Drømmer om ny flyplass

Transcription

EN kanal for næringslivet
•
1 / 20 07
MONO
En arbeidsplass,
ti nasjonaliteter
Ved Statens Innkrevingssentral behandles alle
arbeidstakere likt, uansett
nasjonalitet..
Side 20
Drømmer om
ny flyplass
Kampen om
kompetansen
Kikker vi i glasskula mister
industrien i Rana ni hundre
arbeidsplasser før 2016,
men uansett vil vi mangle tusen arbeidstakere.
Hvordan?
Side 16 - 19
Han er lei av å busse rundt på Helgeland, bankdirektør
Arnt Krane i Helgeland Sparebank. Nå ivrer han for ny
flyplass i Rana. Bli med MONO på flytur over den
kommende flystripa.
Side 8 - 12
Et medlemsmagasin fra
LEDER
Du leser nå vårt nye magasin, MONO, som vi har gitt slagordet ”en kanal for næringslivet”.
Vi er veldig stolt av det nye produktet der kvaliteten er kraftig forbedret; både innholdmessig og visuelt. Våre medlemsbedrifter Mye i Media og Visuell Design har fått oppdraget med å produsere det, mens en tredje medlemsbedrift Xpresstrykk
sørger for trykkingen. Med samarbeid får
en til det meste! Som ansvarlig redaktør
er jeg meget fornøyd og håper våre lesere
er det samme. Opplaget er fordoblet.
Magasinet utgis fortsatt til den lokale politiske ledelse, ordførere i regionen, kommunal administrasjon, nordlandsbenken og
selvfølgelig medlemsbedriftene. Nytt
fra denne utgaven er at de flyreisende over
Røssvoll kan ta det med gratis på reisen.
Planene om en ny flyplass i Rana har fått en
enestående mottakelse i næringslivet,
politisk og blant folk flest. Rana Næringsnutvikling i det videre arbeidet, og skal gjøre
skal fortsette å rulle i riktig retning. Nå må
dette er det viktigste utbyggingsprosjekmå fremkomme tydelig i Økonomiplanen
ikke vil det gi vann på mølla til motstandere,
engasjementet som er tatt blant lokomosen vår øker. Det tar vi som et tegn på at
næringslivet i regionen. Vi har mange
forening støtter Polarsirkelen Lufthavdet som står i vår makt for at snøballen
det politiske miljøet ta inn over seg at
tet Rana har hatt på mange tiår. Det
i Rana kommune for 2008-2011. Hvis
både i og utenfor regionene, og svekke
tivene i næringslivet. Medlemsmasvi jobber med saker som er viktig for
forbedringspunkt, men er på rett vei.
God sommer!
Rana Næringsforening har som mål å hele tiden bli bedre. Vårt nye magasin MONO er et av tiltakene for å bedre kommunikasjon med
medlemmene og andre interessenter. Magasinet vil også bli brukt i markedsføringssammenheng. Nærinfo var ikke noe dårlig produkt,
men gjennom MONO ønsker vi å ta skrittet opp i eliteserien. Jeg håper at dere alle synes som meg: Dette ble knallbra!
Stig Frammarsvik, styreleder
MONO - et magasin for næringslivet i ranaregionen
Ansvarlig redaktør: Anita Sollie Redaksjon: Mye i media AS
Opplag: 1000
Utgivelsesplan: September 2007 – Desember 2007
• Annonsepriser:
1/1 side 10 000,- 1/2 side 7 000,- bakside 15 000,annonsestripe 12 000,annonsereportasjer 15 000,
• Pris for medlemskap i RNF:
1-5 årsverk: 1 100,- per år
Litt om mye
Side 4 og 5
Medlemsøkning
Side 6-7
Take off for flyplass
Side 8-12
Avvik satt i system
Side 13
Nattåpent
Side 14-15
Kampen om kompetansen
Side 16-19
10 nasjonaliteter under samme tak
Side 20
Næringslivet i Rana fra innsiden
•
•
•
•
•
innhold
•
•
•
•
Med vann som terapi
Side 21
Annonsereportasjer
Side 22-25
Utgiver: Rana Næringsforening (RNF)
Grafisk produksjon: Visuell Design AS
Trykk: Xpresstrykk AS Distribusjon: Alle medlemsbedrifter i RNF, politikere og Mo i Rana Lufthavn.
• Kontakt RNF: Halvor Heyerdahls v 48, 8626 Mo i Rana.
Telefon: 75 15 15 95. Postadresse: Postboks 500 Vika, 8601 Mo i Rana.
post@rananf.n
6-10 årsverk: 2 200 ,-per år
over 50 årsverk: 7 300,- per år
• Kontingent for personlige medlemmer og organisasjoner: 500,- per år (ikke serviceavgift).
Skaper unge gründere
Side 18
BYGGER ARKITEKRBROER
Rana Næringsforening har tatt initiativet til
å samle byens arkitekter, og har invitert sine
medlemsbedrifter og kommunearkitektene til en samling på Mo ungdomsskole.
– Næringsforeninga prøver å bygge broer
på kryss og tvers der vi tror det er hensiktsmessig. Derfor samler vi arkitektene.
Mye positivt kan komme ut av å møtes og
drodle i lag, sier Anita Sollie, leder i Rana
Næringsforening. Hun håper at brobygging
arkitektene i mellom kan fortsette. På den
første samlinga presenterte arkitekt Erik Toft
sitt arbeid med Mo ungdomsskole, Tone
Jakobsen ved Kunnskapsparken orienterte
om mulige arkitektkurs som kan holdes
i Rana, og arkitekt Hans-Petter Bjørnådal
informerte om Europan.
()2
27-
%-2
Mono, det ferske magasinet du holder i hånda, er næringslivets
eneste felleskanal i distriktet – derav navnet Mono. Her får
Rana Næringsforenings medlemmer komme til orde og du
kan lese om stoffområder som er aktuelle for næringslivet i
Rana og omegn.
70
-2+
med opphold til Rognan
i regi av Nordlandia Hotell Rognan,
Acira og NSB.
MONO – EN KANAL
26
Stormøte på Teaterkafeen om
“Utfordringer for næringslivet i Rana”,
storflyplass og utbyggingsseminar.
GRATISTUR
*6
-:)8
MØTESTEDER
SIDEN SIST

• RU jobber også med et større
prosjekt i mulighetsstudie. Her
sees det på biobaserte næringer, flytende naturgass, ny silisiumbasert industri med et utall
av muligheter. Utviklingen av
silisiumbasert industri er et
samarbeid med virksomheter som
er i Nordland fra før.
– Jeg har inntrykk av at dersom man
driver med fotball er det helt vanlig å få
støtte fra næringslivet her i Rana, verre
er det når det gjelder festival, sier Knut
Storvik, leder for Svartisenfestivalen, som
går av stabelen på Røssvoll for andre
gang St. Hanshelga.
Svartisenfestivalen har opplevd at det
har vært enklere å få støtte utenfor Rana når de har vært ute med
forespørsler.
– Men så har vi selvfølgelig noen fra det
lokale næringslivet som virkelig stiller
opp, påpeker Storvik.
O
N
O
M
• RU er engasjert i sentrumsutviklingen i Rana. Akkurat nå
jobbes det aktivt for realisering av
Coop-planene.
IDRETT FRAMFOR FESTIVAL
Kommende tema: 21. juni
Innleder: Viseadministrerende direktør
Oddmund Åsen i Sparebank 1 Nord Norge.
Tema: Vårens konjunkturbarometer for Nord
Norge
NYTT FRA RANA UTVIKLINGSSELSKAP
LUNSJ MED SPENNVIDDE
LITT OM MYE
Det har i løpet av våren vært mange spennende næringslivslunsjer på Babettes, og
det blir flere. RNF har hatt besøk av: Duodu
v/Rita Nylander og Anne Grut Sørum med
tema Design, sjefsredaktør Kirsti Nilsen i
Rana Blad med tema ”lokalavisas rolle i
lokalsamfunnet”, optimist Sverre Breivik fra
Rognan om betydningen av suksessen ”Alt for
Rognan”. Politikerne har også besøkt
Babettes og da har den nye storflyplassen vært tema. Fylkesråd Odd Eriksen
(AP) tok for seg utfordringer og fortrinn for
næringslivet i Rana sett med fylkesøyne,
mens Ivar Kristiansen (H) snakket om
samferdsel og kraft.
• RU har nettopp avsluttet et
program, kommunepilot, som er
et system for næringsutviklende
nettverk i regionene. Dette
programmet har vært utført
på oppdrag av kommunal- og
regionaldepartementet.
Kommunene som har vært
med er Rødøy, Lurøy, Træna,
Nesna, Hemnes og Rana. Fylkeskommunen, Fylkesmannen og
Innovasjon Norge har også vært
med på samarbeidet.
PEWW
IMHWT
)REVF REPMXIXIV
S
KI
VQER ER
XMREWN
LE
R
O
IR
IX
2SVHQ VEOOYVEXH
XI
HMEPIO RWOIPMK
Z¡VIZE
7MHI
IRSQ
/EQT XERWIR I
SW
OSQT OIVTV
IVSQ
Q
Q
¢
(V
TPEWW
]
Â
]
R
RI
VRX/VE
OX¢V% EROHMVI ]TPEWW
TE
PERHF ERJSVR]Â HIÂ]WXVM
KI
IP
WWI, oMZVIVL OSQQIR
2
IR
ZoFY
VPIME TEVIFERO XYVSZIVH
I
ER
,
PERH7
ToÂ]
M,IPKI IWXIRQIH
VV
&PMJS
7MHI
JSV
EKEWMR
PIQWQ
)XQIH
Kraftig medlemsøkning siste
halvår
MEDLEMSØKNING
fakta
Navn:
Tele Dialog AS
Antall ansatte:
30
Avdelingsleder:
Pia Olsen
For Tele Dialog AS er det et selvfølgelig og naturlig valg å være medlem i RNF.
Ny i foreninga
Virksomhet:
Telefonsalg var bedriftens hovedinntektskilde
i starten for to år siden. På grunn av nytt lovverk
for telefonsalg er det vanskelig å skape noen virksomhet av bare slikt salg. Derfor har Tele Dialog
endret profil. I dag er bedriften kundesenter for
bedrifter, blant annet for Skolefrukt og Viasat.
I Bodø har bedriften mange som de er sentralbord for, en av dem er Bodø-Glimt. Markedsundersøkelser er også en del av virksomheten,
og Tele Dialog er her engasjert av både Gallup
og Polarfakta.
Hvorfor er dere medlem i Rana Næringsforening?
For oss er det et selvfølgelig og naturlig valg. Vi har mange store kunder, men ingen
i Rana bortsett fra Polarfakta. Vi trenger rekruttering, i tilegg til å gjøre oss kjent i
hva som rører seg i næringslivet her. Gjennom medlemsskapet i næringsforeninga
ser vi også muligheten for markedføring av egen bedrift.
Hva synes dere næringsforeninga skal drive på med?
Næringsforeninga skal være en arena næringslivet i Rana. Foreningen bør
være et fora for å bidra til utvikling, slik den nå er i forbindelse med flyplassaken.
20 prosent medlemsøkning siste år
I Rana Næringsforening(RNF) har medlemstallet økt fra 274 til 326 siste halvår.
– Det er blitt gjort en god jobb i mange år som vi nå ser resultater av, mener daglig leder Anita Sollie i RNF.
I følge Sollie har foreningen prøvd å bygge opp en god relasjon til andre aktører som driver næringsutvikling,
blant annet Rana Utviklingsselskap, politisk og adminisitrativt i Rana kommune, andre næringsforeninger og sentrale næringslivsaktører. Solli synes det er hyggelig at også foreninger som ikke er ”typiske” medlemmer i foreningen har sett nytten av å være med i det gode selskap. Båsmokoret og Rana Voksenopplæring er to av disse.
Vi betaler regninger og kjører lønn
Merkantil Consult AS
Autorisert regnskapsbyrå
Postboks 1408, 8602 Mo i Rana
Tlf: 75 12 08 20
Faks: 75 12 08 21
Advokat Allan Rognan
Advokatcompagniet Nordland
Arstad Eiendom
Artic Circle Adventure (ACIRA)
Askeladden Brukthandel
BDO Nordaudit
Bo partner
Båsmokoret
Cani
DnB NOR Eiendom
Effekt Elektroentreprenør
Eva og Runes Kiosk
Frihuset
Hauknes Kro og Bensin
Helgeland Bilservice
Helgeland Dykkesenter
HP-arkitekter
Hytte Båt og fritid
Karl Gunnar Hagen
Kiwi
Mandibularis (Sandnessjøen)
Media 3 Rana
Mo Begravelsesbyrå
Mo i Rana Soroptimistklubb
Mo Industriinkubator
Mye i Media
Nesna kommune
Nordlandia Lyngengården Hotell
Nordlandia Rognan Hotell
Polarsirkel Lufthavnutvikling
Polarsirkel Maritime
Rana Røde Kors
Rana Veterinærkontor
Rana voksenopplæring
Ranasmia
Setergrotta
Skala Eiendomsutvikling
Skeidar
Statoil Langneset
Steinar Hanssen Transport
Takst og Eiendomsforvaltning
Teledialog
Toyota Nordvik Mo i Rana
Ungt Entreprenørskap
Zar Eiendom
Statkraft Energi, region Nord
Mo og Omegn Boligbyggelag
Invoicia Norge
Hele Miras-gruppen:
Miras Elektro
Miras Grotnes
Miras Hydreulikk
Miras Industrirør
Miras Industriservice
Miras Mulitimaskin
Miras Techteam
Hele Mosenteret:
Bunnpris
Donatos
Fotograf Ketil Born
Hansen & Dysvik
KID
Max
Notabene
Telekiosken
Vinmonopolet
Wistex
Hvorfor skal min bedrift bli medlem?
•
•
•
•
Min bedrift kan knytte kontakter til øvrig næringsliv i Rana
Min bedrift kan bidra med
positiv samfunnsutvikling
Min bedrift kan delta på viktige møteplasser for næringslivet
Min bedrift får nyttig, viktig og hurtig informasjon om det som rører seg i næringslivet
Av 809 (1 ansatt eller flere) bedrifter er 279 medlemmer i Rana Næringsforening
pr. desember 2006. Dette gjør RNF til den nest største næringsforeningen nord for
Trondheim. Rana Næringsforening er en interesseforening for næringslivet i Rana
og de som vi ellers ser oss tjent å ha som medlemmer. Foreningen ble etablert i
2002 som en forlengelse/utvidelse av Rana Handelstandforening, som ble stiftet
1932. Dette gjør at foreningen har stor tyngde i saker som opptar næringslivet i
regionen. Som en markant aktør har foreningen god posisjon i forhold til de som
setter rammebetingelsene for næringslivet i Rana, da spesielt Rana Kommune.
Bransjegrupper
• Håndverk
• Handel
• Markedsføring og kommunikasjon
• Reiseliv
Vi utarbeider ligningspapirer og årsregnskap
• Industri
TAKE OFF FOR FLYPLASS
Flyplassutsikter
En ny flyplass skal knytte Rana nærmere verden. Aldri har vel følelsen av å være langt fra
verden vært sterkere enn da vi sirklet over den nye flyplassen.
Kanskje vi bare skal surre rundt her oppe over
nyflyplassen på Steinbekkhaugen til 2000 meter
rullebane skal stå ferdig i 2010?
I tillegg er helårsturisme til Polarsirkellandet fra Norge og Europa – og visa
versa – et mål. Primærmarkedet er Nord-Helgeland, med sine 35.000 innbyggere. Sekundærmarkedet er hele Helgeland, og da kan man regne med i alt
77.000 innbyggere. I Skyhawken er vi tre. Det er alt den makter, med fulle
bensintanker. Flyet starter. Vi får klarsignal fra tårnet. Vi går i lufta.
Skyhawken flyr himmelhøyt over området der den nye flystripa skal være.
Åsen er fortsatt dekket av grønn skog, med klar bane både mot øst og mot vest.
Jeg synes det virker voldsomt turbulent der oppe, men ifølge beregninger vil
regulariteten bli veldig god – bedre enn på Røssvoll. Flyplassen foreslås også
som alternativ flyplass for Bodø Lufthavn ved for dårlige landingsforhold der.
Egentlig tenkte jeg å se hvor nært husene ligger inntil flystripa, men nei. Det er
bare å glemme. Innsiden av øyelokkene mine er betryggende ugjennomsiktige.
Etterpå får jeg vite at flyplassen kommer til å ligge 170 meter over havet. Nærmeste hus på Steinbekkhaugen ligger 100 meter over havet. Et mål Polarsirkelen
Lufthavnutvikling har, er at flyplassen ikke skal medføre vesentlige økte ulemper
for beboere i området, verken når det gjelder støy, forurensing eller annen verdiforringelse. Fra man hører flyet til det er borte, skal det ta 35 sekunder. En ny flyplass
handler heller ikke kun om fly, men om utvikling av Rana og nabokommunene.
Men akkurat nå handler min verden om fly. Om å holde seg i lufta, og om
redselen for å lande. Røssvoll har en komplisert innflyging, det er jo noe vi
alle har hørt. På nyflyplassen skal det bli mye bedre. For i dag må flyene dreie
120 grader – på akkurat samme sted som den nye flyplassen skal ligge – for så
å stupe ned mot Røssvoll, en manøver kun Dash 8 og mannskap med trening
har lov til å gjøre. Dette er selve bøygen for utvikling av Mo i Rana Lufthavn,
Røssvoll.
”Ready to takeoff ” Jeg hører en nasal stemme.
Den er kun inne i hodet mitt. Ved min side
sitter flyger Per Johan Pedersen, og forklarer med rolig, rolig stemme om småfly.
Skyhawk II. ”Ready to takoff ”. Stemmen er der
igjen. Er jeg klar?
I mitt stille sinn forbanner jeg karene som
i oktober 2006 kom sammen og startet på
en mulighetsstudie, for å avklare mulighetene for lokalisering av en lang
sentrumsnær flystripe. Jeg forbanner etableringen av Polarsirkelen Lufthavnutvikling AS og hele forprosjektet, som er godt i gang.
– Ved det minste ubehag må du si ifra, så snur vi og lander igjen.
I og med at jeg sitter med lukkede øyne, har nok flygeren forstått at jeg ikke
føler meg helt trygg.
– Jada, eh, kremt, dette går så bra så, sier jeg og åpner øynene litt.
Vi er fortsatt på bakken. På Røssvoll.
Ferden i småflyet skal gå mot Steinbekkhaugen, der den nye flyplassen, Mo
i Rana Lufthavn, Polarsirkelen, planlegges. 2000 meter rullebane – lengde nok
Vi fører regnskap
Tlf: 75 12 08 20
Faks: 75 12 08 21
til å skape reell konkurranse i markedet, lengde
nok til å betjene flåten til SAS Braathens og
Norwegian, lengde nok til å betjene 220-seters
charterfly direkte til og fra Europa, og med
potensial for forlengelse. Ja, til og med lastefly med laks til Asia skal kunne flys fra Steinbekkhaugen en gang i framtida. Med ny
flyplass satses det på avganger til Oslo fire
ganger daglig, Bodø fire-fem ganger daglig og
Trondheim og Tromsø to-tre ganger daglig.
Kanskje vi bare skal surre rundt her oppe over nyflyplassen til i 2010? Da skal
den etter planen stå ferdig - som erstatning for Røssvoll. Den nye flyplassen
skal nemlig ikke være en Helgelandsflyplass, men rett og slett en erstatning for
den vi har her i Rana. Litt av hvert foregår inne i hodet, men når flygeren spør
hvordan det går, er alt jeg får ut et skarve b-r-r-r-a-a-a.
– Nå flyr vi den nye traseen, opplyser Pedersen.
Så dreier vi 120 grader og går inn for landing. Jeg synes flyet krenger
faretruende. Skulle gjerne ha sluppet den siste svingen der. Så ser jeg ikke mer
før jeg er på bakken. Stemmen i hodet sier klapp, men jeg klarer å stå imot.
Så vidt.
Vi sikrer bedre kontroll
Han har sett nok av Helgeland fra
bussvinduet, Arnt Krane, direktør i
Helgeland Sparebank.
Lei av å busse Helgeland
Bankdirektøren har opp gjennom årene vært en
storforbruker av flyplassen på Røssvoll. Det har
ført til mange og lange bussturer. Nå er han godt
fornøyd med at enkelte initiativtakere har satt seg
i førersetet for å få til en flyplass på Steinbekkhaugen, til erstatning for Røssvoll.
Må jobbes
Skal planene kunne realiseres, og en ny storflyplass
i Rana stå klar, mener Krane det fortsatt må jobbes
grundig med saken.
– Det må skaffes nødvendige data og fakta om
de flyfaglige betingelsene, om det økonomiske
grunnlaget. Samtidig må grunnlaget for en finansiering basert på offentlig og privat medvirkning
klareres. De som sitter i førersetet synes å ha et
godt grep om arbeidet så langt, sier han, og gleder
seg over å kunne slippe bussturer Helgeland rundt.
Støtter
flyplassarbeidet
– Særs uheldig?
– I en årrekke har jeg vært stor bruker av Røssvoll. Det er mulig at jeg har vært særs uheldig,
men antall bussturer fra Mosjøen og Sandnessjøen, i tillegg til antall turer med nattoget fra
Bodø til Mo, har jeg ikke tall på, slår han fast.
Men ikke bare han personlig har følt
frustrasjonen på kroppen når flyet hans ikke har
landet på Mo.
– Vi har også flere ganger hatt tilreisende
forbindelser som har fått overflygninger, enten
på veg til eller fra Mo. Derfor er en ny flyplass
med en bedret regularitet kjempeviktig, samt
med en annen billettpris enn den vi kjenner
i dag. Det ligger også et stort utviklingspotensial i en ny og større flyplass både for reiseliv,
bedrifter og oss som privatpersoner.
Den utadvendte industrien som er i Mo Industripark trenger et godt og nært flyplasstilbud, slår
MIP-direktør Bjørn Bjørkmo fast. Norsk Jern Eiendom som eier Mo Industripark (MIP) har valgt å
gå inn med en aksjekapital på 100 000 kroner i det
nye selskapet Polarsirkelen Lufthavnutvikling AS.
– Vi ønsker å støtte opp under det arbeidet som er
startet. Vi ønsker også at Polarsirkelen Lufthavnutvikling skal få muligheten til å utrede skikkelig for
en ny og bedre flyplass i Rana. Et godt flyplasstilbud
er viktig for enhver region. Regularitet og frekvens
er de viktigste parameterne, i tillegg til pris. Lykkes
man med dette med en ny flyplass på Steibekkhaugen, er grunnlaget lagt for videre vekst i
regionen, mener Bjørkmo. Han tror en storflyplass
vil bety mest for turistnæringen. Bjørkmo mener
imidlertid at tidsplanen for når første fly skal ta
av fra Steinbekkhaugen ikke lar seg gjennomføre.
Tillitsvekkende
Krane har stor tillit til prosjektgruppa som har
jobbet frem flyplassalternativet på Steinbekkhaugen.
– All dokumentasjon som prosjektgruppen har
innhentet er tillitsvekkende og synliggjør den
utviklingskraften som ligger i en storflyplass, sier
han. Helgeland Sparebank har lånt Polarsirkelen
Lufthavnutvikling tre millioner kroner.
– Jeg vil ikke kommentere konkrete kundeforhold.
Imidlertid er det slik at en bank låner ut penger
til troverdige prosjekter, basert på en fordeling
mellom egenkapital og lån, og hvor tilliten til
personene og bedriftene som står bak prosjektet
er til stede, sier han.
– Tidsplanen som er lansert, med første storfly i 2010, tror jeg er urealistisk.
Innsalgsarbeidet lokalt har vært positivt og er langt på vei ferdig. Nå må det
gjøres et skikkelig målrettet arbeid framover for å få planene forankret politisk,
blant annet på fylkesnivå. Det er også viktig å få Avinor med på en god og rask
prosess, mener han.
Flyplassen
akkurat nå
Polarsirkelen Lufthavnutvikling er i gang med i samle de formelle kontaktene.
Selskapet har gått fra å være dugnadsprosjekt til å bli et AS. Dermed går nå
daglig leder Henrik Johansen ut med formelle henvendelser til parter som
har sitt å si før Mo i Rana Lufthavn, Polarsirkelen er en realitet.
– Luftfartstilsynet og Avinor er kontaktet angående samarbeid i forprosjektet. Rana kommune er også kontaktet, i forhold til dette med reguleringsplanen. I arbeidet som nå gjøres tar vi kontakt med Luftfartstilsynet og
Fylkesmannen i Nordlands miljøvernavdeling om krav som må innfris,
forteller Johansen.
– Arbeidet vi gjør nå blir som en samling i bunn, før vi tar sats og hopper,
legger han til.
Innflygingen over byen mot det nye flyplassplatået.
Vi gir gode råd
Tlf: 75 12 08 20
Faks: 75 12 08 21
Vi er en mer offensiv samarbeidspartner for din bedrift
Styre:
Styreleder Eirik Wulfsberg
(RWH AS)
Steinar Olaisen
(Vigner Olaisen AS)
Odd Erik Larsen
(Rana Trevarefabrikk AS)
Daglig leder:
Henrik Johansen
Polarsirkelen
Lufthavnutvikling AS
stiftet 12. april - 07
Disse har bidratt med aksjekapital:
Aksjonærer
Kontor-
Antall
Aksje-
sted
aksjer eiersirs
Vigner Olaisen AS
Lovund
200
15,4 %
Rana Trevarefabrikk AS
Hemnes
100
7,7 %
Helgeland Maritime AS
Nesna
100
7,7 %
Modolv Sjøset AS
Træna
100
7,7 %
Selsøyvik Havbruk AS
Rødøy
100
7,7 %
Arbor-Hattfjelldal AS
Hattfjelldal
100
7,7 %
NJE AS (Mo Industripark AS)
Rana
100
7,7 %
RWH AS (Wulfsberg)
Rana
500
38,4 %
1300
100 %
Henrik Johansen, daglig leder i
Polarsirkelen Lufthavnutvikling.
Vi har spurt delegater
fra Nordland på
Stortinget om hva
de mener om
storflyplass i Rana.
Nordlandsbenken
om flyplass
Kenneth Svendsen, Frp
Ivar Kristiansen, H
Tor-Arne Strøm, AP
– Jeg er positiv til flyplassplanene. Dette
på grunn av at det er behov for en slik
flyplass i regionen. Det er spesielt positivt
at det tas et privat initiativ, slik det er gjort
gjennom Polarsirkelen Lufthavnutvikling.
– Jeg har fått presentert prosjektplanene.
Disse synes jeg er meget interessante.
Dette er et privat initiativ, som så absolutt
fortjener en topp politisk vurdering og
gjennomgang.
– Jeg har stilt meg positiv til planene
om storflyplass i Rana og et alternativ
til Røssvoll flyplass. Dette vil ha positiv
virkning både for bosetting og utvikling
av næringslivet, og for Nord-Helgeland
som region.
SV har ikke tatt standpunkt i saken. SP og Krf har ikke svart på forespørselen.
Niks AS (Norsk Institutt for kvalitetsstyring) og Cerum SMB AS
har utviklet et helt nytt webbasert system for registrering og
stram oppfølging av avvik i bedrifter.
fakta
Cerum SMB AS
er en datasystem- og programvareutvikler som satser på
bransjeløsninger
og nisjeprodukter.
NIKS AS
bistår virksomheter til
å utvikle et internt
styringssystem,
som kan påvirke arbeidsmiljøet og kvalitet i produksjon
og tjenesteyting.
Dag Arnfinn Nilsen (stående) i Cerum SMB AS og Nils Bakkejord i Niks AS har utviklet et datasystem
for avvikshåndtering i bedrifter.
Avvik satt i system
– Miras Multimaskin har prøvd ut systemet
underveis i utviklingen. Nå har de tatt det i bruk
og vil forhåpentligvis få fordeler av det i lang tid
fremover, sier Tore Bakkejord i Niks.
Systemet er helt bransjeuavhengig og kan tilpasses
enhver bedrift.
– Det kan derfor dekke alle krav som bedriften
måtte være pålagt i forhold til å registrere og
behandle avvik. Det gjelder krav som bedriften
ønsker å tilfredsstille i HMS - lovgivningen eller
krav til ISO-standarder, sier Bakkejord.
Sikrer oppfølging
Bakkejord mener det er viktig at alle avvik
kan dokumenteres effektivt, og at det gjennomgås prosedyrer for å få en effekt av avviksdokumenteringen. Han har lenge jaktet på den
optimale praksis for å få dette til. Nå har han
sammen med dataekspertisen i Cerum utviklet et
webbasert system for avviksbehandling.
Selv sitter han på den teoretiske ekspertisen.
– Utfordringen har vært å utvikle et program som både skal være effektivt og samtidig tilfredsstille krav. Avvikssystemer er i utgangspunktet svært vanskelig å få til
å fungere, og stort sett er det kun svært utviklede virksomheter som får avvikssystem til å virke hensiktsmessig i organisasjonen. Vårt system gjør det lett å ta opp
saker om en vil. Den etterfølgende administrasjonene blir effektiv, inkluderer dem
det gjelder og blir oversiktelig for alle sier, han.
Han mener en slik oppfølging vi vil ha positiv innvirkning på de mellommenneskelige forholdene i virksomheten, samtidig som det oppstår en mulighet for
kontinuerlig forbedring.
Tilpasset bedriften
Avvikssystemet kan brukes i den CRM – plattformen som en del bedrifter har i dag
fra Cerum. Men det kan også brukes uavhengig av dette.
– Cerum SMB AS vil veilede i forhold til å bruke et webbasert system. NIKS
AS vil bidra med intern opplæring i virksomheten slik at det blir enkelt å integrere avvikssystemet i de øvrige rutinene i virksomheten, sier daglig leder i Cerum,
Dag Arnfinn Nilsen.
NATTÅPENT
Diskuterer
handel og vandel
Jenter med baller
– Sola skinner alltid i dalen. Eller er det bare noe vi tror fordi vi
trives så godt, gliser Gunnhild Fagerjord (t.v.), Helene Hansen med
Halfdan på armen og Solveig Fagerjord. På Nattåpent tar de med
et lite stykke Grønfjelldal til byen.
Under Nattåpent 20. juni inntar tre bondepiker fra Grønfjelldal byen med et assortert utvalg
av gårdsdyr - og den meget sjeldne skalleknarken
– Selv om skalleknarken er meget sky og litt farlig
i pressede situasjoner, skal vi forsøke å få den med
oss nedover, forteller Gunnhild Fagerjord i Fagerjord Gårdsopplevelser. Hun driver med Grønn
omsorg hjemme på heimgården Fagerjord.
– Med Grønn omsorg ønsker vi å la barn og
ungdommer få ta del i livet på en gård sommer og vinter. Under et opphold på
Fagerjord står latter, glede, omsorg og nærhet til natur og dyr i sentrum. Den
følelsen vil vi forsøke å dele under Nattåpent, sier Gunnhild. Sammen med
Solveig Fagerjord og Helene Hansen kommer hun for å vise fram dyr og ellers litt
av hva den frodige dalen fire mil nordøst for sentrum har å by på. Kanskje hiver
også fjøsnissen Palmer (500 år) seg med på lasset til Nattåpent?
Super-Nattåpent
Navid fra Dansefeber breaker, Mini-idolene synger og
tilbudene er gode.
De gleder seg til den årvisse tradisjonen, senterleder Knut Skatland ved Amfi
Meyer og Trude Leknes Strøm ved Match. Ikke bare fordi Nattåpent gir god
omsetning, men også fordi det blir mer liv enn noensinne på årets første langåpent.
– Det har aldri vært så bra på Nattåpent før. Det kommer til å være masse aktivitet, både ute og inne, sier Skatland, som har vært med på Nattåpent siden i 1975.
I tillegg til rundt om i butikkene og sentrene er det i parken mellom Rana Museum
og Meyergården det skal skje – breaking med Dansefeber-Navid og det populære
Mini-Idol.
– Selv om vi nå har tre Nattåpent-arrangement i året, er denne i juni den beste.
Det er sommer, folk er i godt humør og ferielønningene er kommet, sier Skatland.
Nattåpent, åpningstider, samarbeid. I Rana
Næringsforenings bransjegruppe Handel diskuteres alt som har med handel og vandel å gjøre.
I det siste er det nettopp planlegging av
Nattåpent som har vært tema.
– Ideen og tanken bak bransjegruppa er å dra
samme vei og prøve å bli enige. Er man med
i bransjegruppa kan man være med å påvirke det
som skjer, og få gode ideer og tanker. Ikke minst
blir man veldig bra oppdatert i forhold til det som
rører seg, sier Knut Skatland, som mener det er
sunt å være med og vise at man er engasjert.
NATTÅPENTPROGRAM 20. JUNI
Rana Næringsforenings bransjegruppe Handel: Knut Skatland (bak f.v.), Amfi, Ørjan Skonseng,
Mosenteret, Trude Leknes Strøm, Match, Grethe Bernhoff, Askeladden, Arnbjørn Olsen, Bo Møbler,
Rune Opdahl, Coop Helgeland og Annichen Olsen, JC.
ARRANGØR: RANA NÆRINGSFORENING
KAMPEN OM KOMPETANSEN
Frykter ikke
mangel på
arbeidskraft
Forsker Frank Olsen i Norut har kikket i glasskula.
Trenger 2000 nye hender i 2016
– Rana vil trenge en rekruttering på 1000 nye
personer framover. Først og fremst vil det trenges
hender til å ta seg av alle de gamle som Rana
vil få i 2016. Det blir nemlig flere eldre og færre
yngre.
Må omstilles
I sine prognoser legger Olsen til grunn utviklingen
i Rana fra 2000-2005.
– Men klarer industrien i Rana å omstille seg
til nye markeder og nye nisjer, kan regionen slå
statistikken, mener han.
For statistikken viser klare tall. Sysselsettingen
i industrien vil i Rana gå ned fra å være 1815
personer i 2005 til å bli 999 personer i 2016, en
nedgang på 816, mens det i offentlig sektor vil
trenges over 800 flere arbeidstakere enn det er i dag.
Olsen ser imidlertid lyst på fremtiden for ranasamfunnet.
– I Rana har man vist evne til omstilling tidligere.
Utnytt infrastrukturen som finnes til å skape
noe nytt, og gjør regionen attraktiv. Slik kan
kommunen holde på og tiltrekke seg ungdommen som også i følge prognosene flytter fra
kommunen, sier han.
Direktør i Rana Utviklingsselskap, Steinar Høgås.
– Vi har et sammensatt arbeidsmarked som
kan tilby jobber i et ulikt spenn. Det vil være et
fortrinn for oss i fremtiden. Rana er et komplett
samfunn, mener han
– I andre kommuner sliter de med å finne
arbeid til ektepar. Hos oss er det også attraktivt
å etablere seg. Vi har et stort marked som NordNorges tredje største by.
Tallenes tale
• I 2006 var det 8123 personer i aldersgruppen
20-44 år. I 2016 er tallet 7630 personer, altså en
nedgang på 621 personer.
• Samtidig går utviklingen i aldersgruppen 45 +
andre veien. I 2006 var den aldersgruppen på 10
560 personer, mens i 2016 vil det i følge prognosene være 11 825 personer.
• Vi vil få en betydelig økning av eldre personer i
ikke produktiv alder. Totalt blir det 1265 flere eldre.
– Hvis statistikken slår til, er ikke dette noe
godt lokkemiddel for å få de unge til å strømme
til Rana. Regionen må gjøre det den kan for
å holde på arbeidskraften og arbeidsplassene
som faktisk fins. Slik det er nå konkurrerer det
offentlig og private om arbeidskraften, sier Olsen.
Slår statistikken til vil Rana i perioden 20062016 miste om lag 1000 arbeidsplasser. Disse
stillingene er først og fremst i primærnæringene,
industri, private tjenester, energi og i bygg og
anlegg. Behovet er stort for flere hender i offentlig tjenesteyting og i reiseliv. I følge
statistikken vil Rana få en befolkningsøkning på 150 personer fra 2006-2015.
Hva er Norut?
• Norut Gruppen AS er et forsknings- og innovasjonskonsern med hovedkontor
i Tromsø og med virksomhet i Alta og Narvik. Ble stiftet i 1992.
Mangler arbeidskraft i hele verden
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at arbeidsledigheten går ned i hele Europa
og innen 2009 kommer også Kina til å lide av en mangel på arbeidskraft. Man
trodde tidligere at Kina ville ha overskudd på 100 til 150 millioner arbeidere.
I Norge bruker 43 prosent av industribedrifter utenlandsk arbeidskraft.
”Arbeidsinnvandring er ikke
et nytt fenomen. Selv utvandret
750 000 nordmenn, tretti
prosent av befolkningen
på 1800-tallet.”
Selv om Frank Olsen i Norut spår at Rana vil
miste om lag 900 arbeidsplasser i industrien før
2016, vil ikke Høgås tro på disse spådommene.
– Eierne i industrien her i Rana har offensive
planer, blant annet eierne i Celsa. De gjør nå
store miljøinvesteringer for å kunne øke produksjonen i Rana. Vi ser også en endring i dette
markedet i Kina som vil gjøre at den europeiske
baserte industrien vil få bedre konkurranseforhold. Det skyldes at kineserne har behov for
metallet de produserer selv. Ved frakt av metaller
over et langt spenn blir også utgiftene til CO2 for
høye, sier han.
Hvor drar de kloke hodene?
I Rana Utviklingsselskap jobbes det målbevisst
med å etablere ny industri i Rana.
– Denne industrien er både mer forskningsbasert
og kompetansebasert, sier han.
Et annet fortrinn Høgås mener Rana har, er at
utviklingen her ikke bare er basert på industri.
– Vi har tunge aktører som vil investere i handel
og service. Handelsparken til Coop vil generere
mange hundre arbeidsplasser. Her er også store
planer om hoteller og ikke minst kulturhus, høgskolesenter og besøkssenter. Alt dette vil trekke
folk til regionen. Dette gir meg stor tro for at vi
klarer å demme oppmot den spådde utviklingen.
Noen land tappes for kompetanse, mens andre får påfyll. To av de
regionene i verden som får påfyll er Australia og Canada. Hvordan? Med aktiv
kompetansestrategi. Derfor øker arbeidsstyrken med kompetansen.
KAMPEN OM KOMPETANSEN
Hva er viktigst i et lokalsamfunn;
sykehus, brannvesen eller isbutikk?
Mulige gründere i 3B ved Båsmo
barneskole er i tvil.
Gir gründerspirer griller
Mens bedrifter i Rana sliter med å få tak i kompetansen
de trenger, er ikke det noe problem på Lovund.
Øy med tiltrekningskraft
Veien til målet
Økt konkurranse nasjonalt og internasjonalt stiller nye krav til næringslivet
i Rana og omegn. Bedrifter som ønsker å være konkurransedyktige må
legge langsiktige planer for rekruttering, i tillegg til å utvikle et nært
samarbeid til skole og utdanningsmiljøer.
Her er noen tips:
• Tenk langsiktig og sats på høy kompetanse
Forskning viser at desto høyere kompetansenivå, jo bedre er konkurranseevnen. Det må legges planer for hvordan bedriften skal vokse ved hjelp
av eksisterende og ny kompetanse. Det er viktig og synes på utdanningsinstitusjonene.
• Vær rause mot barn og unge
Barn og unge er individualisert og går de veiene de ønsker. For næringslivet
er det viktig å synes der de unge er. Sponsing av lokale LAN-arrangement,
idrett og kultur er eksempel på slike tiltak.
• Allier deg med studentene
Bruk studentressurser underveis i studiene og samarbeid om studentenes
oppgaver. Dagens studenter er kresne og har et bilde av hvordan de ønsker
arbeidslivet, og det er mange arbeidsgivere om beinet. De mest kreative vil
vinne tillit.
• Sats på felles og interne rekrutteringstiltak.
Slik arbeidsmarkedet er i dag, hvor mange sloss om de samme hodene, kan
de ansattes nettverk bidra stort i rekrutteringssammenheng.
• Spill på lag med lokalsamfunnet
Et godt samspill mellom næringsliv og lokalsamfunnet kan være avgjørende
for å vinne kampen om kompetansen. Samfunn som ønsker å tiltrekke seg
kompetansen må tilby mer enn bare arbeidsplasser.
Kilde: Arena, Kunnskapsparken i Bodø AS
Arbeidsledige i Rana
Helt ledige Rana mai-05:
4,1 prosent av arbeidsstyrken, 510 personer
Helt ledige Rana mai-07:
2,5 prosent av arbeidsstyrken, 251 personer
Tilgang stillinger:
Mai-05: 109
Mai-07: 148
Lars Skonseng (f.v.), Adrian Greva Bromseth og Kristoffer Sjøvoll i
3B ved Båsmo barneskole får gründerkunnskap blant annet gjennom
klistermerker.
– Isbutikk! Roper halvparten av klassen.
Dette skal gjøre dem til gründere når de blir store.
– At unge får kunnskap om sitt lokalsamfunn
er viktig for at de senere skal bli etablerere.
Derfor har vi en modell som heter ”Vårt
lokalsamfunn”, der elever i 3. og 4. klasse
lærer om hvordan samfunnet fungerer,
forteller Merete Larsen, regionsleder for Ungt
Entreprenørskap i Helgeland.
– Hva skjer hvis man ikke har lekeplass i
lokalsamfunnet, spør Anita Sollie, leder i Rana
Næringsforening. Hun er for anledningen lærer
for 3B, og hun får svar.
– Da bi ungan sutrat!
I ”Vårt lokalsamfunn” er det lagt opp til at det er
folk fra næringslivet som skal undervise. UE vil
gjerne komme i kontakt med næringslivsfolk som
kan tenke seg å stille opp som lærere.
– Man må bruke fem timer av tida si til undervisning – opplegget er ferdiglaget, sier Larsen.
Ungt Entrepenørskap (UE) har også et program
for 5.-7.-klassinger som heter SMART. Der skal
elevene løse hverdagsproblemer ved å lage et
produkt. Etterpå starter de elevbedrifter.
– De viser seg at i de fylkene der det jobbes med
ungdomsbedrifter er etablererprosenten 27,
i forhold til normalen, som er sju prosent. Skal
ungdom bli selvstendige og finne på noe nytt
som voksne, viser det seg at denne bakgrunnen
er viktig å ha, sier Larsen.
Nova Sea har hovedkontor på Lovund, og er ikke redd for å satse på de unge. Det er en av grunnene til at de ikke har problemer med å få kompetanse til øya.
Satser ungt
Oppdrettsselskapet Nova Sea har hovedkontor på Lovund, og har ikke vanskeligheter ww
er godt renommé og en dose særhet.
– Jeg har mange ganger spekulert på hvorfor
folk velger å søke seg til nettopp Lovund. En av
årsakene kan være at vi har et godt renommé
innen havbruksnæringa. Det i kombinasjon
med det spesielle – det litt sære med å flytte ut
i havgapet – fungerer godt, sier Karsten Nestvold,
administrerende direktør ved Nova Sea.
Selskapet har 160 ansatte i Lurøy, med lakseslakteri i tillegg til hovedkontor på Lovund.
– Vi har også faglige utfordrende stillinger, og et
siste moment er at vi ikke er redde for å satse på
unge folk, sier Nestvold.
Nova Sea gjør seg attraktiv for studenter, og
rekrutterer fra høyere utdanning i Bodø, Tromsø,
Ås og Bergen. Selskapet har også gode erfaringer
med sin trainee-ordning.
– Vi har hatt trainee-program de siste fem årene, og har hele tida traineer
inne i bedriften. Dette rekrutterer ansatte. Vi ser også at det er veldig effektivt
for bedriften å få forme arbeidstakerne gjennom slike program, sier Nestvold.
På forskudd
Men også på Lovund merker de at arbeidsmarkedet strammes. Søkerne har av og
til flere jobber å velge mellom når alt kommer til alt.
– Det er et nytt trekk i arbeidsmarkedet, sier Nestvold.
For å forhindre at selskapet skal stå uten arbeidstakere i viktige stillinger framover,
gjelder det å tenke framover i tid.
– Vi ansetter og rekrutterer folk på områder der vi vet at vi får bruk for dem
i framtida. Dermed venter vi ikke til behovet er prekært, og vi kan ligge på
forskudd, sier Nestvold.
Han forteller at bedriften har størst utfordring med å få tak i folk til det tekniske
arbeidet, som automasjon og kjøleteknikk. Arbeidstakere med utdanning innenfor
salg og markedsføring er det enkleste å få tak i.
– I tillegg til å rekruttere nye, er det veldig viktig å ta vare på de ansatte vi allerede
har her, påpeker Nestvold.
FLERKULTURELT
Svært Internasjonalt
Arbeidstakere fra alle verdensdeler
er samlet under samme tak på SI.
Carmelita Haukland, Juana Kildal og Maricar
Zakariassen fra Fillipinene er stolt av arbeidsplassen sin ved Statens Innkrevningssentral (SI).
– Her behandles alle likt, nordmenn og utlendinger er likeverdige her, sier de.
Med vann som terapi
En real ”bilvask” på kroppen kan
lindre smerter og hindre stress. Uten
at du blir våt.
Det er da også en uttalt politikk fra høyeste
hold i SI der arbeidstakere fra ti nasjonaliteter har arbeidsplassen sin. Totalt har SI 350
arbeidstakere.
Høyt kvalifiserte
Personalsjef Mariann Skaug forteller at bedriften er pålagt å rekruttere et tverrsnitt av befolkningen.
– Men undersøkelser viser jo at det offentlige
langt fra er flinkest i klassen, selv om det er
et overordnet statlig mål å få det til, sier hun.
Administrerende direktør Per Waage ved SI
ønsker ikke å være med på å diskriminere i det
markedet av arbeidsfolk som faktisk finnes.
– I enkelte tilfeller ser vi at de fra andre land har
problemer med å få aksept for den utdanningen
de faktisk har. Det er tre ganger større arbeidsledighet blant utlendinger enn blant nordmenn.
Min erfaring er at de utenlandske søkerne ofte er
meget høyt kvalifisert, sier han.
SI ansetter sitt personale ut fra hvilke kunnskaper de faktisk har, uansett nasjonalitet. Her ser vi personalsjef
Mariann Skaug (f.v.), Juana Kildal, Maricar Zakariassen, Carmelita Haukland og SI-direktør Per Waage
Det gjelder også Juana, Carmelita og Maricar.
Alle har fem års økonomiutdanning fra hjemlandet Fillipinene, men ingen av dem har
kommet enkelt til jobb.
– Aller først måtte vi lære oss språket. Da ble det
enklere, forteller Juana Kildal.
Dialektutfordringer
I enkelte tilfeller mener damene det kan være
greit å kunne et annet språk, i alle fall hvis
det er kreditorer fra det hjemlandet noen av
utlendingene kommer fra.
Elin Ramstad er blant de som bruker massasjesenga jevnlig for å vaske bort smerter i hofter og nakke.
Treningsverksted BA på Selfors har som de
første i Norge anskaffet seg en vannmassasjeseng,
som gir velvære og smertelindring. Det er bare
å plaske oppi, og så… Neida, du trenger ikke å
bli våt for å få vannmassasje. Du legger deg rett
og slett på en benk med ansiktet ned, før du får
et lokk over deg, der en vanntett duk skiller deg
og vannspylinga som utgjør massasjen. Styrken
på vannet og pulseringen kan du selv justere underveis. Konseptet er utviklet ”over there” med
tanke på medisinsk bruk.
Terje Ditlefsen, daglig leder ved Treningsverksted, reiste på messe for å kjøpe en
graveringsmaskin, men endte opp med vannmassasjeseng.
– Dette er en unik maskin. 15 minutter i den tilsvarer en time vanlig massasje.
Dette er et godt tilbud for dem som er her på arbeidstrening, men massasjen har
mange andre bruksområder også, som blant annet passer alt fra folk som trenger
å stresse ned til støle fotballspillere, forteller Ditlefsen.
Elin Ramstad er blant de som bruker massasjesenga jevnlig for å vaske bort smerter i hofter
og nakke. Hun har tatt vannmassasje to ganger i
uka ei stund, og merker forskjellen.
– Jeg slipper å ta så mye smertestillende nå. 15
minutter per gang er nok. Massasjen er helt fantastisk, forteller Ramstad.
Maricar er daglig i kontakt med folk som har
innfordringer til SI.
– Nordmenn har mange dialekter, akkurat det
kan være vanskelig.
Personalsjef Mariann Skaug mener det har ført
til få problemer for SI at flere av deres tilsette er
utlendinger.
Hun ønsker heller å fortelle for en stor berikelse
det er å jobbe på en flerkulturell arbeidsplass.
– Spesielt når vi har fester. Da får vi ofte servert
mat fra andre land, ler hun.
Den nye vannmassasjesenga på Treningsverksted BA gir velvære og
smertelindring.
Juana Kildal (t.v.) og Maricar Zakariassen veldig godt fornøyd med tilretteleggingen for arbeidsmiljøet og det
sosiale på arbeidsplassen. - Her er det ingen forskjell på noen. Alle prater sammen, sier de.
For pasienter som krever varm behandling, kan temperaturen på vannet stilles
opp til 40 grader. Dette passer spesielt for de med leddgiktsplager.
– Massasjen kan programmeres slik at den tar mest på spesielle områder, eller slik
at den hopper over ømfintlige deler av kroppen – er man for eksempel operert
i ryggen er det bare å programmere massasjen slik at den hopper over ryggen,
forteller Ditlefsen.
Så er det bare å legge seg godt til rette, og la seg spyle.
• 65.6 prosent av pasientene rapporterte om mindre smerter i forskjellig grad
etter å ha prøvd vannmassasje. 29.6 rapporterte om ingen endring, mens
4.8 prosent rapporterte om en smerteøkning, ifølge en undersøkelse i regi av
The Rosomoff Comprehensive Pain Center i USA.
Annonsereportasje
Annonsereportasje
Når et taktskifte er avgjørende
Freddy Johan Olsen (t.v.), daglig leder, og Halvar Henning Olsen,
administrerende direktør i HHO Holding, har planer for yrende byliv ved sjøen.
ROI Invest.
Lær deg navnet først som sist.
Det kan bli lønnsomt både for
din bedrift og oss om vi finner
spennende prosjekter sammen.
ROI Invest AS ROI Invest AS er det nye navnet på
Rana Invest(RI). Selskapet skal dyrke frem suksesshistoriene i regionen vår. Nytt navn og logo skal være
med på å markere at avkastning på investering er viktig
for eiere og investorer.
For det er nettopp avkastning på investering som er
bakgrunn for navnet ROI (Return on Investment).
Nils Røv, Sonja Djønne og Birgit Mjelle i ROI vil dyrke frem suksesshistoriene fra regionen vår.
Utvider nedslagsfeltet
Planlegger Mo i Ranas solside
HHO Holding arbeider med Mo i Ranas egen ”Solsiden” a la Trondheim
– Mo Brygge, med både leiligheter og næringsarealer.
Bolig møter kontor møter restauranter møter sjøen. Har du vært
på Solsiden i Trondheim har du
opplevd nettopp dette. HHO Holding har en visjon om å få til dette
på Mo, på området mellom Fjordgården Hotell og SI – et sted der
det skal bli yrende byliv hele døgnet.
120 har skrevet seg på lista over
interessenter for leiligheter i
området. Vel så spennende er
planene om næringsbygg. Freddy
Johan Olsen og Halvar Henning
Olsen er lei av å se folk snuble rundt
i fjæresteinene.
Høyden teller
– Med kombinasjon næringsareal, kontorer,
kafeer, små butikker og boliger kan vi få liv på stedet
døgnet rundt. Det blir ikke stilt og mørkt når folk går
hjem fra arbeid, sier Freddy Olsen.
HHO Holding, Mo Brygges moderselskap, planlegger to åtteetasjers hus, med forretningsbygg i de
to første etasjene.
– Vi har allerede en del interessenter også når det
gjelder næringsarealer. Det er lurt å henge seg på
tidlig for å få være med og forme sine egne lokaler,
sier Freddy Olsen.
Oppå de to etasjene med næringsarealer, planlegges det seks etasjer med leiligheter. De fire første
etasjene over næringsarealene får en ensartet
struktur, mens de to siste etasjene ligger tilbaketrukne på toppen. Poenget er å myke opp næringsarealene med boliger.
– I Trondheim, for eksempel, bygges det leiligheter
i alle smug og gater. Dette er en bevisst strategi for å
skape en levende by, sier Halvar Henning Olsen. Han
synes det er spennende å bygge høyt.
– Disse husene vil bryte opp – vi trenger mer
markante bygg i bybildet, ikke bare flate bygninger.
Dette gir en signaleffekt, sier Olsen.
Ut mot sjøen
Hele prosjektet bunner i et ønske om å utvikle
byen mot sjøsiden. Det skal lages en pir som går
uti fjorden, for å gi området identitet ut mot vannet.
Området framstår som luftig og åpent, med
parkarealene rundt SI.
– Det blir dessuten en strandpromenade fra
parkanlegget ved SI, forbi Mo Brygge, der
promenaden går videre til Havmannplassen,
Moholmen og den nye småbåthavna. Det blir en
sammenhengende promenade fra gamle koksverktomta til jernverkskaia, forteller Olsen.
Han mener dette må lokke turister så vel som fastboende. Byggestart på prosjektet er første kvartal
2008. I løpet av 2009 skal det første bygget stå ferdig.
Kontaktinfo: HHO Holding, Postboks 160, 8601 Mo i Rana. Besøksadresse: Midtre gate 17, 8601 Mo i Rana. Telefon: 751 27060
Selskapet har gått fra mange små til færre og større
investeringer.
– Vi har økt vårt fokus på avkastning både for samarbeidspartnerne og eierne. Vi har utvidet vårt investeringsområde
geografisk, fra Rana alene til nå å investere på hele
Helgeland, og i enkelte tilfeller også i andre deler av
landet. Da er det en fordel med et geografisk nøytralt navn,
mener Røv.
Vekst
– I dag har vi mest kapital plassert i oppdrett av fisk,
og det er både riktig og viktig. Vi har også investert
mye i IKT-bransjen, og i eiendom. Vi vil ha flere ben
å stå på, bidra i ulike bransjer, slik at vi blir mindre konjunkturavhengig. Nå ser vi etter nye og
spennende områder å investere i. Fornybar energi er
en av disse. Men også andre typer virksomhet kan være
interessante. Da prioriterer vi bedrifter i vekst, lønnsomme enkeltbedrifter eller aksjonærer som har spennende
aksjeposter for salg, forteller Røv.
Ønsker nye investeringer
I dag har ROI Invest ledig kapital på om lag 60 millioner. Når
selskapet velger å investere i prosjekter tilbys både hoder,
nettverk, tid og penger.
– Vi har forretningsmessig og strategisk kompetanse, og et
system som sikrer profesjonalisering og struktur. Gjennom
vår lokale forankring og nyttige nettverk får vi ting til å skje.
Vi har et tidsperspektiv som skaper rom og trygghet for at de
beste prosjektene får gode vekstvilkår. Og ikke minst: Vår
finansielle styrke åpner muligheter for vekst og avkastning.
Et løft
Vi kan være aktuell medeier i mange sammenhenger, sier
Røv og viser til eksempler.
– I IKT-selskapet Cerum har vi vært med siden starten, og
har fortsatt 37 % av aksjene. Enda har det ikke vært riktig
for oss å gå ut av selskapet. For to år siden gikk vi inn i
det etablerte selskapet Helgeland Holding. I dag er vi ute og
deler av selskapet er på børs. I selskapet Invoicia har vi valgt
å gå inn tidlig i utviklingen. Vårt mål med den investeringen
er å bygge opp og så selge, sammen med gründerne som
etablerte selskapet, sier han.
Røv understreker at ROI Invest ønsker å bidra når et selskap,
av en eller annen grunn, har behov for et taktskifte.
– Men selv om navn og profil er nytt for vår del, er
også mye som før, og vi vil gjerne få mulighet til å tilby
finansiell styrke, hjernekraft og den nødvendige erfaringen
til å løfte prosjekter som har potensial for stor vekst.
Aktuell medeier ved:
Bedriftsoppkjøp • Fisjon • Fusjon • Generasjonsskifte • Kapitalutvidelse • Kjøp av interessante aksjeposter
• Knoppskyting • Omdannelse til aksjeselskap • Omstilling • Overdragelse av virksomheten • Refinansiering
• Vekst til nye markeder • Vekst med ny teknologi • Vekst med nye/forbedrede produkter
Nova Sea. I dag er ROI tung på oppdrett av fisk.
Foto: Nova Sea
Kontaktinformasjon: Postboks 500 Vika, 8601 Mo i Rana. Besøksadresse: Kunnskapsparken, H.Heyerdahlsvei 48, 8626 Mo i Rana.Telefon: 75 13 53 50 www.roi.no
Annonsereportasje
Annonsereportasje
Sparer penger på å ringe
Eventyrlige priser for
hytteeventyr
Også på hytta vil folk ha vei, strøm og vann. Det står klart i Krokfors Hytteområde ved Hemavan
– så lenge det varer, da.
Fakta om Krokfors Hytteområde
• 67 tomter, 29 igjen.
• Gjennomsnittstomta er på 2,5 mål.
• Det er vei, strøm og vann til hver tomt.
• Tomtene er sørvendt, med lang solgang og utsikt over Hemavan, sjø og fjell.
• Ligger fire minutters kjøring fra
Hemavan.
• Scooterløype og turløyper like
Fra Krokfors Hytteområde er det utsikt til Tängvatnet og
Stor-Laisan/Västansjö. Rett bak hytteområdet ligger Vindelfjällans
naturreservat. Daglig leder Eivind Tverå i Krokfors Fritidsområde
er fornøyd.
ved hyttefeltet.
• Tomtepriser fra 145.000 til 195.000.
• 67 tomter, 29 igjen
Jørn Rafaelsen, seniorrådgiver ved Haaland IT, kan hjelpe din bedrift å spare penger på telefonbruken.
Haaland IT har
levert og installert
felles telefonsystem
for alle Mirasbedriftene. IT-sjef
Svein Jakobsen er
veldig fornøyd.
– Vi har en miks av IP-telefoni og vanlige telefonapparat. Det fungerer utmerket, sier Jakobsen.
I alt er 210 apparater tilknyttet systemet, og
Jakobsen merker stor forskjell – ikke minst på
telefonregninga.
Noen tar telefonen
– Vi ringer gratis internt i hele systemet, om det er
mobiltelefoner, vanlige telefoner eller IP-telefoni
vi bruker. Tidligere var vi spredt rundt på mange
sentraler, og kostnadene ble deretter. Hvor mye vi
sparer på det nye systemet vil jeg ikke si, men vi er
godt fornøyd, sier Jakobsen.
Han er også fornøyd med at du nå får tak i noen
på Miras, uansett om den du ringer ikke kan ta
telefonen.
– Det er en stor fordel, og har økt tilgjengeligheten
vår mye. Haaland IT har stilt opp og vært en virkelig
god leverandør, roser Jakobsen.
Samler bedrifter
En miks av tradisjonelle telefonsystem med den mer
moderne IP-telefonien er ofte hensiktsmessig, og
sparer bedriften for penger.
– Det er ikke kun tradisjonelle telefonløsninger
som gjelder lenger. Blant annet tilbyr vi en løsning
der telefonen kan tas med som en programvare
i en PC eller en PDA. Via internett kan du ringe
kollegaene dine gratis internt eller ringe kundene
med lokaltakst som om du satt på kontoret.
Uansett hvor du er i verden er du tilknyttet sentralbordet, forteller seniorrådgiver Jørn Rafaelsen ved
Haaland IT.
– Også mobiltelefonene inngår i telesystemet, og
gjør det gratis å ringe internt, fra det offentlige nettet
til mobilnettet og omvendt. Målet er å spare penger
totalt på telefontrafikken, fortsetter han.
Ny teknologi
IP-telefoni inngår nå i de fleste systemer, og Rafaelsen
lover at det er bedre kvalitet på den enn den man
gjerne har hjemme over internett – en kvalitet som
har gjort folk skeptiske mot denne typen telefoni.
– Vi setter opp teknisk utstyr som prioriterer tale, og
dermed blir IP-telefoni like bra som om man ringer
fra en vanlig telefon, framholder Rafaelsen.
Kontaktinformasjon: Haaland IT, Postboks 1, 8601 Mo i Rana. Besøksadresse: Søderlundmyra 18, 8622 Mo i Rana. Telefon: 75 12 77 88 www.haaland.no
– Det er godt å parkere bilen like utenfor hytta og
når man kjører scooter her, slipper man å stadig
se seg over skuldra etter blålys. Og siden rødvinen
er femti prosent billigere, sparer man fort inn hytta
på alle de trivelige kveldene, ler daglig leder Eivind
Tverå i Krokfors Fritidsområde.
– Det er bare et tidsspørsmål før interessen
eksploderer, og da går tomtene unna på null komma
niks. Spesielt stockholmerne begynner å oppdage
Hemavan, og det er med på å øke prisene på tomter
og hytter i området, sier Tverå, og legger til at de
også planlegger et tomtefelt nærmere Hemavan.
Han har solgt og avlagt 34 tomter i hytteområdet,
som ligger fire minutter fra Hemavan. 29 tomter
er igjen. Hemavan er i ferd med å bli et in-sted for
stockholmere så vel som for ranværinger. Ennå
finnes det tomter til priser som hvermannsen kan
klare med, men det blir ikke lenge.
– Men der ser vi at vi ikke har sjanse til å holde disse
prisene – vi må følge prisutviklingen. De tomtene
blir mye dyrere, forteller Tverå.
– Skal man ha hytte i Sverige til vinteren, er nå tida
for å begynne å bygge, sier Tverå.
– I løpet av tre år vil det kanksje ikke være mulig for
mannen i gata å kjøpe seg hytte i Hemavan, spår han.
Muligheter for samarbeid hyttebyggerne imellom er
absolutt til stede i hyttefeltet.
Kom før stockholmerne
Ikke så gale
Folk trodde de var gale da Tverå og kompanjong
Johan Roger Smith-Nilsen kjøpte et område på 1100
mål i Krokforsen i år 2000.
Tverå betegner hyttebygging i området som en god
investering. Det er store planer for utvikling av
Hemavan-området, både når det gjelder sommerog vinteraktiviteter, og prisen på ferdighytter er
fordoblet siden 1998.
– Vi hadde ikke peiling på hva vi kjøpte, og ble
overrasket over hvor stort området var. Da vi kom
hit første gang tenkte vi bare ”herregud, for et
hytteområde!”. Det er flott her, og de som har bygget
er veldig fornøyde, sier Tverå.
– Det er godt å se at vi tenkte riktig da vi kjøpte
området i Krokforsen, selv om folk mente vi var gale,
ler Tverå.
– Det rører seg godt i markedet. Vi har solgt
tomter til folk blant annet fra Bodø, Rana, Vefsn,
Brønnøysund, Umeå og Stockholm, forteller Tverå.
Selskapet opererer med tomtepriser fra 145.000
til 195.000 kroner, noe Tverå karakteriserer som
eventyrlig billig i dette området.
De fleste drømmer om tømrede hytter med torv på
taket, men i dag er det flere muligheter. Elementhytter som er kjappe å få opp er en av dem. Men
folk tenker ikke alltid så langsiktig. I januar er det
et voldsomt trykk av folk som vil ha hyttenøkkelen
i hånda der og da, og dermed går prisene opp.
Mer langsiktig tenking lønner seg.
Kontaktinformasjon: Postboks 220, 8601 Mo i Rana.Telefon: +47 907 29294. www.krokfors.no
w w w. p o l a rc i r ke l . n o
I 2007 har vi
NYHET!
20-års jubileum,
og med vår nye modell
PolarCirkel 660 Sport
www.visuelldesign.no
ønsker vi en
god sommer!
Ta kontakt for et godt
jubileumstilbud på båt
og motor!
www.yamaha-motor-scandinavia.com
HELGELAND PLAST AS
8607 Mo i Rana
Tlf: 75 13 95 00 Fakx: 75 13 95 01
E-post:hplast@polarcirkel.no
Har du
en aktiv
fripolise?
Over en halv million nordmenn har en eller flere fripoliser. Har du
tidligere vært ansatt i en stor eller mellomstor privat bedrift, er det
stor sannsynlighet for at du også har en fripolise.
Sett opp en oversikt over hvem du har vært ansatt hos og undersøk
om du hadde en pensjonsordning der. Ta eventuelt kontakt med
bedriftene og sjekk. Fripolisen har en garantert minsteavkastning
som for de fleste er 4%. Dette er ofte ikke nok til å holde følge med
lønnsutviklingen.
Vi kan hjelpe deg til å få en betydelig bedre avkastning.
Vår samarbeidspartner, Silver, er Norges eneste fripolisespesialist,
og oppnådde bransjens høyeste verdijusterte avkastning i 2006!
Gi derfor fripolisene dine den avkastning de fortjener!
- kontakt våre spesialister på Investeringssenteret - 75 11 90 00 eller les mer på www.hsb.no
www.hsb.no
BANK, FORSIKRING, FOND OG EIENDOMSFORMIDLING
- DER DU HØRER HJEMME
Foto: Dreamstime - Utforming: NT marked & info
Har du en
god forretningsidé?
- da trenger du det
beste støtteapparatet!
KUB er industriinkubatoren som
hjelper gründere med gode ideer.
Vi følger deg hele veien til bedriften
er godt etablert.
Hos KUB får du rådgivning, låne
kontorplasser, telefon, PC’er
og printere.
Les mer om KUB på våre hjemmesider
www.KUB.as
Tlf.: 907 97 220
De beste opplevelsene i Polarcirkellandet
OPPLEVELSER DERE VIL
SNAKKE LENGE OM
La ACIRA arrangere ditt neste bedriftsarrangement.
Det handler om mer enn overnatting og kurslokaler.
Vi planlegger og gjennomfører hele arrangementet,
slik at det blir en minnerik opplevelse for alle deltakere
www.acira.no • Tlf: 911 25 119
Kurs • Konferanse • Aktiviteter • Firmaturer • Blåturer • Transport • Overnatting
HA reklame
B
Med eller uten sjøsprut?
Fra neste nummer av MONO kan DU bli synlig på baksiden.
Mye i Media og Visuell Design takker
Rana Næringsforening for tilliten vi fikk ved å lage MONO.
Vi ønsker alle våre lesere en solrik sommer!