HMS fordypning 2015 Læringsmålet for fordypningen

HMS fordypning 2015 Læringsmålet for fordypningen: Emnets posisjon og funksjon i studiet: Emnet er et fordypningsprojekt i andre år av studieprogrammene MIHMS og MHMS. Emnet er obligatorisk. Emnet skal gi følgende kunnskaper: Studentene skal kunne analysere og løse problemstillinger knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Det er forventet at studentene skal ha oversikt over relevant litteratur på området og kunne løse praktiske ledelsesutfordringer med en vitenskapelig og troverdig metode. Emnet skal gi studenter ferdigheter i å sette seg inn i litteratur samt anvende og utvikle kunnskap innen HMS’s temaområder basert på eksisterende forskning. Andre viktige læringsmål: Studentene skal få trening i å diskutere og presentere teoretiske konsepter innen helse, miljø og sikkerhet. Fagområder: Veilederteamet er bredt sammensatt med kompetanse indenfor hele HMS området; hvilket også genspejles i vejledernes forskning og undervisning. Dette giver studentene muligheter til at skrive opgaver som kombinerer kompetance fra flere felt og som dermed kan gi større praktisk relevans og faglig bidrag. Noen av oppgavene kan faglig sett være i grenseland mellom flere fagområder. De aktuelle veiledere underviser og forsker innenfor miljøledelse, CSR, grønn værdiskapning, sikkerhedsledelse, yrkeshygiene og inneklima. Faglærer/vejledere ved HMS gruppen i studieåret 2015/2016: Førsteamanuensis Eirik Albrechtsen Førsteamanuensis II Stian Antonsen Professor II Urban Kjellen Professor Annik Magerholm Fet Førsteamanuensis John Hermansen Førsteamanuensis II Christofer Skaar
Professor Kristin Svendsen Førsteamanuensis Rikke B. (fordypningskoordinator) eirik.albrechtsen@iot.ntnu.no stian.antonsen@sintef.no urban.kjellen@statkraft.com annik.fet@iot.ntnu.no john.hermansen@iot.ntnu.no christofer@asplanviak.no Kristin.svendsen@iot.ntnu.no rikke.jorgensen@iot.ntnu.no Hvis I ønsker en samtale om mulige prosjektoppgaver så tag gerne kontakt med fordypningskoordinator Rikke B. Jørgensen eller de fagpersonene som står oppført på det prosjekt I ønsker å diskutere. 1
Forudsætninger for at vælge HMS fordypning De studenter som skal tage fordypning i HMS må have fulgt alle obligatoriske HMS emner TIØ4201 Risikohåndtering, TIØ4186 Arbeidsmiljø og TIØ4195 Miljøledelse og bedriftsstrategi. Minst 3 av påbyggingsemnene innen HMS må være fulgt, eller følges parallelt med fordypningen: TIØ4200 Sikkerhetsledelse, TIØ4205 Helse, miljø og sikkerhet ‐ Metoder og verktøy i sikkerhetsstyring. TIØ4300 Miljøkunnskap, økosystemer og bærekraft eller TIØ4202 Ergonomi og psykosocialt arbeidsmiljø, TIØ 4357 Yrkeshygiene For enkelte opgaver kan der være specielle krav til hvilke påbygningsemner man må have haft, eller må følge parallelt. Tildeling af opgaver Tildeling af projektopgaver sker på grundlag af kvalifikationer og interesse, men vejledningskapacitet er også et vigtigt kriterium. Stor belastning på en vejleder kan føre til at nogen projekter ikke vil gå. Opgaverne er lavet for at studenter skal jobbe sammen 2 og 2. Vejlningskapacitet fordeles bedst når studenter skriver gruppebaseret; der vil kun undtagsvis gives anledning til at skrive alene, og da kun hvis vejleder har kapacitet efter at gruppeopgaver er fordelt. Hver student skal søge på 5 projekter i prioriteret rækkefølge. Dette gøres på instituttets nettside til den frist som opgives i epost fra Tove Krogstad. Opgavetildelingen gøres efter følgende principper: a) Flest muligt skal have tildelt sit 1. ønske – hvilket tilsiger at de som har opgivet at de skriver i gruppe af 2 eller 3 personer vil blive prioriteret ved tildeling b) Koordinator gør en manuel optimering af hvordan flest mulig kan få tildelt sit 1. eller 2. proriteringsønske. Der udarbejdes et forslag som diskuteres med de forskellige vejledere. c) Alle grupper vil få en faglærer fra HMS‐staben, men vejleder kan hentes fra relevante fagmiljøer andre steder ved NTNU/Sintef/St. Olavs Hospital for at supplere kapaciteten i HMS gruppen. d) Alle opgaveønsker vil kunne blive vurderet. Dersom flere grupper har samme prioritetsønsker på de øverste pladser vil man kunne blive bedt om at skrive et kort motivationsbrev og eventuelt blive indkaldet til en samtale hos aktuelle vejledere før tildeling foretages. e) Hver veileder kan ikke ha for mange studenter. Siden noen veiledere foreslår mange oppgaver, kan dette medføre at enkelte studenter ikke får førsteønsket sitt oppfylt selv om ingen andre studenter får den valgte oppgaven. IØT vil så langt som mulig forsøke å la studentene få oppgaver i henhold til sine prioriterte ønsker. f) Alle vil få besked pr. mail fra koordinator om tildeling af opgave/faglærer. 2
Beskrivelsen af opgaverne er vejledende og i de fleste tilfælde vil det være nødvendigt at spidse opgaveteksten til en mere konkret problemstilling før arbejdet sættes igang. Dette gøres i samarbejde mellem studenter, vejelder og eventuell ekstern kontaktperson. Alle opgave kan videreføres til masteropgave i vårsemesteret uanset om det er angivet specifikt i teksten. Specielt om opgaver tilbudt fra Statkraft Når det gælder opgaver som er tilbudt fra Statkraft, så gælder der følgende forhold: Som ekstern part forlanger Statkraft at de vil have tilsendt karakterudskrift og en kort søknad fra de studenter som ønsker at skrive opgave hos dem. Dette gælder da opgave 16 og 17. Det betyder at de studentpar som ønsker at skrive opgave 16 og/eller 17 må gøre følgende a) Søge opgaverne på instituttets fellss netside. b) Sende epost med kort søknad og karakterudskrift til urban.kjellen@statkraft.no med kopi til rikke.jorgensen@iot.ntnu.no Dette gælder uafhængigt af hvilken prioritet man ønsker at give søknaden. Der gøre samtidigt opmærksom på at Statkraft kun har kapacitet til at vejlede 1 gruppe studenter. Det betyder at kun 1 af opgavene 16 og 17 vil blive igangsat. 3
Her en kort liste over valgbare projekter, mere information om hvert projekt følger efter. HMS 1: Bioøkonomi og bærekraftig næringsvirksomhet HMS 2: Internasjonale standarder for miljøledelse, samfunnsansvar og bærekraftige samfunn HMS 3: Kritiske miljø‐ og CSR analyse eller identifisering av miljøvarer til den nye WTO Environmental Goods Agreement HMS 4: Transformasjon av økologisk resiliens til resilient næringsliv HMS 5: Miljø‐ og bærekraftsindekser – Nye bærekraftsmål i 2015 (UN Sustainable Development Goals) HMS 6: NTNUs klimafotspor HMS 7: Grønnere valg: miljødeklarasjoner i en bygningskontekst HMS 8: Decision dynamics in ship acquisition HMS 9: Risk perceptions of new environmental ship technologies HMS 10: Assessment of emission factors related to surfaces in sports hall HMS 11: Passivhus HMS 12: Avgasser og partikler fra avløpsvann HMS 13: Risikovurdering av kjemisk arbeidsmiljø i videregående skole. HMS 14: Respirator fit‐testing HMS 15: Internasjonalisering og transportsikkerhet HMS 16: HMS 16: Implementation of HSE management practices at construction sites in developing countries HMS 17: HMS 17: Ensuring an excellent safety culture mind‐set in construction management HMS 18: Sikkerhet i bygg‐ og anleggsbransjen: små og mellomstore bedrifter HMS 19: HMS 19: Anvendelse av sikker jobb analyse HMS 20: Beredskapsorganisering og –håndtering. Evaluering av tiltak etter 22.juli HMS 21: Egendefinert projekt 4
Projektopgaver høsten 2015 Tema for fordypning‐ og masteroppgave innen miljøledelse, miljøkunnskap og bedrifters samfunnsansvar. Oppgavene kan tilpasses den faglige bakgrunnen til kandidatene enten det er teknologi, økonomi, strategi og ledelse, realfagene, energi, miljøkunnskap eller økologi. Både teoretisk og metodisk tilnærming kan variere. Ofte vil systemtekning være viktig måte å strukture studiene på. Internasjonale eller nasjonale miljø‐ og policyrapporter, miljøavtaler, standarder vil ofte utgjøre bakgrunn og ramme for oppgavene. Der det er hensiktmessig søkes det samarbeid med bedrift, bransje eller annen institusjon. Kom gjerne med forslag til samarbeidspartner HMS 1: Bioøkonomi og bærekraftig næringsvirksomhet Oppgaven tar utgangspunkt i forsknings‐ og innovasjonsinitiativ som er tatt de seinere år for utvikle bærekraftig næringsliv knyttet til biologiske ressurser fra landbruk, skogbruk og havbruk. Generelt handler det om å kombinere verdiskapningskjeder med ressurskjeder for å fremme næring som støtter opp grønn økonomi og målene for bærekraftig utvikling. Oppgaver kan bli definert i forhold til bestemt bedrifter eller bransjer og handle om hvordan teori og verktøy for miljøledelse og verdiskapning kan brukes konkret. Svært aktuelt er oppgaver knyttet til den nye, global, bransje‐ og miljøsertifieringsstandarden fra ASC (Aquaculture Stewardship Council). Oppgaven kan knyttes til bedrifter som inngår i samarbeidet NTNU har med bransjen (Brohode Frøya) Veileder: John Hermansen HMS 2: Internasjonale standarder for miljøledelse, samfunnsansvar og bærekraftige samfunn Kravene til dokumentasjon av miljøprestasjon, CSR og bærekraft øker stadig og bruk av internasjonale standarder er viktige verktøy og hjelpemidler for å gjøre globale verdikjeder mer miljøvennlige og ivaretakelse av samfunnsansvar. I samarbeid med Standard Norge kan det gjøres oppgaver både innen de etablerte miljøstandardområdene (ISO14000‐serien og ISO26000) og de nye som er under utvikling innen korrupsjon, bærekraftige arrangementer, samfunn og byer. I tillegg er det aktuelt med oppgaver knyttet til bransje‐ og sertifisieringstandarder som akvakulturstandarden ASC (Aquaculture Stewardship Council), FSC (Forest Stewarship Counsil) versus PEFC (Pan European Forest Certification) som i Norge er en videreføring av Levenede skog‐standarden. Veiledere: John Hermansen 5
HMS 3: Kritiske miljø‐ og CSR analyse eller identifisering av miljøvarer til den nye WTO Environmental Goods Agreement Mange produkter markedsføres som bærekraftig eller som bidrag til å løse konkrete CSR eller miljøutfordringer. Denne oppgaven går ut på utforsking av metodikk for kritisk og uavhengig analyse eller vurdering av bedrifter og bransjers dokumentasjon og presentasjon av produkter og tjenester i et miljø‐ eller CSR‐perspektiv. Flere teoretiske og metodiske tilnærminger er mulig. Mulige eksempler: Flaskevannindustrien – kritisk analyse av miljø, bærekraft og CSR‐argumentasjon ved markedsføring av vann, klesbransjen, fornybar energi, gass m.m. Aktuelt i denne sammenheng er initiativ knyttet til Rio+20, public‐private partnership, land grabing og produsentorganisasjoner som «Consumer Goods Forum» m.m, eller WTOs nye handelsavtale Environmental Goods Agreement (EGA) Veileder: John Hermansen HMS 4: Transformasjon av økologisk resiliens til resilient næringsliv Kan teorier om resiliens og panarchy være nyttig ved mer radikale endringer av bedrifter og bransjers produksjonsfokus? Oppgaven kan handle om hvordan man ved hjelp av resiliens‐ eller panarchytekning kan koble sammen verdiskapningssystemer med f.eks, økoystemtjenester, jfr det nye FN‐organet IPBES (Intergovernmental Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) og oppfølgingen i Norge ved NOU 2013:10 Naturens goder – om verdier av økoystemtjenester. Veileder: John Hermansen HMS 5: Miljø‐ og bærekraftsindekser – Nye bærekraftsmål i 2015 (UN Sustainable Development Goals) Bedrifters bærekraft i vid forstand blir i stadig større grad dokumentert og vurdert ved hjelp av ulike miljø‐ og bærekraftsindekser for eksempel RobecoSAMs (Sustainable Asset Management) indeks som bl benyttes av New York børsen (Dow Jones Sustainability Index. Slike indekser forholder seg i sin tur bl a til overordnede nasjonale og internasjonal utfordringer og initiativ (Global Compact, MDG / UN SDG 2015, IPBES Økosystemtjenester, Klimapolitikken, FNs nye klimaavtalen som skal vedtas i desember 2015 m.m.). Oppgaven kan bestå i å knytte denne typen initiativ til strategiske prosesser og andre tiltak i bedrifter bl.a ved å bruke metodikk basert på benchmarking, balanced scorecard eller environmental accounting management, etc. Oppgaver kan utføres i samarbeid med bedrift eller som frittstående studium. Veiledere: John Hermansen 6
HMS 6 NTNUs klimafotspor NTNU har fokus på miljø og grønn verdiskapning i forskning og undervisning, og har kunnskap for en bedre verden som strategisk visjon. Men NTNU er mer enn forskning og undervisning. Det er også en virksomhet med 22 000 studenter, 5 000 årsverk, et budsjett på over 5 milliarder kroner og et betydelig miljøfotavtrykk. Å ha fokus på miljø uten å følge opp i egen virksomhet er en risiko for NTNU. Hvor godt tåler NTNUs eget miljøarbeid å bli kikket i kortene? Oppgaven omfatter kartlegging og evaluering av miljøstrategien hos NTNU og et utvalg av andre universitet. Videre omfatter oppgaven en vurdering av hvilken effekt de kartlagte miljøstrategiene kan ha på et klimafotspor, altså utslipp av klimagasser i et livsløpsperspektiv. Denne vurderingen kan baseres på NTNUs eksisterende klimaregnskap (scope 1, 2 og 3 i henhold til GHG‐protokollen). Aktuell veileder: Christofer Skaar, førsteamanuensis II HMS 7: Grønnere valg: miljødeklarasjoner i en bygningskontekst Norske bedrifter har i større og større grad tatt i bruk miljødeklarasjoner (Environmental Product Declaration, EPD) for å kommunisere og vurdere produkters miljøprestasjon i et livsløpsperspektiv. Bruken av EPD i klassifiseringsmetoden BREEAM‐NOR er et eksempel på dette. For å sammenligne produkter ved hjelp av EPD så er det i EPD‐systemet et krav om at dette skal gjøres i en bygningskontekst. Oppgavens formål er i utgangspunktet todelt. Det første er å undersøke hvordan beslutninger basert på informasjon i EPD tas. Det andre er å identifisere hvilke faktorer i EPDen som er utslagsgivende for beslutninger. Aktuelle problemstillinger: ‐
‐
‐
‐
Hvilken rolle spiller EPD i beslutninger i byggevareindustrien? Hvordan vurderes informasjonen i en EPD? Hvilken rolle spiller usikkerhet i vurderingen? Hva er EPDers rolle i en grønn økonomi? Oppgaven kan omfatte casestudie i ulike grupper av interessenter (arkitekter, rådgivere, entreprenører, studenter), litteratursøk og intervjuer med brukere av EPDer. Aktuell veileder: Christofer Skaar, førsteamanuensis II Barriers for green technology diffusion in maritime transport The Norwegian maritime industry is at the forefront of new technology development, and has already gained experience with new propulsion technologies such as LNG and batteries, while other alternative technologies such as hydrogen is being explored. To meet regulatory 7
requirements, owners must reduce air emissions either by reducing fuel consumption (energy efficiency), using cleaner fuel or install control devices to reduce particle emissions from exhaust gas. Often, the best ship design and systems from an environmental perspective entails a higher acquisition cost but lower operating costs. In a life cycle cost perspective, the prospects of installing new environmental friendly technologies outperforms conventional technologies, but the current rate of technology diffusions suggests that there are some barriers for such investments. The specialization project and the master thesis will be part of the research project Sustainable Ship Production (SUSPRO) under the work package on Decision support for sustainable ship production. SUSPRO is a collaborating project between different departments at NTNU and leading industrial companies (Ulstein International, Fiskerstrand Holding, Pon Power) in Norway, and thus will give the candidate(s) possibilities for collaboration in a larger research group. It will also contribute to the research portefolio within the research group Green Value Creation (GVC) at the Department of Industrial Economics and Technology Management HMS 8: Decision dynamics in ship acquisition To better understand the dynamics of the industry affecting the decision environment in acquisition processes a mapping of the actors involved, their decision power, incentives and interests might be useful. The goal of this project is to understand the current situation and pinpoint barriers that strongly influence the final decision. This analysis might serve as a basis for identifying potential mechanisms that might push the industry in a more environmentally and cost efficient direction. The project will require interviews with actors with a direct or indirect impact on ship acquisition, and should focus on a specific segment of the market. Supervisor: Researcher SUSPRO Dina Aspen / Professor Annik Magerholm Fet HMS 9: Risk perceptions of new environmental ship technologies New technology is yet to prove itself, and a major uncertainty lies in life cycle performance along various dimensions. Besides cost and environmental performance, uncertainty related to other attributes such as reliability, availability and accident risk might impact the decision outcome in ship acquisition. Furthermore, temporal uncertainty pertaining to regulation and future incentives or lack thereof to install new technologies might influence the final decision. The goal of this project is therefore to establish a model of risk perceptions among decision makers in the maritime industry. This model should help to gain an understanding of the barriers of implementing new technologies. Supervisor: Researcher SUSPRO Dina Aspen / Professor Annik Magerholm Fet 8
HMS 10: Assessment of emission factors related to surfaces in sports hall Design of ventilation systems is traditionally based on human need/load and emission from surfaces. In sports hall, large surfaces are exposed to athletes and audience. For the athletes, the arena surface/floor is of major impact for their performance with respect to color, texture, friction and elasticity. The substantial area of walls in the sports hall impacts the indoor climate with respect to emission, heat ‐ and noise reflection. Finally the ceiling, normally part of the roof structure, pays equal role as the walls and floor. During the design process, emission is given a value “high” or “normal” without more specific analysis of materials selected and subsequent emission products. Since the area of exposed surfaces vs floor area is considerable compared with regular rooms like offices, class rooms etc, and the human load (no of athletes) may be rather low, there is a need of describing the criteria for fresh air demand more in detail. Objective of the project work: Develop guidelines for ventilation of sports halls with respect to impact of emission from surfaces. The project work contain a literature study within the following subjects: • • • • • Norwegian and international building code. Ventilation code for sports halls, the sport’s requirements. Databases of emission products from typical building materials in sports halls, in particular sports floors. Design criteria for fresh air demand in sports halls. Ventilation of large volumes, air flow concepts and efficiency under various indoor climate requirements. The project include site visits for investigating use of materials. The successful project may allow for a new approach for design of ventilation in sports halls. In the master thesis this will be continue with emission testing of surfaces in sports halls. Artificial sport turf is gaining increased attention due to the long lasting properties of the turf compared with natural turf. The use of artificial turf allows for erecting of indoor sports hall for soccer among other sports, increasing the available time for the sport and subsequently the attractivity. A variety of suppliers are in the market, promoting products of different origin. There is limited research on impact of emission products to respiratory system or direct contact to skin from the selected materials in the turf. The thesis will focus on the emission part, and with the aim of investigating the materials, the emission under different conditions (temperature, humidity, of turf and room air respectively). Objective of the thesis: By analysis of products included by construction of an artificial sport turf, impact of operational measures (temperature, humidity, organic pollution) and age, investigate possible emission products from the turf. Further, by literature search, investigate possible short term and long term impact on athletes using the turf. In particular the impact on children is of interest. 9
The master thesis include test chamber study. Ongoing master projects at IØT has developed a test chamber protocol for emission testing of indoor materials. This needs to be further developed to include all relevant aspects of emission from artificial sports turfs. The project will be organized by SIAT in collaboration with Department of Industrial Economy, SHE‐
group at NTNU. The experimental work is performed in the laboratory at IØT. Supervisors Bjørn Aas , NTNU/SIAT Centre for Sports Facilities and Technology (bjorn.aas@ntnu.no / 97171814) Rikke Jørgensen, IØT HMS 11: Passivhus Med fokus på at opnå bedst mulig luftkvalitet så er det almindeligt anerkendt at tæppegulv bør undgås, specielt i lokaler hvor børn skal opholde sig. Dette genspejler sig f.eks. i Folkehelseinstituttets og Helsedepartementet anbefalinger. Det er imidlertid en stor udfordring at bygge kontorlandskab og få gode akustiske forhold i lokalerne uden at bruge tæppegulv. I nye passivhus er det i tillæg en udfordring at der bruges en del betongflader for at skabe godt termisk indeklima – men betongflader skaber et behov for andre overflader som skal bidrage til god akustik – f.eks tæppegulv. I nye signalbygg som f.eks. Bankkvartalet i centrum af Trondheim er der lagt tæppegulv over store dele af bygget. Der er behov for at indsamle viden om hvilke gulvbelæg som benyttes i nye bygg idag og hvilke erfaringer brugerne har med luftkvalitet som følge af disse. Tæppelevarandørene påstår at dagens tæppegulv ikke har nogen negative aspekter, offentlige anbefalinger tilsiger imidlertid fortsat at tæppegulv ikke skal bruges. Rådgiverne er i vildrede om hvad som er de gode anbefalinger. I projektopgaven foretages et litteraturstudie omkring temaet, i masteropgaven indsamles data fra nyere bygg i Trondheimsregionen omkring status for brug, erfaringer fra brugeren, erfaring fra udbygger og fra driftspersonale. Målet med projektet er etablere” hvad er best practice” mht valg af gulvbelæg, hvad er erfaringerne med tæppegulv i lavenergibygg og hvilke kriterier bør eventuelt bruges ved valg af belæg. Vejleder: Rikke Jørgensen 10
HMS 12: avgasser og partikler fra avløpsvann Bakgrunnen for prosjektet er at arbeidstakere ved renseanlegg, avløpsnett og slamtransport har økt forekomst av symptomer fra luftveiene, sentralnervesystemet og hudirritasjon. En del av disse symptomene og eksponering for endotoksiner er tidligere studert i studier gjennomført ved STAMI. Det er imidlertid grunn til å tro at symptomene kan være forårsaket av en mer kompleks eksponering for uorganiske gasser og organiske komponenter dannet i kloakken. Som en del av det pågående forskningsprosjektet i samarbeid med STAMI og Trondheim Kommune, foreslås følgende prosjekt og masteroppgave: Masteroppgaven vil bestå av å gjennomføre målinger av organiske komponenter ved hjelp av oppsamling på Tenax eller/og i tedlarposer og etterfølgende analyse på GC/MS og karakterisering av aerosoler hensyn til størrelsesfordeling (inklusive ultrafine partikler (UFP)). Måling av organiske komponenter og partikkelfraksjoner vil bli utført med instrumenter som finnes tilgjengelig ved IØT. Før målingene gjennomføres skal det utføres en kartlegging av mulige eksponeringssituasjoner for å identifisere aktuelle prøvetakingssituasjoner. I utgangspunktet er planen at det skal det gjennomføres målinger i 3 anlegg; et stort fjellanlegg i Trondheim, ett lite renseanlegg med privat kloakk og et anlegg som tar imot kloakk fra et meieri. Høstens prosjektoppgave vil være litteraturstudium og forberedelser til masterens feltundersøkelse i tillegg til utprøving av analysebetingelser for aktuelle komponenter i avgasser fra kloakk. Oppgaven bør gjennomføres i en gruppe på 2 studenter. Det er en fordel hvis studenten(e) har noe kompetanse på gasskromatograf og gjerne massespektrometer. Veileder Kristin Svendsen Andre ressurser, Åse Austigard, HMS 13 Risikovurdering av kjemisk arbeidsmiljø i videregående skole. Oppgaven går ut på å undersøke hvordan man kan benytte det elektroniske stoffkartoteket til å gjøre gode kartlegginger og risikovurderinger av kjemisk arbeidsmiljø i videregående skole. I tillegg ønskes at opplysninger om hvilke stoffer som produseres i f.eks. verkstedet ved varme prosesser eller i kjemilaboratoriet under forsøk skal kunne registreres i stoffkartotek. Metoder og systemer for å få dette inn i stoffkartoteket skal også vurderes. Oppgaven skal også inneholde en plan og prosedyre for hvordan stoffkartotek skal brukes i opplæringen i programfagene, f.eks. ved gjennomgang av teori for lakkering eller i forbindelse med forsøk. 11
Oppgaven er gitt av Sør‐Trøndelag fylkeskommune, personal‐ og organisasjonsavdelingen i samarbeid med Videregående skoler og systemeier for elektronisk stoffkartotek, Byåsen videregående skoler Kontaktperson: Eva Holthe Mathisen Vejleder. Kristin Svendsen HMS 14: Respirator fit‐testing Although the exposure levels in Norwegian smelters have declined due to i.a. technical and organizational measures, it is still too high in some areas, thereby requiring mandatory use of respiratory protection equipment (RPE). It is important to ensure that the RPEs used are suitable and provides the workers the protection they expect and need. This study is going to use a Portacount Pro + respirator fit tester to test the total inward leakage of particles into the respirators (leakage through the filter and via leaks between face and respirator). The Portacount is a condensation particle counter (CDC) that measures the particles in the size area from 20 to 1000 nm or only 40‐60 nm. The Portacount compares the number of particles inside and outside the respirator mounted on the worker while the worker performs different exercises included in standard fit‐testing methods. Alternative A: The purpose of the thesis will be to assess the durability of the respirators. This is done by performing fit‐tests on production workers in silicon carbide and/or silicon plants with new respirators to find the respirators that the worker pass the fit test with. The fit‐test will then be performed again on the same worker when the respirator has been worn for some amount of time in the workplace. The aim is to find out if the worker still passes the respirator fit‐test and if/how much the fit‐factor is reduced when the respirators are used in the work environment. Alternative B: The standard fit‐testing procedure is performed using a particle generator that generates polydisperse NaCl particles (including ultrafine particles) during the respirator fit testing if there are not enough particles in the room. The purpose of this thesis is see if it is possible to perform the fit testing in areas where the respirator are challenged with particles in the workplace atmosphere of silicon carbide and/or silicon production plants instead of generated particles, and to see if the performance of the respirators are the same as when challenged with generated aerosols. Veileder: Solveig Føreland, Arbeidsmedisinsk Avdeling, St Olavs Hospital/Institutt for Samfundsmedisin. Faglig ansvarlig: Kristin Svendsen/Rikke Jørgensen 12
HMS 15: Internasjonalisering og transportsikkerhet Den norske transportsektoren får et stadig større innslag av global konkurranse, internasjonal lovgivning, internasjonale aktører og internasjonal arbeidskraft: -
Godstransport på veg kjennetegnes av en høy andel kjøretøy og sjåfører fra Sør‐ og Øst‐
Europa Sjøtransport har i en årrekke vært preget av utflagging av skip og mannskap og internasjonal arbeidskraft på norske skip. Jernbanetransporten står overfor en omfattende liberalisering av det nasjonale transportmarkedet som vil åpne for internasjonal konkurranse på norske strekninger Luftfarten har i 2015 vært preget av at selskaper ønsker å innføre nye organisasjonsformer med datterselskaper i flere land, med ulike arbeidsbetingelser. Hvordan kan internasjonalisering og økt konkurranse påvirke sikkerheten i transportsektoren? Hvordan kan selskaper og lovgivende myndigheter jobbe for å skape gode rammebetingelser for sikkerhet innenfor en kontekst av global konkurranse? Oppgaven er knyttet til forskningsprosjektet Managing transport safety in the context of global competition ved avdeling for Sikkerhet i SINTEF Teknologi og samfunn. Veileder: Stian Antonsen HMS 16: Implementation of HSE management practices at construction sites in developing countries Statkraft operates construction sites in South East Europe, Asia and Latin America. The company requires Contractors in these areas to implement a management system for health, safety and environment based on principles originally developed by companies primarily from the Oil & Gas, Chemical and Mining industry in Western Europe and North America. A Master Thesis was performed in 2012 based on data from a construction site in Peru, where the objective was to evaluate the implementation of HSE practices in construction work in an environment that significantly differs from where the HSE practices were originally developed. The students shall build on this Master Thesis and update and expand the literature review and summarize Statkraft’s experience from construction sites in countries in the above regions. Based on this input, the students shall identify and analyse gaps of knowledge for an efficient management of HSE at construction sites in developing countries. The students shall focus on a few central HSE practices like: ‐ Use of risk assessment to ensure safe work practice ‐ Achieving compliance with safety requirements through inspections ‐ Harvesting operator experience and promoting a good safety culture through unwanted occurrence reporting The student(s) can select between English and Norwegian as language of the report. Requires TIØ4205 Method and tools in safety management. 13
Responsible teacher: Urban Kjellén, urban.kjellen@statkraft.com HMS 17: Ensuring an excellent safety culture mind‐set in construction management Researchers from many disciplines apply the notion of “safety culture” as a contributor to both accidents and good safety performance. The interest in the topic may have been higher than the insight into the topic. In this task students shall in the autumn project read literature about safety culture to ask questions such as:  What is the connection between organizational culture and safety culture?  What characterize a well‐functioning safety culture?  How can companies develop and ensure a good safety culture?  What is the relation between safety culture and safety performance at construction sites?  To what extent does an Owner’s site team transfer and promote a good HSE culture? The student(s) will be offered an opportunity to interview personnel with site experience and analyze HSE data from the Statkraft’s construction sites. Of special interest in this project work is how a project owner as Statkraft can influence the HSE culture mind‐set of all parties including contractors’ management and personnel at the site and the effects of such initiatives. See more information about Statkraft’s projects in the task called “Implementation of HSE management practices at construction sites in developing countries” Final content of the task must be agreed between the students and the responsible teachers. The student(s) can select between English and Norwegian as language of the report. Responsible teachers: Urban Kjellén, Statkraft, urban.kjellen@statkraft.com Stian Antonsen, stian.antonsen@sintef.no 14
HMS 18: Sikkerhet i bygg- og anleggsbransjen: små og mellomstore
bedrifter
Sikkerhetsarbeid i bygg‐ og anleggsbransjen må reflektere en organisatorisk virkelighet preget av mange aktører, bruk av flere ledd med kontraktører, og innleid arbeidskraft. En stor andel av disse aktørene er små og mellomstore virksomheter. En helhetlig tilnærming til sikkerhetsstyring og –ledelse i bransjen krever horisontal og vertikal koordinering og kommunikasjon mellom ulike aktører involvert i arbeidsoperasjoner. Hovedhensikten med oppgaven er å studere sikkerhetsarbeid i grensesnitt mellom ulike aktører –hvordan tilrettelegge for sikre arbeidsoperasjoner i kompleks organisering av arbeidet? Oppgaven skal spesielt fokusere på små og mellomstore bedrifter. Aktuelle tema er: hva kjennetegner små og mellomstore bedrifter (SMB) i bygg‐ og anleggsbransjen? Hvilke krav til systematisk sikkerhetsarbeid har SMB, hvordan henger disse sammen med ulike byggherrers krav og forventinger til systematisk sikkerhetsarbeid? Hvilke spesielle sikkerhetsutfordringer has SMB? Hvordan sørge for at SMB har tilstrekkelig kvalitet på systemer og ressurser for sikkert arbeid? mm Til neste semester vil partnere i forskningsprosjektet SIBA(Sikkerhetsstyring i bygg og anlegg) kunne tilby relevante mas.teroppgaver rundt same tema. Det kan også være aktuelt å gjøre enkle empiriske studier i samarbeid med disse virksomhetene i fordypningsprosjektet. Veileder: Eirik Albrechtsen, eirik.albrechtsen@iot.ntnu.no HMS 19: Anvendelse av sikker jobb analyse
Sikker jobb analyse (SJA) er en mye anvendt metode i mange bransjer som skal bidra til sikre arbeidsoperasjoner. Hensikten ned en SJA er å identifisere risikoelement i forkant av en jobb som grunnlag for å sette inn tiltak for å forhindre ulykker. Praksis har vist at SJA anvendes på mange ulike måter, noen av dem mIndre hensiktsmessige. Oppgaven skal kartlegge bruk av SJA i et bygg og anleggsprosjekter. Dette vil innebære å studere SJAs plass i helhetlig sikkerhetsstyring, kriterier for når SJA skal anvendes, den praktiske prosessen med å gjennomføre en SJA, mm. Basert på dette skal muligheter og utfordringer relatert til SJA identifiseres. Forslag til forbedringer skal identifiseres. 15
Oppgaven vil i stor grad være en gjennomgang av forskningslitteratur om SJA. I tillegg skal det gjennomføres noen intervjuer eller observasjoner av gjennomføring av SJA i bygg‐ og anleggsbransjen. Oppgaven er utgangspunkt for en større empirisk undersøkelse om samme tema på masteroppgave Veileder: Eirik Albrechtsen, eirik.albrechtsen@iot.ntnu.no HMS 20: Beredskapsorganisering og –håndtering. Evaluering av
tiltak etter 22.juli
Gjørv‐kommisjonens rapport foreslår en rekke tiltak for beredskapsorganisering på ulike nivå etter de tragiske hendelsene 22.juli. Oppgaven skal gjøre en analyse av en delmengde av tiltakene som er foreslått, f.eks. ved bruk av prinsipper for samfunnssikkerhet og beredskap, forholdet nasjonal‐regionalt‐lokalt beredskap, utvikling av nødnett. Analysen kan ha fokus på 1) om samfunnet er bedre forberedt for å håndtere ulike tuper hendelser etter 22.juli‐
hendelsene, 2) hvordan læringsprosesser etter 22.juli har foregått, eller 3) hvordan organisasjonskultur og –grensesnitt påvirker forebygging og håndtering av hendelser Oppgaven er tilknyttet et Forskningsrådsprosjekt som heter ”The next disaster (NEXUS)”, hvor IØT er prosjekteier. Veiledere: Stian Antonsen og Eirik Albrechtsen HMS 21: Egendefinert projekt
Studenterne kan definere egne projektopgaver ved siden af de opgaver som er lagt du her. Det kan være en god løsning for de af jer som er optaget af andre problemstllinger end de som der lægges fokus på i de følgende projektopgaveforslag, eller de som ønsker at jobbe i samarbejde med en speciell organisation eller bedrift. Det eneste som kræves er at I har gjort en aftale med en vejleder og at vejleder har godkendt opgave. På grund af begrænset vejledningskapaciet kan vi desværre ikke garantere vejleder selvom I har fået godkendt opgaveteksten hos en vejleder. Fortsat vil I have størst chance for at få tildelt vejleder hvis I skriver denne type opgave i gruppe af 2 studenter. Ved søknad til HMS21 må navn på projekt og navn på vejleder man har gjort aftale med påføres i kommentarfeltet på webapplikationen. 16