Brev fra Kommunal- og

Bergen kommune
Postboks 7700
5020 BERGEN
Deres ref
Vår ref
Dato
201126633
15/3628-2
02.09.2015
Habilitetsvurderinger i forbindelse med bystyremøter - tidligere byråder
Det vises til brev 31. juli 2015 der Bergen kommune ved bystyrets kontor stiller enkelte
spørsmål i forbindelse med vurderingen av habiliteten til bystyremedlemmer ved behandling
av saker i bystyremøter der bystyremedlemmet tidligere har vært byråd med ansvar for den
aktuelle saken. Vi understreker at vi med dette ikke tar stilling i de konkrete
habilitetsspørsmålene som ligger til grunn for henvendelsen.
I brevet spør kommunen konkret om det er "grunnlag for/mulighet til å kjenne byråder habile
til å behandle saker de selv har vært med på å fremme og hva er i så fall den juridiske
begrunnelse/lovhjemmel for dette?" Basert på det øvrige innholdet i brevet legger
departementet til grunn at problemstillingen egentlig gjelder habilitetsvurderingene for
bystyremedlemmer som tidligere har vært byråder. Habilitetsreglene for sittende byråder vil
derfor ikke bli behandlet.
Kommunen stiller først spørsmål om det foreligger en plikt til å begrunne avgjørelsen om
noen skal anses inhabile eller ikke. Departementet vil her vise til at habilitetsavgjørelser er
ikke er å anse som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og det foreligger følgelig ikke
begrunnelsesplikt etter lovens § 25. Etter kommuneloven § 30 nr. 4 skal avgjørelsen om noen
er inhabile føres i møteboken. Det skal også vises til hvilken lovbestemmelse avgjørelsen
bygger på. I enkelte tilfeller vil det kunne være hensiktsmessig å gi en nærmere begrunnelse
for avgjørelsen da det kan sikre etterprøvbarheten og en mer forsvarlig saksbehandling i
forkant.
Postadresse
Postboks 8112 Dep
NO-0032 Oslo
postmottak@kmd.dep.no
Kontoradresse
Akersg. 59
http://www.kmd.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
972 417 858
Kommunalavdelingen
Saksbehandler
Edvard Aspelund
22247220
Utgangspunktet er at de som er valgt til å være medlemmer av et folkevalgt organ har en rett
og en plikt til å delta i forhandlingene i organet, jf. kommuneloven § 40 nr. 1. Eventuelle
begrensninger og unntak for denne retten, som for eksempel inhabilitet, må ha en tilstrekkelig
klar hjemmel. Bestemmelsene finnes i hovedsak i forvaltningsloven kapittel II og
kommuneloven § 40 nr. 3. En folkevalgt skal anses som habil så fremt det ikke foreligger en
lovhjemmel som tilsier at bystyremedlemmet er inhabil i den konkrete saken, og det er en slik
konklusjon som i første rekke krever grunnlag.
Det er på det rene at de tilfellene kommunen viser til, ikke er særskilt regulert. Videre er
hovedregelen er at en folkevalgt som deltar ved behandlingen av en sak i ett organ, ikke
automatisk anses inhabil til å delta i behandlingen av samme sak i et annet organ. For
eksempel kan ordføreren delta ved behandlingen av en sak i kommunestyret når dette organet
behandler en innstilling fra formannskapet selv om hun er møteleder i begge organ, jf.
kommuneloven § 9 nr. 3. Det kan derfor ikke automatisk anses som "inhabiliserende" at saken
som skal behandles i bystyret er fremmet av den tidligere byråden. Både byrådet og bystyret
er å anse som folkevalgte organ i denne sammenheng.
På den annen side kan ikke byråder samtidig sitte som bystyremedlemmer, og det kan
argumenteres for at dette taler for at man som medlem i bystyret ikke skal delta ved
behandlingen av en sak man har hatt ansvar for som byråd. De hensynene som taler for
fratredelsesplikten fra bystyret, gjør seg etter departementets vurdering imidlertid ikke like
gjeldende når det gjelder tiden etter man har gått av som byråd og gjeninntrer som medlem av
bystyret.
En byråd er også en del av den administrative ledelsen i kommunen, og vil i enkelte tilfeller
opptre som administrasjonssjef (rådmann). Det innebærer blant annet at den har et overordnet
ansvar for at sakene er forsvarlig utredet, og skal også komme med en innstilling til politisk
behandling. Spørsmålet er om de samme hensynene taler for at en byråd må likestilles med en
ansatt administrasjonssjef i de tilfeller byrådens befatning med saken er i kraft av å være sjef
for en byrådsavdeling. Regelverket er klart på at en administrasjonssjef ikke er valgbar til
kommunestyret, og når man blir byråd fratrer man også sine øvrige verv i kommunen. Det er
også klart at en ansatt i kommunen vil være inhabil til å behandle en sak som folkevalgt
dersom man har hatt befatning med som ansatt, jf. kommuneloven § 40 nr. 3. Dette vil også
gjelde for en avgått administrasjonssjef som senere blir kommunestyrerepresentant.
I de tilfellene hvor byrådet fungerer som et kommunalt organ og utarbeider en innstilling som
fremmes for bystyret for endelig behandling, vil situasjonen kunne sammenlignes med et
utvalg eller komité i en formannskapskommune. I slike saker vil medlemmene av utvalget,
herunder lederen, kunne delta ved behandlingen av saken i kommunestyret. For
parlamentariske kommuner er det også slik at byrådet er et politisk organ og består av
folkevalgte. Dette taler for å holde fast ved hovedregelen om at folkevalgte kan behandle
samme sak i to ulike organ, og dermed at man ikke blir inhabil selv om bystyremedlemmet
fremmet saken da vedkommende var byråd. Til forskjell fra en innstilling fra en rådmann, vil
byrådets behandling og innstilling ha et klarere politisk preg og ha vært gjenstand for politisk
Side 2
behandling. Det er heller ikke funnet tilstrekkelig med holdepunkter for at de hensynene som
ligger bak kommuneloven § 40 nr. 3 om ansattes tidligere befatning, skal gjøres seg gjeldende
for byråder selv om de også har et administrativt ansvar for den enkelte byrådsavdelingen.
På bakgrunn av de ovennevnte vurderingene, legger departementet til grunn av vurderingen
av habiliteten til bystyremedlemmet må foretas etter den skjønnsmessige bestemmelsen i
forvaltningsloven § 6 annet ledd (så fremt ingen av bestemmelsene i § 6 første ledd kommer
til anvendelse). Dette synes også å ha vært kommunens tidligere standpunkt, jf. brev 21. juni
2013 og 23. januar 2015 til de aktuelle bystyremedlemmene.
Etter en vurdering av forvaltningsloven § 6 annet ledd kan det tenkes tilfeller hvor
bystyremedlemmer, som er avgåtte byråder, bør anses som inhabile ved bystyrets behandling
av enkelte sakstyper fra den aktuelle byrådsavdelingen. Blant de momentene som vil være
særlige relevante i en slik vurdering, er hva slags sak det gjelder og bystyremedlemmets
tilknytning til saken. At bystyremedlemmet var byråd da saken ble fremmet er ikke i seg
tilstrekkelig til at det foreligger "særegne forhold". Det mer pressende spørsmålet blir om
bystyrets behandling av saken kan innebære en "særlig fordel, tap eller ulempe" for den det
gjelder.
Det er tidligere lagt til grunn som et prinsipp at man ikke skal delta ved behandlingen av en av
sak som innebærer at en kontrollerer et organ man er medlem av, eller har eller har hatt ansvar
for, se blant annet Justisdepartementets lovavdelings uttalelse 4. februar 1991 (sak
2537/1990). Når bystyret utøver sin kontroll- eller tilsynsrolle vil det kunne være
holdepunkter for at en tidligere byråd er inhabilt dersom bystyrets behandling kan være til
kritikk eller tap av omdømme for vedkommende.
Det er også verdt å merke seg at det generelt sett skal mye til før tidligere politisk
engasjement i saken eller at man har tatt stilling før saken behandles medfører inhabilitet etter
denne bestemmelsen, se blant annet lovavdelingens uttalelse 5. juni 2012 (sak 2012/3386) og
23. juni 2015 (sak 2015/3463) som for øvrig også omhandler betydningen av befatning med
saken som tidligere byrådsleder (statsråd Monica Mæland). Det at bystyremedlemmet
tidligere har kommet med en innstilling, og dermed forslått en bestemt løsning, vil derfor ikke
automatisk være tilstrekkelig til å vedkommende er inhabil.
For å oppsummere, så må den generelle hovedregelen være at bystyremedlemmer er habile til
å behandle saker de selv har vært med å fremme som byråder. Spørsmålet om ev. inhabilitet
må vurderes fra sak til sak, og avhengig av sakstype kan det være grunnlag for å kjenne
bystyremedlemmet inhabilt etter forvaltningsloven § 6 annet ledd.
Med hilsen
Siri Halvorsen (e.f.)
avdelingsdirektør
Side 3
Edvard Aspelund
seniorrådgiver
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
Side 4