docNr. 2 - Skolelederforbundet
download 
Report Transcription
Nr. 2 - Skolelederforbundet
SKOLELEDEREN Nr. 2–februar 2015 • Fagblad for skoleledelse Hjerneforsker (og baronesse): Forandrer barns hjerne seg som følge av ny teknologi? Professor Michael Fullan: Effektive strategier for skoleutvikling s 4: B enjaminprisen til Uranienborg skole s 15:London-skole satser på lærernes læring s 22: T oppmøte om mobbing s. 4 s. 15 s. 22 / INNHOLD Leder Redaktørens tastetrykk s3 s4 Mobbing og mistrivsel nesten borte s4 Uranienborg skole i Oslo fikk Benjaminprisen Skolelederens favoritter s5 Omorganisering/fristilling av skoleledere s6 Skolelederforbundets advokat redegjør for en sak der et medlem ble tilkjent erstatning Ny teknologi forandrer barns hjerne s 8 – Den digitale teknologien er invaderende og gjennomtrengende, sier hjerneforsker Susan Greenfield. s8 Effektiv endring s 12 – Skal en få til endring, må det utvikles samarbeidskulturer, og det må være et systemfokus, sier professor Michael Fullan. Aldri ferdig utlært s 15 s 15 London-skole med sterk satsing på lærernes læring. Utviklingsveiledere – et støttetiltak for skoleutvikling Toppmøte om mobbing Tower Hamlets – en suksesshistorie Bydel i London har snudd fra å ha landets dårligste skoler til å bli blant de beste på 15 år. Bow School – deling av god praksis s 18 s 22 s 26 s 28 s 28 En skole i bydelen Tower Hamlets som har lykkes veldig godt med å forbedre elevresultatene (Forsidefoto: Tormod Smedstad) (Små bilder: HL-senteret og Tormod Smedstad ) /M ATS OG MARGRETE © PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD / LEDER SKOLELEDEREN – fagblad for skoleledelse Nr. 2 2015 – 29. årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf. 24 10 19 00 E-post: post@skolelederforbundet.no Web: www.skolelederforbundet.no Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf. 24 10 19 16 E-post: tsm@skolelederforbundet.no Sats og trykk: Merkur Grafisk AS Tlf. 23 33 92 00 Merkur Grafisk AS er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2012 og 1. halvår 2013: 6142 eks. ISSN 082-2062 Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf. 930 03 338 E-post: lakris@lakrismedia.no Utgivelsesplan Nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Materialfrist 14.01 17.02 18.03 23.04 01.06 19.08 16.09 14.10 10.11 08.12 Utgivelse 23.01 27.02 27.03 04.05 10.06 28.08 25.09 23.10 19.11 17.12 For få uker siden deltok jeg på toppledermøte om mobbing. Statsministeren hadde på vegne av regjeringen invitert ledere av ulike organisasjoner og sentrale aktører fra forskning og nasjonale myndigheter til et møte. Felles for alle inviterte var et sterkt engasjement i arbeidet mot mobbing og deres mulighet for å utgjøre en forskjell for oppvekstmiljøet til barn og unge. Hensikten var å gi regjeringen innspill til hva som bør og kan gjøres i arbeidet med å forebygge, hindre og gripe fatt i mobbing. I møtet fikk vi høre unge og voksne som fortalte hjerteskjærende historier om hvordan det er å leve i angst hver dag for å møte mobberne og bli utsatt igjen og igjen for krenkelser og vold enten av psykisk eller fysisk karakter. Det skal mot til for å stå frem og fortelle om en tragisk barndom og ungdom. Det var liten tvil om at dette berørte alle som var tilstede. I gruppediskusjonene som etterfulgte innledninger av statsminister, kunnskaps minister, forskere, mobbeofre og sentrale aktører fra praksisfeltet ble de inviterte deltakerne oppfordret til å gi innspill og råd til regjeringen i forhold til hva de mener skal til for å gi barn og unge en trygg og god oppvekst i barnehage, skole og fritid. Oppsummeringen fra gruppene gir ikke grunn til å tro at ansvaret som hviler på den enkelte kommune og virksomhets ledelse og ansatte blir mindre i tiden som kommer, og at hvilke grep som blir tatt eller kanskje rettere sagt ikke blir tatt, vil bli gjenstand for stadig større oppmerksomhet. At det er krefter som arbeider for at flere saker skal havne i rettsapparatet, ble tydelig formulert. Jeg håper det ikke er i den retningen vi beveger oss. Troen på at straff og bøter er veien å gå deles i alle fall ikke av de skolelederne jeg har diskutert denne viktige saken med. Rundt medio mars legger Djupedalutvalget frem sin rapport om mobbing. Skolelederforbundet har overbragt innspill fra våre medlemmer om viktige tiltak for å bekjempe mobbing, og jeg er spent på om noe av dette er tatt med i rapportens anbefalinger. Etter å ha hørt innlegg på møtet hos statsministeren, er det tydelig at det settes stor lit til hva ledere på ulike nivå skal kunne bidra med. Gode eksempler både fra praksisfelt og forskning viste da også tydelig at god og engasjert ledelse er nøkkelen til redusert mobbing både i skoler og barnehager. Ledere som gir uttrykk for at de ikke setter barn og unges trivsel og trygghet i sentrum, har jeg aldri møtt. Men jeg har møtt mange ledere som gir uttrykk for frustrasjon over mangel på ressurser og kompetente støttespillere på virksomhets- eller kommunenivå. Omsorgs fulle voksne med tid til å se og lytte til hvert enkelt barn og ungdom og følge det opp i forhold til de behov som avdekkes, er med andre ord sterkt etterspurt. Det er i disse dager stort trykk på skoleeierne i forhold til å gi lærere mulighet til videreutdanning innenfor mange områder. Og det er liten tvil om at mange lærere og skoler opplever behov for å heve kompetansen på viktige områder. En rask titt på tilbudene gir likevel klart inntrykk av at de områdene som tilbys i svært liten grad berører det sosialfaglige området – som er så avgjørende for å forebygge og bekjempe mobbing. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om den prestisjetunge satsingen på videreutdanning har en slagside i forhold til at den nesten bare møter de rent faglige utfordringene i skolen. Hvordan ser regjeringen for seg at lærerne og skolen skal være rustet for å møte de sosialfaglige utfordringer skolene står overfor når det i liten grad satses på et sosialfaglig løft både i lærerutdanning, videreutdanning eller i form av insitament for kommunene til å tilsette medarbeidere med den relevante kompetansen? 2 | 2015 Skolelederen 3 / REDAKTØRENS TASTETRYKK Normer og lederskap På konferansen Ledelse og kvalitet, som NTNU arrangerer, snakket uni versitetslektor Ulf Leo fra Universite tet i Umeå om normer som styrer rektors lederskap. I et rettssosiologisk perspektiv kan vi snakke om hva skoleledere skal gjøre (rettslige nor mer), hva rektor bør gjøre (profesjo nelle normer) og de handlingene rektor faktisk gjør. Sosiale normer kan defineres som et sosialt kitt og en måte å regulere oppførsel og handlinger i et sosialt miljø. De fleste normer er internaliserte, og vi tenker ikke over dem. Vi handler ubevisst etter dem. Det er ingen lov at rektor skal holde en avslutningstale for eksempel, men det kan være en tradisjon som er sterk. På samme måte kan det være normer som styrer hele vår skolekultur – som vi følger mer eller mindre bevisst. Vi ar avhengige av dette sosiale limet for at samspillet skal fungere. At vi har sånn noenlunde like vurderin ger og «innebygde» retningslinjer er praktisk og greit. Men en behagelig konsensus kan selvsagt hindre utvik ling. – Slik har vi alltid gjort det her! Underforstått: Kom ikke her og prøv deg med noe nytt. Vi vet at det ikke går … Vi trenger altså noen som bryter normene og stiller spørsmål – både i lærerkollegiet og blant ledere. – Uten normbrytere, ingen utvik ling, sa Leo. Han viste til eksempelet med Rosa Parks, den afroamerikanske syersken som nektet å gi fra seg setet i den «fargede» delen av buss nr 2857 til fordel for en hvit mann som gjorde krav på det fordi den «hvite» delen var full. 4 Skolelederen 2 | 2015 Å synliggjøre, og snakke om, hvilke normer som gjelder i egen virksomhet og kultur kan være en nyttig øvelse. Det sosiale trykket og forventningene på hva en skal og bør gjøre kan være veldig sterkt. Mange har strenge normkrav til seg selv. Det kan føre til en usunn flinkhet. Normer spres gjennom sosial repro duksjon. Noen ganger kan det være mange handlingsalternativ, og man må velge hvilken norm man skal følge. Hva en vil legge hovedvekt på – og prioritere – i sitt lederskap styres av normer – og personlige egenskaper, selvsagt. I reportasjen om Londonskolen Highlands Primary School, i dette nummeret av bladet, har rektor tydelig valgt å være en lærende leder. Denne lederrollen støttes av metafors kning som professor Vivian Robinson har utført. Det påvirker elevenes læring veldig positivt. Da må det være en god norm? Er det fordi rektor har for mange administrative oppgaver som ikke kan delegeres, eller fordi det er mer behagelig «å skylde på» for mye administrasjon når en leder velger ikke å ta denne rollen? Normer er ikke noe en kan velge bort. De er der. Heldigvis. Rettslige normer skal tolkes og formelle beslut ninger skal fattes. Rektor har ansvar for beslutninger som angår organisa sjonens drift og elevenes rettssikker het. Utdanningen skal skje i overens stemmelse med grunnleggende demo kratiske vurderinger. Det store spørsmålet er selvfølgelig: hvilke normer skal jeg følge, og hvilke(n) vil jeg prøve å forandre. Mobbing og mistrivsel nesten borte Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen delte ut Benjaminprisen til Uranienborg skole for skolens arbeid mot rasisme, antisemittisme og mob bing. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD – De er opptatt av og arbeider aktivt mot mobbing, antisemittisme, rasisme og utestenging. Alle blir tatt med i arbei det, og de leter hele tida etter nye og bedre måter for å sikre at Uranienborg skal være en skole der alle har det bra, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen under prisutdelingen. Uranienborg er en barne- og ung domsskole i bydel Frogner i Oslo med 680 elever. 54 språk og 50 nasjonaliteter er representerte på skolen. Skolen ble overrakt prisen på en til stelning i Universitets Aula – med de fleste elevene tilstede (4.-10. klasse), sammen med noen foreldre og mange gjester. Rektor Randi Elisabeth Tallak sen innledet med å takke for prisen og fortelle om skolens systematiske arbeid mot mobbing. I løpet av tre år har sko len i følge Elevundersøkelsen redusert mobbingen fra 10 til 2 %! Tallaksen / SKOLELEDERENS FAVORITTER Vigdis Vatne Rektor skole Høyland navn stilling skolesl ag/elev tall Ungdomsskole/340 Hva er din viktigste egenskap som skole leder? Jeg er svært engasjert i alt jeg gjør og er opptatt av at alle skal bli sett og hørt. Det er viktig for meg å skape tillit gjennom å utfordre og delegere, samt å ha fokus på helhet og strategi. Jeg håper og tror at jeg er god på relasjonsbygging. Godt humør er et must! Fv: Rektor Uranienborg skole Randi Tallaksen, ordfører Fabian Stang, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, elevrådsleder Astrid Rose Hegnar, juryleder Einar Ove Standal. (Foto: HL-senteret) fortalte også at elevene er med i arbeidet med å analysere Elevundersøkelsen. Elevaktivitet og medvirkning er i det hele tatt en rød tråd ved skolen. – Et velfungerende elevråd er viktig. I tillegg er det mange elever som melder seg på egne ressursgrupper for diverse arran gementer. Elevene er også trivselsledere i friminuttene og sørger for at alle blir inkludert. Skolen har satset sterkt på fellesskap og samhold gjennom diverse fellesmar keringer i skolegården. Det er for eksempel slik at de markerer Global Dignity Day og Holocaust-dagen. Her er elevene aktive med taler og skuespill. Skolen har noe de kaller Urra-foten og Urra-tonen. FOT står for folkeskikk, omsorg og toleranse. Urra-tonen beskri ver nærmere hva de forventer av hver andre på skolen. Dembra (=demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) er et kursopplegg for ungdomsskoler for forebygging av antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger. – Det er et opplegg hvor vi skal få økt kunnskap om noe vi uansett skal jobbe med. Selv om kursopplegget er beregnet for ung domstrinnet, har vi også trukket inn barnetrinnet. Vi har deltatt på kurs og samlinger, forteller Tallaksen. Rektor Tallaksen roser en dyktig lærerstab. – Lærere som bryr seg er hverdagsheltene, sier hun. Hun trekker også fram foreldrenes engasjement for å bedre elevmiljøet. I sin tale sa elevrådsleder Astrid Rose Hegnar (15) blant annet at det er viktig å ha klart for seg hvorfor det er så ekstremt viktig å bekjempe mobbing, rasisme og fordommer på en skole. For det er nemlig på skoler man legger grunnlaget for de holdningene alle elever tar med seg videre inn i livet, og det er derfor også ekstremt viktig å ha skoler som former individer til åpne, respekterende og inkluderende men nesker. – Vi lever i et samfunn som bare blir mer og mer mangfoldig, bare på Uranienborg kan man finne 54 forskjel lige morsmål! Dette er helt klart noe positivt, som bidrar til et mye bredere spekter av blant annet livssyn, identite ter og kunnskap. fakta Om Benjaminprisen Prisen blir delt ut kvart år til ein skole som arbeider aktivt og langsiktig mot rasisme og diskriminering. Prisen er kalla opp etter Benjamin Hermansen, som 15 år gamal blei offer for eit rasistisk motivert drap utført av nynazistar på Holmlia den 26. januar 2001. Prisen er på 100 000 kronar, eit diplom og ein miniatyr av minnesmerket over Benjamin Hermansen som står på Holmlia i Oslo. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Når en er ny er det viktig å ikke glemme at alle har vært nyansatte en gang og at ingen spørsmål er dumme. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Min favorittlærer må være bevisst på egne holdninger og verdier, ha god faglig og didaktisk kompetanse, være løsningsorientert samt ha evnen til å samarbeide og skape gode relasjoner til elevene. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Min favorittdag ville ha startet med en økt på kjøkkenet, så en økt med samfunnsfag og til slutt en økt med språkfag. Hvilken bok er du glad for at du har lest? En av de siste bøkene jeg har lest er skrevet av Jojo Moyes og heter ”Et helt halvt år” . Denne boken traff meg midt i hjertet og anbefales på det sterkeste! Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Jeg lytter til mye forskjellig, men er veldig glad i rock og har i det siste lyttet mye til Volbeat. Er også veldig glad i lokale band som Kaizers Orchestra og Tønes. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Å lage mat er terapi for meg, og jeg eksperimenterer gjerne med nye retter. Tapas er en favoritt for da kan jeg finne på nye småretter for hver gang. 2 | 2015 Skolelederen 5 Omorganisering/fristilling av skoleledere Skolelederforbundet behandler årlig et2stortNYHE antall TER konfliktsaker. I de aller fleste av disse sakene er det uenighet om de faktiske forhold, samt holdbarheten av sakens beviser. Derav er det både i NRK må kutte stillinger skoleeiers interesse og i skolelederens interesse at partene kommer frem til en minnelig løsning. Hvilket også som oftest skjer. ROMSDALS BUDSTIKKE Ansv. redaktør og adm. direktør : Ole Bjørner Loe Welde Nyhetsredaktør: Torill Skuseth Politisk redaktør: Richard Nergaard Reportasjeredaktør: Jan Inge Tomren 6 Skolelederen 2 | 2015 Torill Skuseth Nyhetsredaktør torill.skuseth@r-b.no Mobil: 995 15 491 tips@rbnett.no 992 53 000 - 71 25 00 00 AV ADVOKAT BJØRN ERIKSEN Ytterst få ganger oppstår det prinsipi elle juridiske problemstillinger. En slik prinsipiell problemstilling oppstod imidlertid i mai 2014 når en skoleeier gjennom et kommunestyreved tak fattet vedtak om at en stilling som enhetsleder/rektor skulle splittes i to stillinger. Hvor av en stilling skulle være en enhetslederstilling og den andre stil lingen skulle være en rektorstilling. Vårt medlem ble derav såkalt fristilt fra stillingen som enhetsleder/rektor, og måtte søke på en av de to nye stillingene, dvs. enten på stillingen som enhetsleder eller rektorstillingen. Fristilling er ikke et juridisk begrep og er ikke anvendt hverken av lovgiver eller domstolene. I juridisk teori har det blitt anført at fristilling er ulovlig i det dette ligger utenfor arbeidsgivers sty ringsrett. Sivilombudsmannen har i en uttalelse gitt uttrykk for det samme syn. Imidlertid har ikke en slik sak tidligere vært behandlet av domstolene. På denne bakgrunn brakte derav vårt medlem saken inn for Romsdal tingrett med støtte av Skolelederforbundet. Vårt medlem fikk fullt medhold av tingretten og ble tilkjent en erstatning på kr. 990.000,-. Han var allerede blitt ansatt i en annen stilling slik at for han var det ikke sentralt å få tilbake sin gamle stil ling. Han fikk også betalt sine saksom kostninger. Videre beklaget kommunen den belastningen saken hadde påført han. Fra Romsdal tingretts premisser fremkommer det følgende: Det sentrale tema i saken er om det ligger innenfor kommunenes styringsrett å unn- Fredag 30. januar 2015 ÅLESUND: Distriktsdivisjonen til NRK skal slankes, totalt 40 årsverk skal bort, melder NTB. De største kuttene vil skje i Trøndelag (9,6 årsverk) og Hedmark/Opplan d (11,4 årsverk). I Møre og Romsdal skal det kuttes 2,5 årsverk, melder Sunnmørsposten . Disse fordeles med 1,5 redaksjonelle årsverk og ett årsverk i administrasjonen. Etter kuttene vil distriktsdivisjonen til NRK ha rundt 960 årsverk, og mellom 500 og 600 av dem er knyttet til nyhetsproduksjon. late å tilby N.N. stillingen som rektor, og i stedet tilby ham en stilling som lærer eventuelt rådgiver ved rådmannens Utdann ing i endring: Høgskostab. len i Molde er uhyre viktig for Molde som studentby og for kompetansemiljøet. Hvem skal skolen I realiteten har slå han blitt fristilt seg samme n med? fra sitt arbeidsforhold, samtidig Uviss fåttmt id om forat som han haddefra beskjed Hø gsk ole n i han kan melde seg som søker til Molde Hvor går vegen videre for den utlyste rektor. Høgskolen i som LEDER stillingen Molde? Kommer skolen til å stå på egne bein i årene som kommer, eller Videre viste retten til slått boken blir Høgsko len i Molde sammen Vant fram: Tvisten mellom Sandøy med en eller flere andre høgskoler, kommune og rektor Nils Magne Abelset med eller mot sin kommunen må ut med over én million h (t.h.) er over, vilje? Situasjonen av kroner i kompensasjon og oppreis Arbeidsrett, Anne virker uklar etter at Marie styret ved advoka ing. Abelseths t var Bjørn Eriksen. NTNU i Trondheim onsdag vedtok å fusjonere NTNU, Høgsko len i Sør-Trø ndelag, Høgsko Borgerud m.fl. hvor det len i frem Ålesund og Høgskolen i Gjøvik. Den nye høgsko len får 38.000 studenter, og blir en gigant i norsk målestokk. kommer: Studie-Norge er i endring. På samme måte som For detn om første innebærer envi ser debatte kommunesammenslåinger, struktu rendring i politiet og helsevesenet skjer det endring fristilling i seg selv enogså betydeliger i høgskolestruk turen. I Møre Romsdal har debatten om høgskolene pågått i merr enn ti år. Fylkeskommunen har endring i arbeidsforholdet de ivret for at høgskolene i Volda,og Molde og Ålesund skulle slå seg samme n oppgaver som er tillagt stillin«Høg til Mørealliskolen i Molde ansen. Alle er bære gen,forsøk at beslutningen ligger utenbjelken har i kunn skaps- og tes. for mislyk styringsrettens grenser og .» kompetan semiljøet Sandøy kommune tapte rektorsaken Statssekretær derved innebærer en faktisk og Bjørn Haugst ad i Kunnskapsdepartementet kom Sandøy kommune ble ved Harøy skole og enhetsle nylig med kritikk av skolen i Molde: For lite forskning, der Belastning. Etter kommu ogsåforen formuriktig nens få som for undervisningstjenestene. Før tok bachelorgrad ogoppsigelse. kvitt en rektor. Men for liten søkning til mening har omorganiseringen sjukepleierutdanninga. Ledelsen ved den tid hadde han vært både endret innholdet i rektorstildet kostet dem over én kultursk høgskolen parerte kritikkkonkluderer olerekto Retten med: r i 14 år og lingen. Det var en: Blir kvaliteten bedre om høgsko ikke Romsda lene l millio ordfører i åtte år. n kroner. blir større? Utfordringene er uansett tingrett enig i ved første kjenstore: KonkurDa Sandøy fikk Ann-Heidi nelse. ransen om student Retten kan derfor ikke se det ene blir hardere . Ansatte forvent es Paulsen Orvik som ny rådmann i å ha topp utdanning og drive forskni AGNAR GJENDEM I rettsmeklingen ble partene ng. august 2013, satte hun i gang en enig om ikke å gi kommentarer annerledes at kommunen må gå omfattende omorganisering. til denne saken, Molde har rundt 2.500 studenter. men de ønsker Skole og undervisning ble også Høgskolen i hverandre det beste framover. Og SANDØY: Rettsmeklingen i Romsdal Molde er bærebjelken i kunnskapsberørt. og kompetanseveien om en ordinær endringskommunen har beklaget den tingrett endte med forhandlinger miljøet. Vi er opptatt av at høgskolen spiller kortene belastni og ngen forlik. denne saka har Arbeids riktig og finner samarbeidspartnere forholdet Ble endret. Stillinga Abelseth representert for Abelseth som bidrar til å mellom rektor Nils Magne Abeloppsigelse dersom kommunen . heve kvaliteten hadde, ble endret til to fulle stilpå studietilbudene. Den største seth og Sandøy kommune risikoen når staten skal bestemme linger; en stilling som enhetsOpp og avgjort. Med denne høgskoleopphører 31. januar 2015. ikkestruktu ønsker atfinner han skalnyfortsette leder og en stilling som rektor ved r er at alle seg partner mens Høgskolen i avtalen er alle forhold av arbeidsPrisen Sandøy kommune må skolen. Striden dreier seg om messig Molde står igjen alene på dansegolvet betale er 1,08 millioner kroner. og økonomisk karakter og blir oversett. rektorstillingen, som ble vedtatt Styret ved Høgsko i stillingen som rektor. mellom partene opp og avgjort. len i Molde Abelseth mottar en kompensasitter med et ansvar som utlyst internt. Sjøl om Abelseth aldri har vært større. Partene skriver fra seg all rett til å sjon fra kommunen på 900.000 allerede var ansatt som rektor ved fremme kroner. ytterligere krav mot I Organisatoriske endrin tillegg kommer 90.000 skolen. hverandre i arbeidsforholdet og kroner i oppreising. Dette skal Han var i ferd med å fullføre avslutni utbetales 12. februar. På toppen er ngen av dette. rektoru ger skjer oftere og oftere tdanningen da Tingrettsdommer Oddne kommunen pålagt å dekke Abelkommunen lyste ut rektorstilHansen ledet rettsmeklingen. Romsdals Budstikke arbeider etter seths sakskostnader, som beløper regler for god lingen, de fant Abelseth ikke innenforTapresseski skolesektoren kk slik de er nedfelt i Vær Varsom-p i Abelseth hadde bistand fra Bjørn seg til 90.000 kroner. lakaten. kvalifisert. Abelseths krav var å få kontakt med redaksjonen dersom Eriksen i Skolelederforbundet, du mener deg urimelig behandlet i en avisomta beholde rektorstillingen ved le. Sandøy kommune fra advokat Ble oppsagt. Nils Magne Abel- Harøy Du kan også klage til Pressens kommuner ogfagligefylkeskom utvalg, pb 46 Sentrum, 0101 skole, med ansvars- og Frode Oslo. E-post: pfu@presse.no. Tlf: Lauareid fra KS Advokaseth var fra september 2009 22 40 50 40. Faks: 22 40 50 55. arbeidsoppgavene som følger tene. ansatt i delt stilling som rektor med. muner. Da må skoleeiere enten holde seg innenfor Her er en faksimile fra Romsdals Budstikke som omhandler sin styringsrett, foreta saken hvor en rektor fra Sandøy kommune ble «fristilt» fra endringsoppsigelser eller sin stilling – uten at det forelå en oppsigelse. Han bestred etter enighet med skole det lovlige grunnlaget for en slik fristilling – med støtte lederne inngå en ny arfra Skolelederforbundets advokat. Det ble rettsmekling i Romsdal tingrett med forhandlinger og forlik. Rektoren fikk beidsavtale. FOTO: ERIK BIRKELAND FOTO: RICHARD NERGAARD Må ut med én million agnar.gjendem@r-b.no tilkjent en million kroner i kompensasjon og oppreisning. høystakk nål CN108/02-R1A Med Veilederen.no er reglene du leter etter bare et tastetrykk unna. Vi tar utgangspunkt i situasjonen du befinner deg i, og gir deg en tydelig tolkning av reglene du trenger. Når du trenger dem. Ny teknologi forandrer – Den virkelig store utfordringen er å skape ei framtid der teknologien ikke skaper frustrasjon, men aktivt fremmer dypere tenkning, kreativitet og ekte livsglede, sier britisk hjerneforsker. TEKST: TORMOD SMEDSTAD – Det var nok mer av generell nysgjer righet, smiler Susan Greenfield, enn en tidlig interesse for hjernen. Jeg spør om den gangen hun som tenåring kjøpte en død kanin hos slak teren, tok den med seg hjem og disse kerte hjernen med morens sysaks – foran en storøyd tre-år gammel bror. Broren ble for øvrig «tvunget» til å lære seg bruddstykker av Shakespeare utenat. Han klarte det, men hadde selv følgelig ingen forståelse av symboler og bildebruk. Greenfield understreker at læring innebærer noe mer, det å ha en dypere forståelse av noe. – Vi må ikke forveksle kunnskap og informasjon, sier hun. Jeg har avtalt intervju med baronesse Susan Greenfield i lobbyen på et hotell i London. Hun har tatt turen fra Oxford University, hvor hun er professor i far makologi og hjerneforsker, til London blant annet for å bli intervjuet av Sko lelederen. Hun forteller at hun har blitt intervjuet i norske medier før. Hun har vært med på Skavlan … – På skolen syntes jeg naturfagene var kjedelige – jeg elsket de klassiske Baronesse Greenfield har nylig skrevet ei bok som heter Mind Change (Random House, 2014). Den handler om hvordan digitale teknologier setter sitt preg på hjernen vår. (foto: John Lawrence) 8 Skolelederen 2 | 2015 fagene! I gresk og latin fikk man mer innsikt i menneskets utvikling og livets mysterier. Her møter man engasjerende og eventyrlige historier som man kan leve seg inn i, og man lærer språk med en kompleks struktur som krever hukommelse og kombinasjon. Fra enkle kår til baronesse Selv om hun kom fra enkle kår, kom hun inn på en god skole hvor hun tok sin eksamen i de klassiske fagene og matematikk. Hun kom senere inn på Universitetet i Oxford og tok doktor graden i filosofi, men fant ut at hun egentlig var mer interessert i psykologi og hvordan hjernen fungerte – og så ble hjerneforskningen hennes fagfelt. I sin forskning har hun konsentrert seg om hjernens fysiologi, særlig hos personer med Parkinson og Alzheimer. Greenfield har skrevet en rekke bøker, og hun er kjent for sin evne til å popularisere vitenskap og forklare van skelige ting på en enkel måte (– noe som gjør meg litt roligere i forhold til å inter vjue henne). Hun foreleser på mange kurs og konferanser, og er også flittig brukt i radio- og TV-sammenheng. I januar 2000 ble hun adlet for sin innsats for folkeopplysning om naturvitenska pene. Hun kunne således kalle seg baronesse og innta en plass i Overhuset – The House of Lords. Du har også skrevet en roman, sier jeg? – Ja, den har jeg akkurat solgt film rettighetene til. Det er en framtids roman, kalt 2121 – hundre år fram i tid, hvor en hjerneforsker har hovedrollen. Håper på George Clooney i den rollen … Hva tenker hun om skole og teknologi? – Alle husker en god lærer. Teknologien kan ikke overta læringen. En inspire rende lærer betyr alt. En ipad kan ikke barns hjerne gi deg innsikt og hjelpe deg å kombi nere ny kunnskap med ting du kjenner til. Vi må først spørre hva vi ønsker. Hvilke ferdigheter vil vi utvikle? Hva er den kulturelle rammen, hvilken alders gruppe snakker vi om? Når vi for eksem pel lærer historie, holder det ikke bare med fakta. Vi må spørre hvorfor var denne begivenheten viktig? Vi må utvi kle et innhold og tilpasse det til de ram mene vi opererer innenfor. – Jeg vil likevel være forsiktig med å gi råd om ikke å bruke teknologi. Man må være klar over at det er et hjelpemid del med klare begrensninger. Jeg tror det er for mange som forveksler infor masjon med kunnskap og som tenker at hjelpemiddelet er målet. Mitt ønske er at nevroforskere, dataeksperter og lærere skulle samarbeide om å utvikle programvare og systemer som hjelper elevene å se «skjermlivet» i en mye større sammenheng. – Les sammen, kombiner litteratur og fortellinger, hjelp barn med å sette ideer inn i en større kontekstuell ramme. Gi folk tid til å tenke og reflektere, er ett av hjerneforskerens råd. Greenfield gjør oppmerksom på at en norsk forsker, Anne Mangen, har funnet ut at det å lese på papir har flere fordeler framfor å lese på skjerm; øyet blir fortere trøtt ved skjermlesing, hyperteksten distraherer, skjermen er bedre tilpasset overflatisk lesning og den innbyr til multi-tasking. Hjernen tilpasser seg Har det ikke alltid vært advart mot «ny teknologi» – og faren for påvirkningen på barn. Hvorfor er det mer alvorlig nå? – Den digitale teknologien er så inva derende og gjennomtrengende. Man skaper et parallelt univers som er todimensjonalt – det er syn og hørsel som brukes. Du kan arbeide, handle og spille spill i dette universet. Hvordan skal barn lære de sosiale ferdighetene som kreves? Å se folk i øynene? At hand linger har konsekvenser? De har tross alt ikke den referanserammen som dagens voksne har. Hyppig interaksjon – alene foran skjermen – kan føre til at du kan utvikle manglende empati – og oppleve at livet er en logisk oppgave som krever umid delbar respons. Språket utvikler seg ikke – heller ikke evnen til å forestille seg og analysere. Du kan få kortere oppmerksomhetsevne. Vi har hatt tradi sjon og evne for å lytte til lengre fortel linger og la refleksjonen utvikle seg over tid. Nå er det rask handling og rask respons som gjelder. Som hjerneforsker er jeg interessert i hvordan vår skjermorienterte tilværelse med smarttelefoner, ipader, pc-er og x-bokser påvirker hjernen og radikalt forandrer vårt dagligliv. Det har også konsekvenser for vår identitet og tanke liv. Er vi fornuftige og selvregulerende nok til å unngå at barn ikke blir besatt av skjerm og spillverden? Dataspill Noe av det som bekymrer meg mest er skifte fra innhold til prosess. Det er forskjell på å lese en fortelling i ei bok og å spille et dataspill! Hvis vi for eksempel leser ei bok om prinsessen i tårnet, bryr vi oss om hvordan det går med henne. I et dataspill blir prinsessen målet. Det å redde henne er en del av spillet. Men du bryr deg egentlig ikke om prinsessen, det er den forestående belønningen du kan få hvis du klarer oppgaven, som betyr noe. Å redde prin sessen eller å klare oppgaven produserer et nevrohormon i hjernen kalt dopamin. Det bringer fram en lykkefølelse. Men for mye dopamin kan skade hjernens frontallapp, og det kan begrense evnen til å forstå det som skjer utover «her og nå». Rusmidler kan ha den samme effek ten. – Disse spillene har ingredienser som er utrolig sterke med hensyn til hjernens plastisitet; læring, oppmerksomhet og synsinntrykk, og som Bailey påpeker (2010) kan høyt forbruk av disse spil lene redusere effektiviteten i prosessene med proaktiv kognitiv kontroll. Det fører til problemer med å opprettholde en målrettet informasjonsprosess i omgi velser som ikke naturlig holder på ens oppmerksomhet, forklarer Greenfield. Londons drosjesjåfører Drosjesjåførene i London bruker to år på å lære seg gater og hvordan komme fram i millionbyen. De må ha lagret mye i hukommelsen – og det må brukes dag lig. Har dette ført til noen fysiske for andringer i hjernen deres? Noen har undersøkt det ved å skanne hjernene (Maguire, 2000) – og fant at de hadde en forstørret hippocampus, den delen av hjernen hvor hukommelsen er. – Dette understreker at hjernen vår er veldig sensitiv for forandringer. Vi til passer oss. Baronesse Greenfield har nylig skre vet ei bok som heter Mind Change (Random House, 2014). Den handler om hvordan digitale teknologier setter sitt preg på hjernen vår. Akkurat som vi i lang tid har snakket om klimaforand ringer, og har fått en forståelse for hva det innebærer, kan vi nå snakke om endringer i hjerne og sinn, er hennes påstand. Dagens skjermteknologi skaper omgivelser som forandrer måten vi fram skaffer informasjon, i hvilken grad vi er villig til å ta sjanser, hvordan vi sosiali seres og i hvilken grad vi har empati med andre. – Det å søke lykke og glede har alltid vært en del av livet vårt. Det er motstyk ket til å skape mening. Jeg er redd vi er i ferd med å skifte for mye over til «her og nå-opplevelsen» og mister meningssøken, sammenheng og innhold til for del for raske prosesser. Greenfield viser meg et sitat av Andrew Keen fra 2007: My Space og Facebook skaper en ungdomskultur med digital narsissisme … You-tubegenerasjonen er mer interessert i å uttrykke seg selv enn å lære om verden; kakofonien av anonyme blogger og bruker-orientert innhold gjør dagens ungdom døve for kunnskapsrike eksper ters stemme … Barn er så opptatt med 2 | 2015 Skolelederen 9 fakta Baronesse Susan Greenfield beskrives ofte som den fremste kvinnelige forskeren i Storbritannia. Hun er seniorforsker ved Lincoln College, Universitetet i Oxford. Hun er nevroforsker, forfatter, kjent fra medieformidling og medlem av Overhuset. Hennes spesialfelt er å anvende nevrovitenskap på spørsmål som hvordan dagens teknologi virker inn på hjernen, og hun har utviklet nye metoder i forhold til sykdommer som Parkinson og Alzheimer. Hun har mottatt over 30 æresbevisninger fra britiske og utenlandske universitet. Hun har skrevet en rekke vitenskapelige artikler og flere bøker. Hennes siste bok heter Mind Change; den handler om hvordan den digitale teknologien endrer hjernen. Hun har også skrevet en framtidsroman som heter 2121. å kringkaste seg selv på sosiale nettverk at de ikke lenger klarer å nyte det krea tive arbeidet til profesjonelle musikere, forfattere og filmskapere. Det er viktig at folk får tid til å tenke og reflektere. Kombiner lesing og fortel linger, skap relasjoner mellom input og output . Er det mulig å påvirke til redusert teknologibruk? – Da jeg vokste opp på 50-tallet, var det mange kvinner som hadde som mål å kjøpe seg en pelskåpe. I dag er det nesten ingen som ønsker dette. Endring i folks holdninger er mulig. Vi kan ikke tro at politikere eller den teknologiske industrien skal påvirke en endring i forhold til forbruk av teknologi, men det kan altså skje en endring i folks syn på dette. Den virkelig store utfordringen er å skape ei framtid der teknologien ikke skaper frustrasjon, men aktivt frem mer dypere tenkning, kreativitet og ekte livsglede. Hun ønsker å skape debatt om skjermtid og teknologi. Det er ingen tvil om at teknologien vil sette sitt preg på forandringer i barnas hjerner. Er dette den beste måten å utvikle hjernen på? Hvor mange penger er det investert i undervisningssektoren på nettbrett, læringsspill og elektroniske tavler – uten at det har hatt noen påvist effekt på elevenes læring? Susan Greenfield er utrolig produk tiv i form av forskningsartikler, bøker, intervjuer og forelesninger. Jeg spør hvordan hun får tid til alt? Hun priori terer selvfølgelig ikke å bruke tid på Facebook og Twitter. – Det angår ikke mitt liv. Jeg elsker å skrive og lese og bruker gjerne helgene til dette. Jeg tren ger ikke hagearbeid og golf for å slappe av. 20. mars kommer hun til Norge. Da skal hun forelese på Skolelederforum. Som skoleleder tar du hånd om våre viktigste investeringer for fremtiden. Har du kompetansen du trenger? Bli en enda bedre leder – søk rektorutdanningen Den nasjonale rektorutdanningen bidrar til at du og din skole øker kvaliteten på elevenes læring. Tidligere deltakere sier at rektorutdanningen gir dem både trygghet og klarhet i lederrollen, og at det er en verdifull møteplass for støtte og erfaringsutveksling. Utdanningen er et gratis deltidsstudium over halvannet år. Studiet gir 30 studiepoeng og er lagt til rette for å kunne kombineres med en krevende jobb. Ta rektorutdanningen! udir.no/rektorutdanning 10 Skolelederen 2 | 2015 Søknadsfrist 15. mars Søk på våre studietilbud! ill.bilde??? KOMPiS – NTNU Kompetanse i skolen Faglig og didaktisk sterke lærere for fremtidens skole. Etter innføring av strategien Kompetanse for kvalitet defineres lærerutdanning som grunnutdanning, oppfølging av nyutdannete lærere og etter- og videreutdanning av lærere. KOMPiS NTNU tilbyr videreutdanning for lærere og skoleledere. Våre samlings- og nettbaserte studier holder høy faglig og fagdidaktisk kvalitet. Alle lærere og skoleledere kan søke om å delta i videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet i perioden 1. februar - 15. mars 2015. www.ntnu.no/kompis Kompetanse for kvalitet – videreutdanning (30 sp) for lærere og skoleledere – studieåret 2015-2016: • • • • Matematikk 1 (8. – 13. trinn) med vekt på 8. - 10. trinn Matematikk 2 (8. – 13. trinn) med vekt på 8. - 10. trinn Naturfag 2 (8. – 13. trinn) med vekt på 8. - 11. trinn Fysikk 1 (8. – 13. trinn) • Norsk 2 (8. – 13. trinn) med vekt på 8. – 10. trinn Studietilbudet har fokus på norsk i mediesamfunnet • • Engelsk 1 (5. – 10. trinn) med vekt på 8. – 10. trinn Engelsk 2 (5. – 10. trinn) med vekt på 8. - 10. trinn • Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet • Rådgivning 1 • • Ledelse i skolen Rektorutdanning Andre videreutdanningstilbud tilpasset lærere i jobb – studieåret 2015-2016: • • • Matematikk DELTA (60 sp) Kjemi 1 (30 sp) Teknologi og forskningslære (30 sp) • • • Nordisk språk og litteratur – nettbasert (60 sp) Engelsk «Take Credit» – nettbasert (60 sp) Spansk 1 (30 sp) • • Samfunnskunnskap 1 (30 sp) Kunstpedagogikk (30 sp) • • Veileder- og mentorutdanning (30 sp) Relasjonsbasert klasseledelse (30 sp) • • Smart læring for praksisfellesskap (15 sp) Yrkesopplæring i skolen (30 sp) EFFEKTIV ENDRING – Det å utvide lærerutdanningen og satse på individuell profe sjonell utvikling for lærere, er ikke den mest effektive måten å forbedre skolen på, påpeker professor Michael Fullan. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD – For å få til stor-skala endringer i sko lesystemene, må man arbeide både på mikro- og makronivå, på politisk nivå, regionalt og på skolenivå. Skap partner skap! Vi vet hva som skal til for skape endring, sa professor emeritus Michael – Det må utvikles samarbeidskulturer, og vi må ha et systemfokus, sa professor emeritus Michael Fullan. 12 Skolelederen 2 | 2015 Fullan fra Canada. Han var i Norge for å forelese for skoleledere og skoleeiere på to konferanser. Den ene var Skoleut vikling i praksis som Utdanningsdirek toratet arrangerte, den andre var den årlige konferansen Ledelse og kvalitet i utdanningen som Skoleutvikling og utdanningsledelse ved NTNU arrange rer. Fullan fortalte at han først høstet erfaring med storskala endring da han, blant flere, ble bedt om å evaluere end ringene som Blair-regjeringen gjorde i utdanningssektoren i England. Han konkluderte der med at det var to posi tive og to negative funn. Det positive var at de holdt fokus over lang tid på to avgrensede områder; lesing/leseforstå else og matematikk/tallforståelse (Iite racy and numeracy.) Det andre positive var at de satset på å utvikle kapasiteten i sektoren. Det ble satset på ferdighet og kompetanse, pedagogikk og endringsforståelse. Støttesystemer ble etablert og ekstra ressurser ble tilgjenge lig. Det som var negativt med de nevnte endringene var, for det første, at det var et ris bak speilet, man ble straffet for å ikke nå målene, det Fullan kaller punitative accountability. Konkurranse i resultater og konkurranse i ansvarlig gjøring fører galt av sted. Det utviklet seg også en besettelse i forhold til å nå gitte mål. – Det er ok med mål, men de må ikke virke distraherende på proses sen, sa Fullan. Ontario I 1998 begynte arbeidet med endring av skolene i Ontario i Canada. Det er en provins med 13 millioner innbyggere og med et stort kulturelt mangfold. Det dreier seg om 5000 skoler og 72 distrik ter. Skolesystemet var på det jevne. Fullan, med flere, fikk i oppgave av nyvalgte politikere å forbedre systemet. – Det er ingen god ide å bruke all energien på ett enkelt mål og være over ivrig på raske resultater og måling av effekten på satsingen. Hvem skal i så fall klandres for at det ikke er rask nok fram gang? Arbeidet med å finne syndebuk ker er ødeleggende, forklarer Fullan. En lang historie kort: endringene som ble iverksatt i Ontario var en stor suksess. Gjennomføringen i videregå ende skole steg fra 68 % til 83 %. Resul tatene i lesing ble meget god – godt over PISA-standarden. Fullan bruker begrepet Simplexity om endringsprosessene (sammensatt av simple=enkel og complex=vanskelig.) Det er relativt enkelt å bestemme seg for et sett av kjernefaktorer som en skal satse på, men vanskeligere å implemen tere dem slik at de tas opp i praksis blant grupper og individer. NTNU arrangerte sin konferanse Ledelse og kvalitet for 7. år på rad. I år var det 410 deltakere - med 100 på venteliste! Det var nok professor emeritus Michael Fullan som var ett av trekkplastrene. Fullan snur på det gamle uttrykket walk the talk. Skal en virkelig endring skje må du få de som jobber i systemet til å talk the walk. De må kunne artiku lere det de holder på med og si noe om både teori og praksis. Effektive drivere Fullan og hans medarbeidere har altså gjennomført endring i praksis. Et over ordnet perspektiv på endringsarbeid i undervisningssektoren er engasjementet og interessen for å heve læringsresulta tene og utjevne de sosiale forskjellene – det moralske imperativ er at alle kan lære! (Raise the bar and close the gap.) En metode som virker logisk, men som viser seg ikke å være så veldig effek tiv i forhold til endring, er å utvide og forbedre lærerutdanningen og saste på individuell profesjonell utvikling for lærere. Det å gi den enkelte lærer mer autonomi bidrar også i liten grad til utvikling. En individrettet strategi for å utvikle humankapitalen vil ikke føre til endringer i systemet. Det nytter ikke å endre enkeltindivider hvis det er noe galt med kulturen. En mer effektiv strategi er det å inves tere i sosial læring; hvordan kan lærere samarbeide? Hvordan kan skoler lære av hveran dre? Da øker gruppas effektivitet – kol lektivt i skolen og mellom skoler. Ei gruppe som blir bedre, involverer både humankapital og sosial kapital. Den er mer robust. Forskning viser at lærere REKTOR med lav individuell kompetanse blir bedre i skoler med høy sosial kapital. – Det må utvikles samarbeidskultu BJØRLIEN SKOLE Rektorstillingen på Bjørlien skole er ledig fra 1. august 2015, da rektor går av med pensjon. Bjørlien skole er en barneskole med ca. 365 elever fra august 2015. Rektorstillingen vil gi spennende utfordringer til å utforme et godt læringsmiljø for et område i vekst, og med varierte oppgaver. Vestby kommune søker en rektor som er en klar og tydelig leder og som har evnen til å utvikle skolen som en lærende organisasjon. Spørsmål om stillingen rettes til Sverre Korslund, skolesjef, tlf. 932 14 927 eller sverre.korslund@vestby.kommune.no Fullstendig utlysing på kommunens hjemmeside medio februar måned. Søknadsfrist 06.03.15 2 | 2015 Skolelederen 13 Mette Edvardsen, rektor på Mørkvedmarka skole i Bodø, og rektor Trine Kristensen ved Saltdal videregående skole så ut til å trives på konferansen. rer, og vi må ha et systemfokus, sier Fullan. Han føyer til at han tror Norge nå legger for mye vekt på individfokus. Fokuser på pedagogikk, ikke på tekno logi, er ett annet av Fullans råd. Lederskap Fullan definerte en vellykket endrings prosess som en som skaper og gjenska per kvalitetsideer samtidig som det utvikler eierskap hos alle involverte. Eierskap utvikles over tid. Folk slutter seg til fordi de ser at det virker og er nyttig. Lederskap kan heller ikke utvikles som individuelle ferdigheter; ledere må lære sammen. Regjering, departement, direktorat og skoler må jobbe med den samme strategien. For å være effektiv må ledelsesoppgaver spres utover hele organisasjonen. Det å bygge opp kompetanse og øke ressursene på regionalt nivå er viktig. «Å lede fra midten» kaller Andy Harg reaves og Michael Fullan det når det verken er top down eller bottom up. Det er viktig at noen sørger for sammenheng i systemene: hvordan skal en sørge for kompetanseoppbygging lokalt? Med motion leadership snakker Fullan om den type ledelse som skaper en posi tiv utvikling på individuelt nivå – så vel som for skoler og systemer. Ledere må ha tett samarbeid med andre ledere i systemet, men de må også legge vekt på kritisk tenkning. Det er nødvendig å ha ledere som kan skape sammenheng og tilhørighet – og som kan vise hvordan man ligger an i forhold til helheten. Skoleledelsen må fokusere på peda gogikk. Hvordan forbedrer du undervis ning og læring i organisasjonen? Da må innsatsen legges på å utvikle hele gruppa. Vivian Robinson har i sin meta studie om skolelederes effekt på eleve nes læring vist at det å lede og enga sjere seg i lærernes læring har størst effekt. Man kan med rette snakke om rektor som en lead learner; den som er lærende gjennom sitt eksempel – og engasjerer seg i lærernes læring. Som leder må du legge vekt på vekst og utvikling og redusere frykt for end ringer. Frykten styrkes gjennom straf fende regimer der en er redd for å gjøre feil. Hvor enn du befinner deg i systemet så er det din oppgave å bidra til å styrke hele landets skolesystem! Du må glede deg over og kunne identifisere deg med andre skolers suksess. Vil du være leder på Marker skoles ungdomstrinn? Marker skole har 400 elever fra 1-10.trinn. Her er det et godt og oversiktlig miljø. Læring, trygghet og trivsel for alle er vår overordnede visjon. Marker kommune er en MOT-kommune. MOT er en viktig del av skolens arbeid med et godt læringsmiljø som skal preges av mestring, anerkjennelse, respekt, raushet og tillit. Fra 01.08.15 er 100 % fast stilling som assisterende rektor/avdelingsleder ved ungdomstrinnet ledig. Vi ønsker oss en engasjert pedagogisk leder som kan bidra til vårt arbeid med solid, praktisk og variert undervisning til våre flotte ungdommer. Fullstendig utlysning finner du Marker kommunes hjemmeside. Ønsker du mer informasjon? Ta gjerne kontakt med rektor Mona Søbyskogen, tlf. 911 69 828. Søknaden skrives på elektronisk søknadsskjema. Dette finner du under ledige stillinger på kommunens hjemmeside www.marker.kommune.no. Søknadsfrist 02.03.15 14 Skolelederen 2 | 2015 ALDRI FERDIG UTLÆRT – Vi må legge til rette for kontinuerlig pro fesjonell læring på arbeidsplassen, sier rektor Kulvarn Atwal. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Du får umiddelbart følelsen av imøtekommenhet og vennlighet fra ansatte og elever når du kommer inn på Highlands Primary School i bydelen Redbrigde i London. Skolen er en såkalt UNICEF – Rights Respecting School, og dette synes å prege hele skolemiljøet. – At vi er en skole som skal respektere barns rettigheter betyr at vi skal gjøre alle elever i stand til å utvikle sine talenter og evner slik at de kan utvikle sitt potensiale som verdens borgere. Selvfølgelig må voksenmiljøet også fungere som gode rollemodeller, for klarer rektor Kulvarn Atwal. – De 42 artiklene om barns rettigheter i FN-konvensjo nen passer godt sammen med verdiene i skolesamfunnet vårt. Barna skal få god utdan ning, men de skal også forstå ansvaret de har for lokalsam funnet ved å bli selvstendige, aktive og ansvarlige innbyg gere, sier rektor. Ofsted-inspektørene (2014) bemerker at: Pupils behave extremely well in lessons and around the school. They feel safe and say that they enjoy coming to school. Det var også vårt inn trykk. Rektor Kulvarn Atwal sammen med noen av skolens elever. 2 | 2015 Skolelederen 15 Highlands Primary School i London var vel verdt et besøk. Ikke bare fordi Norwegian tilfeldigvis var månedens språk da jeg var der. Highlands er en skole for elever fra 4 til 11 år. Det er omtrent 630 elever på skolen – og 78 barn i førskole. Skolen ligger i et utfordrende sosioøkonomisk område. Atwal var i sin tid selv elev på denne skolen; nå har han vært rektor her siden 2012. En rektor med stor innflytelse på skolens utvikling, så vidt vi kan bedømme. Ofsted-inspektøre ne er enige, de skriver at rek tor er en inspirerende leder og at han har hevet kvaliteten på undervisning og læring siden siste inspeksjon. Skolen har forbedret sine resultater merkbart i løpet av de siste tre årene. – Budska pet er at hardt arbeid gir suksess. Det gjelder hele skolesamfunnet. Elevene tar ansvar Jeg besøker skolen sammen med en gruppe svenske lærere. Etter en kort oriente ring får vi omvisning i klas serommene. Eleven Wajahat Hussain følger meg rundt og forklarer. Klassene har laget sine egne charters – rettig hetsregler for klassen, og alle har talk charters hvor slike ting som aktiv lytting og gjen sidig respekt blir framhevet. – Vi legger vekt på verdien av kommunikasjon og det å ta ordet. Vi må trene på å gi elev Alle klassene hadde laget et Class Talk Charter. ene selvtillit. Vi øver på opp treden også gjennom drama og rollespill, sier Atwal. På en samling etterpå er det elever som forteller om skolen sin for vår gruppe – små og store står fram. Noen har vært i England i kort tid. I tillegg til orientering om skolen gir de eksempler på hvordan elevene kan aktivi sere seg og engasjere seg i spørsmål som opptar dem – både på skole og i nærmiljø et. De velger rights champions som skal ta opp saker og fremme elevenes rettigheter. Det er lov å være uenig med rektor! Elevene blir alltid oppfordret og spurt hva de Rektor og lærer Miss Shariqa Khatun forteller hvordan de legger til rette for læring på arbeidsplassen. 16 Skolelederen 2 | 2015 selv kan gjøre i forhold til å løse utfordringene; hvordan vil du samle inn penger til et bestemt hjelpeprosjekt (– de er involvert i nasjonale og internasjonale innsamlings aksjoner)? Kan du skrive et brev i forhold til trafikkpro blemene du opplever på skoleveien? Det utnevnes også learning mentors blant elevene – eldre elever som skal hjelpe yngre og være rollemodeller. – Småproblemer som oppstår skal vi forsøke å løse selv, forklarer elevene. Hvis vi lurer på noe i klasserommet, har vi noen huskeregler: tenk selv, undersøk i boka eller ’’ Pupils from different groups, including disabled pupils, those with special educational needs, those eligible for the pupil premium and pupils who speak English as an additional language, make good progress because their experiences is positive.(Ofsted) Leseopplæring med førsamtale om bokas innhold, handling og bilder – med en engasjert lærer! med en medelev før du spør læreren. Skolen jobber aktivt for å engasjere foreldrene. – Vi er på vei til å få mange foreldre til å engasjere seg i skolear beidet og ha læringssamtaler med sine barn hjemme, sier Atwal. Foreldre-mentorer er utnevnt og foreldrene må også undertegne et charter. Læring på arbeidsplassen Atwal har et godt team rundt seg. Angela Sparkes er hans personlige assistent og Mrs Barnes er skolens økonomi ansvarlig; det er to assiste rende rektorer og klassetrin nene har sine ledere. Han legger vekt på at folk har ansvar – og kan ta beslutnin ger – slik at ikke alle saker skal innom han. Det skal ikke være et hierarkisk system. Head-teacher må være head-learner; rektor Atwal går selv regelmessig til coac hing. Han underviser i mate matikk 6 timer i uka for å ha innsikt i de pedagogiske utfordringene – og mener det gir ham legitimitet i forhold til å veilede andre. Han er ofte i klassene og observerer lærernes undervisning – og legger vekt på den coachende samtalen når han skal tilba kemelde. – Dette skal ikke fungere som en dom over timen. Det er viktig å huske på at man lærer over tid, pre siserer han. Lærernes læring er en sen tral satsing på skolen. I til legg til andre tiltak har de samling en time i uka for alle lærerne og assistentene sammen. Her er det modelllæring, eksempler på fagun dervisning og drøfting. – Vi må også vise at vi setter pris på at assistentene lærer, påpeker rektor. Rektor har for øvrig coac hing med hver og en av de andre lederne – en time hver fjortende dag. Han satser bevisst på pedagogisk ledelse framfor administrasjon. Nye lærere har en halv dags reduksjon i forhold til full post. Den skal de bruke til å observere og diskutere undervisning med andre lærere. – I starten var det litt formelt i forhold til avtaler når jeg kunne komme på besøk i andres timer. Nå er jeg velkommen til observa sjon når som helst. Jeg vil gjerne ha tilbakemelding på mine egne timer også, sier Miss Shariqa Khatun. – Vi har et godt læringssamarbeid i kollegiet, føyer hun til. Hun ønsker også å besøke andre skoler i nærheten for å få tips og tilbakemelding på om hun er på rett spor i sin pedago giske utvikling. Skolen sponser masterutdanning På arbeidsplassen kan det skje både formell og uformell læring. – De mest effektive lærerne er de som engasjerer seg i en profesjonell dialog og som reflekterer over sin egen praksis, sier Atwal. Det er kanskje slik at lærerne hovedsakelig lærer på arbeidsplassen gjennom de tilfeldige og uplanlagte møtene i hverdagen. Læring på arbeidsplassen kan dreie seg om både formelle og uformelle strukturer. Atwal forteller at flere av lærerne ved hans skole nå tar masterutdanning. Han opp fordrer til dette – og tilbyr at skolen dekker £ 500 av de £ 850 som det koster å ta utdan ningen. Lærerne blir mer motiverte og skolen får lærere med bedre utdanning. Forelesningene foregår på skolen, og alle lærerne får tilbud om å være med på disse. De som faktisk tar mas terutdanningen er med på seminar og i egne studiegrup per. DELTIDSSTUDIER FRILUFTSLIV Del 2: Bygger på del 1. Ett år - 30 sp. www.nih.no/friluftsliv KROPPSØVING Del 1: Aktivitetslære, ett år - 30 sp. Del 2: Treningslære, bevegelseslære og idrett og samfunn, ett år - 30 sp. Det finnes en ordning med gratis studieplass, spør din rektor. www.nih.no/kroppsoving Søknadsfrist for studiene: Fortløpende frem til 1. mai 2015 Kvelds- og helgeundervisning tilpasset deg som allerede er i jobb eller studerer ! Brosjyre og informasjon: Norges idrettshøgskole www.nih.no Senter for etter- og videreutdanning P.b. 4014 US., 0806 Oslo. Tlf: 23 26 20 00. E-post: friluftsliv@nih.no eller kroppsoving@nih.no 2 | 2015 Skolelederen 17 UTVIKLINGSVEILEDERE – et støttetiltak for skoleutvikling Ungdomstrinn i utvikling legger vekt på at det er kommunene ved skoleeier og skoleledere som skal lede skoleutviklingen i egen kommune. Statens rolle er å bistå kommunen i dette arbeidet. Satsingen har tre sentrale virkemidler som tilbys kommunene; skolebasert kompetanseutvikling, pedagogiske nettressurser og lærende nettverk. AV:KARI ANITA BRENDSKAG, BENTE GRANBERG OG MARION PRYTZ De gode hjelperne De nevnte virkemidler tilbys gjennom ulike tiltak fra uni versiteter og høgskoler, Utdanningsdirektoratet og 50 fylkesvise utviklingsveile dere. Skoleeierne kan benyt te disse ressursene for å styrke kapasiteten for utviklingsar beid i kommunene og på skolene. Et fellestrekk ved interna sjonal skoleforskning viser at å kombinere flere statlige initiativer som bygger opp om ønsket endring, gir gode resultater. Spesielt har skolemyndig hetene i Ontario, Canada lagt vekt på å bygge opp kapasitet lokalt og regionalt, ved hjelp av samarbeid mellom ulike aktører på ulike nivå. De sentrale støttetiltakene for Ungdomstrinn i utvikling er bygd opp etter modell fra Ontario. Michael Fullan og Andy Hargreaves med flere har vært sentrale i den fors kningsbaserte skoleutviklin gen der. Dette har gitt gode resultater over tid. De kan blant annet vise til at gjen nomføringsprosenten i High School har økt fra 68 prosent i skoleåret 2003/04 til 83 pro sent i skoleåret 2011/12 (Ministry of Education, Onta rio 2013). Det at Utdanningsdirekto ratet har valgt å sette inn utviklingsveiledere som et sentralt virkemiddel i satsin 18 Skolelederen 2 | 2015 gen på ungdomstrinnet, byg ger også på erfaringer fra tidligere satsninger. Det kan vises til seks fakto rer med positiv innvirkning på læreres profesjonelle utvik ling; • Utvikling over en lengre tidsperiode • Støtte av eksterne eksperter • Sterkt involverte/engasjerte lærere • Utfordre lærernes forestil ling om læring • Deltakelse i et profesjonelt praksisnettverk • Støtte fra skoleledelsen (Timperley, H mfl.,2007) Utviklingsveilederne i Buskerud I Buskerud er det tilsatt et veilederteam med tre utvi klingsveiledere. Teamet har kontorfellesskap med veile dere fra høgskolen som også arbeider med Ungdomstrinn i utvikling. Dette bidrar til en god samhandling mellom de ulike støttetiltakene i satsin gen, slik også Plan for skolebasert kompetanseutvikling har poengtert er viktig for å sikre en felles retning i veiled nings- og utviklingsarbeidet. I Buskerudteamet har vei lederne erfaring fra arbeid som lærere, som skoleledere og som skoleeier. I tillegg har de arbeidet med mange kom muner i det nasjonale veileder korpset. Dette sammen med formell kompetanse innen veiledning, coaching, samt Utviklingsveilederne har hatt møte med Kongsberg-nettverket. Her er ressurslærer fra Hole ungdomsskole Cathrine Kalleberg som holdt praksisfortelling for nettverket. pedagogikk på Cand. ed. nivå, vil kunne bidra til en god støttefunksjon for skoleledere og skoleeiere. Aller viktigst er likevel relasjonskompetansen – det å ha en god og tillitsfull kommunikasjon med skolele derne mener teamet er avgjø rende for å kunne bidra i skolenes utvikling. Hvordan jobber utviklingsveilederne? I Buskerud er GNIST-part nerskapet videreført. Partene har sammen etablert en Buskerudmodell for å ivareta regionalt samarbeid om sen trale satsinger. Utviklings veilederne i Buskerud inngår i dette samarbeidet. I Ungdomstrinn i utvikling heter det at skoleeierne kan benytte utviklingsveilederne for å styrke kapasiteten i kom munene og på skolene. Ertesvåg og Roland (2013) snakker om at kapasitet dreier seg om å inneha ferdigheter, kunnskap og å gjennomføre nødvendige tiltak som må til for å lykkes med implemente ringen. Utviklingsveielederne skal bidra til å bygge denne kapasiteten i kommunene i Buskerud. I første kontakt med skole eier inviterer utviklingsveile derne seg til et kommunalt rektormøte der også tillits valgt og skoleeier er tilstede. I møtet legges prinsippene og fokusområdene i satsingen frem. Utviklingsveilederne anbefaler skolene å etablere en ressursgruppe for utvik Utviklingsveiledere i Buskerud Kari Anita Brendskag er utdannet allmennlærer og lektor med en Cand.ed grad fra universitetet i Oslo. Hun har tilleggsutdannelse i skoleledelse, helseledelse, coaching. lingsarbeidet ved den enkelte skole, bestående av skolele delsen, tillitsvalgt og res surslærere i satsingen. Dette for å sikre god lederstøtte i arbeidet. Utviklingsveilederne tilbyr skolene og skoleeier støtte innen følgende områder: Skolebasert kompetanse utvikling Utviklingsveilederne skal sammen med høgskolen, bistå skolene med å utvikle både lærernes undervisnings praksis og skolen som orga nisasjon. skolelederen-februar-2015.pdf 1 Bente Granberg er utdannet allmennlærer og lektor med en Cand.polit grad fra Universitetet i Oslo. Hun har tilleggsutdannelse i skoleledelse. (foto: Kari Anita Brendskag) Nasjonal og internasjonal forskning viser at når lærerne lærer, utvikles både lærerne og elevenes læringsutbytte. I forkant av den skoleba serte kompetanseutviklingen er det viktig å sikre forankring for videre utvikling. Det gjø res ved å tilrettelegge en pro sess for analyse- og reflek sjonsarbeid ved den enkelte skole, der både skolens tel linger (data) og fortellinger (annen viktig informasjon) legges til grunn for videre arbeid. Utviklingsveilederne bidrar blant annet til å 13.02.2015 14:02:35 bevisstgjøre mønstre og sam Marion Prytz er utdannet allmennlærer, adjunkt med opprykk. Hun har tilleggsutdannelse i skoleledelse og veiledning. menhenger i resultater fra elevundersøkelsen, nasjonale prøver, eksamen og ståstedsa nalyse. Et forarbeid gjøres sammen med skolens ressurs gruppe. Dette blir deretter presentert for personalet som grunnlag for refleksjon og drøfting, og man blir enige om hva som er de positive trekkene som må forsterkes, samt se og drøfte utfordringer ved skolen. Det er en utfordring å få til en god prosess som sikrer sammenhengen mellom ana lyse og refleksjonen av sko lens data til bedre undervis ning og læringsutbytte (Roald, K. 2010). Utviklings veilederne bistår derfor skole ledelsen i arbeidet med å til rettelegge disse prosessene i personalet. Prosessen kan sies å ha fel lestrekk med en praktisk aksjonsforskning forankret i kritisk teori. Veilederne har en konsultativ rolle, og det er deltakerne selv som har sty ring på aktivitet utfra hva de selv mener er viktig å forandre (Bjørnsrud, H. 2005). Når utviklingsområdet er valgt; enten det er ett felles område for hele skolen, eller SPAR TID OG PENGER SIKKERHET OG TRYGGHET HAR DU ANSVARET FOR STUDIETUREN I ÅR? GJØR STUDIETUREN EN KLASSE BEDRE MED KILROY! C M Y CM MY CY CMY K STYRK DET FAGLIGE INNHOLDET ERFARNE REISESPESIALISTER Gruppereiser med KILROY - Et enkelt valg KILROY tar studier og studenter seriøst. Vi vet at studieturer og skoleturer ofte er et viktig supplement til undervisningen og det derfor er viktig at det faglige innholdet er nøye planlagt på forhånd. Vår lange erfaring med å arrangere gruppereiser og alt det innebærer, gir oss en uvurderlig kompetanse. Samtidig gir det dere som kunder en sikkerhet rundt avviklingen av reisen. Med erfarne reisespesialister, den beste servicen og fleksible løsninger tar vi oss enkelt og greit av hele prosessen. Kontakt oss for gratis tilbud: • 23 10 23 40 • groups@kilroy.no • groups.kilroy.no 1 | 2015 Skolelederen 19 Fra nettverksmøte på Kongsberg: Avdelingsleder Vesla Karin Grotbekk, Rektor Marianne Thorud, ressurslærer Gerd Sunniva Storhaug fra Tislegård skole. (foto: Kari Anita Brendskag) ulike valg for team eller fag grupper, kan aksjonslæring gjennomføres som strategi for å utvikle undervisningen. Aksjonslæring kan defineres som en kontinuerlig lærings- og refleksjonsprosess støttet av kollegiet der intensjonen er å få gjort noe (Tiller, 1999). Målet er å forbedre egen undervisningspraksis ved en veksling av å prøve ut endrin ger, reflektere over endringe ne sammen med kollegaer, vurdere og justere forbedrin gene. Det handler om å for løse kunnskap i personalet (Bjørnsrud, H. 2014). I forkant av arbeid med konkrete handlinger for å endre egen undervisning, leg ger utviklingsveilederne vekt på at lærerne skal reflektere over sin egen praksis på valgt område. Etter at lærerne har prøvd ut ulike tiltak i undervisnin gen sin, legges det opp til deling av erfaringer både i mindre lærergrupper og i hele personalet. Dersom skolele delsen har liten erfaring med å tilrettelegge systematiske delingsprosesser i personalet, kan utviklingsveilederne også her bistå med tilretteleggin gen. Pedagogiske nettressurser For å få et godt faglig grunn lag for utvikling av egen undervisning, er det viktig at lærerne har tilgjengelige gode ressurser som kan sikre kvaliteten på det de prøver ut i egen praksis. Dette kan 20 Skolelederen 2 | 2015 være aktuell litteratur, faglige foredrag etc. Utviklingsveile derne tilbyr en presentasjon av mangfoldet i nettressur sene som Utdanningsdirekto ratet har utviklet, samt å modellere hvordan dette materialet kan brukes i pro sesser i plenum, team eller faggrupper. Dette legges opp sammen med skoleledelsen. Bjørnsrud hevder, med støtte i forskning fra Emstad, at gode praktiske valg av handlinger reduseres når lærerne har liten faglig kom petanse innenfor det temaet som det skal arbeides med. Han trekker også frem at det for mange lærere blir sett på som krevende og utfordrende er å trekke inn teoretiske refe ranserammer i refleksjonen (Bjørnsrud, H. 2014). Lærende nettverk Et lærende nettverk er en arena for faglig utvikling, erfaringsutveksling og reflek sjon over arbeidet fra den skolebaserte kompetanse utviklingen. Arbeidet tar utgangspunkt i konkrete praksiseksempler, og støttes opp med teori og forskningsbasert kunnskap. Utviklingsveilederne bistår kommunene med å tilrette legge for lærende nettverk. Det betyr at flere skoler som arbeider med Ungdomstrinn i utvikling møtes, og deler erfa ringer og refleksjoner fra arbeidet. Utviklingsveileder ne tilbyr kommunene hjelp til å finne gode modeller for at nettverket får en organisering og arbeidsform som er hen siktsmessig. Nettverkene har dermed noe ulik organisering og innhold med lokal tilpas ning, men med de samme prinsipper om at; – alle skal delta, alle skal lære å støtte opp om og forsterke relasjoner – å involvere og vedlikeholde skoleledernes engasjement – å bygge effektive og fleksi ble kommunikasjonsstrate gier (McLaughlin, 2008) Noen skoleeiere velger å eta blere nettverk av lærergrup per som arbeider med samme utviklingsområder, mens andre velger at alle skoleeiere og skoleledere eller skolenes ressursgrupper i regionen deltar i nettverket. I nettverk for lærergrupper legges det opp til at alle som arbeider innen samme utvi klingsområde møtes. Det kan være opp til 150 lærere sammen med en felles agenda i møter som varer omtrent tre timer. Nettverket starter gjerne med en faglig økt om temaet, deretter presentasjon av noen gode praksisfortel linger. Deretter arbeider man i lærergrupper fra egen skole for å drøfte praksiserfaringer i lys av temaet. Lærergruppen utformer en problemstilling som de ønsker innspill på fra andre. Innspill kan gis ved at man benytter cafemetodikk. Denne metodikken gir mulig het for at alle kan bidra med egne refleksjoner, ved at de flytter seg rundt til ulike sta sjoner med ulike problemstil linger. Etter at lærergruppene har fått innspill fra andre lærere på sin egen problem stilling, bearbeides disse slik at de kan resultere i konkret handling ved egen skole. En felles oppsummering sikrer forpliktelser før man avslutter møtet. Selv om disse nettverkene har undervisning som fokus område, er det viktig at både skoleledere og skoleeier deltar aktivt i nettverket. Dette for å vise interesse til skolens kjer nevirksomhet, men også for å kunne bruke nettverket for å lede lærernes læring og utvik ling. Viviane Robinson peker i sin forskning på at den mest effektive måten skoleledere kan bidra til elevenes lærings resultater, er ved å delta i lærernes læring og utvikling (Robinson, V. 2014). I nettverk for skolenes res sursgrupper er fokuset gjerne på skoleutviklingsprosessen, mer enn på praktisk undervis ningsarbeid. Deltakergrup pene har i forkant av nettver ket forberedt seg på en felles problemstilling som de har meldt inn til de som koordi nerer nettverket. Det faglige innholdet i nettverket kan dermed spisses mot et tema som mange skoleledere opp lever som utfordrende i utvik lingsarbeidet. 2015 Skolelederforum Med fokus på fremtidens skole 1 300,- i avslag for deg som medlem av Skolelederforbundet Rabattene kan ikke kombineres slag Foto: Brynjar Stabell Erdahl Meld på 3 personer samlet, få 20 % av Rektor Robert Rognli ved Thor Heyerdal videregående skole Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Underholdning fra Halvdan Sivertsen Foto: Keith Barnes Foto: Kilian Munch Geir Lippestad Konferanse / 19. – 20. mars 2015 / www.confex.no/slf Hjerneforsker og baronesse Susan Greenfield TOPPMØTE – OM MOBBING INTERVJU: TORMOD SMEDSTAD – Skoler med kollektiv skolekultur og god kvalitet på implementeringen av tiltak har bedre forutsetninger for å lykkes med mobbearbeidet, sier forsker. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD – Vi ønsker innspill fra ulike miljø i kampen mot mobbing. Statsministeren minnet også om det personlige ansvaret: Det skal nytte å si i fra. Du skal ikke være en som ser på. 22 Skolelederen 2 | 2015 I slutten av januar inviterte statsminister Erna Solberg, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og helse- og omsorgsminister Bent Høie til et møte om mobbing. Formålet med møtet var å få innspill til hvordan vi kan forebygge og håndtere mob bing. Flere som hadde blitt mobbet deltok på møtet, sammen med rektorer og lærere, representanter for elever, foreldre, barnehager, fagpersoner og organisasjo ner som har mobbing som en del av sitt ansvar. Nesten fire prosent av elevene i skolen oppgir at de mobbes to eller flere ganger i uken. – Vi kan ikke akseptere at mange tusen elever hver eneste dag gruer seg for å gå på skolen. De mange gode innspillene som kom fram på møtet, skal vi ta med oss videre i arbeidet med en ny og bedre politikk for å fore bygge og håndtere mobbing, sa statsminister Erna Sol berg. – Barnehage og skole skal være et trygt og godt sted for barna, men det er det ikke for alle i dag. Altfor mange opp lever mobbing, og vi må bli flinkere til å hjelpe disse barna. Her har vi voksne et De rundt 40 deltakere på toppmøtet, deriblant Skolelederforbundets leder Solveig Hvidsten Dahl og KS-leder Gunn Marit Helgesen, diskuterte blant annet tidlig forebygging på skolene og i barnehagene, de viktigste årsakene til at mobbing ikke blir oppdaget og håndtert, og hvilke virkemidler myndighetene kan bruke for å stanse mobbing. dert. – Så må vi mobilisere et bredt ansvar, det skal nytte å bry seg. Ambisjonen er at mobbetallene skal gå ned over. Arbeidet mot mobbing vil få betydelig oppmerksomhet i 2015. Det skyldes blant annet at Djupedalutvalget, som gjennomgår og vurderer alle virkemidlene som brukes i arbeidet mot mobbing, snart leverer sin utredning. Regjeringen har varslet at den vil bruke utredningen som et viktig grunnlag når den skal utforme en ny og bedre politikk på området. Innlegg på toppmøtet Før rundebordsdiskusjonene var det korte fellesinnlegg fra noen inviterte. At Morten Harket var en av de som for talte sin historie som mob beoffer overrasket nok man ge. Margit Akselsen ga også et sterkt innblikk i hva det vil si å være trakassert gjennom mange år. De to siste innle derne var en rektor, Svanhild Finvik på Lø skole i Steinkjer. Det var et eksempel på en skole som har gjort kloke grep. Den siste innlederen var professor Sigrun K. Ertesvåg, som så på denne problematikken med forsker blikk. Vi bringer utdrag av innleggene her: LEDIG STILLING I NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Meløy videregående skole har ledig stilling som REKTOR Meløy videregående skole er en kombinert skole med yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Skolen består av 3 studiesteder, Glomfjord, Ørnes og Inndyr. NTFK har ledige stilling ved følgende virksomhet: Skolen har ca. 90 ansatte og ca. 270 elever. I tillegg har skolen stor aktivitet innen voksenopplæring i regi av OPUS. Se www.meloy.vgs.no. Administrasjons- og utviklingsleder Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til fylkesutdanningssjef Tone Vangen, tlf. 75 65 02 02 eller rektor Roar Jensen, tlf. 75 65 25 05. Søknadsfrist 5. mars 2015 Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjema på www.nfk.no/jobb frantz.no Tilsetting skjer på åremål. Åremålsperiode på 6 år, med mulighet til reengasjement i en ny periode på inntil 6 år. Avdeling for videregående opplæring • 100 % fast stilling Søknadsfrist: 6. mars 2015 Fullstendig utlysningstekst er lagt ut på Nord-Trøndelag fylkeskommunes hjemmeside: http://www.ntfk.no under ”Ledige stillinger”. Her finner du også vårt elektroniske søknadsskjema. frantz.no spesielt ansvar for å bry oss og gjøre noe når vi ser at barn har det vondt. Vi må gripe inn tidlig, og jobbe langsik tig. Vi ser at skoler som har et godt og trygt læringsmiljø, også har lite mobbing, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han føyde til at det må jobbes med tre spor: det juridiske som dreier seg om elevenes rettsikkerhet, det daglige arbeidet på sko len – alle skal føle seg inklu Morten Harket, artist Jeg har bred erfaring med mobbing. Jeg kom fra et hjem med full trygghet, med fem søsken og foreldre som støttet alle. Skolen ble imid lertid vanskelig. Jeg ble mob bet, særlig i 3., 4. og 5. klasse. Selvbildet var ikke a jour med hvordan jeg var: jeg så ikke kul ut, og det fikk jeg bekreftet av de andre. Dette undergravde selvtil liten. Det undergravde utvik lingen av muligheter. Jeg visste aldri helt hva som kom til å skje i skolegården. Etter skoletid ble jeg ofte banket opp, jeg husker det som det skjedde daglig. Det var en kultur for mobbing. Det førte til bitre tårer – men også til store vyer og dag drømmer. Kanskje det forberedte meg på å leve i rampelyset? Da er du på mange måter også utstøtt av samfunnet. Margit Akselsen, skoleelev, 18 år Jeg ble mobbet og trakassert i ti år, både fysisk og psykisk. Jeg ble kalt stygg, feit og rar. Jeg måtte kjempe meg gjen nom hver eneste dag. Det var en voldsom smerte. Stygge blikk, kommentarer og ute stenging. Også på fritiden opplevde jeg dette. Nettmob bing fører til at mange mob ber anonymt. Nå jobber jeg aktivt mot mobbing. Det må mer om mobbing inn i lærerutdan ning, man må bry seg med de som har det vondt. Det må være god kontakt mellom foreldre og skole. Er du en engasjert person som har lyst til å være leder hos oss? Vi har behov for en ny assisterende rektor. Les mer på www.ostfoldfk.no/stilling ledig 24 Skolelederen 2 | 2015 Svanhild Finvik, rektor Lø skole Sigrun K. Ertesvåg, professor Læringsmiljøsenteret Vi arbeider for et godt skole miljø og et godt læringsmiljø for å øke trivselen. Vi skal skape nettverk og robusthet hos den enkelte elev. Som skole skal vi bry oss om alle. Lø skole arbeider etter LPmodellen, en modell for analyse av og systematisk arbeid med en skoles lærings miljø og pedagogiske utfor dringer. Den er basert på forskning. Skolen har også ansatt en miljøterapeut i 100 % stilling, og de har et triv selsmiljøprogram. Blant elev ene er det utnevnt trivselsle dere, og det blir blant annet arrangert turneringer og fel les-frokoster på skolen. Elev ene blir godt kjent med hverandre og de blir trygge på hverandre. Det er godt samarbeid med rådsorgane ne. Det finnes et felles kom munalt regelverk i forhold til å avdekke og håndtere mob bing. Vi går igjennom § 9a med både foreldre og elever og tilbyr hjelp til å skrive henstillinger hvis det er behov for det. Skolen gjen nomfører ikke-anonyme elevundersøkelser og får avdekket mye gjennom dem. Det er en lav terskel for uakseptabel atferd ved sko len. Skolen skal lytte til for eldre og elever – vi må være ydmyke. Arbeid mot mob bing krever hardt arbeid hver dag. Vi finner stadig ting vi kan bli bedre på! Vi må satse på to områder: Tiltak som er rettet direkte mot elevene. Her finnes det mye forskning på hva som virker. Så er det tiltak de voksne må gjøre i personalet. Dette er langsiktige tiltak over tid. Et solid læringsmiljøar beid er helt avgjørende, men det er ikke slik at en kommer mobbingen til livs bare en jobber med læringsmiljøet. En må i tillegg sette i verk spesifikke tiltak – tiltak som gjelder hele skolen. Det er flere program som har dokumentert effekt, men at de er gode, er ikke nok. Kvaliteten på implementerin gen er avgjørende. En god implementering krever en godt utviklet organisasjon. På skoler med en svak fel leskultur, vil man slite med å sette i verk felles tiltak. Det er skolen som organi sasjon som må settes i stand til å møte mobbing. I en slik organisasjon er det noen sentrale faktorer. Ledelse er helt klart en viktig faktor. Ledelse, samarbeid og at lærere føler tilknytning i per sonalet og har kontroll i klas serommet. Har skolen en svak ledelse, vil den ha dår lige forutsetninger for å lyk kes med arbeidet med å redusere mobbingen. Norges mest kjøpte bilforsikring A13_0371/02.15 Vi er de som forsikrer flest biler i Norge. Kanskje fordi vi blant annet kan gi 8 års reparasjonsgaranti, og veihjelp uansett årsak? I tillegg til skikkelig gode forsikringsvilkår, får du som medlem i Skolelederforbundet en svært god pris. Derfor anbefaler vi sterkt at du sjekker hvilken pris du kan få hos oss. På gjensidige.no/bil kan du beregne pris og kjøpe forsikring. Du kan også ringe oss på 03100, så hjelper vi deg. Tower Hamlets – en suksesshistorie Bydel i London har snudd fra å ha lan dets dårligste skoler til å bli blant de beste på 15 år. TEKST*: TORMOD SMEDSTAD sesser. To ting var viktig for å få til end ringer: En omfattende og helhetlig plan for endring, og en politisk vilje og et engasjement i lokalsamfunnet med hen syn til implementering av planen. Frederik II er en av Østfolds største videregående skoler, med ca. 1300 elever og 160 ansatte. Nå søker vi en engasjert rektor som skaper gode relasjoner til elever og ansatte. Du som søker bør ha relevant høyere utdanning, og erfaring fra skoleledelse. inn, dele og analysere vurderingsdata – både i skolene og hos de lokale myndig hetene. Personalet skal bruke analysene til å finne bedre metoder til å forbedre elevresultatene. Det utvikles en kultur for vennlig konkurranse mellom skolene. Suksess i en skole har stimulert andre til å heve standarden. De som gjør det bra, hjelper de som strever. Skolene lærer av hveran dre. Rekruttere og beholde de beste. Det har vært lansert kampanjer som framhe ver Tower Hamlets som det beste stedet å jobbe for de som vil ha en utfordrende og spennende jobb. Bydelen har knyttet sterke kontakter med flere universitet og har benyttet seg av Teach First (dyktige nyutdannede mastergradsstudenter i realfag – uten lærerutdanning.) Det ble også utviklet tiltakspakker som lærere fikk del i dersom de knyttet seg til byde len for en viss tid. Personalet må reflektere elevpopu lasjonen. Folk fra lokalsamfunnet ble støttet slik at de kunne gå inn i rollene som lærerassistenter og mentorer. Sene re fikk de tilbud om lærerutdanning. I disse dager er det slik at halvparten av de voksne i mange av skolene kommer fra nærområdene. Sørg for en god relasjon til lokale trosgrupper. 55 % av elevene i Tower Hamlets har sin bakgrunn fra Bangla Desh. De lokale myndighetene og sko lene har samarbeidet med lokale trosor ganisasjoner og imamer. Det er for en stor del et muslimsk område. Det er skapt forståelse for at elevene ikke kan ta lengre fri under høytider og reiser til hjemlandet. Det er nå en tilstedeværelse på over 90 %. Foreldrene har fått en posi tiv relasjon til skolen, og det er veldig god oppslutning på foreldremøter. Sørg for at skolene blir en del av livet i lokalsamfunnet. Noen skoler har utvi det slik at de nå er uformelle sentre i nærmiljøet. Det er også utviklet partner skap mellom skoler og det lokale næringslivet. I 1998 var standarden når det gjaldt lesing i bydelen Tower Hamlets veldig dårlig. Kvaliteten på undervisningen var også lite tilfredsstillende. Bydelen ble plassert på bunnivå blant de lokale utdanningsdistriktene (local education authorities) – rett og slett nummer 149 av 149! Her var det nødvendig å ta noen grep. Bare 26 % av elevene klarte seg bra på eksamen – mot 43 % på landsbasis. De lå dårlig an i de fleste fag. I dag står Tower Hamlets fram som eksemplarisk når det gjelder utdanning – en av de beste i landet. På ti år hevet de resulta tene fra 26 % som fikk gode karakterer (A-C) på eksamen (GSCE) til 56 %. Da Christine Gilbert (senere direktør for Ofsted) ble utnevnt til direktør for utdanning i bydelen i 1997, fikk hun bydelspolitikerne med på endringspro Noen av grepene som ble gjort I en rapport som ble utarbeidet av pro fessorene David Woods og Chris Hus bands og Dr Chris Brown fra London Institute of Education, pekes det på 7 nøkkelfaktorer. Det ble satset på profesjonell utdan ning for skoleledere. Alle nye rektorer måtte gå et to-årig lederutviklingspro gram. Her fikk de en-til-en coaching og utdanningseksperter som mentorer. Et eget masterprogram og utviklings program for lærere ble også satt i gang. Lederne har vedvarende fokus på spesielle mål. De beste lederne sørger for at hele skolesamfunnet er klar over de prioriterte målene – og fokus holdes ved like over tid. Dårlige ledere ble skiftet ut; 42 skoler fikk skiftet ut sine ledere. Data deles og danner grunnlaget for handling. Det blir lagt vekt på å samle Søknadsfrist: 20. mars *Basert på rapporten Transforming Education for Østfold FYLKESKOMMUNE Stilling ledig Er det deg vi søker? Rektor ved Frederik II videregående skole Se ostfoldfk.no under «stilling ledig» for mer informasjon. all: The Tower Hamlet Story av professor David Woods, professor Chris Husbands og Dr Chris Brown. 26 Skolelederen 2 | 2015 Bow School – deling av god praksis Skole i bydelen Tower Hamlets lykkes godt med å forbedre elevresultater. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Bow School er en av skolene i bydelen Tower Hamlets i London. Det er en skole for elever fra 11–18 år. Den har akkurat flyttet inn i nye loka ler – og har akkurat sluttet å være en ren gutteskole. Allerede på fotgjengerfel tet utenfor skolen blir vi tatt godt i mot. Der står en lokal vakt som loser oss trygt over veien – og sier velkommen til Bow School. Vi har en avtale med sko lens rektor som heter Cath Smith. All korrespondanse om dette har som vanlig gått via rektors personlige assis tent – i dette tilfelle Karelle Şen. Karelle tar i mot meg og viser vei til rektors kontor. Trangbodd bydel Bow school har bygget uten dørs idrettsarena på taket for å plass til slike aktiviteter. Det er noe med størrelsen på denne bydelen i London. Den er ikke større en 8 squa re miles (ca 12 kvadratkilo meter,) men rommer likevel 234 000 mennesker. Det siste tiåret har innbyggertallet vokst med 26 %. Den er en av Londons tettest befolkede. Mange asiatiske og afrikan ske innvandrere har slått seg ned her. Smith forteller at det er over hundre skoler i byde len. For å illustrere de sosioøkonomiske utfordringene i området kan vi fortelle at 75 % av elevene har såkalte gra tis skolemåltider. De som er dårligst økonomisk stilt, må ikke betale for skolematen. I og med den nye skolebygnin gen har Bow School nå begynt sin reise fra å være en liten gutteskole med 550 elever til å bli en «mixed secondary» som i løpet av noen år vil ha 1600 elever. Forvandling – Da jeg startet å jobbe i denne bydelen i 1986, var situasjonen helt annerledes. Standarden var elendig, og det fantes ingen målinger som viste elevenes resultater. – Vi må utvikle lederskap – også blant elevene, sier rektor Cath Smith. Dårlig oppmøte og dårlige ferdigheter preget elevene. Det har virkelig skjedd en stor endring i løpet av disse årene. Nå har elevene her resultater som er over gjen nomsnittet i landet! Vi er faktisk en av skolene i landet som kan vise til best fram gang for elever. Cath Smith har vært rek tor i tre og et halvt år – og har vært sterkt involvert i planleggingen av den nye skolen. Det har vært nødven dig med en del utskifting i Tufayel Miah er deputy head boy på skolen. Her i en kunstfagtime. 2 | 2015 Skolelederen 27 ’’ «Bow School is one of the best schools in the country at outperforming expectations for their pupils and improving their future prospects. Sue Williamson, Chief Executive of SSAT (Secondary School Admission Test) personalet for å få til en ny kurs, men rekruttering er en utfordring. – Vi må rekrut tere de beste vi kan få tak i. I en periode var det 26 % av personalet som var lærere uten utdanning. Vi har en bydel som støtter sterkt opp om skolen, og vi satser mye på å utvikle kompetansen i personalet. Mange har tatt lærerutdanning etter hvert, og lærerassistenter har blitt oppfordret til å ta utdanning. Nå er gjennomsnittsalderen på lærerne 31 år. Et bilde på en positiv utvikling er det at Smith fikk 120 søkere til to mellomlederstillinger! Et omfattende samarbeid med lokalsamfunn, foreldre og religiøse ledere har vært nødvendig. Elever som har røtter i andre land har hatt tradisjon for å ta lengre fri for å reise til opprinnelsesland. Holdninger til skole har vært litt ymse. Nå har de en opp møteprosent på 96,2! Dette holder de under nøye oppsyn og har systemer for å ringe foreldrene ved første dags fravær. Enhetsleder/rektor Smøla ungdomsskole Smøla kommune kan tilby en utfordrende og interessant lederstilling i ungdomsskolen. Kommunen satser aktivt på pedagogisk utviklingsarbeid i skolen. I tillegg er det startet et spennende arbeid med bygging av nytt skolebygg. Søknadsfrist 15.03.15. For mer informasjon om Smøla kommune og stillingen henvises til www.smola.kommune.no. Her finnes også elektronisk søknadsskjema. www.smola.kommune.no 28 Skolelederen 2 | 2015 Utvikle lederskap Det å utvikle lederskap har vært sentralt i bydelen – og en av suksessfaktorene. Utdanning, partnerskap og mentorordninger er viktige elementer i dette. Det stilles konsulenter til rådighet som kan coache lederne. Skolene i bydelen har utveksling av lærere og lederne lærer av hverandre. Det beskrives som en atmosfære av «vennlig konkurranse» mellom skole ne. Hvordan klarte dere å forbedre matematikkresulta tene? Kan vi sende over noen mattelærere for å se hva dere har gjort? De følger med på hverandres utvikling. – Nett verk og lagspillere er viktig, sier Smith. Joda, hun er ofte i klasse rommet og observerer under visning. Og er synlig i skole miljøet. – Jeg må vite hva som foregår og hvor vi kan forbedre oss. Vi hadde en nedtur i resultatene våre i historie. Sammen med lede ren for denne avdelingen har vi analysert hva vi kan gjøre for å fremme bedre undervis ning. Jeg har møte med de fagansvarlige en gang i året. Da snakker vi om kvaliteten på deres ledelse, og de pre senterer resultatene på sitt fagområde. Dette er faglederne. Smith har også en stor ledergruppe. To assisterende ledere, der en har hovedansvar for resultat forbedring og en har hoved ansvar for inkludering. De har blant annet en gruppe autister ved skolen. Det er fire mellomledere, der en er leder for «leadership and management», og de tre andre for hvert sitt trinn. Skolen er tydelig inndelt i avdelinger – også fordi elev ene skal føle tilhørighet til en mindre enhet i en stor skole. Det er basisferdighetene som skal prioriteres. Mitt inntrykk er imidlertid at mange engelske skoler også legger stor vekt på kreative fag. – Vi har en ordning hvor elevene må velge et fag fra kunstfagene, også på de øver ste klassetrinnene. I og med ny skolebygning har det vært mulig å utvide tilbudet i disse fagene. Cath Smith sier hun er opptatt av å utvikle lederskap blant elevene. Det blir utnevnt elev-ledere basert på søknader og intervju med skolens ledere. Det er en for mell prosess. Det er 15 i alt, og disse danner et team. De skal representere elevene og skolen og for eksempel holde taler ved gitte anledninger. Det utnevnes en kaptein for sport og en leder for biblio teket. I tillegg har de elevråd der alle klassene er represen terte. Dele god praksis På skolens nettside ble CPD omtalt som veldig viktig. Jeg måtte spørre hva CPD sto for. Det viste seg at det var Con tinuing Professional Development. En kveld i uka arrangerer de noe de kaller deling av god praksis. Her deltar de fleste lærerne og assistentene. Ikke alle deltar på det samme. Noen samar beider om å planlegge aksjonsforskning og andre deltar i workshops om lese stimulering. Det kan være at de har besøkt naboskoler hvor de har fått gode tips som de legger fram for hver andre. De har også faste samarbeidsmøter i skoleti den. molde | 19.mai 2015 | Quality hotel alexandra Tromsø | 20.mai 2015 | scandic ishavshotellet «God skoleledelse fører til økt læringsutbytte for elevene» Fra boken “Student Centered Leadership” av Viviane Robinson Elevsentrert ledelse Stiftelsen IMTEC og Skolelederforbundet ønsker velkommen til en spennende fagdag der professor Viviane Robinson fra New Zealand utdyper sine forskningsfunn om skoleledelse. Prof. Robinson har gjennomført metastudier av hva som har betydning når du skal lede skoler på en måte som gjør en forskjell for elevers faglige og sosiale utvikling. Konferansen henvender seg til skoleledere, skoleeiere og andre med interesse for skoleledelse og skoleutvikling. Viviane Robinson er professor ved fakultet for utdanning ved Auckland Universitet og direktør ved senter for utdanningsledelse. Program: Kl. 08.30 – 09.00 Kl. 09.00 – 15.30 Registrering Elevsentrert ledelse Seminardagen vil bestå av en interaktiv kombinasjon av mini-leksjoner, video- og gruppeaktiviteter. Viviane robinson Del 1 – The ”WhaT” of sTuDenT cenTereD leaDershiP • • • Få en dypere forståelse for de fem nøkkelaspektene ved elevsentrert ledelse Lære om forskningen som disse nøkkelaspektene bygger på Vurdere hvordan disse passer inn i din kontekst og rolle som leder Del 2 – The ”hoW” of sTuDenT cenTereD leaDershiP • • • Få en dypere forståelse for de tre kategoriene av lederhandlinger som er essensielle for å drive elevsentrert ledelse Lære om forskningen disse tre kategoriene bygger på Vurdere hvordan disse passer inn i din kontekst og rolle som leder Molde | 19.mai 2015 | Quality Hotel Alexandra Tromsø | 20.mai 2015 | Scandic Ishavshotellet Pris: Kr. 1.900,-/1.600,- * * Medlemmer av Skolelederforbundet For elektronisk påmelding og mer informasjon: www.imtec.org Påmeldingsfrist: 15.03.2015 ? Spørrespalten Rett til tilrettelegging på prøver og eksamen I forkant av vårens heldagsprøver og eksamener har vi som vanlig mottatt noen fore spørsler om særskilt tilrettelagte prøver og eksamener. Forespørslene kommer både fra faglig flinke elever som har fysiske funksjonsnedsettelser og fra elever med ulike lærevansker. Hvordan er regelverket? Retten til tilrettelegging i forbindelse med prøver og eksamen gjelder alle elever som har et særlig behov for det. Det er ikke krav om at eleven har vedtak om spesialundervisning i faget. Tilrettelegging ved eksamen Forskift til opplæringsloven § 3-32 gir elever som har behov for særskilt tilret telegging, rett til særskilt tilrettelagt eksamen. Ved vurderingen av hva slags tilret telegging eleven skal få, må skolen ta utgangspunkt i elevens behov. Hvilken tilrettelegging skal til for at eleven skal ha samme mulighet til å få vist sin kom petanse i faget som sine medelever? Tilretteleggingen kan bestå av flere ulike tiltak slik som tilgang til tekniske hjelpemidler, lesehjelp, skrivehjelp, ekstra pauser med mer. Økonomiske og praktiske hensyn kan tas med i vurde ringen. Tilretteleggingen skal ikke være så omfattende at eleven får bedre mulig heter enn sine medelever. Videre kan tilretteleggingen ikke være så omfattende at eleven ikke blir prøvd i kompetansemålene i eksamens faget. Inneholder kompetansemålene krav til skriftlige, muntlige eller prak tiske ferdigheter må eleven prøves i dette. Likestillings- og diskrimineringsom budet uttalte i sak 09/823, at det ikke var diskriminerende at en elev med klar dyskalkuli ikke fikk tillatelse til å bruke kalkulator på ”hoderegningsdelen” av matematikkeksamen for grunnskolen. Det er rektor som etter søknad fra eleven/foresatte fatter vedtak om tilret telegging. Skolen kan kreve at eleven legger frem nødvendig dokumentasjon. Dette kan for eksempel være en utta lelse fra lege om hvordan elevens helse plager påvirker elevens mulighet til å få vist kompetansen sin. Vedtaket om tilrettelegging er et enkeltvedtak som kan påklages til Fyl kesmannen. Skolen må som en del av Tvedestrand kommune Aktiv hverdag – trygg framtid LEDIG STILLING: REKTOR I TVEDESTRANDSSKOLEN Lyngmyr skole i Tvedestrand kommune Sørlandets smilehull Søknadsfrist 15. mars – 2015 For mer info.: www.tvedestrand.kommune.no 30 Skolelederen 2 | 2015 sin veiledningsplikt informere om at det er mulig å søke om tilrettelegging ved eksamen. Skolen har et særlig ansvar for å veilede de elevene som man vet kan ha et særlig behov. Tilrettelegging ved heldagsprøver Det er ingen tilsvarende bestemmelse som regulerer tilrettelegging i forbin delse med heldagsprøver eller andre prøver. Prøvene er en del av opplærin gen, slik at bestemmelsene om rett til tilpasset opplæring i opplæringsloven § 1-3 og reglene om underveisvurdering i forskrift til opplæringsloven §§ 3-11 til 3-15 kommer til anvendelse. I forbindelse med underveisvurde ring og fastsettelse av standpunktkarak terer er det ikke krav om bestemte prøveformer, slik som for eksempel heldagsprøver. Det er opp til skolen og læreren selv å velge om det er hensikts messig med prøver og hvilken form de bør ha, for at man skal få målt elevenes kompetanse i forhold til kompetanse målene i faget. Retten til tilpasset opp læring innebærer at elever med spesi elle utfordringer har rett til å få prøvene tilrettelagt, så langt det er mulig, slik at de har samme mulighet til å få vist sin kompetanse som sine medelever. Selv om opplæringsforskriften § 3-32 kun gjelder eksamen, kan det være nyttig å legge prinsippene i bestemmelsen til grunn ved vurderingen av tilretteleg ging ved andre prøver. For Skolelederen Ti m ep la n ing ter ånd arh Vik Timeliste minTimeplan gjør skoledagen enklere! Timeplanlegging, vikarhåndtering og timelister, alt dette løses sømløst og enkelt i minTimeplan. Timeplanlegger med kontinuerlig kontroll over oppfylling av stilling for lærerne og oppdekning av fagplan. Mulighet for splitting og sammenslåing av klasser og rom, planlegging av ressurser. Varsel på opptatt ressurs og andre forutsetninger som er lagt. Dette er bare noen av funksjonene i vår nye web baserte timeplanleggingsmodul. Fravær og vikarhåndtering. Når timeplanen er lagt kan du enkelt i en operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar. I tillegg får du og dine medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehverdagen. Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan, ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egenmeldinger. Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller smarttelefon for å ha tilgang. Timelister blir automatisk generert og riktig lønn og fravær er klargjort for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk uten bruk av penn, papir eller telefon. Få kontroll over planlegging og timelister, og spar tid og penger med minTimeplan. “ MinTimeplan gjør hverdagen enklere og alle tilsatte har til enhver tid oversikt hvem som vikarierer for hvem. Dette effektive programmet resulterer i betydelig mer frigjort tid, som fører til større nærvær og mer tid til skoleutvikling. Hvordan klarte vi oss før? ” Arne Pedersen, inspektør Finnsnes barneskole. Triangel • Eikremsvingen 13, 6422 Molde • Telefon: +47 99 59 16 50 • E-post: post@triangel.no www.triangel.no • www.mintimeplan.no Returadresse Skolelederforbundet Postboks 431 Sentrum 0103 Oslo Komplett SMART Board-løsning! SMART Board 885i6 interaktivt tavlesystem består av: √ SMART Board 885 - multitouch - 4 elever kan jobbe samtidig - berøringsgjenkjenning √ SMART UF70 kortkasterprojektor - skarpe bilder (3000 lumen) - integrert høyttaler og HDMI-inngang √ SMART Notebook programvare inkludert - SMART Response VE responssystem for mobile enheter - SMART Geogebra-integrasjon - XC Collaboration Basic samhandlingsverktøy for mobile enheter - Notebook 3D verktøy √ Tilgang til www.smartskole.no - gratis delingsportal for lærere Pakkepris for 4 stk! Kjøp 4 stk. SMART Board 885i6 til sterkt redusert pris! Kontakt din forhandler for tilbud. Se www.smartboard.no/forhandlere. Kampanjen er gyldig tom. 31. mars 2015. Vi lanserer Prowise interaktive skjermer i Norge! Prowise har på kort tid blitt Europas raskest voksende merkenavn innen interaktiv undervisning. Når Interactive Norway, for første gang på 10 år, velger å distribuere et annet merkenavn enn SMART er det fordi dette er unike produkter. SMART er fremdeles ledende på programvare og har den beste touch-teknologien på markedet. Og med Prowise på laget kan vi nå også tilby følgende egenskaper: Nyhet! √ Stort utvalg av rimelige touch-flatskjermer 42’’ til 84’’ √ PC med Windows 8 integrert i skjermen √ Skybasert tavleprogramvare - krever ingen installasjon √ Integrert samhandling for mobile enheter Du kan nå handle Prowise gjennom din SMART forhandler! www.smartboard.no www.prowise.no Interactive Norway er Norges ledende kompetansesenter for interaktive samhandlingsløsninger. Vi skal tilby interaktive løsninger som inspirerer, engasjerer og som bidrar til økt læringsutbytte i norsk skole. Vi har forhandlere over hele landet - se www. smartboard.no./forhandlere
