informerer pasientene
om at de kan henvende seg til en bestemt annen lege. Legen må også bestille time for
konsultasjon hos den andre legen på kvinnens vegne dersom hun ønsker det.
Fastlegen skal også gi informasjon til kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker
henvisning til abort om at de har mulighet for å henvende seg direkte til sykehuset og
fremme begjæring om abort der uten henvisning fra en fastlege.
Fastleger som inngår avtale med en fastlege som har reservert seg kan ikke kreve
tilleggstakster fordi pasienten er tilmeldt annen fastlege. Departementet viser til
merknaden for takst 2hd. Departementer understreker videre at fastleger som
reserverer seg ikke har anledning til å kreve betalt for en avbrutt konsultasjon, der det
21
viser seg at bakgrunnen for henvendelsen er et ønske om en henvisning til abort.
Oppgjøret i disse tilfellene vil skje mellom kvinnen/HELFO og den legen som faktisk
henviser.
Til ny § 24 e:
Kommunene har i dag plikt til å informere innbyggerne om fastlegeordningen og hvilke
leger som deltar i ordningen. Informasjonen gis i dag av HELFO på nettsiden
MinFastlege og gjennom Fastlegetelefonen. Etter forslaget til ny § 24 e skal
kommunene også ha plikt til å informere innbyggerne om hvilke fastleger som til
enhver tid har avtale om å reservere seg mot å henvise til abort. Informasjonen skal
være lett tilgjengelig blant annet på nettsiden MinFastlege.no slik at innbyggerne har
denne informasjonen når de skal sette frem krav om ønsket fastlege.
Til ny § 24 f:
Fastleger som ønsker å reservere seg mot å henvise til abort skal inngå en skriftlig
avtale med en annen fastlege som forplikter seg til å gi tilbud om henvisning til abort til
kvinner som står på listen til legen som reserverer seg, jf. forslag til ny § 24 a. Etter
forslag til ny § 24 e skal disse kvinnene få tilbud om konsultasjon hos den andre
fastlegen senest neste virkedag. Dette innebærer at fastlegen som inngår en slik avtale
om å motta pasienter som ønsker henvisning til abort, kan og skal prioritere disse
kvinnene selv om de ikke står på hans eller hennes liste.
Til ny § 24 g:
Bestemmelsen i § 24 g er ny og regulerer kommunens adgang til å si opp en avtale om
reservasjon. Kommunen kan si opp avtalen dersom fastlegen ikke overholder sine
plikter etter forslag til nye §§ 24 c og 24 d. Det vil si plikten til å informere alle sine
listepasienter om inngåelsen av reservasjonsavtalen og plikten til å sørge for at egne
listepasienter får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten innen neste
virkedag, samt informasjon om muligheten til å sette frem begjæring om abort direkte
overfor et sykehus uten henvisning fra lege. Dersom disse pasientene ikke får tilbud
om konsultasjon innen fristen, kan kommunen si opp avtalen. Det samme gjelder
dersom legen unnlater å gi den informasjonen som forskrifter krever.
Kommunen kan også si opp avtalen om reservasjon dersom listeplassen hos fastleger
som ikke reserverer seg reduseres og det ikke er mulig for kommunen å oppfylle sin
plikt til å sørge for at kvinner som står på listen til en lege som har reservert seg skal
kunne skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Dette kan for eksempel være
tilfelle dersom noen fastleger som tidligere har tatt imot kvinner som vurderer eller
ønsker henvisning til abort slutter som fastlege (flytter, pensjonerer seg) eller får fylt
opp sine lister slik at disse lukkes, og det ikke er tilstrekkelig med andre fastleger i
kommunen som henviser til abort og som har åpne lister.
Adgangen til å si opp avtalen etter denne bestemmelsen gjelder bare avtalen om
reservasjon. Dersom kommunen ønsker å si opp hele fastlegeavtalen, gjelder reglene i
§ 32 om avslutning av individuell avtale.
Dersom kommunen sier opp avtalen, vil legen ha plikt til å henvise sine listeinnbyggere
til abort.
Til endringene i forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen
Til endringene i § 5 andre ledd og § 6 nytt tredje ledd:
22
Departementet foreslår at jenter mellom 14 og 16 år som står på listen til en fastlege
som har reservert seg mot å henvise til abort skal kunne skifte til en annen fastlege
uten samtykke fra sine foreldre eller andre med foreldreansvar. Dette er et unntak fra
hovedregelen om at barn mellom 12 og 16 år må ha samtykke fra sine foreldre eller
andre med foreldreansvar når de skal sette frem krav om en bestemt fastlege eller krav
om å skifte fastlege. Det er ikke krav om at ønsket om å skifte skal være begrunnet i at
jenten vurderer eller ønsker henvisning til abort.
Til endringene i § 6 nytt andre:
Etter endringene som foreslås i denne bestemmelsen har enhver som står på liste hos
en fastlege som har reservert seg mot å henvise til abort en utvidet rett til å skifte
fastlege. De har rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg og som har
kontor i nærheten av legen som har reservert seg. Hva som menes med ”i nærheten”
må vurderes konkret ut i fra blant annet de geografiske forholdene og tilbud om
kollektiv transport. Det skal ikke innebære urimelig ulempe å måtte reise til den andre
fastlegen i forhold til pasientens opprinnelige fastlege. I de større byene som Oslo,
Bergen, Trondheim må det være tilstrekkelig at den nye legen har kontor innenfor
samme kollektivsone. Dette må gjelde selv om reisetiden blir noe lengre.
Den utvidede retten til å skifte fastlege innebærer at kommunene må sørge for at det er
ledig plass på liste hos en fastlege som ikke har reservert seg og som har kontor i
nærheten av legen som har reservert seg. Dersom det ikke er tilstrekkelig tilgang til
fastleger i kommunen eller samarbeidende kommune til at dette lar seg gjøre, kan
kommunen ikke inngå avtale om reservasjon. Dersom tilgangen til fastleger reduseres
etter at avtale om reservasjon er inngått slik at kommunen ikke lenger kan oppfylle
plikten til å sørge for at personer kan få skifte til en lege som ikke har reservert seg,
kan kommunen si opp avtalen om reservasjon, jf. utkast til ny § 24 g i
fastlegeforskriften.
Departementet arbeider med å få på plass løsninger som gjør det mulig å gi et slikt
skifte av fastlege virkning allerede fra neste dag. I dag gjelder et skifte av fastlege først
fra neste kalendermåned.
23
Hurdal kommune
Arkivsak:
2013/56-8
Arkiv:
Saksbehandler:
Anne Stine Garnes
Saksframlegg
Utv.saksnr
14/9
14/7
14/13
14/18
14/23
Utvalg
Kommunalt råd for funksjonshemmede
Eldrerådet
Levekårsutvalget
Formannskapet
Kommunestyre
Møtedato
24.03.2014
25.03.2014
25.03.2014
26.03.2014
02.04.2014
Felles Helsehus for ØRU-kommunene
Vedtak i ØRU-styret 31.01.14:
Prosjektrapport og forslag til felles saksframlegg godkjennes og oversendes kommunene
for Saksprotokoll i Formannskapet - 26.03.2014
Rådmannen fremmet følgende forslag:
«Formannskapet støtter intensjonene i saken og vil foreta endelig behandling når prosjektet er
tilpasset de kommunene som ønsker å gå videre.»
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Formannskapet støtter intensjonene i saken og vil foreta endelig behandling når prosjektet er
tilpasset de kommunene som ønsker å gå videre.
Levekårsutvalget Behandling 25.03.2014
Levekårsutvalget Vedtak/innstilling 25.03.2014
Saksprotokoll i Eldrerådet - 25.03.2014
Eldrerådets behandling 25.03.2014
Det ble fremmet forslag tom følgende endring i punkt 6:
«Helsehuset bør samlokaliseres med LHL..»
Enstemmig vedtatt som rådmannens innstilling, med endring av punkt 6.
Eldrerådets innstilling 25.03.2014
1. Hurdal kommune vil delta i etableringen av et Helsehus for alle 6 ØRU kommunene med
legevakt og 12 øyeblikkelig hjelp plasser (KAD)* og et utvidet samarbeid om
daglegevakt og forsterkede korttidsplasser for de seks samarbeidende kommunene.
2. Dersom en eller flere av de seks kommunene beslutter å ikke delta i samarbeidet, er ikke
vedtak om deltakelse i de øvrige kommunene bindende. Det skal i en slik situasjon legges
fram en ny sak om samarbeidet for de kommunene som har besluttet at de ønsker delta i
samarbeidet.
3. Driften av Helsehuset organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid etter
kommuneloven § 28-1 b, med Ullensaker som vertskommune. Det skal utarbeides egen
vertskommuneavtale som behandles i det enkelte kommunestyret.
4. Helsehuset lokaliseres i Ullensaker med lett tilgjengelighet til E6.
5. Helsehuset bør samlokaliseres med Ullensaker ambulansestasjon.
6. Helsehuset bør samlokaliseres med LHL-sykehuset og vil kunne hente ut verdifulle
synergier i forhold til lett tilgjengelighet for privat røntgen og laboratorietjenester med
mer. Det må imidlertid avklares om det er andre aktuelle aktører som kan levere
tilsvarende tjenester, jf. lov om offentlig anskaffelser.
7. Helsehuset etableres med en kapasitet for framtidige vekstbehov med mulighet for
samlokalisering av flere kommunale tjenester. Ut i fra dagens behov beregnes arealet til
ca. 4000 kvm inkludert ambulansestasjon.
8. Det etableres en felles praksis for alle deltagende kommuner for god pasientflyt i
samarbeid med Ahus.
9. Kostnadene for drift og leie av lokaler, slik det fremkommer i vedlagt rapport, fordeles på
den enkelte deltagende kommune pr. innbygger.
10. Dersom det ikke er mulig å etablere tilbud om øyeblikkelig hjelp innen lovens krav,
1.januar 2016, skal det etableres et midlertidig tilbud, slik det fremkommer i
prosjektrapporten. Avtale om dette skal behandles i de enkelte kommunestyrene.
Saksprotokoll i Kommunalt råd for funksjonshemmede - 24.03.2014
Kommunalt råd for funksjonshemmedes behandling 24.03.2014
Sak «Felles Helsehus for ØRU-kommunene» ble tatt til orientering.
Kommunalt råd for funksjonshemmedes vedtak 24.03.2014
Sak «Felles Helsehus for ØRU-kommunene» ble tatt til orientering.
politisk behandling. Kommunene bes om å behandle saken innen 8.april 2014.
11. Hurdal kommune vil delta i etableringen av et Helsehus for alle 6 ØRU kommunene med
legevakt og 12 øyeblikkelig hjelp plasser (KAD)* og et utvidet samarbeid om
daglegevakt og forsterkede korttidsplasser for de seks samarbeidende kommunene.
12. Dersom en eller flere av de seks kommunene beslutter å ikke delta i samarbeidet, er ikke
vedtak om deltakelse i de øvrige kommunene bindende. Det skal i en slik situasjon legges
fram en ny sak om samarbeidet for de kommunene som har besluttet at de ønsker delta i
samarbeidet.
kommuneloven § 28-1 b, med Ullensaker som vertskommune. Det skal utarbeides egen
vertskommuneavtale som behandles i det enkelte kommunestyret.
15. Helsehuset bør samlokaliseres med Ullensaker ambulansestasjon.
16. Helsehuset lar seg samlokalisere med LHL-sykehuset og vil kunne hente ut verdifulle
18. Det etableres en felles praksis for alle deltagende kommuner for god pasientflyt i
samarbeid med Ahus.
19. Kostnadene for drift og leie av lokaler, slik det fremkommer i vedlagt rapport, fordeles på
den enkelte deltagende kommune pr. innbygger.
20. Dersom det ikke er mulig å etablere tilbud om øyeblikkelig hjelp innen lovens krav,
1.januar 2016, skal det etableres et midlertidig tilbud, slik det fremkommer i
prosjektrapporten. Avtale om dette skal behandles i de enkelte kommunestyrene.
Rådmann
Vedlegg:
Vedlegg
1 Vedlegg 1 Mandat prosjektgruppe LMS
2 Vedlegg 2 Dagens organisering av legevaktstjenesten
3 Vedlegg 3 Alternativ Eidsvoll med egen legevakt og KAD-senger
4 Vedlegg 4 Detaljerte kostnads- og bemanningsberegninger for nivå 1-3
5 Rapport_Prosjekt Helsehus for ØRU kommunene_Agenda Kaupang_200114_politisk og adminstrativ versjon
Saken gjelder:
Samhandlingsreformen stiller krav til kommunene om opprettelse av øyeblikkelig hjelp
døgntilbud i kommunene fra 1.1.2016. På Øvre Romerike foreligger det vedtak i alle seks
kommunene om å slutte seg til arbeidet for etablering av et felles lokalmedisinsk senter (LMS),
søkt realisert innenfor rammene av et Helsehus, hvor tilbud om øyeblikkelig hjelp døgntilbud
etableres.
Denne saken redegjør for hva som er konklusjonen og anbefalingene etter et omfattende
prosjektarbeid høsten 2013, som i sin helhet fremkommer i vedlagt prosjektrapport. I saken vil
det også bli belyst hva som kan være den videre fremdriften for å få realisert et felles Helsehus
for regionen.
I vedlagte rapport er det gjort en egen vurdering av Eidsvoll kommunes tilleggsvedtak, hvor
legevakt/helse-omsorgssenter ved Vilberg helsetun utredes som et alternativ.
Hovedkonklusjonen i rapporten er at valg av felles løsning for ØRU vil gi tilgang til flere
tjenester enn det den enkelte kommune på egenhånd vil kunne etablere.
Prosjektet fikk i oppdrag å avklare mulig samlokalisering med ny brannstasjon for Øvre
Romerike. I prosjektarbeidet har de helsefaglige vurderingene vært førende for de anbefalinger
som blir gitt i rapporten. Det innebærer at det har vært vanskelig å se noen klare synergier ved en
samlokalisering mellom Helsehus og brannstasjon. Det foregår imidlertid en egen utredning i
regi av ØRB som utreder ny lokalisering. Kommunene har fortsatt mulighet til å ta stilling til en
mulig samlokalisering når denne utredningen er klar, forutsatt at også ambulansetjenesten ønsker
en slik samlokalisering.
Vurderinger/drøftinger:
I arbeidet med å få frem en felles forankret anbefaling har alle de 6 kommunene i ØRU bidratt
med viktige faglige innspill underveis i prosessen. I tillegg har AHUS, tillitsvalgte,
brukerrepresentant, ambulansetjenesten m.fl. vært viktige og sentrale bidragsytere. Agenda
Kaupang har ivaretatt prosjektlederfunksjonen. Det som har preget denne prosessen spesielt har
vært et stort engasjement og en bred deltakelse fra fastlegene. Anbefalingene som fremkommer i
rapporten har dermed bred faglig forankring.
Forutsetningen for anbefalingene er at alle 6 ØRU kommunene samarbeider om et felles
Helsehus, ellers vil de økonomiske beregningene og konsekvensene som framkommer i
rapporten måtte vurderes på nytt. Foreslåtte løsninger gir et brukervennlig, faglig robust,
fleksibelt og fremtidsrettet tilbud til befolkningen på Øvre Romerike. Løsningene er
kostnadseffektive og møter kravene i samhandlingsreformen. Med bakgrunn i prosjektet
anbefales følgende:
1. Det etableres et Helsehus for alle 6 ØRU kommunene med legevakt og 12 øyeblikkelig
hjelp plasser (KAD)* og et utvidet samarbeid om daglegevakt og forsterkede
korttidsplasser for alle seks kommunene.
Rapporten viser at det både er faglig og økonomisk fornuftig å ha en felles legevakt for de 6
ØRU kommunene. Legevakten blir mer faglig robust, samtidig som løsningen vil være
økonomisk fordelaktig for regionen. Den vil kunne møte kommunenes økte ansvar, både i
forhold til samhandlingsreformen men også i forhold til forventet ny forskrift om kommunenes
ansvar for akuttmedisin. Med bakgrunn i kommunenes ansvar for KAD plasser fra og med
1.januar 2016, er det enighet om å anbefale at dette tilbudet etableres i tilknytning til legevakta,
hvor det vil være tilgang på medisinsk kompetanse gjennom hele døgnet. Tilbud om daglegevakt
og forsterkede korttidsplasser for alle kommunene vil kunne driftes både faglig og økonomisk
gunstig ved en samlokalisering med legevakt og KAD plassene.
kommuneloven § 28-1 b, med Ullensaker som vertskommune.
Det er faglig enighet om at Helsehuset skal ligge sentralt i Ullensaker. Det er viktig med lett
tilgjengelighet til E6, særlig fordi ambulansen ønskes lokalisert i Helsehuset.
4. Helsehuset samlokaliseres med Ullensaker ambulansestasjon.
Ullensaker ambulansestasjon er en del av spesialisthelsetjenestens tilbud og en viktig
samarbeidspartner for legevakten. Skal kommunene håndtere flere av de pasientene som
unødvendig sendes til sykehus, må det være et tett samarbeid med både fastleger og ambulanse.
Dette er et område som blir enda viktigere fra 2016. Ved en lokalisering av ambulansestasjonen i
Helsehuset ligger forutsetningene godt til rette for riktig og god pasientflyt, hvor de som er
aktuelle for observasjon eller KAD får tilbudet lokalt.
En samlokalisering med brannvesenet er vurdert til ikke å gi noen klare positive synergier for
Helsehuset.
5. Helsehuset lar seg samlokalisere med LHL-sykehuset og vil kunne hente ut verdifulle
I mandatet for prosjektarbeidet skulle det gjøres en vurdering om et Helsehus for ØRU lar seg
samlokaliseres med LHL-sykehuset og hvilke synergier dette vil kunne gi.
Det er planlagt tilbud om både røntgen og laboratorietjenester i tilknytning til sykehuset. Driften
av et slikt tilbud er ikke endel av kommunehelsetjenestens ansvar, men en lett tilgang på disse
tjenestene vil bidra til en raskere avklaring/diagnostisering av pasienter som ellers ville måtte
reise til Ahus/Lillestrøm. Etablering av privat røntgen/lab i regionen vil gi befolkningen kortere
reisevei og større tilgjengelighet og bidra til færre innleggelser.
Det har vært gjennomført en vurdering av arealbehov for legevakt, 12 KAD plasser, 15
spesialiserte korttidsplasser og ambulansestasjon. Arkitekt har vært konsultert for å kunne anslå
antall kvm.
7. Det etableres en felles praksis for god pasientflyt i samarbeid med Ahus.
Det har vært gjennomført et omfattende tverrfaglig arbeid for å avklare hvilke pasienter som skal
benytte KAD plassene. Det er enighet om at dette arbeidet skal videreføres og nedfelles i
delavtale 4, som tydeliggjør ansvar mellom kommune og sykehus.
8. Vertskommunen inngår en langsiktig leiekontrakt (10 – 20 år) for lokaler til formålet.
Det er vurdert som mest fordelaktig å inngå en langsiktig leiekontrakt for å sikre forutsigbarhet
for tjenestene som er anbefalt lokalisert i Helsehuset. Det blir presisert i rapporten at det må være
mulig å leie større areal i kontraktsperioden, ved behov for utvidelse og nye tjenester i
Helsehuset.
9. Kostnadene for drift og leie av lokaler, slik det fremkommer i denne rapporten, fordeles
på den enkelte kommune pr. innbygger.
Ulike kostnadsfordelingsnøkler for de deltakende kommunene har vært vurdert. Det anbefales å
fordele kostnadene på den enkelte kommune pr. innbygger. Denne modellen vil være
overkommelig for alle kommunene i ØRU, hvor de minste kommunene får en lavere
«inngangsbillett». Det er viktig at den modellen som velges er enkel å forholde seg til og ikke
medfører mye ekstra administrativt arbeid (registreringer mv).
Konklusjon og videre fremdrift:
For å sikre nødvendig fremdrift er det viktig å få avklart hvorvidt alle kommunene slutter seg til
de anbefalingene som er gitt i saksfremlegget og rapporten.
Parallelt med behandlingen i de ulike kommunene, vil Ullensaker kommune avklare i markedet
om hvilke aktører som kan levere de krav som fremkommer i rapporten.
Dette for å sikre at fremdriftsplanen ikke forsinkes unødvendig. Forespørselen i markedet vil
være med en forutsetning om godkjenning i de respektive kommunestyrer.
Dersom den politiske behandlingen medfører at en eller flere kommuner ikke ønsker å være med
videre, vil det gi et behov for å justere den økonomiske modellen og størrelsen på arealet som er
estimert. Det legges til grunn at alle kommunene innen 8.april 2014 har behandlet spørsmålet om
deltakelse i et fremtidig felles Helsehus for innbyggerne på Øvre Romerike.
Det foreslås at nåværende prosjektorganisering for felles Helsehus i ØRU videreføres, for å sikre
at de oppgaver som gjenstår for å få etablert tilbudet blir ivaretatt og at fremdriftsplanen holdes.
Det foreslås at det legges frem et nytt prosjektmandat for godkjenning, hvor det fremkommer
mer detaljert hva som gjenstår.
Vedlegg 1
Prosjektspesifikasjon (mandat)
Følgende vedtak ble fattet av KST i Ullensaker, Eidsvoll, Nes, Nannestad, Gjerdrum og
Hurdal kommune:
1.Kommunene slutter seg til at arbeidet med å etablere en felles legevakt med
øyeblikkelighjelp- og observasjonssenger (LMS) videreføres på de premisser som er
beskrevet i saken.
2. Kommunene slutter seg til at tiltaket søkes realisert innenfor rammen av et
Helsehus, hvor det også kan bli etablert andre helsetjenester.
3. En samlokalisering med ny brannstasjon må vurderes ut fra de fordeler en slik
samlokalisering vil kunne gi.
4. Sak om vedtekter for det interkommunale samarbeidet og konkurransegrunnlag for et
Helsehus legges fram for behandling i kommunestyrene før sommeren 2013.
5. Helsehuset skal være operativt til 1/1 2016 og må ha kontinuerlig fremdrift. Lokalisering
må finne sin løsning i løpet av 2013.
Eidsvoll: vedtok i tillegg følgende: Legevakt/helse-omsorgssenter ved Vilberg helsetun
utredes som et alternativ
Nannestad: vedtok i tillegg følgende: Kommunestyret forutsetter at pkt. 2 (helsehus), pkt. 3
(samlokalisering med ny brannstasjon) og pkt. 5 (lokalisering) kommer tilbake til politisk
behandling når tematikken er ferdig utredet.
Prosjektnavn
Felles LMS (lokalmedisinsk senter) i ØRU
Prosjektmål
Sikre etablering av lovpålagte tjenester, både i forhold til innhold og
tidsfrist, ved å etablere et felles senter med:
 legevakt
 øyeblikkelighjelp- og observasjonssenger
 ambulanse
 røntgen
 lab
For Øvre Romerike innen 1. januar 2016.
Lokalisert i regionssenteret.
Delmål for
prosjektgruppe
Fase 1
(ferdig november 2013)
Prosjektgruppa vil:
Anbefale innhold og organisering for øyeblikkelig hjelp-tilbud etter ny
lov og veileder.
Kvalitetssikre tall i forhold til bemanning, kvm og antall senger ut fra
tidligere utredninger.
Vurdere samarbeidsform og samlokalisering av tilleggsfunksjoner som
rgt og lab.
Avklare samlokalisering med prehospitale tjenester (ambulanse).
Avklare mulig samlokalisering med lokalt privat sykehus (LHL)
Avklare mulig samlokalisering med ny brannstasjon
81968.DOC pr. august 2013
Vedlegg 1
Delmål for
prosjektgruppe
Fase 2
Nå - situasjon
Prosjektbeskrivelse
Helsehus – samlokalisering med andre helsetjenester
Synergieffekter av samlokalisering med LHL
Arkitekt
Felles IKT løsning
KST i alle ØRU kommunene har vedtatt felles sak, godkjent av ØRUstyret, om status for samarbeid om helsetjenester i ØRU, se over.
Prosjektrapport fra mai 2012 om LMS for ØRU er vedtatt.
Det er viktig å sikre en fremdrift mht en etablering av en felles legevakt
m øyeblikkelighjelpsenger (LMS) innen 1. januar 2016 for ØRU
kommunene.
Prosjektgruppa tar utgangspunkt i vedtatte rapport fra mai 2012 om
felles legevakt, øyeblikkelighjelp- og observasjonssenger, samlokalisert
med prehospitale tjenester (ambulanse), røntgen og lab.
Prosjektgruppas oppgaver er å:
 beskrive pasientprosessen for øyeblikkelig hjelp-pasienter,
inkludert å beskrive samhandlingen mellom
kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og om
øyeblikkelig hjelp-pasienter
 vurdere legevakt/ulike vakttyper i forhold til behov i tilknytning
til ØHD - Helsehus
 beskrive pasientgruppe
 beskrive kvalitets- og kompetansekrav, det vil si hvordan krav
om faglig forsvarlig virksomhet skal overholdes
 avklare de juridiske grensesnittene for ansvar mellom
kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved en
eventuell felles organisering av tjenester
(kan dette være aktuelt også hos oss?)
 beskrive hvordan de juridiske krav til dokumentasjon skal løses
(felles IKT løsninger?)
 kvalitetssikre og oppdatere tallmaterialet i vedtatte rapport i
forhold til dimensjonering av sengekapasitet, bemanning og
arealbehov for legevakt, øyeblikkelighjelp- og
observasjonssenger.
 i forhold til ambulanse avklare hvilke funksjoner som skal
ivaretas og avklare behov for rom/m2
( funksjon - romprogram ).
 i forhold til røntgen avklare i samarbeid med Ahus, hvilke
funksjoner som skal ivaretas og avklare behov for rom/m2 (
funksjon - romprogram ). Avklare alternative løsninger for
etablering av tilbudet.
 i forhold til lab.tjenester avklare i samarbeid med Ahus, hvilke
funksjoner som skal ivaretas, og avklare behov for rom/m2 (
funksjon - romprogram ). Avklare alternative løsninger for
etablering av tilbudet.
 Reforhandling av delavtale 4 med med Ahus.
 avklare hvilke synergier samlokalisering med lokalt privat
sykehus kan gi for driften av LMS, både faglig og økonomisk
LHL
Vedlegg 1
 avklare hvilke synergier samlokalisering med ny brannstasjon
kan gi for driften av LMS, både faglig og økonomisk
 beregne kostnader og inntekter, og anbefale hvordan kostnader
og inntekter skal fordeles
 på eget initiativ gi forslag til løsninger på problemstillinger som
dukker opp i planleggingen
 sikre god fremdrift i prosjektprosessen i forhold til tidsfrister
 synliggjøre hvorfor det er fornuftig å ha en samlokalisert
legevakt med ØHD senger for ØRU
Organisasjon
Overordnet styringsgruppe: rådmannsgruppa i ØRU+ PA.
Styringsgruppe:
HS-nettverket: Kommunaldirektør og helse og omsorgsleder fra alle
6 kommune
Representanter fra kommuneoverlegenettverket: Unni Berit
Schjerveheim, Ullensaker kommune
Tillitsvalgte for fastlegene: Mona Helen Ringstad
Tillitsvalgt: Erik Hajum, Fagforbundet
Brukerrepresentant: Bjørn Skjærli 90799091.
Representant Ahus – samhandlingsavdelingen: lege Morten Glasø
(foreløpig samhandlingssjef Anne Marie Lervik).
Prosjektansvarlig: kommunaldirektør Ullensaker – Mette Gro Iversen
Møtefrekvens: hver 5.-6. uke?
Prosjektgruppe:
Nannestad – virk.leder hjemmetjenesten Ingrun Norengen,
Gjedrum/Hurdal – kommuneoverlege Anne Stine Garnes
Ullensaker – avdelingsleder for legevakt Maria Rottem,
samhandling/folkehelsekoordinator Trine Knobel
Nes – tidl. leder for tildelingsenheten Lisbet Kjøniksen
Eidsvoll – Elly Olsen rådgiver helse og omsorg.
Legevaktslege - Salih Mudher
Prosjektleder: Rune Holbæk, Agenda Kaupang
Møtefrekvens: hver 2. uke?
Legge all info på felles nettverk for lesing.
Arbeidsgrupper:
Kommuneoverleger/fastleger (AHUS lege)
(IKT løsning – neste fase, eget prosjekt)
Fremdriftsplan
 August: engasjere prosjektleder - etablering av prosjektgruppa
 September: avklare og etablere aktuelle arbeidsgrupper
 Oktober/november: arbeidsgruppene skal rapportere til
prosjektgruppa
 Innen 01.12.2013: prosjektgruppa skal svare ut alle punktene i
prosjektbeskrivelsen til styringsgruppa og overordnet
styringsgruppe.
Vedlegg 1
Ressursbruk
Søknad er sendt HD
Sted:
Dato:
Signatur Oppdragsgiver
Vedlegg 2
Dagens organisering av legevaktstjenesten
Legevakten skal sikre at befolkningen får den legehjelpen som er nødvendig utenom fastlegenes
vanlige åpningstid.
Med “nødvendig” forstås her først og fremst hjelp ved




akutte, livstruende sykdommer/skader eller mistanke om slike
alvorlige sykdommer, eller mistanke om det
sykdommer eller skader der det kan medføre fare for varig helseskade
eller vesentlig forverrelse/forlengelse om man venter til neste dag med å konsultere lege
sykdommer som medfører vesentlig smerter, angst eller andre plager
Nedenfor følger beskrivelse av Jessheim interkommunale legevakt og Nes legevakt. Eidsvoll
legevakt beskrives i vedlegg 3.
1 Jessheim interkommunale legevakt
Jessheim interkommunale legevakt er primærhelsetjenestens akutte legetilbud utenfor
fastlegenes alminnelige åpningstid i kommunene Ullensaker, Nannestad, Gjerdrum og Hurdal.
Ullensaker kommune har det administrative ansvaret for tjenesten. Det er ca. 51 600 innbyggere
i kommunene til sammen. I tillegg har Ullensaker kommune ansvaret for å ivareta øyeblikkelig
hjelp oppgaver for mennesker som oppholder seg på Gardermoen.
Arbeidsinnvandring:
Antallet utenlandske arbeidere i området er vanskelig å finne. På OSL Gardermoen er det ca.
14 000 ansatte. I tillegg er det flere andre aktører som har et stort antall utenlandske
arbeidstakere. I den sammenheng kan en nevne blant annet nevne Jessheim storsenter.
Ullensaker
Nannestad
Gjerdrum
Hurdal
31 443
11 375
6 168
2 657
---------Totalt. 51 643
Gardermoen:
21 103 623 = 57 818 / døgn (2011)
Den interkommunale legevakten ble etablert i 2001 med Ullensaker, Gjerdrum og Nannestad
som deltakerkommuner. Hurdal kommune sluttet seg til ordningen 1.1.2013.
Samarbeidspartnere i dag er:


Skadelegevakten på Ahus, Skadelegevakten på Ahus håndterer skader som trenger
billeddiagnostikk- undersøkelse. Skadelegevakten tar også imot større kuttskader.
Fastleger: I fastlegeavtalen står nedfelt at fastlegene selv skal ivareta øyeblikkelighjelpbehovet hos sine faste pasienter. Fastlegene i kommunene som deltar i samarbeidet fyller
dette kravet i de fleste tilfeller. Det forekommer likevel noen avvik som er personavhengige.
Dette fremkommer også av statistikk.
1
Vedlegg 2


Politi: Assisterer legevakten ved trusler eller trusler om vold. I noen tilfeller samarbeides det
når pasienter med psykiske lidelser for eksempel skal transporteres til sykehus.
Ambulansetjenesten: Legevakten samarbeider daglig med ambulansetjenesten i forbindelse
med transport til og fra legevakten. Legevakten og ambulansetjenesten har
samarbeidsmøter 4 ganger/år.
Legevaktsrådet møter 1 gang pr. måned og består av avdelingsleder på legevakten og
kommuneoverlegene i deltakerkommunene, tillitsvalgt for fastlegene, ansattrepresentant for
helsepersonell på legevakt.
1.1 Bemanning ved legevakten
Det er tilsatt sykepleiere og hjelpepleiere som går i turnus ved legevakten. I legevaktens mest
hektiske mottaksperiode er det 2 sykepleiere, eventuelt 1 sykepleiere og 1 helsesekretær, til
stede, hvorav 1 betjener legevaktsentralen (LVS) og 1 står for mottak av pasienter og assisterer
legevaktlegen. Ved legevakten er det en sykepleier tilsatt som enhetsleder i 100 % administrativ
stilling og en medisinskfaglig lege i 20 % stilling.
Legevakten er betjent av 1 lege hele døgnet, alle dager i uken. Legevakten har 1 lege i bakvakt
mellom 16.00-23.00 mandag til fredag. Lørdag og søndag disponerer legevakten en lege i
bakvakt mellom 08.00-23.00.
D/A/N
Ma.
Ti.
On.
To.
Fr.
D
1
1
1
1
D(B)
A
1
1
1
1
A(B)
1
1
1
1
N
1
1
1
1
N(B)
D = dagvakt, A = aftenvakt N = nattevakt, (B )= beredskapsvakt
Lø.
Sø.
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Tabell 1 Dagens legebemanning i legevakten
D/A/N
Ma.
Ti.
On.
To.
D
2
2
2
A
2
2
2
N
2
2
2
M
0
0
0
D = dagvakt, A = aftenvakt N= nattevakt, M = Mellomvakt
Fr.
2
2
2
0
Lø.
2
2
2
0
Sø.
2
2
2
0
2
2
2
0
Tabell 2 Dagens helsefaglige bemanning i legevakten
Medisinsk faglig lege på legevakten er ansatt i 20 % stilling (tilstede mandager), ansvarlig for
daglegevakt 3 dager pr. uke og går i tillegg vanlige vakter på legevakten.
Erfaringer viser at daglegevakt er lett å rekruttere til av fastleger i det interkommunale
samarbeidet, i dag betjenes mandag og fredag av fastleger fra Solli klinikk. Fastlege fra Kløfta
står på vent ift. onsdager. Kommunal fastlege må ha tilgang til journalsystem, lab og
helsepersonell – bør samlokaliseres med Helsehus.
2
Vedlegg 2
Ullensaker har i disse dager ansatt egen kommunal fastlege som er en ny ordning med ansvar
for gjestearbeidere i kommunen og de som ikke er tilknyttet en fastlegeordning. Denne
funksjonen ønskes tilknyttet framtidig legevakt.
Nannestad har legevaktsentral på dagtid koplet til Hjelp 24 kl. 08-16, etter kl. 16 koples
nummeret til Jessheim interkommunale legevakt,
Skal innføres nytt nasjonalt legevaktsnummer 116/117.
1.2 Hvilke leger arbeider ved dagens legevakt?
Enkelte av fastlegene har betydelig hyppigere legevakt enn andre. Fastlegene fordeler seg som
følger på de ulike kommunene.




Ullensaker, 13 fastleger deltar av totalt 29
Nannestad, 3 fastleger deltar av totalt 8
Gjerdrum, 2 fastleger deltar av totalt 6
Hurdal, totalt 0 fastleger deltar av totalt 6
Det 13 av legevaktens 29 leger som er tilknyttet fastlegeordningen i Ullensaker. De resterende
16 er leger fra andre kommuner og leger ansatt ved sykehus.
Flere av legene er spesialister innenfor ulike fagområder. Legevakten har for tiden Barnelege,
urolog, psykiater, øre-nese-halslege, kirurg, kardiolog og røntgen lege.
Når det gjelder turnusvakter, er det totalt 2, fordelt på 1 fra Ullensaker kommune og 1 fra
Hurdal kommune. Legevakt er en obligatorisk del av turnustjenesten og hver enkelt turnuslege
skal ha gjennomført 10 vakter på legevakt. Det er krav om deltakelse på minimum 10 vakter.
Turnuslegene går alene på vakt men har tilgang til erfaren bakvakt ved behov.
1.3 Diagnostiske muligheter ved legevakten
Diagnostiske muligheter på legevakt i tillegg til klinisk undersøkelse, er som følger:

GU

EKG

Urin stix

Gravditetstest

Vitale parameter som Bl.tr, puls, temp og O2-metning

Streptokokktest

Hurtigtester blod:
-
CRP
-
Glucose
-
Mononukleosetest
Hb
Ahus henter blodprøver daglig. Andre blodprøver kan bli tatt av pasientene og sendt
laboratoriet ved Ahus for analyse. Dette er dog sjelden forekommende.
Lab-tilbud: pekepinn på CRP og andre hurtigtester (utføres først og fremst for politiet, utvidede
prøver).
3
Vedlegg 2
1.4 Økonomiske rammer
Budsjett 2013: kr 9 738 655 + husleieutgifter på kr 508 000.
Dette inkluderer:
Lønn inkl. sos.utgifter
9 726 615
Driftsutgifter
2 292 040
Overhead ca. 5%
492 000
Inntekter
-2 830 000
Legevakten har hatt budsjettavvik siden 2011: 2 x 50 % stillinger som sykepleiere skal lønnes av
daglegevakten, kraftig i minus på budsjett de siste årene, 50 % stilling på natt fra 2011. Grunnet
en intern avtale har også avdelingsleders lønn vært underbudsjettert.
Alle utgifter for den interkommunale legevakten fordeles prosentuelt ut ifra innbyggertall




Ullensaker
Nannestad
Gjerdrum
Hurdal
60,8 %
22 %
12 %
5,2 %
1.5 Elektronisk samhandling – dagens løsning
Legevakten har lokal server som er planlagt flyttet over til sentral server hos DGI. Sentral server
hos DGI gjør datasikkerheten bedre og gir mulighet for gode back-up rutiner. Dette er en
dyrere, men tryggere ordning. Fremdeles lokal server for lydlogg.
Elektronisk samhandling inn til legevakt:

Legevakten mottar elektroniske prøvesvar fra Ahus
Elektronisk samhandling ut fra legevakt:


Alle epikriser går automatisk ut til fastlegene
Henvisninger går elektronisk inn til Ahus
2 Nes legevakt
Nes legevakt, slik den er organisert i dag, åpnet våren 2005 og betjener et befolkningsgrunnlag
på 20.000 innbyggere. Nes legevakt er primærhelsetjenestens akutte legetilbud utenfor
fastlegenes alminnelige åpningstid. På hverdager mellom 08.00 – 15.30 besvares legevakttelefonen på Eidsvoll legevakt og det er fastlegene som har legevaktansvar for sine pasienter i
dette tidsrommet.
Primærsykehus for Nes kommune er for tiden Sykehuset innlandet Kongsvinger, men ved akutte
innleggelser grunnet nevrologi, pediatri, kardiologi og ØNH sendes pasientene til Ahus eller
Ullevål sykehus.
Nes legevakt er bemannet av en sykepleier og en lege i hele åpningstiden. 4,75 årsverk dekkes
pr. 1.1.2013 av 9 sykepleiere og 1 sykepleierstudent (2. år). Sykepleier besvarer
legevakttelefonen, tar imot og vurderer pasienter, tar enkle laboratorieprøver og assisterer
legen på skadestue.
4
Vedlegg 2
Virksomhetsleder har 92 % stilling, hvorav 70 % er administrativt arbeid på dagtid på virkedager
og 22 % er helgestilling i avdelingen. I tillegg har en sykepleier 5 % administrativ ressurs til
bestillinger.
En av kommunens fastleger er legevaktens medisinskfaglige ansvarlige og har en stilling på
5,3 % avsatt til dette arbeidet.
D/A/N
Ma.
Ti.
On.
To.
D
D(B)
AN
1
1
1
AN(B)
D = dagvakt, AN = aftenvakt og nattevakt, B = beredskapsvakt
Lørdag og søndag, samt helligdager er døgnvakter for legene.
Fr.
1
Lø.
1
Sø.
1
1
1
1
Tabell 3 Dagens legebemanning i legevakten
D/A/N
Ma.
Ti.
On.
To.
D
A
1
1
1
N
1
1
1
M
0
0
0
D = dagvakt, A = aftenvakt N= nattevakt, M = Mellomvakt
Fr.
1
1
0
Lø.
1
1
0
Sø.
1
1
1
0
1
1
1
0
Tabell 4 Dagens helsefaglige bemanning i legevakten
Tall for 2013 viser at av kommunens 13 fastleger er det 9 som tar vakter på legevakten. Antall
vakter de tar er varierende og utgjør i 2013 til sammen 103 vakter (28 %). I tillegg har vi 6
eksterne leger. De fleste av disse har kjørt legevakt i Nes kommune i flere år og er godt kjent
med rutiner og prosedyrer i virksomheten.
Diagnostiske muligheter på legevakt i tillegg til klinisk undersøkelse, er som følger:

GU

EKG

Urin stix

Gravditetstest

Temp

O2-metning

Streptokokktest

Hurtigtester blod:
-
CRP
-
Mononukleosetest
-
Hb
-
Glucose
5
Vedlegg 2
Urinprøver til dyrkning og bakterieprøver fra sår sendes Ahus for analyse. Prøvene hentes daglig
på hverdager.
6
Vedlegg 3
Alternativ Eidsvoll med egen legevakt og KAD
I følge prosjektmandatet har Eidsvoll kommune bedt om at Legevakt/helse-omsorgssenter ved
Vilberg Helsetun skal utredes som et eget alternativ.
Utredningen er gjennomført av en egen arbeidsgruppe bestående av kommunalsjef,
virksomhetsleder, avdelingsleder for legevakten, økonomirådgiver og kommuneoverlegen i
samarbeid med ekstern prosjektleder.
1 Kort status for Eidsvoll kommune







Har i dag egen legevakt på Vilberg Helsetun med to observasjonsplasser
Får tilført kr 4 504 680 fra Helsedirektoratet og Helse Sør-Øst for å drifte 1008
liggedøgn for kommunal øyeblikkelig hjelp pasienter som fram til nå legges inn på
sykehus
Må bygge opp en kapasitet som utgjør 2,76 kommunale akutte døgnplasser (KAD) med
100 % belegg innen 1.1.2016
Må etablere en samarbeidsavtale (delavtale 4) med Ahus ift. organiseringen av KADplassene
Har en utfordrende folkehelseprofil som gir seg utslag i mange sykehusinnleggelser
Har mange innbyggere på sykehus i aktuelle pasientkategorier for KAD
Reisetiden til et interkommunalt helsehus med plassering ved E6 Ullensaker nord, er like
lang som til dagens legevakt for over halvparten av innbyggerne i Eidsvoll.
Kommune
237 Eidsvoll
Pr. år fra
*Pr. år fra
Sum
H el s e SørH elsedir.
tilskudd
Øst
2 252 340
2 252 340
4 504 680
Prosent Ligge- Antall Tils kudd pr.
Tilskudd
tilskudd døgn
s enger s eng ink l. alt pr døgn
24 %
1 008
2,76
1 631 159
4 469
Tabell 1-1 Økonomiske rammer for kommunalt akutt døgnopphold, kilde Kommunenes plikt til
øyeblikkelig hjelp døgnopphold, Veiledningsmateriell, rev. 01/2013
2 Eidsvoll legevakt
Eidsvoll legevakt har akutt legetilbud utenom fastlegenes åpningstid i Eidsvoll kommune og
betjener et befolkningsgrunnlag på 22.000 innbyggere. Eidsvoll legevakt er døgnbemannet med
sykepleiere. I ukedagene på dagtid har legevakten betjent LV-sentral for Eidsvoll og Nes
kommune (Eidsvoll 22 000 innbyggere, Nes 20 000 innbyggere).
Fra 1999 var legevakten lokalisert på Stensby sykehus. Her var det en egen avtale mellom Ahus
og Eidsvoll kommune om drift av legevakten. I januar 2013 overtok kommunen ansvaret og
etablerte en egen legevakt på Vilberg Helsetun organisert som en egen avdeling i kommunens
sykehjem.
Legevakten har 6.8 stillinger fordelt på 14 personer i turnus. Stillingsandelene varierer fra 16 %
til 100 % med 11 sykepleiere og 3 hj.pl/helsesekretærer. Sykepleiere (med unntak av en) går
tredelt turnus. Legevakten er betjent med lege i ukedagene fra kl 1600 til 0800. I helgene fra kl.
0800 til 0800. Det er alltid 1 sykepleier på alle vakter. Avdelingsleder har 30 % adm. stilling,
resten går leder i turnus. Kommunelegen har det medisinske ansvaret for legevakten.
1
Vedlegg 3
D/A/N
Ma.
Ti.
On.
To.
D
0
0
0
D(B)
AN
1
1
1
AN(B)
0
0
0
Fr.
Lø.
0
0
1
0
1
0
Sø.
1
0
1
0
1
0
1
0
Tabell 2-1 Dagens legebemanning i legevakten
D/A/N
Ma.
Ti.
On.
To.
D
1
1
1
A
2
2
2
N
1
1
1
B
0
0
0
D = dagvakt, A = aftenvakt N= nattevakt, B = beredskapsvakt
Fr.
1
2
1
0
Lø.
1
2
1
0
Sø.
2
2
1
0
2
2
1
0
Tabell 2-2 Dagens helsefaglige bemanning i legevakten
25 leger deltar i ordningen i Eidsvoll legevakt. 12 av disse er fastleger i kommunen hvorav 10 av
fastlegene deltar jevnlig og tar ansvaret for 40-50 % av alle legevaktene. Det er stor variasjon
blant fastlegene angående hyppigheten av vakter de tar ansvaret for. Fastlegene er ikke i en fast
turnus, men setter seg opp på de vaktene de ønsker for 2 måneder om gangen. Avdelingsleder
fordeler vaktene. Resten dekkes opp av vikarer. Legevakten har 15 kjente vikarleger. Eidsvoll har
også 1 turnuslege som har ca. 2 vakter i måneden. Det er etablert en ordning med Nes legevakt
når det gjelder bakvakt for turnuslegen.








GU
EKG
Urinstix
Graviditetstest
Temp og blodtrykk
O2-metning
Streptokokktest
Hurtigtester blod: CRP, Mononukleosetest, Glucose, Hb, INR
Eidsvoll legevakt har mulighet for å sende urinprøver og bact. prøver 2 ganger i uka til Ahus.
2.4 Økonomiske rammer
Revidert budsjett for 2013 er på kr 7 892 492. Dette inkluderer ikke husleiekostnadene
(Forvaltning – drift – vedlikehold) for lokalene på Vilberg Helsetun.
Regnskapet for 2013 ligger an til å gå i balanse i forhold til budsjettet pr. 1. november 2013.
2
Vedlegg 3
3 Tre ulike alternativ for Eidsvoll kommune er vurdert
Alternativ 1
Alternativ 2
Alternativ 3
Eidsvoll fortsetter som i dag
med egen legevakt og legger
KAD i eksisterende lokaler på
Vilberg Helsetun
Eidsvoll fortsetter som i dag
med egen legevakt og bygger
ut Vilberg Helsetun og utvikler
dagens legevakt samlokalisert
med KAD og evt. flere
korttidsplasser
Eidsvoll deltar i en regional
storlegevakt samlokalisert
med KAD i et interkommunalt
helsehus i Ullensaker fra
1.1.2016 (primært legevakt
kveld/natt)
En videreføring av legevakt på Vilberg helsetun, jf. alternativ 2, vil kunne etableres med
observasjonssenger, KAD-senger sett i sammenheng med korttidsavdelingen. En ser for seg en
nær relasjon mellom observasjonssenger, KAD-senger og korttidsavdelingen. Det tenkes ett
tomannsrom og ett ettmannsrom for KAD-sengene.
Videreføring av legevakt, samlokalisert med observasjonssenger og KAD-senger på Vilberg
helsetun forutsetter en utbygging/ombygging. Dagens legevakt disponerer ca. 100 kvm, mens
behovet trolig vil være ca. 300 kvm. En utbygging/ombygging av eksisterende lokaler vil gi en
kostnad på ca. 6 mill. kr (kr 30 000 pr. kvm) som må legges inn i kommunens
investeringsbudsjett.
Fordeler for Eidsvoll i forhold til å ha egen legevakt samlokalisert med KAD-senger på Vilberg
Helsetun (Alternativ 1 og 2):

















Kjent institusjon å henvende seg til for brukerne
Større nærhet til brukerne
Større lokal påvirkning på utviklingen av tilbudet
Bedre mulighet for å få til fleksible ordninger tilpasset Eidsvoll kommune (LEONprinsippet)
Kjenner til en del brukere som er «gjengangere» og hva som er gode løsninger for dem
Synergieffekter mellom KAD -sengene og sykehjemsdriften
Synergieffekter mellom observasjonssengene på Legevakten og KAD-sengene
Økonomiske synergieffekter ift tilskuddet til KAD og eksisterende drift
Legevakten har en mulighet til å avlaste fastlegene i spesielle situasjoner
Legevakten vil gi en styrket kompetanse for eksisterende fagmiljø i egen kommune
Attraktiv arbeidsplass å rekruttere til (sliter i dag med rekruttering av sykepleiere)
Bedre dekning av både lege og sykepleier enn den foreslåtte felles legevakta i forhold til
antall brukere
Det er lettere å organisere i forhold til å tenke enhetlig og bruke kompetanse og
ressurser på tvers i kommunens helsetjenester
Det blir lettere å integrere KAD i de øvrige kommunale helsetjenestene
Leger tilgjengelig hver dag - 4 fast ansatte leger på Vilberg Helsetun som kan betjene
KAD-sengene (eksisterende hjemmel på 1,2 årsverk institusjonslege)
Større fleksibilitet i forhold til endringer i rammeforutsetningene, f.eks. endringer i
ordningen med medfinansiering.
Bedre kontroll over framtidige tjenester og utgifter
3
Vedlegg 3
Ulemper for Eidsvoll i forhold til å ha egen legevakt samlokalisert med KAD-senger på Vilberg
Helsetun (Alternativ 1 og 2):







Kan være negativt for samarbeidet mellom ØRU-kommunene (Eidsvoll samarbeider ikke
om helsetjenester i dag, men har vedtatt felles utredning av interkommunalt samarbeid)
Må bygge opp kompetanse og lage egen samarbeidsavtale med Ahus ift. KADpasientene på egenhånd
Må betjene nytt nasjonalt legevaktsnummer (116/117) på egen hånd
Vil tilby et noe annet tilbud enn den interkommunale storlegevakten og de regionale
KAD-sengene
Vil ikke ha lett tilgjengelig privat tilbud om billeddiagnostikk-tilbud
Større nærhet gjør det vanskeligere å sette grensene for brukerne
Usikkerhet mht. å rekruttere både kvalifiserte sykepleiere og legevikarer (sliter i dag med
rekruttering av sykepleiere)
3.1 Forutsetninger for god løsning i forhold til å ha egen legevakt
samlokalisert med KAD-senger på Vilberg Helsetun
Sentrale forutsetninger for en god løsning:







Forsvarlig legebemanning og kompetanse
Forsvarlig sykepleierbemanning og kompetanse
Nødvendig diagnostisk og medisinskteknisk utstyr
Enighet med Ahus ift. hvilke pasienter som skal behandles på KAD Eidsvoll – klare
kriterier (delavtale 4).
Antall KAD plasser samlokalisert med legevakten
Behov for økt administrativ lederressurs
Utbygging av eksisterende lokaler
3.2 Forslag til forsvarlig legebemanning for legevakt med
observasjonsplasser, legevaktsentral og 3 KAD-plasser
Legebemanning i legevakten tenkes ut fra at man viderefører 2 observasjonssenger på
legevakten med observasjon fra 2-6 timer og 3 KAD senger med observasjon inntil 72 timer.
Det kan være behov for en bakvakt, spesielt i helgene. Dette gjelder både dag og
aften/nattevakt. Det blir økt belastning for fastlegene som har legevakt. Kan føre til at de søker
fritak. Fare før økt ventetid på legevakten for pasientgruppen som tilhører legevakt. Bør
vurderes om en lege som arbeider på legevakten skal ha det medisinskfaglige ansvaret.
4
Vedlegg 3
D/AN
Ma.
Ti.
On.
To.
D
1
1
1
D(B)
AN
1
1
1
AN(B)
(1)
(1)
(1)
Fr.
Lø.
1
1
1
(1)
1
1
Sø.
1
0
1
1
1
0
1
1
Tabell 3-1 Forslag til forsvarlig legebemanning
3.3 Forslag til forsvarlig helsefagligbemanning for legevakt med
observasjonsplasser, legevaktsentral og 3 KAD-plasser
M
Sykepleier,dag
Sykepleier,kveld
Sykepleier,natt
Hjelpepleierdag
Hjelpepleierkveld
Hjelpepl.mellomvakt
T
2,50
2,00
2,00
0,00
0,00
1,00
Bemanningsplan
O
T
2,50
2,50
2,50
2,00
2,00
2,00
2,00
2,00
2,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
1,00
1,00
1,00
F
L
2,50
2,00
2,00
0,00
0,00
1,00
S
2,00
2,00
2,00
0,00
0,00
1,00
2,00
2,00
2,00
0,00
0,00
1,00
Tabell 3-2 Forslag til helsefaglig bemanningsplan
For å få til et godt tilbud bør det vurderes mellomvakt hele uken med vakt fra kl. 13-21. Da vil
man være god bemannet når det er mest trykk på legevakten. Det er ment at det skal være 50 %
avdelingsleder+ 50 % i turnus på dagtid i ukedagene. Ser at det er mulig med en
synergi/utnyttelse av ressurser ved lite pasienter i KAD sengene. Ressursene fra mellomvakt kan
benyttes til sykehjemmets akuttsenger/behov for hjelp. Dette forutsetter at det er kort avstand
bygningsmessig mellom de ulike sengene.
Bemanningsplanen overfor i tillegg til 0,5 årsverk avdelingsleder tilsvarer 12,7 årsverk.
Antallårsverk
Sykepleier
Hjelpepleier
Avd.leder
SUM
10,62
1,58
0,50
12,70
Tabell 3-3 Oversikt over antall årsverk basert på bemanningsplanen i tabell 3-2
5
Vedlegg 3
4 Økonomiske rammer
4.1 Detaljbudsjett for helsefaglig bemanning i turnus på legevakt Dagkveld-natt
Detaljbudsjettet nedenfor viser kostnadene for bemanningsplanen ovenfor som inkluderer 12,2
årsverk i turnus og 0,5 årsverk som avdelingsleder. Utgifter til økt legebemanning er ikke
inkludert i den økonomiske beregningen.
Konto
10100 Fastlønn
10101 Helligdagstilleggfastlønn
10201 Lønntilvikar-ferie
10202 Lønntilvikar-sykefraværinntil16dager
10203 Lønntilvikar-sykefraværover16dager
10204 Lønntilvikar-permisjonmedlønn
10205 Lønntilvikar-opplæringsvakter
10206 Lønntilvikar-hellidagstillegg
10207 Lønntilvikar-kompetanseheving
10400 Overtidslønn
10500 Annenlønnoggodtgjørelse
10903 Vitalpensjonsinnskuddogforsikring
10990 Arbeidsgiveravgift
12700 Konsulenttjenester
17100 Sykelønnsrefusjon
Budsjett
6186556
255084
484238
110312
198562
47981
34485
17856
68970
38105
5690
918747
1182466
12518
-267800
9293771
Tabell 4-1 Forslag til detaljbudsjett for helsefaglig bemanning i turnus på legevakt Dag-kveld-natt
Utgifter til overhead og husleie er ikke medregnet i dette beløpet.
I budsjett 2013 for legevakten er tilsvarende kostnader til lønn og sosiale kostnader kr. 7
636 492.
4.2 Tilskudd i forbindelse med etableringen av KAD
Eidsvoll får tilført kr 4 504 680 fra Helsedirektoratet og Helse Sør-Øst for å drifte 1008
liggedøgn for kommunal øyeblikkelig hjelp pasienter som fram til nå legges inn på sykehus.
Kommune
237 Eidsvoll
Pr. år f ra
*Pr. år f ra
Sum
H el s e SørH el s edir.
tilskudd
Øs t
2 252 340
2 252 340
4 504 680
Pros ent Ligge- Antall Tilskudd pr.
Tilskudd
tilskudd døgn
s enger s eng ink l. alt pr døgn
24 %
1 008
2,76
1 631 159
4 469
6
Vedlegg 3
4.3 Behandlingstilbud for KAD Eidsvoll
Aktuelle inklusjons- og eksklusjonskriterier for KAD på Eidsvoll
Problemstilling
Inklusjonskriterier
Nedsatt mobilitet
Fallskader
Stabile frakturer som f.eks. bekkenfrakturer,
kompresjonsfrakturer i rygg, samt behandling av
kontusjoner, særlig hofte.
Behandlede frakturer med behov for tilrettelegging (f.eks.
humerusfraktur, dobbeltsidig radiusfraktur).
Avklart årsak til nedsatt mobilitet
Behov for smerteregulering, mobilisering, tilpassing av
utstyr (ergoterapi) og tilrettelegging av hjemmesituasjon
Akutte ryggpasienter
Akutt lumbago og ischias med behov for
smertebehandling og mobilisering ut over ett døgn
Costafrakturer
Costafracturer med behov for smertestilling og
tilrettelegging
Eksklusjonskriterier
Skader som trenger ortopedisk behandling.
x
Smertelindring som krever blokade
x
x
Costafracturer med komplikasjoner
Hud- og sårproblemer Erysipelas
Avklart problemstilling som legges inn for IV antibiotikabehandling
Infiserte leggsår
Sår som krever stell ut over det som hjemmesykepleien
klarer å håndtere
Urinveier
x
x
Sår som vil kreve kirurgisk revisjon
Pyelonefritt
Pasienter med forventet behov for behandling i inntil tre
døgn
x
x
UVI
Nedsatt almenntilstand og forvirring hvor årsaken er en
avklart UVI
Rehydrering og IV antibiotikabehandling
Aktuelt for Eidsvoll
x
Alvorlige elektrolytt-forstyrrelser. Se grensene
under om gastro
Urinretensjon
Avklart og behandlet på legevakt men marginale forhold
Oppfølging og observasjon av allmenntilstand stabilisering
Opplæring knyttet til tømming, skifte av utstyr
x
x
x
x
Funksjonssvikt
Gastro
Funksjonssvikt
Funksjonssvikt med avklart årsak fra
spesialisthelsetjenesten (i praksis er dette pasienter som Funksjonssvikt hvor årsaken ikke er avklart av
er nevnt i andre kategorier)
spesialisthelsetjenesten
x
Obstipasjon
Kronisk syk pasient med kjent utløsende årsak
eller som vurderes å være i fare for å utvikle
dette bør henvises til
spesialisthelsetjenesten. Alvorlig
elektrolyttforstyrrelser er definert som
Oppkast, diaré med behov for rehydrering
Forventet behov for rehydrering og tilsyn i inntil tre døgn
Pneumoni med forventet behov for behandling i inntil tre
Luftveier og infeksjon døgn
KOLS med forverring.
Luftveisinfeksjon med behov for behandling i inntil tre
døgn
x
x
Pasient med behov for respirasjonsstøtte
utover O2-behandling på nesekateter.
Behandling som krever overvåkning av
KOLS-pasienter med sterk mistanke om eller
behov for CPAP- eller BIPAPbehandling.
x
x
x
Kognitiv svikt
Kjent kognitiv svikt med avklart tilleggsproblem som
isolert ikke krever innleggelse, men der summen av behov Akutt og nyoppstatt kognitiv svikt (se også
for hjelp tilsier innleggelse på KAD
funksjonssvikt)
x
Brystsmerter
Ikke coronar problemstilling som tidligere nevnt ifm.
costafrakturer og kontusjonskader
x
Coronare problemstillinger skal
avklares/behandles på observasjonspost eller
Tabell 4-2 Oversikt over inklusjons- og eksklusjonskriterier for KAD Eidsvoll basert på «Aker-modellen»
7
Vedlegg 3
Følgende pasientgrupper er aktuelle for KAD på Eidsvoll








Nedsatt mobilitet – som stabile brudd og kontusjoner (bløtdelsskade og hevelser) som
skal smertelindres og mobiliseres.
Hud- og sårproblemer – som erysipelas (rosen) og infiserte leggsår. Pasienter som
trenger noe mer oppfølging og behandling enn det hjemmesykepleien klarer å etablere.
Urinveier – øvre og nedre urinveisinfeksjoner.
Gastro (mage-tarm) – obstipasjon ved kjent og ofte kronisk årsak. Pasienter med
gastroenteritt (betennelse/infeksjon) med behov for rehydrering (oppvæsking), og som
ikke har alvorlige elektrolyttforstyrrelser.
Funksjonssvikt – med kjent årsak, og som er avklart i spesialisthelsetjenesten.
Luftveier og infeksjon – KOLS og lungebetennelser som trenger medisinsk behandling
men ikke mekanisk respirasjonsstøtte eller der det er behov for blodgassanalyse.
Kognitiv svikt – kjent kognitiv svikt med avklart tilleggsproblem.
Brystsmerter – kardiologi skal ikke behandles på KAD.
4.4 Kort oppsummering av de økonomiske konsekvensene for Eidsvoll
kommune sett opp mot beregningene i Helsehusprosjektet for ØRU
Oversikten nedenfor viser de estimerte kostnadene for dagens legevakt pr. innbygger
sammenlignet med hva kostnadene for en ny felles legevakt er estimert til i et regionalt
Helsehus. Den viser tydelig at en felles legevakt driver mest driftsøkonomisk gunstig pr.
innbygger. Det er denne stordriftsfordelen, i tillegg til synergiene KAD-tilbudet vil gi for
legevakten, det interkommunale prosjektet er ute etter å realisere inn i et felles Helsehus. Ser en
isolert på legevaktkostnadene i et felles helsehus for ØRU, vil Eidsvoll kommune spare ca. 2,5
mill. kroner ift. dagens legevaktdrift. Ser en samlet på kostnadene for legevakt og KAD, vil
Eidsvoll kommune spare ca. 900 000 kr (9,5–8,6 mill. kroner) på å samarbeide om disse
tjenestene i et felles helsehus dersom beregningene stemmer.
Kommune
Eidsvoll
Hurdal
Gjerdrum
Nannestad
Ullensaker
Nes
ØRUtotalt
Nyfelles
Legevakt
Innbyggere
legevakt
kveld/natt
Differanse
pr1.1.2013
kveld/natt
budsjett2013
(2013kroner)
22142
8067492
5607684
2459808
2685
529810
680003
-150193
6264
1222639
1586421
-363782
11505
2241504
2913757
-672253
31743
6194702
8039233
-1844531
19819
6632000
5019361
1612639
94158
24888147
23846459
1041689
Kostnadpr
innbyggerfor
legevakt,
estimert2013
364
197
195
195
195
335
264
Kostnadpr
innbyggerfor
nyfelles
legevakt
253
253
253
253
253
253
253
Tabell 4-3 Oversikt over estimerte kostnader for legevakt pr. innbygger basert på budsjett 2013 for
legevaktene på Eidsvoll, Nes og Jessheim interkommunale legevakt, beregningene baserer seg på en
estimert FDV-kostnad for Eidsvoll på 175 000 kr årlig.
Legevakt
Antall kveld/natt
inbyggere inkl4obs
+LVS
Eidsvoll
Hurdal
Gjerdrum
Nannestad
Ullensaker
Nes
KAD
(8)
Nivå1
Nivå2b
Nivå3
Legevakt
Nivå2a
Forsterket
Totaltfor
kveld/natt Daglegevakt
korttid
1+2a+2b
+KAD
(15)
22142
5607684
3001463 8609147
2685
680003
363966 1043969
6264
1586421
849118 2435539
11505
2913757
1559563 4473319
31743
8039233
4302929 12342162
19819
5019361
2686568 7705929
94158 23846459 12763606 36610065
189376
22964
53575
98400
271491
169508
805313
3014224
365513
852728
1566193
4321222
2697990
12817870
11812746
1432446
3341841
6137912
16934875
10573427
50233247
8
Vedlegg 3
Tabell 4-4 Oversikt over kostnadene ved de ulike alternativene for hver enkelt kommune
Alle kostnadene i oversikten er beregnet ut i fra en fordeling pr. innbygger1 dersom alle
kommunene deltar i ordningen. Beregningene av kostnadene for de ulike nivåene fra nivå 1 til
nivå 3 bygger på hverandre og legger opp til å hente ut flest mulige synergieffekter mellom de
ulike nivåene.
Alle kostnadene er basert på konkrete bemanningsplaner som ligger som vedlegg til rapporten
og som forutsetter at man har lokaliteter som sikrer maksimal synergieffekt mht. kompetanse
og bemanning mellom legevakt, KAD og spesialisert korttid. Dette forutsetter at mest mulig
aktivitet er samlet på en eller to etasjer med størst mulig grunnflate.
Modellen er bygd opp slik at fundamentet for Helsehuset og inngangsbilletten for de
kommunene som ønsker å delta i en slik etablering, er et samarbeid om alle
innholdselementene på nivå 1.
1
Innbyggertallet i beregningene baserer seg på tall fra Statistisk Sentralbyrå pr. 01.01.2013
9
Helsehus for ØRU-kommunene
- Øyeblikkelig hjelp døgnopphold
samlokalisert med felles legevakt
Fase 1 - Prosjektrapport
20. januar 2014
2
Felles Helsehus for ØRU med legevakt og kommunalt akutt døgnopphold
Innhold
1
2
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
5
1.1
1.2
1.3
1.4
1.5
5
5
5
6
6
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
KOMMUNESTYREVEDTAKENE
PROSJEKTETS MANDAT OG HOVEDMÅL
DELMÅL FOR PROSJEKTGRUPPEN I FASE 1 (FERDIG NOVEMBER 2013)
PROSJEKTORGANISERING
ANBEFALINGER
3
HVA ER KOMMUNALT ØYEBLIKKELIG HJELP DØGNOPPHOLD/-AKUTT
DØGNOPPHOLD?
8
9
4
FINANSIERING AV KOMMUNALT AKUTT DØGNOPPHOLD
11
5
DAGENS ORGANISERING AV LEGEVAKTSTJENESTEN I REGIONEN
12
5.1
5.2
5.3
5.4
12
12
13
13
6
7
8
9
VIKTIGE SAMARBEIDSPARTNERE FOR LEGEVAKTENE I DAG
HVILKE LEGER ARBEIDER VED DAGENS LEGEVAKT?
DAGLEGEVAKTSFUNKSJONEN
ELEKTRONISK SAMHANDLING
KAD – PASIENT, SYMPTOM OG FUNKSJONSNIVÅ
14
6.1
6.2
15
15
ARBEIDSGRUPPEN FOR LEGENE – VURDERINGER AV PASIENTGRUPPEN
UTVELGELSESKRITERIER FOR PASIENTGRUPPER TIL KAD-PLASSENE
ALTERNATIVE LØSNINGER
17
7.1
19
EGEN LEGEVAKT MED KAD-SENGER FOR EIDSVOLL
MULIGHETER FOR INNHOLD OG SAMARBEID I HELSEHUSET
20
8.1
20
ALTERNATIVE SAMARBEIDSNIVÅER I HELSEHUSET
ØKONOMISKE FORHOLD
23
9.1
9.2
9.3
9.4
23
23
24
25
KOSTNADSFORDELING VED VALG AV ULIKE NIVÅ
KOSTNADER PR. INNBYGGER FOR LEGEVAKT
KOMMUNENES ØKONOMISKE HANDLINGSROM
FINANSIERINGSMODELLER FOR DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET
10
SAMLOKALISERING MED ULLENSAKER AMBULANSESTASJON
26
11
MULIG SAMLOKALISERING MED LOKALT PRIVAT SYKEHUS (LHL)
26
12
MULIG SAMLOKALISERING MED NY BRANNSTASJON
28
13
ANDRE LOKALISERINGSMULIGHETER ENN "BLÅLYSTOMTA"
28
14
PLAN B FOR ETABLERING AV KAD INNEN FRISTEN 1.1.2016
29
15
ANSKAFFELSE AV LOKALER – LEIE, EIE ELLER OPS
30
Vedlegg
Vedlegg 1 - Prosjektmandatet
Vedlegg 2 - Dagens organisering av legevaktstjenesten
Vedlegg 3 – Alternativ Eidsvoll med egen legevakt og KAD
Vedlegg 4 - Detaljert kostnads- og bemanningsberegning
R7921 Prosjektrapport
3
4
1 Bakgrunn for prosjektet
1.1 Bakgrunn for prosjektet
Samhandlingsreformen stiller krav til kommunene om opprettelse av øyeblikkelig hjelp
døgntilbud i kommunene fra 1.1.20161. På Øvre Romerike foreligger det vedtak i alle
seks kommunene om å slutte seg til arbeidet for etablering av et felles lokalmedisinsk
senter (LMS), søkt realisert innenfor rammene av et Helsehus. Med bakgrunn i
vedtakene er det utarbeidet et prosjektmandat, for avklaring av innhold i Helsehuset,
konkretisering av faglig nivå og estimering av kostnader, se vedlegg nr. 1. Mandatet ga
føringer for at avklaringene skulle legges frem i en rapport 1.12.2013. Det ble satt ned
en prosjektorganisasjon med bred representasjon fra alle seks kommunene.
I sak om «Felles lokalmedisinsk senter (LMS) ØRU» våren 2013, anbefalte rådmennene i
saksframlegget at samarbeidet om produksjonen av helsetjenestene ble organisert
som et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven § 28-1 b.
Lokaliseringen er lagt til regionsenteret for Øvre Romerike, med Ullensaker som
vertskommune. Eksakt lokalisering skal avgjøres etter kravspesifikasjon som
utarbeides av prosjektet.
1.2 Kommunestyrevedtakene
Følgende vedtak ble fattet av kommunestyrene i Ullensaker, Eidsvoll, Nes, Nannestad,
Gjerdrum og Hurdal kommune våren 2013:
1. Kommunene slutter seg til at arbeidet med å etablere en felles legevakt med
Øyeblikkelig hjelp- og observasjonssenger (LMS) videreføres på de premisser som
er beskrevet i saken.
2. Kommunene slutter seg til at tiltaket søkes realisert innenfor rammen av et
Helsehus, hvor det også kan bli etablert andre helsetjenester.
3. En samlokalisering med ny brannstasjon må vurderes ut fra de fordeler en slik
samlokalisering vil kunne gi.
4. Sak om vedtekter for det interkommunale samarbeidet og konkurransegrunnlag for
et Helsehus legges fram for behandling i kommunestyrene før sommeren 2013.
5. Helsehuset skal være operativt til 1/1 2016 og må ha kontinuerlig fremdrift.
Lokalisering må finne sin løsning i løpet av 2013.
Eidsvoll: vedtok i tillegg følgende: Legevakt/helse-omsorgssenter ved Vilberg helsetun
utredes som et alternativ
Nannestad: vedtok i tillegg følgende: Kommunestyret forutsetter at pkt. 2 (helsehus),
pkt. 3 (samlokalisering med ny brannstasjon) og pkt. 5 (lokalisering) kommer tilbake til
politisk behandling når tematikken er ferdig utredet.
1.3 Prosjektets mandat og hovedmål
Med bakgrunn i vedtakene ble det utarbeidet et mandat med følgende hovedmål:
Sikre etablering av lovpålagte tjenester, både med hensyn til innhold og tidsfrist, ved å
etablere lokalmedisinske tjenester i et felles Helsehus for Øvre Romerike innen
1. januar 2016, lokalisert i regionssenteret med legevakt, øyeblikkelig hjelp døgnplasser og observasjonssenger, ambulanse, røntgen- og laboratorietilbud.
1
Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, Veiledningsmateriell, rev. 01/2013
5
1.4 Delmål for prosjektgruppen i fase 1 (ferdig november 2013)
Prosjektgruppen vil






anbefale innhold og organisering for øyeblikkelig hjelp-tilbud etter ny lov og
veileder
kvalitetssikre tall knyttet til bemanning, kvm og antall senger ut fra tidligere
utredninger
vurdere samarbeidsform og samlokalisering av tilleggsfunksjoner som røntgen- og
laboratorietilbud
avklare samlokalisering med prehospitale tjenester (ambulanse)
avklare mulig samlokalisering med lokalt privat sykehus (LHL)
avklare mulig samlokalisering med ny brannstasjon
1.5 Prosjektorganisering
Prosjektansvarlig er kommunaldirektør i Ullensaker, Mette Gro Iversen. Prosjektet er
organisert med en styringsgruppe, en prosjektgruppe og ulike arbeidsgrupper. Ekstern
prosjektleder fra Agenda Kaupang har ledet prosjektgruppen og arbeidsgruppene og
har rapportert til leder av styringsgruppen.
Styringsgruppens medlemmer:










Mette Gro Iversen, kommunaldirektør for helse og sosial, Ullensaker
Marte Hoel, kommunalsjef, Eidsvoll
Tone Thorsen, kommunalsjef, Nes
Tone Cicilie Danielsdatter, sektorleder helseog omsorg, Hurdal
Inger Lise Solhaug Ødegaard, kommunalsjef rådmannsteamet, Gjerdrum
Kari Homble, kommunalsjef, Nannestad
Unni-Berit Schjervheim, representant fra kommuneoverlegenettverket, kommuneoverlege Ullensaker og Nes
Aase Brit Hertzenberg Fæhn, tillitsvalgt for fastlegene, fastlege Ullensaker
Bjørn Skjærli, brukerrepresentant
Anne Marie Lervik, avdelingsleder avd. for Samhandling og simulering, Ahus
Prosjektgruppens medlemmer:
 Ingrun Nordengen, virksomhetsleder hjemmetjenesten, Nannestad
 Anne Stine Garnes, kommuneoverlege Gjerdrum og Hurdal
 Trine Knobel, samhandling- og folkehelsekoordinator, Ullensaker
 Lisbet Kjøniksen, tidligere leder for tildelingsenheten, Nes
 Elly Olsen, rådgiver helse og omsorg, Eidsvoll
 Maria Rottem, avdelingsleder, Jessheim interkommunale legevakt
 Salih Mudher, medisinskfaglig ansvarlig, Jessheim interkommunale legevakt
 Rune Holbæk, prosjektleder, Agenda Kaupang
Arbeidsgruppen for legevaktene:
 Maria Rottem, avdelingsleder, Jessheim interkommunale legevakt
 Borghild Holtung, virksomhetsleder, Nes legevakt
 Vibeke Haugseggen, avdelingsleder Eidsvoll legevakt
Arbeidsgruppen for legene:
 Salih Mudher, medisinskfaglig ansvarlig, Jessheim interkommunale legevakt
 Kari Garberg, fastlege Nes
 Aase Brit Hertzenberg Fæhn, fastlege Ullensaker
 Christian Wirsching, fastlege Gjerdrum
 Dorien van den Eycken, fastlege Hurdal
 Geir Hillveg, fastlege (leder ALU) Nannestad
 Carl Magnus Jensen, fastlege Eidsvoll
6







Amiri Mehre Nimrose, institusjonslege korttidsavdeling Ullensaker
Unni-Berit Schjervheim, kommuneoverlege Ullensaker og Nes
Anne Stine Garnes, kommuneoverlege Gjerdrum og Hurdal
Hans Magnus Jonsbu, kommuneoverlege Eidsvoll
Jan Erik Paulsen, kommuneoverlege Nannestad
Morten Glasø, overlege avd. for Samhandling og simulering, Ahus
Kåre Løvstakken, Ahus
Fremdriftsplan
 August 2013: engasjert prosjektleder og etablert prosjektgruppen og oppstart
prosjektgruppemøter
 September: avklart behov med prosjektgruppen og etablert aktuelle arbeidsgrupper
 Oktober/november: møter i arbeidsgruppene som har rapportert til
prosjektgruppen
 Innen 1.12.2013: prosjektgruppen har svart ut alle punktene i prosjektbeskrivelsen
for fase 1 til styringsgruppen og overordnet styringsgruppe
 Endelig rapport ferdigstilles i løpet av andre uken av januar 2014
 Prosjektrapporten svarer ut mandatet, men er mer kortfattet (til politisk og
administrativ behandling) enn den mer omfattende faglige og detaljerte
prosjektrapporten som danner grunnlaget for det videre arbeidet
7
2 Anbefalinger
Forutsetningen for anbefalingene er at alle 6 ØRU kommunene samarbeider om et
felles Helsehus, ellers vil de økonomiske beregningene og konsekvensene som
framkommer i rapporten måtte vurderes på nytt.
Med bakgrunn i prosjektet anbefales følgende:

Det etableres et Helsehus for alle 6 ØRU kommunene med legevakt og 12
øyeblikkelig hjelp plasser (KAD)* og et utvidet samarbeid om daglegevakt og
forsterkede korttidsplasser for alle seks kommunene.

Driften av Helsehuset organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid
etter kommuneloven § 28-1 b, med Ullensaker som vertskommune. Det skal
utarbeides egen vertskommuneavtale som behandles i det enkelte
kommunestyret.

Helsehuset lokaliseres i Ullensaker med lett tilgjengelighet til E6.

Helsehuset samlokaliseres med Ullensaker ambulansestasjon.

Helsehuset lar seg samlokalisere med LHL-sykehuset og vil kunne hente ut
verdifulle synergier i forhold til lett tilgjengelighet for privat røntgen og
laboratorietjenester med mer. Det må imidlertid avklares om det er andre aktuelle
aktører som kan levere tilsvarende tjenester jf. lov om offentlig anskaffelser.

Helsehuset etableres med en kapasitet for framtidige vekstbehov med mulighet
for samlokalisering av flere kommunale tjenester. Ut i fra dagens behov beregnes
arealet til ca. 4000 kvm inkludert ambulansestasjon.

Det etableres en felles praksis for god pasientflyt i samarbeid med Ahus.

Vertskommunen inngår en langsiktig leiekontrakt (10 – 20 år) for lokaler til
formålet.

Kostnadene for drift og leie av lokaler, slik det fremkommer i denne rapporten,
fordeles på den enkelte kommune pr. innbygger.

Dersom det ikke er mulig å etablere tilbud om øyeblikkelig hjelp innen lovens
krav, 1.januar 2016, skal det etableres et midlertidig tilbud, slik det fremkommer
i prosjektrapporten. Avtale om dette skal behandles i de enkelte
kommunestyrene.
Anbefalingene gir et brukervennlig, faglig robust, fleksibelt og fremtidsrettet tilbud til
befolkningen på Øvre Romerike. Løsningene er kostnadseffektive og møter kravene i
samhandlingsreformen.
* I denne rapporten omtales "kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold" som "kommunalt
akutt døgnopphold", forkortet til KAD. Dette er en betegnelse som både arbeidsgruppen for
legene og Ahus ønsker at man skal bruke i dette prosjektet.
8
3 Hva er kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold/akutt døgnopphold?
KAD er regulert i den nye helseog omsorgstjenesteloven § 3-5, tredje ledd:
Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helseog omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten
gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å
utrede, behandle eller yte omsorg til.
Fra 1.1.2016 er kommunen pålagt å ha opprettet tilbud om øyeblikkelig hjelp for sine
innbyggere, i inntil 72 timer. Dette er pasienter som i dag behandles på sykehus, men
som kan omtales som "uhensiktsmessige innleggelser". Pasientgruppen omhandler
ikke pasientene som har vært innlagt for utredning eller behandling i sykehus. Aktuelle
pasienter for tilbudet er pasienter med forverring av kjente tilstander, med avklart
diagnose og funksjonsnivå.
Mange kommuner har allerede opprettet tjenester som kan være komplementære til
KAD. Veileder fra Helsedirektoratet2 fremhever at dette kan være plasser i sykehjem
som administreres av hjemmetjenesten, og som ikke bør forveksles med plassene til
øyeblikkelig hjelp / akutt døgnopphold. Slike komplementære akuttplasser kan brukes
til midlertidig opphold av personer som trenger akutt omsorg og ivaretakelse.
Eksempel på denne typen tjeneste er når ektefelle får en sykehusinnleggelse der den
gjenværende ektefellen har vært avhengig av hjelp fra den som har måttet forlate
hjemmet. I praksis vil de fleste pasienter som er aktuelle for innleggelse i prehospital
observasjons- og behandlingsenhet, være eldre som ikke klarer seg hjemme, fordi
sykdom eller skade har gitt et subakutt funksjonstap.
Figuren viser en modell som tydeliggjør hvilken pasientgruppe dette gjelder:
Inn og ut av sykehus - pasientgruppene
Utskrivningsklare
pasienter
”Uhensiktsmessige”
innleggelser
Sykehus
Sykehjem
Omsorgsbolig
Utskrivningsklare
pasienter
«Uhensiktsmessige» innleggelser
Øyeblikkelig hjelp
døgnopphold
Hjemmetjenester
Figur 3-1: Skisse med tydeliggjøring av pasientgruppen – inn og ut av sykehus
Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, Veiledningsmateriell, Helsedirektoratet
rev. 01/2013
2
9
Målet med å opprette kommunalt akutt døgnopphold (KAD), er å dempe presset på
spesialisthelsetjenestens døgnplasser ved å redusere antall øyeblikkelig hjelpinnleggelser, og i tillegg bidra til et bedre forløp for de aktuelle pasientene, som da
kan motta hjelp nærmere der de bor.
Tilbudet som etableres, skal av pasientene vurderes som bedre eller like godt som et
alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten.
Forut for innleggelse skal pasienten være tilsett av lege. Aktuelle pasientgrupper kan
være pasienter med akutt forverring av kjent tilstand på grunn av forhold som
infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt, og hvor kjent, utløsende årsak er avklart.
For å tydeliggjøre pasientgruppen kan en legge følgende figur til grunn:
Den omvendte «L»
Funksjonstap
Diagnose alvorlighetsgrad
Mindre
Middels
Alvorlig
Lite
Hjemme
Middels
Øyeblikkelig hjelp-enhet
Stort
Sykehus
Figur 3-2: Den omvendte “L”
Den omvendte ”L” viser skillet mellom de ulike pasientgruppene. Øyeblikkelig hjelpenheter i kommunal regi (KAD) skal gi tilbud til de pasientene som er for syke til å bli
behandlet hjemme, og som ikke er sykere enn at de kan behandles i en kommunal
akutt døgnenhet. Det vil si hvor funksjonstap eller diagnose ikke tilsier behov for
sykehusets spesialiserte diagnostikk eller behandling. Med denne forståelsen legges
det til grunn følgende kategorier pasienter:




Pasienten er ikke frisk nok til å behandles hjemme
Pasienten kan behandles med allmennmedisinske metoder og hjelpemidler
Pasienten forventes å kunne utskrives i løpet av tre dager
Pasientens tilstand tilsier liten risiko for akutt livstruende forverring
Innleggelse i sykehus er spesielt viktig for eldre med rask utvikling av uklare og
sammensatte sykdomsbilder. For ikke å overse alvorlige, underliggende tilstander bør
slike pasienter undersøkes med bred, tverrfaglig medisinsk tilnærming. Det er
utelukkende medisinskfaglige kriterier som skal legges til grunn fra behandlende lege.
Behandlende leges plikter og ansvar er uforandret. Det redegjøres nærmere for
pasientgruppen i kapitel 6.
En sammenhengende og differensiert akuttmedisinsk kjede forutsetter at nåværende
akuttilbud ved sykehuset opprettholdes. Utredning og oppbygging av kommunalt akutt
døgntilbud skal ikke være et alternativ til fullverdig og tilstrekkelig dimensjonert
akuttmedisinsk spesialisthelsetjeneste ved sykehuset.
10
4 Finansiering av kommunalt akutt døgnopphold
Det er lagt opp til at KAD skal være fullfinansiert, ved at 50 % av midlene overføres fra
regionalt helseforetak og resterende 50 % fra Helsedirektoratet. Regionale helseforetak
og kommunene er sammen ansvarlig for å bygge opp tilbudet. Det er på landsbasis
lagt til grunn et måltall i 2015 på om lag 240 000 liggedøgn, og en liggedøgnkostnad
på kr 4330, inkludert kapitalkostnader (2012-kroner). Kommunene kan søke om
investeringstilskudd gjennom investeringsordningen til heldøgns omsorgsplasser i
Husbanken, basert på de kriteriene som gjelder for ordningen.
Fra 2016 overføres totalt 1048 mill. kroner fra helseforetakene til kommunenes
rammer. Beløpet fases inn i løpet av de fire årene i perioden 2012-2015 med en firedel
hvert år. Kommunene som starter opp, får en halvpart som tilskudd fra Helsedirektoratet, og en halvpart fra helseforetaket når tilbudet er etablert.
I de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom kommunene og helseforetakene skal
kommunens tilbud om akutte døgnopphold beskrives. Helseforetakene kan ikke bygge
ned sitt tilbud før tilbudet i kommunen er tilstrekkelig etablert. Kommunen(e) må
dokumentere at de har satt i verk tiltak, eller har konkrete og forpliktende planer for
etablering av tiltak. Dette skal dokumenteres gjennom nevnte avtale, som skal inngås
mellom kommunen(e) og det regionale helseforetaket. Kommunene (og helseforetakene)
er selv ansvarlige for at tilbudet de gir, er godt og forsvarlig.
I neste tabell vises det økonomiske statlige tilskuddet som ligger til grunn for
etableringen av KAD i samhandlingsreformen.
Kommune
Eidsvoll
Nannestad
Gjerdrum
Hurdal
Nes
Ullensaker
Sum totalt
Pr. år f ra
*Pr. år f ra
Sum
Hels e SørH el s edir.
tilskudd
Øs t
2 252 340
1 106 304
576 372
330 756
2 067 612
2 896 308
9 229 692
2 252 340 4 504 680
1 106 304 2 212 608
576 372 1 152 744
330 756
661 512
2 067 612 4 135 224
2 896 308 5 792 616
9 229 692 18 459 384
Pros ent Ligge- Antall Ti ls kudd pr.
Tilskudd
tilskudd døgn
s enger s eng inkl. alt pr døgn
24 %
12 %
6%
4%
22 %
31 %
100 %
1 008
495
258
148
925
1 296
4 130
2,76
1,36
0,71
0,41
2,53
3,55
11,3
1 631 159
1 631 519
1 630 820
1 631 432
1 631 737
1 631 408
1 631 398
4 469
4 470
4 468
4 470
4 471
4 470
4 470
Tabell 4-1 Økonomiske rammer for kommunalt akutt døgnopphold til de enkelte kommunene,
kilde Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, Veiledningsmateriell, rev.
01/2013
*Helsedirektoratets tilskuddsbeløp i 2013 (alle beløp er prisjustert fra 2012 med 3,2 prosent).
Prosjektet har beregnet antall senger ut fra antall tildelte liggedøgn, og viser i tabellen
beregnet tilskudd pr. seng og tilskudd pr. døgn inkludert alle kostnader.
Helsedirektoratet har i beregningen av kostnader knyttet til KAD lagt til grunn kun
somatiske pasienter. En arbeider med en tilsvarende finansieringsordning knyttet til
pasienter med psykiske problemstillinger.
I arbeidet med å etablere KAD-plasser legger prosjektgruppen til grunn at kapasiteten
på døgnopphold er det antallet plasser som kommunene ut i fra veilederen er beregnet
å skulle ha, men har rundet 11,3 senger opp til 12 i de videre beregningene.
11
5 Dagens organisering av legevaktstjenesten i regionen
I dag har Øvre Romerike tre legevakter:



Jessheim interkommunale legevakt for kommunene Ullensaker, Nannestad,
Gjerdrum og Hurdal, totalt ca. 51 600 innbyggere. Ullensaker har som
vertskommune det administrative ansvaret for tjenesten
Nes legevakt
Eidsvoll legevakt
Nærmere beskrivelse av dagens situasjon for disse tre legevaktene ligger som eget
vedlegg, se vedlegg 2.
Legevakten skal sikre at befolkningen får den legehjelpen som er nødvendig utenom
fastlegenes vanlige åpningstid.
Med "nødvendig" forstås her først og fremst hjelp ved




akutte, livstruende sykdommer/skader, eller mistanke om slike
alvorlige sykdommer, eller mistanke om det
sykdommer eller skader der det kan medføre fare for varig helseskade
eller vesentlig forverrelse/forlengelse om man venter til neste dag med å
konsultere lege
sykdommer som medfører vesentlig smerter, angst eller andre plager
Antall konsultasjoner pr. døgn på legevaktene i gjennomsnitt



Ullensaker: Fysisk behandling 20-50 pasienter + 80-120 telefoner i tillegg
Nes: 25 konsultasjoner
Eidsvoll: 30 konsultasjoner
På hverdager mellom kl. 8.00 og 15.30 besvares legevakttelefonen for Nes og Eidsvoll
på Eidsvoll legevakt, og det er fastlegene som har legevaktansvar for sine pasienter i
dette tidsrommet.
Nes kommune bruker for tiden Sykehuset Innlandet Kongsvinger til øyeblikkelig hjelp i
kirurgi og indremedisin, til dels gynekologi/obstetrikk, mens Ahus brukes til pediatri,
psykiatri, nevrologi og øre-nese-hals (ØNH), og Ullevål brukes til øyesykdommer.
5.1 Viktige samarbeidspartnere for legevaktene i dag





Skadelegevakten på Ahus: Skadelegevakten på Ahus håndterer skader som trenger
billeddiagnostikk- undersøkelse. Skadelegevakten tar også imot større kuttskader.
Fastleger: I fastlegeavtalen står nedfelt at fastlegene selv skal ivareta øyeblikkelig
hjelp-behovet hos sine faste pasienter.
Politi: Assisterer legevakten ved trusler eller trusler om vold. I noen tilfeller
samarbeides det når pasienter med psykiske lidelser for eksempel skal
transporteres til sykehus.
Ambulansetjenesten: Legevakten samarbeider daglig med ambulansetjenesten i
forbindelse med transport til og fra legevakten. Legevakten og ambulansetjenesten
har samarbeidsmøter 4 ganger/år.
Primærsykehus for Nes kommune er for tiden Sykehuset Innlandet Kongsvinger,
men ved akutte innleggelser grunnet nevrologi, pediatri, kardiologi og ØNH sendes
pasientene til Ahus eller Ullevål sykehus.
Enkelte av fastlegene har betydelig hyppigere legevakt enn andre. Fastlegene fordeler
seg som følger på de ulike kommunene:
12






Ullensaker, 13 fastleger deltar av totalt 29
Nannestad, 3 fastleger deltar av totalt 8
Gjerdrum, 2 fastleger deltar av totalt 6
Hurdal, 0 fastleger deltar av totalt 6
Eidsvoll, 12 fastleger deltar av totalt 25 leger som deltar i ordningen. 10 av
fastlegene deltar jevnlig og tar ansvaret for 40-50 % av alle vaktene
Nes, 9 fastleger deltar av totalt 13 fastleger i kommunen, men tar kun 28 % av
totalt antall vakter ved legevakten. I tillegg har man 6 eksterne leger
5.3 Daglegevaktsfunksjonen
Med unntak av Ullensaker, og delvis Hurdal kommune, omfatter dagens ordning ikke
daglegevakt.
Daglegevaktfunksjonen organiseres på ulike måter i de deltakende kommuner. Behovet
for akutt legehjelp på dagtid skal i hovedsak ivaretas gjennom fastlegeordningen.
Ullensaker kommune har pga. sitt ansvar som vertskommune for Gardermoen, og en
stor andel arbeidsinnvandrere og folk som oppholder seg i kommunen uten å ha
fastlege der, valgt en daglegevaktordning. Nes, Eidsvoll og Gjerdrum kommuner
baserer seg på en beredskapsvaktordning med fastlegene. Nannestad har legevaktsentral på dagtid koblet til en privat helseaktør (Hjelp24) kl. 8-16, kombinert med
beredskapsavtaler med fastlegene. Etter kl. 16 viderekobles nummeret til Jessheim
interkommunale legevakt. Hurdal kommune har valgt en kombinasjon av avtale med
fastlegene og mulighet for bruk av daglegevakt.
5.4
Elektronisk samhandling
Alle regionens tre legevakter bruker WinMed som sitt elektroniske journalsystem. Dette
fungerer bra som legevaktsystem, men god samhandling vil kreve gode
kommunikasjonsløsninger mellom de ulike elektroniske systemene som brukes i
kommunene (inkl. CosDoc) og på sykehuset (DIPS).
Elektronisk samhandling inn til legevakt

Legevakten mottar elektroniske prøvesvar fra Ahus
Elektronisk samhandling ut fra legevakt


Alle epikriser går automatisk ut til fastlegene
Henvisninger går elektronisk inn til Ahus
Utfordringer



WinMed har pr. i dag ikke IPLOS-registrering
Krav om at EKG-målinger skal legges direkte inn i journal i WinMed er ikke oppfylt
pga. sikker sone
Fastlegene må kunne kommunisere med alle de elektroniske systemene som
benyttes
Det blir i neste fase av prosjektet viktig å inkludere aktører som DGI (Helsenett),
Nødnett/HDO, WinMed/CompuGroup CGM og Ahus (DIPS) for å sikre gode og effektive
telemedisinske løsninger og elektronisk meldingsutveksling.
13
6 KAD – pasient, symptom og funksjonsnivå
Arbeidet med å avklare avgrensingen av aktuelle pasientgrupper for KAD-plassene har
tatt utgangspunkt i Helsedirektoratets veileder og erfaringer fra allerede etablerte
tilbud. Eksempler fra flere ulike tilbud ligger som en del av fagrapporten.
Det kommunale tilbudet om øyeblikkelig hjelp kan deles i to tilnærminger ut fra behov
for kommunalt akutte døgnopphold:
1. Kommunalt døgnopphold sykehjem/tilbud i eget hjem – pleiefaglig øyeblikkelig
hjelp
Pasienten har kjent sykdom eller avklart diagnose, og allmenntilstanden tilsier at et
lokalt tilbud er like godt eller bedre enn en innleggelse ved kommunalt akutt
døgnopphold. Behov for legetilsyn er begrenset til to-tre ganger pr. uke eller mindre.
2. Kommunalt døgnopphold øyeblikkelig hjelp (KAD) – medisinsk øyeblikkelig hjelp
Pasienten har kjent sykdom eller avklart diagnose, men kommunens øvrige tjenester
har ikke tilgang til nødvendig kompetanse, utstyr eller tilstrekkelig hyppig oppfølging
av nødvendig fagpersonell og lege. Pasientens behov for bistand vurderes og avgjøres
av lege.
Prosjektgruppens vurderinger av pasientgruppen kan oppsummeres i form av skissen i
neste figur.
Figur 6-1: Skisse for avklaring av pasientgruppen
I utvalget av pasienter må det avklares om pasientene har behov for behandling og
oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Det betyr at det medisinske ansvaret må være
avklart. Dersom pasientene ikke har behov for behandling i spesialisthelsetjenesten,
har sykdom som er kjent eller diagnose som er avklart, ikke har betydelig redusert
allmenntilstand eller funksjonsnivå, kan pasienten følges opp i døgnopphold knyttet til
kommunalt akutt døgntilbud.
14
6.1 Arbeidsgruppen for legene – vurderinger av pasientgruppen
Øyeblikkelig hjelp gjelder når pasienten er i en tilstand eller situasjon hvor utredning
og behandling er påtrengende nødvendig. Øyeblikkelig hjelp behøver ikke bety at
tilstanden er kritisk eller livstruende, men at pasienten har behov for utredning og
behandling uten unødvendig venting. Arbeidsgruppens vurderinger er at dette er en
pasientgruppe bestående av somatikk og psykisk helse/rus. Pasienter som er aktuelle
for det kommunale akutt-tilbudet, er pasienter med forverring av kjente tilstander,
med avklart diagnose og funksjonsnivå. Forut for innleggelse skal pasienten alltid være
tilsett av lege.
Helsedirektoratet har i beregningen av kostnader knyttet til KAD lagt til grunn
somatiske pasienter. En arbeider med en tilsvarende finansieringsordning knyttet til
pasienter med psykiske problemstillinger. Kommunene kan innlemme pasienter innen
sistnevnte kategori i tilbudet, men dette er ikke pålagt fra Helsedirektoratet.
Arbeidsgruppen mener at praksis vedrørende prøver og undersøkelser i dagens
legevakt (med noe utvidede laboratorietjenester) legges til grunn for anbefalingene for
nye akutte døgnopphold i kommunal regi.
De aktuelle pasientene kan eksempelvis være en gruppe eldre pasienter med stort
funksjonstap forårsaket av diagnostisk avklarte lidelser, og at enkle tiltak kan gi stor
behandlingsgevinst. Infeksjoner, fall og obstipasjon er eksempler på tilstander der de
eldste kan få et funksjonstap som gjør at det ikke er forsvarlig å behandle dem
hjemme, men hvor behandling på institusjon i kommunen er trygt og bedre egnet enn
innleggelse i sykehus. Nærhet til pårørende og reduserte påkjenninger i forbindelse
med transport, er andre viktige aspekter som kan telle i favør av innleggelse på KAD.
Utvelgelse av pasienter er dermed:




at
at
at
at
pasienten ikke er frisk nok til å behandles hjemme
pasienten kan behandles med allmennmedisinske metoder og hjelpemidler
pasienten forventes å kunne utskrives i løpet av tre dager (72 timer)
pasientens tilstand tilsier liten risiko for akutt livstruende forverring
6.2 Utvelgelseskriterier for pasientgrupper til KAD-plassene
Med bakgrunn i erfaringer fra tilsvarende tilbud, eksempelvis Aker, Arendal,
Kongsvinger og Østfold, foreslås følgende utvelgelseskriterier som utgangspunkt for
KAD-pasienter:








Har en kjent sykdom
Tilsett og vurdert av lege
Over 16 år
Forverring av kjente tilstander
Avklart diagnose og funksjonsnivå
Utløsende årsak avklart
Observasjon og behandling hvor innleggelse er nødvendig
Behandlingsregime foreligger ved innleggelse
Følgende pasientgrupper er så langt vurdert til ikke å være aktuelle KAD-pasienter:




Pasienter med akutt forverring av kjent kronisk sykdom, der en vurdering av
alvorlighetsgrad, funksjonsnivå og en helhetsvurdering av helsetilstanden tilsier
innleggelse i sykehus
Akutt funksjonssvikt hos eldre med kroniske sykdommer hvor det kan være
vanskelig å finne årsaksforhold, og hvor det er fare for rask forverring
Traumer med uavklart alvorlighetsgrad
Hjerteinfarkt
15



Hjerneslag
Andre definerte pasientforløp som tilsier sykehusinnleggelse
KAD anses ikke for å være aktuelt dersom det kan representere en mulighet for at
behandlingen kan bli forringet, eller at pasientene blir påført vesentlig mer eller
lengre lidelser
Den videre prosessen med Ahus knyttet til enighet om utvelgelseskriteriene, rutiner for
innleggelse på KAD og samarbeid om relevant diagnostikktilbud, vil være avgjørende
for reforhandlingen av delavtale 4 (Avtale om kommunalt tilbud om døgnopphold for
øyeblikkelig hjelp). Delavtale 4 vil bli reforhandlet og signert i neste fase av prosjektet.
16
7 Alternative løsninger
Prosjektgruppen har gjennomgått syv ulike alternative løsninger som har blitt utredet
og vurdert i en alternativanalyse.






Parva (= liten): Helsehus med legevakt og KAD for 5 kommuner, egen legevakt og
KAD for Eidsvoll (eget alternativ, jf. Mandat og kap. 7.1)
Medium: Helsehus med legevakt og KAD for 6 kommuner, liten utbygging
Medium +: Helsehus likt medium, men inkludert privat billeddiagnostikkog
laboratorietilbud (tilsvarende nivå 1 i kap. 8)
Opportunitas (= mulighet): som medium + inkludert forsterkede korttidsplasser
(tilsvarende nivå 3 i kap. 8)
Magnam copiam (= stor mulighet): som Opportunitas, med noe større utbygging
for flere interkommunale funksjoner (tilsvarende nivå 4 i kap. 8)
Magna (= stor): Helsehus med stor utbygging, med mange funksjoner og mange
private aktører
Alle alternativene er sammenlignet i forhold til prosjektgruppens faglige vurderinger
for hva som er god løsning, se tabell 7-1. Ulike fargekoder er brukt for å skåre om de
oppfyller kravene/ønskene i liten grad (rød), middels grad (oransje) eller stor grad
(grønn).
Prosjektet anbefaler klart at man går videre med alternativet "Opportunitas", Helsehus
med legevakt og KAD for alle 6 kommuner, inkludert samlokalisert billeddiagnostikkog laboratorietilbud, i tillegg samlokalisering av kommunale, spesialiserte korttidsplasser samt ambulanse.
Hovedargumentet for dette er å trekke ut flest mulig faglige og økonomiske synergier,
samtidig som en ikke tar for høy økonomisk risiko ved etableringen av
tjenestetilbudet. Denne løsningen skaper en faglig robust bemanningsløsning og er
også fleksibel med hensyn til framtidig vekstbehov for KAD og legevakt i regionen. Alle
krav og ønsker er i dette alternativet oppnådd i stor grad (grønn markering), bortsett
fra "Fleksibilitet i bygningsmassen" og "Fleksibilitet i tjenestetilbud" (middels skåre).
17
Framtidens Helsehus prosjektgruppens vurderinger av
hva som er god løsning
Utbygging - estimert brutto areal m2
interkommunalt + evt Ullensaker
ambulansestasjon ca 1000 m2
Legevaktssentral
Skadelegevakt med veiledning av
spesialisthelsetjeneste
Observasjonssenger legevakt med
hensiktsmessig utstyr
Røntgentilbud
Røntgentilbud i samme bygg med
mulighet for 24/7
Labtjenester utover hurtigtester
Labtjenester utover hurtigtester i
samme bygg med mulighet for 24/7
Legevakt bemannet med 2 leger 16:0008:00
Mulighet for bedre kontinuitet i
legegruppen med flere faste stillinger
for leger på legevakt, inkl.
overlegefunksjon
Robust legebemanning på KAD
Robust helsepersonellbemanning på
legevakt
Robust helsepersonellbemanning på
KAD
Fleksibilitet ift befolkningsvekst
Fleksibilitet ift byggningsmassen
Fleksibilitet ift tjenestetilbud
Fleksibiliet ift bemanningsløsninger
Kostnadseffektive telemedisisnke
løsninger inkl rtg med AHUS eller andre
aktører
Samlokalisering med
ambulansetjeneste
Robust beredskapskapasitet ift rom og
personale
Mulighet for daglegevakt
Klassifisering
av krav og
ønsker
Evaluert 151113
Parva
Medium
(=liten)
2200
2200
Medium+
Oppurtunitas
(inkl.
(=mulighet)
røntgen)
2200
3200
Magnam
Magna
Copiam
(= stor
(=stor)
mulighet)
4000-6000 6000++
Absolutt-krav A
Bør-krav A
Absolutt-krav A
Absolutt-krav B
Absolutt-krav B
Absolutt-krav B
Absolutt-krav B
Absolutt-krav A
Bør-krav A
Absolutt-krav A
Absolutt-krav A
Absolutt-krav A
Bør-krav A
Bør-krav A
Bør-krav B
Bør-krav A
Absolutt-krav B
Absolutt-krav A
Absolutt-krav A
Bør-krav A
Bærekraftig driftsøkonomiske løsninger Absolutt-krav A
Bærekraftig investeringsbudsjett
Felles legevaktssentral jmf nasjonale
føringer
Attraktiv arbeidsplass ift å rekruttere
riktig fagkompetanse
Landingsmuligheter for helikopter
Egnet tomt lokalisert i regionssenteret
Akseptabel
resiseavstand/tilgjengelighet for
brukerne
Mulighet for samlokalisering av
spesialiserte korttidsplasser for å hente
bemanningssynergier
Felles møterom/undervisningsrom for
større grupper
Felles kvalitets- og kompetanseutvikling
(prosedyrer og retningslinjer,
fagutvikling, kurs)
Absolutt-krav A
Absolutt-krav A
Bør-krav A
Absolutt-krav A
Absolutt-krav A
Absolutt-krav A
Bør-krav B
Bør-krav A
Bør-krav C
Tabell 7-1: Alternativanalysen og faglige vurderinger av hva som er god løsning. Grønn markering: Krav og
ønsker oppnås i stor grad. Gul: Krav og ønsker oppnås i noen grad. Rød: Krav og ønsker oppnås i liten grad.
18
7.1 Egen legevakt med KAD-senger for Eidsvoll
Med bakgrunn i kommunestyrevedtaket i Eidsvoll kommune, er det utredet et
alternativ med egen legevakt med KAD-senger på Vilberg Helsetun, se vedlegg 3.
En egen legevakt for Eidsvoll på Vilberg Helsetun vil kunne videreføres etter 1.1.16 og
være et fullverdig tilbud med legevakttjenester og KAD-senger i h.h.t lovkravet. I
tillegg vil ordningen med 2 observasjonssenger videreføres. Legevakt med KAD-senger
på Vilberg helsetun kan etableres innen 1.1.16, forutsatt en utvidelse av dagens
lokaler.
Nærhet til brukergruppen og synergier knyttet til samlokalisering med kommunens
sykehjem, vil gi positive effekter og bidra til et helhetlig primærhelsetilbud i
kommunen. Samtidig viser erfaringene fra andre legevakter at det kan ligge
utfordringer i å rekruttere nok og kompetent fagpersonell, dette gjelder særlig leger.
En egen legevakt for Eidsvoll vil ikke kunne tilby nærhet til privat
røntgen/billeddiagnostikk, noe som betyr at f.eks. bruddskader må henvises til
AHUS/spesialisthelsetjenesten, slik praksis også er i dag.
Ser en isolert på legevaktkostandene i et felles Helsehus, vil Eidsvoll spare kr. 2,5 mill.
i forhold til dagens legevaktdrift. Samlede kostnader for legevakt og KAD-plasser vil gi
en innsparing for Eidsvoll på ca. kr. 0,9 mill. (9,5 mill. – 8,6 mill.). Da er ikke
overheadkostnader (5 %) og kostnader til husleie medregnet. I et utvidet samarbeid om
legevakt, KAD-senger, daglegevakt og forsterket korttid er Eidsvolls andel beregnet til
kr. 11,8 mill. Da er kostnader til husleie, drift og overheadkostnader (5 %) medregnet,
mens kostnader til innkjøp av medisinskteknisk utstyr ikke er lagt inn. Kostnader
knyttet til kjøp av private røntgen- og laboratorietjenester er heller ikke beregnet.
Oppsummert vil ikke økonomi være utslagsgivende for valg av legevakttilbud for
Eidsvoll. Valg av løsning vil i større grad avhenge av om man ønsker å satse alt i egen
kommune eller inngå i en felles løsning for alle ØRU-kommunene for å få tilgang til
flere tjenester.
19
8 Muligheter for innhold og samarbeid i Helsehuset
Prosjektgruppen har jobbet med intensjonen om etablering av et faglig akuttmedisinsk
tilbud, med realistiske og bærekraftig økonomiske løsninger. Fundamentet er en
framtidsrettet, robust og faglig sterk legevakt for alle de seks kommunene med
mulighet for observasjonssenger, skadelegevakt og døgnkontinuerlig drift. Samtidig vil
prosjektet vise at flest mulig synergier sikres ved samlokalisering av flere tjenester.
Prosjektet viser mange faglig sterke synergier mellom legevakten, KAD-tilbudet,
ambulansetjenesten, og et godt billeddiagnostikkog laboratorietilbud.
Prosjektgruppen anbefaler derfor at dette må ligge samlokalisert, med mulighet for å
forflytte pasienter enkelt mellom de ulike enhetene.
Synergiene mellom legevakt og KAD er så sterke med hensyn til bemanning og
kompetanse at prosjektet forutsetter at et samarbeid om legevakt også forutsetter et
samarbeid om KAD-tilbudet. Legevakt og KAD sees derfor sammen i dette prosjektet.
Prosjektet viser også stordriftsfordeler ved etablering av forsterkede korttidsplasser i
Helsehuset. Kostnadsberegningene viser at synergiene gir svært konkurransedyktige
priser på korttidsplassene.
8.1 Alternative samarbeidsnivåer i Helsehuset
Alternativene i tabellen nedenfor viser nivåer for samarbeid som både favner et
lovpålagt minimumstilbud og andre pasientvennlige og driftsøkonomiske muligheter.
Alternative Sentrale innholdselementer
samarbeidsnivåer
Estimert
arealbehov
Nivå 1
Samarbeid om legevakt på kveld og helg med
observasjons-senger, døgnbasert legevaktssentral (LVS) +
felles etablering av KAD-tilbud samlokalisert med
legevakten
+ Ullensaker ambulansestasjon
+ privat røntgen- og lab. tilbud i samme bygg
ca. 2200 m2 +
ambulansestasjon
ca. 850 m2,
totalt ca. 3000 m2
Nivå 2a
Som nivå 1 og i tillegg samarbeid om døgnkontinuerlig
legevakt 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, hele året (= nivå
1 + daglegevakt).
Samme arealbehov
som nivå 1
Nivå 2b
Som nivå 1 og i tillegg samarbeid om forsterkede
korttidsplasser med mulighet for inntil 10 dagers opphold
totalt sett på Helsehuset
Ytterligere ca. 1000
m2, totalt ca. 4000
m2 inkludert
ambulansestasjon
Nivå 3
Samarbeid om hele behandlingstilbudet i Helsehuset
tilsvarende nivå 1, 2a, 2b
ca. 4000 m2 inkl.
ambulansestasjon
Nivå 4
Som nivå 3 inkludert samarbeid om andre interkommunale
tjenester som det kan være hensiktsmessig å samlokalisere
i et Helsehus
4000 - 6000 m2
Tabell 8-1: Alternative samarbeidsnivåer i Helsehuset
Modellen er bygd opp slik at fundamentet for Helsehuset og inngangsbilletten for de
kommunene som ønsker å delta i en slik etablering, er nivå 1. Nivå 1 inkluderer felles
storlegevakt på kveld/natt med 4 observasjonssenger, samlokalisert med KAD-tilbudet
med 8 senger. Totalt skal disse 12 observasjons- og KAD-sengene avlaste
spesialisthelsetjenesten (Ahus) for 4130 liggedøgn for pasienter som uten dette
tilbudet til nå blir lagt inn på sykehus, jf. samhandlingsreformens intensjon. Nivå 1
20
inkluderer også et samarbeid om en felles døgnbasert legevaktssentral (LVS) i
forbindelse med innføring av nytt felles nasjonalt legevaktsnummer 116 117.
Prosjektgruppen og legegruppen legger opp til at denne framtidsrettede legevakten vil
ha mulighet for å etablere en skadelegevaktsordning (skadepoliklinikk som har tilgang
til hensiktsmessig billeddiagnostikk) i samme bygg, og samarbeide tett med Ahus i en
eventuell etablering. Ullensaker ambulansestasjon ønsker også å samlokalisere seg
med legevakten.
Vedrørende nivå 2b har prosjektet utredet muligheten for å etablere en felles interkommunal forsterket korttidsavdeling med inntil 15 plasser. Disse felles forsterkede
korttidsplasser er tenkt at skal gi mulighet for inntil 10 dagers opphold totalt sett på
Helsehuset: KAD (opptil 72 timer) og forsterket korttid (maks 7 dager), dersom dette
gir brukeren mulighet for å reise rett hjem og ikke via et nytt sykehjemsopphold. Dette
gjøres for å hente ut maksimal faglig og økonomisk driftseffektivitet, og for å lage en
bufferkapasitet for framtidige vekstbehov med hensyn til øyeblikkelig hjelp og
legevakt.
Gjennom tidligere utredninger er det vist at det kan være mange andre aktører som vil
ønske å etablere seg i et slikt framtidig helsehus. Prosjektgruppen anbefaler derfor at
man tar hensyn til dette ved valg av løsninger i neste fase av prosjektet. På denne
måten kan man planlegge for en fleksibilitet ved arealløsninger og framtidige
vekstbehov.
Billeddiagnostikk- og laboratorietilbud
En samlokalisering med billeddiagnostikkog laboratorietilbud vil være førende for
hvilke pasienter man kan behandle på Helsehuset, og avgjørende for hvor mange
sykehusinnleggelser som kan reduseres.
De sentrale føringene i samhandlingsreformen er at KAD-tilbudet skal bygge opp en
kapasitet fra 1.1.2016 som skal redusere antall døgnopphold på Ahus med 4130
(tilsvarer en kapasitet på ca. 12 senger).
Den interkommunale legevakten i Ullensaker sender daglig flere pasienter videre til
røntgen og annen billeddiagnostikk. Dette er poliklinisk diagnostikk hvor pasienten
betaler egenandel. Denne billeddiagnostikken kan gi medisinske avklaringer av
muskel- og skjelettskader, som f.eks. brudd. Pasienten kan enten sendes hjem med
adekvat smertelindrende behandling, dersom det ikke er brudd, eller ev. gipses der
brudd blir påvist. Kompliserte tilfeller vil gå videre til spesialisthelsetjenesten, som før.
Billeddiagnostikk kan også benyttes for å gi avklaringer for korrekt medisinsk
behandling av hjertesvikt, lungebetennelse, KOLS, osteoporose, ryggsmerter mv.
Avklaringene vil bestemme om pasienten kan reise hjem, legges til observasjon,
innlegges på KAD eller må videresendes til sykehus. Uten et adekvat billeddiagnostikktilbud vil alle disse pasientgruppene måtte sendes videre til Nedre Romerike.
Den viktigste effekten av samlokalisering med billeddiagnostikk er at pasientene/innbyggerne slipper å reise flere steder for å få avklart hvilken behandling de skal ha.
LHL har gitt signaler om at de kan imøtekomme Helsehusets behov for billeddiagnostikk. LHL ser synergieffekter med oppbyggingen av sitt røntgentilbud og
behovene som Helsehuset har, med hensyn til billeddiagnostikk som CT, ultralyd mv.
LHL vil ha behov for mye billeddiagnostikkutstyr selv, men ønsker også å legge til rette
for ett privat røntgeninstitutt samlokalisert med sykehuset.
21
Psykisk helse og rus, et mulig tjenestetilbud i et felles helsehus
Samhandlingsreformen krever at kommunene utvikler gode tjenester for alle sykdomsgrupper. Legevakten erfarer at mye tid går med til å behandle mennesker med
utfordringer innen områdene rus, psykiske helse og sosial problemer. Dette krever
mye tid, riktig og tilstrekkelig kompetanse, og til dels muligheter for skjerming.
En stor-legevakt bør inneholde både tilpassede romforhold og spesialkunnskap på
dette området. Her kan en se for seg både kommunal kompetanse og
spesialistkompetanse, som er tilgjengelig i de deler av døgnet en har erfart at behovet
er størst.
Når det gjelder KAD-senger, viser erfaringer fra andre som har startet opp, at disse
pasientgruppene også kan behandles her, når både romforhold og kompetansen er
ivaretatt.
Dette er områder som bør diskuteres og avklares nærmere med spesialisthelsetjenesten.
Brukerperspektivet – innspill fra brukerrepresentant i styringsgruppa
Et nytt "Helsehus" på Øvre Romerike vil gi brukerne ett sted å reise til, der de kan få
flere tjenester utført på ett sted.
Det er avgjørende for tilbudet at det for eksempel er tilgang på de vanligste billeddiagnostikkundersøkelsene, laboratorietjenester og annet medisinsk utstyr som er
nødvendig i en utrednings- og behandlingssituasjon.
En ønsker tjenester med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, slik at det ikke blir
lange køer og mye venting. Det er positivt dersom det er mulig å få kjøpt mat og
drikke på stedet. Enkel framkommelighet, som lett tilgang med bil samt mulighet for å
bruke offentlig kommunikasjon, er viktig, og at det er tilstrekkelig og tilrettelagte
parkeringsmuligheter. En er opptatt av at universell utforming har en sentral plass
både innenfor og utenfor aktuell bygningsmasse.
22
9 Økonomiske forhold
9.1 Kostnadsfordeling ved valg av ulike nivå
Neste tabell viser en oversikt over forventede kostnadene for de ulike alternativene
kommunene kan samarbeide om. Her vil man enkelt kunne estimere hvilket
kostnadsnivå kommunen forplikter seg til.
Legevakt
Antall kveld/natt
inbyggere inkl4obs
+LVS
Eidsvoll
Hurdal
Gjerdrum
Nannestad
Ullensaker
Nes
KAD
(8)
Nivå1
Nivå2b
Nivå3
Legevakt
Nivå2a
Forsterket
Totaltfor
kveld/natt Daglegevakt
korttid
1+2a+2b
+KAD
(15)
22142
5607684
3001463 8609147
2685
680003
363966 1043969
6264
1586421
849118 2435539
11505
2913757
1559563 4473319
31743
8039233
4302929 12342162
19819
5019361
2686568 7705929
94158 23846459 12763606 36610065
189376
22964
53575
98400
271491
169508
805313
3014224
365513
852728
1566193
4321222
2697990
12817870
11812746
1432446
3341841
6137912
16934875
10573427
50233247
Tabell 9-1: Oversikt over kostnadene ved de ulike alternativene for hver enkelt kommune,
inkludert alle kostnader (5 % overheadkostnad til vertskommunen), eksklusiv
investering til medisinsk teknisk utstyr og utstyr til ny legevaktsentral
Alle kostnadene i oversikten er beregnet ut i fra en fordeling pr. innbygger3, gitt at alle
kommunene deltar i ordningen. Beregningene av kostnadene for de ulike nivåene fra
nivå 1 til nivå 3 bygger på hverandre og legger opp til å hente ut flest mulige synergieffekter mellom de ulike nivåene.
9.2 Kostnader pr. innbygger for legevakt
Kommune
Eidsvoll
Hurdal
Gjerdrum
Nannestad
Ullensaker
Nes
ØRUtotalt
Nyfelles
Legevakt
Innbyggere
legevakt
kveld/natt
pr1.1.2013
kveld/natt
budsjett2013
(2013kroner)
22142
8067492
5607684
2685
529810
680003
6264
1222639
1586421
11505
2241504
2913757
31743
6194702
8039233
19819
6632000
5019361
94158
24888147
23846459
Kostnadpr
innbyggerfor
legevakt,
estimert2013
364
197
195
195
195
335
264
Kostnadpr
innbyggerfor
nyfelles
legevakt
253
253
253
253
253
253
253
Tabell 9-2: Oversikt over estimerte kostnader for legevakt pr. innbygger basert på budsjett 2013
for legevaktene på Eidsvoll, Nes og Jessheim interkommunale legevakt sammenlignet
med en ny felles legevakt for alle seks kommunene


3
Estimerte kostnader for dagens legevaktsordning, viser at Jessheim interkommunale legevakt drives mest driftsøkonomisk pr. innbygger i regionen
Stordriftsfordelen av legevakt samlokalisert med KAD-tilbudet, kan realiseres inn i
et felles helsehus
Innbyggertallet i beregningene baserer seg på tall fra Statistisk sentralbyrå pr. 1.1.2013
23
9.3 Kommunenes økonomiske handlingsrom
Det økonomiske statlige tilskuddet4 som regionen får tilført årlig for etablering og drift
av de 12 plassene til KAD for Øvre Romerike, er på ca. 18,5 mill. kroner. Kostnader til
driften av dagens tre legevakter i regionen er på ca. 24,8 mill. kroner (se tabell 9.3).
Totalt utgjør dette ca. 43,3 mill. kroner og er det økonomiske handlingsrommet
prosjektet har tatt utgangspunkt i.
Arbeidshypotese og mål for prosjektet
Dersom alle kommunene går sammen om å etablere ett nytt robust og faglig
forsvarlig legevaktstilbud i regionen, samlokalisert med KAD, vil kostnadene for
drift av en ny felles legevakt og 12 senger for KAD bli lavere enn dagens kostnader
inkludert tilskuddet til KAD.
Prosjektet viser at et samarbeid om nivå 1 i et felles helsehus (se neste tabell), er
kostnadsberegnet til ca. 36,6 mill. kroner. Prosjektet anbefaler at kommunene bruker
den økonomiske stordriftsfordelen til å etablere felles forsterkede korttidsplasser i det
nye Helsehuset.
Pris pr. seng for forsterkede korttidsplasser er ut i fra prosjektets
kostnadsberegninger, estimert til ca. kr 855 000*, noe som er en svært
konkurransedyktig pris for ØRU-kommunene.
ØRU
Eidsvoll
Hurdal
Gjerdrum
Nannestad
Ullensaker
Nes
ØRUtotalt
Nyfelles
Legevakt
Tildisposisjon
Nivå1
Statlig
legevakt
Økonomisk
kveld/natt
meddagens
KAD
Legevakt
tilskuddKAD
kveld/natt
konsekvens
budsjett
budsjett(8)
kveld/natt
01.01.2016
inkl4obs+
Nivå1
2013
ramme
+KAD
LVS
8067492
4504680
12572172
5607684
3001463 8609147 3963025
529810
661512
1191322
680003
363966 1043969
147353
1222639
1152744
2375383
1586421
849118 2435539
-60156
2241504
2212608
4454112
2913757
1559563 4473319
-19207
6194702
5792616
11987318
8039233
4302929 12342162
-354844
6632000
4135224
10767224
5019361
2686568 7705929 3061295
24888147
18459384
43347531
23846459 12763606 36610065 6737466
Tabell 9-3: Oversikt over estimerte kostnader pr. kommune for dagens legevakt + framtidig KADtilskudd vs. ny interkommunal legevakt samlokalisert med 12 KAD-senger, nivå 1
Forutsetninger for beregningene
Alle beløpene er kostnadsberegnet pr. innbygger gitt at alle kommunene deltar, basert på
innbyggertallet pr. 1.1.2013. Tallene inkluderer alle kostnader (5 % overhead-kostnad til
vertskommunen), eksklusiv investering til medisinsk teknisk utstyr og utstyr til ny
legevaktsentral, men bygger på grove estimater på arealbehov og leiepris pr. kvm. Det er
viktig å presisere at beregningene av legeressurser i legevakt kveld/natt er basert på
dagens praksis, dvs. at det er fastleger som brukes på legevakten, og ikke fast ansatte
leger. Det er ikke beregnet inn i modellene at Helsehuset skal ha økonomiske utgifter ved
etablering av et privat røntgeninstitutt i samme bygg. Dette vil kun være et servicetilbud
for regionens innbyggere og gi muligheter for raskere og bedre behandling. De detaljerte
kostnads- og bemanningsberegningene som ligger til grunn for de økonomiske
beregningene ligger som eget vedlegg til rapporten, se vedlegg nr. 4.
Økonomiske rammer for kommunale akutte døgnplassene, kilde Kommunenes plikt til
øyeblikkelig hjelp døgnopphold, Veiledningsmateriell, revidert 01/2013
* Brutto driftsutgifter i institusjon pr. kommunale plass, KOSTRA 2012, se figur i vedlegg 4
24
4
9.4 Finansieringsmodeller for det interkommunale samarbeidet
Prosjektgruppen har beregnet alle kostnadene i rapporten ut i fra prinsippet om å
fordele kostnadene mellom kommunene pr. innbygger. Nedenfor vises hvordan en
annen finansieringsmodell kan endre kostnadsbildet betydelig.



Modell 1: Pr. innbygger
Modell 2: Pr. innbygger + x % faste kostnader fordelt likt
Modell 3: Pr. innbygger + x % faste kostnader fordelt likt + bruk
Modell 1: Fordeling mellom kommunene som brukt i rapporten
Kommune
Eidsvoll
Hurdal
Gjerdrum
Nannestad
Ullensaker
Nes
Innbyggere
Ørutotalt
22142
2685
6264
11505
31743
19819
Kostn.Pr/inb Totalkostn.
11812746
1432446
3341841
6137912
533
16934875
10573427
94158
50233247
Tabell 9-4 Finansieringsmodell som fordeler alle kostnader kun ut i fra innbyggertall
Modell 2: Fordeling mellom kommunene ut i fra en kombinasjon av pris pr. innbygger
og en andel faste kostnader likt fordelt på de ulike kommunene
Kommune
Eidsvoll
Hurdal
Gjerdrum
Nannestad
Ullensaker
Nes
Ørutotalt
Innbyggere
22142
2685
6264
11505
31743
19819
94158
Kostn.
Pr/inb
Fastpris
437
1506997
Totalkostn.
11193449
2681603
4247307
6540085
15393595
10177207
50233247
Tabell 9-5: Finansieringsmodell som fordeler alle kostnader ut i fra innbyggertall, og en andel
faste kostnader som fordeles likt mellom de seks kommunene (f.eks. 3 % som vist i
tabellen)
Modell 2 slår ulikt ut økonomisk for den enkelte kommune i forhold til modell 1, alt
etter hvilken størrelse det er på kommunen. Prosjektgruppen har ikke valgt å gå videre
med denne modellen, fordi den slår mer urettferdig ut for de små kommunene.
Ytterligere en tredje modell som tar mer hensyn til fordeling av kostnader ut i fra
bruken av de ulike tjenestene, kan også være et aktuelt alternativ. En slik modell
beregner for eksempel kostnadene med en tredelt fordeling med hensyn til 1) antall
innbyggere 2) x % faste kostnader fordelt likt og 3) bruk (f.eks. pris pr. plass/døgn).
Prosjektet anbefaler at vertskommunen bruker en fordeling av kostnadene ut i fra
innbyggertall (modell 1). Dette er den enkleste modellen å administrere og kan enkelt
korrigeres for befolkningsveksten i regionen. I denne modellen er det lagt til grunn at
vertskommunen legger på en 5 % overheadkost til alle deltakerkommunene for
felleskostnader til administrasjon og personaloppfølging mv. som også fordeles på
deltakerkommunene etter innbyggertall. Dette betyr en videreføring av dagens praksis
vedrørende fordeling av kostnader ved Jessheim interkommunale legevakt.
Prosjektet anbefaler at det økonomiske statlige tilskuddet som regionen får tilført årlig
for etablering og drift av de 12 KAD-plassene for Øvre Romerike på ca. 18,5 mill.
kroner, skal gå direkte til drift av Helsehuset og overføres vertskommunen
fortløpende.
25
10 Samlokalisering med Ullensaker ambulansestasjon
Ambulansetjenesten (spesialisthelsetjenesten) er positive til en samlokalisering i et
Helsehus med legevakten, og forespeiler et brutto arealbehov på ca. 850 kvm. I tillegg
er de positive til et leieforhold direkte med en eventuell utbygger og ser synergieffekter knyttet til sambruk av en del felles arealer. Dette kan være garderober,
treningstilbud, undervisningsrom og kantine. Ambulansetjenesten har blant annet
behov for møterom for inntil 75 personer. Nedenfor følger krav til god løsning med
hensyn til Ullensaker ambulansestasjons innspill i prosjektet. Ambulansetjenesten har
selv spilt inn følgende forutsetninger og behov:
Ambulansestasjon



Fokus på rask og effektiv utrykning. Ut av garasje, raskest (kortest) mulig ut på
transportvei
Skjermet for publikum og andre brukere av LMS
Bygges for fremtiden med tanke på arealer for personell og kjøretøy. Pr. d.d.
disponeres 7 ambulanser på Jessheim. Dagens drift (fra 6. januar 2014) utgjør et
vaktskifte på morgenen med 13-18 personer og 10-15 på kvelden.
Legevakt/Helsehus




Det må være fokus på skjerming av pasient mot publikum, vær og vind i
ambulansemottak
Det må være organisert med plass til å ta imot flere ambulanser samtidig
Det må være kort vei fra ambulanseinngang til mottaksplass, fort inn - fort ut ved
levering og henting
Etablert venteplass for pasienter som skal kjøres ut, hjem eller videre i
behandlingskjeden. Fort inn- fort ut ved levering og henting
Venteplass
Ambulansestasjonen i Oslo-Akershus har pr. i dag ca. 135 000 oppdrag pr. år, med en
årlig økning på ca. 6 % totalt i Oslo-Akershus.
Dette volumet utløser et formidabelt timeforbruk av beredskap ved 5 minutter ekstra
på alle oppdrag. "Fort inn- fort ut" er en usedvanlig viktig forutsetning for en god
løsning for ambulansestasjonen.
11 Mulig samlokalisering med lokalt privat sykehus (LHL)
I mandatet for Helsehusprosjektet står det at man skal avklare mulig samlokalisering
med lokalt privat sykehus (LHL). 5. oktober i år vedtok landsstyret til LHL at det skal
bygges et nytt sykehus på ca. 30 000 kvm som skal stå klart medio 2017 på "blålystomta".
Prosjektleder har gjennom noen sonderingsmøter kartlagt hva som kan være mulige
synergieffekter ved en samlokalisering.
Ledelsen i LHL Helse har uttrykt at de er svært positive til et samarbeid og en
samlokalisering med et interkommunalt Helsehus. LHL har med sine
samarbeidspartnere laget noen skisser som kan illustrere hvor et framtidig helsehus
kan lokaliseres. I utgangspunktet ser det ut til at mange av momentene i
kravspesifikasjonene til et nytt Helsehus vil være oppfylt ved en beliggenhet vegg i
vegg med LHL-sykehuset på blålystomta.
Prosjektgruppen anbefaler at det snarest mulig avklares med markedet om det finnes
andre aktører som kan tilby tilsvarende løsninger med en sentral lokalisering på
Ullensaker.
26
Figur 11-1:Mulighetsstudie med lokalisering av Helsehuset ved siden av LHL-sykehuset, kilde:
Nordic Office of Architecture
Samarbeid og synergier med LHL Sykehuset
LHL Sykehuset planlegges med en rekke fasiliteter som vil kunne gi viktige synergier
med et interkommunalt helsehus, hvor de desidert viktigste er muligheten for felles
røntgen- og laboratoriefunksjoner. Ett av de konkrete innspillene som er kommet fram
i dialogen med LHL, er muligheten for å legge til rette for at ett privat røntgeninstitutt
kan etablere seg i en egen etasje i et eventuelt helsehus med direkte overgang til LHLsykehuset i 2. eller 3. etasje.
LHL Sykehuset og Helsehuset vil kunne benytte flere felles tjenester ved en samlokalisering. Muligheter som prosjektgruppen ser kan være aktuelle samarbeidsområder, er
bl.a. møte- og konferansearealer, kantine, treningsfasiliteter, sterilsentral, poliklinikk,
fysio- og ergoterapitjenester.
Figur 11-2:Skisse av Helsehuset og LHL Sykehuset sett fra turområdet mot vest, kilde: Nordic
Office of Architecture
27
12 Mulig samlokalisering med ny brannstasjon
Feltet for offentlig formål i kommuneplanen, som nå er aktuelt for utvikling av LHL
sykehuset mv., har vært tiltenkt som en mulig interkommunal brannstasjon og
eventuelt andre "blålys-funksjoner". Prosjektet har, jf. mandatet, drøftet om det kan
være positive synergieffekter med samlokalisering av brannstasjonen og et felles
Helsehus for ØRU. Prosjektgruppen har konkludert med at disse ikke er åpenbare og at
de største og viktigste synergieffektene oppstår mellom legevakt, KAD-sengene og
ambulansen. Dette synet støttes også av ambulansetjenesten. På grunn av det tette
samarbeidet ambulansetjenesten har med legevaktene i regionen allerede i dag, ønsker
den seg en samlokalisering med legevakt i mye større grad enn med brannvesenet.
LHL har også i løpet av denne prosessen signalisert at det ikke er ønskelig med en
brannstasjon i tilknytning til sykehuset.
For planarbeidet for LHL- området, også kalt Jessheim Nord, skal det vises en
lokalisering av brannstasjon noe lenger nord (innenfor planområdet).
Ullensaker kommune vil vurdere å se på alternative lokaliseringer i forbindelse med
rullering av kommuneplanen.
Anbefalingene fra prosjektet er derfor at det ikke er spesielt hensiktsmessig eller
ønskelig med en samlokalisering av brannstasjonen og et felles Helsehus for ØRU. Med
bakgrunn i den helsefaglige vurderingen har prosjektet derfor ikke gått videre med en
drøfting med Øvre Romerike Brann og Redning ( ØRB ). Det foregår en egen utredning i
regi av ØRB. Kommunene har fortsatt mulighet til å ta stilling til en mulig
samlokalisering når denne utredningen er klar forutsatt at også ambulansetjenesten
ønsker en slik lokalisering.
13 Andre lokaliseringsmuligheter enn "blålystomta"
Ulike tomtealternativer for et framtidig lokalmedisinsk senter/helsehus har blitt
vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av «Byplan Jessheim». God tilgjengelighet til
overordnet vegnett, kollektivtilbud og nærhet til byens tilbud og urbane kvaliteter er
viktige kriterier. Det må settes av tilstrekkelig areal (minimum 20 daa), for senere
utvidelse som følge av befolkningsveksten i regionen. Det må også være rom for
utvidet tjenestetilbud og/eller etablering av tilgrensende funksjoner og private
helseforetak. Det settes i tillegg av områder for ev. samlokalisering med privat
helseforetak for enkelte av områdene.
28
Figur 13-1 Skisse for «Byplan Jessheim» Ullensaker, høringsversjon
Aktuelle lokaliseringsalternativer for et helsehus, jf. høringsutkastet til «Byplan Jessheim»
for Ullensaker høsten 2013



Ved Gjestad boog aktivitetssenter (område T4)
Jessheim sør, øst for Dølivegen. Ved avkjøring E6 Jessheim sør (T1) og Bekkefaret
(K12)
Tverrvegen/Jessheim næringspark (K6)
Andre mulige lokaliseringer, slik som f.eks. "blålystomta", ligger utenfor byplanens
avgrensing og er derfor ikke med her. Områdereguleringen av blålystomta har startet
opp i oktober 2013 på grunn av planene om å bygge LHL sykehuset der. Oppstart av
detaljregulering vil skje tidligst mulig i 2014. Regionalt Planforum har i all hovedsak
mottatt planene om utbygging av blålystomta på en positiv måte så langt.
14 Plan B for etablering av KAD innen fristen 1.1.2016
Samhandlingsreformen stiller krav til kommunene om opprettelse av kommunalt akutt
døgntilbud i kommunene fra 1.1.2016. Dersom man ikke klarer innflytting i nytt
helsehus før tidsfristen, har prosjektet kartlagt en plan B for etablering av et midlertidig, men faglig forsvarlig KAD-tilbud. En midlertidig plan for KAD-tilbudet forutsetter
at kommunene i samarbeid med Ahus, konkretiserer ansvarsforholdet i en midlertidig
delavtale 4.
Prosjektet anbefaler følgende plan B for de ulike kommunene


Nes kommune forlenger KAD-tilbudet med Kongsvinger sykehus
Ullensaker, Nannestad, Hurdal, Gjerdrum og Eidsvoll etablerer 7 KAD-plasser i
ledige rom på avdeling Toppen på Gjestad Bo- og aktivitetssenter i Ullensaker
kommune. KAD plassene vil da være samlokalisert med dagens seks forsterkede
korttidsplasser som Ullensaker allerede drifter med god legetilgjengelighet på
dagtid
Alternativt kan Eidsvoll kommune ivareta tilbud om KAD senger i tilknytning til egen
legevakt.
29
Prosjektet anbefaler at konsekvensen av å etablere et midlertidig tilbud på Gjestad Boog aktivitetssenter, i påvente av etableringen av en felles legevakt med KAD senger,
utredes i løpet av 2014.
15 Anskaffelse av lokaler – leie, eie eller OPS
En etablering av et felles helsehus for Øvre Romerike i regionsenteret innen 1. januar
2016, jf. mandatet, har vist at det pr. i dag ikke finnes noen eksisterende lokaler som
egner seg for samlokalisering av legevakt, KAD, ambulanse, billeddiagnostikk og
laboratorietjenester. Det må derfor bygges et nytt bygg med en egnet lokalisering som
tar hensyn til offentlige anskaffelsesregler.
I sak om "Felles lokalmedisinsk senter (LMS) ØRU" våren 2013, ble det i saksframlegget
gjort vurderinger knyttet til anskaffelse av lokaler i form av leie, eie eller offentligprivat samarbeid (OPS). Rådmennene anbefalte at samarbeidet om produksjonen av
helsetjenestene ble organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid etter
kommuneloven § 28-1 b. Hvorvidt vertskommunesamarbeidet også burde omfatte eie
eller leie av lokalene til samarbeidet, ville bero på hvor omfattende samarbeidet
eventuelt ble. Dersom kommunene avgrenser samarbeidet til et LMS, vil det være
forbundet med lav risiko for vertskommunen også å opptre som leietaker.
Kommunene har tradisjon for og god kompetanse på å bygge, eie og drifte egne
formålsbygg. Motsatt er tilfellet for mer kommersiell drift og forvaltning av bygårder,
som vil være aktuelt dersom en beslutter å samarbeide om å bygge og eie et helsehus.
Dersom kommunene ønsker å samlokalisere et Helsehus med ambulansetjenesten og
et privat røntgen- og laboratorietilbud, la rådmennene til grunn at det vil være
forbundet med for stor risiko for vertskommunen å bygge og eie lokaler til en så
omfattende virksomhet. Både ambulansetjenesten og et røntgeninstitutt har behov for
relativt store leieareal. Arealene må videre spesialtilpasses formålet. Videre vil
varigheten av leieforholdet være utenfor vertskommunens kontroll.
Dersom kommunene ønsker å samarbeide om noe mer enn et LMS, anbefalte rådmennene at dette gjøres i leide lokaler. De ulike aktørene vil kun være samlokaliserte.
Aktørene, som for eksempel ambulansetjenesten, inngår egne separate leieavtaler med
gårdeier. De samme argumentene kan i stor grad gjøres gjeldende med hensyn til et
offentlig-privat samarbeid.
Ullensaker kommune ser det som mest hensiktsmessig å leie et bygg med en lang
leiekontrakt, eventuelt med opsjon på kjøp av bygget etter endt leieperiode.
Prosjektet anbefaler at vertskommunen inngår en langsiktig leiekontrakt (10 – 20 år)
for lokaler til formålet.
30
Hurdal kommune
Arkivsak:
2014/223-1
Arkiv:
Saksbehandler:
Hanne Silkebækken
Saksframlegg
Utv.saksnr
14/14
14/19
14/24
Utvalg
Levekårsutvalget
Formannskapet
Kommunestyre
Møtedato
25.03.2014
26.03.2014
02.04.2014
Godkjenning av søknad om videreføring av styrkingsmidler fra
Fylkesmannen til stillinger i barneverntjenesten
Levekårsutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.
Kommunestyret godkjenner søknaden om videreføring av styrkingsmidler til 2,6 stillinger i
barnevernstjenesten.
Inger Brennsæter (KRF) ba om å få sin inhabilitet i saken vurdert. Hun fratrådte under
behandlingen av habilitetsspørsmålet. Det møtte ikke vara.
Inger Brennsæter (KRF) ble enstemmig funnet inhabil under behandlingen av saken, og fratrådte
under behandlingen av saken. Det møtte ikke vara.
Enstemmig som rådmannens innstilling.
barnevernstjenesten.
barneverntjenesten.
Vedlegg:
Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2014 (Rundskriv Q-31/2014)
Saksutredning:
Kommunen har i 2011, 2012 og 2013 mottatt midler fra Fylkesmannen for å styrke
barneverntjenesten med flere stillinger. Til sammen dreier dette seg om 2,6 stillingshjemler.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i sitt rundskriv Q-31/2014, informert
landets kommuner om at de viderefører de 714 stillingene fra 2011, 2012 og 2013. I tillegg
øremerkes 150 nye stillinger.
Vurdering:
Rådmannen vurderer at det ikke er nødvendig å søke om midler til nye stillinger i
barneverntjenesten slik forholdene er i dag. Det søkes kun om videreføring av de 2,6 stillingene
fra 2011-2013. Dette er i tråd med forutsetningene i barnevernmeldingen om videre satsing på
barnevernet i Hurdal kommune.
Konsekvenser:
Barneverntjenesten kan fortsette arbeidet med å behandle saker innen fristkrav, og med å
videreutvikle det forebyggende og tiltaksbaserte arbeidet. For 2014 anslår Rådmannen at
tildeling fra Fylkesmannen vil være på kr 1.713.790,-. Dette vil i hovedsak dekke kostnadene
knyttet til stillingene.
Hurdal kommune
Arkivsak:
2014/221-1
Arkiv:
Saksbehandler:
Christer Gulbrandsen
Saksframlegg
Utv.saksnr
14/16
14/20
14/25
Utvalg
Levekårsutvalget
Formannskapet
Kommunestyre
Møtedato
25.03.2014
26.03.2014
02.04.2014
Endringer av samarbeidsavtale barnevernvakt
Rådmannen fremmet nytt forslag til vedtak:
«Formannskapet ønsker mer informasjon om hva de faktiske konsekvensene er ved at Skedsmo
trer inn i vertskommunesamarbeidet, men har i utgangspunktet ingen motforestillinger.
Formannskapet ønsker også at det legges frem en oppdatert vertskommuneavtale for endelig
behandling i kommunene.»
Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.
Formannskapet ønsker mer informasjon om hva de faktiske konsekvensene er ved at Skedsmo
trer inn i vertskommunesamarbeidet, men har i utgangspunktet ingen motforestillinger.
Formannskapet ønsker også at det legges frem en oppdatert vertskommuneavtale for endelig
behandling i kommunene.
Inger Brennsæter (KRF) tok opp hvorvidt hun var inhabil i saken. Hun fratrådte under
behandlingen av egen habilitet. Det møtte ikke vara.
Utvalget fant Inger Brennsæter (KRF) enstemmig habil. Hun tok sete i saken igjen.
Enstemmig som Rådmannens innstilling.
1.
Kommunestyret godkjenner ikke forslaget til endring av samarbeidsavtalens pkt 7. For
øvrig godkjenner kommunestyret oppdateringen av avtalen i forhold til inntreden av ny
kommune og oppdatering av etatsnavn.
1. Kommunestyret godkjenner ikke forslaget til endring av samarbeidsavtalens pkt 7. For
øvrig godkjenner kommunestyret oppdateringen av avtalen i forhold til inntreden av ny
kommune og oppdatering av etatsnavn.
Rådmann
Vedlegg:
Brev om endring av samarbeidsavtale for barnevernvakt, samt underskrevet forslag til ny avtale
Någjeldende samarbeidsavtale
Kommunelovens § 28-1 e og 28-1 i.
Saksutredning:
Rådmannen har mottatt fra Rådmannen i Lørenskog kommune forslag til endringer av
samarbeidsavtalen for interkommunal barnevernvakt i Lørenskog av 03.02.14. I hovedsak har
avtalen blitt oppdatert i forhold til endrete virksomhetsnavn i Lørenskog kommune og opptak av
Skedsmo kommune i samarbeidet. Forslaget inneholder også en endring av pkt 7 i avtalen, fra
«Endringer i avtalen krever enighet mellom alle tilsluttede kommuner» til «Vesentlige endringer
knyttet til økonomi og tjenesteyting må drøftes før Lørenskog kommune kan beslutte endringen»
Samarbeidet ivaretar akuttberedskapen i barnevernet for Hurdal kommune utenom
barneverntjenestens ordinære åpningstider.
Vurdering:
Rådmannen anser de fleste endringene for å være uproblematiske. Imidlertid er endringen av pkt
7 i avtalen ikke godt nok. Rådmannen anser at denne endringen vil gjøre at kommunen mister
kontroll over utviklingen av omfang, innhold og økonomi i tjenesten, fordi den innebærer at
Lørenskog kommune ensidig kan endre avtalen etter drøftinger med deltakerkommunene i
samarbeidet. Bakgrunnen for endringen opplyses å være å unngå å komme i den situasjonen man
var i da Hurdal kommune i 2012 forsøkte å blokkere en endring av åpningstidene.
Rådmannen mener det også er tvilsomt om forslaget til endring er tillatt etter kommunelovens §
28-1 e, da større endringer (listet opp i paragrafen) må vedtas av kommunestyret selv.
Rådmannen mener det bare er kommunestyret som kan gi fra seg egen myndighet, og forslaget
til endring av avtalen må derfor vedtas av kommunestyret selv. Det er for øvrig kun
kommunestyret som kan vedta endring i hvem som er deltakere. Det opplyses fra Lørenskog
kommune at det kun er Hurdal som tar denne endringen opp til politisk behandling. Det er også
neppe i tråd med loven at de andre kommunene gjør dette slik.
Konsekvenser:
Da eksisterende avtale krever enighet mellom kommunene ved endringer, kan avtalen ikke
endres uten samtykke av Hurdal kommune. Avtalen inneholder ingen bestemmelser som tilsier at
kommuner kan kastes ut av samarbeidet, og det er bare Hurdal kommune selv som kan
bestemme at Hurdal ikke lenger skal være del av samarbeidet, jfr kommunelovens § 28-1 i.
Rådmannen mener den foreslåtte endringen ikke bare vil være ulovlig, men vil gjøre det
vanskelig for kommunestyret å holde kontroll med tjenestenivå, -omfang og –økonomi i
barnevernvakta. Rådmannen mener i tillegg det er nødvendig å markere at det er uheldig dersom
lovverket ikke følges i et såpass omfattende samarbeid som det her er snakk om.
rI
BR
AO
Etm
NE
ER
VI
KEER
PNOVLAKI
TITD
EISNTRIKT
Til samarbeidskommune
Nittedal
Rælingen
Sørum
Fet
Gjerdrum
Aurskog —Høland
Nannestad
Hurdal
Ullensaker
Nes
Eidsvoll
Lillestrøm, den 19. februar 2014
UTSENDELSE AV OPDATERT SAMARBEIDSAVTALE
KOMMUNE OG KOMMUNE PÅ ROMERIKE.
MELLOM
LØRENSKOG
I forbindelse med at Skedsmo kommune tiltrer barnevernvakten Romerike politidistrikt fra
01.04.14 har kontaktutvalget for barnevernvakten oppdatert samarbeidsavtalen i samarbeid
med Lørenskog kommune.
Ny avtale har kun endringer av redaksjonell karakter med unntaket av siste setning punkt 7. I
tidligere avtale var følgende setning brukt. «Endringer i avtalen krever enighet mellom alle
tilsluttede kommuner. Setningen er erstattet med: « Vesentlige endringer knyttet til okonomi og
tjenesteyting ma droftes fir Lorenskog kommune kan heslutte endringen.» Endringer er i tråd
med praksis de siste årene og vil forebygge at en kommune kan hindre endringer øvrige
kommuner ønsker.
Avtalen erstatter gammel avtale og er gjeldende fra 01.04.14. Det er ønskelig at kommune
underskriver avtalen og returnere en kopi til barnevernvakten.
Med hilsen
Barnevernvakten - Romerike politidistrikt
(7.6L
Kari Elisabeth Fj rli
Leder
Postadresse:
Pb 354, 2001 Lillestrom
Besøksadresse:
Telefon:
64 84 25 75/76-64 84 20 00
Telefaks:
Jonas Liesgt. 20, 2000 Lillestrom
63 80 35 80
Samarbeidsavtale for bruk og
utvilding av barnevernvakten ved
Romerike politidistrikt
mellom
Lørenskog kommune (eier)
og
de øvrige brukerkommuner
Nittedal, Rælingen, Sorum, Fet, Gjerdrum,
Aurskog-Høland, Nannestad, Hurdal,
Ullensaker, Nes, Eidsvoll og Skedsmo
Avtalen erstatter gamle avtaler og er gjeldende fra 01.04.2014
1
I. Avtalens formål
Avtalens formål er å regulere det løpende samarbeidet mellom barnevernvaktens
brukerkommuner og mellom brukerkommunene og Lørenskog kommune som eier.
Avtalen skal omfatter generelle forhold og forhold som ikke reguleres i avtalen mellom
Lørenskog kommune og den enkelte brukerkommune, og/eller har betydning for flere av
brukerkommunene.
2. Barnevernvaktens formål
Barnevernvaktens formål er å være tilgjengelig barnevemtjeneste for barn, unge og deres
pårørende i akutt krise, utenfor ordinær kontortid for kommunenes barneverntjenester.
I barnevernvaktens tjenester inngår:
øyeblikkelig hjelp, til barn, unge og deres familier i akutte kriser som omfattes av lov om
barneverntjenesten.
Tilbud om samtale og hjelp til ungdom som er pågrepet av politiet.
Rykke ut sammen med politiet i forbindelse med husbråk der barnas omsorgssituasjon kan
være truet.
Akuttplassering av barn og unge i barneverninstitusjon, i samsvar med lov om
barneverntjenesten.
Bistå med informasjon, rådgivning og støttesamtaler så langt mulig innenfor de resurser
som er stilt til disposisjon.
Betjene alarmtelefonen 116111 for bam- og unge.
Barnevernvakten skal samarbeide nært med politi og lensmannsetat.
Den enkelte kommune kan gjøre avtale om kjøp av tilleggstjenester, så langt barnevernvakten
har kapasitet til å betjene slike oppdrag. Tjenestene faktureres særskilt etter fastsatt timesats
med tillegg av eventuelle reisekostnader og andre utgifter som følger av oppdraget.
Den kapasitet barnevernvakten har til å betjene slike oppdrag skal så langt mulig fordeles etter
samme fordelingsnøkkel som for kommunenes faste betaling, i den grad barnevemvakten ikke
ser seg istad til å betjene alle oppdrag.
Lokalisering
Barnevernvakten er samlokalisert med Romerike politikammer i deres lokaler i Lillestrom
Barnevernvaktens ledelse
Lørenskog kommune har som eier ansvar for den daglige administrasjon og drift av
barnevernvakten. Barnevernvakten skal ha en egen leder som ansettes av Lørenskog.
Barnevernsjefen i Lørenskog er lederens nærmeste overordnede. Administrative og
økonomiske fullmakter for leder av barnevernvakten fastsettes av kommunestyret i Lørenskog
i den utstrekning det ikke tilligger barnevernsjefen å foreta delegasjon.
2
Samarbeidsorganer og samarbeidsrutiner
Del løpende sama be:id mellonl I :)1;:l1sho,k,kommune som eiei og biuLikommonen.
ivaretas gjennom møter
kontaktulvalg
samarbeidstorum
5.1. Kontaktutvalgets
sammensetning
skal
og mandat
Sammensetning:
Kontaktutvalget skal ha 9 medlemmer:
3 politisk valgte representanter med personlig vara fra brukerkommunene.
2 representanter med vara fra kommunenes administrasjon.
2 representanter fra Romerike politidistrikt
leder av barnevernvakten
barnevernsjefen i Lørenskog kommune
Representantene fra brukerkommunene velges for 4 år (følger kommunevalgperioden). øvre
Romerike Utvikling (ORU) og Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) samarbeider om
valg av de politiske representantene.
Lørenskog kommune holder sekretær for utvalget.
Mandat:
I. Drøfte og gi råd til Lørenskog kommune i saker av generell betydning for de tjenester som
omfattes av samarbeidet generelt og, av denne avtalen.
Motta og drofte informasjon om barnevernvaktens løpende drift, og eventuelle
tilpasninger som følge av endringer i rammebetingelser.
Drøfte og gi uttalelse til budsjettforslag og forslag til økonomiplan for barnevernvakten.
Utvalget konstituerer seg selv og velger hhv leder og nestleder
5
Utvalget skal ha minst 2 møter pr år. Utvalgets leder har ansvar for innkalling i samarbeid
med utvalgets sekretær.
Alle brukerkommunene får gjennom samarbeidsutvalget orientering om kontaktutvalgets
saker,
5.2 Samarbeidsforumets
sammensetning
og mandat
Sammensetning:
Samarbeidsforumet skal bestå av en representant fra barneverntjenesten i hver av brukerkommunene og en representant for Romerike politikammer. Den som velges/møter bør ha
myndighel til å uttale seg på kommunens vegne.
Mandal.
1. Samarbeidsforumet skal motta aktuell informasjon, drøfte og gi uttalelse om saker av
barnevernfaglig karakter. Dette kan blant annet omfatte måten arbeidet ved
barnevernvakten eller samarbeidet med brukerkommunene utføres og den faglige
3
standarden og kvaliteten på tjenestene.
Den enkelte brukerkommune kan melde saker til møtet.
Samarbeidsforumets uttalelser skal rettes til Lørenskog kommune som eier. Lørenskog
kommune sørger for at referat fra møtene formidles til brukerkommunene.
Samarbeidsforumet skal ha inntil 2 møter hvert halvår. Møtet kan avlyses dersom det ikke
er aktuelle saker til drøfting.
Lørenskog kommune kaller inn til møtene og sender ut eventuelle saksdokumenter
senest 1 uke før møtet.
6 Kostnader
Kostnader i forbindelse med deltakelse i samarbeidsforum og kontaktutvalg, bæres av den
enkelte kommune. Kostnader i fbm gjennomføring av møter, bevertning og
sekretariatskostnader innarbeidet i budsjettet for barnevernvakten
7. Avtalens varighet
Avtalen er uten tidsbegrensning. Lørenskog kommune som eier og den enkelte
brukerkommune kan si opp avtalen med 1 års varsel. Vesentlige endringer knyttet til økonomi
og tjenesteyting må drates før Lørenskog kommune kan beslutte endringen.
3
Lørenskog, dato
For Lørens
7
—/
g ko
nar C ist
ådmann
e en
For
Sted:
(kommunenavn)
dato
Underskrift:
4
Hurdal kommune
Arkivsak:
2014/238-1
Arkiv:
Saksbehandler:
Saksframlegg
Utv.saksnr
14/17
14/21
14/26
Utvalg
Levekårsutvalget
Formannskapet
Kommunestyre
Møtedato
25.03.2014
26.03.2014
02.04.2014
Sosialhjelpssatser 2014
Forslag fra ordfører:
Pkt. 1 endres til «Veiledende nasjonale satser for 2014 legges til grunn».
Pkt. 2 som levekårsutvalgets innstilling.
Leveårsutvalgets innstilling ble satt opp mot forslaget fra ordfører.
Ordførers forslag ble vedtatt med 3 mot 2 stemmer.
1. Veiledende nasjonale satser for 2014 legges til grunn.
2. Kommunestyret vedtar følgende veiledende, maksimale månedssatser for støtte til bolig i
Hurdal kommune for 2014:
Enslig som leier ett rom hjemme hos foreldre eller hos familie: 2.000,Enslig som leier hybelleilighet hos foreldre eller familie: 3.500,Enslig som leier hos andre private: 5.000,Samboere uten barn: 6.000,Samboere med ett eller flere barn: 8.000,-
3. Kommunestyret vedtar følgende veiledende, maksimale månedssatser for støtte til
livsopphold i Hurdal kommune for 2014:
Enslige
5.500,Ektepar/samboere
9.100,Person i bofellesskap
4.550,Barn 0-5 år
2.100,Barn 6-10 år
2.800,Barn 11-17 år
3.500,4. Kommunestyret vedtar følgende veiledende, maksimale månedssatser for støtte til bolig i
Enslig som leier ett rom hjemme hos foreldre eller hos familie: 2.000,Enslig som leier hybelleilighet hos foreldre eller familie: 3.500,Enslig som leier hos andre private: 5.000,Samboere uten barn: 6.000,Samboere med ett eller flere barn: 8.000,-
5. Kommunestyret vedtar følgende veiledende, maksimale månedssatser for støtte til
livsopphold i Hurdal kommune for 2014:
Enslige
5.500,Ektepar/samboere
9.100,Person i bofellesskap
4.550,Barn 0-5 år
2.100,Barn 6-10 år
2.800,Barn 11-17 år
3.500,6. Kommunestyret vedtar følgende veiledende, maksimale månedssatser for støtte til bolig i
Enslig som leier ett rom hjemme hos foreldre eller hos familie: 2.000,Enslig som leier hybelleilighet hos foreldre eller familie: 3.500,Enslig som leier hos andre private: 5.000,Samboere uten barn: 6.000,Samboere med ett eller flere barn: 8.000,Rådmann
Vedlegg:
Ingen
Lov om sosiale tjenester
Saksutredning:
Etter lov om sosiale tjenester , §§ 18 og 19, plikter kommunen å yte stønad til livsopphold under
nærmere gitte betingelser. Departementet kan gi veiledende retningslinjer for stønadsnivået til
livsopphold etter § 18, men det er kommunen lokalt som fastsetter stønadsnivået i den enkelte
sak, og kommunen har både rett og plikt til å utøve skjønn. I tillegg kan kommunen gi stønad i
særlige tilfeller etter § 19.
Følgende veiledende satser er fastsatt for 2013 og 2014:
Mottaker
Sats for 2014
Sats for 2013
Enslige
kr 5 600
kr 5 500
Ektepar/samboere
kr 9 300
kr 9 100
Person i bofellesskap
kr 4 650
kr 4 550
Barn 0-5 år
kr 2 150
kr 2 100
Barn 6-10 år
kr 2 850
kr 2 800
Barn 11-17 år
kr 3 600
kr 3 500
Kommunestyret fikk også til orientering i 2. kvartalsrapportering 2013 informasjon om praksis
for støtte til bolig ved NAV Hurdal, som Rådmannen finner det naturlig å forankre gjennom
politisk vedtak.
Vurdering:
Sosialtjenesten i Hurdal har nå svært få klienter, med et stabilt antall aktive klienter under 20.
Dette gir anledning til tett oppfølging av den enkelte og gode muligheter for å vurdere den
enkeltes økonomiske situasjon. I tillegg er kostnadsnivået i Hurdal lavt, sammenlignet med
landet for øvrig, på grunn av lave bokostnader. Rådmannen finner det derfor naturlig å holde
sosialhjelpssatsene lave, og heller yte særlig stønad i de tilfeller hvor den enkelte har legitime
kostnader over det normale.
Rådmannen foreslår at 2013-satsene legges til grunn for støtte til livsopphold i Hurdal kommune,
i stedet for 2014-satsene.
Rådmannen mener det er viktig å fastsette satser for stønad til bolig for å unngå at utleiere setter
for høye utleiesatser i forhold til markedsverdi når stønadsmottakere søker bolig. Rådmannen
foreslår derfor at det vedtas veiledende maksimalsatser for stønad til bolig i Hurdal kommune,
som følger:
Enslig som leier ett rom hjemme hos foreldre eller hos familie: 2.000,Enslig som leier hybelleilighet hos foreldre eller familie: 3.500,Enslig som leier hos andre private: 5.000,Samboere uten barn: 6.000,Samboere med ett eller flere barn: 8.000,Konsekvenser:
Ettersom hver bruker vil få sin sak individuelt vurdert, vil det være i tråd med lovverket og med
intensjonen om å sikre verdighet for den enkelte, å holde de generelle satsene i kommunen noe
under nasjonale satser. Det er svært få av kommunens brukere som i dag lever av kun økonomisk
sosialhjelp. De som i dag har dette som eneste inntekt befinner seg i en slik situasjon at deres
hverdag ikke vil endres om kommunes satser skulle økes. Disse brukerne har også mulighet til å
søke om ekstra midler, noe som da vil bli behandlet særskilt etter sosialtjenestelovens §19.
Hurdal kommune
Arkivsak:
2013/736-5
Arkiv:
Saksbehandler:
Saksframlegg
Utv.saksnr
14/18
14/22
14/27
Utvalg
Levekårsutvalget
Formannskapet
Kommunestyre
Møtedato
25.03.2014
26.03.2014
02.04.2014
Evaluering av grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved
Preståsen skole
Levekårsutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.
Etter vedtak i Nannestad, Hurdal og Gjerdrum ble det opprettet innføringsklasse for
minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole fra skoleåret 2012/13. Innføringsklassen har hatt
elever fra Gjerdrum, Hurdal og Nannestad.
Bakgrunnen for tiltaket er behov for et stabilt, godt og effektivt opplæringstilbud i
grunnleggende norsk for nye minoritetsspråklige elever. Hver for seg har kommune ikke hatt
ressurser og tilstrekkelig antall elever til å opprette egne klasser.
Saken gjelder/sammendrag:
1. Basert på den gjennomførte evaluering, anbefales ordningen med felles grunnskoletilbud
for minoritetsspråklige elever – opplæring nivå 1, norsk videreført under forutsetning av
elevtilgangen til ordningen fortsetter på nåværende nivå eller høyere.
2. Det anbefales at prosjektet forlenges for 2 år til og med skoleåret 2015/16.
3. Avtalen mellom de deltakende kommuner som regulerer organisering, finansiering og
bestemmelser knyttet til deltakelse/oppsigelse oppdateres.
4. Ordningen driftes med Nannestad som vertskommune. Kommunalsjefene / sektorleder
for grunnskolen i de deltakende kommuner utgjør en permanent styringsgruppe for
prosjektet.
Lillian Nærem
rådmann
Vedlegg
1 Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever
Andre dokumenter, som ikke er vedlagt
Saksutredning
Gjennom ØRU-vest samarbeidet ble det avdekket behov for en felles innføringsklasse for
minoritetsspråklige elever. Etter vedtak i kommunene ble det startet et 2-årig prøveprosjekt ved
Preståsen skole fra skoleåret 2012/13. Innføringsklassen har hatt elever fra Gjerdrum, Hurdal og
Nannestad.
Bakgrunnen for tiltaket er at ingen av de 3 kommunene har hatt et godt nok tilbud om opplæring
i grunnleggende norsk for nye minoritetsspråklige elever. Kommunene har verken hatt
kompetanse eller mange nok elever hver til å opprette egne klasser.
ØRU Vest kommunene har derfor inngått et samarbeid om et 2 årig prosjekt om innføringsklasse
ved Preståsen skole i Nannestad. Preståsen er, blant annet, valgt fordi skolen er plassert slik at
elevene fra Hurdal kan være med skolebussen til Nannestad videregående skole.
Vurdering
Det er gjennomført en evaluering av tiltaket ved en gruppe med representanter fra kommunene
og Preståsen skole. Rapporten er vedlagt saken.
Evalueringen indikerer at:



Det er god måloppnåelse ved at elevene i svært stor grad når læringsmålene i løpet av et
skoleår.
Elevene gir uttrykk for å trives i innføringsklassen og at de har godt utbytte av
undervisningen.
De 3 kommunene får en kostnadseffektiv løsning med et robust og kompetent fagmiljø
gjennom den felles ordningen.
Evalueringsgruppen konkluderer derfor med at ordningen forlenges med 2 år.
Økonomiske konsekvenser
Ordningen kostet for skoleåret 2012/13 i alt 1.065.000,- kr. 50% av utgiftene fordeles etter
folketall og 50% fordeles per elev. For skoleåret 2013/14 er kostnadene budsjettert til
1.072.471,- kr.
Tilbudet ved Preståsen gir elevene fra de tre kommunene tilgang til 1.188 lærerårstimer.
Dersom den samme utgift for kommunene var blitt brukt til å lønne egne lærere med 26.200,- kr
per årstime, ville kommunene kunnet produsere det antall årstimer som framgår av den nederste
tabellen.
Utgift per
kommune
Kommune
Antall lærerårstimer ved
Preståsen
Differanse:
Preståsen egen
kommune
Gjerdrum
kr
334 797
485
1 188
703
Hurdal
kr
119 291
173
1 188
1 015
Nannestad
kr
618 383
896
1 188
292
Gjerdrum
kr
377 697
547
1 188
641
Hurdal
kr
256 835
372
1 188
816
Nannestad
kr
618 383
896
1 188
292
Alle
kr
kr
1 072 471
1 252 915
1 554
1 816
1 188
1 188
-366
-628
Eksklusive skyss
Inklusive skyss
(Gjerdrum og
Hurdal)
Antall lærerårstimer ved samme
ressursbruk i egen
kommune
Eksklusive skyss
Inklusive skyss
Kommentarer til tabellen:
1. De samlede utgifter til tilbudet ved Preståsen inkluderer utgifter til læremidler og administrativ ressurs.
Kommunene må påregne utgifter ut over de rene lønnsmidler dersom innføringstilbudet skal driftes i egen regi.
2. Lønnskostnaden knyttet til bruk av egne lærere er satt til 26.200 per årstime. Dette vil variere med lærernes
(eventuelt assistentenes) lønnsansiennitet, kompetanse og leseplikt.
3. Skyssutgiftene for Gjerdrum og Hurdal er innhentet fra fakturerte beløp.
Uketimer for elevene i egen kommune
(38 uker)
Kommune
Eksklusive
skyssutgifter
Inklusive
skyssutgifter
(Gjerdrum og Hurdal)
Uketimer for
elevene:
Fordelt på 3 Preståsen 33 uker
(3 grupper)
grupper
Samlet i én
gruppe
Fordelt på 2
grupper
Gjerdrum
12,8
6,4
4,3
12
Hurdal
4,5
2,3
1,5
12
Nannestad
23,6
11,8
7,9
12
Gjerdrum
14,4
7,2
4,8
12
Hurdal
9,8
4,9
3,3
12
Nannestad
23,6
11,8
7,9
12
Muligheten for å gi et likeverdig timetilbud per uke til elevene vil avhenge av fordelingen av
elever ut fra alder, språklig bakgrunn og tidligere skolegang. Tabellen nederst viser at Gjerdrum
kan gi flere uketimer til elevene med samme ressursinnsats dersom alle elevene kan få sin
undervisning i samme gruppe. Dersom kommunen må etablere flere grupper – eksempelvis for
elever på ungdomstrinnet – vil de samlede kostnader øke for at elevens skal få et likeverdig
timetilbud.
Hurdal kommune må øke ressursinnsatsen for å gi elevene et likeverdig timetilbud uavhengig om
kommunen organiserer undervisningen i én eller flere grupper.
Nannestad kommune kan etablere et likeverdig timetilbud med samme kostnad dersom elevene
kan fordeles på to grupper.
Dersom kommunene velger å organisere undervisningen i egen regi må det påregnes større
usikkerhet knyttet til utgiftene, da én elev kan utløse behov for et eget opplegg på grunn av alder
eller språklig kompetanse.
Det forventes i utgangspunktet at framtidige utgifter budsjetteres i samsvar med den kommunale
deflator. Eventuelt behov for andre større budsjettjusteringer drøftes i styringsgruppen.
Evaluering:Grunnskoletilbudfor
minoritetssprå kligeelever–opplæring
nivå 1,norsk(dokumentdatert06.02.2014)
Innhold
Bakgrunn og gjennomføring.................................................................................................................... 2
Politisk forankring.................................................................................................................................... 2
Saksframlegg Gjerdrum....................................................................................................................... 3
Saksframlegg Hurdal............................................................................................................................ 4
Politisk forankring i Nannestad ........................................................................................................... 4
Administrativ forankring ......................................................................................................................... 5
Evalueringspunkter.................................................................................................................................. 5
Formål med evalueringen ................................................................................................................... 5
Mål om gevinster................................................................................................................................. 5
SWOT-analyse (utført av styringsgruppen oktober 2013) ...................................................................... 6
Lovgrunnlag ............................................................................................................................................. 7
Opplæringslova § 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar....................... 7
Mål for den særskilte norskopplæring .................................................................................................... 7
Opplæringsmål nivå 1, norsk.............................................................................................................. 7
Måloppnåelse for den særskilte norskopplæring ved Preståsen skole................................................... 9
Antall elever med særskilt norskopplæring ........................................................................................ 9
Måloppnåelse...................................................................................................................................... 9
Vurdering av framtidig behov ............................................................................................................... 10
Innvandrere i ØRU-Vest kommunene fordelt på geografisk bakgrunn......................................... 10
Økonomi ................................................................................................................................................ 11
Organisering og effektivitet................................................................................................................... 12
Om skoleskyss ................................................................................................................................... 12
Vurderinger og anbefalinger ................................................................................................................. 14
Kvalitetsheving eller effektivisering .............................................................................................. 14
Redusere sårbarhet ....................................................................................................................... 14
Skape mer robuste fagmiljøer med bredere kompetanse ............................................................ 14
God styring og kontroll både administrativt og politisk................................................................ 14
Evaluering: Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever ved Preståsen skole
1
Konklusjon ............................................................................................................................................. 15
Vedlegg: Spørreskjema til rektorene..................................................................................................... 16
Bakgrunnog gjennomføring
Da det ble vedtatt å etablere en felles innføringsklasse for fremmedspråklige elever i kommunene
Gjerdrum, Hurdal og Nannestad var det forutsatt at det skulle utarbeides en midtveis evaluering.
Evalueringen er gjennomført av denne styringsgruppen:





Magne Skrede – Kommunalsjef Gjerdrum
Christer Gulbrandsen – Sektorleder Hurdal
Anne Bergem – Kommunalsjef Nannestad
Helge Enger – Rektor Preståsen skole
Gry Hammerstad Kaasa – Undervisningsinspektør ved Preståsen skole har deltatt i gruppens
møter
Spesialrådgiver Kai Krog Halse, rådmannens stab Nannestad, har vært styringsgruppens sekretær.
Styringsgruppen har gjennomført 5 møter, innhentet informasjon fra ledelsen for innføringsklassen
og gjennomført en undersøkelse blant rektorene i de tre kommunene. Undersøkelsen er vedlagt
dette dokumentet.
Politiskforankring
I PS 11/45 - Status i interkommunalt samarbeid i kommunene Gjerdrum, Hurdal og Nannestad –
melding, gjorde kommunestyret dette enstemmige vedtak: Meldingen tas til orientering.
I saksutredningen heter det:
1. Bakgrunn
Kommunestyrene i Hurdal, Nannestad og Gjerdrum vedtok i begynnelsen av 2010 en intensjonsavtale
om interkommunalt samarbeid – felles utfordringer, felles løsninger.
Målsettingen er å gjennomføre konkrete samarbeidstiltak som skal gi gevinst enten i form av
kvalitetsheving eller effektivisering. Det er også et mål å redusere sårbarhet og skape mer robuste
fagmiljøer med bredere kompetanse enn det som er mulig å få til i mindre kommuner, når man står
alene.
Det er videre en målsetting at arbeidet skal bidra til god styring og kontroll både administrativt og
politisk.
2
Det heter videre i saken:
Den 1. og 2. februar 2011 ble det avholdt et arbeidsseminar for styringsgruppa og ledergruppene i de
tre kommunene. Her ble status vedrørende etablerte og planlagte samarbeidsprosjekter
gjennomgått. Videre ble det foretatt en oppdatering og justering av tidligere prosjektområder og
prioritering av disse.
Det var enighet om å kalle samarbeidet for ”ØRU Vest-samarbeidet”. Prioriterte prosjekter etter
arbeidsseminaret den 1.-2. februar:
Oppvekst/kultur




PPT-samarbeid om tjenesteyting og systemrettet arbeid.
Grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever – opplæring nivå 1, norsk.
Lovfestet veiledning av nyutdannede lærere.
Kulturminnevernplan – behov for felles kompetanse og økt saksbehandlerkapasitet – felles med
alle ØRU-kommunene.
SaksframleggGjerdrum
Saken gjelder/sammendrag:
Nannestad, Hurdal og Gjerdrum planlegger oppstart av innføringsklasse for fremmedspråklige elever
høsten 2012. Målet med tiltaket er å sikre at minoritetsspråklige elever med ingen eller svært
mangelfulle norskkunnskaper får grunnleggende norskferdigheter slik at de kan følge vanlig
undervisning. Tiltaket finansieres for 2012 innenfor eksisterende budsjett gjennom bruk av
integreringstilskudd med kr. 80.000 (ansvar 25010) og skolenes egne budsjett til samme formål med
kr.41.000 fordelt pr. barn og pr. skole. Skysskostnader dekkes innenfor skolenes budsjett til
skoleskyss.
Kommunestyrets vedtak (enstemmig):
Kommunestyret godkjenner opprettelse av inn føringsklasse for minoritetsspråklige elever i
samarbeid med Nannestad kommune og Hurdal kommune. Kostnadene dekkes innenfor budsjettet
for 2012 gjennom bruk at integreringstilskudd med kr. 80.000 (ansvar 25010) og skolenes egne
budsjett til samme formål med kr. 41.000 fordelt pr. barn og pr. skole. Skysskostnader dekkes
innenfor skolenes budsjett til skoleskyss.
Saksopplysninger:
Nannestad, Hurdal og Gjerdrum samarbeider om felles tiltak på oppvekstområdet. Siste året har det
blitt gjennomført felles opplegg for veiledning av nyutdannede lærere og samarbeid innenfor
spesialundervisningsområdet. Opplegget med veiledning av nyutdannede lærere videreføres skoleåret
2012-13 og videre samarbeid innenfor spesialundervisning og mellom PP-tjenestene vil fortsette.
Nå planlegges det oppstart av innføringsklasse for fremmedspråklige elever. Målsettingen er å styrke
opplæringstilbudet til elevgruppen slik at de raskere skal bli stand til å følge vanlig undervisning.
Opplegget planlegges gjennomført med undervisning 2 dager pr uke ved Preståsen skole i Nannestad.
De 3 andre dagene følger elevene undervisningen på hjemmeskolen. Det planlegges å utlyse 2
stillinger, hver på 50% og i tillegg assistentressurs med 50%. Det er beregnet en
3
administrasjonsressurs med 10%.
Halvparten av kostnaden fordeles etter folketall i den enkelte kommune, resten ut fra elevtall.
Med et stipulert elevtall i 2012 på 8 elever fra Gjerdrum gir dette en kostnad på kr. 121.000 for 2012.
For 2013 stipuleres kostnaden til kr. 290.000. I tillegg kommer kostnader til skyss. For 2012
finansieres opplegget innenfor eksisterende budsjett gjennom bruk av integreringstilskudd og
skolenes egne budsjett til samme tiltak. Tiltaket planlegges inkludert i budsjettet for 2013.
Opplegget er et 2-årig pilotprosjekt. Det gjennomføres midtveisvurdering våren 2013.
For 2012 dekkes kostnadene innenfor dagens budsjett gjennom bruk av integreringstilskudd og bruk
av skolenes budsjett ved at behovet for bruk av lærerressurser til formålet blir mindre på skolene.
Skolene vil likevel ha behov for å bruke ressurser til oppfølging av elever også etter at den første
grunnleggende opplæring er gjennomført.
SaksframleggHurdal
Saksutredning:
Det har siste året vært planlagt oppstart av en innføringsklasse for minoritetsspråklige elever i
Gjerdrum, Hurdal og Nannestad fra høsten 2012.
Bakgrunnen for tiltaket er at ingen av de 3 kommunene har hatt et godt nok tilbud om opplæring i
grunnleggende norsk (egen læreplan) for nye minoritetspråklige elever. Kommunene har verken hatt
kompetanse eller mange nok elever hver til å opprette egne klasser.
ØRU Vest kommunene har derfor inngått et samarbeid om et 2 årig prosjekt om innføringsklasse ved
Preståsen skole i Nannestad. Preståsen er valgt fordi skolen er plassert slik at elevene fra Hurdal kan
være med skolebussen til Nannestad videregående skole.
Hurdal har 5 elever fra 4 forskjellige land som har takket ja til tilbudet om innføringsklasse 2012-13.
Elevene er i alderen 6-13 år.
Underskrevet samarbeidsavtale for de 2 prosjektårene er vedlagt. Avtalen er laget etter mal fra
Voksenopplæringen. Nannestad er vertskommune, mens Hurdal og Gjerdrum kjøper tjenesten fra
vertskommunen. Kostnadene fordeles 50% etter elevtall og 50% etter innbyggertall med et likt
grunnbeløp i bunnen.
Rådmannens innstilling:
Utgiftene for høsten 2012 dekkes innenfor budsjettramma til grunnskole felles.
Utgiftene for 2013 synliggjøres i budsjettforslaget for 2013.
PolitiskforankringiNannestad
I Nannestad er politikerne blitt orientert om innføringsklassen på Preståsen skole i ulike møtefora
der ØRU Vest-tiltak har vært tema.
4
Administrativforankring
Kommunalsjefene i de 3 kommunene vurderte på bakgrunn av innspill fra skolene behov for å
kvalitetssikre norskundervisningen for de fremmedspråklige elevene i samtlige kommuner.
Det ble opprettet en arbeidsgruppe bestående av Gudveig Braastad Hellerud, Mona Stenseth, Torill
Hanstad og Trude Hansen. Helge Enger tiltrådte gruppen da det ble avklart at tilbudet skulle legges til
Preståsen skole.
Kommunalsjefene har fungert som styringsgruppe. Gry Hammerstad Kaasa og Helge Enger har deltatt
i styringsgruppens møter.
Utgangspunktet for tiltaket var status pr.16.12.2011:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Behov kartlagt. Pr i dag ville det vært ca. 10-15 elever med utbytte av tilbudet.
Kompetanse kartlagt. Relativt svak kompetanse i kommunene.
Tiltaket drøftet med rektorene
Gjennomført SWOT analyse.
Kostnad beregnet til kr. 750.000.
Finansiering ved: Prosjektmidler, tilskuddsmidler til flyktninger, innsparing på skolene
Fordeling av kostnader etter deltagerantall fra den enkelte kommune (etter modell fra
voksenopplæringen)
8. Nannestad har satt av midler (trukket inn fra skolene). Gjerdrum og Hurdal har ikke satt av
midler.
Evalueringspunkter
Formålmedevalueringen
Det er forutsatt at det gjennomføres en midtveisvurdering.
Evalueringen skal avklare om ordningen bør videreføres og behov for eventuelle korrigeringer.
Evalueringen er basert på:





Oppdatert SWOT-analyse
Spørreskjema til elevene
Gjennomføringsgrad og faglig måloppnåelse
Prognoser for framtidig behov
Vurdering av kostnader
Informasjon og vurderinger fra avgiverskolene er ikke systematisk innhentet. Dette vil være en del av
den videre kvalitetsutvikling av tilbudet.
Målomgevinster



Kvalitetsheving eller effektivisering
Redusere sårbarhet
Skape mer robuste fagmiljøer med bredere kompetanse
5

God styring og kontroll både administrativt og politisk
SWOT-analyse (utførtavstyringsgruppenoktober2013)













S
Elevene får ekstra god undervisning i norsk.
Elevene får anledning til å fordype seg i
norskundervisningen.
Mye samlet kompetanse på ett sted.
Tids- og ressursbesparende.
Intensiv språkopplæring av faglig
kompetente lærere.
Systematisk norskinnlæring.
God ressursutnyttelse ved å samle
ressursene på ett sted.
Stabilt fagmiljø.
Jevn kvalitet.
Nivå 1 oppnås raskere.
Kontinuitet i opplæringssystemet.
Skjebnefellesskap mellom elevene.
Godt fagmiljø og kostnadseffektiv
ressurutnyttelse.











O











Økt innvandring.
Bidrag til bedret samhandling over
kommunegrensene.
Økt vektlegging og oppmerksomhet fra
skoleeierne.
Nye tilskuddsordninger.
Innovative tiltak kan gi særskilt tildeling av
midler.
Økt interesse for nettverksarbeid.
Kompetansen som opparbeides ved
Preståsen skole kan spres til andre skoler.
Økt kompetanse på de fremmedspråklige og
deres familier.
Det etableres en verktøykasse med basis i
elevene ved Preståsen skole.
Det utvikles et interkommunalt
kompetansesenter for fremmedspråklige.
Spredning av kompetanse til de
samarbeidende kommuner.











W
Ikke enhet og sammenheng i elevens totale
undervisningstilbud.
Eleven mister sosial tilknytning til klassen
sin.
Elevene går glipp av verdifull undervisning
ved egen skole.
Elevene sliter med å komme ordentlig inn i
miljøet ved hjemmeskolen.
Elevene bruker i mindre grad norsk ved
kommunikasjon seg i mellom.
Det er for stort sprik i alder.
Det elevene går glipp av ved hjemmeskolen,
dårligere integrering.
Tid og utgifter til skyss.
Høye skyssutgifter.
Problematisk å ta eleven ut av sitt eget miljø.
Norskopplæring kan bli løsrevet fra
fagopplæringen.
T
Redusert innvandring
Elevene snakker med hverandre på sitt eget
språk.
Ansvarsfraskrivelse fra hjemmeskolen.
En hvilpute for hjemmeskolene.
Dårlig kommuneøkonomi.
Endring i modell for rammefinansiering.
Økt behov kan være både mulighet og
trussel.
Tildeling av midler i en «trappetrinnsmodell»
kan gi ulik ressurseffektivitet.
Dårlig oppfølging etter utskriving.
Manglende kontinuitet i arbeidsstokken.
Plassforhold ved vertsskolen.
6
Lovgrunnlag
Opplæringslova§2-8.Særskildspråkopplæringforelevarfråspråklege
minoritetar





Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring
til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig
har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.
Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved.
Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna
undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring
tilpassa føresetnadene til elevane.
Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild
språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får
særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg
dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.
Kommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar
eller skolar. Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må
dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt
organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring
i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. I
vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den
utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krev
samtykkje frå elev eller føresette.
Sjekkpunkter:
1. Har kommunen kartlagt språkferdighetene til alle elevene som deltar i den felles
innføringsklassen før de ble tatt opp?
2. Foregår det en fortløpende kartlegging av elevene underveis?
3. Er det innhentet samtykke fra elev eller foresatte før opplæringen starter?
4. Er det innhentet samtykke dersom eleven fortsetter i et nytt skoleår.
Målfordensærskiltenorskopplæring
Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er en overgangsplan som skal brukes til
elevene er i stand til å følge opplæringen etter læreplan i norsk. Målet med tiltaket ved Preståsen
skole er at elevene skal nå opplæringsnivå 1 (av 3) før de skrives ut av tiltaket.
Opplæringsmålnivå1,norsk
Lytte





Forstår enkle beskjeder.
Forstår sentrale ord og uttrykk for å dekke grunnleggende behov i skolen og fritiden.
Forstår spørsmål og ytringer knyttet til egen person, familie, skole, handlinger, hendelser
og objekter i nære omgivelser når taleren snakker tydelig.
Forstår vanlige høflighetsformer.
Forstår tall i praktiske situasjoner.
7

Tale









Lese
Skrive
Språklæring











Uttaler norske lyder, lydkombinasjoner og uttaler setninger med så god intonasjon at
andre forstår det som sies.
Kan bruke sentrale ord og uttrykk for å dekke grunnleggende behov i skolen og fritiden.
Ytrer seg forståelig om seg selv og sitt nærmiljø.
Kan fortelle enkelt om egne opplevelser.
Deltar i enkle samtaler, kan stille spørsmål og kan gi tilbakemelding om ting som ikke blir
forstått.
Kan de mest brukte høflighetsfrasene.
Kan bruke tall i praktiske situasjoner.
Kan det norske alfabetet, og kan lese små og store bokstaver.
Kan gjenkjenne navn, tall, logoer og skilt.
Forstår hovedideen i enkle tekster om temaer eleven har lært om på norsk, både faglige
tekster, informasjonstekster og beskrivelser.
Forstår og kan samtale om sammenhengen mellom bilde og tekst i enkle og sammensatte
tekster.
Leser tilpassede tekster tydelig med flyt og sammenheng.
Kan finne aktuelle bøker eller tekster på biblioteket eller på internett.
Skriver og besvarer enkle spørsmål og korte beskjeder.
Skriver korte frioppgaver om kjente, gjennomgåtte emner på en forståelig måte med
funksjonell håndskrift og digitalt.
Kan fylle ut enkle skjemaer med personlige opplysninger.
Kan sammenlikne språklyder, ord og uttrykk på morsmålet og norsk.
Kan samtale om forholdet mellom tale og skriftspråk.
Kan gi eksempler på hvordan skriftbildet varierer avhengig av skriftsystem.
Behersker enkle strategier for leseforståelse.
Kan samtale om eget arbeid med å lære det nye språket og bruk av ulike
læringsstrategier.
Kan samtale om innholdet i enkle, aldersrelevante tekster som for eksempel eventyr,
fortellinger, gåter, vitser, dikt og sanger.

Språk og
kultur
Kommentar: Opplæringsmålene for nivå 1 kan synes ambisiøse med tanke på at det er en stor
spredning i elevenes alder (7 til 15 år) og skolebakgrunn. Enkelte av elevene vil være analfabeter med
minimal tidligere skolegang, mens andre elever kan ha gjennomført skolegang tilsvarende den norske
i sitt hjemland over flere år. Det synes derfor lite realistisk at alle elever skal kunne beherske de
ferdigheter som beskrives i nivå 1 etter maksimalt 2 års deltakelse i innføringsklassen. På den andre
siden kan elever med god skolebakgrunn fra sitt opprinnelsesland oppnå kompetansemålene på
mindre enn ett skoleår. Slike elever kan og skal da skrives ut av tiltaket og få sin opplæring ved
nærskolen.
Det forutsettes at Preståsen skole kontinuerlig oppdaterer skjema for kompetansekartlegging og at
elevenes deltakelse i tiltaket avsluttes når målene er nådd.
For elever som ikke kan nå målene i løpet av to år, må det etableres sterk kontakt med nærskolen for
å sikre at eleven får oppfølging og tilpasset opplæring ut fra sitt faglige nivå.
8
MåloppnåelsefordensærskiltenorskopplæringvedPreståsenskole
Antallelevermedsærskiltnorskopplæring
Per 2012 hadde Gjerdrum 27,
Nannestad 54 og Hurdal 4 elever
med særskilt norskopplæring.
Måloppnåelse
Av de 24 elevene som ble registrert
ved den felles
fremmedspråkundervisningen
høsten 2012 er status slik per
høsten 2013:






1 elev har sluttet.
1 elev var over nivået og derved
ikke i målgruppen for tiltaket.
5 elever tilhørte første trinn og ble etter vedtak ikke omfattet av ordningen f.o.m. april 2013.
17 elever har fullført opplæringen og nådd læringsmålet i løpet av skoleåret 2012/13.
De elevene som er blitt utskrevet fra ordningen etter oppnådd læringsmål, har i gjennomsnitt
brukt 7 måneder på å nå målet. Antall måneder ved opplæringen før måloppnåelse varierer fra 2
til 9.
Per oktober 2013 har ingen elever vært innskrevet i ordningen mer enn 9 måneder.
Kommentarer:



Alt i alt synes ordningen å fungere ut fra forutsetningen ved at elevene når opplæringsmålet
på normert tid.
Det forutsettes en dialog mellom skolene og tilbudet ved Preståsen skole med sikte på at det
er de riktige elevene som får tilbudet ut fra alder og nivå.
Måloppnåelsen blir vurdert ved Preståsen skole ut fra den kartlegging som skjer der.
Evalueringen omfatter ikke hvordan hjemmeskolen oppfatter elevens nivå etter endt
opplæring ved Preståsen, men indikasjoner på dette framgår av vedlagte oppsummering av
spørreundersøkelse blant rektorene.
9
Vurderingavframtidigbehov
Innvandrerbefolkningen er i sterk vekst i kommunene rundt Oslo. Innvandrere utgjør nå:



14% av innbyggerne i
Nannestad
12,6% av innbyggerne i
Gjerdrum
og 7,5% av innbyggerne i
Hurdal.
Mellom 60 og 70 prosent av
innvandrerbefolkningen i ØRU Vest
kommunene har sin opprinnelse i
øvrige europeiske land med sterke
innslag fra Polen og de baltiske
land. Dette er i stor grad
arbeidsinnvandrere som jobber i bygg og anlegg. Asiater utgjør mellom 20 og 30 prosent av
innvandrerne. Dette omfatter innbyggere som er kommet som arbeidsinnvandring, flyktninger og
gjennom familiegjenforening.
Utviklingen når det gjelder innvandrere fra Europa vil avhenge av arbeidsmarked og leveforhold –
både i hjemlandet og Norge.
Antallet flyktninger fra Asia og Afrika vil i en viss grad avhenge av kommunale vedtak knyttet til
bosetting.
Dersom trenden for perioden 2000 – 2013 videreføres mot 2025, vil over 20% av innbyggerne i
Nannestad da ha utenlandsk bakgrunn. Dette indikerer sterkt at behovet for norskopplæring for
fremmedspråklige vil øke i de kommende årene.
InnvandrereiØRU-Vestkommunenefordeltpågeografiskbakgrunn
Europa unntatt Tyrkia
Asia med Tyrkia
Afrika
Nord-Amerika
Sør- og Mellom-Amerika
Oseania
2000
70,7 %
18,5 %
3,0 %
3,9 %
3,9 %
0,0 %
2001
67,5 %
21,1 %
3,1 %
4,2 %
4,1 %
0,0 %
2002
65,6 %
24,0 %
3,2 %
2,9 %
4,4 %
0,0 %
2003
63,0 %
27,1 %
4,0 %
2,6 %
3,3 %
0,0 %
2004
59,4 %
29,3 %
5,0 %
2,0 %
4,2 %
0,0 %
2005
58,1 %
30,9 %
5,4 %
2,2 %
3,4 %
0,0 %
2006
55,9 %
33,0 %
4,9 %
1,8 %
4,1 %
0,3 %
2007
56,1 %
33,6 %
4,3 %
1,3 %
4,7 %
0,0 %
2008
57,8 %
32,6 %
4,4 %
1,3 %
3,7 %
0,2 %
2009
56,4 %
34,1 %
4,7 %
1,2 %
3,4 %
0,2 %
2010
60,1 %
30,8 %
4,5 %
1,2 %
3,3 %
0,2 %
2011
63,2 %
27,7 %
4,9 %
1,1 %
2,9 %
0,2 %
2012
65,2 %
26,0 %
4,6 %
0,9 %
2,9 %
0,3 %
2013
66,3 %
25,0 %
5,0 %
0,9 %
2,7 %
0,1 %
10
Økonomi
Utgifter (2012-13)






Lærer 50%
Lærer 50%
Assistent 50%
Adm. Ressurs
Drift
Sum
kr 340 000
kr 381 000
kr 190 000
kr 77 000
kr 77 000
kr 1 065 000
50% av utgiftene fordeles etter folketall og 50% fordeles per elev.
Den gjennomsnittlige kostnad per elevplass utgjorde 44.375,- kr i skoleåret 2012-13. På grunn av
færre elever ved skolestart i skoleåret 2013-14 er den gjennomsnittlige kostnad økt til kr 48. 409,- kr
for skoleåret 2014-15.
Kommune
Gjerdrum
Hurdal
Nannestad
Kommune
Gjerdrum
Hurdal
Nannestad



Folketall
01.01.12
6 152
2 657
11 362
20 171
Folketall
01.01.13
6 264
2 685
11 505
20 454
Grunnbeløp
kr 162 408
kr 70 143
kr 299 949
Grunnbeløp
kr 165 365
kr 70 882
kr 303 724
Elevtall
2012-13
9
4
11
24
Elevbasert
kostnad
kr 199 688
kr 88 750
kr 244 063
Kostnad per
elev
kr 40 233
kr 39 723
kr 49 456
Sum utgift
kommune
kr 362 096
kr 158 893
kr 544 011
Elevtall
2013-14
7
2
13
22
Elevbasert
kostnad
kr 169 432
kr 48 409
kr 314 659
Kostnad per
elev
kr 47 828
kr 59 646
kr 47 568
Sum utgift
kommune
kr 334 797
kr 119 291
kr 618 383
I skoleåret 2012-13 varierte kostnaden per elev fra 40.233,- kr for Gjerdrum til 49.456,- kr for
Nannestad.
I skoleåret 2013-14 estimeres kostnaden per elev til å variere fra 47.568,- kr for Nannestad til
59.646,- kr for Hurdal.
Skyssutgifter kommer i tillegg.
Kommentarer:


Gir fordelingsmodellen en «riktig fordeling» mellom kommunene?
Bør bemanning dimensjoneres ut fra elevtall?
11
Organiseringogeffektivitet
Innføringsklassen er lokalisert til Preståsen skole i Nannestad kommune. Nannestad kommune kan
vedta endret lokalisering.
Undervisningen er lagt til to dager pr. uke med seks undervisningstimer per dag.
Skoleåret i innføringsklassen er på 33 uker.
Samlet sett produserer denne organiseringen
1.188 lærerårstimer (inkludert bruk av
assistent).
Kommunene ville, ved å bruke den samme sum
til fremmedspråkundervisning i egen kommune,
fått et antall lærerårstimer til disposisjon. Ved å
legge til grunn at én årstime koster kommunene
26.220,- kr, ville Gjerdrum i skoleåret 2013/14
kunne få 485 lærerårstimer for den samme
summen som nå ytes i tilskudd til den felles
ordningen. Tilsvarende timetall for Hurdal ville
vært 173 og 896 for Nannestad.
Sum utgift
kommune
2012/13
Antall lærerDifferanse:
Preståsen årstimer ved
bruk i egen
egen
Preståsen
kommune
kommune
kr 362 096 Gjerdrum
kr 158 893 Hurdal
kr 544 011 Nannestad
Sum utgift
kommune
2013/14
525
230
788
1 188
1 188
1 188
663
958
400
Antall lærerDifferanse:
Preståsen årstimer ved
bruk i egen
egen
Preståsen
kommune
kommune
kr 334 797 Gjerdrum
kr 119 291 Hurdal
kr 618 383 Nannestad
485
173
896
1 188
1 188
1 188
703
1 015
292
Samtlige kommuner får tilgang til flere
lærerårstimer ved den felles organiseringen enn kommunene hadde fått ved organisering i egen regi.
Det er de minste kommunene som har størst fordel av den felles organiseringen.
Ved den samme ressursbruk ville elevene fått et betydelig redusert timetall ved at kommunens egne
midler antagelig måtte fordeles mellom de ulike skolene og grunnskoletrinn. Eksempelvis ville
elevene fra Hurdal som nå får 12 timer fremmedspråkundervisning i 33 skoleuker fått 2,3 timer i uka
ved egen skole med den samme ressursinnsatsen.
Kommentarer:


Skyssutgifter er ikke inkludert i dette regnestykket. Alternativ bruk av disse skyssmidlene ville
kunne øke timetallet for elevene innenfor den samlede kostnadsramme for kommunene.
Samling av elever fra flere kommuner gir større mulighet for differensiert undervisning i
grupper basert på alder, forutsetninger og språklig bakgrunn.
Omskoleskyss
I Ruters dokument Skoleskyss Akershus - Veileder grunnskole heter det:
Retten til gratis skoleskyss etter opplæringsloven § 7-1 gjelder i utgangspunktet den skolen eleven går
på, uavhengig av om dette er elevens nærskole….
Spesialskoler, innføringsklasser og lignende spesialundervisning som tilbys elever fra flere skolekretser
på ett sted, er ikke å betrakte som elevens nærskole (med mindre dette tilbudet er ved den skolen
eleven ellers har som nærskole ut fra skolekrets eller avstand fra hjemmet), jf. Udir-3-2010 ”Bruk av
alternative opplæringsarenaer i grunnskolen”. Skyss i slike saker er dermed å betrakte som skyss til
12
annen skole enn nærskolen på lik linje med andre saker som gjelder skolegang ved annen skole enn
nærskolen.
Kommunen er økonomisk ansvarlig for:





Skyss av grunnskoleelever og voksne som har rett til skyss på grunn av særlig farlig eller
vanskelig skolevei
Eventuell skyss i forbindelse med SFO av funksjonsfriske elever, dersom kommunen innvilger
skyss til dette
Reisefølge og tilsyn for førskolebarn, grunnskoleelever og voksne
Merutgifter til skyss for elever som går på annen skole enn nærskolen, med mindre det er
stilt vilkår om at foresatte selv må dekke utgifter til skyss eller Ruter As har påtatt seg
utgiftene
Betaling av refusjon etter persontakst (kupongkorttakst) for grunnskoleelever og voksne som
skysses av fylket
Retten til gratis skoleskyss etter opplæringsloven § 7-1 gjelder i utgangspunktet den skolen eleven
går på, uavhengig av om dette er elevens nærskole….
Spesialskoler, innføringsklasser og lignende spesialundervisning som tilbys elever fra flere
skolekretser på ett sted, er ikke å betrakte som elevens nærskole (med mindre dette tilbudet er
ved den skolen eleven ellers har som nærskole ut fra skolekrets eller avstand fra hjemmet), jf.
Udir-3-2010 ”Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen”. Skyss i slike saker er dermed
å betrakte som skyss til annen skole enn nærskolen på lik linje med andre saker som gjelder
skolegang ved annen skole enn nærskolen.
Ved å etablere en felles innføringsklasse for flere skoler/kommuner vil derved den enkelte
kommune selv stå for kostnadene knyttet til skyss til/fra innføringsklassen. Denne skyssen blir
organisert ved bruk av drosje.
Kostnader for skyss til innføringsklassen
Det er særlig Gjerdrum og Hurdal som får ekstra utgifter til skyss. Basert på regnskap for 2013 får
man dette kostnadsbildet:
Pris skyss
Skoleuker med
mellom
Skoledager per
ekstra skyss per
hjemmeskole
uke
år
og Preståsen
Årlige skyssutgifter ved
bruk av én
drosje
Kostnad per
lærerårstime
Skysskostnader Skysskostnader
omdisponert til omdisponert til
flere
lærertimer per
lærerårstimer
uke
Drosje tur /
retur Ask Preståsen
kr 650
2
33
kr
42 900 kr
26 220
62,2
1,6
Skyss tur /
retur Hurdal
Preståsen
kr 2 084
2
33
kr
137 544 kr
26 220
199,3
5,2
Skysskostnadene reduserer kostnadseffektiviteten i den felles innføringsklassen, men ikke i så stor
grad at det påvirker den totale vurdering av kostnader versus nytte.
13
Vurderingeroganbefalinger
Kvalitetshevingellereffektivisering
Kvalitetsheving
Evalueringen indikerer at det er skjedd en kvalitetsheving på tilbudet for elever som har krav på
«særskild språkopplæring» ved at det er etablert et felles tilbud hvor det er rekruttert medarbeidere
med kompetanse og særlig interesse for denne elevgruppen. God tilgang på egnede læremidler – og
kjennskap til bruken av disse – bidrar til økt kvalitet i undervisningen.
Ved å etablere en god dialog med hjemmeskolene legger ordningen til rette for at denne
kompetansen også kan komme alle skolene til gode.
Effektivisering
Evalueringen viser at kommunene får «mer igjen for pengene» ved å satse på et felles tilbud knyttet
til den «særskilde språkopplæring». Et større tilfang av elever gjør at man kan dele elevene inn i
differensierte grupper basert på forkunnskaper, alder og språklig bakgrunn.
Det er stor grunn til å anta at kommunene ville måtte ha brukt flere penger på å etablere tilbud av
tilsvarende kvalitet i egen kommune / ved egne skoler.
Det er særlig de små kommunene som profiterer på en slik felles ordning.
Reduseresårbarhet
Det antas at et felles tilbud er mindre sårbart ved at det etableres et felles og attraktivt fagmiljø.
Miljøet er allikevel ikke større enn at det er svært sårbart dersom én eller flere av de ansatte slutter /
blir syke. Det antas allikevel at det er lettere å rekruttere ny arbeidskraft til et undervisningsmiljø
som er spesielt innrettet på denne undervisningsoppgaven.
Den etablerte ordning innebærer at kommunene har trygghet for at det finnes et godt tilbud for nye
elever med fremmedspråklig bakgrunn som blir innskrevet ved hjemmeskolene.
Skapemerrobustefagmiljøermedbrederekompetanse
Etablering av et felles fagmiljø for fremmedspråklig undervisning antas å være attraktivt for lærere og
assistenter som har særlig interesse og utdanning knyttet til dette fagfeltet. Dette forutsetter
imidlertid at de ansatte føler at de har faglig og administrativ støtte og en forutsigbarhet for at
kommunene ønsker å satse på denne ordningen. Negative eller usikre tilbakemeldinger fra
overordnet hold kan fort innebære at fagpersonene søker seg bort.
Et økt elevtall vil kunne styrke ordningen, mens nedgang i elevtallet vil kunne sette ordningen under
press.
Godstyringogkontrollbådeadministrativtogpolitisk
Ordningen blir tett fulgt opp av de skoleansvarlige på kommunenivå og ledelsen ved Preståsen skole.
Imidlertid synes den politiske forankring å variere noe mellom kommunene.
14
Konklusjon
Basert på den gjennomførte evaluering, anbefales ordningen med felles grunnskoletilbud for
minoritetsspråklige elever – opplæring nivå 1, norsk videreført under forutsetning av elevtilgangen til
ordningen fortsetter på nåværende nivå eller høyere.
a) Det anbefales at prosjektet forlenges for 2 år til og med skoleåret 2015/16.
b) Det pedagogiske opplegget ved innføringsklassen bør utvikles slik at det i større grad ivaretar
aldersspredningen.
c) Forutsetningen for tiltaket – er i samsvar med opplæringsloven – at elven skal tilbakeføres til
hjemmeskolen når opplæringsmålet nivå 1 er oppnådd. Situasjonen vil da ofte være at
eleven ikke har den nødvendige kompetanse i norsk til å følge den ordinære undervisning. De
samarbeidende kommunene bør derfor vurdere hvordan disse elevene best kan følges opp
når de kommer tilbake til sine hjemmeskoler.
d) Innføringsklassen bør utvikle sitt tilbud slik at det bør i større grad driver utadrettet
virksomhet for å gi hjelp til skolene som mottar fremmedspråklige elever.
e) Det utarbeides en avtale mellom de deltakende kommuner som regulerer organisering,
finansiering og bestemmelser knyttet til deltakelse/oppsigelse.
f) Ordningen driftes med Nannestad som vertskommune. Fagansvarlige for grunnskolen i de
deltakende kommuner utgjør en permanent styringsgruppe for prosjektet.
g) Ordningen er lagt i linje ved vertsskolen.
15
Vedlegg:Spørreskjematilrektorene
Oppsummering av spørreskjema til rektorene
Spm. 1: Hvilken skole svarer du for?
 Gjerdrum ungdomsskole
 Preståsen skole, Nannestad
 Gjerdrum barneskole
 Eltonåsen skole, Nannestad
 Nannestad ungdomsskole
Kommentar:
Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk ved at samtlige 9 rektorer i de tre kommunene fikk en
mail med en lenke til undersøkelsen fra kommunalsjef/sektorleder.
Blant de skolene som har hatt elever ved innføringsklassen mangler tilbakemelding fra Hurdal og én
skole i Nannestad.
Spm. 2: Med bakgrunn i erfaringene med å ta i mot nye fremmedspråklige elever ved skolen og
muligheten til å bruke den felles innføringsklassen for å gjennomføre norskopplæring nivå 1: På en
skala fra 1-6: I hvor stor grad mener skolen at elevene raskere har fått et godt opplæringstilbud i
norsk ved bruk av den felles innføringsklassen?
Kommentar:
Svarene indikerer at elevene raskere har fått et godt opplæringstilbud som følge av at det er
opprettet en felles innføringsklasse for kommunene i ØRU-Vest.
16
Spm 3: Med bakgrunn i erfaringene fra elever som har gjennomført norskopplæring nivå 1: På en
skala fra 1-6, i hvor stor grad mener skolen at elevene har oppnådd nivå 1 innenfor forventet
tidsramme?
4
3
2
1
0
1: I svært
liten grad
2
3
4
5
6: I svært
stor grad
Vet ikke
Ikke
relevant
Kommentar:
Tilbakemeldingene indikerer sterkt at opplæringsmålet blir nådd innenfor forventet tidsramme.
Spm. 4: Med bakgrunn i de faglige krav som stilles på de ulike alderstrinn: På en skala fra 1-6, i
hvor stor grad er nivå 1 tilstrekkelig for tilbakeføring til egen klasse?
4
3
2
1
0
1: I svært
liten grad
2
3
4
5
6: I svært
stor grad
Vet ikke
Ikke
relevant
Kommentar:
Tilbakemeldingene indikerer sterkt at oppnådd opplæringsnivå 1 ikke gir den tilstrekkelige
norskspråklige kompetanse til å kunne følge undervisningen i sin egen klasse. Dette innebærer at
skolene må utvikle et tilbud – alene eller i ulike samarbeidsordninger – for å ivareta den videre
norskundervisning for disse elevene.
17
Spm. 5: Med bakgrunn i egne elevers fordeling på alder og språklig bakgrunn: På en skala fra 1-6, i
hvor stor grad mener skolen at man i egen regi hadde kunnet tilby elevene et like godt tilbud med
basis i den kostnad per elev som framgår av avsnittet økonomi?
4
3
2
1
0
1: I svært
liten grad
2
3
4
5
6: I svært
stor grad
Vet ikke
Ikke
relevant
Kommentar:
Flertallet av rektorene mener at det er økonomisk fordelaktig med en felles innføringsklasse, men én
skole mener at dette tilbudet kunne vært ivaretatt bedre innenfor skolens egne økonomiske rammer.
Spm. 6: Med bakgrunn i observasjon av / samtaler med de elever som har fått eller får sin
grunnopplæring i norsk ved Preståsen skole: På en skala fra 1-6, i hvor stor grad mener skolen at
elevene får større vansker med å finne seg til rette på egen skole som følge av at skoleuka er delt
mellom to skoler?
4
3
2
1
0
1: I svært
liten grad
2
3
4
5
6: I svært
stor grad
Vet ikke
Ikke
relevant
Kommentar:
Svarene indikerer at det er ulike erfaringer når det gjelder de aktuelle elevers vansker med å finne
seg til rette ved egen skole som følge av at skoleuka i den aktuelle perioden blir delt mellom to skoler
– for enkelte elever også i en annen kommune.
18
Spm. 7: Med bakgrunn i den kontakt som er etablert mellom hjemmeskolen og det
interkommunale tiltaket ved Preståsen skole: På en skala fra 1-6, i hvor stor grad har tiltaket ved
Preståsen skole tilført din skole økt kompetanse i opplæring av fremmedspråklige elever generelt?
4
3
2
1
0
1: I svært
liten grad
2
3
4
5
6: I svært
stor grad
Vet ikke
Ikke
relevant
Kommentar:
Målet om kompetansedeling mellom Preståsen skole og hjemmeskolen er ikke ivaretatt i så stor grad
som det er ønskelig. I en videreføring av tilbudet må dette aspektet tillegges betydelig mer vekt.
Spm. 8: Med bakgrunn i hjemmeskolens samlede erfaringer med den interkommunale
innføringsklassen for fremmedspråklige elever ved Preståsen skole: På en skala fra 1-6, i hvor stor
grad opplever skolene dette tilbudet som en avlastning?
4
3
2
1
0
1: I svært
liten grad
2
3
4
5
6: I svært
stor grad
Vet ikke
Ikke
relevant
Kommentar:
Svarene indikerer i sterk grad at hjemmeskolene opplever den felles innføringsklassen som en
avlastning når det kommer nye fremmedspråklige elever til skolen
19
Spm. 9: Med bakgrunn i hjemmeskolens samlede vurdering av nytten ved å ha en felles
grunnopplæring i norsk ved Preståsen skole: På en skala fra 1-6, i hvor stor grad mener skolen at
den felles grunnskoleopplæring i norsk ved Preståsen skole er et vellykket tiltak?
4
3
2
1
0
1: I svært
liten grad
2
3
4
5
6: I svært
stor grad
Vet ikke
Ikke
relevant
Kommentar:
Samtlige respondenter er samlet på den positive delen av skalaen, noe som sterkt indikerer at den
felles innføringsklassen er et vellykket tiltak.
Spm. 10: Egne kommentarer til innføringsklassetilbudet:


Det optimale hadde vært om elevene hadde full uke i innføringsklassen inntil de hadde gode nok
norskferdigheter til å følge undervisningen ved hjemmeskolen. Det er en utfordring for eleven,
foresatte og lærere at skoleuka er delt mellom Preståsen og hjemmeskolen.
Vår opplevelse er at på GBS har vi to lærere som begge er utdannet på området og er svært
kvalifisert til å ta denne undervisningen i egen kommune. Dette ville vært kostnadsbesparende
for vår kommune da vi bruker svært mye på skyss på disse elevene.
Kommentar:
Svarene indikerer at det ikke er uproblematisk med deling av skoleuka mellom hjemmeskolen og
innføringsklassen. Dette bør vurderes i den videre utvikling av tilbudet.
Videre rapporteres det at én skole mener å kunne gi et like godt tilbud innenfor samme
kostnadsramme når skyssutgiftene legges inn i regnestykket.
Spm. 11: Forslag til forbedringer i innføringsklassetilbudet:



Innholdet og metodene kan rettes mer mot ungdomstrinnselever. Vår erfaring er at elevene
synes opplæringen blir litt barnslig. Vi skulle gjerne ha vært i stand til å tilby tospråklig
fagopplæring når eleven er ferdig i innføringsklassen, men det har vi ikke kompetanse eller
ressurser til. Kunne dette vært en del av kompetansen ved Preståsen, og som vi kunne benyttet?
Barneskoleelever og ungdomsskoleelever bør skilles
Tidligere og bedre dialog med hjemmeskole når man ønsker å tilbakeføre en elev, samt ikke
blindt vurdere prestasjoner på nivå 1.
20

Vi kunne ønsket oss en ressurs som besøkte hjemmeskolene til elever på 1. trinn som er nye i
Norge. Vi trenger hjelp til å møte disse elevene. Kunne tilbudet også omfatte morsmålslærere på
deling?
Kommentar:
Tilbakemeldingene indikerer at opplegget ved innføringsklassen i større grad bør ivareta
aldersspredningen. Dette moment bør tillegges vekt i den videre utvikling av tilbudet.
Forutsetningen for tiltaket – er i samsvar med opplæringsloven – at elven skal tilbakeføres til
hjemmeskolen når opplæringsmålet nivå 1 er oppnådd. Situasjonen vil da ofte være at eleven ikke
har den nødvendige kompetanse i norsk til å følge den ordinære undervisning. De samarbeidende
kommunene bør derfor vurdere hvordan disse elevene best kan følges opp når de kommer tilbake til
sine hjemmeskoler.
Personalet ved innføringsklassen bør i større grad drive utadrettet virksomhet for å gi hjelp til
skolene som mottar fremmedspråklige elever.
Spm. 12: Kommentarer til undersøkelsen:

Den burde vært mere utdypende slik at både kontaktlærere, grunnleggende norsklærerne på egen
skolen og rektor kunne svart sammen.
Kommentar:
Det var forutsatt at rektor sto fritt når det gjelder å søke råd fra ansatte ved egen skole under
utfylling av denne spørreundersøkelsen.
21
Hurdal kommune
Arkivsak:
2014/268-1
Arkiv: 140
Saksbehandler:
Odd Sverre Buraas
Saksframlegg
Utv.saksnr
14/24
14/28
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyre
Møtedato
26.03.2014
02.04.2014
Hurdal kommmuneplan; Handlingsplan 2014 - 2017
Ordfører fremmet følgende forslag:
1. Forslag til handlingsplan 2014-2017 tas til foreløpig orientering.
2. Handlingsplanen 2014-2017 vil bli gjennomgått i budsjettseminaret 2. april og endringer
vil bli tatt inn før endelig behandling i kommunestyret samme dag.
Ordførers forslag ble enstemmig vedtatt.
Ordfører fremmet følgende forslag:
1. Forslag til handlingsplan 2014-2017 tas til foreløpig orientering.
2. Handlingsplanen 2014-2017 vil bli gjennomgått i budsjettseminaret 2. april og endringer
vil bli tatt inn før endelig behandling i kommunestyret samme dag.
Forslag til «Handlingsplan 2014-2017» for Hurdal kommune vedtas.
Rådmann
Vedlegg:
-
Forslag til handlingsplan 2014-2017.
- Planstrategi for Hurdal kommune 2013-2016.
Saksutredning:
I følge plan- og bygningslovens bestemmelser om kommuneplanlegging skal kommunen ha
-
En samlet kommuneplan med en samfunnsdel og en arealdel
En 4-årig handlingsdel som angir hvordan kommuneplanens samfunnsdel skal følges
opp, og som revideres årlig
Handlingsplanen skal revideres årlig og normalt vedtas av kommunestyret i forbindelse med
behandlingen av kommunens økonomiplan.
Med bakgrunn i vedtatt planstrategi for Hurdal kommune 2013-2016 har kommunestyret i juni
2013 behandlet og vedtatt «Hurdal kommuneplan – handlingsplan 2013-2016». Denne
handlingsplanen var ordnet sektorvis.
På grunnlag av budsjettprosessen for 2014, arbeidet med økonomiplan 2014-2017 og andre
planprosesser har rådmannen omarbeidet handlingsplanen til et planforslag for 2014-2017 som er
ordnet temavis.
Rådmannen anbefaler at forslag til handlingsplan for 2014-2017 vedtas og at dette legges grunn
for arbeidet som skal igangsettes med handlingsplan 2015-2018, økonomiplan 2015-2018 og
budsjett 2015, og som skal endelig vedtas i desember 2014. Rådmannen vil dessuten anbefale at
handlingsplan 2015-2018 legges ut til offentlig høring før endelig behandling.
Hurdal kommune - Handlingsplan 2014 – 2017
OMDØMME
1-2014 2-2014 1-2015 2-2015 1-2016 2-2016 1-2017 2-2017 Ansvarlig
KOMMUNIKASJON
• Våre internettsider og bruk av sosiale medier skal oppleves relevante og brukervennlige, noe som vil bli målt gjennom jevnlige
brukerkartlegginger. Vi skal på forbrukerrådets undersøkelse ha en score på minimum 80 av 100.
• Interaktive søknadskjemaer skal være tatt i bruk på minimum 20 områder, slik at vi får fullført saksbehandling på nett.
• Antall følgere på Facebook skal opp på minimum 1000 følgere.
• Foreta undersøkelse blant nettbrukerne for å se om de finner det de skal på nettet. Målet er 80 % fornøydhet.
Utvikle internettsidene
SK
Innføre interaktive søknadsskjemaer
SK
Utvikle intranettet
SK
Sosiale medier
SK
Kurs for innbyggere som er nybegynnere i
BIBL
nettbruk
Gul info – utvikle nettutgave
SK
Kurs i saksbehandling og språkbruk
RÅD
Utarbeide et «Hurdalsprogram» for velkomst
PERS
av innflyttere.
Bruke seminarer og folkemøter i
LG
kommunikasjon med ansatte og innbyggerne
Utarbeide ekstern og intern
SK
kommunikasjonsplan
SERVICE
• Innbyggeren og brukerne skal være i fokus.
• Antall saker som løses i førstelinjetjenesten skal ligge på minst 50 % i 2014, 60 % i 2015, 75 % i 2016.
• Hurdal kommune ønsker å levere gode tjenester innenfor alle sektorer. Innbyggerundersøkelsen i BedreKommune.no skal gjennomføres to
ganger i perioden for å få tilbakemelding fra innbyggerne på opplevd service- og tjenestekvalitet.
• Ingen avvik i henhold til serviceerklæringer og saksbehandlingstid.
• Ved tilsyn og forvaltningsrevisjoner skal antall pålegg og/eller merknader være på et minimum. Alle avvik skal lukkes innen frist.
Utarbeide plan for det elektroniske arkivet
SK
Utarbeide et verdigrunnlag for Hurdal
LG
kommune som innarbeides i all virksomhet
2
LG
Utarbeide og vedlikeholde serviceerklæringer
for alle tjenestetilbud
Gjennomgang av hvilke oppgaver og stillinger
SK/LG
som bør være tilknyttet servicetorget, herunder
også gjennomgå kontor- og
møteromsløsninger på rådhuset.
HURDAL SOM ARBEIDSPLASS
1-2014 2-2014 1-2015 2-2015 1-2016 2-2016 1-2017 2-2017 Ansvarlig
• Kommunen skal jobbe for å ha et høyest mulig arbeidsnærvær, sykefraværet skal ikke være høyere en 7 % frem til 2015 og skal i 2016 ligge på
6,5 %.
• Hurdal kommune ønsker fornøyde ansatte som opplever meningsfylte oppgaver, mestring og arbeidsglede. Ha en score i medarbeiderundersøkelsen som ligger over gjennomsnittet for landet, samt at det skal være en svarprosent på minimum 75 % i 2014 og 80 % i perioden.
• Medarbeidersamtaler skal prioriteres og scoren for den enkelte arbeidsplass skal ligge over snittet for landet.
Implementere HR-systemet (lønn og personal)
SK/PERS
Mellomlederprogram
SL/PERS
Implementere HMS-systemet
PERS/SK
Implementere Delegeringsreglementet
SK
Utarbeide en strategisk kompetanseplan
PERS
Oppussing/oppgradering av rådhus A og B
ED
med tanke på universell utforming.
Innføre introduksjonsprogram for nyansatte
PERS
Utvikle en sosial og velferdspolitikk for ansatte
PERS
i et folkehelseperspektiv.
ØKONOMISK HANDLINGSROM
1-2014 2-2014 1-2015 2-2015 1-2016 2-2016 1-2017 2-2017 Ansvarlig
ØKONOMISTYRING
• Hurdal kommune bør budsjettere med et netto driftsresultat på minimum 3,5 %.
• Kommunen samlede lånegjeld skal ikke overstige 60.000,- per innbygger, og bør i perioden ned på under 50.000,- kr. per innbygger.
• Kommunen skal i perioden bygge opp et fond tilsvarende premieavviket på ca. 13 mill., for å kunne nedbetale dette.
• Kommunen har per 31.12.13 en fondsreserve på ca. 15 mill., det er et mål å øke denne reserven til 25 mill. i økonomiplanperioden.
• I løpet av 2016 skal 100 % av alle bestillinger skje via e-Handel og 95 % av inngående fakturaer og skal være eFaktura.
Ansette økonomisjef og utvikle en egen
RÅD
økonomiavdeling for budsjettering, oppfølging
og regnskapsføring.
Gjennomgang av tertialrapportering med tanke
LG
3
på å effektivisere prosesser og tydelighet
Utarbeide oversikt over alle avtaler og
ØKS
kontrakter.
Innføring av e-Handelsprosjektet
ØKS
Økonomistyring som eget temaområde i
SL/PERS
mellomlederopplæringen.
EFFEKTIVISERING
• Skape handlingsrom for å kunne påta oss nye oppgaver.
• Dokumentere merverdi ved arbeid på tvers av sektorer.
Arbeide med å fjerne tidstyver
LG
Jobbe for økt samarbeid mellom kommunen og
LG
private aktører
Gjennomgang av merkantile ressurser for å
RÅD
utvikle et mer robust og fremtidsrettet
servicetorg.
Helhetlig gjennomgang av organisering og
RÅD/HO
tjenestetilbud innenfor helse og omsorg.
FOLKEHELSE
1-2014 2-2014 1-2015 2-2015 1-2016 2-2016 1-2017 2-2017 Ansvarlig
OPPVEKSTMILJØ
• Skape aktivitet, mestring og livsglede med fokus på tidlig innsats i et tverrfaglig perspektiv.
• Reduksjon i andelen mennesker med behov for tiltak fra barnevern, målt i andelen av barnebefolkningen som mottar tiltak, til
landsgjennomsnittet. Økning i antallet tidlige bekymringsmeldinger til barnevernet (dvs. for barn i førskolealder) fra 12 i 2012.
• Reduksjon i andelen mennesker med behov for sosialhjelp, målt i andelen av befolkningen som mottar hjelp, til 2 %, og i andelen
stønadsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer til 32 %.
• Reduksjon i andelen elever med behov for spesialundervisning til et nivå på 3-5 %
Utarbeide en helhetlig plan for tidlig innsats
OK
blant barn og unge, blant annet bygd på:
• Barnefattigdomsplan
• Oppvekstmelding for barnehage og
skole
Utvikle digitale ferdigheter i barnehage og
OK
skole
Etablere et miljøteam for barn og unge.
OK/HO
4
Utvikle Aktivitetshus i «bankbygget»
Åpent skole og kultursenter – utarbeide
strategier og organisering
Utvikle skoleeierrollen
Utvikle barne- og ungdomsdemokratiet
Utvikle avlastningstilbud for barn og unge
HELSE OG OMSORGSTILTAK
• Skape aktivitet, mestring og livsglede med fokus på tidlig innsats i et tverrfaglig perspektiv.
• 100 % av alle over 80 år skal være besøkt i perioden.
• Innen 2015 skal det være gjort forsøk i Hurdal med bruk av velferdsteknologi.
Prosjekt: Hverdagsrehabilitering
Besøke alle 80 år for å kartlegge eventuelle
omsorgsbehov.
Utvikle en plan for bruk av velferdsteknologi.
ØRU-prosjekt: Døgnkontinuerlig øhjelpsplasser.
Bygge omsorgsboliger.
Sette brukermedvirkning i system
Vurdere skyssordning for eldre og
bevegelseshemmede til aktivitetstilbud
Utarbeide en samarbeidsavtale med fastlegene
i Hurdal for utvikling av kommunens tjenester,
herunder grønn resept.
BOSETTING AV FLYKTNINGER
• Hurdal kommune skal bosette inntil 10 flyktninger hvert år i planperioden.
• Alle arbeidsføre flyktninger som bosettes i kommunen skal være i jobb innen 3 år.
• Alle flyktninger som bosettes i kommunen skal ha flyttet over i egen bolig innen 3 år.
Vurdere utbygging av flyktningeboliger
Utarbeide et lokalt integreringsprogram
FRILUFTSLIV OG AKTIVITET
• Forbedring av folkehelseprofilen.
Få på plass frivillighetsplattformen og vurdere
oppretting av en frivillighetssentral
OK/HO/ED
LG
OK
OK
HO
HO
HO
HO
HO
LG
HO
HO
KOL/HO
LG
SK
OK
5
ED/RÅD
Utrede bygging av basseng/folke-spa
Utvikle nærfriluftsområdet
PU
Utarbeide felles plan for idrettsanlegg i ØRU
ORD
Romeriksløftet
INFRASTRUKTUR
1-2014 2-2014 1-2015 2-2015 1-2016 2-2016 1-2017 2-2017 Ansvarlig
VANN OG AVLØP
• Innbyggerne i Hurdal kommune skal til enhver tid ha tilfredsstillende vannforsyning- og kvalitet. Alle vannprøver skal ligg innenfor
drikkevannsforskriftens krav. Det sendes inn prøver hver 14. dag.
• Lekkasje på ledningsnettet for drikkevannsproduksjon skal reduseres fra dagens 60 % til 30 % i planperioden.
• Alle vassdrag skal ha meget god vannkvalitet, jfr. vannforskriftens mål.
• Utslipp av kloakken skal ligge innenfor lovens krav. Det sendes inn prøver hver 14. dag.
• Andel ledningsnett som er oppdatert etter dagens standard og lovkrav skal økes med 20 % i perioden/xx antall lengdemeter.
Utarbeide hovedplan vann og avløp
PU/ED
Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma –
PU
interkommunalt prosjekt
Kartlegging av alle avløpsanlegg i Hurdal
PU/ED
Kartlegge områdevis utslippsbelastning fra
PU/ED
avløpsanlegg
Oppfølging av avløpsanlegg som har mangler
PU
Renseanlegg avløp
ED
Restaurering ledningsnett
SAMFERDSEL OG BREDBÅND
• Det skal være gang- og sykkelsti ut fra sentrum i minst 4 km i Østsidevegen, Vestsidevegen og Høversjøvegen.
• Hurdal kommune skal ha 100 % bredbåndsdekning.
• Hurdal kommune skal ha et kollektivtilbud der det går en buss gjennom kommunen hver time fra kl. 06.00 – 22.00.
Gang- og sykkelsti Østsidevegen
PU
Utarbeide en helhetlig lokal
PU/ED
samferdselsmelding
Ladestasjon for el-biler
PU/ED
Klima- og energiplan rullering
PU
Prosjekt: Ruter
PU
Det skal anlegges to innfartsparkeringer i
PU/ED
perioden
6
PU
Vurdere alternativ kollektivtransport som for
eksempel førerløse busser og svevebane
Vurdere el-biler og sykler til fremkomstmidler
LG
i tjenesten
Mulighet for bredbånd for alle beboere på
SK
Helsetunet
Arbeide for at alle husstander i Hurdal skal ha
PU
tilfredsstillende bredbåndsdekning.
BYGG OG ANLEGG
• Kommunen skal ikke eie og drifte flere bygg og anlegg enn det som er nødvendig for å drive et tilfredsstillende tjenestetilbud.
• Kommunens bygg skal være i vedlikeholdsklasse 1 eller bedre.
• Utleie boliger skal være etter kostnadsdekningsprinsippet.
Utarbeide en overordnet vedlikeholdsplan.
ED
Utarbeide en bygg- og eiendomsmelding
ED
Planlegging brannstasjon
Salg av eiendommer i henhold til vedtak
ED/PU
STEDSUTVIKLING OG PLANLEGGING
• I møte med utbyggere og utviklere skal Hurdal kommune skape forutsigbare rammer og være løsningsorienterte.
• Hurdal kommune ønsker å være i forkant med sine planer.
Kommunedelplan Østgreina
PU/RÅD
Områdeplan Hurdal sentrum
PU
Områdeplan Rustad
PU
Kommuneplan - rullering
PU
EIERSKAP
• Alle interkommunale selskap og samarbeidsløsninger skal styres etter resultatmål, driftsmål og økonomiske mål, jfr. Hurdal kommunes
eierskapspolitikk.
• Hurdal kommunes eierskapspolitikk må samordnes med de andre ØRU-kommunenes.
Det foretas en evaluering av alle
RÅD/ØKS
interkommunale selskap og
samarbeidsløsninger.
Arrangere eierskapsseminar for kommune på
RÅD
Romerike.
Utarbeide en eierportal på nett.
RÅD/ØKS
7
Lillian Nærem
14.11.13
Forkortelser:
BIBL=bibliotek, ED=eiendom og drift, HO=helse og omsorg, KOL=kommuneoverlege, LG=rådmannens ledergruppe, OK=oppvekst og kultur,
PERS=personal, PU=plan og utvikling, RÅD=rådmannen, SK=service og kommunikasjon, SL=sektorledere, ØKS=økonomisjef
Revisjonslogg:
04.03.14 LN
04.03.13 OSB (vann/avløp)
18.03.14 OSB (redigering)
Hurdal kommune
Arkivsak:
2012/962-7
Arkiv: Q00
Saksbehandler:
Odd Sverre Buraas
Saksframlegg
Utv.saksnr
14/12
14/26
14/29
Utvalg
Plan- og næringsutvalget
Formannskapet
Kommunestyre
Møtedato
25.03.2014
26.03.2014
02.04.2014
Gang-/sykkelveg langs FV180 Østsidevegen - søknad til Akershus
fylkeskommune
Plan- og næringsutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.
Rådmannen gis fullmakt til å søke Akershus fylkeskommune om følgende innen frist 11.april for
innspill til revidert samferdselsplan for Akershus:
- Videre utbygging av gang-/sykkelveg langs Østsidevegen utføres i regi av
Akershus fylkeskommune/Statens vegvesen.
- Akershus fylkeskommune dekker 2/3 av de totale kostnadene til gang/sykkelvegen langs FV180 Østsidevegen på strekningen Torget-Bundli (2,3 km),
med unntak for den delen som kommunen har bygget i forbindelse med den nye
skolen.
- Prosjektet tas inn i samferdselsplanen for Akershus ved neste rullering av planen i
desember 2014 for gjennomføring i 2015-2016.
Det legges dessuten til grunn at berørte utbyggere/grunneiere med byggeområder i
kommuneplanen sammen med kommunen dekker 1/3 av kostnadene, samt at Hurdal kommune
forskutterer beløpet i en tidsbegrenset periode, inngår avtaler med utbyggere/grunneiere med
byggeområder i kommuneplanen og er avtalepart overfor Akershus fylkeskommune/ Statens
vegvesen.
Endelig søknad, med konkrete beløp, legges fram for kommunestyret i mai til godkjenning.
Saksprotokoll i Plan- og næringsutvalget - 25.03.2014
Plan- og næringsutvalgets behandling 25.03.2014
Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.
Plan- og næringsutvalgets innstilling 25.03.2014
- Videre utbygging av gang-/sykkelveg langs Østsidevegen utføres i regi av
- Akershus fylkeskommune dekker 2/3 av de totale kostnadene til gang/sykkelvegen langs FV180 Østsidevegen på strekningen Torget-Bundli (2,3 km),
skolen.
- Prosjektet tas inn i samferdselsplanen for Akershus ved neste rullering av planen i
Det legges dessuten til grunn at berørte utbyggere/grunneiere med byggeområder i
kommuneplanen sammen med kommunen dekker 1/3 av kostnadene, samt at Hurdal kommune
forskutterer beløpet i en tidsbegrenset periode, inngår avtaler med utbyggere/grunneiere med
byggeområder i kommuneplanen og er avtalepart overfor Akershus fylkeskommune/ Statens
vegvesen.
-
-
Videre utbygging av gang-/sykkelveg langs Østsidevegen utføres i regi av
Akershus fylkeskommune dekker 2/3 av de totale kostnadene til gang/sykkelvegen langs FV180 Østsidevegen på strekningen Torget-Bundli (2,3 km),
skolen.
Prosjektet tas inn i samferdselsplanen for Akershus ved neste rullering av planen i
Det legges dessuten til grunn at berørte utbyggere/grunneiere sammen med kommunen dekker
1/3 av kostnadene, samt at Hurdal kommune forskutterer beløpet i en tidsbegrenset periode,
inngår avtaler med utbyggere/grunneiere og er avtalepart overfor Akershus fylkeskommune/
Statens vegvesen.
Rådmann
Vedlegg:
Saksutredning:
Formålet med denne saken er å legge til rette et grunnlag for videre utbygging av gang/sykkelveg langs FV180 Østsidevegen fra Hurdal sentrum (Torget) til Bundli (ca. 2,3) og en
søknad til Akershus fylkeskommune. En søknad til fylkeskommunen vil dessuten være et
innspill til revidering av samferdselsplan for Akershus. Frist for innspill er satt 11.april 2014.
Bakgrunn
Status reguleringsplaner
Gang-/sykkeltraséen er ferdig regulert langs hele strekningen – fordelt på to planer, strekningen
Torget – Damtjernsbekken vedtatt i 2004 og strekningen Damtjernsbekken – Bundli vedtatt i
2007.
Boligområdene Brustad B1 og Søstuen-Bundli ligger langs Østsidevegen og er ferdig regulert –
planvedtak i kommunestyret i henholdsvis 2004 og 2006. Til begge reguleringsplanene er det
fastsatt rekkefølgebestemmelser som sier at gang- /sykkelveg skal være bygd før det gis
igangsettingstillatelse for boliger i de respektive byggeområdene.
Status utbygging - bolig
Boligbygging er så vidt igangsatt på området Brustad B1 – rett sør for sentrum. I området nord
for Damtjernsbekken er det dessuten regulert to mindre boligområder – et område mellom
Østsidevegen og Hurdal stadion som inngår i reguleringsplanen for ny skole og et mindre
område – Bruhaug, som ligger øst for fylkesvegen og litt lenger nord. For område SøstuenBundli er det kun utført noe detaljplanlegging av infrastruktur og det foreligger ingen konkret
plan for videre arbeid og byggestart.
Status utbygging – gang-/sykkelveg
- Torget – Brustadvegen –
120 meter fortau og 65 meter forstøtningsmur ferdig og
overtatt av Statens vegvesen 05.01.2011. Bygging i regi av Prosjektutvikling AS –
utbygger for boligområde Brustad B1.
- Brustadvegen – Damtjernsbekken - 570 meter gang-/sykkelveg, bygging igangsatt og vil
være endelig ferdig våren 2014. Bygging i regi av Prosjektutvikling AS.
- Rundkjøring ved ny skole og gang-/sykkelveg på vestsiden av Østsidevegen, strekning
mellom rundkjøringene. Ferdigstilles vår 2014 – bygging i regi av Hurdal kommune.
- Damtjernsbekken – Bundli - 1570 meter gang-/sykkelveg. Detaljert byggeplan for
strekningen Åsand – Bundli, i alt 550 meter er utarbeidet i regi av Furu Eiendom AS –
utbygger for boligområde Søstuen-Bundli. Furu Eiendom AS er pr. i dag eneste utbygger
med et ferdig regulert boligområde sør for Damtjernsbekken. Utbygger synes det er en
for stor belastning å ta byggeansvaret for denne strekningen alene.
Status finansiering
Hurdal kommunestyre har fattet vedtak 30.05.07 om at Hurdal kommune bidrar med et tilskudd
på inntil 45 % av endelig kostnadsoverslag, tilbygging av gang-/sykkelveg på strekningen
Torget-Bundli, samt at kommunen sender søknad til vegvesenet om forskuttering innenfor hele
eller deler avbeløpene.Det er forutsatt at utbyggerne tar ansvaret for gjennomføring av
byggeprosjektene og at de sørger for igangsetting og gjennomføring så snart som mulig.
Hurdal kommune har så langt kun utbetalt tilskudd for den første strekningen Torget –
Brustadvegen – i alt kr. 0,7 mill.
Fylkesutvalget har i møte 22.11.2007 – på bakgrunn av søknad fra Hurdal kommune – gitt
kommunen anledning til å forskuttere kr. 3,5 mill. som statlig tilskudd til gang/sykkelvegprosjektene som inngår i kommunestyrets vedtak. Beløpet er fast uten kompensasjon
for prisstigning og renter. Det statlige tilskuddet er i gjeldende samferdselsplan for Akershus
budsjettert i 2014.
Videre framdrift
Kommunestyret ønsker at det utarbeides en forutsigbar plan for bygging av gang-/sykkelveg for
den resterende strekningen fram til Bundli og har i møte 30.10.2013 (sak 13/120) fattet følgende
vedtak:
1. Vedtak i kommunestyresak 07/30 «Finansiering av gang-/sykkelveger i Hurdal» oppheves
og avløses av særskilte avtaler med den enkelte utbygger.
2. Rådmannen gis fullmakt til å inngå forhandlinger om utbyggingsavtaler med utbyggere
som har regulerte byggeområder langs Østsidevegen med formål å få til en snarlig
bygging av den regulerte gang-/sykkelvegen fram til Bundli. Rådmannen gis i denne
forbindelse også fullmakt til å innlede samtaler med grunneiere som har fått avsatt
byggeområder i kommuneplanen langs den aktuelle strekningen.
3. Innenfor rammene av tilgjengelige midler på infrastrukturfond og tilsagn om midler fra
fylkeskommunen gis rådmannen fullmakt til å vurdere ulike virkemidler – slik som
forskuttering, gjennomføring i kommunal regi mv.
4. Rådmannen gis videre fullmakt til å ta kontakt med Akershus fylkeskommune/Statens
vegvesen for å undersøke/forhandle om ytterligere forskuttering av statlige/
fylkeskommunale tilskuddsmidler.
5. Resultater fra forhandlingene og eventuelle forslag til avtaler legges fram for
kommunestyret i februar 2014.
Status for oppfølging av kommunestyrets vedtak er slik pr. dd:
 Januar 2014 – enkeltmøter mellom Hurdal kommune og utbyggere/grunneiere –
Prosjektutvikling AS, Mathiesen Eidsvold Værk ANS, Stein Andersen, Furu Eiendom
AS. Gjensidig orientering om status for utbygging og drøfting av videre arbeid for å få
bygget regulert gang/-sykkelveg til Bundli.
 Fellesmøte 24.januar 2014 mellom utbyggere/grunneiere og Hurdal kommune, med
følgende konklusjoner:
- Strekningen Damtjernsbekken-Bundli, totalt 1,6 km, gjenstår
- Mål - felles mål om at gang-/sykkelvegen skal være ferdig bygget seinest
01.07.2016.
- Kostnader – kostnadsoverslag for hele strekningen Torget – Bundli (2,3 km) må
oppdateres. Kommunen engasjerer Øvre Romerike Prosjektering AS (ØRP) til å
utarbeide kostnadsoverslag for strekning som gjenstår, for den øvrige strekningen
legges reelle kostnader til grunn.
-
-
Finansiering. Søknad sendes fylkeskommune/vegvesen om å dekke en større
andel av kostnadene. Som grunnlag for en søknad forutsettes at kommunen
forskutterer fylkeskommunens andel og et det foreligger forpliktende avtaler med
berørte utbyggere/grunneiere for resterende andel. Foreslått at fordelingen baseres
på antatt utbyggingsvolum i de enkelte byggeområdene.
Utbyggingsavtaler. Rammer for framdrift, gjennomføring og finansiering
nedfelles i utbyggingsavtaler mellom kommune og utbyggere/grunneiere.
Videre arbeid. Kommunen tar opp ovennevnte i møte med
fylkeskommune/vegvesen, samt inngår avtale med ØRP om utarbeidelse av
kostnadsoverslag. Utbyggere/grunneiere utreder alternative muligheter for
finansiering.
 Møte 29.januar mellom fylkeskommune/vegvesen og Hurdal kommune
-
Hurdal kommune (ved ordfører og sektorleder plan og utvikling) redegjorde for
status og bakgrunnen for at kommunen vil søke fylkeskommunen om å dekke en
større andel. Fylkeskommune/vegvesen er positive til dette og sier at dette kan
vurderes i forbindelse med revidering av samferdselsplanen for 2015. Frist for
innspill/søknader til prosessen for revidert samferdselsplan er 11.april. Dersom en
økt andel gjennom fylkeskommunens samferdselsplan skal kunne realiseres, er
det imidlertid en forutsetning at det foreligger forpliktende vedtak og avtaler fra
kommune og berørte utbyggere/grunneiere.
Øvre Romerike Prosjektering AS (ØRP) har utarbeidet en kostnadskalkyle for resterende
strekning av gang-/sykkevegen. ØRP har i sitt arbeid hatt møte og kontakt med Statens
vegvesen, vegavdeling Akershus for å samordne og kvalitetssikre kostnadskalkylen med
vegvesenets krav. Kostnadskalkylen skal videre gjennomgås og drøftes i møte mellom berørte
utbyggere/grunneiere, ØRP og kommunen i møte 27.mars. Plan for videre arbeid skal også
drøftes i dette møtet.
Foreløpig kalkyle viser at de totale kostnadene, som omfatter anleggskostnader, prosjektering,
byggeledelse, grunnerverv og erstatning for inngrep på private eiendommer, er vesentlig høyere
enn det som er beregnet tidligere. Endelig kostnadskalkyle vil ikke foreligge før det er foretatt en
total gjennomgang sammen med berørte utbyggere/grunneiere.
Vurdering:
Østsidevegen er fortsatt hovedvegen til Hurdal og i dagens situasjon med økt trafikk, særlig av
tunge kjøretøy, og økt utvikling i og omkring Hurdal sentrum er dette etter rådmannens
oppfatning blitt enda viktigere.
Når det gjelder utviklingen av Hurdal sentrum, vil rådmannen nevne følgende:
- Hurdal skole og kultursenter – med 1-10 skole, kulturlokaler, idrettshall - er
bygget i Hurdal sentrum, med avkjøring fra Østsidevegen, og tatt i bruk fra
desember 2013. Alle gamle skoler er lagt ned og er i ferd med å bli solgt til annen
virksomhet.
- Barnehage og helsehus er etablert i sentrum.
- Økt utbygging av næringsliv og privat service i sentrum.
- Boligutbygging er startet i randområdene til sentrum.
- Planprosess for en områdeplan Hurdal sentrum er iverksatt.
Etableringen av ny skole i sentrum gjør at Østsidevegen også blir en viktig skoleveg og utløser
behov for at en trygg skoleveg sørover må prioriteres høyt. Gang-/sykkelveg langs Østsidevegen
vil dessuten gi en trygg adkomst fra skolen og sentrum til den populære badeplassen Åsand. Når
skolen er etablert i Hurdal sentrum, vil imidlertid eksisterende gang-/sykkelveger vestover og
nordover i hovedsak dekke behovet for trygge skoleveger på disse strekningene. Dersom
skoledrift skulle vært opprettholdt på de gamle skolene, ville det vært et mye større behov for
nye gang-/sykkelveger vestover og nordover for å sikre trygg skoleveg.
Utbyggingen av gang-/sykkelveg langs Østsidevegen har så langt skjedd i privat regi ved
utbyggere av boligområdene. Rådmannen ser det som svært viktig at resterende utbygging av
regulert gang-/sykkelveg til Bundli skjer sammenhengende. Dette blir dermed et betydelig
prosjekt og rådmannen ser flere grunner til at utbyggingen bør skje i regi av vegvesen/
fylkeskommune:
- Den samfunnsmessige nytten av gang-/sykkelvegen er blitt vesentlig utvidet og
det bør søkes fylkeskommunen om å ta en større andel av kostnadene.
- Andel offentlig finansiering (kommune/fylkeskommune) over 50 % krever bruk
av regler for offentlige anskaffelser.
- Vegvesenet har betydelig erfaring og tilgang på ressurser til byggeledelse.
- Fylkeskommunen får momskompensasjon.
Rådmannen vil med dette anbefale at Hurdal kommune søker Akershus fylkeskommune om
følgende:
-
-
Utbyggingen av resterende gang-/sykkelveg langs Østsidevegen utføres i regi av
Akershus fylkeskommune dekker 2/3 av de totale kostnadene til gang/sykkelvegen langs FV180 Østsidevegen på strekningen Torget-Bundli (2,3 km),
skolen.
Prosjektet tas inn i samferdselsplanen for Akershus ved neste rullering av planen i
Det legges dessuten til grunn at berørte utbyggere/grunneiere sammen med kommunen dekker
1/3 av kostnadene, samt at Hurdal kommune forskutterer beløpet i en tidsbegrenset periode,
inngår avtaler med utbyggere/grunneiere og er avtalepart overfor Akershus fylkeskommune/
Statens vegvesen.
Nærmere avklaring av kostnader og hvor stort beløp kommunen må forskuttere, vil skje i det
videre arbeidet med søknadsgrunnlaget. Rådmannen ber om fullmakt fra kommunestyret til å
sende en søknad til fylkeskommunen innen fristen 11.april, men at endelig godkjenning av
søknaden skjer i kommunestyrets møte i mai.
Konsekvenser:
Nødvendig beløp til forskuttering avsettes i kommunens økonomiplan 2015-2018.
Hurdal kommune
Arkivsak:
2013/1148-3
Arkiv:
Saksbehandler:
Saksframlegg
Utv.saksnr
14/19
14/2
Utvalg
Levekårsutvalget
Formannskapet
Kommunestyre
Møtedato
25.03.2014
02.04.2014
Drøftings- og bakgrunnsnotat for skolemelding 2014
1. Diskusjonen i saken referatføres, og referatet inngår i grunnlaget for skolemeldingen.
Rådmann
Tilstandsrapport for grunnskolen 2013
Saksutredning:
Rådmannen har valgt å legge fram et drøftings- og bakgrunnsnotat for Levekårsutvalget for å få
innspill til arbeidet med skolemelding 2014. Dette notatet baserer seg i all hovedsak på
tilstandsrapport for grunnskolen 2013, samt kommunens medarbeiderundersøkelse 2013 og den
statistikk som er tilgjengelig i Skoleporten for skoleeier. Det vil si at følgende statistikk ligger til
grunn for vurderingene i dette notatet:
 Medarbeiderundersøkelsen 2013
 Lærerundersøkelsen 2011, 2012 og 2013 (sistnevnte kun for ungdomstrinnet)
 Elevundersøkelsen 2007-2013
 Foreldreundersøkelsen 2011 og 2012
 Læringsresultater (nasjonale prøver, grunnskolepoeng og karaktersnitt i enkeltfag)
I tillegg har Rådmannen benyttet notater fra diskusjonene i kommunestyret, levekårsutvalget og
arbeidsmiljøutvalget om tilstandsrapporten for grunnskolen i arbeidet med dette notatet, samt fra
personalmøte ved Hurdal skole og kultursenter, hvor sektorleder oppvekst og kultur
gjennomførte et kreativt verksted 12.02.14.
Formålet med notatet er å løfte noen sentrale problemstillinger til diskusjon for å få på bordet
flere konkrete forslag til løsninger. For konkrete tall henvises det til tilstandsrapporten.
Vurdering av Hurdalsskolen:
Rådmannen vurderer her fire hovedtemaer ut fra naturlige grupper av data i underlagsmaterialet
– trivsel, plan og struktur for læring, elev- og foreldremedvirkning; samt læringsresultater. I
tillegg er det enkelte andre temaer som er relevante. Rådmannen ser for seg at disse fire temaene
er gjennomgående for tiltakene i skolemeldingen.
Trivsel
 Både lærere og elever ser ut til å trives i Hurdalsskolen
 Lærerne opplever lite mobbing på arbeidsplassen, muligens god ro i klassen, og at
forholdene stort sett ligger til rette for å gjøre en god jobb.
 Elevene gleder seg til å gå på skolen, og bruker mye tid på skolearbeid når de møter
utfordringer.
Men:
 Lærernes stolthet over egen arbeidsplass er under landsgjennomsnittet, og lærerstatusen i
kommunen ser ut til å synke.
 Verken elever eller lærere ser elevers motivasjon for skolen som særlig høy.
 Elever er muligens noe utrygge utenfor klasserommet, og opplever i for liten grad nok ro.
Foreldrene har trolig for dårlige opplevelser av elevenes trivsel, læring og utvikling.
 Det er kanskje ikke fint nok å være flink, og godt nok akseptert å si fra om vanskelige
forhold.
Spørsmål til diskusjon:
Elevenes trivsel er viktig for å fremme læring, og er samtidig et selvstendig mål for skolen.
1. Er det rimelig å anta at funnene kan knyttes til manglende systematikk i
læringsarbeidet og til at utdanning tradisjonelt kanskje har vært lite verdsatt i
Hurdal?
2. Hva er det viktigst for Hurdalsskolen å være god på i forhold til trivsel, forutsatt at
vi ikke skal satse på alt samtidig?
Plan og struktur for læring
 Lærerne rapporterer at de varierer vurderingsmetodene sine, særlig på ungdomstrinnet,
og at utviklingen i IKT-bruken er positiv.
 Vi vet at det er høy deltakelse i etterutdanning.
 Elevene sier at de opplever mestring.
Men:
 Lærerne opplever for lav kompetanse i forhold til jobben de skal gjøre, særlig i forhold til
tilpasset opplæring, og etterlyser mer systematisk arbeid med kompetanseutvikling.
 Bruken av planer og systematikk i læringsarbeidet vurderer Rådmannen som for lav.
 Variasjonen i metodebruk og bruk av IKT ser ut til å være noe lav.
 Elevene opplever for lite støtte fra lærerne og for lite utfordringer.
 For mange foreldre ser ut til å være for lite involvert i barnas læring.
Plan og struktur er viktig for god læring, fordi det sikrer systematisk arbeid over tid.
1. Hvilke krav bør vi stille til planmessighet og struktur i undervisningen?
2. Er det noen virkemidler som vil bidra til å gi trygghet for at det foregår god
planlegging, og som også vil sikre god medvirkning?
Elev- og foreldremedvirkning
 Lærerne mener elevene medvirker i forhold til regler.
 Foreldre mener de kjenner godt til rettigheter og plikter og betydningen av tilpasset
opplæring.
Men:
 Lærerne opplever at de har vært for lite involvert i målarbeid i skolen, og at ledelsen har
vært lite tydelig.
 Både elever og lærere rapporterer om lav grad av elevdeltakelse i vurdering og
undervisningsplanlegging.
 Det er store sprik i hva lærerne svarer om utviklingssamtaler og hjem-skolesamarbeid.
 Elevene svarer de får lite hjelp av foreldre og har lav grad av kjennskap til regler.
 For få har svart på foreldreundersøkelsene.
 Menn deltar i mye mindre grad i barnas skolearbeid enn kvinner.
 Foreldre svarer at det er svak informasjonsstrøm både til og fra skolen.
 Foreldre ga svake evalueringer av utviklingssamtaler.
Elev- og foreldremedvirkning er viktig, både for å fremme læring i det moderne samfunnet,
og for å fremme god trivsel og unngå praktiske vanskeligheter.
1. På hvilke områder er det viktigst å tilrettelegge for god elev- og
foreldremedvirkning?
Læringsresultater
 Hurdal har skåret stabilt svært høyt på nasjonale prøver på 5. trinn, både i engelsk, matte
og lesing.
 På ungdomstrinnet skårer Hurdal lavt til middels på alle nasjonale prøver.
 Kjønnsforskjellene på nasjonale prøver er lave eller null på 5. trinn, men øker dels kraftig
til 8./9. trinn.
 Eksamenskarakterene i matematikk er synkende, og svært lave på skriftlige prøver.
 Eksamenskarakterene i engelsk er lave og synkende, samtidig som standpunktkarakterene
er høye og økende.
 Hurdal skårer generelt lavt på grunnskolepoeng (dvs totale gjennomsnittskarakterer).
 Hurdal har større spredning enn andre – med en høyere andel på både høyeste og laveste
mestringsnivå på nasjonale prøver enn det som er vanlig.
Nasjonale prøver tester grunnleggende ferdigheter, og arbeidet med disse skal gjennomsyre
alle fag. Samtidig sier karakternivået noe om hvordan elevene presterer i det enkelte fag.
Det er viktig å huske «de små talls lov» - det kan være store, tilfeldige svingninger fra år til
år, slik at det er mest matnyttig å følge trender over tid.
1. Hvilket ambisjonsnivå skal Hurdal ha for sine elevers læringsresultater over tid?
Bør det satses mer på noen typer fag enn andre, og i så fall hvilke? Og hvorfor?
Andre tema
 For mange elever opplever skolen som lite nyttig.
 SFO/leksehjelp og skolehelsetjeneste kan forbedres, og deltakelsen i SFO er lav, selv om
den har økt.
Oppsummering fra personalmøte ved skolen
Kreativt verksted 12.02.14 munnet ut i at skolens personale viste størst oppslutning om følgende
faglige/pedagogiske satsingsområder i skolen:
 Lesing/leseforståelse
 Spesialpedagogikk
 Klasseledelse/relasjonsledelse
 IKT
 Fysisk fostring/kroppsøving + mat og helse
I tillegg var følgende satsingsområder lansert:
- Realfag/praktisk matte
- Praktiske fag/praksisretting/konkretiseringstilnærming
- Fysisk aktivitet
- Felles organisasjon
- Grunnleggende ferdigheter
- Miljøteam
- Se nytten av faget/didaktikk
Rådmannens foreløpige konklusjoner
Slik Rådmannen ser det, er det nødvendig å prioritere noen få satsingsområder for å sikre
tydelighet i utviklingsarbeidet i Hurdalsskolen. Samtidig må disse gi rom for lokalt eierskap til
målene for arbeidet på skolen, siden vi vet fra forskning at utviklingen av et sterkt og
profesjonelt profesjonsfellesskap på en skole er en av de viktigste forutsetningene for gode
resultater. Rådmannen ser i lys av dette og de momenter som har kommet opp i politisk
behandling av tilstandsrapporten for seg å arbeide videre med følgende tematikk for tiltak i
skolen:
Mennesket (verdier og holdninger):
- Trivsel: Vektlegging av verdiene «Aktivitet – mestring – livsglede»
- Elev- og foreldremedvirkning: Deltakelse og ansvarliggjøring av den enkelte elev,
forelder og medarbeider
- Plan og struktur for læring: Etablering av en tydelig og enkel serviceerklæring for
Hurdalsskolen
- Læringsresultater: Sterkere bevissthet omkring fysisk aktivitet og kosthold som
forutsetning for menneskelig og faglig vekst, for eksempel med et prosjekt med daglig
fysisk aktivitet og sunn mat i skolen og SFO.
Fag (elevenes faglige læring):
- Plan og struktur for læring: Satsing på arbeid med grunnleggende ferdigheter i lesing,
skriving, regning og bruk av digitale verktøy gjennom hele opplæringsløpet og i alle fag
- Læringsresultater: Satsing spesielt på realfagene (matematikk og naturfag), blant annet
gjennom kompetanseheving i fag og i formidling av fag.
- Trivsel: Omlegging av det spesialpedagogiske arbeidet fra stor grad av en-til-en-tilbud til
mer gruppebaserte og praktisk orienterte tilbud
- Elev- og foreldremedvirkning: Innføre klare standarder for vurderingspraksis og
deltakelse i vurderingsarbeidet.
Verktøy (metoder og tekniske/praktiske verktøy):
- Plan og struktur for læring: Innføre en Hurdalsstandard for Den gode timen.
- Læringsresultater: Bruke IKT-verktøy til å utvikle og innføre nye læringsmetoder i
Hurdalsskolen, slik som «snudde klasserom» og bedre verktøy for tilpasset opplæring.
- Trivsel: Institusjonalisere Trivselsveilederprogrammet i skolen
- Elev- og foreldremedvirkning: Utvikle bruken av digitale læringsplattformer i
kommunikasjon mellom lærere og foreldre/hjem og i dyktiggjøring av foreldre til å
hjelpe til med skolearbeidet.
Skolering/kompetanse:
- Plan og struktur for læring: Bruke Ungdomstrinn i utvikling i kombinasjon med
strategisk kompetanseplan for skolen til systematisk kompetanseutvikling for personalet i
satsingsfag og klasseledelse.
- Læringsresultater: Bruke skolevandring og kollegaveiledning systematisk som metode
for å utvikle personalets praksis.
- Trivsel: Arbeide systematisk med personalets kompetanse om elevers læringsmiljø og
arbeidet for å utvikle dette.
- Elev- og foreldremedvirkning: Tidlig innsats for å utvikle foreldres og elevers
kompetanse på læringsprosessen.
1. Oppleves denne listen over tiltak som fokuserte og systematiske nok i forhold til de
mål som bør settes for skolen? Er det andre, flere eller færre tiltak som bør
vurderes?
2. Hvilket konkretiseringsnivå er ønskelig på tiltak?
3. Hva slags indikatorer er det ønskelig å få se for å vurdere om disse – eller andre
tiltak – bidrar til ønsket utvikling?
Fordeling og forvaltning av skoleeierrollen
Rådmannen har så langt lagt opp til følgende arbeidsfordeling mellom styringsnivåene i
kommunen:
Kommunestyret – overordnet strategi og ytre rammer
- Bevilger penger gjennom budsjett
- Mottar og drøfter tilstandsrapporten for grunnskolen
- Vedtar interkommunale avtaler
- Vedtar arbeidsfordeling mellom styringsnivåer
- Vedtar handlingsplan og behandler meldinger
Levekårsutvalget – detaljert strategi
- Behandler ordensreglement
-
Politisk behandling av øvrige skolepolitiske saker
Mer inngående behandling av skolepolitiske deler av handlingsplan, budsjett,
tertialrapportering og lignende, sektorovergripende saker som går til kommunestyret.
Rådmannen (overordnet drift)
- Tilsetter rektor og øvrig personale
- Gir detaljert budsjett og omsetter politiske målsetninger til mer detaljerte retningslinjer
og mål
- Følger opp skolens drift via sitt forsvarlige system
Rektor (daglig drift)
- Fastsetter virksomhetsplan innenfor rammene av politiske og administrative
prioriteringer
- Forvalter økonomien innenfor rammene av budsjettet
- Pedagogisk og administrativ ledelse
1. Er det behov for mer detaljert avgrensning mellom styringsnivåene?
2. Er dette en tilstrekkelig uttømmende opplisting – er det noe som mangler?
IN N KALLIN G – REPRESEN TAN TSKAP ET
Ons dag 9 . april 201 4
Digitale Gardermoen
IKS
Sted:
Dato/tid:
Digitale Gardermoen IKS
9. april 201 4 kl 11 : 00 - ca 13: 00
Innkalles:
Ordfører
Ordfører
Ordfører
Ordfører
Ordfører
Ordfører
Oddmar Blekkerud
Harald Espelund
Einar Madsen
Anders Østensen
Runar Bålsrud
Anne - Ragni Amundsen
Arbeidende styreleder Thor W. Togstad
Regnskapssjef Stine Gran
Kopi:
Nes kommune
Ullensaker kommune
Eidsvoll kommune
Gjerdrum kommune
Hurdal kommune
Nannestad kommune
Styre medlemmer og varamedlemmer i Digitale Gardermoen IKS
Øvre Rome rike Revisjonsdistrikt IKS , Østre Rome rike
Revisjonsdistrikt IKS , eStab
Kontrollutvalgene i Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og
Ullensaker kommune
Saksliste:
0 1 /1 4
0 2 /1 4
0 3 /1 4
04/ 14
05/14
0 6 /14
Godkjenning
av innkalling
Valg av to representanter
p rotokol len
Årsregnskap
2013
Aktuelle saker
Valg nytt styremedlem
Eventuelt
og saksliste
i tillegg til møteleder
til å underskrive
Nes 26. mars 201 4
Oddmar Blekkerud
Leder av Representantskapet
1
SAK 0 1 /1 4
Godkjenning
Representantskapet
Forslag
Innkalling
av innkalling
og saksliste
innkalle s til møte i henhold til avtale .
til vedtak:
og saksliste for møte i representantskapet
9. april 201 4 godkjennes.
Vedtak:
SAK 0 2 /1 4 Valg av to representanter
Protokollen .
I henhold til §9 - Saksbehandlingen
interkommunale Selskaper:
i tillegg
til møteleder
i representantskapet,
til å underskrive
siste ledd – Lov om
”Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtet. Protokollen underskrives
møtelederen og to av representantskapets
medlemmer som velges ved møtets
begynnelse”.
av
Vedtak:
SAK 0 3 /1 4
Årsregnskap
201 3
Vedlegg: Forslag til årsregnskap
oversendes
Styrets forslag oversendes representantskapet
Forslag
med følgende innstilling:
til vedtak:
Årsregnskap 201 3 for Digitale Gardermoen
IKS vedtas som foreslått .
Vedtak:
SAK 0 4 /1 4
Aktuelle
saker
Styret vil redegjøre for aktuelle saker deriblant brukertilfredshetsundersøkelsen
Forslag
2013
til vedtak:
Representantskapet
tok redegjørelsen
til orientering.
Vedtak:
2
SAK 0 5 /1 4
Valg nytt
styremedlem
Vedtak:
SAK 06/14
Eventuelt
Vedtak:
3
Årsregnskap for 2013
Årsregnskap 2013
Skrevet av:
Oppdatert av:
Godkjent av:
Godkjent av:
Versjon:
Stine Gran
Stine Gran
Styret
Representantskapet
1.0
Dato: 12.03.2014
Dato: 12.03.2014
Dato: 19.03.2014
Dato:
Side 1 av 21
Innhold
1.
Innledning ........................................................................................................................................ 3
2.
Styrets årsberetning ........................................................................................................................ 3
3.
Resultat............................................................................................................................................ 8
4.
Balanse .......................................................................................................................................... 10
5.
Noter til regnskapet ...................................................................................................................... 11
6.
Kontantstrømoppstilling................................................................................................................ 21
Side 2 av 21
1.
Innledning
Årsregnskapet for Digitale Gardermoen IKS vil bli avsluttet 15. mars d.å. og klart for gjennomgang av
Styret på styremøtet 19. mars d.å. Regnskapet er satt opp som beskrevet i Regnskapsloven og Norsk
Regnskapsstandard 16.
Styret behandler resultat, balanse, noter, kontantstrømsanalyse og Styrets beretning.
Regnskapet for 2013 kan i korte trekk sammenfattes på følgende måte:
 Selskapet har gått med et overskudd på 3,2 MNOK, noe som er 2,8 MNOK mer enn
budsjettert.
 Selskapet har hatt totale driftskostnader i 2013 på 85,7 MNOK. Dette er 0,3 MNOK mer enn
budsjettert.
 Investeringene i 2013 har vært på 30,7 MNOK mot budsjettert 27,8 MNOK (budsjettert 20,3
MNOK + tilleggsbevilgning 7 MNOK.) Av investeringene på 30,7 MNOK er 2,9 besluttet
finansiert via selskapets egenkapital.
Revisjonsberetning vil bli utstedt så snart det foreligger et regnskap signert av Styret.
2.
Styrets årsberetning
Virksomhetens art
Selskapet eies av kommunene på Øvre Romerike, Gjerdrum, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Nes og
Ullensaker. Selskapet skal ivareta eierkommunenes oppgaver knyttet til drift, service og utvikling av
informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Selskapet skal også ivareta slike oppgaver overfor andre
enn eierne av Selskapet innenfor de rammer som gjelder for interkommunale selskaper og de
rammer som selskapets styrende organer selv fastsetter. Leveranse til andre enn eierkommunene
skal være av begrenset omfang grunnet «IKS-modellen». Selskapets administrasjonskontor og
driftssenter ligger i Gardermoen Næringspark i Ullensaker kommune.
Utvikling og resultat
Regnskap
2013
Budsjett
2013
Avvik
Regnskap
2012
Driftsinntekter
89 746 102
87 989 007
1 757 095
81 611 925
Driftskostnader
85 710 580
85 427 007
283 573
76 534 634
4 035 522
2 562 000
1 473 522
5 077 291
723 921
581 224
Driftsresultat
Finansinntekter
723 921
Finanskostnader
1 590 929
2 162 000
-571 071
1 849 484
-867 008
-2 162 000
1 294 992
-1 268 260
3 168 514
400 000
2 768 514
3 809 031
Netto finansposter
Årets resultat
-
Side 3 av 21
Selskapets driftsinntekter har økt fra 81,61 MNOK i 2012 til 89,75 MNOK i 2013. Inntektene er basert
på budsjetterte kostnader, idet eierne (kundene) skal dekke selskapets kostnader. Da disse
kostnadene ikke ble like store som budsjettert (se under), har det medført en inntekt på 1,8 MNOK
mer enn budsjettert.
Selskapets driftsutgifter har økt fra 76,5 MNOK i 2012 til 85,7 MNOK i 2013. Budsjetterte
driftsutgifter var 85,4 MNOK. Dette må sies å være på budsjett da avviket kun er på 0,35 %.
Resultat av finansposter var en kostnad på 1,3 MNOK i 2012 mot en kostnad på 1,6 MNOK i 2013.
Dette var 1,3 MNOK bedre enn budsjett. Grunnen til det positive avviket er lavere rentekostnader og
høyere renteinntekter enn budsjettert. I tillegg har opptak av lån blitt foretatt på et senere tidspunkt
enn hva som var forutsatt i budsjettet. Det er også et lån som er tatt opp helt i slutten av 2013, men
som ikke er utbetalt før i januar 2014. Det er dessuten budsjetterte investeringer i 2013 som enten
ikke har blitt foretatt, eller som har blitt gjort på et senere tidspunkt enn budsjettert.
Regnskapet for 2013 er gjort opp med et overskudd på 3,2 MNOK før disposisjoner, mot et
budsjettert overskudd på 0,4 MNOK.
Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet på kr. 3 168 514:
Overført til annen egenkapital

Totalt disponert
kr.
3 168 514
kr.
3 168 514
Tabellen under viser avvikene mot budsjett:
2013
Budsjett 2013
Avvik
Driftsinntekter
89 746 102
87 989 007
1 757 095
Driftskostnader
Lønn og personalkostnader
Av- og nedskrivninger
Annen driftskostnad
Sum driftskostnader
29 075 786
18 021 312
38 613 482
85 710 580
28 231 020
18 859 000
38 336 987
85 427 007
844 766
-837 688
276 495
283 573
Driftsresultat
4 035 522
2 562 000
1 473 522
Finansinntekter
Finanskostnader
Netto finansposter
723 921
1 590 929
-867 008
2 162 000
-2 162 000
723 921
-571 071
1 294 992
Ordinært resultat før skatt
3 168 514
400 000
2 768 514
Side 4 av 21
Selskapets egenkapital pr. 31.12.2013 er:



Bundet egenkapital
Annen egenkapital
Total egenkapital
kr.
kr.
kr.
2 531 869
9 906 069
12 437 938
Andel bunden egenkapital og fri (annen) egenkapital vises i prosent av total egenkapital og gjeld,
under:
2013
2,87 %
11,22 %
14,09 %
Bunden egenkapital
Fri egenkapital
Total egenkapital
2012
2,99 %
7,97 %
10,96 %
Den frie egenkapitalen (annen egenkapital) har økt med 3,2 MNOK fra 2012 til 2013.
Nøkkeltall
2013
Resultatgrad
Egenkapitalandel
Likviditetsgrad 1
3,53 %
14,09 %
0,59
2012
4,67 %
10,96 %
1,92
Resultatgraden er et mål på hvor stort driftsresultatet er i forhold til omsetningen. Resultatgraden
har bedret seg de siste to årene. Dette skyldes at det har vært utsettelse på budsjetterte
investeringer, noe som har gjort at overskuddet har blitt mer positive enn budsjettert.
Egenkapital-andel er et uttrykk for hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital og
dermed hvor mye av eiendelene som kan gå tapt før kreditorenes fordringer kommer i fare. Denne
verdien har blitt bedre hvert år, og skyldes at selskapet har gått med overskudd de siste årene.
Egenkapitalen har dermed økt og har økt prosentvis mer enn sum gjeld.
Likviditetsgrad 1 måler bedriftens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som disse
forfaller.
Total gjeld pr. 31.12.2013 er 75,8 MNOK. Av dette er 43,6 langsiktige lån. Selskapet har en
låneramme på 91MNOK, så vi holder oss godt innenfor dette pr. 31.12.13. Det er tatt opp et lån i
2013 på 14,5 MNOK, som ikke ble utbetalt før i 2014 og dermed ikke kommer inn i regnskapet før i
2014.
Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle
stilling og resultat.
Side 5 av 21
Historisk utvikling
Følgende prosjekter er videreført fra 2012 eller ble startet opp i 2013. eStab har prosjektansvaret og
investeringene finansieres og eies av selskapet. Det oppgitte beløp er investeringer foretatt i 2013:








Helsenett
Lønn- og personal
Kvalitetssystem
eTjenester
Komtek Forvaltning
eHandel
ePhorte 5
Sum fagsystemer
1,3 MNOK
9,2 MNOK
0,2 MNOK
2,4 MNOK
0,9 MNOK
0,7 MNOK
1,2 MNOK
15,9 MNOK
Komtek ble avsluttet i 2013, mens de resterende er pågående også i 2014. Prosjektstyringsverktøy og
forstudie Skolenett var budsjettert i 2013, men vil ikke bli startet før i 2014.
I tillegg har selskapet investert i vedlikehold og videreutvikling av egen infrastruktur som følger:





Kapasitet datasenter
Programvare
Brannmur
Microsoft-lisenser
Sum infrastruktur
4,2 MNOK
1,4 MNOK
1,3 MNOK
7,8 MNOK
14,7 MNOK
Finansiell og annen risiko
Selskapet er heleid av kommunene og det er på kort sikt ingen risiko for at kommunene ikke skal
overholde sine økonomiske forpliktelser som eier eller kunde. Risikoen selskapet sitter med er at det
er en grense for hvor mye eierne vil akseptere av kostnader i forhold til hva de føler at de får igjen for
kostnaden. Selskapet jobber med å holde kostnadene så lave som mulig, og samtidig yte god service
til alle kunder.
Selskapet opptar store lån for å kjøre de budsjetterte investeringsprosjekter. Den finansielle risikoen
er evt. store renteøkninger som gjør at selskapets totale kostnader øker og at eierne må betale mer
for tjenestene selskapet leverer.
Selskapet er avhengig av å finansiere nye prosjekter. Det å få tilkjent lån er også en mulig risiko.
Det at selskapet fakturerer kun to ganger pr. år, og det faktum at det tar lang tid å få igjennom en
lånesøknad, gjør at vi kan komme i en situasjon hvor likviditeten blir stram. Likviditeten vil bli fulgt
opp jevnlig i 2014, for å unngå å komme i en slik situasjon.
Side 6 av 21
Fortsatt drift
Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og balansen med tilhørende noter
fyllestgjørende informasjon om driften og om status ved årsskiftet. Etter selskapets utgang er det
ikke inntrådt forhold som etter styrets syn har betydning ved bedømmelsen av regnskapet. Styret
mener det er riktig å legge forutsetningen om fortsatt drift av selskapet til grunn ved avleggelsen av
årsregnskapet.
Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift, jfr. regnskapsloven § 3-3a.
Arbeidsmiljø/sykefravær
Styret anser arbeidsmiljøet i selskapet som bra. Det ble foretatt en medarbeidertilfredshetsundersøkelse i 2012 hvor det fremkom enkelte områder som styret mener det bør jobbes med.
Denne jobben ble igangsatt i 2012 og ble videreført i 2013. Blant annet gjelder dette bedre
informasjon fra en tydeligere ledelse, og bedre samarbeid på tvers av avdelingene. Det har også vært
gjennomført fysiske tiltak som installasjon av nytt friskluftanlegg for å bedre temperatur og
luftkvalitet. Gårdeier har også byttet ut alle sørvestvendte vinduer til termoglass som isolerer bedre
mot varme og sollys. Tiltakene har hatt ønsket effekt og har bedret inneklimaet.
Det samlede fravær i 2013 har vært på 4,9 %. Dette gjenspeiles i korttidsfravær på 2,8 % og
langtidsfravær på 2,1%. I 2012 var det totale fraværet 4,7 %, med korttidsfravær på 3,2 % og
langtidsfravær på 1,5 %. Avviket på langtidsfravær skyldes en lengre sykemelding på en av våre
ansatte i 2013.
Det har ikke vært skader eller ulykker i 2013.
Likestilling
Selskapet hadde 42 ansatte pr. 31.12.13, hvorav 38 fast ansatte, én midlertidig og tre lærlinger. Av
disse er 34 menn og åtte kvinner. Styret består av én mann og tre kvinner. Styret har ut fra en
vurdering av antall ansatte og stillingskategorier ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle
tiltak med hensyn til likestilling.
Tiltak knyttet til diskriminering og tilgjengelighetsloven
Selskapet arbeider aktivt for å sikre like muligheter og rettigheter for alle ansatte samt hindre
diskriminering.
Side 7 av 21
Miljørapportering
Selskapet driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø.
Samfunnsansvar
Styret i DGI – Digitale Gardermoen IKS – initierte i 2011 arbeidet med å etablere en eiermelding for
selskapet med formålet å regulere forhold mellom eierne som ikke er nedtegnet i selskapsavtalen. Som
et ledd i dette arbeidet ble det vist til behovet for etablering av Rutiner for internkontroll som sikrer
det ansvar selskapet og ledelsen har i forhold til lovpålagt HMS-arbeid samt til vernearbeid i selskapet.
Det ble også vist til behovet for etablering av Etiske retningslinjer for selskapet som legger føringer for
hvordan den enkelte ved godt skjønn og integritet skal medvirke til å styrke selskapets
forretningsetiske atferd. Dette sammen med Rutiner for varsling er forhold som er behandlet i
selskapets Arbeidsreglement og de rutiner for etiske retningslinjer som ble utarbeidet i 2013. Når det
gjelder det ytre miljø kan det henvises til arbeidsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført i 2012. Det
vil være et mål for selskapet gradvis å integrere hensyn til etiske samt miljø- og samfunnsmessige
forhold i selskapets forretningsstrategier.
Jessheim, 19. mars 2014
Thor Werner Togstad
Styrets leder og fungerende daglig leder
Camilla Victoria Ukkestad
Styremedlem
Lillian Helen Nærem
Styrets nestleder
Lise Hagen Rebbestad
Styremedlem
Side 8 av 21
3.
Resultat
RESULTAT DIGITALE GARDERMOEN IKS
Note
2013
Budsjett 2013
2012
Salgsinntekter
89 746 102
87 989 007
81 611 925
Driftsinntekter
89 746 102
87 989 007
81 611 925
Lønn og personalkostnader
1,2
29 075 786
28 231 020
27 006 504
Av- og nedskrivninger
11
18 021 312
18 859 000
15 138 030
Annen driftskostnad
3
38 613 482
38 336 987
34 390 100
85 710 580
85 427 007
76 534 634
4 035 522
2 562 000
5 077 291
Sum driftskostnader
Driftsresultat
Renteinntekter
723 921
Rentekostnader
1 565 489
Annen finanskostnad
25 440
Netto finansposter
2 162 000
-
581 224
1 838 442
11 042
-867 008
-2 162 000
-1 268 260
Ordinært resultat før skattekostnad
3 168 514
400 000
3 809 031
Resultat før skatt
3 168 514
400 000
3 809 031
Årsresultat
3 168 514
400 000
3 809 031
3 168 514
400 000
3 809 031
3 168 514
400 000
3 809 031
Disponering av årets resultat
Tilført annen egenkapital
Sum disponert
6
Side 9 av 21
4.
Balanse
BALANSE DIGITALE GARDERMOEN IKS
EIENDELER
ANLEGGSMIDLER
Varige driftsmidler
Finansielle anleggsmidler
Egenkapitalinnskudd KLP
Påkostning leide driftsmidler
Sum finansielle anleggsmidler
SUM ANLEGGSMIDLER
OMLØPSMIDLER
Kundefordringer
Andre fordringer
Sum fordringer
Bankinnskudd, kontanter og lignende
SUM OMLØPSMIDLER
SUM EIENDELER
Note
2013
2012
7,11
71 448 756
58 628 514
9
7,11
115 253
614 191
729 444
72 178 200
84 727
726 311
811 038
59 439 552
3 670 552
10 658 998
14 329 550
1 776 862
16 106 412
88 284 612
1 713 194
7 773 880
9 487 074
15 611 147
25 098 221
84 537 773
2 531 869
2 531 869
2 531 869
2 531 869
9 906 069
9 906 069
12 437 938
6 737 555
6 737 555
9 269 424
5 132 723
43 586 822
48 719 545
5 044 236
57 162 144
62 206 380
19 661 221
395 000
1 735 801
5 335 107
27 127 129
75 846 674
88 284 612
4 576 668
395 000
1 719 948
6 370 353
13 061 969
75 268 349
84 537 773
4
5
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
Bundet egenkapital
Sum bundet egenkapital
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital
Sum opptjent egenkapital
SUM EGENKAPITAL
LANGSIKTIG GJELD
Pensjonsforpliktelser
Gjeld til kredittinstitusjoner
Sum langsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Betalbar skatt, ikke utlignet
Skyldig offentlige avgifter
Annen kortsiktig gjeld
Sum kortsiktig gjeld
SUM GJELD
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
9
7
10
5
8
Jessheim, 19. mars 2014
Thor Werner Togstad
Styrets leder og fungerende daglig leder
Lillian Helen Nærem
Styrets nestleder
Camilla Victoria Ukkestad
Styremedlem
Lise Hagen Rebbestad
Styremedlem
Side 10 av 21
5.
Noter til regnskapet
Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god
regnskapsskikk. I 2013 er kurskostnader flyttet fra lønnskostnader til andre
driftskostnader. Tall fra 2012 er korrigert tilsvarende, slik at tallene i regnskapet er
sammenlignbare.
Salgsinntekter
Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto
etter fradrag for merverdiavgift. Salgsinntektene for 2013 er i all hovedsak salg av
tjenester til eierkommunene, samt noe avgiftspliktig salg av mindre omfang.
Salgsinntekter resultatføres i henhold til opptjeningsprinsippet når varen er levert eller
tjenesten utført.
Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre
eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett
år fra etableringstidspunktet er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av
kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Første års avdrag på
langsiktig gjeld klassifiseres som langsiktig gjeld.
Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når
verdifallet ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk
levetid avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Avskrivningene er beregnet på
grunnlag av kostpris og fordelt lineært over antatt økonomisk levetid.
Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Langsiktig
og kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet, og skrives
ikke opp eller ned til virkelig verdi som følge av renteendringer.
Pensjoner
Selskapet beregner pensjonen etter vanlige regnskapsprinsipper
Selskapet har kollektiv pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som
sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-,
Side 11 av 21
ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med
samlet pensjonsnivå på 66 % sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med
utbetalinger fra folketrygden.
DGI innarbeider sine pensjonsforpliktelser i regnskapet. I tillegg til den årlige
pensjonspremien føres også endringen i selskapets netto pensjonsforpliktelse.
Endring i netto pensjonsforpliktelser har hatt en resultatmessig effekt på regnskapet for
2013 med kr 88.487. Den årlige pensjonsforpliktelsen er tilsvarende belastet
resultatregnskapet med kr 3.281.008.
Samlet resultateffekt for 2013 er derved kr 3.369.495.
Fordringer
Kundefordringer er verdsatt til pålydende da de ikke anses å inneholde elementer av tap.
Andre fordringer er verdsatt til pålydende verdi. Det er ingen fordringer med forfall
senere enn 12 mnd.
Leieavtaler
Det skilles mellom finansiell og operasjonell leie basert på en konkret vurdering av den
enkelte leieavtale. Med finansiell leie menes avtaler der leietaker overtar det vesentligste
av fordeler og risiko forbundet med å eie driftsmidlet. Finansielt leide driftsmidler
aktiveres og avskrives som ordinære anleggsmidler, mens leasingavtalens
betalingsforpliktelser behandles som langsiktige rentebærende lån. Operasjonell leie
regnskapsføres som ordinær driftskostnad.
Selskapet har konkludert med at én av leieavtalene selskapet har er av finansiell
karakter. De andre er operasjonelle. Den finansielle leien er aktivert som en eiendel og
avskrives over fem år. Operasjonell leie er regnskapsført som en ren driftskostnad.
Note 1 Ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte m.v.
Kontonr
Lønninger m.m.
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader
Andre ytelser
Sum lønnskostnader
Herav henført til investeringsprosjektene
Sum netto lønnskostnader
2013
Regnskap 2013 Budsjett 2013
-21 732 991
-3 220 067
-3 369 495
-1 328 108
-29 650 661
574 876
-29 075 786
-22 675 023
-3 313 998
-3 220 000
-1 022 000
-30 231 021
2 000 004
-28 231 017
2012
-20 442 134
-2 953 174
-2 946 363
-827 908
-27 169 580
849 652
-26 319 928
-20 225 000
-2 622 000
-3 100 000
-978 000
-26 925 000
700 000
-26 225 000
Side 12 av 21
Økningen i pensjonskostnader i 2013 mot 2012 skyldes i størst grad økt
levealdersjustering. Dette påvirker løpende utbetalinger til AFP, samt bokføring av
endring i netto pensjonsforpliktelser.
Antall ansatte og likestilling
Antall årsverk ansatt gjennom 2013 har vært 38,4. Budsjettert årsverk for året var 39,5.
Avviket skyldes to personer som var budsjettert i 2013, men som ikke ble ansatt før i
2014. Alle oppgitte tall inkluderer lærlinger.
Pr 31.12.2013 var det 42 personer ansatt i selskapet fordelt slik:
 38 fast ansatte
 1 midlertidig ansatt
 3 lærlinger
Av selskapets 38 fast ansatte er 37 ansatt på hel tid og 1 er ansatt i deltidsstilling (60
%).
Selskapet består av 34 menn og 8 kvinner.
Note 2 Ytelser til ledende personer
Godtgjørelse
Adm. direktør
Styret
Lønn
885 791
190 000
Bilordning
107 936
0
11 513
0
119 076
0
1 124 316
190 000
Annen godtgjørelse
Pensjonskostnader
Honorar til selskapets revisor er kostnadsført med kr 89.060 for revisjon og bistand. Av
dette er kr 66.185 knyttet til ordinær revisjon og kr 22.875 knyttet til andre tjenester.
Styrehonorar er godtgjort med kr 190.000 og dekker honorar for 2013.
Side 13 av 21
Not e 3 Annen
driftskostnad
Av hovedelementer
nevnes:
2013
2012
-642622
-3 402107
-2 087981
-26019129
-950000
-3 641000
-2 451000
-24527990
-686576
-3 157755
-2 308103
-21265231
-875000
-3 325000
-2 400000
-21402000
Ekstern fagbistand
Kontor, tele, datakostnader
-2 775 126
-1 326 277
-2 782 000
-1 475 999
-3 784 630
-1 413 760
-3 322 000
-1 582 000
Andredriftskostnader
Sumannendriftskostnad
-2 360239
-38613482
-2 509001
-38336990
-2 460621
-35076677
-2 508000
-35414000
Kurs/opplæring
Leie av lokaler, felleskostnader, strøm og renhold
Leie av fiber
Vedlikehold,support
Note 4 Fordringer
Kundefordringer er bokført til kr . 3.670.552
i desember 2013 med forfall januar 2014.
pr . 31.12.2013.
Dette er fakturerte
Andre fordringer er verdsatt til pålydende verdi. Det er ingen fordringer
senere enn 12 mnd.
Note 5 Bundne
tjenester
med forfall
midler
Av selskapets betalingsmidler
skattetrekk for ansatte.
Bundneskattetrekksmidler
Skyldigskatttetrekksmidler
pr. 31.12.13
var kr 1.178.196
bundet beløp vedrørende
2013
2 012
1 178196 1 158167
-1104283 -1112869
Side14 av 21
Note 6 Egenkapital
Bundet
Annen
Total
egenkapital egenkapital egenkapital
Egenkapital 01.01.2013
2 531 869
Overført fra bundet egenkapital
-
Anvendelse av årets resultat
-
Egenkapital 31.12.2013
2 531 869
6 737 554
-
9 269 423
-
3 168 514
3 168 514
9 906 068
12 437 937
Eierandelene i selskapet er fastsatt i forhold til innbyggertallet i de deltakende
kommunene og fordeler seg slik mellom eierkommunene:
Deltaker
Gjerdrum kommune
Eidsvoll kommune
Hurdal kommune
Nannestad kommune
Nes kommune
Ullensaker kommune
Org.nr. Innbyggertall Ansvarsandel
864 949 762
6 292
6,56%
964 950 113
22 689
23,64%
939 780 777
2 695
2,81%
964 950 202
11 707
12,20%
938 679 088
20 164
21,01%
933 649 768
32 438
33,79%
Eierandelen skal justeres i forhold til endringene i folketallet hvert år basert på folketallet
per 31.12. Fordelingen er basert på innbyggertallet pr. 31.12.2013.
Note 7 Langsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
Selskapet belåner alle sine investeringer til fagsystemer og infrastrukturløsninger. Dette
gjøres innenfor en totalramme på MNOK 91. Lånene er samlet i Kommunalbanken. Fra
2013 er neste års avdrag på langsiktig gjeld klassifisert som langsiktig gjeld, og ikke som
kortsiktig gjeld slik som tidligere.
Side 15 av 21
Se oversikt over lån til kredittinstitusjoner
under:
I tillegg har selskapet en leasingavtale som er kategorisert som langsiktig gjeld. Denne
er på kr. 154.122 pr. 31.12.13. Samlet langsiktig gjeld pr. 31.12.13 er kr. 43.586.822.
Lånegjelden er sikret med kommunale garantier.
finansiering av selskapets varige driftsmidler.
Midlene er i sin helhet benytte t til
Oversiktenunderviserakkumulerteinvesteringsprosjekter(anskaffelser)i selskapetslevetid.Somdet
fremgårhar vi lånefinansierteprosjekterpå til sammen183,7MNOKog egenfinansierteprosjekterpå
4,9MNOK.
Side16 av 21
Låneopptak
Bredbåndsprosjekt
Etablering av driftssenteret
Migreringsprosjektet
Fagsystemer/nye bredbåndskunder
Driftsssenter
Helpdesk/infrastruktur
Nettverk
Kommunalbanken 20130272
Akkumulert
låneopptak
21 518 000
28 310 000
10 600 000
51 400 000
1 343 000
2 983 000
3 526 000
119 680 000
Fagsystemer
7 000 000
7 000 000
Fagsystemer
Akkumulert
avdrag
108 227 300
-
Restgjeld
11 452 700
7 000 000
14 800 000
14 800 000
2 220 000
12 580 000
8 000 000
8 000 000
2 400 000
5 600 000
6 000 000
6 000 000
2 400 000
3 600 000
5 000 000
2 000 000
1 000 000
8 000 000
4 800 000
3 200 000
Totale låneopptak/restgjeld
163 480 000
120 047 300
43 432 700
Infrastruktur behov fremmet av DGI
Kapasistet DGI
Kapasistet DGI
Redundant datasenter
Fagsystemer
Tabellen over viser akkumulerte låneopptak i selskapets levetid. Pr. 31.12.13 hadde vi tatt opp til
sammen 163,5 MNOK i lån. Det var innvilget ytterligere et lån på 14,5 MNOK som ble utbetalt i januar
2014. Til sammen har selskapet tatt opp lån på 178 MNOK. Dette viser at vi holder oss innenfor kravene
om at selskapet ikke skal ta opp lån for å finansiere driften.
Note 8 Annen kortsiktig gjeld
2013
2012
Lønn og feriepengeforpliktelser
Påløpne renter innlån
Avsetning påløpne kostnader
-2 742 612
-107 532
-2 484 963
2 640 423
106 122
3 623 808
-5 335 107
6 370 353
Fra 2013 er neste års avdrag på langsiktig gjeld klassifisert som langsiktig gjeld, og ikke
som kortsiktig gjeld, slik som tidligere.
Side 17 av 21
Note 9 Pensjonsforpliktelser
Selskapet har en pensjonsordning som omfatter samtlige ansatte. Pensjonsordningen er
organisert gjennom en kollektiv pensjonsforsikring.
Ordningen gir rett til en definert
fremtidig ytelse. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptj eningsår, lønnsnivå ved
oppnådd pensjonsalder og størrelsen fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom
KLP. Selskapet praktiserer en 0- innskuddsordning fra de ansatte.
Brutto påløpt pensjonsforpliktelser
Aktua rielle
utgjør kr 20.094.835
pr. 31.12.2013.
forutsetninger
Standardiserte forutsetninger om døds - /uføreutvikling,
utarbeides av Kommunal og regionaldepartementet.
samt andre demografiske
faktorer
Side18 av 21
Medlemsstatus
Antall aktive
Antall oppsatte
Antall pensjoner
Gj.snittelig pensjonsgrunnlag aktive
Gj.snitts alder aktive
Gj.snitts tjenestetid aktive
31.12.2013
35
41
2
536 168
40,66
5,71
31.12.2012
35
39
2
514 734
39,25
4,79
Note 10 Avsetning til latent skatt
Spørsmålet om selskapet kan være skattepliktig for den delen av selskapet som
omhandler bredbåndsaktiviteten er ikke avklart i løpet av 2013.
Side 19 av 21
Note 11 Varige driftsmidler
DGI IKS - Varige driftsmidler
Anskaffelseskost 01.01.13
Tilgang i året
Avgang i året
Anskaffelseskost 31.12.13
Avskrivninger 01.01.13
Årets avskrivninger
Avskrivninger 31.12.13
Årets oppskrivning
Årets nedskrivning
Sum opp-/nedskrivninger
Bokført verdi 31.12.13
Økonomisk levetid
Avskrivningsplan
Endring i avskrivningsplan
Årlig leie av ikke balanseførte
driftsmidler
Kontormøbler/
inventar
Hardware
Software
Etablering av
drifts-senteret
Bredbånd
Prosjektering/
anskaffelse
fagsystemer
342 077
200 423
542 500
195 044
106 911
301 954
240 545
16 983 573
2 540 035
19 523 608
6 759 391
4 171 863
10 931 254
8 592 354
8 892 083
8 235 405
17 127 488
4 331 229
2 387 296
6 718 525
10 408 963
9 600 175
9 600 175
5 328 493
738 518
6 067 011
3 533 164
34 473 172
34 473 172
25 577 724
3 719 780
29 297 504
5 175 668
50 192 989
19 516 845
69 709 834
19 663 673
6 548 098
26 211 771
43 498 063
5 år
20 %
4 år
25 %
5 år
20 %
4-15 år
7-25 %
5-10 år
10-20 %
6-10 år
10-17 %
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
0
0
0
0
0
0
Sum
investeringer
120 484 068
30 492 708
150 976 776
61 855 554
17 672 466
79 528 020
71 448 756
Varige driftsmidler er i hovedsak finansiert ved langsiktig låneopptak, men noe er også
finansiert via selskapets egenkapital, ref note 7 og 8. Anskaffelseskost og akkumulerte
avskrivninger pr. 01.01.13 er korrigert for anleggsmidler som er ferdig avskrevet pr.
31.12.12.
Side 20 av 21
Årsregnskap 2013
6.
Kontantstrømoppstilling
2013
2012
Likvider tilført/brukt på virksomheten:
Årsresultat
+ Tap ved salg av anleggsmidler
+ Ordinære av- og nedskrivninger
Tilført fra årets virksomhet
3 168 514
18 021 312
21 189 826
3 809 031
15 138 030
18 947 061
+/- Endring i kundefordringer og leverandørgjeld
Kundefordringer
Leverandørgjeld
-1 957 358
15 084 553
-1 659 144
-6 168 168
+/- Endring i andre tidsavgrensningsposter
Forskuddsbetalt kostnad og påløpt inntekt
Skattetrekk og andre trekk
Skyldige offentlige avgifter
-2 885 118
-7 454
23 307
8 817 411
260 483
156 623
A Netto likviditetsendring fra virksomheten
31 447 756
20 354 266
-30 729 434
-19 350 169
Likvider tilført/brukt på investeringer
+ Salg av varige driftsmidler
- Investeringer i varige driftsmidler
Investeringer i varige driftsmidler
Tap v/salg av anleggsmidler
+/- Endring i andre investeringer
Investering i aksjer
Andre fordringer
Netto pensjonsforpliktelser
-30 526
-350 143
-23 903
B Netto likviditetsendring fra investering
-30 759 960
-19 724 215
Likvider tilført/brukt på finansiering
nedbetaling av gammel gjeld
Avsetning for pensjonsforpliktelser
Avdrag på langsiktige lån
Låneopptak langsiktig lån
88 487
-37 950 232
24 374 910
-1 035 246
381 367
-17 433 178
22 800 000
-783 131
C Netto likviditetsendring fra finansiering
-14 522 081
4 965 058
15 611 147
10 016 037
-13 834 285
5 595 109
1 776 862
15 611 146
Anvendelse av egenkapital - prinsippendring
1920 Driftskonto
1930 Depositum 6201.56.89418
1950 Skattetrekkskonto
Likviditetsbeholdning 01.01.
A+B+C Netto endring i likviditet gjennom året
= Likviditetsbeholdning 31.12
Side 21 av 21
Interpellasjoner
ØRU-informasjon
PS14/30Godkjenningavprotokoll

Saksframlegg - Hurdal kommune

Transcription

Similar documents

PDF: Eidsvoll Ullensaker blad - Stjal ett tonn kobber i Øyer

Meldingsblad for Hurdal Verk folkehøgskole VERKETJuni 2014

MASTER_7.5 (Page 1) - Henriksen Klinikken

Silje Mæland - Arbeid og Helse

25.02.15 Referat - Sykehuset Østfold

Om Florida-samarbeidet - Nannestad videregående skole

NOU 2015:17 Først og fremst. Et helhetlig system

Straks klare for den store verden

Årsmelding - Hurdal kommune 2012

Meldingsblad for Hurdal Verk folkehøgskole VERKETDesember 2014

Tidsskrift for Den norske legeforening