Benmargskreft/Myelomatose

Benmargskreft/Myelomatose
Informasjon fra Kreftforeningen
Benmargskreft
Benmarg finnes i de store knoklene som
brystben, krageben, ribbein, ryggrad, bekken og i enden av de lange knoklene i
­armer og lår. I benmargen dannes blodplater, røde og hvite blodceller. De hvite blodcellene er en viktig del av immunforsvaret
vårt og plasmaceller er en type hvite blodceller. Benmargskreft kommer av en ukontrollert vekst av plasmaceller i benmargen.
Når plasmacellene blir ondartede kalles de
­myelomceller, som formerer seg i et stort
antall og kan danne svulster i benmargen
og i benvevet.
Benmargskreft medfører at et stort antall
unormale plasmaceller samler seg i benmargen og fortrenger de normale, friske
blodcellene.
Myelomcellene danner et spesielt protein
(M-komponent) som er et særtrekk ved
benmargskreft. M-komponenten er et
­immunglobulin.
Benmargskreft er en sykdom man ikke blir
frisk av, men som man kan leve med i lang
tid. Hensikten med behandlingen er derfor
å bremse sykdommen, lindre symptomer,
bedre livskvaliteten og forlenge livet.
Benmargskreft må ikke forveksles med
­benkreft (sarcom). Benmargskreft må heller
ikke forveksles med spredning til skjelettet
(metastaser) som man ser ved mange ­­
andre kreftformer.
Mulige symptomer
•Skjelettsmerter
•Brudd som oppstår plutselig uten at det er en åpenbar grunn til det. Dette ­
kommer av at sykdommen svekker benstrukturen.
•Tretthet og tungpustethet. Myelomcellene tar opp plassen til de røde blodlegemene og blodprosenten faller.
•Nedsatt nyrefunksjon fordi M-komponen-
ten og kalsium skilles ut i nyrene og hindrer disse i å filtrere og rense blodet skikkelig.
•Gjentatte infeksjoner. Dette kommer av at kvaliteten på de hvite blodlegemene er dårlig og det svekker immunforsvaret.
•Tørste, kvalme, dårlig appetitt, slapphet, uro og svakhet i muskler på grunn av økt utskillelse av kalsium fra benvevet som er påvirket av kreftceller.
Symptomene kan variere etter hvor langt
sykdommen har utviklet seg. Mange har
ikke symptomer og sykdommen oppdages
tilfeldig ved en blodprøve som tas av andre
årsaker.
Årsak
Årsaken til benmargskreft er ikke kjent.
Sykdommen er heller ikke arvelig, men
opphopning av benmargskreft i enkelte
­familier kan tyde på at noen er mer disponert for sykdommen enn andre. Vi vet ikke
årsaken til dette.
Undersøkelse og diagnose
Røntgen av skjelettet kan avsløre om sykdommen har ført til skjørhet, skader eller
brudd.
Benmargsprøve viser om det finnes unormalt mange plasmaceller, og om de har det
typiske utseende til de ondartede myelomcellene. Prøven tas med lokalbedøvelse,
vanligvis fra hoftekammen. Ved hjelp av en
nål tar man ut litt av væsken som finnes i
benmargen i skjelettet. Innstikksstedet kan
være ømt noen dager etter inngrepet.
Blodprøve tas for å måle:
•M-komponent
•Senkning (SR) som ofte kan være høy ved benmargskreft
•Blodprosenten (hemoglobin, Hgb) som kan være lav ved benmargskreft
•Nyrefunksjon
•Kalkinnhold i blodet (kalsium), som kan være forhøyet ved benmargskreft
Mengden av M-komponent i blodet og delvis i urinen er et indirekte mål på hvor mange myelomceller som er i kroppen på et gitt
tidspunkt. Ved å måle M-komponent kan
legen følge med på sykdomsutvikling, effekt
av behandling og tilbakefall.
Urinprøve er viktig å ta for å kunne måle utskillelse av M-komponent.
Behandling
Ved de fleste kreftsykdommer er det viktig å
starte behandling så raskt som mulig etter
at diagnosen er stilt. Dette gjelder ofte ikke
ved benmargskreft. Benmargskreft utvikler
seg gradvis. Å starte behandling er derfor
hensiktsmessig først når du har symptomer
som for eksempel skjelettsmerter, lav blodprosent, økt infeksjonstendens, benmargssvikt, nyresvikt og for mye kalsium i blodet.
Hvilken behandling man benytter, er avhengig av hvor langt sykdommen har kommet
og pasientens alder.
Cellegiftbehandling kurerer ikke benmargs­
kreft, men lindrer symptomer og forlenger
livet. Ved kreft er det vanlig å kombinere
­flere typer cellegift og det kan også gjøres
ved benmargskreft. Det mest vanlige er likevel å kombinere en cellegift med et kortisonpreparat. I tillegg brukes såkalte
­immunmodulerende medikamenter og
protea­som­hemmere. Dette er relativt nye
medikamenter som i kombinasjon med
­cellegift og kortison har vært med på å
­forlenge levetiden for benmargskreft­
pasientene.
Det er vanlig at cellegiftbehandlingen blir
gitt som tabletter og dermed kan pasienten
være mye hjemme. Som oftest får man 3–4
kurer før effekten av behandlingen vurderes.
Når de fleste symptomene er forsvunnet og
myelomcellene har sluttet å vokse og blitt
færre, kalles dette platåfasen eller remisjon.
Ved platåfasen er det vanlig at behandlingen stanses. Når symptomene kommer tilbake, startes behandlingen opp igjen.
HMAS (høydosebehandling med autolog
stamcellestøtte) er førstevalget av behandling for pasienter opp til 65–70 år som har
symptomer. Behandlingen består av kraftig
cellegiftbehandling som slår ut pasientens
eget immunforsvar. I etterkant av denne
­cellegiftbehandlingen får pasienten tilbake
egne stamceller som er tappet før cellegiftbehandlingen startet. Behandlingen er ganske tøff. Selv ved god allmenntilstand er det
slik at jo eldre man er, jo dårligere tåler
kroppens organer belastningen. Men det er
veldig sjelden at det tilstøter fatale komplikasjoner til behandlingen.
Allogen stamcelletransplantasjon med egnet
giver, kan være et alternativ for enkelte,
­utvalgte pasienter. I praksis er allogen stamcelletransplantasjon svært lite brukt ved
benmargskreft fordi risikoen for dødelige
eller svært plagsomme bivirkninger/sen­
effekter er svært stor.
handles med blodoverføring, eventuelt ved
å gi erytropoietin, en medisin som stimulerer dannelsen av røde blodceller. Det er først
og fremst aktuelt hvis man har nyresvikt.
Strålebehandling gis for å redusere smertene i skjelettet og når det er fare for brudd.
Strålebehandling har ofte god effekt på skjelettsmerter fordi strålene får svulstene til å
krympe. Det er viktig å unngå for stor belastning den første tiden etter strålingen,
fordi skjelettet er svekket. Snakk med legen
hva som gjelder for deg.
Nedsatt immunforsvar er et problem for
mange med benmargskreft. Infeksjoner kan
utvikle seg raskt og ubehandlet kan de bli
svært alvorlige. Oppstår feber, frysninger og
andre infeksjonstegn, skal lege eller sykehus kontaktes så raskt som mulig for å vurdere antibiotikabehandling. Enkelte pasienter med infeksjoner som stadig gjentar seg,
kan ha nytte av behandling med gamma­
globulin, som har en viktig funksjon for
­immunforsvaret.
Utprøvende behandling: Benmargskreft er
en alvorlig diagnose. Det forskes mye på
nye medikamenter og man har store forhåpninger om bedre behandling etterhvert.
­Dette gjelder særlig såkalte proteasom­
hemmere og monoklonale antistoffer.
Nyresvikt kan skyldes flere ting. Sykdommen
i seg selv kan føre til nyreskade. I tillegg kan
for lavt væskeinntak, for høyt nivå av kalsium i blodet, høyt innhold av urin­syre, infeksjoner og medisiner som for ­eksempel cellegifter og ulike antibiotika, skade nyrene.
Etter behandling
Pasienter følges opp individuelt fordi sykdommens utbredelse og aggressivitet er
­varierende. Oppfølgingen bør foregå på
­lokalsykehus i samråd med hematolog
(spesialist i blodsykdommer).
Forebygg nyresvikt
•Sørg for rikelig med drikke
•Få grundig informasjon om hvordan du kan følge med på nyrefunksjonen
•Få informasjon om medisiner som er spesielt belastende for nyrene, og forsøk å unngå disse
Målet er å fange opp symptomer på et tidlig
tidspunkt og å gi pasienten best mulig livskvalitet. Oppfølgingen vil være relatert til
følger av sykdommen, slik som:
•Lav blodprosent (Hb)
•Infeksjoner
•Nyresvikt
•Økt kalkinnhold i blodet (hyperkalsemi)
•Skader/brist i skjelettet
En del har lav blodprosent (Hb) på diagnosetidspunktet som ikke blir helt bra under
behandling av grunnsykdommen. Dette be-
Forhøyet nivå av kalsium i blodet (hyperkalsemi)
Hyperkalsemi oppstår ved nedbrytning av
benvev når svulster vokser i skjelettet.
Symptomene kan være:
•Kvalme/brekninger
•Treg avføring
•Tørste
•Økt urinutskillelse
•Depresjon
•Forvirring og tap av bevissthet – ved slike symptomer skal lege oppsøkes raskt
Kreftlinjen 800 57338
Hva kan vi hjelpe med?
Du er velkommen til å ta kontakt ved spørsmål om kreftsykdom, økonomi og rettigheter,
samt ved behov for noen å prate med. Tjenesten er et tilbud til kreft­pasienter, pårørende,
fagpersoner og andre interesserte. Du kan velge å være anonym. Vi gir informasjon om
Kreftforeningens legater til kreft­pasienter med økonomiske vanskeligheter.
Hvem er vi?
Kreftlinjen bemannes av sykepleiere, sosionomer og jurister som har taus­hetsplikt.
Hvordan når du oss?
Telefon 800 57 338 – tjenesten er gratis fra fasttelefon.
I tillegg kan du sende e-post til kreftlinjen@kreftforeningen.no, og du kan chatte med oss
på kreftforeningen.no.
Opptil 30 % av pasientene med benmargs­
kreft har hyperkalsemi, som regel når sykdommen er i en aktiv fase. Tidlig diagnostisering og behandling er viktig.
Ved økende smerter eller hvis det er tegn på
at noe kan være brukket, må du kontakte
legen din for å få god smertelindring, behandling av brudd og ev. strålebehandling.
Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for å
styrke muskulaturen rundt skjelettet. Aktiviteten bør tilpasses til hva slags trenings­
vaner du har fra før. Gjør noe som er lystbetont og ta gjerne kontakt med fysioterapeut,
lege eller andre som kan gi deg treningsråd
for din situasjon.
Pasientforening
For deg som har benmargskreft eller er
­pårørende til en med benmargskreft kan
Blodkreftforeningen være et godt tilbud.
Blodkreftforeningen har bl.a likepersontelefon og temamøter for benmargskreftpasienter og andre blodkreftdiagnoser, se
­blodkreftforeningen.no.
Du kan lese mer om benmargskreft på
kreftforeningen.no
BENMARGSKREFT/MYELOMATOSE – Utgiver: Kreftforeningen, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo,
kreftforeningen.no Telefon: 07877 E-post: post@kreftforeningen.no
Faglig ansvarlig: Tove Nyenget Grafisk utforming: Kreftforeningen Trykk: Printinform AS
© Kreftforeningen Ettertrykk tillatt med angivelse av kilde. Oslo, juni 2015 – 1. opplag.