docMenighetsbladet - Vågsbygd menighet
download 
Report Transcription
Menighetsbladet - Vågsbygd menighet
Menighetsbladet Juni 03/2015 Side 11-14 Nytt alphakurs side 4 festen i kirka SIDE 6 Musikerparet Krisztina og Sigmund Eikeset side 18-19 kunstner Åse Sandvikmoen side 20-21 leder Menighetsbladet Redaksjon: Hans Petter Mjølund (ansv.) Nils Terje Andersen Tor Holte Reidun Strømme Marit Bjorå Hammersland Helge Hernes Einar Øslebye Gjert Langfeldt Roy-Cato Myrvang (foto) Redaksjonens adresse: Nordre Hovedgårdsvei 19 4621 Kristiansand hpm@sndesign.no Grafisk produksjon: Kai Hansen Trykkeri Kristiansand AS www.kai-hansen.no Vågsbygd menighet Adr: Nordre Hovedgårdsvei 19 4620 Kristiansand Bank konto: 3000 07 70066 Hjemmeside: www.vagsbygdmenighet.no E-post Adresse: Vaagsbygd.menighet@ kristiansand.kommune.no Kirkens hus servicetorget 38 19 68 00 Tilsatte Kontor/privat Daglig leder: Per Gunnar Pedersen 38 19 68 30 / 918 94 925 per.gunnar.pedersen@kristiansand.kommune.no Diakon: Arild Tjørve 38 19 68 31 / 905 81 956 arild.tjorve@kristiansand.kommune.no Kantor: Bjørn G. Odden 38 19 68 35 / 472 98 549 bjorn.g.odden@kristiansand.kommune.no Kateket: Sigurd Tveit 38 19 68 32 / 416 49 666 sigurd.tveit@kristiansand.kommune.no Sokneprest: Nils Terje Andersen 38 19 68 33 / 472 90 370 nils.terje.andersen@kristiansand.kommune.no Kirketjener: Simon Køsker 38 19 68 35 / 994 23 724 simon.kosker@kristiansand.kommune.no Ungdomsarbeider: Erik Grude Lund 38 19 68 38 / 995 69 515 erik.grude.lund@kristiansand.kommune.no Menighetspedagog: Siv Elise Topstad Øya 38 19 68 37 / 957 34 735 siv.elise.topstad.oya@kristiansand.kommune.no Kapellan: Mia Ottersen mia.ottersen@kristiansand.kommune.no 38 19 68 34 /922 96 165 Faks: 38 19 69 53 Kirkeskyss: 38 19 68 39 FOR HENVENDELSER OM DÅP, VIELSER OG GRAVFERD KONTAKT Kirkens hus servicetorget Gyldenløvesgate 9 Åpent mandag til fredag 09-15 38 19 68 00 - et smil, et blikk, et vennlig ord ---Vi i Vågsbygd har fått en ny sang; en menighetssang: Glimt av himmel. Den ble første gang sunget på menighetsfesten den 18. april. Hele teksten finnes på side 7 i dette nummeret av menighetsbladet. Refrenget går slik: - et glimt av himmel over livet et smil, et blikk, et vennlig ord en utstrakt hånd, en bønn, en latter et folk som lengter og som tror Dette er god veiledning i hvordan hver enkelt av oss kan bidra til et glimt av himmel:Vi kan se og bli sett, vi kan utveksle vennlige ord med hverandre. Og vi kan smile og le, lengte og tro sammen. Gudstjenesten i vår kirke er en unik møteplass: Knapt noen andre steder det så mange forskjellige folk som møter hverandre, fra de som er ganske nye i denne verden til de som ikke er så unge lenger, fra de som alltid har bodd i Vågsbygd til de som akkurat har kommet hit, fra de som livet har fart hardt med til de som har hatt det enklere, folk som er sikre i sin tro og folk som er i tvil og underveis. Og folk som har høyst ulike meninger og ulik styrke i disse meningene. Dette gir ufattelige muligheter for å skape glimt av himmel: I gudstjenesten mottar vi evangeliet og Herrens gaver, vi gleder oss over andres smil og vennlige ord, vi gleder andre med våre blikk og smil, og vi ler sammen både med de som er like oss selv og de som er annerledes. Ordene Glimt av himmel indikerer at kirke, menighet og gudstjeneste kan oppleves forskjellig fra gang til gang og fra person til person; det er ikke nødvendigvis slik at vi får noe blikk inn i himmelen ved å være i kirken søndag formiddag. Men vi kan hjelpe til med å skape disse glimtene: Det er der og da vi kan se og bli sett, det er der vi kan møte ham eller henne vi kanskje ikke har sett på lang tid. Og det er der og da vi kan motta blikket, smilet og de vennlige ordene fra noen som vil oss vel. Den nye menighetssangen er en god påminnelse om at det er viktig at vi er til stede i gudstjenesten og hvordan vi er til stede der. Det er på denne måten vi bidrar til at det skapes glimt av himmel. Og det er så enkelt som et smil, et blikk, et vennlig ord, en utstrakt hånd, en bønn, en latter… Helge Hernes Ofringer 03/29/2015 04/02/2015 04/05/2015 04/12/2015 04/12/2015 G2 04/19/2015 04/26/2015 04/26/2015 G2 05/03/2015 05/09/2015 Refugee allianse Diakoniarbeidet Menighetsarbeidet Menighetsarbeidet Menighetsarbeidet Israelsmisjonen Trosopplæringsarbeidet Menighetsarbeidet Menighetsarbeidet Ungdomsarbeidet Forsidebilde: Stemningsbilde fra Bragdøya - snart yrer det av liv. Foto: Roy-Cato Myrvang kr 9,312.00 kr 4,889.00 kr 12,878.00 kr 11,713.00 kr 2,848.00 kr 8,325.00 kr 10,479.00 kr 4,236.00 kr 9,334.00 kr 8,504.00 Tanker - Depresjon, fellesskap og menneskeverd Søndag 23. november 2014 var jeg på gudstjenesten i Vågsbygd kirke og fortale om hvordan jeg har opplevd kirka og Vågsbygd menighet som et godt sted å ha det vondt. Da jeg ble alvorlig syk av depresjon midtvinters i fjor, opplevde jeg at jeg tilhørte et fellesskap av mennesker som ville meg godt. Mange stilte opp for meg og familien min på ulike måter, og dette hjalp på flere vis. Nå vil jeg dele noen tanker om hvordan jeg opplevde at denne omsorgen bekreftet menneskeverdet mitt. Jeg har en del erfaringskunnskap om depresjon fra tidligere faser i livet mitt. Denne kunnskapen bruker jeg i jobben min som erfaringskonsulent i psykisk helsevern, en stilling hvor kompetansekravet er egenerfaring med psykisk sykdom. I møte med andre mennesker som strever med, i, for og/eller mot livet sitt, er det slående hvor enige vi er om at krenkelsesopplevelser spiller en stor rolle i historien om hvordan og hvorfor livet er blitt så strevsomt. De fleste er også enige om at en av depresjonens store «forbannelser» er livshemmende selvforakt. Mange kjenner seg igjen når jeg sier at jeg levde mange år av livet mitt som om jeg var mindreverdig. Noe og noen hadde fått meg til å tro at jeg var lite verdt. Etter flere år i terapi, skjønte jeg at dette ikke stemte. Jeg er like mye verdt som alle andre! I praksis betydde dette for meg at jeg har rett til å sette grenser i mitt eget liv, og jeg har lov til å be om å bli møtt på mine behov i samme grad som jeg tar hensyn til andre. Da jeg likevel ble deprimert igjen i fjor, gjorde denne innsikten at selvforakten ikke fikk på langt nær så god plass som ved tidligere depresjoner. Selv om jeg ble mer alvorlig syk enn noen gang, og selv om det denne gangen var en reaksjon på søvnmangel og stress (som for så vidt skyldtes krenkelsesopplevelser) - som «alle andre» tilsynelatende takler så bra - var jeg denne gangen i stand til å behandle meg selv som et likeverdig menneske. Jeg kunne legge vekk skammen over å «takle livet dårlig». Jeg kunne tillate meg å be om hjelp (fra mange hold) uten å føle meg dum eller liten. Jeg kunne hvile i en visshet om at det å streve med livet aldri vil definere min verdi. Vi er alle skapt med samme verdi, og menneskeverdet er ukrenkelig. Alle som valgte å bruke av sin tid og sine krefter på å stille opp for meg og familien min, bekreftet mitt menneskeverd for meg. Derfor vil jeg igjen takke for det og samtidig oppfordre alle som strever til å slippe folk inn. Gi noen mulighet til å bekrefte at du er verdifull. For det er alle. Det finnes ingen som er mindre verdt enn deg – og det finnes ingen som er mer verdt heller! Gunnhild Ruud Lindvig Nytt om orgelet Vi har passert ¼ million Tekst: Hans Petter Mjølund Det kommer inn både små og større pengegaver til nytt orgel i kirka vår. Daglig leder Per Gunnar Pedersen opplyser at til nå er det 275.000 kroner på «orgelkontoen». Penger til «Aksjon nytt orgel» kan sendes til konto 3000.07.70066. Innbetalinger over nettbanken må tydelig merkes «Aksjon nytt orgel».Vi håper at mange ser seg i stand til å bidra med et beløp slik at vi kan få økt egenandelen. Det planlegges en større aksjon til høsten, og flere må være med å dra lasset dersom et nytt orgel skal bli en realitet. 3 NYTT ALFA-KURS Det blir alfakurs i Vågsbygd også denne høsten. Alfakurs er samlinger for de som er nysgjerrig på hva den kristne tro er eller for de som har en tro, men gjerne vil lære litt mer om den. Det sosiale aspektet er også viktig- det blir servert god mat og det samtales i grupper der det skal være rom for alle slags meninger. Mange opplever at kurset er en fin måte å bli kjent med nye på. Alfakurset foregår på tirsdagskvelder fra kl.19:30 – 22:00. Kursstart er 8.september og så går det slag i slag hver tirsdag bortsett fra i skolens høstferie inntil 3.november. 18.oktober blir det dessuten en alfa-søndag som avsluttes med kveldsmesse i kirka. Menighetens prester har lagt opp til en undervisning der det som er mest sentralt i den kristne troen blir belyst. Undervisning som skal sette tanker i sving, tanker som tas videre med inn i gruppesamtaler. Høres det spennende ut? Vi tror det blir det, og vi håper å se mange på alfakurs til høsten. i Menighetssalen og så hvor fint alt var dekket og pyntet. Det var gjort så hyggelig og man følte seg straks velkommen. Hun opplevde det sosiale fellesskapet positivt: - I gruppene spiste vi sammen, ble kjent med folk og delte tanker og erfaringer. Jeg kunne være dønn sliten etter jobb, men ble faktisk oppløftet av å komme meg ut, forteller hun. Det er ikke mye hun ville hatt annerledes, men tenker det noen ganger kan bli utfordringer i forhold til sammensetningen av gruppene. Hvis en gruppe ikke fungerer godt, må det være anledning til å bytte gruppe. (og det er det) -Gruppen jeg deltok i var sammensatt av folk som var forskjellige i alder og i noen grad også i forhold til tro. Dette opplevde hun positivt. Det var rom for alle. Det var lov å stille spørsmål. Hun vil anbefale å prøve et kurs - enten man definerer seg som kristen eller ikke gjør det. Maten koster kr.50.- pr.gang - og det er billig for vi kan love kjempegod mat! Ellers er kurset gratis. Ikke noe som kunne vært bedre? -Det eneste måtte være at samtalen i etterkant kanskje kunne ha vart litt lenger.Vi hadde mye å snakke om. I den forbindelse fremhever han undervisningen. -Nils Terje har en praktisk tilnærming til troen som gjør den relevant. Det passer meg bra. Ellen kan fortelle om en positiv opplevelse allerede da hun kom inn Velkommen til NMS GJENBRUK 4 Han kan fortelle at kurset på alle måter svarte til forventningene. Han gledet seg til hver tirsdag. Undervisningen var veldig bra, maten karakteriserer han som fortreffelig, og han kom i en gruppe hvor han trivdes bra. Der kunne man komme ut med sine tanker selv om ikke alle var like enige om alt. -Det var veldig sosialt og så var det av stor verdi å høre andres tanker og meninger på områder der en selv kunne være noe fastlåst. Slik kunne jeg få nye innspill og kanskje selv endre standpunkt. Ellen Delviken deltok på alfakurs for første gang høsten 2014. Hun hadde hørt om slike kurs i lang tid og hatt lyst til å delta. Nå følte hun tida var inne, og hun ønsket det både for å bli kjent med nye folk og for å bli mere avklart i forhold til egen tro. Åpent kl. 10.00 – 18.00 (16) Olav Hauge ble med på kurset takket være sin kone som hadde hørt om det og fått lyst til å delta. Og Olav var ikke vanskelig å overtale til å bli med. Olav tror kurset passer for alle uavhengig av kirketilhørighet. Han hadde selv stor nytte av det. Påmelding: Til kontoret i kirkatlf 3819 6830 eller på www.vagsbygdmenighet.no før 25.august. Barstølveien 50-54, Sørlandstunet Telefon 404 45 409 Tekst: Tor Holte Foto: Roy-Cato Myrvang Mange flotte varer Utenom klær og hvitevarer har vi det meste av det du trenger! Gjesteskribenten Sankt Hans Tor Vegge Det er lite helgenfeiring hos oss.Vi vet jo om Sankta Maria og vi har hørt om Sankt Hallvard og Sankta Sunniva. Speidere har St. Georg som sin skytshelgen. For katolske og ortodokse kristne har helgner en mye større plass i livet. Helgendager er viktige for mange, og kanskje særlig for ortodokse er ikonene helt sentrale i det religiøse livet. Flere av ikonene avbilder helgner. I vår tradisjon tenker mange at det viktigste er å ha religionen i hjertet. Vi skal helst ikke legge så mye vekt bilder og liturgier, det vi kunne kalle fromhetspraksis og erfaringer forbundet med det. Dette har endret seg noe de siste tiårene, men jeg tror ikke vi kan vente en stor renessanse for helgendyrkelse og ikoner hos oss. Men St. Hans har vi ikke glemt. Hans er en kortform av Johannes.Vi snakker om Johannes Døperen som ble en helgen i kristenheten. Den viktigste grunnen til at vi ikke har glemt den hellige Johannes Døperen, er sikkert dagen han ble feiret på: sommersolverv. Ved sommersolverv er det jo omtrent seks måneder til jul. Lukas forteller i begynnelsen av sitt evangelium om Elisabet som ble svanger med Johannes og at seks måneder deretter ble engelen Gabriel sendt til Maria. Slik kom det inn i tradisjonen at Johannes var født seks måneder før Jesus. Vi kjenner jo ikke fødselsdagene til verken Johannes eller Jesus. Et stykke ut på 300-tallet ble det gjennomslag for å feire Jesu fødsel den 25. desember. Det ble naturlig å feire Johannes Døperens fødsel 6 måneder før. Det var nok ikke uten betydning at dette var dager som folk uansett oppfattet som viktige merkedager i året. Johannes Døperens fødsel ble feiret ved sommersolverv og Jesu fødsel ved vintersolverv.Vi kan jo regne med at dette var merkedager med religiøse markeringer lenge før kristendommens tid. Det er antakelig ikke så mange hos oss som tenker på Johannes Døperen på St. Hans, men dagen hans har vi ikke glemt. Hjemme i Kvås het dagen Jønsok. Jon er jo også en kortform av Johannes og ”ok” betyr vel ”vake” slik at vi snakker om en våkenatt i forbindelse med høytidsdagen (Jonsvake). En våkenatt før selve høytidsdagen er en svært gammel kristen skikk. I katolsk tradisjon kan vigilie være navnet på en slik nattlig tidebønn eller gudstjeneste. Det finnes ikoner med Døperen Johannes. Han kan framstilles med langt og uryddig skjegg og hår. Han har et noe vilt utseende. En ser gjerne også ei kappe som ser ut som et skinn og som skal forestille en kamelhårskappe. Disse motivene er jo inspirert av Døperen slik han er framstilt i evangeliene. På noen ikoner har Døperen englevinger.Vingene visualiserer Døperen som budbærer. Han er budbærer fra Gud om Messias. Dette og mye mer har kristne forbundet med Johannes døperen og St. Hans var dagen da dette ble markert. Ellers finnes jo ikonene av Johannes hele tiden i kirkene og i hjem, sammen med en mengde andre ikoner. Ikoner er gjerne det første en legger merke til når en kommer inn i en ortodoks kirke. Jeg overvar nettopp en ortodoks kveldsgudstjeneste på pinseaften i Mytilini. Helt sentralt i i rommet stod det oppstilt et ikon som framstiller apostlene på pinsedag inspirert av tekstene i begynnelsen av Apostlenes gjerninger. Ellers er en omgitt av ikoner i kirken. Tanken er at ikonene formidler gudommelighet. Maria, som kalles Guds mor på ikonene, englene og helgnene som er avbildet, kan formidle guddommelighet. En tenker at helgnenes liv ble formet etter Kristi forbilde. Dette er til inspirasjon for de troende og en mener at ikonene kan formidle dette på en særegen måte. Johannes Døperen var sikkert et ganske utfordrende menneske da han levde. Noe av dette sterke og ville er bevart i ikonene. Om ikke vi har ikoner, kan vi lese tekstene i evangeliene og se en utemmet mann med et utfordrende budskap. På St. Hans kommer vi sikkert til å tenke på andre ting. 5 Kirkefesten, EN SKIKKELIG STOR SUKSESS Tekst: Hans Petter Mjølund Foto: Roy Cato Myrvang Kirkefesten ble en skikkelig suksess. Stein Inge Jærnes opplyser at ideen om å lage en fest kom under en konsert i kirka med Kristina Jølstad Moi. og ga tydelig uttrykk for det. Det gir selvsagt inspirasjon til å trø til en gang til. En annen ting som gir lyst til å gå på igjen er den enorme dugnadsånden etter festen. I løpet av 1,5 time var kirkesalen klar til gudstjeneste og menighetssalen klar for kirkekaffe. Det sier mye om hva slags støpning folk i denne menigheten er gjort av. Thomas Glendrange Andersen Jeg hørte om denne festen og tenkte - fest i kirka? For en sprø idé. Litt sånn negativt først, men jo mer jeg tenkte på det jo kulere ble det. Wow den festen skal jeg på. Og helt på tampen kom eldste gutten min også og sa at han også ville bli med. Det var lenge etter fristen men det gikk. Og vi hadde det gøy... Først tenkte han at vi måtte ha en egen menighetssang, og så utviklet det seg til at det måtte bli en fest. Det var rett under 220 gjester på festen, og det fylte godt opp i kirkesalen. Det var folk fra alle aldersgrupper, fra tenåringer til 90 åringer. Det er så mange flotte folk i kirka vår som sammen gjør denne menigheten så rik og flott å være i.Vi må ha en fest for dem og for oss alle, tenkte jeg – og slik ble det! Hele programmet var i trygge hender og under kyndig ledelse under NRKs morgenfugl, Håvard Raustøl. Han tok oss gjennom et spennende og variert program med masse musikk, humorinnslag og ikke minst prestequiz med Mia og Nils Terje hengende å dingle opp under kirketaket. Det var også gøy å kunne by på innslag med stor aldersspredning. Fra unge 8.klassinger i Soul Children og helt opp til Ernst Ingebretsen, som kanskje gikk av med kveldens største applaus etter fremføringen av sitt sørlandsdikt. Vågsbygd menigheten er fantastisk 6 og fortjener kun det beste, og derfor la arrangements-komiteen lista høyt med en gang. Dette skulle bli en menighetsfest folk skulle huske. Økonomisk kom vi ikke helt i mål med 200 kroner pr person, så vi måtte be menighetsrådet om litt drahjelp. I tillegg fikk vi veldig gunstige priser av restaurant Bankkjelleren, og vi fikk låne mye utstyr gratis. Har det vært fester lik dette i kirka vår tidligere, kan det tenkes at et slikt arrangement også skjer en annen gang? Jeg vet ikke om det har vært fester som dette tidligere, men det vil garantert bli flere.Vi er allerede så smått i gang med å planlegge neste års fest. Dette skal bli en tradisjon i Vågsbygd. Den største utfordringen vi ser fremover er plassen. Men blir det for ille, får vi kanskje kjøre to runder, sier Stein Inge med et smil. - og hvordan opplevde du responsen? Responsen var helt overveldende. Gjestene koste seg gjennom kvelden, Det beste med festen var idéen. Men alt var jo bare helt fantastisk. Nydelig mat, hyggelig stemning og en humoristisk konferansier og toppen på det hele ble jo prestene heist opp i taket. Så gøy... Denne festen var for hvem som helst. Det er første gang jeg har vært med på noe sånt i vår kirke som voksen. Har vært med på noen arrangement i Voie kirke som barn... En fest som dette spleiser menigheten mer sammen, så er det veldig kjekt å komme seg ut også på en lørdags kveld... Aase og Harald Eidsaa Glimt av himmel T: Tore Thomassen M: Jon Kleveland Vi tror på det store mysteriet at Gud kommer mennesker nær Når vi kommer sammen i kirken Vi fikk en hyggelig innbydelse og tenkte at en slik fest ville vi være med på, og festen ble en flott presentasjon av mangfoldet i menigheten vår med mye sang, musikk, tale og humor.Videre var det skikkelig god mat, feststemte mennesker og aktive servitører fra Voie.Vi følte oss inkludert og koste oss. Vi har vært med på opplegg i kirka vår før, men ikke i denne størrelsen og med så mye program. Opp gjennom årene har det jo vært arrangert ulike former for menighetsfester. En periode var det noe som ble kalt venners venners fester. Vi håper det kan arrangeres senere også, men det er vel krevende for ildsjeler å dra i gang en slik kvalitetsfest. Da bør det kanskje ikke være for ofte. Rigmor Lund Vi hadde lyst til å være sammen med de vi går sammen med i kirke, og opplegget hørtes spennende ut. Tenk å få inn så mange i kirka til en slik fest! Alt var fint – fra vi kom med rød løper og velkomstdrikk, hele opplegget var bra – god mat og underholdning, musikk sang og opplesning. Det var en fin fest for alle! Alle de vi var sammen med syntes det var en fest som vi alltid vil huske. Jeg har vært på fivillighetsfest i Menighetssalen, men det kan jo ikke sammenlignes med denne. En fest som dette kan kanskje arrangeres en gang i året. Det skapte godt samhold, og gøy var det! ser vi i et glimt hvem Han er Vi tror at når mennesker bryr seg er lyset fra Himmelen her et glimt av himmel over livet et smil, et blikk, et vennlig ord en utstrakt hånd, en bønn, en latter et folk som lengter og som tror Vi tror på den favnende sangen hvor alle som vil synger med Vi samles om brødet og vinen og tror at et under vil skje At Jesus igjen vil beseire vårt strev og vår uro med fred et glimt av himmel over livet et smil, et blikk, et vennlig ord en utstrakt hånd, en bønn, en latter et folk som lengter og som tror Vi tror på en levende kirke hos oss og for hele vår jord Fra søndag, oppstandelsesdagen, går Jesu frimodige spor Han vil vi skal følge og tjene så håpet får livsrom og gror et glimt av himmel over livet et smil, et blikk, et vennlig ord en utstrakt hånd, en bønn, en latter et folk som lengter og som tror 7 Bokvalget Juan Gabriel Vásquez: Lyden av ting som faller Aschehoug, 2015 Oversatt av Christian Rugstad 268 sider Forfatteren er colombiansk og født i 1973. Boka ble skrevet mellom 2008 og 2010, og Vásquez ble i 2014 i Dublin for romanen tildelt den prestisjefylte IMPAC-prisen. I sin begrunnelse sier juryen at «Lyden av ting som faller er en mesterlig litterær thriller som lever videre i leserens sinn lenge etter at siste side er lest. Gjennom et intrikat spill av sammenflettede tidslinjer, mørke fargetoner og mysterier som skrus stadig tettere om seg selv, viser forfatteren hvordan Historien griper inn i enkeltmenneskers liv, hvordan fortiden holder nåtiden i sitt grep og hvordan skjebnen, både enkeltmenneskers og nasjoners, formes av fjerne eller dunkle hendelser». Boka starter i 2010. En rømt flodhest omtalt i media får dens forteller, Antonio Yammara(Født 1970), til å bestemme seg for å skrive om livet til Ricardo Laverde(1947-1996) som han kjente den siste måneden. De møttes i en biljardsalong. Laverde er stillfarende, virker eldre og det sies at han nylig har sluppet ut etter nesten tjue år i fengsel. Han gleder seg ekstra 8 Tekst: Egil Knudsen til jul for da skal han møte igjen sin amerikanske kone, Elaine Fritts, som er ventet med fly fra Florida. Det skal imidlertid komme til å styrte, og hun omkommer. Et par uker senere hjelper Antonio Ricardo med å få lyttet til en kassett som han har klart å få tak i. Ikke lenge etter blir Laverde skutt ned og drept på åpen gate. Antonio sprang til, blir også skutt og blir hardt skadet. Antonio underviser i jus ved et universitet i hovedstaden Bogota. Han flytter på slutten av 1995 sammen med studenten Aura som er blitt gravid. Rekonvalesensen trekker ut. I 1999 oppsøker han Laverdes hybelvertinne, får se hans rom og lytte til kassetten. Snart blir han kontaktet av Maya Fritts(Født 1971), datter av de forulykkede, som også har vært der. Hun bor på sine foreldres eiendom i La Dorado, som ligger ved Magdalena-elven tjue mil nordvest for hovedstaden, der hun livnærer seg som birøkter. Hun inviterer Antonio ned til seg, og han er like opptatt som henne av å få tegnet et mer omfattende bilde av hennes far og mors liv. Maya husker lite om sin far som forsvant ut av hennes tilværelse i 1976. Moren lot som han hadde dødd i en flyulykke. Maya har vært litt historiker, funnet papirer og fått tilsendt en bunke brev til familien i USA. Dessuten forteller avisutklipp om familien Laverdes liv. Hennes oldefar ble flyverhelt i krigen mot Peru i 1932-33, men bestefaren Julio ble i 1938 under en flyoppvisning skadd, fikk avsmak for flyving og utdannet seg til aktuar. Ricardo derimot er fascinert av yrket, utdanner seg til det og blir svært dyktig. Som en kunstner flyr han over Colombias kuperte og mangfoldige landskap. Elaine(Født 1946) kom i 1969 til landet som fredskorpsdeltaker og ble etter en tid innlosjert hos Laverdes. Romanens bakteppe er Colombias turbulente, dramatiske historie med skiftende presidenter og regimer, fattigdommen, geriljaer, militser, de militæres inngripender og virksomheten og den meget omfattende volden fra kriminelle. Narkotika og eksporten av den til USA tar helt av. Kokain blir hovedproduktet. Baronen i dette er Pablo Escobar som hersker fra Medellín. Han er glad i dyr og får anlagt en fantastisk zoologisk hage som nær sagt alle barn, til de fleste foreldres motvilje, vil besøke. I 1993 blir han drept. Landskapet, klimaet og geografien er viktig i boka. Bogota ligger 2625 meter over havet, men forøvrig går ekvator gjennom landet. ”Lyden av ting som faller” vil jeg si er en meget realistisk roman. Fortellingen har intensitet og atmosfære. Boka er herlig usentimental. Den er for en stor del melankolsk, men det gjør absolutt ikke noe. Jeg levde meg veldig inn i de to unge personenes samtaler og i det som berettes og gjettes om Mayas foreldre. Boka krever konsentrasjon, men da blir den lettlest. Jeg skal i tiden framover lese mer om Colombias historie, økonomi og politikk. Jeg er glad for å ha oppdaget Juan Gabriel Vásquez som jeg håper og tror det kommer flere utmerkede bøker av. Han skriver helt annerledes nobelsprisvinneren Gabriel García Márquez(1927-2014) som også er en av mine favorittforfattere.(Den unge Elaine Fritts skrev imidlertid hjem at ”Hundre års ensomhet” var den kjedeligste boka hun hadde lest på lenge.) Totalleverandør - lokale håndverkere Rigetjønnveien 3 4626 Kristiansand S www.ke-as.no Telefon: 38 00 28 40 Telefax: 38 00 28 49 E-post: keas@keas.net Bosmyrkollen 2, 4620 Kristiansand Telefon: 38 00 09 00 Din lokale elektriker Sørlandets begravelsesbyrå siden 1933 Døgntelefon: 38 17 74 50 • www.andas.no Elvegt. 15 • 4614 Kristiansand TREFELLING VakTmEsTERTjENEsTER Tlf.: 918 13 833 REpaRasjoNER oG VEdLIkEhoLd uTE/INNE pRIVaT/NæRING SYSTEMINNREDNING • GULV • HIMLING • VEGG Kjerrheia 45 4621 Kristiansand Tlf. 38 01 55 90 www.ghv.no ICA SUPERMARKED Region sør Vågsbygd ringvei nr. 100 Tlf. 38 11 13 33 Åpningstider: 8 – 21 (20) Godkjent økologisk av Debio Vidar Vikstøl Alternativ medisin og soneterapi Markensgt. 42 – 4612 Kristiansand – Tlf. 38 02 40 47 9 Komunevalget Tradisjonen tro blir det i forkant av Fylkes- og kommunevalget 14. september 2015 et politisk debattmøte i Menighetssalen etter gudstjenesten søndag 6. september. Vågsbygd gutteforening starter opp igjen 13. august. Tekst: Einar Øslebye Alle partiene er informert om møtet, og de fleste har allerede meddelt at de selvsagt vil møte, og at de igjen ser fram til å møte Vågsbygdmenighet også ved dette valget. Hvis du er i alderen 7-10 år og har lyst til å lage noe i tre er Vågsbygd gutteforening noe for deg! Gutteforeningen er en del av NMSU sin virksomhet (Norsk misjonssambands ungdom). Gutteforeningen her i Vågsbygd har en over 40 år lang tradisjon som videreføres. Oppslutningen var laber siste året, men de staute karene Børge Urdal, Harald Eidsdaa og Erik Ilebekk har lyst til å ha med seg en ny gjeng på sløyden på Vågsbygd skole til høsten. Børge er primus motor for den glade gjengen av voksenledere. Han forteller at gutteforeningen samles annenhver torsdag («oddetallsuker») fra klokka 1730-1900. De som kommer på sløyden, kan lage mange artige ting. I årenes løp er det laget flotte knivskaft, turkopper og fine fuglekasser. Børge sier at «alt er mulig – bare ikke våpen». Tilbudet er svært billig – det koster bare kr. 50,- for et helt semester. Dette er penger som går med til materialer som ikke lederne klarer å skaffe gratis. I tråd med tradisjonen er det ikke noen påmelding : Bare møt opp på Vågsbygd skole 13. august klokka 1800 og ta med kr. 50 som holder til å lage noe artig utover høsten! Velkommen til nye, flotte lokaler i Kirstens Park! Tlf: 38 01 16 12 Kirsten Flagstadsvei 1, 5. etasje Postadresse: Postboks 462, 4664 Kristiansand www.vagsbygdmusikk.no Telefon: +47 38 07 72 10 Faks: +47 38 07 72 11 Mail: tv@advpv.no n e m m o k l e V 45 til våre Amfi – Norges størst butikker 45 butikker under samme tak 10 Besøksadresse: Festningsgt. 7 4611 Kristiansand Åpent: man-fre 09-20 • lør 09-18 Tekst: Helge Hernes Foto: Roy-Cato Myrvang / Privat Til høsten skal det velges representanter til bispedømmeråd (og derved til Kirkemøtet) og til menighetsråd.Valget foregår søndag 13. og mandag 14. september, samtidig med kommune/ fylkestingsvalget. Bispedømmeråd/kirkemøtevalg I Agder og Telemark er det to lister til bispedømmeråd/kirkemøte: En liste utarbeidet av nominasjonskomiteen og en liste fra Åpen folkekirke. Du finner listene på Agder og Telemark bispedømmes hjemmesider: www.bd.kirken.no/agder/ Dette innebærer at valget foregår slik: 1. Du velger en av de to stemmesedlene 2. Du kan levere stemmeseddelen uten endringer Alle kandidatene på listen får da én stemme hver. Vil du endre på stemme - seddelen, kan du: • Gi inntil tre kandidater tilleggsstemme ved å sette kryss i ruten til venstre for kandidatens navn. Kandidaten får da to stemmer. • Tilføye inntil tre navn fra andre valglister. Disse kan ikke gis tilleggsstemme. Kandidaten får da én stemme. Øvrige kandidater får én stemme hver. Andre endringer vil ikke regnes med. Menighetsrådsvalg Til menighetsrådsvalget foreligger en valgliste utarbeidet av nominasjonskomiteen. Se presentasjon av kandidatene på de følgende sidene. Valget foregår slik: A. Du kan levere stemmeseddelen uten endringer Alle kandidatene på listen får da én stemme hver. B Vil du endre på stemmeseddelen, kan du: • Gi inntil tre kandidater tilleggsstemme ved å sette kryss i ruten til venstre for kandidatens navn. Kandidaten får da to stemmer. • Tilføye inntil tre navn på stemmeseddelen. Disse kan ikke gis tilleggsstemme. Kandidaten får da én stemme. Øvrige kandidater får én stemme hver. Andre endringer vil ikke regnes med. Presentasjon av kandidater til Vågsbygd menighetsråd Menighetsbladet ønsker å gi en beskrivelse av kandidatene til menighetsrådsvalget og har stilt dem følgende spørsmål: a. Gi en beskrivelse av deg selv, dine egenskaper og dine erfaringer. Legg vekt på det som er relevant for vervet som medlem av Vågsbygd menighetsråd. Avslutt med fem ord som gir et bilde av hvem du er. b. Hva er best ved Vågsbygd menighet? c. Hva kan gjøres (enda) bedre i Vågsbygd menighet og hvordan vil du arbeide for å virkeliggjøre dette? Kandidatene har svart slik: 1. Anne Reidun Røise, 49 år a. Jeg er utdannet sykepleier og jobber til daglig som avdelingsleder ved Vågsbygdtunet sykehjem. Jeg tror at kirkens budskap er relevant for mennesker i 2015 og har et ønske om å være med å gjøre dette kjent. For meg er det viktig å bidra, og jeg har deltatt i frivillig arbeid helt fra jeg var tenåring. Jeg har hatt ulike oppgaver i Vågsbygd menighet - jeg har vært engasjert i arbeidet med barn, bidratt med praktiske oppgaver på Alpha kurs og jeg har sittet i menighetsrådet. De siste 4 årene har jeg vært leder i menighetsrådet, og jeg tror det er viktig med kontinuitet og stiller derfor til valg en periode til. Jeg liker godt å jobbe sammen med andre og tror jeg bidrar positivt til et godt samarbeid mellom menighetsråd og stab. Som person er jeg blid, uredd, utholdende, engasjert og utadvendt - jeg kommer lett i kontakt med nye mennesker. b. Det beste med Vågsbygd menighet er mangfoldigheten, både når det gjelder aktiviteter og menneskene som er der. Her er det rom for å være seg selv, det er rom for å være uenig. Vi har en utrolig flott og engasjert stab som vil noe, og som evner å få med seg menigheten. Gudstjenestene er varierte og de gir meg påfyll som jeg trenger i hverdagen. c. Jeg tror vi kan bli enda bedre på å inkludere mennesker vi kommer i kontakt med.Vi kan bli enda bedre til å se enkeltpersoner, og vi kan bli modigere på evangeliets vegne. Det er viktig for meg at mennesker i alle aldre og livssituasjon kan kjenne seg hjemme i Vågsbygd menighet, og at menigheten bidrar på en positiv måte i nærmiljøet. Jeg vil være med på å fordele ressursene på den måten som synes å være mest hensiktsmessig ut fra vår visjon som er “Glimt av himmel”, og i tråd med våre verdier som er inkluderende og utfordrende.Ved å være med i menighetsrådet vil jeg støtte og heie på det gode arbeidet som gjøres. Det vi vil ha mer av må vi gi oppmerksomhet. Jeg vil også bruke meg selv og mitt nettverk til å inkludere nye som kommer til menigheten. Jeg vil være med å utfordre meg selv og andre på å bidra aktivt med evner og anlegg vi har. 2. Solveig Løhaugen, 50 år a. Sommeren 1995 flyttet jeg hit til Vågsbygd fra Bergen sammen med min mann og våre tre barn. Minstemann var da tre uker.Vi ble møtt på en åpen og fin måte i menigheten og har deltatt på gudstjenester og i ulike aktiviteter i de 20 årene som er gått. De siste seks årene har jeg vært medlem av menighetsråd og fellesråd. Nå arbeider jeg som advokat og partner i advokatfirmaet Wigemyr DA. Tidligere har jeg hatt ulike stillinger i Kristiansand kommune. Mitt ønske er å kunne bruke min bakgrunn og mine kunnskaper som jurist til beste for menigheten. Jeg er aktiv, strukturert og godt kjent med offentlig forvaltning. Det håper jeg kan komme til nytte hvis menigheten ønsker meg i menighetsrådet en periode til. b. For meg er mangfoldet av mennesker som møtes til gudstjeneste utrolig flott.Vi har ulik bakgrunn og forskjellig ståsted, men møtes sammen til gudstjeneste og andre aktiviteter. Gud møter oss alle på våre premisser.Vi får sammen et glimt av himmel. c. Det er fortsatt mange i Vågsbygd som ikke vet hvem menigheten er og hva vi kan bety for dem. Det er en kontinuerlig utfordring for alle i vår menighet å bidra til at vi når lengre ut og til flere mennesker. Dessuten trenger vi bedre lokaler og nye kontorer. De ansatte gjør en flott innsats og vi bør kunne gi dem gode arbeidsforhold. Svært viktig for meg er det også at vi får et nytt orgel til kirka vår. For å få dette til må vi jobbe sammen i menigheten, og sammen med fellesråd og kommune, slik at vi kan få på plass finansiering. 11 3. Tor Vegge, 58 år a. Jeg har bodd i Vågsbygd siden 1991. Jeg var en periode tidligere medlem av menighetsrådet i Vågsbygd og det kirkelige fellesrådet i Kristiansand. Jeg er lærer i religion ved UiA og professor i Det nye testamentet. Jeg er utdannet teolog og arbeidet omtrent 5 år som prest før jeg begynte som lærer. Jeg var prest på Sira, men mesteparten av tiden i Solør og SørØsterdal. Jeg går til gudstjenester, skriver av og til i menighetsbladet, og er engasjert i Kirkens bymisjon. b. Det er veldig mye fint med Vågsbygd menighet. Jeg legger mest merke til gudstjenestene. De er godt forberedt og har flere deltakere. Jeg synes også gudstjenestene viser en mangfoldig og sammensatt menighet. Det synes jeg er en god kvalitet for en menighet. c. Det er mulig ting kan gjøres bedre, men jeg har ingen konkrete ting å trekke fram. Uansett er det slik at den gode kvaliteten ikke kommer av seg selv. Den må arbeides fram hele tida. 4. Ole Kristian Lauvland, 47 år a. Jeg og min familie har vært med i Vågsbygd menighet siden vi flyttet til byen i 2001. Menighetserfaring har jeg blant annet fra Storsalen menighet, Oslo, der jeg var med å starte opp G2. Storsalen var en menighet der frivillighetsarbeidet ble sett på som grunnleggende for å bygge menighet. Sammen med flere fikk vi etablert dette i Vågsbygd gjennom et Strategiutvalg for Vågsbygd menighet – en strategi som ble kalt 2-5-10 og som blant annet resulterte i visjonen «Et glimt av himmel». Etter å ha hatt hele 90-tallet i Oslo fikk jeg muligheten til å etablere sjømannskirken i Bangkok. Det var en spennende reise der mye av arbeidet var diakonalt (spesielt fengselsarbeid). Om ikke jeg hadde lært det før så fikk jeg nå lære at vi har alle mange forskjellige historier – og fasaden behøver ikke si mye om hvem som er på innsiden. Jeg har stor respekt for det enkelte mennesket og alle våre historier. Historiene gjør oss til hele mennesker, og det er hele mennesker menigheten har behov for. Fem beskrivende ord: Positiv – engasjert – undrende – utålmodig - målrettet b.Vågsbygd menighet har høyde under taket og rom for alle. Den frivillige strukturen er med på å skape engasjement og eierskap, noe som igjen gjør at det er mange som inviterer med seg venner og familie til aktiviteter og 12 gudstjenester.Vågsbygd menighet har en fantastisk stab – og to prester som evner å snakke et språk som folk forstår. Jeg er stolt over menigheten min og glad for at det er tilbud til mennesker i nesten alle aldre. c.Vågsbygd menighet må fortsatt fokusere på frivillig arbeid, og fortsatt være en åpen kirke som rommer alle – og som evner å ta vare på gode tradisjoner så vel som å fornye seg. Dette er et arbeid som krever fokus hele tiden.Vi bor i den bydelen med størst prosent av flerkulturelle – det gjenspeiles ikke i kirkerommet vårt. For å lykkes må denne bredden gjenspeile seg i både stab og frivillige medarbeidere. Jeg har tre ord som er grunnleggende for å lykkes med frivillige medarbeidere og ansatte – men også som er viktig for meg som menneske; Oppmuntring, kontinuitet og eierforhold. Alle trenger å bli sett og heiet på, alle trenger å føle seg trygge og alle har behov for å føle seg hjemme et sted.Vågsbygd kirke er et slikt sted for meg – jeg ønsker å være med å gi den opplevelse til flere. I enda større grad håper jeg at vi i Vågsbygd menighet våger å møte blikk og å være nysgjerrige på hva som er bak fasadene, for der er det både himmel og jord. Et glimt av himmel ses best med åpne øyne. med Gudstjenesten som menighetens felles samlingspunkt, men også like mye gjennom alt det andre arbeidet som foregår resten av uken, drevet av både frivillige og av menighetens ansatte. Det er inspirerende å tenke på den store mengden mennesker som ser på Vågsbygd kirke som sin kirke fordi de her har møtt noe eller noen som har betydd noe for dem. c. Selv om antall stoler av og til er en begrensning skulle jeg ønske at enda flere mennesker var en del av det faste Gudstjenestefelleskapet i menigheten. Jeg ønsker å jobbe for at terskelen for å komme og føle seg hjemme på en Gudstjeneste blir enda lavere enn den er i dag, spesielt for de som allerede er en del av andre aktiviteter i menigheten. Selv om vi er mange som tenker på Vågsbygd kirke som «min kirke» er det også mange av de som sogner til Vågsbygd som ikke føler de hører hjemme i kirka. Det kan være ulike grunner til dette. Jeg ønsker å jobbe for å skape rom for alle, også for de som kanskje tenker at de ikke helt passer inn.De siste årene har det vært et stort barnearbeid i menigheten, med langt over hundre barn til stede hver uke på ulike aktiviteter. Jeg vet at vi har noen ivrige ungdomsledere som står klare til å ta over når barna etter hvert blir til ungdommer, men det er også en del utfordringer i ungdomsarbeidet.Vi må sammen ha fokus på å legge til rette for interessante treffpunkter og aktiviteter for at ungdommene som vokser opp skal fortsette å kjenne tilhørighet til menigheten. 5. Kristin Berge Flatnes, 37 år a. Jeg er ingeniør av utdannelse, mamma til to gutter i barneskolealder og gift med Frode som jobber som offshore sykepleier. Siden vi flyttet tilbake til Kristiansand for snart 10 år siden har jeg vært engasjert i mange forskjellige deler av arbeidet i Vågsbygd kirke. For øyeblikket er jeg med i kjøkkengjengen på supertorsdag, som gudstjenestemedhjelper og som vararepresentant i menighetsrådet, der jeg har vært med de siste 6 årene. På dagtid jobber jeg som teknisk prosjektleder i National Oilwell Varco, og har tidligere også flere års erfaring som avdelings- og personalleder i samme bransje. Det er mange likheter mellom oppgavene jeg møter i arbeidslivet og utfordringene i menighetsrådet, og jeg har kunnet bruke erfaringene fra begge arenaer om hverandre. Menigheten og alt som hører til av arbeid og mennesker er en viktig del av hverdagen min, og jeg ønsker at så mange som mulig skal ha samme opplevelsen. Hvis jeg skal beskrive meg selv med 5 ord vil jeg si at jeg er engasjert, strukturert, kreativ, positiv og ansvarsfull. 6. Stein Inge Jærnes, 48 år a. Jeg er gift og har tre barn. Trives godt i menigheten, og prøver å være en ganske trofast gudstjenestegjenger. Jeg lar meg engasjer av det jeg holder på med og er ikke redd for å ta initiativ. Jeg er opptatt menighetens utvikling, og ønsker at vi skal se på alle muligheter for å få til vekst, Jeg er positiv til endringer, og mener endringer i seg selv gir grunnlag for positiv utvikling. Jeg var involvert i menighetens strategiarbeid for 10 år tilbake, og er klar for å være med å stake ut nye mål som vi kan strekke oss etter. Jeg har vært involvert i giverkomiteen, vært leder på lille fredags og sitter nå i menighetsrådet. Fem ord om meg selv av meg selv: Jeg er stort sett positiv, initiativrik, sosial, matglad og litt hjemmekjær. Spør jeg barna, sier de: rar, plagsom, merkelig, pappa og snill. b.Vågsbygd menighet er god på å skape møteplasser, tilhørighet og fellesskap – b. Kanskje det beste for meg med Vågsbygd menighet er salmesangen, korene, supertorsdag, frivilligheten, fellesskapet og staben.Vi har så mange fantastiske ressurser i vår menighet som jobber utrettelig med å skape det menighetslivet vi har i dag. Menighetsliv er lagspill, og vi spiller godt.Vi er flinke til å rose og bygge hverandre opp. Det gir økt pågangsmot og grunnlag for enda bedre prestasjoner. Og alt favnes inn av et godt kristent fellesskap. c.Vi må ta utgangspunkt i alt det flotte som skjer for å kunne skape mer, og vi må som menighet våge å leve i konstant endring.Vi må være en menighet som søker å skape verdier for dem vi ønsker å nå ut til, ikke primært for oss som allerede er inne.Vi må ha som mål å bedre inkludere mennesker med bakgrunn utenfor Norge, bygge et godt kristent miljø for ungdom i Vågsbygd, søke aktiviteter som favner flere, øke dåpstallet og fortsatt øke gudstjenestebesøket.Vi må hele tiden være fokusert på at Vågsbygd kirke skal være et sted hvor mennesker i Vågsbygd føler velkommen og inkludert. Det å inkludere kan ofte være utfordrende for oss som er trygt plassert midt i menigheten, men det er vi som sitter med nøkkelen. Vågsbygd menighet har en visjon om å gi glimt av himmel til mennesker vi møter. Det skjer ikke bare søndagen, og det skjer ikke bare gjennom staben. Det er noe som gjelder oss alle, hver dag. 7. Styrk Fjærtoft Vik, 49 år Egenbeskrivelse er vanskelig, men jeg er en ung mann på 49 som har bodd i Vågsbygd i 21 år. Jeg er gift med Frøydis og våre tre barn er flyttet hjemmefra. Mitt arbeid som fastlege i Vågsbygd har gitt meg mye kunnskap om utfordringer i vårt lokalmiljø. Opp gjennom årene har jeg hatt mange roller og oppgaver i kommunalt helsevesen, speiderbevegelse, skolestyre, velforening, fagforening og beredskapsarbeid. Jeg er vant til å få arbeid gjort og til å ta ansvar. De siste årene har jeg vært i teknisk gruppe i Vågsbygd Kirke med et særlig ansvar for lyssetting av gudstjenester, konserter og andre kveldsarrangementer. Fem ord som beskriver meg og mine egenskaper: Positiv - lyttende – tålmodig – finner løsninger – gjennomfører. b. Det beste er folkene.Vi har flotte prester, god stab, aktive frivillige og mange deltagere. Dette gir menigheten et stort mangfold. Alle aldersgrupper er med og det er spennende at ungdommer i større grad er kommet med de siste årene.Vi trenger å være mange mennesker med ulike meninger, ulik bakgrunn og ulike egenskaper. c.Vågsbygd menighet har en flott visjon: «Et glimt av himmel». Jeg opplever at min kontakt med Vågsbygd kirke gir akkurat dette.Vårt mål må være at flere skal få oppleve disse «glimtene». Det gjør vi ved å invitere med nye mennesker. En måte å gjøre dette på er å åpne vårt flotte kirkerom. La det brukes til konserter og andre kulturaktiviteter slik at det oppleves som et naturlig sted å komme for befolkningen i Vågsbygd og Kristiansand for øvrig. Et annet poeng er at vi som bruker kirken er delaktig i det som skjer. La oss være en menighet som er åpen for nye initiativ – en menighet som ikke sier nei! Jeg har nå lyst – og anledning – til å bidra til dette som medlem i menighetsrådet. 8. Kristina Woxmyhr. 26 år a. Jeg er positiv og trives godt når jeg kan være med å planlegge opplegg sammen med andre. Jobber som lærer på barneskolen og trives best sammen med andre mennesker. Har tidligere hatt flere styreverv i Voie menighets ungdomsarbeid. Engasjert, optimistisk, glad, bestemt, effektiv. b. Jeg syns noe av det beste med Vågsbygd menighet er at det er en kirke der alle generasjoner kan være både sammen og på forskjellige aktiviteter. Menigheten har en bredde i sine aktiviteter fra seniortreff til babysang. Jeg syns det er flott med aktiviteter for alle aldre og interesser. c. Jeg syns Vågsbygd menighet kan bli flinkere på å møte nyetablerte familier som kommer til kirka. Jeg er selv i en slik situasjon og merket at det er viktig å etablere også nye barnefamilier i menigheten slik at vi ikke får et opphold der vi ikke har noen av de aller minste blant oss. Gudstjenesten er et viktig møtested for nye medlemmer i kirken vår, og det er viktig at alle skal føle seg sett og velkomne. 9. Gunnhild Ruud Lindvig, 35 år 1. Jeg er oppvokst i Tananger, i Sola kommune, og «giftet meg til» Vågsbygd sommeren 2008. Her lever jeg godt med mannen min og våre to jenter. Som student bodde jeg ni år i Bergen. Der satt jeg et par år i menighetsrådet til studentmenigheten. Ellers har jeg erfaring fra styreverv i Laget og TenSing gjennom ungdomstida. I Vågsbygd kirke er jeg engasjert som dirigent i Minigospel. Det er fryktelig gøy. Jeg er ikke egentlig kvalifisert til å dirigere, men med de minste får jeg god bruk for dramapedagogen i meg. Ellers vil jeg si at jeg har gode relasjonelle evner. Jeg har strevd en del i livet mitt, og dette har lært meg veldig mye om å være menneske blant mennesker. Dette gjør også at jeg er over gjennomsnittet interessert i psykisk helse som tema. Fem ord som beskriver meg: Engasjert, ærlig, positiv, kreativ og uredd. b. Det er vanskelig å si hva som er det beste med Vågsbygd menighet. Vi befinner oss i en god sirkel med mange engasjerte frivillige som bidrar til et mangfold av aktiviteter og arrangementer. Et eksempel er Supertorsdag, som trekker veldig mange barnefamilier. Gudstjenestene er et fellesskap av alle generasjoner, som også er representert i ulike liturgiske roller, talene er relevante og søndagsskolen har høy kvalitet. Og takk til alle som bidrar til kirkekaffen. Den er en veldig viktig sosial arena. c.Vi kan alltid bli enda bedre på inkludering og livsnærhet. Er kirka og menigheten alltid et godt sted å være for den som er singel, skilt, aleneforelder, barnløs, homofil, ny nordmann, ny vågsbygding, fattig, kronisk syk, sørgende osv? Kunne vi skape et torg for utveksling av tjenester og bygging av nye relasjoner? «Ledig bestemor søker bonusbarnebarn». Jeg ønsker også flere fora hvor vi kan snakke sant og berikende om livet, som f.eks. bibel-/ celle-/samtalegruppetilbud til alle som ønsker det, og temakvelder om ulike sider ved livet. Det kunne også være fint å skape flere arenaer enn gudstjenesten hvor vi kan være/gjøre noe sammen på tvers av generasjoner. Jeg tror også vi kan bli en mye grønnere menighet enn det vi er i dag. Jeg vet at det finnes kompetente folk i menigheten som har begynt å jobbe med dette. Jeg vil gjerne løftet dette arbeidet og temaet frem og bidra til fremdrift. 10. Harald Abelsæth, 46 år a.Vågsbygdfolk er heldige. Vi har en levende menighet og en aktiv kirke som er betydningsfull for veldig mange mennesker. Ikke lenge etter at jeg, min kone og våre to barn flyttet til Vågsbygd og Kjosdalen i 2006, merket jeg dette - en aktiv menighet med et bredt tilbud, og som også satser på gudstjenestefeiring. Jeg ønsker å bidra med å utvikle menighet og kirke videre, gjøre den enda mer aktuell for vågsbygdfolk. Jeg har i mange år vært opptatt av og brukt tid på kirkelig arbeid. Kirkens Ungdomsprosjekt engasjerte meg siden oppstart, og jeg satt i styret i mange år. Jeg var med å etablere Kirkens Bymisjon i Kristiansand og satt i 13 interimsstyret og i styret, og jeg var også i en periode ansatt som administrasjonsleder. Jeg er glad i musikk og har sunget i Kristiansand domkor i mange år, men har de siste årene hatt pause. Jeg er sosiolog og til daglig jobber som rådgiver i avdeling for introduksjonsprogram ved NAV Kristiansand. Jobben innebærer arbeid med flyktninger som bosettes i Kristiansand med særlig fokus på kvalifisering mot arbeid og utdanning. Hvis jeg skal si noe om meg selv med 5 ord – engasjert, småbarnsfar, seiler, handy, energisk. b.Vågsbygd menighet er veldrevet og har utrolig dyktige medarbeidere og en haug med engasjerte frivillige som gir mange i Vågsbygd «et glimt av himmelen». Jeg opplever at menigheten har et stort engasjement i lokalsamfunnet og at kirken betyr mye for veldig mange av oss som bor her. c.Vågsbygd er et fint sted å bo fordi vi vågsbygdfolk er så forskjellige. Variasjon og mangfold er spennende fordi det gir grunnlag for at vi kan lære, utforske og respektere. Jeg tror mangfold handler om å se likhet og verdsette ulikhet. Evangeliet i handling er nestekjærlighet og inkluderende fellesskap. Vågsbygd menighet er troverdig fordi kirken har nestekjærlighet som perspektiv i sitt arbeid og fordi kirka har fellesskap som for mange oppleves inkluderende. Imidlertid er det mange som ikke finner sin plass i kirke og menighet. Mange opplever at kirka ikke er relevant i sine liv, andre at de ikke passer inn siden de erfarer at «kirka ikke verdsetter ulikhet». Jeg tror dette er utfordringen, at fler vågsbygdfolk møter en menighet som er relevant og at vi som menighet blir bedre på å verdsette ulikhet. Hvordan? Kanskje det har noe med hvordan jeg møter folk, om jeg ønsker å lære, tør å utforske og vil respektere….. 11. Sigbjørn Berge, 44 år a. Jeg er gift med Astrid Espegren og vi har 4 flotte barn. Jeg er ut dannet sivilingeniør, og jobber for Elkem Technology på Fiskå. Etter å ha bodd noen år andre steder, flyttet vi tilbake til Kristiansand i 2007.Vi ble veldig godt mottatt, og Vågsbygd Kirke har vært min kirke siden den gangen. Familien min er svært viktig for meg, og jeg har derfor engasjert meg i barnearbeidet i kirka. De første årene var jeg med i Barnegospel, mens jeg har brukt mest tid på Søndagsskolen i det siste. Det er utrolig lærerikt og gøy å få holde på med, og kan anbefales! Gudstjenestene er nok den viktigste samlingen for meg personlig, og jeg setter utrolig stor pris på å noen 14 ganger kunne komme og være der, og andre ganger å få muligheten til å bidra. Nøkkelord: gudstjeneste, barn & familie, søndagsskolen, musikk. b.Vi har av og til med venner og familie som gjester i kirka, og jeg er oppriktig stolt av å vise dem en vanlig gudstjeneste. Det er mange som kommer til Gudstjenestene i kirka vår og det sier noe om at flere enn meg føler seg hjemme. Noe av nøkkelen til dette er antakelig at mange får være med å bidra, og slik bør det fortsatt være. c. Egentlig er jeg veldig godt fornøyd med menigheten vår slik den fungerer i dag, når det er sagt så skal vi passe oss for å bli alt for tilfredse med oss selv.Vi kan alltid bli bedre på inkludering. Jeg har av og til lurt på hva det er som gjør at de som ikke finner seg til rette i menigheten vår, ikke gjør det. Antakelig er det ikke et enkelt svar på dette spørsmålet, men jeg ønsker at Vågsbygd kirke skal være et sted der folk blir sett og får mulighet til å bidra hvis de ønsker det. 12. Gro Justnæs Kiledal, 48 år a. Til daglig jobber jeg i kommunikasjons- og markedsavdelingen i Strømmestiftelsen. Jeg synes jeg er heldig. Jeg går på jobb hver dag og tenker at ”i dag er både giverne og jeg med på å gi fattige mennesker en bedre fremtid”. Det inspirerer. Tidligere har jeg jobbet i Grim kirke og hatt ansvaret for barneog ungdomsarbeid samt konfirmanter. Jeg har god kjennskap til organisasjonskultur og -arbeid, og har jobbet mye med ledertrening. Jeg er levende opptatt av enkeltmennesker og kraften som bor i hver enkelt av oss. Alle er viktige. Alle skal med. Det å nå målene sammen som ei gruppe, ja det er jammen meg noe av det gøyeste jeg vet. Jeg heier på mennesker og kjærlighet, uansett legning, rase, kjønn eller familieorganisering. Jesus er for alle, og vi skal ikke gjøre ham mindre enn det. 5 ord: Menneskefokusert, Løsningsorientert, Strukturert, Engasjert og Veldig glad i Kirken den Norske. b. Her i Vågsbygd kirke hører jeg til. Jeg har vokst opp i Slettheia og vært aktiv i speideren, Nota Bene, div. barne- og ungdomsarbeid og bibelgruppe. Etter noen år lenger i Voie flyttet mannen min og jeg «hjem» igjen til bygda for 4 år siden. Jeg liker utrolig godt gudstjenesten. Her er ingen prekener med enkle svar på de store spørsmål. Her er rom for undring, tvil og famlende tro. Her er romslighet, nærhet og levde liv. c. Det har vært gjort mye riktig og godt i menighetsarbeidet allerede. Tidligere menighetsråd og stab har virkelig jobbet ut fra overskriften – Glimt av liv. Her er det liv. Ekte liv. Mye liv. Det ønsker jeg å være med på å fokusere videre på. Det er stas å komme på gudstjeneste og oppleve at det sitter tett i tett med folk i kirka. Og jeg blir like rørt hver gang vi har dåp. Det er noe av det flotteste jeg vet. Små barn som ikke i kraft av seg selv og det de har oppnådd eller gjort blir del i «Jesusflokken». Og hvilken herlig ulik flokk.Vågsbygd menighet er ikke og skal ikke være for perfekte folk.Vi er og skal være for folk som strever med livene sine, som ikke får det til, og for de som av og til får et glimt av himmel og lykke, -og noen ganger får det til. Jeg liker at vi er en broket forsamling av levd liv. 13. Ragnhild Langmyr Kragholm, 40 år a. Jeg er Ragnhild, gift med Arne Martin og mamma til Oliver og Karl. Av utdannelse er jeg lærer, men til daglig er jeg å finne som sekretær ved kirkevergens kontor. Jeg har et stort hjerte for barn, og for at alle skal føle seg velkommen. Arbeidserfaringen min spenner fra skoler i inn- og utland, via kateket (Vågsbygd menighet) og psykiatri til daglig leder av menighet. Frivillige verv har jeg mange av både i fortid og nåtid, både i og utenfor menighetssammenheng. FriBU, velforening, foreldrerepresentant, speider og søndagsskole er eksempler. Ragnhild er gjestfri, kreativ, sta, bakeglad og (el-)syklende. b. Det beste ved Vågsbygd menighet er alle smilene. Fra Elena på trappa, til benkeradene og presten på podiet. Jeg liker at det er så mange forskjellige mennesketyper. Det gjør at vi blir en spennende menighet, med muligheter. Alle forkynner vi på hver vår måte, om nødvendig med ord. c. Hver og en av oss har en plass og en oppgave i Vågsbygd menighet. Alle som bor i bygda vår. Hvor og hva er det opp til oss som menighet å hjelpe til med å finne ut. Som medlem av menighetsrådet ønsker jeg å bidra til at det er mulig økonomisk og fysisk. De unge og lovende er viktige for meg. Som ung er det ikke så lett å finne ut hvem du er og hvor du skal. Som medlem av rådet ønsker jeg å påvirke at avgjørelser tas for å bidra i denne prosessen. Menighetsbladet ønsker kandidatene, menigheten, bispedømmet og hele kirken Godt valg! tel. 38 09 54 10 www.tannlegenordmo.no post@husvarme.no Hud • hår • negler • fot t.: 380 88 100 Frisør t.:38 03 33 70 Åpningstider tirs, ons, tors kl.09-20 man, fre kl.09-17 lør kl.09-15 Kirsten Flagstadsvei 42 (vis a vis Amfi Senteret) D ØH E G NL E ET Vakttelefon 380 22 444 TRYGGHET, NÆRHET OG OMSORG – FOR ALLE BEHOV post@alpha-omega.no www.alpha-omega.no AG AG-takst Roy A. Andersen og Arild Grundetjern Mobil Roy: 901 75 702 - Mobil Arild: 919 98 000 Takst | Boligsalgsrapport Næringstakst | Skadetakst | Skjønn Amfi Vågsbygd senter Kirsten Flagstadsvei 32, 2 etg Telefon 900 22044 epost vagsbygd@telekiosken.no Telefon: 38 00 30 50 Vi har utført takseringsoppdrag på fulltid siden 1994, og har vurdert tusenvis av boliger siden den gang. Sjekk vår hjemmeside www.ag-takst.no Når noe skal markeres og noen skal minnes Dåp • Konfirmasjon • Bryllup • Minnestund Vågsbygdveien 19 - 380 15510 KONTAKT: tlf. 38 17 41 14 • e-post: ht@hotel-norge.no 15 Grønn sak Hyttetufter i Vågsbygdskauen. I forrige artikkel omtalte vi hyttene ved Svingervann i det syd-vestre hjørnet av Vågsbygdskauen. Denne gangen velger vi det motsatte hjørnet – området rundt Fiskåvannet. Fiskåvannet er det dominerende vannet i skauen. Det var drikkevannskilden til Vågsbygd til midt på 1950-tallet. Tidligere var nok dette to separate vann, «Innervannet» og «Yddervannet», men ved oppdemmingen i forbindelse med industrireisingen på Fiskå i begynnelsen av 1900-tallet ble vannene sammenhengende. I 1994 ble vannet hevet ytterligere 1,5m. Da ble det bygget en reguleringsdam der det tidligere var en landtunge. Denne dammen ble bygd for å redusere faren for flom nedover Fiskådalen Før oppdemmingen i 1954 var det en rekke hytter langs Fiskåvannene, men alle måtte rives eller flyttes da vannstanden økte. Det er en fin tur å gå rundt den ytre delen av Fiskåvannet, selv om turen egner seg best for de som er litt spreke. Stien er kupert, og flere steder må du være forberedt på å forsere noen bratte kneiker. De som er enda sprekere vil kunne nyte en tur som også går rundt Innervannet. Turen rundt begge vannene tar omtrent fire timer. Du kan imidlertid ta deg flere raster på gamle hyttetufter. Starter du fra Nordtjønnåsen eller fra Auglandstjønna er veien til Fiskåvannskilen kort. 16 Gapahukene og aktivitetsområdet som ligger på vestsiden av kilen, brukes av elevene på Vågsbygd skole. Litt lengre fram, ved Askedalen, ligger ruinene etter ei hytte som Petter Johnsen på Myren gård satte opp på grunnen til Theodor Olsen Augland (bestefar til Alf Augland) like under vannflaten. Følger du stien som tar av til høyre, går du nordover og krysser Bjørkedalsheia. På den første odden ser du tydelige ruiner etter ei hytte som ble satt opp av folk fra byen i mellomkrigstida. Hytta ble overdradd til grunneier Johan Olsen (far til Alf) i 1930-årene. Under krigen ble hytta solgt, og et ektepar bodde der i lengre tid. Mannen arbeidet på Fiskå verk eller Lumber. Han må ha hatt en lang og slitsom vei til arbeidet! Hytta var liten og kummerlig – grunnflaten var bare 12m2, men den ble utbygd med kjøkken og soverom og fikk også et lite uthus. Hytta har fått kallenavnet «Likstua» siden liket av en druknet jente ble lagt inn her. Jenta var en av flere som Tekst: Einar Øslebye var på hyttetur en gang i 1920-årene. Gamle folk i Vågsbygd kaller stedet for «Likstueodden». Du kan følge stien videre langs Fiskåvannet eller velge å ta turen opp til toppen av Øyliheia. (Fra toppen er det flott utsikt i alle retninger!) Når du har gått over den moderne betongdammen er det vel verd å legge turen ut mot Vassåsodden i sør. Her sto hytta «Hygga» som nok ble satt opp som hytte for ledelsen på Fiskå verk. Senere ble stedet brukt av folk som arbeidet i skogen. Mange lag og foreninger fikk også lov til å ta turer hit. Fra Vassåsodden er den lettest å følge veien tilbake til bygda.Vi anbefaler forresten å ta turen over dammen ved Skrubbefossen og gå over Bjønneheia tilbake til Nordtjønnåsen. Fra toppen er det flott utsikt. Hvis du velger den lange turen rundt Innervannet finner du flere tufter. På odden under Øyliheia hadde Sundin ei hytte, og helt på nordsiden, ikke langt fra turstien, lå ei hytte som ble demontert i 1954 og satt opp på Flekkerøya. I kilen mot Bukksteinsvannet ligger fremdeles hytta som i sin tid ble satt opp av ansatte på Fiskå verk. Ruinene ved Rige stammer fra et bolighus som ble satt opp etter krigen av Olav Steinsland. Det har et har ikke lykkes oss i å få særlig mange opplysninger om livet på «Likstueodden» eller på «Hygga», men vi oppfordrer menighetsbladets lesere til å dele det de vet med oss. Kanskje kan vi fortelle mer ved en senere anledning? Menighetsbladet har inngått samarbeid med Vågsbygd Vel om en fast side i hver utgave. Her vil vellet informere om sitt arbeid og aktuelle saker som berører innbyggerne i Vågsbygd. Se ellers www.vagsbygdvel.net Vi i Vågsbygd Vel vil jobbe med følgende: - Gjøre Vågsbygda til et enda bedre område å leve i - Bevare grønne områder, særlig friområder og lekeområder - Sikre de gjenværende strandområder langs sjøen for allmenheten - Bedre riksvei, kollektivforbindelser og sykkelveier til sentrum - Utvikle et levende sentrum til glede for ung og gammel - Stanse forurensing og forsøpling - Formidle og øke kunnskapen om Vågsbygdas historie Vågsbygd Vel har medlemskap for hele husstanden.Vi vil gjerne ha mange medlemmer for å ha stor tyngde når vi jobber med saker. Medlemskap koster kr 150,- per år. Innmelding ved betaling til konto 3000 16 87200. Merk med navn, adresse, telefonnummer og e-postadresse. Er det noe som opptar deg, ta kontakt! Vågsbygd Vel v/ Pål Friis, vaagsbygdvel@outlook.com Der kan du også melde deg inn som medlem. Flott markering av Vågsbygdskauen. Tekst: Pål Friis Søndag 31. mai arrangerte Vågsbygd Vel sammen med Øvre Slettheia Vel, Naturvernforbundet, Kristiansand karateklubb og løypeutvalget i IK Våg en naturlostur til Bjørkedalsheia for å befare de områdene hvor Vegvesenet foreslår den nye omkjøringsveien E39/ E18 om Kristiansand. Nærmere 400 mennesker kom inn fra Rosseland i Songdalen, fra Fidjane, fra Rige og fra Auglandstjønna. Der inne på heia, tett ved den foreslåtte motorveitraseen ble det et rikholdig og muntert program.Vågsbygd skolemusikk startet opp, Hellemyrpresten Sigmund Kruse talte om naturverdier som av de viktigste i livet,Vågsbygdas store poet Annabelle Despard leste egne dikt og Olav Grendstad harselerte til stor jubel over politikere som tenker kortsiktig i konflikten mellom evige naturverdier og de nærliggende trafikkproblemer. Halvor og Hulemannen sang visa om Vågsbygdskauen og ledet an i allsang. Dette naturområdet ble i 1997 av fylkesmannens miljøvernavdeling karakterisert som et viktig regionalt friluftsområde mellom Søgne, Songdalen og Vågsbygd. På dette grunnlag stoppet Miljøverndepartementet den planlagte broa over Kjosdalen. Den veitraseen som nå er foreslått er verre for turområdene våre. Den ødelegger de indre deler av Vågsbygdskauen og sender trafikkstøy nedover Rossevann og Fiskåvann.Vågsbygd kan ikke finne seg i å være byens stebarn. Ingen ville funnet på å ødelegge Jegersberg eller Baneheia. Det er nesten så det er fristende å tenke tanken om å rive seg løs som egen kommune. Da ville Vågsbygd blitt Sørlandets tredje største by. Da ville vi sagt som kommunestyret i Songdalen. Dette aksepterer vi ikke! Neste arrangement for Vågsbygd Vel er kaffesalg i Pers hage 7. juni. Da vil Normann Liene dele ut Vågsbygdprisen. St.Hans møtes vi som vanlig på Storenes. Grillene tennes kl. 18. Det blir loddsalg. Bålet tennes kl. 20 Vi må ha mye flere medlemmer! Det vil gi Vågsbygd Vel styrke til enda større innsats for fellesverdiene i bygda vår. Betal kr 150 til konto 3000 16 87200. Da blir du registrert i medlemsregisteret. Pål Friis 17 Musikerparet Krisztina og Sigmund Eikeset: DE STORTRIVES I VÅGSBYGD Tekst: Hans Petter Mjølund Foto: Roy-Cato Myrvang Det var litt tilfeldig at ekteparet Eikeset havnet i Vågsbygd kirke. De skulle egentlig til Voie kirke, men så var det ikke noen gudstjeneste den søndagen. Derfor kjørte de til Vågsbygd. . Krisztina Eikeset (1982) født og oppvokst i Oradea, Romania. Spiller cello, har utdanning fra Cluj-Napoca, Göteborg og Stavanger. Sigmund Eikeset (1979) født og oppvokst i Ørsta. Spiller fiolin og har utdanning fra Oslo og Göteborg. Hans familie bor i Bremanger. Ingen av dem har familie i Kristiansand, og til nå har de ingen barn. begynte å spille fiolin da jeg var 6 år fordi allerede da betydde musikk mye for meg. Da jeg var 15 tok jeg det mer på alvor og bestemte meg for å bli musiker. Nå er jeg fulltidsansatt fiolinist i Kristiansand Symfoniorkester og det trives jeg veldig godt med. Det blir vel lange kvelder når dere begge er aktive musikere? Det er det egentlig ikke, i hvert fall ikke til nå. Men situasjonen blir kanskje en annen dersom det skulle bli noen flere enn oss to? Hvor bodde dere før dere kom til Kristiansand? i Göteborg der de begge begynte samtidig på masterstudie. Før vi kom til Kristiansand, bodde vi i en kortere periode i Göteborg.Vi flyttet hit i 2010 fordi jeg fikk jobb i symfoniorkesteret, sier Sigmund. Han opplyser at de først leide vi på Lund, men for tre år siden flyttet vi til Voie og trives veldig bra der. Begge er altså musikere. Hva er din jobb Krisztina? Dere er fra to forskjellige steder – lang fra hverandre. Hvordan kunne dere finne hverandre? Norge kom på kartet da jeg møtte min fremtidige mann, svarer Krisztina, og legger til at de traff hverandre 18 Jeg er frilansmusiker og det innebærer at jeg tar forskjellige oppdrag. Bortsett fra noen skadeperioder, har jeg jobbet mye i Kristiansand Symfoniorkester. Det trives jeg med. Men jeg håper at jeg snart skal få en fast jobb. Det ville virkelig vært fin! Hva med deg da Sigmund? Jeg er utdannet fra Norges Musikkhøgskole i Oslo og Høgskolen for scene og Music i Göteborg. Jeg Hvordan mener dere det er i kirka vår? Kirka må være inkluderende, en plass der alle kan komme og føle seg hjemme. Her mener vi Vågsbygd kirke har komt langt. Vi er blitt godt tatt imot og inkludert. Vi følte oss hjemme med en gang, og er blitt kjent med mange, mange hyggelige mennesker og også fått mange skikkelig gode venner. Det betyr mye for oss, siden vi ikke har noe familie i nærheten. Videre har vi gleden av å spille noen ganger på gudstjenester med Bjørn, og vi har blitt spurt om å være med på en G2 gruppe. Men det er veldig viktig at Vågsbygd kirke får et nytt orgel, sier de begge. OM KRISZTINA Krisztina har vokst opp i en minoritet, ungarsk talende, arbeiderfamilie i Nord-vest Romania. På den tiden var landet fortsett under Ceausescu sitt diktatur. Som barn merket hun ikke hvor vanskelig livet var i de omstendighetene. Foreldrene jobbet veldig hardt for at de ikke skulle mangle noe. Foreldrene stod ofte i kø tidlig om morgenen for å kjøpe brød og melk. Og de stod også i kø på onsdager og ventet på lastebilen med gassflasker, siden gass ble brukt til matlaging. I tillegg var det rasjoneringen: En gang i måneden måtte foreldrene stå i kø for å få utdelt olje, sukker, mel og slikt. Generelt var det i butikkene ikke noe særlig utvalg, og som oftest var hyllene tomme. Krisztina sier de var heldige som hadde besteforeldre som bodde på landet og hjalp til med litt av hvert. Hennes mor var veldig flink til å strikke og sydde mye klær, og faren var en allsidig handyman som kunne lage og fikse alt. De hadde et fint hus som foreldrene selv hadde bygd. Det var ikke tillatt å reise til utlandet med hele familien fordi myndigheten da hadde mistanke om at de ville flykte fra hjemlandet. en arbeidsleir for de som holdt på med å bygge “Folkets Hus”. Dette er det store palasset i hovedstaden som er verdens nest største bygging i areal like etter “The Pentagon” i USA. For Krisztina var det ofte vanskelig å komme i kontakt med faren. Hun husker at moren ventet i titalls minutter ved telefonen for å kunne veksle et par ord med han. “Militærtjenesten” varte i et halvt år og alle i familien opplevde denne perioden som veldig tung. Han kom heldigvis hjem før revolusjonen startet i desember. Livet skulle forandre seg, folk hadde forventninger om en bedre fremtid, men selv om hyllene i matvarebutikkene etter hvert ble fulle, var det ikke slik at folk plutselig hadde bedre råd. Etter hvert er klasseforskjellen har bare blitt større og større. Men likevel er det noe som gjør at folk flest er lykkelige, sjenerøse og gjestfrie. Om de er nærmere Gud eller mer avhengig av Gud? Krisztina velger å tro det. Familien hennes er katolikker, aktiv kirkegjengere, noe som har preget liv og troen hennes. Hun fikk være med i domkirkens orkester, som spilte ved hver søndagsgudstjeneste. Her begynte hun sitt kirkelige arbeid. Under studietiden i Cluj, havnet hun i en baptistmenighet, hvor hun var med i en lovsangs gruppe i fire år. Der var det en annerledes undervisning og lovsang enn det hun var vant til. Så kom våren `89 da faren ble sendt til Bucuresti i “konsentrasjon” som det ble kalt, Y 438700 Y 438600 Y 438500 Y 438400 Parkeringsplassen Helmer Espeland i Parkvesenet opplyser til Menighetsbladet at de nå arbeider med en utomhusplan for selve parken og skal videre arbeide med veisystemet. Når det gjelder selve gjennomføringen starter de opp med aktivitetsområdet lengst øst. Det er nå ute på anbud, og arbeidene starter i sommerhalvåret. Videre framdrift er at gang- og sykkelveien gjennom det kommende parkområdet med tilhørende grøntarealer og etablering av et første byggetrinn for en 7-er bane (grus) blir etablert. Dette arbeidet vil sannsynligvis bli gjennomført i 2016. Før nye parkeringsplass blir etablert må den nye busstopplommen i Kirsten Flagstads vei ved Vågsbygdhallen være etablert, men det er en kostnadskrevende sak og derfor uvisst når dette kan gjennomføres. X 6442900 TEGNFORKLARI Reguleringsplan PBL Arealformål BEBYGGELSE OG AN Boligbebygge Offentlig eller Idrettsanlegg X 6442800 SAMFERDSELSANLEG TEKNISK INFRASTRUK Kjøreveg (20 Gang/sykkelv Fortau Parkering Sykkelparkeri Annen veggru Kollektivholde GRØNNSTRUKTUR (Pb Friområde X 6442700 DET Våg MED T SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- 19 Revisjon Bystyrets vedtak: 2. gangs behandling i det faste utv Offentlig ettersyn fra ................... Møte med kunstner Åse Sandvikmoen Tekst: Marit Bjorå Hammersland Foto: Roy-Cato Myrvang / Marit Bjorå Hammersland Tett ved gamle Møvig brygge ligger det hvite huset til Åse og Einar Sandvikmoen. Et nydelig sted med hage, hav og brygge. En liten strand har de også.Vi møtes i huset over en nytraktet kopp kaffe. Fortell litt om deg selv. Jeg er født på Lumber, i det gamle huset der biblioteket, og senere Oddernes Sparebank, var, smiler Åse. Så flyttet vi til Hammerveien hvor jeg vokste opp. Her på Møvig har vi bodd siden 1972. Deler av familien og gode venner er våre naboer. Hun peker gjennom vinduet og vi ser rett på huset der sønnen bor.Vi har tre barn og 7 barnebarn. Jeg er faktisk 14. generasjon fra Bakken gård her på Møvig og synes det er veldig moro at søskenbarnet mitt nå driver gården. Lærerskolen gikk jeg her i byen og jobbet 10 år som lærer, 9 av årene på Øvre Slettheia. Så sa jeg opp og startet et firma sammen med en venninne, hvor vi hovedsakelig drev med innredning av hoteller. Etter 10 år der, tok jeg kunst og håndverk på UiA og senere spesialpedagogikk. Jeg ønsket å prøve meg litt igjen som vikar i skolen, begynte på Sjøstrand, og ble fort sugd inn i det. I dag er jeg 50% inspektør der og jobber resten av uken som kunstner med tilknytning til Fellesverkstedet Myren Grafikk. Åse forteller at hun alltid har vært opptatt av form og farge og komposisjon, og å bruke det som er rundt seg. Jeg hadde en mor og mormor som var kunstneriske og veldig flinke til å veve. Min mor var kunstvever og skredder. Jeg husker at jeg samlet på skjell som liten og dekorerte med dem. Nå bruker jeg ospeblad i flere av bildene mine. De 20 tynne årene på bladet er så flotte, og når de skjøre bladene nesten er gått i oppløsning…det er fascinerende. Men det er også slitsomt å være åpen for inntrykk og ideer. Når ideene oppstår, må jeg ta vare på dem, klarer ikke å la dem fyke forbi. Når jeg er på reise f.eks, tar jeg bilder og noterer meg ting på en annen måte. Når begynte du å markedsføre deg som kunstner? Litt av det jeg laget, gikk ut av huset som gaver og noen ønsket å kjøpe. Jeg markedsførte det ikke, det bare ble sånn. Det var først etter at jeg begynte på Myren Grafikk med en grafisk uttrykksform. Noen ganger stiller alle medlemmene på Fellesverkstedet ut sammen. Andre ganger stiller vi ut hver for oss, eller i mindre grupper. Du er assosiert medlem på Fellesverkstedet Myren Grafikk. Ja, jeg har vært det fra 2007. Først gikk jeg på kurs hos Håkon Grønlien, Bjørn Aurebekk og Tove Krogh. De lærte meg mye. Så ble jeg tatt opp som medlem og jobber der et par dager i uken. Jeg holder på med silketrykk og dyptrykk og konsentrerer meg om det. Men jeg kjører alltid små opplag på 20 trykk siden jeg er så lokal som jeg er. Det er en helt annen ro på Myren enn på et lærerværelse, sier Åse med et smil. På Myren er det ingen som løper. Men jeg trives på skolen også og liker å ha et bein på hver plass. Jeg tenker aldri på det kreative når jeg er på skolen, men jeg tenker gjerne ut gode løsninger som gjelder skolen når jeg holder på med det kreative. Det står på hjemmesiden din at du bl.a. har lært akvarellmaling, billedvev og grafikk. Forener du disse uttrykksformene i bildene dine? Jeg kombinerer ofte grafikk og akvarell. På Myren blir det grafikk og hjemme jobber jeg med relieff . Jeg risser i leire og fester det på skifer eller glass. Skiferen er fra Gudbrandsdalen. Den finner jeg selv og bærer den ned fra fjellet i en sekk på ryggen. Jeg deler den opp, men bearbeider den ikke. Har du særlige temaer du ønsker å formidle? De enkle ting i livet. De enkle gledene. Det å være en del av en større sammenheng og ikke nødvendigvis verdens sentrum. Det går i en ring, det er et kretsløp.Vi går over! Med ospebladene ønsker jeg å vise det, med blader som er så tynne og tørre at de nesten går i oppløsning. Snart er de borte. Denne mai-måneden har du din første separatutstilling. Den er på Portalen som er drevet av Kirkens Bymisjon. Den heter ”Betraktninger over livet og sånn.” Fortell litt om den. Åse ser tankefullt ut i luften. Det var en utfordring, slår hun fast. Jeg visste om utstillingen siden februar. Jeg måtte velge noe som jeg syntes passet sammen av det jeg har jobbet med. Det skulle passe til temaet og ha titler med tanke på å kunne bety noe for de som går der. ”Til ettertanke”, ”Min båt er så sliten”, ” Hadde jeg vinger”, ”På rett hylle” er noen av billedtitlene. Jeg kjente med en gang at Portalen er et godt sted å være. Det kjennes fint at bildene mine får være der en måneds tid. Det har forresten vært veldig god respons på bildene, og det er jo hyggelig. Hva er ditt forhold til Vågsbygd kirke? Jeg var mye i Vågsbygd kirke da jeg var ung og har mange gode minner. Særlig husker jeg menighetsalen i kirken som en stor del av ungdomstiden. Else Marie Jakobsens vevde teppe som henger der, av Marta og Maria, sitter fortsatt på netthinnen. Jeg studerte det inngående hvis andre ting var litt kjedelige. Hun smiler. Hva er ditt neste mål? Det er å jobbe videre med kunsten. Jobben på skolen går jo over etter hvert. Da har jeg mer tid å bruke på det kreative arbeidet. Og på Myren er det rolig og fint. Fellesverkstedet Myren Grafikk har 40 års jubileum i år og har jubileumsutstilling på Agder Kunstsenter med verker av kunstnere som jobber der i dag. Hav og himmel, skole og kunst er en del av livet til Åse. Som igjen er en del av et større kretsløp. Så godt å være På rett hylle. Tusen takk, Åse, for et hyggelig møte. 21 Vårt advokat– firma dekker alle rettsområder Havnekvartalet, Vestre Strandgate 23 T +47 38 17 87 10 W wigemyr.no E post@wigemyr.no Velkommen til handel med mening Opplev en ny og spennende bokhandel AS BRILLER OG KONTAKTLINSER Timebestilling: tlf. 38 01 48 40 - AMFI Vågsbygd Rimi Vågsbygd - Kirsten Flagstadsvei 1, tlf: 380 32 790 åpningstider 8-22 (9-21) Ferske reker (tor-lør) Salatbar Rikstoto Norsk tipping Velkommen til en trivelig handel! Malermester t: 38 09 77 55 / 930 60 660 22 Nå i to etasjer Markensgt. 40 Tlf 38 12 05 60 Økologisk mat levert på døra i Vågsbygd og Kristiansand Over 300 ulike varer: Frukt, grønt, brød, mm Tlf. 4000 45 46 – www.gronnmat.no Før og nå I serien – Vågsbygd før og nå, har vi fått Normann Liene,Vågsbygds fremste lokalhistoriker, til å beskrive før-bildet. Hans Petter Mjølund beskriver nå-bildet.. Før Denne hustypen var det ikke mange av i Vågsbygda. Det er et typisk to etasjes midtgangshus med skjev røstning (det betyr to etasjer foran og en etasje bak). Eilert Sundt kalte hustypen for «Den mandalske stueform» og mange ser på det som det ekte sørlandshus. Dette huset ble oppført i 1816 av Asbjørn Olsen Fiskå. Det fortelles at Asbjørn og broren Endre arvet gården og bygde hus på hver sin side av Fiskåbekken. Asbjørn var gift med Gunhild Bentsdatter Voie. I 1837 ble kommunalt selvstyre innført. Kommunen fikk samme omfang som prestegjeldet.Valget til kommunestyret foregikk på tinget på Lahelle. Asbjørn var politisk interessert og ble valgt som representant i det første kommunestyret i Oddernes. Asbjørn og Gunhild fikk en sønn som hette Endre som forble ugift og solgte gården i 1898 til Kristen Kristensen Blørstad fra Sør-Audnedal. (Derfor ble bakken fra Fiskåbekken mot byen kalt for Blørstadbakken). Kristen var gift med Severine Justvik, men han døde allerede i 1928 og Severine bodde alene i huset til midt i 1950-årene. Huset sto lenge ubebodd og forfalt mer og mer helt til daværende direktør i Dyreparken kjøpte huset i 1990-årene. Hans plan var å rive huset planke for planke og oppføre det et annet sted. Men gikk det slik? Ett av Vågsbygdas eldste hus er i iallfall revet og borte for å gi plass til vei og industri. Før I dag! Nå Etter hvert ble området hvor dette huset lå brukt til å bygge ut en Vågsbygdvei som etter all sannsynligvis er en lokal trafikkåre i mange tiår framover. Blørstadhuset – som det også ble kalt lå der hvor konteinerne nå er plassert. Huset ble solgt under forutsetning om at det skulle gjenreises, det bekrefter dokumenter vi har mottatt fra kommunen.Vi har forsøkt å få kontakt med den som var kjøpet av huset for å få vite hvor huset nå er oppført.Vi har ikke fått noe svar. Dersom vi får nye opplysninger vil dette bli omtalt i neste nummer av Menighetsbladet.. Brød i leirgryte Ved Reidun Strømme Det beste brødet du kan bake 400 g hvetemel 190 g speltmel (evt. sammalt) 5,25 dl vann 3 ts salt 0,5 ts tørrgjær Rør raskt sammen mel, vann, salt og gjær i en stor bolle. Dette blir en veldig fuktig deig. La den stå tildekket med plast eller kjøkkenhåndkle i 12 - 24 timer. Ha godt med mel på benken. Ha deigen på melet. Brett deigen inn fra sidene og la den hvile mens du skrur på ovnen. Ovnen skal varmes til 240 grader. Brødet stekes i f. eks Romertopf som har lokk som tåler høy varme. Sett gryten inn mens ovnen er kald. Når ovnen er varm, ta ut gryten, ha i deigen, sett på lokket før du har gryten tilbake i ovnen. Stekes i 30-40 min. på nederste rille. Ta av lokket og stek i 10-15 min til. Brødet skal ha en brun, gylden skorpe. Stort sett er det bare å helle brødet ut, men det kan henge litt igjen dersom det ikke er skikkelig med mel på undersiden av deigen når den tas i gryta. Lykke til! 23 For kr. 150.- pr. år sender vi gjerne bladet (alle 6 nummer) i posten til utenbygds. Kirkekalenderen 14. juni til 13. september Dato Kl. Aktivitet Jun 14 11.00 Gudstjeneste i Vågsbygd kirke Nils Terje Andersen Jun 21 11.00 Fellesgudstjeneste i Voie kirke Gunnar T. Pedersen Jun 28 11.00 Fellesgudstjeneste i Vågsbygd kirke Gunnar Lindtveit Jul 05 11.00 Fellesgudstjeneste i Voie kirke Gunnar Lindtveit Jul 12 11.00 Fellesgudstjeneste Flekkerøy/Geiderøy Mia Ottersen Jul 19 11.00 Fellesgudstjeneste i Vågsbygd kirke Mia Ottersen Jul 26 11.00 Fellesgudstjeneste i Voie kirke Gunnar T. Pedersen Aug 02 11.00 Fellesgudstjeneste Flekkerøy Nils Terje Andersen Aug 05 11.00 Vi over 60 Aug 09 11.00 Fellesgudstjeneste i Vågsbygd kirke Busstur til Flekkerøy med guide. Mer informasjon kommer på nettsiden Nils Terje Andersen Aug 16 11.00 Gudstjeneste i Vågsbygd kirke Nils Terje Andersen Aug 23 11.00 Gudstjeneste i Vågsbygd kirke Mia Ottersen og Sigurd Tveit Aug 29 Mia Ottersen og Sigurd Tveit Konfirmasjonsgudstjenester 11.00 - 12.30 - 14.00 Mia Ottersen og Nils Terje AnAug 30 11.00 Gudstjeneste i Vågsbygd kirke dersen Oppstartsgudstjeneste med grilling og moro Mer informasjon kommer på Sep 02 11.00 Vi over 60 nettsiden Sep 06 11.00 Gudstjeneste Mia Ottersen Sep 06 20.00 Kveldsmesse Nils Terje Andersen og G2 team Sep 13 11.00 Gudstjeneste Nils Terje Andersen Følg med på menighets nettside: www.vagsbygdmenighet.no Ønsker du ukentlig infomail melder du deg på ved å sende en epost til: vagsbygd.menighet@kristiansand.kommune.no Døpte Janna Eriksen Aksel Næss Pettersen Sofie Ludvikke Skauen Kiledal Sunniva Tronsen Bakken Lucas Leander Iversen Knut Frøysaa Celine Michelsen SondreViki Kvamme Harriet Nabwami Ssekamate Julian Molvik Ommundsen Michelle Azora Olstad Rakel Pettersen Allan Nabwami Ssekamate Emilian Julius Brandth Catarina Aurora Persen Døde Anne Grete Stendal Torhild Rypestøl Severin Skaar Tor Jan Skau Ånund Åmli Odd Ruud Johnsen Winnifrid Tove Hansen Lina Kristina Recto Jensen Leif Ivar Johansen Grete Wiger Ingebjørg Toften Flack Dagny Sonesson Jan Nicolaisen Tormod Bekkeli Karin MarlenVildalen Vigde Siren Therese Nilsen og Alfred Georg Klausen Kathrine Klungland og John Arne Reinertsen Kirkeskyss Det er kirkeskyss til alle gudstjenestene kl. 11.00. Ring 38 19 68 39 Faste arrangementer Mandager: Vågsbygd KFUK-KFUM speidere kl. 18.00 – 19.30 Tirsdager: Bønnesamling i kirkestua kl. 08 00 – 09.00 Stille kirke kl. 18.00 – 19.00 Onsdager: Babysang kl. 11.00 – 12.30 Jentekoret Benedictus kl. 18.00 – 19.45 Torsdager: Andakt på Vågsbygdtunet kl. 10.30 – 11.30 Supertorsdag (partallsuker) Familiemiddag, kor og andre aktiviteter kl. 16.30 – 17.15 Barn 0 – 13 år Barnegospel, Minigospel, Racerbarna og barnesang kl. 17.15 Vågsbygd Soul Children kl. 19.00 – 20.30 Fredags (8. klasse og opp) kl. 20.30 – 23.00 Søndager: Bønnesamling i kirkestua kl. 10.30 Gudstjeneste og søndagskole kl. 11.00 Kveldsmesse en gang i mnd. Fredager: Lillefredags (5. – 7. klasse) kl. 20.00 kl. 18.30 – 20.00 Frist for innlevering av stoff til neste nummer er 21.08.2015
