Skriving som grunnleggende ferdighet - Skrivesenteret 35

Pulje 2. oktober 2015
Ressurslærersamling
Marthe Lønnum
Vibeke Lorentzen
Trude Kringstad
1. Skrive mye på fagenes
premisser, og bruke skriving i
kunnskapstilegnelsen.
2. Bruk formativ vurdering for
å fremme elevenes
skriveutvikling
3. Gjør elevene til strategiske
skrivere
4. Gi rammer som støtte for
elevenes skriving
5. Skap et klasserom der en
diskuterer tekst og skriving
Fem prinsipper for god
skriveopplæring
Plan for økta
•
•
•
•
•
•
Skrive med
utgangspunkt i
modelltekst
Erfaringsdeling
Rammer som støtte
for skriving
Argumenterende
skriving
Skriveprøven
Film som inspirasjon
Refleksjonsrunde
Hva har du prøvd ut siden sist, og
hvordan har det fungert for deg?
Gi rammer
som støtte for elevenes
skriving
Argumenterende skriving
Naturfag 8. – 10. trinn: Skrive
forklarende og argumenterende tekster,
vurdere kvaliteten ved egne og andres
tekster og revidere tekstene
Å kunne skrive i samfunnsfag:
Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å
kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for
standpunkt, og formidle og dele kunnskap
skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og
drøfte årsaker, verknader og samanhengar.
Å kunne skrive i matematikk:
Utvikling i å skrive i matematikk går frå å
bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i
bruk eit formelt symbolspråk og ein presis
fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å
beskrive og systematisere enkle situasjonar
med matematikkfagleg innhald til å byggje
opp ein heilskapleg argumentasjon omkring
komplekse samanhengar.
Norsk:
Etter 4. trinn: skrive enkle fortellende,
beskrivende og argumenterende tekster
Etter 7. trinn: skrive fortellende,
beskrivende, reflekterende og
argumenterende tekster etter mønster av
eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse
egne tekster til formål og mottaker
Etter 10. trinn: skrive kreative, informative,
reflekterende og argumenterende tekster på
hovedmål og sidemål med begrunnede
synspunkter og tilpasset mottaker, formål og
medium
Vg1 og Vg2: gjøre rede for argumentasjonen
i andres tekster og skrive egne
argumenterende tekster på hovedmål og
sidemål
Vg3: bruke kunnskap om tekst, sjanger,
medium og språklige virkemidler til å
planlegge, utforme og bearbeide egne tekster
med klar hensikt, god struktur og saklig
argumentasjon
Begreper og
førforståelse
Sjangertrekk og
tekstbinding
Utprøving
Modellering
Skal vi ha leksefri skole?
I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler
gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene
skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre
hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av
disse argumentene.
Innledning
Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at
kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er
lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har
behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen.
Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om
innlæring av nytt stoff.
Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange
skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle
arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden
til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er
konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid.
Hoveddel
Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas
skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan
leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene
krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse oppgaven. Da kan man greie å skape en god
stemning rundt det å gjøre lekser.
Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller.
Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva
skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette
være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og
som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Noen barn lever i familier som har en veldig
hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en
voksen til å følge opp skolearbeidet.
Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har
leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig
leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og
framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten
en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre
ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag.
Avslutning
Skal vi ha leksefri skole?
I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke.
De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser
er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er
nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller
i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene.
Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør
repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste
hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det
er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et
argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må
da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av
nytt stoff.
Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna
har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både
foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det,
og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke
om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser
like før leggetid.
Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i
barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på
en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og
foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse dem.
Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser.
Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale
forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt
utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like
godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje
ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen
krever. Noen barn lever i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre
som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp
skolearbeidet.
Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har
leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til
en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for
eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran
fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på
skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle
komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag.
Skal vi ha leksefri skole?
I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste
skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for
at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg
fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten
forsøker å belyse noen av disse argumentene.
Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres
for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har
læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon
den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå
hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene
og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff.
Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange
skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har
fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen
og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste
familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid.
Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i
barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på
en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og
foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse dem.
Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser.
Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale
forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt
utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like
godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje
ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen
krever. Noen barn lever i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre
som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp
skolearbeidet.
Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har
leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til
en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for
eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran
fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på
skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle
komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag.
Skal vi ha leksefri skole?
I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke.
De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser
er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er
nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller
i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene.
Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør
repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste
hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er
ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et
argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må
da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av
nytt stoff.
Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna
har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både
foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det,
og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke
om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser
like før leggetid.
Skal vi ha leksefri skole?
I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke.
De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser
er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er
nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller
i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene.
Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør
repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste
hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er
ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et
argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må
da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av
nytt stoff.
Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna
har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både
foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det,
og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke
om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser
like før leggetid.
Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i
barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på
en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og
foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse dem.
Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser.
Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale
forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt
utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like
godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje
ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen
krever. Mange barn lever også i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være
foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge
opp skolearbeidet.
Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har
leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til
en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for
eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran
fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på
skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle
komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag.
Skriv sammen med elevene!
•
•
•
•
•
Læreren er med all sannsynlighet den beste skriveren i
rommet.
Læreren synes med all sannsynlighet at det er svært
komplisert og frustrerende å skrive.
Elevene trenger å se at skriving ikke er at de riktige
ordene magisk dukker opp på arket.
Skriving er et håndverk som krever mye arbeid og riktig
valg av ord og strategier til riktig tid.
Et førsteutkast er aldri fantastisk.
Tekststruktur Innhold
Eksempel på setningsstartere
Innledning
Bakgrunn – sier noe om hva teksten handler om
Første
argument
Temasetning:

Introduksjon av første argument
Kommentarsetninger:

Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon

Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel

Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen
Andre
argument
Temasetning:

Introduksjon av andre argument
Kommentarsetninger:

Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon

Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel

Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen
Temasetning:

Introduksjon av tredje argument
Kommentarsetninger:

Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon

Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel

Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen
Et annet viktig argument er …
Det andre argumentet jeg vil trekke fram er…
Motstandere av… mener/hevder/sier at…
Tilhengere av... mener/hevder/sier at…
Fjerde
argument
Temasetning:
Introduksjon av fjerde argument
Kommentarsetninger:

Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon

Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel og kilder

Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen
Et annet viktig argument er …
Det fjerde argumentet jeg vil trekke fram er…
Motstandere av… mener/hevder/sier at…
Tilhengere av... mener/hevder/sier at…
Noen hevder også at…
Konklusjon
Oppsummering av hovedpoengene i teksten som leder fram til
konklusjonen. Her kan din egen mening komme tydelig fram.
Konklusjonen er…
På bakgrunn av argumentene framsatt i
denne teksten vil jeg konkludere med…
Tredje
argument
I valgkampen har vi hørt at…
I media har det den siste tiden vært
diskutert…
Motstandere av… mener/hevder/sier at…
Tilhengere av... mener/hevder/sier at…
Et viktig argument i diskusjonen er…
Først vil jeg trekke fram argumentet om…
Det første argumentet jeg vil trekke fram er…
Et annet viktig argument er …
Det tredje argumentet jeg vil trekke fram er…
Motstandere av… mener/hevder/sier at…
Tilhengere av... mener/hevder/sier at…
Noen hevder også at…
Skriverammer
•
•
•
•
Et alternativ til det «store hvite arket»
Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten
skal se ut til slutt
Elevene får erfaring med ulike måter å
strukturere og skape sammenheng i tekst
Gapet mellom lavt presterende og høyt
presterende skrivere utjevnes
Stillas som må «rives ned» når elevene ikke har
behov for dem lenger
Lese over teksten
•
•
•
Å lese bakfra bryter vanen
Lese høyt - Leserøret
Få andre til å lese teksten
Skrive- og lesestøttende verktøy
•
•
•
Stavekontroll – tekstbehandlingsverktøy MÅ
modelleres
Ordkort over ”Falske venner”
Programvare som leser opp teksten
Noen nyttige nettressurser:
Textpilot
CD-ord
God grafisk utforming
•
Valg av skrifttyper,
sideoppsett og bruk
av illustrasjoner gjør
teksten presentabel
for leseren
Når elevtekstene publiseres,
understrekes skrivearbeidet
som viktig!
Språkbasert undervisning
https://www.youtube.com/watch?v=L2k1b87bpZM&feature=share&list=UUPziam3_9WM9r2g-aIx3Xqg&index=5
Språket bär kunnskapen
http://www.ur.se/Produkter/182358-Spraket-bar-kunskapen-Attstotta-skrivande
Hva er skriveprøven?
•
•
•
Læringsstøttende prøve
Tema og vurderingskriteriene i skriveprøven er
utviklet for å speile kompetansemålene etter fire
og sju års opplæring.
Skriveprøven passer derfor spesielt bra for
lærere som underviser på femte eller åttende
trinn.
Skriveprøvemateriellet
•
•
•
•
•
•
Lærerveiledning og
oppgaveark
Mestringsnivåbeskrivelser
Vurderingsveiledning
Skjema for
registrering av
resultater
Generell veiledning
Skrivehandlinger
•
•
Ulike skriveoppgaver inviterer til ulike skrivehandlinger, og i
skriveprøvene er oppgavene formulert slik at én utvalgt
skrivehandling er særlig fremhevet.
Skriveprøvene kan ha skriveoppgaver innenfor følgende
fem skrivehandlinger:
• å reflektere
• å beskrive
• å utforske
• å forestille seg
• å overbevise
Skrivehandlingen: å overbevise
På naboskolen deltar alle elevene på 8. trinn i et prosjekt der de får
utdelt egne bærbare datamaskiner. Målet med prosjektet er at
elevene skal bli flinkere til å skrive i alle fag. Nå ønsker også dere å
delta i prosjektet.
Skriv til rektor for å overbevise ham eller henne om at også skolen
din skal starte et prosjekt der elevene får utlevert egne bærbare
datamaskiner.
Skrivehandlingen: å forestille seg
•
•
Forestill deg at du har vært med på en
ekspedisjon der du opplever en stor utfordring.
Skriv en tekst til klassen din der du forteller om
denne opplevelsen.
Vurderingsområdene
Vi vurderer tekster på seks vurderingsområder
•
Kommunikasjon
•
Innhold
•
Tekstoppbygging
•
Språkbruk
•
Rettskriving
•
Tegnsetting
Eksempel på en mestringsprofil
5
4,5
4
3,5
Tommy
3
Klass 8B
Nasjonal nivå
2,5
2
1,5
1
Kommunikasjon
Innhold
Tekstoppbygging
Språkbruk
Rettskriving
Tegnsetting
Hvordan jobbe skolebasert med Skriveprøven?
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Anonymiser tekstene
Jobb i vurderingspar
Les teksten høyt for hverandre
Gi først en individuell bedømmelse, diskuter deretter
med vurderingspartneren
”Argumenter” for din vurdering gjennom å lete etter
bevis i teksten
Diskuter parvurderingen med et annet par
Felles gjennomgang av tekster i plenum
Det handler om å opparbeide et felles tolkningsfellesskap
Film som inspirasjon for
skriving
Anne@skrivesenteret.no
Lykke til med videre arbeid!