Document

I
Berg
Q
kommune •
Utvalg:
Møtested:
Møtedato :
FORMANNSKAPET
Kommunestyresalen
1 7 .03 .20 1 5
T id : 09:00 - 1 6 :00
Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 85 90 1 3 .
Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
SAKSLISTE
Saksnr.
7/ 1 5
Arkivsaksnr.
T ittel
07/ 1 3 5 5
VE RT SKOMMUNE SAMARBE ID OM BARNE VE RNT JE NE STE N
MELL OM LE NVI K OG BE RG
811 5
091796
UTT ALEL SE T IL NVE' S BEH ANDL ING AV
KONSE SJ ONSSØKNADER
91 1 5
1 4/5 82
T IL SL UT NI NG T IL DELT AKEL SE I FASE 2 - BYREGI ONE N
FINNSNE S - SAMSPILL MELL OM BY OG BYGD "
1 0/1 5
1 5/ 1 3 9
UT BYGGING AV BRE D BÅ ND T IL BE RGSBOT N - SKAL AND BØVÆR
1 1 11 5
1 51 1 40
BE MANNING AV ST ILL ING SOM OPE RAT IVLE DE RTE KNI SK
DRIFT
1 2/1 5
1 3/5 63
BEH ANDL INGSKRITE RIE R FOR NÆRI NGSFOND I BE RG ­
RE VI SJ ON 2015
1 3/ 1 5
1 4/3 70
KULT URPRIS BE RG KOMMUNE FORSL AG T IL RET NINGSLI NJE R
OG SKJE MA FOR NOMINASJ ON AV KANDIDAT
1 41 1 5
1 4/504
SØKNAD OM DISPE NSASJ ON FRA ARE AL PL ANE N, HE IDI ANNE
H ØYE N BYGGING AV FRIT IDSBOLI G
1 5/ 1 5
1 5/45
SØKNAD OM BYGGING PÅ GNR. 2 BNR. 272
Skaland, 1 1 . 03 . 1 5
Guttorm Nergård
ordfører
Sak 7/15
FSK-Sak 7/15
VE RT SKOMMUNE SAMARBEI D OM BARNE VE RNT JE NE STE N
MELL OM LE NVI K OG BE RG
Saksbehandler:
Arkivsaksnr. :
Saksnr. :
1 3/07
61 1 4
711 5
Bj ørn Fredriksen
07/ 1 3 5 5
Utvalg
Administrasj onsutvalget
Kommunestyret
Formannskapet
Arkiv: 026
Møtedato
1 2 . 1 2 .2007
1 9.02.20 1 4
1 7.03 .20 1 5
Innstilling:
l.
Berg kommune viderefører avtale om barnevernstj eneste med Lenvik kommune etter
vertskommunemodellen
2. Ny avtale gj elder fra 0 1 09 20 1 5
3 . Merknader innarbeides ved budsj ettregulering
Skaland, 1 0.03 . 1 5
Bjørn Fredriksen
rådmann
Side 3
av
26
Sak 7/15
Saksopplysninger:
Bakgrunn:
Viser til orienteringer gitt både i formannskap og i kommunestyre.
Berg kommune har hatt et samarbeid med Lenvik om barnevernstj enesten helt fra 2008 etter
vertskommunemodellen. Dette innebærer i kort form at Berg kommune kj øper hele tj enesten
av Lenvik som da er både faglig og kapasitetsmessig ansvarlig.
I 20 1 4 ønsket Torsken å innlemmes i dette samarbeidet og det ble da foretatt en fullstendig
gj ennomgang av kostnader ut fra bemanning og samlede ressurser i tj enesten. Lenvik hadde
etter dette et klart krav om at samarbeidet skulle forutsette en total kostnadsdekning fra
deltakerkommunene noe som ikke var situasj onen etter gj eldende kontrakt.
Berg og Tranøy ble da sagt opp med virkning fra O l 09 20 1 5 og tilbudt ny kontrakt med en
årlig kostnad på c a 100 000 .- over den gamle avtalen. Denne kostnadsrammen er den samme
som Torsken har inngått avtale med bakgrunn i. Kostnadene pr år vil før beregning av årets
deflator være på 5 89 000.- og vi vil få 4 måneders virkning for 20 1 5 .
Rammen for Berg innebærer en kostnadsdekning av 0,8 % stilling med tilsvarende andel av
direkte og indirekte kostnader.
Det har i den senere tid kommet frem at Barnevernstj enesten i Lenvik har hatt, og har, en del
utfordringer særlig mht fristbrudd. 26 mars var det et felles møte mellom alle rådmennene der
det ble orientert om situasj onen samt de tiltak og opplegg som er iverksatt for å komme i rute
med tj enesten. Lenvik har på sin regning oppbemannet tj enesten og satt inn ressurser for øvrig
slik at man skal være helt i rute i forhold til alle frister innen l j uni i år. Opplegget og
organiseringen virker god og troverdig og j eg er ikke i tvil om at man vil nå målet.
Tranøy har enda ikke tatt stilling til hvordan de skal organisere barnevernet, men j eg vil bli
noe forundret om man ikke fornyer med Lenvik.
Side 4
av
26
Sak 7/15
Vurdering.
Etter rådmannens vurdering er det et stort og tiltakende behov for en profesj onell, kompetent
og robust organisering av barnevernstj enesten. Ikke minst er kapasitet og tilgj engelighet svært
viktig. Berg har hatt en del utfordringer den senere tid og har hatt stort utbytte av deltakelsen i
dagens organisering av barnevernet der tj enesten har hatt svært stor aktivitet her ute.
Jeg ser ikke at det foreligger, eller kan skapes realistiske løsninger på noen andre måter en det
samarbeidet vi har i dag. Å ta dette i egen regi vil være svært betenkelig både mht
kompetanse, kapasitet, tilstrekkelig avstand og habilitetsutfordringer.
Det ville heller ikke være sannsynlig at man kommer rimeligere fra det ved å foreta en noe
tvilsom oppbemanning av dette området selv. Tj enesten må være robust og bredt sammensatt
faglig samt ha gode og velpleide kontakter inn mot både fylkes og statsnivået mht fag, råd,
plasseringsplasser, behandlingsinstitusjoner etc, noe som vil være helt urealistisk med en
delstilling i egen regi.
Barnevernstj enesten i Lenvik har til sammen 1 6 stillinger hvorav 4 er statlig finansiert. B ergs
andel kostnadsmessig er 0,8 % stilling i forhold til kostnadsfordelingsnøkkelen. Det er ikke
tvil om at det er svært mange ulike fagfolk som i sum fyller opp vår andel og gir oss bred og
sammensatt kompetanse på alle felt innen området.
Berg kommune har nå en del eksempler på erstatningssaker som er fremmet ut fra manglende
kompetanse og handlekraft i tidligere barnevernsorganiseringer. Dette kan bare forebygges
ved at barnevernstj enesten fungerer optimalt, er robust og men en faglig kompetanse og
kapasitet som gj ør at alle vedtak holder de krav som stilles nå og i fremtiden.
Jeg mener dagens organisering har de beste forutsetninger for å bli denne tj enesten.
Skaland, l 0.03 . 1 5
Bjørn Fredriksen
Rådmann.
Side 5
av
26
Sak 8/15
FSK-Sak 8/15
UTT ALEL SE TIL NVE' S BEH ANDLI NG AV KONSE SJ ONSSØKNADE R
Saksbehandler:
Arkivsaksnr. :
Saksnr. :
61 1 5
8/1 5
Bj ørn Abelsen
09/796
Utvalg
Kommunestyret
Formannskapet
Arkiv : Sl l
Møtedato
24 .02.20 1 5
1 7 .03 .20 1 5
I nnstilling:
l.
Berg kommune har i tilknytning til siste rullering av arealplanen vist til at man er positiv til
omsøkt kraftutbygging, og har videre forutsatt i planprogrammet for rullering av
kommuneplanen at de påtenkte kraftanleggene skulle innarbeides i planprosessen.
2. I kommunen konstateres at estimater for framtidig kraftbehov forutsetter at tilførsel av kraft
er helt nødvendig særlig for industriutviklingen i kommunen. Dette kraftbehovet tilsier
utbygging av kraftanlegg og/eller tilførsel av kraft fra andre områder, eller en kombinasj on
av disse. Uansett forutsetter dette at linj enettet må oppgraderes.
3. Kommunen ved formannskapet registrerer imidlertid et økt folkelig engasj ement for å ta
hensyn til natur, naturopplevelser og friluftsliv, både av lokalbefolkningen og av betydning
for tilreisende i en voksende reiselivsnæring. NVE anmodes derfor å ta tilbørlig hensyn til
dette i sin videre konsesj onsbehandling, evt. å forutsette nærmere utredninger av hensynet
til avbøtende tiltak, natur og friluftsliv, samt netteiers forsterkning av berørt linj enett.
Dersom man går for en delvis utbygging, tilrår kommunen følgende prioritering:
Straumsbotnelva
D
Tverrelva
D
Sørelva
D
I tilfelle utbygging forutsettes at følgende hensyn ivaretas særskilt:
•
•
Tverrelva - det iverksettes et avbøtende tiltak ved midlertidig flytting av inntak til
Brattbakken vannverk til Krokelva mens utbyggingen pågår.
Straumsbotnelva - det iverksettes et avbøtende tiltak som sikrer hytteeierne tilgang til
drikkevann fra elva i samråd med utbygger og rettighetshaverne.
Skaland, l 0.03 . 1 5
Bj ørn Fredriksen
rådmann
Side 6
av
27
Sak 8/15
Vedlegg:
Høringsbrev fra NVE, datert 1 2 . 1 1 . 1 4.
Konsesj onssøknad for Sørelva
Konsesj onssøknad for Tverrelva
Konsesj onssøknad for Straumsbotnelva
Saksopplysninger:
Bakgrunnen for saken er høringsbrev av 1 2. 1 1 . 1 4 fra NVE som er saksbehandlende instans for
denne type saker. Saken behandles av kommunen som høringsinstans etter energilovens § 2- 1 .
Høringsfristen var satt til 2 . mars 20 1 5 . Saken var den 24.02 forelagt kommunestyret for
uttalelse. Det var lagt opp til å la lokale interesser få anledning til å uttale seg i forbindelse
med kommunens uttalelse. Ved en incurie ble informasj onen om dette ikke fulgt opp godt
nok. Kommunestyret utsatte saken og delegerte til formannskapet å uttale seg på kommunens
vegne etter at kommunen fikk utsatt uttalefrist overfor NVE til 1 7 .03 . 1 5 . Kommunen har
innenfor denne tidsrammen invitert berørte til lokale innspill i forhold til kommunens
uttalelse.
Kommunen har tidligere blitt orientert om planene om småkraftverk og uttalt seg i tilknytning
til dette :
Sak FSK 8 1 /09 den 1 6 . 1 1 . 09 under merknadsbehandlingen til behandlingen av arealplanen:
Innspillene
fra Elvekraft AS er kommet på slutten av planprosessen (Sørelva,
Tolelva, Straumsbotnelva og Tverrelva). Av hensyn til medvirkning fra berørte
i planprosessen, er det ikke aktuelt
å ta innspillene med i denne omgang i
kommunens arealplan. Planutvalget vil så langt likevel uttrykke seg
forbeholden positiv til planene for vurdering i planprogrammet som behandles
i 2012.
Sak KST 97/ 1 3 den 1 0 . 1 2 . 1 3 under utarbeidelse av planprogram for kommuneplanen, j fr.
FSK 48/ 1 3 den 2 8 . 1 1 . 1 3 :
Arealbruk som berøres av konsesjonssøknader om planlagt kraftutbygging i Straumen/
Finnsæterområdet innarbeides i planprosessen.
«Lokal konsultasj on» har medført at kommunen har mottatt følgende 6 innspill av betydning
for kommunens uttalelse:
Side 7
av
26
Sak 8/15
l.
Brattbakken vannverk- aksepterer ikke flytting av inntaksdammen fra Tverrelva
til Krokelva
2.
Jann-Oskar Granheim-anmoder om ytterligere undersøkelser og i
3.
Aid og Ame Karlstad-protesterer mot planlagt utbygging i
tilfelle naturverdier belastes, at det legges fram forslag til avbøtende tiltak.
Straumsbotn (Elvevoll) med henvisning til
landskapskonsekvenser, verdiforringelse av eiendom og konsekvenser for
fauna og dyreliv.
4.
Berg Jeger- og fiskarlag-anbefaler kommunen om å stille seg negativ
til utbyggingsplanene.
5.
Knut og Nina Rydningen-protesterer mot planlagt utbygging av i
Straumsbotn (Elvevoll) med henvisning til forringelse av natur
og naturopplevelser, dyre- og planteliv.
6.
Tore Olsen- anbefaler kommunen om å be NVE avslå at konsesjon blir
gitt grunnet negative konsekvenser for friluftslivet og naturopplevelser.
I tillegg har kommunen fått kopi av 4 uttalelser som er oversendt NVE direkte :
7.
Statens Vegvesen-utbyggere forutsettes å ta kontakt med vegvesenet for å
avklare eventuell påvirkning av vegnett.
8.
Mattilsynet-uttaler at Berg kommune må ha ekstra overvåking av vannverk
under anleggsperioden.
9.
Forum for natur og friluftsliv/Troms-fraråder alle de tre
omsøkte kraftutbyggingene i Berg kommune, samtidig som FnF oppfordrer
NVE til at friluftsliv, naturmangfold og landskap tillegges særlig vekt
i behandlingen, og ønsker å følge opp sakene videre.
10.
Troms Fylkeskommune ved kulturavdelingen graderer de foreslåtte anleggene,
ved å fraråde sterkt utbygging av Sørelva, fraråde utbygging av Tverrelva
og antyder at miljøkonsekvensene for utbygging av Botnelva (Straumsbotn)
som moderate.
Til grunn for en vurdering av behovet for kraftproduksj on som omsøkt, kan legges til grunn
Troms Kraft AS sin rapport om Lokal Energiutredning for Berg Kommune ( 1 929), sist
oppdatert februar 20 1 4 . Av denne framgår bl.a. følgende :
Estimert kraftbehov målt i GWh
2001
2012
2024
Kraftbehov til industri
13,5
20,1
28,9
Totalt kraftbehov i kommunen
35,1
44,3
58,1
%-vis andel industri/total
38,5%
45,4%
49,7%
Egenproduksjon (Bergsbotn*)
30,2
30,2
30,2
%-vis selvforsyning i kommunen
86,0%
68,2%
52,0%
*2004-nivå
Som det framgår av ovennevnte oversikt, vil behovet for elektrisk kraft i kommunen vokse
betraktelig, og spesielt er det kraftbehovet til fiskeindustrien som vil vokse. Samtidig går
selvforsyningsgraden ned så fremt dette ikke kompenseres gj ennom annen kraftutbygging. I
denne sammenhengen vises også til båndleggingen av Flatneset med tanke på vindkraft, men
som man i energi utredningen viser til at «Troms Kraft produksj on AS har tidligere planlagt et
vindkraftverk på Flatneset. Produksj onen ble estimert til 1 00 GWh ( 3 5 MW). Med dagens
markedsvilkår er det derimot usikkert om produksj onen vil realiseres».
Side 8
av
26
Sak 8/15
Vurdering:
Under henvisning til ovennevnte framgår det at de berørte områdene ikke er avsatt til
kraftutbygging i kommunens arealplan. Dette er heller ikke nødvendig etter endringen i
energiloven, ettersom avveiningene om arealbruk og andre hensyn blir ivaretatt gj ennom
konsesj onsbehandlingen. Et forventet økt behov for elektrisk kraft i kommunen har blitt lagt
til grunn for de tidligere nevnte positive uttalelser i forbindelse med behandlingen av
arealplanen i 2009 ( høring), samt at de nevnte anleggene er nevnt i planprogrammet for
rulleringen av kommuneplanen ( 2 0 1 3). Dette forventede økte kraftbehovet bekreftes i den
nevnte energiutredningen.
Dersom formannskapet er enig i denne betraktningen kan det avgis en uttalelse som innebærer
at kommunen fortsatt er positiv til kraftutbyggingen som det er omsøkt konsesj on for.
Alternativt kan man konkludere ved å legge andre hensyn til grunn, eventuelt at det presiseres
noen momenter på bakgrunn av innkomne innspill.
Andre hensyn kan for eksempel være følgende :
En økende miljøbevisshet i befolkningen for lokale naturhensyn og hensynet til
friluftsliv samt en voksende reiselivsnæring, tilsier at man ikke ønsker den omsøkte
kraftutbyggingen.
Det forutsettes at det er nok kraftproduksjon i fylket, men at linjenettet må
forsterkes slik at kraftoverføringen for å dekke kommunens framtidige kraftbehov likevel kan
følges opp.
I tilfelle man går for en delvis utbygging, kan det være aktuelt å angi en prioritering
blant de aktuelle anleggene. I så fall foreslås følgende prioritering ved en helhetsvurdering av
hensyn til negative konsekvenser for natur og friluftsliv av de berørte lokalitetene i
kommunen:
o
Straumsbotnelva (minst negative konsekvenser)
o
Sørelva
o
Tverrelva
Skaland, 10.03.2015
Bjørn Abelsen
Side 9
av
26
Norges
vassdrags- og
energidirektorat
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste
c;-"-=E=-ll
����- u
nedenffr.
1 7 NOV
r-----;- �
Sff 10
��1�
Adresseinformasjon tylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor.
[!] •1[!]
a
•
Vår dato: 12.11.2014
[!]
Vår ref.: 201003852-12,201003841-12,201003283-12,
�
-·------j
ti::._:�,_Jj��
-··---"
..
·-
-
Dokid: 140000007758 (091796-14)
S�NADER Ot,..1 TILLATELSE Til A BYGGE
SMAKRAFTVERK l BERG, !.El'-NlK 0GSØRE. !�9.
o"'
"0��·�.
"' ,�"�-UNI:::
� : �HØRING
.
201208232-13,20l203685-10,20ll06812-ll,
201107446-8, ksk/ stp,
Arkiv: 312
rmo
og toe
Saksbehandlere:
Deres dato:
Steinar Pettersen 22 95 94 03
Deres ref.:
Rune Moe 22 95 93 l 5
Tor Carlsen 22 95 93 93
Flere søkere
Søknader om tillatelse til å bygge 7 småkraftverk i Berg,
-
Lenvik og Sørreisa kommuner- høring
NVE har motta,tt søknader om tillatelse til å bygge 7 småkraftverk i Berg, Lenvik og SøJTeisa
kommuner. Søknadene skal behandles samtidig og samlet belastning for regionen skal vurderes. NVE
ønsker at høringsinstansene vurderer hver sak for seg,
aktuelt.
Tvet•relva kraftverk- Bekk og Strøm AS
-
men
også alle sakene samlet dersom det
er
Berg kommune
Tven-elva kraftverk vil utnytte et fall på 165m fra inntaket på 285 moh ned til kraftstasjonen med utløp
på 120 moh. Rørgata er planlagt 800 m lang og skal graves ned nordøst for elva. Det er planlagt: en ny
kraftstasjonen. Denne vil være 450 m lang og vil krysse Krokelva med bro.
er planlagt med en maksimal slukeevne på l 060 1/s.
Kraftverket vil ha en installert effekt på l ,4 MW og gi en årlig produksjon på 4,5 GWh. Utbyggingen vil
føre til en redusert vannfØring på en omtrent 540 m lang strekning av Tven·elva. Det er planlagt slipp av
minstevannfØring på 58 1/s om sommeren (1.5-30.9) og 37 lis om vinteren (LI 0-30.4). Til
sammenlikning er 5-persentilene beregnet til13l og 3 7 1/s for henholdsvis sommer og vinter.
vei fra riksvei 862 til
Middelvannføringen er 480 1/s og kraftverket
Sørelva kraftverk- Bekk og Strøm AS- Berg kommune
Søre l va kraftverk vil utnytte et fall på 195 m fra inntaket 223 moh ned til kraftstasjonen med utløp
28 moh. Vannveien blir en totalt 600 m lang rørgate hvorav 350m er nedgravd, og de resterende 250m
til inntaket boltes
på fjell. Alternativt, skal den øvre delen av vannveien bores. Middelvannføringen er
planlal:,>t med en maksimal slukeevne på 1440 l/s. Kraftverket vil ha en installert
effekt på 2,3 MW og gi en årlig produksjon på 7,1 GWh. Utbyggingen vil føre til en redusert vannfØring
654 !Is og kraftverket er
på en omtrent 600
m
lang strekning av Sørelva, og en 3500
E-post· rwe@nve no,
Hovedkontor
Middel(hunsgate 29
Postboks 5091, Maprstuen
0301 OSLO
Region Midt-Norge
Vestre Resten 81
7075 TILLER
Postboks 5091.
Majorstuen, 0301
m
lang anleggsvei langs Finnsætervatnet.
OSLO. Telefon: 09575. Internett: www.nve.no
Org.nr. NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 06971
Region Nord
Kongens gate 14-18
8514NARVIK
Region Sør
Anton Jenssensgate 7
Postboks 2124
3103 TØNSBERG
Region Vast
Naustdalsvn. 1 B
PostbOks 53
, 6801
FØRDE
:
Region Øst
Vangsveien "13
Poslboks 4223
2307 HAMAR
Side2
er
Det
planlagt slipp
av
minstevannføring på 42 1/s hele året. Til sammenlikning er 5-persentilene
beregnet til 181 og Sl 1/s for henholdsvis sommer og vinter.
Straumsbotn kraftverk- Bekk og Strøm AS- Berg kommune
Straumsbotn kraftverk vil utnytte
et
fall på 44
m
tra inntaket 47 moh. ned til kraftstasjonen med utløp 3
moh. Vannveien blir en totalt 800 m lang nedgravd rørgate, der man det tØrste stykket fra inntaket (50
m) må påregne en del sprenging. Middelvannføringen er 2500 l/s og kraftverket er planlagt med en
maksimal slukeevne på 5560 1/s. Kraftverket vil ha en installert effekt på 1,9 MW og gi
en
årlig
produksjon på 6,2 GWh. Utbyggingen vil føre til en redusert vannføring på en omtrent 630 m lang
strekning av Straumsbotnelva. Det er planlagt slipp av minstevannføring på 85 1/s hele året. Til
sammenlikning
er 5-persentilene beregnet
til 698 og 195 1/s for henholdsvis sommer og vinter.
Øvre Tømmerelv kraftverk- Nord kraft Vind og Småkraft AS- Sørreisa kommune
Øvre Tømmerelv kraftverk vil utnytte et tall på I 17m fra inntaket på 253 moh ned til
utløp på 136 moh.
med
Vannveien blir en 2 km lang nedgravd rørgate. MiddelvannfØringen er 1810 1/s
og kraftverket er planlagt med en maksimal slukeevne på 5500 1/s. Kraf1verket vil ha
på 5,0 MW og gi
kraftstasjonen
en årlig
produksjon på li, l GWh.
en
installert effekt
Utbyggingen vil fØre til en redusert vannføring på
en omtrent 2000 m lang strekning av Tømmerelva. Det er planlagt slipp av minstevannføring på 75 !Is
hele året. Til sammenlikning er 5-persentilene beregnet til 360 og 59 lis for henholdsvis sommer og
vinter.
Bjørgelva kraftverk- Tinfos AS- Sørreisa kommune
Bjørge! va kraftverk vil utnytte et fall på 232
moh. Vannveien blir en 1800
m
m fra inntaket 240 moh. ned til kraftstasjonen med utløp 8
lang nedgravd rørgate. Middelvannføringen er 606 1/s og kraftverket er
planlagt med en maksimal slukeevne på 1230 1/s. Kraftverket vil ha
gi
m
en
installert effekt på 2,54 MW og
årlig produksjon på 7,8 GWh. Utbyggingen vil fØre til en redusert vannføring på en omtrent 2000
Bjørgelva. Det er planlagt slipp av minstevannføring på 70 lis hele året. ·ril
en
lang strekning av
sammenlikning er 5-persentilene beregnet til l l O og 20 1/s for henholdsvis
sommer
og vinter.
Middagselva krnf'tverk- Blåfall AS- Sørreisa kommune
Middagselva kraftverk vil utnytte et fa11 på 145
er
gi
m
planlagt med
en årlig
en
en
1720
m
m fra inntaket
om
kraftstasjonen med utløp
produksjon på 5,6 GWh. Utbyggingen vil føre til en redusert vannføring på en omtrent 1700
lang strekning av Middagselva. Det er planlagt slipp
3 7 1/s
200 moh. ned til
lang nedgravd rørgate. Middelvannføringen er 920 1/s og kraftverket
maksimal slukeevne på 2300 1/s. Kraftverket vi! ha en installert effekt på 2,6 MW og
45 moh. Vannveien blir
av minstevannføring på
225 1/s om sommeren og
vinteren. Dette er på nivå med de beregnede 5-persentilene for sommer og vinter.
Djupelva kraftverk- Srnåkraft AS- Lenvik kommune
Djupe lva kraf1ve.rk vil utnytte et fall
5 moh. Vannveien blir en 2100
er planlagt med
gi
en
2300
årlig
m
en
kraftstasjonen med utløp
nedgravd rørgate. MiddelvanntØringen er 560 1/s og kraftverket
maksimal slukeevne på 1120 1/s. Kraftverket vit ha en installert effekt på 2,0 MW og
produksjon på 6,8 GWh. Utbyggingen vil føre til en redusert vannføring på en omtrent
Djupelva. Det er planlaf,rt slipp av minstevannføring på 84 1/s om sommeren
lang strekning av
og 22 1/s
på 23 5 m fra inntaket 240 moh. ned til
m lang
om
vinteren. Dette
er
på nivå med de beregnede 5-persentilene for sommer og vinter.
Det er også søkt om tillatelse etter energiloven for bygging og drift av kraftverkene med tilhørende
koplingsanlegg og
kraftlinjer.
�
S ide 3
Søknadene skai behandles etter reglene i kapittel 3 i vannressursloven og gjelder tillatelse etter
vannressursloven § 8 . Søknadene med vedlegg blir lagt ut på \VWw.nve.no/kon�esjonssaker, og
kunngjort av NVE. Kopi av kunngjøringen er vedlagt.
de b l ir
Vi ber komm unene om å legge to eksemplarer av søknadene ut ti l offentlig gjennomsyn på Rådhuset i
Berg, Kundetorget i Rådhuset på F i nnsnes og Servicekontoret i Sørreisa frem til2.3.2015. Det ene
eksemplaret kan, om nødvendig, lånes ut for kortere tid (2-3 dager). Det andre må i kke fjernes fra
utleggingsstedet. NV E har utarbeidet et kart over alle kraftverkene i regionen inkludert de omsøkte
som
kraftverkene
Vi viser ellers til
nå
er
på høring,
se
vedlegg eller NVE sine nettsider.
vedlagte informasjonsark som fork larer saksbehandlingen fra søknaden
dette går det fram h v i lken tilbakemelding vi ønsker.
b l ir sendt på
høring frem til endelig vedtak. Av
N V E foretrekker at uttalelser sendes elektronisk via www.nve.no/konsesjonssaker så snart som mul ig og
senest innen 2.3.2015. I tillegg kan uttalelser sendes per e-post til !:!Y�(a)nve.no eller per post til: NVE,
Konsesjonsavdelingen, Postboks 5 09 1 M�orstua, 03 0 l Oslo.
Uttalelser eller deler av uttalelser vil bli referert i et endelig vedtak. Dersom uttal elsen er lang, er det
derfor en fordel om det utarbeides et sammendrag som kan brukes til dette. Vi minner om at alte
uttalelser vil
være
offentlig tilgjengelige.
Med hilsen
T'or Carlsen
Øystein Grundt
seksjonssjef
rådgiver
Dokumentet sendes
Vedlegg:
uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Papirversjon av søknadene (kun til
Kunngjøringstekst
Informasjonsark
kommunene)
Oversiktskart
Mottakerliste:
Arne Lynghaug
Bekk og Strøm AS
Bekk og Strøm AS v/Cecilie Daniel sen Skare
Berg kommune
Berg kommune v/Bjørn Abelsen
B låfa l l AS
Blåfall AS v/Andre Aun e Bjerke
Direktoratet for M ineralforv. med Bergmesteren for Svalbard
Forum fo r natur og
fri l uftsliv Troms
Fylkesmannen i Troms
Fylkesman nen i ·rroms
Gry Skj e l l haug
-
Plan,
reindrift og samfunnssikkerhetsavdelingen, Seksjon reindrift
S ide 4
Hermod
Skogheim
Hjertti nd reinbeitedistrikt
Hjerttind re in beited istrikt v/He lge Oska!
Johnny Skoghe im
Bjømå
(Alta)
Karin Ailin Sølvi Stensen
Landbruksdirektoratet
Lenvik kommune
Lenvik kommune - Plan- og utv i k l i ngsenheten
Mattilsynet
Midt-Troms
friluftsråd
Mi lj ødirektoratet
Naturvemforbundet i Troms
Nordkraft AS v/Maria Dahl
Nordkraft Vind og Småkraft AS
Nord-Senja reinbeitedistrikt
Nord- Senja reinbeitedistrikt v/Per Math is Skum
Norges Jeger- og Fiskerforbund - Troms
Norges Miljøvernforbund
Otto Skogheim
SamediggiiSametinget
Småkraft AS
Småkraft A S v/Martin Vangdal
Statens vegvesen
-
Region Nord
Statnett S F
Sørreisa kommune
Sørreisa Kommune Tekn isk Etat
Sør-Senja reinbeitedistrikt
Sør-Senja reinbeitedistrikt v/ Anne Berit P.
Kristiansen
Tinfos AS
Tinfos AS v/Tor Syverud
Tone Agersborg Jensen
Troms
fylkeskommune
Troms Kraft Nett AS
Troms Kraft Nett AS v/Fredd Amesen
Troms Kraft Nett AS v/Stein Wemer Bergli
Troms Turlag
Trond Arne Mo lund
U lf Jul iussen
&Norges
vassdrags- og
energidirektorat
E
ORIENTERING TIL HØRINGSPARTENE (revidert februar 20 1 3 )
Generelt
Hva
konsesj onsmyndighet i saker som gjelder
utbygging av småkraftverk (inntil l O MW), og
NVE
NVE
er
andre vassdragstiltak. Tillatelse til
kraftutbygginger gis av Kongen i statsråd.
Denne
større
orienteringen gjelder saker der N VI:: kan gi
ti l l atelse etter vannressursloven §
Behandling
vedtak
av
søkn a den
8.
fra m
forven tes av
ønsker
høringsinstansene?
i
størst
mulig grad konkrete
synspunkter på om tillatelse bør gis eller ikke,
valg av eventue lle alternativer og forslag til
Høringsuttalelser
ti ltak.
avbøtende
om
myndighetenes energipol itikk på e t generelt
grunnlag, vil være av begrenset nytte
saksbehandl ingen.
endelig
Spesielt der søknader behandles gruppevis, ønsker
NVE synspunkter på den samlede belastningen.
NVE behandler de fleste av søknadene gruppevis,
vanl igvis etter geografisk plassering. Dette
effektiviserer saksbehandli ngen samtidig som
både høringspartene og NVE kan se søknadene i
sammenheng.
Dersom partene er kjent med forhold som ikke er
belyst i tilstrekkelig grad i søknaden, ønsker vi
opp l ysninger om det.
til
NVE sender søknadene på høring til berørte
kommuner, fYlkesmenn, fylkeskommuner, statlige
forvaltn ingsorgan
og
interesseorgan i sasj oner.
Høringsperioden er vanl igvis tre måneder for
søknader som behandles gruppevis, og minst seks
uker for enke ltsaker. Ev. søknad om utsatt
høringsfrist må begrunnes. NVE forventer at
høringsi nstansene gir uttalel se på selvstendig
grunnlag. Søknad om utsatt frist vil normalt ikke
bl i innvi lget hvis det påvirker sakens fremdrift.
Søker får anledni ng til å kommentere innkomne
uttalelser, før NVE gjennomfØrer befaring i
området. De som har uttalt seg til søknaden, blir
i nvitert
til
å
delta
på
befaringen.
l
konsesjonsvurderingen foretar NVE en avveining
henhold til
av
fordeler
mot
ulemper
vannressursloven
§
25 .
Olj eog
energ idepartementet har som overordnet politisk
myndighet gitt retningslinjer for behandl ing av
er
vannkraftverk.
Retnings l i nj e ne
små
tilgjengelige via NVEs nettsider.
Dersom
denne,
NVE gi r ti l l atelse, knyttes det vilkår til
jf. vannress urs loven § 26. V i l kår omfatter
blant
annet
byggefrister,
naturforvaltning, kulturm inner og
ev. brudd på vilkårene.
vannsl i pp i ng,
sanksjoner ved
kommuner, fy lkeskom muner,
andre myndighetsorganer gir
uttalelse med utgangspunkt i sine respektive
ansvarsområder. Kommunene bes spesielt om å
vurdere søknadene i forhold til gj eldende
arealplan status.
Det forventes
fy l kesmenn
at
og
Høri ngsuttal elsene,
opplysni ngene i søknaden og
retningslinjene fra oue- og
er
energidepartementet
viktige tor NVEs vurdering og vedtak.
Innsigelses-
og klagerett
Energianlegg trenger ikke behandles etter plan- og
bygningsloven, og det er ikke lenger krav om
reguleringsplan. For å ivareta intensjonen bak
innsigelsesinstituttet i plan- og bygningsloven, er
i energi- og
bestemme lser
innfØrt
det
vassdragslovgivningen om innsigelse og klagerett,
jf vannressursloven § 24 . NVE u nderstreker at en
ev. i nns igelse må reises i høri ngsperioden. Vi
viser ti l våre nettsider for mer informasjon:
www. nve. no/konsesjoner.
NVEs vedtak kan påklages til Olj e- og
energidepartementet innen 3 uker fra det tidspunkt
partene mottok orienterin g om vedtak. Vi viser til
forvaltningslovens kapittel V I o m klage og
omgjøring.
- KUNNG.JØRING -
Flere søkere - Søknader om till atelse til å b ygge
Lenvik i Troms
7
småkraftverk i
kom m u nene
Berg, Sørreisa og
NVE har mottatt søknader fra 5 søkere om ti llatelse til å bygge 7 småkraftverk i kommunene Berg,
Sørreisa og Lenvik. Søknadene vi l bli behandlet samtidig, og samlet belastning for området bil b l i
vurdert. NVE ber høringspartene o m å vurdere hver søknad fo r seg, m e n også a l l e søknadene sam l et.
Installert etlekt i MW
Produksjon i G Wh
Bekk og S trøm AS
1 ,4
4,5
Søre! v a kraftverk
Bekk og Strøm AS
2,3
7, 1
Straumsbotn kraftverk
Bekk og Strøm A S
1 ,9
6,2
Øvre Tømmerelv
kraftverk
Nordkraft Vind og
Småkratt AS
5,0
l i'l
Bjørgelva kraftverk
Tinfos AS
2,54
7,8
Middagselva kraftverk
B l åfall AS
2,6
5,6
Dj upelva kraftverk
Småkraft A S
2,0
6,8
Søknad
Tverrelva
Søker
kraftverk
Søknadene med vedlegg er lagt ut ti l offentlig ettersyn på Rådhuset i Berg, Servicekontoret i Sørreisa og
Kundetorget i Rådhuset på Finnsnes og på NVEs nettsider wwvy,JlY§..:f.Kl/ konsesjonssaker fram til
høringsfristen går ut. Dersom du ønsker å ta ti lsendt papirutgave av søknaden, ta kontakt med søker på
hvert enkelt prosj ekt. Høringsuttalelser kan sendes oss elektronisk via yvww. nve. no/koq5i_t;_fuQD?:??J<e r, per
e-post til nve(a),nve.no e ller per post til NVE, Konsesjonsavdel ingen, Postboks 509 1 Majorstua, 030 1 Oslo
innen 2.3.2015.
-- ,
<S>
�.ri.:
�""+�
��
'•,,
\f"L
Tortenber get
*
' - ,,
e rg
B
,--'
�Tverrelva
�,
�
"-;·
Sørelva��v"?
'
il'o.0<1:>
'(1��---//
ord bot n
Gr)\lefj
-- --
a
,
�
·,��...
·· .. ,
_,
��
\sel
:<
\10�o'3
_ _ _ _ __
Oste ren
!
':
,-'
-,
,_
/
l
Le nvi k
Straumsbotn
Heggelv a . .
'
,
l
',\
' ...' .
'
..
· -
-r.e�9el'-l '3
"--..
-. :---......
"
/_/--\'
\\\
\\
t;>} upehia
§ /
· "'
ø'
?;:,ø�,./
/',.,,/
/
'
.-
.-
.-
/
/
'
, --
-
/_,// .
- � .- - - • "
/,//-'
, .
'\
S i fj o r d
en
esk a
Fles a
"/·""
'
,--
'
\ Anderdaten na�jon alpa rk
il
J"",.,
"�"'·
rø."�
�-V'
>�)
,.
- - - --------
�
-,.�� --'
'li
Q)
�
]
�e iers ætra
' • , .. ..
',
... .. ... .. _
Kraftutby g g i n g i B e rg, S ørreisa
4
o
•
- ,- .. ��-----.- ----
og Le n v i k k o m m u n e r i Tro m s
1 : 1 50 000
Sand'O akks æ
... .. _ _
..,
,
'
'
6 �
'
�rokbe
'
S ør re is a
Inntak
" tj ø n
�
'
·......
�
Au$t­
tjø na
S m a k raftpakke S e nja- S ø rre i s a
l
Kons esjon sfritt
•
. . . . ··
Utbygd
=
Omsøkt vannvei
-
van n v e i
•
'
l
: /
et
.:/
•[!]
"
· [! L .
l
,/ i
..
'
..
',
Øvre Tøm meret
Dokid 1 40000007759 {091796 1 4)
KART
l
!
And�'->
Sø rh �"s � ;
,'.
/:-- --
Al
_//,/ /
'
_ _ _ _ ___
:
Sak 9/15
FSK-Sak 9/15
TIL SL UT NI NG TIL DELT AKEL SE I FASE 2 - BYRE GI ONE N FI NNSNE S ­
SAMSPILL MELL OM BY OG BYGD "
Saksbehandler:
Arkivsaksnr. :
Saksnr. :
9/ 1 5
Bj ørn Fredriksen
1 4/5 82
Utvalg
Formannskapet
Arkiv: U0 1
Møtedato
1 7 .03 .20 1 5
I nnstilling:
•
Berg kommune vedtar deltakelse i fase 2 i byregionprogrammet sammen med Lenvik
slik det er beskrevet i vedlegg.
•
Samfunnsanalysen med prioriterte temaområder legges til grunn for arbeidet i fase 2 .
•
Det fremlegges egen sak om kommunal egenandel til prosjektet når tilsagn foreligger
fra Kommunal og moderniseringsdepartementet.
Skaland, 1 0.03 . 1 5
Bj ørn Fredriksen
rådmann
Side l O
av
26
Sak 9/15
Vedlegg:
Saksopplysninger:
Vedlegg:
Kortversj onen av samfunnsanalysen
Invitasj onen fra Lenvik
Hele samfunnsanalysen foreligger på Berg kommunes hj emmeside.
Bakgrunn:
Berg kommune har deltatt i fase en i prosjektet som har resultert i en omfattende og grundig
analyse av regionens potensiale, utfordringer og angivelser av satsninger fremover. Viser her
til vedlagte invitasj on og kortversj on av analysedelen.
Hovedrapport for analysen ligge på kommunens hj emmeside og er tilgj engelig for den som
måtte ønske dette.
Egenandel i denne fase har vært godtgj ort ved deltakelse i arbeidsgruppe for prosj ektet der
rådmannen har vært kommunens representant. Eventuell egenandel ut over deltakelse i arbeids
og styringsgruppe vil man måtte komme tilbake til i egen sak dersom det skulle bli behov for
rene bevilgninger. Finansiering av dette kan gj øres via Næringsfondets øremerkede tildeling
innenfor regionale prosj ekter/tiltak.
Analysens konklusj oner er uansett svært viktig kunnskap for Berg kommune. Hovedområdene
med betydelige vekstpotensial er i avgj ørende grad også beliggende i Berg med
sj ømatnæringen og reiseliv som de største.
Alle kommunene i dagens region har deltatt i fase l. Etter det j eg har grunn til å tro vil alle
også delta i fase 2 .
Side 1 1
av
26
Sak 9/15
Utredning:
Det synes klart at utløsningen av vekstpotensialet i stor grad er betinget av om både
kommunenivået og næringslivet makter å j obbe sammen på tvers av dagens kommunegrenser.
Det videre arbeidet i prosjektets fase 2 vil være viktig for Berg og styrke forståelsen av
regionen, og følgelig den enkelte kommunes potensiale, utfordringer og mulighetsrom.
Dyrøyseminarsenteret ved prosj ektleder Ragnvald Storvoll har hatt prosj ektledelsen og stått
for prosj ektutviklingen i første fase. Det er gj ort avtale med han om å ta prosj ektledelse ved
fase 2. Det har vært gj ort en imponerende j obb innenfor svært kort perioden og det materialet
som nå utgj ør analysedelen representerer en helhetlig tilnærming til regionens fremtidige
muligheter og utfordringer.
Berg kommunes bidrag til og deltakelse i dette prosjektet vil være svært viktig uansett hva
som måtte komme av kommunestrukturprosessen.
Skaland, 1 0.03 . 1 5
Bj ørn Fredriksen
Rådmann.
Side 1 2
av
26
Lenvik ko m m u ne
RADMANNEN
Ko m m unene i Midt-Troms
Deres ref.:
Dato: 04.03.20 1 5
Vår ref. : 1 4/1422 - 3 1 45/1 5 - U01
I nvitasjon til deltakelse i fase 2 av prosj e ktet
F i n nsnes - sams p i l l mel l om by og byg d»
« Byregionen
V i viser til a rbeidet m ed prosjektet «Byregionen Fi n n sn es - sa mspil l mellom b y o g
bygd » h ø sten 2 0 1 4/vintere n 2 0 1 5 , samt orienteri n g e r g itt a v prosjektledelse n i
politiske o rga n i d e en kelte kommu nene og vedtak i reg ionrå det feb rua r 2 0 1 5 .
P rosjektets fø rste d e l , a n a lysefasen, e r n å gje n nomfø rt og e n g ru ndig
samfu n n sa nalyse for vekstkraft i Midt-Tro m s reg ionen e r nå lagt fra m .
V i viser i denne sammenheng ti l d e n pre sentasjonen av samfu n nsanalysen o g
veien videre s o m b l e gitt til ordfø rere o g råd menn i regionen d e n 4 . 3 .
S a mfu n n sa n a lyse n , båd e i ko rtversjon o g fullversjon , pluss p rese ntasjonen som e r
sendt a l l e kommunene.
Lenvik komm une ser stor nytte av de ltakelsen i byregionprogra mmet og ø n ske r å
gå videre til fase 2 . Vi inviterer d e rfo r kom m u nene i M idt-Troms til å d elta i fase 2
av byregion prog ram met, s l ik at s ø knaden ka n se ndes til Kommunal og
modern iseringsdeparteme ntet
(KMD) i n ne n sø knad sfriste n
1 . ma i . Vi
ber om at
saken tas o p p til po l itisk beha n d l i ng i den enke lte kom m u ne så snart som m u l i g ,
i n ne n 2 0 . apri l , slik a t sø knad sfristen b l i r overholdt.
Bakgru n n for
prosjektet
Nasjonalt er d et satt i gang et byregion p rogra m i Kommunal- og
modern iseri ngsdepartementet (KMD). Målet med d ette p rog ra m met e r å styrke
reg ionenes vekstkraft. Kje rnen i satsi ngen er å fjerne fla s keha lser/det som skaper
dem, samt sti mulere ti l positi ve ri ngvirkn inger og samspill mello m kom m u ner på
tvers
av
g re n ser for i n n byggere og næringsliv samt læri n g .
Troms fylkesko m m u n e i nvite rte Lenvik ko m m u n e t i l å s ø ke om mid ler fra
fylkesko m m une n for å kunne delta i utviklingsprog ra m met for byre g i o ner.
s i d e n F i n n s n e s har en viktig fu n ksjon som reg ionsenter for Midt-Troms .
Dette
Fylkesko m mu n e n viste i d e n n e sa mmenheng til fyl kespla n e n fo r Troms 20 1 4-2025
som bla nt a n n et omhandler strategier for byene; Tromsø , Ha rstad og F i n n s n e s .
l d ette l i g g e r m u li g h etene for å væ re påd rivere i reg ionalt utvi k l i n gsarbeid , både for
ege n
utvikling og for o m l a nd et. l fylkesplanen påpeke r fylkesko m m unen at de vil
Lenvik kommune
Postboks 602
9306 Finnsnes
Telefon : +47 77 87 10 00
Faks:
+47 77 87 10 81
Besøk:
Råd husveien 8
Org . nr. : 939 807 31 4
www. lenvik.kom m une.no
pos!mottak@lenvik.kommune.no
BA�N{;BY�N
satse på
b y-
og
å
legge t i l rette fo r senterutvik l i n g , ø kt ve kstkraft og b o stedsattra kt ivitet i
reg i o n se n t re n e . l tillegg vil en se på o m s entre ne i stø rre g rad , og i n nenfo r
hvi l ke o m råd er, ka n i va reta o p pg a ve r fo r s i n reg i o n , samt styrke sa m a rb e i d i n n e n
næri n g s l i v og tjeneste yt i n g m e l lom reg i o n senter og o m l a nd s kom m u n e n e
H a rstad o g Tro m s ø fi kk m id l e r fra K M D for å d e lta i d et
n asj o n a l e
utvi kli n g s p rogra m m et for byreg io n e r, fa se 1 , a n a lysefasen ( 1 87 kom m u n e r e r med
i fa se 1 i Utvi k l i n g s p ro g ra m m et ) .
om
L e n v i k ko m m u ne s ø kte Tro m s fy l ke sko m m u n e
m i d l e r t i l d e ltakelse i byreg i o n p rogra m met i j u n i 20 1 4 , og fikk in nvilget
s ø knad e n i a u g ust 2 0 1 4 .
l fo rka nt a v d ette b l e saken behand let i Lenvik fo rm a n n skap og i regio n rå d et i
M idt-Tro m s , so m beg g e ga s i n t i ls l ut n i ng t i l Lenvik ko m m u n e s s ø k n a d .
Samfu n ns a n a l yse n i fase 1 e r nå gje n nomfø rt , og fø l g e r ved lagt. A l l e ko m m u n e n e
k a n fritt
Sjø mat
bru ke materi a l et fra a n a l ysen
i n n i eget a rb e id . De u l i ke d e l rapporte n e :
og re i s e l i v e r o g s å t i l gj e n g e l i g fo r b ru k fo r d e n e n ke lte kom m u n e .
Prosjektets o rg a n i s e ri n g
hatt fø l g e n d e o rg a n iseri n g :
P rosjekte i e r: L e n vi k ko m m u ne
P ro sje ktet h a r
•
•
Styri n g s g ru p p e : Ordfører i Lenvik
regionrådets n estleder
•
(leder), regionrådets leder og
Ad m . a n sva rl ig fo r p rosj ektet: Næri n g ssjefe n i L e n v i k - på
veg ne av
råd m a n n e n i L e n v i k
P rosj e ktle d e r:
•
Rag nvald Sto rvo l l ,
D yrø yse m i n a rse nteret KF .
P ro sj e ktg ru p pe : Ledet a v n æ ri n gssjefe n i Lenvi k . H ve r av d e d elta ke n d e
ko m m u n e n e i reg i o n e n h a r d eltatt m ed hve r s i n a d m i n istrative re p resenta nt,
i h o veds a k råd m e n n og næri n g s a nsva rl i g e i ko m m u n e n e .
Prosje ktets i n n h o l d
l a rb e i d et med p rosje ktet « Byreg i o n e n F i n nsnes - s a m s pi l l m e l l o m by og byg d »
fase 1 (ana lysefa se n ) er det gj e n n o m a n a l yse r og i n n s p i l l fra e n re k ke m ø te r med
ko m m u n e r, næri n g s l i v , utda n n i n g s i n stitusj o n e r, u n g d o m s råd mv uta rbe i d et en
sa mfu n nsa n a l yse fo r M i d t-Tro m s .
S a mfu n n sa n a lyse n b e s k river status fo r ve k st k raft i M idt-T ro m s reg i o n e n i d a g , hva
so m s ka l ti l
for å b id ra
t i l ø kt vekstkraft, samt b ekri ve lse a v pote n s i a l et fo r ø kt
sa m h a n d l i n g m e l l o m byko m m u n e n og o m råde n e ru n d t reg i o n se nte ret fo r ø kt
vekstkraft. D e n n e sa mfu n n sa n a l ysen legges til g ru n n fo r s ø knad t i l KMD o m
d e ltake l s e i d et n a sj o n a l e byre g i o n pro g ra m met, fa se 2 .
Side
2 av
5
Ko rt om i n n ho l d et i samfu n n sa n a lys e n
•
M i d t-Tro m s e r i d ag en reg i o n på vel 30 . 0 00 i n n b yggere som stå r ove rfo r
sto re d e m o g rafi s ke utfo rd ri nger. Gj e n no m a rbeid et med sa mfu n n sa n a l yse n
er to hoved ko n k l usjoner kl a re . F o r d et fø rste e r d et i n n e nfo r flere næringer
s tort potensial for fremtidig økonomisk vekst. Den mest åpenbare er
sjøma t, med hovedvekt på ha vbruk og leverandørnæringen til
ha vbruk. For d et a n d re stå r M i d t-Troms ove rfo r ei s tor utfordring når det
gjelder mangel på arbeidskra ft.
•
S el v o m det b l i r noe befo l k n i ngsve kst i reg i o n e n , vi l i kke veksten ko m me i
yrkes a kti v a l d e r. Anta l l e l d re ø ke r, m e n s a n d e l e n u nge b l i r fæ rre . Det
h a nd l e r ikke bare om antall perso n e r, men også om h va slags ko m petan s e
a rb e i d sta ke rne h a r. Ute n g o d e strateg i s ke g re p , ka n fremtid sutsiktene fo r
d e n n e reg ionen væ re a lvo rl i g e . Underdekn i n g e n v i l ku n n e ra m m e
næri n g s l i v og a l le a nd re samfu n n ssektorer.
•
Kunnskap b l i r e n sta d i g vi kt i g e re i n n satsfa ktor fo r bed rifte ne i M i d t-Tro m s ,
s o m også må kon k u rrere m e d a nd re vekstre g i o n e r om a rbeid s krafte n .
•
S a mfu n n s a n a l y s e n vi ser at d et er en kom p a kt reg io n med stor
arbeidspend/ing m e l l o m de u l i ke komm u n e n e . M e r e n n hver fj e rd e
a rbe id sta ker i M idt-Tro m s ( 2 8 , 8 p ro s e n t ) bo r i en ko m m u ne o g j o b b e r i e n
a n ne n .
•
Reg i o n e n h a r m a n g e hytter/fritidsboliger. l peri o d e n 200 0-20 1 4 h a r
a nta l let p rivate h ytte r i d e åtte M idt-Tro m sko m m u n e n e ø kt fra 2 . 925 t i l
4005 , e n ø k n i n g p å 30 p rosent.
•
•
•
•
•
Anta l l nyregistrerte firma i Midt-Troms h a r ø kt fo r hvert å r fra 1 90 i 2 0 1 O
ti l 308 i 2 0 1 4. l M idt-Tro m s h a r d e n samlede verdiskapingen ø kt med 26
% fra
2008 til 201 3
M i d t-T ro m s e r d e n t i e n d e stø rste e ksportreg i o n e n av 48 reg i o n e r i N o rge og
et industrityngdepunkt i Troms fylke.
Verd i e n av sjøma tproduksjonen i Midt- Troms va r n est e n 50 % av ve rd i e n
av sj ø matpro d u ksj o ne n i T ro m s i 2 0 1 3 . Det utgj ø r o ve r 1 7 % av ve rd i e n a v
sj ø m atpro d u ksjon i Nord - No rg e . På l a n d s ba s is utgj ø r d ette utgj ø r ca . 7 %
av verd ie n av d e n tota l e sj ø m atprod u ksj o n e n i Norg e . Det e r fo rventet en
ste rk vekst i n nen havbruksnæringe n .
a v verdens raskest voksen de næringer, og
N o rd - N o rg e o p plever nå sto r ø kn i ng og sto r o p p m e rk so m h et både n a sjo n a lt
og i nte rn a sj o n a lt .
M idt-Tro m s h a r tilgjengelig n a t u rg ru n n l ag i ve rdensklasse , fra ytre S e nj a t i l
I nd re Tro m s .
Reiselivsnæringen er en
Fors varssektoren er en betydelig samfunnsa ktør i Midt- Troms : Tro m s
ra ngere s som d et tredje stø rste fyl ke med om l a g 2 , 8 m i l l ia rd e r i d i rekte
ø ko n o m is k verd i s ka p i ng .
•
Unges medvirkning i region a l vekst vi l være avgj ø re n d e fre mover.
U ng d o m s pe rs p e ktivet
•
Se fo r ø vrig
er
viet god plass i samfu n n s a n a l yse n .
vedlagt samfunnsanalyse
Side 3
av
5
Vei e n vi d e re i fase 2
L e n vi k vi l s ø ke o m o ppta k i fa se 2 . A l l e bye r med sitt o m l a n d ka n s ø ke o p pta k i
fa s e 2 i n n e n 0 1 . 0 5 . 1 5 , o g s å d e ko m m u n e n e som i kke h a r væ rt med i fa se 1 . Det
må gj ø res vedta k om d e ltakelse i hver e n kelt ko m m une i l ø pet av m a rs og a p ri l
20 1 5 . Ko m m u n a l og mod ern iseri n g s d e p a rtementet ( K M D ) h a r satt av 9 1 , 5
m i l l i o n e r t i l dette t reåri g e utvik l i n g s prog ra m met (20 1 5 -20 1 7 ) .
Midlene
ska l bru ke s
t i l å gje n n o mfø re n ødve n d ig e prosesser, eta b l e ri n g av n ettve rks a re n a e r og vi d e re
kun n s ka p s i n n hent i n g
l fa se 2 s ka l
det
reg io n e n ø ns ke r
uta rbeid es strate g i e r o g tilta k i n n e nfo r d et tema/sa mfu n n so m rå d e
å
p ri o rite re i pro g ra m me t . S ø kn ad e n skal i n n e h o l d e e n
p rosj e kt p l a n fo r e n treå rig p rosj e ktperi o d e med b e s k rivelse a v
mål,
m i l e pæ l e r,
o rg a n iseri n g , h e ru n d e r o mta le av h vi l ke ko m m u n e r i n k l u d e rt e n byre g i o n og e v .
a nd re a ktø rer so m d e lta r i prosje ktet og o p pg a ve- o g a rbe i d sfo rde l i n g m e l l o m
d i s s e , beskrivelse a v a ktiviteter, s a mt b u d sjett og fi n a n s i e rin g s p la n .
Prosj e ktp l a n e n s ka l også i n k l u d e re e n ri s i ko v u rd eri n g o g - h å ndteri n g fo r h e l e
p e riod e n .
K M D d e kker i n ntil 5 0 pst . a v tilsku d d s b e rettigede kost n a d er. D et vil m a ks ku n ne
o p p n å s 3 m i l l . kro n e r i ti l s kudd fra KM D fo r h e l e pro sjektp e riod e n . Ege n i n nsats
knyttet til l ed e l se a v p ro g ra m met o g utred n i ngsa rbeid ka n reg n es so m d e l a v
m e d fi n a n s i e ri ngen fra byregion e n e .
D e l ta kelse i byre g i o n p rog ram m e t fase 2
L e n v i k ko m m u n e i n vite rer ko m m u n e n e i Midt-Troms t i l å fatte ved t a k
d e ø n s ke r å d e lta i fas e 1 1 , s a m m e n med Le nvi k .
på
hvorvidt
M e d b a kg ru n n i sam fu n ns a n a l ysen s e r L e n v i k ko m m une a t fø l g e n d e p rio riterte
temao m rå d e r ka n v e ktlegges i fa se 2, jf. sa mfu n nsa n a lysen :
•
•
Tyd e l i g n æ ri ngsfo k u s : Det e r sto rt pote n s i a l fo r fremtidig ø ko n o m i s k ve kst
i flere n æ ri n g e r i M idt-Tro m s . Sj ø mat , fo rsva r o g re i se l iv får særs k i lt fo kus i
fas e 1 1 . l d ette l igge r også ko m m u n a l t i l rette l egg i n g fo r utvi k l i n g .
Utd a n n i n g/kom peta n s e - H vord a n pa rre n æ ri n g s l i vets behov fo r
a rbei d skra ft med ri kti g ko m p etan s e? H vo rd a n kan M idt-T ro m s stå s a m me n
om
å
ti lpasse utd a n n i n g s t i l bu d t i l d e b e h o ve n e d e reg i o n a l e
ve kstn æ ri n g e n e
h a r?
Side 4
av 5
•
Rekrutteri ngs/i ntegreringsstrate g ier - Hvo rd a n kan M i d t-Tro m s samlet
forbed re sitt rekruttering s- og i ntegreri ngsarb e id . Hvo rd a n ka n Midt-T ro m s
j obbe
bed re sammen med i nform asjon og o m d ømmearbeid .
Lenvi k komm u n e i nviterer kom m u n e n e i M idt-Troms
ti l å fatte vedta k sl i kt
1.
(Navn på kommune)
sammen med Len vik.
2.
Samfunnsanalysen
arbeidet i fase 11.
3.
Det fremlegges egen sak om kommunal egenandel til prosjektet
foreligger fra Kommunal og moderniseringsdepartementet.
. . .
vedtar deltakelse i fase fl i byregionprogrammet,
med prioriterte temaområder legges til grunn for
Vi b e r om t i l ba kemelding o m vedta k fra de enke lte ko m m u nene
å
vedta k:
når tilsagn
innen 2 0 . april for
rekke behand l ing i ko mmunestyret i Lenvi k og sø knadsfriste n til KM D .
M e d h i l sen
-t;;r� �.�
�
G�ir-lnge
rtsen
Ordfø rer
Råd mann
Ved legg:
S a mfu n n sanalyse Byreg ion p rogra m met
fase 1
Presentasj o n av samfu n nsana lysen
Ko p i ti l :
Odd Egil N i l se n , G e i r Fred ri kse n , Anne-May J o hansen
Side 5
av
5
Byregionen Finnsnes samspill m ellom by og bygd
By og land - hand i hand
Samfunnsanalyse
Ragnvald Storvoll,
Marit Alvig Espenes,
Kj ell-Sverre Myrvoll
0 1 03 20 1 5
Dyrøyseminarsenteret KF
1 Bakg ru n n
Meld. St. 1 3 ( 20 1 2-20 1 3) «Ta heile Noreg i bruk» peker på at små og mellomstore byer er
viktige for utviklingen av sine respektive omland. Departementet ønsker derfor å legge til
rette for positiv utvikling i små og mellomstore byregioner. Ingen byer og byregioner er like,
og hver region må analyseres for seg. En måte å bedre rekrutteringen av arbeidskraft til
virksomhetene på, og samtidig spre veksten i et større omland, er å koble sammen byene og
områdene omkring.
Kommunal- og modemiseringsdepartementet ( KMD) har initiert «Utviklingsprogrammet for
byregioner» som regional vekstkraft. Programmet skal øke kunnskap om byenes funksj on for
omlandet og regionens næringsmessige potensial. Programmet er en tilskuddsordning som
skal bidra til kunnskap om byenes rolle for regional utvikling, og om betydningen av
samspillet mellom byene og omlandet.
1 . 1 . P rog ra m m ets o p p byg g i n g
Programmet er delt opp i to faser, o g nettverksarbeid står sentralt i begge. KMD l a til rette for
at fase l skulle gå over et år og hovedsakelig gj ennomføres i 20 1 4, mens fase 2 går over tre år
og gj ennomføres i 20 1 5 - 20 1 i . 3 3 byregioner ( 1 87 kommuner) er med i fase l , mens flere
andre byregioner gj ennomfører prosessen utenfor programmet, men søker opptak til fase 2 på
samme premisser som de som har deltatt i fase l. Troms fylkeskommune inviterte Lenvik
kommune til å søke midler fra fylkeskommunen for å kunne delta i utviklingsprogrammet for
byregioner. Tromsø og Harstad/Sør-Troms har vært med i fase l. «Byregionen Finnsnes ­
samspill mellom by og bygd» har hatt fem måneder til å gj ennomføre samfunnsanalysen.
Tilskuddsmidlene til fase 2 ble utlyst l. februar 20 1 5 med søknadsfrist l. mai 20 1 5 .
Målet for tilskuddsordningen er at tilskuddsmottakerne skal komme frem til lokalt forankrede
strategier og tiltak med utgangpunkt i samhandling mellom byen og omlandet. En helhetlig
samfunnsanalyse skal ligge til grunn for strategier og tiltak som skal implementeres over en
treårsperiode i fase 2. Programmet skal bidra til økt kunnskap om samspill mellom by og
omland og styrke disse områdenes regionale vekstkraft, med sikte på utvikling i regionen som
helhet.
1
http://distriktssenteret.no/byregionprogrammet/
l
Formålet med fase l er etablering og konsolidering av samarbeidet internt i søkerregionen, og
valg av tema/saksområde den enkelte region ønsker å jobbe videre med. Involvering av for
eksempel næringsliv, utdanningsinstitusj oner, andre offentlige institusj oner, fylkeskommune,
ungdom og frivillige organisasj oner må konkretiseres og gj ennomføres.
Valg av tema gjøres på grunnlag av en helhetlig analyse av samhandling i regionen. Denne
kan gj øres langs parameter som for eksempel arbeidsmarked, boligmarked, arealdisponering,
infrastruktur, næringsliv og kompetanse. Formålet med analysen er å finne flaskehalser i
samspillet mellom byen og omlandet som kan hindre regional utvikling.
1 .2 . Byreg i o n e n F i n n s n es - sams pi l l m e l lom by og byg d
1 . 2 . 1 . Fora n kri n g
Alle åtte kommunene i Midt-Troms er med i forprosj ektet. Søknad om deltakelse ble sendt
Troms fylkeskommune i juni 20 1 4 . Programmet ble behandlet i Lenvik formannskap i mai
20 1 4 og i Midt-Troms Regionråd juni 20 1 4 . Tilsagnet fra Troms fylkeskommune ble gitt i
august 20 1 4 . Møte med rådmenn i Midt-Troms ble avholdt i september 20 1 4, og oppstart av
programm et l . oktober 2 0 1 4 .
Forankring er avgjørende for å lykkes i samhandlingsprosjekt der mange sektorer o g aktører i
lokalsamfunn involveres, på kort sikt og i enda større grad i et langsiktig perspektiv. Med
denne kunnskapen som base har prosj ektledelsen investert mye tid i alle åtte kommunene i
møte med politisk nivå ( ordfører, kommunestyrer, formannskap og næringsutvalg) og
næringsaktører for informasj on, dialog og kunnskapsinnhenting. Videre har en møtt på flere
regionale arenaer; regionråd, regionalt ungdomsråd ( under etablering), regionalt
næringsforum, næringshager og møter med tilbydere av regional utdanning ( ledelse på
videregående skoler, Forsvarets studiesenter og Studiesenteret Finnsnes).
Det er en målsetning at samfunnsanalysen skal bidra til å frembringe nyttig kunnskap for
kommunene i regionen, uavhengig av en eventuell deltakelse i fase 2 i Byregionprogrammet.
Her avdekkes potensial for vekst og muligheter for samspill som kan utnyttes benyttes
videre plan- og utviklingsarbeid for alle åtte kommunene i Midt-Troms.
2
1 . 2 . 2 . O rg a n iseri n g
Prosj ekteier
Lenvik kommune
Styringsgruppe
Ordfører i Lenvik, Geir-Inge Sivertsen ( H) ( leder)
Regionrådets leder, ordfører i Sørreisa, Paul Dahlø ( Ap)
Regionrådets nestleder, ordfører i Målselv, Helene Rognli ( H)
Administrativ ansvarlig for prosj ektet
På vegne av rådmannen i Lenvik: Næringssj ef Irene Lange Nordahl
Prosj ektleder
Ragnvald Storvoll, Dyrøyseminarsenteret KF
Arbeidsgruppe
Bardu kommune:
Lennarth Kvernmo, næringssj ef
Berg kommune:
Bjørn Fredriksen, rådmann
Dyrøy kommune :
Frank Moldvik, rådgiver plan- og næring
Lenvik kommune :
Irene Lange Nordahl, næringssj ef ( leder)
Målselv kommune :
Elin Byberg, næringskonsulent
Sørreisa kommune :
Ann Kristin Trondsen, rådmann
Tranøy kommune :
Audun Sivertsen, plan- og næringssj ef
Torsken kommune :
Lena Hansson, rådmann
Midt-Troms regionråd:
Herbj ørg Valvåg, daglig leder
1 . 2 . 3 . M etode
Samfunnsanalysen bygger i stor grad på kvantitative metoder der det er innhentet data og
informasj on fra mange kilder ( eksempelvis S SB s statistikkbank, Purehelp og NHOs
Næringsbarometer) og også tidligere rapporter relatert til Midt-Troms. En viser til følgende
større nylige gj ennomførte prosj ekter med tilhørende rapportering; «Finnsnes som
regionsenter», «Senja som sjømatregion», «Midt-Troms-pakken» og «Stedsuavhengige
arbeidsplasser». Videre er flere kvalitative metoder brukt for å analysere og belyse materialet.
En har brukt elektronisk spørreskj ema til medlemmer i de åtte regionale ungdomsrådene ( 47
3
svar) og de seks traineene i Midt-Troms. Ungdomsrådsmedlemmer er fulgt opp i
fokusgruppesamtaler2 . Det er gj ennomført mange intervju, de fleste telefonintervj u. Ca. 25
næringsledere er intervjuet, alle åtte rådmenn og åtte ordførere. Videre er det gj ennomført
intervju av utdanningsledere, det vil si begge rektorene ved videregående skoler i Midt­
Troms, daglige ledere av Studiesenteret Finnsnes og Forsvarets Studiesenter.
Fokusgruppesamtaler er brukt som metode både i arbeidsgruppa og i regionalt næringsforum.
Dialog med mange parter har flere hensikter i denne samfunnsanalysen. Det er essensielt å
fremskaffe kunnskap og synspunkter fra mange. Innspill og refleksj oner bidrar i tolkning av
data og tallmateriale, fremtidsperspektiver og forståelse av vekstkraft. At mange kommer til
orde og blir hørt, bidrar til kunnskapsdeling og bygger relasj onen tillit. Et felles arbeid for å
oppnå resultater styrker den regionale plattformen for vekst i Midt-Troms. Funn er presentert
fortløpende i møte med aktører. En slik prosessuell metode har til hensikt å bidra konkret inn i
kommunenes og regionens arbeid underveis, og det kan ses i et aksj onslæringsperspektiv3 . Et
eksempel på nytteverdi er at alle åtte kommuner er inne i større planarbeid og funn i
samfunnsanalysen er relevante i mange av disse. Valget om å bruke fokusgruppesamtaler i
flere sammenhenger, har vist seg som en godt egnet metode for å diskutere spørsmål knyttet
til hvordan en kan bedre samhandlingen. Metoden er benyttet i oppfølging av regionalt
ungdomsråd, regionalt næringsforum og også i forhold til utdanning. For å være i stand til å
intervjue mange, er tre prosj ektledere i Dyrøyseminarsenteret KF brukt i intervjufasen. Dette
kan representere både en styrke og en svakhet. Svakheten kan være at alle ikke kj enner de
kvalitative funn og programmet like godt, mens styrken er høyere kvalitet i utforming av
intervj uguide, gj ennomføring av intervju og fokusgruppesamtaler og ikke minst tolkning av
funn
og resultater. I flere fokusgrupper har to vært til stede, den ene med rollen som
moderator og den andre med hovedoppgave å skrive og følge opp spørsmål.
2
Fokusgruppeintervju er en kvalitativ forskningsmetode brukt i samfunnsstudier. Enkelt sagt er det en metode
hvor en «liten gruppe mennesker samles for å diskutere et spesielt spørsmål under ledelse av en gruppeleder»
(Wibeck, Dahlgren & Øberg 2007). Prosjektleder eller prosjektansvarlig har vært moderator. I denne studien har
vi kombinert metoden med dybdeintervj uer. Metoden har vist seg å være anvendelig i undersøkelser av
stedsoppfatninger, stedsidentiteter og andre stedsrelaterte analyser (Viken 20 1 2) . De senere år har flere
samfunnsstudier (for eksempel Nyseth og Granås 2007; Nyseth og Viken 2009) brukt fokusgruppesamtaler som
en sentral metode i analyser av folks oppfatninger av hva som skj er med et sted, av sosiale, kulturelle og
politiske prosesser på stedet, eller som Diirrengberger, Kastenholz og Behringer sier ( 1 999): Det er en metode
egnet til å øke vår forståelse om offentlige og næringspolitiske anliggender.
3
Kj ennetegn på aksj onslæring er at forskeren ofte arbeider sammen med aktører i en virksomhet for å skape
kunnskap om problemstillinger som er aktuelle for deltakerne gj ennom felles fokus, gj eme med utgangspunkt i
et praksisfellesskap med konkrete oppgaver som skal løses (Tiller 1 999). Aksj onsforskning retter fokus mot
hvordan bevisst aksj on kan føre til læring og utvikling (Berlin 2004).
4
2 Sam m e n d rag
Midt-Troms er i dag en region på vel 3 0.000 innbyggere som står overfor store demografiske
utfordringer. Gj ennom arbeidet med samfunnsanalysen er to hovedkonklusj oner klare. For det
første er det innenfor flere næringer stort potensialforfremtidig økonomisk vekst, den mest
åpenbare er sj ømat. For det andre står Midt-Troms overfor ei stor utfordring når det gjelder
mangel på arbeidskraft. Selv om det blir noe befolkningsvekst i regionen, vil ikke veksten
komme i yrkesaktiv alder. Antall eldre øker4 , mens andelen unge blir færre 5 • Det handler ikke
bare om antall personer, men også om hva slags kompetanse arbeidstakerne har. Uten gode
strategiske grep, kan fremtidsutsiktene for denne regionen være alvorlige. Underdekningen vil
kunne ramme næringsliv og alle andre samfunnssektorer.
Kunnskap blir en stadig viktigere innsatsfaktor for bedriftene i Midt-Troms, som også må
konkurrere med andre vekstregioner om arbeidskraften. Fremtidige strategier i Midt-Troms
må kombinere en stor mulighet med en stor utfordring; regionen må evne å utnytte den
muligheten som veksten i noen regionale næringer gir, og samtidig være en attraktiv bo- og
arbeidsregion. Et godt regionalt samarbeid og en klar kunnskapsorientert tilnærming kan vise
seg avgj ørende i videre utvikling. Flere respondenter gir i intervj u uttrykk for at Midt-Troms
ikke har et bredt nok sammensatt utdanningstilbud i dag, slik at næringslivet ikke får dekket
sine behov.
I regionen er det et relativt stort negativtjlytteoverskudd ( innflyttere-utflyttere) i perioden fra
2000 fram til 20 1 4. Fra 2008 har dette bildet endret seg. Det er et lite flytteoverskudd først og
fremst skapt av økende innvandring, mens det innenlands stort sett har vært netto utflytting. I
hele perioden fra 2000 frem til 20 1 4 har det værtfødselsoverskudd, men fødselsoverskuddet
er mindre de siste årene ( fra 2008 - 20 1 4). I nær fremtid må regionen ta stilling til hvordan
man skal j obbe med integrering og inkludering, for å beholde innbyggere og tiltrekke seg nye,
fra inn- og utland.
Regionen har mange hytter/fritidsboliger. Deltidsinnbyggeme representerer på mange felt en
stor til dels urealisert verdi. I perioden 2000-20 1 4 har antallet private hytter i de åtte Midt4
Pr 1 . 1 . 1 5 er det 3 0 .244 innbyggere i alle åtte Midt-Troms-kommunene til sammen. En middels fremskriving fra
SSB indikerer at folketallet vil stige til 3 3 . 3 7 5 fram til 2040. I all hovedsak, det vil si ca. 3 . 000, vil økningen
komme i aldersgruppen over 67 år (se Figur 5 . 3 og Figur 5 .4)
5
I 20 1 4 er var det 1 .6 5 3 ungdommer i Midt-Troms i alderen 1 6- 1 9, mens antallet i 2 0 3 0 vil være gått ned til
1 .490 (se Figur 9 . 1 )
5
Tromskommunene økt fra 2 . 925 til 4.005 6 , en økning på 30 prosent. Oppsummert kan en si at
deltidsinnbyggere ( hytteeiere) legger igj en vel 80 millioner i lokalt forbruk i regionen og
tilbringer 700 . 875 gj estedøgn her. Selv om det er knyttet usikkerhet til disse tallene, er det en
klar indikasj on på at de som har sitt andre hj em i Midt-Troms bør inkluderes i mange
sammenhenger. Hytteeiere/deltidsinnbyggere skaper mulighetsrom i regionen på mange vis.
De bidrar til å opprettholde servicetilbud for heltidsinnbyggeme, de etterspør
håndverkstj enester og de bidrar i stor grad til inntektsgrunnlag for frivillige lag/foreninger. I
alle kommunene er de er en del av grunnlaget for bredbåndsutbygging og vann. Videre vet vi
at mange bruker sin kompetanse til utviklingsarbeid i hyttekommunen og representerer også
et næringsutviklingspotensial.
Midt-Troms er en kompakt region med stor arbeidspendling mellom de ulike kommunene. I
praksis er regionen en felles bo og arbeidsregion. Mer enn hver fj erde arbeidstaker i Midt­
Troms ( 28, 8 prosent) bor i en kommune og j obber i en annen. Tre kommuner i regionen
utmerker seg med stor utpendling; Sørreisa ( 48,5 prosent), Tranøy ( 4 7 prosent) og Dyrøy ( 3 9
prosent). Regionsenteret Finnsnes har stor betydning som arbeidssted for arbeidstakere i hele
regionen. I alt er det over 1 .3 00 arbeidstakere som pendler inn til regionsenteret
Finnsnes/Lenvik fra kommunene i Midt-Troms og øvrige kommuner. Nærmere 500 av disse
er bosatt i Sørreisa, over 200 i Tranøy og 1 40 i Målselv. Om lag 1 .000 av totalt 5 . 600
arbeidstakere i Lenvik pendler ut av kommunen, og av disse pendler over 200 til Tromsø, l 70
til Målselv, ca. l 00 til Sørreisa og Tranøy. Målselv og Lenvik er de to kommunene som i vår
region har større innpendling enn utpendling. Det betyr at det er mange arbeidsplasser er
lokalisert der.
Samfunnsanalysen dokumenterer at det er sterke indikasj oner på vekts i næringslivet. Antall
nyregistrerte firma i Midt-Troms har økt for hvert år, fra 1 90 i 20 1 0 til 3 0 8 i 20 1 4 . Det utgj ør
en økning på 62 prosent. Av kommunene er det Lenvik ( 82 prosent) og Målselv ( 7 1 prosent)
som står for den største økningen. Av de 3 0 8 nye foretakene i 20 1 4 er det mange små foretak,
såkalte levebrødsforetak, på hel- eller deltid.
Midt-Troms har hatt positiv trend i Nærings-NM, med en klar stigning fra 2009 frem til
20 1 3 . Næringslivet i Lenvik og Berg er kommunene i regionen som har best plassering og
6
Dette er hytteeier utenfra og også inkludert et lite antall hytter der en ikke har oversikt over hvem som eier
6
dermed størst suksess over tid, mens Dyrøy og Torsken ligger i den andre enden av skalaen og
kommer dårligst ut. I intervju og fokusgruppesamtaler peker mange næringslivsledere og
næringsarbeidere på behovet for en ny og sterkere regional samhandling i plan- og
utviklingsarbeid.
Finnsnes er regionens største handelssenter og har den tredj e største handelsomsetningen i
Troms, med over l, l milliarder i total omsetning. Snitthandel pr. innbygger ligger godt over
snitthandel for fylket og landet med drøyt l 00.000 kr/innbygger. Handelsomlandet er i
hovedtrekk Senj akommunene og Dyrøy og Sørreisa, men også Målselv, Bardu og Salangen er
den del av grunnlaget. Totalt er det ca. 540 sysselsatte i varehandelen i Lenvik og det er
registrert over 3 00 handelsforetak på Finnsnes. Bardufoss-området og Setermoen er også
betydelige regionale handelssenter med et bredere utvalg av spesialvarer.
I Midt-Troms har den samlede verdiskapingen økt med 26 prosent fra 2008 til 20 1 3 , det vil si
en økning fra 2, 1 milliarder kroner ( 2008) til 2,7 milliarder kroner ( 2 0 1 3). Av den totale
verdiskapingen i lokalt eid næringsliv, er det de fire kommunene i Senj aregionen som står for
største andel av verdiskapingen i næringslivet i Midt-Troms, fra l ,3 til 2, l milliarder kroner
samme periode.
Midt-Troms er et industrityngdepunkt i Troms fylke. Noen store industribedrifter og et
betydelig antall bedrifter totalt, gir høy sysselsettingsgrad innen industrivirksomhet i
regionen. Midt-Tromsregionen er den tiende største eksportregionen av 48 regioner, basert på
eksportgrad. Midt-Troms har en eksportgrad på 22 prosent, mens for eksempel Harstad ligger
på 7 prosent og Tromsø ligger på 8 prosent.
Midt-Troms, Senj aregionen, er et viktig tyngdepunktfor sjømatnæringen i Nord-Norge, og
få andre områder i landet kan vise til en så stor bredde innen sjømatnæringen. Finnsnes er et
viktig knutepunkt i regionen, med stedlig representasj on av Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og
en rekke private leverandører av utstyr, varer og tj enester til næringen.
Verdien av sj ømatproduksj onen i Midt-Troms var nesten 50 prosent av verdien av
sj ømatproduksj onen i Troms i 20 1 3 . Det utgj ør over 1 7 prosent av verdien av
sj ømatproduksj on i Nord-Norge. På landsbasis utgj ør dette utgj ør ca. 7 prosent av verdien av
den totale sj ømatproduksj onen i hele Norge. Samlet sett hadde bedriftene i sj ømatregionen
7
Senj a/Midt Troms en omsetning på 3 ,9 milliarder kroner i 20 1 3 . Havbruksnæringen har en
større samlet omsetning, 2,3 milliarder kroner, enn den fiskeribaserte verdikj eden i regionen,
l ,6
milliarder kroner.
Med utgangspunkt i de nasj onale målsettingene for sj ømatnæringen og de aktørene vi ,har i
regionen pr i dag, så viser beregninger at sj ømatnæringen i Senj a-regionen/Midt-Troms vil
kunne passere ti milliarder i omsetning - ekskl. leverandørleddet i 203 0 .
Dersom alt «klaffer» s å kan antallet arbeidsplasser i sj ømatnæringen o m ti år være økt til
1 .600 i vår region - som følge av økt vekst i havbruksnæringen og sterkt satsing på
leverandørnæringen. Ringvirkningene av næringen kan være formidable :
l ,6
milliarder kroner. Slik oppsummerer redaktøren i lokalavisen funn fra
byregionprogrammet lagt fram på et seminar om sjømat ( 02.02 . 1 5)7
ET HOVEDBUDSKAP fra sjømatseminaret er at aktørene må samarbeide. De kloke
hodene, aktørene med kunnskaper og muskler, må finne sammen og stå tettere enn i
dag i ei «sj ømatklynge». For konkurransen står ikke mellom de lokale aktørene i et
slags kretsmesterskap. Det er et nasj onalt og internasj onalt, verdensomspennende
mesterskap vi deltar i. Derfor er det viktig å utrede mulige samarbeidsformer innen
slakteri, videreforedling, biprodukter, kassefabrikk, transport og alt annet som kan
forenkle, effektivisere og utvikle næringa.
Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende næringer, og Nord-Norge opplever nå
stor økning og stor oppmerksomhet både nasj onalt og internasj onalt. Midt-Troms har
tilgj engelig naturgrunnlag i verdensklasse, fra ytre Senj a til Indre Troms. Dette sammen med
en spredt bosetting som medfører en godt utbygd infrastruktur og muligheten til å oppleve
levende lokalsamfunn på kyst og innland, er våre fremste fortrinn sammenlignet med andre,
sammenlignbare reisemål.
Over tid har både Senj a og Indre Troms opplevd kraftig vekst i utenlandske ferie/fritidsreiser,
med største økning fra 20 1 3 til 1 4. Senj a har også hatt økning i norske ferie/fritidsreiser, mens
innlandet har hatt tilbakegang. Tyskere er suverent største nasjonalitet.
Største utfordringer for vekst i reiselivet generelt er et for fragmentert og lite kraftsamlet
destinasj onsarbeid, for lav «fysisk og digital tilgj engelighet» og et for lite utbygd totaltilbud.
7
www.troms . folkeblad.no 06.02. I 5, redaktør Steinulf Henriksen
8
Sammenlignet med mer konsentrerte byregioner har vår region mindre sesongutj evning i form
av kurs/konferanse og lokaltrafikk. Vi mangler en eller flere store «kjedeaktører» som ville
vært regionale motorer i reiselivet. Et styrket og samordnet destinasj onsarbeid vil kunne møte
disse utfordringene.
Største muligheter for vekst i reiselivet er å lykkes med å utløse vinterturisme, med hovedvekt
på Nordlys. Det vil kunne skape sesongutj evning og bidra til vekst og økt satsing i bedriftene.
Forsvarssektoren er en betydelig samfunnsaktør i Midt-Troms, med virksomhet som berører
mange mennesker over hele landet, og bidrar til økonomisk verdiskaping for mange
lokalsamfunn i Troms, direkte og indirekte. Troms er det tredj e størst fylket av den samlede
verdiskapingen, 40 prosent relateres til kjøp av varer og tj enester, 1 5 prosent kommer fra
EBA (investering og drift) og 45 prosent er relatert til personell. I den samlede direkte
verdiskapingen rangeres Troms som det tredj e største fylke med om lag 2,8 milliarder kroner
(Oslo har en verdiskapning på om lag 5,6 milliarder kroner og Akershus ca. 4,3 milliarder
kroner). I 20 1 3 var over 2.200 personer registrert med fullført førstegangstj eneste ved
tj enestedene i Bardu/Sørreisa/Målselv-området.
I forbindelse med kunnskapsinnsamlingen har vi innhentet kvalitative data fra mange
respondenter i regionen. De er nærmere femti ungdommer, åtte ordførere, åtte rådmenn,
nærmere tretti ledere i næringsliv og utdanning, medlemmer av styringsgruppen og
arbeidsgruppen og regionalt næringsforum. Alle er spurt om hva som fremmer (kap. 8 .2.) og
hemmer (kap. 8 . 3 .) vekst i regionen. I tillegg er de bedt om å peke på en eller flere
bransj er/næringer de tror har vekstpotensial i fremtiden. Alle respondenter peker på at sj ømat
og forsvar er viktige vekstnæringer i vår region.
Kompetanse er et nøkkelord hos svært mange. Det er behov for å rekruttere folk med bestemte
typer kompetanse. Mange uttrykker bekymring for demograjiutviklingen i regionen.
Både i fokusgruppesamtaler og individuelle intervj u har mange uttrykt at ei vesentlig
forutsetning for ny samhandling i regionen er tillit. Mange er opptatte av å utvikle nye
samarbeid, både mellom kommunene og mellom næringsliv og myndigheter. Videre settes
det søkelys på hvordan en kan samhandle sterkere for å lykkes med å imøtekomme
fremtidens behov. Flere påpeker at alle kommunene, uavhengig av størrelse, i større grad kan
9
dra veksler på hverandre. En er gj ensidig avhengig av både by og bygd der en må fremsnakke
hverandre. Det må j obbes systematisk for å utvikle enfelles regional identitet.
Flere er mener at det er store naturressurser i hele regionen som skaper mulighetsrom, både
for bosetting og næringsutvikling fremover, innen j ord/skogbruk, mineral/bergverksdrift osv.
Samtidig har regionen lite risikovillig kapital.
Unges medvirkning i regional vekst er viet god plass i samfunnsanalysen. Byregion­
programmet har innhentet empiri fra ungdom i Midt-Troms gj ennom spørreundersøkelse og
gruppefokussamtaler. I det ligger en sterk erkj ennelse av at regionen i fremtiden står overfor
store utfordringer. Det gj elder både demografisk nedgang i ungdomskullene og et stort sprik
mellom tilgang på kompetanse og behov i næringslivet. Unges medvirkning i
samfunnsanalysen, i valg av strategier og tiltak for fremtiden, og i gj ennomføring av disse er
avgjørende for regionens vekstkraft. I 20 1 4 var det 1 .653 ungdommer i alderen 1 6- 1 9 år i
Midt-Troms, mens S SB i sin fremskriving forteller at antallet i 203 0 vil være nede i 1 .490,
altså en nedgang på ca. ti prosent. Dette er en utvikling som også de unge finner urovekkende.
Å etablere et regionalt ungdomsråd og tydeligere ungdomsmedvirkning i utviklingsarbeid, vil
være viktig i plan- og utviklingsarbeid i regionen.
Oppsummert synliggjør samfunnsanalysen at byregionen Finnsnes med sitt omland har
potensiale for vektskraft i et fremtidsperspektiv. Arbeidsplasser og vekst som skapes i tiden
som kommer må parres med strategiske, helhetlige grep for rekruttering og integrering av
kompetent arbeidskraft.
lO
Sak 10/15
FSK-Sak 10/15
UT BYGGI NG AV BRE DB ÅND TIL BE RGSBOT N - SKAL AND - BØVÆR
Saksbehandler:
Arkivsaksnr. :
Saksnr. :
l 0/ 1 5
Espen Fagerthun
1 5/ 1 3 9
Utvalg
F orrnannskapet
Arkiv: 064
Møtedato
1 7 . 0 3 . 20 1 5
I nnstilling:
l.
Berg kommune vedtar å bygge ut høykapasitet bredbånd på strekningen Bergsbotn Skaland - Bøvær.
2 . Berg kommune finansierer inntil 5 0 % av anleggskostnaden fortrinnsvis ved bruk av
ubrukte lånemidler, eventuelt med opptak av nytt lån. Resterende del av kostnaden søkes
dekt gj ennom tilskudd fra den nasj onale tilskuddsordninga til utbygging av bredbånd og
fra Troms fylke.
3 . Det skal tilstrebes å dekke del av kommunens egenandel med bidrag fra næringsliv og
andre.
Skaland, 1 0 .02. 1 5
Bjørn Fredriksen
rådmann
Side 1 3
av
26
Sak 10/15
Vedlegg:
Beskrivelse av tilskuddsordning for bredbåndsutbygging
Saksopplysninger:
Bakgrunn for saken
I KST-sak 1 / 1 4 fattet Berg kommunestyre følgende vedtak:
l.
Berg kommune bygger utfibernett i Ersjjord.
Berg kommune utreder rimeligste løsning på nødvendigfibertilknytning i
Senjahopen.
3. Formannskapet gis fullmakt til åfatte endelig beslutning i saken.
4. Administrasjonen bes utrede legging av fiber mellom Skaland og Bergsbotn.
2.
I henhold til kommunens delegasj onsreglement, er det opp til kommunestyret å vedta opptak
av lån. Saken vil derfor bli forelagt kommunestyret til endelig behandling.
Kommunal, intern datakommunikasjon
Berg kommune eier i dag egen fiber mellom alle kommunale bygg på Skaland. Videre eier vi
fiber fra Bergsbotn til Senj ahopen med spredning til alle kommunale bygg der.
På strekningen Skaland - Bergbotn er vi per i dag avhengig av å leie/låne fiber fra BBFT for å
levere datasamband til kommunale enheter i Senj ahopen. Vedtaket om å utrede legging av
fiber mellom Skaland og Bergsbotn ble gj ort som følge av dette forholdet.
Bredbåndssituasjonen Bergsbotn - Skaland - Bøvær
På strekningen Bergsbotn - Skaland - Bøvær mangler man enten det som defineres som
«bredbånd av grunnleggende god kvalitet» eller «høykapasistet bredbånd». Hele strekningen
oppfyller derfor et av grunnkravene for å kunne søke om tilskudd til utbygging av bredbånd.
Om bredbåndsstøtteordningen
Den nasj onale tilskuddsordninga til utbygging av bredbånd skal være en hj elper til at alle
husstander i Norge får et grunnleggende bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet.
«Kvalitet» kan omfatte mer enn bare overføringskapasitet, men tilbud med mindre enn 4
Mbit/s fart på nedlasting oppfyller ikke kravet til grunnleggende god kvalitet. Det er også
mulig å få støtte til å øke kapasiteten på bredbåndet i områder uten høykapasitet bredbånd
(minimum 3 0 Mbit/s), tilbudet er avgrenset og det ikke er forventet mer kommersiell
utbygging de nærmeste årene.
Tilskuddsordningen forvaltes av Nasj onal kommunikasj onsmyndighet (Nkom) - det tidligere
Post- og teletilsynet - i samarbeid med fylkeskommunene.
Side 1 4 av 26
Sak 10/15
Regj eringen har bevilget ca. 1 1 0 millioner kroner over statsbudsj ettet for 20 1 5 til
bredbåndstilskuddsordninga. Midlene blir tildelt gj ennom søknader og det legges opp til en
utlysning i 20 1 5 . Søknadsfristen er satt til 1 5 . mai 20 1 5 .
Fylkeskommunene vurderer og rangerer søknader fra eget fylke, mens Nkom tar en endelig
avgj ørelse basert på bestemte evalueringskriterier og den totale budsjettrammen.
I tillegg til den nasj onale tilskuddsordninga, disponerer Troms fylke en pott på ca l O mill kr
som det også vil være mulig å søke om tilskudd fra.
Kostnadsberegning
BBFT har gj ort en grov kostnadsberegning for å etablere fiber mellom Bergsbotn og Skaland,
samt videre til Bøvær. Det er forutsatt at man kan henge fiber i stolper og at det vil være et
minimalt behov for graving. Videre forutsettes det at ca 70 % av husstandene velger å koble
seg til fiberen. Tilkobling av fritidsboliger er holdt utenfor, da disse ikke generer tilskudd.
Delstrekning
Bergsbotn-Skaland
Skaland- Bøvær
Luftstrekk
Kr l 800 000,-
Tilkobling husstander
Kr l 940 000,-
Kr 600 000,-
Kr 100 000,-
Totalt
Kr 3 740 000,Kr 700 000,Kr 4 440 000,-
Hele Bergsfjorden
Tillagt 5 % for uforutsette kostnader
Kr 4 662 000,-
En isolert etablering av fiber mellom Bergsbotn og Skaland uten forgreininger til husstander,
vil koste 1 ,8 mill kr. Man vil ikke kunne søke om støtte til en slik etablering.
Om man også bygger ut fiber til husstandene på strekningen Bergsbotn - Skaland, vil den
totale kostnaden bli 3 ,74 mill kr.
V elger man å bygge ut fiber til husstandene på Bøvær samtidig, øker den totale kostnaden til
4,44 mill kr og ca 4,66 mill kroner med et tillegg på 5 % for uforutsette utgifter.
Ved å ta med fiber til husstandene, kan man søke om tilskudd til prosj ektet.
Kriterier for å kunne fremme søknad om tilskudd fra bredbåndsstøtteordninga
BBFT vil bistå Berg kommune med å fremme søknad om tilskudd. Før en slik søknad kan
utformes av BBFT, må følgende kriterier være oppfylt:
•
O m rå d e fo r utbygging m å defi n e res
•
Det m å gjø res vedta k på utbyggi ng i ko m m u nestyret
•
•
Det m å gj ø res vedta k o m e n ø ko n o m i s k fo rpl i ktelse fra ko m m u ne n s i n s i d e
P rosje ktet m å l egges ut på h ø r i ng på hj e m m e s i d e n e t i l ko m m u n e n i n n e n 1 5 . 4 . 20 1 5
Side 1 5 av 2 6
Sak 10 /15
Vurdering:
I utredningsprosessen av legging av fiber mellom Bergsbotn og Skaland, har man valgt å se
dette i sammenheng med mulighet for utbygging av høykapasitet bredbånd til husstander og
bedrifter på den aktuelle strekningen. Dette vil gi oss mulighet til å søke om tilskudd fra
bredbåndsstøtteordningen.
Etter flere henvendelser fra næringsliv og bosatte på Bøvær om tilgang til bredbånd, har man
valgt å også utrede kostnaden for legging av fiber dit innenfor samme prosj ekt.
Det bør sterkt vurderes å innlemme en videre utbygging av fiber til Bøvær i det samme
prosj ektet. Det antas at en slik løsning vil være rimeligere enn å bygge fiber til Bøvær som et
eget prosj ekt senere. Det må regnes som lite sannsynlig at man vil kunne få tilskudd til en
isolert utbygging til Bøvær, da den relative økning av bredbåndsdekning i kommunen vil være
svært lav. Potensialet for økonomisk medskøyt fra næringslivet på Bøvær vil også være
begrenset.
Berg kommune bidrar med en egenandel på inntil 5 0 % av den totale utbyggingskostnaden.
Det søkes om tilskudd både fra den nasj onale tilskuddsordninga til utbygging av bredbånd og
fra de midlene som fylket disponerer for slike tiltak.
Vi benytter BBFT sin kompetanse på området og lar dem utforme en endelig søknad på vegne
av Berg kommune både til Nkom og Troms fylke.
Skaland, 1 0 .3 .20 1 5
Espen Fagerthun
IKT-leder
S ide 1 6 av 26
Post- og teletilsynet
Norwegian Post and Te lecommunirations Authority
Beskrivelse av ti lskuddsord n i ng fo r b red bå n d sutbygg i n g
Formål
M å let m e d o rd n i ng e n e r å b i d ra til a t a l l e h u sstander få r t i l b u d o m b red bå n d av
g ru n n leggende god kva l itet . Det ka n også g i s tilskudd fo r å ø ke ka pasiteten fo r b redbånd i
o m råder hvo r det i kke ka n ventes å ko m m e nye ko m m e rsielle ti l b u d i d e n ærmeste å re n e .
Tilskuddso rd n i ng e n v i l være s ø knads basert og e rstatte r tid l i g e re o rd n i ng m e d ra m meti l de l i n g
fra Ko m m u na l - o g reg i o n a ld e p a rte me ntet (KRO) til fyl kesko m m u ne n e . H e n s i kten med d e n n e
e n d ringen e r å gj ø re fo rd e l i ng e n og b ru ke n a v de statl ige b red b å n d s m i d l e n e m e r m å l rettet
mot o m råder med h u ssta nd e r uten b red bånd med g ru n n leggende god kva l itet. P o st- og
te leti lsynet ( PT) s ka l fo rva lte tilskuddsord n i ngen .
G ru n n leggende fø ringer for tilsk uddsord n ingen
Tilskuddso rd n i ng e n s ka l si kre at m i d lene utnyttes på e n m åte som utnytter s a mfu n nets
ressurser på en m est m u l ig effe ktiv måte . F ø lgende g ru n n leggende fø ri n g e r fo r t i l d e l i n g v i l
være gje ldende fo r o rd n i n ge n :
1.
Rege lve rk fo r utlys n i ng , a n b ud s p rosesser og ra pporte ri ngs krav ko m m e r t i l a nve ndelse fo r
denne type støtte o rd n i n g . O rd n i ngen og b ru ken av m i d lene s ka l være i tråd med reg l e r
fo r offentlig støtte og an net re levant rege lverk, h e ru nd e r beste m m e lser o m eta b lering og
fo rva ltn i n g av tilskuddsord n i n g e r i ø ko n o m i rege lverket fo r staten . O rd n i n g e n ska l
n otifiseres t i l E FTAs Ove rvå kn i ng s o rg a n (ESA) .
2.
3.
O rd n ingen s ka l følge E U s retn i n g s l i njer fo r b red b å n dsstøtte 1 , h e ru n d e r kravet o m at d et i
su bsid ierte nett skal t i l bys g rossistt i l g a n g til tredjepartso peratører.
O rd n ingen s ka l være te kno log i n øytra l . Det betyr b l a n t a n net a t både m o b i le , trå d l øse og
faste b red b å n d st i l knytn i n g e r ka n være a ktuelle fo r støtte .
Søknad og prosess for beha n d l i n g av søknader
1 . Ko m m u n e r og fyl kesko m m u n e r ka n s ø ke o m m i d ler. Ko m m u nene må s ø ke gje n n o m
fyl kesko m m u n e n e .
2.
Fyl kesko m m u n e n vu rdere r og ra n gerer s ø kn adene u t fra eva l ueri n g s kriteriene.
S ø knadene sendes så t i l PT fo r avgj ø relse .
3.
S ø knader o g t i l de l i n g e r b l i r reg istre rt i et re leva nt s a ksbeha n d l i ngs- og
4.
P T v u rd e re r søknadene u t fra de fastsatte krite rie n e og tar beslutn i n g o m hvi l ke
ra pporte ri n g ssyste m fo r b ru k av m i d l e n e .
p ro sjekter s o m n å r opp i s ø knadsprosesse n . Bes l u t n i n g e n gj ø res s o m en a d m i n i strativ
besl utn i n g og gj ø res kjent fo r fyl kesko m m u ne n e og p rosje kte ierne .
5.
P T utbeta ler m i d ler t i l prosjekte ier etter fastsatte krite rier o g ra ppo rte r i n g s krav i tråd med
staten s ø ko n o m i rege lverk. M i d l e n e kan i kke utbeta les før tilskuddsord n i n g e n er g o d kjent
av ESA .
6.
PT ra pporterer å rl i g t i l depa rte mente n e o m b ru ke n a v m i d le n e , hvo r m a n g e h usstander
s o m h a r fått b red båndsti l bu d , ø k n i n g i b red b å n d s ka pas itet og a n d re resu ltate r av
7.
tilskuddsord n i ngen . Ra pporteri n g e n skal være i henhold til ESAs retn i n g s l i njer.
Kravene t i l s ø knadene s ka l t i l passes E U s retn i n g sl i nj e r fo r b red båndsstøtte . M a l e n , "Mal
fo r sø knadsskjema - tilskud d so rd n in g fo r b red bå n d " skal benyttes.
1
E U G u i d e l i nes f o r the a p p l i cati o n o f State aid ru l es i n rel ation to the rap i d d e p l oyment o f b road band
n etworks (201 3/C25/0 1 )
Besøksadresse
Postadresse
Nygård
Postboks
1
1 Office address
Lillesand
1 Postal address
Li llesand
93, 479 1
L.1 + 47 22 82 46 00 F ax: + 47 22 82 46 40
El fi rmapost@ npt. no Org. nr: NO 974 44687 1
Eva l ueringskriterier fo r ti ldel i n g av b red bå n dsstøtte
T i l d e l i n g av b red båndsm i d l e r vil baseres på fø lgende t i l d e l i n g s kriterier:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Anta l l h u ssta n d e r som få r et ti l b u d o m b red b å n d med g ru n n leggende g o d kva l itet
Kostn adseffektiv n ettutbyg g i n g i d et en ke lte prosjekt
Lokal medfi na n s�rin g
P l a n fo r bære k raftig d rift etter at utbygg i ngen er gje n n o mført
Bedring a v e ks i ste rende b red båndsti l b u d
Betyd n i n g fo r l o ka l sa mfu n nsutvi kling , verd iska p i n g og attraktivitet fo r i n n byggere
n æ ri n g s l iv og bes ø kende
Vektleggmg av kriterier
Nr
Evalueringskriterium
Vurdering selementer
l
Antall husstander
-
Vekting
Referanse til
søknadsskjema
som rar et tilbud om
Antall nye aksesser og
relativ økning av dekning
25%
Kapittel 2. 1
Best mulig utnyttelse av
tilgjengelige midler
Investeringskostnad per
aksess
Tilgang til eksisterende
infrastruktur som grøfter,
stolper, punkt etc.
20%
Kapittel 2. 2
Lokal medfinansiering,
sett ift. antall aktuelle
brukere/kunder
Grad av egeninnsats
Sannsynlighet for at
bredbåndstilbudet kan
opprettholdes og
videreutvikles
1 0%
Kapittel 2. 3
15%
Kapittel 2. 4
Antall aksesser som får
økt kapasitet og hvor stor
kapasitetsøkningen er
Samfunnsgevinsten som
utløses av
bredbåndsutbyggingen
Konkrete eksempler på
betydningfor lokalt
næringsliv etc.
Bedring i mobildekningen
15%
Kapittel 2. 5
15%
Kapittel 2. 6
bredbånd med
grunnleggende god
2
kvalitet
2
Ko stnadseffektiv
-
nettutbygging i det
enkelte pro sjekt
-
-
3
Lokal
-
med finans i er ing
-
4
P lan for bærekraftig
-
drift etter at
utbygg ingen er
gjennomført
5
Bedring av
-
eksisterende
bredbåndstilbud
6
Betydning for lokal
-
samfunnsutvikling,
verdiskaping og
attraktivitet for
-
innbyggere,
næringsliv o g
be søkende
2
-
Hva som er g ru n n leggende b red bånd v i l e n d res over tid i takt m ed teknolog i s k utv i k l i n g og
etterspø rsel i m a rkedet . Post- og teleti l sy n et v i l v u rdere krav t i l kva l itet og hast i g h et i p rosj e ktene
Sak 11 /15
FSK-Sak 11 /15
BE MANNI NG AV STILLI NG SOM OPE RATI V LE DE RTE KNI SK DRI FT
Saksbehandler:
Arkivsaksnr. :
Saksnr. :
1 1l1 5
Bj ørn Fredriksen
1 5/ 1 40
Arkiv: 4 1 1
Utvalg
Formannskapet
Møtedato
1 7 .03 .20 1 5
I nnstilling:
l.
Stillingshj emmel som teknisk sj ef endres i innhold til Operativ leder teknisk drift.
2. Stillingen finansieres i forbindelse med budsj ettregulering.
3 . Stillingen innarbeides i budsjett for 20 1 6 og videre utover.
Skaland, 1 0. 3 .20 1 5
Bj ørn Fredriksen
rådmann
Side 1 7
av
26
Sak 11 /15
Vedlegg:
Saksopplysninger:
Stillingen som teknisk sj ef har stått vakant i nærmere to år. Arbeidsoppgaver og ansvar under
denne stillingen har i perioden vært ivaretatt av rådmannen og leder for PUD . Langvarig
underkapasitet og tiltakende arbeids og oppgavemengder samt et betydelig trykk ifm
henvendelser fra publikum, brukere av kommunale tj enester av ulik art og andre har i sum ført
til en uholdbar arbeidssituasj on for leder av plan, utvikling og drift. Rådmannen er sterkt
bekymret for at den «for» store arbeidsmengden kan føre til en varig svekkelse av driften og at
nøkkelpersoner faller fra i en så viktig tid for kommunens innbyggere.
Kommunen har i tillegg store utredningsoppgaver liggende foran seg, behov for mer
utviklings og utredningskapasitet, mer offensivt næringsarbeid samt kapasitet og kompetanse
til å aktivt ta styring på prosessene tilknyttet Bergs del av kommunereformen i årene som
kommer.
Dette er ressurser som i stor grad må frigj øres hos leder av PUD og rådmannen. Leder av PUD
bruker i dag mer en 70 % av sin tid til rene kommunale driftsoppgaver samt betj ening av
henvendelser fra publikum av ymse slag.
Rådmannen vil fortsatt ha overordnet ledelse av de større utbyggingsprosj ektene vi har gående
og under anbud, likeledes prosjekter under finansiering som «Kinderegget» men vil ha behov
for avlastning på mer merkantile oppgaver tilknyttet disse.
Etter rådmannens vurdering er det ikke behov for en ny sj efsstilling, men en mer operativ
stilling med det daglig e ansvaret for hele den tekniske driftssiden. Kommunal infrastruktur,
VAR området, vedlikeholdsoppfølging, oppfølging kommunale driftskontrakter og avtaler og
publikumshenvendelser innenfor ovennevnte ansvarsområder.
Det vil også være aktuelt å vurdere andre oppgaver her avhengig av kompetanse på aktuelle
søkere samt eventuelle omrokkeringer i organisasj onen.
Det haster med å få dette på plass og utlysning vil bli gj ort snarest. Forholdet er drøftet med
hovedtillitsvalgte som vil involveres på vanlig måte ifm utlysning og ansettelsesprosess.
Kommunestyret må ta endelig stilling til finansieringen i form av bevilgning for 20 1 5 og
stillingen må innarbeides i budsjett for årene fremover.
Skaland, 1 0.03 . 1 5
Bjørn Fredriksen
rådmann
Side 1 8
av
26
Sak 1 2/15
FSK-Sak 1 2/15
BEH ANDLI NGSKRITE RIE R FOR NÆRINGSFOND I BE RG - REVI SJ ON 2015
Saksbehandler:
Arkivsaksnr. :
Saksnr. :
68/ 1 3
1/13
40/1 3
1/14
3/14
1 4/ 1 4
1 2/ 1 5
Wenche Pedersen
1 3/563
Utvalg
Kommunestyret
Formannskapet
Formannskapet
Formannskapet
Kommunestyret
Kommunestyret
Formannskapet
Arkiv: U0 1
Møtedato
1 9 .09.20 1 3
1 0. 1 0.20 1 3
28 . 1 1 .20 1 3
04.02.20 1 4
1 9 .02.20 1 4
09.04.20 1 4
1 7 .03 .20 1 5
I nnstilling:
l.
Formannskapet stiller seg positiv til forslag til revisj on av behandlingskriterier for
næringsfond i Berg.
2. Saka legges frem for kommunestyret for endelig behandling.
Skaland, 1 0 .03 . 1 5
Bjørn Fredriksen
rådmann
Side 1 9 av 26
Sak 1 2/15
Vedlegg:
Forslag til revisj on av behandlingskriterier i Berg
Saksopplysninger:
«Behandlingskriterier for næringsfond i Berg» ble vedtatt av kommunestyret 09.04.20 1 4 .
Under punkt som gj elder kulturpris fremkommer at ordningen skal evalueres årlig.
Retningslinj er for kulturpris legges frem i egen sak, men det vil samtidig måtte gj øres endring
i behandlingskriteriene.
I henhold til kommunens delegasj onsreglement er det opp til kommunestyret å fastsette
retningslinj er for disponering av kommunalt næringsfond. Saka forelegges formannskapet for
innspill før endelig behandling i kommunestyret.
Vurdering:
I løpet av året som har gått siden nye beh(lndlingskriterier for næringsfond ble vedtatt er det
gj ort noen erfaringer omkring administrasj on og saksbehandling av ordningen, samt at det er
kommet inn flere innspill, som er forsøkt innarbeidet i vedlagt utkast til revisj on. Tekst med
rød skrift er foreslått ny tekst. Overstrøket tekst foreslås fj ernet.
Kap. 3 Møteplan og annonsering: foreslås endret slik at næringsfondssaker kan behandles
fortløpende. Dette har vært et ønske fra næringslivet. Slik det er nå blir søknader liggende for
lenge, noe som ikke var intensj onen fra administrasj onens side. Det er ønskelig å tilstrebe en
så fleksibel ordning som mulig. Annonsering foreslås gj ort en gang årlig - etter årlig
bevilgning fra fylkeskommunen. Annonse tenkes videre lagt på kommunens nettsted som fast
informasj on når du velger næringsfond i menyen.
Kap. 6 Saksbehandling: her foreslås saksbehandlers tittel tatt vekk ettersom denne er endret
siden behandlingskriteriene ble vedtatt. Foreslås erstattet med «administrativt».
Kap. 1 5 Støtte fra kommunale utviklingsfond i Berg skal ikke gis til følgende :
•
Tredj e kulepunkt: foreslås presisert slik at støtte ikke kan gis til søker med
hovedinntekt fra pensj on eller annen trygdeytelse.
•
Sjuende kulepunkt: foreslås endret slik at fiskefartøyets alder i seg selv ikke
ekskluderer fra støtte.
Disse endringene foreslås etter innspill fra næringsaktør.
Til slutt foreslås endring av tekst vedrørende kulturpris. Forslag til retningslinj er for denne
legges frem i egen sak.
Behandlingskriterier for næringsfond i Berg legges frem for formannskapet som utkast idet
det inviteres til å komme med innspill.
Skaland 1 0 .03 .20 1 5
Wenche Pedersen
Leder Plan, utvikling og drift
Side 20 av 26
Revisj on 20 1 5
Beha n d l i ngskriterier for næri ngsfond i Berg
l
Pre m isser
Til gru n n fo r be h a n d l i n g av saker i n æ ri ngsfo n d i Berg l igge r fø lge n d e :
•
Retn i n gs l i nj e r fo r ko m m u n a l e utvi kl i n gsfo n d i Tro m s
Retn i n gsl i nj e r fo r kom m u n a lt utvi kl i n gsfo n d i B e rg
Be h a n d l i n gskriterier fo r n æ r i n gsfo n d i Berg ( revi d e res p.t.)
Strategi s k n æ ri ngspla n fo r B e rg ( ru l l e res p . t . )
Ti lsagn s b rev ved t i l d e l i n g av m i d le r t i l kom m u n a l e utvi kl i ngsfo n d fra Tro m s
fyl kesko m m u n e
KM Ds ove rord n a retn i ngs l i nj e r fo r b ru k av m i d l e r ove r ka p. 55 1 . 60/6 1 (fo rskrift)
•
•
•
•
•
2
Fond t i l næring og utvi kl i ng
Berg kom m u n e h a r å rl i g t i l råd i gh et søkb a re m i d le r t i l n æ r i n gs- og utvi kl i ngsprosj e kt i Be rg,
og sa m a rbeidsprosj e kt i M i dt-Tro ms regio n e n . Fo n d et fi n a n s i e res ved å rl ig t i l s k u d d fra
Tro m s fyl kesko m m u ne, s a mt avdrag og rente r på l å n gitt fra fon d et. l t i l l egg ko m m e r
ko nsesj o n savgift t i l Kraftfo n d et. M id l e n e e r satt a v på egen rentebære n d e ko nto. Rente n e
fra ko ntoen ti l fa l l e r fo n d et.
Berg kom m u n e har følge n d e fo n d til næring og utvi kl i n g i Berg:
•
•
Berg n æ r i n gs- og utvi kli ngsfo n d
Kraftfo n d et
Søker b e høver i kke spesifisere hvil ket fo n d d et søkes fra . S a ksbeh a n d l e r vu rd erer d ette.
3
M øte p l a n og a n nonsering
Dato for næringsfondsmøter framgår av Berg kommunes politiske møtekalender som vedtas
av kommunestyret i
desember for kommende år.
N æ r i n gsfo n d ssa ke r b e h a n d l es fo rt l ø p e n d e .
D e t l egges o p p t i l m i n i m u m 4 møte r i å ret, 2 på v å r e n og 2 på h øste n .
Det skal annonseres i god tid før behandling i næringsfond de 4 fastsatte møtene i året.
A n n o nse r ing s ka l s kj e i " F o l ke b l a d et" og på ko m m u n e n s n ettsted, samt ved oppslag a kt u e l l e
ste d e r i B e rg.
4
Hve m ka n søke
•
Eta blerer av bed rift i Berg ko m m u n e .
Side l av 8
Revisj on 20 1 5
•
•
•
5
Bed rift med fysi s k a n l egg i B e rg kom m u n e hvo r støtte n s ka l a n ve n d e s i Berg.
Bed rifte r/o rga n i sasj o n e r som gj e n n o mfø rer p rosj e kt hvor Berg kom m u n e e l l e r
bed rifter i Berg e r d e ltaker.
N ettve rk av kom m u n e r som gj e n n o mfø re r p rosj e kt hvor Berg ko m m u n e er d e ltaker.
Søknad
Søkn a d e r til n æ r i n gs- og utvi kl i n gsfo n d i Berg ska l fre m mes gj e n nom d et e l e kt ro n i ske
søkn ad ssyste m et på www. regi o n a lfo rva ltn i ng. n o
Behov for støtte fra næri ngsfond ska l doku menteres gru nd ig. Søkn ad skal ved l egges
s katteattest.
6
Saksbe h a n d l i ng
Søkn a d e r sa ks be h a n d l e s av nærings og utviklingsleder a d m i n i strativt . A l l e søkn a d e r
avgj ø res av fo n d sstyre, d e rsom i kke a n n et e r beste mt i beh a n d l i ngskrite r i e n e e l l e r ved l agte
ret n i ngsl i nj e r o m å rl i g avset n i n g fra n æ r i n gsfo n d i Berg. Avgjørelser p å søkn a d e r som
o p pfyl l e r d e krav som sti l les ove nfo r ka n n o r m a lt på regn e s i n n e n 6 u ke r ett e r søkn a d sfrist.
§ 28, 2 . 1 e d d , ka n vedtak i n æ r i n gsfo n d et på klages t i l
Klage n e m n d a i B e rg i n n en 3 u ke r fra mottak. Klage s ka l fre msettes skrift l ig og s e n d e s t i l B e rg
ko m m u n e, 9385 Ska l a n d . Kom m u n e n s s a ks be h a n d l e r ka n gi n æ rm e re i nfor m a sj o n o m
rett igheter t i l i n n syn i s a ksdoku m e nter og hje l p t i l utfo r m i n g av klage.
l h e n h o l d til fo rva ltn i n gslove n
7
A n m od n i ng o m utbeta l i n g
A n m od n i n g o m utbeta l i ng ska l fre m m es gj e n n o m d et e l e kt ro n i s ke søkn a d ssyste m et på
www. regi o n a lfo rva ltn i ng. n o . A n m o d n i n g o m ut beta l i n g s ka l ved l egges regn s ka p som e r i
s a m sva r med b u d sj ettet i søkn a d e n , samt d o k u m e ntasj o n på poste n e i reg n s ka pet.
8
Ford e l i n g t i l s k u d d og l å n
Som hoved rege l s ka l støtte over n æ r i n gsfo n d i Berg gis i fo rm av b å d e l å n og t i l s ku d d .
Søkn a d e r s o m gj e l d e r s å ka lt " myk" støtte ( ko n s u l e nt b i sta n d og ku n n s ka psfo rm i d l i ng) ka n
i m i d l e rt i d i n nvi lges s o m t i l s k u d d a l e n e .
Lå n o g t i l s k u d d g i s e l l e rs s o m hoved rege l med fo rd e l i ngen 50/50.
Tiltak d e r m å lgru p p e n e r u n gdom og kvi n n e r g i s som h oved regel med fo rd e l i ngen 3 0/70
( l å n/t i l s ku d d ) .
Side 2 av 8
Revisj on 20 1 5
M i n i m u m 40 % av B e rg næri ngs- og utvi kl i n gsfo n d s ka l gis i fo rm av l å n .
9
Lå n i næri ngsfondet
N ed beta l i ngst i d fo r l å n i næri ngsfo n d et :
Lå nebeløp:
Lavere e n n 1 5 000
15 000 - 2 9 999
3 0 000 49 999
5 0 000 6 9 999
7 0 000 9 9 999
100 000 - 129 999
1 3 0 000 - 150 000
Ned beta l i ngstid :
2 år
-
-
-
3
4
5
6
7
8
år
år
år
år
år
år
Det tas i kke p a nt fo r l å n i n æ r i n gs- o g utvi kl i ngsfo n d .
Berg ko m m u n e h a r avtale med Li n d o rff o m i n n krev i n g a v avd rag o g renter i n æ r i n gs- o g
utvi kl i ngsfo n d et. Råd m a n n e n vurderer l ø p e n d e eve n t u e l l a n n e n mod e l l for i n n krevi ng.
Det ka n søkes o m s a m m e n s l å i n g av lån i n æ r i n gsfo n d et d e rsom l å ntaker har fl ere lån i
n æ r i n gsfo n d et. Søkn a d om s a m m e n s l å i n g av l å n beh a n d les a d m i n istrativt.
Det ka n søkes o m red u ksjo n e l l e r sl etti n g av l å n i n æ r i n gs- og utvi kl i n gsfo n d et. S l i k søknad
s ka l ved l egges d o ku m e ntasj o n på o m st e n d i ghete n e som gjø r at søke r b e r o m red u ksj o n e l l e r
s l etti n g . Søkn a d e r l egges fra m fo r n æ r i n gsfo n d sstyret .
10 Bagate l l m essig støtte
T i l s k u d d som g i s ove r n æ ri ngs- og utvi kl i n gsfo n d et i Berg er å a n se som bagate l l m essig støtte
i h e n h o l d t i l statsstøtteregu l ativet. Dette v i l fre mgå av t i lsagn s b rev og støtte mottaker m å fø r
støtte n utbeta l e s l eve re s i g n e rt erklæri n g o m t i d l igere i n nvilget bagate l l messig støtte.
1 1 Øvre og n e d re beløpsgre nse
N æ ri n gsfo n d sstyret i Berg ka n beh a n d l e søkn a d e r hvo r søkn a d sbeløpet som h oved rege l i kke
ove rstiger kro n e r 300 000. N æri ngsfo n d sstyret ka n i spes i e l l e t i lfe l l e r, og etter n æ r m e re
v u r d e r i n g, besl utte å b e h a n d l e søkn a d som overstiger kro n e r 300 000.
Søkn a d e r hvo r søkn a d s belø pet e r m i n d re enn 30 000 b e h a n d l e s ad m i n i st rat ivt . Rapporteres
fo rtløpe n d e til n æ r i n gsfo n d sstyret.
Side 3 av 8
Revisjon 20 1 5
12 Støttesatser
Støtte ti l :
* I nveste ringer ( h oved regel både t i l s k u d d og l å n )
I nvestering/prosj e kt d e r fl ere bed rifter s a m a rb e i d e r l
n ettve rk
I nveste ringer/p rosj e kt som gagn e r fl ere e n n søke r
(samfu n nsøko n o m i s k l a l l m e n nyttig)
Ko n s u l entbista n d og k u n n s ka psfo rm i d l i n g
O p p læri ng ge n e re l l
O p p l æ r i n g spesifi kk
F O U - i n d u stri e l l fo rskn i n g og tekn iske fo rstu d ie r
F O U - utvi kli ngsa kt iviteter fø r ko n ku rra n sesta d i et
Ege n ka p ita l ved førstega n gs i n veste ring
(Ti l s k u d d/l å n t i l ege n ka p ita l e r i kke t i l bed rift, men t i l e i e r . )
Kom m u n a l e utvi kl i ngsprosj e kt
* * Eta b l e re rst i p e n d
* * * Bagate l l messig støtte
Støttesats i n nti l :
( % a v tota l b u d sjett)
50 %
50 %
100 %
50
75
40
65
40
50
%
%
%
%
%
%
40 %
I n nt i l kr 1 5 0 0 0 p r m n d i
i n nt i l 6 m n d .
100 %
* B i n d i n g på støtte t i l i n vester i n g : Dersom e n gj e n sta n d som e r tatt med i
t i l s k u d d sgru n n l aget selges e l l e r b ru kes t i l a n n et fo rm å l e n fo rutsatt i n n e n 3 å r fra
utbeta l i ngen av t i l s k u d d et, ka n t i l s ku d d et kreves h e lt e l l e r d e lvis t i l b a ke b eta lt, e l l e r o m gj o rt
t i l o rd i n æ rt pan te l å n .
/
* * Eta b l e rerst i p e n d ka n g i s t i l bedrift ved eta b l e r i n g i B e rg. U n g d o m o g kvi n n e l ige eta b l e re re
s ka l prio riteres. O rd n i ngen vurderes s kj ø n n s m essig. Eta b l e re rst i p e n d ka n i kke g i s d e rsom
NAV har i n nvi lget a rb e i d savkl a r i n gspenger u n d e r eta b l e r i n g av egen vi rkso m h et . D e rsom det
viser seg at en på begynt eta b l e r i n g å p e n b a rt i kke lar seg rea l i sere, s ka l støtt e n sta nses
u m i d d e l b a rt.
* * * Bagate l l messig støtte ka n gis med i n nt i l 100 %. Det e r i m i d l e rt i d ku n søkn a d e r o m støtte
t i l fo rprosj e kt og e n kl e utred n i nger som ka n o p p n å 100 % støtte .
13 B r u k av fo n d t i l a n net e n n bed riftsstøtte
Årl ig avset n i n g ti l :
•
o rdførere n s d isposisj o n : kr 30 000. Jfr. egn e ret n i ngsl i nj e r.
•
sti p e n d t i l u ngd o m i videregå e n d e s ko l e : kr 50 000. Jfr. egne retn i n gs l i nj e r.
•
lærl i n gti lsku d d : i n nt i l kr 40 000. Jfr. egn e retn i ngsl i nj e r .
•
a d m i n istrasj o n ( a n n o n seri n g m .v. ) : 5 % av t i l d e lt støtte fra Tro ms fyl kesko m m u n e .
•
"Kulturkraft" - k u l t u r p rosj e kt i Berg: i n nt i l kr 100 000 fra kraftfo n d et . Jfr. egn e
retn i n gs l i nj e r . O rd n i ngen eva l u e res å rl ig.
Side 4 av 8
Revisjon 20 1 5
Bru k av fo n d t i l utvi kl i n gsp rosj e kt i kom m u n a l regi :
Ved b e hov ka n n æ r i n gsfo n d s m i d l e r benyttes t i l utvi kl i ngsprosj e kt i ko m m u n a l regi, i fo rm av
i nfra stru kt u rt i ltak og a n d re t i l rettel eggen d e t i ltak fo r n æri ngs utvi kl i n g i B e rg. Vedta k fattes
av n æ r i n gsfo n d sstyret, gj ern e etter a n befa l i n g fra ko m m u n estyret.
Midler avsatt til spesielle formå/1 som ikke er benyttet ved årsskifte tilbakeføres fondet.
Midler det er gitt tilsagn om som ikke er anmodet utbetalt innen gitt frist tilbakeføres
fondet.
14 Fondets p riorite rte for m å l
Form å l et med fon d et e r å b i d ra t i l ko m peta n s e h eving, o m sti l l i ng, nyeta b l e r i n g, i n n ovasj o n
og nyska p i n g i ko m m u n e n .
Følge n d e type p rosj e kter prio rite res;
•
Utvi kl i n gs p rosj e kter
•
S a m a rb e i d s p rosj e kter
•
Tiltak d e r m å lgru p p e n e r kvi n n e r og u n gdo m .
Prio rite r i n g a v søkn a d e r i ko m m u n a l e utvi kli ngsfo n d s ka l være
strategiske n æ r i n gs p l a n (S N P ) og vedtatte n æ r i n gsfyrtå rn .
tråd med ko m m u nes
15 Støtte fra kom m u n a l e utvi k l i n gsfo n d i Berg S KA L I KKE gis t i l følge n d e :
•
I nveste ringer i og o rd i n æ r d rift av stat l ig, fyl kesko m m u n a l e l l e r kom m u n a l
tj e n estep ro d u ksj o n o g bed rifter. Ko m m u n a lt h e l - e l l e r d e l e i d e bed rifter ka n i kke
motta støtte .
•
Fys iske i nveste ringer som fo r e kse m pel vei bygg i n g ( ri ks-, fyl kes- og ko m m u n a l e
ve i e r), g e n e re l l e n e rgiutbyggi ng, tomtekjøp o g offe ntl ige bygg. U n nt a k e r ko m m u n a l e
n æ r i n gso m rå d e r og havner/ka i a n l egg.
•
Søkn a d e r fra søker med h oved i n n t e kt fra p e nsj o n e l l e r a n n e n trygd eytelse m e d
n æ ri ngs i n ntekt via b ij o b b .
•
Utskift i n g av s l itte ko m po n e nter, m a s ki n e r og utstyr.
•
Redska p e r t i l fis ke og l a n d b ru k.
•
•
Eta bleringer s o m vi l ko n k u rrere med eta b l e rt vi rkso m h et i ko m m u n e n på e n u h e l d ig
måte.
Kjøp av e l d re fis kefa rtøy eldre enn 15 år. som i kke er h e n s i kt s m e s s i g t i l fo rm å l et, e l l e r
rigget fo r ko m m e rs i e l l d rift .
Side 5 av 8
Revisjon 20 1 5
•
G e n ere l l d riftsstøtte.
•
Gj e l d s a n e r i n g .
•
•
P rosj e kter som e r påbegynt på søkn adst i d sp u n ktet. T i l s k u d d fra n æ r i n gsfo n d et s ka l
h a utløse n d e effe kt jfr. pkt 2 . 2 i Retn i n gs l i nj e r fo r d i str i kts- o g regi o n a l po l it i s ke
vi rke m i d l e r ( K M D ) .
Perso n e r med ø ko n o m i ske va n s ke l ig h eter e l l e r forfa lt s kattegj e l d e l l e r ko m m u n a le
avgifter.
16 Andre forhold
Ti l s ku d d fra næri ngsfo n d et er skattefritt. Tilskudd fra kraftfo n d e r s katte p l i ktig.
Side 6 av 8
Revisj on 20 1 5
Ved l egg:
Ret n i ngs l i njer å rl ig avsetn i ng fra næri ngsfo nd i Berg
Retningslinjer for midler til ordførerens disposisjon:
Årlig avsettes kr 30 000 t i l o rdførere n s d is posisjon fra kraftfo n d et. O rd n i ngen er et
o m d ø m m ebyggi ngst i lta k.
M i d l e n e ska l b r u kes t i l o m d ø m m e byggi n g utad og i n n a d i kom m u n e n . O rdføreren avgj ø r o m
b r u k a v m i d l e n e . Det s ka l fattes d e l egert vedt a k i hvert e n kelt t i l fe l l e .
Retningslinjer for midler til stipend til ungdom i videregående skole:
Årlig avsettes kr 50 000 t i l st i pe n d t i l u n gd o m i videregå e n d e s ko l e . Ord n i ngen er et
o m d ø m m ebyg n i n gsti ltak.
Vi l kå r fo r å søke e r følge n d e :
1 . E l ever i n nt i l 20 å r fra B e rg ko m m u n e i v i d e regå e n d e s ko l e i a l l e stu d i e retn i n g e r ka n
søke perso n l i g sti p e n d fra kom m u n e n s n æ r i n gs- og utvi kl i n gsfo n d . Det ytes m a ks
utbeta l i n g fo r to s ko l e å r p r e l ev.
2 . Tot a l ra m m e fo r o rd n i ngen hvert s e m ester e r k r 2 5 000.
3 . Sti pe n d et d e l e s ut t o ganger p r å r, ettersku d d svis p r s e m ester, o g m e d h a lvpa rten
hver gang.
4. Søkn a d sendes B e rg ko m m u n e ved rå d m a n n e n . Søkn a d b e h a n d les a d m i n istrativt.
5 . Søkn a d ska l ved l egges doku m e ntasj o n fra s ko l e n som be krefter e l evstatus og l i nj e .
6 . Forutset n i n g fo r å f å utbeta lt sti p e n d e r :
a . at d et s ø k e s st i pe n d v e d o p psta rt av s ko l e å ret
b . at s ø k e r fø lger a l l e fag som fu l lt i d s e l ev
c.
at søker legger fra m d o ku m e ntasj o n fra s ko l e n som be krefter god kj e n t
sem ester
M i d l e n e utlyses å r l i g med søkn a d sfrist 1 5 . o ktober.
Retningslinjer for midler ti/ lærlingtilskudd:
Årlig avsettes i n nt i l kr 40 000 t i l l æ rl i n gt i l s ku d d . O rd n i n g e n e r et rekrutte ringst i ltak.
1.
Berg kom m u n e gir t i l s k u d d kr 10 000 for l æ rl i n g som gj e n n o mfører l æ r l i ngt i d i bed rift
lokal isert i B e rg.
2. Foren klet søkn a d s e n d es fra bed riften t i l n æ r i n gsfo n d et, ved l a gt god kj e n t
l æ rl i ngkontra kt og o p p lys n i ng o m konto n u m m e r t i l s ku d d et s ka l utbeta les t i l .
3 . Søkn a d e r beh a n d l e s a d m i n i st rativt. T i l s ku d d utbeta l e s ved t i l sagn .
Side 7 av 8
Revisjon 20 1 5
Retningslinjer for midler til "Kulturkraft" - kulturprosjekt i Berg:
Årlig avsettes i n nt i l kr 100 000 fra kraftfo ndet t i l k u lt u r p rosj e kt i Berg.
Mål med midlene:
•
Rekrutte ring og o m d ø m m ebygging
•
S ka pe e ngasj e m e nt o m kri ng k u l t u re l l e a ktivitete r som trivselsfa kto r i B e rgsamfu n n et
•
Sti m u l e re t i l kreativitet og ø ke ma ngfo l det av k u l t u rti l b u d i Berg
•
G i gode ideer e n sta rthj e l p
Hvem kan søke:
•
•
•
Lag og fo re n i nge r i Berg
U ngd o m i Berg m e l l o m 13 og 18 å r (fl e re ka n gå s a m m e n o m å sø ke, m e n k u n en person e r
a n sva r l ig fo r m i d l e n e )
Arra ngø r fra Berg t i l k u l t u ra rra nge m e nt i Berg
•
Det gis i kke støtte t i l e l evbed rifter/ u n gd o m s bed rifter
•
Ku ltu rnæri ngsp rosj e kt he nvises t i l å søke n æ ri ngsfo n ds m i d l e r
Kriterier:
•
Det ka n søkes o m i n nt i l kr. 10 000,- p r . t i l t a k .
•
U ngd o m m e l l o m 1 3 og 18 å r ka n søke o m i n nt i l kr 5 000 pr. ti l tak.
•
T i l s k u d d t i l kjø p av utstyr vurderes i hve rt e n ke lt tilfe l l e .
•
Det ka n søkes o m i n nt i l 50 % av p rosje ktets tota l kostnad . Restere n d e 5 0 % s ka l utgj ø res av
ege n ka pita l e l l e r eget a rbeid . Med eget a rbe i d regnes a lt som gjøres fo r å få ti lta ket i ga ng og
d rives. Beregn kr 150,- p r t i m e . (Kr 7 5 p r time fo r u ngdo m m e l l o m 1 3 og 18 å r) .
•
Tilta ket må sta rte o p p i n ne n 2 m å ne d e r ette r at t i l sagnsb revet e r mottatt og a kse pte rt av
søker og eventuelt fo resatte ( u ngdom m e l l o m 13 og 18 å r) .
•
•
•
•
Ti l s kuddet beta l e s ut n å r e n ke l ra p p o rt og regnska p er l eve rt Berg ko m m u ne i ette rka nt av
ti lta ket.
I n nt i l 7 5 % av t i l skuddet kan beta les ut som fo rs kudd ved d o k u m e nte rt behov.
O rd n i ngen s ka l n o r m a lt i kke b r u kes t i l å gi støtte, d e r a n d re yte r t i l s k u d d t i l sa m m e p rosj e kt.
Dette p u n ktet ka n fravi kes ette r n æ r m e re v u rdering.
S ø k n a d e r som også gis støtte fra ko m m u n e n s o rd i nære ku ltu r m i d l e r e l l e r psykiatri m i d l e r v i l
i kke b l i prio ritert.
Utlysning og saksbehandling:
M id l e ne utlyses på ko m m u n e n s nettsted . Det ka n sø kes h e l e å ret. Det sø kes på eget s kj e m a . S a ke r
be h a n d les fo rt l ø p e n d e og a d m i n istrativt. B r u k av m i d l e n e ra p p o rte res t i l n æ ri ngsfo n d sstyret .
Kulturpris:
Kr 6 000 av m i d l e n e settes av t i l å rl ig K u l t u r p r i s .
Prisen skal gis til person eller organisasjon soFA gjennoFA sitt arbeid FAed kultur bidrar til å nå FAålene
soFA er satt for kulturkraftFAidlene. Prisen utlyses FAed anFAodning OFA noFAinasjon av kandidater. €R
koFAite bestående av forFAannskapets FAedleFAFAer beslutter hveFA av de noFAinerte soFA skal få
�
Det e r uta r b e i d e t e g n e retn i ngsl i nj e r fo r o rd n i nge n . O rd n i nge n k u n n gj ø re s på ko m m u n e n s n ettsted
og ved o p p s l a g a kt u e l l e stede r i B e rg.
O rd n i ngen eva l u e res å rl ig.
Side 8 av 8
Sak 13/15
FSK-Sak 13/15
KULT URPRIS BE RG KOMMUNE
FORSL AG T IL RET NINGSL INJE R OG SKJE MA FOR NOMINASJ ON AV
KANDIDAT
Saksbehandler:
Arkivsaksm. :
Saksnr. :
5 1114
1 3/ 1 5
Wenche Pedersen
1 4/3 70
Utvalg
Kommunestyret
Formannskapet
Arkiv: 076
Møtedato
1 0. 1 2.20 1 4
1 7.03.20 1 5
Innstilling:
l.
Formannskapet stiller seg positiv til forslag til retningslinj er og skj ema for nominasj on
av kandidat til kulturpris i Berg.
2. Saka legges frem for kommunestyret til endelig behandling.
Skaland 1 0.03 .20 1 5
Bjørn Fredriksen
rådmann
Side 2 1
av
26
Sak 1 3/15
Vedlegg:
Forslag til retningslinj er kulturpris i Berg
Forslag til skj ema for nominasj on til kulturpris i Berg
Saksopplysninger:
Saka behandles etter «Behandlingskriterier for næringsfond i Berg», vedtatt av kommunestyret
09.04.20 1 4 . I henhold til behandlingskriteriene er det satt av kr 6 000 pr. år til kulturpris i
Berg. Det er imidlertid ikke utarbeidet egne retningslinj er for kulturprisen.
Utarbeidelse av retningslinj er for kulturpris ligger inn under næringsfondsordningen i Berg. I
henhold til kommunens delegasj onsreglement er det opp til kommunestyret å fastsette
retningslinj er for disponering av kommunalt næringsfond. Saka forelegges formannskapet for
innspill før kommunestyrets behandling.
Vurdering:
Vedlagte forslag til retningslinj er for kulturpris i Berg, samt forslag til skj ema for nominasj on
av kandidat, legges frem for formannskapet som utkast, idet det inviteres til å komme med
innspill.
Skaland 1 0 .03 .20 1 5
Wenche Pedersen
leder plan, utvikling og drift
Side 22 av 26
Utka st 10.03 . 20 1 5
Ret n i ngs l i njer
Ku lturpris i Be rg
1.
K u ltu r p r i s e n fo r B e rg k o m m u n e s ka l gå t i l e n p e rs o n e l l e r e n o rga n i s a sj o n/ i n st i t u sj o n s o m h a r gj o rt seg s æ r l i g
fo rtj e nt t i l e n s l i k h o n n ø r v e d a ktiv o g e ng a sj e rt d e lt a k e l s e i n n e n fo r k u l t u r l ivet i B e rg .
2.
K u l t u r p ri s e n k a n gå b å d e t i l u t ø v e r e , fo r m i d l e re og a ktive i n n e n o rga n is a sj o n s l ivet, s o m h a r vært m e d å fre m m e
k u l t u ra rb e i d et i n n e n s itt o m r å d e o g u t a d i forh o l d t i l p u b l i k u m . Utøve r m å b o i ko m m u n e n , e l l e r fortsatt h a
bosted s a d resse i B e rg.
Prisen kan i k ke d e l e s ut til offe n t l ige i n st i t u sj o n e r e l l e r l a n d s o m fatte n d e o rga n i s a sj o n e r som i h o ve d s a k
fi n a n s i e r e r sitt a rb e i d m e d offe n t l ige m i d l e r, e l l e r t i l p e rso n e r s o m e r a n satt a v d et o ffe n t l ige t i l å d rive
k u l t u ra rb e i d .
3.
K u ltu r p r i s e n t i l d e l es fo r i n n sats p å a l l e o m rå d e r i n n e nfor d et utvi d e d e k u l t u rbegre p et : a l l m e n n k u l t u r, i d rett o g
fri l u fts l iv.
4.
K u l t u r p r i s e n e r p å kr. 6 . 000 i n k l . d i p l o m . B e l ø pet avsettes fra kraftfo n d et sa m m e n med m i d l e r til « Ku l t u rkraft » .
5.
Begru n n e d e fo rs l a g på ka n d i d at e r k a n fre m m e s av a l l e p å eget s kj e m a .
6.
F r i st fo r n o m i n a sj o n e r 1 5 . m a i . F o r s l a g s o m ko m m e r i n n ett e r frist e n 1 5 . m a i, b l i r i k k e tatt o p p t i l b e h a n d l i n g .
7.
F o rm a n n s ka p et avgj ø r hve m s o m få r k u l t u r p r i se n . F o r e l igg e r i kke fo rs l a g p å v e r d i g e ka n d i d a t e r k a n
fo r m a n n s k a p et v e l g e å stå over t i l d e l i ng e n et e l l e r fl e re å r .
8.
F o rm a n n s k a p et bestre b e r s e g p å å gj ø r e et e n ste m f!l ig v e d t a k .
9.
F o rm a n n s ka p et b e ste m m e r t i d s p u n kt fo r u t d e l i ng a v p r i s .
BERG KOMMUNE
Kulturpris
93 85 Skaland
BERG KOMMUNES KULTURPRI S
FORSLAG TIL KANDIDAT
ÅR: . . . . . . . . . . . .
Kandidat til kulturpris :
Navn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Yrke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon
. . . . . . . . . . . . . . . . .
.
. . . . . . . . .
. .
. . .
. . . . . . . .
Kulturområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kandidatens tilknytning til Berg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
.
.
Begrunnelse for forslaget (bruk evt. eget ark i tillegg) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
.
Forslagsstiller:
Navn
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
sted, dato
Telefon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
signatur
.
.
Sak 1 4/15
FSK-Sak 1 4/15
SØKNAD OM DI SPE NSASJ ON FRA ARE AL PL ANE N, HEI DI ANNE H ØYE N
BYGGI NG AV FRITI DSBOLI G
Saksbehandler:
Arkivsaksnr. :
Saksnr. :
1 4/1 5
Leon Hanssen
1 4/504
Utvalg
Formannskapet
Arkiv: GR/BR 3/49
Møtedato
1 7 .03 .20 1 5
I nnstilling:
I medhold av Plan - og bygningsloven § 1 9- 1 gis Heidi Anne Høyen, dispensasj on for
oppføring av fritidsbolig på Gnr 3 , Bnr 49 i Mefj ordvær. Det forutsetter at tillatelsen til
tiltaket etter pbl § 20- 1 blir behandlet før tiltaket kan settes i verk.
Skaland, 1 0 .03 . 1 5
Bjørn Fredriksen
rådmann
Side 23
av
26
Sak 1 4/15
Vedlegg:
l . Søknad av 28.02.20 1 4
2. Situasj onsplan og plantegning
3. Arealplankart
Saksopplysninger:
Bakgrunnen for saken er søknad fra Heidi Anne Høyen, Stavanger om dispensasj on fra
arealplanen for å få sette opp en fritidsbolig ( 49, 8m2), på eiendommen Gnr 3 , Bnr 49 i
Mefj ordvær.
Saken behandles etter plan- og bygningsloven § 1 9- 1 , (søknad om dispensasj on).
I henhold til kommunens delegasj onsreglement er formannskapet som planutvalg gitt
myndighet til å gi slik dispensasj on, j fr. Reglementets § 3 nr. 3 .
Eiendommen ligger i område markert TB3 (ikke bygging av fritidsbolig innenfor dette
område)
Saken har vært sendt på høring til Fylkesmannen (milj øvernavdelingen) når det gj elder
strandsonen. Og det foreligger ingen uttalelser til saken.
Tomten ligger i strandsonen og i område TB3 markert i arealplanen for Berg kommune. (se
kart). Eiendommen har vært bebygd siden sent på 1 800 tallet og brukt i forbindelse med
næring knyttet til sjøen. Dagens bebyggelse på tomten har vært benyttet til bolig, men er ikke
restaureringsverdig og i så dårlig stand at riving ses på som den eneste mulighet, heter det i
søknaden fra tiltakshaver. (se vedlegg)
Vurdering:
Tiltakshaver skal rive det gamle bygget(huset) på eiendommen gnr 3, bnr 49 og føre opp et
fritishus på samme tomt. Bygget som står der i dag er i sånn dårlig forfatning at det
repesentere en fare for omgivelsen og estetisk svært skj emmende.
Huset ligger helt inn til grensen til nabohuset, mens den nye fritidhuset blir trekt 4 meter fra
grensen noe som fører til bedre brannsikkerhet i forhold til dagens situasj on. Området vil med
dette tiltaket bli forskj ønnet.
Dispensasj onen bør gis, slik omsøkt.
Side 24 av 26
Berg Kommmune
Byg gesak
9385
Skaland
Heid i Anne
Høyen
Vaisenhusgata 32
40 1 2
Stavanger
Mob: 92694047
Stavanger
28. februar 201 4
DlSPENSASJONSØKNAD FOR GNR. 3, BNR 49- MEFJORDVÆR. OPPSETTING AV
FRITIDSBOLIG PA EIENDOM.
Dispensasjon fra k ommunep la nens area ldel 201 0·201 3 {2020). Eiendommen
TB3 Mefjordvær (fra Bjorelva til moloen/samfunnshuset) .
ligger i område markert
Det søkes herved om å bygge fritidsbol ig på eiendom 3/49 . Tiltaket vil bli utformet m ed et nøkternt uttrykk
tilpasset arkitekturen i området og plassert i n n på tomten 4m fra eiendomsgrense, dette forbedrer
brannsikkerheten i forhold til eksisterende situasjon. Plasseringen av bygget er markert med mørk
skravur på vedlegg D- 1 - situasjonsplan.
Tomten
ligger i strandsonen, viser til kommuneplanens beskrivelse «de topografiske forholdene på
yttersia av Senja gjør at store deler av veistruktur, bebyggelse og livsgrunnlag er nært knyttet til
strands.onem>. Eiendommen har vært bebygd siden sent på 1 800 tallet og brukt i forbindelse med næring
knyttet til sjøen, det ø nskes å videre kunne benytte eiendommen til fritidsformål. Påpeker også at
nabohus blir .brukt som fritidshus. Dagens bebyggelse på tomten har Valrl benyttet til bolig , men er ikke
restauteringsverdig og i så dårlig stand at rivning ses på som den eneste mulighet.
Oppføring av nytt bygg med boligstandard vil være økonomisk lite gunstig da tomtepriser og
mark.edsverdi på boliger i kommunen er lav. Tomtens plassering og størrelse vit best bli utnyttet med et
nøkternt bygg som står i stil med tilknyttet bebyggelse og som fører videre bygdens kulturlandskap.
Håper på
en
Med vennlig
+! �el�
Heidi Anne
h ilsen
A
Høyen
Tiltakshaver
Vedlegg B- l
velvillig
behandling av
vår søknad.
Vedlegg til tilbakemelding om søknad om tiltak (riving og nybygg) .
Følgende arealplankart viser arealbruk i Mefjordvær:
l
'
4
,
,
,
,
)
E
Fra arealplanen
7. 1
(tekstdel) framgår fø l ge nde av betydning for sakens videre behandling:
Byggeområder (Pbl § 20·4, 1. ledd nr 1.)
l byggeområder skiller man spesielt mellom boligområder. områder for fritidshusbebyggelse og andre
byggeområder. l sentrumsplanene for Senjahopen og Skaland samt deler av Mefjordvær vil en
felles betegnelse for byggeområder både inneholde boligområder, andre byggeområder
(næringsformål, service- og industriformål samt offentlige og allmennytt i ge formål ) og
friområder. Disse gis betegnelsen tettbebyggelse (TB).
'\ Av ovennevnte framgår ikke bygging av fritidsbolig innenfor TB3 . Dette forutsetter dermed
dispensasj on fra arealplanen og strandsonen. Kommunen legger til grunn skriv av 28. februar 20 1 4
(vedlagt søknaden) som
bakgrunn for dispensasjonsbehandlingen.
Saken v i l b l i å behandle først som d i spensasjonssak i formannskapet. Deretter administrativ
byggesaksbehan dling. Saksbehandlingstiden vil bli inntil 1 2 uker fra nå av .
Page l of l
Se eiendom
Se e i e n d o m
Kartverket
i n formasjon fra matrikkelen
og m�oke•
Frem
Oppfrisk
Hjem
Skriv ut
B y g ni nger Ad resser
'
Kart
Hjelp
Fl yfoto
'
SØ<
l·.·..!:
t(' �
'
-!
��
""!' "":,l i· ' ;;' .,
....
-
•
•
Kart levert av:
Norsk Polarinstitutt
Kartverket
http://www . seeiendom.no/
1 9.09.20 1 4
'
··-
'
!---- -
-
V e �l e g g D - 1
.
:
· -:-- - -
'
----
- - - . --
:
- · -- -
· -·-
·-
· - --
!
;
.
.
'
'- ·
o
//
;l
/l
l
-
l
\
t
'
' '
\ '
l ',
l
\
l
l
l
�
'
.
\
l
�-
;\
�
'
;
l.
,, �
; l .'
Sak 15/15
FSK-Sak 15/15
SØKNAD OM BYGGING PÅ GNR. 2 BNR. 272
Saksbehandler:
Arkivsaksnr. :
Saksnr. :
1 51 1 5
Leon Hanssen
1 5/45
Utvalg
Formannskapet
Arkiv: GR/BR 2/272
Møtedato
1 7. 03 .20 1 5
Innstilling:
I medhold av Plan - og bygningsloven § 1 9- 1 gis Liss Eva Tobiassen, dispensasj on for
oppføring av fritidsbolig på Gnr 2, Bnr 272 på Grashopen, Berg kommune. Det forutsetter at
tillatelsen til tiltaket etter pbl §20- 1 blir behandlet før tiltaket kan settes i verk.
Skaland, l 0.03 . 1 5
Bj ørn Fredriksen
rådmann
Side 25
av
26
Sak 15/15
Vedlegg:
l. Søknad
2. Kart
Saksopplysninger:
Bakgrunnen for saken er søknad fra Liss Eva Tobiassen, Storsteinnes om dispensasj on fra
arealplanen for å få bygge en fritsbolig (5 8m2), på sin eiendom, Gnr 2, Bnr 272 på Grashopen,
Senj ahopen.
Saken behandles etter plan- og bygningsloven § 1 9- 1 , (søknad om dispensasj on).
I henhold til kommunens delegasj onsreglement er formannskapet som planutvalg gitt
myndighet til å gi slik dispensasj on, j fr. Reglementets § 3 -3 .
Eiendommen ligger i område markert LNF-B 1 1 i arealplanen (hvor spredt boligbygging kan
tillates).
Fritidsboligen skal ligge på samme tomt(plass) der det gamle huset på eiendommen sto og
som ble revet i 20 1 2(se kart)
Vurdering:
Tiltakshaver har revet det gamle huset på eiendommen (var i så dårlig forfatning, så det lot seg
ikke reparere) og har tenkt å bygge fritidshuset på s amme plass. Dette tar ikke opp ny plass på
eiendommen med tanke på hva som står i arealplanen (om spredt boligbygging), men erstatter
et hus som allerede har stått på eiendommen.
Dispensasj onen bør gis, slik omsøkt
Side 26
av
26
Dispensasjonssøknad
l
-
forbindelse med søknad en
om
lNF område
om
till a tel se til tilta k for eiendommen gnr 2, bnr 272, søkes det
dispensasjon fra Pla n og bygn ingsloven § 19-1, kommu neplanens arealdel til Berg
kom mune.
Eiendo m men l igger i et LN F område med spredt boligbyggi ng. ( L N F - B 1 1}
fritidsbolig. Boligen skal plasseres på den
(revet i 2012)
J eg som eier gnr 2, bnr 272 ønsker å føre opp en
s a m m e to mta som
det gamle hu set
sto
Håper på positivt sva r.
Med vennlig hilsen
�s <ev� fJ��
Uss - Eva Tobiassen
R 1015
Kart utskrift
Målestokk
l
1 :9 6 1
�
22m
·-
-..
= - -_.,...
- - - - ·-.
__ _
)
\
),
\
�
l
l
\
l
'l
l
l
l
l
-
Kart utskrift
11m
Målestokk 1 :500
65
-,
t.f,
_.a;. _
r;;1 �·
L:J
•
1,:.1
*· '•;j
..., .
L:J .
.
�
DoKI<i lo0000Q009:'1 ( 1 5/45 3)
VEDLEGG