docVil du jobbe i Norges største studentavis?
download 
Report Transcription
Vil du jobbe i Norges største studentavis?
MOSUL: Vi har testet årets juleøl OUIJA-BRETT OG ÅNDEMANING? Slik er IS- Bli med til universitetet spiritistene – så du slipper Anmeldelser side 24 og 25 Omverden side 22 og 23 Kultur side 18 og 19 Fermentizzleiof Mener globalsheconvallizzleia phasellus ppvarm inghendreer ezyosagittizzle pede rizzlei p tortor ølsevev. Norges største studentavis | årgang 69, utgave 33 | www.universitas.no | onsdag 25. november 2015 facilisizzleii mofo REPORTASJE N SIDE 10 TIL 13 FO ULTRICIZZLE A AWAY PURUS THIS 11 måneder studiestøtte Overraskende seier til studentene i årets statsbudsjett – Nå er vi sikre på at dette går gjennom, sier NSO-leder Therese Eia Lerøen. Nyhet side 4 og 5 Vil du jobbe i Norges største studentavis? Vi søker journalister, fotografer og designere til vårsemesteret. Søknad, CV og arbeidsprøver sendes til mgnewth@universitas.no FRIST 17. JANUAR. SE WWW.UNIVERSITAS.NO FOR MER INFO | LEDER | 2 redaktør: mgnewth@universitas.no redaksjonsleder: julika@universitas.no fotosjef: onsdag 25. november 2015 Magnus Newth 404 70 501 Julia Kalager 936 29 873 Patrick da Silva Sæther desksjef: magasinredaktør: Gi meg meir av det HiOA og UiO gjer for flyktningane no, så kjem me oss ut av denne krisa òg. Marthe Olstad nettredaktør: Magnus Braaten Thea Storøy Elnan MENINGER Tidlig julegave? E ndelig har regjeringen bestemt seg for å gi studentene elleve måneders studiestøtte. Det betyr at eksamen ikke lenger vil sammenfall med den måneden du har minst penger. Det har vært en lang kamp, og seieren har aldri vært nærmere. Norsk Studentorganisasjon og studentbevegelsen har jobbet lenge og hardt for elleve måneders støtte, men det kom likevel som en stor overraskelse da regjeringen mandag kunngjorde statsbudsjettet. I forkant av kunngjøringen var det ingen hint om at studentenes ønsker skulle oppfylles. Riktignok har det vært bred enighet blant de politiske partiene om at studiestøtten bør utvides, men enigheten har lenge fremstått som et tomt studentfrieri uten tilstrekkelig med penger bak. Det kan være mange grunner til at det skjedde. Kanskje så støttepartiene sitt snitt til å presse gjennom noen hjertesaker i forhandlinger som var gått grovt på overtid. Kanskje ble regjeringen skremt etter å ha sett hvordan de unge stemte ved kommunevalget i år. Universitas’ sak om Frp-studenter som følte seg mobbet for sitt politiske syn kan også ha vært tunga på vektskålen – men redaksjonen vil ha alle korta på bordet før vi konkluderer her. En undersøkelse gjennomført av NSO viser uansett at studenter er like bekymret for økonomien etter to år med ny regjering som de var før. Det var med andre ord på tide å ta grep for de blå-blå. Dette er int å se studentpolitikk hvor noe står på spill og som faktisk nytter. Likevel har alle godt av litt is i magen. Det er nemlig noen år, en del statsbudsjetter som skal vedtas, og et mulig regjeringsskifte innen året er 2020 og full støtte blir utbetalt i juni måned. Frem til da skal støtten trappes opp med én uke i året fra 2017. Studenbevegelsen har sprettet champagnen på forskudd tidligere, og Universitas holder sin på kjøl noen år til. God jul! I hånden holder du årets siste Universitas. Vi tar juleferie, og håper våre lesere også får en vel fortjent pause fra studier og eksamener nå som året går mot slutten. Men frykt ikke – vi holder trykket oppe på nett. Ingen skal slite med studentnyhetsabstinenser så lenge Universitas består. Universitas er en avis for og av studenter. Universitas er et nyhetsog debattorgan for lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Universitas skal drive kritisk og uavhengig journalistikk, og være partipolitisk nøytral. Universitas arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale oppfordres til å kontakte redaksjonen. Daglig leder: Louise Faldalen Prytz l.f.prytz@universitas.no 22 85 33 36 Annonseansvarlig: geir.dorp@universitas.no Besøksadr.: Postadr.: Epost: Web: Geir Dorp 22 85 32 69 Moltke Moes vei 33 Boks 89 Blindern, 0314 Oslo universitas@universitas.no www.universitas.no Ein lesande asylsøkar er ein god asylsøkar Kommentar Anders Veberg, debattredaktør i Universitas Dei siste månadane i 2015 har tæra på. Flykt- ningstraum og terror har vore umogleg å unngå, og det overskygger nesten alt anna i samfunnsdebatten. Med rette – dette er den største krisa verda har sett på mange tiår. På desse spaltene pleier « Akademisk dugnad er ei bokinnsamling der lyktningane skal få tilgang til både pensum og skjønnlitteratur, på engelsk og morsmålet, for å halda fram med læringa medan dei ventar på opphaldsløyve. Det er eit døme på strålande integreringspolitikk, og slike tiltak kan gjera mykje for å hindra gnissingane som gjer ein vanskeleg situasjon vanskelegare. Flyktningkrisa har fått fram det verste og det beste i Noreg. Norsk kvardagsrasisme har utvikla seg til noko mørkare, samstundes som Oslo-folk har stått i kø på Tøyen for å donera tepper til lyktningane som kjem til landet før ein kald vinter. Det viktigaste me kan gjera for å nytta oss av denne ressursen er å ikkje lata dei rotna på rot medan misnøya aukar i heile landet. ofte leiinga ved både Universitetet i Oslo (UiO) og Høgskulen i Oslo og Akershus (HiOA) å få kritikk, men det skal dei sleppa no. I staden skal dei få eit velfortent klapp på skuldra. Akademisk dugnad, som blir arrangert saman med studentar ved begge institusjonane, er ein genistrek for integreringa. Det bør kopierast over heile landet, og vera eit grunnlagg for integreringspolitikken framover. Meninger Noko av det som har skapt hardast reaksjonar i Noreg, er asylsøkarar som kritiserer dårlege forhold ved mottaka. Kravstore og lite takknemlege, blir dei kalla, fordi dei er kritisk til dårleg mat, manglande reinhald og manglande internett. Dette skjer på asylmottak der mat og reinhald blir levert på døra – av leverandørar som kan gjera jobben billeg. Samstundes har mottaka som aktiviserer lyktningane medan dei ventar » Universitas gir deg meninger fra verdens studentaviser LUNDS UNIVERSITET Ro ned drikkinga: Äntligen hade jag vågat säga det. Det som jag hade gått omkring och funderat på hur jag skulle säga medan vi badade, grillade och pratade om framtiden i sensommarregn. «Jag tycker att du dricker för mycket.« (...)Visar man tydligt där att det är alkohol som är den ultimata belöningen eller handlar 80 procent av låtarna i ens sångbok om berusning så sänder det vissa signaler. Det positiva med det är dock att det betyder att vi kan börja skicka ut andra signaler. Från kår- och nationshåll görs i dag mycket för att alla studenter ska känna sig välkomna och för att motverka alkoholhets. Men det får inte betyda att man nöjer sig. Vägen framåt kräver nämligen att vi alla vågar prata öppet om de problem som vi ser fortfarande återstår. STORBRITANNIA Media må skjerpa seg mot kvinner: Following the news this week that Labour leader candidate Liz Kendall was asked about her weight in an interview with the Daily Mail, it seems about time to evaluate how the media treats women. Beware: the indings are disheartening. (...) Even male celebrities seem to be facepalming at some of the questions their female counterparts are asked by the media. This list shows how some men in the industry expertly shut down the sexism, with (...) celebrities such as Simon Pegg, Mark Ruffalo and Benedict Cumberbatch asking the questions normally reserved for women, and in doing so demonstrating just how ludicrous they are. The bottom line is this: women are treated entirely differently to men by the media, often pressured to discuss irrelevant topics to the projects they are currently working on. But the only way to combat inequality is to call it out, so here’s to challenging the imbalance! | KOMMENTAR | onsdag 25. november 2015 3 ILLUSTRASJON: ØIVIND HOVLAND jamt over har hatt betre resultat enn på mottaka der ein berre skal sitta og glo i veggen. I oktober skreiv Narges Pourzia, som jobbar med lyktningar i Rælingen kommune, om kva ho meinte var nøkkelen til god integrering hos NRK Ytring. Ein kombinasjon av omsorg og strenge krav er vegen gå, meiner ho. Det får nesten integrering til å høyrast ut som ei enkelt oppgåve – det er det ikkje, men det treng ikkje å vera så vanskeleg heller. Asylsøkararane kan vera ei byrde for samfunnet, men Øyeblikket på same tid kan dei bli ein ressurs. Det viktigaste me kan gjera for å nytta oss av denne ressursen er å ikkje lata dei rotna på rot medan misnøya aukar i heile landet. I konliktområder som Syria snakkar dei om «brain-drain» – dei høgt utdanna rømmer frå landet. Om dei hamnar her, må ikkje den kompetansen forsvinna i dårleg integrering. NOKUT, som er ansvarlege for å mellom anna godkjenna utdanning frå utlandet til bruk i Noreg, har allereie opplevd lange køar med asylsøkjarar som vil få godkjent utdanninga si frå heimlandet, for å halda fram i Noreg. Arbeidet kan vera komplisert – for vitnemålet er kanskje ikkje det første du pakkar når det smell utanfor dørstokken. Dokumentasjonen kan ofte vera eit problem, og i eit system som allereie er i tyngste laget, er det tydeleg at det må endringar til. Den lange vegen til Noreg er ikkje over når asylsøkarane kryssar grensa. Integrering er ikkje ein jobb for pingler, og mykje må gjerast med tunga beint i munnen. Men det første steget på vegen kan du vera med på å ta allereie 1. desember. Lat Akademisk dugnad vera eit minstekrav for deg sjølv i integreringsarbeidet. Så vil me faktisk landa på beina denne gongen òg. anders.veberg@universitas.no av Matthis Kleeb Solheim Tips oss tips@ universitas.no Følg oss På papir hver onsdag, på nett hele tiden: www.universitas.no facebook.com/UniversitasOslo twitter: @universitas_no instagram: Universitassen For oppdaterte studentnyheter. Prisvinnerklem: Årets vinner av UiOs menneskerettighetspris, Deeyah Khan, gir musiker Mari Boine en lang klem etter hennes musikalske innslag under utdelingen. At det var nettopp hun som skulle stå for musikken, var etter prisvinnerens eget ønske. Les intervjuet med Deeyah Khan på Nyhet, side 10. | NYHET | 4 onsdag 25. november 2015 Innfører ellev måneder stud nyhetsredaktør: Torgeir Mortensen torgeigm@universitas.no 454 72 320 NYHET UiO får senter for forskning på høyreekstremisme EKSTREM FORSKNING: Det nyopprettede Senter for forskning på høyreekstremisme skal de neste årene holde til ved Universitetet i Oslo. Nærmere bestemt Institutt for statsvitenskap, instituttet der blant annet terroristen Anders Behring Breivik studerer. Forskningsrådet har bevilget 50 millioner kroner til det nye senteret de neste fem årene. – Flyktningstrømmen har ført til hatkriminalitet, vold og påsatte branner på asylmottak i Sverige, men også i Norge. I tillegg har vi terroren, som for en drøy uke siden rammet Paris igjen. Det dreide seg om jihadistisk terror, men vi regner med at terroren også vil føre til mer høyreekstrem vold, sier påtroppende leder Tore Bjørgo til UiOs nettsider. Forskere fremstilles som landssvikere NEVNER NAVN: Nettstedet milorg lister opp en rekke forskere, journalister og andre som nettstedet kaller for kollaboratører. Listen inkluderer noen forskere ved Universitetet i Oslo, inkludert rektor Ole Petter Ottersen. Oddbjørn Jonstad, ansvarlig for milorg, beskriver listen sin til studentavisa Studvest. Personene som havner på listen, er personer som har sagt eller gjort noe i det offentlige rom som tilsier at de fremmer innvandring og islamisering, ifølge Jonstad – Vi ønsker at de som står på listen skal tenke seg litt om. På et eller annet tidspunkt vil det dessuten bli et slags oppgjør, og da vil vi kunne se hvem som er ansvarlig for å ha sveket landet, sier han til studentavisa. Gærne finner skyldes genfeil FINSK MUTASJON: En ny undersøkelse har oppdaget en helt spesiell mutasjon i den inske befolkningen. Det skriver nettstedet forskning.no. Resultatet viste at bærerne av denne mutasjonen endrer seg spesielt når de er beruset. De blir impulsive, får aggressive utbrudd, havner i håndgemeng, eller kjører i fylla. Disse trekkene virker å være permanente. Forskerne fant også at mutasjonen henger sammen med tendenser til depressive symptomer, humørsvingninger og vanskeligheter med å håndtere følelser, skriver forsker Roope Tikkanen i en e-post til forskning.no. UNIVERSITAS FOR 25 ÅR SIDEN En årelang studentkamp er vunnet. I 2020 får studenter én ekstra måned studiestøtte. Studentøkonomi tekst Ingrid Nagell og Magnus Newth Universitas nr. 16, 1989 UNIVERSITAS FOR 50 ÅR SIDEN ɚ Scheigaard og The Rolling Stones: Vi har i sannhet gjennomlevd hektiske septemberdager. Avisenes førstesider har grint mot oss med dramatiske overskrifter om krigen i Kashmir, krigen om folkepensjonen, krigen mellom brødrene Gabrielsen og Samuelsen og endelig krigen mellom våre rotløse langhårede venner i Studenterlunden og det stedelige politi. Men vi er blitt blaserte og blar sindig om til de neste sidene for å studere fagfolkets vurderinger av Lyns sjanser i Europa-cupen eller for ganske enkelt å konstatere at Alskande Par endelig forevises alt folket i sin ubeklipp. Universitas nr. 11 1965 Etter forhandlinger på overtid la regjeringen og støttepartiene fram nytt statsbudsjett på mandag den ne uka. Budsjettforlikets store over raskelse er en opptrapping av studi estøtten med én uke i året i ire år. Opptrappingen starter i 2017 og fra og med 2020 får studentene fulle el leve måneder studiestøtte. – Det lå ingenting i de opp rinnelige budsjettforslagene som antydet dette, så vi er mildt sagt gledelig overrasket, sier en fornøyd leder i Norsk Student organisasjon, herese Eia Lerøen. – Utgjør en forskjell Studentene Tora Øiom og Mai Nayeli Hauge er svært positive til forlengelsen av studiestøtten. – Det kommer til å utgjøre en forskjell. En måneds studiestøtte dekker husleien for én til to måne der, og det vil komme godt med i eksamenstiden, sier Øiom. Begge har deltidsjobb ved si den av studiene i spesialpedago gikk ved Universitetet i Oslo. Å leve på studielånet krever streng disiplin og færre goder, ifølge pe dagogikkstudentene. « – Mange må ha deltidsjobb for å være komfortable. Dårlig øko nomi i studietiden kan føre til at enkelte dropper ut fordi de heller vil jobbe og tjene penger, tror Nay eli Hauge, og legger til: – Mer støtte gir større frihet til å velge om man vil jobbe eller ikke. Fornøyd Høyrepolitiker Kristin Vinje sit ter i Kirke, utdannings og fors kningskomiteen på Stortinget. Hun er fornøyd med et budsjett forlik som hun tror vil bedre situa sjonen til studentene. – Jeg tror mange ser at regje ringen og samarbeidspartiene har løftet satsingen på studentboliger og studiestøtten ett brått hakk siden regjeringsskiftet i 2013. El leve måneders studiestøtte vil gi » Vi er mildt sagt gledelig overrasket Therese Eia Lerøen, leder av NSO | NYHET | onsdag 25. november 2015 ve diestøtte 5 Undersøkelsen FOTO: ADRIAN NIELSEN Sentio Research samler inn data fra studenter over hele landet på vegne av NSO og Universitas. Høstens undersøkelse ble gjennomført i november og er basert på et tilfeldig utvalg av 1005 studenter. Av disse har 32 prosent i stor eller svært stor grad relevant jobb; 49 prosent i svært eller liten grad. Studenter bekymret over egen økonomi 88 prosent tror de kommer til å få relevant jobb innen 5 år etter fullførte studier. 37 prosent av studenter bekymrer seg over egen økonomi. Leder i NSO, Therese Eia Lerøen, mener en ekstra måned med studiestøtte er et etterlengtet steg i riktig retning. tekst Ingrid Nagell Studentenes økonomiske situasjon er en kilde til stor eller veldig stor bekymring for mer enn én av tre studenter. Det viser resultatene fra en helt fersk undersøkelse utført av Sentio på vegne av Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitas. – Det er veldig synd at så mange studenter bekymrer seg over økonomien sin. Vi ønsker at studenter hovedsakelig blir stilt faglige og ikke økonomiske krav. Studentene har mange bekymringer fra før, det er unødvendig at økonomien skal være enda en stressende faktor, sier leder i NSO herese Eia Lerøen. Ved en tilsvarende undersøkelse foretatt på samme tid for to år siden svarte 33 prosent at de var bekymret på samme Feiring med stor F: Studentpolitikerne samlet seg på Luna Park i Oslo for å feire seier i kampen om elleve måneders studiestøtte. 37 prosent er bekymret i stor eller svært stor grad over egen økonomisk situasjon; 33 prosent i liten eller svært liten grad. 64 prosent har deltidsjobb ved siden av studiene. Overrasket: Leder i Norsk Studentorganisasjon, Therese Eia Lerøen, gleder seg over utvidelsen av studiestøtten. Studentøkonomi Sentrale funn: spørsmål. Etter to år med ny regjering er Lerøen fornøyd med at det tas grep for å bedre studentenes økonomiske situasjon. – Tvinges ut i jobb Ifølge undersøkelsen har over 60 prosent av studenter deltidsjobb ved siden av studiene, og nesten halvparten av dem er i en jobb som er lite eller svært lite relevant for studieretningen de går. Ifølge Lerøen dekker ikke dagens studiestøtte mer enn det mest elementære, og viser til Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2010 hvor ett funn er at 74 prosent av studiestøtten går til boutgifter. – Løsningen blir ofte en ekstrajobb, støtte fra foreldre eller begge deler. Vi ser og at studentene tvinges ut i deltidsjobber som ikke er relevante for utdannelsen de tar. Det går utover tid brukt på studiene, og tilhørighe- ten til studiestedet. Tilhørighet i studietiden viser seg å være viktig både for motivasjon og gjennomføring av studier, sier NSO-lederen. – Riktig retning NSO har lenge etterlyst et større løft for studiestøtten. Lerøen kaller regjeringen og samarbeidspartienes studentboliginitiativ, og nå utvidelsen av studiestøtten, «historisk». – Den ellevte måneden med studiestøtte betyr at studenter får dekket husleien sin i juni. Det er et viktig bidrag for at studentene skal kunne fokusere på studiene og mange er glade over beslutningen, sier hun. – Var det mange som senket skuldrene sine litt da beskjeden om elleve måneder studiestøtte kom? – Nå er det først og fremst nye studenter og studenter tidlig i studieløpet som vil nyte godt av dette. Men med nye studentboliger og en ekstra måned med studiestøtte er vi på vei i riktig retning, mener Lerøen. ingrinag@universitas.no Eksamenstid: Studentene Tora Øiom og Mai Nayeli Hauge mener man må være smart og disiplinert for å klare seg kun på studielån. Man kan heller ikke stille høye krav til komfort. FOTO: PATRICK DA SILVA SÆTHER – Seier for studentene Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn fra Venstre har i mange år kjempet for opptrapping av studiestøtten. – Dette er en sak mange har jobbet lenge med og det er veldig godt å omsider være i mål. Jeg gikk til valg på dette i studentpolitikken. Nå får jeg gleden av å stemme for dette på Stortinget. Dette er en seier for studentbevegelsen og for Venstre, sier Rotevatn. Han mener opptrapping av studiestøtten har vært en viktig prio- ritering for Venstre. – Særlig fordi det er med på å sikre lik studierett. Det er altfor mange studenter som har dårlig råd og som må jobbe ved siden av studiene. I tillegg studerer folk lengre enn før og eksamenene kommer sent i semesteret. – Et taktskifte – Hvordan har samarbeidet med regjeringen om studentvelferdspolitikken gått? – Vi er veldig fornøyd med resultatene innen forskning, kunnskap og utdanning. Vi mener det har manglet på studentvelferden. Nå leverer vi også der, sier Rotevatn. Seier til tross, Rotevatn er klar på at det fortsatt er mange kamper som må tas før man er i mål. – Venstre er for å justere opp studiestøtten. Men vi er veldig fornøyd med det vi nå har fått til, og vi tar en kamp av gangen. FOTO: MATTHIS KLEEB SOLHEIM studentene enda bedre mulighet til å fokusere ytterligere på studiene, sier Vinje. Hun mener mandagens budsjett er en forlengelse av politikken regjeringspartiene, Venstre og Krf har samarbeidet om de siste årene. – Vi har styrket studieinansieringen gjennom hele regjeringsperioden, i tillegg til å ha utrettet mye på kunnskapsfeltet. Fortsatt en jobb å gjøre NSO-leder Lerøen er ikke bekymret over å gå arbeidsledig nå som kampen om studiestøtte er vunnet. – Det vi har nå er en forplikten- de plan, og det er et utrolig viktig steg. Nå må vi sikre at også mengden økes slik at vi får studiestøtten opp til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, sier hun. Regjeringen og støttepartienes budsjettvedtak skal videre legges fram for Stortinget. Forliket betyr i praksis at vedtaket går gjennom. ingrinag@universitas.no 6 | NYHET | onsdag 25. november 2015 Utvider foreles Det er ingen hemmelighet at en del forelesere nøyer seg med å lese opp pensum i timelange monologer, men heldigvis finnes også de foreleserne som gir det lille ekstra. Hva med et kyss, eller vil du ha en ball kastet etter deg? Undervisning tekst Philip André Johannesborg foto Amanda O. Berg og Evelyn Pecori I forrige Universitas kunne du lese at forelesningformen er «antikvarisk». Foreleser snakker og studentene sitter passivt og hører på, så glemmer de innholdet rett etterpå. Universitas har snakket med forelesere som utvider rammene, og viser at forelesningen ikke er død likevel. 1. Nina Ronæs: Baller på seg Foreleser Nina Ronæs ved Handelshøyskolen BI har lenge vært kjent som «Nina med ballen». Hun kaster en ball til studentene sine, og studenten som fakker den må bidra med noe faglig. Å møte opp uforberedt er derfor ikke en så god idé. – Jeg begynte vel med denne metoden for 18–19 år siden. Først brukte jeg Twist som jeg kastet, men det ble fort litt dyrt og mye avfall. Dessuten kunne det mer bli sett på som en slags belønning, noe som ikke alltid er meningen, forklarer Ronæs. Ballen blir først og fremst brukt i diskusjoner, etter at studentene har pratet seg i mellom. Ronæs mener at ballen er inkluderende, engasjerende og fryktet. – Jeg merker at det er mange studenter som liker å bli sett, og hørt. Mange elsker å høre sin egen stemme. Det er ikke noe hokuspokus. De færreste studenter vil være en enkel brikke i et spill, men du har jo også de studentene som vil sitte der å være anonyme. Det skal de få lov til. Jeg sier ifra på forhånd at du ikke behøver å si noe om du får ballen, men det kan jo fort bli litt kleint. Det har vist seg at lere studenter lovpriser denne metoden for engasjerende undervisning. Tredjeklassestudenter har kommet tilbake og fortalt at de nå endelig kan snakke i store forsamlinger. For inntil ett år siden benyttet Ronæs seg av en tennisball. Ballen har nå fått seg en teknologisk overhaling og blitt kubeformet, med en innebygget mikrofon slik at stemmene nå kan bli hørt av alle de 350 studentene i forelesningssalen. Den nye ballen har hun betalt for selv, og foreløpig er det ingen studenter som har fått fysisk varige men. – Har det skjedd noen ulykker noen gang? – Ikke enda! Men det står jo PCer, Macer og kafekopper på bordene. Som oftest sier jeg ifra før vi skal begynne å kaste ball, slik at de som har kafekopper får lyttet disse vekk. Det skal sies at jeg ikke bruker ballen hver time. Den må ikke misbrukes. Først og fremst er det et kommunikasjonsmiddel, ikke noe som skal være morsomt, selv om det ofte blir morsomt likevel. « Jeg merker at det er mange studenter som liker å bli sett, og hørt. Mange elsker å høre sin egen stemme. » Professor Nina Ronæs ved BI 2. Henning Bang: Tuller ikke med alt – Jeg husker at jeg kysset noen mannlige studenter på kinnet, men akkurat nå kommer jeg ikke på hvorfor, forteller en lattermild Henning Bang. Han foreleser i gruppepsykologi på Institutt for psykologi ved UiO. – Når jeg underviser har jeg veldig lyst til å illustrere hvordan folk i grupper kan fungere, «show, don’t tell». Rollespill er noe jeg ofte bruker. Da får jeg studentene til å si det og det, så ser vi hvordan gruppen reagerer, sier han. Bang forteller at han tar sitt fag på alvor, både i teori og i praksis. I gruppepsykologi er det ofte vanskelig å forklare de forskjellige idealtypene. Da tar han tak i studenter på første rad, og gir dem konstruerte personlighetstrekk som at de er late, ufokuserte eller kun detaljorienterte. Studentene spiller rollen de har fått, og resten av gruppens reaksjoner blir etterpå analysert. Han peker på at forelesninger generelt ikke er emosjonelt ladet. Studentene husker dem ikke. Der- | NYHET | onsdag 25. november 2015 7 ningsrammen Engasjerende: Nina Ronæs har klart å få studenter til å forberede seg til timen. Med en terningformet ball får hun studentene til å snakke. Ingen tør å stille uforberedt når terningen er kastet. Sang med Bang: Henning Bang har av lere studenter blitt trukket frem som noe utenom det vanlige. Her øver han på «Ferje Over Mjøsa» av Vazelina Bilopphøggers, en sang som skal spilles på julebordet. Leser fortsatt Donald: Snutetute er en igur som Klaus Høiland fant på allerede i barnehagen. Siden har den fulgt med han, også inn i forelesningsfoilene. Karakteren er visstnok inspirert av Petter Smart sin lille hjelper. for sverger han til overraskende elementer og forjamsende påfunn som får ting litt ut av balanse. Løping opp og ned benkeradene er hverdagskost. – Jeg er helt sikker på at studentene mine sitter igjen med mer kunnskap etter en slik forelesning. Tilbakemeldingene har vært overveiende gode og 99 prosent mener at det er både forfriskende og engasjerende. De husker forelesningene, mener Bang. Kvinnelige studenter har han derimot ikke kysset, da ville studentene reagert, mener han. Selv om de leste er fornøyde med undervisningen han fremmer, så er det ikke alt som burde tulles med. – Av og til kan jeg bomme, noen har sikkert blitt støtt i visse tilfeller. Han sikter til den gangen en tilfeldig student ble tildelt uheldige og lite sjarmerende karakteristikker. Bang visste ikke at han hadde plukket ut den samme studenten tre forelesninger på rad. Studenten kom bort til Bang etter forelesningen og uttrykte sin redsel for at de andre studentene skulle tro at han faktisk var slik. 3. Klaus Høiland: Snutetute Professor Klaus Høiland ved institutt for biovitenskap på UiO har funnet sin egen vri på det. Han tar i bruk en bamselignende igur som han diktet opp i barnehagen i 1954. I forelesningene kan iguren poppe inn i powerpointen, spise litt leinsopp og gå ut igjen av neste lysark med hallusinasjoner som bare he Beatles kan matche. Figuren har fått navnet Snutetute og skal illustrere, konstruere og forenkle akademiske vanskeligheter med en noe naiv tilnærming. – Snutetute er først og fremst et uromoment som dukker opp i tide og utide. Han er en gjenganger i foilene og stiller de vesentlige, og uvesentlige spørsmålene, som jeg selv ikke tør å stille. Han er blitt en slags kult-igur som bio-studentene setter pris på, sier han. Figuren er altså en bamse. På midten av 50-tallet ble Klaus Høiland ilagt et forbud mot å snakke om bamsen, både hjemme og i barnehagen. Det har likevel ikke stanset ham i å bruke Snutetute i forelesningene. – Snutetute er en igur som alle kan le av, på tvers av alle etnisiteter, noe jeg føler er viktig. Den er litt ufarlig, en slags Pippi-igur som jeg tror alle kan kjenne seg igjen i. Donald er noe jeg fortsatt leser og tar inspirasjon fra, som realister lest. Høiland har skrevet lere bøker om Snutetute, alle med et faglig preg. Funksjonen til bøkene er å konkretisere, forenkle og forhåpentligvis få deg til å se på faget med nye øyne. philipaj@universitas.no 8 | NYHET | onsdag 25. november 2015 Vil ha overgrep på pensum Kunnskapsdepartementet ønsker at lærerstudentene skal få mer og bedre informasjon om vold og overgrep mot barn. Forslaget blir godt tatt imot av både forelesere og studenter. Lærerutdanning tekst Marte Helene Mellerud foto Amanda O. Berg – Dette var på tide! Det sier Andrine Haugejorden, som studerer til å bli barnehagelærer ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). – Vi trenger å få kunnskap om et så viktig tema, og hvordan vi skal håndtere det. Det er på høy tid at det kommer inn i lærerplanen, sier hun. Masterstudent Camilla Obrenovic er helt enig. Hun studerer naturfag og idrettsfag, og forteller at kunnskap om overgrep er noe hun har savnet i undervisningen. – I gymtimer kan det være vi møter elever som ikke vil dusje, gjemmer seg, eller ikke vil ta av seg klær når det er glovarmt ute. Det blir viktig for oss å vite hvilke tegn og signaler vi skal se etter, og hvordan vi skal håndtere slike situasjoner, sier hun. Ønsker endringer – Hva går forslaget deres ut på? – Endringen innebærer at det er et krav at lærerutdanningene skal sikre at deres studenter har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, inkludert vold og seksuelle overgrep mot barn. Det forteller statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD), Trenger mer kunnskap: Andrine Haugejorden og de andre studentene er glad for at det nå kommer lovendringer. -Det er veldig viktig at studenter får kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Birgitte Jordahl. Hun sier at forslaget er en oppfølging av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Tiltaksplanen ble lansert i november 2014. – Med grunnlag i faglige vurderinger skal lærere være i stand til å følge opp og melde ifra mistanke om overgrep til rette instans for oppfølging, forteller Jordahl. Hun håper endringene kommer på plass så fort som mulig. – Vi forutsetter at endringene kan tre i kraft umiddelbart og for- venter at alle institusjonene har dette på plass i sine planer senest høsten 2016. Frist for høringssvar er på fredag. For mange tema? Dekan ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved HiOA, Knut Patrick Hanevik, er godt fornøyd med tiltakene og intensjonen til departementet. – Det er viktig å holde studentene informert og kunnskapsrike på området. Problematikken er ikke fremmed for oss i undervisningssammenheng, og vi har forståelse for at departementet ønsker å styrke lærerutdanningen på dette området. Selv om HiOA utelukkende er positive til høringsforslaget, er det fremdeles bekymringer knyttet til tid og omfang av temaet. – Generelt har lærerutdanning svært mange områder som skal dekkes. Når alle skal ha oppmerksomhet, blir det lite tid til å gjennomgå temaene, sier Hanevik. Han forteller at studenter som har fravær, ikke alltid får med seg temaer som blir gjennomgått. – Vi blir av og til beskyldt for å ikke belyse enkelte tema, men vi kan ha det i læreplanene og gitt undervisning uten at studentene har fått med seg dette på grunn av fravær i to-tre dager, dessverre. Enig med HiOA Bentzen forteller at det i dag er forskjeller på høyskoler og institusjoner i hvilken grad de belyser problematikken i undervisning. – HiOA har ikke overgrep i planen sin, men legger om til å arrangere konferanser og kurs om temaet utenfor emneplanen. Lokallagene våre er også linke til å arrangerer konferanser hvor dette har Pedagogstuvært tematikken. dentene jubler At lærerutdanLeder for pedagogningene dekker studentene, mange områder Silje Marie Bentog tema, og at det Silje Marie Bentzen, leder for zen, berømmer derfor blir lite tid pedagogstudentene regjeringen for tiltil gjennomgang, er takene og gir sin Bentzen enig i. fulle støtte til lov– Man bør utvide endringsforslaget. lærerplanen. Det betyr ikke nød– Lærerstudenter kommer til vendigvis at man trenger å ha manå møte problemer knyttet til vold ge forelesninger, men man trenger og seksuelle overgrep mot barn og kunnskap og det er for dårlig lagt unge, både i barnehage og i skole. opp slik som det er i dag. Bentzen forteller at pedagogmartehme@universitas.no « Lærerstudenter kommer til å møte problemer knyttet til vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, både i barnehage og skole. » Viktig endring: Camilla Obrenovic har savnet tematikken i undervisningen. Hun mener lærerstudenter må vite hvordan de skal håndtere situasjoner i arbeidslivet knyttet til vold og overgrep. studentene sender sitt høringssvar til KD denne uken. – I vårt høringssvar har vi fokus på viktigheten av kjennskap til overgrep, og språk knyttet til kropp og seksualitet. Det er nødvendig at barn og unge får en større bevissthet rundt sin egen kropp, og da er det viktig at voksne ikke bruker språk knyttet til skam rundt emnet. | NYHET | onsdag 25. november 2015 9 Ulovlig blodforskning Oslo Universitetssykehus ga blod til forskning uten samtykke: – Kan misbrukes, sier ekspert på helseforskningsetikk. Sykehuset beklager. Forskningsetikk tekst Ole-Fredrik Lambertsen foto Amanda O. Berg I juli mottok Statens Helsetilsyn en klage på Oslo Universitetssykehus (OUS). Sykehuset hadde tatt blod fra en pasient uten å informere om at blodprøven skulle brukes til forskning. Blodprøvene ble gitt til en forskningsbiobank for kreft. Pasienten var innlagt for en ordinær behandling. Ifølge forklaringen ble det tatt en ekstra blodprøve, uten at det ble det gitt noen informasjon om formålet med den blodprøven. Først da pasienten på eget initiativ spurte om hva som var meningen, ikk vedkommende opplyst hva prøvene skulle brukes til. Legen mente at pasienten hadde fått tilsendt et informasjonsskriv om dette i forkant, noe pasienten avviste. – Rutinene sviktet I oktober konkluderte Helsetilsynet med at OUS har brutt to paragrafer under helseforskningsloven. Det kommer frem i et dokument Universitas har fått innsyn i. Seniorrådgiver Susanne Lie ved Statens Helsetilsyn behandlet denne saken. Hun mener at OUS begikk en alvorlig feil, men forteller at Helsetilsynet ikke valgte å gå videre med saken. – OUS har skjerpet inn sine rutiner, og vi fant det ikke nødvendig å gi noe pålegg eller å følge opp saken på annen måte, sier Lie. Lie forteller at sykehuset selv har vært åpne om feilen de har gjort. – Sykehuset har forklart at de har hatt rutine for å sende ut informasjonen, men at dette sviktet ovenfor pasienten i denne saken. Beklager feilen Ved OUS beklager de det som har skjedd. Leder ved Kreft-, kirurgiog transplantasjonsklinikken, Sigbjørn Smeland, bekrefter at de har gjennomgått rutinene sine. – Vi hentet ikke samtykke fra pasienten, det beklager vi, sier han. OUS sender ut informasjon med samtykkeskjema til pasientene på forhånd. Dette pleier de å Biobank En biobank er en samling av biologisk materiale fra levende og døde personer, samt aborterte fostre. Materialet kan være blod, vev eller hele organer. Også de opplysningene som fås når man analyserer det organiske materialet kan være en biobank. Blodig alvor: En blodprøve kan inneholde mye og kompleks informasjon om en person og være sporbar: – Jo mer kompleks den er, jo mer entydig er den, forteller Nils Jørgen Langtvedt, ekspert på helseforskningsetikk. Kilde: forskning.no få tilbake enten via post eller ved at pasienten tar det med seg til sykehuset. Det er disse rutinene OUS har måttet se på. – Innskjerpningene er i form av at vi nå spør pasientene om de har svart på denne når de kommer til sykehuset. Hvis det ikke er samtykke, så vil vi da ikke ta blodprøve til biobank. – Hvor viktig er det for dere å følge de etiske retningslinjene for helseforskning? – Det er veldig viktig for oss å opprettholde den gode tilliten til sykehuset og forskningen gjennom å følge det lovverket som ligger til grunn. Blod kan bli misbrukt Nils Jørgen Langtvedt er juridisk rådgiver i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM). På spørsmål om det innes spesielle tilfeller hvor man kan innhente biologisk materiale uten samtykke, er Langtvedt klar. – Ikke når det gjelder biologisk materiale. Der er reservasjonsretten og kravet til informasjon absolutt, sier han. Langtvedt forklarer at en av grunnene til absolutt reservasjonsrett, er fordi biologisk materiale anses som spesielt informasjonsbærende og sensitivt. – Ja, det er alvorlig. Det er den potensielle risikoen for at det man får ut av analyser kan misbrukes mot pasienten og i uvettige sammenhenger. Det er der faren ligger. Hvor stor faren reelt er, er vanskelig for meg å si. universitas@universitas.no Stilling ledig Markedskoordinator i Gyldendal Akademisk 50 % stilling, 1 års engasjement Ny kunnskap fører verden framover og utvikler oss både som mennesker og som samfunn. Vi i Gyldendal Akademisk brenner for å utvikle og tilrettelegge god faglitteratur og pedagogiske verktøy som gir ny kunnskap til så mange som mulig. Det er vi stolte av. Gyldendal Akademisk er Norges ledende universitets- og høgskoleforlag. Vi søker en engasjert medarbeider til stillingen som markedskoordinator. Arbeidsoppgaver Ønskede kvalifikasjoner/egenskaper • sende ut vurderingseksemplarer og oppfølgingsarbeid i forbindelse med dette • vedlikeholde og videreutvikle CRM-data • koordinere bruk av forlagets markedsmateriell • ansvar for å koordinere forlagets informasjonsarbeid i sosiale medier • vedlikehold og oppdatering av webelementer på www.gyldendal.no • håndtere kundehenvendelser og produktsupport • planlegging og gjennomføring av kurs og lanseringer • gode kommunikasjons- og samarbeidsevner • evne til å arbeide systematisk og strukturert • god og positiv serviceinnstilling • god systemforståelse og IT kompetanse Vi tilbyr: • Et godt arbeidsmiljø med mye engasjement og stor faglig dyktighet • Fleksibilitet til at stillingen kan kombineres med f.eks. studier • Flotte lokaler sentralt i Oslo sentrum Noe reisevirksomhet må påregnes. Stillingsbrøk: 50 % Ønsket tiltredelse: 4. januar 2016 For nærmere informasjon om stillingen, ta kontakt med salgs- og markedssjef Christian Haugsnes, christian.haugsnes@gyldendal.no, eller tlf 97 58 51 48 Kortfattet søknad med CV sendes til innen 10. desember 2015 gyldendal.no/akademisk 10 | NYHET | onsdag 25. november 2015 Ubrukelig gjennv Universitetet i Oslo lanserte i høst en historisk satsing på kildesortering, men forskere er skeptiske til universitetets miljøprioriteringer. Kildesortering tekst Torgeir Mortensen foto Matthis Kleeb Solheim Den nye miljøsatsingen til Universitetet i Oslo (UiO) er lett synlig. Når studenter ved Det samfunns- vitenskapelige fakultet skal kaste noe, må de velge mellom ire typer søppelbeholdere: papir-, plast-, mateller restavfall. I jor sorterte universitetet totalt 32 prosent av avfallet sitt. Målet innen utgangen av 2018 er å øke andelen til 80 prosent. – Du kan si at kildesortering er den største miljøsatsingen vår siden den omfatter så mange mennesker, sier miljørådgiver Jorulf B. Silde ved UiO. Satsingen til universitetet er ambisiøs og konkret, med etterprøvbare resultater. Samtidig mener lere forskere at miljøefekten av kildesortering er tilnærmet null. Stikk i strid med det folk lest tror. Sorteringens miljøeffekt Så tjener egentlig kildesortering miljøet? Professor Michael Hoel på Økonomisk institutt ved UiO er ekspert på miljøøkonomi. Han synes satsingen på kildesortering ved universitetet er et lite fornuftig miljøtiltak. – Farlig avfall må sorteres, det er alle enig om. Men det er så vidt jeg vet ingen forskning som sier at å sortere plast og mat fra restavfall har noe for seg. – Tror vi at gjenvinning har større betydning på miljøet enn det faktisk har? – Ja, det tror jeg nok. Folk tror at de hjelper miljøet mye ved å kildesortere. Oslo kommune bygger opp under dette med sine informasjonskampanjer. Nylig ikk vi en lyer der det stod at kommunen skal begynne med søppelsnokere som skal følge med om vi sorterer godt nok. For meg virker det helt hinsides, sier miljøøkonomen. Feil medisin Annegrete Bruvoll er samfunnsøkonom i forsknings- og analyseselskapet Vista Analyse og tidligere forskningsleder i Statistisk sentralbyrå. Hun er også sterkt kritisk til alle ressursene som går til kildesortering, og mener det er problematisk at folk bruker miljøengasjementet sitt på tiltak som ikke virker. – Det er som jeg stadig vekk sier: Vi må konsentrere oss om de faktiske miljøproblemene, som blant annet er utslipp fra transport. I dag fanger renseanleggene opp så og si alle skadelige utslipp fra forbrenning og deponering av avfall, sier hun. | NYHET | 11 onsdag 25. november 2015 2 1 3 nvinning? Hun viser til at tall fra Statistisk sentralbyrå slår fast at utslippene fra avfall er mindre enn to prosent av de nasjonale utslippene. – Miljøproblemene ligger altså helt andre steder, sier hun. Upopulære tiltak Bruvoll mener at problemet med dagens miljøengasjement er at tiltakene som faktisk virker er upopulære. En analyse viser at du må kildesortere plast i 10–15 år for å gjøre opp for en lytur tur-retur Bergen-Oslo. – Her sammenlignes energibruken fra lyturen med energiinnholdet i plast. Eksemplet at illustrerer at avfall dessverre ikke er vesentlig som løsning verken på klimaproblemer og ressursknapphet, sier samfunnsøkonomen. Vekk fra «bruk og kast» Likevel kildesorterer universitetet mer og mer, i takt med kildesorteringen ellers i samfunnet. Så hvordan begrunner de selv sorteringen? Miljørådgiver Silde ved UiO mener det beste argumentet for kildesortering er ressursperspektivet. – Vi må bryte det lineære perspektivet der du bruker og kaster. Gjenvinning innebærer at ressursene går inn i et sirkulært løp, sier han. Han mener også at ved å ta kontroll over avfallet og sortere det, får vi et mer bevisst forhold 1 Tidlig morgen: Deividas Mazeika har jobbet som søppelsjåfør i to år. En vanlig arbeidsdag for ham varer fra klokka fem på morgenen til seks-syv på kvelden. Klokka er 8.15, og vi står utenfor Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Han anslår at han besøker 40–50 steder om dagen for å hente søppel. 2 Kildesorterer han?: Noman Abdullah har jobbet på gjenvinningsstasjonen på Lørenskog i ti år. Han viser oss rundt, og introduserer oss til mennene som jobber på stasjonen. På spørsmål om han kildesorterer selv, smiler han lurt tilbake. 3 På bondegård: Klokka 16.30 er Mazeika framme ved matavfallets endestasjon. Matavfallet går til Ole Haug, en lokal bonde på Lørenskog, som omdanner avfallet til biobrensel. Råtne poteter har den verste lukten, sier bonden. Mazeika sier seg enig. til hva vi forbruker. – Nå får vi mer kontroll over avfallet vårt, slik at vi forurenser mindre. Dessuten peker han på kostnadssiden. Med god sortering kan universitetet minimere avfallet de må betale for å få hentet, og maksimere det avfallet noen er villige til å betale for. – Det er grunnen til at det er mulig å satse så stort. De mindre kostnadene kan være med å inansiere de andre tiltakene vi gjør. Kjemper for sortering Studentparlamentet ved UiO har kjempet for økt kildesortering ved universitetet i lere år. Leder Julie Paus-Knudsen synes det er bra at universitetet endelig tar tak og viser handlingsevne. – Målet vårt er 100 prosent kildesortering. Vi vil at universitetet skal være så miljøvennlig som mulig, sier hun. – Hvorfor er det bra å skille plasten og maten fra restavfallet? – Å sortere søppel er først og fremst en god start, og skaper positive ringvirkninger. For å lykkes med det grønne skiftet må vi starte med holdninger. Når vi ser miljøarbeidet som blir gjort hver eneste dag, så kan vi ikke unngå å bli mer bevisste på problemstillingen, sier hun. Lønnsomt prosjekt Satsingen til universitetet vil i år koste ni millioner kroner. Det samme vil prislappen ligge på til neste år. Mesteparten av pengene de to første årene går til utstyr som søppelpresser og mangfoldige beholdere til papir-, mat-, plast- og restavfall. Men planen er at universitetet skal tjene penger på kildesorteringen på lang sikt. – Kildesortering er ikke det mest lønnsomt prosjekt vi har hatt. Men vi regner med å være lønnsomme etter ti år, sier underdirektør Åke Appelqvist i drift og vedlikeholdsavdelingen ved UiO. 12 | NYHET | onsdag 25. november 2015 Stram lukt: Mazeika forteller at han tar med seg søppellukten hjem fra jobb. Lukten setter seg fast i klærne og i kroppen. Han bruker derfor å ta seg en dusj på kvelden. Han sier at det blir færre og færre sjåfører, og at han må ta lere og lengre ruter enn han gjorde før. Nordmenn vil ikke ha slike type jobber, så de leste sjåførene er polakker, sier han. Mannsdomminans: Blant søppelsjåførene og de som jobber på gjenvinningstasjonen er det knapt nok en kvinne å se. Flere av arbeiderne har jobbet der i lang tid. Én vi møter har jobbet der i tjue år. De jobber i en kakofoni av lyder. Vi hører varselsignaler, metall som slår mot metall, og store mengder søppel som helles ut av lastebiler ned i containere. | NYHET | 13 onsdag 25. november 2015 Jihad som ungdomsopprør Deeyah Khan har vunnet UiOs menneskerettighetspris og laget dokumentar om jihadister. Nå lever hun på flukt fra det norsk-pakistanske miljøet. Menneskerettigheter tekst Benjamin Aarø foto Matthis Kleeb Solheim I forrige uke ble Deeyah Khan tildelt Universitetet i Oslos (UiO) menneskerettighetspris. Til tross for å ha mottatt lere prestisjefylte priser før, som en Emmy for sin første ilm, innrømmer Khan at prisen fra UiO er spesiell. – Det er virkelig et privilegium. Jeg er beæret, men også ganske desorientert. Det høres kanskje rart ut, men jeg er så besatt av det arbeidet jeg gjør at når noe som dette hender så blir man helt satt ut. Dagen etter prisutdelingen holdt hun en introduksjon til en privat visning av «Jihad», dokumentarilmen hennes som kom ut i sommer. Dette er den andre dokumentaren som har gitt Khan internasjonal oppmerksomhet. Som hennes første ilm «Banaz, a love story», gir den et innblikk i livet til unge muslimer. – Jeg ville komme nærmere hva realiteten er for disse menneskene og ikke bare hva ekspertene sier om dem, forteller hun. Veien inn i hverdagen til disse sinte unge menneskene viste seg å være svært utfordrende. – Til slutt kom vi likevel til et punkt hvor ungdommene jeg intervjuet innså at jeg faktisk var der for å lytte. Jeg har personlig mye imot dem, men jeg klarte å se dem som mennesker til slutt. – Bedre muslim enn deg Mye av arbeidet til Khan har vært i jakten på hva som egentlig driver unge, radikaliserte menn og kvinner inn i hendene på organisasjoner som IS. Et kjennetegn er at fremmedkrigerne ofte kommer fra liberale og sekulære familier i vesten. Selv om disse hjemmene ikke nødvendigvis praktiserer islam lengre, så er kulturen fortsatt svært patriarkalsk. – Kulturer i Midtøsten og SørAsia har et tolags-hierarki. Det er et skille mellom menn og kvinner, men også mellom gammel og ung. Mange unge mennesker har ingen rett eller mulighet til å si nei til sine foreldre. « Det trenger ikke å være en sivilisasjonskræsj, det kan være et møte av mennesker. » Deeyah Khan, vinner av UiOs menneskerettighetspris 2015 Når barn av innvandrere vokser opp og skal gjøre opprør, prøver de ofte å bevise for foreldrene at de er vestlige. De identiiserer seg som norske, men dette blir ikke akseptert og barna faller fortsatt for foreldrenes autoritet. Den nye generasjonen har derimot tilpasset seg. – Det den nye generasjonen har lært, og dette er ganske brilliant, er å bruke religion. «Far, du er ikke engang en god muslim. Jeg er en bedre muslim enn deg». Helt genialt. De kan få legitimitet ved å snakke med radikale imamer og komme tilbake med tidenes trumfkort, selv om spiritualitet også naturligvis spiller en rolle. Vinner: Deeyah Khan vant UiOs Menneskerettighetspris for 2015. Hun er for tiden også aktuell med dokumentarilmen «Jihad». Universitetet i Oslos menneskerettighetspris En årlig pris på 10.000 euro. Tildeles personer som har vist stor personlig innsats innen menneskerettigheter. Prisen ble utdelt for første gang i 1986, til den jødiske forfatteren Elie Wiesel. Pengene kommer fra Lisl og Leo Eitingers fond. Leo Eitinger var en Tjekkiskfødt, norsk jøde som ble deportert under andre verdenskrig. Han var en av 23 norske jøder som overlevde Auschwitz og Buchenwald. Etter krigen jobbet han iherdig med menneskerettigheter, med særlig vekt på holocaustofre og krigsveteraner. Leo Eitinger jobbet etter krigen som professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. Fondet ble opprettet i 1984. IS: Den tredje vei Khan forteller at vi ofte snakker om en marginalisering mange av disse barna føler i det hun kaller «det hvite samfunnet». Men hun mener at de også føler på denne marginaliseringen i sine egne hjem. De tar derfor avstand fra begge deler. Og i dag har de en tredje retning de kan snu seg til, nemlig mot IS og liknende grupper, ifølge Khan. – Terroristgrupper sier: Kom hit. Du kan få gifte deg med den du vil. Du kan eie det du vil. Du kan faktisk være med å bygge noe. Dette ender naturligvis med å appellere til veldig mange, sier Khan. For hva betyr det å være norsk? Etter at alle sidene av debatten har fått sitt verdensbilde snudd på hodet, mener Khan at vi må omdeinere identiteten vår helt. – Det kan inkludere oss alle og da vil det inkludere talentet, kreativiteten og potensialet til alle. Det trenger ikke å være en sivilisasjonskræsj, det kan være et møte mellom mennesker. Vi tenker hele tiden: «Å herregud, hva er det Profetens Ummah eller hva nå enn idiotene heter inner på», men de er ikke de eneste som er her. Den typen mennesker vil alltid eksistere, som da jeg var ung og det hele tiden var snakk om A- og B-gjengen. Var i Paris Under innspillingen av «Jihad» reiste Khan blant annet rundt i Midtøsten. Hun tilbragte da en del tid i Palestina. – Da jeg møtte palestinere og fortalte dem at det er lere unge i vesten som reiser ut for å dø for dem som fremmedkrigere, så er reaksjonen alltid den samme. Sinne. «Kom heller hit og bygg noe! Kom hit med bøker eller klær eller lærdom i stedet». Filmskaperen var i Paris fredag 13. november. Hun tilbragte dagen i byen og satt på et ly på vei hjem til London da terrorangrepene fant sted. – Det føles annerledes denne gangen. – Hva tror du det kommer av? – Jeg vet ikke, men det er som om at noe nytt har blitt satt i gang. universitas@universitas.no 14 | IDÉ OG DEBATT | debattredaktør: debatt@universitas.no Frist: onsdag 25. november 2015 God undervisning er en samfunnsplikt Anders Veberg 906 92 963 søndag klokka 17 Legg ved portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innleggene. IDÉ OG DEBATT KØYR DEBATT Universitas gir deg eit lite innblikk i andre debattar om studentar, utdanning og akademia. Studentar mot nettroll Terroraksjonar over heile verda og framvekst av organisasjonar som IS bekymrar også studentar. Max Årstad Knutsen i Studvest er også bekymra over ei gruppe norske nettdebattantar som irriterer seg over lyktningane. Desse debattantane kallar Årstad Knutsen «feige rebellar i norske kjellarleiligheiter, som hamrar laus på tastaturet, tilsynelatande utan sjølvinnsikt». Undervisning universitet, og heller ingen forskere for framtiden. Heidi Bang, Studentparlamentet ved UiO Heldigvis kan det se ut som at mange tar dette Universitas serverte dommen over den tradi- sjonelle forelesningen som undervisningsform – den er antikvarisk og lite engasjerende. Mange forelesere har elendig formidlingsevne, som ofte blir ekstra tydelig i en passiv forelesningssituasjon. Vi må stille strengere krav til de ansatte på uni- Til denne gruppa stiller han eit fornuftig spørsmål: «Kvifor skal me ekskludera når den beste medisinen er inkludering?» I kommentaren føyer også Årstad Knutsen til nokre nyttige tal frå FNs høykommisær: 12 millionar syrarar er på lukt, og av desse lyktar åtte internt i landet. Av dei ire som har komme seg ut, har berre éin av tjue komme seg til EU. versitetet om hva som forventes av dem, ikke bare som forskere, men også som undervisere. Samtidig må vi stille like strenge krav til ledelsen om å legge til rette for at de ansatte blir så gode undervisere som mulig. Disse to tingene er tross alt kjernen i universitetets oppgave. Studentene er en del av det akademiske fellesskapet – uten studenter intet Signe Bakke Johannessen, Grønn Liste, UiO Studentparlamentet har vedtatt å fokusere mer på universitetets samfunnsansvar. Det er vi i Grønn Liste svært fornøyd med, og det er på høy tid å relektere skikkelig over hvilken rolle UiO bør ha i samfunnet. Vi lever i en verden med store utfordringer: Konsertbøller – ein folkefiende Dusken-journalist Eirik Angård tek opp kampen mot dårleg konsertkultur – kvalitetsartistar blir motarbeida av publikum. Forventingane til Pstereo-festivalen neste år er allereie no øydelagd på grunn av ukulturen. – Jeg vet med en gang at lere konserter kommer til å bli ødelagt av fulle, uinteressante folk som ikke klarer å holde kjeft, skriv Angård. Han er nok ikkje åleine om den oppfatninga, og norsk konsertpublikum har fått pepper før. Angård avsluttar med ei oppmoding til publikum: – Ta deg sammen! Slå av mobilen. Hald kjeft og nyt for ein gongs skuld musikken. Den er jævla bra. Vekas tweet @Landsbroderen: Lurer på hvem som var den aller første amanuensisen. 22. nov klimaendringer, fattigdom, krig, sult og lyktningstrøm. Problemene er globale, og kan virke uangripelige lokalt. Å inne løsninger vil kreve pågangsmot, samarbeid, forståelse og kunnskap. Som forvalter av kunnskap og produsent av forståelse, har UiO derfor et særskilt ansvar som problemløsere. Vi bør være en foregangsinstitusjon og bruke forskningen vi produserer der den trengs aller mest. Studentdemokrati Julie Sørlie Paus-Knudsen og Hans Christian Paulsen, Leder og nestleder av Studentparlamentet UiO I forrige utgaves leder stiller Universitas spørs- – Vet du hvordan appelsinen ble til juice? – Nei – Han ble presset til det. Sendt frå ei anonym vitsebok Ta sms-en tilbake! Me vil få inn sms-ar frå deg. Det kan vera alt mogleg. Lesarinnlegg i kortform, vitsar, etterlysingar – eller du kan erklæra kjærleiken din til nokon, om du ønskjer det. Send det herlege bodskapet ditt til 90 69 29 63. Me følgjer med, og tek med dei beste sms-ane i avisa. Lovar! SMS: 90 69 29 63 ikke i tvil om at mennesker som bedriver forskning på høyt nivå klarer å lære seg å formidle til studenter. Sammen kan vi kreve at dere får verktøyene dere trenger for å mestre utfordringen. Universitetets samfunnsansvar handler også om å ta inn over oss den påvirkningskraften vi får ved å huse så mange anerkjente stemmer i samfunnsdebatten. Vi har en stemme, derfor har vi makt. Makten må brukes til å spre kunnskap om hvordan vi skal løse verdensproblemer, men også ta kunnskapen på alvor nok til å la den få endre vår egen praksis. Det handler om å stille de riktige spørsmålene uten å frykte svaret. Som liste har vi allerede noen meninger om hvilken rolle UiO skal spille, men vi er ikke ferdigtenkte. For å komme i mål, trenger vi hjelp fra studenter. Sånne som deg. I februar 2016 blir studentkonferansen arrangert – der vil vi invitere deg til å ta stilling til skikkelig vanskelige spørsmål. Her er noen eksempler, som oppvarming: Hva er vitenskapens rolle i møte med hungersnød? Er klimavennlig adferd obligatorisk for alle universitetsansatte? Hvilke fag bør UiO tilby for å skape fred? Urimelige krav til studentdemokratiet Det lurer me også på. God jul! Vekas sms Forskere – kom dere ut av elfenbenstårnet! Jeg er Det er vi som må ta ansvar Studentpolitikk FOTO: KIM ERLANDSEN, NRK P3 ansvaret mer seriøst enn før. I Uniforum kunne vi forrige uke lese at ansatte på UiO står i kø for å ta universitetspedagogikk. Der det tidligere var et pliktløp er det nå etterspørsel etter å tilegne seg kunnskap om hvordan man bedriver god undervisning. Det er viktig at denne motivasjonen blir møtt med det samme engasjementet fra universitetets side. Det krever at undervisningen blir et samarbeidsprosjekt – mellom ledelse, studenter og ansatte, og at det legges til rette for at de som vil lære har mulighetene og tilretteleggingen. målet om studentvalg: Når er et valg legitimt? Dessverre gis det ikke et tydelig svar på eget spørsmål. Hvilket tall er godt nok? Ligger listen ved oppslutningen fra høstens kommune- og fylkestingsvalg, som var på 60 prosent? Spørsmålet er om det er rimelig å stille det samme kravet til et studentdemokrati. Studentparlamentet har ikke, og kommer heller aldri til å ha, i nærheten av de ressursene som brukes i nasjonale valg. Strukturen er også annerledes, det er kanskje mer fornuftig å se studentdemokratiene som interesseorganisasjoner enn som et mini-storting. I så fall er oppslutningen tilsvarende den de leste interesseorganisasjoner har blant sine medlemmer. Vi synes det er interessant at Universitas mener at situasjonen blir uholdbar hvis oppslutningen fortsetter å synke. Vår oppslutning på 14,5 prosent bør selvfølgelig bli bedre, men det kan ikke karakteriseres som en uholdbar situasjon. I 2008 var oppslutningen under 10 prosent, det samme var den i år 2000. Det er altså ikke snakk om en fallende trend i oppslutningen. Ei heller en stigende trend, og målet må være å få til jevn vekst i oppslutningen. Oppslutning er noe vi er opptatt av, og vi har fokus på det gjennom hele året. For tiden har vi en kampanje der vi spør om studenter vil signere på hva som er viktig for dem, i bytte mot en kopp kakao. Vi håper at den typen tiltak gjør studentene oppmerksomme på hva vi jobber med, og stemmer i studentvalget til våren! Når Universitas bestemmer seg for hvilket stem- metall som er godt nok kan vi begynne å diskutere hvordan dere mener Studentparlamentet skal sikre legitimitet. Kom innom Villa Eika, vi diskuterer mer enn gjerne studentpolitikk og stemmetall med dere. Inntil videre setter vi pris på deres gode arbeid med å informere om og løfte viktige studentsaker. | IDÉ OG DEBATT | 15 onsdag 25. november 2015 FOTO: HENRIK EVERTSSON FORSKERINTERVJU På scenen: Andreas Ihlang Berg har drevet med teater hele livet og inner glede i rollen han går inn i som dragqueen. Andreas Ihlang Berg er prest, dragartist og nyansatt stipendiat i queer teologi En skakk prest Queer teologi Reidar Schei Jessen, journalist i Universitas F or to uker siden sto Andreas Ihlang Berg på scenen i paljetter og fargesprakende dragutstyr. Nå sitter han betydelig mindre glamorøst kledd på kontoret sitt ved Teologisk fakultet og forteller om hvordan han skal utfordre den heteroile dominansen i teologien. Han forlot nylig prestejobben i Tromsø for å skrive doktorgrad i queer teologi: Han vil revolusjonere kirken og ekteskapet. Doktorgradsavhandlingen kommer til å utfordre tradisjonelle kjønnsroller og forståelsen av likekjønnede ekteskap. – Normen har vært at en må bli gift og reprodusere seg for å bli lykkelig. Debatten rundt likekjønnet ekteskap foregår på feil premisser når den handler om hvordan homoile og andre skeive skal bli mest mulig like heteroile og opprettholde normen. Berg mener at ekteskapet ikke bare bør romme homoile og heteroile forhold. – Hvorfor kan ikke for eksempel ekteskapet åpne opp for polyamorøse forhold, altså at lere kan gifte seg, spør Berg på vei inn i kapellet. Han vil bruke queer teori, som utfordrer det vi ser på som «normalt», til å se på hvordan forståelsen av ekteskapet kan bli mer inkluderende for alle. Queer teori er kritisk til tradisjonelle kjønnsroller og at heteroili ansees som den eneste formen for samliv. Skapt i Guds bilde Teologi er studiet av religiøse tekster og det levde liv, mens queer teori utfordrer antakelser om at det heteroile er mest naturlig. Ifølge Berg er det to hovedretninger innen queer teologi. En retning ønsker å styrke diskriminerte personer og baserer seg på at alle er skapt i Guds bilde, uavhengig av kjønnsidentitet og seksualitet. Den andre retningen tolker de bibelske tekstene i et queer-perspektiv. – At Gud kom til verden, som Jesus, gjennom en kvinne, jomfru Maria, og vokste opp med en fosterfar, Josef, er et eksempel. De er langt fra noen tradisjonell heteroil kjernefamile, og de brøt med tradisjonelle kjønnsroller, forteller Berg. Det er et eksempel på en bibelsk tekst som er ganske «queer», fordi den problematiserer hva vi ser på som unormalt og viser samtidig at realiteten er mye mer mangfoldig enn mange tror. Nye identiteter Et annet eksempel er den bibelske iguren Paulus, som snakker om at en ikke er jøde eller greker, men først og fremst menneske. Paulus ville bort fra å dele mennesker inn i tradisjonelle kategorier, og heller inne nye former for fellesskap. Dette faller sammen med den queer-teoretiske kritikken av at marginaliserte minoriteter ofte sees på som noe annerledes og unaturlig enn majoriteten, fordi de bryter med det som ansees som normalt. – Paulus åpner opp for at våre identiteter skal bygge på noe nytt når han sier at dåpen skal forene oss, enten man er jøde eller greker, og at gamle kategorier skal opphøre, forklarer Berg. Gud er skeiv I doktorgradsprosjektet sitt vil Berg løfte skeive stemmer frem for å belyse de bibelske tekstene og hvordan Den norske kirke kan få en lykkenorm som passer bedre med dagens virkelighet. – Jeg vil bort fra premisset om at lykke for alle handler om å få barn og bidra til at lere menneskers lykke og deinisjon på det gode liv skal bli inkludert i teologien og ekteskapet. Seksualiteten er i realiteten mer lytende. Ifølge Berg undertrykker dagens praksis også heteroile. Som prest møtte han mange par som skulle gifte seg, og som uttrykte helt andre ønsker enn det kirken la til rette for. Normene hindrer folk fra å utforske alternative samlivsformer, blant annet polyamorøse eller åpne forhold. Berg løfter frem et kjent queer-sitat: – Heteroseksualitet er ikke naturlig, men ansett som normalt. Det er altså en sosial konstruksjon som vi kan plukke fra hverandre. Queer teologi og queer teori Queer teori utfordrer tradisjonelle syn på kjønn, seksualitet og samliv. Teologi er læren om Gud, og ser på forholdet mellom det levde liv og religiøse tekster. Queer teologi undersøker hvordan forståelsen av bibelske tekster er preget av et tradisjonelt syn på kjønn og seksualitet. 16 | KULTUR | kulturredaktør: piasbe@universitas.no onsdag 25. november 2015 Julestemning på Kringsjå Pia Sandved Berg 995 96 050 ER DET MULIG?: Er du innlytter i Oslo? Savner du julegateåpning, julepynta hjem, lukta av hjemmelaga julekaker og andre julerelaterte goder som blir luksusopplevelser når man bor på hybel og har familien ute i distriktet eller i en annen by? Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) har endelig satt seg inn i studentenes julebehov, og arrangerer julegran- KULTUR tenning med julegløgg, pepperkaker og korsang den 1. desember, på Kringsjå. Arrangementet er utvilsomt et resultat av prosjekt «gjør Kringsjå hyggelig, kult og attraktivt», men kan kanskje få utilsiktede positive ringvirkninger for studenters mentale helse også? Adventstid er eksamenstid for studenter, kanskje kan en kopp gløgg og noen julesanger lytte fokus FOTO: JUNPEI ABE/FLICKR til det som faktisk er den store gulrota for alle studenter: Ferie. God jul! Hvilestund er gull i grunn Alle de tre største lærestedene i Oslo har hvilerom som studenter kan disponere fritt. Hvor mye de faktisk brukes er heller usikkert. Cowboystrekk tekst Pia Sandved Berg og Lina Christensen foto Evelyn Pecori Du har kanskje sittet på lesesalen siden klokka 08.00, og nå er klokka 16.00. Kanskje har du tatt deg råd til en løsvektsmiddag på Frederikke, og du kjenner at du blir søvnig og slapp. Frykt ikke! Det innes nemlig hvilerom på Uni- versitetet i Oslo (UiO), Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Handelshøyskolen BI. Standarden og tilgjengeligheten er varierende, men de innes, og er til for studenter som trenger en liten cowboystrekk mellom slaga på lesesalen. Hvilevennlige SV – Det kommer ukentlig studenter innom for å bli låst inn på et av hvilerommene, forteller en vennligsinnet medarbeider i Det sam- funnsvitenskapelige fakultetets (SV) infoskranke når Universitas ringer. SV har tre hvilerom, og kan dermed smykke seg med tittelen UiOs mest hvilevennlige fakultet. Hvilerommene er låst, så studentene må henvende seg i skranka for å bli låst inn. Man skulle kanskje tro at det gjorde terskelen for å ta seg en blund litt høyere enn hvis de var fritt disponible, men det kommer altså en jevn strøm med studenter som ønsker å benytte seg av fasilitetene. Mulig å ta seg en blund Også på HiOA er det gode muligheter for en lien pust i bakken hvis man kjenner behovet. De har ire rom tilgjengelige for studenter som vil hvile, amme, be, meditere eller sove litt. Hvilerommene er innredet for at studenter skal kunne slappe av i en kort periode. – I disse rommene inner man gjerne en benk man kan legge seg ned på, enten for å ta seg en pause fra hverdagen eller om man føler seg litt dårlig, forteller Christian Trampe-Ewert, overingeniør ved Avdeling for eiendom på HiOA. Akkurat hvor populære hvilerommene til HiOA er, er vanskelig å si. Ettersom de er fritt disponible, så trenger man ikke å låses inn eller få nøkkel som på UiO. Dermed har man ingen oversikt over hvordan studentene kommer og går. – Det sies at de brukes en del, men det er vanskelig å si akkurat hvor ofte, sier Trampe-Ewert. Yogamatter og dempet belysning – Hvilerommet kan brukes av alle studenter, men det er for det meste studenter med behov for en eller annen form for tilrettelegging som bruker det, forteller leder for Studentpartner på BI, Trude Tanum. Heller ikke på BI trenger studentene å dra hjem for å hvile. I likhet med HiOA og UiO har også BI et rom for religiøs praksis. Akkurat som på UiO heter rommet | KULTUR | 17 onsdag 25. november 2015 En sjelden dag SKUDDÅR: Kalenderen snegler seg mot 2016, et år som blir litt utenom det vanlige. 2016 er nemlig skuddår, så i stedet for å hoppe rett til mars etter 28. februar får vi én ekstra kald og fæl vinterdag før årets første vårmåned setter inn med alt det innebærer av drømmer om sommer og sol. Foreningen Unge Funksjonshemmede har funnet en måte å gi dagen, som kan føles ganske meningsløs, mening. I 2016 markeres «En sjelden dag» på skuddårsdatoen. Unge Funksjonshemmede vil bruke «sjeldendagen» til å sette søkelys på uvanlige diagnoser, i håp om at økt bevissthet omkring slike diagnoser vil bidra til å gjøre hverdagen til de som lever med en sykdom eller et syndrom som er ukjent for de leste, litt lettere. En bra måte å gi mening til en dag som ellers bare føles ekstra lang og ekstra unødvendig. Unge, lovende og motbydelige NRK: NRKs Unge lovende har fått elleville tilbakemeldinger. Sammenligninger med HBO-serien Girls har lydd veggimellom, og serien har fått mye skryt for å gi troverdige portretter av hvordan det er å være ung, kreativ kvinne i Norge i dag. Notisredaksjonen tar ikke bølgen for NRKs nye påfunn. Serien er underholdende nok, i svært korte strekk og hvis man bruker spolefunksjonen liberalt. For først og fremst er Unge lovende en pinlig og smertefull seeropplevelse som gjør tafatte forsøk på å ta en generasjon på kornet, samtidig som den insisterer på å ironisere over forsøket på å ta en generasjon på kornet. Se heller Paradise Hotel. Der er folk 110% seg sjæl. Dersom målsetninga er å ta fra folk trua på den oppvoksende generasjon Hundeterapi Hvilevinnerne: På Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO har de satt Oslo-rekord i antall hvilerom per fakultet. Om det er fordi studier ved SV er mer slitsomme enn andre vil de lærde ikke uttale seg om, men en ting som er sikkert er at studentene har gode forutsetninger for å møte uthvilte til eksamen. «Rom for tro og tanke» og er utstyrt med forskjellige møbler og materialer som gjør det mulig for studenter med ulike religiøse bakgrunner å benytte seg av det. Det er god plass, dempet belysning og yogamatter til utlån. – Rommet for tro og tanke er mye i bruk, sier Tanum. Hvor mye hvilerommet er i bruk, vites ikke. Det er åpent og fritt tilgjengelig innenfor vanlig arbeidstid, men har mer begrenset plass enn stillerommet. – Hvilerommet er laget for en student av gangen og er tilgjengelig mellom 7.30 og 16.00, forteller Tanum. piasbe@universitas.no, linachr@universitas.no tekst Mari Mjaaland foto Amanda O. Berg – Det var kjempegøy, sier Marta Krawczyynska og ler. Hun har akkurat tilbrakt tre kvarter med terapihunden Beauty som botemiddel mot høye skuldre og eksamensstress. Danielle Stephan er enig. – Det er bra med et avslappende avbrekk før jeg skal tilbake på lesesalen. Det var gøy og Beauty er veldig søt, sier hun og smiler. Viktig dyrevelferd Tilbudet er i regi av studentutvalget ved Det humanistiske fakultet (HFSU). – Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger etter første runde med terapitimer, forteller Helén Rummelhof Karlsen fra HFSU. Hun ikk ideen om å hente inn en hund fra medieoppslag om lignende tiltak i utlandet. – Det tok litt tid før jeg fant et tilbud som passet. Dyrevelferd var veldig viktig, sier Karlsen. Valget falt på terapihunden Beauty, en Border Collie med lang trening innenfor feltet. Høstens terapitimer blir et prøveprosjekt. Det ble satt opp tre dager, med to økter per dag der 30 studenter har fått kose med Beauty. Høyt utdanna hund – Jeg har satt sammen et eget opplegg spesielt for anledningen, sier Anne Marit Stakkestad, trener og eier av Beauty. Stakkestad har selv vært student og tror opplegget er noe som vil passe stressa studenter. Beauty er sertiisert terapihund gjennom Norske Terapihundskolen, og er også utdannet barnehund og lesehund. Beauty har jobbet på omsorgssenter, barneskole og bibliotek, men dette er første gang hun er på en institusjon for høyere utdanning. Det å være terapihund er noe annet enn å være en besøkshund, og det er mer enn bare kosing og klapping. Opplegget består av oppgaver og leker som gruppen på fem og Be- fungerer Paradise Hotel cirka like godt til det formålet som Unge lovende. Terapihund: Beauty er en tillitsfull og snill hund med høy utdannelse. I tillegg til å få studenter til å senke skuldrene, hjelper hun barn med å lære å lese. Begge deler gjøres ved at hun får barn og voksne til slappe av og å føle mestring. En dose kos Stress og angst i eksamenstiden er kjent for de fleste. På Det humanistiske fakultet ved UiO kan du kose med en hund for å roe nervene. FOTO: SKJERMDUMP auty skal løse sammen, i tillegg til at de kan sette seg ned og kose med henne – Det skal være en time hvor man stresser ned ved å legge vekk mobilen og lytte fokus til her og nå, sier Stakkestad. Studentengasjement – I vår så jeg at BI spurte sine studenter på Facebook om de var interessert i valpeterapi mot eksamensstress. Da tenkte jeg at det her skal jeg få til hos oss, forteller Karlsen. Det skulle ikke mye overtalelse til før hun ikk med seg både resten av studentutvalget og fakultetsstyret. Fakultetet var så positive at de gikk med på å betale for en av dagene. – Tilbakemeldingene vi har fått fra de som har prøvd så langt har vært veldig positive, og alle timene er fylt opp, sier Karlsen og smiler. Til våren håper de både å fortsette og å utvide tilbudet. mari.mjaaland@universitas.no Hvordan har du det – egentlig? Ring eller skriv. Vi er her. Alltid. Du når oss døgnet rundt på 22 40 00 40. Passer det bedre å skrive til oss, kan du gjøre det på kirkens-sos.no eller soschat.no. 18 | KULTUR | onsdag 25. november 2015 Ikke akkurat ånde Den Norske Spiritistiske Studentforening ved Universitetet i Oslo forteller oss hva spiritisme egentlig er. Spiritisme tekst Benedicte Tobiassen foto Amanda O. Berg Hva er spiritisme? De leste av oss får assosiasjoner til et mørkt rom, ouija-brett, stearinlys og tenåringer som gru-gleder seg til å komme i kontakt med ånder når vi hører ordet. Gjør du et raskt søk på google, dukker det opp lere advarsler mot å prøve ut den skumle leken og en rekke fortvilte gjenfortellinger om lyspærer som glimrer og glass som beveger seg. – Spiritismen handler blant annet om evolusjon og inkarnasjon. Man gjenfødes på nytt, og sjelen dør aldri, forteller de tre medlemmene i Den Norske Spiritistiske Studentforening. Ikke noe leketøy De møtes en mandag i måneden i Rom for tro og tanke. Det ligger vegg i vegg med Blindern Athletica i Frederikkebygget. Det er ingen stearinlys eller ouija-brett i sikte. Ingen ånder tilkalles. For å komme i kontakt med åndeverdenen trenger du mange års kursing, og det krever høy kompetanse, skal vi tro spiritistene. De understreker at det ikke er noen lek, og at man kan ende opp i situasjoner som er vanskelige å håndtere hvis man velger å gjøre det på egenhånd. I verste fall kan det forårsake ubalanse og besettelse. – Vi har ikke som mål å gå inn i åndeverdenen. Vi er opptatt av å sette en dråpe av godhet og kjærlighet. Man kommer hit for å få et løft i hverdagen. Vi er venner, vi er sammen. Vi er ikke alene, det er det som er poenget her, forteller foreningsleder «Kari». Hun studerer ved Universitetet i Oslo (UiO), men ønsker å forbli anonym i frykt for sin fremtidige karriere. Opptatt av moral I dag skal det først leses et utdrag fra boken Et lykkelig liv. Deretter diskuteres Per Fugellis kronikk i Aftenposten tidligere i høst, Gleden ved å være vanlig. – Mye av poenget bak spiritisme er selvutvikling. Vi må begynne med oss selv, for deretter å spre det videre. Det er godheten og kjærligheten som står sterkest, sier Kari. I det siste har det vært de tre medlemmene i studentforeningen, men de forteller at det er lere som har vært innom. – Man må ikke være her fast. Man kan følge med en stund, for så å gå videre. Det viktigste er at man er glad og har det bra når man er her, forteller Kari. Spiritisme Grunnlagt og formalisert av franskmannen Allan Kardec Læren om ånder og det åndelige Kontakt med åndeverden skjer gjennom et medium, en person som virker som mellomledd mellom den åndelige og den materielle verden Viktigste formål: menneskenes forbedring Alle aktiviteter skal være gratis Grunnsetning: «Uten kjærlighet og barmhjertighet innes det ingen redning» «Bli født, dø, bli gjenfødt og gå stadig fremover: det er loven» «Spiritismen er vitenskapen som omhandler Åndenes natur, opprinnelse og skjebne, samt deres samvirke med den legemlige verden» Søker å bryte skillet mellom menneskelivet og den åndelige verden Kristi moral, nedskrevet i Evangeliet, er veien for en sikker utvikling for alle mennesker. Praktisering av denne moralen er løsningen på alle menneskelige problemer, og målet menneskeheten bør strebe etter Er en forlengelse av kristendommen på vitenskapelig basis, men spiritistisk ilosoi tror ikke på helvete Spiritistene forteller at de ofte drøfter viktige og samfunnsaktuelle temaer på møtene sine, og knytter dem opp mot etikk og moral. Spennende forskning Else Marie Nerland er cand. philol. fra UiO, sitter i styret for Norsk Parapsykologisk Selskap og forsker på spiritismen i Norge. Det var også slik hun fant frem hit. – Det er så int at vi møtes her. Det sosiale er veldig koselig, sier Nerland. For noen år siden var hun på Litteraturhuset da et medium (se faktaboks) fra Brasil, invitert av Gruppen for Spiritistiske Studier Allan Kardec, holdt et foredrag. – Det var nesten bare brasilianere der. Det var noe med atmosfæren og de nydelige menneskene som nesten var litt unorskt, fortel- « Aktuelt: Else Marie Nerland leser kronikken Gleden ved å være vanlig av Per Fugelli. Medlemmene i Den Norske Spiritistiske Studentforening diskuterer ofte samfunnsaktuelle temaer på møtene. ler Nerland. Men selv om Nerland trives på de månedlige mandagsmøtene, er hun ikke så dypt engasjert i det religiøse aspektet ved spiritismen. For henne er spiritisme et interessant forskningsobjekt. Møtet med spiritismen Kari har derimot lang fartstid i det religiøse miljøet, og ble spiritist i 1996. Hun er født inn i en protestantisk familie, men følte seg aldri helt hjemme, verken i kirka eller i Mye av poenget bak spiritisme er selvutvikling. Vi må begynne med oss selv, for deretter å spre det videre » «Kari», Foreningsleder for Norske Spiritistiske Studentforening religionen. Det var da hun lyttet hjemmefra for å studere at hun fant fram til et spiritistisk senter. – Det var kjærlighet ved første møte, sier hun og smiler. Samtidig understreker hun viktigheten av toleranse. For Kari er det viktig å respektere andres religion og livssyn. – Man skal aldri kritisere eller være uvenner med noen fordi de tilhører en annen tro, sier hun. Foreningens tredje medlem, som også ønsker å være anonym, er født og oppvokst med det spiritistiske livssynet. Hjelper med healing Vanligvis avsluttes møtet med healing og et glass med vann. Healing er noe som gjøres for å hjelpe sin neste. Det ligner en slags bønn hvor man ønsker noen godt. I spiritistisk lære er healing «en overføring av luidic-energien fra en person til en annen, i en atmosfære av bønn, med bistand av åndelige på høyt nivå». Siden det ikke blir tid denne mandagen, demonstrerer Kari kort hvordan det foregår. Hun holder hendene sine over hodet til et av foreningens medlemmer. – Healing er håndspåleggelse hvor man overfører det beste man har av positive energier. Hun forteller om folk som har kommet på møtet og gått ut med ny gnist. – Jeg vet ikke om vedkommende følte seg bedre av det å komme hit og bli sett, eller om det er håndspåleggelsen som hjelper. Men vi tror på at healing har en efekt, sier Kari. benedicte.tobiassen@universitas.no | KULTUR | 19 onsdag 25. november 2015 nes makt tekst: Ida Andersen foto: Evelyn Andora Pecori MIN STUDIETID Hvem: Bård Torgersen Når: 1985–1988 Hvor: Tømmerfag ved Rud videregående skole Aktuell med: Diktsamlingen «Romaner» + bok-albumet «Universet» Lykkelig permittert Arbeiderklassegutten Bård Torgersen har verken fagbrev eller annen formell utdannelse, men endte opp som forfatter og førstelektor ved en av Norges ledende kreative høyskoler. Forebyggende? Foreningsleder «Kari» demonstrerer hvordan healing foregår. –Det handler om å gi det beste man har til den andre, forteller hun. Om det er selve healingen som hjelper, eller om det er det sosiale, er hun usikker på. Året er 1988. Førstelektor, forfatter og musiker Bård Torgersen går tredjeåret i yrkesskolen. Han jobber mot å få fagbrev som tømrer. Så kommer boligkrakket i Norge, som forårsaker høye renter og voldsom overprising av boliger. Torgersen blir permittert, og fagbrevet uteblir. – Jeg ble glad da jeg ble permittert, sier Torgersen. – Da kunne jeg heller drive med noe jeg faktisk var interessert i. Det var nemlig hans foreldre som overtalte ham til å ta tømrerutdanningen, ironisk nok med baktanken om at det var en trygg jobb. Det var imidlertid verken praktiske yrker eller akademia Torgersens interesse pekte mot. Lidenskapen for kunst, spesielt musikk og litteratur, hadde Torgersen allerede før han i slutten av tenårene begynte på yrkesskolen. – For meg var tanken om fast jobb og studering et mareritt, forteller han. – Jeg tenkte at det bare var nerder og folk som var livsudyktige som studerte. Torgersen forteller at han aldri selv hadde noen fagbrevambisjoner. – Jeg visste hele tiden at det var kunst jeg ville drive med. Det å gå tømrerfag føltes ut som en straf hver dag, og jeg kan fortsatt den dag i dag ha mareritt om tekniske prøver jeg ikke har svar på, sier han og rister på hodet, oppgitt over tanken. Tiden som tømrerlærling var imidlertid ikke helt bortkastet, mener Torgersen. Det tvang ham til å bli mer praktisk anlagt, samt å bruke viljestyrken. – Skriving handler jo om å ikke gi opp. Det handler om å sette seg ned, og å ikke gi seg, fastslår han. Det var skrivingen som ble inngansportalen til Westerdals og førstelektorrollen. Da Torgersen var redaksjonssjef i tidsskriftet Kreativt Forum, og delte lokaler med Westerdals, ble han en gang spurt om å veilede et prosjekt. Deretter ble han spurt om å gjesteundervise. Da Westerdals for tre år siden ikk høyskolestatus ikk Torgersen stilling som førstelektor. Rollen som underviser har for ham gitt stort læringsutbytte. Han mener det er en god misjon å rekruttere folk til Westerdals på bakgrunn av kunstnerisk driv, fremfor at familiehistorikken tilsier at de bør ta en akademisk utdannelse. – Jeg ønsker at studentene skal få tillit og tro på seg selv. De bør få plass til å bli sett, sier den dedikerte førstelektoren. Han er skeptisk til at høyere utdanning tar over arbeidslivet. – Det er synd om man er nødt til å ta en mastergrad for å få sitte i kassa på Rimi. Westerdalslektoren ønsker å kjempe for uttelling for praksis. Evnen til å produsere selv bør stå over evnen til å kunne metaforklare innen kunsten, mener han. – Vi bør kunne tørre å bedømme kunsten i seg selv, og ikke hvilken utdanning som ligger bak. idaandersen@universitas.no 20 | UTENRIKS | utenriksredaktør: i.g.bergo@universitas.no onsdag 25. november 2015 Ingri G. Bergo 405 51 189 Yale-studenter i het rasedebatt POLITISK KORREKT HALLOWEEN: En heftig rasede- UTENRIKS batt herjer for tiden campus til det amerikanske prestisjeuniversitetet Yale. Høsten har vært preget av en rekke demonstrasjoner der forargede studenter krever at universitetsledelsen viser mer «følsomhet» når det kommer til rasespørsmål. Senest forrige uke marsjerte hun- drevis av studenter i protest, skriver Time. Bakgrunnen denne gangen var et brev fra universitetsledelsen der studentene ikk oppgitt retningslinjer for Halloween-kostymer. Ledelsen ba studentene om å velge Halloween-kostyme med omhu, for å unngå å støte studenter med afro-amerikansk bakgrunn. Problemene blusset opp da en ung, kvinnelig student reagerte med et tilsvar som hun sendte til hele skolen – hun ville vite om det virkelig ikke var lov til å tråkke utenfor den svært så politisk korrekte sirkelen hun mente ledelsen hadde tegnet. Så var debatten i gang. Studentdemonstrantene kaller på Jonathan Holloway, for øvrig Yales første svarte rektor, og ber han om å innføre skjerpende tiltak for å gjøre universitetet til et bedre sted for fargede studenter. Livsfarlig stude Demonstrasjonstogene deres blir beskutt. Likevel fortsetter studentene å marsjere for en bedre fremtid. Tyrkia tekst Marte Helene Mellerud Tyrkia er et land av kontraster. Med sine kritthvite strender og turkise vann er landet et yndet feriemål for turister fra hele verden. Samtidig er Tyrkia et arnested for konlikt og terror, og en populær transportrute for europeiske islamister på vei mot Syria og Irak. For bare fem uker siden ble Ankara rystet da to selvmordsbombere fra den Islamske Stat (IS) gikk til angrep under en fredelig demonstrasjon og drepte mer enn hundre demonstranter. Likevel trosser tyrkiske studenter farene og fortsetter marsjen for samfunnsendring. Det har sin pris. – Hver dag kan vi høre om mennesker som dør på grunn av politisk vold, sier Tuğçe Ercetin, aktivist og politikkstudent ved Istanbul Bilgi Universitet. Dødelige demonstrasjoner Tuğçe forteller at urettferdighet, polarisering og ønske om politisk endring er noen av grunnene til at så mange ønsker å demonstrere. Men å være politisk aktiv student i Tyrkia kan være livsfarlig, og skrekkhistoriene er mange. Tuğçe forteller om en gravid kvinne som i forrige uke ble skutt og drept av det tyrkiske militæret. En annen jente ble skutt av politiet i Istanbul fordi hun ikke ville ta av seg skoene innendørs. – Slik som situasjonen er i dag må jeg vurdere hvilke demonstrasjoner jeg som aktivist kan delta i. Jeg kan bli drept, eller så blir jeg arrestert av politiet, sier Tuğçe. På tross av den politiske volden og grusomhetene, er det viktig for Tuğçe å fortsette å være aktivist. Mangel på empati mener Tuğçe er grunnen til mye av elendigheten i landet. Hun føler sterk tilknytning til verdenssamfunnet, mer enn til staten Tyrkia og sin egen nasjonalitet. Fordi hun er privilegert og har mange muligheter, mener hun det er nødvendig å trosse de potensielle farene knyttet til demonstrasjoner. – Vi har et ansvar som borgere. Jeg mener det ikke er rett at mennesker utsettes for urettferdighet, vold og brudd på menneskerettigheter. Det er mennesker som skaper situasjonene, og derfor er det også vårt ansvar å løse dem. Aktivist tross alt Til tross for den politiske brutaliteten i landet, er hverdagen til Tuğçe Erçetin og medstudent Ozan Karaçam som regel fylt med politiske diskusjoner, latter, kafe, raki og sigaretter. Begge studerer internasjonale relasjoner ved Istanbul Bilgi Universitet, og er aktive i det politiske miljøet blant studenter i Istanbul. På fritiden er det kunst, dans og musikk som gjelder, men vennegjengen møtes ofte over et godt måltid med tyrkisk mat og drikke, og diskuterer heftig den politiske situasjonen i landet. Tuğçe og Ozan forteller at skoler, ungdomspartier, familie og venner er arenaer hvor unge kan engasjere seg politisk. Tuğçe har vært engasjert fra en ung alder. Som 12-åring gikk hun på en kunstskole, og ble mer integrert i samfunnet gjennom skolen. Hun har tatt deler av utdanningen i England, men har de siste årene bodd i hjembyen Istanbul hvor hun har blitt mer og mer politisk aktiv. Både hun og Ozan opplever dagens situasjon i Tyrkia som skremmende. – Studenter er mer redde for å demonstrere nå enn tidligere, sier Ozan. Konflikter i øst Tre uker etter terroraksjonen i Ankara gikk tyrkerne til valgurnene, hvor sittende president Erdogan fortsatt hadde støtte blant folket. Flere har pekt på at frykten som preget landet under valget hjalp den tyrkiske presidenten med å gjenvinne grepet om makten. Tuğçe er likevel undrende til hvorfor tyrkerne fortsetter å stemme på Erdogan, som fører en nasjonalistisk, konservativ og populistisk politikk. – Det regjerende partiet frem- hever retorikken «oss» og «dem». De er ute etter å skape kaos. Med IS som nærmeste nabo Tyrkia er et polarisert land, hvor det er store forskjeller mellom vest og øst, også når det kommer til utdanning. Samtidig gjør frykten for den IS det lettere for regjeringen å samle makten. – Mye er forandret med IS, men her i de vestlige delene av Tyrkia er ikke utdanningsinstitusjonene preget i stor grad. Her er det staten som har kontroll, ikke IS, men i øst har IS en stor innlytelse på områdene, sier Ozan. Konliktene i øst med økende trusler fra IS gjør at lere studenter må bytte ut pennen med våpen for å beskytte områdene. Mange støtter den kurdiske opprørsgruppen PKK og andre geriljagrupper i | UTENRIKS | 21 onsdag 25. november 2015 Britiske universiteter vender oljebransjen ryggen FOSSIL-DETOX: i Paris – symbolsk viktig, men den svir også økonomisk. Svimlende 115 millioner britiske pund ut trekkes ut av bransjen. Notisredaksjonen applauderer initiativet og oppfordrer alle andre akademiske institusjoner til å gjøre det samme. På verdensbasis kan vi nå telle 2000 fossilfrie institusjoner – god jul! SPESIALISERING: Nylig sendte den finske utdanningsministeren Sanni Grahn-Laasonen ut et offentlig brev der hun ba landets universiteter om å tenke nøye gjennom hvilket felt de vil spesialisere seg i innen 2025. Spesialiseringen er et ledd i Laasonens plan om å gjøre finske universiteter til blant de beste i verden, ifølge den finske avisen Yle. Utdanningsministeren vil nemlig at Finland skal ta igjen det akademiske forspranget mange av de andre EU-landene har. Da er spisskompetanse veien å gå, mener hun. Men samtidig reduseres universitetenes pengesekk betraktelig, og Laasonens krav møtes derfor med bismak av mottakerne. FOTO: JUKKA KOPRA/FLICKR Hele 10 britiske universiteter har bestemt seg for å trekke ut sine investeringer i fossile brensler, melder The Guardian. Dermed dobles antall universiteter på de britiske øyer som snur ryggen til den klimaiendtlige bransjen. Først og fremst er beslutningen – som kommer i forkant av klimaforhandlingene Kaller på sylspiss finsk kompetanse FOTO: LADY STEPHANIE HUERTA HERNANDEZ entaktivisme AKP og valget i Tyrkia 2015 Rettferds- og utviklingspartiet (AKP) har hatt makten i Tyrkia siden 2002. Ved valget 1. november 2015 ikk AKP og president Tayyip Erdogan lertall av stemmene, og sikret dermed videre maktposisjon med 317 av totalt 550 seter i nasjonalforsamlingen. AKP har nok stemmer til å danne en ettpartiregjering, men ikke nok til å foreta grunnlovsendringer. 4. november, tre dager etter valget, foreslo president Erdogan å avholde folkeavstemning om grunnlovsendringer, noe som vil styrke presidentens maktposisjon. I november har det pågått store kamper mellom tyrkiske regjeringsstyrker og kurdiske opprørsstyrker øst i landet. 4. november ble minst 18 kurdere drept av regjeringsstyrkene. Kilde: NRK Demonstrasjon: Tyrkiske studenter demonstrerer mot politivold i Tyrkia. Mange studenter er misfornøyde med sittende president Tayyip Erdogan, som fører en nasjonalistisk og populistisk politikk. kampene, forteller Tuğçe. Ozan er enig. Han mener den tyrkiske staten har et stort oppdrag foran seg. – Regjeringen må sørge for at alle har like rettigheter, også når det gjelder utdanning. Han sier at polariseringen også er tydelig blant universitetene i landet. – Det er lite akademisk frihet og ytringsfrihet blant universitetene. Vanligvis er det utdanningsinstitusjoner og akademisk ansatte nært knyttet til staten som bidrar til å løse politiske uenigheter. Tyrkere mot kurdere Et brennhett tema for de unge studentaktivistene er situasjonen med kurderne. Tuğçe er av den oppfatning at Tyrkia bør samarbeide med kurderne i stedet for å kjempe mot dem – særlig slik situasjonen er nå. – IS truer ikke bare de kurdiske områdene i landet. Likevel må kurderne kjempe mot IS ved grensen uten å få støtte fra den tyrkiske regjeringen. Regjeringen velger heller å bruke vannkanoner og tåregass mot en befolkning som prøver å overleve mot bomber og andre ødeleggelser. Tuğçe referer til tyrkiske regjeringsstyrker som ved grensen til Syria utsetter den kurdiske befolkningen for trusler og vold, samt frarøver menneskene rettigheter. Unge har ikke rett til utdanning og den tyrkiske staten har innført portforbud i områdene. Det skjer samtidig som mer enn én million studenter lenger vest i landet studerer ved tyrkiske universiteter. Både Tuğçe og Ozan mener utdanning er viktig for å utjevne forskjeller og gjøre det tyrkiske samfunnet likere for alle. – Hvis folk ikke får det de trenger av grunnleggende nødvendigheter og rettigheter, vil konliktene fortsette. Gatene vil fylles med mer død, det blir mindre sannsynlighet for forhandlinger, og unge vil bli fratatt mulighetene til å ta utdanning, forteller Tuğçe. martehme@universitas.no 22 | UTENRIKS | onsdag 25. november 2015 Om zip-offbukser og iranske neser Eksamens Melding hjem A I R Y S Endre Stangeby, journalist i Universitas Universitas’ institutt for syltynn forskning melder: Flere turister gir mindre neser. – Det har blitt mange lere turister siden Rouhani ble president. Ahmadinejad var ikke så bra for vestlig turisme, sier den unge selgeren i en klesbutikk i Yazd, en ørkenby midt i Iran. Ifølge guideboka fra Lonely Planet er det unge, vestlige backpackere som har oppdaget Yazd. Fra en plakat på hotellveggen henvender ayatollah Ali Khamenei, Irans øverste leder, seg direkte til ungdom fra vesten og ber oss se forbi stereotypier og møte islam med et åpent sinn. Men både guidebok og ayatollah bommer litt på publikum. Vel er turistene europeiske, og ja, de har ryggsekk, men de har også (minst) 60 år på baken, tysk pass, litt røfe jellstøvler, høy solfaktor, zipof-bukse og solskjerm over hijaben. De er tyske utgaver av mamma. På gruppetur. Og vips, der ryker illusjonen om at jeg er eventyrlysten og blittelitt modig som drar på ferie til Iran. « Hjemme i Norge kan min litt Landet er fullt av severdigheter, men økonomiske sanksjoner og et heller rufsete rykte i vesten har hindret Iran i å utnytte potensialet. Bankrestriksjonene gjør at vestlige turister i dag må ha med alle feriepengene de planlegger å bruke i kontanter. Antall turister har økt siden Rouhani kom til makten i 2013. Atomavtalen og færre sanksjoner gjør at Iran regner med langt lere turister i årene som kommer. Hotellkapasiteten er allerede under press og nå lover myndighetene å bygge 400 nye hoteller i Teheran i løpet av ti år, ifølge Al Monitor. Målet er å øke antall besøkende fra 5 millioner til 20 millioner i året. Med lav oljepris og høy arbeidsledighet ønskes ekstra turistinntekter hjertelig velkommen. Land som operer med millionsedler har vel gjerne vært gjennom litt økonomisk ruskevær. Da kommer 60 år gamle tyskere med rial i zipof-bukselomma og persiske tepper på ønskelista godt med. Vel er turistene europeiske, og ja, de har ryggsekk, men de har også (minst) 60 år på baken, tysk pass, litt røfe jellstøvler, høy solfaktor, zipof-bukse og solskjerm over hijaben. engstelige mor puste lettet ut. Det er lite som beroliger henne mer enn at sønnen ferierer på samme sted som folk med zip-of-bukse. Folk med zip-of-bukse tar ikke unødige sjanser. Folk med zipof-bukse låner gjerne bort solkrem med høy faktor. Folk med zip-of-bukse er godt forberedt, kan mamma tenke. Og jeg kan la være å fortelle henne at de neppe er så godt forberedt, for zip-of-bukse er liten vits i et land hvor det slett ikke er greit å zippe of og vandre rundt i shorts. Et av president Rouhanis viktigste løfter har vært å gjenopplive Irans turistindustri. Og kanskje vil økt turisme bane vei for enda mer av Irans mest synlige statussymbol: nose jobs. Slanke MJ-aktige oppstopperneser. Overalt. Både blant kvinner og menn. Fra ine fruer i Nord-Teheran med et lite plaster på neseryggen, til de to kameratene på en tostjerners hotellfrokost med bandasje fra øre til øre, blåmerker fra panne til overleppe, og den skjærende lyden av hammer og meisel fortsatt dirrende i hørselsnerven. he Guardian skrev for to år siden at 200.000 iranere operer nesen – hvert eneste år. Jeg tror jeg har sett alle. » endre.stangeby@universitas.no IS vil diktere alle aspekter av livet i områdene de kontrollerer – også utdanning. I disse dager skulle det vært avholdt eksamener i okkuperte Mosul. Les om forsøket på å drive et terroruniversitet. Utsatt utdanning tekst Magnus Newth Det mest overraskende ved slaget om byen Mosul i jor var hvordan 30 000 mann fra den irakiske hæren kunne drives på lukt av mellom 800 og 1300 krigere fra Islamsk Stat (IS). At terrorkalifatet erobret Iraks nest største universitet havnet imid- lertid i skyggen av den spektakulære ofensiven som fulgte, hvor IS erobret store landområder i Syria og Irak. Tvangsundervisning Siste nytt fra universitetet i Mosul er ifølge den kurdiske avisen Rudaw at IS sprengte lere av universitetets bygg i oktober. Til tross for at IS hevder at de driver et islamsk universitet i byen, skal byggene inntil da ha vært militære treningsleirer. Utover det rapporterte lere medier i jor om at IS brant alle «ikke-islamske» bøker i universitetsbibliotekets store boksamling. Ellers er det meste usikkert rundt skjebnen til universitetet, men lite tyder på at det har vært noen sammenhengende undervisning i «tillatte» emner. «Ammar» underviste i engelsk og litteratur i åtte år, fram til Mosul falt. Universitas har snakket med ham gjennom organisasjonen Institute of International Education – Scholar Rescue Fund (IIE-SRF, se faktabok). Han ønsker å være anonym. Ifølge Ammar er det et propagandahensyn bak IS’ forsøk på å drive høyere utdanning: – Ingen av IS’ forsøk på å åpne universitetet har lykkes. Ingen skikkelige forelesninger har blitt gjennomført, og når IS forsøker å holde eksamener er det veldig få studenter som møter opp. Statsbygging At en terrorgruppe som IS i det hele tatt forsøker å drive et universitet virker kanskje selvmotsigende. Kjetil Selvik er seniorforsker på Christian Michelsen-instituttet og arbeider med stater og komparativ politikk i Midtøsten. IS’ forsøk på å drive høyere utdanning rimer med bevegelsens selvforståelse, forklarer han: – IS ser på seg selv som den eneste legitime staten, og en stat må ha et utdanningssystem. Mer enn det handler det likevel om å forme et verdensbil- | UTENRIKS | 23 onsdag 25. november 2015 tid i Islamsk stat Mossoul Scholars Rescue Fund Fond i regi av utdanningsstiftelsen Institute of International Education i New York Kirkuk Gir ut stipender, og hjelper utsatte forskere og akademikere med å inne universiteter i trygge land som kan ta dem imot Fikk sin begynnelse i 1919, hjalp særlig mange under andre verdenskrig Har siden 2007 jobbet særlig med Irakiske akademikere Bagdad IRA K de, om å forme en kulturarv, om å forme en nasjon. IS ønsker seg et utdanningssystem av mange av de samme årsakene som at man ønsker et utdanningssystem i en vanlig stat. Utdanningspolitikken til IS avslører at tidsperspektivet deres er langt, forklarer Selvik. Kalifatet vil være et fullstendig brudd med dagens Syria og Irak, og for å omskape disse områdene må bevegelsen gå grundig til verks med å utdanne hele generasjoner. – IS tar ideologisk produksjon veldig på alvor. Når man vil gjenskape verden på en så grunnleggende måte er det naturlig at man styrer hva studentene skal lære, sier Selvik. Etter Sharia Statsviteren Aymenn Jawad AlTamimi, knyttet til den amerikanske tenketanken Middle East Forum, oversetter oisielle ISdokumenter og publiserer dem. Dette er en av få kilder til kunnskap om administrasjonen i de ok- kuperte områdene. En lekket kunngjøring fra Diwan al-Ta’aleem, et slags kunnskapsdepartement i IS, avslører noen av forsøkene på detaljstyringen av universitetet i Mosul. Ifølge kunngjøringen skal fakultetene og instituttene som underviser i statsvitenskap, kunst, arkeologi, ilosoi og turisme stenges. I tillegg er all undervisning i emner som demokrati, menneskerettigheter og ikke-islamsk kultur, forbudt. Selv om en del studier er tillatt, som medisin, rådes alle forelesere til å holde seg unna spørsmål knyttet til renter, nasjonalisme, rasisme, «pseudohistoriske hendelser» og geograiske grenser som går på tvers av «Islamsk Sharia». Kunngjøringen er bindende, står det, og den som ikke lystrer vil holdes til ansvar. Går etter barn Ifølge eks-professor Ammar er det hele bare et spill for galleriet: – Sympatisører kan peke på Mosul og si at de har alle deler av en stat på plass – også et universitet. Det er bare enda en måte for IS å villede omverden på. Alt de ønsker seg er overskrifter i media som sier at de har et velfungerende utdanningssystem, noe som ikke stemmer. « Barn er lettere å hjernevaske. » «Ammar», tidligere professor ved Universitetet i Mosul. Han har fortsatt kontakt med gamle kolleger ved satellittcampusen i Kirkuk som også er under kontroll av IS. – Professorene og dekanene tvinges til å møte opp på universitetet med jevne mellomrom, men siden de leste studentene ikke dukker opp til forelesninger og eksamener har IS stort sett gitt opp. Den militære situasjonen tvinger uansett kalifatet til å nedprioritere ressurskrevende prosjekter som høyere utdanning, mener den tidligere professoren. – Nå kjemper de for overlevelse, og da kommer utdanning i andre rekke. Ettersom voksne med utdanning er vanskeligere å kontrollere ser IS til grunnskolen. Barn er lettere å hjernevaske, sier Ammar. Ikke akkurat UiO Ammar lyktet fra Mosul samme natt som IS inntok byen. Noen dager senere, i en lyktningeleir i de kurdiske områdene, ikk han en telefon fra en kollega som advarte ham om at okkupantene hadde fått fatt i arkivene til universitetet. Der sto det at han hadde vært tre måneder i USA på et stipend, og at han hadde vært sentral i å drive internasjonalt arbeid sammenw med den amerikanske ambassaden. Nå er han ettersøkt av IS, og livet hans står i fare om han vender tilbake. Ved hjelp av IIE-SRF er han nå i sikkerhet i USA, og knyttet til et amerikansk universitet. Han ser IS’ fall som uunngåelig – og universitetet som uunnværlig for gjenoppbyggingen av Irak – men ser ikke for seg å vende tilbake til Mosul. – Det var vanskelig også før IS kom. Universitetet i Mosul fungerte som en rugekasse for informanter, etterretningsagenter, partisaner og terrorister. Kolleger av meg ble drept på grunn av sine politiske holdninger. Det var ekstremt utfordrende å leve et normalt akademisk liv. Det er heller ikke bare IS som kan være interessert i å ramme ham og familien på grunn av båndene til USA. – Vi har levd i frykt siden 2003. I lys av kaoset som preger landet mitt nå ser jeg ikke noen framtid hvor det er trygt for meg eller familien min å vende tilbake. Etter 12 år med frykt og lidelse er hele ideen urimelig. mgnewth@universitas.no 24 | ANMELDELSER | onsdag 25. november 2015 Den store juleøltesten Jula er i full anmarsj og butikkene bugner av forskjellige sorter sesongøl. Tradisjon tro veileder Universitas’ dedikerte panel deg gjennom jungelen av juleøl og akevitt. tekst: Birk Tjeldlaat Helle D foto: Evelyn Pecori Ladegaards juleøl: Med en gammeldags las- Hansa Juleøl: Lukter vannmaling og smaker Aass Juleøl: Den glinsende etiketten minner ke som tatt ut fra en kolonihandel i Røros på 50-tallet var forventningene til testens første juleøl høye. Det starter bra med deilig aroma av karamell, men dessverre står ikke smaken til forhåpningene. Noen får fornemmelse av kafegrut, andre blodsmaken som følger av å slikke på en kald lyktestolpe. Julestemningen er der, men særlig godt er det altså ikke. lite. Virker som om Hansa har prøvd seg på juleølets svar på Farris Bris – et skikkelig mislykket konsept. Det eneste dette ølet kan hjelpe deg med er å bli brisen. Dette blir for pregløst. mye om de stjernesjeldne Pokemonkortene. Men skinnet kan bedra. Dette smaker ikke juleøl, bare helt vanlig Aass. Smaker saltvann og klor. Det er faktisk bedre med en time i Drammen, enn en Aass Juleøl i timen. D D Sagene Sterk jul: Sterk jul? Minus for vil- Austmann Vintersolverv: Har Tim Wendel- B boe startet med ølbrygging? Kanskje ikke, men smaken av kafe er i hvert fall slående. Det er nemlig så bittert at man blir tørr i øynene. Skummet er meget bra, men den litt rare ettersmaken av nellik trekker ned. Som en paneldeltager sier: «100 % jul, 100 % øl, men kanskje bare 50 % godt». C ledende markedsføring. Middels jul maks. Smaker brent, men ikke så mye mer. Ekstra minus for ikke-julete design, men designet matcher teakbordet. Sånn sett som skapt for Løkka. Ølet er ikke spesielt godt, men heller ikke spesielt vondt – bryggeriet kjenner i hvert fall sitt publikum. B Ringnes Juleøl: «Oi, spennende!» utbryter en Ladegård Juleøl sterk type: Med smak av B knekk og brente mandler er julestemningen i boks. «Himmelsk», ropes det ut. Ølet er lettdrikkelig, noen vil kanskje si kvalmende. Assosiasjonene til sjampanjebrus er i hvert fall sterke. Et juleøl et barn ville elsket – pass på unga! B i panelet. Her er vi tilbake i honningland. Et øl som utgjør en berg-og-dal-bane av smak: Den kommer sterkt, forsvinner, og smeller tilbake igjen. Rett i ganen! Her er bælmefaktor og julesmak kombinert og integrert. Dette er et juleøl alle vil ha. I sosialdemokratisk ånd er dette noe Reiulf Steen og Gerhardsen kunne ha forsonet seg over. E 7 Fjell – St. Nikolaus: «Det kom et skip til E C Bjørgvin i 1349, og det hadde med seg litt av dette. Dette er svartedauden på laske», sies det, men alle er ikke helt enige. «Dette var faktisk veldig godt». Smaken er besk, litt som skorpen på et nystekt brød. Fargen er in og rød. Noen mener den minner om julebrus. En ting er sikkert og det er at panelet er delt. Det vitenskapelige måleinstrumentet sier C, men det relekter ikke spredningen i panelet. Dahls julebrygg: En søtlig aroma damper Nøgne Ø Julekveld: Nøgne Ø på boks? C Dette lover ikke godt, men med en gang boksen åpnes spres en deilig aroma av honning i testlokalet. «Dette er som å være på Godisfabrikken i Charlottenberg igjen», sier en. Bare synd smaken ikke står i stil med lukten. Fennikel, sirupsnipper og sjokolade er nemlig sjelden en god kombinasjon. Aass Juleøl Vellagret: «Det står Aass på etiketten, men jeg ville heller sagt ass (det engelske ordet for rumpe, red.anm.)» sier en paneldeltager misfornøyd. Smaken av surdeigsbrød er lytende og kommer i kast. Den kvalmende lukten av sure leggskinn veier heller ikke opp. Det smaker ikke jul, det smaker ikke øl, det smaker ikke godt. Jacobsen Red Christmas Ale: Smaken av Hansa Julebrygg: Kroppslige reaksjoner melder seg umiddelbart i panelet. Folk vrir seg i avsmak. Det er som om jorårets bergenske pepperkakelandsby har blitt pisket inn i brygget. En i panelet nekter å smake. Hun sier at bismaken satt helt til april forrige gang, og det gidder hun ikke en gang til. Det er greit med en smak av jul, men her blir det litt i overkant. Aass Juleøl Premium: «Ettersmak av sengetid», sier en i panelet som begynner å få nok. Resten av panelet skryter derimot uhemmet av hva Aass har fått til her. Det smaker som vanilje-karamell og lukter som sjokolade. På mange måter er Juleøl Premium som Spotify Premium – man slipper de irriterende faktene og sitter igjen med pur kvalitet. D B Tjuvholmen er umiddelbar. Dette er overklasse-øl som prøver seg på arbeiderklasse-greier, og klarer det. Deilig smak av korn og fruktig som få. Litt syrlig og beskt, men likevel velbalansert. «Dette er brygget på like mye kjærlighet som da Gud skapte verden, » sier panelets kristne alibi. Dritdigg! 7 fjell – syv sorter: Dette ølet skapte a fra Dahls julebrygg. Det er lukten av fyll som sprer seg i lokalet. Noen mener den smaker svidd, litt som rakett og raclette på nyttårsaften. En paneldeltaker forteller nostalgisk om da hun jobbet i ostebutikk og trodde racletteost het rakettost. Om ikke annet vekker i hvert fall Dahls julebrygg gamle minner. C like stor stemning i panelet som stjerneskudd på nyttårsaften. Smaken av ristet kastanje og julekake er tydelig. En salig ettersmak av sjokolade og karamell sprer seg etter hvert på tunga. Dette er selve essensen av jul! Jacobsen Golden Naked: Golden Naked er først og fremst imponerende med sine 75 cl. Ølet lukter deilig karamell, men smaker vingummi og anis. Emmen og sint som en lemen. Pluss for bra skum. Golden Naked heter ølet. Det stemmer at ølet er nakent, men mye godvilje skal legges til for å kalle dette gull. Fredrikstad juleøl: Dette er et ekte arbeiderSagene Rød Jul: Rød jul. Panelet gjennom- B skuer med en gang forsøket på arbeiderklassekredibilitet og østkantsentimentalitet. Det eneste som er enkelt og ekte med dette ølet er lettdrikkeligheten. Sannheten er likevel at dette faktisk smaker ganske godt. Forfriskende og deilig, som en oase i juleørkenen. Passer for deg som trenger mer enn en sixpack på julaften. B klasse-øl! Ølet er enkelt, men likevel spennende. Utløpet til Glomma er i Fredrikstad og det merkes. «Dette smaker litt som pepperkakene til bestemor, hun er for øvrig vokst opp ved siden av bryggeriet», sier en østfolding som også gir ølet en inhabil A, og løfter ølet fra en C til en syltynn B. C Nordlands juleøl: «Skikkelig skufende», kommer det fra en ekte nordlending. Dette er nemlig et sommerøl i vinterdrakt. Med smak av sevje og bjørk virker det som om ølet er laget for å kompensere for den dystre mørketiden. Det er ikke det at ølet ikke er så godt, problemet er bare at det ikke har noe som helst med jul å gjøre. | REPORTASJE | 25 onsdag 25. november 2015 Ringnes Julebokk: En mektig lukt brer Ægir Hod: Ægir har virkelig knekt a C juleøl-koden. Ølet er rikt på smak av pepperkaker og røkt julepølse. Likevel er det fruktig, og litt syrlig med en tone av sitron. Dette passer både alene og til ribba. Perfekt sammen med en neve hasselnøtter foran Grevinnen og Hovmesteren kvelden før kvelden. D seg i lokalet. «Dette er som brent sukkerspinn på Tøyen under Cirkus Arnardo», sier en. Heller som den søtlige lukten av øl og svette i Sirkus på Øyafestivalen, mener andre. Smaken er som sukkerlake blandet med pii. «Hvis jeg hadde hatt sukkersyke hadde jeg dødd». En slurk bukk er mer en nok. CB Juleøl: «Det eneste jeg kan anbefale dette med er snus». Ølet er tynt, beskt og kjedelig. Sørlandet kan sommer, men når det kommer til julestemning har de litt å gå på. En smule imponerende at de har klart å lage et øl med papirsmak, men ellers er årets juleøl fra Kristiansand lite å skryte av. D Grimsbergen Brassin de Noel: Flasken Nøgne Ø Underlig Jul: Det smaker under- Ringnes Juleøl Sterk: Med et utseende ser ut som en sjampis-laske og gir med en gang et meget eksklusivt preg. Ikke nok med det – dette smaker faktisk sjampanje! Det er noen hint av kafe og pepperkake for de mest oppmerksomme, men utover det er smaken av jul nesten fraværende. «Like grimt som Bergen, » sier en gretten paneldeltager. Men de leste er enige om at dette ikke er noe øl å spare på. lig, det smaker gråsprengt og det smaker Nøgne Ø. Men ville Ibsen vært fornøyd? Tja. En sunnmøring mener det smaker like dritt som Nordmøre, mens resten av panelet ønsker å holde seg nøytrale til norsk distriktspolitikk. Pepperkakedeig med gløgg er derimot en god beskrivelse av ølet. Et helt middels juleøl. mer likt eggedosis enn øl, blir Ringnes Juleøl Sterk testens mest proteinrike øl. Egner seg med andre ord ikke for veganere. For bolere derimot, er ølet perfekt, uten at det nødvendigvis er positivt. Pinlig og destruktivt, mener noen. Mye muskler, lite kraft, sier andre. C C Ægir Julebrygg: For et øl! Smaken av hvete er fremtredende med hint av både appelsin og røkelse. Dette er noe de tre hellige konger kunne tatt med til Jesus-barnet. Både gull, røkelse og myrra på en gang. En ny maktdemonstrasjon fra vestlendingene bak Ægir! Nøgne Ø Rød Jul: «Å helvete, denne var Nøgne Ø Hvit Jul: Tittelen kan bedra C for dette er ikke noe alkoholfritt øl. Er dette et utspekulert triks for å få julekvelden til bibelbeltets glade avholdsfolk litt morsommere? Ølet er meget krydret, med masse nellik. Men alle er ikke like imponerte: «Hvis Starbucks hadde lagd juleøl hadde det vært dette her». B svart». Lukten av røkt pølse og eple slår deg umiddelbart i ansiktet. Smaken heller mer mot rosin og rawfood. Denne må være lagret på whisky-fat, mener en deltager bestemt. En annen fotball-romantiker er sikker på at dette er juleølet Sol Campbell hadde foretrukket med det sterke og nådeløse preget. a Alkoholfritt: Sagene Hvit Jul: Hvis man må være edru på julaften er dette ølet. «Ikke la det du glemmer bli det barnet husker». står det på etiketten. «En gang da jeg var liten var jeg i Italia og ble spurt av en kelner hva jeg ville ha å drikke. Birra, sa jeg entusiastisk. Jeg ikk alkoholfritt. Det glemmer jeg aldri», forteller en i panelet. Pluss for dette alkoholfrie navnet. Dette er smaken av fornuft. Brewdog Hoppy Christmas: I tråd B med den overhippe proilen Brewdog legger opp til med deres nye bar på Grünerløkka, er årets juleøl selvfølgelig en IPA. En kjip IPA, mener en, men utover det er det bred konsensus om at dette er godt. Det smaker aprikos, blomster og glir ned i kjeften som deilig lynghonning. Et ekte jule-IPA! Aass Uten: «Nå stikker jeg». Aass Uten D imponerer ikke. Det smaker som saft med helt feil blandingsforhold. Veldig tynn og tam. Litt som Westerdals, pen på utsiden, men lite utbytte på innsiden, med mindre du heter Løvenskiold. Smaker advent når det egentlig er julaften. B Akevitt: Lysholm Aquavit: «Fru Lysholm? Linie Lysholm, Double Cask: Denne lukter så vondt at noen måtte holde seg for nesen. «Det smaker jo som vademecum!» roper en deltager like forferdet som da herrens engel åpenbarte seg for gjeterne på marken. Panelet er ikke imponerte. D D Gilde Juleaquavit 2015: Dette B smaker lakrisbåt og våt bikkje, uten at det er noe problem i det. Denne akevitten er faktisk veldig god. «Tenk å få helle en slant av denne inn i en kjeft stappfull av ribbe!» sier en paneldeltager entusiastisk. Man kan si det sånn at hvis jenta med svovelstikkene hadde drukket litt av dette hadde hun vokst opp og blitt kvinnen med svovelstikkene. a Hun vil vi gjerne stifte et nærmere bekjentskap med», sier en paneldeltager slibrig når han ser skreppa som pryder etiketten. Han blir raskt skufet når smaken brer seg i munnen. «Dette minner meg om gangen jeg ble lurt av Tinder-Martine. Hun var jævlig pen, men innholdet sto ikke i stil til det man forventet» Fru Lysholm brenner nemlig i munnen, men smaken er nesten fraværende. Her har krydderet blitt glemt, alene igjen står spriten. Gilde Smaladram Aquavit: Dette her traf spikeren på smalahovet! «Som sauebonde hadde jeg faktisk drept en sau for dette», sier en ellers sindig vestlending. Balansen mellom enebær og anis er strålende, med en rik smak av ristede kastanjer. Akevittens svar på rødvinens amarone. Den vekker smaksløkene og passer med den søtlige smaken utmerket til salt kjøtt. Soleklar toppkarakter! Linie Aquavit Løiten: «Jeg håper a C dette ikke er sånn akevitt skal smake», sier en middelklasse-gutt fra Nesodden under tyve. Men jo, dette er faktisk akkurat sånn en juleakevitt skal smake. Mye julekrydder, fruktig og deilig smak av klementin. Dette er akevitt på sitt beste. Gammel Opland: Gammel Opland? Eller gammel loppland, hvert fall langt fra toppland. Dette var ikke så ille, mye bedre enn Oppland. Kanskje litt som leinsopp-land? Kvelden begynner å bli lang og det blir lengre og lengre mellom seriøse innspill. Noen mener dette smaker som kvae og lønn, mens andre trekker assosiasjonene mot tigerbalsam. De leste er enige i at dette er en særegen akevitt. Dagens sterkeste C. 26 | ANMELDELSER | onsdag 25. november 2015 anmelderredaktør: Benedicte Tobiassen benedicte.tobiassen@universitas.no 997 74 772 Radio Nova Lytt til Oslos studentradio på FM 99.3 eller radionova.no Mandag ANMELDELSER 06.00: 07.00: 09.00: 10.00: 10.30: 11.00: 12.00: 19.00: 20.30: 21.30: 22.00: 23.00: 23.30: 00.00: Tirsdag Democracy Now! Frokost Novarkivet Das Kapital Novamusikk A-lista Novamusikk Bra Trommis Sort Kanal Lillesalen konsertserie Overkill Rolige Vibber Électronique Fri Form Radio 06.00: 07.00: 09.00: 10.00: 10.30: 11.00: 11.30: 21.30: Democracy Now! Frokost Skumma Kultur Vitenselskapet Grenseløst Teknova Novamusikk Dag for dag Onsdag 06.00: 07.00: 09.00: 10.00: Democracy Now! Frokost Skumma Kultur Tekstbehandlingsprogrammet 11.00: 16.30: 17.30: 19.00: 20.30: 21.00: 22.00: 23.00: Novamusikk Snakker ikke norsk Novamusikk Kvegpels Country Barn Spillmatic Funkiga Timmen Neu Torsdag 06.00: 07.00: 09.00: 10.00: 12.00: 17.00: Democracy Now! Frokost Skumma Kultur Nova Noir Det Fiktive Selskab Ærlig talt Fredag 06.00: 07.00: 09.00: 10.00: 11.00: 12.00: 12.30: 13.00: 19.00: 20.00: 21.00: 22.00: 23.00: Democracy Now! Frokost Skumma Kultur Opplysningen 99.3 Nyhetsfredag Radiotjenesten Skallebank Novamusikk Nova Nedstrippa Goodshit Nova Amor Dub Dubhead XO Hiphop Lørdag 01.00: 09.00: 11.00: 16.00: 17.00: 18.00: Novanatt Best of Frokost Novamusikk Reservebenken Lillesalen konsertserie Pils og plater Søndag 01.00: 07.00: 12.00: 12.30: 14.00: 15.00: 16.00: 17.30: Novanatt Tanketog Dokunova Klagenemnda Du skulle ha vært der Sorgenfri Snakker ikke norsk Novamusikk Spill: Show: Lunken julelatter Adam Schjølberg og Tore Petterson, kabaretduoen kjent fra NRKs underholdningsserie Sofa, kommer dansende opp på scenen. Det er de som står for introduksjonen av showet, og fremstår som kveldens hovedpersoner ikledd prangende røde dresser, i motsetning til Bjørn-Henning Ødegaard og Christer Torjussen i streite, mørke dresser. Schjølberg og Petterson serverer obligatoriske homovitser fra første stund, og spøker med ting som at «Mariah Carey gjør så det klinger i homohjertet» og «den konstante knekken i håndleddet». Til tross for at vitsene til tider fremstår som meget forutsigbare, gjør de ires selvironi og stereotyper at magemusklene får noe å jobbe med i ny og ne. Julelatter 2015 er imidlertid på sitt aller sterkeste når Schjølberg spøker med homofobi og frykten for «sniknormalisering» av homoili. Det er i løpet av disse minuttene en trekker mest på smilebåndet. Schjølberg vitser elegant om hvordan «homokriminalitet» ikke ekstisterer og tegner et scenario der homoile aldri kunne gjennomført et innbrudd; de hadde blitt distrahert Julelatter 2015 Med: Tore Petterson, Adam Schjølberg, Christer Torjussen og Bjørn-Henning Ødegaard Scene: Latter Regi: Vemund Vik av interiørdesign, og endt opp med å tenne duftlys og rette på sofaputer. Torjussen og Ødegaard for- svinner litt i skyggen av Schjølberg og Pettersons ekstroverte og glamorøse fremtoning. Ironisk nok forankres dette i en sketsj der Ødegaard ikke får kore sammen med Schjølberg og Petterson, ettersom duoen ønsker spotlighten for dem selv. Vitsene til Torjussen og Ødegaard handler om ekteskap og barn, og blir dermed litt for interne for dem som verken er gift eller er forelder. Julelatter 2015 er litt dårlig sydd sammen, og man tar seg selv i å ønske at Sofaduoen returnerer med mer Mariah Carey og «homokriminalitet». Showet hadde kanskje vært mer fullkomment om det utelukkende hadde bestått av de eksentriske kameratene Schjølberg og Petterson. Teater: Ida Andersen anmeldelser@universitas.no Bærbar bæsj Det er bare å gratulere. Bergenserne i Turbo Tape Games har klart å lage et av tidenes dårligste mobilspill. Falske forhåpninger: Dette bildet er skumlere enn spillet. Villmark Sanatoriet Av: Turbo Tape Games Plattform: Iphone Men selv dårlig mekanikk kunne vært unnskyldt Man forventer ikke mye når man setter seg ned med et mobilt skrekkspill basert på en norsk ilmlisens. Men man forventer i det minste at man skal bli litt skremt, at innholdet skal gi mening og at spillet skal henge sammen rent teknisk. Villmark Sanatoriet klarer ingen av delene. Du befinner deg i et nedlagt sanatorium og må inne en vei ut. Det oppsummerer egentlig handlingen i Villmark Sanatoriet. Som navnet tilsier er spillet basert på skrekkilmen Villmark 2. Det skumleste med hele opplevelsen er imidlertid traileren fra ilmen som spilles av hver gang du åpner appen. Det hele lukter bestillingsverk lang vei; dette er noe som er slengt sammen i løpet av et par uker som en del av ilmens markedsføringsapparat. av godt innhold. Dessverre kan Villmark Sanatoriet knapt sies å ha noe innhold i det hele tatt. Alt du gjør er å gå inn i et rom for å inne en gjenstand som kan få deg gjennom en låst dør eller opp en blokkert trapp. Man inner blant annet en lommelykt som kan hjelpe deg å se bedre, og underveis må du plukke opp batterier for å unngå at lommelykten går tom for strøm. I tillegg til et udugelig kontrollsystem, dukker det stadig opp tekniske feil som gjør det nesten umulig å komme videre i handlingen. Det eneste som ikke holder lavmål i Villmark Sanatoriet er lyddesignet. Det er ikke spesielt bra, men er til gjengjeld ikke helt katastrofe heller. Det er litt trist å slakte spillet til en ellers ganske Det første som slår deg når du spiller Villmark Sanatoriet er det elendige kontrollsystemet. Du skal liksom bevege deg fram og tilbake ved å trykke på skjermen, men i ni av ti tilfeller registrerer ikke spillet at du har gjort noe. Dette er frustrerende, og man bruker trolig mer tid på å febrilsk hamre over skjermen i et desperat forsøk på å drive spillet videre enn på noe annet. spennende norsk indieutvikler. Turbo Tape Games kan utvilsomt bedre, og det mistenkes at en kort utviklingstid og få ressurser er årsaken til denne katastrofen. Det er dessverre ingen unnskyldning, og man kan ikke annet enn å fraråde alle på det sterkeste å kaste på bort ni kroner på dette. Adrian Simen Holm adriansh@universitas.no Overbevisende undergrunnsdrama Kun et lite skilt og tre beskjedne ballonger ved inngangen avslører at den mørke kjelleren på Jaeger er åsted for teaterversjonen av Farvel til Eddy Bellegueule, den kritikerroste romanen til Edouard Louis. nesten som å være i den klaustrofobiske og fattigslige rønna i Nord-Frankrike hvor Eddy vokste opp sammen med alkoholiserte foreldre og ire søsken i en tilværelse preget av vold og usikkerhet. På en scene innerst i lokalet har regissør Det er kombinasjonen av ekstrem fat- Kjersti Horn plassert Emil Johansen som eneste skuespiller – i rollen som Eddy. Johansen står med røde øyne og litt rufsete klær mellom kulissevegger av sammenteipede og lekkete sponplater. Med den svake kloakklukten i Jaeger-kjelleren er det tigdom og det faktum at den inner sted i Frankrike på 2000-tallet (Louis er født i 1992), som gjør Eddy Bellegueule til en så gripende fortelling. Historien funker også på teaterscenen. Johansen nipper til en drink, snakker i mikrofon og ser ut mot publikum. Det gir en følelse av å være på et show eller en festaften som ikke gikk helt som planlagt. Johansens monolog er mer eller mindre et resymé av boka – en «rett fram»-regi. Dette valget føles helt riktig – mye på grunn av Johansens sterke innlevelse. Det er som om Eddy har trådt ut av boka og nå står foran oss med keitete bevegelser, feminine fakter og en hjerteskjærende historie. Johansen får det til å virke som om han henter frem hver eneste historie fra sin egen hukommelse – som om det var Eddy Bellegueule Med: Emil Johansen Scene: Jaeger Regi: Kjersti Horn Emil Johansen selv som har blitt trakassert av ekle gutter i landsbyen i Picardie. Farvel til Eddy Bellegueule spilles frem til 5. desember. Det er ingen forestilling du heller burde se mellom nå og da. Vilde Sagstad Imeland anmeldelser@universitas.no | ANMELDELSER | 27 onsdag 25. november 2015 Benedicte Tobiassen, anmelderredaktør Ikke vær en bambi Brodder Hvor: På skoene dine Når: Det er glatt Det snødde i går, regna i natt og nå har alt fryst til is. Å nei! Hvordan skal du nå komme deg til studiestedet/jobben/ vennen din/festen med din unge hofte i behold? Det er på tide å putte image til side og omfavne din indre bestemor (eller far). Det er på tide å gå til innkjøp av brodder, min venn. Gode brodder skal ha en smidig gummi, sitte som Ukas anbefaling Ukas advarsel Kristina Holt, journalist i Universitas klistret til skoen og ta godt tak i isen. Det eneste minuset er at alle kan høre deg komme gående på lere kilometers avstand (eller er det et pluss?). Uansett – hva er vel det når du veier det opp mot de fatale følgene et møte med isen kan ha? Hvis du ikke er en av dem som stadig leter etter grunner til å utsette eksamen, da. Brodder er uansett den perfekte julegaven til den som har alt. Velbekomme. Sjok-hadet! Sjokade Hva: Pålegget Når: 1999 Hvem: Nostalgiske studenter På butikken, som vanlig med lavt blodsukker, oppdager du til din store glede et kulinarisk pålegg fra en svunnen tid: Sjokade, bestevennen til nugatti! (Eller var de bitre iender?) Med smaken fra den mørke, klissete sirupen som alltid la fra seg spor i munnvikene til Knut i fjerde klasse varmt i minnet, klarer du knapt å ven- Bok: te på gjenforening. Skuffelsen oppstår imidlertid allerede på kniven når du innser at konsistensen ikke er like rennende og at smaken – muligens på grunn av fraværet av palmeolje – er annerledes. Skjerm dere derfor for en av livets store skuffelser og gjør det mest fornuftige: Si ha det på badet til den gamle sjokade. Kulturkalender Kunsten å le gjennom tårene Undrende, humoristisk og vakkert. Denne diktsamlingen bør du få med deg. T. Harry Schjerven har kommet med en etterlengtet diktsamling. Det er nesten ti år siden forfatteren ga ut noe sist, men årene er blitt godt brukt. Samlinga Harrys lille tåre har en stor spennvidde: Det er korte og lange dikt, lyrikk og kortprosa. Flere av diktene er selvrefererende og Harry Schjerven skriver seg selv inn i jeg-form. Mange kretser rundt dikter-Harrys tap av sin mor. I en liten robåt isker han og betrakter øya der moren vokste opp. Eller han står på graven hennes: Den levende skyggen av navnet hennes/ inn i stemmen min, og ikke slippe det, ikke slippe/ det ut. Jeg vil svelge navnet,/ jeg vil svelge navnet hennes og bære det/ i meg til parkeringsplassen, og ta det med på en biltur,/ for hun har ikke sertiikat er ydmyk, og havet som igurerer i lere av diktene skaper en kontrast til tittelen Harrys lille tåre. Det minner oss om at selv om vår egen sorg eller våre egne følelser kan være altoppslukende, innes det også en nærmest uendelig stor verden utenfor. Harrys tåre er bare en dråpe i et stort hav av menneskenes tårer. Harrys lille tåre 27 Hvorfor blir man avhengig av heroin på gata, men ikke på sykehus? Johann Hari, forfatter av bestselgeren «Chasing the Scream: The First and Last Days of the War on Drugs», kommer til Chateau Neuf. Han møter Minerva-redaktør Nils August Andresen, psykologiprofessor Fanny Duckert og rusforsker Helene Jensvoll til samtale om narkotikapolitikk. Inngang: gratis. Chateau Neuf, kl. 19: 00 Av: T. Harry Schjerven 28 Forlag: Gyldendal Krigen mot narkotika fre Steinerjulemarkedet lør De kanskje fineste tekstene i samlingen er et dikt og et tilhørende brev i to deler som Schjerven kaller «Jeg vet ikke akkurat hvordan du har det. (Sorgnotat i 3dje person entall ubestemt form, og et vedlagt brev)». Sorgnotatet åpner slik: Man står opp man/ står opp og åpner kanskje/ en gammel rose/ Man trekker gardinet fra/ man trekker gardinet fra/ og åpner kanskje en gammel rose Steinerskolen på Hovseter arrangerer sitt årlige julemarked. Her kan du oppleve kuriositeter som korpset Gjallarhorn og karusellen Barnegrillen. Dessuten selges et stort utvalg håndlagde julegaver. Steinerskolen på Hovseter, kl. 11–17: 00 29 Julegrantenning søn Frelsesarmeen står for arrangementet når Oslos største julegran tennes. Det blir folkefest og ordføreren skal snakke. I forkant, kl. 16: 30, går det fakkeltog fra Oslo S til Universitetsplassen. Universitetsplassen, kl. 17: 00 så tydelige at man får lyst til å synge det. Men det er brevet som er mest interessant. Her kommenterer og fortolker Schjerven sitt eget dikt, og innskriver dermed litteraturkritikken i diktsamlingen. Også brevet har poetiske kvaliteter, og eksempliiserer den store spennvidden i Schjervens nye utgivelse. passasjer som dette er det lere av i samlingen. De leste diktene har en løs rimstruktur og er svært lyriske: De mange gjentagelsene i Schjervens litteratur skaper en distinkt rytme som gjør lyrikkens sangtradisjon tydelig. Hos Schjerven kan man også ane en undrende holdning og en respekt for alt han skriver om. Dikterjeget Julie Kalager julika@universitas.no FOTO: TOM SANDBERG Faarlund gjør en god jobb med å formidle praktisk kunnskap på en muntlig og lettfattelig måte. Språket er opplevelsesnært, han velger for eksempel å bruke ord som nedbørsområde i stedet for lavtrykk. Tonen er den til en bestefar som ønsker å dele av sin opparbeidede erfaring til sine barnebarn, uten at den tipper over og blir irriterende eller belærende. Det er fordi han er god til å holde seg til sak, og lar fakta tale. Faarlund, som er utdannet ingeniør og forlot forskningen for å jobbe innen friluftsliv, vet hva han snakker om når han kritiserer naturvitenskapen og tar til ordet for å la det subjektive få forrang i diskusjonen om natur. Friluftsliv er, i sin form, en teoretiske inngang til praktisk friluftsliv og vil nok særlig trefe øvre middelklasse. En klasse som allerede bedriver en del friluftsliv, eller har et lengtende, nostalgisk forhold til det, men som kanskje ikke vet hvordan man best bygger en snøhule eller leser skyer. Dans med Unge Ferrari lør Klubbkonseptet Get Dancy! avslutter sesongen med ekstra høy glowstick-faktor, for her skal det danses når Norges eneste hip-hop stjerne, Unge Ferrari, kommer for å synge om Bulmers og babes. Inngang: kr. 150,– Parkteatret, kl. 23: 00 National teaterquiz man Norgesmestre i juniorquiz og Universitas’ faste quizmastere, Vegard og Anders Røneid Erikstad, inviterer til teaterquiz, julespesial, i Nationaltheatrets ærverdige bar. Hovedpremien er eksklusive premierebilletter til vårens første oppsetning på hovedscenen. Maks 6 deltakere per lag, eventuelt minuspoeng hvis man vil være lere. Gratis inngang. Nationaltheatret, kl. 20: 00 Friluftsliv er både en håndbok i friluftsliv og et innlegg i miljødebatten. natur med sin bok om erfaringsbasert friluftsliv. Denne lille perlen av en guide bør kunne slå godt an blant hipstere, Harvest-lesere og MDG-velgere – og andre som er opptatt av friluftsliv og miljø. 05 08 Kjekt og greit fra Faarlund Faarlund ønsker å redde norsk FOTO: MARK_K_/FLICKR Her er diktets gjentagelser Såre og humoristiske Friluftsliv Av: Nils Faarlund Forlag: Ljå Forlag Her kan de få tips til hvordan de skal bli en naturens mann (eller kvinne), en slags hakkespettbok for de privilegerte akademikerne. 14 Kvitebjørn Kong Valemon man Cinema Neuf ringer julen inn med en skikkelig eventyrklassiker. Filmen Kvitebjørn Kong Valemon ble lenge sendt på NRK hver eneste julaften, og nå har du sjansen til å få fart på førjulsstemningen når den vises på det store lerretet i Lillesalen. Inngang: kr. 60,– Chateau Neuf, kl. 19: 00 Mari Mjaaland mari.mjaaland@universitas.no Gi oss beskjed om arrangementer på epost: universitas@universitas.no Ad notam Universitas oppsummerer uka Blod på tann Saka om blodtjuveriet ved Oslo Universitetssjukehus har fått ei uventa vending. I eit rykande ferskt blogginnlegg frå Det statlege vampyrinstituttet avslører rektor Nostradolus Petrus Ottorutulus at det er han som står bak det snedige tjuveriet, og at han no har rømt heim til fødelandet Transylvania. Ein profesjonell vampyrjegar er no på saka, og ber frivillige om å levera inn trestakar dei har liggande. Fis på flaske – redd verda Ny forsking viser at kjeldesortering ikkje har den store klimaefekten me håpa på, og endå nyare forsking viser Vi spør av Boom Lorizzle Vår frelser Martin Gundersen tre ting som har noko større efekt. 1. Å isa på laske av nedbrytbar plast, i staden for å sleppa det ut i friluft 2. Å gå fort over gata på raud mann, så du ikkje kastar vekk energi på å frysa medan du ventar 3. Å trykka opp færre brosjyrar om kor viktig det er med kjeldesortering. SISTE: Blodet er tilbake! Ad Notam-redaksjonen fekk beskjed rett før avisa gjekk i trykken om at vampyrjegaren har lukkast i å fanga blodtjuven Ottorutulus. Den store helten, Torbo Van Helsaksen, opplyser om at han tok igjen Ottorutulus på grensa til Romania, og at situasjonen vart avvæpna utan stor dramatikk. Samstundes var han veldig oppteken av å skjula to hol på halsen, og fekk ein plutseleg bråhast då sola sto opp. Ad Notam-redaksjonen konkluderer med at det betyr at blodet er på veg tilbake i rette hender i full fart. Studentavisa Under Dusken trues med nedleggelse og har denne måneden gått til motangrep. På forsida er avisa fremstilt som Jesus på korset, mens NTNU er de stygge romerne. Vi tok en telefon for å høre om redaktør Gundersen lar redaktørvervet gå til hodet på ham. Hva skal egentlig denne forsiden forestille, Gunderud? – På tegningen ser man Berit Kjeldstad, prorektor, Knut Jørgen Vie og Gunnar Bovim er glade romere som stikker spyd i pegasusen, som er et symbol på Under dusken. jeg få sitatsjekk? Okei, okei, vi har en hest med vinger spikret på et kors som formodentlig forestiller Under Dusken. Er jeg på viddene hvis jeg sier at en viss Jesus var inspirasjonskilden? – Eh, ikke nødvendigvis at Jesus er inspirasjonskilden, du trenger ikke skrive det ned. Jeg skal prøve å forklare deg. I bakgrunnen er studentmediene representert med oss på korset. Man kan tolke det på lere ulike måter. Ehm... Studentmediene er hengt på tørk. Skikkelsene stikker spyd og forestiller maktovertramp. Det handler om det... Kan Og disse lure romerne i hjørnet som stikker heste-jesus-avisen – hvem er de? – Pontius Pilatus og så videre, dette må du kunne. Ærlig talt. Jeg tror du legger for mye i det. Tony Ehe, joda. Så dere er en kristen avis, da? – Du ringer fra Universitas, sant? Jeg vil kalle det en livssynsnøytral avis. Har kunsthistorikere og teologer fått gå berserk på forsida deres? – Nei. Er dette en offerrolle dere spaserer inn i nå, Gunderud? – Du kan tolke det som du vil, men jeg vil si at jeg, eh, ikke nødven- av Tim Ng Tvedt digvis kun er et ofer. Jesus klarte å leve i to tusen år til. Han sto opp fra de døde også. Nettopp, nettopp. Jesus lever... Men det er NTNU som romerne liksom, som drepte Jesus og studentradiorøvervennene hans, ser det ut som? (stille) (lenge). –Jada. Nå vil jeg understreke for deg at ingenting er avgjort. Studentmediene kan ikke legge seg for å dø. Din hybrisbefengte redaktør – vil du vurdere din hellige stilling på korset? – Hehe, eeeeh. Jeg vil nok ikke gå, nei, jeg kommer til å henge med videre. Er dette baksida på Universitas? Stemmer det. Og du får ikke noen sitatsjekk! baksiden@universitas.no UniversitasQuiz av Anders R. Erikstad og Vegard R. Erikstad Tidligere juniornorgesmestre i quiz LAIKA VOF LAIKA LAIKA LAIKA VOF LAIKA! VOF VOF VOF! 1. Hvilket mikrobryggeri holder til i Florø og lager øl som Pilegrim, Dampen og Jubileum? 2. Australias lengste elv deler navn med en kjent britisk tennisspiller. Han tok OL-gull i London og har vunnet Wimbledon-turneringen, som den første briten siden 1936. Hva er navnet? 3. I løpet av 1981 hadde Norge tre forskjellige statsministrere. Hvem? 4. Hvilken canadisk artist, født i 1943, har gitt ut album som Blue, Court and Spark og The Hissing of Summer Lawns? 5. Hva ble i 1872 USAs første nasjonalpark? Det er sannsynligvis verdens første nasjonalpark, og den er kjent for sine geysirer. 6. Hvilken nerve, som går fra korsryggen og ned til føttene, er den lengste nerven i menneskekroppen? Rebus av Marthe Olstad 7. Hva heter forfatteren av romanen Tatt av vinden (1936), som ble ilmatisert i 1939? 8. Og hvem spilte hovedrollene i ilmatiseringen av romanen? 1. 2. 3. 6. 7. 8. 9. 10. Isjiasnerven Margaret Mitchell Clark Gable og Vivien Leigh Linford Christie Finland HINT: Husk at vi innes på nett! Send ditt svar til marolsta@gmail.com FORRIGE UKES LØSNING: «Preeksamensstressyndrom» Det klarte Danielle Stephan og Nina Hagen Kaldhol, gratulerer! M ! Kinn Murray River (Andy Murray) Odvar Nordli (Ap), Gro Harlem Brundtland (Ap) og Kåre Willoch (H) Joni Mitchell Yellowstone N 10. Til hvilket nordisk land hører øygruppen Åland? 4. 5. A ER 9. Hvilken britisk sprinter, som var aktiv på 1980- og 90-tallet, var den første europeer til å løpe 100-meter på under ti sekunder?
