ISOLATØRFAGET - Bokas nettressurs

Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold ISOLATØRFAGET Isolatørens arbeidsområder er isolering av rør, tanker og ventilasjon. Montasje av himlinger og vegger, innredningsarbeid samt datagulv og brannisolasjon, herunder tetting av brannskillende enheter og gjennomføringer hører også med. Beskyttelse av isolasjon. såkalt kapsling, er et stort område innen faget. Industri og produksjons‐ enheter på båt og rigg byr på arbeidsplasser for isolatøren, både on‐ og offshore. Faget er underlagt strenge kvalitetskrav, og HMS står sentralt i det daglige virket. F IGUR 1 D E TO ISOLATØRENES ARBEID PÅ DETTE BILDET MED Å BESKYTTE ISOLASJON KALLES Å KAPSLE . A NLEGGET SOM VISES , ER ET PROSESSRØR . K OMPETANSEKRAV Faget er underlagt lover og forskrifter på tekniske, sikkerhets‐, miljø‐ og helsemessige områder. Alt dette gjør det påkrevd at isolatøren kan kommunisere med oppdragsgivere, konsulenter og kollegaer på en faglig korrekt måte. Det fordrer at han eller hun kan planlegge, gjennomføre og sågar vurdere andres og eget arbeid opp mot normer og krav. Anvendelse av lover, forskrifter og bedriftsinterne kvalitetskrav er knyttet til isolatørens daglige arbeid. HMS, helse, miljø og sikkerhet, er et område med særlige krav til dagens arbeidsplasser. Kjennskap til lover og regler på HMS‐ området og bruk av dem som et verktøy i det daglige arbeid er av stor betydning. Daglig fordrer arbeidet innsikt i matematikk og naturfag, lesning av tegninger, forståelse av materialbruk og begrepet kvalitetssikring. Det kan være en fordel å beherske engelsk i deler av yrkesutøvelsen. Isolatøren arbeider ofte i en selvstendig arbeidssituasjon der vedkommende må utøve spesifikke fagferdigheter og kunnskap. Ofte må det improviseres for å få til løsninger som har faglig dekning. Isolatøren skal kunne forstå yrkesutførelsen i en organisatorisk sammenheng og kunne bidra til en bærekraftig utvikling i faget, bransjen og på arbeidsplassen, sett i lys av samfunnsutviklingen, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. K RAV TIL KVALITET Kvaliteten på isolatørens utførte arbeid er nært knyttet opp til krav fra oppdragsgiveren og står derfor i fokus. For å tilfredsstille en oppdragsgivers forventninger og krav må isolatøren være i stand til å etterleve kvalitetsregler og innordne seg de øvrige regler for den enkelte bedrift. De regler som er satt, er utarbeidet for å garantere en god og riktig kvalitet samt å sørge for at jobben utføres på en sikker måte. Isolatøren er underlagt det utviklingsarbeidet som gjøres i samfunnet, og må derfor være fleksibel i valget av metoder og materialer. Det skjer stadig endringer og 1 Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold forbedringer som må tilpasses det enkelte oppdrag. Endrings‐ og tilpasningsdyktighet skal derfor sikre at krav og forventninger fra oppdragsgivere, myndigheter og samfunnet blir utført på en tilfredsstillende og betryggende måte. F IGUR 2 I SOLASJONS ‐ OG KAPSLINGSARBEID PÅ RØR . F OR Å INSPIRERE TIL ENDRINGS ‐ OG TILPASNINGSDYKTIGHET ARRANGERES DET BLANT ANNET NM I ISOLERING FOR LÆRLINGER . M ICHELLE T RELLEVIK VANT DETTE MESTERSKAPET I 2010.
K RAV TIL KUNNSKAP Isolasjonsyrket krever som nevnt gode kunnskaper i å lese tegninger og detaljbeskrivelser. Kunnskap om hvordan arbeidet planlegges, om tiltak for å sikre kvaliteten på produktene, evne til å forstå og bruke spesifikasjoner av arbeidet og kunnskap om bruk av kvalitetssikringsmanualer er likeledes nødvendig. Fagarbeideren må også kunne gjennomføre arbeidene på en sikker og trygg måte. Det er også viktig å se på mulighetene for gjenbruk av materialer og utstyr. Nøyaktighet med hensyn til materialforbruk må også tillegges stor vekt. H VA GJØR ISOLATØREN ? Isolatøren er en fagarbeider som kan sørge for at en oppdragsgiver får maksimal gevinst ut av en viss mengde energi. Det gjøres ved å montere isolasjonsmaterialer på ”det angitte oppdrag”. Et slikt oppdrag kan være et spesielt anlegg, la oss si et teknisk rom. 2 Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold F IGUR 3 H ER SER VI ET TEKNISK ROM , DVS . EN RØRSENTRAL , ISOLERT MED RØRSKÅLER SOM DERETTER ER KLEDD MED PLASTKLEDNING .
F AGETS PLASS I SAMFUNNET Isolasjonsfaget er i dag sterkt knyttet til den samfunnsøkonomiske utviklingen. Energi er en kostbar innsatsfaktor som ventelig vil øke i pris i fremtiden. På den annen side er samfunnet i konstant utvikling, og det forskes og letes etter nye energikilder samtidig som det stilles krav om best mulig utnyttelse av eksisterende energi. Isolasjonsyrket har stor innvirkning på utnyttelsen av energi, ved at det sørger for å bevare energien der formålet er. Historisk sett har det alltid vært slik. I tidligere tider kjente folk kulde og varme akkurat som i dag. De var avhengige av å kle seg riktig etter årstiden. Tykkere pelsklær i kalde perioder var kanskje de første tegn på isolasjon. Videre ser en at industrielt sett dukket isolasjonsbehovet opp på slutten av 1700‐tallet, nærmere bestemt i 1769 da patenten på en dampmaskin med sleidestyring ble tatt ut av James Watt. F IGUR 4 J AMES W ATTS DAMPMASKIN FRA 1769
For å beholde damp i dampform måtte en isolere dampkjelene. Først ble det isolert for å forhindre skader fordi damprør holder høy temperatur. Dernest forsto en at det også var gevinst å hente på isolasjon. Utviklingen av samfunnet har siden bare krevd mer og bedre utgaver av isolasjon, både med hensyn til oppvarming og nedkjøling. Materialer utvikles hele tiden, og isolatøren er derfor nødt til å følge utviklingen nøye. Endringer skjer raskt. I SOLATØRFAGETS SLEKTSKAP MED ANDRE FAG Isolatør‐ eller isolasjonsyrket er sammensatt. Snekkerlignende jobber er noe isolatøren forholder seg til. I snekkeryrket bygger en konstruksjoner, for eksempel til vegger. Konstruksjonen skal være så god som en beskrivelse tilsier. Isolasjon og overflate er en ting, innholdet ellers er også viktig. 3 Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold Isolatøren stiller seg spørsmål som: Hva er hensikten med konstruksjonen? Er den plassert mot varme eller kulde, eller kanskje den står i nær kontakt med en kondens‐ eller fryseprosess? Alle disse konstruksjonstypene krever forskjellige løsninger. Prinsippene i snekkeryrket ligner isolatørens, men utøves på andre arenaer og med andre materialtyper. Isolatørfaget er nært beslektet med rørleggerfaget i den forstand at isolatøren kommer etter rørleggeren og isolerer de rør rørleggeren har lagt. Som tidligere nevnt, er vi avhengig av å vite hva slags anlegg vi skal isolere for å bestemme materialtyper og fremgangsmåter. Sveise‐ og platefaget er et fag isolatøren ofte arbeider tett med. Isolatøren forholder seg ofte til konstruksjoner som sveiseren har konstruert. I isolasjonsyrket er sveis og konstruksjon noe en gjør selv også. Sveising som en del av jobben er mest utbredt på mindre anlegg der ikke egne sveisefirmaer er engasjert. Blikkenslagerfaget er i likhet med rørleggerfaget nært beslektet. Ventilasjonsanlegg som blikkenslageren monterer, skal som regel isoleres mot kondens og brann. A NLEGG OG ULIKE TYPER ARBEIDSOPPGAVER Det knytter seg ulike typer arbeidsoppgaver til ulike anlegg. Disse arbeidsoppgavene kan som bildet under viser, for eksempel være å isolere og kapsle et prosessanlegg. Anlegget består av rør og tanker som er isolert og kledd med metallplater som beskyttelse for isolasjonen. F IGUR 5 H ER SER VI ET PROSESSANLEGG ISOLERT OG KAPSLET MED METALL SOM SØRGER FOR BESKYTTELSE AV ISOLASJONEN .
Isolering av ventilasjonsanlegg består ofte av isolasjon mot kondens. Det gjøres ved at vi isolerer slik at ikke kald og varm luft møtes. Materialet kan være lamellmatter som er isolasjon kledd med tynn aluminiumsfolie. Folien fungerer her som sperre mellom varm og kald luft. F IGUR 6 T YPISK VENTILASJONSSJAKT I BYGG HVOR SPIRORØR GÅR I EGNE SJAKTER . Tankarbeid er en del av isolasjonsyrket. Store stillaser settes opp rundt hele tanken, hvorpå isolasjon blir montert slik teksten i spesifikasjon tilsier. Ofte blir det sveist et skjelett av stål som skal bære isolasjon og platekledning. Arbeidet skal utføres på en slik måte at det hele er tett. Vann eller andre stoffer inni isolasjonen vil ødelegge isolasjonseffekten. Det kan i visse tilfeller også være direkte farlig. 4 Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold F IGUR 7 D ETTE BILDET VISER TANKER FOR VÆSKEOPPBEVARING UNDER ISOLASJONSARBEID . E TTER AT ISOLASJON ER MONTERT , SKAL HELE TANKISOLASJONEN BESKYTTES VED AT EN MONTERER FOR EKSEMPEL METALLPLATER UTENPÅ ISOLASJONEN .
Brannisolasjon av stålkonstruksjoner er et område som stiller store krav til nøyaktighet. Å isolere stålkonstruksjoner gjøres for å forsinke svekkelser av stål i tilfelle brann. Temperaturen ved en brann blir meget høy, og det er den vi forsøker å redusere ved å isolere. F IGUR 8 B ILDET VISER BRANNISOLASJON AV EN STÅLKONSTRUKSJON . S LIK ISOLERING GJØRES FOR Å FORHINDRE AT STÅLET SVIKTER PÅ GRUNN AV VARME FRA BRANN . Isolasjonstype, tykkelse og andre materialer som er gjeldende for de forskjellige anleggstyper, leses ut av spesifikasjoner og tabeller som er gjeldende for faget. Spesifikasjoner kan også være levert fra en oppdragsgiver. Isolasjon i seg selv er ikke motstandsdyktig nok til å stå udekket for ytre påkjenninger og må derfor dekkes med et materiale som tåler de påkjenninger som er i arbeidsområdet. Dette arbeid kalles kapsling eller overflatekledning. K A P S L I N G O G O V E R F L A T E K L E D N IN G Den delen av yrket som omhandler å dekke isolasjonen, kalles kapsling og går ut på å lage deler av et hardt materiale som passer til det isolerte området. Det kan være et plastmateriale, metall eller andre foreskrevne materialer som passer inn i det miljøet arbeidsoppgaven er beregnet for. 5 Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold F IGUR 9 P RODUKSJON AV ET KAPSLINGSBEND . M ATERIALET ER ALUMINIUM , OG MASKINEN DET ARBEIDES MED , KALLES EN SIKKEMASKIN .
Jobben med kapsling er avhengig av matematikk, i den grad at det brukes bestemte formler til å lage de deler vi er avhengig av. Passer og linjal er standard verktøy innen dette området av yrket. Millimeterpresisjon er viktig for å få det som lages til å passe på de isolerte delene. F IGUR 10 P ASSER OG LINJAL TIL MATEMATISKE BEREGNINGER OG GEOMETRI . F ORMLER OG GEOMETRI ER GRUNNLAGET FOR ALL PRODUKSJON AV KAPSLING .
For større anlegg og prefabrikasjon (masseproduksjon av deler og utstyr) er datastyrte maskiner en del av maskinparken. Datastyrt kappeline er en maskin som kapper og lager deler til masseproduksjon. F IGUR 11 E N DATASTYRT KAPPELINE SOM KAPPER TIL OG LAGER KAPSLINGSDELER .
Kapsling eller overflatekledning, altså jobben med å dekke og beskytte isolasjonen, foregår innen alle de ulike områdene av isolasjonsyrket. Områder som ikke er nevnt, er krav til å forhindre kondensdannelser. Kondens kan bli et stort problem i anlegg. Problemet oppstår fordi fuktighet på stål danner korrosjon og kan forårsake lekkasje på rør. 6 Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold K O N D E N S O G O V E R F L A T E T E KN I K K E R I anlegg med fare for kondens kommer også overflateteknikker inn i bildet. Ved hjelp av ulike overflateteknikker blir korrosjon fjernet fra konstruksjonene som så behandles med ulike former for maling. Overflateteknikken bestemmes av oppdragsgiveren og beskrives i spesifikasjoner for det angjeldende anlegg. F IGUR 12 V I MINSKER FAREN FOR KORROSJON VED Å BEHANDLE OVERFLATENE MED MALING , LAKK ELLER KORROSJONSBESKYTTELSE .
BRANN‐ OG STØYISOLASJON Brannisolasjon er nødvendig for å forhindre muligheter for brann. Det fins egne typer isolasjonsmaterialer som brukes til denne type isolasjon. F IGUR 13 H ER SER VI ET VENTILASJONSANLEGG SOM ISOLERES MOT BRANN . D ET ER FASTSATT REGLER FOR HVOR MYE AV RØRENE SOM SKAL ISOLERES I FORHOLD TIL DET OMRÅDET DE DEKKER .
I dagens samfunn er støy et stort problem. Isolasjon mot støy er derfor et område isolatøren ofte arbeider med. For høy støy er skadelig for vår helse. 7 Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold INNREDNINGSARBEID Innredningsarbeid på boligmoduler og båter går ut på å montere og lage innredning til disse. Etter bestemte spesifikasjoner skal modulene gjøres ferdig til å bo og arbeide i. I SOLASJONSFAGETS HOVEDOMRÅDER For å ivareta dagens krav til ENØK er isolasjon av varme og kalde innretninger av vesentlig interesse og betydning. Tykkelser og typer av isolasjon er avgjørende for de ulike anleggstypene. Beskyttelse for skader på personell er også en retning innen isolasjonsarbeidet ‐ frostsikring, brannisolasjon, akustisk og kondens‐ og isbeskyttelse likeså. Inndelingen i isolasjonsklassene som er gjengitt i tabellen under, er en standard som er utviklet for olje‐ og gassindustrien i Norge. Denne standarden er gjennomgående i hele fagområdet og har følgende oppsett: Isolasjonsklasse 1 Varmebevaring Isolasjonsklasse 2 Kuldebevaring Isolasjonsklasse 3 Personellbeskyttelse Isolasjonsklasse 4 Frostbeskyttelse Isolasjonsklasse 5 Brannbeskyttelse Isolasjonsklasse 6 Akustisk isolasjon, reduksjon av støy med 10 db Isolasjonsklasse 7 Akustisk isolasjon, reduksjon av støy med 20 db Isolasjonsklasse 8 Akustisk isolasjon, reduksjon av støy med 30 db Isolasjonsklasse 9 Utvendig kondens‐ og isbeskyttelse All isolasjon som utføres, har hensikter og mål som står beskrevet i denne standarden. Vi skal nå se litt på noe av dette materialet. VARME Varmeisolering er en isolasjonsmetode som søker å hindre varmetransport fra et område med høy temperatur til et område med lavere temperatur. Den differanse i temperatur som oppstår i et anlegg, har en økonomisk side. Denne økonomisiden ønsker vi å gjøre så liten som mulig. Derfor isoleres det mot varmetap. Jo mer varme som forsvinner, jo dårligere blir økonomien. All varme vi må produsere, har også en økonomi. Jo bedre isolasjon og isolasjonsjobb som blir utført, jo bedre økonomisk resultat vil en oppnå. Typiske isolasjonsmaterialer for varmeisolasjon er: 
Mineralprodukter, herunder mineralull som er isolasjonsprodukter produsert av glass eller stein som hovedbestanddel. Produktene har meget gode egenskaper mht. å holde på varme og er vanligst innen varmeinstallasjon. 
Cellematerialer, som brukes både i varme og kalde anlegg. Felles for disse er at de produseres etter metoder som gjør materialet fylt av små bobler med luft eller gasser. Disse boblene gjør materialet godt egnet til å skille varme og kalde sider av en konstruksjon. Vi kaller disse for materialer med lukkede cellestrukturer, og de produseres som harde og myke isolasjonsprodukter. 8 Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold S T E I N UL L 
Steinull har følgende egenskaper: God isolasjonsevne 
Enkel å installere 
Enkel å forme 
Ikke brennbar 
Kan benyttes i de fleste isolasjons‐, lyd‐ og brannklasser F IGUR 14 B ILDET VISER EN NETTINGMATTE PRODUSERT I STEINULL . D ENNE TYPE MATTE BRUKES OFTE SOM BRANNISOLASJON , MEN MANGE ANDRE TYPER PRODUSERES OGSÅ .
GLASSULL 
Glassull har følgende egenskaper: God isolasjonsevne 
Enkel å installere 
Enkel å forme 
Krever lett verktøy for å skjære og forme 
Ikke brennbar 
Kan benyttes i de fleste isolasjons‐, lyd‐ og brannklasser 
Lite tilskjæring gir lite kapp F IGUR 15 M ATTE MED NETTING PRODUSERT AV GLASSULL . D ENNE TYPE MATTE KAN BRUKES PÅ ALLE ANLEGG DER VARME ER TEMA , MEN IKKE SOM BRANNMATTE . 9 Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold C E L L E G L A SS 
Celleglass har følgende egenskaper: Tett mot inntrengning av vann og vanndamp 
Høy isolasjonsevne 
Ikke brennbar 
Trykkfast 
Lav vekt 
Lav utvidelse av materialet 
Lang levetid 
Motstand mot oljer, syrer og gasser 
Uorganisk 
Miljøvennlig, ingen skadelige gasser, fiber eller bindemiddel. Stort sprang i effektiv isolering fra temperaturområde ‐260 til +430 grader celsius F IGUR 16 R ØRSKÅLER OG PLATER I CELLEGLASS
K O N D E N S I SO L E R I N G Påkjenninger på konstruksjoner på grunn av kondens er et stort problem. Korrosjon blir ofte et resultat av kondens, og det er derfor viktig at kondens ikke oppstår. Isolatøren har stor kunnskap på dette området og vet hvordan kondens skal forhindres. Det er viktig at isolasjonen har lufttett overflate eller lukket cellestruktur slik at varm og kald luft forhindres i å møte hverandre inne i eller under isolasjonen. Isolasjonsmaterialer som tilfredsstiller disse kravene, er lamellmatter av mineralull der folien er lufttett og virker som fuktsperre. F IGUR 17 L AMELLMATTER ER ET TYPISK ISOLASJONSMATERIALE FOR ARBEID DER KONDENS ER EN FARE . D E BENYTTES I STOR UTSTREKNING PÅ VENTILASJONSKANALER .
Andre materialer kan være cellegummi, et isolasjonsmateriale laget av ekstrudert gummi. Ekstrudering er en industriell måte å bearbeide på for å få ønsket konsistens eller form. Materialet er mykt og produseres som slanger og plater, der variasjonen i egenskapene styres av de krav som er satt til anlegget det skal benyttes til. Celleglass (jf. bildet under kuldeisolering) kan også brukes i denne type isolasjonsjobb. På store anlegg er skumisolasjon også en isoleringsmetode. Metoden går ut på å sprøyte skum direkte tilpasset formen på prosessanlegget (rør, tanker og annet utstyr). 10 Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold Ekstruderingsprosessen gjør materialet porøst med celler (bobler) fylt med luft eller annen isolerende gass. Materialet ligner litt på skumgummi. Overflaten på cellegummi er lukket for å redusere diffusjon av vann. I moderne cellegummi er også cellene diffusjonstette. Det gjør materialet godt egnet til å isolere kalde installasjoner. F IGUR 18 C ELLEGUMMI MED LUKKET CELLESTRUKTUR VIL SI AT MATERIALET HAR EN KONSISTENS MED MASSE SMÅ BOBLER . A LLE BOBLENE ER FORBUNDET MED HVERANDRE OG FØYD SAMMEN I HVERANDRES VEGGER . D ET GIR ET MATERIALE SOM IKKE SLIPPER IGJENNOM LUFT OG FORHINDRER KONDENSDANNELSE .
KULDEISOLERING Kuldeisolering er et isolasjonssystem som skal hindre varmetransport fra varme omgivelser til kaldere installasjoner eller rom. På dette området stilles det særlige krav til nøyaktighet og faglig kompetanse. Isolasjonsutfordringen kan her bestå av å søke å opprettholde en bestemt temperatur i en produksjonsprosess eller et kjølelager. En av hovedoppgavene i kuldeisolering er å forhindre at varm luft trenger gjennom isolasjonen og treffer et kaldt område fordi det da oppstår varmetap og fuktighet. Fuktighet er skadelig for anlegg. Når vanndampgjennomtrengning eller ‐diffusjon oppstår, vil isolasjonen og områdene rundt bli utsatt for fuktighet. Oppgaven til denne type isolasjon er å forhindre eller begrense vanndampdiffusjonen, slik at fuktskader ikke oppstår. Isolatøren bruker blant annet materialer som er svært motstandsdyktige mot vanndampdiffusjon eller gjennomtrengning av fuktighet. Materialene fungerer da som en dampsperre. Kvaliteten på selve montasjen av denne dampsperren er av meget stor betydning for kvaliteten på anlegget. Typisk isolasjonsmateriell for kuldeisolering er (andre materialer kan også forekomme): 
cellegummi, herunder cellegummislanger og plater 
celleglass 
plastfolier 
aluminiumsfolie 
skumprodukter 11 Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold F IGUR 19 B ILDET VISER DETALJ AV CELLEKONSTRUKSJON I CELLEGLASS . C ELLEGLASS HAR MEGET HARD KONSISTENS , NOE SOM GIR EN TRYKKFAST EGENSKAP . S OM NEVNT TIDLIGERE , ER DET VIKTIG MED LUKKET CELLESTRUKTUR I ANLEGG DER TEMPERATURENE ER SLIK AT KONDENS OPPSTÅR . C ELLEGUMMI HAR SAMME STRUKTUR , MEN MED MYK KONSISTENS .
BRANNBESKYTTELSE Brann er et stort samfunnsproblem, og isolatøren har en viktig jobb å gjøre for å beskytte samfunnets borgere når ulykken først er ute. Jobben består av branntetting av brannceller i konstruksjoner og tetting av gjennomføringer samt brannisolasjon av konstruksjoner, rør og ventilasjon. F IGUR 20 B RANNMANSJETTER KAN MONTERES RUNDT RØR I GJENNOMFØRINGER I BYGNINGER . V ED BRANN SVELLER DE OG TETTER GJENNOMFØRINGEN TOTALT .
Alle installasjoner som har med brann å gjøre, er underlagt visse regler. Hva slags brannisolasjon vi snakker om, avhenger av hvilken type brann som kan oppstå i et anlegg. Isolasjonen har som mål å opprettholde en tilstrekkelig brannmotstand, med hensyn til bæreevne, integritet og isolasjonsevne under en dimensjonerende brann. Med dimensjonerende brannmotstand forstår vi hvor lenge et materiale skal stå imot en brann uten at det svekkes. Typiske isolasjonsmaterialer som nettingmatter av mineralull er vist under. F IGUR 21 H ER MONTERES EN NETTINGMATTE AV MINERALULL PÅ ET RØR I EN BRANNCELLE .
12 Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold STØYISOLERING Støy i det daglige skader menneskekroppen. Hensynet til denne er så vektig at samfunnet stiller strenge krav til hvor mye desibel det kan være i bestemte områder. I noen industrikonstruksjoner er støyen så stor at støyisolasjon må foretas for i det hele tatt å kunne arbeide der. Her kommer isolatøren inn med sin fagkunnskap. Isolasjonsmaterialer for arbeid med lyd kan være forskjellig. Type og beskaffenhet beskrives ofte i spesifikasjonene for jobben. F IGUR 22 D ETTE BILDET VISER EN LYDFELLEPLATE . L YD ABSORBERES GODT I TUNGE MATERIALER LAGET AV BLANT ANNET MINERAL OG GLASSULL .
I NNREDNINGER I BOLIGER OG BÅTER Innredning i boligmoduler og båter byr også på viktige arbeidsoppgaver for isolatøren. På begge disse fagområdene finnes egne materialer og faglig tilrådelige løsninger. Isolatøren er med sin kunnskap som fagarbeider utvilsomt en faggruppe som kan løse disse oppgavene på en ansvarlig og fornuftig måte. Det kan for eksempel være å bygge lugarer og oppholdsrom for personell. H ELSE , MILJØ OG SIKKERHET HMS eller helse, miljø og sikkerhet er som vi allerede har vært inne på, et vesentlig moment i det daglige arbeid. Det satses stort på denne delen av yrket, da det er viktig for alle å forhindre ulykker. Det skal være sikkert å utføre et stykke isolasjonsarbeid, og alle har et ansvar for å holde seg oppdatert i forhold til denne delen av yrket. Det kan være lurt å merke seg følgende punkter i dette arbeidet spesielt: 
H‐helse: Gjelder faktorer som bidrar til å hindre skade på helsen til den enkelte. 
M‐miljø: Gjelder faktorer som bidrar til å hindre skade på det totale miljøet ved eksponering av miljøgifter og avfall, på kort og lang sikt. Her gjelder både det globale, arbeidsplassen og den enkeltes miljø. 
H‐helse & M‐miljø: De samme faktorene som påvirker helsen, påvirker også miljøet negativt. Emballasjeavfall fra isolasjonsprodukter er en medvirkende årsak til forringelse av miljøet. Det er den enkelte isolatørs ansvar at for eksempel all emballasje og avfall fra isolasjonsarbeidet blir behandlet og sortert etter gjeldende lover og regler. 
S‐sikkerhet: Gjelder faktorer som kan hindre skader på enkeltmennesker og utstyr. Bedret sikkerhet for den enkelte gjennomføres ved å sørge for at relevante lover og påbud på den enkelte arbeidsplass blir respektert og gjennomført. Systematisk helse‐, miljø‐ og sikkerhetsarbeid innebærer en kontinuerlig innsats. Ved å tilrettelegge HMS‐arbeidet vil en få som resultat en sikrere arbeidsplass. Det vil igjen føre til bedret økonomi for bedriften. Med sikrere økonomi i bedriften fører dette til bedre økonomi i samfunnet. Vi ser dermed at det er sammenheng mellom leddene; med at HMS tas alvorlig og at det arbeides systematisk. 13 Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold De aller fleste bedrifter har utarbeidet solide verktøy for å følge opp sitt HMS‐arbeid, Alle bedrifter jobber etter nulltolleranse for skader, det vil si helst ingen skader eller negative hendelser. Innen isolasjonsfaget finnes en rekke arbeidsoperasjoner og produkter som en skal være oppmerksom på når det gjelder HMS. Noen av disse skadene kan beskrives innenfor to kategorier, nærmere bestemt de akutte skadene og langtids‐ og senskadene. AKUTTE SKADER Under akutte skader kan nevnes: 
Kuttskader: Riktig bruk av kniv for å forhindre skade. 
Fallskader: Å påse at sikkerhetsforskrifter blir overholdt i høyden. 
En rotete arbeidsplass kan også føre til fallskader. 
Akutte allergiskader: Kontakt lege snarest. 14 Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold 
Øyeskader: Bruk av korrekt beskyttelse for øynene. L A N G S I K T IG E S K A D E R Under langsiktige skader kan nevnes: 
Hørselskader: Bruk av øreklokker er svært viktig for å bevare hørselen livet ut. 
Løsemiddelskader: Åndedrettsvern i riktig fareklasse forhindrer løsemiddelskade. V ERKTØY I isolasjonsfaget er det mange former for verktøy som benyttes. De ulike verktøy er avhengig av hvilken type arbeidsoppgave som skal utføres. Noe av verktøybeholdningen til isolatøren kan for eksempel bestå av følgende utstyr: Isolasjonskniven brukes til å kutte isolasjon til den fasong eller til de mål som konstruksjonen krever. 15 Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold Knipeks er et altmuligverktøy for å kutte, for eksempel ståltråd eller netting e.l. Fasongsaks brukes til å klippe i metallplater. Det finnes sakser som er konstruert for å kunne klippe til høyre eller til venstre med. De kalles høyre eller venstre saks. Rett saks brukes til å klippe rette kutt i stålplater. Strammeapparat er et viktig hjelpemiddel for montasje av isolasjon og kapsler. Som navnet tilsier, er det et apparat som hjelper til å stramme materialer der det er behov for slik hjelp. Rissnål er en skarp stålpenn som brukes til å lage merker i stålplater. Passer og linjal er viktige verktøy for en isolatør. De brukes i matematiske formler og til geometrisk beregning, noe som er ett av grunnprinsippene, særlig i konstruksjon av kapslingsdeler. 16 Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold Tallmeter er ett av de viktigste måleverktøy isolatøren har. Tallmeteret har måleskalaer som er meget viktig for isolatøren, og som skiller seg fra alle andre måleverktøy. For eksempel har det en egen skala for omkretsutmåling (3,14). Drill brukes til alle former for hulltagning/borring. Hulltagning i metall er for eksempel grunnlag for festeteknikker isolatøren bruker. Slagsaks er hovedverktøy for kutting av stålplater. Valsemaskin er en av maskinene som brukes til å forme stålplater til de fasonger som ønskes på det aktuelle anlegget det jobbes på. Sikkemaskin brukes til å forme sammenføyninger med. Når deler skal settes sammen i rekker, lages spesielle fasonger som kalles en sikk. Disse sikkene passer og låser deler til hverandre. 17 Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold Knekkemaskin er en maskin som lager knekker i stålplater. Det gjøres for å lage fasonger til de kapslingsdeler vi lager og har behov for på et anlegg. T EORI , TERMISK ISOLERING For å gå litt dypere inn i et emne tar vi her med et eksempel på en grunnleggende teori i forbindelse med isolasjonsyrket, nærmere bestemt teorien om varmetransport. V A R M E T R AN S P O R T Dersom det er en temperaturforskjell mellom to sider av et materiale eller en konstruksjon, vil det alltid gå en varmetransport mot den siden som har lavest temperatur. I bygningskonstruksjoner vil denne varmetransporten i hovedsak skje gjennom tre transportformer: 
ledning 
konveksjon (strømning) 
stråling Ledning finner sted både i faste stoffer, væsker og gasser og består i at varmen forplanter seg gjennom stoffet som molekylbevegelser. “Varmere” molekyler overfører gjennom støt noe av sin energi til “kaldere” og mer energifattige molekyler. Konveksjon (også kalt strømning) finner sted i gasser og væsker. I bygningsfysikken er det bare konveksjon i luft som har noen praktisk betydning. Konveksjon kan oppstå i et hulrom omgitt av to flater med ulik temperatur. Luften mot den varme overflaten blir oppvarmet og lettere og stiger dermed opp. Langs den kalde flaten blir luften avkjølt og dermed tyngre og synker. Til sammen fører disse mekanismene til at luften i hulrommet sirkulerer. Denne sirkulasjonen, som kalles naturlig ventilasjon, fører til at varme blir transportert fra den varme til den kalde siden. Stråling kan, i motsetning til ledning og konveksjon, også forekomme i vakuum. Varme kan overføres fra en materialoverflate til en annen ved termisk stråling. Alle materialer sender ut (emitterer) termisk stråling som er sterkt avhengig av overflatetemperaturen. Det vil gå en netto varmestrøm fra varm til kald side, fordi en varm overflate sender ut mer stråling enn en kald. S E O G S Å T IL A N N E N T E O R I I F AG E T Fortsetter vi med teori blir det straks interessant å følge blant annet fysikk videre. Vi vil her møte på en rekke faguttrykk og benevnelser som er vesentlig for fagkretsen isolering. Innføring i den øvrige teorien til isolasjonsfaget så som materiallære, tegningslesing, geometri, overflatekledning og andre momenter som er vesentlig i faget, er å finne i annen relevant teori om isolasjonsfaget. 18 Byggenæringens Forlag/Isoleringsfirmaenes Forening/Forfatter: Ståle Slettvold L ÆRETIDEN Å ta utdannelsen som isolatør er et fire års løp. Det første året går en som elev på skole, Vg1 Bygg og anlegg. År 2, 3 og 4 er basert på opplæring i bedrift. VEIEN ETTER AVLAGT FAGPRØVE Det finnes muligheter og retninger å gå videre med etter avlagt fagprøve. En side av isolasjonsyrket er offshorearbeid. Det vil si å arbeide ute på en oljeplattform eller båt. Har en fylt 18 år, er det mulighet for å ta sertifikat som offshorearbeider. En del firmaer har dette med som en standardutdannelse i isolasjonsfaget. Med fagbrev som isolatør kan en skolere seg videre som tilkomsttekniker. Det vil si at arbeidssted og arbeidsoppgaver er litt utenom det vanlige. Vanskelig tilkomst er ofte del av en utfordrende hverdag for tilkomstteknikeren, og arbeidsoppgaver løses ofte hengende i tau, høyt og vanskelig. F IGUR 23 S OM TILKOMSTTEKNIKER BLIR DET OFTE ARBEID PÅ VANSKELIGE OG UTSATTE PLASSER , GJERNE HØYT . I DISSE SPESIELLE ARBEIDSSITUASJONENE ER SIKKERHET ET SÆRDELES VIKTIG MOMENT .
En mulighet til videreutdannelse gis ved Bergen tekniske fagskole, som har et studium i fordypning for isolasjonsfaget. Studiet heter ”Maskinteknikk med ISO‐fag”. Dette studiet bygger videre på fagbrev som isolatør og er treårig. 19