Last ned - Kreftforeningen

Eggstokkreft
Informasjon fra Kreftforeningen
Symptomer
Eggstokkreft er en kreftform som kan være
vanskelig å oppdage ettersom symptomene kommer sent og er ukarakteristiske.
Symptomer på eggstokkreft:
•ukarakteristiske mageplager
•trykk, oppfylthet og økt mageområde (bukomfang)
•endret avførings eller vannlatnings­-
mønster
•redusert allmenntilstand
•blødning fra skjeden
•kortpustethet
•akutte smerter
Ukarakteristiske mageplager som for eksempel kvalme og magesmerter opptrer
ofte ved eggstokkreft. Disse symptomene
kan komme av at kreftsvulsten er så stor at
den trykker på organene rundt, eller at
kreftsvulsten skiller ut væske som samler
seg opp i mageområdet (buken).
Trykk, oppfylthet og økt mageoråde kan
man føle på grunn av væskeansamling i
buken eller selve svulsten.
Endret avføringsmønster eller vann­
latnings­mønster kan man få hvis svulsten
trykker på blæren eller tarmen. Og kan gi
plager som blant annet diare, forstoppelse
eller hyppig vannlatning.
Redusert allmenntilstand som slapphet/
trøtthet, appetittløshet og vektap/vekt­
økning er også vanlige symptomer hos
­pasienter med eggstokkreft.
Akutte smerter kan blant annet oppstå når
cyster (blæreformet hulrom i vev eller
­organ, som ofte er fylt med blod, vevs­
væske og kjertelsekret) dreier seg rundt.
Symptomer som nevnt over kan være tegn
på kreft, men det kan også være tegn på
andre tilstander. Ofte oppdages sykdommen tilfeldig ved at man oppsøker lege på
grunn av mageproblemer eller smerter.
Kreftforeningens råd er at dersom symp­
tomene varer over tre uker, bør du ta
­kontakt med lege.
Årsak og forebygging
Det er vanskelig å peke på direkte årsaker
til eggstokkreft. Et samspill mellom ulike
faktorer gjør at kreften utvikles.
Eggstokkreft oppstår oftere hos kvinner
som ikke har født barn enn hos kvinner
som har gått gjennom en fødsel.
Tidlig menstruasjon eller sen overgangs­
alder gir økt risiko for denne kreftformen.
Dette tyder på at kjønnshormonene og
­antallet eggløsninger en kvinne gjennomgår kan ha betydning. Noen vitenskapelige
studier viser at enkelte typer endometriose
(samme vev som er inne i livmorslimhinnen, er utenfor livmoren som for eksempel
i eggstokkene og egglederne) kan gi lett
forhøyet sjanse for å få denne type kreft.
Høye kvinner har større mulighet for å få
sykdommen enn lave, kan det se ut til.
Sammenhengen synes og være sterkest
hos kvinner før overgangsalderen. Det er
også vist at p-piller og lang ammeperiode
har beskyttende effekt for eggstokkreft.
Arv/genetikk
10–15 % av eggstokkreft tilfellene har arv
som årsak. I de fleste av disse tilfellene er
det mulig å påvise en feil (mutasjon) i
­arvematerialet i et av to gener som kalles
BRCA1 og BRCA2.
Kvinner som har mutasjon i disse genene,
har økt risiko for eggstokkreft, brystkreft og
kreft i egglederne. Det finnes også andre
mutasjoner som kan gi økt risiko.
Undersøkelse og diagnose
Ved mistanke om kreft i eggstokkene er
­legens første oppgave å få god informasjon
om pasientens sykehistorie.
De vanligste undersøkelsene er:
•Gynekologisk undersøkelse med ultralyd inne i skjeden og utenpå magen.
•Blodprøver: CA125 og HE4 (tumormar-
kører for eggstokkreft) og CEA (tumor-
markør for tarmkreft). Ved eggstokk­-
svulst hos yngre kvinner kan det også være aktuelt å ta andre blodprøver i til-
legg.
•CT-undersøkelse av lunge, mage og ­
bekkenområdet: Dette gir informasjon om sykdommens utbredelse.
•Vevsprøve eller celleprøve av svulstvev ved utbredt sykdom.
•Eventuelt tapping av væskeansamling i bukhulen eller væske i lungesekken, for undersøkelse av cellene og stadieinn­-
deling.
•For å utelukke mage-tarmkreft ved høy CEA, gjøres eventuelt en kolonskopi (en bøyelig slange med kikkert føres inn i tarmen). Ved denne undersøkelsen kan det også tas for eksempel vevsprøve.
Behandling
Valg av behandlingsmetode gjøres på bakgrunn av utredende undersøkelser, vurdering av tilleggssykdommer/lidelse og samtale med pasienten.
De vanligste behandlingsformene er operasjon og cellegift. Strålebehandling brukes
sjeldent i behandling av eggstokkreft.
Operasjon
Formålet med operasjon er å fjerne alt
­tumorvev og oppnå en nøyaktig stadie­
bestemmelse. Hvis sykdommen er i tidlig
stadium, kan det være tilstrekkelig med
operasjon. Vanligvis fjernes eggstokkene,
livmoren, fettforkle og lymfeknutene i bekkenet og langs de store blodkar der det er
aktuelt samt eventuelle metastaser.
Hos unge kvinner med ønske om å bevare
evnen til å få barn, kan det være aktuelt å
la den friske eggstokken og livmor stå
igjen. Risikoen for tilbakefall må da være
lav og svulsten begrenset til en eggstokk.
Kirurgi kan også forlenge overlevelsen ved
tilbakefall av kreft i eggstokkene, hvis alt
kreftvev kan fjernes ved operasjon.
Cellegift
De fleste kvinner med eggstokkreft må
igjennom cellegiftkurer etter operasjon, for
å redusere risikoen for tilbakefall eller fjerne eventuell restsykdom.
Noen ganger er det nødvendig å gi cellegift
før operasjon, man prøver da å krympe
svulsten slik at den er lettere å operere
bort. Denne behandlingsformen er også
aktuell ved redusert allmenntilstand,
spredning eller hvis svulsten ikke lar seg
operere i det hele tatt.
Strålebehandling
Strålebehandling benyttes mest som lindrende behandling ved eggstokkreft som
for eksempel ved smerter, spredning til
hjernen eller andre plagsomme symptomer.
Etter behandling
Etter kreftsykdom og behandling kan man
oppleve at livet endrer seg mentalt så vel
som fysisk. Hverdagen etter behandling av
eggstokkreft vil være forskjellig blant annet
avhengig av hvordan man hadde det før
man ble syk, hvor utbredt sykdommen er
og hvilken type behandling man har fått.
En ny situasjon, og at man kanskje ikke
kommer tilbake til sitt «gamle jeg» kan ta
tid å akseptere. Hvis du har vært igjennom
en større operasjon, må du muligens lære
deg å leve med en endret kropp. Kroppen
din kan også tilsynelatende være uendret,
og likevel oppleves som annerledes.
Trøtthet (fatigue)
Yteevne og energinivå kan bli redusert,
noe som blant annet kan gå utover arbeidsevne, familie og seksualliv, og dette
kan vedvare i lang tid etter at behandlingen er avsluttet. Fatique er en følelse av å
være unormalt trøtt, noe som også kan gi
konsentrasjonsvansker.
Tidlig overgangsalder/seksualitet
Hos kvinner som ennå ikke er kommet i
overgangsalderen, vil en operasjon hvor
eggstokkene blir fjernet bety at man mister
hormonene som normalt produseres i eggstokkene, og kroppen kommer i overgangsalderen. Mange kvinner får derfor plager
med hetetokter, tørre og såre slimhinner i
underlivet, nedsatt sexlyst og humørsvingninger. Spesielt er det mangel på hormonet
testosteron som kan føre til nedsatt seksuell lyst. Hormonbehandling kan lindre
­disse plagene, og lysten til samliv kan
komme tilbake.
Man skal huske at selv om lysten til sex
blir mindre, har man likevel behov for nærhet og ømhet.
Det er viktig å snakke om problemer med
seksuallivet med partneren sin. For noen
kan det være til hjelp å snakke med lege,
få sexologisk rådgiving eller terapi.
Alle mennesker har en seksualitet. Selv om
du ikke har noen partner har du antagelig
tanker og spørsmål omkring temaet som
du kan ta opp med sykehuspersonalet. Du
kan lese mer om kreft og seksualitet på
kreftforeningen.no
Nerveskade (polyneuropati)
Cellegiftbehandling kan noen ganger gi
små skader på nervene. Symptomene kan
komme gradvis under behandling, men
forsvinner ofte etter avsluttet behandling.
Noen ganger blir plagene også langvarige
eller kroniske. Slike nerveskader beskrives
ofte som nummenhet i fingre og under beina, eller en stikkende og brennende følelse. Noen kan ha effekt av medisiner som
primært gis for behandling av epilepsi eller
depresjon. For noen kan det også være til
hjelp med magnesium og kalsium i forbindelse med cellegiftbehandling. Du må
snakke med legen din, hvis du opplever å
få slike symptomer.
Lymfødem
Du kan være utsatt for å få væskeansamling (lymfødem) i ett eller begge bena ved
Kreftlinjen 800 57 338
Hva kan vi hjelpe med?
Du er velkommen til å ta kontakt ved spørsmål om kreftsykdom, økonomi og rettigheter,
samt ved behov for noen å prate med. Tjenesten er et tilbud til kreft­pasienter, pårørende,
fagpersoner og andre interesserte. Du kan velge å være anonym. Vi gir informasjon om
Kreftforeningens legater til kreft­pasienter med økonomiske vanskeligheter.
Hvem er vi?
Kreftlinjen bemannes av sykepleiere, sosionomer og jurister som har taus­hetsplikt.
Hvordan når du oss?
Telefon 800 57 338 – tjenesten er gratis fra fasttelefon.
I tillegg kan du sende e-post til kreftlinjen@kreftforeningen.no, og du kan chatte med oss
på kreftforeningen.no.
operasjon hvor lymfeknuter i bekkenet
­fjernes, og ved strålebehandling. Dette
skyldes at transportkapasiteten i lymfesystemet er redusert. Lymfødem kan lindres
ved støttestrømper og fysioterapi gjort av
fysioterapeuter med kompetanse i lymfe­drenasje. Snakk med legen din dersom du
mistenker at du har lymfødem.
Utbredelse og overlevelse
I 2013 fikk 388 kvinner eggstokkreft. Det er
dermed den sjette mest vanlige kreftformen
blant kvinner i Norge. Risikoen for å få sykdommen stiger inntil 60-årsalderen, men
også unge kvinner og barn kan rammes.
Komplementær eller alternativ behandling
Mange ønsker å benytte alternativ eller
komplementær behandling, Dette kan
være uheldig i kombinasjon med vanlig
kreftbehandling. Derfor bør det alltid diskuteres med behandlende lege. Les mer på
kreftforeningen.no/behandling
Brosjyrer og informasjonsmateriell
Kreftforeningen utgir en rekke brosjyrer og
informasjonsmateriell. En oppdatert
bestillings­liste finnes på kreftforeningen.no/
brosjyrer.
Pasientforeningene
Kreftforeningen samarbeider nært med en
rekke pasientforeninger. Disse har et bredt
tilbud til sine medlemmer. Gjennom likemannsarbeid gis det mulighet til å snakke
med andre som har eller har hatt kreft.
Gynkreftforeningen er en interesseorga­
nisasjon for deg som er rammet av
­gyne­kologisk kreft og dine pårørende.
Se gynkreftforeningen.no
EGGSTOKKREFT – Utgiver: Kreftforeningen, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo,
kreftforeningen.no Telefon: 07877 E-post: post@kreftforeningen.no
Faglig ansvarlig: Lin Svendsen Grafisk utforming: Kreftforeningen Trykk: Printinform AS
© Kreftforeningen Ettertrykk tillatt med angivelse av kilde. Oslo, oktober 2015 – 1. opplag.