Soppkontroll – er det viktig? - Bladet Sopp og Nyttevekster

Soppkontroll – er det viktig?
Kommunal soppkontroll i Oslo i 75 år
Fortsettelse av artikkel fra nr. 1/2009
Forskrifter for salg, regler for kontroll
Vedtaket i Oslo Helseråd fra 1932 om at ”Sopp som
skal torvføres eller selges i Oslo, må ikke frembys
til salg uten å ha vært fremstillet for en av helserådet
godkjent kontroll”, ble opphevet på 1980-tallet.
Det var til stor bekymring både for meg og andre
soppsakkyndige. Imidlertid møtte yrkesplukkerne
trofast opp om morgenen for at vi skulle kontrollere
soppen, samt skrive ut kontrollseddelen, slik de
var vant til. Det fantes ikke noen liste over hvilke
matsopper som kunne omsettes, så selgerne kunne fritt
gjennom årene tilby et variert utvalg. Yrkesplukkerne
hadde sine hemmelige soppsteder og ofte også faste
oppkjøpere. De mest ettertraktede soppene gjennom
årene har vært: Sjampinjoner, matblekksopp, matriske,
steinsopp, fåresopp, blå ridderhatt (blåmusseron), lyse
piggsopper, traktkantarell og kantarell.
I 1965 sendte Sosialdepartementet ut ”Rundskriv
nr. 37/65. N. 5” til alle landets helseråd. Dette
gjaldt omsetning av sopp generelt samt forbud mot
omsetning av sandmorkler Gyromitra esculenta og
G. gigas i Norge. I 1969 utarbeidet Eckblad og Horn
”Praktiske regler for den offentlige soppkontroll”.
Reglene fikk stor betydning og ble fulgt av landets
soppkontrollører. Det var disse reglene og rundskrivet
vi hadde å forholde oss til. Så, i 1993 skjer det
noe. Statens næringsmiddeltilsyn sender ut et nytt
rundskriv til de kommunale næringsmiddeltilsynene
hvor de trekker tilbake Rundskriv nr. 37/65 med
den begrunnelse ”...at frambud av sopp dekkes av
regelverkets generelle krav om at næringsmidler skal
36
være helsemessig trygge”. I samme rundskriv står det
også: ”Det er ikke ønskelig med offentlig autoriserte
soppkontrollører. Det er ikke hjemmel for en slik
offentlig autorisasjon”. Dette var ikke den hyggeligste
meldingen til oss soppkontrollører, men fortsatt utøver
vi vår kontrollvirksomhet like nøyaktig som før, selv
om vi ikke er offentlig autorisert.
Nyttevekstforeningen/Forum for soppsakkyndige
utarbeidet i 2000 en Normliste ”Spiselig – ikke
matsopp – giftig” som soppkontrollørene kan bruke
i sitt arbeid på kontrollene. Listen blir oppdatert ved
behov.
Hvor mange har vært soppkontrollører ”på
Youngstorvet”?
Enkelt har det ikke vært å oppspore alle som har vært
kontrollører i løpet av 75 år. Med Våre Nyttevekster
og egne rapporter som kilder, har jeg kommet frem til
følgende liste:
Fr. Printz Bagge, Oddleif Berg, Kari Bjerkeseth,
Kirsten Bjørgum, Terje Bjørnland, Anders Bjørnstad,
Tor Erik Brandrud, Arne Bratsberg, Chr. Fr. Bøhme,
Tove Hafnor Dahl, Svein Olav Drangeid, Finn-Egil
Eckblad, Sigurd Engelhart, Arve Foss, Unn Gehrken,
Gro Gulden, Dag M. Guttormsen, Tore Halvorsen,
Even W. Hanssen, Audun Harstad, Kristian Horn,
Klaus Høiland, Vesla Johansen, Ole Jølle, Brit
Jørgensen, Britt (Bråten) Kallstad, Kjeldsen, Svein R.
Kristoffersen, Eva Lund, Inger Nordal, Inger Næss,
Richard Olieslagers, Arne Pedersen, Maja Rueness,
ANNA-ELISE TORKELSEN
- a.e.torkelsen@nhm.uio.no
SN - 2/2009
Grete Moe Rusten, Anne Johanne Schei, Oliver Smith, Halvor
Solheim, Kristin Sootholtet, Kristi Stedje, Øyvind Stensrud,
Jens Stordal, Anne Lise Strande, Paul Suter, Arve Tangen, AnnaElise Torkelsen, Elisabeth Vetleseter, Inger-Lise Østmoe, Knut
H. Østmoe og Inger Marie Øymo. Dessuten har det vært noen
ekstrahjelpere som kom innom og avlastet en stresset kontrollør
når pågangen var for stor.
I min tid som leder av den offentlige soppkontrollen i Oslo er det
tre soppkontrollører som utpeker seg: Sigurd Engelhart (19822006), Oliver Smith (1991-2006) og Inger-Lise Østmoe (19781986 og 1992). Uten å ha Inger-Lise, Sigurd og Oliver som faste
kontrollører gjennom flere år, ville det vært umulig for meg å
være leder av soppkontrollen. Vi har samarbeidet godt og har
utgjort et godt team. Av de øvrige kontrollørene er Inger Næss
og Britt Kallstad nok blant dem som har tilbrakt flest timer ”på
Youngstorvet”.
Soppkontrollørens myndighet gjaldt bare innenfor lokalenes
vegger. Det var til stor frustrasjon når vi så sopp av dårlig kvalitet
bli omsatt fra butikkenes grønnsaksdisker. Det var etatens
inspektører som hadde ansvaret for å sjekke dette, men de manglet
kompetanse når det gjaldt sopp. Vi var imidlertid tre kontrollører
(ILØ, SE og AET) som fikk utstedt legitimasjon fra Oslo Helseråd,
og dette ga oss myndighet til å kontrollere soppomsetning hos
grossister og salg i butikker. Også Importkontrollen hadde bruk for
soppkontrollørens kompetanse. Det var særlig tørket sopp av ulik
kvalitet og sammensetning som ble innført, og etter kontroll og
bestemmelse, ble ofte slike partier avvist.
Helserådet, Næringsmiddeletaten, Etat for miljørettet helsevern,
osv., ja, alle etatene som soppkontrollen har sortert under i
årenes løp sørget for å oppnevne en kontaktperson mellom
seg og soppkontrollen. Det har vært meget betryggende for
soppkontrollørene, særlig i den tiden da soppkontrollen førte
en omflakkende tilværelse. Denne tilværelsen og vekslende
tilhørighet, har ført til at protokoller hvor soppkontrolløren
skrev inn dagens rapport, samt andre papirer dessverre er
forsvunnet. Rolf Gillerdalen, kontaktperson mellom etaten og
soppkontrollen fra 1990-2006, beklager dette. Men takket være
SN - 2/2009
Regler for den offentlige
(utdrag)
Kontrollseddel
soppkontroll – 1969.
37
ham har Mattilsynet,
Distriktskontoret for
Oslo, fortsatt en del
av soppkontrollens
historie i sitt arkiv.
på kontrolløren, og det
trakk fra utette dører.
Etter oppussingen
skulle lokalene leies ut
til kafeer og butikker
– det skulle skapes et
Intervjuer i aviser
miljø på torget. Dette
og ukeblader
førte soppkontrollen
Soppkontrollørene
ut i landflyktighet etter
har stilt villig opp
mer enn 50 år i de
i årenes løp og gitt
samme lokaler Først
utallige intervjuer i
til Næringsmiddelaviser og ukeblader
tilsynets egne lokaler
og senere også i radio
på St. Olavs plass
og TV – utklippene er
(1991-92), videre til et
mange: ”Giftig sopp
lokale i Ruseløkkveien,
Kontrollørene i 1985 er, fra høyre, Anna-Elise Torkelsen, Peter
på Akershus” – det var Wassum (dagens ekstrahjelp) og Inger Næss. Merk at hvit frakk var
Vikatorget i 1993, så
funnet giftsjampinjong kontrollørenes arbeidsantrekk.
til Rådhusgalleriet
på vollene rundt
(1994-95), tilbake til
Akershus. ”Skogen bugner av sopp” – sterk
Basarhallene på Youngstorget (1996-98), videre til
overdrivelse – den stakkars matsopplukkeren kom
Miljøetatens lokaler i Maridalsveien 3 (1999-2003)
hjem med tom kurv. Alle dagsavisene i Oslo-området
for tilslutt å ende på Naturhistorisk museum, Tøyen
besøkte soppkontrollen når den åpnet om høsten – og
(2004-06).
journalistene ville gjerne skrive om muligheten for
Uten tvil er det er lokalene i Basarhallene som
en god matsoppsesong, mens kontrolløren på sin side
hadde atmosfæren og et sosialt element i seg som
ikke var opptatt av ”god eller dårlig” sesong, men at
sopplukkere i generasjoner fikk et forhold til. Mange
folk skulle benytte seg av kontrollørens kompetanse
kom innom soppkontrollen uten soppkurv bare
og oppsøke soppkontrollen hvis de var usikre på hva
for å stå ved disken og kikke på hva andre hadde
de hadde funnet i skogen.
i kurvene, samt få prognosen for soppsesongen.
Soppkontrollørene likte seg også best i de nedslitte
Et omflakkende liv
lokalene, og da tidligere kontrollører med Finn-Egil
I Oslo var det å få soppfangsten kontrollert
Eckblad, Gudbjørg Hanssen og Gro Gulden i spissen
ensbetydende med ”å gå på Youngstorvet”, for det var
møttes hjemme hos meg til en feiring av 50-årsjubileet
i de gamle Basarhallene at soppkontrollen holdt til helt ble det mimret mye. Og hva stod på menyen? Jo, sopp,
fra 1931 og til 1990. Her hadde også kontrollørene
tilberedt av Dag Guttormsen og Inger-Lise Østmoe!
eget kontor med telefon og skrivemaskin.
Siste åpningsdag for den offentlige soppkontrollen
Basarhallene skulle rustes opp, og det var det absolutt
i Oslo var 15. oktober 2006 – etter 75 års
behov for, for i lokalet vårt drysset murpussen i hodet
sammenhengende virksomhet. Det var vemodig å
38
SN - 2/2009
rydde sammen etter endt
kontroll den søndagen i
visshet om at et kapittel
i soppsakens og byens
historie var avsluttet. Etter
avtale med Mattilsynet,
Distriktskontoret for Oslo,
skal midler som de har brukt
til sin egen soppkontroll
nå gå til ”Neslekremla”,
lokalforeningen i Oslo, for
å støtte foreningens arbeid
med soppkontroller. Det er
Neslekremla som viderefører
Norsk Soppforenings
soppkontroller i Oslo/Bærum/
Asker. Soppforeningens første
faste kontrollsted var på
Majorstuen, samme sted hvor
Eva Lund tidligere hadde vært
trofast kontrollør på søndager
helt siden 1954. Aftenpostens
soppkontroll ble denne kalt.
Det er mange soppsakkyndige
som gjør en formidabel
innsats for at ikke bare
byens befolkning, men også
andre, har hatt og fortsatt har
trygge steder å oppsøke hvor
soppfangsten blir kontrollert,
men det er en annen historie.
Sist, men ikke minst, vil jeg
takke alle jeg har hatt kontakt
med i årenes løp som leder for
”den offentlige soppkontrollen
i Oslo” – det gjelder
publikum, soppsakkyndige og
etatens folk.
SN - 2/2009
Kolbjørn Mohn Jenssen 50 år
Kolbjørn er kjent for å være en særdeles hyggelig og hjelpsom kar!
Det stod i stjernene at han skulle bli soppmann, født som han var inn
i Jenssendynastiet ved Mjøsas bredder. På gymnaset i Gjøvik fikk
han attpåtil Jens Stordal som rektor og kompis. Den obligatoriske
objektsamlingen ble da naturlig nok en flott utformet soppsamling.
Kolbjørn ble i sin tid landets yngste soppsakkyndige, 18 år gammel.
Svært mange kjenner Kolbjørn som gründer og daglig leder av sopp- og
råteselskapet Mycoteam as. Mycoteam kom på bena allerede i studietiden
og tok raskt all tilgjengelig tid. Og så ble det bokutgivelser bl. a. sammen
med Stordal og undertegnede: Lommesoppbok og Fjellsopper. Forlaget
Soppkonsulenten as er også et av Kolbjørns foretak – her fikk han mulighet til
å publisere sine fremragende bilder av sopp i fjellet og på Svalbard i perioden
1985-1992. På den tiden var fargefotografier av sopp faktisk en sjeldenhet og
disse bildene vakte oppsikt langt ut over landets grenser.
Kolbjørn har vært en allsidig ressurs i det norske soppmiljøet. Han har
ledet soppturer og soppkurs, har holdt foredrag og vært med på å utarbeide
undervisningsmateriell. Kurs i mikroskopering av sopp har vært ett av hans
faste bidrag. Kolbjørn har også vært eksaminator og sensor ved ”Prøve for
soppsakkyndige”. Han har via sin personsvarer lenge vært selve instansen
å henvende seg til i spørsmål om forgiftninger (mye er nå overtatt av
Giftinformasjonen). Kolbjørn, som er en idérik og hendig person, får til
det meste og har til stadighet hjulpet til i soppmiljøet med alt fra teknisk
assistanse under Vintersopptreff til veiledning ved mikroskopkjøp.
I 2001 ble
Kolbjørn medlem av
Nyttevekstforeningens
styre, og som leder i
perioden 2002-2004 var
han med på å forberede
fusjonen som ledet til
dannelsen av Norges soppog nyttevekstforbund.
Han ledet også Forum for
soppsakkyndige fra starten
i 1996 til 2009.
Kolbjørn Mohn Jenssen. Foto: Per Marstad.
Gro Gulden
39