Historieprosjekt Vaaren 2015 - Vennesla videregående skole

En historie om tippoldefars
forskning på skipsberiberi
Av Brita Susanne Haga
Forord
I forbindelse med dette historieprosjektet, er det flere som fortjener en stor takk. Det å
intervjue mormor ga meg et innblikk i hvordan tippoldefar var personlig, og dette kom
godt med da jeg så på årsaker til skipsberiberioppdagelsen. Familien min har også vært til
stor hjelp når det gjelder ideutvekslinger og korrekturlesing, for å gjøre oppgaven bedre.
Jeg vil også takke historielæreren min, Sylvi Egelandsaa. Hun har hjulpet til underveis i
prosessen, spesielt i forhold til oppbygning av oppgaven. Bjarne Markussen,
førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, var på skolen hos oss for å lære oss om
kildebruk og hvordan man kan trekke paralleller til «den store historien». Dette har jeg
også hatt god nytte av. Jeg vil også nevne Gaute Christian Molaug, ved Kuben, AustAgders historiske sentrum, som har gitt meg dokumenter og fakta knyttet til opplysninger
om lønningsforhold i Holt.
Innhold
Forord ...................................................................................................................................................... 0
1.0
FORSKNINGSMETODE OG UTFØRELSE.......................................................................... 2
1.1 Bakgrunn for prosjektet ............................................................................................................... 2
1.2 Problemstilling ............................................................................................................................ 2
1.3 Valg av metode............................................................................................................................ 3
1.4 Feilkilder ..................................................................................................................................... 4
2.0
STIAN ERICHSENS LIV.......................................................................................................... 5
2.1 Oppvekst og skolegang ............................................................................................................... 5
2.2 Lege i Holt ................................................................................................................................... 5
2.3 Hverdagslige sysler ..................................................................................................................... 7
2.4 Siste leveår .................................................................................................................................. 9
3.0
SKIPSBERIBERI ....................................................................................................................... 9
3.1 Bakgrunn ................................................................................................................................... 10
3.2 Oppdagelsen .............................................................................................................................. 11
3.3 Offentliggjøring ......................................................................................................................... 12
3.3 Betydning i senere tid ................................................................................................................ 13
4.0
KONKLUSJON ........................................................................................................................ 14
5.0
ETTERORD.............................................................................................................................. 15
6.0
LITTERATURLISTE .............................................................................................................. 17
SIDE 1 AV 20
1.0 FORSKNINGSMETODE OG UTFØRELSE
1.1 Bakgrunn for prosjektet
I dette skoleåret har klassen min vært så heldige å få jobbe med prosjektet «min familie i
historien». Mitt mål for denne oppgaven har vært å finne ut mer om mormors bestefar,
altså min tippoldefar Stian Erichsen. I 2009 var jeg på slektsstevne i Tvedestrand, med
mange av etterkommerne hans. Da vi fikk høre om oppgaven «min familie i historien»,
bestemte jeg meg for å skrive om ham, fordi jeg visste hans liv var godt dokumentert, både
av han selv og andre.
Stian Erichsen var lege, og opplevde at flere bekjente døde på uforklarlig vis under
langfart med seilskuter. Dette skjedde ved overgangen til forrige århundre, på skuter som
var knyttet til sørlandske havner. Sørlandets viktigste næringsvei gikk gjennom
seilskutene, og derfor var det svært mange sørlendinger som mistet livet. Tippoldefar
deltok i forskningen rundt disse uforklarlige dødsfallene, og kom til slutt fram til en
forklaring, som viste seg å ha betydning for den videre forskning. Det er dette jeg har tenkt
å ta for meg i denne oppgaven.
1.2 Problemstilling
Som problemstilling velger jeg å se på:
Hva var det som førte til at tippoldefar kom på sporet av skipsberiberi, hva oppdaget
han, og i hvilken grad har dette hatt betydning for kostholdet til sjøs?
I tillegg til dette har jeg valgt å ta med litt om oppveksten og livet til Stian Erichsen. Det er
viktig å ha med som bakgrunnsstoff, for å forstå hvem han var i forhold til samfunnet
rundt seg og hvem han var som person. Siden jeg har valgt å la skipsberiberi ha
hovedfokuset, har jeg fokusert mest på dette i forhold til oppvekst og tidligere liv. Det vil
si at det er en del viktige hendelser, for eksempel møtet med kongen og ordførerstillingen,
som bare så vidt er nevnt.
SIDE 2 AV 20
I forhold til sykdommen skipsberiberi, er det også andre forskere og leger, som har funnet
ut mer om dette i senere tid. Jeg velger å begrense skipsberiberiens historie til tiden rundt
århundreskiftet, tiden der doktor Erichsen hadde mest innflytelse omkring sykdommen.
1.3 Valg av metode
Jeg har stort sett brukt dokumentanalyse som metode, og går ut fra en bok, som er skrevet
om og av Stian Erichsen. Denne har jeg valgt som min primærkilde, fordi det er
tippoldefars egne beskrivelser av hendelsene. Stian Erichsen skrev memoarene sine da han
var 82-84 år. Øyvind Bjorvatn, redaktøren av boka, har samlet Stian Erichsens memoarer,
og satt dem sammen med andre brev og dokumenter han har skrevet og tatt del i. Han har
altså samlet Stian Erichsens liv mellom to permer, i tillegg til å «oversette» memoarene til
bokmål istedenfor riksnorsk. Min oppgave har derfor vært å analysere memoarene, og å
trekke ut sentrale fakta knyttet til hans liv og sykdommen skipsberiberi fra denne kilden.
Oppgaven min handler om Stian Erichsens liv fra 1867 til 1953, med størst fokus på tiden
rundt århundreskiftet.
For å få et bedre bilde av hvordan Stian Erichsen var som person, har jeg brukt en
kvalitativ metode. Jeg intervjuet mormor, og brukte dette som sekundærkilde til prosjektet.
Intervjuet med mormor utviklet seg til å bli mer en samtale med oppfølgingsspørsmål enn
et intervju, fordi mormor hadde så mye å fortelle. Dette tror jeg på mange måter det
fungerte bedre enn et vanlig intervju hadde gjort, fordi det får fram mer informasjon om
Stian Erichsens personlighet når det er bedre flyt i samtalen.
For å finne ut mer om skipsberiberi, har jeg også benyttet ulike nettsteder og dokumenter.
Sjøfarten er sentral i oppdagelsen av skipsberiberi, og derfor har jeg lagt en del av fokuset
på sjøfart i sørlandsområdet ved århundreskiftet. Jeg har ikke tatt med noe eget avsnitt om
den historiske perioden. I stedet har jeg valgt å flette enkelte opplysninger om den
historiske perioden inn i fortellingen om Stian Erichsens liv.
SIDE 3 AV 20
1.4 Feilkilder
Som sagt tidligere, har Stian Erichsens tekster blitt satt inn i en bok, og dette har ført til at
jeg ikke har lest de originale dokumentene. Under tolkningen og oversettelsen kan det ha
skjedd misforståelser, men jeg regner med at hovedinnholdet er bevart, og anser dermed
dette som en liten feilkilde. Tippoldefar døde da mormor var barn, så hennes minner om
ham, tolker jeg ut ifra et barns synspunkt. Siden hun kun var 16 år da Erichsen døde, er det
mulig at hun fremstiller ham på en annen måte, enn hun ville gjort om hun hadde kjent
ham som voksen. Hun husker dessverre ikke noe fra tiden med skipsberiberi, men jeg
håper likevel at hun kan gi meg et innblikk i hvordan personligheten hans utspilte seg
blant familie og venner.
Jeg kommer til å fokusere mest på tiden rundt århundreskiftet, fordi problemstillingen går
ut på å finne ut mer om Stian Erichsens oppdagelse av skipsberiberi, og det var rundt
denne perioden arbeidet pågikk for fullt. Siden det ikke er noen gjenlevende vitner fra tida
da skipsberiberi herjet, har jeg prøvd å finne flere kilder som omhandler sykdommen. Når
kildene beskriver det samme er det stor sannsynlighet for at opplysningene stemmer, og
jeg kan dermed betrakte feilkildene her også som relativt små.
SIDE 4 AV 20
2.0 STIAN ERICHSENS LIV
2.1 Oppvekst og skolegang
Stian Erichsen ble født 1.februar 1867, og vokste opp blant seks andre søsken, to gutter og
fire jenter, på Hisøy utenfor Arendal. Han vokste opp i en skipsfamilie, og han var den
yngste gutten i søskenflokken. Begge storebrødrene ble sjømenn, men Stian ville ikke det.
Han fikk derfor, som den første i familien, lov til å ta videre utdanning (artium) i
Kristiansand.1 I Kristiansand bodde Stian Erichsen sammen med prestesønn Ernst Høyer
hos klokker Bydal, og Stian beskriver det slik:
«Einar Høyer og jeg var innlosjert hos klokker Bydal. Der oppførte vi oss ikke bra. Det
var spetakkel og uro med oss, og jeg fikk oftest skylden. Einar var prestesønn – det
beskyttet ham2»
Familiebakgrunnen hadde mye å si for hvordan man ble behandlet. I den tida, da Stian
vokste opp, hadde de geistlige overtaket på samfunnet, og alle var forsiktige med å
kritisere prestens familiemedlemmer. Selv om skipsfamilier var viktige for Sørlandet, som
var ledende under seilskutetida i Norge, var det prestene som hadde høyest rang og størst
innflytelse på samfunnet.
I Kristiansand traff Stian Erichsen også Susanne Magdalene Werner (Magda). De giftet
seg seks år senere, etter at Stian var ferdig udannet lege i Kristiania. Sammen fikk de i alt
10 barn, 8 gutter og 2 jenter. Eldstesønnen døde av diabetes i 1912, 17 år gammel.3
2.2 Lege i Holt
Da Stian Erichsen var ferdig utdannet, fikk han tilbud om å være amanuensis for doktor
Vogt, den daværende legen i Holt. Men dr.Vogt var svært syk, og døde under en måned
senere. Stian Erichsen overtok jobben som distriktslege, og Magda og han flyttet inn i
legeboligen. Den første tiden som nyutdannet lege, beskriver Erichsen som ansvarsfull og
vanskelig. Sykdommer han måtte behandle var malaria, kjønnssykdommer, tyfus,
1
Bjorvatn 2009: 10
Bjorvatn 2009: 38
3
Bjorvatn 2009: 42-45
2
SIDE 5 AV 20
gulfeber, og setesdalsrykja. Han reiste rundt i distriktet Vegårdshei/Holt, ble mer og mer
erfaren ettersom årene gikk.4
Stian Erichsen var opptatt av å forebygge sykdom. Under spanskesyken i 1918, fikk han
barna sine til å suge på hel ingefær, så sykdom ikke skulle ramme hans egen familie5. Om
dette hjalp, er ikke godt å vite, men barna ble i alle fall ikke smittet. I 1890-årene ble flere
spedbarn i Holt syke og døde. Doktor Erichsen fant ut at den høye spedbarnsdødeligheten
kom av bakterier som ble overført via jordmoras klær. Han dro hjem til jordmora, og
pakket alle klærne hennes inn i kasser og satte dem opp på loftet. Etter dette forsvant
sykdommen helt, og spedbarnsdødeligheten ble kraftig redusert6.
I legeyrket var det ved århundreskiftet vanlig å bli tilkalt til kriser når som helst på døgnet.
Det var derfor vanlig at leger hadde hest til rådighet døgnet rundt, og hest fikk dr. Erichsen
på begynnelsen av 1900-tallet. Før bilen kom, fantes det ikke andre transportmidler enn
hest og skip, og særlig om vinteren kunne dette by på problemer. Stian var en av de første
i Holt som kjøpte egen privatbil. Dette var i 1916; en Ford til 1600 kroner, uten
vindusviskere, ordentlig lys og selvstarter. 1600 kroner var mye på den tiden, og bilen
kostet 40 % av årslønnen til Stian Erichsen, som var på omtrent 4300 kroner.7 Til
sammenlikning tjente en håndverker mellom 400-500 kroner og en sjømann 675 kroner i
året.8 Bilen økte framkommeligheten betraktelig både sommer som vinter, og doktor
Erichsen rakk dermed flere sykebesøk enn han ville ha gjort med hest og kjerre.9
4
Bjorvatn 2009: 48
Bjorvatn: 66
6
Bjorvatn: 16-17
7
Molaug, Dokumenter knyttet til historieprosjekt, e-post 06.02.15
8
Vedlegg: 1901
9
Bjorvatn 2009: 82
5
SIDE 6 AV 20
Stian Erichsen og Blakken på vei til sykebesøk10
2.3 Hverdagslige sysler
«Han var en typisk Erichsen, han hadde altfor mange prosjekter på en gang» 11
Stian Erichsen var en svært aktiv mann, han dyrket mange hobbyer i tillegg til
legepraksisen. Han var med på å starte opp ei avis, Omegna, som varte helt til 1940, da 2.
verdenskrig rammet Norge. I tillegg til legejobben, startet han en fruktforretning, der de
eksporterte blåbær til England og tyttebær til Tyskland. Dette ble sendt med skuter, og
sørget for å legge en demper på skipsberiberi. Dette var fordi mannskapet spiste noe av
bærene de hadde med, og fikk dermed et rikere kosthold.
Selv om Stian selv utdannet seg til lege, var skipsfarten meget viktig for ham. Det var
dårlige båtforbindelser mellom Arendal og Kristiania, og dr. Erichsen valgte å ta saken i
egne hender. Han kjøpte en brygge til 800 kroner, og startet en båtrute som gikk fra
Arendal til Kristiania hver kveld. Skipet som ble brukt, ble i 1905 vervet til den militære
opprustningen i Norge, da alle skip måtte forberedes til en eventuell krig mot Sverige.
10
11
Bjorvatn: 101
Wilhelmsen, A.B.
SIDE 7 AV 20
Dermed ble båtruta, som Erichsen hadde startet, lagt ned i 1905. Dette var lite populært
blant Tvedestrand og Holts innbyggere.12
Politikken var også en stor del av min tippoldefars liv. Han var fra voksen alder en
engasjert politiker på venstresiden, spesielt når det gjaldt lokalpolitikken i Holt. I 1917
stilte han som ordførerkandidat, og vant valget. Han var ordfører helt til 1925, da familien
flyttet fra Holt til Bærum 13
Som nevnt tidligere, hadde kirken stor betydning
rundt århundreskiftet. Kirken fungerte ikke bare som
et gudshus, men også som et samlingssted for ulike
organisasjoner. Stian Erichsen og familien hadde sin
egen benk i kirken. Likevel var det ikke oftere enn et
par søndager i året at Erichsen var på gudstjenesten,
men når det kom til andre tilstelninger i kirken, var
han på plass. Den 13. august 1905 var det en stor
folkeavstemning, om hvorvidt Norge skulle fortsette å
være i union med Sverige. I Holt ble det enstemmig
vedtatt, med 680 stemmer, at Norge skulle bli en
Holt kirke
selvstendig
nasjon.14
Da Bjørnstjerne Bjørnson talte i Tvedestrand like før unionsoppløsningen, inviterte Stian
Erichsen ham hjem på middag. Bjørnsson takket ja, men lovlydige dr. Erichsen hadde ikke
heist det rene norske flagget for anledningen, selv om Stortinget for tredje gang hadde
vedtatt loven om et rent, norsk flagg. «Sildesalaten» likte den radikale Bjørnsson dårlig,
men bortsett fra det, var besøket vellykket!15
12
Bjorvatn 2009: 70-71
Bjorvatn 2009: 73-75
14
Madsen m.fl. 2013: 243-244
15
Bjorvatn 2009: 137
13
SIDE 8 AV 20
2.4 Siste leveår
I 1937 – det året Stian Erichsen ble pensjonert, flyttet han og familien fra Bærum tilbake
til Holt. Selv om han var pensjonist, tok han imot mange av sine gamle pasienter.16 Under
2. verdenskrig var det harde tider, men Stian mistet ikke motet av den grunn. Han og fem
andre startet en klubb, der møttes ti ganger i året for å oppmuntre hverandre og dele sine
synspunkter angående krigen. I 1948 ble Stian Erichsen utnevnt til ridder av St. Olavs
orden. Han døde i 1953, 86 år gammel.
17
Magda og Stians gullbryllup, 1944.
16
17
Bjorvatn 2009: 92
Eriks-posten 2009: 1
SIDE 9 AV 20
3.0 SKIPSBERIBERI
Skipsberiberi hadde symptomer som både tydet på beriberi og skjørbuk. Skjørbuk, mangel
på vitamin C, var en vanlig sykdom blant sjømenn på langfart18. Beriberi er mangel på
vitaminet tiamin (B1). Dette vitaminet finnes blant annet i lever, gjær og grovbrød. Beriberi
rammet også dem som var hjemme, for eksempel alkoholikere og spedbarn.
Mangelsykdommen var lenge kjent i Østen, før sykdommen ble oppdaget i Norge.
Beriberi er opprinnelig et singalesisk ord som betyr «nå orker jeg ikke mer»19 Både
skjørbuk og beriberi var vanlige sykdommer mot slutten av 1800-tallet.
Ved århundreskiftet viste det seg en liknende sykdom hos dem som var lenge til havs. De
første symptomene var vatersott. Vatersott er opphoping av vann i kroppen, som legger
seg som store byller på legger og lår.20 Dette gjorde at vedkommende fikk en rar måte å gå
på. Til slutt ble bena og hjertet lammet, og det var dette som førte utallige sjømenn i
døden. Hvis ikke sjøfarere fikk påfyll av vitaminene C og tiamin, døde de kun noen uker
etter at de første symptomene hadde vist seg.21
«Inntil midten av 1890-årene optrådte der kun sjelden beriberi på norske skib. Men derpå
blev sykdommen meget hyppig og optrådte i en rekke år så ofte, at mange av våre sjøfolk
hadde følelsen av, at den fulgte som et spøkelse i skibenes kjølevann (…)»22
Det var mange leger som var interessert i dette, og en av dem var min tippoldefar fra
Tvedestrand.
3.1 Bakgrunn
Årsaken til at Stian Erichsen startet forskningen rundt skipsberiberi, var hans nære
tilknytning til sjømenn. Den utløsende årsaken, var da hans svoger, Tarald Taraldsen, døde
av sykdommen da han var på vei hjem fra Marseille i Frankrike. De var kommet helt til
18
Skjørbuk 2013
Bjorvatn 2009: 19-20
20
Vatersott: 2011
21
Beriberi 2013
22
Holst 1929: 4
19
SIDE 10 AV 20
Torungen fyr rett utenfor Arendal, da han måtte gi opp kampen mot skipsberiberi. Dette
satte et direkte preg på legen. Stian Erichsen bestemte seg for å ta saken i egne hender.23
3.2 Oppdagelsen
På grunn av sin tette kontakt med hjemvendte sjøfolk, fikk doktoren mange historier om
hvordan forholdene var på sjøen og i havnebyene rundt omkring i verden. Dermed fikk
Erichsen også et innblikk i hvordan kostholdet på skipene hadde endret seg med tiden.
Med utgangspunkt i disse historiene, fremsatte han mange ulike forklaringsmodeller. For å
teste ut disse, samlet han inn data fra sitt eget distrikt. 24 Stian Erichsen undersøkte
langfartsskutene som gikk til og fra Tvedestrand og Arendal.
Skute ved havnen i Tvedestrand25
Et eksempel var ei Tvedestrandsskute som dro fra Rangoon, Myanmar. Etter to måneder
på sjøen ble de første sjøfolkene syke. Da de kom til St. Helena var to døde. På St. Helena
fikk det gjenlevende mannskapet mat med mye frukt og grønnsaker, og allerede etter åtte
dager, var de friske og klare til å fortsette reisen. Erichsen konkluderte med at sykdommen
var begrenset til seilskutene, og at skipsberiberi kom av feilernæring over tid. Det var
23
Wilhelmsen, A.B.
Bjorvatn 2009: 20
25
Tvedestrand havn: 2013
24
SIDE 11 AV 20
derfor bare sjømenn på lengre turer ble syke. De hadde liten eller ingen tilgang på frisk
proviant, og derfor et mindre variert kosthold enn folk på land. 26
For å forsterke denne konklusjonen, brukte Stian Erichsen dataene han hadde samlet inn,
og laget en statistikk: fra 21 skuter, tre fra Arendal og 18 fra Tvedestrand, som hadde vært
på langfart i perioden 1893-1896, ble 122 av 300 mann utsatt for skipsberiberi. Det vil si
at bortimot halvparten fikk mangelsykdommen. Blant disse døde 22 menn, mens resten ble
friske, så snart de fikk i seg fersk proviant.27 Stian Erichsen samlet også inn
proviantlistene til skuter fra langfart, og sammenliknet disse med lister fra rederier i
Holland, og fra andre steder i Norge. Her gjorde doktoren oppsiktsvekkende funn.
Erichsen fant ut at kosten opprinnelig bestod av erter, salt kjøtt og flesk, samt skipskjeks
av sammalt rug og hvete. Det viste seg at sørlandsrederier hadde endret kostholdet om
bord på langfartskutene mot slutten av 1870-tallet. Den tradisjonelle maten om bord ble
byttet ut med hermetisk kjøtt fra Australia og Argentina, og loff bakt av siktet hvetemel og
bakepulver, istedenfor av sammalt rug og hvete. Varmen om bord førte også til at gjæren
ble ødelagt og dermed ubrukelig.
3.3 Offentliggjøring
«Efter at der i våre medisinske tidsskrifter gjentagne ganger var fremkommet meddelelser
om sykdommens optreden på enkelte skib, blev den i 1899 og 1901 drøftet ingående av
distriktslæge Stian Erichsen i lægeforeningens tidsskrift. Han støttet sig på tallrike
undersøkelser som han personlig hadde foretatt av angrepne sjøfolk.28»
Undersøkelsene som Stian Erichsen foretok seg, ble publisert i Tidsskrift for den norske
lægeforening så tidlig som i 1899.29 Her skrev han sine antakelser om at sykdommen som
herjet til sjøs, antakelig kom av et ensidig kosthold, og at endringer i kostholdet ville føre
til utryddelse av sykdommen. I 1901 og 1903 fulgte Stian Erichsen opp med to artikler til.
Dette skapte oppmerksomhet, og førte til at det ble satt ned en komite i 1902, den såkalte
26
Norum, Kaare R. 2011
Norum, Kaare R. 2011
28
Holst 1929: 4
29
Erichsen, S. 1899: 555-571
27
SIDE 12 AV 20
Beri-beri Komiteen, som diskuterte kostholdet til sjømenn på langfart. Komiteen ble ledet
av professor Vilhelm Uchermann, og Legen Peter Christian Kreyberg og stortingsmann
Lars Abrahamsen var medlemmer. Uchermann og Kreyberg hadde gitt ut Lærebok for
sjømenn, og Abrahamsen hadde som ung vært sjømann. Komiteen skulle finne svar på
dette:
«At tage under Overveielse og fremkomme med Forslag til Midler til Bekjæmpelse og
Forebyggelse af Sygdommen Beri-Beri ombord i norske Skibe, samt at undersøge
Spørgsmaalet om og i Tilfælde afgive Forslag til en Reduktion i den for vore Skibe for
Tiden paabudte Forsyning med Medikamenter, Instrumenter og Bandager» 30
Komiteen konkluderte med at Erichsen hadde hatt rett i sine antakelser og sin konklusjon.
Det var ensidig kosthold, som hadde forårsaket sykdommen til sjøs. Videre var det
forskerne Holst og Frølich, som fortsatte studiene av skipsberiberi og skjørbuk, ved å
bruke kyllinger, katter og marsvin som forsøksdyr.31
3.3 Betydning i senere tid
Etter at Stian Erichsen hadde lagt fram konklusjonen sin i artiklene i Den norske
Lægeforening, ble det opprettet en komite som diskuterte sykdommen, selv om Erichsens
statistikk gjorde det klart at det måtte være ensidig kosthold, som var årsaken til
skipsberiberi. Komiteen innførte et rikere kosthold på skipene, selv om dette betydde et
større matbudsjett. Grønnsaker og frukt ble en del av kostholdet, sammen med grovt brød
og ferskt kjøtt, istedenfor hermetikk. Flere leger og borgere fra høyere samfunnslag fikk
interesse for saken, og dette var med på å legge et større press på at reglene for kostholdet
ble holdt om bord på langfartskuter.
Stian Erichsens interesse for skipsberiberi gjorde at sykdommen ble tatt opp til diskusjon
lenge før den ellers ville ha gjort. Andre, som forsket på omtrent det samme temaet, trodde
beriberi og skjørbuk kom av ulike typer bakterier, som det var vanlig å bli angrepet av
etter lang tid til sjøs. Derfor gjorde doktoren store framskritt, da han påstod at sykdommen
30
31
Holst 1929: 4-5
Norum og Grav 2002
SIDE 13 AV 20
ikke hadde noe med bakterier å gjøre, men kom av feilernæring som førte til mangel på
vitamin C og tiamin.
For Stian Erichsen selv, betydde denne forskningen at han måtte jobbe mye i tillegg til
legepraksisen han allerede hadde. Familien, ikke minst hans 10 barn, så lite til doktoren i
hverdagen. Barna var redde for ham, og når han først var hjemme, hadde de respekt og tok
avstand fra ham. Det var nok først og fremst forholdet til familien Stian Erichsen måtte
ofre for all jobbingen og forskningen sin. Hjemmet hans ble overlatt til tre tjenestepiker; to
hushjelper og barnepiken Emma. Emma var høyt elsket av barna og hun som fungerte som
en omsorgsfull mor for dem. Magda og Stian var mest opptatt av å forbedre forhold i
lokalsamfunnet, og overlot barnestellet og barneoppdragelsen til Emma.32
Magda og Stian Erichsen (bak i midten) med ni av 10 barn pluss barnepiken Emma og nevø Alexander
Vercov.
32
Wilhelmsen, A.B.
SIDE 14 AV 20
4.0 KONKLUSJON
Den største årsaken til at Stian Erichsen ble så interessert i å finne ut hvordan skipsberiberi
oppstår, var at han selv var av sjømannsslekt. Som nevnt tidligere jobbet alle de andre
mennene i familien som sjømenn, eller i yrker tilknyttet sjøen. Det kan tenkes at siden han
var den eneste i familien med akademisk utdannelse, følte han det som sitt ansvar å finne
årsaken bak denne relativt nye sykdommen. Det kan også ha vært av betydning at Stian
vokste opp og bodde mesteparten av livet sitt ved sjøen. Han fikk stadig skyss med båtene
når han skulle ut til øyene på sykebesøk. Hovedårsaken til denne voldsomme interessen
for sykdom knyttet til skipsfart, tror jeg, på bakgrunn av det jeg har lest og hørt, må være
at han kjente mange, både familie og venner, som jobbet med sjøfart og yrker som var
tilknyttet dette. Han var redd for at mennesker han var glad i og brydde seg om, skulle
omkomme på en langtur. Da Tarald Taraldsen, hans svoger, døde av skipsberiberi,
bestemte Erichsen seg for å gjøre undersøkelser rundt sykdommen.
Stian Erichsen var blant de første i Norge som begynte å tenke i retning vitaminmangel, da
han observerte hvordan skipsberiberi utviklet seg. Han tok skrittet bort fra tanken om at
sykdommen skyldtes bakterier, som kollegaene trodde var årsaken, og satset fullt og helt
på å finne data som kunne underbygge hans antagelser. Man kan spørre seg om dette har
hatt betydning for kostholdet og vitenskapen i dag. For min del tror jeg
årsakssammenhengen uansett hadde blitt funnet før eller siden, men Stian Erichsen var
tidlig ute med sin forskning, og dette kan ha reddet mange sjømannsliv.
Et mer rikt og variert kosthold har ført til at det sjeldnere oppstår mangelsykdommer i dag,
men fremdeles er det situasjoner der man bør være spesielt oppmerksom på kostholdet. Et
eksempel kan være proviant til polfarere og andre mennesker, som skal være lenge borte
fra sivilisasjonen. Det er viktig at kosten de har med seg er nøye sammensatt med tanke på
innholdet av vitaminer.
SIDE 15 AV 20
5.0 ETTERORD
Dette prosjektet har vært utfordrende og krevd mye tid. Likevel føler jeg det har vært en
svært lærerik oppgave. Prosjektet er litt utenom det vanlige, og jeg har lært om noe som
angår meg og min familie personlig. Dette var med på å drive meg framover i de tyngste
periodene. I tillegg til å lære masse om tippoldefar Stian Erichsen, har jeg også fått
informasjon om personene rundt ham, blant annet min tipp-tipp-tippoldefar. Han var
krigsfange i Genova under Napoleonskrigen, og rømte til fots over Alpene til Nederland,
der han tok båt tilbake til Norge. Jeg fant også ut at jeg har blitt oppkalt etter Susanne
Magdalene Werner, Stian Erichsens kone. Å lese om hva slags forhold tippoldefar hadde
til samfunnet rundt seg, har også gjort at jeg husker historiske hendelser enda bedre.
Mest tid har jeg brukt på å samle informasjon, studere skatteligninger og memoarer, og å
sette ting inn i en historisk sammenheng. Jeg har lært mye om hvordan strukturen på en
stor oppgave skal være, og om hvordan man skal være kritisk til kildene man velger å
benytte seg av. Jeg håper og tror at prosjektet «Min familie i historien» kan komme til
nytte i senere studier, både når det gjelder innhold og struktur.
SIDE 16 AV 20
6.0 LITTERATURLISTE
Muntlige kilder:
Aase Birgitte Wilhelmsen (mormor)
Bøker:
Bjorvatn, Øyvind (red.) (2009). Gamledoktoren: Av og om dr. Stian Erichsen, 1867-1953.
Tvedestrand: Bokbyen forlag AS
Erichsen S. Undersøgelser om beriberi. Tidsskrift Norske Lægeforening (1899)
Madsen, Killerud, Roaldset, Hansen & Sæther (2013) Perspektiver Historie Vg2, Vg3
Oslo: Gyldendal.
Markussen, Bjarne (2015): Intervju, Tips til oppbygning av rapporten/oppgaven.
Kristiansand: Ikke publisert.
Professor dr. Holst, Axel (1929). Om den norske skibs-beriberi og om skjørbuk. Hentet
fra: http://www.nb.no/nbsok/nb/27492bb066362a1912bce0d2f10e33aa?index=1#1
Internett:
Beriberi (2013). Wikipedia. Hentet 23.02.15 fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Beriberi
Jernanemi(2013): Norsk Legemiddelhåndbok, hentet 04.03.15 fra:
http://legemiddelhandboka.no/Terapi/6246
Norum, Kaare R. (2011). Historien om skjørbuk og vitamin C. Paper lagt fram for
ernæringsvitenskap, UiO, Oslo. Hentet 23.02.15 fra:
http://legeforeningen.no/PageFiles/194611/Presentasjon%20Kaare%20R.%20Norum.pdf
SIDE 17 AV 20
Norum, K.R. og Grav, H.J. Merkesteiner i norsk medisin. Hentet 23.02.15, fra
http://tidsskriftet.no/article/568895/
Skjørbuk (2013). Wikipedia. Hentet 23.02.15 fra:
http://no.wikipedia.org/wiki/Skj%C3%B8rbuk
Underernæring (2013): Norsk Legemiddelhåndbok, hentet 04.03.15 fra:
http://legemiddelhandboka.no/Terapi/25028?expand=1
Vatersott (2011). Wikipedia. Hentet 05.03.14 fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Vatersott
Bilder:
Forsidebilde: Stian Erichsen (2015), hentet 06.03.15 fra
http://www.geni.com/people/Stian-Erichsen/6000000007335490477
Familiebilde: Uchermann, E.M, ERIKs-POSTEN (2009) Ikke publisert.
Tvedestrand havn (2013), hentet 08.03.15 fra
http://www.kulturstien.no/tvedestrands_historie/
Andre bilder er hentet fra boka Gamledoktoren, av og om dr. Stian Erichsen.
SIDE 18 AV 20
Vedlegg
Likning fra Holt, år 1900
SIDE 19 AV 20