Veileder i akuttpsykiatri - Personlighetsforstyrrelser Definisjon

Retningslinje Felles SØ
Veileder i akuttpsykiatri - Personlighetsforstyrrelser
Endring siden forrige versjon
Revidert utgave januar 2015, ny dokumentmal
Hensikt
Gi en kort oversikt over tilstander leger i psykiatrisk avdeling vil møte hos nyinnlagte pasienter.
Målgruppe
Leger som deltar i vaktarbeid og som vurderer og behandler pasienter dag 1 – 3 etter innleggelse.
Definisjon
Personlighetsforstyrrelse er en type psykisk lidelse som kjennetegnes ved rigide og vedvarende mønstre av
personlighetstrekk, som på forskjellige måter fører til ubehag eller vansker for personen det gjelder eller
omgivelsene. Personlighetsforstyrrelsesdiagnose settes sjeldent før fylte 20 år.
Generelt/fellestrekk









Avhengige og unnvikende former er vanligst. I sykehus møter man oftest på pasienter med emosjonelt ustabil
og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Disse er derfor beskrevet nærmere nedenfor.
En rekke pasienter synes å lide av flere personlighetsforstyrrelser samtidig
Felles for pasientene er den store funksjonssvikten de opplever
Alkohol og rusmisbruk er vanlig. Husk rusanamnese
Flertallet sliter i perioder med episodiske komorbide psykiske lidelser
Deres måte å tenke, føle og handle på bringer dem ofte i konflikt med andre mennesker og samfunnets
institusjoner
Problemer med affektregulering
Impulsivitet
Sliter med oppmerksomhetskontroll, kognitiv organisering og angstregulering
For detaljert symptombeskrivelse av de forskjellige personlighetsforstyrrelser, vises til lærebøker og
diagnosesystemer.
DSM-IV deler personlighetsforstyrrelsene i gruppe A, B (alvorlige) og C (milde). I klinikken benyttes ICD-10 som
beskriver en rekke spesifikke personlighetsforstyrrelser som nevnt under. I tabellen er kun de hyppigst forekomne
nevnt.
Gruppe
Betegnelser
Kjennetegn
Paranoid
Mistenksom, krenkbar, selvhenførende
Schizoid
Tilbaketrukken, emosjonell indifferens,
introspektiv
Dyssosial (antisosial)
Likegyldig overfor andre, utnytter, ansvarsløs
Emosjonelt ustabil
Svak impulskontroll, tomhetsfølelse, sterke
affekter
Dramatiserende
Teatralsk, overfladisk, oppmerksomhetssøkende
A
Sære eller eksentriske
B
Dramatiske eller
uberegnelige
Utarbeidet av: Gunhild Dalen m/redaksjonskomité
Godkjent av: Avdelingssjef Knut Erik Hymer
Ansvarlig for redigering: Psykiatrisk avdeling og voksenhabilitering
Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato
Dokument-ID: D26755
Versjonsnummer: 3.00
Gjelder fra: 05.02.2015
Sykehuset Østfold
C
Engstelige eller
fryktsomme
Andre
Dokument-ID: D26755
Versjonsnummer: 3.00
Side 2 av 3
Tvangspreget
Detaljstyrt, rigid, forsiktig
Unnvikende
Engstelig, var for kritikk/ avvisning, unngår andre
Avhengig
Hjelpeløs, beslutnings-vegrende, angst for å bli
forlatt
Narsissistisk
Selvopptatt, forfengelig, oppblåst selvfølelse
Passiv-aggressiv
Indirekte aggressiv, saboterende
Årsaker/risikofaktorer
Hovedårsakene til skjevutvikling av personligheten er oppvekst preget av uforutsigbarhet, tidlig samspillsvansker,
utilstrekkelig omsorg (mange har vært utsatt for traumer) og uhensiktmessige rollemodeller.
Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Disse pasientene ankommer ofte psykiatrisk akuttavdeling via somatisk avdeling grunnet intoksikasjoner,
selvskading, alkoholbruk eller annen risikoatferd. Stemningsleiet er svingende og uforutsigbart med en klar
tendens til å handle impulsivt uten å tenke på konsekvenser. Det er liten evne til affektregulering og
impulskontroll som gir tydelige emosjonelle reaksjoner selv ved små kriser. Pasientene er sårbare for avvisning og
kritikk. Livsløpet kjennetegnes av brudd i utdanning, jobb og nære relasjoner. Suicidalkommunikasjon ses ofte.
Selvmordsrisikoen er likevel høy i denne gruppen på sikt (risikoatferd).
Det er spesifisert to typer av denne personlighetsforstyrrelsen:
1. Impulsiv type
Manglende følelsesmessig stabilitet, liten impulskontroll, voldelig utbrudd og truende atferd er vanlig, særlig ved
kritikk fra andre.
2. Borderline-type
Flere av kjennetegnene på følelsesmessig ustabilitet er til stede. Det foreligger ofte forstyrrelser i selvbilde, mål
og indre verdier med en opplevelse av kronisk tomhetsfølelse, intense og ustabile forhold og tendens til
selvdestruktiv oppførsel.
Typisk er en enten/eller, svart/hvitt-tenkning.
Dyssosial/antisosial personlighetsforstyrrelse
Disse pasientene ankommer ofte psykiatrisk akuttavdeling fra fengsel eller grunnet ruspåvirkning. Det mest
karakteristiske for denne gruppen er likegyldigheten de har til andres følelser. Pasientene bryr seg stort sett kun
om seg selv, og de narrer, lyver og manipulerer som tilpasningsmåte til andre og samfunnet.
I tillegg til en historie med klare, vedvarende innordnings-/tilpasningsvansker, vil de ofte være krevende/truende
og med uttalt aggressivitet og lav impulskontroll.
Pasientene har ofte et høyt forbruk av rusmidler og de har ofte vanskeligheter med å opprettholde relasjoner,
både yrkesmessige, sosiale og familiære.
Det foreligger en sterk genetisk komponent, og de kommer som regel til behandling etter ønske fra andre.
Psykopati er en ekstrem form for dyssosialitet.
Differensialdiagnoser
En rekke psykiske lidelser kan forveksles med personlighets-forstyrrelser.
Sykehuset Østfold
Dokument-ID: D26755
Versjonsnummer: 3.00
Side 3 av 3
Akuttbehandling/tiltak
Et overordnet perspektiv i en behandlingsmessig tilnærming til pasienter med personlighetsforstyrrelser er at de
selv har ansvar for det liv de lever og den situasjonen de befinner seg i.
Personlighetsforstyrrelser kan være vanskelige å behandle fordi de selv ikke oppfatter maladaptive trekk som
problematiske. Forsøk alltid ikke-medikamentelle tiltak med stabilisering som hovedfokus først. Noen pasienter
står på mange medisiner uten åpenbar effekt. Etterprøv effekt av medisiner. Husk at kriser går over!
Medikamentell behandling
I utgangspunktet bør man unngå bruk av benzodiazepiner.
Ved angst/uro/spenningstilstander kan mindre vanedannende medikamenter tilbys i en akuttsituasjon, f.eks. tbl.
klorprotiksen (Truxal ®) 15-25 mg inntil x 3 p.o. og/eller tbl. hydroksyzin (Atarax ®) 25-50 mg inntil x 3 p.o.
Referanser


Vedlegg
Slutt på Retningslinje