Les hele artikkelen her.

Transcription

Les hele artikkelen her.
Feirer robåter med bruk
Tekst og foto av Bente Foldvik
Det er ingen som har bygd så mange båter og rodd så mye som Tysnes kystlag. De
vil gjerne ha besøk av roere med tradisjonsbåter når ”Tysnes rundt” skal gå av stabelen i løpet av årets lyseste helg.
•
Det er smellvakker vår på Vestlandet i dag. Ikke en sky å se.
Vi tar ferga fra Jektavik på Stord den korte strekningen over
til Hodnaneset på Tysnes. Dette er den vidkjente båtbygger
Harald Dalland sin barndoms øy. Her har slekta drevet båtbygging i fem generasjoner, minst. Dalland var ekspert på oselveren. Han døde dessverre i fjor, men kunnskapen han overleverte lever videre på forskjellig vis. Ikke minst her på
Tysnes. Og på Oselvarverkstaden.
På kaia står Vidar Rune Synnevåg og Oddvar Meland fra
4
KYSTEN 2'15
Tysnes kystlag og tar imot oss. Vi kikker på kartet på kaia. Øya
er ikke så stor, ikke større enn at det går an å ro rundt den fra
fredag til søndag. Kystlaget her har blitt kjent for sitt årlige
arrangement ”Tysnes rundt” som snart arrangeres for 20.
gang. I år går startskuddet den siste fredagen i juni.
Øya er en idyll der den ligger mellom utløpet av Hardangerfjorden og hovedleia nordover. Her finnes fortsatt
smale svingete veier, gårdsbruk i bratte lier, idylliske sund og
gamle handelssteder.
historiereportasjeartikkel
- Du kan bare stoppe midt i veien, det kommer ingen biler nå
når ferga har gått, sier Synnevåg når jeg vil ut og ta bilde av
en vakker strekning sommerlige roere skal passere.
Vi svinger ned til høyre og kjører gjennom frodig skog der
også sjeldne arter vokser. Kom kristtorn og slyngplanter fra
fjerne strøk hit i form av frø i ballastsand en gang for lenge
siden?
Nede på kaia ved Sletteskogsjøen i Flakkavåg ligger et litt
rufsete båtbyggeri som kystlaget leier til sine båtbyggerkurs.
Båtbygging og bruk av robåter har vært lagets kjernevirksomhet i to tiår. Inspirert av Bergen kystlag og Hordaland fylkeskystlag som ivret for å ta vare på de lokale tradisjonene,
ble kystlaget på Tysnes etablert i 1992. Med Harald Dalland
som medlem, falt det fort naturlig å satse på kurs i båtbygging.
Flere av dem som fortsatt utgjør kjernen i kystlaget var med
på det første kurset som startet opp høsten 1995.
Nå er det nye kursdeltakere som holder på. Hver onsdag
og lørdag fra september til 17. mai møtes de her. To og to er
sammen om å bygge to båter under ledelse av kurslærer Egil
Meland. De bruker fortsatt tegningene til Harald Dalland.
– Båtene har oselverfasong, men de har fire bord i stedet
for tre, forteller Synnevåg. Oselvere er vanskelige å bygge, det
er heller ikke lett å få tak i så brede materialer som tradisjonen tilsier, så derfor laget Dalland en tilpasning for nybe-
Tysnes rundt byr på vakker vestlandsnatur, her med Folgefonna i det fjerne. Båter og folk er snart klar for turen, hver onsdag og lørdag fra september til mai har de bygd båt på kurs.
Fra venstre bak: Vidar Rune Synnevåg og Oddvar Meland var med på
det første kurset og er fortsatt drivkrefter i kystlaget. Her flankert av nye
kursdeltakere, Trygve Amundsen, Ragnar Hovland, Trygve Arntsen.
Foran; Arne Høgestøl (instruktør denne dagen), Tore Økland, Per Harald
Bakke og Terje Enes. Ove Fadnes, Gent Pollestad, John Hagen og
Kjell Kleppe, samt instruktør Egil Meland var ikke til stede da bildet ble
tatt.
gynnere. Fire bord er lettere å få fasong på, likevel må kursdeltakerne regne med å bruke 400 timer på å få båten ferdig.
De betaler 20 000 kroner for å delta. Med i prisen er undervisning, båtsøm og materialer. Kjøl, keiper og stevner er i eik,
resten i furu.
– Det er mange navn å lære seg, sier Trygve Arntsen, en
av deltakerne som har hatt en bratt læringskurve. Vanligvis
bygger han båter på 60 000 tonn.
– 60 000 tonnere har vel navn på alle delene de også?
– Ja, men de kan jeg! sier han.
Deltakerne er en gruppe voksne menn, noen er i jobb,
mange har nettopp blitt pensjonister. Det er jo ikke hvert år
det arrangeres slike kurs, så her finnes deltakere som har
2'15 KYSTEN
5
•fakta
Gunnar Onarheim var med på det første kurset,
og dette er båten han bygde. Seinere arvet han
et handelssted som Tysnes kystlag holder til i.
Tysnes kystlag har
fått en gammel
færing som har tilhørt faren til hun
som skal ha vært
modell for folkevisa ”Anne Knutsdotter”, skrevet av
Claus Pavel Riis.
Båten har trolig blitt
brukt til hjemmefiske og som kirkebåt
av både jenta og resten av familien på plassen ”Uren Luren Himmelturen”. I det virkelige livet het jenta Herborg og var sju år under folketellingen i 1865. Båten ble bygd på Hatlestrand under det som ble kalt Likhillaren i 1850 og var rigget med spriseil. Harald Dalland inspiserte båten og mente at den representerer en type som har vært vanlig helt fram
til i dag. Det har vært en billig båt, rimelig nok for en husmann. Kjølbordene er spikra, og
det er en lettvint, men simpel byggemetode, klinking er mye bedre. Båten står nå utstilt
i smia på Årbakka.
lagt ned bedrifter, utsatt operasjoner og samlet opp ferie for
å få anledning til å være med. De kommer fra hele omlandet.
Her får de realisert en gammel drøm, det er kjekt å få innblikk
i et skikkelig håndverk. Dessuten er det ganske stilig å ha bygd
sin egen båt. Tenk å trekke den ut av naustet på godværsdager og ro ut i sundet, kanskje for å fiske ørret? Eller kanskje
makrellen har kommet?
Her siktes og klinkes, høvles og sages. I lunsjen er
hovedtemaet hva båten skal smøres med. Tjære selvfølgelig,
mener Vidar Rune Synnevåg bestemt. Men det er også noen
som heller til lakk og trekkfast olje. Alle har fått boka om strandebarmeren til jul, og der står det tjære. Problemet med tjære er jo at det kan bli litt grisete. Påføres i vakkert vårvær med
Idylliske sund og fine landskap passeres på vei rundt øya.
6
KYSTEN 2'15
sterk vind, er svaret på det. Men det er jo et fritt land, og folk
må jo få lov til å gjøre det de vil med båtene sine, blir vi enige om.
Ingen av dem ville finne på å kalle seg båtbyggere etter
kurset. Som Dalland sa, man må ha bygd minst 20 for å
kunne regne seg som båtbygger. Til sammen har et halvt
hundre småbåter blitt bygd i løpet av disse årene, og like
mange menn har fått respekt for et komplisert og tradisjonsrikt håndverk. Det har vært en smule knoppskyting også,
noen av båtene har blitt bygd på Stord, i Austevoll og i
Kvinnherad.
Vi kjører videre til innsiden av øya der evighvite Folgefonna lyser mot oss på den andre siden av fjorden. Synnevåg
historiereportasjeartikkel
•fakta
Handelsstedet på Årbakka ligger lunt til
ut mot Onarheimsfjord. Det er en klassisk vestlandsk landhandel som hører
til de yngre handelsstedene som vokste fram etter 1842, da byborgernes
handelsmonopol i distriktene ble opphevet. Det var smeden Johannes
Årbakke som i 1898 tok til med landhandel her. Han drev storproduksjon av
hestesko som ble solgt en gros til andre
handelsmenn i distriktet. Fra 1908 ble
stedet ekspedisjon for HSD-båtene
som nesten daglig kom innom med
varer og passasjerer. Johannes startet
også opp med salting og omlegging av
sild. I 1914 satte han opp ei egen sjøbu til denne virksomheten.
I 1926 overtok Teodor Schrøder
handelsstedet. I 1928 åpnet han postkontor, før han solgte stedet til familien
Gunnar Olsen Onarheim. Smia og saltebua brant ned, og i 1929 ble det satt
opp et nytt hus. I 1935 ble det bygd ny
kai, og båtene kunne gå helt inn til
bygningene. Folk samlet seg på kaia
når båtene kom. Her kunne man
utveksle siste nytt og få med seg hvem
som var ute og reiste. Handelsstedet
var noe langt mer enn bare et knutepunkt for handel og kommunikasjon,
det hadde også en verdifull sosial funksjon. På Årbakka ble den reisende tatt
vel imot.
I 1960 var det kroken på døra for det
gamle handelsstedet. Bilen hadde tatt
over som det viktigste kommunikasjonsmiddelet, og handelsstedet lå
utenfor allfarvei. Butikken og postkontoret flyttet opp til hovedveien. Krambua
står fortsatt igjen slik den var da handelsvirksomheten tok nye veier. Og
Tysnes kystlag har flyttet inn.
forteller at ideen til ”Tysnes rundt” kom som et behov for å
feire at båtene var ferdige etter det første kurset våren 1996.
De inviterte omkringliggende kystlag til å bli med, og 20 båter
stilte i tillegg til de åtte de hadde bygd selv. En gjeng fra Egersund var lenge markerte deltakere som fortsatt savnes. De fikk
sjøsatt en tolværing bygd av Harald Dalland under Forbundet KYSTENs landsstevne i Egersund i år 2000, og kom med
den til Tysnes for å være med på å ro rundt øya.
– Det var morsomt med den gjengen fra Egersund som
kom på besøk, de var flinke til å lage ablegøyer og underholdning om kvelden, husker Synnevåg.
Årtusenskiftet ble et høydepunkt, da var det 69 båter som
var med, blant annet en tiæring fra Rosendal i Hardanger.
– Det er stas å få gjester, sier Synnevåg.
De siste årene har det dabbet litt av, kan man si, 16 til 18
båter har vært med. For dem som husker de 69 er det litt nedtur, men sett utenfra er det jo slett ikke verst at noen titalls båter
markerer robåtens fortreffelighet i løpet av året lyseste helg.
Etter bølgedaler kan det jo også komme oppturer. Vi svinger av veien ned til høyre der Tysnes kystlag holder til.
En av dem som var med på det første kurset, Gunnar
Onarheim, arvet seinere et helt handelssted. Årbakka ligger
fint plassert i ei solrik bukt med vakre bygninger, kai og
naust som skulle tjene næringslivet i ei anna tid. Kystlaget fikk
2'15 KYSTEN
7
•fakta
Tysnes kystlag har møtelokaler på loftet og verksted og gjenstander i første etasje
flytte inn i det midterste huset. De har brukt adskillige dugnadstimer på restaurering og vedlikehold, til gjengjeld har de
fått svært rimelig leie og en kontrakt som varer i 30 år.
I første etasje er det et slags museum, her finnes motorer
og diverse saker helt tilbake til seilskutenes tid. I annen etasje har de innredet et møtelokale der det før bare var et tomt
loft. Pengene har de skaffet, blant annet fra Tysnes rundt, kaffesalg osv. Voksne menn vet hvordan de skal få tak i inntekter, her er økonomien på stell.
Vi går opp, slår oss ned rundt et bord sammen med en
gjeng fra kystlaget, og får deilig varm suppe med flatbrød til.
De er litt bekymret for etterveksten, er dette siste gang de
Årbakka er et gammelt navn og skal
bety ”tunet nedpå elvebakken”. Det er
et fornminnefelt på Årbakkasanden
med bautasteiner og gravrøyser som
har blitt besøkt, omtalt og illustrert av
mange lærde granskere. Den eldste
omtalen av fornminnefeltet er fra 1626
og finnes i et manuskript om ”Antiqvitates” og ”gamle Monumenter” i Bergen
stift, kanskje ført i pennen av biskop
Niels Paasche. Likevel er det lite vi vet
om dette særegne kulturminnet. Undersøkelser viser at Årbakkasanden er et
gravfelt fra eldre jernalder (0 – 550
e.Kr.). Her har det trolig vært seks, sju
bautasteiner og minst 25 hauger, røyser og steinringer. Både leirkrukker og
våpen skal være funnet i røysene, men
det meste har forsvunnet.
arrangerer Tysnes rundt? Neida, mener de fleste, vi fortsetter
som før, men nye tider krever kanskje nye innfallsvinkler i tillegg til dem man har fra før?
De har et fantastisk tilholdssted på Årbakka, et vidgjetent
arrangement, et naust på Solstråleøya som tidligere ble brukt
av kong Olav, de har båtbyggerkurs og kurs i grindabygging,
de fikser motorer og mange holder seg også med private
flytende restaureringsprosjekter. De tar til og med vare på båten
til Anna Knutsdotter, hun fra sangen ”Eg heiter Anne Knutsdotter”, hun som bor i Uren Luren Himmelturen. Tysnes
kystlag har oppnådd mye, men vil gjerne ha besøk. Ta med
Solstråleøya
Deltakerne på ”Tysnes rundt” overnatter på Solstråleøya i den
østre enden av det vakre Godøysundet. Øya ble kjøpt av en
eksentrisk engelskmann i 1889. Han ga den navn og bygde
et fantasifullt treslott med et parkanlegg omkring. Etter å ha
flyttet tilbake til England i 1906, ga han eiendommen til
kronprins Olav. Treslottet ble revet, i stedet kom ei hytte, en
vaktmesterbolig og et naust.
I 1992 ga kongefamilien øya tilbake til allmuen som friluftsområde. Midt inne på øya finnes det en grønn ”katedral”
med høye søyler og en himling av løv. Det er et konsertlokale
det knapt finnes maken til, med scene dekket av eføy under
en loddrett fjellvegg. Øya er ryddet for å få fram de gamle spaserveiene igjen. Nå er det Solstråleøyas vennelag som tar vare
på perlen med den spesielle historien, mens Tysnes kystlag
har satt i stand naustet til kong Olav. Det er en del av kystleden i området og er innredet for folk med sovepose og
underlag. På kaia er det bord og benker, et grindabygg med
tak, grill og toalett. Naustet ligger på et idyllisk nes.
8
KYSTEN 2'15
Tysnes kystlag har satt i stand naustet til kong Olav. Her er deltakere på
Tysnes rundt.Foto: Gunnar Onarheim.