Implementeringsplan ”Være sammen

Implementeringsplan ”Være sammen”, Borsheim barnehage
Prosjekt gruppe: Lisbeth Iversen, Monika Kyllingstad, Heidi Arnø, Evy Vigane, Kristin fosstveit Klepp og Anne Ellebye Olsen
Hovedmål :
I Borsheim skal vi vere saman om å skape livsglede – med autoritative vaksne og medverkande barn.
Delmål:
Delmål:
Vi skal være autoritative
vaksne som styrker barns
sjølvkjensle og bidrar til
danning av sosialt
kompetente barn.
Hva
Den vaksne skal utøve sitt
yrke i en dynamisk
kombinasjon av varm
relasjonsbygging til barnet og
en tydelig voksenstil når det
gjelder å sette krav og
grenser.
Se det enkelte barns behov
for nærhet og kontakt og
bygge gode relasjoner til
hvert enkelt barn.
Hvordan
Bankingtime, trygghetssirkelen
Relasjonsbygging.
Varme og anerkjennende
vaksne
Vaksne som setter tydelige
grenser og stiller krav til barna
Være interessert og engasjert i
barnas liv
Evaluering
Ansvarlig
Alle, men et
hovedansvar er
hos ped.leder og
styrer.
Anerkjenne og sette ord på
barnas tanker, følelser og
opplevelser.
Hjelpe barn som utestenges til
å få styrket sin lekekompetanse
og sin sosiale kompetanse.
Være gode rollemodeller
Delta og vise fortåelse for barns
lek
Alle
Bruke ”sjiraff språket”
(personlig språk)
Speiling
Legge til rette for danning av
vennskap
Gi barna passe utfordringer.
Kollegaveiledning
Være bevisste på at vi blir
observert og imitert av barna til
enhver tid.
Systematisk kartlegging av
barn med atfersproblemer
kan være hensiktsmessig. Før
igangsetting: avklar med
styrar og innhent skriftlig
samtykke av foreldre!
Systematisk kartlegging kan
være: å f.eks systematisk
observere; frekvens, varighet,
intensitet, omfang og hensikt.
Med utgangspunkt i kartlegging
lages en tiltaksplan.
Vi må prøve å organisere
hverdagen med hensyn til
barnet.
Ved behov (tidlig innsats) lages
Ped.leder
Handlingsplan
handlingsplan for enkeltbarn og
grupper. Det kan f.eks være for
barn som er stille, utestenges,
har atfeds eller
språkproblemer. Foreldre skal
informeres på forhånd.
Ped.leder
Alle ansvar fpr
oppfølging av
handlingsplan
Få en innsikt og forståelse
for de
kommunikasjonsmønstrene
som er i barnehagen.
Bli oppmerksom på de
kommunikasjonsmønstrene
som er i barnehagen. Både
mellom voksen – voksen,
barn – voksen og barn – barn.
Sikre at kommunikasjonen er
så tydelig, varm og god som
Kjenne ulike
kommunikasjonsteorier, og bli
bevisst og lære å sette ord på
det som skjer.
Vi må vite:
At vi har ulike perspektiv: En
hendelse kan oppleves så
Alle
mulig.
Bruke løveloven og
Regnbueløven systematisk
med barna.
God relasjonsbygging mellom
barn og voksen
forskjellig av ulike mennesker.
Vi må sette oss sjølv litt til side,
for å prøve å sette oss inn i
hvordan den andre kan ha det.
Da må vi være 100% tilstede
her – og nå, og legge tidligere
opplevelser tilside. Ting er ikkje
som i går.
At det er mulig – og viktig å
snakke om kommunikasjonen
(meta): stille spørsmål dersom
vi undrer oss eller reagere på
noe. Mente du…? Nå forstod eg
at du sa.. osv
Konteksten er også av
betydning: I noen situasjoner
reagerer man sterkere enn
andre. Dersom det f.eks er en
kaotisk situasjon i en
garderobe, vil en sansynligvis
møte et barn på en annen
måte, enn når det er en rolig
garderobesituasjon.
Vi må trene på å være
autoritative vaksne, uavhengig
av situasjonen, eventuelt så må
vi endre på rutiner slik at
situasjonen blir bedre.
Kollegaveiledning
Den vaksne skal alltid delta i
minst 3 initiativ i en dialog med
et barn. Dvs. :
Bruke 3-trinns
kommuniasjonsmodell.
1. Sender gir et bodskap
(f.eks ”eg vil sykle”)
2. Motaker responder (
f.eks ”skal du sykle
du?”)
3. Sender har en
reaksjon/respons. (f.eks
går til en sykkel sier ”Nå
skal eg sykle”) Det
vesentlige er at den
vaksne alltid får med
seg hvordan barnet
reagerer.
Tidlig innsats og håndtering
av utfordrende arbeid
Møte aggresjon på en
autoritativ måte:
Alle
Være autoritative vaksne
Vite forskjell på reaktiv og
proaktiv aggrsjon
Og hvordan vi møter disse.
Aggressive handlinger skal
avlæres og omlæres.
Vi skal være autoritative
vaksne for disse barna
Være systematiske i arbeidet
med omlæring og avlæring der
det er behov
Kollegaveiledning
Foreldreveiledning
De stille barna
Være bevisst – og løfte frem
og hjelpe disse.
Se,hjelpe,støtte og utfordre
Inkludering:
Sørge for at alle barn opplever
å høre til, og ha venner.
Medvirkende barn
Møte alle barn med respekt
og anerkjennelse – la barna
utale seg om sin
barnehagehverdag – samt
være med å påvirke hvordan
vi skal ha det i barnehagen.
Medvirkende barn handler
bla om det enkelte barns
mulighet til å gi uttrykk for
meninger, mulighet for
selvbestemmelse, for å
kunne se seg sjølv i et
fellesskap, til å få tid og rom
til undring og refleksjon og til
å bli møtt med anerkjennelse
og respekt. Det sises også at
danning og medvirkning er
gjensidige prosesser.
(rammeplanens temahefte
om barns medvirkning).
La barna medvirke jevnlig
gjennom bla:
-
Hverdagssamtaler
Samlinger
Foreldresamarbeid
Delta i
planleggingsarbeid
Delta i vurderingsarbeid
Påvirke barnehagens
innhald og rutiner
Dokumentasjon
Meir systematisk:
-
Barnesamtaler
Observasjoner
Intervju
Vi må alltid være bevisste på
kva barnet skal kunne være
med å bestemme. Men vi må
huske på at barn ikkje kan
ansvarliggjøres på lik linje med
vaksne. Barn har også rett på å
Alle
få være uansvarlige til tider.
Delmålene er langsiktige, og vi ser for oss en 3 års periode hvor vi kontinuerlig jobber for å utvikle en barnehage som klarer å implementere verdiene
i ”Være sammen” på en slik måte, at det de er oss.
I være saman inngår fem kjernekomponenter:
1. Autoritativ voksen stil.( Relasjonsbygging, banking time,positiv perspektivtaking , gresesetting, stille krav osv.)
2. Kommunikasjonsteorier( speilings teori og kommunikasjonssløfen)
3. Tidlig innsats( forebygging av mobbing, tilknytningsteori, tverrfaglig samarbeid)
4. Håndtering av utfordrende atferd. ( teorier om årsaker til aggresjon, tidlig innsats, gode læringsmiljøer)
5. Implementering,organisasjonslæring og teamutvikling. (kapasitetsbygging, fra teori til praksis, impementeringskvalitet.osv)
Målet er at alle vaksne i barnehagen skal få en felles kompetanseheving. Vi skal utvikle en felles, kolletiv forståelse for de fem
kjerneelementene, og hvordan vi kan utøve disse i praksis. Vi ønsker å utvikle et felles faglig språk som utgangspunkt for refleksjon over det
daglige arbeidet i barnehagen.