førsteamanuensis Tine S. Prøitz

Kompetansemål i Kunnskapsløftet
-et sted mellom “eleven kan lage hvit saus”
og “jeg har utforsket og eksperimentert med
måter å lage saus på”
Tine S. Prøitz
Matmønstring på Forskningsdagene
2015
HBV
Reformen Kunnskapsløftet
• Kunnskapsløftet ble introdusert i 2006
– gjennomsnittlige resultater i internasjonale
kunnskapsmålinger (PISA), evalueringen av forrige reform
pekte på utydelige lærere i urolige klasserom der eleven i
liten grad fikk klare og faglige tilbakemeldinger på
læringsarbeidet (Haug 2004, Klette 2003)
• Grunnelementer i reformen var:
– Kompetansemål med fem integrerte grunnleggende
ferdigheter
– Nasjonale prøver/kvalitetsvurderingssystem
– Desentralisering av ansvar for opplæring til “skoleeier”
(kommune og fylkeskommune)
– Revidert “vurderingsforskrift”
– Forsterket tilsynsrolle hos Fylkesmannen
Kunnskapsløftets læreplanverk
• Overordnede nasjonale kompetansemål som
angir hva eleven skal kunne etter endt opplæring
• Forventning om og nødvendig å utvikle lokale
planer i de ulike fag
– Konkretisering av mål, kriterier for måloppnåelse og
ordninger for vurdering av måloppnåelse
• Planverket ble supplert med flere dokumenter
etter hvert som reformen implementeres:
– revisjon av forskrift til opplæringsloven (2009, 2011)
– rundskriv som spesielt forklarte det nye
vurderingskapitlet
– veiledninger med kjennetegn for måloppnåelse
veiledninger.udir.no
Overordnede endringer
Reformen innebar:
– et skift i språket om opplæringen
• kompetansemål, grunnleggende ferdigheter,
undervisvurdering og sluttvurdering, tester og tilsyn
– en bevegelse fra en lang tradisjon med undervisningsinnholds-/prosessorientering til en sterkere lærings-,
resultat- og læringsutbytteorientering
– et stort ansvar lagt på skoleeiere og lærere og høye
forventninger til læreres kompetanse i å arbeide med
kompetansemål, læringsutbytte og vurdering
Et mye brukt grunnprinsipp for utforming
av kompetansemål/læringsutbytter
• Verbet beskriver hva som skal gjøres, objektet
beskriver det som det skal gjøres noe med,
betingelser/forutsetninger beskriver under hvilke
forhold det som skal gjøres noe med gjøres (Jessup
1991,1995).
Eksempler fra to læreplanverk – fra
“kjenne til” til “praktisere”
• Hovedmomenter i
Heimkunnskap (1997)
• Kompetansemål - Mat og
helse etter 4. trinn:
Hygiene og renhold 1-4 trinn
Elevene skal ha ferdigheter i og
vilje til å holde det rent og ryddig
for å skape trivsel og fremme god
helse. De skal kjenne
betydningen av et godt innemiljø.
Mat og livsstil:
Eleven skal kunne….
praktisere reglar for god hygiene
Kostvaner og matglede 5-7 trinn
I opplæringen skal elevene bli
kjent med krav til god hygiene og
praktisere renslighet ved
matlaging
Eksempler fra to læreplanverk – fra
“kunne krav” til “praktisere”
• Kurs I (VKI) kokkfag
(1994)
Hygiene
Elevene skal….
kunne krav som stilles til
god personlig hygiene,
produksjonshygiene og
næringsmiddelhygiene
• Kompetansemål –
kokkfaget etter VG3
(2006)
Hygiene og kvalitetsstyring:
Lærlingen skal kunne….
praktisere god personlig
hygiene og produksjons- og
næringsmiddelhygiene i
henhold til gjeldende
regelverk
Mer lukket
Atferds-LU
Eleven kan:
-lage hvit saus
© Prøitz (2014, 2015)
Eksempler på læringsutbytter
Mer åpen
ProblemløsningsEkspressive LU
LU
Eleven kan finne ut: Eleven har erfart:
-hvordan ulike
-jeg har utforsket
typer av sauser
og eksperimentert
lages og skiller seg
med forskjellig
fra hverandre i
måter å lage saus
konsistens, lukt og
på
smak
En fortelling om en reise fra suppenes inndeling
til høy mat og lang mat…
Lokalt arbeid med kompetansemål
• Arbeid med læringsutbytter bidrar til å tydeliggjøre
hva som skal læres og vurderes både for lærere i
kollegium og for elever.
– Det finnes et bredt utvalg av “oppskrifter”, verblister,
kriteriesett osv for lokalt arbeid med kompetansemål og
læringsutbytter
• Samtidig er det viktig å ha et edruelig og profesjonelt
forhold til dette, utstrakt og rigid bruk av slike verktøy
kan føre til:
– mål som er mer teknisk korrekte enn hensiktsmessige for
læring
– mål som ikke tar hensyn til bredde i opplæringen
– mål som stenger for læringsfremmende aktiviteter
Sluttord
Pedagoger er uenig om mye, men at
nysgjerrighetsdrevet, og undersøkende aktviteter
fører til læring er de fleste enige om.
– I arbeid med kompetansemål i lokale planer
handler dette om å ivareta fleksibilitet, bredde og
muligheter for improvisasjon.
– Dette kan skje gjennom kombinasjoner av bruk av
mer lukkede og mer åpne mål - der læring av
nødvendige tekniske ferdigheter, kunnskap og
kreativitet kan eksistere side om side.
Takk for oppmerksomheten : )
Tine.Proitz@hbv.no