grunnmateriell 8.- 10. trinn

Transcription

GRUNNMATERIELL
8.- 10. TRINN
TIL UNDERVISNING OM SEKSUALITET
Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
Uge
UkeSex,
6, Grunnmateriell
Grundmateriale8.6-7.
- 10.klasse
trinn
1
INNHOLD
FORORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
HVA INNEHOLDER GRUNNMATERIELLET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
UNDERVISNING FOR ELEVER MED SÆRSKILTE OPPLÆRINGSBEHOV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
EMNE 1: ET TRYGT ROM I SEKSUALUNDERVISNINGEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
EMNE 2: IDENTITET, KJØNN OG SEKSUALITET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17
EMNE 3: KROPP OG PUBERTET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
EMNE 4: FØLELSER, FORELSKELSE OG SEX . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47
EMNE 5: PREVENSJON OG SEKSUELT OVERFØRBARE INFEKSJONER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60
RELEVANTE KOMPETANSEMÅL I LÆREPLANEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66
LITTERATUR OG LENKER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67
Uke 6 © Sex og Politikk, 2015
Kopiering tillatt til undervisningsbruk mot kildehenvisning
ISBN 978-82-93214-15-1
Innhold og redaksjon: Sex & Samfund og Sex og Politikk
Sex & Samfund i Danmark har alle rettigheter til Uge Sex
Sex og Politikk har rettighetene til konseptet og materiellet Uke 6 i Norge etter avtale med Sex & Samfund.
Layout: Boje & Mobeck, Sex og Politikk
Foto: Troels Hansen
Uke 6 Grunnmateriell 8.-10. trinn Digital
Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn
2
FORORD
Du sitter nå med Uke 6 Grunnmateriell, som inneholder ideer til undervisning om seksualitet på 8.–10. klassetrinn. Materiellet egner
seg til arbeid med kompetansemål i blant annet naturfag, samfunnsfag, RLE og norsk, og til arbeid for trivsel og mot mobbing.
Intensjonen med materiellet er å inspirere til god seksualundervisning og tverrfaglig samarbeid, i forbindelse med kampanjeuken i
februar og ellers i skoleåret.
Ideen med materiellet er at du som underviser fritt kan velge hvilke
øvelser du ønsker og bruke – ut fra dine vurderinger om elevenes
behov, tid til rådighet og mål med undervisningen. Du kan jobbe
med flere øvelser innenfor samme emne, eller du kan kombinere
øvelser på tvers av emner. Øvelsene kan også benyttes i sammenheng med ulike Uke 6 Temamateriell og nettsiden sexfordeg.
no, som inneholder informasjon og aktiviteter for elever på 7. – 10.
trinn.
«Uke 6» er tilrettelagt med utgangspunkt i relevante mål for
undervisning om seksualitet og til generell del av læreplanverket.
Materiellet er aldersdifferensiert, da det kan være store forskjeller
i utvikling, erfaring og interesser mellom de yngste og de eldste
elevene. Det kan også være store forskjeller blant elever i samme
klassetrinn, og anbefalte målgrupper for øvelser i materiellet må
derfor betraktes som veiledende.
Du kan lese mer om kampanjen og materiell, på www.uke6.no
«Uke 6» i Norge er basert på kampanjen «Uge Sex»,
utarbeidet og formidlet av Sex & Samfund i Danmark.
God undervisning – både i uke 6 i februar og ellers i året!
Med vennlig hilsen
Sex og Politikk,
Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og
rettigheter
UKE 6 BESTÅR AV
- GRATIS UNDERVISNINGSMATERIELL
- ÅRLIG KAMPANJEUKE I UKE 6
- NETTSIDEN WWW.SEXFORDEG.NO FOR ELEVER PÅ 7.-10.TRINN
Uke 6, 2015 er utarbeidet med støtte fra
Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet.
OM SEX OG POLITIKK
Sex og Politikk, foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter,
ble grunnlagt i 1969 under navnet Norsk forening for familieplanlegging.
Sex og Politikk arbeider for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
(SRHR), både nasjonalt og internasjonalt.
Vårt arbeid tar utgangspunkt i at seksuell helse og rettigheter er grunnleggende for menneskets fysiske, psykiske og sosiale velvære, og at enhver har
rett til verdighet, autonomi, kroppslig integritet, tilgang til helsetjenester og
kunnskapsbasert undervisning om seksualitet.
Sex og Politikk er den norske medlemsorganisasjonen til IPPF, International Planned Parenthood Federation. Du kan lese mer om Sex og Politikk på
www.sexogpolitikk.no.
3
HVA INNEHOLDER
GRUNNMATERIELLET?
Materiellet består av konkrete øvelser til sentrale emner for
undervisning om seksualitet på 8. – 10. trinn. Emnene er:
• Et trygt rom i seksualundervisningen
• Identitet, kjønn og seksualitet
• Kropp og pubertet
• Følelser, forelskelse og sex
• Prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner
I avsnittet «Et trygt rom i seksualundervisningen » finner du
øvelser med formål å skape trygge rammer i undervisningen for
alle elever i klassen.
Hvert emne begynner med en innledende tekst om emnets relevans, og retter søkelyset mot enkelte pedagogiske og didaktiske
betraktninger, for eksempel angående relevante klassetrinn,
læreplanmål og temaets tverrfaglige muligheter.
Under hvert emne finnes det flere konkrete øvelser. Hver øvelse
er inndelt i avsnittene: mål, målgruppe, faglig relevans, tidsbruk,
materialer, beskrivelse og tips til underviseren. I enkelte øvelser
gis det også forslag til annen organisering av undervisningen.
Til flere av øvelsene finnes arbeidsark, som du kan kopiere til
elevene.
UKE 6
Undervisning om seksualitet skal bidra til at
barn og unge blir rustet til å møte ulike sosiale og
seksuelle kontekster på en god måte. Det er viktig
at opplæringen skaper trygghet. Trygghet er helt
nødvendig for at unge skal kunne oppleve trivsel,
utvikle en trygg identitet, et godt seksualliv og for
å forebygge mobbing og overgrep.
Seksualitet handler om glede, ansvar, tillit,
menneskers forhold til hverandre og nytelse av
egen kropp. Disse dimensjonene er med i WHOs
definisjon av seksuell helse. Samtidig finnes det
også mørke sider av seksualiteten. Utnyttelse,
overgrep, seksuell trakassering og mobbing er
eksempler på det.
FAG OG TVERRFAGLIG SAMARBEID
SUPPLERENDE MATERIELL
Temamateriell
Du kan kombinere øvelser fra Uke 6 Grunnmateriell med øvelser
fra ulike Uke 6 Temamateriell. I 2015 er temaet ”Familie”. Tidligere
temamateriell handler blant annet om grenser og krenkelser blant
unge, kjønn og likestilling, identitet og kropp. For mer informasjon
om tidligere temamateriell og bestilling, se www.uke6.no
www.sexfordeg.no er en egen nettside for elever på 7.-10. trinn.
Nettsiden inneholder ulike aktiviteter og informasjon som hjelper
elevene å finne svar på ting de kanskje ikke ønsker å spørre om i en
klasseromssituasjon. Nettsiden kan brukes i undervisningen og av
elevene alene.
Seksualitet er et obligatorisk emne i grunnskolen og er
direkte omtalt i kompetansemål i naturfag, samfunnsfag
og religion, livssyn og etikk (RLE). Det er også relevant å
inndra i fagene norsk og kroppsøving. I tillegg gir generell
del av læreplanverket og prinsipper for opplæringen, flere
invitasjoner til å undervise om seksualitet.
I seksualundervisningen er det også gode muligheter til å
rette fokus på utviklingen av elevenes individuelle og klassens samlede trivsel. Flere av målene kan kombineres med
skolens arbeid for et godt læringsmiljø og mot mobbing. På
side 6 finner du en oversikt over øvelser og relevans til fag.
Oversikten kan benyttes til å se hvordan å jobbe tverrfaglig
eller hvilke øvelser i materiellet som passer nettopp til de
fagene du underviser i.
Vi oppfordrer til å samordne seksualundervisningen med
de aktuelle fag- og trinnlærerne og skolehelsetjenesten.
Bakerst i heftet finner du relevante kompetansemål til
undervisning om seksualitet i grunnskolen og aktuelle
lenker og litteratur.
4
HVA INNEHOLDER
GRUNNMATERIELLET?
ØVELSER OG TIDSBRUK
Leter du etter korte eller lange øvelser? Få raskt oversikt
over hvor lang tid som skal brukes på øvelsene i
grunnmateriellet.
ØVELSER OG MÅLGRUPPE
Leter du etter øvelser til et bestemt klassetrinn? Få lett
oversikt over øvelsene i grunnmateriellet fordelt på
veiledende målgrupper av elever.
De veldig korte ( < ½ time)
8. trinn
Sanger om forelskelse og kjærlighet
Øvelser
4.4
8.-10. trinn.
Felles avtaler1.1
Ord som sårer1.2
Hva vil du vite?1.3
Viktige rettigheter?1.4
Ulike måter å være på
2.1
Når man er i tvil om sin seksualitet
2.2
Mitt spørsmål er kanskje litt merkelig
2.3
Kjønn på mange måter
2.4
Selvråderett og grensesetting
2.5
Utfordringen2.6
Hvem bestemmer over kroppen din?
3.1
Det betyr noe hva andre synes
3.2
Pubertet og kroppsidealer3.3
En flott kropp, en sunn kropp
3.4
Hurra for forskjelligheten!3.5
Det er lett å snakke om sex?
4.1
Jeg lurer på...?4.2
Dilemmaer om følelser og forelskelse
4.3
Hva er sex?4.5
Gryende seksualliv4.6
Hvor går grensen?4.7
Kondomguide5.2
9.-10. trinn
Dilemmaer om prevensjon5.1
Prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner,
uønsket graviditet og abort
5.3
Øvelser
Felles avtaler1.1
2.1
2.2
2.3
2.5
3.1
3.2
3.4
4.1
4.3
De korte ( ½- 1 time)
Ord som sårer1.2
2.3
4.3
4.4
Hva er sex?4.5
Kondomguide5.2
De litt lengre (1-2 timer)
Hva vil du vite?1.3
2.4
Utfordringen2.6
Kondomguide5.2
5.3
5
HVA INNEHOLDER
GRUNNMATERIELLET?
ØVELSER OG FAG
Leter du etter øvelser til et bestemt fag? Få raskt oversikt
over relevans til fag og de tverrfaglige mulighetene i Uke 6
Grunnmateriell. Under “Generell del” er øvelser som
passer til flere fag og til generell del av læreplanverket.
Naturfag
Øvelser
Hva vil du vite?1.3
2.2
3.2
3.4
4.1
4.3
Hva er sex?4.5
Kondomguide5.2
5.3
Religion, livssyn og etikk (RLE)
Hva vil du vite?1.3
2.2
2.4
3.2
3.4
4.1
4.3
Samfunnsfag
Øvelser
Hva vil du vite?1.3
2.1
2.4
2.5
3.1
4.1
4.4
Norsk
Ord som sårer1.2
Hva vil du vite?1.3
Musikk
4.4
Generell
Felles avtaler1.1
Ord som sårer1.2
2.3
Utfordringen2.6
6
UNDERVISNING FOR ELEVER MED
SÆRSKILTE OPPLÆRINGSBEHOV
Dette avsnittet henvender seg til undervisere på spesialskoler og undervisere i grunnskolen som ønsker tips om
hvordan de kan gi elever med særskilte opplæringsbehov,
bedre forutsetninger for å forstå og delta aktivt i seksualundervisningen.
Seksualundervisning kan være et viktig verktøy for å styrke
og utvikle unges sosiale ferdigheter og til å inngå sosiale
relasjoner. For de yngre elevene er dette relevant i forhold
til vennskap og familie og senere i kjærlighetsforhold og
i seksuelle relasjoner og situasjoner. Noen elever med
særskilte opplæringsbehov, kan ha behov for ekstra målrettet trening i å merke egne og å tolke andres reaksjoner,
grenser og følelser.
Elever med særskilte opplæringsbehov er en mangfoldig
”gruppe”. Ettersom behovene kan være forskjellige og
også endre karakter over tid, vil det være aktuelt å variere
undervisningen og materiell. Dette materiellet kan benyttes i klasser der elevene er vant til å fungere i større eller
mindre grupper, og har språklige og kognitive ferdigheter til
å jobbe med øvelser, dialog og eksempler.
Organisering av øvelsene
I klasser med få elever kan det være behov for en annen
organisering av øvelsene og undervisningen enn den som
er beskrevet i dette materiellet, som tar utgangspunkt i
en klassestørrelse på 20–25 elever. I noen klasser kan det
være enkelte elever som kan ha vanskelig for å arbeide
selvstendig og individuelt, i grupper eller i full klasse, og da
kan et annet valg av organisering være gunstig.
Det kan være en god idé å veksle mellom individuelle
øvelser og parøvelser, som passer godt til den/de enkelte
elever og deres interesser og faglige nivåer, og fellesøvelser, der klassen øver seg på å arbeide sammen og gjør for
eksempel noen mer fysisk aktive øvelser. Disse vurderingene bør du som underviseren ha reflektert over før valget
av øvelser foretas.
Innhold
Det er viktig å arbeide for at elever med særskilte opplæringsbehov skal få utvikle et positivt selvbilde. Det kan
medføre forskjellige konsekvenser å ha ”særskilte behov”,
og derfor kan det være fruktbart å reflektere over hvordan å arbeide med at ”vi er alle forskjellige”, kan være noe
positivt.
Som underviser er det viktig å tenke etter om det er noe
som er spesielt viktig i klassen når det gjelder disse
emnene. Hva gjør for eksempel elevene for å bli populære?
Har de andre grenser på dette området? Finnes det andre
motiver for ikke å ville ”falle utenfor normen”? Hvilken
betydning har det for seksualundervisningen hvis det for
eksempel er bare gutter i klassen? Spørsmål og forhold
som disse kan være viktige å ta i betraktning for en underviser som ønsker en inkluderende og målrettet seksualundervisning sammen med elevene.
Et trygt rom i seksualundervisningen
Det kan være ekstra viktig å prioritere noen av øvelsene fra
Emne 1 om et trygt læringsrom med elever med særskilte
opplæringsbehov, ettersom øvelsene kan bidra til å legge
grunnlaget for en vellykket seksualundervisning.
TIPS TIL UNDERVISEREN
Du kan lese mer om sammensatte lærevansker på
Statlig spesialpedagogisk tjeneste:
www.statped.no/Tema/Larevansker
7
EMNE 1
ET TRYGT ROM I
SEKSUALUNDERVISNINGEN
Internasjonal forskning viser til at seksualundervisningen
kan ha en større effekt når den foregår i et trygt sosialt
miljø1. For noen elever kan usikkerhet om hva seksualundervisningen handler om, og hva som vil skje i klasserommet,
skape utrygghet. Utryggheten kan for eksempel handle
om at elevene er uvante med å snakke om de emnene som
tas opp eller hva som forventes av dem i undervisningen.
Kanskje har noen opplevelser med i bagasjen, som bidrar til
at de er redde for at noe blir ubehagelig å snakke om.
Evalueringer av den danske Uge Sex-kampanjen viser at
utryggheten ofte handler om forholdet til de andre elevene
i klassen. Elevene kan være redde for at de andre skal le av
dem på grunn av noe de spør om, sier eller vet. En utrygg
ramme kan derfor ha den konsekvens, at noen elever deltar
mindre aktivt i timene eller unnlater å si noe
Manglende anerkjennelse av mangfold kan også bidra
til utrygghet. Elever som faller utenfor normene ved for
eksempel å ha en annen type familie, religion, hudfarge,
interesser eller måter å være gutt eller jente på enn majoriteten, kan være utsatt for mobbing og utelukkelse eller være
redde for å bli det. Det kan føre til en begrenset opplevelse
av inkludering, dersom ikke underviser gjør en aktiv innsats
for å innlemme elevenes mangfoldighet i undervisningen.
Det er viktig at det gjøres en aktiv innsats for å skape trygge
rammer for elevene. Seksualundervisningen kan således
også bidra i å øke trivselen blant elevene og inngå i arbeid
mot mobbing. Vi vil derfor oppfordre til at du som underviser
foretar dine egne vurderinger om hvordan du kan arbeide
med det trygge rommet i dine egne klasser. I dette avsnittet
har vi samlet en rekke konkrete ideer og øvelser som kan
inspirere deg i dette arbeidet.
1. Kilder: Forsberg, M. (2007). Ungdomars sexuella hälsa. Internationella kunskapssammanställninger och svenska erarenheter av förebygganda arbete. Stockholm:
Socialstyrelsen. UNESCO (2009). International Guidelines on Sexuality Education.
An evidence informed approach to effective sex, relationships and hiv/STI education.
Paris: UNESCO.
TRINNMÅL OG MÅL
Øvelsene i dette emnet kan benyttes i arbeid
med kompetansemål i norsk, hvor elevene
skal drøfte hvordan språkbruk kan virke
diskriminerende og trakasserende. Videre i
RLE hvor elevene skal samtale om respekt og
toleranse og motvirke mobbing i praksis, og i
samfunnskunnskap hvor elevene skal diskutere konsekvenser av manglende respekt for
ulikskap.
Øvelsene egner seg også i skolens arbeid for
trivsel og mot mobbing, og kan bidra til:
• økt kjennskap til hvordan miljøet på
skolen, i klassen og på fritiden kan
påvirke vår trivsel og helse
• å gjøre rede for faktorer som påvirker
det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet på
skolen
• å drøfte ulike teknikker og handlinger til
å hjelpe seg selv og andre
ANBEFALING
Vi anbefaler at det skapes en trygg ramme for
seksualunderundervisningen på alle klassetrinn.
For eksempel kan det lages en avtale med elevene,
tilpasset deres alder:
• Det er respekt for forskjelligheter (for eksempel
i forskjeller i familiebakgrunn, etnisitet, kjønnsidentitet, lyster, stil, uttrykk, holdninger med
mer).
• Homo- og transfobi og annen diskriminering
aksepteres ikke.
• Ingen skal føle seg uthengt eller nedvurdert.
• Elever og underviser snakker ikke privat eller
meget personlig om seg selv eller andre.
• Alle vet hva som skal skje i undervisningen.
• Alle deltar, men har mulighet til å melde pass.
• Det snakkes innenfor et «lukket rom», det vil si
at man ikke tar opp igjen eller utleverer senere
det andre har sagt eller gjort i undervisningen på
en dårlig måte.
8
EMNE 1
ET TRYGT ROM I
SEKSUALUNDERVISNINGEN
Seksualundervisning i den utrygge klassen
I noen klasser der det forekommer erting, mobbing, diskriminering, klikkdannelse og lignende, er det ekstra viktig å
arbeide med det trygge rommet i forbindelse med seksualundervisningen. Hvis du er underviser i en klasse der det er
en generelt utrygg stemning blant elevene, er det viktig at
du tar det i betraktning når du planlegger undervisningen.
I slike klasser bør du alltid sette opp avtaler for hvordan
seksualundervisningen skal foregå. En avtale om at man
ikke snakker privat eller svært personlig om seg selv, kan
øke tryggheten for de elevene som er utsatt for å bli ertet.
Avtaler om at man skal lytte til hverandre og ikke le av det
de andre sier, kan også være viktige. Mange av øvelsene
i Uke 6-materiellet legger opp til en åpen dialog mellom
elevene, i mindre eller større grupper. I en utrygg klasse
kan det imidlertid være nødvendig at underviseren inntar
en mer styrende rolle for å sikre at alle kommer til orde, og
at ingen blir ertet eller uthengt i forbindelse med undervisningen. Vær derfor oppmerksom på om det er behov for
endringer i organiseringen av øvelsen som foreslås i materiellet, for å ta høyde for utryggheten hos elevene.
Øvelsene 1.1 og 1.2 i dette avsnittet egner seg spesielt
godt i klasser der det er nødvendig å arbeide med å skape
trygghet i elevgruppen før og under arbeidet med seksualundervisningen.
Mangfoldighet i klasserommet
Du kan som underviser gjøre mye for å skape trygghet
for alle elever, blant annet ved å inkludere samfunnets og
elevenes forskjelligheter som en helt alminnelig del av
seksualundervisningen. Undervisningsmateriellet Uke 6
er tilrettelagt slik at det på alle klassetrinn skal gjenspeile
mangfold i etnisitet, kjønnsuttrykk, familieformer, seksualitet og funksjonsnivå. Dette betyr at det er lagt vekt på å
bruke bilder og eksempler som viser mangfold.
Når du som underviser skal bruke Uke 6-materiellet, vil
du naturligvis velge blant øvelsene og kanskje bare bruke
enkelte av de eksemplene som nevnes. Det er viktig at du
er oppmerksom på å ivareta mangfoldet når du gjør dette,
for at materiellet skal kunne bidra til den tiltenkte læringen
hos elevene.
Å si til og si fra
Hvis du er bekymret for om enkelte elever i klassen
vil oppleve seksualundervisning som grenseoverskridende eller støtende, kan du arbeide målrettet med å gi
elevene gode redskaper til å si fra. Gi dem for eksempel
mulighet for å si "pass" til et spørsmål, eller til å velge
mellom forskjellige temaer de kan arbeide med, slik at
de ikke presses til å snakke om noe de opplever som
grenseoverskridende. Vår erfaring er at elevene kan
håndtere de fleste temaer og illustrasjoner, såfremt de
er valgt ut med hensyn til elevenes alder og modenhet.
Vi anbefaler derfor at du ikke unnlater å ta opp et emne
eller bruke bilder utelukkende ut fra en antakelse om at
elevene vil oppleve dem som støtende. Det kan være en
uhensiktsmessig tilpasning av seksualundervisningen,
og spesielt for de elevene som ikke har mulighet til å
snakke om emnene i undervisningen med andre.
Språk
Som underviser er det viktig at du er oppmerksom på at
noen typer utsagn og måter å snakke om for eksempel
kjønn, seksualitet og familie på, kan virke ubehagelige
for noen elever, uten at andre nødvendigvis er klar over
dette. Hvis det for eksempel er elever som gir uttrykk for
at de misliker homoseksualitet, kan dette være svært
ubehagelig for de elevene i klassen som definerer seg
som homoseksuelle, eller som er i tvil om sin seksualitet, og/eller de elevene som har venner eller familie som
er homoseksuelle. Derfor er det viktig å stoppe denne
typen utsagn og forklare hvorfor de ikke er OK. Her
kan det med fordel vises til at alle mennesker har den
samme retten til å være slik de er.
Det er også viktig at du som underviser er oppmerksom
på andre typer ord og signaler som kan oppfattes som
nedlatende og diskriminerende. Disse kan dreie seg om
utseende, fritidsinteresser, bestemte familietyper eller
lignende. Det betyr også at påstander om at ”det er bare
på gøy” ikke bør aksepteres. Vi anbefaler å inngå avtaler
om språkbruk på alle klassetrinn, også i klasser som i
utgangspunktet er trygge og velfungerende.
9
EMNE 1 - ET TRYGT ROM I SEKSUALUNDERVISNINGEN
1.1 FELLES AVTALER
GRUPPEARBEID
MÅL
• Elevene skal bli enige om felles avtaler for undervisningen, som legger til rette for et
trygt rom for alle.
• Elevene skal øve seg i å ta personlig stilling og lytte til hverandres synspunkter.
TID OG MATERIALER
Tid
25 minutter
Materialer
Papir og penn til hver gruppe
MÅLGRUPPE
8.-10. trinn
FAGLIG RELEVANS
Generell
BESKRIVELSE
Elevene og underviseren sitter på stoler i en
sirkel på gulvet. Underviseren forteller at
seksualundervisning noen ganger handler
om spørsmål og emner som man kanskje
ikke har snakket så mye om før med venner, underviseren eller andre. Derfor er det
helt vanlig å være litt usikker på seg selv og
tenke på hva de andre kanskje mener om
det man sier eller gjør. I en slik undervisning kan det være lurt å inngå noen felles
avtaler om hvordan timene skal være – og
det er det klassen skal gjøre nå.
Når alle avtalene er presentert, ber underviseren elevene om å tenke etter hvilken
avtale som vil være den aller viktigste for
dem. De skal ikke snakke sammen om det,
men tenke igjennom det på egen hånd. Når
elevene har bestemt seg, skal de reise seg
og stille seg ved arket med den aktuelle avtalen. Underviseren spør nå elevene om det
er noen av dem som har lyst til å fortelle
hvorfor de har stilt seg der de har. Alle som
har lyst til å forklare seg, må få lov til det,
men ingen skal presses til å si noe.
Underviseren deler deretter elevene inn i
grupper på to til tre personer. Hver gruppe
har i oppgave å diskutere spørsmålet:
”Hvilke avtaler kan vi inngå for å sikre at vi
får noen gode undervisningstimer sammen?” Gruppene skal komme med minst to
forslag til avtaler, som de skriver på hvert
sitt papirark. De får cirka 10 minutter til
dette arbeidet.
Til slutt samler underviseren inn alle
arkene med avtaler som det har stått
elever ved. Underviseren spør om det er
noen av de avtalene som ligger igjen på
gulvet, som er viktige å ha med, selv om
det ikke sto noen ved dem. Hvis det er det,
tas de også med i bunken av avtaler som
henges opp på en vegg i klasserommet.
Deretter kan det i løpet av seksualundervisningen henvises til disse avtalene ved
behov.
Deretter samles alle elevene i sirkelen
igjen, og hver gruppe presenterer sine
avtaler og forklarer hvorfor de er viktige.
Arkene med avtalene legges på gulvet midt
i sirkelen slik at alle kan se dem. Underviseren stiller åpne og undersøkende spørsmål
til gruppene med det formål å få dem til å
utdype bakgrunnen for de respektive avtaleforslagene så mye som mulig.
Øvelsen egner seg godt i begynnelsen
av undervisningsforløpet og kan med
fordel tenkes sammen med en innføring
i seksualundervisning er, og hva som
mer konkret skal arbeides med i løpet av
perioden.
Hvis det er satt av kort tid til seksualundervisningen, kan det allikevel
fokuseres på det trygge læringsrommet
ved å presentere elevene for en rekke
avtaler som underviseren har valgt ut
på forhånd. Elevene kan kort snakke om
dem med sidemannen før underviseren
foretar en felles oppsummering, der
elevene gir en tilbakemelding på om
de synes avtalene er gode, og om det
eventuelt er noe som mangler. Dette kan
gjennomføres på cirka 10 minutter.
Eksempler på avtaler kan være:
1. Vi rekker opp hånden hvis vi vil si
noe.
2. Vi skal være aktive i undervisningen
– men vi kan godt ”melde pass”.
3. Vi snakker ikke om våre egne personlige opplevelser.
4. Vi snakker ikke stygt om hverandre
og andre utenfor klassen.
5. Vi ler ikke av hverandres spørsmål
og kommentarer.
Fortsettes på neste side …
10
1.1 FELLES AVTALER
GRUPPEARBEID
… fortsatt fra forrige side
ANNEN ORGANISERING AV UNDERVISNINGEN
• I noen klasser kan det være behov for at underviser på forhånd gjør
seg noen tanker om det er regler som ikke er til diskusjon. Kanskje skal
elevene ha få og helt konkrete regler.
• Forsøk så langt som mulig å formulere reglene positivt. Det kan skape
en positiv forventning til elvenes atferd og tydeliggjøre hva som er greit
å gjøre.
• Det er viktig å overveie, hvilke konsekvenser det skal ha å bryte
reglene.
• Dersom man velger å lage og benytte et «belønningssystem» for
klassen, oppfordres det til å ha klare og forståelige rammer for dette.
• Husk at reglene også gjelder for underviser. Hvis man benytter regelen
om at det ikke skal snakkes om egne personlige opplevelser, bør
underviseren også overholde dette. Hvis underviser vurderer at det
allikevel kan være en fordel å inkludere personlige erfaringer (for
eksempel for å gjøre noe mer konkret, bør man nøye veie fordeler og
ulemper, da det kan skape grenseoverskridende situasjoner for elever
så vel som underviser).
11
1.2 ORD SOM SÅRER
KLASSESAMTALE
MÅL
• Elevene skal drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende.
•
Elevene skal kunne komme med forslag til hva de kan gjøre i klassen for at ingen skal
MÅL
bli huitiqu
kalt noeoneris,
de ikke
liker.nem oporum diena.
Simo
notist
Kernum murs Maetemu ssulvis caetero ribefac epseder misuper iondit.
Pr addum que hocur. Uliem Romaio, publibulicae nem morei
MÅLGRUPPE
8.-10. trinn
FORBEREDELSE
Simo huitiqu oneris, notist nem oporum diena.
FAGLIG RELEVANS
Kernum murs Maetemu ssulvis caetero ribefac epseder misuper iondit.
Norsk, generell
Pr addum que hocur. Uliem Romaio, publibulicae nem morei
Underviseren oppfordrer alle elevene til
å lukke øynene og tenke på et ord eller et
kallenavn som de ikke liker å bli kalt for.
Understrek overfor elevene at de ikke skal
fortelle de andre hvilket ord eller kallenavn
de tenker på. Fortell elevene at de skal prøve å kjenne etter hvordan det føles å bli kalt
det det de ikke liker. Når elevene har tenkt
i cirka ett minutt, blir de bedt om å åpne
øynene igjen, og underviseren spør om det
er noen som har lyst til å fortelle hvordan
det føles å bli kalt noe man ikke liker. Det er
viktig igjen å understreke overfor elevene at
de bare skal fortelle hvordan det føles eller
de tror det føles, å bli kalt noe de ikke liker,
og ikke hva de misliker å bli kalt.
Tid
Ca. 40 minutter
Materialer
Papir eller post-it sedler
BESKRIVELSE
Elevene presenteres for øvelsen ved at
underviseren forteller at de fleste har det
slik at det er enkelte ord som de ikke liker
at andre bruker om dem eller kaller dem
for. Det kan være ord eller betegnelser som
oppleves sårende eller nedsettende og som
kan være diskriminerende.
TID OG MATERIALER
Underviseren kan ta utgangspunkt i følgende spørsmål:
• Hvordan føles det å bli kalt noe man ikke
liker?
• Hvem bestemmer om et kallenavn eller
en betegnelse er positiv, negativ eller
trakasserende?
• Hvordan vet vi om andre synes at det er
sårende å bli kalt noe bestemt?
• Er det forskjell på hvor sårende det er
å bli kalt for bestemte ord, avhengig av
hvem det er som sier ordene? (For eksempel om det er en venn eller en man
ikke kjenner)
• Kan ord eller kallenavn være diskriminerende og trakasserende, selv om de
er blitt brukt ”bare for gøy” eller moro
skyld?
På mange skoler er det utbredt at elevene bruker ord som ”homse”, ”homo”,
”hore”, ”fitte”, ”kuk”, pakkis”, ”tjukken/
tjukka” ”taper” og ”mongo” på negative
måter. Det er viktig at du som underviser
gjør en innsats for å forebygge elevenes
bruk av slike ord, da de bidrar til et klima
på skolen der man indirekte aksepterer
elevers nedsettende bemerkninger om
seksualitet, kjønn, etnisitet, kropp og
funksjonsnedsettelser. Hvis det er andre
ord som er en del av den nedsettende
sjargongen på skolen eller i klassen, kan
du som underviser trekke inn de ordene
i øvelsen som et supplement eller en
erstatning for ordene som er nevnt i
øvelsen.
Hvis elevene virker engasjert i den delen
av øvelsen som handler om forslag til
hva de kan gjøre i klassen for å forhindre
bruken av ord og språk som sårer, kan
underviseren bruke dette engasjementet
til å støtte elevene i å utvikle ideer til
forandringer på skolen generelt. Elevene
kan oppfordres til å ta opp problemstillingen i elevrådet, med skoleledelsen,
undervisere, pedagoger eller foreldrene,
alt etter hvilke ideer de selv har.
Elevene kan også arbeide med grenser,
språkbruk og klasseavtaler inne på
«Prosjekt» på elevnettsiden
www.sexfordeg.no
12
1.2 ORD SOM SÅRER
KLASSESAMTALE
I forbindelse med oppsummeringen, snakk
med elevene om at vi alle kan ha forskjellige grenser for hvilke ord vi synes det er
greit å bli kalt, eller hvilke ord vi ikke har
lyst til å høre blir brukt. Det samme gjelder
også for voksne på skolen. Understrek
overfor elevene at ord som ”homse”, ”hore”,
”tjukken/tjukka”, ”pakkis” og ”taper” er
eksempler på ord de voksne på skolen ikke
vil akseptere blir brukt, fordi det er ord som
kan såre og være diskriminerende.
Som avslutning av øvelsen kan klassen
komme med forslag til hvordan de kan
unngå at noen elever i klassen blir kalt ord
som sårer, trakasserer eller diskriminerer.
Det kan tas utgangspunkt i følgende spørsmål:
• Kan klassen inngå en avtale for å motvirke at noen blir kalt noe de ikke liker og
for at det ikke brukes diskriminerende
ord og uttrykk?
• Hva skal eventuelt avtalen inneholde og
hvordan bør den overholdes?
• Er det noe annet klassen og hver enkelt
elev kan gjøre, for å motvirke at andre
blir kalt for noe som kan oppfattes negativt eller trakasserende?
Temamateriell Uke 6
«Mine og dine grenser» handler om grenser og krenkelser
blant barn og unge.
Dersom du ønsker tilgang til tidligere temamateriell, kan de
bestilles på www.uke6.no
På www.sexfordeg.no og på www.dubestemmer.no, kan du
finne noen korte filmer og klipp som tar opp krenkelser på
nett.
«Ses offline» er et aktivitetshefte om unge, sex og internett.
Heftet gir forslag til oppgaver om eksponering, utprøving
og grensesetting, enten det foregår på nettet eller ellers i
en ungdoms omgangskrets. For mer informasjon om «Ses
offline», kontakt Redd Barna på kundesenteret@reddbarna.no
Forslag til avtaler kan samles, eventuelt i
et eget hefte som gjøres tilgjengelig for elevene. Heftet kan benyttes om klassen tar
opp språkbruk, digital kommunikasjon eller
mobbing senere. Se også «Tips til underviseren» og «Supplerende materiell».
13
1.3 HVA VIL DU VITE?
ANONYME SPØRSMÅL
MÅL
• Elevene skal oppleve at de har mulighet til å stille de spørsmålene de har lyst til.
• Elevene sammen skal kunne finne gode svar på spørsmålene som klassekameratene
har stilt.
MÅLGRUPPE
TID OG MATERIALER
Tid
1-2 timer
Materialer
En beholder som kan brukes som
”postkasse”.
8.-10. trinn
FAGLIG RELEVANS
Naturfag, samfunnsfag, RLE og norsk
(avhengig av spørsmål det velges å jobbes med i undervisningen)
BESKRIVELSE
Underviseren forteller elevene at mens de
arbeider med Uke 6 og seksualundervisning, vil det være en ”postkasse” i klassen,
der alle kan legge sine anonyme spørsmål.
Formålet med postkassen er å sikre at alle
skal få mulighet til å stille spørsmål, som
de kanskje ikke vil stille høyt i klassen.
fagområder. Dersom flere undervisere har
et tverrfaglig samarbeid, enten i uke 6 eller
ellers i året, kan spørsmålene fordeles til
de aktuelle faglærerne, eventuelt til skolehelsetjenesten.
Deretter utleverer man like papirark til alle
elevene, og alle skal skrive et spørsmål de
lurer på om temaet på arket. Det skal ikke
skrives navn på, og elevene skal ikke lese
opp det de har skrevet. Hvis man ikke vet
hva man skal skrive, later man bare som
om man skriver noe og bretter sammen
arket. Alle spørsmålene legges deretter
i postkassen, og elevene oppfordres til å
legge flere spørsmål i kassen i de neste
dagene.
• Spørsmålet leses høyt for klassen.
Underviseren spør elevene om de har
forslag til et svar, og sammen søker
elever og underviser å finne frem til ett
eller flere riktige svar.
• Avhengig av spørsmålets karakter kan
underviseren velge å utvide spørsmålet
ved for eksempel å stille supplerende
spørsmål til elevene om det samme
emnet.
• Deretter leser underviseren opp et nytt
spørsmål og gjennomgår det på samme
måte. Dette fortsetter til alle spørsmålene er gjennomgått.
Før man jobber med spørsmålene, leser underviseren gjennom de og sjekker eventuelt
opp på faglig innhold. Arbeidet med elevenes spørsmål kan deretter foregå samlet
eller fordelt over en lengre periode, der det
tas opp et par spørsmål hver gang man har
seksualundervisning. I denne øvelsen kan
elevene stille spørsmål som faller til ulike
Spørsmålene gjennomgås som følger:
De eldre elever kan selv prøve å finne
svar på enkelte spørsmål via nettet, i
bøker eller i annet materiell. Dette kan
også gi anledning til å arbeide med informasjonssøking på nett og hvordan man
forholder seg kritisk til den informasjonen man finner.
På www.sexfordeg.no gir ulike guider
informasjon om blant annet kropp,
pubertet, prevensjon, grenser og
krenkelser, kjønn og likestilling. I en egen
rådgivningsguide kan elevene finne ulike
informasjons- og rådgivningstjenester for
barn og unge, hvor de kan søke kunnskap
og stille spørsmål om ulike temaer.
Eksempler på slike informasjonstjenester er www.ung.no, www.klara-klok.no,
www.korspahalsen.no og www.barneombudet.no/spor-barneombudet/
14
1.4 VIKTIGE RETTIGHETER?
DOBBELTSIRKLER
MÅL
Å utvikle bevissthet og evne til refleksjon om rettigheter. Videre at
• elevene får kunnskap om seksuelle rettigheter
• elevene reflekterer individuelt og i fellesskap over rettighetene
MÅLGRUPPE
TID OG MATERIALER
Tid
Ca. 20-25 minutter.
Materialer
Kopi av arbeidsark til alle elevene.
8.- 10. trinn
FAGLIG RELEVANS
RLE
BESKRIVELSE
Underviser forteller at øvelsen handler
rettigheter, og at alle skal komme til orde,
at man skal lytte til og snakke med respekt
for hverandre. Det finnes ikke et riktig svar
på spørsmålene, men mange forskjellige
muligheter. Deretter skal elevene plassere
seg i to sirkler (en yttersirkel og en innersirkel) med ansiktetmot hverandre, slik at
hver elev står overfor en partner. La dem
evt. ta hverandre i hånden, slik at alle vet
hvem de står overfor.
Underviseren stiller nå elevene et spørsmål
de skal snakke om. Først snakker personen
i yttersirkelen i ett minutt om det han eller
hun umiddelbart tenker om spørsmålet.
Partneren i innersirkelen lytter. Deretter
bytter de, slik at personen i innersirkelen
snakker i ett minutt om det samme
spørsmålet, mens partneren lytter.
Underviseren markerer når elevene skal
bytte.
Elevene takker hverandre for samtalen, og
personen i yttersirkelen flytter seg én
posisjon til høyre og får dermed en ny
partner. Elevene i innersirkelen blir stående.
Underviseren stiller neste spørsmål, og
igjen bytter elevene i yttersirkelen og
innersirkelen på å snakke. Elevene får enda
en ny partner, og dette fortsetter til elevene
har snakket om alle spørsmål.
Spørsmål til øvelsen:
• Synes du det er viktig at alle unge har
rett til å få kunnskap om sex og seksualitet, f.eks. i skolen og på internett?
Hvorfor eller hvorfor ikke?
rett til å mene hva de vil om sex og
seksuelle emner? Hvorfor eller hvorfor
ikke?
rett til å bestemme over egen kropp?
rett til å være som de er når gjelder
seksualitet – uansett hvordan de er?
• Tror dere det er forskjell på hvilke rettigheter man har som ung i Norge og
andre steder i verden?
Etter øvelsen spør underviseren: ”Var det
noen av spørsmålene der dere var i tvil
om hva dere skulle si? Eller der dere var
uenige? Underviserens rolle er å få elevene
til å utdype sine synspunkter med åpenhet
og respekt: «Hvorfor tror du at du var i tvil
her?» «Kan du fortelle litt mer om det?»
Styrken ved øvelsen er at alle elever
kommer til orde. Det kan imidlertid være
problematisk hvis enkelte elever føler
seg presset til å snakke om noe som de
ikke har lyst til, eller hvis stemningen i
klassen ikke er trygg. Hvis en elev av en
eller annen grunn ikke ønsker å delta,
kan eleven settes til å styre tiden eller
lese spørsmålene høyt.
Underviserens rolle er å lede
oppsummeringen og sørge for en god og
åpen dialog om temaene i øvelsen.
I undervisningen kan du også anvende
de seksuelle rettighetene som er
beskrevet i ”Din kropp er skapt til glede”,
som kan bestilles hos
www.helsedirektoratet.no eller du kan
lese mer om de seksuelle rettigheten på
www.sexogpolitikk.no og www.ippf.com.
I oppsummeringen brukes arbeidsarket for
øvelsen, og man kan f.eks. snakke om: Hva
betyr det at man har ”rett” til noe? Hvem
må sørge for at rettighetene blir overholdt?
Hvordan oppleves rettighetene i
ungdommenes liv? Er det noen rettigheter
som overrasker elevene? Er det noen
rettigheter som mangler? Hvilke rettigheter har unge i Norge?
15
ARBEIDSARK - ØVELSE 1.4
VIKTIGE RETTIGHETER?
ARTIKKEL 1: RETT TIL LIKESTILLING, LIK
LOVBESKYTTELSE OG FRIHET FRA
DISKRIMINERING BASERT PÅ KJØNN OG
SEKSUALITET.
Det betyr:
Ungdom har rett til ikke å bli diskriminert
pga. sitt kjønn og sin seksualitet, f.eks. ved
at andre snakker om dem i et nedsettende
språk.
ARTIKKEL 2: RETT TIL DELTAKELSE FOR
ALLE, UANSETT KJØNN ELLER
SEKSUALITET.
Det betyr:
Ungdom har rett til å bli spurt til råds og
bli hørt i henhold til temaer om helse og
seksualitet.
ARTIKKEL 3: RETT TIL LIV, FRIHET,
PERSONLIG SIKKERHET OG FYSISK
INTEGRITET.
Det betyr:
Ungdom har rett til selv å bestemme over
egen kropp.
Ungdom har rett til ikke å bli utsatt for
seksuelle overgrep.
ARTIKKEL 4: RETT TIL PRIVATLIV.
Det betyr:
Ungdom har rett til et privatliv, som deres
foreldre/foresatte ikke blander seg i uten
vesentliggrunn.
ARTIKKEL 5: RETT TIL PERSONLIG
AUTONOMI OG TIL RETTSLIG
ANERKJENNELSE.
Det betyr:
Ungdom har rett til selv å velge sin
seksualitet og til å utforske sin seksualitet.
Ungdom har rett til å leve i et samfunn hvor
lovene anerkjenner dem som selvstendige
individer.
ARTIKKEL 6: RETT TIL YTRINGSFRIHET
OG FORSAMLINGS- OG
ORGANISASJONSFRIHET.
Det betyr:
Ungdom har rett til å mene hva de vil om
sex og seksuelle emner.
ARTIKKEL 7: RETT TIL HELSE OG TIL Å
NYTE GODT AV FORDELENE VED
VITENSKAPELIGE FREMSKRITT.
Det betyr:
Ungdom har rett til rådgivning om prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner.
Ungdom har rett til å få adgang til de nyeste prevensjonsformer.
ARTIKKEL 8: RETT TIL UTDANNELSE OG
INFORMASJON.
Det betyr:
Ungdom har rett til å få undervisning om
seksualitet i skolen.
Ungdom har rett til anonymt å kunne finne
opplysninger om sex, seksuelt overførbare
infeksjoner, prevensjon, abort mv., f.eks. på
nettet.
DE SEKSUELLE
RETTIGHETENE:
En erklæring fra IPPF
– International Planned Parenthood Federation.
IPPF er en verdensomspennede tjenesteyter og ledende
forkjemper for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.
Erklæringen om seksuelle
rettigheter er fra 2008 og er
basert på internasjonale
avtaler, blant annet FN’s
overenskomster.
ARTIKKEL 9: RETT TIL SELV Å VELGE
OM MAN VIL INNGÅ EKTESKAP ELLER
IKKE, OM MAN VIL STIFTE FAMILIE SAMT
RETT TIL Å BESTEMME, OM MAN VIL HA
BARN, HVORDAN, NÅR OG MED HVEM.
Det betyr: Ungdom har rett til selv å velge,
hvem de vil være venner med, kjærester
med eller gifte seg med.
Ungdom har rett til å bruke prevensjon og
til å ta abort.
ARTIKKEL 10: RETTEN TIL AT STATEN
LEVER OPP TIL SITT ANSVAR.
Det betyr:
Ungdom har rett til å leve i et samfunn som
anerkjenner og overholder deres seksuelle
rettigheter.
16
EMNE 2
IDENTITET, KJØNN OG
SEKSUALITET
Emner som identitet, kjønn og seksualitet er sentralt i
seksualundervisningen. Emnene er relevant der det faglig
skal tematiseres kropp, kjønn, seksualitet, relasjoner og
familie, men er også viktig for utviklingen av elevenes
personlige og sosiale kompetanse.
Selv om de fleste unge på 8.–10. trinn har hatt tid til å venne
seg til puberteten, er den søkende prosessen for å danne og
uttrykke sin identitet fortsatt i full gang. I denne prosessen
prøver unge ut mange forskjellige tanker, fantasier og opplevelser knyttet til identitet og seksualitet. Dette er en del av å
finne ut hvem man er, og hva man vil og ikke vil gjøre.
Flere kan kjenne på det å føle seg usikker på seg selv når
man er ung og i puberteten. De unge skal etter hvert venne
seg til en ny kropp, til nye følelser og til omverdenens
økende krav til at de skal ta stilling og treffe valg. De begynner å tenke mer over hvordan de har lyst til å være å se ut,
og behovet for ”å passe inn” i de forskjellige sosiale fellesskapene, kan presse på. Det kan derfor føles som en usikker
og sårbar tid, og nettopp seksualundervisningen kan være et
relevant forum for å ta opp en slik problematikk.
Ungdata viser at de fleste norske ungdommer er fornøyd
med foreldrene sine, de aller fleste har gode venner, og
mange er godt fornøyd med lokalmiljøet de vokser opp i. Slik
er det imidlertid ikke for alle: Noen opplever å bli mobbet og
utestengt og et økende antall ungdommer rapporterer om
psykiske helseplager i hverdagen1 .
Øvelsene til dette emnet setter fokus på at man kan være
seksuell på mange forskjellige måter, og at man kan tenne
seksuelt på mennesker, kjønn og situasjoner man kanskje
ikke hadde regnet med. For mange ungdommer er dette en
positiv og spennende prosess. Andre kan bli flaue og forlegne over seksualiteten, lystene og fantasiene sine. Noen
har vanskeligheter med å forholde seg til å ha en seksualitet
overhodet.
1
Ungdata. Nasjonale resultater 2013. NOVA-rapport 10/14
TRINNMÅL OG MÅL
Øvelsene i dette emnet egner seg for arbeid
med flere kompetansemål i læreplanene,
blant annet til å samtale om tema knyttet til seksualitet, seksuell orientering og
kjønnsidentitet samt analysere kjønnsroller i
skildring av seksualitet.
Øvelsene kan også bidra til:
-- vurdering av egen og andres positive og negative deltagelse i sosiale relasjoner.
-- forståelse for konsekvensene av mang-
lende respekt for ulikskap, i relasjon til variasjon i seksuell orientering, samliv og familie.
Tema for kampanjen Uke 6, 2015 er «Familier»
med et eget temamateriell som setter fokus på
det mangfold av familieformer som finnes, og på
forestillinger, normer og visjoner om «den gode
familie».
Tidligere års temamateriell fra Uke 6 og relevant
for Emne 2 er:
«Kjønn, betyr det noe?» setter fokus på kjønn og
kjønnsroller, muligheter og begrensninger knyttet
til trivsel, likestilling, kropp, identitet og seksualitet.
«Å være seg selv» handler om hvordan man kan
være seg selv på mange måter og at man har rett
til å være seg selv, uten å bli mobbet eller diskriminert for å være den man er.
Dersom du ønsker tilgang til tidligere temamateriell, kan de bestilles på www.uke6.no
På sexfordeg.no finnes guider, quiz og film som
kan benyttes i arbeid med både identitet, kjønn og
likestilling samt seksualitet.
17
EMNE 2
IDENTITET, KJØNN OG
SEKSUALITET
OM IDENTITET
• Identitet brukes i dagligspråket om de trekkene ved en person, som til sammen kjennetegner eller avgrenser
personen som forskjellig fra andre. Identitet handler om hvem vi forstår oss selv som, og hvordan vi blir forstått av
andre. I denne betydningen svarer begrepet på mange måter til «personlighet» og «karakter».
• I dag er identiteten noe som hele tiden skal dannes. Det handler om hvem vi ønsker å være og ikke være, og hvordan
vi ønsker å leve
livet vårt. Identitetsdannelse er en livslang prosess, som kan preges av usikkerhet, tvil og ulike valg. Identiteten
påvirkes av livet vi lever og menneskene rundt oss. I puberteten skjer det spesielt mange endringer.
• Kjønnsidentiteten er en avgjørende del av den totale identiteten, og handler om hvilke kjønn vi opplever at vi har. De
fleste kulturer har to kjønn, gutt og jente, og mange identifiserer seg med det kjønn som defineres når man blir født,
men ikke alle. Kjønnsidentiteten vår er knyttet til kroppen - til det biologiske men det å føle seg som et kjønn er
også et resultat av en sosial og kulturell prosess.
• Seksuell identitet handler om hvem vi blir forelsket i og hvem vi blir seksuelt tiltrukket av. Den seksuelle identiteten
kan utvikles gjennom hele livet. Det seksuelle samspillet med andre bidrar igjen til å forme vår personlighet. For
noen er det viktig at definere sin seksuelle identitet, fordi det sier mye om hvem de er. Andre vurderer en definisjon
som mindre viktig, og ønsker derfor ikke å definere seg som det ene eller andre, og noen trenger mer tid for å finne
av det.
Kilder: www.sexogsamfunn.no, www.sexfordeg.no og www.ung.no
18
EMNE 2 - IDENTITET, KJØNN OG SEKSUALITET
2.1 ULIKE MÅTER Å VÆRE PÅ
FRA STOL TIL STOL
MÅL
Å utvikle evne til refleksjon og til å ta stilling til noe. Videre at:
• Elevene øver seg i å ta stilling til og å godta egne og andres standpunkter.
• Elevene skal reflektere over og samtale om identitet og seksualitet.
TID OG MATERIALER
Tid
Ca. 15-25 minutter
Materialer
Ingen
MÅLGRUPPE
8.-10. trinn.
FAGLIG RELEVANS
Samfunnsfag
BESKRIVELSE
Elevene og underviseren sitter på stoler i
en sirkel. Elevene introduseres til arbeidsformen ved at underviser forteller at øvelsen handler om å ta stilling, også når man
er i tvil. Målet er ikke å være enige, men og
utforske forskjellige standpunkter. Man skal
respektere hverandres vurderinger.
Underviseren leser en påstand høyt. Elevene vurderer individuelt om de er ening
eller uenige. Dersom elevene er uenige,
blir de sittende på stolen. Hvis de er enige
reiser de seg og bytter plass med de andre
som også er enige. Hvis der bare er èn som
reiser seg, bytter vedkommende plass med
underviseren. Etter at alle påstandene er
lest høyt, spør underviseren:
«Var det noen påstander der dere var i tvil
om dere skulle reise dere eller bli sittende?». Med dette spørsmålet tar dere opp
tvilen og nyanseringen hos elevene, og det
er nettopp dette som er spesielt interessant å snakke med dem om.
Samtalen fortsetter ved at elevenes
meninger om ulike påstander utforskes ut
fra der de selv bringer på banen. Underviserens rolle er å få elevene til å utdype
sine synspunkter med åpenhet og respekt:
«Hvorfor tror du at du var i tvil her?», «Kan
du forklare litt mer om det?», osv. Underviseren kan også invitere til refleksjon med
spørsmål som «Hvorfor tror dere at jeg
spurte om det?» Hvis elevenes standpunkter skal anerkjennes, er det viktig å unngå
en diskusjon elevene i mellom om hvilke
standpunkter som er riktige eller gale. La i
stedet bakgrunnen for de forskjellige standpunktene bli hørt.
Påstander til øvelsen er på neste side.
Man kan oppleve at elevene ikke alltid
gir uttrykk for egne meninger, men
derimot «gjør som andre». Det er
imidlertid en helt naturlig reaksjon,
og betyr ikke nødvendigvis at de ikke
reflekterer selv. Tvert imot har de
kanskje en mer eller mindre bevisst
indre dialog om de skal reise seg eller
ikke – selv om de andre ikke gjør det.
Den indre dialogen er vesentlig, og en
forutsetning for at de enkelte elevene
på at senere tidspunkt har mot til å
vise sine egne holdninger. Det er viktig
at man ikke presser elevene til å delta
i samtalen. Det er helt greit bare å
lytte til det de andre sier dersom man
helst vil det.
Hvis elevene standpunkter skal
anerkjennes, er det viktig å unngå en
diskusjon mellom elevene om hvilke
standpunkter som er «riktige eller
gale». La i stedet bakgrunnen for de
forskjellige standpunkter bli hørt.
19
FRA STOL TIL STOL
PÅSTANDER TIL ØVELSEN:
• I dag er det mandag (tirsdag, onsdag osv.).
• I dag er det fint vær.
• Alle mennesker ser forskjellige ut.
• Alle mennesker liker de samme tingene.
• Alle mennesker har de samme meningene.
• Alle mennesker har rett til å ha sin egen mening.
• Det er noen ganger vanskelig å vite hva man mener.
• Vi har rett til å se ut slik vi ønsker.
• Vi kan ha lyst til å se ut som de andre vi kjenner.
• Vi kan ha lyst til å se helt annerledes ut enn de andre vi
kjenner.
• Det betyr noe hvordan man ser ut.
• For at øvelsen skal gi mening, er det viktig å forsøke
å sikre at elevene bare reiser seg hvis de er enige i
en påstand – og ikke for eksempel for å få sitte på en
bestemt stol (for eksempel sin egen) eller ved siden
av en bestemt person. Dette kan for eksempel imøtekommes ved å bruke noen like stoler, eventuelt hentet
inn fra et annet lokale.
• Underviseren kan selv finne på andre spørsmål og/
eller påstander som er særlig velegnede til elevene.
• Underviseren kan snakke med elevene etter hver
påstand, hvis han/hun vurderer at det er best for
elevene å ta stilling til én ting av gangen, og at de
husker påstandenbedre hvis de får snakke om det
med det samme.
• Alle mennesker har rett til å være seg selv.
• Man er mest seg selv når man er alene.
• Man kan være på forskjellige måter, alt etter hvem man er
sammen med.
• Vi kan oppføre oss på en annen måte hjemme enn på skolen.
• Man kan ha lyst til å være en annen enn den man er.
• Vi kan forandre oss for at andre skal like oss.
• Det er viktig å være som alle andre.
• Det er viktig å være annerledes enn alle andre.
20
FRA STOL TIL STOL
PÅSTANDER TIL ØVELSEN:
• Andre folk er ikke alltid flinke til å godta personer som er annerledes enn dem selv.
• Det er stor forskjell på hvordan jenter er.
• Mange synes at gutter skal være på en bestemt måte.
• Mange ungdommer er i tvil om hvilket kjønn de tenner på.
• Mange ungdommer tenner på begge kjønn.
• Noen jenter føler seg mer som en gutt.
• Noen gutter føler seg mer som en jente.
• I vår klasse bør man helst være slik som alle andre.
• I vår klasse er det rom for å være slik vi vil være.
• Det er hyggelig å være nær mennesker man liker godt.
• Når man er kjærester skal man kysse hverandre.
• Når man er kjærester skal man ha sex med hverandre.
• Man kan gjerne ”flørte” med andre selv om man har kjæreste.
• Man kan gjerne kysse andre selv om man har kjæreste.
• Det er ok å kysse en man ikke er kjærester med.
• De fleste ungdommer har lyst første gang de har samleie.
• De fleste ungdommer som har samleie for første gang, gjør det fordi de tror at venner har
prøvd det.
• Mange har prøvd å onanere før de har sex med andre.
• Mange ungdommer har ikke lyst til å ha sex.
• Mange ungdommer ser på porno.
• Jenter ser mer på porno enn gutter.
• Mange voksne synes at ungdommer ikke skal se porno.
• Mange ungdommer er flaue over sine seksuelle fantasier.
• Det er sunt å ha seksuelle fantasier.
21
2.2 NÅR MAN ER I TVIL OM SIN
SEKSUALITET
FIRE HJØRNER
MÅL
TID OG MATERIALER
MÅLGRUPPE
Tid
Ca. 10–30 minutter, avhengig av om
dere velger å arbeide med ett eller
flere dilemmaer.
FAGLIG RELEVANS
Materialer
Ingen.
• Å skape økt refleksjon og handlingskompetanse rundt egen og andres seksualitet.
• At elevene drøfter problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering og
kjønnsidentitet
8.-10. trinn
Naturfag, RLE
BESKRIVELSE
Elevene introduseres til arbeidsformen ved
at underviser forteller at øvelsen handler
om å ta stilling, også når man er i tvil.
Målet er ikke å være enige, men og utforske
forskjellige standpunkter. Man skal respektere hverandres vurderinger. Underviseren
presenterer elevene for et spørsmål som
innebærer et dilemma, samt fire mulige
svar som de skal ta stilling til.
1.
Hvert hjørne av klasserommet representerer en svarmulighet. Hjørnet merkes med
en bokstav, et tall eller ved at underviseren
stiller seg der når svaralternativet leses
opp. Når alle svarene er lest opp, plasserer
elevene seg i det hjørnet som de synes
beskriver det beste svaralternativet.
2.
Hjørnet «Andre muligheter» skal brukes
av elever som ikke synes at de tre andre
svarene er gode.
Når argumentene fra alle de fire hjørnene
er hørt, spør underviseren om det er noen
av elevene som har skiftet mening etter å
ha hørt de andre svarene. Hvis det er det,
kan de flytte seg til et annet hjørne – og
eventuelt fortelle om hva det var som fikk
dem til å forandre mening.
Når alle har plassert seg i et hjørne kan
øvelsen fortsette på to måter:
Underviseren går til hvert hjørne og
spør om det er noen som vil fortelle
hvorfor de synes dette er det beste
svaret. Fordelen ved denne fremgangsmåten er at elevene ikke blir
presset til å svare om de ikke har lyst
til å argumentere for standpunktene.
Elevene blir også spurt om de ser noen
ulemper ved løsningen de har valgt.
Underviseren ber elevene i hvert
hjørne snakke sammen i mindre
grupper på to–tre personer før de skal
argumentere for standpunktet overfor
resten av klassen. Fordelen ved dette
kan være at man først øver seg i å
argumentere overfor «likesinnede».
Hvis et hjørne står helt tomt, kan
elevene diskutere hvorfor de tror at
ingen har plassert seg der. Hvis elevene
fordeler seg veldig ulikt i hjørnene, er
det viktig at underviseren prøver å være
positivt oppmerksom på de elevene som
er i mindretall.
Dersom det bare står én elev i et hjørne,
stiller underviseren seg der og leder
øvelsen derfra. I denne øvelsen er det
nyttig å kunne forklare begrepet
«transperson». Se f.eks LLHs
hjemmesider.
Relevans:
• Drøfte hvordan språkbruk kan virke
diskriminerende og trakasserende
(norsk).
• Reflektere over etiske spørsmål
knyttet til mellommenneskelige
relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur (RLE).
22
2.2 NÅR MAN ER I TVIL OM SIN
SEKSUALITET
FIRE HJØRNER
DILEMMA A:
DILEMMA C:
Mohammed føler seg tiltrukket av både
jenter og gutter, og han er i tvil om hva han
skal gjøre. Hva skal han gjøre?
Sofie har gått på den samme skolen
siden 1. klasse, og hun har alltid trivdes
der. I løpet av 8. klasse fant hun ut at hun
er lesbisk, og en dag de hadde
seksualundervisning fortalte hun det til
resten av klassen. Sofie har det greit med
sin seksualitet, men noen i klassen har
begynt å kalle henne stygge ting. Hva skal
Sofie gjøre?
1.
Mohammed skal ikke si det til noen,
men selv prøve å finne ut om han liker
jenter eller gutter best.
2. Mohammed kan snakke med en venn
eller en venninne om det.
3. Mohammed kan akseptere at han er
bifil.
4. Andre muligheter.
DILEMMA B:
1.
Sofie kan i samråd med læreren ta
opp problemet med mobbing i klassen.
2. Sofie kan snakke med klassen om det.
3. Sofie kan bytte skole.
Benjamin har alltid følt seg annerledes
enn de andre guttene. Han har egentlig
alltid hatt mer lyst til å henge sammen
med jentene og snakke med dem enn å
gjøre «gutteting». I 8. klasse forsto han
hvorfor: Han føler seg faktisk mer som
jente enn som gutt. Hva skal Benjamin
gjøre?
1.
Benjamin kan prøve å leve som en
jente.
2. Benjamin kan prøve å leve som en
gutt.
3. Benjamin kan snakke med noen om
det.
23
2.3 MITT SPØRSMÅL ER
KANSKJE LITT MERKELIG
POSTKASSESPØRSMÅL
MÅL
• Elevene skal kunne drøfte konkrete problemstillingene knyttet til identitet, kjønn og
seksualitet.
• Elevene skal kunne formulere flere handlingsmuligheter ut fra eksempelets problemstillinger og diskutere fordeler og ulemper ved disse.
• Elevene blir kjent med relevante informasjonstjenester for barn og unge på nett.
TID OG MATERIALER
Tid
Ca. 15 minutter per case.
Materialer
Arbeidsark kopieres til hver elev.
MÅLGRUPPE
8.-10. trinn.
FAGLIG RELEVANS
Generell
BESKRIVELSE
Underviseren presenterer deltakerne for ett
av postkassespørsmålene på arbeidsarket.
Underviseren forteller elevene at det er
bearbeidede spørsmål som er blitt sendt
til informasjonstjenester for barn og unge
på Internett, som www.klara-klok.no, www.
ung.no og www.barneombudet.no/spor.
Dette er tjenester der barn og unge kan
stille og få svar på spørsmål anonymt.
Spørsmål leses opp, eventuelt av en elev.
Deretter deles elevene inn i mindre grupper på to til tre personer, der det er deres
oppgave å være ”rådgivere” og gi gode råd
og svar på spørsmålet. Gi dem bare et par
minutter til å snakke sammen. Husk å gjøre
elevene oppmerksomme på at det ikke finnes noen «riktige» eller «gale» svar.
Underviseren intervjuer nå gruppene (”Hva
snakket dere om i deres gruppe? Hvilke
forskjellige råd har dere? Hvorfor ville det
være en god idé? Hva ville være fordelene og ulempene ved å gjøre som dere
foreslår?”) og noterer stikkord på tavlen.
Gjennomgangen av eksempelet avsluttes
med en oppsummering.
Deretter kan arbeidet fortsette med de
andre postkassespørsmålene på arbeidsarket. Underviseren kan forberede seg ved
å lage en liste med åpne og undersøkende
spørsmål som det vil være relevant å stille
til de forskjellige eksemplene.
Som avslutning på arbeidet med øvelsen
kan underviseren snakke med elevene om
følgende spørsmål:
• Tror dere at det er mange unge som
opplever å føle seg annerledes enn sine
klassekamerater, venner, søsken eller
familie?
• Hvordan kan det å føle seg annerledes,
være noe fint? Hvordan kan det være
vanskelig?
• Hvem kan man snakke med hvis man synes at noe er vanskelig (venner, foreldre,
undervisere, andre?).
• Er dere kjent med informasjonstjenester
for barn og unge, som Klaraklok.no,
Ung.no eller Spør Barneombudet? Vet
dere om andre steder der det går an å
henvende seg anonymt, hvis det er noe
man trenger å snakke om?
Underviseren velger eventuelt ut de
spørsmålene på arbeidsarket som
han/hun synes passer best til sine
elever.
Autentiske eksempler kan engasjere
elevene i undervisningen fordi
spørsmålene er ekte og kommer fra
”virkelige” barn og unge som dem selv.
Det skaper en følelse av trygghet for
både elever og underviser at man ikke
snakker om elevenes egne konkrete
erfaringer, men i stedet om andre barn
og unge som like gjerne kunne ha vært
elevene, men som nettopp ikke er det.
Underviseren kan selv finne andre
eksempler eller la elevene selv finne
noen, som de arbeider med. På denne
måten blir de også kjent med informasjonstjenester som for eksempel
www.klara-klok, www.ung.no og www.
barneombudet.no/spor
24
2.3 MITT SPØRSMÅL ER
KANSKJE LITT MERKELIG
POSTKASSESPØRSMÅL
• Underviseren kan eventuelt finne et annet eksempel som retter seg direkte mot noen av
de problemstillingene som er særlig relevante for elevene.
• Vurder om elevene kan ha lettere for å forholde seg til hva de selv ville gjort i det gitte
eksempelet.
• Støtt elevene i å forstå og huske de forskjellige problemstillingene i eksempelet. Det kan
for eksempel gjøres ved å snakke om de viktigste opplysningene i eksempelet i
fellesskap og skrive dem opp på tavlen, og ved å utarbeide en individuell/felles liste over
fordeler og ulemper ved de sentrale valgene.
• Hvis elevene har vanskelig for å finne forslag til handlingsmuligheter, kan underviseren
formulere en rekke handlingsmuligheter som de kan velge imellom.
• Snakk med elevene om hva det vil si å være anonym.
RELEVANTE VEILEDNINGS- OG INFORMASJONSTJENESTER FOR BARN OG UNGE PÅ NETT:
Det finnes flere gode informasjonstjenester hvor barn og unge
kan søke kunnskap og stille spørsmål om ulike temaer.
www.klara-klok.no
På Klara Klok kan man anonymt stille spørsmål til helsepersonell om alt man lurer på om følelser, kjærlighet, seksualitet og
alle slags helseproblemer.
www.ung.no
ung.no er et nettsted for offentlig informasjon om rettigheter,
muligheter og plikter for ungdom.
www.barneombudet.no/spor Spør Barneombudet svarer de
under 18 år på spørsmål om ulik rettigheter. Spør Barneombudet er helt anonym.
www.korspahalsen.no.Korspåhalsen er Røde Kors sin informasjonstjeneste for de under 18 år.
www.sexfordeg.no har en rådgivningsguide som gir mer informasjon om ulike informasjon – og hjelpetjenester for barn og
unge.
25
MITT SPØRSMÅL ER KANSKJE LITT
MERKELIG
POSTKASSESPØRSMÅL
1.
Hei, Dette er kanskje ikke et så stort problem som mange andres her inne. Men jeg er veldig sjenert og har ikke så mange
venner. Jeg tør ikke rekke opp hånden i timen og jeg henger ikke sammen med de andre i friminuttene. Har vært sånn helt siden barneskole og jeg gleder meg ikke til å begynne på videregående skole for jeg er redd for å bli mobba. Jeg føler alle hater
meg fordi jeg ikke prater så mye. Hvordan kan jeg slutte med å være så sjenert? Jeg vil ikke at det skal gå utover livet mitt.
2.
Hei! Jeg har noen spørsmål. Jeg er 14 år og har en lillesøster som er snart 9 år. Mamma og pappa sier at jeg må legge meg
samtidig som henne og de behandler meg som om jeg også som en niåring. Hvordan skal jeg få de til å slutte å behandle
meg som om jeg er yngre enn jeg er? For litt siden snakket vi om konfirmasjon hjemme og jeg sa at jeg ikke har lyst til å
konfirmere meg i kirken. Da ble de veldig sure og sa at de ikke ville høre mer snakk om det. Jeg vil ikke såre noen men jeg
føler at de ikke vil lytte til meg og at de ikke respekterer meg for den jeg er. Har dere noen gode råd til meg?
3.
Fordi jeg ikke er helt hvit skiller jeg meg litt ut, men jeg har aldri tenkt noe særlig over det før i det siste. Nå begynner jeg å
bli irritert når andre vil oppfatte meg enten som mørk eller hvit eller spør meg om jeg føler meg mest som det ene eller det
andre. Jeg føler meg som begge deler, men hvorfor er det viktig for andre? Hvorfor bryr de seg om det og hva synes dere at
jeg kan gjøre med dette?
4.
Hei jeg er 16 år, og jeg er homofil og lurer på hvordan jeg skal fortelle det til vennene mine? Jeg er usikker på om folk vil se
meg annerledes som homofil, istedenfor heterofil. Jeg er redd for at det vil skje. At alle vil se meg annerledes og at de ikke
vil være venn med meg mer. Hva kan jeg gjøre?
Hilsen usikker.
26
2.4 KJØNN PÅ MANGE MÅTER
UTFORMING AV BILDER
MÅL
• Elevene skal kunne forklare hvordan kjønn handler om både biologi, identitet og uttrykk.
• Elevene skal få komme med forslag til hvordan rammene for kjønn og kjønnsroller kan
utvides.
TID OG MATERIALER
Tid
1,5 time
FAGLIG RELEVANS
Materialer
Arbeidsark. Papp i størrelse A2. Aviser,
ukeblader, sakser, lim. Datamaskiner
med internettilkobling og mulighet for
å skrive ut.
BESKRIVELSE
MÅLGRUPPE
8.-10. trinn.
Samfunnsfag, RLE
Til denne øvelsen skal elevene ta med
ukeblader og aviser. Ta eventuelt med et
bilde av coveret på Lady Gagas singel «You
and I» og bilder av pop/rockbandet Tokio
Hotel.
Arbeidsarket kopieres og deles ut til elevene. Les innledningsteksten og gjennomgå
definisjonene av biologisk kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og androgyn som
finnes på arbeidsarket. Du kan for
eksempel bruke bildet av Lady Gaga fra
«You and I», der hun leker med kjønnsuttrykket, og bilder av Tokio Hotel, der vokalisten Bill Kaulitz ofte bryter kjønnsnormene
med valg av klær og bruk av sminke. Be
elevene gi eksempler på andre kjente personer som på samme måte viser hvordan
kjønn kan uttrykkes på mange
måter. Deretter skal elevene lage bilder
med tittelen «Kjønn på mange måter».
Elevene får en time til å lage bildene, og
deretter er det felles fremvisning. På skift
går gruppene rundt og ser hverandres
bilder og diskuterer tanker om kjønn.
Avslutningsvis leder underviseren en dialog
om begrepet kjønn på bakgrunn av bildene
elevene har laget. Underviseren kan ta
utgangspunkt i følgende spørsmål:
• Hvilke tanker rundt det å være gutt eller
jente fikk dere av å jobbe med bildene?
• Unge og voksne har rett til å teste ut og
å uttrykke sin egen kjønnsidentitet.
• Hvilke fordeler og ulemper kan dette
ha?
• Hvilken betydning har det at unge møter
andre eller ser kjendiser, som viser
hvordan vi kan være og uttrykke kjønn
på forskjellige måter?
• Hvilke reaksjoner tror dere en person
som kom på skolen og så ut som Bill
Kaulitz eller Lady Gaga, hadde fått?
• Hva tror dere kan være de største utfordringene når det gjelder å sikre alles
rett til å være akkurat slik de har lyst til,
uavhengig av kjønn og kjønnsroller?
• Hva kan unge som føler seg diskriminert
på grunn av sitt kjønn gjøre for å prøve å
få en slutt på det?
• Hvilken betydning har det for et samfunn at man sikrer alles rett til å ha det
kjønn man selv velger?
• Hvorfor tror dere noen har behov for å
gjennomgå kirurgiske inngrep for å leve
som det kjønnet de føler seg som?
• Hva kan samfunnet gjøre for å sikre at vi
behandler alle likt, uansett hvilke måter
vi uttrykker kjønn på?
Hold fast på øvelsens hovedpoeng
om at kjønn er et vidt begrep, og at
alle har rett til å være seg selv. Drøft
videre hvordan kjønn og seksualitet
blir fremstilt i ulike media.
Ønskes et lengre undervisningsforløp
om kjønn, kan du bestille Uke 6 Temamateriell, «Kjønn, betyr det noe?», på
www.uke6.no
Alternativ organisering av øvelsen
Kreative oppgaver som denne er en god
mulighet for elevene til å uttrykke seg
på andre måter enn skriftlig og muntlig.
Før øvelsen settes i gang, kan du vurdere
følgende:
• Hvilken betydning har det for elevenes
syn på kjønn og kjønnsroller hvis det
for eksempel er mange flere gutter enn
jenter i klassen?
• Er en annen arbeidsform mer hensiktsmessig, for eksempel å jobbe hver for
seg?
• I begynnelsen av øvelsen kan begreper
som «identitet» og lignende forklares.
• Formuler eventuelt selv andre spørsmål
til øvelsen hvis du mener dette er mest
hensiktsmessig for elevene.
• Pass ekstra godt på at ikke enkelte
elever trekkes frem som eksempler.
27
KJØNN PÅ MANGE MÅTER
Kanskje tenker du at kjønn handler om hvorvidt vi er født med guttekropp eller
jentekropp, men kjønn dreier seg om mye mer. Kjønn handler både om biologi,
hvilket kjønn vi opplever oss som, og om måten uttrykker vi kjønn på – for eksempel gjennom hva slags klær vi bruker. Man kan for eksempel være født med
guttekropp, føle seg som en gutt og kle seg som en gutt. Men man kan også være
født med guttekropp og føle seg som en jente, eller man kan være født med jentekropp og bruke klær som andre mener er gutteklær. Noen opplever seg verken
som gutt eller som jente.
Det betyr at vi kan være og uttrykke kjønn på mange måter. Vi har selv rett til
å velge hvem vi vil være, og hvordan vi skal uttrykke vår identitet. Samtidig har
samfunnet visse rammer for hva som er akseptert, og dette påvirker alle i større
eller mindre grad.
GRUPPEARBEID
Lag et bilde med tittelen «Kjønn på mange måter». Finn bilder, illustrasjoner,
overskrifter og sitater i aviser, ukeblader og på Internett, som sier noe om hvordan
kjønn kan uttrykkes på mange måter. Dere kan også lage egne bilder av hvordan
kjønn kan blandes på tvers av biologisk kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk ved
for eksempel å bytte rundt på mannskropper og kvinnekropper i reklamer.
Skriv ned spørsmål og tanker om kjønn som eventuelt dukker opp når dere lager
bildene, og presenter dem for resten av klassen når dere viser frem det ferdige
bildet.
Biologisk kjønn:
Hvordan kroppen ser ut, og hvilke hormoner man har. Biologisk kjønn defineres
ut fra indre og ytre kjønnsorganer, kjønnskromosomer og hormoner.
Kjønnsidentitet:
Egen, subjektiv opplevelse av kjønnstilhørighet.
Kjønnsuttrykk:
Hvordan vi uttrykker kjønn. Vi kan for eksempel uttrykke kjønn gjennom klær,
frisyre, kroppsholdning, stemme og bruk av sminke.
Androgyn:
Refererer til kombinasjonen av maskuline og feminine uttrykk og egenskaper.
Dette kan være i mote, identitet og livsstil. I dag brukes androgyn i dagligtale
ofte for å beskrive mennesker med et kjønnsuttrykk som er verken tradisjonelt
maskulint eller tradisjonelt feminint.
28
2.5 SELVRÅDERETT OG
GRENSESETTING
FIRE HJØRNER
MÅL
Å utvikle bevissthet om seksuelle rettigheter og evne til å ta egne valg. Videre at elevene:
• øver seg i å bruke konkrete verktøy for å håndtere vanskelige situasjoner.
• øver seg på å sette grenser og utøve selvråderett.
• reflekterer over at det er flere alternativer og mulige konsekvenser av ulike handlinger.
TID OG MATERIALER
MÅLGRUPPE
Materialer
Ingen.
8.-10. trinn
Tid
Ca. 10–30 minutter, avhengig av hvor
mange dilemmaer det jobbes med.
FAGLIG RELEVANS
Samfunnsfag
BESKRIVELSE
DILEMMA 1:
Underviseren presenterer elevene for et
dilemma og fire mulige svar, som de skal ta
stilling til. Hvert hjørne av klasserommet
representerer et svaralternativ. Hjørnet
merkes med en bokstav, et tall eller ved at
underviseren stiller seg der når
svaralternativet leses opp. Når alle svarene
er lest opp, plasseres elevene seg i det
hjørnet som de synes gir det beste
svaralternativet. Et hjørne representerer
”andre muligheter” og kan brukes av elever
som ikke synes at de tre andre
svaralternativene er gode.
I Simons klasse er det en gruppe av de
populære jentene som kysser ham og tar
ham i skrittet hver gang de ser ham. Simon
synes det er veldig ubehagelig, spesielt
fordi det skjer når han minst venter det.
Jentene og de andre i klassen bare ler og
synes det er morsomt, men Simon liker det
ikke. Hva bør Simon gjøre?
Når alle har plassert seg i et hjørne, skal
elevene snakke sammen i grupper på to
og tre. Gruppen må bli enig om fordeler og
ulemper ved å velge dette svaret. Deretter
intervjuer underviseren de ulike gruppene
om vurderingene de har gjort.
1. Prøve å unngå jentene mest mulig.
2. Si rett ut til jentene at de skal slutte
fordi han ikke liker det.
3. Finne seg i det, for jentene er jo ganske
populære.
Hvis et hjørne står helt tomt, kan elevene diskutere hvorfor de tror at ingen
har plassert seg der. Hvis elevene fordeler seg veldig ulikt i hjørnene, er det
viktig at underviseren prøver å være
positivt oppmerksom på de elevene
som er i mindretall.
Dersom det bare står én elev i et
hjørne, stiller underviseren seg der og
leder øvelsen derfra.
I 2013 kom reviderte læreplaner og
grenser, respekt, ønsket seksuell
kontakt og seksuelle overgrep ble
inkludert i ulike kompetansemål.
Dersom du ønsker et lengre undervisningsforløp om grenser og krenkelser,
se Uke 6 Temamateriell ”Mine og dine
grenser”.
Ingen grupper skal tvinges til å si noe, det
er greit å melde pass.
29
2.5 SELVRÅDERETT OG
GRENSESETTING
FIRE HJØRNER
DILEMMA 2:
DILEMMA 4:
Susanne har besøk av kjæresten. Mens de
ligger på rommet hennes og kysser
hverandre, spør han om han kan gi henne
oralsex. Susanne nøler, men da han
begynner, føles det veldig godt. Etter en
stund kan hun se på ham at han regner
med at hun vil gjøre det samme med ham.
Men det har ikke Susanne lyst til. Hun vil
faktisk helst at de slutter nå, men det tør
hun ikke si til ham. Hva bør Susanne gjøre?
Kristoffer har vært interessert i Elina en
stund. På en fest flørter Elina mye med
Kristoffer, og når hun spør om han vil være
med inn på et rom hvor de kan være litt
alene blir han gladelig med. De legger seg
på en sofa og begynner å kysse. Plutselig
prøver Elina å vri seg unna og sier hun vil gå
og finne venninnene sine. Kristoffer blir sint,
han synes det er dårlig gjort at hun plutselig stopper, når det var hun som startet det
hele. Hva bør Kristoffer gjøre?
1. Finne på en unnskyldning om at hun må
ordne noe før foreldrene hennes kommer.
2. Gi ham oralsex, fordi han har gjort det
for henne.
3. Si til ham at hun ikke har lyst til det akkurat nå.
1. Kristoffer bør fortsette å kysse Elina, det
var tross alt hun som begynte.
2. Kristoffer bør ikke si noe, men la Elina
gjøre det hun har lyst til.
3. Kristoffer bør finne noen andre å flørte
med.
DILEMMA 3:
En dag når Truls skiftet klær etter gymtimen, var det noen i klassen som tok bilde
av ham på mobilen. Så sendte de bildet
videre til noen andre på skolen. Truls ble
kjempelei seg da han fant ut at alle hadde
sett ham i bare underbuksa. Hva bør Truls
gjøre?
1. Glemme det, for det er likevel ingenting
han kan gjøre nå da alle har sett bildet.
2. Fortelle det til læreren, slik at de kan
snakke om det i klassen.
3. Hevne seg ved å gjøre det samme mot
én av de andre.
30
2.6 UTFORDRINGEN
GRUPPEARBEID MED BRUK AV
WWW.SEXFORDEG.NO
MÅL
Å reflektere over egen og andres seksuelle helse. Videre at elevene:
• reflekterer og ”forhandler” i ulike seksuelle situasjoner som er relevante for ungdom.
• trener på ta kompetente valg i seksuelle situasjoner.
MÅLGRUPPE
8.-10. trinn
TID OG MATERIALER
Tid
2-3 timer, avhengig av antall
utfordringer det arbeides med.
FAGLIG RELEVANS
Generell
Materialer
Datamaskiner med
internettforbindelse.
BESKRIVELSE
Alle som er påmeldt til Uke 6 får tilsendt
et brukernavn til ”Utfordringen”. Dette skal
brukes til å hente ut passord elevne trenger
for å logge seg inn på ”Utfordringen”.
Elevene deles i grupper på 3-4 personer.
Det er et poeng at gruppen består av både
gutter og jenter. Hver gruppe skal bruke en
datamaskin med internettforbindelse. Ved
hjelp av det tildelte passordet, som gir
tilgang til øvelsene som er beregnet på
målgruppen, logger gruppen seg inn på
Utfordringen på www.sexfordeg.no. Her kan
de velge mellem to karakterer, Benjamin og
Selma.
Gruppen kan arbeide med opp til 6
forskjellige utfordringer som knytter seg
til karakteren de har valgt. Utfordringene
avgjøres tilfeldig ved et terningskast i spillet. Gruppen skal i fellesskap svare på en
rekke spørsmål som knytter seg til hver
utfordring.
Når gruppen har vært gjennom
utfordringene, skal de lage en presentasjon
som skal vises for resten av klassen. En
mal for presentasjonen ligger i Utfordringen. (Les mer om dette i veieldningen på
www.sexfordeg.no). Arbeidet med denne
presentasjonen er vesentlig for at
Utfordringen skal ha undervisningsrelevans
for elevene.
I presentasjonen skal elevene velge én
utfordring som de skal arbeide inngående
med. De skal vurdere hva utfordringen
handler om for karakteren, og hvordan
ungdom i Norge kan oppleve denne
utfordringen problematisk i sin hverdag.
Underviserens rolle i arbeidet med
Utfordringen er å støtte elevene i gruppearbeidet gjennom åpne, undersøkende og
utdypende spørsmål. Underviseren skal i
tillegg lede fremleggelsene av
presentasjonene og den avsluttende
dialogen mellom gruppene.
For å nå målet med øvelsen er det viktig
at elevene ikke bare spiller gjennom
Utfordringens dilemmaer, men at arbeidet
med presentasjonen og dialogen mellom
elevene blir prioritert.
På hjemmesiden www.sexfordeg.no
finnes det en guide for undervisere, dersom man ønsker å lese mer om bakgrunnen for Utfordringen.
Vi anbefaler at du arbeider med
Utfordringen selv, før du bruker den
sammen med elevene.
31
2.6 UTFORDRINGEN
GRUPPEARBEID MED BRUK AV
WWW.SEXFORDEG.NO
Elevene skal være undersøkende og kreative i arbeidet med presentasjonen, med bruk
av medier og internett. De kan for eksempel
finne videoklipp fra youtube eller bilder fra
nettsider. Dette settes inn i en mal sammen
med korte tekster, som elevene selv skriver
eller finner på nettet.
Hver gruppe viser sin presentasjon for
klassen, og argumenterer for valg av bilder
og videoer. Etter presentasjonen kan
underviseren og de andre elevene stille
spørsmål til gruppen.
Undervisningen avsluttes med en oppsummering av arbeidet med Utfordringen. Underviseren kan for eksempel stille følgende
spørsmål:
• Tror dere mange unge kan kjenne seg
igjen i utfordringene og situasjonene,
Benjamin og Selma befant seg i ?
• Hva tror dere unge på Benjamin og
Selmas alder bekymrer seg for, når det
gjelder for eksempel venner, følelser, kjærester, seksualitet eller foreldre/
foresatte?
32
EMNE 3
KROPP OG PUBERTET
Kropp og pubertet er relevante emner for elevene i denne aldersgruppen fordi de selv opplever endringer på egen kropp
og skal venne seg til et nytt og mer «voksent» utseende.
Gjennom undervisningen kan elevene utvikle kunnskap om
hvordan kroppen fungerer, og om den kroppslige og personlige utviklingen som følger med puberteten. Undervisningen
kan dessuten bidra til elevenes individuelle og felles refleksjoner om kroppsidealer og øke deres handlingsmuligheter overfor de forventningene til å se ut på bestemte måter,
som kan gjøre seg gjeldende blant venner og i samfunnet
generelt.
For noen elever kan puberteten føles som en usikker tid,
fordi de kanskje ikke helt forstår hva som skjer med kroppen, og fordi de kanskje vil ligne mer på andre enn seg selv.
Selv om elevene er klar over at ikke alle vokser like fort, vil
mange av dem kanskje ønske at det likevel hadde vært slik.
I noen sammenhenger kan det være fint å skille seg ut, for
eksempel når det gjelder klesstil eller musikksmak. Når det
gjelder kropp synes ikke alle det er like morsomt å være
annerledes eller skille seg ut – for eksempel hvis man er den
første som kommer i stemmeskiftet, eller den første som
får bryster – eller hvis man er den siste som dette skjer med.
Derfor kan det være kjekt å vite at man ikke er den eneste
som går rundt og føler seg usikker og forvirret.
Usikkerhet rundt egen kropp som en del unge kjenner på, bør
ses i sammenheng med det store fokuset på kropp i samfunnet, blant annet i film, musikkindustri, reklame, og porno.
Dette kan skape urealistiske forestillinger om for eksempel
hvordan gutter og jenter skal se ut for å være attraktive. Med
kroppen som tema setter vi søkelys på noen av forestillingene om hvordan en «flott» kropp skal se ut.
Øvelsene i dette emnet presenterer mange forskjellige og
alternative måter å se og oppfatte kroppen på gjennom
bilder, historier og eksempler. En kropp kan se ut på uendelig
mange måter, og kroppsog skjønnhetsidealene som mange
tar for gitt, har vært forskjellige til ulike tider og i ulike
samfunn. Enkelte av øvelsene handler også om å bidra til
elevenes kritiske sans med hensyn til de spesifikke kroppsidealene som kommer til uttrykk i mediene, og som også i
denne aldersgruppen kan legge et press på forventningene
til hvordan man bør se ut.
TRINNMÅL OG MÅL
Øvelsene i dette emnet egner seg for arbeid
med kompetansemål i blant annet naturfag
og RLE, hvor elevene skal drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ungdomskultur
og kroppskultur.
Øvelsene kan også danne utgangspunkt for å
-- samtale om respekt og grensesetting.
-- gi økt kunnskap om kroppen og hva som skjer under puberteten.
-- forståelse for hvordan reklamer og andre medier kan påvirke våres syn på kroppen.
-- viten om hvordan man kan søke infor
masjon og stille spørsmål på nett.
Tidligere Uke 6 Temamateriell, relevant for Emne
3 er:
«Min kropp - mitt liv- mitt valg» som setter
fokus på kroppens utvikling og puberteten, kroppsog kjønnsidealer, selvråderett og grensesetting,
samt kroppens betydning for identiteten.
”Mine og dine grenser”, som tar opp grensesetting og seksuelle krenkelser mellom barn og unge.
Gjennom arbeidet med øvelsene skal elevene jobbe
med blant annet respekt for grenser, relasjoner,
kommunikasjon og evnen til å bestemme over egen
kropp. Materiellet inneholder også øvelser som
inkluderer video og kortfilm.
Dersom du ønsker tilgang til tidligere temamateriell, kan disse bestilles på www.uke6.no
På www.sexfordeg.no finnes guider spesielt for
jentekropper og spesielt for guttekropper.
Film om kropp og pubertet
NRKskole har flere korte klipp og filmer om pubertet
som det kan være aktuelt å inndra i undervisningen, se
www.nrk.no/skole/.
33
EMNE 3
KROPP OG PUBERTET
OM KROPP OG PUBERTET
• Det latinske ordet ”pubertas” betyr ”voksen”. Vi kaller tiden mellom
barn og voksen for pubertet og hvor det skjer både fysiske og psykiske
forandringer. Hormonene ”bobler” i en kropp som ikke lenger er den
samme og følelsene kan svinge. Kjønnsorganene utvikler seg, etter
hvert kommer stemmeskifte og skjeggvekst for guttene, og det å få
kviser og å rødme mer er helt vanlig.
• Jenter kommer generelt litt tidligere i puberteten enn gutter, men det
er store forskjeller fra jente til jente og fra gutt til gutt.
• Jenters pubertet kan begynne med brystutvikling omkring 9–12-årsalderen og varer til de er cirka 18 år.
• Gutters pubertet begynner med at testiklene vokser når de er omkring
12–14 år, og varer til de er cirka 20 år.
• Puberteten settes i gang ved produksjon av hormoner i hjernen, som gir
beskjed til eggstokker og testikler om å produsere kjønnshormoner.
• I puberteten får jentene bryster, kjønnsleppene vokser og menstruasjon
og eggløsning begynner, slik at jenta kan bli gravid. Jenter begynner
også å ha daglig utflod fra skjeden.
• Det er ikke uvanlig at bryster har ulik størrelse.
• I puberteten vokser guttenes penis og pung, de utvikler ansiktshår,
stemmen forandres og blir dypere, og testiklene begynner å produsere
sæd.
• Kjønnsorganer ser forskjellig ut fra menneske til menneske, akkurat
som resten av kroppen og ansiktet er ulikt fra person til person.
• Begge kjønn vokser i høyden, svetten begynner å lukte, og de får hår
under armene og i skrittet. Hjernen utvikler seg også.
• Av unge i alderen 13-16 år oppgir 63 % at de er fornøyd med kroppen
sin. 17 % jenter og 4 % gutter oppgir et negativt kroppsbilde.
• Av unge i alderen 15-20 ønsker 87 % jenter og 58 % gutter at endre
kroppen sin.
• Kjønns- og kroppsidealer avhenger av den konkrete sosiale, historiske,
samfunnsmessige og kulturelle sammenhengen. Derfor endrer de seg
over tid, og det er store forskjeller mellom land og kulturer.
Kilder: Sexikon på www.sexfordeg.no, Dyremyhr, Diaz & Meland 2014 og
Hartberg & Hegna 2014, NOVA.
34
EMNE 3 - KROPP OG PUBERTET
3.1 HVEM BESTEMMER OVER
KROPPEN DIN?
FIRE HJØRNER
MÅL
Å utvikle evne til refleksjon rundt selvråderetten til kroppen. Videre at:
• elevene får trening i å foreta kompetente valg om selvråderett og grensesetting.
• elevene trener på å bruke konkrete redskaper for å håndtere ulike situasjoner.
• elevene reflekterer over at det er flere handlingsmuligheter og flere mulige
konsekvenser av forskjellige handlinger.
MÅLGRUPPE
TID OG MATERIALER
Tid
Ca. 30 minutter, avhengig av om dere
velger å jobbe med ett eller flere
dilemmaer.
Materialer
Ingen.
8.-10. trinn
FAGLIG RELEVANS
Samfunnsfag
BESKRIVELSE
Før man begynner på øvelsen, forteller
underviser at øvelsen handler om å ta stilling – også om man er i tvil og at målet ikke
er å bli enige – men å undersøke forskjellige
standpunkter.
spørsmål som innebærer et dilemma, samt
fire mulige svar som de skal ta stilling til.
Hvert hjørne av klasserommet representerer en svarmulighet. Hjørnet merkes med
stiller seg der når svarmuligheten leses
beskriver den beste svarmuligheten.
2.
ha hørt de andre svarene? Hvis det er det,
får de lov til å flytte seg til et annet hjørne
– og eventuelt fortelle om hva det var som
fikk dem til å forandre mening.
ingen har plassert seg der. Hvis
elevene fordeler seg veldig ulikt i
hjørnene, er det viktig at underviseren
prøver å være positivt oppmerksom på
de elevene som er i mindretall. Dersom
det bare står én elev i et hjørne, stiller
underviseren seg der og leder øvelsen
derfra.
Hjørnet «Andre muligheter» skal brukes
svarene er gode. Når alle har plassert seg i
et hjørne kan øvelsen fortsette på to måter:
1.
35
3.1 HVEM BESTEMMER OVER
KROPPEN DIN?
FIRE HJØRNER
DILEMMA 1:
DILEMMA 3:
Katrine skal i selskap med foreldrene sine.
Når foreldrene hennes ser hva hun har
tatt på seg, blir de sure fordi de ikke liker
klærne. De sier at hun skal bytte dem. Hva
skal Katrine gjøre?
1. Katrine skal gjøre som moren og faren
hennes sier.
2. Katrine skal insistere på å få gå med
klærne.
3. Katrine skal snakke med foreldrene
sine om det.
Malik og Marie er gode venner, men nå vet
ikke Malik hva han skal gjøre. De siste par
gangene han har vært sammen med Marie,
har hun forsøkt å kysse ham. Malik har ikke
lyst til det, men han har heller ikke lyst til å
såre Marie ved å si nei. Hva skal han gjøre?
1. Malik skal fortelle Marie at han ikke
har lyst til å kysse med henne.
2. Malik skal late som ingenting.
3. Malik skal la Marie få lov å kysse ham.
DILEMMA 4:
DILEMMA 2:
Mats har et problem. Det er ikke lås på
badedøren hjemme hos Mats, og når Mats
dusjer kommer moren og storesøsteren
hans bare brasende inn uten å banke på eller spørre om lov. Mats synes det er veldig
ubehagelig, og han vet ikke hva han skal
gjøre.
1. Mats skal sørge for å få satt en lås på
døren.
2. Mats skal akseptere situasjonen.
3. Mats skal snakke med hele familien
om det.
To av guttene i klassen prøver å ta Iselin
på puppene hver gang de går forbi henne.
Hun har sagt at de ikke skal gjøre det, men
de bare ler og sier de ikke mener noe med
det. Noen ganger ser andre det, men det
er ingen som sier noe. Iselin liker det ikke,
men er redd de andre skal synes at hun er
kjedelig om hun ikke bare lar det skje. Hva
bør Iselin gjøre?
1. Iselin bør late som ingenting, guttene
mener jo ikke noe med det.
2. Iselin bør ta det opp med læreren eller
en annen voksen på skolen, så det blir
en slutt på det.
3. Iselin bør få med seg de andre i klassen og be guttene slutte å ta andre på
puppene.
36
3.2 DET BETYR NOE HVA ANDRE
SYNES
FRA STOL TIL STOL
MÅL
Å utvikle bevissthet og et kritisk forhold til kroppsog kjønnsidealer. Videre at:
• elevene øver seg i å ta stilling og anerkjenne egne og andres standpunkter.
• elevene reflekterer over temaet «kroppsog kjønnsidealer» individuelt og i fellesskap.
MÅLGRUPPE
8.-10. trinn
TID OG MATERIALER
Tid
Ca. 15-25 minutter.
Materialer
Stoler.
FAGLIG RELEVANS
Naturfag, RLE
BESKRIVELSE
Underviser forteller elevene at øvelsen
handler om å ta stilling, også om man er i
tvil og å undersøke forskjellige standpunkter. Elevene og underviseren sitter på stoler
i en sirkel. Underviseren leser et utsagn
høyt – start med ett eller flere allmenne
utsagn (se listen). Elevene vurderer hver for
seg om de er enige eller uenige i utsagnet.
Hvis de er uenige, blir de sittende på stolen.
Hvis de er enige, reiser de seg og bytter
plass med andre som også er enige (man
skal ikke gå tilbake til den stolen man kom
fra). Hvis det bare er én som reiser seg,
bytter vedkommende plass med
underviseren.
Underviserens rolle er å få elevene til å
utdype sine synspunkter med åpenhet og
respekt: «Hvorfor tror du at du var i tvil
her?» «Kan du fortelle litt mer om det?»
osv. Underviseren kan også invitere til refleksjon med spørsmål som: «Hvorfor tror
dere at jeg spurte om det?» Hvis elevenes
standpunkter skal anerkjennes, er det viktig
å unngå en diskusjon mellom elevene om
hvilke standpunkter som er riktige eller
gale. La i stedet bakgrunnen for de forskjellige standpunktene bli hørt.
Utsagn til øvelsen finnes på neste side.
Underveis eller etter opplesningen av
utsagnene, spør underviseren: «Var det
noen spørsmål der dere var i tvil om dere
skulle reise dere eller bli sittende?» Med
dette tar man tak i tvilen og nyanseringen
hos elevene, som det er særlig viktig å
snakke om.
Man kan ofte oppleve at elevene ikke
alltid gir uttrykk for egne meninger, men
derimot «gjør som de andre». Det er
imidlertid en helt naturlig reaksjon, og
betyr ikke nødvendigvis at de ikke
reflekterer selv.
Tvert imot har de kanskje en mer eller
mindre bevisst «indre dialog» om de skal
reise seg eller ikke – selv om de andre ikke
gjør det. Den «indre dialogen» er
vesentlig, og en forutsetning for at de
enkelte elevene på et senere tidspunkt har
mot til å vise sin egen holdning overfor
gruppen. Det er viktig at man ikke
presser elevene til å delta i samtalen. Det
er helt greit bare å lytte til det de andre
sier dersom man helst vil det.
37
3.2 DET BETYR NOE HVA ANDRE
SYNES
FRA STOL TIL STOL
UTSAGN TIL ØVELSEN
• I dag er det (mandag, tirsdag, fint vær, osv.).
• Alle bestemmer over sin egen kropp.
• De fleste er fornøyde med kroppen sin.
• Mange vil gjerne forandre noe på kroppen sin.
• Mange ønsker de var tynnere.
• Mange ønsker de hadde mer muskler.
• Mange ønsker de var høyere.
• Mange ønsker de hadde en annen hudfarge.
• Noen bryr seg ikke om hvordan de ser ut.
• Det er godt å slippe å bry seg om hvordan man ser ut.
• Det betyr noe hva andre synes om ens kropp.
• Det betyr mer hva en selv synes om egen kropp, enn hva andre synes om den.
• Det er stor forskjell på hvor mye man er opptatt av sitt utseende.
• Det er stor forskjell på hvor mye jenter er opptatt av sitt utseende.
• Det er stor forskjell på hvor mye gutter er opptatt av sitt utseende.
• Det er greit å bli operert hvis man ikke er fornøyd med kroppen sin.
• Det kan være vanskelig å være fornøyd med kroppen sin.
38
3.3 PUBERTET OG
KROPPSIDEALER
EKSEMPLER
MÅL
• Elevene skal reflektere over hva som skjer med kroppen under puberteten og kunne
diskutere de konkrete problemstillingene som kommer til uttrykk i eksemplene.
• Elevene skal kunne formulere flere handlingsmuligheter ut fra eksempelets problemstillinger og diskutere fordeler og ulemper ved disse.
TID OG MATERIALER
Tid
Ca. 15 minutter per case.
Materialer
Arbeidsark kopieres til hver elev.
MÅLGRUPPE
8.-10. trinn.
FAGLIG RELEVANS
Naturfag
BESKRIVELSE
Underviseren presenterer deltakerne for ett
av postkassespørsmålene på arbeidsarket.
Underviseren forteller elevene at det er
bearbeidede spørsmål som er blitt sendt til
informasjons- og rådgivningstjenester for
barn og unge på nett, der man kan skrive
inn spørsmål anonymt.
Et spørsmål leses opp, kanskje av en elev.
Deretter deles elevene inn i mindre grupper på to til tre personer, der det er deres
oppgave å være ”rådgivere” og gi gode råd
og svar på spørsmålet. Gi dem bare et par
minutter til å snakke sammen. Husk å gjøre
elevene oppmerksomme på at det ikke finnes noen riktige eller gale svar.
Underviseren intervjuer nå gruppene (”Hva
snakket dere om i deres gruppe? Hvilke
forskjellige råd har dere? Hvorfor ville det
være en god idé? Hva ville være fordelene og ulempene ved å gjøre som dere
foreslår?”) og noterer stikkord på tavlen.
Gjennomgangen av eksempelet avsluttes med en oppsummering. Deretter kan
arbeidet fortsette med de andre postkassespørsmålene på arbeidsarket. Underviseren
kan forberede seg ved å lage en liste med
åpne og undersøkende spørsmål som det
vil være relevant å stille til de forskjellige
eksemplene.
Som avslutning på arbeidet med øvelsen
kan underviseren snakke med elevene om
• Tror dere det er mange barn og unge
som har spørsmål eller bekymringer, når
de kommer i puberteten?
• Hvilke andre spørsmål kan man ha, enn
de vi har snakket om her?
• Hvem kan være gode å snakke med hvis
vi har spørsmål om puberteten (venner,
søsken, foreldre, undervisere, helsesøster)? Hvilke fordeler og ulemper kan
det ha, å snakke med de forskjellige?
• Er dere kjent med informasjonstjenester
for barn og unge på nett, som for
eksempel www.klaraklok.no og
www.ung.no? Vet dere om andre
steder der det er mulig å henvende seg
anonymt, hvis det er noe man trenger å
snakke om?
Underviseren velger eventuelt ut de
spørsmålene på arbeidsarket som
han/hun synes passer best til den
konkrete målgruppen av elever.
Autentiske eksempler engasjerer elevene i undervisningen fordi
spørsmålene er ekte og kommer fra
”virkelige” barn og unge som dem selv.
Det skaper en følelse av trygghet for
både elever og underviser at man ikke
snakker om elevenes egne konkrete
erfaringer, men i stedet om andre barn
og unge som like gjerne kunne ha vært
elevene, men som nettopp ikke er det.
Underviseren kan selv finne andre
eksempler eller la elevene selv finne
noen, som de arbeider med. På denne
måten blir de også kjent med informasjonstjenester som for eksempel
www.klara-klok og www.ung.no
39
3.3 PUBERTET OG
KROPPSIDEALER
EKSEMPLER
• Underviseren kan eventuelt finne et annet eksempel, direkte rettet mot noen
av de problemstillingene som er særlig relevante for klassen.
• Vurder om elevene kan ha lettere for å forholde seg til eksemplene, ved å
spørre hva de selv ville gjort i det gitte eksempelet.
• Støtt elevene i å forstå og huske de forskjellige problemstillingene i eksempelet. Det kan for eksempel gjøres ved å snakke om de viktigste opplysningene
i eksempelet i fellesskap og skrive dem opp på tavlen, og ved å utarbeide en
individuell/felles liste over fordeler og ulemper ved de sentrale valgene.
• Hvis elevene har vanskelig for å finne forslag til handlingsmuligheter, kan
underviseren formulere en rekke handlingsmuligheter som elevene kan velge
imellom.
• Snakk med elevene om hva det vil si å være anonym.
40
PUBERTET OG KROPPSIDEALER
1.
Hei. Jeg har mye kviser i ansiktet og vil ha de bort så fort som mulig. Har hatt det i snart 1 år. Prøvd en del forskjellig, men
det blir ikke bedre. Jeg blir skikkelig deprimert av dette. Tips om noe som kan hjelpe?
2.
Hei. Jeg har fått mensen og så tør jeg ikke spørre noen av vennene mine om de har fått det eller fortelle at jeg har fått det.
Jeg har heller ikke fortalt det til moren min, for jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det. Er det vanlig og hva bør jeg gjøre?
Hilsen usikker
3.
Hei! eg har det som blir kalla «mannepupper». Trenger tips til treningsmetoder eller eventuelt ein anna måte for å bli kvitt de
på. Er ganske så flaut å ha større pupper enn enkelte jenter i klassen. På førehand takk.
4.
Hei! Jeg håper dere kan hjelpe meg. De siste to årene har jeg hatt sorte hår på magen som går i en strek fra navlen og ned.
Om jeg barberer meg, vokser de ut hver dag så man kan se dem. Bruker jeg pinsett blir det bare merker og nupper og det
vokser uansett raskt ut igjen. Dette ville kanskje ikke ha vært så ille for en gutt, men som jente syns jeg det er pinlig og stygt.
Å bli med på stranda om sommeren og gå i bikini for eksempel, orker jeg ikke lenger tanken på. Jeg er også livredd for å få
mørke ansiktshår og bart. Kan dere gi meg noen råd om hva jeg kan gjøre med dette? Hilsen 16 år
5.
Er det noen grense for hvor mye man bør trene når man er i puberteten? Jeg har alltid vært tynn og derfor vil jeg trene
slik at jeg blir større. Jeg vil ikke se slik ut lenger og lurer på hva man kan gjøre for at treningen skal virke fort? Jeg spiser
masse, men legger ikke på meg. Mange som spør om jeg har spiseforstyrrelse og om jeg har det bra, og begynner å bli skikkelig lei av at det liksom må være noe galt med meg, siden jeg er så tynn.
Gutt 15
6.
Kan man miste menstruasjonen om man trener for mye eller går for mye ned i vekt? Er det i så fall farlig?
7.
Jeg liker ikke kroppen min og hvordan jeg ser ut! Ikke at jeg er feit, men liker rett og slett ikke utseendet mitt og synes det er
irriterende når noen sier at jeg er hyggelig og en god venn og slikt. Ikke at det er viktig for meg akkurat nå med noe forhold,
men blir deppa av å merke at jeg ikke blir lagt merke til når jeg treffer andre sammen med venner. Jeg har ikke møtt noen
som ikke legger merke til utseende først. Orker egentlig ikke å tenke så mye på dette, men gjør det allikevel…
41
3.4 EN FLOTT KROPP, EN SUNN
KROPP
DOBBELTSIRKLER
MÅL
Å utvikle bevissthet om kropp og helse. Videre at:
• elevene reflekterer individuelt og i fellesskap over temaene i øvelsen.
• elvene utvikler bevissthet om egen kropp og hvilken betydning den har for selvoppfattelsen.
• elevene opplever at det finnes mange handlingsmuligheter.
MÅLGRUPPE
TID OG MATERIALER
Tid
Ca. 20-25 minutter.
Materialer
Ingen.
8.-10. trinn
FAGLIG RELEVANS
RLE, naturfag
BESKRIVELSE
Elevene introduseres til arbeidsformen. De
skal vite at øvelsen handler om at alle kommer til orde og får satt i gang tanker rundt
temaet. Videre finnes det ikke ett riktig svar
på spørsmålene, men mange forskjellige
muligheter. Man skal lytte og snakke med
respekt for hverandre.
Elevene plasserer seg i to sirkler (en
yttersirkel og en innersirkel) med ansiktet
mot hverandre, slik at hver elev står overfor
en partner. La dem evt. ta hverandre i
hånden, slik at alle vet hvem de står overfor.
Underviseren stiller nå elevene et spørsmål, som de skal snakke om. Først snakker
personen i yttersirkelen i ett minutt om
det han eller hun umiddelbart tenker om
spørsmålet. Partneren i innersirkelen lytter.
Deretter bytter de, slik at personen i innersirkelen snakker i ett minutt om det samme
spørsmålet mens partneren lytter.
Underviser markerer når elevene skal
bytte.
Deretter takker elevene hverandre for samtalen. Personen i yttersirkelen flytter seg
én posisjon til høyre og får en ny partner.
Elevene i innersirkelen blir stående.
Underviseren stiller neste spørsmål, og
igjen bytter elevene i yttersirkelen og
innersirkelen på å snakke. Elevene får enda
en ny partner, og dette fortsetter til elevene
har snakket om alle spørsmålene.
Som oppsummering av øvelsen, for å få
elevene til å utdype sine synspunkter, spør
underviseren: ”Var det noen av spørsmålene der dere var i tvil om hva dere skulle
si? Eller der dere var uenige?” ”Hvorfor
tror du at du var i tvil her?”, ”Hva var dere
uenige om?”, ”Kan du forklare litt mer om
det?”, osv.
Spørsmål til øvelsen:
1. Når er en kropp flott?
2. Når er en kropp frisk og sunn?
3. Er en flott kropp alltid det samme som
en frisk og sunn kropp? Hvorfor eller
hvorfor ikke?
4. Synes du at det er mange unge som er
veldig opptatt av hvordan de ser ut?
5. Synes du at man helst bør se ut på en
bestemt måte? Hvorfor eller hvorfor
ikke?
6. Er ungdom mest opptatt av å se bra ut
eller å være sunn? Hvorfor?
Styrken ved øvelsen er at alle elevene
kommer til orde. Det kan imidlertid
være problematisk hvis enkelte elever
føler seg presset til å snakke om noe
som de ikke har lyst til. Det er derfor
viktig at underviseren setter trygge
rammer for øvelsen, f.eks. ved å understreke at elevene ikke behøver å snakke
ut fra egne erfaringer og holdninger,
men kan snakke om det ungdom
generelt mener om kropp og kroppsidealer.
Hvis en elev ikke ønsker å delta, kan
denne eleven settes til å styre tiden eller
lese spørsmålene høyt.
Underviserens rolle er å lede
oppsummeringen og sørge for en god og
åpen dialog om temaene som tas opp.
42
3.5 HURRA FOR
FORSKJELLIGHETEN!
ARTIKKEL
MÅL
• Elevene skal kunne diskutere egne holdninger til, om mediene påvirker barns og unges
syn på og tilfredshet med sine egne kropper.
• Elevene skal kunne gi eksempler på hva som kan gjøres for å bidra til at ikke barn og
unge opplever at de er misfornøyde med hvordan de ser ut.
MÅLGRUPPE
8.-10. trinn
TID OG MATERIALER
Tid
45 minutter.
Materialer
Kopi av arbeidsark til hver elev.
FAGLIG RELEVANS
RLE
BESKRIVELSE
På arbeidsarket er et utdrag fra artikkelen
”Hurra for forskjelligheten!”. Artikkelen
handler om at reklamer, moteblader og TV
har en tendens til å vise stereotype bilder
av kropper, som i tillegg til ofte å være
retusjerte, overhodet ikke ligner det mangfoldet av kropper som finnes i virkeligheten.
Artikkelen er ment som et debattinnlegg
som elevene skal forholde seg til i det
påfølgende gruppearbeidet. Artikkelen er
skrevet på et språk som henvender seg til
målgruppen.
Elevene får utlevert en kopi av artikkelen,
som finnes på arbeidsarket til øvelsen.
Artikkelen leses enten på skolen eller som
hjemmelekse. Elevene skal nå arbeide i
mindre grupper med utgangspunkt i følgende spørsmål (finnes også på arbeidsarket):
1.
Hva er forfatterens hovedsynspunkter
i artikkelen?
2. Er dere enige i hovedsynspunktene,
eller kan man argumentere imot dem?
3. Tror dere at barn og unge blir påvirket
av å se bilder av kropper som ikke
ligner dem selv?
4. Hvordan tror dere eventuelt det
påvirker dem?
5. Hva er et ideal?
6. Hva mener forfatteren at moteblader,
reklamer og TV-programmer bør gjøre
for å ta mer ansvar?
7. Synes dere at unge selv har et ansvar?
8. Hva kan unge selv gjøre for å ta
ansvar?
I stedet for at elevene arbeider sammen
om artikkelen i grupper, kan samtalen
om spørsmålene foregå i plenum med
underviseren som ordstyrer.
Klassen kan arbeide videre med artikkel- og debattformen ved å skrive et
leserbrev/debattinnlegg fra en person,
virksomhet eller organisasjon som er
uenig med forfatteren og Sex & Samfunn.
Artikkelen ”Hurra for forskjelligheden!” er i full lengde tidligere utgitt i en
dansk bok ”Kend din kropspolitik” (red.
Morten A. Skydsgaard & Line Stald,
Steno Museet 2011). Boken henvender
seg til 7.–9. klassetrinn og består av en
rekke artikler om holdninger til kropp,
helse og mosjon skrevet av forskjellige
forfattere.
43
3.5 HURRA FOR
FORSKJELLIGHETEN!
ARTIKKEL
Spørsmålene kan også brukes i en felles
oppsummering, der elevene deler noen av
sin poenger fra gruppearbeidet med resten
av klassen. Som avslutning på arbeidet
med artikkelen kan elevene snakke om
hvorvidt de mener at det er noe som burde
gjøres annerledes i samfunnet. Her kan
underviseren for eksempel bruke disse
spørsmålene:
• Hva kan samfunnet, foreldre, barn og
unge gjøre for å bidra til at færre er
misfornøyde med kroppen sin?
• Er det noe som burde være annerledes
ved medienes bilder av kropper, eller er
det greit slike det er nå? Burde det for
eksempel være forbud som regulerer
hvor tynne eller unge modeller motebransjen får bruke?
• Opplever dere at modeller og TV-verter
velges ut fra en tanke om at man skal
vise forskjellighet i kroppsfasong, hudog hårfarge?
• Hvilke fordeler og ulemper er det ved å
gjøre de endringer dere foreslår?
• Har dere forslag til andre ting som
kunne gjøres?
FORSLAG TIL OPPFØLGENDE ARBEID
Det kan være en god måte å avslutte temaet «kroppens mangfold» med en skriftlig øvelse. Gjennom tekstskrivning får elevene
muligheten til å dra nytte av de andre diskusjonene de har hatt om
blant annet kroppens utseende, normer, medier og rettigheter.
Elevene kan skrive en kort tekst om temaet «kroppens mangfold»
eller «vi har forskjellige kropper». Som utgangspunkt kan elevene
finne et fotografi eller et bilde som de synes sier noe om temaet. I
teksten kan elevene skrive en fiktiv historie om denne personen, og
de kan f.eks. komme inn på:
• Er personen fornøyd med kroppen sin?
• Hva betyr kroppen for personen?
• Hvilke tanker har personen om hvordan han/hun ser ut i forhold
til andre?
• Hvilke reaksjoner på kroppen sin får personen fra andre?
• Opplever personen et press når det gjelder å måtte se ut på en
bestemt måte?
Forskjellighet
44
HURRA FOR FORSKJELLIGHETEN!
UTDRAG FRA ARTIKKELEN «HURRA FOR FORSKJELLIGHETEN!» AV LINE ANNE ROIEN, SEX & SAMFUND
Mennesker ser helt forskjellige ut. Noen er høye, noen er lave, noen har mørk hud, noen har rynker, noen har fregner, noen har krøller, noen
har briller, noen har små bryster, noen har hår på ryggen, noen har korte ben, noen har store muskler, noen har mellomrom mellom tennene. Denne forskjelligheten er fantastisk – så hva skyldes det egentlig at den nesten ikke vises i reklamer og på TV?
Prøv en gang å se deg omkring når du går på gaten eller sitter i klasserommet. Prøv å legge merke til hvor forskjellige mennesker egentlig
ser ut når vi for eksempel ser på kroppen, på hvor høye de er, og på hår- og hudfarge. Prøv etterpå å åpne et moteblad eller se igjennom
ukens reklamer. Hvor forskjellige synes du at mennesker ser ut her?
Når vi ser på de menneskene som vises i for eksempel moteblader og TV-programmer, så er det som om mennesker slett ikke ser så forskjellige ut som vi gjør i virkeligheten. Det er rart at reklamer og TV ikke viser hvor forskjellige mennesker rent faktisk ser ut. I stedet ser vi
nesten bare én type mennesker og kropper.
Men hvem er det egentlig som bestemmer hva som er idealet, og altså er det som vi alle skal ønske å ligne? Og hva betyr det for oss alle
at vi nesten bare ser bilder av kropper som vi ikke kan gjenkjenne oss selv i? Har det noen særlig betydning for dere som er unge, at dere
vokser opp med bilder av kropper som viser et ”glansbilde” som bare de færreste i virkeligheten har mulighet for å leve opp til?
(…)
Det er svært naturlig at man som tenåring tenker på hvordan man ser ut, og at man måler seg selv i forhold til andre på samme alder.
Kroppen er jo i ferd med å utvikle seg fra en barnekropp til en voksenkropp, og det kan godt være litt vanskelig å venne seg til. Både gutter
og jenter vokser, legger på seg og endrer kroppsform. Endringene med kroppen skjer langsomt i løpet av noen år, og de skjer på forskjellige
tidspunkter, alt etter hvem man er. For noen kan det føles som en usikker tid, fordi de kanskje helst vil ligne alle de andre, eller dem de ser
i aviser, blader og på TV. Selv om de er klar over at alle ikke vokser like fort, og at alle kropper ikke er like, ville de kanskje enkelte ganger
ønske at det hadde vært slik.
Hvem har ansvar?
Det kunne vært interessant hvis de som bestemmer over moteblader, reklamer og TV-programmer, tok ansvar for å vise mer forskjellighet
i de bildene de velger å vise. Særlig når de henvender seg til barn og unge.
Vi vil heller se flere mennesker som vi alle sammen kan kjenne oss igjen i: mennesker som har forskjellig hudfarge, og som ikke alle sammen er slanke, har store bryster eller en muskuløs overkropp. Mennesker der alle rynker, valker, strekkmerker og hår ikke er fjernet med et
dataprogram før bildet vises i bladet eller på TV. Mon tro hva det ville ha betydd for unges (og alle andres) selvfølelse og syn på egen kropp
hvis det var slik?
(…)
Hva kan du gjøre?
Det er ikke sikkert at mediene tar ansvar og begynner å vise de mange forskjellige kroppene våre allerede i morgen. Men det du kan gjøre,
er å minne deg selv om at bildene i bladene og på TV ikke viser mennesker slik vi virkelig er. De er alle ”stylet” og endret på. Hvis du så de
samme menneskene i virkeligheten, ville mange av dem være vanskelige å kjenne igjen. I virkeligheten ligner de nemlig mye mer på oss
andre – med all den forskjelligheten som finnes. Hurra for det!
Denne artikkel er tidligere utgitt i full lengde i boken ”Kend din kropspolitik”. Red. Morten A. Skydsgaard & Line Stald, Steno Museet 2011.
www.kropspolitik.dk.
45
HURRA FOR FORSKJELLIGHETEN!
SPØRSMÅL
1. Hva er forfatterens hovedsynspunkter i artikkelen?
2. Er dere enige i hovedsynspunktene, eller kan man argumentere
imot dem?
3. Tror dere at barn og unge blir påvirket av å se bilder av kropper
som ikke ligner dem selv?
4. Hvordan tror dere eventuelt det påvirker dem?
5. Hva er et ideal?
6. Hva mener forfatteren at moteblader, reklamer og TV-programmer bør gjøre for å ta mer ansvar?
7. Synes dere at unge selv har et ansvar?
8. Hva kan unge selv gjøre for å ta ansvar?
HVOR VIKTIG ER EGENTLIG
STØRRELSEN PÅ PUPPENE?
3076 unge har stemt på UNG.no
29,6 % Det er viktig med pene pupper,
men de trenger ikke å være store.
26,9 % Det viktigste er å være hyggelig
og grei.
21,6 % Det er viktig med store pupper.
15 % Det er ikke viktig i det hele tatt.
6,7 % Det viktigste er å være pen.
UNGE OG KROPPEN:
Unge i alderen 14 til 24 år
• Cirka 40 % jenter og 60 % gutter er fornøyd med utseendet på
egen kropp.
• Cirka 40 % jenter og 15 % gutter er mer eller mindre misfornøyd
med utseendet på egen kropp.
• 82 % jenter og 79 % trener ukentlig.
• Cirka 20 % gutter trener på treningsstudio e.l. minst 1 gang i uka.
• Cirka 73 % ønsker at endre kroppen sin.
• 48 % jenter og 21 % gutter er på diett eller har et selvvurdert
behov for at gå ned i vekt.
• Omtrent hver 10. jente på 17 år, oppfatter seg selv som
undervektig.
• Jenter har gjennomgående dårligere kroppsbilde enn gutter.
Kilde: NOVA, Norsk Monitor og Synovate Norge, Dyremyhr, Diaz og
Meland 2014, SSB.no
Kilde: www.ung.no
IDEAL
Et ideal er noe vi streber etter eller
gjerne vil være i andres øyne. Det kan
for eksempel gjelde utseende eller
hvordan vi helst skal være som gutt
eller jente. Idealer kan være forskjellige alt etter hvor vi lever i verden, og
de endrer seg over tid. Kroppsidealene
for 50 år siden er for eksempel ikke de
samme som i dag.
46
EMNE 4
FØLELSER, FORELSKELSE OG
SEX
Når det undervises om følelser og forelskelse og de opplevelsene som
knytter seg til dette emnet, handler det om å støtte elevene i og utforske
og snakke om følelser. Undervisning om disse emnene kan således bidra
til utviklingen av elevenes personlige kompetanse i å kunne kjenne igjen og
tolke følelser og grenser hos seg selv og andre. Slik kompetanse er vesentlig
for elevene både på kort og på langt sikt.
Å være forelsket kan være helt fantastisk, og det kan fylle en stor del av ens
liv og hverdag. Ikke å være forelsket eller ikke gjensidig forelskelse kan gjøre
en ulykkelig. Seksualundervisning kan bidra til at det blir enklere å sette ord
på noen utfordringer og å støtte elevene i å undersøke forskjellige handlingsmuligheter i situasjoner de kanskje opplever allerede nå – eller som de vil
komme til å oppleve i fremtiden.
En del elever på disse klassetrinnene kan selv ha erfaringer med forelskelse,
kjærester og kanskje sex. De har stått overfor noen av de mange dilemmaene som forelskelsen kan føre med seg: Hvordan vet jeg om han/hun også er
interessert i meg? Hva gjør jeg hvis jeg er forelsket i min beste venn? Hva om
jeg er forelsket i en person av samme kjønn som meg selv? Skal jeg fortelle
det til vennen min hvis vi er forelsket i samme person? Hva om forelskelsen
min ikke er gjensidig? Må man være forelsket i og ha sex med kjæresten sin?
Når vet man er klar for å ha sex? For noen av elevene tar disse spørsmål stor
plass. For noen er forelskelse kanskje bare noe som de hører andre snakke
om, og som de er i tvil om de selv har opplevd. Disse forskjellene mellom
elevene er viktige å ta i betraktning under planleggingen av et undervisningsopplegg, slik at man tar utgangspunkt i den mangfoldigheten som elevene
representerer.
Øvelsene om emnet følelser, forelskelse og sex i dette materiellet er tilrettelagt slik at de tar utgangspunkt i de generelle erfaringene, følelsene og
behovene som elevene i denne aldersgruppen vanligvis har. Mange av øvelsene legger vekt på at elevene individuelt og i fellesskap skal arbeide med å
undersøke og formulere sine tanker om forelskelse ut fra den virkeligheten
som de selv opplever. Derfor kan flere av øvelsene brukes i flere klassetrinn,
og det er opp til underviseren å vurdere hvorvidt de passer for den aktuelle
klassen, og om det eventuelt er behov for mindre tilpasninger.
TRINNMÅL OG MÅL
Øvelsene i dette emnet egner seg for arbeid med kompetansemål i flere fag, blant
annet i naturfag, samfunnsfag og RLE.
Øvelsene kan også bidra til:
-- økt toleranse og motvirke mobbing i
praksis.
-- at elevene får erfaring i å avlese og
begrunne følelsesmessige reaksjoner.
-- at elevene lærer å vurdere egen og
andres positive og negative deltagelse
i sosiale felleskap.
Til denne del av undervisningen kan
elevene med fordel bruke minibøkene,
«Maskulinus» og «Feminina», som både
kan anvendes til selvstudium og som oppslagsverk. Bøkene inneholder faktastoff
om mange ulike sider ved gutter og jenters
kropp og seksualitet - om den første gangen, om å være jomfru, om følelser, seksuelle opplevelser, seksuelle utfordringer
og seksuelle identiteter. Bøkene gir også
faktainformasjon om de ulike prevensjonsmetodene, uønsket svangerskap, abort og
seksuelt overførbare infeksjoner.
Maskulinus IS-1487 og Feminina IS-1776
kan bestilles hos Helsedirektoratet.
På sexfordeg.no finnes guider, quiz og film du kan benytte i
arbeidet med emnet.
47
EMNE 4
FØLELSER, FORELSKELSE OG
SEX
OM FORELSKELSE
FAKTA
• Forelskelse kan beskrives som en tilstand av henførelse, der man
opplever at en annen person har en helt spesiell betydning for en.
Forelskelse skjelnes ofte fra kjærlighet, som oppfattes å være en
mere dyp og langvarig følelse man kan ha for en annen person
(f.eks. ens kjæreste, foreldre, dyr eller barn).
• Forelskelse oppleves forskjellig fra person til person. Noen blir
mest forelsket i personer av samme kjønn som dem selv, andre
blir mest forelsket i personer av det motsatte kjønn. Noen blir
forelsket i begge kjønn.
• Vi kan være forelsket når vi er barn, unge og voksne – men forelskelse kan ha forskjellige uttrykk og oppleves forskjellig alt etter
hvor gamle vi er.
• Når vi er forelsket, utskilles noen spesielle hormoner i kroppen,
som gir en følelse av lykke.
• Vi kan være forelsket på avstand eller i en person som vi aldri har
møtt, for eksempel en kjent person eller en vi bare chatter med
på nettet.
• Det går an å bli forelsket i sin beste venn, og mange barn og unge
er i tvil om hva de skal gjøre hvis det skjer.
• Noen barn og unge snakker med foreldrene sine om forelskelse,
mange snakker med sine beste venner.
Kilder: www.klara-klok.no, Folkehelseinstituttet. Helsedirektoratet 2009: ”Websurvey blant ungdom om seksualitet og
Prevensjon”. Sundhedsstyrelsen 2007:
”Ung 2006. 15–24-åriges seksualitet viden, holdninger og adfærd”.
• De fleste ungdommer sier at de hadde
”lyst” eller var ”forelsket” da de hadde
sitt første samleie. Bare et fåtall følte
seg tvunget eller presset til sitt første
samleie.
• Flertallet av ungdom som ikke bruker
prevensjon ved det første samleiet,
begrunner det med at de ikke hadde
kondom tilgjengelig og at de ikke var
forberedt på situasjonen.
• Bruk av kondom ved første samleie er
av stor betydning for fortsatt kondombruk.
• Undersøkelser har vist at få ungdommer har øvd seg på å tre på et kondom
før sitt første samleie.
Kilder: www.sexfordeg.no, www.sexogsamfunn.no og
www.ung.no.
48
EMNE 4 - FØLELSER, FORELSKELSE OG SEX
4.1 DET ER LETT Å
SNAKKE OM SEX?
FRA STOL TIL STOL
MÅL
Å utvikle kritisk sans og evne til å ta personlig stilling. Videre at:
• elevene øver seg på å ta stilling til ulike standpunker og å respektere andres standpunkter.
• elevene reflekterer individuelt og i fellesskap rundt øvelsens temaer.
TID OG MATERIALER
Tid
Ca. 15-25 minutter.
Materialer
Ingen.
MÅLGRUPPE
8.-10.trinn
FAGLIG RELEVANS
RLE, naturfag og samfunnsfag
BESKRIVELSE
Elevene og underviseren sitter på stoler i
en sirkel. Underviseren leser et utsagn høyt
– start med ett eller flere allmenne utsagn
(se listen). Elevene vurderer individuelt om
de er enige eller uenige i utsagnet. Hvis de
er uenige, blir de sittende på stolen. Hvis de
er enige, reiser de seg og bytter plass med
andre som også er enige (man skal ikke gå
tilbake til den stolen man kom fra). Hvis det
bare er én som reiser seg, bytter man plass
med underviseren.
Etter at alle utsagnene er blitt lest høyt, eller mellom utsagnene, spør underviseren:
«Var det noen utsagn der dere var i tvil om
hvorvidt dere skulle reise dere eller bli
sittende?». Med dette spørsmålet tar man
tak i tvilen og nyanseringene hos elevene,
og det er dette det er spesielt interessant å
snakke med dem om.
Samtalen fortsetter med utgangspunkt i
hva elevene selv tar opp. Underviserens
rolle er å få elevene til å utdype sine synspunkter med åpenhet og respekt: «Hvorfor tror du at du var i tvil her?» «Kan du
fortelle litt mer om det?».
Utsagn til øvelsen:
• I dag er det (mandag, tirsdag, fint vær
el.lign.).
• Det er deilig å være forelsket.
• Man vil helst ikke at andre skal vite at
man er forelsket.
• Det er lett å snakke med andre om at
man er forelsket.
• Når man er forelsket i hverandre, skal
man være kjærester.
• Det er vanskelig å flørte med noen man
liker.
• Alle vet hvordan man bør flørte slik at
den andre liker en.
• Det er enkelt å si fra til andre hva man
har lyst til å gjøre når man er kjærester.
• Det er lett å si nei til noen.
• Det er enkelt å snakke sammen om sex.
• Man kan kysse selv om man ikke er
kjærester.
• Man kan ha sex med andre enn en
kjæreste.
• Man kan ha sex på mange andre måter
enn samleie.
• Mange prøver andre former for sex før
de har samleie.
• Det kan være vanskelig å vite om man
har lyst til å ha sex.
• Det er vanlig å føle seg usikker når man
skal ha sex.
• Det er viktig at man føler seg klar for å
ha sex, før man har det.
Man kan oppleve at elevene ikke alltid gir
uttrykk for egne meninger, men derimot
«gjør som de andre». Det er imidlertid en
helt naturlig reaksjon, og betyr ikke nødvendigvis at de ikke reflekterer selv. Som
underviser kan man ta tak i dette ved å
tilføye utsagnet ”Det kan være vanskelig
å mene noe annet enn andre”.
Det er viktig at man ikke presser elevene til
å delta i samtalen. Det er helt greit bare å
lytte til det de andre sier dersom man helst
vil det.
• Mange er usikre på hva man skal gjøre
når man har sex.
• Man vet alltid hva man selv liker å gjøre
når man har sex.
• Det er lett å snakke med andre om sex.
• Hvis man har en seksuelt overførbar
infeksjon, skal man fortelle det til den
eller de man kan ha smittet.
• Mange synes det er vanskelig å si at
man gjerne vil bruke kondom.
• Det er vanskelig å snakke med voksne
om prevensjon.
49
4.2 JEG LURER PÅ...?
EKSEMPLER
MÅL
Å utvikle bevissthet og evne til refleksjon rundt følelser og seksualitet. Videre at:
• elevene spiller eksperter på seksuelle problemstillinger.
• elevene får mulighet til å reflektere og gi råd.
• elevene erfarer at det ikke bare er ett riktig svar, men flere.
MÅLGRUPPE
8.-10. trinn
Naturfag, RLE og samfunnsfag
BESKRIVELSE
Underviseren forteller elevene at eksemplene er hentet fra anonyme informasjonstjenester på nett, der unge kan henvende
seg hvis de har spørsmål om blant annet
seksualitet og følelser. Eksempler brukt i
dette materiellet er bearbeidede spørsmål
fra disse tjenestene. Gjør oppmerksom
på at ingen spørsmål og svar er direkte
kopiert.
Tid
Ca. 10–15 minutter pr. eksempel.
Hvis elevene finner spørsmålene selv,
tar det ca. én skoletime
Materialer
Kopier av arbeidsarket eller utvalgte
spørsmål.
FAGLIG RELEVANS
Underviseren velger spørsmål som er relevante for elevenes alderstrinn og erfaringsnivå. Se forslag på arbeidsarket, eller finn
gode spørsmål selv på for eksempel www.
klara-klok.no eller på www.ung.no. Hvis
elevene skal finne spørsmål selv, trenger de
datamaskiner med tilgang til Internett.
TID OG MATERIALER
Underviseren forteller elevene at det er deres oppgave å være «rådgivere» og gi gode
råd og svar på spørsmålet. Gi dem ikke
mer enn to–fire minutter til å snakke sammen. Etterpå skal underviseren intervjue
gruppene: «Hva snakket dere om i deres
gruppe? Hvilke råd har dere gitt?» Stikkord
skrives på tavlen. Gjennomgangen avsluttes med en oppsummering.
Dersom ikke klassen allerede har
jobbet med øvelser som inkluderer
bearbeide spørsmål fra informasjonstjenester på nett, gjør de kjent med
disse i gjennomgangen av øvelsen. Se
boks på s. 25.
Spørsmålene leses opp, eventuelt av en
elev. Deretter deles elevene inn i mindre
grupper på to til fem personer.
Underviseren kan enten tildele gruppene
bestemte eksempler eller la gruppene selv
velge hvilke eksempel de vil jobbe med.
50
JEG LURER PÅ...?
1.
6.
Hjelp meg! Jeg er så forelska i en gutt, problemet er bare at
jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med det. Han er den deiligste
jeg noensinne har møtt. Jeg har så lyst til å fortelle at jeg
elsker han, men jeg tør ikke..... Jeg er så redd for at han ikke
liker meg og at andre skal le av meg.
Hva skal jeg gjøre? Forelsket meg
Jeg fant ut at kompisen min liker den samme jenta som meg
og at han har tenkt til å spørre henne om hun vil være kjæresten hans. Skal jeg være glad på hans vegne eller snakke
med henne eller bare droppe det? Hilsen gutt 13
2.
7.
Hei, de andre gutter i klassen snakker om jenter hele tiden,
og noen har også fått seg kjærester. Jeg har det ikke slik, og
føler meg ofte utenfor. Jeg er bare ikke interessert. Hva skal
jeg gjøre?
Jeg tror kanskje jeg er forelsket i en av venninnene mine.
Vi er veldig mye sammen, og jeg har lyst til å snakke med
henne hele tiden. Noen ganger lurer jeg på hvordan det ville
være å kysse henne. Tror dere at jeg er forelsket? Skal jeg si
noe til henne? Hilsen jente i 8. klasse
3.
Hei, jeg sliter veldig med selvtilliten. Jeg føler at hvis jeg
noen gang skulle forsvinne og aldri komme tilbake hadde det
ikke vært noen som brydde seg. Både min beste venninne og
andre venner har oversett meg i det siste. Jeg får lyst til å
holde meg unna mennesker fordi jeg er redd for å feile eller
dumme meg ut og at ingen skal like meg. Er det noe jeg kan
gjøre for å få mer selvtillit?
8.
Hei. Jeg tror at jeg er homse fordi jeg tenner på gutter, men
jeg har ikke prøvd å være sammen med gutter. Det vil jeg
svært gjerne, men jeg vet ikke hvordan jeg skal finne meg en
guttekjæreste.
4.
9.
Hei. Jeg har et problem. Jeg har ikke hatt en kjæreste ennå,
men det har mange av de andre jeg kjenner. Det er nok fordi
jeg ikke går så ofte på fest og sånt. Jeg er utrolig sjenert, noe
som jeg føler ødelegger for meg og jeg vet ikke hva jeg skal
gjøre. Noen tips?
Hei. Jeg har en venninne som ble voldtatt for ikke så lenge
siden. Hun sier at hun ikke vil snakke om det, men jeg vil så
gjerne hjelpe henne ... Jeg tror ikke hun får noe hjelp eller
snakker med noen andre heller om det som skjedde, men
hvis hun ikke vil det, er det noe annet jeg kan eller bør gjøre
for henne? På forhånd takk. Hilsen en bekymret venn
5.
10.
Hei. Jeg chatter med ei jente på nettet som er skikkelig søt,
men vi er bare venner. I går spurte hun meg om vi skal være
kjærester. Jeg har egentlig ikke lyst til det, men har heller
ikke lyst til at vi skal slutte å treffes på nettet. Jeg vet ikke
hvordan jeg skal si at jeg vil at vi bare skal være venner. Hva
bør jeg gjøre?
Hei. Jeg er en gutt på snart 16 år, som lurer på det der med
sex. Jeg har en kjæreste som vil ha sex. Kan dere gi meg
noen gode råd om hva jeg skal gjøre? Det er første gang for
meg, men ikke for henne. Jeg er også redd for at kondomet
skal sprekke.
51
4.3 DILEMMAER OM FØLELSER
OG FORELSKELSE
FIRE HJØRNER
MÅL
• Elevene kan ta stilling til dilemmafylte spørsmål.
• Elevene kan formulere fordele og ulemper ved forskjellige handlingsmuligheter.
• Elevene øver seg i å ta stilling og anerkjenne egne og andres standpunkter.
MÅLGRUPPE
TID OG MATERIALER
Tid
Ca. 10–15 minutter pr. dilemma.
Materialer
Ingen.
8.-10. trinn
FAGLIG RELEVANS
Naturfag, RLE
BESKRIVELSE
Før øvelsen skal begynne, introduseres alle
elevene for arbeidsformen. De skal vite at
øvelsen handler om å ta stilling – også om
man er i tvil, at målet ikke er å bli enige,
men å undersøke forskjellige standpunkter og at man skal respektere hverandres
vurderinger.
Underviser presenterer elevene for et
spørsmål som innebærer et dilemma, samt
fire mulige svar som de skal ta stilling til.
Hvert hjørne av klasserommet representerer et svaralternativ. Hjørnet merkes med
stiller seg der når svaralternativet leses
beskriver det beste svaralternativet.
Hjørnet «andre muligheter» skal brukes
svarene er gode.
Når alle har plassert seg i et hjørne, kan
øvelsen fortsette på to måter:
1.
2.
positivt oppmerksom på de elevene
som er i mindretall. Dersom det bare
står én elev i et hjørne, stiller underviseren seg der og leder øvelsen derfra.
ha hørt de andre svarene? Hvis det er det,
kan de flytte seg til et annet hjørne – og
eventuelt fortelle om hva det var som fikk
dem til å forandre mening.
52
DILEMMAER OM FØLELSER OG
FORELSKELSE
A.
D.
Line er veldig forelsket i Ahmed, og hun vet ikke om følelsene
blir gjengjeldt. Hvordan kan hun finne det ut på en god måte?
1. Hun kan prøve å sende ham en sms og se hva han
svarer.
2. Hun kan spørre en av vennene hans om Ahmed er
interessert.
3. Hun kan vise ham at hun er interessert i ham, og vente
og se hva han gjør.
Paula liker Oscar, og hun kunne godt tenke seg å ha samleie
med ham, men Oscar har sagt at han bare vil være sammen
med en som er forelsket i ham. Det er ikke Paula, men hun
liker ham veldig godt og synes han er fin. Hva bør hun gjøre?
1. Hun skal si til Oscar at hun er forelsket, selv om det ikke
er helt sant.
2. Hun skal droppe tanken om å ligge med Oscar, fordi han
fortjener én som faktisk er forelsket i ham.
3. Hun skal prøve å overtale Oscar til å ligge med henne
likevel, de er jo venner.
B.
E.
Nina og Jonathan har vært kjærester en stund. I det siste er
Jonathan blitt i tvil om hun fortsatt liker ham, for når de er
alene sammen virker hun glad, men når de er sammen på
skolen er hun helt annerledes. Hvordan kan Jonathan finne
ut om Nina fortsatt liker ham og være kjærester?
1. Han kan spørre henne en dag de chatter sammen på
nettet.
2. Han kan spørre bestevenninnen hennes.
3. Han kan spørre Nina
Sebastian og Anders har vært venner lenge. Sebastian har en
stund vært forelsket i Anders, men vet ikke om Anders har
de samme følelsene tilbake, eller om han kunne tenke seg
å være sammen med en gutt. Sebastian er redd vennskapet
blir ødelagt, dersom han forteller Anders om sine følelser og
de ikke blir gjengjeldt. Hva bør Sebastian gjøre?
1. Han skal først prøve å finne ut av om vennen også er
homofil.
2. Han skal hoppe i det og spørre Anders direkte.
3. Han skal bare prøve seg på Anders en dag, å se hva som
skjer.
4. Andre muligheter
C.
F.
Sebastian har hatt en kjæreste i 2 måneder, men han er ikke
forelsket lenger og vil gjerne slå opp. Hvordan gjør han det
på best mulig måte?
1. Han lar være å si noe, og prøver å unngå kjæresten sin
så mye som mulig
2. Han sender en sms til kjæresten, der han skriver at han
ikke vil være sammen med henne lenger.
3. Han forteller kjæresten hvorfor de ikke kan være sammen lenger.
Natalie kommer fra en familie der man ikke syntes det er
riktig å ha samleie før man er gift. Problemet er at Natalie er
forelsket i én som også liker henne godt, og når de er alene
sammen, har de lyst på hverandre. Hva bør Natalie gjøre?
1. Hun bør vente med å ha samleie til hun er gift.
2. Hun bør være sammen med personen, men uten å ha
samleie med ham.
3. Hun bør gjøre det hun har lyst til.
53
4.4 SANGER OM FORELSKELSE
OG KJÆRLIGHET
GRUPPEARBEID
MÅL
• Elevene skal kunne gi eksempler på hvilke gode og dårlige ting som kan knyttes til
forelskelse og kjærlighet.
• Elevene skal kunne snakke sammen i mindre grupper om forelskelse og kjærlighet.
MÅLGRUPPE
TID OG MATERIALER
Tid
Ca. 45 minutter.
Materialer
Sangetekster.
Kopi av arbeidsark til hver gruppe.
8. trinn
FAGLIG RELEVANS
Samfunnsfag, musikk
BESKRIVELSE
Elevene skal analysere en sang som
handler om forelskelse eller kjærlighet.
Sangen velger de selv. Alle elevene må ta
med teksten til sangen. Hvis de ikke har
teksten på forhånd fra en bok, et CD-cover
eller lignende, kan de søke etter den på
nettet. Dette arbeidet kan eventuelt gjøres
på skolen hvis det er tid til det. Underviseren kan også velge selv å finne eksempler
på sanger som elevene skal arbeide med.
Det kan for eksempel være sanger fra
forskjellige tidsperioder, slik at elevene
vil forholde seg til et historisk og kulturelt
perspektiv i sangene.
Elevene skal arbeide parvis eller i grupper på tre. De begynner med å fortelle
hverandre hvilken sang hver enkelt av dem
har tatt med, og hvorfor. Deretter leser de
i fellesskap igjennom tekstene til de to–tre
sangene. Gruppen må nå bli enige om
hvilken av sangene de gjerne vil arbeide
videre med. Hvis flere elever har valgt den
samme sangen, kan de eventuelt settes i
samme gruppe fra begynnelsen av.
Elevene skal deretter analysere den
utvalgte sangen ut fra en rekke spørsmål
som finnes på arbeidsarket.
Underviseren kan eventuelt velge å fokusere på færre spørsmål eller lage flere
eller andre spørsmål til elevene, hvis det
virker relevant.
Etter gruppearbeidet samles gruppene, og
underviseren oppsummerer arbeidet med
sangene. Det kan for eksempel gjøres ved
hjelp av følgende spørsmål:
• Hvilke forskjellige sanger har dere snakket om?
• Hvilke forskjellige sjangere tilhører
sangene deres? Hva karakteriserer de
forskjellige sjangerne?
• Hvilke eksempler på gode ting ved forelskelse og kjærlighet kan dere nevne fra
sangene deres?
• Hvilke eksempler på dårlige ting ved
forelskelse og kjærlighet kan dere nevne
fra sangene deres?
• Hva liker dere ved de sangene dere har
snakket om?
• Det finnes utallige sanger om forelskelse og kjærlighet. Hvorfor tror dere at
temaet er så populært å skrive og synge
om?
Elevene kan eventuelt ta med sangene
på CD, mp3 eller som en kobling på
nettet, slik at de kan avspilles for resten av klassen. Dette kan enten foregå
i gruppene før de velger hvilken sang
de vil arbeide med, eller til slutt under
den felles oppsummeringen. Sangene
kan også avspilles over flere dager, da
undervisningen eventuelt innledes og/
eller avsluttes med å lytte til et par
sanger. Det kan eventuelt inngås et
samarbeid med musikkfaget om dette.
Øvelsen kan også endres slik at den
kan brukes i engelskundervisningen.
Elevene må i så fall ta med engelskspråklige tekster, og gruppearbeidet om dem bør foregå på engelsk.
Underviseren må dessuten oversette
spørsmålskortene til engelsk før undervisningen gjennomføres.
• Underviseren kan vurdere en annen organisering enn arbeid i par/
grupper, hvis dette er mer hensiktsmessig for elevene (for eksempel
individuelt eller i plenum).
• Det kan være en god idé å prioritere både å lytte til sangene og lese
sangtekstene.
54
ARBEIDSARK ØVELSE 4.4
SANGER OM FORELSKELSE OG
KJÆRLIGHET
1.
2.
3.
Hva heter sangen? Hvorfor tror du
at sangskriveren har valgt denne
tittelen?
Hva slags sang er det (pop, rock,
rap, folkemusikk, salme eller annet)?
Hva tenker du på når du hører
sangen eller leser sangteksten?
4.
5.
6.
Hva synes du at sangen handler
om?
Hvilke eksempler på gode sider
ved forelskelse og kjærlighet er
det i sangen?
Hvilke eksempler på dårlige sider ved forelskelse og kjærlighet
er det i sangen?
7.
Er det noe av det som sangen
handler om, som du kjenner fra dit
eget eller fra noen andres liv (for
eksempel venner, søsken, foreldre)?
Hva?
55
4.5 HVA ER SEX?
HURTIGSKRIVING OG DEFINISJONER
MÅL
Å reflektere over begreper for seksualitet. Videre at:
• elevene reflekterer over og øver seg i å sette ord på hva sex er.
• elevene erfarer at sex kan være mange ting, og at man kan forstå ordet forskjellig.
MÅLGRUPPE
TID OG MATERIALER
Tid
Ca. 30 min.
Materialer
Papir og skrivemateriell til
gruppene.
8.-10. trinn
FAGLIG RELEVANS
Naturfag
BESKRIVELSE
Øvelsen starter med at elevene skriftlig
formulerer sine umiddelbare tanker rundt
ordet «sex». Dette gjøres ved
«hurtigskriving», der elevene har 3-5
minutter til å skrive ned det som umiddelbart faller dem inn når de hører ordet
«sex». Formen er fri: De kan skrive stikkord,
sammenhengende tekst, et dikt, en tale
eller lage en idémyldring. De skal ikke lese
teksten høyt etterpå. Teksten skal brukes i
det videre arbeidet.
Definisjonene skrives på ark som henges
opp i klassen.
Når de fem minuttene er gått, arbeider
elevene to og to med å komme frem til en
definisjon av hva «sex» egentlig er.
Øvelsen kan avrundes med at underviseren
presenterer definisjonene under, og spør
elevene hvordan de passer til deres
oppfatninger.
Elevene skal deretter vurdere hverandres
definisjoner, og underviseren snakker med
dem om likhetene og forskjellene på det
de har skrevet. Man kan stille spørsmål om
det overhodet lar seg gjøre å komme frem
til en felles definisjon av ordet. Og hva
betyr det i en samtale om sex at ordet kan
forstås på mange forskjellige måter?
Sex (av lat. sexus kjønn) samlebetegnelse for forskjellige seksuelle praksiser, især
samleie. Betydningen av å «ha sex» varierer fra person til person – for noen betyr det
kun et penis-skjede samleie, for andre er alle former for seksuelt samvær – herunder
petting – å regne for sex. I den daglige språkbruk hentyder ordet sex så godt som alltid
til konkrete handlinger, mens betegnelsen seksualitet gjerne benyttes som et videre
begrep, som i tillegg omfatter fantasien.
Det er viktig at elevene har forståelse
for at ordet sex kan ha ulik betydning
fra person til person, og man bør være
tydelig på hva man mener når man
snakker om sex så man unngår
misforståelser.
Lær elevene å skjelne mellom bruk av
ordet sex som synonym for alle former
for seksuell kos, og når det utelukkende
er synonymt med samleie.
Det er viktig at begrepet sex ikke
oppfattes ensbetydende med samleie.
Gjør oppmerksom på at sex er en
samlebetegnelse for flere former for
seksuell nyttelse alene eller mellom
mennesker.
Kilde: Graugaard, C.: Sexleksikon. Rosinante 2001
Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet, noe som ikke kan
skilles fra andre sider av livet. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evne til
å få orgasme. Seksualitet finnes i den energi som driver oss mot å søke nærhet, varme
og kjærlighet. Seksualitet uttrykkes i hva vi føler, hvordan vi beveger oss og hvordan vi
berører og berøres av andre. Seksualitet påvirker våre tanker, følelser, handlinger og
vårt samspill med andre mennesker.
Kilde: WHO
56
4.6 GRYENDE SEKSUALLIV
SKRIFTLIG ØVELSE
MÅL
Å reflektere rundt følelser og sex. Videre at:
• elevene i fellesskap formulerer sine tanker om og synspunkter på temaet.
• elevene lager et konkret skriftlig resultat om temaet.
TID OG MATERIALER
MÅLGRUPPE
Tid
1-2 timer, evt. lenger avhengig av
kravene til resultatet.
FAGLIG RELEVANS
Materialer
Evt. datamaskiner.
8.-10. trinn
Naturfag, RLE
BESKRIVELSE
Elevene skal skrive en kort tekst. De kan
velge mellom ett av følgende dilemmaer,
som teksten skal handle om:
• være forelsket i noen som er forelsket i
en annen
• være forelsket i noen, men være for
sjenert til å si noe om det
• ha behov for informasjon om sex, men
det er ingen man kan spørre
• ville snakke om sex med en kjæreste/
partner, men ikke vite hvordan
• ikke å ha lyst på sex, men være sammen
med noen som har det
• ha lyst på sex, men være usikker på egen
seksualitet
• ha hatt sex for første gang, og angre
• ha lyst på sex, men ingen å ha sex med
• ha lyst på sex, men usikker på hva man
egentlig har lyst på
• Hvilke myter og normer som finnes om
sex, og hvor disse kommer fra
Elevene velger selv hvilken sjanger teksten
skal ha (eller underviseren velger en
felles sjanger). Det kan være et dikt, en
kort novelle, en dagbokside, et intervju eller
lignende.
Underviseren bestemmer om elevene skal
arbeide individuelt eller i små grupper samt
hvilke krav som settes til selve teksten
(f.eks. lengde).
Historiene kan til slutt bli presentert for
resten av klassen, ved høytlesning eller ved
å samle dem i et hefte, på en nettside eller
lignende. Denne øvelsen kan også gjøres
slik at bare underviseren leser det skriftlige
resultatet.
Arbeidet med denne skriftlige øvelsen
kan være en god måte å avslutte et
langvarig undervisningsforløp på.
Gjennom tekstskrivingen får elevene
muligheten til å dra nytte av de andre
diskusjonene de har hatt om ungdom,
sex, seksualitet og følelser. Du kan også
la øvelsen inngå som en del av elevenes
evaluering av undervisningen.
I stedet for å bruke de foreslåtte
dilemmaene, kan elevene selv
foreslå hvilke dilemmaer de synes det
er interessante å skrive om. Dette kan gi
engasjement og sikre at dilemmaene er
relevante for elevene. Underviser
godkjenner eventuelt dilemmaet før
elevene begynner å skrive teksten.
Vi oppfordrer de som gjør denne øvelsen
og som har lyst, til å sende inn tekster til
Uke Sex, på uke6@uke6.no. Et utvalg
tekster vil bli publisert på
www.ukesex.no.
57
4.7 HVOR GÅR GRENSEN?
ROLLESPILL
MÅL
Å styrke handlingskompetanse i å sette egne grenser. Videre at:
• elevene får kunnskap om og trening i å sette grenser.
• elevene trener på å vise respekt for andres grenser.
• elevene lærer å sette ord på konkrete situasjoner.
MÅLGRUPPE
8.-10. trinn
TID OG MATERIALER
Tid
1-2 timer avhengig av antall
dramatiseringer.
Materialer
Ingen.
FAGLIG RELEVANS
Naturfag, RLE
BESKRIVELSE
Før denne øvelsen og arbeidet med
rollespill anbefales det at elevene tidligere
har jobbet med temaet kropp og grenser,
for eksempel øvelse 2.3.
Elevene fordeler seg på to rekker, slik at
de står to og to overfor hverandre. Øvelsen
har størst effekt hvis avstanden mellom
elevene er stor. Den ene rekken står stille,
mens den andre rekken langsomt nærmer
seg. Når eleven som står stille, føler at den
andre eleven er kommet nær nok eller ikke
skal komme nærmere, sier han eller hun
”stopp”. Øvelsen kan også utvides, slik at
flere elever nærmer seg én elev.
Underviseren spør videre om elevenes
opplevelser: Hvordan opplevde dere det
når noen kom tett innpå dere? Var det greit
eller ubehagelig? Hvordan merket dere
eventuelt ubehaget? I dialogen kan man
også komme inn på forskjellen mellom når
én elev nærmer seg og når en gruppe elever nærmer seg og om det er forskjell på
hvem det er, om det er noen man kjenner
eller om de er fremmede.
Deretter skal elevene jobbe med korte
rollespill om kropp og grenser. De deles inn
i grupper på 5-6 personer, som hver skal
lage et rollespill som varer maksimalt 2-3
minutter. Gruppene får hvert sitt tema som
de skal jobbe med:
•
•
•
•
•
•
En vennegruppe
En klasse
En familie
Med en kjæreste
På en fest
I det offentlige rom
Rollespill er en god måte å konkretisere
dilemmaer og situasjoner på, og det
trener elevene i å ta stilling og handle i
situasjoner de kan komme i.
Vær oppmerksom på at enkelte elever
kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep
eller uønskede seksuelle hendelser. Forskjellige personer har forskjellige
grenser. Vær derfor også oppmerksom
på elevenes grenser, og pass på at
ingen elever føler seg tvunget til å være
med. Informer elevene om at de i ”Sett
dine egne grenser” og i rådgivningsguiden på www.sexfordeg.no kan få tips
om hvor de kan søke hjelp, dersom de
selv eller noen de kjenner har vært
utsatt for overgrep eller uønskede
seksuelle hendelser.
58
4.7 HVOR GÅR GRENSEN?
ROLLESPILL
Gruppens øvelse er:
1. Å finne på en situasjon der ungdom
opplever at de kroppslige grensene blir
overskredet (innenfor det temaet de
har fått tildelt).
2. Å finne på rollefigurene som opptrer i
situasjonen.
3. Å lage en dialog som knytter seg til
situasjonen.
Gruppene får 10-20 minutter på å forberede rollespillet. Ikke alle i gruppen behøver
å spille en rolle, men alle må delta i
utviklingen av ideer.
Hver gruppe presenterer sitt rollespill, og
etter hver presentasjon (eller når alle er
vist) leder underviseren en samtale med
klassen om:
• Hva handlet situasjonen/situasjonene
om? Hvordan kunne man se at grensene
ble overskredet?
• Hvilke muligheter for handlinger var
det i rollespillene? Hvordan reagerte
rollefigurene på at grensene deres
ble overskredet? Var det en god måte
å reagere på? Hva kunne de ha gjort annerledes?
• Hvilke elementer i rollespillene kunne
elevene kjenne seg igjen i? Handlet de
om noe som mange unge opplever?
• Tror de at det kan være vanskelig for ungdom å vite hvor grensen går? For
eksempel når det gjelder kroppen, og
hvem som kan være tett innpå og ta på
den? Hvordan merker man hvor ens
egne grenser går, og hva gjør man når
man merker at de er i ferd med å bli
overskredet?
59
EMNE 5
PREVENSJON OG SEKSUELT
OVERFØRBARE INFEKSJONER
Undervisning om seksualitet skal bidra til å utvikle elevenes
handlingskompetanse til individuelt og i fellesskap med
andre å kunne ta kritisk stilling og handle for å fremme egen
og andres helse.
Undervisning om prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) er i hovedsak relevant for kompetansemål etter 10. trinn. Det er allikevel flere gode grunner til å snakke
om prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner i god
tid før det blir aktuelt for de fleste elevene. Kunnskap om
seksualitet og seksuell helse på et tidlig tidspunkt i livet, kan
bidra til at unge blir bedre i stand til å takle senere utfordringer som er knyttet til et aktivt seksuelt liv. Slik kan de også
få et best mulig grunnlag for å ta informerte og reflekterte
valg vedrørende seksuell praksis og prevensjon når det blir
aktuelt.
Det er også et poeng å gjenta emner i seksualundervisningen
– hver gang på et høyere læringsnivå og i overensstemmelse
med de behov og erfaringer som elevene har. Underviseren
må selv vurdere ut fra kjennskap til sine elever, når det er
relevant å inndra dette emnet i seksualundervisningen.
I denne sammenheng er det viktig å påpeke at forskning
viser at undervisning om prevensjon og seksuelt overførbare
infeksjoner i seg selv ikke leder til tidligere seksuell aktivitet
hos elevene.
Øvelsene i dette emnet har primært fokus på formidling av
handlingsorientert kunnskap om prevensjon og SOI. Undervisningen i dette emnet kan med fordel gjøres i samarbeid
med skolehelsetjenesten.
NOEN FAKTA:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
De mest brukte prevensjonsformene blant unge er ppiller og kondomer.
Kondom er den eneste formen for prevensjon som beskytter både mot uønsket graviditet og seksuelt overførbare infeksjoner.
Mange unge ønsker mer kunnskap om seksuelt overførbare infeksjoner.
Seksuelt overførbare infeksjoner skyldes bakterier, virus,
sopp eller parasitter.
De vanligste seksuelt overførbare infeksjonene i Norge
i dag er klamydiainfeksjoner, genital herpes og humant
papillomavirusinfeksjoner (HPV).
Tilfeller av klamydiainfeksjoner i Norge har siden 2008
vært stabilt høyt om lag 22 000 tilfeller årlig.
Forekomsten av klamydia er høyest blant ungdom og
unge voksne i alderen 15–25 år.
Klamydia gir ikke alltid symptomer, og mange er smittet
uten å vite det.
Det påvises i Norge nå årlig 250-300 hivtilfeller, og i
Norge lever ca. 4500 mennesker med hiv.
Unge har først og fremst sine kunnskaper om seksuelt
overførbare infeksjoner fra jevnaldrende.
Unge har rett til prevensjonsrådgivning uten foreldrenes
samtykke.
Mange jenter som er seksuelt aktive har brukt nødprevensjon en eller flere ganger.
Kilde:
Nasjonalt folkehelseinstitutt: ”Rapport fra seksualvaneundersøkelsene i 1987, 1992, 1997 og 2002”, Sundhedsstyrelsen
2007: ”Ung 2006. 15-24-åriges seksualitet – viden, holdninger
og adfærd”, Folkehelse rapporten 2014 , Helsedirektoratets
nettsider – tema ”Seksuell helse”, og Sex og Samfunn.
Uge Sex, Grundmateriale 8. - 10. klasse
60
EMNE 5 - PREVENSJON OG SESKUELT OVERFØRBARE INFEKSJONER
5.1 DILEMMAER OM
PREVENSJON
FIRE HJØRNER
MÅL
Å utvikle handlingskompetanse i seksuelle situasjoner. Videre at:
• elevenes trenes til å treffe kompetente og opplyste valg omkring egen og andres seksualitet.
• elevene øver seg i å håndtere vanskelige situasjoner.
• elevene reflekterer over at det er flere handlingsmuligheter, og flere mulige konsekvenser av forskjellige handlinger.
MÅLGRUPPE
TID OG MATERIALER
Tid
Ca. 10-30 minutter, avhengig av om
dere velger å arbeide med ett eller
flere dilemmaer.
Materialer
Ingen.
9.-10. trinn
FAGLIG RELEVANS
Naturfag
BESKRIVELSE
dilemma, samt fire mulige svar som de
skal ta stilling til. Hvert hjørne av
klasserommet representerer et
svaralternativ som vises ved en bokstav, et
tall eller ved at underviseren stiller seg der
når svaralternativet leses opp. Når alle svarene er lest opp, plasserer elevene seg i det
hjørnet som de synes beskriver det beste
svaralternativet. Hjørnet «andre muligheter» skal brukes av elever som ikke synes
at de tre andre svarene er gode. Når alle
har plassert seg i et hjørne, kan øvelsen
fortsette på to måter:
lyst til å argumentere for standpunktene.
Når argumentene fra de fire hjørnene er
hørt, spør underviseren om det er noen av
elevene som har forandret mening etter
at de har hørt svarene fra de andre. Hvis
det er det, kan de flytte seg til et annet
hjørne – og eventuelt fortelle om hva som
fikk dem til å forandre mening.
1. Underviseren går til hvert hjørne og spør
om det er noen som vil fortelle hvorfor de
synes dette er det beste svaret. Fordelen
ved denne fremgangsmåten er at elevene
ikke blir presset til å svare om de ikke har
positivt oppmerksom på de elevene som
er i mindretall.
Dersom det bare står én elev i et hjørne,
stiller underviseren seg der og leder
øvelsen derfra.
Denne øvelse kan med fordel følges
opp med en skriftlig øvelse. Da elevene
gjennom tekstskrivning får muligheten
til å dra nytte av de diskusjonene og
refleksjoner de har hatt.
61
5.1 DILEMMAER OM
PREVENSJON
FIRE HJØRNER
DILEMMA A:
Simon og kjæresten hans har sett en film,
og ligger nå på sofaen og kysser og tar på
hverandre, både utenpå og under klærne.
Simon tenker at dette ville være det helt
ideelle tidspunktet til å ha sex sammen for
første gang. Han vet at det er nå han skal
finne fram kondompakken, men han vet
ikke helt hvordan han skal gjøre det. Hva
skal Simon gjøre nå?
1. Simon skal fortsette med å kysse mens
han prøver å finne frem kondomene uten
at kjæresten oppdager det.
2. Simon skal spørre om kjæresten bruker
p-piller.
3. Simon skal hviske i øret på kjæresten at
han skal finne frem kondomene.
DILEMMA B:
Anja og Aleksander er tent på hverandre
og skal akkurat til å ha sex for første gang.
Anja tar frem en pakke kondomer. Når hun
tar ut et kondom kan Aleksander se at bare
halvparten av kondomene er igjen. Hva gjør
Aleksander nå?
1. Han venter spent på at Anja ruller kondomet på ham.
2. Han lurer på hvem Anja har brukt de
andre kondomene med.
3. Han spør Anja om hun har vært sammen
med mange før ham.
DILEMMA C:
Ali har nettopp fått beskjed av legen at
han er smittet med klamydia. Han har hatt
sex med ganske mange, og nå er han i tvil
om hvorvidt han skal fortelle dem at de
kan være smittet. Hva skal Ali gjøre?
1. Han skal fortelle det personlig til alle
han tror han kan ha smittet.
2. Han skal ikke si det til noen, for de oppdager det jo selv etterhvert likevel.
3. Han skal la legen informere de han kan
ha smittet.
DILEMMA D:
Første gang Kaja prøver å ha samleie med
sin nye kjæreste, går kondomet i stykker.
Kaja bruker ikke p-piller, og nå er hun redd
for at hun kan ha blitt gravid. Hva skal Kaja
gjøre?
1. Hun skal vente og se om hun får menstruasjon som hun pleier.
2. Hun skal bruke nødprevensjon så raskt
som overhodet mulig.
3. Hun skal snakke med foreldrene sine.
62
5.2 KONDOMGUIDE
INSTRUKSJON OG STAFETT
MÅL
• Å utvikle kunnskap og handlingskompetanse om kondom og kondombruk.
• Å øke elevenes kunnskap gjennom diskusjon om forestillinger og holdninger til
kondombruk.
• Elevene har praktisk kunnskap om hvordan man får tak i og bruker kondom.
TID OG MATERIALER
Tid
30 minutter - 2 timer
Materialer
Kondomer og penismodell.
Datamaskiner/ smartboard.
Musikk
MÅLGRUPPE
8.-10. trinn
FAGLIG RELEVANS
Naturfag
BESKRIVELSE
Til denne øvelsen kan det være at skolen
må bestille materialer. Undervisere kan
rekvirere kondomer og glidemiddel fra Helsedirektoratets kondomordning. Bestillingsskjema og beskrivelse av sortiment finnes
på Helsedirektoratet. Spør helserådgiver
om penismodell (kondommannekeng) dersom ikke skolen har dette. Kondommannekenger kan også bestilles hos Kpt Naturfag
AS, www.kptkomet.no.
•
Å lære å mestre kondombruk handler om
mer enn teknikk. Det handler også om å få
et positivt og avslappet forhold til kondom,
slik det blir naturlig å ta det i bruk når man
begynner å ha sex med andre. Ingen er født
med evnen til å tre på et kondom, og øvelse
gjør mester. Øvelsen er tredelt, og de
enkelte dele kan gjennomføres individuelt
vurdert ut fra elevenes forkunnskaper.
•
1) Hvor får man tak i kondomer?
Underviseren innleder ved å spørre elevene
om de vet hvilken prevensjonsform som er
mest brukt blant ungdom når de debuterer
seksuelt (kondom) – og hvorfor de tror at
det er slik. Deretter snakker underviseren
med elevene om hvor og hvordan man
får tak i kondomer med utgangspunkt i
•
•
Hvor får man tak i kondomer? Be
elevene om å være konkrete. Ved
bestilling på internett, få elevene til å
beskrive nettadressen. Ved kjøp over
disk, be elevene nevne navn på butikkene. Ved utdeling av kondomer fra
helsesøster, be elevene beskrive hvor
man finner helsestasjon for ungdom
eller hvor man finner helsesøster på
skolen. Skriv opp de tre alternativene
på tavlen.
Hvordan går man fram? Be elevene
om å være konkrete. Ved bestilling
på nett, be elevene fortelle hva man
skriver i bestillingen, hvor lang tid det
tar før kondomene kommer i posten
og hvor mange kondomer man får osv.
Ved kjøp over disk, be elevene fortelle
hva kondomene koster, hvor i butikken
man finner dem, hvor mange kondomer det er i en pakke osv. Ved utdeling
fra helsesøster, be elevene fortelle
hvor kondomene ligger, om man kan
forsyne seg selv, hvor mange kondomer man kan få osv.
Hva er fordeler og ulemper med de
ulike måtene å få tak i kondomer på?
Er noen måter bedre enn andre – og
hvorfor?
Tror elevene at ungdom generelt synes
det er pinlig å skaffe seg kondomer?
Hvorfor/hvorfor ikke?
Elevene kan prøve hvordan det er å
skaffe kondomer. Del elevene i grupper, og fordel følgende tre oppgaver:
1. Bestill kondomer på www.gratiskondomer.no.
2. Kjøp kondomer over disk.
3. Oppsøk helsestasjon for ungdom
eller helsesøster på skolen for å
få gratis kondomer.
Denne del av øvelsen avsluttes med
at gruppene møtes igjen og deler sine
erfaringer.
Nb. Det tar 2–3 virkedager før kondomer fra www.gratiskondomer.no
kommer i posten.
63
5.2 KONDOMGUIDE
INSTRUKSJON OG STAFETT
2) Hvordan bruker man et kondom
riktig?
Elevene deles inn i grupper på tre-fire
personer. Hver gruppe skal via internett
finne en god instruksjon som viser hvordan
et kondom brukes riktig. De kan lete etter
videoer, bilder, tegninger eller skriftlige
instruksjoner.
Før gruppene går i gang med å lete, skal
klassen bli enige om kriteriene for gode
instruksjoner. De skal selv komme med
forslag og bli enige om f.eks. tre kriterier: 1)
det vises/beskrives klart og tydelig hvordan
kondomet brukes, 2) det er ikke grenseoverskridende å se/lese den, og 3) den er
morsom.
Ut fra de valgte kriteriene skal gruppene
velge én god instruksjon, som de viser for
resten av klassen samtidig som de forteller hvor de har funnet den. Elevene kan
eventuelt i fellesskap vurdere hvilken av
instruksjonene som de mener er aller best.
Som oppsummering kan man også snakke
om hvilke gode og mindre gode sider på internett elevene har kommet over i arbeidet.
3) Kondomstafett
Klassen deles inn i to like store grupper,
som skal utføre en ”kondomstafett”. På et
bord i den ene enden av klassen festet to
penismodeller. Ved siden av dem legges en
bunke kondomer. Det skal være ett kondom
til alle pluss noen ekstra. Bak bordet setter
dere en søppelbøtte.
I den andre enden av klassen står de to
gruppene i to rekker. De skal nå kjempe om
hvilken gruppe som er best og raskest til å
rulle på kondomer. De skal på skift:
• Løpe frem til bordet.
•
•
•
•
•
Åpne kondomet korrekt, dvs. skyve
kondomet til den ene siden av pakken,
åpne pakningen forsiktig, ta kondomet
ut av pakken uten at man berører
innsiden av kondomet.
Sette kondomet korrekt på, dvs. finne
riktig vei ved f.eks. å blåse, klemme
luften ut av tuppen, rulle kondomet litt
ut, så tre det på.
Ta kondomet av igjen og slå en knute
på det, se på kondomet – hvis det er
spor av blod eller misfarge inne i kondomet eller utenpå kondomet, kan det
være tegn på en SOI, og da må en eller
begge sjekke seg.
Kaste kondomet i søppelbøtten (uten
at det havner ved siden av).
Løpe tilbake og klappe den neste i
hånden.
Underviseren står ved bordet og sjekker at
elevene gjør alt riktig. Man kan gjerne være
en beinhard dommer – med humor! Hvis
det ikke gjøres riktig, må eleven stille seg
bakerst i rekken og vente på at det blir hans
eller hennes tur igjen. Det kan være lurt
å finne god musikk med rask rytme som
spilles under stafetten – det skaper god
stemning og energi.
Som avslutning på øvelsen kan underviseren stille følgende spørsmål:
• Hvordan vil det være annerledes i ”virkeligheten” å skulle bruke et kondom
sammen med en partner?
• Hvilke problemer med å bruke kondom
tror dere at ungdom gjerne har?
• Hvilke fordeler og ulemper er det ved å
bruke kondom?
På www.sexfordeg.no finnes Kondomguiden med kondomskolen – trinn for
trinn, diverse informasjon, og en film.
Kondomskolen, kan gjennomføres
som en praktisk øvelse hvor elevene
blir kjent med kondomet og får trent
seg på å rulle det på en penismodell.
La gjerne elevene prøve flere ganger.
Del gjerne ut kondomer og bruksanvisning til elevene.
Etter instruksjonen kan man diskutere forestillinger og holdninger til
kondombruk blant ungdom på nytt.
Det kan gjøres ved hjelp av følgende
spørsmål:
• De fleste ungdommer i Norge vet
hvordan et kondom brukes, likevel er det mange som ikke bruker
det hver gang de har samleie.
Hvorfor tror dere det er slik?
• Hva tror dere ungdom opplever
som vanskeligst med å bruke
kondom? Hva tror dere er myter
og hva tror dere er reelt?
• Hva skal til for at flere ungdommer bruker kondom – både når de
debuterer seksuelt, og etterpå?
64
5.3 PREVENSJON, SEKSUELT
OVERFØRBARE INFEKSJONER, UØNSKET
GRAVIDITET OG ABORT
SKRIFTLIG ØVELSE
MÅL
Å utvikle bevissthet og refleksjon om prevensjon, SOI, uønsket graviditet og abort.
Videre at:
• elevene individuelt og i fellesskap formulerer sine tanker om og synspunkter på
temaet.
• elevene lager et konkret skriftlig resultat om temaet.
MÅLGRUPPE
TID OG MATERIALER
Tid
1-2 timer, evt. lenger avhengig av
kravene til resultatet.
Materialer
Evt. datamaskiner.
9.-10. trinn
FAGLIG RELEVANS
Naturfag
BESKRIVELSE
Elevene skal skrive en kort novelle.
Eksempler på temaer kan være å:
Novellen skal handle om hvilke utfordringer, dilemmaer eller problemer ungdom
kan oppleve med hensyn til ett av temaene
prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner eller uønsket graviditet og abort.
•
•
Før elevene velger emne for sin novelle,
jobber de i mindre grupper på tre-fire
personer med en idédugnad om hvike
utfordringer, dilemmaer eller problemer
novellene kan handle om. Ideene til
gruppene samles i en felles idédugnad på
tavlen av underviser.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ikke å bruke kondom hver gang.
Oppleve problemer med bruk av
kondom.
Ha vansker med å snakke med foreldrene sine om prevensjon.
Glemme å ta p-piller hver dag.
Bekymre seg over at man er gravid
Bekymre seg for om man har gjort en
jente gravid.
Kjæresten min er gravid.
Bli gravid og ikke vite hva man skal
gjøre.
Snakke med foreldrene sine eller kjæresten sin om abort.
Ha fått klamydia eller en annen seksuelt overførbar infeksjon.
Måtte fortelle foreldrene sine eller kjæresten om at man har klamydia.
Arbeidet med denne skriftlige øvelsen
kan være en god måte å avslutte et
langvarig undervisningsforløp på.
Gjennom tekstskrivingen får elevene
muligheten til å dra nytte av de andre
diskusjonene de har hatt om ungdom,
sex, seksualitet og følelser. Du kan også
la øvelsen inngå som en del av elevenes
evaluering av undervisningen.
65
RELEVANTE KOMPETANSEMÅL
I LÆREPLANEN
NATURFAG
RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK – RLE
7.ÅRSTRINN
7.ÅRSTRINN
•
•
•
Beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen
Forklare hva som skjer under puberteten og samtale
om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering
10.ÅRSTRINN
•
•
Beskrive kort fosterutviklingen og hvordan e n fødsel
foregår
Formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer,
prevensjon og abort
•
•
10.ÅRSTRINN
•
•
SAMFUNNSFAG
7.ÅRSTRINN
•
•
•
•
Beskrive utviklinga i levekåra for kvinner og menn og
framveksten av likestilling i Norge
Samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell
orientering og samliv og familie og diskutere konsekvensar av manglende respekt for ulikskap
Beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene
Gje døme på korleis kjønnsroller og seksualitet blir
framstilt i ulike medium og diskutere dei ulike forventningane det kan skape
Samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer,
forholdet mellom kjønnene, ulik kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene
Samtale om etiske, religiøse og livssynsmessige minoriteter i Norge og reflektere over utfordringer knyttet til det
flerkulturelle samfunnet
Forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem
Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å
ta utgangspunkt i kjente forbilder
Reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og
homofili, ungdomskultur og kroppskultur
NORSK
7.ÅRSTRINN
•
Gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan
uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper
av mennesker
10.ÅRSTRINN
•
Drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og
trakasserende
10.ÅRSTRINN
•
•
•
•
Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og
reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye
omveltingar
Gje døme på korleis oppfatningar om forholdet mellom
kjærleik og seksualitet kan variere i og mellom kulturar
Analysere kjønnsroller i skildringar av seksualitet og
forklare skilnaden på ønskt seksuell kontakt og seksuelle overgrep
Gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og
drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle
samfunn
66
LITTERATUR OG LENKER
Sidene er under oppdatering.
Supplerende litteratur til undervisere
UNDERVISNING OM SEKSUALITET.
ET RESSURSHEFTE FOR LÆRERE I GRUNNSKOLEOPPLÆRINGEN
Utdanningsdirektoratet, 2009.
SEKSUALUNDERVISNING – EN VEILEDER
Utgitt av Sex og Samfunn (Norge), senter for ung seksualitet.
Kan bestilles på post@sexogsamfunn.no
BEDRE SEKSUALUNDERVISNING
Undervisningsheftet til undervisere inneholder Sex &
Samfunds 15 bedste øvelser samt temaer med øvelser.
Boken kan bestilles på Sex & Samfunds webshop,
www.sexogsamfund.dk.
BRYT! ETT METODMATERIAL OM NORMER I ALLMÄNHET OCH
HETERONORMEN I SYNNERHET
Utgitt av RFSL Ungdom. Kan lastes ned gratis på
http://rfslungdom.se/utbildning
SEKSUALITET I SKOLEN. PERSPEKTIVER PÅ UNDERVISNING
Av Åse Røthing og Stine Helena Bang Svendsen.
Cappelen Damm, 2007
NYE SEKSUALITETER
Av Willy Pedersen. Universitetsforlaget, 2005
FOREBYGGING AV UØNSKET SVANGERSKAP OG ABORT
2010–2015 – STRATEGIER FOR BEDRE SEKSUELL HELSE
Helsedirektoratet 2010. Bestillingsnummer IS-1813
SEKSUELL TRAKASSERING BLANT ELEVER OG ANSATTE I
VIDEREGÅENDE SKOLE: EN RESULTATRAPPORT
Av Bendixen, M &L. E Ottesen Kennair. NTNU, Fakultet
for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, 2008
VOLD OG OVERGREP MOT BARN OG UNGDOM: EN SELV-
RAPPORTERINGSSTUDIE BLANT AVGANGSELEVER I
VIDEREGÅENDE SKOLE
Av Mossige S & k. Stefansen. NOVA, 2007
NETTRELATERTE OVERGREP OG RETTSPRAKSIS. OVERGREP
SOM FØLGE AV KONTAKTETABLERING PÅ INTERNETT
Av Hanne Nicolaisen. Redd Barna-rapport, 2008
AKTUELLE NETTSIDER FOR UNDERVISERE OG ELEVER
www.sexfordeg.no
Hjemmeside til bruk i
undervisningen. Inneholder guider, sexikon,
debatt og spillet
”Utfordringen”.
www.ukesex.no
Hjemmeside for Uke Sex prosjektet.
www.sexogpolitikk.no
Hjemmesiden til Sex og Politikk,
foreningen for seksuell
og reproduktiv helse og rettigheter
www.klara-klok.no
Informasjonstjeneste for ungdom/
unge voksne om kropp,
helse, seksualitet m.m.
www.unghelse.no
Oversikt over hjelpetilbud for
ungdom over hele landet.
www.ung.no
Fakta og utfyllende stoff om
mange aktuelle temaer for
ungdom.
www.suss.no
Senter for ungdomshelse,
samliv og seksualitet. Anonym
spørsmål- og svartjeneste.
www.sexogsamfunn.no
Sex og Samfunn (Norge).
Informasjon om de ulike
prevensjonstypene,
seksuelt overførbare
infeksjoner m.m.
www.utdanningsdirektoratet.no
Etat for grunnskole og
videregående opplæring. Aktuelle
rapporter og artikler relatert
til skolens undervisning om
seksualitet - bl.a. ressursheftet
”Seksualitet og kjønn
- Et ressurshefte for lærere i
grunnskolen”
www.116111.no
Alarmtelefonen for barn og
ungdom (gratis).
www.nettvett.reddbarna.no
Redd Barnas nettvettside
www.fhi.no
Folkehelseinstituttets nettsider.
Statistikk, faktaark og
rapporter om graviditet, abort,
seksuellt overførbare infeksjoner
og prevensjon. Mulighet
for å lage egne tabeller og
grafer.
www.rfsu.com
Svensk nettside om seksualitet,
seksualundervisning og
kondomer.
www.korspåhalsen.no
Røde Kors nettsider for barn
og ungdom. Se bl.a. temasiden
Trygg på nett og mobil.
www.sexogsamfund.dk
Sex & Samfund i Danmark sin
hovedside.
www.helsedirektoratet.no
Informasjon, faktaopplysninger
og informasjonsmateriell
–se temasiden seksuell helse.
www.sexfordig.dk
Den danske «Uge Sex» nettsiden
for elever.
67
UNG 2006. 15–24-ÅRIGES SEKSUALITET – UNGES VIDEN,
HOLDNINGER OG ADFÆRD
Sammenfatning; Sundhedsstyrelsen 2007. Kan lastes ned fra
www.bedreseksualundervisning. dk.
PARAT TIL SEX – OM UNGES SEKSUELLE ADFÆRD
Red. Casper Aaen, Brian Linke og Marianne Lomholt;
Gyldendals Boghandel 2002
AKSEPT OG MESTRING, NASJONAL HIVSTRATEGI 2009–2014
Bestilles fra publikasjonsbestilling@dss.dep.no
Publikasjonskode 1-1143.
BEDRE LIVSKVALITET FOR LESBISKE, HOMOFILE, BIFILE OG
TRANSPERSONER 2009–2012
Regjeringens handlingsplan. Publikasjonskode Q-1147B.
NORDISK FORSKNING OM UNGDOM, KJØNN OG
PORNOGRAFI
http://www.nikk.no/Skandinavisk/Temaer/Unge_kon_og_pornografi/
GENERASJON SEX
Av Hannah Helseth
Forlaget Manifest, 2010
FJORTIS. ALT DU LURER PÅ
Av Mariann Youmans
Gyldendal Norsk Forlag AS, 2011
JUNTAFIL. SÅNN CA. ALT OM SEX OG KJÆRLIGHET
Av Gunhild Dahlberg og Webjørn S. Espeland
Aschehoug, 2011
SAMLIV OG SEKSUALITET
Av Marie-Anne Ramuz Evensen
NKI-forl., 1997
www.bedreseksualundervisning.dk
Sex & Samfunds hjemmeside om seksualundervisning rettet mot
undervisere.
www.sexlinien.dk
Sexlinien for Unge -en rådgivningsside for unge
om sex.
www.nfss.no
Nettverk: Funksjonshemmede,
seksualitet og samliv.
www.llh.no
Landsforeningen for Lesbiske,
homofile, bifile og transpersoner.
www.skeivungdom.no
Ungdomsorganisasjonen til LLH. Jobber for
mangfold og mot
diskriminering.
www.skeivverden.no
For homofil og lesbisk
innvandrerungdom.
www.ungdomstelefonen.no
Skeiv Ungdoms telefontjenestes
nettside. Info, spørsmål og
svar, materiell m.m.
www.rodekors.no/ungdom
Røde Kors Ungdom Aktivt valg
tilbyr ung til ung undervisning
om seksuell helse.
www.gratiskondomer.no
Helsedirektoratet. Informasjon
og nettbestilling av gratis
kondomer.
www.helseutvalget.no
Helseutvalget Sammen for
bedre homohelse. Informasjon,
kontakt, linker, brosjyrer,
bestilling av gratis kondomer.
www.besafebesexy.no
Kampanje for sikker sex laget
av Helseutvalget.
www.youchat.no
Unge lesber og homser i Helseutvalget chatter
om kjærlighet,
forelskelse og følelser.
www.hivnorge.no
Hiv Norge. Arbeider for å
bekjempe diskriminering av
hivpositive. Informasjon og råd bl.a. om rettigheter og plikter for hivpositive.
www.aksept.org
Aksept er et psykososialt
støttesenter for alle som er
berørt av hiv.
www.hbrs.no
Harry Benjamin ressurssenter
Landsdekkende forening for
mennesker som søker eller har fått diagnosen
transseksualisme.
www.prosenteret.no
Pro Sentret er et hjelpetiltak for kvinner og
menn med
prostitusjonserfaring.
www.dubestemmer.no
Offentlig nettside for barn og ungdom om
nettvett og
personvern på nett.
www.ungdomsstyrelsen.se
Tiltak for å forebyggende og motvirke at
ungdommer blir seksuelt utnyttet på nettet.
68
Aktuelle filmer:
SEX PÅ KARTAN
Svensk animasjonsfilm som svarer på spørsmål ungdom har
om sex.
HIP HIP HORA!
På en fest får Sofie i seg for mye alkohol og blir bevisstløs. Mens
hun er bevisstløs tar Mouse og Jens noen nedverdigende bilder
av henne. Snart sirkulerer bildene av Sofie over hele skolen og
ingenting er som før.
Hip Hip Hora! er en film om vennskap og kjærlighet. Den ryster,
men er samtidig en både varm og underholdende skildring av
ungdommers hverdag.
STAND UP!
Irsk film om homofili og mobbing.
Kontakttelefoner:
ALARMTELEFONEN FOR BARN OG UNGDOM, tlf 116 111
Er du redd når du er hjemme? Blir du utsatt for vold eller overgrep? Eller ruser de voksne seg? Du kan ringe gratis på 116 111.
Vi kan hjelpe deg.
SUSS-TELEFONEN, tlf 80 03 38 66
Anonym telefonrådgivning for ungdom og unge voksne der du kan
snakke om alt du lurer på om samliv og seksualitet.
RØDE KORSTELEFONEN, tlf 815 55 201
Telefonrådgivning om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Hvis noen er redde for å bli tvangsgiftet, eller for at andre skal bli
det. Man–fre 09–17
KORS PÅ HALSEN, tlf 800 33 321
Røde Kors hjelpetelefon for barn og ungdom.
POLITIET, tlf 02800
www.kptkomet.no
KPT Naturfag/Komet Naturfag
er leverandør av naturfagutstyr
til norske skoler. Informasjon
og bestilling av kondommannekenger–
isoporpeniser.
www.sentermotincest.no
SMI gir informasjon og hjelp til
incestutsatte fra 13 år og oppover.
Informasjon og rådgivning til fagfolk og
pårørende.
www.rvts.no
Regionale ressurssentre om
vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging.
www.settgrenser.no
Sett grenser. En kampanje mot
seksuell trakassering, av og for
unge jenter.
www.mso.oslo.no
http://org.ntnu.no/msotrh
http://mso.uib.no
http://www.mso-tromso.no
Medisinernes seksualopplysning
(MSO) i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø
består av unge
legestudenter som driver
seksualundervisning. Du kan bestille undervisning på deres nettsider.
www.sexologikatalogen.no
Oversikt over sexologer og
sexologiske fagmiljø i Norge.
www.imdi.no
IMDI (Integrerings-og
mangfoldsdirektoratet).
På nettsiden finner du bl.a. skolens rutiner for
arbeidet mot
tvangsekteskap.
www.mirasenteret.no
Ressurssenter for kvinner med
minoritetsbakgrunn.
www.amathea.no
Stiftelsen Amathea er en
helsetjeneste som tilbyr gratis
veiledning til kvinner og par som
er blitt uplanlagt gravide.
www.seif.no
Selvhjelp og informasjon for
innvandrere og flyktninger.
Nettsider på flere språk. Spesiell
informasjon om tvangsekteskap
og kjønnslemlestelse.
www.amoroteket.no
Amoroteket lager tverrfaglige
utstillinger og undervisning
tilpasset alle aldre og behov
www.nfks.no
Norsk forening for klinisk
sexologi og medlemsbladet
Sexologi.
69

grunnmateriell 8.- 10. trinn

Transcription

Similar documents

espen-r.-johansson - Senter mot incest og seksuelle overgrep

– Presses til solarium

40 spørsmål for selvdiagnose

side2 - Marianne Skjelbred Art

De selger sex i Sandnes

Matte - Sportsmaster

Dag Otto Lauritzen er klar for årets Tour de France

Sove hver for dere? - Universitetet i Oslo

Depresjon – selvkritikk og selvmedfølelse Tidsbruk Del 1 – 25

Dans deg sterk! (Om ballett ogBallettøvelser)