Romeo og Julie - Nationaltheatret

SKOLEMATERIELL
ROMEO OG JULIE
Premiere 30. januar 2010
av William Shakespeare
Gjendiktet av Håvard Rem
Som et supplement til undervisningen og tilrettelegging for en god teateropplevelse
Forestillingen og undervisningsmateriellet passer for elever fra 10 klasse – 3 vgs
INNHOLD
1.0
Introduksjon til undervisningsmateriellet………………………………..s 3
1.1
Handlingsresymé………………………………………………….s 4
1.1
Medvirkende……………………………………………………….s 4
2.0
Romeo og Julie – Nationaltheatret anno 2010…………………………s 5
3.0
Teater som alternativ læringsarena……………………………………..s 8
3.1
Forslag til undervisningsopplegg………………………………..s 8
3.2
Romeo og Julie tekst Trond Berg Eriksen……………………...s 8
4.0
Forslag til andre klasseroms aktiviteter…………………………………s 12
5.0
Relevante hjemmesider…………………………………………………..s 13
6.0
Billettbestilling og priser…………………………………………………..s 14
2
1.0 Introduksjon til undervisningsmateriellet
«Min eneste kjærlighet, født av mitt eneste hat»
Julie
Romeo og Julie er en av teaterhistoriens mest kjente titler, men det betyr ikke at
Shakespeares kjærlighetstragedie er en gjenganger i Nationaltheatrets repertoar. Kun tre
ganger tidligere har vi spilt Romeo og Julie, med stor avstand mellom oppsetningene – sist i
1993. Til tross for at skuespillet av mange regnes som et ujevnt arbeid fra Shakespeares
hånd, har fortellingen om besatt kjærlighet og brå død en evig appell til både publikum og
nye generasjoner regissører og skuespillere.
Bak denne oppsetningen står Victoria H. Meirik, som med Romeo og Julie gjør sin
regidebut på Hovedscenen. Foruten et fantastisk ensemble med Nationaltheatrets
skuespillere har Meirik hatt med seg ungt, spennende kunstnerisk team som har vært med
på gi forestillingen det utrykket den har: scenograf Dagny Drage Kleiva, kostymedesigner
Ane Aasheim og lysdesigner Kristin Bredal. Oppsetningen er visuelt slående, men også
teknisk krevende
I forbindelse med oppsetningen sender vi ut skolerelatert informasjon hvor vi ønsker å gi
noen ledetråder til stykket, inspirere til bruk av forestillingen som et supplement til
undervisningen samt tilrettelegge for en god teateropplevelse for elevene.
Mange av læringsmålene i læreplanen kan med letthet knyttes opp mot forestillingen ”Romeo
og Julie”. For eksempel får dere i møte med en så ekspressiv forestillingen se moderne og
overraskende sceniske virkemidler i en over 400 år gammel tekst. Dere kan studere
tilnærmingsmåter i rollearbeid, replikkføring og scenisk handling som bryter med stykkets
historiske kontekst og som forteller mer om vår tid, vår måte å oppleve verden på. Vi
anbefaler Romeo og Julie for elever fra10 kl. – 3 vgs.
For oss er dere et inspirerende og kompetent publikum, med skolesekken full av
grunnleggende teaterhistorie. La dere inspirere, her får dere en utmerket mulighet til å
studere sammenhenger mellom roller, situasjoner, rom og tekniske virkemidler i en rykende
fersk samtidsprodusert klassiker!
Velkommen i teateret!
3
1.1 Handlingsresymé
I Verona er familiene Capulet og Montague bitre fiender. Begge familiene har bare ett barn,
Romeo og Julie, som møtes på et maskeball, og straks forelsker seg intenst i hverandre –
uten at de vet hvem den andre er. Når de forstår at familiene er bitre fiender, bestemmer de
seg for å gifte seg i all hemmelighet før de forteller noe. Men like etter vielsen blir Romeo
involvert i en blodig kamp, hvor hans gode venn Mercutio blir drept av Julies fetter Tybalt.
Romeo griper selv til sverdet, dreper Tybalt og gjemmer seg i påvente av dommen. Fyrsten i
Verona dømmer ham ikke til døden, siden den han drepte selv var en morder, men velger å
forvise Romeo fra byen. Julie tilgir ham, lojal som hun er mot sin ektemann, men de rekker
bare en kort bryllupsnatt før han må flykte. Hun er knust etter å ha mistet en fetter og en
ektemann på samme dag, men aksepterer tilsynelatende å gifte seg med grev Paris som
foreldrene har valgt til henne. Men etter råd fra Lorenzo, presten som viet dem, tar hun gift
natten før det nye bryllupet. Alle vil tro at hun er død, men Romeo vil få beskjed om hva som
er skjedd, komme tilbake til Verona og være hos Julie når hun våkner. Beskjeden fra
Lorenzo når ikke fram i tide, så Romeo har reist tilbake til Verona overbevist om at Julie ER
død. I gravkammeret blir han forsøkt stanset av Paris, som han dreper etter en rask kamp.
Romeo dør selv ved Julies side, rett før hun våkner opp. Hun tar deretter sitt liv med Romeos
kniv, slik at de blir forent i døden.
1.2 Medvirkende
Romeo, sønn av fru Montague................................................................................................ Jon Øigarden
Julie, datter av Capulet ............................................................................................................Mariann Hole
Escalus, fyrste av Verona ....................................................................................................... Per Egil Aske
Paris, slektning av fyrsten .................................................................................................. Endre Hellestveit
Herr Capulet, far til Julie ...............................................................................................................Per Frisch
Fru Capulet, mor til Julie .................................................................................................... Liv Bernhoft Osa
Mercutio, slektning av fyrsten, venn av Romeo ..........................................................................Kai Remlov
Benvolio, nevø av Montague, venn av Romeo .......................................................... Anneke von der Lippe
Tybalt, nevø av fru Capulet ...................................................................................................... Kåre Conradi
Lorenzo, prest ............................................................................................................. Anne Marit Jacobsen
Fru Montague, mor til Romeo .............................................................................................. Tone Danielsen
Ammen, Julies fortrolige............................................................................................... Anne Marie Ottersen
Rosalind / Dronning Maab..................................................................................................... Ingrid Vetlesen
Koret:
Samson, Capulets tjener.................................................................................................. Jan Gunnar Røise
Baltasar, Montagues tjener ................................................................................................. Ingjerd Egeberg
Gregorio, Capulets tjener ........................................................................................................Trine Wiggen
4
2.0 Romeo og Julie – Nationaltheatret anno 2010.
Besatt kjærlighet og brutal død. En historie med evig liv. Vårsesongen 2010 settes
verdenslitteraturens største og mest tragiske kjærlighetssaga opp på Nationaltheatret
for første gang på nesten 20 år.
Skjebnen til Romeo og Julie er kjent for de fleste. Historien om de ulykkelige elskende fra to
rivaliserende familier er fortalt og gjenfortalt i utallige versjoner gjennom tidene, alt fra
erketradisjonelt kostymedrama på scenen til Baz Luhrmanns heseblesende filmversjon fra
1996. Bak Nationaltheatrets oppsetning står et ungt kunstnerisk team ledet av teatrets nye
husregissør Victoria H. Meirik, som de siste årene har markert seg med flere vellykkede
oppsetninger av både klassikere og samtidsdramatikk. Hennes forrige oppsetning var David
Harrowers Blackbird, en kjempesuksess på Malersalen i 2006/07. Nå går hun løs på en av
dramatikkens virkelig store titler – i stort format.
Dødsengel
Meirik kaller Romeo og Julie en svart komedie som har kjørt i grøfta. Med en arie-syngende
dødsengel på scenen, og The Doors, Nick Cave, Bob Dyland Patti Smith og Prokofjevs
klassiske ballett på lydanlegget, vil hun utforske de mørke kreftene i Shakespeares univers.
– Jeg ønsker å få fram den voldsomme brutaliteten i stykket. Det handler om et menneske
som møter et annet. Begge dør i møtet med hverandre og kjærligheten. I Romeo og Julie er
døden og kjærligheten fullstendig sammenflettet, nesten som et elskende par, sier hun.
5
De to stridende (men tilsynelatende svært like) familiene Capulet og Montague gravlegger
gammelt fiendskap sammen med barna sine. Når Romeo og Julie blir funnet døde i kapellet,
beslutter de endelig å legge ned våpnene.
– Livene deres ofres for at de andre skal få fred. Er det nødvendig? Og hvorfor opphøyer vi
dette offeret til romantisk kjærlighet? Spør regissøren. – Jeg opplever Romeo og Julie som
en hyllest til det å elske et annet menneske, men samtidig et knyttneveslag til samfunnet
som skaper dette offeret.
Rock og søppel
I Nationaltheatrets Romeo og Julie er Verona ingen by du ønsker å legge ferien til.
Scenograf Dagny Drage Kleiva har skapt et urbant og dystert landskap, overstrødd av
søppel fra et samfunn som bruker og kaster i høyt tempo. Handlingen utspiller seg på noe
som kan forestille en parkeringsplass eller fylling. I tråd med mye av musikken i forestillingen
har kostymedesigner Ane Aasheim sett til kjente rock-ikoner når hun har kledd opp
skuespillerne. Uttrykket i forestillingen blir med andre ord dystert, men stilig.
Opera
Tittelrollene spilles av Mariann Hole og Jon Øigarden. Hole debuterte på Nationaltheatret i
En folkefiende i 2008, og har siden blant annet gjort seg bemerket som Aljosja i Brødrene
Karamasov og Nina i Måken. Øigarden er tilbake på Nationaltheatret i sin første rolle siden
Himmelweg i 2007. Midt i det store ensemblet av kjente ansikter fra Nationaltheatret finner vi
også en debutant. Ingrid Vetlesen (28) er nyutdannet sopran fra Operaakademiet i
København, og dessuten kjent fra Kjempesjansen på NRK. Hun får en spesiell rolle i
oppsetningen, en syngende dødsengel med flere ansikter. Vetlesen spiller først Rosalinde,
jenta Romeo er ulykkelig forelsket i når stykket begynner – en karakter som vanligvis bare
omtales. Siden blir hun Julies guide til undergangen. Vetlesen skal synge flere av Julies arier
fra to av de mest kjente Romeo og Julie-operaene (det finnes minst 24 av dem!), Vincenzo
Bellinis I Capuleti e i Montecchi (1830) og Charles Gounods Roméo et Juliette (1867).
Udødelig historie
Romeo og Julie er kanskje det Shakespeare-stykket som har størst folkelig appell.
Skuespillet er skrevet tidlig i dikterens karriere, trolig mellom 1591 og 1595. Ved siden av
Hamlet og Macbeth er det blant Shakespeares mest spilte.
Shakespeares navn er uløselig knyttet til tittelen, men forelegget for Romeo og Julie daterer
mye lengre tilbake. Grunnrissene kan spores tilbake til tragiske kjærlighetshistorier fra
antikken, blant annet Ovids Pyramus og Thisbe. I Italia på 14- og 1500-tallet verserte
varianter av Romeo og Julie-fortellingen. En av disse ble oversatt til fransk og siden til
engelsk. Den engelske oversettelsen, kalt The Tragical History of Romeus and Juliet, er
6
råmateriale for Shakespeares skuespill. Shakespeare fortettet og utviklet materialet og ga
det den dramatiske formen vi kjenner. Men med dagens regler for opphavsrett ville
krediteringslisten vært lang og kronglete.
Ny gjendiktning
Selv om Romeo og Julie er en av verdensdramatikkens store titler, er stykket langt fra noen
gjenganger på Nationaltheatret. Mot sju Hamlet-er, er det kun satt opp tre ganger tidligere – i
1952, 1964 og 1993. Nationaltheatrets fjerde oppsetning byr faktisk på oversettelse nummer
tre. De to første benyttet seg av Gunnar Reiss-Andersens oversettelse, nummer tre av André
Bjerkes, og denne gangen er det forfatter Håvard Rem som har gjendiktet.
- Trine Wiggen – Anne Marie Ottersen – Per Frisch – Mariann Hole – Liv Bernhoft Osa -
7
3.0 Teater som alternativ læringsarena.
Generelt er teater en måte å formidle et budskap på, gjennom tekst, scenografi, lys, lyd og
skuespill. Nationaltheatrets oppsetning av Romeo og Julie er en forestilling som i særlig grad
benytter seg av alle disse virkemidlene og vil blant annet passe godt for analyse og øvelse i
å skrive teaterkritikk.
som vi ser det finnes det mye aktuell og interessant materiale hos Shakespeare og i Romeo
og Julie som kan brukes i flere undervisningsopplegg. Språk, kultur, samfunn,
kommunikasjon, kulturforståelse, dannelse, identitetsutvikling. Hvor hvert av disse
fagområdene kan brekkes ned i enkeltstående prosjekter
3.1 Forslag til undervisningsopplegg
Be elvene lese Professor Trond B. Eriksen sin tekst, gjengitt nedenfor. Teksten tar opp flere
problemstillinger knyttet til tematikken i Romeo og Julie. Les teksten og diskuter følgende:
•
Hvorfor sette man opp et 400 år gammelt stykke som Romeo og Julie i dag?
Er ikke den kjærlighetshistorien helt uaktuell i dag hvor «Romeo finner seg en ny
Julie, og Julie finner seg en ny Romeo hver eneste lørdagskveld»?
•
Hva tror dere Trond Berg Eriksen mener med dette?
«I vårt samfunn er den enkeltes lykke og livsglede ikke lenger avhengig av at man
rister av seg alle bånd, men snarere av at man finner et eller annet som kunne knytte
oss sammen med andre mennesker.»
3.2 Romeo og Julie
Tekst Trond Berg Eriksen
Et berømt gårdsrom i Verona er som regel fylt til trengsel av ungdommer på skoletur og av
nysgjerrige turister. Noen samler seg i krokene og synger sørgmodige ballader til gitar.
Veggene er fulle av innskrifter og tusenvis av lapper som er klistret tett i tett. De besverger
evig kjærlighet og nevner den utkåredes navn. "Julie. Hvorfor heter du Julie?" Høyt oppe på
veggen i gårdsrommet kan man se Julies balkong som jo spiller en hovedrolle både i
scenedramaet og all verdens filmatiseringer.
8
En menneskerett
På norsk sier vi "Romeo og Julie" i den rekkefølgen. Italienerne har bedre manerer og kaller
paret "Giulietta e Romeo". Alle kjenner historien om de to unge som ville ha hverandre og
som trosset gammelt familiefiendskap for å komme sammen. Når vi idag hører denne
historien om de to elskende, tar vi uten videre parti for dem og deres lidenskap – mot
familiene deres. Om denne historien var blitt fortalt i høymiddelalderen – og altså ikke først
hos Shakespeare – ville like mange ha tatt parti for familiene og avvist de to unge på grunn
av deres ulydighet mot de foresatte. Vi betrakter det som en slags menneskerett selv å
kunne bestemme hvem vi vil gifte oss med.
Fremdeles er det slik i størstedelen av verden at det er familien og ikke den enkelte som
bestemmer valget av mann eller kone. I noen innvandrermiljøer er tvangsekteskap fremdeles
aktuell politikk. Middelalderens kollektive kultur lever derfor i beste velgående, og det kan
sies en god del for ekteskapsløsninger som avlaster den enkelte for bekymringer. Jeg mener
ikke for alvor å påstå at Romeo og Julie ikke skulle ha hatt hverandre. Men det kan være
nyttig å grunne over alternativene til moderne rettighetstenkning og individorientering.
Kjærlighet og individualisme
Karakteristisk nok er det kjærligheten som river individene ut av kollektive sammenhenger,
og som forårsaker bruddet med familieklanen. Kjærligheten er jo ikke noe abstrakt eller
allment, men noe som er knyttet til den enkeltes kropp og sjel. I kjærligheten som lidenskap
lå det et mulig oppbrudd fra gamle familieforpliktelser og fellesskapsbånd. Derfor var det så
utrolig mye tale om kjærlighet på 1200-tallet i Europa: Tristan og Isolde; Villemann og
Magnhild; Flor et Blanchefleur. Maria blir omformet til en erotisk drømmekvinne, og den
troende blir hennes trubadur. Kjærligheten blir en ideologisk merkesak for den nye
individualismen som var knyttet til bykulturen. Byene førte folk bort fra landlivet og dets stive
hierarkier inn i en labyrint med konkurranse mellom borgerne, store muligheter for belønning
av personlig dyktighet, anledning til å samle opp en formue av ingenting og et langt friere
ekteskapsmarked enn på borgene og i landsbyene.
Middelalderen er altså ikke entydig stillestående. De stramme hierarkiene på landet står i
stadige konflikter med den nye individualismen i byene. Men selv i en by som Verona virket
de gamle familieklanenes makt videre slik at de kunne forhindre Romeo og Julies eget valg
av livspartner. Romeo og Julie gjorde opprør, fordi de ikke godtok sin plass i den orden som
familieklanene forvaltet. De godtok ikke autoriteten som lå i systemet og som krevde at barn
skulle adlyde sine foreldre i ett og alt. Autoritet var noe som fulgte av stand og stilling. De
som forvaltet makten i samfunnet, manglet øye for lidenskaper og argumenter.
9
Forholdene mellom fyrste og undersått, mann og kvinne og foreldre og barn var
lydighetsforhold som man mente tilhørte selve naturens orden. Slik hadde det i alle fall vært
på landet i uminnelige tider, men i byene begynte det å gjære. Man forventet i bykulturen at
både politiske og religiøse autoriteter kunne begrunne sine påbud og forbud. Tidligere hadde
alle ytringer vært sanne i samme grad som de kom ovenfra i systemet.
Frihetsutopier
Om man skulle unngå Romeo og Julies ulykker måtte man oppfatte sin tilviste livspartner
som en skjebne. Man må finne sin plass i Guds plan og godta sin stand som en tilskikkelse. I
middelalderens mørke århundrer var kollektivets vilje helt identisk med den enkeltes
samvittighet. Den enkeltes samvittighet fantes bare ute i fellesskapet som de andres
bedømmelse av ens handlinger. De første skikkelsene vi kjenner fra middelalderens diktning
– som den rasende Roland – lever i en absolutt ytresstyring. Romeo og Julie er relativt
moderne, på samme måte som Kristin Lavransdatter, fordi de følger sine egne følelser. De er
indrestyrte. Men omgivelsene har fremdeles forventninger til dem om at de skal godta de
rådende oppfatninger om rett og galt.
Samfunn som ligner middelalderens, produserer gjerne frihetsutopier. De unge drømmer om
en tilstand hvor fellesskapets grep om den enkeltes liv har løsnet, og hvor den enkelte kan
være sin egen herre eller sin egen dame. Når fortellingen om Romeo og Julie har nådd oss,
betyr det at den er blitt fortalt igjen og igjen. Den mønstergyldige kjærlighetshistorien
inneholder nemlig en frihetsutopi, en forestilling om at det skulle finnes helt andre typer
samfunn enn det de levde i og som knuste de to elskende.
I våre dager er denne frihetsutopien ikke bare virkeliggjort i de fleste vestlige land, men har
mistet noe av evnen til å begeistre. Romeo finner seg en ny Julie, og Julie finner seg en ny
Romeo hver eneste lørdagskveld. I vårt samfunn er den enkeltes lykke og livsglede ikke
lenger avhengig av at man rister av seg alle bånd, men snarere av at man finner et eller
annet som kunne knytte oss sammen med andre mennesker. Våre postmoderne, frittflytende
individer er slik sett langt mer mottakelige for ordensutopier enn for frihetsutopier. Men der
hvor tvangekteskap er vanlig bruk, er frihetsutopiene selvsagt høyst levende.
Jakten på en skjebne
De som ikke lenger lever under noen skjebne, leter etter den i stjernene. De som ikke
behøver å utstå fysisk lidelse, påfører seg selv all verdens plager for å føle at de er i live. De
som lever sikre og risikoløse liv, hopper i fallskjerm, klatrer i fjellet og sprenger fartsgrenser
for å oppsøke de barrierer som faktisk finnes. Middelalderen kan tjene som et speil, fordi
10
menneskene dengang på mange måter har de motsatte vanskelighetene av dem som nå
dominerer den vestlige kulturen. Hos oss er ikke selvbeherskelsen lenger idealet, men
maskespillet, evnen til å være stadig nye personer og spille stadig flere roller.
Romeo og Julie har ikke holdt seg skadesløse i den postmoderne verden. Det hemmelige
rommet som de møttes i og hvor deres frihetsdrøm ble skapt, er invadert av fiklende
psykologer, produsenter av tannkrem, tamponger, sjampo og undertøy, markedsførere av
alle slag som utnytter drømmen om frihet og individualitet for å selge sine varer. Gang på
gang kjøres fortellingen om Romeo og Julie om igjen på kinoer, i ukeblader og
løssalgsaviser, slik at den enkelte lett mister tilliten til sin egen grunnleggende erfaring og blir
tvunget til å kjøpe seg trygghet på et felt som en gang lå utenfor all ytre tvang.
Kjærlighetsforholdet som skulle være et regenerasjonssted for det individuelle livet, er
oppkjøpt av moten, forbruket, reklamen og sladderspaltene.
Vi lever i et samfunn hvor de fleste grenser mellom privatliv og offentlig liv er fjernet. Det
innebærer ikke bare at privatlivet er i ferd med å forsvinne, men også at det offentlige livet er
i forandring. Med skillet mellom det private og det offentlige, forsvinner også de gamle
skillelinjene mellom individ og kollektiv. Den som dør og den som elsker har alltid følt seg
som en unntagelse. I et samfunn hvor både død og kjærlighet er offentlig eiendom, er den
enkeltes siste tilfluktssteder allerede fylt av gjørme. Hver gang man forøker det intime innsyn,
fjerner man noe av det sosiale fellesskapet. Kjærligheten er nok bekjennende, men den også
sky. All ekte kjærlighet rødmer. Hvor man ikke skille mellom offentlig og privat, kan vi heller
ikke vente oss at individ og kollektiv skal være forskjellige. Som alt ekte sosialt liv krever
kjærligheten respekt for former og gester. Den krever både nærhet og avstand. For den som
ikke har noe å skjule, har heller ingenting å fortelle.
11
4.0 Forslag til andre klasseromsaktiviteter
Oppgaver hvor elevene kan arbeide i større eller mindre grupper. Basert på
KiK- modellen. (KiK = Klassiker i Klasserommet), læringsstrategier som bygger på drama- og
teatermetoder og teknikker i arbeidet med litteratur i klasserommet.
Fortellerkunst. I det nye Kunnskapsløftet for skolene er muntlighet en av fem
grunnleggende ferdigheter som skal integreres i alle fag, fordi: ”Muntlighet er en (av fem)
grunnleggende ferdigheter som er en forutsetning for elevens videre utvikling og læring.” (
kunnskapsløftet)
Den gode fortelleren skaper bilder i hodene våre, varme i kroppene våre og gysninger langs
ryggradene.
Oppgaver
•
Hvordan kan vi formidle hovedinnholdet i Shakespeare Romeo og Julie for et
publikum gjennom å bruke narrativ og tablåer? ( forestillingen bør ikke ta mer enn
maks 10.min)
•
Iscenesett en selvvalgt scene fra Romeo og Julie og sett den inn i en sammenheng
ved å bruke en ”forteller”
Engelsk renessanse var en kulturell og kunstnerisk bevegelse i England som strakk seg fra
tidlig på 1500-tallet til tidlig på 1600-tallet. William Shakespeare var en hovedfigur under
engelsk renessanse. Ved siden av Shakespeare er Dronning Elizabeth I et annet bilde, på
engelsk renessanse.
Oppaver
•
Våpenbruk! Lag et foredrag om våpen og våpenbruk i Elisabeths-tidens England med
illustrasjoner.
•
Festmat i Renessanse! Lag et foredrag om ingredienser (bl.a. urter!) og
tilbredelsesmåter - og kanskje smaksprøver?
•
Mote! Dame og herremote i Elisabeth-tidens England – Et foredrag med
moteoppvisning (eventuelt fotos)!
12
•
William Shakespeare og The Virgin Queen – hvilket forhold hadde dikteren til
dronning Elisabeth I, og kanskje litt om i hvilket stykke vi finner ”spor” av hans
holdning til regenten?
•
Lær dere to eller tre stildanser fra renessansen, og fremfør den for et publikum,
gjerne med tidsriktige kostymer.
God fornøyelse - både i klasserommet og i teateret!
5.0 Relevante hjemmesider
http://www2.skolenettet.no/html/veil/voksenoppl/vo213.html
Som et supplement til engelskundervisningen kan vi anbefale
Complete Unit Plans for Teaching Secondary English og da spesielt enheten på
Romeo og Julie.
http://www.englishunitplans.com/
13
6.0 Billettbestilling og priser
Romeo og Julie spilles i februar – mai. For datoer se www.nationaltheatret.no
Skolereservasjon: Ring 815 00 811 eller send skolens/klassens bestilling til:
salg@nationaltheatret.no
Oppgi antall billetter, ønsket dato, skolens navn og kontaktperson e-post og telefonnummer.
Elevpriser:
Orkester, rad 1-12
kr. 305,- pr. billett
Parkett, rad 13 -20
kr. 135,- pr. billett
1. balkong
kr. 170,- pr. billett
2. balkong
kr. 100,- pr. billett
NB! Hver 16 billett er gratis
Velkommen i teateret
14