Årsmelding 2014 - Helgeland Skogselskap

Foto: Olav Pettersen.
Årsmelding
2014
Helgeland
Skogselskap
41
HELGELAND
SKOGSELSKAPET
INNHOLD
Velkommen til årsmøte 2015
Valgkomiteens innstilling
Bjarne Haug minneord
Formann har ordet
Organisasjonen
Årsmøtet 2014
Alstahaug Planteskole
Eiendommenes drift
Lære med skogen
Barskogene våre - i fortid og fremtid
Årsberetning 2014
Regnskap 2014
Gunnbjørn Mortensens fond
Revisjonsberetning for 2014
Statistikker
2
3
4-5
6-7
8-9
10-16
17-18
19
20-23
24-25
26-27
28-32
33
34-35
36-40
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Helgeland Skogselskap
stiftet 23. juni 1905
Beretning
for
2014
Motto: «Vi vil skogkle Helgeland»
Formål:
Helgeland Skogselskap har som formål å fremme forståelsen av
skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt skogbruk.
www.helgeland-skogselskap.no
VELKOMMEN TIL
ÅRSMØTET 2015
som arrangeres lørdag 29. august 2015
på Laksforsen Turistcafe, Trofors i Grane kommune
PROGRAM:
Kl. 10.30
Oppmøte med kaffe
Kl. 11.00
Årsmøteforhandlinger
Faglig del:
Forsøksfelt Nedre Laksfors
v/Gisle Skaret
Ekskursjon
Ca. kl. 15.30
Middag
Årsmøtet er åpent for alle interesserte.
Vi ønsker påmelding til tlf. 755 47 888, 478 99 906 eller
e-post: post@helgeland-skogselskap.no innen 21. august.
VEL MØTT!
Halvar Gaustad
formann
Omslagsbilde:
2
Rødgrana fra Dunderlandsdalen, «Picea Radikalis Johansigrana».
Foto: Olav Pettersen.
Valgkomiteens innstilling
Styremedlemmer: Velges for 3 år:
På valg:
Jorit Bratteng Aanes, Vefsn
Valgkomiteens forslag: Ragna Gunn Bye, Leirfjord
På valg:
Halvar Gaustad, Rana
Valgkomiteens forslag: Gjenvalg
Varamedlemmer: Velges for ett år:
På valg:
1. varamedlem: Knut Skorpen, Vefsn
2. varamedlem: Trond Nordås, Rana
3. varamedlem: Lise Hjelmseth
Valgkomiteens forslag: 1. varamedlem: Olav Oldernes, Hemnes
2. varamedlem: Tina Brennbakk, Hattfjelldal
3. varamedlem: Gjenvalg
Styreformann: Velges for ett år:
På valg: Halvar Gaustad, Rana
Valgkomiteens forslag: Gjenvalg
Nestformann: Velges for ett år:
På valg: Jan Jenssen, Brønnøy
Valgkomiteens forslag: Gjenvalg
Revisor: Velges for ett år:
På valg: Ernst & Young AS
Valgkomiteens forslag: Gjenvalg
Utsendinger til DnS’ Landsmøte
Valgkomiteens forslag: Formann og/eller sekretær
Åge Mastervik (s)
Steinar Hansen (s)
Erlend Krutnes (s)
Formann
3
Bjarne Haug til minne
Bjarne Haug døde 20. mai 2014. Han var født 25. mai 1941 i Kreklingan i nåværende Nærøy kommune i Nord-Trøndelag.
Bjarne Haug kom til å få sin arbeidsdag i hele 21 år som fylkesskogmester i Nordland med kontorsted Mosjøen. Hit kom han sammen med kona Liv og dattera
Tone Helen sommeren 1971.
Bjarne vokste opp i et miljø hvor jord-, skogbruk og fiske betydde svært mye. Han
var tidlig med i mange praktiske arbeider, og dro nytte av dette senere i livet. Faren
Birger drev fiske og tømmersleping i fjordene på Sør-Helgeland og Ytter-Namdalen
for sagbrukene der.
Etter Statens Skogskole i Steinkjer arbeidet Bjarne som skogtaksator i Det norske Skogselskap. Da kom han mye rundt på enkelteiendommer, også på Helgeland.
Skogtaksasjon er et svært viktig fagområde som gir god innsikt i ulike sider av skogen og skogbruket. Ei tid var han også tilsatt i Bindalsbruket, Terråk.
Skogutdannelsen fortsatt på Norges Landbrukshøgskole, Ås hvor han var ferdig
forstkandidat i 1971.
Skogsvegbygging og ny teknikk i skogbruket sto i fokus da han begynte sitt arbeide
i Nordland. Dette var noe fylkesskogsjef Arne Asla og andre var svært opptatt av.
Han ble den første tekniske fylkesskogmester i Nordland, og satte skikkelige spor
etter seg. Utfordringene var mange og sammensatte. For å få resultater var han
avhengig av et godt og nært samarbeide med lokale skogfunksjonærer og skogeiere.
Midt i 1970–årene ble alt skogareal taksert i Bindal kommune. Her var han satt på
som prosjektleder av fylkesskogsjef Magnus Vikhammer. Samarbeid med lokale folk
i Bindal som skogbrukssjef Ivar Saus og skogtaksator Egil Karlstad i S-50 var stor.
Dette var første gang at slikt omfattende arbeide ble utført i Norge. Da skogtakstene var ferdige i 1976 ble det holdt kurs for skogeierne hvor Fylkesskogkontoret
var sentral i gjennomføringen. Denne modellen kom man senere til å arbeide videre med i de fleste kommuner i Nordland.
I alt sitt arbeide hadde han blikket for hele Nordlands muligheter i skogsammenheng. Ved tiltredelsen i 1971 kom Bjarne Haug til å bli involvert i Helgeland Skogselskap. Det var da vanlig at fylkesskogmestrene møtte på alle styremøtene og
«bakket opp» selskapet på flere felt. Etter at Magnus Vikhammer døde i 1980 ble
4
han sekretær for Helgeland Skogselskap til han dro til Steinkjer i 1992, og
ble fylkesskogsjef i Nord Trøndelag.
I hans tid som sekretær ble det utført
mange arbeider i planteskolen på Alstahaug, og nybyggingen på Tuvneset
fant sted. Fra nå av kunne det drives
kursing, kunnskapsoppbygging og informasjon om skogen og godt skogbruk
fra et sentralt beliggende sted ved
Ømmervatnet i Vefsn.
Bjarne Haug ble senere landbruksdirektør i Nord Trøndelag og hadde denne stillingen til pensjonering. Etter dette
bosatte kona Liv og han seg i Brekstad i nærheten av dattera Gunn Eva og hennes
familie.
Bjarne Haug var en aktiv pensjonist med engasjement i skogprosjekter i Namdalen
og Bindal. Han kom ofte på besøk til Mosjøen og fulgte godt med i hva som skjedde
i Helgeland Skogselskap, og hadde klare meninger om selskapets drift.
I de siste årene var han Skogselskapet sin faglige ekspert i samband med verneprosessen i Visten–Lomsdal nasjonalpark. Her har selskapet flere eiendommer som er
berørt i verneprosessen.
Han hadde stor evne til å skape motivasjon, optimisme og engasjement for saker
og ting. Bjarne Haug var et jordnært, kunnskapsrikt, romslig og humørfylt menneske som hadde stor omsorg for sin familie. Han og kona Liv var gode naboer
som satte pris på besøk. Vi som hadde med han å gjøre i mange sammenhenger – i
skogfaget, jakt m.m. skulle gjerne hatt han med videre på vegen. Fortsatt hadde han
så mye å gi.
Fred med hans minne!
Ørnulf Kibsgaard
5
FORMANNEN HAR ORDET
N
oen har kanskje vært urolig for at tømmer er i ferd med å bli
faset ut som industriråvare, men de kan beroliges.
Riktignok er mye prosessindustri i Norge lagt ned de siste årene, og det
er grunn til bekymring når en mister avsetning for halvparten av treets
volum. På kort sikt er løsningen å finne andre enn det innenlandske markedet for massevirke. Det har tømmerselgerne i Norge klart på utrolig
kort tid. Det skal de ha ros for. Likevel er det klart at om skognæringa
skal ha overlevelsesevne på sikt, så må verdien på tømmer økes. For
landet er det viktig å utnytte verdiøkningen industriell produksjon gir i
egen regi. Vi har lenge levd i en virkelighet der tømmerkjøperne i hovedsak har brukt råstoffet enten til trelast eller papirproduksjon. Behovet
for trelast er stort og det er lite som tyder på at det vil reduseres. Tvert
imot, hvis en lykkes med velstandsøkningen verden har som ambisjon, vil
behovet for trelast øke.
Situasjonen er annerledes for papir. For 20 år siden pekte prognosene
mot stor økning av avispapirforbruket på verdensbasis. Norske Skog la
en spenstig strategi med sikte på å erobre dette markedet med fabrikker i alle verdenshjørner. Historien viser nå at disse prognosene var feil.
De menneskene som skulle begynne å lese aviser har antakelig begynt
med det, men de leser dem ikke på papir. Og alle vi som leste aviser er
gradvis i ferd med å konvertere til nett.
Alt som kan lages av olje
kan lages av tømmer!
Skogbrukere har lenge hevdet at tømmer har egenskaper som gjør at
det alltid vil eksistere marked for råstoffet. Selv om det ikke er tomt for
olje har det etter hvert gått opp for oss at det er store miljømessige konsekvensene av å bruke olje til produkter som kan løses med fornybare
råstoff. Nå er tiden inne for å videreutvikle industriell bruk av tømmeret.
Det har mange forstått, men selv om den teoretiske kunnskapen om
trevirkets egenskaper er kjent er det ikke gode nok kunnskaper om hvordan vi i praksis skal gjøre dette.
6
Tidligere i år ble det på et seminar lagt frem resultater fra et forskningsprogram med
Norges miljø- og biovitenskaplige universitet. Der ble det presentert forskningsresultater
som dokumenterer tømmerets egenskaper.
Oppdrettsnæringa stanger hodet i taket fordi de ikke klarer å skaffe nok fòr til den fisken
som verden ønsker å kjøpe. Hvis vi kan lage mat til fisken av tømmer, slipper vi å bruke
menneskemat til å fore fisken som vi senere skal spise. Da har vi skutt gullfuglen.
Denne kunnskapen kan sannsynligvis brukes til andre produkter også. Slik at vårt gamle
mantra om at alt som kan lages av olje kan lages av tømmer blir virkelighet.
Oljefondet
Norge har finansiell styrke til å ta roret. Oljefondet har som målsetting å være til nytte i
all fremtid. Å sørge for at et av våre viktigste og fornybare råstoffer kan brukes til å sikre
muligheten for bærekraftig vekst i en annen desentralisert næring vil være klokt. Kan
dette samtidig sikre kunnskap til å utnytte fornybare råstoffer ytterligere snakker vi om
investeringer vi ikke kan takke nei til!
Halvar Gaustad
7
Organisasjonen
1. Styret.
1. Formann:
Jan Inge Helmersen, Hattfjelldal, første gang valgt til styret i 2008,
fram til 30. august 2014.
Halvar Gaustad, Rana, første gang valgt til styret i 2012,
fra 30. august 2014.
2. Nestformann:
Jan-Ola Hansen, Brønnøy, første gang valgt til styret i 2003,
fram til 30. august 2014.
Jan Jenssen, Brønnøy, valgt til styret 2014, fra 30. august 2014.
Styremedlemmer:
3. Jorit Bratteng Aanes, Vefsn, første gang valgt til styret i 2009.
Sissel Gangmark, Vefsn, første gang valgt til styret i 2010.
Arne-Martin Husby, Grane, valgt til styret i 2014.
Varamenn:
1.
Knut Skorpen, Vefsn, første gang valgt i 2009.
2. Trond Nordås, Rana, første gang valgt i 2009.
3. Jan Jenssen, Brønnøysund, første gang valgt i 2008, til 30. august 2014.
Lise Hjelmseth, Brønnøy, fra 30. august 2014.
2. Administrasjon
Tore Frisli Hov var daglig leder både i Helgeland Skogselskap og
Alstahaug Planteskole i 2014.
Gerd Grindstad var Skogselskapets regnskapsfører og kontormedarbeider.
Hun var også skogselskapets kontaktperson i Lære med Skogen.
3.Forvaltning
Det ble avholdt 3 styremøter i 2014 og behandlet 29 saker. I tillegg kom
referatsaker. Styret har behandlet regnskap og budsjett, forvaltning av
eiendommene, prioriterte arbeidsoppgaver, strategiprosess for Helgeland
Skogselskap, investering i Alstahaug Planteskole, lønn for ansatt i
planteskolen og søknader om økonomisk støtte.
4.Informasjon
Alle årsbetalende medlemmer og livsvarige medlemmer som har betalt
informasjonsgebyr, mottok medlemsbladet Skog og Miljø.
Det norske Skogselskap står for utgivelsen.
8
Kunnskapsskogen, et prosjekt i regi av Vefsn kommune med Helgeland Skogselskap, Mosjøen VGS, Marka (tidl. Vefsn Landbruksskole), Newtonrommet Mosjøen, Mosåsens Venner og Helgeland Friluftsråd, ble videreført i 2014. Strøm er
ført fram til området.
I Lære med Skogen ble det arrangert 5 skoleskogdager i Hemnes og Vefsn
i samarbeid med Nordland 4H. Se egen omtale. Alle nyhetsbrev fra Skog­
brukets Kursinstitutt om LMS videresendes til grunnskolene på Helgeland.
I Alstahaug Planteskole har det vært besøk av både skoleelever og andre.
Gratis planter er blitt gitt til flere arrangementer.
Finnkona i Leirfjord har vært fritt benyttet av skoleklasser og andre interesserte. Øya er et yndet turmål for folk i nærområdet.
Følgende møter og arrangementer ble avholdt i 2014:
6. juni:
Skoleskogdag med Mosjøen skole
4. juni:
Skoleskogdag i Alstahaug Planteskole, Bjarnetjønna skole
10. juni:
Skoleskogdag med Bjerka skole
11. juni:
Skoleskogdag med Bleikvassli skole
12. juni:
Skoleskogdag med Granmoen skole
21. august:
Skoleskogdag med Elsfjord skole
16. oktober: Besøk i Alstahaug Planteskole av Mosjøen Videregående
skole, VG2 skog
Alstahaug Planteskole har gitt planter til de fleste av disse arrangementene. Bøker og brosjyrer er også gitt som gaver.
Skogselskapet takker alle som har samarbeidet med oss om å spre informasjon
og kunnskap om skog og skogbruk i 2014.
5.Medlemmer
Det samlede medlemstallet pr. 31.12.2014 var 545 hvorav 530 livsvarige medlemmer, 7 årsbetalende medlemmer, 2 bedriftsmedlemmer og 6 æresmedlemmer.
I 2014 kunne Helgeland Skogselskap ønske følgende
nye medlemmer velkommen:
Bjørn Borgan, Alstahaug
Lise Hjelmseth, Brønnøy
Kjetil Ove Martinsen Vatne, Leirfjord
Geir Sturla Lillevik, Nesna
Aleksander Lillevik, Nesna
John Gunnar Halse, Rana
Æresmedlemmer:
Ruth Kvistvik, Mosjøen
Arvid Sveli, Sausvatn
Erlend Langset, Nesna
Håkon Øyen, Alstahaug
Bjarne Haug, Brekstad
Ørnulf Kibsgaard, Mosjøen
Utnevnt på årsmøtet 1989.
Utnevnt på årsmøtet 1994.
Utnevnt på årsmøtet 1997.
Utnevnt på årsmøtet 2005
Utnevnt på årsmøtet 2012 Døde 20.mai 2014
Utnevnt på årsmøtet 2012.
9
Årsmøtet 2014
Årsmøtet 2014 ble avviklet i Nevernes Menighetshus, Dunderlandsdalen, i Rana
kommune kl. 11.00 med 27 deltakere. Det er 7. gang årsmøtet holdes i Rana, siste
gang var i 2002.
Formann Jan Inge Helmersen ønsket de frammøtte velkommen og mintes æresmedlem Bjarne Haug som var gått bort. Et minutt stillhet fulgte så for å hedre hans
minne.
Deretter gav formannen ordet til John Gunnar Halse fra Rana kommune. Han
hilste fra ordføreren som var forhindret fra å møte. Ranas kommunevåpen er
delt diagonalt med en grønn og en gullfarget del. Gullfargen står for malmen i fjellet og grønnfargen for skogen. Dette viser hvor viktig skogen er for kommunen.
Skoglandskapet dominerer, men Rana er også et industrisamfunn med ca. 26 000
innbyggere. I tillegg satses det på turisme. Svartisen og alle grottene tiltrekker seg
mange besøkende. Halse ønsket årsmøtet velkommen til Rana og overrakte blomster til formannen som takket med boka «Treet, Skogen og Mennesket».
Årsmøtet 2014
1. Merknader til innkalling og saksliste.
Innkalling var gjort gjennom annonser i Helgelands aviser, årsmelding og
Helgeland Skogselskaps hjemmeside.
Ingen merknader til innkalling og saksliste framkom.
2. Konstituering av årsmøtet og valg av møteleder
Formannen ble foreslått.
Formannen ble enstemmig valgt.
3. Valg av to medlemmer til å underskrive protokollen
Dagens to nyinnmeldte medlemmer, John Gunnar Halse og Kjetil Vatne, ble
foreslått.
John Gunnar Halse og Kjetil Vatne ble enstemmig valgt.
4. Formannens ord til årsmøtet
Påskoging, det motsatte av avskoging, er selve sjelen i Helgeland Skogselskap. Påskoging har blitt god tone i store deler av verden. Svarte karboner kan erstattes med grønne karboner straks det er politisk vilje for dette. I framtida vil de
som satser på fornybare ressurser bli vinnere. Formannen ba årsmøtedelakerne
se bakerst i årsmeldinga der rødgrana var avbildet. Rødgrana kommer fra Nevernes hvor vi nå er samlet. Han ønsket alle medlemmer et godt skoglig år.
5. Årsmelding 2013
Formannen refererte styrets årsberetning for 2013. Han redegjorde også for
forsøksfeltet i Herringen, som man ved en misforståelse trodde var frigitt,
10
nå var avvirket. Dermed gikk siste revidering av feltet tapt. Forsøksfeltet på
Straumsåsen blir kraftig berørt av ny E6 trasse. Ordet ble deretter gitt fritt til
spørsmål og kommentarer.
Skogselskapets ledelse og ansatte fikk ros for god drift. Vi har en flott
formålsparagraf! Mye viktig skjer og skogen er viktig for det biologiske mangfoldet.
Det er viktig at Skogselskapet kommer på banen for å redde skogutdanningen ved Landbruksskolen som er eneste tilbud på området i Nord-Norge.
På spørsmål om hvor mange daa skog som er båndlagt i forbindelse med
nasjonal­parken Lomsdal/Visten ble det opplyst at ca. 600 daa produktiv skog er
rammet av selve parken, og ca. 400 daa er gjort vanskelig tilgjengelig på grunn av
nasjonalparken.
Årsmeldinga for 2013 ble enstemmig godkjent.
6. Regnskapet 2013
Formannen refererte hovedpostene i regnskapet og gjorde rede for avskrevne
tap i prosjektet Siblarch på utgiftssiden, og signeringshonorar fra Fjellkraft på
inntektssiden. Søknad om konsesjon i samarbeid med Clemens Kraft er sendt.
Formannen leste revisors beretning. Fra salen kom det spørsmål om reglene for
avskrivning av bygninger og driftsmidler.
Regnskapet for 2013 ble enstemmig godkjent.
7. Fastsettelse av medlemskontingenten
Styret hadde foreslått denne uendret.
Medlemskontingenten beholdes uendret.
8.Valg
Formann i valgkomiteen, Håmund Ivarrud, la fram valgkomiteens innstilling.
Styremedlemmer, velges for 3 år:
Jan Inge Helmersen og Jan-Ola Hansen var på valg i 2014. Begge hadde frasagt
seg gjenvalg. Valgkomiteens forslag var: Arne-Martin Husby, Grane, og Jan Jenssen, Brønnøy.
Arne-Martin Husby og Jan Jenssen ble enstemmig valgt.
Styrets formann, velges for 1 år:
Jan Inge Helmersen var på valg, men var nå fratrådt styret.
Valgkomiteens forslag: Halvar Gaustad, Rana.
Halvar Gaustad ble enstemmig valgt.
Nestformann, velges for 1 år:
Jan-Ola Hansen var på valg, men var nå fratrådt styret.
Valgkomiteens forslag: Jan Jenssen, Brønnøy.
Jan Jenssen ble enstemmig valgt.
11
Årsmøtet 2014
Varamedlemmer, velges for 1 år:
Knut Skorpen, Vefsn, Trond Nordås, Rana, og Jan Jenssen, Brønnøy, var på valg.
Jan Jenssen var nå valgt inn i styret.
Valgkomiteen foreslo gjenvalg for Knut Skorpen og Trond Nordås.
Som nytt medlem i stedet for Jan Jenssen var Lise Hjelmseth, Brønnøy, foreslått.
Knut Skorpen, Trond Nordås og Lise Hjelmseth ble enstemmig valgt.
Revisor:
Dagens revisor er Ernst &Young AS. Valgkomiteens forslag: Gjenvalg.
Ernst & Young AS ble enstemmig valgt.
Utsendinger til DnS’ landsmøte:
Valgkomiteens forslag: Formann/nestformann og/eller daglig leder.
Formann/nestformann og/eller daglig leder ble enstemmig valgt
Valgkomiteen:
Årsmøtets deltakere foreslår og velger medlemmer og leder i valgkomiteen. Leder Håmund Ivarrud ønsket å gå ut av valgkomiteen. Forslag på Erlend Krutnes
ble fremmet.
Steinar Hansen, Åge Mastervik og Erlend Krutnes ble enstemmig valgt.
Åge Mastervik ble valgt til leder.
9. Prioriterte arbeidsoppgaver for kommende år
Styrets forslag til prioriterte arbeidsoppgaver for 2014/2015 ble framlagt:
• Vedlikehold av Alstahaug planteskole.
• Videreføring og videreutvikling av «Lære med Skogen».
• Finne riktig produksjonsnivå for Alstahaug Planteskole og tilpasse driften av
Alstahaug Planteskole og Helgeland Skogselskap til den økonomiske situasjon.
• Kunnskapsskogen i Mosåsen. Frank Grindstad fra Vefsn kommune
orienterte.
• Strategiarbeid.
Fra salen kom det ønsker om at rekruttering av ansatte i planteskolen måtte gis
første prioritet. Om noen år går planteskolebestyrer Tore Frisli Hov av med pensjon, og ekstra kostnader for å peke ut hans etterfølger må ses som utgifter til
inntekts ervervelse.
Rekruttering av nye medlemmer. Gjennomsnittsalderen i medlemsmassen er
svært høy, og dermed blir den årlige avgangen større enn tilveksten.
Styret bør vurdere å sende papirutgave årsmeldingen til alle medlemmer.
Prioriterte arbeidsoppgaver med nevnte tilføyelser ble vedtatt.
Nyvalgt formann Halvar Gaustad takket de to som nettopp hadde gått ut av
styret. De hadde begge sittet i ledelsen i vanskelige tider for skogbruket. Jan-Ola
kom inn i styret i 2003, samme år som Sponheim gjorde seg gjeldende. Med et
pennestrøk ble tilskuddsordningene for planting fjernet, og plantesalget sank be12
traktelig. Jan Inge kom senere, i 2006, og tok ledervervet. Begge fikk boka «Hel
Ved». Boktittelen er dekkende for begges innsats i Helgeland Skogselskap.
Selv har Gaustad jobbet lenge i skogbruket i Rana. Skogbruk er kjempeviktig for
kommunen, mye viktigere enn jernverket. Skogen har vært drevet i Rana i 500 år,
og om 500 år vil det fortsatt være skogbruk her. Han takket til slutt for tilliten som
nyvalgt formann.
Jan-Ola Hansen fortalte om sin tid i Rana. På 60-tallet ble vi sett på som avvikere, vi som drev med skog. Alle skulle jobbe på «verket». Skogen er som vin, den
blir bedre med modning. Uten skog ingen mennesker. Han takket for seg og lovet å
komme på årsmøtene.
Jan Inge Helmersen takket årsmøtet, styret og de ansatte for godt og hyggelig
samarbeid.
Årsmøtet 2014 – Faglig del
Sagaen om «Picea Radikalis Johansigrana»
v/ Olav Pettersen
Rødgrana ble oppdaget av Johan Aanes her på Nevernes. Johan Aanes var kjent
for sine fortellinger som gikk på rim. Han hadde naturligvis også festet historien
om Rødgrana på papiret. Diktet «Sagaen om Picea Radikalis Johansigrana» ble deretter framført av Olav Pettersen til stor applaus fra salen.
13
Årsmøtet 2014 - faglig del
Småkraftutbygging
v/Øyvind Brattland
Øyvind Brattland fra Minikraft AS fortalte om utviklingen siden første privateide
kraftverk, Rammevikan, ble startet i 1999. Firmaet Minikraft AS ble stiftet i 2002
etter sonderinger i Europa. Med samarbeidspartner i Sveits startet oppbyggingen
av virksomheten. Firmaet bisto også andre grunneiere i oppstart av egne kraftverk. Tidligere var det fritak fra konsesjon på mindre anlegg. Nordland er ett av de
beste fylkene i landet når det gjelder vannressurser.
Men det er ikke lenger «gull og grønne skoger». Dagens utbyggere står overfor store utfordringer. Det er kostbart å bygge ut, store aktører kommer inn og
strømprisene har falt. Mange vernede vassdrag skaper store begrensinger for aktivitet, - det kan synes som om «alt» sør om Korgfjellet er vernet. Og hensynet til
biologisk mangfold er en utfordring.
Brattland gav en mengde konkrete tips om framgangsmåte overfor myndigheter,
fallgruver i systemene og mere tekniske opplysninger vedrørende selve utbyggingen.
Deretter ble det ekskursjon til microkraftverket Gangsbekken og det langt
større Kvannvatn Kraftverk.
Under middagen takket møtelederen for foredrag og ekskursjon med boka
«Trær og Busker».
Øyvind
­Brattland
forteller om
småkraftutbygging.
Foto:
Tore Frisli Hov.
Veier i tilknytning til minikraftverk
v/Olav Pettersen
I Rana finnes det flere eksempler på at det har blitt kraftutbygging i områder der
det allerede fantes skogsvei. Det er derfor en god ide å få veisøknaden innvilget
før søknad om konsesjon for kraftutbygging sendes. Flerbruk av en slik vei er viktig å få fram. Den vil periodevis være i bruk for skogbruket, ofte til jordbruksaktivitet, for almen ferdsel, og til tur og rekreasjon.
14
Skogselskapets diplom
Møteleder ba Olav Pettersen komme
fram. Som kjent var Pettersen nå blitt nyslått pensjonist etter mange år i skogens
tjeneste. Helgeland Skogselskaps styre
hadde derfor besluttet å tildele ham Skogselskapets diplom for sin lange tjeneste
for skogbruket, og som mangeårig tilsynsmann for Skogselskapets eiendommer i
Rana.
Deretter fortsatte forsamlingen å nyte
rømmegrøten. Betjeningen på kjøkkenet
hadde stått for særdeles god forpleining
og ble belønnet med hvert sitt eksemplar
av «Sopelimeboka».
Foto:Tore Frisli Hov.
Sagaen om «Picea Radikalis Johansigrana»
av Johan Aanes
En vårdag for godt og vel tjue år sia
Tok jeg meg en tur bort i Stupforsmolia.
Jeg skulle se litt på et plantefelt,
om det kunne trenge å bli rydda og stelt.
Men da jeg hadde gått ei stund – hva fikk jeg da se?
Jo, et forunderlig vakkert og velskapt lite tre!
Det var et grantre jeg ikke hadde sett maken til før –
fordi årets ungskudd hadde en dyprød kulør!
Og den første tanke som da dukket frem
var at dette tre må jeg ha med meg hjem.
Treet var jo bare en drøy halvmeter høyt
og det så ut til å tåle en støyt.
Så jeg løp av gårde, hurtig som pilen
og hentet en spade som lå bak i bilen.
Med forsvarlig opptaking, frakt, utplanting og stell
sto den der hjemme og lyste opp allerede samme kveld!
15
Årsmøtet 2014 - faglig del
Den ble jo fort kjent som en raritet
og mange kom og beundret klenodiet.
Etter noen år ville planteskolen på Alstahaug ha stiklinger,
og for at det ikke skulle oppstå noen forviklinger,
skulle jeg sette opp en plakat ved treets fot,
slik at Olav Pettersen kunne unngå problemer og rot.
Vi skulle nemlig dra på hyttetur,
og avlyste jeg den, ble nok kona sur.
Det var jo etter at «ungskudd-perioden» var over, kan du skjønne,
slik at nå var årsskuddene blitt de vanlige, grønne.
Og navnet ble skrevet på plakaten, ja, du store min,
Picea Radikalis Johansigrana het den jo på latin.
Og navnet kommer av, som vel de fleste nå vet:
Picea for slekta, Radikalis for fargen, og Johansigrana for tilhørighet!
Så gikk det noen år, eller som mannen sa: Tia’ flaug,
mens de vitenskapelige forsøk foregikk på Alstahaug.
Og den venter ikke forgjeves den som venter på noe godt,
for det viste seg at gamlemor arvinger hadde fått!
Og på Skogselskapets årsmøte i 2002 ble jeg noe til kar
da Tore Frisli Hov overrakte meg et ungt, lovende eksemplar.
Jeg transporterte den varsomt og plantet den i hjemstedets jord
i passende «skogsus-avstand» fra sin gamle mor!
Og snart rødmet det kledelig, det meget unge tre,
og viste for all verden at den hadde fått morsarven med.
den blir nok et prakteksemplar når den vokser og blir stor –
og den bærer det stolte navnet : Picea Radikalis Johasisgrana Junior!
Men sorgen og gleden de vandrer til hope, som det heter,
for nå har plutselig gamlemor satt sine siste poteter!
Ja, det er nesten som hun sier: Nå dør jeg lykkelig og gla’ for det er jo en hær av juniorer som kan overta!
Det er dessverre slutt for Picea Radikalis Johansigrana,
uten tvil den suverent vakreste grana
i hele den store skogkommunen Rana!
Den fødte en enslig kongle før den la vandringsstaven ne’
så vi kan si det døde i «bar’seng» det stakkars arme tre?
Farvel da du skjønne, hvil i fred som det heter,
din nye adresse blir vel hos Sankt Peter.
Men først gjenstår en seremoni som er velkjent og fin,
nemlig når jeg foretar en kremering i min gamle kamin!
Nevernes 7. juni 2003, Johan Aanes
PS. Nå er «junior» rød som en helfrelst kommunist! DS.
16
Alstahaug Planteskole
Av Tore Frisli Hov
Alstahaug Planteskole er anlagt i 1930 på gården Skei i Alstahaug. Den
ligger sydvendt under skjørtekanten av de syv søstre, 25 km sør for
Sandnessjøen og 15 km nord for Tjøtta.
Her er et meget gunstig lokalklima, så store deler av den naturlige
lauvskogen ovafor planteskolen er alm og hassel.
Fra gammelt av har planteskolen forsynt kystområdene på Helgeland med skogplanter og planter til leplanting. Men etter at Skogstad Planteskole ble lagt ned i 1994
har vi forsynt skogbruket på hele Helgeland og etter hvert også hele Nordland. I
tillegg leverer vi stort sett årlig en god del planter også lengre nord og sør i landet.
Høsten 1996 flyttet planteskolen inn i nye lokaler på om lag 1130 m2 som inneholder kontorer, velferdsrom, produksjonslokaler og kjølelager. På dyrkingssiden har
vi 3,6 daa plastveksthus(disse har ikke vært brukt til skogplanteproduksjon de siste
årene), 4 daa acrylveksthus med lys og varme, ca. 4 daa frilandsbaner og om lag 22
daa åker for barrotproduksjon(ikke produsert de siste årene). I tillegg har vi div. lagerbygg, verksted og eget vannverk med gjødselsentral. Siden 1986 er det investert
over 20 mill. kr i bygninger og utstyr.
Fra 2014 er det Allskog som bestiller og utfører plantingen for Statskog, vi vet
derfor ikke hvor mange som havner på statsgrunn.
Av disse utgjorde høstplanting ca. 95.000 planter. Om lag 47.000 planter ble solgt
til andre planteskoler. Det ble for lite gran om våren, vi kunne sannsynligvis ha solgt
om lag 100.000 flere planter da. Dette skyldes i hovedsak det store salget (om lag
200.000 planter) høsten 2013, vi har ikke levert så mye planter på høsten noen gang.
Totalt sett gikk salget ned med over 100.000 planter fra 2013.
2014 var et spesielt år vær og klimamessig.
Januar besto stort sett av østavind og barfrost. Februar fortsatte med østavind, men
mildere. Det var minimalt med nedbør i
denne perioden og skogbrannfaren var
stor. Det var i denne perioden de store
brannene i Trøndelag og på Vestlandet herjet.Vi fikk en tidlig, varm og tørr vår også.
Vi fikk nå se store skader på plantene som
hadde overvintret ute.Vi kunne i verste
fall frykte at det var bortimot totalhavari
på disse. Men det gikk bedre, vi fikk om lag
70% av en normalavling med litt variasjon
over treslag og provenienser. Dette kan vi
nok delvis takke den fantastiske sommeren for. Juni var kald, men resten av sommeren var som å bo i syden.Vi har aldri
måttet vanne(og gjødsle) så mye noen
Leverte planter i 2014
fordelt på mottakere
(antall i 1000)
Treslag
Gran
Allskog
ink.
Andre i
Andre
Sum
StatNordland fylker
skog
402
Sitka/Lutzii
8
Furu
9
Fjelledelgran
Sib. Lerk
180
22
6
419
582
45
15
14
27
41
2
7
9
4
4
53
696
Annet
Sum
15
224
17
Alstahaug Planteskole
gang. De ettårige plantene våre, som ikke hadde
stått ute om vinteren ble nesten for store for oss.
Men vi kan nok takke den gode sommeren(bl.a. 2
Treslag
Proveniens
Mengde (kg)
uker med +/- 30 grader) for at vi berget så mye
Gran
Q1
1,10
av de skadde plantene.
Gran
O1
0,35
Den 19 mars ble den ettårige produksjonen
vannet opp. Disse ble kjørt ut på friland den 16
Gran
O2
0,75
juni og den to årige produksjonen ble vannet opp
Gran
O3
0,50
den 20. Kortdagsbehandlingen begynte den 31
Gran
O4
0,50
juli, og ble avsluttet den 15 august. Siste gjødsling
av plantene ble gjort den 23 september. Men det
Gran
P1
3,40
var delvis en tørr høst, så vi måtte vanne plantGran
P2
2,10
ene også i oktober. Næringsanalysene av plantene
Gran
FR2(Epledal)
1,20
viser meget fine tall, så kvaliteten på plantene vi
Sibirsk lerk
Fin
0,34
leverer våren 2015 skal være meget bra. Pakking
for kjølelagring begynte den13 oktober.
Fjelledelgran
Walker Creek
2,50
I 2014 har vi bare hatt 2 besøk på planteskolen
og Crystal Mt.
med ca 60 besøkende. Det var alle 5 klassingene
Sum
12,74
ved Bjarnetjønna skole og VG2 fra Vefsn landbruksskole.
Det er utført ca 2,5 årsverk i planteskolen i
2014. Sykefraværet var på 30,5 timer, som utgjør ca 0,7% av arbeidstiden. I sommerferien hadde vi en skogbruksstudent på praksis her. Han malte produksjonsbygget
vårt og var ellers med på forefallende arbeid.
Planteskolen er opptatt av å ha en mest mulig miljøvennlig drift. Gjødselkonsentrasjonen måles regelmessig og det gjødsles kun ved behov. Forbruket av plantevernmidler prøver vi å holde på et minimum, og der det er mulig å bruke alternative metoder gjør vi det.Veksthus og kjølerom blir desinfisert med steam og brettene med
varmt vann i stedet for kjemikalier. All varme til produksjons- og kontorlokalene
kommer fra varmepumpe/kjøleanlegget vårt. Når vi har kjølebehov er varmen gratis,
ellers så går anlegget som en ordinær varmepumpe mot uteluften. Her produserer vi
varme billigere enn med strøm helt ned til –16 grader. Det har ikke vært noen uhell
eller skader på mennesker eller utstyr i 2014.
Det ble i tillegg brukt en del frø som vi har på eget lager.Vi håper på et godt frøår
snart, fordi en del av frøet vi bruker holder alt for dårlig kvalitet og gir dermed dårlig
avling. Tomme potter koster oss like mye å dyrke på som potter med fine planter. Etterspørselen etter planter fra frøplantasjefrø er økende.
Det er fortsatt trange tider. Det er signaler på økt planteaktivitet i årene som
kommer, bl.a. p.g.a. skogens bidrag i klimasammenheng, men også økt hogstaktivitet.
Den nye forskriften om bruk av fremmede treslag har skapt et nytt byråkrati og
større usikkerhet for oss som planteprodusent. Det er viktig for oss å få sikre prognoser for plantebehovet i årene framover, slik at vi kan finne riktig produksjonsnivå
og hvilke treslag det vil bli behov for.
Vi har de siste årene tatt inn campingvogner, bobiler og båter i vinteropplag i
vekst­husene våre. Dette gir en kjærkommen ekstrainntekt.
Kjøpt frø i 2014:
18
Eiendommenes drift
1. Sætra, Vefsn.
Tilsyn: Frank Grindstad
Eiendommen leies ut til jakt.
Ingen tiltak i skogen.
2. Tuvneset, Vefsn.
Tilsyn skogeiendom: Frank Grindstad
Eiendommen leies ut til jakt.
Ca. 324 m³ avvirket.
Tilsyn hus: Sverre Steffenrem
Husene leies ut til markedspris. To av småhyttene ble malt. Tre vinduer i sørveggen
er skiftet. Alt skrot ble fjernet fra vedboden. Det som var brukbart til ved ble kappet og stablet sammen med 13 storsekker
med bjørkved.
3. Straumsåsen, Vefsn.
Tilsyn: Frank Grindstad
Eiendommen leies ut til jakt.
Kontrakt med Statens Vegvesen om erstatning og leie av grunn i anleggsperioden ved
bygging av ny E6 ble undertegnet. Erstatningen ble på kr 189 000,- og leie av grunn
ble på kr 17 000,-. Forhandling om bygging
av tunnel i stedet for skjæring førte ikke
fram.
4. Ytterleir, Hemnes.
Tilsyn: Jon Halvar Hjerpbakk
Eiendommen leies ut til jakt.
2400 m3 gran ble avvirket på planlagt
fradelt ­parsell.
5. Langdalslia, Vefsn.
Tilsyn: Håkon Øyen.
Eiendommen leies ut til jakt. Ingen aktivitet
i skogen. Hogst vurderes i løpet av få år.
6. Hamnesfeltet, Alstahaug.
Tilsyn: Håkon Øyen.
Tatt rede på noe vindfall,
hogd ca. 55 kbm sitka.
7. Åsen, Vevelstad.
Tilsyn: Håkon Øyen.
Eiendommen leies ut til jakt.
Vedhogst. Ny kjøkkenovn montert både på
Åsen og Storhaugen. Tak på do er reparert
etter stormskade. Flomskade på traktorvei
er reparert. Skjønn vedr. erstatning for
Helgeland Kraftlags bruk av veien innbragte kr 61 500,-.
8. Klausmarka, Brønnøy.
Tilsyn: Håkon Øyen.
Eiendommen leies ut til jakt.
Ny hengebru er oppført av nasjonalparkforvaltningen. Tak på huset er reparert etter stormskade.
9. Lille-Hegge, Brønnøy
Tilsyn: Jan-Ola Hansen.
Eiendommen leies ut til jakt. Det har ikke
vært uttak av kalk i 2014. Opprydding etter orkanen Hilde er ferdig. Ingen kjøreskader i terrenget. Grøfterensk og enkel
markberedning på deler av hogstflata er
gjort. Planting ble påbegynt i 2014.
10. Rørvikneset, Brønnøy.
Tilsyn: Jan-Ola Hansen.
Eiendommen leies ut til jakt. Ingen aktivitet
i skogen. Lite vindfall etter orkanen Hilde.
Grusing av skogsvegen er foretatt.
11. Lauvøya, Dønna.
Tilsyn: Håkon Øyen.
Ingen aktivitet. Hogst vurderes i løpet av
få år.
12. Finkonna, Leirfjord.
Tilsyn: Håkon Øyen.
Vedlikehold av kai pågår.
13. Langvassheili, Rana.
Tilsyn: Jon Gunnar Halse
Ingen tiltak i 2014.
14. Østenbakken, Rana.
Tilsyn: Jon Gunnar Halse
Litt utleie av huset. Huset ble malt i 2014.
Ingen tiltak i skogen.
15. Skogheim, Rana.
Tilsyn: Jon Gunnar Halse
Ingen tiltak i 2014.
19
Lære med
skogen
Av Gerd Grindstad
Skoleskogdager 2014
Nordland 4H og Helgeland Skogselskap har i flere år arrangert felles skoleskogdager. Arrangementene rullerer mellom skolene i Helgeland for å nå flest mulig. Jorit
Bratteng Aanes i Nordland 4H og Gerd Grindstad i Helgeland Skogselskap sto for
opplegget også i år.
Tema for dagene:
Helgeland Skogselskap v/Gerd
En kort presentasjon av Helgeland Skogselskap og hva vi står for. Skogselskapets
brosjyre deles ikke ut her fordi det kan oppfattes som markedsføring.
Skogens CO2-binding v/Gerd
Skogen er naturens eget luftrenseanlegg. Gjennom fotosyntesen blir skogens evne
til å ta opp CO2 for å lagre karbonet er et viktig bidrag i å redusere global oppvarming.
Spikking er alltid
populært.
Foto: Jorit
­Bratteng Aanes.
20
Skogen gir v/Gerd
Av trevirke lages veldig mange produkter. Dette gir masse arbeidsplasser og ting vi
har bruk for. Alt som lages av oljens svarte karboner kan lages av skogens grønne
karboner. I framtida vil kanskje karbohydratene fra trevirke inngå i maten vår også.
Kunnskapen og metodene finnes, det er bare å ta disse i bruk.
Bålvett v/Gerd
«Bålvettreglene» ble gjennomgått.
Mål høyden på et tre v/Gerd.
Vi bruker matematikk, fysikk og kjemi hver eneste dag uten at vi tenker over dette.
På skolen lærer dere hvordan alt dette henger sammen. Følger dere med kan dere
bruk kunnskapen til mange smarte løsninger!
Ved hjelp av en kjepp kan vi måle høyden på et tre (eller hvilket som helst annet
objekt). Dette bruker en tømmerhogger aktivt. Han beregner nøyaktig hvor tretoppen vil treffe. Retningen styrer han med å lage et fallskår på den siden av stammen som han ønsker at treet skal falle.
Bestemme alderen på ei gran v/Gerd.
På en stubbe kan man telle årringene og finne ut hvor gammelt treet var da det
ble felt. Men det går an å bestemme alderen på ei gran mens den står. Hvert år
danner grana en greinkrans. På toppen av ei lita gran finnes flere små knopper i en
ring. Dette blir neste års greinkrans. Dermed er det bare å telle greinkranser for
å bestemme alderen på treet.
Man kan også se om ei gran vokser eller er ferdig utvokst. Har grana et langt
toppskudd, vokser den fremdeles. Er toppen rund, er grana så gammel at den ikke
vokser lengre, og da binder den lite CO2. Derfor må ferdigvokste trær hugges og
erstattes med nye planter.
4H-klubben v/Jorit.
De fire H-ene står for: Klart hode, godt hjerte, flinke hender og god helse. Alle aktivitetsmuligheter og regler ble gjennomgått av Jorit.
Planting v/Gerd
Alstahaug Planteskole hadde forsynt oss med hengebjørk og furu. Elevene fikk
prøve hullpipa og plante slik man gjør i skogbruket. Furuplanter ble satt ut, og alle
elevene fikk med seg hengebjørk og furu hjem.
Skogsvanilje v/Jorit og Gerd
Helt til slutt ble det smaking av «skogsvanilje» i form av marshmallows. Vanilin er
laget av gran.
Informasjonsmateriell v/Gerd
Skolene fikk Boken om Fotosyntesen, skogens fantastiske CO2-rensesystem, utgitt
av Haugesund Omland Skoglag. I tillegg fikk skolene brosjyrene Gjest i naturen,
21
Lære med skogen
utgitt av DnS og Skogbrand, og Fra Hav til Himmel (allemannsretten), utgitt av
Direktoratet for Naturforvaltning. Utskrift av forsida til www.skoleskogen.no var
kopiert opp og skolen fikk ett eksemplar. Det viser seg at stadig påminning om
dette tilbudet er nødvendig. Nye lærere kommer til, og de er ikke klar over at det
finnes en slik kunnskapskilde å øse av
Avholdte skoleskogdager
6. juni: Mosjøen Skole – 41 elver og 5 lærere. Vi dro til Kippermoskogen. Elevene ble plassert i ei skråning ned mot en av idrettsbanene på Kippermoen. Været
var nydelig. Det ble plantet furu. Etter endt skoleskogdag hadde lærerne en kort
oppsummering der elevene måtte fortelle om en ting de hadde lært denne dagen.
Elevene utmerket seg i løpet av dagen med ros og oppmuntring av hverandre. At
de gjorde hverandre gode på denne måten, var veldig flott å se.
10. juni: Bjerka skole – Hele skolen, fra 1. til 4. klasse deltok, 42 elever og 7 lærere. Turen gikk opp lange bakker til en gapauk med fantastisk utsikt over Bjerka
mot sjøen. Overskyet vær gjorde ingen ting når temperaturen var så fin. Fotosyntesen ble et større tema her da elevene ennå ikke hadde hatt det som pensum. Vi
plantet furu og alle fikk med seg hengebjørk og furuplante hjem.
11. juni: Bleikvassli skole – 12 elever 5.-7. klasse og en lærer deltok. Vi dro til et
nydelig sted ved elva. Så flott uteområde som denne skolen hadde, har jeg aldri
sett. Her var flere bygninger i samisk tradisjon. En kjempestor lavvo med en imponerende innvendig trekonstruksjon. To finnbur, et service bygg med overbygd
sitteplass, og utvendig murt grue med bord og benker. Bleikvasslia er kjent for sin
husflidstradisjon, og det vistes godt på elevenes spikkeferdigheter. Også denne dagen var det varmt og overskyet. Vi fikk selskap av minst en milliard mygg! Vi plantet furu, og elevene skulle følge med på utviklingen av disse. Skolens uteområde
var under oppgradering og læreren mottok med takk restbeholdningen av plantene
etter at elevene hadde fått sine. Med tiden blir det flotte hengebjørker og furuer i
skolegården.
12. juni: Granmoen skole – 42 elever fra 5. og 6. klasse og 5 lærere deltok. Turen gikk til et uteområde under Tovenfjellet. Været var virkelig surt med 13 grader
og regn. Vi måtte trekke opp 3 presenninger i «seriekobling» for å gi ly i de verste
bygene. Været la ingen demper på humøret, og da vi satte «kline»-forbud under
presenningen tok det helt av. I kaoset av latter og hyl fikk vårt sammenlappede
regndekke gjennomgå slik at flere av maljene røk. Skoleskogdagen ble gjennomført
og informasjonsmateriell delt ut. Også her overtok skolen restbeholdningen med
planter som skulle plantes rundt skolen. Og vi som trodde elevene frøs, - på veien
derfra ba de om stopp for å bade i elva! Etterkommere av vikinger, de der!
22
21. august: Elsfjord skole
På forespørsel fra rektor lovet vi å avholde skoleskogdag med hele skolen på Tuvneset. I tillegg kom tre av «de eldste» i barnehagen, i alt deltok 24 elever og 5
lærere. I nydelig vær arrangerte vi en tradisjonell skoleskogdag. Elevene var svært
interesserte og engasjerte. Høydemåling av trær vakte spesiell begeistring, og de
fleste måtte få laget sin egen «målestang». I vedskjulet fant vi to par stylter, og
disse måtte selvsagt til pers. Flere viste stor ferdighet. Det var tydelig at de hadde
prøvd dette før. Sveler og pølser med brød ble servert. Vi fikk også besøk av skogbrukssjefen i Vefsn kommune. Tiden fløy fra oss, og plutselig sto bussen på tunet
for å hente elevene. Etterpå oppdaget vi at vi hadde glemt smakingen av «skogsvaniljen». Marshmallows-posen ble ettersendt til skolen. Dermed kom vi gjennom
hele programmet med unntak av planting. Plantene i Alstahaug Planteskole var
under kortdagsbehandling og egnet seg dårlig til utplanting.
Skoleskogdag for Bjerka skole. Foto: Jorit Bratteng Aanes.
23
Barskogene våre –
i fortid og fremtid
av Ørnulf Kibsgaard
E
tter at istida var slutt for ca 10 000 år siden kom vegetasjonen
tilbake. Et av de første trærne var bjørka. Den hadde overvintret
på steder som «nunatakker», fjelltopper over den store isbreen som lå over landet.
Av bartrærne kom furua først. Så kom grana. De eldste grantrær på Helgeland er
fra ca år 500 e.Kr. De eldste relikte forekomster av gran finner vi på Andøya og er
17 000 år gammel. Furua her har en historie som går ca 23 500 år tilbake i tid. Isbreene var som tykkest og størst i omfang for ca 23 000 år siden. Da var havnivået
ca 125 m lavere enn nå. Deler av Danmark og England var landfast med en tundralignende vegetasjon.
For de som levde her nord var barskogen begrenset for ca 5-600 år siden. Det
var stor bekymring for skogen. Kongen i København fikk klare meldinger om dette
fra myndighetspersoner og befolkningen som da bodde i hovedsak på kysten.
Høsten 1744 kom «försterne» Andreas Heitmann og Ch. F. Siebling nordover
for å starte kartfesting av skog i Nordland i Bindal. De kom i egen båt. En konsekvens av dette arbeidet ble at det ble innført forbud mot utførsel av trelast og ved
fra Nord-Norge. Plakat av 7. august 1752 – den såkaldte «Nordlandsloven». Denne
klare bestemmelsen sto fast til året 1845. Nå gjorde dampsagene sitt inntog, og
utnytting av skogen som fantes kunne skje i større industriell målestokk og trematerialene ble eksportert til utlandet.
Mangelen på barskog i tidligere tider anskueliggjøres også i bevilgningen fra Kongen om å bygge sag i Sørfold i Salten i 1785. Her ble det gitt tillatelse til bygging og
skjæring på denne saga, men kun med lauvtrær! Dette sier oss mye om mangelen
på barskog!
På nytt ble «Nordlandsloven» innført i 1892. Årsaken var at det var stor mangel
på barskog. Engelskbrukets omfattende hogster etter 1865 i Vefsn, Grane og Hattfjelldal satte skogmangelen atter på kartet. Dette forbudet varte til 1925. Da var
det bygd nye sagbruk på Kirkenes, og en tremassefabrikk var i emning i Mosjøen.
Krigsårene 1940 - 45 lærte oss at det var stor mangel på barskog i Nord-Norge.
Etter at skogselskapene kom i 1905 i Nordland startet anlegg og tilplanting av
fredsskogfelt. Dette var plantefelt som var på min 6 dekar, inngjerdet og var forhåndsgodkjent av skogfagligt personale i skogselskapene. Disse plantingsarbeidene
varte fram til 1942. På Helgeland ble det tilplantet 1257 fredsskogfelt på 23 806
dekar. I Nordre Nordland 1313 fredsskogfelt, ferdig tilplantet på 32 272 dekar. Alle
disse feltene gav svært verdifulle opplysninger om mulighetene for skogproduksjon.
Skogsmarkas produksjonsevne sto ikke tilbake i forhold til lenger sør i landet! Mange skogforsøk ble også anlagt i disse fredsskogfeltene av skogforskningen i Norge.
God dokumentasjon forelå nå, og mer kunnskap kom til senere.
Da «skogreisningsperioden» kom i 1950 årene hadde man derfor et svært godt
og solid skogfaglig grunnlag for å kunne satse på omfattende utvidelse av barskog­
24
arealene. Tilskudd til skogplanting i fredsskogfelt var 50 % av totalkostnadene. I
1955 ble det gitt 75 % tilskudd fra Staten og kommunene fulgte opp med kommunale bevilgninger. Bevisste lokale og sentrale politikere sto for disse vedtak. Skogreisingsperioden 1955-90 medførte at barskogarealet ble utvidet med ca 700 000
dekar i Nordland. Treslagene som ble brukt var i hovedsak norsk gran. Et utmerket
treslag i vårt klima. Dessuten ble det plantet ca 85 000 daa med sitka-/lutzgran på
kysten som senere har vist seg svært brukbar. 76 prosent av skogarealet er lauvskog i fylket!
Parallelt med aktiviteten i skogen er det utført et omfattende arbeid med å
forbedre plantematerialet gjennom omfattende forskning og utprøving. Dette er
et svært viktig arbeide som fortsetter. Basiskunnskaper om skogplantene som er
brukt i fylket er meget stort hos mange. Resultatet av aktiv og målrettet satsing ser
vi av «Landsskogtakseringen»s oppmålinger. I 1924 var tilveksten i granskog på 140
000 kbm i Nordland. Nå er den over 600 000 kbm årlig. Målsettingen er 1 000 000
kbm! Da må barskogarealet utvides med ca 700 000 dekar og snauflatene etter
hogst tilplantes straks med egnet stedstilpasset plantemateriale.
Den store katastrofen i reising av ny skog kom i 2002 da stortinget fjernet tilskuddene til skogplanting og
ungskogpleie etter forslag fra
landbruksminister Lars Sponheim. Planteskolene i fylket
kastet ca. 3 millioner gode
salgsplanter i 2003!
Senere er tilskuddet
kommet tilbake i begrenset
omfang. Aktiviteten er på et
lavmål som bør medføre stor
bekymring for de som tenker
langsiktig. I nordisk sammenheng er Norge på klar jumboplass når det gjelder langsiktige skoglige investeringer. Et
forhold som også bremser er
at offentlige ansatte skogfolk
gjør andre ting enn før, og er
ikke noen særlig pådrivere i
skogsaker som tidligere.
Skogeierne og samfunnet
har et stort ansvar med å snu
utviklingen i mer positiv lei.
Kanskje kan forestående
valgkamp gi positive utslag for
slike langsiktige investeringer
som framtida har bruk for?
Håkon Øyen ved sitkagran plantet i
1967 i Hamnesmarka i Alstahaug.
Foto 2015: Ørnulf Kibsgaard.
25
ÅRSBERETNING 2014
for Helgeland Skogselskap
Org. nr. 940 158 605
Virksomhetens art
Helgeland Skogselskap er en privat produsentorientert organisasjon uten profittformål. Motto er å fremme skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt
skogbruk. Skogsplanteproduksjonen i Alstahaug Planteskole er hovedvirksomhet.
Selskapet har også kontor i Mosjøen og 15 eiendommer spredt over flere kommuner på Helgeland.
Rettvisende oversikt over utvikling og resultat
Regnskapet viser et positivt årsresultat på kr 29 451,21. Resultatet for årets drift
er på kr – 201 853,34. Differanse mellom driftsresultat og årsresultat er renter av
bankinnskudd. Årsoverskuddet overføres til kapitalkonto.
Varebeholdning 2014 med antall produserte planter er ikke bokført på grunn av
usikkerheten i salget. Dyrkede planter som ikke er salgbare etter lagring blir destruert.
Selskapet har solid likviditet med bankbeholdning på over 8 mill. kr. Egenkapitalen er på over 2 mill. kr. Avsetninger og fond er på 8,2 mill. kr etter at kostnadene
for skogsveg på Åsen, kr 1 110 134,07, er belastet avsetning til nyinvesteringer.
Alle selskapets eiendommer er satt til kr 1 000,- i regnskapet. Erstatning fra
Staten for klausuleringen av Klausmarka vil komme i 2015.
Fortsatt drift
Regnskapet for 2014 er avlagt i henhold til regnskapsloven under forutsetning om
fortsatt drift.
Arbeidsmiljø.
Styret vurderer arbeidsmiljøet i selskapet som godt, og det er ikke iverksatt spesielle tiltak i denne forbindelse. Ansatte i virksomheten har ikke vært utsatt for
ulykker og skader i forbindelse med utførelsen av sitt arbeid. Sykefraværet i 2014
har til sammen vært på 39,5 timer. Dette utgjør 0,7 % av den totale arbeidstiden.
Alstahaug Planteskole er medlem i Stamina Helse AS, Bedriftshelsetjeneste.
Likestilling
I 2014 var 2 menn og 3 kvinner ansatt. Av disse er en mann fast ansatt i 100 % stilling og en kvinne fast ansatt i 75% stilling. De øvrige er sesongarbeidere. Selskapet arbeider for å ha begge kjønn representert til sine tillitsverv. Styret består av 2
kvinner og 3 menn.
26
Ytre miljø
Selskapets virksomhet er ikke regulert av konsesjoner eller
pålegg av miljømessig
SKOGSELSKAPET
karakter, og virksomheten forurenser ikke det ytre miljøet mer enn hva som er
HELGELAND
vanlig for bransjen.
Forsknings og utviklingsarbeide
Det drives forsøksvirksomhet på selskapets eiendommer. Hensikten er å finne
fram til vekstkraftige treslag og provenienser som er tilpasset klimaet i NordNorge.
Andre forhold
Styret kjenner ikke til noen forhold av viktighet for å bedømme selskapets stilling
og resultat som ikke framgår av balansen og regnskapet med noter. Det er heller
ikke etter regnskapsårets utgang inntrådt forhold som etter styrets syn har betydning ved bedømmelse av regnskapet.
Framtidsutsikter
Styrets oppfatning er at forholdene ligger til rette for videre drift og utvikling.
Mosjøen 19. mars 2015
27
Resultatregnskap 31.12. 2014
Note
Driftsinntekter:
Salg skogplanter
Salg le- og miljøplanter
Salg tømmer og ved
Annet salg
Kalkøre Norsk Marmor
Tilskudd skogkultur
Tilskudd veier
Tilskudd informasjon
Erstatning
Gevinst salg maskiner
Refusjon administrasjon
Leieinntekter
Andre driftsinntekter
Interne avregninger
Sum driftsinntekter
Driftskostnader:
Varer og tjenester
Lønninger, honorarer, sos. kostnader
Ordinære avskrivninger
Andre tilvirkelses-, salgs- og adm.kostn.
Tapte fordringer
Sum driftskostnader
Driftsresultat
1)
2)
3)
4)
Finansinntekter
Netto finansposter
Resultat før ekstraordinære poster
Ekstraordinære inntekter:
Salg av jordteig på Sætra
Erstatning stormskade
Signeringshonorar Fjellkraft
Sum ekstraordinære inntekter
Årsresultat
- som overføres til:
Egenkapital
Avsatt til rekrutteringsfond
Sum
28
5)6)
2013
2014
(i 1000)
1 970 349,40
2 721,00
600 680,00
47 664,20
33 262,80
37 207,00
122 500,00
23 700,00
267 500,00
18 472,56
87 485,24
239 968,60
58 598,00
-67 419,50
3 442 689,30
2 228
33
588
10
33
84
270
38
- 158
3 166
872 154,59
1 788 585,59
169 234,11
811 922,55
2 645,80
3 644 542,64
-201 853,34
875
1 618
172
791
34
3 490
- 324
231 304,55
231 304,55
29 451,21
250
250
- 74
0,00
199
204
190
593
29 451,21
519
40
29 451,21
519
29 451,21
519
Noter til regnskapet
1) Erstatning
Statens Vegvesen, grunnerverv Strømsåsen
Helgeland Kraft, bruk av veg på Åsen
kr 206 000,00
« 61 500,00
kr 267 500,00
2) Interne avregninger:
Nullstilling prosjekter
kr - 67 419,50
3) Lønn, godtgjørelser m.m.
Lønnskostnader
2014
Lønninger, honorar og feriepenger
Arbeidsgiveravgift
Pensjonsordninger
Andre personalkostnader
Sum
kr
1 511 037,80
”
89 758,72
”
134 115,52
”
53 673,55
kr 1 788 585,59
2013
kr
”
”
”
kr
1 393 430,50
77 051,79
99 950,15
47 196,33
1 617 628,77
Utførte årsverk i 2014: 3,23 (1 årsverk = 1695 timer)
Pensjon m.m.
Daglig leder og kontormedarbeider har pensjonsordning hos DNB Liv ytelsespensjon som tilsvarer
utbetalt statspensjon ved fylte 67 år. Disse trekkes 2% av brutto lønn i egenandel. De ansatte i plantekolen har tjenestepensjon hos Storebrand og avtalefestet pensjon i LO-NHO-ordningene. Ved
en underfinansiering av den ytelsesbaserte ordningen kan det ligge en forpliktelse som ikke er ført i
regnskapet. Samtlige ansatte omfattes av sluttvederlagsordningen i LO-NHO-ordningene.
Ytelser til ledende personer
Lønn
Pensjonsordning
Annen godtgjørelse
Daglig leder
593 340,70
97 476,22
0,00
Styre
38 250,00
0,00
0,00
Revisor.
Kostnadsført revisjonshonorar i 2014 var kr 24 870,-.
4) Avskrivningsoversikt
Eiendommer
Saldo 01.01.2014
Tilgang i året
Solgt i året
Ordinær avskr.
Saldo 31.12.2014
Alstahaug
Planteskole
15 000,00
1 385 484,82
15 000,00
4 860,00
57 484,41
1 323 140,41
Maskiner
og biler
451 388,55
205 000,00
41 527,44
82 910,80
531 950,31
Solgt i året: Acrylplater kr 4 860,Innbytte minilaster kr 41 527,44
Tilgang i året: Ny minilaster kr 205 000,-, avskrevet 15% i 9 mnd.
Annet utstyr/
driftsmidler
192 259,34
28 838,90
163 420,44
Sum
2 044 132,71
205 000,00
46 387,44
169 234,11
2 033 511,16
29
Noter til regnskapet
5) Resultatregnskap 31.12.2014, uten prosjekter
2014
2013
(i 1000)
Driftsinntekter.
Salgsinntekter
Leieinntekter
Tilskudd
Andre driftsinntekter og interne avregninger
Sum driftsinntekter
2 654 677,40
239 968,60
159 707,00
388 336,30
3 442 689,30
177
3 338
Driftskostnader.
Varer og tjenester
Lønn, honorarer, sosiale kostnader
Ordinære avskrivninger.
Andre tilvirkelses-, salgs- og adm.kostn
Sum driftskostnader
Driftsresultat
872 154,59
1 788 585,59
169 234,11
814 568,35
3 644 542,64
-201 853,34
870
1 618
172
812
3 472
- 134
231 304,55
250
403
653
519
Finansposter
Ekstraordinære inntekter
Sum finans- og ekstraordinære poster
Årsresultat
231 304,55
29 451,21
2 890
271
6) Resultatregnskap 31.12.2014, fordelt på virksomhetsområde
Alstahaug Planteskole
Eiendommenes drift
Felleskostnader
Driftsresultat
Renter og ekstraordinære poster
Årsresultat før avsetninger
2014
- 13 312,57
298 898,46
- 487 439,23
- 201 853,34
231 304,55
29 451,21
2013
(i 1000)
261
-33
-362
- 134
653
519
Alstahaug Planteskoles del av regnskap og revisjon er belastet avdeling for felleskostnader.
30
Balanse pr. 31.12. 2014
2014
2013
(i 1000)
EIENDELER:
Anleggsmidler:
Alstahaug Planteskole
Kjølelager
Dyrkingsrammer og brett
WV Craft kassebil
Maskiner
Minilaster
4-hjuling
Minigraver
Bandsag
Snøfres
Plentraktor
Traktor
Frilandsbane
Acrylplater veksthus
Finkonna
Langdalslia
Hamnesfeltet
Skogheim
Sætra
Tuvneset
Ytterleir
Åsen
Lille-Hegge
Klausmarka
Straumsåsen
Lauvøya
Rørvikneset
Østenbakken
Langvassheili
Sitka
Sum anleggsmidler
181 937,50
9 188,82
56 996,72
26 655,69
14 361,69
15 724,07
134 801,58
11 606,94
52 886,53
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
2 033 511,16
11
67
30
17
18
159
14
62
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
2 044
Omløpsmidler:
Debitorer
Kontanter
Bankinnskudd
Andre innskudd
Andelsinnskudd og aksjer
Sum omløpsmidler
416 669,17
549,00
8 360 638,80
123 371,00
82 182,45
8 983 410,42
1 702
3
8 134
86
82
10 007
11 016 921,58
12 051
Sum eiendeler
1 000,00
1 269 253,88
151 813,50
91 284,24
1
1 322
179
107
41
31
Balanse pr. 31.12. 2014
GJELD OG EGENKAPITAL:
2014
Egenkapital:
Egenkapital
Grunnfondet
Planteskolens reguleringsfond
Eiendomsfond
Avsetning nyinvesteringer
Informasjonsfond
Pensjonsfond
Forsknings- og Utviklingsfond
Jubileumsfond
Rekrutteringsfond
Sum egenkapital
Legater
A. Jacobsens Legat
Sum legater
Kortsiktig gjeld
Kreditorer (herav nullstilling prosj. 31.12. kr 163 856,43)
Skyldig skattetrekk, arb.giveravg, feriep. m.m.
Skyldig merverdiavgift
Sum kortsiktig gjeld
Sum gjeld og egenkapital
Alstahaug, 19. mars 2015
32
2013
1 186 542,44
100 000,00
800 000,00
3 132 154,84
4 014 230,59
250 000,00
121 204,18
111 247,94
82 000,00
518 550,63
10 315 930,62
1 157
100
800
3 132
5 125
250
223
111
82
519
11 499
5 097,92
5 097,92
5
5
176 581,67
192 874,60
326 436,77
695 893,04
11 016 921,58
234
188
125
547
12 051
Gunnbjørn Mortensens fond
Fondet er opprettet av fylkeslandbrukssjef Modolf Sjøgaard og heter:
"Gunnbjørn Mortensens fond til gårdsskogbrukets fremme på Helgeland”. Innestående midler som overstiger kr 500 000,- kan benyttes
til formålet. Søknad om midler sendes styret i Helgeland Skogselskap
innen
Saldo 01.01.2014
Renter 2014
Saldo 31.12.2014
kr 584 013,16
”
17 596,00
kr
601 609,16
Gunnbjørn Mortensens Fond
Utlysning av fondsmidler
2015
Fondets formål er å fremme gårdsskogbruket på Helgeland.
For 2015 vil det bli delt ut inntil kr 100.000,Grunneiere på Helgeland kan søke om midler fra
Gunnbjørn Mortensens fond til følgende formål:
• Nyplanting på egnet mark der det ikke tidligere
har vokst skog.
•
Tilplanting av hogstflater med mislykket foryngelse.
•
Stell av plantefelt
•
Andre tiltak som bedrer skogen på Helgeland
Søknad sendes innen 1. oktober 2015 til:
Gunnbjørn Mortensens fond v/Helgeland Skogselskap
Pb 53, 8651 Mosjøen
eller til post@helgeland-skogselskap.no
33
34
Revisjonsberetning 2014
35
avvirket for salg i nordland 2014
(kbm. fast mål u/bark)
kommune
Bindal
Sømna
Brønnøy
Vega
alstahaug
leirfjord
Vefsn
grane
Hattfjelldal
nesna
Hemnes
Rana
Rødøy
Meløy
Sum sør
Bartrevirke lauvvirke
Sum
til industri til industri bar og lauv
7 079
0
7 079
4 743
0
4 743
13 471
133
13 604
129
0
129
1 130
0
1 130
497
142
639
21 542
387
21 929
19 214
147
19 361
25 802
1 301
27 103
16 910
0
16 910
9 404
30
9 434
23 724
311
24 035
1 182
0
1 182
2 612
0
2 612
147 439
2 451
149 890
Bodø
narvik
gildeskål
Beiarn
Saltdal
Fauske
Sørfold
Steigen
Hamarøy
Tysfjord
Tjeldsund
evenes
Ballangen
Vestvågøy
Hadsel
Sortland
Sum nord
1 032
1 819
907
9 367
2 247
3 403
812
75
1 757
866
0
0
1 728
0
2 553
5 483
32 049
0
75
0
99
0
0
0
34
0
348
0
0
0
0
0
0
556
1 032
1 894
907
9 466
2 247
3 403
812
109
1 757
1 214
0
0
1 728
0
2 553
5 483
32 605
Sum fylket
179 488
3 007
182 495
Ved til
brensel
0
0
0
0
0
16
789
1 131
1 557
0
153
69
0
0
3 715
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
Bruttoverdi
levert vei
2 016 521
1 179 416
3 508 981
25 118
307 218
130 766
5 981 995
5 748 814
8 227 928
4 203 241
2 700 527
6 488 247
354 171
745 157
41 618 100
210
0
0
434
490
42
1 177
0
808
0
1 057
1 059
0
0
0
868
6 145
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
375 347
457 173
272 346
2 910 515
744 635
1 001 878
649 049
21 614
818 917
329 043
278 400
315 960
514 395
6 747
761 771
1 971 087
11 428 877
9 860 kr
53 046 977
Tall fra Virkesbase for skogavgift og måleplikt (VSop)
36
Skogkultur på Helgeland 2014
alle eierkategorier
koMMUne
Bindal
Sømna
Brønnøy
Vega
Vevelstad
Herøy
alstahaug
leirfjord
Vefsn
grane
Hattfjelldal
dønna
nesna
Hemnes
Rana
lurøy
Træna
Rødøy
Meløy
SUM
prod. skogUngskogForyngelse
areal
pleie
daa
ant planter
daa
daa
196 000
7 600
69
133
42 000
1 850
12
76
174 000
13 160
55
314
12 500
0
0
0
33 300
0
0
0
3 000
0
0
0
56 000
0
0
0
112 000
0
0
17
351 111
168 300
1256
357
345 000
32 000
220
130
456 000
141 975
1044
3
30 000
0
0
0
31 600
3 600
25
0
222 000
21 900
153
386
455 000
60 900
392
117
18 000
0
0
0
0
0
0
0
64 400
0
0
0
153 000
13 400
54
0
2 754 911
464 685
3 280
1 533
Tynning i nordland 2014
kommune
narvik
Sømna
Brønnøy
Meløy
Sum
areal
daa
153
4
17
10
184
m³
Volum
m³/daa
850
5,6
12
3,0
85
5,0
35
3,5
982
5,3
37
Ferdiggodkjente veier
Nordland Ferdiggodkjente
2014
Ferdiggodkjente veier bygd
Bilvei
Bilvei- nyanlegg
- nyanlegg
koMMUne
koMMUne
Bodø
Bodø
Bilvei
Bilvei -- ombygging
lengde
lengde kostnad
kostnad Tilskudd
Tilskudd
lengde
lengde
kostnad
Tilskudd
--
--
--
--
-
-
450
450
345
345000
000
8787342
342
33450
450
744 093
306 594
Brønnøy
Brønnøy
--
--
--
800
800
416 603
239 760
Vevelstad
Vevelstad
--
--
--
--
-
-
Vefsn
Vefsn
--
--
--
11200
200
11 095 645
424 000
grane
grane
--
--
--
77700
700
11 922 925
535 715
Saltdal
Saltdal
--
--
--
22020
020
482 085
288 800
Tjeldsund
Tjeldsund
--
--
--
--
-
-
820
820
477
477900
900
315
315000
000
--
-
-
1 1900
900
421
421398
398
200
200000
000
--
-
-
--
--
--
--
-
-
3 3170
170 1 1244
244298
298
602
602342
342
15
15170
170
44 661 351
1 794 869
Bindal
Bindal
evenes
evenes
BøBø
Sortland
Sortland
38
bygd med tilskudd,
med tilskudd, nordland - 2014
Traktorvei - nyanlegg
Traktorvei - ombygging
Totalt
lengde
kostnad
Tilskudd
lengde
kostnad
Tilskudd Total kostnad
Tilskudd
1 400
220 000
132 000
-
-
-
220 000
132 000
-
-
-
-
-
-
1 089 093
393 936
545
145 000
56 000
-
-
-
561 603
295 760
1 950
387 346
122 500
-
-
-
387 346
122 500
-
-
-
-
-
-
1 095 645
424 000
-
-
-
-
-
-
1 922 925
535 715
1 300
79 426
31 770
-
-
-
561 511
320 570
1 800
231 925
100 000
-
-
-
231 925
100 000
-
-
-
-
-
-
477 900
315 000
-
-
-
-
-
-
421 398
200 000
2 000
267 783
107 011
300
30 000
11 989
297 783
119 000
8 995
1 331 480
549 281
300
30 000
11 989
7 267 129
2 958 481
39
Skogkultur i nordre nordland 2014
alle eierkategorier
koMMUne
Bodø
narvik
gildeskål
Beiarn
Saltdal
Fauske
Sørfold
Steigen
Hamarøy
Tysfjord
lødingen
Tjeldsund
evenes
Ballangen
Vestvågøy
Vågan
Hadsel
Bø
Øksnes
Sortland
andøy
Moskenes
Flakstad
SUM
40
prod. skogUngskogForyngelse
areal
pleie
daa
ant planter
daa
daa
259 000
15 625
381
158
220 000
0
0
73
116 000
0
0
0
170 000
35 050
180
0
294 000
18 600
127
48
165 000
18 650
107
26
174 000
0
0
0
115 000
2 500
10
37
138 000
12 000
48
99
110 000
6 000
24
40
57 700
0
0
0
70 600
0
0
0
103 000
0
0
0
151 000
0
0
78
26 000
7 500
32
14
35 000
500
2
32
110 000
0
0
0
30 000
1 500
6
0
50 000
0
0
20
155 000
8 000
32
101
100 000
1 500
6
8
200
0
0
0
1 300
0
0
0
2 650 800
127 425
955
734
5. klasse ved Korgen skole på Tuvneset. Foto: Ørnulf Kibsgaard.
Skogselskapets damer ved Kvannvatn Kraftverk.
Foto: Frank Grindstad.
HELGELAND
SKOGSELSKAP
Retur­adresse: Boks 53, 8651 Mosjøen
Prinfo Rønnes, Mosjøen • 75 17 53 00