Hvis jeg selv er det minste i tvil om skyldspørsmålet

Transcription

orge
www.juristkontakt.no
-N
e jus
l
e
h
r
et fo
sin
Maga
JURISTkontakt
NR 5 – 2008
”
42. ÅRGANG
Lasse Qvigstad
Hvis jeg selv er det minste i tvil
om skyldspørsmålet, reiser jeg
ikke tiltale
Meklingsmaraton
hindret streik
Jusstudentene
drømmer om UD
Nede på stasjonen
Møt juristene i NSB
72295_JKomslag_0508.indd 1
10-06-08 14:07:06
Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
SÆREGEN RAMME FOR KONFERANSER - Zen Resort & Spa
Norges grønneste spahotell
åpner 15/10 på Rømskog
Zen Resort
& Spa
Japansk inspirert
hotell i villmarka,
halvannen time fra Oslo
www.zenresort.no
Tel. 22 41 71 11
Zen Resort og Spa på Rømskog ligger vakkert ved en
innsjø og er ideelt for kajakkpadling og skogsturer.
Her ute er det så stille at du kan høre en barnål falle.
Spaet vårt har Japanske bad med inne og utendørs
varme kilder du kan synke ned i. Tyrkisk dampbad,
nordisk sauna, kaldkulp og saltvannsbasseng.
Vi tilbyr både klassisk og ayurvedisk massasje, varme
omslag, ansikts- og fotpleie. Hele dagen foregår det
aktiviteter for kropp, sinn og sanser. Meditasjon, yoga,
qigong, vanngymnastikk, trening osv. Booking har åpnet
både for konferanse og enkeltpersoner.
Les mer på www.zenresort.no
Konferanser i utlandet
Life Travel
Konferanser i utlandet
med personlig vri
www.lifetravel.no
Tel. 22 41 71 10
Life Travel skreddersyr konferanser med personlig vri
utenlands: På unikt kloster i Italia, eller havspa på Madeira
og Mallorca, med flott terreng for turer. Eller storbyturer
med kultur. Vi tilbyr også kursreiser innen yoga, meditasjon,
trening, male- og skrivekurs for enkelt personer.
Les mer på www.lifetravel.no
10-06-08 14:07:07
Innhold
5 Leder
6 Lasse Qvigstad
6
Lasse Qvigstad
Førstestatsadvokaten vil skille
politi og påtalemyndighet.
12 Siden sist
16 Jusstudenter drømmer om UD
22 Lovstafett
24 Debatt om EMK
16
Aspirant
26
På banen
30
Meklet i 42 timer
44
Cherie Booth Blair
26 Gunnar Martin Kjenner
Meema Syed er diplomataspirant
i UD – «alle» jusstudenters
drømmejobb.
30 Lønnsmekling
38 Advokatforeningen jubilerer
40 Elisabeth Gording Stang
42 Min arbeidsplass: NSB
Gunnar Martin Kjenner er
veteranen blant idrettsjuristene.
44 Cherie Booth Blair
45 Advokatfullmektiger og lønn
46 Juristhelt Christian Michelsen
48 Vil ha Vanunu til Norge
Juristkontakt fulgte Curt A. Lier
på veien mot bedre lønn.
49 Bokanmeldelse
51 Erik Graff mener
52 Månedens tegning
53 Stein Morten Lier innspill
54 Fag / Meninger / Debatt
– Vivian Ellingsen Gotaas
– Tor Langbach
– Kirsti Guttormsen
– Sigtona Halrynjo
– Mira Tengesdal Torstenbø
– Magnus Buflod
– Jan Borgen
– Kjell Øisestad
– Nicolai Skarning
68 Stilling ledig
76 Nytt om navn
72295_JKmaterie_0508.indd 3
”
Den tidligere statsministerfruen vet
mye om hvordan man balanserer
karriere og familieliv.
Hvis fakultetet i Tromsø skulle
miste sin status, er vi oppriktig redde
for signalvirkningene
Erik Graff, på side 51
10-06-08 14:00:06
NJ
forum
Justisdepartementet legger frem ny kriminalomsorgsmelding:
Skal kriminelle i fremtiden straffes eller
behandles?
POLITIEMBETSMENNENES LANDSFORENING ER 100 ÅR.
PROGRAM:
HVORDAN SKAL KRIMINELLE HÅNDTERES I FREMTIDEN? SKAL DE STRAFFES MED
FENGSEL ELLER SKAL DE SONE HJEMME? ER FENGSELET BLITT EN FORBRYTERSKOLE
FOR NYE KRIMINELLE? HVA ER FORMÅLET MED STRAFF?
VELKOMMEN TIL INNLEGG OG DEBATT.
JUSTISMINISTEREN KOMMER, KOMMER DU?
Tid: Fredag 19. september 2008, kl 11.00–15.00
Sted: Bristol Hotel, Kristian IV’s gate 7, 0164 Oslo
Enkel servering. Arrangementet er gratis.
Begrenset antall plasser, her gjelder førstemann til mølla!
Gratis for medlemmer. 100 kr for andre.
jus.no
@
m
u
r
til nj-fo
g
2008.
n
r
i
e
d
b
l
e
m
e
Påm
17. sept
g
a
d
s
n
innen o
NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse og skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson
er
informasjonsrådgiver
Knut Natvigåpne
kn@jus.no.
NJ-Forum
er Norges Juristforbunds
samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse og
skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, kn@jus.not
10-06-08 14:00:08
Jusstudentene drømmer
ikke om jobb advokatfirma
K
Juristkontakt
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
omg@jus.no
Journalist:
Henrik Pryser Libell
hpl@jus.no
Design/layout:
Inge Martinsen,
%,<gjeeZc6H
inge.martinsen@07.no
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
dhamme@online.no
MediaFokus AS
IZaZ[dc/+).*'.&&
IZaZ[V`h/+).*()*%
onsulentselskapet Universum presenterte nylig en kåring av jusstudentenes femti drømmearbeidsplasser.
Det offentlige dominerer hele topp ti. På
syvende ligger Statoil Hydro og på tiende
advokatfirmaet Wikborg Rein, men det
er også det eneste som ikke er offentlig.
Advokatkontorene er altså nesten radert
ut. På topp ligger Utenriksdepartementet, en arbeidsplass vi har en reportasje
om lenger ut i dette nummeret.
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 18. august.
Teknisk produksjon:
%,<gjeeZc6H!6jgh`d\
M
I
tillegg til Wikborg Rein, finner vi
Thommessen på tolvte BA-HR, på
fjortende, Aker Kværner på femtende,
Wiersholm på sekstende, Artntzen
DeBeche på attende og Schjødt, Kluge
Og Selmer på plassene etter.
ener studentene at det er offentlig
virksomhet man forbinder med godt
omdømme i samfunnet, høy etisk standard
og sosialt ansvar? Det er mulig de har rett,
men dersom det er slik at studentene vil
heise slike verdier, er det synd at de ikke vil
inn i næringsliv og advokatfirmaer. Unge
jurister med høy etisk standard trengs
overalt – ikke bare i virksomheter som er
opplest og vedtatt moralsk høyverdige.
I
M
A
C
undersøkelsen er det sammenlignet
innstilling til jobb og karriere for studenter innen henholdsvis økonomi, teknologi, it og jus. Jusstudentene er den
gruppen som er mest opptatt av riktig
balanse mellom jobben og privatlivet,
konkluderer Universum. De er også
mest opptatt av prestisjen. Mens teknologene og it-studentene er mest opptatt
av en god grunnlønn i sin første jobb,
regner jusstudenten med å ta igjen lav
lønn seinere i karrieren.
v alle de spurte, er det jusstudentene
som oftest svarer at de er opptatt av
at arbeidsplassen har et godt omdømme
i samfunnet og blir forbundet med prestisje i sine faglige miljøer, samt høy
etisk standard og tar sosialt ansvar. Og
det mener de tydeligvis de vil finne på
steder som UD, i politiet, i tingrettene,
Abonnement:
@g)'%!"eg#g.ji\^kZahZg
hos Økokrim, Regjeringsadvokaten, Justisdepartementet osv. Nå gjenstår det å
se om holdningen er den samme når de
er ferdigutdannet og skal søke jobb,
men dersom det gjør det, kan advokatbransjen få problemer med å tiltrekke
seg de unge talentene i framtiden.
en kanskje dette dreier seg om det
ryktet advokatbransjen har når det
gjelder arbeidskultur? Den britiske advokaten Cherie Booth holdt nylig et foredrag for norske advokater, der hun delte
erfaringer fra Storbritannia. Budskapet
var at karriere og familie må kunne
kombineres – også i advokatbransjen.
Hun vil ha slutt på en arbeidskultur som
ikke tar hensyn til familieliv, og advarte
mot at man gikk glipp av mange talenter.
herie Booth mente det er på tide å se
på mer fleksible måter å arbeide på.
– Vi må støtte andre arbeidsmønstre, og
se på hvordan man bygger en karriere,
sa hun.
D
et er selvfølgelig bare å gratulere
UD, politiet, domstolene og de andre
som kommer høyt opp på kåringen. Og
samtidig legge merke til at det er tradisjonelle prestisjearbeidsplasser i det offentlige som kommer høyt opp. Hvor er
de andre statlige og kommunale virksomhetene? Dem er det ikke mange av
på lista. Kanskje studentene er litt opptatt av lønn likevel? For som de sier: De
vil ha en jobb der de kan regne med å ta
igjen lav lønn seinere i karrieren.
Utgiver:
Norges Juristforbund
Redaksjonen avsluttet
10. juni 2008
Forsidefoto:
Stig M. Weston
Juristkontakt arbeider
etter redaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
n:
aksjone
Tips red
s.no
omg@ju
(*%&.
'
'
ZaaZg %
')-(*'
bdW#)-
Ole-Martin Gangnes
redaktør
omg@jus.no
onser:
For ann
.no
@online
dhamme
&
&
.
*'
ia[#/+).
?jg^hi`dciVì * '%%-
5
10-06-08 14:00:21
Gudfaren
Lasse Qvigstad
6
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:00:32
Over kontorpulten henger en
plakat av Marlon Brando i rollen
som Gudfaren i filmen med
samme navn. Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad ved Oslo
statsadvokatembete vil ikke
være noen gudfar. Men sier,
med et ironisk smil om munnen,
det samme som rollefiguren til
Brando: ”Alt jeg ønsker er litt
respekt.” Qvigstad er kritisk til
norsk terrorlovgivning og
mener dessuten det må diskuteres om det er på tide å skille
politi og påtalemyndighet.
Tekst: Ole-Martin Gangnes
Foto: Stig M. Weston
Resepsjonisten i bygningen der Oslo statsadvokatembete holder til, lyser opp da vi
sier at vi skal besøke Lasse Qvigstad. – Å,
dere skal jo til sjefen der oppe, sier han og
veileder oss bort til heisen. Og når vi kommer opp til etasjen der statsadvokatene
holder til, møter ”sjefen” oss i resepsjonen.
For førstestatsadvokat Lasse Qvigstad
er sjef. Han har 26 statsadvokater under
seg. Denne sommeren får han en til. Og
ikke bare ansvarlig for tiltaler og gjennomføring av aktoratets opptreden i retten. Qvigstad og staben fører også tilsyn
med politiets virksomhet under etterforskningen og gjennomfører inspeksjoner
for å se på påtalearbeidet i de politidistriktene som ligger under embetet.
– Å være statsadvokat er en spennende jobb. Mye menneskelig drama. Det er
vel ikke tilfeldig at det lages en haug med
tv-serier og filmer om denne bransjen,
sier Qvigstad da vi tar plass på hans
kontor.
Aktor i Treholtsaken
Lasse Qvigstad ble for alvor et kjent
ansikt for folk flest da han midt på
80-tallet var en av aktorene i spionsaken
mot Arne Treholt. Men han hadde vært
påtalemyndighetens mann i høyprofilerte
saker også tidligere: Som i Alta-saken.
Eller Maridals-saken. Og 62 år gamle
Qvigstad er stadig en av de mest markante personene innen påtalemyndigheten.
I 1970, tok han sin juridikum ved
Universitetet i Oslo. Spesialfeltet var luftrett, men Qvigstad endte ikke opp i flyverdenen. Etter eksamen var han en tid
konsulent i det daværende Rikstrygdeverket før han ble universitetslektor ved
juridisk fakultet i Oslo. Han var dessuten
dommerfullmektig i Strømmen et år og
innom industridepartementet og Norsk
Hydros juridiske avdeling.
Qvigstad var politifullmektig i Oslo,
da han i 1977 ble statsadvokat i Eidsivating. Siden har han stort sett arbeidet
som statsadvokat, men har også vært
regjeringens spesialrådgiver i narkotikaspørsmål, assisterende riksadvokat, visepolitimester i Oslo, konstituert som lagdommer i Eidsivating lagmannsrett, tatt
Forsvarets høgskole og vært justisråd ved
den norske ambassaden i Washington.
CVen er det reneste maratonløp, noe
Qvigstad da også har løpt rent fysisk. Ved
to anledninger slo han verdensmester i
tungvektsboksing Ingemar Johansson i
maratonløp. Han har også drevet med
svømming, men nå går det mest i sykling
til og fra jobb.
Fysisk form kan komme godt med
også for en statsadvokat. Det har fra tid
til annen vært rapportert om voldsomt
arbeidspress for statsadvokatene.
Påtalemyndigheten i 30 år
– Hvordan er det med arbeidspresset i dag?
– Noe bedre, men i perioder er det et
stort arbeidspress her. Når en sak pågår,
er den nærmest altoppslukende. Derfor
blir det slitsomt dersom man må rett på
en ny tung sak etterpå. Det kan også
være et psykisk press fra flere kanter. Vi
skal ikke gjøre noen feil. Men jeg har fått
oppleve utrolig mye. Man kommer bort i
mye vanskelig juss og man prosederer for
alle instanser i domstolene.
Og det er mye Qvigstad har fått oppleve. Som for eksempel i forbindelse med
Alta-utbyggingen i 1980, da syv samer
var på tiltalebenken for å ha sultestreiket
og demonstrert utenfor Stortinget. Qvigstad var statsadvokaten som førte saken.
Eller Maridals-saken. Han var statsadvokat da ti politifolk i 1981 ble siktet for
falske forklaringer i forbindelse med pågripelsen av to unge biltyver. Tyvene endte
opp mørbanket. ”Prosedyren var den reneste tordentalen, der de 10 tiltalte fikk sine
”
Man kunne jo
tenke seg at også
”vanlige” drap kunne
forebygges hvis man tillot
liknende tiltak
pass omhyggelig påskrevet”, skrev VG i
oktober 1981 om saken mot politifolkene.
Eller i 1984, da han ble beordret av
Riksadvokaten til å vurdere tiltalespørsmålet i Treholtsaken, en sak han prosederte sammen med nåværende riksadvokat Tor Aksel Busch. Treholtsaken tok det
meste av tiden hans i to år.
Han fikk også ansvaret for å lede den
påtalemessige behandlingen av påstandene om politivold i Bergen. Saker han har
vært involvert i har også skapt politisk
storm, som letingen etter opplysninger
i de øst-tyske Stasi arkivene og etterforskningen av Berge Furre og Stein
Viksveen. For bare å nevne noe.
– Du har arbeidet i påtalemyndigheten i over 30 år. Hva har forandret seg i
løpet av denne tiden?
– Systemet har blitt mindre effektivt og
sakene er blitt mer prosessualisert. For noen
år siden var det én forsvarer og én aktor i en
sak. I dag er ikke uvanlig med flere. Sakene
tar lenger tid. En av grunnene er Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen,
EMK. Det er mange risikofaktorer knyttet
til EMK fordi det avhenger av fortolkninger
av en vag tekst. Personlig synes jeg nok en
del av utviklingen der EMK er drivkraft, har
gått for langt. Adgangen til opplesning av
politiforklaringer i domstolene utgjør, etter
mitt syn, ikke et kjerneproblem i forhold til
menneskerettighetene.
Følelser i retten
– Du har tidligere sagt at ofrenes stilling i
rettsystemet har opprørt deg. Men nå er
vel ofrenes stilling styrket?
– Ja, og det er positivt synes jeg. Vi
skal hele tiden ha en balanse og objektivitetskravet er der hele veien, men vi har
nok vært for dårlige til å ta vare på ofrene
for kriminalitet. Jeg har ofte stilt meg
spørsmålet om det er riktig at alt skal
dreie seg om den tiltalte. Den fornærmede er nærmest fraværende i rettssaken.
– Mange jurister sier det er fare for at
det kan bli for mye føleri i retten. Hva
sier du til det?
7
10-06-08 14:00:34
”
I de land som har
et skille, er det kanskje
større rettssikkerhet
i forbindelse med
etterforskningen
– Jo da, jeg ser det poenget, men ofte
er det saker som det nesten er umulig å
holde følelser unna. Det skal være plass
for følelser. Jeg synes det er en god ting at
man kan vise følelser.
Ifølge klassekamerater fra gymnaset kunne den unge Lasse Qvigstad vise følelser. Da
han gikk på engelsklinjen på Fagerborg gymnas, reiste han seg i timen og refset en lektor
han mente hadde gått over streken i
behandlingen av medelever, skrev Aftenposten om Qvigstad for noen år siden.
Siden har han ikke vært redd for å gå inn
i debatter. Da han var justisråd ved Norges
ambassade i Washington tre måneder etter
angrepet på Twin Tower og Pentagon, og en
måned etter at president Bush hadde godkjent opprettelsen av militærtribunaler for å
dømme mulige Al-Qaida terrorister, skrev
Qvigstad en kronikk til Aftenposten der han
uttrykte bekymring over vedtaket. Akkurat
den artikkelen ble stanset av UD.
I april i år skrev han en kronikk i
Aftenposten, der han kritiserer den norske terrorlovgivningen.
Terrorloven
– Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste
(PST), Jørn Holme, uttalte til Juristkontakt
for en tid siden at vi kan være glade for at
8
loven kom på plass uten at det har vært rettet noe terroranslag mot Norge. Da kunne
resultatet lett blitt et helt annet?
– Jeg synes fortsatt det er en dårlig lov.
Jeg har sterke prinsipielle innvendinger
mot å bruke tvangsmidler, som telefonog romavlytting, i forebyggende øyemed,
sier Qvigstad.
Politilovens nye § 17 d åpner for at
Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som
ledd i sin forebyggende virksomhet - med
rettens samtykke - kan bruke blant annet
romavlytting, telefonkontroll, hemmelig
ransaking, brev- og e-postkontroll osv.
I kronikken om terrorloven skriver
han blant annet:
”Dette innebærer at domstolen, reelt
sett, må spå om faren for terrorattentat
eller spionasje. Dette vil lett medføre en
tvangssituasjon for dommeren: Dersom
retten sier nei og attentatet likevel skjer,
vil man nok raskt identifisere «synderen».
Sier retten ja, vil dommeren ha sitt på det
tørre selv om det verste skulle skje. Man
skal ikke ha mye menneskekunnskap for
å tenke seg hvilket alternativ som fremstår som enklest for en dommer.”
Qvigstad peker også på at Grunnloven
§ 102 setter forbud mot «Hus-Inkvisitioner» annet enn i «kriminelle Tilfælde».
”Forbyr Grunnloven hemmelig ransaking av bolig, mens lovgiveren står fritt til
å romavlytte samme bolig eller avlytte
telefonene der? En slik problemstilling
roper formelig på et svar, men disse
spørsmål er ikke vurdert i lovens forarbeider”, skriver han i kronikken.
– Jeg mener at terror må behandles på
linje med annen alvorlig kriminalitet. De
forebyggende tiltakene legitimerer store
inngrep i privatlivet. Dette må veies opp
mot den reelle faren for terror. Man kunne jo tenke seg at også ”vanlige” drap
kunne forebygges hvis man tillot liknende tiltak, men jeg tror ikke det er ønskelig. Jeg synes ikke departementet har
hatt en lykkelig hånd med denne saken,
sier han
– Jeg har ikke noe fasitsvar på hvordan
den perfekte lovgivning skal være. Jeg
skulle imidlertid gjerne sett at det hadde
vært en mer prinsipiell diskusjon om disse spørsmålene før loven ble vedtatt.
Kriminalitetsbildet
– Hvordan er kriminalitetsbildet i Norge
nå i forhold til tidligere?
– Kriminalitetsbildet forandret seg for
alvor da de tunge narkotiske stoffene fikk
fotfeste på 1970-tallet. Da kom det mer
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:00:35
”
Enkelte forsvarere forsøker
å påvirke vitner, eller på annen
måte blande seg aktivt inn
i etterforskningen på en
fordekt måte
voldskriminalitet og det ble hardere. Vold
er noe som har økt. Åpne grenser og
Schengen har også hatt sitt å si.
– Såkalt hverdagskriminalitet er det
som rammer de fleste. Kriminalitetstall
fra Oslo som nylig ble presentert var vel
ikke så hyggelige på det området?
– I slik statistikk kan det ligge en del
saker som politiet ikke etterforsker og
som anmeldes av forsikringsgrunner, men
når det gjelder for eksempel innbrudd i
leiligheter tror jeg folk forventer at politiet dukker opp og ser på saken. Oslo har
slitt med at vi har en del ”turister” som
ikke er her for å se på Vigelandsparken
for å si det sånn.
– Hvilke saker er mest ressurskrevende for påtalemyndigheten?
– Narkotikasaker kan være svært ressurskrevende, ikke minst fordi de ofte
involverer så mange personer. Økonomisaker kan også være veldig tunge. Ofte
må vi være to statsadvokater fordi det er
så mange tiltalte. Grove sedelighetssaker
krever mye også på det menneskelige
plan. I flere saker kan både det prosessuelle og innsynsproblematikken binde opp
store ressurser og vidløftiggjøre sakene,
sier Qvigstad.
Skille politi og påtalemyndighet
Er forholdet mellom politi og påtalemyndighet organisert ideelt i dag?
– Var det opp til meg ville jeg hatt en
gjennomgang av hele politi- og påtalestrukturen i Norge. Jeg mener vi må en
diskusjon om ikke vi bør skille politi og
påtalemyndighet, slik man har gjort det i
de fleste land. Det er vel kun Danmark
og Norge som har denne modellen. I
mange andre land ser man at det er bedre
kontroll over etterforskningen fra påtalemyndighetens side. I de land som har et
skille, er det kanskje større rettssikkerhet
i forbindelse med etterforskningen. Det
konstante presset i forhold til budsjett og
pengebruk er ikke enkelt for de underordnede i politiet i denne sammenheng.
Vi burde i alle fall se på dette en gang til.
– Har du alltid ment dette?
– Nei, det har jeg ikke. Dette er noe
jeg har forandret syn på etter hvert.
– Politiet fikk utvidet påtalekompetanse for noen år siden. Mange statsadvokater gikk imot dette. Hva mener du?
– Jeg var kritisk til det den gang. Man
treffer inngripende avgjørelser i forhold
til enkeltmennesker. Sitter man tett på,
fremmer man ikke bare saken. Man kan
lett identifisere seg med etterforskningen
som prosjekt. Den eksterne kontrollen
kan bli for liten. Ganske mange alvorlige
saker avgjøres av politijurister. Husk at
det er alvorlig å bli tiltalt. Jeg er i alle fall
skeptisk til en videre utvikling av dette.
Tause politimestere
– Du har kritisert politimestere for å
trekke seg fra debatten om omorganiseringen av politiet?
– Etter at politimesterne ble åremålsembetsmenn har de vært så godt som
fraværende i den lokale debatten om
politispørsmål. Unntaket er politimesteren i Tromsø, men han har til gjengjeld
ikke en åremålsstilling. Politimestrene er
fagpersoner, og skal selvfølgelig ikke opptre som politiske aktører, men for offentligheten har det interesse hva politimestrene mener i faglige spørsmål.
– Blir de bundet av åremålet?
– Åremålssystemet er et dårlig system
i forbindelse med politiske bindinger. Jeg
tror det var Else Bugge Fougner som sa
det slik: Det blir et dårlig substitutt for
den vanskelige samtalen.
– Kan det være at synspunktene nå
blir kanalisert gjennom direktoratet?
– Det kan tenkes at informasjonsstrømmen blir kanalisert den veien, slik
9
10-06-08 14:00:37
at mange stemmer blir til én, sier
Qvigstad.
Han mener politiet ofte blir offer for
motstridende signaler, og at det gjerne
blir styrt av hendelser. Som tidligere visepolitimester i Oslo, har Qvigstad selv
erfart hvordan det er å bli utsatt for press
fra ulike hold.
– Det er ingen lett situasjon å være i.
Politiet er også veldig opptatt av utgifter,
men slike er ikke enkle å styre når politiet
som etat er så vidt hendelsesstyrt. Etter
min oppfatning burde deler av politibudsjettet gis som anslagsbevilgning slik systemet var tidligere.
Beskyttelse av politikilder
– Politiet stanset en større narkotikasak
av hensyn til kildebeskyttelse. Hvor mye
innsyn skal det være i politiets metoder
og kilder?
– Det vil være en konfliktflate mellom
aktoratet og forsvaret her.
– Er det et problem at det norske folk
ikke vet hvordan Munch-maleriene kom
til rette?
– Jeg ser ikke helt det. Det er hele
tiden dilemmaer i slike saker. Det må
være rom for ulike oppfatninger. Det irriterer meg når jeg hører om ”enkle”
løsninger på vanskelige spørsmål. Når det
gjelder dette med å vite ting: Personlig
har jeg ikke noe behov for å vite noe
utover det jeg må vite. Noen må ha
mulighet til å sette en strek. Det kan
være situasjoner der personer kan komme i livsfare hvis de blir avslørt. Men dette er det domstolene som bestemmer i
siste instans. Konsekvensen kan da bli at
noen alvorlige forbrytelser blir upåtalte.
– Påtalemyndigheten har fått anledning til å inngå avtale med tiltalte om
strafferabatt hvis vedkommende tilstår.
Hvor mye skal man handle med
kriminelle?
– Ikke alt egner seg for handel. Strafferetten bør ikke bli et spørsmål om sparte utgifter for staten, sier Qvigstad.
Han tar avstand fra eventuelle ordninger med aktiv medvirkning i etterforskningen fra tiltaltes side for å oppnå straffefritak eller kraftig strafferabatt, slik lovverket i USA tillater.
– Jeg er glad vi her i landet ikke kan
utstyre en mistenkt med avlytningsutstyr
for å fremskaffe beviser mot andre kriminelle for selv å slippe straff. Det ville
representert et etisk problem, og prinsi-
10
pielt mener jeg det er politiet som får stå
for etterforskningen. Ved å bruke kriminelle på denne måten, setter man dessuten folk i livsfare.
– Hva når politiet begår ulovlige
handlinger i tjenesten?
– Utgangspunktet er selvfølgelig at
politiet ikke har anledning til å begå
straffbare handlinger, verken i eller utenfor tjenesten. Når det må skje, for eksempel ved å slippe narkotika inn i landet for
å kunne ta mottakerne, skal det skje i
meget kontrollerte former. Dette skal
godkjennes av statsadvokaten, selv om
det er politimesteren som står for det
praktiske opplegget. Politiet har ikke
anledning til å provosere frem kriminelle
handlinger, og fordi det i utgangspunket
heller ikke har anledning til å bryte loven,
kan heller ikke politifolk operere som
undercoveragenter i tunge kriminelle
miljø over lengre tid. Det blir simpelthen
også for farlig, sier Qvigstad.
Inspiserer politiet
Oslo statsadvokatembete inspiserer alle
politidistriktene årlig.
– Vi ser blant annet på kvaliteten i
påtalearbeidet. Vi påpeker det vi ikke er
fornøyd med. I løpet av året skal Oslo
inspiseres. Dette tar mye tid, men det er
viktig arbeid. Vi driver også med faglig
oppfølging av politiet med to faste møter
som går over noen dager hvert år. Dessuten deltar vi i flere arbeidsgrupper. Men
domstolsarbeidet prioriteres aller høyest.
– Hvordan er kvaliteten på etterforskning i dag?
– Den er blitt bedre, særlig der hvor
politiet virkelig setter inn ressursene sine.
Men det er for mange ”små” saker som
ikke behandles i det hele tatt. For mange
voldssaker får ofte en stemoderlig
behandling. Man kunne i mange tilfeller
ha avhørt flere og oppklart mer.
– Er det et tankekors at flere alvorlige
kriminalsaker er vedtatt gjenopptatt de
siste årene, og at de da er endt med
frifinnelse?
– Ja, det er det, men straffesaker
håndteres av mennesker, og mennesker
gjør feil. Ser man på en sak som Moensaken, er den et barn av sin tid. Etterforskningen i dag er mer kvalitetssikret enn
den var på 70-tallet, og vi har fått et system med to rettsinstanser.
– I flere av de gjenopptatte sakene
som er endt med frifinnelse, viste det seg
at de sakkyndige ikke holdt mål. Legger
påtalemakten for stor vekt på såkalte
eksperter?
– Vi er prisgitt sakkyndig kompetanse,
og må stole på at denne kompetansen gir
riktige råd. Alternativet er at hele rettssystemet blir handlingslammet. Bevisvurdering er i det hele tatt vanskelig. Men
hvis jeg selv er det minste i tvil om skyldspørsmålet, reiser jeg ikke tiltale.
– Har det skjedd at du har forandret
syn på skyldspørsmålet midt i en
rettssak?
– Jada, det tror jeg alle aktorer har
gjort. Det er slett ikke uvanlig at saker
utvikler seg annerledes i retten enn det
man trodde på forhånd.
– Hvilke saker er du stolt av?
– Det er i ikke nødvendigvis de ”store”
sakene, men at man føler virkelig at man
gjør noe viktig i forhold til enkeltmennesker. Jeg tror man må ha en viss rettferdighetssans for å jobbe her. Dette er ikke
et vinn eller tap spill for oss. Det sentrale
er at det treffes riktige avgjørelser
– Så det er ikke bare rent
profesjonelt?
– Profesjonelt er det selvfølgelig, men
det er ikke et spill. Jeg ville aldri ta ut en
tiltale mot noen hvis jeg ikke trodde personen hadde gjort det. I en slik jobb har
man en stor grad av frihet og man tvinges
ikke til å gjøre noe man ser er galt.
Forsvarsadvokatene
– Har forsvarerne forandret seg i løpet av
de årene du har vært i
påtalemyndigheten?
– Forsvarerne identifiserer seg med
klienten i større grad enn tidligere. Jeg vil
ikke komme med beskyldninger, men
bare si at det ligger en fare i at det i advokatbransjen er mye penger og mye konkurranse. Det betyr at man skal være
ekstra oppmerksom på etikken. Unntakene kan ødelegge for de som er bra. De
fleste statsadvokatene hos oss vil jeg tro
har et greit forhold til forsvarsadvokatene
og vi har respekt for det arbeidet advokatene gjør. Selv om jeg fornemmer at
tonen ikke er så åpen som den var
tidligere.
– Og hva tror du det skyldes?
– Blant annet at enkelte forsvarere
forsøker å påvirke vitner, eller på annen
måte blande seg aktivt inn i etterforskningen på en fordekt måte.
– Hvor mye påvirker media?
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:00:37
”
– Det er ikke pressen som skal avgjøre
straffskyld. Det har vært eksempler på
forhåndsdømming i pressen. Der burde
man være mer forsiktig. Jeg har også hatt
besøk av etterlatte på kontoret som har
grått på grunn av presseoppslag. Pressen
kan påføre store lidelser. Det må man
tenke på.
– Hva tenker du når straffedømte slipper til i media?
– Hvorfor blir en person invitert?
Hvis den eneste grunnen er at du for
eksempel har tatt livet av noen, er det jo
betenkelig og ganske støtende.
Omgangsform
– Har du noen gang tenkt på andre yrkesveier innen jussen?
– Jo da, jeg har tenkt på advokat for
eksempel. Men da ville jeg ikke arbeidet
med straffesaker. For øvrig synes det å ha
skjedd en klar holdningsendring i forhold
til de jobber som synes mest attraktive.
Jeg var sensor på universitetet i 30 år, og
fikk med meg studenters ønsker om
drømmejobb. Tidligere ønsket de å komme til Justisdepartementets lovavdeling,
men etter hvert merket jeg at jobber med
store inntekter ble viktigere.
– Klarer dere å rekruttere nok jurister
til embetet?
– Ja, rekrutteringen er god per i dag.
Vi har også fått flere svært dyktige kvinnelige statsadvokater. Det er imidlertid et
problem at flere av statsadvokatene søker
seg vekk etter noen få år på grunn av
stort arbeidspress og stress. Når man samtidig har sakket etter i lønnsutviklingen
gir dette grunnlag for bekymring.
På bilder ser Qvigstad da ofte også
svært alvorlig ut.
– Det nytter ikke å stå og smile og le
når man er borte i så alvorlige saker som vi
er. Det går rett og slett ikke an, sier han.
Vi har lenge vært
på jakt etter en habil
trommis
Qvigstad forsikrer imidlertid at
omgangsformen hos statsadvokatene er
temmelig uformell.
– Det er i alle fall noe som er forandret i forhold til før. Da var det utenkelig
å bruke fornavn og alt var ganske formelt.
Det er bra dette er borte nå, sier han.
Over skrivebordet har Qvigstad en
filmplakat av Marlon Brando i rollen som
Gudfaren i filmen med samme navn.
– Jeg har med begrenset suksess
fremholdt at jeg krever det samme som
Gudfaren: ”Alt jeg ønsker er litt respekt.”
Musikkinteresserte Qvigstad er
forresten ute etter en trommeslager
på kontoret.
– Vi har flere gode gitarister her – som
kollegaene Yggeseth og Volledal. Men vi
har lenge vært på jakt etter en habil trommis, sier Qvigstad og ser svært bekymret ut.
11
10-06-08 14:00:39
Siden sist
Lilleholt fikk pris
for juridisk nynorsk
– Statsadvokatenes
lønnsforhold uroer meg
Akademikerne irritert over
politiske utnevnelser i UD
Riksadvokat Tor-Aksel
Busch er bekymret for
statsadvokatenes lønnsnivå, og ber justisministeren bidra til å etablere
”et høyere og korrekt
lønnsnivå”. Busch har
tatt opp saken i et brev til justisminister Knut
HidgWZg\Zi6e#º9ZiZgh_ZaYZc_Z\[^ccZg
grunn til å tilskrive justisministeren personlig.
Men statsadvokatenes lønnsforhold uroer meg
nå i slik grad at jeg finner det både påkrevet og
korrekt med denne henvendelse”, skriver
Busch, ifølge NTB. Han viser til at tingrettsYdbbZgZc]VgZcgha©cce,)*#%%%`gdcZg!
og at flere fast utnevnte statsadvokater fortsatt
ZgeaVhhZgiâ©cchig^cc,'!hdbWZingZca©cce
**'#%%%`gdcZg#º9ZiZg^c\ZcikâdbVihiVihVY-
– Vi bestrider ikke Støres adgang til å foreta politiske utnevnelser. Han er i sin fulle
rett. Men vi liker det ikke når
det skjer, og det har vi også
sagt fra om, sier Anniken
Krutnes, lederen for Akademikernes avdeling i Utenriksdepartementet
til Aftenposten. De ansattes organisasjoner
misliker blant annet at utenriksminister Jonas Gahr Støre lar en «utenfra», Jan Petersen, få overta en ambassadørpost i Østerrike,
skriver avisen. Ifølge Krutnes er det ikke første gang Støre plasserer folk i sentrale stillinger uten utlysning først. Senest skjedde det
da ekspedisjonssjef Vegard Ellefsen ble politisk direktør etter Kai Eide som ble FN-utsending til Afghanistan. – Prinsipielt mener vi at
topplederstillingene i UD i utgangspunktet
skal være stillinger som UD-folk kan søke på,
sier de NTL-ansattes leder, Erling Rimestad.
vokatenes avlønning i dag gir grunnlag for så
store frustrasjoner at jeg er alvorlig bekymret,
både for rekrutteringen og om vi klarer å beholde nøkkelpersonell”, skriver Busch.
– Vunnet det store loddet
Regjeringen hemmeligholder
- justisministeren åpner seg
Hanne Sophie Greve har vært norsk medlem i
FNs krigsforbryterdomstol etter krigen i Bosnia,
og har også vært dommer ved Den europeiske
menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fra
&..-iâ'%%)#=jcbZcZg`g^\h[dgWgniZgZdeeaZver Norge som et ettertraktet land å sone i. – Jeg
tror krigsforbrytere som soner i Norge oppfatter
det som at de har vunnet det store loddet. Sammenlignet med alternativene i andre land hvor
de kunne sone, er det veldig gode forhold vi kan
tilby i Norge, sier Greve, som i dag er lagmann i
Gulating lagmannsrett. Greve tror Norges håndtering av krigsforbrytersakene har foregått korrekt og i tråd med de norske soningsreglene.
Men hun stiller seg likevel kritisk til hvilke signaler Norge sender ut til det internasjonale sam[jcccg`g^\h[dgWgniZgZ`VchaêeZjiZiiZg'$(
Vkhdc^c\Zc!bZaYZgIK'cn]ZiZcZ#
Hemmeligholdet har økt under den rød -grønne regjeringen, rapporterer Aftenposten. Nesten hver fjerde sak blir holdt unna offentligheten. Hemmeligholdet i departementene øker
generelt, men i Justisdepartementet er det
blitt mindre hemmelighold. Advokater og andre som ba om innsyn fikk i fjor avslag i 9355
saker. Ved en undersøkelse av hva som skjer
bZYWZ\_¨gi^cchncWaZ''!(Vkhaii^'%%,!
bdi&.!*gZi[©g#6aaZeVe^gZg^hV`ZcbZalom kulturminister Trond Giske og Veritas om
Tromsø-O L var unntatt offentlighet. Det var
ofte også saker relatert til feil pensjonsutbetaling, dødelige sykehusinfeksjoner, raskatastrofen i Ålesund og overgrep mot barn. Justisdepartementet derimot, tidligere et av de mest
lukkede, har avslått betydelig færre søknader
enn tidligere, skriver avisen.
Nytt EU-direktiv om asyl
5. juni vedtok EUs justisministere et nytt direktiv om asylrettigheter for effektiv utsendelse av
ulovlige innvandrere. Det såkalte ”Returdirektivet” vil gjelde i Norge, via Schengen. Justisminister Knut Storberget deltok på deler av ministermøtet i EU, og sa til Aftenposten og NTB at returdirektivet vil endre norsk politikk. Blant annet kan ikke asylsøkere varetektsfengsles mer
Zcc&-bcZYZg!bdiYV\ZcheVgV\gV[dbjWZ\gZchZii^Y#C^:J"aVcYb^cc[©gZgZ\aZcZ!hdb
WaZ[dgZhaii^'%%*#<ZcZgVahZ`gZi¨g7_VgiZKVcYk^`^9ZiZjgdeZ^h`Z[anìc^c\gYZi:8G:hViâ
6[iZcedhiZcVi]VcgZV\ZgZgeY^gZì^kZih&-"gh\gZch[dg[Zc\ha^c\!bZcbZcZgYZiZgedhî^ki
for asylsøkeres rettsikkerhet at det settes en grense for den perioden en kan gi en person innreiseforbud til Norge.
12
Målprisen fra JuristmålaV\Zi'%%-\^`ìâ_jhprofessor Kåre Lilleholt
**#·9ZiZg[aZgZhdb
skriver jus på nynorsk i
dag enn noen gang før,
sa Lilleholt til universitetsavisen Uniforum under prisutdelingen. Lilleholt har blant annet
publisert sin egen ordliste på nettet, og har tatt
initiativ til skriveseminarer for jusstudenter som
ønsker å bruke nynorsk. Lilleholt er cand. jur
[gVDhad^&.,.!d\]Vgk¨giaZYZgVkcncdgh`hZ`sjon i Norsk språkråd og styremedlem i NRK,
redaktør for Lov og Rett. Han har arbeidet ved
Universitet i Bergen og Oslo og NHH, foruten advokatpraksis, som journalist i VG og sigøynerkonsulent i Sosialdepartementet.
Fikk medhold
i Høyesterett i skattesak
Câh6gcZH©ak^`YgdiâJH6[dg_dWWZ[gV'%%%
iâ'%%(!bZccdgh`Zh`ViiZbncY^\]ZiZgWZhandlet ham som om han fortsatt bodde i Norge. Nå har han vunnet i Høyesterett etter at han
tidligere tapte i to rettsinstanser, skriver Dagens Næringsliv. Sølvik får tilbakebetalt
)*'#&%&`gdcZg^hV`hdb`dhic^c\Zgd\'-&#%-*
kroner i urettmessig innkrevet skatt pluss renter. Høyesteretts avgjørelse får konsekvenser
for langt flere enn bare Sølvik. Trolig berører
dommen flere tusen nordmenn som jobber i
utlandet for begrenset tid, skriver DN. Det
prinsipielle spørsmålet har vært hva som skal
til for at en person kan regnes som bosatt i
Norge. At Sølvik valgte å leie ut huset i Oppegård var nok til at ligningskontoret i Oppegård
mente han fortsatt var bosatt i Norge.
Stortinget avviste sak
mot høyesterettsdommere
Stortinget avviste henstillingen fra privatetterforsker Tore Sandberg om å forberede sak mot
tre høyesterettsdommere i forbindelse med
Fritz Moen-saken. Dermed er saken henlagt.
Bare Fremskrittspartiet ville anmode Stortingets ansvarskommisjon om å etterforske og
kartlegge saken videre. Stortingets kontrollog konstitusjonskomité vedtok i februar i år å
åpne sak, men flertallet mener altså at det ikke
er grunnlag for å be ansvarskommisjonen om å
foreta undersøkelser for å klarlegge om det er
grunnlag for riksrett. Sandberg mener dommerne har vist grov uforstand i tjenesten og at
de har handlet mot bedre vitende. Flertallet
mener at det ikke er grunnlag for å reise riksrettssak for brudd på konstitusjonelle plikter.
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:00:41
Jusstudentene samler inn til rettshjelp på Sri-Lanka
?jhhijYZciZcZh=jbVcî¨gV`h_dc=jb6`hVbVgWZ^der i år med Flyktninghjelpen, og pengene går til fri
rettshjelp på Sri-Lanka. Aksjonen arrangeres av alle
jusstudentene i hele Norge, og består av en ukes lang
festival i Oslo, festivalhelg i Bergen, bøsseaksjon,
næringslivsseminarer, foredrag og andre faglige arrangementer ved hvert av fakultetene. Hele festivalens
overskudd, pluss de innsamlede midlene, går til et
humanitært jussrelatert formål: I år altså på Sri-Lanka.
;Zhi^kVa^Dhad'%%-\gVkhiVWZaZc'.#Vj\jhi"*#hZetember i Universitetshagen, men bøsseaksjonen er
allerede godt i gang.
SAS gir politiet passasjerlister
- Norwegian nekter
Første danske
utlevert til USA
For første gang har Danmark utlevert en
dansk statsborger til USA. Kvinnen anklages i
USA for å ha spilt en sentral rolle i smuglingen
VkcZhiZc&%%#%%%ZXhiVXn"iVWaZiiZg[gVCZYerland til USA. Det er Danmarks justisminister, Lene Espersen, som fattet beslutningen.
Kvinnens advokat, Michael Juul Eriksen, kaller danske myndigheters avgjørelse ”rystende”, ifølge NTB, og har klaget avgjørelsen inn
for ombudsmannen og tar saken til byretten
Politiet bruker stadig oftere passasjerlister
fra flyselskapene til målrettet kontroll, særa^\bdigZ^hZcYZ[gVYZ')HX]Zc\Zc"aVcYZcZ#
Hver dag utleverer norske flyselskaper navn
ebZaadb'*%d\)*%eVhhVh_ZgZgiâedaî^Zi!
skriver Aftenposten. SAS synes det er greit å
gi politiet det som trengs, uten skriftlig anmodning. Flyselskapet Norwegian har derimot flere ganger nektet politiet tilgang. – Vi
kan ikke gi noen lister til politiet uten at det
foreligger rettslig kjennelse eller formell
skriftlig henvendelse, sier informasjonsdirektør Anne Grete Ellingsen i Norwegian. Datatilsynet støtter Norwegian, men politidirektør Ingelin Killengreen mener at Norwegian
ikke har noe grunnlag for å nekte å utlevere
informasjon.
Kvinner i nettverk
fikk jobbtilbud
En undersøkelse foretatt
blant kvinnene som deltar i nettverket Justitias
9©igZ!k^hZgVi)*]Vg
fått tilbud om ny jobb, 43
]Vg[iiiâWjYdbhingZkZgkd\&)]Vg[ii
iâWjYdbaZYZghiâa^c\#*-]Vg[iiiâWjY
dbk¨gZ`jgh$[dgZYgV\h]daYZgâ©eZiVk
YZih^hiZgZid\&+]Vg[iiiâWjYdbVcYgZ
kZgkd\+]Vg[iiVcYgZ^ciZgZhhVciZiâWjY!
melder Juristforbundets Anne May Melsom.
Jurist mot pilot i presidentkampen
?jg^hiZc7VgVX`=jhhZ^cDWVbV)+ZgkVa\iiâegZh^YZcikandidat for Demokratene i USA etter at hans motkandidat,
juristen Hillary Clinton, trakk sitt kandidatur i juni. Juristen
Obama er dermed den første ikke-hvite presidentkandidat i
USAs historie. Han ble Juris Doctor fra Harvard Law School
^&..&!d\_dWWZihdbVYkd`VieWngZi9Vk^h!B^cZg!7Vgc]âad\<VaaVcY[gV&..(iâ'%%'!h¨ga^\hiZbbZgZii!Y^h`g^minerings og eiendomsrelaterte saker, og underviste deltid
e_jg^Y^h`[V`jaiZikZYjc^kZghîZiZi^8]^XV\diâ]VcWaZkVa\i^cc^hZcViZi^'%%)#DWVmas motkanidat er militærpiloten John McCaine, mangeårig senator og krigsveteran.
BX8V^cZWaZh`jiicZYdkZgCdgY"K^ZicVb^&.+,d\kVg`g^\h[Vc\Z]dhK^Zi"8dc\^[Zbg#
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
40 år siden
”Akademikernes – og derunder juristenes – holdning til lønnsoppgjørene kan vel best karakteriseres
med ordet resignasjon. Det haster
med å komme ut av denne dvaletilstanden og over i et sterkere engasjement i lønnsproblemene fra den
enkeltes side.”
(Juristforbundet kommenterer
lønnsoppgjøret)
30 år siden
”Det som er sagt om kontakt og god
tid i forhold til barn, gjelder også i
forhold til ektefellen. Fordi de fleste
ledere i vårt samfunn er menn, er
det mest hustruene det går utover.
De føler seg frustrerte, ensomme,
reagerer gjerne med depresjoner,
frigiditet for å straffe mannen for
hans fravær, og tyr ikke sjelden til
overdrevet alkoholforbruk for å døyve ensomheten.”
(Overlege Holm i foredrag om kombinasjonen karriere og familieliv)
20 år siden
”Krisen innen domstolsvesenet i
form av vanskelig rekrutteringssituasjon og sterkt økende saksmengde, har vært gjenstand for mye diskusjon i den senere tid. En vanskelig
budsjettsituasjon har vært Justisdepartementets forklaring på situasjonen. Som et ledd i en forbedring
har departementet vedtatt at det
h`VacZYhZiiZh,^Y\gjeeZgeja^`Z
områder.”
(Justisdepartementet har vedtatt å
opprette idégrupper)
10 år siden
”Plutselig dukket det opp en beskjed
fra Creditinform om at Verdens Gang
K<º]Vghejgidhhº#D\kZYc¨gbZgZ
forespørsel hos kolleger forstår vi at
denne interesse for vår person ikke
kan tas til inntekt for særlig eksklusivitet. En slik forespørsel har gått til
mange andre dommere fra ulike
rettsinstanser. Da kan vi dommere jo
bare gjette på at VG sitter og ruger på
et meget større egg enn det domstolskommisjonen hadde i sin kurv.”
(Dommer Ruth Anker Høyer
om nærgående VG)
13
10-06-08 14:00:45
Siden sist
Gunhild Lærum om Osloadvokater og klientkapring
Heder til Lorentzen og Lassen
6Ykd`ViZcZEaL#AdgZcioZcd\G^``ZAVhhZcWâYZiZgiâYZai
:heZaVcYhaZ\Vi]dcc©geg^h[dg'%%-#?jgnZchaZYZg!:ahZ7j\\Z
Fougner, framhevet at samfunnet er avhengig av advokater som
Lorentzen og Lassen - dels som forbilder, og dels som initiativtagere for samfunnsnyttige prosjekter. Juryen la vekt på Pål
AdgZcioZchhcVgi)%"g^\ZZc\Vh_ZbZci[dgbZccZh`ZgZii^\]Zter, og da spesielt ytringsfriheten, men også hans sterke engasjement som leder av Advokatforeningens Rettssikkerhetsutvalg gjennom mer enn ti år. Rikke Lassen fikk prisen for sitt
engasjement for enslige mindreårige asylsøkere. I juryens begrunnelse beskrives de enslige
asylssøkerbarn som de minst ressurssterke og mest ensomme av alle. Lassen har nedlagt et
betydelig arbeid i å sette denne gruppen i søkelyset. Prisen består av en statue av Nils Aas og en
h_Z`è*%%%%`giâ]kZg#
Appell om vitenskapelig
bevisvurdering i rettssaker
Redder jusfakultet
på Facebook
DkZg&%%egd[ZhhdgZgd\VcYgZ[dgh`ZgZ^ccZc
medisin og naturvitenskap har undertegnet en
VeeZaaiâ_jhi^hb^c^hiZg@cjiHidgWZg\Zi6edb
vitenskapelig bevisvurdering i domstolene. Bakgrunnen for initiativet er uttalelser som Gjenopptakelseskommisjonens leder Janne Kristiansen
`dbbZYZiiZgVi`dbb^h_dcZc^YZhZbWZg'%%+
avslo drapsdømte Fredrik Fasting Torgersens begjæring om gjenopptakelse av straffesaken fra
&.*-#JiiVaZahZg[gVi^hV``ncY^\ZWaZYVWaVciVcnet omtalt som engasjert partsinnlegg. ”Gjenopptakelseskommisjonens holdning reiser ubehagelige spørsmål, både om rettssikkerheten og
om rettsvesenets kompetanse i bevisvurdering. Vi
ber Justisministeren ta initiativ for å sikre at rettsvesenet fungerer på en slik måte at oppdatert og
kritisk vitenskapelig metode sikres en plass i bevisvurderinger. Bare da kan eksperter fra medisin
og naturvitenskap ta ansvar for å medvirke som
sakkyndige”, heter det i brevet.
Juridisk fakultet på Universitetet i Tromsø
kjemper for å unngå direkte sammenslåing
med Fiskerihøyskolen, og har startet protestaksjon på Facebook. Universitetet i Tromsø
skal fusjonere med Høgskolen i Tromsø, og
det juridiske fakultet risikerer å erstattes av
Fakultet for Næring og Ressurs. Førsteamanuensis Ande Somby har nå startet protestaksjon på Facebook fordi hun mener jus i denne
modellen blir underordnet nærings- og marineprofilen. – Barnet blir kastet ut med barnevannet, sier Somby til avisa Nordlys og frykter
både færre studenter og forvitring av staben
om endringen går gjennom. Advokatforeningen i Tromsø protester også, og frykter at det
vil ramme nord-norsk næringsliv om det ikke
lenger utdannes nok jurister med Nord-Norge
og samisk jus som spesialitet. Også Juristforbundet har sendt en offisiell protest til UiT for
å støtte fakultetets selvstendighet.
Høyesterettsdommer
blir ridder
H.M. Kongen har utnevnt høyesterettsadvo`Vi=VchBVgi^cHiZcWZg\"CâhZciâG^YYZg&#
klasse av St. Olavs Orden for hans innsats
som forsvarer og engasjement for ytringsfrihet, rettsikkerhet og etikk, ikke minst som
redaktør av Norsk Rettstidende. Ordenen tildeles som ”belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten” og
ridder er den laveste av tre grader, der storkorset er den øverste. Stenberg-Nilsen er
foreløpig den eneste jurist i år som er tildelt
riddertittel. I fjor ble høyesterettsadvokat Jan
Einar Greve tildelt den samme ære.
14
Lillestrøm-advokat Gunhild Lærum forteller i et
intervju med Dagbladet at med ujevne mellomrom har vært irritert på advokatene i Oslo på
grunn av klientkapring. – Her på Romerike er vi
tre faste forsvarere, og alle sliter med det der. Det
har vært brukt mange ulike metoder for å kapre
klienter. Er det en narkotikasak og siktede havner i Gjøvik fengsel, da vet vi at det er stor sjanse
for at han bytter advokat innen to uker. Og vi vet
hvem han bytter til. Det er veldig irriterende når
man har jobbet lenge med en sak. Plutselig er
klienten borte, sier hun. Nå er Lærum blitt forsvarer i ”Lommemannen”-saken. – Jeg kjente
saken bare fra media, og visste at den hadde et
stort omfang og at det hadde vært noen kontroversielle uttalelser. Og man vet jo at det sitter et
menneske i andre enden, som ser annerledes på
seg selv enn folk flest. Men hvis du spør om hva
jeg tenker personlig om det, så tok jeg det som
en stor utfordring og en fjær i hatten, sier hun.
Ordfører og politimester
mot tigging
Både ordføreren i Oslo, Erling Lae, og politimesteren i Tromsø, Truls Fyhn, har kommet med
harde utspill i media mot bytigging. Begge oppfordrer folk til å la vær å gi penger til tiggere.
Sommeren er høysesong for tigging. Lae kaller
Oslo ”tiggerhovedstaden”, og Fyhn beklager at
politiet ikke lenger har hjemmel for å fjerne tig\ZgZZiiZgViA©h\_Zc\ZgadkZcWaZ[_ZgcZi^'%%*#
Per i dag er det kun organisert tigging og barnetigging som er forbudt ved lov, men ifølge politimesteren er det ekstremt vanskelig å bevise slik
organisering, selv om han sier til avisa Nordlys at
politiets etterretning tyder på mye av Tromsøs
tigging er basert rundt en sentral organiserende
enhet. Oslo bystyre ønsker et forbud i den lokale
politivedtekten, og har fått støtte av statsadvokaten, men justisminister Storberget vil ikke vurdere et nytt forbud mot tigging.
Vi lage indeks over rettstilstand i 190 land
Prosjektet heter ”World Justice” og det er den
amerikanske advokatforeningen ABA som står bak.
7âaCZj`db!WâYZi!egZh^YZci^676!kVgcna^\^
Norge for å presentere prosjektet. Hovedideen er at
rettssikkerhet er grunnlaget for all utvikling og at det
finnes universelle prinsipper som er gyldige for hele
verdens befolkning. I indekseringen skal landene
måles på rettssikkerhet slik at man kan følge utvikling
over tid. Prosjektet støttes av både offentlige instanser, bedrifter og foreninger.
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:00:46
Storberget ønsker ny lov
for å beholde Killengreen
Ber Kina løslate
Tiananmen aktivister
Politidirektør Ingelin
Killengreen skal
egentlig gå av neste
år fordi åremålstiden
er over, men nå vil
justisminister Knut
Storberget forandre
loven slik at Killengreen likevel kan
fortsette. Stortinget har tidligere bestemt at
åremålet for stillingen skulle være seks
pluss tre, og ikke seks pluss seks år, fordi
stillingen var svært viktig, skriver Dagbladet.
Men justisministeren vil forandre loven, slik
at Killengreen kan fortsette som politidirektør i tre nye år. Loven vil da bli slik at en politidirektør kan bli utnevnt for seks pluss seks
år. – Norsk politi trenger Ingelin Killengreen.
Hun har gjort en enestående god jobb, sier
Knut Storberget. Ifølge Dagbladet, har avisen
fått bekreftet at ledere i politietaten skal ha
reagert kraftig på at justisministeren vil forandre loven. Blant annet skal reaksjonen ha
vært negativ fra ledelsen ved Oslo politidistrikt, skriver avisen. – Jeg er strålende
fornøyd med den jobben Ingelin Killengreen
har utført som politidirektør. Derfor har jeg
tatt dette initiativet, sier Knut Storberget.
Tidligere justisminister Odd Einar Dørum sier
til bladet Politiforum at han var enig i utvelgelsen av Killengreen, men at han ikke ser
det som riktig å utvide funksjonstiden. Også
Frps Jan Aril Ellingsen er kritisk. – Etter mitt
skjønn bekrefter dette en ting. Ingelin Killengreen er statsrådens mest lojale og kollegiale person, sier Ellingsen til Politiforum.
Human Rights Watch oppfordrer Kina til å løhaViZ&(%Vì^k^hiZghdb[dg&.gh^YZcWaZ
fengslet i forbindlese med protestene på Den
himmelske freds plass. Også Amnesty International ber Kina løslate fanger, skriver nyhetsbyrået Ritzau ifølge Jyllandsposten.
Menneskerettighetsgruppen Informasjonssenteret for menneskerettigheter og demokrati, med base i Hong Kong, siterer anonybZ`âYZgeVigjcYi&*%%%bZccZh`ZgWaZ
anklaget for kontrarevolusjonær virksomhet
ZiiZgdeei©nZcZ^&.-.d\Vi,%WaZY©YhY©bi
og henretter øyeblikkelig.
Akademiker-leder
tar ikke gjenvalg
– går til arbeidsgiversiden
Akademikernes leder, Christl Kvam, tar ikke
gjenvalg på Akademikernes rådsmøte i oktober. Kvam blir regiondirektør i NHO Innlandet
etter at hun går av. – Det har vært fantastisk å
være leder i Akademikerne. Vi har fått gjennomslag for mange viktige saker, vi har startet
arbeidet med å endre lønnspolitikken i Norge
d\k^]Vg©ìbZYaZbhiVaaZi#BZc&%gZgcd`#
Nå er det på tide å slippe til nye krefter som kan
ta Akademikerne et skritt videre, sier Kvam.
Slik ble kommuneoppgjøret
Enighet i lønnsoppgjøret i kommunesektorens to forhandlingsområder, KS og Oslo
kommune, ble oppnådd uten akademikerhigZ^`^ccZcYZc')#bV^#9Zc©`dcdb^h`Z
rammen for oppgjøret i Oslo kommune er på
dbaV\+!)![dg`dbbjcZcZZaaZghe+!(#
Om lag halvparten av lønnsøkningen skal fordeles til høsten. Den allerede fordelte halvpart av lønnsøkningen fører til at kommuneansatte som er plassert til og med lønnstrinn
))![gZi\ZcZgZaia©cchiâaZ\\eXV&(%%%
kroner, mens de som er i lønnstrinn 45 og
]©nZgZ![g(!)©`c^c\[gVd\bZY&#bV^#
Akademikerne fikk gjennomslag for kravet
om utvidet rett til permisjon med lønn for arbeidstakere med tre eller flere barn, men ikke
for at lønnsforhandlingene skal flyttes ut i den
enkelte bydel eller etat. Akademikernes
bZYaZbh[dgZc^c\Zgh`Va^ccZc&-#_jc^'%%-
velge om de godtar meklingsmannens forslag. Forslaget vil bli lagt ut på akademikerne.no og juristforbundet.no.
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Dommer- og advokatkapper
(Dame og herremodell)
Antiadvokat-hjemmeside
Advokatkunde Elisabeth Knap vil lage ”advokatskole” for dem som bruker advokater.
– Folk skal lære at de ikke må sove i timen,
sier kunstneren Elisabeth Knap til Sandefjord
Blad. På www.advokat-listen.no skal hun nå
legge ut reglene for advokatskikk, samt egne
og andres erfaringer med advokater. Siden er
myntet på alle som har kontakt med advokater. Selv hadde hun advokatkontakt i en eiendomsstrid, som hun i følge lokalavisa først
tapte, men siden vant, etter å ha lest seg opp
på ”hvordan snakke med” advokater. – De sitter og skriver brev, latterlige brev, fordi det er
god butikk. Advokatforeningen vil ikke foreta
noe mot siden. Knap fikk store oppslag i Advokatbladet for noen år siden som kunstner,
da hun malte bilder med juridiske dokumenter der navn på advokater var synlige.
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Kr. 4 200,inkl.mva.
15
10-06-08 14:00:51
UD er jusstudentenes
Meena Syed er diplomataspirant
i UD, og en av de 118 juristene
i utenrikstjenesten.
16
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:01:02
s drømmearbeidsplass
En undersøkelse viser at Utenriksdepartementet er jusstudentenes mest attraktive
arbeidsplass om dagen. Men
juristentusiasmen til tross
– søkertallene til UD har falt.
Av Henrik Pryser Libell
– Jeg valgte å søke UD fordi det er en
spennende arbeidsplass. Man arbeider
med bredden av norsk utenrikspolitikk,
med internasjonale spørsmål, en rekke
forskjellige fagområder og veksler mellom utetjeneste og hjemmetjeneste, sier
juristen Meena Syed.
Hun er diplomataspirant i UD, og en
av de 118 juristene i utenrikstjenesten.
Arbeidsplassen er nå kåret til den mest
populære arbeidsplassen for jusstudenter
i Norge.
– Det ligger vel utvilsomt en viss prestisje i å arbeide i UD, innrømmer Syed,
men det var bredden i utenriksarbeidet
som lokket meg dit, sier hun.
Populær
Det er i en ny undersøkelse av studenters
forventninger til sin første jobb og karriere at Utenriksdepartementet kommer ut
på topp for jusstudentenes del. Konsulentselskapet Universum har sammenlignet innstilling til jobb og karriere til studenter innen økonomi, teknologi, it og
jus.
Selskapet har gjennomført undersøkelsen i samarbeid med Det juridiske
fakultetet ved Universitetet i Oslo. 735
jusstudenter ved UiO og UiB er intervjuet. På de neste plassene kommer politiet,
tingrettene, Økokrim og Regjeringsadvokaten. (Se hele lista på side 21.)
Utenriksdepartementet har i undersøkelsen også blitt rangert som nummer tre
blant økonomi- og businesstudenter.
Lave søkertall
Men til tross for jusstudentenes ønske om
jobb i utenrikstjenesten, UDs årlige aspirantopptak, «diplomatskolen», hadde i år
et rekordlavt søkertall.
I år var det 468 søkere på 12 jobber. I
fjor var tallet 528, i 2006 var det 545, i
2005 var det 778 og i 2004 var det 709
søkere.
Dårlig takling av tsunamien i Thailand
og Indonesia, samt historier om dårlig
arbeidsmiljø og mobbing på arbeidsplassen kan ha virket negativt på søkertallene.
Meena Syed tror en mulig forklaring på
synkende søkertall er at det i dag også
finnes «konkurrerende» arbeidsplasser
som kan tilby internasjonal erfaring.
– For eksempel internasjonale organisasjoner, NGOer, næringsliv og forskningsinstitusjoner. Sammenlignet med
øvrige aktuelle arbeidsplasser, kanskje
særlig for jurister, er lønnen også forholdsvis lav i UD, sier hun.
Startlønnen for aspirantene er som
regel på 336 500 kroner, noe avhengig av
kandidatens bakgrunn.
”
Det ligger vel
utvilsomt en viss
prestisje i å arbeide i UD
Peker på lønn
Lav lønn i UD dras frem av flere Juristkontakt snakket med i de tre aspirantkullene som nå trår sine sko i UD. Som i
resten av statsforvaltningen ligger lønningene etter privat sektor, og de juristene
som jobber i UD ville antakelig hatt en
høy verdi i et «fritt lønnsmarked».
– Når det gjelder dem som kommer
«juristveien» inn i UD, er det ekstremt
høye fagkrav som gjelder, sier Anne Normann, rådgiver i UDs kompetansesenter.
– Vi fokuserer ikke ensidig på karakterer, men det er i praksis slik at alle vi har
tatt inn til nå er A- og B-studenter.
Blant aspirantene som nå skoleres i
UD, er det mange jurister som ikke bare
har cand.jur., men en master i et annet
fag, samt internasjonal erfaring, Fra for
eksempel FN.
Syed er et eksempel på dette. I tillegg
til cand.jur. fra Oslo har hun en mastergrad i internasjonal politikk og menneskerettigheter fra Columbia University i
New York. Hun arbeidet i den norske
FN-delegasjonen i New York, da hun ble
aspirant.
Grensejuss
Nå hospiterer Syed i rettsavdelingens
seksjon for traktat-, miljø- og havrett, og
har jobbet en del med den norsk-russiske
grensen.
– En norsk-russisk grensekommisjon
skal gå opp grensen, måle den på ny med
digitale metoder og notere eventuelle
endringer i det fysiske elveløpet i grenseelver som Jakobselv, forklarer hun.
Som jurist har hun jobbet med suverenitetsspørsmål og spørsmål om privilegier og immunitet.
Rettsavdelingen i UD har, som navnet
antyder, en overvekt av jurister. Det er her
de fleste av UDs 118 jurister sitter; i seksjon for traktat-, miljø og havrett, seksjon
for humanitær- og strafferett og seksjon
for EØS- og handelsrett. I tillegg sitter
mange jurister i seksjon for Menneskerettigheter og demokrati. De øvrige er fordelt
over hele UD, både «hjemme» og «ute».
Forenklet sagt finnes det to hovedtyper jurister i UD, «juristdiplomaten» og
«jus-eksperten».
– Det er ofte behov for juridiske vurderinger på tvers av fagområder, og derfor
er det god bruk for jurister i flere av
avdelingene i UD. Som jurist i UD har
man mulighet til både å jobbe som spesialist på det folkerettslige fagfeltet, men
man kan også arbeide i andre avdelinger i
UD med både juridiske og ikke-juridiske
problemstillinger, sier Syed.
Diplomatjurister
I tillegg til «diplomatjuristene», som veksler mellom ute- og hjemmetjeneste, har
UD et stort behov for jurister med særlig
ekspertise på områder som arbeidsrett,
forvaltningsrett, offentlige anskaffelser og
kontraktsrett.
– Utenrikstjenesten er en stor organisasjon og forvalter årlig ca 23 milliarder
kroner i bistand, sier Anne Lund, ekspedisjonssjef i avdeling for kompetanse.
– Derfor trenger vi jurister som kan
bidra til at driften av organisasjonen og
forvaltningen av bistandsmidler skjer i
samsvar med regelverk og avtaler, og
sikrer UDs interesser.
17
10-06-08 14:01:05
UD
Trangt nåløye
«Diplomatskolen», aspirantkurset, er UDs trainee-program.
Nåløyet er trangt.
Aspirantene møter ni utspørrere
samtidig i finaleopptaket.
18
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:01:28
UD
UDs aspirantopptak foregår hver vår, og
antallet som tas opp pleier å være cirka
tjue personer. Både i kullet fra 2007,
2006 og 2005 var det tre jurister blant de
tjue.
–- Har juristene nærmest en slags fast
«kvote» i opptaket til UD?
– Det er feil å si vi har kvote for jurister. UD har ingen kvoter i aspirantopptaket. Kvalifikasjonsprinsippet og individuelle egenskaper avgjør, sier Terje Eid,
underdirektør i rekrutteringsseksjonen.
Opptaket av trainees til UD foregår
over flere uker, og foretas av en egen aspirantnemnd på ni personer. Nemnden
består av ikke bare av UDs egne folk, men
også representanter for NHO (tidligere
var det Rederiforbundet), LO, NORAD
og Røde Kors. Disse representerer grupper
som har stor interesse av hvem som skal
forvalte Norges utenrikspolitikk.
”
I år satte vi
nemndens stoler litt
tettere sammen så det
skulle fremstå noe mer intimt
og mindre upersonlig
Forhørt i plenum
Av de 468 søkerne i år, gikk bare 66 videre til skriftlig opptaksprøve. Av dem ble
38 kandidater innkalt til intervjuer; ett
med psykolog og ett med hele aspirantnemnden i plenum.
– Det er ganske skummelt for hvem
som helst å gå til et jobbintervju med ni
utspørrere, sier UD-rådgiver Anne
Normann.
Hun står på gangen og deler ut vann
til kandidatene før og etter de har vært
inne på «Mandela-rommet», der kandidatene forhøres. Hun er vant til at kandidatene svetter lit.
– I år satte vi nemndens stoler litt tettere sammen så det skulle fremstå noe
mer intimt og mindre upersonlig, sier
Terje Eid.
Han håper det får kandidaten til å
slappe litt mer av.
Pepret med spørsmål
Avslappet var da også kandidat André
Mundal, selv om det meste han hadde
vært intervjuet av tidligere var fire stykker. Det var under opptaket til Krigsskolen. Nå er han offiser, men med en master
i Peace and Conflict Resolution fra Universitetet i Tromsø.
– Jeg ble pepret med spørsmål, forteller han.
Men han er vant til verre. Han er blitt
pepret før, av demonstranter, som soldat i
internasjonale fredsoperasjoner på Balkan. Det var som utsendt soldat han
bestemte seg for at folk som ham, som
hadde vært i felten, også burde sitte bak
skrivebordene.
– Jeg visste litt hva jeg gikk til, men
jeg var ikke helt forberedt på de faglige
tingene. Noen spørsmål er veldig konkrete, som «hvem er utenriksminister i Sverige», mens andre er generelle som «hva
burde Norge gjøre i Afghanistan nå» eller
«hvordan fremmer Norge menneskerettighetene i verden».
Utadvendte diplomater
I tillegg til intervjuene, testes kandidatene
under gruppeoppgaver. I år var en av
oppgavene å finne ut hva kandidatene
ville gjøre om de ble sendt til et land x,
der det norske prosjektet y ble utsatt for
sabotasje av lokale krefter, ukjent hvilke,
og der ambassadens leder og nestleder
var i full konflikt om hvordan de skulle
løse krisen.
– I gruppeoppgaven kommer samarbeidsevnene tydeligere frem enn i intervjuet, sier leder for aspirantnemnden,
Anne Lund, ekspedisjonssjef i avdeling
for kompetanse og ressurser i UD.
– Når det gjelder opptaket mer generelt, så forsøker vi å finne fram til de kandidatene som har de beste forutsetninger
for å fungere godt i tjenesten. Kriteriene
er bred faglig kompetanse og språkkunnskaper. Men også personlig egnethet, som
evne til å kommunisere, lytte, samarbeide
og være utadvendt, sier Lund.
André Mundal, er offiser og underviser på
Krigsskolen. Han har en mastergrad i
international relations med Peace and
Conflict transformation fra Tromsø. – Det
er mange idealister i forsvaret. Selv søkte
jeg UD fordi jeg ikke bare ville jobbe på
det taktiske for fred, men jobbe på det
strategiske, sier han.
– Det er derfor ikke utelukkende gode
karakterer som vektlegges, men en
demonstrert evne til å fylle funksjoner
som går langt utover det rent faglige.
Under utestasjonering må de fleste regne
med å fungere som «generalister», det vil si
kunne litt om det meste, og ha evne til å
sette seg inn i nye problemstillinger raskt.
19
10-06-08 14:01:39
UD
Utenriksråden:
– Juristene svært viktige
for utenrikstjenesten
Utenriksråd Bjørn Grydeland
peker på evnen til å ”kombinere
god jus med politisk forståelse”
– Som faggruppe står juristene helt sentralt i arbeidet med å kvalitetssikre UDs
aktiviteter opp mot lov- og avtaleverk. I
tillegg er det behov for jurister hva gjelder utvikling og gjennomgang av traktatog avtaletekster i forholdet til andre stater og aktører. UDs jurister har f.eks. hatt
en helt sentral rolle i utviklingen av Norges suverenitet på kontinentalsokkelen,
ivaretakelse av norske interesser på i havrettens område, og etableringen av den
internasjonale straffedomstol, sier utenriksråd Bjørn Grydeland til Juristkontakt.
Han viser blant annet til det internasjonale forbudet mot bruk av klasevåpen.
– Norske diplomater har drevet det
frem og solid folkerettslig kompetanse
har vært en forutsetning for å lykkes.
Evnen til å kombinere god jus med politisk forståelse, og kunne finne nye løsninger på problemer, er nøkkelegenskaper i
denne sammenheng, sier Grydeland.
– Som faggruppe står juristene helt sentralt, sier utenriksråd Bjørn Grydeland.
Aspirantopptaket i UD
De fleste diplomater i UD kommer inn via aspirantkurset, som er
UDs «etatskole». Kurset søkes med frist i februar og har opptak i
mai. Aspirantkurset varer i seks måneder og aspirantperioden varer
tre år, ett med teori og to med praksis i departementet. Det er lønn
under utdanning, der det gis uttelling for tjenesteansenitet. Minstekriterier: Norsk statsborgerskap, snakke flytende engelsk, utdanning på bachelor nivå. Ingen aldersgrense. Fordeler å ha: Mastergrad, dobbeltmaster, kinesisk, arabisk og russisk. Utvist samfunnsengasjement. Utenlandsopphold. Godt språk. 22 av årets 468
søkere var jurister. Av juristene kom fem til eksamen og én inn på
aspirantkurset.
20
Medlemsfordeler på bankog forsikring. Alt på et sted!
Ring oss på telefon 04700 eller
se www.medlemsradgiveren.no
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:01:43
UD
De mest populære
arbeidsplassene kåret
Åtte av de ti mest populære
arbeidsgiverne for jusstudenter
er i offentlig sektor. Advokatkontorer når så vidt topp 10.
Det er konsulentselskapet Universum
som i sin årlige undersøkelse har sammenlignet innstilling til jobb og karriere
til studenter innen økonomi, teknologi, it
og jus.
Når det gjelder jussdelen av undersøkelsen, har selskapet samarbeidet med
Det juridiske fakultetet ved Universitetet
i Oslo. 735 jusstudenter ved UiO og UiB
er intervjuet.
Undersøkelsen viser at jusstudenter, i
likhet med de øvrige studentgruppene, er
svært opptatt av balanse mellom arbeid
og fritid. I tillegg ser studentene sikkerhet
og stabilitet som viktige faktorer når de
vurderer potensielle arbeidsgivere. Men
jusstudenter går etter prestisje. Teknologistudenter forventer høyest lønn, mens
økonomistudenter er mest innstilt på å
ofre privatlivet i sin første jobb. Felles for
alle er ønske om å begynne i et firma med
dyktig ledelse som kan gi dem en best
mulig start i karrieren. Jobber som gir store utfordringer og variasjoner står høyt i
kurs, ifølge Universum.
«Norsktoppen»
1 Utenriksdepartementet
2 Politiet
3 Tingrettene
4 Økokrim
5 Regjeringsadvokaten
6 Justisdep., lovavdelingen
7 StatoilHydro
8 Høyesterett
9 Justisdep., øvrige avdelinger
10 Wikborg Rein
11 Statsadvokatembetene
12 Thommessen
13 Konkurransetilsynet
14 BA-HR
15 Aker Kværner
16 Wiersholm
17 Sivilombudsmannen
18 Artntzen DeBeche
19 Schjødt
20 Kluge
21 Selmer
22 McKinsey&Company
23 Juridisk fakultet, UiO
24 DLA Piper Norway
25 PricewaterhouseCoopers
26 Finansdepartementet
27 Hydro
28 DnB Nor
29 Hjort
30 Ernst & Young
31 Kredittilsynet
32 Skatteedirektoratet
33 Deloitte
34 Haavind Vislie
35 Kommuneadvokaten i Oslo
36 Nordisk skibsrederforening
37 Gjensidige
37 LO
39 Orkla
40 If
41 Telenor
42 NHO
43 Juridisk fakultet, UiB
44 Grette
45 Hestenes og Dramer & Co
46 KPMG
47 Post- og teletilsynet
48 Storebrand
49 Bull & Co
50 Juridisk fakultet, UiT
(Kilde: Universum)
21
10-06-08 14:01:47
Knut Storberget var starter da
Siv Jensen løp lovstafett
«Innta plassene!»
«Klar ...»
Siv kom først i mål.
Men konstituert høyesterettsdommer Knut Kaasen
dømte uavgjort. Siv hadde
nemlig tatt en snarvei.
Av Ole-Martin Gangnes
Elektroniske rettskilder til tross, papiret
er ikke dødt. Professor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo hadde flere
forslag til hva den nye lovsamlingen kunne brukes til, da han snakket til studentene som skulle løpe lovstafett. Nakkepute,
styrketreningsmanualer, ballast på skip,
papirvekt. Listen var lang.
– Men vi vet jo alle at denne boka er
juristenes sutteklut.
Raskest mulig over fjellet
Anledningen var startskuddet for lovstafetten, en sportslig konkurranse mellom
studenter ved de juridiske fakultetene i
Bergen og Oslo. Hvert fakultet stiller
med sine lag og et eksemplar av den
nyeste lovsamlingen fungerer som stafettpinne under den 36 timers lange stafetten mellom Oslo og Bergen.
22
Lovsamlingen skal fraktes raskest
mulig over fjellet, og leveres til tingretten
i Bergen. Underveis er det stopp for å
levere de nye lovene til også andre
tingretter.
For å dra det hele i gang, hadde også
justisminister Knut Storberget – som
representant for den utøvende makt, Frps
Siv Jensen – som representant for den
lovgivende makt, og konstituert høyesterettsdommer Knut Kaasen – fra den
dømmende makt, tatt turen til universitetsplassen i Oslo.
Blant tilskuerne var Advokatforeningens generalsekretær Merethe Smith.
Professor Johan Giertsen fra Universitetet i Bergen fulgte det hele fra avstand.
Han skulle holde et kurs i Oslo, men var
nysgjerrig på hvordan det gikk med Bergenslaget – han hadde trent sammen med
flere av dem.
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:02:00
t mot Hans Petter Graver
«GÅ!»
«Ferdig ...»
Ikke svett
– Storberget skulle egentlig ha løpt, men
han skulle rett i et møte og kunne ikke
bli svett, forteller en av
Bergensstudentene.
I stedet er Storberget starter, da Siv
Jensen og Hans Petter Graver løper en
symbolsk etappe over universitetsplassen.
Løperne inntar plassene og Storberget
roper start. Siv Jensen kommer raskt ut
av startgropa og får ledelsen. Men hun
overser et flagg som skal rundes, og overtaket øker enda mer. Graver kommer
langt etter, men han har til gjengjeld rundet flagget korrekt.
Dommer Kaasen bruker ikke lang tid på
å komme fram til sin beslutning. Det blir
uavgjort.
– Men jeg må spørre Siv Jensen om
hun ønsker advokat i forbindelse med
avgjørelsen?, spør Kaasen.
– Jeg er advokat, påpeker Storberget
overfor Siv Jensen, som avslår tilbudet.
Resultatet blir dermed uavgjort.
”
Jeg må spørre
Siv Jensen om hun
ønsker advokat
Oslo-studentene
vant stafetten
– Den nye lovsamlingen har nådd
vår stolte by. Knepen seier til Oslo
i årets lovstafett, melder Juristforeningen ved Universitet i Bergen.
I fjor var det Bergensstudentene som vant, med 27 minutter.
Stafetten ble avsluttet på den blå
stein hvor professor Johan Giertsen mottok en fersk kopi av årets
lovsamling.
– Det er helt utrolig at midtsiden tihører en lov av 1994, som
bare er 15 år siden, utbrøt Giertsen ifølge Juristforeningen.
Bergensstudentene fikk de siste rådene
med på veien av Storberget.
23
10-06-08 14:02:14
Assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabell:
– EMD skaper omfattende
– Dommerne i EMD får lovendringskompetanse. Det er betenkelig, mener assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabell (t.v.)
Njål Høstmælingen (t.h.) vil heller lytte til Høyesterett.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har
blitt svært viktig. Men den
dynamiske domstolen skaper
rettsuvisshet, mener assisterende regjeringsadvokat Tolle
Stabell. Flere advokater mener
han overdriver.
24
Det var på en debatt i regi av Juristforbundet spørsmålet om EMD og forholdet
til Høyesterett ble tatt opp.
– Rettsuvissheten er omfattende på
mange områder, sier assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabel.
– I Den europeiske menneskerettskonvensjonen EMK er det få prinsipper.
Det gjør at EMK kaller på dommerskjønnet. Det gjelder også i saker av politisk
karakter, sier han.
Stabel mener det blir vanskelig for
norske dommere å få en trygg veiledning.
– Utviklingen skjer gjennom praksis,
men ofte er det en praksis som er vanskelig å overføre til neste sak.
Han peker på at domstolen i Strasbourg får inn veldig mange saker.
– Domstolen får inn tusener av saker og
restansen er enorm. Spørsmålet man stiller
nå, er om de tar inn for mange saker. Norge
har få saker i forhold til andre. Er det de
riktige sakene som slipper gjennom? Det er
et problem at alt kan slippe inn. Dette er
noe det arbeides med ved domstolen, men
som hittil har vært ufruktbart.
Politisering
EMD er dynamisk.
– Det betyr at dommerne får lovendringskompetanse. Det er betenkelig. De
nye tolkningene blir tilbakevirkende uten
forvarsel. Det er ingen høring og tilfeldige saker kan gi regelendringer.
Maktutredningen har pekt på at makt
overføres fra lovgiver til den dømmende
makt. Noen ganger kan det gjelde viktige
politiske saker. Det innebærer en politisering av domstolen. Domstolen kan snu og
komme med andre tolkninger som fører
til regelendringer uten forvarsel, sier Tolle
Stabel.
Han mener EMD har mange gode
sider når det gjelder overnasjonalitet og
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:02:16
e rettsuvisshet
beskyttelse av enkeltindivider, men
mener det skapes en rettsuvisshet.
– Problemet for Høyesterett i Norge
blir om de skal være dynamiske, ligge i
forkant, eller om de ikke skal være det,
sier Tolle Stabel.
Følger praksis
Høyesterettsdommer Ingse Stabell peker
på at Norge har få saker og sjelden dømmes i Strasbourg.
– Når det gjelder spørsmålet om Høyesterett kan bli for dynamisk, mener jeg
at vi ikke går for langt. Men vi følger
praksis i Strasbourg. Det er ikke alltid
lett, fordi det kan inneholde elementer av
gjetning. Det skal mye til for at vi legger
oss i forkant, sier hun.
Høyesterettsdommeren sier det er
eksempler på at domstolen i Strasbourg
kan snu.
– Som i saker som gjelder ytringsfrihet stilt opp mot privatlivets fred.
Hun mener det er naturlig at en dom i
Strasbourg ikke nødvendigvis får så store
konsekvensene som mange tror.
– Det kan være saker som detaljregulerer, men det betyr ikke at det nødvendigvis
slår gjennom i hele det større systemet.
Samlet sett kan en praksis holde, selv om det
ikke har gjort det i en enkeltsak, sier hun.
Stabell sier likevel at EMD kan by på
utfordringer, som for eksempel i prosessuelle spørsmål.
– EMK har fått meget store konsekvenser for det arbeidet som gjøres i Høyesterett. Det påberopes i veldig mange saker.
– Hva med dynamikken i EMK?
– Dynamikken er ikke problemet, men
det er et problem når man snur, sier hun.
Ikke uvisshet
Advokat Arild Humlen vil ikke være med
på at EMD skaper rettsuvisshet.
– Det har vært en ikke ubetydelig
utvikling over tid, hvis man er villig til å
følge med. Han får støtte av advokat Jon
Wessel-Aas.
– Det er ikke så store endringer som
mange skal ha det til. Det skjer i en
utvikling over lang tid, sier også han.
– Samlet sett kan en praksis holde, selv om det ikke har gjort det i en enkeltsak,
sier Høyesterettsdommer Ingse Stabel (t.v.). Stortingsrepresentant Karin Woldseth (t.h.)
fra Frp, lurer på hvorfor Norge ikke har rettet seg etter EMD.
Advokat Lorentz Stavrum, som har
hatt saker for foreldre som ville frita barna sine fra KRL-faget i skolen, mener
også det er ikke så store juridiske tomrom
på grunn av EMD.
Lars Gule, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og tidligere generalsekretær
i Human-Etisk Forbund, sier Norge ikke
har tatt innover seg hva menneskerettigheter betyr.
– Jeg kan peke på Sjølie-saken, på striden om KRL-faget i skolen og debatten
om skille av kirke og stat. Jeg etterlyser
en revisjon av hele Grunnloven, sier han.
Jussprofessor Geir Ulfstein mener det
ikke er noe nytt med en utvikling i
domstolene.
– Dette med tolkninger er kjent, men
det høres jo på enkelte omtrent ut som
man vil avskaffe EMD, sier han.
Ulfstein mener Norges eventuelle
problemer blir små når man tenker på
gevinsten totalt sett.
– Hvor vanskelig kan dette være for
Norge? Gevinsten er stor i et større perspektiv, da kan vi ikke lage store problemer ut av dette, sier han.
Njål Høstmelingen ved Senter for
menneskerettigheter ved UiO sier han er
glad for at Ingse Stabel mener at dynamikken i EMD ikke er problematisk.
– Hva Høyesterett sier er viktigere
enn hva Regjeringsadvokaten skulle
mene, sier han.
Jobber med omlegging
Stortingsrepresentant Karin Woldseth
(Frp) er varamedlem til Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske
forsamling.
Hun mener konvensjonene fungerer
bedre på papiret enn i virkeligheten, og
at domstolen ikke er effektiv nok.
– Europarådet jobber med en omlegging av domstolen i Strasbourg, men det
er ikke flertall for endringer nå. Det er
Russland som stenger foreløpig. Det
kommer da også mange saker som gjelder
Tsjetsjenia og de nye nasjonene i ØstEuropa, sier hun.
Woldseth mener det er feil at domstolen i Strasbourg overtar.
– Til det har domstolen for mye å gjøre og Norge har heller ikke så mange
saker der.
Hun mener å se at dommer mot Norge ikke har fått konsekvenser, og peker på
en barnevernssak.
– Det er jo nesten som man bør vurdere tilsynssak mot Norge, sier hun.
25
10-06-08 14:02:18
Jus i idretten
Juristen med fotballstj
Advokat, idrettsjurist og fotballagent Gunnar Martin Kjenner følte
seg ensom som idrettsadvokat i
Norge på 1980-tallet. Nå flommer
juristene inn i idretten.
Tekst: Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
– I starten av min karriere som idrettsadvokat, følte jeg meg ofte som en enslig
svale. Jeg hadde nesten vondt av motparten, som møtte til møter uten advokat,
sier Gunnar Martin Kjenner.
Han følte seg nesten som monopolist.
Som en av svært få advokater på et felt
der advokater nesten var uhørt.
– Omkvedet var «Kom ikke her med
jus, her driver vi med idrett!, erindrer
62-åringen.
Fram til tidlig på 1980-tallet var idrett
mer en hobby enn et yrke i Norge. ”Proffene” var ikke proffer, de var «non-amatører». Frem til 1990 var det et generelt forbud i Norge mot profesjonell idrett. Den
gang var det svært få som tok med seg
advokat hvis han eller hun fikk sparken
som trener eller spiller.
Dette har forandret seg helt de siste
25-30 årene. Med økende profesjonalisering, arbeidskontrakter,
”
26
medieforvaltning,
kjøp og salg av spillere
og annen «juristmat”,
har det vært duket for
en massiv «rettsliggjøring»
av idretten.
Både Norges Idrettsforbund (NIF) og Norges
Fotballforbund har ansatt
flere jurister de siste årene.
Både for å formalisere
idrettens egen lovkode og for
å forvalte rettighetene sine best
mulig.
– Jeg merker også den økte
interessen for idrettsjuss på antallet studenter
som kontakter meg for å skrive oppgave om det,
sier Kjenner.
Pionerarbeid på feltet
Gunnar Martin Kjenner regnes som en av Norges eksperter på
idrettsjuss. Han forfattet læreboka «Idrett og jus», leder lovutvalget i
Oslo idrettskrets, startet Idrettsjuridisk forening og underviser i jus
både ved Handelsakademiet og flere distriktshøyskoler, tidligere også
Norges Idrettshøyskole.
Kjenner var advokat for Norsk Fotballtrenerforening i 13 år, fra
1986-1999, til han måtte si fra seg jobben fordi den kom konflikt
Først og fremst
må du kunne mye
om idrett
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:02:21
tjerner i sin hule hånd
med arbeidet hans som fotballagent. Og
nettopp på grunn av de to rollene har han
til stadighet havnet i media med sine saker.
Verdens Gang, Aftenposten og Dagens
Næringsliv har skrevet over to tusen saker
om Kjenner siden 1984, viser et søk. Det
var for eksempel Kjenner som solgte Tore
Andre Flo fra Brann til Chelsea i 1997,
senere til Rangers i Skottland, Sunderland
i England, Siena i Italia, Vålerenga og til
slutt til Leeds United i England hvor han
avsluttet karrieren i år.
Det var Kjenner som solgte Tom Sundby fra Lillestrøm til Herakles på 1980-tallet, og Hassan el Fakiri og John Arne Riise
til Monaco. Kjenner var advokat for Drillo
og Nils Johan Semb da de var landslagstrenere og forhandlet frem trenerkontraktene
deres – for Drillo også med Irak. I tilegg
representerte han landslagsspillerne i fotball i konflikten med NFF om bruk av
utenlandsproffene i reklame.
Gullskjorta
På Kjenners kontor henger mang en takk
fra idrettstjerner. Drillos skjorte fra tiden
som trener på Wimbledon henger over
Kjenners skrivebord, og det gjør også
skjorta til Marianne Pettersen.
– Det var skjorta hun tok OL-gullet i
Sydney med i 2000. Marianne var lagets
store stjerne. Som takk for den hjelpen
hun hadde fått i forbindelse med kontrakten hun hadde med Fulham, London
fikk jeg gulldrakta, sier han stolt.
I hans eget skap henger treningsskjorter og dresser om hverandre. Øverst på
bokhylla hans troner ikke mindre enn 35
eksemplarer av Norges Lover. Den eldste
er fra 1936, og er nedarvet fra faren som
var lensmann.
– Jeg tror han ble litt stolt av at jeg på
en måte gikk i hans fotspor, ved å velge
jus, sier Kjenner.
Travhester
Kontoret med de 35 lovbøkene ligger for
tiden på Det Norske Travselskap. Travselskapet har hyret inn Kjenner for å føre
saker for dem og for kodifisere foreningens regler. Han skal forberede organisasjonen på den nye rettsligjøringen av
travsporten. Han har revidert travselskapets lov, utarbeidet dopingreglement og
normallover for travforbund og travlag.
– Har du jobbet med Hamre-saken?
– Jeg har jobbet en del med Hamresaken, ja, nærmest sukker Kjenner.
Ikke i lagmannsrettsaken om utpressing,
men innenfor foreningens selvdømmeordning; travsporten har egne domstolsorganer,
som blant annet kan dømme medlemmer
for å ha svekket travsportens omdømme
ved ”uredelig eller uhøvisk opptreden”
Mange slike interne saker handler
imidlertid om doping. Doping er ekstra
komplisert i hestesporten, hvor hensynet
til hesten er det overordnede.
27
10-06-08 14:02:25
Jus og idrett
– Det er to måter å dope en hest på:
Ved å forbedre prestasjonsevnen, eller
ved å svekke prestasjonsevnen over tid
for deretter ta ut prestasjonsevnen ”litt
overraskende”. Denne siste er mye vanskeligere å finne beviser for, sier han.
Lynving
– Må du kunne mye om hest for å drive
hestejuss?
– Ja, en del. Men først og fremst må
du kunne mye om idrett, sier Kjenner.
Han har til gode å møte en idrettsjurist
som ikke selv utøvde idrett en gang. Seg
selv inkludert. Kjenner spilte fotball på
Lyn, som venstreving, og satt til og med
som klubbformann i 1979-80. Det var Lyn
vervet som ble veien til idrettsjussen.
Hans først sak var da langrennsløper
Lars Erik Eriksen, i verdenscupen i 1982,
ble nektet plass på landslaget fordi han
hadde feil støvler.
Kjenner ble med på stiftelsen av
Sponsor Service, og laget sponsoravtaler
med utøvere, klubber og forbund. Så ble
det fokus på trenere. Fra 1986 ble det
idrettsjuss på heltid, med advokatjobb for
fotballtrenerforbundet. Det var derfra
han ble hyret da advokatfirmaet Schjødt
på slutten av 1990-tallet ville ha ham i
stallen som partner. Men som idrettsjurist
ba de Kjenner skifte fokus til klubbene og
forbundene. Det likte ikke Kjenner.
– Skulle jeg plutselig sitte og angripe
dem jeg hadde brukt mitt yrkesliv på forsvare? Nei, jeg sluttet.
Og Schjødt nedla sin idrettsatsning.
Fotballeksamen i FIFA
– Hvis det er en ting som plager meg, så
er det når advokater tenker på å tjene
penger og ikke på klienter, sier Kjenner.
Skjønt som fotballagent er det i alle
fall spillerens penger han må tenke på.
Fotballagenter er en slags fotballens
«eiendomsmegler», og Kjenner er én av
rundt tjue personer i Norge med FIFAs
agentgodkjenning.
– Fotballagent er som en slags megler.
Man finner den rette spilleren, kobler det
med den rette klubben og forhandler pris
og andre vilkår, med bud fra flere parter,
sier Kjenner.
FIFA-godkjenningen fikk han i 1995,
etter en opptaksprøve som i dag er ganske
vrien med spissfindige juridiske spørsmål.
– Min vanskeligste jusseksamen, ler han.
Foruten prøven for Høyesterett. Men
den var slett ikke om idrett. Det var om
salgsverdien på en obligasjonsleilighet.
For opprinnelig, før han ble idrettsjurist
på 80-tallet, drev nemlig Kjenner med
husleierett. Under hele 70-tallet, siden
cand.jur. graden fra Oslo i 1973.
– Jeg kjørte vel nærmere tre tusen
saker for Oslo husleiesal, så lenge den
eksisterte, sier han.
Kjenner jobbet i 15 år med advokat
Per Aavatsmark i Oslo, og var til og med
formann i mange år for Advokatforeningens permanente lovutvalg for husleierett. Det var etter formannskapsperioden
i Lyn i 1980 at han som advokat fikk mer
og mer idrettssaker.
– En stor overgang, faglig sett?
– Ja! Rettslig sett er det knapt noen
likheter mellom idrett og husleie, innrømmer Kjenner.
Men han opplever selv likevel én
likhet mellom hans forsvar for husleiere
og for trenere og spillere mot klubber;
– Begge er rettssikkerhetsspørsmål og
handler om å tale de svakes sak mot
”overmakta”.
Idrettens lover og domstoler
Idrettsjuss er to ting: Når
idrettssaker havner i sivile
domstoler og når utøvere, trenere og foreninger dømmes
etter idretts-Norges egne lover.
Den mest inngripende straffen innenfor
idrettens lovverk er utestengelse fra idretten. Slike avgjørelser blir fattet i domsutvalget til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) eller
domsutvalgene i særforbundene. Sakene
føres av partene selv eller ved advokater
som partene engasjerer, - som i en sivil
rettssal: med «aktor», «forsvarer», tiltalt og
dommer og bevisføring. Rundt 50 % av
sakene for idrettens domsutvalg dreier seg
om dopinganklager.
– Idretten er sin egen lille rettsstat i
rettsstaten, sier Morten Johnsen, jurist og
rådgiver i NIF.
– Typiske tvister kan handle om lovtolkning, medlemskap, tildeling av midler
og arrangementer, og rettigheter, forteller
Johnsen, som ble rekruttert til jobben fra
28
sin stilling som generalsekretær i
Seilforbundet.
– Jeg skal behandle lovsaker innenfor
organisasjonen og sikre at organisasjonen
bedriver forsvarlig saksbehandling og
være med på å utvikle NIFs lover og
bestemmelser.
Som et ledd i dette arbeidet har NIF
igangsatt et prosjekt for å bedre rettskildesituasjonen innenfor idretten.
«Rettsligjøring»
– Rettsliggjøringen av idretten har blitt
svært tydelig de siste årene. Vi på sentralt
hold legger mer trykk på lovsaker nå.
Norges Idrettsforbunds lov er på en måte
«grunnloven» innen idretten, som gjelder
over de andre organisasjonsleddene.
Hvert særforbund og alle idrettslagene
har sin egen lov. Disse vedtas på årsmøtene av medlemmene.
– Rettskildesituasjonen innenfor
idrettsjussen er for øyeblikket laber. Det
er lite juridisk teori på området. Forarbeidene til lovene er tildels dårlige, men
Lovdata-prosjektet skal bedre situasjonen
vesentlig på sikt, håper Johnsen.
Grunnlov, EU og FN
I Fotballforbundet er man i gang med
samme typen prosjekt. Men her er det
ikke bare «Grunnloven», Fotballforbundets regler, som gjelder men også et «EU
og FN-system»; reglene i UEFA og FIFA.
Også på europeisk nivå er det nå
dannet en etter hvert ganske stor Legal
Division i FIFA.
– I fotballjuss er det et konfliktområde
mellom fri flyt og konkurranse. Hvis et
helt lag sier opp stillingene sine rett før
sesongen er ferdig, så er det jo plutselig
ikke noe lag, sier Roger Ness, en av tre
jurister i Fotballforbundet.
En annen problemstilling er hvor mange utlendinger et nasjonalt lag kan tillater.
– I Norge hadde man før kvoter utenfor EU. Nå er det ingen kvoter, men et
globalt system, der man ikke har norske
spillere som i «norsk statsborger», men
som i «utviklet i en norskeid klubb».
– Noe nasjonalt lovverk for idrettsjuss
fines ikke i Norge i dag. I Sverige og Danmark er litteraturen på idrettsjuss større,
og det utkommer egne idrettsjuridiske
tidskrifter.
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:02:25
Jus og idrett
Egil «Drillo» Olsen
«Fotballen er i dag avhengig av juristene»
sjokk for meg, men også for alle leger og
Olympiatoppen. De hadde sagt at det var
umulig å komme over en grenseverdi, og
hadde nevnt alt mellom 15 og 30 kopper
som ufarlig. Gunnar Martin Kjenner og
jeg var et suverent team. Vi vant overalt,
og reglene måtte også endres som følge av
dette. I en slik periode opplever man selvsagt at en del såkalte venner faller fra,
men den største negative opplevelsen var
at mitt eget forbund overhodet ikke ville
ha noen dialog eller høre min versjon.
Foto: Tor Richardsen/SCANPIX
Klubben: – Bruker jurister
i mange sammenhenger
Treneren: – God trygghet i ryggen
Egil «Drillo» Olsen har vært
landslagstrener.
– Fotballen er i dag avhengig av juristene. I starten av min trenerkarriere var
det ikke normalt å ha sin egen advokat.
Men nå er det helt alminnelig. Det skaper
en trygghet rundt rammene å ha med en
jurist når man skal inngå kontraktene.
Utøveren: – Juristen kan bli
en venn i nøden
Ine Wigernæs testet positivt på doping
etter å ha drukket tre kopper kaffe, men
ble siden frikjent med hjelp fra Gunnar
Martin Kjenner.
– Jeg hadde enorm nytte av jurist. En
positiv test etter å ha drukket tre kopper
kaffe i morgentimene før NM 2003 var et
Mimi Berdal er advokat
og styreleder i Stabæk.
– Stabæk har bruk for
og bruker jurister i mange
sammenhenger, både i
personalforhold, egen
virksomhet, skatte- og avgiftsspørsmål og i
forhold til idrettens regler og organer. Av og
til kjøper vi tjenester eksternt og noen ganger har vi benyttet oss av vårt medlemskap i
NHO. Men mest har vi nok brukt interne
ressurser. Både undertegnede og Sverre
Koch har nedlagt utallige advokattimer i
dugnadskassen til klubben, bl.a. i forbindelse med utvikling og organisering av egen
virksomhet.
Hun nevner også saker fra doms- og
ankeutvalget i NFF hvor hun på vegne av
Stabæk anket og vant fram. Den ene saken
var da Stabæk Fotball ble ilagt bot for uttalelser under kamp mot Lillestrøm. Stabæks
supportere sang på et tidspunkt ”Reis hjem
som i ’45” til LSKs tyske trener Uwe Rösler.
Uttalelsen ble av doms- og sanksjonsutvalget
i NFF vurdert å være diskriminerende. Men
Stabæk anket på feil rettsanvendelse, da det
ikke kunne være tilstrekkelig for ”diskriminerende atferd” etter norsk og internasjonal rett
at uttalelsen var krenkende med henblikk på
Röslers nasjonalitet alene. Anken viste også
til rettssikkerhetsprinsipper som forutsigbarhet og likebehandling. Ankeutvalget i plenum ga Stabæk medhold.
– Nå bygger vi jo stor stadion på Fornebu til 600 mill og der har det vært mye
advokatmat, legger hun til.
29
10-06-08 14:02:31
Lønnsmekling no
30
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:02:41
on-stop i 42 timer
Nattmaraton i skjorte og dress. Når meklingsnatten er i gang er det om å gjøre
å holde seg skjerpet – og våken. Juristkontakt fulgte forhandlerne Curt A. Lier
og Greta Torbergsen gjennom 42 timers lønnskamp for juristene.
31
10-06-08 14:02:50
DAG
Kl. 13.10
Curt A. Lier snakker i telefonen, men kan ikke fortelle med hvem.
– Det er en rekke møter som aldri har funnet sted, om du skjønner
hva jeg mener.
Kl. 17.14
De 21 forhandlerne fra Akademikerne Stat ankommer statens
lokaler, R5.
– Før pleide vi å måtte dra med oss alt vi
trengte selv. Farrisflasker, vannkoker og
kaffe, nøtter og kjeks. Staten ville ikke la
oss får verken vått eller tørt før forhandlingene var i boks, sier Greta Torbergsen,
jurist og seniorrådgiver i Akademikernes
sekretariat, nærmeste rådgiver for
forhandlingslederen.
I år hadde staten for første gang innvilget kaffe til lønnsmeklingen i statlig
sektor, som foregår i lokalene til Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Forhandlingene med Riksmeklingsmannen som mellommann varer som regel ut
i de små timer, hvis ikke enighet er nådd
før fristen løper ut ved midnatt.
handlingsleder i Akademikerne stat, juristen Curt A. Lier.
Derfor er en del av forhandlingsstrategien å hvile kort og fort.
– Jeg vet at Churchill hadde en metode der han sovnet med nøklene i hånden
og de vekket ham, men det funker ikke
for meg. Min erfaring er at det beste er å
sove tjue minutter. Har jeg sovet tjue
minutter har jeg en følelse av å ha sovet
ut, sier Lier.
I fall han sover for mye har han både
mobilen som ringer ham, vekkeklokke
som vekker ham og hotellvekking. Det
blir ikke mer søvn enn den korte blunden
heller. Meklingen går i ett.
både stat, kommune, profesjons- og akademikerforeninger står relativt samlet om
kravene sine på dette punktet.
Dagen før har Akademikerne allerede
skrevet et par utkast til pressemeldinger
med ulike utfall. Avhengig av om det blir
enighet eller streik, og hva slags enighet
det eventuelt blir.
– Når du ikke har sovet på 36 timer,
blir det vanskelig å skrive den pressemeldingen klokken seks om morgenen, eller
ni, som klokka ble sist, sier Greta
Torbergsen.
– Hvor mange pressemeldinger har du
laget denne gangen?
– Eh, noen.
Strategi trøtthet
Pressemeldinger dagen før
Hemmelige møter
– De vil ha oss slitne, det er en del av taktikken for å få avtalen i land, sier for-
I år er partene ekstra langt fra hverandre
før fristen ved midnatt. AFP er det store
stridspørsmålet. Alle organisasjonene, i
I sekken har Curt A. Lier med seg blant
annet Likestillingsutvalgets rapport, og
en rapport fra Pricewaterhouse om lønns-
NATT
Kl. 20.44
Riksmeklingsmannen bekrefter at partene
fortsatt er langt fra hverandre.
32
Kl. 22.29
Lys i regjeringsbygget.
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:17:11
Kl. 18.39
Riksmeglingsmannen har bestemt at det er middag og det er pause
i forhandlingene. Lier selv blir avbrutt allerede i forretten av en samtale han må ta med ut i trappen.
forskjeller i privat og offentlig sektor.
Men klokken halv to den 22. mai er det
fortsatt «stille før stormen».
– Dagen i dag går med til en rekke
møter. Som ikke har funnet sted, for å si
det sånn, sier han.
For mens Riksmeklingsmannen har
formelle møter med alle partene, har
noen av partene møter med hverandre.
Liers nye mobiltelefon ringer. Siden
den er ny, kjenner han ikke igjen ringelyden umiddelbart. Men han hører den
godt, og svarer.
– I løpet av kvelden kan det hende vi
skal prate litt profil. Du tar initiativet,
men nå vet du at jeg vet, og at jeg er
interessert i å snakke om det, avslutter
han.
– Hvem pratet du med?
– Det kan jeg ikke si.
Kl. 19.20
«Faren for streik fra fredag morgen er stor både i staten og kommunene», sier Riksmeklingmann Svein Longva til pressen.
Slagmark Oslo sentrum
Kan megle evig
Forhandlingene i staten finner sted i
Akersgata i Oslo sentrum, hos Fornyingsog administrasjonsdepartementet. Kommunesektoren forhandler i Grensen, i
lokalene til Riksmeklingsmannen. Akademikerne har base hos seg selv, i Akersgata,
og der rådslår den harde kjernen av fem
forhandlere.
I Lakkegata, hos NITO, har Akademikernes konflikt og aksjonsberedskapsutvalg laget ustyrslager med streikevester
og løpesedler. Fullt operativt, i fall det
blir streik på morgenen.
– Vi må holde klørne kvesset selv om
vi håper på løsning, sier Mette-Sofie
Kjølsrød, assisterende «streikegeneral» i
Akademikerne.
Tradisjonelt blir det som regel en løsning
i løpet av meklingsnatta.
– Men det er ikke noen naturlov. Vi
kan i teorien si ”time-out”, og komme tilbake når vi er uthvilt. I teorien kan vi forhandle til krampa tar oss. Vi må ikke si ja
eller nei. Men det er fordi forhandlinger
kan vare uendelig at det er en frist. For å
få løsninger bruker alle denne natta til å
komme frem til et ja eller nei, sier Lier.
Rett før midnatt ser han på klokka.
– Det blir mekling på overtid, ja.
Klokken er snart tolv og vi har ikke en
gang snakket økonomi. Vi har nærmet oss
litt på AFP, det er alt.
Rundt bordet i Akademikernes sekretariat sitter fem mennesker og regner på
modeller, noterer i papirene og diskuterer
Kl. 00.00
Partene diskuterer ennå ivrig om AFP og andre forhold og har ikke
en gang begynt å snakke lønn.
Kl. 07.00
Møte satt opp for å gjennomgå en mulig skisse, men LO møter ikke
og møtet blir utsatt. På formiddagen fredag observeres LO på vei
over til «Høyblokka», hvor statsministerens kontor ligger.
33
10-06-08 14:03:05
DAG 2
Kl. 18.00
Akademikernes utvalg får reise hjem. Avtalen ser ut til å være i havn.
Når den allikevel ikke er det, må Greta Torbergsen kalle tilbake konfliktsjefen, streikegeneralen, som var på toget på vei til Fredrikstad.
neste trekk. På bordet ligger meloner,
twist, tomater og bananer.
Ringer ikke hjem
I mellomtiden venter de 21 representantene i Akademiker-utvalget på R5.
Utvalget sitter sammen hele natten.
Meklingen går langt på overtid. På et
tidspunkt taler alt for at avtalen er i havn,
men så kommer regjeringspolitikere inn i
meklingen, og forhandlingene varer i
enda 12 timer.
Da er det meste så klart at delegatene
trygt overlater resten til Curt A. Lier.
Han er helt utmattet på slutten av sine
Kl. 21.00
På Terje Svabøs direktesendte TV2-program sier Curt A. Lier at
Akademikerne har godtatt tilbudet fra staten. Kort etter kommer
meklingsmannen sammen med de tre andre organisasjonene og
opplyser at også de har godtatt forslaget.
42 timer. Han har bare sovet en halv
time, og tatt en rask dusj.
– Jeg skulle ikke duppet av den halvtimen. Etter det var jeg enda trøttere i et
par timer før jeg kom meg igjen, sier han.
Ingen feiring
For først utpå fredag kveld røyner det på.
Da har Lier og seniorrådgiver Greta Torbergsen vært våken i to døgn, på én halv
times søvn.
– Når du passerer tretti timer uten
søvn, da blir du nummen i kinnene, sier
Torbergsen.
Da det hele er over, går hun ut for å få
seg en løksuppe og et rødvinsglass for å
stille sulten og koble ut.
– Men jeg ble bare sittende og se på
den halvspiste løksuppen og den udrukne
vinen, sier hun.
Hun orker ikke røre det, og tar en taxi
hjem for å legge seg.
Curt A. Lier har allerede dratt hjem
til kona.
– Jeg spiste et par stykker pizza og så lot
jeg kona kjøre til hytta på Hurumlandet.
Det var dugnadshelg på hytta, sier han.
Han sov i bilen.
Slik foregår meklingsnatten
Fristen for mekling går ut midnatt på
avtalt dato. Partene møtes på ettermiddagen, så har organisasjonene enten
enkeltvise eller felles møter med Riksmeklingsmannen. Forhandlingene skjer
på et kontor han disponerer i Fornyings
og Administrasjonsdepartementet.
Bare én person forhandler for hver
hovedorganisasjon, men et utvalg av
alle fagforeningene venter i kulissene
for å gi grønt eller rødt lys. Hvis
partene ikke er enige midnatt, kan forhandlingen vare til man er ferdige.
s Hovedsammenslutningene i staten:
LO, YS, Unio og Akademikerne.
s Arbeidsgiveren i staten: Fornyingsog Administrasjonsdepartementet.
Jurister fra de andre fagorganisasjonene i Akademikerne tar høneblunden
på bordene i R5 på morgenkvisten. (Foto: Akademikerne)
34
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:03:09
Streikekniven var kvesset
Kathrine Tonstad, Trine Lise Lysberg og Mette-Sofie Kjølsrød utveksler erfaringer og løpesedler dagen før en mulig streik.
«Vi vil ha verdens beste offentlige sektor» står det på løpeseddelen som var trykt i ti tusen eksemplarer, men som aldri kom i omløp.
Tinghustillitsvalgte i Oslo hentet
ti streikevester og 180 løpesedler dagen før mulig streik. For å
ramme staten der det gjør mest
vondt hadde Akadmikerne blant
annet tatt ut ”Nordsjø-legen” og
politikernes egne taleskrivere.
– Jeg har nok varslet de jeg har satt opp
møter med i morgen om at de bør følge
ekstra godt med i nyhetene i morgen tidlig, innrømmer Kathrine Tonstad, tillitsvalgt og streikeansvarlig i tingretten i Oslo.
Det kan være at møtene blir avlyst. 510
fagorganiserte er tatt ut til å starte streiken
for Akademikerne, hvis det ikke kommer til
enighet i meklingen. Det er første gang
Kathrine Tonstad er planlagt tatt ut til
streik og første gang juristene på tinghuset
kan havne i streik. Resultatet kan bli nytt
stor etterslep i antallet rettssaker.
– Det kommer til å hope seg opp ganske mange saker i Oslo tingrett hvis vi må
streike i morgen, sier Tonstad.
185 jurister
Politikerne
185 jurister er valgt ut til å starte en
eventuell streik, av 510 fagorganiserte
som er tatt ut til å streike i første runde.
Beskjeden om streik eller ikke streik går
ut via Akademikerne sentralt, på sms.
– Det er ett tast, og så er streiken i
gang, samtidig, overalt i landet, sier Trine
Lise Lysberg, fra Konflikt og aksjons
beredskapsutvalget for Stat (KABUS).
Torsdag 22. mai holdt hun streikeeffekt lageret åpent til klokken halv fire.
– Ti delegasjoner har alt hentet vester
og løpesedler, blant dem Mattilsynet,
Politidirektoratet, Oslo politidistrikt og
Finansdepartementet, sier Lysberg.
«Vi vil ha verdens beste offentlige sektor. Derfor streiker vi», står det på løpesedlene Juristforbundet og Akademikerne
håper å ikke få bruk for.
– Men det gjelder å være forberedt på
streik. Da skal vi være synlig på gata med
en eneste gang, sier forhandlingsleder, og i tilfelle streik - «streikegeneral» i
Juristforbundet, Mette-Sofie Kjølsrød.
I år hadde staten kommet til å merke en
akademikerstreik bedre enn noen gang,
mener Akademikerne. Man aktet ikke å
skåne sentralforvaltningen, slik det for en
stor del var sist Akademikerne streiket.
Akademikerkonflikten i 2006 endte med
tvungen lønnsnemnd.
– For å pushe politikerne har vi for
eksempel tatt ut flere av deres assistenter,
talerskrivere og rådgivere, sier Kjølsrød.
Hun legger til at de første gruppene
som går i streik er valgt ut for å være mest
mulig effektive som våpen mot arbeidsgiver, men gå minst mulig utover tredjepart.
Og liv og helse settes ikke i fare. Derimot
settes politikernes hverdag i fare.
Kjølsrød har tatt seg adnotam etter oppgjøret i 2006 hvor mye politikerne har å si.
– De sier tariffoppgjøret avgjøres av
partene i arbeidslivet, men vi så sist og så
nå at det i praksis var politisk. Kristin
Halvorsen ble innkalt, Jens Stoltenberg
ble oppringt mens han var på ferie på
Malta. Det var politikk og ikke bare fagorganisasjonene som avgjorde, sier hun.
”
Det var politikk
og ikke bare
fagorganisasjonene
som avgjorde
35
10-06-08 14:03:11
Setningen som
– Den setningen irriterte oss noe grenseløst. Det var som å vifte med røde vimpler og faner, sa LO Stats forhandlingsleder Morten Øye til Dagens Næringsliv
etter at lønnsoppgjøret var over.
LOs største forbund i staten, NTL,
stemte for streik for å få den fjernet, men
de andre forbundene lot den gå.
LO-leder Roar Flåthen ble dratt inn i
kampen, og statsminister Jens Stoltenberg skal ha blitt kontaktet. YS valgte å
stille seg på LOs side i dette spørsmålet,
mens UNIO støttet Akademikernes syn.
Statsministeren selv
«Utdanningsgrupper som er
vanskelig å rekruttere og
beholde skal prioriteres», står
det i lønnsoppgjør-avtalen. LO
og YS truet med streik for å
fjerne denne setningen. Akademikerne ville gå til streik for å
beholde den.
Ifølge Dagens Næringsliv forsøkte statsministerens kontor å få statens personaldirektør, Siri Røine, til å stryke setningen.
Dette skal ha vært andre gangen statsministeren gikk inn i forhandlingene. Akademikerne kjenner ikke til hva som
skjedde, men sier at de ”på natta merke at
noe skjedde.”
– Vi lå veldig godt an til en avtale på
morgenkvisten, men så, et sted rundt
klokken fire om morgenen var LO plutselig bare vekk. Klokken syv skulle det
være møte, men de kom ikke, og møtet
ble utsatt og utsatt. På morgenen skjønte
vi at andre aktører var til stede. LO-forhandlerne ble observert på vei inn i
Regjeringsblokka. De dro inn statsråder
for å få sin vilje. Det var brudd på alle
spilleregler, sier Curt A. Lier i Akademikerne til Juristkontakt.
Han er forbannet.
– Statsministeren har ingenting i en
mekling å gjøre, sier han.
”
På morgenen
skjønte vi at andre
aktører var til stede
36
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:03:12
kunne gitt streik
Låste avtalen med TV2
Akademikerne slåss nemlig med nebb og
klør for setningen om prioritering av
utdanningsgrupper det er vanskelig å
rekruttere. Akademikerne mener den i
praksis betyr at akademikergrupper, også
jurister, er sikret et bra utgangspunkt når
de siste 1,2 milliarder kroner av lønnsoppgjøret fordeles til høsten. Nettopp på
grunn av rekruttering til staten.
Curt A. Lier forteller til Juristkontakt
at han bevisst brukte direkte tv-tid med
Terje Svabø på TV2 til annonsere at Akademikerne godtok tilbudet staten kom
med kl 14 på fredagen.
– Vi ville låse avtalen. Hvis LO skulle
forsøke å unngå den setningen nå, etter at
den er godtatt, ville vi hatt en annen ordlyd i vår tariffavtale enn de øvrige. Og det
er det siste LO ønsker seg, mener Lier.
”
Nå må lokale
tillitsvalgte gjøre
arbeidsgiverne bevisst
på denne føringen
30–40 000 kroner mer
– I snitt har vi skaffet medlemmene 30-40 000 kroner
mer i lønn i dette lønnsoppgjøret, når vi
ser elementene i sammenheng,
sier Curt A. Lier.
– Hvis vi deler det flatt er det 12.000, - kroner per
hode, men ennå skal 1, 4 milliarder deles ut i to
runder; i justeringsoppgjør i slutten av juni
og i lokaloppgjør i august, september og oktober.
Gitt føringen om at høyt utdannede «som er
vanskelig å rekruttere og beholde» skal prioriteres,
forventer vi at resultatet for akademikergruppene
blir fra 30.000 kroner og oppover, sier Lier.
– Nå må lokale tillitsvalgte gjøre
arbeidsgiverne bevisst på denne føringen.
Denne jobben må gjøres nå, før sommeren.
Gå på arbeidsgiver, og si det er sentrale
parters ønske. Dette er en skal-føring,
så det er tariffbrudd å ikke følge den,
sier Lier.
Forhandlingssjargong
– For oss som holder på med dette er
det den naturligste ting i verden å si
KABU-S; selv om det er et ganske
kryptisk ord, sier Hans Jørgen Sommerfeldt, streikeorganisator i Akademikerne Stat
s Flere kryptiske ord:
s FAD = Fornyings og
Administrasjonsdepartementet.
s KABU-S = Konflikt og aksjons
beredskapsutvalget for Stat
s R5 = Hovedbygget for FAD. Det er
der forhandlingene i staten skjer.
s AFP er vel derimot mer kjent: Avtalefestet pensjonsordning.
37
10-06-08 14:03:23
Gratulanter i kø for
Kronprins Haakon var der. Høyesterett var der. Justisministeren var der. Kjendisfaktoren var
høy da Advokatforeningen markerte sitt hundreårsjubileum.
Avtroppende leder av foreningen, Anders Ryssdal, sa i sin
åpningstale at advokaters uavhengighet er under press fra
mange hold. – Regler mot hvitvasking, terrorlovgivning og
undergraving av advokaters
taushetsplikt. Slaget om rettsstaten og menneskerettighetene
må vinnes hver dag.
Universitetets Aula i Oslo var full av jussprofiler da Anders Ryssdal markerte starten på feiringen av Advokatforeningens
100-års jubileum.
– Kan vi tenke oss et advokatløst samfunn? Torbjørn Egner gjorde det - og ble
elsket.
Politimester Bastian forvalter selv sin
lov: ”Man skal ikke plage andre, man skal
være grei og snill, og for øvrig kan man
gjøre som man vil”. Dette er et lovformål
vi liker, men vi kan dessverre ikke ”for
øvrig gjøre som vi vil”. Vårt samfunn er
gjennomregulert. Vi kan heller ikke stole
på noen politimester Bastian, som ga
Kardemommeloven, arresterte røverne
og dømte dem. Grunnleggende for vår
rettsstat er at det skilles mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makt.
Det var ingen kontroll med Bastians
bevisbedømmelse og rettsanvendelse.
Derfor var det heller ikke advokater i
Kardemommeby, sa Ryssdal og slo fast at
det er vanskelig på tenke seg vårt rettssystem uten advokater.
38
Fabian Stang, Merete Smith og Kronprins Haakon lyttet til Anders Ryssdals tale
om Kardemomme by.
Forandringer
I et historisk tilbakeblikk på foreningens
første hundre år, pekte han på at advokatarbeidet i Norge har forandret seg mange
ganger.
– Fra mellomkrigstidens streiker og
lock-outs vokste det frem tariffavtaler og
arbeidsrett.
I 1950-årene var advokatene aktive i
diskusjonen om rettsikkerhet og de såkalte fullmaktslover. Med velferdsstatens
fremvekst på 1960-tallet kom folketrygdloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven. Fra 1970-tallet husker vi bankdemokratiseringspolitikken. Med liberaliseringen på 1980-tallet kom nye rettslige
reguleringsfelt som børs- og verdipapirhandel og konkurransepolitikk.1990-tal-
let var de europeiske konvensjonenes tiår.
Fra 2003 husker vi Maktutredningen om
samfunnets rettsliggjøring. Advokatene
blir neppe arbeidsløse med det første,
mente Ryssdal.
Tre typer
Han pekte på at det er tre arketyper blant
advokater. Forsvarsadvokaten, allmennadvokaten og forretningsadvokaten.
Om forsvareren sa Ryssdal:
– Forsvarergjerningen er ofte ensom.
Forsvarergjerningen må utøves fritt og
uavhengig i forhold til alle andre interesser. Tiltalte og hans forsvarer står alene,
ofte under et enormt trykk om fordømmelse. Hvordan er det mulig å arbeide i
slik motvind?
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:03:24
r Advokatforeningen
Ryssdal trakk fram navn som Olav
Hestenes, Alf Nordhus, Ole Jacob Bae,
Ben Fegran og Carl A. Torstensen.
Om allmennadvokaten sa Ryssdal at
”hverdagens konflikter påkaller ikke de
store overskrifter, men betyr alt for den
det gjelder.”
– Christian B. Apenes formulerte allmennadvokatens kloke credo slik: ”Det er
ikke alltid at den ytterste rettferdighet er
det fornuftigste mål, og de skarpeste
våpen de beste midler.”
Forretningsadvokaten betegnet han
som en forhandler, stifinner og strateg.
– Forretningsadvokatene står ikke i
offentlighetens søkelys når de gjør jobben
sin, men bare når de svikter. Allmennheten har derfor liten kunnskap om deres
betydning for utviklingen av nærings - og
samfunnsliv.
Rettsskapende
Tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith og Aftenpostens Harald Stanghelle
ønsker Advokatforeningen til lykke med jubileet.
Ryssdal trakk også fram advokaten som
en vaktbikkje – ”uansett arbeidsfelt skal
en god advokat være kritisk til
maktapparatet.”
– Maktfordelingsprinsippet hviler på
en frykt for misbruk av makt. Derfor
trenger vi mekanismer som gjør at ”makt
stanser makt”.
Dessuten driver advokater rettsskapende virksomhet
– Riktignok blir ikke alle advokater
justisministere, selv om vi har hatt flere
av dem - f.eks. Jens Chr. Hauge, Else Bugge Fougner, Hanne Harlem og Knut Storberget. Likevel driver alle advokater
rettsskapende virksomhet - som advokater. Høyesterett skriver selv sine dommer,
men det finnes knapt et prejudikat der
ikke råstoffet har vært levert av advokatene i skranken.
Berit Reiss-Andersen ny leder av Advokatforeningen
Berit Reiss-Andersen overtar
etter Anders Ryssdal.
Advokatforeningens nyvalgte leder
understreker at det er viktig å sikre advokatstandens frie og uavhengige rolle.
– Vi må ha en velfungerende justissektor dersom demokratiet vårt skal fungere. En fri og uavhengig advokatstand er
på samme måte en forutsetning for en
velfungerende justissektor, sier Berit
Reiss-Andersen.
– Justisministeren har varslet en stortingsmelding om fri rettshjelp i løpet av året.
Dette er et svært viktig politisk initiativ som
handler om grunnleggende rettigheter for
befolkningen. En forutsetning for å lykkes
med den nye rettshjelpsordningen er at
publikum fortsatt har tilgang på uavhengige
advokater over hele landet, sier hun i en
pressemelding fra Advokatforeningen.
Berit Reiss-Andersen overtar som
leder av Advokatforeningen etter
Anders Ryssdal.
39
10-06-08 14:03:28
Mener barnevernloven må
– Barnevernloven må bli en
rettighetslov, sier dr. juris
Elisabeth Gording Stang. Hun
mener barnevernet bør kunne
pålegge flere hjelpetiltak overfor foreldrene på et tidligere
tidspunkt enn i dag.
Av Sidsel Skotland
– Grensene mellom barn og foreldres rettigheter må avklares ved interessekonflikt. Familielivet er sterkt rettslig forankret i den Europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8. Men hva skjer
når familielivet blir skadelig for barnet?,
spør Elisabeth Gording Stang.
Hun mener foreldrenes rettigheter til
barnet gjennomsyrer hvordan hele barnevernloven er bygget, og foreslår en endring i loven som innebærer å lovfeste
barns rett til hjelp fra barneverntjenesten
når grunnvilkårene for hjelpetiltak er
oppfylt og foreldrene ikke samtykker.
Foreldrene må gi samtykke
Dr. juris Elisabeth Gording Stang er forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter ved UiO. I oktober i fjor disputerte hun for doktorgraden ved Juridisk
fakultet ved UiO med avhandlingen ”Det
er barnets sak”. Avhandlingen kom samtidig ut i bokform.
– Hvordan er barnets rettsstilling i
Norge?
– Synet på barnet som eget rettssubjekt har festet seg særlig i Skandinavia,
men også store deler av Vest-Europa.
Barnets rettstilling i Norge er veldig bra i
forhold til mange andre land. I noen
europeiske land, kanskje særlig i Øst- og
Sør-Europa, blir barnet i større grad
betraktet som foreldrenes eiendom, svarer forskeren.
Men også i Norge har familien og det
biologiske forholdet mellom barn og foreldre stor betydning. Så stor betydning at
40
Elisabeth Gording Stang ønsker seg et eget rettshjelpskontor for barn hvor de kan få
veiledning om rettighetene sine og hjelp til å få dem oppfylt. (Foto: Ståle Skogstad)
”
Disse barna burde hatt
rett til hjelp på et mye
tidligere tidspunkt
det kan gå på bekostning av barnets beste
i saker der barnet lider overlast hjemme,
mener Gording Stang. Hun sier at barnets rettstilling svekkes der det er interessemotsetning mellom foreldre og barn,
noe hun mener blir godt illustrert ved at
barnevernloven ikke er en rettighetslov.
– Barnevernet har etter dagens regler
plikt til å hjelpe barnet, men bare hvis
foreldrene samtykker. Det kan ikke iverk-
sette de hjelpetiltakene det mener barnet
trenger, uten samtykke eller hjemmel til å
pålegge tiltakene. For mange barn kan
dette bety at de går uten hjelpetiltak helt
til forholdene blir så akutte at barna kan
plasseres med akuttvedtak. Disse barna
burde hatt rett til hjelp på et mye tidligere tidspunkt, mener Gording Stang.
Trenger fleksibelt regelverk
– Barn har rett til opplæring, til psykisk
helsevern og til nødvendig helsehjelp,
men altså ikke rett til hjelp fra barnevernet. Jeg innser at ”rett til tvang” som dette
i prinsippet blir, er problematisk, men det
er ikke umulig å håndtere.
– Hvilke tiltak er det mulig å rettig-
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:03:31
å endres
hetsfeste og å gjennomføre mot foreldrenes vilje?
– Ingen bestemte tiltak burde lovfestes. Hvilke tiltak som skal iverksettes må
bestemmes etter en konkret vurdering av
det enkelte barnets behov. Det holder
med en generell rett til
barnevernstjenester.
Hun kan tenke seg mange tiltak barnevernet kunne iverksette. Blant annet
burde tilsyn i hjemmet kunne iverksettes
tidligere enn nå.
– Tilsyn i hjemmet kan pålegges også
etter dagens lov, men da er allerede vilkåret for omsorgsovertakelse oppfylt. Terskelen for å pålegge tilsyn må derfor senkes hvis tiltaket skal ha noen som helst
forebyggende effekt.
Økonomiske rettigheter vil også kunne gis mot foreldres vilje ved at en setteverge bli oppnevnt til å disponere pengene til barnets beste. Videre nevner hun
støttekontakt og plassering i weekend
hjem.
– I det hele tatt ønsker jeg meg et mer
fleksibelt regelverk med mulighet til å
pålegge flere typer hjelpetiltak på et tidligere tidspunkt. Slik det er nå kan det i
noen saker bli sånn at barnevernet nærmest ”ønsker” at familien skal få så dramatiske problemer at akuttvedtak blir
nødvendig så det kan få gjort noe for barnet. Det er absurd.
For dyrt
– Men er ikke alt dette vanskelig å gjennomføre uten foreldres samtykke når
barnet bor hos dem? Er det ikke nettopp
vanskelighetene med gjennomføring i
praksis som er grunnen til at barneloven
ikke er en rettighetslov?
– Vanskelig gjennomføring er ikke framført som argument mot at barnevernloven
skal være en rettighetslov. Derimot argumenterer departementet med at loven er
god nok, at den ivaretar barnets beste.
Dette mener Gording Stang er feil og
mener at den virkelige grunnen til ikke å
gjøre loven til rettighetslov er
økonomisk.
– Dette vil koste samfunnet for mye i
ressurser til tiltak, og ikke minst i erstat-
ningsutbetalinger til de barna som ikke
fikk retten oppfylt, sier hun.
En annen grunn mener hun er beskyttelse av foreldre.
– Det er en tendens til at en i for stor
grad, også i lovverket, ser problemet med
utgangspunkt i foreldrene. Og det finnes
en oppfatting om at barn og foreldre alltid har sammenfallende interesser.
Rettshjelpskontor for barn
– Hvordan skulle eventuelt barnas rettigheter håndheves dersom foreldrene ikke
samtykker? Hvordan kan foreldres sabotasje sanksjoneres?
– Det må være opptil de ansvarlige å finne en måte å løse sanksjonsproblemene
på. Det er uansett et for defensivt motargument mot rettighetslov at ”det ikke
finnes noen effektive håndhevingsmetoder”. Men dette bør utredes ordentlig før
man kan ta stilling til de konkrete rettslige virkemidlene. Når det gjelder tilsyn i
hjemmet for eksempel, kunne barnevernet få adgang til å benytte politiets
bistand for å komme inn i hjemmet rent
fysisk. Det kan det ikke i dag, noe hun
som gjør tvungent tilsyn illusorisk.
En annen mulighet hun ser er sanksjoner lik dem i barneloven som gir den av
foreldrene som saboterer samvær
dagsmulkter.
Men Gording Stang har tro på at
mange foreldre vil bøye av dersom barnet
faktisk har en lovfestet rett til tiltaket
som tilbys slik at denne type sanksjoner
ikke blir nødvendig.
– Jeg mener også at man så langt som
overhodet mulig bør prøve å motivere
foreldre til å gå med på tiltak, bruke tid
på å trygge dem og forklare dem systemet
og bakgrunnen for bekymringene. Barnevernet burde parallelt med utvidete
muligheter til å bruke tvang, bruke mye
mer tid og ressurser til å bearbeide motvillige og redde foreldre enn det gjør i
dag.
Manglende samarbeidsvilje i seg selv
er ikke er nok til å miste omsorg, men
dersom foreldre motarbeider barnevernet
så til de grader at de nekter tiltak uansett,
vil dette svekke deres situasjon betydelig
i en senere sak om omsorgsovertakelse.
– Omsorgsovertakelse kan være ”riset
bak speilet” for foreldre som vil hindre
barnet i å få den hjelpen det trenger,
mener hun, og understreker at rettighetsfesting særlig må gjelde de barna som
”
Når det gjelder
tilsyn i hjemmet kunne
barnevernet få adgang til
å benytte politiets bistand
lever i en risikosituasjon med hensyn til
omsorgssvikt eller alvorlige
atferdsvansker.
Gording Stang foreslår en endring i
barnevernloven som innebærer å lovfeste
barns rett til hjelp fra barneverntjenesten
når grunnvilkårene for hjelpetiltak er
oppfylt, altså når barnet har et særlig
behov for hjelp, og foreldrene ikke
samtykker.
– For å fange opp, men også for å
begrense rettigheten til risikobarna, foreslår jeg som tilleggsvilkår at hjelpetiltaket
må anses nødvendig for å hindre at barnet blir påført fysisk eller psykisk skade
som følge av sin nåværende omsorgssituasjon eller som følge av andre forhold som
kan avhjelpes ved hjelpetiltak.
Hun ønsker seg også et eget rettshjelpskontor for barn hvor de kan få veiledning
om rettighetene sine og hjelp til å få dem
oppfylt. Her kunne de også få hjelp til å
klage på vedtak og til å søke om støtte fra
ulike velferds- og opplæringstiltak.
Blir ødelagt uten rettigheter
– Det er krav om rettigheter fra stadig
flere grupper på stadig flere arenaer. Ser
du noen generelle motforestillinger mot
denne rettighetstenkningen hvor, satt litt
på spissen, jussen overtar for politikken?
– Jeg er ikke enig i at juristifiseringen
av samfunnet er et viktig argument mot
rettighetsfesting. Når det gjelder akkurat
dette forslaget, vil jeg heller snu problemstillingen: Hvorfor skal barn ikke ha
rett til hjelp? Dette handler om barnets
grunnleggende behov for omsorg. Skal vi
i det hele tatt ha noen rettighetslov må
det være her. Så får vi heller stille spørsmål ved andre rettighetsbestemmelser på
velferdsrettens område, og behovet for
disse.
Hun viser til alle de sakene hun kjenner til hvor barn har blitt ødelagt fordi
barnevernet ikke har grepet inn.
– Dette skjer også etter barnevernloven av 1992, hvor terskelen for å ”gripe
inn i privatlivets fred” ble betraktelig senket i forhold til den gamle loven av 1953.
Det viser i praksis at det er noe med systemet som ikke fungerer.
41
10-06-08 14:03:32
Min arbeidsplass
Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass.
Ønsker du å fortelle om
din arbeidsplass?
Kontakt omg@jus.no
Ikke bare på skinner
Kamera på tog
Konsernadvokat Otto Sivertsen Roheim får ofte høre «det der med forsinkelsene».
– NSB har faktisk fått ned antallet forsinkelser som skyldes oss, men kunden bryr
seg ikke om hvor feilen ligger, sier Roheim, her i billettskranken på Oslo S.
Før var NSB statens togvesen,
og NSB-juristene slåss med
bønder om ekspropriert jord til
skinneganger. Nå er NSB et
konsern som driver like mye
med eiendom og buss som
med tog.
Store endringer skjedde i NSB i 1996. Da
gikk NSB fra å være en slags «ytre statlig
etat» i Samferdselsdepartementet til å bli
et moderne ”multibransjekonsern”. Jernbanenettet gikk til Jernbaneverket og
togdriften gikk til det nye selskapet NSB.
Juridisk avdeling ble nedlagt i 2002. De
gamle juristene fant da nye jobber i
42
tingretter, forsikringsselskap og kraftselskap. Nye kom inn. Blant dem konsernadvokat Otto Sivertsen Roheim og innkjøpssjef Dag Nordby.
– Før hadde vi juristene i juridisk
avdeling, men da NSB ble et konsern ble
det mer behov for spesialkompetanse og
mindre behov for stabsadvokater, sier
Roheim.
Han har jobbet opp en liten gruppe
advokater som så og si fast hyres inn av
NSB, avhengig av saken. Dette gjelder
ikke bare rettssaker, men også i
forvaltningssaker.
– Sakene krever så stor grad av spesialkompetanse at det er vanskelig i dag å
holde seg med alle advokatene innomhus,
sier Roheim.
Som konsernadvokat består blant
annet jobben hans derfor av å hyre rett
advokat til jobben. Selv går han sjelden i
retten nå, men han savner å gå i retten fra
dagene i advokatfirmaet Wikborg-Rein.
For NSB havner i retten i blant, og juristenes jobb i konsernet er finne rett advokat for jobben. Noen ganger er det straffesaker. Hvis togansatte har vært overfalt
får de bistand av konsernadvokaten.
Anskaffelses- og kontraktsområdet er
også viktig juristmat i NSB. Drift og innkjøp utgjør 60 % av utgiftene til selskapet, og innkjøpene til enkelte seksjoner
av NSB, som tog, må skje i henhold til
statlige innkjøpsregler.
Nylig måtte konsernadvokaten tre inn
for sikre lovligheten av monterte kameraer på togene.
– For å beskytte både reisende og ansatte og fange opp uønskede episoder, sier
Roheim.
Men Datatilsynet mente kameraene
var i strid med personopplysningsloven.
– Det var en type jus vi ikke hadde
spisskompetanse på her på huset, og da
må vi ut i markedet å lete, sier Roheim.
NSB fikk forøvrig medhold i personvernnemnda. Kameraene er nå under
montering på NSBs lokaltog.
Prate med mennesker
Et annet eksempel på en sak NSB havnet
i, var da Konkurransetilsynet anklaget
Nettbuss, NSBs busselskap, for å gi konkurransevridende rabatter. Også den
saken vant NSB.
– For å være den advokaten som tar
jobben for oss, trenger vi den som ikke
bare er dyktige bak en skranke, men som
kan gå inn i en organisasjon og virkelig
lytte til folk. Det er en kunst ikke alle
advokater kan. Å lytte til en organisasjon
er å gå i samtaler med personer, og unngå
at de går i lås, sier Roheim.
– En god NSB-advokat, for å formulere det litt enkelt, må få folk til å føle seg
trygge på å kunne prate. Det kan særlig
gjelde i tilfeller der advokaten skal høre
med personalet hva som har skjedd i forbindelse med en ulykke. Folk kan være
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:03:38
”
Å lytte e
r en kun
st
ikke all
e advok
ater kan
Hva har
du
(Otto Siv gjort før lunsj
i dag?
ertsen R
oheim,
konsern
advokat
NSB)
– Jeg løp
hjem
Otto Sivertsen Roheim og Stein Nilsen er to av juristene i NSB.
redde for å bli anklaget for å ha gjort feil
og derfor holde informasjon tilbake. Men
advokaten trenger også de negative sidene av faktum. Det er jo de man skal gjøre
best mulig for klienten, sier han.
– Her er det stor forskjell på advokater, og vi sitter nå med et team på ti-tolv
stykker vi vet fungerer.
Togsjefen nyutdannet jurist
Foruten «stallen» med eksterne advokater,
er det fem jurister på NSBs hovedkontor
i Prinsensgate i Oslo. I tillegg til konsernadvokaten selv, er innkjøpssjefen og
kontraktssjefen jurister. Og eiendomsavdelingen har en egen advokat.
– Også er persontog-direktøren jurist!
Nyutdannet, sier Roheim.
Direktør for persontog i NSB, Stein
Nilsen, er opprinnelig siviløkonom. Han
jobbet 20 år i SAS, mange av dem i lederstillinger, før han fant ut at han skulle ta
det mer med ro. «Ro» betydde å ta cand.
jur.
– Etter tolv år med lederjobber der
mye grenset opp til det juridiske, følte jeg
behov for å fordype meg i dette, særlig i
arbeidsrett og måten rettslivet i Europa
påvirker Norge, sier Stein Nilsen.
Persontogdirektøren understreker at
han er ydmyk for faget.
– Jeg tar fortsatt råd fra advokatene,
for å si det sånn.
Reklamejingler
Roheims vei til konsernadvokatjobben er
brolagt med reklamebransje og Wikborg-
Rein. Tidlig på 90-tallet, under juss-studiene, var Roheim med å starte et reklamebyrå. Det hele begynte med et keyboard,
som førte til komposisjon og skriving av
reklamelåter for nærradioer i Oslo.
– Vi skrev en del jingler, men jeg vil
ikke røpe hvilke. Du husker dem sikkert
hvis jeg hadde fortalt det, smiler han.
Jingleskriving har han sluttet med.
Roheim fikk jobb i juridisk avdeling i veidirektoratet etter endt utdanning. Deretter samferdselsdepartementet, og siden
etableringen av NSB godsadveling, Cargonett. Han jobbet mye med EØS, et lovfelt som har mye å si for samferdselssektoren. Deretter begynte han som advokat
i Wikborg-Rein fra 2003 og ble konsernadvokat i NSB i 2005.
Ut blant folk
– Jeg prøver å bruke mye tid på å være
rundt i organisasjonen i stedet for å skrive
e-post eller ringe. Det er bedre å møte folk
ansikt til ansikt, enten det gjelder en tvist,
et kjøp eller andre ting. Men får dessuten
et bedre bilde av faktum. Enten om det er
innkjøp av togsett den ene dagen eller
oppkjøp av et selskap i Sverige.
Men han har som et klart mål å ta
mer tog, særlig i Norge.
– Jeg har vært så langt nord som toget
kommer, i Bodø. Og jeg har tatt Sørlandsbanen mye til Arendal. Men for å være
helt ærlig så har jeg aldri tatt Bergensbanen. Jeg håper snart å få tid til å se Flåmsbanen og Raumabanen, jeg tror det er
noe av det vakreste NSB har å by på.
mefra på
på jobb
Nordstra
til 08.30
nd og va
. Fra da ti
r
jeg et fors
l nå utarb
lag til retn
eidet
ingslinje
ansattes
r for inn
e-post. V
syn i
i må båd
tens beh
e
iv
areta bed
ov for tilg
rifang til vir
tert e-po
ksomhets
st og til å
relakunne sk
sassisten
ru på fra
t, men o
værgså ansatt
privatliv
e
s
behov fo
og perso
r
nvern. D
opplysin
et er pers
gsloven so
onm regule
en forskri
rer, også
ft på gan
er det
g. Resten
trakten m
g
år på kon
ellom N
SB og de
n ansatte
.
Hva har
du gjort
fø
(Stein N
ilsen, dir r lunsj i dag?
ektør pe
– I dag k
ikket jeg
rsontog
gje
)
nnom 20
mails for
0 uleste
å se om
det var n
hadde vi
oe viktig
et møte
. Så
med en le
skal bidra
verandør
til å innfø
som
re elektr
ter, nå so
oniske b
m vi slutt
il
lete
r med pa
Klokken
pirbillett
13 komm
e
ne.
e
r en stort
tant og k
ingsrepre
lokken 1
se
4
nk
ommer N
et selska
p som vil
orsk Ban
e,
bygge hø
yhastigh
etstog.
NSB
Antall ansatte: 9000 (hovedkontor ca. 300)
NSB - juristene: Konsernadvokat Otto
Sivertsen Roheim, togsjef – Stein Nilsen,
innkjøpsjef – Dag Nordby, kontraktsjef
i NSB Teknikk – Gunnar Glomlien og
advokat i ROM Eiendomsutvikling AS
– Lars Grøstad
Omsetning: 10 milliarder, 800 mill oversk.
Formål: drifter tog, buss og eiendom
Med NSB, inkludert alle tog og busser,
er det mulig å reise så langt nord som
Kiruna, så langt øst som Stockholm og så
langt syd som Berlin.
– Av alle de ville Berlin vært min favoritt. Men jeg har jo ikke tid til å være så
mye borte, sier Roheim.
43
10-06-08 14:03:46
Cherie Booth:
– Karriere og familie må kunne
kombineres – også i advokatbransjen
Tidligere statsministers Tony
Blairs kone, advokat Cherie
Booth, refset holdningen i deler
av advokatverdenen da hun
holdt tale for norske advokater.
Hun var heller ikke imponert
over antallet kvinnelige partnere i advokatfirmaer i likestillingslandet Norge.
Som yrkeskvinne bruker hun navnet Cherie Booth, men hun er mer kjent som Cherie Blair. Gift med tidligere britisk statsminister Tony Blair og praktiserende advokat.
Nylig holdt hun foredrag for norske
advokater i forbindelse med Advokatforeningens hundreårsjubileum.
Temaet var behovet for å finne en
balanse mellom privatliv og yrkesliv og
hvordan man skal klare å kombinere karriere, barn og familieliv. Cherie Booth vil
ha slutt på en arbeidskultur som ikke tar
hensyn til familieliv. Selv om mye har
blitt bedre siden hun først kom ut i
yrkeslivet som jurist.
– Jussverdenen har forandret seg i
løpet av de 32 årene jeg har praktisert
som advokat. Mye har skjedd når det
gjelder kvinnesak, men det er fortsatt
hindre, sa hun.
Booth pekte på store lønnsforskjeller
mellom mannlige og kvinnelige advokater, og at opprykksmulighetene er dårligere for kvinner.
Booth ville vite hvor mange av partnerne i norske advokatfirmaer som er
kvinner. Hun fikk høre at det bare er fem
prosent.
– Jeg blir nesten målløs av det tallet.
Det er enda dårligere enn i Storbritannia,
sa hun.
44
Før foredraget på Nobels Fredssenter signerte Cherie Booth sin nye bok.
Mange sto i kø for å få en personlig hilsen.
Ville ikke holde i rettssak
– I 1976, da jeg kom ut i yrkeslivet, var
familievold sett på som trivielt og gitt til
helt ferske advokater. Der har holdningen
forandret seg. Det har også vært framskritt når det gjelder kvinner i juss. Så
sent som på 1970-tallet, ble kvinner
ansett som upassende til å gjøre en karriere innen juss. Til og med i en lærebok jeg
hadde under studiet ble det advart mot
kvinner i jussen, fortalte hun.
Den gang sluttet menn å snakke når
hun kom inn i rommet som advokat.
– I dag utdannes det flere kvinner enn
menn fra de juridiske fakultetene, men
det er ikke likestilling. I Storbritannia tjener mannlige jurister opp til 40 prosent
mer enn kvinner. Det argumenteres med
at det er mer penger der menn jobber. Jeg
kjøper ikke den forklaringen ukritisk.
”
Jeg blir nesten
målløs av det tallet.
Det er enda dårligere enn
i Storbritannia
Dette er også et kulturspørsmål.
Hun mener juristene har et spesielt
ansvar for å gjøre noe.
– Mange av de begrunnelsene som
brukes for å videreføre denne diskrimineringen, ville ikke holde i en rettssak.
Hvordan bygges karrierer?
Cherie Booth mente det er på tide å se på
mer fleksible måter å arbeide på.
– Vi må støtte andre arbeidsmønstre,
og se på hvordan man bygger en karriere.
Det er slik man påvirker kulturen i et firma. Hva slags advokater er det forresten
man får, når det kreves at man skal jobbe
nesten 24 timer. Da tror jeg ikke man får
gode råd. Dette er et tema som ikke bare
gjelder kvinner, det gjelder også menn.
De fleste har vel ønske om å delta i familielivet og i barnas hverdag, sa hun.
Booth tror alle som vil tiltrekke seg
talentene må skjønne dette.
– En kulturforandring krever lederskap og rollemodeller. Og husk: de som
har lykkes må ikke trekke opp stigen
etter seg, sa hun.
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:03:50
Advokatforeningen og Juristforbundet enige
Advokatfullmektiger
skal sikres minstelønn
Ifølge Juristforbundet får de
stadig henvendelser om lønnsvilkår for advokatfullmektiger,
blant annet tilfeller der fullmektigers lønn er basert på
provisjon fra første krone. En
revidert veiledning fra Advokatforeningen fastslår nå at minstelønn for fullmektiger skal
være som for minstelønn for
statsansatt jurist.
– Det betyr minstelønn som tilsvarer
lønnstrinn 40 i staten, som for tiden ligger på 310 300,- kroner i året, sier advokatfullmektig i Juristforbundet Magnus
Buflod.
– Eventuell provisjon må begynne fra
dette nivået, sier han
Han jobber med bistandssaker for
medlemmer av forbundet, også
advokatfullmektigene.
Nå har Juristforbundet sendt brev til Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet om
hvordan Juristforbundet og Advokatforeningen tolker reglene om hva som er ”fast
og rimelig avlønning.”
Ønsker ryddighet
I brevet heter det:
– Både Norges Juristforbund og Advokatforeningen ønsker ryddighet rundt
disse forhold og etter møte med Advokatforeningen er det enighet om at følgende informasjon gis i forhold til forståelsen av ovennevnte bestemmelse:
”Etter Regler for god advokatskikk
punkt 5.7 skal fullmektigen ”sikres en
fast og rimelig avlønning”. Dette innebærer blant annet at det ikke kan avtales at
fullmektigen skal være avhengig av å tjene sin egen lønn. Fullmektigen skal ha
fast lønn, og minstelønn for statsansatt
jurist (Lønnstrinn 40 p.t. 310 300) er
ansett som minste fastlønn for en advokatfullmektig. Fastlønnen vil ofte ligge
over dette nivået. I tillegg skal det betales
overtidsgodtgjørelse for arbeidet overtid.”
”
Det betyr minstelønn som tilsvarer
lønnstrinn 40 i staten
kers side”.
– Man må i slike situasjoner være særlig oppmerksom på at lønnsvilkårene kan
få konsekvenser for muligheten for å få
fullmektigtiden godkjent av Tilsynsrådet,
skriver Advokatforeningen.
Skal sikres minstelønn
Advokatfullmektig Magnus Buflod i
Juristforbundet sier det ikke er veldig
– Tilfeller der fullmektiger jobber kun på
provisjon er ofte noen av de verste
sakene vi får, sier advokatfullmektig
Magnus Buflod i Juristforbundet.
Vil ha lik informasjon
Juristforbundet skriver til Tilsynsrådet at
man legger til grunn at dette samsvarer
med Tilsynsrådets tolkning av
bestemmelsen.
– Vi anser det som sentralt at samme
informasjon gis fra Tilsynsrådet, Advokatforeningen og Juristforbundet slik at
arbeidsgivere og arbeidstakere får et
tydelig signal om hvordan bestemmelsen
er å forstå, heter det.
I veilederen fra Advokatforeningen
heter det at det i særlige tilfeller kan gjøres unntak fra dette, men at det ”i slike
tilfeller begrunnes i forhold på arbeidsta-
mange saker der advokatfullmektiger tjener under minstelønn i staten.
– Men det er et alvorlig problem for
dem det gjelder. Tilfeller der fullmektiger
jobber kun på provisjon er ofte noen av
de verste sakene vi får. Advokatfullmektigen har blitt forespeilet noe helt annet
enn det som er virkeligheten. Det blir
helt feil å skulle jobbe på ren provisjon
når man ikke kan styre oppdragsmengden
selv. Fullmektigene er i en opplæringssituasjon og skal sikres minstelønn. Det
gjør de med den nye veiledningen fra
Advokatforeningen, sier Buflod.
45
10-06-08 14:03:52
Juristhelter
Juristkontakt finner juristheltene.
Juristen som ga
Norge selvstendighet
Jurist og statsminister Christian
Michelsen sikret Norges
uavhengighet fra Sverige i 1905
takket være en juridisk
nøye uttenkt bisetning.
Da Christian Michelsen gikk av som statsminister i 1907, ble han hyllet av det største
folketoget som til da hadde samlet seg i Kristiania. (Foto: Scanpix)
46
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:03:54
Opprettelsen av et eget norsk Utenriksdepartement var den utløsende årsaken
til at Norge fikk sin uavhengighet fra Sverige. Reder, sakfører og statsminister
Christian Michelsen mente sjøfartsnasjonen Norge var bedre tjent med egne konsulater, enn å dele konsulater med «fastlandsnasjonen» Sverige. Svenskekongen
Oscar II nektet Norge konsulater, og det
var ironisk nok hans nei som ga støtet til
Norges uavhengighetserklæring i 1905.
Christian Michelsen, juristen og sakføreren fra Bergen, ble mannen som ledet opprøret mot Sverige under junidagene 1905.
Michelsen var allerede da kjent i
juristkretser som forsvareren av en
berømt oppvigler som hadde vært offiser.
Men «oppvigler-ryet» til tross var det ikke
noe oppvigleri han bedrev i 1905. En helt
korrekt, men kløktig juridiske fremgangsmåte, under de dramatiske junidagene i
1905 gjorde at separasjonen fra Sverige
skjedde så smidig som den gjorde. Stikkordet er forslaget til ny konsulatlov.
Konsulatsaken
Konsulatloven hadde allerede splittet en
regjering i 1905. I den satt Michelsen
som minister, men han gikk av i protest
fordi jurist og daværende statsminister
Francis Hagerup ikke hadde kontroll på
situasjonen. Hagerup klarte ikke ta grep
overfor svenskene, og indignert over
Hagerups ubesluttsomhet gikk Michelsen
av i protest. Så sprakk Hagerup-regjeringen og Stortinget ba Michelsen om å danne en ny. Denne «samlingsregjeringen»
dreide seg om kun én sak: norske
konsulater.
Michelsen-regjeringen la frem det
norske forslag til ny konsulatlov 10. mai.
Det innebar at Norge skulle innføre egne
konsulater – uten de svenske. Forslaget
ble enstemmig vedtatt i Odelstinget 18.
mai, og sendt til kongen i statsråd (i
Stockholm) for sanksjonering 27. mai.
Men svenskekongen Oscar II nektet å signere. De norske statsrådene nektet i sin
tur å underskrive på kongens nektelse.
Nektet avskjedigelse
Dermed leverte Michelsen-regjeringen
en kollektiv avskjedssøknad, akkurat som
juristen Fredrik Stang hadde gjort i 1891
på samme sak. Den gang hadde Oscar II
kalt inn en ny regjering. Men denne gangen nektet kongen å godkjenne regjeringens avskjed.
Dermed hadde kongen gått i Michelsens «juridiske felle». Regjering fikk en
statsrettslig begrunnelse for å erklære
uavhengighet. Argumentasjon var kort:
Kongen hadde satt seg ut av stand til å
skaffe landet en ny regjering. Siden dette
var kongens fremste plikt, hadde den norske kongemakt opphørt å fungere. Og da
kongemakten var det som bandt Norge
og Sverige sammen, var unionen å regne
som oppløst.
Det juridiske krumspringet fungerte.
Allerede 9. juni ble alle sildesalater – unionsflagg – firt, og det norske flagget ble
heist på alle offentlige bygninger. Utad
kunne Norge si at det var Oscar II, og
ikke Norge, som hadde «skylden» for unionsbruddet. Noen hadde fryktet krig med
svenskene, men det endte i stedet med
forhandlinger, som Michelsen ledet, med
hjelp av blant annet Fridtjof Nansen. En
norsk folkeavstemning sikret full tyngde
bak kravet, og Norge fikk det stort sett
som Norge ville i «Karlstadforliket» som
ble vedtatt samme høst.
”
Regjering fikk
en statsrettslig begrunnelse
for å erklære uavhengighet
Mot partipolitikk
Michelsens «samlingsregjering» ble sittende to år på «overtid» etter at unionsoppløsningen var i havn. Michelsen ønsket å
omforme norsk politikk fra snever partipolitikk til en mer samlende og visjonær
politikk, som han så det. Men til slutte
måtte samlingsregjeringen gå av i mangel
på parlamentarisk grunnlag. Da Michelsen gikk av som statsminister i 1907, ble
han hyllet av det største folketoget som
til da hadde samlet seg i Kristiania.
Ved neste valg hadde Michelsen startet et nytt parti, «Frisinnede Venstre»,
som sammen med Høyre fikk flertall.
Men siden Michelsen selv ikke stilte som
statsministerkandidat, ble ikke partiet
værende med makten.
Michelsen trakk seg ut av politikken og
flyttet tilbake til Bergen, der hans juridiske
karriere hadde startet etter at han tok cand.
jur. eksamen i 1879. Etter et år som sorenskriverfullmektig i Midt-Hordaland, ble den
unge Michelsen overrettsaksfører i Bergen.
Det var der han førte Oddmund Vik-saken i
Christian Michelsen
(1857-1925)
Født i Bergen.
Cand jur 1879.
Norges statsminister 1905-1907
og kjent for mannen bak 7. juni
vedtaket og overgangen fra union
med Sverige til selvstendig
kongerike.
Michelsen arbeidet som sakfører i
Bergen, rikspolitiker og som reder.
Hans rederformue ble etter testament brukt til å opprette Christian
Michelsens Institutt.
1885. Vik var en offiser ble stilt for krigsrett
av den daværende førsteløytnant og juss-student Jens Bratlie (H) - som siden ble statsminister. Bratlie mente Vik hadde oppfordret til politisk oppvigleri. Vik skrev senere
at Michelsen tok hans sak fordi Michelsen
selv var av «oppositionsnatur med lyst til å
slå bakut mot alle autoriteter».
Lex Michelsen
Michelsens politiske slagkraft, som Sverige fikk føle i 1905, begynte han først med
i Bergen bystyre. I et internt opprør i Bergen Venstre, samlet Michelsen de unge
partifolkene mot de gamle, og krevde at
næringslivet fikk bedre representasjon på
partilistene. «Minst en snekker og en
forretningsfører».
Det var med konsulatsaken i 1891 at
Michelsen ble rikspolitiker. Derfra gikk
det slag i slag frem mot 1905, folketoget i
1907, og til sist hans testamentariske
gave til det unge Norge: tenketanken
Christian Michelsens Institutt. Den ble
opprettet med rederformuen på vel 5,5
millioner kroner, det tilsvarer omtrent
120 millioner med dagens kurs.
Hans siste politisk-juridiske stunt
skjedde i 1918. Da lobbyierte han gjennom lovforslaget som kaltes «Lex Michelsen», en endring i arveloven som tillot
testamentering til andre enn livsarvinger.
Det førte til at Michelsens rederformue
gikk til Christian Michelsens Institutt,
hans arv til forskningen. Mens Michelsens arv til Norge var en fredlig og juridisk korrekt overgang til landets
selvstendighet.
47
10-06-08 14:03:54
Høyesterettsdommer
krever Vanunu til Norge
Høyesterettsdommer Ketil Lund
er blant juristene som krever at
regjeringen gir israelske Mordechai Vanunu asyl i Norge. –
En selvfølge at dommere i Høyesterett kan engasjere seg i
spørsmål av politisk eller verdimessig art, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei.
Av Henrik Pryser Libell
Høyesterettsdommer Ketil Lund er blant
de 200 juristene som stiller seg bak oppropet om Vanunu. Kan høyesterettsdommere engasjere seg i politisk brennbare
spørsmål? Ja, sier Høyesteretts leder, Tore
Schei.
– Etter mitt skjønn må det være en
selvfølge at dommere i Høyesterett, som
alle andre samfunnsborgere, kan engasjere seg i spørsmål av politisk eller verdimessig art. Jeg ser ut fra et slikt prinsipielt utgangspunkt overhodet ingen betenkeligheter i det engasjement som er
utvist i forhold til Vanunu, sier Tore
Schei til Juristkontakt.
Ikke hvis saken kan havne
i Høyesterett
Høyesterettsjustitiarius tar imidlertid et
forbehold når det gjelder saker som kan
havne i rettsystemet.
– Det kan nok tenkes situasjoner hvor
dommere i Høyesterett bør utvise en vis
forsiktighet, men det vil iallfall først og
fremst være hvor den aktuelle saken i en
eller annen form verserer for domstolene
og hvor det er nærliggende at den vil
ende opp i Høyesterett, skriver Schei i en
e-post.
UDI må instrueres vedtak
om opphold
I oppropet anmodes det om at regjeringen instruerer Utlendingsdirektoratet
48
Høyesterettsdommer Ketil Lund er blant
juristene som stiller seg bak oppropet om
Vanunu. (Foto: Helge Hansen/Scanpix)
– En selvfølge at dommere i Høyesterett
kan engasjere seg i spørsmål av politisk
eller verdimessig art, sier Tore Schei.
(UDI) om å treffe vedtak om oppholdsog arbeidstillatelse på humanitært grunnlag, med det formål å gi Vanunu asyl etter
ankomst til Norge.
Videre heter det at:
– UDI instrueres samtidig om å gi
Vanunu norsk utlendingspass, som gir
Vanunu mulighet til å reise til Norge
uten å ha israelsk pass. Myndighetene
underretter deretter Israel om at Vanunu
er innvilget oppholdsog arbeidstillatelse
i Norge, sørger via mellommenn for at
Vanunu får overrakt vedtaksdokumenter
og utlendingspass og anmoder Israel om å
la ham få reise til Norge.
I oppropet vises det blant annet til
”individets ansvar fastlagt av Nürnbergdomstolen etter annen verdenskrig”, og
underskriverne mener Vanunu er en
varsler.
– I noen tilfelle er det ikke bare
moralsk høyverdig, men også juridisk
rettmessig å være ulydig mot eget lands
lover og ordrer fra overordnet. I tråd med
dette og tankegangen om individets
ansvar fastlagt av Nürnberg-domstolen
etter annen verdenskrig – bør Vanunu
bedømmes som varsler med krav på det
internasjonale samfunns beskyttelse,
heter det.
Kjente jussnavn
Atomteknikeren Mordecahi Vanunu
avslørte høsten 1986 Israels atomvåpenprogram. Han ble intervjuet og leverte
foto til den britiske avisen Sunday Times.
Kort tid etter ble han kidnappet i Roma
av den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad og ført til Israel.
I 1987 fikk han en dom for forræderi og
ble dømt til 18 års fengsel. Han sonet 11
av disse årene i isolat, før han ble satt fri i
2004. Han ble da underlagt strenge
restriksjoner, blant annet forbud mot å
snakke med utlendinger og forbud mot å
forlate Israel. Ifølge oppropet en tung og
tidsubegrenset tilleggstraff, som strider
mot FN-konvensjonen på ytringsfrihet,
bevegelsesfrihet og nedverdigende
behandling.
Foruten Ketil Lund er jussprofiler
som Jan Fridthjof Bernt, Ståle Eskeland,
Frode Sulland, Kirsti Strøm Bull, Gro
Hillestad Thune, Geir Ulfstein, Cato
Schiøtz, Jan Fougner, Berit Reiss-Andersen, Hans Petter Graver og Harald Stabell
blant de 200 underskriverne.
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:04:00
Bokanmeldelse
Retorikk, juss og rettferdighet
=Vch">kVg@g^hi^VchZcd\DYYCdgY]Vj\gZY#
Retorikk, juss og rettferdighet
er en samling artikler med
utgangspunkt i koblingen juss
og retorikk.
Anmeldt av: Kari Wille Rekdal
Boka består av fire deler: Introduksjon,
Retorikk i jussen, Juridisk retorikk i praksis og Fire klassiske tekster. Bidragsyterne
er i all hovedsak jurister, men også andre
faggrupper er representert. De to redaktørene, en filolog og en økonom, har i tillegg til en innledning forfattet tre av artiklene. Boka er gitt ut på Forlag1, som eies
og drives av de to redaktørene.
Etter ufortjent å ha blitt brakt i vanry
i Norge som følge av motstanden mot de
gamle latinskolene, har retorikken som
fag hatt en voldsom oppsving i de siste
par tiårene. Det gis ut bøker og arrangeres kurs og annen undervisning i den
klassiske retorikken, hvor det først og
fremst handler om å være veltalende.
Men som Sverre Blandhol skriver i sin
ene artikkel, retorikken i antikken var
både en argumentasjonsteori og en lære
om veltalenhet. Argumentasjonslæren
forsvant over i filosofien, og igjen stod
retorikken som en ren stillære. I den nye
interessen for retorikken er argumentasjonsteorien igjen i sentrum, mye som en
følge av den store interessen for fag som
blant annet diskursanalyse, tekstologi og
semiotikk. Innenfor disse fagene ser man
på retorikken som en fruktbar måte å
analysere alle typer tekster på, og det er
denne siden av retorikken som har mest å
tilby jussen og juristene, etter mitt syn.
Men det går en direkte og ubrutt linje fra
antikkens retorikk til nåtidens juss, og
som Sverre Blandhol ganske riktig
påpeker avslutningsvis i sin artikkel Retorikk og juss, der han etterlyser opprettelsen av et retorisk studium for jurister:
”Det ville også bringe juristene i kontakt
med en glemt del av egen fagtradisjon og
med et av de eldste humanistiske fag.”
Denne tosidigheten i retorikken burde i
større grad vært tydeliggjort i redaktørenes innledning, fordi mange fortsatt forbinder retorikk bare med veltalenhet.
Det er ikke tvil om at det er behov for
en praktisk vinklet bok om jus og retorikk.
Men dette er ikke den boken. Det redaksjonelle arbeidet er tvers igjennom slett:
det gjelder alt fra den manglende redaksjonelle styringen ved at det ikke er gjort
noe forsøk på avgrensning eller problematisering av begrepene i tittelen, ikke noe
forsøk på å sette problemstillingene i de
forskjellige artiklene i sammenheng eller
mot hverandre, og den rettferdigheten
som annonseres i bokas tittel, ser man ikke
mye til. I utgangspunktet oppfattet jeg tittelen dit hen at bokens tema skulle være
jus, retorikk og rettferdighet sett i sammenheng med hverandre. Men etter å ha
lest samlingen flere ganger, begynte jeg å
lure på om det ikke heller handler om
noen artikler om juss, noen artikler om
retorikk og muligens noe om rettferdighet.
Og da blir hele utgivelsen nokså meningsløs. Det er verken oppgitt hvor oversettelsen av Ciceros tale er hentet fra (det regnes ellers som god skikk å navngi opphavspersonen) eller at Blandhols ene artikkel
tidligere er publisert to andre steder.
Tekstbearbeidingen er preget av slurv, det
kryr av trykkfeil og kommafeil. Artikkelnavn er feilskrevet i innholdsfortegnelsen, Émile Zolas fornavn staves på flere
ulike måter, de valgfrie objektformene han
og ham brukes om hverandre innenfor
samme artikkel, Sigurd Knudtzon omtales
i innledningen som Sverre Knudtzon, og
så videre. Tankestrek og bindestrek brukes
om hverandre, mellomrom før og etter
tankestreker er der eller er der ikke, helt
vilkårlig. Verken språkvask eller korrektur
kan ha blitt tillagt mye vekt i forlagsarbeidet her, og sånn sett føyer utgivelsen seg
pent inn i en sørgelig trend for tiden.
I del 1 Introduksjon går de to forleggerne/redaktørene Kristiansen og Nordhaug, etter en innledning med presentasjon av bokens innhold og siktemål, i sin
artikkel Retorikk i teori og praksis gjennom den klassiske retorikkens oppbyg-
ning. Formålet er å gi en enkel innføring i
hva retorikk dreier seg om. Men på tross
av at forfatterne har store kunnskaper om
den klassiske retorikken, blir artikkelen
temmelig intetsigende. Det ramses opp
hvilke elementer retorikken består av, men
det problematiseres ikke: hvordan velge
riktig argument, hva er riktig måte? Denne artikkelen etterfølges av Retorikkens
utvikling, også forfattet av Kristiansen og
Nordhaug. Denne gjennomgangen av
retorikkens utvikling inneholder mye faktakunnskap og ikke noen særlig interessante vurderinger, men kunnskapen kommer
hulter til bulter, det er vanskelig å finne
noen systematikk i gjennomgangen. Alle
de tre artiklene til redaktørene i denne
første delen er ført i et slapt og slurvete
språk; det mangler helt en pedagogisk tilnærming; begreper defineres lenge etter at
de er blitt presentert og plassert, i stedet
for med en gang de introduseres. Den teoretiske kunnskapen forfatterne har om
retorikk, makter de ikke å nyttiggjøre seg i
praksis. Tekstens struktur motsier dens
tema, og det er jo nokså trist når temaet er
retorikk.
Den siste artikkelen i innledningsdelen er Sverre Blandhols Retorikk og juss.
49
10-06-08 14:04:03
Bokanmeldelse
Denne artikkelen har, så vidt jeg vet,
tidligere vært publisert i Øivind Andersen og Kjell Lars Berge (red): Retorikkens
relevans og i Tidsskrift for Rettsvitenskap,
begge i 2003, uten at det oppgis noe sted
her. Blandhol skriver om hvordan retorikken etter Schweigaards tid er forsvunnet
ut av horisonten, slik at blikket for sammenhengen mellom juss og retorikk er
blitt borte. Men dette er i ferd med å snu,
man har igjen begynt å fokusere på de
strukturelle likheter og det historiske
slektskapet mellom juss og retorikk. Han
fremfører at den retoriske argumentasjonslæren bør ha stor relevans og interesse for jussen.
I del to Retorikk i jussen er Blandhol
representert med Nordisk rettsvitenskap:
retorisk grunnlag. Artikkelen er basert på
hans doktoravhandling fra 2003, Nordisk
rettspragmatisme – Savigny, Ørsted og
Schweigaard om vitenskap og metode.
Blandhol skriver innsiktsfullt om det
han kaller rettspragmatisme; retorikkens
argumentasjonslære etter Aristoteles. Han
viser den historiske utviklingen fra midten
av 1800-tallet, og beskriver to ulike rettsvitenskapelige retninger som utviklet seg,
det han kaller den filosofisk-systematiske
som Savigny stod for, og den retorisk-pragmatiske, som Ørsted og senere Schweigaard stod for. Blandhol viser tydelig hvordan de to retningene filosofisk-systematisk
og retorisk-pragmatisk følger skillet mellom naturvitenskap og humanvitenskap.
De skiftende forhold mellom disse to idealene i rettstenkningen, skriver han, ”gjenspeiler debatten i vår egen tid. Disse
debattene kan blant annet sees som et
eksempel på retorikkens skjulte liv. Jussens retorikk går ikke bare på den forskjønnede tale og muntlige fremføring,
men ligger nedfelt som mønstre i selve
den juridiske tenkning og praksis.” Han
gjør også rede for slektskapet mellom juridisk metodelære, rettskildelære, og retorikkens argumentasjonslære, og påpeker
viktigheten av at man i det hele tatt er klar
over forbindelsene mellom retorikk og
juridisk argumentasjonslære. Han slutter
seg også til Ánde Sombys påstand (fra
dennes doktoravhandling Juss som retorikk fra 1999) om at jussen må bruke retorikken til å kvitte seg med det positivistiske ståstedet som hemmer forståelsen av
de juridiske prosesser. Dikotomier (tode-
50
linger som gjensidig utelukker hverandre)
har ingen plass i jussen. Det er ingen
grunn til at faget skal prøve å ligne naturvitenskapene for å legitimere sin vitenskapelighet; rettsvitenskapen har mye mer å
hente hos samfunnsvitenskapene og
humanvitenskapene.
De to artiklene til Blandhol dekker
mye av det samme stoffet. Det er synd,
for han skriver godt og kan mye om jus
og retorikk, og det han skriver om, er
meget relevant for temaet i denne boka.
Derfor skulle jeg gjerne sett at de to
bidragene hans ikke overlappet hverandre i så stor grad.
”
Målgruppen er
sikkert riktig definert,
men om den vil få så mye
kunnskap om juss
og retorikk ut av denne boka,
er en annen sak
Hans Petter Graver kommer i sin
utmerkete artikkel Klassisk retorikk og
moderne juridisk metode inn på mye av
det samme som Blandhol. Han påpeker
også sammenhengen mellom retorikk og
rettskildelære, og beskriver jussen som
humanvitenskap og ikke naturvitenskap.
Juristers problemløsning består i å avslutte diskusjoner, påpeker han, og resultatene er ikke kunnskaper som kan inngå i
fagets kunnskapsbygging, men eksempler
som kan påvirke referansene neste gang
en diskusjon oppstår. Hans syn på retten
blir følgelig at den er en sosial prosess
snarere enn et system av normer som
man løser rettsspørsmål ut fra. Graver
gjør en grundig og veldig fin avgrensning
av hva retorikken kan bidra med, han
knytter retorisk terminologi til konkrete
juridiske problemstillinger, og han gjennomgår retorikkens tre appellativer etos,
patos og logos og knytter dem til retten.
Han imøtegår og tilbakeviser også innvendinger mot retorikken; så som at retorikken undergraver rettens normativitet,
vitenskapelighet, rasjonalitet og forutberegnelighet, og at retorikken ikke bringer
noe nytt.
Avslutningen på del to Retorikk i jussen er nok et bidrag fra redaktørene Kristiansen og Nordhaug; Statuslæren: et litterært grep i retten. Denne teksten lider
dessverre under det samme som duoens
øvrige bidrag i boka: slapt og uinspirert
språk, rotete disponering av stoffet, manglende pedagogisk fremlegging. Eksemplene som skal analyseres, er spennende
nok, og de omhandler situasjoner som
man kan relatere til uten å ha spesiell
kunnskap om verken juss eller retorikk,
men dessverre utnyttes de dårlig pedagogisk. Forfatterne burde også her ha utnyttet sine teoretiske kunnskaper om retorikk til å fremstille stoffet på en måte
som fenger, som er lærerik, i stedet for
den rotete fremstillingen som det er blitt.
Den som ikke kjenner statuslæren fra tidligere, vil nok slite med å forstå den. Men
som sagt, tekst-eksemplene er både interessante og særdeles velegnete til alle
typer retorisk analyse, ikke bare til å illustrere statuslæren.
De tre øvrige artiklene i denne delen,
alle forfattet av jurister, er velskrevne og
interessante nok, men blir skadelidende
under at det ikke finnes noe redaksjonelt
grep som kan sette dem i sammenheng
med bokens tema og øvrige tekster.
Del tre i boka heter Juridisk retorikk i
praksis. Her er også en rekke gode og
kunnskapsrike artikler, men som i likhet
med de tre artiklene som er nevnt i forrige avsnitt, uforskyldt er havnet i en samling som ikke henger i hop. Alle disse
artikkelforfatterne hadde fortjent en
bedre behandling av forlaget/
redaktørene.
Boka retter seg i følge forlaget mot
”alle som er opptatt av retorikk i jussen,
blant annet advokater, dommere, jusstudenter, universitetslærere og kriminologer.” Målgruppen er sikkert riktig definert, men om den vil få så mye kunnskap
om juss og retorikk ut av denne boka, er
en annen sak.
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:04:03
Erik Graff mener
Juristkontakts faste kommentator er generalsekretær i Norges Juristforbund
Degradering av Tromsø?
U
niversitetet i Tromsø skal fusjoneres med
Høgskolen i Tromsø. I seg selv sikkert et fornuftig tiltak som kan vise seg å være gunstig for
utdanningstilbudet i landsdelen. Som en del av fusjonsprosessen er det foreslått å fusjonere Det juridiske fakultet inn i en større enhet. Juristkontakt
har tidligere skrevet om denne prosessen.
F
or Juristforbundet og juriststanden er det av
stor betydning et det opprettholdes et selvstendig juridisk fakultet i Tromsø. Når vi gir utvetydig
uttrykk for dette, vil vi fort møte de klassiske innvendingene: Igjen et eksempel på akademisk prestisje Enda en gang bakstreverske reaksjoner fra
universitetsmiljøet.
M
en dette dreier seg ikke om overflatisk prestisje. Fakultetsstatusen gir en helt unik
mulighet til å fokusere på faglige utfordringer når
det gjelder både forskning og undervisning. Det gir
mulighet for å synliggjøre fagets betydning og delta
i interne ressursdiskusjoner med større tyngde.
O
g er det noe Det juridiske fakultet i Tromsø
trenger, så er det nettopp dette. Reakkrediteringen som NOKUT foretok, viser at det er betydelige utfordringer. Å anonymisere det juridiske
universitetsmiljøet i en slik situasjon vil være å gå i
helt feil retning.
H
vis fakultetet i Tromsø skulle miste sin status,
er vi oppriktig redde for signalvirkningene.
Dette vil fort kunne bli tolket som om Oslo og
Bergen er mer høyverdige og spesialiserte studiesteder. Budskapet vil bli fanget opp av både kommende studenter og jurister som kan tenke seg en
vitenskapelig karriere. En slik utvikling vil være
veldig uheldig. I realiteten fratar man juristutdanningen i Tromsø muligheten for å konkurrere og
vise at man har sin berettigelse. Det er viktig at
markedet oppfatter juristutdanningen i Tromsø
som fullverdig.
F
akultetsledelsen i Tromsø kan heller ikke beskyldes for manglende nytenkning. De har lansert flere alternativer til organisering, og de ønsker
å fremstå som en fleksibel og tilpasset aktør
som vil samarbeide med de fleste og gjerne
gjøre tingene på nye måter. Her er det mye å
gå på, og det finnes helt sikkert gode løsninger.
J
uristforbundet var som nevnt mot opprettelsen av juristutdanningen i Tromsø.
La det ikke bli slik at skeptikerne fra den
tiden likevel skal få rett til slutt.
J
uristforbundet gikk i sin tid mot opprettelsen av
juristutdanningen i Tromsø. Det er ikke noe vi
er spesielt stolte av i dag. Men enkelte av argumentene som ble brukt den gang, er fortsatt gjeldende.
Det er viktig at alle juridiske utdanningssteder har
faglig tyngde både på undervisnings- og forskningssiden. Vi kan ikke akseptere at undervisningsstedene rangeres på en a- og en b-liste. Det er tre juridiske fakulteter i Norge, og derfor burde dette
være en overkommelig oppgave.
51
10-06-08 14:04:10
”
Telenor forsøkte
i det lengste å skjule
sannheten om sin virksomhet
i Bangladesh
52
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:04:15
Stein Morten Lier – innspill
Juristkontakts faste kommentator er forfatter av flere thriller-, krim- og dokumentarbøker.
Han er også engasjert i norsk justispolitikk.
Sannheten som luksusvare
I
filmen Illusjonisten med Edward Norton i hovedrollen,
vekker skuespilleren døde til ”live” og innbiller sitt publikum
at han kan mane fram ånder fra den andre siden. Alt for å få
kvinnen han elsker. Og redde henne ut av en ond tronarvings
klør. Vår tids illusjonister derimot, er mer opptatt av å begrave
sine hunder og sørge for at skjellettene forblir i skapet. Telenor
for eksempel, forsøkte i det lengste å skjule sannheten om sin
virksomhet i Bangladesh. Da undertegnede skrev om telegigantens brokete engasjement i landet i boken Rikets tilstand som
kom i november 2007, avfeide de beskyldningene over en helside i Dagbladet som usanne. Uten noen injurierende kraft.
D
et kan mektige multinasjonale selskaper gjøre når de står
overfor anklager fra skrivende enkeltpersoner. Det er en
del av en nøye gjennomtenkt mediestrategi. Det, i tillegg til å
nekte å kommentere beskyldningene. Og sannhetene er som
kjent det flertallet tror er riktig. Det er ikke fullt så enkelt når
beskyldningene er festet til film og ruller over landets tv-skjermer. Da må man velge en litt annen strategi, den som er kjent
som å legge seg flat. Eller paddeflat i Telenors tilfelle denne gangen. Så får vi se om selskapet virkelig ønsker å følge sine etiske
retningslinjer, eller bare fortsette å benytte dem som glasur på
en kake Staten tar brorparten av. Jeg venter således i spenning
på en innrømmelse fra Telenor i forhold til mine anklager.
Såpass liten er jeg. Det innrømmer jeg. Men så blir man ikke
spesielt høy av å bli trampet på av en gigant som Telenor.
Rikets tilstand ble sluppet, jobbet PR-byrået Burston Marsteller
lynraskt. Dagen etter preget den ”oppsiktsvekkende nyheten”
om at Røkke hadde sunget i en barnedåp hele VGs forside. Tilfeldig? Neppe.
V
irksomheter som faller for fristelsen til å ta noen snarveier
for å tilfredsstille sine eiere, forteller i etterkant eventyr og
setter et ansikt på det; ens eget. De dyktigste er rene illusjonister. Og Internett gjør dette mulig for alle. Med populære tjenester som Facebook kan alle iscenesette seg selv. Alle blir bedragere. Og bedrag, selvbedrag eller svindel, hindrer åpenhet, gjennomsiktighet og bryter ned moralen. Det er ikke så viktig hva
man foretar seg. Det som betyr noe er hvordan andre oppfatter
en. Og sannheten tilhører den som har råd til
å betale de dyktigste historiefortellerne.
Stein Morten Lier
post@smlier.no
S
annheten fremstår mer og mer som en luksusvare kun de
rike og mektige har tilgang til. Byråene som konstruerer historiene majoriteten svelger rått, fakturerer et par tusen kroner
per time for å fabrikkere og plassere dem i landets aviser. Journalistene kjemper en håpløs kamp, hvor konkurransen fra andre
media og stramme deadlines hindrer dem i å etterprøve sakene
de får i fanget på en forsvarlig måte. Velplasserte informasjonspakker som et kobbel av medierådgivere har brukt uker på å
utarbeide, skal et fåtall journalister, eller kanskje bare én, forsøke å ta stilling til i løpet av noen timer. Det er i de fleste tilfeller
en håpløs oppgave, med det resultat at den oppdiktede sannheten er den som havner på trykk. Kjøpt og betalt. Da anklagene
mot Kjell Inge Røkke preget Dagbladets forside den dagen
53
10-06-08 14:04:20
Meninger | Fag | Debatt
=Zg[^ccZgYjWYZYZ_jg^Y^h`Z[V\Vgi^àZcZd\bZc^c\hnig^c\Zg$YZWViidb_jh!edaî^``d\hVb[jcc#
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no
Lokale lønnsforhandlinger
Den viktige jobben
Av Vivian Ellingsen Gotaas, styremedlem i Norges Juristforbund
– Stat og leder av Juristforeningen i Arbeids- og velferdsetaten
Akademikerne-Stat ” står på
krava” for medlemmene, bl.a.
for å sikre at mest mulig midler
går til lokale forhandlinger.
Derfor er det beklagelig at
mange av de statsansatte juristene tar for lett på sin del av
jobben, og tror at det holder å
være jurist for å sikre god lønn,
i stedet for å legge arbeid i forberedelser og utforming av
lønnskrav.
Lønnsundersøkelser fra Norges Juristforbund viser at majoriteten av juristene i
staten tjener for dårlig, i både i forhold til
utdannelsesnivå og sine kollegaer i privat
sektor. Stor spenning knytter seg derfor
til høstens lokale forhandlinger. Flere steder har arbeidsgiver skjønt hvilken verdi
det er å ha en dyktig jurist som kollega,
og sørger for fornuftig avlønning. Andre
steder sliter juristene med å få lønnsmessig uttelling for jobbene de gjør. Hva bør
de gjøre?
Det viktigste grunnlaget for bedre
lønn legges i den daglige innsatsen på
jobb. Er juristene flinke nok til å selge inn
deres kompetanse som kunnskapsrike,
løsningsorienterte medarbeidere, som
jobber effektivt for at virksomheten skal
nå sine mål? Eller blir de for mye paragrafryttere, som legger ”kjepper i hjulet”,
ved stadig å anføre juridiske betenkelig-
54
heter for det ene og andre, uten å ta
endelig standpunkt?
Dette er satt litt på spissen, men skal
juristene oppleves som attraktiv arbeidskraft er det viktig at de er bevisste på
hvordan de selger inn sin kompetanse, og
viser overfor arbeidsgiver hvordan den
juridiske kompetansen kan konstruktivt
brukes for at virksomheten skal nå sine
mål.
Den viktige medarbeidersamtalen
Samtale med nærmeste leder kan ikke
undervurderes. Bruk de mulighetene som
ligger i den årlige medarbeidersamtalen
på å få tilbakemelding på egen innsats.
Det er heller ikke noe i veien for å be om
denne type samtale oftere. Sørg i alle fall
for at medarbeidersamtalen gjennomføres en viss tid før forhandlingene starter.
Ikke møt uforberedt, og gir arbeidsgiver
tilbakemelding om innsats, som nødvendigvis ikke alltid oppleves positivt, så
bruk dette konstruktivt. Ta kritikken til
etterretning, og juster kursen deretter.
Vær dessuten på tilbudssiden i forhold til nye oppgaver. Det kan igjen gi
grunnlag for nye spennende jobber, karriereutvikling, og ikke minst styrke et
senere lønnskrav. Ta opp temaet lønn i
medarbeidersamtalene, eller be om en
egen lønnssamtale. Mange ledere liker
ikke å snakke om lønn, men det skal ikke
hindre deg som medarbeider i å ta opp et
så viktig tema. Mener du at lønnen er så
lav at det er vanskelig for deg å bli i stillingen så gi arbeidsgiver beskjed om det.
Da har din overordnede mulighet til å
gjøre noe med situasjonen. Arbeidsgiver
Mange ser ut til å tro at det holder å være
jurist for å sikre god lønn, i stedet for å
legge arbeid i forberedelser og utforming
av lønnskrav, skriver Vivian Ellingsen
Gotaas.
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:04:22
vet at turnover koster. Den dagen en ansatt står med oppsigelsen i hånden er det
gjerne for sent.
Dårlig formulerte krav
I staten er det ulike grunnlag for lønnsfastsettelse. Lønn avtales ved nyansettelse. Etter at prøvetiden er over kan lønnen
vurderes på nytt av arbeidsgiver. Dette
følger av hovedtariffavtalens pkt. 2.3.8. I
hoved- og mellomoppgjørene kan partene bli enige om å avsette midler til lokale
lønnsforhandlinger, såkalte 2.3.3-forhandlinger. Utenom hoved- og mellomoppgjør er hovedtariffavtalens punkt
2.3.4 det eneste grunnlaget for å forhandle lønn.
Felles for disse forhandlingene er at
den ansatte selv skal fremsette krav.
Dessverre gjør mange jurister en alt for
dårlig jobb her. Dårlig formulert krav,
eller lange avhandlinger som ikke helt
treffer, gir de tillitsvalgte hodebry og
utfordringer. En forhandlingsleder sa det
rett ut at halvparten av lønnskravene
havnet i søpla på grunn av slett kvalitet.
Lønnskravene fra medlemmene danner grunnlaget for de tillitsvalgtes jobb,
som ofte forhandler for medlemmer de
ikke kjenner. Legges det ikke ned nødvendig innsats i lønnskravutformingen
slår dette tilbake på medlemmet selv.
”
En forhandlingsleder
sa det rett ut at
halvparten av lønnskravene
havnet i søpla på grunn
av slett kvalitet
Loggfør oppgaver
Hva bør inn i lønnskravet? Mye følger av
hovedtariffavtalens bestemmelser. Andre
viktige kilder er lokal lønnspolitikk, og
lønnskriterier avtalt mellom partene. Her
kan tillitsvalgte bistå med informasjon.
Det kan likevel være lurt å ha en skrivebok lett tilgjengelig for å loggføre
arbeidsoppgaver, resultater man oppnådd, m.m., gjennom den perioden man
skal forhandle for.
Forhold som erfaringsvis kan gi lønnsmessig uttelling er bl.a. annet om man
har fått endrede arbeidsoppgaver, større
ansvar, gjennomført kompetansehevende
tiltak, eller overfører sin kompetanse til
andre kollegaer gjennom eksempelvis
rådgivning. I forbindelse med medarbeidersamtaler skal det utarbeides referat
partene skal signere på. Bruk referatet
aktivt i forbindelse med utarbeidelsen av
kravet: hva ble din arbeidsgiver og du
enige om? Hva har du levert, osv. Litt
bevissthet rundt disse temaene som er
tatt opp i artikkelen kan være det som
skal til for det i høst blir din tur til å få et
anstendig lønnsoppgjør. Lykke til!
55
10-06-08 14:04:25
Dommerrollen
Dommere i utvikling – duplikk
Av Tor Langbach, direktør i Domstoladministrasjonen
Det er spennende at dommernes rolle diskuteres, og innleggene i forrige nummer av
Juristkontakt gir grunnlag for
kommentarer. I denne debatten
er det én grunnleggende ting
det er viktig for meg å presisere: Kritiske refleksjoner over
livet i domstolene er viktige, og i
dagens endringsfokuserte samfunn også helt nødvendige om vi
skal klare å bevare de viktige
grunnelementene i dommerrollen. Men skal diskusjoner om
dette bringe oss videre, må vi
likevel ta utgangspunkt i dagens
virkelighet.
Domstolenes daglige liv ligger oss i Domstoladministrasjonen (DA) meget nært. Vi
har ansatte med betydelig erfaring fra domstoler og kunnskap om alle sider ved domstolenes drift, og et omfattende samarbeid
med en rekke engasjerte og entusiastiske
dommere og andre domstolsansatte.
Hva driver DA med?
Hovedtrekkene i DAs forhold til domstolene kan oppsummeres i seks punkter:
s vi har en styringsfunksjon gjennom
budsjettmyndigheten
s vi har tilsynsansvar med at gitte målsettinger fra Stortinget oppfylles
s vi utøver den administrative myndigheten domstolleder ikke utøver
s vi har ansvaret for utviklingstiltak på
en lang rekke områder
s vi formidler synspunkter til regjering
og Storting
56
Dommere skal i størst mulig grad drive med ”egentlig” dommerarbeid,
skriver Tor Langbach.
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:04:28
s vi er en serviceyter og et kompetansesenter på en rekke områder, som IKT,
regnskap, arkivarbeid, servicearbeid
mv.
Medspiller eller motspiller?
Alle disse oppgavene utfører vi i samarbeid med domstolene, men det er helt
naturlig at ikke alle domstoler og domstolsansatte til enhver tid er enige i det vi
gjør. For meg er det likevel et helt selvsagt utgangspunkt at DA skal være dommernes og domstolenes medspiller. Vi er
her for å drive den ytre administrasjon av
domstolene, den administrasjon domstolleder ikke selv kan bedrive. På en rekke
områder utfører vi sentraliserte driftsoppgaver og leverer tjenester til domstolene som er helt avgjørende for driften.
Vi er også i en rekke sammenhenger
domstolenes talerør overfor andre, ikke
minst i forhold til sentrale myndigheter.
Men det følger av DAs styringsrolle at vi
ikke alltid vil være enige med enhver
dommer eller domstolleder, eller med
Dommerforeningen. Sidegjøremålsdiskusjonen kan være et eksempel på at vi vil
tenke mer restriktivt enn en del dommere. Det er grunn til å minne om at de
domstolsansatte har flertall i DAs styre,
som treffer alle grunnleggende
policyvedtak.
Dommerrollen
Mitt grunnleggende syn er at dommere i
størst mulig grad skal drive med ”egentlig” dommerarbeid. For meg betyr det at
en dommer helst skal bruke sin tid på å
treffe kloke, korrekte og forståelige avgjørelser. Det er dette dommere har drevet
med, og det er dette dommere bør fortsette med.
Jeg har for min del ikke opplevd at
det moderne liv i domstolene er en hindring for dette – tvert imot. Når jeg skulle
skrive mine dommer hadde en dyktig
saksbehandler gjort klar innledningen,
slik at jeg kunne gå rett på rettens
bemerkninger; det egentlige dommerarbeidet. Og når jeg fikk inn en sak om ransaking og beslag, hadde saksbehandler
skrevet et utkast til beslutning. At slikt er
mulig, skyldes DAs arbeid med IKTløsninger, utvikling av saksbehandleres
kompetanse og avgjørelsesmaler i Lovisa.
En av mine bekymringer for dagens
dommerrolle er nok helst rollen som
administrator i retten. Her møter vi kri-
tikk – andre aktører hevder prosessledelsen er for slapp. Både dette og andre
utviklingstrekk kan ha stor interesse i en
videre diskusjon om dommerrollen på
2000-tallet. I DA skal vi se på hvordan
denne debatten kan videreutvikles på en
konstruktiv måte.
Saksbehandlerne
Økt kompetanse hos saksbehandlerne
innebærer ikke at de delvis overtar dommernes rolle, men tvert imot at de gir
dommeren bedre rom for å drive dommerarbeid. Et godt og respektfullt samarbeid mellom dommere og saksbehandlere
er i det hele grunnleggende i en domstol,
både for trivsel og ”produksjon” – og det
er da også slik i de domstoler jeg kjenner
til. Og la det være sagt: Jeg tror, som
Stensrud, at utredere er en spennende
fremtidsløsning, som også vil bidra til
rendyrking av den egentlige
dommerrollen.
”
En av mine
bekymringer for dagens
dommerrolle er nok helst
rollen som administrator
i retten
Domstolleder
Den enkelte domstol bør i størst mulig
grad styre sin egen virksomhet. Ledelsen
tilligger domstolleder, og DA blander seg
minst mulig inn i hvordan ledelsen utøves. Vi har hatt de aller fleste ledere på
lederkurs, og lederopplæringen skal videreutvikles. Hvordan man i den enkelte
domstol best løser oppgavefordelingen
mellom dommere og saksbehandlere, er
alene et lokalt lederansvar. DAs oppgave
er å gi verktøy og bidra til utvikling av
kompetansen, slik at domstolleder har
noe å spille på ved valg av lokale
arbeidsformer.
Det er likevel klart at det ligger en del
upløyd mark både når det gjelder domstollederrollen i seg selv, og forholdet DA
- domstolleder og domstolleder - dommere. Dette er spørsmål DA vil arbeide
videre med, i samarbeid med Dommerforeningen og jordskiftedommernes forening Tekna.
Effektivitet
Selv om DA har en selvstendig rolle i forhold til sentrale myndigheter, er det likevel slik at vi årlig får retningslinjer fra
Stortinget i budsjettproposisjonen (St.
mld.nr.1). Ett ansvar DA er pålagt, er å
”følge opp målsetningene om en effektiv
saksavvikling med høy kvalitet”. Disse
målsettingene har Stortinget konkretisert
i dager og måneder for ulike sakstyper. Vi
må derfor ha et fokus på effektiviteten i
domstolene, men også på kvaliteten.
Effektivitet, i form av saksbehandlingstid,
er likevel lettest å måle. Hvordan domstolene lokalt arbeider for å sørge for tilstrekkelig effektivitet er et lederansvar.
Det har også vært et klart ønske fra domstolene selv om bistand til å få ned saksbehandlingstiden. Men la oss huske at
effektivitet er det motsatte av ineffektivitet, og behøver ikke – eller skal ikke –
innebære lavere kvalitet.
Om dommer skal være korte eller lange er vel dels en smakssak, og dels et
spørsmål om personlig stil og arbeidsform. Når jeg personlig er tilhenger av en
knapp stil, er det rett og slett fordi jeg
følte at mine dommer da ble bedre. Men
det er en læringsprosess å lære seg en
konsis form, og en konsis dom kan ta vel
så lang tid som en lengre dom. Mitt budskap både på kurs og ellers har vært at
det sentrale er at man har fokus også på
utformingen, ikke bare på det materielle
innholdet, og stadig prøver å forbedre
seg.
Kompetansearbeid
DAs agenda med hensyn til kompetansearbeidet er åpen og enkel. Vi har i dag
fire brukerstyrte kompetanseutvalg som
har gjort et utmerket arbeid, men særlig
arbeidsomfanget og behovet for profesjonalisering tilsier nå andre arbeidsformer –
noe som også er klart påpekt av dommerne selv gjennom Kompetanseutvalget for
dommere. DA oppretter derfor nå en
egen kompetanseenhet. En økt satsing på
kompetanseutvikling fra DAs side har
bred tilslutning i domstolene. Og vi legger opp til en aktiv og omfattende medvirkning fra dommere og andre ansatte i
dette arbeidet, noe som er en helt naturlig og nødvendig bærebjelke i det videre
arbeidet.
57
10-06-08 14:04:28
Internasjonal straffedomstol
Spesialdomstolen for Libanon og effektivitet
– særlig om straffesaker i tiltaltes fravær
Av Kirsti Guttormsen, Associate Legal Officer, International Criminal Tribunal for the Former Yugoslavia (ICTY)
Spesialdomstolen for Libanon
(STL) trådte i kraft den 10.juni
2007 ved Sikkerhetsrådets
resolusjon 1757/2007. Statuttene for domstolen følger av et
vedlegg til denne resolusjonen.
Selv om STL også
vil ha libanesiske
dommere, er
domstolen etablert uavhengig av
det libanesiske
rettssystemet. Et
flertall av dommerne samt sjefsanklageren vil være
internasjonale. Dommerne er valgt ut av
et panel hvis forslag FNs generalsekretær
har akseptert. Selve utnevnelsen vil skje
senere. Canadieren Daniel Bellemare er
utnevnt som sjefsanklager (han er for
øvrig også leder for FNs etterforskningskommisjon UNIIIC). Det er vedtatt at
domstolen skal ligge i Den Haag, og at
den skal finansieres med 49 % fra den
libanesiske regjeringen og med 51 % fra
frivillige statsbidrag.
Bombeattentat
Bakgrunnen for opprettelsen av STL er
bombeattentatet i Beirut den 14. februar
2005 hvor den tidligere libanesiske statsministeren Rafiq Hariri og 22 andre personer drept, og flere ble såret. Kort tid
etter nedsatte FN en etterforskningskommisjon (UNIIIC) for å sikre en uavhengig
etterforskning. Mandatet for kommisjonen er senere utvidet til å omfatte teknisk
bistand til libanesiske myndigheter i forbindelse med etterforskning av andre tilsvarende alvorlige angrep som har funnet
sted i Libanon etter 1.oktober 2004. Per i
dag bistår UNIIIC i etterforskningen av
58
minst 14 slike angrep. I følge kommisjonen har man gjennom etterforskningen
nå klarlagt at det er et kriminelt nettverk
som står bak attentatet mot Hariri, og at
dette nettverket også kan knyttes til flere
av de andre angrepene som er under
etterforskning. I det videre er det nødvendig å fremskaffe ytterligere bevis om
dette nettverket, hvem de ulike deltakerne er samt deres roller. Samtidig foregår
etterforskningen i Libanon hvor situasjonen er svært ustabil. Kommisjonen har
derfor bedt Sikkerhetsrådet om ytterligere forlengelse av sitt mandat utover 15.
juni 2008.
STL vil starte sin virksomhet avhengig
av den videre fremdrift i etterforskningen
og i finansieringen av domstolen.
STL vil ha jurisdiksjon til å tiltale og
dømme personer som er ansvarlige for
angrepet på blant andre Rafiq Hariri den
14.februar 2005. Videre vil den kunne
tiltale og dømme personer som er ansvarlige for andre angrep i Libanon i perioden
1.oktober 2004 – 12.desember 2005,
eller senere angrep etter nærmere
bestemmelse mellom FN og Libanon og
med Sikkerhetsrådets samtykke, dersom
det er forbindelse mellom disse angrepene og angrepet på Hariri med hensyn til
motiv, formål med angrepene, ofrene,
modus operandi og gjerningspersoner, og
dersom angrepene er av samme natur og
alvorlighetsgrad som angrepet på Hariri.
Libanesisk rett
STL skal dømme etter libanesisk rett,
nærmere bestemt etter den libanesiske
straffeloven, blant annet bestemmelsene
om terrorisme og forbrytelser mot liv og
personlig integritet. Det kan ilegges straffeansvar mot selve gjerningspersonen,
medvirkere, deltakere i grupper med et
felles kriminelt formål samt overordnede
(både militære og sivile).
STL vil anvende libanesisk straffeprosess (denne er av historiske årsaker sterkt
influert av fransk straffeprosess, den såkalte
”civil law” tradisjonen), men også internasjonale prosessregler. Dommerne vil selv på
et senere tidspunkt gi utfyllende prosessregler (Rules of Procedure and Evidence).
Ved utarbeidelsen av statuttene for
STL har det vært et uttalt formål å gjøre
straffeprosessen mer effektiv.
Det er blant annet vedtatt en regel
om at det i utgangspunktet er dommeren
som avhører vitnene. Det kan tenkes å
være mer effektivt. Men særlig i komplekse saker betinger det at dommeren er
godt forberedt. Mens dommere i ”civil
law” – tradisjonen gjerne har etterforskningsmaterialet for hånden under
hovedforhandlingen, finnes ingen slik
regel ved STL. Antagelig vil dommeren
da stille innledende spørsmål og så overlate den videre utspørringen til partene.
Videre er det ved andre nyere internasjonale straffedomstoler slik som for det
tidligere Jugoslavia, Rwanda og Sierra
Leone en utstrakt adgang til å legge frem
politiforklaringer av vitner. Det er også
adgang til å sette en tidsbegrensning for
hovedforhandlingen; en regel som nå er
benyttet i flere saker ved Jugoslavia-tribunalet. Slike prosessregler kan tenkes
innført også ved STL.
Straffesaker i tiltaltes fravær
Ved STL vil straffesaker kunne settes i
gang uten at tiltalte har møtt for en dommer. Det vil også være tillatt å gjennomføre en rettssak selv om tiltalte ikke er tilstede under hovedforhandlingen. Vilkårene for dette er at tiltalte er gjort kjent
med tiltalen og har fått oppnevnt forsvarer. I tillegg må enten tiltalte skriftlig ha
frasagt seg retten til å være tilstede, det
må foreligge en situasjon hvor en stat
ikke overleverer tiltalte til STL eller det
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:04:31
En spesialdomstol for Libanon har trådt i kraft i det krigsherjede landet. Foto: Henrik Pryser Libell
må være en situasjon hvor tiltalte ikke er
å finne og alle rimelige skritt er tatt for å
oppdrive ham. Når det ikke er mulig å
oppdrive tiltalte, gjøres det imidlertid
unntak fra kravet om at tiltalte må ha
blitt gjort kjent med tiltalen for at rettssaken kan gjennomføres. Dersom tiltalte
domfelles uten å ha vært tilstede under
rettssaken, vil han imidlertid i visse tilfelle kunne få sin sak prøvet på ny.
STL er den eneste av de nyere internasjonale straffedomstolene som har innført en slik regel. Ved tribunalene for det
tidligere Jugoslavia, Rwanda, Sierra Leone og Kambodsja samt den internasjonale
straffedomstolen ICC har man regler om
tiltaltes rett til å være tilstede som håndheves strengt i praksis. Det kreves også at
tiltalte har blitt fremstilt for en dommer
ved domstolen for at saken kan starte.
Ved STL kan imidlertid en tiltalt som
nevnt risikere å bli dømt uten noen gang
å ha blitt fremstilt for en dommer.
En slik regel har effektivitetsgevinster.
Internasjonale straffedomstoler har ingen
håndhevende myndighet, men med en
slik regel vil ikke STL være avhengig av at
en stat samarbeider om arrestasjon og
utlevering av en tiltalt. Videre vil sakene
som skal behandles ved STL gjerne ha
forbindelseslinjer til hverandre, slik etterforskningskommisjonen i noen grad har
etablert. Ved en felles hovedforhandling
vil saken kunne gå i sin gang selv om en
eller flere av de tiltalte skulle unnvike.
Kontroversielle prosessregler
Retten til å være tilstede i sin egen straffesak er imidlertid tiltaltes personlige rett og
er en grunnleggende rettighet. Etter
undertegnedes syn burde det derfor ikke
være adgang til å avholde alvorlige straffesaker i tiltaltes fravær uten at tiltalte selv
har sagt fra seg retten til å være tilstede.
STL åpner imidlertid for at rettssaken kan
avholdes i tiltaltes fravær uten at domstolen er sikker på at tiltalte ikke ønsker å
være tilstede. Et eksempel er når en stat
nekter å utlevere tiltalte til domstolen.
Det kan da være at vedkommende stat
også har nektet tiltalte utreise slik at han
ikke kan reise frivillig for å møte ved domstolen. Videre har man tilfeller hvor tiltalte ikke er å oppdrive og kanskje ikke
engang er kjent med tiltalen. Mye taler for
at denne regelen er for vidtrekkende. I det
minste burde det vært et ubetinget krav at
tiltalte møter for en dommer ved STL før
straffesaken kan starte slik at dommeren
kan forsikre seg om at tiltalte er kjent med
tiltalen på et språk han forstår og at han er
gjort kjent med sine rettigheter.
Det er avgjørende for en domstol å ha
tilstrekkelig tillit. Ikke minst gjelder dette
for en domstol som skal dømme i alvorlige straffesaker og hvor tiltalte risikerer
livstidsstraff. I tillegg kommer at internasjonale straffedomstoler, herunder STL,
etableres i kjølvannet av krig og konflikt,
hvor grupperinger ofte uttrykker mistillit
til opprettelsen av en slik domstol. Domstolen må da bygge tillit blant verdenssamfunnet og de gruppene som er berørt.
Kontroversielle prosessregler bidrar
ikke til å skape den tillit som internasjonale straffedomstoler, herunder STL, trenger.
Pådømmelser i tiltaltes fravær vil lett oppfattes som summarisk rettergang og derfor
lite tillitsvekkende. Begrunnelsen for å
ikke innføre tilsvarende regel ved den
internasjonale straffedomstolen ICC var
nettopp at man fryktet ”show trials” og at
domstolen skulle komme i miskreditt.
Etter undertegnedes oppfatning burde
også STL fulgt de andre internasjonale
straffedomstolene på dette punktet.
(Synspunktene i artikkelen er forfatterens
mening, og de er ikke nødvendigvis sammenfallende med det syn ICTY måtte ha)
59
10-06-08 14:04:33
Ny studie
Kjønn og karriereutvikling blant jurister
– likestilte preferanser, ulikestilte praksiser
Av Sigtona Halrynjo, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet
Juristprofesjonen har gått fra å
være en typisk mannsdominert
eliteprofesjon til å bli mer
kjønnsbalansert. Unge kvinner i
Norge tar stadig mer utdanning
og jusstudiet fremstår som
attraktivt for dyktige unge kvinner. Dersom rekrutteringen til
profesjonen fortsetter å følge
samme mønster, vil profesjonen
på sikt bli kvinnedominert.
Kvinners inntog i studieretningene jus og
økonomi trekkes stadig frem som eksempler på oppmykning av kjønnssegregerte
strukturer på arbeidsmarkedet. Men
hvordan ser karrieremønstrene ut innad i
profesjonen? Finner vi kjønnsforskjeller i
karriereutvikling, og er kvinnelige jurister
interessert i å gjøre karriere?
Studien ”Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant jurister” gjennomført av
Arbeidsforskningsinstituttet på oppdrag
fra Norges Juristforbund, viser at karriereutvikling er viktig for jurister, og at vi
ikke finner signifikante kjønnsforskjeller i
karrierepreferanser. Se figur 1.
Det å ha en stilling med gode muligheter for karriereutvikling og høy lønn er
viktig både for kvinnelige og mannlige
jurister. Status og karrieremessig anerkjennelse regnes også som mer enn gjennomsnittlig viktig. Mulighet for å få eller
ha en lederstilling fremstår som middels
viktig, og heller ikke her finner vi kjønnsforskjeller. Den eneste karriereindikatoren som fremstår som signifikant viktigere for menn enn for kvinner, er muligheten for å bli medeier eller partner, men
dette rangeres generelt sett relativt lavt
både blant kvinner og menn (se figur 2).
Når det gjelder opplevd karriererealisering finner vi derimot klare forskjeller
mellom kvinner og menn. Alle karriereindikatorene viser signifikante kjønnsforskjeller i menns favør. Menn opplever
større grad av karriererealisering, særlig
når det gjelder sjansen for å bli medeier/
partner og status og karrieremessig anerkjennelse, men også når det gjelder
muligheten for å bli leder og tjene godt.
Kjønnsforskjellene i opplevd karriererealisering gjenspeiles i den faktiske
kjønnsfordelingen på stillingsnivå. Gitt at
vi her har et utvalg med samme utdanning og aldersspredning er kjønnsforskjellene påtagelige (se figur 3).
Når det gjelder kjønnsfordeling på stillingsnivå, finner vi klare forskjeller, til tross
for at alderspredningen i utvalget er den
samme både for kvinner og menn. Undersøkelsen har fulgt Juristforbundets inndeling i stillingsnivåer, der nivå 1 tilsvarer
toppledernivå, nivå 2 tilsvarer mellomleder- og spesialistnivå og nivå 3 tilsvarer
fullmektig/konsulentnivå. Mennene domi-
Figur 1
– Betydningen av å ha barn slår svært
ulikt ut for kvinnelige og mannlige jurister både når det gjelder stillingsnivå og
lønn, skriver Sigtona Halrynjo.
60
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:04:37
Figur 2
nerer på topp- og mellomnivå, mens kvinnene dominerer på det laveste nivået: 23
prosent av mennene befinner seg på toppledernivå, mot bare 13 prosent av kvinnene. Videre er 46 prosent av mennene på
mellomnivå, mot 38 prosent av kvinnene.
Nesten halvparten av kvinnene befinner
seg på fullmektig/konsulentnivå (49 prosent) mot under en tredjedel av mennene
(31 prosent). Til tross for like preferanser
for å gjøre karriere, har mannlige jurister i
større grad en stilling som innfrir karrierepreferansene. (se figur 4)
Kjønnsforskjellen er også tydelig når
det gjelder bonus og styreverv. Andelen
menn som har betalte styreverv og som
får utbetalt bonus i tillegg til lønn er dobbelt så stor som andelen kvinner. I tillegg
får mannlige jurister i gjennomsnitt dobbelt så mye utbetalt i bonus som det
kvinnelige jurister får.
Figur 3
Betydningen av å ha barn på karrierepreferanser og karriereutvikling
Figur 4
De fleste juristene som har svart på
undersøkelsen har barn; 69 prosent av
mennene og 72 prosent av kvinnene. Og
kvinnelige og mannlige jurister har
omtrent like mange barn. Av de som har
barn har en drøy fjerdedel ett barn,
omtrent halvparten har to barn, den siste
fjerdedelen har tre eller flere barn. Resultatene viser ingen forskjell i verdsetting
av karriereutvikling, lønn, status og anerkjennelse eller lederambisjoner, blant
jurister med og uten barn, bortsett fra at
kvinnelige jurister uten barn er noe mer
opptatt av karriereutvikling enn alle
andre grupper.
Den eneste karriereindikatoren som
slår helt klart ut, er ønsket om bli medeier/partner, der dette rangeres høyere
blant fedre enn blant mødre, mens menn
og kvinner uten barn rangerer dette likt.
Når det gjelder karrierestatus i praksis,
ser det imidlertid ut som barn spiller en
betydelig rolle:
Når vi sammenligner kvinner og
menn uten barn, finner vi ikke signifikante kjønnsforskjeller verken når det gjelder
stillingsnivå, lønn eller sektor. Forskjeller i
nåværende stillingsnivå er imidlertid store når vi sammenligner kvinnelige og
mannlige jurister med barn. Og forskjellene mellom mødre og fedre øker for
hvert barn (se figur 5, neste side):
Ved første barns fødsel var nesten 80
% i jobb, og ca 20 % var studenter både
61
10-06-08 14:04:42
blant kvinner og menn. Fordeling på stillingsnivå viser at mennene typisk har
rukket å klatre litt høyere på stillingsnivåene før de får barn. 42 prosent av mennene befinner seg på de øvre stillingsnivåene når de får sitt første barn, mens
dette bare gjelder for 23 prosent av kvinnene. Når det andre barnet kommer, er
flere i jobb, og fedrene er i jobb i større
grad enn det mødrene er. Flertallet av
nybakte tobarnsfedre befinner seg på de
to øverste stillingsnivåene, mens mødrene
fortsatt dominerer på laveste nivå. Mannlige jurister som får tre barn befinner seg
typisk på de øvre stillingsnivåene; ca 70
prosent befinner seg på de to øverste
nivåene, mens det blant kvinnelige jurister er motsatt: 60 prosent av trebarnsmødrene befinner seg fortsatt på fullmektig/
konsulentnivå når de får sitt tredje barn
(se figur 6).
Til tross for at det her er snakk om
kvinner og menn med samme utdanning
og samme aldersspenn, finner vi også klare kjønnsforskjeller når det gjelder lønn.
Lønnsforskjellene mellom kvinner og
menn er imidlertid ikke signifikante for
de uten barn eller med ett barn, men derimot signifikante for de med to, tre eller
flere barn, og forskjellene mellom kvinner og menn øker for hvert barn. Gjennomsnittslønnen for mannlige jurister
øker jo flere barn de har. En logisk forklaring på dette kan være at flere barn relateres til økende alder som også gir økt
sjanse for å ha rukket å få flere stillingsopprykk. Kvinners lønn øker derimot
ikke med antall barn. Betydningen av å
ha barn slår altså svært ulikt ut for kvinnelige og mannlige jurister både når det
gjelder stillingsnivå og lønn. Dette mønsteret gjenfinnes også når vi ser på hvor
mannlige og kvinnelige jurister jobber:
Mens vi ikke finner signifikante kjønnsforskjeller knyttet sektor blant de som
ikke har barn eller bare har ett barn, finner vi klare forskjeller blant de som får
sitt andre eller tredje barn; da er juristmødre klart overrepresentert med jobb i
offentlig sektor, mens juristfedre i større
grad jobber i privat sektor. Til tross for
like preferanser for karriere og lønn blant
kvinner og menn, finner vi klare forskjeller i faktisk karriererealisering, særlig
blant kvinnelige og mannlige jurister med
mer enn ett barn.
62
Figur 5
Figur 6
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:04:46
Frihandelsavtale
Forhandlingen om en frihandelsavtale
og muligheten for en kommersiell bru mellom Europa og Sør-Korea
Av Mira Tengesdal Torstenbø, studentpraktikant ved den norske ambassaden i Seoul
Korea er EUs fjerde største
handelspartner utenfor Europa,
mens EU er Koreas andre største
eksportmarked og den største
utenlandske investoren i landet.
Tall fra kommisjonen sin delegasjon i Korea viser at handelen passerte 92 billioner
USD i året som gikk; EU eksporterte varer
for over 36,8 billioner USD og importerte
for nesten 56 billioner USD. De siste årene har handelen økt drastisk, og denne
trenden kommer sannsynligvis til å vedvare. Uoffisielle studier anslår at en eventuell
frihandelsavtale vil medføre en økning på
hele 47 % over tid. EU har imidlertid
ambisjon om en avansert avtale og har signalisert at de kun kan akseptere en ordning som detaljregulerer områder som
konkurranse, investering og service.
Handel og vekst
Tidligere fant både Korea og EU det tilstrekkelig å regulere handelen gjennom
WTO, men begge parter gjorde en helomvending da tilbakesteget under WTOmøtet i desember 2005 var et faktum. EU
hadde også tidligere inngått frihandelsavtaler, men dette hadde også andre årsaker enn
egen økonomisk vekst. Avtalene skulle i tillegg hjelpe u-land inn på markedet eller
begynne europeiske land sin prosess mot et
eventuelt EU medlemskap. Etter tilbakeslaget i WTO ble notatet ”Global Europe
Framework” utgitt, hvor det var klart at EU
skulle inngå forhandlinger om frihandelsavtaler på bakgrunn av mer næringspolitiske
betraktninger. Forhandlingene om en frihandelsavtale med Sør-Korea er således
basert på hensyn som handel og vekst, med
det formål å fremme EU sin klare økonomiske interesse i landet.
Forhandlingene i gang
EU og Korea erklærte starten på forhandlingene om en frihandelsavtale 6. mai
Mira Tengesdal Torstenbø har ett års permisjon fra Universitetet i Bergen for å
jobbe i utlandet. Hun arbeider for tiden
ved den norske ambassaden i Seoul.
2007. Den interne avgjørelsen i kommisjonen kom imidlertid allerede i midt av
2006, og forhandlingene har nå vært
gjennom seks runder, hvorav den siste ble
holdt i januar 2008.
Forhandlingene er godt i gang, og det
blir sagt at partene har blitt enige om 70 %
av punktene. De resterende 30 % er imidlertid de mest kritiske. Angående bilimport
har EUs toppforhandler Garcia Bercero
uttalt at partene står svært langt fra hverandre. Problemet er at bilene som produseres
i EU lages etter internasjonal standard,
mens Koreas krav består av en blanding av
europeiske, amerikanske, internasjonale og
koreanske standarder. Dette medfører at
alle biler som skal eksporteres til Korea må
spesiallages for dette markedet, noe som
medfører en betydelig ekstrautgift for produsentene. Dr. Sakong, tidligere finansminister har uttalt at ”a globel standard will
be our reference point”. Det koreanske
markedet har imidlertid en lang vei å gå før
det med rette kan omtales med ord som
”internasjonal standard”, men politiske
krefter er i alle fall engasjert i å fremme
utviklingen i denne retning.
I Koreas forhandling om en frihandelsavtale med USA ble partene enig om at
hver bilprodusent kan eksportere 6500
biler i året til Korea etter amerikansk standard. En slik ordning er det ikke aktuelt for
EU å akseptere. Men ifølge Raffaele Quarto, leder i handelseksjonen i kommisjonen
sin delegasjon i Korea, vil det være vanskelig for koreanerne å tilby EU mer enn USA
fikk. I så fall vil det sannsynligvis komme
sterke protester fra USA, samtidig som lobbyistene fra Washington D.C. vil drive
aktivt arbeid for å motarbeide ratifikasjon. I
denne sammenheng er det viktig å huske at
USA har et stort politisk og militært samarbeid med Sør-Korea, og har til enhver tid ca
30.000 soldater utplassert for Sør-Koreas
beskyttelse. På den andre siden har EU nesten dobbelt så mange forbrukere som USA,
noe som gir EU et sterkt forhandlingskort.
Restriksjoner
Et annet viktig tema frihandelsavtalen skal
løse er utvekslingen av arbeidskraft, da EU
ønsker større adgang til det koreanske
markedet. I dag er det mange restriksjoner
for europeere som ønsker å jobbe i Korea,
og spesielt vanskelig er det for jurister. Alle
advokater må avlegge en omfattende eksamen om koreansk lovgivning, noe som
medfører at få holder mål.
Viljen til å få i stand en frihandelsavtale er imidlertid tilstede, og Sør-Koreas
tidligere statsminister Han Duck-soo har
tidligere uttalt at avtalen er en absolutt
nødvendighet, ikke bare en mulighet.
Også den tidligere presidenten har vært
svært opptatt av å oppnå enighet med
EU. Det er imidlertid knyttet en viss
spenning til den videre forhandlingen
ettersom det var et regjeringsskifte i Korea 25. februar. Den nye presidenten har
imidlertid uttalt at han ønsker å bygge
videre på den enighet som allerede er
oppnådd, og EU- kommisjonenens delegasjon i Korea mener det er realistisk at
avtalen kan være i stand innen utgangen
av 2008. Målet er uansett klart; billigere
og bedre produkter til både europeere og
koreanere.
63
10-06-08 14:04:49
Særlig uavhengig stilling
Alt inkludert
Av Magnus Buflod, advokatfullmektig i Norges Juristforbund
Arbeidsmiljølovens hovedregel
slår fast at det skal ytes et tillegg
i lønn på minst 40 % for overtidsarbeid, se aml. § 10-6 nr 11. Etter
arbeidsmiljøloven § 10-12 kan det
gjøres unntak for arbeidstakere i
ledende stilling og arbeidstakere
i særlig uavhengig stilling.
I praksis har det vist seg at mange arbeidsgivere velger å definere stillinger som særlig
uavhengig, uten at stillingen etter loven kan
unntas fra arbeidstidskapitlet, herunder
reglene om overtidsbetaling. Dette kom
bl.a. frem i Norges Juristforbund – Privats
arbeidstidsundersøkelse høsten 2007.
Særlig uavhengig stilling
Hva som er en særlig uavhengig stilling
må avgjøres etter en konkret vurdering,
hvor flere momenter er relevante. Imidlertid viser komiteens flertall i sin uttalelse i Inst. O. nr. 18 (2005-2006) at regelen
er ment å ha et snevert virkeområde:
”Unntakene gjelder arbeidstakere som
selv prioriterer sine oppgaver, som selv
bestemmer hva de skal gjøre, hva som skal
delegeres til andre, når arbeidet skal utføres og hvordan arbeidet skal utføres. Det å
arbeide i prosjekt er ikke tilstrekkelig.”
Mange arbeidsgivere setter
likhetstegn mellom stor grad av selvstendighet i arbeidet og lovens unntak. Dette
er imidlertid ikke tilstrekkelig for at en
stilling skal falle inn under unntakets
anvendelsesområde, jf sitatet over.
Unntaksregelen om særlig uavhengig
stilling er under revisjon. Lovgiver har
ikke signalisert et ønske om å utvide
anvendelsesområdet for regelen, men
snarere sørge for at regelen praktiseres i
samsvar med lovgivers forutsetninger.
Arbeidsgiveres argumentasjon
Det finnes mange ulike forklaringer fra
arbeidsgivere på hvorfor de hevder en stilling skal unntas arbeidstidskapittelet. Den
64
For mange vil en tilsynelatende god
årslønn bli høyst ordinær når man tar
høyde for arbeid utover ordinær
arbeidstid.
For eksempel vil en arbeidstaker med
en årslønn på 400 000 og 300 årlige overtidstimer ha en lønn uten overtid på 329
114. Dette er under minstelønnen for
akademikere i staten.
Ferie som overtidskompensasjon
Flere av våre medlemmer har ikke overtidsbetaling, men kompenseres med en
eller flere uker ekstra fri. Slike ordninger
kan i utgangspunktet virke attraktive.
Man skal imidlertid være oppmerksom
på at 27 timer overtidsarbeid tilsvarer en
uke fri etter lovens ordning.
Bonus som overtidskompensasjon
– For mange vil en tilsynelatende god
årslønn bli høyst ordinær når man tar
høyde for arbeid utover ordinær arbeidstid, skriver Magnus Buflod.
reelle begrunnelsen synes imidlertid å være
knyttet til tre forhold. For det første et ønske
om forutberegnlige kostnader. For det andre
belastningen for lederen som må pålegge
overtidsarbeid og for det tredje å ta stilling
til om vilkårene for overtidsarbeid foreligger.
Arbeidsgivere tar i bruk ulike virkemidler
for å gjøre det attraktivt for arbeidstakere å
akseptere unntak fra lovens regler.
Inkludert overtidsbetaling
Et virkemiddel som går igjen et at
arbeidsgivere argumenterer med at overtiden skal være inkludert i lønnen.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
har på bakgrunn av en henvendelse fra
NHO uttalt at det er anledning til å
inkludere overtidsgodtgjørelse i lønnen.
Departementet slår imidlertid fast at det
er en forutsetning at det fremgår av
arbeidsavtalen ”hva som er ”grunnlønn”
og hva som er kompensasjon for eventuell overtid”. Videre må overtidsarbeid ut
over det som godtgjøres av det faste tillegget kompenseres særskilt.
Det er vår erfaring at de færreste
arbeidsavtaler angir overtidsgodtgjørelsen
særskilt. Dermed blir det også vanskelig å
fastslå hvilket arbeid som anses kompensert og hvilket som eventuelt må kompenseres særskilt.
NJ-Privat gjennomførte høsten 2007 en
stor arbeidstidsundersøkelse blant medlemmene. Undersøkelsen avdekket store
avvik mellom lovens ordlyd og praksis. I
etterkant av undersøkelsen ble det av
enkelte fremhevet at mange av advokatfullmektigene hadde bonusordninger
som kompenserte for manglende overtidsgodtgjørelse. Det er imidlertid tvilsomt om en bonusordning vil kunne anses
å tilfredsstille lovens krav til
overtidsbetaling.
Bonusordningene er ofte knyttet opp
til en netto andel av overskuddet.
Arbeidstaker får dermed både kredittrisikoen til klientene og risikoen for eventuelle erstatningskrav mot selskapet. I dårlige tider vil følgelig bonus som overtidsbetaling kunne bli en mager affære.
Praktiske konsekvenser
Arbeidstakere som ikke reelt sett omfattes av lovens unntak vil kunne kreve at
arbeidstidskapitelet følges både med hensyn til arbeidstid og overtidsbetaling. Når
mange arbeidstakere ikke gjør slikt krav
gjeldende antas det at det i hovedsak
skyldes styrkeforholdet mellom partene
og opportunitetsbetraktninger hos
arbeidstaker. Vår erfaring er at arbeidstakerne ofte overvurderer kompensasjonen
som gis av arbeidsgiver og undervurderer
arbeidsbelastningen som følger med.
Dette får konsekvenser for både trivsel og
familieliv. Som jurister bør vi i tillegg stille oss spørsmålet om hvor heldig det er at
vi som arbeidstakere og arbeidsgivere
medvirker til avtaler som klart er i strid
med loven.
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:04:53
Menneskerettighetsorganisasjon
Den Internasjonale
Juristkommisjon i Norge
”
Arbeidsgruppen
ønsker sterkt at alle
juristprofesjoner engasjerer
seg i ICJ-Norges arbeid
Av Jan Borgen, medlem av Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg
I høst etableres den norske
avdelingen av Den internasjonale juristkommisjon (ICJ). Du
som leser dette inviteres til å
delta i arbeidet til ICJ-Norge
gjennom å tegne deg som medlem og eventuelt yte bidrag
også på annen måte.
Som en sammenslutning av norske jurister skal ICJ-Norge fremme menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper i Norge
og internasjonalt. Alle som har avlagt
juridisk embetseksamen eller er jusstudent, og som slutter seg til ICJ-Norges
formål, kan bli medlemmer.
Om ICJ
ICJ er en internasjonal organisasjon med
sekretariat i Genève, stiftet i 1952. ICJ
består av selve Kommisjonen (60 framstående jurister fra alle verdensdeler) og
et 80-talls avdelinger i like mange land.
Kommisjonærenes arbeid for menneskerettigheter er internasjonalt anerkjent;
de representerer kun seg selv, ikke landene
de kommer fra. De avspeiler et geografisk
mangfold og verdens ulike rettssystemer.
Eneste norske kommisjonærer har vært
tidligere justisminister og høyesterettsjustitiarius Terje Wold (1964-1972) og professor Torkel Opsahl (1973 til 1988).
Til dagens kommisjonærer hører blant
andre Mary Robinson, tidligere president
i Irland og FNs Høykommissær for menneskerettigheter; Asma Jahangir, leder av
Pakistans menneskerettighetskommisjon;
Jerome Shestak, tidligere president i den
amerikanske advokatforening, og Abdullahi An-Na’im, kjent sudanesisk akademiker (lever i eksil).
Jan Borgen deltar i arbeidsgruppen som
vil etablere en aktiv norsk avdeling av
ICJ.
Kommisjonens målsetting er å fremme og beskytte menneskerettigheter og
rettsstatlige prinsipper, herunder styrke
individets grunnleggende rettigheter og
friheter og fremme domstolsvesenets og
advokatyrkets uavhengighet og alle staters gjennomføring av internasjonale
standarder.
ICJ søker å påvirke politikken og praksis til regjeringer og internasjonale organisasjoner som FN, ILO og Europarådet. ICJ
er rådgivende organ for nevnte organisasjoner. I det dette skrives, taler ICJ-representanter i FNs Menneskerettighetsråd i
Genève. ICJ krever at de ansvarlige for de
vedvarende menneskerettighetsovergrepene i Zimbabwe, Tibet og Burma/Myanmar
må stilles til ansvar, og at FN gjør mer for å
observere menneskerettighetssituasjonen i
disse landene.
ICJ gir ut en rekke rapporter og publikasjoner. Jeg nevner tema som: dommeres og advokaters uavhengighet; EMK;
straffrihet og erstatningsansvar; tortur;
domstolsadministrasjon; militære tribu-
naler; terrorisme og menneskerettigheter;
næringsliv og menneskerettigheter; økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter;
landrapporter mv.
ICJ utmerker seg med høy juridisk
ekspertise nasjonalt og internasjonalt,
påkrevd for å sikre nasjonal gjennomføring av internasjonale menneskerettighetsforpliktelser og en rettsutvikling
internasjonalt i tråd med anerkjente
menneskerettighetsstandarder.
Priser som anerkjenner ICJ’s bidrag til
fremme og beskyttelse av internasjonale
menneskerettigheter, inkluderer den første European Human Rights Prize gitt av
Council of Europe, Wateler Peace Prize,
Erasmus Prize, og United Nations Award
for Human Rights.
Om ICJ-Norge
De 80 nasjonale avdelingene er selvstendige støtteorganisasjoner til Kommisjonen, og arbeider i forlengelsen av denne,
og med samme målsetting som
Kommisjonen.
På grunnlag av forespørsler som er
gjort i ulike juridiske miljøer, mener en
arbeidsgruppe at det er behov for en
aktiv norsk avdeling av ICJ. Arbeidsgruppen har sendt en invitasjon til mange av
landets advokater, dommere, statsadvokater, forvaltningsjurister, ansatte jurister
ved de juridiske fakultetene og jusstudenter til den norske avdelingens stiftelsesmøte 4. september.
Det avholdes i Advokatforeningens
lokaler, Kr. Augustsgt. 9 i Oslo, og klokkeslettet er 18.00. Møtet vil vedta foreningens vedtekter og arbeidsprogram, og velge et styre. Forhåpentligvis bemyndiges
styret til å kunne beslutte at advokatfirmaer og juristforeninger (man kan tenke
på Advokatforeningen, Dommerforeningen og Juristforbundet) som slutter seg til
65
10-06-08 14:04:55
ICJ-Norges formål, kan opptas som institusjonelle medlemmer.
Arbeidsgruppen ledes av høyesterettsdommer Ketil Lund. De andre som er
med i gruppen: lagdommer Ragnhild
Noer, advokat Mette Yvonne Larsen,
statsadvokat Johan Øverberg, lagdommer
Mary-Ann Hedlund, Mads Andenæs,
direktør for Senter for Menneskerettigheter, Njål Høstmælingen, leder av Nasjonal
institusjon for menneskerettigheter og
generalsekretær/advokat Jan Borgen.
Nærliggende oppgaver for den norske
foreningen vil være å overvåke, påvirke
og anbefale endringer i lovgivning og
annen myndighetsutøvelse, overvåke
Norges etterlevelse av inngåtte internasjonale forpliktelser samt i sin alminnelig-
het bidra til fremme av menneskerettigheter og bekjempelse av
menneskerettighetskrenkelser.
Samarbeid med foreninger, organisasjoner og myndigheter som virker for samme formål som ICJ Norge vil være viktig.
Det samme gjelder samarbeid med ICJs
internasjonale sekretariat og andre nasjonale avdelinger av ICJ, spesielt i Norden.
Videre har vi håp om at foreningen
skal kunne arrangere møter og debatter
med inviterte foredragsholdere, og på
andre måter informere offentligheten om
menneskerettighetenes kår nasjonalt og
internasjonalt
Arbeidsgruppen ønsker sterkt at alle
juristprofesjoner engasjerer seg i ICJ-
Norges arbeid. Foreningen trenger en så
bred oppslutning som mulig. Derfor går
vi bredt ut med invitasjonen. Vi behøver
all den støtte vi kan få for at det skal være
meningsfullt å starte opp foreningen i
Norge.
I første omgang kan interesserte kontakte Jan Borgen (jborgen2@online.no
eller mobil 90 50 50 89) for påmelding
til stiftelsesmøtet i Oslo 4. september. Vi
trenger navn, postadresse, telefonnummer, og e-postadresse). Den som melder
seg, får mer informasjon om møtet!
Kurs og etterutdanning
Nær hundre kurs til høsten
Av Kjell Øiestad, direktør i Juristenes Utdanningssenter (JUS)
Høstens kurs fra Juristenes
Utdanningssenter (JUS) ligger
nå ute for påmelding. Nesten
100 kurs tilbys, noen er helt nye.
Kommende høst
er det siste halvåret av den
avsluttende femårsperioden for
obligatorisk
etterutdanning
som medlemmene av Advokatforeningen er
pålagt. JUS venter stort påtrykk og er klar
til å motta mange deltakere.
Som vanlig skal vi arrangere mange av
de faste årlige kursene; ajourføringskurset
for advokater og jurister, bolig – og husleierett, plan – og bygningsrett, personskadeerstatningsrett, helserett, Forum
Telekom, konkurranserett, kontraktsrett,
patent – og varemerke – og designrett,
66
selskapsrett, sjørett, sivilprosess. Dette
året lanseres også et nytt årlig kurs i kommunalrett og kommunal forvaltningsrett.
Nye kurs i ledelse og språk
Vi presenterer også andre nye kurs. For
første gang på lenge har vi tilbud om kurs
i ledelse. Kurset ledelse, organisasjon og
kultur som arrangeres med to samlinger
over totalt fem dager. Kurset er en smakebit og gir et oversiktsbilde i forhold til
en større master i ledelse som vi i samarbeid med Universitetet i Bergen er i ferd
med å utvikle.
JUS har i mange år hatt språkkurs i
London. Det skal vi fortsette med. I tillegg tilbyr vi både spanskkurs og franskkurs i Oslo.
Offentlig sektor
For offentlig sektor har vi mange interessante kurs; blant annet har vi for første
gang kurs i utdanningsrett. Faggruppen
av tillitsvalgte innen NJ-stat og -kommune har foreslått to kurs; et om bruk av
selskapsform i offentlig sektor og et om
felles rettslige problemstillinger i tilsyn.
Vi skal arrangere kurs i EMK i norsk
utlendings – og asylrett, kurs i digitale
lagringsmedier og medierett.
Finanskrise, tvistelov og etikk
Innenfor fagområdet konkursrett skal vi se
nærmere på finanskrisen og dens betydning
for kredittinstitusjonene og deres kunder.
Flere steder skal vi arrangere fagdager om
den nye tvisteloven som er et samarbeide
med Domstoladministrasjonen. Våren 08
arrangerte vi mange slike fagdager. Vi skal
ha et halvdagskurs angående bindende forhåndsuttalelser innen skatt og mva. Vi følger opp med kurs i etikk – både egne kurs
og der etikk er flettet inn i de enkelte kurs.
Aldri har JUS hatt så mange deltakere
på et halvår som vi hadde dette semesteret. Hele 6672 deltakere var innom kursene. Dette er 2200 flere enn i 2006 som
til nå var det beste halvåret. JUS var en
svært sentral aktør da Advokatforeningen
arrangerte sitt 100-årsjubileum i slutten
av mai. I løpet av to dager arrangerte JUS
åtte forskjellige kurs med innpå 1500
deltakere til sammen.
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:04:57
”
Felles for
medlemmene er
interessen for engelsk
eller skotsk rett
Juristmøte
Europeisk juristmøte i Praha
om korrupsjon og Lisboa-traktaten
Av advokat Nicolay Skarning, partner i Bull & Co Advokatfirma AS og nasjonal representant
i European Lawyers’ Association (ELA)
European Lawyers’ Association
er organisasjonen for jurister
som har studert i Storbritannia
med stipend fra British Council.
Mange norske jurister har deltatt på disse seksmåneders programmene siden 1965, enten
ved College of Law i London,
eller ved University of Edinburgh. I tillegg har kandidatene
vært utplassert i advokatkontorer og domstoler, for å lære det
praktiske britiske rettsliv å
kjenne.
Første helg i mai var organisasjonens årsmøte lagt til Praha, der korrupsjonsbekjempelse og Lisboa-traktaten var på
agendaen.
European Lawyers’
Association(ELA)
European Lawyers’ Association har ca.
600 medlemmer i 27 europeiske land.
Medlemmene har deltatt på British
Council - programmet ”European Young
Lawyers’ Scheme,”i London eller Edinburgh, som gir teoretiske studier og
utplassering i britisk rettsliv til jurister
med noe yrkeserfaring. ”Young” betyr
denne sammenheng under 36 år. Medlemmene arbeider i både det offentlige
og private, og temaene for møtene er derfor tverrfaglige, ment som grunnlag for en
bredere forståelse av de juridiske disiplinene over landegrensene. Felles for medlemmene er interessen for engelsk eller
skotsk rett. Interessen fra norske jurister
har gjennom mange år vært stor.
tidligere forfatningstraktaten inntatt.
Ratifikasjonsprosessen skal gjennomføres
innen 1. januar 2009 og det er antatt at
dette vil gå igjennom i alle landene.
Fremtidige program for
jurister i Storbritannia
Advokat Nicolay Skarning var i den norske delegasjonen under årsmøtet til
European Lawyers’ Association.
I Norge er det ca 50 aktive medlemmer, og i år besto delegasjonen fra Norge
av førstestatsadvokat Arnt Angell fra Økokrim, advokat og partner Ole Kristian
Aabø-Evensen i Aabø-Evensen & Co
advokatfirma og advokat og partner Nicolay Skarning i Bull & Co advokatfirma.
Innmeldelse kan skje på: www.european-lawyers.org eller ved e-post til dorthe.christensen@ec.europa.eu
Korrupsjonsbekjempelse
samt Lisboa-traktaten
Korrupsjonsekspert i Europarådet, dr.
Quentin Reed, gikk igjennom rådets erfaringer innen korrupsjonsbekjempelse i
den tidligere Østblokken. Hovedbudskapet her var at forskjellige virkemidler virket forskjellige steder, og at nasjonal vilje
og handlekraft var viktigste enkeltmiddel.
Dr. Ivo Slosarcik fra Karlsuniversitetet
i Praha tok for seg den nye Lisboa-traktaten av 13. desember 2007, med formål
fornyelse av EU, og traktatens implikasjoner i forhold til det enkelte lands grunnlov. Traktaten er et svar på utvidelsen fra
15 til 27 medlemmer, og har mye av den
British Council skal bruke mer av sine
fonds mot bla. Midtøsten, og vil derfor
engasjere seg mindre i programmene mot
Europa som ”European Young Lawyers’
Scheme.” Dermed får ELA som organisasjon få større ansvar for de fremtidige
programmene i London og Edinburgh.
I London er samarbeidet med College
of Law på plass, men kandidater må betale oppholdet selv eller få sin arbeidsgiver
til å betale, eventuelt få stipend annet
sted fra. Studieopplegget i London gir
kandidaten halvparten av kravene til å bli
engelsk solicitor (”The Qualified Lawyers
Transfer Test (QLTT”). Med noe mer studier har kandidatene i London mulighet
for å bli fullt kvalifiserte solicitors. Det er
en nyttig kvalifikasjon i mange sammenhenger. Mer informasjon om programmet
finnes på www.college-of-law.co.uk/
international-lawyers. Mer om QLTT på
www.lawsociety.org.uk.
I Edinburgh har de skotske myndigheter gått inn og sikret finansieringen. Her
vil derfor subsidierte plasser kunne tilbys
også i fremtiden. For mer informasjon
kan advokat Charles Mullin i Skottlandskontoret kontaktes på charles.mullin@
scotland.gsi.gov.uk.
Neste årsmøte Zurich i mai 2009
I begynnelsen av mai 2009 skal årsmøtet
arrangeres i Zurich med bl.a EU-rettslige
temaer på agendaen. Mer informasjon og
påmelding kan skje på www.europeanlawyers.org eller ved e-post til generalsekretær Dorthe Christensen, dorthe.christensen@ec.europa.eu
67
10-06-08 14:04:59
Ledige dommerembeter
Et embete som lagdommer og
en konstitusjon som lagdommer
ved Borgarting lagmannsrett
Det blir ledig et embete som lagdommer og
en konstitusjon på to år som lagdommer ved
Borgarting lagmannsrett. Det faste embetet med
tiltredelse 1. desember 2008 og konstitusjonen
fra 1. januar 2009. Domstolen blir ledet av en
førstelagmann og har i tillegg sju lagmenn,
54 lagdommere, direktør og 40 saksbehandlere.
Domstolen har lokaler i Oslo.
Dommerarbeidet stiller
strenge krav til faglig
dyktighet, personlig
egnethet og bred
yrkes- og livserfaring.
Et embete som tingrettsdommer
ved Jæren tingrett
Det er et sentralt
personalpolitisk
mål at de ansatte i
domstolene skal ha
en variert erfaringsbakgrunn og gjenspeile
befolkningssammensetningen generelt
– både når det gjelder
kjønn og kulturelt
mangfold.
1. januar 2009. Domstolen blir ledet av en
sorenskriver, og har i tillegg seks tingrettsdommere, fire dommerfullmektiger,
administrasjonssjef og 12 saksbehandlere.
Domstolen har lokaler i nytt tinghus i Sandnes.
Det blir ledig et embete som tingrettsdommer
ved Jæren tingrett, med tiltredelse
Embete som tingrettsdommer
ved Fjordane tingrett
Det blir ledig et embete som tingrettsdommer
ved Fjordane tingrett, med tiltredelse
1. januar 2009. Domstolen blir ledet av
en sorenskriver og har i tillegg fire tingrettsdommere, to dommerfullmektiger og sju
saksbehandlere. Domstolen har lokaler i Førde.
Konstitusjon som lagdommer
ved Eidsivating lagmannsrett
Det blir ledig en konstitusjon som lagdommer
ved Eidsivating lagmannsrett fra 1. august
2008. Konstitusjonens varighet er foreløpig
for seks måneder, men med mulighet for
forlengelse. Domstolen blir ledet av en
førstelagmann og har i tillegg en lagmann,
11 lagdommere, administrasjonssjef og
åtte saksbehandlere. Domstolen har
lokaler på Hamar.
Stilling som lagdommer lønnes for tiden
med kr 798 405,Stilling som tingrettsdommer lønnes for tiden
med kr 745 034,Fra dette trekkes vanlig pensjonsinnskudd
til Statens pensjonskasse for tiden 2%.
Søkere må ha juridisk embetseksamen/
universitetsgraden cand.jur eller master i rettsvitenskap. Søkere må være norske statsborgere.
Generell informasjon til søkerne finnes på
www.domstol.no.
Den som blir utnevnt må finne seg i de
bestemmelser som måtte bli truffet med hensyn
til eventuelle endringer i embetets forretningskrets og organisering av embetet, herunder
sammenslåing med andre embeter og
eventuell endring av tittel som følge av dette.
Etter søknadsfristens utløp vil offentlig
søkerliste være tilgjengelig på
www.domstol.no
Ytterligere opplysninger om embetet
fås ved henvendelse til:
>cchiâa^c\hgYZi[dgYdbbZgZ
v/sorenskriver Gunnar Lind,
tlf. 75 50 40 50.
9dbhidaVYb^c^higVh_dcZc
v/avd.direktør Willy Nesset,
tlf. 73 56 70 00,
9dbhidaaZYZgkZYYZcVìjZaaZYdbhida#
Søknad med CV, vitnemål og attester
sendes til Domstoladministrasjonen,
7485 Trondheim
Søknadsfrist: 31. juli 2008.
CICERO ab
Gjennom den selvstendige stillingen og
den høye faglige
kvaliteten er domstolene
samfunnets fremste
konfliktløsningsorganer. Domstolene
bidrar til vern av den
enkeltes rettigheter.
Et viktig mål for
domstolene er å
skape tillit i
befolkningen ved
forsvarlig, upartisk og
effektiv dømmende
virksomhet.
>cchiâa^c\hgYZi[dgYdbbZgZVk\^g^cchiâa^c\dbYdbbZgutnevnelser til Kongen i statsråd, hvor utnevning skjer.
68
?jg^hi`dciVì *'%%-
10-06-08 14:04:59
Dommerfullmektig
Stillingen som dommerfullmektig ved Vest-Telemark
tingrett blir ledig med tiltredelse primo oktober 2008.
Domstolen har full fagkrets med sorenskriver og en dommerfullmektig. Rettskretsen omfatter kommunene Seljord,
Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Kviteseid med Kviteseid som kontorsted. Embetet er behjelpelig med å skaffe
bolig.
Tilsetting skjer på vanlige vilkår. Den som tilsettes må samtykke i at det innhentes uttømmende politiattest. Nærmere
opplysninger gis på telefon 35 06 84 50.
Søknadsfrist 1. august 2008.
Søknad med CV og bekreftede kopier med vitnemål og
attester sendes: Vest-Telemark tingrett, 3850 Kviteseid.
Fylkesmannen er regjeringa og departementa sin repreBrødtekst
8ptogVerdana
lorem
ipsum
sentant
i Sogn
Fjordane,
og har
eit heilskapleg
dolor sit
adipiscing
ansvar
for amet,
statleg consectetuer
verksemd i fylket.
Vi er ein utviklingsretta
om lag
tilsette.
elit. organisasjon
Suspendissemed
et nisl
sit 110
amet
nulla Kontorstad
er
Leikanger,
medan landbruksavdelinga er i Førde. Sjå
facilisis
vestibulum.
også www.fmsf.no
Søkjer
Med kontorstad Leikanger er det ledig faste stillingar som
Jurist
Brødtekst 9,5pt Verdana prae-
sent aliquet
massa ac
magna.
Stillingane
er plasserte
i helse-,
sosialog justisavdelinga.
Avdelinga
arbeidermi.
med
saker på ei
Nunc venenatis
facilisis
Nunc
rekkje
rettsområde,
mellom anna saker
venenatis.
Nam condimentum.
In etter
kommunelova, plan- og bygningslova, oreigarcu elit,lov
pharetra
quis, scelerisningslova,
om fri rettshjelp,
verjemålslova,
que in, ornare
Sed
namnelova,
saker nec,
etter mi.
helselovgjevinga
og på
sosialog familieområdet.
euismod.
Nullam ultricies odio
sed ante. Maecenas dignissim
Søkarar må ha juridisk embetseksamen/utdantincidunt
dolor.i rettsvitskap,
Morbi lectus
ning
som Master
og det vil bli lagt
augue,
placerat
non,og
faucibus
id, eigenskavekt
på relevant
praksis
personlege
par.
Embetet
nyttar Nunc
nynorsk
som
målform.
mollis
eu, diam.
est
lorem,
consequat non, dapibus quis,
Løn i lønssteg 44-56 i staten sitt lønsregulativ
eleifend
tempor,
(kr
347 600-428
100mauris.
brutto prMauris
år). For spesielt
kvalifiserte
søkarar kan høgare løn vere aktuelt.
enim.
Det vert trekt innskot til Statens Pensjonskasse,
og det er 6 månader prøvetid.
s-Norge
inet for hele ju
Magas
ANNONSÉR
I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11
dhamme@online.no
Fylkesmannen ønskjer mangfald, og vi oppmodar
difor alle kandidatar som er kvalifiserte til å
søkje utan omsyn til alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk
bakgrunn.
Nærare opplysningar om stillingane hos Arvid
Mellingen
i telefon 57 65 51 30/900 82 541. Elektronisk
søknadsskjema finn du på www.fmsf.no/utlysing.
Kontoradresse: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger
e-post: post@fmsf.no
Søknadsfrist: 22. juni 2008.
Juridisk direktør (vikariat)
Konkurransetilsynet skal håndheve konkurranseloven og føre tilsyn med konkurransen i markedene.
,WTKFKUMFKTGMV TGTMQPMWTTCPUGFKTGMV TGPUPTOGUVGTmFIKXGTKLWTKFKUMGUR TUOmNQIJCTGVURGUKGNVCPUXCTHQTmUKMTGMXCNKVGVGPRm
VKNU[PGVULWTKFKUMGXWTFGTKPIGT
,WTKFKUMFKTGMV TQIFGPPGUUVCDUCOCTDGKFGTVGVVOGF XTKIGCXFGNKPIGTKJmPFVGTKPIGPCXGPMGNVUCMGTGVVGTMQPMWTTCPUGNQXGP
'PJGVGPUMCNKVKNNGIIDKUVm(QTP[KPIUQICTDGKFUFGRCTVGOGPVGVKWVTGFPKPIGTCXLWTKFKUMGUR TUOmNQIKNQXQIHQTUMTKHVUCTDGKF
*GPXGPFGNUGTQOUVKNNKPIGPMCPTGVVGUVKNMQPMWTTCPUGFKTGMV T-PWV'IIWO,QJCPUGPRmVGNGHQPGNNGTRmOQDKNVGNGHQP
#NNGJGPXGPFGNUGTDNKTDGJCPFNGVHQTVTQNKIKPPVKNCPPGVGTCXVCNV
Søknadsfrist: 16. juni 2008
For mer informasjon om stillingen se: www.konkurransetilsynet.no
?jg^hi`dciVì*'%%-
69
10-06-08 14:05:00
Ledige dommerembeter
Gjennom den selvstendige
stillingen og den høye faglige
kvaliteten er domstolene
samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. Domstolene
bidrar til vern av den enkeltes
rettigheter. Et viktig mål for
domstolene er å skape tillit i
befolkningen ved forsvarlig,
upartisk og effektiv dømmende
virksomhet.
Høyesterett er landets øverste
domstol og dømmer i siste instans.
Høyesteretts hovedmål er å arbeide
for rettsenhet, rettsavklaring og
rettsutvikling. Dette innebærer
en konsentrasjon om prinsipielle
rettsspørsmål og retningsgivende
avgjørelser.
Dommerarbeidet i Høyesterett
stiller store krav til faglig dyktighet
og til personlig egnethet.
Det brede sakstilfanget
i Høyesterett er utfordrende
og variert. Det er gode muligheter
for faglig utvikling, også gjennom
den betydelige internasjonale
virksomheten Høyesterett har.
Tre dommerembeter
i Norges Høyesterett
I løpet av 2009 kommer tre av Høyesteretts dommere til å gå av
for aldersgrensen. Det blir derved ledig tre dommerembeter i Norges
Høyesterett. Tiltredelse etter nærmere avtale. Aktuelle, men ikke
fastlåste, tidspunkter for tiltredelse vil være 1. februar, 1. august
og 1. november 2009.
Høyesterett er landets øverste domstol og blir ledet av justitiarius.
I tillegg har domstolen 18 dommerembeter foruten direktør, 21 øvrige
juriststillinger og 18 saksbehandlerstillinger. Høyesterett holder til
i Høyesteretts Hus i Oslo.
Lønn for dommere i Høyesterett er for tiden kr. 1.250.000,-.
Fra dette går vanlig pensjonsinnskudd.
Søkere må ha juridisk embetseksamen, være høyt faglig kvalifiserte
og være norske statsborgere.
Navn på søkerne vil bli offentliggjort.
Spørsmål om dommerarbeidet i Høyesterett kan rettes til justitiarius
Tore Schei eller direktør Gunnar Bergby i Høyesterett, tlf. 22 03 59 00.
Spørsmål vedrørende søknadsprosessen kan rettes til Innstillingsrådet
for dommere ved sorenskriver Gunnar Lind, tlf. 75 50 40 50 eller
Domstoladministrasjonen v/avdelingsdirektør Willy Nesset, tlf. 73 56 70 00.
Søknadsfrist: 25. august 2008.
CICERO ab
Søknad sendes til Domstoladministrasjonen, 7485 Trondheim.
Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling om dommerutnevnelser
til Kongen i statsråd, hvor utnevning skjer.
70
?jg^hi`dciVì *'%%-
10-06-08 14:05:01
FØYEN Advokatfirma DA dekker de fleste forretningsjuridiske fagområder. Totalt har firmaet 37 ansatte, hvorav 28 advokater. Vi er
spesialisert innenfor Eiendom og Entreprise, IKT og Media, samt
Arbeidsrett. Vi har i tillegg bygget opp kompetanse på generelle
juridiske disipliner som selskapsrett, transaksjoner og tilgrensende
fagområder.
ADVOKAT/FULLMEKTIG
Statens helsetilsyn har ansvar for det faglege tilsynet med sosialog helsetenesta. Tilsynet blir utført av Fylkesmannen og Helsetilsynet i kvart fylke.
Statens helsetilsyn skal utvikle tilsynsverksemda og drive kontinuerleg
kompetanseoppbygging. Vidare skal Statens helsetilsyn medverke til at
røynsler frå tilsyn blir gjort tilgjengeleg for dei politiske oppdragsgjevarane,
for utøverane, for brukarane av sosialog helsetenestene og for befolkninga. Statens helsetilsyn har eit sterkt og aktivt fagmiljø med helsefagleg,
sosialfagleg, samfunnsfagleg og juridisk kompetanse.
Leiar for avdeling for planlagt
tilsyn (Avdelingsdirektør) – 2008/06
5VCVGPUJGNUGVKNU[PJCTNGFKIHCUVUVKNNKPIUQO#XFGNKPIUFKTGMV TK
#XFGNKPIHQTRNCPNCIVVKNU[P
'KPXKMVKIQRRImXGHQTCXFGNKPICGTmNGIIGVKNTGVVGHQTFGV
VKNU[PGVUQOH[NMGUOGPPGPGQI*GNUGVKNU[PGVKH[NMCWVH TGT
Vi ønsker å ansette en advokat/fullmektig innenfor fagområdet eiendom- og entrepriserett. Vi er ute etter personer som
over noen tid har arbeidet med fast eiendoms rettsforhold og
eiendomstransaksjoner og nyutdannete jurister med spesiell
kunnskap om eiendom- og entrepriserett.
Vi tilbyr i tillegg til interessante arbeidsoppgaver, et godt
faglig miljø og konkurransedyktige lønnsvilkår.
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til advokatene Heikki Giverholt og Ottar F. Egset.
Skriftlig søknad med attestkopier m.v. bes sendt oss
innen 27.06.08.
Prosjektleiar (fast) – 2008/07
5VCVGPUJGNUGVKNU[PJCTCPUXCTHQTmH NILGOGFRmMQTNGKUJGNUG
VGPGUVCU TIGTHQTmILGDGHQNMPKPICHQTUXCTNGIGJGNUGVGPGUVGT
&GVVGCTDGKFGVUMCNPQUV[TMCUVQIXKU MGTFGTHQTRTQULGMVNGKCT
-QPVCMVRGTUQPHQTDGIIGUVKNNKPICPG&KTGMV T.CTU'*CPUUGP
VNH
(QTHWNNUVGPFKIMWPPILGTKPICXFGUUGUVKNNKPICPGULmRmXmTG
PGVVUKFGTYYYJGNUGVKNU[PGVPQ
Postboks 7086 St. Olavs plass, 0130 Oslo
Besøksadresse: C.J. Hambros Plass 2 A
Telefon: 21 93 10 00 – Telefaks: 21 93 10 01
E-mail: post@foyen.no – Internet: www.foyen.no
Søknadsfrist: 26. juni 2008.
Domstoladministrasjonen (DA) har
ansvaret for den sentrale administrasjonen av domstolene i Norge, og har
både en styrings- og støttefunksjon.
DA skal bidra til at de alminnelige
domstolene og jordskiftedomstolene
er best mulig i stand til å møte utfordringene de stilles overfor. Det er ca
1900 medarbeidere i 76 alminnelige
domstoler og 38 jordskiftedomstoler.
DA har 82 medarbeidere og er
lokalisert i Trondheim.
DA er organisert med følgende åtte fagenheter: IKT, juridisk, økonomi
og eiendom, personal- og organisasjonsutvikling, service, informasjon
og samfunnskontakt, jordskifte, samt enhet for kompetanseutvikling.
Kvalitet er en av de grunnleggende verdiene i domstolenes idé- og verdigrunnlag.
Kompetanseutvikling er et av flere sentrale virkemidler for å sikre at kvaliteten
opprettholdes, og satsningen på dette området har over tid vært betydelig.
For å videreutvikle og forsterke denne satsningen er det besluttet å ta et mer helhetlig
og samlet grep om kompetanseutviklingen i domstolene og DA, blant annet gjennom
å endre organiseringen av arbeidet. Som et ledd i dette er det besluttet å opprette
en egen enhet for kompetanseutvikling. Den skal være etablert senest 01.01.09.
Stilling som leder ved enheten vil i løpet av kort tid bli kunngjort på www.jobbnorge.no
og www.domstoladministrasjonen.no, samt i aktuelle aviser og nettsteder
CICERO ab
Vil du lede nyopprettet enhet
for kompetanseutvikling?
?jg^hi`dciVì*'%%-
71
10-06-08 14:05:01
Dommerfullmektig
Ved Senja tingrett blir det ledig en dommerfullmektigstilling med tiltredelse 1. august 2008.
Senja tingrett er en fullfaglig kollegial domstol med
2 embetsdommere og 2 dommerfullmektiger. Den som blir
tilsatt kan regne med meget allsidig praksis. Domstolen har
kontor på Finnsnes, ca 40 minutter til Bardufoss med
direktefly til Oslo og vel 1 time med hurtigbåt til Tromsø.
Vi mener domsdistriktet har ett av landets fineste områder
for natur- og friluftsliv.
Dommerfullmektig
Ved Aust-Telemark tingrett er det ledig stilling som
dommerfullmektig med tiltredelse 1. september 2008.
Domstolen består av kommunene Notodden, Tinn ,
Hjartdal, Bø og Sauherad.
Domstolen har lokaler på Notodden.
Domstolen har en sorenskriver, en tingrettsdommer,
en dommerfullmektig og 3,5 saksbehandlerstillinger.
Domstolen har full fagkrets.
Tilsetting skjer på vanlig vilkår for dommerfullmektiger.
Politiattest vil bli krevd.
Uttømmende politiattest vil bli innhentet for søkere
det er aktuelt å ansette.
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved
henvendelse til Senja tingrett v/sorenskriver Svein Eikrem
på tlf 95 70 50 00 eller dfm. Henrik W. Smiseth på
tlf 77 87 01 70.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse
på telefonnummer 35 02 59 99 til sorenskriver Håvard
Skjeldås eller dommerfullmektig Ann Mikalsen ved
Aust-Telemark tingrett.
Søknadsfrist er 1. juli 2008.
Søknadsfrist 2. juli 2008.
Søknaden sendes
Senja tingrett, postboks 203, 9305 Finnsnes.
Søknaden sendes til
Aust-Telemark tingrett, postboks 84, 3671 Notodden.
&SOTU:PVOH5BY"EWPLBUîSNB"4FS/PSHFTTUÑSTUFQSJWBUFGBHNJMKÑJOOFOTLBUUPHBWHJGUNFEPWFSNFEBSCFJEFSF*UJMMFHHEFLLFSWJUJMLOZUUFEF
PNS¾EFSTPNTFMTLBQTSFUUSFHOTLBQTSFUUNN.BOHFBWW¾SFLVOEFSFSCMBOU/PSHFTMFEFOEFCFESJGUFSTPNWJCJTU¾SC¾EFJOBTKPOBMPHJOUFSOBTKPOBMF
GPSIPME*SFHJPOFOFSWJKVSJTUFSPHSFUUTIKFMQFSFNFEMBOHQSBLTJTGSBTLBUUFFUBUFO
"WHJGUTKVSJTU
7¾SBWEFMJOHJ"SFOEBMTÑLFSFOBWHJGUTKVSJTUBEWPLBUBEWGVMMNFLUJH
7JIBSTQJTTLPNQFUBOTFJOOFOGPSPNS¾EFOFTLBUUBWHJGUJOUFSOBTKPOBM
IBOEFMPHTFMTLBQTSFUUPHZUFSCJTUBOEPWFSGPSTFMTLBQGPSFUBL
QSJWBUQFSTPOFSPHEFUPGGFOUMJHF
7JUJMCZSVUGPSESFOEFPHWBSJFSUFPQQHBWFSJUWFSSGBHMJHFPHIZHHFMJH
NJMKÑNFEHPEFVUWJLMJOHTNVMJHIFUFS
-FTNFSPNTUJMMJOHFOPHTFOEEJOTÑLOBEWJBXXXFZOPLBSSJFSF
'PSZUUFSMJHFSFPQQMZTOJOHFSLPOUBLUBEWPLBUPHSFHJPOBOTWBSMJH5BY
3VOF+VOLFSQ¾UMG
4ÑLOBETGSJTUKVOJ
XXXFZOP
72
?jg^hi`dciVì *'%%-
10-06-08 14:05:02
Dommerfullmektig
Dommerfullmektig
Stilling som dommerfullmektig ved Nord-Østerdal tingrett
er ledig fra 20. oktober 2008.
Stilling som dommerfullmektig ved Halden tingrett er ledig
fra 01.08.2008.
Embetet har sitt kontor på Tynset, og betjener 8 kommuner.
Størrelsen på rettskretsen gjør det nødvendig med egen bil.
Domstolen har full fagkrets med sorenskriver, to tingrettsdommere og to dommerfullmektiger.
Ansettelse skjer i henhold til dommerfullmektigavtalen, og
søkere må være forberedt på at politiattest blir innhentet.
Ansettelsesvilkår og lønn etter gjeldende dommerfullmektigavtale. Politiattest vil bli innhentet.
Nærmere opplysninger kan fås ved å ringe tingretten
på tlf. 62 48 55 99.
Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse
til Halden tingrett på telefon 69 19 09 50.
Fullstendig søknad sendes
Nord-Østerdal tingrett, 2500 Tynset
innen 27. juni 2008.
Søknad med CV, vitnemål og attester sendes
Halden tingrett, postboks 181, 1752 Halden
innen 30.06.2008.
Dommarfullmektig
Domstolen har full fagkrins med ein sorenskrivar
og ein dommarfullmektig.
Tilsetjing skjer etter dommarfullmektigavtalen.
Politiattest kan bli innhenta.
Nærare opplysingar kan ein få ved å vende seg til
Nord-Gudbrandsdal tingrett på telefon 61238310.
Embetet kan hjelpe til med å skaffe bustad.
Søknad sendast innan 27.juni 2008 til
Nord-Gudbrandsdal tingrett, postboks 85, 2684 Vågå.
Dommerfullmektig
Stilling som dommerfullmektig er ledig ved Larvik tingrett.
Embetet har full fagkrets. I tillegg til sorenskriveren er
det ved embetet en tingrettsdommer og 3 dommerfullmektigstillinger.
Ansettelse skjer på vanlige vilkår, og det vil bli innhentet
vandelsattest. Tiltredelsesdato er 01.oktober 2008 eller
snarest mulig etter.
Nærmere opplysninger på tlf. 33 13 72 72.
Søknaden sendes
Larvik tingrett, Postboks 48, 3251 Larvik
innen 1. juli 2008
!"
# $
%
' # (
)
*++ " ,--
' # . $ **+ , ,!
' # & / 0
*, 1- ++ 23 4
15 ! *"
!" #$ $
&
?jg^hi`dciVì*'%%-
Nord-Gudbrandsdal tingrett har ledig stilling som dommarfullmektig frå 1.september 2008 eller etter avtale.
73
10-06-08 14:05:03
Med støtte fra Innovasjon Norge ble juristfirmaet RETT OG RIMELIG
etablert på Notodden våren 2004. Firmaet tilbyr rimelig rettshjelp
og sakførsel til privatpersoner og bedrifter, og utvides til en
landsdekkende kjede.
Varemerket og konseptet RETT OG RIMELIG har ført til betydelig
etterspørsel. Virksomheten ble i desember 2007 tildelt pris fra
Språkrådet (se reportasje i Juristkontakt nr. 1/2008) og ble omtalt
i Dine Penger nr. 4/2008
Vi rekrutterer fortløpende dyktige
Jurister / rettshjelpere / advokater
Det blir lagt vekt på faglig dyktighet, etiske holdninger,
sosiale evner, selvstendighet og IKT-ferdigheter.
Vi tilbyr gode betingelser og en resultatorientert og
fleksibel arbeidsordning. Det gis individuell opplæring.
Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke.
Søknad med CV, vitnemål og attester sendes:
RETT OG RIMELIG AS, Pb. 80, 3671 Notodden.
For ytterligere informasjon kontakt daglig leder Jon Eivind Svagård
på telefon 988 64 800 fra kl 14.00 til 16.00, eller send e-post til
jes@rettogrimelig.no.
Se også informasjon på www.rettogrimelig.no/franchise
Postboks 80 | 3671 Notodden | kontor: Storgt. 46 | 3674 Notoddden | tlf: 988 64 800
post@rettogrimelig.no | www.rettogrimelig.no
Dommerfullmektig
Ved Tønsberg tingrett blir det i løpet av høsten 2008 ledig 1-2
ordinære stillinger som dommerfullmektig med tiltredelse etter
nærmere avtale.
Advokatfirmaet Mageli ANS er et lokalt forankret firma
med kontor på Hamar og i Lillestrøm. Firmaet driver en
allsidig praksis med oppdrag over store deler av landet for
offentlige og private kunder. Firmaet er ISO-sertifisert og
vektlegger god service, høy faglig standard, lagarbeid og
kompetansebygging for å realisere firmaets målsetting
om å være det ledende advokatfirmaet i indre Østland.
Mer informasjon om vår virksomhet finner du på våre
nettsider www.mageli.no.
ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG
Vårt firma er i vekst og vi ønsker å forsterke vår
kompetanse ytterligere, særlig innenfor
områdene næringsliv, offentlig virksomhet og
energi. Vi søker derfor etter dyktig
advokat / advokatfullmektig som vil være med å
videreutvikle et faglig sterkt advokatkontor.
Arbeidssted etter avtale.
Vi søker deg som:
s Har gode faglige kvalifikasjoner
s Er serviceinnstilt med god forretningsforståelse
s Er initiativrik, praktisk og løsningsorientert
s Trives med å arbeide i team; en lagspiller med
gode samarbeidsevner
s Ønsker å jobbe i et faglig sterkt miljø
Vi tilbyr:
s Et godt faglig og inspirerende miljø
s Interessante og faglig utviklende
arbeidsoppgaver
s Gode kolleger og dynamisk arbeidsmiljø
s Konkurransedyktige betingelser
Søknad med CV sendes til post@mageli.no
snarest.
Spørsmål om stillingen kan rettes til
advokat Henning Harborg
eller daglig leder Jan Willassen, tlf. 478 82 000
www.mageli.no
Med forbehold om budsjettmessig inndekning vil det i tillegg
bli ledig et ett-årig engasjement som dommerfullmektig med
tiltredelse 1. januar 2009.
Embetet har full fagkrets med sorenskriver, 4 tingrettsdommere,
2-3 dommerfullmektiger, administrasjonssjef og 10 ½ saksbehandlerstillinger. Dommerfullmektigene gis anledning til å
arbeide med alle saksområder innenfor gjeldene retningslinjer.
Politiattest vil bli innhentet for aktuelle kandidater.
Ønskes ytterligere opplysninger kan det tas kontakt over
telefon 33 30 70 80 med administrasjonssjef John Sandvik.
Søknad bilagt bekreftede attestkopier (returneres ikke) sendes
Tønsberg tingrett, postboks 2013, 3103 Tønsberg, innen 1. juli
2008. Det bes opplyst om søknaden også omfatter engasjementet.
74
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
ANNONSÉR
I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11
dhamme@online.no
?jg^hi`dciVì *'%%-
10-06-08 14:05:04
Den høgare påtalemakta
Riksadvokatembetet, 10 regionale, eit nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim
utgjer til saman Den høgare påtalemakta. Riksadvokaten og statsadvokatane har den
overordna faglege leiinga av straffesaksbehandlinga i politidistrikta og i særorgana.
Den høgare påtalemakta skal gjennom si fagleiing av politiet og eiga straffesaksbehandling medverke til å redusere kriminaliteten i Noreg.
Statsadvokat ved Møre og Romsdal,
Sogn og Fjordane statsadvokatembeter
– fornya kunngjering
Ved Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter er det
frå 1. juli 2008 ledig eit fast embete som statsadvokat.
Embetet vert leia av ein førstestatsadvokat og har i tillegg 3 statsadvokatstillingar og 2,8 kontorstillingar. Embetskrinsen dekkjer fylka
Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Kontoret ligg i Molde.
Spørsmål om stillinga kan rettast til førstestatsadvokat Jan Hoel på
telefon 71 25 80 06. Søknaden skal sendast til Møre og Romsdal,
Sogn og Fjordane statsadvokatembeter, Fylkeshuset, 6404 Molde.
Søkjarar ved første kunngjering treng ikkje søkje på nytt ettersom
desse og vil bli vurderte.
Spørsmål om stillingane kan rettast til førstestatsadvokat Lasse Qvigstad eller førstestatsadvokat Morten Yggeseth på telefon 22 98 13 00.
Søknaden skal sendast til Oslo statsadvokatembeter, Postboks 8021
Dep, 0030 Oslo.
***
Konstitusjon ved
Rogaland statsadvokatembeter
Ved Rogaland statsadvokatembeter er det ledig ein konstitusjon som
statsadvokat i eit år frå 1. juli d.å.
Embetet vert leia av ein førstestatsadvokat og har i tillegg 5 statsadvokatstillingar og 3,5 kontorstillingar. Embetskrinsen dekkjer Rogaland
fylke og deler av fylka Vest-Agder og Hordaland. Kontoret ligg i Stavanger. Rogaland statsadvokatembeter har særskild ansvar for saker
som gjeld kontinentalsokkelen og den økonomiske sona.
Spørsmål om konstitusjonen kan rettast til førstestatsadvokat Harald
L. Grønlien på telefon 51 59 91 60. Søknaden skal sendast til Rogaland statsadvokatembeter, Postboks 180, 4001 Stavanger.
***
Stillingane vert løna i lønnssteg 72 – 80 i Statens lønnsregulativ. Det
vert trekt pensjonsinnskot etter nærare reglar.
Førstestatsadvokat ved
Oslo statsadvokatembeter
Søkjarar må ha juridisk embetseksamen og det er høge krav til faglege
kvalifikasjonar. Det vert lagt stor vekt på gode samarbeidsevner, høg
integritet og toleranse for eit høgt arbeidspress i periodar.
Ved Oslo statsadvokatembeter er det ledig eit fast embete som førstestatsadvokat (avdelingsleiar). I tillegg vil det bli ledig ein konstitusjon, førebels i 6 månadar, som førstestatsadvokat (avdelingsleiar). I fall
internt opprykk, kan det bli ledig fast embete og/eller konstitusjon
som statsadvokat.
CV skal leggjast ved søknaden. Her skal det opplysast om søkjaren
meistrar båe målformer. Ein gjer merksam på at namnet til søkjarane
vert ført opp på offentleg søkjarliste, og at ein krev politiattest.
Oslo statsadvokatembeter vert leia av ein førstestatsadvokat, er delt i 4
avdelingar, og det er i alt 28 juristar og 21 kontortilsette. Kvar avdeling
vert leia av ein førstestatsadvokat. Embetskrinsen dekkjer fylka Oslo,
Østfold, Akershus og Buskerud.
Det er eit mål at den statlege arbeidsstyrken i størst mogleg grad er
sett saman slik at den samsvarar med befolkninga elles i samfunnet når
det gjeld alder, kjønn og etnisk opphav.
Søknadsfristen er 30. juni 2008.
Magasinet for hele jus-Norge
ANNONSÉR I JURISTKONTAKT!
2INGsDHAMME ONLINENO
?jg^hi`dciVì*'%%-
75
10-06-08 14:05:05
Nytt om navn
Runde år
– vi gratulerer med dagen!
85 år
18.07.1923, Torbjørn Mengshoel,
avdelingsdirektør
09.08.1923, Nils Moe, lagdommer
80 år
01.07.1928, Knut Aanesen, kontorsjef
09.07.1928, Jan Hoel,
avdelingsdirektør
28.07.1928, Ole Martin Engh,
underdirektør
30.07.1928, Gunnar Løvig,
underdirektør
16.08.1928, Per Mogens Reehorst,
rådgiver
19.08.1928, Håkon Børresen,
byrettsjustitiarius
75 år
30.07.1933, Anna Marie Nes,
kontorsjef
03.08.1933, Henrik Lunde, advokat,
Advokat Henrik Lunde
27.08.1933, Agnes Nygaard Haug,
førstelagmann
09.09.1933, Olav Gjermund Neerland,
advokat
70 år
27.06.1938, Erik Arnljot Schelver,
advokat, Advokatene i Kirkegaten
08.07.1938, Lars A Christensen,
tingrettsdommer
02.08.1938, Ingrid Myklebust, rådgiver
04.08.1938, Kari Norunn Thu
Vesterhus, rådgiver, Sosial- og
helsedirektoratet
07.08.1938, Ragnhild Scheie Aasen,
advokat
21.08.1938, Ole-Idar Kristiansen
22.08.1938, Peter S. Lykke,
universitetsdirektør
25.08.1938, Tore Didriksen,
avdelingssjef
01.09.1938, Jan Østern, seniorrådgiver
60 år
27.06.1948, Knut Martin Andreassen,
advokat, Advokatene ved Rådhuset
28.06.1948, Harald Svenneby, advokat,
Reiss-Andersen & Co, Advokater
28.06.1948, Petter Bjørk, advokat,
Advokatene Bjørk § Green i
kontorfellesskap
76
28.06.1948, Egil Lassen, advokat,
AdvokatCollegiet AS
29.06.1948, Erling Moss, advokat,
Advokatene Moss og Rønning
01.07.1948, Erling Ekornes, advokat,
Advokat Erling Ekornes
01.07.1948, Ståle Hovden,
sorenskriver, Nord-Gudbrandsdal
tingrett
03.07.1948, Tallag Andersen, advokat,
Advokatfirma Bjerknes WahlLarsen AS
03.07.1948, Alv Roe Lauvås, advokat,
Advokatfirmaet Eurojuris
Haugesund DA
05.07.1948, Egil Lekven,
seniorrådgiver, Fiskeridirektoratet
05.07.1948, Einar Thomesen,
sorenskriver, Glåmdal tingrett
13.07.1948, Ingfrid Oddveig Tveit,
advokat, Advokatene Tveit og
Kvakkestad
16.07.1948, Øystein Iversen, rådgiver
19.07.1948, Baard Sigurd Bratsberg,
advokat, Advokatfellesskapet
Bratsberg
20.07.1948, Øivind Thorenfeldt,
advokat, Innovasjon Norge
20.07.1948, Arne Fanebust,
førstelagmann, Gulating
lagmannsrett
21.07.1948, Tom Elliot Johnsen,
advokat, Advokatene Sem og
Johnsen
23.07.1948, Stig Mjønes, advokat,
Advokatene Birte Mjønes og Stig
Mjønes
24.07.1948, Bjørn Bergesen, advokat,
Advokat Bergesen AS
26.07.1948, Cato Schiøtz, advokat,
Advokatfirmaet Schjødt DA
29.07.1948, Leif Thore Lian, advokat,
Blehr & Co. Advokatfirma DA
31.07.1948, Ingvald Smith-Kielland,
cand.jur.
01.08.1948, Carsten Roshauw,
advokat, Hartsang Advokatfirma DA
01.08.1948, Alf Johan Hofslett,
høyskolelektor, Høgskolen i Oslo
01.08.1948, Per K Nyheim, rådmann,
Rauma kommune
02.08.1948, Kjell Steinsbø, advokat,
Advokatane i Borgen AS
03.08.1948, Per Olav Flatabø,
nemndleder, Utlendingsnemnda
05.08.1948, Kjell Dagestad, advokat,
KCO Advokater
08.08.1948, Knut-Asbjørn Solevåg,
advokat, Advokat Knut-Asbjørn
Solevåg
08.08.1948, Idar E Pettersen,
tingrettsdommer, Tønsberg tingrett
12.08.1948, Bjørn Hanestad, advokat,
Advokatfirmaet NORDIA DA
16.08.1948, Kari E Fotland,
underdirektør, Husbanken Region
Vest
18.08.1948, Elisabeth Franck
Danielsen, rådgiver, Fylkesmannen
i Telemark
19.08.1948, Kirsten Bache Dahl,
advokat, Utdanningsforbundet
25.08.1948, Tom Komnæs, advokat,
Advokatfirmaet Wesenberg,
Komnæs & Sætre ANS
26.08.1948, Hans Thomas Knudsen,
avdelingsdirektør, Fylkesmannen i
Aust-Agder
26.08.1948, Knut Røstum, lagdommer,
Frostating lagmannsrett
28.08.1948, Frode Bjelland, advokat
29.08.1948, Jan Eigil Strand, advokat,
Advokatfirmaet Strand & Co ANS
31.08.1948, Trond Sturle Berg,
rådgiver, Arendal kommune
01.09.1948, Egil Berg, advokat,
Advokatene Egil Berg og Sigve
Hansen
04.09.1948, Kjetil Krokeide, advokat,
Advokathuset Harstad DA
09.09.1948, Tom Arve Næss, advokat,
Advokatene i Håndverkeren
50 år
25.06.1958, Alf Rune Nilsen,
politiinspektør, Sør-Trøndelag
politidistrikt
25.06.1958, Terje Rabben, rådgiver,
Toll- og avgiftsdirektoratet
26.06.1958, Marion Holthe Hirst,
advokat, Aditro HRM AS
27.06.1958, Carl Arthur Christiansen,
advokat, Advokatfirmaet Ræder DA
27.06.1958, Håkon Sandby, advokat,
Gram, Hambro & Garman
Advokatfirma AS
28.06.1958, Hanne E. Flood,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
02.07.1958, Egil Takle, advokat, A/S
Norske Shell
05.07.1958, Stein Løvold, Advokat,
Q-Park AS
07.07.1958, Marianne Scheel, coach/
mentor, eget firma
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:05:05
10.07.1958, Egil Brå Oksavik, advokat,
Advokatfirmaet Holmen & Co. DA
11.07.1958, Trond Hansen, kontorsjef,
Sør-Trøndelag skattefogdkontor
14.07.1958, Ole-Martin Andreassen,
advokat, Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange DA
19.07.1958, Knut Bjerve, advokat, DnB
NOR Bank ASA, Konsernjuridisk
20.07.1958, Ingrid Aasen,
seniorrådgiver, Landbruks- og
matdepartementet
22.07.1958, Anne Marie Aarrestad,
tingrettsdommer, Stavanger
tingrett
26.07.1958, Jan Magne Styrmoe,
seniorrådgiver, Skatt Øst Sentralskattekontoret for
storbedrifter
27.07.1958, Bjarte Grønlien, advokat,
Vogt & Wiig AS Advokatfirma
29.07.1958, Steinar Haveraaen
Glimsholt, advokat, Advokatfirmaet
Haugland & Co ANS
31.07.1958, Marit Eriksson, advokat,
FosenAdvokaten AS
02.08.1958, Thorstein Bratteland,
politiattache, Real Embajada de
Noruega
04.08.1958, Claus Arvesen, advokat,
Advokatfirma Arvesen & Co DA
04.08.1958, Frede Aas Rognlien,
advokat, SEB Enskilda ASA
07.08.1958, Catherine Herceg Eikland,
advokat, Alcatel Norway AS
12.08.1958, Gunnar Glomlien,
rådgiver, NSB AS
14.08.1958, Frode Rødven, advokat,
Rolls-Royce Marine AS
14.08.1958, John Morten Svendgård,
tingrettsdommer, Oslo tingrett
15.08.1958, Jan L. Backer, advokat,
Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.
15.08.1958, Luc Mensah, rådgiver,
Arbeids- og velferdsdirektoratet
19.08.1958, Bodil Marie Olsen,
underdirektør,
Kunnskapsdepartementet
20.08.1958, Elisabeth Huse,
seniorrådgiver, Kredittilsynet
21.08.1958, Anita M Halvorssen, dr.
juris, Global Legal Solutions, LLC
21.08.1958, Hans Georg Wille,
advokat, Ernst & Young Tax
Advokatfirma AS
22.08.1958, Nils Ihlen Ramm,
lagdommer, Borgarting
lagmannsrett
23.08.1958, Hanne Plathe Maartmann,
politiinspektør, Romerike
politidistrikt
25.08.1958, Tom Dommerby, juridisk
rådgiver, Fylkesmannen i
Hordaland
26.08.1958, Terje Larsen, advokat,
Nordea Bank Norge ASA
27.08.1958, Terje Granvang, advokat,
Arntzen de Besche Advokatfirma
AS
28.08.1958, Vigdis Anette Finstad,
seniorrådgiver, Mattilsynet
30.08.1958, Jørgen Winsnes,
lovrådgiver, Finansdepartementet
02.09.1958, Trude K Hallaråker,
høyskolelektor, Politihøgskolen
06.09.1958, Vidar Launy, advokat,
Advokatene Launy & Co
09.09.1958, Ivar Hostad, advokat, DnB
NOR Bank ASA
Ansettelser & utnevnelser
Andreassen, Håkon,
dommerfullmektig, Glåmdal
tingrett
Bakke-Nielsen, Joackim, kst
lagdommer, Hålogaland
lagmannsrett
Backe, Steinar, advokat, Norges
Bilbransjeforbund
Berrefjord, Beate, rådgiver,
Konkurransetilsynet
Billa, Ann Elisabeth, politiadvokat,
Hedmark politidistrikt - Elverum
Bjørnstad, Kari Befring, rådgiver,
Oslo kommune - Plan- og
bygningsetaten
Bjørnø, Gisle A., advokatfullmektig,
Visma Services Advokater AS
Bratland, Francoise, seniorrådgiver,
Fornyings- og
administrasjonsdepartementet
Breivega, Ane Rongen, general
counsel, Reservoir Exploration
Technology ASA
Dobbe, Torbjørn, advokatfullmektig,
KPMG Law Advokatfirma DA
Dyrland, Bjørn, advokat,
Advokatfirmaet Wexels DA
Eggen, Astrid Irene, seniorrådgiver,
Domstoladministrasjonen
Flønes, Inger Johanne,
personalrådgiver, Orkdal kommune
Fossen, Cathrine, kst statsadv,
Hedmark og Oppland
statsadvokatembeter
Gjerde, Hans Kristian,
førstekonsulent, Tollregion MidtNorge - Trondheim regiontollsted
Gjersøe, Karin Margareta, advokat,
Klaveness Corporate Services AS
Gran, Lene Cecilie Burton,
oppgjørskonsulent, Gjensidige
Forsikring
Grøttjord, Elin, rådgiver, Arbeids- og
inkluderingsdepartementet
Haavind, Hans, seniorrådgiver,
Statens strålevern
Haldorsen, Morten D., advokat,
Vierdal Advokatfirma AS
Halvorsen, Håkon, advokatfullmektig,
Advokatfirma Øglænd &
Stangeland AS
Hanem, Dagfrid, politiadvokat, Oslo
politidistrikt
Hansen, Kenneth, advokatfullmektig,
Din Advokatpartner AS
Herlofsen, Veronica, director of hr &
legal, Hjellegjerde ASA
Holdø, Håvard H., utreder, Høyesterett
Hole, Dag, rådgiver, Møre og Romsdal
fylkeskommune
Hovland, Anne Stine, rådgiver,
Forsvarets Logistikkorganisasjon
(FLO/IKT)
Jansson, Agnete Velde, rådgiver,
Fylkesmannen i Rogaland
Johannessen, Trude, pasientombud,
Pasientombudet - Troms
Johansen, Hege, avdelingsdirektør,
Johansen, Iolanta, førstekonsulent,
Oslo kommune - Trafikketaten
Jørstad, Stefan, dommerfullmektig,
Hedmarken tingrett
Karlstad, Lene, rådgiver,
Kjørholt, Elin Saga, rådgiver,
Universitetet i Oslo, Norsk senter
for menneskerettigheter
Koldberg, Anniken, seniorrådgiver,
Pasientskadenemnda
Kolloen, Knut, advokat, Advokatene
Thorkildsen, Gisholt, Sætre, Sem &
Revhaug
Larsgaard, Susanne,
Haavind Vislie AS
Lindstad, Morten, seniorrådgiver,
Direktoratet for forvaltning og IKT
(DIFI)
Markgraf-Bye, Judith M.,
personaljurist, G4S Security
Systems AS
Markhus, Åsa, rådgiver,
Luftfartstilsynet
Martinussen, Reidun, skattejurist,
Skatt Nord - Narvik
Mjellelid, Trond Viggo, konsulent,
Oslo kommune - Kemnerkontoret
Moe, Christian, controller, Os
kommune
Moe, Eivind, seniorrådgiver,
Samferdselsdepartementet
77
10-06-08 14:05:05
Moe, Ole K. Skeidsvoll, advokat, Aker
Solutions ASA
Myreng, Ingvild, jurist, Eidsvoll
kommune
Odden, Mette Knudsen, jurist,
Technocean AS
Oldren, Sigbjørn, politifullmektig, SørTrøndelag politidistrikt
Pande, Joachim Charlsen,
advokatfullmektig, Ernst & Young
Tax Advokatfirma AS
Pleym, Mari, rådgiver, Bærum
kommune - Overformynderiet
Randen, Marte, advokat, Vogt & Wiig
AS Advokatfirma
Riisnæs, Anne Pernille, rådgiver,
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Sand, Birgitte Wirum,
dommerfullmektig, Oslo tingrett
Solum, Cecilie, underdir/innkreving,
Skatt Sør - Tønsberg
Stenbek, Cathrine, seniorrådgiver,
Utlendingsnemnda
Strand, Simen Blaker, senior
attorney, IBM AS
Stråtveit, Helene, fagansvarlig, Voss
kommune
Sunde, Lars Christian,
dommerfullmektig, Oslo tingrett
Sundkvist, Else Toril, advokat,
StatoilHydro ASA
Sæther, Bjørn, politifullmektig, Oslo
politidistrikt
Søreng, Gudrun, leder for
innfordringsavd., Bergen kommune
- Kemneren i Bergen
Tveter, Izabella, compliance officer,
Schering-Plough AS
Wessel, Stian, dommerfullmektig,
Sarpsborg tingrett
Wikum-Olsen, Margunn,
førstekonsulent, Fylkesmannen i
Hordaland
Woxholt, Beathe Kollstrøm,
advokatfullmektig, KPMG Law
Advokatfirma DA
Zimmer, Gøril Asmussen, advokat,
Orkla ASA
Øistad, Tanja Charlotte,
advokatfullmektig,
Leieboerforeningen i Oslo
Øverby, Ruben, rådgiver, Oslo
kommune - Vann- og avløpsetaten
Aarbakke, Marianne Lunde,
Legalis AS
Aaserudhagen, Sigurd Skjelde,
Bugge, Arentz-Hansen &
Rasmussen
78
Nye medlemmer av Juristforbundet
Bekken, Kristin, seniorrådgiver, NAV
Kontroll Midt-Norge
Breimo, Grethe Kirstin, rådgiver,
Fylkesmannen i Nordland
Børslid, Morten, legal adviser,
Multiwave Geophysical Company
AS
Hegdal, Lars, skattejurist, Skatt Nord
- Vadsø
Larsen, Rolf, rådgiver, Stavanger
kommune - kemnerkontoret
Lein, Therese Stamnæss,
førstekonsulent, Kredittilsynet
Nærø, Sissel Leni Sundal, jurist,
Bergen kommune - Fyllingsdalen
barneverntjeneste
Olsen, Harald Haugom,
førstekonsulent, Kripos
Olsen, Vibeke Dale, førstekonsulent,
Utlendingsdirektoratet
Paaske, Ane Kveberg, konsulent, Oslo
politidistrikt
Rødås, Vegard, politifullmektig, Oslo
politidistrikt
Sanneland, Elisabeth,
førstekonsulent, Statens vegvesen,
Vegdirektoratet
Sauar, Sveinung, advokatfullmektig,
Advokatene Juel, Gavle og
Andersen
Smukkestad, Marie, førstekonsulent,
Patentstyret
Sollund, Sissel Bøe, førstekonsulent,
Patentstyret
Steffensen, Elise, førstekonsulent,
NAV Forvaltning Troms
Thorud, Truls Christian, cand.jur.
Valderhaug, Pauline, førstekonsulent,
Utlendingsdirektoratet
Waage, Margrethe, seniorrådgiver,
Telenor Eiendom Holding AS
Aas, Svein-Roar, rådgiver,
Fylkesmannen i Nordland
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Eriksen, Thomas, Universitetet i Oslo
Eriksen, Trude, Universitetet i Oslo
Evensen, Ine Strøm, Universitetet i
Oslo
Furustøl, Tone Margrethe Bærland,
Universitetet i Bergen
Halvorsen, Christine, Universitetet i
Bergen
Heldal, Andreas, Universitetet i Oslo
Hellenes, Arne, Universitetet i Oslo
Hennø-Markland, Lene, Universitetet i
Bergen
Hoel, Mirella, Treider AS
Holmedal, Lene, Universitetet i
Bergen
Haavik Urrang, Benedicte,
Universitetet i Oslo
Karlsnes, Jarl Morten, Universitetet i
Bergen
Lie, Dag Holme, Universitetet i Bergen
Lingaas, Trond, Universitetet i Oslo
Lodaal, Vilde, Universitetet i Bergen
Lunde, Anne-Marie, Universitetet i
Oslo
Malm, Erling, Universitetet i Oslo
Martinsen, Liv Johanne, Universitetet
i Tromsø
Melby, Liv Marie, Universitetet i Oslo
Nilsen, Cecilie Seland, Universitetet i
Bergen
Nøstvold, Ane Hege, Universitetet i
Oslo
Riisnes, Christina, Universitetet i
Bergen
Rønning, Cecilie, Universitetet i Oslo
Skjønsberg, Simen Perminow,
Slettevold, Sindre, Universitetet i Oslo
Storvik, Stine, Universitetet i Oslo
Thoresen, Eivind Dahl, Universitetet i
Bergen
Vetaas, Linn Håland, Universitetet i
Bergen
Aarseth, Geir Valderhaug,
Aase, Kari Steine, Universitetet i
Bergen
Andreassen, Eirik Brendeford,
Universitetet i Tromsø
Bekkhus, Bente Therese,
Benestad, Mats, Universitetet i Bergen
Birkelund, Kjell- Rune, Universitetet i
Tromsø
Bjelde, Sandra, Universitetet i Bergen
Dahl, Svein Mork, Universitetet i Oslo
Ege, Martin Transtad, Universitetet i
Bergen
?jg^hi`dciVì*'%%-
10-06-08 14:05:06
Kurs for tillitsvalgte
Forhandlingskurs
Norges Juristforbund inviterer til Kurs i forhandlinger – et grunnkurs for
tillitsvalgte i statlig sektor. De to kursene har samme innhold.
Fra:
Til:
Sted:
Kursnr.:
27. august 2008 kl 11.00
29. august 2008 kl 14.00
Tyrifjord Hotell,Vikersund
2008658
Fra:
Til:
Sted:
Kursnr.:
10. setpember 2008 kl 11.00
12. september 2008 kl 14.00
Thorbjørnrud Hotel, Jevnaker
2008659
Målet med kurset er å lære opp tillitsvalgte i statlig sektor til å kunne gjennomføre
lokale forhandlinger i egen virksomhet.
Forhandlingskurset er en del av Norges Juristforbunds grunnkursprogram og er beregnet på
nye tillitsvalgte og/eller tillitsvalgte som ikke har deltatt på tilsvarende kurs. Det er likevel
ønskelig at deltakerne har deltatt på Juristforbundets introduksjonskurs for tillitsvalgte
tidligere.
Kurset er bygget på tre hovedtemaer:
s De materielle spørsmål, bl.a. forhandlingsstrategi. Såkalte posisjonsforhandlinger og
samarbeidsforhandlinger (Harvard-metoden).
s Kommunikasjonsprosessen, bl.a. argumentasjonsmetoder og retoriske grep i
forhandlingssituasjoner.
s Den menneskelige dimensjonen i forhandlinger, bl.a. personlighetens betydning i en
forhandlingssituasjon og opptreden når forskjellige personligheter og kulturer møtes.
Den andre delen er praktisk. Her får deltagerne selv ansvaret for å gjennomføre lokale
lønnsforhandlinger i en gitt virksomhet i form av rollespill.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Det settes opp fellestransport fra Bussterminalen i Oslo.
Påmelding innen 27. juni 2008 på www.juristforbundet.no (under For tillitsvalgte).
Spørsmål om kursene: Solveig Dahl Kongsvik,
tlf. 22 03 50 09 eller e-post: sdk@jus.no
NORGES JURISTFORBUND
?jg^hi`dciVì*'%%79
NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse og
10-06-08 14:05:07
NJ
butikk
Fisher jakke
Detaljrik og sporty jakke. Jakken har vanntette
glidelåser, teipede sømmer, innvendig lomme for
MP3-spiller og mobiltelefon, samt kredittkortlomme
på ermet. Avtagbar hette og elastisk snorstramming i livet. Refleks på overarm. Herre og
dame modell, størrelse S - XXL.
Farge: sort, blå, turkis og eplegrønn.
NJ PRIS
770,+ porto og eksp. gebyr
Veiledende butikkpris: 1500 kr
NJ veske
Lekker veske med Juristforbundets
logo i ny design. Kan brukes både
til dokumenter og laptop. God
kvalitet og et solid bærehåndtak.
Alle priser er inklusiv MVA!
131,+ porto og eksp. gebyr
NJ-Butikk finner du på www.juristforbundet.no, velg NJ-Butikk i venstremargen.
Samsonite
dokumentmappe
NJ-Visittkortholder
Solid og elegant visittkortholder i
børstet stål med Juristforbundets
logo. Kan enten brukes til visittkort
eller kredittkort.
Pen dokumentmappe i serien
“Lawyer” i materialet polyurethane.
Størrelse 40x29x03.
PROGRAM:
NJ PRIS
219,-
35,-
+ porto og eksp. gebyr
NJ-Koppen
Solid krus med god isolering.
Dekorert med Juristforbudets
logo i ny lekker design.
40,-
NJ-Sekken
Spesialsydd robust 25 liters sekk i ny lekker
design. Sekken har flere praktiske lommer
og egen holder for mobiltelefon eller MP3spiller. Logo er brodert på forsiden. Solid
bærehåndtak på toppen.
105,-
NJ-Pennesett
Eksklusivt pennesett i metall med
inngravert logo. En kulepenn og
en fyllepenn. God kvalitet.
157,- + porto og eksp. gebyr
NJ-Refleksbånd
Refleksbånd til å feste rundt hånd eller
buksebein for å bli sett i mørket. Dekorert
med Juristforbundets logo i ny lekker
design. Refleksen er CE godkjent.
NJ-Butikk er et medlemstilbud fra Norges Juristforbund. Her finner du produkter til arbeid og hjem.
NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse og
10-06-08 14:05:08
NJ-Aplan
NJ-Almanakkomslag
Tradisjonell A-plan i A6 størrelse
med diverse lommer, plass til
kredittkort, linjal og skilleark. Innmat
må kjøpes separat. Sort imitert
skinn med logo i sølv.
Stilrent almanakkomslag som passer
til den spiraliserte årsalmanakken fra
Almanakkforlaget. Sort imitert skinn
med forsterkning i hjørnene.
Mål: 17 x 9,5 cm
Veiledende pris Kr 275,Rabatt: 8,7%
55,-
251,-
NJ-Paraply
Funksjonell paraply i lekker ny design med
Juristforbundets logo og fjærpenndekor over hele
paraplyen. Automatisk “open/close” funksjon.
96,-
NJ-Mag-Lite
Kvalitetslommelykt fra Mag-Lite
som er liten og hendig. Lasergravert
med Juristforbundets vekt (logo).
166,-
NJ-Førstehjelpsskrin
USB Memorystick
Praktisk USB memorystikk med 2 gigabyte lagringsplass. Lekkert stålbørstet
design. USB 2.0. Lagringsplassen
tilsvarerer 1389 disketter!
Inneholder det viktigste førstehjelpsutstyret du trenger når uhellet er ute.
Kommer i et lite hendig skrin.
NJ Toalettmappe
Praktisk toalettmappe med meget god plass og mange rom. Speil er
festet i innsiden av lokket.Toalettmappen kan henges opp med krok.
Her får du mye for pengene.
NJ-Refleksvest til bil
Alle biler skal inneholde en refleksvest.
Kommer i en gul pose og tar liten plass
i bilen CE-godkjent.
NJ-Butikk er et medlemstilbud fra Norges Juristforbund. Her finner du Juristforbundets profileringsartikler
og kvalitetsmerkevarer normalt til en lavere pris enn i en vanlig butikk. Vareutvalget blir stadig utvidet. Alle
oppgitte priser er inkl mva. Porto/ekspedisjonsgebyr for leveranse av ett eksemplar varierer mellom NOK
52 og NOK 67 avhengig av postnummer og vekt - bestilling av flere varer gir derfor lavere gebyr. Noen av
produktene er dekorert med en diskret logo for Norges Juristforbund.
www.juristforbundet.no
10-06-08 14:05:09
Norges Juristforbund
er profesjons- og arbeidstagerorganisasjonen
for norske jurister. Forbundet har i overkant
av 17 200 medlemmer.
Hovedstyret
Kari Østerud, leder
Nils Asbjørn Engstad (NJ-D/DnD)
Jens Otto Haugland (NJ-A/Advokatforeningen)
Liselotte Aune Lee (NJ-K)
Curt A. Lier
Karianne Løken (NJ-S)
Thomas Talén
Henry Tengelsen (NJ-P)
Tone Hostvedt Aarthun (NJ-Stud)
Kalenderen
s 27.-29. august 2008: Kurs i lokale forhandlinger for tillitsvalgte.
s 10.-12. september 2008: Kurs i lokale forhandlinger
for tillitsvalgte.
s 19. september 2008: NJ-Forum om kriminalomsorg, Oslo.
s 16.-17. oktober 2008: Kurs i styrearbeid for tillitsvalgte.
s 6.-7. november 2008: Kurs i kommunikasjon og påvirkning
for tillitsvalgte.
s 24.-26. november 2008: Kurs i prosjektarbeid for tillitsvalgte.
s 8.-9. desember 2008: Kurs i konflikthåndtering for tillitsvalgte.
Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.
Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at
arrangementene kan være fulltegnet.
Sekretariatet
Ny stilling eller adresse?
Erik Graff (generalsekretær) eg@jus.no
Wenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) was@jus.no
Solveig Dahl Kongsvik (sekretær) sdk@jus.no
Oddvar Larsen (kontormedarbeider) ol@jus.no
Anne-Kristine Rønningen (sekretær/sentralbord) akr@jus.no
Anne Wold (sekretær) aw@jus.no
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
til Juristforbundet til medlemsarkiv@jus.no
eller www.juristforbundet.no.
Generalsekretær/stabsfunksjoner
Samfunnspolitikk/utredning
Gry Hellberg Munthe (utredningssjef) gmh@jus.no
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (se reglene for inn- og utmelding på
www.juristforbundet.no). Du kan velge mellom å betale medlemskapet med
AvtaleGiro eller giroblankett. Det er mulig å reservere seg mot å bli nevnt
i Juristkontakt i forbindelse med ny stilling eller rund fødselsdag, få informasjon
på e-post eller få informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundets
samarbeidspartnere.
Forhandling/rådgivning
Mette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) msk@jus.no
Trond Egil Hustad Jacobsen (org. konsulent – vikar) teh@jus.no
Marianne Kringlebotn (forhandlingsleder) mk@jus.no
Jonas Løvdal (forhandlingsleder) jol@jus.no
Rikke Ringsrød (forhandlingsleder) rcr@jus.no
Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.no
Arbeidsrettslig bistand
Ragnhild Bø Raugland (advokat) rbr@jus.no
Magnus Buflod (advokatfullmektig) mb@jus.no
Økonomi/medlemsadministrasjon/IKT
Britt Solstad (økonomisjef) brs@jus.no
Sissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) sg@jus.no
Hege Falch Irgens (regnskapskonsulent) hfi@jus.no
Hilde Sandmoe (regnskapskonsulent) hs@jus.no
Tove N.Voll (økonomikonsulent) tnv@jus.no
Informasjon/samfunnskontakt
Jan Lindgren (informasjonssjef) jl@jus.no
Knut Natvig (informasjonsrådgiver) kn@jus.no
Markedsutvikling/nettverk/statistikk
Karen Oppegaard Haavik (avdelingssjef – permisjon) koh@jus.no
Anne May Melsom (markedskonsulent) amm@jus.no
Juristkontakt
Ole-Martin Gangnes (redaktør) omg@jus.no
Henrik Pryser Libell (journalist – frilans) hpl@jus.no
Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no njpost@jus.no
Adresse- og stillingsendringer: medlemsarkiv@jus.no
10-06-08 14:05:20
Medlemstilbud fra Juristforbundet
Hva får du igjen for kontingenten?
Lønn og arbeidsforhold
Arbeidsrettslig bistand: Juristforbundet
gir deg hjelp dersom du kommer i en vanskelig situasjon på arbeidsplassen, om nødvendig helt til rettsapparatet.
Lønn og tariff: Juristforbundet deltar i de
sentrale lønns- og tarifforhandlingene på
fem tariffområder og veileder tillitsvalgte
ved lokale lønnsforhandlinger.
Rådgivning: Sekretariatet gir medlemmene
råd og oppfølging når det gjelder bl.a. ansettelsesforhold, omstillinger på arbeidsplassen,
konfliktsituasjoner, arbeidsmiljø og gjeldende lov- og regelverk.
Lønnsstatistikk: Juristforbundet utarbeider en årlig lønnsstatistikk for alle sektorer
og annen relevant statistikk.
Akademikerne: Juristforbundet er medlem av hovedorganisasjonen Akademikerne
som er part i lønns- og tariffoppgjørene,
dessuten en sentral aktør på den politiske
arena.
Synlighet
Juristdagen: Jurister av alle slag står én dag
i året på stands over hele landet for å fortelle om yrket sitt og gi folk råd om hvor de
kan få løst sine juridiske problemer.
Se www.juristdagen.no.
Profilering: Juristforbundet gjennomfører
til enhver tid flere prosjektet og tiltak for å
profilere medlemmene, verdien av juridisk
kompetanse og forbundet overfor spesifikke
målgrupper og blant folk flest.
Mediekontakt: Både sentrale tillitsvalgte
og sekretariatet holder kontakt med media
for å profilere jurister, juridisk kompetanse
og forbundets politiske agenda.
Påvirkning: Juristforbundet driver politisk
påvirkning gjennom Akademikerne og ved
aktiv støtte til sentrale og lokale tillitsvalgte.
Dessuten som høringsinstans i en rekke
saker.
Justitias Døtre: Kompetanserettet nettverk for kvinnelige jurister som ønsker
lederstillinger og styreverv. Åpen database
for medlemmer som ønsker slike verv.
Se www.kvinneristyret.no.
Din egen bakgård: Flere av Juristforbundets seksjoner og medlemsforeninger
arrangerer møter og seminarer for medlemmene, både i Oslo og flere andre byer.
Etterutdanning: Juristenes Utdanningssenter, eid av Juristforbundet og Advokatforeningen, tilbyr et vidt spekter at fagkurs for
jurister i alle sektorer. Se www.juskurs.no.
Kurs for tillitsvalgte: Tillitsvalgte får
tilbud om en omfattende pakke av kurs som
skal hjelpe dem å utføre sine oppgaver.
Kurs for medlemmer: Forbundet arrangerer kurs og foredrag for alle eller grupper
av medlemmer rundt om i landet.
Medlemsfordeler
Bank og forsikring: Avtale med DnB
NOR bank,Vital Skade, Postbanken,Vital
forsikring og Cresco Unique om gunstige
betingelser på en rekke produkter og
tjenester.
s -EDLEMSRÍGIVERENTLF
www.medlemsradgiveren.no.
s *URISTFORSIKRINGENTLF
juristforsikringen@vitalskade.no.
Strøm: Avtale med NorgesEnergi AS om
pris på elektrisk energi blant de rimeligste
på markedet i årsgjennomsnitt.Tlf 810 33
700 eller www.norgesenergi.no.
Møteplasser
Debatt og politikk: Samfunnsjuridiske
og rettspolitiske temaer presenteres og
debatteres på Årskonferansen hver vår og
møteserien NJ-Forum flere ganger årlig, flere steder i landet.
Kompetanse
Drivstoff: Kredittkortavtale med Statoil
med rabatt på pumpepris beregnet ut fra
årsforbruk.
Informasjon
Juristkontakt: Det ledende aktualitetsmagasinet for landets jurister og juridiske
miljøer – rett i postkassen ni ganger i året.
Se www.juristkontakt.no.
Nettsted: Informasjon om forbundets
tilbud og aktiviteter, tariffinformasjon,
stillingsannonser, verktøy for tillitsvalgte,
jus og jurister og mye mer.
Nyhetsbrev: Oppdaterte nyheter, tilbud
og aktiviteter fra Juristforbundet kommer
jevnlig på e-post.
Hotell: Rabattavtale med Thon Hotels for
overnatting/frokost og fordelsprogram.
Leiebil: Rabattavtale med Europcar om
rimelig leie av bil i hele Europa.
NJ-Butikk: Nettsalg av reklameprodukter
for Juristforbundet og andre kvalitetsprodukter med medlemsrabatt.
Nordisk gjestemedlemskap: Medlemmer som har arbeidsopphold i Sverige,
Danmark eller Finland, kan gjøre seg nytte
av medlemsfordeler hos Juristforbundets
søsterorganisasjoner.
Mer om medlemstilbudene på
www.juristforbundet.no.
Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no njpost@jus.no
Adresse- og stillingsendringer: medlemsarkiv@jus.no
10-06-08 14:05:29
B-PostAbonnement
Ettersendes ikke ved varig
adresseendring, men sendes tilbake
til senderen med opplysning om
den nye adressen.
JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo
10-06-08 14:06:50
J

Hvis jeg selv er det minste i tvil om skyldspørsmålet

Transcription

Similar documents

TA KONTAKT! MESTRE HVER DAGEN!

Endelig jurist - Norges Juristforbund

*Den høyere totalvekten krever spesialbestilling fra fabrikk, med

Vinterprøve 1A 2 4 5 10

KRIM2904 Fengsler fanger samfunn Institutt for kriminologi og

ADVENT!

KOMPETANSETILLITSVALGT - Papirbredden Karrieresenter

Målet er å leve - Universitetet i Oslo