Sakskart - Hadsel kommune

Transcription

Møteinnkalling til Formannskapet
Møtedato:
Møtetid:
Møtested:
03.12.2015
10:00
Hadsel rådhus, formannskapssalen
Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328.
Behov for habilitetsvurdering meldes skriftlig til politisk sekretariat.
Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Siv Dagny Aasvik
ordfører
Kari Ingvaldsen
formannskapssekretær
Side 1
Saksliste:
Saksnr
PS
PS
PS
PS
PS
148/2015
149/2015
150/2015
151/2015
152/2015
PS 153/2015
PS 154/2015
PS 155/2015
PS 156/2015
PS 157/2015
PS 158/2015
PS 159/2015
PS 160/2015
PS
PS
PS
PS
161/2015
162/2015
163/2015
164/2015
PS 165/2015
PS 166/2015
PS 167/2015
PS 168/2015
PS 169/2015
Innhold
Orientering om barnehageøkonomi, regelverk for tildeling av
kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager mm
Godkjenning av innkalling
Godkjenning av sakskart
Godkjenning av protokoll fra møte 6.11. og 12.11.15
Referatsaker
Godkjenning av reguleringsendring SM38 Handelsbygg
eiendom AS, jf. sak 133/2015
Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 1.gangsbehandling, utlegging til offentlig ettersyn
Reguleringsplan MB50, boligområde ved Torodden på Melbu endelig behandling.
Klage på vedtak i sak nr DT-356/2015
Innføring av tvungen renovasjon på strekningen HanøyMyrland-Holdøy
Retningslinjer for anleggelse av fartshumper i Hadsel
kommune
Utøvelse av opsjon - Børøya Eiendom AS
Utbedring driftsbygning -Teknisk drift VVA, Børøya
Søknad om utvidelse av tomt i Børøya Industriområde Storholmen Eiendom AS
GBnr 65/855 - Tomannsboliger i Tegerbærveien
Hadsel flerbrukshall - søknad om garanti
Rullering og prioritering av spillermidler for 2016
Lokal retningslinje for tildeling av kommunalt drifts- og
kapitaltilskudd til private barnehager 2016
Gjennomgang og frigjøring av bundne fond
Døgnåpen Hadsel kommune
Revidering av godtgjørelsesreglement for kommunale
folkevalgte
Styringsdokument 2016 - 2019 - Budsjett 2016
Kulturprisen 2015 – Unntatt off. i hht Off.lovens § 26
Side 2
Side
3
3
3
4
5
12
55
141
145
147
153
157
160
167
186
209
212
218
224
227
229
PS 148/2015 Godkjenning av innkalling
PS 149/2015 Godkjenning av sakskart
PS 150/2015 Godkjenning av protokoll fra møte 6.11. og 12.11.15
Side 3
PS 151/2015 Referatsaker
RS 52/2015 Søknad om økonomisk støtte - Jusshjelpa i Nord-Norge
RS 53/2015 UDI oppfordrer kommuner til å drive asylmottak
RS 54/2015 Innvilget søknad om ambulerende skjenkebevilling 27.11.2015 Stokmarknes og omegn seniorlag
RS 55/2015 Avslag på søknad om skjenkebevilling - enkelt anledning
21.11.2015 - UL Trollfjord
RS 56/2015 Innvilget søknad om skjenkebevilling - enkelt anledning
31.12.2015 - MS Nordlys
RS 57/2015 Innvilget søknad om ambulerende skjenkebevilling 16.12.2015 Loge 77 Nyken
Side 4
Vedr. godkjenning av reguleringsendring SM38 Handelsbygg
eiendom AS, jf. sak 133/2015
Saken behandles i:
Komite for utvikling
Formannskapet
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
01.12.2015
03.12.2015
Utvalgssaksnummer:
4/2015
152/2015
Hans Christian Haakonsen
2014/2439
Forslag til vedtak og politisk behandling
Rådmannens forslag til vedtak:
Komité for utvikling innstiller ovenfor formannskapet:
Formannskapet innstiller ovenfor kommunestyret å godkjenne endring i reguleringsplan
SM38 for gbnr 62/78 og del av 62/28 for tilrettelegging for erverv på Søndre,
Stokmarknes.
Hjemmel for vedtaket er plan- og bygningsloven av 2008 § 12-12.
Side 5
Vedlegg i saken:
! Vedlegg 1: Uttalelse 18.11.2015 fra tiltakshaver, Handelsbygg AS
! Vedlegg 2: Uttalelse 24.11.2015 fra Stokmarknes handelsstandsforening
Sakens bakgrunn
Det vises til sak 133/2015 av 06.11.2015. Formannskapet fattet følgende vedtak (sitat):
Formannskapet deler rådmannens skepsis til å etablere en dagligvarehandel på
Myran, på grunn av at dette kan svekke dagligvarehandelen i sentrum.
På denne bakgrunn bes saken utsatt, og rådmannen bes utrede konsekvensene
ved at en eventuell etablering av dagligvarehandel på Myran. Spesielt utredes hva
dette har og si for utviklingen av Stokmarknes sentrum.
Fakta i saken
Det vises til sak 133/2015, samt innkomne uttalelser i saken (se vedlegg).
Vurderinger:
Da eksisterende reguleringsplan ble vedtatt av kommunestyret 13.06.2013 ble den
samtidig juridisk bindende, og tiltakshaver hadde da en reguleringsplan firmaet kunne
foreta sine næringsinvesteringer i forhold til. Dette ble gjort og Europris ble bygget som
den første av de næringsbygg som ønskes oppført. Tiltakshaver har alltid vært åpen på
at de ønsker seg en dagligvarebutikk nord for Europris mot fylkesveien, noe det er vist
til i tidligere saksfremstillinger. Skulle kommunen ha stoppet en fremtidig dagligvare på
Myran burde det vært gjort ved behandling av reguleringsplanen den 13.06 slik at
Handelsbygg AS kunne unngå å gjøre sine investeringer.
I saksfremlegget til nevnte kommunestyremøte er saksfremlegget ikke vurdert i forhold
til konsekvensutredningsforskriften1 § 3, jf. vedlegg 3 siste ledd hva angår vesentlige
virkninger for samfunn. Helt konkret ble det ikke vurdert hva handelsetableringen hadde
å si for Stokmarknes sentrum.
Rådmannen vil hevde at vi burde ha visst at det er en sammenheng mellom
handelsetableringer utenfor sentrum og handel inne i sentrum, og at førstnevnte kunne
gi negativt utslag på sentrumsutviklingen. Forholdet er beskrevet i forskrift om
etablering av kjøpesentre, en rekke rapporter som er allment tilgjengelige, via media og
ikke minst vår lokale erfaring fra OPUS-saken2 på Børøya på slutten av 80-tallet der
drivere i sentrum ble aktivt oppfordret til å flytte ut av sentrum til det nye
kjøpesenteret. Videre innsigelse fra Nordland fylkeskommune der riktignok det bare var
kjøpesenterforskriften som ble det springende punkt, men bakteppet for forskriften
ligger i at man skal styrke eksisterende sentrum. Således kan det hevdes at saken i sin
tid ikke var forsvarlig utredet ved at beslutningsgrunnlaget i forhold til samfunnsmessige konsekvenser var noe mangelfullt.
Rådmannens skepsis har sin bakgrunn i handelsanalysen3 for Stokmarknes utarbeidet
av konsulentselskapet Rambøll AS. Denne kom etter at reguleringsplanen ble vedtatt.
I kapittel 4 – anbefalinger fremgår følgende råd (sitat):
Eventuelle handelsetableringer utenfor sentrum kan svekke sentrum. Det bør
legges vekt på dette hvis det blir aktuelt å etablere mer handel på Myran, der
Europris er etablert i dag. Området ligger nesten 2 km fra torget målt langs veg,
og vil aldri kunne spille noen rolle som del av et sentrum.
1
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-12-19-1726
2
Hadsel bygdebok, bind II s. 528
3
Rambøll AS: Handelsanalyse Stokmarknes, utarbeidet 25.02.2015.
Side 6
Etablering av handelskonsentrasjoner/ handelssentra utenfor landets byer har lenge
vært en velkjent utfordring ved at disse svekker handelen i bykjerner. Dette er da også
hovedgrunnen til at den statlige kjøpesenterforskriften fra 2008 i sin tid kom4. En viktig
hensikt med bestemmelsen er å styrke by- og tettsteds-sentrene. Fylkeskommunene
har, i flg. nevnte forskrift anledning til å fastsette regionale bestemmelser, noe som er
gjort i fylkesplanens kapittel 75. Det er bare i byer og tettsteder med et handelsomland
utover egen kommune at kjøpesentre over 3.000 kvadratmeter kan tillates, og
Stokmarknes er ikke definert som slikt. Selv om etableringen rundt Europris er
tilpasset- og i tråd med den regionale kjøpesenterforskriften, kan forretningsutviklingen
på Myran likevel påvirke Stokmarknes sentrum noe som også fremgår av Rambølls
rapport.
I TØIs rapport «Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena
for handel og service?», i kapittel 6, Anbefalinger fremgår følgende (sitat):
Utbygging av eksterne handelsarealer må begrenses. Konkurranse fra handel
lokalisert utenfor sentrum svekker mulighetene for å styrke sentrums
attraktivitet, og fremstår som en av de største utfordringene for byer som søker å
styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service. Dette er
tydelig i casestudien, og det forsterkes av svarene i spørreundersøkelsene.
Eksternt lokaliserte handleområder er viktige konkurrenter til sentrum, både når
det gjelder kunder og leietakere. Flere steder gir slike utbygginger overetablering
av arealer og reduserte leiepriser som bidrar til å svekke sentrumsaktørenes
økonomi. Gårdeierne er avhengig av god lønnsomhet og høye nok leieinntekter,
fordi det er dyrere å drive eiendoms-utvikling og utleie i sentrumsgårder enn i
kjøpesentre. En sterk, klar og enkel anbefaling til byer som ønsker å styrke
sentrums attraktivitet som etablerings-arena for handel og service er dermed å
stoppe eller begrense ny etablering av handelsarealer utenfor sentrum.
Når rådmannen utrykker sin skepsis med bakgrunn i forannevnte, så er det fordi det er
viktig å signalisere til kommunestyret at tiltaket kan få negative konsekvenser for
sentrumshandelen. Dette burde selvfølgelig vært uttrykt første gangen planen ble
behandlet i 2013. Dette ble ikke gjort, og planforslaget ble vedtatt. Rådmannen er
forpliktet til å følge opp kommunestyrets vedtak 13.06.2013 inntil kommunestyret evt.
vedtar noe annet. Derfor ble det innstilt positivt i sak 133/2015, og det samme blir gjort
nå.
Rådmannen vil videre peke på at vi har et trangt sentrum som gjør det vanskelig å
etablere/ drive tidsriktige og moderne dagligvarebutikker, noe som kan medføre at en
utvikling utenfor sentrum kan tvinge seg frem etter hvert. I handelsanalysen til Rambøll
fremgår at mye av handelen forgår i eldre bygninger og lokaler, som ikke nødvendigvis
er optimale verken for kundenes krav eller forretningsdriften. Bykuben kjøpesenter (der
Spar holder til) oppleves av Rambøll som trangt og ustrukturert.
I dag er varelevering og parkering de antatt største utfordringer for dagligvarehandelen
i sentrum. Vi vet at Rema 1000 i sin tid lette etter nye lokaliteter6, og vi vet at
Spar/Bykuben tidvis sliter med parkeringsarealer, noe som har medført at de kom med
innspill til sentrumsplanen på parkeringsarealer i Markedsgata. Her er altså tegn som
kan tyde på at situasjonen for dagligvaredriften i sentrum ikke er optimal. Skal
dagligvaredriften i sentrum kunne møte fremtiden må her gjøres tiltak i sentrum, som
f.eks. nytt handelsbygg/ oppgradering av eksisterende osv.
Dersom kommunestyret sier nei til etablering av dagligvarehandel vil dette bryte mot
tidligere vedtak, og vi kan risikere rettslige etterspill og krav om økonomisk
kompensasjon ved at utbygger allerede har investert millioner. Å foreslå at utbygger
4
Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre, FOR-2008-06-27-742
5
https://www.nfk.no/Filnedlasting.aspx?MId1=15319&FilId=20598
6
http://www.blv.no/hadsel/hva-skal-bukta-brukes-til/s/1-1175899-5548690
Side 7
utnytter dagligvaretomta til noe annet vil sannsynligvis være med å ødelegge for den
kalkulerte synergien utbygger har lagt opp i handelskonfigurasjonen på Myran, ved at
inntektene og utgiftene blir annerledes. I verste fall er det tenkelig at Europris med
årene kan komme til å slite, selv om det første driftsåret har gitt et overskudd over
budsjettert. På den andre siden vil et nei kunne verne om dagligvarehandelen i sentrum
enn så lenge.
Dersom kommunestyret sier ja til reguleringsendringen vil handelskonfigurasjonen på
Myran kunne fortsette, og vi kan få utfordringer i sentrum ved at det er kun de som
viser seg som konkurransedyktige som overlever. Ut fra fysiske forhold er det Spar som
er mest utsatt ved at parkeringsarealet er sterkt begrenset, og vareleveringen
vanskelig.
Økonomiske konsekvenser
Avhengig av hva kommunestyret bestemmer. Et nei til dagligvare på Myran kan
medføre betydelige økonomiske konsekvenser for kommunen, et ja kan medføre at
dagligvarehandelen i sentrum taper.
Konklusjon
Rådmannens innstilling er den samme som tidligere.
Side 8
Vedlegg 1 – Uttalelse 18.11.2015 pr. epost fra Handelsbygg AS v/ Tore Arntzen:
Vi viser til behandlingen av reguleringsplan SM38 i Formannskapet i Hadsel Kommune 6.
november 2015. Vi registrerer at det er en skepsis til å etablere dagligvarehandel på Myran, da
dette kan svekke dagligvarehandelen i Sentrum. Saken ble utsatt og Rådmannen bes utrede
konsekvensene ved en eventuell etablering av dagligvarehandel på Myran. I den forbindelse har
Handelsbygg som forslagsstiller fått anledning til å opplyse saken. Jeg vil i det nedenstående
fremme noen synspunkter som følger:
UTVIKLING AV DAGLIGVAREHANDEL I STOKMARKNES 10 ÅR FREM I TID
Som det fremgår av ovenstående tabell (utdrag fra Handelsanalsanalysen for Stokmarknes) bør
Stokmarknes ha et klart mål om å øke handelsomsetningen per innbygger. Til tross for mye
turister og gjennomgangstrafikk sommerhalvåret, er dekningsgraden på dagligvare 95 % og
utsalgsvarer 56 %. Det er alltid en sammenheng mellom dekningsgraden for dagligvare og
utsalgsvarer. Klarer Stokmarknes å øke dekningsgraden på dagligvare, vi dekningsgraden på
utsalgsvarer også øke. Dette er uavhengig av om nye butikker ligger i Stokmarknes sentrum
eller utenfor sentrum. Handelsbygg mener Hadsel Kommune burde ha fokus på en strategi for
hvordan øke den samlede handelsomsetningen per innbygger i Stokmarknes, fremfor å fokusere
på hvilke varer som kan omsettes hvor.
Ved fremtidige nyetablering eller relokalisering av dagligvarebutikk(er) i Stokmarknes, så vil
dagligvarekjedene kreve 1 000 – 1 500 m2 lokale, gode varemottak og 50 til 70
parkeringsplasser på samme plan som butikken. Dette vil kreve tomter på 4 000 – 5 000 m2.
Det kan være krevende å finne/etablere en slik tomt i Stokmarknes sentrum.
Dagligvarekjedene konkurrerer ikke bare på pris og vareutvalg, men også på beste beliggenhet,
store funksjonelle lokaler, enkel adkomst for varelevering, kunder og god parkering.
Handelsbygg tror at en eller flere av dagens dagligvarekonsepter i Stokmarknes vil komme til å
ønske seg nye lokaler i løpet av 10 år. Det er også sannsynlig at nye dagligvarekjeder kan ønske
etablering i Stokmarknes. Handelsbygg tror at Stokmarknes vil se 2 – 3 nye dagligvareåpninger i
løpet av de neste 10 år (relokaliseringer eller nyetableringer). I lys av det handelspotensialet
Stokmarknes har, må det viktigste være AT disse etableringene kommer, og ikke HVOR de
kommer?
Hadsel Kommune bør etter vår mening tilstrebe å tilrettelegge for relokalisering og eventuell
nyetablering av butikker der kjedene ønsker det, uavhengig av om dette er i sentrum eller
utenfor sentrum.
Relokalisering og nyetablering av store kjedebutikker har mange positive sider for
lokalsamfunnet. Ved gjennomføring av slike prosjekter investeres ofte flere ti talls millioner i
tomtekjøp, grunnarbeid og bygg. Lokale og regionale leverandører tilkommer betydelige
kontrakter og leveranser, slik at prosjektene får positive lokale «ringvirkninger». Nye lange
leiekontrakter på 10 – 15 år sikrer mange arbeidsplasser i en like lang periode. Det aller viktigste
er at kundene som er innbyggerne i Hadsel Kommune og turister/tilreisende tilkommer et
vesentlig bedre butikktilbud innenfor dagligvare. Dette vil øke og styrke handelen lokalt og
redusere handelslekkasjen til blant annet Sortland.
NÆRINGS- OG EIENDOMSUTVIKLING KREVER FORUTSIGBARHET
Kommunestyrets vedtak i reguleringsplanen SM38, vedtatt 12.06.13, regulerer tomta som er
benevnt F1 i plankartet til dagligvarehandel. Handelsbygg har som en følge av dette vedtaket
investert millionbeløp i tomt, regulering, prosjektering og grunnarbeider, for å kunne tilby et godt
dagligvareprosjekt på Myran. Endring i reguleringsplan SM38 som nå er under behandling
gjelder kun den nordligste delen av tomten, hvor vi ber om at boligformålet blir erstattet med
næringsformål. Dagligvarereguleringen på den nordligste delen av tomten ligger uendret i h h t
vedtaket datert 13.06.13.
Når Europris signerte leieavtalen med Handelsbygg i 2014, var forutsetningen at Handelsbygg
skulle arbeide for en fremtidig dagligvareetablering på naboeiendommen. Europris aksepterte
Side 9
sågar en beliggenhet i 2. rekke, slik at tomten nærmest veien kunne brukes til dagligvare.
Europris og dagligvare konkurrerer på noen varer/varegrupper, men synergieffekten av en god
samlokalisering er felles kunder og mer trafikk i begge butikkene. Samlokalisering styrker
kundegrunnlaget, og begge butikkene oppnår høyere omsetning, enn om de hadde ligget alene.
Slik bygges robuste handelspunkt som tåler svingninger i markedene og tiltagende konkurranse
fra omkringliggende handelspunkt og netthandel.
Nærings- og spesielt eiendomsutvikling er ofte lange løp med tidkrevende prosesser. Det er
viktig at rammevilkårene for næringsutvikling er faste og forutsigbare over lengre tid. Dette vil
tiltrekke ytterligere nærings- og handelsetablering til Hadsel Kommune.
Med bakgrunn i ovennevnte håper vi på en snarlig og positiv behandling av planforslaget SM38.
Med vennlig hilsen
Tore J. Arntzen
Daglig leder
Side 10
Vedlegg 2 – Uttalelse 24.11.2015 pr. epost fra Stokmarknes handelsstandsforening
Våre medlemsbedrifter som har sendt inn og som vi har snakket med er skeptisk og begrunner
dette med bl.a.:
Medlem 1:
Stokmarknes sentrum har de siste årene mistet mange butikker. Skal man greie å stanse
denne negative utviklingen, må man fra et politisk ståsted være villig til å konsentrere
nye handelsetableringer i sentrum. Dagligvarehandel trekker kundene til sentrum. Mister
vi noen av dagligvarebutikkene våre i sentrum, kan dette få store negative konsekvenser
for de øvrige butikkene i sentrum, og for interessen for å etablere nye butikker der. Man
kan si det så sterkt at hvis ny dagligvarehandel tillates etablert utenfor sentrum , kan det
bli en skjebnesvanger avgjørelse for fremtiden til Stokmarknes sentrum som handelsgate.
Medlem 2 sier:
Hei. Enig med denne. (jfr. medlem 1)
Medlem 3 sier:
Hei, jeg støtter ….helt og fullt i dette. (jfr. medlem 1)
Medlem 4 sier:
Ser ingen problem med at det etableres en ny dagligvarebutikk
Medlem 5 sier:
Jeg håper inderlig at kommunens innstilling til saken blir at det ikke tilrådes/godkjennes
etablering av matbutikk. En eventuell etablering vil helt klart gå ut over aktiviteten i
Stokmarknes sentrum.
Hvis en skal opprettholde et attraktivt sentrum må en bestrebe seg på å beholde dagens
butikker, og i tillegg legge til rette for nyetableringer slik at totaltilbudet blir best mulig.
En forutsetning for å kunne lykkes med dette er at det også må etableres
parkeringsplasser.
Så ut ifra svarene som er kommet inn er skepsisen stor.
Hilsen
Styret i Stokmarknes HF
Edgar Vestgård
Leder
Side 11
Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 1.gangsbehandling, utlegging til offentlig ettersyn
Saken behandles i:
Formannskapet
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
01.12.2015
03.12.2015
Utvalgssaksnummer:
5/2015
153/2015
2014/1809
Formannskapet vedtar å legge forslag til kommunedelplan for trafikksikkerhet ut til
offentlig ettersyn og høring i 6 uker med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 § 1114.
Side 12
Sakens bakgrunn
Formannskapet vedtok 27.11.2014 i sak 161/2014 planprogram for revisjon av
kommunedelplan for trafikksikkerhet etter forutgående kunngjøring om oppstart av
planarbeid den 11.09.2014, og påfølgende merknadsbehandling.
Planforslaget legges med dette frem for politisk behandling og vedtak om offentlig
ettersyn med hjemmel i plan- og bygningsloven § 11-14.
Fakta i saken
Hensikten med kommunedelplan for trafikksikkerhet for Hadsel kommune er å ha et
plangrunnlag for arbeidet med økt trafikksikkerhet i kommunen, samt gjennomføre
trafikksikkerhetsarbeidet ut fra et prioritert handlingsprogram. Planen er ikke lovpålagt,
men er nødvendig å ha for å kunne søke om midler til trafikksikkerhetstiltak.
!
I kommuneplanens samfunnsdel 2007-2017 er lagt retningslinjer for kommunens
trafikksikkerhetsarbeid (sitat):
o Vi skal sikre en infrastruktur med helhetlige trafikksikkerhetstiltak
o Vi skal legge til rette for kollektive transporttilbud, samt muligheter for å gå
eller sykle mellom daglige gjøremål
!
I den kommunale planstrategien 2013-2015 er her vedtatt at kommunedelplan
for trafikksikkerhet planen skulle revideres i 2014.
!
I planprogrammet har formannskapet vedtatt følgende mål og fokusområder for
planen:
o Mål:
All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte.
o Fokusområder:
Hadsel kommune skal godkjennes som en «Trafikksikker kommune»:
Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier for hva en trafikksikker
kommune er og hvordan kommunene bør jobbe. I samarbeid med
fylkeskommunene har disse kriteriene blitt til en
godkjenningsordning. Å oppnå godkjenning innebærer ikke fravær
av trafikkulykker, men at kommunen arbeider godt, målbevisst og
helhetlig med trafikksikkerhet.
Gjennomgang av kommunens mål og strategier for
trafikksikkerhetsarbeidet i forhold til overordnede føringer,
kommuneplanen og lokalt kunnskapsgrunnlag.
Oppdatere lokalt kunnskapsgrunnlag, bl.a. ulykkesstatistikker
Oppdatere dagens situasjon i forhold til ønsker og behov for
videreutvikling av trafikksikkerhetsarbeidet.
Karlegging av fremkommelighet for alle med hensyn til Universell
utforming og utarbeide evt. tiltaksliste
Opprette en arbeidsgruppe som skal bistå administrasjonen i
utforming av planen
Det vises for øvrig til vedlagte planforslag.
Side 13
Vurderinger
1. Planforslaget i forhold til politikernes bestilling gjennom planprogrammet:
Jf. planprogrammet:
! Trafikksikker kommune:
Planforslaget er tilpasset i størst mulig grad til kriteriene som stilles for å
kunne kalle seg en trafikksikker kommune
! Gjennomgang av mål og strategier:
Mål og strategier er gjennomgått og revidert i planforslaget.
! Oppdatere lokalt kunnskapsgrunnlag:
Kunnskapsgrunnlaget er betydelig oppdatert men mangler oppgraderte data
for Melbu.
! Oppdatere dagens situasjon i forhold til ønsker og behov:
Oppdatert kunnskapsgrunnlag har medført at en klarere kan se behovene i
forhold til dagens situasjon.
! Karlegging av fremkommelighet for alle med hensyn til Universell utforming:
Et betydelig kunnskapsgrunnlag er framskaffet i forbindelse med utarbeidelse
av områdereguleringsplan for Stokmarknes. Ellers er kunnskapsgrunnlaget
noenlunde det samme.
! Opprette en arbeidsgruppe som skal bistå administrasjonen i utforming av
planen:
Tiltaket er ikke gjennomført av kapasitetsmessige årsaker.
I store trekk samsvarer planforslaget med politikernes bestilling gjennom
planprogrammet.
2. Andre vurderinger:
Biltrafikken i Hadsel vil øke i årene fremover og det forventes at antall innbyggere
også øker, når man legger til grunn middels nasjonal befolkningsvekst. Den
statlige 0-visjonen, en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv
eller varig skade utfordres derfor ytterligere. Derfor er det viktig at Hadsel er på
offensiven for å sikre innbyggerne på en så god måte som mulig mot
trafikkskader, noe denne planen bærer preg av. I tillegg må man ha med
folkehelseperspektivet i planverket, jf. planstrategien: Gode veiløsninger for de
myke trafikantene har ikke bare med trafikksikkerhet å gjøre, men også
folkehelse. Det er viktig å ha gode gang og sykkelveier som inspirerer til økt
fysisk aktivitet. Kommunedelplan for trafikksikkerhet har derfor klare bindinger til
kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Likeledes vil planen ha
bindinger til den kommende kommunedelplan for veier og gatelys som skal
utarbeides, jf. planstrategien.
3. Plandisposisjon:
Forslaget består av to deler:
Den første delen er beskrivende (kapittel 2-5). Den består av
nødvendig grunnlagsdata for den utførende delen. Her finner man
rammeverk, utviklingstrekk og evaluering av forrige plan.
Den andre delen er av utførende karaktér (kapittel 7-9). Den består
av politiske føringer, organisering av trafikksikkerhetsarbeidet, og et
handlingsprogram som rulleres hvert år.
4. Politisk handlingsrom:
Rådmannen vil spesielt vise til kapittel 7 der politiske føringer er nedfelt, og
oppfordre det politiske nivået til debatt rundt innholdet slik at man kan evt.
justere teksten for å komme frem til ønsket politisk kurs for trafikksikkerhetsarbeidet. Rådmannen har i sitt forslag lagt vekt på barn og unge,
sentrumsområder og boligområder, samt flere gående og syklende.
Side 14
I kapittel 9.3 Prioriterte tiltak vil prioriteringene måtte følge føringene i kapittel 7.
Politikerne har her en mulighet til å påvirke rekkefølgen på tiltakene.
Det vises til planforslaget.
Konklusjon
I store trekk samsvarer planleveransen med politikernes bestilling gjennom
planprogrammet, og rådmannen vil derfor tilrå det politiske nivå å legge planforslaget ut
til offentlig ettersyn og høring.
Side 15
1 SAMMENDRAG
5
2 INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR PLANEN
5
2.1 Lover, statlig rammeverk og føringer
2.1.1 Vegloven § 20
2.1.2 Lov om folkehelsearbeid(folkehelseloven) § 4
2.1.3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-3 m.m.
2.1.4 Plan og bygningsloven § 3-3
2.1.5 Opplæringsloven, jf. forskriftenes § 8
2.1.6 Kunnskapsløftet – læreplaner
2.1.7 Rammeplan for barnehagene
2.1.8 Nasjonal transportplan
2.1.9 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-17
2.1.11 Nasjonal sykkel- og gå-strategi 2010-2019
5
5
5
6
6
6
6
7
7
7
7
2.2 Trafikksikker kommune
8
2.2 Fylkeskommunalt rammeverk og føringer
2.2.1 Fylkesplan for Nordland 2013-2025
2.2.2 Regional transportplan 2013-2024
2.2.2 Handlingsplan folkehelsearbeid 2013- 2017
2.2.3 Handlingsprogram for aktiv transport 2013-2016
2.2.4 Handlingsplan for trafikksikkerhet 2014-2017
2.2.2 Beskrivelse av trafikksikkerhetsmidlene
8
8
9
9
9
10
10
2.3 Sametingets planveileder
11
2.4 Kommunalt rammeverk og føringer
2.4.1 Kommuneplanens samfunnsdel
2.4.2 Kommuneplanens arealdel
2.4.3 Kommunal planstrategi
2.4.4 Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2011-2014
11
11
11
12
12
2.5 Formålet med kommunedelplan for trafikksikkerhet
2.5.1 Hovedmål
2.5.2 Planens funksjon
12
12
12
3 UTVIKLINGSTREKK
13
3.1 Generelle utviklingstrekk
3.1.1 Antall omkommet i trafikken og trafikksikkerhetsarbeid
3.1.2 Årsaker til trafikkulykker
3.1.3 Hvilke trafikkgrupper blir rammet av trafikkulykker
3.1.4 Hvilke aldersgrupper er mest utsatt
13
13
13
14
14
3.2 Utviklingstrekk i kommunen
3.2.1 Antall omkommet og skadede i trafikken 2000-2014
3.2.2 Ulykkesbelastede veistrekninger i Hadsel
3.2.3 Ulykkesbelastede kryss i Hadsel
3.2.4 Registeringer av årsdøgntrafikk (ÅDT)
3.2.4 Barnetråkkregistreringer 2011
3.2.6 Trafikkartlegging i Stokmarknes
15
15
15
15
16
17
18
19
4 RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN
4.1 Kort beskrivelse av utviklingen i kommunen i perioden
Hadsel kommune – Revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020
Side 17
20
20
2
4.2 Hva er gjennomført/ikke gjennomført ut fra de politiske vedtak som er gjort
4.2.1 Fysiske tiltak, kategori 1 – kommunen
4.2.2 Fysiske tiltak, kategori 2 – kommunen/fylkeskommunen/staten
4.2.3 Holdningsskapende tiltak – opplæring i barnehager
4.2.4 Holdningsskapende tiltak – opplæring i skoler
4.2.5 Skoleskyss
20
20
22
23
23
24
4.3 Beskrivelse av hvordan planen har fungert som politisk og administrativt styringsredskap
4.3.1 Mål
4.3.2 Delmål og satsningsområder
24
24
24
4.4 Forhold til andre deler av kommunens planverk
25
5 VURDERING AV FREMTIDIGE BEHOV
25
5.1 Behov for fysiske tiltak
5.1.1 Øke trafikksikkerheten i kryss
5.1.2 Øke trafikksikkerheten på veistrekninger
25
25
26
5.2 Behov for holdningsskapende tiltak
5.2.1 Trafikksikkerhetsarbeidet i skoler og barnehager
5.2.2 Redusere foreldrekjøringen til/fra skolene
5.2.3 Trafikksikkerhetsarbeidet i lag og foreninger
27
27
27
27
5.3 Behov for øvrige tiltak
5.3.1 Barnetråkkregistrering Melbu
5.3.2 Forankring av trafikksikkerhetsarbeidet
5.3.3 Lokalt trafikksikkerhetsutvalg
5.3.4 Trafikksikkerhet i kommunens HMS-system
5.3.5 Interne sjekklister i kommunens sektorarbeid
5.3.6 Oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i kommunen
5.3.7 Forankring av delplanen i overordnet plan
27
27
27
27
27
27
28
28
6 PLANPROSESSEN
28
6.1 Medvirkning
6.1.1 Metoder for medvirkning
6.1.2 Hva er gjort?
28
28
28
7 KOMMUNENS POLITIKK INNENFOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET
7.1 Hovedmål
7.1.1 Delmål
29
29
29
8. ORGANISERING OG ANSVARSFORDELING
8.1 Kommunestyret og formannskapet/ planutvalget
8.2 Rådmannen
8.3 Teknisk sektor
8.4 Sektor oppvekst
8.5 Sektor helse- og omsorg
8.6 Barnas representant i plansaker
8.7 Lensmannskontoret i Hadsel
8.8 Andre
29
29
29
29
30
30
30
30
30
9 HANDLINGSPROGRAM FOR AKTIVITETER OG ANLEGG OG PLANLAGT
GJENNOMFØRING
Side 18
31
3
9.1 Utgangspunkt for handlingsprogrammet
31
9.2 Finansiering av tiltak
31
9.3 Prioriterte tiltak
9.3.1 Fysiske tiltak – kommunen
9.3.2 Fysiske tiltak – kommunen/fylkeskommunen/staten
9.3.5 Skoleskyss
9.3.6 Øvrige tiltak
31
32
34
36
36
36
37
DEFINISJONER
38
KILDER
39
Navn på plan/tiltak:
Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2015-2020
Tiltakshaver:
Hadsel kommune, Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes
Tlf.nr.: 76 16 40 00
Epost: postmottak@hadsel.kommune.no
Kommune:
1866 Hadsel kommune
Styringsgruppe: Formannskapet
Oppstartskonferanse:
Vedtak i kommunens planstrategi av 13.06.2014. Planprogram vedtatt 27.11.2014, samtidig som eksisterende plan ble prolongert frem til ny plan er vedtatt.
Start kommunal saksbehandling:
Juni 2014
Vedtaksdato:
x
Planutvalget:
Planprogram, sak PS 161/2014 av 27.11.2014
Markedsgata i Stokmarknes sentrum
Foto: Hans Chr. Haakonsen
Side 19
4
1 Sammendrag
Kommunedelplanen for trafikksikkerhet er en videreføring, og oppgradering av forrige plan vedtatt
i 2008. Videreføringen går i all hovedsak at vi tar med oss videre prosjekter og tiltak fra tidligere
plan. Oppgraderingen går ut på at vi denne gangen ønsker å tilfredsstille kriteriene for
«Trafikksikker kommune»1 som Trygg trafikk har satt. Dette er et ambisiøst mål, og medfører at
trafikksikkerhetsarbeidet oppgraderes i betydelig grad.
Biltrafikken i Hadsel vil øke i årene fremover og det forventes at antall innbyggere også øker, når
man legger til grunn middels nasjonal befolkningsvekst. Den statlige 0-visjonen, en visjon om et
transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade utfordres derfor ytterligere. Derfor er
det viktig at Hadsel er på offensiven for å sikre innbyggerne på en så god måte som mulig mot
trafikkskader, noe denne planen bærer preg av. I tillegg må man ha med folkehelseperspektivet i
planverket, jf. planstrategien: Gode veiløsninger for de myke trafikantene har ikke bare med
trafikksikkerhet å gjøre, men også folkehelse. Det er viktig å ha gode gang og sykkelveier som
inspirerer til økt fysisk aktivitet. Kommunedelplan for trafikksikkerhet har derfor klare bindinger til
kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Likeledes vil planen ha bindinger til den
kommende kommunedelplan for veier og gatelys som skal utarbeides, jf. planstrategien.
2 Innledning og bakgrunn for planen
Hadsel kommunes kommunedelplan for trafikksikkerhet ble revidert, og vedtatt 03.03.20112.
Planperioden var for 2011-2014, og handlingsprogrammet har siden vært rullert hvert år. Den
27.11.2014 vedtar planutvalget/formannskapet å revidere trafikksikkerhetsplanen3.
For å søke om trafikksikkerhetsmidler må kommunen ha en egen kommunedelplan for området.
Planen er således ikke lovpålagt, men nødvendig for å få tildelt nevnte midler. Kommunedelplanen
skal være tematisk med status som kommunedelplan uten hjemmel til arealdisponering. Der det er
nødvendig vil en i planen gi tilrådinger om arealdisponeringer til kommuneplanens arealdel.
Denne kommunedelplan består av to deler:
1. Den første delen er beskrivende (kapittel 2-5). Den består av nødvendig
grunnlagsdata for den utførende delen. Her finner man rammeverk, utviklingstrekk og
evaluering av forrige plan.
2. Den andre delen er av utførende karaktér (kapittel 7-9). Den består av politiske
føringer, organisering av trafikksikkerhetsarbeidet, og et handlingsprogram som rulleres
hvert år.
2.1 Lover, statlig rammeverk og føringer
Kommunen har et stort ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet både som lokal vegmyndighet og
gjennom sitt ansvar for arealplanlegging. Trafikksikkerhet inngår også i kommunens ansvar som
skole- og barnehageeier, som transportør, transportkjører og som arbeidsgiver.
Kommunens ansvar når det gjelder trafikksikkerhetsarbeid er hjemlet i følgende
lover og stortingsmeldinger:
2.1.1 Vegloven § 20
Kommunen bærer utgiftene til planlegging, bygging, utbedring og vedlikehold og drift av
det kommunale vegnettet.
2.1.2 Lov om folkehelsearbeid(folkehelseloven) § 4
Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og
miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade
eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte
befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal
1
2
3
https://www.tryggtrafikk.no/tema/trafikksikker-kommune/
http://www.hadsel.kommune.no/vedtatte-planer.351832.no.html
Planprogram, sak PS 161/2014 av 27.11.2014. http://www.hadsel.kommune.no/vedtatte-planer.351832.no.html
Side 20
5
fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt,
herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal
medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter.
Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i
planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.
2.1.3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-3 m.m.
Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å
forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved
opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens
folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter
folkehelseloven § 5. Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk
velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov
for det.
2.1.4 Plan og bygningsloven § 3-3
Fremtidens trafikksystem og trafikksikkerhet er nært knyttet til den overordnede
arealplanlegging: trafikksikkerhet i vegsystem, gangog sykkelavstander til viktige
aktiviteter, attraktiv kollektivbetjening etc.
§ 3-3. Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet
”Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet
oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i
kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig
og privat virksomhet”.
Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge
for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta
kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen organiserer
arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 – 12 og oppretter de utvalg
og treffer de tiltak som den finner nødvendig for gjennomføring av planleggingen.
Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges
interesser i planleggingen. Kommunestyret skal også sikre at kommunen har tilgang til
nødvendig kompetanse.
2.1.5 Opplæringsloven, jf. forskriftenes § 8
Det at kommunen har ansvar for elevene før de kommer inn på skolens område, kommer
tydelig fram i forskrift til opplæringsloven § 8 om ulykkesforsikring av elevene. Her står det
at kommunen har ansvaret for å forsikre elevene, og at denne forsikringen også skal
omfatte skolevegen.
§ 8-4. Når og hva forsikringen skal gjelde
Forsikringen skal gi eleven dekning for ulykkesskade som har hendt:
x
på opplæringsstedet i opplæringstida
x
på veg mellom hjem og opplæringssted
x
under praktisk yrkesopplæring og opplæring i arbeidslivet som er ledd i
opplæringen, og på veg mellom hjem og arbeidsplass
x
under transport, skoleturer, idrettsdager, leirskoler og lignende som skolen er
ansvarlig for
x
under Operasjon dagsverk og andre lignende elevaktiviteter, og mellom hjem
og det stedet der aktiviteten skjer.
2.1.6 Kunnskapsløftet – læreplaner
I Kunnskapsløftet4 er det fastsatt læringsmål i forhold til trafikkopplæring i grunnskolen. På
barnetrinnet finner vi læringsmålene i tilknytning til læreplan for kroppsøving, mens
læringsmålene knyttes til naturfag på ungdomstrinnet. De læringsmålene som viser
eksplisitt til trafikk, er formulert slik:
x
1.-4. årstrinn i kroppsøving: Følge trafikkregler for fotgjengere og syklister.
x
5.-7. årstrinn i kroppsøving: Praktisere trygg bruk av sykkel som
fremkomstmiddel.
4
http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/
Side 21
6
x
8.-10. årstrinn i naturfag: Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr
hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker.
På ungdomstrinnet er det imidlertid flere læringsmål i naturfag som har særlig
relevans for trafikkopplæringen, som for eksempel fart og akselerasjon, lys, syn og
farger samt bruk av rusmidler osv.
2.1.7 Rammeplan for barnehagene
Trafikksikkerhet og trafikkopplæring i barnehagen kan nedfelles i barnehagenes
rammeplan for innhold og oppgaver5: Kapittel 3 Fagområder: ”Barnehagen skal gi barn
grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder”. Videre i kapittel 3.6
Nærmiljø og samfunn: ”Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen
bidra til at barna blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og
erfaringer i nærmiljøet».
2.1.8 Nasjonal transportplan
I NTP for perioden 2010–20236 ble det besluttet at det som et etappemål på veg mot
nullvisjonen skal settes som ambisjon at antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken skal
reduseres med minst en tredel innen 2020. Føringene i NTP er fulgt opp gjennom Nasjonal
tiltaksplan på veg for perioden 2014-2017.
Det er en nasjonal målsetting at all vekst i persontrafikk skal tas av kollektiv,
gange og sykling. For å nå en slik målsetting er det viktig å tilrettelegge for
gående og syklende og tiltak for trafikksikkerhet må følges opp mot disse
trafikantene.
Utbedring av kryss, sikring av krysningspunkter for gående og syklende og
sykkelveginspeksjoner vil få særlig oppmerksomhet. I tillegg vil tiltak for økt overholdelse
av fartsgrense, økt bilbeltebruk og redusert omfang av rus-påvirket kjøring være tre viktige
satsinger i planperioden.
Ett av hovedmålene i NTP er at løsningene skal utformes slik at flest mulig kan bruke
transportsystemet på en likestilt måte. Det kan dreie seg om bussholdeplasser, gangfelt,
krysningspunkt og veier.
2.1.9 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-17
I 2018 skal det være maksimalt 680 personer drepte og hardt skadde på norske veier.
Dette er målet for Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 som ble lagt
fram 18. mars 20147. Foreløpige tall for 2013 viser at 187 mennesker mistet livet i
trafikken, mot rekordlave 145 drepte i 2012. Planen inneholder 122 målrettede tiltak som
skal bidra til at antall drepte og hardt skadde på norske veger reduseres med minst 20
prosent innen 2018. Denne målsetningen er et delmål mot regjeringens mål fastsatt i
Nasjonal transportplan 2014-2023: I 2024 skal det være maksimalt 500 drepte og hardt
skadde i vegtrafikken. Dette målet innebærer nesten en halvering sammenlignet med
dagens situasjon.
2.1.11 Nasjonal sykkel- og gå-strategi 2010-2019
Sykkelstrategien8 har som hovedmål: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 prosent av
alle reiser i 2023. I tillegg er det satt opp følgende delmål:
x
Fremme sykkel som transportform, sykkeltrafikken i byer og tettsteder skal dobles.
x
Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister
x
80 prosent av barn og unge skal gå eller sykle til skolen.
Gåstrategien9 har to hovedmålsettinger: Flere skal gå mer og det skal være attraktivt å gå for
alle.
5
6
7
8
9
http://www.udir.no/Barnehage/Rammeplan/Rammeplan-for-barnehagens-innhold-og-oppgaver/
http://www.ntp.dep.no/Nasjonale+transportplaner/2014-2023
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Nasjonal-tiltaksplan-for-trafikksikkerhet-pa-veg-20142017/id753232/
http://www.vegvesen.no/_attachment/317385
http://www.vegvesen.no/_attachment/528926/binary/851213?fast_title=Nasjonal+g%C3%A5strategi.pdf
Side 22
7
2.2 Trafikksikker kommune
Kommunene har flere roller og oppgaver som innebærer at en direkte eller indirekte har mange
muligheter til å bedre trafikksikkerhetsarbeidet for sine innbyggere. Kommunens rolle i
trafikksikkerhetsarbeidet omfatter:
x
Skole/barnehageeier
x
arbeidsgiver
x
transportkjøper
x
ansvarlig for alle beboernes helse, miljø og sikkerhet
x
vei-eier
Trygg Trafikk har utarbeidet et sett av kriterier for kommunen og de ulike etater og hva som
må til for å bli en trafikksikker kommune10. Kriteriene er utarbeidet med utgangspunkt i de
lover og regler som gjelder. Disse er som følger (sitat):
x
Kommunen har forankret ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet hos ordfører og
rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder.
x
Kommunen har et utvalg med ansvar for trafikksikkerhet.
x
Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som
inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av
transporttjenester.
x
Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i
kommunen.
x
Kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets
trafikksikkerhetsplan. Planen har rulleringsog rapporteringsrutiner.
x
Planen ivaretar både holdningsbearbeidende/ trafikantrettede- og fysisk tiltak.
x
Kommunen har innarbeidet kriteriene / sjekklistene for kommunens sektorer (HR,
barnehage, skole, kultur, helse og vei).
x
Kommunen påvirker lag og foreninger til å innarbeide regler for trafikksikkerhet i sin
virksomhet.
Videre har Trygg Trafikk utarbeidet en mal for hvordan kommunen kan utarbeide en
trafikksikkerhetsplan. I dette ligger det som en forutsetning at trafikksikkerhetsarbeidet
forankres i kommunens ledelse (rådmann og ordfører). Dette er en godkjenningsordning som
sikrer kvalitet i kommunens trafikksikkerhetsarbeid.
I Nasjonal Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 er det foreslått at Trygg Trafikk, i
samarbeid med fylkeskommunene, skal arbeide for at kommunene skal ha et mer
tverrsektorielt og systembasert trafikksikkerhetsarbeid. Det er en ambisjon at det ved utløpet
av planperioden skal være minst tre kommuner i hvert fylke som skal godkjennes som
trafikksikre kommuner.
Trafikksikker kommune vil inngå som en viktig del av nullvisjonssatsingen i kommunene i
Nordland. Hadsel kommune har vedtatt at vi ønsker å bli en trafikksikker kommune, jf.
planprogrammet vedtatt 27.11.2014.
2.2 Fylkeskommunalt rammeverk og føringer
2.2.1 Fylkesplan for Nordland 2013-2025
I fylkesplanen11, under mål nr. 2 «Nordland skal ha attraktive og funksjonelle lokalsamfunn
og regioner» fremgår følgende (sitat): Et godt kollektivtilbud og god trafikksikkerhet er
viktig for å gjøre det trygt, effektivt og forutsigbart å ferdes i fylket. Barn og ungdom må
herunder sikres en trygg skoleveg som muliggjør gåing og sykling til og fra skole.
Som følge av dette er følgende strategi vedtatt (sitat):
x
Legge til rette for gående og syklende og gode kollektivløsninger
Ved etablering av handelsområder utenfor sentrum er det utformet en regional
planbestemmelse som bl.a. stiller krav til at følgende dokumentasjon fremskaffes (sitat):
x
Det skal utarbeides transportanalyser som viser tilgjengelighet for gående og
syklende, trafikksikkerhet, kapasitet i vegnettet og miljøvirkninger av økt trafikk.
I fylkeskommunens arealpolitiske retningslinjer fremgår bl.a. følgende (sitat):
10
11
https://www.tryggtrafikk.no/content/uploads/2013/09/Veileder_generell_ny_trykklar-mai-2015.pdf
https://www.nfk.no/Handlers/fh.ashx?MId1=15646&FilId=20596
Side 23
8
x
x
Fortetting skal skje med kvalitet. Gjennom arealplanleggingen skal det legges til
rette for god funksjonsblanding som fremmer trafikksikkerhet, barns
lekemuligheter og stedets karakter.
Det skal legges til rette for gående og syklende gjennom et trafikksikkert og
sammenhengende gangog sykkelveinett.
2.2.2 Regional transportplan 2013-2024
Transportplanen er pr. 19/10-2015 under revisjon og rullering12. Hovedmålet for trafikksikkerhetsarbeidet i Nordland er at tallet på drepte og livsvarig skadde skal reduseres uten hensyn til veksten
i trafikken. Samtidig skal arbeidet med å redusere antall trafikkulykker fortsette. Målet i
handlingsplanen for trafikk-sikkerhet 2010 - 2013 er at den ulykkesreduksjonen som vi har hatt de
siste årene som et minimum skal videreføres.
I kapittel 7, Målsettinger og strategier, jf. underkapittel 7.1 Visjon, mål og strategier står følgende
(sitat):
x
Mål 1: Gjøre det tryggere å ferdes på veien.
o Redusere tallet på drepte og livsvarig skadde i trafikken i Nordland uten hensyn til
veksten i trafikken.
o Utbedre vegnettet og tilhørende infrastruktur i fylket slik at det fremstår
tidsmessig, effektivt og sikkert.
o Samordne statlige og regionale transportinfrastrukturprosjekter for å oppnå
effektive transportkorridorer.
I kapittel 8, Handlingsprogram, jf. underkapittel 8.4 Handlingsprogram for aktiv transport står
følgende (sitat):
x
Prioriteringer av nye anlegg for gående og syklende.
x
Utfordre og stimulere alle byer og tettsteder i fylket til å gjennomføre plan for
sammenhengende hovednett for sykkel.
x
Trafikksikring av eksisterende vegnett i påvente av nødvendige anlegg for gående og
syklende.
x
Trafikksikring av skoleveger som særlig prioritert område og vurdere innføring av bilfrie
soner i en viss radius rundt skolene.
x
Vurdere ulike restriksjoner i bruk av privatbil for å gjøre aktiv transport og
kollektivtransport mer attraktivt.
x
Opptrapping i ressursbruk med formål aktiv transport.
x
Koordinert planlegging og handling i samarbeid med statlige og kommunale
vegmyndigheter.
2.2.2 Handlingsplan folkehelsearbeid 2013- 2017
Planen13 har et eget resultatområde hvor følgende fremgår (sitat):
«Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende tiltak kan iverksettes på
flere arenaer: i barnehager og skoler, i fritid og trafikk, i arbeidsliv, hjem og i
nærmiljø»
Folkehelseloven pålegger kommunen et ansvar for å påvirke til bedre helse, økt aktivitet
samt forebygge ulykker. Det presiseres også i loven at dette arbeidet skal være
tverrsektorielt.
2.2.3 Handlingsprogram for aktiv transport 2013-2016
Utarbeidelsen av handlingsprogram for Aktiv transport ble vedtatt under fylkestingets
behandling av Transportplan Nordland. Begrepet aktiv transport er relativt nytt og
omfatter alle reiser og transport som uansett skal gjennomføres, gjennomføres for egen
kraft gjennom gåing, sykling m.m. Handlingsprogrammet er utarbeidet med utgangspunkt
både nasjonal og regional politikk og føringer samt kunnskapsbaserte data om det fysiske
aktivitetsnivået blant både barn og voksne, reisevaner i Nordland, klimautfordringer m.m.
12
13
https://www.nfk.no/tjenester/samferdsel/samferdselsplanlegging/regional-transportplan/
Side 24
9
2.2.4 Handlingsplan for trafikksikkerhet 2014-2017
Nordland fylkeskommune har et ansvar for å tilrå og samordne trafikksikkerhetsarbeidet i
fylket. Dette arbeidet er delegert til Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NFTU) som
utpekes av fylkesrådet, og består av representanter i fylkestinget.
Trafikksikkerhetsutvalget arbeider med utgangspunkt i handlingsplanen14.
2.2.2 Beskrivelse av trafikksikkerhetsmidlene
Nordland fylkeskommune har ansvar for å tilrå og samordne trafikksikkerhetsarbeidet i
fylket15. Dette arbeidet er delegert til Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NFTU).
Fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler16:
Kommuner i Nordland kan søke om midler, primært fysiske tiltak der barn ferdes. Midlene
kan anvendes langs kommunale- eller fylkeskommunale veger, men kan også i spesielle
tilfeller nyttes langs riksveger. Det kan også søkes om tilskudd til utarbeidelse av
reguleringsplan og/eller byggeplan. Når godkjente planer foreligger, kan det så søkes om
tilskudd til bygging/gjennomføring.
Vilkårene for å få tilskudd er at Kommunen må ha gyldig trafikksikkerhetsplan for
tildelingsåret. Hvis prosjektet avviker fra prioriteringene i planen, må det begrunnes i
søknaden. Søknaden bør også vise til kommunens oppfølging av holdningsskapende tiltak.
Ved bygging av gang/sykkelveg langs riksveg eller fylkesveg skal det i tillegg til byggeplan
vedlegges godkjent reguleringsplan.
Denne tilskuddsordningen forventes å kunne disponere 14 millioner kroner årlig. Det kan
gis tilskudd på inntil 80 % av tiltakets kostnad, maks 3 mill.kr per prosjekt. De resterende
20 % må dekkes av kommunen/søkeren. Søknadsfristen er 1.juli.
Midler til holdningsskapende tiltak:
Kommuner, lag, foreninger, skoler, skolenes foreldreutvalg eller enkeltpersoner kan søke
om midler til holdningsskapende tiltak som kampanjer, temadager, informasjonsmøter,
sykkelprøver eller lignende. Midlene kan ikke bruke til fysiske tiltak. Støttenivået er inntil
100 prosent.
Prosjektmidler til trafikksikkerhetsarbeid:
Hensikten med ordningen er å stimulere til økt engasjement for trafikksikkerhet i
kommunene, gjennom prosjektrelatert arbeid. Kommunale etater i Nordland, eventuelt i
samarbeid med lokale lag og foreninger kan søke om midler. Følgende tiltak kan støttes:
Ikke-fysiske prosjekter som på en god måte fremmer utviklingen av det lokale
trafikksikkerhetsarbeidet. Midlene kan kun brukes på prosjekter innenfor det som er
definert som nasjonale og fylkeskommunale satsingsområder (ikke-fysiske tiltak). Støtte
kan gis til prosjekter som har en tidsramme på inntil 8 mnd. Prosjekter tuftet på
tverretatlig samarbeid vil bli prioritert. Det gis ikke støtte til finansiering av fysiske tiltak, til
kjøp av utstyr og programvare eller til oppgaver som tilhører ordinær drift. Følgende
prosjekttyper vil bli prioritert:
x
x
x
x
x
x
x
x
x
14
15
16
Integrering av trafikkopplæring i grunnskolen
Sykkelopplæring på mellomtrinnet
Trafikksikkerhet integrert i internkontroll-forskriften i barnehagen og skolen
Utarbeidelse av reisepolicy i kommunen (trafikksikkerhetspolicy for tjenestereiser)
Utarbeidelse av transportpolicy i kommunen (kjøp av transporttjenester)
Aktive skolebarn, kartlegging av barns skolevei samt tiltak for å stimulere til økt
fysisk aktivitet
Tverretatlig involvering i trafikksikkerhetsarbeidet
Trygge lokalsamfunn som arbeidsmetode i kommunen
Personlig verneutstyr (hjelm, bilbelte, refleks)
https://www.nfk.no/tjenester/samferdsel/trafikksikkerhet/
https://www.nfk.no/tjenester/trafikksikkerhet-fysiske-tiltak.749602.aspx
Side 25
10
x
Andre trafikksikkerhetsprosjekter
Prosjektene som støttes skal bidra til en kvalitetsheving av arbeidet i kommunalt
trafikksikkerhetsarbeid, og resultatene av prosjektene bør komme andre kommuner og
publikum generelt til gode. Innholdet skal presenteres i en form som er tilpasset
sluttbrukere og være utformet slik at det kan ha overføringsverdi til andre kommuner. Det
forutsettes at Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NFTU) er styringsgruppe eller er
representert i en slik gruppe. Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg avsetter årlig
prosjektmidler til dette tilskuddet. Tildeling er avhengig av at det er tilgjengelige midler.
Hvis årets budsjett er brukt opp, er det mulig å overføre prosjektsøknaden til neste år.
2.3 Sametingets planveileder
Sametingets planveileder17 er en veileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur,
næringsutøvelse og samfunnsliv ved planlegging etter plan- og bygningsloven. Fysiske
trafikksikkerhetstiltak etter plan- og bygningsloven vil således måtte ta utgangspunkt i
veilederen.
2.4 Kommunalt rammeverk og føringer
2.4.1 Kommuneplanens samfunnsdel18
Kommuneplanens samfunnsdel 2007-2017 ble vedtatt av kommunestyret 21.06.2007.
Samfunnsdelen består av en rekke mål, fokusområder og retningslinjer som er førende for
denne kommunedelplanen.
I samfunnsdelens kapittel 2.1.7 Arealbruk er her satt opp en rekke delmål. I delmål 3 er
her satt opp en rekke retningslinjer. Et av dem lyder (sitat):
x
Vi skal sikre en infrastruktur med helhetlige trafikksikkerhetstiltak
I kapittel 2.2.6 Kommunal infrastruktur er her listet opp retningslinjer for veier. Tre av
disse lyder som følger (sitat):
x
Fremme prioriterte innspill til rullering av Statens veg- og trafikkplan for Nordland
x
Prioritere tiltak knyttet til økt trafikksikkerhet, redusert miljøbelastning fra
veitrafikk og bedret tilknytning til næringsarealer
x
Prioritere vedlikehold og fornying av de kommunale veiene
2.4.2 Kommuneplanens arealdel19
Arealbehovene for fysiske trafikksikkerhetstiltak er i stor grad ivaretatt i kommuneplanens
arealdel som ble revidert, og endelig vedtatt i 2014. I de fleste tilfellene stilles det krav om
detaljregulering som følge av arealplanen for å få realisert prosjektene. I kommuneplanens
arealdel er her vedtatt en rekke føringer og tiltak innenfor området trafikksikkerhet:
y
y
y
I kapittel 4.4.1 Boliger er gitt en retningslinje (sitat): Nye boligområder bør
tilrettelegges for trygg skolevei, samt gode og trafikksikre avkjørsler
Et av vilkårene for å bygge boligfelt er som følger (sitat): Ved utarbeidelse av nye
reguleringsplaner for boligområder skal forholdet til gående og syklende vurderes.
Vegnormaler og håndbøker fra Statens vegvesen skal brukes som grunnlag for denne
planlegging.
I kapittel 4.9 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet er følgende gangog sykkelveier
oppført med krav om detaljregulering:
Områdenr.
GS1
GS2
17
18
19
Områdenavn
Gang- sykkelveg. Sortland
grense – Gjerstad
Gang- sykkelveg. Grytting –
Skagen kryss
Status
Inngår i trafikksikkerhetsplan. Regulering ikke påbegynt.
Inngår i trafikksikkerhetsplan. Regulering ikke påbegynt.
https://www.sametinget.no/Miljoe-areal-og-kulturvern/Areal/Sametinget-planveileder
http://www.hadsel.kommune.no/vedtatte-planer.5761269-351832.html
Side 26
11
GS3
Gang- sykkelveg, Tømmervik
GS6
Gang- sykkelveg. Stokmarknes –
Hadsel kirke
Gang- sykkelveg. Steilo –
Gulstad
Gang- sykkelveg. Melbu – Haug
GS7
Gang – sykkelveg. Sandnes
GS8
Gang- sykkelveg. Børøya
GS9
Fiskebøl – gang og sykkelvei
GS4
GS5
Inngår i trafikksikkerhetsplan. Regulert. Statens vegvesen har overtatt
prosjektet.
Inngår i trafikksikkerhetsplan. Reguleringsarbeid påbegynt i 2015.
Inngår i trafikksikkerhetsplan. Reguleringsarbeid påbegynt i 2015.
Inngår i trafikksikkerhetsplan. Reguleringsplan vedtatt.
Inngår i trafikksikkerhetsplan. Reguleringsplan vedtatt og prosjekteringen
påbegynt (Utføres av Statens vegvesen)
Inngår i trafikksikkerhetsplan. Vedtatt i områderegulering for industriområdet.
Må detaljreguleres.
Inngår i trafikksikkerhetsplan. Reguleringsarbeid ikke påbegynt.
2.4.3 Kommunal planstrategi
I den kommunale planstrategien 2013-201520 vedtatt av kommunestyret 13-06-2013 er
revideringen av kommunedelplan for trafikksikkerhet forutsatt gjennomført i 2014.
2.4.4 Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2011-201421
Planen ble vedtatt 03.03.2011. Visjonen var formulert slik (sitat):
x
”0-visjonen” - en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller hardt
skadde.
Som følge av dette var her definert følgende hovedmål (sitat):
x
All ferdsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte.
Planen var delt opp i to hovedområder: Holdningsskapende tiltak og fysiske tiltak samt 4
satsningsområder.
2.5 Formålet med kommunedelplan for trafikksikkerhet
2.5.1 Hovedmål
Formålet med planen, slik det fremgår i planprogrammet vedtatt i sak PS 161/2014 av 2711-2014, er å lage en plan som fremmer følgende hovedmål:
All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker
og miljøvennlig måte
Hovedmålet er formulert slik at det er i samsvar med overordnede føringer, både på statlig
og fylkeskommunalt nivå.
2.5.2 Planens funksjon
Kommunedelplanen har flere viktige funksjoner: Et av formålene med planen er å få et
grunnlag for å kunne søke trafikksikkerhetsmidler til finansiering av ulike tiltak. Videre er
det viktig at kommunen har et oppdatert planverktøy for å legge til rette for økt trygghet
og trafikksikkerhet for alle kommunens innbyggere og besøkende.
Planen skal baseres på statlige, regionale og kommunale føringer. Kunnskapsgrunnlaget
med lokale utfordringsbilder, behov og aktivitetstrender skal gi retning for planarbeidet.
Planen skal være et politisk dokument, og som følger av dette et utgangspunkt for
rådmannens administrative arbeid innenfor området. Planen vil da også være styrende for
kommunens valg i samarbeidet ovenfor andre parter.
20
21
Side 27
12
3 Utviklingstrekk
I dette kapittelet redegjøres det for utviklingstrekk og annen relevant bakgrunnsinformasjon.
3.1 Generelle utviklingstrekk
3.1.1 Antall omkommet i trafikken og trafikksikkerhetsarbeid
I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 – 201722 fremgår følgende i kapittel
2 (sitat):
Fra 1950 til 1970 steg antall drepte i trafikken jevnt med økende trafikk. Etter at det
systematiske trafikksikkerhetsarbeidet kom i gang for alvor rundt 1970, har trenden hele
tiden vært positiv. I 2012 var det 145 drepte i vegtrafikken. Vi må helt tilbake til 1950 for å
finne et lavere tall. Fra 1970 til 2012 ble tallet på drepte redusert med nær 75 prosent. I
samme periode ble trafikkarbeidet mer enn tredoblet. Dersom vi hadde hatt samme risiko
for å bli drept pr kjørte km som i 1970, hadde vi i dag hatt om lag 1800 drepte i
vegtrafikken hvert år.
3.1.2 Årsaker til trafikkulykker
Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper har gjennomført analyser av samtlige
dødsulykker i vegtrafikken fra og med 2005. Tabellene nedenfor gir en oppsummering av
funnene fra dødsulykkene i perioden 2005–2012. Den første tabellen angir medvirkende
faktorer til at dødsulykkene skjer, mens den andre angir medvirkende faktorer til at
ulykken får dødelig utgang. Ulykkesanalysene viser at det som regel er flere medvirkende
faktorer til at det skjer en ulykke, og at det er flere forhold som påvirker hvor alvorlig
konsekvensen av ulykken blir.
22
http://www.vegvesen.no/_attachment/598739/binary/949929?fast_title=Nasjonal+tiltaksplan+for+trafikksikkerhet+201417.pdf
Side 28
13
3.1.3 Hvilke trafikkgrupper blir rammet av trafikkulykker
De ulike trafikantgruppene har svært ulik risiko for å bli drept eller hardt skadd når de
ferdes i trafikken. Basert på ulykkesstatistikken og resultater fra den nasjonale
reisevaneundersøkelsen fra 2009, finner vi at risikoen for å bli drept eller hardt skadd pr
transportert km er om lag tre ganger høyere for syklister, om lag fire ganger høyere for
fotgjengere og omlag femten ganger høyere for førere av tung MC, sammenliknet med
førere og passasjerer i bil. Det presiseres at dette er omtrentlige forholdstall, med betydelig
usikkerhet.
3.1.4 Hvilke aldersgrupper er mest utsatt
Ulykkesstatistikken viser at det er ungdom og unge voksne som er mest utsatt for alvorlige
trafikkulykker. Figur 2.5 viser fordelingen av drepte og hardt skadde etter alder og
trafikantgruppe. Figuren viser tydelig at ungdom er spesielt utsatt for å bli innblandet i
bilulykker de første årene etter at de har fått førerkort. Tallet på alvorlige fotgjengerulykker
er spredt mer jevnt utover aldersgruppene, men det er først og fremst blant de yngste og
de eldste trafikantene andelen fotgjengerulykker er høy. Alvorlige mopedulykker er en stor
utfordring blant 16 og 17-åringer, mens motorsykkelulykker
er en viktig del av utfordringsbildet fram til midten av 50-årsalderen.
Side 29
14
3.2 Utviklingstrekk i kommunen
3.2.1 Antall omkommet og skadede i trafikken 2000-2014
År
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Sum:
Drepte
2
0
0
0
0
1
0
1
0
0
1
0
1
1
0
7
Skadde
14
12
25
16
9
5
8
5
14
10
13
9
15
6
12
173
Kilde: SSB
Statistikken gir ingen klare signaler som kan vise at vi eksempelvis har fått mindre ulykker
i Hadsel i overnevnte periode. Hvis vi derimot benytter et lengre historisk perspektiv, dvs.
sammenligner ovennevnte periode med perioden 1990-1999 vil vi imidlertid kunne se en
nedgang, slik det også ble fastslått i forrige plan.
3.2.2 Ulykkesbelastede veistrekninger i Hadsel
Det vises til registreringer i Nasjonal vegdatabank23. Vegdatabanken inneholder data under
norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. Kommunen
søkte på variabelen ulykkesinvolvert person og tatt et datauttrekk som er oppsummert i
tabellen under. Vi har tatt bort treff under 5 personer.
Veinr.
Fv82
Fv82
Fv82
Fv82
Fv82
Fv82
E10
Fv881
E10
Fv885
Fv881
Fv822
E10
Fv888
Kv2055
Strekning/ vei
Grense Sortland – Hadselbrua
Børøybrua – Hadsel kirke
Hadselbrua – Børøybrua
Ekren – Melbu
Hadsel kirke – Steilo
Steilo – Ekren
Fiskebøl – Higrav
Bergvik – Ranværingsgata
Fiskebøl – Raftssund bru
Ytre Straumfjorden – Hadselbrua
Taen – Bergvik
Kaljord - Fiskfjord
Raftssund bru - Ingelsfjordeidet
Grunnfør – Fiskebøl (E10)
Havnegata, Stokmarknes
Ulykker
127
107
73
68
44
26
22
16
12
11
9
7
6
6
6
Bokstavforklaring: E=Europavei, Fv=fylkesvei, Kv=kommunal vei.
Tabellen over kan inneholde feil og/eller mangler
3.2.3 Ulykkesbelastede kryss i Hadsel
Det vises til registreringer i Nasjonal vegdatabank24. Vegdatabanken inneholder data under
norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. Kommunen
søkte på variabelen ulykkesinvolvert person og tatt et datauttrekk som er oppsummert i
tabellen på neste side. Vi har tatt bort treff under 3 personer.
23
24
http://www.vegvesen.no/Fag/Teknologi/Nasjonal+vegdatabank
Side 30
15
Veinr.
Fv82/Fv881
Fv82/Fv885
Fv82/Kv2406
Fv82/Kv2008
Fv82/ Kv4001
Fv82/ Kv2015
Fv82/Fv881
Fv82/Pv3115
Fv82/Kv2404
Fv82/Kv2048
Fv82/ Kv2213
Fv881/Kv2017
Fv82/Kv4001
Fv82/ Pv98894
Fv82/ Fv892
Fv82/Pv98684
Fv885/Pv99712
Fv82/ Kv2014
Fv881/Kv2209
Fv82/Europris
Fv822/Pv99094
Kryss
Ranværingsgata/ Fv82, Stokmarknes
Bitterstadveien/Fv82, Langøya
Måkeveien/Fv82 ved Børøybrua, Børøya
Dr. Thodes gt/ Fv82, Stokmarknes
Lekangveien/Fv82, Stokmarknes
Industrigata/Fv82, Stokmarknes
Strandgata/Coldevins gate, Melbu
Sjøhaugen/Fv82, Melbu
Hegreveien/Fv82, Børøya
Verkstedgata/Fv82, Stokmarknes
Skarveien/Fv82, Stokmarknes
John Bottolfsens gt./Nordnesveien, Stokmarknes
Lekangveien/Fv82 på Steilo
Ekren sykehjem, Melbu
Skagen lufthavn, Langøya
Husby/Fv82, Melbu
Hov, Sandnes
Idrettsveien/Fv82, Stokmarknes
Markveien/Nordnesveien, Stokmarknes
Fv82/Europris, Stokmarknes
Øvre Hennes/Fv822, Innlandet
Ulykker
15
14
13
10
9
8
8
6
5
5
4
4
4
4
4
4
3
3
3
3
3
3.2.4 Registeringer av årsdøgntrafikk (ÅDT)
Årsdøgntrafikk, forkortet ÅDT, er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et
punkt på en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på
årets dager, altså et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde.
I Hadsel har man ÅDT-tall på fylkesveiene gjennom Nasjonal vegdatabank25, og disse
varierer på hver fylkesvei avhengig av hvor man er. Langs de kommunale veiene er slike
tall mangelfulle. I 2014 gjennomførte elever ved Stokmarknes skole trafikktelling i
Stokmarknes26 med etterfølgende analyse av konsulentfirmaet Rambøll AS, noe som har
medført at man har tall for en god del av det kommunale veinettet i byen. Arbeidet ble
gjort som en del av utredningene i forhold til ny sentrumsplan.
Fylkesvei 82 fra Sortland grense til Melbu er den desidert mest trafikkerte veistrekningen i
Hadsel. Veien ble nedgradert fra Europavei etter at Lofastforbindelsen åpnet i 2007. I
forrige plan ble her fastslått en tendens på at trafikken har gått ned etter at
Lofastforbindelsen kom. I den nye planen vil denne tendensen ha liten anvendelsesgrad
fordi ÅDT-tallet på Fv82 varierer alt etter som hvor man er. Eksempelvis vil strekningen
forbi Stokmarknes vil ÅDT-tallet være høyere på Fv82 fordi her er mer lokaltrafikk, enn på
Fv82 forbi Steilo.
Her er et utvalg av ÅDT-målinger, sortert etter målinger gjort i 2014 (kolonne
Veistrekning øverst har mest trafikk.
Veg
Strekning
År
ÅDT År
FV881
STOKMARKNES: Ranværingsgata ved avkjørsel til FV82
- 2014
FV82
STOKMARKNES: Fv82 ved avkjørsel til Ranværingsgata
- 2014
FV82
STOKMARKNES: Børøya
2010 3459 2014
FV82
MELBU: Fra Gullstad til fergekaia
2009 2750 2014
FV82
LANGØYA: Stokmarknes lufthavn-Skagen til grense Sortland
2014
FV881
STOKMARKNES: Markedsgata fra V.D.Halsgate og nordover
- 2014
FV 82
STOKMARKNES: Skagen ved kryss Fv885
2009 2000 2014
KV2055 STOKMARKNES: Havnegata ved torget
- 2014
KV2213 STOKMARKNES: Skarveien sørøst for Stokmarknes skole
- 2014
E10
RAFTSSUNDET: Raftssund bru ved kryss Fv868
2009
780 2014
KV2014 STOKMARKNES: Idrettsveien ved avkjørsel til Fv82
- 2014
KV2035 STOKMARKNES: Rich.Withs gate mellom V.D.Halsgate og Skarveien - 2014
FV885
LANGØYA: Fra kryss Fv82 til Ytre Straumfjorden
2009 1400 2014
FV822
INNLANDET: Fiskfjord-Kaljord
2009
800 2014
25
26
6).
ÅDT
4350
3900
3875
3850
2750
2350
2350
1650
1100
900
850
850
850
800
Rambøll transport AS: Trafikkberegninger Stokmarknes datert 08.12.2014. ePhorte: 2013/1789-54
Side 31
16
KV2023
KV2051
KV2038
KV2040
FV 881
KV2035
KV2213
FV888
FV 868
FV 892
STOKMARKNES: Lensmannveien
STOKMARKNES: V.D.Hals gate ved videreg. Skole
STOKMARKNES: Rådhusgata
STOKMARKNES: Skolegata mellom VD.Halsgate og Skarveien
MELBU: Stokmarknes-Melbu ved kryss Fv82
STOKMARKNES: Rich.Withs gate mellom Idrettsveien og Skarveien
STOKMARKNES: Skarveien fra Fv881
STRANDLANDET: Krysset E10 – Grunnførfjorden
RAFTSSUNDET: Raftssund bru ved kryss E10
STOKMARKNES: Stokmarknes lufthavn, Skagen
2009
2009
2009
200
200
200
2014
2014
2014
2014
2014
2014
2014
2014
2014
2014
800
800
700
650
650
500
400
400
350
200
Kommentarer:
Et tall er sannsynligvis feil: Strekningen Fv885 fra Skagen, forbi Sandnes til Ytre
Straumfjorden. Her er ÅDT-tallet gått ned med 550 fra 2009 til 2014, noe vi finner som
urimelig med hensyn til at befolkningsutviklingen står på samme nivå som i 2009 (Kilde:
SSB, kretstall for Fleines, Vik, Grønning, Sandnes og Hov) i tillegg til at den generelle
velstandsøkningen i samfunnet medfører en liten økning i ÅDT.
For Melbu (strekningen Gulstad til fergekaia) er økningen ganske stor. Fra 2009 har ÅDT
økt med 1100. Befolkningsutviklingen for grunnkretsene Ekren, Gulstad, Melbu
øst/sentrum/vest og Ongstad har vært fra 2415 personer i 2009 til 2522 personer i 2014
(Kilde: SSB, kretstall), dvs. en økning på 107 personer. ÅDT-økningen skyldes
sannsynligvis etableringen av Rema1000 (dagligvarebutikker genererer mye trafikk) samt
andre forhold som noe økt gjennomgangstrafikk mellom Melbu og Fiskebøl. Vi ser også en
økning i krysset Fv881/Fv82 på Melbu der ÅDT har økt med 450 siden 2009. Også her kan
det ligge flere årsaker bak. Melbu mangler trafikktellinger for de kommunale veiene m/
påfølgende trafikkanalyse og fremskrevne prognoser.
Ellers er det verd å legge merke til at Fv82 over Børøya har opplevd en økning i ÅDT på
425 siden 2009 og man regner med at denne fortsatt vil øke som følge av aktiviteter på
industriområdet. Avslutningsvis må nevnes at den mest trafikkerte veistrekningen i Hadsel
er Ranværingsgata mellom Fv82 og Havnegata. Det er denne innkjørselen til Stokmarknes
som benyttes mest. Her er det også flest ulykker.
Barnetråkk er en metode for medvirkning og bedre planlegging for barn og unge 27. Her
registrerer barn og unge selv sine skole- og fritidsveier, områder for opphold og lek, steder
de liker og misliker og hvilke fysiske forandringer de ønsker seg i nærområdene.
Dette gir kommunen oppdatert kunnskap for bedre planlegging. Barn og unge får med
Barnetråkk-metoden en reell mulighet for medvirkning i utvikling og forbedring av egne
omgivelser.
I forbindelse med revisjon av planen i 2011 ble her laget barnetråkkregistreringer for
Stokmarknes. Resultatene var som følger:
Steder der som barn forbinder med fare:
Sted
Fare
Fv82 Børøya
Utrygghet ved kryssing av veien i fotgjengerfelt
Fv82 Børøya
Utrygghet ved kryssing av veien i kryss ved Hegreveien
Bergvikveien vest for Bergvikelva Smal vei uten fortau /Gang og sykkelvei
Kryss Hauanveien – Skarveien
Utrygghet ved kryssing av veien
Skarveien fra FV82 til Skolen
Biler kjører for fort
Fv82
Biler kjører for fort
Hauanveien – Skolegata
Ser ikke biler pga
Steder der barn ønsker forandringer:
Sted
Fysisk forandring
Skarveien
Fortau
Skarveien ved skolen
Gangfelt
Rådhusgata
Fortau
Fv82 Sentrum – søndre
Fortau
Fv82 Søndre – Hadselhavn Fartsgrense 60 km/t
Fv82 – Hadselhavn
Gangfelt ved buss stopp
Stokmarknes skole
Skilt for skole og barn
27
http://barnetråkk.no/
Side 32
17
Barnetråkkregistreringer i Stokmarknes. Rødt – utrygg
strekning, blått – trygg strekning:
Barnetråkkregistrering viser utrygghet (rød strek)
ved kryssing av Fv82 på Børøya.
Barnetråkkregistreringer er gjennomført ved 3 av 5 skoler i Hadsel. Melbu skole avventer sin
registrering til den nye skolen åpner i 2016. Strønstad skole har ikke svart på våre henvendelser.
Gjennomføringen av undersøkelsene ble gjort ved at hver elev fikk utdelt et kart hvor de tegnet inn
skoleveien, og hvilke strekninger av denne som de føler seg utrygg på. Alle skjemaene er så
oppsummert i egne kart (se under). Undersøkelsene ble gjort på 5 og 8 klassetrinn.
Tegnforklaringer:
Rød strek = Skoleveistrekning der barn og unge føler seg utrygge
Blå strek = Skoleveistrekning som brukes av barn og unge.
Orange punkt = Skolen
Innlandet skole
Strekning der barn og unge føler seg utrygge:
Fv822 ved Kvanntoelva
Melbu skole:
Kommunen er i ferd med å bygge ny skole på Melbu. Dette vil påvirke barnas bevegelsesmønster,
og skolen vil derfor ikke gjennomføre noen undersøkelser før i 2016 i følge skolen selv.
Side 33
18
Stokmarknes skole:
Strekninger der barn og unge føler seg utrygge:
Skarveien fra Bakskaret til SFO
Hauanveien, øst
Skolegata
Lensmannsveien, vest
Richard Withs gate
Rådhusgata
Fv82
Ivar Bergsmogate/ Parkveien
Hadselåsveien
Sandnes skole:
Strekninger der barn og unge føler seg utrygge:
Fv885
Sjyveien, nordre
Åsendveien, sør
Bjønnåsen
3.2.6 Trafikkartlegging i Stokmarknes
x
x
x
x
I forbindelse med utarbeidelse av områderegulering for Stokmarknes sentrum som ble
igangsatt etter politisk vedtak i 2011 ble her, som en del av utredningene, laget en
trafikkanalyse for Stokmarknes28. Elever ved Stokmarknes skole gjennomførte en
omfattende trafikktelling av gående, syklende og kjørende i Sentrumsområdene og rundt
skolen. Dataene ble så analysert av vegkyndige hos konsulentselskapet Rambøll AS.
Rapporten fra dette arbeidet viser data i dag og fremskrevne data til 2025.
Her er også gjennomført trafikkanalyse på Børøya i forbindelse med områdereguleringen
for industriområdet29,
Det ble også gjennomført kryssanalyser i forbindelse med detaljreguleringen for
krysset Måkeveien/Fv8230.
Under arbeidet med områdereguleringen gjennomførte Stokmarknes skole i 2014 en
trafikkregistrering i Stokmarknes og omegn. Her ble telt både biler, gående og syklende.
Oppsummeringen av gående og syklende i planområdet følger i tabellen under. Det ble
gjort registreringer i utvalgte kryss 24/9-2014 i rush-tidene mellom 07-09:00 og kl. 1416:00, og vi har lagt sammen alle passeringer i alle retninger for hvert kryss som faller inn
under planområdet for den nye sentrumsplanen:
Kryss:
Markedsgata/ V.D. Hals gate
Richard Withs gate/ Skarveien
Havnegata/Markedsgata
Markedsgata/ Skarveien
Ranværingsgata/Havnegata
Antall passeringer:
467
392
241
115
64
Alle kryss er tilknyttet veisystemer som mer eller mindre oppleves som utrygge for barn og
unge, jf. barnetråkkregistreringen.
28
29
30
Rambøll transport AS: Trafikkberegninger for Stokmarknes, datert 08.12.2014. ePhorte: 2013/1789-54
Barlindhaug Consult AS: Børøya industriområde – trafikale forhold, datert 01.02.2012. ePhorte: 2011/291-41
Rambøll transport AS: Kapasitetsberegninger av kryss, Måkeveien, datert 10.04.2014. ePhorte: 2014/1960-5
Side 34
19
4 Resultatvurdering av forrige plan
Dette kapittelet inneholder en resultatvurdering av forrige kommunedelplan for trafikksikkerhet,
2011-2014 noe som er nødvendig. Dette for å oppsummere utviklingen i perioden, redegjøre for
hva som er gjennomført, og for å drøfte hvordan planen har fungert som politisk og administrativt
styringsverktøy. Ved hver revisjon skal det foretas evaluering med en kort beskrivelse av
måloppnåelse og resultatvurdering av forrige planperiode.
4.1 Kort beskrivelse av utviklingen i kommunen i perioden
I kommunedelplanen for trafikksikkerhet fra 2011 fremgår det at man i perioden 2001 – 2011 har
hatt en lav gjennomføringsgrad, dvs. på 25 %. Fra 2011 og frem til i dag har imidlertid dette
endret seg noe i positiv retning: Her kan nevnes Miljøgate på Melbu, gangog sykkelvei på
Sandnes (fylkeskommunalt prosjekt som skal iverksettes), samt en rekke mindre kommunale
gater.
4.2 Hva er gjennomført/ikke gjennomført ut fra de politiske vedtak som
er gjort
Det vises her til rullert handlingsprogram fra 2014. Følgende status anføres:
4.2.1 Fysiske tiltak, kategori 1 – kommunen
Tiltak som Hadsel kommune har ansvar og myndighet til å planlegge samt gjennomføre.
Gang- og sykkelveier og fortau
År angir tidspunkt for innsending av søknad om trafikksikkerhetsmidler til fylkeskommunen. Gjennomføring av prosjektet vil
være påfølgende år om midler har blitt innvilget. Ved bygging består prosjektene i tillegg av belysning.
Pri.
Veinr.
Strekning
Kommentar
1
Kv3015
Melbu: Maren Fredriksens allé inkl. kryss Frydenlundsgt, Chr. Fredriksens gate,
Maren Fredriksens gate, Idrettsveien.
2
Kv3032
Melbu: Villaveien fra Coldevins gate til idrettsanlegg Brekka
Reg.plan o.k.
Klart til oppstart
g/s vei / fortau.
Reg.plan o.k.
Fortau
Reg.plan o.k.
3
Kv3007
Melbu: Fjellveien, videreføring av fortau fram til Skolegata
4
Kv3024
5
Kv3035
6
Kv2035
Melbu: Skoleveien Skogveien, fortau frem til eksiterende fortaus løsning
Gulstadveien
Melbu: Vikaveien fortau og oppgradering av kryss/overgang til eksisterende fortau
Coldevins gate
Stokmarknes: Richard Withs gate til V.D. Hals gate og kryssløsning Lensmansveien
7
Kv2040
Stokmarknes: Skolegata fra Skarveien til eksisterende fortau V.D.Hals gate
fortau
fortau
Søkt midler
Tildelt
År
2014 2015
Ikke søkt
Ikke søkt
Ikke søkt
Ikke søkt
2015 2016
2015 2016
2016 2017
2017 2018
fortau
Ikke søkt
2017 2019
fortau
Ikke søkt
2017 2020
Belysning
Kommunale veier blir i hovedsak belyst med veilys oppsatt av utbyggere av boligfelt, velforeninger, boligforeninger o.l.
Strekninger der barn og unge ferdes skal prioriteres, spesielt i tilknytning til barnehager, skoler og idrettsanlegg. Det kan søkes
om statlige trafikksikkerhetsmidler til belysninger.
Pri.
1
2
3
4
5
Veinr.
Strekning
Kommentar
Fv822
Kv2032/
Pv99830
Innlandet: Innlandet skole, lyspunkt p-plass, ny armatur eks lyspunkt
Lys montert
Stokmarknes: Område rundt Hadselhallen
Lys bestilt
Kv3032
Melbu: Område rundt Vesterålshallen
Samkjøres med tiltak
2 i forrige oversikt
over GS-vei
Kv3020/
Kv3001
Kv2046
Melbu: Aspveien – Seljeveien
Kv2404
Stokmarknes: Hegreveien på Børøya
7
Kv3032
Melbu: Fra Vesterålshallen til Engveien
8
Kv3007
Melbu: Fjellveien oppgradering av gatelys
År
-
2014
Stokmarknes: Trolldalsveien
6
Søkt midler
2015
Finansiert av midler
for boligfeltet
2015
2016
Skolevei
Side 35
2017
20
Trafikkfarlige kryss
Pri.
1
2
Veinr.
Sted
Kv3007/3025/
3024
Kv2012/2213
Kommentar
År
Melbu: Fjellveien - Skolegata- Skogveien
2014
Stokmarknes: Hauanveien - Skarveien
2014
Stokmarknes: Hadselåsveien – Fv82
2014
Melbu: Skilleveien – Skogveien – Gulstadveien,
2015
5
Kv2011/Fv82
Kv3022/3024/
3106
Kv2051/2035
Stokmarknes: V.D.Hals gate- Richard Withs gate
2016
6
Kv2035/2023
Stokmarknes: Richard Withs gate -Lensmannsveien
2017
3
4
Skiltplaner
I følge planstrategien for Hadsel kommune, s. 11, skal det utarbeides en hovedplan for vei. I den sammenheng tar man sikte
på å ta med overordnede føringer for kommunens skiltplaner, fartsavdempende tiltak, og fartsgrenser (30 km/t soner).
Pri.
Sted:
Beskrivelse
1
Sandnes
2
Stokmarknes
3
Melbu
4
Strandlandet
Kommentar
Skiltplan for Sandnes, vurdering av 30 km/t SONE.
(I forbindelse med reguleringsplan)
Skiltplan for Stokmarknes, vurdering av 30 km/t sone. (I forbindelse med
sentrumsplan)
Skiltplan for Melbu sentrum, vurdering av 30 km/t sone.
(inkl. Villaveien)
Strønstad skole, vurdering av 30 km/t sone.
År
2014
2014
2014
2014
Skilt (i henhold til skiltplaner):
Pri.
1
Veinr.
Sted
Beskrivelse
Skilt for skolebarn: Stokmarknes skole, Strønstad skole,
Innlandet skole
Kommentar
År
Kv/Fv
Hadsel
2
2014
Kv/Fv
Stokmarknes
3
Kv2035
Stokmarknes Rich. Withsgt. - Skilt for barnehage
2014
4
Kv2014
Stokmarknes Idrettsveien Skilt: Barn leker
2014
5
Kv
Innlandet
2014
Skiltplan ved Innlandet aldershjem.
Mindre tiltak:
Pri.
Veinr.
Strekning
Tiltak
1
Kv2213
Stokmarknes: Skarveien ved skolen
2
Kv2014
Stokmarknes: Idrettsveien
3
Kv2040
Stokmarknes: Hauanveien – Skolegata
4
Kv3032
Melbu: Vesterålshallen/ Idrettsanlegg
5
Kv2207
Stokmarknes: Kløverveien, Tømmervika
Gangfelt i forbindelse med
sentrumsplanen.
Fartsdempere
Fjerne vegetasjon
Større p-plass, tilrettelegge for
p-Plasser Idrettsanlegg Brekka
Fartsdempere
Kommentar
År
2014
Etablert
2015
2016
Etablert
2017
Uprioriterte tiltak –
Uprioriterte tiltak er registrerte behov som ikke har fått en prioritert plass i handlingsplanen. Ved rullering av handlingsplanen
vurderes disse til prioritering.
Tiltak
Sted:
Veinr.
Strekning
Kommentar
Fortau
Stokmarknes
Kv2213
Skarveien
Fortau
Stokmarknes
Kv2035
Richard Withs gate
Fortau
Stokmarknes
Kv2023
Lensmannsveien
Fortau
Stokmarknes
Kv2032
Parkveien, barnehagen-skolen
Fortau
Stokmarknes
Kv2014
Idrettsveien
Fortau
Stokmarknes,
Kv2209
Sykkelvei
Hadsel
-
Sykkelvei
Hadsel
-
Markveien - Sævtjønnveien
Nytekning innen sykkelveier. Eks g/s veier har for dårlig
standard
Opprusting av mindre veier - fungere som sykkelvei
Sykkelvei
Trafikkfarlig
kryss
Hadsel
-
Prioritering av god fremkommelighet for syklister
Melbu
Kv3031
Bergveien – Coldevins gate
Side 36
21
Belysning
Hadseløya, Vatndalen
Belysning
Stokmarknes
Belysning
Stokmarknes
Le-skur
Stokmarknes
Kv4004
Kv2406/
Måkeveien: Fv82 – Svaneveien, Børøya øst
2408
Kv2029 Multebærveien
Oppsetting av le-skur ved Markedsbrygga/ torget i
Kv2055
Havnegata.
Satt opp midlertidig skur
4.2.2 Fysiske tiltak, kategori 2 – kommunen/fylkeskommunen/staten
Tiltak som kommer inn under overordnede myndigheters ansvars- og myndighetsområder, og hvor
kommunen ikke har vedtaksrett, men må søke å påvirke de eksterne etater via politiske kanaler til
å prioritere samt gjennomføre tiltak kommunen mener er nødvendig.
År angir tidspunkt for innsending av søknad om trafikksikkerhetsmidler til fylkeskommunen. Gjennomføring av prosjektet vil være
påfølgende år om midler har blitt innvilget. Ved bygging består prosjektene i tillegg av belysning.
Pri.
Veinr.
Strekning
Kommentar:
År
Sandnes: Sandnes – Holmsnes, samt Sjyveien: Sandnes Skole – Fv
885
Stokmarknes: Bergvikveien til Bergvika i tilknytning til boligområder på
Rishaugen og Bjørnnesset.
Ferdig regulert. Allerede tildelt fylkeskommunale
midler, og skal gjennomføres
2014
1
Fv885
2
Fv881
3
Fv881
Melbu: Coldevins gate, Vikaveien - Solstien
4
Fv82
Hadseløya: Gulstad – Ekren
Fortau. Ferdig regulert. Avventer fylkeskommunal
prioritering.
Regulering påbegynt pr. 21/10-2015.
5
Fv82
Stokmarknes: Søndre – Hadsel kirke (Lekangveien)
2016
6
Fv82
Stokmarknes: Industriveien - Hadselbrua
Er med i ny reg.plan for industriområdet.
2017
7
Fv885
Sandnes: Sandnes - Hov
g/s –vei
2017
8
Fv82
Hadseløya: Ekren – Steilo (Lekangveien)
2017
Ferdig regulert. Avventer fylkeskommunal prioritering. 2015
2015
2016
9
Fv82
Langøya: Grytting – Skagen kryss
g/s –vei
2017
10
Fv888
Strandlandet: Strønstad-Fiskebøl
g/s-vei/ fortau
2017
11
Fv82
Langøya: Gjerstad – Sortland grense
g/s-vei/ fortau
Miljøgater
Pri.
Veinr.
Strekning
Kommentar:
År
1
Fv881
Stokmarknes: Miljøgate, Markedsgata
Skal med i ny sentrumsplan
2015
Belysning
Kommunale veier blir i hovedsak belyst med veilys oppsatt av utbyggere av boligfelt, velforeninger, boligforeninger o.l. Det kan
søkes om statlige trafikksikkerhetsmidler til belysninger.
Pri.
Veinr.
Strekning
Kommentar:
År
1
Fv82
Stokmarknes: Industriveien – Hadselbrua
2014
2
Fv888
Strandlandet: Strønstad - Seloter
2014
3
Fv888
Strandlandet: Strønstad skole - Hessand
2014
Pri.
Veinr.
Sted
Kommentar:
År
1
Fv82
Stokmarknes: Børøya, Fv 82 - Måkeveien utrygt å krysse veien
Ferdig regulert. Skal prosjekteres i 2015/16
2014
2
Fv82
Stokmarknes: Børøya, Fv 82 - Hegreveien, utrygt å krysse veien
Ferdig regulert. Skal prosjekteres i 2015/16
2014
3
Fv82
Stokmarknes: avkjøringen Industriveien - Børøya
4
Fv82
Langøya: avkjøringen flyplassen - bedre skilting
5
Fv82
Stokmarknes: Fv 82 - Ranværingsgata
Er tatt med i ny reguleringsplan for industriområdet
Tas med i forbindelse med reguleringsplan for
flyplassen
Tas med i reguleringsplan for Stokmarknes sentrum.
2015
6
Fv82
Langøya: Fv 82- Fv885, avkjøring Sandnes
2015
Trafikkfarlige veistrekninger
Trafikkfarlige veistrekninger blir nærmere belyst i ny hovedplan for vei.
Pri.
Veinr.
Sted/tiltak
Kommentar:
1
Fv82
2
Fv888
Hadseløya og Langøya: automatisk trafikkontroll Melbu – Stokmarknes
og Stokmarknes - grense Sortland.
Strandlandet, utbedring av trafikkfarlig sving ved Fiskebøl veistasjon.
3
Fv822
Innlandet: sikring med autovern - fra toppen øst for Kaljordelva til
Side 37
År
22
4
Fv888
Kaljord handel. Nonsenhaugen mellom Hennes og Kvitnes. Svingen nord
for Kvitnes bygdehus.
Strandlandet: Strønstad ungdomshus, flytte vei.
Mindre tiltak:
Pri.
Veinr.
Strekning
Tiltak
År
1
Fv82
Hadseløya: Hadselhavn, buss stopp
Gangfelt, fartsgrense 60 km/t
2015
2
Fv82
Hadseløya: Solhaug Ekren bus stopp
Gangfelt, fartsgrense 60 km/t og belysning
2015
Tiltak
Sted:
Veinr.
Strekning
Gang & sykkelvei
Strandlandet
Fv888
Strønstad-Seloter
Kollektivtiltak
Langøya
Fv882
Le-skur
Kollektivtiltak
Langøya
Fv82
Oppsetting av le-skur på strekningen Sortland-Melbu
Kollektivtiltak
Innlandet
Fv822
Oppsetting av le-skur på strekningen Fiskfjord til Kaljord
Kollektivtiltak
Strandlandet
Fv885
Oppsetting av le-skur på strekningen Fiskebøl-Grunnfør.
Gang & sykkelvei
Fiskebøl
Fv888
Fra Bømyra til Fv82
I Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver31 står det ikke noen konkret om
barn og trafikk. I formålsbestemmelsen pekes det på at naturområder og nærmiljø også gir
mulighet for opplevelser og utfordringer. I fagområdet ”Nærmiljø og samfunn” heter det blant
annet at barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. For å arbeide mot dette målet
må personalet bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset
barnas forutsetninger og interesser. Våre barnehager har ansvar for at barna ferdes trygt i
lokalmiljøet, og trafikkopplæring er en naturlig del av dette ansvaret.
I læreplanen32 er nå trafikksikkerhet tatt inn som et forpliktende tema. Skolene har et ansvar for
trafikkopplæringen i h.h.t til kompetansemålene på alle klassetrinn. Dette sikrer bedre kontinuitet i
opplæringen. Det er muligheter for å integrere trafikk-opplæringen i fagene, både som emner og
eksempelstoff. Det er naturlig for skolene å organisere tiltak som kan bidra til å motvirke til at barn
blir skadd i trafikken.
I Trygg Trafikk sin veileder Farlig skolevei (2010) beskrives kompetansemålene om trafikk i
læreplanen:
Elevene skal:
x
Kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister.
Kroppsøving etter 4. trinn.
x
Kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel.
x
kunne gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell
og ulykkenaturfag etter 10. trinn.
Tiltak som skolene kan/bør gjennomføre
x
x
x
x
x
x
31
32
Refleksvest og ryggsekker til 1.klasse
Refleksdagen markeres hver høst
Bussvett aksjon
Undervisning om trafikk på barnetrinn
Sykkelprøve for 10-åringer ( i samarbeid med politi). Trygg Trafikk anbefaler at barn ikke
ferdes på sykkel i trafikken før fylte 10 år. Ved fylte 10 år bør det gjennomføres
sykkelprøve som innbefatter politikontroll av sykkelen, teori om trafikkskilt,
presisjonssykling og en praktisk ferdighetsprøve i skolens nærområde.
Barnetråkkregistrering ved hver skole i planperioden (i samarbeid med teknisk sektor)
http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/
Side 38
23
4.2.5 Skoleskyss
Førsteklassinger har rett til gratis skoleskyss hvis de bor mer en to kilometer fra skolen. Denne
grensen økes til fire kilometer for 2. – 10. klasse. Men uansett veilengde har barna rett til
skoleskyss hvis skoleveien er ”særlig farlig eller vanskelig” (opplæringsloven § 7-1). Det er med
andre ord et spørsmål om skjønn å vurdere om skoleveien er ”særlig farlig”.
Skole
Innlandet skole
Melbu skole
Sandnes skole
Stokmarknes skole
Strønstad skole
Ordning i forhold til ”Farlig vei”.
Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse med mer en 2 km. skolevei.
Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse med mer en 2 km. skolevei, i perioden 1. november til 1. april.
Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor øst for Gulstadelva.
Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor vest for 60 km/t sonen på Haug.
Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse som bor øst for Lundsmauet eller vest for Skogan.
Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor øst for Lundsmauet eller vest for Skogan, i perioden 1. november til 1.april.
Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse som bor øst for Massahaugen (slutt gangvei) eller vest for Bergvikelva.. .
Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor øst for Massahaugen (slutt gangvei) eller vest for Bergvikelva, i perioden 1.
november til 1.april.
Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse, som bor på Børøya.
Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse som bor vest for ungdomshuset eller mot øst til og med Vollan.
Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor vest for ungdomshuset eller mot øst til og med Vollan, i perioden 1. november til
1.april.
4.3 Beskrivelse av hvordan planen har fungert som politisk og
administrativt styringsredskap
4.3.1 Mål
I kommunedelplan for trafikksikkerhet 2011-2014 er her definert følgende mål (sitat):
«All ferdsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte».
Hovedmålet hadde samme grunntanke som deler av Veitrafikklovens § 3. Grunnregler for trafikk:
”Enhver skal ferdes hensynsfull og være aktpågivende og varsom så det ikke voldes skade
eller oppstår fare og at annen trafikk ikke unødvendig blir hindret eller forstyrret.”
4.3.2 Delmål og satsningsområder
Som oppfølging av hovedmålet var her definert 4 satsningsområder med hver sine delmål og tiltak
(sitat):
x
Satsingsområde 1: Gang- og sykkelvei og fortau:
Delmål: Det skal som et langsiktig mål anlegges gang-/sykkelveier eller fortau langs alle
fylkesveier i kommunen.
x
Satsingsområde 2: Myke trafikanters trygghet og sikkerhet:
Delmål: Det skal arbeides kontinuerlig med å skape trygge trafikkforhold i boligområdene.
x
Satsingsområde 3: Aktiv og sikker skolevei
Delmål: Barn skal kunne gå, sykle eller ta buss til og fra skolen på en trygg og sikker måte.
x
Satsingsområde 4: Harde trafikanter
Delmål: Antall ulykker langs Fv 82 skal ytterligere ned.
Kommunedelplanen har i praksis fungert i stor grad som en «mekanisme» der det å få inn tiltak på
prioriteringslista har vært det sentrale med tanke på å få tak i trafikksikkerhetsmidler. Planverket
har derfor hatt en relativt svak lokalpolitisk profil, i alle fall mellom hovedrulleringene. Dette
trenger ikke å være en ulempe eller et avvik, snarere tvert i mot kan det være naturlig for denne
type planer. Når det er sagt er det likevel viktig med et politisk engasjement hele tiden slik at man
får en retning som det politiske miljø ønsker seg.
Gjennomføringsevnen har vært vanskelig å måle, spesielt i forhold til holdningsskapende tiltak der
det er prioritert en rekke immaterielle tiltak som går over tid, og som i mange tilfeller fortsatt er
pågående. I forhold til fysiske anlegg er gjennomføringsevnen avhengig av årlige tildelinger av
trafikksikkerhetsmidler fra fylket, og man har således begrenset mulighet til å gjennomføre alle
prosjekt til ønsket tidspunkt.
Side 39
24
4.4 Forhold til andre deler av kommunens planverk
Planen skal samordnes med de andre kommunale planene for å sikre en helhetlig planlegging i
kommunen, jf. pbl § 3-1 2 ledd. Det er særlig viktig å vise at arealbehovene for
trafikksikkerhetstiltak er tatt med som innspill til kommuneplanens arealdel og at de vedtatte tiltak
følges opp i handlingsdelen og økonomiplanen.
Foruten bindinger til overordnet kommuneplan og sentrale og regionale føringer har planen en
relasjon til kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser, handlingsplan for folkehelse og
en rekke virksomhetsplaner på lavere nivå, fortrinnsvis innenfor skole og barnehage.
5 Vurdering av fremtidige behov
Vurderingen av både nåsituasjon og antatt fremtidig situasjon innenfor trafikksikkerhetsområdet
skal presenteres som et grunnlag for behovene for både fysiske og holdningsskapende tiltak.
Planen må inneholde en diskusjon om hvilke målsettinger kommunen har for satsing på
trafikksikkerhet. Målsettingene kommer en tilbake i et senere kapittel.
5.1 Behov for fysiske tiltak
Farlige kryss og veistrekninger i tabellene under er listet opp med utgangspunkt i data fra Nasjonal
vegdatabank, barnetråkkregistreringer og registrering av myke trafikanter i Stokmarknes. Disse
bør medtas i handlingsprogrammet, dersom de ikke er der fra før.
5.1.1 Øke trafikksikkerheten i kryss
I tabellen nedenfor er oppgitt antall ulykker. Disse fordeler seg over
Veinr.
Kryss
Ulykker Ansvarlig
Fv82/Fv881
Ranværingsgata/ Fv82, Stokmarknes
15
Fylket/
kommunen
Fv82/Fv885
14
Fv82/Kv2406
Måkeveien/Fv82 ved Børøybrua, Børøya
13
Fv82/Kv2008
Dr. Thodes gt/ Fv82, Stokmarknes
10
Fv82/ Kv4001
Lekangveien/Fv82 på Hadsel, Stokmarknes
9
Fv82/ Kv2015
8
Fv82/Fv881
8
Fv82/Pv3115
Sjøhaugen/Fv82, Melbu
6
Fv82/Kv2404
Hegreveien/Fv82, Børøya
5
Fylket/
kommunen
Fv82/Kv2048
Verkstedgata/Fv82, Stokmarknes
5
Fv82/ Kv2213
4
Fv881/Kv2017
4
Fv82/Kv4001
John Bottolfsens gt./ Nordnesveien,
Stokmarknes
Lekangveien/Fv82 på Steilo
Fylket/
kommunen
Fylket/
kommunen
Fylket/
kommunen
Fylket/
kommunen
Fv82/ Pv98894
Ekren sykehjem, Melbu
4
Fylket/
kommunen
Fv82/ Fv892
Skagen lufthavn, Langøya
4
Fv82/Pv98684
Husby/Fv82, Melbu
4
Fylket/
kommunen
Fylket/
4
Fylket/
kommunen
Fylket/
kommunen
Fylket/
kommunen
Fylket/
kommunen
Fylket/
kommunen
Fylket/
kommunen
Fylket/
kommunen
Side 40
flere år.
Kommentarer/ tiltak
Løsning planlegges i
områdereguleringsplan for Stokmarknes
sentrum
Løsning er med i nylig vedtatt
detaljreguleringsplan for trafikkarealer
Måkeveien/Hegreveien
Kryss er allerede oppgradert, og ulykkene
ventes å gå ned.
Medtas i detaljreguleringsplan for
gang/sykkelvei Stokmarknes-Hadsel som
er påstartet.
gang/sykkelvei Melbu-Ekren som er
påstartet.
Løsning er med i nylig vedtatt
detaljreguleringsplan for trafikkarealer
Måkeveien/Hegreveien
gang/sykkelvei Ekren-Steilo som er
påstartet.
gang/sykkelvei Ekren-Steilo som er
påstartet.
25
kommunen
Fv885/Pv99712
Hov, Sandnes
3
Fylket/
kommunen
Fylket/
kommunen
Fylket/
kommunen
Fylket/
kommunen
Fv82/ Kv2014
Idrettsveien/Fv82, Stokmarknes
3
Fv881/Kv2209
Markveien/Nordnesveien, Stokmarknes
3
Fv82/Europris
Fv82/Europris, Stokmarknes
3
Fv822/Pv99094
Øvre Hennes/Fv822, Innlandet
3
Kv2051/Fv881/
Kv2035
Markedsgata/V.D.Hals gate/ Rich. Withs
gate
0
Fylket/
kommunen
Kommunen
Kv2213/Kv2035
Skarveien/Richard Withs gate.
0
Kommunen
gang/sykkelvei Melbu-Ekren som er
påstartet.
Ulykkespunkt ved Bitterstadveien 45/48
gang/sykkelvei Stokmarknes-Hadsel som
er påstartet.
Krysset Markedsgata/V.D.Hals gate er
det mest trafikkerte i Stokmarknes hva
angår myke trafikanter. I tillegg oppfattes
strekningen som utrygg av de unge.
Hvilke tiltak som er relevante må vi
vurdere nærmere.
Krysset Skarveien/ Richard Withs gate er
det nest mest trafikkerte i Stokmarknes
hva angår myke trafikanter. I tillegg
oppfattes strekningen som utrygg av de
unge. Hvilke tiltak som er relevante må vi
vurdere nærmere.
5.1.2 Øke trafikksikkerheten på veistrekninger
Veinr.
Fv82
Strekning/ vei
Grense Sortland – Hadselbrua
Fv82
Børøybrua – Hadsel kirke
107
Fv82
Hadselbrua – Børøybrua
73
Fv82
Fv82
Fv82
E10
Fv881
Ekren – Melbu
Hadsel kirke – Steilo
Steilo – Ekren
Fiskebøl – Higrav
Bergvik – Ranværingsgata
68
44
26
22
16
E10
Fv885
Fv881
Fiskebøl – Raftssund bru
Ytre Straumfjorden – Hadselbrua
Taen – Bergvik
12
11
9
Barnetråkk: Fra Vik oppleves veien som utrygg for barn og unge
Fv822
Kaljord - Fiskfjord
7
Barnetråkk: På Kvanntoelva oppleves veien som utrygg for barn og
unge
E10
Fv888
Kv2055
Fv885
Raftssund bru - Ingelsfjordeidet
Grunnfør – Fiskebøl (E10)
Havnegata, Stokmarknes
6
6
6
Sandnes
5
Kv2035
Fv822
Kv2012
Kv2040
Stokmarknes: Richard Withs gate
Kvanntoelva på Innlandet
Stokmarknes: Hauanveien, øst
Stokmarknes: Skolegata
Stokmarknes: Skarveien fra Bakskaret til
SFO
Stokmarknes: Lensmannsveien, vest
Stokmarknes: Rådhusgata
2
1
1
1
G/S på Fiskebøl prioritert i arealplanen. Ikke regulert.
Fortau på hele strekningen.
Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. G/S vei på
Sandnes under utførelse.
Delvis fortau. Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge
Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge
0
0
0
Fortau. Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge
Stokmarknes: Ivar Bergsmogate/Parkveien
0
Stokmarknes: Hadselåsveien
0
Sandnes: Sjyveien, nordre
0
Sandnes: Åsendveien, sør
0
Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. G/S vei på
Sandnes under utførelse.
Kv2213
Kv2023
Kv2038
Kv2032/
Kv2016
Kv2011
Kv5105
Kv5101
Ulykker
127
Kommentarer
Arealplanen: G/S vei fra grensen til Gjerstad og fra Grytting til
Hadselbrua. Ikke regulert.
Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge.
Reguleringsarbeid for G/S er i gang.
Regulert G/S fra rasteplass til Statoil. Fra Statoil til Børøybrua er
det G/S vei.
G/S store deler av strekning. Mangler på strekning MyrveienRishaugveien, men dette er regulert og oversendt vegvesenet.
Side 41
26
Kv5102
Sandnes: Bjønnåsen
0
5.2 Behov for holdningsskapende tiltak
5.2.1 Trafikksikkerhetsarbeidet i skoler og barnehager
I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal videreutvikle holdningsskapende tiltak i skolerog barnehager. Dette arbeidet har i dag en stor betydning, og vil fortsette.
5.2.2 Redusere foreldrekjøringen til/fra skolene
I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal redusere foreldrekjøringen til/ fra skolene.
Dette er i tråd med nasjonale føringer om økt fysisk aktivitet og folkehelse.
5.2.3 Trafikksikkerhetsarbeidet i lag og foreninger
I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune»
etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen påvirker lag og foreninger til å
innarbeide regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet. I planprogrammet har da også kommunen
vedtatt at vi skal satse på holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid ovenfor lag og foreninger
som benytter veinettet.
5.3 Behov for øvrige tiltak
5.3.1 Barnetråkkregistrering Melbu
Som nevnt i kapittel 3.2 er her utført trafikk- og støyanalyse samt barnetråkkregistreringer for
Stokmarknes. Dette gjør at planleggingen, og byggesaksbehandlingen blir lettere ved at man har
et bedre kunnskapsgrunnlag. Dette er særdeles viktig i forhold til trafikksikkerhetsarbeidet slik at
dette kan bli mer målrettet. På Melbu mangler slikt, og med tanke på at Fv82 går gjennom de
sentrale delene av Melbu er det svært viktig å prioritere kunnskapsinnhenting gjennom nevnte
analyser. Kunnskapsinnhentingen vil starte i 2016 med barnetråkkregistreringer. Ut fra disse kan
man vurdere om her er behov for ytterligere kartlegginger.
5.3.2 Forankring av trafikksikkerhetsarbeidet
etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet skal
forankres hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder.
5.3.3 Lokalt trafikksikkerhetsutvalg
etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har et eget trafikksikkerhetsutvalg.
Dette hadde kommunen før ved at teknisk hovedutvalg fikk tildelt funksjonen. Etter at utvalgene
ble fjernet ble oppgavene flyttet til formannskapet som i dag fungerer som trafikksikkerhetsutvalg.
5.3.4 Trafikksikkerhet i kommunens HMS-system
etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen
har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og
transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester.
5.3.5 Interne sjekklister i kommunens sektorarbeid
etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har innarbeidet kriteriene /
sjekklistene for kommunens sektorer (HR, barnehage, skole, kultur, helse og vei).
Side 42
27
5.3.6 Oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i kommunen
etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har oppdatert oversikt over
trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen.
I planprogrammet står også at kommunen skal oppdatere lokalt kunnskapsgrunnlag, bl.a.
ulykkesstatistikker. Kommunen kan til enhver tid innhente data fra Nasjonal veidatabank og SSB,
og noe av dette er lagt til grunn for denne planen, og vil bli lagt til grunn ved rullering av
handlingsplanen der det er hensiktsmessig å bruke slike data.
5.3.7 Forankring av delplanen i overordnet plan
etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er
forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan og at planen har rulleringsog rapporteringsrutiner. Dette
er- og vil bli ivaretatt i delplanen.
6 Planprosessen
Prosessen skal beskrives for å vise at kommunen har gjort planarbeidet slik plan- og
bygningslovens bestemmelser sier. Det er viktig å formidle at medvirkning har funnet sted. I tillegg
bør det fremkomme hvorvidt fylkeskommunen/ offentlige myndigheter og andre organisasjoner har
tatt del i prosessen. Dette kapittelet beskriver forannevnte.
Formannskapet/planutvalget vedtok 05.06.2014 å starte opp planprosess for revisjon av
kommunedelplan for trafikksikkerhet fra 2011, og vedtok samtidig å legge forslag til planprogram
ut på høring for allmenheten, lag- og foreninger og aktuelle overordnede myndigheter. Dette ble
gjort gjennom brev, epost, kunngjøring i Vesteraalens avis 11.09.2014 og på kommunens
internett-sider.
6.1 Medvirkning
Planprogrammet ble vedtatt 27.11.2014. Følgende opplegg for medvirkning ble skissert (sitat):
x
Krav om medvirkning er forankret i plan- og bygningsloven. Kommunen ønsker med
revidering av denne planen å kjøre en bred medvirkningsprosess. Det legges opp til
medvirkning tidlig i planprosessen.
x
Engasjement og innspill fra innbyggere og andre vil ha stor verdi for å få til en god prosess.
Innbyggerne og andre interesser kan sitte med mye lokalkunnskap, informasjon om behov,
utfordringer og løsninger som kan bidra til bedre planer og bredere politisk
beslutningsgrunnlag.
x
Kommunen må være tydelig på hva det ønskes innspill på og innbyggerne må få
tilbakemelding på hva som skjer med innspillene og hvordan de brukes i det videre
planarbeidet.
x
For å engasjere innbyggere og interessenter i ulike miljø og aldersgrupper, ønsker vi å
bruke forskjellige metoder for medvirkning. Vi er spesielt oppmerksom på å legge til rette
for ulike grupper -jf. pbl § 5-1. God og tilgjengelig informasjon og dialog er sentrale
medvirkningstiltak.
6.1.1 Metoder for medvirkning
Følgende tiltak gjennomføres for å sikre god medvirkning:
x
Alle skal ha mulighet til skriftlig å sende inn sine synspunkt til planprogram og senere selve
plandokumentet, når det legges ut på høring. All informasjon vil være tilgjengelig på
kommunen sin nettside.
x
Det er enkelte grupper en ønsker spesielt å involvere i planprosessen. Disse er benevnt
som referansegrupper, og de vil være med i mer eller mindre grad under hele prosessen.
x
Utsendelse (på mail og papir)og kunngjøring av oppstart av planarbeid til berørte parter
tidlig i planprosessen.
x
Bruk av kommunens nettside og sosiale medier, samt annonsering i media og lokalavis.
6.1.2 Hva er gjort?
x
Kunngjøring av planoppstart:
o Annonse i Vesteraalens avis, og på kommunens nettsider
Side 43
28
o
o
x
Brev til overordnede øvrige myndigheter og aktuelle organisasjoner
Etter høringsfristens utløp var merknader innkommet fra følgende:

Statens vegvesen, region nord

Sametinget

Luftfartstilsynet

Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg
Involvering av barn- og unge:
o I 2011 barnetråkkregistreringer for Stokmarknes av elever ved Stokmarknes skole.
I 2015 ble tilsvarende barnetråkkregistreringer gjort av elever ved Stokmarknes
skole, Innlandet skole og Sandnes skole. Stokmarknes skole kartla i tillegg gående
og syklende.
(Red.anm.: Mer fylles ut etter hvert som planprosessen går fremover)
7 Kommunens politikk innenfor trafikksikkerhetsarbeidet
I dette kapittelet er fastsatt kommunens politikk innenfor området, basert på foreliggende
kunnskapsgrunnlag, overordnede føringer og lokalpolitiske ønsker og føringer. Politikkutformingen
på feltet er nedfelt i verdiorienterte hovedmål, delmål og strategier og er førende for
handlingsprogrammet i neste kapittel.
7.1 Hovedmål
I planprogrammet ble følgende mål vedtatt:
All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte.
7.1.1 Delmål
Hadsel
x
x
x
x
x
x
kommune vil ha:
Sikre skoleveier
Sikrere Fv82 gjennom sentrumsområder
Sikre boligområder og nærmiljø
Gode holdninger hos trafikantene
Flere gående og syklende
Kommunen skal oppnå kriteriene i ”Trafikksikker kommune”
8. Organisering og ansvarsfordeling
8.1 Kommunestyret og formannskapet/ planutvalget
Det politiske system i kommunen har til enhver tid det overordnede ansvaret i kommunen, mens
det administrative systemet har ansvar for å følge opp, planlegge og rapportere til det politiske
systemet. Kommunestyret behandler planer av overordnet
art gjennom kommuneplan, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Kommunestyret er
bevilgende myndighet og har ansvar for prioriteringer til trafikksikkerhetstiltak i kommunen.
Formannskapet er kommunens trafikksikkerhetsutvalg. De behandler trafikksikkerhetsplan,
veisaker og andre saker som betyr noe for trafikksikkerhets-arbeidet i kommunen.
8.2 Rådmannen
Rådmannen har det overordnede administrative ansvaret i kommunen. Rådmannen har ansvar for
at systemtenkningen i denne planen inkl. sjekklistekontroll og rapportering fungerer til enhver tid
og at det blir fulgt opp. Rapportering til det politiske nivå skal gjennomføres i årsmeldingen.
8.3 Teknisk sektor
Mye av den praktiske gjennomføringen av trafikksikkerhetstiltak vil bli ledet av
Teknisk sektor. Fra kommuneplan, gjennom reguleringsplaner og tekniske utbyggingsplaner og
oppfølging av fysiske tiltak for trafikksikkerhet.
Side 44
29
Teknisk sjef utpekes som trafikksikkerhetskontakt for teknisk sektor. Vedkommende har ansvar for
å koordinere og videreformidle henvendelser angående trafikksikkerhetsarbeid i kommunen til
øvrige sektorledere.
Driftsavdelingen ved Teknisk sektor har ansvar for drift og vedlikehold av det kommunale
vegnettet. Teknisk sektor har også ansvar for gjennomføring av utbedringer som blir vedtatt av
politiske organer. Fra 2010 har fylkeskommunen overtatt ansvaret for ansvaret for fylkesvegnettet
(som nå består av det gamle fylkesvegnettet og riksvegene fra 1. jan.2010), samt gang og
sykkelstier langs dette vegnettet i Hadsel kommune.
8.4 Sektor oppvekst
Sektor oppvekst har ansvar for å følge opp at tiltak i kommunens trafikksikkerhetsplan som angår
sektoren blir gjennomført. Etaten har et spesielt ansvar for å gjennomføre holdningsskapende tiltak
som er prioritert i planen.
8.5 Sektor helse- og omsorg
Fylkeslegen har retningslinjer mht. bilkjøring og bruk av legemidler som kan påvirke
kjøreevnen. De allmennpraktiserende legene har meldeplikt til fylkeslegen om pasienter som
bruker legemidler i doser som ikke aksepteres ved bilkjøring, og meldeplikt om pasienter som ikke
fyller helsekravene til førerkort.
Helsestasjonen og skolehelsetjenesten tar opp temaet trafikksikkerhet med barn og foreldre ved
helseundersøkelser.
8.6 Barnas representant i plansaker
Barnas representant i plansaker skal se til at trafikksikkerhet står i høysetet ved all kommunal
planlegging.
8.7 Lensmannskontoret i Hadsel
Lensmannskontoret utfører kontrolltiltak i trafikken, overvåkning av gangfelt, fart og adferd i
trafikken. De har ansvaret for fartskontrollene på vegnettet, promillekontroller og etterforskning av
trafikkulykker. Lensmannsetaten deltar i holdningsskapende arbeid i grunnskolen og barnehagene
ved å delta på foreldremøter og samlinger med elever.
8.8 Andre
Publikum, grendeutvalg, foreldre og naboer er også opptatt av trafikksikkerhet. Det
kommer jevnlige henvendelser fra publikum om trafikksikkerhetstiltak av ulike slag: fartshumper,
nedsatt fartsgrense og sikthindringer osv. Foreldrerådet (FAU) ved skolene er særlig opptatt av
trafikkbildet knyttet til skoletransport og situasjonen ved skolen. Samarbeidsutvalgene i
barnehagene vil være viktige samarbeidspartnere i arbeidet med å sikre barn i bil på en god måte.
De frivillige organisasjonene i Hadsel frakter hvert år tusenvis av barn/ungdom til og fra camper,
leirer og aktiviteter. De er derfor en viktig målgruppe i det holdningsskapende arbeidet.
Side 45
30
9 Handlingsprogram for aktiviteter og anlegg og planlagt
gjennomføring
9.1 Utgangspunkt for handlingsprogrammet
Handlingsprogrammet tar utgangspunkt i:
x
Tiltak prioritert etter mål og strategier i planen, jf. forrige kapittel, og med grunnlag i
konkrete, dokumenterte og etterprøvbare behovsvurderinger
x
Vurdering av nye behov for ulike tiltak
x
Rammebetingelser ut fra kommunens økonomiske evne (økonomiplan) og øvrige
betingelser som er lagt for tildeling av offentlige bevilgninger
x
Kommunens utbyggingsplaner og øvrige arealplaner
9.2 Finansiering av tiltak
Finansieringen vil kunne skje med følgende kapitalkilder:
x
kommunale tilskudd/ bevilgninger
x
tilskudd fra trafikksikkerhetsmidlene
x
dugnad/gaver/rabatter
x
lån
I handlingsprogrammet skal ulike finansieringskilder føres til de år investeringen er planlagt. Det
må tydelig fremgå hvorvidt investeringen er foreslått under forutsetning om tildeling av
trafikksikkerhetsmidler.
9.3 Prioriterte tiltak
På de påfølgende sidene er skjematiske oppsett som viser planlagte fysiske og holdningsskapende
tiltak som er vedtatt. Koordinering og tydeliggjøring av ansvar er avgjørende. Kostnader forbundet
med drift og vedlikehold tas inn i tabellene der det er mulig. Tiltakene i handlingsplanens tiltaksdel
er gruppert slik:
x
Fysiske tiltak– kommunen:
Dette er i all hovedsak fysiske tiltak på kommunale veier
x
Fysiske tiltak – kommunen/fylkeskommunen/staten:
Dette er i all hovedsak fysiske tiltak langs fylkesveiene og E10, hvor fylkeskommunen og
staten har ansvaret men hvor kommunen søker å påvirke og finansiere tiltak over bl.a.
trafikksikkerhetsmidlene.
x
Holdningsskapende tiltak
x
Skoleskyss
Den nye miljøgata i Melbu sentrum.
Foto: Hans Chr. Haakonsen
Side 46
31
9.3.1 Fysiske tiltak – kommunen
Nye tiltak/ endringer er foreslått i rød tekst. Tiltak som frarådes eller er gjennomført/gjennomføres
strykes.
Tiltak som Hadsel kommune har ansvar og myndighet til å planlegge samt gjennomføre:
Pri.
Veinr.
Strekning
Kommentar
1
Kv3015
Melbu: Maren Fredriksens allé inkl. kryss Frydenlundsgt, Chr. Fredriksens
gate, Maren Fredriksens gate, Idrettsveien.
2
Kv3032
Melbu: Villaveien fra Coldevins gate til idrettsanlegg Brekka
3
Kv3007
Melbu: Fjellveien, videreføring av fortau fram til Skolegata
Reg.plan o.k. Klar til
oppstart
g/s vei / fortau.
Reg.plan o.k.
Fortau
Reg.plan o.k.
4
Kv3024
5
Kv3035
6
Kv2035
6
Kv2035
Melbu: Skoleveien Skogveien fortau frem til eksiterende fortaus løsning
Gulstadveien
Melbu: Vikaveien fortau og oppgradering av kryss/overgang til eksisterende
fortau Coldevins gate
Stokmarknes: Richard Withs gate til V.D. Hals gate og kryssløsning
Lensmansveien33
Stokmarknes: Richard Withs gate (Skarveien til V.D.Hals gate)
7
Kv2035
Stokmarknes: Richard Withs gate (Idrettsveien til Skarveien)
8
Kv2040
Stokmarknes: Skolegata fra Skarveien til eksisterende fortau V.D.Hals gate
fortau
9
Kv2209
Stokmarknes: Markveien (Fv881 til Bjørkveien)
Fortau
fortau
fortau
Kommentar
Midler søkes
År
Tildelt midler
2014
Forrige plan
Søkes 2016
Forrige plan
Søkes 2016
Forrige plan
Søkes 2017
Forrige plan
Søkes 2018
fortau
Forrige plan
fortau
Søkes 2019
fortau
Søkes 2020
Forrige plan
Søkes 2021
Søkes 2022
2015
2015
2016
2017
2017
2017
Belysning
Kommunale veier blir i hovedsak belyst med veilys oppsatt av utbyggere av boligfelt, velforeninger, boligforeninger o.l. Strekninger
der barn og unge ferdes skal prioriteres, spesielt i tilknytning til barnehager, skoler og idrettsanlegg. Det kan søkes om statlige
trafikksikkerhetsmidler til belysninger. Tabellen over tiltak, belysning strykes og innarbeides i ny kommunedelplan for vei og gatelys.
Pri.
Veinr.
Strekning
Innlandet: Innlandet skole, lyspunkt p-plass, ny armatur eks lyspunkt
5
Fv822
Kv2032/
Pv99830
Kv3032
Kv3020/
Kv3001
Kv2046
6
Kv2404
7
Kv3032
1
2
3
4
8
Kv3007
Kommentar
Forslag
År
Forrige plan
2014
Forrige plan
Stokmarknes: Område rundt Hadselhallen
Forrige plan
Melbu: Område rundt Vesterålshallen
Forrige plan
Melbu: Aspveien – Seljeveien
2014
2014
2014
Stokmarknes: Trolldalsveien
Forrige plan
2015
Stokmarknes: Hegreveien på Børøya
Forrige plan
2015
Melbu: Fra Vesterålshallen til Engveien
Forrige plan
2016
Melbu: Fjellveien oppgradering av gatelys
Forrige plan
2017
Skolevei
Pri.
33
Veinr.
Sted
Kommentar
Midler søkes
År
1
Kv3007/3025/
3024
Melbu: Fjellveien - Skolegata- Skogveien
Samkjøres med tiltak 3 under Gangsykkelveier og fortau.
Forrige plan
2014
2
Kv2012/2213
Stokmarknes: Hauanveien - Skarveien
Reguleringsendring må foretas
3
Kv2011/Fv82
Stokmarknes: Hadselåsveien – Fv 82
4
Kv3022/3024/
3106
Melbu: Skilleveien – Skogveien – Gulstadveien,
5
Kv2051/2035
6
Kv2035/2023
Samkjøres med tiltak 6 under Gangsykkelveier og fortau.
Stokmarknes: Richard Withs gate –Lensmannsveien Samkjøres med tiltak 7 under Gangsykkelveier og fortau.
Idrettsveien
Stokmarknes: V.D.Hals gate- Richard Withs gate
Forrige plan
2017
Forrige plan
2018
Forrige plan
2019
2014
2014
2015
Forrige plan
2016
Forrige plan
2017
Tiltaket splittes i 2 tiltak.
Side 47
32
Skiltplaner
I følge planstrategien for Hadsel kommune, s. 11, skal det utarbeides en hovedplan for vei. I den sammenheng tar man sikte på å ta
med overordnede føringer for kommunens skiltplaner, fartsavdempende tiltak, og fartsgrenser (30 km/t soner). Tabellen over tiltak,
skiltplaner strykes og innarbeides i ny kommunedelplan for vei og gatelys (i planstrategien fremgår planen som hovedplan for vei).
Pri.
Sted:
1
Sandnes
2
Stokmarknes
3
Melbu
4
Strandlandet
Beskrivelse
Forslag
Skiltplan for Sandnes, vurdering av 30 km/t sone.
(I forbindelse med reguleringsplan)
Skiltplan for Stokmarknes, vurdering av 30 km/t sone. (I forbindelse med sentrumsplan)
Skiltplan for Melbu sentrum, vurdering av 30 km/t sone.
(inkl. Villaveien)
Strønstad skole, vurdering av 30 km/t sone.
Forrige plan
Forrige plan
Forrige plan
Forrige plan
År
2014
2014
2014
2014
Skilt (i henhold til skiltplaner):
Tabellen over tiltak, skilt strykes og innarbeides i ny kommunedelplan for vei og gatelys (i planstrategien fremgår planen som
hovedplan for vei).
Pri.
Veinr.
Sted
Beskrivelse
Forslag
År
1
Kv/Fv
Hadsel
Skilt for skolebarn: Stokmarknes skole, Strønstad skole, Innlandet skole
Forrige plan
2014
2
Kv/Fv
Stokmarknes
Forrige plan
3
Kv2035
Stokmarknes Rich. Withsgt. - Skilt for barnehage
Forrige plan
2014
2014
2014
4
Kv2014
Stokmarknes Idrettsveien Skilt: Barn leker
Forrige plan
5
Kv
Innlandet
Forrige plan
Skiltplan ved Innlandet aldershjem.
Mindre tiltak:
Tabellen over tiltak, mindre tiltak strykes og innarbeides i ny kommunedelplan for vei og gatelys (i planstrategien fremgår planen
som hovedplan for vei).
Pri.
Veinr.
Strekning
Tiltak
Forslag
År
2014
1
Kv2213
Stokmarknes: Skarveien ved skolen
Gangfelt i forbindelse med sentrumsplanen.
Forrige plan
2
Kv2014
Stokmarknes: Idrettsveien
Fartsdempere
Forrige plan
2014
Fjerne vegetasjon
Større p-plass, tilrettelegge for p-Plasser
Idrettsanlegg Brekka
Fartsdempere
Forrige plan
2015
3
4
5
Kv2040
Kv3032
Kv2207
Stokmarknes: Hauanveien – Skolegata
Melbu: Vesterålshallen/ Idrettsanlegg
Stokmarknes: Kløverveien, Tømmervika
Forrige plan
Forrige plan
2016
2017
Tiltak som må utredes:
Krysset Markedsgata/V.D.Hals gate er det mest
trafikkerte i Stokmarknes hva angår myke
trafikanter. I tillegg oppfattes strekningen til
Kv2051/Fv881/K
1
2016
v2035
Richard Withs gate som utrygg av de unge.
Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere
nærmere.
Krysset Skarveien/ Richard Withs gate er det
nest mest trafikkerte i Stokmarknes hva angår
Kryss/strekning:
myke trafikanter. I tillegg oppfattes strekningen
2
Kv2213/Kv2035
2016
Skarveien/Richard Withs gate.
som utrygg av de unge. Hvilke tiltak som er
relevante må vi vurdere nærmere.
Strekning:
Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og
3
Kv2213
2016
Skarveien fra Bakskaret til SFO
unge. Skolevei.
4
Kv2040
Skolegata
2016
unge. Skolevei.
Strekning:
5
Kv2012
2016
Hauanveien, øst
unge. Skolevei.
Strekning:
6
Kv2023
2016
Lensmannsveien
unge. Skolevei.
Strekning:
7
Kv2038
2016
Rådhusgata
unge. Skolevei.
Kv2032/
Strekning/kryss:
8
2016
Kv2016
Ivar Bergsmogate/Parkveien
unge. Skolevei.
Strekning/kryss:
9
Kv2011
2016
Hadselåsveien
unge. Skolevei.
Sandnes: En tar sikte på å løse utryggheter for barn og unge i Sjyveien, Åsendveien og Bjønnåsen i forbindelse med ny gang og sykkelvei som
prosjekteres.
Kryss/strekning:
Markedsgata/V.D.Hals gate/ Rich. Withs
gate
Side 48
33
Uprioriterte tiltak er registrerte behov som ikke har fått en prioritert plass i handlingsplanen. Ved rullering av
handlingsplanen vurderes disse til prioritering.
Tiltak
Sted:
Veinr.
Strekning
Forslag
Forrige plan
Fortau
Stokmarknes
Kv2213
Skarveien
Fortau
Stokmarknes
Kv2035
Richard Withs gate
Forrige plan
Forrige plan
Fortau
Stokmarknes
Kv2023
Lensmannsveien
Fortau
Stokmarknes
Kv2032
Parkveien, barnehagen-skolen
Forrige plan
Forrige plan
Fortau
Stokmarknes
Kv2014
Idrettsveien
Fortau
Stokmarknes,
Kv2209
Markveien - Sævtjønnveien
Forrige plan
Sykkelvei
Hadsel
-
Nytekning innen sykkelveier. Eks g/s veier har for dårlig standard
Forrige plan
Hadsel
-
Opprusting av mindre veier - fungere som sykkelvei
Forrige plan
Sykkelvei
Hadsel
Trafikkfarlig
Melbu
kryss
Belysning
Hadseløya, Vatndalen
-
Prioritering av god fremkommelighet for syklister
Forrige plan
Sykkelvei
Belysning
Stokmarknes
Belysning
Stokmarknes
Le-skur
Stokmarknes
Kv3031
Bergveien – Coldevins gate
Kv4004
Kv2406/ Måkeveien: Fv82 – Svaneveien, Børøya øst
2408
Kv2029 Multebærveien
Kv2055 Oppsetting av le-skur ved Markedsbrygga/ torget i Havnegata.
Forrige plan
Forrige plan
Forrige plan
Forrige plan
Forrige plan
9.3.2 Fysiske tiltak – kommunen/fylkeskommunen/staten
Tiltak som kommer inn under overordnede myndigheters ansvars- og myndighetsområder, og hvor
kommunen ikke har vedtaksrett, men må søke å påvirke de eksterne etater via politiske kanaler til
å prioritere samt gjennomføre tiltak kommunen mener er nødvendig.
Pri.
Veinr.
Strekning
Kommentar:
Forslag
Midler søkes
År
1
Fv885
Sandnes: Sandnes – Holmsnes, samt Sjyveien:
Sandnes Skole – Fv 885
Allerede tildelt fylkeskommunale midler, regulert og skal
realiseres av Statens vegvesen. Prosjekt finansiert og på
gang.
Forrige plan
2014
12
Fv881
Stokmarknes: Bergvikveien til Bergvika i
tilknytning til boligområder på Rishaugen og
Bjørnnesset.
Vedtatt i planrullering 2014. g/s –vei. Allerede regulert.
Samfinansieres med fylket.
Forrige plan
2015
23
Fv881
Melbu: Coldevins gate, Vikaveien - Solstien
Vedtatt i planrullering 2014. Fortau. Allerede regulert.
34
Fv82
Hadseløya: Gulstad – Ekren Steilo
Vedtatt i planrullering 2014. G/s–vei. Under regulering.
45
Fv82
Stokmarknes: Søndre – Hadsel kirke
(Lekangveien)
56
Fv82
Stokmarknes: Industriveien - Hadselbrua
Vedtatt i planrullering 2014. G/s–vei
67
Fv885
Sandnes: Sandnes - Hov
Vedtatt i planrullering 2014. G/s–vei
8
Fv82
Hadseløya: Ekren – Steilo
Tiltak implementeres i nr. 3. Tas derfor vekk som eget
tiltak.
78
Fv82
Langøya: Grytting – Skagen kryss
Vedtatt i planrullering 2014. G/s -vei
89
Fv82
9 10
Fv888
Langøya: Gjerstad – Sortland grense (byttet plass
med GS på Strandlandet)
Strandlandet: Strønstad-Fiskebøl (byttet plass
med GS Gjerstad-Sortland grense)
Vedtatt i planrullering 2014. G/s-vei/ fortau
Vedtatt i planrullering 2014. G/s-vei/ fortau
Forrige plan
2016
Forrige plan
2016
Forrige plan
2016
Forrige plan
2017
Forrige plan
2018
Forrige plan
Forrige plan
2020
Forrige plan
2021
Forrige plan
2022
2015
2016
2016
2017
2017
2017
2017
2017
Miljøgater
Pri.
Veinr.
Strekning
Kommentar:
1
Fv881
Stokmarknes: Miljøgate, Markedsgata
Skal med i ny sentrumsplan. Det søkes om
stedsutviklingsmidler.
Side 49
Forslag
Midler søkes
Forrige plan
År
2016
34
Belysning
Fylkeskommunale veier blir i hovedsak belyst med veilys oppsatt av Nordland fylkeskommune/ Statens vegvesen. utbyggere av
boligfelt, velforeninger, boligforeninger o.l. Det kan søkes om statlige trafikksikkerhetsmidler til belysninger.
Pri.
Veinr.
Strekning
Kommentar:
1
Fv82
Stokmarknes: Industriveien – Hadselbrua
Rasteplass ved Hadselbrua
Er med i ny reguleringsplan for industriområdet.
Samkjøres med tiltak 5 på Gang- og sykkelveier
2
Fv888
Strandlandet: Strønstad - Seloter
3
Fv888
Strandlandet: Strønstad skole - Hessand
Forslag
Midler søkes
Forrige plan
2017
Forrige plan
2018
Forrige plan
2019
År
Forslag
Midler søkes
Forrige plan
2016
År
Forrige plan
2014
2014
2014
2014
Pri.
Veinr.
Sted
Kommentar:
1
Fv82
Stokmarknes: Børøya, Fv 82 - Måkeveien utrygt å
krysse veien
Stokmarknes: Børøya, Fv 82 - Hegreveien, utrygt å
krysse veien
Stokmarknes: Krysset Ranværingsgata/Fv82
Egen reguleringsplan utarbeidet i 2015. Under
prosjektering.
Egen reguleringsplan utarbeidet i 2015. Under
prosjektering.
Tas med i områderegulering for Stokmarknes sentrum
2
Fv82
3
Fv82
Er tatt med i ny reguleringsplan for industriområdet
6 5 Fv82
Stokmarknes: avkjøringen Industriveien - Børøya
Langøya: avkjøringen flyplassen - bedre skilting(tas
med i forbindelse med reguleringsplan for flyplassen)
Stokmarknes: Fv82 - Ranværingsgata
7 6 Fv82
Langøya: Fv82- Fv885, avkjøring Sandnes
4 3 Fv82
5 4 Fv82
2014
Nytt
Forrige plan
Forrige plan
Forrige plan
2015
Forrige plan
2015
Forslag
År
Trafikkfarlige veistrekninger
Trafikkfarlige veistrekninger blir nærmere belyst i ny hovedplan for vei.
Pri.
Veinr.
1
Fv82
2
Fv888
3
Fv822
4
Fv888
Sted/tiltak
Kommentar:
Hadseløya og Langøya: automatisk trafikkontroll
Melbu – Stokmarknes og Stokmarknes - grense
Sortland.
Strandlandet, utbedring av trafikkfarlig sving ved
Fiskebøl veistasjon.
Innlandet: sikring med autovern - fra toppen øst for
Kaljordelva til Kaljord handel. Nonsenhaugen mellom
Hennes og Kvitnes. Svingen nord for Kvitnes
bygdehus.
Strandlandet: Strønstad ungdomshus, flytte vei.
Forrige plan
Forrige plan
Forrige plan
Forrige plan
Mindre tiltak:
Pri.
Veinr.
Strekning
Tiltak
Forslag
År
1
Fv82
Hadseløya: Hadselhavn, buss stopp
Gangfelt, fartsgrense 60 km/t
Forrige plan
2015
Gangfelt, fartsgrense 60 km/t og belysning
Forrige plan
2015
2
Fv82
Hadseløya: Solhaug Ekren bus stopp
Tiltak som må utredes:
1
Fv82/
Fv885
2
Fv82/Fv
881
3
Fv82/
Kv2015
4
Fv82/
Kv2213
5
Fv881/K
John Bottolfsens gt./ Nordnesveien, Stokmarknes
v2017
Krysset har nest mest ulykker i Hadsel. Hvilke tiltak som
er relevante må vi vurdere nærmere.
Krysset er noe uoversiktlig. I tillegg er her registrert 8
trafikkulykker. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere
nærmere.
Krysset er noe uoversiktlig. I tillegg er her registrert 8
trafikkulykker. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere
nærmere.
Gode siktlinjer men utflytende kryss. Hvilke tiltak som er
relevante må vi vurdere nærmere.
T-kryss der KV er ganske bratt og kommer inn på skrå til
fylkesvei. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere
nærmere.
Side 50
2016
2016
2017
2017
2017
35
Tiltak
Sted:
Veinr.
Strekning
Forslag:
Gang & sykkelvei
Strandlandet
Fv888
Strønstad-Seloter
Forrige plan
Kollektivtiltak
Langøya
Fv882
Le-skur
Forrige plan
Kollektivtiltak
Langøya
Fv82
Oppsetting av le-skur på strekningen Sortland-Melbu
Forrige plan
Kollektivtiltak
Innlandet
Fv822
Oppsetting av le-skur på strekningen Fiskfjord til Kaljord
Forrige plan
Kollektivtiltak
Strandlandet
Fv885
Oppsetting av le-skur på strekningen Fiskebøl-Grunnfør.
Forrige plan
Gang & sykkelvei
Fiskebøl
Fv888
Fra Bømyra til Fv82
Forrige plan
I Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver34 står det ikke noen konkret om
barn og trafikk. I formålsbestemmelsen pekes det på at naturområder og nærmiljø også gir
mulighet for opplevelser og utfordringer. I fagområdet ”Nærmiljø og samfunn” heter det blant
annet at barn skal medvirke i og utforske å oppdage nærmiljøet sitt. For å arbeide mot dette målet
må personalet bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset
barnas forutsetninger og interesser. Våre barnehager har ansvar for at barna ferdes trygt i
lokalmiljøet, og trafikkopplæring er en naturlig del av dette ansvaret.
I læreplanen er nå trafikksikkerhet tatt inn som et forpliktende tema. Skolene har et ansvar for
trafikkopplæringen i h.h.t til kompetansemålene på alle klassetrinn. Dette sikrer bedre kontinuitet i
opplæringen. Det er muligheter for å integrere trafikk-opplæringen i fagene, både som emner og
eksempelstoff. Det er naturlig for skolene å organisere tiltak som kan bidra til å motvirke til at barn
blir skadd i trafikken.
I Trygg Trafikk sin veileder Særlig farlig eller vanskelig skolevei35 siteres kompetansemålene om
trafikk i læreplanen:
Elevene skal:
x
Kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister.
x
Kunne praktisere trygg bruk av sykkel som
fremkomstmiddel.
x
kunne gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr
hindrer og minsker skader ved uhell og ulykkenaturfag
etter 10. trinn.
Tiltak som skolene kan/bør gjennomføre
x
x
x
x
x
x
Kjennetegn for 1.klassinger i trafikken:
9 liten trafikkerfaring
9 små av vekst som gjør det vanskelig
for dem å se og bli sett
9 ser detaljer, men oppfatter ikke alltid
sammenhenger
9 har vanskeligheter med å forstå det de
ser og hører i trafikken
9 klarer ikke å bedømme avstand og fart
til biler som nærmer seg
9 forstår ikke at biler kan dukke opp når
de selv ikke ser dem
9 følger regler ukritisk
Kilde: Trygg trafikk veilederen «Særlig eller
vanskelig skolevei»
Refleksvest og ryggsekker til 1.klasse
Refleksdagen markeres hver høst
Bussvett aksjon
Undervisning om trafikk på barnetrinn
Sykkelprøve for 10-åringer ( i samarbeid med politi). Trygg Trafikk anbefaler at barn ikke
ferdes på sykkel i trafikken før fylte 10 år. Ved fylte 10 år bør det gjennomføres
sykkelprøve som innbefatter politikontroll av sykkelen, teori om trafikkskilt,
presisjonssykling og en praktisk ferdighetsprøve i skolens nærområde.
Barnetråkkregistrering ved hver skole i planperioden (i samarbeid med teknisk sektor)
9.3.5 Skoleskyss
Førsteklassinger har rett til gratis skoleskyss hvis de bor mer en to kilometer fra skolen. Denne
grensen økes til fire kilometer for 2. – 10. klasse. Men uansett veilengde har barna rett til
34
35
https://www.tryggtrafikk.no/content/uploads/2014/04/Farlig_skolevei_veileder.pdf
Side 51
36
skoleskyss hvis skoleveien er ”særlig farlig eller vanskelig” (opplæringsloven § 7-1). Det er med
andre ord et spørsmål om skjønn å vurdere om skoleveien er ”særlig farlig”.
Skole
Innlandet skole
Melbu skole
Sandnes skole
Stokmarknes skole
Strønstad skole
Ordning i forhold til ”Farlig vei”.
Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse med mer en 2 km. skolevei.
Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse med mer en 2 km. skolevei, i perioden 1. november til 1. april.
Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor øst for Gulstadelva.
Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor vest for 60 km/t sonen på Haug.
Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse som bor øst for Lundsmauet eller vest for Skogan.
Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor øst for Lundsmauet eller vest for Skogan, i perioden 1. november til 1.april.
Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse som bor øst for Massahaugen (slutt gangvei) eller vest for Bergvikelva.. .
Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor øst for Massahaugen (slutt gangvei) eller vest for Bergvikelva, i perioden 1.
november til 1.april.
Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse, som bor på Børøya.
Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse som bor vest for ungdomshuset eller mot øst til og med Vollan.
Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor vest for ungdomshuset eller mot øst til og med Vollan, i perioden 1. november til
1.april.
9.3.6 Øvrige tiltak
Prioritet:
Tiltak:
1
Forankring av delplanen i overordnet plan
2
Lokalt trafikksikkerhetsutvalg
3
Forankring av trafikksikkerhetsarbeidet
4
Oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i
kommunen
5
Trafikksikkerhet i kommunens HMS-system
6
Interne sjekklister i kommunens
sektorarbeid
7
Trafikk- og støyanalyse Melbu inkludert
barnetråkkregistreringer
8
Trafikk- og støyanalyse Sandnes inkludert
barnetråkkregistreringer
Kommentar:
I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker
kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har en
trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan og at planen har rulleringsog rapporteringsrutiner.
kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har et eget
trafikksikkerhetsutvalg.
kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at ansvaret for
trafikksikkerhetsarbeidet skal forankres hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den
enkelte etatsleder.
kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har oppdatert
oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen.
I planprogrammet står også at kommunen skal oppdatere lokalt kunnskapsgrunnlag, bl.a.
ulykkesstatistikker. Kommunen kan til enhver tid innhente data fra Nasjonal veidatabank og
SSB, og noe av dette er lagt til grunn for denne planen, og vil bli lagt til grunn ved rullering av
handlingsplanen der det er hensiktsmessig å bruke slike data.
kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen
har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser
og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester.
kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har innarbeidet
kriteriene / sjekklistene for kommunens sektorer (HR, barnehage, skole, kultur, helse og vei).
Som nevnt er her utført trafikk- og støyanalyse samt barnetråkkregistreringer for Stokmarknes.
Dette gjør at planleggingen, og byggesaksbehandlingen blir lettere ved at man har et bedre
kunnskapsgrunnlag. Dette er særdeles viktig i forhold til trafikksikkerhetsarbeidet slik at dette
kan bli mer målrettet. På Melbu mangler slikt, og med tanke på at Fv82 går gjennom de
sentrale delene av Melbu er det svært viktig å prioritere kunnskapsinnhenting gjennom nevnte
analyser. Kostnad ca. kr. 80-90.000,- (2015 kroner).
Samme forhold gjelder her som i foregående punkt. Trafikken er ikke like høy på Sandnes
som i Melbu, og den nye gangog sykkelveien på Sandnes vil bedre trafikksikkerheten
betraktelig. Analysene på Sandnes er viktige, men bør prioriteres etter Melbu. Kostnad ca. kr.
80.000,- (2015 kroner).
Tegning: Hans Chr. Haakonsen
Side 52
37
Definisjoner
Folkehelse: Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom, forebygge sykdom og forhindre
skader, og det handler om å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner og beskytter mot helsetrusler. Dette
krever systematisk og langsiktig innsats i alle samfunnssektorer (folkehelseloven).
Fylkesplan (regional plan): Plantype i plan- og bygningsloven; skal samordne statlig, regional (fylkeskommunal) og kommunal
planlegging og virksomhet i regionen; skal ta opp arealspørsmål som har nasjonal eller interkommunal interesse.
Fylkesveg (Fv): Offentlig veg med fylkesutvalget som vegmyndighet. Vegmyndighet kan delegeres til fylkesvegstyret eller til vegsjef
og formannskap.
Gang/sykkelveg: Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for fotgjengere og syklister. Vegen er skilt fra annen veg med
gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte.
Handlingsprogram: En prioritert oversikt og oppstilling over ulike tiltak som skal iverksettes, og når dette skal skje. Tiltakene
er som følge av føringer gitt i planen. Tiltak der kommunen bidrar med økonomiske ressurser skal samordnes med
økonomiplanen/ styringsdokumentet.
Kommunal veg (Kv): Offentlig veg hvor formannskapet (eller den formannskapet bemyndiger) er vegmyndighet.
Kommuneplan: Kommunens overordnede plan. Består av en samfunnsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både
kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den
skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til
grunn. Kommuneplandokumentene for Hadsel finnes på nettadressen: http://www.hadsel.kommune.no/vedtatte-planer.351832.no.html
Medvirkning: Deltakelse i offentlig planlegging fra befolkningen i sin alminnelighet. Medvirkning kan skje på flere måter, bl.a
ved deltakelse på åpne møter og i arbeidsgrupper som har medlemmer både fra myndighetene og befolkningen.
Myk trafikant: Trafikant som ved sammenstøt med andre trafikanter ikke er beskyttet av omgivende kollisjonsvern. Brukes ofte
som fellesbetegnelse på fotgjengere, syklister, mopedister og motorsyklister.
Nullvisjonen En statlig visjon om et trafikksystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Vedtatt i sin tid av Stortinget som
grunnlag for Nasjonal transportplan 2002-2011 og videreført i ny transportplan 2014-23.
Planprogram: Planprogrammet er en type oppskrift for det videre planarbeidet. Den skal gjøre rede for formålet med
planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli
særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger.
Planstrategi: Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver
kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge opp til en ønsket samfunnsutvikling i kommunen. Hadsel kommune vedtok
sin planstrategi 13.06.2013. Hadsel kommunes planstrategi finnes på nettadressen: http://www.hadsel.kommune.no/vedtatte-planer.351832.no.html
Planutvalget: I Hadsel fungerer formannskapet som planutvalg. Det er dette utvalget som i all hovedsak initierer oppstart av
planarbeid, og som fungerer som styringsgruppe for planarbeidet.
Revidering av plan: Med revidering menes en fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Større anlegg,
eventuelt anlegg som ikke er i samsvar med planens målsetninger, kan kun tas inn i planens handlingsprogram ved revidering.
Rullering av plan: Med rullering menes mindre vesentlige endringer i handlingsprogrammet og prioriteringslisten. Revidering av
planen gjøres hvert 4. år, mens rullering gjøres årlig.
Tettsted: En vanlig definisjon er: bebygd område med over 200 innbyggere og hvor det vanligvis ikke er mer enn 50 m mellom
husene. I trafikklovgivningen er tettsted eller tettbygd strøk ikke nærmere presisert. I praksis brukes begrepene oftest om veger
med fartsgrense 60 km/t eller lavere. Høyere skiltet fartsgrense kan også forekomme i tettsteder.
Trafikksikker kommune: Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier for hva en trafikksikker kommune er og hvordan kommunene
bør jobbe. I samarbeid med fylkeskommunene har disse kriteriene blitt til en godkjenningsordning. Å oppnå godkjenning
innebærer ikke fravær av trafikkulykker, men at kommunen arbeider godt, målbevisst og helhetlig med trafikksikkerhet.
Trafikksikkerhet: Fravær av ulykker og skader i trafikken. Hvor sikker trafikken er, kan beregnes ut fra hvor mange ulykker og
skader som skjer i forhold til omfanget av trafikk.
Universell utforming: «Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor
utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming». Begrepet forbindes ofte med spesielle
tilrettelegginger for personer med ulike funksjonsnedsettelser, men definisjonen er tydelig på at universell utforming skal favne
løsninger som gjør det brukbart og trygt for folk flest. Tilgjengelighet og universell utforming skal legges til grunn i all fysisk
planlegging av anlegg, bygninger og uteområder (plan- og bygningsloven).
Årsdøgntrafikk (ÅDT): Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365.
Side 53
38
Kilder
Lover og forskrifter:
Plan- og bygningsloven, 2008.
Vegtrafikkloven, 1965.
Folkehelseloven, 2012.
Opplæringslova, 1998.
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, 2014.
Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2006
Forskrift om miljørettet helsevern, 2003
Statlige føringer:
Nasjonale forventninger til regional- og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 12.06.2015
Nasjonal transportplan 2014-2023
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017
Nasjonal sykkel- og gåstrategi 2010-2019
St.meld. nr. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen «God helse – felles ansvar»
St. meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder
Handlingsplan - Norge universelt utformet 2025
Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging, 1998
Kunnskapsløftet - læreplanverk for kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring
Rammeplan for barnehagene
Sametingets planveileder
Regionale føringer:
Fylkesplan for Nordland 2013 – 2025
Regional transportplan 2013-2024
Handlingsplan for trafikksikkerhet 2014-2017
Handlingsplan for folkehelsearbeid 2013-2017
Handlingsplan for aktiv transport 2013-2016
Kommunale føringer:
Kommuneplan for Hadsel, samfunnsdel og arealdel
Kommunal planstrategi for Hadsel kommune 2013 – 2015
Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2011-2014
Planprogram for revisjon av kommunedelplan for Trafikksikkerhet 2015 – 2020
Rapporter:
Rambøll transport AS: Trafikkberegninger Stokmarknes datert 08.12.2014. ePhorte: 2013/1789-54
Rambøll transport AS: Trafikkberegninger for Stokmarknes, datert 08.12.2014. ePhorte: 2013/1789-54
Barlindhaug Consult AS: Børøya industriområde – trafikale forhold, datert 01.02.2012. ePhorte: 2011/291-41
Rambøll transport AS: Kapasitetsberegninger av kryss, Måkeveien, datert 10.04.2014. ePhorte: 2014/1960-5
Andre kilder:
«Trafikksikker kommune», Trygg trafikk. http://www.tryggtrafikk.no/tema/trafikksikker-kommune/
Trygg Trafikks veileder Særlig farlig eller vanskelig skolevei
Nasjonal vegdatabank: http://www.vegvesen.no/Fag/Teknologi/Nasjonal+vegdatabank
Side 54
39
Reguleringsplan MB50, boligområde ved Torodden på Melbu endelig behandling.
Saken behandles i:
Formannskapet
Kommunestyret
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
01.12.2015
03.12.2015
Utvalgssaksnummer:
6/2015
154/2015
2014/2483
!
!
!
Kommunestyret vedtar å egengodkjenne reguleringsplan MB50, boligområde på
Torodden ved Melbu, gbnr. 52/1, 52/965 og 53/266. Hjemmel for vedtaket er
plan- og bygningsloven av 2008 § 12-12.
Kommunestyret dispenserer fra kommuneplanens arealdel, planbestemmelsenes
kapittel 4.4.1 Boliger, vilkår nr. 3 om alternative energikilder. Teknisk forskrift
(TEK10) legges heller til grunn slik som anført i planforslaget, bestemmelsenes §
2.3 Energi.
Det utarbeides en utbyggingsavtale med Steinsvik hus & entreprenør i henhold til
mal for utbyggingsavtaler som kommunestyret vedtok i sak PS 13/2013 den 0103-2012.
Side 55
Sakens bakgrunn
Det vises til formannskapets/ planutvalgets behandling av planforslag i sak 110/2015
den 27/8-20151. Planforslaget omhandlet nyetablering av boliger på Torodden ved
Melbu. Formannskapet gav sin tilslutning til det private planforslaget, som ble lagt ut på
høring og offentlig ettersyn i perioden 5/9 til 19/10 20152. I tillegg ble aktuelle
hjemmelshavere og offentlige myndigheter tilskrevet med eget brev3.
Følgende høringsuttalelser innkom innen høringsfristens utløp:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Brev datert 17/9-2015 fra Sametinget
Brev datert 18/9-2015 fra NVE region nord
Brev datert 22/9-2015 fra Kystverket Nordland
Brev datert 9/10-2015 fra Nordland fylkeskommune
Brev datert 12/10-2015 fra Statens vegvesen region nord
Epost datert 18/10-2015 fra Jan Petter Olsen
Brev datert 19/10-2015 fra Fylkesmannen i Nordland
Brev datert 19/10-2015 fra Jan Berge
Høringsuttalelsene er kommentert og behandlet senere i saksfremlegget.
Planforslaget legges med dette frem for behandling for komité for utvikling,
formannskapet og endelig vedtak i kommunestyret.
Fakta i saken
Området er mellom Torodden og Gulstadøya på Melbu og
er i kommuneplanens arealdel formålsdefinert til
boligareal, merket B23. Området her skal bygges ligger
innenfor B23 og er i hovedsak et sjøområde og ligger
mellom Torodden og Litl-Holmen, øst for Melbu sentrum.
Arealet grenser til fremtidig næringsområde i øst (i dag
sjø), friområde i nord, boligområde i sør (i dag sjø) og
Melbu havnebasseng i vest.
Området er bebygd med ett båtskur, og en vei som går
forbi (Neptunveien). Hensikten med planarbeidet er å
utvikle området med boliger med tilhørende
uteoppholdsareal, parkering og småbåtanlegg for
beboere. Adkomst til området vil skje fra nevnte vei.
Fra kommuneplanens arealdel.
Gult er boligområde, lilla er
ervervsområde.
Det vises i sin helhet til vedlagte planbeskrivelse, plankart og reguleringsbestemmelser
som gir utfyllende og mer detaljert informasjon.
Vurderinger
Planarbeidet og planleveransen er gjennomført i samsvar med Hadsel kommunes
veileder for utarbeidelse av reguleringsplaner versjon 1.2, datert 06.10.2014.
Videre vises det til rådmannens vurderinger til sak 110/2015 av 27.08.2015 av 21/52015.
Vurdering av innkomne merknader til planforslaget:
Nr.
Avsender:
Merknad/Rådmannens behandling:
1
Sametinget
Sametingets merknader (sitat):
Etter vår vurdering av beliggenhet, omfang og annet kan vi ikke se at det er fare for
at det omsøkte tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete, samiske
kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til nevnte regulering
MI350 boligområde ved Torodden,
Gulstadøya på Melbu del av gbnr 52/1, 52/965 og 53/266 i Hadsel kommune. Vi er
tilfreds med at aktsomhetsplikten etter lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner
(kulturminneloven) § 8 er ivaretatt i fellesbestemmelsenes § 2.12.
1
2
3
Jf. vedlegg 1, formannskapets sak PS 110-2015 av 27.08.2015
Jf. vedlegg 2, avisannonse i Vesteraalens avis 5/9-2015
Jf. vedlegg 3, adresseliste
Side 56
Rådmannens vurdering/konklusjon:
Merknaden fra Sametinget tas til etterretning.
2
NVE
NVEs merknader (sitat):
I vår høringsuttalelse til varsel om oppstart tok vi opp behovet av en geoteknisk
vurdering ved utfylling i sjø. Multiconsult har i rapport 713022-RIG-NOT-001 utført en
geoteknisk vurdering der de fastslår at kravene i TEK 10 er tilfredsstilt. Vi har derfor
ingen flere merknader til saken.
Merknaden fra NVE tas til etterretning.
3
Kystverket
Kystverkets merknader (sitat):
Viser til oversendelse av ovennevnte plan. Foreslått byggeområde i havn planlegges i
en aktiv fiskerihavn som er godt avskjermet og benyttes av fartøy opp til ca. 80 fot.
Melbu den eneste fiskerihavnen i denne delen av Hadsel, og Kystverket Nordland tilrår
at tilrettelegging av boligområdet hensyntar tilgrensende fiskeriaktivitet. Kystverket
har ingen formelle merknader til planforslaget og opprettholder derfor innspillet gitt
11.03.2015:
Kystverket mener på generelt grunnlag at det å etablere boligområder i nær
tilknytning til områder som regulert til industri er uheldig. Det er spesielt uheldig
dersom boligområdene fortrenger industri og sjørettet næring i tilfeller der det er
knapphet på slike arealer. Hadsel
kommune bør derfor vurdere hvilken type næring som kan etablere seg på Gulstadøya
i fremtiden og om dette vil medføre eventuelle konflikter med den omsøkte fyllingen
som skal anvendes til boligformål. Eventuelle konflikter kan dreie seg om trafikk, støy,
støv, lukt etc. Dette er eksempel på konflikter som Kystverket opplever som
hemmende for næringsaktivitet i og omkring vår fiskerihavner.
Kystverket Nordland ber med dette Hadsel kommune å se på utbyggingen på
Gulstadøya også i et lenger perspektiv.
Innledningsvis nevnes forholdet til fiskerihavna, og rådmannen vil påpeke at tiltaket
befinner seg i nordøstre del av Melbu havn. Fiskeriaktivitetene befinner seg i stor grad
i de sørvestlige delene, i overkant av 540 meter fra tiltaket. Dersom her skal etableres
fremtidige landaktiviteter for fiskerier i den nordvestlige delen må her betydelige
utfyllinger/mudringer til. Skal man ha området som fortøyningsområde for større
fartøy må her antakeligvis foretas mudringstiltak. Kommunen er ikke kjent med at her
foreligger slike planer eller idéer, og kan ikke se for seg at slikt noen gang blir i den
indre delen av havnen. Rådmannen mener derfor at tiltaket ikke vil berøre
eksisterende eller fremtidig fiskeriaktivitet.
Hva angår fremtidig bruk av Gulstadøya og avklaring i forhold til dette har
kommunestyret vedtatt i kommuneplanens arealdel at området både skal kunne
benyttes til bolig og industri. En overordnet avklaring og strategi er, etter rådmannens
skjønn, således på plass.
Rådmannen kan være enig i Kystverkets generelle vurdering av at en kombinasjon av
boliger og industri kan være uheldig, og da tenker rådmannen først og fremst på
trafikk, støy og evt. støv. Også estetiske forhold kan få en betydning. Når det er sagt
mener rådmannen i dette tilfellet at slikt kan løses gjennom avbøtende tiltak, og god
konfigurering av virksomhetenes plassering og type slik at ulempene blir minst mulig.
Eiendommene på Gulstadøya er i privat eie, og ble av grunneierne lagt ut for salg
8.12.20144. I kommunestyremøte 11.12.2014, sak 131/2014 Styringsdokument ba
kommunestyret rådmannen om å igangsette en prosess for en mulig ervervelse av
Gulstadøya på Melbu5. En slik prosess skulle ta utgangspunkt i dialog med
grunneierne. Saken så skulle fremmes i forbindelse med budsjettforslag for 2016.
Dersom kommunen erverver Gulstadøya vil vi ha god kontroll på utviklingen gjennom
bl.a. muligheten og hensynta både boliger, industri, forminner i marken og ikke minst
mennesker som bor- og beveger seg i området. Dersom kommunen ikke foretar
erverv, vil vi likevel ha kontroll over evt. fremtidig utvikling av Gulstadøya gjennom
vår rolle som lokal planmyndighet.
4
Nordland fylkeskommune
Fylkeskommunens merknader (sitat):
Planfaglig:
Så langt vi kan se vil dette tiltaket ikke være i strid med regional politikk slik det blant
annet
fremkommer i arealpolitiske retningslinjer i fylkesplanen for Nordland.
4
5
http://www.8445melbu.no/gulstadoya-lagt-ut-for-salg-pa-finn-no-mandag/
http://www.vol.no/nyheter/hadsel/article10444803.ece
Side 57
Kulturminnefaglig:
Vi viser til vårt innspill av 25.3.2015 og har ingen ytterligere merknader. Kulturminner
i Nordland er tilfreds med at varslings- og meldeplikten jf. kulturminnelovens § 8 er
ivaretatt gjennom planens fellesbestemmelser.
Merknadene fra fylkeskommunen tas til etterretning.
4
Statens vegvesen
Vegvesenets merknader (sitat):
Vi uttaler oss som forvaltere av riksveg på vegne av staten forvaltere av
fylkesvegnettet på vegne av fylkeskommunen og som statlig fagmyndighet med
sektoransvar innenfor vegtransport. Saken gjelder etablering av boligbebyggelse ved
Torodden, Gulstadøya på Melbu. Det planlegges oppført 3 mindre blokker i 3 etasjer,
totalt 18 boenheter, med tilhørende uteanlegg. Ved varsel om planstart ga vi innspill
på løsning for myke trafikanter og utbedring av kryss ved Fv82 og Neptunvegen. Våre
innspill er innarbeidet i regulerings-bestemmelsene. Statens vegvesen har ingen
merknader til planforslaget slik det nå foreligger.
Merknaden fra vegvesenet tas til etterretning.
5
Jan Petter Olsen
Olsens merknader (sitat):
Ser av forslag til reguleringsplan for Torodden ved Melbu, at planen vil berøre mitt
naust med biladkomst, stø/dragtau og båtutsett, ved at området fylles igjen. Naust og
området for dragtau stø/dragtau og båtutsett vil ikke kunne benyttes som i dag. Dette
kan jeg akseptere, under forutsetning av at det bygges naust med tilsvarende
fasiliteter i nærheten av eksisterende naust. Planen for utbygging til boligområde ser
flott ut, og vil gi en fin beliggenhet for boliger, så den er jeg positiv til.
Det medfører riktighet at reguleringsplanen vil berøre Olsens naust. Imidlertid anser
rådmannen at selve oppgjøret, det være seg økonomisk- eller på annen måte å angå
den privatrettslige sfære, dvs. at Olsen må henvende seg til Steinsvik entreprenør AS
(som er tiltakshaver) for en løsning. Etter rådmannens vurdering har Olsen rett til
innløsning/ erstatning etter plan- og bygningsloven § 15-2 siste ledd, andre punktum
selv om han selv ikke er grunneier. Kravet må settes frem senest tre år etter at
reguleringsplanen er kunngjort.
6
Fylkesmannen i Nordland
Fylkesmannens merknader (sitat):
Planfaglige mangler
I innspillet herfra ved planoppstart gjorde vi oppmerksom på at også utfylling i sjø kan
kreve egen tillatelse etter forurensningsloven, dersom utfyllingen medfører fare for
forurensning. Det er i denne forbindelse utarbeidet et notat av Multiconsult hvor det er
gjennomført en historisk kildekartlegging, «Miljøgeologisk vurdering». Notatet
konkluderer med at det ikke foreligger opplysninger som gir mistanke om forurenset
sjøbunn i det planlagte utfyllingsområdet. Utfyllingsområdet ligger imidlertid i Melbu
havn, som er avgrenset av en smal innseiling. Vår erfaring tilsier at det vil være fare
for forurensning fra f.eks. TBT, PAH og tungmetaller også i de deler av havneområdet
som ikke ligger i direkte tilknytning til typiske havneaktiviteter. Vi legger derfor til
grunn at tiltaket vil være søknadspliktig, og vil komme tilbake med nærmere
vurderinger av søknaden i denne sammenhengen. I søknaden må det kunne
dokumenteres at sedimentene ikke er forurenset med relevante prøver, eventuelt må
det redegjøres for avbøtende tiltak som tar høyde for at det er forurensede sediment i
utfyllingsområdet. Det bør tas inn i rekkefølgebestemmelsene at det skal foreligge
tillatelse fra Fylkesmannen før det kan gis tillatelse til utfylling.
Planfaglige råd
Vi hadde gjerne sett at intern vei og felles lekeområde var avgrenset som egne formål
i planen, som sikkerhet for at dette får en tilfredsstillende lokalisering og utforming. I
bestemmelsenes § 2.3 kunne det med fordel vært konkretisert hva som menes med
«en vesentlig del av varmebehovet» (som f.eks. at ¾ skal være dekt at andre
energikilder enn elektrisitet og / eller fossile brensler). Ved at det skal være den som
er byggesaksbehandler til en hver tid som skal vurdere hva som skal til for at dette
kravet er innfridd, er det sannsynlig at det blir vanskelig å gå ut over
minimumskravene som er angitt i byggteknisk forskrift. Vi viser i denne
sammenhengen til forskriftens § 14-7, der det bl.a. stilles krav om at «minimum 40 %
av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende
elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker».
Side 58
Hva angår evt. forurensing i sjø/bunn er dette tatt med i rekkefølgebestemmelsene slik
fylkesmannen anviser. Det skal foreligge aksept fra Fylkesmannen før det kan gis
tillatelse til fylling.
Når det gjelder fylkesmannens råd vedr. egne arealformål for internvei og områder for
lek, så mener tiltakshaver at ved å bruke feltbenevnelse, samt byggegrenser rundt
boligene, slik det er i planforslaget, ivaretas plassering og utforming av lek og vei.
Dette støttes av rådmannen.
Hva angår energikilder vil rådmannen peke på kommuneplanens arealdel, kapittel
4.4.1 vilkårenes pkt. 3.3: Ny bebyggelse skal tilrettelegges for bruk av vannbåren
oppvarming. Dette kravet er skjerpende i forhold til TEK10, og rådmannen vil be
kommunestyret om å dispensere fra dette kravet slik at vi ikke er strengere enn
teknisk forskrift.
7
Jan Berge
Berges merknader (sitat):
Jeg viser til mitt brev ad. sak PS-124/20121 datert 191012 og fastholder hva jeg
skriver der. Som et viktig moment i saksbehandlingen, vil jeg be Dem bringe på det
rene om AL Osen miljøpark, Org. Nr. 990935084, har hjemmel for å kunne selge
52/965. Jeg mener salget og reguleringen strider med intensjonen i gaven fra
Brødrene Syr m/flere, tinglyst 260407.
Brev fra Berge datert 19.10.2012 som er vedlagt uttalelsen (sitat):
Ad. sak P5-124/2012. Dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel. Jeg påklager
hermed vedtak i rubr. sak og anfører innholdet i mitt brev av 140812 som legges ved.
Samt at jeg ikke tillater omsøkte regulering som faller inn under Gnr. 53 bnr. 266. Hva
angår nabotomten, protesterer jeg i henhold til gjeldende regler om
nabovarsel. Jeg underbygger mitt standpunkt med å hevde at det bør utarbeides
en helhetlig plan for utnyttelse av Gulstadøya Gnr 53 bnr 266 hvilket støttes i
Fylkesmannens tilsvar. Jeg betrakter omsøkte utbygging som et korttenkt og rent
prolittrelatert foretak med importert arbeidskraft og materiell. Det til skade for en
fremtidig estetisk og samfunnsgagnlig utnyttelse av området.
Berge hevder at et salg av eiendom fra Osen miljøpark til Steinsvik entreprenør strider
i mot intensjonen i gaven fra brødrene Syr m.fl. og viser til tinglyst dokument av
26.04.2007. Rådmannen vil poengtere at kjøp og salg i denne sammenheng tilhører
den privatrettslige sfære, et forhold som kommunen ikke uten videre kan gripe inn i.
Når det er sagt er vi også lokal planmyndighet, og det presiseres at gjennom dette kan
regulere de områdene vi vil såfremt det er i samsvar med overordnet plan, i dette
tilfellet arealplanen. Tiltaket er i samsvar med denne. Berges tvil om vi kan regulere
avvises derfor.
Selv om oppgjøret tilhører den privatrettslige sfære må rådmannen likevel
kommentere Berges anførsler om Osen miljøpark har anledning til å selge eiendom til
Steinsvik entreprenør:
For det første er det ikke registrert servitutter i grunnboka som vi har tilgang på. Her
er således ikke avtalemessige forhold til hinder for et eiendomsskifte.
Hva angår brødrene Syr sin intensjon kommer dette frem i to brev:
!
4.3.2005 til Hadsel kommune, pkt. 4 (sitat): «Hvilke avtaler Hadsel kommune
gjør på dette frie grunnlag – med Karter eiendom AS regner vi for oss å være
uvedkommende, såfremt det ikke bygges eller gjøres noe som sjenerer
Osen estetisk».
!
7.9.2005 høringsuttalelse til forslag til reguleringsplan for Osen miljøpark
(sitat): «Eventuelle boliger bør kun ha 1 etasje for ikke å sperre
utsikten fra E10 og eksisterende bebyggelse».
Brødrene Syr sine ønsker er derfor, etter rådmannens vurdering, kun å regne som
estetiske intensjoner uten at de er festet i tinglyste servitutter.
I Torodden-prosjektet er det, etter rådmannens skjønn, lagt vekt på en god og estetisk
løsning med en byggeskikkform - og materialer som harmonerer med omgivelsene.
Riktignok strir høyden på tiltaket (antall etasjer) i mot brødrene Syr sitt ønske om bare
1 etg. Når det er sagt er utsikten fra E10 (nå Fv82) allerede berørt ved at her er
oppført et butikklokale (REMA1000) rett nord for Torodden mellom Fv82 og Torodden.
Dette bygget sperrer mer for utsikten fra Fv82 enn de fremtidige byggene på Torodden
vil gjøre. Først og fremst har dette med avstanden til Fv82. Rådmannen konkluderer
derfor med at tiltaket ikke vil sperre for utsikten i vesentlig grad, og at det derfor ikke
strir i mot brødrenes ønske i nevneverdig grad.
Side 59
Foto: Google earth street view
Berge sier videre at han ikke tillater omsøkte regulering som faller inn under Gnr. 53
bnr. 266. I følge matrikkelen er nevnte gårds- og bruksnummer et felleseie, bestående
av 10 parter. En uttalelse vedr. denne eiendommen burde således, etter rådmannens
mening kommet som en fellesuttalelse, og ikke fra en enkelt person.
I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel som ble endelig vedtatt i
2014 kom her et innspill fra Gulstad Grunneierlag datert 21.04.20136. Her står det
vedr. GBnr. 53/266 (sitat):
Gulstad Grunneierlag sendte inn første innspill til kommunens arealplan 25. mai 2012.
I dette brevet viser Grunneierlaget til avholdt møte hvor eierne av Gulstadøya gnr.53.
bnr 266 enstemmig ble enige om at hele arealet på eiendommen ønskes anvendt til
boligformål.
Videre skriver de (sitat):
Grunneierlaget opprettholder en enstemmig enighet om at hele bnr 266 bør anvendes
til boligformål. Viser også til kommunes egne anmerkninger om at det ønskes å rette
fokus på bo- og næringsarealer da disse områdene anses som strategisk viktig for å få
en positiv samfunnsutvikling slik styringsdokumentet legger opp til, noe Grunneierlaget
forslag samsvarer med. Gulstad Grunneierlag er opptatt av at området kan
nyttegjøres, og det til flere formål. Grunneierlaget håper derfor at innspillene tas til
etterretning og at det oppfattes som en positiv tilnærming til nytte for lokalsamfunnets
nærings- og samfunnsutvikling.
Grunneierlagets holdning tilkjennegjort i dette brevet viser at de ser positivt på
boligbygging på GBnr. 53/266. Da uttalelsen ble skrevet var det allerede klart at
Steinsvik hus & entreprenør AS ønsket å bygge mellom Torodden og Litjholmen.
I planforslaget er det bare Neptunveien med veiskuldere som berører 53/266.
Berge henviser videre til at han påklagde kommuneplanens arealdel. Det er ikke
anledning til å påklage kommuneplanens arealdel, jf. plan- og bygningsloven § 11-15
siste ledd. Henvisningen til klagen avvises derfor. Tiltaket på Torodden er i samsvar
med overordnet plan.
Vurderinger i forhold til arealplanens energikrav:
I kommuneplanens arealdel, planbestemmelsenes kapittel 4.4.1 Boliger, vilkår nr. 3 er
her angitt vilkår om alternative energikilder. Kravet i arealdelen er skjerpende i forhold
til teknisk forskrift, som er utledet av plan og bygningsloven. Det finnes ikke tilsvarende
bestemmelser i en rekke av de kommunene vi kan sammenligne oss med. Dette
medfører at boligene i seg selv blir dyrere i Hadsel enn i f.eks. Sortland, når man ser
bort fra tomtepriser og tilknytningsutgifter for kommunaltekniske anlegg.
Rådmannen vil derfor tilråde kommunestyret at man i denne saken dispenserer fra
kommuneplanens arealdel, planbestemmelsenes kapittel 4.4.1 Boliger, vilkår nr. 3 om
alternative energikilder. Teknisk forskrift (TEK10) legges heller til grunn slik som anført i
planforslaget, bestemmelsenes § 2.3 Energi.
Reguleringssaken er fremmet som privat forslag til regulering, og er forutsatt og ikke
påføre kommunen økonomiske konsekvenser annet enn det som følger av
utbyggingsavtalen. Det fremmes egen sak om utbyggingsavtale på Torodden senere.
6
ePhorte: 2012/310-253
Side 60
Konklusjon
Rådmannen er kommet frem til den konklusjon at planforslaget for reguleringsplan
MB50, boligområde på Torodden ved Melbu, gbnr. 52/1, 52/965 og 53/266 kan
godkjennes med hjemmel i plan- og bygningsloven av 2008 § 12-12. Samtidig vil
rådmannen be kommunestyret å dispensere fra kommuneplanens arealdel,
planbestemmelsenes kapittel 4.4.1 Boliger, vilkår nr. 3 om alternative energikilder da
denne er skjerpende i forhold til TEK10, og dermed vil fordyre prosjektet. Teknisk
forskrift (TEK10) legges heller til grunn slik som anført i planforslaget, bestemmelsenes
§ 2.3 Energi. Videre vil rådmannen tilrå at her utarbeides en utbyggingsavtale med
Steinsvik hus & entreprenør i henhold til mal for utbyggingsavtaler som kommunestyret
vedtok i sak PS 13/2013 den 01-03-2012. Utbyggingsavtalen vil avklare fordeling av
utgifter til vei kommunalteknikk, både i forhold til investeringer og drift.
Side 61
V
DR110
4,0
c+14,0
#4
c+14,0
o_SVT
H140_1
#3
1,
0
#2
o_SV
#1 1,0
2,5 5,5
f_BBB
3,8 da
4612
52/399
SP160
TEGNFORKLARING
PBL § 12-5 REGULERINGSFORMÅL
BYGGEOMRÅDER
(PBL § 12-5, pkt 1)
Boligbebyggelse , blokkbebyggeles
Småbåtanlegg
SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR
(PBL § 12-5, pkt 2)
Veg
Annen veigrunn
Frisikt H140-1
Sjø
BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG
(PBL § 12-5, pkt 6)
HENSYNSONER
(PBL § 12-6)
Bestemmelsesområde
BESTEMMELESOMRÅDER
LINJESYMBOLER MV.
Ekvidistanse 1m
30m
24.11.15
DATO
NJK
SIGN.
Avkjørsel, både inn- og utkjøring
Planens begrensning
Formålsgrense
Byggegrense
Frisiktlinje
Regulert senterlinje
Regulert kant kjørebane
Grense for angitt hensynssone
Grense for bestemmelser
Kartmålestokk: A3/1:500
10m
20m
Kilde for basiskart: Hadsel kommune
Dato for basiskart: 06.01.15
Koordinatsystem: UTM sone 33/Euref89
Høydegrunnlag:
0
Planens dato : 30.06.2015
SAKSNR
Arealplan-ID:
MB50
Side 62
Torodden
f_BSB
2,7 da
MB50
c+14,0
4,
0
Revisjon
Påført mer info i tittelfel
Detaljreguleringsplan for Torodden, Melbu
Hadsel kommune
med tilhørende bestemmelser
KODE
SAKSNR
SIGN.
DATO
SAKSBEHANDLING IFLG . PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
Varsel om oppstart
21.02.15 NJK
1.gangs behandling
off.ettersyn:05.09.15-19.10.15
27.08.15 NJK
2.gangs behandling
Vedtak:
FORSLAGSTILLER: Steinsvik Hus & Entreprenør AS
PLANEN ER UTARBEIDET AV:
September arkitekter AS
Y492500
V
Y492450
X7598650
X7598600
Litl-holmen
Y492400
PLANBESKRIVELSE FOR
DETALJREGULERINGSPLAN FOR
TORODDEN, MELBU, HADSEL KOMMUNE
PLAN NR. MB50.
Utarbeidet av September Arkitekter as
Dato: 08.07.15
Side 1 av 35
Side 63
Innhold
1 Sammendrag........................................................................................................ 5
2 Bakgrunn.............................................................................................................. 5
2.1 Hensikten med planen.................................................................................... 5
2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold........................................................5
2.3 Utbyggingsavtaler.......................................................................................... 5
2.4 Krav om konsekvensutredning........................................................................5
3 Planprosessen...................................................................................................... 6
3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart.......................................................6
3.1.1 Samrådingsmøte......................................................................................... 6
4 Planstatus og rammebetingelser........................................................................... 7
4.1 Overordnede planer....................................................................................... 7
Fylkeskommunale planer...................................................................................... 7
Kommuneplanens arealdel 2014-2026.................................................................7
4.2 Gjeldende reguleringsplaner..........................................................................8
4.3 Tilgrensede planer......................................................................................... 8
4.4 Temaplaner.................................................................................................... 9
4.4.1 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer................................................9
4.4.2 Lokal forskrifter og retningslinjer som gjelder for planarbeidet....................9
5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold.................................................9
5.1 Beliggenhet og planavgrensning.....................................................................9
5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk....................................................11
5.4 Landskap..................................................................................................... 14
5.5 Kulturminner og kulturmiljø.........................................................................14
5.6 Naturverdier................................................................................................. 14
5.7 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder...........................................14
5.8 Trafikkforhold.............................................................................................. 14
5.9 Barn og unges interesser.............................................................................. 15
5.10 Sosial infrastruktur..................................................................................... 15
5.11 Universell tilgjengelighet............................................................................ 15
5.12 Teknisk infrastruktur.................................................................................. 15
5.13 Grunnforhold............................................................................................. 16
5.14 Støyforhold................................................................................................. 16
5.15 Luftforurensing.......................................................................................... 17
5.16 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon).............................................17
Side 2 av 35
Side 64
5.17 Analyser/ utredninger................................................................................ 17
Geoteknisk vurdering......................................................................................... 17
Sol-/skyggestudie.............................................................................................. 17
6 Beskrivelse av planforslaget................................................................................ 18
6.1 Planlagt arealbruk......................................................................................... 18
6.1.1 Reguleringsformål..................................................................................... 18
6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål.................................................18
6.3 Bebyggelsens plassering og utforming.........................................................19
6.3.1 Bebyggelsens høyde.................................................................................. 20
6.3.2 Grad av utnytting (veileder) Forskrift..........................................................21
6.3.3 Antall boliger, leilighetsfordeling...............................................................21
6.4 Boligmiljø/ bokvalitet................................................................................... 21
6.5 Parkering..................................................................................................... 21
6.6 Tilknytning til infrastruktur..........................................................................22
6.7 Trafikkløsning.............................................................................................. 22
6.7.1 Kjøreatkomst............................................................................................. 22
6.7.2 Utforming av veger.................................................................................... 22
6.7.3 Tilgjengelighet for gående og syklende.....................................................22
6.8 Miljøoppfølging............................................................................................ 22
6.9 Universell utforming..................................................................................... 22
6.10 Uteoppholdsareal og lekeplass...................................................................23
Privat og felles uteoppholdsareal........................................................................23
Lekeplass........................................................................................................... 23
Ivaretakelse av eksisterende og evt. ny vegetasjon.............................................23
Turveier.............................................................................................................. 23
Atkomst og tilgjengelighet................................................................................. 23
Sesongbruk........................................................................................................ 24
Andre uteoppholdsarealer.................................................................................. 24
Krav om utomhusplan og rekkefølgebestemmelse..............................................24
Småbåtanlegg..................................................................................................... 24
6.11 Kulturminner og kulturmiljø.......................................................................24
6.12 Sosial infrastruktur..................................................................................... 24
6.13 Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett...........................24
6.14 Plan for avfallshenting/ søppelsug..............................................................24
6.15 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS.................................................................24
Side 3 av 35
Side 65
6.16 Rekkefølgebestemmelser............................................................................ 24
7 Konsekvensutredning......................................................................................... 24
8 Virkninger/konsekvenser av planforslaget..........................................................24
8.1 Overordnede planer..................................................................................... 24
8.2 Stedets karakter, Landskap og estetikk.........................................................25
8.3 Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi.................................................25
8.4 Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven.......................................25
8.5 Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk.......................................................25
8.6 Uteområder.................................................................................................. 26
8.7 Trafikkforhold /støy..................................................................................... 26
8.8 Barn og unges interesser.............................................................................. 26
8.9 Sosial infrastruktur....................................................................................... 26
8.10 Universell tilgjengelighet............................................................................ 26
8.11 ROS analyse................................................................................................ 26
8.12 Teknisk infrastruktur.................................................................................. 27
9 Innkomne innspill............................................................................................... 27
Vedlegg:............................................................................................................. 35
Side 4 av 35
Side 66
1 Sammendrag
Hensikten med planarbeidet er å utvikle området for etablering av tre boligbygg i tre
etasjer med tilhørende parkeringsanlegg. % utnyttelsesgrad ca 40 % BYA.
2 Bakgrunn
På vegne av Steinsvik Hus & Entreprenør as fremmes det forslag om å regulere til
blokkbebyggelse på et område som i kommunedelplanen er avsatt til boligformål.
2.1 Hensikten med planen
Hensikten med planarbeidet er å utvikle området med boliger med tilhørende
uteoppholdsareal, parkering og småbåtanlegg for beboerene. Adkomst til området
vil skje fra Neptunveien. Hovedformål for området vil være boligbebyggelseblokkbebyggelse.
2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold
Tiltakshaver: Steinsvik Hus & Entreprenør as, Boks 13, 8459 Melbu
Plankonsulent: September arkitekter as, Sparavollen 7, 3021 Drammen
Eierforhold:
Gnr/Bnr
Eier
52/965
Al Olsen Miljøpark BA.
Steinsvik Hus & Entreprenør as har opsjonsavtale på den del som
ligger innenfor planområde?
52/1
Edith og Gunnar Fredriksens minnestiftelse
gjelder del av Neptunveien,
53/266
Gulstadøya grunneierlag /Hadsel kommune, gjelder del av
Netpunveien UAVKLART EIERFORHOLD
2.3 Utbyggingsavtaler
Det er ved varsel om planstart annonsert oppstart av arbeid med utbyggingsavtaler
vedrørende evt. utbygging av offentlig vei-, vann- og avløpsanlegg. Dette ivaretas i
bestemmelsene.
2.4 Krav om konsekvensutredning
Det er av Hadsel kommune gjort en vurdering i forhold til forskrift om
konsekvensutredning av 2009, kap II. Tiltaket faller inn under §3 Planer og tiltak
som skal vurderes etter forskriftens §4.
Side 5 av 35
Side 67
I hht referat fra Forhåndskonferanse, 18.12.14, har Hadsel kommune gjort en
vurdering om at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning.
Disse kriteriene ønskes spesielt vurdert i forhold til virkninger for miljø og samfunn:
Tiltaket:
er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap,
naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø.
g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av
luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning
h) medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom
i) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen
Forslagstillers vurdering/kommentar:
Punkt a)
Planområdet ligger innenfor et område som er avsatt til boligformål i
kommunedelplan, 2014-2026 . Disse forhold ble da vurdert i forbindelse med
arbeidet med overordnet plan. Tiltaket er dermed tidligere vurdert til å ikke være
lokalisert eller komme i konflikt med særlig verdifulle landskap, naturmiljø,
kulturminner eller kulturmiljø. Se også punkt 5.4-5.6 i planbeskrivelsen.
Punt g)
Området øst for planområdet er avsatt til næring/industriområdet i
kommunedelplanen. Omfanget og type næring som skal etableres er uavklart. Det
vil måtte tas hensyn til forhold rundt evt luftforurensning, støy eller lukt innenfor
dette næringsområde ved en evt utbygging der. Viser også til vurdering under pkt
a). Det aktuelle tiltaket er dermed vurdert til å ikke gi vesentlig økning i antall
personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller
kan føre til vesentlig forurensning. Se også punkt 5.14 og 5.15.
Punkt h)
Det kan være fare for flom og stormflom i området. Dette, sammen
med forhold rundt ulykker, ras og skred, er vurdert nærmere i ROS-analysen. Se
punkt 8.12. Forhold rundt flom/stormflo sikres ved at 1.etg legges på min kote
+3,5. NGO 1954. Det er gjort en vurdering at tiltaket ikke medfører risiko for
alvorlige ulykker, ras, skred og flom.
Punkt i)
Se punkt g)
3 Planprosessen
3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart
Det ble avholdt oppstartsmøte hos Hadsel kommune den 18.12.14.
Igangsatt planarbeid ble kunngjort i Vesterålens Avis den 21.02.15 og brev om
varsel om oppstart ble sendt berørte naboer, organisasjoner og myndigheter etter
liste fra Hadsel kommune den 21.02.15 med frist for innspill 23.03.15.
3.1.1 Samrådingsmøte
Det ble avholdt et samrådingsmøte på Melbu den 24.02.15. Det var naboer og andre
interessente i møtet. I møtet ble det av plankonsulent lagt frem skisser på mulig
Side 6 av 35
Side 68
utbygging av området i form av tre boligblokker i tre etasjer, med felles
uteoppholdsareal og nærlekeplass, samt carportanlegg mot Neptunveien.
Kort sammendrag av innspill:
Bekymring for støy og støv fra transport til og fra planlagt næringsområde på
østsiden.
Plankonsulent redegjorde for at både trafikk -og støyproblematikk skal vurderes
nærmere i planarbeidet.
Representant fra Gulstadøya grunneierlag hevdet at planavgrensningen mot sør lå
inne på deres eiendom GBNR 53/266.
Plankonsulent henviste til at kartgrunnlag var motatt fra Hadsel kommune. Evt feil i
dette skulle undersøkes.
Generelt var det positive tilbakemeldinger på at det ønskes å etablere boliger på
området.
4 Planstatus og rammebetingelser
4.1 Overordnede planer
Fylkeskommunale planer
Planforslaget er ikke i strid med Fylkesplan for Nordland 2008-2011, arealpolitiske
retningslinjer.
Planforslaget er ikke i strid med Klimautfordringer i Nordland 2011-2010.
Kommuneplanens arealdel 2014-2026.
Utsnitt Kommuneplanens arealdel 2014-2026, planområdets plassering er markert med rød ring.
Side 7 av 35
Side 69
Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til boligbebyggelse, felt B23, som
krever detaljregulering.
4.2 Gjeldende reguleringsplaner
Deler av plan MB15, 1949 ligger inne på området. Dette er en eldre plan og
planarbeidet skal derfor, i følge Hadsel kommune, forholde seg til Kommuneplanens
arealdel 2014-2026, hvor området er avsatt til bolig.
4.3 Tilgrensede planer
Tilgrensende plan i nord er MB13 Melbu sentrum del 2, 29.11.84, som blant annet
viser industriområde med kryssløsnig Neptunveien/Fv82. I dag er det etablert en
matbutikk i områder.
Utsnitt reguleringsplan MB13, kryss FV82/Neptunveien og forretningsområde.
Reguleringsplan MB13, Melbu sentrum, del 2, fra 1984.
Side 8 av 35
Side 70
4.4 Temaplaner
4.4.1 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer
•RPR for barn og unge:
De rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser som skal bidra til å styrke barn og
unges interesser i planleggingen setter blant annet krav til gode oppvekstforhold i
nærmiljøet, samt krav til utformingen av arealer og anlegg.
•RPR for samordnet areal- og transportplanlegging:
Retningslinjene skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet
etter plan- og bygningsloven i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige
myndigheter. Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av
arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av
kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Arealbruk og transportsystem skal
utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse med
miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet
og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn at langsiktig, bærekraftig
perspektiv i planleggingen.
•Planlegging i kyst- og sjøområder
•Universell utforming
•Differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen.
•Klima- og energiplanlegging i kommunene
•Flom- og skredfare i arealplaner
4.4.2 Lokal forskrifter og retningslinjer som gjelder for planarbeidet
• Kommuneplanes arealdel, bestemmelser og retningslinjer, kap 4.4.1-boliger
5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold
5.1 Beliggenhet og planavgrensning
Området er i hovedsak et sjøområde og ligger mellom Torodden og Litl-Holmen, øst
for Melbu sentrum. Området grenser til fremtidig næringsområde i øst (i dag sjø),
friområde i nord, boligområde i sør (i dag sjø) og Melbu havnebasseng i vest.
Området er bebygd med ett båtskur.
Side 9 av 35
Side 71
52/201 52/190
37
/323
TA
STRANDGA
52/787
24C
REMA
2
24B
24A
43A
Forr. /456
NEPTUNVEIEN
52/840
39
41
IDRETTSVEIE
Fv 82
BAKKE
03
GATA
Planområdet er på ca 5,2 daa og gjelder sørlige del av Torodden og nordlige del av
Litl-holmen, med sjøområde i mellom. Planavgrensningen følger eiendomsgrensene
mot nord og sør. Det er mot vest gjort en mindre tilpasning av planavgrensningen
for å få med småbåtanlegg. Mot øst er del av Neptunveien med i planområdet og
avgrensningen følger regulert kant vei.
22C
22B
22A
44
1A
/530 /377
4
1B
/353
52/356
3
52/4
52/399
20C
Torodden
Johnlarsaberget
52/965
Litl-holmen
Kartutsnitt med ny planavgrensning mot sjø
5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk
Planområdet er i dag avsatt til boligformål i kommunedelplanens arealdel. Det står
et eldre båtnaus i planområdets nordøstre del, ellers er området ubebebyd med
fjæralinje og sjø.
Side 11 av 35
Side 73
Området rett nord for planområet, med nordre del av Torodden, er i
kommunedelplanens arealdel regulert til friomåde. Området i nordøst, sør for
Standgata, er bebygd med eneboliger. Ved Strandgata ligger også en matbutikk.
Området øst for planområdet er ubebygd/noe sjø og er i kommuneplanes arealdel
regulert til næring. Området videre sørover, på vestsiden av Neptunveien er ikke
bebygd men avsatt til boligformål. Lengst i sør ligger et område med småbåthavn
som er regulert til område for ferdsel i sjø.5.3 Stedets karakter og eksisterende
bebyggelse
Side 12 av 35
Side 74
Eiendommen er et ubebygd, vestvendt sjøområde mellom to nes og Neptunveien.
Området er åpent med nesten ingen vegetasjon, foruten noe gress og et par busker.
Nordøst for området er det boligfelt med eneboliger. Netpunveien, ligger på en
fylling.
Oversiktsbilde med forretningsbygg, boliger og Strandgata til høyre, Melbu sentrum rett fram,
Småbåthavn Gulstadøya til venstre.
Side 13 av 35
Side 75
Nord for området liggen et en-etasjes næringsbygg med flatt tak. Fylkesvei 82,
Strandgata, innfartsveien til Melbu sentrum, ligger nord for området. Det er boligfelt
med hovedsak eneboliger nord for denne veien.
5.4 Landskap
• Topografi og landskap
Utbyggingsområdet består av sjøområde og to nes med fjæregrunn/fjell.
• Solforhold
Området er åpent i alle retninger og har veldig gode solforhold.
• Lokalklima
Området ligger forholdsvis beskyttet i indre havn. Dominerende vindretning er vind
fra sørvest.
5.5 Kulturminner og kulturmiljø
Det ligger en del automtiske fredede kulturminner på Gulstadøya. Det er ikke
registrert kulturminner i selve planområdet.
5.6 Naturverdier
Området ligger nært vei og bebyggelse og er ikke preget av dyreliv
Det er ingen registreringer i naturbasen eller annen kjent informasjon om truede
arter i området. Området har lite vegetasjon som kan bidra positivt til lokalklimaet,
og området vurderes til å ha liten verdi for naturmangfoldet.
5.7 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder
På deler av planområdet er det fjæraområde hvor det i dag ligger ett båtnaus. Det er
regulert et friområdet rett nord for planområde med to naust. Videre er Gulstadøya
et flott rekreasjonsområde med noe vegetasjon og strand/fjære.
5.8 Trafikkforhold
• Kjøreatkomst
Planområdet har i dag adkomst fra Neptunveien via Fylkesvei 82, Strandgata.
Neptunveien er en asfaltert vei med bredde ca 4,5 m som går delvis på fylling videre
sørover og ender i et småbåtanlegg ytterst på Gulstadøya.
• Trafikkmengde
I henhold til Nasjonal vegdatabank har Strandgata (FV82) en fartsgrense på 50 km/t
og en ÅDT på ca 3850 forbi planområdet. Neptunveien har en fartsgrense på 50
km/t. Trafikkmengde på Neptunveien er ikke oppgitt, men anses å være relativ lav.
Det planlagte boligprosjektet med 18 enheter vil ikke generere stor økning i
trafikktallet.
Side 14 av 35
Side 76
• Trafikksikkerhet for myke traffikanter
Strandgata har fortau på øvre side av vegen. Ved busstopp ved kryss Fjellveien, ca
250 m vest for Neptunveien, er det gangfelt. Det er også gangfelt ved Asvo, ca 350
m øst for Neptunveien.
Det er hverken fortau eller egen gangvei for gående-syklende langs Neptunveien.
• Kollektivtilbud
Det er flere busstopp i Strandgata, ett ved Fjellveien ca 400 m fra planområdet og
ett ved kryss Knausenfaret, ca 500 m fra planområdet.
Fra Melbu går det ferge til Fiskebøl (Lofoten)
5.9 Barn og unges interesser
Se punkt 5.7, 5.10 og 5.11.
Det skal anlegges nærlekeplass i planområdet med gode solforhold og som
avskjermes mot trafikk. Se punkt 6.10
5.10 Sosial infrastruktur
En dagligvarebutikk ligger rett nord for planområdet. Bensinstasjon ca 300 m fra
planområdet. Øvrig tjenestyting ligger i Melbu sentrum, 800-1000 m fra området,
mens for et større tilbud må man til Stokmarknes som ligger 15 km mot nordøst.
Barne -og videregående skoler, samfunnshus og idrettsanlegg ligger ovenfor
Strandgata, ca 1 km nord for planområdet.
Det ligger 13 barnehager i Hadsel kommune, hvor tre av disse ligger på Melbu. To
ligger ved skoleområdet, nord for Strandgata. Hoppensprett barnehage ligger
nærmest, ca 600 m fra planområdet.
5.11 Universell tilgjengelighet
Planområdet med ny fylling er relativt flatt og har et godt utgangspunkt for
universell tilgjengelighet.
5.12 Teknisk infrastruktur
• Vann og avløp
Tiltaket forutsetter tilkopling til kommunens VA-nett. Avløp fra området må pumpes
til selvfallsledning ved FV 82. Hovedvannledning kan da legges i samme grøft med
mulighet for framføring av brannvann til boligområdet. Eksisterende VA-ledninger i
sjø må flyttes i sjø, eventuelt legges i Neptunveien forbi boligene. Dette avklares
igjennom utbyggingsavtale som utarbeides parallelt med reguleringsplanen.
• Energiforsyning og alternativ energi, fjernvarme m.m
Side 15 av 35
Side 77
Luftkabler for strøm går langs Neptunveien. Området har ikke fiberoptisk bredbånd,
men kabelTV.
Det er ihht Trollfjordkraft ikke behov for ny nettstasjon. Det ligger en eksisterende
trafo 150 m nord for planområdet med nok kapasitet for de planlagte boligene. Se
kartutsnitt.
Kommuneplanenas arealdel 2014-2026 sier:
I boliger skal det etableres alternative energikilder i tillegg til elektrisitet. Dette skal
reguleres i reguleringsplanens planbestemmelser som skal legge føringer for
alternative energikilder. Følgende alternative energikilder skal vurderes:
3.1. Økt bruk av varmepumper
3.2. Økt bruk av miljøvennlig vedfyring
3.3. Ny bebyggelse skal tilrettelegges for bruk av vannbåren oppvarming
Området har tilgang til offentlig renovasjon.
5.13 Grunnforhold
Utfra løsmassekart (NVE) ligger områdene på land på bart fjell. (ellers sjøområde).
Det er utarbeidet en geoteknisk vurdering av området i hht krav i kommuneplanens
arealdel, se vedlegg.
For ledninger i området se pkt 5.12.
5.14 Støyforhold
FV 82 Strandgata ligger ca 135 m fra den nye planlagte bebyggelsen.
Side 16 av 35
Side 78
Med bakgrunn i fartsgrenser og trafikkmengder på de nærliggende veiene, samt
planområdets plassering i forhold til disse, anses området ikke å være utsatt for
støy over gjeldende retningslinjer.
Det er i hht kommunedelplanen/referat oppstartsmøtet satt krav om støyvurdering
for tiltaket. Under planarbeidet har kommunen så trukket tilbake kravet, da det ikke
er klart hvilken type næring/industri som evt vil komme på naboområdet mot øst.
Fremtidig ÅDT på Neptunveien er dermed uklar. I hht Hadsel kommune vil det være
krav om støyutrendning ved en evt. regulering til fremtidige industriformål, og evt.
støyavbøtende tiltak vil da innarbeides i denne planen.
5.15 Luftforurensing
Området har ikke kjent luftforurensning. Det er heller ikke mottatt innspill om slike
forhold.
5.16 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon)
Planforslaget gjelder tre mindre boligblokker på et lite område, og planen har
således liten kompleksitet og vil ikke ha store påvirkninger på områdene rundt. Det
er derfor kun utarbeidet én ROS-analyse som beskriver endringer som følge av
planen. Se pkt 8.11.
5.17 Analyser/ utredninger
Geoteknisk vurdering
Det utarbeides en geoteknisk vurdering i hht Kommuneplanens krav ved utbygging/
fylling på felt B23. Notatet kokluderer med at planforslaget ikke ligger i et løsneeller utløpsområde for skred. Områdestabiliteten vurderes derfor å være
tilfredsstillende, og tilfredsstiller således kravene i TEK10. Planlagt utfylling kan
derfor gjennomføres. Se vedlegg
Historisk kildekartlegging, miljøgeologi
Før det kan fylles ut i sjø skal det gjøres en historisk kildekartlegging av området for
å vurdere om det er behov for miljøundersøkelser av sjøbunnen i utfyllingsområdet.
Rapporten konkluderer med at det ikke foreligger opplysninger som gir mistanke
om forurenset sjøbunn i planlagt utfyllingsområde. Dette ut fra at opplysninger fra
kommunen om området er relativt uberørt, og det antas å være lite løsmasser i
utfyllingsområdet. Det anses derfor ikke som nødvending med miljøprøvetaking av
sjøbunnssedimenter i det planlagte utfyllingsområdet. Se vedlegg.
Sol-/skyggestudie.
Det er utarbeidet en sol- skyggestudie for området, se pkt 6.4.
Side 17 av 35
Side 79
6 Beskrivelse av planforslaget
6.1 Planlagt arealbruk
Området reguleres til boligformål for etablering av tre mindre boligblokker i 3
etasjer. Bygningene plasseres på en ny fylling vest på tomta i nord-sørlig retning
med innganger fra øst. Carporter legges langs Neptunveien med adkomst fra ny
intern vei. Vest på tomten ml boligene anlegges det felles uteområde med
nærlekeplass.
6.1.1 Reguleringsformål
Planområdet reguleres til følgende. formål, jfr. plan- og bygningsloven §12-5:
-Boligbebyggelse (BBB) (med carport, internvei og lekeplass)
-Småbåtanlegg (f_BSB)
-Offentlig vei (o_SV)
-Annen veigrunn, snøopplagring (o_SVT)
-Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (V)
6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål
Boligbebyggelse (BBB)
Innenfor felt B tillates det oppført tre boligblokker i 3 etasjer. Samlet BRA inkl
garasje er på ca 2.320 kvm. Atkomst vil være fra Neptunveien via intern atkomstvei
mot øst. Egnede områder rundt bygningene skal opparbeides til felles
uteoppholdsareal og lekeplass med utgangspunkt i gjeldene krav i kommuneplanen.
Parkering for besøkende anlegges på bakken langs ny intern vei. Det tillates etablert
sykkelparkering innenfor området.
Småbåtanlegg (f_BSB)
Det kan etableres anlegg for flytebrygger for beboerne i området. Plassering og
utforming sikres ved byggesak.
Offentlig vei (o_SV)
Gjelder eksisterende atkomstveg Neptunveien som i dag har en asfaltert bredde på
ca 4,5 m. Vegen utvides fra planområdet og frem til kryss Strandgata. Vegen
foreslås av kommunen opparbeidet i hht dimensjoneringsklasse S1 Samleveg i
boligområder med fartsgrense 50 km/t, med ensidig fortau. Tverrprofil i hht C.15 i
Vegnormalen, blir da med ensidig fortau 8m (kjørebredde inkl skulder 5,5 m og
fortau inkl skulder 2,5 m) Det avsettes 1m snøopplagring/byggegrense til carporter.
Detaljer rundt opparbeidelse tas videre i en utbyggingsavtale.
Annen veigrunn, snøopplagring (o_SVT)
Side 18 av 35
Side 80
Det anlegges et område mellom fortau og carporter for snøopplagring, avstand til
byggegrense carporter er 1m.
Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (V)
Gjelder eksisterende sjøområde
Bestemmelsesområde #1-3 Garasjeanlegg
Feltet er avsatt til carporter for beboere innenfor planområdet. Det tillates etablert
sykkelparkering og boder innenfor feltet. Adkomst til parkeringsanlegg reguleres fra
ny intern vei.
Bestemmelsesomårde #4 Lekeplass
Innenfor området boligbebyggelse skal det opparbeides et nærlekområde for
beboerene. De til enhver tid gjeldende krav til leke- og uteoppholdsarealer skal
oppfylles og dokumenteres ved utomhusplan.
6.3 Bebyggelsens plassering og utforming
Bebyggelsens plassering er vist på plankartet. Bebyggelsen er foreslått lagt i nordsørlig retning, helt vest på området for å få gode uteoppholdsareal mot vest, både
for leilighetenes balkonger og på bakken. På område mot Neptunveien i øst
anlegges caporter, parkering og internvei.
Skisse mulig bebyggelse sett fra sørvest
Side 19 av 35
Side 81
Skisse mulig bebyggelse sett fra nord
Skisse mulig bebyggelse sett fra nordvest
Bebyggelsen på tomta tenkes fordelt på tre tydelige adskilte bygningsvolum med
egne trapperomskjerner.
6.3.1 Bebyggelsens høyde
Maks gesimshøyde er regulert til kote +14,0. Dette tilsvarer 3 etasjer med boliger.
Lengdesnitt L1; ny bebyggelse med eksisterende boliger bak
Lengdesnitt L2; matbutikk med eksist. boligbebyggelse og ny bebyggelse
Side 20 av 35
Side 82
6.3.2 Grad av utnytting (veileder) Forskrift
Grad av utnytting for byggeområdet er %-BYA=40% inkl garasjeanlegg.
Parkeringsplasser på terreng medregnes med 18 kvm pr plass. Området for
lekeplass og carportanleggg er en del av formålet boligbebyggelse
6.3.3 Antall boliger, leilighetsfordeling
Det planlegges for tre bygninger med til sammen 18 leiligheter.
Fordelingen leilighetstyper blir omtrent slik:
9 stk 4-roms på ca 90 kvm
9 stk 3-roms på ca 84 kvm
6.4 Boligmiljø/ bokvalitet
Alle leiligheter har egen balkong eller uteplass, disse er vest- eller sørvendte. Det
planlegges felles uteområde med lekeplass på bakkeplan, mellom husene. Området
åpner seg mot vest og har veldig gode utsikts- og solforhold.
Sol-/skyggestudie viser gode solforhold både for felles uteoppholdsareal og
lekeplass, og for balkonger/terrasser mot vest.
Området for planlagt bebyggelse (planområdet) ligger så åpent til at ny bebyggelse
ikke vil påvirke solforhold til eksisterende boliger i nordøst.
21 juni kl 09
21 sept kl 09
1:250
1:250
21 juni kl 12
1:250
21 sept kl 12
1:250
21 juni kl 16
21 sept kl 16
1:250
1:250
21 juni kl 19
21 sept kl 19
1:250
1:250
6.5 Parkering
Det planlegges parkering og sportsboder for beboerne i egne carportanlegg, 18 pplasser. Sykkelparkering (2 pr leilighet) og gjesteparkering plasseres på bakken, ca
9 p-plasser.
Side 21 av 35
Side 83
6.6 Tilknytning til infrastruktur
Den planlagte bebyggelsen tilknyttes eksisterende infrastruktur. Eksist. VA ledning i
sjø må flyttes noe eller det legges ny i Neptunveien. Det jobbes med
utbyggingsavtale parallellt med reguleringsplanforslag. Se også pkt. 5.13.
6.7 Trafikkløsning
Det er gjort en trafikkvurdering basert på Vegnormalen og innspill fra Statens
vegvesen og Hadsel kommune, som spesielt ivaretar forholdet til myke trafikkanter/
sikker skolevei. Se kommentar merknad fra Vegvesenet.
6.7.1 Kjøreatkomst
Den planlagte bebyggelsen får adkomst til carportanlegg og
besøksparkeringsplasser fra ny intern vei via Neptunveien, se illustrasjonsplan. Det
er gode sikforhold for atkomst fra Neptunveien.
6.7.2 Utforming av veger
Neptunveien har i dag en asfaltert bredde på ca 4,5 m. I planforslaget reguleres
veien med en tverrprofil på 8 m inklusive ensidig fortau (kjørebredde inkl skulder
5,5 m og fortau inkl skulder 2,5 m) Det avsettes 1m snøopplagring/byggegrense til
carporter. Detaljer rundt opparbeidelse tas videre i en utbyggingsavtale og
opparbeidelsen sikres i rekkefølgebestemmelser.
Krysset ml FV82 og Neptunveien strammes opp og bygges i hht gjeldene reg.plan
og vegnormaler. Statens vegvesen skal godkjenne tegningene. Detaljer rundt
opparbeidelse tas videre i en utbyggingsavtale og opparbeidelsen sikres i
rekkefølgebestemmelser.
6.7.3 Tilgjengelighet for gående og syklende
Gående -og syklende når området via eksist. fortau langs øvre side av Strandgata og
videre ned nytt fortau langs Neptunveien. Det skal også etableres en gangog
sykkelveg langs FV82 ml avkjøring renseanlegg GBNR 52/840 og gangfelt/
busslomme i retning Melbu sentrum. Strekning ca 50 m. Detaljer rundt
opparbeidelse tas videre i en utbyggingsavtale og opparbeidelsen sikres i
rekkefølgebestemmelser.
6.8 Miljøoppfølging.
Evt riving av eksisterende naust vil følge lovpålagte krav i forhold til
avfallshåndtering etc. For øvrig er det ikke planlagt noen spesielle miljøtiltak.
Se pkt 5.17 Analyser, samt Vedlegg Historisk kildekartlegging, miljøgeologi som
sier at det ikke foreligger opplysninger som gir mistanke om forurenset sjøbunn i
planlagt utfyllingsområde
Ved utfylling skal det brukes rene masser.
6.9 Universell utforming
Planområdet er relativt flatt og har et godt utgangspunkt for universell
tilgjengelighet.
Side 22 av 35
Side 84
Det er tatt inn i bestemmelsene at adkomst, parkering og uteareal skal utformes
etter prinsippet om universell utforming i tråd med teknisk forskrift. Alle leiligheter
skal tilrettelegges i henhold til prinsipper for krav om tilgjengelig boenhet. Området
vil således være godt egnet for personer med funksjonsnedsettelse og eldre.
Forhold rundt dette dekkes av plan og bygningsloven og medtas derfor ikke særskilt
i reguleringsplanen.
6.10 Uteoppholdsareal og lekeplass
• Privat og felles uteoppholdsareal
Uteoppholdsareal som tilhører planlagte boliger vil det bli lagt til rette for i området
regulert til boligformål. Uteoppholdsareal skal opparbeides i henhold til de til
enhver tid gjeldende bestemmelser for uteoppholdsareal.
Alle leiligheter vil ha balkong eller privat uteplass på bakken, i tillegg til felles
uteoppholdsareal på terreng.
Felles uteoppholdsareal opparbeides i hovedsak vest for- og mellom de planlagte
bygningene. se illustrasjonsplan.
Uteoppholdsarealer:
Arealer som gjøres tilgjengelig for allmennheten skal være universelt utformet.
I hht krav i kommuneplan skal det for eiendom som bygges ut med 5 boenheter
eller mer avsettes felles leke- og oppholdsarealer, nærlekeplass med størrelse på
min. 200 kvm.
Det foreslås et uteoppholdsareal på minimum 20 m2 pr boenhet. Av disse skal
minimum 4 m2 være privat. Minimum 10 kvm av 20 kvm skal være fellesareal.
• Lekeplass
Innenfor planområdet vil det etableres en nærlekeplass for de minste på tunet med
gode solforhold. Størrelsen vil være ca 100 kvm.
Lekeareal skal avskjermes mot trafikk. Dette er tatt inn i bestemmelsene
• Ivaretakelse av eksisterende og evt. ny vegetasjon
Det er ikke mye eksisternde vegetasjon i planområdet.
Ny vegetasjon vil ha lite pollenutslipp.
• Turveier
Beboere innenfor planområdet vil ha lett tilkomst til terreng på Gulstadøya. Det er
kort vei til tur/marka nord for planområdet.
• Atkomst og tilgjengelighet
Uteoppholdsarealer vil ha adkomst fra internvei samt fra mellomrom mellom
planlagte boligblokker. Tilgjengelighet vil være i hht. krav om tilgjengelig boenhet.
Side 23 av 35
Side 85
• Sesongbruk
Uteoppholdsarealene skal være utformet for bruk til samtlige årstider, dette er sikret
ved reguleringsbestemmelser.
• Andre uteoppholdsarealer
Det er ikke planlagt andre uteoppholdsarealer enn balkonger og felles
uteoppholdsarealer på mark.
• Krav om utomhusplan og rekkefølgebestemmelse
I reguleringsbestemmelser er det satt krav om utarbeidelse av utomhusplan samt
opparbeidelse av uteoppholdsarealer.
• Småbåtanlegg
Det kan innenfor området anlegges flytebrygger for beboerne i området. Båtlagring
tillates ikke.
6.11 Kulturminner og kulturmiljø
Det er lagt inn bestemmelsene krav til varsling hvis det blir gjort funn av
kulturminner i bakken.
Planlagt utbygging vurderes ikke å medføre store problemer for
barnehagedekningen i området eller for skolekapasiteten.
Planområdet ligger sentralt i forhold til sosial infrastruktur (barnehage, skole og
nærbutikk).
6.13 Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett
Ny bebyggelse tilknyttes eksisterende vann- og avløpsnett . Se kapittel 5.13 og 9.
6.14 Plan for avfallshenting/ søppelsug
Det planlegges for nedgravd renovasjonsløsning langs Neptunveien.
6.15 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS
Ingen spesielle avbøtende tiltak er nødvendig?, se pkt. 8.11.
6.16 Rekkefølgebestemmelser
Se reguleringsbestemmelser.
7 Konsekvensutredning
Det er ikke krav om konsekvensutredning. Se pkt 2.4.
8 Virkninger/konsekvenser av planforslaget
8.1 Overordnede planer
Planforslaget vurderes å være i tråd med overordnede planer og mål.
Side 24 av 35
Side 86
Del III Arealforvaltningen i Kommuneplanens arealplan 2014-2026, sier vedr
Boligbehov at det skal tilrettelegges for attraktive boligområder for alle grupper, og
spesielt unge i etableringsfasen. Det må derfor legges til rette for områder som gir
muligheter for valg av ulike hustyper og størrelser, og at det samtidig ivaretas
trygge forhold for barnefamilier som etterspør gode lekemuligheter og sikker
fremkommelighet.
I Hadsel merker man større interesse for flerleilighetshus enn eneboliger som kan
bl.a. forklares med at disse ofte er rimeligere. I tillegg er et slikt alternativ attraktivt
for godt voksne mennesker som ønsker mindre forpliktelser med å eie egen bolig.
Planlegging av nye boligområder må ta hensyn til dette ved å legge til rette for mer
konsentrert bebyggelse.
Planforslaget vil avhjelpe mangel på sentralt beliggende leilighetsbygg.
8.2 Stedets karakter, Landskap og estetikk
I dag er området i hovedsak et sjøområdet med fjæralinje mellom to mindre holmer
og en vei. Holmene ligger på kote mellom +2 til+3. Tiltaket medfører en utfylling i
sjøområdet mellom disse holmene. Det ønskes å begrense fyllingen mot vest, slik at
fyllingskanten kommer innenfor neset på holmene. Det nye terrenget vil således
avgrenses av eksisterende terreng. Høyden på fyllingen vil være på ca kote 3,2 i hht
krav i kommunedelplanen og er noe høyere enn ytterste deler av holmene. Topp
kote holmene er ca +4,0. Fyllingens nedtrapping/skråning ned mot dagens terreng
på nord og sørsiden av fyllingen vil anlegges med lav vegetasjon.
Kvalitetsmessig utforming av området inkl. fyllingskant sikres gjennom
utomhusplan og bestemmelser.
Stedets karakter og landskapet vil bli noe endret med ny fylling, men ved at det
tilstrebes å ikke endre holmenes naturlige karakter mot nord og sør, vil det nye
utfylte området tilpasses eksisterende landskap.
8.3 Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi
Planforslaget får ingen konsekvenser for naturverdier eller kulturlandskap. Se også
pkt 8.3 og 6.11.
8.4 Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven
Planlagt tiltak vil ikke komme i konflikt med naturmangfoldloven herunder
naturverdier, biologisk mangfold, verdifull vegetasjon eller økologiske funksjoner.
8.5 Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk
Planforslaget som foreslår at tomten reguleres til boligbebyggelse med lekeplass vil
ikke påvirke dagens rekreasjonsinteresser eller rekreasjonsbruk nevneverdig, da det
ikke er registeret at området er mye i bruk i dag. Det skal etableres en privat
nærlekeplass for beboerne på tomten. Planforslaget vil ikke påvirke bruken av
dagens friområde nord for planområdet. Det skal i tillegg anlegges hekk/gjerde mot
friområde for ikke å innvitere til privatisering av friområdet. Se også punkt 8.8.
Side 25 av 35
Side 87
8.6 Uteområder
Se pkt 8.5 og 8.8
8.7 Trafikkforhold /støy
Trafikkmengder og fartsgrenser på de nærliggende veiene, samt planområdets
plassering i forhold til disse, tilsier at området ikke utsettes for støy ut over
gjeldende forskrifter og retningslinjer. Det synes dermed ikke behov for
støyberegning ifm. reguleringsplanen. Det er sikret i bestemmelsene at området for
ny bebyggelse skal tilfredsstille Miljøverndepartementets forskrifter om innendørs
og utendørs støy i retningsliner T-1442/2012 og teknisk forskrift til plan- og
bygningsloven.
8.8 Barn og unges interesser
Området vil bli et fint sted å vokse opp for barn og ungdom. Nærlekeplass etableres
for de minste i et beskyttet miljø på tunet, med gode solforhold. Det er også veldig
fine lekeområder i fjæra/friområdet nord for planområdet og ute på Gulstadøya.
Skoleområdet nord for planområdet har tilbud til ulike idrettsaktiviteter, samt
ungdomsklubb.
Tomten som ønskes regulert består av sjøområdet mellom to nes og en fyllingskant
langs vei, og planforslaget tar dermed ikke i bruk noe areal som i dag brukes til lek
og opphold for barn i nærområdet.
Planforslaget vil således ikke medføre konflikt med barn og unges interesser.
Utbyggingen med ca 18 leiligheter er relativ liten og denne vil ikke medføre store
problemer hverken for barnehagedekningen i området eller skolekapasiteten.
Planområdet ligger sentralt i forhold til eksisterende sosial infrastruktur (barnehage
og skole, dagligvare) Området ligger også nært sentrum med øvrig tjenesteyting.
8.10 Universell tilgjengelighet
Ved boligbygging er det ikke krav til universell utforming. Alle leiligheter skal
tilrettelegges i henhold til prinsipper for krav om tilgjengelig boenhet.
Det er tatt inn i bestemmelsene at bygningers adkomst, fellesareal og uteområder
skal utformes etter prinsippet om universell utforming i tråd med teknisk forskrift.
8.11 ROS analyse
Det er utarbeidet en ROS analyse. Se vedlegg.
Analysen viser at utbyggingen av planområdet ikke medfører uakseptabel risiko.
Oppsummerende tabell:
Virkning:
Sannsynlighet:
1 Ubetydelig
1.Ubetydelig
2 Mindre alvorlig 3.Alvorlig
2.Mindre
3 Alvorlig
Side 26 av 35
Side 88
4 Svært alvorlig
4.Svært
4.Svært sannsynlig
3.Sannsynlig
28
2.Mindre sannsynlig 16
5
13, 24, 27
1.Lite sannsynlig
6, 7
30, 38, 42, 43, 44 1
Nr 1: Masseras/skred, Geoteknisk vurdering sier at planområdet med ny fylling ikke
ligger i et løsne- eller utløpsområde for skred.
Nr 5: Tidevannsflom/storflom, ivaretas ved at kotehøyde 1.etg settes til kote +3,5,
kotehøyde fylling +3,2/3,3.
Nr 6: Radon, Ivaretas i byggesak i hht krav i teknisk forskrift.
Nr 7: Det kan være kraftig vind i regionen, men det foreligger ikke opplysninger
som tyder på at forholdene er spesielt vanskelige i planområdet. Ivaretas i TEK og
ved byggesak.
Nr 13: Fornminner, ivaretas i bestemmelser
Nr 16: Området regulert til bolig i kommuneplanens arealdel, grunt fjæreområde,
ikke typisk havneområde.
Nr 24: Det må tas hensyn til friområde nord for planområde, samt trafikk ut til
Gulstadøya i anleggsfasen. Dette ivaretas ved byggesak.
Nr 27, 28, : Boliger skal dokumenteres å oppnå innendørs støynivå ihht NS 8175,
klasse C som tilsvarer 30 LpA,eq,24h(db). Maks støynivå for uteplass og utenfor rom
med støyfølsom bruk er for støykilden trafikk 55 Lden. I soverom gjelder dessuten
maksnivå fra utendørskilder 45 LpAmax (dB), natt kl. 23-07. Ivaretas ved byggesak.
Nr 30, 38: Ikke registert aktivitet i området, skal ikke mudres. Risikoen ansees for å
være akseptabel, og tiltaket vil ikke øke sannsynligheten for denne typen konflikter.
Se vedlagte historiske kildekartlegging, miljøgeologi.
Nr 42-44: Risikoen ansees for å være akseptabel, og tiltaket vil ikke øke
sannsynligheten for denne typen konflikter.
8.12 Teknisk infrastruktur
Tiltaket kobles på eksisterende ledningsnett.
Tiltaket medføre ikke behov for ny trafostasjon. se punkt 5.12.
9 Innkomne innspill
Det er innkommet 6 innspill etter annonse om planstart. Her medtas sammendrag
av merknadene med forslagsstillers kommentarer i kursiv. Alle merknader er også
vedlagt i sin helhet.
Side 27 av 35
Side 89
1.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Dato: 23.02.15.
Det skal fylles ut i sjøen i planområdet. Liten sannsynlighet for kvikkleireskred i
området, da området på land ligger på bart fjell. Det må utføres en geoteknisk
vurdering i forbindelse med utarbeidelse av detaljreguleringen. Evt fareområder må
innarbeides i plankartet som hensynssone med bestemmelser som ivaretar
tilstrekkelig sikkerhet.
Hensyntas i planleggingen. Det utføres geoteknisk vurdering av ekstern konsulent.
2.
Nordland Fylkeskommune, Dato: 25.03.15.
Planfaglig
Mål i Kap 8 Arealpolitikk i Nordland i gjeldene Fylkesplan for Nordland hensyntas i
planarbeidet. Spesielt punkt 8.2 By- og tettstedsutvikling hvor det bl.a heter:
- Fortetting skal skje med kvalitet. Gjennom arealplanleggingen skal det legges til
rette for god funksjonsblanding som fremmer trafikksikkerhet, barns
lekemuligheter og stedets karakter.
- Byer og tettsteder skal utvikles slik at livskvalitet og helse fremmes gjennom god
stedsforming, attraktive og tilgjengelige utearealer, og infrastruktur som fremmer
miljøvennlig transport.
- By- og stedsutvikling skal ivareta og bygge videre på viktige kulturhistoriske
kvaliteter, stedets karakter og identitet.
- Det skal legges vekt på høy estetisk og arkitektonisk kvalitet ved planlegging og
utforming av fysiske tiltak.
Hensyntas i planleggingen
Bemerker på generelt grunnlag:
- Det bør tas hensyn til fremtidige klimaendringer i planlegging og utbygging. Dette
er spesielt viktig i forhold til utbygginger, plassering og dimensjonering av viktig
infrastruktur. Sårbarhet for klimaendringer skal vektlegges i kommunenes ROSanalyser
- Alternative energikilder bør alltid vurderes. Det bes om at bygninger og tiltak
oppføres med tanke på fremtidige klimaendringer, og med tanke på å redusere
energibehov og klimagassutslipp.
:Planområdets plassering er ved eksisterende kommunalt vegnett med gode
bussforbindelser. Pkt vedr alt.engergikilder tas med i bestemmelser.
Side 28 av 35
Side 90
- Nasjonal politikk pålegger også kommunen å planlegge med tanke på en
utforming som er tilrettelagt for alle grupper. Dette vil blant annet si at
interessene til personer med funksjonsnedsettelser må ivaretas.
:Ivaretas i bestemmelser. Se også pkt 6.9 ovenfor.
- Hensynet til barn og unge må ivaretas i planleggingen. Sikker skolevei, samt god
tilgang til lekearealer og andre uteområder er viktige hensyn som bør være i
fokus. Det bes også om at man i planleggingen fokuserer på sikring av områder
der barn og unges ferdsel og tilstedeværelse kan utgjøre en særlig risiko for liv og
helse.
:Det anlegges fortau langs Neptunveien. FV 82 har eksistende fortau på nordsiden. Det
foreslå anlegge gang/sykkelvei på sørsiden av FV til eksist. gangfelt lenger vest. Se
pkt 6.7.3.
Det skal anlegges nærlekeplass i planområdet. Utforming, og sikring ivaretas i
bestemmelser
- Planprosessen skal legge opp til en medvirkning i tråd med plan- og
bygningslovens bestemmelser. Det vil si at berørte parter i området må trekkes
aktivt inn i prosessen.
Det er sendt ut varsel om planstart til aktuelle myndigheter og berørte parter. Det er
også avhold samrådingsmøte med naboer etc. Se punk 3.1.1.
- Det vises til naturmangfoldlovens §7 som gir prinsipper for offentlig
beslutningstaking jf naturmangfoldloven §§8 – 12.
- Nordland fylkeskommune er vannregionmyndighet i Nordland. Fylkeskommunen
har etter forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) § 21 ansvar
for å koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av forskriften.
Det utarbeides nå en forvaltningsplan med tiltaksprogram for perioden
2016-2021. Målsettingen med denne forvaltningsplanen er at man skal oppnå
minimum god miljøtilstand for alle vannforekomstene i fylket jf. vannforskriften
§4. Kommunen bes om å legge opp til en arealforvaltning med tanke på å sikre
god vannkvalitet i sjøer, elver, grunnvann og kystvann.
:Den foreslåtte utbyggingen vil ikke påvirke vannkvaliteten i området.
Kulturminnefaglig
Planforslaget ligger ikke i konflikt med verneverdige kulturminner i hht våre arkiver.
Ingen merknader foreløpig.
:OK. Punkt vedr kulturminner tas med i bestemmelser.
3.
Statens vegvesen, Region Nord, Dato: 18.03.15.
Side 29 av 35
Side 91
Uttaler seg på vegne av Nordland fylkeskommune som vegeier og statlig
fagmyndighet innenfor vårt sektoransvar.
I bestemmelser og retningslinjer for kommuneplanens arealdel i Hadsel
fremkommer det at for nye boligområder bør det tilrettelegges for trygg skoleveg,
samt gode og trafikksikre avkjørsler. Ved nye reg.planer skal forholdet til gående og
syklende vurderes. Vegnormaler og håndbøker fra Statens vegvesen skal brukes
som grunnlag for denne planleggingen. Strekningen ml utbyggingsområde og
skolen er ca 0,6 km og vi betrakter strekningen å komme innenfor begrepet
skoleveg.
Dagens trafikk på Fv 82 i hht NVDB 3850 ÅDT, fartsgrense 50 km/t.
For FV 82 vil dimensjonerende klasse være U-Ho2. Påpeker krav for mye trafikanter:
Det bør bygges gangog sykkelveg når potensialet for gående og syklende
overstiger 50 i døgnet eller strekningen er definert som skoleveg.
Planområet vil ha tilknytning til kommunal veg Neptunvegen. Planavgrensning vil
være felles for gjeldene reg.plan for Osen miljøpark (MB13) I nevnte reg.plan er
Neptunveien regulert fram til Fv82.
:Gjeldende plan for tilgrensende områder i nord er MB13 Melbu sentrum, del 2 29.11.84
Reguleringsplanforslag for Osen miljøpark ble aldri vedtatt
Konkrete innspill:
Rekkefølgekrav:
-Det må i rekkefølgebestemmelsene ta med ett punkt om løsninger for myke
trafikanter som er i tråd med krav i vegnormalen, feks gjennom etablering av gangog sykkelveg langs FV82 ml avkjøring renseanlegg GBNR 52/840 og gangfelt/
busslomme i retning Melbu sentrum. Strekning ca 50 m
-Det må knytes opp en bestemmelse om at krysset ml FV82 og Neptunveien
strammes opp og bygges i hht gjeldene reg.plan og vegnormaler. Statens vegvesen
skal godkjenne tegningene.
-for disse punkter skal statens vegvesen godkjenne byggeplaner til tiltak i
tilknytning til fylkesvegen. Rekkefølgekravene må knyttes opp slik at det ikke kan
gis brukstillatelse, før ovennevte tiltak er gjennomført.
: tas med i planarbeidet.
4.
UIT, Dato: 06.03.15
Viser til tildligere sendte søknad fra Steinsvik Hus as i 2012 hvor UIT hadde ingen
merknader i uttalese til Hadsel kommune (ref. 2012/3888 SWI002/)
Sjøområdet i umiddelbart nærheten av omsøkte tiltaksområde ble befart av Tromsø
Museum i 1998 i forbindelse med Kystverkets planlagt tiltak i Melbu havn. På
Side 30 av 35
Side 92
grunnlag av kunnskap fra tidligere registreringsarbeid, vurderer vi at sannsynlighet
for konflikt med eventuelle kulturminner under vann vil være liten. Vi har derfor
ingen merknader til planforslaget.
Vil en i forbindelse med tiltaket komme over autmatiske vernete kulturminner el
funn av kulturhistorisk betydning, skal arbeidet stanses og Tromsø museum varsles,
jfr. kulturminneloven §8, 2.ledd.
:OK. pkt vedr sistnevnte medtas i bestemmelsene.
5.
Trollfjordkraft, Dato: 27.02.15
- Strømforsyning til boliger: Vi ber om tidlig tilbakemelding på energibehovet for
feltet, f.eks. antall boenheter, type og forventet/antydet topplast. En eventuell
kapasitetsknapphet i etablert infrastruktur vil kunne skape forsinkelser mens den
utvides.
Det planlegges for 18 enheter fordelt på tre bygninger, i tillegg carportanlegg med
uteboder. Ihht mail fra Trollfjordkraft 18.06.15. er det ikke behov for ny nettstasjon.
Tiltaket vil koble seg på eksisternde trafo 150 m fra planområdet. Tas med videre i
planarbeidet.
- Byggestrøm: vi ber om antydning leveransemåned. Har sammenheng med øvrig
forsyningsbilde og gravesesong. Gunstig å etablere byggestrøm på permanent
forsyningskabel til feltet.
:OK.
- Bredbånd: Området er ikke bygd ut med fiberoptisk bredbånd enda men har
kabelTV som et rimeligere alternativ. Vi ønsker tilbakemelding om antall
boenheter og antydning om innflyttingsdato for første boenhet.
:OK. info antall enheter oversendt i mail til Trollfjordkraft 26.05.15.
6.
Kystverket Nordland, Dato: 11.03.15.
Alle tiltak i sjø krever egen tillatelse etter havne- og farvannslovens bestemmelser.
Kommunen skal behandle søknader om tiltak i kommunalt sjøområde og Kystverket
behandler søknader i statlige fiskerihavner og tiltak tilgrensende, og i hoved- og
biled.
Melbu er en statlig fiskerihavn. Regulering til boligformål i en statlig fiskerihavn må
ta inn gjeldene og fremtidig næringsaktivitet i tilgrensende planområder.
Viser til uttalese gitt 14.09.12 til Steinsvik Hus & Entreprenør as:
Side 31 av 35
Side 93
På nåværende tidspunkt kan ikke Kystverket se at utbyggingen vil ha negativ
betydning for eksisterende aktivitet i fiskerihavna. Tiltaket søkes etablert i et
område som ikke er benyttet til næringsformål så vidt Kystverket kjenner til.
Kystverket anbefaler at Hadsel kommune vurderer konsekvensene av å etablere
boliger i nær tilknytning til havna. Området utenfor den planlagte fyllingen er i
kommunedelplan for Melbu er så vidt Kystverket kjenner til avsatt til industri og
annen næringsaktivitet.
:Planområdet ligger i et område som er avsatt til boligformål i kommuneplanen.
knapphet på slike arealer. Hadsel kommune bør derfor vurdere hvilken type næring
som kan etablere seg på Gullstadøya i fremtiden og om dette vil medføre eventuelle
konflikter med den omsøkte fyllingen som skal anvendes til boligformål. Eventuelle
konflikter kan dreie seg om trafikk, støy, støv, lukt etc. Dette er eksempel på
konflikter som Kystverket opplever som hemmende for næringsaktivitet i og
omkring våre statlige fiskerihavner.
:Siden det ikke er avklart hvilken type næring/industri, samt størrelser, som evt vil
komme, er det ikke mulig å forutsi hva som evt vil generes av lukt, støv og støy og det
kan ikke pålegges noen avbøtende tiltak. Med bakgunn i dette, opplyser Hadsel
kommune at planarbeidet og tiltaket vil måtte forholde seg til området slik det er i dag,
hvor planområdet ligger på området som i kommuneplanen er regulert til boliger. Og
resten av områder ikke er bebygd.
:Under planarbeidet har kommunen trukket tilbake krav om støyvurdering for tiltaket,
(som var satt som krav i Oppstartsmøtet/kommuneplanen) da det ikke er klart hvilken
type næring/industri som evt vil komme, og fremtidig ÅDT på Neptunveien er dermed
uklar. Hadsel kommune: Ved en evt. regulering til fremtidige industriformål må
støyutredningene gjøres i forbindelse med dette, og evt. støyavbøtende tiltak
skisseres.
Kystverket vil behandle søknad om utfylling etter Havne- og farvannsloven §28 når
detaljregulerinen er vedtatt og søknad om tiltak foreligger.
:OK.
7.
Fylkesmannen i Nordland, Dato: 16.04.15
Miljø
Miljødep. Rundskriv T-3/12 sier at Fylkesmannen er myndighet for: «Utfylling i sjø
og vassdrag, når tiltaket skjer fra land og skip. Annen disponering av masser og
materialer i sjø og vassdrag, når tiltaket utføres fra land.» Utfylling som ikke
medfører nevneverdig skade el ulempe, kan likevel finne sted uten tillatelse etter
forurensningsloven §11, jf lovens §8, 3.ledd. Dette forutsetter at at berørt sjøbunn
ikke er forurenset og at det benyttes rene masser. Evt mudring fra skip krever
tillatelse fra Fylkesmannen. Omfatter mudringen mer enn 500 m3 eller 1000 m2,
Side 32 av 35
Side 94
må det også gjennomføres miljøundersøkelser. Ved mindre mudrearbeider enn
dette, må det fremgå av risikovurderingen at mudringen kan omfatte forurensede
sedimenter, også gjennomføres miljøundersøkelser før tillatelse kan gis.
:Ivaretas i bestemmelser ved at det skal benyttes rene masser. Det gjøres også en
geoteknisk vurdering, samt historisk kildekartlegging, miljøgeologi i forbindelse med
planarbeidet. Det skal ikke gjøres mudring. Se pkt 5,13, 5.17, 6.8 og 8.11.
Evt mudring fra land som medfører risiko for at forurensede sedimenter berøres, må
også ha egen tillatelse fra fylkesmannen. Planbestemmelsene bør stille krav om at
det skal gjennomføres en miljørisikovurdering. Forhold som må vurderes er f.eks.
hvilke aktiviteter det har vært i området tidligere, mulige forurensningskilder,
bunnforhold, kornstørrelser mv i utfyllingsområdet. Med bakgrunn i
risikovurderingen må det bestemmes om det er behov for å foreta en miljøanalyse
av sedimentene.
:Hensyntas i planarbeidet . Det er ingen tidligere aktiviteter/fyllinger i området. Det
skal ikke gjøres mudring. Se pkt 5.17, 6.8 og 8.11
Resultatet av risikovurderinger og miljøundersøkelser vil være en viktig
planleggingspremiss, og kan som nevnt også medføre at også utfyllingsarbeider fra
land må ha tillatelse etter forurensningsloven. Resultatene av miljøundersøkelsene
vil danne grunnlag for søknad om utslippstillatelse, og være bestemmende for
hvordan utfylling og eventuell mudring i planområdet kan gjennomføres på en
miljømessig forsvarlig måte. Etter vår erfaring oppstår ofte et betydelig tidspress i
behandlingen av slike søknader dersom disse forhold ikke er tilstrekkelig behandlet
i planarbeidet.
:se kommentar over
Barn og unge
Som grunnlag for planarbeidet viser vi til rikspolitiske retningslinjer for barn og
planlegging, der bl.a. følgende går fram av kapittel 2, jf. rundskriv T-2/08 og
temaveileder T-1513:
- Konsekvenser for barn og unge skal vurderes (pkt 4a).
:Medtas i planarbeidet. Se pkt 6.7 og 6.10.
- Planprosessen skal organiseres slik at synspunkter som gjelder barn som berørt
part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta
(pkt 4d)
:Kommunens ansvarlige for barn og unges interesser, samt Ungdomsrådet ble varslet
ved oppstart av planarbeidet den 20.02.15. Det er ikke mottatt innspill.
I henhold til retningslinjene er det videre et krav at bl.a. følgende vies spesiell
oppmerksomhet i den fysiske utformingen (pkt 5)
Side 33 av 35
Side 95
a) Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot
forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare.
Forhold vedr støy og trafikk i forbindelse med lekeplass ivaretas i bestemmelser. Se
også vår kommentar til Kystverket mv.
b) I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget
lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene:
- er store nok og egner seg for lek og opphold
- gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider
- kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom
barn, unge og voksne.
:I hht krav i kommuneplan skal det for eiendom som bygges ut med 5 boenheter eller
mer avsettes felles leke- og oppholdsarealer, nærlekeplass med størrelse på
tilsammen på min. 200 kvm. Utforming og størrelse ivaretas i bestemmelser og videre i
Utomhusplan ved byggesak. Andre leke- og oppholdsareal ligger i nærheten, se pkt.
5.7 og 5.10.
c) Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager.
d) Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde
som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning.
Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal
som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for
lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller
framtidens behov ikke blir oppfylt.
:Se pkt 5.7, 5.9, 5.10, og 8.5
Side 34 av 35
Side 96
Vedlegg:
Illustrasjonsplan, datert 03.07.15
3D skisser og terrengsnitt, datert 03.07.15
Plankart, datert 30.06.15, plankart i sosifil, .15
Planbestemmelser, datert 03.07.15
ROS-analyse, datert 08.07.15
Sol-/skyggestudie, datert 22.02.15
Geoteknisk grunnvurdering, datert 08.07.15
Historisk kildekartlegging, miljøgeologi, datert 08.07.15
Innspill/merknader
Varselannonse
Side 35 av 35
Side 97
FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR
TORODDEN, MELBU, HADSEL KOMMUNE, GNR 52 DEL AV BNR 965, 1, OG 266.
PLAN NR MB50
Dato: 03.07.15
Dato for siste revisjon: 24.11.15
Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:
PLANBESTEMMELSER
§1 GENERELT
§1.1
Formål
Reguleringsplanen skal legge til rette for etablering av boligbebyggelse med
tilhørende uteoppholdsareal, lekeplass, garasje/carport, parkering og
småbåtanlegg. Illustrasjonsplan datert 03.07.15. viser utnyttelse og omfang i tråd
med de rammer som gis av denne planen.
§ 1.2
Planavgrensning
Det regulerte området er vist med plangrense på plankart sist revidert 03.07.15 i
målestokk 1:500 (A3 format).
§ 1.3
Planområdets arealformål
Området reguleres til følgende formål, jfr plan- og bygningsloven § 12-5 og 12-6:
• Bebyggelse og anlegg
- Boligbebyggelse, blokkbebyggelse: BBB
- Småbåtanlegg: f_BSB
• Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Vei: o_SV
Annen veigrunn: o_SVT
• Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone
- Sjø: V
• Hensynssoner jfr pbl § 12-6
-Frisikt (H140_1)
Side 1 av 5
Side 98
• Bestemmelsesområder
- #1-3 Carportanlegg
- #4 Lekeplass
§ 2 FELLES BESTEMMELSER
§ 2.1 Krav til søknad om tillatelse til tiltak
Vedlagt søknad om rammetillatelse skal det følge en situasjonsplan/utomhusplan
i passende målestokk. Planen skal vise opparbeiding av området som omsøkes
med adkomst, parkering, terrengbehandling med eksisterende og planlagt
terreng, fyllingskant/kai, belegg, murer og gjerder over 0,7 m, belysning, utstyr
for avfallshåndtering, beplantning, snølagring, lekeplass, o.a.
§ 2.2 Støy
Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging,
T-1442 skal legges til grunn for gjennomføring av planforslaget.
Boliger skal dokumenteres å oppnå innendørs støynivå ihht NS 8175, klasse C
som tilsvarer 30 LpA,eq,24h(db). Maks støynivå for uteplass og utenfor rom med
støyfølsom bruk er for støykilden trafikk 55 Lden. I soverom gjelder dessuten
maksnivå fra utendørskilder 45 LpAmax (dB), natt kl. 23-07.
Tiltak for støyskjerming som evt. må etableres skal ferdigstilles før det kan gis
brukstillatelse.
§ 2.3 Energi
Bygninger skal tilfredsstille krav til energieffektivitet og -forsyning som fastsatt i
de til enhver tid gjeldende teknisk forskrift. ved at en vesentlig del av
varmebehovet skal dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller
fossile brensel hos sluttbruker. Dette forhold dokumenteres i byggesak.
§ 2.4 Universell utforming
Uteområder og atkomst til og i bygninger skal ha universell utforming som sikrer
tilgjengelighet for alle i tråd med teknisk forskrift.
§ 2.5 Parkering
Boligene skal ha 1 parkeringsplass pr leilighet som skal anlegges i felt #1-3,
carport/garasjeanlegg. Gjesteparkering, 0,5 plass pr leilighet, anlegges på bakken
langs intern vei.
Av samlet antall parkeringsplasser skal minst 5 % være utformet og reservert for
forflytningshemmede.
§ 2.6 Leke- og uteoppholdsareal
Boenheter skal ha et uteoppholdsareal på minimum 20 m2 pr boenhet. Av
disse skal minimum 4 m2 være privat, med minimum dybde 1,5 m (balkong/
altan/terrasse).
Minimum 10 kvm av 20 kvm skal være fellesareal. I tillegg skal det etableres
felles lekeplass på min 100 kvm som skal avskjermes mot trafikk.
Uteoppholdsareal skal utformes for bruk i samtlige årstider.
Side 2 av 5
Side 99
Justering av bestemmelsesgrenser for lekearealer tillates i byggesaken, så
fremt lekearealets kvalitet ikke forringes og kravet til arealets størrelse i
henhold til regulerinsplanen ivaretas. Endelig plassering må vises på
utomhusplanen.
§ 2.7 Vegetasjon og beplantning.
Ny vegetasjon skal ha lite pollenutslipp.
§ 2.8 Estetikk
Bebyggelse skal plasseres og utformes slik at det skapes god arkitektonisk
helhetsvirkning i forhold til omgivelsene. Det skal etableres et mest mulig
harmonisk og enhetlig arkitektonisk uttrykk. Dette med tanke på materialbruk,
takform og detaljering.
§ 2.9 Avfall
Det skal avsettes nødvendig areal for håndtering av husholdningsavfall under
terrengnivå.
§ 2.10 Kabelanlegg
Det må hensyntas eksisterende kabelanlegg i grunn. Flytting, nærbygging etc må
avklares med kabeleier.
§ 2.11 Fylling
Det skal benyttes rene masser ved fylling i sjø.
§ 2.12 Kulturminner
Skulle det under arbeid i marken komme frem gjenstander eller levninger, for
eksempel ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner,
som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes
kulturminnemyndighetene omgående, jf. Lov 9. Juni 1978 nr. 50 om kulturminner
§ 8. Sametinget skal ha særskilt varsel.
§ 3. BEBYGGELSE OG ANLEGG
§ 3.1 Boligbebyggelse
Innenfor området BBB kan det etableres boliger med tilhørende uteoppholdsareal,
lekeplass, carportanlegg, parkeringsplasser på bakken og intern adkomstvei.
Maks tillatt prosent bebygd areal (%-BYA) er 40%.
Maks tillatt gesimshøyde for hver bygning er angitt på plankartet med kotehøyde i
meter.
Ev. ventilasjonskanaler på takflaten kan stikke 1,2 m over regulert gesimshøyde.
Heisoppbygg, trapperom, teknisk rom og piper tillates oppført inntil 1 m over
maks gesimshøyde og skal ha god tilpasning og kvalitet i form og materialbruk.
Felles avfallsanlegg regnes ikke med i bebygd areal.
Parkeringsplasser, renovasjonsløsning, ramper, trapper og forstøtningsmur tillates
etablert utenfor byggegrenser. Det tillates inntil to utendørs boder/sløyeskur, hver
på maks 20 kvm BYA, disse kan oppføres utenfor byggegrense. Overdekket
sykkelparkering kan plasseres utenfor byggegrense.
Side 3 av 5
Side 100
Bebyggelsen skal ha flate tak. Boder skal utformes med felles formspråk.
§ 3.2 Småbåtanlegg, f_BSB
Det kan innnenfor området BSB etableres anlegg for flytebrygger for beboerne i
området. Plassering og utforming sikres ved byggesak. Båtopplagring tillates ikke.
§ 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR
§ 4.1 Vei, o_SV
Området skal benyttes til offentlig kjørevei med fortau.
§ 4.2 Annen veigrunn, o_SVT
Området skal sikre snøopplagring
§ 5 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØRENDE STANDSONE
§ 5.1 Sjø, S
Gjelder eksisterende område i sjø.
§ 6 HENSYNSSONE – FRISIKT (H140_1)
Gjelder frisikstone i forbindelse med adkomst til området. I frisiktsonene skal det
være frisikt i en høyde av 0,5m over tilstøtende terreng.
§ 7 BESTEMMELSESOMRÅDER
§ 7.1 #1-3 Carportanlegg
Feltene skal benyttes til felles overbygget parkeringsanlegg i en etasje for boliger i
planområdet.
Adkomst til parkeringsanlegg skjer fra intern vei.
§ 7.2 #4 Lekeplass
Innenfor feltet skal det etableres nærlekeplass for beboerne. Se § 2.1. og 2.6
§ 8 REKKEFØLGEBESTEMMELSER
§ 8.1 Kommunaltekniske planer som omfatter vei, vann, avløp, gatelys og
lekeplasser skal sendes kommunalteknisk kontor for godkjenning. Planer
skal være godkjente før det kan gis igangsettingstillatelse.
§ 8.2 Før det kan igangsettes anleggsarbeider innenfor området skal det være
inngått utbyggingsavtale som omfatter alle vei- og ledningsanlegg som
skal bygges som offentlig og overtas av Hadsel kommune
§ 8.3 Det skal foreligge tillatelse fra Fylkesmannen før det kan gis tillatelse til
fylling.
Side 4 av 5
Side 101
§ 8.4 Før igangsetting av bygge- og anleggsarbeider skal det være vurdert og
gjennomført tiltak for å minske ulempevirkninger i området med hensyn til
anleggstrafikk på offentlige veier, støv og støy. Støygrenser og
varslingsplikt som fastsatt i Miljøverndepartementets retningslinje for
behandling av støy i arealplanlegging T-1442 gjøres gjeldende.
§ 8.5 Før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattes skal det være etablert
fortau langs Neptunveien fra planområdet fram til kryss FV82, samt gang
og sykkelveg langs FV82 mlellom avkjøring renseanlegg GBNR 52/840 og
gangfelt/busslomme i retning Melbu sentrum. Strekning ca 50 m.
§ 8.6 Før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattes skal krysset ml FV82
og Neptunveien strammes opp og bygges i hht gjeldene reg.plan og
vegnormaler. Statens vegvesen skal godkjenne tegningene.
§ 8.7 Før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest skal uteområder
være opparbeidet i henhold til tillatelsen.
Side 5 av 5
Side 102
Side 103
Side 104
(?8+):6
(?88,-,8)59,
,8,9+):6
,8,98,-,8)59,!05)3);9,5
"8.58
%,7:,4*,8820:,2:,8%
%7)8)<633,5
$
!
!!
,:<09,9:036779:)8:)<73)5)8*,0+-68&686++,50 ,3*;)+9,32644;5,#3)5,5/)8964-684?3
?:038,::,3,..,-68;:<02305.)<*630.*,*=..,39,0/,5/63+:032644;5,73)5,59)8,)3+,3
–
,+*)2.8;55036<642;3:;84055,85):;84)5.-63+36<,56.73)56.*=.505.936<,5/,8;5+,8
-=32,973)5,56.80297630:092,8,:505.93051,8.08;3:;86.4031D)<+,305.,5-D3.,5+,05597033
.1,3+,5+,=32,973)5-68!68+3)5+2)70::,3,8+,:;::)3:23)8,4?3-68
)8,)37630:022,507,806+,5(0*,864):+099,/,59=59:)9073)5)8*,0+,:
(0<09,8/,897,90,3::037;52:
=6.:,::9:,+9;:<02305./<68+,:*3)/,:,8):
x 68:,::05.92)3921,4,+2<)30:,:1,5564)8,)373)53,..05.,592)3+,:3,..,9:038,::,-68
.6+-;5291659*3)5+05.964-8,44,8:8)-0229022,8/,:*)8593,2,4;30./,:,86.9:,+,:9
2)8)2:,8
x =,86.:,::9:,+,892)3;:<023,99302):30<92<)30:,:6./,39,-8,44,9.1,5564.6+
9:,+9-68405.)::8)2:0<,6.:03.1,5.,30.,;:,)8,)3,86.05-8)9:8;2:;8964-8,44,8
4031D<,5530.:8)59768:
x =6.9:,+9;:<02305.92)30<)8,:)6.*=..,<0+,8,7?<02:0.,2;3:;8/09:68092,2<)30:,:,8
9:,+,:92)8)2:,86.0+,5:0:,:
x ,:92)33,..,9<,2:7?/D=,9:,:0926.)820:,2:650922<)30:,:<,+73)53,..05.6.;:-68405.
)<-=9092,:03:)2
#?.,5,8,3:.8;553).<03-=32,92644;5,5*,4,82,):
x ,:*D8:)9/,59=5:03-8,4:0+0.,2304),5+805.,8073)53,..05.6.;:*=..05.,::,,8
97,90,3:<02:0.0-68/63+:03;:*=..05.,873)99,805.6.+04,59165,805.)<<02:0.05-8)9:8;2:;8
%?8*)8/,:-682304),5+805.,892)3<,2:3,..,902644;5,5,9$"%)5)3=9,8
+8,99,
,9D29)+8,99,
#69:46::)2
=32,9/;9,:
6+D
#8059,59.):,
08 &3- )29 %)29*,/)5+3,8
<+,305.
769:
Side 109
,0+0$)49<02
;3:;86.4031D
#3)56.4031D
769:5-256
x 3:,85):0<,,5,8.0203+,8*D8)33:0+<;8+,8,9,:*,964):*=.505.,86.:03:)2677-D8,94,+
:)52,7?-8,4:0+0.,2304),5+805.,86.4,+:)52,7??8,+;9,8,,5,8.0*,/6<6.
2304).)99;:93077
x !)9165)37630:0227?3,..,86.9?2644;5,5?73)53,..,4,+:)52,7?,5;:-68405.964,8
:038,::,3).:-68)33,.8;77,8,::,<03*3)5:)55,:90):05:,8,99,5,:037,8965,84,+
-;52916595,+9,::,39,84?0<)8,:)9
x ,59=5,::03*)856.;5.,4?0<)8,:)9073)53,..05.,5%022,89263,<,09)4:.6+:03.)5.:03
3,2,)8,)3,86.)5+8,;:,648?+,8,8<02:0.,/,59=5964*D8<C8,0-62;9,:*,96.9?64):
4)5073)53,..05.,5-62;9,8,87?902805.)<648?+,8+,8*)856.;5.,9-,8+9,36.
:039:,+,<C8,39,2)5;:.1D8,,59C830.809026-6830<6./,39,
x #3)57869,99,592)33,..,677:03,54,+<082505.0:8?+4,+73)56.*=.505.936<,59
*,9:,44,39,8,:<0390):*,8D8:,7)8:,80648?+,:4?:8,22,9)2:0<:05507869,99,5
x ,:<09,9:035):;84)5.-63+36<,59@964.0878059077,8-686--,5:30.*,93;:505.9:)205.1-
5):;84)5.-63+36<,5@@–
x !68+3)5+-=32,92644;5,,8<)558,.0654=5+0./,:0!68+3)5+=32,92644;5,5/)8,::,8
-689280-:648)44,8-68<)55-68<)3:505.,5<)55-689280-:,5@
)59<)8-68?2668+05,8,
)8*,0+,:4,+?.1,5564-D8,677.)<,5,964-D3.,8)<-689280-:,5,:;:)8*,0+,95?,5
-68<)3:505.973)54,+:03:)29786.8)4-687,806+,5
?39,::05.,54,++,55,
-68<)3:505.973)5,5,8):4)592)36775?40504;4.6+4031D:039:)5+-68)33,
<)55-68,2649:,5,0-=32,:1-<)55-689280-:,5@644;5,5*,964?3,..,677:03,5
)8,)3-68<)3:505.4,+:)52,7??9028,.6+<)552<)30:,:091D,8,3<,8.8;55<)556.2=9:<)55
! !
(0/)891,22,:5,<5:,73)5,846:<?8,)820<,8%?3)5.:<021,55,8:03,873)5-6893).,:022,0265-302:
4,+<,85,<,8+0.,2;3:;84055,8(0/)8-68,3D70.05.,54,825)+,8:0373)5)8*,0+,:6.<03.0,5+,30.
;::)3,39,5?873)5-6893).-68,30..,8
5597033,:.1,3+,8022,9)4092,2;3:;84055,86.2;3:;84055,8;5+,8<)55<0<09,8:03,.5,;::)3,39,8
-8)%)4,:05.,:6.&8649D ;9,;4
;3:;84055,-).30.;::)3,39,82,636.&68809:0)5%:68<02:3-–
,+<,5530./039,5
,08)<0+9,5
).3,+,873)5
,0+0$)49<02
8?+.0<,8
Side 110
6<,+46::)2,8,
%,7:,4*,8820:,2:,8%
670:03
)+9,32644;5,
%)4,:05.,:
%:):,59<,.<,9,5$,.065568+
&68809:0)5%:68<02
&8649D ;9,;4
'50<,890:,:94;9,,:
%7)8)<633,5
$
!
$?+/;9.):)
E<16<>8.,)0+5;
#69:*629
%&" $!%
$%"
"B
#69:*629)5.5,9
&$" %B
Side 111
Side 114
Side 115
Side 116
NORDLAND
September arkitekter as
Att: Nina J Klausen
Vår ref.:
2015/816-2
Arkiv nr.:
413.2
Saksbehandler:
Eva-Mari Rahkola
Dato:
11.03.2015
Uttalelse - varsel om oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan og
utbyggingavtale, Torodden, Melbu, Hadsel kommune.
Viser til brev datert 20.02.205 vedrørende oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan i
Melbu, Hadsel kommune.
Kystverket gjør oppmerksom på at alle tiltak i sjø krever egen tillatelse etter havne- og
farvannslovens bestemmelser. Kommunen skal behandle søknader om tiltak i kommunalt
sjøområde og Kystverket behandler søknader om tiltak i statlige fiskerihavner og tiltak
tilgrensende, og i hoved- og biled.
Melbu er en statlig fiskerihavn. Regulering til boligformål i en statlig fiskerihavn må ta inn
gjeldene og fremtidig næringsaktivitet tilgrensende planområdet. Vi viser til uttalelse gitt
14.09.2012 til Steinsvik Hus & Entreprenør AS:
På nåværende tidspunkt kan ikke Kystverket se at utbyggingen vil ha negativ
betydning for eksisterende aktivitet i fiskerihavna. Tiltaket søkes etablert i et område
som ikke er benyttet til næringsformål så vidt Kystverket kjenner til.
Kystverket anbefaler at Hadsel kommune vurderer konsekvensene av å etablere
boliger i nær tilknytning til havna. Området utenfor den planlagte fyllingen er i
kommunedelplan for Melbu er så vidt Kystverket kjenner til avsatt til industri og
annen næringsaktivitet.
knapphet på slike arealer. Hadsel kommune bør derfor vurdere hvilken type næring
som kan etablere seg på Gullstadøya i fremtiden og om dette vil medføre eventuelle
konflikter med den omsøkte fyllingen som skal anvendes til boligformål. Eventuelle
konflikter kan dreie seg om trafikk, støy, støv, lukt etc. Dette er eksempel på
konflikter som Kystverket opplever som hemmende for næringsaktivitet i og omkring
våre statlige fiskerihavner.
Kystverket Nordland opprettholder denne uttalelsen. Melbu er som nevnt overfor en statlig
fiskerihavn, hvor Kystverket Nordland har forvaltningsansvar og myndighet, og vil behandle
utfyllingen etter Havne- og farvannsloven § 28 når detaljreguleringen er vedtatt og søknad
om tiltak foreligger.
Nordland - Havne- og farvannsavdelingen
Sentral postadresse:
Kystverket
Postboks 1502
6025 ÅLESUND
Telefon:
Telefaks:
Bankgiro:
+47 07847
+47 70 23 10 08
7694 05 06766
Internett:
E-post:
Org.nr.:
Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson
Side 117
www.kystverket.no
post@kystverket.no
NO 874 783 242
Med hilsen
Thomas M. Jensen
fungerende avdelingssjef
Eva-Mari Rahkola
rådgiver
Dokumentet er elektronisk godkjent
Side 118
Side 2
Tromsø Museum - Universitetsmuseet
Deres ref.:
Vår ref.: 2015/1215
Dato: 06.03.2015
September Arkitekter AS
Sparavollen 7
3021 DRAMMEN
Att. Nina J Klausen
Varsel om oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan og
utbyggingavtale, gnr 52/1 og 52/965, Torodden og Litl-Holmen i
Melbu, Hadsel k.: marinarkeologisk vurdering
Vi viser til ovennevnte oversendt Tromsø Museum til uttalelse angående kulturminner under Viser
også til tidligere søknad om tiltaket i 2012 fra Steinsvik Hus & Entreprenør AS hvor vi hadde
ingen merknader i uttalelse til Hadsel kommune (vår ref. 2012/3888 SWI002/). Etter
kulturminnelovens § 14 er Tromsø Museum rette myndighet for forvaltning av kulturminner
under vann i Tromsø Museums forvaltningsdistrikt nord for Rana kommune.
Planforslaget gjelder utfylling i sjø langs Neptunveien til boligformål i strekningen Torodden –
Litl-holmen. Sjøområdet i umiddelbart nærheten av omsøkte tiltaksområdet ble befart av Tromsø
Museum i 1998 i forbindelse med Kystverkets planlagt tiltak i Melbu havn. På grunnlag av
kunnskap fra tidligere registreringsarbeid, vurderer vi at sannsynlighet for konflikt med eventuelle
kulturminner under vann vil være liten. Vi har derfor ingen merknader til planforslaget.
Vi vil minne tiltakshaver om at dersom en i forbindelse med tiltaket skulle kommer over
automatisk vernete kulturminner eller funn av kulturhistorisk betydning, skal arbeid stanses og
Tromsø Museum varsles jfr. kulturminneloven § 8, 2. ledd.
Vennlig hilsen
Stephen Wickler
forsker
–
stephen.wickler@uit.no
77 64 50 81
–
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Kopi: Nordland fylkeskommune, Kulturminner i Nordland
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
Side 119
Side 121
Side 122
Side 123
21 juni kl 09
21 sept kl 09
1:250
1:250
21 juni kl 12
1:250
21 sept kl 12
1:250
21 juni kl 16
21 sept kl 16
SKISSER
Regulering Torodden, Melbu
1:250
1:250
21 juni kl 19
1:250
21 sept kl 19
1:250
22.02.14
Sol-Skyggdiagram 1:250
Steinsvik Hus & Entreprenør AS
Boks 13 8459 Melbu
Sparavollen 7
Side 124
3021 DRAMMEN
!$! '
D>@=??8
88==>
(-$'",$/.++"' *'
& %('%0 &$#$ "$
''8+"--$,-!
%/8"+"$-"',/"$
+%'+ +",-"','
A=>?+(&,)(-$'"$$
-*%'% ,'.-0 "' */(+('"%.3,(&(&--+'0%%"' ",-+',(''5
&+*%',-+"!(/,$/+ " '5
#).'''!+!%'"' >4E=5
-'-,'&(+-%),&,,&$-" !-5
&+,-"%"--'+/.++--"%+,,-"%%'3,%"$-'.-0%%"' $' #''(&)+,!+5
1
&+-/(+('"%.*%'% ,.-0 &@%"%" !-,0 5
(+"'%,&
+ .%+"' ,*%'')',$,-' (-$'",$.--%%,(& +.''(+!(%'"(&+-5" .+>/",+
'@,$",,/.-0 '"' '5
'$1,%%('&) .,#&$$&&$/
5
E6D8>B
+$
7"(%/ '>@7(,-($,??DA3F?CF7%DDC??C==7'&! %'&- !
Side 125
,++
+$
F>=?B@>BE
!$! '
'&! %'&- !
(-$'",$/.++"' " .+?/",+,"-.,#(',*%'(+*%'% -.-0 "' 5
'$2,&'%! %# .,#&$$&&$/
D>@=??8
88==>
E5#.%"?=>B6/",#('==
Side 126
"?/A
!$! '
'&! %'&- !
(-$'",$/.++"' 2
!#!$!$'
!$!
&+-,(&*%'% ,.-0 %" +%"$/,-(+*-.'/"'*%.5"' +.-*
.%,-)03( %" +%/",*0%%"' +",#)'5-(+%+/--(&+-,-+/+ " '5
),&,,$+-+9" .+@:( %0(-(9" .+A:(/+(&+-/",+( ,--5
'$3,
"%%%$&., '- !/
'$4,)!&!(!$&+$$ $$ &
.,
- !/
D>@=??8
88==>
E5#.%"?=>B6/",#('==
Side 127
"@/A
!$! '
'&! %'&- !
(-$'",$/.++"' %/.-0 "' ,(&+-,-+/?+ $'.,+,(&,-"$$'(.-",#)'5
&%%(&",,+'(
%),&,,+,(&'-,!'&(+-&$-" !-5#).'',!%'"' '/"+.-(/++-"%'+&-
%-3&!%'"' >4E=.--"%$(-&"'.,B,(&*-+,5A==&+%'5" .+B/",+,#).'''"
(&+-5
'$5, &&&%"'
3
%!&$., !$%$&- !/
$ &$ !& %('$$ &+-++%-"/-%--3( -+%+(&++*%'3+.'-'*%'% -.-0%%"' '3&
,-(++ %(-'"' +5-+--/.++,( ,%),&,,&$-" !-'".-0%%"' ,(&+-/+
&(+-5
(&-'%" +"$$"-%),'8%%+.-%)*,(&+(+,$+5
&+,-"%"--'/.++,+(+/+-"%+,,-"%%'3( -"%+,,-"%%+,%,$+/'"
>=5
%'% -.-0%%"' $'+(+ #''(&)+,5
D>@=??8
88==>
E5#.%"?=>B6/",#('==
Side 128
"A/A
"(%
%$#%$)
#-.),#-%%#&%,.&!!#(!5'#&$*!)&)!#
!'$
#
(%
!'$ &
#
)
(%
GAC@BB:'::@@A
H7$/&#B@AE80#-$)(@@
Side 130
#B0C
"(%
%$#%$)
#-.),#-%%#&%,.&!!#(!5'#&$*!)&)!#
,
#&%""
#&!$(!&#! %!,/((-'.,#& ", 0,. .)+)!, #-% %,. )! &2 ).) ; #((7()8%,. )!
%,.7-..%,.7()<7*&!(+,-)(,",0,.%)(.%..# ),#(&-''#&$*%,.&!!#(!(6
x
&0:#,#%.#(-0#%5.#(-0#%
/-=(.,+,(*,
x
(-,)"(-(5
-&%)''/(
x
(-",#-.#(
%)(-(5
-&%)''/(
x
& ',!5
-&%)''/(
x
0:,#"%)&52-.0,%.),&(
/&.#)(-/&.",#%% ..%)(.%.'()( ,
0 #-%&/7
*&!
-&%)''/(,)',.0),)(/,*,.7#,,.)++&2-...,..2(.
&*-'--%%)0,,!#)',,"0),.#%%,,!#!(7
)''/(( .,), . . %( 0, ( %)''/(& /.-&#++-&(#(! # (,".(5 '( 0# ", #%% ..
%, ....7
2-.0,%. )++&2-, . . #%% , /. *,.'#&$*/(,-*%&-, # &/ "0(5 '( . -&#% . -%&
,'-% -# ),#(&-'/,#(!)!/. 2&&#(!#"0(7
(,-*%&-, 0 &2 ).) 0#-, . . , () -%,).5 (.%&#! .,0#,%5 + #()' EG8IFE +
&")&'(7. &#!!,()( (/-.,..(), ),+&(&!. /. 2&&#(!-)',5)!.,../.-.. #
)',.7
.-,/..#&.0#('&&)'),)()!&")&'(,(&!.+(/. 2&&#(!5)!...#&#!,%(
"0,..-$*)','+(+---$'&&)'),)()!&")&'(7),")&((.-"
0,.-.,*'-.,%)!.0#&.,)&#!#%%"0,..%%/'/&-$)(-)',", *,0#(&2!7
. ,)' (!)!/.-.,%(#(!0+,)-$%..5(.-...#&.%(0,%(0#&"(!.#0&&,+)-#.#0
#((0#,%(#(!+(./,'(! )&#)',.;1117(./,-7()<7
/(( ),")& , -%,0. # !).%(#-% ().. , /&.#)(-/&. ;GAC@BB:::@@A5 .,. H7 $/&#
B@AE<7
-
%#
. ),&#!!, #(!( )++&2-(#(!, -)' !#, '#-.(% )' ),/,(-. -$*/(( # +&(&!.
/. 2&&#(!-)',7../. ,.)++&2-(#(!, ,%)''/(()')',.,,&.#0./,*,.5)!.
(.- 0, &#. &*-'--, # /. 2&&#(!-)',.7 . (-- , ), #%% -)' (*0(#(! '
'#&$*+,*0.%#(!0-$*/((--#'(.,#.+&(&!./. 2&&#(!-)',.7
GAC@BB:'::@@A
H7$/&#B@AE80#-$)(@@
Side 131
#C0C
Risiko- og sårbarhetsanalyse
Sak: DETALJREGULERINGSPLAN FOR TORODDEN, MELBU, PLAN NR MB50.
Forfatter:
Forslagsstiller til planforslag:
Dato: 08.07.15
Oppsummerende tabell
Virkning:
1 Ubetydelig
1.Ubetydelig
Sannsynlighet:
4.Svært sannsynlig
3.Sannsynlig
2.Mindre
3 Alvorlig
28
2.Mindre sannsynlig 16
4 Svært alvorlig
4.Svært
5
13, 24, 27
1.Lite sannsynlig
6, 7
30, 38, 42, 43, 44 1
Emnetall etter tabellen under, er satt inn i matrisen i samsvar med vurderingen under
Sammendrag med anbefalinger og tiltak.
Analysen viser at utbyggingen av planområdet ikke medfører uakseptabel risiko.
Nr 1: Masseras/skred, Geoteknisk vurdering sier at planområdet med ny fylling ikke ligger i
et løsne- eller utløpsområde for skred.
Nr 5: Tidevannsflom/storflom, ivaretas ved at kotehøyde 1.etg settes til kote +3,5,
kotehøyde fylling +3,2/3,3.
Nr 6: Radon, Ivaretas i byggesak i hht krav i teknisk forskrift.
Nr 7: Det kan være kraftig vind i regionen, men det foreligger ikke opplysninger som tyder
på at forholdene er spesielt vanskelige i planområdet. Ivaretas i TEK og ved byggesak.
Nr 13: Fornminner, ivaretas i bestemmelser
Nr 16: Området regulert til bolig i kommuneplanens arealdel, grunt fjæreområde, ikke
typisk havneområde.
Nr 24: Det må tas hensyn til friområde nord for planområde, samt trafikk ut til Gulstadøya i
anleggsfasen. Dette ivaretas ved byggesak.
Nr 27, 28, : Boliger skal dokumenteres å oppnå innendørs støynivå ihht NS 8175, klasse C
som tilsvarer 30 LpA,eq,24h(db). Maks støynivå for uteplass og utenfor rom med
støyfølsom bruk er for støykilden trafikk 55 Lden. I soverom gjelder dessuten maksnivå fra
utendørskilder 45 LpAmax (dB), natt kl. 23-07. Ivaretas ved byggesak.
Nr 30, 38: Ikke registert aktivitet i området, skal ikke mudres. Risikoen ansees for å være
akseptabel, og tiltaket vil ikke øke sannsynligheten for denne typen konflikter. Se vedlagte
historiske kildekartlegging, miljøgeologi.
Side 132
Nr 42-44: Risikoen ansees for å være akseptabel, og tiltaket vil ikke øke sannsynligheten
for denne typen konflikter.
Innledning
I henhold til plan- og bygningsloven (2008-06-27) § 4-3 skal det gjennomføres en risiko- og
sårbarhetsanalyse i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner. En risiko og
sårbarhetsanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å identifisere, beskrive og/eller
beregne risiko og sårbarhet. Hensikten med å kartlegge og analysere risiko- og
sårbarhetsforhold i forbindelse med arealplanlegging er å fremskaffe et underlag med
hensyn til valg av arealer, løsninger og ev. behov for risikoreduserende tiltak. En risiko- og
sårbarhetsanalyse skal fremstille et realistisk risikobildet knyttet til arealer eller spesifikke
tiltak.
I denne risiko- og sårbarhetsanalysen er nødvendige fareforhold belyst, og eventuelle
avbøtende tiltak beskrevet. Analysen omfatter situasjonen etter utbygging. Det forutsettes
at fremtidig utført byggearbeid følger relevante lover og forskrifter, herunder sikringstiltak
og lignende.
Det er gjennomført befaringer av området. I tillegg til befaring er dokumentasjon fra
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Nordland fylkeskommune, samt
Geoteknisk vurdering og Historisk kildekartlegging, miljøgeologi lagt til grunn.
Planområde
Planområdet er i kommunedelplanens arealdel avsatt til boliger. Området er på ca
5,2 daa og ligger mellom Torodden og Litl-holmen øst for Melbu sentrum.
Planavgrensningen følger eiendomsgrensene mot nord og sør. Mot øst er del av
Neptunveien med i planområdet.
Området er i hovedsak sjøområde og grenser til fremtidig næringsområde i øst (i
dag sjø), friområde i nord, boligområde i sør (i dag sjø) og Melbu havnebasseng i
vest. Området er bebygd med ett båtskur.
Type næring/industri som evt vil komme i fremtidig næringsområde i øst er ikke
avklart. Evt avbøtende tiltak i forhold til støy, støv og forurensning ivaretas ved
regulering av dette området.
Hensikten med planarbeidet er å fylle ut for å legge til rette for etablering av tre
leilighetsbygg i 3 etg med omlag 18 leiligheter med tilhørende uteoppholdsareal,
nærlekeplass, småbåtanlegg og parkering/carporter. Adkomst til området vil skje
fra Neptunveien. Areal BYA bygninger ca 1.120 kvm. Areal BRA tilsammen ca 2.320
kvm. Areal fylling kote +3,3 ca 3.200 kvm
Metode
Risiko- og sårbarhetsanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/ eller
beregne potensiell risiko gjennom kartlegging av uønskede hendelser, og årsaker til og
konsekvenser av disse. Risiko er muligheten for at noe uønsket kan skje og hvilke følger
dette kan få.
Side 2 av 7
Side 133
Risiko (R) for at en uønsket hendelse inntreffer er sannsynlighet (S) multiplisert med
konsekvensen (K), dvs. R = S*K.
Mulige uønskete hendelser er basert på en generell og/eller teoretisk vurdering. I arbeidet
med analysen er det lagt vekt på tidligere erfaringer, mottatt informasjon, innspill fra ulike
etater og konsulenter, data fra nasjonale og regionale registre og tidligere
områdeutredninger. De mest aktuelle kilder og beskrivelser i denne analysen, i form av
kart, vises som illustrasjoner.
Fremgangsmåten for denne ROS-analysen er:
-Å definere hvilke farekategorier analysen skal ta for seg
-Å vurdere hvilke uønskede hendelser som kan oppstå ved hver farekategori
-Å vurdere sannsynligheten for at uønskede hendelser inntreffer og hvilke konsekvenser de
kan få
-Å utarbeide analyse som beskriver årsaker til at uønskede hendelser inntreffer, samt
forslag til risikoreduserende tiltak for å unngå disse uønskede hendelsene.
-Å ivareta de påviste risikofaktorer i ROS-analysen i planbestemmelsene og på plankartet
Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er klassifisert i:
1. Lite sannsynlig – hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner eller forhold, men
det er en teoretisk sjanse
2. Mindre sannsynlig- hendelsen kan skje
3. Sannsynlig – kan skje av og til, mulig periodisk hendelse
4. Svært sannsynlig – kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede
Vurdering av uønskede hendelsers alvorlighetsgrad er klassifisert som:
1. Ubetydelig - Ingen fare for person- eller miljøskader, konsekvenser av systembrudd er
uvesentlig
2. Mindre alvorlig - Få eller små person- eller miljøskader
3. Alvorlig - Alvorlige, behandlingskrevende person- eller miljøskader, system settes ut av
drift over lengre tid
4. Svært alvorlig - katastrofer, mange døde eller alvorlig skadde, langvarige/uopprettelige
miljøskader, system settes varig ut av drift
Klassifikasjon med fargekoder
Virkning:
1 Ubetydelig
1.Ubetydelig
Sannsynlighet:
4.Svært sannsynlig
2.Mindre
3 Alvorlig
3.Sannsynlig
2.Mindre sannsynlig
1.Lite sannsynlig
Side 3 av 7
Side 134
4 Svært alvorlig
4.Svært
Uønskede hendelser, virkninger og tiltak
Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og å ha alvorlige til
svært alvorlige virkninger, krever tiltak. (Forslag til tiltak beskrives i høyre kolonne eller i
egne avsnitt)
Risiko
Aktuelt
Sannsynlig Virkning
Kommentar
ja/nei
ja/nei
Natur-, klima og miljøforrhold – Er området utsa
att for ellerr kan tiltak
k i planen medføre
risiko for:
1. Masseras /skred
Ja
1
4
Geoteknisk vurdering
sier at planområdet
ikke ligger i et løsneeller utløpsområde for
skred. Planlagt utfylling
kan gjennomføres
2. Snø / isras
Nei
Hendelse/situasjon
3. Flomras
Nei
4. Elveflom
Nei
5. Tidevannsflom
Ja
3
3
6. Radongass
Ja
2
3
7. Vind
Ja
3
2
8. Nedbør
Nei
9. Sårbar flora
Nei
10. Sårbar fauna - fisk
Nei
11. Naturvernområder
Nei
12. Vassdragsområder
Nei
13. Fornminner
Ja
2
2
Ivaretas ved at
kotehøyde 1.etg settes
til +3,5, Fyllig +3,2/3,3
Er i varetatt i teknisk
forskrift og ivaretas så i
byggesak
Ivaretas i TEK og så i
byggesak
Det er registret på
Gulstadøya, men ikke i
planområdet. Ivaretes i
bestemmelser
14. Kulturminner
Bygde omgivelser – Kan tiltak i pla
anen få virknin
nger for:
15. Veg, bru,
Nei
kollektivtransport
16. Havn, kaianlegg
Ja
2
1
17. Sykehus,
omsorgsinstitusjon
18. Skole barnehage
Nei
Nei
Side 4 av 7
Side 135
Området som ønskes
utfylt er grunt
fjæraområde, ikke
egnet for
havnevirksomhet
19. Tilgjengelighet for
Nei
utrykningskjøretøy
20. Brannslukningsvann Nei
21. Kraftforsyning
Nei
22. Vannforsyning
Nei
23. Forsvarsområde
Nei
24. Rekreasjonsområder Ja
2
2
Ikke registret vesentlig
bruk til rekreasjon,
regulert til boligformål.
Forurensningskilder – Be
erøres plan
nområdet av::
25. Akutt forurensing
Nei
26. Permanent
Nei
forurensing
27. Støv og støy; industri Ja
2
2
28. Støv og støy; trafikk Ja
3
1
1
3
29. Støy; andre kilder
Nei
30. Forurenset grunn
Ja
31. Høyspentlinje
Nei
32. Risikofylt industri
Nei
33. Avfallsbehandling
Nei
34. Oljekatastrofeområde Nei
Forurensing – Medfører tiltak i plan
nen:
35. Fare for akutt
Nei
forurensing
36. Støy og støv fra
Nei
trafikk
37. Støy og støv fra
Nei
andre kilder
Side 5 av 7
Side 136
Evt i framtiden;
Inntilliggende område
er avsatt til næring/
industri i
kommuneplan, type
ikke avklart. Evt
avbøtende tiltak skal
tas ved regulering av
disse områder
Lite trafikkert vei, som
genererer lite støy og
støv; ikke påkrevd med
tiltak. Avstand til Fv82
over 135 m.
Har ikke vært
virksomhet i området
tidligere. se historisk
kildekartlegging
38. Forurensing av sjø
Ja
1
3
Størrelse fylling ca
3.200 kvm. Det skal
ikke mudres.
Fyllingsmasser skal
være rene.
39. Risikofylt industri
Nei
Ja
1
3
43. Ulykker med gående Ja
- syklende
1
3
44. Ulykke ved
anleggsgjennomføring
1
3
Neptunveien, lite
trafikk, 50 km/t, det
anlegges fortau, rett
strekning, siktkrav
avkjørsel ivaretas i
reg.plan
Neptunveien, lite
trafikk, 50 km/t, det
anlegges fortau ene
side opp til FV82.
Gangvei forlenges
langs FV82 fram til
bussholdeplass
Neptunveien, lite
trafikk, 50 km/t, ikke
fortau.
Transport - Er det risiko fo
or:
40. Ulykke med farlig
Nei
gods
41. Vær/føreforhold
Nei
begrenser tilgjengelighet
42. Ulykke i av- og
påkjørsler
Ja
Andre forhold - Risiko kn
nyttet til tilttak og omgiv
velser:
45. Fare for terror/
Nei
sabotasje
Nei
46. Regulerte
vannmagasin med
usikker is /varierende
vannstand
47. Fallfare ved naturlige Nei
terrengformasjoner samt
gruver, sjakter og
lignende
48. Andre forhold
Nei
Side 6 av 7
Side 137
Listen er ikke uttømmende.
Litteratur:
Veileder: systematisk samfunnssikkerhet og beredskapsplanlegging i kommunene
Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser
Direktoratet for samfunnssikkerhet
www.ngu.no Norges geologiske undersøkelser www.artsdatabanken.no
www.naturbase.no
www.hadsel.kommune.no
www.dirnat.no Direktoratet for naturforvaltning www.nve.no Norges vassdrags- og
energidirektorat
Analyser/utredninger som følger planforslaget.
Side 7 av 7
Side 138
Adresseliste:
Hjemmelshavere:
Gårdsnr Bruksnr Person navn
Person adr
Postnr Poststed
52
353 STEFFENSEN AUDUN JENS
NEPTUNVEIEN 1 B
8445 MELBU
52
364 MARTINUSSEN ASLE HUGO
STRANDGATA 46
8445 MELBU
52
377 DUOBA MINDAUGAS
STRANDGATA 44
8445 MELBU
52
377 DUOBIENE INGRIDA
STRANDGATA 44
8445 MELBU
52
401 JOHANSEN LEIF ARNE HARRY
POSTBOKS 137
8459 MELBU
52
530 AANDERBAKK ANDERS P A
NEPTUNVEIEN 1 A
8445 MELBU
52
787 MARKEDSBRYGGA EIENDOM AS POSTBOKS 4
8455 STOKMARKNES
52 822/967 MELBU BÅTFORENING
POSTBOKS 6
8459 MELBU
52
970 REMA1000 MELBU
Neptunveien 2
8445 MELBU
52
965 OSEN MILJØPARK BA
Skolebakken 30
8445 MELBU
53
266 BERGE JAN
Gulstadveien 43
8445 MELBU
53
266 STEINSVIK JOHN GUSTAV
Leil. H0302 Havnegata 7E
8450 STOKMARKNES
53
266 PETTERSEN SIGURD TORE
1.Nederdale ZE1 OSA LERWICK Shetland, SCOTLAND
53
266 STRØM MARIT
GRØNNSLETTVEIEN 17B
8402 SORTLAND
53
266 GREGER LINDA
Spinneribakken 4
8445 MELBU
53
266 STEINSVIK AGNES
Gulstadveien 1
8445 MELBU
53
266 ANGELL BEATE
Solhøgda 16
8402 SORTLAND
53
266 HAGEN SONJA
Spinneribakken 21
8445 MELBU
53
266 FORSETH ANN KRISTIN
Sjøhaugen 8
8445 MELBU
Høringsparter – overordnet myndighet og andre aktuelle:
NORDLAND FYLKESKOMMUNE
FYLKESMANNEN I NORDLAND
STATENS VEGVESEN, REGION NORD
NVE, REGION NORD
SØR-HÅLOGALAND BISPEDØMMEKONTOR
TROMSØ MUSEUM
MATTILSYNET, REGIONKONTORET NORDLAND
SAMETINGET
STATNETT
HADSEL LENSMANNSKONTOR
MIDTRE HÅLOGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT
HADSEL KOMMUNE - Kommunens ansvarlige for å ivareta barn og unges interesser
HADSEL KOMMUNE – Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
HADSEL KOMMUNE – Eldrerådet
HADSEL KOMMUNE – Ungdomsrådet
HADSEL KOMMUNE - Kommuneoverlegen
HADSEL KOMMUNE - Lokalt brannvesen
TROLLFJORD KRAFT A/S
NORKRING AS
Hadsel jeger- og fiskerforening
Vesterålen turlag
VESTERÅLEN FRILUFTSRÅD
NATURVERNFORBUNDET I VESTERÅLEN
KYSTVERKET – REGION NORDLAND
HADSEL HAVN KF
MELBU LOKALUTVALG
post@nfk.no
postmottak@fmno.no
firmapost-nord@vegvesen.no
rn@nve.no
sor-halogaland.biskop@kirken.no
museumspost@uit.no
postmottak@mattilsynet.no
samediggi@samediggi.no
firmapost@statnett.no
post.mhpd@politiet.no
mh.sfd@dsb.no
Jon.pettersen@hadsel.kommune.no
kateadolfsen@yahoo.no
Leif.johansen@trollfjord.no
ketil.johnsen@hadsel.kommune.no
barbara.baumgarten-austrheim@hadsel.kommune.no
Ketil.ronning@hadsel.kommune.no
post@trollfjord.no
norkring@telenor.com
post@hjff.no
vesteralen@turistforeningen.no
postmottak@vestreg.no
nordland@naturvernforbundet.no
post@kystverket.no
Line.Anette.Jakobsen@hadsel.kommune.no
ragnearonsen@nordland-akademi.no
Side 139
Side 140
Klage på vedtak i sak nr DT-356/2015
Saken behandles i:
Formannskapet
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
03.12.2015
Utvalgssaksnummer:
155/2015
Charles Johannessen
2015/1588
Rådmannen tilrår at formannskapet avslår klagen og opprettholder vedtak i sak
nr DT-356/2015, jf forvaltningslovens § 28.
Side 141
Sakens bakgrunn
Søker har fått avslag på sin søknad om å få fradelt en parsell på 26 daa som
tilleggsareal til eksisterende fritidseiendommer fra sin eiendom gbnr 101/1 og 11 på
Kvalsøy.
Fakta i saken
! Søker har i tidligere sak PS 2011/1458 fått avslag i Teknisk hovedutvalg på
søknad om fradeling av omsøkt parsell på 26 daa fra sin eiendom gbnr 101/1 og
11. Avslaget ble ikke påklaget, men søker sendte inn ny søknad på å få fradelt en
parsell på 3 daa som tilleggsareal til eksisterende fritidstomter. Denne søknaden
ble innvilget.
! Søker har i perioden 2007 – 2011 søkt om og fått innvilget fradeling av tre
parseller til fritidsformål til erverver av omsøkte parsell. Fradelte parseller har et
samla areal på ca 8 daa.
! Eiendommen har i følge gårdskartet et totalareal på 215 daa. Av dette er 13 daa
fulldyrka, 1 daa overflatedyrka, 4,5 daa er innmarksbeite og 18 daa prod.skog.
Det er ikke drift på eiendommen i dag
! Gnr 101 Kvalsøya ligger på Hadsels del av Langøya ca 20 km langs E10/fv885 fra
Stokmarknes. Området har 14 landbrukseiendommer med til sammen ca 225 daa
jordbruksareal, ca 290 daa skikket til fulldyrking og 440 daa produktiv
skogsmark. Ingen av eiendommene er i drift som selvstendige enheter, tre
eiendommer med til sammen 55 daa jordbruksareal leiehøstes.
! De dyrka arealene på Kvalsøya er i kommuneplanens arealdel betegnet som LNFR
-område, det vil si område med forbud mot bygging og arealbruk til annet formål
en landbruksnæring. Deler av Kvalsøya er i arealdelen gitt planstatus hvor det
kan tillates deling og bygging til fritidsformål. Ca halvparten av det omsøkte areal
på 26 daa har denne status. Det øvrige arealet ligger som strandsone med status
rent LNFR-område.
Vurderinger
Klagen
Punkt 2 i klagen
Klager hevder under punkt 2 i klagen, Fakta i saken, at det er lagt til grunn for avslaget
at arealet som søkes fradelt ligger i et område som arealplanen er lagt ut til et område
hvor bygging som ikke er knyttet opp mot stedbunden næring ikke er tillatt. Klager
hevder også det er ingen som driver med stedbunden næring i området.
Rådmannens vurdering:
Det er ikke riktig som det går frem av klagen at det er områdets arealstatus som er lagt
til grunn for avslaget. Det kommer ikke frem hverken under vurderingen eller under
konklusjonen at kommuneplanens arealdel er lagt til grunn for avslaget.
Det er heller ikke riktig som klager hevder, at det er ingen som driver med stedbunden
næring i området. Egen drift på brukene på gnr 101 er opphørt, men det leiehøstes
jordbruksarealer på 4 bruk i området. At jordbruksarealer høstes i området tilsier at
behovet for leiejord er tilstede.
Punkt 3 i klagen
Under pkt i klagen 3 heter det at kommunen i sin vurdering har lagt til grunn for
avslaget at det aktuelle arealet kan egne seg som tilleggsjord til bruk i drift, både som
beite og ved salg av fritidstomter. Klager bemerker, i den sammenheng, at arealet
består av lyng og er lite egnet som beite. Klager sier videre at det er ingen fastboende i
området og at derfor ikke ligger til rette for at det aktuelle areal kan benyttes som
tilleggsjord i noen som helst sammenheng.
Side 142
Klager hevder til slutt under pkt 3 at slik forholdene er, vil delingen ikke ha noen
landbruksmessige betydning.
Rådmannens vurdering:
At omsøkt areal ikke er aktuelt som tilleggsjord er for så vidt riktig. Det kommer også
frem under vurdering hvor rådmannen skriver: Arealene som søkes fradelt har mindre
verdi i tradisjonell landbruksdrift. Rådmannen skriver også: Sjøl om egen drift ikke er
påregnelig, kan eiendommen egne seg som tilleggsjord til bruk i drift. Ved salg av
eiendommens arealer som tilleggsjord, vil parsellen som søkes fradelt utgjøre en
ressurs, både som beiteareal og ved salg av fritidstomter som kan være med å styrke
lønnsomheten til driftsenheten. Det innebærer at det i vurderingen er lagt vekt på hele
eiendommen, minus eiendommens boligmasse, som mulig tilleggsjord. I den
sammenheng vil fradeling av omsøkt areal, etter rådmannens vurdering, redusere
eiendommens verdi som tilleggsjord. Delingen vil således ha landbruksmessig
betydning.
Pkt 4 i klagen
Under pkt 4 sier klager at kommunen har lagt til grunn for avslaget at det fortsatt kan
tenkes landbruksdrift i området. Klager hevder at den tid er forbi. Klager hevder videre
at kommunen har lagt til grunn at arealet skal kunne benyttes til turisme eller andre
tilleggsnæringer og derved skape trygge arbeidsplasser. Klager hevder til slutt at det er
kun teoretiske betraktninger som ikke har relevans til området.
Rådmannens vurdering.
Ved behandling av søknaden skriver Rådmannen følgende om området og eiendommen:
Eiendommens arealressurser, med tradisjonell jordbruksdrift som kjøttproduksjon av
små og storfe, tilsier at det ikke er påregnelig med egen drift på eiendommen i
overskuelig fremtid. Eiendommen ligger også i et område hvor landbruket står svakt,
kun 1 bruk er i drift i denne delen av kommunen. Sjøl om egen drift ikke er påregnelig,
kan eiendommen egne seg som tilleggsjord til bruk i drift.
Som det går frem, er det ikke hvorvidt eiendommen i seg sjøl har ressurser til å kunne
drive lønnsomt landbruk som er av avgjørende betydning. Mindre landbrukseiendommer
blir leiehøsta av større bruk som er avhengig disse brukene for å kunne drive lønnsomt.
I større grad blir bruk som ikke har egen drift solgt til bruk som har behov for
tilleggsjord. Det er i en slik sammenheng at fradeling av omsøkt parsell vil kunne
redusere eiendommens verdig som tilleggsjord ved salg.
Hva angår påstanden om at omsøkte arealer kan nyttes til turisme eller tilleggsnæring
så viser Rådmannen til Rådmannens vurdering ved behandling av søknaden:
Arealressursene på en landbrukseiendom omfatter ikke bare arealer som kan høstes,
men også arealer som kan nyttes til turisme eller andre tilleggsnæringer.
Tilleggsnæringen kan være med på å gi trygge arbeidsplasser i landbruket. Delingen,
slik rådmannen vurderer det, vil redusere eiendommens potensiale arealressurser som
kan nyttes til tilleggsnæring.
Rådmannen vil fortsatt hevde at omsøkt parsell kan utgjøre en ressurs ved et eventuell
salg av eiendommen uten eiendommens boliger, som tilleggsjord til bruk i drift. Som
ressurs tenker Rådmannen på bl.a salg av hyttetomter.
Punkt 6 i klagen
Klager viser til at det ved flere anledninger er gitt fritak fra bo- og driveplikt ved erverv
landbrukseiendommer i samme område. Rådmannen har sjekka alle søknader om
konsesjon i området tilbake til 2003. Det ikke noen saker gitt fritak fra driveplikten. I
alle sakene er det satt vilkår om at jordbruksareal skal leies ut på minimum 10 år
dersom det er interesse for det. Rådmannen vil samtidig gjøre oppmerksom på at
Side 143
revidert jordlov fra 2008 opphevet alle tidligere gitte fritak fra driveplikten, jf pkt. 3.4 i
Rundskriv M-3/2011 fra Landbruks – og matdepartementet. Det innebærer at de
påhviler driveplikt på alle landbrukseiendommer, jf § 8 i jordloven.
Konklusjon
Rådmannen kan ikke se at de momenter som klager har anført i klagen er av en slik
karakter at rådmannen vil tilrå at klagen bør tas til følge. Etter rådmannens vurdering
har klager ved flere anledninger feiltolket rådmannens vurderinger i sak
nr DT-356/2015.
Rådmannen tilrår at formannskapet avslår klagen og opprettholder vedtak i sak
nr DT-356/2015.
Side 144
Innføring av tvungen renovasjon på strekningen Hanøy-MyrlandHoldøy
Saken behandles i:
Formannskapet
Kommunestyret
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
03.12.2015
12.11.2015
Utvalgssaksnummer:
156/2015
Ove Jørgen Pedersen
2015/1569
Hadsel formannskap innstiller til kommunestyret:
Kommunestyret vedtar at:
det innføres tvungen renovasjon på strekningen Hanøy – Holdøy fra og
med 2016
Reno-Vest IKS gjennomfører om innsamling av husholdningsavfall på
strekningen
Side 145
Sakens bakgrunn
I forbindelse med gamle vedtak om fritak for tvungen renovasjon, er ikke strekingen
Hanøy – Myrland – Holdøy tatt ut etter at Lofast på strekningen ble åpnet i 1998.
Fakta i saken
De fastboende på strekningen har i dag ikke tvungen husholdningsrenovasjon. Det er ca
8 -10 fastboende husstander på strekningen.
Vurderinger
På lik linje med andre områder med vegforbindelse skal det være tvungen
husholdningsrenovasjon, jfr gjeldende forskrifter.
Ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Reno-Vest innkrever gebyr og
ordningen finansieres med selvkost.
Konklusjon
Det foreslås at kommunestyret vedtar at:
det gis ikke lenger fritak for renovasjon på strekningen Hanøy – Myrland –
Holdøy
det innføres tvungen renovasjon på strekningen Hanøy – Holdøy fra og
med 2016
Reno-Vest IKS gjennomfører om innsamling av husholdningsavfall på
strekningen
Side 146
Retningslinjer for anleggelse av fartshumper i Hadsel kommune
Saken behandles i:
Formannskapet
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
01.12.2015
03.12.2015
Utvalgssaksnummer:
9/2015
157/2015
2015/1994
Komite for utvikling innstiller til formannskapet:
1. Formannskapet vedtar retningslinjer for anleggelse av fartshumper i Hadsel
kommune slik de fremkommer i saken, jmf. pkt. a-f.
a. Fartshumper kan anlegges der hvor rettstrekningene i området er
lengre enn 150 meter. Som rettstrekning regnes også kurver som er
slakere enn R=100 meter.
b. Fartshumper kan anlegges der hvor området er belastet med gjennomgangs trafikk
c. Fartsmålinger er i utgangspunktet ikke nødvendig i boliggater med 30
km/t. Fartsmålinger kan brukes i tvilstilfeller for å finne ut om fartsnivået er slik at det er nødvendig å anlegge fartshumper. I boligområder
skal fysiske fartsdempende tiltak anlegges dersom 15 % av kjøretøyene
(målt fart) overskrider fartsgrensen med mer enn 5 km/t.
d. Fartshumper skal ikke anlegges der hvor stigning på vegen er større
enn 7 %. Dette for å unngå problemer på vinterføre.
e. Fartshumper skal anlegges med innbyrdes avstand ca 50 - 80 meter (30
km/t). Ellers kan blant annet hensyn til rystelser, støyforhold,
parkering, belysning, vannavrenning og avkjørsler påvirke plassering av
humper.
f. Hver enkelt hump skal markeres med oppmerking.
2. Disse retningslinjer skal legges til grunn ved behandling av saker som
omhandler anleggelse av fartshumper i Hadsel kommune.
3. Vedtak i henhold til disse retningslinjer er endelig og kan ikke påklages.
4. For nye reguleringsplaner må det være et krav at hensynet til trafikksikkerhet
blir ivaretatt i planen. Det skal innarbeides krav i reguleringsbestemmelsene
om bruk av fartsdempende tiltak dersom vegnettet har en slik utforming som
tilsier dette.
Side 147
Sakens bakgrunn
Det er mange henvendelser og søknader om å anlegge fartshumper i Hadsel kommune
og det er nødvendig med klare retningslinjer for å få til en forutsigbar behandling.
Statens vegvesen sin håndbok V128 - ”Fartsdempende tiltak” ble siste gang revidert i
oktober 2014. Håndbok V100 ”Veg og gateutforming” ble siste gang revidert i 2014.
Hadsel kommune har ikke retningslinjer for anleggelse av fartshumper.
Fakta i saken
Fartsdempende tiltak i boligområder er dessverre et nødvendig tiltak i noen boligfelt
for at bilistene skal holde et forsvarlig fartsnivå. I Hadsel er det kun nedsatt hastighet
og fartshumper som benyttes i etablerte boligfelt. Andre tiltak som innsnevringer,
blomsterkasser, fartshumper og lignende benyttes ikke, men vil bli vurdert i forbindelse
med framtidige planer. Disse tiltakene er ofte mer kostbare å etablere, og krever mye
mer vedlikehold. Dessuten vil enkelte av tiltakene gi mindre effekt enn fartshumper.
Fartshumper vil i de fleste tilfeller redusere hastigheten til tillatt nivå, dvs 30 km/t i
boligområder. Fartshumper er ofte omstridt, og det er derfor viktig at rådmannen
bruker faglige vurderinger og retningslinjer for om det bør anlegges fartshumper eller
ikke. Som veileder benytter rådmannen Statens vegvesen sine kriterier omtalt i
håndbok 072 ”Fartsdempende tiltak i boligområder”, og i vegnormal 017 ”Veg og
gateutforming”.
Kriteriene bør være:
Der hvor rettstrekningene i området er lengre enn 150 meter. Som rettstrekning
regnes også kurver som er slakere enn R=100 meter.
Der hvor området er belastet med gjennomgangstrafikk.
Der hvor fartsnivået av andre årsaker er for høyt, dvs 15 % av trafikantene
overskrider 40 km/t.
Gjennomsnittlig hastighet bør ikke overskride 30 km/t.
På vei med brattere stigning enn 1:10 benyttes ikke fartshumper, da dette kan gi
problemer på vinterføre.
ANBEFALINGER FRA STATENS VEGVESEN
Valg av type tiltak bør skje ut fra en vurdering av trafikkforhold, vegtekniske forhold
og hensyn til omgivelsene. Fartsnivået er sentralt med hensyn til å avklare behovet for
tiltak, og fartsmålinger bør gjennomføres, i det minste på hoved- og samleveger.
Humper er et naturlig førstevalg i de fleste tilfeller. Bakgrunnen for dette er at tiltaket
har vist seg mest effektivt samtidig som det er relativt billig. Problemer med rystelser
på grunn av vanskelige grunnforhold, sterke stigninger og krapp vertikalkurvatur er
forhold som kan gjøre det ønskelig å velge andre tiltak enn humper.
Selv om en i utgangspunktet åpner for å bruke humper på traseer med busstrafikk,
annen tungtrafikk og utrykningskjøretøy, kan hensyn til disse også gjøre det aktuelt å
velge andre tiltak enn humper.
Fysiske tiltak som kan være aktuelle som alternativ til humper, er i første rekke
innsnevring og sideforskyvning, gjerne i kombinasjon.
Plassering av fartsdempende tiltak bør skje slik at de i minst mulig grad kommer
overraskende på trafikantene, gir jevnest mulig, men lavest fartsnivå der det er viktigst,
og slik at de gir minst mulig ulemper for busstrafikk og omgivelser.
Side 148
ANLEGG AV HUMPER
Grunnlag for utforming av humper er at 85 % av førerne av lette kjøretøy skal velge
å holde en fart lik fartsgrense eller lavere ved passering av humpen. Utformingen bør
være slik at ubehaget ved å passere humpen øker med økende fart.
Humper dimensjonert for en fart 10 km/t høyere enn fartsgrensen kan vurderes i sterke
stigninger, ved knapp vertikalkurvatur og på veger med stor busstrafikk.
Plassering av humper bør skje så tett at kjøretøyene holder noenlunde jevn fart
mellom humpene. Avstanden bør være ca. 75, 100 og 150 m for fartsgrense
henholdsvis 30, 40 og 50 km/t. Humper i busstraseer kan med fordel plasseres nær
holdeplasser, hvor bussene holder lav fart uansett. Ellers kan blant annet hensyn til
rystelser, støyforhold, parkering, vannavrenning og avkjørsler påvirke plassering av
humper.
KRITERIER FOR BRUK AV FYSISKE FARTSDEMPENDE TILTAK
Forutsetningen for fartsgrensekriteriene er at fartsgrensene skal etterleves i akseptabel
grad.
Erfaring viser at dette ofte ikke er tilfelle ved fartsgrenser lavere enn 50 km/t. I
utgangspunktet bør det derfor anvendes fartsdempende tiltak der hvor skiltet
fartsgrense 30 eller 40 km/t (og eventuelt 50 km/t) ikke kan forventes å ha tilstrekkelig
virkning, eller der fartsmålinger viser at det er behov for fartsdempende tiltak.
Fartsdempende tiltak skal utformes slik at de samsvarer med fartsgrensen. I praksis
anvendes som regel en eller annen form for humper. Andre typer tiltak kan være
aktuelle i spesielle tilfeller. For utforming av fysiske fartsdempende tiltak vises til
håndbok V128, Fartsdempende tiltak.
Fartsdempende tiltak basert på erfaring
Ved fartsgrense 30 km/t og ofte ved 40 km/ter det i utgangspunktet nødvendig med
fartsdempende tiltak. Om ønskelig kan fartsdempende tiltak anlegges uten at det
gjennomføres fartsmålinger. Erfaring har vist at fartsdempende tiltak ofte er nødvendig
der hvor rettstrekninger eller avstanden mellom vegkryss (uten vikepliktregulering) er
lengre enn 150 m. Som rettstrekning regnes også kurver med radius større enn 100 m.
Fartsdempende tiltak basert på fartsmålinger
Fartsmålinger benyttes for å få et sikrere grunnlag for å avklare om det bør anlegges
fartsdempende tiltak enn vurderinger basert på erfaring. Selv om resultater av
fartsmålinger ikke skulle tilsi at det bør anlegges fartsdempende tiltak, kan det likevel
anlegges slike dersom en ønsker det, for eksempel av hensyn til trygghetsfølelse eller
hvis det forekommer relativt få, men store fartsovertredelser. En kan således si at
hovedformålet med fartsmålinger er å avklare hvor det ikke er nødvendig å anlegge
fartsdempende tiltak dersom en ikke ønsker slike.
Når fartsgrensen er fastsatt etter kriteriene foran, vil det oppstå to hovedalternativer,
avhengig om tidligere fartsgrense beholdes, eller om tidligere fartsgrense settes ned.
Tidligere fartsgrense beholdes
50 km/t beholdes
Normalt brukes ikke fartsdempende tiltak ved fartsgrense 50 km/t. Slike tiltak kan
imidlertid vurderes i spesielle tilfeller, for eksempel hvis fartsgrensen brytes i særlig stor
grad.
Side 149
40 km/t beholdes
I boligområder skal fysiske fartsdempende tiltak anlegges dersom 15% av kjøretøyene
I andre områder bør fysiske fartsdempende tiltak anlegges dersom 15% av kjøretøyene
30 km/t beholdes
Tidligere fartsgrense settes ned
Erfaring viser at hvis fartsnivået er for høyt før fartsgrensen settes ned, er det ikke
tilstrekkelig bare å skilte ned fartsgrensen. Det anbefales derfor å anlegge
fartsdempende tiltak samtidig med nedskiltingen dersom de nedenstående kriterier
oppfylles.
Imidlertid åpnes det for å først sette ned fartsgrensen og måle fartsnivået etterpå,
Dersom en mener at nedskilting kan være tilstrekkelig. I så fall skal fartsnivået måles
og eventuelle nødvendige fartsdempende tiltak i henhold til kriteriene i avsnittet
”fartsgrense beholdes” anlegges senest ett år etter at fartsgrensen er satt ned.
50 km/t skiltes ned til 40 km/t
(målt fart) overskrider 50 km/t i førsituasjonen.
FARTSGRENSE OG FARTSDEMPENDE TILTAK VED SKOLER
Enkelte skoler ligger ut mot gater eller veger på en slik måte at et stort antall barn
må krysse vegen hver gang de skal til eller kommer fra skolen. I slike tilfeller skal
fartsgrensen være 30 km/t forbi skolen, og det skal anlegges fartsdempende tiltak i
form av humper eller opphøyde gangfelt. Med dette som grunnlag blir det to
alternativer:
Dersom fartsgrensen på forhånd er 30 km/t, trengs ikke ny fartsgrense, men det
er aktuelt å skilte for skole og fartsdempende tiltak. Normalt bør løsningen med
spredt kryssing med humper foretrekkes, men valg av løsning vil kunne avhenge
av de lokale forhold.
Hvis fartsgrensen på forhånd er 40, 50 eller 60 km/t, er det nødvendig både å
sette ned fartsgrensen forbi skolen og anlegge fartsdempende tiltak.
Side 150
De anbefalte løsninger skal anvendes på vegstrekninger med direkte inngang til skolen.
På andre vegstrekninger nær barneskoler er det som regel tilstrekkelig å sikre
skolebarns kryssing i konsentrerte punkt.
Utenfor byer og tettsteder kan det væreaktuelt med fartsgrense 40 km/t forbi
barneskoler.
Vurderinger
Antall saker med søknad om fartshumper er økende. Fartshumper er fortsatt omstridt
og det er mange klagesaker både for og i mot fartshumper. Det er ønskelig at vedtak
om anleggelse av fartshumper kan gjøres med hjemmel i klare retningslinjer og at slike
vedtak er endelige.
Denne sak omhandler kun de fysiske retningslinjer som skal gjelde for anleggelse av
fartshumper i boligområder og ikke saksbehandlingsrutiner. Det er ønskelig at
trafikksikkerhetstiltak kan sees på i en større sammenheng og bakes inn i en overordnet
trafikksikkerhetsplan. Ved å behandle alle søknader om fartshumper isolert mister en
det overordnete målet og det er ikke sikkert en oppnår den best mulige effekten av
anvendte midler. Dette er imidlertid et annet spørsmål og skal ikke tas standpunkt til i
denne sak.
Det en likevel må ha med i vurderingen er at anleggelse av fartshumper har en kostnad.
Kostnaden for anleggelse av en fartshump er anslått til å være ca kr 10 – 15.000,-. Det
er ikke bevilget egne midler for slike tiltak og kostnadene må belastes budsjettet for
vegvedlikehold eller veginvesteringer. Det er begrensete midler til rådighet og
investeringer i trafikksikkerhet må prioriteres og vurderes opp mot hverandre for å
oppnå best mulig effekt. Selv om rådmannen vedtar ut fra faglige retningslinjer at
fartshumper skal anlegges, er det ikke gitt at det er tilgjengelige midler på budsjettet
for å gjennomføre tiltaket.
Retningslinjene i denne sak er tenkt å gjelde for eksisterende gater med fartsgrense 30
km/t. Fartsdempende tiltak i samleveger, hoved traséer for buss, veger med stor
tungtransport og andre veger med høyere fartsgrense enn 30 km/t må vurderes faglig
med utgangspunkt i Statens vegvesen sine håndbøker V128 og V100.
For nye reguleringsplaner er det tatt med et eget punkt i forslag til vedtak. Dersom
vegnettet i reguleringsplanen har en utforming som tilsier bruk av fartsdempende tiltak i
følge pkt. 1 og 2, skal det innarbeides krav til anleggelse av tiltak i reguleringsbestemmelsene.
Vedtak vedrørende anleggelse av fartsdempende tiltak er vedtak iht. forvaltningsloven §
2 a) og kan ikke påklages iht. fvl. § 28. Det har likevel innarbeidet seg en praksis der
vedtak vedrørende fartsdempende tiltak kan bli påklaget og behandlet politisk iht. fvl. §
28.
Rådmannen ønsker i denne sak å forenkle saksbehandlingen i saker vedrørende
fartsdempende tiltak ved å få vedtatt klare retningslinjer for anleggelse av fartshumper i
boligområder med fartsgrense 30 km/t.
For å begrense ressursbruken og forenkle saksgangen foreslår rådmannen det ikke gis
klageadgang på vedtak. Dette forslag medfører at vedtak som blir fattet i samsvar med
disse retningslinjer blir endelige og uten klageadgang iht. fvl. § 28. Alle vedtak
vedrørende fartsdempende tiltak vil legges fram for komite for utvikling som melding.
Dersom det skulle komme opp saker av prinsipiell art foreslår rådmannen at slike saker
behandles politisk. Denne behandling bør ikke foregå som en behandling av en klage i
en konkret sak. Det bør i slike tilfeller reises en egen sak for å avklare prinsipielle
spørsmål i forbindelse med anleggelse av fartsdempende tiltak i Hadsel kommune.
FORSLAG TIL RETNINGSLINJER
Disse retningslinjer gjelder for anleggelse av fartshumper i eksisterende boliggater med
Side 151
fartsgrense 30 km/t. Ved vurdering av om det skal anlegges fartshumper må det være
et særlig fokus på områder der det samles mange gående, og spesielt barn, for
eksempel ved skoler, barnehager, grøntområder, lekeplasser og forretninger.
1. Fartshumper kan anlegges der hvor rettstrekningene i området er lengre enn 150
meter. Som rettstrekning regnes også kurver som er slakere enn R=100 meter.
2. Fartshumper kan anlegges der hvor området er belastet med gjennomgangstrafikk
3. Fartsmålinger er i utgangspunktet ikke nødvendig i boliggater med 30 km/t.
Fartsmålinger kan brukes i tvilstilfeller for å finne ut om fartsnivået er slik at det
er nødvendig å anlegge fartshumper. I boligområder skal fysiske fartsdempende
tiltak anlegges dersom 15 % av kjøretøyene (målt fart) overskrider fartsgrensen
med mer enn 5 km/t.
4. Fartshumper skal ikke anlegges der hvor stigning på vegen er større enn 7 %.
Dette for å unngå problemer på vinterføre.
5. Fartshumper skal anlegges med innbyrdes avstand ca 50 - 80 meter (30 km/t).
Ellers kan blant annet hensyn til rystelser, støyforhold, parkering, belysning,
vannavrenning og avkjørsler påvirke plassering av humper.
6. Hver enkelt hump skal markeres med oppmerking.
For etablerte veger innarbeides etablering av nye fartshumper i driftsbudsjettet og/eller
investeringsbudsjettet for oppgradering av kommunale veger.
For nye vegprosjekter der fartshumper er med i planene tas utgiftene med i investeringsbudsjettet.
Utgiftene for å etablere fartsdumper mellom kr 10 000 – 20 000 pr stk.
Konklusjon
Forslag til vedtak:
1. Formannskapet vedtar retningslinjer for anleggelse av fartshumper i Hadsel
kommune slik de fremkommer i saken, jmf. pkt. 1-6 over.
2. Disse retningslinjer skal legges til grunn ved behandling av saker som
omhandler anleggelse av fartshumper i Hadsel kommune.
3. Vedtak i henhold til disse retningslinjer er endelig og kan ikke påklages.
4. For nye reguleringsplaner må det være et krav at hensynet til trafikksikkerhet
blir ivaretatt i planen. Det skal innarbeides krav i reguleringsbestemmelsene
om bruk av fartsdempende tiltak dersom vegnettet har en slik utforming som
tilsier dette.
Side 152
Utøvelse av opsjon - Børøya Eiendom AS
Saken behandles i:
Formannskapet
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
03.12.2015
Utvalgssaksnummer:
158/2015
Daniel Sowe
2013/1564
Formannskapet vedtar å la Børøya Eiendom utøve opsjon på tilleggsareal.
Opsjon innvilget i formannskapet 23.01.2014
Side 153
Sakens bakgrunn
Saken gjelder utøvelse av opsjon på næringstomt i Børøya Industriområde
Fakta i saken
Iht. Aksjonæravtalen skal Fiskeriparken AS forestå salg av kommunale nærings- og
boligtomter.
Uttalelse fra Børøya Eiendom v/Lars Rask:
”Begrunnelsen er enkel, jeg kjøper opsjonstomt for jeg må har mere uteareal, og blir
utviklingen å fortsette slik vi ser den nå og ut året tar jeg sikte på utvidelse av
bygningsmasse i løpet av 1 til 3 år. Det er helt avgjørende for meg å sikre meg retten til
mere tomt pga forannevnte, skal jeg henge med i konkurransen i et markedet som
stadig skjerpes, og som du å vet, enhetene blir færre og større er dette helt
avgjørende.”
Vurderinger
Tiltaket er i samsvar med kommunens opprinnelige plan for utvikling av
industriområdet.
Gjeldene tomtepris: kr. 99,- kvm. på opsjonsareal
Fiskeriparken har avklart med kommunen at omsøkte tomt skal selges til Børøya
Eiendom AS.
2323.1 m2 * 99,- = 229986,90,Konklusjon
Rådmannen tilrår ovenfor Formannskapet å la Børøya Eiendom utøve opsjon
Vedlegg:
1 Søknad om kjøp/opsjon av tomt i Børøya Industriområde - Børøya Eiendom
Side 154
Søknad om kjøp/opsjon av tomt i Børøya Industriområde - Børøya
Eiendom as
Saken behandles i:
Formannskapet
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
23.01.2014
Utvalgssaksnummer:
Daniel Sowe
2013/1564
Formannskapet vedtar å selge ca. 5,5 daa til Børøya Eiendom AS til en pris på
kr. 99,- pr kvm, og opsjon på tilleggstomt på ca 2,3 daa, samlet ca 7,8 daa i Børøya
Industriområde.
Salg av tomt og opsjon er betinget av start på byggeprosjektet innen et år fra
kontraktsinngåelse.
Side 155
Søknad om kjøp/opsjon av tomt i Børøya Industriområde - Børøya
Eiendom as
Vedlegg:
1 Søknad om kjøp/opsjon av tomt i Børøya Industriområde - Børøya Eiendom as
2 Gjeldende reguleringsplan for Børøya Industriområde (Kartdelen)
Sakens bakgrunn
Saken gjelder kjøp og opsjon av næringstomt i Børøya Industriområde.
Fakta i saken
Iht Aksjonæravtalen skal Hadsel Vekst AS forestå salg av kommunale nærings- og
boligtomter.
Børøya Eiendom as’ ønskete areal inngår i industriområdets delområder F/I2 og I1,
hvorav bare del av FI/2 er endelig detaljregulert. Resterende areal inngår i I2, hvor
reguleringsarbeid er startet.
Børøya Eiendom as har søkt om samlet ca 7,8 daa.
Det er forutsatt snarlig start på byggearbeidene.
Vurderinger
Kommunen har vedtatt og starte reguleringsarbeid, herunder grunnundersøkelser med
sikte på uttak av steinmasser for utfylling i sjøen, samtidig som en klargjør nye
industriarealer. Dette i samsvar med kommunens opprinnelige plan for utvikling av
industriområdet.
Gjeldene tomtepris: kr. 99,- kvm.
Kommunen har avklart at omsøkte tomt skal selges til Børøya Eiendom AS.
Kommunen har startet arbeid med sikte på detaljregulering og grunnundersøkelser på
land og i sjøen. Disse oppgavene vil koste ca kr. 800.000,- og er i samsvar med
forutsetningene for utvikling av industriområdet.
Konklusjon
Rådmannen tilrår ovenfor Formannskapet å selge 5,5 daa i Industriområdet på Børøya
til Børøya Eiendom AS (Bygg Torget).
I tillegg tilrås innvilget opsjon på tilleggstomt på ca 2,3 daa.
Side 156
Utbedring driftsbygning -Teknisk drift VVA, Børøya
Saken behandles i:
Formannskapet
Kommunestyret
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
01.12.2015
03.12.2015
17.12.2015
Utvalgssaksnummer:
8/2015
159/2015
2015/1982
Komite for utvikling innstiller til formannskapet:
Formannskapet innstiller til kommunestyret:
Kommunestyret vedtar:
1. Driftsbygningen til Teknisk drift VA på Børøya utbedres og bygges om slik at
det tilfredsstiller Arbeidsmiljølovens krav og lukker Arbeidstilsynets pålegg
med frist 01/09/16.
2. Tiltaket tas med i investeringsbudsjettet med en kostnad på kr 5 000 000.
3. Kommunestyrets vedtak i sak 24/2013 om utredning av salg av bygningen
oppheves.
Side 157
Sakens bakgrunn
Arbeidstilsynet startet i 2010 et større landsomfattende tilsynsarbeid på kommunenes
avløpsanlegg, renseanlegg og septikanlegg, der de hadde fokus på de som jobbet med
avløp.
Hadsel kommune hadde tilsyn 22/04/2010 og fikk varsel om 9 pålegg etter besøket. Alle
påleggene bortsett fra det største og mest omfattende er lukket. Pålegget om
handlingsplan for etablering av godkjente garderobeanlegg er enda ikke på plass.
Fakta i saken
Arbeidstilsynet har i brev av 21/09/15 gjort vedtak om tvangsmulkt fra 01.09.2016 for
handlingsplanen med plantegninger av valgt løsning og tidsbruk til ferdigstillelse.
Ytterligere pålegg kan bli aktuelt.
Dagens anlegg på Børøya tilfredsstiller ikke kravene til Arbeidsmiljøloven, spesielt mht
til forskrift om Arbeid på avløpsanlegg og Forskrift om biologisk faktor.
Siden Hadsel kommune er den viktigste næringsmiddelprodusent mht til leveranse av
rent, godt og nok vann til innbyggerne, næringslivet, sykehus og sykehjem stilles det
svært høye krav om sikkerhet.
I forbindelse med bygging av ny brannstasjon gjorde Hadsel kommunestyre i sak
24/2013 vedtak om at garderobeanlegg for eventuelle gjenværende personell ved
teknisk VA skulle planlegges i ny brannstasjon. Utredning om salg av bygg for
uteseksjonen, outsourcing av hele ute-etaten eller utvide egendriften ved utetaten.
Konkurranseutsetting av hele VA-etaten er ikke utredet og heller ikke utvidelse av
uteetaten for å gjøre alle oppgavene i egenregi.
Etter kommunestyrets vedtak er det gjort utredning om samarbeid eller sammenslåing i
forbindelse med KIKS 2- samarbeidet i Vesterålen. VA-området ble utredet i samarbeid
mellom Bø, Hadsel og Sortland. Arbeidsgruppen konkluderte med en sammenslåing i
IKS som best alternativ. Kommunereformen medførte at KIKS 2 prosjektet ikke ble
fullført og rapportene er derfor ikke sluttbehandlet.
Vurderinger
Teknisk drift VVA har ansvar for drift og vedlikehold av kommunens VA-anlegg,
kommunale veger og veg- og gatelys, park- og kirkegårdsvedlikehold og kart og
oppmåling. Oversikt over enheten ligger som vedlegg til saken.
Kravene fra Arbeidstilsynet er svært reelle, og bakgrunnen for dagens status er at
kommunen har hatt stor fokus på utbygging av VA-anlegg de siste 20 årene, uten at
driftsforhold/HMS/internkontroll har hatt like stor fokus.
Brannstasjonen ble planlagt og bygd som et totalprosjekt med kort byggetid, og i
planleggingen ble det ikke tatt nok hensyn til kommunestyrets intensjon om at VAavdelingen skulle inn i bygningen.
I arbeidet har det vært vurdert utbedring av eksisterende bygning, bygging av ny
driftsbygning i industriområde på Børøya og leie av nybygg.
Ut fra et ideelt synspunkt vil bygging av nytt driftsbygg vært det beste, men utfra
økonomi og knapphet/konkurranse om arealer i industriområdet er konklusjonen at
eksisterende bygning kan være en hensiktsmessig driftsbygning i fremtiden til en langt
lavere kostnad en et nytt bygg.
Det har vært gjort utredninger på alternative løsninger for å løse Arbeidstilsynet pålegg:
! Rehabilitering av eksisterende bygg – 640 m2
o skisseprosjekt utarbeidet - Siv.ing Bård Sørensen AS
o utbedringskostnad eks mva
kr
6 440 000
Side 158
o redusert utbyggingskostnad
kr
5 000 000
!
Nytt bygg
o skisseprosjekt utarbeidet - 592 m2 – Asplan Viak
o nybyggkostnad m/tomt
kr
10 735 000
!
Leie nytt bygg
o kalkulasjonsleie av nytt bygg
kr
750 000 pr år
Kostnadene dekkes via selvfinansiert lån innen for vann og avløpssektoren.
Konklusjon
For å løse arbeidssituasjonen for de ansatte ved VA-avdelingen må arbeidsforholdene
utbedres snarest. Arbeidstilsynets pålegg er i høyeste grad reelle. Kravet og forventningene til at det blir levert nok, trygt og godt vann til alle abonnenter samtidig som
avløpskravene stadig medfører større innsats gjør at krav igjennom HMS, IK og
Arbeidsmiljøloven skal og må etterkommes.
Den foreslåtte løsning vil dekke dagens lovkrav og være en løsning som gjør at man vil
ha økt fokus på sikker drift i framtida.
Side 159
Søknad om utvidelse av tomt i Børøya Industriområde - Storholmen
Eiendom AS
Saken behandles i:
Formannskapet
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
03.12.2015
Utvalgssaksnummer:
160/2015
Daniel Sowe
2015/2077
Formannskapet innvilger søknad om kjøp av tomt i Børøya Industriområde.
Side 160
Sakens bakgrunn
Saken gjelder kjøp av næringstomt i Børøya Industriområde.
Fakta i saken
Iht Aksjonæravtalen skal Hadsel Vekst AS (nå Fiskeriparken) forestå salg av kommunale
nærings- og boligtomter.
Storholmen Eiendoms areal inngår i I2, hvor reguleringsarbeid er startet.
Storholmen Eiendom søkte allerede 17.09.2013 men på dette tidspunktet var det behov
for massene tilgjengelig i ønsket areal. Behovet for masser har endret seg og
plansjefens kommentarer er at søknad bør innvilges.
Areal skal benyttes til utvidelse av HBV og Per Strands virksomhet.
Vurderinger
Gjeldene tomtepris når søknad ble mottatt var kr. 99,- kvm og bør være gjeldende.
Kommunen har avklart at omsøkte tomt skal selges til Storholmen Eiendom AS.
Kr. 99,- x 4700 kvm = kr. 465.300,Konklusjon
Rådmannen tilrår ovenfor Formannskapet å innvilge Storholmen Eiendoms søknad.
Vedlegg:
1 Søknad om utvidelse av tomt - Storholmen Eiendom
2 Vedlegg kartskisser
3 Vedlegg kartskisser
Side 161
Side 162
Side 163
Side 164
Side 165
Skannet p
en flerfunksjonsmaskin fra Xerox
Side 1 av 1
Fra: Kari.Ingvaldsen@hadsel.kommune.no[Kari.Ingvaldsen@hadsel.kommune.no]
Dato: 23.11.2015 12:58:02
Til: Kari Ingvaldsen
Tittel: Skannet p en flerfunksjonsmaskin fra Xerox
pne det vedlagte dokumentet. Det ble skannet og sendt til deg ved hjelp av en flerfunksjonsmaskin fra
Xerox.
Filtype til vedlegg: pdf/a, Flersiders
Plassering av flerfunksjonsmaskin: Sentraladministrasjon
Enhetsnavn: XRX0000AAE3D432
Hvis du vil ha mer informasjon om Xerox-produkter og -l sninger, g r du til http://www.xerox.com.
Side 166
file://agir/sakarkiv$/ephorte/PdfDocProc/HKEPHPFE/KAIN/112747.HTML
27.11.2015
GBnr 65/855 - Tomannsboliger i Tegerbærveien
Saken behandles i:
Formannskapet
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
01.12.2015
03.12.2015
Utvalgssaksnummer:
7/2015
161/2015
Mats Andre Aas
2015/1058
Komité for utvikling innstiller overfor formannskapet å avslå søknad om dispensasjon fra
reguleringsplanens bestemmelser om utnyttelsesgrad for oppføring av tomannsbolig på
GBnr 65/855 i Tegerbærveien på Søndre.
Side 167
Sakens bakgrunn
Molund Eiendom as søkte 12.11.14 om tillatelse til oppføring av en mindre tomannsbolig
med 110 m2 grunnflate på GBnr 65/855 i Tegerbærveien på Søndre. Ved senere
finregning viser det seg at boligens grunnflate er 116,8 m2. Søknaden gikk gjennom
flere behandlinger i Hadsel kommune, senest i formannskapet 27.08.15, hvor søknaden
ble godkjent ved å innvilge dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser om
utnyttelsesgrad. Tidligere ble søknaden avslått av rådmannen, da det ble vurdert at
eiendommens utnyttelsesgrad var høyere enn reguleringsplanen tillater. Fylkesmannen i
Nordland har i brev av 04.11.15 opphevet kommunens dispensasjonsvedtak, samt
opphevet avslaget av 08.04.15. Begge vedtakene ble opphevet som følge av
saksbehandlingsfeil, og Hadsel kommune ble bedt om å gjøre en ny behandling av
søknaden. Fylkesmannens opphevingsvedtak dreier seg blant annet om at saken ikke
ble sendt til Fylkesmannen som klageinstans tidligere, og at begrunnelsen for å innvilge
dispensasjon er mangelfull.
Rådmannen vil i det følgende fremme et forslag til ny behandling, og fylkesmannens
vurdering finnes vedlagt.
Vedlegg
-
Søknad med vedlegg
Situasjonsplan med garasjer
Dispensasjonssøknad
Fylkesmannens opphevingsvedtak
Vurderinger
Det må vurderes hvorvidt det skal innvilges dispensasjon fra reguleringsplanens tillatte
utnyttelsesgrad, samt gjøres en vurdering av hvorvidt omsøkt tomannsbolig faller
innenfor eller utenfor begrepet «boliger» i reguleringsplanen. Tomannsboligen er videre
ikke avhengig av dispensasjon fra øvrige reguleringsbestemmelser. Ut fra situasjonsplan
ligger den godt innenfor byggelinje mot veg, og rådmannen vil – dersom
tomannsboligen tillates oppført – gå i dialog med utbygger om ferdigstillelse av
Tegerbærveien både med hensyn til snuplass, kjøreveg og gangog sykkelveg mot
Blåbærveien.
De øvrige utbyggere i Tegerbærveien ble pålagt å opparbeide snuplass for
brøytebil/annen lastebil i forbindelse med at Tegerbærveien ble forlenget. Fradeling av
naboeiendommen til den omsøkte eiendom ble godkjent av Hadsel kommune i 2009. Av
fradelingsvedtaket hitsettes følgende om adkomstvei:
«Atkomstveien, som er en forlengelse av Tegerbærveien, er privat. Veien er i
reguleringsplanen regulert til offentlig trafikkområde. Det innebærer at veien vil få
status som kommunal vei når den er ferdig bygd i samsvar med reguleringsplanen.»
I februar 2010 ble bolighuset på nevnte naboeiendom godkjent for oppføring. I dette
vedtaket ble det ovenfor siterte gjentatt, med slikt tillegg:
«Atkomstveien fra kryss ved GBnr 65/563 og frem til GBnr 65/1143, vil inntil videre ha
status som privat.»
Det ble i samme sak, i november 2010, opplyst fra Hadsel kommune at «kommunal
overtakelse av veg gjøres etter søknad når veg og snuplass er bygd i henhold til
kommunal standard med hensyn til vegutforming, asfalt og gatelys». Dersom det
innvilges bygging av tomannsbolig på GBnr 65/855 må det samme være tilfelle i den
Side 168
herværende sak, slik at det kan være aktuelt med kommunal overtakelse av
veggrunnen etter at vegen og gangvegen eventuelt er ferdigstilt.
Den omsøkte eiendom er den siste ubebygde eiendommen i den aktuelle del av
Tegerbærveien. Dersom det tillates oppføring av bolig og opparbeiding av denne
eiendommen, vil tiltakshaver måtte pålegges å ferdigstille gjenstående del av
Tegerbærveien i henhold til reguleringsplan SM8 - Søndre 2. Ferdigstillelse av veg skal
skje etter Statens vegvesens Håndbok N100 «Veg- og gateutforming». Denne
håndboken erstattet i 2014 håndbok 017, som øvrige deler av Tegerbærveien ble
oppgradert i henhold til. Vegnormalen i vegvesenets håndbok er utarbeidet med
hjemmel i Samferdselsdepartementets forskrifter etter vegloven § 13, og gjelder alle
offentlige veger. Som ledd i ferdigstillelse av Tegerbærveien i henhold til
reguleringsplan, må det eventuelt også stilles som vilkår at tiltakshaver opparbeider
gangveg fra Tegerbærveien til Tyttebærveien/Blåbærveien. De nærmere detaljer
omkring opparbeidelse og ferdigstillelse vil måtte avklares med Hadsel kommune,
avdeling for teknisk drift.
I reguleringsplan SM8 – Søndre 2, ligger omsøkt eiendom i område G, som er regulert
til boliger. Det er lagt til grunn fra rådmannens side at det med «boliger» i hovedsak
menes eneboliger, da det i reguleringsplanen er avsatt andre områder til «rekkehus».
Det er imidlertid rom for tolkning av begrepet «boliger», og omsøkt tomannsbolig er av
relativt beskjeden størrelse, nærmest tilsvarende en alminnelig enebolig. Det har vært
påpekt fra en av naboene til eiendommen at reguleringsplanen er «helt klar» på at det
bare skal oppføres eneboliger i området. Rådmannen er ikke enig i at planen er «helt
klar», da det er rom for tolkning av begrepet «boliger». Dersom begrepet «boliger»
tolkes innskrenkende til at det utelukkende skal bygges eneboliger hvor det ikke
uttrykkelig er uttalt at flermannsboliger/rekkehus tillates, fastholder rådmannen sitt syn
om at en tomannsbolig av en beskjeden størrelse kan kunne tillates oppført.
Reguleringsplanen tillater en utnyttelsesgrad på 0,15 (15 %). Reguleringsplan SM8 –
Søndre 2 ble vedtatt 23.07.1980, og det ble fastsatt en høyere utnyttelsesgrad for
rekkehus i utvalgte felt – 0,25 (25 %). En utnyttelsesgrad på 15 % for boliger var langt
mer normalt i 1980 enn i dag. I nyere reguleringsplaner, hvor det tilrettelegges for
dagens boligstørrelser, er utnyttelsesgraden ofte satt til 20 eller 25 %, sågar så høyt
som 30 % i noen områder. En utnyttelsesgrad på 15 % er således noe lavere enn det
normale i vår tid.
Den omsøkte eiendommen er 793,3 m2 stor. Tomannsboligens grunnflate er 116,8 m2.
Uten garasjer er utnyttelsesgraden således 14,7 %. Det er i situasjonsplanen inntegnet
garasjer med 39 m2 grunnflate. Eiendommens bebygde areal økes dermed til 155,8 m2,
og utnyttelsesgraden økes tilsvarende til 19,6 %. Dermed blir tiltaket avhengig av
dispensasjon fra reguleringsplanen.
Rådmannen påpeker at reguleringsplaner skal gjelde for alle utbyggere i et område,
men at en overskridelse av utnyttelsesgraden på 4,6 prosentpoeng, til 19,6 %, ikke er
en stor overskridelse. Særlig sett i sammenheng med at boligens grunnflate i seg selv er
innenfor reguleringsplanens bestemmelser, og at det er garasjene som medfører
overskridelsen.
Dersom komité for utvikling og formannskapet finner å innvilge dispensasjon fra
utnyttelsesgraden, vil rådmannen her fremme noen argumenter for en slik
dispensasjon.
-
Utnyttelsesgraden i området er lav, og ikke i tråd med dagens standard.
En utnyttelse på 19,6 % er innenfor det normale i vår tid.
Boligen i seg selv vil ikke overstige tillatt utnyttelsesgrad.
Overskridelsen av utnyttelsesgrad vil ikke berøre andre.
Side 169
-
En tomannsbolig vil etablere to nye enheter, i motsetning til en enebolig som vil
etablere en enkelt boenhet. Hadsel kommune bør legge til rette for utbygging og
etablering av flere boliger.
En dispensasjon vil medføre at utbygging av Tegerbærveien fullføres, slik at den
regulerte gangog sykkelveg til Tyttebærveien/Blåbærveien ferdigstilles. Dette vil
igjen kunne medføre en kanalisering av myke trafikanter til og fra området
gjennom Tegerbærveien, fremfor andre trafikkerte veger.
Konklusjon
Rådmannen finner å måtte anbefale at dispensasjon ikke innvilges, ettersom
utnyttelsesgraden er overskredet med 4,6 prosentpoeng til 19,6 %.
Rådmannen har imidlertid forsøkt å gi komité for utvikling og formannskapet noen
momenter som begrunnelse, dersom man skulle innvilge dispensasjon for tiltaket.
Side 170
Side 171
Side 172
Side 173
Side 174
Side 175
Side 176
Side 178
Side 180
Side 183
Side 184
Side 185
Hadsel flerbrukshall - søknad om garanti
Saken behandles i:
Formannskapet
Kommunestyret
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
01.12.2015
03.12.2015
17.12.2015
Utvalgssaksnummer:
10/2015
162/2015
Tommy Løveng Hansen
2014/2208
Kommunestyret i Hadsel vedtar:
1. at Hadsel Flerbrukshall AS kan få overta drifts- og utleieansvaret for Hadselhallen
og Vesterålshallen, mot de faktiske (netto) kostnader som kommunen har pr i
dag til formålet, herunder at leieinntekter tilfaller driftsselskapet.
2. å overføre tomt, verdsatt til ca 1 million kroner, vederlagsfritt til selskapet med
formål å bygge en flerbrukshall.
3. å ikke påta seg noe kostnader for eventuell infrastruktur til flerbrukshallen.
4. å garantere for at Hadsel Flerbrukshall AS,
a. ved eventuell misligholdelse av pkt. 2.3 i «Bestemmelser om tilskudd til
anlegg for idrett og fysisk aktivitet-2014», tilbakebetaler tildelte
spillemidler til departementet.
b. Garantien er gitt som selvskyldnergaranti , og garantitiden er 20 år.
c. Garantien krever statlig godkjenning (av Fylkesmannen).
5. å ikke imøtekomme kravet om å forskottere bruk av spillemidler i prosjektet.
6. å innvilge en kommunal garanti (selvskyldnerkausjon) for låneopptak pålydende
39.012.500,- kroner i forbindelse med finansiering av flerbrukshall under
følgende forutsetninger:
a. Fylkesmannen i Nordland godkjenner garantistillelsen, jfr Kommuneloven §
51.1.
b. Lånet skal pantesikres, og Hadsel kommune kan tre inn i panterett dersom
lånet misligholdes, og skal derfor varsles umiddelbart dersom terminbeløp
uteblir.
c. Garantistillelsen for lån til forhåndsfinansiering av spillemidler (9.250.000,) skal ha en varighet på inntil 10 år fra utbetalingsdato.
d. Garantien for lån til forhåndsfinansiering av mva (8.362.500,-) skal ha en
varighet på inntil 2 år.
e. Garantien for det ordinære lånet (21.400.000,-) skal ha en varighet på
inntil 25 år.
f. Alle fremtidige investeringstilskudd og/eller prosjekttilskudd knyttet til
denne utbyggingen skal gå til reduksjon av lånet, herunder også
spillemidler og momskompensasjon.
Side 186
g. At idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning blir gitt av Kulturdepartementet
med minst kr. 9.250.000,- i spillemidler til anlegget eller annen
tilfredsstillende finansiering utgjør denne sum.
h. Risiko i forhold til momskompensasjonsordning må selskapet selv stå inne
for.
7. Det er en forutsetning for ovenstående at utestående fordringer til de involverte
idrettslag i forbindelse med tidligere prosjekter er gjort opp.
8. Rådmannen delegeres myndighet til å opprette nødvendige avtaler i tråd med
dette vedtak.
Side 187
Sakens bakgrunn
Kommunestyret behandlet 13.11.2014 en forespørsel fra idrettslagene og innvilget
delvis søknaden i forhold til en rekke punkter som var ønsket. Hadsel Flerbrukshall har
siden den tid bearbeidet prosjektet og ber nå om ytterligere lånegaranti.
Fakta i saken
Vedtak i kommunestyret 13.11.14:
9. at Hadsel Flerbrukshall SUS kan få overta drifts- og utleieansvaret for
Hadselhallen og Vesterålshallen, mot de faktiske (netto) kostnader som
kommunen har pr i dag til formålet, herunder at leieinntekter tilfaller
driftsselskapet.
10.å overføre tomt, verdsatt til ca 1 million kroner, vederlagsfritt til selskapet med
11.å ikke påta seg noe kostnader for eventuell infrastruktur til flerbrukshallen.
12.å garantere for at Hadsel Flerbrukshall AS,
13.å ikke imøtekomme kravet om å forskottere bruk av spillemidler i prosjektet.
14.å innvilge en kommunal garanti (selvskyldnerkausjon) for låneopptak pålydende
16,5 millioner kroner i forbindelse med finansiering av flerbrukshall under
51.1.
uteblir.
c. Garantistillelsen for lån til forhåndsfinansiering av spillemidler (7,5 mill)
skal ha en varighet på inntil 10 år fra utbetalingsdato. Garantien for det
ordinære lånet (9 mill) skal ha en varighet på inntil 25 år.
d. Alle fremtidige investeringstilskudd og/eller prosjekttilskudd knyttet til
e. At idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning blir gitt av Kulturdepartementet
f. Risiko i forhold til momskompensasjonsordning må selskapet selv stå inne
for.
15.Det er en forutsetning for ovenstående at utestående fordringer til de involverte
16.Rådmannen delegeres myndighet til å opprette nødvendige avtaler i tråd med
dette vedtak.
Hadsel flerbrukshall AS søker nå om å få utvidet lånegaranti i forhold til punkt 6
ovenfor.
Konkret er lånebehovet skissert slik:
Ordinært lån
: 21.400.000,Forskottering mva
: 8.362.500,Forskottering spillemidler: 9.250.000,-.
Total lånegaranti:
: 39.012.500,-
Side 188
Prosjektet har blitt noe større og dyrere, det gjør at det utløses mer spillemidler. Begge
disse faktorene må imidlertid lånefinansieres i oppstarten, og selskapet er avhengig av
kommunal garanti for å få nødvendig finansiering.
Dessuten søker selskapet om lånegaranti knyttet til mva- denne får ikke selskapet
tilbake før prosjektet er ferdigstilt, og den må følgelig forskotteres. Dette søkte man
ikke om sist, men er en forutsetning for realisering.
Vurderinger
Selskapet som skal eie og drifte hallen er siden sist stiftet, og består av de største
aktørene som etterspør ny hall. Stokmarknes Idrettslag, Melbu Idrettslag, Stålbrott
Idrettslag og Stokmarknes håndball er likeverdige eiere av selskapet.
Investeringssummen
Beløpene har økt betraktelig siden sist. Hovedårsaken er at kronekursen har svekket
seg, samt at klatrehallen og garderobeanleggene er plassert på utsiden. For øvrig er
også grunnarbeidet, prosjekteringsarbeidet økt mye. Posten for uforutsett økt fra 1 til 2
millioner kroner.
Prosjektet virker likevel mer gjennomarbeidet denne gangen. Rådmannen har ikke
kompetanse til å kvalitetssikre detaljert alle byggekostnadene, men føler seg tryggere
denne gang på at totalrammen vil holde. Hovedkostnadene ligger i totalentreprisen fra
hall-leverandøren, og grunnarbeidet. Her oppfattes det at det ligger konkrete tilbud på
bordet.
På finansieringssiden er spillemidlene sentralt. Her har selskapet etter forrige runde
forhåndstilsagn på 8,1 millioner, og det antas at det nye prosjektet vil løse ut
9.250.000,- i spillemidler. Usikkerheten ligger mest i når selskapet kan få dette utbetalt.
Som kjent har Hadsel kommune forskottert for spillemidler i en rekke år fremover
gjennom tidligere prosjekter. Rådmannen presenterte i forrige sak følgende tabell:
Utestående tippemidler tilhører følgende prosjekter:
Prosjektbeskrivelse
Speakerbu/tidtakerbu Stokmarknes
Stokmarknes idrettspark skianlegg
Melbu folkebad
SUM
Utestående beløp:
700 000,3.741.000,8.900.000,13.341.000,-
Selskapet har kalkulert med at det vil ta 6 år før deres prosjekt står øverst på
kommunes liste over prosjekter for tildeling av tippemidler, noe som vurderes som
realistisk.
MVA- er også sentralt i finansieringen av prosjektet. Selskapet vil komme inn under en
ordning hvor de kan søke om å få all mva refundert etter at prosjektet er ferdigstilt.
Dette skjer gjennom en årlig bevilgning over statsbudsjettet, og har dermed en politisk
risiko. Ordningen har i mange år bidratt til realisering av en rekke idrettsanlegg som
ikke ville blitt bygget uten ordningen. Det er kun et år det har skjedd at prosjekter ikke
har fått 100 % refusjon (da ble det 90 %), så rådmannen har ikke grunnlag for å mene
annet enn å peke på denne risikoen.
Sponsorstøtte og egenkapital/dugnad viser rådmannen til Selskapets egne vurderinger,
og vi har ingen grunn til å tro at det ikke skulle kunne oppnås.
Låneopptaket er selvsagt den viktigste finansieringsfaktoren. Her er selskapet avhengig
av kommunal garanti for i det hele tatt å få lån. Videre vil en kommunal garanti gi helt
andre lånebetingelser, som gjør at driftsbudsjettet fremstår mer realistisk.
Driftsbudsjettet
Side 189
Kjernen for å vurdere kommunens risiko, ligger i om driftsbudsjettet har tatt med seg
alle kjente kostnader og inntekter, og om det er bærekraftig over tid. Lånegarantien
kommer ikke til anvendelse før selskapet eventuelt ikke klarer sine forpliktelser overfor
kreditorer.
Driftsbudsjettet balanserer på ca 2,16 millioner kroner i inntekter og med ca 100.000,- i
positivt driftsresultat første hele driftsår. Ideelt skulle rådmannen gjerne sett at det lå
en større buffer i driftsbudsjettet. Etter at MVA- er utbetalt er det budsjettert med
364.000,- i positivt resultat de neste 5 årene.
Rådmannen vil likevel presisere at også driftsbudsjettet ser mer gjennomarbeidet ut
denne gang.
På inntektssiden har man lagt til grunn kjente avtaler, og det er redegjort for hvor langt
en er kommet i arbeidet med nye avtaler for leie, samt reklamesalg. Vi ser at budsjettet
ikke tar høyde for prisøkning til barn og unge, selv om selskapet peker på at prisnivået
er veldig lavt i Hadsel kommune.
Det ligger en del nye inntekter i budsjettet, men rådmannen er kjent med at behovet for
en ny hall er veldig stort. Det antas derfor at det vil være mulig å øke total utleie
ganske mye.
Det er et viktig poeng at budsjettet for Hadselhallen, Vesterålshallen og Flerbrukshallen
samlet har en omsetning på ca 2,2 millioner kroner. Til sammenlikning peker selskapet
på at Blåbyhallen har over 4,5 millioner i omsetning.
På kostnadssiden er det ikke gjort særlige endringer siden sist. Budsjettet er basert på
kommunens kostnader til de øvrige to hallene. I tillegg tenker en å ansette daglig
leder/vaktmester/renholder. Det pekes også på muligheten for å gjøre en del arbeid på
dugnad, men det er ikke budsjettert med dette.
I prinsippet vil et ja fra Hadsel kommune ikke belaste kommunes drift mer enn i dag.
Det at selskapet overtar drifts- og utleieansvaret for kommunens to andre anlegg er
priset til samme kostnad som vi har i dag.
Det er derfor den økonomiske risikoen som en kommunal garanti innebærer vi må ta
stilling til.
Som rådmannen har påvist tidligere i saksfremlegget, har Hadsel kommune forskottert
en del tippemidler tidligere. Det er også relevant å se på vårt øvrige garantiansvar for å
vurdere vår totale risiko.
Vårt totale garantiansvar fremkommer i egen note i regnskapet.
Lånegarantiansvar pr 31.12. 2014
Reg.år
1994
1997
2002
2005
2007
2009
2011
2013
2013
2002
2009
Firma/organisasjon
Hennes Sanitetsforening
Reno Vest IKS
Reno Vest IKS
Reno Vest IKS
Reno Vest IKS
Reno Vest IKS
Reno Vest IKS
Reno Vest IKS
Reno Vest IKS
Markedsgata Borettslag
Hadsel kirkelige fellesråd
24,78 %
24,78 %
24,78 %
24,78 %
24,78 %
24,78 %
24,78 %
24,78 %
Garanti ovenfor
Husbanken
Norges Kommunalbank
Norges Kommunalbank
Norges Kommunalbank
Norges Kommunalbank
Norges Kommunalbank
Norges Kommunalbank
Norges Kommunalbank
Norges Kommunalbank
Kommunekreditt/KLP
Kommunekreditt/KLP
Side 190
Sum
647 710
371 700
330 441
545 160
991 188
1 255 511
1 519 834
1 784 157
3 469 200
4 619 000
61 250
Utløper
2024
2017
2017
2020
2022
2024
2026
2028
2028
2024
2016
15 595 151
I tillegg minner rådmannen om at vi selv har en låneportefølge på totalt over 650
millioner i konsernet Hadsel kommune.
I den konkrete forespørselen fra Hadsel Flerbrukshall bes det om kommunal garanti på
totalt 39 millioner kroner. Det er relevant å dele denne garantien i tre, for å vurdere
risikoen.
Ordinært lån
: 21.400.000,Forskottering mva
: 8.362.500,Forskottering spillemidler: 9.250.000,-.
Total lånegaranti:
: 39.012.500,Låneopptaket som gis for å forskottere tippemidlene har lavest risiko, da midlene med
forhåndstilsagn er ganske sikre. Risikoen kan ligge i at Flerbrukshallen en gang endrer
bruk og at tippemidlene kreves tilbake. Videre er det risiko knyttet til når pengene
kommer.
Låneopptaket for forskottering mva har også ganske lav risiko. Her kommer pengene så
snart prosjektet er ferdigbygd, - dersom det er tilstrekkelig bevilgning over
statsbudsjettet.
Det ordinære lånet som skal betjenes over de neste 25 årene har høyest risiko for å bli
misligholdt, og således kan medføre at vi må tre inn med garantiansvaret. Et lån på vel
20 millioner vil koste kommunen nærmere 1,5 millioner i kapitalkostnader årlig. Vi vil
også overta eierskap og driftsansvar for hallen. Hadsel kommune vil neppe kunne oppnå
samme inntekter som selskapet, men vil likevel kunne få et positivt bidrag til driften
som delvis kan dekke noe av kapitalkostnadene. Vi vil selvfølgelig også kunne benytte
hallen til egen virksomhet.
Likevel understreker rådmannen at det er en reell risiko for at garantiansvaret vil kunne
komme til anvendelse.
Konklusjon
Rådmannen mener prosjektet virker godt fundamentert og mer gjennomarbeidet enn
sist. Garantibeløpene er større, men driftsbudsjettet er mer detaljert og med sikrere
inntektstall. Rådmannen vektlegger at alle idrettslagene er med på prosjektet, det
reduserer sannsynligheten for at budsjetter overskrides, og at garantien kommer til
anvendelse.
Rådmannen innstiller positivt til søknaden fra Hadsel Flerbrukshall AS.
Rådmannen finner det hensiktsmessig å gjenta hele vedtaket fra 2014, med de
endringer som fremkommer i ny søknad.
Det understrekes at garantivedtaket må godkjennes av fylkesmannen, dette er foreløpig
ikke omsøkt.
Side 191
Side 192
Side 193
Side 194
Side 195
Side 196
Side 197
Side 198
Side 199
Side 200
Side 201
Hadsel flerbrukshall - driftskonsept og organisering
Saken behandles i:
Formannskapet
Kommunestyret
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
30.10.2014
13.11.2014
Utvalgssaksnummer:
Tommy Løveng Hansen
2014/2208
1. at Hadsel Flerbrukshall SUS kan få overta drifts- og utleieansvaret for
Hadselhallen og Vesterålshallen, mot de faktiske (netto) kostnader som
kommunen har pr i dag til formålet, herunder at leieinntekter tilfaller
driftsselskapet.
2. å overføre tomt, verdsatt til ca 1 million kroner, vederlagsfritt til selskapet med
3. å ikke påta seg noe kostnader for eventuell infrastruktur til flerbrukshallen.
4. å garantere for at Hadsel Flerbrukshall AS,
5. å ikke imøtekomme kravet om å forskottere bruk av spillemidler i prosjektet.
6. å innvilge en kommunal garanti (selvskyldnerkausjon) for låneopptak pålydende
16,5 millioner kroner i forbindelse med finansiering av flerbrukshall under
51.1.
uteblir.
c. Garantistillelsen for lån til forhåndsfinansiering av spillemidler (7,5 mill)
skal ha en varighet på inntil 10 år fra utbetalingsdato. Garantien for det
ordinære lånet (9 mill) skal ha en varighet på inntil 25 år.
d. Alle fremtidige investeringstilskudd og/eller prosjekttilskudd knyttet til
e. At idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning blir gitt av Kulturdepartementet
f. Risiko i forhold til momskompensasjonsordning må selskapet selv stå inne
for.
Side 202
7. Det er en forutsetning for ovenstående at utestående fordringer til de involverte
8. Rådmannen delegeres myndighet til å opprette nødvendige avtaler i tråd med
dette vedtak.
Side 203
Sakens bakgrunn
Idretten i Hadsel har over flere år påpekt at det er lite ledig hallkapasitet, og har
nedsatt en arbeidsgruppe som det siste året har sett på muligheten for å realisere en
flerbrukshall på Stokmarknes.
Underveis i prosjektet har også andre idrettslag i kommunen blitt involvert i arbeidet, og
det fremkommer nå et felles prosjekt for hadselidretten.
Arbeidsgruppen har det siste året hatt en del møter med administrasjonen i kommunen,
hvor mange ulike modeller har vært drøftet.
Det foreligger nå et konkret prosjekt, hvor idrettslagene ber om kommunens
tilbakemelding på en del punkter.
Fakta i saken
Det har gjennom møter med idretten blitt påpekt at vi i Hadsel kommune har en mangel
på innendørs treningstimer, og at kapasiteten til idrettshallene har vært sprengt i årevis.
Aktivitetsnivået er høyt i idrettslagene, og nye idretter har kommet til.
Etter et opprinnelig initiativ fra Stokmarknes Idrettslag, har nå prosjektet blitt et
samarbeidsprosjekt hvor mange aktører har vært involvert. Konkret ønsker
Stokmarknes Idrettslag – fotball, Melbu Idrettslag – fotball, Stålbrott Idrettslag – fotball
og Stokmarknes Håndball å stifte et driftsselskap for å realisere en flerbrukshall. Dette
er de 4 største idrettslagene som til sammen har om lag 700 registrerte medlemmer.
Hadsel idrettsråd har uttalt seg positiv til prosjektet, i likhet med flere andre
«innendørsidretter» som innebandy, badminton, klatreklubb etc.
Organisering
Prosjektet som skisseres er altså at idrettslaget stifter et aksjeselskap som etablerer og
drifter en ny flerbrukshall. Videre ønsker det nye selskapet å overta drifts- og
utleieansvaret for både Hadselhallen og Vesterålshallen. En slik modell vil kunne
maksimere utleiekapasiteten, og samtidig kan de kommersielle rettighetene i hallene
kunne utnyttes bedre (reklame- og sponsorinntekter).
For å utnytte stordriftsfordeler og en del frivillig innsats, ønsker selskapet å overta
driftsansvaret for eksisterende haller. Det legges opp til at betaling for dette skal ligge
på samme nivå som kommunen pr i dag bruker til vedlikehold og renhold.
De nærmere detaljer vil måtte reguleres i en tjenesteytingsavtale mellom partene.
Hadsel kommune skal fortsatt eie de to eksisterende idrettshallene.
Videre ønsker driftsselskapet at kommunen besørger fakturering etter nærmere
fakturagrunnlag fra selskapet. Dette gjøres i dag av kommunen.
Hallen
Selve hallen er nærmere beskrevet i vedlagte henvendelse fra idrettslaget. Kort fortalt
vil det bli en isolert flerbrukshall på 75*50 meter inkludert garderober, bane med
kunstgress, tribuner, løpebane med lengdegrop, klatrevegg, kiosk/møterom etc.
Den leveres prefabrikkert, og har kort byggetid på om lag 3 måneder.
Hallen er tenkt lokalisert på kommunal tomt i forlengelsen av Hadselhallen.
Finansiering
Hallen er estimert til 21.875.000,- kroner, inklusiv mva.
Driftsselskapet ser for seg en finansiering hvor de får fradrag for det meste av mvakostnadene. Forholdet til mva-problematikken er ikke helt avklart. Det forutsettes at
Side 204
driftsselskapet gjør egne vurderinger av dette, og rådmannen har foreløpig tatt til
etterretning de anslag som er beskrevet i søknaden hvor det forutsettes at en får 80 %
refusjon.
Videre vil prosjektet utløse inntil 9 millioner i tippemidler, selskapet har budsjettert med
om lag 7 millioner. Det er estimert en verdi på sponsorstøtte, egenkapital og dugnad på
ca 2,3 millioner. Da gjenstår det et lånebehov på om lag 9 millioner kroner som må
betjenes gjennom driften av hallene.
Avklaringer mot kommunen
! Først og fremst ønsker driftsselskapet svar på om det er tenkelig at de overtar
driftsansvaret for kommunes to eksisterende idrettshaller.
! Kommunen betaler i en tjenesteytingsavtale det de pr i dag har i netto utgifter til
tjenestene.
! Det er ønskelig at kommunen fortsatt besørger fakturering av utleie.
! Kommunen eier fortsatt Hadselhallen og Vesterålshallen og står selv for strøm,
kommunale avgifter og forsikringer på disse.
! Det fordres et samarbeid med kommunen i forhold til tippemiddelsøknad.
! Tippemidler ønskes forskottert.
! Kommunen stiller med nødvendig garanti for tippemiddelsøknad.
! Kommunen stiller med garanti for låneopptak.
! Kommunen overdrar nødvendig tomteareal vederlagsfritt til selskapet.
! Kommunen bidrar med nødvendig infrastruktur som vann og avløp til hallen.
Vurderinger
Hadsel kommune ved administrasjonen har i prosessen vært tydelig på at det vil kunne
bli vanskelig å bidra særlig økonomisk til å realisere en slik hall, gitt vår økonomiske
situasjon. Idrettslagene har på den bakgrunn skissert et selvbærende prosjekt, hvor de
likevel trenger noe bistand fra kommunen for å realisere flerbrukshallen.
Rådmannen vil i det videre vurdere de konkrete spørsmål fra selskapet.
Rådmannen er positiv til at driftsselskapet kan overta drift og utleie av Hadselhallen og
Vesterålshallen, under forutsetning av at dette ikke innebærer økte kostnader for Hadsel
kommune. Det er ikke utenkelig at en slik modell kan bidra til både økte inntekter, og et
mer stabilt vedlikehold og renhold. Det vil være nødvendig at en tjenesteytingsavtale
blir konkret og detaljert i forhold til hva som defineres som standard på tjenestene, og
hva som skal defineres utenfor en slik avtale. På dette stadiet er ikke et slikt arbeid
påbegynt. Situasjonen i dag er at kommunen har leieinntekter fra brukerne, men vi har
også utgifter til strøm, forsikring, kommunale avgifter, renhold, vedlikehold og
vaktmestertjenester. Netto har vi likevel en kostnad på begge hallene.
Videre er rådmannen positiv til at kommunen fortsatt foretar fakturering og innkreving,
dersom vi mottar et konkret fakturagrunnlag. Også her må avtalen detaljeres nærmere
administrativt.
Rådmannen mener det er naturlig at Hadselhallen og Vesterålshallen fortsatt er
kommunal eiendom, og at vi som eier fortsatt har kostnader til større rehabilitering,
samt strøm, kommunale avgifter og forsikringer til disse hallene.
Når det gjelder tippemiddelsøknad, har vi allerede etablert et samarbeid mot
arbeidsgruppa, og det ligger i kommunens rolle at vi bistår slik at søknader blir håndtert
på riktig måte.
I forhold til forskottering av tippemidler, er rådmannen mer betenkt.
Side 205
De senere år har vi fått tildelt tippemidler, og vi har nå tilsagn på fullfinansiering på
kunstgress på både Sandnes og Melbu. Hadsel kommune har likevel pr i dag forskottert
flere ulike prosjekter på til sammen 13,3 millioner kroner. Det medfører en betydelig
rentekostnad allerede i dag, og det anses ikke tilrådelig å øke denne eksponeringen.
Utestående tippemidler tilhører følgende prosjekter:
Prosjektbeskrivelse
Utestående beløp:
Speakerbu/tidtakerbu Stokmarknes
700 000,Stokmarknes idrettspark skianlegg
3.741.000,Melbu folkebad
8.900.000,
SUM
13.341.000,Erfaring viser at det kan ta enda mange år før vi er ajour med tidligere innvilgede
prosjekter i forhold til utbetaling av midlene.
Rådmannen tilrår ikke at Hadsel kommune skal forskottere tippemidler for en ny
flerbrukshall
Derimot er rådmannen mer positiv til å garantere for tippemiddelsøknaden. Det vil være
nødvendig for selskapet å ha en slik garanti, idet reglene for tilskudd til idrettsanlegg
tilsier det. Når det er andre enn kommune/fylkeskommune som står som søker, må
kommunen stille en garanti for at spillemidlene tilbakebetales dersom nærmere
bestemmelser misligholdes. Reglene er i hovedsak innrettet slik at dersom bruken av
idrettsanlegget ikke er i tråd med retningslinjene, kan staten kreve tippemidlene
tilbakebetalt. Det er av samme grunn krav om at garantien opprettholdes i 20 år.
Risikoen for at disse bestemmelsene skal misligholdes anser rådmannen som forholdsvis
liten, det er dog slik at en selvskyldnergaranti medfører at vi må tre inn umiddelbart om
situasjonen skulle oppstå.
Dersom Hadsel kommune sier nei til en slik garanti, vil selskapet ikke kunne søke
tippemidler og prosjektet må skrinlegges.
Det vises for øvrig til «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet
– 2014» utgitt av Kulturdepartementet.
Selskapet ber også om en garanti for lånebeløpet begrenset oppad til 9 millioner kroner.
Det antas at det vil være nødvendig for selskapet å ha en form for garanti for å kunne
få finansiering til å bygge en slik hall. En kommunal garanti vil klart ha positiv effekt i
forhold til rentebetingelser knyttet til lånet, noe som igjen har stor betydning for
driftsbudsjettet til selskapet. Siden rådmannen innstiller på å si nei til å forskottere
tippemidler, vil selskapet trolig måtte lånefinansiere dette selv. Rådmannen har derfor
innstilt på å garantere også for dette beløpet, inntil kr. 7,5 mill, frem til midlene er
utbetalt.
Rådmannen har også vurdert om kommunen har anledning til å stille en slik garanti,
med hjemmel i kommunelovens § 51 som regulerer dette. Kravet er i korte trekk at
virksomheten ikke er knyttet til næringsvirksomhet, som da konkurrerer i et åpent
marked. Rådmannen vurderer at det er anledning å gi slik garanti, men garantien må
godkjennes av fylkesmannen.
Når rådmannen skal vurdere risikoen i det å gi en lånegaranti, har vi måttet se nærmere
på et skissert driftsbudsjett for selskapet. Så lenge selskapet oppfyller sine forpliktelser,
vil ikke garantien inntreffe.
Det vektlegges at det har vært et bredt sammensatt utvalg som har utarbeidet
prosjektet, og at samtlige idrettslag har ønsket å satse på prosjektet. Rådmannen har i
stor grad lent seg på det arbeidet som ligger i henvendelsen fra idrettslagene, og
vurderer at inntektssiden er nøkternt satt opp, og uten en prisøkning i forhold til dagens
leiepriser. Det antas rimelig at det vil være mulig å få sponsor- og reklameinntekter på
Side 206
tre haller som er større enn vi har i dag. Nivået som er satt opp er samlet lavere enn
eksempelvis Blåbyhallen opererer med.
Ved å overlate administrering av utleie til et eksternt selskap, gir man samtidig
selskapet rett til å regulere prisene på timeleie. Det ligger et fremtidig potensiale i å få
prisene nærmere en reell markedspris.
Rådmannen vurderer likevel at kommunen bør sikre seg ved å ha en forkjøpsrett på
hallen, noe liknende som vi har hatt i tidligere prosjekter som Hadselhallen AL og Melbu
Folkebad AL. En slik rettighet bør sikres gjennom evt tinglysing.
Rådmannen har også vurdert muligheten for å være medeier i selskapet, eventuelt være
sikret en plass i styret. Det antas imidlertid at et styre og eierskap bestående av de 4
største lagene i kommunen vil være mest hensiktsmessig, og at risikoen for kommunen
allerede er redusert ved at så mange har eierskap til prosjektet. Et kommunalt eierskap
kan i verste fall tenkes å ha en motsatt effekt i form av at vi også får et ansvar for en
ansvarlig drift av selskapet.
Det er Hadsel kommune som eier tomten som hallen er tenkt realisert på. Selv om
området pr i dag er regulert til idrettsformål og fremstår som kostbart å gjøre
byggeklart, har tomten åpenbart en verdi. Med en kvm-pris på kr. 200,- og ca 5000 m2
kan verdien estimeres til ca 1 million kroner. Det foreligger ikke konkrete planer for
området, som pr i dag inneholder en idrettspark bestående av Hadselhallen, grusbane
og kunstgress på Stokmarknes, samt et stort anlegg for skigruppa.
Rådmannen stiller seg positiv til at selskapet kan få tomten vederlagsfritt.
Til sist ber selskapet om at kommunen bidrar med nødvendig infrastruktur som vann og
avløp til den nye flerbrukshallen. Antakelig er dette ikke de store kostnadene, da hallen
er tenkt plassert like ved eksisterende vann og avløpstrase. Det er likevel prinsipielt
vanskelig for kommunen å la andre abonnenter innenfor vann og avløp få regningen for
arbeidet, og rådmannen vurderer økonomien i Hadsel kommune å være så anstrengt at
det ikke tilrås å imøtekomme ønsket fra selskapet på dette punkt.
Fordringer til idrettslagene
I arbeidet med å saksutrede denne sak, har også rådmannen tatt en gjennomgang av
det økonomiske forholdet mellom kommunen og de ulike aktører som er med i
prosjektet om ny flerbrukshall. I forbindelse med sluttavregning på prosjektene
kunstgress Melbu, kunstgress Stålbrott, kunstgress Stokmarknes, speakerbu
Stokmarknes og skianlegg Stokmarknes er det fortsatt noen poster som ikke er gjort
opp, og som står som en fordring i kommunens regnskaper.
Årsakene er flere, enkelte småposter er bestridt, mens andre venter idrettslagene på
avklaringer fra kommunen. Samlet på disse prosjektene er det likevel om lag en million
kroner som ikke er oppgjort.
Rådmannen anbefaler at det blir en forutsetning for et positivt vedtak i denne sak, at
tidligere uoppgjorte krav blir ordnet.
Rådmannen har hatt som utgangspunkt at realisering av en flerbrukshall ikke må
belaste kommunens drift mer enn den gjør i dag. Det at selskapet overtar drifts- og
utleieansvaret for kommunens to andre anlegg, er derfor priset til samme kostnad som
tidligere. Rådmannen har av samme begrunnelse innstilt negativt til å forskottere
tippemidlene som ligger til grunn for søknaden. Det er heller ikke lagt opp til at
kommunen betaler noe av infrastrukturkostnadene til hallen.
Side 207
Rådmannen er positiv til å garantere både for tippemiddelbruken og for selskapets
låneopptak. Her påløper det i utgangspunktet ingen kostnader, men det foreligger en
risiko for at kommunen vil måtte tre inn om betingelser misligholdes. Driftskonseptet
med tilhørende budsjetter virker godt gjennomarbeidet, og det betraktes som en styrke
for prosjektet at alle de store idrettslagene i kommunen er med på prosjektet.
Det tilrås at selskapet får overdratt tomten vederlagsfritt. Dette utgjør selvfølgelig en
form for økonomisk bidrag fra kommunen, men det vil i utgangspunktet ikke belaste
kommunens driftsbudsjett.
Selskapet har i sin prosjektsøknad skrevet at de ønsker å tilby Hadsel kommune leietid i
den nye hallen. Rådmannen ser at dette ikke er lagt inn som en inntektsforutsetning for
driftsselskapet, og har heller ikke tatt stilling til om det er aktuelt for kommunen
foreløpig.
Konklusjon
Med de forutsetninger som er lagt til grunn i saken, er rådmannen positiv til realisering
av en flerbrukshall i Hadsel. Rådmannen vil likevel ikke imøtekomme alle forhold som
idrettslagene etterspør, men inviterer kommunestyret til å kunne gi et svar slik at
prosjektet får noe konkret å forholde seg til.
Av den grunn har rådmannen skrevet en noe mer detaljert innstilling til vedtak, slik at
det blir tydelig hva kommunen kan gå med på, og hva man sier klart nei til.
Det vil så bli opp til driftsselskapet og idrettslagene om de forutsetninger kommunen
tar, er tilstrekkelig for å kunne realisere flerbrukshallen.
Vedlegg:
1 Hadsel Flerbrukshall - forespørsel fra idrettslagene
Side 208
Rullering og prioritering av spillermidler for 2016
Saken behandles i:
Formannskapet
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
03.12.2015
Utvalgssaksnummer:
163/2015
Bjørn Atle Nilsen
2015/2060
Pri.
Kommunestyret vedtar:
1. Rullering av kap. 4.2 i handlingsplan og prioritering av innkomne søknader for
spillemidler 2016:
Anleggsprosjekter
Prosjekteier
Sted
ORDINÆRE OG NÆRMILJØ ANLEGG
Melbu
Hadsel kommune Melbu
1
svømmebasseng
Stokmarknes fritidsStokmarknes
St.nes
2
og idrettspark – del1
idrettslag
St.nes
3
idrettslag
St.nes
4
idrettslag
St.nes
5
idrettslag
St.nes
6
idrettslag
St.nes
7
idrettslag
St.nes
8
idrettslag
Melbu skytterbane –
Melbu skytterlag Melbu
9
elektroniske skiver
Flerbrukshall,
Stokmarknes
St.nes
10
Stokmarknes
Idrettslag
Stokmarknes
Nærmiljøkart,
St.nes
11
orienteringslag
Stokmarknes
Side 209
Status
Fornyet
søknad
Fornyet
søknad
Fornyet
søknad
Fornyet
søknad
Fornyet
søknad
Fornyet
søknad
Fornyet
søknad
Fornyet
søknad
Fornyet
søknad
Søknad
kommer
Ny
søknad
Kostnad
22 000
2100
2 100
2 100
2 000
1 900
800
800
1 290
21 875
125
Sakens bakgrunn
For å være kvalifisert til å søke om spillemidler til idretts- og friluftsanlegg må tiltaket
være registrert i kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet.
Fakta i saken
Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser ble vedtatt i
kommunestyret 26.11.2009 og denne prolongeres inntil ny er vedtatt.
Rullering ble foretatt av formannskapet 28/10/10 og kommunestyret i møte 16/06/11,
samt kommunestyret i møtene 15/12/11,13/12/12, 12/12/13 og 11/12/14.
Pri.
Med bakgrunn i innkomne forslag og uttalelse fra Hadsel idrettsråd foreslås følgende
handlingsplan for 2016:
Anleggsprosjekter
Prosjekteier
Sted
ORDINÆRE OG NÆRMILJØ ANLEGG
Melbu
Hadsel kommune Melbu
1
svømmebasseng
St.nes
2
idrettslag
St.nes
3
idrettslag
St.nes
4
idrettslag
St.nes
5
idrettslag
St.nes
6
idrettslag
St.nes
7
idrettslag
St.nes
8
idrettslag
Melbu skytterbane –
Melbu skytterlag Melbu
9
elektroniske skiver
Flerbrukshall,
Stokmarknes
St.nes
10
Stokmarknes
Idrettslag
Stokmarknes
Nærmiljøkart,
St.nes
11
orienterings lag
Stokmarknes
!
!
!
!
Status
Fornyet
søknad
Fornyet
søknad
Fornyet
søknad
Fornyet
søknad
Fornyet
søknad
Fornyet
søknad
Fornyet
søknad
Fornyet
søknad
Fornyet
søknad
Søknad
kommer
Ny
søknad
Kostnad
22 000
2100
2 100
2 100
2 000
1 900
800
800
1 290
21 875
125
Punkt 1-8 er ferdige anlegg 2014/2015. Punkt 9-11 er ikke påbegynte anlegg.
I fjor ble Seakerbua på Stokmarknes gitt et tilsagn på kr. 840.000 i tilskudd.
Prosjektert er finansiert og trukket ut av lista.
Melbu folkebad ble ved fordelingen av spillemidler imøtekommet med et tilskudd
på kr 2 074 000. For søknadsperioden 2016 kan det søkes om kr. 8 126 000.
For 3 år siden ble skianleggets søknad splittet opp i 7 deler, da samlet kostnad
oversteg fylkeskommunens maksimale grenser.
Vurderinger
Rådmannen viser også til at revidering av handlingsplanen skal gjennomføres i 2014.
Ved revidering vil uprioriterte tiltak med godkjent plan og finansiering rykke opp
dersom:
- Prioriterte tiltak har søkt og fått tildelt søknadsmidler
- Prioriterte tiltak ikke kan realiseres
Forslag til handlingsplan ligger til grunn for prioritering av søknader til spillemidler som
kommer inn.
Side 210
Rådmannen viser til at følgende søknader er mottatt og forslag til prioritering blir:
Ordinære idrettsanlegg og nærmiljøanlegg
1. Fornyet søknad - Melbu svømmebasseng – rehabilitering – Hadsel kommune
2. Fornyet søknad - Stokmarknes fritids- og idrettspark – rulleskiløype –
Stokmarknes idrettslag – 7 deler
3. Fornyet søknad - Melbu skytebane – elektroniske skiver Melbu skytterlag
4. Ny søknad Flerbrukshall – Stokmarknes idrettslag
5. Ny søknad Nærmiljøkart, Stokmarknes - Stokmarknes orienterings lag
I 2016 er det ikke lagt inn forslag til tiltak og anleggsutbygging som kan medføre
økonomisk deltakelse fra kommunens side, annet enn de gjennomførte prosjekter som
kommunen har bidratt til fra før. Samt kommunens sikkerhetsstillelse av ny
flerbrukshall.
Konklusjon
Rådmannen tilrår slik prioritering av spillemiddelprosjekter for 2016, og handlingsplanen
vil inngå i ny kommunedels plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser:
Ordinære idrettsanlegg og nærmiljøanlegg
1. Fornyet søknad - Melbu svømmebasseng – rehabilitering – Hadsel kommune
2. Fornyet søknad - Stokmarknes fritids- og idrettspark – rulleskiløype –
Stokmarknes idrettslag – 7 deler
3. Fornyet søknad - Melbu skytebane – elektroniske skiver Melbu skytterlag
4. Ny søknad Flerbrukshall – Stokmarknes idrettslag
5. Ny søknad Nærmiljøkart, Stokmarknes - Stokmarknes orienterings lag
Vedlegg:
1 Uttalelse fra Hadsel Idrettsråd
Side 211
Saken behandles i:
Komite for oppvekst
Formannskapet
Kommunestyret
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
02.12.2015
03.12.2015
17.12.2015
Utvalgssaksnummer:
3/2015
164/2015
Tove Fredheim Hansen
2015/2092
Komite for oppvekst innstiller til formannskap:
Hadsel formannskap innstiller til kommunestyret å vedta:
Hadsel kommunestyre vedtar Lokal retningslinje for tildeling av kommunalt drifts- og
kapitaltilskudd til private barnehager 2016 i henhold til vedlegg i saken.
Side 212
Sakens bakgrunn
Tilskudd til private barnehager er regulert i «Forskrift om tildeling av tilskudd til private
barnehager» med merknader, kunngjort 09.10.2015 og trer i kraft 01.01.2016.
Ifølge forskriftens § 12 kan kommunen i lokale retningslinjer bestemme at de private
barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere
tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av
året. De lokale retningslinjene skal fastsettes før tilskuddsåret begynner.
Forslag til lokal retningslinje 2016 ble sendt ut til de private barnehagene til uttalelse
06.11.15 – med frist for tilbakemelding 20.11.15.
Hadsel kommune har ikke mottatt uttalelser fra noen barnehager.
Fakta i saken
Hadsel kommune siden 2011 hatt lokal retningslinje som beskriver praktiseringen av
regelverket i vår kommune. Denne rutinen revideres en gang pr år som en del av den
kommunale budsjettprosessen.
Årets revisjon omhandler i hovedsak tilpasning til endret nasjonalt regelverk. De
kommunale rutiner for rapportering og utbetaling av tilskudd i fire terminer er foreslått
videreført uten endring.
Ordningen med at kommunen beregner tilskuddet til private barnehager ut fra
kommunens to år gamle regnskap videreføres i 2016.
Vedlagt følger forslag til retningslinjer – og hovedtrekkene for årets revisjon har vært:
Bestemmelse i forskrift
Se lokal
retningslinje pkt
• Alle barnehager har nå rett til 100 % kostnadsdekning.
Pkt 1
Tidligere særskilte vedtak for Hadsel kommune utgår nå.
• Kommunens pensjonsutgifter tas ut av beregning og erstattes
Pkt 4
med et prosentpåslag på tretten prosent av brutto lønnsutgifter
i kommunens egne ordinære barnehager.
• Det innføres en søknadsordning for barnehager med vesentlig
Pkt 10
høye pensjonsutgifter.
! Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private barnehager per
Pkt 4
heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår etter sats som
er nasjonal fastsatt. Denne satsen ble publisert 11.11.15, og
tas inn i vedtak for tilskudd 2016 til den enkelte barnehage.
• Adgangen til å unnta barnehager med 25 prosent høyere
Pkt 4
driftskostnader fra beregningsgrunnlaget er tatt ut. Det betyr
at kostnaden i Strandlandet og Innlandet barnehage er med i
beregningsgrunnlag 2016.
Rapportering og utbetaling
For øvrig er pkt 7 i retningslinjen Telledatoer – rapportering, utbetaling og
driftsendringer oppdatert med datoer, og beholdt uforandret.
Vurderinger
Det er en stadig utfordring av endringer i finansiering av private barnehager vedtas med
kort frist for iverksetting. Vår lokale forskrift skal synliggjøre hvordan vi praktiserer lov
og forskrift, og dette er tatt inn i en første setning i dokumentet.
Erfaring fra 2015 er at alle tilskudd har vært utbetalt innen fristen og det har vært få feil
i rapportering fra barnehagene sammenlignet med tidligere år – og spesielt 2014.
Supplerende opptak av barn har også vært gjennomført på en god måte.
Side 213
Den lokale retningslinjen i seg selv medfører ingen endringer i kostnad til
barnehagedrift.
Endringer i forskrift vil medføre endringer i kostnadsbildet for finansiering av private
barnehager i Hadsel kommune. Fastsetting av tilskuddssats for 2016 for drifts- og
kapitaltilskudd fremkommer, og vedtas av kommunestyret i budsjettsak 2016.
Konklusjon
Det er ikke innkommet uttalelser fra private barnehager til utsendt forslag. Fremlagt
forslag bygger på retningslinjer for 2015, med endringer som følger av ny Forskrift om
tildeling av tilskudd til private barnehager.
Vedlegg:
1 Lokal retningslinje for tildeling av drifts- og kapitaltilskudd til private barnehager
2016
Side 214
Lokal retningslinje for
tildeling av kommunalt
drifts- og kapitaltilskudd til
private barnehager 2016
Retningslinjen beskriver hvordan Hadsel kommune vil praktisere
bestemmelsene i Lov om barnehager og forskrift om likeverdig
behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til private barnehager.
Stokmarknes 04.11.15.
Vedtatt i Hadsel kommunestyre 17.12.15
Oppvekstsjefen
Side 215
Lokal retningslinje for tildeling av kommunalt drifts- og kapitaltilskudd
til private barnehager i Hadsel kommune
All saksbehandling og tilskuddsforvaltning gjennomføres i tråd med bestemmelser i
Barnehageloven § 14 tredje ledd, og Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager.
Grunnlag og rammer for tilskuddsberegning
1. Tilskudd til private barnehager utgjør 100 % av det tilsvarende kommunale barnehager i
gjennomsnitt mottar per heltidsplass.
Tilskudd utbetales for barn det er plass til innenfor barnehagens gjeldende godkjenning.
2. Søknader om etablering/ ny godkjenning etter barnehagelovens § 14 sendes oppvekstsjefen
for videre behandling. Barnehager som finnes egnet i tråd med formåls- og
innholdsbestemmelsen, har rett til godkjenning. Søknader fra barnehagene om nybygg og
kapasitetsutvidelser legges frem for politisk behandling i forhold til samlet kapasitet og
kommunens ansvar for å ha tilstrekkelig antall barnehageplasser. I henhold til forskriften er
ikke kommunen forpliktet til å yte tilskudd til aktører som søker godkjenning etter 1.1.2011.
3. Driftstilskudd og kapitaltilskudd
Kommunen beregner tilskuddssatser for driftstilskuddet for barn under og over tre år. Forslag
til tilskuddssatser kunngjøres i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig
ettersyn og vedtas av Hadsel kommunestyre i sitt desember-møte.
Fra 1.1.2016 skal kommunen gi kapitaltilskudd til private ordinære barnehager per
heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt
av departementet, og innarbeides i vedtak om tilskudd til den enkelte barnehage.
4. Grunnlaget for beregningen av tilskudd er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret,
dvs fra 2014. Regnskapet er korrigert i hhtil ny forskrift pr 1.1.16 med fratrekk adminutgifter,
pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift, samt innarbeiding av de to små barnehagene som
tidligere var utenfor grunnlag begrunnet med 25 % -regel.
Grunnlaget skal indeksreguleres med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i
kommunesektoren. Kommunal deflator for 2015 og 2016 er henholdsvis 3,0 og 2,7 prosent..
5. Barn under ett år og barn av asylsøkere, dvs søkere uten rett til barnehageplass, tildeles
tilskudd på linje med øvrige barn.
6. Kommunen skal innen 1. februar underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte
tilskuddssatser.
Telledatoer – rapportering, utbetaling og driftsendringer
7. Hadsel kommune har fire telledatoer for utmåling og utbetaling av tilskudd pr år.
Eiere av ikke-kommunale barnehager skal 15. desember hvert år rapportere om antall barn,
barnas alder og oppholdstid i barnehagen på skjema fastsatt av departementet.
Rapporteringen danner grunnlag for utbetaling av 1. kvartal tilskudd 2016.
Hadsel kommune har forskuddsvis utbetaling - fire kvartaler:
Termin periode
Grunnlag
tilskuddsberegning
1.termin - 3 mnd (jan-mars)
Årsmelding pr 15.12.2015
2.termin - 4mnd (april-juli)
Oppholdsrapport pr 01.04.16
3.termin - 2 mnd (aug -sept)
4.termin - 3 mnd (okt- des)
Utbetaling
15.01. - a-konto beløp/ev
vedtak
15.04 - vedtak, avregning,
termin
20.08 – termin – pga
ferieavvikling
15.10 – termin
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Postadresse:
Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes
Telefon:
76 16 40 00
Bankgiro:
4560 07 00018
Besøksadresse:
Telefaks:
76 16 40 01
8972 07 00930
E-postadresse:
postmottak@hadsel.kommune.no
Org. nr.:
958 591 420
Skatt:
6345 06 18669
Side 216
8. De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i
barnehagen. Opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe er i merknad til
forskrift nevnt som eksempel på «store aktivitetsendringer». Kommunen kan ikke fastsette
en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering
som skal gjøres i den enkelte sak. Dersom det foreligger stor aktivitetsendring skal
kommunen beregne tilskuddet til barnehagen på nytt.
9. Den private barnehagen har rett på tilskudd for barnet når barnet har fått plass og faktisk
benytter seg av den på rapporteringstidspunktet, også i oppsigelsestiden. Hvis barnet
begynner i en annen barnehage før oppsigelsestiden i den forrige barnehagen har utløpt, har
den forrige barnehagen ikke lenger har krav på tilskudd for barnet fra og med første
rapporteringstidspunkt etter at barnet faktisk sluttet. Den nye barnehagen får tilskudd for
barnet fra og med første rapporteringstidspunkt etter at barnet faktisk har begynt i
barnehagen.
10. Private barnehager som har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket
gjennom påslaget, har etter søknad krav på å få dekket pensjonsutgiftene. Pensjonsavtalen
må være inngått før 1. januar 2015
11. De private barnehagene må ha oversikt over foresattes bostedskommune, og melde fra om
barn med plass i barnehagen og med annen bostedskommune enn Hadsel kommune.
Barnehagen sender slik rapport til Hadsel kommune, oppvekstsjefen halvårlig pr 1.april og pr
1.september.
Vilkår for tildeling
12. Følgende generelle kvalitetskrav settes for tildeling av kommunalt tilskudd til private
barnehager:
! Oppfylle krav i forhold til gjeldende lov og forskrifter
! Delta i relevant kompetansehevende tiltak som kommunen tilbyr
! Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak, og rutiner i Visma
! Følge opp kommunens rutiner for spesialpedagogisk hjelp og støtte til barn med nedsatt
funksjonsevne
! Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapportering, årsplaner og
tilsyn
! Sende kopi av reviderte vedtekter til kommunen så snart de er vedtatt
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Postadresse:
Telefon:
76 16 40 00
Bankgiro:
4560 07 00018
Besøksadresse:
Telefaks:
76 16 40 01
8972 07 00930
E-postadresse:
Org. nr.:
958 591 420
Skatt:
6345 06 18669
Side 217
Gjennomgang og frigjøring av bundne fond
Saken behandles i:
Formannskapet
Kommunestyret
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
03.12.2015
Utvalgssaksnummer:
165/2015
Tor Kristian Kristiansen
2015/2067
Formannskapet innstiller slik:
Kommunestyret vedtar å frigjøre følgende fond og overføre saldo til disposisjonsfond,
balansekonto 25650100.
Kommunestyret vedtar samtidig at eventuelle krav mot disse fondene i ettertid
finansieres med bruk av disposisjonsfond.
Side 218
Side 219
Sakens bakgrunn
Kommunestyret vedtok i sak 46/2015 (godkjenning av Hadsel kommunes regnskap for 214);
«Hadsel kommune har etablert fond (bundet) over mange år bestående av mange
små/mindre fond knyttet til ulike oppgaver/formål. Hadsel kommunestyre ber
rådmannen foreta en gjennomgang av hele porteføljen, i tråd med anbefalinger
fra kommunens revisor. Revisorbekreftede frigjorte midler for inntil kr 1.950.000
skal avsettes til dekning av regnskapsmessig merforbruk for 2014.
Rådmannen legger med dette fram forslag til omdisponering av bundne fond til frie
midler.
Fakta i saken
Fondsporteføljen er gjennomgått uten gjennomgang av opprinnelige vedtak og/eller
bilag. Fondene det her er snakk om er bundet til formålene, men har opprinnelse fra
mange år tilbake. Arbeidet med å gjennomgå bindinger knyttet til disse er derfor svært
omstendelig og tidkrevende.
Rådmannen har lagt vekt på at fondene har stått ubenyttet over flere år. Det vises i
denne sammenheng til vedlagte oversikt med flere detaljer.
Følgende fond, til sammen 3.427.694,- kroner, foreslås frigjort og overført til
Disposisjonsfond, balansekonto 25650100.
Side 220
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
Konto
25150001
25150002
25150101
25150102
25150206
25150208
25150301
25150505
25150511
25150545
25150554
25150573
25150574
25150576
25150577
25150579
25150580
25150583
25150585
25150587
25150588
25150593
25150605
25150606
25150613
25150618
25150619
25150620
25150622
25650101
25650102
25650103
25650126
25650127
25750100
SUM
Konto(T)
Realskolens Komm.Vik
Fanefond St.Nes Skole
Hadsel Aldershj-Vannavg.
Hadsel Aldershj-Utsmykk
Bygdebokfond For Hadsel
Fond Honorar Bygdebokf.
Fiskerifond-4560 68 164
Barnehagene,Prosjektm.
Psykiatrimidler
Lærerstipend videreutdanning
Forebyggende tiltak i barnefamilier
Kvalifiseringsprogrammet
Velkomstavdeling
Effektiviseringsnettverk
Heldagsskole
Øving gjør mester
Lederutdanning oppvekst
Vesterålen Vaktsentral - underskudd
Kombinasjonsbibliotek - Melbu skole
Funk - tilskudd - Melbu barnehage
IA-fond
Arkivplan Vesterålskommuner
Prosjekt 127032 Walk an talk
Prosjekt 127027 Lysfest Melbu
Demensteam
Sangglede
Vurdering for læring
Eiendomsskattefond
Refleksjonsprosjekt
Opplæring Støttekontakter
Flyktningemottak
Rep.Lekkasje St.Nes Sykeh
Vedlikehold Multebærvn
Friluftsformål
Skattereguleringsfond
2015
-78 178
-7 210
-50 256
-2 517
-5 489
-3 946
-14 854
-27
-192 742
-150 000
-77 450
20 114
-422 293
-50 000
-150 000
-29 091
-313 029
-20 114
-100 000
-146 200
-150 000
-257 344
-15 000
-17 639
-17 265
-4 151
-20 646
-1 000
-34 430
-5 509
-595 769
-132 067
-2 200
-989
-380 402
-3 427 694
Vurderinger
Årsaken til at mange av fondene fortsatt eksisterer er etter rådmannens vurdering at
tiltakene de gjelder enten er gjort opp og avsluttet (med «overskudd»), eller at
tiltakene er finansiert over drift og overføring fra fond er uteglemt.
Det antas på denne bakgrunn, for det første, å være svært liten sannsynlighet for
ytterligere belastning av disse fondene. For det andre antas det ikke sannsynlig at
tilskuddsgiver, der dette finnes, vil kreve redegjørelse for eller tilbakebetaling av
midlene.
Til tross for dette bør det tas forbehold om at slike krav kan oppstå. Forslaget til vedtak
inneholder derfor en «klausul» om at eventuelle krav i ettertid knyttet til de bundne
fondene må dekkes av disposisjonsfondet.
Side 221
Tiltaket påvirker ikke drift. Saldo på de foreslåtte fondene foreslås overført til
disposisjonsfond.
Konklusjon
Det foreslås frigjort fond for til sammen 3,428 mill. kroner som overføres til
disposisjonsfond.
I hht. nevnte vedtak avsettes kr 1.950.000,- av dette til dekning av regnskapsmessig
merforbruk for 2014.
Vedlegg:
1 Bundne fond
Side 222
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
Konto
25150001
25150002
25150101
25150102
25150206
25150208
25150301
25150505
25150511
25150545
25150554
25150573
25150574
25150576
25150577
25150579
25150580
25150583
25150585
25150587
25150588
25150593
25150605
25150606
25150613
25150618
25150619
25150620
25150622
25650101
25650102
25650103
25650126
25650127
25750100
SUM
Konto(T)
Realskolens Komm.Vik
Fanefond St.Nes Skole
Hadsel Aldershj-Vannavg.
Hadsel Aldershj-Utsmykk
Bygdebokfond For Hadsel
Fond Honorar Bygdebokf.
Fiskerifond-4560 68 164
Barnehagene,Prosjektm.
Psykiatrimidler
Lærerstipend videreutdanning
Forebyggende tiltak i barnefamilier
Kvalifiseringsprogrammet
Velkomstavdeling
Effektiviseringsnettverk
Heldagsskole
Øving gjør mester
Lederutdanning oppvekst
Vesterålen Vaktsentral - underskudd
Kombinasjonsbibliotek - Melbu skole
Funk - tilskudd - Melbu barnehage
IA-fond
Arkivplan Vesterålskommuner
Prosjekt 127032 Walk an talk
Prosjekt 127027 Lysfest Melbu
Demensteam
Sangglede
Vurdering for læring
Eiendomsskattefond
Refleksjonsprosjekt
Opplæring Støttekontakter
Flyktningemottak
Rep.Lekkasje St.Nes Sykeh
Vedlikehold Multebærvn
Friluftsformål
Skattereguleringsfond
2004
-70 939
-6 542
-48 345
-2 284
-4 981
-3 580
-42 556
-2 363
-69 000
-25 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-5 509
-595 769
-132 067
-42 200
-989
-324 966
2005
-72 413
-6 678
-48 629
-2 331
-5 084
-3 655
-43 441
-2 363
-380 000
-25 000
-136 462
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-5 509
-595 769
-132 067
-42 200
-989
-331 724
2006
-74 562
-6 876
-49 271
-2 401
-5 235
-3 763
-14 167
-2 363
-77 657
0
-101 639
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-5 509
-595 769
-132 067
-42 200
-989
-341 580
2007
2008
-78 178
-78 178
-7 210
-7 210
-50 256
-50 256
-2 517
-2 517
-5 489
-5 489
-3 946
-3 946
-14 854
-14 854
-2 363
-2 363
-849 149 -1 284 149
0
0
-110 876
-110 876
0
-329 079
0
-427 293
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-5 509
-5 509
-595 769
-595 769
-132 067
-132 067
-42 200
-2 200
-989
-989
-358 164
-380 402
Side 223
2009
2010
-78 178
-78 178
-7 210
-7 210
-50 256
-50 256
-2 517
-2 517
-5 489
-5 489
-3 946
-3 946
-14 854
-14 854
-2 363
-2 363
-264 210
-252 578
-50 000
-150 000
-110 876
-110 876
21
21
-422 293
-422 293
-152 877
-111 417
-150 000
-150 000
-80 000
-27 399
-350 439
-313 029
0 -1 212 000
0
-100 000
0
-146 200
0
-75 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-5 509
-5 509
-595 769
-595 769
-132 067
-132 067
-2 200
-2 200
-989
-989
-380 402
-380 402
2011
2012
-78 178
-78 178
-7 210
-7 210
-50 256
-50 256
-2 517
-2 517
-5 489
-5 489
-3 946
-3 946
-14 854
-14 854
-2 363
-2 363
-192 742
-192 742
-150 000
-150 000
-41 430
-41 430
21
0
-422 293
-422 293
-100 000
-100 000
-150 000
-150 000
-27 399
-77 399
-313 029
-313 029
-20 114
-20 114
-100 000
-100 000
-146 200
-146 200
-150 000
-150 000
-350 000
-272 190
-15 000
-15 000
-17 639
-17 639
0
-30 000
0
-4 151
0
-140 646
0 -2 035 000
0
-34 430
-5 509
-5 509
-595 769
-595 769
-132 067
-132 067
-2 200
-2 200
-989
-989
-380 402
-380 402
2013
-78 178
-7 210
-50 256
-2 517
-5 489
-3 946
-14 854
-27
-192 742
-150 000
-77 450
20 114
-422 293
-50 000
-150 000
-29 091
-313 029
-20 114
-100 000
-146 200
-150 000
-257 344
-15 000
-17 639
-17 265
-4 151
-20 646
-1 000
-34 430
-5 509
-595 769
-132 067
-2 200
-989
-380 402
2014
-78 178
-7 210
-50 256
-2 517
-5 489
-3 946
-14 854
-27
-192 742
-150 000
-77 450
20 114
-422 293
-50 000
-150 000
-29 091
-313 029
-20 114
-100 000
-146 200
-150 000
-257 344
-15 000
-17 639
-17 265
-4 151
-20 646
-1 000
-34 430
-5 509
-595 769
-132 067
-2 200
-989
-380 402
2015
-78 178
-7 210
-50 256
-2 517
-5 489
-3 946
-14 854
-27
-192 742
-150 000
-77 450
20 114
-422 293
-50 000
-150 000
-29 091
-313 029
-20 114
-100 000
-146 200
-150 000
-257 344
-15 000
-17 639
-17 265
-4 151
-20 646
-1 000
-34 430
-5 509
-595 769
-132 067
-2 200
-989
-380 402
-3 427 694
År
9
9
9
9
9
9
9
3
5
6
3
3
8
3
7
3
7
5
6
6
5
3
5
5
3
4
3
3
4
12
12
12
8
12
8
Døgnåpen Hadsel kommune.
Saken behandles i:
Formannskapet
Kommunestyret
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
01.12.2015
03.12.2015
Utvalgssaksnummer:
11/2015
166/2015
Elise Andreassen
2015/1098
Komiteen for utvikling innstiller til Formannskapet:
Formannskapet innstiller til kommunestyret å vedta:
Det vedtas å igangsette et hovedprosjekt “Døgnåpen kommune” fra 01.01.2016
Prosjektet finansieres gjennom midler til IT relaterte prosjekter i henhold til investeringsplan for
perioden 2016-2019.
Side 224
Sakens bakgrunn
Hadsel kommune har i den siste tiden jobbet for å digitalisere flere av sine arkiver, samt tatt i bruk ITverktøy for å effektivisere forvaltningen og heve kvaliteten på tjenestene til våre innbyggere
Et naturlig neste steg var er å se på hvordan vi kunne få full effekt av den digitaliseringsprosessen vi
har vært gjennom, og som ennå pågår. Konkret så innebærer dette å komme i dialog med innbyggerne
for å se på hvilke tjenester de ønsker en forenkling av, hvilke tjenester som de mener egner seg for å
innføre via en selvbetjeningsportal, og hva som skal til for å levere bedre, mer tidsriktige og
kvalitetsmessige bedre tjenester.
Regjeringen har også signalisert en betydelig satsning på digitalisering og et mer effektivt byråkrati
gjennom å “fornye, forenkle og forbedre”. Den samme satsningen finner vi igjen i blant annet følgende
dokumenter:
! Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007)
! E-Norge 2009
! E-kommune 2009 og e-kommune 2012
! Digitaliseringsstrategi 2013–2016 for kommuner og fylkeskommuner
Fakta i saken
For-prosjektet døgnåpen Hadsel kommune ble satt i gang september 2015 på bakgrunn av
regjeringens IKT politikk, et økende fokus på digitalisering innen statlige og kommunale sektorer,
forventninger fra innbyggere og behovet for å effektivisere tjenestene. Målet med regjeringens IKT
politikk er å påvirke utviklingen innen IKT for å oppnå forenkling og effektivisering i offentlig sektor.
Fokus i prosjektet har vært kartlegging av innbyggerens ønsker, gevinster kommunen kan oppnå ved å
sette i gang ett digitaliseringsprosjekt. Det er også kartlagt hvilke tekniske løsninger som kan benyttes
for en forenkling, forbedring og fornying ut til innbyggere.
Forprosjektets mål har vært:
! Kartlegge hva innbygger og næringsliv mener kommunen bør digitalisere via sine hjemmesider
! Kartlegge hvilke selvbetjente løsninger som finnes på markedet
! Kartlegge mulige gevinster Hadsel kommune kan få på sikt ved å gjennomføre ett
hovedprosjekt
! Kartlegge hva næringslivet mener kommunen burde bidra med for å gjøre hverdagen enklere.
På bakgrunn av regjeringens IKT politikk er det flere kommuner som har igangsatt prosjekter som
omhandler digitalisering av kommunen der forenkling, fornying og forbedring er hovedpunktene.
For-prosjektet har vist at det er flere tekniske løsninger på markedet, skreddersydd for kommunal
digitalisering. Mange av disse er allerede tatt i bruk av kommuner som har gjennomført en prosess mot
en bedre kommune.
Vurderinger
Rådmannen ser med kartlegging som er gjort at det er rom for forbedring i Hadsel kommune. Det
kommer tydelig fram at det er behov for flere selvbetjente tjenester i kommunen. Det er blant annet
trukket fram konkrete eksempler som SFO søknader, byggesøknader, elektronisk kommunikasjon med
skolene, søknad om plass ved sykehjem, med flere. Innbyggere signaliserer klart at de er modne for
en mer digital kommunikasjon med kommunen, i tråd med det flere statlige virksomheter har erfart.
Den foreløpige kartleggingen følges opp med en egen spørreundersøkelse.
For å kunne gjennomføre ett hovedprosjekt med mål om at disse skjema/søknader skal digitaliseres
ser rådmannen behov for ett nytt sak-arkivsystem. Disse prosjektene bør gjennomføres parallelt. Saksog arkivsystemet er uansett moden for en oppgradering/fornying for å oppfylle krav til nyeste NOARKstandard.
Side 225
Ansatte utfører i dag arbeid som i stor grad kunne ha vært automatisert. Dette kan være innhenting av
opplysninger, vedlegg eller ved å besvare spørsmål og veilede i søknadsprosess. Rådmannen ser at
ved digitalisering av skjema/søknader i de forskjellige sektorer og tilgjengeliggjøring av disse til
publikum, vil dette medføre arbeidsoppgaver som forsvinner samtidig som det oppnås fordeler i form
av bedre arbeidsmetoder/effektivitet.
Det er viktig å ha fokus på hvilke gevinster kommunen har mulighet til å høste ved gjennomføring av
ett hovedprosjekt. Rådmannen ser flere muligheter for realisering av gevinster. Kommunen bør i større
grad digitalisere sine tjenester, aktivt informere innbyggere på nett/sosiale medier, og reduserer
behovet for personlig oppmøte eller telefoner. Det innebærer raskere saksbehandling samtidig som det
vil frigjøre arbeidstid fra rutinemessige arbeidsoppgaver, siden innbygger kan utføre disse selv.
Rådmannen ser ut i fra statlige retningslinjer at hovedprosjektet er innenfor målområdet til
digitalisering strategien 2013-2016 (KS).
Rådmannen vurderer videreføring av forprosjekt til hovedprosjekt som viktig for kommunens fremgang
og som avgjørende for å forbedre effektiviteten og kvaliteten på tjenesten. Hovedprosjektet vil gi
gevinster i form av ressurs- og effektivitets besparelser som igjen vil bidra til bedre tjenester for
Hadsels innbyggere.
Rådmannen har foreslått satt av midler til IT relaterte prosjekter i styringsdokument 2016-2019, som
til sammen utgjør kr 1 100 000,-.
Fordelingen er kr 300.000,- for år 2016 og kr 800.000,- for år 2017. Det vil samtidig søkes om
ytterligere midler fra fylkesmannen til gjennomføring av hovedprosjektet.
Konklusjon
Ved gjennomføring av ett hovedprosjekt i 2016/2017 vil Hadsel kommune ta flere store steg for
imøtekomme regjeringens IKT politikk om digitalisering av offentlig sektor. Hadsel kommune vil oppnå
fordeler i form av bedre omdømme, bedre arbeidsflyt og bedre organisering av kommunen. Innbyggere
vil oppleve kommunikasjon med kommunen som tryggere og bedre.
Side 226
Revidering av godtgjørelsesreglement for kommunale folkevalgte
Saken behandles i:
Formannskapet
Kommunestyret
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
03.12.2015
Utvalgssaksnummer:
167/2015
2011/1752
Ordførerens forslag til vedtak:
Kommunestyret vedtar følgende endringer i godtgjørelsesreglement for kommunale
folkevalgte:
2.2 Varaordfører
Kan avtale frikjøp inntil 50%. Det avklares fortløpende hvilke ukedager varaordfører bruker, etter
avtale med ordfører.
Frikjøpsavtalen benyttes til følgende oppgaver: Sette seg inn i ordførerens arbeidsoppgaver.
Være oppdatert for til enhver tid på kort varsel kunne gå inn i hans/hennes sted.
Representasjonsoppgaver for kommunen på vegne av ordfører. Ansvar for å holde oversikt om
politiske vedtak gjort av kommunestyret følges opp. Følge særskilt med utviklingen av
kommunens økonomi. Varaordfører har ansvar for ordførerens saksforberedelser før
kommunestyremøtene. Lede TV-aksjonen og følge opp ungdomsrådet. Varaordfører må påregne
reisevirksomhet. Når Hadsels ordfører leder regionrådet vil varaordfører måtte påregne oppgaver
delegert fra ordfører.
4.2 Varaordfører
Varaordfører kan avtale frikjøp inntil 50%. Varaordførerens godtgjørelse settes til 70% av
ordførerens godtgjørelse.
Side 227
Sakens bakgrunn
For å oppnå et mål om en sterkere politisk styring, vil politisk ledelse foreslå å revidere
godtgjørelsesreglementet som gjelder pkt 2.2 og 4.2. - Varaordfører
Fakta i saken
I delegasjonsreglementet gjeldende fra 01.10.2011 er følgende vedtatt:
2.2. Varaordfører
Kan avtale frikjøp inntil 1 dag pr uke.
Frikjøpsavtalen skal benyttes til følgende oppgaver: Sette seg inn i ordførerens
arbeidsoppgaver og ansvar for til enhver tid på kort varsel kunne gå inn i hans/hennes
sted.
4.2. Varaordfører
Varaordfører kan avtale frikjøp inntil en dag pr uke.
Varaordførerens godtgjørelse settes til 10% av ordførerens godtgjørelse.
Dersom varaordfører fungerer sammenhengende ut over en uke som ordfører, mottar
vedkommende godtgjørelse tilsvarende ordførerens for hele perioden.
Konklusjon
Ordføreren anbefaler at formannskapet innstiller til kommunestyret å vedta endringer i
godtgjørelsesreglementet i hht forslag til vedtak.
Side 228
Styringsdokument 2016 - 2019 - Budsjett 2016
Saken behandles i:
Komite for helse
Komite for oppvekst
Partssammensatt utvalg
Arbeidsmiljøutvalget
Formannskapet
Kommunestyret
Eldrerådet
Råd for mennesker med nedsatt
funksjonsevne
Saksbehandler:
Saksmappe:
Møtedato:
01.12.2015
02.12.2015
01.12.2015
02.12.2015
02.12.2015
03.12.2015
Utvalgssaksnummer:
4/2015
4/2015
3/2015
22/2015
27/2015
168/2015
Ivar Ellingsen
2015/2001
1. kommunestyret vedtar det fremlagte Styringsdokument for 2016 – 2019 med de
mål, rammer og tiltak som fremkommer for den enkelte sektor.
2. Styringsdokumentet utgjør kommunens handlingsplan og økonomiplan og skal
være bindende for den videre planlegging i kommunen.
3. Styringsdokumentets første år utgjør kommunens årsbudsjett for 2016 og vedtas
med en netto inntektsramme på kr. 459.329.000,- som fordeles på sektornivå
slik:
( 1000 kr. )
Stab og støtte inkl rådmannen
Regnskap
Opr. Bud
Reg. bud
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2015
2016
2017
2018
2019
38 493
49 332
43 202
55 082
57 722
60 142
61 642
Sektor Oppvekst
155 809
149 180
153 405
152 016
149 450
148 850
148 022
Sektor Helse og omsorg
192 760
211 313
193 300
197 051
194 360
190 960
190 760
NAV Hadsel
18 602
15 500
17 552
14 135
14 135
14 135
14 135
Kultur
11 538
11 620
11 645
11 391
11 276
11 276
11 276
Teknisk sektor
Netto ramme fordelt
38 088
29 850
30 252
32 345
32 345
32 345
32 345
473 843
448 782
453 107
459 329
455 888
457 508
460 180
4. kommunestyret vedtar en investeringsramme for 2016 på kr. 242.700.000,- som
skal finansieres med kr. 76.000.000 av nye låneopptak, kr. 71.400.000,- av
tidligere låneopptak, kr. 55.800.000,- av tilskudd/salgsinntekter, kr. 10.000.000,av MVA-kompensasjon og kr. 29.500.000,- av egenkapital.
Side 229
5. Kommunestyret vedtar i henhold til Eiendomsskattelovens § 3 og 4 at det skrives
ut eiendomsskatt i 2016 på alle eiendommer i hele kommunen med 6,5 0/00 av
takstgrunnlaget på boligeiendommer og 7 0/00 av takstgrunnlaget på verker og
bruk. Skatteetatens formuesgrunnlag skal benyttes som skattegrunnlag for
boligeiendommer. Kommunestyret vedtar et bunnfradrag på kr. 150.000,- for
boligeiendommer og fritidsboliger.
6. Kommunestyret vedtar en marginalavsetning i skatteregnskapet på 12% i 2016.
7. Kommunestyret vedtar at driftstilskuddet til Hadsel Asvo AS for 2016 fastsettes til
kr. 920.000,-.
8. Kommunestyret vedtar at driftstilskuddet til Hadsel Kirkelige Fellesråd for 2016
fastsettes til kr. 3.650.000,-.
9. Kommunestyret vedtar rammer for kontroll- og tilsynsområdet for 2016 slik:
- Kontrollutvalg
- Sekretariatstjeneste
- Revisjon
kr. 220.000,kr. 212.000,kr. 905.000,-
10.
Kommunestyret vedtar rammer for tilskudd for 2016 til Vesterålen
interkommunale sammenslutninger slik:
Regionrådet
kr. 704.300,Kulturutvalget
kr. 368.000,Musam
kr. 50.600,Friluftsrådet
kr. 72.400,Reiseliv
kr. 632.200,Turistinfo
kr. 40.000,RKK
kr. 343.000,Skog- og kulturbruk
kr. 210.000,Regional veterinærtj.
Kr. 200.000,-
11.
Kommunestyret vedtar at tilskudd til PPD for Vesterålen og Lødingen for
2016 fastsettes til kr. 2.000.000,-.
12.
Til finansiering av ikke-kommunale barnehager fastsetter kommunestyret
følgende satser for 2016 pr. heldagsplass:
Barn 0 – 2 år kr. 185.745,Barn 3 – 5 år kr. 88.829,-
Satser for kapitaltilskudd til private ordinære barnehager
Byggeår
Tilskuddssats per plass
Til og med 2007
8 800
2008-2010
14 100
2011-2013
17 400
2014-2016
18 300
De ikke-kommunale barnehagene mottar 100 % av de fastsatte satser.
Side 230
13.
Kommunestyret vedtar at betalingssatsene for kommunale tjenester økes
med 3 % for 2016. Nye satser og gebyrer innarbeides i gjeldende regulativer.
Det gjøres unntak for:
- Gebyrer på tekniske tjenester som økes med 15%
- Forbruksavgift for vann som reduseres med 20%.
- Gebyr for avløp økes med 6 %.
- Gebyr for slam som økes med 10 %
- Slamgebyret tillegges et administrasjonsgebyr på 5%.
14.
Kommunestyret vedtar følgende satser innenfor helse og omsorg.
Gebyr for hjemmehjelp og praktisk bistand
Nettoinntekt
Maks antall timer Sats 2016
Inntil 2 G
-
186 pr. mnd.(etter gjeldende forskrift)
2-3 G
3
951 pr. mnd.
3-4 G
5
1585 pr. mnd.
4-5 G
7
2219 pr. mnd.
Over 5 G
10
3170 pr. mnd.
Selvkost enkelttime
317 pr. time
Husleie Riarhaugen bosenter
Husleie stor leilighet inkl. strøm
5632 mnd.
Husleie liten leilighet inkl. strøm
4864 mnd.
Abonnement kabel tv inkluderes i husleie
237,23
Riarhaugen bosenter
Husleie Innlandet alderssenter
Husleie stor leilighet inkl. strøm
6068 pr. mnd.
Husleie liten leilighet inkl. strøm
5322 pr. mnd.
Betalingssatser for kost – Innlandet alderssenter
Middag
Pr. porsjon
101
Frokost
Pr. porsjon kr. 47
1396 pr. mnd.
Aftens
Pr. porsjon kr. 47
1396 pr. mnd.
Kaffe
317 pr. mnd.
Full kost
6138 pr. mnd.
Betalingssatser øvrige tjenester
Middag
Pr. porsjon inkl.
Kr. 90
(matombringing)
levering
Transport pr. levering
Vask av tøy
226 pr mnd.
Trygghetsalarm
Gebyr
132 pr. mnd.
Leasing
81 pr. mnd.
Egenandel aktivitetsplasser
175 pr. gang
Dag- eller nattopphold
77 pr. dag/natt (etter
gjeldende forskrift)
korttidsopphold
147 pr. døgn (etter
gjeldende forskrift)
Side 231
Langtidsopphold
Etter gjeldende forskrift
15.
- Trygghetsalarmer leveres til selvkost. Månedlig gebyr er på kr. 125,- pr.
bruker. For nye avtaler som leases gjennom eksternt firma tilkommer kr. 80,- pr.
mnd. i leasingkostnader.
16.
- Betalingssats i kommunale barnehager settes til gjeldende makspris.
- SFO-satser økes med 10 %.
17.
Kommunestyret vedtar med hjemmel i Forurensningslovens § 34
gebyrregulativ for renovasjon slik:
- Gebyrer for husholdningsavfall økes med 2,5 %.
Reno Vest IKS innkrever og overfører til Hadsel kommune et påslag på 3% til
administrasjons- og miljøgebyr på husholdnings-renovasjon.
18.
Kommunestyret vedtar at det opptas et likviditetslån (kassekreditt) på
inntil 30 mill. kroner i 2016.
Side 232
Sakens bakgrunn
I henhold til kommunelovens § 44 og 45 skal kommunen hvert år vedta en rullerende
økonomiplan som skal omfatte minst de 4 neste budsjettår. Første år i økonomiplanen
er kommende årsbudsjett.
Videre stiller kommuneloven 2 spesifikke krav til de kommunale budsjetter:
- Budsjettet skal være i balanse
- Budsjettet skal være realistisk
Balansekravet innebærer at budsjetterte inntekter minst må dekke budsjetterte utgifter
mens realismekravet betyr at budsjettet skal bygge på realistiske anslag over inntekter
og utgifter. Begge krav må være oppfylt for hvert enkelt år i økonomiplanperioden.
Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett, økonomiplan diverse overføringer
og betalingssatser/gebyrer i én og samme sak. Bakgrunnen for dette er at samtlige
punkter i vedtaket er innenfor kommunestyrets handlingsrom og således bør ses i
sammenheng.
Fakta i saken
Styringsdokumentet som legges frem inneholder en kortsiktig del – årsbudsjettet for
2016 og en langsiktig del – økonomiplan for perioden 2016 – 2019.
Grunnlaget for budsjettforslaget for 2016 er et konsekvensjustert budsjett + nye tiltak.
Med et konsekvensjustert budsjett menes dagens (2015) driftsnivå inkludert
lokale/statlige føringer eller konsekvenser av andre forhold som ikke er med i vedtatt
budsjett for 2015. Nye tiltak som er medtatt i budsjettforslaget er redegjort for fra
de enkelte sektorer i styringsdokumentet.
Budsjettforslaget er utarbeidet som et rammebudsjett i henhold til vedtatt
økonomireglement og er balansert med en brutto inntekt/utgift på 661 mill. kr. og en
nettoramme på 459,3 mill. kr. som er fordelt på de enkelte sektorer.
På investeringssiden foreslås en samlet ramme i planperioden på 591 mill. kr.
fordelt med 236,7 mill. kr. i 2016, 132,1 mill. kr. i 2017, 77,8 mill. kr. i 2018 og
144,4 mill. kr. i 2019.
Investeringene forutsetter et samlet låneopptak på 308,4 mill. kr.
Lånegjelden vil øke med 171,5 mill. kr., fra 457,8 mill. kr. i 2015 til 629,6 mill. kr. i
2019.
De største investeringene gjelder utbygging av Melbu skole, kommunens andel av
vernebygg over M/S Finnmarken, og prosjekt Stokmarknes skole.
Leasingavtalene på bilene i hjemmetjenesten går ut i 2016, og Hadsel kommune må ut
på nytt anbud. Samlet er det snakk om 28 biler. Som følge av lave rentekostnader,
samt vår erfaring med leasing, anbefaler rådmannen at vi kjøper bilene selv neste år. I
budsjettet ligger leasingkostnader inne i driftsbudsjettet, slik at investeringen i så måte
allerede er finansiert. Formelt sett må likevel kommunestyret vedta investeringen.
Rådmannen har i forslag til vedtak lagt til 6 millioner i investeringsrammen
sammenliknet med styringsdokumentet. Investeringen er finansiert med ubrukte
lånemidler.
Vurderinger
Det vises til styringsdokumentet.
Rådmannen legger ved forslag til driftstiltak som ikke er foreslått gjennomført, men
hvor de økonomiske konsekvensene er beregnet.
Videre vedlegges en tekstdel for investeringene som er foreslått.
Side 233
Det vedlegges også et notat vedrørende eiendomsskatt, og en samlet beregning over
gebyrnivået for en standard husstand i Hadsel.
Til sist vedlegges ulike gebyrregulativer.
Finansieringen av «ikke-kommunale barnehager» ble i statsbudsjettet vedtatt endret.
Det foreligger nå nye nasjonale satser for kapitaltilskudd, samtidig som rådmannen har
beregnet effekten på driftstilskuddet.
For Hadsel kommune medfører forskriftsendringen at satsene øker slik sammenliknet
med gammel forskrift:
Gammel
Ny
forskrift
forskrift
Sats små barn
182 361
185 745
Sats store barn
87 282
88 829
Sats kapitaltilskudd
4 696
8 800
Gitt samme barnetall i de private barnehagene, vil kostnadene øke med millionbeløp for
Hadsel kommune. Rådmannen har ikke fått innarbeidet dette i budsjettet, og vil komme
tilbake dette i budsjettkontroller etter hvert som barnetallet utover året blir kjent.
Konklusjon
Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta styringsdokumentet i tråd med
innstillingen.
Side 234
«Legoklosser»
Legge ned ungdomsklubb på Melbu- besparelse husleie på kr 100.000
Konsekvenser vil være at ungdommene må komme til Stokmarknes til en felles klubb. Dette kan gjøre
det vanskeligere tilgjengelig for ungdommene.
Legge ned Kultursamarbeidet – besparelse 368.000.
Kultursamarbeidet med alle sine samarbeidstiltak er en suksess i Vesterålen og har vært et flaggskip
for det regionale samarbeidet. Får ikke utnyttet synergieffekter på felles prosjekt, og brukt
kompetansen på tvers av kommunene som vi gjør i dag.
Legge ned Reiseliv – besparelse kr 632.000.
Vi vil miste en felles profilering og samarbeid med en voksende næring i Vesterålen. Dette er et
samarbeid mellom næringslivsaktørene i bransjen og det offentlige med kommunene i Vesterålen. Det
er utarbeidet og brukt mye ressurser på masterplan og felles strategi og markedsføring for å
tilrettelegge for reiselivet. Dette samarbeidet vil falle bort.
Utmelding Vesterålen regionråd – besparelse kr 200.000.
Regionrådet ivaretar pr i dag en rekke regionale oppgaver, bl.a. saksutredes en rekke høringsuttalelser
og liknende på vegne av Hadsel kommune og de øvrige kommunene i Vesterålen. Det antas at vi med
en utmelding fortsatt vil måtte skaffe oss saksbehandlerkapasitet for å håndtere noen av disse
oppgavene. Derfor estimeres netto besparelse til ca 200.000,-. Rådmannen vil ikke anbefale utmelding
av RKK (regionalt kompetansekontor), da dette gir veldig store ringvirkninger.
Drift av ett legekontor i Hadsel kommune – besparelse opp mot 1,7 millioner kroner.
Per i dag drifter Hadsel kommune to legekontor på fulltid, samt legekontor på Innlandet 2 dager i
måneden. I det følgende vil vi kort redegjøre hvordan drift av kun ett legekontor i kommunen kan la
seg gjøre, samt noen konsekvenser dersom dette skulle bli en realitet.
Økonomi
Det å slå sammen driften av legetjenesten i kommunen, til ett legekontor vil føre til sparte kostnader,
tilsvarende dagens kostnader som er direkte knyttet til det enkelte legekontor på Melbu og Hennes. I
hovedsak gjelder dette husleie, strøm og renhold. I tillegg er det beregnet en synergieffekt på
hjelpepersonell-stillinger, slik at en sammenslåing av kontorer vil medføre en direkte reduksjon på
minst 1,5 stillinger (helsesekretærer). Samlet er det beregnet mulige innsparinger på 1,7 millioner
kroner årlig.
Side 235
I tillegg vil en videre drift av legetjenesten på Hennes medføre en ombyggingskostnad på om lag
300.000,- i henhold til krav om universell utforming.
Dersom dette skulle bli en realitet i fremtiden, vil ikke de lokalene som i dag brukes til legekontor på
Stokmarknes, være egnet til ett stort legekontor. En vil derfor måtte påregne seg noe økte
husleiekostnader i det at man må leie større lokaler enn i dag. Det er likevel relevant å anta at
kostnadsnivået vil bli lavere, totalt sett, enn det er pr i dag. Det bemerkes at vi har løpende
husleieavtaler som vi eventuelt må reforhandles, slik at dette ikke kan gjøres på veldig kort varsel.
Kvalitet/faglighet
Sommeren 2015 måtte vi, av bemanningsmessige årsaker, slå sammen driften av legekontorene i
Hadsel. Måten dette ble løst på, var at vi flyttet over all tjeneste fra Melbu legekontor til Stokmarknes,
inklusive personell. På tross av uro i befolkningen i forkant av dette, ble erfaringen i ettertid at dette
var et meget vellykket prosjekt. Vi mottok ingen klager fra pasienter, hverken fra Melbu eller
Stokmarknes. Leger og hjelpepersonell var meget fornøyd med et robust og sikkert arbeidsmiljø, der
kvaliteten i levert arbeid var meget høy, på tross av ferieavvikling på 50% av de ansatte.
Vi ser at en sammenslåing av legekontorene kan gi et mer robust fagmiljø, da det er flere leger og
hjelpepersonell tilstede til enhver tid. Dette fører igjen til mindre sårbarhet ved fravær og sannsynlig
mindre behov for innleie.
Når det gjelder drift av Innlandet legekontor er dette en tjeneste som bærer preg av noe ineffektiv drift.
I dette menes at legen må bruke en del av arbeidsdagen til transport til og fra Hennes. På grunn av
rutetider hurtigbåt vil legen være tilstede fra ca kl 10 til ca 14.30, noe som betyr en effektiv arbeidsdag
på 4,5 timer x 2 pr måned. I tillegg øker sårbarheten på Stokmarknes, da legen er borte hele dagen. Det
som også er noe urovekkende er at pasienter på Innlandet avventer legedagen på Hennes før de tar
kontakt med lege. I mange tilfeller kan dette føre til at pasienter på Innlandet ikke får nødvendig
medisinsk oppfølging for medisinske tilstander. Faglig sett kan det derfor være fornuftig å ikke
fortsette dagens ordning med bare 9 timer legetjeneste på Innlandet pr måned. Alternativet til å avvikle
dagens tjeneste på Innlandet, vil da måtte være å øke denne til et nivå som vil ivareta befolkningens
behov bedre enn i dag.
Konsekvenser for befolkningen
En sammenslåing av legetjenesten i Hadsel vil naturlig nok føre til at pasientene i større grad enn i dag
vil måtte ta seg til Stokmarknes for å oppsøke legetjenester.
I dag er det relativt mange personer på Melbu som har fastlege på Stokmarknes, og vice versa. Det
samme gjelder på Innlandet, hvor mange i tillegg har sin fastlege på Sortland. Nå er det imidlertid
rimelig greit å ta seg frem mellom Melbu og Stokmarknes, samt mellom Innlandet og Stokmarknes.
Flytte ungdomstrinn og mellomtrinn fra Strønstad skole til Melbu skole f.o.m. 01.08.2016
Økonomisk effekt 2016 : 670.000,Økonomisk effekt 2017 : 1.600.000,Reduksjon antall årsverk : 2,5 årsverk.
Denne økonomiske effekten legger til grunn at det frigjøres 1,5 årsverk pedagogstilling ved å flytte
ungdomstrinnet fra Strønstad skole til Melbu skole samt 1 årsverk pedagogstilling i tillegg ved å flytte
også mellomtrinnet. I summen er ikke innlagt følgereduksjoner av slik flytting:
Side 236
Reduksjon lederstilling (rektorstilling)
Reduksjon reinholdsstilling
Reduksjon vaktmesterstilling
Reduksjon strømutgifter
Flytting av elever fra Strønstad skole til Melbu skole utløser ikke noen ny gruppedeling ved Melbu
skole – elevene fra Strønstad skole går inn i eksisterende grupper (klasser) ved Melbu skole.
Flytte fire årskull fra Sandnes skole til Stokmarknes skole (neste års 9., 8., 7., og 6. årskull)
f.o.m. 01.08.2016:
Økonomisk effekt 2016 : 1.330.000,Økonomisk effekt 2017 : 3.200.000,Reduksjon antall årsverk : 5 årsverk.
Denne økonomiske effekten legger til grunn at det frigjøres 1,5 årsverk pedagogstilling pr. årskull ved
å flytte neste års 9. og 8. årskull fra Sandnes skole til Stokmarknes skole samt 1 årsverk
pedagogstilling pr. årskull i tillegg ved å flytte også neste års 7. og 6. årskull fra Sandnes. I summen er
ikke innlagt mulige følgereduksjoner av slik flytting:
Reduksjon lederstillinger (rektorstilling og undervisningsinspektør)
Reduksjon i reinholdsstillinger
Reduksjon i vedlikehold og drift av skolebygget (vaktmesterressurs, strøm o.l.)
Neste års 9. klasse sammenslått fra Sandnes og Innlandet på Stokmarknes skole vil basert på dagens
kjente tall utgjøre 61 elever. De øvrige årskullene vil for skoleåret 2016/17 ligge under dette
delingstallet. Det vises i denne sammenheng til tabell inntatt i rådmannens styringsdokument.
Si opp avtale om næringsarbeid – økonomisk effekt 450.000,-.
Formannskapet vedtok i oktober 2012 en avtale om at Hadsel Vekst AS skulle utføre næringsarbeid på
vegne av Hadsel kommune, prissatt til 450.000,- årlig. Dette er et arbeid som har blitt ivaretatt siden
01.01.2013. I forbindelse med at Hadsel Vekst AS har fusjonert med Fiskeriparken AS, vurderes det at
forutsetningene er såpass endret at avtalen kan sies opp. I utgangspunktet er det et års oppsigelse.
I fremtidig næringsarbeid vil hele kommuneorganisasjonen være aktører, med politisk ledelse i
fremste rekke. Avtalen handler om en administrativ håndtering og koordinering, i tillegg til en
førstelinjetjeneste. Dette kan håndteres administrativt innenfor egen organisasjon. Uten noe styrking
av dette, vil tjenestetilbudet naturlig nok bli noe svekket.
Nedklassifisering kommunale veier – økonomisk effekt 300.000,-.
Nedklassifisering av kommunale veger til private veger etter retningslinjer som vil bli utarbeidet og
foreslått vedtatt før høring blir gjort.
Retningslinjer kan være at kommunale veger skal være:
!
!
!
!
veger til kommunale anlegg, skoler, omsorgsboliger, lekeplasser mm
veger som er samleveger
veger som har allmenn interesse for samfunnet
veger som er adkomst til industri
Side 237
!
Veger som ikke fyller vedtatte kriterier kan bli nedklassifisert til private veger eller overtatt av
veglag.
Nedleggelse bassenget på Innlandet – økonomisk effekt 200.000,-.
Bassenget krever mye strøm til oppvarming, samt øvrige kostnader til drift og vedlikehold.
Revidering av brannordning -nedleggelse brannkorps på Melbu og Innlandet – økonomisk
effekt 500.000,En revidering av brannordningen i Hadsel kommune vil kunne medføre at kommunen kan redusere
dimensjoneringen av brannberedskapen i kommunen. Minimumskravet er i utgangspunktet ivaretatt
ved hovedbrannstasjonen, vår bemanning utover dette i kommunen har sin bakgrunn i eksisterende
ROS-analyse.
Det understrekes at tiltaket krever at det utarbeides en ny ROS-analyse, som eventuelt kan konkludere
med at tiltaket er forsvarlig. Det vil dermed ikke kunne få effekt før tidligst fra 2017.
Side 238
EIENDOMSSKATT
Næringseiendommene ble i fjor retaksert, og har som tidligere 7 promille i
eiendomsskatt. Disse har ikke rett på bunnfradrag.
Skatteetaten har taksert ca 3100 boliger som grunnlag for eiendomsskatt, mens Hadsel
kommune har taksert ca 1500 boliger og fritidshus. Snittverdien fra skatteetaten er på ca
1.150.000,-, mens snittverdien fra Hadsel kommune er på ca 800.000,-.
I sum gir dette en snittverdi som grunnlag for eiendomsskatt på ca 1 million kroner. Det
innebærer at snitt eiendomsskatt i 2015 utgjorde ca 4.000,- kroner pr bolig/eiendom.
Det totale inntektsanslaget for Hadsel med eiendomsskatt er nå stipulert å være ca 38
millioner kroner, med dagens taksering.
Rådmannen foreslår en økning av promillesats til 6,5 promille, samtidig som en øker
bunnfradraget til 150.000,-. Det innebærer en enda mer sosial profil, og de aller billigste
boligene vil få noe lavere skatt. Den nevnte snitteiendommen verdsatt til 1 million
kroner, vil få økt sin årlige skatt fra 4.000,- til 5.500,-.
Om lag 55 % av eiendommene er verdsatt lavere enn 1 million og vil få lavere økning
enn dette.
Side 239
Fordelingen av boligmassen etter verdi ser slik ut:
Rådmannen har forsøkt å beregne hvordan ulike kombinasjoner av bunnfradrag og
promillesats vil gi utslag for totalinntekten til Hadsel kommune. Det understrekes at det
fortsatt må tas noen forbehold. Klagebehandlingen for 2015 er i hovedsak avsluttet, men
Skatteetaten har ikke avsluttet all klagebehandling, og her har vi heller ikke oversikt over
hvor mange det dreier seg om. Videre er vi særlig usikre på hva neste års verdi fra
Skatteetaten vil bli (hentes fra likningen for 2014). Dette er i skrivende stund ikke
mottatt av oss. Rådmannen har i tabellen under antatt en generell boligprisvekst på 3 %.
Promillesats
Bunnfradrag
50 000
100 000
150 000
200 000
250 000
300 000
350 000
400 000
Kombinasjoner av bunnfradrag og promillesats
4,5
5
5,5
6
6,5
26 494 671 28 699 974 30 905 284 33 110 588 35 315 895
25 497 311 27 591 798 29 686 288 31 780 775 33 875 264
24 507 609 26 492 130 28 476 652 30 461 173 32 445 695
23 503 001 25 375 899 27 248 797 29 121 696 30 994 595
22 512 839 24 275 719 26 038 600 27 801 480 29 564 361
21 537 358 23 191 852 24 846 346 26 500 840 28 155 334
20 581 057 22 129 294 23 677 532 25 225 770 26 774 008
19 646 301 21 090 677 22 535 054 23 979 430 25 423 807
18 732 388 20 075 552 21 418 416 22 761 278 24 104 142
7
37 601 789
36 015 758
34 430 216
32 867 493
31 327 242
29 809 827
28 322 246
26 868 183
25 447 006
Totale kommunale avgifter for 2016
Det som oftest er interessant for innbyggeren, er den totale belastningen de kommunale
avgiftene utgjør. Rådmannen har derfor samlet dette i en tabell, og tatt utgangspunkt i
en standard bolig slik også tallene til SSB rapporteres. Vann, avløp, renovasjon og feiing
er basert på selvkostkalkyler. Det innebærer at inntektene tilsvarer kostnadene til
tjenestene. En ekstern gjennomgang av våre selvkosttall konkluderer med at vi ligger
Side 240
noe høyt på vann-avgiften, og rådmannen foreslår derfor en reduksjon av denne for
2016.
For øvrig viser rådmannen til ståstedsanalysen, som viste at vi ligger lavt på gebyrer og
betalingssatser. Samlet for vann, avløp, renovasjon og feiing lå vi ca 2.000,- kroner
lavere enn kostragruppe 11.
Priser standard bolig*
Vann abonnement
Vann bruk
Avløp abonnement
Avløp bruk
Renovasjon
Feiing
Eiendomsskatt
Sum
2015
1 140
1 310
1 185
1 212
3 288
375
4 050
12 560
2016
1 174
1 048
1 256
1 285
3 370
386
5 525
14 044
Endring
3%
-20 %
6%
6%
2,50 %
3%
27 %
11,8 %
*120 m2 - grunnlag for eiendomsskatt 1 million
Det innebærer en økning ut over lønns- og prisstigning på ca 1.100,- kroner.
Side 241
RÅDMANNEN
SEKTOR OPPVEKST
NOTAT
Saksnummer:
2015/2046
Saksbehandler:
Tove Fredheim Hansen, 76 16 41 25
Dato:
18.11.2015
Forslag til betalingssatser 2016 for SFO
Hadsel kommunestyre vedtok i møte 17.12.15 at betalingssatsene for 2016 for
kommunal skolefritidsordning fastsettes med en gjennomsnittlig økning av
egenbetalingen med 10 %. Økningen vil bli iverksatt slik at plassene med kortest
oppholdstid vil få den prosentvise største økningen, og plassene med lengst oppholdstid
en noe mindre prosentvis økning.
På denne bakgrunn fastsettes følgende betalingssatser for 2016:
Sats pr mnd 2016
Sats 2015 Økning 10% Økning 8% Økning
SFO 0-6 t/u
652
717
65
SFO 6-10 t/u
1 089
1 198
109
SFO 10-15 t/u
1 632
1 795
163
SFO 15-20 t/u
2 178
2 352
174
SFO 20-23 t/u
2 277
2 459
182
1. Satser for SFO-ordninger som følger skoleåret; 80 % av satsene i tabellen ovenfor.
2. Det inngås avtaler om faste tilbud innenfor disse satsene.
3. Utvidet tilbud kan kjøpes ved tilfeldig behov - ikke som fast ordning - for følgende
satser:
Timer pr. uke
Betalingssats pr gang/dag 2016
Halv ekstradag – inntil skoledagens slutt
94
Hel ekstradag
241
4. Det må betales for opphold for hele måneder ved oppstart august og september.
5. Leksehjelp – fradrag pr måned pr time: kr 90
Det gis fradrag for leksehjelp som gis innenfor avtalt oppholdstid.
6. Hadsel kommune kan belaste fakturagebyr for å dekke administrasjonskostnad til
utsending av papirfaktura.
7. Rådmannen igangsetter prosess med sikte på reduksjon og forenkling av antall
tilbud i SFO. Kommunestyret får til behandling fastsetting av nye satser gjeldende
fra nytt skoleår når slik prosess er gjennomført.
Oppvekstsjefen
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Postadresse:
Telefon:
76 16 40 00
Bankgiro:
4560 07 00018
Besøksadresse:
Telefaks:
76 16 40 01
8972 07 00930
E-postadresse:
Org. nr.:
958 501 420
Skatt:
6345 06 18669
Side 242
RÅDMANNEN
SEKTOR OPPVEKST
NOTAT
Saksnummer:
2015/2046
Saksbehandler:
Dato:
18.11.2015
Forslag til betalingssatser for kommunale barnehager 2016
Stortinget har fastsatt maksimalprisen for en heltidsplass til 2 655 kroner per måned og
29 205 kroner per år. Dette gjelder fra januar 2016.
Hadsel kommunestyre gjorde i møte 17.12.15 vedtak om at betalingssats i kommunale
barnehager settes til gjeldende makspris.
Sats for enkeltdag økt med 6%, kr 10 pr dag.
Tilbud
Timer pr.
Betalingssats
uke
pr mnd
Hel plass – 5 dg pr uke
45 t/u
2 655
3 dager pr uke
27 t/u
1 593
Halv plass (5 dg over 2 uker) 22,5 t/u
1 328
To dager pr uke
18 t/u
1 062
for barn med kontantstøtte
Enkeltdag
160
! Deltidstilbud beregnes med timesats - månedspris for 1 uketime - kr 57,30
! For deltidsopphold gjøres det skriftlig avtale om bruk av plassen med barnehagens
styrer i samsvar med bestemmelser i barnehagenes vedtekter.
!
På grunnlag av vedtatte satser gis det 30 % søskenmoderasjon for andre barn og
50 % søskenmoderasjon for 3. og øvrige barn i barnehagen
!
Kostpenger kr 300,- pr mnd for heltidstilbud, og beregnes forholdsvis for
deltidsplasser.
Kostpenger kommer i tillegg til ovennevnte satser for foreldrebetaling og
gjennomføres til selvkost.Barna får all daglig kost i barnehagen, dvs minimum
brødmat, frukt/grønt, drikke og ett varmt måltid pr. uke.
!
!
Vedtak om redusert foreldrebetaling og/eller gratis kjernetid for familier med lav
inntekt i tråd med Stortingets vedtak gjennomføres på grunnlag av overnevnte
satser.
!
Hadsel kommune kan belaste fakturagebyr for å dekke administrasjonskostnad til
Oppvekstsjefen
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Postadresse:
Telefon:
76 16 40 00
Bankgiro:
4560 07 00018
Besøksadresse:
Telefaks:
76 16 40 01
8972 07 00930
E-postadresse:
Org. nr.:
958 501 420
Skatt:
6345 06 18669
Side 243
RÅDMANNEN
SEKTOR OPPVEKST
NOTAT
Saksnummer:
2015/2046
Saksbehandler:
Dato:
18.11.2015
Forslag til betalingssats 2016 Hadsel voksenopplæring
- norskopplæring for personer uten rett til slik undervisning
Kommunestyret vedtok i møte 17.12.15, i PS ../2015 , ..:
Kommunestyret vedtar at betalingssatsene for kommunale tjenester
økes tilsvarende den kommunale deflatoren, 3 %, for 2016.
Nye satser og gebyrer innarbeides i gjeldende regulativer.
Hadsel voksenopplæring:
Timesats for egenbetaling for elever uten lovfestet rett til norskopplæring
kr 36.00
Hadsel kommune kan belaste fakturagebyr for å dekke administrasjonskostnad til
Oppvekstsjefen
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Postadresse:
Telefon:
76 16 40 00
Bankgiro:
4560 07 00018
Besøksadresse:
Telefaks:
76 16 40 01
8972 07 00930
E-postadresse:
Org. nr.:
958 501 420
Skatt:
6345 06 18669
Side 244
Side 245
Side 246
Side 247
Side 248
Investeringer 2016 - 2019
Tiltak I EDB-anlegg iht plan
Beskrivelse av tiltaket
1. Årlige rulleringer av pc’er
2. Nye ESX serverere
3. Utbygging av wireless bridget LAN
4. Årlig utbedring og vedlikehold nettverk infrastruktur/kabling bygninger Hadsel
kommune.
Hva skal gjennomføres
1. Større rulleringer av PC’er som følge av endrede krav og/eller utgått levetid.
Utgjør mellom 50 og 100 PC’er hvert år.
2. Innkjøp nye kraftige ESX hoved servere for å gjøre Hadsel kommunes IKT
systemer mer robust, fremtidsrettet og tilgjengelige, samt gjøre bruk av
migrerings verktøy for å flytte produksjon fra dagens 5-6 år gamle servere uten
produksjons avbrudd. Muliggjør bruk av andre datarom.
3. Gjøre bruk av moderne trådløs teknologi for å kostnadseffektivt forsyne enheter i
nærområdet med nettverk fra Rådhuset eller skolebygg hvor tilgangen til Gigabit
er tilstede. Kostnadene på faste nettverksforbindelser vil reduseres betydelig.
4. Starte utbedring og bytte av kablete nettverk for å få en tidsriktig kvalitet på
nettverk til IKT og telefoni. Rådhus og Helse og omsorg enheter/bygg prioriteres.
Tidslinjal for investeringen
1. Årlig.
2. Forventes gjennomført i løpet av q2 2016.
3. Planlegging og tiltak startes jan 2016, utbygges etter behov.
4. Årlig. Utredning starter januar 2016, innhenting av tilbud og første utbedring
antas være ferdig i Q2.
Tiltak 2 Startlån
På vegne av Husbanken tildele og utbetale lån for å bidra til at husstander med
boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og
gode boliger. Rådmannen foreslår å låne 10 mill. hvert år i økonomiplanperioden.
Tiltak 3 Egenkapitalinnskudd KLP
Hadsel kommune har gjennom sitt eierskap i KLP et ansvar for at selskapet til enhver tid
fyller gitte krav til størrelse på egenkapitalen. Selskapets organisasjonsform betinger at
dette skjer gjennom innbetalinger fra eierne og at det må beregnes som en årlig
kostnad. Størrelsen på innskuddet er beregnet – dels ut fra kommunens premiereserve
og dels ut fra pensjonsgrunnlaget pr. årsskifte. Kostnaden til egenkapitalinnskuddet er å
betrakte som en investering men kan ikke finansieres med eksterne lån.
Tiltak 4 Oppgradering av programvare – personal/saksbehandl.
Beskrivelse av tiltaket:
Oppgradering av saksbehandlersystemet ePhorte.
Hva skal gjennomføres:
Kommunen bruker i dag ePhorte fra Evry som saksbehandlersystem som fullelektronisk
arkiv. For å kunne utnytte ny funksjonalitet og nye arkivstandarder må
saksbehandlersystemet oppgraderes. Etter oppgradering vil det bl.a. kunne avholdes
Side 249
elektroniske møter i de politiske utvalgene integrert i saksbehandlersystemet.
Kommunens arkivsystem vil oppdateres til ny standard NOARK 5 evt. NOARK 6. ePhorte
er navet i kommunens elektroniske systemer og vil tidvis måtte oppgraderes for å kunne
ha en effektiv og arkivtrygg forvaltning.
Tidslinjal for investeringen:
Tiltaket gjennomføres i 2016.
Tiltak 5 Døgnåpen kommune
Tiltak 6 Melbu skole nybygg
Melbu skole leier pr. i dag arealer i HV-bygget for å kunne drive forsvarlig undervisning. I
tillegg er det stort behov for å erstatte den såkalte Rødskolen og den fjernede
Grønnskolen (bl.a. lokalene for sløydundervisningen) med et nybygg som er i tråd med
dagens krav m.h.t. inneklima, arbeidsmiljø m.m.
Kommunestyret har gjort flere vedtak vedrørende bygging av ny skole på Melbu. I denne
sammenhengen viser rådmannen til vedtaket som ble gjort i kommunestyrets møte
13.06.2013:
”Hadsel kommunestyre ber rådmannen ferdigstille anbudsdokumenter i henhold til
kommunestyrets/formannskapets justeringer for prosjekt Melbu skole og snarest mulig
lyse ut anbudet.”
Tiltaket ble lagt ut igjen på anbud vinter 2014. kontrakt inngåelse våren og oppstart
sommer 2014.
Tiltaket består i å sanere eldre bygningsmasse – Rødskolen og Grønnskolen – og erstatte
og komplettere arealene som her mistes med et nybygg. Nybygget er planlagt lokalisert i
området mellom dagens SFO i vest og resterende skolebygg i sør. Prosjektet ble lagt ut
på anbud våren 2014 og bygging ble startet opp i juli.
Ferdigstillelse planlegges til skolestart 2016. I prosjektet inngår også riving av
Rødskolen. Dette forutsettes gjennomført sommer 2016,eller umiddelbart etter at
nybygget er tatt i bruk.
Rådmannen har til sammen lagt inn 118,0 mill. kr i økonomiplanperioden. Bevilgningen
er fordelt med 40,0 mill. kr i 2014, 50,0 mill. kr i 2015 og 28,0 mill. kr i 2016. Arbeidet
er kommet i gang. Ferdigstillelse bygg vinter/vår 2016. Sannsynlig oppstart i nye
skolelokaler høsten 2016.
Tiltak 7 IKT i oppvekst - kunnskapsløftet
Det har innenfor oppvekstsektoren pågått en planbasert satsing med å styrke det digitale
læringsmiljøet i barnehager og skoler og voksenopplæring siden 2009. Målene er satt i
strategisk ikt-plan sektor oppvekst, 2013-17. Både barnehagene, grunnskolene og
Side 250
voksenopplæringa i Hadsel bruker IKT i opplæring og undervisning for å skape
fremtidsrettede læringsarenaer.
Sentrale mål har vært – og er fremdeles:
! etablere god infrastruktur – dv stabil trådløs nettilgang, god programvare og
vedlikeholds- struktur for maskinpark og programvare.
! styrke tilgang til pc til barn/elever
! investere i – og ta i bruk – digitale læremidler – primært Smartboard.
! etablere og styrke bruken av LMS – Itslearning
! etablere fagadministrativt system (Visma Flyt Skole)
! ta i bruk digitale læringsressurser
! tilrettelegge for foreldrepålogging i LMS og administrasjonssystem.
! kompetanseheving i personalet
Hva skal gjennomføres.
Fremdeles er det et godt stykke fram til tilfredsstillende dekning av pc’er, smartboard og
øvrige digitale læringsressurser.
Første generasjons elev-pc må etter hvert fases ut. Det er behov for å erstatte kasserte
maskiner og øke elevtetthet spesielt på mellom- og småtrinn i grunnskolene.
Innkjøp av interaktive tavler til alle klasserom er også prioritert tiltak som må
gjennomføres etter plan over flere år.
Det må også settes av særskilte ressurser for kompetanseheving til de som skal bruke
det innkjøpte utstyret.
Det er i økonomiplanen 2016-2019 satt av 0,9 mill. kr til IKT tiltak for oppvekstsektoren.
Tiltak 8 : Strønstad skole – mellombygg/ventilasjon
Tiltaket har sin bakgrunn i vedtak av 20.11.2008 – kommunedelplan skolebygg.
Skolebyggene ved Strønstad skole og Strandlandet barnehage bygges sammen med et
eget overbygg/mellombygg for å sikre universell utforming ved enheten. Elevene vil
kunne bevege seg mellom eksisterende bygg uten å måtte ta på uteklær/sko. I tillegg vil
ventilasjonsbygg komme på plass for begge bygg. I dag har deler av bygningsmassen
ved Strønstad skole og Strandlandet barnehage klart utilfredsstillende forhold på dette
området.
Tiltaket er planlagt gjennomført i 2016 innenfor en kostnadsramme på 3,0 mill. kr.
Tiltak 9 : Stokmarknes Skole
Skolebyggene ved Stokmarknes skole trenger rehabilitering. F- og H-blokk har nedslitte
tak og fasader. Musikk – og personalrom må erstattes med nye bygg. Bassenget er
stengt, gymsal over basseng holdes åpen inntil videre.
Det gjennomføres tilstandsrapport for å avklare tilstanden til byggene. Når dette er
gjennomført kan prosjektering starte for rehabilitering/rivning av skolebyggene.
Side 251
Tilstandsrapport gjennomføres i løpet av første halvår 2016 innenfor en kostnadsramme
på 0,5 mill.
Investeringer sektor helse og omsorg
Tiltak 10 Rehabilitering sykehjem og omsorgsboliger
Det vil kommende år være behov for å gjøre en del mindre investeringer på begge
sykehjemmene. Dette er investeringer som er helt nødvendige for å kunne drive
avdelingene og for å ivareta HMS og arbeidsmiljølov. En del av disse vil også medføre
nokså store summer. De viktigste er:
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
Konveksjonsovner til avdelingene i forbindelse med overgang til kok/kjøl.
Ombygging for å få på plass tilstrekkelig kjøle- og frysekapasitet på Stokmarknes
sykehjem for lagring av mat. Ved Hadsel sykehjem er det allerede kjøle- og
fryserom i forbindelse med hovedkjøkkenet.
Avtrekksvifter til medisinrommene.
Renovering og oppussing av fysioterapirom i kjelleren på Hadsel sykehjem for å få
et møte- og pauserom til personalet. I dag finnes ikke noe slikt.
Montering av elektronisk lås på flere dører blant annet på Hadsel sykehjem for å
ivareta sikkerheten til beboerne.
Flytting av vegg/åpning ut mot foaje ved arbeidsstuen på Stokmarknes sykehjem
for å øke kapasiteten og få flere aktivitetsplasser.
Diverse IKT-utstyr og programvare.
Bedring av lysforholdene ved sykehjemsavdelingene, samt utskifting av armaturer
og lamper som ikke lenger er i orden eller som gir for dårlig lys.
Innkjøp av personløftere med seil.
Spiserom Hadsel sykehjem
Bygging av rampe eller evakueringsstrømpe Ekren
Kontroll og utskifting elektriske kurser og stikk Ekren
Tidsbrytere på ovner o.l. Ekren
Sikring av tilførsel vann, strøm og EKOM Ekren
Sikring av tilførsel vann, strøm og EKOM Stokmarknes
Kontroll og utskifting elektriske kurser og stikk Stokmarknes
Utbedring/skifting vinduer Stokmarknes
Nye utslagsvasker kjøkken Stokmarknes
Nye senger begge institusjonene 5 x 2
Nye nattbord 5 x 2
Utbedre og tilrettelegge garderober Ekren
Utbedre og tilrettelegge garderober Stokmarknes
Ombygging varmeanlegg Stokmarknes sykehjem – tilpasses Nordlandsykehuset
nye sjøvarmepumpe, anslagsvis kr 600,000,-
I tillegg vil det være behov for at det settes av midler til reparasjoner av eksisterende
utstyr og innkjøp av nytt. Det vil også være behov for både utvendig og innvendig maling
og rehabilitering av byggene Stokmarknes sykehjem, Hadsel sykehjem og Riarhaugen
omsorgsboliger.
Gjennomføres i 2015, 2016 og 2017.
Tiltak 11 Rådhuskvartalet inkl. carport hjemmesykepleien
Side 252
Det skal bygges overbygde parkeringsplasser ved rådhuset for bilene til
hjemmesykepleien. Parkeringsplassene skal utstyres med uttak for motorvarmer.
I forbindelse med relokalisering av hjemmetjenesten til nye lokaler i rådhuset må det
opparbeides et tilstrekkelig antall parkeringsplasser for tjenestens biler. For å
effektivisere tidsbruk for hjemmetjenesten foreslås det å opparbeide overbygde
parkeringsplasser.
Prosjekteres og bygges i 2016.
Side 253
Tiltak I-12: Sone 12A Grytting
Tilrettelegge for rensing av avløp fra boligområde på Grytting. Avløpet pumpes i dag
urenset ut i Sortlandssundet.
Bygging av slamavskilleranlegg ved pumpestasjon ved Gryttingselva.
Gjennomføring utsettes til høsten 2017.
Tiltak I-13: PS 3 Melbu – rehabilitering
Utskifting av pumper, ledninger, styring i avløpspumpestasjon PS 3 (ved Rema).
Pumpestasjonen PS3 er den eldste og største avløpspumpestasjon på Melbu. Pumpene
og og evakueringssystem for luft er i dag utslitt og store kostnader brukes til feilretting.
Teknikken er foreldet og utskifting er påkrevd snarest. Pumpestasjonen pumper
avløpsvann ut på utslippsledning ved Gulstadøya fra et stort område fra sentrum til
grense mot Gulstad.
Fullføres 2016.
Tiltak I-14: Sone 6 overføring til sone 5
Avløpsvann fra sone 6, Søndre, skal overføres til sone 5, Sykehusbukta, og
videreføres til renseanlegg på Børøya.
Bygging av avløpspumpestasjon på Søndre samt nytt ledningsanlegg fram til
Verkstedgata.
Planlegging og anbudskonkurranse primo 2016. Anleggsutførelse 4.kvartal 2016.
Tiltak I-15 Børøya renseanlegg
Tiltak gjennomført i 2014.
Tiltak I-16: Sone 7 B-D, Børøya sør
Utbedring av avløpsforholdene i avløpssone 7, Børøya sør i hht hovedplan avløp.
Bygging av pumpestasjon og overføringsledning fra sone 7b til sone 7c.
Gjennomføres 2017.
Tiltak I-176: Sone 11 B-C Sandnes
Bygging av avløpsrenseanlegg på utslippene på Sandnes. I dag slippes alt avløpsvann på
Sandnes fra fellesanleggene urenset i Langøysundet.
Side 254
11 A - Etablering av renseanlegg/slamavskiller, RA8, for utslipp ved småbåthavna samt
forlengelse av utslippsledning. Kommunal overtakelse av avløpsanlegget er en
forutsetning.
11 B – sanering av to utslipp, et fra skoleområdet og et fra boligområdet øst for
Sjyveien. Utslippene avskjæres og føres til en felles slamavskiller og det
etableres en ny utslippsledning.
Planlegging og anbudskonkurranse høsten 2016. Anleggsstart høst 2016 med
ferdigstillelse 2017.
Tiltak I-18: Sone 12B – Gjerstad – slamavskiller RA10
Bygging av slamavskiller for utslipp av avløpsvann på Gjerstad. Utslippet i dag går
urenset ut i Langøysundet.
Det etableres slamavskiller, RA10, ved eksisterende utslipp.
Utføres 2018.
Tiltak I-19: Sone 8-9 - RA 6 Siløya renseanlegg, Melbu
Bygging av renseanlegg, for avløpssone 8, Hersandvollen og avløpssone 9,Melbu
vest. Bygges for å rense avløpsvann for hovedutslipp for Melbu sentrum – Haug.
Utslippet går i dag urenset ut i Hadselfjorden vest for Siløya.
Bygging renseanlegg dimensjonert for å kunne oppnå en rensing tilsvarende primærrensing, dvs. fjerning av 50 % suspendert stoff (SS) og 20 % organisk
stoff. Rensemetode er siling.
Planlegging og anbudskonkurranse høst 2016 og anleggsutførelse 2017.
Tiltak I-20: Sone 10 – RA 7 Gulstadøya renseanlegg, Melbu
Bygging av renseanlegg, RA7, for avløpssone 10 Melbu øst. Bygges for å rense
avløpsvann for hovedutslipp for Melbu sentrum – Gulstad. Utslippet går i dag urenset ut i
Hadselfjorden sørøst for Gulstadøya.
Bygging renseanlegg dimensjonert for å kunne oppnå en rensing tilsvarende primærrensing, dvs. fjerning av 50 % suspendert stoff (SS) og 20 % organisk stoff.
Rensemetode er siling.
Planlegging og anbudskonkurranse høst 2017 og anleggsutførelse 2017-2018.
Tiltak I-21: Børøya – overføring fra sone 7c til RA3
Overføring av avløp fra sone 7c (Børøya boligområde/Børøya sør/Måkeveien). Anlegg av
pumpeledning fra utslipp i sone 7c til Børøya renseanlegg.
Side 255
Utslippet går i dag urenset ut i Børøysundet.
Bygging av pumpestasjon og ca 1000 m pumpeledning. Alternativsvurderinger om
sjøledning, ledning på land eller egen rensing vil bli vurdert i planleggingen.
Planlegging og anbudskonkurranse høst 2017 og anleggsutførelse 2018.
Tiltak I-22: Hovedplan avløp
Hadsel kommune har en eksisterende hovedplan avløp vedtatt i 2002. Denne planen har
i stor grad lagt føringer for kommunens investeringer og drift av avløpssektoren de siste
årene.
Mange av tiltakene er gjennomført og ny hovedplan må utarbeides for å lage nye mål for
avløpssektoren, nytt tidsperspektiv på 20 år og ny handlingsplan med konkrete tiltak.
Investeringen vil bli gjennomført i 2016
Tiltak I-23: Div. avløpsprosjekter
Tiltak som vil komme inn i slutten av perioden med bakgrunn i ny hovedplan avløp som
skal utarbeides jfr. tiltak I-22.
Avløpstiltak i hht ny hovedplan avløp.
Utføres 2018 - 2019
Tiltak I-24: Vannledning Melbu – Stokmarknes
Bygging av trykkøkingsstasjon på Vangen. For å utnytte kapasiteten og sikre
beredskapen på vannforsyning begge veier.
Bygging av en større trykkøkningsstasjon som kan øke vannmengdene i overføringslinjen
mellom Melbu og Stokmarknes. Kan pumpe i valgfri retning etter hvor behovet er størst.
Utføres høst 2015/vår 2016.
Tiltak I-25: Vannverk Fiskebøl
Utbygging av nytt vannverk for Fiskebøl-området. Tiltaket gjennomføres med bakgrunn i
økt behov for godt og trygt vann, samt vannbehov til utbygd industriområde og framtidig
etablering i området.
Side 256
Bygging av ledning fra Storvatnet, vannbehandlingsanlegg og distribusjonsnett. Dette er
1.trinn i en trinnvis utbygging der vannbehandlingsanlegg og høydebasseng kan bygges
seinere dersom vannbehovet blir større i framtiden. Søknad er inne til behandling NVE.
Planlegging og prosjektering 2015. Utbygging 2016-2017.
Tiltak I-26: Utskifting hovedvannledning, Stokmarknes vannverk-Bitterstad
Utskifting hovedvannledning Bitterstad, Stokmarknes vannverk.
Utskifting av ca 900 m hovedvannledning fra 1973 pga av underdimensjonert trykkklasse. Sårbar mht leveringssikkerhet. Flere brudd de siste årene.
Utføres ultimo 2015/primo 2016.
Tiltak I-27: Ny vannledning Melbu vannverk, Ongstad-Ånstad
Utbygging av Melbu vannverk fra Ongstad mot Ånstad. Bygges ut med bakgrunn dårlig
vannforsyning på strekningen, både mht kvalitet og mengde. Søknad fra beboere på
strekningen foreligger.
Legging av ny hovedvannledning fra Ongstad mot Ånstad, ca 2,0-2,2 km.
Utføres 2016.
Tiltak I-28: Nytt UV-anlegg - Røyrdalen vannbehandlingsanlegg
Utskifting av UV-anlegg i Røyrdalen VB-anlegg. Gammelt anlegg fra 1986, som det ikke
lenger produseres reservedeler til.
Utskifting av gammelt UV-anlegg. Nytt anlegg monteres med bedre sikkerhet for god
vannkvalitet.
Vinter 2016.
Tiltak I-29: Ny vannledning Stokmarknes vannverk, Bergvik – Flatset
Behov for utvidelse av dimensjon og forlengelse av vannledning på strekningen Bergvik –
Flatset. Bakgrunnen er at Indre Bergvik vannverk ble tilkoplet i 2012 og flere
tilknytninger på Flatset er kommet til. Dagens vannforsyning er mangelfull mht trykk og
kapasitet.
Erstatte dagens sjøledning på strekningen og utvide kapasiteten.
Utføres sommer/høst 2016.
Side 257
Tiltak I-30: Ny vannledning Stokmarknes vannverk, Bitterstad – Hov
Utbygging av nytt hovedvannledning fra Bitterstad til Hov. Strekningen har i dag ikke
offentlig vannforsyning. Utbygging vil også medføre en sikrere vannforsyning til Sandnes,
som i dag er forsynt med en sjøledning fra Børøya. Vil også gi brannvannsdekning på
strekningen.
Bygging av hovedvannledning fra Bitterstad til Hov for tilkopling til hovedvannledning på
Sandnes.
Utbygging 2017.
Tiltak I-31: Utskifting hovedvannledning, Melbu vannverk, Melbu VB – kote 133
Utskifting hovedvannledning fra Vaktdalsvatnet (cote 133) til Melbu
vannbehandlingsanlegg. Gammel ledning(1973) som må byttes ut for å bedre
trykklassen og sikre vannforsyningen mot ledningsbrudd.
Utskifting av ca 1200 m hovedvannledning fra 1973 pga av underdimensjonert trykkklasse. Sårbar mht leveringssikkerhet. Flere brudd de siste årene.
Utføres medio 2016.
Tiltak I-32: Hovedplan vann
Hadsel kommune har en eksisterende hovedplan vann vedtatt i 1997. Denne planen har i
stor grad lagt føringer for kommunens investeringer og drift av vannforsyningssektoren
de siste årene.
Mange av tiltakene er gjennomført og ny hovedplan må utarbeides for å lage nye mål for
vannforsyningssektoren, nytt tidsperspektiv på 20 år og ny handlingsplan med konkrete
tiltak.
Investeringen vil bli gjennomført i 2016
Tiltak I-33: Div. vannprosjekter
Tiltak som vil komme inn i slutten av perioden med bakgrunn i ny hovedplan vann som
skal utarbeides jfr. tiltak I-22.
Avløpstiltak i hht ny hovedplan vann.
Utføres 2018 – 2019
Tiltak I-34: VVA-anlegg Vestbakken, Stokmarknes
Side 258
Utbedring av et svært dårlig veiparti på Stokmarknes hvor også VA-nettet må skiftes.
Har hatt flere vannledningsbrudd på strekningen.
Utskifting av ca. 200 m VA-ledninger og oppbygging av vegen på samme strekning.
Prosjektert primo 2015. Utbygging gjennomført høsten 2015.
Tiltak I-35: VVA-anlegg Fjellveien, Melbu
Utbedring av et veg parti på Melbu hvor VA-nettet er underdimensjonert i forhold til
overvannproblemer i området. Oppnår å unngå tilbakeslag i avløpsnettet i
omkringliggende sidegater.
Utskifting av ca 250 m VA-ledninger og oppbygging av vegen på samme strekning.
Utbygging 2017.
Tiltak I-36: Dr. Thodes gt.
Tiltak I-37: Ivar Bergsmos gt.
Tiltak I-38: VVA-anlegg P.A.Kvaals gate, Melbu
Utbedring av ei sentrumsgate på Melbu hvor VA-nettet ikke er separert og trenger
utbedring. Svært gammelt ledningsnett.
Fortaubygging i samarbeid med grunneiere.
Utbygging 2018.
Tiltak I-39: VVA anlegg Markedsgata, Stokmarknes
Utbedring av del av Markedsgata fra V.D.Hals gt til Nessko. Ny etappe i utbedringsarbeidene med ledningsnettet i gata. Strekningen har gammelt ledningsnett og mangler
overvannsledning.
Utskifting av ca 165 m hovedledningsnett, (vann, overvann og spillvann). Dette gjøres
sammen med Miljøgata Stokmarknes.
Utføres 2016.
Tiltak I-40: VVA-anlegg Ringveien, Melbu
Side 259
Utbedring av et dårlig veiparti på Melbu med et svært dårlig VA-nett. Har hatt flere
vannledningsbrudd på strekningen..
Utføres 2016.
Tiltak I-41: VVA-anlegg Kirkegata, Melbu
Tiltaket er tidligere vedtatt gjennomført, men utsatt pga for høye anbudssummer.
Kirkegata er ikke oppbygd av stabile masser, mangler grøfter og ledningsnettet må
skiftes.
Utskifting av ca 470 m VA-ledninger, legging av overvannsledning og oppbygging av
vegen på samme strekning med nye gatelys.
Utbygging 2016.
Tiltak I-42: VVA-Skarveien
Skarveien, fra Rich. Withs gt til gml. brannstasjon, skal rehabiliteres fordi strekningen
har gamle VA-ledninger og er ikke utbygd med overvannsledning.
Utskifting av ca 100 m VA-ledninger, legging av overvannsledning og oppbygging av gata
på samme strekning med nye gatelys.
Planlegging og utbygging 2017-18.
Tiltak I-43: Div. VVA-prosjekter
Tiltak som vil komme inn i slutten av perioden med bakgrunn i nye behov som kommer
pga sentrumsutvikling.
VVA-tiltak i sentrumsområdene.
Utføres 2019
Tiltak 44: Investeringspott sektor Oppvekst
Hver enkelt sektor tilføres en investeringspott til nødvendig vedlikehold av bygg.
Tiltak 45:Investeringspott sektor Omsorg
Tiltak 46: Investeringspott sektor Teknisk
Side 260
Tiltak 47: Universell utforming rådhuset mv.
Planlegging og utbedring av rådhusets inngangsparti, merking/skilting, fjerning av tepper
i møterom samt endring i kommunestyresal vedr. tilgang til talestol mv. Dette for å
tilfredsstille kravet om universell utforming av alle offentlige bygg innen 2020.
Gjennomføres i 2016.
Tiltak 48 : Nye ventilasjonsanlegg(flere bygg)
Ny gjenvinner på Riarhaugen, ombygging av luftinntakskanaler på Melbu skole, nye
motorer/spjeld og sanering av gammelt ventilasjonsanlegg ved
Stokmarknes skole, montering av nye regulatorer for varmeproduksjonen ved Sandnes
skole.
På Riarhaugen må selve gjenvinningsaggregatet utskiftes pga rust/ korrosjonsskade og
nær sammenfall. Ved Melbu skole luftinntaket utvides for å oppnå tilstrekkelig
luftmengde inn i anlegget i h.h.t. dagens krav. På Stokmarknes skole må monteres nye
motorer og spjeld samt at utrangert aggregat ved Gymsal 2 må demonteres og fjernes.
På Sandnes kan romvarmen ikke lokalreguleres i dag og dette skal etableres for bedre
energiøkonomisering.
Prosjektering, prisinnhenting og utførelse planlegges medio 2016 i sesong der varme
lettere kan frakobles og arbeides med. Ferdigstilles dels i 2016 og dels i påfølgende år.
Tiltak 49 : Låsesystemer idrettshaller
Planlegges utskifting av dagens lås- og nøkkelsystemer fordi kontroll med nøkkelbruk
ikke lenger innehas. Ved montering av elektronisk låsesystem vil denne kontrollen være
opprettet igjen og lett kunne opprettholdes. Tas sikte på
samme system (ARX) som er i bruk på rådhuset for kompatibel betjening/ service.
Dagens manuelle låssystem skal demonteres og nytt elektronisk system innmonteres.
Sistnevnte betjenes fra eiendomsforvaltningen i sin helhet og bruken baseres på
nøkkelkort som ved misbruk/avslutning av tjenesteforhold enkelt kan deaktiveres.
Grov prisinnhenting er allerede foretatt og detaljprosjektering av behov og nøyaktig pris
beregnes startet etter nyttår. Demontering og nymontering beregnes til sommersesong
2016 når hallene er avstengt.
Tiltak 50 : Låssystemer Rådhuset
Side 261
Inngangsdørene på rådhuset har med ulike mellomrom driftsforstyrrelser. Låssystemet til NAV er
utdatert og kostbart å vedlikeholde.
Planlegge / prosjekter nye inngangsdører med låssystem til rådhuset. Nytt låssystem til NAV.
Planlegging vinter 2016. Gjennomføring våren 2016 når utetemperatur er høyere.
Nytt system til NAV gjennomført vinter 2015.
Tiltak 51: Brottøy fergekai.
Gjennomført 2014 og 2015.
Tiltak 52: Tannklinikk i rådhuset
Tannklinikkene på Melbu og Stokmarknes skal samles i en klinikk. Den er vedtatt lagt til
rådhuset. Eksisterende klinikk her blir for liten og en ny, større skal etableres i gamle
biblioteklokalene. De gamle lokalene her skal restaureres og brukes til annet formål.
I nylokalene skal det etableres behandlingsrom, fellesrom, laboratorium osv. Hele arealet
skal oppgraderes med ny flatebehandling, nye belysning, nye vegg-innredninger og nytt
utstyr. Etter utflytting skal de gamle/dagens klinikklokaler strippes for utstyr og alle
flater enkelt renoveres for å kunne brukes til andre formål.
Lokalene er bestemt klar for innflytting våren 2016.
Tiltak 53: IKT teknisk sektor
Tilpasse IKT-løsningene ved teknisk sektor dagens behov med hensyn til utstyr.
Anskaffe utstyr, programvare og opplæring for å videreutbygge dagens GIS-løsninger. Oppgradere
møterom teknisk til dagens teknologiske standard. Dataprogram for feier.
Gjennomført 2015.
Tiltak 54: Rehabilitering Hadselhallen
Flere av lysene i Hadselhallen er mørklagt, det er ikke lengre mulig å skaffe reservedeler.
Nytt inngangsparti/ dør tilpasset kravene om universell utforming (UU). Nytt kjøkken, kjøkkenet er
nedslitt, vanskelig å oppnå tilfredsstillende renhold. Dårlig logistikk ved større arrangement i
hallen.
Prosjektere og anskaffe moderne lysanlegg med automatisk styring for å redusere driftsutgiftene
og levere tilfredsstillende lys for brukerne.
Side 262
Anskaffe ny inngangsdør UU, redusere energikostnadene for bygget. Anskaffe nytt kjøkken.
Planlagt/prosjektert høsten 2015, gjennomføring første halvår 2016.
Tiltak 55: Opprusting kommunale veger
Behovet for rehabilitering av det kommunale veinettet er betydelig og rådmannen
foreslår å føre opp 10,0 millioner kr i planperioden fordelt med 2,2 millioner kr i
2014, 2,4 millioner kr i 2015, 2,6 millioner kr i 2016 og 2,8 millioner kr i 2017.
Reasfaltering av kommunale veier med stor trafikk, asfaltering av kommunale
grusveier, spleiseprosjekt for asfaltering i boliggater, utbedring av vegbelysning
og trafikksikkerhetstiltak.
Gjennomføres medio 2016, 2017, 2018 og 2019.
Tiltak 56: Kommunale veg- og gatelys, utskifting
Kommunen har i dag ansvar for ca 2700 veg- og gatelys. Av disse er det i dag enda ca
600 med PCB-armaturer som ikke er utskiftet. Disse er i dag ikke tillatt å bruke, og det
blir ikke utført pæreskift eller reparasjon av disse. Dersom de slukker, forblir de slukket
inntil hele armaturet skiftes.
Utskifting av veg- og gatelys på strekninger der det skal være lys. Det er nå utarbeidet
en oversikt hvor gatelysene er og hvilke typer armaturer som er montert. Ut fra dette må
det utarbeides en prioriteringsplan for utskifting.
Utskifting og utbedring 2016-2019.
Tiltak 57: Trafikksikkerhetsmidler
Gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak med tilskudd fra fylket og Statens Vegvesen.
Hadsel kommune bidrar med 20 % og tilskudd fra fylket/staten er på 80 % av
kostnadene, det foreslås brukt 1,7-2,0 millioner kr pr år i perioden 2016-2019
Det søkes på tiltak i henhold til tiltaksliste i Trafikksikkerhetsplan og eventuelt nye
søknader fra lag, foreninger m.fl.
Anleggsutførelse 2016 (2017-2018-2019).
Tiltak 58: Medfinansiering fv.881
Utbedring av FV881 Tømmervika-Bergvik i henhold til godkjent reguleringsplan.
Side 263
Statens vegvesen skal utbedre vei og etablere fortau og busslomme på del av FV881. Vil
også omfatte sanering av kryss til kommunale veier i området for tilrettelegging for
boligbygging i området Tømmervika-Bergvik. Deling av kostnader mellom Nordland
fylkeskommune og Hadsel kommune.
Anleggsutførelse 2017-2018.
Tiltak 59: Boligfelter
Utbygging og klargjøring av nye boligtomter for salg.
Til utbygging og klargjøring av nye boligtomter føres opp 0,6 millioner kr pr år i
planperioden. Investeringene forutsettes dekket ved salgsinntekter.
2016-2019.
Tiltak 60: Enøk Hadsel kommune
Dreier seg om midler til gjennomføring av enøktiltak på bygningsmassen for de
kommende årene. Inkluderer både kommunens egenandeler av tiltakene og Enovas
tilskuddsdel.
Kommunen har leid inn Norsk Gründerutvikling AS i Narvik som konsulent for å utarbeide
en rapport om bygningsmassens tilstand på enøk-området. Så snart rapporten er ferdig
og godkjent av Enova, kan vi starte med tiltaksgjennomføring, eks. skifte ut gamle
vindu, bedre isolering, bedre varme-regulering på ventilasjonsanleggene osv.
Det har tatt veldig lang tid fra konsulenten, men vi har nettopp fått et rapportutkast vi
må gjennomlese og evt. godkjenne og har derfor tro på at dette skal være ekspedert
videre til Enova før årsskiftet. Tiltakene vil i hovedsak deretter spenne over 2016-2019 i
h.h.t. ny økonomiplan for 2016-2019
Tiltak 61: Opparbeidelse av tomter
Prosjekt 8200 – innbyggere har som en av hovedmålsettingene å etablere attraktive
boligtomter i Hadsel kommune. Det vil være behov for investeringsmidler til
opparbeidelse av tomter i hele kommunen. I forbindelse med etablering av nye
boligtomter på Børøya vil det i tillegg være behov for kommunal egenandel for omlegging
av veikryss tilknyttet FV82/Måkeveien og FV82/Hegreveien inkludert fortau og
busslomme.
Utarbeidelse av detaljreguleringsplaner, opparbeidelse av tomter og nye veikryss på
Børøya.
Side 264
Planlegges utført fra 2016 og i årene fremover.
Tiltak 62: Utskifting av rør - Posthuselva
Utskifting av ca. 2x130m gamle stålrør/Svalbardrør.
Prosjektert 2014 og utført 2015.
Tiltak 63: Adresseprosjekt
Sentralt pålegg om at alle skal ha adresser innen 2015.
Prosjektgruppe er etablert og har startet med å utarbeide lokal forskrift for adressering.
Arbeidet med adressering er omfattende, der hovedoppgavene er å definere
adresseparseller, gi adresseparsellene navn og til slutt tildeling av adressenummer til de
enkelte hus og registrere dette i matrikkelen. Hver enkel huseier skal tilskrives og ha
klageadgang med mere, da slike vedtak blir regnet som enkeltvedtak etter
forvaltningsloven. I Hadsel er det ca 5000 eiendommer har adresse og 3000 som skal få
tildelt adresse før 2015. Mye er gjennomført 2015, noe gjenstår til 2016.
Ferdigstillelse tidlig 2016.
Tiltak 64: Parkeringsplass Haug kirkegård
Bygge ut parkeringsplass ved Haug kirkegård i hht reguleringsplan. Etter at det er
kommet et nytt boligområde på Haugneset er det nå behov for å bygge parkeringsplass,
ellers så vil det oppstå praktiske problemer mht parkering ved begravelser.
Bygging av parkeringsplass. Erverv av areal utført i 2015. Det vil også bli en
parkeringsplass for alle som benytter friområdene i nærheten (Hersandvollan).
2016.
Tiltak 65: Hjullaster
Teknisk drift har i dag to svært gamle hjullastere (1982–1990 mod). Ingen av maskinene
er i henhold til dagens krav til bruk og vedlikeholdsutgiftene er økende.
Side 265
Utskifting av begge hjullasterne mot kjøp av en ny. Hjullaster brukes til VA-arbeid,
vegarbeid, parkarbeid, kirkegårdsarbeid og forfallent arbeid for andre sektorer. For å
kunne utføre et effektivt og trygt arbeid må de gamle maskinene byttes ut.
2016.
Tiltak 66: Ny tankvogn brann
Tankvognen er fra 1978 og må skiftes ut.
Tankvognen er over 25 år og er klassifisert som veterankjøretøy
I henhold til godkjent brannordning skal en ha tankvogn for å betjene områder uten
vannforsyning,
Forberedelse for kjøp av tankvogn utført i 2014 og innkjøp gjennomført i 2015.
Tiltak 67 Ny stigebil - brann
Starte utredning om kjøp av stigebil/lift.
For å styrke beredskapen for innsats i forbindelse med brann i rekkehus, høydehus og
industribygg i kommunen bør en se på muligheten for å anskaffe stigebil/lift til
brannvesenet.
Forberedelse for kjøp av stigebil/lift starter i 2016 og innkjøp gjennomføres i 2018
Tiltak 68: Rehab. brannstasjon på Melbu
Mindre utbedringer, bl.a. nye vasker, toalettrom, port og smøring av gulv.
Gjennomført høsten 2015
Tiltak 69: Miljøgate Stokmarknes sentrum
Etablering av miljøgate i strekningen Markedsgata - rådhusgata.
Hadsel kommune vil få på plass reguleringsplan/sentrumsplan våren 2015 slik at vi
kommer i posisjon til å søke offentlige midler til etablering av miljøgate i Stokmarknes
sentrum. Valg av løsning er nært forestående. Trafikksikker løsning som demper
biltrafikken og øker trivselen i sentrum. Miljøgata gis en universell utforming tilpasset alle
Side 266
innbyggere i kommunen. Prosjektet vil være et samarbeid mellom Nordland
fylkeskommune og Hadsel kommune gjennom fylkeskommunalt tilskudd til etablering og
kommunal egenfinansiering av miljøgata.
Planlegges/reguleres 2015/tidlig 2016 og utbygging starter i 2016 og fullføres 2017.
Prosjektet ses i sammenheng med I-36.
Tiltak 70: Nødstrøm til div. bygg (rådhus/sykehjem)
Innkjøp av nødvendig utstyr, aggregater for å sikre nødstrøm til viktige bygg.
Startet prosjektering høsten 2015, fullføres 2016.
Tiltak 71: Vernebygg MS Finnmarken
Bygging av vernebygg for MS Finnmarken
I kommunens regi skal det gjennomføres anbudsutsettelse på prosjektering og bygging
vernebygg for MS Finnmarken, dette innenfor en ramme på 120,0 mill. kr.
Kommunens egenandel av dette vil være 40,0 mill. kr herav kr 25,0 mill. kr i verdier av
eksisterende bygning og 15,0 mill. kr som finansieres over låneopptak.
Oppstart prosjektering 2015, gjennomføres i løpet av 2016-2018.
Tiltak 72: Ombygging/tilpassing - Hurtigrutens Hus
Tiltak 73: Ombygging/tilpassing - lager på Børøya
Ombygging og utbedring av kommunens driftsbygning på Børøya slik at arbeidsmiljølovens krav til arbeidsplass blir oppfylt og Arbeidstilsynets pålegg blir lukket.
Hva skal gjøres
Bygge garderober med klar deling mellom ren og skitten sone for de som jobber med
vann og avløp. Utbedre bygningen slik at den blir tilfredsstiller behovene mht utstyrslagring for kriselager, vaktbilgarasje, personalrom samt parkvesen og kirkegårdstjenestens behov for lager-, verksted og personalrom.
Utføres i 2016
Side 267