SAK 2 Styrets melding 2013 og 2014

IOGT i Norge årsmelding 2013 og 2014 Innledning Samfunnsoppdraget vi vedtok for to år siden var ambisiøst. I perioden har vi jobbet for å gjøre ambisjonene til virkelighet. På noen områder har vi kommet flere steg videre. Enestående familier har hatt en flott vekst, vi har fått et nytt Son-­‐senter i Grimstad og utviklet videre Sterk&Klar-­‐
prosjektet. Vi har startet opp et opplegg rettet mot innvandrere i Introduksjonsprogrammet. VI har levert inn høringer og snakket med politikere, og vi legger frem på landsmøtet forslag til hvordan vi skal være organisert videre. Ikke alt har vi fått til. Medlemstallet har gått tilbake, og vi skulle gjerne ha fått til et sterkere lokalpolitisk engasjement. Det er mange grunner til at vi ikke har lykkes her. Men vi tar med oss de sakene der vi har lykkes inn i den nye perioden, og forsøker å lære av de feilene som vi gjør. Det er en spennende tid nå hvor det å velge alkoholfritt ser ut til å ha blitt noe av en trend i flere miljøer. Ungdom drikker mindre enn før, og stadig nye alkoholfrie drikkevarer dukker opp i hyllene. Vinmonopolet har oppdaget den nye trenden, og salget øker. Dette er selvsagt positivt. Vi jobber mye med alkoholkultur, og at det skal være aksept for å ikke drikke. Å redusere drikkepresset er viktig, og jo flere som tar alkoholfrie valg jo lettere blir det også for andre. Men om vi skal oppleve fremgang er det helt opp til oss selv. Flere av de som vi møter ute på stand og som sier at de ikke drikker ser likevel ikke noen grunn til å melde seg inn i en organisasjon som vår. Vi må gjøre det meningsfullt å være medlem. Selv om det å ikke drikke er en forutsetning for å bli medlem er det ikke nødvendigvis derfor mennesker melder seg inn. Det er heller ikke naturlig for alle å være organiserte. Årsmeldingen forteller ikke alt. Den forteller om alt som er gjort, men den forteller ikke mye om menneskene som har gjort det mulig. Vi har mange flotte mennesker i organisasjonen – både frivillige og ansatte. Noen frivillige er ikke med i organisasjonen, men gjør en innsats gjennom prosjektene. Landsstyret diskuterte på et av sine siste møter før sommeren hvordan vi skal gå frem for å styrke og videreutvikle frivilligheten i organisasjonen. Dette blir en viktig oppgave fremover. Vi trenger ansatte for å få hjulene i sving, men det er viktig også at vi klarer å holde på det særpreget vi har hatt som en frivillig organisasjon. Det er et ansvar som ligger på oss alle at vi ser på hva vi kan gjøre for å virkeliggjøre planene. På Juba-­‐leiren i sommer var det medlemmer som hadde vært med i over 50 år, og andre helt nye. Noen kom som frivillige fra prosjektene våre, og noen var der bare som foreldre. Alle tok i et tak og hjalp til for at leiren skulle bli god for barna. Slik skal IOGT også være. Etter at jeg ble valgt som leder sa jeg at det viktigste er at folk trives og er trygge. Da kan vi gjøre hverandre gode. Les meldingen og bli inspirert! Hanne Gade Ringdal Leder 1. Rusmiddelpolitikk Overordnet mål: Vi skal være en av Norges viktigste ruspolitiske organisasjoner. Tryggere uteliv Tryggere Uteliv har vært vårt hovedprosjekt på det politiske området. Hovedmålet for prosjektet er å skape et bredt folkelig engasjement, og oppslutning om bedre kontroll med skjenking. Dessuten en mer restriktiv skjenkepolitikk i kommunene. De siste årene har vi fokusert på at det politiske arbeidet i større grad skal bli lokalt drevet og tilpasset, i tillegg til større kampanjer som drives fra oss sentralt. I 2013 hadde vi lokale møter eller seminarer i Skedsmo, Kongsberg, Oslo, Bergen og Stavanger. I tillegg hadde vi interne møter flere andre steder i landet, bl.a på strategikonferansen og på Juvente sitt landsmøte. Seminaret i Stavanger hadde tittelen ”rusproblemene kan forebygges”. Foredragsholdere var generalsekretær i legeforeningen, Geir Riise, nestleder i Helse-­‐ og omsorgskomiteen, Kjersti Toppe, og forskningssjef Arne Klyve ved Bergensklinikkene. Seminaret hadde 55 deltakere fra frivillige organisasjoner, kommunal forvaltning og politikere fra Stavangerområdet. I 2014 var målsetningen å arrangere alkoholpolitiske kurs for lokale folkevalgte. Totalt inviterte vi samtlige folkevalgte i 31 kommuner til totalt 11 kurs, men pga laber interesse var det kun i Ålesund at kurset ble holdt. Vi bruker opplegget videre på en ny måte i 2015. Stortingsvalget 2013 To av møtene var i forbindelse med stortingsvalget i Oslo og Bergen. I forkant av Stortingsvalget lanserte vi også faktabanken på våre nettsider. Faktabanken er en samling av forskning på ulike sider av alkoholpolitikken. Den er først og fremst ment for medlemmer som trenger fakta og argumentasjon til debattinnlegg, presseutspill og politisk arbeid, men kan også være nyttig for andre. For å gi nye medlemmer en rask innføring i norsk alkoholpolitikk, laget vi også videoen ”Norsk alkoholpolitikk på under 6 minutter”, som tar for seg hovedprinsippene og de viktigste virkemidlene i politikken. Til valget ble det laget en kort brosjyre om partienes alkoholpolitikk. Disse ble delt ut til potentielle velgere i tilknytning til partienes valgkampboder og andre valgkamparrangementer. I ukene før stortingsvalget mobiliserte IOGT aktivt for å få debattinnlegg om alkoholpolitikk på trykk i aviser over hele landet. Politiske kampanjer I 2014 utviklet og gjennomførte vi to ”minikampanjer” innenfor rammene av Tryggere Uteliv-­‐
prosjektet. Postkortaksjonen er en underskriftsaksjon. Kortene har motiver fra medienes dekning av utelivsrelaterte problemer i fem av de største byene i landet (Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø og Fredrikstad, mens det nasjonale kortet har en montasje av bilder fra disse byene. På baksiden av kortet står en kort tekst som oppfordrer politikerne i byen/landet til å føre en ansvarlig alkoholpolitikk. Underskrifter på postkortene samles i hovedsak inn på stands, og de gir oss en god inngangsbillett til å invitere vanlige folk til å gjøre en liten politisk innsats. Aksjonen fortsetter i 2015. Lokalpolitisk nettverk I 2014 har vi samarbeidet tett med Actis og andre organisasjoner på rusfeltet om å etablere et lokalpolitisk nettverk for ildsjeler som jobber med lokal alkoholpolitikk. IOGTs politiske rådgiver, Adrian Farner Rogne, har deltatt i styringsgruppa, og IOGT har bidratt med fakta og dokumentasjon, råd til mediearbeid og politisk påvirkning, mediepåvirkning, planlegging av kurs og skriving av debattinnlegg. Mange IOGTere er med i Facebook-­‐gruppen til tiltaket. Annet politisk arbeid Vi har i perioden deltatt på aktuelle høringer på Stortinget, bl.a i forbindelse med statsbudsjettet i 2013 og 2014. Her har vi også levert skriftlig innspill til finanskomiteen og helse-­‐ og omsorgskomiteen. Vi har levert flere høringsuttalelser i løpet av perioden • Om normerte regler for inndragning av bevilling og økte krav til kontroll • Om flere åpningsdager på Vinmonopolet • Om endringer i reklameforbudet Vi opplever at vi har klart å holde aktiviteten oppe i det politiske arbeidet, men hadde mindre aktivitet i 2014 fordi vi i deler av året ikke hadde noen fast politiske rådgiver. I 2013 var denne besatt i 50 % og i 2014 var den deler av året ubesatt. Fra 2015 er denne stilingen igjen besatt 100 %. Vi ser også at det er vanskelig å gjennomføre lokale seminarer, både fordi politiet i mindre grad er villige til å stille som foredragsholdere og at vi ikke har nådd gjennom til lokalpolitikerne. Medievirksomheten har holdt seg stabil i perioden. IOGT hadde mellom 450 og 500 medieomtaler i 2013, og rundt det samme i 2014. I tillegg til kronikker og leserbrev i aviser har vi deltatt på Dagsnytt 18, Dagsrevyen, Her og nå, Kulturnytt på P2 og på P4. Adrian Farner Rogne har vært ansatt som politisk rådgiver i perioden. 2. Alkoholkultur Overordnet mål: Vi skal gjøre det lett å ta alkoholfrie valg og skape forståelse for at slike valg gir færre russkader. Aksept for å ikke drikke alkohol IOGT har de siste årene hatt et fellesprosjekt med bl.a IOGT-­‐NTO og Juvente hvor målsetningen har vært å komme frem til gode måter å kommunisere budskapet om at det skal være aksept for å ikke drikke. Vi ønsker å gjøre det enklere å velge alkoholfritt i sammenhenger hvor det drikkes. Det er laget et nytt opptrykk av heftet ”Alkoholfritt”, som brukes i avdelinger og deles ut på stand. Vi har også laget heftet ”Hvorfor drikker vi som vi gjør?”. Heftet belyser spørsmål om ”hvorfor drikker vi” hva det betyr å drikke, om vi blir fulle av forventning, om alkoholbruk er ”smittsomt”, og om hvem og hva som påvirker oss. Heftet er et fint bidrag til en samtale rundt bruk og ikke-­‐bruk av alkohol. På Åsane folkehøgskole hadde generalsekretær Hanne Cecilie Widnes møte med 90 elever om alkoholkultur. Vi hadde også møte med biskop i Borg, Atle Sommerfeldt, om kristen alkoholkultur i endring. Dette var et samarbeid med IOGT Concordia og Blå Kors Norge. Dette ble fulgt opp med et møte med biskopen i Stavanger, Erling Pedersen, i Egersund. På bakgrunn av disse møtene har vi startet opp et større prosjekt mot den norske kirken i 2015. På IOGT sitt landsmøte i 2013 hadde vi et eget seminar om forebyggingsplattformen. Her deltok også Dag Endal fra FORUT som holdt innledning om forebyggingspotentialet til det å endre forventning til alkohol. I januar 2015 hadde vi et forebyggingsseminar i samarbeid med IOGT International hvor vi presenterte ulike måter man arbeider i ulike IOGT-­‐land. Temaet for konferansen var ”Hvordan skaper vi større aksept for å ikke drikke alkohol?”. Hovedforedragsholder var Pubudu Sumanasekra fra ADIC Sri Lanka. De har arbeidet med forventning til alkoholbruk og hvordan man kan utfordre disse. Foruten Sumanasekra deltok representanter fra IOGT i Bosnia, Serbia, Polen, Kenya, Sverige og FORUT. I tillegg har vi hatt rundt 20 møter og ulike markeringer bl.a med presentasjon av prosjektet og diskusjonskvelder. Hvit jul Hvit jul-­‐kampanjen er vel etablert i Norge. Vi startet opp allerede på midten av 90-­‐tallet, mens det i 2014 var syvende gangen kampanjen ble drevet i dagens form. Vi samarbeider nært med IOGT-­‐NTO i Sverige. Voksne skriver under på Hvit jul-­‐kontrakten og gir dermed et ”løfte” om å ikke drikke alkohol i samvær med barn i perioden 24. til 26. desember. Vi har tre mål med kampanjen • Gjennomføre en kampanje rettet mot opinionen, politikere og media som setter fokus på situasjonen til barna og det de trenger i forhold til alkoholforbruket til voksne i julen. • Å få flere voksne til å avstå fra alkohol i julehelgen. • Å arrangere alkoholfrie aktiviteter for barn og ungdom. Responsen blant folk vi møter er nesten utelukkende positiv. Selv de som ikke underskriver kontrakter uttrykker forståelse for og støtter budskapet. Vi har også mottatt henvendelser fra folk som ikke har noen tilknytning til noen av organisasjonene, som på eget initiativ har planlagt og gjennomført stands. Blant annet arrangerte hele helse-­‐ og sosialfagtrinnet ved Kvinesdal vgs fem stands i 2014. I 2013 fikk vi inn 8615 kontrakter, mens dette økte i 2014 til 13 685, som er det høyeste antallet prosjektet har hatt. Det ble gjennomført ca. 100 stands i hele landet begge årene og mellom 200 og 250 personer var engasjert i prosjektet. Vi ser også økning på sosiale medier hvor Hvit jul sin side på Facebook passerte 5000 ”medlemmer”. I 2013 kom det inn litt over 1300 signaturer via nettsiden, mens i 2014 ble dette tallet mer enn doblet. Vi sender også ut rundt 16000 konvolutter med spørsmål om støtte og informasjon om kampanjen. Prosjektleder i 2013 var Mirjeta Emini, mens i 2014 tok Gisle Bangsund over etter at han ble ansatt som kampanjeleder. Rusfri dag Frelsesarmeen tok initiativet til en ”Rusfri dag” i Norge 8. juni. IOGT har deltatt både i 2013 og 2014 med 5-­‐10 stands hvert år. I forbindelse med arrangementet i 2014 satte vi fokus på en rusfri sone rundt barn i ferien. Drikkeprat Vi har i perioden jobbet med å få plass en nettside som skal presentere alkoholfrie drikker og steder som holder en god profil når det gjelder alkoholfri servering. Denne har fått navnet ”Drikkeprat”. Vi har også søkt om vi midler til et prosjekt hvor vi vil fokusere på drikkepresset mange blir utsatt for. Vi tror dette er et viktig satsningsområdet fremover, og vil sette dette frem som et av satsningsområdene i den nye perioden. 3. Forebygging Overordnet mål: Vi skal tilby trygge og utviklende opplevelsesarenaer. Vi skal støtte foreldre og andre med oppdrageransvar for barn og ungdom. Forebyggingsplattform Sammen med Juvente og Juba har vi laget en forebyggingsplattform som skal danne utgangspunktet for forebyggingsarbeidet i organisasjonene. Denne ble vedtatt i 2013. Sterk&Klar Sterk&Klar (S&K) er utviklet med tanke på å støtte og veilede foreldre i arbeidet med å forhindre at ungdommene skal komme for tidlig i kontakt med alkohol. I Sterk & Klar har vi fokus på nettverket mellom foreldre og kontakten mellom unge og voksne. Det er forskningsmessig belegg for å hevde at foreldrene er barn og unges viktigste ressurs og ingen kan som dem påvirke barns atferd og utvikling. Den eksterne evalueringen som ble gjort av Sterk&Klar i perioden 2004-­‐2007 viser også at prosjektet i stor grad når sine målsetninger. Vi gjennomfører hvert år en undersøkelse blant foreldre på 10. trinnet som har fullført opplegget om hvordan de har opplevd å delta i Sterk&Klar-­‐aktiviteter ved sin skole. I 2014 var det 394 som fikk spørreskjemaet og 239 som svarte. En svarprosent på 61 %.. Nesten 100 % svarer at Sterk&Klar har rett fokus og at foredragene i programmet har vært inspirerende og gitt tips og råd som de har nytte av i hverdagen. 92 % svarte JA på at de gjennom Sterk&Klar har blitt mer bevisst å bruke tid på samtale med ungdommen, og mer bevisst på betydningen av å gjøre positive handlinger sammen med ungdommene. 69 % svarte ja på at de trodde at engasjementet i Sterk&Klar har påvirket ungdommens syn på alkohol. I 2014 har vi hatt aktivitet på 27 skoler, mot 23 skoler i 2013. Vi startet opp 5 nye skoler i 2014, og 6 nye i 2013. I 2014 har vi gjennomført 47 treff på 8. trinn (2013: 43), 22 treff på 9. trinn (2013: 17) og 14 treff på 10. trinn (2013: 13). Totalt gjennomførte treff på alle trinn: 83 (2013: 71) Treffene på 8. trinn handler om ”Grensesetting og foreldresamarbeid” og om ”Unges debutalder og foreldresamarbeid.” Treffet på 9. trinn har tittelen ”Ros, positivt fokus og foreldrerollen”, og på 10. trinn handler det om ”Mestring, selvtillit og foreldrerollen”. Sterk&Klar inviterer ungdommer til å tegne en kontrakt om en alkoholfri ungdomsskoletid. Dersom ungdommene holder avtalen i alle tre årene, deltar de ved avslutningen av det tiende skoleåret i trekningen av en premie, gavekort på kr. 20 000 til førerkortopplæring. Blant de som avsluttet tiende skoleåret våren 2014 var det 266 ungdommer som bekreftet at de har holdt avtalen. Trekningen foregikk på Bergen Nord Politistasjon fredag 13. juni. Den heldige vinneren ble Bjørg Lidal Ersland fra Bremnes ungdomsskole. Premien ble overrakt og kunngjort til den heldige vinneren på skoleavslutningen på Bremnes ungdomsskole. Det har vært en prioritert oppgave å gjennomføre pilotprosjekter i tre kommuner (Sola, Herøy og Bø) for å utvikle en fremtidig modell for drift av prosjektet/programmet med en sterkere lokal forankring. Satsingen på foreldreengasjementet gjennom Sterk&Klar skal nedfelles i de kommunale forebyggingsplanene og ressurser skal i større grad hentes fra lokalt hold til gjennomføringen av programmet. Vårt inntrykk er at de fleste kommuner sliter med økonomien og da er det ofte denne type tiltak som kuttes. Med utgangspunkt i erfaringene fra pilotkommunene har vi imidlertid tro på at vi kan utvikle et fremtidig programkonsept hvor kommunene i større grad tar ansvar for å skaffe lokale ressurser til gjennomføring samtidig som vi klarer å beholde fagligheten i programmet. Roald Heggernes har vært prosjektleder i perioden, mens Elna Nilsen har arbeidet deltid som prosjektsekretær. Spesialpedagog Oddvar Bjørnestad har også i 2014 vært faglig rådgiver. Bjørnestad har vært foreleser på alle foreldretreff 1 på 8. trinnet, alle treff 4 på 10. trinnet og motivasjonskurs for foreldre og skolekontakter. De siste to årene har vi lykkes i å rekruttere og å gi opplæring til nye formidlere. For øyeblikket har vi en gruppe på syv formidlere/forelesere som de siste to årene alle har gjennomført formidler/forelesningsoppdrag med gode tilbakemeldinger fra foreldre og skoler. INTRO Målsetningen med prosjektet er å støtte opp om den restriktive holdningen som finnes mot rus i mange innvandrermiljøer; gi nyankomne innvandrere en økt forståelse av den norske alkoholkulturen, og på denne måten tilrettelegge for at de kan drive aktiv rusforebygging i egen familie og sitt nærmiljø. Vi vil også styrke kontakten mellom voksne og barn, og motivere til økt foreldreengasjement. Prosjektet startet opp i 2013 ved at konsulent i Region Øst, Mirjeta Emini hadde kontakt med Rosenhoff voksenopplæringssenter i Oslo ang. mangelen på informasjon om norsk alkoholkultur i introduksjonsprogrammet. Vi fikk midler fra Helsedirektoratet i 2014 og gjennomførte seks oppdrag på programmet. To på utviklingssenteret på Torshov, to i Bærum og to på Helsfyr. Til sammen har vi nådd ca. 200 personer. Prosjektleder har også hatt foredrag for organisasjonen LIN (Likestilling, Inkludering og Nettverk), og på Helsedirektoratet sin kontaktkonferanse. Selve opplegget som vi går gjennom på kursene består av to deler. Den første økten handler om alkoholloven, alkoholfrie soner og miljøer og norsk drikkekultur. I økt nummer to har vi hatt fokus på ungdoms drikkemønster, da særlig minoritetsungdom, og hvordan foreldre kan tilrettelegge for god kommunikasjon og dialog med egne barn, og dermed være gode forebyggere. Vi har også tatt opp temaet foreldreengasjement og understreket viktigheten av dette. I løpet av de seks oppdragene vi har hatt hittil, har det blitt tydeligere for oss hvor viktig det er å snakke om norsk alkoholkultur. I 2014 har vi også jobbet for å få inn Intro i kurskatalogen for etterutdanning for leder og lærere i grunnskole for voksne, og vi har laget kjøleskapsmagneter på fire språk hvor det gis seks viktige råd til foreldre. Prosjektleder har vært Mirjeta Emini. 4. Internasjonalt Overordnet mål: Vi skal drive internasjonalt solidaritetsarbeid, med særlig vekt på forebygge alkohol-­‐ og narkotikaproblemer Internasjonale fora Vi har deltatt aktivt både i nordiske og internasjonale fora knyttet til IOGT. Hanne Ringdal sitter i arbeidsutvalget for NGR, Hanne Cecilie Widnes ble i oktober 2014 valgt inn i IOGT International sitt råd under organisasjonens landsmøtet i Thailand. IOGT er med i et internasjonalt prosjekt som går ut på å utfordre alkoholindustriens metoder. IOGT-­‐
International sitter med hovedansvaret for prosjektet. Prosjektet har foreløpig fått navnet ”Curbing Big alcohol”. Arbeidet med dette er ment å starte i 2015. Vi viser ellers til FORUT sin årsmelding for virksomheten i organisasjonen. IOGT står som eiere av FORUT, sammen med Juvente og Juba. 5. Sosialt arbeid Overordnet mål: Vi skal drive forebyggende tiltak for mennesker i risikosonen for rusproblemer. Vi skal hjelpe alkohol-­‐ og narkotikaskadde til bedret livskvalitet og styrke deres mulighet for samfunnsdeltakelse. SAMMEN OM NØDEN Prosjektet Sammen om nøden ble startet opp av IOGT i 2002. I 2014 fikk vi 1.760.000.-­‐ fra Sosial-­‐ og helsedirektoratet. Mål for prosjektet er å skape en modell for mobilisering av frivillige krefter på rusfeltet innenfor områdene lavterskel helse, omsorg og ettervern, gjennom å opprette dag-­‐ og aktivitetssenter for tyngre misbrukere. Prosjektet driver slike sentra flere steder i landet. Haugesund Senteret i Haugesund har vært i drift i siden 2001. Når det gjelder lavterskel helse, arbeider man spesielt med problemstillinger rundt rus/psykiatri og kvalifiserende livsmestring. Senteret har mellom 150 og 200 brukere innom i løpet av et år. I løpet av 2014 avla disse over 8000 registrerte besøk ved senteret. Det ble registrert servering av omkring 10.000 måltider (frokost og middag) ved senteret. Senteret er åpent 4 dager i uken (10-­‐15) og en kveld. I 2014 har det vært arbeidet aktivt med å få en forpliktende samarbeidsavtale mellom senteret og Haugesund kommune. Denne forventes være klar i løpet av mars 2015. Denne avtalen vil vi også søke å bruke som mal i når vi går ut til andre kommuner. Kristiansand Arbeidet i Kristiansand startet opp i desember 2002. I alt er det ca. 21 frivillige som arbeider på senteret i byen. Senteret er ordinært åpent mandag, onsdag og torsdag 12-­‐15. I tillegg er det igangsatt et eget kvinneprosjekt på tirsdagene og et eget helse-­‐ og velværetiltak på fredagene. Her har vi tilknyttet sykepleier, fotpleier, akupunktør, massør og konfluent behandler. På tirsdager drives det også en aktivitetsgruppe for kvinner med tunge rusproblemer. I 2014 arbeidet en også med å få innredet et eget treningssenter i en del av våre lokaler som tidligere har vært benyttet til lager. Rommet ventes ferdigstilt første kvartal 2015, og vil kunne gi et nytt og viktig tilbud til våre brukere. Sandefjord Senteret i Sandefjord startet opp i desember 2004, og kom som et resultat av samtaler vi hadde med Sandefjord kommune. Dag-­‐ og aktivitetssenteret er av samme modell som i Haugesund og Kristiansand med tilsvarende aktivitet. Kommunens rusteam og psykiatritjeneste er også samlet i bygget. I alt er det 11 frivillige organisasjoner og menigheter som er med oss. Dagsenteret er åpent mandag-­‐fredag kl. 11-­‐14 og gir tilbud om servering av mat, klesutdeling, aktiviteter og sosiale fellesskap. Det er også i Sandefjord etablert et eget helse-­‐ og velferdstilbud. Her har vi knyttet til oss sykepleier, frisør, fotpleier og massør. Brukerne gir uttrykk for at tiltaket er av stor betydning for dem. Porsgrunn Dette senteret ble åpnet i 2005. Her er det matservering og åpent hver dag. På dagsenteret er det mellom 40 og 50 brukere som oppsøker tilbudet regelmessig. I 2014 var 165 unike brukere innom. Antall registrerte besøk, utgjorde 4.300. Senteret er åpent mandag-­‐fredag fra kl. 10.00-­‐14.00. Tilbudet her er også et samarbeid med kommunen. På samme sted er det nathjem og 6 hybler og helsetilbud med helsessøster. Bergen Det nye senteret i Bergen åpnet i oktober 2011. Det ligger i bydelen Laksevåg. Ved oppstart er det 2 deltidsansatte (omkring 60 % stilling tilsammen) og 10 frivillige knyttet til arbeidet. Vinteren 2013 var det vekslende besøk, men i løpet av høsten 2014 har det tatt seg opp. Det er registrert omkring unike 100 brukere ved senteret og besøkstallet for 2014 ble 1.517 registrerte besøk. Spesielt etter at Nygårdsparken i høst ble stengt, har økningen fra foregående år vært stor. Det vil også her utvikles et eget helse-­‐ og velvære tilbud. Grimstad Vårt nyeste dag-­‐ og aktivitetssenter ligger i Grimstad, og ble åpnet for brukerne i januar 2014. Senteret ligger i svært godt egnede lokaler, på gateplan i sentrum av byen. Lokalet består av en seksjon med kafè og kjøkken og en del med behandlingsrom (frisør, fotpleie og akupunktur) og lokaler for hobby og aktiviteter. Senteret har nå åpent 3 dager i uken. I tillegg til mat og matutdeling, gir senteret et omfattende tilbud om helse og velvære. Det drives også kvalifiserende arbeid, der brukerne bl.a får opplæring i bruk av data. Ved senteret i Grimstad skal det legges spesiell vekt på rehabilitering. Matlager i Grimstad Siden prosjektleder for ”Sammen om nøden” holder til i Grimstad og det nasjonale matlageret også ligger her spiller stedet en spesiell rolle også i prosjektet sentralt. Årlig sender vi nå ut omkring 120 tonn ulike varer. Dette er varer vi får fra omkring 20 leverandører. IOGT Norge er medlem i Matsentralen SA og støtter med dette arbeidet med å etablere og drifte matsentraler i Norge. Charlottenlund Charlottenlund botreningssenter drives i nært samarbeid med Grimstad kommune. Senteret var bemannet med daglig leder, samt ekstrahjelp og frivillige. Her får mennesker med rusproblemer og psykiske problemer tilbud om en plass å bo med tilsyn, hjelp til tilrettelegging av veien gjennom hjelpeapparatet, og bistand til å opprettholde motivasjonen til rusfrihet. Det siste bl.a gjennom fysisk trening, felles sosiale arrangementer og hverdagsmestring. Driften av senteret ble i 2014 besluttet overtatt av kommunen. Foruten de større sentrene har prosjektet også mindre prosjekter i Sauda, Flekkefjord og Kvinesdal. Olaf Lande er prosjektleder. MØTEPLASSEN Vi startet Møteplassen i 2007 på vegne av Karmøy kommune, etter initiativ fra blant annet politiet, og har pr 31.12.2014 3 ansatte, en i 100 % stilling, en i 30 % og en i 40 % stilling. Disse har bakgrunn som politi, sosionom og sykepleier og vi ser at kompetanse til å møte ungdom på rett måte er viktig. Målgruppa er ungdommer i alderen 15-­‐25 år som synes livet er utfordrende og vanskelig på en eller annen måte. Ca. 150 ungdommer har fått hjelp fra Møteplassen siden oppstarten. Selv om de aller fleste ungdommer på Karmøy klarer seg godt, et det allikevel en større andel som sliter med rus, psykiske problemer, skole-­‐og jobbvegring, utfordrende hjemmeforhold m.m. For mange av disse er ikke det offentlige hjelpeapparatet tilstrekkelig for å imøtekomme deres ulike behov. Det handler om behovet for å bli sett over tid, ha noen å snakke med utenfor «kontortid», få hjelp til å oppsøke offentlige kontorer, skrive søknader m.m. – rett og slett ha noen som «tar dem i hånda og går et stykke vei med dem». Det gjør vi på Møteplassen. Møteplassen samarbeider tett med psykososiale team på ungdomsskoler/videregående, barnevern, politi, NAV, Kriminalomsorgen, helsevesenet, bistandsadvokater, Oppfølgingstjenesten m.fl., som også henviser ungdommer til Møteplassen. I tillegg kan foreldre eller ungdommer selv ta kontakt for å avtale videre oppfølging. Møteplassen tilbyr samtaler, jobbtrening (vedlikehold, maling, snekring, plenklipping osv.) på Fredtun leirsted etter avtale med Falnes menighet, diverse aktiviteter i Skudehallen og trening på treningssenter, uteaktiviteter og diverse turer, leksehjelp, oppfølging med skole og jobb, gutte-­‐og jentegrupper etter behov m.m. I 2014 hadde Møteplassen jevnlig pågang av nye brukere, totalt 43 ungdommer, hvorav 26 gutter og 17 jenter, hvor de fleste var i alderen 16-­‐20 år. Mange av disse sliter med angst, ensomhet, skolevegring, utfordrende hjemmeforhold, rus etc. Vi ser at flere absolutt har behov for terapeutisk oppfølging av ulike slag, men ventetid hos hjelpeapparat og manglende tiltaksevne hos ungdommene selv/ foreldrene, gjør dette utfordrende. Ledere for tiltaket i perioden har vært Halvor Ognøy og Anne-­‐Therese Buer. ENESTÅENDE FAMILIER Enestående familier er et nettverksbyggende aktivitetstiltak for voksne som er alene med barn. Tiltaket ble startet som et pilotprosjekt i Sandefjord i 2008, og har spredt seg rundt i landet. Selv om det ikke er noen direkte sammenheng er fattigdom og vanskelige oppvekstvillkår risikofaktorer for rusproblemer senere i livet. Det overordnede målet for EF er å bidra til å dempe fattigdomsproblemer blant barn og ungdom, og deres familier, og bedre deres mulighet for deltakelse og medvirkning på ulike sosiale arenaer sammen med sine voksne, uavhengig av de voksnes økonomi og sosiale situasjon. Gjennom tiltaket skal blant annet familier med store levekårsutfordringer gis mulighet til å tilby sine barn verdifulle kultur-­‐, fritids-­‐, og ferieopplevelser på linje med andre familier i samfunnet. Pr. 31.12.2014 har vi grupper i kommunene Oslo/Skedsmo, Halden/Mysen, Sandefjord, Larvik, Skien/Porsgrunn, Haugesund, Bergen, Levanger og Namsos. Det er startet opp seks nye grupper i løpet av 2013/14. På prosjektets mailingliste har man litt over 1000 kontakter som jevnlig får tilbud om ulike helgeaktiviteter. I tillegg til de lokale aktivitetene har prosjektet tilbud om en årlig skiweekend på Kongsberg, weekendtur til Langedrag for gruppene på Østlandet og sommeropphold på Juvente sitt feriested Gon i Larvik for noen familier. I 2014 fikk vi også midler til å oppgradere tilbudet på Juvente sitt feriested Gon. Til sammen ble det gjennomført 165 enkeltarrangement over hele landet. Prosjektleder er Trude Sletteberg. Noen av de lokale lederne får honorarer for sin innsats, men primært er det frivillige ledere i gruppene. En gang i året gjennomføres det en ledersamling for nye ledere. Det har i perioden blitt gjennomført en evaluering av tiltaket, som forventes å være sluttført i 2015. I tillegg foregår en kontinuerlig veiledning av de lokale lederne for å utvikle prosjektet. FRIVILLIGSENTRALER IOGT har 5 frivilligsentraler som eies av regioner eller lokale avdelinger. De holder til i Skudeneshavn, Time, Sauda, Luster og Namsos. Aktivitetene på sentralene variere. Sentralen på Karmøy fungerer som fødselshjelper til ulike aktiviteter: fire seniordatagrupper, tre stavganggrupper og to seniordansgrupper. En hovedaktivitet om sommeren har de siste årene vært “Kongesommer”. Det er aktiviteter rundt om på Karmøy for barn og ungdommer som ikke har så mye å ta seg til i ferien. I Namsos startet man i 2008 med integreringsleire. Her møttes norske og fremmedkulturelle familier og fikk god kontakt i løpet av en uke. Integrering bidrar også frivilligsentralen i Sauda med når de inviterer til Internasjonale kafe i samarbeid med Ryfylkemuseet minst en gang i halvåret. Det nyeste sentralen holder til på Bryne. Her har de vært tilbud til småbarnsforeldre, og man har hatt aktiviteter spesielt rettet mot minoritetskvinner. Alle frivilligsentralene samt Sammen om nøden var med på et prosjekt rundt fysisk aktivitet for utsatte grupper. Mens son-­‐sentrene fokuserte på de besøkende rusmisbrukerne, hadde sentralene aktiviteter som seniordans, rullestoldans, trillegruppe for unge mødre og et tilfelle av tandemsykling for blinde og svaksynte med innvandrerungdom som medsyklister. BLI MED IOGT har i flere år hatt sommerleire i samarbeid med barnevernet i flere fylker. I 2013 og 2014 har vi hatt et samarbeidsprosjekt med Åsane FHS (i 2014 også Karmøy FHS) om å etablere et tilbud til barn i familier med rus/psykiatriproblemer. Tilbudet består av en sommerleir og 3 påfølgende helgesamlinger gjennom året. Leiren i Hordaland skjedde på vår hytte Kvamshaug på Kvamsskogen. Helgesamlingene skjedde på folkehøyskolene hvor man engasjerte lærer og elever. Både i 2013 og 2014 var det rundt 25 barn som fikk glede av tiltaket. Gjennom deltakelse i prosjektet opplever vi også at barn ble tilført erfaringer, kunnskap, utfordringer og opplevelser tilpasset den enkelte deltaker. Hver deltaker hadde hver sin dedikerte leder, så vi hadde rundt 30 frivillige deltakere hvert år. Tiltaket har ikke fått midler for 2015, men vi ser på muligheten for å videreføre deler av det på egen hånd. SOLHAUG RUSFOREBYGGINGSSENTER Arbeidet ved Solhaug er delt i to ulike virksomheter. Den ene er Solhaug Landsted AS, som er eierselskapet som står for drift og utvikling av selve eiendommene. IOGT er hovedaksjonær i selskapet. Selskapet har 1 A-­‐aksje og 499 B-­‐aksjer. Det er også IOGT Norge som eier den ene A-­‐
aksjen, som gjør at organisasjonen til en hver tid har full kontroll over utviklingen i selskapet. Selskapet hadde både i 2013 og 2014 god drift og leverte et tilfredsstillende resultat. I løpet av perioden er det også foretatt betydelige investeringer i anlegget, med bla. nytt brannvarslingsanlegg og ny rømningsvei fra 2 etg. Solhaug Rusforebyggingssenter har gjennom de siste 2 årene vært i en positiv utvikling. Prosjektet rettet inn mot ungdom med ADHD, ”Meningsfylt hverdag”, har driftsavtale med Levanger kommune og leverer gode resultater. I tillegg hadde en også i perioden et skoletilbud for elever med spesielle utfordringer. Det er da også ansatt en egen pedagogisk leder ved Solhaug. Leirskoledriften og driften av selve leirstedet, har også vist en positiv utvikling, med økende etterspørsel. For at denne utviklingen skal holde fram, er det nødvendig at Solhaug stadig er i utvikling med nye tilbud. I perioden har vi fått anlagt en ny BMX-­‐bane, en liten ”ballbinge” som også kan islegges om vinteren, samt at de har startet opp arbeidet med å legge til rette for bruk av naust og areal ned ved fjorden. Det er tilskudd fra både statlige organ og ulike stiftelser, som har gjort disse satsningene mulig. Solhaug har også i mange år arbeidet tett opp mot innvandrermyndighetene når det gjelder å arrangere leirer og andre tiltak for mennesker med fremmedkulturell bakgrunn. Inntektene økte fra kr. 4.446.324 i 2013, til kr. 4.742.293 i 2014. 2014 gav også et positivt driftsresultat på 92 100.-­‐ Det er John Arne M. Jenssen som er daglig leder ved Solhaug Rusforebyggingssenter. 6. Organisasjon Overordnet mål: IOGT skal være en organisasjon som er åpen for nytenkning, og som er et effektivt virkemiddel for å nå våre mål. Verving IOGT vervet 616 nye medlemmer i 2013 og 496 i 2014. Dette er noe lavere enn de siste årene. Dette medførte også at vi både i 2013 og 2014 har gått ned i medlemstall, etter å hatt medlemsfremgang i flere år før dette. I 2013 var vi 4241 medlemmer hvorav 3250 betalende, mens vi i 2014 hadde 3678, hvorav 2923 betalende. Bakgrunnen for nedgangen er at vi har en høy gjennomstrømming av medlemmer, og at vi i 2014 i store perioder ikke hadde noen fast ansatt til å arbeide med vervingen. Med noen gode unntak ser vi at det er vanskelig å få medlemmer ut på stand for å verve. Det vi ser er at av de som blir vervet er rundt 25 % igjen etter to år, etter dette er det en mer flater avgangen av medlemmer ut. Gjennom prosjektene har vi kontakt med mange mennesker, godt opp mot de 10 000 vi skrev i arbeidsplanen at vi skulle ha. Vi har imidlertid ikke utviklet en god måte å registrere frivillige og deltakere på. Vi hadde på planen å gjennomføre en medlemsundersøkelse, men bestemte å la denne ligge etter en diskusjon i styret om hvor hensiktsmessig en slik undersøkelse vil være. Utredning om struktur For å utrede IOGTs organisasjonsstruktur ble det nedsatt et utvalg for å komme opp med forslag til ny organisering. Utvalget bestod av Eivind Jahren (leder), Trine Skåret, Ingunn Aanes og Svein Sæterdal. Jan Tore Evensen fungerte som sekretær for utvalget. Det ble laget en rapport som er sendt ut til alle regioner, områder og avdelinger i organisasjonen. Åsane folkehøgskole IOGT driver Åsane folkehøgskole i Bergen. Landsmøte og strategikonferanse er lagt til skolen. For skolens virksomhet viser vi til egen årsmelding og regnskap for soklen. 7. Kommunikasjon Overordnet mål: IOGT skal fremstå som en attraktiv og moderne organisasjon som gjør en forskjell i samfunnet. Medlemsblad og intern informasjon Accent er blitt utgitt med 5 nummer i 2013 og 2014. Fra siste nummer i 2014 takket mangeårig redaktør Eivind Jahren for seg, og ansvaret for bladet ble overført til sentralkontoret. Det sendes ut fredagsmail til alle enheter i organisasjonen, samt andre interesserte, med informasjon om hva som har skjedd i organisasjonen den siste uken. Navneprosess Arbeidsplanen for perioden sier at det skal gjennomføre en bred og inkluderende prosess i organisasjonen med mål å komme med forslag til nytt navn og visuell profil for IOGT. Om det viser seg å være støtte for dette i organisasjonen, og vi kommer frem til et navn som bedre kommuniserer hvem vi er, fremmes dette for landsmøtet i 2015. Det er nedsatt en gruppe som skal arbeide med navnespørsmålet, og et firma – Ordkraft – har også vært engasjert for hjelpe til i prosessen. I tillegg har det via Accent gått ut utfordring til alle medlemmer om å sende inn forslag. Dette arbeidet fortsetter i 2015. 8. Sentralstyrets virksomhet Medlemmer av Sentralstyret i IOGT På landsmøtet i Bergen 16. – 18. august 2013 ble følgende valgt Leder Hanne Gade Ringdal Larvik Nestleder Nils Johan Svalastog Garnes Brüssel Styremedlem Sonja Jacobsen Oslo Styremedlem Odrun Bergland Oslo Styremedlem Berit Langseid Skien Styremedlem Trond Aasland Notodden Styremedlem Eivind Jahren Karmøy 1. varamedlem Trine Skåret Gjøvik 2. varamedlem Jamil Dybwad Svelvik 3. varamedlem Morten Husby Trondheim I 1. halvår 2013 satt Helge Kolstad som leder, Espen Dahl Svendsen som nestleder, Thorleif Jenssen som styremedlem og Roar Olsen, Ingvill B Meyer og Toril Trosdahl som varamedlemmer. Generalsekretær og organisasjonskonsulent har møtt fast på møtene, uten stemmerett. Juvente, Juba, FORUT og Åsane Folkehøgskole har også møterett til møtene. Juvente har utpekt som sin faste representant Øyvind Kind Robertsen. For Juba møter Marie Jahren Fludal. Sentralstyret har i 2013 hatt 5 styremøter, 3 i første halvår og 2 i annet halvår. I 2014 har man hatt 9 styremøter, 6 i første halvår og 3 i annet halvår. Landsstyret har i 2013 har 3 landsstyremøter, 2 i første halvår og 1 i annet halvår. I 2014 har man hatt 3 møter, 2 i første halvår og 1 i andre. Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget har bestått av Leder Hanne Gade Ringdal Nestleder Nils Johan Svalastog Garnes AU-­‐medlem Odrun Bergland Varamedlem Sonja Jacobsen 1. halvår 2013 besto arbeidsutvalget av Leder Helge Kolstad Nestleder Espen Dahl Svendsen AU-­‐medlem Sonja Jacobsen Varamedlem Thorleif Jenssen Generalsekretær og organisasjonskonsulent har møtt på møtene, uten stemmerett. Arbeidsutvalget har i 2013 avholdt 13 møter, 9 i første halvår og 4 i annet halvår. I 2014 har man avholdt 6 møter, 4 i første halvår og 2 i andre. 9. Administrasjonen IOGTs sentrale administrasjon I den sentrale administrasjonen er Hanne Cecilie Widnes ansatt som generalsekretær. Jan Tore Evensen er ansatt som organisasjonskonsulent. Odd Kjell Ingvaldsen er ansatt som avdelingsdirektør i Sosial Mobilisering. Han er plassert i Haugesund. Madlena Tsvetkova var ansatt som administrasjonssekretær frem til desember 2013. Pernille Christensen overtok fra januar 2014. Adrian Farner Rogne har vært ansatt som politisk rådgiver i perioden. Gisle Bangsund ble ansatt som kampanjeleder fra 1. september 2014. IOGT har pensjonsordning for sine ansatte. IOGT arbeider for et godt arbeidsmiljø blant sine ansatte. Vi har i 2013 og 2014 ikke hatt noen langtidssykemeldinger. Det er god kjønnsbalanse i staben. I tillegg til de nasjonalt heltidsansatte er det en endel andre engasjementer. Noen ansatte i prosjekt for avdelinger, ledere på frivillighetssentraler og lokale Sammen-­‐prosjekt er også registrert som ansatte i IOGT. Totalt har i 2014 IOGT 15 heltidsstillinger og 7 deltidsstillinger som til sammen representerte rundt 22 årsverk. I tillegg kommer ansatte ved stiftelsen Solhaug Landsted og ved Åsane Folkehøgskole. Kontorplassering IOGTs administrasjon holder hus i Torggt. 1. Her deler vi lokaler med flere av de andre rusmiddelpolitiske organisasjonene – Actis, Det Hvite Bånd, AvogTil, Actis i Oslo og Akershus, Det Norske Totalavholdsselskap, Juvente og Juba. IOGT Region Øst-­‐Norge har også sin konsulent i Torggata. VI har også et kontor på Åsane folkehøgskole i Bergen, hvor Roald Heggernes og Elna Nilsen sitter. Avdelingen ”Sosial mobilisering” har kontor i Haugesund i IOGT-­‐huset. Organisasjonskonsulenter IOGTs organisasjonskonsulenter i regionene er administrativt tilknyttet sentralkontoret. I perioden har vi hatt følgende organisasjonskonsulenter: Trond Gjøvåg har vært i Region Vest-­‐Norge, kontor i Bergen frem til mars 2014. Trude Sletteberg har vært ansatt i hele perioden på regionskontoret i Region Sør-­‐Norge, med kontor i IOGT-­‐bygget i Sandefjord. Mirjeta Emini har vært ansatt i hele perioden på regionskontoret i Region Øst-­‐Norge, som har kontor i Torggata 1. For å knytte de ansatte bedre sammen, har vi årlige personalsamlinger. På disse møter sentrale ansatte, konsulenter, prosjektledere og ansatte på frivilligsentraler. Det er også jevnlig kontakt via telefon og mail. 10. Utvalg og styringsgrupper Styringsgruppe for Sterk&Klar Styringsgruppe for Sterk&Klar har bestått av Cecilie Widnes (leder), Eivind Jahren og May Elin Jacobsen Zafar. Utvalget har et styringsansvar for prosjektet, og har arbeidet med utvikling og oppfølgingen av Sterk&Klar. I dette arbeidet har man knyttet til seg spesialpedagog Oddvar Bjørnestad. Styringsgruppe for Enestående familier Styringsgruppe for Enestående familier har bestått av Cecilie Widnes (leder), Berit Langseid og Trond Aasland. 11. Økonomi For 2013 kan vi vise til et driftsoverskudd på 129 315.-­‐ hvorav 140 437 gjaldt overskudd i Møteplassen som overføres til 2014. I 2014 har vi et driftsoverskudd på 505 512.-­‐ hvorav 205 489.-­‐ gjelder overskudd i Møteplassen og Son Kristiansand som overføres til 2015. IOGT har pr. 31.12.2014 en egenkapital på 2 726 307. I fonds med egne vedtekter står det 9 972 348.-­‐ Til sentralt styrt arbeid og prosjekter ble det i 2013 bevilget fra regioner og avdelinger i 2013 228 000.-­‐ og 135 000.-­‐ i 2014. Et betydelig beløp ble også bevilget til drift av ordning med organisasjonskonsulenter, og til innkjøp av vervetjenester. Til en innsamling i forbindelse med Hvit Jul ble det samlet inn 399 745.-­‐ i 2013 og 337 333.-­‐ i 2014. IOGT er godkjent som organisasjon som man kan gi fradragsberettiget gaver til. Millionlotteriet startet opp 1. januar 2004. Dette er et felleslotteri som arrangeres av IOGT, DNT og Juba. IOGT får 40 % av lotteriets overskudd. Lotteriet drives nå av Artisti. Overskudd fra lotteriet som gikk til IOGT for 2013 ble 190 000.-­‐ og i 2014 114 952.-­‐ Lotteriet fortsetter i 2015. IOGT forvalter flere fonds-­‐ og stipendieordninger som skaper ekstra muligheter for IOGT-­‐arbeid. Rektor Lars O. Jensens Stipendiefond for IOGT har flere søkere hvert år. Fondet gir i hovedsak stipend på 5.000 kroner til studenter ved universiteter, høyskoler og godtemplarbevegelsens folkehøgskoler. I 2013 ble det utdelt fem stipender, mens det ikke ble utdelt noen stipendier i 2014. Helga og Ingolv Næss Minnefond er opprettet etter ønske i deres testament. Helga og Ingolv Næss var medlemmer i losje Vårsol på Gjøvik. Kirsten Tangen er IOGTs representant i fondets styre. Grunnkapitalen er på kr. 1.366.000.-­‐ og avkastningen hvert år fordeles til IOGT, Landsforeningen for Hjerte-­‐ og Lungesyke, Den Norske Kreftforening og Norges Parkinson Forbund. I 2013 fikk vi 6368.-­‐ fra dette fondet og 5 833.-­‐ i 2014. Etter at Godtemplarfondet ble nedlagt ble det opprettet et aksjeselskap, Sober Kapital hvor innskyterne fikk tilbud om å være deleiere. Selskapet ledes av et styre bestående av Hallvard Hatlestad, Stein Rohde-­‐Hanssen, Arne Martinius Sørli, Berit Langseid, Håvard Sandøy, Liv Karin Slåttebrekk Stenberg (2013), Olav Werner Pedersen og Ingunn Aanes (2014). Selskapet hadde pr. 31.12 2014 en kapital på 20 298 092.-­‐ og med 34 aksjeeiere. IOGT og Juvente sitter med to A-­‐aksjer hver. Carl Reynoldsfondet er et fond til finansiering av IOGT-­‐virksomhet. De siste årene har det ikke vært utbetalt noe herfra. Utviklingsfondet ble opprettet på landsmøtet 2001 og skal bl.a. finansiere regionsentra. Det er bevilget 411 722.-­‐ fra dette fondet i 2013 til regionsentra i Sør-­‐Norge, samt til Sterk&Klar og Sammen om nøden. I 2014 ble det bevilget 459 461.-­‐ Pr. 31.12.2014 er forvaltningskapitalen på 8 275 280.-­‐ Disposisjonsfondet er på 1 890 785.-­‐. Det vises for øvrig til regnskapet. Oslo, 17.06.2015 Hanne Gade Ringdal Nils Johan Garnes Sonja Jacobsen Odrun Bergland Berit Langseid Trond Aasland Eivind Jahren Hanne Cecilie Widnes (generalsekretær)