Om ti år gjør alle det, vi er bare redde for alt som er nytt.

←
Stine Elize Gaassand (21) – 1.0 ml Restylane
i over- og underleppe.
Gaassand har fylt Restylane i leppene siden
18-årsdagen, og ser ingen grunn til å slutte.
– Jeg er ikke ute etter et ekstremt resultat, men har
alltid ønsket lepper som er litt fyldigere. Det har
gjort noe positivt for selvbildet mitt, jeg føler meg
mer feminin, sier hun.
Hun skriver også en blogg der hun har delt åpent om
at hun har slitt med spiseforstyrrelser i flere år.
– Jeg har hatt et problematisk forhold til utseende
og kropp i åtte år. Spiseforstyrrelser er en sykdom
som jeg får hjelp for. Det å ta Restylane i leppene er
kanskje et symptom på det samme, men samtidig er
det en mye mindre ting for meg. Det er som sminke,
jeg bare får noe til å fremstå litt bedre enn det er,
ved enkle grep som ikke er skadelige, sier hun.
g hva så? 21 år gamle Stine Elize Gaassand trekker på skuldrene. Hun tok sin første Restylanebehandling i leppene en måned etter at hun
hadde fylt 18 og mener det er som å gå til frisøren. Noe hun gjør for å se godt ut, på samme måte som hun
trener og sminker seg.
– Om ti år gjør alle det, vi er bare redde for alt som er nytt.
Gaassand var guttejenta som ikk behov for å være mer
feminin da hun kom i puberteten. Først kastet hun joggebuksen
og fotballskoene hun hadde gått i de siste ti årene. Deretter
begynte hun å sminke seg. Men leppene føltes for tynne.
For tre år siden skrev hun «Restylane» øverst på ønskelisten
sin til jul. Den første behandlingen var en presang fra foreldrene. Siden har hun gjentatt behandlingen to-tre ganger
hvert år. Pris: Ca. 10.000 i året.
– Det er ingen big deal for meg. Det tar meg ti minutter hver
gang, og det synes nesten ikke. Men det gir meg bedre selvtillit. Livet er for kort til å gå rundt og være misfornøyd når
det er så enkelt å ikse på, mener Gaasland.
O
STØRST I NORDEN. Markedet for kosmetiske behandlinger er
i vill vekst, og 2015 kommer til å bli et rekordår.
A-magasinet har vært i kontakt med de største klinikkene
som driver med kosmetiske behandlinger i Norge. Samtlige
rapporterer om en årlig økning i salget av Botox- og illersbehandlinger på mellom 10 og 20 prosent.
Dersom det fortsetter i samme tempo, er spørsmålet heller
når du vil utføre en kosmetisk behandling, enn om. Det
er den nye sminken.
Det er lenge siden kosmetiske behandlinger var forbeholdt damer med «frognernebb» og dyre håndvesker.
Regnet pr. innbygger har vi nå det største forbruket av kosmetiske behandlinger i Norden.
– Ifølge våre tall har Norge et betydelig høyere forbruk
enn andre nordiske land pr. capita på estetiske injeksjonsbehandlinger. Sverige ligger litt foran på Botox, men Norge
er størst på illers og størst totalt, forteller Cecilia Haldorsen,
produktsjef i Galderma Nordic, en av de største leverandørene på markedet.
Også Allergan, den andre store leverandøren, bekrefter inntrykket. Ingen av dem ønsker å gå ut med konkrete
salgstall av konkurransehensyn.
– Mange har innsett at kosmetiske behandlinger vil
være så vanlig om noen år at det nesten vil bli sett på som
sært å la være, sukker forfatter og feminist Marta Breen.
– Kvinner som for noen år siden ville svart «aldri i
livet!» på spørsmålet om hvorvidt de kunne tenke seg et lite
ansiktsløt i fremtiden, er i dag nølende.
Om ti år gjør
alle det, vi er
bare redde
for alt som
er nytt.
Stine Elize Gaassand
LIGHT-BEHANDLINGER. Også kosmetisk kirurgi øker, men
langt mindre enn de såkalte «light-behandlingene». For
mens kirurgi krever at du legger deg på operasjonsbordet
og gjerne gir uker med operasjonssår og bandasje, er en
kosmetisk behandling gjort med et nålestikk. Resul13. november 2015 a-magasinet 17
tatet går ut etter tre-ire måneder.
Resultatet skal se så naturlig ut som mulig, kunstig og overbehandlet er å regne for skjellsord. Fornøyde kunder rapporterer om ektemenn som ikke ser forskjell på dem: «Han vet
ikke at jeg gjør det, men bemerker at jeg har så in glød».
NYE KUNDEGRUPPER. På Fana Medisinske Senter i Bergen
holder doktor Bjørn Rosenberg et speil opp foran Lene
Jacobsen (39)
– Se på deg selv nå, hva kan du tenke deg å gjøre i dag?
Jacobsen peker på «sinnarynken», rynken mellom øyenbrynene som er den de aller leste vil jerne med Botox.
– Denne, svarer hun oppgitt.
Jacobsen jobber i NAV, har to tenåringsdøtre og ser ikke
på seg selv som en «dilletedollete» dame. Tvert imot. Hun vil
bare se ordentlig og velstelt ut.
– Jeg er en helt ordinær person og er ikke fan av dem som
går rundt med store lepper, det må se naturlig ut. Det er jo
oss vanlige folk i gaten som tar Botox nå. Jeg kjenner i hvert
fall 10–15 stykker som gjør det, sier hun og legger seg på
benken mens Rosenberg gjør nålen klar.
– Hva sier tenåringsdøtrene dine?
– De bare ler av det. Hun eldste himler litt med øynene.
– Er du redd for hvilke signaler du sender?
– Nei. For dem er det helt jernt. Når de blir voksne får de
ta sine egne valg, mener Jacobsen før det første stikket trefer
pannen.
18 a-magasinet 13. november 2015
«VANLIGE FOLK». Kundelistene til Marianne Hverven, eier
av Signaturklinikken på Lillestrøm, er fylt opp for lere
uker fremover. Før var kundene gjerne folk med mye
penger, men i dag er de «helt vanlige folk»: Lærere, akademikere, studenter. Mange jobber i næringslivet, stadig
lere er dessuten menn.
Privat opplever Marianne Hverven at folk er så nysgjerrige på hva hun jobber med at de kan snakke i timevis på
fester. Før var det aldri et tema.
Etter å ha jobbet i bransjen i mange år, har hun prøvd
og testet ut de leste behandlinger. Selv har hun mistet
tellingen på hvor mange hun har prøvd ut.
– Kan det ikke bli litt for mye?
– Jo, absolutt. Poenget er at det skal se naturlig ut. Derfor
er det viktig å gå til dyktige, autoriserte behandlere, som
kan gjøre en trygg og naturlig behandling. I dag skal hun Hverven fylle Restylane i et helt nytt
område: Fra halsen og ned mot brystet. 37-åringen bretter
ned genseren og lener seg frem.
– Se her, det synker liksom litt sammen, det er slapt og
bitte små furer i huden.
Hun skynder seg å legge til:
– Jeg er ikke redd for å bli gammel. Men jeg ser ingen
grunn til at jeg ikke skal gjøre det beste ut av utseendet
mitt. Målet er å gjøre det beste ut av hver alder.
NATURLIG ALDRING = FORFALL. Denne oppfatningen
Sinnarynker. Lene
Jacobsen vil se mindre
sint ut og får en rekke
sprøytestikk i panneområdet ved Fana
Medisinsken Senter i
Bergen. Etter 2 uker
skal Botox-giften lamme
musklene mellom
øyebrynene slik at
sinnarynken blir borte.
←
Lene Jacobsen (39) – Botox i sinnarynken.
Det var en venninne som lokket Jacobsen til å prøve
Botox i sinnarynken første gang. Det var i mai i år,
nå er det tid for påfyll.
– Foreløpig har jeg ikke vurdert å sette Botox
eller fillers andre steder, men kanskje når jeg blir
eldre. Jeg vil jo ikke gå rundt med plastikkansikt.
Man skal jo bære alderen sin også, sier Jacobsen.
– En kollega på jobben har tullet med at jeg ikke
klarer å se like streng eller sinna ut som før. Men
jeg føler Botox er mer akseptert enn noensinne.
23. september
om at det handler om å gjøre «det beste ut av seg selv» og
«ta vare på utseendet» er problematisk, ifølge Abigail Brooks,
professor i sosiologi ved universitetet i Stanford. Den gjør at
de som lar aldringen komme naturlig blir sett på som late og
at de lar seg selv forfalle.
Brooks har studert og sammenlignet kvinner som gjør
kosmetiske inngrep, med dem som ikke gjør det. Til neste år
er hun aktuell med boken The ways women age. Using and
Refusing Cosmetic Intervention.
Kvinnene Brooks intervjuet var sosioøkonomisk like, alle
tilhørte øvre middelklasse. Det som skilte dem var hold­
ningene deres.
– De som tok Botox eller kosmetisk kirurgi, så på det som
så naturlig å bekjempe aldring at de ikke kunne fatte hvorfor
noen velger å la være. På et moralsk plan snakket de om hvor
viktig det var å ta vare på seg selv. Mange anså det nærmest
som en plikt å holde seg attraktiv, forteller Brooks.
Kvinnene som valgte naturlig aldring, mente derimot at
alderen kom som en befrielse, nettopp fordi de ble mindre
opptatt av eget utseende og hva andre mente om dem. De
opplevde dessuten Botox og kirurgi som juks, noe som bryter
med den de egentlig er.
Brooks har ingen tro på at utviklingen kommer til å snu.
Men begeistret er hun ikke. Professoren mener vi er blitt mer
opptatt av hvordan kroppen ser ut enn hvordan den kjennes.
– Hva er vitsen med å ha et brystparti uten rynker om du
ikke kan nyte en partners berøring? spør hun.
– Se på leppene til the Kardashians. De er så proppet
fulle med illers at jeg ikke kan skjønne at de kan føle noe
som helst lenger.
HVA ER EKTE? Carolina Mapusa Bråthen (40) var selv skep­
tisk. For inntil noen måneder siden mente hun det var
uaktuelt å påføre ansiktet noe annet enn vanlig hudpleie.
Men hun har mange venner som bruker Botox, og alle
har spurt henne når hun skal ta sitt første sprøytestikk.
– Nå har jeg landet på at jeg vil prøve likevel. Jeg har
lest mye om det og er sikker på at det er trygt. Men det
klart: Mange kvinner vil nok helst fremstå som naturlige
skjønnheter fremfor å snakke åpent om at de tar Botox.
I tillegg til å dempe sinnarynken, håper hun det muskel­
lammende stofet vil dempe de mange migreneanfallene
hun har slitt med hele livet. – Jeg er ung til sinns og nysgjerrig av natur. Og litt for­
fengelig, men hvem er ikke det, spør 40­åringen, som ikke
synes det er noe å skamme seg over.
– Noen vil kanskje si at man ikke er ekte om man tar
Botox. Men hva er egentlig ekte? For meg handler det i
hvert fall ikke om man har tatt Botox eller ei. Det er jo oss
vanlige folk
i gaten som
tar Botox nå.
Jeg kjenner
i hvert fall
10–15 stykker
som gjør det.
Lene Jacobsen
VI LIKER IKKE JUKS. Historien er full av eksempler på for­
fengelighet som blir dømt nord og ned før den blir aksep­
tert. På 1800­tallet ble sminke ote solgt under disk fordi
det kunne bli assosiert med prostitusjon. På 30­tallet,
13. november 2015 a­magasinet 21
3 uker senere → 15. oktober
da hårfarging var nytt, farget kvinner håret i skjul, i kjel­
lere på skjønnhetssalonger. Det er heller ikke mange år si­
den tannbleking ble sett på som forfengelig.
I USA ble Botox godkjent som kosmetisk behandlings­
produkt i 2002. Men selv om vi gjerne skryter av hvor mye
vi trener og hvor sunt vi spiser, skryter vi altså ikke av hvor
mye Botox vi tok i lunsjpausen. Hvorfor?
Ifølge forfatter Bår Stenvik ligger det tungt forankret i våre
kulturelle normer at vi skal gjøre ting på ærlig vis og ikke ta
snarveier. Det er en arv fra vår protestantiske arbeidsetikk,
som sier at vi skal yte før vi nyter.
– Vi liker hardt arbeid, vi liker ikke juks, sier Stenvik, som
har skrevet boken Bløf. Den handler om hvorfor vi opplever
noe som ekte og noe som uekte.
Ifølge Stenvik er vi biologisk kodet til å være skeptisk til
juksemakere. Vi må kunne stole på at folk er dem de utgir
seg for å være.
– Vi ser ote etter uforfalskbare tegn på at man er ung, for­
plantningsdyktig og har gode gener. Tykt hår. Mye energi.
Lite rynker og glatt hud. Når det jukses med dette, føler vi
oss lurt.
Stenvik tror imidlertid fordommene mot kosmetiske inn­
grep er i endring.
– Hva vi oppfatter som juks endrer seg, det gjelder for lere
områder enn bare utseendet. En gang så vi på det å synge
med mikrofon eller bruke elektrisk gitar som juks. Å beskylde
andre for juks har alltid vært det etablertes reaksjon på nye
muligheter.
22 a­magasinet 13. november 2015
Salg av Botox til det norske markedet
Fra 2006 til 2014 gikk salgsomsetningen opp
fra 6,7 til 16 millioner, men ifølge Apotekerforeningen vil 2015 overlegent knuse tidligere år:
I løpet av første halvår ble det solgt
47 prosent mer reseptbelagt Botox ved private
apoteker i Norge enn på samme tid i jor.
KILDE: NORSK APOTEKFORENING. TALLENE OmFATTER BOTuLINumTOKSIN SOLGT
ETTER RESEPT GjENNOm DE PRIvATE APOTEKENE. TALLENE OmFATTER IKKE OmSETNING TIL SyKEhuS OG GjENNOm SyKEhuSAPOTEKENE. APOTEKFORENINGEN
ANTAR AT DET mESTE Av SALGET GåR TIL KOSmETISK BEhANDLING.
↑
Marianne Hverven (37) – Restylane
Skinbooster i brystpartiet.
Huden i området mellom brystene
har så smått begynt å synke sammen
og Hverven skimter små furer når
hun lener seg fremover.
– Restylane gir tilbake fukt og
spenst, og de små linjene som har
satt seg, viskes ut. Jeg synes det er
viktig å ivareta helheten når man
gjør kosmetiske behandlinger.
Man bør ikke kun fokusere på
ansiktet, men også ta de andre
områdene som eldes i takt, slik
som brystpartiet og hendene.
Hverven har jobbet med skjønnhet
og hudbehandlinger i ti år og driver
bloggen beautyblogg.com, hvor hun
gir råd om ansvarlige behandlingsmetoder for Botox og fillers.
– Det viktigste for meg er at
resultatet blir naturlig. Jeg vil
ikke se overkorrigert ut, men vil
beholde spenst og glød så lenge
jeg kan.
←
Thomas Hermansen (25) – Botox i panne,
0.8 ml Restylane i hvert kinnben og 1.2 ml
Restylane i lepper.
Hermansen begynte å bekymre seg for rynker
da han var 20. Nå er han 25 og har tatt Botox i
pannen i fem år. Han har også satt fillers i
leppene og i kinnbena.
– Jeg har alltid hatt litt aldringsangst.
Jeg vil ikke ha rynker, spesielt ikke i pannen.
Men jeg vil ikke se overbehandlet ut, det må
være naturlig, forteller Hermansen.
Før hadde han mye kviser og dårlig selvtillit.
Det har han ikke lenger.
– Jeg skjønner at det kan oppfattes som sært.
For omverdenen er det kanskje en liten
forskjell, men for meg er den enorm.
Jeg føler meg bedre, og det er det viktigste,
mener 25-åringen.
MENER MEDIENE ER FOR UKRITISKE. I årevis har kanaler
som TV3 og TVNorge servert seerne makeover-programmer
og «undersøkende dokumentarer» om kosmetiske inngrep
og kirurgi. Forfatter og feminist Marta Breen mener slike programmer har vært med på å normalisere ideen om å rette
på utseendet. Hun kaller det en kontinuerlig holdningskampanje: fettsuging, skallfasetter og restylanesprøyter hver
eneste kveld.
Breen kritiserer mediene for å ha en altfor ubevisst og
ukritisk holdning til utviklingen.
– Det er ingen som tør å ta et valg og stå for det, sier Breen,
som mener vi er blitt besatt av kropp og utseende.
Hun synes det er trist.
– De siste årene har vi fått mye forskning som viser at
kroppshysteriet er blitt et reelt helseproblem for mange mennesker i dag, ikke minst psykisk. Vi er blitt noen
vandrende renoveringsprosjekter, og normalmålestokken
vi orienterer oss etter, blir stadig mer strømlinjeformet. Alt
skal være glatt, hårløst og symmetrisk. Det er et kjedelig
estetisk ideal, synes Breen.
ET LØP MAN ALDRI KAN VINNE. Men hvor fornøyde blir vi
av å rette på utseendet? For å få svar på spørsmålet fulgte
professor i psykologi, Tilmann von Soest, en gruppe kvinner
som hadde tatt en kosmetisk operasjon gjennom fem år. Det
viste seg at de leste ble mer fornøyde med akkurat den
delen de hadde operert på, men at endringen hadde liten
26 a-magasinet 13. november 2015
innvirkning på det generelle selvbildet over tid.
– Dagens skjønnhetsideal er et løp man aldri helt kan
vinne. Det vil alltid være noe å rette på, selv supermodeller
blir jo photoshoppet i dag. Da blir det mer og mer
vanskelig å holde seg utenfor og si at man ikke lar seg påvirke, sier von Soest.
LEGEMIDDELVERKET: – BOTOX ER TRYGT. Steinar Madsen
i Legemiddelverket er ikke bekymret. Han har ansvar for
godkjenning av alle legemidler som innføres i Norge og
forsikrer at botulinumtoksin er trygt, så lenge retningslinjer for dosering og behandling følges.
– Vi snakker om git som lammer musklene. Jeg har
regnet ut at ca. fem kilo botulinumtoksin er nok til å utslette hele verdens befolkning.
Han humrer. Men skynder seg å legge til:
– Det sa jeg ikke for å skremme. Det har vært nok
skremselspropaganda rundt Botox-injeksjoner. Fakta er
at dette brukes i stor skala på norske sykehus til mange
forskjellige behov, blant annet skjeling, muskelspasmer
og migrene. I tillegg øker bruken av Botox til estetisk bruk.
Det mener jeg er helt greit og medisinsk uproblematisk,
så lenge alle retningslinjer følges.
Men hva med mimikkløse ansikter etter årevis med
Botox-bruk? Kan gjentatte injeksjoner føre til varige lammelser i ansiktet?
– Nei, det er ingen langtidsstudier som tyder på det.
Yrkesvalg. Bjørn
Rosenberg drømte om å
bli designer eller arkitekt.
Det ble ikke hus, men
ansikter på Rosenberg.
Idag er han plastisk
kirurg og hjelper vestlendinger med utseendet
på Fana Medisinske
Senter i Bergen.