Les artikkelen i DN her

6
Nyheter
Styreansvar
fredag 27. februar 2015 | Dagens Næringsliv
Styre
kreves
for en
milliard
Kristin Mortensen satt i styret i Thule Drilling i ett år, og fikk 285.500 kroner i honorar. Til høsten må hun og resten av styret forsvare seg mot et milliardsøksmål.
NÆRINGSLIV
Ida Grieg Riisnæs
Oslo
F
em tidligere styremedlemmer og daglig leder i Thule
Drilling, som gikk konkurs
i 2010, må møte i Oslo tingrett i oktober. Der møter
de representanten for obligasjonseiere som lånte selskapet
179 millioner dollar. De går nå på
styremedlemmene personlig for å
få tilbake sitt utestående.
Det har vært en kraftig økning i
erstatningskravene mot styremedlemmer personlig de siste
årene, særlig i forbindelse med
konkurser. Det viser en gjennomgåelse advokatfirmaet Schjødt har
foretatt (se side 8–9). Bortsett fra i
store selskaper, er de færreste med
styreverv forsikret.
Trolig er kravet mot styret i
Thule Drilling ny rekord i Norge.
Ingen i styret i var forsikret.
– Det er uhyrlig. Min klient kom
inn som eksternt styremedlem og
satt i ett år til hun trakk seg. Nå,
seks år senere, møter hun et milliardkrav, sier Per Conradi Andersen, advokat i Kvale.
Han representerer Kristin Mortensen, som trakk seg fra styret i
april 2009, halvannet år før konkursen. Mortensen ønsker ikke å
uttale seg om søksmålet, og henviser til sin advokat.
Av Thule Drillings generalforsamlingsprotokoller fra 2008 og
2009 går det frem at Mortensen
fikk et samlet styrehonorar på
285.500 kroner.
Mortensen jobber som advokat
i Veidekke. Ved siden av sitter hun
Advokat Per Conradi
Andersen representerer
Kristin Mortensen.
i styret i Bank2. I 2005 overtok hun
farens eiendomsselskap Moro.
Ved utgangen av 2013 hadde hun
en ligningsformue på 229 millioner kroner.
«Fryktelig mange penger»
– Erstatningskravet er dumt og
meningsløst, sier Einar Johan
Holst.
Han var aksjonær og garantist i
Thule Drilling og satt i styret i
under ett år, fra november 2009 til
konkursen i september året etter.
– Man kan ikke holdes ansvarlig
for noe man ikke har vært med på.
Da jeg kom inn i styret, handlet alt
Dagens Næringsliv | fredag 27. februar 2015
Hovedeier i Thule Drilling,
Anders-Ivar Olsen (til venstre),
har flyttet til Emiratene, men må
møte i Oslo tingrett med krav om
milliarderstatning. Også Aage
Thoen, som kun satt i styret i ett
år, kan måtte betale millionerstatning til obligasjonseierne.
Foto: Gunnar Blöndal
Styreleder dømt til erstatning
De saksøkte
Thule Drilling
l Anders-Ivar Olsen: Hovedeier, styremedlem, styreleder
og daglig leder mellom 2006
og 2010. Kreves for opptil 179
millioner dollar. Hans norske
selskaper er for lengst slått
konkurs. Tiltalt for grove
skatteunndragelser. Har meldt
utflytting til Emiratene.
l Hans Eirik Olav: Var
styremedlem og styreleder
mellom 2005 og 2009, da han
fratrådte. Kreves for opptil 179
millioner dollar. Dømt til fire
års fengsel i januar; dommen er
anket. Registrert med null i
formue i 2013.
l Peter Gjessing: Var daglig
leder fra 2007 til 2009. Kreves
for opptil 179 millioner dollar.
Hadde formue på seks millioner
i 2013
l Kristin Mortensen: Var
styremedlem fra 2008 til
2009, da hun fratrådte. Kreves
for opptil 179 millioner dollar.
Registrert med en formue på
229 millioner i 2013.
l Aage Thoen: Var styreleder
i ti måneder, fra 2009 til
konkursen i 2010. Kreves for
opptil 3,1 millioner dollar.
Hadde formue på 17 millioner
kroner i 2013
l Einar Johan Holst: Var
styremedlem i ti måneder før
konkursen. Var aksjonær og
garantist. Kreves for opptil 3,1
millioner dollar. Hadde null i
formue i 2013.
l Brutel as: Selskap eid av
Anders Ivar Olsen. Slått
konkurs. Kreves for opptil 179
millioner dollar.
l Riggselskap som skulle bygge
tre borerigger til 600 millioner
dollar i Emiratene.
l Delvis finansiert med tre
obligasjonslån på tilsammen 179
millioner dollar.
l Ble utestengt fra verftet i
2007, og misligholdte lånene
sine.
Obligasjonslån
l Et selskap eller en stat kan
låne penger ved å utstede en
obligasjon.
l Obligasjonen er et verdipapir
som kjøpes av investorer.
l Eierne av obligasjonene
mottar rente av låntager, og når
obligasjonen forfaller, skal
pålydende (hovedstolen)
betales tilbake til investorene.
l Renten på obligasjonen
bestemmes av prisen (kursen)
på obligasjonen. Høy kurs gir
lav rente, mens lav kurs gir høy
rente.
l Når långiver ikke kan betale
tilbake lånet, faller obligasjonen i kurs fordi ikke hele hovedstolen blir tilbakebetalt til
investorene.
om å redde det som kunne reddes,
sier Holst.
Han mener det er dårlig dømmekraft fra obligasjonseierne å stevne
ham selv og Aage Thoen som kom
inn i styret helt på slutten.
– Jeg har ingen tro på at kravet
mot oss fører frem, men saken i
seg selv kommer til å koste fryktelig mange penger.
Ser ingen sammenheng
– Kravet bestrides fullt ut. Vi
mener at det ikke er opptrådt
ansvarsbetingende og ser ingen
årsakssammenheng mellom tapet
som oppsto, og hva styret foretok
seg. Vi er med andre ord også
uenige i saksøkers syn på hvorfor
selskapet og innskutte midler gikk
tapt. Vi mener långivernes egne
handlinger var en vesentlig faktor,
sier advokat Håkon Juell Hassel i
advokatfirmaet Elden.
Han representerer Hans Eirik
Olav, som var styremedlem i Thule
Drilling fra november 2005, deretter styreleder fra mars 2007 frem
til han fratrådte i august 2009.
Olav ble i januar dømt til fire års
fengsel for å ha tappet Thule Drilling for seks millioner dollar. Noe
av pengene brukte han på å kjøpe
en fritidsbåt og et Munch-litografi,
der over en halv million kroner ble
betalt kontant. Dommen er anket.
DN lyktes ikke DN å få kontakt
med Thule Drillings hovedeier,
Anders-Ivar Olsen. Han meldte i
2013 utflytting til Emiratene.
7
l Konkurs ble åpnet høsten
2010, betegnet som Norges
største.
l Underdekning på 2,5 milliarder kroner.
l Den ene riggen ble etter lang
tid solgt på tvangsauksjon for en
brøkdel av innsatsen. De to andre
er fortsatt ikke ferdigbygget.
Fikk ikke samtykke
Oslo: – Styret i Thule Drilling
skulle sørget for at vi samtykket
da de solgte verdiene i selskapet.
Det gjorde de ikke, sier Ragnar
Sjoner, administrerende direktør
i Nordic Trustee, tidligere Norsk
Tillitsmann.
I mai ifjor fikk Nordic Trustee
Høyesteretts klarsignal til å
saksøke tidligere styre og ledelse
i Thule Drilling på vegne av
obligasjonseiere som hadde lånt
179 millioner dollar til selskapet.
Nordic Trustees rolle er å ivareta
långivernes interesser overfor
selskaper som har tatt opp lån i
det norske obligasjonsmarkedet.
– Thule Drilling solgte rundt
årsskiftet 2008/2009 innmaten i
Thule Drilling til et ukjent selskap
eid av iranere uten dokumentert
finansiell eller industriell
løfteevne. Det gjorde de uten å
sørge for samtykke fra obligasjonseierne, noe de måtte forstå
var rettsstridig, sier Karstein J.
Espelid, advokat i BA-HR.
Han representerer Nordic
Trustee, som har anlagt erstatningskravet på vegne av obligasjonseierne.
Espelid opplyser at Thule
Drillings styre deretter godkjente
salget på et styremøte i januar
2009 – fortsatt uten godkjennelse
fra Nordic Trustee.
– Flere av de saksøkte satt ikke
i styret da. Hvorfor er de stevnet?
– I forlengelsen av styrevedtaket
i januar 2009 har selskapets styre
og ledelse foretatt og lagt til rette
for en rekke rettsstridige disposisjoner over eiendeler til skade for
Nordic Trustee, sier Espelid.
Per Conradi Andersen, som
representerer saksøkte Kristin
Mortensen, synes det er ugreit at
Høyesterett ifjor vår ga Nordic
Trustee rett til å være saksøker
på vegne av långiverne. Han
mener flere långivere burde vært
kalt inn som vitner.
– I denne saken er det sentralt å
finne hva som ledet til hva, og da
sitter långiverne på viktig informasjon. De tre største, som sto for
rundt tre fjerdedeler av lånene på
179 millioner dollar, var tungt inne
i prosessene, og disse burde vært
kalt inn som vitner i saken. Nå
forblir de ansiktsløse, og det er et
tankekors at vi kjemper mot
anonyme utenlandske långivere.
Høyesterett mente det var enkelt å
finne frem til dem, men slik er det
ikke, sier advokaten.
Oslo: Aage Thoen, som kom inn
som styreleder de siste ti
månedene før konkursen, tar
kravet med knusende ro. Han
kreves for 3,1 millioner dollar.
– Det er uttrykk for en amerikansk kreditorstil, som er
fremmed i Norge og Europa. Jeg
har ingen tro på at de finner noe å
ta det siste styret for. Det skal mye
til i norsk rett at et styre opptrer
ansvarsbetingende, sier Thoen.
Han forteller at de siste ti
månedene var et forsøk på en
redningsoperasjon som skulle
sikre alles interesser.
– Vi fikk til løsninger, men
disse ble ikke godtatt av kreditorene. Hadde de akseptert
forslaget, ville all gjeld blitt
nedbetalt, og man kunne betalt
ut utbytte. Jeg er fortsatt
overbevist om at kreditorene
hadde vunnet på det, sier
Thoen.
Han avviser blankt at det siste
styret solgte eiendeler som det
ikke hadde rett til, og presiserer
at det som kom inn som inntekter, gikk til selskapet.
Tar søksmålet med ro
ida.riisnas@dn.no
Vi søker flere ambisiøse
konsulenter innen
samfunnsøkonomi
www.osloeconomics.no
8
Nyheter
Styreansvar
fredag 27. februar 2015 | Dagens Næringsliv
Dømt til styre­
erstatning
Som styreleder ble han personlig dømt til å betale
erstatning fordi han sa opp daglig leder. Antallet styre­
medlemmer som blir saksøkt er kraftig økende.
JUS
Ida Grieg Riisnæs
Oslo
–J
eg opplevde dommen som fryktelig
urettferdig. Som privatperson trodde jeg
virkelig at jeg var
bedre beskyttet, sier
Bjørn Grene, som var styreleder og
hovedeier i barneutstyrsbutikken
Lille Meg i Kongsberg frem til konkursen i desember 2012.
Våren 2012 permitterte han
daglig leder Siv Holm Listøl, som
kom tilbake på jobb etter å ha vært
hjemme med sin alvorlig syke datter i over ett år. Årsaken var butikkens anstrengte økonomi, med
negativ egenkapital siden 2009,
og at Listøl ikke hadde anledning
til å jobbe mer enn 50 prosent. I
september ble hun sagt opp fordi
butikken skulle avvikles. Hun
krevde så erstatning for usaklig
permittering og oppsigelse.
– Siv Holm Listøl valgte å ta ut
søksmål da hun mistet jobben
som daglig leder til fordel for en
vikar, skriver advokat Robert
Kjøsnes til DN.
Han sier at hun kun skulle
jobbe halv tid i en kort periode, for
så å komme tilbake i full stilling.
– Min klient fremholdt i rettssaken at hun med sin kompetanse, ansiennitet og sin rolle som
eier av en tredjedel av bedriften,
ville ha bedre forutsetninger for å
være med på å redde virksomheten, enn det vikaren hadde, skriver Kjøsnes.
– Jeg mente jeg handlet ut ifra
hva som var best for butikken. Jeg
tror det er veldig mange som meg,
som ikke er garvet i jus og styreansvar, som ikke er klar over hvordan risikoen for styret øker når
økonomien i en bedrift blir dårlig,
sier Grene.
I tingretten fikk daglig leder
medhold og ble tilkjent en erstatning på 278.000 kroner. I lagmannsretten ble erstatningen
redusert til 100.000 kroner.
Kjøsnes beklager at anken til
Høyesterett ble avvist.
– Går jeg inn i nye styrer nå, blir
det med et langt mer årvåkent
blikk, og jeg ville tegnet styreforsikring. Da er du ihvertfall delvis
dekket, sier Grene.
«Amerikanisering»
Han er ikke alene om å måtte
betale personlig erstatning som
styremedlem.
Siden årtusenskiftet har 150
erstatningskrav mot styremedlemmer kommet opp til doms. 85
av disse har endt med at styremedlemmer har måttet betale av egen
lomme. Antallet saker har økt kraftig de siste fire årene (se grafikk).
Det viser en gjennomgåelse advokat Ingvald Falch i Advokatfirmaet
Schjødt har gjort i juristenes database Lovdata. Det reelle antallet er
nok enda høyere, ettersom svært
mange av avgjørelsene fra tingrettene ikke inngår i databasen.
– Det som har overrasket meg
mest, er antallet slike saker, og
hvor mye de har økt. Vi ser en form
for amerikanisering der de som
ikke når frem med krav mot et
aksjeselskap i økende grad går til
sak mot styremedlemmer, sier
Falch.
– Som medlem av et styre har
man en rekke konkrete plikter
som må overholdes. Snubler man
i disse, er det lettere å bli erstatningspliktig enn i vanlige erstatningssaker. Man skal blant annet
sørge for god forvaltning, forsvarlig egenkapital, holde tilsyn, påse
at daglig leder rapporterer til styret. Altfor mange har enten ikke
satt seg inn i reglene eller latt være
å følge dem, sier Per M. Ristvedt,
også advokat i Schjødt.
– Styreansvaret er personlig, og
hvis man ikke har tegnet forsikring, kan det bli ganske ubehagelig. De fleste sakene vi gikk igjennom, endte med erstatninger på
mellom en halv million og fem–
seks millioner kroner, sier Falch.
Falch har funnet flere dommer
som tyder på en skjerping av aktsomhetskravet for styremedlemmer de siste årene.
– Høyesterett har så langt avvist
å ta stilling i noen slik sak, så det
hadde vært ønskelig om landets
øverste rett gjennomgikk de prinsipielle sidene av styrets erstatningsansvar.
Tom krybbe
De fleste sakene handler om styremedlemmer i små og mellomstore bedrifter. Ofte er disse også
aksjonærer som har fulgt driften i
selskapet tett.
– Sakene kommer gjerne når
krybben er tom, og en skal balansere hensyn til fortsatt drift og
hensynet til investorer, kreditorer, ansatte og andre. Ofte er det
ikke det man gjør, men hva man
ikke gjør, som utløser erstatning,
sier Falch.
– En rekke dommer viser at det
er lov til gjøre feil og feilvurderinger. Dermed er det også mange
frifinnelser, sier Per M. Ristvedt.
De mener langt flere selskaper
bør sørge for å forsikre styrets
medlemmer, ikke bare de store
selskapene med eksterne styremedlemmer. Det inkluderer også
borettslag, hvor det har oppstått
flere saker, ifølge de to advokatene.
– Dessverre har vi sett noen
eksempler på at selskaper på konkursens rand har sluttet å betale
på forsikringen. Det har gitt noen
en ubehagelig overraskelse.
Over 40 prosent av sakene som
ender med erstatning, er anlagt
fra en kreditor som selskapet har
kontrakt med. Det overrasket
Falch.
– Utgangspunktet bør være at
enkeltkreditor gjør undersøkelser
og sikrer seg før man inngår en
kontrakt, ved å gjøre kredittsjekk,
sørge for garanti fra morselskap,
bank eller forskuddsbetaling.
– Men lar ikke for mange styremedlemmer et selskap gå med tap
for kreditorenes regning?
– Det er en vanskelig avveiing.
Flere dommer konkluderer med
at det kan være i kreditorenes
interesse å forsøke å berge selskapet, sier Falch.
ida.riisnas@dn.no
9
Dagens Næringsliv | fredag 27. februar 2015
– Går jeg inn i nye styrer nå, blir
det med et langt mer årvåkent
blikk, sier Bjørn Grene. Han var
tidligere styreleder og hovedeier i
barneutstyrsbutikken Lille Meg.
Foto: Marius Beck Dahle
Flere krever erstatning fra styre
Antallet som krever erstatning fra styremedlemmer personlig
er kraftig økende, og mange får gjennomslag i retten.
 Antall saker 2000-2014
 Andel siste fire år %
 Idømt erstatning %
3
33,3
66,7
Høyesterett
120
54,2
50,8
Lagmannsrett
27
59,3
81,5
Tingrett*
* Ufullstendig, kun sakene som er offentliggjort i Lovdata
Disse får erstatning
5%
12 %
42 %
Andre
Kontraktspart / Kreditor
Bank / finansiering
9%
Skattemyndigheter
13 %
Aksjonær / Investor
19 %
Selskapet / Konkursboet
2015
Råd fra Falch
og Ristvedt
1. Ta styrevervet på alvor.
2. Sett deg inn
i regler og
ansvar.
3. Tegn
Ingvald Falch
forsikring.
4. Sørg for at
styrets ansvar
fraskrives i
store kontrakter.
Per M. Ristvedt
Styreansvar
l Alle medlemmer av et
selskaps styre, også ansatterepresentanter, kan bli
erstatningsansvarlige for sine
handlinger eller unnlatelser,
ifølge aksjelovene.
l Erstatningsansvar kan
oppstå for tap påført selskapet,
dets aksjonærer eller andre.
l For å bli ansvarlig, må man ha
utvist forsett eller uaktsomhet.
l Aktsomhetskravet er særlig
strengt på områdene der
aksjelovene presiserer plikter
og ansvar. Blant annet må styret
påse at selskapets egenkapital
og likviditet er forsvarlig.
grafikk /Kilde: Schjødt / Lovdata
Få selskaper har styreforsikring
Disse måtte ut med erstatning
l Før jul fikk investor Christen
Sveaas medhold i en liten del av
Stangeskovenes erstatningskrav
mot tidligere styremedlemmer i
selskapet i en aksjekrangel som
begynte med at Sveaas ble
nektet å kjøpe to aksjer. Stangeskovene ble kun tilkjent 326.000
av et krav på 11,7 millioner
kroner. Saken er anket.
l Konkursen i Bau-How førte til
at Reidar Michaelsen og to andre
i ledelsen i modulselskapet før
jul ble dømt til å betale erstatning på 1,7 millioner euro til
investor Snorre Bentsen for
manglende informasjon om de
økonomiske forholdene i
selskapet da han ble invitert til å
gå inn i selskapet. Saken er
anket.
Styret, ledet av Gerhard Heiberg,
ble avkrevd erstatning fra flere
aksjonærer som følte seg lurt.
Styret var forsikret, forsikringsselskapet erkjente ansvar og
inngikk forlik.
l Styreleder i AL Transport i
Bærum måtte betale erstatning
på 240.000 kroner til bilverk-
sted, etter å ha bestilt omfattende reparasjoner når det var
tydelig at selskapet var klart
insolvent og hadde negativ egenkapital.
l Styreleder og daglig leder i et
båtimportfirma i Trøndelag ble
idømt solidarisk erstatningsansvar til Skatteetaten på 265.000
kroner for manglende kontroll og
oppfølging av økonomistyringen,
som førte til at merverdiavgift
ikke ble betalt.
l Styreleder og daglig leder i et
tatoveringsstudio som var gått
konkurs ble dømt til å betale
erstatning på 660.000 kroner til
huseier i Parkveien i Oslo for
misligholdt husleie. Selskapet
ble lenge drevet for kreditorenes
regning med dårlig økonomistyring.
l Styreleder og daglig leder i et
byggefirma på Sunnmøre ble
dømt til å betale erstatning på
nærmere 600.000 kroner hver
til entreprenører som var
engasjert da selskapet hadde
tapt halve aksjekapitalen, var
illikvid og drev med underskudd.
Oslo: Det er 450.000 selskaper
registrert i Brønnøysund, men
bare en liten andel har styre­
forsikring.
I forsikringsselskapet If er det
bare 1500 selskaper som har
forsikret styremedlemmene og
daglig leder mot erstatnings­
krav. Det betyr at under fem
prosent av bedriftene som er for­
sikret i If, har en slik forsikring.
Under 100 styremedlemmer
har selv tegnet individuell
styreansvarsforsikring i If.
– Vi ser nå en klar økning i
etterspørselen, 25 prosent det
siste året, men for mange sitter
det langt inne. Vår kontakt går til
administrasjonen i selskapet, og
de avviser ofte tilbud om
forsikring for styret, sier Line
Gjengedal Ruud, nordisk leder
for produkt og pris i If Bedrift.
Hun forteller at det særlig er i
konkurssituasjoner krav mot
styremedlemmer oppstår, der
de som har noe utestående leter
etter noen å rette kravet mot.
– Men vi får også krav når det
har vært et skifte av styre, og
hvor det nye styret er uenig i
måten det gamle styret har
håndtert for eksempel låneopp­
Selskaper registrert i Brønnøysund per januar 2015:
l 266.444 aksjeselskaper
l 78.708 foreninger
l 27.126 norskregistrert
utenlandske foretak
l 19.536 selskaper med delt
ansvar
l 15.440 ansvarlige selskaper
l 14.628 eierseksjonssameier
l 8396 borettslag
l 7305 stiftelser
l 4639 samvirkeforetak
l 2985 sameier
l 2187 selskaper med begrenset
ansvar
l 1533 kirkelige fellesråd
l 576 kommandittselskaper
l 261 interkommunale selskaper
l 237 allmennaksjeselskaper
l 220 kommunale foretak
l 103 sparebanker
l 56 boligbyggelag
l 44 banker
tak, kassakreditt, overføring av
kapital, og så krever erstatning
av det avgåtte styret, sier
Gjengedal Ruud.
Hun anslår at under halvpar­
ten av dem som retter krav mot
styret, får medhold.
Hos Gjensidige er det bare to
prosent av selskapene med
ansvarsforsikring som har
tegnet styreforsikring, men også
der øker pågangen, ifølge
informasjonssjef Bjarne
Rysstad.
– Dette er et underforsikret
marked, det er fortsatt mange
som ikke har forsikring, sier
Rysstad.
Han mener det er vel så viktig
med ansvarsforsikring for
styremedlemmer i borettslag,
som i profesjonelle styrer.
– Også de kan komme i et
personlig ansvar der en hefter
med sin personlige økonomi.
Det er det mange som ikke
tenker over. I et styre er det et
solidarisk ansvar, det vil si at
alle har ansvaret for én persons
feil.
’’
han og resten av styret krav mot
seg fra flere aksjonærer da
450.000 selskaper
God idé med forsikring for styremedlemmer
Oslo: – Jeg har alltid ment at det
er en god idé med forsikring for
styremedlemmer, sier Gerhard
Heiberg.
Gjennom årene har 75­åringen
hatt et stort antall styreverv og
har fortsatt rundt ti. Bare én
gang har han fått bruk for
forsikringen. Som styreleder i
modulselskapet Bau­How fikk
Gerhard Heiberg,
styreveteran.
selskapet gikk dundrende
konkurs i 2012.
Flere aksjonærer, som ikke
satt i styret, krevde erstatning da
styret ikke holdt penger fra en
kapitalutvidelse på særskilt
konto før emisjonen var på plass.
I det stille inngikk forsikrings­
selskapet et forlik med aksjonæ­
rene.
Heiberg husker ikke beløpet
som ble utbetalt.