Novellae bibliothecenses mensis Martii anni MMXV

Novellae bibliothecenses
mensis Martii anni MMXV
(Nytt fra biblioteket – mars 2015)
Kjære bibliotekbrukere,
År og dag er gått siden forrige nyhetsbrev. Grunnen skyldes ikke mangel på positive tilbakemeldinger eller moralsk støtte. Det er heller ikke slik at bibliotekets ledelse har bedt meg vie
meg til andre og viktigere oppgaver. Tvert i mot.
Det er Tiden, vet dere. Den bare flyr. Og heller enn å kaste bort mer av deres og min egen
dyrebare Tid på lange bortforklaringer, skrider jeg til verket.
Nytt av året er innføringen av en ny kategori, De Profundis, som fritt kan oversettes til «ut av
kjellerdypet». Her plukker jeg fram saker som absolutt ikke er nye, men som likevel kan være
godt bevarte hemmeligheter. Nyhetsbrevet er for øvrig ordnet etter følgende kategorier:
Digitalitates (om digitale ressurser m.v.), Spiritualitates (religionsvitenskap og teologi),
Subterralitates (arkeologi, både prehistorisk og historisk), Antiquitates (den gresk-romerske
antikken og dens resepsjon), Mediaevalitates (middelalderen og ditto), Modernitates (fra
renessansen til og med nittenhundretallet), Localitates (nordnorsk lokalhistorie, alle perioder)
og Postmodernitates (samtidshistorie, teori og metode etc.).
Med vennlig hilsen
Per Pippin Aspaas
Fagansvarlig for historie, arkeologi, religionsvitenskap, gresk og latin
Universitetsbiblioteket – UiT Norges arktiske universitet
Tlf.: +46 815
per.pippin.aspaas@uit.no
P.S.: Selv om det nå i høyden kan være av historisk interesse… Tidligere utgaver av
nyhetsbrevet finner dere her.
* DIGITALITATES
-- oria.no
I det stille har vår hjemmeside begynt å fronte Oria framfor Bibsys. Enn så lenge går det også an å
finne Bibsys Ask på sidene våre, men flere lesere har sikkert vært innom Oria allerede. Her er tre
stikkord om forskjeller og likheter. 1) «BIBSYS+». I Oria søker du i hele gamle Bibsys pluss en rekke
databaser, samtidig. Det betyr blant annet at du i tillegg til å finne den boka du kanskje leter etter,
finner bokmeldinger av samme bok. Og enkeltstående tidsskriftsartikler opptrer side om side med hele
bøker. 2) MER OPPDATERT. I vår nye e-bokverden er det vanskelig å få innlemmet alt i Bibsys så
raskt og sømløst som vi ønsker. En god del e-boktitler i pakker fra internasjonale forlag vil du kun få
treff på via Oria. 3) MER KAOTISK. Trefflistene blir ofte lengre og mindre presise enn i gode gamle
Bibsys. Men se på venstre side og vend deg til å korte ned trefflistene gjennom å hake av hva slags
type materiale du er ute etter. Kanskje Oria kan bli din nye venn?
-- Norart
En av basene som ennå ikke er innlemmet i Oria, er Norart. Nasjonalbiblioteket har driftet denne
tjenesten i mange år. Her indekseres alle artikler og bokmeldinger i et halvt tusen norske og nordiske
tidsskrifter. Norart er særlig nyttig for lokalhistoriske og museale årbøker og fagtidsskrifter som ennå
ikke foreligger elektronisk.
-- Idunn
Idunn er Universitetsforlagets portal for elektroniske tidsskrifter (drøyt 50 i tallet). Ikke alle disse
indekseres i Norart, og Norart gir heller ikke lenker til fulltekst. Det får du hos Idunn. Nå skal det sies
at alt innhold i Idunn også gir treff i Oria. Men er det kun Universitetsforlagets tidsskriftmateriale du
er ute etter, er dette stedet. Det kan være lurt å sjekke hvilke årganger av «dine» tidsskrift som er
digitalt tilgjengelig. Stort sett dreier det seg om materiale fra 2002 og framover, eller ofte enda nyere.
Alt eldre materiale gir null treff.
* ANTIQUITATES
-- Greek, Roman and Byzantine Studies Vol. 1, No. 1 (1958) – / e-tidsskrift, Duke University
Press
Ambisiøse forskere utsettes i dag for et nokså motstridende press. På den ene siden tellekantsystemets
evige mas om Nivå 2, eller internasjonalt, velrenommert, veletablert; på den andre siden Forskningsrådet, EUs rammeprogram og sågar egen universitetsledelses mas om Open Access. Særlig for oss
humanister er det ikke lett å leve opp til begge krav. Her er en gladmelding til alle som jobber med den
gresk-romerske kultursfæren i perioden fram til og med Bysants, det være seg fra en historisk, arkeologisk eller filologisk synsvinkel: GRBS er Nivå 2 og det er OA. Alt fra tidenes morgen (les: 1958)
fram til i dag ligger ute for fri nedlastning.
-- Antikken : Hellas og Roma, fra bystat til imperium / Knut Ødegård / Pax, 2014
-- Romerrikets historie : Republikkens vekst og fall / Jon W. Iddeng / Dreyer, 2014
Det er ikke så ofte det utkommer nyskrevne oversiktsverk om antikkens historie på norsk. Men i fjor
fikk vi faktisk to. Arkeolog Ødegård dekker tusen år på et kvart tusen sider og har også fått plass til en
rekke flotte fargeillustrasjoner. Historiker Iddengs bok er mer grå og sidetallet nærmer seg 500 «bare»
for Roma i perioden fra Romulus/Remus til Augustus’ maktovertagelse. Iddeng har også med et
utførlig kildekapittel, noe Ødegård mangler. Men fargerike fortellinger og formidlingsevne skorter det
ikke på hos noen av dem. Vi hever glasset!
* SUBTERRALITATES
-- Fennoscandia Archaeologica Vol. I (1984) – / e-tidsskrift, Arkeologiska sällskapet i
Finland
Dette finske tidsskriftet ble grunnlagt tidlig på 1980-tallet og har utmerket seg ved blant annet å
publisere mye (sovjet)russisk og baltisk forskning helt fra starten. Intervjuet med tidsskriftets grunnlegger Jussi-Pekka Taavitsainen i Vol. XXX (2013) er interessant fagpolitisk og -historisk lesning.
Bl.a. vektlegger han betydningen av å pleie forskningskontakter østover, også i en tid hvor den
politiske situasjonen er anspent. Tidsskriftet er på Nivå 2 og alt innhold legges ut i fulltekst. Det har
imidlertid ingen Open Access-policy, slik at det teknisk sett dreier seg om Free Access, ikke OA.
Papirutgaven av Vol. XXXI (2014) er i skrivende stund mottatt ved biblioteket, men innholdet ligger
ennå ikke på nettet. Blant innholdet er en større artikkel om materielle spor etter andre verdenskrig på
Sværholt og en debattartikkel hvor Håkan Rydving tar til motmæle mot UiT-forsker Asgeir Svestad.
-- Aggersborg i vikingetiden : Bebyggelsen og borgen (Jysk Arkæologisk Selskabs skrifter,
81) / Else Roesdahl, Søren M. Sindbæk & Anne Pedersen (red.) / Aarhus Universitetsforlag,
2014
«Aggersborg er den største af de monumentale ringborge, som kong Harald Blåtand lod opføre i anden
halvdel af 900-årene. Borgen lå med vid udsigt over Limfjorden, på et strategisk vigtigt sted. Sammen
med andre danske ringborge som Trelleborg og Fyrkat spillede Aggersborg en central rolle i vikingetiden. […] De usædvanligt velbevarede rester af bygninger og de mange genstandsfund giver vigtige
oplysninger om bebyggelsens fysiske og sociale struktur, udvikling og boligkultur samt om den
materielle kultur.» (fra forlagets omtale av boka)
-- Industrial Archaeology: A Handbook (CBA Practical Handbook, 21) / Marilyn Palmer,
Michael Nevell & Mark Sissons / Council for British Archaeology, 2012
I land etter land legges den ned. Nesten som en naturlov begynner den dermed å appellere til nostalgikere og kulturvernere. Vi snakker om industrien, nærmere bestemt tungindustrien. Med nostalgien
følger offentlige midler til utgravinger, restaureringsprosjekter og regelrett forskning. Og selvfølgelig
også et behov for håndbøker som kan lære fagfolk hvordan de skal håndtere slike oppdrag.
* SPIRITUALITATES
-- Teologisk tidsskrift Årgang 1, Nr. 1 (2012) – / e-tidsskrift, Universitetsforlaget (Oslo)
I Det Herrens År 1930 begynte Det teologiske menighetsfakultet å utgi Tidsskrift for teologi og kirke,
som alternativ til Norsk teologisk tidsskrift (1900-), Universitetets teologiske fakultets organ. De to
tidsskriftene løp side om side i over åtti år, inntil de altså ble slått sammen til ett. Redaksjonen satser
stort på bokmeldinger (jf. Lederen i 1,3/2012) og viderefører arven med fagfellevurderte artikler. I
årgangene 2012-2013 høstet norske forskere hhv. 16 og 14 publikasjonspoeng for artikler i Teologisk
tidsskrift (tallene for 2014 er ennå ikke klare). I årene 2004-2011 genererte de to forløperne til sammen
192,5 publikasjonspoeng, dvs. drøyt 24 i snitt pr. år mot dagens 15. Hva dette sier om nåløye og
stofftilgang for norsk teologisk faglitteratur, er ikke jeg den rette til å uttale meg om.
-- Gud og Mammon : Religion og næringsliv (Agderseminaret, 2013) / Bjørg Seland (red.) /
Cappelen Damm, 2014
«Gjennom denne boka får vi innblikk i et felt som til nå har vært lite utforsket. Bokas kapitler dekker
utviklingen […] fra det tidlige 1800-tallets haugianske næringstiltak via 1800- og 1900-tallets
kristelige gründere til det etablerte industrisamfunnets arbeidskonflikter. De grunnleggende
spørsmålene vi stiller, er knyttet til koplinger mellom religion og økonomi på ulike plan: Kan religion
og verdisyn fremme økonomisk vekst? I hvilken grad og på hvilke måter har økonomiske aktører
operert med basis i religiøse nettverk? Hva kan vi identifisere som religiøs motivasjon, og hva kan like
gjerne tilskrives mer allmenne verdier […]?» (fra redaktørens Forord)
-- The Ashgate Research Companion to the Counter-Reformation / Alexandra Bamji, Geet
H. Janssen & Mary Laven (red.) / Ashgate, 2013
Ashgates research companions-serie holder den akademiske fanen høyt hevet. I dette bindet leverer en
rekke anerkjente forskere sine kritiske vurderinger av forskningstilstanden på motreformasjonen. Hva
står fast, hva er diskutabelt, hva behøver en å forske mer på?
* MEDIAEVALITATES
-- Collegium Medievale Vol. 18 (2005) – / e-tidsskrift, Novus
Det norske, tverrfaglige årsskriftet for middelalderforskning annonserte i papirversjonen av Vol. 25
(2012) at det sannsynligvis kom til å bli tilgjengelig elektronisk i tillegg til i trykt format, etter press
fra bl.a. Forskningsrådet. Som sagt, så gjort. Språkmessig godtar redaksjonen artikler på skandinaviske
språk så lenge det dreier seg om nordiske emner, mens engelsk, tysk eller fransk kreves for artikler
som berører områder utenfor Norden (Editorial, trykt versjon, 24/2011). Således inneholder det siste
publiserte nummeret (26/2013) artikler om boksamlingen på Trondenes, om døpefonter på Sørlandet
og om uår og ødegårder i Kongespeilet (på norsk), samt om skulpturer i gotiske katedraler (på
engelsk).
-- Tormod Torfæus : Norges historie Bind 7 / Torgrim Titlestad (red.), Jan Fairweather, Bård
Eskeland et al. (overs.), Egil Kraggerud & Espen Karlsen (konsulenter) / Vigmostad &
Bjørke, 2014
-- Flatøybok Bind 1 / Torgrim Titlestad, Elizabeth Ashman Rowe & B. Birgisson (red.),
Edvard Eikill (overs.), Bergsveinn Birgisson, Oddvar Nes, Jon Gunnar Jørgensen, Edvard
Hoem & Gunnar Staalesen (konsulenter) / Saga bok, 2014
Ikke før var fornorskningen av Thormodi Torfæi Historia rerum Norvegicarum (orig. 4 bind, 1711)
fullendt i form av det sjuende og siste bindet, før et nytt, viktig kildeskrift begynte å gjøres tilgjengelig
for en bredere allmennhet: den sagnomsuste Flateyjarbók fra slutten av 1300-tallet. Hvis noen lurer på
hvorfor ingen har gjort dette før, er det bare å ta en titt på lista over bidragsytere (gjengitt i utdrag her).
Vi får formode at alle har fått lønn. Og at noen har brukt mye tid og energi på å skaffe finansiering.
* MODERNITATES
-- Historisk tidskrift Årgang 122, Hefte 2 (2002) – / e-tidsskrift, Svenska historiska
föreningen
Med 135,1/2015 takker Stefan Amirell av etter seks år som hovedredaktør for Historisk tidsskrifts
svenske søsterpublikasjon. I hans tid har store endringer skjedd i det publiseringspolitiske landskapet.
Svenske HT har valgt å spille på lag med utviklingen, istedenfor å stritte i mot gjennom å vise til
tradisjoner og århundrelang tyngde. Back issues fra 2002 og framover er således lagt ut i et oversiktlig
og brukervennlig grensesnitt, og alt innhold gjøres Open Access etter bare seks måneders embargo.
Den økte tilgjengeligheten har åpenbart medført en økning i antall siteringer og renommé, og det uten
at tidsskriftets økonomi har gått dukken. Svenske HT er nå blitt et av få skandinavisk-språklige
humaniora-tidsskrifter som befinner seg på Web of Science’s liste over indekserte tidsskrifter.
Stafettpinnen er overtatt av Bo Eriksson, Stockholms universitet. Vi önskar lycka till!
-- Den dag jag blir fri : En bok om Katarina Taikon / Lawen Mohtadi / Natur & kultur, 2012
En viktig minoritetspolitisk skikkelse i svensk samtidshistorie – Katarina Taikon (1932-1995) – har
fått sin egen biografi. Fra og med brakdebuten Zigenerska fra 1963 utgjorde hennes stemme en
ubehagelig påminnelse om at ikke alt var like rosenrødt i det svenske «folkhemmet». Baksiden av
medaljen med et sterkt «vi» var at noen ble definert ut av det gode fellesskap. Romfolkets kår viste
dette med all tydelighet.
-- Passagiere des Eises : Polarhelden und arktische Diskurse 1874 / Johan Schimanski &
Ulrike Spring / Böhlau, 2015
«Den østerriksk-ungarske Nordpolekspedisjonen (1872-1874) oppdaget ikke bare Frans Josefs land,
den satte også Østerrike-Ungarn, om enn kortvarig, på det europeiske kartet over stater med polare
interesser mot slutten av 1800-tallet. Polarfarernes tilbakekomst til Wien fra Vardø via Hamburg i
september 1874 ble ledsaget av en omfattende medieoppmerksomhet av europeiske dimensjoner.
I ukene som fulgte endte ekspedisjonen, især i Wien, med å bli stilisert som et mikrokosmos over
Monarkiet og å utgjøre et episenter for samtidens sosiale, politiske og kulturelle diskurser. Den
foreliggende monografien er den første utførlige kulturvitenskapelige studien av ekspedisjonen.»
(fra forlagets omtale av boka, min oversettelse)
* LOCALITATES
-- Heimen : Lokal og regional historie Årgang 49, Hefte 1 (2012) – / e-tidsskrift,
Universitetsforlaget (Oslo)
Med en fagredaksjon som jevnlig forflytter seg rundt i landet og med abonnenter som representerer
den leselystne allmuen i bygd og by, er Heimen et lysende eksempel på at by og land, hand i hand
faktisk går an. Samtidig viser Heimen at det er fullt mulig å formidle uten dermed å måtte ofre verken
fotnotefetisjisme, fagfellevurderinger, engelske sammendrag – eller mer nymotens akademikerforventninger som internettpublisering. Likevel er ikke alt rosenrødt. Det er både økonomiske og
kulturpolitiske utfordringer forbundet med å utgi tidsskrifter i dag, noe Bodø-redaksjonen åpenhjertig
skildrer i forordet til sitt avskjedsnummer (51,4/2014).
-- Bygda di : Utmarkshistorier fra bygdene : Sandbakken, Kobbevågen, Kraksletta, Balsnes,
Vikran, Bentsjord og Brokskaret / Jan Erik Bakken / [eget forlag], 2011
Ivrig turgåer Jan Erik Bakken tar for seg kulturminner på Malangshalvøya i noe som må sies å være en
lokalhistorisk innføring utenom det vanlige. I motsetning til f.eks. NAF veibok begrenser han seg ikke
til de kulturminnene som ligger langs den slagne landevei. Her vies utmarka minst like stor
oppmerksomhet. Tross sitt beskjedne omfang er heftet rikt utrustet med kart, illustrasjoner og ikke
minst GPS-koordinater. God tur!
-- Fra Nordøyan : Auvær, Bjørnøya, Håja, Hersøya og Røssholmen / Ruth Arntzen / [eget
forlag], 2014
Yttersida av Kvaløya er mer enn Sommarøy og Hillesøy. Her er historien om et øyrike alle
landkrabber bare kan gape over fra behørig avstand, men som for ikke veldig lenge siden hadde en
ikke ubetydelig helårsbefolkning. «Jeg gir meg ikke ut for å være historiker eller ha enerett på
sannheter. Min intensjon går mer i retning av å samle sammen noen uhøytidelige historier fra
dagliglivet på tredve-førti-femti-seksti-tallet, fortellinger som kan si litt om tidsånd og folk. Dessuten
prøve å samle […] bilder som fins rundt i skuffer, skap og fotoalbum», skriver forfatteren i sitt forord.
* POSTMODERNITATES
-- Region : Regional Studies of Russia, Eastern Europe, and Central Asia Vol. 1, Issue 1
(2012) – / Lewis Siegelbaum & Wan-Suk Hong (hovedred.) / Slavica Publishers, e-tidsskrift
Et forholdsvis nytt bidrag til tidsskriftfloraen innen Russlandsstudier. Utkommer med to numre i året,
alltid med både bokanmeldelser og fagfellevurderte artikler. Temanumre alternerer med åpne numre.
«Whither Soviet History?: Some Reflections on Recent Anglophone Historiography» (1,2/2012) gir en
fin innføring i tidsskriftets ambisjoner og visjoner. Samtidshistoriske og populærkulturelle fenomener
er for øvrig godt dekt i form av temanumre som «The Return of Regional Elections in Russia»
(3,1/2014) og enkeltstående artikler om EU-integrasjon i Bulgaria og Makedonia (3,2/2014), Sovjetisk
stumfilm (2,2/2013), Den ukrainske hærens forhold til ukrainsk og russisk nasjonalisme (2,2/2013),
blant mye annet.
-- The Encyclopedia of global human migration / Immanuel Ness (red.) / Wiley-Blackwell,
e-bok 2013
Kvalitetssikrede, faglig solide oversiktsverk blir bare altfor sjelden brukt av studenter og andre
vitebegjærlige i deres evige jakt på rask informasjon. Men bare et par klikk unna Wikipedia ligger det
gull og venter, fritt tilgjengelig for alle som har tilknytning til UiT. Sjekk bare ut oppslagsordene
«Norway, immigration 19th century to present» av Knut Kjeldstadli eller «Arctic migrations» av
Timothy Heleniak. Arkeologene kan for øvrig merke seg at det finnes en egen seksjon med Prehistory.
-- Globalhistoriografi : Historie og historieskriving frå dei eldste tider til i dag/ Leidulf
Melve / Dreyer, 2015
«[Boka diskuterer] historie og historieskriving frå dei eldste tider til i dag. Perspektivet er globalt og
tilnærminga er komparativ. Likskaper og skilnader mellom dei viktigaste historiografiske kulturane
blir diskuterte, samstundes som blikket også er retta mot dei lange linene […]. [H]istoriografiske
kulturar – frå Latinamerika i vest til Kina i aust – [var] berre i liten grad i kontakt før etter 1500, og for
alvor først etter 1800. I kjølvatnet av kolonisering og aukande globalisering blir europeisk
historieskriving og historiesyn utgangspunktet for global transkulturell utveksling. Boka diskuterer og
samanliknar denne transkulturelle utvekslinga, med ei særleg vekt på korleis eldre former for
historieskriving gjekk i dialog med nye uttrykk og historiesyn.» (fra forlagets omtale av boka)
* DE PROFUNDIS
-- Privatarkiv nr. 16 : Dag T. Elgvin, avisdebatten om retten til land og vann i Finnmark,
1996–2010 (arkivkatalog) / UiT Norges arktiske universitet – Universitetsbiblioteket, 2014
For årene før 2013 finnes det ikke en eneste Finnmarksavis i Atekst-Retriever, databasen for
fulltekstsøk i norske aviser. Analyser av sentrale debatter, som den tilspissede politiske diskusjonen
omkring Finnmarksloven og dens konsekvenser, må derfor gjøres på gamlemåten. Man kommer ikke
utenom å bla gjennom hver bidige avis og klippe ut det som er relevant. Dag T. Elgvin har gjort
nettopp det med Altaposten og Finnmark Dagblad for hele perioden 1996-2010 og med Sagat for
årene 2000-2010.