Osloregionen magasin 2015

Transcription

Et annonsebilag utgitt av Osloregionen. Distribuert med Aftenposten i februar 2015.
Osloregionen
Sammen for en konkurransedyktig
og mangfoldig region
På Øverland får du være bonde selv om du bor i byen.
Osloregionen er en bærekraftig region med et kunnskapsbasert
næringsliv. Det er også den regionen som vokser raskest i Europa.
Skal løse opp «osloproppen»
Byen og de nye næringene
Legger grunnlaget for fossilfri transport
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
Samarbeidsalliansen Osloregionen
I dette magasinet presenterer vi en liten del av det som skjer i
regionen. Det skjer nemlig mye. Engasjementet er sterkt, både i
kommuner og fylkeskommuner, i transportsektoren, i forskningsmiljøene og i næringslivet. Vi vil gjøre en veldig god region enda
mye bedre. Veksten gir dynamikk og inspirasjon til å tenke nytt.
Vi som bor her, vet at veksten også innebærer dilemmaer og utfordringer. Hvordan kan vi takle veksten og samtidig sørge for et miljøvennlig og effektivt transportsystem? Hvordan kan vi skape gode og
attraktive steder for boliger og arbeidsplasser? Hvordan kan vi utvikle
oss og bli mer moderne, men samtidig beholde det som er særegent
for vår region? Hvordan skaper vi nye muligheter for innovasjon og
for de nye talentene som regionen behøver?
Målet er å styrke regionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa.
– Når vi konkurrerer internasjonalt, er vi i
samme båt. Da blir ikke de interne regionale forskjellene så viktige. Derfor er det logisk
å samarbeide om å styrke vår internasjonale
posisjon. Men også når det gjelder utbygging av vei og jernbane, klimatiltak, grønn
struktur og miljø må vi samarbeide på tvers
av kommunegrenser og forvaltningsnivåer
for å lykkes, sier Såtvedt.
Samarbeidsalliansens rolle er først og
fremst å være en pådriver for regionalt samarbeid – ved å levere utredninger og strategier som bidrar til å samle regionen om fel-
For å lykkes må vi samarbeide. Vi er bundet sammen av felles
utfordringer, men vi må også evne å tenke som én region.
Samarbeidsalliansen Osloregionen er en viktig arena for å skape
felles identitet, utveksle kunnskap og samles om viktige
felles mål for regionen. Det er også tråden i dette magasinet.
God lesning!
Osloregionen samarbeider også med andre aktører og nettverk, som Oslo Business
Region, Subsea Valley og nettverket Oslo
Metropolitan Area. Fremover vil man også
styrke samarbeidet med miljøer innen IT,
finans, klima og medisinsk teknologi.
– Fra 1980-tallet til i dag har vi fått
500 000 nye arbeidsplasser innen høyteknologiske områder som subsea, IKT, bioteknologi og miljø. Dette er arbeidsplasser som
knapt noen hadde hørt om for noen tiår siden. I dag er vi den hovedstadsregionen som
vokser raskest i Europa, og vi får økende
oppmerksomhet internasjonalt. Samtidig
forventer vi å få 700 000 nye innbyggere i
regionen innen 2040. Dette må vi planlegge
for. Vi har vært både heldige og dyktige når
det gjelder olje og gass. Nå må vi tenke like
smart også på andre områder for å beholde
velstandsnivået, sier Såtvedt.
Større slagkraft
Han mener noen grunnforutsetninger må
på plass for at man skal lykkes.
– Vi må legge til rette for bokvalitet, og
vi må sikre arbeidsplasser som er attraktive
– og ta bærekraftige valg, spesielt innenfor
transport, sier Såtvedt.
Han mener et tydelig og attraktivt bilde
av Osloregionen er en forutsetning for å tiltrekke seg og beholde kompetanse, investeringer og tilreisende.
– Osloregionen har et stort potensial for
utvikling og nyskapning, men regionens
kvaliteter og fortrinn må synliggjøres bedre internasjonalt. Samarbeidsalliansen har
derfor som mål å gi økt slagkraft til internasjonal profilering av Osloregionen, sier han.
FOTO: TERJE BORUD
Utviklingen som Osloregionen opplever er enestående i Europa.
Vi er den hovedstadsregionen som vokser raskest i folketall. Vi er
blant de mest produktive og de med høyest levestandard, minst
forskjeller og størst trygghet. Internasjonalt får Osloregionen stadig
mer anerkjennelse for nye kulturinstitusjoner, antallet konserter og
vår unike kaffekultur, for å nevne noe. Vi høster også respekt for våre
ambisiøse mål for klimaet og vern om miljøet. Vi er i ferd med å innta
en sterkere og tydeligere internasjonal posisjon.
Tenker sammen
Rask omveltning
Øyvind Såtvedt er direktør for samarbeidsalliansen Osloregionen.
Hønefoss
OSLO
www.osloregionen.no
- makes you visible
Ø M E R KE
ILJ
T
Dronningensgate 12 | 1530 Moss
www.markedsmedia.no
541-004
TRYKKSAK
prosjektledere: Bent Omdal
Torgeir Dahl
Øyvind Dutheil
Mikael Blom
tekst:
Lill–Torunn Kilde
grafisk form:
forsidebilde:
trykk:
repro:
Johnny Thoresen
Marianne Otterdahl Jensen
Stibo Printing Solutions
Stibo Media AB
Nå deres målgruppe via rikspressen! Kontakt BentOmdal på tlf. 412 89 777 • bent@markedsmedia.no
2
Kongsvinger
#PROJECTOSLOREGION
Osloregionen er en av verdens beste storbyregioner. Vi skårer høyt i en rekke
internasjonale sammenligninger. Vi er også hovedstadregionen i Europa med
størst vekst. Flere undersøkelser viser imidlertid at dette er lite kjent. Om vi forblir like ukjente som i dag også i fremtiden, kan vi gå glipp av de beste internasjonale talentene, investeringer, bedriftsetableringer og besøkende. Osloregionen
og Oslo Business Region skal nå lage en internasjonal profileringsstrategi for å
synliggjøre Osloregionens unike kvaliteter og verdier.
Kongsberg
– 37 prosent av Norges befolkning
– 48 prosent av sysselsettingen
i Norge
– 51 prosent av verdiskapningen
i Norge
Osloregionen består av 78 kommuner og 4 fylker. Osloregionen er
en kunnskapsregion – en moderne
velferdsregion med en unik kombinasjon av livskvalitet og ledende
kompetanse innen flere fremtidsrettede næringer.
LARKOLLEN
OSLO
M
SVARER PÅ SPØRSMÅL
OM INNHOLDET:
Øyvind Såtvedt, direktør
E-post: oyvind.satvedt@osloregionen.no
OSLOREGIONEN
REPRESENTERER
Hamar
Stian Berger Røsland
Styreleder i Osloregionen og byrådsleder i Oslo
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av samarbeidsalliansen Osloregionen. Bilaget distribueres med Aftenposten i februar 2015.
Foto: Marianne Otterdahl Jensen
Pulserende storbyregion
Regionen er også preget av sterk befolkningsvekst, og alt tyder på at veksten vil
fortsette i flere tiår fremover. Dette skaper
utfordringer og muligheter som samarbeidsalliansen ønsker å møte med et målrettet regionalt samarbeid. Per i dag er 78
kommuner og 4 fylkeskommuner med i
samarbeidet.
les satsinger. Men det er kommunestyrene
og fylkestingene som har den besluttende
myndighet.
FOTO: YNGVAR TRANDEM
Foto: Fredrik Bjerknes
I Osloregionen finner man
internasjonalt, kunnskapsbasert og konkurranseutsatt næringsliv. – Vi har
et felles bolig- og arbeidsmarked og møter felles
utfordringer. Derfor må vi
samarbeide, sier direktør
Øyvind Såtvedt i samarbeidsalliansen
Osloregionen.
Drammen
www.osloregionen.no
Horten
Tønsberg
Moss
Sarpsborg
Fredrikstad
Halden
www.projectosloregion.no
3
REDINK Foto: Thomas Ekstrøm
Byen og de nye næringene
Hvem skal bo i byen vår?
Hvilke verdier skal prege den? Hvordan skal vi
bygge for at folk og næringsliv skal trives? Spør
Nordic City Network.
Deling av kunnskap
Nordic City Network er tema på BEST
2015, Osloregionens årlige konferanse
for regional utvikling. I tillegg avholder
Akershus fylkeskommune, i samarbeid
med akershuskommuner og Nordic City
Network, en næringskonferanse i løpet
av året. Der håper man å få drøftet med
næringslivsledere hvordan bedriften
samspiller med byen, og med politikere
og utbyggere hvordan byen kan utvikles
og tilrettelegges for å bli både menneskevennlig, bærekraftig og et konkurransemessig fortrinn for fremtidens
næringsliv.
Under arbeidet med pilotprosjektet
STRAKKS inviterte Skedsmo kommune
investorer og utbyggere med på å drøfte
disse tankene. Prosjektet har avgjort satt
spor som i dag gjør seg gjeldende både i
samarbeidsprosesser og i utviklingen av
Lillestrøm by.
– Vi ser at prosessen var godt egnet til
å åpne øyne for andre aktørers roller i
byutviklingen, og til i noen grad å styrke
forståelsen av egen rolle og behovet for
samarbeid på tvers, sier Bjørnnes.
Tenketanken Nordic City Network
(NCN) er – som navnet antyder – et
nettverk av nordiske byer. Gjennom
workshops, samarbeidsprosjekter og
kunnskapsdeling bidrar man til å sette
hverandre i stand til å møte morgendagens utfordringer. Medlemmene er dedikerte til å skape attraktive, innovative og
inkluderende byer.
Pilotprosjekt
Et av prosjektene i Nordic City Network
var STRAKKS, et treårig nærings- og byutviklingsprosjekt mellom Lillestrøm og
Aalborg (2009–2012), som ble finansiert
av EU. Målet var å prøve ut i praksis i de
to byene den tenkningen som var under
utvikling i NCN.
– Vi står overfor andre utfordringer nå
enn bare for 10–15 år siden. Urbaniseringen som vi er inne i nå, globaliseringen og vår inntreden i kunnskapssamfunnet gir bysentrum en annen rolle i
samfunnsutviklingen enn før, sier Andreas Bjørnnes, plan- og næringssjef i
Skedsmo kommune og ansvarlig for Lillestrøms deltakelse i STRAKKS.
Han mener Nordic City Networks fokus på de nordiske verdiene, som tillit og
demokrati, er viktig. Her forutsetter man
at folk samarbeider på tvers av sektorer
og på tvers av det offentlige og private,
samtidig som det er politikerne som har
lederskapet.
Mennesket i sentrum
Bjørnnes mener det haster med å omstille seg til de nye utfordringene knyttet til
globaliseringen og regioners konkurranseutfordringer .
– I dag er det klare krav til at vi utvikler
næringer med intensivt bruk av kunnskap og kvalifikasjoner på et høyt nivå.
Det meste av såkalte kunnskapsarbeidsplasser er godt tilpasset en lokalisering i
et hyggelig og menneskevennlig bymiljø,
og kan på flere måter utnytte byen omkring seg for å øke sin verdiskapning, sier
han.
Mennesker og kloke hoder står i sentrum i den nye økonomien og skaper
konkurranseevnen.
4
– Den moderne kunnskapsbyen trenger studenter, næringsliv, innovasjon og kreativitet, og en
god porsjon restaurantliv og kaffebarer – sier
Andreas Bjørnnes, plan- og næringssjef i
Skedsmo kommune
– Til tross for all moderne kommunikasjonsteknologi har kanskje aldri møter
ansikt til ansikt vært viktigere for å dyrke
innovasjon og skape konkurranseevne.
Det gjelder derfor å legge byen til rette
for menneskene, sier han.
Nye, urbane næringer
Det nye, urbane næringslivet blir definert som mindre og mellomstore bedrifter som i stor grad er avhengig av sine
nettverk. Men nettverkssamarbeidet
skifter hele tiden og utvikles og avvikles.
– Det skjer lettere i en by, der byen blir
rammen for bedriftens liv. Byen supplerer
og erstatter kontoret og bedriftene som
ramme for virksomheter i et næringsliv
Nordiske verdier
preget av nettverk, påstår Bjørnnes.
Men er næringslivet med på dette?
– Mange bedriftsledere og bedrifter er
det, selv om det i dag ikke er noen omforent eller dyp forståelse av hva som er
i ferd med å skje med byens betydning.
Det er vanskelig for den enkelte bedrift
å overskue hvilket utbytte en virksomhet
vil ha av en optimal lokalisering i byen.
Hva byen omkring, med miks av næringer, nærhet til innovasjonsmiljøer, møteplasser og forskjellig former for tilgjengelighet, vil bety for virksomhetens evne
til å utvikle produkter og tjenester. Det er
det kanskje enklere å oppfatte på et makronivå, slik NCN utvikler sine analyser,
sier Bjørnnes.
Pia Charlotte Myhre (29) har master
i familiebehandling. Nå er hun selvstendig
næringsdrivende gjennom Plan B,
hvor hun tar konsulentoppdrag
som familierådgiver.
Paul André Vetvik Killie (31) tar master i sykepleie – klinisk forskning
og fagutvikling. Nå jobber han på observasjonsposten for
akuttmedisin ved Ullevål sykehus.
Velg blant
mer enn
30 masterstudier
Magnus Wien Klæboe (31)
tok master i energi og miljø i bygg.
Nå er han seksjonsleder, og jobber
som rådgivende ingeniør med flere
av landets nye signalbygg.
Foto: Mick Tully
Lillestrøm bygger arbeidsplasser nær transportknutepunkt.
NORDIC CITY NETWORK
Nettverkets misjon er å sette mennesker,
verdier, fellesskap, velferd og demokrati
i sentrum for bykultur og byutvikling.
Målet er å utvikle de nordiske byene
til funksjonelle, attraktive, innovative,
kulturelle og konkurransedyktige bysamfunn. De norske medlemsbyene
er Kristiansand, Lillestrøm, Stavanger,
Trondheim og Tromsø.
KLAR FOR Å GJØRE EN STØRRE FORSKJELL?
Med mer utdanning åpner det seg nye muligheter i arbeidslivet,
enten du søker nye oppgaver eller dypere spesialisering. På HiOA
møter du lærere og forelesere som brenner for faget sitt, og du
kommer tett på forskningsmiljøene våre. Velger du master eller
videreutdanning hos oss, kan du studere på hel- eller deltid.
Se hvordan du tar det neste steget på hioa.no/videre
Ta en master
ved HiOA.
Søknadsfrist:
1. mars 2015
BYGULVET PÅ SUNDLAND, DRAMMEN.
ILLUSTRASJON: ALAB
OVERSIKTSBILDE FRA VEST AV SUNDLAND, DRAMMEN.
ILLUSTRASJON: ALAB
FOTOGRAF: TERJE BORUD
HALDEN BY OG STASJON.
Når man planlegger for en knutepunktutvikling ønsker man å legge sentrale byfunksjoner i gåavstand fra større stasjoner for tog, buss og bane.
på store sammenhengende landbruks- og
grøntområder rundt og mellom byene.
Transportsystemet skal binde sammen
byene og sørge for gode forbindelser til
resten av landet og til utlandet.
Klimavennlige og attraktive byer
Konkurrerer med Europa
Knutepunktutvikling
Hvorfor samarbeider 78 kommuner
og 4 fylker om dette? Osloregionen har
satt seg som mål å være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa.
Et fremtidsrettet transportsystem og attraktive byer er viktig for å nå dette målet. Ved at man konsentrerer veksten til
byer og tettsteder, er det lettere å ta vare
6
Areal- og transportutvikling er et sentralt innsatsområde for samarbeidsalliansen Osloregionen. Gjeldene strategidokument, «Samordnet areal- og
transportstrategi for Osloregionen», ble
utarbeidet i perioden 2006–07 og er nå
under revidering.
Dokumentet skal være retningsgivende både for kommunal planlegging, statlige samferdselsprioriteringer og utvikling av kollektivtilbudet i Osloregionen.
Strategien som utarbeides, legger vekt på
redusert biltrafikk og reduserte klimagassutslipp.
Ved å legge både arbeidsplasser, boliger og offentlige funksjoner i eller nært
sentrum legger vi til rette for flere kollektivreiser og mer sykling og gåing.
– Kort vei til alt er et viktig kjennetegn
ved klimavennlige byer, sier fagansvarlig
Grethe Salvesvold i Osloregionen. Hun
understreker viktigheten av at offentlige
funksjoner lokaliseres riktig. Videregående skoler, universitet/høyskoler og
sykehus bør ligge så nært sentrum som
mulig. Dette gir både liv til byen og øker
sannsynligheten for at flere reiser kollektivt. Også kommunale funksjoner som
skoler og barnehager bør ha en beliggenhet som gjør småbarnsfamiliene mindre
avhengige av bilen i hverdagen.
– Kort vei til alt er et viktig kjennetegn ved klimavennlige byer, sier fagansvarlig Grethe Salvesvold i
Osloregionen.
– Vi tar utgangspunkt i at byområdene innen en 500 meters radius fra
togstasjonen bør utvikles med høy
utnyttelse. Her går miljøhensyn og
attraktivitet hånd i hånd. Slike knutepunktområder bør utvikles med boliger, næring, service og handel. Områdene må være flerfunksjonelle for å bli
attraktive, sier Ellen Haug, prosjektsjef
i ROM Eiendom AS.
Sterkere byklynger
Byene og tettstedene i regionen har ulike kvaliteter og utfordringer. Osloregionen er opptatt av mulighetene som
ligger i å utvikle sterkere byklynger som
Mjøsbyene, Østfoldbyene, Vestfoldbye-
ne og Buskerudbyen. – Det er viktig at
disse byområdene styrker sitt tilbud av
arbeidsplasser, slik at familier med to
yrkesaktive skal synes det er attraktivt
å bo der, sier Salvesvold.
Hun mener hvert tettsted og hver by
i regionen må jobbe med å finne sin
utviklingsprofil, i lys av størrelse og
regional rolle. Stedene må dyrke sine
fortrinn, og finne rett maskevidde på
stedsutviklingen.
– Og med dagens kommunestruktur
er det ekstra viktig å planlegge på tvers
av kommunegrensene, slik at innbyggere og næringsliv opplever Osloregionen
som mest mulig funksjonell og «sømløs», sier hun.
MONOCLE OM
OSLOREGIONEN
I en spesialutgave om Osloregionen, som kom ut høsten 2014
(Oslo, a Monocle city survey), ber
Monocle verdens lesere se opp
blant annet for følgende innen design og arkitektur:
Smarte løsninger for bedre byer i Osloregionen
Vi vil ha en bærekraftig
utvikling med reduserte
klimagassutslipp, samtidig som byene i regionen
skal være attraktive for
vekst i både bosetting
og næringsliv. For mye
forlangt? Nei da. Osloregionen sier ja takk,
begge deler.
Monocle er et internasjonalt magasin som gir globale perspektiver på
politikk, næringsliv, kultur, design,
mote og livsstil. Monocle ble grunnlagt i 2007 av kanadiske Tyler Brûlé,
entreprenør og tidligere spaltist i
Financial Times.
– Arkitektur- og designhøgskolen
i Oslo, som i fjor ble rangert som
nr. 6 i Red Dot Design Ranking.
– Snøhetta. Verdensberømt arkitektkontor. For oss mest priset for
Operaen i Bjørvika.
– The Norwegian Designers Union. Populært kalt Klubben. 29
designere samler seg om felles
internasjonal profilering. Innen
mat- og matkultur gjorde spesielt
disse inntrykk på Monocle:
– Maaemo, Vulkanfisk, Hitchhiker,
Solberg & Hansen, Olympen, Ylajali og Mathallen.
Fagansvarlig Grethe Salvesvold er opptatt av mulighetene som ligger i å utvikle sterkere byklynger
utenfor Oslo. (Kilde: IN’BY AS)
ROM Eiendom AS, som eies av NSB,
engasjerer seg i utviklingen av knutepunktene langs jernbanen. De har lagt
frem sin egen strategi for utvikling av
stasjonsområder innenfor InterCity-området. Strategien har fått navnet «Det
viktige er ikke hvor toget går, men hvor
det stopper».
GENERASJON 2045
LILLESTRØM ER KÅRET TIL OSLOREGIONENS MEST ATTRAKTIVE BY
7
Foto: Sandra Pfeiffer
FOTO: TERJE BORUD
NYE BOLIGER PÅ JESSHEIM
Hele
Hele dette
dette bilaget
bilaget er
er en
en annonse
annonse utgitt
utgitt av
av Osloregionen
Osloregionen
Jobber for samme reiseløsning
i hele Osloregionen
– Kundenes behov for effektive reiser
må være i førersetet når fremtidens
kollektivtrafikk skal planlegges, sier
administrerende direktør i Ruter,
Bernt Reitan Jenssen.
Kollektivtrafikkselskapet Ruter AS er en kundedreven organisasjon som planlegger rutetilbudet ut fra
markedet og behovet til innbyggerne i Oslo og Akershus. Kundene oppfatter imidlertid ikke fylkes- og selskapsgrenser og Ruter-sjefen mener det er nødvendig
å samarbeide regionalt på tvers av grenser for å nå
visjonene og målene for fremtiden.
– Vi må se hele mobilitetsbildet i sammenheng
og sette kundenes behov i fokus slik, at vi får til et
koordinert kollektivtilbud for hele Osloregionen, sier
Reitan Jenssen.
Samspill
– Alle snakker om det, men vi gjør det
Kongsberg ønsker å ta
vertskapsrollen på alvor.
Både overfor industrien og skolene. – Derfor
jobber vi aktivt med
attraktivititet og vekst.
Alle snakker om det, men
vi gjør det, sier ordfører
Vidar Lande (Ap) i
Kongsberg kommune.
ne, attraktiv bydel. Den viktigste brikken
i arbeidet er Krona, som er Kongsbergs
nye kultur- og kunnskapssenter. Det skal
bli et anlegg for kunnskap, kultur og innovasjon og en storstue for Kongsberg og
Kongsbergregionen.
Samler kreftene
– I dag ligger kompetansen i hodene på
folk, ikke i maskinene. Hvis vi vil at folk
skal bosette seg her, må byen være attraktiv. Med Kongsbergs høyteknologiske miljø kommer arbeidskraften fra hele
verden. Det betyr at vi må ha alle typer
boliger – fra leiligheter i sentrum til villaområder med tomter og hus. Hos oss
er det i dag et overskudd av boliger, sier
ordføreren.
Nybygget skal blant annet romme Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Fagskolen
Tinius Olsen, Kongsberg Norsksenter,
folkebibliotek, høyskolebibliotek, Vitensenteret, tre kinosaler, musikkteater
(storsalen), BlackBox-teater (lillesalen),
kontorer for Kongsberg kommune og
kafé/kantine. Sommeren 2015 flytter de
første leietakerne inn.
– Vi fikk en henvendelse fra Høgskolen
i Buskerud og Vestfold, som ønsket seg
en sentrumstomt for å bli mer attraktiv.
Vi tok tak i det, og gjennom samarbeidet
med høyskolen klarte vi å bygge ut de
andre fasilitetene. Dette hadde vi aldri
klart uten samspillet med høyskolen. Kinosalene brukes for eksempel til undervisning på dagtid, forklarer ordføreren.
Fra gammel til ny bydel
Selger stolene
I snart to år har transformeringen pågått
på gamle Vestsida i byen. Her hadde butikker begynt å stenge, og det var lite folk
i gatene. Nå skal området bli en moder-
8
Næringslivet i kommunen har bidratt
med millionbeløp til teknisk utstyr i musikkteateret. Kulturarbeiderne har til og
med gått i gang med å selge stolene i sa-
len. Her vil man ha penger til det beste.
– Vi fikk aldri Rikskonsertene eller
Riksteateret til å komme til oss. Med 25
millioner investert i det nyeste av utstyr,
regner vi med at de kommer. Musikkteateret skal jo også gjenspeile byen som
teknologisk fremragende, sier Lande.
Samspill gir innovasjon
Når Krona står ferdig, har byen fått 24
500 nye kvadratmeter til kunnskap og
kultur. Det skal også legges til rette for
lokaler for innovasjonsvirksomheter og
gründere og FoU-virksomhet for høyskolen. Det er et mål å knytte undervis-
ningen tettere til teknologiindustrien på
Kongsberg.
– Krona skal derfor være et sambruksbygg der flere deler på å bruke verktsteder og laboratorier, på samme måte som
auditoriene blir kinosaler. Vi tror dette
etter hvert gjør bydelen attraktiv for ny
næringsutvikling, som kreative næringer, innovasjonsbedrifter og tjenesteytende næringer. Kommunen ønsker at
det blir etablert studentboliger i bydelen, sier kommuneplanlegger Ingebjørg
Trandum.
Når bygget er ferdig, vil det romme
3700 daglige brukere.
Foto: Fredrik Solstad
Kongsberg ble kåret til Norges mest attraktive sted i 2014 (Statens pris). – Når vi nå bygger nytt og stort, må det skje i samspill med vår historie og vår gamle arkitektur, sier ordfører Vidar Lande i Kongsberg.
Det er et klart politisk mål at trafikkveksten som
kommer med økt befolkning i regionen, skal tas av
kollektivreisende, gående og syklende.
– For å ta trafikkveksten i samsvar med nasjonale
og regionale mål må man ikke bare se på det kollektive, men også se dette i sammenheng med bilens rolle
og bedre sammenheng for gående og syklende, sier
Bernt Reitan Jenssen.
Sømløse reiser
Tankene om et felles tilbud til reisende også utenfor
Oslo og Akershus er allerede kommet langt på vei.
Gjennom samarbeidet «Sømløst i sør» ønsker Ruter,
NSB og Østfold fylkeskommune å gjøre reisen mellom Østfold, Akershus og Oslo enklere, enten man
bruker buss eller tog. Målet er å forbedre samordningen for reisende slik at tilbudet blir så sømløst som
mulig og et reelt alternativ til bilen.
– I dette prosjektet har vi gått ned i detaljene og
sett på hvordan vi kan bryte grensene mellom ulike
transportaktører og forvaltningsenheter. Poenget er at
disse aktørene ikke skal konkurrere, men heller utfylle hverandre for å gi et best mulig tilbud til kundene,
sier Bernt Reitan Jenssen.
Felles billettløsning
Prosjektet anbefaler at de tre aktørene tar felles ansvar for kundene hele veien, både før, under og etter
reisen. Dette gjelder informasjon, billetter, priser, korrespondanser og avvikshåndtering.
I løpet av 2015 skal prosjektet se på midlertidige
løsninger for å øke kapasiteten frem til åpningen av
Follobanen. I 2016 håper man å ha på plass en felles betalingsløsning for hele regionen som gjør at du
kan reise fra Aremark i sør til Vollen i vest på samme
billett.
Billett med to trykk
En viktig brikke i jobben for en felles billettløsning
og ruteplanlegging er smarttelefonen som snart “alle”
har. Ruter har hatt suksess med sin billett-app og har
siden lanseringen på tampen av 2012 omsatt for mer
enn én milliard kroner.
Appen står nå for 28 prosent av billettsalget til kollektivtrafikkselskapet, og andelen er voksende. Billettsalg på mobiltelefon er et svært kostnadseffektivt
system, som gjør at Ruter kan gjøre kollektivtrafikken
enda mer attraktiv for de reisende.
– Skal vi lykkes, må vi vinne kundene. Ruter står for
innovasjon i teknologiske sammenhenger med sømløse reisekjeder. Teknologien muliggjør det meste, digitale tjenester skal gjøre det mer behagelig og attraktivt å reise med Ruter. Jeg ser for eksempel for meg at
pendlere blir vekket automatisk av sin egen mobil når
de nærmer seg holdeplassen sin, sier Reitan Jenssen.
Behov for investeringer
Befolkningen i Oslo og Akershus vokser raskt, og kapasiteten på kollektivtransporten er ikke god nok for
å ta unna trafikkveksten. Store prosjekter er under
planlegging, som Fornebubanen, trikkefornyelse og
nye tunneler under Oslo.
Behovet for investeringer i infrastruktur er stort.
Beregninger viser et investeringsbehov på nærmere
30 milliarder kroner for å oppnå målet om at kollektivtrafikken, sammen med sykkel og gange, skal ta
trafikkveksten som kommer med befolkningsveksten
i regionen de neste ti årene.
– T-banetunnelen gjennom Oslo er snart maksimalt
utnyttet, og bussene står i de samme køene som bilene.
Vi må raskt få på plass planer for de store investeringene som må til for at kollektivtrafikken skal holde tritt
med befolkningsveksten, sier Reitan Jenssen.
OM RUTER
• Ruter As er administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, som planlegger,
bestiller og markedsfører kollektivtrafikktilbudet.
• Aksjonærene er Oslo kommune (60 %) og Akershus
fylkeskommune (40 %), og Ruter er deres
kompetanseorgan for kollektivtrafikk.
• 315 millioner påstigninger fordelt på
4,2 millioner avganger i 2013.
• Omsatte i 2013 for 6,2 milliarder
kroner.
Når Krona står ferdig har Kongsberg fått 24 500 nye kvadratmetere til kunnskap og kultur.
5
9
HVA ER INTERCITY?
Intercity-strekningene er definert som jernbanen mellom Oslo og Lillehammer, Halden og
Skien, og inkluderer strekninger som ikke er bygd, eller som er under bygging. Nasjonal
transportplan 2014–23 legger opp til at InterCity-strekningene mellom Oslo og Hamar,
Tønsberg og Seut ved Fredrikstad skal være ferdig utbygd innen 2024 (fase 1). Utbyggingen skal videreføres til Lillehammer, Skien og Halden i 2030 (fase 2). Utbygging av
Ringeriksbanen fra Sandvika til Hønefoss inngår også i InterCity-satsingen.
Lillehammer
Hjertelig
velkommen
Moelv
Brumunddal
Hamar
Stange
Tangen
Foto: JHStudios
Eidsvoll
Ferskvann • Foto: Ferskvann
De neste årene kommer flere tusen til å flytte
fra Oslo og Akershus til Hamarregionen:
Gardermoen
Lillestrøm
Lysaker
OSLO S
Sandvika
Asker
Drammen
Ski
Sande
Holmestrand
Skoppum
Moss
Rygge
Råde
Sarpsborg
Tønsberg
Det nye Stortorget i Hamar er en av flere møteplasser i byen med rom for aktivitet.
Utbyggingen av InterCity-strekningene
vil gjøre det lettere for folk å bo og arbeide i ulike deler av regionen. Det gir
muligheter for by- og tettstedsutvikling
der togene stopper. Velfungerende knutepunkt langs strekningene skal også avlaste Oslo-området.
Men hvor vil folk velge å bo?
– De byene og tettstedene mange vel-
10
FOTO: ROM EIENDOM
– De byene og tettstedene mange velger å flytte
til, vil få størst mulighet for vekst, sier prosjektsjef Ellen Haug i ROM Eiendom AS.
ger å flytte til, vil få størst mulighet for
vekst. Dette er utgangspunktet for ROM
Eiendoms vurdering av attraktivitet
for knutepunktutvikling rundt InterCity-stasjonene, sier prosjektsjef Ellen
Haug i ROM Eiendom AS.
Vurderingen er basert på et sett av
kriterier: togtilbudet med reisetid og
frekvens til Oslo, størrelsen på byene og
tettstedene, levekår, dagens boligpriser
og hvilke bykvaliteter områdene har.
Best ut kommer Lillestrøm, Ski, Moss,
Lysaker, Sandvika, Asker og Drammen.
Alle disse stedene ligger nær Oslo og er
– eller vil bli – en del av Oslos naturlige
pendleromland. Dette er steder som drar
nytte av blant annet kulturtilbudet og arbeidsmarkedet i Oslo.
Når InterCity-strekningene blir bygget
ut, vil blant andre Hamar, Tønsberg og
Fredrikstad komme innenfor den magiske grensen på 1 times pendlertid til Oslo.
– Disse byene er middels store, de har
fine bykvaliteter, og de er mindre avhengig av Oslo enn andre steder. På litt sikt
tror vi det vil være veldig attraktivt å utvikle knutepunktene i disse byene også,
sier Ellen Haug.
Torp
Halden
Sandefjord
Porsgrunn
Larvik
Illustrasjon: Kristine Vintervold. Kart: Jernbaneverket
InterCity skal bidra til byutvikling
Osloregionen vokser
raskest i Europa, med
en forventning om
700 000 nye innbyggere
innen 2040. Dette krever
bærekraftige transportløsninger som kan skape
et sammenhengende
bo- og arbeidsmarked
i regionen.
Fredrikstad
Stokke
Skien
Satser på knutepunkt
Med utbygging av InterCity vil turen
fra Hamar til Oslo reduseres fra 1,5
time til 55 minutter. En utvikling av
jernbanen med dobbeltspor vil ha mye
å si for attraktiviteten både for bolig- og
næringsutvikling, tror Hamarregionen
Utvikling.
– Vi forventer da å kunne betrakte
Hamarregionen (kommunene Hamar,
Stange, Løten og Ringsaker) og etter
hvert hele Mjøsregionen som en del av
det integrerte bo- og arbeidsmarkedet
i hovedstadregionen. For å hente ut
vekstkraften må vi lykkes med samkjøringen av planprosessene våre med
Jernbaneverket og Statens vegvesen,
spesielt på stasjonsknutepunkt som
Tangen, Stange, Hamar og Brummundal, sier Svein Frydenlund, daglig leder
for Hamarregionen Utvikling.
Som nyinnmeldt i samarbeidsalliansen Osloregionen har Hamarregionen
store forventninger til økt samhandling, både med nabokommuner og
aktørene i samarbeidsalliansen.
– Som motor for veksten i Innlandet
er Hamarregionen forberedt på å ta en
del av veksten, sier Svein Frydenlund.
Kompetent arbeidskraft
Med over 90 000 innbyggere og 42 000
arbeidsplasser i regionen, og 1000 nye
arbeidsplasser de siste 3 årene, ligger
Hamarregionen godt an sett i et innlandsperspektiv. Men sammenliknet
med de største kommunene rundt
Oslo er veksten middels.
– En vesentlig styrke hos oss er en
balansert vekst både i arbeidsplasser
og befolkning. Vi har en bred næringsstruktur med flere kompetansemiljøer innen forretningsmessig
tjenesteyting, finans, bioøkonomi/
bioteknologi, spillutvikling og reiseliv. Samtidig er Hamar hovedstad
for fylket og regionen, med mange
arbeidsplasser knyttet til offentlig
tjenesteproduksjon. Det er nok bare
Kongsberg, utenfor Oslo og Akershus,
som har en befolkning med høyere utdanning enn befolkningen i Hamar,
sier Frydenlund.
innflytterservice.no
11
FOTO: ROM EIENDOM
KVU OSLO-NAVET KORT FORTALT
Veksten i persontransport i Osloregionen skal håndteres med kollektivtransport, sykkel og gange.
Skal løse opp «osloproppen»
Nåløyet gjennom Oslo skal utbedres. Kanskje med ny jernbanetunnel eller ny
T-banetunnel, eller begge deler. Eller helt andre løsninger. Målet er å sikre
fremkommeligheten i og gjennom Oslo. En gang i fremtiden.
– Oslotunnelen er en utfordring, og det betyr
mye for hele Østlandsområdet at den fungerer
som den skal, sier ordfører Einar Madsen (Ap)
i Eidsvoll.
Med en reisetid på kun litt over en halvtime har kommunen svært mange pendlere til
hovedstaden.
– Eidsvoll Verk opplever en sterk befolkningsvekst, og kommunen som helhet har
merket en økende interesse fra næringslivet,
som vi håper skal vokse ytterligere. Da må
vi ha en flyt gjennom Oslo som fungerer, sier
Madsen.
Da NSB endret direkteforbindelsen fra Follo til Oslo og satte inn buss for tog på deler av
strekningen, falt ikke løsningen i smak verken
hos lokalpolitikere eller pendlerforeninger.
– Det er håpløst dersom man mener alvor
12
med at Osloregionen er én arbeidsregion. Man
blir helt avskåret om man ikke bytter jobb eller flytter. Vi ønsker at våre innbyggere skal ha
tilgang til hele – ikke bare halve – regionen.
Bor du på Greverud eller Langhus, må du bytte tre ganger for å komme deg på jobb dersom
du skal passere Oslo hver morgen. Oslonavet
må snart fungere, sier ordfører Ildri Eidem
Løvaas (H) i Oppegård kommune.
Forventer tredobling
Også for Oslos egen befolkning begynner det
å haste.
– I følge Nasjonal transportplan skal all
vekst i persontransport i landets største byområder tas med kollektivtransport, sykkel
og gange. Det begynner å bli fullt på trikkene
og bussene også i sentrum, så en ny løsning
haster, sier Guri Melby, byråd for miljø og
samferdsel i Oslo.
Hun mener Oslos ambisiøse klimamål,
med en halvering av klimagassutslippene
innen 2030, er en viktig grunn til å få arbeidet
videre.
– Foreløpig er Oslo blant de beste i Europa
på å reise kollektivt. I 2013 hadde vi 300 millioner kollektivreiser i Oslo og Akershus til
sammen. Men med den ventede befolkningsveksten vil tre ganger så mange reise kollektivt i 2050. Da er det nok lurt å ta den veksten
under bakken og unngå mer trafikk i gatene i
sentrum, sier hun.
Færre biler i sentrum
Konseptvalgutredningen for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo (KVU
Oslo-Navet) er en felles utredning for
Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter AS. KVU-en skal leveres 1. mai i år.
Prosjektgruppen har arbeidet frem en
lang rekke konsepter og enkeltløsninger, som innbefatter jernbane, T-bane,
kollektive løsninger på gateplan samt gatebruk for syklende og gående. Primært
jobber man med løsninger innenfor Ring
3, men dette får konsekvenser for hele
Østlandsområdet. Influensområdet er 1
time med tog ut av Oslo i alle retninger.
Også parkeringen i sentrum skal under lupen. Gjennom høsten og vinteren
har 900 enkeltideer og innspill blitt til
rundt 17 konsepter. Disse har nå blitt silt
ned til fire kandidater, som blir bearbeidet og formet videre. Til slutt skal utredningen stå igjen med ett hovedkonsept
som beskriver en helhetlig løsning for
alle kollektivtransportformer.
– Når vi sier at vi skal ta all vekst i persontrafikken med kollektivtransport,
sykkel og gange, har vi satt en strek ved
JERNBANEVERKET, Statens vegvesen og Ruter AS samarbeider om en
konseptvalgutredning for en helhetlig løsning for økt transportkapasitet
inn mot og gjennom Oslo. Utredningen har fått navnet KVU Oslo-Navet.
De tre virksomhetene har alle representanter i KVU-staben, styringsgruppen og prosjekteiergruppen for
utredningen. I tillegg er det hyret
inn konsulenter: Norconsult med
samarbeidspartene gjennomfører
konseptutvalgsutredningen,
AasJakobsen gjennomfører grunnlag for
teknisk-økonomisk plan, og Metier
gjør usikkerhetsanalyse. Oppdragsgiverne er Samferdselsdepartementet, Oslo kommune og Akershus
fylkeskommune.
Bakgrunnen er at Østlandsområdet står overfor en stor vekst i
befolkningen og en enda større trafikkvekst. KVU-en skal derfor belyse
hva slags kollektivt transporttilbud
som må utvikles for at det overordnede politiske målet om at veksten
i persontransport skal skje med kol-
lektivtransport, sykkel og gåing, kan
innfris. KVU-arbeidet munner ut i
en anbefaling som skal overleveres
oppdragsgiverne 1. mai i år. Det er
tenkt at anbefalingen skal kunne bli
en del av planene i neste Nasjonal
transportplan (2018–2027).
HVA SKJER MENS
VI VENTER?
FRA 2013–2016 skal det i følge
Jernbaneverket uansett bli en økning i antallet togavganger på en
rekke strekninger samt økt utnyttelse av den eksisterende tunnelen
gjennom Oslo. Dette blir mulig med
kapasitetsøkende tiltak i Oslotunnelen og nye vendeanlegg for tog flere
steder. Med disse økte avgangene vil
grensen for hvor mye trafikk dagens
tunnel kan ta unna, være nådd.
mengden biltrafikk i sentrum slik den
var i 2014. For at personbiltrafikken ikke
skal fortsette å øke, må vi nok stille oss
spørsmålet om det bør bli færre parkeringsplasser i sentrum, som et suplement
til et tilrettelagt og konkurransedyktig
kollektivtrafikksystem, sier kommunikasjonsrådgiver Hedda Klemetzen i
KVU Oslo-Navet.
Hva skjer med godstrafikken?
Jo da, den er med i vurderingen.
– Vi skal belyse om godstog kan bruke en eventuell ny jernbanetunnel, og
hvordan man skal ta hensyn til farlig
gods. Vi skal også se på hvordan gods- og
persontransport kan spille sammen i det
systemet vi har i dag. Kanskje finnes det
noen nye løsninger som utnytter dagens
kapasitet bedre. Næringstranport på vei
skal vi også se på. Det skal være plass til
alle, og fremkommeligheten skal ikke bli
dårligere for noen. Men gods er nok ikke
hovedoppgaven vår, sier Klemetzen.
MOSS TOGSTASJON
ØSTFOLDBANEN MÅ VENTE
Fra 14. desember 2014 tillot Jernbaneverket 100 flere tog gjennom Oslotunnelen per døgnet. Til sommeren blir det plass til ytterligere 40. Dette kommer spesielt reisende mellom Drammen og Eidsvoll til gode. Ingen av de nye
togene kommer på Østfoldbanen. Pendlerne her må vente på den nye Follobanen, som skal være klar i 2021.
(Aftenposten 7.12.2014).
13
Illustrasjoner: Arild Sæther
Akershusregionen
Med sine 22 kommuner omkranser Akershus fylke hovedstaden og utgjør en viktig del av det sentrale
Østlandet. Og selv om fylket bare dekker 1,5 prosent av landets flateinnhold, bor 11 prosent av Norges
befolkning – 573 326 innbyggere i 2013 – i Akershus.
Vekst og utvikling innen de
avanserte teknologimiljøene
i blant annet Lillestrøm og Ås
er viktige for forsknings- og
næringsutvikling. Det skal
skapes mellom 8000 og
9000 nye arbeidsplasser
årlig i regionen.
I årene som kommer, vil befolkningstallet øke markant i Oslo og Akershus. For å møte de utfordringene det fører
med seg, vil det bli satset sterkt på utvikling av fylkets regionbyer: Lillestrøm, Sandvika, Ski, Ås og Jessheim.
I årene fremover satses det på større og flere videregående skoler, mer kollektivtrafikk og gang- og sykkelveier.
Les mer om hva fylkeskommunen gjør for innbyggerne, på – www.akershus.no
Foto: Jan Lillehamre
I følge Einar Spurkeland i Schenker kommer så mye som 70 prosent av handelsvarene som brukes i Norge, fra utlandet. Mesteparten fraktes gjennom Oslo.
Gjør noe godt for barna dine – Ha Marka utenfor hagegjerdet og tilgang
la dem vokse opp på Hadeland. til et bredt utvalg fritidsaktiviteter.
– Pengene kommer for sent
Gjør boligdrømmen til virkelighet. Her finner
du eneboliger og rekkehus du har råd til.
SE FILM: https://
www.youtube.com/
watch?v=9791mc8Dt_k
KVU Oslo-Navet skal bedre fremkommeligheten i og gjennom Oslo. Men for
godstransporten går utviklingen foreløpig feil vei, og pengene kommer for sent,
mener transportselskapet DB Schenker Norge.
I følge Schenker kommer så mye som
70 prosent av handelsvarene som brukes
i Norge, fra utlandet. Mesteparten fraktes gjennom Oslo.
– Når den sentrale godsterminalen på
Alnabru er sprengt, må man finne andre
steder å håndtere godset. Nye terminaler
bygges langs hovedveiene og resulterer i
14
Vil helst bruke bane
DB Schenker Norge eies av Deutsche
Bahn og har som policy å bruke jernbane mest mulig.
– Men det fungerer dårlig i Norge,
fordi jernbanen er svært uforutsigbar. I
2013 sto for eksempel Dovrebanen i 40
dager. I 2012 var det 50 dager. Hvis vi
skal få utenlandske trailere bort fra norske veier, må jernbanenett og terminaler
være åpne 24 timer 7 dager i uken og vi
må prioritere gods på bane – og det må
skje nå, sier Spurkeland.
Lykkes via Sverige
DB Schenker Norge har på eget initiativ
flyttet så mye som 14 000 vogntog med
30 000 kontainere i året over på bane, via
Sverige. 1000 tonn fraktes på tog fra Oslo
til Narvik åtte ganger i uken. Fra 2011 til
2013 har Schenker doblet godsvolumene
på denne strekningen med tog.
– I Sverige har vi fått bedre prioritering av godstogene, selv om det der
også er store utfordringer med infrastrukturen. Våre tog prioriteres dersom
det blir konflikt med lokale persontog.
Her i Norge har vi foreløpig bare fått
mange festtaler, og venter fortsatt på
at statsråden skal sette ned grunnsteinen for nye Alnabru godsterminal,
sier Spurkeland.
Fritt, trygt og grønt – tett på Oslo
Nyt landlige aktiviteter – og samtidig ha
storbylivets tilbud innenfor rekkevidde.
Hadeland – et knutepunkt
30 minutter til Gardermoen og Hønefoss.
50 minutter til Oslo og Gjøvik.
Kollektivt: Gjøvikbanen har timeavganger, sitteplass
til alle og meget god kundetilfredshet!
På Hadeland er det ca. 11 000 lokale arbeidsplasser
og ca. 3000 som pendler til jobber i Oslo og omegn.
ALLE FOTO: REGIONRÅDET FOR HADELAND
Alnabru er sprengt
en betydelig økning av lastebiler frem og
tilbake mellom terminalene og gjennom
Oslo. Nå er det foreslått tre milliarder i
NTP til utbygging av Alnabru godsterminal i 2020–2023, men terminalen er jo
allerede i dag utgått på dato, sier Spurkeland.
Foto: Schenker
– Før gikk de varene som skulle til Vestlandet, først til Alnabru med bil, og ble
så fraktet videre med tog. Nå kjører
utenlandske biler i stedet helt frem til
kunden, på grunn av for dårlig punktlighet som følge av gammel infrastruktur på banenettet i Norge. Hvis vi ikke
snart gjør noe – etter 50 års forfall – vil
banene rundt Oslo ramle sammen, sier
kommunikasjonssjef Einar Spurkeland i
DB Schenker Norge.
Les mer om spennende muligheter i Hadelandsregionen her: www.regionhadeland.no • www.ledigtomt.no • www.facebook.com/regionhadeland
15
FRITTGÅENDE: På Øverland får hønene spankulere ute
på gressbakken og oppføre seg på høners vis.
Kathrin Aslaksby leverer halvfast hvitost fra
Olestølen til gårdsbutikken på Øverland.
Bønder i byen
Rita stikker også innom gårdsbutikken for å handle andre varer.
– Som regel handler jeg smør og egg,
men i dag ble det pølser, sier hun.
Det er flere enn byfolk i Osloregionen
som har fått øynene opp for den nye trenden.
– Dette har fått en eksplosiv start i hele
den vestlige verden nå. I Brooklyn har
folk begynt med takhager. Mat og drikke er de to viktigste bestanddelene i livet
vårt. Nå ser vi at de store matleverandørene begynner å ta etter, sier Einar Holhte, spesialrådgiver innenfor kultur, næring og internasjonal kommunikasjon i
Oslo Business Region
På Øverland får du være bonde selv om du bor i byen, med tilgang til sesongens
godsaker fra fjøs og jorder. Jentene som jobber her, kaller maten knuskren.
– Vi startet opp fordi vi ville ha denne
maten selv. Mange byfolk er opptatt
av dyrevelferd og ren mat, sier daglig
leder Marianne Røed i Duggurd.
Den tidligere vegetarianeren vil
bare spise kjøtt fra dyr hun vet har
hatt det godt mens de levde. Så selv
om produktene fra Duggurd som
regel er økologiske, er sporbarhet og
kunnskap om driften hos leverandørene viktigst.
16
Renere mat
Selv på en regnfylt torsdag formiddag
kommer folk innom gårdsbutikken på
Øverland gård i Bærum. Med en frysekontainer, en kjølekontainer og et
partytelt har jentene i Duggurd åpnet
gårdsbutikk side om side med andelsjordbruket.
Marius Eide fra St. Hanshaugen i
Oslo er kommet for å handle stølsmorr.
– Vi vil ha sunn og god mat, uten
Alle foto: Marianne Otterdahl Jensen
antibiotika, sprøytemidler og annet
tull. Man sier jo at næringsinnholdet
er det samme i vanlig som i økologisk
mat, men man sier ingenting om at den
er like ren, sier han.
Marius deltar også i kjøttabonnementet og får tre kilo økologisk kjøttdeig levert på døren én gang i måneden.
I alt 250 abonnenter i Osloregionen, fra
Lillestrøm til Drammen, står på utkjøringslisten til Duggurd. Byleiligheter
Sporbarhet og innsyn
med små frysere tar ikke lett imot en
halv gris og en halv elg av gangen.
Større trend
Kooperativer og andelslag blir stadig
mer populært. Byfolk setter seg på ventelister for å få grave opp gulrøtter av
jorden. Rita Amundsen er med i andelslandbruket på gården på niende året.
– Det er bare fantastisk å få friske
grønnsaker rett opp fra jorden, sier hun.
TOK GREP: Arkitekten fra Bærum ønsket seg
ren mat og dyrevennlige bønder. Derfor startet
Marianne Røed gårdsbutikken Duggurd. – Folk
vil vite hvor maten kommer fra, og hvordan
dyrene har det før de blir spist, sier den tidligere
vegetarianeren.
At byfolk vil føle nærhet til matproduksjonen, sier noe om behovet for det ekte,
mener Einar Holhte.
– Man vil føle at man er en del av den
riktige, kortreiste og rene verdikjeden,
i opposisjon til det samfunnet som har
utviklet en ekstrem markedskapitalisme. Dyrevelferd og giftfri mat er viktig,
men det er også matindustriens negative
fotavtrykk internasjonalt. Gjennomsik-
tighet i produksjonsprosessene er blitt
viktigere, og det kommer også innenfor
klær og sko. Mange vil ha kvalitet fra en
bærekraftig produksjon og er lei av bruk
og kast. Kanskje får vi etter hvert en revitalisering av små håndverksbedrifter, sier
Einar Holhte.
Byttet beite
På Øverland fortsetter kunder og leverandører å stikke innom i øsregnet. Kathrin Aslaksby kommer innom
med upasteurisert geitost fra Olestølen mikroysteri. Kjørekaren fra Jøndal
gårdsbakeri er innom med økologiske
surdeigsbrød. I frysekontaineren kan
folk blant annet forsyne seg med økologisk storfekjøtt fra Heinrich Jung i Solør.
Diplomingeniøren fra Tyskland lar oksene få leve i tre år før de slaktes, mot normalt 12–18 måneder. Det skal visstnok
ha noe å si for smaken.
Innenfor låvedøren har den tidligere
arkitekten fra Bærum sitt provisoriske
kontor. Marianne Røed ble lettere omskolert på nettkurset Gründertrening
med fjellflyt.no, parallelt med at hun åpnet gårdsbutikken Duggurd i april 2013
sammen med Ingerlise Wingaard og Vibeke Michelsen. På det meste har jentene
hatt 25 000 kroner i dagsomsetning på en
god helgedag. Abonnementsordningen
for økologisk kjøtt og vilt startet de opp i
det små den påfølgende høsten, og de har
mottatt støtte fra Statens landbruksforvaltning.
Stoler på fremtiden
Likevel har de hatt sine utfordringer.
– Det har vært lange perioder uten
lønn – og uten egnede lokaler. I banken
så de rart på oss da vi sa vi ikke hadde
egenkapital, og de ba oss komme tilbake om et års tid. Men vi stoler på at det
fungerer på sikt. Hittil har kostnadene
begrenset seg til leie av kjølekontainere
og strøm og konsulenttimer til eksperter
på blant annet matsikkerhet og regnskap,
sier Marianne Røed.
Hun tenker allerede fremover.
– Om få år har vi en ordentlig butikk
med varme (!), der vi kan servere litt mat.
Vi har et stort fryselager og et par tusen
abonnenter på kjøttleveringen. Og så har
vi kontakt med en restaurant som baserer menyen sin på våre råvarer, sier hun.
17
Selv om vi kanskje må takke både svensker og dansker for å ha banet vei, er vi i
ferd med å sette egne spor der ute.
FOTO: XXXXXX
Fuglen
Foto: Magne Risnes
I dag får man ikke bare servert kaffe i kaffebutikken. Halvor Digernes er barsjef og medeier hos Fuglen.
En av entusiastene for eksport av det norske er eier av kaffebaren Fuglen i Oslo.
I 2008 kjøpte Einar Kleppe Holthe og
Peppe Trulsen kaffebutikken Kaffefuglen,
som var en av Oslos eldste kaffebutikker.
Lokalet, med intakt interiør fra 1963, sto i
fare for å bli revet. De nye eierne omgjorde
butikken til kaffebar og bruktbutikk for
norske designperler og kalte den Fuglen.
I dag huser lokalene også en cocktailbar.
– Oslos kaffekultur er verdenskjent.
Skal du drikke god kaffe, drar du til Oslo.
Koble av eller koble på
Flytt til Sør-Odal – kun 1 time fra Oslo
Interiøret i Fuglen i Oslo er et eksempel på hva som er på moten akkurat nå. Nordisk design fra 50- og 60-tallet slår an internasjonalt.
Einar Kleppe Holthe på bildet til høyre er gründer og medeier.
Norske verdier
– Den skandinaviske samfunnsmodellen, med nærhet til naturen og det
ekte, er kommet på moten. Selv The
Economist er opptatt av dette, sier
Einar Holthe. Han mener potensialet
er spesielt stort i Osloregionen for eksport av det norske.
– Her ligger naturen på dørstokken
– det er kort vei mellom byer, sjø, land
og fjell. Vi har en høyt utdannet befolkning og et innovativt næringsliv,
sier han.
Han hevder norske verdier blir mottatt som en nyoppdaget skattkiste i
utlandet.
– Skandinavisk design fra midten
av 1900-tallet (mid-century design)
blir regnet som det ypperste innen
design, og nå kommer vi med et
helt nytt land inn i dette som før var
dominert av Sverige og Danmark.
Vi har fått en enorm respons, forteller han.
Mote med moderasjon
Holthe mener det er typisk norsk å
hylle ideen om demokrati og likhet.
– Vi er frie og nysgjerrige, men
også klare for dugnader. Vi hyller
uselvisk moderasjon. Det er slike
verdier vi bør ivareta og la skinne
som et eksempel for resten av verden, mener han.
Uttalelsen stemmer overens med
måten det norske folk blir beskrevet
på i flere artikler i the Economist.
I en av artiklene, «The rich cousin»
(The Economist 2. februar 2013), blir
Norge beskrevet som et land med de
best betalte arbeiderne og de dårligst
betalte lederne. Oljen ser ikke ut til
å ha forandret den norske kulturen
på samme måte som i andre oljenasjoner, skriver The Economist.
q
RANGERING AV
GLOBALE BYER
OSLO BLE I 2013 rangert som den tredje beste byen
i verden når det gjelder økonomisk og kulturell utvikling, i prosjektet Ranking Global Cities. Rangeringen ble foretatt av internasjonalt anerkjente Martin
Prosperity Institute, som er en del av University
of Torontos Rothman School of Management. Kriteriene som ble lagt til grunn for rangeringen, var
tilgangen til talenter, teknologi, toleranse og kvaliteten på mulige lokasjoner (plass). 61 byer fra hele
verden var med i undersøkelsen.
(Oslo Business Region).
Sør-Odal
Oslo Lufthavn
1 time
SENTRALT: Det er kort vei til både Oslo,
Hamar, Kongsvinger og Sverige. Med nærhet til Oslo Lufthavn og togavganger hver
time til hovedstaden. En ny motorvei mellom Kløfta og Skarnes er under utbygging.
BARNA I FOKUS: Derfor tilbyr vi
10-timers åpningstid i alle våre
barnehager. Vi tror på moderne læring.
Fra høsten 2015 har alle elever fra
5.–10. trinn egen iPad.
SPENNENDE BOFORMER: Drømmer du
om eplehage? Her har vi plass til flere.
Vi har topp moderne boligområder og
rimelige tomter til næring.
«Sør-Odal har en unik beliggenhet i Oslo-området. Her er det åpent, rolig
og landlig, samtidig som det pulserende livet i Osloregionen bare er en
time unna. I Sør-Odal står vi sammen for å gjøre kommunen til et godt
sted å bo, jobbe og utvikle seg. Velkommen til oss!»
Ordfører Anne-Mette Øvrum
www.sor-odal.kommune.no • www.vierodalen.no
Følg oss på Facebook
Foto: Michal Tyrkiel
XXXXXX Xxxxxxxx
Det sier de selv i New York Times,
som også vurderer norsk eplemost på
samme måte som god vin, sier Einar
Holthe. Han er hentet inn som spesialrådgiver innen kultur, næring og
internasjonal kommunikasjon til Oslo
Business Region.
Fuglen og menneskene bak befinner
seg i dag helt i front innen eksport av
norsk design til utlandet. I dag har Fuglen filialer i Tokyo og New York, med
20 millioner kroner i omsetning.
Foto: Fuglen
Norsk design, norske
tradisjoner og norske
verdier er på full fart ut
i verden. Godt hjulpet av
Lilyhammer, Arne og
Carlos, Voss vann, Moods
of Norway og … kaffe.
Foto: Ingar Næss
Typisk norsk
ANNONSE
ANNONSE
Mer kollektivtrafikk for pengene!
For konsernsjef Cato Hellesjø og resten av Sporveien er oppdraget klart. Det gjelder å levere mest mulig
kollektivtrafikk for pengene. Da prosjektet «Best 2015» ble startet opp i 2010, var det ambisiøse målet å effektivisere
virksomheten med 400 millioner kroner – eller to millioner i uken. Fire år ut i prosjektet er målet innen rekkevidde.
– Sporveien har gått fra å være en bad guy til å bli et
forbilde for andre, og det er vi utrolig stolte av, sier
Hellesjø.
I dag transporterer Sporveien betydelig flere passasjerer med det samme antallet vogner og togsett, blant
annet ved at frekvensen er blitt økt markant på både
T-bane og trikk. – Konseptet «rullende fortau» med
trikkeavganger hvert femte minutt – noen steder enda
oftere – er en stor suksess. Publikum behøver ikke
lenger å holde seg oppdatert på rutetider. Nå kommer det alltid en trikk, sier Hellesjø. Resultatet var
en økning fra 30 millioner reisende i 2004 til dagens
50 millioner bare på trikken. – Og det er med de samme 72 trikkene vi har hatt hele tiden, understreker
han. – Dette er et godt eksempel på effektivisering
som monner, opp 70 prosent på ti år.
Konstant utvikling
Sporveien er landets største leverandør av kollektivtrafikk og frakter årlig over 200 millioner passasjerer.
I tillegg forvalter og vedlikeholder selskapet den skinnegående infrastrukturen, vognparken av trikker
og T-baner, stasjoner, bussanlegg og eiendom
knyttet til kollektivtrafikken i Osloregionen.
I en region med sterkt økende befolkning og
et uttalt politisk mål om at veksten i transporten skal tas unna av kollektivtrafikk, betyr det
stadig fornyelse og utvikling.
– Vi er en viktig faktor i den regionale
utviklingen, og det er en oppgave vi tar svært
alvorlig, fastslår Hellesjø.
Den nye Kolsåsbanen ble
åpnet høsten 2014, og neste etappe er åpningen av
Lørenbanen i april 2016.
Da vil østlige T-baner for
første gang kunne bevege
seg fra øst til vest uten å
ta veien gjennom Fellestunellen, noe som vil øke
kapasiteten ytterligere.
– Det er viktig å få opp
kapasiteten i Fellestunellen mellom Majorstuen og
Tøyen. Vi kjører i dag 28 togsett per time hver vei,
og vi har identifisert potensialet til å øke dette til 32
med eksisterende signalsystem. Med Lørenbanen og
Lørentunellen vil vi kunne øke med ytterligere fire.
Det er en betydelig kapasitetsøkning.
Kolsås- og Lørenbanen er også viktige som svennestykker foran det som blir de neste årenes store kraftprøve innen kollektivutbygging i hovedstadsområdet.
Fornebubanen fra Majorstuen til Fornebu vil bli syv
ganger så lang som Lørenbanen, og Sporveien forbereder seg på oppgaven som byggherre for utbyggingen.
– Det blir den største oppgaven vi har påtatt oss på
svært lenge. Nå venter vi først og fremst på politiske
vedtak og er klare til å stikke spaden i jorden.
Parallelt med utbyggingen av Fornebubanen planlegger Sporveien også en storstilt knutepunktutvikling av området rundt Majorstuen stasjon. Allerede
våren 2015 vil lagring av togsett flyttes fra Majorstuen
til Avløs-basen i Bærum. Totalt vil arealene gi plass til
inntil 250 000 kvadratmeter boliger.
– Det er snakk om enorme verdier, og
jeg er overbevist om at dette kommer
til å bli noen av Oslos mest attraktive
boligstrøk.
Trikkeprogrammet
De siste årene er alle T-banestrekningene
Østensjømodernisert, med unntak av Østensjø
omfatbanen, som stenges for omfat
tende vedlikehold i mars
2015 for å bli gjenåpnet
sammen med Lørenbanen våren 2016. Men
også trikkeparken står
foran en kraftig fornyelse – og effektivisering. Fra og med
2019 skal samtlige
trikker skiftes ut,
og skinner og strøm
skal være kraftig oppgradert. Parallelt legges det planer for å skape bedre fremkommelighet for trikken
gjennom byen.
– Vi har mange grep i verktøykassen. Gjennomsnittshastigheten for trikk er fremdeles for lav i Oslo,
og det skal vi gjøre noe med, fastslår Hellesjø.
Buss fremdeles størst
Effektivisering av T-bane og trikk er viktig. Likevel er
buss fremdeles det største kollektivtransportmiddelet
– og kommer til å fortsette å være det i fremtiden,
særlig i utkanten av byen. Her ligger det store miljøgevinster, og Hellesjø spår at en satsing på elektriske
busser ligger i kortene.
– Oslo kommune har enorme miljøambisjoner.
Det er Ruter som velger teknologi, men utfordringen
ligger i å bygge robust infrastruktur med ladestasjoner, som Sporveien står for. Kanskje vil det bli aktuelt
å lade busser mens de er i drift med induksjonsladestasjoner i veilegemet, forteller Hellesjø.
140 år i år
I 1875 startet det som er dagens Sporveien opp virksomheten med hestetrikker importert fra USA. 140 år
senere er virkeligheten mer kompleks, og ikke minst:
Det er ikke lenger en selvfølge at kollektivtrafikken er
et offentlig ansvar. Busstransport er allerede konkurranseutsatt, og trikk og T-bane kan komme til å stå for
tur. Hellesjø og Sporveien er forberedt.
– Vår visjon er at vi skal være verdens beste til å
drive kollektivtransporten i Oslo, fremholder Hellesjø. Kombinasjonen av lang erfaring, inngående kjennskap til både byen og infrastrukturen for kollektivtrafikk og den målrettede prosessen for å effektivisere
og strømlinjeforme organisasjonen, skal sørge for at
målet blir oppnådd.
– Vi er på veldig god vei, og hele organisasjonen er med på å dra lasset. Dersom rammevilkårene blir endret, skal vi uansett være førstevalget, sier
Cato Hellesjø. «Mer kollektivtrafikk for pengene».
Det er dette det handler om for oss i Sporveien,
avslutter Hellesjø.
Cato Hellesjø konsernsjef i Sporveien
www.sporveien.com
BÆRUM KOMMUNE
Boligbygging langs Kolsåsbanen
Emanuele Lombardo (til venstre)
kom til Norge med ryggsekken full
av kompetanse. I dag bidrar han til
at andre lykkes med sine drømmer.
Moses George ønsker seg en fremtid
som fredsmegler.
Bill. mrk.: Urban globetrotter søker megling
Moses George (33)
teller liksom på fingrene.
– Jeg er født i India, så
flyttet vi til England, så
Nederland, Island, Norge,
så til India, Norge, USA,
India, Norge, England,
India, England, USA, og
så til India igjen, sier han.
Moses George kom til Norge første
gang på 1980-tallet. Nå har han vært i
Norge i fem måneder.
– Jeg har norsk statsborgerskap og
livsvarig visum til India, forklarer
Moses George.
Flerkulturelt gründerkurs
Han er nettopp ferdig på gründerkurs
hos Flerkulturelt Etablerersenter i Oslo.
Neste steg er å starte et enkeltpersonforetak og å jobbe videre med markedsføring og nettverksbygging.
– Nå er jeg i gang. Det var godt å få en
innføring i hvilke formaliteter som gjelder. Og det er godt å møte folk som er
optimistiske, men ikke blåøyde. En slags
«reality check», sier Moses George.
Den urbane globetrotteren ønsker
å bruke sin multikulturelle bakgrunn
som fredsmegler. Gjerne i Norge.
– Jeg elsker å holde på med dette. Jeg
liker mennesker, og det gir en skikkelig
god følelse å bidra til at folk kommer seg
videre i livene sine, sier Moses George.
22
Oslo gir muligheter
Med utdannelse innen kommunikasjon, internasjonal business og konfliktmegling er grunnmuren på plass.
Videregående skole ble gjennomført
to ganger, da utdannelsen fra India
ikke ble godkjent i Norge.
De siste fire årene har han jobbet med
meglingsprosjekter innen HR i India.
– Oslo er blitt en europeisk by. Det
skjer mye, og mange bedrifter har et internasjonalt nettverk. Regionen preges
av en stor variasjon i oppgaver og et tett
marked med mange aktører på et lite
geografisk område. Her er det mulig å
markedsføre seg selv og få til noe, sier
Moses George.
doktorgrad, ingeniørutdannelse eller lite
utdannelse i det hele tatt kommer med
ideer som spenner fra rengjøringsbedrifter til teknisk rådgivning i oljeindustrien.
Det er like mange kvinner som menn
som deltar, og de kommer fra alle verdenshjørner. Blant de 25 som deltar på
kurset som arrangeres nå, er det representert 18 nasjonaliteter. Etter kurset på
seks uker venter mentormuligheter og
workshops for de som ønsker det.
«Kick start»
– Vi hjelper folk med å starte en bedrift
eller med ikke å starte en bedrift. Vi viser
dem hva som må til for å holde det gående, og det viktigste da er at de elsker det
de gjør. Du må ikke løpe etter pengene,
men få pengene til å løpe etter deg, sier
Emanuele Lombardo, prosjektleder ved
Flerkulturelt Etablerersenter i Oslo.
Han kom til Norge fra Sicilia for åtte
måneder siden – med kone, barn, en doktorgrad i bioteknologi og en CV stappfull
av mellommenneskelig kompetanse. Etter å ha vært i Norge i tre måneder, gjennomførte han jobbintervjuer på norsk.
– Du må ha det norske språket og et
norsk nettverk for å lykkes, sier han.
Tre dager i uken gjennomfører han
gründerkurs og personlig veiledning for
150 deltakere på årsbasis. Gründere med
BEFOLKNINGSVEKST = BOLIGVEKST
Det er kun storbyene Oslo, Bergen og
Stavanger som får flere nye innbyggere pr år enn Bærum. De siste tre
årene har Bærum gjennomført
et taktskifte i boligbyggingen.
Den har økt med 25 %.
– Bærum er svært attraktiv for mange boligetablerere
med sin kombinasjon av bybebyggelse, grønne lunger
og nærhet til sjøen og marka. Denne kombinasjonen er
vår styrke, og noe vi ønsker å videreføre. Derfor satser
vi på tre store utbyggingsområder for boligbyggingen –
Sandvika, Fornebu og Bekkestua, sier ordfører Lisbeth
Hammer Krog.
Veksten i hovedstadsregionen
– Bærum vokser i takt med hele hovedstadsregionen,
og det skulle bare mangle, understreker ordfører Krog.
Bærum er landets femte største kommune og i 2014
passerte vi 120 000 innbyggere, og det stopper ikke
her. Hvis prognosene for vekst i hovedstadsregionen
holder stikk vil Bærum ha nesten 150 000 innbyggere
om 20 år.
Offensiv og klimaklok utbygging
FLERKULTURELT
ETABLERERSENTERS
GRÜNDERKURS GIR
EN INNFØRING I:
• motivasjon
• salg og markedsføring
• markedskommunikasjon
• IT og sosiale medier
• skatter og avgifter
• økonomistyring og regnskap
• bedriftsetablering og risiko
• forretningsmodellering
• systemforståelse
• kulturforståelse
Stor byggeaktivitet på Fornebu
Kolsåsbanen åpnet november 2014
– Kolsåsbanen gjenåpnet i 2014. Vi har allerede bygget
mye langs banen og vi har planer for å kunne bygge ytterligere 3 500 boliger her. Klimautfordringene og moderne byutvikling har lært oss at vi må bygge tettere og
høyere ved stasjonene. Det er viktig for oss å redusere
bilbruken, derfor prioriterer vi utbygging langs baner
og kollektivknutepunkter.
Mye av utbyggingen i Bærum til nå har vært fortetting i eplehager. Det er ikke en klimaklok utvikling
fordi det skaper økt bilbruk. Da blir småveiene belastet
med mye bilkjøring for å komme til barnehager, butikker og andre tjenester.
– I mange år hadde Bærum lav boligbygging, men
i takt med befolkningsveksten har vi økt den med
25 % på kort tid. Det er en myte at vi bare bygger
Kommunen skal etablere et samarbeid med innbyggerne på Fornebu bl.a. gjennom velforeninger og andre
organisasjoner for gjensidig informasjon, dialog og felles initiativ.
Veksten handler om mennesker
Veksten skal ikke bare være klimaklok. Like viktig er
det at vi som kommune tilrettelegger for gode tjenester for våre innbyggere – med skoler, barnehager og
omsorg. Det innebærer store investeringer i årene som
kommer – og kloke avgjørelser fra stat og kommune.
Veksten handler om mennesker, og uten vekst stopper
Bærum.
Tekst av Mario Torres
Ordfører Lisbeth Hammer Krog.
villaer. 70 % av nybygde boenheter er leiligheter.
Det gode liv er både urbant og grønt, sier Krog.
Sandvika – urban, tett, mangfoldig og grønn
Sandvika by står foran en omfattende utvikling. Sentrum skal bygges på nytt og nye boligområder for 1500
boliger står klar til innflytting om få år. Sammen med
en rekke gårdeiere vil kommunen legge til rette for aktivitet og liv i bygatene gjennom gode offentlige plasser og torg, og mindre kvartaler med gjennomganger
som kan romme handel, kontorer, restauranter og servicetilbud.
FAKTA
• Det foreligger utbyggingsplaner for hele
3 500 nye boliger langs Kolsåsbanen
• Kommuneplanen viser et utbyggingspotensiale på
13 000 – 17 000 boliger frem til 2030. Dvs. minimum
600 boliger pr år i tråd med prognosene for
befolkningsveksten i vår region
• De viktigste utbyggingsområdene er langs baner og kollektivknutepunkter – Sandvika, Fornebu og Bekkestua
Fornebu – det gode liv
Mange forbinder fremdeles Fornebu med flyreiser,
bensinlukt og støy, møter og gjenforeninger – og ofte
spenning og litt reisefeber. I dag er området en motor i
regional og nasjonal næringsutvikling.
– Deler av Fornebu er i ferd med å vokse seg til
en by – med flere tusen arbeidsplasser og nye boliger.
Kommunen er en pådriver overfor fylkeskommunen
og staten for å sikre finansiering og bygging av Fornebubanen. Dette arbeidet har høyeste prioritet, understreker ordføreren.
Arbeid, bolig, rekreasjon og offentlige tjenester i samme nærmiljø gir rammene for det gode liv.
23
NMBU
NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om
miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.
NMBU er delt inn i tre fakulteter: Fakultet for samfunnsvitenskap, fakultet for
miljøvitenskap og teknologi, og fakultet for veterinærmedisin og teknologi.
Universitetet har 64 studieprogram og 200 forsknings- og utvekslingsavtaler.
(Kilde: NMBU)
GENETIC ANALYSIS er først i verden med å
utvikle en bakterietest som kan revolusjonere behandlingen av meget plagsomme og
utbredte mage- og tarmsykdommer.
– Drivkraften var å se om vi fikk det til
her på berget, med lite ressurser, sier professor og gründer Knut Rudi.
Rudi er professor ved Institutt for kjemi,
bioteknologi og mat ved Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet på Ås. Hans
arbeid ligger helt i forskningsfronten på
hva tarmfloraen har å si for god helse.
– Det er en utfordring for selskapet at
potensialet er så enormt, det skjer så utrolig mye på forskningen her og nå. Men det
morsomme er at vi var først ute i verden
med å utvikle en test som Genetic Analysis,
som nå lanseres internasjonalt, sier Rudi.
Det første produktet, gentesten
GA-map™ Dysbiosis Test, er allerede
CE-merket i henhold til europeiske myndighetskrav. Dokumentasjon som kreves for
registrering i USA, vil bli påbegynt i 2015. I
mellomtiden samarbeider selskapet med et
stort amerikansk sykehus, der testen brukes til klinisk forskning.
Genetic Analysis har også en avtale
med Rebiotix Inc., et amerikansk biotekselskap som utvikler et nytt legemiddel, samt avtaler med laboratorier
i England, Sverige og Tyskland. Totalt
Foto: Lill-Torunn Kilde
GENETIC ANALYSIS FORAN
VERDENSLANSERING
Professor og gründer Knut Rudi utviklet Genetic
Analysis i innovasjonsmiljøet på Ås. Selskapet
ble etablert ved Nofima med god støtte fra
Bioparken, FORNY-programmet og Innovasjon
Norge, og senere utviklet gjennom SIVAs inkubatorprogram. Kjeller Innovasjon kom deretter inn
sammen med Akershus Teknologifond.
Foto: Gisle Bjørneby, NMBU
er dette en bred kommersiell dekning i
Europa, da den tyske laboratoriekjeden har
tilstedeværelse i mer enn 20 land.
– Vi er også veldig fornøyd med den positive interessen vi har fått fra investorer,
som kan bidra til å finansiere det som kan
bli en ny norsk eksportsuksess innen bioteknologiområdet, sier Kari Stenersen.
De bygger for 7,5 milliarder kroner – nesten
det dobbelte av prislappen på Operaen. NMBU
– Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
– gjør seg klart til å bli
ledende på forskning
og innovasjon.
Fusjonen mellom Norges veterinærhøgskole (NVH) og Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) på Ås ble vedtatt
i 2008. I januar 2014 ble sammenslåingen realisert gjennom etableringen av
NMBU, fordelt på to campuser. I 2019
flytter Campus Adamstuen sammen
med resten av universitetet på Campus
Ås.
– Vi har fått veldig store muligheter
med denne fusjonen, og det er viktig at
vi tenker på tvers og samarbeider godt.
Vi får virkelig skrive historie, og det er et
24
privilegium. Her myldrer det rett og slett
av gode ideer, sier rektor Mari Sundli
Tveit.
våre miljøer, få koblet på hele matverdikjeden og være rustet til å møte utfordringene når de kommer, sier Sundli Tveit.
Nasjonal beredskap
Løfter hele området
Hun ser frem til å få veterinærmedisinen
til Ås.
– Dette er svært viktig for den nasjonale
beredskapen. Sakene om mattrygghet vi
ser i media om dagen, er bare toppen av isfjellet. Derfor er det svært viktig å satse på
Flytteprosjektet for Veterinærhøgskolens
63 000 kvadratmetere har en prislapp på
77 millioner kroner.
– Dette er avanserte kvadratmeter,
blant annet med laboratorier for håndtering av farlige bakterier, og infrastruktur
som er tilpasset både syke og friske dyr.
I tillegg har vi en campusplan for å løfte
resten av området, sier Sundli Tveit.
Totalt koster utbyggingen av infrastrukturen ved NMBU 7,5 milliarder
kroner. Byggingen av hovedbygningen
for Veterinærhøgskolen har startet. I tillegg bygges det nye 12 700 kvadratmeter
på Ås gård, og den verneverdige Urbygningen totalrehabiliteres.
Flere veiprosjekter og bygging av ny
barnehage er også i full gang.
Kompetansesenter
for innovasjon
Illustrasjon: Statsbygg. Arkitekt: PG Campus Ås
Illustrasjon av nye Campus Ås.
Sammen med Bioforsk, Skog og landskap,
NILF, Nofima og Veterinærinstituttet
har NMBU etablert Kompetansesenter
for innovasjon. Et innovasjonsbygg er
under planlegging. Her skal NMBU – i
samarbeid med de øvrige FoU-institusjonene på Campus Ås – sørge for at det
etableres et profesjonelt «økosystem» for
innovasjon, nyskaping og kommersialisering. En felles møteplass for forskere,
studenter, næringsliv og offentlig sektor
skal bidra til ytterligere økning av inno-
vasjon og verdiskaping på Ås.
– Vi vil være en regional motor når
det gjelder innovasjon, men også en
nasjonalt og internasjonalt viktig innovasjonsaktør, sier rektor Mari Sundli
Tveit.
Ås er en kommune sentralt i Follo i
Akershus fylke, ca. 35 km sør for Oslo.
Kommunesenteret er stasjon på Østfoldbanen, og både E18 og E6 går gjennom
kommunen. Ås kommune har 18 163
innbyggere per 1. juli 2014.
(Kilde: Ås kommune)
Foto: Gisle Bjørneby, NMBU
NMBU styrker rollen som innovasjonsmotor
ÅS KOMMUNE
Internasjonalt miljø
Samtidig dukker det stadig flere veterinærer opp på visninger i villaveiene
på Ås. NMBU er en stor bedrift allerede, med 1700 ansatte.
– Mye av veksten som foregår i Ås
kommune, kan relateres til oss. I dag
har vi 5200 studenter. I 2019 har vi
rundt 6500. 20 prosent av studentene
våre er utenlandske, noe som er det
høyeste i landet etter Musikkhøgskolen. Det er en naturlig konsekvens av
vår faglige aktivitet, spesielt innenfor
internasjonale miljø- og utviklingsstudier. Men alle våre institutter har
mange internasjonale studenter, og vi
ser en tendens til at det kommer stadig flere studenter også fra EU, som
Frankrike og Spania, sier rektor Mari
Sundli Tveit.
Voks med oss fra bygd til by
Ås kommune er i en rivende utvikling og ønsker seg et aktivt og styrket næringsliv
i sentrum. Ås er i det regionale plansamarbeidet utpekt til én av seks foreslåtte regionbyer, der det legges opp til nye planer for bolig, transport og næringsutvikling.
Ås er spesielt godt egnet for kompetansenæring og kontorarbeidsplasser som kan
knytte seg opp mot universitetet NMBU.
«Som vertskommune for universitetet
ønsker vi kompetansebedrifter velkommen til
vår felles satsing på bioøkonomi i Follo».
Rektor Mari Sundli Tveit ved NMBU er i disse
dager med på å skrive historie, sammen med
1700 ansatte og 5200 studenter.
Trine Christensen, Rådmann
25
ANNONSE
Alle foto: Kongsvinger kommune
Alle foto: Kongsvinger kommune
ANNONSE
Kongsvinger
i
hjertet
av
Norge
Kongsvinger i hjertet av Norge
Visste du at en av Norges vakreste
I Kongsvinger har du nærhet til alt, og
småbyer
litt over
en
derfor
bedre tid – det
perfekte
Visstebefinner
du at enseg
av kun
Norges
vakreste
I Kongsvinger
har er
duden
nærhet
til alt, og
timesmåbyer
fra Oslo?befinner
(ref. kulturavisen
Dag
og
småbyen
for
livsnytere:
en
by
med
et
seg kun litt over en
derfor bedre tid – det er den perfekte
hjerte, hvor
man
kan
realisere
tid) time fra Oslo? (ref. kulturavisen Dag og stortsmåbyen
for livsnytere: en by med et
drømmen
om eplehage
og eget
hus,
stort hjerte,
hvor man
kan realisere
tid)
rekkehus
eller om
leilighet.
Mange som bor i storbyen lengter etter
drømmen
eplehage og eget hus,
bedre
plass,som
merbor
tid iog
kan tenke
seg etter
rekkehus eller leilighet.
Mange
storbyen
lengter
Kongsvinger
er en gammel og tradiet livbedre
i et litt
roligere
plass, mer tid og kan tenke seg
sjonsrik
by
–
en trivelig
småby og
med
tempo.
Men
en
utfordring
med
å
realiseKongsvinger
er en gammel
tradiet liv i et litt roligere
re drømmen
om
å
flytte
på
landet,
er
å
vakre
villaer
og
historiske
bygninger
sjonsrik by – en trivelig småby med
tempo. Men en utfordring med å realisefinnereen
relevant om
jobb.
sjel og
historie
i veggene.bygninger
I tillegg
drømmen
å flytte på landet, er å medvakre
villaer
og historiske
er den
i ferd
å utvikle
seg til en
finne en relevant jobb.
med
sjel med
og historie
i veggene.
I tillegg
Å flytte til Kongsvinger er et godt altermer er
moderne
og med
urbanå by,
medseg
grønt
den i ferd
utvikle
til en
nativ.
Her
har
du
småbyen
med
alle
tilpreg
og
mye
sjarm.
Å flytte til Kongsvinger er et godt altermer moderne og urban by, med grønt
bud,nativ.
selv om
kun er en
knapp
Herstorbyen
har du småbyen
med
alle tilpreg og mye sjarm.
timebud,
unna.
selv om storbyen kun er en knapp
time unna.
Hamar
Hamar
Kongsvinger har gått fra å være jordnær
og litt
traust til å har
bli stadig
urban,
Kongsvinger
gått framer
å være
jordnær
medog
større
variasjon
i
tilbudet.
litt traust til å bli stadig mer urban,
med større variasjon i tilbudet.
Geir Christiansen tok dette inn over seg,
og startet
kaféen FRYD
i sentrum
Geir Christiansen
tok
dette innav
over seg,
byen.
knapt kaféen
år senere
er HedmarkinogEtstartet
FRYD
i sentrum av
genes
domEtklar:
Over
20 000er
har
tatt
byen.
knapt
år senere
Hedmarkinturen
innom
for
å
ta
en
’latte».
genes dom klar: Over 20 000 har tatt
turen innom for å ta en ’latte».
– Noe av visjonen er å bli et urbant
treffpunkt
i envisjonen
liten by er
påålandet
som
– Noe av
bli et urbant
trenger
å smake
littliten
merby
avpå
å være
treffpunkt
i en
landetby.
som
Vi hadde
sett
for
oss
at
kaffekulturen
trenger å smake litt mer av å være by.
ville Vi
slåhadde
an hos
defor
unge,
sett
ossen
at kaffekultur
kaffekulturen
somville
ikkeslå
finnes
fra de
før,unge,
sier Christianan hos
en kaffekultur
sen,som
somikke
ble overrasket
over
den
finnes fra før,
sier
Christianpositive
sen, mottagelsen.
som ble overrasket over den
positive mottagelsen.
Oslo lufthavn
(Gardermoen)
Oslo lufthavn
(Gardermoen)
Elverum
Elverum
Kongsvinger
Kongsvinger
Oslo
Oslo
Oslo
Oslo
70 min
74 min
70 min
74 min
Gardermoen
Gardermoen
55 min
55 min
pr. m2 BOA
pr. m2 BOA
Kongsvinger: 11 319,–
Oslo:
31 517,– 11 319,–
Kongsvinger:
Oslo: 31 517,–
Lillestrøm
Lillestrøm
60
min
63 min
60 min
63 min
Har alle forutsetninger for å lykkes
Har alle forutsetninger for å lykkes
Kafé FRYD er bare ett av flere eksempler på at
Han tror framtiden i Kongsvinger er lys, og håper
Kongsvinger
er
i
ferd
med
å
bli
en
mer
urban
og
moderne
at flere
få framtiden
øynene opp
for alt byen er
harlys,
å by
Kafé FRYD er bare ett av flere eksempler på at
Hanvil
tror
i Kongsvinger
og på.
håper
småby.
I
tillegg
har
byen
fått
eget
bakeri
og
flere
andre
Kongsvinger er i ferd med å bli en mer urban og moderne
at flere vil få øynene opp for alt byen har å by på.
servicetilbud
som gjør
småby. I tillegg
harbyen
byenmer
fått levende.
eget bakeri og flere andre – Du finner det meste av det du
trenger
av service
og forretninger.
servicetilbud som gjør byen mer levende.
– Duher
finner
det meste
av det du Kongsvinger
– Det har skjedd noe med byen. Det har kommet
er den
ideelle
ogog
harforretninger.
alle forutsetninger
trenger
hersmåbyen,
av service
Kongsvinger
mange
små
drypp
som
til
sammen
gir
Kongsvinger
for
å
lykkes,
avslutter
Christiansen.
– Det har skjedd noe med byen. Det har kommet
er den ideelle småbyen, og har alle forutsetninger
mer mange
bypreg,små
mendrypp
vi ønsker
flere innbyggere,
som oss
til sammen
gir Kongsvinger
for å lykkes, avslutter Christiansen.
sier mer
Christiansen,
somvistartet
bypreg, men
ønskerKafé
oss FRYD
flere innbyggere,
sier Christiansen, som startet Kafé FRYD
Kongsvinger – der nytt møter gammelt
Kongsvinger – der nytt møter gammelt
Øvrebyen: Norges eldste
Opp gjennom årene har mange
antikvariske
kunstnere
og kjente
personer
holdt
Øvrebyen:spesialområde
Norges eldsteer
Opp gjennom
årene
har mange
navnet
på den eldste
og vernede er
til her.
Erik Werenskiold
født her,holdt
antikvariske
spesialområde
kunstnere
og kjente er
personer
bydelen
i Kongsvinger.
Bebyggelfestningen,erog
navnet
på den eldste
og vernede og vokste
til her. opp
Erik på
Werenskiold
født her,
sen bydelen
består for
det
meste
av
gamle
Jonas
Lie
bodde
her
i
en
årrekke.
i Kongsvinger. Bebyggelog vokste opp på festningen, og
trehus
daterer
segmeste
fra tidlig
er deLie
gamle
husene
sensom
består
for det
av gamle I dagJonas
bodde
her i restauen årrekke.
1700-tall
tilsom
slutten
av 1800-tallet.
et er
populært
sted
å bo og
trehus
daterer
seg fra tidlig rert Iog
dag
de gamle
husene
restauFlere1700-tall
av husene
er fredet,
hele
besøke.
Deteterpopulært
hektisk aktivitet
i og
til slutten
av og
1800-tallet.
rert og
sted å bo
bydelen
året
med «Liv
i
Flerevernet.
av husene er fredet, og hele Øvrebyen
besøke.
Detrundt,
er hektisk
aktivitet
i
leiren»,
julemarked,
omvisninger,
bydelen vernet.
Øvrebyen
året rundt,
med «Liv i
festningsspill
og ulike tilstelninger.
leiren», julemarked,
omvisninger,
Dette
er
en
levende
festningsspill ogbydel
ulike som
tilstelninger.
fortsatt
erer
i utvikling.
Dette
en levende bydel som
fortsatt er i utvikling.
Festningen: Kultur og
tradisjoner
i overKultur
300 år
Festningen:
og
Kongsvinger
festning
troner
tradisjoner i over 300 år
majestetisk
over festning
byen og troner
Glomma.
Kongsvinger
I dagmajestetisk
finner du hotellet
Königs
over byen
og Glomma.
Winger
påfinner
festningen.
Øvrebyen
I dag
du hotellet
Königs
utviklet
segpå
sammen
med Øvrebyen
militærWinger
festningen.
leiren
som oppstod
sammen
utviklet
seg sammen
medmed
militærKongsvinger
festning
i
1682.
leiren som oppstod sammen med
Festningen
er i dag
et attraktivt
Kongsvinger
festning
i 1682.
rekreasjonsområde,
og brukes
i
Festningen er i dag
et attraktivt
dag rekreasjonsområde,
til lokalt kultur- og næringsliv.
og brukes i
dag til lokalt kultur- og næringsliv.
Norges beste golfbane
Få ting
engasjerer
golfere mer enn
Norges
beste golfbane
spørsmålet
om
hvilke
Få ting engasjerer baner
golferesom
mererenn
best.spørsmålet
I 2014 ble om
Kongsvinger
kåret
hvilke baner
som er
til Norges
golfbane
av
best. Ibeste
2014 ble
Kongsvinger
kåret
Dr Juells park er et nytt boligWorld
Awards.
til Golf
Norges
beste golfbane av
prosjekt
(Ø.M.Fjeld)
i sentrum
Dr Juells
park er
et nytt boligWorld Golf Awards.
av Kongsvinger
med forventet
prosjekt (Ø.M.Fjeld)
i sentrum
salgsstart
våren 2015
av Kongsvinger
med forventet Flytte til Kongsvinger?
Les Flytte
mer omtilhva
byen har å by på:
salgsstart våren 2015
Kongsvinger?
www.kongsvinger.kommune.no.
Les mer om hva byen har å by på:
www.kongsvinger.kommune.no.
Videre informasjon kan du finne på: www.hedmark.org/underside/underside
Videre informasjon kan du finne på: www.hedmark.org/underside/underside
Les mer om Næring for klima:
www.naeringforklima.no
Det gode (arbeids)livet i Tønsberg og Horten
– sentralt plassert ved Oslofjorden kun en time fra Oslo
TILTAK SOM MONNER: Norsk Vektertjeneste byttet ut store dieselbiler med små elbiler, som en
del av arbeidet i Næring for klima. – Det ble god økonomi, men også god HMS. Skadestatistikken
gikk betraktelig ned, forteller daglig leder Rolf Torkildsen.
Næring for klima: Ferdig snakka!
Selv om vaktselskapet holder til på Alnabru i Oslo, befinner kundene seg både i
Skedsmo, Ski og Lommedalen.
Hvordan går det med rekkeviddeangsten?
FOTO: BYMILJØETATEN
FESTTALENES TID ER FORBI: Bedriftene som
deltar i Næring for klima, forplikter seg til å
signere Klimapakten, med konkrete klimamål.
Byrådsleder Stian Berger Røsland (t. v.) deltar
på de høytidelige signeringslunsjene.
Her underskriver Rolf Torkildsen på vegne
av Norsk Vektertjeneste.
28
– Den har vi kvittet oss med. Men første dagen slo den til. Vi testet ut den første bilen i 25 minusgrader. Vi kom bare
5 mil, for vi kunne ikke noe om hvordan
vi skulle forholde oss. Vi fikk panikk og
tenkte at dette var feil bil. Men i stedet for
å parkere den lærte vi oss å bruke den. Vi
testet distanser og fant ladepunkter, og
la opp en logistikk for oppdragene, sier
Torkildsen.
Mange jobber for folk med høy utdannelse
FOTO: HILDE S. RYDNING
– Vi skulle egentlig bare
teste det ut. Åtte måneder senere var alle bilene
våre elbiler. Med 80 mil
i døgnet sparer vi byen
for mye utslipp, sier
Rolf Torkildsen i Norsk
Vektertjeneste.
Bytriathlon ved brygga i Tønsberg.
– Her er det gode jobbmuligheter for høyt utdannede
mennesker om man vil arbeide i det private næringsliv, i
offentlig sektor, eller om man ønsker å starte for seg selv.
Næring for klima
Norsk Vektertjeneste er én av 60 virksomheter som er partnere i Næring for
klima, et prosjekt heleid av Oslo kommune. I dag består nettverket av 60 små
og store virksomheter med kontor i
Osloregionen som forplikter seg til å
Næringsoffensive og trivelige kystbyer
– Det er mange gode grunner til at bedrifter og mennesker velger å slå seg ned i vår region. For det første har vi
et sterkt arbeidsmarked preget av kompetansearbeidsplasser. I tillegg legger vi godt til rette for ny næringsvirksomhet – gjennom etablerertjenester, inkubatorer og
nye næringsarealer. Tønsberg og Horten er gode byer for
den som vil leve ut gründerdrømmen
Både Tønsberg og Horten gjennomgår en omfattende byutvikling og er i ferd med å utvikle seg til å bli
både grønnere og mer urbane. Her finner man trygge
og gode oppvekstmiljøer for barnefamilier, og man har
kort vei til «alt».
– En av våre store styrker er at infrastrukturen er
god. Vi har ny firefelts E18, omfattende satsing på jernbanen gjennom Intercity-utbyggingen, gode fergeforbindelser til Østfold og utlandet og tre flyplasser innenfor
en drøy times reisevei.
Kongsberg Maritime Subsea i Horten har internasjonal suksess
med sin autonome undervannsfarkost HUGIN.
og Horten. De tror den positive veksten kommer til å
fortsette også i tiden framover.
Vikingene valgte å etablere seg i denne regionen
ytterst i Oslofjorden pga sentral beliggenhet, gunstig
klima og gode muligheter for næringsutvikling. Disse
rammebetingelsene lokker også i dag mange unge og
barnefamilier med ambisjoner om å kombinere karriere med det gode liv, til å etablere seg i Tønsberg og
Horten.
– Her finnes det evne til nytenking og tilpasning til
den moderne tiden vi lever i, og vi vil ønske alle som
vurderer å flytte hit hjertelig velkommen, avslutter de to
næringssjefene fra Tønsberg og Horten.
Ser lyst på fremtiden
De to næringssjefene ser lyst på fremtiden for Tønsberg
2
UTVIKLINGSAVDELINGEN
BUSKERUD – ET FOREGANGSFYLKE INNEN VERDISKAPING OG
NÆRINGSUTVIKLING
God økonomi
Vekterselskapet fikk støtte av Oslo kommune til å sette opp ladestasjoner utenfor
kontoret. Den årlige dieselkostnaden på
40 000 kroner ble byttet ut med strømkostnader på 3000 kr. Bompengeavgiften
gikk fra 18 000 kr per måned til null.
Veiavgiften på 3700 kroner per bil ble
til 450 kroner.
– Vi har nok spart 800 000 kroner på
ett år, så elbiler har vært god økonomi for
oss, sier Torkildsen.
Han etterlyser likevel mer krevende
kunder.
– I de fleste anbudskonkurransene
er miljøbesparelser vektet så lavt som ti
prosent. Det bør endres. Besparelsene
kommer jo også kundene til gode, sier
Torkildsen.
I Tønsberg og Horten har vi innovative og ledende næringsklynger og bedrifter, blant andre Kongsberg Maritime, GE Vingmed Ultrasound, MH Wirth, FMC Technologies, WindSim, National Oilwell Varco, ExxonMobil,
Agility Group, NLI, Nokas, NCE Mikro- og Nanoteknologi og Vannklyngen. I det offentlige finner man sterke
fagmiljøer som Sykehuset i Vestfold, Kystverket, DSB,
Helfo, FFI og Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
Foto: Turid Astrid Reksten
Nøkkelen til det gode liv ligger
i å kombinere en meningsfull
arbeidshverdag med meningsfull fritid,
sier Øystein Sandtrø og Karl Jørgen
Tofte, næringssjefer i henholdsvis
Tønsberg og Horten. De mener
Tønsberg og Horten er en attraktiv
region for høyt utdannede mennesker
– mye på grunn av sterke og innovative
kunnskapsmiljøer i kombinasjon med
attraktive bomuligheter.
Næring for klima arrangerer hvert år toppmøte for lederne i de medvirkende selskapene. Her fra
møtet i mai 2014, der miljøfilosofen David Abram (Arne Næss Chair i 2014) sto på talerstolen.
– Når direktørene med stripete dresser setter pris på foredragsholdere med beksømstøvler,
har vi kommet et stykke på vei, sier prosjektleder Tove Dyblie i Oslo kommune.
gjennomføre konkrete klimatiltak i egne
virksomheter. Dette skal bidra til at Oslo
får halvert sine klimagassutslipp innen
2030 og blir en nullutslippsby innen
2050. Også globale virksomheter som
Accenture og Siemens er partnere.
– Skal vi få til reelle klimakutt, må vi
se på hele regionen, vi kan ikke stoppe
ved kommunegrensen, sier prosjektleder
Tove Dyblie i Oslo kommune.
Læring på tvers
For Norsk Vektertjeneste ble miljøsatsingen også viktig internt. Man satte seg
mål og konkurrerte om å nå dem. I dag
er bedriften sertifisert som Miljøfyrtårn.
– Det handler også om teambuilding,
at man står sammen om noe viktig. Samtidig er bedriften en del av et større nettverk, der man får ny kunnskap på tvers
av bransjer. For eksempel kan større konsern lære noe av små enkeltmannsforetak og omvendt, sier Tove Dyblie.
Nettverket skal også inspirere til miljøvennlig innovasjon – for å styrke det
regionale næringslivets konkurransefortrinn. Samarbeid og leverandørutvikling
er viktige stikkord.
– En gang i året inviteres selskapene til
et toppmøte og en idédugnad etter invitasjon fra byrådslederen i Oslo. De valgene
som gjøres av ledende virksomheter i en
sektor, bidrar til å forankre hele bransjer
til visse mål og standarder, sier Dyblie.
Hvert år er det også tid for å levere miljørapporter.
– Jeg er stolt av å kunne si at alle partnerne leverte sine miljørapporter for i
fjor. Det er 100 prosent oppslutning, det,
sier Dyblie.
Buskerud har et sterkt og variert næringsliv. Næringslivet i Buskerud er gode på forskning og
innovasjon, og hevder seg i den globale konkurransen. Buskerud som fylke står foran vekst
i innbyggere i årene som kommer, og med det må vi også utvikle flere arbeidsplasser.
Buskerud skal være et foregangsfylke innen verdiskaping og næringsutvikling og kjennetegnes av nyskaping, samspill og globale vinnere. Det oppnår vi gjennom tett samspill
mellom næringslivet, virkemiddelaktører, kompetansetilbydere og offentlig sektor.
Vi har i Buskerud utarbeidet en plan for verdiskaping og næringsutvikling, og arbeider tett
sammen for å utløse potensial og vekst.
I Buskerud skal det være godt å starte, drive og videreutvikle bedrift. Vi skal være et godt
verkskap for næringslivet og stimulere produktivitet og vekst med gode rammebetingelser,
virkemidler og en politikk som støtter oppunder næringslivet.
Satsingsområder i årene fremover er Vertskapsattraktivitet, Entreprenørskap, Forskning,
utvikling og innovasjon, Klynger og nettverk, Kompetanse og Samferdsel.
www.bfk.no
Skaper resultater gjennom samhandling
29
Alta & Gohta
To viktige oljefunn i Barentshavet
Lundin Norway har gjort to spennende oljefunn på Lopphøgda i
Barentshavet. Funnene er gjort i karbonatbergarter av sen-perm alder
(255 millioner år gamle). Det er første gang vellykkete produksjonstester er gjennomført i slike bergarter på norsk sokkel.
Ny 3D seismikk gjorde det mulig for Lundins geofysikere og geologer
å definere områder hvor karbonatbergartene trolig var eksponert for
forvitringsprosesser. Regnvann løste opp og omdannet deler av kalksteinen, slik at et nettverk av porøse systemer ble dannet, der olje og
gass senere kunne strømme inn og bli lagret.
Alta-funnet ligger i lisens PL609 som ble tildelt i 2011.
Partnere i PL609 er Idemitsu og RWE Dea. Alta-funnet
ble gjort i letebrønn 7220/11-1, som ble boret av riggen
Island Innovator i 2014.
Gohta
72°N
20°E
Alta
Snøhvit
Goliat
FOTO: KRISTIAN S.MOEN
Oslo er blitt verdens elbilhovedstad. Her fra en parade i 2013 der man samlet 296 elbiler. Det var nok til å bli registrert i Guiness´ rekordbok.
MOSS HAVN: Den foretrukne og mest
effektive knutepunkthavnen i Oslofjorden
Tenker bærekraftig med de store
Mens Næring for klima
tar seg av regionen, sitter verdens største byer
sammen i forumet C40
Cities Climate Leadership Group. Også Oslo er
inne i det gode selskap.
I forumet finner man lederne i verdens
største byer, som New York, London og
Rio, og nå også Oslo. C40 ble startet av
borgermesteren i London i 2005 for at
megabyer skulle ta ansvar og gå foran i
kampen om klimakuttene. Nettverket
viser frem gode og verdensledende løsninger for klimakutt og klimatilpasning.
Oslo et godt eksempel
C40 består av megabyer med mer enn
tre millioner innbyggere, med unntak
30
for innovatørbyer som utmerker seg
med noe de andre kan lære av. Oslo deltar med en slik innovatørstatus. Mye
takket være byens avfallssystem, som
har fått internasjonal oppmerksomhet.
Oslo har en totalløsning for sortering
og ressursutnyttelse, der matavfallet blir
til biogass til busser i byen og økologisk
gjødsel, og ulike materialer går til gjenvinning. Bare tre prosent av byens avfall
havner på fyllingen. Også elbilbruken og
satsingen på hydrogenbusser og hydrogenbiler har fått stor oppmerksomhet.
En unik mulighet
– Ved å være med i C40 får vi en unik
mulighet til å dele våre gode erfaringer, samt diskutere og lære av andre.
C40-byene rapporterer på egne utslipp
og tiltak for å redusere disse, noe som
bidrar til at byene kan jobbe systematisk
og sammenligne sine mål og resultater
med hverandre. Det er også veldig moti-
verende å få positive tilbakemeldinger
på det arbeidet vi gjør i Oslo, fra de andre byene i nettverket, sier Stian Berger
Røsland, byrådsleder i Oslo.
Byene går foran
Han mener at utveksling av kunnskap og
erfaring er essensielt for å komme videre
i klimaarbeidet.
– Oslo gjør et godt stykke arbeid i å
utvikle nye og interessante løsninger, og
i å være forbilde. Et eksempel er hvordan
Oslo har blitt verdens elbilhovedstad.
Samtidig vil vi ikke klare overgangen til
et lavutslippssamfunn uten å samarbeide og lære av andre. Vi trenger partnere
å diskutere med og lære av, og da er C40
riktig sted å være.
I påvente av internasjonale avtaler
er storbyene i C40-nettverket godt i
gang med å iverksette tiltak mot klimaendringene. Storbyene huser en stadig
større andel av verdens befolkning, og
Gohta-funnet ligger i lisens PL492 som ble tildelt i 2008.
Nåværende partnere i PL492 er Noreco og
Det norske. Gohta-funnet ble gjort i letebrønn 7120/1-3,
som ble boret av riggen Transocean Arctic i 2013.
Totalareal 100 000 m²
Lagerareal 13 650 m²
1 containerkran 40 tonn
1 mobilkran 100 tonn
Ro-ro fasiliteter
Antall TEU i 2014 = 61 090
det gjenspeiler seg i byenes miljøregnskap. 70 prosent av all energi som forbrukes, benyttes i byer. Å få byene med
på laget er derfor en viktig faktor for å
kunne redusere klimapåvirkningene.
Ambisjonene er klare
Oslo har som mål å bli en av verdens
mest miljøvennlige byer.
– I C40 kan vi lære og bli inspirert til
å tenke nytt av andre med samme utfordringer som oss. Med våre ambisjoner
om å halvere Oslos utslipp innen 2025
og være karbonnøytrale innen 2050 er vi
i riktig selskap. Dersom alle verdens byer
går sammen om å redusere klimagassutslippene, vil vi få en faktisk endring.
Da er ingen by for liten, sier Stian Berger
Røsland.
www.moss-havn.no
q
31
Først på børs
FOTO: BJØRN SIMONSEN
FOTO: BJØRN SIMONSEN
Første i Norge: Akerhus fylkeskommune og Oslo og
Skedsmo kommuner er blant de første i Norge som har
skaffet seg hydrogenbiler. Til sommeren kommer de
første drosjene. Da vil flere få sjansen til å bli
kjent med hydrogenbilene.
Verden ser til Lillestrøm: Hynor Lillestrøms anlegg i Akershus Energipark får studiebesøk fra hele
verden. Her er Fukuoka Association of Corporate Executives fra Japan på besøk.
FOTO: ZERO
Skal legge grunnlaget for fossilfri transport
Oslo og Akershus har
høye ambisjoner om å
bidra til null utslipp fra
transport. Drosjer som
kun slipper ut vann fra
eksosrøret, skal bidra til
at målet nås.
med 300 000 kroner for bilen, sier Øyvind Michelsen, fylkesdirektør for plan,
næring og miljø.
Det er Asker og Bærum drosjesentral
og Taxi 0 som er med i prosjektet. Prisen, servicen og en gjenkjøpsavtale med
bilprodusenten Hyundai skal sikre drosjeeierne som er med på å investere i ny,
miljøvennlig teknologi.
Akershus fylkeskommune har søkt Enova om finansiering av ti hydrogenbiler
som skal brukes som drosjer i Asker og
Bærum, samt finansiering av det tekniske serviceapparatet som må til for å sikre
driften av bilene.
– Vi søker Enova om halvparten av
kostnadene. Hver drosjeeier må også ut
Fylkeskommunens drosjeprosjekt er en
del av handlingsplanen i hydrogenstrategien til Oslo og Akershus. Strategien
legger opp til at regionen skal være et
testområde for nye hydrogenbiler – man
skal bygge ut hydrogenstasjoner og bidra
til innovasjon og næringsutvikling knyttet til utvikling av hydrogen til transport.
Osloregionen er allerede langt fremme
når det gjelder bruk av elektrisitet og
biogass til transport. Hydrogen kompletterer satsingen mot fossilfri transport i
regionen.
– Skal vi gjøre noe med klimamålene,
må vi innse at transportsektoren er den
største kilden til klimautslipp hos oss, og
derfor er det der vi kan utgjøre den største forskjellen. Vi har lyktes godt med
elbiler og ønsker også å være en pionerregion for tilrettelegging for hydrogen, sier
Solveig Schytz (V), leder av hovedutval-
Foto: Monica Stromdahl
Solveig Schytz.
HYDROGENSTRATEGIEN
Egen strategi for hydrogen
Oslo kommune og Akershus fylke har utarbeidet Hydrogenstrategi 2014–2025 (strategi
for tidlig innfasing av hydrogen som drivstoff). Den er et ledd i å følge opp politiske målsetninger om å halvere klimagassutslippene innen 2030. Oslo og Akershus skal sikre at
den kommersielle innfasingen av hydrogendrivstoff starter fra 2015, og vil derfor være
blant verdens ledende regioner for utprøving og tidlig bruk av bærekraftig hydrogen til
transport. Regionen skal også bidra til utbygging av nasjonal og internasjonal hydrogeninfrastruktur. I strategien heter det at Osloregionen skal være internasjonalt kjent for innovasjon, næringsutvikling og teknologiutvikling knyttet til fossilfri transport.
32
get for plan, næring og miljø i Akershus
fylkeskommune.
Hydrogenstrategien går frem til 2025.
Da regner man med at markedet bidrar
sterkere til utviklingen. Flere av de største bilprodusentene er allerede i gang
med utvikling av kommersielle modeller.
– Frem til da kreves det innsats fra det
offentlige for å legge til rette for utviklingen av infrastrukturen, sier Schytz.
Tar ansvar
I følge hydrogenstrategien er målet de
neste fire årene å få 350 hydrogenbiler på
veiene, hvorav et betydelig antall drosjer,
og minst 30 hydrogenbusser. Drift og videreutvikling av et nettverk med fyllestasjoner for hydrogen i Oslo og Akershus
vil være sentralt i denne tidsperioden.
I 2025 er målet at én eller flere bensinstasjonkjeder tilbyr hydrogen til minst
10 000 biler og 100 busser. Ruter har i
dag fem hydrogenbusser i prøvedrift, og
fylkestinget tar sikte på å utvide dette
hydrogenbussprosjektet.
Fylkeskommunen legger selv 20 millioner kroner i
potten for hydrogensatsingen bare i 2015.
Dersom fylket får midler fra Enova, vil
drosjeprosjektet vært klart til oppstart til
sommeren.
– En drosjeflåte med hydrogenbiler er
god markedsføring. De er synlige og har
I september 2014 ble
NEL Hydrogen det første
dedikerte hydrogenselskapet på Oslo Børs.
– Dette er en viktig milepæl for å styrke
Norges posisjon innen hydrogenteknologi og åpner opp for at det kan investeres kapital i noe av det Norge skal leve
av etter oljen. Vi ønsker med dette ikke
bare å være en leverandør til industrien,
men også å være en viktig internasjonal aktør i det voksende markedet for
hydrogen som energibærer, både som
drivstoff og for balansering og lagring
av fornybar energi, sier Bjørn Simonsen,
direktør for markedsutvikling og samfunnskontakt.
NEL Hydrogen er et selskap sprunget ut av Norsk Hydro, og holder til på
Notodden. Selskapet er i dag verdensledende på leveranser av store hydrogenproduksjonsanlegg basert på vannelek-
Oslo
trolyse (splitting av vannmolekyler ved
hjelp av elektrisitet).
– Hydrogen muliggjør overgangen til
et 100 % fornybart samfunn. Internasjonalt er dette nå i ferd med å ta av, forklarer Simonsen.
Han mener det er viktig at man tar i
bruk kunnskapen og infrastrukturen
som er bygd opp i Norge, som f.eks. testsenteret og opplæringsmulighetene ved
Hynor Lillestrøm og HYOP, som holder
hydrogenstasjonene i drift og vil være
viktige for planleggingen og byggingen
av neste fase med stasjoner.
– Akershus fylkeskommune, Oslo og
Skedsmo går foran – ikke bare i ord,
men også i handling. Paradoksalt nok er
det fra statlig hold det nå skorter – tross
målsetninger om at Norge skal ligge i
front på hydrogen. For at muligheten til
å skape merverdi og arbeidsplasser fra
denne utviklingen ikke skal glippe, er
det derfor nå tid for å «walk the talk»,
sier Simonsen.
Askim
Mysen
Moss
Sarpsborg
Fredrikstad
krevende bruk. Holder bilene som drosjer, er det et godt skussmål, sier Øyvind
Michelsen i Akershus fylkeskommune.
Halden
Kan skape arbeidsplasser
Hvaler
Ved å være tidlig ute kan Osloregionen få
et konkurransefortrinn innen fossiluavhengig teknologi.
– Vi har sterke tekologimiljøer som
hevder seg internasjonalt innenfor hydrogenteknologi og infrastruktur. Dette
er viktig for næringsutvikling og sysselsetting, sier Solveig Schytz.
Et slikt utviklingsmiljø finnes ved Hynor Lillestrøm, i Akershus Energipark.
Testsenteret er unikt i internasjonal sammenheng – med testing og demonstrasjon av ny teknologi – og får studiebesøk
fra hele verden.
– Vi har lyktes med å etablere et testsenter som kan vise helheten – fra produksjon, lagring og komprimering til
rensing og testing. Det er blitt et utstillingsvindu for hydrogensatsingen i regionen, sier daglig leder Jan Carsten Gjerløw
i Hynor Lillestrøm.
Senteret er basert på et samarbeid mellom Institutt for energiteknikk, Akershus Energi, Hystorsys, Kunnskapsbyen
Lillestrøm og ZEG Power. Også internasjonale samarbeidspartnere kan teste sin
teknologi og sine løsninger ved anlegget.
Oslofjorden
Østfold
Tilkoblet
HYDROGENBILER
En hydrogenbil er i praksis en elbil der batteriet er byttet ut med en brenselcelle og en hydrogentank. Strøm produseres ved behov gjennom en elektrokjemisk
prosess i brenselcellen, der hydrogen reagerer med oksygen fra luften. Hydrogen
kan produseres bærekraftig ved elektrolyse av vann eller reformering av biogass
fra matavfall. Utslippet fra en hydrogenbil er ren vanndamp, og takket være brenselcellen er den mer enn dobbelt så energieffektiv som forbrenningsmotoren.
Rekkevidden er som for en tilsvarende bensin- eller dieselbil, og det tar kun tre
til fire minutter å fylle tanken.
Europa
N
227 ladepunkter
134 togavganger
Foto: Akershus Energi
FREMTIDENS BRUKERE: Ved Hynor Lillestrøm får elever fra videregående skoler i Akershus lære
om hydrogen. Her fyller en elev fra Nes videregående skole hydrogen på tanken på en av bilene.
124 bussruter
100 biogassbusser
I Østfold har du kort vei til alt.
Så får du mer tid til å koble av.
33
Ill: SINTEF Byggforsk
Foto: SINTEF Byggforsk
ANNONSE
SINTEF BYGGFORSK forsker på byggelementer som brukes på Gardermoen.
SFI KLIMA2050 – SINTEF Byggforsk skal forske på klimatilpasning av
bygninger og infrastruktur de neste åtte årene.
Oslos største forskningsinstitutt
heter SINTEF
– SINTEF er faktisk Oslos største forskningsinstitutt, forteller Hanne Rønneberg, konserndirektør
i SINTEF Byggforsk. Seksti år etter at SINTEF ble
grunnlagt av rektoratet ved daværende NTH, er det
mange som forbinder institusjonen med bare Trondheim. Det vil Rønneberg rette på. – Virksomheten
vår her i Oslo er omfattende og viktig, slår hun fast.
Ved siden av SINTEF Byggforsk er særlig SINTEF IKT
og SINTEF Materialer og kjemi sterkt representert i
hovedstaden.
Fra nano til makro
I laboratoriene i Forskningsparken jobbes det med alt
fra nanoteknologi på atomnivå til de 24 kvadratmeter store bygningselementene som skal holde taket
på terminal 2 på Gardermoen oppe. Det store spennet i forskningsfelter avspeiles i oppnådde resultater.
En trykkmåler utviklet ved SINTEF gjorde Norge til
storprodusent av airbagsensorer, og tilsvarende teknologi skal benyttes i verdens første kunstige hjerte.
I rommet er det en SINTEF-utviklet gassmåler som
varsler astronautene ved Den internasjonale romstasjonen om uønskede gasser i luften de puster i. Det
optiske måleinstrumentet ANITA «ser» gasser som
andre apparater ikke detekterer.
Forsker på bygninger og infrastruktur
Selv leder Rønneberg SINTEF Byggforsk, som be-
34
skjeftiger seg med bygninger og infrastruktur som
bruer, veier og tuneller. Forskningen til SINTEF
Byggforsk gir svar på hvordan vi skal bygge fremtidens nullutslippsbygg og hvordan vi skal bygge for å
unngå råte, vannskader og brann, og gir anvisning og
veiledning til alt fra bygningsingeniører og kommunale planleggere til husbyggere og hjemmesnekkere.
– Vi er svært opptatt av kunnskapsformidling, og
i tillegg til vår kunnskapsportal for byggforskserien
på nett, driver vi et forlag som publiserer både til
lek og lærd, sier Rønneberg og viser frem et knippe
håndbøker med temaer som spenner fra boligkjøp til
etterisolering og innredning av kjellerrom. Praktisk
informasjon som er forskningsbasert. Dette er et fokus vi har hatt i femti år.
ninger i årene som kommer, og faren for jordras og
steinsprang blir større. Det blir viktig å finne de gode
løsningene for hele landet. Vi kommer til å publisere
resultater fortløpende, avslutter konserndirektøren.
Foto: Tomasz Majewski
ROM Eiendom bygger for et Norge i vekst
– Det er vårt samfunnsansvar å bidra
til en fremtidsrettet bruk av eiendomsmassen i tilknytning til kollektivknutepunkter, sier ROM Eiendoms
utviklingsdirektør Morten Austestad.
Vi må våge å bygge høyt og tett for å
møte den sterke befolkningsveksten
i sentrale områder, mener eiendomsutvikleren.
Klimatilpasning av bygninger og infrastruktur
Akkurat nå er SINTEF Byggforsk i ferd med å sette
i gang et stort, åtte år langt prosjekt om klimatilpasning, et såkalt SFI – Senter for forskningsdrevet
innovasjon. Bevilgningen fra Norges forskningsråd
ble annonsert før jul, og utgjør halvparten av de 250
millionene prosjektet, kalt Klima2050, er budsjettert
til. Resten skal reises av eksterne partnere, blant
annet fra forsikringsbransjen. Målet med prosjektet
er å redusere de samfunnsmessige risikofaktorene
knyttet til klimaendringer. – Vi ønsker å kartlegge
hvordan vi best kan tilpasse bygninger, veier og
annen infrastruktur til en både våtere, varmere og
villere klimafremtid. Løsningene må være lokalt tilpasset. Norge er et vidstrakt land, og vær- og nedbørforhold varierer enormt, sier Rønneberg. Og selv
om ekstremvær er det vi alle tenker på, må vi heller
ikke glemme hverdagsværet.
– Bygninger vil bli utsatt for større værbelast-
– Bjørvika i Oslo er et godt eksempel. Ved å utvikle
attraktiv næringseiendom og boliger i tett tilknytning til kollektivknutepunktet Oslo S, bidrar vi til å
øke kollektivbruken markant, med alt det medfører
av positive konsekvenser for miljøet, sier Austestad.
– Siden vi forvalter store eiendomsmasser i tilknytning til jernbanen, har vi et spesielt ansvar for en
god utnyttelse av disse arealene, påpeker han.
ROM Eiendom, som er et heleid datterselskap i
NSB-konsernet, eier bygg, stasjoner og tomter sentralt i de store byene og langs jernbanestrekningene.
En del av eiendommene er knyttet til jernbanedriften, mens den resterende porteføljen er uavhengig
Foto: SINTEF Byggforsk
Med totalt 2200 medarbeidere fra
73 nasjoner er SINTEF et av Europas
største forskningsinstitutter. Det
mange ikke vet, er at 400 av dem
jobber i Oslo.
HANNE RØNNEBERG er konserndirektør for SINTEF Byggforsk.
3
og kan utvikles til ulike formål. I dag forvalter selskapets ca. 100 ansatte over 700 000 kvadratmeter
bygningsmasse fordelt på 990 bygg og til sammen
2200 eiendommer, hvorav 330 er togstasjoner. Det
dreier seg om store verdier. ROM har en omsetning
knyttet til forvaltning av eksisterende eiendomsmasse på over 700 millioner.
Fokus er på utvikling av områder på og nær kollektivknutepunkter.
– Boliger, servicetilbud og arbeidsplasser i nærheten av kollektivknutepunkter reduserer antall biler
på veiene og sparer samfunnet for både veislitasje,
CO2-utslipp og støy. Samtidig som det gir store muligheter for å skape levende byrom der mennesker
kan ferdes til fots, møtes og trives, understreker
Austestad. Han er opptatt av at samfunnet skal få
maksimalt igjen for de store investeringene i kollektivtrafikk som er planlagt de neste tiårene.
– Sentrale områder må utvikles med tilbud som
gjør at vi ønsker å oppholde oss der både på dag- og
kveldstid. Befolkningsveksten vil skape et økt transportbehov, og det å tilrettelegge kollektivknutepunktene til beste for den reisende vil gjøre at vi velger å
la bilen stå hjemme.
ROM er en sentral aktør innen eiendomsutvikling
og samarbeider tett med offentlige etater som kommuner, fylkeskommuner, Jernbaneverket og Statens
vegvesen på mange forskjellige steder i landet. Akkurat nå jobber Austestad og hans folk tett på Moss,
Hokksund, Oslo, Drammen og Hamar – blant annet.
Selskapet spiller en aktiv rolle og ønsker å bidra til
gode planer og helhetlige, lokale løsninger.
– Det er absolutt nødvendig at vi etablerer et godt
samarbeid både med offentlige instanser og private
samarbeidspartnere, understreker Austestad.
– Det er nøkkelen til suksess.
Og suksess, det er hva ROM ser i Bjørvika-prosjektet i Oslo, som er etablert på gammel jernbanegrunn. – Det er en god løsning for byen, en god
løsning for samfunnet og en god løsning for de som
bor og jobber der. En vinn-vinn-situasjon som vi
ønsker å skape også andre steder i landet, avslutter
Austestad.
35
Nye Moss i støpeskjeen
Foto: Asko
Illustrasjon: ROM Eiendom/Dark Arkitekter.
Forsyner Norge med mat: ASKO er en
attraktiv og moderne arbeidsplass.
KJØRER PÅ BIODRIVSTOFF: ASKO er i full gang med å bytte til en mer miljøvennlig bilpark. I løpet av 2015 vil ASKO totalt ha nærmere 40 tyngre kjøretøy som benytter bioetanol.
ASKO tar sin del av ansvaret
Det har blitt holdt mange festtaler
om klimaendringer og miljø, men
nå er tiden kommet for å handle. ASKO Norge på Kalbakken har
nesten halvert klimagassutslippene
fra transport av matvarer fra 2008
og frem til 2015 og har gjort ord og
ambisjoner om til konkrete tiltak
og reduserte utslipp.
Selskapet forsyner 180 butikker i Oslo og Akershus
med varer, og det sier seg selv at det blir mange kilometer på veiene for å forsyne et langstrakt land
med mat. Den største kilden til klimagassutslipp i
Oslo og Akershus er veitrafikk. Transport er i dag en
del av problemet, men det kan også være en del av
løsningen.
– Klimaendringene er vår tids største utfordring. Når
Oslo kommune skal redusere sine utslipp med 50 %
innen 2030, må transportsektoren og næringslivet
bidra for å nå det målet. Kommunen må bidra med
tilrettelegging for infrastruktur/fyllestasjoner samt
incentiver for at både privatpersoner og næringslivet
gjør miljøvennlige valg. Vårt mål er å bli helt klimanøytrale, sier Mette Lier, direktør i ASKO Norge.
Engrosselskapet har allerede iverksatt en rekke
tiltak for å redusere klimagassutslippene. Selskapet
satser tungt på energieffektivisering fornybar energi
og å redusere utslippene fra transport.
SIGNERTE KLIMAPAKT: Stian Berger Røsland, byrådsleder i
Oslo, og Mette Lier, direktør i ASKO Norge. ASKO har forpliktet seg til å sette i verk konkrete og målbare klimatiltak i egne
virksomheter.
– Vi har to bioetanolbiler og en bil som går på
biogass. På de andre lastebilene bruker vi biodiesel.
Vi er klare for å investere i rene biodrivstoffbiler og
kommer til å bytte ut mer av bilparken så snart det
kommer modeller som passer vårt formål, sier Lier,
og understreker at 50 % av drivstoffet skal være fornybart innen 2020.
Kun fornybar energi innen 2020
Få bedrifter har gjort like mye som ASKO for å bli
fornybare. ASKO Øst har et pilotprosjekt der det er
montert 2500 m2 med solceller på taket. Etterisolering, varmegjenvinning og avfallshåndtering er også
viktige innsatsfaktorer.
– Vi tenker helhetlig for å redusere utslippene. Vi
har allerede gjort mye, og mer skal det bli i tiden
fremover, lover Lier.
Les mer om hvilke jobbmuligheter som finnes, på www.asko.no
36
ASKO var først i verden med å ta i bruk bioetanol
i distribusjonsvirksomheten. Bioetanolen er et biprodukt fra celluloseproduksjon og har over 80 %
lavere utslipp enn fossilt drivstoff. I løpet av 2015
vil ASKO totalt ha nærmere 40 tyngre kjøretøy som
benytter bioetanol.
– Vi samarbeider med Universitetet i Ås og finansierer en livsløpsanalyse for å få økt kunnskap om
hvordan biodrivstoff kan redusere utslippene våre
ytterligere, sier Lier.
En attraktiv arbeidsplass
Foruten å satse tungt på miljøansvar er ASKO også
en av Norges ledende logistikkbedrifter – et solid,
familieeid selskap med lange tradisjoner. Jobbmulighetene er mange, enten du er lærling, sjåfør eller har
andre kvalifikasjoner. De ansatte i bedriften har gode
lønnsvilkår og trives godt.
OM ASKO
• ASKO har forsynt Norges befolkning med mat siden
1866, har i dag 3300 ansatte og vil omsette for
50 milliarder kroner i 2014. ASKO er lokalisert fra
Lillesand i sør til Tromsø i nord og har nærmere
600 lastebiler på veiene hver dag.
• ASKO er NorgesGruppens engrosvirksomhet.
NorgesGruppen er Norges største handelshus,
og ASKO er Norges største grossist.
• ASKO NORGE AS er det regionale ASKO-selskapet i
Oslo og Akershus, med 300 ansatte og en omsetning
på 7,3 milliarder. Selskapet leverer til dagligvareforretninger og er lokalisert på Kalbakken i Oslo.
De neste tiårene står Moss sentrum foran en rekke omfattende transformasjonsprosjekter. Frigjorte arealer skal gi plass til opp mot en halv million kvadratmeter nye næringslokaler og boliger.
Ny togstasjon, flytting av havnen og fergeleiet og riksvei 19 i tunnel under byen
er en del av pakken. På lengre sikt venter
en mulig ny forbindelse over Oslofjorden.
Mellom 80 og 100 milliarder kroner skal
investeres.
– Moss står foran en formidabel utvikling. Selv om vi har mistet en del arbeidsplasser, kan de frigjorte arealene generere
det tidobbelte. Det sier Yngvar Trandem,
næringssjef i Mosseregionen. Han mener
Moss og nabokommunene Våler, Rygge
og Råde vil seile opp blant de mest attraktive områdene for bolig og næring i Østlandsområdet.
– Mosseregionen er på mange måter reFoto: Max Emanuelsson
Flere miljøbiler på veiene
Først i verden med bioetanol
Sjøsiden Moss – byen ved havet
gionen som har alt: internasjonal flyplass,
firefelts E6, nasjonal stamnetthavn, Norges største fergesamband og IC-tog. Her
har vi også svært konkurransedyktige priser på næringstomter og en unik mulighet
til rekruttering av høyt utdannet personell som i dag pendler ut. Her er det også
andre kvaliteter, for eksempel mer enn
femti badestrender, friluftsområder med
Vansjø i sentrum og et svært rikt kulturliv. Det viser seg jo også ved at folk virkelig
trives her i regionen, poengterer han.
Nye bydeler
Sentralt i planene står frigjøringen av
arealene som i dag huser jernbane, havn
og fergeleie. Fergeleiet skal flyttes, og
havnen skal utvikles til en miljøvennlig, intermodal kompakthavn. Dette
– sammen med ny jernbanestasjon – er
forutsetningen for ROM Eiendom og
Moss Kommunale Eiendomsselskaps
planer om en ny bydel – Sjøsiden – som
vil inneholde både næring og bolig. Men
Sjøsiden er bare ett av mange store transformasjonsprosjekter.
– På den tidligere Peterson-tomten er
Höegh Eiendom allerede klar til å gå i
gang med utbyggingsprosjektet Verket
i Moss, med et planlagt utbyggingsareal på ca. 170 mål som vil kunne romme
250 000 kvadratmeter bolig- og nærings-
arealer. Dessuten foreligger det ambisiøse planer for å styrke sentrumskjernen og
områdene langs nordre del av Kanalen på
Jeløysiden, sier kommuneplanlegger Terje Pettersen i Moss.
Sentralt for disse planene er tanken om
knutepunktutvikling, der arealer i nær
tilknytning til kollektivknutepunkter
blir fortettet og brukt til næring og bolig.
– Vi ønsker å skape kortreiste arbeidsplasser, sier Trandem. – Samtidig vil
reisetid til Oslo på 27 minutter med tog
gjøre Mosseregionen enda mer attraktivt
for folk med arbeidsplass utenfor Moss.
Vil komme i gang
– Det er veldig tilfredsstillende å se at vi
nå står på terskelen til at det skal skje ting
som har vært i støpeskjeen i lang tid.
Nå skal vi samle kreftene for å gjennomføre den utviklingen vi vil ha.
q
- Jeg velger meg Grenland!
Her fant jeg drømmejobben, lave boligpriser,
et yrende kulturliv og verdens flotteste
skjærgård!
Katrine (29) - om å jobbe og bo i Grenland.
Hun har en doktorgrad i kjemi og jobber i
Yara Innovation and R&D i Porsgrunn.
www.vig.no
37
• 1300 dekar i Drammen og Lier utvikles til nytt, klimanøytralt byområde
• Solrikt og sentralt ved Drammensfjorden, nær marka, Lier og Drammen sentrum
• Mangfoldig boligtilbud tilpasset ulike befolkningsgrupper
• Nytt sykehus i Vestre Viken planlegges i hjertet av fjordbyen
• Ny jernbanestasjon og bussmetro gjør reising uten bil enkelt
• Trygt og enkelt å ferdes til fots og med sykkel
www.lier.kommune.no/fjordbyen
Vil drive en mer klimavennlig flyplass
Norges spesielle geografi gjør at fly er helt
nødvendig, og Oslo Lufthavn ruster seg for
sterk vekst i årene som kommer. Men samtidig
skal klimautslippene ned, sier nylig tiltrådte
administrerende direktør Øyvind Hasaas,
som kan fortelle om mange og ulike tiltak.
– Vi har en målsetning om å redusere
klimagassutslipp fra våre egne, kontrollerbare aktiviteter til null innen 2020,
sier Hasaas.
– Den tunge delen av kjøretøyparken
skal over på biodrivstoff, mens de lette
kjøretøyene skal være elektriske eller hydrogendrevne. Dessuten jobber vi aktivt
med ENØK-tiltak, og en rekke delprosjekter, som for eksempel utskifting til
LED-lys både ute og inne og overgang
til biofyringsolje til oppvarming, som
bidrar ytterligere til redusert bruk av
fossile energikilder. Dessuten henter vi
varmeenergi fra Ullensaker kommunes
renseanlegg for spillvann, forteller Hasaas.
Blant de mest oppsiktsvekkende pro-
sjektene er snøkjøling. Hver vinter faller
det enorme mengder snø på flyplassens
arealer, og denne snøen skal for fremtiden brukes til nedkjøling i den varme
årstiden.
– Den rene snøen, altså den snøen
som ikke er forurenset av kjemikaliene
som brukes til baneavising, skal samles
i bassenger. Når disse er fulle, dekker vi
dem med sagflis, som isolerer godt. Det
iskalde smeltevannet blir så ført gjennom en varmeveksler som fører kulden
inn i lufthavnens kjøleanlegg. Snøbassengene blir i praksis store isskap som vi
kan hente kulde fra gjennom sommeren,
forteller Hasaas.
En annen viktig utslippskilde er tilbringertjenesten, altså hvordan flypas-
Ordfører Voldens vei 1
1850 Mysen
Tlf: 69 70 20 00
Har du lyst til å være med å investere eller
prege byen med sin spesielle arkitektur og
særegne gateløp?
EIDSBERG
Rundt Mysen vokser en spennende kommune fram. Med flere tilgjengelige næringsarealer langs nye firefelts E18 på aksen
Oslo-Stockholm. På Brennemoen Slitu ligger
38
Fremtidens drivstoff?
Det er likevel flyene selv som står for den
største andelen av utslipp, og da særlig
trafikken under 3000 fot når flyene lander, tar av og takser på flyplassen. Dette
er utslipp som kan reduseres betydelig
om man kan benytte biodrivstoff i flyene. En studie utført på oppdrag av blant
andre Avinor, viser at produksjon av slikt
drivstoff kan etableres i Norge innen
2015. Men Gardermoen starter før.
– Fra mars 2015 vil vi være den første
store lufthavnen i verden med fast leveranse av biodrivstoff til fly, sier Hasaas.
Det er Statoil Aviation som står for leveransen.
– Dette er et pionertiltak jeg er stolt av.
Det gjør at vi kan øyne det grønne skiftet,
og det vil gi klima- og miljøarbeidet ved
OSL et ytterligere løft.
Ruster for vekst
Økt globalisering, regional befolkningsvekst og en norsk økonomi som går på
skinner: Oslo Lufthavn opplever stadig
vekst og puster Københavns Kastrup i
nakken, med 24 millioner reisende årlig. Når ny terminal ferdigstilles i 2017,
vil kapasiteten økes til 28 millioner, men
ved ytterligere justeringer kan man nå et
tak på 35 millioner. Det er på de interkontinentale rutene Hasaas tror veksten
vil komme.
– Vårt rutenett i Norge og Europa er
meget godt utviklet, men vi har fremdeles
en jobb å gjøre med direkteruter til Asia,
Amerika og Afrika. Dette er et pågående
arbeid, og vi er opptatt av å samarbeide
med andre aktører i Osloregionen om
dette, slik vi ser at Kastrup og Arlanda
gjør gjennom programmer som Connect
Copenhagen og Grow Stockholm.
Når prognosene om en vekst på én
million passasjerer i året gjør at taket nås,
er det en rullebane nummer tre som står
på programmet.
– Vi er i dialog med Ullensaker kommune. Det er viktig at det blir gjort plass
Adm. dir. Øyvind Hasaas har store klimaambisjoner.
til dette i Nasjonal transportplan. Da kan
vi i fremtiden betjene over 35 millioner
passasjerer, sier Hasaas og avslutter:
– Men tidspunktet for beslutning og
for byggestart er ikke bestemt, da dette
er politiske beslutninger. Realistisk er det
behov for og anbefalt fra Oslo Lufthavn
at tredje rullebane står klar til bruk rundt
2030, avhengig av trafikkutviklingen.
q
... kort vei til verden
Mysen og Eidsberg – en ny
mulighet i hovedstadsregionen
Om seks år åpner Follotunellen med sitt
dobbeltspor, og toget til Mysen tar ca 50
minutter. Vi har store ambisjoner om å
utvikle «Mysen til Østlandets mest attraktive småby», med nye møteplasser, nye
tilbud og en fordobling i antall innbyggere,
med gangavstand til den nye kollektivterminalen.
sasjerene tar seg til og fra flyplassen.
Oppgradert rutetilbud fra NSB, Flytoget
og et omfattende busstilbud gjør at kollektivandelen allerede er på hele 60–65
prosent.
– Vi ønsker å komme opp på 75 prosent kollektivandel innen 2020, og vi
samarbeider tett med Transportøkonomisk institutt for å identifisere konkrete
tiltak for å nå målet, sier flyplassdirektøren.
Foto: Oslo Lufthavn AS / Espen Solli
Fjordbyen – der folk,
fjord og fremtid møtes
et av fylkets største kjøpesentre, her planlegges hotell og flere nye tilbud. På Ramstadfeltet har ca 50 bedrifter slått seg ned.
Med ekstra satsing på idrett, kultur, natur,
skoler og barnehager passerer Eidsberg snart
12 000 innbyggere. Det er mange som ser vår
unike plassering på kartet, med kort avstand
til Oslo, Sverige og de øvrige Østfoldbyene.
Velkommen til å være med oss i veksten.
Stikk innom vår nettside www.eidsberg.
kommune.no eller kommunens Facebooksider, evt. sende e-post til postmottak@
eidsberg.kommune.no.
Håper å se deg i Eidsberg!
Byutvikling - BREEAM Communities - Vi har kompetansen
Oslo er nå den hovedstadsregionen i Europa hvor befolkningen vokser raskest. Det gir store utfordringer for energibruk, og for mulighetene til å oppnå målene om reduserte klimagassutslipp. Samtidig gir det store muligheter. Hjellnes Consult ønsker å være med og bidra til å utnytte disse mulighetene. Som selskap har vi også forpliktet oss gjennom Oslo Klimapakt, et samarbeid mellom næring
og myndigheter for å redusere klimagassutslipp i Oslo. Rent konkret betyr det at vi skal
redusere klimagassutslipp i de prosjektene vi kommer i inngrep med.
I Hjellnes Consult er vi opptatt av byutvikling: å optimalisere løsninger for et område og ikke bare for
enkeltbygg. Det innebærer å se på løsninger for energi, miljø, vann, avløp, avfall og transport og kombinere dem til beste for et område som helhet. Vi er godt rustet til å ivareta denne helheten fordi vi har
alle fagområder i egne rekker. Samtidig var vi tidlig ute med å ta i bruk Breeam NOR og Breeam
Communities, dette fordi vi ser det som gode verktøy for å ivareta helheten for et område. Vi er klare til
å bistå, kompetansen er tilgjengelig. Vi har også ere gode eksempler med verdiskapningen et slikt
verktøy gir prosjektet.
www.ullensaker.kommune.no
www.hjellnesconsult.no / post@hjellnesconsult.no / Tlf: 22 57 48 00
39
ENDA BEDRE TILBUD
FRA OSL
NORGES STORE TRAFIKKNUTEPUNKT
Med sitt unike reisetilbud er Oslo Lufthavn
uten sammenligning det viktigste knutepunktet for samferdselen på Østlandet:
Herfra kan du i 2015 fly til 154 destinasjoner med 30 ruteflyselskap og til 63
destinasjoner med charterfly. Men det
er ikke bare mennesker som fraktes over
flyplassen. I alt 150 000 tonn gods
fraktes årlig gjennom terminalene på OSL
– alt fra post og småpakker til blomster og
store skipsdeler. Og hver eneste uke letter
ni store fraktfly med fersk laks til kvalitetsbevisste asiatiske forbrukere. OSL vil
være en motor i næringsutviklingen på
hele Østlandet, og samarbeider nært
både med Innovasjon Norge og NHO
og næringslivet lokalt og regionalt for å
utvikle regionen.
VI REISER SOM ALDRI FØR. I 2014 reiste 24,3 millioner
passasjerer over Oslo Lufthavn (OSL). Flyplassen
er nest størst i Skandinavia og den raskest voksende
hovedflyplassen i de seinere år. Og prognosene
viser at etterspørselen øker og at det blir enda
flere passasjerer i fremtiden. Veksten i fjor var på
4,8 prosent.
OSL var den største lufthavnen i Skandinavia i november i fjor med 1 854 907 passasjerer.
OSL har et svært godt rutetilbud både innen Norge
og Europa, men det finnes et udekket behov for de
som reiser virkelig langt. I 2015 kan man fly direkte til
fem byer i USA, Bangkok i Thailand, Doha i Qatar,
Dubai i Forente Arabiske Emirater og Islamabad i
Pakistan. Og det jobbes med flere ruter til destinasjoner
i fjerne himmelstrøk.
I tillegg til å gi norsk næringsliv og norske turister bedre tilbud,
er målet også flere utenlandske besøkende. Sammen med
Innovasjon Norge jobber Oslo Lufthavn og Avinor for å få
flere amerikanere og asiater til å besøke Norge. Målsettingen
er å få flere amerikanske og asiatiske turister til Norge hvert
år framover.
LANGSIKTIGE PLANER Veksten i flytrafikken krever mer
plass, og Oslo Lufthavn er nå over halvveis i arbeidet
med å øke kapasiteten. Til sommersesongen 2017 vil
OSL ha flere flyoppstillingsplasser og en terminal med
plass til minst 28 millioner passasjerer. I alt vil utbyggingen
koste 14 milliarder kroner.
Og når trafikken øker ytterligere vil et byggetrinn 2
gi terminalen en kapasitet på mer enn 35 millioner
passasjerer årlig. Prognosene indikerer at det kan bli
behov for dette etter 2020.

Osloregionen magasin 2015

Transcription

Similar documents

Grethe Salvesvold, Osloregionen

150120 ATP-gruppe, referat, godkjent 150317

Sammen for en konkurransedyktig og mangfoldig

Møteinnkalling til Samrådsmøtet

Revisjon 2016 - Osloregionen

Kartlegging av planprosesser i Osloregionen

ASKO vil ta over Tines fraktruter

Asko Fryselager - Philips Lighting

Løsningsforslag til øving 8

Bedrifter og virksomheter

Kjelsås

Regionale sentras rolle – bo- og flyttemønster og bo- og