Fara aSa

Transcription

Fara aSa

Fara ASA årsrapport 2011
Fara ASA
Årsrapport 2011
1
2
NØKKELTALL
(MNOK)
2011
2010
Driftsinntekter
162,5
124,6
11,3
1,0
EBITDA
FARA er den
ledende leverandøren
av teknologiløsninger til
kollektivtransport i Norden
Innhold
CEO´s corner…………………………3
Ledergruppen………………………4
Markedene…………………………6
Teknologi……………………………8
Styrets beretning……………………10
Resultatregnskap…………………16
Balanse……………………………17
Kontantstrømanalyse……………18
Egenkapitaloppstilling……………19
Noter………………………………20
Revisjonsberetning…………………37
3
CEO´s corner 2011:
Fara kombinerer vekst
og lønnsomhet
2011 ble et solid år for FARA med sterk vekst
og lønnsomhet, spesielt i 2. halvår. For første
gang leverte FARA et positivt årsresultat etter
skatt med MNOK 2,3 - mens omsetningen
økte med over 30 prosent til MNOK 162,5 noe som viser at FARA evner å kombinere sterk
vekst og lønnsomhet.
Samtidig er både prosjekt- og leveranseeffektiveten økt vesentlig, noe som gjør at
FARA leder an også på dette området. I starten
av 2012 ble FARA, som partner i et konsortium
ledet av Tieto Oy, valgt for signering av kontrakt med Helsinki og omegn for ny ITS-plattform innen kollektivtransporten. Dette beviser
attraktiviteten tilknyttet FARAs løsninger og
markedsmulighetene i segmentet for mellomstore europeiske byer. I skrivende stund har to
andre konsortium klaget inn tildelingen, og det
forventes en avklaring i løpet av nokså kort tid.
Allerede fra tidligere har FARA en svært sterk
CV, som nå er ytterligere forsterket, noe som vil
utgjøre en forskjell når FARA skal vokse utenfor
det nordiske hjemmemarkedet.
Flere år med tunge investeringer i et felles nordisk
billetteringssystem, med integrering av billetterings- og sanntidsinformasjonsløsninger, har
resultert i et lønnsomt 2011 for FARA. Selskapet har holdt et høyt aktivitetsnivå gjennom hele
året - med rekordsterk innspurt – etter mange
og raske prosjektleveranser i 4. kvartal 2011.
I kombinasjon med dedikert markeds- og salgsfokus har det gitt god uttelling.
2011 var preget av en rekke store migrasjonsprosesser i Sverige, der kundene flyttes over
på den nye integrerte plattformen. Satsningen
på en ny og enhetlig ITS-løsning har bidratt til
å åpne dette markedspotensialet etter FARAs
svenske oppkjøp for noen år siden. Samtidig
har FARA hatt stort fokus på leveranser av
sanntidssystemer til eksisterende kunder. Fremover økes fokuset tilknyttet videreutvikling av ny
funksjonalitet på eksisterende plattform.
I en rekke år har FARA utviklet stabile og gode
systemer for det nordiske markedet. I 2011 har
FARA også tatt steget inn i nye markeder, med
flere OEM-leveranser til Ungarn, som sørger for
et godt fotfeste og et godt utgangspunkt for å
være med på utviklingen i Ungarn. I starten av
2012 etablerte vi eget kontor i Polen, og fokuset flyttes dermed sydover og østover i Europa,
hvor mulighetene er gode i årene fremover.
FARA er i dag Nordens desidert sterkeste
kompetansemiljø og vi fremstår som den
fremste tilbyderen av ITS-Iøsninger til kollektivsektoren. Posisjonen er spesielt sterk innen
billetterings- og sanntidsinformasjonsløsninger,
hvor FARA er den største leverandøren i Norden.
Dette er en posisjon vi er stolte over å ha
oppnådd på de relativt få årene selskapet har
eksistert. Det danner et interessant grunnlag
for videre vekst de kommende årene - en vekst
som forventes å komme både på det nordiske
hjemmemarkedet og i Europa. Trendutviklingen er tydelig med fokus på dagens tre store
makroendringer tilknyttet urbanisering, miljø og
privatisering. Dette bidrar til å skape et stort
vekstpotensial innen markedet for ITS-systemer
til kollektivtransportsektoren.
På kundesiden har konsolideringen av bransjen
foregått noen år og det er etablert noen store
enheter på operatørsiden. Relasjon og samhandling med operatørene vil være viktig for
FARA i årene som kommer, selv om det forventes at myndighetene vil ta en ledende rolle
i utviklingen av kollektivsektoren. På leverandørsiden har man ikke kommet like langt i restruktureringen. Vi forventer at denne prosessen vil
skyte fart de neste 5 årene og det er en utvikling
vi ønsker at FARA aktivt skal være en del av.
Med god fart inn i 2012, og med en sterk
ordrereserve, skal vi forfølge nye muligheter hvor fokus og realisme er viktige byggesteiner.
Takk for et godt år!
Ørjan Kirkefjord
CEO
4
FARAs ledergruppe
Ørjan Kirkefjord
Jorun Dieserud
Gaute Andersen Tosterud
Arne Bjørgo
Chief Executive Officer
Ørjan Kirkefjord er konsernsjef i FARA. I tillegg har han hatt et ansvar
for produkt, marked og salg, samt finans og IR. Han har tidligere
innehatt ledende stillinger i børsnoterte Norske Skog ASA, samt vært
finansdirektør i børsnoterte Voice ASA og konsernsjef for konsernet
Neste Stopp AS. Han er utdannet revisor og har en Mastergrad innen
finans og management.
Vice President Business Development
Gaute er ansvarlig for forretningsutvikling i FARA. Han har et spesielt
ansvar for utvikling av nye løsninger og oppfølging av markeder utenfor
Norden. Gaute kom til FARA i slutten av 2011 fra A.P. Moller Maersk
Group og han har tidligere innehatt roller som forretningsutvikler og
eksportleder. Han har solid internasjonal erfaring etter flere år med
arbeid i utlandet (Europa, Asia, Afrika og Sør-Amerika). Gaute har
Bachelor i internasjonal markedsføring fra BI og Master i internasjonale
relasjoner fra Institut Barcelona d’Estudis Internacionals.
Finance Manager
Jorun er ansvarlig for økonomi og finans i FARA. Hun har jobbet i FARA
siden 2010, da hun kom fra Telecomputing. Jorun har lang ledererfaring innen økonomi, hovedsakelig fra den norske kleskjeden POPIN,
hvor hun ble økonomisjef allerede i 1994. Hun har også innehatt andre
lederroller i POPIN, i tillegg til å være sentral på eiersiden inntil 2004, da
kjeden ble overtatt av et private equity-selskap. Jorun har utdannelse
fra Handelshøyskolen BI.
Vice President Product & Sales
Arne er salgsog produktansvarlig i FARA. Han har jobbet med salgsog produktoppfølging i FARA siden 2006, da han kom fra stillingen
som salgsog markedssjef i Arrive, et datterselskap av NSB. Arne har
mer enn 25 års erfaring fra arbeid med teknologiløsninger til kollektivsektoren, deriblant 4 års med lederansvar for Q-frees Oslo-kontor fra
1999-2003 samt tidligere med lederroller i ABB/NERA. Det innebærer
at Arne har vært sentral i utviklingen og markedsføringen av fire generasjoner med billetteringsløsninger i Norden.
5
Frode M. Thulien
Stig Rønning
Johan Petter Winsnes
Beate Storhaug
Vice President Operations
Frode M. Thulien er ansvarlig for levering og drift av selskapets produkter
og tjenester. Frode har erfaring fra internasjonal produkt- og virksomhetsutvikling innen IS/IT-løsninger, senest som produktansvarlig og
Business Manager i Recall Inc. Han er utdannet siviløkonom ved
Handelshøyskolen BI.
Vice President HR & QA (fra januar 2012)
Johan Petter Winsnes overtok ansvaret for HR & QA i FARA fra
Beate Storhaug (tidlig 2012). Johan Petter kom til FARA fra Accenture,
hvor han har vært konsulent i Accentures avdeling for Talent &
Organization Performance siden 2008. Han er utdannet Siviløkonom
fra Handelshøyskolen BI med spesialisering innen organisasjonspsykologi og ledeIse, i tillegg til sosiologistudier ved NTNU. Han har også vært
fotballspiller i Tippeligaen i 10 sesonger.
Vice President Development
Stig er utviklingsdirektør i FARA. Han har mer enn 15 års erfaring fra utvikling av IT-løsninger til kollektivsektoren, deriblant for elektronisk billettering og sanntidsinformasjon. Stig har Bachelor og Master of Science
innen informatikk fra NTNU og var med fra starten i FARA i 2006, da
selskapet ble skilt ut fra Q-free. Før det jobbet han 8 år med utvikling i
Q-free, noe som innebærer at han har vært sentral i utviklingen av FARAs
billetteringsløsning.
HR & QA Manager (til februar 2012)
Beate Storhaug har vært ansvarlig for konsernets HR- og kvalitetssikringsfunksjoner inntil Johan Petter Winsnes overtok tidlig 2012. Hun
er utdannet Master of Science i økonomi og administrasjon og har
studieopphold fra Russland. Hun har erfaring fra operativ ledelse i SAS
og har jobbet som administrasjonsassistent i Google.
6
Av
ta
l
sy e fo
st r l
em ev
M
e
NO til Ø ring
ek K 1 stfo av
sis 1, ld et
te 9 f fy ny
re or lke tt
nd u s bi
e tsk ko llet
FA
bi ift m te
lle in m rin
RA
tte g un g
M sig
rin av e sid ne
gs de på
t-N re
løs re ca
FA o r
nin s
RA rg ord
g.
ve øk e At re
dl e B for
ike si p
s
n
å
u
ho e
p
ld fas ca M ple
et te
r
te in NO ing
ra n K a
t le tek 1, v u
ve ter 4. tst
O
rd
ra fra I ti yr
lle ti
re
ns
Fo fo
en ser gg l
vic vi
rm r l
e
r
ut e o l
sa åle eve
fø g
sje t e rin
rt.
b e re n r å g a
ho e øk v w
H ve tilkn e t eb
ed t f
il
s
m o yt gj h
EM ar r k tet eng op
o
b
k
n
V- fy t ille elig til A
lø lk an tt h tB
sn e te kj et
in ut r i øp en AS
O
g. vid b
.
o f
rd
To et us g or p
re
t a l e s e re d a
ko fo
l o ve n. u snfi r le
rd r a V i s e
re n s d e re
Fo gur veri
e
v e e re
n
rm re g
rd n a h
s
a
å
EU le m v
i c v ar
t
a FA
R er ed nye
M R
36 å ek in
N A
ø
s
5.
sis p
O s
k
00 e
e
t
K
e
k
0 ko re tø
FA
2,
m nt nd rte
1.
RA
ed ro e
r
llm so mi
ut sig
k
n
u
st
u
f
a
nd lig tw le
y ne
eo he are r s
ca r til rer
ps ten ti om
M Op ord
jon . l H
NO pl re
O
a
n
so rd elsi
f
K
or
d
m rev nk
3, F s
1. ylk up
ka er i.
e. ple
n di
øk ca
O rin
rd
e
re g a
om
ve v
fa
rd
ng
i
et
.
27/1
3/3
7/6
8/7
13/7
12/4
8/7
O
Ve rdre
st fo
vik r
l
ad en eve
m Ko rin
fo ini lle g
r f st kt av
y l k re i v
t w
r
To ene er o rafi ebs
t a V ff e k k h o
l o es n A
rd t f o t l i g S , p t i
re l d t s o l
ve o ra m
O
rd g n s
r
Lä
d
i c Te po
n s o re
a le rt
tra g n for
M m
N ar
fik oe le
O k.
en s ve
K
r
u
i
1,
To i N pp ng
3.
ta or ler av
l o rb in
w
rd o t t g
e
re e n a v b s
ve
u h
rd A B t s t o p
Vä De
i
y
s
ca i Sv r ti
av ter sve
er l
or et no nsk
M
dr o rrla e
SE ige
ev pp n lä
K .
er gr d, ne
1,
di a ve ne
9.
ca de lg V
M rt b er F äst
til FA
SE ille A er
et R
K tte RA bo
ny A
37 rin fo tte
m
pr tt s ed
,5 gs r l n
os an
, i sy ev og
p
till st er
jek nt ar
eg em in
t f ids tne
g
g
i
o
n
op r
rv
til . To
f
o
er 24 rm elg
op ta
a
5
e
a
s
t
Un ø b s s
jon l
ga ren uss jon so
er.
rn S er s- m
. L za o og le
ev bo g b b ver
er lcs ill ille an
an V ett tt d
se ol ko erin ør
ve án nt g
rd i N ore sic y r
a íre ho
EU gy s
R há
62 za
5. ,
00
0.
FA
fo RA
r å si
ef gn
nin fekt erer
g ivi o
FA til A sere rdre
RA tB p fo
øk AS ass r su
a
ve e si på sje pple
dl ne ca ren rin
ike fa M e g
ho ste N s o av
O m u
ld
et innt K 2 bo tst
te ek ,1 rd yr
r a te .
s
t le r f I til tigve ra s leg
ra er g v
ns vi il
en ce
er og
ut
fø
rt.
18/3
2011
En reise med mange milepæler:
STERK VEKST OG GOD LØNNSOMHET
2011 ble et år med betydelig vekst og videre
lønnsomhetsforbedring for FARA etter sterk
ordreinngang og rekordmange kontrakter i løpet
av året. Det bidro til at omsetningen økte med
over 30 prosent til MNOK 162,5. Samtidig leverte FARA for første gang i selskapets historie
et positivt driftsresultat etter skatt for hele året
på MNOK 2,3. Det gjør 2011 til et år med en
rekke milepæler for FARA.
De mange kontraktsinngåelsene kommer etter
at FARA de siste årene har deltatt i en rekke
anbuds- og salgsprosesser. Som i 2010 ble det
blant annet fokusert særskilt på avtaler innen
webshop og RTI (Real Time Information) samt
ikke minst oppgradering av en rekke svenske
kunders løsninger også innen billettering. FARAs
prioriterte fokus på utvikling av morgendagens
modulbaserte IT-løsninger for kollektivtrafikken
har gitt uttelling. På denne måten bidrar FARA
til å understøtte sentrale trender i markedet,
deriblant bedret tilgjengelighet og effektivitet for
billettkjøp blant kollektivpassasjerer og redusert behov for oppbevaring av kontanter
ombord i kollektivkjøretøyene. Satsningen på
RTI-løsninger har medført at FARAs sanntidssystem for passasjerinformasjon er installert om
bord i nye busser. I løpet av 2011 rundet FARA
over 750 leverte RTI-enheter til Ungarn alene,
der selskapet har hatt en prioritert satsning på
RTI-løsninger de siste årene.
I 2011 har FARA gjennomført en styrt tilpasning og prioritering av selskapets innsats innen
salgsog markedsarbeidet, noe som har gitt
en mer aktiv, tydelig og proaktiv tilnærming i de
1/8
konkrete markedene. Med et prioritert fokus har
FARA deltatt i en rekke anbuds- og salgsprosesser basert på en vurdering av egnethet for
produktporteføljen, ressurser og kompleksitet.
Norden er, og vil fortsatt være, FARAs hjemmemarked. Likevel har selskapet en strategi i Vestog Sentral-Europa om å vokse gjennom etablering og mulige oppkjøp med fokus på å vinne
markedsandeler. I 2011 har fokuset ligget på
Polen og Ungarn som nye og attraktive markeder. Det medførte at FARA tidlig i 2012 etablerte
egen virksomhet i Polen etter tidligere å ha hatt
et tett samarbeid med selskapets polske partner. Polen vil være et prioritert satsningsområde
for FARA fremover, da det med landets nærmere 40 millioner innbyggere er et av de største
enkeltmarkedene i øst-Europa. Dette representerer et interessant potensial for FARA, med
mange mellomstore byer i europeisk målestokk.
En del av FARAs betydelige vekst er basert på
selskapets oppkjøps- og konsolideringsstrategi,
som siden 2005 har medført tre virksomhetsoppkjøp og sammenslåinger. Det har gjort
FARA til Nordens desidert største og ledende
leverandør av intelligente IT-systemer til kollektivtrafikken.
Produktporteføljen består av:
• Elektronisk billettering
• RTI (Real Time Information)
• Infotainment (ikke innhold)
• Flåtestyring (inkl. sikkerhet)
• Trafikkstyring
• Passasjerinformasjon
De modulbaserte løsningene som utgjør
FARAs produktportefølje, gir selskapets kunder
en teknologifordel ved at de er enkle å integrere
og oppdatere, samt at de er mer fleksible i
forhold til utnyttelse og tilgang på ny funksjonalitet. Det innebærer at FARA er i stand til
å tilby ny funksjonalitet innenfor eksisterende
rammer, slik at nye behov kan dekkes raskt og
dynamisk, i takt med markedsutviklingen. Utgangspunktet for utviklingen av ny funksjonalitet og nye produkter, er en felles plattform
med fokus på at nye løsninger og ny funksjonalitet skal kunne utnyttes av stadig flere kunder
og kundegrupper over tid.
Effektive selvbetjente løsninger
FARAs modulbaserte teknologi kan enkelt
tilpasses på tvers av landegrenser og enkeltmarkeder. Blant funksjonaliteten FARA utvikler
for bruk i flere land, er løsninger som tilrettelegger for å få kontantene ut av kjøretøyene. Dette står sentralt i en rekke land, etter
økende antall bussran i land som Norge og
Sverige. FARA er langt fremme på dette området, og har i flere år utviklet en rekke moduler og
funksjonalitet som er blitt tatt svært godt i mot
blant flere aktuelle kunder. Bare i 2011 signerte FARA fiere avtaler om leveranse og oppgradering av denne funksjonaliteten, både
til nye og eksisterende kunder. Samtidig har
den svenske Riksdagen innført en lov som
har til hensikt å redusere og fjerne oppbevaring av kontanter ombord i bussene. Dette i et
forsøk på å påskynde utviklingen, til fordel for
sikkerheten til kollektivansatte og passasjerer.
Tilsvarende debatter pågår i en rekke andre
7
O
rd
re
op fo
er r s
u
ny eres pp
l
e
va av erin
fle lid Tro g
re at m av
o
To dør rer s Fy utst
ta er sli lk yr
l o på k es til
a
rd
t
T
re bus t pa rafik rom
ve s s k
FA
rd en sa . In s fy
RA
i c v sje k lk
a ed re lud e s
sa me
M o r
nn d
NO m ka ere om
t
p
i
d
op s ar
K bor n b r
5, ds ru
er inf tne
7. tig ke
o
a
r
eg tør rm ve
nin
en en as lge
g.
jon s
u
J
bi tv ás s s
lle ikl z - om
ttk ed ku og
on e n V b lev
to pla ol ille era
re ttf án tte n
O
r.
rd
Le orm i S ring dør
re
ve s zo sp til
To fo
ra ka lno ro et
ta r s
ns l le k sj ny
l o up
ev ve , U ek tt
rd p
er re ng t fo
re ler
di s
ve in
en til arn r
rd g a
ic v
ca 19 . FA
a ut
EU 0 b RA
FA
M st
RA
NO yr
R uss s
48 er
K til M
sa m
0
2
e
nn d
00 og
,7 øre
t
.
p
i
0.
d
op s ar
&
Ro
er inf tne
o
a
r
m
eg tør rm ve
sd
en en as lg
al
e
j
fyl
bu utv Pa ons s s
ke
ss ikle nno - o om
.
e
De r. F de n V g b lev
fi
i
o
l
n AR ns lâ let er
a
ny A ke n te n
d
e
r
av har pla i Pè ing ør
ta le ttf cs sp til
O
lev ve or , U ro et
rd
s
n
re
er rt m
di ca sk nga jekt ytt
He fo
en 7 a rn fo
dm r le
l
5
.
er 0 lev F r
an ar vera
ca en er AR
aly k o ns
EU he es As
g
s
e
i fy er O a
R ter til 3
80 til 25
lke sk pp v w
a
l
0 Un
ne l ø an eb
00 g
. T ke d sh
0. arn
f
ot
o
y
.
al kun lke p o
or n . D g
dr sk a d
ev ap ta at
er en va av
FA
a
di
r
RA
ca om ehu reh
se us
all AS
M
t
ian A
NO rafi t m til
se åp
K kks ed
m ne
2. tru
ed r k
kt
ur
AS on
en
t
SE or
CO i P
o
FA
SA len
RA
og
.
he lev
inn
le er
gå
e
å
et ret r o
rs
po 20 ve
tra
r
sit 11 3
te
0
gis
ivt
(
dr MN pro
k
ifts O se
K
nt
re
su 16 o
lta 2, ms
t e 5) et
tte og nin
r s fo gs
ka r f ve
tt ørs ks
(M te t f
NO g or
K ang
2,
3)
.
8/9
18/8
12/10
14/12
29/2
30/9
8/9
16/1
16/12
14/2
24/1
23/12
O
rd
re
til for
EM su
til V pp
Ve (E le
st uro rin
vik c g
e a a
a
fyl dm n K rd M v ut
ke in ol
s
ne is lek ast tyr
Te trer tivt erc rela
le er ra ar te
To ma off fikk d V rt
ta rk en A isa
l o og tlig S, )
O
rd
rd
re Ves tra som
re
ve tf ns
til
rd old po
Ve for
ic
st sa
a i N rt i
vik nn
M or
en tid
NO ge
s
K K .
og olle pa
2,
s
k
2.
Ve tiv sa
st tra sje
O
f
r
o
fi
inf
rd
k
l
d
re
. T k A or
fo
ot S ma
r
al i f s
Sv su
or ylk jon
pp
dr en s
e
inf rig le
ev e løs
or e, rin
er Te ni
di
8, ma fo g a
n
r
5
M lem g
re sjon op v u
NO ar
lat s pg ts
K k
er sy ra tyr
6,
s
t
d
t
2.
ef enh til E tem erin il Vä
fe et M e
g
s
kt e V t.
ivi r m , h O av terb
se
å rd b o
re ed nd rev ille tte
r b ny ho e tte n
ille te ld rdi rin Lä
tte kn te på gs n,
rin olo en ca - o
h
g
g
om gi (C ete MS
bo hip r og EK
rd & E
m G MV
ed o) kr , so
ed m
FA
itt
RA
ko
rt.
i
n
tiu vit
ny me ere
tt t, s m
int til
eg å ed
t re sig T
ko ran rt IT ner ieto
nt sp -s e e O
o y
r
y
inn akt rt i stem n ko , so
by for Hel
n m
gg FA sin for trak led
er RA ki hå t f er
e)
m nd or ko
e
o til
le n
t
FA g d mid d om erin ver so
RA et de e g a ing rb
s I ev ls s gn v o av
T- is to . D ffe
sy er re e
st at b t e ntlig
ek
em tra ye r f
O
sis rd
er kti r (1 ørs
te re
fo vite -1 te
re
f
r o te ,5
Tr nd or R
ffe n m
he afik e b TInt tilk ill
te k F illet lev
lig ny
n
K
t
tra tte
fo F. erin era
ns t
r s Lø g ns
po
an sn slø e,
rt.
nt in sn int
id ge in eg
sin n g
r
,
e
fo v
r
t
i b rm il øk il He t m
us as e
dm ed
t
j
se on ilg
ne b jen ark
og åd ge
på e om ligst b
as or
jon d
en
e.
2012
europeiske land, deriblant Norge, etter flere
bussran og manglende sikkerhet spesielt
for kollektivansatte og bussjåfører. På dette
grunnlaget satser FARA på utvikling av selvbetjeningsløsninger for billettkjøp og oppfylling
av reisekort på nett og mobil. For de kollektivreisende forenkler dette hverdagen, samtidig
som det effektiviserer selve kollektivdriften. I
tillegg øker det sikkerheten ombord, ved at
kontantene flyttes ut av bussen.
Som helhet står bransjen overfor en restrukturering der antall tilbydere forventes å bli
færre og større. Restruktureringen har kommet lenger på kundesiden der større aktører
leverer anbud på tvers av landegrensene.
FARA tar aktivt del i restruktureringen på tilbydersiden, og vil med sin kompetanse og
ledende teknologiske løsninger spille en viktig
rolle i årene fremover.
Effektiv drift og overvåkning
Effektive leveranser
Kun i særtilfeller utvikler FARA funksjonalitet for
enkeltstående kunder, da dette er lite effektivt,
og det erfaringsmessig viser seg at kunden i
de fleste tilfeller ikke ønsker å dekke utviklingskostnaden alene.
I 2011 styrket FARA markedsapparatet og
fokuserte på nye markeder. Med denne strategien står FARA selv for direktesalg av medium
til store prosjekter, samtidig som selskapet
søker partnere på de største prosjektene, og
i tillegg etablerer langsiktige partnerskap i de
nye markedene. Selskapet opplever etter kort
tid en god uttelling tilknyttet satsningen på
salg og marked. FARA organiserer Produkt
og Marked i samme avdeling slik at selskapet
sikrer sterkt samhandling og effektiv kommunikasjon mellom produktutviklingen og
markedsapparatet. Stadig høyere markedsaktivitet i kombinasjon med et svært erfarent
og kompetent team, skal bidra til at FARA
opprettholder den sterke posisjonen innen
kvalitet fremover, med gode løsninger som
møter morgendagens behov for og krav til
kostnadseffektive og intelligente IT-løsninger.
medført konkrete investeringer i kvalitetsfremmende tiltak, deriblant med fokus på
forbedring og kompetanseoverføring rundt
bransjens operative mål. Det er viktig med
en praktisk tilnærming til god anvendelse av
FARAs løsninger med fokus på resultatforbedring for operatørene og økt kvalitetsopplevelse
for de reisende.
I 2009 besluttet FARA å gjennomføre et investeringsprogram for å integrere produktporteføljen på én plattform, samtidig som antallet
billetteringsløsninger skulle reduseres fra fire til
én. Utviklingen i 2010 og 2011 bekrefter at det
var riktig strategi. FARA er én av få aktører som
leverer elektronisk billettering (Ticketing) og
sanntidsinformasjon (RTI) på en omforent plattform gjennom én integrert løsning. For kundene
er denne løsningen svært drifts- og kostnadseffektivt, da det tilrettelegger for å bygge ut og
oppgradere eksisterende løsninger for billettering. FARA er leverandøruavhengig, men stiller
høye krav til ytelse og kvalitet. Med et integrert
rammeverk og modulbaserte løsninger oppnås
effektive prosjektleveranser og reduserte kostnader ved oppgradering av ny funksjonalitet.
Det gjør det mulig for FARAs kunder å implementere løsninger for billettering (Ticketing) og
sanntidsinformasjon (RTI) mer effektivt enn hos
andre aktører på markedet. I 2011 har FARA
gjort en rekke raske prosjektleveranser.
Samtidig har FARA hatt fokus på økt kompetanseheving hos kundene, noe som har
Driften av FARAs løsninger er basert på en
moderne virtualisert driftsarkitektur fra FARAs
driftssenter i Trondheim. Gjennom bruk av
moderne og avanserte verktøy for overvåkning,
i tillegg til fil- og datalagring, kan FARA enkelt
oppgradere eller bytte defekte komponenter
og gjøre forbedringer uten driftsforstyrrelser.
FARA tilbyr også et nytt testmiljø med oppdaterte produksjonsdata for test ved produktimplementering.
Effektiv kundestøtte
FARA har de siste årene gjennomført en rekke
organisatoriske endringer tilknyttet support,
service og drift som setter kunden ytterligere
i fokus. Supportsenteret er sentralisert i Trondheim, med organisasjonsenheten Customer
Care som dekker alle støtteprosesser. Dette er
et viktig grep for å sikre et kvalitativt og effektivt
grensesnitt mellom kundens operative drift og
FARAs støttefunksjoner. Samlokalisering av 1.
og 2. linje i tilknytning til kjernekompetanse for
produkt og utvikling er ett av flere viktige tiltak
som øker kvaliteten og reduserer respons- og
løsningstiden på saker.
8
FARA Ticketing
FARA Real Time Information
På farten
Kjøp billetter på nett eller fyll på
reisekortet mens du er på vei til
buss, trikk, ferge eller båt
Få ruteinformasjon i sanntid på
mobiltelefonen eller laptopen
Nye selvbetjeningsløsninger på mobil og
nett får kontantene
ut av bussen
FARA Ticketing
Ombord på transportmiddel
Billettsalg
Billettvalidering
Ruteinformasjon i sanntid underveis og
infotainment med nyheter og reklame
FARA Ticketing
Hjemme eller på jobb
Kjøp billetter på nett fra jobb
eller hjemme i din egen sofa
med PC eller mobiltelefon
VALID
Få ruteinformasjon i sanntid
enhetlig TEKNOLOGIplattform
De siste årene har FARA konsolidert produktporteføljen med videreutvikling og nyutvikling
av en rekke løsninger, som historisk delvis har
hatt sitt opphav i oppkjøpte virksomheter fra
Danmark, Finland og Sverige. Det gjør at FARA
går inn i 2012 med en helhetlig og tydelig
produktportefølje basert på en konsolidert
teknologiplattform - med en rekke ny funksjoner samlet i én helhetlig løsning – som allerede
er levert svenske kunder.
FARA har i dag vel 30 høyt kvalifiserte medarbeidere for utvikling og vedlikehold av våre
løsninger. Dette arbeidet har foregått ved kontorene i Oulu (Finland), Århus (Danmark) og
Trondheim, som en konsekvens av de oppkjøp
FARA har gjort siden 2006. Det siste året har
FARA etablert en avdeling i Warszawa (Polen)
for å sikre tilgang på ressurser, i tillegg til å
sikre fotfeste i et nytt og spennende marked.
Ressurspoolen i Polen består nå av nærmere
15 utviklere, som er involvert i flere sentrale
utviklingsprosjekter innen både billettering og
informasjonssystemer.
ØKT KOSTNADSEFFEKTIVITET
Kostnadseffektiv teknologiutvikling er en del av
FARAs strategi for lønnsom vekst. Basert på
dette er arbeidet med å sentralisere utviklingsarbeidet på færre, men større enheter, videreført. På sikt vil dette gi reduserte kostnader
og økt effektivitet innen teknologiutvikling. I
kombinasjon med FARAs målrettede salgsog
markedsfokus ble det tidlig i 2012 etablert et
eget kontor i Polen, med kompetanseoverføring fra FARAs tidligere samarbeidspartner.
FARA har også investert i utviklingsmiljøet på
flere områder, noe som har gitt forbedrede
testmiljøer og dedikerte testressurser, samt
forbedrede prosedyrer, metoder og verktøy.
Testautomatisering har stått sentralt, noe som
allerede har gitt positive resultater, og som
forventes å gi ytterligere forbedringer etterhvert som flere systemmoduler tilrettelegges
for dette i løpet av året.
Et annet sentralt element i FARAs teknologi- og
produktstrategi omfatter redusering av antallet
systemvarianter som vedlikeholdes, da det er
lite hensiktsmessig å ha 3 til 4 ulike billetteringsløsninger med overlappende funksjonalitet.
Migrering til én ny billetteringsløsning vil frigjøre
ressurser som i dag er knyttet til vedlikehold,
og samtidig øke fleksibiliteten ved at det blir
færre løsninger å vedlikeholde kompetanse
på fremover. Utvikling på færre plattformer
vil redusere ”time-to-market” for nye produkter. Målet er at det innen det kommende året
skal være etablert ett felles billetteringssystem
9
FARA Ticketing
På holdeplassen
Billettsalg på automat
FARA Ticketing
FARA Traffic Management
FARA Fleet Management
Ruteinformasjon i sanntid for reisende og
infotainment med nyheter og reklame
Administrasjon
Funksjonaliteten inkluderer
oppsett og administrasjon av
billettyper, priser, rute- og soneinformasjon samt status og
overvåkning med rapportering,
transaksjonsavregning og kundeadministrasjon, i tillegg til flåtestyring og trafikkovervåkning.
FARA Ticketing
På billettkontroll
Effektiv kontroll med mobile
enheter ombord eller på stasjon
FARA Fleet Management
Flåtestyring av kjøretøy
Økt effektivitet og utnyttelse med
eksakt oversikt over daglige ruter
FARA Ticketing
På billettkontoret
Salg og refusjon av reisekort og billetter
Ruteinformasjon i sanntid
FARA Traffic Management
I trafikken
Optimalisert trafikkflyt
med styring av trafikklys
for alle kunder, da FARA Ticketing allerede i
hovedsak dekker behovene for alle nordiske
kunder. I 2011 avviklet FARA utviklingsavdelingen i Nässjö, som primært har stått for vedlikehold av den svenske billetteringsløsningen.
Platform, som er et rammeverk og en utviklingsarkitektur, vil implementeres og lanseres i nye
versjoner. Samtidig øker fokuset på leveranse
av modulbaserte løsninger, noe som forenkler
prosjektleveransene og reduserer kostnadene
ved oppgradering av ny funksjonalitet.
FREMTIDSRETTET TEKNOLOGI
Sentralt i teknologistrategien er å ha “åpne
løsninger” som lett kan integreres og samtidig
benyttes på ulike teknologiplattformer.
Våre kunder skal oppleve at løsningene for
billettering (FTS) og sanntidsinformasjon (RTI)
er integrert både på applikasjons- og maskinvaresiden. Kundene skal kun måtte registrere
data én gang, ettersom alle FARAs løsninger
skal benytte det samme datagrunnlaget med
felles brukergrensesnitt og én innlogging
(single sign-on), slik at informasjonsutvekslingen foregår enkelt og effektivt. FARA Application
FARAs billetteringsløsning er i motsetning til
konkurrerende løsninger bygget på internasjonale standarder. Det gjør løsningen meget
fleksibel og rik på muligheter for å understøtte
kundenes forretningsmessige behov ved
setting av parametre. Det gjør at FARA kan
gjennomføre leveranseprosjekter uten skreddersøm på om lag 6-12 måneder. Funksjonalitetsutvikling står sentralt i FARAs løsninger. Fokus
tillegges forbedring av den teknologiske arkitekturen, noe som gir økt støtte for markedets
behov for flere og nye nettbaserte tjenester,
samt økt ytelse og stabilitet.
FARA er også involvert i utvikling av nye løsninger basert på NFC (Near Field Communication) og trådløs teknologi. På dette området
deltar FARA i to forskningsprosjekter, “NFC
City”, som er finansiert via Norsk Forskningsråd og, “Smart Urban Cities”, som er finansiert av TEKES (Finland). Hovedmålsettingen
med deltagelsen i disse prosjektene er at FARA
skal ligge i front av utviklingen ved å identifisere
de teknologiene og ferdighetene som er nødvendige for å stå klar med løsninger så snart
infrastrukturen er på plass.
10
Styrets beretning 2011
Hovedpunktene fra driften i 2011 var:
++ Omsetningen vokste med over 30% til 163 MNOK
++ Selskapet hadde sitt første år med overskudd
++ Kontantstrømmen fra driften var positiv og selskapet hadde ikke trukket på ekstern
finansiering ved årskiftet
++ Fokusering av ressurser og organisatorisk tilpasning gir løpende resultatforbedring for selskapet
++ Organisasjonen leverer seks nye billettsystemer med hovedtyngden i siste kvartal
++ Salg av ytterligere sanntidsinformasjonssystemer integrert med billetteringsløsningen
++ God økning i ordrereserven
Fokus i 2011
FARA er den største leverandøren av intelligente IT-systemer til transportbransjen
i Norden. Dette er oppnådd gjennom en
kombinasjon av organisk vekst og oppkjøp
av nordiske konkurrenter. Selskapet har
en produkt- og teknologiplattform som gir
grunnlaget for videre vekst, både i og utenfor
Norden.
I løpet av 2011 var integrasjonen av Buscom,
som var den ledende leverandøren av elektroniske billettløsninger i Finland, det svenske
billettselskapet CPT Nordic og det danske
selskapet TNC Connect, som opererte innen
sanntidsinformasjonssystemer, ferdig. Fra
og med 2012 tilbyr selskapet nå en integrert
IT-løsning for billettering og sanntidsinformasjon, samt en serie moduler knyttet til dette.
Styrets ønske har hele veien vært å integrere
de oppkjøpte selskapene og deres teknologi,
slik at drift- og vedlikeholdskostnadene for
både selskapet og kundene kunne reduseres,
og slik at all utvikling skulle komme alle kunder
til gode. Gjennom 2011 har selskapet ferdigstilt
dette arbeidet. Integrasjonsarbeidet har vært
et tungt økonomisk løft for selskapet, spesielt
gjennom 2009 og 2010. I 2011 så vi de positive resultatene av arbeidet gjennom økt effektivitet, kvalitet og en bedre driftssituasjon for
både selskapet og våre kunder.
Systemleveranser
Siste år leverte selskapet systemer både
i Norge, Sverige, Færøyene, Danmark og
Ungarn. Dette viser at selskapet nå kan levere
en løsning som dekker behovene på tvers i
Norden, og at selskapet også kan levere sin
teknologi i nye markeder.
Organisasjonsutvikling
Organisatorisk har selskapet vært gjennom
en prosess hvor ledelsen er endret av ny
daglig leder fra juni 2011, med en gradvis
styrking av lederteamet gjennom de påfølgende månedene. Styret besluttet i 2010 at
selskapet på sikt skal konsentrere sin softwareutvikling til Trondheim og Warszawa i Polen,
ved siden av noe arbeid i Oulu i Finland. Arbeidet med å bygge opp et utviklingsmiljø
i Warszawa fortsatte i 2011 og det ble gjort
forberedelser til opprettelsen av et eget datterselskap i landet.
Selskapets aktivitet i Finland vil i tiden fremover fokusere på hardware og støtte til finske
kunder på prosjektbasis. Kontoret i Oulu vil
trolig også få en nøkkelrolle i oppfølgingen av
det store Helsinki-prosjektet som ble vunnet
sammen med Tieto OY tidlig i 2012.
Markedsarbeid
Salgsavdelingen har nå et geografisk fokus
hvor målet er at en del utvalgte markeder
skal betjenes av salgsteam som selger hele
den nye løsningen. I tillegg er det opprettet
en avdeling for forretningsutvikling som aktivt
arbeider med å videreutvikle selskapet både på
markedssiden og produktsiden.
Redegjørelse for årsregnskapet 2011
Totalt ble FARAs salgsinntekter for 2011 MNOK
162,5 (124,6), hvilket innebærer en økning på
30,4%. Tilsvarende tall for morselskapet FARA
ASA er MNOK 125,7 (79,6), som innebærer
en økning på 57,9 %. FARA viser gjennom
sin produksjon og leveranse i kvartal 4, skalerbarhet på både produkt og organisasjon. Plan
og mål for utvikling av selskapet gjennom 2011
ble fulgt og oppnådd.
Driftsresultatet før avskrivinger ble for 2011
positivt med MNOK 11,3 (0,9). FARA ASA:
MNOK 14,6 (-0,6). Kostnadssiden er i all
hovedsak knyttet til leveranse av hardware og
ressurser. Det er aktivert MNOK 3,5 i selskapets balanse etter kriterier angitt i note.
Resultat per aksje etter finans var NOK 0,07
(NOK -0,27 ).
Netto finansposter ble MNOK -1,9 (-1,2).
FARA ASA: MNOK -1,7 (-17,2).
Årets skattekostnad ble i 2011 MNOK 0,0 (0,0).
Konsernets årsresultat ble for første gang i
historien positivt, med MNOK 2,3 (-8,7).
FARA ASA: MNOK 1,6 (-30,2).
Fortsatt drift
I samsvar med regnskapsloven § 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er
til stede. Til grunn for dette ligger resultatprognoser for år 2012 og konsernets prognoser
11
Jan Pihl Grimnes
Styreleder
Jan Pihl Grimnes (født 1961) har vært styremedlem siden september 2006 og styreleder siden
mai 2007. Jan er sivilingeniør petroleumsteknologi fra Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU) og siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH). Han har over 25 års
erfaring fra petroleums- og IT-industrien. Jan har tidligere arbeidet i Norsk Hydro ASA og Saga
Petroleum ASA. Han har også vært administrerende direktør i Geomatic AS, i tillegg til at han var
grunnlegger, styreleder og konsernsjef i Technoguide AS - som ble kjøpt opp av Schlumberger.
Jan er styreleder i FARA ASA samt styremedlem i Q-Free ASA, SPT Group AS samt en rekke
unoterte selskap. Jan er norsk statsborger og bor i Oslo.
for årene fremover. Disse er basert på backlog og pipeline vurderinger gjort av ledelsen
og markedsutsiktene i årene fremover. Det vil
naturlig nok være usikkerhet knyttet til dette,
men styrets vurdering er at dette er innenfor
akseptabel ramme.
tall for FARA ASA er MNOK 31 (30), som gir
en egenkapitalandel på 36% (42 %). Kortsiktig
finansiering av aktiva gjennom leverandørkreditter og annen ikke rentebærende kortsiktig gjeld
utgjorde 62,6% (46,2%). For FARA ASA er
tilsvarende tall 41,5% (34,3%).
med 1,8 % i 2010. Dette samsvarer med tilsvarende tall for FARA ASA.
Det er etablert trekkrammer på MNOK 20
og en garantifasilitet på MNOK 20 med selskapet sin bankforbindelse. Ikke benyttet
garantifasilitet kan etter avtale konverteres
til kassekreditt. FARA konsern har pr.
31.12.2011 innestående kapital på konto.
Det er knyttet en covenant til finansieringen
hvor egenkapital målt mot den totale bokførte
balanseverdi skal utgjøre 25%. Konsernets
egenkapital i fohold til den totale bokførte
balanseverdi var pr 31.12.2011 37 % (41%).
FARA hadde en netto kontantstrøm i 2011 fra
drift på MNOK 17,4 (4,5) For FARA ASA var
tilsvarende tall MNOK 6,3 (14,6). Likviditeten
vurderes som tilfredsstillende. Utover en
periode på 12 måneder må usikkerhet knyttet
til nevnte estimater for markedsutviklingen
vurderes.
Styret retter en stor takk til alle medarbeidere
som spesielt i andre halvår, har vist evne til
omstilling og stå på vilje i en svært utfordrende
periode for selskapet.
FARA har fokus på oppfølgning av kapitalbruk
og kapitalbinding. Totale aktiva ble økt basert
på høy aktivitet i fjerde kvartal 2011 med
MNOK 12,2 fra 31.12.2010 til 31.12.2011.
For FARA ASA er tilsvarende tall MNOK 17,6.
Siden kundeporteføljen i hovedsak er offentlig
eid og/eller styrt, er det liten risiko knyttet til
tap på krav. Gjenstående aktivert egenutvikling
og goodwill i balansen som følge av produktutvikling og oppkjøp utgjør MNOK 19,5 (22,2).
FARA ASA: MNOK 20,1 (27,2). Av dette ble
det aktivert utviklingskostnad for MNOK 3,5 i
2011 (2,0).
Egenkapitalen ble MNOK 27,8 (25,6) som gir en
egenkapitalandel på 37% (41 %). Tilsvarende
ytrE Miljø
Styret er ikke kjent med at FARA direkte forurenser det ytre miljø. FARA har ingen egenproduksjon og FARA sine produkter, samt emballasje
er i hovedsak basert på resirkulerbart materiale.
FARA har ingen produkter som under normal
bruk er helsefarlig for forbruker. FARA innretter
seg etter de miljøkrav selskapet blir stilt overfor.
MEdarbEidErE
FARA sysselsatte i 2011 i gjennomsnitt totalt
67 personer (80). For FARA ASA var tilsvarende tall 47 (45). Lønns- og personalkostnader
i 2011 utgjorde for FARA MNOK 49,9 (52,2), og
i FARA ASA MNOK 38,3 (33,5).
FARA har ikke registrert ulykker eller skader
som direkte følge av medarbeidernes virke
i bedriften. I 2011 hadde FARA en fraværsprosent pr. timeverk på 2,03 % sammenlignet
Det er viktig for FARA som kompetansebedrift å
videreutvikle medarbeidere og tilpasse organisasjonen til FARAs behov.
likEstilling og diskriMinEring
Pr. 31.12.2011 var det ansatt 8 (10) kvinner i
selskapet. 6 av dem jobbet i FARA ASA. To av
seks personer i FARAs ledergruppe er kvinner. I
styret er 3 av fem medlemmer kvinner. Arbeidsmiljøet betraktes som godt, og det iverksettes
løpende tiltak for forbedringer. Ingen ansatte forskjellsbehandles mht. lønn, utviklingsmuligheter,
opplæring/skolering eller fordeling av arbeidsoppgaver. Det forskjellsbehandles ikke ved
rekruttering, da medarbeiderne ansettes etter
interesse for fagområde, faglig dyktighet og
tidligere erfaring. Det er dessverre få kvinnelige
søkere til våre ulike stillinger
FARA jobber kontinuerlig for å fremme et
likestilt arbeidsmiljø hvor diskriminering ikke
forekommer. Det gjelder uansett kjønn og
etnisitet.
Qa og intErnkontroll
FARA er ISO sertifisert og det betyr at selskapet må arbeide i forhold til de retningslinjer
12
Svein Ramsay Goli
Styremedlem
Svein Ramsay Goli (født 1940) har vært styremedlem siden mai 2008. Svein er siviløkonom fra
Handelshøjskolen i København og har omfattende erfaring fra IT-industrien. I mer enn 20 år
hadde han ulike stillinger i IBM, deriblant fem år som direktør med ansvar for salg i IBM Norge.
Deretter var han 10 år i Oracle, som leder av Oracle Norge, i tillegg til å inneha rollen som
visepresident med ansvar for Oracle i Norden i 4 år. Svein har tidligere vært styreleder i Visma
ASA, Tandberg Data ASA, DataRespons ASA og Norman ASA. For tiden har han styreverv i
flere ikke-børsnoterte selskaper. Svein er norsk statsborger og bor i Sandefjord.
som gis der, ISO 9001:2008. Selskapet jobber
derfor hele tiden med kontinuerlig forbedring
av interne prosedyrer og prosesser. FARA har
i løpet av det siste året hatt et stort fokus på
kvalitetsarbeidet og har jobbet mye med å få
nye prosesser og prosedyrer på plass. Denne
jobben føres videre i 2012.
Det gjennomføres internrevisjoner 2-3 ganger
i året. Ved internrevisjon blir deler av en avdeling, et prosjekt, en spesifikk arbeidsposisjon
gjennomgått, og resultatet gir en pekepinn på
hvordan arbeidet med kvalitet er gjennomført
og om fokuset er bra nok.
EiErstruktur
Styremedlemmer og selskaper tilknyttet disse
eier 56 % pr. 07.02.2012 av FARAs aksjekapital. Pr. samme dato var det 1.063 aksjonærer i
FARA med til sammen 31.561.515 aksjer.
EiErstyring og lEdElsE av fara
(CorporatE govErnanCE)
Styret ser utvikling og implementering av rutiner og kontrollorganer som bygger opp under
god eierstyring og selskapsledelse, som en
av bærebjelkene for å skape et fremtidsrettet,
konkurransedyktig og tillitsvekkende selskap.
Alle beslutninger tatt av FARA skal kunne
offentliggjøres uten at FARA rammes av kritikk
som følge av brudd på lover og regler, eller
brudd på prinsipper om god forretningsdrift.
FARA har innledet et arbeid med å utarbeide
etiske retningslinjer tilpasset selskapets drift
og internasjonale konsernstruktur.
Styret legger flere kilder til grunn for å etablere
en god og fremtidsrettet foretaksstyring av
selskapet. Basis er vedtatte lover og regler for
et almennaksjeselskap, samt regulativ som
anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
fra 2010 med endringer. Selskapet er sertifisert
etter ISO 9001:2008 og i tillegg til eksterne
revisjoner er det i den sammenheng etablert
en fast rutine for intern revisjoner for å påse at
selskapet holder kvalitetsmål overfor kundene.
Styret har etablert et internt regulativ for styring
av fullmakter og risiko knyttet til driften, samt
etablert et eget etikkdokument som gjelder for
hele konsernet.
Styring og ledelse av FARA er delt og skjer
gjennom flere organ og på ulike nivå. FARA
har tro på at en hensiktsmessig rollefordeling
vil være en av faktorene som bidrar til langsiktig
verdiskapning. Eksempelvis har alle aksjonærer på generalforsamling lik rett til å bruke sin
stemme for blant annet å velge styre, bruk og
tilgang på kapital, og de velger FARAs revisor
som uavhengig institusjon.
Generalforsamlingen godkjente i 2011 retningslinjer for avlønning av administrerende direktør
og ledende ansatte. Utdrag av retningslinjene
for avlønning er inkludert i FARAs årsrapport,
og vil i sin helhet bli lagt frem på generalforsamlingen i 2012.
FARA skal ledes av et kompetent og effektivt
styre som har et kollektivt ansvar for FARAs
suksess. Som en av oppgavene skal styret
arbeide med og beslutte den strategiske retningen og målene for FARA. Disse skal kunne
måles og følges opp. Styret skal videre legge
opp rutiner som sikrer en effektiv oppfølgning
og vurdering av FARAs øverste ledelse, samt
sørge for en finansiell posisjon som sikrer fremtidig utvikling av FARA.
Kommunikasjon mot aksjonærer, myndigheter
og Oslo Børs skal være rettidig, gyldig og i tråd
med de til enhver tids gjeldende lover og regler.
FARA vil årlig publisere finansiell kalender slik at
aksjonærer og investormarkedet kan planlegge
sin oppfølgning av viktige hendelser så som
regnskapsrapportering, generalforsamling og
åpne presentasjoner. Likeledes vil FARA bruke
sin hjemmeside www.FARA.no aktivt for å distribuere informasjon som ytterligere kan bidra til
likebehandling av FARAs aksjonærer.
FARA skal til enhver tid være godt organisert og driften skal være i henhold til lov og
forskrift. Administrerende direktør leder den
løpende drift gjennom sin ledergruppe og
sin deltagelse på ulike interne fora knyttet til
sentrale områder i FARAs drift. Ledergruppen
består av de personer som rapporterer direkte
til ham. Administrerende direktør skal sørge
for en etterlevelse av policy som legger opp til
frihet under ansvar for den enkelte leder, med
korresponderende konsekvens for de ulike
beslutninger som taes. For å redusere risiko
og koordinere driften er det etablert rutiner for
rapportering og beslutningsveier for alle nivå
i FARA.
13
Anne Cecilie U. Marstein
Styremedlem
Anne Cecilie Underthun Marstein (født 1952), har vært styremedlem siden mai 2007. Hun er
Plan- og utviklingsdirektør for region øst i Jernbaneverket. Anne har over 20 års erfaring fra
Statens vegvesen og nesten 10 år fra private konsulentfirmaer, sist som strategisjef for
samferdsel i Rambøll Norge AS. Hun har også erfaring fra Miljøverndepartementet og fra
prosjekter sammen med OECD, EU og WHO. For tiden er hun styremedlem i FARA og
styremedlem i kontrollutvalget i Oslo kommune. Anne er norsk statsborger og bor i Oslo.
Ledermøtene avholdes med fast frekvens og
styres av administrerende direktør. Som fast
agenda er en gjennomgang av de ulike områder og status i henhold til korte og langsiktige
mål.
Styret har gjennomført 12 styremøter gjennom
2011. Styremøtene ble avholdt i Oslo eller pr.
telefon hvis dette var forsvarlig sett opp mot
agenda.
Ved frafall av styrets leder vil styret komme sammen og konstituere seg på nytt. Det er etablert
en egen styreinstruks. I styret sitter minimum 2
medlemmer som er uavhengig av selskapets
daglige ledelse, vesentlige forretningsforbindelser og selskapets større aksjeiere. Selskapet
har etablert et revisjonsutvalg bestående av
aksjonærvalgte styremedlemmer. Styret er klar
over at dette er et brudd på anbefalingen, men
ønsker denne sammensettingen i utvalgets
2 første driftsår for å få etablert kvalitet i revisjonen. Styret vil søke å øke uavhengigheten til
styret etter denne perioden.
Før et nytt år starter legges plan og innhold
for gjennomføring av de enkelte ordinære
styremøtene. Styret har utarbeidet retningslinjer for rapportering av finansiell informasjon
og en egen instruks for administrerende direktør. Styret har videre beskrevet fullmakter
til administrerende direktør som skal bidra
til at styret blir orientert og eventuelt fatter beslutning på vesentlige saker for FARA.
Styret mottar minimum hver måned gjennom
selskapets månedlige statusrapportering en
evaluering av selskapets drift. Styret har vedtatt retningslinjer for risikostyring og anvisningsreglement. FARA er sertifisert etter ISO
9001:2008. Videre er det etablert godkjenningsrutiner for og –hierarki for utgifter som
reduserer risikoen for at utgifter er relatert til
driften. Som ett ledd i selskapets rutiner for
avleggelse av kvartalsregnskap utøver revisor avtalte kontrollhandlinger.
Gjennom 2011 bestod styret av 5 personer.
Styremedlemmene blir valgt for 2 år av gangen og sammensettingen skal gi tillit til at alle
aksjonærers interesser blir ivaretatt og vurdert,
samt dekke FARAs behov for kompetanse og
mangfold. Sammensettingen er i henhold til
pkt 8 i anbefalingen til god eierstyring og selskapsledelse. Det oppfordres til at styret og
ledende ansatte har aksjer i FARA.
Styret skal gjennom god planlegging, informasjon, tilstedeværelse av revisor/øvrig nødvendig kompetanse, fullmaktsordninger og
rettidig utsendelse av gyldig dokumentasjon
sørge for at alle aksjeeiere kan utøve sine
rettigheter ved å delta på FARAs generalforsamling. Generalforsamlingen skal være
en effektiv møteplass for aksjeeiere, styret og
administrasjon i FARA.
Styret skal i henhold til vedtektene bestå av
3 til 8 personer og skal konstituere seg selv.
Vedtektene er utformet slik ut ifra en vurdering
om at styret selv, etter egen gjennomgang, vil
være best kompetent til å velge styrets leder.
Møteledelse av generalforsamlingen skal
gjennomføres på en slik måte som sikrer en
uavhengig behandling av saker på agendaen.
Det er i vedtektene besluttet hvilke saker som
minimum skal opp til behandling på hver generalforsamling. Styret har videre etablert rutiner
som sørger innkalling til generalforsamling for
saker som etter lov og forskrift skal behandles
av dette organ.
Honorar til styret besluttes av generalforsamlingen for inneværende år og skal bygge
på ansvar, tidsforbruk, FARAs art og medlemmenes kompetanse. Styret har av generalforsamlingen fått tildelt fullmakt til forhøyelse
av aksjekapitalen ved utstedelse av aksjer
til ledende ansatte og nøkkelpersoner, samt
aksjonærvalgte styremedlemmer. Det er ved
utgangen av 2011 ikke etablert et opsjonsprogram for aksjonærvalgte styremedlemmer.
Styret foretar årlig en gjennomgang av sitt
arbeid, sammensetning og kompetanse, samt
hvert enkelt styremedlems bidrag og mulighet
til å fremme FARAs suksess.
FARAs vedtekter skal gi en klar definisjon av
virksomheten. Vedtektene er videre grunnlaget
for mål og strategier som etableres for FARA.
FARAs formålsparagraf 3 er definert slik;
”Selskapets virksomhet er å utvikle, produsere
og selge IT løsninger for transportbransjen,
med tilhørende tjenester.”
14
Ingrid Marika Svärdström
Styremedlem
Marika Svärdström (født 1965) ble valgt som styremedlem i mai 2011. Hun er Investment
Manager i Sabaro Investments Ltd. Marika har over 20 års internasjonal ledererfaring fra bl.a.
GE Capital, Skandia Bank, og Vattenfall, med leder- og styreerfaring innen bank og finans,
IT/internett samt energi. Marika er sivilingeniør fra Lunds Tekniska Högskola med MBA fra
IMD i Sveits. Hun har bodd og jobbet i Hong Kong, Frankrike, Sveits, Sverige, og England.
Marika er svensk statsborger og bor nå i Sveits og London.
Styret anser egenkapitalandelen som forsvarlig. Styrets mål for hva som gjelder investorenes totale avkastning er at denne over
sykluser, som minimum, skal ligge på samme
nivå som tilsvarende selskap i samme bransje.
FARA skal vise en forsvarlig og varig inntjening
før aksjonærene får avkastning på sin investering gjennom utbytte.
FARA har kun en aksjeklasse og aksjene er
fritt omsettelige. Fullmakten som ble gitt til
styret fra generalforsamlingen vedrørende
emisjon inneholder en klausul som gir styret
rett til å fravike aksjeeiernes fortrinnsrett ved
kapitalforhøyelser. Hvis dette skjer så vil styret
begrunne beslutningen om fravikelse. FARA
har ingen fullmakt i dag til å gjennomføre transaksjoner i egne aksjer. Gjennom 2011 har
ikke selskapet handlet i egne aksjer. Hvis det
skjer transaksjoner mellom FARA og aksjeeier,
styremedlem, ledende ansatt eller nærstående
av disse vil det bli oppnevnt en uavhengig
instans for å gi en objektiv verdivurdering av
transaksjonen. Det påligger den enkelte å
meddele styret hvis ovennevnte personer har
en vesentlig interesse, direkte eller indirekte,
i en avtale og/eller transaksjon som inngås/
gjennomføres av FARA.
Av hensyn til aksjonærfellesskapets interesser
og som generalforsamlingens forlengede arm
skal det av generalforsamlingen velges en valgkomité som skal foreslå medlemmer til styret
og styrets honorar. Forslagene skal være begrunnet. Valgkomitéen skal gjenspeile aksjo-
nærsammensettingen og være uavhengig av
FARAs styre og administrasjon. Generalforsamlingen skal velge komitéens leder som har
hovedansvaret for komitéens arbeid. Ut ifra
styrets evalueringsrapport vurderer komitéen
behov for endringer i styrets og valgkomitéens
sammensetning.
Styret har utarbeidet prinsipper for sitt arbeide
ved mottak av eventuelle overtagelsestilbud.
Generalforsamlingen velger en uavhengig revisor. Styret og ledelse skal sørge for at det
legges til rette for en effektiv, gyldig og fullstendig revisjon av FARA. Revisor skal som
minimum delta på styremøter som omhandler
årsregnskapet. Videre skal styret sammen
med revisor, FARAs administrerende direktør
og finansdirektør vurdere behovet for en gjennomgang av FARAs interne kontroll. Revisor
fremlegger for styret hvert år en plan for revisjon for inneværende år. Styret skal ha et møte
i året med revisor hvor ikke representanter fra
administrasjonen er til stede.
Marked og utsiktene fremover
Markedet for selskapets produkter har utviklet
seg positivt i 2011. Mange byer, fylker og operatører er i markedet for å se hvilke muligheter som finnes. Så langt har vår integrerte
plattform fått mye oppmerksomhet internasjonalt. Tidlig i 2012 ble FARA valgt som delleverandør til Helsingfors sitt nye IT-system for
styring av kollektivtrafikken. Styret mener at
både makrotrender i markedet og selskapets
evne til å vinne frem i en by på Helsingfors sin
størrelse, vil få stor betydning for selskapets
videre vekst.
FARA forventer en god utvikling i årene som
kommer. Omsetning og resultat vil fortsatt
variere gjennom året fordi prosjektene vil være
på ulike stadier i leveransen. Styret forventer
således en fortsatt god ordreinngang i 2012.
Aktiviteten i sentral- og øst-Europa er økende,
og det forventes at FARAs satsning i regionen
også vil lede til en økt ordreinngang på sikt.
Selskapet ser også for seg at det vil skje en
migrasjon av kundene i Finland i årene som
kommer. Her er det positivt for FARA at selskapet er leverandør til de 2 største byene,
samt er med i konsortiet som vant Helsingfors sitt tilbud for neste generasjons sanntidsog billetteringssystem. Kundene i Norge og
Sverige vil i den nærmeste tiden etterspørre
og få levert utvidelser av den eksisterende
løsningen.
Kravene til kompetanse og geografisk lokalisering vil fortsatt endres. Selskapet har i løpet av
andre halvår 2011 etablert en ny grunnstruktur i
organisasjonen med fokus på effektiv produktutvikling og leveranse. Strategien er fortsatt å
etablere lokale salg og supportsentra i de nye
markedene vi etablerer oss i. Organisasjonen
vil fortsette å vokse i 2012, men fokus blir på
lønnsom fremfor rask vekst. Det vil bli noen
flere ansatte i basisorganisasjonen og i tillegg
vil det bli rekruttert et team for å forestå leveransen til Helsingfors.
15
Tone Manum
Styremedlem
Tone Manum (født 1962) ble valgt som styremedlem i mai 2011. Hun er seniorrådgiver i
Railconsult og daglig leder av Albinova AS. Hun har omfattende erfaring innen samferdselssektoren bl.a. som plan- og utviklingssjef for Oslotrikken AS, divisjonssjef for Terminaldrift i
Baneservice og som administrerende direktør for Baneservice Scandinavia AB. Tone er
sivilingeniør fra NTNU og har en Bachelor og Mangement fra BI. Hun har også lang erfaring
innen ledelse av infrastrukturprosjekter. Tone er norsk statsborger og bosatt i Oslo.
Bransjen som helhet står foran en restrukturering hva gjelder både produkt, teknologi
og antall leverandører. FARA som er en totalleverandør av IT-systemer til kollektivbransjen
vil fortsatt være en aktiv aktør i denne endringsprosessen.
Selskapet ser hele tiden etter nye produkter
som kan komplettere den eksisterende løsningen eller partnere som kan hjelpe med
markedsadgang. FARA vil forfølge denne
strategien også i tiden som kommer. I 2011
ble alle forberedelser til oppstart av FARAs
datterselskap i Polen gjennomført og nå er
FARA klart til å ta neste skritt i sin internasjonaliseringsprosess.
FARAs børsverdi var pr 31.12.2011 MNOK
85,2 (71,6) noe som tilsvarer en endring
på 18,9 % sammenlignet mot børsverdi pr.
31.12.2010. FARAs børsverdi utgjorde per
31.12.2011 305 % (261 %) av bokført verdi av
egenkapitalen.
Trondheim, 1. mars 2012
Jan Pihl Grimnes
Styreleder
Svein Ramsay Goli
Tone Manum
disponEring av rEsultat
Styret foreslår at overskuddet for FARA ASA på
MNOK 2,3 overføres til annen egenkapital.
FARAs frie egenkapital utgjør ved årsskiftet
MNOK 0.
Ørjan Kirkefjord
Adm. dir.
16
Resultatregnskap
(NOK 1000)
FARA - Gruppen
FARA ASA
2011
2010
162 510
124 641
Driftsinntekter
6, 7, 8
125 673
79 602
-54 510
-30 406
Varekostnad
10
-45 365
-17 060
108 000
94 236
80 308
62 542
-49 919
-52 159
-7 046
-8 423
-46 783
-41 124
4 252
-7 470
0
0
415
2 475
-1 485
Note
Bruttofortjeneste
2011
2010
Lønn og andre personalkostnader
12, 13, 14
-38 339
-33 524
Avskrivninger
15
-11 204
-12 403
Andre driftskostnader
11
-27 369
-29 672
3 395
-13 057
513
Driftsresultat
Renteinntekter
16
225
Annen finansinntekt
16
363
948
-1 191
Rentekostnader
16
-1 714
-1 310
16
-864
-2 474
Finanskostnader
-622
-17 323
-1 934
-1 190
Sum finansposter
-1 748
-17 172
2 318
-8 659
Resultat før skatt
1 647
-30 229
0
0
0
0
2 318
-8 659
Skattekostnad
Resultat etter skatt
21
1 647
-30 229
2 318
-8 659
Årets resultat
1 647
-30 229
-2 318
8 659
-1 647
30 229
0,073
-0,274
Ordinært resultat pr aksje (NOK)
0,075
-0,283
Utvannet resultat pr aksje (NOK)
1 647
-30 229
1 647
-30 229
Disponering av årsresultat
Overført fra Annen EK
Fortjeneste per aksje:
Totalresultat
(NOK 1000)
2 318
-8 659
-68
-376
2 250
-9 035
Årets resultat
Omregningsdifferanse
Totalresultat
17
balansE
(NOK 1000)
FARA - Gruppen
31.12.2011
FARA ASA
31.12.2010
Note
31.12.2011
31.12.2010
27 167
EIENDELEr
Anleggsmidler
8 789
11 510
Immaterielle eiendeler
15
20 100
10 711
10 711
Goodwill
15
0
0
1 409
1 906
Inventar og kontormaskiner
15
1 395
1 703
Investering i datterselskaper
1, 3
0
0
20 908
24 127
5 777
0
5 122
5 633
39 090
24 716
324
3 742
3 148
3 932
Andre kortsiktige fordringer
Sum anleggsmidler
5 242
5 242
26 737
34 112
Omløpsmidler
Bankinnskudd
5 777
0
10, 19
3 782
3 433
Kundefordringer
9, 19
38 958
24 615
Opptjent, ikke fakturert inntekt
8, 19
553
428
2 219
2 899
Varelager
0
0
Konsernfordringer
9 498
4 475
53 460
38 023
Sum omløpsmidler
60 786
35 850
74 368
62 150
Sum eiendeler
87 523
69 963
GJELD OG EGENKaPITaL
Egenkapital
Innskutt egenkapital
3 156
3 156
63 720
63 720
Aksjekapital
1, 22
Overkursfond
22
Annen innskutt egenkapital
22
5 222
5 222
72 098
72 098
-44 271
-46 520
Annen egenkapital
-44 271
-46 520
Sum opptjent egenkapital
27 828
25 578
Sum innskutt egenkapital
3 156
3 156
63 720
63 720
5 222
5 222
72 098
72 098
-40 835
-42 482
-40 835
-42 482
31 263
29 616
Opptjent egenkapital
1, 4
Sum egenkapital
Avsetning for forpliktelser
8
8
Pensjonsforpliktelser
0
0
8
8
Sum avsetning for forpliktelser
0
0
0
0
Langsiktig konserngjeld
11 155
-0
0
0
Rentebærende langsiktig gjeld
0
0
Sum langsiktig gjeld
0
7 834
17 604
11 666
4 861
4 757
Langsiktig gjeld
0
0
11 155
-0
Kortsiktig gjeld
22 168
10 407
1 900
1 900
46 533
36 565
46 541
74 368
Kassakreditt
0
7 892
11 335
10 872
Skyldige offentlige avgifter
3 964
3 835
Kortsiktig konserngjeld
8 762
8 430
7 418
Leverandørgjeld
Annen kortsiktig gjeld
25
19 143
Avsetninger
20
1 900
1 900
Sum kortsiktig gjeld
45 104
40 346
36 573
Sum gjeld
56 259
40 346
62 150
Sum gjeld og egenkapital
87 523
69 963
Trondheim, 1.mars 2012
Jan Pihl Grimnes
Styreleder
Svein Ramsay Goli
Tone Manum
Ørjan Kirkefjord
Adm. dir.
18
Kontantstrømanalyse
FARA - Gruppen
01.01 31.12.2011
Note
01.01 31.12.2010
FARA ASA
01.01 31.12.2011
01.01 31.12.2010
12 851
-16 392
-19 382
7 971
Likvider tilført / brukt på virksomheten
9 364
1 197
+/- Tilført fra årets virksomhet
-14 374
6 033
+/- Endring i kunder
*)
511
2 445
+/- Endring i lager
-350
278
3 418
10 519
+/- Endring i opptjent ikke fakturert
-124
13 457
795
9 471
5 938
-43
12 583
-15 659
+/- Endring i leverandørgjeld
+/- Endring i andre tidsavgrensningsposter
12 551
-227
17 440
4 492
= Netto likviditetsendring fra virksomheten
6 342
14 556
-2 306
Likvider tilført / brukt på investeringer
-3 829
-2 306
- Investering i varige driftsmidler
-3 828
0
0
+/- Endring i andre investeringer
0
0
-3 829
-2 306
-3 828
-2 306
= Netto likviditetsendring fra investeringer
Likvider tilført / brukt på finansiering
0
0
0
-424
0
0
0
-424
13 611
1 762
11 155
-8 223
+ Nedbetaling av gjeld (kortsiktig og langsiktig)
Opptak av ny gjeld
0
0
+ Innbetaling / tilbakebetaling av egenkapital
0
0
= Netto likviditetsendring fra finansiering
11 155
-8 223
Netto endring likvider gjennom året
13 669
4 027
-7 892
-11 919
5 777
-7 892
1 647
-30 229
-7 834
-9 596
+ Likviditetsbeholdning pr 01.01.
5 777
-7 834
= Likviditetsbeholdning pr 31.12
18
*) Dette tallet fremkommer slik;
2 318
-8 659
0
1 434
Resultat før skattekostnad
+ Opsjonskostnad
7 046
8 423
9 364
1 197
0
1 434
+ Ordinære avskrivinger og nedskrivninger
11 204
12 403
= Tilført fra årets virksomhet
12 851
-16 392
19
Egenkapitaloppstilling
Egenkapitaloppstilling FARA - Gruppen
( NOK 1000)
Egenkapital pr. 01.01.2010:
Aksjekapital
Overkursfond
Annen
innskutt
egenkapital
3 156
63 720
3 788
Årets totalresultat
Kapitalutvidelse av 2 aksjer i forbindelse med aksjespleis
0
33 179
-376
-9 035
0
63 720
5 222
Opsjonskostnader
-1 383
-8 659
1 434
3 156
Sum
egenkapital
-36 102
0
Opsjonskostnader
Annen Omregningsegenkapital
differanser
1 434
-44 761
-1 759
25 578
2 318
-68
2 250
-42 443
-1 827
27 828
Annen Omregningsegenkapital
differanser
Sum
egenkapital
0
3 156
63 720
5 222
Aksjekapital
Overkursfond
Annen
innskutt
egenkapital
3 156
63 720
3 788
0
Egenkapitaloppstilling FARA ASA
( NOK 1000)
Kapitalutvidelse av 2 aksjer i forbindelse med aksjespleis
0
0
1 434
3 156
63 720
5 222
1 434
-42 482
0
1 647
Opsjonskostnader
63 720
5 222
29 616
1 647
0
3 156
58 411
-30 229
0
0
-30 229
Opsjonskostnader
-12 253
0
-40 835
0
31 263
20
Note 1. Generelt
Konsernet FARAs konsoliderte regnskap for
2011 ble behandlet av morselskapets styre
1.mars 2012. Morselskapet, FARA ASA, er et
allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs. Selskapets hovedkontor er lokalisert på Sentralstasjonen, Fosenkaia 3 i Trondheim, Norge - og med
kontorer i Høvik/Norge, Sverige, Danmark, Finland og Polen, er FARA tilstede på flere markeder. FARA er en ledende leverandør av innovativ
teknologi og kommunikasjonsløsninger for den
nordiske kollektivsektoren og leverer løsninger
for elektronisk billettering, passasjerinformas-
jon, infotainment, samt trafikk- og flåtestyringssystemer. Dette omfatter alt fra leveranser av
enkeltprodukter til å kunne opptre som kundens hovedleverandør og systemintegrator. De
produkter som tilbys inkluderer programvare og
maskiner for kjøretøy, i tillegg til øvrige tilknyttede
produkter og tjenester.
Konsolidering
Konsernregnskapet inkluderer FARA ASA og
selskaper som FARA ASA har bestemmende innflytelse over. Bestemmende innflytelse oppnås
normalt når konsernet eier mer enn 50 % av
aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å
utøve faktisk kontroll over selskapet.
Datterselskapene er konsolidert etter oppkjøpsmetoden. Alle interne transaksjoner
og konsernmellomværende, inkludert internfortjeneste og urealisert gevinst og tap er eliminert i konsernregnskapet. Det vises for øvrig til
note 4 vedr. effekter av valutakursendringer, og
note 5 for redegjørelse av transaksjoner innen
konsernet.
Note 2. Sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper
Grunnlag for utarbeidelse
Konsernregnskapet til FARA Gruppen og selskapsregnskapet til FARA ASA er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er vedtatt av EU.
Konsernregnskapet inkluderer FARA ASA og selskaper som FARA ASA har bestemmende innflytelse over. Bestemmende innflytelse oppnås
normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å
utøve faktisk kontroll over selskapet.
Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året
inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører.
Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert internfortjeneste og urealisert gevinst og tap er eliminert.
Alle tall er presentert i NOK 1.000 hvis ikke annet
er opplyst.
Implementering av nye og reviderte
standarder og fortolkninger
De anvendte regnskapsprinsippene er i overensstemmelse med de som er anvendt i tidligere år.
I tillegg har selskapet anvendt følgende nye og
reviderte standarder og fortolkninger utgitt av
IASB og godkjent av EU som er relevant for virksomheten og trådt i kraft for regnskapsår som
begynte 1.januar 2011:
IAS 24 Opplysninger om nærstående parter
- revidert (i kraft fra 1 Januar 2011)
IAS 32 Finansielle instrumenter: Presentasjon
-klassifisering av tegningsretter (i kraft fra
regnskapsår som begynner på eller etter 1 Februar 2010 )
IFRIC 14 Forskuddsbetalinger av minstekrav til finansiering -endring (i kraft fra regn-
skapsår som begynner på eller etter 1 Januar
2011 )
Forbedringer til IFRS (Utgitt Mai 2010)
Implementering av disse standarder og fortolkninger har ikke påvirket regnskapet til FARA
i vesentlig grad.
Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse av
noen standarder eller fortolkninger i 2011.
Bruk av estimat i utarbeidelsen av
årsregnskapet
Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger
som har på virket eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og opplysning om potensielle forpliktelser.
Dette gjelder særlig inntektsføring av langsiktige
tilvirkningsprosjekter og balanseføring av egenutviklet immaterielle eiendeler. Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg.
Estimater og de underliggende forutsetningene
vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden
endringene oppstår.
1) Prinsipper for inntektsføring. Selskapet
benytter løpende avregning med fortjeneste for
langsiktige leveranseprosjekter i arbeid. Bruk
av metoden for løpende avregning krever at
ledelsen estimerer fullføringsgraden av kontrakten på balansetidspunktet og også utfallet av
kontraktene. De underliggende estimatene som
ligger til grunn for inntektsføring avhenger av forskjellige variabler som lønnsnivå, kost av komponenter, evnen til å fullføre i følge tidsplanen
og avtalte fullførelses garantier. Begivenheter
og endringer i forutsetninger og ledelsens vurderinger vil påvirke innregningen av inntekter i
den gjeldende perioden.
2) Nedskrivning immaterielle eiendeler.
Immatrielle eiendeler med udefinert økomisk
levetid avskrives ikke, men vurderes årlig for verdifall. Immatrielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer
på at disse kan ha en redusert verdi. Estimering av gjenvinnbart beløp av eiendeler baseres
delvis på vurderinger foretatt av ledelsen, som
inkluderer estimater for eiendelenes evne til
å generere inntekter og en vurdering av fremtidige markedsforhold. Endringer i ledelsens
vurderinger og forutsetninger kan resultere i
nedskrivningsbehov i de aktuelle periodene.
Balanseført verdi av immaterielle eiendeler for
konsernet var pr. 31. desember 2011 og 2010
henholdsvis TNOK 19.500 og 22.221. Av dette
utgjorde goodwill pr. 31.12 2011 og 2010 TNOK
10.711. Balanseføring vurderes på bakgrunn av
fremtidig inntjening. Dersom fremtidig inntjening
ikke kan forsvare balanseføring, nedskrives de
immaterielle eiendelene til virkelig verdi.
Funksjonell valuta og
presentasjonsvaluta
Morselskapets funksjonelle valuta er norske
kroner (NOK). Konsernets presentasjonssvaluta
er norske kroner (NOK). Datterselskapene har
hhv. euro (EUR), svenske kroner (SEK) og danske kroner (DKK) som funksjonell valuta. Annen
funksjonell valuta enn presentasjonsvaluta som
brukes i datterselskapene omregnes i resultatregnskapet ved en gjennomsnitt av valutakurs
slik den offentliggjøres av Norges Bank, som en
tilnærming til transaksjonskurs, mens balansen
omregnes til balansedagens valutakurs. Se for
øvrig note 4.
Inntektsføringsprinsipper
Driftsinntekter fra salg av varer resultatføres i
resultatregnskapet når det vesentligste av risiko
og fordeler ved eierskap har gått over til kjøper.
FARAs virksomhet består i prosjektrettet utførelse av systemleveranser innenfor selskapets
basisområder med varighet fra 0 – 1 år. Systemleveransene regnskapsføres etter løpende
avregnings metode. Fullføringsgraden beregnes
som påløpte kostnader i prosent av forventede totale prosjektkostnader. Når transaksjonens utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun
inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader
21
inntektsføres. I den perioden det blir identifisert
at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin
helhet.
virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i
regnskapsperioden.
Fakturering i prosjektene skjer hovedsakelig
ved passering av kontraktsfestede milepæler.
Forskjellen i tidspunkt mellom fakturering og
inntektsperiodiseringen kommer til uttrykk som
opptjent ikke fakturert inntekt i selskapets balanse. Forskudd fra kunder er presentert i balansen under kortsiktig gjeld. Prosjektinntekter
er klassifisert som driftsinntekter i resultatregnskapet.
Virksomhet i utlandet
Inntektsføring av lisenser knyttet til sentralsystem skjer når kunden har tatt i bruk lisensen.
Disse lisensene er en påkoblingsavgift, og vil
ikke bli refundert dersom kunde ikke lenger ønsker å benytte systemet. Vedlikeholdslisenser
faktureres og inntektsføres årlig. Disse går over
et kalenderår, og vil således bli inntektsført i
samme år som de blir fakturert.
Eiendeler og forpliktelser i utenlandske virksomheter, inkludert goodwill og virkelig verdi
justeringer, som fremkommer ved konsolideringen, omregnes til norske kroner ved å benytte
balansedagens kurs. Inntekter og kostnader fra
utenlandske virksomheter omregnes til norske
kroner ved å benytte gjennomsnittskurs. Valutakursdifferanser innregnes i andre inntekter og
kostnader.
Omregningsdifferanse som følge av omregning
av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet, og
fra relaterte sikringsobjekter, spesifiseres som
omregningsdifferanse i egenkapitalen. Omregningsdifferanser i egenkapitalen resultatføres ved
avhendelse av utenlandsk virksomhet.
Renteinntekter inntektsføres basert på effektiv
rente-metode etter hvert som de opptjenes.
Vurdering og klassifisering av
eiendeler og gjeld
Eiendeler som inngår i varekretsløpet eller har
forfall innen 12 måneder klassifiseres som omløpsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som
anleggsmidler. Gjeld som inngår i varekretsløpet
eller har forfall innen 12 måneder, klassifiseres
som kortsiktig gjeld. Øvrig gjeld er klassifsiert
som langsiktig. Langsiktig gjeld regnskapsføres
til amortisert kost.
Varige driftsmidler
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost fratrukket avskrivninger, eller til virkelig verdi dersom
denne er lavere. Behovet for nedskriving av balanseført verdi av anlegg og utstyr blir tatt opp til
vurdering når situasjonen eller omstendighetene
indikerer at verdien ikke kan gjenvinnes. Dersom
gjenvinnbart beløp av anleggsmidlene er lavere
enn bokført verdi og verdifallet forventes å ikke
være forbigående, er det foretatt nedskriving
til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er
det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk.
Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid
avskrives lineært.
Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres
løpende under driftskostnader Avskrivningsperiode og metode vurderes som et minimum i
forbindelse med årsavslutningen.
Transaksjoner i utenlandsk valuta
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes
til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske
kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikkepengeposter som måles til historisk kurs uttrykt
i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner
ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til
Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Kostnaden ved immaterielle
eiendeler ervervet ved oppkjøp balanseføres
til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost redusert for eventuell av – og
nedskrivning. Internt genererte immaterielle
eiendeler, balanseføres dersom kriteriene for
balanseføring er oppfylt.
FARA har følgende kriterier for balanseføring av
utviklingskostnader:
a) Det er påvist grunnlag for lønnsom drift ved
ny virksomhet eller mer lønnsom drift ved eksisterende virksomhet.
b) FARA har til hensikt, og er i stand til å fullføre
de investeringer som skal til for å utnytte disse
nye muligheter, eller har til hensikt og kan selge
resultatene av arbeidet.
c) Utnyttelse av de nye muligheter vil tilføre virksomheten vesentlige og varige verdier.
Anskaffelseskost omfatter alle utgifter som direkte eller indirekte kan henføres til utviklingen av
den immaterielle eiendelen. Dersom kriteriene
for balanseføring er tilfredsstilt, skal følgende
kostnadselementer inkluderes i vurderingen:
a) Lønn og andre personalkostnader til ansatte
og kostnader for konsulenter direkte engasjert i
utviklingsarbeidet.
b) Materialer og tjenester som er forbrukt under
utviklingsarbeidet.
c) Den forholdsmessige andel av indirekte kostnader som kan relateres til utviklingsarbeidet.
Disse kostnadene avgrenses og fordeles tilsvarende som andre prosjekter
Ved lang tilvirkningstid, dvs over ett år, skal
låneutgifter i tilvirkningsperioden medtas i målingen av anskaffelseskost.
Eiendeler, eksempelvis varer, maskiner og
bygninger, som benyttes i forsknings- og utviklingsaktiviteter vil som regel ha alternativ anvendelse. Anskaffelseskost for slike eiendeler
medtas i måling av utgifter til egen forskning og
utvikling etter hvert som de forbrukes. Maskiner
må være identifiserbare og direkte henførbare.
Den enkeltes PC er ikke innbefattet i en slik vurdering.
Utgifter skal videre kun medregnes fra det tidspunkt kriteriene for balanseføring er tilfredsstilt.
Utgifter som er kostnadsført i et regnskapsår
kan ikke tilbakeføres og balanseføres i senere
regnskapsår. Utgifter til vedlikehold, kundesupport, samt
forbedringer på produktet for å forlenge levetid
eller effektivisere driften utgiftsføres løpende.
Immaterielle eiendeler med begrenset levetid
avskrives over eiendelens antatt økonomiske levetid og blir vurdert med hensyn til mulige nedskrivninger hvis det foreligger indikasjoner på
verdifall. Avskrivningsperiode og metode for en
immateriell eiendel med begrenset levetid vurderes som et minimum i forbindelse med hver
årsavslutning. Endringer i forventet økonomisk
levetid regnskapsføres ved å endre avskrivningsperiode eller metode og behandles som endring av et regnskapsestimat
Goodwill avskrives ikke, men testes årlig for verdifall, jfr. note 15.
Forskning og utvikling
Selskapet har ingen vesentlige aktiviteter
knyttet til forskning, selskapets aktivitet innen forskning skal være helt minimal og bare
gjennomføres dersom det har stor kommersiell verdi i et kundeforhold. Således vil selskapets inntekter og utgifter til forskning være
helt minimale. Eventuelle slike kostnader vil bli
kostnadsført i samsvar med IAS 38.126-127.
Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er
teknisk og kommersielt gjennomførbar og selskapet har tilstrekkelig ressurser til å ferdigstille
utviklingen. Kostpris for en internt generert immateriell eiendel omfatter alle nødvendige kostnader som er direkte knyttet til å skape, produsere og kunne benytte eiendelen i henhold til
ledelsens intensjoner.
Offentlige tilskudd
Offentlige tilskudd regnskapsføres når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet vil oppfylle
vilkårene knyttet til tilskuddene, og tilskuddene
vil bli mottatt. Tilskudd er regnskapsført som andre inntekter. Investeringstilskudd balanseføres
og innregnes på en systematisk måte over eiendelens brukstid. Investeringstilskudd innregnes
enten ved at tilskuddet føres som utsatt inntekt,
eller ved at tilskuddet trekkes fra ved fastsettelse
av eiendelens balanseførte verdi.
Varelager
Varelager regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og netto salgspris. Netto salgspris
22
er estimert salgspris ved ordinær drift fratrukket
estimerte utgifter til ferdigstillelse, markedsføring
og distribusjon. Anskaffelseskost tilordnes ved
bruk av FIFO metoden og inkluderer utgifter
påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader
for å bringe varene til nåværende tilstand og
plassering. Egenproduserte varer inkluderer
variable og faste kostnader som kan allokeres
basert på normal kapasitetsutnyttelse.
Kundefordringer og
andre fordringer
Kundefordringer og andre fordringer regnskapsføres til anskaffelseskost fratrukket tap ved verdifall. Vurdering av verdifall gjøres på grunnlag
av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. Tap på kundefordringer vurderes individuelt, dog avhengig av alderssammensetting.
Kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer
kassebeholdninger, bankinnskudd, andre kortsiktige og meget likvide investeringer som skal
innløses innen 3 måneder. Kontanter og kontantekvivalenter bokføres til nominelle verdier i
balansen. Bundne midler er inkludert i kontanter
og kontantekvivalenter.
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter
den indirekte metode. Likviditetsbeholdningen
består av kontante midler. Som kontante midler
regnes folioinnskudd i bank eller tilsvarende finansieringsinstitusjon. Innvilget, ikke opptrukket
kassekreditt regnes ikke som likvider.
Avsetninger
En avsetning regnskapsføres når selskapet har
en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en
følge av en tidligere hendelse, det er sannsynlig
(mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen
og beløpets størrelse kan måles pålitelig.
En avsetning for garantiforpliktelser innregnes
når de underliggende produkter eller tjenester
selges. Avsetningen er basert på historisk informasjon om garantier og en vekting av mulige utfall mot deres sannsynlighet for å inntreffe. Avsetning for tapsbringende kontrakter
innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige
kostnader som påløpte for å innfri forpliktelsene etter kontrakten.
Ansatteytelser
1) Innskuddsbaserte pensjonsordninger
Selskapene tilbyr sine ansatte innskuddsbaserte
pensjonsordninger. En innskuddsbasert ordning
er en pensjonsavtale der selskapet yter bidrag
til den ansattes pensjonssparing. Selskapet har
ingen forpliktelser til å betale ytterligere bidrag
selv om fondet ikke har tilstrekkelige eiendeler
til å betale de ansatte fulle pensjonsbeløp i den
aktuelle eller tidligere perioder. Selskapet betaler
tilskudd til et forsikringsselskap som administrerer pensjonsordningen. Innbetalingene resultatføres som pensjonskostnader når de forfaller.
Forskuddsbetalinger bokføres som en eiendel
hvis beløpet vil bli tilbakebetalt eller kan benyttes
til dekning av fremtidige pensjonsbetalinger.
som kan ha betydning for konsernet utgitt men
ikke trådt i kraft:
2) Aksjebasert avlønning
Nøkkelmedarbeidere og medlemmer av styret i
selskapet har av generalforsamlingen fått mulighet til å inngå i selskapets opsjonsordning for
å kunne kjøpe aksjer i selskapet. Styret foretar
tildeling og virkelig verdi av tildelte opsjoner blir
målt på tildelingstidspunktet og kostnadsført
over opptjeningsperioden som en lønnskostnad med tilsvarende økning i annen innskutt
egenkapital.
IFRS 10 Consolidated Financial Statements
/ Konsernregnskap(uoffisiell oversettelse)
IFRS 10 erstatter de delene av IAS 27 Konsernregnskap og separate finansregnskap som
omhandler konsoliderte regnskaper, og SIC-12
Konsolidering – foretak med særskilt formål.
IFRS 10 bygger på én enkelt kontrollmodell
som skal anvendes for alle enheter. Innholdet
i kontrollbegrepet er noe endret fra IAS 27.
Avgjørende for om selskaper skal konsolideres
etter IFRS 10 er om det foreligger kontroll.
Kontroll foreligger når investoren har makt over
investeringsobjektet; er utsatt for, eller har rettigheter til variabel avkastning fra investeringsobjektet; og evne til å bruke makt til å styre
de aktiviteter hos investeringsobjektet som i
vesentlig grad påvirker avkastningen. IFRS 10
gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere, men EU har ikke
godkjent standarden. Tidligere anvendelse er
tillatt dersom EU godkjenner standarden. Konsernet forventer å anvende IFRS 10 fra og med
1. januar 2013.
Leasing
Konsernet som leietaker
- Operasjonelle leieavtaler
Leieavtaler hvor det vesentligste av risiko og
avkastning som er forbundet med eierskap
av eiendelen ikke er overført klassifiseres som
operasjonelle leieavtaler. Leiebetalinger klassifiseres som driftskostnad og resultatføres
lineært over kontraktsperioden.
Skatt
Utsatt skatt eller utsatt skattefordel oppstår
som følge av midlertidige forskjeller mellom
den skattemessige verdien av en eiendel eller
en forpliktelse og dens balanseførte verdi på
balansedagen. Eiendeler og forpliktelser ved
utsatt skatt skal vurderes til de skattesatser
som forventes å gjelde for perioden da eiendelen realiseres eller forpliktelsen innfris, basert
på skattesatser og skatteregler som er vedtatt
eller i hovedsak vedtatt på balansedagen. Utsatt
skattefordel sannsynliggjort gjennom fremtidig
inntjening, og som kan motregnes mot skatteøkende midlertidige forskjeller regnskapsføres
som immaterielle eiendeler.
Ved vurdering av sannsynlighet vil historisk
inntjening og størrelsen på kontraktsreserver bli
lagt til grunn. Utsatt skatt og utsatt skattefordel
føres opp til nominell verdi og klassifiseres som
finansielt anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i
balansen.
Aksjer i datterselskaper
Datterselskaper vurderes etter kostmetoden i
selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til
anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt
nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes
årsaker som ikke kan antas å være forbigående.
Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for
nedskrivning ikke lenger er til stede.
Hendelser etter balansedagen
Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er
hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter
balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil
påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden
er opplyst om dersom dette er vesentlig.
Nye regnskapsstandarder
På tidspunkt for fastsettelse av dette årsregnskapet var følgende standarder og fortolkninger
Endringen har liten eller ingen innvirkning på
konsernregnskapet.
Endringer til IAS 1 Presentasjon av
finansregnskap
Endringen til IAS 1 var et krav om å gruppere
inntekter og kostnader i oppstillingen over andre
inntekter og kostnader på grunnlag av om de
potensielt kan bli reklassifisert til resultatet eller
ikke. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. juli 2012 eller senere,
men EU har ikke godkjent endringene. Tidligere
anvendelse er tillatt dersom EU godkjenner endringene. Konsernet forventer å anvende den
endrede standarden fra og med 1. januar 2013.
konsernregnskapet.
Endringer til IAS 27 (Revidert) Separate
Financial Statements / Separat finansregnskap (uoffisiell oversettelse)
Som resultat av introduksjonen av IFRS 10,
IFRS 11 og IFRS 12 ble det gjort endringer i
IAS 27 som samordner standarden med de nye
regnskapsstandardene. IFRS 10 Consolidated
Financial Statements erstattet de delene av
IAS 27 som omhandler konsernregnskap. IAS
27 omhandler nå bare selskapsregnskap, og
vil derfor ikke være aktuell for konsernregnskap etter ikrafttredelse. Endringene gjelder med
virkning for regnskapsår som starter 1. januar
2013 eller senere, men EU har ikke godkjent endringene. Tidligere anvendelse er tillatt, dersom
EU godkjenner endringene. Konsernet forventer
å anvende den endrede standarden fra og med
1. januar 2013.
konsernregnskapet.
23
Note 3: Datterselskaper
Eierandel
Stemmerettsandel
Kostpris
Bokført verdi
01.01.11
Bokført verdi
31.12.11
Finland
100%
100%
11 939
5 242
5 242
Danmark
100%
100%
17 908
0
0
Sverige
100%
100%
88
0
0
Selskap
Lokasjon
Land
FARA Finland OY
Oulu
FARA Danmark AS
Sønderborg
FARA Sweden AB
Nässjö
Selskapene er konsolidert i konsernregnskapet.
FARA har investert i og arbeidet mot å integrere produktporteføljen og konsolidering av fire billetteringssystem til ett billetteringssystem.
Dette arbeidet går nå mot slutten og FARA iverksetter tiltak for å hente ut synergier og effektivisere verdikjeden. Dette har medført at FARA
er i ferd med å å legge ned virksomheten i FARA Sverige AB.
FARA ASA eier alle IPR rettigheter knyttet til produktporteføljen.
Note 4: Virkning av valutakursendringer
Valutakurser
01.01.2011
Gjennomsnittlige valutakurser
01.01.2011 - 31.12.2011
Valutakurser
31.12.2011
Selskap
Funksjonell valuta
FARA Finland Oy
Euro
7,81
7,79
7,75
FARA Danmark AS
Danske kroner
104,80
104,60
104,30
FARA Sverige AB
Svenske Kroner
87,07
86,34
87,01
Ved konsernkonsolidering gjennom året, er det for resultatregnskapet lagt til grunn gjennomsnittlige månedskurser. Balansen er utarbeidet
med utgangspunkt i den aktuelle månedens sluttkurs.
Note 5: Transaksjoner med nærstående parter
Alle transaksjoner mellom selskaper i konsernet, og konsernselskapene og øvrige definert
som nærstående parter, skjer til markedspris
basert på “armlengs avstand-prinsippet”.
FARA har utarbeidet prinsipper for konsernintern handel basert på skattelovgivning og
OECDs retningslinjer for internprising. Trans-
aksjonene mellom selskapene defineres som
kjøp av administrative tjenester samt relatert til utvikling av produkter og leveranse av
prosjekter.
FARA ASA inngikk en avtale med FARA Danmark AS i juni 2009 om kjøp av IPR rettigheter,
samt en lisensavtale hvor FARA Danmark AS
har rettigheter for salg av produkter i Danmark. Kjøpet av IPR rettighetene ble etter en
vurdering mot markedsverdi hensyntatt neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer, satt
til MNOK 30. Disse avskrives over 5 år. Rest
bokført verdi per 31.12.2011 er MNOK 15.
24
Note 6: Inntekter
Konsernet har hovedsakelig inntekter fra prosjekter, nysalg til eksisterende kunder og service- og vedlikeholdskontrakter.
FARA - Gruppen
2011
2010
58 958
51 404
59 855
41 935
1 761
3 146
162 510
124 641
FARA ASA
2011
2010
Prosjekter
56 417
38 422
31 630
Nysalg til eksterende kunder
38 464
15 540
38 461
Service og vedlikehold
29 815
23 790
Øvrige inntekter*
Sum inntekter
977
1 850
125 673
79 602
*Øvrige inntekter består hovedsakelig av framleieinntekter for utleie av kontorlokaler i Sandvika og Høvik, samt offentlige tilskudd i Finland.
Prosjektet Smart Urban Spaces er finansiert av TEKES, og FARA Oy er partner i prosjektet. FARA har levert billetteringsløsning, og mottatt
50% kostnadsrefusjon. FARA har mottatt EUR 150.000 for 2010 og EUR 119.000 for 2011. I 2011 har FARA også mottatt NOK 145.000 i
kostnadsrefusjon vedr prosjektet NFC City, som finansieres av Norges Forskningsråd og ledes av Telenor.
Av inntektene fra prosjekter og nysalg til eksisterende kunder, kan følgende henføres til henholdsvis timer, varer og lisenser:
FARA - Gruppen
FARA ASA
2011
2010
2011
14 694
15 675
2010
Timer
11 385
12 830
83 838
52 571
18 782
7 452
Varer
68 912
30 648
Lisenser
13 709
1 499
7 335
Annet
4 632
118 813
83 034
Sum inntekter
874
5 852
94 881
53 962
Note 7: Segmentinformasjon
Konsern
FARA har i 2011 endret sin segmentinndeling fra 2010 etter at man har foretatt en ny vurdering av rapporterbare segment ift selskapets
interne rapportering.
Konsernet har etter denne vurderingen et segment som genererer billetterings- og RTI-inntekter fra prosjekter, nysalg til eksisterende
kunder og service- og vedlikeholdskontrakter.
Ingen operasjonelle segmenter har blitt aggregert for å danne dette operasjonelle segmentet det rapporteres på.
Geografisk informasjon
Fordelingen pr selskap i FARA konsernet fordeler seg som følger
FARA ASA
FARA Danmark AS
FARA Finland Oy
FARA Sverige AB
(NOK 1000)
Inntekt fra eksterne kunder
Anleggsmidler
2011
2010
2011
2010
2011
2010
2011
2010
125 068
78 205
6 056
18 504
19 415
13 887
11 971
14 046
21 495
28 870
0
0
5 167
5 221
0
174
Inkludert i anleggsmidler under geografisk segment er eiendom, anlegg og utstyr, immaterielle eiendeler og investeringseiendom (eksl. finansielle
instrumenter, eiendel ved utsatt skatt, pensjonsmidler og rettigheter som følger av forsikringsavtaler).
Fordelingen av inntektene er basert på selskapets lokalisering.
Inntekter fra de vesentligste produkter og tjenester
(NOK 1000)
Billettering
RTI
Total
2011
2010
156 454
106 420
6 056
18 221
162 510
124 641
Informasjon om de største kundene Det er ingen kunder som overstiger 10% av omsetningen.
25
Note 8: Opptjent, ikke fakturert inntekt
FARA - Gruppen
FARA ASA
2011
2010
324
3 742
324
3 742
2011
2010
553
428
Sum opptjent, ikke fakturert inntekt
553
428
Prosjekter inntektsføres i henhold til ferdigstillelsesgrad. Prosjektene har betaling etter oppnådde milepæler.
Størrelsen på denne posten vil være avhengig av i hvilken fase prosjektet er inne i. FARA ASA hadde pr 31.12.2011 flere prosjekter som var
inne i siste fase av prosjektet.
2011
2010
58 958
51 404
0
0
Prosjektomsetning i perioden
Estimert gjenværende produksjon på tapsprosjekter
2011
2010
56 417
38 422
0
0
Note 9: Kundefordringer
FARA - Gruppen
FARA ASA
2011
2010
2011
42 153
26 989
Kundefordringer
2010
42 021
26 889
-3 064
-2 273
Avsetning for tap
-3 064
-2 273
39 090
24 716
Sum kundefordringer
38 958
24 615
Avsetning for tap på krav er klassifisert under andre driftskostnader i resultatoppstillingen.
Av kundefordringene for konsernet pr. 31.12.2011 var MNOK 32,4 (75,2 %) ikke forfalt til betaling, MNOK 7,4 (17,2 %) forfalt med mindre
enn 30 dager, mens MNOK 3,3 (7,7 %) var forfalt med mer enn 60 dager. Avsetning for tap på krav på MNOK 3,1 er direkte knyttet til
fordringene som er eldre enn 60 dager, fratrukket mva.
Datterselskapenes fordringer overdras til FARA ASA fortløpende.
Selskapets bankforbindelse har som et ledd i avtale om finansiering etablert pant i kundefordringene, se for øvrig note 19.
Spesifikasjon av avsetning for usikre fordringer:
FARA - Gruppen
FARA ASA
2011
2010
2011
-2 273
-3 060
2010
Beløp pr 01.01.
-2 273
-3 060
-1 494
744
703
43
Konstaterte tap
Årets endring i avsetning
-1 494
703
744
43
-3 064
-2 273
Beløp pr 31.12.
-3 064
-2 273
Note 10: Varelager og varekost
FARA - Gruppen
FARA ASA
2011
2010
1 398
2 761
Råmaterialer og halvfabrikata, til kost
4 554
3 182
Ferdigvarer, til kost
5 953
5 943
Sum Ferdigvarer, til kost
4 482
3 665
-831
-310
-700
-232
5 122
5 633
3 782
3 433
Avsetning ukurans
Sum varelager
2011
2010
660
1 284
3 822
2 381
26
Varekostnad består av følgende:
FARA - Gruppen
FARA ASA
2011
2010
53 999
27 960
511
2 445
Endring i varelager
54 510
30 406
Sum varekostnad
Kjøp av råvarer, halvfabrikata
2011
2010
45 714
16 782
-350
277
45 365
17 060
Selskapets bankforbindelse har som et ledd i avtale om finansiering etablert pant i varelageret, se for øvrig note 19.
Note 11: Andre driftskostnader
FARA - Gruppen
FARA ASA
2011
2010
2011
2010
22 160
22 784
6 245
5 508
Husleie
17 533
20 974
4 430
3 191
4 718
3 303
Reisekostnader
2 415
3 111
3 448
2 015
Driftsmateriell/kontorutgifter
2 956
1 724
1 897
1 595
Leie av maskiner og programmer
1 290
1 070
1 283
1 234
Markedsføring
1 240
1 148
834
351
8 062
2 918
46 783
41 124
2011
2010
430
731
-
16
400
327
34
39
864
1 113
Eksterne tjenester
Frakt
802
315
3 043
-10 650
Nedskrivning/reversering nedskrivning av konserninterne fordringer
-6 340
8 340
27 369
29 673
2011
2010
250
448
Spesifikasjon revisjonshonorar:
Lovpålagt revisjon
Andre attestasjonstjenester
Andre tjenester utenfor revisjon
Skatterådgivning
Totalt
-
16
400
327
34
39
684
830
Merverdiavgift er ikke inkludert i honoraret.
Note 12: Kostnader ved ytelser til ansatte og ytelser til ledende ansatte
FARA - Gruppen
2011
2010
39 105
39 655
0
1 434
721
713
5 720
6 268
3 155
3 285
1 217
804
49 919
52 159
FARA ASA
Lønn
Verdien av opptjente opsjoner
Bonus/overskuddsdeling
2011
2010
29 773
25 575
0
1 434
721
751
Arbeidsgiveravgift
4 869
4 443
Pensjonskostnad tilskuddsplaner / forsikring
1 999
1 690
Andre sosiale kostnader
Totale lønnskostnader
977
-369
38 339
33 524
2011
2010
45,6
44,8
Antall årsverk som har vært sysselsatt i regnskapsåret:
2011
2010
65,4
78,7
Totalt
27
Ytelser til ledende ansatte
Tall i hele NOK
Styrehonorar
2010
Lønn
Bonus
Naturalytelser
Innbetalt
pensjonspremie
Virkelig
verdi av
tildelte
opsjoner
Samlet
godtgjørelse
Ledende ansatte
Øivind Kirksæther
CEO
2 003 584
-
9 279
59 810
1 372 892
3 445 565
Ørjan Kirkefjord
Chief Products&Sales and CFO
1 194 810
-
11 857
59 970
823 735
2 090 372
1 373 774
Torgeir Hofsli
CTO
999 500
-
11 857
57 330
305 087
Elisabeth Rønning
Director Economy
743 333
-
11 857
52 433
-
807 623
Frode Thulien
COO
738 532
-
11 857
50 004
305 087
1 105 480
Beate Storhaug
HR/QA
490 692
-
5 843
24 127
-
520 662
Styret
Jan Pihl Grimnes
Styrets leder
150 000
-
150 000
Kristine Eiken
Styremedlem
100 000
-
100 000
Anne Cecilie
Underthun Marstein Styremedlem
100 000
-
Svein Ramsay Goli
100 000
-
450 000
6 170 451
Styremedlem
Samlet godtgjørelse
Styrehonorar
2011
100 000
-
-
100 000
62 550
303 674
2 806 802
9 793 477
Naturalytelser
Innbetalt
pensjonspremie
Virkelig
verdi av
tildelte
opsjoner
Samlet
godtgjørelse
Lønn
Bonus
1 480 000
104 568
12 513
62 990
656 954
12 000
12 513
46 837
728 304
2 052 852
-
9 680
62 807
2 125 339
830 350
72 666
12 513
53 806
969 335
Ledende ansatte
Ørjan Kirkefjord
CEO f.o.m juni 2011
Jorun Dieserud
Finance Manager f.o.m juli 2011
Øivind Kirksæther
CEO t.o.m mai 2011
Elisabeth Rønning
Dir. Economy t.o.m juni 2011
1 660 071
Styret
Jan Pihl Grimnes
Styrets leder
150 000
150 000
Kristine Eiken
Styremedlem t.o.m mai 2011
100 000
100 000
Anne Cecilie
Underthun Marstein Styremedlem
100 000
100 000
Svein Ramsay Goli
Styremedlem
100 000
100 000
Ingrid Marika
Svärdström
Styremedlem f.o.m mai 2011
0
0
Tone Manum
Styremedlem f.o.m mai 2011
0
0
Samlet godtgjørelse
450 000
5 020 156
189 234
47 219
226 440
-
5 483 049
Styret er av generalforsamlingen gitt fullmakt til å kunne forhøye aksjekapitalen ved nytegning av aksjer og opsjonsprogram mot ledende
ansatte og medlemmer av styret.
Denne fullmakten er ikke utøvd.
CEO har en avtale om 6 mnd. etterlønn ut over normert oppsigelsestid på 6 mnd.
Beholdn.
opsjoner IB
Spleis av
opsjoner
Tildelte
opsjoner
Bortfalte
opsjoner
Utøvde
opsjoner
Gj.sn.
utøvelsespris
Beholdn.
opsjoner UB
Ledende ansatte
Øivind Kirksæther
450 000
Ørjan Kirkefjord
270 000
Sum
720 000
(450 000)
270 000
-
(450 000)
-
270 000
28
RETNINGSLINJER FOR FASTSETTELSE AV LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE
1. INNLEDNING
I samsvar med allmennaksjeloven (asal) §
6-16a avgir styret følgende erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte til FARA
ASAs ordinære generalforsamling i 2012.
Erklæringen skal inneholde retningslinjer for
fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse,
herunder hovedprinsippene for selskapets lederlønnspolitikk det kommende regnskapsåret.
Videre skal erklæringen inneholde en redegjørelse for den lederlønnspolitikken som
har vært ført i det foregående regnskapsåret,
herunder hvordan retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen er gjennomført.
2. RETNINGSLINJER FOR SELSKAPETS
LEDERLØNNSPOLITIKK
FARA er en innovativ og ambisiøs kunnskapsbedrift som er avhengig av å rekruttere og
beholde medarbeidere med høy kompetanse.
FARA er videre lokalisert i et geografisk område med stor etterspørsel etter medarbeidere
og ledere med høy kompetanse særlig innenfor teknologiske fag. Dette er forhold som
generelt må hensyntas ved fastsettelse av
selskapets lønnspolitikk, herunder ved fastsettelse av lønnspolitikk for selskapets ledere.
FARA har videre som målsetting å styrke sin
posisjon som en ledende nasjonal og internasjonal aktør innenfor utvikling og levering
av løsninger innen elektronisk billettering, informasjon/infotainment, samt styringssystemer innenfor transportbransjen. Selskapet er
derfor avhengig av å tilby lønninger som kan
rekruttere de mest kompetente lederne.
Styret for FARA finner derfor at selskapet, for
å sikre seg det best mulige lederskap, må tilby
lønninger innenfor de ulike ledende stillinger som
den enkelte leder er fornøyd med, og som vil
være konkurransedyktige i et nasjonalt marked.
3. LØNN OG ANDRE GODTGJØRELSER
3.1. Prinsipper for ordinær lønn
Styret for FARA har som utgangspunkt for sel-
skapets politikk at lederlønningene i all hovedsak skal komme til uttrykk i en fast månedslønn som reflekterer det nivå vedkommendes
stilling, kompetanse, ansvar og praksis innebærer. Dette innebærer også at selskapet
skal søke å begrense individuelle avtaler om
tilleggsytelser til den faste månedslønnen,
med unntak for det som følger av de generelle
incentivordninger.
3.2. Prinsipper for pensjoner
Pensjonsordningen for ledere skal i utgangspunktet være den samme som for selskapets øvrige ansatte; ledere er omfattet av
selskapets pensjonsordning, hvor sparingen
pr ansatt tilsvarer en andel av vedkommendes
lønn, avhengig av lønnsnivå.
En avtale om førtidspensjon kan eventuelt
inngås med ledende ansatte, i så fall med gjensidig rett til å kreve fratreden som utløser førtidspensjon ved fylte 62 år. Slik pensjonsordning
vil i så fall bli finansiert over selskapets løpende
drift.
3.3. Prinsipper for incentivordninger
Bonusordninger for ledere skal i utgangspunktet også baseres på de samme prinsipper som for selskapets øvrige ansatte;
bonusordninger skal gi et effektivt incentiv til
å nå/øke den enkeltes og selskapets definerte
resultatmål. Styret vil som ledd i dette også
vurdere behovet for et visst element av diskresjonær, individuell tildeling av bonus.
Som ledd i selskapets incentivordning inngår
også - med de samme formålsbetraktninger
- den opsjonsordning som ble vedtatt av generalforsamlingen i 2008, men iverksatt i 2009.
Programmet løper over en periode på tre år
for ledende ansatte og nøkkelmedarbeidere,
og utløper 01.07.2012.
3.4. Prinsipper for etterlønn
Styret legger til grunn at det ordinært ikke
inngås avtaler med selskapets ledere som
inkluderer etterlønn, og viser til at kun selskapets adm. direktør i dag har en avtale som
inkluderer etterlønn.
I den grad det oppstår behov for å avtale en
ordning som inkluderer etterlønn, typisk ved
avtale om fratreden for en ledende medarbeider, vil dette bli vurdert i sammenheng med
evt konfidensialitets- og konkurranseklausul
for vedkommende leder, slik at ordningen
i hovedsak gis for å kompensere for slike
begrensninger. Det skal i så vidt mulig avtales at det skal gjøres fradrag for andre arbeidsinntekter som vedkommende fratrådte
leder måtte oppebære i etterlønnsperioden.
3.5. Lønnsfastsettelse for adm. direktør
Lønn og annen godtgjørelse for adm. direktør
fastsettes generelt av styret, i forbindelse med
styrets ansettelse av adm. direktør. Lønnsjustering for adm. direktør skal i utgangspunktet
følge de prinsipper som kommer til uttrykk i
denne erklæringen.
4. LEDERLØNNSPOLITIKKEN 2011
Lønnspolitikken i 2011 har vært utøvet i samsvar med de prinsipper som styret har besluttet
skal være gjeldende også for 2012, jf pkt 2
og 3.
I forbindelse med at selskapet i 2011 reorganiserte ledelsen, er ledergruppen redefinert til å
omfatte kun CEO og Finance Manager.
5. OPPFØLGING
Det følger av asal § 5-6 tredje ledd at generalforsamlingen skal holde en rådgivende
avstemming over styrets retningslinjer for
lederlønnsfastsettelsen. Generalforsamlingen
kan da godkjenne retningslinjene, eventuelt
forkaste disse.
Det følger også av asal § 5-6 tredje ledd at
styrets retningslinjer for aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelser (aksje- og opsjonsprogrammer mv, jf asal § 6-16a første ledd tredje
punktum nr 3), skal godkjennes av generalforsamlingen. Denne ordningen ble godkjent
av generalforsamlingen i 2008, men etablert i
2009, og utløper 01.07.2012.
Note 13: Pensjoner og andre langsiktige ansatteytelser
Morselskapet FARA ASA har en innskuddsbasert pensjonsordning gjennom Danica Pensjon. Ordningen tilsvarer maksimalt innskudd innenfor
skattelovens grenser, dvs. 5 % innskudd mellom 1 og 6G, og 8 % mellom 6 og 12G. Arbeidsgiver betaler hele beløpet.
Datterselskapene har innskuddsordninger normale for sine respektive land.
Det er ingen ansatte som har avtaler om førtidspensjon
Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene
i denne lov.
Årets pensjonskostnad fremgår av note 12.
29
Note 14: Opsjoner til ansatte
Oversikt over utestående opsjoner:
Utestående opsjoner 01.01
2011
2010
880 000
5 000 000
Tildelte opsjoner
200 000
Utøvde opsjoner
Utgåtte opsjoner
550 000
Spleis av opsjoner 6/12-2010
900 000
-3 420 000
Utestående opsjoner 31.12
330 000
880 000
Årets resultatførte opsjonskostnad er TNOK 0, etter en korreksjon av for mye kostnadsført tidligere år. Den beregnede kostnaden for 2011
er TNOK 666.
Virkelig verdi på opsjonene er estimert ved hjelp av Black-Scholes opsjonsprisingsmodell.
Opsjonene ble tildelt i styremøte 16. februar 2009, og består av en rett til å kjøpe aksjer. Opsjonene har totalt 36 måneder løpetid for
nøkkelmedarbeider og opptjenes over løpetiden. Opsjonene kan utøves med 1/3 hver år. Det vil si 1/3 del hvert år fra 01.07.2009 til
01.07.2012. Man kan utsette utøvelse av alle opsjonene til slutten av perioden. Opsjonene kan utøves to ganger i året.
En forutsetning for å eie opsjoner i selskapet er at ansettelsesforholdet ikke brytes. Konsernet har ingen lovpålagt eller konstruktiv forpliktelse til å kjøpe tilbake eller innløse opsjonene i kontanter
Aksjekurs på tildelingstidspunkt
Aksjeprisen er satt lik børskursen på Oslo Børs på tildelingstidspunktet
Innløsningskurs pr. opsjon
Innløsingsprisen er satt til 2 kroner pr aksje ved tildelingstidspunktet. Etter emisjoner og spleis av aksjen er innløsningskursen matematisk
endret til 6,4 kroner
Volitalitet
Volitaliteten ble satt til 50% utifra andre selskaper i samme bransje. Forventet volatilitet reflekterer antakelsen om at historisk volatilitet er
indikativ for framtidige trender, som ikke trenger å bli det virkelige utfallet. Opsjonens levetid
Opsjonene løper til og med 01.07.2012.
Utbytte
Forventet utbytte per aksje er NOK 0 per år.
Risikofri rente
Risikofri rente som er lagt til grunn for beregningene av opsjoner er tilsvarende rente på statsveksler over opsjonens levetid.
Note 15: Varige driftsmidler/immaterielle eiendeler
FARA ASA
Avskrivninger og klassifisering i resultatregnskap 2010
Egenutviklet
immaterielle eiendeler
Inventar
Kontormaskiner
og datautstyr
Sum
59 574
1 125
1 674
62 373
Tilgang
2 000
104
202
2 307
Avgang
0
0
0
0
61 574
1 229
1 876
64 680
Anskaffelseskost 01.01
Historisk anskaffelseskost 31.12
Akkumulerte avskrivninger 01.01
-22 556
-294
-557
-23 407
Avskrivninger gjennom året
-11 851
-115
-437
-12 403
Nedskrivninger gjennom året
0
0
0
0
Netto bokført verdi pr 31.12.
27 167
820
883
28 870
Økonomisk levetid
Avskrivning
5 år
10 år
3-10 år
Lineært
Lineært
Lineært
30
Egenutviklet
immaterielle eiendeler
Inventar
Kontormaskiner
og datautstyr
Sum
61 574
1 229
1 876
64 680
3 829
Tilgang
3 500
0
329
Avgang
0
0
0
0
65 074
1 229
2 205
68 509
-34 407
-409
-994
-35 810
-10 567
-123
-514
-11 204
0
0
0
0
20 100
697
697
21 495
Økonomisk levetid
Avskrivning
5 år
10 år
3-10 år
Lineært
Lineært
Lineært
Morselskapet leaser driftsmidler til en verdi av MNOK 2,25
Morselskapet balansefører kostnader knyttet til utvikling forutsatt at definisjonen og kriterier for balanseføring er tilfredsstilt. Selskapet
forventer å få fremtidige inntekter som dekker balanseført beløp. Det er ingen kostnadsførte utgifter til FOU i 2011 eller 2010.
Selskapet har ingen finansielle leieavtaler
FARA - Gruppen
Goodwill
Sum
immaterielle
eiendeler
Inventar
og kontor
maskiner
Sum
immaterielle
eiendeler og
inventar
10 711
53 221
3 826
57 047
0
2 000
307
2 307
0
0
0
0
0
32 822
11 689
10 711
55 221
4 132
59 354
-20 562
-4 690
0
-25 252
-1 552
-26 804
-6 092
-1 656
0
-7 748
-675
-8 423
0
0
0
0
0
0
-26 654
-6 346
0
-33 000
-2 226
-35 227
6 167
5 343
10 711
22 221
1 906
24 127
5 år
5-10 år
Avskrives
3-10 år
Lineært
Lineært
ikke
Lineært
Egenutviklete
immaterielle
eiendeler
Øvrige
immaterielle
eiendeler
30 822
11 689
Tilgang
2 000
0
Avgang
0
0
Akkumulerte avskrivninger pr 31.12
Økonomisk levetid
Avskrivning
Goodwill
Sum
immaterielle
eiendeler
Inventar
og kontor
maskiner
Sum
immaterielle
eiendeler og
inventar
10 711
55 222
4 131
59 353
0
3 500
329
3 829
0
0
0
0
0
36 322
11 689
10 711
58 722
4 460
63 182
-26 654
-6 346
0
-33 000
-2 227
-35 227
-4 567
-1 655
0
-6 222
-738
-6 960
Egenutviklete
immaterielle
eiendeler
Øvrige
immaterielle
eiendeler
32 822
11 689
Tilgang
3 500
0
Avgang
0
Akkumulerte avskrivninger pr 31.12
-86
-86
-31 221
-8 001
0
-39 222
-3 052
-42 274
5 099
3 689
10 711
19 500
1 409
20 908
5 år
5-10 år
Avskrives
3-10 år
Lineært
Lineært
ikke
Lineært
Akkumulerte nedskrivninger pr 31.12
Økonomisk levetid
Avskrivning
31
Konsernet har ingen finansielle leieavtaler
I forbindelse med årsregnskapet for 2011 ble
det foretatt en nedskrivningstest av den goodwill og de immaterielle eiendeler som relaterer
seg til oppkjøpet av aksjene i TNC Connect
AS (FARA Danmark AS) . Det ble lagt til grunn
samme metodikk som ved oprinnelig merverdiallokering: Estimering av kontantstrømmer
for virkelig verdi justert for kostnader, som ble
neddiskontert til nåverdi. Det ble benyttet en
diskonteringsrente på 11,7% og en vekst på
2,5% i terminalleddet. Tidshorisonten er 5 år
med beregning av terminalverdi. Tallene tar
utgangspunkt i budsjett for 2012-2016, med
tilhørende forventet ordrereserve. Beregningene viser at forventet inntjening relatert til
de merverdier som stammer fra oppkjøpene
av TNC Connect AS forsvarer den bokførte
merverdi. Kostnadssiden er tilpasset de forventede inntekter. Diskonteringsrenten må
være på 39,6% dersom bokført verdi i konsernregnskapet skal være likt gjennvinbart
beløp.Tabell under viser en oversikt over bokførte verdier på de immaterielle eiendeler som
ble testet i konsernregnskapet.
FARA Danmark
Egen utviklet immaterielle eiendeler
0
Øvrige immaterielle eiendeler
162
Goodwill
10 711
Sum Immaterielle eiendeler som er testet
10 873
Sensitivitet i verdien av EK ved endring i forutsetninger for avkastningskrav
FARA Danmark
11,7 %
12,7 %
13,7 %
57 427
52 001
47 290
Note 16: Finansinntekter og finanskostnader
Finansinntekter og finanskostnader består i hovedsak av rentekostnader knyttet til konsernets totale finansiering. I tillegg vil usikrede valutaeffekter av konsernets fordringer og gjeld i utenlandsk valuta rapporteres som agio/disagio.
Finansinntekter
FARA - Gruppen
FARA ASA
2011
2010
0
0
415
2 475
0
-0
415
2 475
2011
2010
Renteinntekter
225
513
Sum agio
363
948
Andre finansinntekter
Total
0
0
588
1 461
Finanskostnader
FARA - Gruppen
FARA ASA
2011
2010
1 485
1 191
852
2 471
12
2
2 349
3 664
Rentekostnader
Sum disagio
Andre finanskostnader
Total
2011
2010
1 714
1 310
622
1 116
0
16 208
2 336
18 633
32
Note 17: Finansielle instrumenter
FARA har etablert retningslinjer for risikostyring som omfatter både finansiell og operasjonell risiko. Retningslinjene angir ansvar,
virkemidler, rapportering, oppfølging og rammer for de ulike risiki. FARA skal som prinsipp
være finansiert over ordinær drift.
FARAs finansielle instrumenter består utelukkende av de fordringer og den gjeld som
skapes av konsernets drift, og pr. 31.12.2011
er dette utelukkende kundefordringer og
leverandørgjeld. Instrumentene er verdsatt til
amortisert kost, som er lik bokført verdi.
Som en del av gjeldende låneavtale pr.
31.12.2011, foreligger det eksterne krav til
kapitalen (“covenants”). Denne angir minstekrav til egenkapital, samt maksimal trekk
på kassekreditt og andre etablerte garantier
målt i prosent av nærmere spesifiserte poster
i balansen.
De risiki som oppstår som en følge av FARAs
drift, er likviditetsrisiko, markedsrisiko, (renterisiko, valutarisiko, og operasjonell risiko)
og kredittrisiko, . De ulike risiki omtales i det
følgende.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er FARAs evne til å håndtere
avvik mellom inn- og utbetalinger til en akseptabel pris. Dette er FARAs sentrale risikokilde
all den tid konsernet har vært gjennom en
etableringsfase hvor det er investert betydelig
i immaterielle eiendeler. FARAs produkter er
også av en slik karakter at det kan være en
lang periode fra påbegynt markedsarbeid til
ferdigstilt leveranse og sluttoppgjør. FARAs
mål er til enhver tid å ha tilgjengelig minimum
to måneders forventede utbetalinger i form
av kontanter og kontantekvivalenter. Likviditetssituasjonen rapporteres på ukentlig basis til adm. dir. Selskapet remitterer 2 ganger i
uken og har standard betalingsbetingelser på
30 dager netto. For noen leverandører avviker
betalingsbetingelsene fra standard. FARA
betaler sine forpliktelser knyttet til personal,
leverandører og offentlige myndigheter ved
forfall, hvilket medfører at forpliktelsene har en
gjennomsnittlig forfallstruktur på tilnærmet 30
dager. Ettersom selskapet har en ubenyttet
kassekredittramme og garantifasilitet med sin
bankforbindelse er det ledelsens oppfatning
at likviditetsrisikoen er håndterbar.
Tabellen nedenfor oppsummerer profilen til konsernets finansielle gjeld pr 31. desember basert på kontraktuelle betalinger:
1-3 mnd
3-6 mnd
6-12mnd
SUM
31-Dec-11
Kassakreditt
Leverandørgjeld
0
17 604
17 604
4 861
13 315
4 861
6 560
Avsetninger
2 293
22 168
1 900
1 900
31-Dec-10
Kassakreditt
Leverandørgjeld
7 834
11 666
4 757
6 251
4 757
3 079
Avsetninger
FARAs kassekreditt følger utviklingen i NIBOR, og oppfølgingen følger av konsernets
likviditetsstyring.
internkontroll. FARA er sertifisert etter ISO
9001:2008, og gjennomgår periodisk, ekstern
revisjon av interne rutiner.
1% endring i rentebetingelser ved fullt
opptrukket ramme for kassekreditt utgjør
TNOK 200 i endret kostnad. Selskapet har et
konsernkonto system, hvor all likviditet styres
fra morselskap i Norge, og fordeles til døtre
ved behov. Renterisikoen for konsernet blir
således lik renterisikoen for morselskapet.
Kredittrisiko
Valutarisiko
Valutarisiko er risikoen for endringer i valutakurser. FARA har pr. 31.12.2011 en balansert valuta eksponering. De fleste av kontrakter med kunder og leverandører er inngått
på nasjonalt plan, med nasjonale aktører i
lokal valuta. Feks har FARA ASA (Mor) hovedsaklig kjøp og salg med norske kunder og
leverandører. Man vil på konsernnivå være
eksponert for valuta i og med at man har utenlandske døtre.
Operasjonell risiko
Operasjonell risiko er faren for teknisk eller
menneskelig svikt i selskapet. Dette håndteres
ved FARAs system for kvalitetssikring og
7 834
11 666
Kredittrisiko er risikoen for at motparten i en
kommersiell avtale ikke er i stand til å overholde sine forpliktelser. FARAs kunder er offentlige instanser, eller selskaper som har driftsavtaler med offentlige myndigheter. Risikoen
for at disse ikke skal kunne overholde sine
forpliktelser, er svært begrenset. I de tilfeller
hvor kunden ikke er offentlig myndighet eller
finansiert av det offentlige, skal kredittvurdering finne sted, og det skal vurderes innhentet
bankgaranti fra kunden på minimum 10 % av
kontraktssummen. For de tilfeller hvor kontraktssummen overstiger 5 MNOK, skal det
som regel kreves bankgaranti. FARA har pr.
31.12.2011 ingen kundeforhold hvor dette
er aktuelt. Maksimal risikoeksponering er pr.
31.12.2011 lik de bokførte verdier av kundefordringene. Andre kortsiktige fordringer er
i stor grad konsernintern for morselskapet.
Konsernet vil også være eksponert for kredittrisiko ift andre kortsiktige fordringer mot
eksterne parter lik det bokførte beløpet for andre fordringer. Se note 9 om kundefordringer.
1 077
10 407
1 900
1 900
Styring av kapitalstruktur
FARA er et selskap i vekst hvor det har vært
naturlig med en kapitalstruktur som har en relativ balanse mellom egenkapital og trekkfasilitet fra finansinstitusjon. Etterhvert som selskapet vokser og får en mer industriell basis vil
langsiktig fremmedkapital være en naturlig del
av FARA sin kapitalbase.
Hovedmålet med konsernets kapitalstyring
er å sikre god kredittvurdering og gode kapitalmessige forholdstall med det formål å støtte
driften og maksimere aksjeverdi.
Konsernet forvalter kapitalstrukturen etter endringer i økonomiske forhold. For å påvirke
kapitalstrukturen har konsernet muligheter til
å endre utbytte til aksjonærene, kapitalavkastning til aksjonærene, utstedelse av nye aksjer
eller selge eiendeler for å redusere gjeld.
Konsernet ser på utviklingen i egenkapitalprosenten. Dette forholdstallet beregnes på
grunnlag av bokført egenkapital i forhold til
totalkapital. Målet for konsernet er å holde
denne på et nivå med god margin ift bankens
covenantskrav om EK på minst 25%
33
Note 18: Kontanter og kontantekvivalenter
FARA - Gruppen
FARA ASA
2011
2010
5 777
0
Kontanter i bank og kasse
0
0
Avsatt på skattetrekkskonto
5 777
0
Kontanter og kontantekvivalenter i balansen
0
-7 834
Kassekreditt
5 777
-7 834
Kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrømsanalysen
2011
2010
5 777
0
0
0
5 777
0
0
-7 892
5 777
-7 892
Konsernet hadde pr 31.12.11 TNOK 5.777 innestående i bank.
Selskapet har for skattetrekk etablert en bankgaranti for å dekke forpliktelser til skattetrekk.
Note 19: Pantstillelser
Morselskapet har pantsatt varelager, kundefordringer, driftstilbehør og opptjent, ikke fakturert inntekt, som sikkerhet for en trekkrettighet.
Ved utløpet av 2011 var trekkrettigheten ikke benyttet. Se for øvrig også note 24.
Bokført verdi pantsatte driftsmidler;
31.12.2011
Varelager
Kundefordringer
Andre kortsiktige fordringer
Varige driftsmidler
31.12.2010
3 782
3 433
38 958
24 615
553
428
2 219
2 899
1 395
1 703
20 100
27 167
Total
67 006
60 246
Note 20: Avsetninger
Morselskapet har avsatt TNOK 1.900 til eventuelle fremtidige garantiforpliktelser knyttet til levering av hardware og software. TNOK 1.500 av dette
er avsatt i 2011. Avsetningene er innregnet under andre driftskostander i resulatatregnskapet, og som kortsiktig gjeld i balansen. Estimatet på
fremtidige garantiforpliktelser er basert på gjenværende garantitid på FARAs leveranser.
Note 21: Skatt
FARA - Gruppen
2011
FARA ASA
2010
2011
2010
Avstemming av effektiv nominell til faktisk skattekostnad
2 318
-8 659
Resultat før skatt
1 647
-30 229
649
-2 424
Skatt beregnet til skattesats
461
-8 464
0
0
Skattekostnad i regnskapet
0
0
649
-2 424
461
-8 464
23
6 897
-672
-4 472
0
0
Forskjell mellom forventet skattekostnad og skattekostnad i regnskapet
Forskjellen består av
2011
2010
2 318
-8 659
Permanente forskjeller
Endring i ikke balanseført utsatt skattefordel
Differanse
Resultat før skatt
23
6 897
-484
1 567
0
0
2011
2010
1 647
-30 229
80
24 631
80
24 631
Permanente forskjeller
-6 196
-4 808
Endring i midlertidig forskjeller
-6 196
-895
-3 797
11 164
Grunnlag for betalbar skatt
-4 468
-6 493
0
0
0
0
Betalbar skatt på årets resultat
34
Balanse
2011
Utsatt skatt og utsatt skattefordeler:
Balanse
2010
2011
2010
52 329
51 678
Utsatt skattefordel
72 573
56 470
2
2
Ubenyttet godtgjørelse utbytte
2
2
0
0
Pensjonsforpliktelser
0
0
636
858
636
196
52
666
112
Underskudd til fremføring
Fordringer
858
Varebeholdning
196
52
Avsetninger
666
112
0
1 754
74 295
59 025
Annet
7 108
3 193
Anleggskontrakter
7 108
3 193
12
1 781
Varige driftsmidler
12
1 872
7 120
4 974
Utsatt skatt forpliktelse – brutto
7 120
5 065
Utsatt skattefordel – brutto
0
0
54 051
52 480
Utsatt skatt forpliktelse
67 175
54 051
Utsatt skattefordel - netto
46 931
47 415
67 175
54 051
Ikke balanseført utsatt skattefordel
46 931
47 415
0
0
0
0
Netto balanseført utsatt skattefordel
Morselskapet har totalt MNOK 186,9 i underskudd til fremføring per 31.12.2011 (2010: 184,6). Utsatt skattefordel på totalt MNOK 46,9 er
ikke balanseført per 31.12.2011 (2010: 47,4) da kriterier for balanseføring ikke er oppfylt.
Gruppen har totalt MNOK 239,9 i underskudd til fremføring per 31.12.2011 (2010:201,7 ). Utsatt skattefordel på totalt MNOK 67,2 er ikke
balanseført per 31.12.2011 (2010: 54,1) da kriterier for balanseføring ikke er oppfylt.
De skattemessig fremførbare underskuddene knytter seg til Norge, Sverige og Danmark.
Underskuddene kan fremføres ubegrenset.
Note 22: Aksjekapital, overkurs og annen innskutt egenkapital
2011
2010
Ordinære aksjer, pålydende NOK 0,1
31 562
31 562
Sum antall aksjer
31 562
31 562
Endringer i aksjekapital og overkurs:
Antall aksjer
Aksje-kapital
Overkurs
Annen innskutt
(1000)
(NOK 1000)
(NOK 1000)
(NOK 1000)
157 807
3 156
63 719
3 787
0,000
0,001
egenkapital
Pr. 01.01.10
Opsjonsavtaler
1 434
Emisjon 30.november 2010 (2 aksjer)
Spleis 1 aksje til 5
-126 245
Pr. 31.12.10
31 562
3 156
63 720
5 222
Pr. 31.12.11
31 562
3 156
63 720
5 222
0
0
0
0
Egne aksjer til pålydende
For 2011 er det ikke foreslått utbytte.
Stemmerett reguleres av den til enhver tid gjeldende aksjelovgivning.
Aksjer eid av styremedlemmer eller selskaper kontrollert av disse;
Antall aksjer
Jan Pihl Grimnes, Redback AS
Styrets leder
9 520 199
Svein Ramsay Goli, Rams AS
Styremedlem
4 990 400
Anne Underthun Marstein
Styremedlem
5 000
CEO
160 837
VP Product & Sales
100
Aksjer eid av ledende ansatte
Ørjan Kirkefjord, K2 Invest AS
Arne Bjørgo
35
Selskapets 20 største aksjonærer pr 07.02.2012
Andel av total
REDBACK AS
9 520 199
30,16
RAMS AS
4 990 400
15,81
SABARO INVESTMENTS L
3 188 426
10,10
UBS (LUXEMBOURG) S.A
2 800 000
8,87
MP PENSJON PK
848 000
2,69
VPF NORDEA SMB
634 472
2,01
POLAR ELECTRO OT-PAL
602 000
1,91
DANSKE INVEST NORGE
600 000
1,90
OLE JOHAN OLSEN INVE
477 500
1,51
KIKUT AS
465 000
1,47
HANDELSBANKEN MARKET
400 000
1,27
LOGIKA AS
350 000
1,11
HARBURG AS
280 000
0,89
ENGEBRETSEN TROND
212 455
0,67
O. HOVDE AS
202 100
0,64
JARLSBERG MENY A/S
161 010
0,51
K2 INVEST AS
160 837
0,51
ANDERSEN DAG TERJE B
150 000
0,48
OLSEN OLE JOHAN
130 285
0,41
TANNLEGE NILS B. SKA
130 000
0,41
26 302 684
83,34
Note 23: Resultat per aksje
Ordinært resultat per aksje er beregnet som forholdet mellom årets resultat på MNOK 1,1 og vektet gjennomsnittlig utestående ordinære
aksjer gjennom regnskapsåret på 31.561.515 stk. I beregningen av utvannet resultat per aksje er resultatet som tilfaller aksjeeierne og
antall vektet gjennomsnittlig utestående aksjer justert for alle utvanningseffekter knyttet til aksjeopsjoner. Utvanningseffekten er beregnet
som forskjellen mellom gjennomsnittlig markedsverdi av aksjene og summen av utøvelseskursen og den delen av opsjonene som enda ikke
er kostnadsført.
2011
2010
Årets resultat
2 318
-8 659
Resultat per aksje, ordinært (NOK)
0,073
-0,274
Resultat per aksje, utvannet (NOK)
0,075
-0,283
2011
2010
Årets resultat
2 318
-8 659
Årets resultat til ordinære aksjonærer
2 318
-8 659
Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer for beregning av regnskapsmessig resultat per aksje
Effekt av utvanning / innvanning
Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer korrigert for innvanningseffekten
2011
2010
31 562
31 562
-511
-1 016
31 050
30 546
Avstemming vektet snitt
Aksjer IB
31 562
Spleis 6/12-2010
157 807
(126 245)
Sum aksjer UB
31 562
31 562
Vektet snitt
31 562
31 562
Utvannet resultat pr aksje
Gjennomsnittlig kurs på en ordinær aksje i perioden
Antall opsjoner
Utøvelseskurs
Innbetalt til foretaket ved utøvelse av opsjonen
2,51
3,06
330 000
930 000
6,40
6,40
2 112 000
5 952 000
Antall ordinære aksjer antatt å være utstedt til markedsverdi
841 434
1 945 728
Økning i antall ordinære aksjer for å representere utvanning
(511 434)
(1 015 728)
31 050 081
30 545 787
0,075
(0,283)
Antall ordinære aksjer brukt ved beregning av utvannet res pr aksje
Utvannet resultat pr aksje
36
note 24: Fortsatt drift
Til grunn for fortsatt drift forutsetningen ligger
resultat- og likviditetsprognoser for år 2012 og
konsernets langsiktige strategiske prognoser
for årene fremover.
Det er etablert trekkrammer på 20 millioner
og en garantifasilitet på 20 millioner med
selskapets bankforbindelse. Ikke benyttet
garantifasilitet kan etter avtale konverteres
til kassekreditt. FARA konsern har per
31.12.2011 ikke benyttet kassekreditten. Ut i
fra prognoser avgitt er regnskapet avlagt etter
prinsippet for fortsatt drift.
note 25: annen Kortsiktig gjeld
FARA - Gruppen
FARA ASA
2011
2010
0
97
5 457
4 709
8 610
8 101
22 168
10 407
2011
Avsetning omstillingskostnader
2010
0
0
Avsetning lønn
3 912
3 290
3 907
Forskuddsfakturerte inntekter
8 111
3 870
1 693
7 120
258
19 143
7 418
Sum kortsiktig gjeld
note 26: betingede forpliktelser
Fara ASA har mottatt erstatningskrav fra en
tidligere partner i Midt-Østen som krever
erstatning for påståtte tap knyttet til man-
glende underleveranser på USD 1,1 millioner.
Ledelsen mener kravet er ubegrunnet og at
det ikke er sannsynlig at motparten vil få
medhold i kravet i en eventuell rettsak.
Erklæring fra styret og konsernsjef
Vi erklærer etter beste overbevisning at;
• konsernregnskapet for 2011 er utarbeidet
i samsvar med IFRS som fastsatt av EU,
med krav til tilleggsopplysninger som følger
av regnskapsloven, samt at
• årsregnskapet for morselskapet for 2011 er
avlagt i samsvar med IFRS som fastsatt av
EU, med krav til tilleggsopplysninger som
følger av regnskapsloven, og at
• regnskapsopplysningene gir et rettvisende
bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som
helhet, samt at
• årsberetningen gir en rettvisende oversikt
over utviklingen, resultatet og stillingen til
selskapet og konsernet, sammen med en
beskrivelse av de mest sentrale risiko- og
usikkerhetsfaktorer virksomhetene står
overfor.
Trondheim, 1.mars 2012
Jan Pihl Grimnes
Styreleder
Svein Ramsay Goli
Tone Manum
Ørjan Kirkefjord
Adm. dir.
37
38
39
Finland
Færøyene
Norge
Sverige
Danmark
Polen
INStallasjoner
FARAs kontorer
Faras PArtner
Ungarn
40
Idé, foto, tekst, design og illustrasjon // Coxit Public Relations (coxit.no)
Enjoy your journey!
FARA
FARA
FARA
FARA
Norge, FARA ASA, Sentralstasjonen Fosenkaia 3, NO-7010 Trondheim, Norge, Tlf: +47 40 00 33 66, Fax: +47 73 52 44 88, E-mail: info.fara@fara.no, Web: wwww.fara.no
Oslo, FARA ASA, O. H. Bangs vei 70, NO – 1363 Høvik, Norge, Tlf: +47 815 52 830 Fax: +47 73 52 44 88 E-mail: info.fara@fara.no, Web: wwww.fara.no
Finland, FARA Oy, Elektroniikkatie 4, FIN-90570 Oulu, Finland, Tlf: +358 8 551 3800, Fax: +358 8 551 3870, E-mail: info@fara.fi, Web: wwww.fara.fi
Danmark, FARA Danmark A/S, Augustenborg Landevej 19, DK-6400 Sønderborg, Danmark, Tlf: +45 8224 8000, Fax: +45 8224 8080, E-mail: info@fara.dk, Web: wwww.fara.dk

Fara aSa

Transcription

Similar documents

Nyhetsbrev fra Kluge gir råd og tips

Nyhetsbrev23 - 2014-1 - Escali Financial Systems

Øystein Rushfeldt.pdf - Finnmarkskonferansen

Regnskap 4kvartal 2014

Årsrapporten er også tilgjengelig i en “multimedia showcase” og pdf

Forberedelser og gjennomføring

Makrobildet Åpen - Stavanger Asset Management

PROTOKOLL FRA EKSTRAORDINÆR