FaMIlIEVENNLig - SEILmagasinet

BÅTEN MIN
«QVOS»
• Willing 31
•Byggeår: 1977
• Kjøpt ny i 1977 for
kr 208 800
• Eier: Carl Terje
Borge, Oslo og
Kragerø
gutteturbåt
Familievennlig
Med hele ni køyeplasser og
mange enkeltkøyer er Willingen QVOS en ideell gutteturbåt. Men den er også en
familievennlig turbåt – i alle
fall etter 1970-tallets krav.
64
SEILmagasinet 2012/7
Med havet klukkende rundt hushjørnene er sjø og båtliv
noe man får inn
med morsmelken i
Kragerø. Sammen
TEKST & FOTO:
med respekt for sjøUlf Breistrand
en kan det vel hende
at et visst fandenivoldsk, utfordrende mot preger folk her. Hvordan skal man ellers tolke navnet
på Terje Borges Willing: Qvos
– arvet fra barken som familiens
rederi og konfeksjonsfirma fikk
bygd i 1873. På latin betyr navnet
noe sånt som «Vindens bekjemper», ifølge Terje. Vi seilere snakker jo ellers om at vi spiller på lag
med naturen, er venn med vinden, men rederen ville tydeligvis
ha et ord med i laget. Og på en
måte passer det Willingen, det er
noe nesten aggressivt utfordrende over de fartsfylte linjene – med
det avsmalnende mørke feltet på
overbygget, som kan minne litt
om morske sammenknepne øyebryn i tegneserieform.
REDERIET. Willing-eiere er tydeligvis stolte av båten sin. Da jeg
hadde avtalt å seile med Terje i
Kragerø, dukket det opp hele tre
Willinger. Det var ingen misforståelse, de ville bare gjerne være
med på bildet! Dagen etter kom
det enda en, som hadde tatt feil av
dagen, fikk jeg høre. Men ingen
av eierne har hatt båten så lenge
som Terje, som har seilt sin siden
den var ny i 1977, to år etter at
modellen ble lansert i 1975.
Seilas’ mangeårige redaktør,
Henrich Nissen-Lie, kommenterte
i sin test i 1976 at den nye norske kvalitetsbåten ikke akkurat var
billig, over 200 000 kroner måtte
man regne med for en fullt utstyrt
båt. – Noe de fleste nok måtte nøye
seg med å drømme om, mente han.
De fingernemme kunne få båten
som byggesett fra 150 000 kroner
- men siden alle ikke er like fingernemme, fins det en del Willinger
med litt hjemmelagd preg der ute,
som kan ha gitt den et noe dårlig
rykte, mener Terje, som selv har
en verftsinnredet båt.
20 år gammel i 1977 var nok
Terje også blant «de som måtte
nøye seg med å drømme», om
det ikke hadde vært for farens
initiativ til spleiselag. Terje og
broren hadde allerede hver sin
Flipper og Laser og selvbygde
motorkogger på 22 fot, som ved
salg innbrakte anstendige bidrag
fra brødrene til «rederiet», som
måtte ut med hele 208 800 kroner. (Terje har fortsatt originalkvitteringen om bord) før den
nye Willingen var utstyrt som
de ville. Den gangen fantes det
bare én større seilbåt i Kragerø,
også en Linge-konstruksjon, en
Gambling på 34 fot, så nybåten
vakte oppsikt.
MANGE OM BEINET. Konstruktøren
Jan Herman Linge hadde planlagt
Willing lenge, lenge før båtprodusentene så at utviklingen gikk
mot et stort marked for cruisingbåter over 30 fot, bemerket Nissen-Lie den gangen. Linge selv
tenkte seg egentlig en mindre
båt, men ble overbevist av verftet som ønsket å tilby en skikkelig familie-turbåt med plass til
alt – som det ble uttrykt. Linge
justerte da visjonen sin til en «...
havseiler hvor familien skulle få
et hjem de kunne bo i på sjøen».
Intet mindre.
Da Willingen endelig kom på
markededet i 1975, var det tydelig
at verftet hadde tenkt riktig, det
fantes allerede et tjuetall båter i
denne størrelsen som konkurrerte
om kundene.
PLASS TIL NI. Med såpass mye
å velge blant, hvorfor akkurat
Willing?
Riktignok er familien av seilskuteslekt, men noen egentlig
turbåt hadde de ikke holdt seg
med før. Regatta hadde de imidlertid litt erfaring med, så båten
de søkte måtte være egnet både
til familietur og regatta. De så
også på litt større båter som Kings
Cruiser 33 og nevnte Gambling
34. Men de lette ikke så lenge,
for det var klart at Linge, som
var vel kjent, hadde truffet blink
med Willingen.
Med sine 31 fot var den utrolig nok rommeligere enn både
Kings Cruiser’n og Gamblingen.
Sjøkøyer for havseilas var et viktig kriterium. Likeså plass til å
sove for hele familien på fem uten
å måtte re opp i salongen. I Willingen burde ikke det være noe
problem, sa reklamen, den hadde
Dyp og trygg: Terje Borge fremhever at Willingen har en dyp og trygg cockpit,
noe han fikk et perspektiv på under en kulingseilas til Skagen
SEILmagasinet 2012/7
65
originalt:
Innredningen
i QVOS er
original i
oljet teak.
Med ventiler
i skrogsiden,
men ikke
i overbygget blir det
dunkelt
under dekk.
Bare i salongen er det
køyeplass
til fem
personer!
til og med køyer til flere gjester,
og om man for en kortere periode aksepterte å sove i salongen,
kunne hele ni personer sove om
bord. Og som om ikke det var nok,
så skulle det være mulig å bespise
alle ni rundt salongbordet. I en
båt som tross alt ikke er bredere
enn 3,14 m.
DUNKELT UNDER DEKK. Jeg har aldri vært om bord i en Willing
før, men jeg kjenner jo til båttypen. Da jeg først leste om den
for mange år siden, hadde jeg selv
en annen 31-foter av samme årgang, en B-31, en vakker, men
meningsløst smal og trang båt,
konstruert etter rigide måleregler.
– Skulle heller kjøpt en Willing,
tenkte jeg da. Så det er alltid denne voluminøse innredningen som
først dukker opp når jeg tenker på
Willing. En innredning Linge sa
han rent ut var stolt av.
Med ventiler bare i skutesiden
og mye mørk teak i innredningen, er den ikke av de lyseste
nedenunder – i alle fall ikke en
regntung dag som denne. Men
koselig er det jo sikkert å kunne
sitte i salongen og se ut. – Og for
den som på svai bekymrer seg for
ankerfestet, er det praktisk med
vindu i køya, påpekte Nissen-Lie.
Med alle disse køyene er det
ikke fritt for at jeg ventet meg
et noe overmøblert uttrykk. Men
66
SEILmagasinet 2012/7
straks jeg venner meg til dunkelheten, er det likevel rommeligheten som slår meg. Med dinett og plass til fire til babord og
langskipsbenk til styrbord er det
bare sjelden passasjen frem mot
toalettet midtskips og forlugaren
må hindres av en ekstra bordplate. For å få plass til det hele og
ståhøyde er dørken senket så lavt
som mulig, så de som sitter innerst ved dinetten, må finne seg i
å hvile føttene mot den lett skrånende skutesiden her. Men det
ser man jo ikke, så det visuelle
inntrykket gir absolutt volumfølelse. Og gevinsten er ståhøyde
langs midten av båten, selv for
Terje på rundt 1,90 m, helt frem
til toalettet.
Alt treverket gir en lun atmosfære om bord, synes jeg, på linje
med Nissen-Lie, som syntes salongen var trivelig, men i motsetning til den svenske båttesteren Curt Gelin, som slo fast at
«trivselkänsla saknas om bord».
Relativt røff og kantete er
imidlertid innredningen, tross
verftssnekring. Alle hjørner er
enten vinklet eller potensielt
ubehagelig skarpe, uten avrundete profiler. At teaken bare er
oljet og ikke lakket, synes jeg er
en smaksak – det er i alle fall mye
greiere å vedlikeholde.
To utskårne teakfisker Terje
lagde i sine unge dager, pryder
skottet over døren frem til forskipet og bidrar til å sette et personlig preg på salongen, sammen
med en liten kopi av et skutemaleri som viser den stolte bark
Qvos for fulle seil.
SITTEPLASS I BYSSA. De to brede
stikk-køyene akterover dobler
som sitteplass for kartbord og
bysse. Sitteplass for byssa?
– Ja, veldig praktisk, sier Terje, og demonstrerer hvordan han
kan sitte på stikk-køya og røre i
grytene. Og det er klart, at man
er mer stabil sittende enn stående i sjøgang. Det hele muliggjøres av det tverrskipsplasserte
kokeapparatet, og da uten kardangoppheng – noe som jo ikke
er så gunstig. Men Terje synes
det går greit, stort sett, og selv
om Nissen-Lie var kritisk, erfarte han at det ikke var problem
å holde mannskapet med varm
mat i Tromøya rundt. Det er først
ved stor krengning at man får
problemer, skrev han.
Byssa ser for øvrig nokså liten ut, men har det som trengs,
og faktisk mer stuerom enn man
først får inntrykk av. Men, som
Nissen-Lie påpekte, man må
være litt slangemenneske for
å nå ned til alle avlukker og
åpninger
Forlugaren er som forlugarer
flest, V-køye med ileggsplate. Og
stor nok for to voksne. Toalettet,
på tidstypisk vis midtskips, må
vel sies å være denne båtens stebarn, trangt og mørkt uten vindu. Akkurat plass til doskåla, lite
sjøvennlig tverrskips, og en liten
vask til å trekke ut.
Hvor solid båtene var bygd
aner man ved den tilsynelatende
unødig høye terskelen i døren
frem til toalettet. Det er gjort for
å styrke hovedskottets avstivningsfunksjon, skrev Gelin, og
fremhevet båtens generelt kraftige konstruksjon med blant annet
skott laminert på begge sider og
nedbygd kjølsvin med hele fem
solide bunnstokker.
For Linge var et ordentlig
kjølsvin grunnleggende, både
for styrke ved grunnstøting, men
også til oppsamling av bunnvann som ellers renner rundt
på dørken på bidevind – og som
ypperlig lagringsrom for hermetikk og øl! Linge hadde lite sans
for tidens regelregime som han
mente førte til usunne forhold
med lettbygde båter, med ubrukelig innredning og for spinkel
rigg. Willingen, derimot, skulle bli både sterk og trygg, lovte
han.
Jeg kan ikke fri meg fra å
kommentere at den ser litt sliten ut, den 35 år gamle båten.
Spesielt teakgarneringen rundt
ventilene bærer tydelig preg av
UMISKJENNELIG
ELEGANSE
THE NEW
39´
43´
46´
50´
54´
56´
39
40 ÅR MED INNOVASJON
I nesten førti år har det italienske verftet Cantiere del Pardo bygget
seilbåter med en blanding av høy ytelse og umiskjennelig eleganse.
Disse særegenheter har gjort Grand Soleil til et sant bilde av
italiensk design.
Møt oss på ”Sjøen for alle” på
Kadettangen i Sandvika
6.-9. september.
Se mer på www.lundebaat.no
seil
Lunde Båt AS
Leangbukta 36, 1392 Vettre
Telefon: 66 78 66 78
Fax:
66 78 66 70
E-post: info@lundebaat.no
Lunde Båt Vest
Grasholmringen 2
4085 Hundvåg
Telefon: 51 85 85 25
E-post: post@lundebaatvest.no
sitteplass: Man kan sitte og
gjøre jobben i byssa. – Trygt og
godt, mener Terje Borge.
TOALETT: Toalettrommet er
båtens stebarn.
Tre av samme slag: Flere Willingeiere hadde møtt frem for å få være
med på bildet. En fjerde rakk ikke
frem i tide. Bildet viser forskjellen
på høy og lav rigg.
lekkasjer. De mørke dekorstripene utenpå skroget er også merket av tidens tann, brygger og
svaberg. Terje tar ikke det ille
opp, det har med båtens historie
å gjøre, forteller han. De første
årene i familie-«rederiet» ble den
mye brukt, både på tur og i regatta. Men ettersom brødrene ble
eldre og flyttet fra Kragerø og
faren ble for gammel til å seile
så mye, var det liksom ingen som
helt tok ansvar for felleseiet eller
ville investere i nyanskaffelser.
Båten gikk inn i en forfallsperiode, som han sier.
Selv om flere av testerne kaller den en kvalitetsbåt, er ikke
alt like bra, mener han. For eksempel er gelcoaten flere steder
slitt helt ned til glassfiberen.
Men for en 10 år siden kjøpte
Terje ut partsrederne og begynte
på rehabiliteringen. Og fornuftig nok har han prioritert nødvendig utstyr fremfor det kosmetiske. Det første han gjorde
var å skifte motor, deretter kom
varme og varmtvann og diverse
instrumenter, samt sikkerhetsutstyr etter å ha opplevde en fatal
ulykke på vei til Skagen.
VIKTIGHETEN AV DYP COCKPIT. Den
nye motoren må være godt isolert og installert, den går i alle
fall usedvanlig stille og pent der
vi motrer ut fra havnen for en
68
SEILmagasinet 2012/7
barken Qvos:
Willingen er
oppkalt etter
barken QVOS,
som var en
gammel familiestolthet.
prøvetur. Med sildrende regn,
nesten ingen vind eller bølger,
er det lite utfordrende forhold for
Linges sterke og trygge havseiler,
så det ser ut til at jeg må basere
mine inntrykk på Terjes og testernes fra den gang.
I Kragerø har han en fantastisk skjærgård utenfor stuedøren, men vil han til Svenska
västkusten eller Danmark, må
han, i motsetning til oss som bor
lenger inne i det gamle Viken
(Oslofjorden) og kan følge kystene nedover på begge sider, utfordre et havstrekk hvis han ikke
skal seile en lang omvei om ytre
Oslofjord. Ytre Skagerrak kan by
på utfordringer for en hvilken
som helst seiler.
Holger Drachmann-seilasen,
oppkalt etter den danske maleren
som ligger begravet ute på Grenen ved Skagen – et navn måtte
jo seilasen ha, forklarer Terje er blitt en årlig tradisjon blant
Kragerø-seilere fra helt tilbake
på 1980-tallet. Det var egentlig
noe de begynte med for å bli bedre seilere og navigatører – i en
tid uten gps, og fordi det føltes
tryggere å seile i følge. Selv har
han deltatt på de fleste og fått
utallige anledninger til å sammenligne Willingen med andre
båters oppførsel i sjøen, som
den store, moderne 40-foteren
som bød sitt stakkars mannskap
et vilt og skramlende bølgeritt
der Willingen skar pent gjennom
bølgebergene.
Barken Qvos, med det overmodige navnet, møtte sin skjebne en stormfull vinternatt på
Nordsjøen i 1912. Men verken
familiens Kragerøterne Qvos II
– det var tradisjon at Ternene
skulle bære lokale seilskutenavn
– eller Willingen Qvos III har
brakt annet enn hell og lykke
til sitt mannskap. Terje har alltid følt seg trygg og aldri tvilt
på båtens evne til å ta seg frem
uansett forhold. Det kan nok ha
sett vilt ut på avstand, som da
de møtte en tysk destroyer midt
i Skagerrak i 4-5 meters bølger
da ingen andre gikk ut. Tyskerne syntes det så så ille ut at de
sendte opp helikopteret. Terje og
mannskapet viste tommel-opp
for å forsikre om at alt var i orden, at de ikke var i noen nød. De
kunne se helikoptermannskapet
riste på hodet før de returnerte
til moderskipet.
En skremmende opplevelse
under Skagen-seilasen for noen
år siden har likevel fått ham til
å utstyre båten med redningsflåte og oftere seile med flytedress
med nødlys og sikringsline. Terje
og mannskap hadde kommet vel
frem til Skagen med Qvos III
og akkurat gratulert hverandre
med problemfri seilas, da de fikk
melding om at en av de mer moderne båtene i seilasen, en First
27, hadde blitt slått rundt og to
av mannskapet var savnet. Den
ene av dem var eieren av en av
de andre Willingene som møtte
meg på brygga i Kragerø. Han
var heldig og ble funnet i tide,
den andre mistet livet.
Da havaristen ble berget til
land, gikk Terje om bord og opplevde hvorfor han føler seg så
trygg i Willingen.
– Cockpiten på havaristen var
så grunn at det føltes som å være
i vannet, forteller han.
Selv om det knapt er en krusning her vi sklir sakte frem i
noen få sekundmeters vind, ser
jeg godt hva han snakker om.
Willingens cockpit er dyp med
høye sarger, fint skrånede benker og god mulighet for spenntak
mot benken i le på bidevind. Generelt ønsker man havet på utsiden av båten, men store cockpitstuerom, som mange moderne
båter har og som leder rett inn
til interiøret, kan utgjøre en stor
risiko for havari. En dårlig skalket stueromsluke kan åpne for
utrolig mengder vann innabords
på kort tid.
Ikke sånn i Willingen der
cockpiten er tett mot interiøret. Det går utover stueplassen
selvfølgelig, under benkene fins
åpne hyller med plass til ikke så
dagsem reklamestudio
Gi full gass
- mot neste sesong
Besøk oss på
Høsten er tid for planlegging og bestilling av seil. God kapasitet på
loftet gir deg den beste servicen og de laveste prisene.
Enten du seiler regatta eller tur, vil nye seil kunne gi båten din et nytt løft. Start neste sesong allerede
nå med et besøk hos oss. La oss sammen snakke om hvordan du seiler, og se på hvilke behov du har.
Et lite møte, kan bli en investering - i en helt ny opplevelse.
Dine beste seilopplevelser
Oslo • Stavanger • Bergen • Stockholm • Malmø
henning@granseil.no
Tlf 67 58 71 50
www.granseil.no
mye mer enn vinsjhåndtak og
tauverk, mens to mindre stuerom i aktertoften kan ta litt mer.
Brodekket foran nedgangsluken
utgjør også en sjøverdig hindring av vannets vei om bord.
Helt akter er badetrappen, eller
redningsleideren – alt ettersom
– en integrert del av pushpiten,
og som med en liten taustump
på burde være lett å få tak i for
en som ufrivillig har havnet i
vannet.
UNDERRIGGET, MEN… Linge tok,
som nevnt, ikke vesentlig hensyn
til reglene og prioriterte å bygge
et «hjem på sjøen» i et lettseilt og
hurtig skrog, som også kunne tilfredstille havkappseilas. Nettopp
kombinasjonen Terje og familien
var ute etter. Men testerne var
ikke enige i at Linge hadde fått
det helt til. Til tross for karakteristikker som fint balansert, stiv
og kursstabil, syntes Nissen-Lie
den ikke var så spennende å seile
som ventet, og Gelin opplevde
seilegenskapene på grensen til å
være trege.
70
SEILmagasinet 2012/7
Begge testerne skyldte på den
lave riggen. Gelin kommenterte
at det fyldige forskipet trenger
mer kraft gjennom sjøen, altså
mer seil. Nissen-Lie syntes båten
virket tung, uten å være det, og
ville neppe valgt Willingen for
kappseiling. Han valgte derfor å
vurdere båten mer som cruiser,
eller seilende sommerhytte, enn
som regatta-båt – og ga toppkarakter til turbåtegenskapene.
I sin nytest i Båtnytt 20 år
senere mot Mamba 31 og Granada 31 vurderte også Gelin
båten mest som familiebåt, der
den vant stort på rommelighet
og gode seilegenskaper – altså i
betydningen trygge da.
– En god familiebåt, påpekte
han, – er en båt du kan stole på
og som kan krysse mot dårlig
vær – noe Willingen gjør fordi
den er ganske stiv. Men ellers
mente han fortsatt at den trengte
den høye riggen for å få tilstrekkelig fart i lette ferievinder.
For Linge var den beskjedne
riggen et viktig poeng. En bra
familiebåt, etter hans mening,
bør kunne bære full duk helt
opp til 10-12 m/sek før man må
til å reve, sammenlignet med
de overriggede IOR-regelbåtene som måtte reve alt ved 5-6
m/sek. Han anbefalte heller en
større lettvindsgenua i lite vind.
Presset fra markedet førte likevel til at det kom en ny versjon
av båten med en meter høyere
mast. Terje har den lave riggen
og setter pris på nettopp å kunne
seile lengre i økende vind uten å
reve. Underrigget er hun bare i
veldig svak vind, synes han. En
4. plass i Færder’n i sin klasse
på rundt 40 båter tyder på at
han greide å få fart i båten tross
lav rigg.
Terjes vurdering – og han har
jo testet båten i noen år – er at
den absolutt seiler bra, er behagelig i sjøen og retningsstabil. Kjenner man båten kan den
fint trimmes til å holde kursen
med låst rorkult. Og det er ikke
uvesentlig, mener han, dette å
kjenne båten og vite hvor mye
den tåler. Det tar gjerne noen
år det. Under tøffe forhold har
det jo hendt han har måttet ta
over roret fra mindre erfarent
mannskap.
Dekket opplever han trygt
med god sklisikring og vantene
tilstrekkelig inn mot overbygget for god passasje. En virkelig
gjennomtenkt finesse er hyttesidenes vinkel som ved krengning
gjør dem til fine flater å ta seg
frem på – spesielt ettersom det
ikke fins noen vinduer å skade.
KONKURS. Nissen-Lie mente kvalitetsbåten Willing ga håp om at
Norge endelig kunne henge med
i markedet for gode turseilbåter.
Men etter bare fire år gikk Sørlandet Sailing Yachts i Søgne konkurs etter å ha sendt ca. 150 Willinger ut på markedene i Norge,
Sverige, Danmark og ikke minst
Tyskland - som, ifølge Willingklubben, tok i mot omtrent halvparten av båtene!
Terje likte imidlertid båten så
godt at han sammen med en kamerat gjorde et seriøst forsøk på
å ta over produksjonen. Dessverre fikk de ikke forhandlet frem
10 utgave
r for
(løssalgsp kr 769,ris kr 89,)
lett å håndtere: – Ingen sak å
manøvrere og håndtere Willingen
alene, mener Terje Borge.
en avtale om rettighetene som
var til å leve med, syntes Terje,
og noen flere Willinger ble aldri
produsert.
GUtteturbåt. Terje seiler ikke lenger regatta med Qvos III. Han
deltar fortsatt i Færder’n, men
som mannskap på andres båter.
Å dra helt inn til Oslo og så tilbake til Kragerø tar for mye tid.
Siden han bor fast i Oslo kunne
han jo hatt båten der, men han
synes Oslofjorden er kjedelig og
overbefolket, og altfor lang når
man skal på lengre turer.
Nei, det er mye å vinne på bare
et par, tre timers biltur for å komme direkte ut i skjærgårdsparadiset. Og etter en hard arbeidsuke i
hovedstaden er ingenting som å
komme ned til sitt «hjem på sjøen»
og bare gi seg hen til den langsomme naturopplevelsen seiling
er. Og han bruker båten mye mer
nå som han eier den alene.
Willingen var en utmerket familiebåt i sin tid, men med moderne krav til privatliv, så hender
det at Terje vurderer nyere og litt
rund i formene: Willing har et
fyldig forskip og seilegenskapene er
mer tilfredstillende for turseilere enn
de er for regattaseilere.
større båt med egen akterlugar.
Men til gutteturer er innredningen fortsatt utmerket, synes han,
med mengder av enkeltkøyer
fremfor flere dobbeltkøyer.
n
WILLING 31
Lengde over alt 9,50 m
Lengde i vannlinjen
7,50 m
Bredde 3,14 m
Dypgående 1,60 m
Vekt 3700 kg
Kjølvekt 1400 kg
Mastehøyde
ca. 13,50/14,50 m
Seilareal (100% fokk) 45,0 m2
LYS-tall1,08
Motor: Originalt Volvo Penta MD7A, 14 hk
Motor i QVAS: Lombardini LDW1003 28 hk
Konstruktør: Jan Herman Linge
Produsent:
Sørlandet Sailing Yachts AS
Prod.år:1976–1980
Antal produserte: ca. 150
10 x SEILglede i året
Unn deg selv en liten fristund 10 ganger i året! Unn deg selv
å kjenne på friheten og opplevelsene du har når du er ute på
fjorden. Unn deg selv å lære litt mer om seiling. Unn deg selv å
drømme om å dra på langtur. Unn deg selv å få lyst på ny båt
eller nytt utstyr. Unn deg selv å få ta del i andres opplevelser
og erfaringer. Unn deg selv en fristund i godstolen alene med
SEILmagasinet. Eller unn en god venn av deg akkurat det samme
– gi et abonnement på SEILmagasinet til en som fortjener det
eller en du vil glede.
AbonnEmEn t S tIL bUd fInnEr dU på www.seilmagasinet.no
EL L Er SEnd En Ep oS t tIL abo @ seilmagasinet.no
SEILmagasinet 2012/7
71