NORSK LOVTIDEND

Transcription

NORSK LOVTIDEND

Nr. 2 – 2015
Side 155–303
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Lover og sentrale forskrifter mv.
Nr. 2
Utgitt 23. april 2015
Innhold
Side
Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet
2015
Feb.
6. Lov nr. 7 om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. ..........................
Feb.
6. Lov nr. 8 om endr. i vegtrafikkloven mv. (ruspåvirket kjøring, gebyr for
forvaltningskontroll og unntak fra lovens motorvognbegrep) ...............................................
Feb.
13. Lov nr. 9 om utenrikstjenesten (utenrikstjenesteloven) .........................................................
Feb.
13. Lov nr. 10 om utvalget for evaluering av EOS-utvalget .......................................................
Feb.
13. Midl. lov nr. 11 om endr. i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark
og vassdrag ............................................................................................................................
Mars 13. Lov nr. 12 om endr. i stiftelsesloven (stiftelsesklagenemnd) ................................................
Mars 20. Lov nr. 13 om endr. i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag .........
Mars 20. Lov nr. 14 om endr. i studentsamskipnadsloven ...................................................................
Feb.
6. Delt ikrafts. av lov 20. juni 2014 nr. 52 om endringer i plan- og bygningsloven
(forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak)
m.m. (Nr. 91) .........................................................................................................................
Feb.
13. Ikrafttr. av lov 13. februar 2015 nr. 9 om utenrikstjenesten (utenrikstjenesteloven)
(Nr. 131) ................................................................................................................................
Mars 13. Ikrafts. av lov 12. september 2014 nr. 64 om endringer i lov om planlegging og
byggesaksbehandling kapittel 14 (bestemmelsene om konsekvensutredninger for tiltak og
planer etter annen lovgivning) (Nr. 218) ...............................................................................
Mars 13. Delvis ikraftsetting av lov 13. mars 2015 nr. 12 om endringer i stiftelsesloven
(stiftelsesklagenemnd) (Nr. 226) ...........................................................................................
Forskrifter
2014
Des.
8.
2015
Jan.
30.
Feb.
3.
Feb.
5.
Feb.
11.
Feb.
Feb.
Feb.
Feb.
Feb.
Feb.
13.
12.
18.
12.
18.
25.
Feb.
27.
Feb.
20.
Mars
3.
Mars
Mars
Mars
Mars
Mars
Mars
4.
9.
7.
10.
12.
20.
Mars
20.
155
159
160
162
162
163
163
164
176
189
287
293
Forskrift om regulering av fisket etter reker ved Grønland i 2015 (Nr. 1940) ......................
165
Forskrift om adopsjon av barn fra utlandet (Nr. 72) ..............................................................
Forskrift om stopp i fisket etter havbrisling i EU-sonen i 2015 (Nr. 80)...............................
Forskrift om fellesansvar for utfisking mv. av rømt oppdrettsfisk (Nr. 89) ..........................
Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av visse fiskeri- og
akvakulturprodukter fra Thailand (Nr. 115) ..........................................................................
Forskrift om militær luftfartsmyndighet (Nr. 123) ................................................................
Forskrift om beregning av uføretrygd etter EØS-avtalen (Nr. 130) ......................................
Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet (Nr. 139) .....................
Forskrift om tilskudd til driftsomstilling grunnet rovvilt (Nr. 158) .......................................
Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2015–2016 (Nr. 160) .......
Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av guarkjernemel fra India
(guarkjernemelforskriften) (Nr. 161).....................................................................................
Forskrift om dispensasjon fra krav om helseattest for trekkhunder som deltar i
Finnmarksløpet 2015 (Nr. 171) .............................................................................................
Forskrift om regulering av fisket etter uer i ICES-statistikkområder Va, XII og XIV og i
NAFO-området utenfor noen stats jurisdiksjon, og i Grønlands økonomiske sone i 2015
(Nr. 180) ................................................................................................................................
Forskrift om felles koordinert overvåkningsprogram for 2015, 2016 og 2017 for rester av
plantevernmidler i næringsmidler (Nr. 182) ..........................................................................
Forskrift om regulering av forsøksfisket etter makrellstørje i 2015 (Nr. 187) ......................
Forskrift om rapporteringsplikt for kraftleveringsavtaler (Nr. 194) ......................................
Forskrift om stenging av et område for fiske etter lodde i 2015 (Nr. 205) ............................
Forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2015 (Nr. 208) ...............................................
Forskrift om regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2015 (Nr. 211) ...............
Forskrift om samvirkningsevnen mellom elektroniske trafikantbetalingssystemer i Europa
(EETS-forskriften) (Nr. 230) .................................................................................................
Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste,
medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) (Nr. 231) ..................................
166
170
173
182
186
188
193
215
217
239
250
256
258
266
272
274
278
280
295
299
Endringsforskrifter
2014
Aug. 11. Endr. i forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene) m.m.
(Nr. 1944) ..............................................................................................................................
2015
Jan.
30. Endr. i forskrift om formidling av innenlandsadopsjon der foreldre samtykker til adopsjon
(Nr. 73) ..................................................................................................................................
Feb.
2. Endr. i forskrift om brannsikring på skip (Nr. 74) .................................................................
Feb.
3. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter lodde ved Jan Mayen, Grønland og Island i
2014–2015 (Nr. 81) ...............................................................................................................
Feb.
3. Endr. i forskrift om fastsettelse av faktor i fisket etter lodde ved Jan Mayen, Grønland og
Island i 2014–2015 (Nr. 82) ..................................................................................................
Feb.
4. Endr. i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og
fagskoleutdanning (Nr. 83)....................................................................................................
Feb.
4. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften) (Nr. 84) .............................................................................................
Feb.
Island i 2014–2015 (Nr. 85) ..................................................................................................
Feb.
2. Endr. i forskrift om berekraftig skogbruk (Nr. 88) ................................................................
Feb.
6. Endr. i forskrift om oppkreving av gebyr til statskassen for besiktelser, sertifikatutstedelse
mv. som foretas i henhold til skipssikkerhetsloven mv. (Sjøfartsdirektoratets
gebyrforskrift) (Nr. 90)..........................................................................................................
Feb.
6. Endr. i legemiddelforskriften (Nr. 92) ...................................................................................
Feb.
9. Endr. i REACH-forskriften (endring i REACH-forordningen vedlegg XIV) (Nr. 93) ..........
Feb.
9. Endr. i forskrift om skattlegging av inntekt vunnet ved utvinning og rørledningstransport
av petroleum (Nr. 94) ............................................................................................................
Jan.
26. Endr. i forskrift om opptak til høyere utdanning (Nr. 106) ...................................................
Feb.
4. Endr. i forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger
(Nr. 108) ................................................................................................................................
Feb.
6. Endr. i forskrift om utforming og innmontering av sorteringsrist i fisket etter kolmule og
øyepål med småmasket trål (Nr. 109) ....................................................................................
Feb.
6. Endr. i forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse
(animaliehygieneforskriften) (Nr. 110) .................................................................................
Feb.
9. Endr. i forskrift om sanksjoner mot Al-Qaida (Nr. 111) .......................................................
Feb.
11. Endr. i forskrift om kvoteordningen for melk (Nr. 112) ........................................................
Feb.
11. Endr. i forskrift om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partilovforskriften)
(Nr. 118) ................................................................................................................................
Feb.
Island i 2014–2015 (Nr. 119) ................................................................................................
Feb.
11. Endr. i forskrift om utforming og innmontering av sorteringsrist i reketrål (Nr. 120) ..........
Feb.
12. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helseog miljøfarlige kjemikalier og andre
produkter (produktforskriften) (Nr. 121) ...............................................................................
Feb.
13. Endr. i forskrift om behandling av etikk og redelighet i forskning (Nr. 122) ........................
Feb.
13. Endr. i forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester
(Nr. 124) ................................................................................................................................
Feb.
16. Endr. i forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (Nr. 126) ..........................
Feb.
17. Endr. i forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (Nr. 132) ..........................
Feb.
17. Endr. i forskrift om helsekrav for personer i arbeid på innretninger i
petroleumsvirksomhet til havs (Nr. 133) ...............................................................................
Feb.
17. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 134) ........................................................
Feb.
18. Endr. i forskrift om industrivern (Nr. 135) ............................................................................
Feb.
18. Endr. i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter
2015 (Nr. 136) .......................................................................................................................
Feb.
19. Endr. i forskrift om forbud mot fangst av snøkrabbe (Nr. 137) .............................................
Feb.
3. Endr. i forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene
(Nr. 138) ................................................................................................................................
Feb.
19. Endr. i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt
kjøtt av visse dyr (forlengelse av beskyttelsestiltak mot epidemisk diaré hos svin med
hensyn til import) (Nr. 140) ..................................................................................................
Feb.
19. Endr. i forskrift om prøveordning med narkotikaprogram med domstolskontroll (Nr. 141) .
Feb.
19. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) (Nr. 142) ....................................................................................
166
168
168
170
170
171
172
172
173
175
176
176
177
177
179
180
180
181
181
183
184
184
185
185
186
187
189
189
190
190
192
192
193
199
201
201
Feb.
Feb.
19.
20.
Feb.
Feb.
20.
20.
Feb.
Feb.
Feb.
20.
23.
24.
Feb.
Feb.
Feb.
24.
24.
25.
Feb.
26.
Feb.
Feb.
17.
25.
Feb.
Feb.
Feb.
25.
25.
25.
Feb.
Feb.
26.
26.
Feb.
27.
Mars
2.
Mars
Feb.
3.
10.
Mars
Mars
Mars
Mars
Mars
Mars
3.
4.
4.
3.
4.
4.
Mars
4.
Mars
Mars
Mars
4.
4.
5.
Mars
6.
Feb.
Mars
Mars
Mars
Mars
27.
2.
8.
10.
11.
Mars
Mars
Mars
11.
12.
12.
Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 143) ........................................................
Endr. i forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer og i forskrift om
fordeling av tollkvoter for landbruksvarer (Nr. 144) .............................................................
Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015
(Nr. 146) ................................................................................................................................
Endr. i forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. (Nr. 151) .......
Endr. i forskrift om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på
havressursloven (Nr. 153) .....................................................................................................
Endr. i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt (Nr. 154).......................................
Endr. i forskrift om opptak til studier ved Universitetet i Tromsø (Nr. 155).........................
Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) (Nr. 156) ....................................................................................
Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av sæd, egg og
embryoer fra visse dyrearter (Nr. 157) ..................................................................................
Endr. i legemiddelforskriften (Nr. 159) .................................................................................
Endr. i forskrift om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel, forskrift om
arbeidsavklaringspenger, forskrift om forsikring mot ansvar for sykepenger i
arbeidsgiverperioden for små bedrifter, forskrift om dagpenger under arbeidsløshet,
forskrift om forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd (Nr. 162) .............................................
Endr. i forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. (Nr. 163) .........................................................
Endr. i forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander (Nr. 164) .............................
Endr. i forskrift om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015
(Nr. 165) ................................................................................................................................
Endr. i forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag (Nr. 167) ...................................
Endr. i forskrift om registre for lagring av elektroniske fangst- og aktivitetsdata fra fiskeog fangstfartøy (Nr. 168) .......................................................................................................
Endr. i forskrift til lov om lotterier m.v., forskrift om forhåndstrukne lotterier med
skrapelodd, forskrift om bingo og forskrift om lotteritilsynet og lotteriregisteret m.m.
(endring i reglene for lotterier) (Nr. 169) ..............................................................................
Endr. i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr
(Nr. 172) ................................................................................................................................
Endr. i vinforskriften (Nr. 178) .............................................................................................
Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften) (Nr. 179) ...........................................................................................
Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (Nr. 181) .........
Endr. i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst (Nr. 183) ..........................................
Endr. i forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter (Nr. 184) .......................................
Endr. i forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) (Nr. 185) .........
Endr. i forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer (Nr. 186) .................
Endr. i forskrift om særlige importbetingelser for fôrvarer og næringsmidler med
opprinnelse i eller eksportert fra Japan (Nr. 188) ..................................................................
Endr. i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater og
forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer
fra tredjestater (Nr. 189) ........................................................................................................
Endr. i forskrift om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter (Nr. 190)................
Endr. i forskrift om forsøksordning med rettsmekling for jordskifterettene (Nr. 191) ..........
Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14
(Nr. 192) ................................................................................................................................
Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015
(Nr. 193) ................................................................................................................................
Endr. i forskrift om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2015 (Nr. 203)............
Endr. i forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. (Nr. 204) .......
Endr. i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) (Nr. 206) ...........................................
Endr. i forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer (Nr. 207) ...................................
Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med aviær influensa i
Kroatia og Sveits (Nr. 209) ...................................................................................................
Endr. i forskrift om stenging av et område for fiske etter lodde i 2015 (Nr. 210) .................
Endr. i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler (Nr. 212) ............................
Endr. i forskrift om endring i forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn og
fartøy (Nr. 213) .....................................................................................................................
202
202
207
207
207
208
208
209
212
213
214
217
244
244
244
246
246
247
247
251
252
254
257
258
259
265
265
267
268
270
270
271
271
273
273
274
278
279
280
281
282
Mars
11.
Mars
Mars
12.
12.
Mars
Feb.
13.
12.
Mars
10.
Mars
10.
Mars
Mars
17.
18.
Endr. i forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av
offentlige arkiver (Nr. 214) ...................................................................................................
Endr. i forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter (Nr. 215) .......................................
Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015
(Nr. 216) ................................................................................................................................
Endr. i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler (Nr. 217) ............................
Endr. i forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften)
(Nr. 224) ................................................................................................................................
Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (Nr. 227) ........................................
Endr. i forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier
(REACH) (Nr. 229) ...............................................................................................................
Diverse
2013
Sept.
2015
Feb.
26.
Delegasjonsreglement for Kirkerådet (Nr. 1779) ..................................................................
6.
Feb.
6.
Feb.
Feb.
4.
11.
Feb.
11.
Feb.
Feb.
Feb.
11.
11.
14.
Feb.
26.
Feb.
27.
Mars
17.
Normrentesats for inntektsåret 2014 i henhold til forskrift om skattemessig behandling av
leie av flyttbar produksjonsinnretning på kontinentalsokkelen (Nr. 86) ...............................
Rentesats for inntektsåret 2014 til bruk ved framføring av underskudd og friinntekt
(Nr. 87) ..................................................................................................................................
Opph. av Vedtekter for Jordfondet (Nr. 107) ........................................................................
Opph. av forskrift om tilskudd til kursvirksomhet for avløsere, landbruksvikarer, daglige
ledere og tillitsvalgte i avløserlag (Nr. 113) ..........................................................................
Opph. av forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av produkter fra Kina som
kan inneholde melamin (Nr. 114) ..........................................................................................
Opph. av forskrift om satser for frakt av slakt (Nr. 116) .......................................................
Endr. i våpeninstruks for politiet (Nr. 117) ...........................................................................
Opph. av forskrift om tilskudd til omstilling av arbeidssamvirker og
produksjonsverksteder (Nr. 125) ...........................................................................................
Opph. av delegering av myndighet fra det sentrale Mattilsynet til det lokale og regionale
Mattilsynet (Nr. 166) .............................................................................................................
Opph. av forskrift 27. juli 1939 nr. 3425 om forbud mot utførsel av levende rev, skogmår
m.v, Jan Mayen (Nr. 170)......................................................................................................
Opph. av delegering av myndighet til Mattilsynet etter matloven § 9 (Nr. 228) ...................
Rettelser
Nr. 1/2014 s. 30 (i forskrift 20. desember 2013 nr. 1739 om endring i forskrift 1.
desember 1999 nr. 1566 om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om
behandling av offentlige arkiver) ..........................................................................................
Nr. 17/2014 s. 2854 (i forskrift 15. desember 2014 nr. 1787 om opptak, studier og
eksamen ved Høgskolen i Gjøvik) ........................................................................................
Oversikt over rettelser .........................................................................................
Bestillinger, adresseendringer m.v. .....................................................................
283
283
285
285
287
289
291
293
294
164
173
173
179
181
182
182
183
187
246
250
294
303
303
3. omslagsside
4. omslagsside
6. feb. Lov nr. 7 2015
155
Norsk Lovtidend
NORSK LOVTIDEND
Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 23. april 2015
Nr. 2
6. feb. Lov nr. 7 2015
Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv.
Prop.123 L (2013–2014), Innst.65 L (2014–2015), Lovvedtak 16 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 10. og 15.
desember 2014. Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 6. februar 2015 kl. 14.40.
Endringer i følgende lover:
1
Lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram.
2
Lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsloven).
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1. Formål
Loven har til formål å beskytte mindreårige mot skadelig påvirkning fra levende bilder.
§ 2. Definisjoner
I denne loven forstås med
a) mindreårige: personer som ikke har fylt 18 år
b) bildeprogram: et sett av levende bilder, med eller uten lyd, som utgjør en avgrenset enhet
c) tilknyttet materiale: innhold som tilgjengeliggjøres før, under eller etter et bildeprogram, inkludert reklame,
egenreklame, trailere og lignende
d) videogram: disk, plate, magnetbånd eller annen enhet med lagret informasjon som er egnet til å gjengi
bildeprogram
e) bildeprogramdistributør: den som har, eller har ervervet, rettighetene til tilgjengeliggjøring av bildeprogrammet
på det norske markedet
f) visningssted: kino og annen arena for offentlig fremvisning av bildeprogram
g) omsetningssted: forretning, nettside e.l. som selger billetter til fremvisning av bildeprogram, eller gir
allmennheten tilgang til videogrammer gjennom kjøp, leie eller lignende
h) skadelig innhold: skildringer i bildeprogram som kan virke følelsesmessig opprivende eller kognitivt
forstyrrende for mindreåriges velbefinnende
i) alvorlig skadelig innhold: skildringer i bildeprogram som kan virke sterkt følelsesmessig opprivende eller sterkt
kognitivt forstyrrende for mindreåriges velbefinnende, særlig nærgående skildringer av kjønnslig aktivitet, grov
vold og annen svært forstyrrende eller skremmende tematikk.
Departementet kan gi forskrift om forståelsen av definisjonene i denne bestemmelsen.
§ 3. Virkeområde
Loven gjelder for tilgjengeliggjøring av bildeprogram og tilknyttet materiale til allmennheten ved
a) fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester omfattet av kringkastingsloven
b) fremvisning ved allmenn sammenkomst i Norge, inkludert kino eller annet visningssted
c) tilgjengeliggjøring av videogram i Norge når bildeprogrammet tilgjengeliggjøres av et foretak som er registrert
i Norge eller har forretningssted i Norge, av en person som er norsk statsborger eller har bosted i Norge, eller
beslutningen om tilgjengeliggjøring er tatt i Norge.
Loven gjelder også på Svalbard og Jan Mayen. Departementet kan gi forskrift om de unntaks- og særregler som de
stedlige forholdene tilsier.
Kapittel 2 Aldersgrenser
§ 4. Aldersgrenser
Et bildeprogram kan ikke tilgjengeliggjøres uten å være gitt én av følgende aldersgrenser:
a) tillatt for alle
6. feb. Lov nr. 7 2015
156
Norsk Lovtidend
b)
c)
d)
e)
f)
6 år
9 år
12 år
15 år
18 år
Aldersgrensen skal fastsettes etter en vurdering av om innholdet i bildeprogrammet kan være skadelig for personer
under den aktuelle aldersgrensen. Bildeprogram med alvorlig skadelig innhold skal ha 18-årsgrense.
Unntatt fra kravet i første ledd er bildeprogram som i hovedsak inneholder
a) nyhets- og aktualitetsstoff,
b) undervisnings- og forskningsstoff,
c) informasjonsstoff om ideell, politisk eller religiøs virksomhet,
d) musikkstoff,
e) idrettsstoff,
f) hobby-, instruksjons- og fritidsstoff og
g) direktesendinger.
Departementet kan gi forskrift om ytterligere unntak fra kravet i første ledd.
§ 5. Fastsettelse av aldersgrenser på kinofilm
For kinofilmer settes aldersgrensen av Medietilsynet ved forhåndskontroll. Med kinofilm menes bildeprogram som
primært er produsert for fremvisning på kino eller annet visningssted.
Unntatt fra kravet om forhåndskontroll er kinofilmer som
a) skal fremvises med 18-årsgrense,
b) skal vises under filmfestivaler og lignende kulturarrangementer eller
c) inneholder lokalt produsert stoff.
Medietilsynet kan ikke sette aldersgrense på kinofilmer som tilsynet mener er i strid med straffeloven § 204, § 204a
eller § 382.
Den som vil ha et bildeprogram vurdert av Medietilsynet, skal betale en avgift som blir fastsatt av departementet.
Departementet kan gi forskrift om forhåndskontroll og betaling av avgift.
§ 6. Fastsettelse av aldersgrenser på andre bildeprogram
For bildeprogram som ikke er underlagt forhåndskontroll etter § 5, settes aldersgrensen av bildeprogramdistributør.
Aldersgrense fastsatt i medhold av § 5 skal legges til grunn ved all senere tilgjengeliggjøring av samme
bildeprogram innenfor en periode på ti år fra siste vedtaksdato. Fastsettelse av aldersgrenser utføres for øvrig med
utgangspunkt i retningslinjer fastsatt av Medietilsynet.
Medietilsynet kan ved enkeltvedtak overprøve aldersgrenser fastsatt av bildeprogramdistributør i medhold av første
ledd.
Departementet kan gi forskrift om unntak fra kravene i denne paragrafen og om utarbeidelse av retningslinjer for
aldersklassifisering.
§ 7. Informasjonsplikt
Publikum skal på en tydelig og nøytral måte informeres om aldersgrensen før tilgjengeliggjøring av det aktuelle
bildeprogrammet.
Informasjon om bildeprogrammets aldersgrense skal som minimum gjøres tilgjengelig på følgende måter:
a) På fjernsyn skal tjenestetilbyder informere muntlig om aldersgrensen før programmet starter eller tydelig merke
bildeprogrammet med aldersgrense under hele sendetiden. Tjenestetilbyder skal også gjøre aldersgrensen
tilgjengelig i sine programoversikter og elektroniske programguider.
b) I audiovisuelle bestillingstjenester skal tjenestetilbyder informere om aldersgrensen før endelig bestilling
gjennomføres, samt i presentasjon og omtale av bildeprogrammet.
c) Ved fremvisning ved allmenn sammenkomst skal visnings- og omsetningssted informere om aldersgrensen ved
annonsering og billettkjøp.
d) Ved tilgjengeliggjøring av videogram skal bildeprogramdistributør informere om aldersgrensen ved tydelig
merking på forsiden av videogrammets omslag.
Departementet kan gi forskrift om informasjonsplikt, inkludert om unntak og merking.
Kapittel 3 Alderskontroll og andre beskyttelsestiltak
§ 8. Plikt til å iverksette beskyttelsestiltak
Enhver som tilgjengeliggjør bildeprogram, plikter å iverksette egnede tiltak for å beskytte mindreårige mot skadelig
og alvorlig skadelig innhold.
Departementet kan gi forskrift om alderskontroll og andre beskyttelsestiltak.
§ 9. Beskyttelsestiltak ved tilgjengeliggjøring i fjernsyn
Bildeprogram med alvorlig skadelig innhold kan ikke sendes på fjernsyn.
6. feb. Lov nr. 7 2015
157
Norsk Lovtidend
Tjenestetilbyder skal ved valg av sendetid eller tekniske tiltak sørge for at mindreårige normalt ikke får tilgang til
bildeprogram eller tilknyttet materiale med skadelig innhold. Nyhets- og aktualitetsprogrammer er unntatt fra kravene
i første punktum.
§ 10. Beskyttelsestiltak ved tilgjengeliggjøring i audiovisuelle bestillingstjenester
Tjenestetilbyder skal iverksette tiltak som sikrer at mindreårige normalt ikke får tilgang til bildeprogrammer eller
tilknyttet materiale med alvorlig skadelig innhold.
Tjenestetilbyder skal tilby tiltak som kan aktiveres av foresatte eller andre i foresattes sted, for å sikre at mindreårige
normalt ikke får tilgang til bildeprogram eller tilknyttet materiale med skadelig innhold. Nyhets- og
aktualitetsprogrammer er unntatt kravene i første punktum.
§ 11. Beskyttelsestiltak for fremvisning ved allmenn sammenkomst
Visnings- og omsetningssted skal utforme rutiner for og gjennomføre alderskontroll ved tilgjengeliggjøring av
bildeprogram som er klassifisert etter §§ 5 og 6.
Tilknyttet materiale skal være tilpasset bildeprogrammets aldersgrense.
Ledsaget av foresatte eller andre i foresattes sted kan mindreårige gis adgang til fremvisninger med ett trinn høyere
aldersgrense enn oppnådd alder tilsier. 18-årsgrensen er likevel absolutt.
§ 12. Beskyttelsestiltak for tilgjengeliggjøring av videogram
Omsetningssted skal utforme rutiner for og gjennomføre alderskontroll ved tilgjengeliggjøring av bildeprogram
som er klassifisert etter §§ 5 og 6.
Tilknyttet materiale skal være tilpasset bildeprogrammets aldersgrense.
Kapittel 4 Tilsyn og klage mv.
§ 13. Tilsyn
Medietilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt.
Dersom Medietilsynet gjennom sin tilsynsvirksomhet blir kjent med bildeprogram som rammes av straffeloven §
204a, skal forholdet meldes til politiet.
§ 14. Oppbevarings- og utleveringsplikt
Bildeprogramdistributør plikter å oppbevare bildeprogrammet i minst to måneder etter at bildeprogrammet første
gang ble vist offentlig eller tilgjengeliggjort på annen måte. Dersom det reises klagesak i medhold av § 16, skal
bildeprogrammet oppbevares inntil klagen er avgjort. Bildeprogrammet skal også oppbevares inntil saken er
rettskraftig avgjort, dersom det blir gitt melding om at det blir reist søksmål.
Bildeprogramdistributør plikter på forespørsel å utlevere bildeprogram etter første ledd til Medietilsynet og
Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda).
Departementet kan gi forskrift om oppbevarings- og utleveringsplikten, herunder hvem som er omfattet av plikten
og hvordan oppbevaringen skal skje.
§ 15. Opplysningsplikt
Enhver plikter å gi Medietilsynet de opplysninger som tilsynet krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven,
eller for å kunne oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor en fremmed stat eller internasjonal organisasjon.
Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist.
Departementet kan gi forskrift om opplysningsplikten, herunder om hvem som er omfattet av opplysningsplikten
og om hvilke opplysninger som kan kreves.
§ 16. Klage
Klager på Medietilsynets enkeltvedtak etter loven eller regler fastsatt i medhold av loven behandles av
Medieklagenemnda. Klagenemnda kan ikke omgjøre Medietilsynets vedtak etter eget tiltak.
Bildeprogramdistributør og Barneombudet har klagerett over tilsynets vedtak om aldersklassifisering av kinofilm
etter § 5. For øvrig gjelder reglene i forvaltningsloven kapittel VI.
Medieklagenemnda oppnevnes av Kongen. Kongen fastsetter hvem som skal være klagenemndas leder og
nestleder, og kan gi forskrift om nemndas størrelse, sammensetning og oppgaver.
Eventuelle søksmål i anledning Medieklagenemndas vedtak skal rettes mot staten ved Klagenemnda for
mediesaker.
§ 17. Begrensninger i omgjørings- og instruksjonsmyndighet
Departementet kan ikke instruere Medietilsynet eller Medieklagenemnda i enkeltsaker eller omgjøre tilsynets eller
klagenemndas vedtak etter denne loven.
Departementet kan pålegge Medietilsynet å ta en sak opp til behandling.
I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning kan Kongen i statsråd omgjøre Medietilsynets eller
Medieklagenemndas vedtak etter reglene i forvaltningsloven § 35 annet, tredje og femte ledd.
6. feb. Lov nr. 7 2015
158
Norsk Lovtidend
Kapittel 5 Sanksjoner
§ 18. Advarsel
Ved overtredelse av denne loven eller bestemmelse eller vilkår fastsatt i medhold av denne loven, kan Medietilsynet
gi den som er ansvarlig for overtredelsen, en advarsel.
§ 19. Overtredelsesgebyr
Medietilsynet kan ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, eller av enkeltvedtak
truffet i medhold av disse bestemmelsene, ilegge den som er ansvarlig for overtredelsen, et overtredelsesgebyr til staten
beregnet etter forskrift fastsatt av departementet.
Departementet kan gi forskrift om forhøyet gebyr ved gjentatt overtredelse. Medietilsynet kan i særlige tilfeller
frafalle ilagt overtredelsesgebyr.
Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi forskrift om ileggelse av overtredelsesgebyr,
herunder om inndrivelse og om betalingsfrist. Det kan i forskrift fastsettes at det skal betales renter av ilagt
overtredelsesgebyr.
§ 20. Tvangsmulkt
For å sikre at plikter fastsatt i eller i medhold av denne loven blir oppfylt, kan Medietilsynet ilegge den ansvarlige
tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan ilegges når overtredelse er oppdaget.
Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp. Ved løpende mulkt kan
Medietilsynet bestemme at mulkten skal fastsettes for hver dag, uke eller måned som går. Tvangsmulkten begynner å
løpe dersom den ansvarlige oversitter fristen for retting av forholdet. Ved tvangsmulkt i form av et engangsbeløp kan
Medietilsynet bestemme at mulkten skal betales ved en særskilt fastsatt frist for oppfyllelse av plikten, dersom denne
fristen er utløpt uten at plikten er oppfylt.
Tvangsmulkt tilfaller statskassen og er tvangsgrunnlag for utlegg.
Medietilsynet kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt tvangsmulkt inklusive renter.
Departementet kan gi forskrift om ileggelse av tvangsmulkt, herunder om vilkår for tvangsmulkt, om
tvangsmulktens størrelse og om renter ved forsinket betaling.
Kapittel 6. Ikrafttredelse og endringer i andre lover
§ 21. Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig
tid.
§ 22. Endringer i andre lover
Med virkning fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester gjøres følgende endringer:
§ 1–1 første ledd bokstav a skal lyde:
Kringkasting: utsending av tale, musikk, bilder og liknende via elektroniske kommunikasjonsnett, ment eller egnet
til å ses eller høres direkte og samtidig av allmennheten.
§ 2–7 oppheves.
§ 3–1 andre ledd skal lyde:
Det kan ikke sendes reklameinnslag i tilknytning til barneprogram eller reklameinnslag som særlig er rettet mot
barn i kringkasting eller audiovisuelle bestillingstjenester.
§ 4–5 første ledd bokstav b skal lyde:
sender program med pornografi eller vold i strid med norsk lov eller andre program som i alvorlig grad kan skade
mindreåriges fysiske, mentale eller moralske utvikling
§ 4–5 første ledd bokstav c skal lyde:
c) sender program som kan være skadelige for mindreårige, med mindre det ved valg av sendetid eller ved tekniske
tiltak sørges for at mindreårige normalt ikke kan se eller høre slike sendinger
§ 10–1 første ledd skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt grovt eller gjentatte ganger
overtrer bestemmelsene i § 2–1 første eller tredje ledd, § 2–4, § 3–1 andre ledd, § 4–5 første ledd bokstav b og d, og
kapittel 9 eller forskrift eller enkeltvedtak gitt med hjemmel i disse bestemmelser. Medvirkning straffes på samme
måte.
2. I lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram gjøres følgende endringer:
Kapittel III oppheves.
§ 7 andre og tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir andre ledd.
6. feb. Lov nr. 8 2015
159
Norsk Lovtidend
§ 9 oppheves.
§ 11 oppheves.
§ 12 skal lyde:
§ 12. Nekta registrering av videogram
Departementet kan gi forskrift om høve for Medietilsynet til å nekte registrering av videogram frå distributørar
som bryt reglane i denne lova eller i forskrifter gitt med heimel i denne lova.
§ 13 a til § 16 oppheves.
6. feb. Lov nr. 8 2015
Lov om endringer i vegtrafikkloven mv. (ruspåvirket kjøring, gebyr for forvaltningskontroll og
unntak fra lovens motorvognbegrep)
Prop.115 L (2013–2014), Innst.114 L (2014–2015), Lovvedtak 20 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 12. og 15.
desember 2014. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 6. februar 2015 kl. 14.40.
1
Lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven).
2
Lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven).
3
Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).
I
I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk gjøres følgende endringer:
§ 2 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Departementet kan også bestemme at kjøretøy som etter foregående ledd er motorvogn, likevel ikke skal regnes
som motorvogn etter denne loven.
§ 14 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gebyr for manglende fremstilling av kjøretøy til
forvaltningskontroll hos Statens vegvesen.
§ 22 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke hvor overskridelsen skyldes legemiddel inntatt i henhold til gjeldende forskrivning fra
lege eller tannlege.
§ 22 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder villfarelse med hensyn til størrelsen av konsentrasjonen av annet berusende eller bedøvende
middel, med mindre slikt middel er inntatt i henhold til gjeldende forskrivning fra lege eller tannlege, jf. tredje ledd.
§ 22 a tredje ledd annet punktum skal lyde:
Blodprøve og spyttprøve kan tas av lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør.
§ 31 tredje ledd skal lyde:
Påvirkningsgraden hos førere som har inntatt legemiddel i henhold til gjeldende forskrivning fra lege eller tannlege,
vurderes konkret.
II
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres følgende endringer:
§ 12 første ledd skal lyde:
Lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør skal etter anmodning fra politiet ta blodprøve eller foreta lignende
undersøkelse av personer som er mistenkt for straffbart forhold under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller
bedøvende middel når dette er hjemlet i lov og kan skje uten fare.
§ 12 tredje ledd innledningen skal lyde:
Lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør har ingen plikt til å foreta undersøkelser etter første og annet ledd
av:
III
I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart gjøres følgende endring:
§ 6–13 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Blodprøve og spyttprøve kan tas av lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør.
13. feb. Lov nr. 9 2015
160
Norsk Lovtidend
IV
Loven trer i kraft straks.
13. feb. Lov nr. 9 2015
Lov om utenrikstjenesten (utenrikstjenesteloven)
Prop.11 L (2014–2015), Innst.133 L (2014–2015), Lovvedtak 39 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 5. og 10. februar
2015. Fremmet av Utenriksdepartementet. Kunngjort 13. februar 2015 kl. 15.00.
Følgende lov oppheves:
Lov 3. mai 2002 nr. 13 om utenrikstjenesten.
1
Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven).
2
Lov 30. juni 1955 nr. 20 om når norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i Noreg
3
Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven).
4
Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
§ 1. Utenrikstjenestens oppgaver
Utenrikstjenestens oppgaver er
1. å ivareta og fremme Norges interesser overfor utlandet, både norske særinteresser og de interesser Norge har
felles med andre land,
2. å gi norske statsborgere og juridiske personer råd og hjelp overfor utenlandske myndigheter, personer og
institusjoner, og
3. å gi bistand til norske statsborgere i utlandet, inkludert bistand i forbindelse med strafforfølging, ulykker,
sykdom og dødsfall.
Utenrikstjenestens oppgaver ivaretas av utenriksstasjonene og det departementet som Kongen bestemmer.
Departementet forvalter utenrikstjenestens virksomhet og påser at lover og forskrifter blir overholdt.
Kongen gir nærmere forskrifter for utenrikstjenesten.
§ 2. Utenriksstasjon
Som utenriksstasjon regnes ambassade, konsulær stasjon, fast delegasjon eller annen utenriksrepresentasjon som
opprettes av Kongen eller departementet.
Som diplomatisk fagstasjon regnes ambassade, fast delegasjon og annen utenriksrepresentasjon bestyrt av utsendt
utenrikstjenestemann.
Som konsulær fagstasjon regnes generalkonsulat og konsulat bestyrt av utsendt utenrikstjenestemann.
Som honorær utenriksstasjon regnes generalkonsulat, konsulat, visekonsulat og konsularagentur bestyrt av honorær
representant.
§ 3. Utsendt utenrikstjenestemann
Utsendt utenrikstjenestemann er embetsmann utnevnt i eller tjenestemann ansatt i departementet på ordinære vilkår
som har stilling ved utenriksstasjon, og spesialutsending som er finansiert av annen statlig etat, utsendt for særlige
formål ved utenriksstasjon for et bestemt tidsrom og ansatt midlertidig i departementet. Kravet om midlertidig
ansettelse kan fravikes for så vidt gjelder spesialutsendinger fra forsvarsmyndighetene.
Utsendt utenrikstjenestemann som har ansvar for fagområder som utenriksstasjonen ivaretar på vegne av annen
statlig etat, kan ansettes på åremål. Åremålsperioden kan være inntil fire år, med adgang til gjentagelse. Ingen kan
være ansatt på åremål etter denne bestemmelsen i mer enn åtte år til sammen.
Utsendt utenrikstjenestemann er underlagt stasjonssjefen.
Bestemmelsene i § 12 andre ledd, og §§ 13 og 14 gjelder ikke for spesialutsending, med mindre departementet
bestemmer noe annet.
Ambassadør eller generalkonsul er embetsmann. Dette gjelder likevel ikke honorær generalkonsul.
Departementet fastsetter forskrift om bruk av titlene ambassadør, ministerråd, ambassaderåd, ambassadesekretær,
attaché, generalkonsul, konsul, visekonsul og konsularagent.
§ 4. Annen utsending
Annen utsending er utsending som etter departementets bestemmelse knyttes til utenriksstasjon for et bestemt
tidsrom, og som er ansatt i selvstendig rettssubjekt.
Annen utsending er underlagt stasjonssjefen.
§ 5. Honorær representant
Honorær representant oppnevnes av departementet som honorær generalkonsul, konsul, visekonsul eller
konsularagent.
Departementet kan løse honorær representant fra vervet når det anses å være i Norges interesse.
§ 6. Lokalt ansatt
Lokalt ansatt er arbeidstaker som er ansatt ved utenriksstasjonen.
13. feb. Lov nr. 9 2015
161
Norsk Lovtidend
Utenriksstasjonen har myndighet til å ansette, suspendere, si opp og avskjedige lokalt ansatt.
Saker som gjelder suspensjon, oppsigelse eller avskjed, skal på forhånd forelegges departementet til godkjenning.
§ 7. Flytteplikt
Flyttepliktig embetsmann eller tjenestemann har plikt til å motta forflytning til likeverdig eller høyere stilling i
departementet eller ved utenriksstasjon, med mindre det i særlige tilfeller blir bestemt noe annet.
Fast ansatt arbeidstaker i departementet blir flyttepliktig utenrikstjenestemann ved å tiltre stilling av minst ett års
sammenhengende varighet ved utenriksstasjon.
Departementet bestemmer hvilke stillinger ved utenriksstasjon og i departementet som skal anses likeverdige når
det gjelder forflytning.
Kongen gir forskrift om beordring av aspirant i utenrikstjenesten.
§ 8. Hjemkalling og rådighet
Når tjenestlige hensyn tilsier det, kan utsendt utenrikstjenestemann hjemkalles og stilles til rådighet for
departementet.
§ 9. Statsborgerskap
Utsendt utenrikstjenestemann må være norsk statsborger.
§ 10. Verv, forretningsdrift mv.
Utsendt utenrikstjenestemann, annen utsending og honorær representant må ikke motta noe verv av diplomatisk,
konsulær eller annen offisiell art av annen stats regjering eller av internasjonal organisasjon, med mindre departementet
samtykker.
Utsendt utenrikstjenestemann og annen utsending må ikke for egen eller andres regning drive noen form for
forretningsvirksomhet på tjenestestedet eller i utenriksstasjonens embetsdistrikt.
§ 11. Verneting
I rettssaker angående tjenesteanliggender har alt personell som er nevnt i §§ 3 og 4, verneting i Oslo, med mindre
annet følger av folkeretten, eller saken etter alminnelige regler hører inn under annet verneting.
I rettssaker angående tjenesteanliggender har alt personell som er nevnt i §§ 5 og 6, verneting på arbeidsstedet, med
mindre annet følger av folkeretten, eller saken etter alminnelige regler hører inn under annet verneting. Etter at tvist
har oppstått, kan partene som er nevnt her, avtale annet verneting.
§ 12. Overoppsyn
Fagstasjonene har overoppsyn med underliggende honorære utenriksstasjoner i sitt embetsdistrikt. Diplomatiske
fagstasjoner virker samtidig som konsulære fagstasjoner så langt departementet bestemmer.
Embetshandlinger som ifølge lov skal utføres av konsulær fagstasjon, eller av tjenestemann ved konsulær
fagstasjon, kan med samme rettsvirkning utføres av tjenestemann ved diplomatisk fagstasjon.
§ 13. Notarialforretning
Dersom norsk lov, overenskomst med fremmed stat eller denne statens lovgivning ikke er til hinder for det, kan
utsendt utenrikstjenestemann, honorær representant eller den denne gir fullmakt, utføre enhver forretning som notarius
publicus i Norge kan utføre, dersom det skjer til fordel for norsk borger, eller forholdet ellers har tilknytning til Norge
eller norske interesser.
Departementet fastsetter i forskrift de nærmere vilkårene for utførelse av notarialforretninger ved utenriksstasjon.
Forsikring etter domstolloven § 141 kan likevel bare mottas av utsendt utenrikstjenestemann eller honorær
representant som departementet har gitt fullmakt, eller, ved forfall, av hans stedfortreder.
§ 14. Vigsel
Dersom norsk lov eller internasjonal overenskomst ikke er til hinder for det, og overenskomst med vedkommende
vertsland tillater det, kan utsendt utenrikstjenestemann ved utenriksstasjon som departementet har gitt fullmakt, utføre
vigsel. Det kan gis fullmakt til å utføre vigsel også når bare én av brudefolkene er norsk statsborger eller bosatt i Norge.
Fullmakt kan ikke gis til vigsel av person som er borger av den stat hvor vigsel skal finne sted.
Dersom vigsel er utført i strid med første ledd, gjelder lov 30. juni 1955 nr. 20 om når norsk tenestemakt kan halda
brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i Noreg § 11 tilsvarende.
Kongen gir forskrift om vigsel ved utsendt utenrikstjenestemann.
§ 15. Gebyr
Utenriksstasjonene kan innkreve gebyr for tjenestehandlinger etter forskrift fastsatt av departementet.
Loven trer i kraft på det tidspunkt Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 3. mai 2002 nr. 13 om
utenrikstjenesten. Forskrifter gitt med hjemmel i lov 18. juli 1958 nr. 1 om utenrikstjenesten og lov 3. mai 2002 nr. 13
om utenrikstjenesten gjelder også etter at loven har trådt i kraft, så langt det er hjemmel for å gi slik forskrift også etter
loven her.
§ 17. Endringer i andre lover
Fra det tidspunktet loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:
13. feb. Lov nr. 11 2015
162
Norsk Lovtidend
1. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 51 første ledd lyde:
Konsulretten styres av utsendt utenrikstjenestemann og norsk honorær representant som departementet har gitt
myndighet.
2. I lov 30. juni 1955 nr. 20 om når norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt
i Noreg skal § 4 lyde:
Utsend utanrikstenestemann kan vigja brudfolk i samsvar med lovreglane om utenrikstenesta.
3. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:
Etterforskning av straffbare handlinger forøvd om bord i norsk skip kan også foretas av utsendte
utenrikstjenestemenn og norske honorære representanter som departementet har gitt myndighet, etter nærmere regler
som Kongen gir.
§ 231 første punktum skal lyde:
Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan utsendte utenrikstjenestemenn og norske honorære representanter som
departementet har gitt myndighet, oppta forklaringer i utlandet, dersom det er adgang til det overfor den fremmede
stat.
4. I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. skal § 12 tredje punktum lyde:
Med dette gjøres ingen endring i plikten til å motta forflytninger etter utenrikstjenesteloven § 7, eller i plikten til å
la seg disponere mv. i forsvarspersonelloven § 7.
13. feb. Lov nr. 10 2015
Lov om utvalget for evaluering av EOS-utvalget
Innst.134 L (2014–2015), Lovvedtak 38 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 29. januar og 3. februar 2015. Fremmet av
Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 13. februar 2015 kl. 15.00.
§ 1. Utvalget som 27. mars 2014 ble oppnevnt av Stortingets presidentskap for å evaluere EOS-utvalgets virksomhet
og rammebetingelser/regelverk, har rett til å innhente opplysninger uten hinder av taushetsplikten i lov 3. februar 1995
nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste § 9 første ledd.
§ 2. Medlemmene av evalueringsutvalget og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for utvalget, har taushetsplikt.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at utvalget avgir en ugradert evalueringsrapport til Stortinget.
§ 3.
13. feb. Lov nr. 11 2015
Midlertidig lov om endringer i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag
Dok.nr.8:56 L (2014–2015), Lovvedtak 40 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 5. og 10. februar 2015. Fremmet av
Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 13. februar 2015 kl. 15.00.
Endringer i følgende lov:
Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag.
I
I lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag gjøres følgende endringer:
Ny § 4 b skal lyde:
§ 4 b. (midlertidig bestemmelse om snøscooterløyper i tidligere forsøkskommuner)
Uhindret av § 3 og § 4 a kan snøscooter brukes vintersesongen 2014–2015 i kommunene Vinje, Sirdal, Stor-Elvdal,
Lom, Røros, Hattfjelldal og Fauske i løyper som kommunen har fastsatt i medhold av tidligere forsøk etter lov 26. juni
1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning.
Bruk av snøscooter i slike løyper reguleres av de bestemmelser og vedtekter som tidligere har vært fastsatt i
medhold av lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Departementet kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om bruk av slike løyper.
Ny § 14 a skal lyde:
§ 14 a. (opphevelse av midlertidig bestemmelse)
§ 4 b oppheves 1. juni 2015.
20. mars. Lov nr. 13 2015
163
Norsk Lovtidend
II
13. mars. Lov nr. 12 2015
Lov om endringer i stiftelsesloven (stiftelsesklagenemnd)
Prop.12 L (2014–2015), Innst.151 L (2014–2015), Lovvedtak 41 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 12. februar og 3.
mars 2015. Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort 13. mars 2015 kl. 14.00.
Lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven).
I
I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser gjøres følgende endringer:
Ny § 7 a skal lyde:
§ 7 a. Stiftelsesklagenemnda
Stiftelsesklagenemnda avgjør klager på enkeltvedtak fattet av Stiftelsestilsynet i medhold av stiftelsesloven,
dekningsloven, arvelova og samvirkelova, med mindre noe annet følger av særskilt lovbestemmelse. Departementet
har ikke instruksjons- eller omgjøringsrett overfor Stiftelsesklagenemnda i enkeltsaker.
Departementet er klageinstans for Stiftelsestilsynets og Stiftelsesklagenemndas avgjørelser om partsinnsyn etter
forvaltningsloven, samt avgjørelser i saker etter offentleglova.
Stiftelsesklagenemnda skal ha en leder og to medlemmer, alle med personlig oppnevnte varamedlemmer.
Medlemmene oppnevnes av Kongen for en periode på inntil fire år. Gjenoppnevning kan foretas.
Stiftelsesklagenemnda skal ha et sekretariat som foretar saksforberedelse.
Stiftelsesklagenemnda kan bare treffe vedtak når alle medlemmene er til stede. Avgjørelser treffes med alminnelig
flertall.
Stiftelsesklagenemnda er klageinstans for Stiftelsestilsynets avgjørelser om sakskostnader etter forvaltningsloven
§ 36. Nemndas avgjørelser om sakskostnader kan ikke påklages.
Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om Stiftelsesklagenemndas sammensetning,
organisering og arbeid og om nemndas sekretariat. Departementet kan gi nærmere overgangsregler for
nemndsbehandling av klager fremsatt før lovendringen trer i kraft. Stiftelsesklagenemnda finansieres gjennom den
årlige avgiften stiftelsene betaler etter forskrift gitt i medhold av § 7 tredje ledd.
§ 53 fjerde ledd skal lyde:
Når sammenslåingen er vedtatt, og vedtaket i tilfelle er godkjent av Stiftelsestilsynet, skal Stiftelsestilsynet
kunngjøre vedtaket i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og varsle stiftelsenes kreditorer
om at de må melde fra til stiftelsen innen seks uker fra kunngjøringen, dersom de vil gjøre innsigelse mot
sammenslåingen.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
20. mars. Lov nr. 13 2015
Lov om endring i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag
Dok.nr.8:69 L (2014–2015), Lovvedtak 44 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 12. og 17. mars 2015. Fremmet av
Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 20. mars 2015 kl. 14.20.
Endring i følgende lov:
Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag.
I
I lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag gjøres følgende endring:
§ 4 b skal lyde:
§ 4 b. (midlertidig bestemmelse om bruk av snøscooter i tidligere forsøkskommuner)
I kommunene Vinje, Sirdal, Stor-Elvdal, Lom, Røros, Hattfjelldal og Fauske reguleres bruk av snøscooter i
vintersesongen 2014–2015 av de bestemmelser og vedtekter som tidligere har vært fastsatt i medhold av tidligere
forsøk etter lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Bruk av snøscooter i disse kommunene skjer
uhindret av §§ 3, 4 a, 5 og 6.
26. sept. Nr. 1779 2013
164
Norsk Lovtidend
II
20. mars. Lov nr. 14 2015
Lov om endringer i studentsamskipnadsloven
Prop.9 L (2014–2015), Innst.149 L (2014–2015), Lovvedtak 42 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 19. februar og 3.
mars 2015. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 20. mars 2015 kl. 14.20.
Lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader (studentsamskipnadsloven).
I
I lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader oppheves § 6 syvende ledd. Nåværende § 6 åttende og
niende ledd blir nytt syvende og åttende ledd.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
26. sept. Nr. 1779 2013
Delegasjonsreglement for Kirkerådet
Hjemmel: Fastsatt av Kirkerådet 26. september 2013 med hjemmel i regler 14. november 1997 nr. 1541 for Kirkerådets virksomhet § 9 pkt. 2 og §
8 pkt. 2 og lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) § 25 siste ledd. Kunngjort 17. februar 2015 kl. 14.20.
§ 1. Bakgrunn, formål og anvendelsesområde
Kirkerådets oppgaver fremgår i dag av kirkeloven og av en rekke delegasjonsvedtak.
Som den daglige leder av virksomheten i rådet, utfører direktøren de oppgaver som hører til den løpende
administrasjon. Denne myndigheten trenger ikke og skal ikke ha hjemmel i delegasjon fra rådet fordi den følger direkte
av kirkeloven og av delegasjonsvedtak fra andre kirkelige og offentlige organer enn rådet.
For at rådet skal kunne utføre sine oppgaver på en hensiktsmessig måte, har rådet behov for å delegere enkelte
oppgaver til rådets leder, direktøren, rådets arbeidsutvalg eller andre utvalg oppnevnt av rådet.
Formålet med dette reglementet er å gi enkelte generelle bestemmelser om rådets delegasjon samt enkelte nærmere
retningslinjer for rådets delegasjon til henholdsvis dets leder, direktør, arbeidsutvalget eller andre utvalg oppnevnt av
rådet.
Bestemmelsene gitt i dette regelverket kommer til anvendelse så lenge de ikke står i strid med lover og forskrifter
vedrørende Den norske kirke og de til enhver tid gjeldende Regler for Kirkerådets virksomhet og eventuelt andre regler
gitt av Kirkemøtet. Se også § 2 nest siste ledd om utøving av delegert myndighet.
§ 2. Generelle bestemmelser om rådets delegasjon og bruk av delegert myndighet
Dersom ikke annet er bestemt, kan Kirkerådet delegere myndighet til å avgjøre enkeltsaker eller saker på
avgrensede områder.
Innenfor den ramme som fremgår av § 1 siste ledd, bestemmer Kirkerådet selv hvordan rådet skal praktisere
adgangen til delegasjon.
Det som skal være retningsgivende for rådets delegasjonspraksis, er hva som til enhver tid fremstår som en
hensiktsmessig arbeidsdeling mellom rådet, dets leder, direktøren, rådets arbeidsutvalg eller andre utvalg oppnevnt av
rådet. Ved vurderingen av hva som er hensiktsmessig, skal rådet særlig legge vekt på hva som fremstår som mest
forsvarlig og som bidrar til best samlet ressursutnyttelse.
Rådet har ikke gjennom en bestemt delegasjon frasagt seg retten til selv å utøve den delegerte myndighet. Der
avgjørelse er truffet i medhold av delegert hjemmel, kan rådet bare omgjøre denne der det ikke er til skade for en berørt
tredjepart. Se § 2 siste ledd.
Ved bruk av en delegert myndighet skal vedkommende person eller utvalg påse at alle saker som har prinsipiell
betydning, likevel alltid behandles av rådet selv.
Dersom den som har fått en myndighet delegert til seg, er i tvil om rekkevidden av myndigheten, skal spørsmålet
om delegasjonens rekkevidde legges frem for Kirkerådet for avgjørelse. Der dette vanskelig lar seg gjøre, bør den som
har fått myndigheten delegert til seg søke råd enten hos direktøren, rådets leder eller arbeidsutvalget.
Delegert myndighet kan delegeres videre med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt eller må anses forutsatt.
Delegert myndighet skal utøves innenfor de rammer som fremgår av lover og forskrifter samt regelverk gitt av
Kirkemøtet og Kirkerådet.
Avgjørelser truffet med hjemmel i delegasjon fra Kirkerådet, skal legges frem for rådet til rådets orientering på
første mulige møte. Kirkerådet kan gi nærmere bestemmelser om orienteringens form og innhold.
8. des. Nr. 1940 2014
165
Norsk Lovtidend
§ 3. Delegasjon til Kirkerådets leder
Rollen og oppgavene til rådets leder vil i hovedsak gå frem av Regler for Kirkerådets virksomhet og Reglement
for representasjon på vegne av Den norske kirke.
I saker som Kirkerådet har behandlet, skal lederen uttale seg på vegne av rådet hvis ikke annet er bestemt. Til dette
trengs ikke formelt delegasjonsvedtak fra rådet.
Det er retningslinjene angitt i § 2 tredje ledd som bestemmer om rådet delegerer til rådets leder eller til direktøren.
Se også § 4 om forholdet mellom leder og direktør.
§ 4. Delegasjon til Kirkerådets direktør
Som den daglige leder av virksomheten i Kirkerådet, utfører direktøren de oppgaver som hører til den løpende
administrasjon, jf. § 1 annet ledd. Herunder avgjør direktøren saker på vegne av rådet mellom dets møter, og direktøren
kan uttale seg på vegne av rådet.
Som ledd i nevnte løpende administrasjon har direktøren en lovhjemlet generell fullmakt til å foreta tolkninger og
presiseringer i regelverk gitt av Kirkemøtet eller Kirkerådet, der dette er nødvendig for å kunne treffe vedtak i
enkeltsaker eller grupper av saker. Slike tolkninger og presiseringer bør fortrinnsvis nedfelles i form av rundskriv.
På områder der Kirkerådet har fått myndighet til å foreta mindre endringer i regelverk eller til å gi nærmere
bestemmelser om enkelte spørsmål, kan rådet delegere myndigheten videre til direktøren med mindre noe annet er
bestemt. Hvis rådet gir slik delegasjon, bør direktøren konferere med rådets leder i spørsmål som reiser særlig tvil.
Uansett om myndigheten følger av uttrykkelig delegasjon eller direkte av den generelle myndighet til direktøren
som er omtalt i § 1 annet ledd, skal direktøren forelegge saker av prinsipiell betydning for rådet. Dersom rådet av
tidsmessige grunner ikke kan behandle en slik sak, eller det fremstår som et uforholdsmessig ressurskrevende tiltak å
legge saken frem for rådet, skal direktøren så langt det lar seg gjøre drøfte saken med Kirkerådets arbeidsutvalg før
den avgjøres. Dersom heller ikke dette er mulig, kan slike saker avgjøres av direktøren etter samråd med Kirkerådets
leder.
Der rådet delegerer til sekretariatet, betyr dette direktøren, med mindre noe annet særskilt er fastsatt. Direktøren
kan delegere sin myndighet videre i sekretariatet, dersom ikke annet er bestemt.
Kirkerådet gir direktøren, i henhold til Hovedavtalen § 8 nr. 2 siste ledd, fullmakt til å drøfte og/eller forhandle
som arbeidsgiverpart.
§ 5. Delegasjon til Kirkerådets arbeidsutvalg
Kirkerådets arbeidsutvalg avgjør saker som Kirkerådet har delegert til dette.
Slik delegasjon er særlig aktuelt i saker av mer kirkepolitisk karakter, der Kirkerådet gir føringer som
arbeidsutvalget bes følge opp i vedtak eller høringsuttalelse.
§ 6. Delegasjon til andre utvalg
Kirkerådet kan opprette utvalg for blant annet å ivareta grener av rådets virksomhet, jf. om slike utvalg i dagens
Regler for Kirkerådets virksomhet § 8 pkt. 2. Myndigheten til slike utvalg bør klarest mulig fremgå av utvalgets
mandat. Når er et slikt utvalg er opprettet, kan rådet også delegere andre, særskilt angitte oppgaver til dette. Disse
oppgavene skal være tydelig definerte.
Dette reglementet trer i kraft straks.
8. des. Nr. 1940 2014
Forskrift om regulering av fisket etter reker ved Grønland i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 8. desember 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 11, § 12, § 16 og § 36 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf.
delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 13. februar 2015 kl. 15.00.
§ 1. Generelt forbud
Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande reker i Grønlands økonomiske sone i 2015.
§ 2. Kvote
Uten hinder av forbudet i § 1 kan fartøy som fyller vilkårene i § 3, jf. § 4, fiske inntil 2 550 tonn reker i Grønlands
økonomiske sone i ICES'-områdene XIV og Va.
Deltakende fartøy kan fiske fritt innenfor totalkvoten.
§ 3. Vilkår for deltakelse
For å kunne delta i fisket må følgende vilkår være oppfylt:
1) fartøyet må ha deltatt i rekefisket ved Grønland i minst ett av de seks siste årene
2) fartøyet må være skriftlig påmeldt til Fiskeridirektoratet.
§ 4. Utskiftning
Fartøy som ikke fyller vilkårene for deltakelse etter § 3 nr. 1, kan likevel delta når dette er et erstatningsfartøy for
konsesjonshaver som tidligere hadde et fartøy som ville fylt vilkåret etter denne bestemmelsen.
30. jan. Nr. 72 2015
166
Norsk Lovtidend
§ 5. Midlertidig tillatelse til å benytte annet fartøy (leiefartøy)
Fiskeridirektoratets regionkontor kan ved forlis og havari som medfører vesentlig driftsavbrudd, tillate bruk av
leiefartøy. Fiskeridirektoratets regionkontor kan fastsette nærmere vilkår for slik tillatelse, herunder at høvedsmann
samt hele eller deler av mannskapet skal delta i fisket med leiefartøyet. Det må nyttes leiefartøy fra samme
fartøygruppe.
Fiskeridirektoratet er klageinstans.
§ 6. Stopp i fisket
Fisket vil bli stoppet når totalkvoten er beregnet oppfisket.
§ 7. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i henhold
til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 62, § 64 og §
65 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31. På samme måte straffes medvirkning og
forsøk.
Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2015.
11. aug. Nr. 1944 2014
Forskrift om endring i forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene) m.m.
Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 11. august 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2,
§ 14, § 19 og § 20, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590 og lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritidsog småbåter (småbåtloven) § 20 og § 24, jf. delegeringsvedtak 27. november 1998 nr. 1095, delegeringsvedtak 1. desember 1998 nr. 4532,
delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 591 og delegeringsvedtak 25. juni 2007 nr. 719. Kunngjort 6. mars 2015 kl. 14:40.
I
I forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene) gjøres følgende
endringer:
Regel 53d skal lyde:
I tillegg til posisjonslanterner, skal norske kystvaktfartøy vise en blå lanterne som kjennetegn under kontroll med
fiske. Lanternen skal plasseres på høyeste mastetopp og lyse med et ubrutt, blått lys i 360 grader og være synlig på
minst 2 nautiske mils avstand.
Vedlegg IV. Nødsignaler nr. 1 bokstav (l) skal lyde:
(l) Nødalarm ved bruk av digitalt selektivt anrop (DSC) sendt på:
(i) VHF kanal 70, eller
(ii) MF/HF på frekvensene 2187,5 kHz, 8414,5 kHz, 4207,5 kHz, 6312 kHz, 12577 kHz eller 16804,5
kHz.
Vedlegg IV. Nødsignaler nr. 1 bokstav (m) skal lyde:
(m) Skip-til-land nødalarm sendt av skipets Inmarsat eller annen satellittjenesteleverandørs mobile
skipsjordstasjon.
II
Forskrift 28. desember 1967 nr. 1 om manøverregler for undervannsbåter, overflatefartøyer og sjøfly på vannet
som nærmer seg hverandre, og om særskilt lanterneføring for norske orlogsfartøyer og andre militære fartøyer
oppheves.
III
Forskriften trer i kraft straks.
30. jan. Nr. 72 2015
Forskrift om adopsjon av barn fra utlandet
Hjemmel: Fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 30. januar 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon
(adopsjonsloven) § 16e fjerde ledd. Kunngjort 3. februar 2015 kl. 14.00.
§ 1. Virkeområde og formål
Forskriften gir regler om vilkår for forhåndssamtykke, krav til søkerne og om behandlingsmåten i saker om
forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet, jf. adopsjonsloven § 16e. Kravene skal sikre at barn som adopteres
fra utlandet får et godt og varig hjem slik at adopsjonen blir til barnets beste.
30. jan. Nr. 72 2015
167
Norsk Lovtidend
§ 2. Hvem kan søke om å adoptere
De som er gift eller lever sammen i et stabilt og ekteskapslignende forhold kan søke om å adoptere sammen. Enslige
kan også søke om å adoptere.
§ 3. Utredning av adopsjonssøkere
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal utrede adopsjonssøkere. Ber Bufetat om det, skal kommunen
bistå med å opplyse en søknad om forhåndssamtykke etter adopsjonsloven § 16e.
§ 4. Forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet
Bufetat gir forhåndssamtykke til å adoptere barn fra utlandet etter adopsjonsloven § 16e. Det skal gå frem av
forhåndssamtykket om søkeren kan adoptere ett barn eller søsken, hvilket land det kan adopteres fra og hvilken alder
barna kan ha.
For adopsjon av et barn som har fylt fem år, søskengrupper med flere enn to barn og barn med spesielle
omsorgsbehov, kreves det godkjenning fra Faglig utvalg for adopsjonssaker i tillegg til forhåndssamtykke. Faglig
utvalgs beslutning kan ikke påklages.
Forhåndssamtykket gis for tre år, og kan etter søknad forlenges med to år. Dersom det foreligger en konkret tildeling
fra opprinnelseslandets myndigheter og adopsjonsprosessen er inne i en avsluttende fase, kan det vurderes en
forlengelse av forhåndssamtykket utover dette.
Ved søknad om forlengelse av forhåndssamtykket, skal søkerne legge fram ny egenerklæring, ny legeerklæring, ny
politiattest og ny likningsattest, jf. § 8 bokstav c, d, e og f.
§ 5. Krav til adopsjonssøkere
Bare adopsjonssøkere med muligheter for å kunne ivareta barnet i hele dets oppvekstperiode kan gis
forhåndssamtykke. Det skal foretas en helhetsvurdering av om søkerne er egnet for å adoptere, der det blant annet skal
legges vekt på:
a. personlige egenskaper og motivasjon for å adoptere
b. fysisk og psykisk helse
c. forutsetninger for å takle omsorgsoppgaver i tilstrekkelig tid framover
d. familiesituasjon
e. familiens økonomi
f. boligstandard og bomiljø
g. vandel.
Er det tvil om en adopsjon vil bli til barnets beste, skal søknaden avslås, jf. adopsjonsloven § 2.
§ 6. Adopsjonsforberedende kurs
Adopsjonssøkerne skal ha deltatt på adopsjonsforberedende kurs før forhåndssamtykke kan gis. Hvis søkerne
tidligere har deltatt på adopsjonsforberedende kurs og det søkes om adopsjon av et nytt barn, kreves det ikke nytt kurs
før forhåndssamtykke kan gis.
Bufetat kan gjøre unntak fra kravet om kurs dersom søknaden gjelder adopsjon av barn søkerne har hatt omsorgen
for.
§ 7. Krav til søkere når eldre barn og søsken adopteres
Ved adopsjon av barn i alderen fra tre til fylte fem år eller søskenpar hvor begge er yngre enn fem år, må søkerne
være egnet for et slikt omsorgsansvar. I vurderingen skal det særlig legges vekt på søkernes innsikt i eldre adoptivbarns
behov og søkernes erfaring med og kunnskap med barn.
§ 8. Søknad om forhåndssamtykke og dokumentasjonskrav
Søknad om forhåndssamtykke til å adoptere fra utlandet sendes Bufetat. Søknaden skal inneholde følgende
dokumentasjon:
a. formidlingsbekreftelse fra en godkjent adopsjonsorganisasjon
b. fødselsattest
c. egenerklæring om helse på fastsatt skjema fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
d. legeerklæring på fastsatt skjema fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
e. uttømmende politiattest
f. utskrift av siste likning som angir inntekt og gjeld
g. for adopsjonsøkere som lever sammen kreves vigselsattest eller adressehistorikk fra folkeregisteret som
dokumenterer samboerskapet
h. Dokumentasjon av statsborgerskap ved kopi av pass eller utskrift fra folkeregisteret.
Dokumentasjon som nevnt i bokstav a, c, d, e, g og h skal ikke være eldre enn seks måneder. Før forhåndssamtykke
kan gis, skal søkerne fremvise kursbevis fra adopsjonsforberedende kurs.
Er det nødvendig for å opplyse saken, kan Bufetat be om ytterligere dokumentasjon. I tilfeller hvor
dokumentasjonen omfatter personopplysninger, skal Bufetat innhente særskilt samtykke fra den opplysningene gjelder
på det tidspunktet det er aktuelt.
2. feb. Nr. 74 2015
168
Norsk Lovtidend
§ 9. Opplysningsplikt om endringer og nye forhold
Søkerne skal opplyse Bufetat om endringer i livssituasjonen og familielivet i perioden fra søknaden ble sendt og
frem til adopsjonen er gjennomført. Endringer det skal opplyses om vil for eksempel være samlivsbrudd, at familien
har fått fosterbarn, graviditet, behandling for barnløshet, sykdom, arbeidsledighet, vesentlige endringer i økonomi og
flytting.
Bufetat kan på grunnlag av nye opplysninger foreta en undersøkelse. Mens undersøkelsen pågår, kan Bufetat be
adopsjonsorganisasjonen om å stille saken i bero, slik at søkerne ikke blir tildelt barn mens undersøkelsen pågår.
Dersom Bufetat finner at søkerne ikke lenger oppfyller vilkårene for å adoptere, kan etaten trekke forhåndssamtykket
tilbake.
§ 10. Ikraftsetting og overgangsregler
Forskriften trer i kraft 1. februar 2015. Forskriften gjelder for søknader om forhåndssamtykke som har kommet til
Bufetat 1. februar 2015 eller senere.
30. jan. Nr. 73 2015
Forskrift om endring i forskrift om formidling av innenlandsadopsjon der foreldre samtykker til
adopsjon
Hjemmel: Fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 30. januar 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon
(adopsjonsloven) § 16c andre ledd. Kunngjort 3. februar 2015 kl. 14.00.
I
I forskrift 30. november 1999 nr. 1194 om formidling av innenlandsadopsjon der foreldre samtykker til adopsjon
gjøres følgende endring:
§ 5 første ledd første punktum skal lyde:
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal utrede søkere etter adopsjonsloven § 16c.
II
Endringen trer i kraft fra 1. februar 2015.
2. feb. Nr. 74 2015
Forskrift om endring i forskrift om brannsikring på skip
Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 2. februar 2015 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 6,
§ 9, § 11, § 19, § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590. Kunngjort 3. februar 2015
kl. 14.00.
I
I forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på skip gjøres følgende endringer:
I § 3 settes det inn nytt andre og tredje ledd som skal lyde:
§ 4, § 5, § 7, § 9, § 10, § 12, § 13 og § 14 gjelder ikke for hurtiggående fartøy med lengde (L) under 24 meter som
skal ha passasjersertifikat. Med hurtiggående fartøy menes et fartøy som kan oppnå en hastighet på 20 knop eller mer.
Hurtiggående fartøy med lengde (L) under 24 meter som skal ha passasjersertifikat, skal oppfylle kravene i vedlegg
I til forskriften her.
Nytt vedlegg I skal settes inn før SOLAS 74 og lyde:
1.
Bygningsmåte
1.1
Hurtiggående fartøy med lengde (L) under 24 meter som skal ha passasjersertifikat, skal bygges av
godkjente materialer og skal ha tilstrekkelig styrke for det fartsområdet fartøyet skal sertifiseres for.
2.
Krav til brannintegritet av skott og dekk
2.1
Brannsikre skiller skal ha en isolasjonsverdi som innebærer at i løpet av 30 minutter skal ikke
2.1.1
gjennomsnittstemperaturen på den ikke-utsatte siden stige mer enn 140 °C over den opprinnelige
temperaturen
2.1.2
temperaturen på noe enkelt punkt, inklusive en eventuell skjøt, stige mer enn 225 °C over den opprinnelige
temperaturen.
2.2
Følgende skott og dekk skal være brannsikre
2.2.1
skott og dekk rundt maskinrom, inklusive skipssidene i maskinrom til minst 20 cm under vannlinjen
2.2.2
skott og dekk som skiller kontrollrom fra beboelsesrom
2.2.3
skott og dekk som skiller innskipningsstasjon for livbåter og redningsflåter fra arbeidsrom, beboelsesrom,
fellesrom og lasterom.
2. feb. Nr. 74 2015
169
Norsk Lovtidend
2.3
Når aluminium er tillatt som brannsikkert skille, skal skillet være isolert slik at temperaturen i
konstruksjonskjernen ikke stiger med mer enn 200 °C over temperaturen i omgivelsene i løpet av de første
30 minuttene av standard brannprøve.
2.4
Aluminium brukt i skott og dekk som omgir maskinrom, skal ha brannisolasjon på maskinromssiden.
Isolasjonen skal være beskyttet slik at olje og oljeholdige damper ikke trenger inn i isolasjonen.
3.
Ventilasjonsarrangement
3.1
Ventilasjonskanaler og rør o.l. til maskinrom skal være utstyrt med spjeld som kan manøvreres fra utsiden
av rommet.
3.2
Ventilasjonskanaler o.l. til maskinrom skal ikke føres gjennom innredning, og ventilasjonskanaler o.l. til
innredning skal ikke føres gjennom maskinrom.
3.3
Maskinromsvifter skal kunne stenges fra utsiden av maskinrommet.
4.
Brannoppdagelsessystem
4.1
Et automatisk brannoppdagelsessystem skal være installert i maskinrom.
5.
Brennoljeinstallasjoner
5.1
Brennoljetanker skal være atskilt fra maskinrom og innredning med kofferdam e.l.
5.2
Brennoljetanker skal være utstyrt med hurtigavstengningsventil. Sjøfartsdirektoratet skal akseptere
ventilens plassering.
6.
Brannslokkingsanlegg og bærbare brannslokkingsapparater
6.1
I maskinrom skal det være installert et fastmontert hovedslokkingsanlegg som oppfyller kravene i SOLAS
regel II–2/10.5.1.
6.2
I maskinrom på skip med bruttotonnasje under 100 skal det finnes minst ett bærbart
brannslokkingsapparat.
6.3
I maskinrom på skip med bruttotonnasje 100 eller mer, men med bruttotonnasje under 200 skal det finnes
minst to bærbare brannslokkingsapparater.
6.4
I maskinrom på skip med bruttotonnasje 200 eller mer skal det i tillegg til kravene i 6.3 finnes så mange
brannslokkingsapparater at det ikke er mer enn 10 meter fra et brannslokkingsapparat til noe punkt i
maskinrommet. Ved hver oljefyrt kjeleinstallasjon i maskinrommet skal det finnes et
brannslokkingsapparat.
6.5
I innredningen fastsetter Sjøfartsdirektoratet antallet og størrelsen på brannslokkingsapparater.
6.6
Vekten av et bærbart brannslokkingsapparat skal ikke være mer enn 23 kg.
6.7.
Når bærbare brannslokkingsapparater kreves skal
6.7.1
CO2 -apparater minst ha en CO2 -ladning på 5 kg
6.7.2
vannapparater minst ha et innhold på 9 liter
6.7.3
pulverapparater minst ha 6 kg pulver.
6.8
Fartøy med bruttotonnasje under 50 kan ha brannslokkingsapparater med mindre innhold enn kravene
etter punkt 6.7.
6.9
Hvert brannslokkingsapparat skal ha minst én reserveladning. Når apparatene ikke kan lades opp om bord
skal antallet apparater økes med 50 prosent.
6.10
Sjøfartsdirektoratet kan kreve ytterligere brannslokkingsapparater plassert andre steder enn nevnt ovenfor
hvis arrangementet gjør dette nødvendig.
6.11
Apparater med slokkemiddel under trykk skal ikke installeres i passasjerenes eller besetningens soverom.
Sjøfartsdirektoratet bestemmer om slike apparater kan tillates i den øvrige innredningen.
6.12
Apparater som kan bli utsatt for frost, skal være av frostsikker type.
7.
Plassering av bærbare brannslokkingsapparater
7.1
Når det er krav til bærbare brannslokkingsapparater, plasseres de som følger:
Innredning:
Vannapparater
Pulverapparater kan også brukes. Plasseringen
skal da være slik at et vannapparat alltid er innen
en rimelig rekkevidde fra neste vannapparat. Dette
medfører at det totale antall apparater i
innredningen i slike tilfelle må økes.
Styrehus og bysse:
Pulverapparater
Maskin- og kjelerom, rom for hjelpemaskineri:
Pulverapparater
Elektriske apparattavler, generatorer mv. i
Pulverapparater
maskinrom:
CO2 -apparater
Rom for tauverk, storesrom mv.:
Vannapparater
7.2
8.
Et håndslokningsapparat som er bestemt til bruk i et spesielt rom, skal være tilgjengelig nær inngangen til
dette rommet.
Brannpumper, brannledninger, hydranter, slanger, strålerør og brannmannsutstyr
3. feb. Nr. 82 2015
8.1
8.2
8.3
9.
9.1
9.2
170
Norsk Lovtidend
Hurtiggående fartøy skal ha brannpumpe som ikke kan kombineres med en lensepumpe. Skipets
hovedmotor kan drive pumpen når propellen raskt kan koples fri fra hovedmotoren. Vann på
brannledningen skal kunne settes på fra et sikkert sted utenfor maskinrommet.
Hurtiggående fartøy skal ha nødbrannpumpe som er installert utenfor maskinrommet. Nødbrannpumpen
kan være den samme som nødlensepumpen. På fartøy med uavhengige maskinrom, kan nødbrannpumpen
plasseres i det ene av disse rommene.
Hurtiggående fartøy skal ha hydranter, brannslanger og strålerør i samsvar med forskriftens § 8.
Diverse
Brannøkser skal være tilgjengelige i et slikt antall og på slike steder i nærheten av utgangene og
nødutgangene til dekk som forholdene måtte tilsi.
Hvis brennbare materialer er brukt for å gi fartøyet oppdrift i skadet tilstand, skal slike materialer ikke
finnes i rom med rør for brennolje eller mulige antennelseskilder.
II
Endringene gjelder fra 15. februar 2015.
3. feb. Nr. 80 2015
Forskrift om stopp i fisket etter havbrisling i EU-sonen i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 3. februar 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 27, § 36 og § 37, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686 og forskrift 18. desember 2014 nr. 1774 om
regulering av fisket etter brisling i 2015 § 8. Kunngjort 6. februar 2015 kl. 14.40.
§ 1. Stopp i fisket etter havbrisling
Fisket etter brisling i EU-sonen stoppes med virkning fra og med 3. februar 2015.
§ 2. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes i henhold til havressurslova §
60, § 64 og § 65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.
Forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2015.
3. feb. Nr. 81 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter lodde ved Jan Mayen, Grønland og
Island i 2014–2015
(havressurslova) § 11 og § 12 jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 6. februar 2015 kl. 14.40.
I
I forskrift 30. juni 2014 nr. 954 om regulering av fisket etter lodde ved Jan Mayen, Grønland og Island i 2014–
2015 gjøres følgende endring:
§ 1 annet ledd (endret) skal lyde:
Uten hensyn til forbudet i første ledd, kan norske fartøy med ringnottillatelse totalt fiske inntil 81 069 tonn lodde i
fiskerisonen ved Jan Mayen, Grønlands fiskerisone nord for 64° 30′ N, og i Islands økonomiske sone nord for 64° 30′
N. Av totalkvoten kan det fiskes inntil 81 069 tonn lodde i fiskerisonen ved Jan Mayen, inntil 46 400 tonn lodde i
Grønlands fiskerisone, og inntil 50 909 tonn lodde i Islands økonomiske sone.
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
3. feb. Nr. 82 2015
Forskrift om endring i forskrift om fastsettelse av faktor i fisket etter lodde ved Jan Mayen,
Grønland og Island i 2014–2015
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 3. februar 2015 med hjemmel i forskrift 30. juni 2014 nr. 954 om regulering av fisket etter lodde ved Jan
Mayen, Grønland og Island i 2014–2015 § 6. Kunngjort 6. februar 2015 kl. 14.40.
I
I forskrift 4. juli 2014 nr. 960 om fastsettelse av faktor i fisket etter lodde ved Jan Mayen, Grønland og Island i
2014–2015 gjøres følgende endring:
4. feb. Nr. 83 2015
171
Norsk Lovtidend
Det enkelte fartøys fiske i Islands økonomiske sone er begrenset av kvote tilsvarende fartøyets basiskvote
multiplisert med en faktor fastsatt til 1,21. Denne kvotekomponenten kan også fiskes i fiskerisonen ved Jan Mayen.
Av denne kan en faktor på 0,3 fiskes i Grønlands fiskerisone.
II
4. feb. Nr. 83 2015
Forskrift om endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og
fagskoleutdanning
Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 3–1 og § 3–4. Kunngjort 6. februar 2015 kl. 14.40.
I
I forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning
gjøres følgende endringer:
§ 3–1 siste ledd skal lyde:
(8)
NOKUTs vedtak om akkreditering av studier som skal inngå i grunnlaget for høyere grad eller yrkesutdanning
etter første og annet ledd, og vedtak om akkreditering av stipendprogram som nevnt i fjerde ledd, skal oversendes
departementet.
§ 3–3 annet ledd bokstav f skal lyde:
f) Institusjonen skal ha en stabil forskerutdanning og rett til å tildele doktorgrad alene, eller ha akkreditering for
tilsvarende stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, jf. § 3–1 fjerde ledd.
§ 3–3 tredje ledd bokstav f skal lyde:
f) Institusjonen skal ha en stabil forskerutdanning og rett til å tildele doktorgrad alene på minst fire fagområder.
To av disse skal være sentrale i forhold til regionale virksomheters verdiskapning, samtidig som fagområdene
har nasjonal betydning. Den ene av de fire doktorgradene kan utgjøres av stipendprogram for kunstnerisk
utviklingsarbeid som institusjonen har fått akkreditering for, jf. § 3–1 fjerde ledd.
§ 6–1 annet ledd skal lyde:
(2)
NOKUT kan gi nærmere retningslinjer for krav til søknad og dokumentasjon.
§ 6–1 fjerde ledd skal lyde:
(4)
NOKUT skal sørge for at vedtak om generell godkjenning gjøres tilgjengelig for universiteter og høyskoler.
II
Forskriften trer i kraft 4. februar 2015.
Endring i merknader
Merknad til § 6–1 skal lyde:
Merknad til § 6–1. Generell godkjenning som likestilt med norsk høyere utdanning
Bestemmelsen viderefører tidligere forskrift om akkreditering etter universitetsog høyskoleloven § 5–1.
Bestemmelsen i første ledd presiserer at NOKUT avgjør søknader fra enkeltpersoner om generell godkjenning av
utdanning fra utenlandsk institusjon eller norsk institusjon som ikke går inn under universitetsog høyskoleloven, jf.
§ 3–4 annet ledd. NOKUTs generelle godkjenning vil være retningsgivende ved institusjonenes behandling av
søknader om godkjenning som faglig jevngod med grad eller utdanning som gis ved den enkelte institusjon etter
universitetsog høyskoleloven § 3–4 tredje ledd.
Ved forskriftsendringen 4. februar 2015 er det ikke lenger krav om at søknad om generell godkjenning skal
inneholde bekreftede dokumenter eller offentlig attesterte kopier av slik dokumentasjon. Kravet til bekreftede kopier
er foreldet ut fra dagens teknologi og er ingen verifisering på dokumentets ekthet.
Det følger av tredje ledd i bestemmelsen at NOKUT skal påse at utdanningen det søkes om generell godkjenning
for har akkreditering eller offentlig godkjenning som høyere utdanning. Tidligere var det et vilkår for godkjenning av
høyere utdanning tatt i utlandet at den var akkreditert som høyere utdanning i det landet den ble tilbudt. Bestemmelsen
er nå endret slik at dette ikke lenger er et vilkår. Denne endringen begrunnes med at enkelte akkrediteringsorgan har
kompetanse til å akkreditere utdanninger som tilbys i andre land enn det landet organet er hjemmehørende i. Videre er
4. feb. Nr. 85 2015
172
Norsk Lovtidend
det nå adgang til å gjøre unntak fra bestemmelsen i særskilte tilfelle. Dette gjør det mulig for NOKUT å godkjenne
utdanning som ikke akkreditert, men som åpenbart bør kunne gis godkjenning.
Bestemmelsen i fjerde ledd hjemler NOKUTs plikt til å gjøre sine vedtak om generell godkjenning tilgjengelig for
sektoren gjennom databasen GAUS.
4. feb. Nr. 84 2015
Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 4. februar 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket
og deres opphold her (utlendingsloven) § 5 og § 9, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr.
1582. Kunngjort 6. februar 2015 kl. 14.40.
I
I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)
Vedlegg 2 skal lyde:
Vedlegg 2. Liste over diplomater og tjenestemenn som er unntatt fra visumplikten
Innehavere av følgende diplomat-, tjeneste- og spesialpass er unntatt fra visumplikten pr. 7. februar 2015, jf.
utlendingsforskriftens § 1–8 første ledd:
Albansk diplomatpass (gjelder kun akkreditert ambassadør til Norge og dennes ektefelle og barn)
Armenske diplomatpass
Boliviansk diplomat- og tjenestepass
Emiratarabisk diplomat- og spesialpass
Filippinsk diplomat-, tjeneste- og spesialpass
Indiske diplomatpass1
Makedonsk diplomat- og tjenestepass
Marokkansk diplomat-, tjeneste- og spesialpass
Moldovske diplomatpass
Pakistansk diplomat- og tjenestepass
Russisk diplomatpass
Sør-afrikansk diplomat- og tjenestepass
Thailandsk diplomat- og tjenestepass
Tunisisk diplomatpass
Tyrkisk diplomat-, tjeneste- og spesialpass
Ukrainske diplomatpass.
1
Fritar ikke innehavere av gyldig diplomatpass som er ansatt ved diplomatiske eller konsulære stasjoner, eller personer som er ansatt i
mellomstatlige organisasjoner eller konvensjonsorganer som ligger på den annen avtaleparts territorium, eller deres familiemedlemmer, for
krav om visum med henblikk på akkreditering fra mottakerstaten forut for ankomst.
II
Endringen trer i kraft 7. februar 2015.
4. feb. Nr. 85 2015
I
II
5. feb. Nr. 89 2015
173
Norsk Lovtidend
6. feb. Nr. 86 2015
Kunngjøring av normrentesats for inntektsåret 2014 i henhold til forskrift 18. august 1998 nr. 819
om skattemessig behandling av leie av flyttbar produksjonsinnretning på kontinentalsokkelen
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 6. februar 2015 med hjemmel i forskrift 18. august 1998 nr. 819 om skattemessig behandling av leie av
flyttbar produksjonsinnretning på kontinentalsokkelen § 5 annet ledd. Kunngjort 6. februar 2015 kl. 14.40.
For inntektsåret 2014 har Finansdepartementet beregnet normrentesatsen etter forskrift 18. august 1998 nr. 819 om
skattemessig behandling av leie av flyttbar produksjonsinnretning på kontinentalsokkelen § 5 annet ledd til 2,5 prosent.
6. feb. Nr. 87 2015
Kunngjøring av rentesats for inntektsåret 2014 til bruk ved framføring av underskudd og friinntekt
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 6. februar 2015 med hjemmel i forskrift 30. april 1993 nr. 316 om skattlegging av inntekt vunnet ved
utvinning og rørledningstransport av petroleum § 16. Kunngjort 6. februar 2015 kl. 14.40.
For inntektsåret 2014 har Finansdepartementet beregnet rentesatsen til bruk ved framføring av underskudd og
overskytende friinntekt etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav c annet ledd første punktum og § 5 sjette ledd annet
punktum til 1,3 prosent.
2. feb. Nr. 88 2015
Forskrift om endring i forskrift om berekraftig skogbruk
Heimel: Fastsett av Landbruks- og matdepartementet 2. februar 2015 med heimel i lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) § 4 tredje
ledd. Kunngjort 10. februar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 7. juni 2006 nr. 593 om berekraftig skogbruk skal det gjerast følgjande endringar:
§ 4 siste ledd skal lyde:
Hogst kan normalt berre skje i område der det er gjennomført miljøregistreringar, jf. forskrift 4. februar 2004 nr.
449 om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. Ved hogst i område der slike registreringar enno
ikkje er gjennomførte, skal dei føre-var-tiltaka som er nedfelte i Norsk PEFC Skogstandard leggjast til grunn.
Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sørgje for at verdiane i viktige livsmiljø og nøkkelbiotopar
blir tekne vare på i samsvar med retningslinene i Norsk PEFC Skogstandard.
II
Endringane trer i kraft straks.
5. feb. Nr. 89 2015
Forskrift om fellesansvar for utfisking mv. av rømt oppdrettsfisk
Heimel: Fastsett av Nærings- og fiskeridepartementet 5. februar 2015 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) § 13a,
§ 28, § 29a, § 30 og § 31. Kunngjort 10. februar 2015 kl. 15.00.
§ 1. Formål
Formålet med forskrifta er å redusere risikoen for genetisk påverknad frå akvakultur på ville bestandar av laksefisk.
§ 2. Samanslutninga
Det skal etablerast ei samanslutning som skal planleggje og dekkje utgifter for gjennomføring av tiltak for å
redusere førekomst av rømt oppdrettsfisk av artane laks, aure og regnbogeaure i elver der innslaget av rømt fisk er
uakseptabelt.
Samanslutninga skal vurdere planlegging av tiltak for å redusere førekomst av rømt oppdrettsfisk i elver der
overvakinga, ved bruk av årsprosent eller gytefiskteljingar, syner at innslaget av rømt oppdrettsfisk er lik eller større
enn 4 prosent. I elver der innslaget av rømt oppdrettsfisk er større enn 10 prosent skal tiltak planleggast.
Deltakarar i samanslutninga er alle innehavarar av løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure. Deltakarane
skal betale ei avgift til samanslutninga for å dekkje utgiftene etter § 3.
Samanslutninga skal registrerast i Føretaksregisteret.
§ 3. Det økonomiske ansvaret til samanslutninga
Samanslutninga sitt ansvar for å dekkje utgifter trer i kraft frå det tidspunktet departementet bestemmer, og er
avgrensa til dei økonomiske pliktene som følgjer av denne forskrifta.
5. feb. Nr. 89 2015
174
Norsk Lovtidend
Samanslutninga sitt ansvar for å dekkje utgifter etter akvakulturloven § 13a er avgrensa til utgifter som følgjer av
tiltak pålagde av styresmaktene etter denne forskrifta og dei tiltaka som samanslutninga sjølv vedtek å setje i verk.
Denne forskrifta gir ikkje private partar rett til å få erstatta andre kostnader, inntektstap eller liknande enn dei som
følgjer av vedtak gjort av samanslutninga.
Samanslutninga skal dekkje utgifter til å gjennomføre planar om tiltak etter § 2 første ledd.
Samanslutninga skal i rimeleg omfang dekkje utgifter som Fiskeridirektoratet har hatt for å fastslå kven som eig
den rømte oppdrettsfisken.
Samanslutninga kan etter søknad dekkje utgifter Fiskeridirektoratet har til tiltak ved akutte hendingar i de høve ein
ikkje med overvekt av sannsyn kan identifisere kjeldene til den rømte fisken. Dette gjeld i sjø og alle elver, uavhengig
av kva for elver som blir dekt av styresmaktenes overvakningsprogram.
§ 4. Dispensasjon
Samanslutninga kan søkje Fiskeridirektoratet om dispensasjon frå krava i § 3 tredje ledd. Søknaden kan godtakast
dersom økonomien og ressursane til samanslutninga tilseier det.
§ 5. Avgift
Styret i samanslutninga fastset avgifta i samsvar med at den samla avgifta skal svare til samanslutninga sine utgifter.
Dersom innbetalt avgift er større enn utgiftene til samanslutninga eit einskild år, skal differansen setjast av til neste års
drift.
Innehavarar av løyve der all fisk som er på lokalitetar knytt til løyvet kan identifiserast som oppdrettsfisk og kan
sporast tilbake til eigaren, skal ikkje betale avgift.
Innehavarar av løyve der all fisk som er på lokalitetar knytt til løyvet har eigenskapar som gjer at han ikkje kan
formeire seg, betaler redusert avgift. Avgifta utgjer 25 prosent av avgifta fastsett etter første ledd.
Samanslutninga krev inn avgifta og fører kontroll med at avgifta blir betalt.
Avgifter som blir betalt til samanslutninga skal plasserast på ein separat bankkonto.
§ 6. Regress
Dersom det ved undersøkingar, etterforsking eller andre tiltak blir dokumentert med sannsynsovervekt kven som
er ansvarleg for den oppfiska rømte oppdrettsfisken, skal samanslutninga krevje regress for utgiftene som har kome til
frå innehavaren av løyvet. Dette gjeld uavhengig av kva skuld den ansvarlege har.
Samanslutninga kan også krevje regress hos innehavarar av akvakulturløyve som ikkje er pliktige til å betale avgift
til samanslutninga.
§ 7. Årsmøte
Årsmøtet skal haldast kvart år innan 30. juni og skal kallast inn av styret med minst tre vekers skriftleg varsel.
Årsmøtet skal
a) behandle årsmelding og rekneskap
b) velje styre, styreleiar, nestleiar og revisor. Revisor skal vere statsautorisert
c) behandle andre saker som blir lagde fram.
§ 8. Styret
Styret har til saman fem representantar med personlege varamedlemmer. Styremedlemmene tenestegjer i to år. Val
av medlemmer til styret skjer slik:
a) tre representantar blir valde av og frå havbruksnæringa
b) to representantar blir peika ut av Nærings- og fiskeridepartementet.
Det skal kallast inn til ekstraordinært årsmøte for å behandle spesielle saker når styret eller minst ein firedel av
deltakarane krev det. Innkallinga skjer med minst ei vekes varsel.
Styret skal årleg leggje fram for departementet ein rapport om verksemda til samanslutninga, medrekna
a) separat rekneskap for kontoen som også fortel korleis dei innkravde midlane og renter bokførte på kontoen er
fordelte
b) ei kort framstilling av verksemda til samanslutninga
c) korleis avgifta er utrekna og fastsette.
Rapporten skal vere offentleg tilgjengeleg.
§ 9. Forretningsførar
Styret fastset kven som skal vere forretningsførar for samanslutninga. Forretningsføraren har det daglege ansvaret
for verksemda til samanslutninga.
§ 10. Offentlegheit
Offentleglova skal gjelde for samanslutninga.
§ 11. Klageinstans
Fiskeridirektoratet er klageinstans for forvaltningsavgjerder tekne av samanslutninga, med unntak av avgjerder
etter § 3 femte ledd der Nærings- og fiskeridepartementet er klageinstans.
6. feb. Nr. 90 2015
175
Norsk Lovtidend
§ 12. Ikraftsetjing
Forskrifta trer i kraft straks.
Nærings- og fiskeridepartementet skal syte for at det vert kalla inn til eit første årsmøtet som skal velje styre,
styreleiar, nestleiar og revisor.
6. feb. Nr. 90 2015
Forskrift om endring i forskrift om oppkreving av gebyr til statskassen for besiktelser,
sertifikatutstedelse mv. som foretas i henhold til skipssikkerhetsloven mv. (Sjøfartsdirektoratets
gebyrforskrift)
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 6. februar 2015 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet
(skipssikkerhetsloven) § 2, § 3, § 4, § 6, § 10, § 48, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven)
§ 198, jf. forskrift 9. desember 2013 nr. 1552 om forsikring og annen sikkerhet for ansvar etter enkelte bestemmelser i sjøloven, lov 26. juni 1998
nr. 47 om fritidsog småbåter § 20, § 21 og § 26a, jf. delegeringsvedtak 27. november 1998 nr. 1095.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56b (direktiv 95/21/EF). Kunngjort 10. februar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 2. februar 1996 nr. 115 om oppkreving av gebyr til statskassen for besiktelser, sertifikatutstedelse mv.
som foretas i henhold til skipssikkerhetsloven mv. (Sjøfartsdirektoratets gebyrforskrift) gjøres følgende endringer:
§ 4 punkt 7 skal lyde:
7.
For skip med flere hovedsertifikater skal årsgebyr beregnes etter det sertifikatet som har høyest gebyr. I
gebyrsammenheng er hovedsertifikatene: Fartssertifikat for lasteskip og lektere, Sikkerhetssertifikat for utstyr,
Passasjersertifikat, Sikkerhetssertifikat for passasjerskip, Dynamically Supported Craft, Sikkerhetssertifikat for
hurtiggående fartøy, Fartssertifikat for fiskeog fangstfartøy, Fartøyinstruks for fiskeog fangstfartøy med
største lengde fra 9–15 meter og Fartøyinstruks for lasteskip med største lengde fra 8–15 meter.
For flyttbare innretninger mv. er hovedsertifikatene i gebyrsammenheng: Safety Equipment Certficate
Mobile Offshore unit (ME) og Certificate of Fitness (FI).
§ 12 punkt 2.3 skal lyde:
2.3. For fiskeog fangstfartøy mellom 9 og 15 meters største lengde, og lasteskip mellom 8 og 15 meters største
lengde, skal det betales årsgebyr etter satsene i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av
Sjøfartsdirektoratet. I de tilfeller Sjøfartsdirektoratet krever, eller reder anmoder om, fremstilling av fartøyet for
kontroll ved Sjøfartsdirektoratet, oppkreves et timebasert gebyr samt eventuelle reiseutgifter, i tillegg til
årsgebyret. Gebyret oppkreves i henhold til § 35 Øvrige tjenester.
§ 13. nr 1.4 skal lyde:
1.4. For fiskeog fangstfartøy mellom 9 og 15 meters største lengde, skal det etter 1. januar 2001 ikke betales
førstegangsgebyr.
§ 13 nr. 2.4 skal lyde:
2.4. For skip som ligger i opplag eller av annen grunn ikke er i drift, må sertifikatene, eventuelt fartøyinstruks, sendes
Sjøfartsdirektoratet før 1. mars for at gyldigheten skal anses opphørt og gebyrfritak gis. Dette gjelder også for
ikke-registrerte skip som selges til utlandet.
§ 35 skal lyde:
For andre tjenester, herunder bekreftelse på førstegangsbesiktelse (tidligere besiktelsesbevis), som ytes ikkesertifikatpliktige skip, skip uten gyldig hovedsertifikat, utenlandske skip, skip tilhørende Det norske Sjøforsvar,
verksteder/importører, revisjon av foretak og andre, betales gebyr beregnet etter anvendt tid i samsvar med timesatser
fastsatt i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet. Tjenester som ytes fiskeog fangstfartøy
mellom 9 og 15 meter største lengde og lasteskip mellom 8 og 15 meter største lengde oppkreves etter denne paragraf,
jf. § 12 nr. 2.3. Sjøfartsdirektoratets sertifikatutstedelse til utenlandske skip i henhold til forskrift om forsikring og
annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992 skal
oppkreves i henhold til gebyrtariffen
II
Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft straks.
9. feb. Nr. 93 2015
176
Norsk Lovtidend
6. feb. Nr. 91 2015
Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2014 nr. 52 om endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i
byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak) m.m.
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 6. februar 2015 med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 52 om endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i
byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak) m.m. del III nr. 1. Fremmet av Kommunal- og
moderniseringsdepartementet. Kunngjort 10. februar 2015 kl. 15.00.
1.
Lov 20. juni 2014 nr. 52 om endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving
av krav om lokal godkjenning av foretak) m.m. § 1–6 andre og nytt tredje ledd, § 1–9 andre ledd, § 11–6 tredje
ledd, § 11–10 nr. 5, § 12–1 tredje ledd andre punktum, § 12–4 tredje ledd, § 12–10 tredje ledd, § 16–6 andre
ledd første punktum, § 18–1 tredje og fjerde ledd, § 18–2, § 19–2, § 20–1 til § 20–6, § 21–2 andre ledd, § 21–3,
§ 21–4, § 21–6, § 21–7, § 21–8 første ledd, § 21–9 siste ledd, § 21–10 femte ledd, § 25–2, § 25–3, § 29–4, § 29–
5, § 29–11, § 31–2 andre ledd første punktum, § 31–5 tredje ledd trer i kraft fra 1. juli 2015.
Lov 20. juni 2014 nr. 52 om endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving
av krav om lokal godkjenning av foretak) m.m. § 22–1 til § 22–4 og § 23–1 til § 23–9 og § 32–8 første ledd
bokstav e) trer i kraft fra 1. januar 2016.
2.
6. feb. Nr. 92 2015
Forskrift om endring i legemiddelforskriften
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 6. februar 2015 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v.
(legemiddelloven) § 8 og § 10, jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIII nr. 15qc (forordning (EU) nr. 357/2014) og nr. 16 (forordning (EU) nr. 658/2014). Kunngjort
10. februar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler (legemiddelforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 5–11 nytt fjerde ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XIII nr. 15qc (forordning (EU) nr. 357/2014 av 3. februar 2014 om utfyllende
regler til direktiv 2001/83/EF og forordning (EF) nr. 726/2004 for situasjoner der undersøkelser av legemidlers effekt
etter godkjenning kan være påkrevd) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II protokoll 1 til
avtalen og avtalen for øvrig.
§ 15–4 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XIII nr. 16 (forordning (EU) nr. 658/2014 vedrørende avgifter som skal betales til
Det europeiske legemiddelbyrået for gjennomføring av legemiddelovervåkningsaktiviteter for legemidler til
mennesker) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II protokoll 1 til avtalen og avtalen for
øvrig.
For saksbehandling ved Det europeiske legemiddelbyrå (EMA) betales slikt gebyr som fastsatt i reglene det er vist
til i første, andre og tredje ledd.
II
9. feb. Nr. 93 2015
Forskrift om endring i REACH-forskriften (endring i REACH-forordningen vedlegg XIV)
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet 9. februar 2015 med
hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, § 5 og § 8a, jf. forskrifter 5. august
1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730, lov 13. mars
1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 49, § 51 og § 78, lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–4 første ledd, § 3–1 tredje ledd, § 4–5 sjette ledd og syvende ledd og § 5–4 tredje ledd og fjerde ledd
og lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og
eksplosjonsvernloven) § 26 tredje ledd, § 27 og § 43 første ledd bokstav a og b.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12zc (forordning (EU) nr. 895/2014). Kunngjort 10. februar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACHforskriften) gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
§ 1.
REACH-forordningen
26. jan. Nr. 106 2015
177
Norsk Lovtidend
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12zc (forordning (EF) nr. 1907/2006 som endret ved forordning (EF) nr.
1354/2007, forordning (EF) nr. 987/2008, forordning (EF) nr. 134/2009, forordning (EF) nr. 552/2009, forordning
(EU) nr. 276/2010, forordning (EU) nr. 143/2011 med senere korrigering, forordning (EU) nr. 207/2011, forordning
(EU) nr. 253/2011, forordning (EU) nr. 453/2010, forordning (EU) nr. 252/2011, forordning (EU) nr. 366/2011,
forordning (EU) nr. 109/2012, forordning (EU) nr. 125/2012, forordning (EU) nr. 412/2012, forordning (EU) nr.
494/2011 med senere korrigering, forordning (EU) nr. 835/2012, forordning (EU) nr. 836/2012, forordning (EU) nr.
126/2013, forordning (EU) nr. 348/2013, forordning (EU) nr. 847/2012, forordning (EU) nr. 1272/2013, forordning
(EU) nr. 848/2012, forordning (EU) nr. 301/2014, forordning (EU) nr. 474/2014 og forordning (EU) nr. 895/2014) om
registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (REACH) gjelder som forskrift med de
endringer og tillegg som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Endringen trer i kraft straks.
Forordninger
Under «Forordninger» skal følgende tilføyes i innledningen, etter forordning (EU) nr. 474/2014:
forordning (EU) nr. 895/2014 om endring av vedlegg XIV til forordning (EF) nr. 1907/2006
I listen over kunngjorte forordninger skal følgende tilføyes etter forordning (EU) nr. 474/2014:
For å lese forordning (EU) nr. 895/2014 se her:
9. feb. Nr. 94 2015
Forskrift om endring i forskrift om skattlegging av inntekt vunnet ved utvinning og
rørledningstransport av petroleum
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 9. februar 2015 med hjemmel i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v. § 3 bokstav c annet ledd tredje punktum og § 5 sjette ledd annet punktum. Kunngjort 10. februar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 30. april 1993 nr. 316 om skattlegging av inntekt vunnet ved utvinning og rørledningstransport av
petroleum gjøres følgende endring:
§ 16 annet ledd skal lyde:
Rentesatsen etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav c annet ledd første punktum og § 5 sjette ledd annet punktum
settes til renten i det foregående ledd tillagt 0,5 prosentpoeng, nedjustert med skattesatsen for alminnelig inntekt for
inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.
26. jan. Nr. 106 2015
Forskrift om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning
Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26. januar 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 3–6, § 3–7 og § 4–9. Kunngjort 13. februar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning gjøres følgende endringer:
§ 2–2 annet ledd nytt punkt 5 skal lyde:
5. Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 4.
juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)
§ 19 andre ledd.
§ 3–1 første ledd ny andre setning skal lyde:
Denne bestemmelsen gjelder ikke for søkere som er kvalifisert for opptak til dette bestemte studiet etter andre
bestemmelser, jf. § 3–3 til § 3–9.
§ 3–6 første strekpunkt skal lyde:
26. jan. Nr. 106 2015
178
Norsk Lovtidend
Studier i utøvende og skapende kunst ved Kunst og designhøgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Oslo og Norges
Dansehøyskole
§ 3–6 tredje strekpunkt skal lyde:
Kunstfaglig utdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og ved UiT Norges arktiske universitet
§ 3–6 niende strekpunkt skal lyde:
Studier i visuell kunst ved Westerdals – Oslo School of Arts, Communication and Technology
§ 3–6 tiende strekpunkt skal lyde:
Bachelorstudium i eurytmi ved Den norske eurytmihøyskolen.
§ 4–4 andre strekpunkt skal lyde:
– Arkitektutdanning ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Bergen arkitekthøgskole
§ 4–7 første strekpunkt nytt første kolon skal lyde:
For opptak til studieåret 2015/2016 gjelder følgende:
§ 4–7 første strekpunkt nytt annet kolon og nytt annet avsnitt skal lyde:
Fra og med opptak til studieåret 2016/2017 gjelder følgende:
Søkeren må dokumentere minimum 35 skolepoeng og et gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393
timer) og 4,0 i matematikk (224 timer). For søkere til grunnskolelærerutdanning med realfag, miljø- og naturfag gjelder
i tillegg kravet fastsatt for realfag, miljø- og naturfag i § 4–3 tredje strekpunkt. For søkere til grunnskolelærerutdanning
ved Samisk høgskole, gjelder i tillegg krav fastsatt i § 4–10. For søkere som har samisk som førstespråk eller
andrespråk, gjelder karakterkravet i norsk for gjennomsnittet av karakterene i norsk (309 timer) og samisk (309 timer).
For søkere som har norsk tegnspråk eller finsk som andrespråk, gjelder karakterkravet i norsk gjennomsnittet av
karakterene i første- og andrespråk.
§ 4–9 sjette strekpunkt skal lyde:
Kunstfaglig utdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og ved UiT Norges arktiske universitet
§ 4–9 ellevte strekpunkt skal lyde:
Studier i visuell kunst Westerdals – Oslo School of Arts, Communication and Technology
§ 4–9 nytt tolvte strekpunkt skal lyde:
Bachelorstudium i eurytmi ved Den norske eurytmihøyskolen.
§ 4–10 skal lyde:
– Spesialtilpasset høyskoleutdanning for døve ved Høgskolen i Sør-Trøndelag
Søkere må dokumentere ferdigheter i norsk tegnspråk etter nærmere regler fastsatt av institusjonen.
– Flerkameraproduksjon og dokumentarfilmproduksjon ved Høgskolen i Lillehammer
Søkerne må dokumentere kunnskaper i form av innsendt arbeid og bestå opptaksprøve etter nærmere regler
fastsatt av institusjonen.
– Kulturprosjektledelse og Produksjons- og prosjektledelse ved Høgskolen i Lillehammer
Søkerne må dokumentere kunnskaper i form av innsendt arbeid og bestå opptaksprøve etter nærmere regler
– Studium ved Samisk høgskole og studier i samiske språk ved andre institusjoner
Søkeren må dokumentere kunnskaper i samisk språk etter nærmere regler fastsatt av institusjonen.
– 2-årig trafikklærerutdanning
Søkeren må ha hatt gyldig førerkort klasse B (personbil) sammenhengende de siste tre årene.
– Paramedicutdanning
Fagbrev som ambulansepersonell eller relevant høyere utdanning.
– Luftfartsfag
Matematikk R1 eller matematikk (S1 + S2) og Fysikk 1 samt bestått opptaksprøve etter nærmere regler
– Tre-årig utdanning prehospitalt arbeid – paramedic ved Høgskolen i Oslo og Akershus
Søkere må dokumentere klasse B (personbil) og bestått fysisk opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av
institusjonen.
Søkere til følgende studier og institusjoner må bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt ved institusjonen
– Fotojournalistutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus
– Animasjon ved Høgskolen i Volda
– Industridesign ved Arkitektur- og designhøgskolen
– Produktdesignutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus
– Studier ved Rudolf Steinerhøyskolen
– Smykkedesign ved Universitetet i Agder
– Film- og fjernsynsutdanning ved Høgskolen i Lillehammer
4. feb. Nr. 108 2015
–
–
–
–
–
–
–
–
–
179
Norsk Lovtidend
Bachelorstudium i Art Direction ved Westerdals – Oslo School of Arts, Communication and Technology
Bachelorstudium i Experience & Event ved Westerdals – Oslo School of Arts, Communication and Technology
Bachelorstudium i Grafisk design ved Westerdals – Oslo School of Arts, Communication and Technology
Bachelorstudium i Retail Design ved Westerdals – Oslo School of Arts, Communication and Technology
Bachelorstudium i Tekst og skribent ved Westerdals – Oslo School of Arts, Communication and Technology
Bachelorstudium i film og TV ved Westerdals – Oslo School of Arts, Communication and Technology
Lys og scene Westerdals – Oslo School of Arts, Communication and Technology
Årsstudium i lydproduksjon ved Westerdals – Oslo School of Arts, Communication and Technology
Årsstudium i film og TV ved Westerdals – Oslo School of Arts, Communication and Technology.
§ 7–2 første ledd siste setning skal lyde:
Kvoten omfatter også søkere som ikke fyller mer enn 21 år i opptaksåret og som har oppnådd generell
studiekompetanse på bakgrunn av vitnemål fra yrkesfag fullført og bestått på normal tid i tillegg til at de oppfyller
fagkravene i § 2–1.
§ 7–8 første kolon strykes.
§ 7–8 fjerde og femte ledd strykes.
§ 7–8 sjette ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringene trer i kraft fra og med opptak til studieåret 2015–2016.
4. feb. Nr. 107 2015
Forskrift om oppheving av Vedtekter for Jordfondet
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 4. februar 2015 etter fullmakt fra Stortinget, jf. St.prp.nr.65 (2004–2005) vedtak XV pkt. 2
og stortingsvedtak 17. juni 2005. Kunngjort 13. februar 2015 kl. 15.00.
I
Forskrift 12. desember 2002 nr. 1784 om Vedtekter for Jordfondet oppheves.
II
4. feb. Nr. 108 2015
Forskrift om endring i forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for
leger
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 4. februar 2015 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
(helsepersonelloven) § 51, lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. (helseog omsorgstjenesteloven) § 8–1 og lov
2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 3–5. Kunngjort 13. februar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger skal
§ 11 lyde:
§ 11. Utlysing av turnusstillinger for leger
Turnusstillinger som ikke skal tildeles etter forskrift 20. desember 2001 nr. 1549 om praktisk tjeneste
(turnustjeneste) for lege ved loddtrekning, skal lyses ut. Utlysningen skal skje på Helsedirektoratets turnusportal.
Turnusstillingene skal lyses ut samlet to ganger årlig. Tidligere utlyste turnusstillinger som blir ledige
(reststillinger), skal fortløpende lyses ut på Helsedirektoratets turnusportal.
Søknadsfristen for turnusstillinger skal formidles i god tid og skal ikke være kortere enn to uker.
II
6. feb. Nr. 110 2015
180
Norsk Lovtidend
6. feb. Nr. 109 2015
Forskrift om endring i forskrift om utforming og innmontering av sorteringsrist i fisket etter
kolmule og øyepål med småmasket trål
(havressurslova) § 16, forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 98, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske
sone § 4 og forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14. Kunngjort
13. februar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 30. april 2009 nr. 471 om utforming og innmontering av sorteringsrist i fisket etter kolmule og øyepål
med småmasket trål gjøres følgende endringer:
Ny § 1 skal lyde:
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften gjelder for norske og utenlandske fartøy som fisker etter kolmule og øyepål i farvann under norsk
fiskerijurisdiksjon.
Tidligere § 1 – § 9 blir heretter § 2 – § 10.
§ 2 annet ledd (endret) skal lyde
Sorteringsristen skal oppfylle vilkårene i § 4 – § 8.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Unntak
Fartøy som er egnet, bemannet og utstyrt for produksjon av fisk til konsum, er unntatt fra påbudet i § 2 under
forutsetning av at konsumfisken tas vare på og at den landes og omsettes til konsum.
Fiskeridirektoratets regionkontor kan kreve kontroll av at fartøy oppfyller vilkårene nevnt i første ledd.
Ved landing av fangst i utlandet skal det for norske fartøy som nevnt i første ledd sendes melding om dette senest
24 timer før ankomst leveringssted. Meldingen skal sendes per e-post til fmc@fiskeridir.no E-postens emnefelt skal
være «Industririst». Innholdet i e-posten skal angis med elementene: Radiokallesignal (RC), tidspunkt for landing i
UTC (TI), havn (PO) og landingsanlegg (LS).
II
6. feb. Nr. 110 2015
Forskrift om endring i forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk
opprinnelse (animaliehygieneforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 6. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og
mattrygghet mv. (matloven) § 16 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 13. februar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse
(animaliehygieneforskriften) gjøres følgende endringer:
Nytt kapittel VIIb skal tilføyes med tittel:
Kapittel VIIb. Utfyllende nasjonale bestemmelser om tilberedning av kvernet kjøtt eller tilberedt kjøtt
Kapittel VIIb ny § 21c skal lyde:
§ 21c. Virkeområde
I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om behandling av fryst eller dypfryst kjøtt som skal brukes til tilberedning
av kvernet kjøtt eller tilberedt kjøtt i henhold til forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg III avsnitt V kapittel III nr. 2
bokstav a.
Kapittel VIIb ny § 21d skal lyde:
§ 21d. Tillatelse til utbeining like før kverning
Som unntak fra kravet i forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg III avsnitt V kapittel III nr. 2 bokstav a, kan fryst
eller dypfryst kjøtt som brukes til tilberedning av kvernet kjøtt eller tilberedt kjøtt, utbeines like før det kvernes, dersom
virksomheten har dokumenterte rutiner for tining og utbeining.
11. feb. Nr. 113 2015
181
Norsk Lovtidend
II
9. feb. Nr. 111 2015
Forskrift om endring i forskrift om sanksjoner mot Al-Qaida
Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 9. februar 2015 med hjemmel i forskrift 22. desember 1999 nr. 1374 om sanksjoner mot Al-Qaida §
9. Kunngjort 13. februar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 22. desember 1999 nr. 1374 om sanksjoner mot Al-Qaida gjøres følgende endringer:
Fotnote 1 til § 3 skal lyde:
Listen over personer, enheter, organer eller grupper som er oppført på Sanksjonskomiteens liste er tilgjengelig her.
Fotnote 2 til § 3 skal lyde:
Sanksjonskomiteens prosedyrer for avlisting er tilgjengelig her.
II
11. feb. Nr. 112 2015
Forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 11. februar 2015 med hjemmel i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av
jordbruksvaror § 5a og delegeringsvedtak 7. mai 1999 nr. 435. Kunngjort 13. februar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk gjøres følgende endringer:
§ 7 annet ledd første punktum skal lyde:
Dersom flere foretak reelt sett inngår i én felles virksomhet eller på annen måte oppnår skalafordeler gjennom
samarbeid (driftsfellesskap), skal den ansvarlige svare avgift for det enkelte foretaks leveranse utover kvote i samsvar
med første ledd.
§ 7 annet ledd siste punktum skal lyde
Driftsfellesskap skal alltid anses å foreligge dersom forholdet er endelig konstatert av landbruksmyndighetene i
medhold av forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket.
§ 9 annet ledd skal lyde:
Frist for søknad om salg av grunnkvote er 1. august. For konvertering og flytting av grunnkvote kan det søkes
fortløpende. For øvrige endringer i kvoteforhold er fristen 1. oktober.
II
Endringene trer i kraft straks.
11. feb. Nr. 113 2015
Forskrift om oppheving av forskrift om tilskudd til kursvirksomhet for avløsere, landbruksvikarer,
daglige ledere og tillitsvalgte i avløserlag
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 11. februar 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 18.
Kunngjort 13. februar 2015 kl. 15.00.
I
Forskrift 11. desember 1998 nr. 1563 om tilskudd til kursvirksomhet for avløsere, landbruksvikarer, daglige ledere
og tillitsvalgte i avløserlag oppheves.
II
11. feb. Nr. 116 2015
182
Norsk Lovtidend
11. feb. Nr. 114 2015
Forskrift om opphevelse av forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av produkter fra
Kina som kan inneholde melamin
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 11. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 23 tredje ledd, jf. § 16 og § 17.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (beslutning 2015/170/EU). Kunngjort 13. februar 2015 kl. 15.00.
§ 1. Oppheving
Forskrift 27. september 2008 nr. 1051 om særskilte beskyttelsestiltak ved import av produkter fra Kina som kan
inneholde melamin oppheves.
Forskriften trer i straks.
11. feb. Nr. 115 2015
Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av visse fiskeri- og akvakulturprodukter fra
Thailand
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (beslutning 2014/873/EU og vedtak 2002/251/EF
endret ved vedtak 2003/895/EF). Kunngjort 13. februar 2015 kl. 15.00.
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften omfatter alle typer reker som kommer fra eller som har opprinnelse i Thailand.
§ 2. Reker fra Thailand
Ved grensekontroll av alle forsendelser med reker fra Thailand, som følges av et helsesertifikat utstedt av
thailandske myndigheter før 21. september 2002, skal det foretas særskilte undersøkelser ved en kjemisk metode for å
sikre at de ikke utgjør en helsefare. Undersøkelsene skal særlig ta sikte på å påvise forekomst av kloramfenikol samt
nitrofuraner og deres metabolitter.
Produktene kan ikke importeres før det foreligger negative resultater av de særskilte undersøkelsene som skal
foretas i henhold til første ledd.
§ 3. Utgifter
Alle utgifter forbundet med de særskilte undersøkelsene som skal foretas i henhold til denne forskriften, skal bæres
av importøren eller av den som fremstiller forsendelsen for grensekontroll.
§ 4. Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven § 23, for å oppnå etterlevelse av
bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til matloven
§ 24 til § 26.
§ 5. Straff
Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart
i henhold til matloven § 28.
Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 1. februar 2002 nr. 101 om vernetiltak, inntil videre, ved
import av visse fiskeri- og akvakulturprodukter fra Myanmar og Thailand.
11. feb. Nr. 116 2015
Forskrift om opphevelse av forskrift om satser for frakt av slakt
Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 11. februar 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og forskrift 19.
desember 2008 nr. 1490 om pristilskudd i landbrukssektoren § 4 og § 8. Kunngjort 13. februar 2015 kl. 15.00.
I
Forskrift 12. februar 2014 nr. 129 om satser for frakt av slakt oppheves.
II
11. feb. Nr. 118 2015
183
Norsk Lovtidend
11. feb. Nr. 117 2015
Vedtak om endring i våpeninstruks for politiet
Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 11. februar 2015 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 29.
I
I våpeninstruks 1. august 1989 nr. 4872 for politiet gjøres følgende endring:
§ 10 nytt fjerde ledd skal lyde:
Politidirektoratet kan etter samtykke fra Justisdepartementet beslutte bevæpning med enhåndsskytevåpen i den
daglige tjenesten for en periode på inntil tre måneder, når det ut fra risiko- og sårbarhetsanalyser vurdert opp mot
politiets oppgaveløsning anses nødvendig for å sette politiet i stand til å kunne avverge eller stanse handlinger som vil
være særlig farlig for liv og helse eller viktige samfunnsfunksjoner. Justisdepartementet kan samtykke til å forlenge
bevæpningsadgangen med inntil åtte uker av gangen på de vilkår som er fastsatt i første punktum.
Nåværende fjerde og femte ledd blir femte og nytt sjette ledd.
II
Ikrafttredelse
Endringene trer ikraft straks og gjelder til og med 31. desember 2015.
11. feb. Nr. 118 2015
Forskrift om endring i forskrift om visse forhold vedrørende de politiske partiene
(partilovforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 11. februar 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold
vedrørende de politiske partiene (partiloven) § 27. Kunngjort 13. februar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 5. februar 2014 nr. 107 om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partilovforskriften) gjøres
følgende endringer:
Ny § 7–3 skal lyde:
§ 7–3. Forholdet til Tjenestemannsloven
Tjenestemannsloven § 14, § 15 og § 20 gjelder tilsvarende for Partilovnemndas medlemmer.
Nytt kapittel 8 skal lyde:
Kapittel 8. Partirevisjonsutvalget
§ 8–1. Formål
Partirevisjonsutvalget skal bistå nemnda i kontrollen med at partier og partiledd etterlever partiloven kapittel 4,
med det formål å sikre offentlighetens rett til innsyn i finansieringen av politiske partier og partiledd, og å motvirke
korrupsjon.
§ 8–2. Myndighet og oppgaver
(1)
Partirevisjonsutvalgets oppgaver følger av partiloven § 24 fjerde til sjette ledd og de utfyllende bestemmelser
som er gitt i denne forskriften.
(2)
Partirevisjonsutvalget iverksetter kontrolloppdrag etter instruks fra Partilovnemnda. Det er kun
Partilovnemnda som har instruksjonsmyndighet over Partirevisjonsutvalget.
(3)
Det må klart fremgå i kommunikasjon mellom Partirevisjonsutvalget og partiet eller partileddet om
Partirevisjonsutvalget i den enkelte situasjon utøver kontroll eller om det gir veiledning.
(4)
Partirevisjonsutvalget har ikke myndighet til å fatte enkeltvedtak.
(5)
Utvalget skal sende skriftlig rapport til Partilovnemnda om funn som har betydning for etterlevelsen av
pliktene i partiloven kapittel 4 og straffeloven § 276a til § 276c. Utvalget skal rapportere eventuelle brudd på
habilitetsreglene i partiloven § 21a til Finanstilsynet. Utvalgets rapporter godkjennes og signeres av
Partirevisjonsutvalgets leder.
§ 8–3. Gjennomføring av kontroll
(1)
Kontroll skal som hovedregel gjennomføres skriftlig (dokumentbasert). Ved skriftlig kontroll skal svarfristen
for partiet eller partileddet ikke være kortere enn tre uker. Elektronisk oversendelse av dokumenter kan benyttes i den
grad dette gir fullgod dokumentasjon. Ved tvil avgjøres saken av Partilovnemnda.
11. feb. Nr. 120 2015
184
Norsk Lovtidend
(2)
Stedlig kontroll krever samtykke fra partiets eller partileddets styreleder eller daglige leder. Ved stedlig
kontroll skal daglig leder, styreleder eller annet styremedlem i partiet eller partileddet være tilstede. Ved stedlig
kontroll skal tidspunkt for kontrollen avtales med partiet eller partilaget minst tre uker før kontroll gjennomføres.
§ 8–4. Oppnevning og sammensetning
(1)
Partirevisjonsutvalget oppnevnes av Partilovnemnda for en periode på seks år. Nemnda kan bestemme at et
medlem av utvalget skal oppnevnes for kortere tid. Medlemmer av Partirevisjonsutvalget kan sitte i utvalget i inntil 12
sammenhengende år.
(2)
Partirevisjonsutvalget skal ha minst to medlemmer. Alle medlemmene skal være revisorer godkjent etter
revisorloven kapittel 3.
§ 8–5.
(1)
(2)
Forholdet til andre lover
Reglene i forvaltningsloven og offentleglova gjelder for Partirevisjonsutvalget.
Tjenestemannsloven § 14, § 15 og § 20 gjelder tilsvarende for Partirevisjonsutvalgets medlemmer.
§ 8–6. Habilitet
Partiloven § 21a tredje ledd gjelder tilsvarende for Partirevisjonsutvalgets medlemmer.
Nåværende kapittel 8 blir nytt kapittel 9.
II
11. feb. Nr. 119 2015
I
II
11. feb. Nr. 120 2015
Forskrift om endring i forskrift om utforming og innmontering av sorteringsrist i reketrål
(havressurslova) § 16, forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 98, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske
sone § 4, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14, forskrift 3. juni
1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard § 3, forskrift 21. september 1994 nr. 881 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i
fiskevernsonen ved Svalbard § 6a, lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4, forskrift 28. april 1978 nr. 20 om regulering av fiske og fangst mv. i
Svalbards territorialfarvann og indre farvann § 1 og forskrift 21. september 1994 nr. 882 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i
Svalbards territorialfarvann § 6a. Kunngjort 13. februar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 26. november 2012 nr. 1104 om utforming og innmontering av sorteringsrist i reketrål gjøres følgende
endring:
§ 3 annet ledd (ny) skal lyde:
Uten hinder av § 3 første ledd kan det i perioden fra og med 11. februar 2015 til og med 1. april 2015 benyttes
sorteringsrist med spileavstand som ikke skal overstige 22 mm, gjeldende kun i et område som avgrenses slik:
i øst av 4 nautiske mil fra grunnlinjen,
i vest av 12 nautiske mil fra grunnlinjen,
i nord av 58° 45′ N,
i sør av 58° 00′ N.
13. feb. Nr. 122 2015
185
Norsk Lovtidend
II
12. feb. Nr. 121 2015
Forskrift om endring i forskrift om begrensning i bruk av helseog miljøfarlige kjemikalier og
andre produkter (produktforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 12. februar 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og
forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og
forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730. Kunngjort 17. februar 2015 kl. 14.20.
I
I forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helseog miljøfarlige kjemikalier og andre produkter
(produktforskriften) gjøres følgende endring:
§ 2–7 skal lyde:
§ 2–7. Bromerte flammehemmere
Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1
vektprosent eller mer deka-bromodifenyleter (CAS-nr. 1163–19–5) eller heksabromosyklododekan (CAS-nr. 25637–
99–4, 3194–55–6, 134237–50–6, 134237–51–7 og 134237–52–8).
Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette produkter eller flammehemmende deler av produkter
som inneholder 0,1 vektprosent eller mer deka-bromodifenyleter (CAS-nr. 1163–19–5) eller heksabromosyklododekan
(CAS-nr. 25637–99–4, 3194–55–6, 134237–50–6, 134237–51–7 og 134237–52–8).
For deka-bromodifenyleter gjelder ikke forbudene i første og annet ledd når stoffer er benyttet i
a) kjøretøy som er godkjent etter den til enhver tid gjeldende forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og
godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr,
b) fartøy registrert i Luftfartøyregisteret etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart,
c) fartøy registrert i skipsregisteret etter lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten eller Norsk internasjonalt skipsregister
etter lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister eller
d) rullende materiell til bruk på jernbane, herunder sporvei, tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet
transportmiddel.
For elektriske og elektroniske produkter reguleres deka-bromodifenyleter av kapittel 2a.
II
13. feb. Nr. 122 2015
Forskrift om endring i forskrift om behandling av etikk og redelighet i forskning
Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 13. februar 2015 med hjemmel i lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i
forskning § 6. Kunngjort 17. februar 2015 kl. 14.20.
I
I forskrift 8. juni 2007 nr. 593 om behandling av etikk og redelighet i forskning gjøres følgende endring:
§ 5 skal lyde:
§ 5. Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning – oppnevning
Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning skal ha syv medlemmer og fire numeriske varamedlemmer.
Minst ett medlem bør være tilknyttet et forskningsmiljø i et annet land. Etter å ha innhentet forslag fra relevante
fagmiljøer og institusjoner, foreslår Norges forskningsråd leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer.
Kunnskapsdepartementet oppnevner leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer for en periode på fire år. Ingen
kan oppnevnes for mer enn to perioder i sammenheng. Dersom det foreligger særlige grunner, kan en periode forlenges
med inntil ett år om gangen. Kunnskapsdepartementet kan løse et medlem eller varamedlem fra vervet før periodens
utløp.
II
13. feb. Nr. 124 2015
186
Norsk Lovtidend
13. feb. Nr. 123 2015
Forskrift om militær luftfartsmyndighet
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 13. februar 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 17–12 og § 17–13. Fremmet
av Forsvarsdepartementet. Kunngjort 17. februar 2015 kl. 14.20.
§ 1. Forsvarssjefen, eller den Forsvarssjefen bemyndiger, er militær luftfartsmyndighet i Norge. Den militære
luftfartsmyndigheten skal tre i stedet for den sivile luftfartsmyndigheten ved håndheving og forvaltning av de
bestemmelser i lovens første del som kommer til anvendelse på norsk militær luftfart.
Bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften her gjelder all luftfart med norske militære luftfartøy samt all
militær luftfart i norsk territorium, herunder bruk av militære ubemannede luftfartøy systemer (UAS).
§ 2. Forsvaret skal føre et militært luftfartøyregister.
Den militære luftfartsmyndighet skal utforme nærmere regler om vilkårene for og fremgangsmåten ved
registrering.
§ 3. Militære luftfartøy skal være merket med en rondell. Rondellens utforming bestemmes av Kongen.
Hvert enkelt luftfartøy skal være identifiserbart ved at de siste siffer i serienummeret er merket på luftfartøyet. Den
militære luftfartsmyndighet kan gi nærmere regler om merkingen.
§ 4.
a.
Den militære luftfartsmyndighet skal med hensyn til luftdyktighet og bemanning fastsette regler om blant annet:
Krav til bemanning av militære luftfartøy og tjenesten ombord. Ved all militær flyging skal det beskikkes en
fartøysjef.
b. Krav til besetningsmedlemmer på militære luftfartøy.
c. Krav til militært personell, eller sivilt personell i militær funksjon som utøver luftovervåkning og kontroll og
ledelse av militære luftfartøy.
d. Krav til militære luftfartøy med hensyn til luftdyktighet.
e. Krav til kommando og kontroll ved utøvelse av militær luftmakt.
Den militære luftfartsmyndighet kan fastsette regler om sertifisering av annet personell knyttet til militær luftfart.
§ 5. Anleggelse av permanente militære landingsplasser krever tillatelse fra Forsvarsdepartementet. Bestemmelsene
i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 7–5 flg. gjelder så langt de passer.
Militære landingsplasser og militære luftfartsanlegg skal tilfredsstille de krav som den militære luftfartsmyndighet
fastsetter.
Militære landingsplasser skal være godkjent av den militære luftfartsmyndighet.
Den militære luftfartsmyndighet kan fastsette krav til den militære bruken av sivile landingsplasser og andre sivile
luftfartsanlegg som sporadisk eller permanent brukes til militær luftfart. Bestemmelsene kan tre i stedet for eller i
tillegg til bestemmelsene gitt i medhold av lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart del I Sivil luftfart.
§ 6. Forsvarsdepartementet bemyndiges til å treffe bestemmelser om i hvilken utstrekning forskrifter gitt i medhold
av lovens § 7–3, § 7–4, og § 9–1 ikke skal gjelde for militær luftfart.
Myndighet gitt Kongen i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 17–8 delegeres til den militære luftfartsmyndighet.
Den militære luftfartsmyndighet eller den han/hun bemyndiger kan gi ytterligere forskrifter til gjennomføring og
utfylling av reglene etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart, del II, kapittel XVII.
Militær luftfartsmyndighet bemyndiges til i samråd med den sivile luftfartsmyndighet til å gjøre unntak fra
forskrifter nevnt i første og annet ledd når det er nødvendig av hensyn til særlige militære operasjoner og øvelser.
Bestemmelser i medhold av denne paragrafs første og annet ledd skal utformes i henhold til bestemmelser i lov 10.
februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker kapittel VII, og den militære luftfartsmyndighet skal spesielt
rådføre seg med sivil luftfartsmyndighet, sertifiserte tjenesteytere og andre luftromsbrukere før vedtak fattes.
§ 7. Forskriften trer i kraft straks.
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 6. april 1962 nr. 5 om bestemmelser til gjennomføring av luftfartsloven.
13. feb. Nr. 124 2015
Forskrift om endring i forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og
tjenester
Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 30. juni 2014 med hjemmel i lov 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske
varer, tjenester og teknologi m.v. § 1 og delegeringsvedtak 18. desember 1987 nr. 967. Kunngjort 17. februar 2015 kl. 14.20.
I
I forskrift 19. juni 2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester gjøres
Vedlegg I skal erstattes med følgende:
16. feb. Nr. 126 2015
187
Norsk Lovtidend
Liste I – forsvarsrelaterte varer (2014)
Se her for å lese vedlegg I:
Vedlegg II skal erstattes med følgende:
Liste II – flerbruksvarer (2014 v. 2)
Se her for å lese vedlegg II:
II
14. feb. Nr. 125 2015
Forskrift om opphevelse av forskrift om tilskudd til omstilling av arbeidssamvirker og
produksjonsverksteder
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 14. februar 2015 med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester
(arbeidsmarkedsloven) § 12 og § 13. Kunngjort 17. februar 2015 kl. 14.20.
I
Forskrift 20. desember 2001 nr. 1546 om tilskudd til omstilling av arbeidssamvirker og produksjonsverksteder
oppheves.
II
16. feb. Nr. 126 2015
Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket
I
I forskrift 4. februar 2004 nr. 448 om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket gjøres følgende endringer:
§ 3 skal lyde:
§ 3. Vilkår
Tilskudd kan innvilges til foretak som oppfyller vilkårene i forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om
produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket § 2 og § 4. Det må foreligge tillatelse fra landbrukseiendommens
eier til gjennomføring av prosjekt eller tiltak som nevnt i denne forskriftens § 4 og § 5.
Det kan ikke innvilges tilskudd til prosjekt eller tiltak på landbrukseiendommer som eies og drives av stat, fylke
eller kommune med mindre tiltaket er et fellestiltak der en eller flere tilskuddsberettigede landbrukseiendommer er
med.
Søker må oppfylle vilkår i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging og forskrift 26. juli 2004 nr. 1138
om plantevernmidler § 18 femte ledd. Søker må videre ha kart over jordbruksarealene foretaket til en hver tid
disponerer, samt andre arealer som foretaket disponerer eller som er av betydning for eller som er påvirket av
jordbruksdriften. Kulturminner, områder som er viktige for biologisk mangfold, arealer med risiko for tap av jord og
næringsstoffer og andre forhold av miljømessig betydning skal være kartfestet og beskrevet.
Det kan settes vilkår for innvilging av tilskudd til det enkelte prosjekt og tiltak. Frist for gjennomføring av prosjekt
etter § 4 og tiltak etter § 5 er 3 år fra hvert tilskudd ble innvilget, med mindre kommunen har satt en kortere frist ved
innvilgelsen av søknaden. Kommunen kan etter søknad forlenge gjennomføringsfristen, men ikke ut over 5 år fra
tilskuddet ble innvilget.
§ 6 skal lyde:
§ 6. Søknad og dokumentasjon
Kommunen kan fastsette søknadsfrist.
Det skal benyttes søknadsskjema som er utarbeidet av Landbruksdirektoratet. Foretaket skal vedlegge en plan der
miljøtiltaket beskrives og kartfestes, og der det redegjøres for målene med prosjektet eller tiltaket.
12. feb. Nr. 130 2015
188
Norsk Lovtidend
Når prosjektet eller tiltaket er gjennomført, skal det sendes inn dokumentasjon på at det er gjennomført i henhold
til vilkår gitt i vedtaksbrev.
Vedtak fattet av kommunen kan påklages til fylkesmannen etter reglene i lov 10. februar 1967 om
behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI.
§ 9 skal lyde:
§ 9. Opplysningsplikt og kontroll
Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, fylkesmannen, Landbruksdirektoratet eller
Riksrevisjonen finner nødvendig for å kunne kontrollere at bruken av tilskuddsmidlene er i tråd med forutsetningene.
Kommunen, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kan foreta stedlig kontroll.
II
12. feb. Nr. 130 2015
Forskrift om beregning av uføretrygd etter EØS-avtalen
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 12. februar 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
§ 25–15 og § 1–3.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg VI nr. 1 (forordning (EF) nr. 883/2004) og nr. 2 (forordning (EF) nr. 987/2009). Kunngjort 20. februar
2015 kl. 14.30.
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften inneholder bestemmelser om beregning av uføretrygd fra folketrygden etter forordning (EF) nr.
883/2004 artikkel 52 nr. 1 b for personer som omfattes av EØS-avtalen vedlegg VI nr. 1 og 2 (Europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger og Europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 987/2009 om regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004 – m.fl.). Bestemmelsene gjelder tilsvarende
i tilfeller hvor tilsvarende regler kommer til anvendelse etter trygdeavtale Norge har med annet land.
§ 2. Fastsetting av grunnlaget for beregning av uføretrygd
For personer som har pensjonsgivende inntekt i Norge i alle de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet, se
folketrygdloven § 12–8, fastsettes grunnlaget etter bestemmelsene i folketrygdloven § 12–11.
For personer som verken har pensjonsgivende inntekt i Norge eller arbeidsinntekt i annet EØS-land i de fem siste
kalenderårene før uføretidspunktet, se folketrygdloven § 12–8, fastsettes grunnlaget til 0 kroner.
For personer som ikke har pensjonsgivende inntekt i Norge i noen av de fem siste kalenderårene før
uføretidspunktet, se folketrygdloven § 12–8, men som har arbeidsinntekt i annet EØS-land i disse fem årene, skal
grunnlaget fastsettes etter bestemmelsene i leddet her. Det skal tas utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt som sist
var opptjent i Norge forut for uføretidspunktet og pensjonsgivende inntekt i de fire foregående kalenderårene. For år
uten pensjonsgivende inntekt skal en inntekt lik gjennomsnittet av inntekten i årene med pensjonsgivende inntekt
legges til grunn. Grunnlaget tilsvarer gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av disse fem inntektsårene. Folketrygdloven
§ 12–11 andre til sjuende ledd gjelder tilsvarende.
For personer som ikke har pensjonsgivende inntekt i Norge i noen av de fem siste kalenderårene før
uføretidspunktet, se folketrygdloven § 12–8, men som har arbeidsinntekt i annet EØS-land i ett, to, tre eller fire av
disse fem år, skal grunnlaget fastsettes etter bestemmelsene i leddet her. Det skal tas utgangspunkt i pensjonsgivende
inntekt som sist var opptjent i Norge forut for uføretidspunktet. Har vedkommende arbeidsinntekt i ett år, tilsvarer
grunnlaget den pensjonsgivende inntekten som nevnt i andre punktum dividert med 3. Har vedkommende
arbeidsinntekt i to år, tilsvarer grunnlaget summen av den pensjonsgivende inntekten som nevnt i andre punktum og i
det foregående kalenderåret, dividert med 3. Har vedkommende arbeidsinntekt i tre år, tilsvarer grunnlaget summen
av den pensjonsgivende inntekten som nevnt i andre punktum og i de to foregående kalenderårene, dividert med 3.
Dersom vedkommende har arbeidsinntekt i fire år, tilsvarer grunnlaget gjennomsnittlig inntekt i de tre beste
inntektsårene blant det siste året med pensjonsgivende inntekt opptjent i Norge forut for uføretidspunktet og de tre
foregående kalenderårene. For år uten pensjonsgivende inntekt skal en inntekt lik gjennomsnittet av inntekten i årene
med pensjonsgivende inntekt legges til grunn. Folketrygdloven § 12–11 andre til sjuende ledd gjelder tilsvarende.
For personer som har både pensjonsgivende inntekt i Norge og arbeidsinntekt i annet EØS-land i de fem siste
kalenderårene før uføretidspunktet, se folketrygdloven § 12–8, skal grunnlaget fastsettes etter bestemmelsene i leddet
her. Dersom vedkommende har inntekt i både Norge og annet EØS-land, men ikke i samme inntektsår, skal inntekten
for kalenderår med arbeidsinntekt i annet EØS-land i femårsperioden fastsettes lik gjennomsnittet av de
pensjonsgivende inntektene i Norge. Dersom vedkommende har både pensjonsgivende inntekt i Norge og
arbeidsinntekt i annet EØS-land i samme år i ett eller flere av de fem siste kalenderårene, skal inntekten for det aktuelle
året tilsvare det høyeste av pensjonsgivende inntekt for året og gjennomsnittet av de pensjonsgivende inntektene i
Norge i femårsperioden. Grunnlaget tilsvarer gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av disse fem inntektsårene.
17. feb. Nr. 133 2015
189
Norsk Lovtidend
§ 3. Minste årlig ytelse
Uføretrygd ytes med 66 prosent av grunnlaget etter § 2. Minste årlig ytelse følger av folketrygdloven § 12–13.
Uføretrygden skal avkortes etter § 4 og § 5.
§ 4. Teoretisk beløp
Det teoretiske beløpet for uføretrygd ved full uførhet tilsvarer 66 prosent av grunnlaget for uføretrygden, se § 2,
multiplisert med en brøk der teoretisk trygdetid er teller og 40 er nevner.
Dersom vedkommende har rett til minste årlig ytelse etter folketrygdloven § 12–13 andre og tredje ledd, tilsvarer
det teoretiske beløpet for uføretrygd ved full uførhet minste årlig ytelse multiplisert med en brøk der teoretisk trygdetid
er teller og 40 er nevner.
Med teoretisk trygdetid menes trygdetid fastsatt etter folketrygdloven § 12–12, men likevel slik at medlemstid i
annet EØS-land likestilles med trygdetid etter folketrygdloven § 12–12 andre ledd.
§ 5. Faktisk beløp
Det faktiske beløpet for uføretrygden fastsettes ved at det teoretiske beløpet etter § 4 multipliseres med en brøk der
norsk trygdetid forut for uføretidspunktet fastsatt i antall måneder er teller og summen av norsk trygdetid og
medlemstid i annet EØS-land forut for uføretidspunktet fastsatt i antall måneder er nevner.
Trygdetiden begrenses til tidsrom som kan regnes som trygdetid etter folketrygdloven § 12–12 andre ledd.
Trygdetiden kan ikke utgjøre mer enn 480 måneder i teller eller nevner.
Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, fastsettes uføretrygden til en forholdsmessig andel av beløpet etter
første ledd.
Forskriften her trer i kraft fra 1. januar 2015.
13. feb. Nr. 131 2015
Ikrafttredelse av lov 13. februar 2015 nr. 9 om utenrikstjenesten (utenrikstjenesteloven)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 13. februar 2015 med hjemmel i lov 13. februar 2015 nr. 9 om utenrikstjenesten (utenrikstjenesteloven) § 16.
Fremmet av Utenriksdepartementet. Kunngjort 20. februar 2015 kl. 14.30.
Loven trer i kraft fra 1. mars 2015.
17. feb. Nr. 132 2015
Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket
I
I forskrift 4. februar 2004 nr. 448 om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket gjøres følgende endring:
§ 2 skal lyde:
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for prosjekter/tiltak på landbrukseiendommer jf. jordloven § 12, samt i områder vernet etter lov
19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og lov 9. juni 1978 nr. 50 om
kulturminner.
II
17. feb. Nr. 133 2015
Forskrift om endring i forskrift om helsekrav for personer i arbeid på innretninger i
petroleumsvirksomhet til havs
Hjemmel: Fastsatt av Helsedirektoratet 17. februar 2015 med hjemmel i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 10–18 første
ledd, jf. forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) § 68.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg VII (direktiv 92/51/EØF). Kunngjort 20. februar 2015 kl. 14.30.
I
I forskrift 20. desember 2010 nr. 1780 om helsekrav for personer i arbeid på innretninger i petroleumsvirksomhet
til havs gjøres følgende endring:
18. feb. Nr. 135 2015
190
Norsk Lovtidend
Godkjenningen som petroleumslege gis for 5 år om gangen. Godkjenningen som dykkerlege gis for 3 år om gangen.
Det føres et offentlig tilgjengelig register over godkjente leger.
II
Ikrafttreden
Endringen trer i kraft 1. mars 2015.
III
Overgangsbestemmelse
Godkjenning som petroleumslege gitt av Helsedirektoratet eller den det bemyndiger, etter 1. januar 2015, gjelder i
fem år fra vedtakstidspunktet, med mindre godkjenningen trekkes tilbake med hjemmel i § 7 femte ledd.
17. feb. Nr. 134 2015
Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 17. februar 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 16 og forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 98. Kunngjort 20. februar 2015 kl. 14.30.
I
I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endring:
§ 16 bokstav c) punkt 2 (endret) skal lyde:
(2) Uten hinder av forbudet i første ledd kan fartøy med vassildtråltillatelse fiske etter vassild med pelagisk
trål i perioden 17. februar til og med 31. mai.
II
18. feb. Nr. 135 2015
Forskrift om endring i forskrift om industrivern
Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 18. februar 2015 med hjemmel i lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal
beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 23 femte ledd og § 30 jf. delegeringsvedtak 1. september 2003
nr. 1161. Kunngjort 20. februar 2015 kl. 14.30.
I
I forskrift 20. desember 2011 nr. 1434 om industrivern gjøres følgende endringer:
§ 2 første ledd ny næringskode skal lyde:
37
Oppsamling og behandling av avløpsvann
§ 3 første ledd bokstav c til g skal lyde:
c) innsatsperson: person i industrivernet som skal være i operativ innsats på skadested
d) innsatspersonell: fellesbetegnelse på innsatsleder og innsatspersoner
e) sysselsatte: fast eller midlertidig ansatte og innleide og eventuelt andre som har et avtaleforhold med
virksomheten som innebærer tilstedeværelse
f) uønsket hendelse: hendelse som avviker fra det normale, og som har medført eller kan medføre tap av liv eller
skade på helse, miljø og materielle verdier
g) øvelse: alle praktiske aktiviteter som vedlikeholder eller øker ferdighetene i å kunne håndtere virksomhetens
uønskede hendelser.
§ 5 skal lyde:
§ 5. Oversikt over uønskede hendelser
Med bakgrunn i gjennomført risikovurdering i henhold til internkontrollforskriften § 5 annet ledd nr. 6, skal
virksomheten utarbeide en oversikt over uønskede hendelser som skal benyttes som beslutningsgrunnlag for
organisering og dimensjonering av industrivernet.
Oversikten over uønskede hendelser skal gjennomgås minimum én gang i året og oppdateres ved endringer som
har betydning for organisering og dimensjonering av industrivernet.
18. feb. Nr. 135 2015
191
Norsk Lovtidend
Industrivernet skal organiseres med innsatsleder og tilstrekkelig antall innsatspersoner for å kunne ivareta
førsteinnsatsen ved uønskede hendelser. Innsatspersonellet skal til enhver tid være tilgjengelig i eller i umiddelbar
nærhet til virksomheten slik at innsatsen kan iverksettes så raskt som mulig. I særlige tilfeller der det er få sysselsatte
tilstede og lav risiko, gjelder likevel ikke kravet om tilgjengelighet.
§ 8 nytt annet ledd skal lyde:
Oversikt over personlig verneutstyr skal dokumenteres skriftlig.
Oversikt over tilgjengelig utstyr skal dokumenteres skriftlig.
§ 10 annet og tredje skal lyde:
Innsatsleder skal ha god kunnskap om virksomheten og beredskapsplanen og ha kvalifikasjoner for å kunne lede
egne innsatspersoner og samarbeide med nødetatene.
Innsatspersonene skal ha nødvendig kunnskap om virksomheten og beredskapsplanen og ha kvalifikasjoner for å
håndtere virksomhetens uønskede hendelser.
§ 11 skal lyde:
Dersom konsekvensene av en uønsket hendelse kan påvirke annen virksomhet som er pliktig til å etablere
industrivern etter denne forskriften, skal virksomhetenes industrivern samordnes. Samordningen skal avtales skriftlig
og beskrives i virksomhetens beredskapsplan.
§ 12 skal lyde:
Innsatspersonellet skal øves minst hver sjette måned i å håndtere uønskede hendelser, jf. § 5.
Det skal utarbeides skriftlig øvelsesplan. Den enkelte øvelse skal planlegges med tema og mål og evalueres.
Evalueringen skal dokumenteres skriftlig og skal minst inneholde opplysninger om hvem som deltok og eventuelle
forbedringstiltak.
Industrivernet skal forsterkes dersom uønskede hendelser, i forbindelse med aktiviteten i virksomheten, kan
medføre én eller flere av følgende konsekvenser:
a) alvorlige personskader
b) evakuering av personer utenfor virksomheten
c) betydelige og langvarige miljøskader
d) betydelige materielle skader
e) materielle skader utenfor virksomheten.
Slike virksomheter skal i tillegg til kravene i kapittel 2, også etterleve kravene i kapittel 3.
§ 15 skal lyde:
§ 15. Forsterkninger
Virksomhet med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser, jf. § 14, skal organisere industrivernet med
redningsstab. Redningsstaben skal ha myndighet til å ta avgjørelser på strategisk nivå og evne til å vurdere hendelsens
utvikling og de fremtidige behov i samarbeid med ledelsen på skadestedet.
Virksomheten skal med bakgrunn i oversikten etter § 5 forsterke industrivernet innenfor ett eller flere av følgende
fagområder:
a) førstehjelp
b) brannvern
c) miljø- og kjemikalievern
d) kjemikaliedykking
e) røykdykking.
Virksomheten skal vurdere behovet for ytterligere forsterkning av industrivernet og gjennomføre nødvendige tiltak.
Når det er behov for bistand til avsperring, sikring av skadested og mottak av nødetatene, skal virksomheten
organisere industrivernet med orden og sikring.
§ 16 skal lyde:
Redningsstaben skal disponere tilstrekkelig og tilfredsstillende utstyr og ha tilgang til egnede lokaler.
Orden og sikring skal disponere tilstrekkelig og tilfredsstillende utstyr.
Oversikt over tilgjengelig utstyr skal dokumenteres skriftlig.
§ 17 skal lyde:
Personer i redningsstab skal ha nødvendig kunnskap om virksomheten og beredskapsplanen.
Personer i orden og sikring skal ha kvalifikasjoner for å kunne avsperre og bidra til sikring av skadested.
Ved forsterket industrivern etter § 15 stilles følgende krav:
a) Innsatspersoner ved forsterket førstehjelp skal ha kvalifikasjoner for å håndtere alvorlige personskader.
19. feb. Nr. 137 2015
192
Norsk Lovtidend
b)
c)
Innsatspersoner ved forsterket brannvern skal ha kvalifikasjoner for å håndtere brann.
Innsatspersoner i miljø- og kjemikalievern skal ha kvalifikasjoner for å håndtere hendelser med kjemikalier som
ikke innebærer behov for kjemikalieverndrakt og pusteluft.
d) Kjemikaliedykkere skal tilfredsstille gjeldende helsekrav og ha tilfredsstillende kvalifikasjoner for å håndtere
uønskede hendelser med kjemikalier.
e) Røykdykkere skal tilfredsstille gjeldende helsekrav og ha tilfredsstillende kvalifikasjoner for å håndtere
uønskede hendelser med brann.
Den enkeltes kvalifikasjoner skal dokumenteres skriftlig.
§ 18 skal lyde:
Innsatspersonellet skal øves regelmessig og minimum fire ganger i året. Øvelsene skal planlegges og gjennomføres
slik at de dekker variasjoner i tema, årstider, værforhold, tider på døgnet, ulike driftssituasjoner og andre forhold av
betydning for håndteringen av uønskede hendelser.
Personer i redningsstab samt orden og sikring skal minimum én gang i året øves i de oppgavene de kan bli stilt
overfor.
II
Endringene trer ikraft 1. mars 2015.
18. feb. Nr. 136 2015
Forskrift om endring i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av
rettigheter 2015
Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. februar 2015 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte § 8. Kunngjort 20.
februar 2015 kl. 14.30.
I
I forskrift 17. desember 2014 nr. 1803 om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter
2015 gjøres følgende endring:
§ 11–4 skal lyde:
§ 11–4. Rett til rentefritak ved permisjon eller ved deltakelse i EUs program Erasmus+
En låntaker som har permisjon fra studiet og får studentstipend, eller en låntaker som deltar i EUs program
Erasmus+ i en periode som varer i minst tre måneder, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom
låntaker har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen, se § 12–7. For tidligere år gjelder egne
inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 13 390 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til
og med det året barnet fyller 16 år.
II
19. feb. Nr. 137 2015
Forskrift om endring i forskrift om forbud mot fangst av snøkrabbe
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 19. februar 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande
marine ressursar (havressurslova) § 16. Kunngjort 20. februar 2015 kl. 14.30.
I
I forskrift 19. desember 2014 nr. 1836 om forbud mot fangst av snøkrabbe gjøres følgende endringer:
§ 2 (endret) skal lyde:
§ 2. Dispensasjon
Det kan gis dispensasjon fra forbudet mot fangst av snøkrabbe til fartøy som er tildelt ervervstillatelse etter
deltakerloven. Dersom ervervstillatelsen er begrenset til å gjelde fangst av bestemte arter, kan dispensasjon bare gis
hvis ervervstillatelsen omfatter fangst av snøkrabbe. Dispensasjon gis på følgende vilkår:
– Fartøy som deltar i fangst av snøkrabbe kan pålegges krav om rapportering ut over det som føres i fangstdagbok
dersom Havforskningsinstituttet har behov for data. Et eksempel kan være prøvetaking av fangst.
– Observatører fra Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet skal ha adgang til å delta vederlagsfritt om bord
i fartøy som fangster snøkrabbe.
Søknad om dispensasjon sendes Fiskeridirektoratet.
18. feb. Nr. 139 2015
193
Norsk Lovtidend
§ 3 (ny) skal lyde:
§ 3. Bemyndigelse
Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser, dersom det er nødvendig for å
oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket.
Gjeldende § 3 – § 5 blir nye § 4 – § 6.
II
Denne forskrift trer ikraft straks.
3. feb. Nr. 138 2015
Forskrift om endring i forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og
gartnerinæringene
Hjemmel: Fastsatt av Tariffnemnda 3. februar 2015 med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.
(allmenngjøringsloven) § 3. Kunngjort 24. februar 2015 kl. 15.15.
I
I forskrift 27. november 2014 nr. 1481 om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene gjøres
følgende endring:
§ 3 skal lyde:
§ 3. Lønnsbestemmelser
Arbeidstakere som utfører arbeid i henhold til § 2, skal minst ha en lønn per time på kroner:
a) Ferie- og innhøstingshjelp
Arbeidstakere 16–17 år:
87,90
90,90
Over 18 år: ansatt inntil 12 uker
109,40
Over 18 år: ansatt mellom 12–24 uker (3–6 md.)
114,90
b)
Arbeidstakere over 18 år som er ansatt mer enn 6 md. skal ha lønn som ufaglært fast ansatt, jf. § 3 b).
Fast ansatte arbeidstakere
Ufaglærte arbeidstakere:
129,30
95,90
99,90
c) Tillegg for fagarbeidere:
10
d)
Helge-/helligdagstillegg
Røktere/avløsere i fast turnus
Det betales et tillegg på 25 % per arbeidet time
1) mellom lørdager klokken 13 og søndager klokken 24
2) mellom klokken 13 og 24 jul- og nyttårsaften
3) mellom klokken 00 og 24 på bevegelige helligdager og 1. og 17. mai.
e) Praktikanter
Praktikanter lønnes med minst 60 % av satsen for ufaglærte fast ansatte arbeidstakere, jf. b).
Ytelser som betales som refusjon av utgifter som faktisk er påløpt på grunn av utsendingen, for eksempel
reiseutgifter, kost og losji skal ikke regnes som lønn etter forskriften.
II
Endringsforskriften trer i kraft straks.
18. feb. Nr. 139 2015
Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og
mattrygghet mv. (matloven) § 10 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.
EØS-henvisninger: Forskriften er meldt til EFTAs overvåkingsorgan i henhold til kravene i lov 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk meldeplikt
for tekniske regler (EØS-høringsloven) og EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF endret ved direktiv 98/48/EF). Kunngjort 24.
februar 2015 kl. 15.15.
18. feb. Nr. 139 2015
194
Norsk Lovtidend
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften gjelder frivillig merking og presentasjon av næringsmidler med Nøkkelhullet. Nøkkelhullet kan
benyttes for næringsmidler i de næringsmiddelgruppene som angis i vedlegg 2 som oppfyller kravene til innhold av
fett, sukkerarter, kostfiber eller salt.
§ 2. Definisjoner
I denne forskriften anvendes følgende definisjoner og begreper:
a) Fett, mettede fettsyrer, transfettsyrer, salt, sukkerarter, kostfiber, ferdigpakket næringsmiddel,
næringsdeklarasjon, kjøtt og plantesteroler, plantesterolestere, plantestanoler og plantestanolestere jf. forskrift
28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne.
b) Foredling og uforedlede produkter som definert i forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om
næringsmiddelhygiene.
c) Fiskerivarer, bearbeidede fiskerivarer og levende muslinger som definert i forskrift 22. desember 2008 nr. 1624
om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse.
d) Matfett og matfettblandinger som definert i Rådets forordning (EU) nr. 1308/2013 om en felles markedsordning
for landbruksprodukter og om særlige bestemmelser for visse landbruksprodukter,1 artikkel 78 jf. vedlegg VII
om smørbare fettstoffer og tilsvarende produkter.
e) Glutenfri jf. forskrift 10. juli 2009 nr. 999 om sammensetning og merking av næringsmidler til personer med
glutenintoleranse.
f) Fullkorn (sammalt mel): hele kornet inkludert skallet, dvs. endosperm, kim og kli. Kornet kan være knust, malt
eller lignende, men bestanddelene skal inngå i samme forhold som for den respektive kornsorten. Definisjonen
omfatter følgende kornsorter: hvete, spelt, rug, havre, bygg, mais, ris, hirse, durra og andre Sorghum-arter.
g) Tilsatte sukkerarter: alle mono- og disakkarider som tilsettes under produksjon av næringsmidler. Sukkerarter
som naturlig finnes i honning, siruper, fruktjuicer/fruktsafter og fruktkonsentrater omfattes også.
h) Tilsatt smak: tilsetning av aromaer og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper som definert i
forskrift 6. juni 2011 nr. 669 om aroma og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til
anvendelse i og på næringsmidler.
1
Forordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen, men definisjonene gis anvendelse her.
§ 3. Nøkkelhullets utforming
Nøkkelhullets grafiske utforming skal være som angitt i vedlegg 1. Nøkkelhullet skal etterfølges av merket ®.
Nøkkelhullet skal trykkes med grønn eller svart farge.
§ 4. Produkter som kan merkes med Nøkkelhullet
Nøkkelhullet kan benyttes ved merking og presentasjon av næringsmidler som oppfyller samtlige vilkår for den
aktuelle næringsmiddelgruppen angitt i vedlegg 2.
Nøkkelhullet kan benyttes på:
1) ferdigpakkede næringsmidler som omfattes av vedlegg 2 og
2) ikke ferdigpakkede næringsmidler som omfattes av følgende næringsmiddelgrupper:
a) grønnsaker m.m. som er uforedlede (næringsmiddelgruppe 1)
b) frukt og bær (næringsmiddelgruppe 2)
c) brød (næringsmiddelgruppe 8 a og 8 b)
d) knekkebrød (næringsmiddelgruppe 9)
e) oster, unntatt fersk ost (næringsmiddelgruppe 16)
f) vegetabilske alternativer til oster (næringsmiddelgruppe 17)
g) fiskerivarer (næringsmiddelgruppe 21)
h) kjøtt (næringsmiddelgruppe 23).
§ 5. Produkter som ikke kan merkes med Nøkkelhullet
Nøkkelhullet kan ikke benyttes på:
1) næringsmidler som tilsettes følgende ingredienser:
a) søtstoffer (tilsetningsstoffer)
b) godkjente nye næringsmidler og nye næringsmiddelingredienser med søtende egenskaper
c) plantesteroler, plantesterolestere, plantestanoler eller plantestanolestere
2) spesielle næringsmidler til bruk for barn under 3 år.
§ 6. Krav om opplysninger for ikke ferdigpakkede næringsmidler
Benyttes Nøkkelhullet ved presentasjon av ikke ferdigpakkede næringsmidler omfattet av næringsmiddelgruppene
under her, skal virksomheten på anmodning kunne opplyse om grunnlaget for bruken av Nøkkelhullet:
a) brød (næringsmiddelgruppe 8 a og 8 b)
b) knekkebrød (næringsmiddelgruppe 9)
c) oster, unntatt fersk ost (næringsmiddelgruppe 16)
d) vegetabilske alternativer til oster (næringsmiddelgruppe 17)
e) kjøtt (næringsmiddelgruppe 23).
18. feb. Nr. 139 2015
195
Norsk Lovtidend
§ 7. Generelle vilkår
Som vilkår for merking av næringsmidler med Nøkkelhullet gjelder følgende:
a) Olje eller annet fett som brukes ved fremstilling av nøkkelhullsmerkede næringsmidler, kan inneholde høyst 2
g industrielt fremstilte transfettsyrer per 100 g fett eller olje.
b) Fett, sukkerarter eller salt kan bare tilsettes næringsmidler i de næringsmiddelgruppene hvor det i vedlegg 2 er
fastsatt vilkår for fett, sukkerarter eller salt. Disse næringsstoffene kan likevel tilsettes næringsmidler i andre
næringsmiddelgrupper dersom det ikke brukes større mengder enn det som er nødvendig for å oppnå den ønskede
virkning.
§ 24 til § 26.
§ 9. Straff
§ 10. Overgangsbestemmelse
Inntil 1. september 2016 tillates produksjon og merking av næringsmidler i samsvar med forskrift 17. juni 2009 nr.
665 om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet.
Næringsmidler som er produsert og merket i samsvar med bestemmelsene i forskrift 17. juni 2009 nr. 665 om
frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet, kan omsettes inntil lagrene er tomme.
§ 11. Ikrafttredelse og opphevelse av andre forskrifter
Denne forskriften trer i kraft 1. mars 2015.
Samtidig oppheves forskrift 17. juni 2009 nr. 665 om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet.
Vedlegg 1. Grafisk utforming
Nøkkelhullets grafiske utforming:
Vedlegg 2
Næringsmiddelgrupper som kan merkes med Nøkkelhullet og vilkår for den enkelte gruppe:
Næringsmiddelgruppe
Vilkår
Grønnsaker, frukt, bær og nøtter
1 Grønnsaker, rotfrukter, belgvekster (unntatt
– tilsatt fett høyst 3 g/100 g
peanøtter) og poteter. Produktene kan være foredlet.
– tilsatt fett kan høyst inneholde 20 % mettet fett
Uforedlede krydderurter omfattes også.
– tilsatte sukkerarter høyst 1 g/100 g
– salt høyst 0,5 g/100 g
2 Frukt og bær som er uforedlet. Produktene kan likevel
være varmebehandlet.
3 Nøtter og peanøtter som er uforedlet. Produktene kan – mettede fettsyrer høyst 10 g/100 g
likevel være varmebehandlet.
Mel, gryn og ris
4 Mel og gryn av korn som inneholder 100 % fullkorn
– kostfiber minst 6 g/100 g
av produktets tørrstoffinnhold. Kli og kim omfattes
også.
5 Ris som inneholder 100 % fullkorn av produktets
tørrstoffinnhold.
6 Kornblandinger og frokostkorn som inneholder minst – fett høyst 8 g/100 g
55 % fullkorn av produktets tørrstoffinnhold. Glutenfrie – sukkerarter høyst 13 g/100 g
kornblandinger og frokostkorn skal inneholde minst
– hvorav tilsatte sukkerarter høyst 9 g/100 g
20 % fullkorn av produktets tørrstoffinnhold.
Grøt, brød og pasta
7 Grøt og grøtpulver (tilberedt i følge produsentens
– fett høyst 4 g/100 g
anvisning) som inneholder minst 55 % fullkorn av
– sukkerarter høyst 5 g/100 g
produktets tørrstoffinnhold.
Vilkårene gjelder for det spiseklare produktet.
18. feb. Nr. 139 2015
196
Norsk Lovtidend
Vilkår
8 a) Brød og brødmikser hvor bare væske og eventuelt
gjær skal tilsettes, og som inneholder minst 30 %
fullkorn av produktets tørrstoffinnhold. Produkter i
gruppe 8 b) omfattes ikke. Glutenfrie brød og
brødmikser skal inneholde minst 10 % fullkorn av
produktets tørrstoffinnhold.
8 b) Rugbrød og andre rugbaserte produkter samt
brødmikser hvor bare væske og eventuelt gjær skal
tilsettes, som inneholder minst 35 % fullkorn av
produktets tørrstoffinnhold. I produktene skal minst
30 % av kornsortene være rug.
9 Knekkebrød og skonroker som inneholder minst 50 % – fett høyst 7 g/100 g
fullkorn av produktets tørrstoffinnhold.
Glutenfrie knekkebrød og skonroker skal inneholde
minst 15 % fullkorn av produktets tørrstoffinnhold.
10 Pasta (ikke fylt) som inneholder minst 50 % fullkorn – kostfiber minst 6 g/100 g
av produktets tørrstoffinnhold. Glutenfri pasta (ikke
fylt) har ikke krav til fullkorn.
Vilkårene gjelder for produktets tørrstoffinnhold.
Melk, syrnede melkeprodukter og vegetabilske alternativer
11 a) Melk og syrnede melkeprodukter som er beregnet – fett høyst 0,7 g/100 g
til å drikke, uten tilsatt smak. Tilsvarende laktosefrie
produkter og laktosefrie melkedrikker omfattes også.
11 b) Vegetabilske produkter med samme bruksområde – fett høyst 1,5 g/100 g
som produkter i gruppe 11 a), uten tilsatt smak.
– mettede fettsyrer høyst 33 % av fettinnholdet
12 a) Syrnede melkeprodukter som ikke er beregnet til
– fett høyst 1,5 g/100 g
å drikke, uten tilsatt smak. Tilsvarende laktosefrie
produkter omfattes også.
som produkter i gruppe 12 a), uten tilsatt smak.
13 a) Syrnede melkeprodukter som ikke er beregnet til
– fett høyst 1,5 g/100 g
å drikke, med tilsatt smak.
Tilsvarende laktosefrie produkter omfattes også.
som produkter i gruppe 13 a), med tilsatt smak.
14 a) Produkter som består av en blanding av melk og
fløte med samme bruksområde som fløte og tilsvarende
syrnede produkter, uten tilsatt smak.
Tilsvarende laktosefrie produkter omfattes også.
14 b) Helt eller delvis vegetabilske produkter med
samme bruksområde som produkter i gruppe 14 a) uten – mettede fettsyrer høyst 33 % av fettinnholdet
tilsatt smak.
15 a) Produkter som består av en blanding av melk og
fløte med samme bruksområde som fløte og tilsvarende – sukkerarter høyst 5 g/100 g
syrnede produkter, med tilsatt smak. Tilsvarende
laktosefrie produkter omfattes også.
15 b) Helt eller delvis vegetabilske produkter med
samme bruksområde som produkter i gruppe 15 a) med – mettede fettsyrer høyst 33 % av fettinnholdet
tilsatt smak.
18. feb. Nr. 139 2015
197
Norsk Lovtidend
Vilkår
Ost og vegetabilske alternativer
16 Oster, unntatt ferskoster i gruppe 18. Produktene kan – fett høyst 17 g/100 g
være tilsatt smak.
17 Helt eller delvis vegetabilske produkter med samme – fett høyst 17 g/100 g
bruksområde som produkter i gruppe 16. Produktene
kan være tilsatt smak.
18 Ferskoster og tilsvarende produkter. Produktene kan – fett høyst 5 g/100 g
være tilsatt smak.
Matfett og oljer
19 Matfett og matfettblandinger.
Produktene kan være tilsatt smak.
20 Matoljer, flytende matfett og flytende
matfettblandinger. Produktene kan være tilsatt smak.
Fiskerivarer og produkter av fiskerivarer
21 Fiskerivarer og levende muslinger.
Produktene kan være bearbeidede.
22 Produkter fremstilt av minst 50 % foredlede fiskerivarer.
Produktene kan inneholde saus eller lake. Prosentandelen og vilkårene gjelder for den delen av produktet som er
beregnet til å spise.
Produktene kan være panert, men tilberedningen som angis kan ikke tilføre produktet fett.
22 a) Produkter som ikke omfattes av gruppene 22 b–d. – annet fett enn fiskefett høyst 10 g/100 g
22 b) Påleggsprodukter, skivet.
– annet fett enn fiskefett høyst 10 g/100 g
22 c) Røkt eller gravet fisk.
22 d) Kaviar og andre halvkonserver av fisk.
– salt høyst 3,0 g/100
Kjøtt og produkter av kjøtt
23 Kjøtt som er uforedlet.
24 Produkter fremstilt av minst 50 % kjøtt.
For leverpostei i gruppe 24 b) er likevel kravet minst 35 % kjøtt. For produkter hvor minst 10 % av kjøttet er
erstattet av en vegetabilsk råvare med proteiner, er kravet til innhold av kjøtt 40 %.
Produktene kan inneholde saus eller lake. Prosentandelen og vilkårene gjelder for den delen av produktet som er
beregnet til å spise.
Produktene kan være panert, men tilberedningen som angis kan ikke tilføre produktet fett.
24 a) Rå produkter av hele eller utskårne kjøttstykker
– fett høyst 10 g100g
som er overflatemarinert eller krydret.
– sukkerarter høyst 3 g/100g
– for stikksaltede produkter likevel
24 b) Rå eller spiseklare produkter hvor kvernet/hakket
kjøtt er hovedingrediensen.
– for pølser likevel
– for påleggspølser likevel
– for karbonadedeig likevel
24 c) Spiseklare eller røkte produkter hvor
hovedingrediensen er helt eller utskåret kjøtt, og som
– fett høyst 10 g /100 g
– fett høyst 10 g /100 g
18. feb. Nr. 139 2015
198
Norsk Lovtidend
Vilkår
ikke omfattes av gruppe 24 b).
– salt høyst 2,5 g
– for påleggsprodukter likevel
Vegetabilske produkter
25 Produkter som består av minst 60 % vegetabilske
råvarer. Produktene kan ikke inneholde kjøtt og
fiskerivarer.
Produktene kan inneholde saus eller lake.
Prosentandelen og vilkårene gjelder for den delen av
produktet som er beregnet til å spise.
Produktene kan være panert, men tilberedningen som
angis kan ikke tilføre produktet fett.
Ferdigretter m.m.
26 Ferdigretter som er beregnet å utgjøre et komplett
måltid med proteiner, karbohydrater og grønnsaker,
frukt eller bær, og som ikke er omfattet av gruppene 27,
28, 29, 30 eller 31.
Retten skal inneholde:
– 400–750 kcal (1670–3140 kJ) per angitt porsjon, og
– minst 28 g grønnsaker (unntatt poteter), belgvekster
(unntatt peanøtter), rotfrukter, eller frukt og bær per 100
g produkt.
Dersom retten inneholder en korndel, skal denne
oppfylle kravet til fullkorn som er gitt i den relevante
næringsmiddelgruppen. Dersom glutenfri pasta inngår,
gjelder kravet til fiber i gruppe 10.
27 Piroger, pizzaer og andre paier enn dessertpaier,
basert på korn, og som inneholder:
– minst 250 kcal (1050 kJ) per angitt porsjon, og
g produkt.
Korndelen skal inneholde minst 30 % fullkorn beregnet
ut fra korndelens tørrstoffinnhold. For glutenfrie
kornprodukter er kravet til fullkorn likevel 10 %
beregnet ut fra produktets tørrstoffinnhold.
28 Smørbrød, baguetter, wraps og tilsvarende
produkter, basert på korn, og som inneholder:
g produkt.
Korndelen skal inneholde minst 30 % fullkorn beregnet
ut fra korndelens tørrstoffinnhold. For glutenfrie
kornprodukter er kravet til fullkorn likevel 10 %
beregnet ut fra produktets tørrstoffinnhold.
29 Supper med fisk eller kjøtt (ferdige produkter og
produkter tilberedt ifølge produsentens anvisning) som
inneholder:
– minst 100 kcal (420 kJ) per angitt porsjon og
g suppe.
– høyst 33 % av energiinnholdet kan komme fra fett
– i produkter som inneholder fisk med mer enn 10 %
fett, kan energiinnholdet fra fett være høyst 40 %.
– høyst 10 % av energiinnholdet kan komme fra
mettede fettsyrer – tilsatte sukkerarter høyst 3 g/100 g
– likevel høyst 3,5 g salt totalt per porsjon
fett, kan energiinnholdet fra fett være høyst 40 %
mettede fettsyrer
mettede fettsyrer
– tilsatte sukkerarter høyst 3 g/100g
fett, kan likevel energiinnholdet fra fett være høyst
40 %
19. feb. Nr. 140 2015
199
Norsk Lovtidend
Vilkår
30 Supper uten fisk eller kjøtt (ferdige produkter og
produkter tilberedt ifølge produsentens anvisning) som
inneholder:
g suppe.
31 Ferdigretter som ikke er beregnet å utgjøre et
komplett måltid, og som ikke er omfattet av gruppene
26, 27, 28, 29 eller 30. Retten skal inneholde:
mettede fettsyrer
(unntatt peanøtter), rotfrukter, eller frukt og bær per 100 – tilsatte sukkerarter høyst 3 g/100g
g produkt.
Dressinger og sauser
32 Dressinger av olje og eddik. Produktene kan være
tilsatt smak.
33 Sauser til middagsretter (ferdige produkter og
produkter tilberedt ifølge produsentens anvisning).
19. feb. Nr. 140 2015
Forskrift om endring i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og
ferskt kjøtt av visse dyr (forlengelse av beskyttelsestiltak mot epidemisk diaré hos svin med hensyn
til import)
§ 23 tredje ledd, jf. § 12, § 15 og § 19 tredje ledd og lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 38, jf. § 11, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr.
814 og delegeringsvedtak 20. oktober 2010 nr. 1356.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I, kap. I, innledende del nr. 8 (forordning (EU) nr. 1306/2014). Kunngjort 24. februar 2015 kl. 15.15.
I
I forskrift 23. juli 2010 nr. 1137 om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse
dyr gjøres følgende endringer:
I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende til henvisningen til forordning (EU) nr. 750/2014:
som endret ved forordning (EU) nr. 1306/2014
§ 1b skal lyde:
§ 1b. Forordning (EU) nr. 750/2014
EØS-avtalen vedlegg I, kapittel I, innledende del nr. 8 (forordning (EU) nr. 750/2014 som endret ved forordning
(EU) nr. 1306/2014) om beskyttelsestiltak mot epidemisk diaré hos svin som angår dyrehelsemessige betingelser for
import av svin til Unionen gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til
avtalen og avtalen for øvrig.
II
19. feb. Nr. 140 2015
200
Norsk Lovtidend
Forordninger
I forskriftens informasjonsdel under overskriften «Forordninger» gjøres følgende endringer:
Overskriften «Forordninger i pdf» slettes.
Innledningstekst til «Forordning (EU) nr. 750/2014» skal lyde:
Konsolidert forordning (EU) nr. 750/2014
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I, kapittel I, innledende del nr. 8 (forordning (EU) nr.
750/2014 som endret ved forordning (EU) nr. 1306/2014). Alle endringer av grunnrettsakten er innarbeidet i vedlagte
konsolidert versjon (dansk utgave).
Forordning (EU) nr. 750/2014 skal lyde:
► B Forordning (EU) nr. 750/2014
som endret ved
► M1 Forordning (EU) nr. 1306/2014
KOMMISSIONENS GENNEMFØRELSESFORORDNING (EU) Nr. 750/2014
af 10. juli 2014
om beskyttelsesforanstaltninger over for porcin epidemisk diarré for så vidt angår de
dyresundhedsmæssige betingelser for indførsel til Unionen af svin
(EØS-relevant tekst)
EUROPA-KOMMISSIONEN HAR –
under henvisning til traktaten om Den Europæiske Unions funktionsmåde,
under henvisning til Rådets direktiv 91/496/EØF af 15. juli 1991 om fastsættelse af principperne for tilrettelæggelse
af veterinærkontrollen for dyr, der føres ind i Fællesskabet fra tredjelande, og om ændring af direktiv 89/662/EØF,
90/425/EØF og 90/675/EØF,1 særlig artikel 18, stk. 1 og 7, og ud fra følgende betragtninger:
(1) I direktiv 91/496/EØF er det blandt andet fastsat, at hvis der på et tredjelandsområde opstår eller spredes en
sygdom eller et andet forhold, der kan udgøre en alvorlig fare for dyr eller menneskesundheden, eller hvis en
hvilken som helst anden tungtvejende dyresundhedsmæssig årsag gør det berettiget, træffer Kommissionen
straks på eget initiativ, eller på anmodning af en medlemsstat, foranstaltninger, herunder fastsættelse af særlige
betingelser for dyr, der kommer fra det pågældende tredjeland eller fra en del af det pågældende tredjeland.
(2) Ved Kommissionens forordning (EU) nr. 206/2010 2 er der blandt andet fastsat krav vedrørende udstedelse af
veterinærcertifikater ved indførsel til Unionen af visse sendinger af levende dyr. Den fastsætter, at sendinger af
hovdyr kun må indføres til Unionen, hvis de opfylder visse krav og ledsages af det relevante veterinærcertifikat,
der er udfærdiget i overensstemmelse med det pågældende standardveterinærcertifikat i del 2 i bilag I til nævnte
forordning.
(3) De dyresundhedsmæssige betingelser, der er fastsat i standardveterinærcertifikaterne, yder garantier vedrørende
dyresygdomme, som kan bringe Unionens dyresundhedsstatus i fare. For at beskytte Unionen mod udbrud af
eksotiske sygdomme er det derfor afgørende, at disse betingelser er opfyldt.
(4) En anmeldelse fra USA til Verdensorganisationen for Dyresundhed (OIE) 3 viser, at en ny enterocoronavirussygdom hos svin forårsaget af nye porcine alfacoronavirus, herunder porcint epidemisk diarré-virus, og af et nyt
porcint deltacoronavirus nu forekommer i Nordamerika. Canada har oplyst Kommissionen om positive resultater
af test for forekomst af både alfa- og deltacoronavirus, der blev gennemført i canadiske svinebedrifter.
(5) Porcin epidemisk diarré forårsaget af det nye alfacoronavirus og det nye porcine deltacoronavirus kan udgøre
en risiko for Unionens dyresundhedsstatus. Sygdommen rammer svin, og den kliniske sygdom er tydeligere hos
smågrise, hvor den har forårsaget høj dødelighed.
(6) Det er derfor nødvendigt at revidere de dyresundhedsmæssige betingelser for indførsel af sendinger af svin til
Unionen fra områder, hvor sygdommen forårsaget af disse virus forekommer, således at der på
oprindelsesbedriften gives de nødvendige garantier, og man undgår indslæbning af porcin epidemisk diarré
forårsaget af disse virus i Unionen.
(7) På grund af behovet for at beskytte dyresundheden i Unionen og den alvorlige trussel, som indførslen til Unionen
af levende svin til avl og/eller levebrug udgør, bør Kommissionen vedtage midlertidige
beskyttelsesforanstaltninger for sendinger af disse dyr fra sygdomsramte tredjelande, der er opført i bilag I til
denne forordning. Derfor skal sendinger af disse dyr ledsages af et sundhedscertifikat, jf. modellen i bilaget til
denne forordning, som giver specifikke garantier med hensyn til porcin epidemisk diarré forårsaget af det nye
alfacoronavirus og det nye porcine deltacoronavirus.
(8) På grund af den alvorlige risiko for dyresundheden, som de pågældende sendinger udgør, bør disse midlertidige
beskyttelsesforanstaltninger træde i kraft dagen efter offentliggørelsen af denne forordning i Den Europæiske
Unions Tidende og gælde i en periode på 6 måneder.
19. feb. Nr. 142 2015
201
Norsk Lovtidend
(9)
Foranstaltningerne i denne forordning er i overensstemmelse med udtalelse fra Den Stående Komité for
Fødevarekæden og Dyresundhed –
1
2
EFT L 268 af 24.9.1991, s. 56.
Kommissionens forordning (EU) nr. 206/2010 af 12. marts 2010 om fastlæggelse af lister over tredjelande, tredjelandsområder og dele heraf,
som er godkendt med hensyn til indførsel af visse dyr og fersk kød til EU, og krav vedrørende udstedelse af veterinærcertifikater (EUT L
73 af 20.3.2010, s. 1).
http://www.oie.int/wahis_2/public/wahid.php/Reviewreport/Review?page_refer=MapFullEventReport&report
3
VEDTAGET DENNE FORORDNING:
Artikel 1
Uanset artikel 3, litra b), i forordning (EU) nr. 206/2010 og del 1 og 2 i bilag I til samme forordning skal sendinger
af levende svin til avl og levebrug, som er omfattet af standardveterinærcertifikatet «POR-X», der er fastsat i nævnte
bilag, fra tredjelande, der er opført i bilag I til nærværende forordning, ledsages af et veterinærcertifikat, der er i
overensstemmelse med modellen i bilag II til nærværende forordning.
Artikel 2
Denne forordning træder i kraft dagen efter offentliggørelsen i Den Europæiske Unions Tidende.
Den anvendes indtil den ► M1 31. oktober 2015.◄ M1
Denne forordning er bindende i alle enkeltheder og gælder umiddelbart i hver medlemsstat.
BILAG I
CA – Canada
US – USA
BILAG II
Se her for å lese bilag II:
19. feb. Nr. 141 2015
Forskrift om endring i forskrift om prøveordning med narkotikaprogram med domstolskontroll
Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 19. februar 2015 med hjemmel i Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) 22. mai
1902 nr. 10 § 53 nr. 6 jf. delegeringsvedtak 16. desember 2005 nr. 1519. Kunngjort 24. februar 2015 kl. 15.15.
I
I forskrift 16. desember 2005 nr. 1518 om prøveordning med narkotikaprogram med domstolskontroll gjøres
følgende endring:
§ 1 første ledd annet punktum skal lyde:
Prøveordningen er fra 1. januar 2015 forlenget til 31. desember 2015.
II
19. feb. Nr. 142 2015
Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 19. februar 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav
(skattebetalingsloven) § 5–11, jf. forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) § 5. Kunngjort 24. februar 2015 kl. 15.15.
I
I forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) gjøres følgende endring:
§ 5–11–2 tiende ledd skal lyde:
Dokumentasjonen skal oppbevares i Norge i fem år etter inntektsårets slutt.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2015.
20. feb. Nr. 144 2015
202
Norsk Lovtidend
19. feb. Nr. 143 2015
I
I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endringer:
§ 33 fjerde ledd (endret) skal lyde:
I fisket etter leppefisk kan det fra et merkeregistrert fiskefartøy ikke benyttes mer enn 100 teiner og ruser til sammen
på en kyststrekningen fra grensen mot Sverige til Varnes fyr på Lista. Redskapsbegrensningen gjelder også når samme
person eller de samme personene benytter flere fartøy.
§ 33b (ny) skal lyde:
§ 33b. Påbud om fluktåpninger for leppefisk i teiner og ruser
I teiner og ruser som er satt ut til leppefisk skal det være fluktåpninger som er minst 12 mm x 70 mm.
I teiner skal det være minst 3 fluktåpninger i det innerste kammer (fangstkammer) og minst 2 fluktåpninger i hver
av de øvrige kammer. I ruser skal det være minst 3 fluktåpninger i det innerste kammer og minst 2 fluktåpninger i det
nest innerste kammer.
Fluktåpningene skal være plassert på en slik måte at leppefisk lett kan ta seg ut av redskapen. Fluktåpningen skal
ha en fast ramme. Fluktåpningene kan være plassert i rekke eller enkeltvis.
§ 33c (ny) skal lyde:
§ 33c. Påbud om inngangssperre (kryss) i teiner og ruser til fangst av leppefisk
I teiner og ruser som er satt ut til fangst av leppefisk skal det være inngangssperre (kryss) for å redusere bifangst
av andre arter enn leppefisk.
Inngangssperre (kryss) er ikke påkrevet dersom inngangen (kalven) er mindre enn at en sylinder med diameter 70
mm kan trekkes gjennom inngangen.
Gjeldende § 33b til § 33j blir § 33d til § 33l.
Det er forbudt å fiske leppefisk med teiner og ruser i følgende områder i følgende tidsrom:
a) På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Vest-Agder fra og med 1. april til og med 9. juni.
b) På kyststrekningen Rogaland til og med Sogn og Fjordane fra og med 1. april til og med 30. juni.
c) På kyststrekningen Møre og Romsdal til og med Nordland fra og med 1. april til og med 15. juli.
§ 43 nr. 35 (endret) skal lyde:
35. Leppefisk, unntatt grøngylt og berggylt
– grøngylt
– berggylt
11 cm
12 cm
14 cm
II
20. feb. Nr. 144 2015
Forskrift om endring i forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer og i forskrift
om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 20. februar 2015 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven) § 9–2, § 9–3 og § 9–4, jf. delegeringsvedtak 21. desember 2007 nr. 1708. Kunngjort 24. februar 2015 kl. 15.15.
I
I forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer gjøres følgende
endring:
Ny § 22a skal lyde:
§ 22a. Tollnedsettelser for kjøtt slaktet uten bedøvelse med basis i religiøse tradisjoner
For import av kjøtt slaktet uten bedøvelse med basis i religiøse tradisjoner (kosher- og halalslaktet kjøtt) fastsetter
Landbruksdirektoratet tollsats for import innenfor kvotene.
Tollsatsen skal fastsettes som differansen mellom norsk pris og verdensmarkedspris.
20. feb. Nr. 144 2015
203
Norsk Lovtidend
Når det gjelder prinsippene for kvotefordeling vises det til forskrift 10. oktober 2008 nr. 1132 om fordeling av
tollkvoter for landbruksvarer.
II
I forskrift 10. oktober 2008 nr. 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer gjøres følgende endringer:
§ 7 skal lyde:
§ 7. Søknad
Skriftlig søknad om kvoteandel sendes til Landbruksdirektoratet, og skal inneholde søkers navn, adresse og
foretaksnummer eller personnummer. Det skal søkes om en bestemt mengde av en angitt vare. Varebetegnelsen og
tolltariffens varenummer skal oppgis.
Kun registrerte trossamfunn kan søke om andel av tollkvotene for kosherslaktet kjøtt og halalslaktet kjøtt.
Vedlegg 1 tabellen skal lyde:
I
Produkt
Islandshest
Levende
rein til slakt
og kjøtt av
rein,
hele/halve
skrotter
Kjøtt til
messer og
lignende
Kosherslaktet kjøtt
Halalslaktet kjøtt
(slaktet uten
bedøvelse)
Kjøtt av
storfe
Kjøtt av
storfe
Kjøtt av
storfe
Kjøtt av
svin
Kjøtt av
svin
Kjøtt av
sauer eller
geiter
Lever av
svin
Kjøtt av
høns og
kalkuner
Kjøtt av
høns
Kjøtt av
kalkun
Kjøtt av
ender, gjess
og
perlehøns
II
Tolltariffens
varenummer
01.01.2100/
.2902/
.2908
01.06.1910/
02.08.9021
III
Tollsats
(kr/kg)
Tollfritt
Kap. 2 og 16
2,40
IV
Mengde
(tonn)
200 stk.
V
Kvoteperiode
Kalenderåret
VI
Importland
Island
1.10–30.6
Alle land
35
Kalenderåret
WTO
Kap. 2 og 16
15
Kap. 2 og 16
30
Kalenderåret
Kalenderåret
VII
Fordeling
S
VIII
Avtale
EØSavtalen
1
A1
S
IX
Note
WTOavtalen
S
S
WTOavtalen/frihandelsavtaler
EØSavtalen
(2010)
2
A2
WTOavtalen
2
EU
A2
Kalenderåret
Kalenderåret
WTO
A2
WTO
A2
EØSavtalen
(2010)
WTOavtalen
WTOavtalen
350
Kalenderåret
EU
A2
Tollfritt
800
Kalenderåret
EU
A2
02.07.1200
7,26
221
WTO
A2
02.07.2500
7,75
221
WTO
A2
02.07.4200
13,67
221
Kalenderåret
Kalenderåret
Kalenderåret
WTO
A2
Pos. 02.01. og
02.02.
Tollfritt
500
Kalenderåret
Namibia og
Botswana
A2
02.01.1000/.2001/
.2002/.2003/
.2004/
02.02.1000/.2001/
.2002/.2003/
.2004
02.02.1000/.2001/
.2002/.2003/
.2004
02.02.2008
02.02.3001/.3009
02.03.1101/.2101
Tollfritt
900
Kalenderåret
EU
A2
1 084
Kalenderåret
WTO
600
Kalenderåret
6,96
1 381
02.04.1000/.3000
02.04.2100/.4100
02.04.2200/.4200
02.04.4300
02.04.5000
02.06.4100
12,23
9,09
32,10
28,97
14,01
5,00
206
02.07.1100/.1200/
.2400/.2500
02.03.2101
9,11
18,75
33,60
Tollfritt
EØSavtalens art.
19 (2003 og
2010)
EØSavtalen
(2010)
WTOavtalen
WTOavtalen
WTOavtalen
2
20. feb. Nr. 144 2015
I
Produkt
Norsk Lovtidend
III
Tollsats
(kr/kg)
30,00
IV
Mengde
(tonn)
100
V
Kvoteperiode
Kalenderåret
VI
Importland
EU
02.03.1109/.1209/
.1909/.2109/.2209/
.2909
02.08.1000/.9030/
.9094/
ex.9099
02.08.9043/.9044/
.9045
0,60
250
Kalenderåret
WTO
A2
0,60
100
Kalenderåret
WTO
A2
Kjøtt av
hjort
02.08.9046/.9047/
.9048
0,60
200
Kalenderåret
WTO
A2
Skinker,
boger og
stykker
derav
Tørket
storfekjøtt
Smør
02.10.1101
Tollfritt
400
Kalenderåret
EU
A2
02.10.2000
Tollfritt
10
EFTA
A2
04.05.1000
3,32
575
WTO
A2
Ost
04.06.
Tollfritt
4 500
Kalenderåret
Kalenderåret
Kalenderåret
EU
H
Ost
04.06.
Tollfritt
2 700
Kalenderåret
EU
A2
Ost
04.06.
Tollfritt
200
EFTA
A2
Hønseegg
Tollfritt
290
EU
A2
Hønseegg
04.07.1100/.2100
Ex 04.07.9000
04.07.2100
WTO
A2
Honning
04.09.0000
Tollfritt
192
GSP
A2
Blodpulver
05.11.9911
Tollfritt
350
Kalenderåret
Kalenderåret
Kalenderåret
Kalenderåret
Kalenderåret
EU
A2
Matpoteter
07.01.9022
Tollfritt
2 500
1.4–14.5
EU
A4
Matpoteter
Ex. 07.01.9028
Tollfritt
1 310
1.12–14.5
Egypt
A3
Hvitkål
07.04.9013/.9020
1,43
134
WTO
A2
Rødkål
07.04.9040
0,72
134
WTO
A2
Issalat,
herunder
isbergsalat,
til
industrifor
mål
Issalat,
herunder
isbergsalat,
til
industrifor
mål
Erter
07.05.1112/.1119
Tollfritt
400
Kalenderåret
Kalenderåret
1.3–31.5
EU
A4
07.05.1112/.1122
Tollfritt
600
1.3–30.11
EU
A4
EØSavtalens art.
19 (2003)
07.08.1000
Tollfritt
60
Egypt
A2
Tørkede
poteter
07.12.9011
Tollfritt
300
Kalenderåret
Kalenderåret
EU
A2
Epler
Ex. 08.08.1011
Tollfritt
2 000
1.5.–31.7.
EU
A4
Epler
Ex. 08.08.1011
0,03
7 000
1.5.–31.7.
WTO
A4
Frihandelsavtale
EØSavtalens art.
19 (2003)
EØSavtalens art.
19 (2003)
WTOavtalen
Bryst av
ender
Kjøtt av
annet vilt
Kjøtt av elg
II
Tolltariffens
varenummer
Ex. 02.07.4401
204
3,78
1 295
VII
Fordeling
A2
VIII
Avtale
IX
Note
EØSavtalen
(2010)
EØSavtalens art.
19 (2003 og
2010)
Avtale med
EFTA
WTOavtalen
EØSavtalens art.
19 (2003)
EØSavtalens art.
19 (2010)
Avtale med
EFTA
Avtale med
EF
WTOavtalen
3
3
4
Avtale med
EF og EØSavtalens art.
19 (2010)
EØSavtalens art.
19 (2010)
Frihandelsavtale
WTOavtalen
WTOavtalen
EØSavtalens art.
19 (2010)
5
20. feb. Nr. 144 2015
I
Produkt
205
III
Tollsats
(kr/kg)
Norsk Lovtidend
Epler
II
Tolltariffens
varenummer
Ex. 08.08.1011
0,03
IV
Mengde
(tonn)
750
V
Kvoteperiode
1.8.–30.11.
VI
Importland
WTO
VII
Fordeling
Epler
Ex. 08.08.1011
0,03
250
1.11–30.11.
WTO
A4
Pærer
08.08.3020
0,02
250
WTO
A4
Jordbær,
friske
08.10.1023/.1024
Tollfritt
300
11.8.–
30.11.
9.6.–9.9.
EU
A4
Kirsebær,
midl.
konserverte
Durumhvete, til
pastaproduksjon
Durumhvete til
pastaproduksjon
Høstrug, til
såformål
08.12.1000
4,30
100
Kalenderåret
EU
A2
10.01.1900
Tollfritt
5 000
Kalenderåret
EU
A2
10.01.1900
Tollfritt
10 000
Kalenderåret
Canada og
Ukraina
A2
Frihandelsavtale
Ex. 10.02.1000
Tollfritt
1 000
Kalenderåret
EU
A2
Mais, til
dyrefôr
10.05.9010
Tollfritt
10 000
Kalenderåret
EU
A2
Gryn, grovt
mel og
pelleter av
mais, til
dyrefôr
Matkorn
11.03.1310
Tollfritt
10 000
Kalenderåret
EU
A2
EØSavtalens art.
19 (2010)
EØSavtalens art.
19 (2010)
EØSavtalens art.
19 (2010)
1.9.–31.8.
Alle land
A5
6
,7
1.9.–31.8.
Alle land
A5
6
,7
01.09–
31.08.
Kalenderåret
Kalenderåret
Alle land
A5
6
,7
EU
A2
EU
A2
Kalenderåret
Kalenderåret
EU
A2
EU
A2
A4
10.01.1900/.9900
10.02.9000
10.08.4000/.5000/
.6000
10.08.9000
07.13.1001
10.01.9900
10.02.9000
10.03.9000
10.04.9000
10.05.9010
10.07.9010
11.03.1310
12.14.1000
15.20.0010
17.03.1010/.9010
23.02.1010/.3000/
.4090 23.03.2010
12.01.9010
12.05.1010/.9010
12.09.2300
Tollfritt
75
Svingelfrø
til
plenformål
12.09.2300
Tollfritt
400
Engrappfrø
12.09.2400
Tollfritt
50
Engrappfrø
til
plenformål
12.09.2400
Tollfritt
200
Raigrasfrø
12.09.2500
Tollfritt
700
Kalenderåret
EU
A2
Høy
12.14.9091
Tollfritt
35 000
Kalenderåret
EU
A2
Høy
12.14.9091
Tollfritt
500
16.01.0000
Tollfritt
10
Andre land
enn EU
EFTA
A2
Pølser
Kalenderåret
Kalenderåret
Råvarer til
kraftfôr
Oljefrø
Svingelfrø
A2
VIII
Avtale
IX
Note
WTOavtalen
WTOavtalen
WTOavtalen
EØSavtalens art.
19 (2003)
EØSavtalens art.
19 (2003)
EØSavtalens art.
19 (2010)
Avtale med
EF
EØSavtalens art.
19 (2003 og
2010)
Avtale med
EF
EØSavtalens art.
19 (2003 og
2010)
EØSavtalens art.
19 (2003)
Avtale med
WTO og
EØSavtalens art.
19 (2003)
Avtale med
WTO
Avtale med
EFTA
20. feb. Nr. 144 2015
I
Produkt
Pølser
II
Tolltariffens
varenummer
16.01.0000
206
Norsk Lovtidend
III
Tollsats
(kr/kg)
Tollfritt
IV
Mengde
(tonn)
400
V
Kvoteperiode
Kalenderåret
VI
Importland
EU
VII
Fordeling
12,5 %
20
WTO
A2
Ex. 16.02.4100
ex. 16.02.5009
Tollfritt
150
Kalenderåret
Kalenderåret
GSP
A2
A2
VIII
Avtale
IX
Note
EØSavtalens art.
19 (2003 og
2010)
WTOavtalen
8
Kalkunrullade
Hermetisk
skinke av
svin og
tunge av
storfé
Bacon
Crisp
16.02.3101
16.02.4910
Tollfritt
350
Kalenderåret
EU
A2
Kjøttboller
16.02.5001
Tollfritt
200
Kalenderåret
EU
A2
Corned beef
Ex. 16.02.5009
Tollfritt
200
GSP
A2
Melasse til
dyrefôr
Poteter,
halvfabrikata til
fremstilling
av snacks
Hermetiske
erter, snittebønner og
brekkbønner
Hermetiske
grønnsaksblandinger
Konsentrert
eplesaft, til
industriformål
Eplesaft
også
konsentrert,
til industriformål
Blåbærkonsentrat
17.03.1010
17.03.9010
20.05.2091
Tollfritt
40 000
GSP
A2
Tollfritt
3 000
Kalenderåret
Kalenderåret
Kalenderåret
EU
A2
20.05.4003/.4009
ex. 20.05.5901
Tollfritt
350
Kalenderåret
GSP
A6
4
Ex. 20.05.9909
Tollfritt
150
Kalenderåret
GSP
A6
4
20.09.7900
Tollfritt
400
Kalenderåret
EFTA
A2
Avtale med
EFTA
20.09.7100/.7900
Tollfritt
3 300
Kalenderåret
EU
A2
EØSavtalens art.
19 (2003 og
2010)
Ex. 20.09.8999
Tollfritt
200
Kalenderåret
EU
A2
EØSavtalens art.
19 (2010)
4
EØSavtalens art.
19 (2003 og
2010)
EØSavtalens art.
19 (2003 og
2010)
4
,9
4
EØSavtalens art.
19 (2010)
S: Fordeling etter søknadstidspunkt jf. kapittel II i forskriften.
A1, A2, A3, A4, A5 og A6: Fordeling ved auksjon, jf. kapittel III i forskriften.
H: Fordeling av tollkvote for ost, jf. kapittel V i forskriften.
Særlige bestemmelser:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Tollsatsen fastsettes av Landbruksdirektoratet, jf. forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer
§ 23. Mengde fastsettes av Landbruksdirektoratet i forkant av hver auksjon og beregnes i kilo hele og halve reinskrotter. Ved omregning til
levende rein tilsvarer et levende dyr gjennomsnittlig slaktevekt for importerte rein i foregående sesong.
Kvantum er kalkulert som kjøtt med bein. Ved omregning til kjøtt uten bein brukes en faktor på 1,33.
Kvantum er kalkulert som kjøtt med bein. Ved omregning til kjøtt uten bein brukes en faktor på 1,42.
Det generelle tollpreferansesystemet for utviklingsland (GSP).
Eventuell import betinges av at varene oppfyller gjeldende krav til plantehelse, jf. Mattilsynets regelverk om import av egyptiske poteter.
Tollsats fastsettes kvartalsvis, jf. forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer § 22 fjerde ledd.
GSP-land gis 20 % preferanse innenfor kvoten.
Mengde fastsettes av Landbruksdirektoratet i forkant av hver auksjon.
Tollsats i prosent av verdi.
Import av 145 tonn av kvoten for corned beef kan i tillegg skje fra WTO-land til en tollsats på 12,5 %.
III
20. feb. Nr. 151 2015
207
Norsk Lovtidend
20. feb. Nr. 145 2015
marine ressursar (havressurslova) § 16. Kunngjort 24. februar 2015 kl. 15.15.
I
I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endring:
Vedlegg 5 (endret) skal lyde:
Fra/til
Fra
Til
Fra
Til
Fra
Til
Fra
Til
Fra
Til
Fra
Til
Nordlig bredde
70° 20.99′
70° 21.70′
70° 49.96′
70° 50.60′
70° 53.50′
70° 53.94′
70° 57.97′
70° 58.00′
70° 44.85′
70° 39.30′
70° 37.08′
70° 26.15′
70° 24.69′
70° 23.50′
70° 20.58′
70° 23.50′
Østlig lengde
031° 03.42′
031° 08.66′
027° 17.12′
026° 43.72′
026° 25.30′
025° 53.63′
025° 54.74′
024° 32.10′
023° 40.21′
023° 24.45′
023° 21.26′
022° 52.06′
022° 48.93′
022° 46.33′
022° 20.69′
021° 42.48′
Navn, stedsangivelse, beskrivelse
Indre Svartnes
(Punkt på fjordlinje)
Ersneset
Tømmervikneset
Odde nordøst for indre Rekvik
Odde øst for Lille-Porsangvika
Steinviknæringen
Nipa, fjordmunning til Myrfjorden
Myklingen, NV av Fyranjárga
Vest av Håja
Grunnvågklubben
Bårdveggen
Bårdfjordneset
Vardnes
Langskjæret
Silda, Sildmylingen
II
20. feb. Nr. 146 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015
(havressurslova) § 11 og § 12, jf. forskrift 12. desember 2014 nr. 1596 om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 § 12 tredje
ledd. Kunngjort 24. februar 2015 kl. 15.15.
I
I forskrift 12. desember 2014 nr. 1596 om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 gjøres
følgende endring:
Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan maksimalt fiske og lande inntil 800 tonn.
II
20. feb. Nr. 151 2015
Forskrift om endring i forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv.
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 20. februar 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7–24 andre
ledd, § 7–25 første og andre ledd og § 16–1 jf. delegeringsvedtak 6. april 2001 nr. 321.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI nr. 66he (forordning (EU) 2015/187). Kunngjort 27. februar 2015 kl. 15.15.
I
I forskrift 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. gjøres følgende endring:
§ 3 andre ledd skal lyde:
24. feb. Nr. 153 2015
208
Norsk Lovtidend
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/187 av 6. februar 2015 om endring av forordning (EU) nr.
185/2010 med hensyn til gjennomsøking av håndbagasje og kommisjonens gjennomføringsbeslutning C(2015) 561 av
6. februar 2015 om endring av kommisjonsbeslutning C(2010) 774 med hensyn til gjennomsøking av håndbagasje,
gjelder som norsk rett.
II
Forskriften trer i kraft 1. mars 2015.
23. feb. Nr. 152 2015
I
I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endringer:
Teiner som benyttes til fangst av kongekrabbe og snøkrabbe skal røktes minst én gang per uke.
§ 33 overskriften (endret) skal lyde:
Redskapsbegrensning og fangstdyp ved fangst av krabbe, hummer, kongekrabbe, snøkrabbe og leppefisk
§ 33 femte ledd (nytt) skal lyde:
Det er kun lov å fiske snøkrabbe med teiner.
§ 43 nr. 39 (nytt) skal lyde:
39. Snøkrabbe
10 cm
§ 48 første ledd nr. 2 (endret) skal lyde:
2. Lovlig fanget fisk som er levedyktig når den slippes på sjøen.
§ 73 sjette ledd (nytt) skal lyde:
Teiner som benyttes til fangst av snøkrabbe skal merkes også når det drives fangst utenfor området angitt i første
ledd. Teinen i hver ende av teinelenken skal være merket med fartøyets registreringsmerke. Merking utføres ved å
feste en merket garnring på teinen.
II
24. feb. Nr. 153 2015
Forskrift om endring i forskrift om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på
havressursloven
marine ressursar (havressurslova) § 5, § 58 og § 59. Kunngjort 27. februar 2015 kl. 15.15.
I
I forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven
gjøres det følgende endring:
§ 4 første ledd bokstav c (endret) skal lyde:
c) forskrift 19. desember 2014 nr. 1822 om elektronisk rapportering for norske fiskeog fangstfartøy under 15
meter § 7
II
24. feb. Nr. 154 2015
209
Norsk Lovtidend
24. feb. Nr. 154 2015
Forskrift om endring i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt
Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 24. februar 2015 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 5–2, §
5–9, § 5–11 nr. 1, jf. § 5–12 og delegeringsvedtak 8. august 2013 nr. 960. Kunngjort 27. februar 2015 kl. 15.15.
I
I samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt gjøres følgende endringer:
§ 5–2–1 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Uavhengig av om det er utbetalt lønn som er fritatt for opplysningsplikt etter annet ledd eller lønn som overstiger
kr 8 000, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merutgifter med inntil kr 10 000 ved et medlems
innsats eller opptreden for sin forening, være fritatt fra opplysningsplikt. Det samme gjelder trekkfri utgiftsgodtgjørelse
som utbetales til person i lønnet stilling i vedkommende selskap mv. til dekning av utgifter til transport til og fra
arrangementer mv. hvor organisasjonen medvirker. Når slike utgiftsgodtgjørelser til en person i løpet av inntektsåret
samlet overstiger kr 10 000, skal det likevel gis opplysninger om hele utgiftsgodtgjørelsen.
Naturalytelse i form av fri transport til og fra arrangement dog ikke fri bil, kost og losji ved slike, fritt utstyr mv.,
når slikt ytes i organisasjonens interesse, er unntatt fra opplysningsplikten uten hensyn til om det er betalt lønn som er
fritatt for opplysningsplikt etter annet ledd, lønn som overstiger kr 8 000 eller utgiftsgodtgjørelser som nevnt i
foregående ledd.
§ 5–2–15 skal lyde:
§ 5–2–15. For utbetalinger mv. til personer som fast eller midlertidig oppholder seg i utlandet gjelder:
1. Utbetalinger vedrørende arbeid eller virksomhet utført i Norge skal det gis opplysninger om etter ligningsloven
§ 5–2, uansett nedenstående bestemmelser. Det samme gjelder for arbeid og virksomhet på norsk
kontinentalsokkel og dermed likestilt område, herunder arbeid og virksomhet om bord på skip tilknyttet slik
virksomhet uansett om skipet er registrert i Norge (NOR eller NIS) eller i utlandet, jf. petroleumsskatteloven §
1. Lønn, honorar og annen godtgjørelse til utenlandske artister som er skattepliktige etter lov 13. desember 1996
nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v., er ikke oppfattet av opplysningsplikten etter
ligningsloven § 5–2.
2. Utbetalinger til personer som oppholder seg i utlandet, skal det gis opplysninger om etter ligningsloven § 5–2,
med mindre det er på det rene at mottakeren etter norske interne skatteregler ikke er å anse som bosatt i Norge
(bosatt i utlandet). Dersom skatteplikten til Norge for mottakeren er bortfalt, gjelder bestemmelsene i punkt 1
og 3.
3. Utbetalinger til personer som er bosatt i utlandet skal det gis opplysninger om i følgende tilfeller:
a) Ytelser som har karakter av lønn eller annen godtgjørelse for arbeid, pensjon mv., jf. ligningsloven § 5–2
nr. 1 bokstav a–c. Det forlanges likevel ikke opplysninger om lønnsutbetalinger til ansatte ved norske
bedrifters faste driftssteder i land Norge har skatteavtale med, såfremt utbetalingene skal belastes
regnskapet for vedkommende driftssted.
b) Tantieme, gratiale og godtgjørelse (herunder pensjon) til direktør eller medlem av styre, kontrollkomité
e.l. i selskap eller innretning hjemmehørende her i riket, jf. skatteloven § 2–3 bokstav e og f.
Opplysningsplikten gjelder uten hensyn til om Norge i skatteavtale med vedkommende land har frafalt
beskatningsretten til slike godtgjørelser.
c) Utbetaling av lønn og annen godtgjørelse for arbeid om bord på skip registrert i Norsk ordinært
Skipsregister (NOR). Det forlanges likevel ikke opplysninger om lønnsutbetalinger til personer som er
bosatt utenfor Norden og som er statsborgere i land utenfor EØS, når de er ansatt av en utenlandsk
arbeidsgiver som driver næringsvirksomhet om bord.
d) Utbetaling av lønn eller annen godtgjørelse for arbeid om bord på utenlandsk registrert skip befraktet av
norsk rederi på bareboat basis når mottakeren er bosatt i et annet nordisk land.
e) Utbetaling av lønn eller annen godtgjørelse for arbeid om bord på skip registrert i Norsk Internasjonalt
Skipsregister (NIS) når mottakeren er:
a. norsk statsborger, eller
b. bosatt i et annet nordisk land, eller
c. statsborger i en EØS-stat.
Det forlanges likevel ikke opplysninger om lønnsutbetalinger til personer bosatt utenfor Norden som
er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip registrert i Norsk Internasjonalt
Skipsregister (NIS).
§ 5–2–17 oppheves.
§ 5–2–18. Skattedirektoratet kan for det enkelte tilfelle eller grupper av tilfelle frita for opplysningsplikten, eller
utvide opplysningsplikten innenfor rammen av ligningsloven § 5–2.
24. feb. Nr. 154 2015
210
Norsk Lovtidend
§ 5–2–37 nr. 5 bokstav a skal lyde:
5. Opplysning om inntektsfradrag:
a) særskilt fradrag for sjøfolk.
Overskriften til § 5–5 A skal lyde:
A. Begrensning av plikten til å gi opplysninger om leieforhold mv. etter ligningsloven
§ 5–5–1.
Opplysninger som nevnt i ligningsloven § 5–5 nr. 1 skal bare leveres når det følger av § 5–5–2 – § 5–5–3.
§ 5–5–2.
1. Opplysninger som nevnt i ligningsloven § 5–5 nr. 1 skal ukrevet leveres av den som har leiet:
a) bolig som fritt eller mot vederlag er stillet til disposisjon for arbeids- eller oppdragstaker, unntatt når
boligen eies av stat, fylkeskommune, kommune eller norsk aksjeselskap,
b) boligeiendom eller noen del av sådan fra egen arbeidstaker, unntatt når leiebeløpet er innrapportert på ameldingen. Det samme gjelder når aksjeselskap leier eiendom som nevnt av aksjonær, unntatt når
leiebeløpet er tatt med i aksjonæroppgave.
2. Opplysninger skal gis om påløpt leie samt utbetalinger i siste år til den enkelte utleier uansett om leieren skal
foreta eller har foretatt utbetalingen selv. Opplysningene skal leveres til skattekontoret innen 31. januar året etter
inntektsåret. Opplysningene skal gis på blankett fastsatt av Skattedirektoratet.
§ 5–5–3.
1. Opplysninger som nevnt i ligningsloven § 5–5 nr. 1 skal ukrevet leveres av den som mot godtgjøring har
formidlet leie av boligeiendom, herunder fritidseiendom, utleiehytte o.l. Det samme gjelder slik formidling av
annen fast eiendom når denne ikke skal benyttes i næring eller forretningsvirksomhet av leietakeren.
2. Opplysninger etter nr. 1 pliktes likevel ikke gitt:
a) når eiendommen eies av stat, fylkeskommune, kommune eller norsk aksjeselskap,
b) når det er formidlet leie av rom, hytte, leilighet mv. i eller tilknyttet hotell, pensjonat eller lignende
virksomhet,
c) når formidlingen vedrører leie med et samlet årlig beløp til den enkelte utleier på opptil kr 10 000.
3. Opplysninger skal gis om inngåtte kontrakter siste år med den enkelte utleier (navn, adresse og fødselsnummer
– personnummer når det er kjent), eiendommens navn og adresse (kommune), avtalt leie og i tilfelle leie påløpt
i inntektsåret som betales eller formidles av den opplysningspliktige og leie som den opplysningspliktige har
betalt eller formidlet betaling av, samt for hvilket tidsrom (første og siste dato) den enkelte kontrakt gjelder. Det
skal dessuten opplyses om den opplysningspliktiges navn og adresse, og den skal være underskrevet.
Opplysningene skal leveres til skattekontoret innen 31. januar året etter det året kontrakten er inngått.
Opplysningene kan gis på blankett fastsatt av Skattedirektoratet eller på annen fyllestgjørende måte.
§ 5–5–4.
Enhver plikter å gi opplysninger som nevnt i ligningsloven § 5–5 nr. 1 etter krav fra ligningsmyndighetene.
§ 5–9–40. Hvem som er opplysningspliktig
Privat eller offentlig eiet institusjon som driver skolefritidsordning eller barnehage, herunder familiebarnehage og
barnepark, og som mottar betaling for pass og stell av barn, skal uoppfordret levere opplysninger etter bestemmelsene
i § 5–9–40 – § 5–9–45. Privat barnepassordning der foreldre mv. har lønnsopplysningsplikt etter ligningsloven § 5–2
nr. 1 bokstav a og k, omfattes ikke.
§ 5–9–41. Opplysningspliktens omfang
Det skal gis opplysninger om tidfestede utgifter for pass og stell av barn under 12 år, som dekkes av barnets foreldre
eller andre foresatte.
§ 5–9–42. Hva det skal gis opplysninger om
Det skal gis opplysninger om:
1. Betalers navn, adresse og fødselsnummer.
2. Opplysningspliktiges navn, adresse og organisasjonsnummer.
3. Tidfestet beløp.
24. feb. Nr. 154 2015
211
Norsk Lovtidend
§ 5–9–43. Hvordan opplysningene skal gis
Opplysningene skal sendes elektronisk til den mottakssentral og i det formatet som Skattedirektoratet bestemmer.
§ 5–9–44. Følgeskriv
Skattedirektoratet kan bestemme at den opplysningspliktige skal sende følgeskriv på skjema fastsatt av
Skattedirektoratet.
§ 5–9–45. Tid og sted for innlevering av opplysningene
Opplysningene skal leveres samlet til Skattedirektoratet innen 20. januar året etter inntektsåret.
§ 5–11–1 bokstav a oppheves.
§ 5–11–1. Skattyter skal innen 1. februar i året etter inntektsåret ha kopi av opplysninger om
a. (Opphevet)
b. innskudd og lån i banker, forsikringsselskaper mv. som nevnt i § 5–3–1 til § 5–3–5
c. finansielle instrumenter mv. registrert i verdipapirregister som nevnt i § 5–4–1 til § 5–4–10
d. utbetaling på skadeforsikring som nevnt i § 5–5–10 til § 5–5–15
e. utbetaling fra innskuddspensjonsordning som nevnt i § 5–5–20 til § 5–5–24
f. utbetalinger på livsforsikring som nevnt i § 5–5–30 til § 5–5–33
g. omsetning av jord- og skogbruksprodukter o.l. fra produsent som nevnt i § 5–5–40 til § 5–5–41
h. omsetning av råfisk som nevnt i § 5–5–50 til § 5–5–54
i. opplysninger fra drosjesentraler som nevnt i § 5–5–60 til § 5–5–65
j. aksjonæroppgaver som nevnt i § 5–7–1 til § 5–7–8
k. forsikring i livsforsikringsselskaper som nevnt i § 5–9–1 til § 5–9–5
l. konti for boligsparing for ungdom (BSU) som nevnt i § 5–9–10 til § 5–9–15
m. tilskudd til vitenskapelig forskning og yrkesopplæring som nevnt i § 5–9–30 til § 5–9–35
n. betaling for pass og stell av barn som nevnt i § 5–9–40 til § 5–9–45
o. innbetalinger og utbetalinger fra individuell pensjonsavtale etter skatteloven som nevnt i § 5–9–50 til § 5–9–57
p. gaver til frivillige organisasjoner mv. som nevnt i § 5–9–60 til § 5–9–65
q. boligsameie som nevnt i § 5–9–70 til § 5–9–76
r. boligselskap som nevnt i § 5–9–80 til § 5–9–86.
For opplysninger fra forvaltningsselskaper og verdipapirfond som nevnt i § 5–9–20 til § 5–9–25 er fristen 10.
februar i året etter inntektsåret.
For lønns- og trekkoppgaver fra arbeidsgivere i fiskeog fangstvirksomhet som nevnt i § 5–2–29 fjerde ledd er
fristen 20. februar i året etter inntektsåret.
For opplysninger fra utbetalere av vederlag som nevnt i § 5–9–90 til § 5–9–93 er fristen 15. februar i året etter
inntektsåret.
Det skal fremgå av kopien (årsoppgaven) at opplysninger også er sendt til ligningsmyndighetene. Skattedirektoratet
kan bestemme at kopien sendes til skattyter i en bestemt form.
§ 5–12–1 annet ledd oppheves.
§ 5–12–10 første ledd skal lyde:
(1)
§ 5–12 B gjennomfører avtale 15. april 2013 mellom Norge og USA om forbedret internasjonal overholdelse
av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA (Foreign Account Tax Compliance Act).
§ 5–12–11 annet ledd bokstav c skal lyde:
c. driver som forretningsvirksomhet (eller som styres av enhet som driver som forretningsvirksomhet):
1. omsetning av pengemarkedsinstrumenter (sjekker, veksler, banksertifikater, derivater osv.), utenlandsk
valuta, børs-, rente- og indeksinstrumenter, omsettelige verdipapirer eller råvareterminkontrakter,
2. individuell og kollektiv porteføljeforvaltning, eller
3. annen form for investering, administrasjon eller forvaltning av midler eller penger på vegne av andre
personer (investeringsenhet).
§ 5–12–11 femte ledd bokstav a skal lyde:
a. norske offentlige enheter, herunder den norske stat, fylker, kommuner, og deres heleide organer og virksomheter,
herunder Statens pensjonsfond utland,
§ 5–12–11 syvende ledd bokstav d skal lyde:
24. feb. Nr. 155 2015
d.
212
Norsk Lovtidend
livrentekontrakt og livsforsikringsavtale med gjenkjøpsverdi som er opplysningspliktig etter § 5–5 D og § 5–9
A, unntatt kollektive livrenter.
§ 5–12–11 niende ledd bokstav a skal lyde:
a. innskyter etter § 5–3,
§ 5–12–22 første ledd bokstav a skal lyde:
a. identifikasjon av kontohaver som amerikansk statsborger eller skattemessig bosatt i USA,
§ 5–12–22 femte ledd skal lyde:
(5)
Rapporterende finansielle institusjoner kan også velge ikke å undersøke innskuddskonti med verdi som ikke
overstiger USD 50 000 per 30. juni 2014 og forsikringsavtaler med gjenkjøpsverdi som ikke overstiger USD 250 000
per 30. juni 2014, inntil verdien overstiger USD 1 000 000 ved utgangen av et inntektsår. Kontoen må gjennomgås
innen seks måneder fra denne dato.
Ny overskrift til § 5–12–25 skal lyde:
Plikt til å summere verdien ved vurdering av beløpsgrenser etter dette kapittel
§ 5–12–41 i kapittel 3 paragrafnummer og paragraftittel skal lyde:
§ 5–12–31.
Plikter ved formidling av betalinger med amerikansk kilde
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.
24. feb. Nr. 155 2015
Forskrift om endring i forskrift om opptak til studier ved Universitetet i Tromsø
Hjemmel: Fastsatt av universitetsstyret 24. februar 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog
høyskoleloven) § 3–6 og § 3–7. Kunngjort 27. februar 2015 kl. 15.15.
I
I forskrift 12. desember 2008 nr. 1569 om opptak til studier ved Universitet i Tromsø gjøres følgende endringer:
Forskriftens tittel skal lyde:
Forskrift om opptak til studier ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
§ 3 skal lyde:
Fakultetsstyrene skal oppnevne opptakskomiteer. Fakultets- eller grunnenhetsstyre kan fungere som
opptakskomité. Opptakskomiteen er vedtaksfør ved minimum 50 prosent oppmøte. Opptakskomiteen kan delegere
vedtaksmyndighet til komiteens leder.
Oppnevning av opptakskomité er ikke nødvendig ved opptak til studier hvor opptaksreglement i sin helhet er gitt
av departementet.
Studentene skal utgjøre minst 20 prosent av medlemmene i opptakskomiteen. Der dette ikke utgjør mer enn ett
medlem, skal studentene ha rett til å møte med ytterligere en student med tale- og forslagsrett.
Universitetet kan gi søkere som ikke har generell studiekompetanse og er 25 år eller eldre i opptaksåret opptak til
et bestemt studium dersom de på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige kvalifikasjoner for vedkommende
studium. Studenter opptatt på bakgrunn av realkompetanse gis begrenset studierett.
Universitetsdirektøren kan, etter søknad fra studenten, gi dispensasjon fra ordinær søknadsfrist fastsatt av
direktøren i følgende tilfeller:
1. Ved sykdom på dagen for fristens utløp, dokumentert ved legeattest.
2. Ved dødsfall i nærmeste familie, dokumentert av offentlig tjenestemann.
3. Ved opptak til studium/emne som gis for siste gang ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
4. Ved opptak til emne eller emner som, ved bestått eksamen, vil føre til fullført grad ved Universitetet i Tromsø –
Norges arktiske universitet.
5. Ved andre særlige tilfeller.
25. feb. Nr. 156 2015
213
Norsk Lovtidend
Hvilke bestemte fag, emner eller emnegrupper som utgjør opptaksgrunnlaget for opptak til profesjonsstudiet i
psykologi fastsettes av Det helsevetenskapelige fakultet. Fakultetet kan fastsette særlige faglige minstekrav i
studieplanen.
§ 19 skal lyde:
For opptak til forkurs til ingeniørutdanning må søkere ha:
a) fullført og bestått VG1 og VG2 fra andre studieretninger i videregående skole enn studieforberedende retninger,
eller
b) fylt minst 23 år, fullført grunnskole og minst 5 års arbeidserfaring tilsvarende heltid, eventuelt en kombinasjon
av arbeidserfaring og utdanning fra videregående skole på til sammen 5 år, eller
c) generell studiekompetanse.
Studieplassene på forkurs for ingeniørutdanningen skal fordeles på følgende måte:
a) Søkere som kvalifiseres etter § 19 første ledd bokstav a) tildeles 80 % av studieplassene.
b) Søkere som kvalifiseres etter § 19 første ledd bokstav b) tildeles 20 % av studieplassene.
c) Søkere som er kvalifisert etter § 19 første ledd bokstav c) vil kun få tilbud om studieplass dersom det er ledige
plasser når alle søkere kvalifisert etter bokstav a) og b) har fått tilbud om studieplass.
Søkere rangeres etter følgende kriterier:
a) Søkere som er kvalifisert etter § 19 første ledd bokstav a) rangeres etter oppnådde karakterpoeng. Karakterpoeng
består av gjennomsnittet av karakterene i fag på høyeste nivå, multiplisert med 10. Søkere som har utdanning
der karakterskalaen ikke er identisk med norsk videregående skole, rangeres i forhold til øvrige søkere ved hjelp
av en skjønnsmessig vurdering.
b) Søkere som er kvalifisert etter § 19 første ledd bokstav b) rangeres etter relevant praksis utover minstekravet på
5 år. Det gis 0,3 poeng per måned praksis omregnet til fulltid for inntil 3 års praksis utover minstekravet. Relevant
praksis er lønnet arbeid, militærtjeneste, siviltjeneste, omsorgsarbeid i hjemmet og skolegang.
c) Søkere som er kvalifisert etter § 19 første ledd bokstav c) rangeres etter oppnådde karakterpoeng. Søkere som
har utdanning der karakterskalaen ikke er identisk med norsk videregående skole, rangeres i forhold til øvrige
søkere ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering.
d) Det gis 3 tilleggspoeng for fag- eller svenneprøve. Øvrige tilleggspoeng tilkjennes ikke.
I følgende bestemmelser i forskriften skal egennavnet «Universitetet i Tromsø» endres til «Universitetet i Tromsø –
Norges arktiske universitet»:
1. § 1
2. § 12
3. § 13.
I følgende bestemmelser i forskriften skal «avdelinga» endres til «fakultetet»:
1. § 5
2. § 12.
I følgende bestemmelser i forskriften skal «avdelingene» endres til «fakultetene»:
1. § 2
2. § 10
3. § 11
4. § 14
5. § 16.
II
25. feb. Nr. 156 2015
Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 25. februar 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav
(skattebetalingsloven) § 5–4 og § 5–5, jf. forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) § 5. Kunngjort 27. februar 2015 kl. 15.15.
I
I forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 5–4–3 tredje ledd skal lyde:
26. feb. Nr. 157 2015
214
Norsk Lovtidend
(3)
Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner som nevnt i skatteloven § 2–32 første ledd, er fritatt for plikten
til å beregne forskuddstrekk for verdien av kostbesparelse i hjemmet etter § 5–8–13 første til tredje ledd, når samlet
lønnsutbetaling mv., eksklusiv beregnet kostbesparelse, til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger grensen for
opplysningsplikt i forskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt § 5–2–1 annet ledd.
Trekkplikten inntrer fra og med det tidspunktet hvor lønn mv. overstiger grensen for opplysningsplikt som nevnt i
første punktum.
Ny § 5–5–3 skal lyde:
§ 5–5–3. Forskuddstrekk i etterbetalinger av pensjoner og uføreytelser
(1)
Ved etterbetaling og etteroppgjør av pensjoner kan det foretas forskuddstrekk tilsvarende 32 prosent. Ved
etterbetalinger for personer som er skattemessig bosatt i en kommune i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke kan det foretas forskuddstrekk
tilsvarende 28 prosent.
(2)
Ved etterbetaling og etteroppgjør av uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger kan det
foretas forskuddstrekk tilsvarende 44 prosent. Ved etterbetalinger for personer som er skattemessig bosatt i en
kommune i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord
i Troms fylke kan det foretas forskuddstrekk tilsvarende 40 prosent.
Nåværende § 5–5–3 blir ny § 5–5–4.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.
26. feb. Nr. 157 2015
Forskrift om endring i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av sæd, egg
og embryoer fra visse dyrearter
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 26. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og
mattrygghet mv. (matloven) § 7, § 8, § 9, § 10, § 11, § 12, § 13, § 15, § 19 og § 33 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 4.1 nr. 9 og del 8.1 nr. 15 (forordning (EU) nr. 176/2010 og forordning (EU) nr. 846/2014).
I
I forskrift 31. desember 1998 nr. 1477 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av sæd, egg og
embryoer fra visse dyrearter gjøres følgende endringer:
I EØS-henvisningsfeltet skal henvisningen til del 4.1 nr. 9 og del 8.1 nr. 15 lyde:
del 4.1 nr. 9 og del 8.1 nr. 15 (direktiv 92/65/EØF som endret ved direktiv 2008/73/EF (som endret ved vedtak
2009/436/EF), forordning (EU) nr. 176/2010 og forordning (EU) nr. 846/2014)
Den som eier eller driver en sædstasjon eller et sædlager skal holde Mattilsynet orientert om hvem som er
stasjonsveterinæren ved virksomheten.
§ 5 bokstavene a, b og c skal lyde:
a) Sæden skal være oppsamlet, behandlet og lagret på en sædstasjon eller et sædlager som er godkjent av kompetent
myndighet i vedkommende EØS-stat i henhold til vilkårene i vedlegg Q, jf. direktiv 92/65/EØF vedlegg D
kapittel I, tildelt et veterinærregistreringsnummer og oppført på en liste som er offentliggjort av vedkommende
myndighet. Alternativt kan sæd fra sau og geit være oppsamlet, behandlet og lagret på en driftsenhet som
oppfyller kravene i forskrift 14. mars 2005 nr. 232 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av småfe.
b) Sæden skal være oppsamlet fra dyr som oppfyller vilkårene i vedlegg Q, jf. direktiv 92/65/EØF vedlegg D
kapittel II.
c) Sæden skal være oppsamlet, behandlet, konservert, lagret og transportert i henhold til vilkårene i vedlegg Q, jf.
direktiv 92/65/EØF vedlegg D kapittel III.
§ 7 bokstavene a, b og c skal lyde:
a) Eggene eller embryoene skal være innsamlet fra donordyr som oppfyller vilkårene i vedlegg Q, jf. direktiv
92/65/EØF vedlegg D kapittel IV.
b) Eggene eller embryoene skal være innsamlet av en embryooppsamlingsgruppe eller produsert av en
embryoproduksjonsgruppe som er godkjent av kompetent myndighet i vedkommende EØS-stat i henhold til
vilkårene i vedlegg Q, jf. direktiv 92/65/EØF vedlegg D kapittel I, tildelt et veterinærregistreringsnummer og
oppført på en liste som er offentliggjort av vedkommende myndighet.
c) Eggene eller embryoene skal være oppsamlet, behandlet og konservert i et egnet laboratorium og lagret og
transportert i henhold til vilkårene i vedlegg Q, jf. direktiv 92/65/EØF vedlegg D kapittel III.
12. feb. Nr. 158 2015
215
Norsk Lovtidend
§ 9 oppheves.
Nytt vedlegg Q skal lyde:
Vedlegg Q. Transformasjon av vedlegg D til direktiv 92/65/EØF som endret ved forordning (EU) nr.
176/2010 og forordning (EU) nr. 846/2014
Trykk her for å lese vedlegg Q:
II
Forordninger
Avsnittet «Forordninger» oppheves.
12. feb. Nr. 158 2015
Forskrift om tilskudd til driftsomstilling grunnet rovvilt
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 12. februar 2015 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak. Kunngjort 3. mars 2015 kl.
15.20.
§ 1. Formålet med ordningen
Formålet med tilskuddsordningen er å redusere tap av sau og risiko for dyrelidelser i særlig utsatte rovviltområder
ved å gi mulighet for omstilling til annen landbruksrelatert næringsvirksomhet med tilknytning til
landbrukseiendommen.
§ 2. Vilkår
Det kan gis tilskudd til dyreeiere med utmarksbasert sauehold som over flere år har hatt omfattende tap av sau til
rovvilt, både i antall og andel av besetningen, og som har forsøkt forebyggende tiltak eller andre løsninger for å
redusere omfanget av tap til rovvilt.
Før tilskudd utbetales skal sauedriften på eiendommen være avsluttet og dyrene levert til slakt, såfremt ikke annet
fremgår av tilsagnet fra Miljødirektoratet.
Dyreeier skal også tinglyse som heftelse på den berørte eiendommen at den ikke skal benyttes til sauehold eller
beite de kommende 20 år.
§ 3. Krav til søknad
Søknad om tilskudd til omstilling sendes Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter innen søknadsfrist 15.
februar.
Faglige uttalelser fra kommunen og fylkesmannen skal vedlegges søknaden.
§ 4. Tildelingskriterier
Søknader om tilskudd til omstilling behandles av Miljødirektoratet.
Ved behandling av søknaden skal det legges vekt på:
a) størrelsen på tapet i antall dyr og andel av besetningen over år
b) at fellestiltak prioriteres framfor enkeltsaker
c) om søknaden gjelder i et prioritert rovviltområde
d) at omstillingstilskudd som hovedregel begrenses til søkere som er 67 år eller yngre i søknadsåret
e) i hvilken grad andre skadeforebyggende tiltak kan bidra til å redusere tap av sau til rovvilt.
Dersom søknad om omstilling innvilges, sendes søker et tilsagnsbrev med opplysning om vilkår og frist for aksept.
§ 5. Omstilling til melkeproduksjon
I den grad nødvendig kvote er avsatt i jordbruksoppgjøret kan brukere i tilsagn om omstillingsmidler til
melkeproduksjon tilbys å kjøpe inntil 1000 liter kumelkkvote per avlssøye tatt ut av beiteområdet, til prisen for statlig
omsatt kvote.
§ 6. Sats
Omstillingstilskudd gis som et fast beløp per avlssøye som tas ut av beiteområdet. Satsen fastsettes til kroner
12 750,– per avlssøye.
Antall sau det gis tilskudd for skal tilsvare gjennomsnittlig antall avlssøyer de fem beste årene ti år tilbake før
søknaden fremmes, begrenset oppad til kapasiteten i driftsapparatet.
§ 7. Krav til rapportering fra mottaker av tilskudd
Tilskuddsmottaker skal sende sluttrapport til Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter innen den fristen som
er fastsatt i tilsagnsbrevet. I tillegg til sluttrapport, kan Miljødirektoratet kreve annen rapportering.
12. feb. Nr. 158 2015
216
Norsk Lovtidend
§ 8. Krav om tilbakebetaling av tilskudd
Tilskudd som ikke er benyttet i samsvar med vilkårene i tilsagnsbrevet eller denne forskriften kan helt eller delvis
kreves tilbakebetalt, og videre utbetalinger kan stanses.
Dersom søker har mottatt tilskudd i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Utbetalt eller
delvis utbetalt tilskudd kan også kreves tilbakebetalt dersom søker uaktsomt har gitt feilaktige, mangelfulle eller
misvisende opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra myndighetenes side, og søker burde
ha forstått dette.
§ 9. Dispensasjon
Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften.
§ 10. Ikrafttreden
Kommentarer
Kommentarer til § 1:
Omstillingstilskuddet skal tilrettelegge for omstilling til annen næringsvirksomhet med tilknytning til
landbrukseiendommen. Tilskuddet skal bidra til en god samordning av landbruks-, dyrevelferds- og miljøvirkemidler
i rovviltforvaltningen. Målgruppen for tilskuddsordningen er dyreeiere med utmarksbasert sauehold, som over et
lengre tidsrom har hatt omfattende rovviltskader og ønsker en omstilling til annen næringsvirksomhet. Den primære
målgruppen er brukere i prioriterte rovviltområder, men tilskudd kan i særlige tilfeller gis til brukere utenfor disse
områdene. I særlige tilfeller kan tilskudd også gis uten at midlene brukes til annen næringsvirksomhet. Dette forutsettes
å skje ved avtale mellom søker, kommune og fylkesmann, og tilråding fra fylkesmannen til Miljødirektoratet.
Det er en forutsetning at hele besetningen tas ut av beiteområdet og at alt sauehold på eiendommen opphører.
Miljødirektoratet kan tillate at dyrene selges som livdyr til sauehold i områder som ikke har mål om ynglende bestander
av rovvilt, og der det historisk har vært små tap på utmarksbeite.
Den tinglyste heftelsen følger eiendommen og er uavhengig av eierforholdet.
Før innlevering av søknad skal søker innhente faglige uttalelser med eventuelle vedlegg fra kommunen og
fylkesmannen. De faglige uttalelsene skal vedlegges søknaden til Miljødirektoratet. Fylkesmannen skal vurdere
søknaden og gi en uttalelse om tiltaket ut fra miljøvern- og landbruksfaglige prioriteringer. Fylkesmannen skal også
uttale seg om tiltaket sett i lys av de prioriteringer som rovviltnemndene har fastlagt i den aktuelle forvaltningsplanen.
Fylkesmannen kan etter søknad tilkjenne søker et mindre beløp (begrenset oppad til kr 50 000,–) til vurdering og
planlegging av omstillingstiltak. Disse midlene belastes rovviltnemndas ordinære budsjett for forebyggende og
konfliktdempende tiltak (FKT), og kan gis uavhengig av om det blir søkt om midler til omstilling og resultat av endelig
behandling av søknad.
Momentene i annet ledd kan gjelde både ved behandling av søknader og ved prioritering mellom flere søknader.
Sjansene for å oppnå gode resultater i form av reduserte skader er større ved fellestiltak. Derfor bør fellestiltak som
omfatter flere brukere i samme beiteområde prioriteres framfor enkeltbrukere i felles beiteområde. Brukere i prioriterte
rovviltområder bør prioriteres. Tilsagnsbrevet er et enkeltvedtak.
§ 5 kommer til anvendelse dersom det er tilgjengelig kvote avsatt i jordbruksoppgjøret. Begrensningen på 1000
liter melkekvote knytter seg til denne konkrete ordningen.
Tilbud om kjøp av kumelkkvote inntas i tilsagnsbrevet fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet sender melding til
Landbruksdirektoratet hvem som kan tilbys kjøp av kumelkkvote (eieren av landbrukseiendommen), hvilken eiendom
det gjelder, størrelsen på kvoten samt hvilket foretak som skal disponere kvoten. Landbruksdirektoratet sin frist for
kjøp av melkekvote er 1. oktober. Kvote som ikke blir solgt gjennom tiltaket, gjøres tilgjengelig for andre kjøpere
samme år. Antall sau som skal legges til grunn for kjøp av melkekvote tilsvarer kode 134 i søknad om
produksjonstilskudd pr. 31. juli.
Tilskuddet bør gi mulighet for samme inntjeningsnivå som før omstillingen. Et omstillingstilskudd på kr 12 750,–
per avlssøye vil gi mulighet for å sikre en likeverdig økonomi før og etter omstilling. Miljødirektoratet justerer satsen
i forhold til inntekts- og kostnadsutviklingen i landbruket, etter råd fra faginstans. Antall sau som skal legges til grunn
tilsvarer kode 134 i søknad om produksjonstilskudd pr. 31. juli.
Der omstillingstilskudd gis til fysiske investeringer, kan tilskudd utbetales i flere perioder i takt med at
investeringene gjennomføres. 20 % av tilskuddet skal holdes igjen til det foreligger sluttrapport og ferdigattest.
18. feb. Nr. 160 2015
217
Norsk Lovtidend
Fylkesmannen skal gjennomføre ferdigkontroll. Siste 20 % av omstillingstilskuddet utbetales først ved skriftlig
bekreftelse fra fylkesmannen til Miljødirektoratet om at omstilling er gjennomført og saueholdet er avviklet i henhold
til tilsagnet.
I tilfeller hvor det er fastsatt framdriftsbetaling, kan det kreves framdriftsrapporter før terminutbetalingene.
Kommentar til § 10:
Forskriften trer i kraft straks. Det innebærer at alle saker som p.t. ikke er ferdigbehandlet vil bli behandlet etter den
nye forskriften.
17. feb. Nr. 159 2015
Forskrift om endring i legemiddelforskriften
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. februar 2015 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v.
(legemiddelloven) § 8, jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II, kapittel XIII, nr. 15zq (forordning (EU) nr. 520/2012). Kunngjort 3. mars 2015 kl. 15.20.
I
I forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler (legemiddelforskriften) gjøres følgende endring:
§ 10–12. EØS-avtalen vedlegg II, kapittel XIII, nr. 15zq (forordning (EU) nr. 520/2012 om utførelse av
legemiddelovervåkningsaktiviteter fastsatt i forordning (EF) nr. 726/2004 og direktiv 2001/83/EF, gjelder som forskrift
med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Forskriften trer i kraft 27. februar 2015.
18. feb. Nr. 160 2015
Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2015–2016
Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. februar 2015 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte § 3, § 4, § 5, § 6 og §
7. Kunngjort 3. mars 2015 kl. 15.20.
Første del. Hovedregler for tildeling av utdanningsstøtte
Kapittel 1. Støtteformer
§ 1–1. Støtteformer og beregning
Hovedformene for støtte fra Lånekassen er utdanningsstipend og lån. Det gis også andre stipend.
Det går fram av annen og tredje del hvordan støttebeløpet regnes ut. Definisjon av hvem som kommer inn under
støtteordningene, framgår av § 15–1 og § 24–1.
§ 1–2. Gyldighetsperiode
Satsene og vilkårene som er fastsatt for undervisningsåret 2015–2016, gjelder for perioden 15. august 2015–15.
august 2016. Det gjelder egne satser for støtte som bare gis som lån sommeren 2015 etter § 31–1 bokstav c.
Kapittel 2. Statsborgerskap og tilknytning til Norge
§ 2–1. Hovedregel
Søkeren må som hovedregel være norsk statsborger.
§ 2–2. Utenlandsk statsborger
Utenlandsk statsborger som har lovlig opphold i Norge og som tar utdanning i Norge, får utdanningsstøtte på
samme vilkår som norsk statsborger dersom vedkommende
a) har beskyttelse (asyl) eller opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket,
eller bosettingstillatelse eller permanent oppholdstillatelse på grunnlag av slik tillatelse
b) er gift, samboer med felles barn eller partner med norsk statsborger, og begge bor i Norge
c) har oppholdsrett som familiemedlem til EØS-borger etter utlendingsloven § 113 eller § 114, jf. § 110. EØSborgeren må ha annet oppholdsgrunnlag i Norge enn studier, se utlendingsloven § 112 første ledd bokstav d
d) har oppholdstillatelse på grunnlag av familieinnvandring. Referansepersonen må være norsk eller utenlandsk
statsborger som har annet oppholdsgrunnlag i Norge enn studier, eller bosettingstillatelse eller permanent
oppholdstillatelse på grunnlag av slik tillatelse
18. feb. Nr. 160 2015
218
Norsk Lovtidend
e)
har vært bosatt i og har hatt sammenhengende fulltidsarbeid i Norge i minst 24 måneder like før oppstart i
utdanningen, og har betalt skatt til Norge i denne perioden. Søkeren må ha hatt oppholdstillatelse som
arbeidstaker i perioden
f) har tatt utdanning i Norge i minst tre år like før undervisningsåret og har bestått utdanning som til sammen
tilsvarer minst tre års sammenhengende fulltidsutdanning/180 studiepoeng. Det kan gjøres unntak fra kravet om
at utdanningen skal være gjennomført sammenhengende og like før undervisningsåret for søkere som har hatt et
opphold i utdanningen i inntil ett år på grunn av dokumentert sykdom eller fødsel. Det er en forutsetning at
vedkommende i denne perioden ikke har mottatt støtte til utdanningen gjennom Lånekassen, offentlige
utdanningsstøtteordninger i andre land, Norad, Erasmus Mundus, The Norwegian Programme for Development,
Research and Education (NUFU), The Norwegian Programme for Capacity Development in Higher Education
and Research for Development (NORHED) eller tilsvarende ordninger.
Ungdom som søker asyl eller annen oppholdstillatelse i Norge, og som har rett til videregående opplæring etter
opplæringsloven § 3–1 siste ledd, kan få utstyrsstipend etter forskriftens § 16–1. Det gis ikke annen støtte.
§ 2–3. Rett til utdanningsstøtte for arbeidstakere fra EØS- eller EFTA-land og deres familiemedlemmer
Statsborger fra EØS- eller EFTA-land med status som arbeidstaker i Norge, har rett til utdanningsstøtte på samme
vilkår som norske statsborgere. En EØS- eller EFTA-borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, opprettholder
sin status som arbeidstaker dersom utdanningen vedkommende tar har faglig sammenheng med arbeidet. Kravet om
faglig sammenheng faller bort dersom vedkommende har blitt ufrivillig arbeidsledig på grunn av generelle endringer
i arbeidsmarkedet.
Følgende medlemmer av EØS- eller EFTA-arbeidstakerens familie har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår
som norske statsborgere:
a) ektefelle
b) slektning i nedstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens
ektefelle. Slektningen må enten være under 21 år, eller bli forsørget av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller
dennes ektefelle
c) slektning i oppstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle som blir forsørget av
dem
d) barn av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Barnet må bo i
Norge, og må bo eller ha bodd sammen med EØS- eller EFTA-arbeidstakeren på et tidspunkt da han eller hun
var arbeidstaker i Norge.
Dersom EØS- eller EFTA-arbeidstakeren ikke lenger har status som EØS- eller EFTA-arbeidstaker i Norge, har
ikke familiemedlemmet lenger rett til utdanningsstøtte etter annet ledd bokstavene a, b og c.
§ 2–4. EØS-borgere og familiemedlemmer til EØS-borgere med varig oppholdsrett
EØS-borger, eller familiemedlem til EØS-borger, som har varig oppholdsrett i Norge etter utlendingsloven § 115
eller § 116, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere.
§ 2–5. Egen støtteordning for statsborger fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i Øst-Europa og SentralAsia (kvoteordningen)
Statsborger over 18 år fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i Øst-Europa og Sentral-Asia som er tatt
opp ved høyskole eller universitet i Norge på de vilkårene som Kunnskapsdepartementet har fastsatt for
kvoteordningen, kan få støtte. Se sjette del.
§ 2–6. Utenlandsk statsborger og utdanning i utlandet
Det gjelder egne regler om statsborgerskap og tilknytning til Norge for støtte til utdanning i utlandet, se kapitlene
6 og 33.
§ 2–7. Støtte til nettstudier
Søkere som har rett til støtte etter § 2–1, § 2–2, § 2–3 og § 2–4 kan få støtte til utdanning som er tilrettelagt som et
nettstudium etter § 7–5.
Kapittel 3. Generelle krav og definisjoner
§ 3–1. Status som elev eller student
For å ha rett til støtte må søkeren være tatt opp som elev eller student og ha rett til å gå opp til eksamen. Lærlinger
må ha godkjent lærekontrakt, og lærekandidater og praksisbrevkandidater må ha godkjent opplæringskontrakt.
Søker som tar utdanning i utlandet, må oppholde seg på lærestedet og følge undervisningen. Se likevel § 3–2.
Vilkåret om opphold på lærestedet gjelder ikke for søkere som får støtte til høyere utdanning som er tilrettelagt som et
nettstudium i EØS-land etter § 7–5.
§ 3–2. Fravær og permisjon
Søker som følger obligatorisk undervisning og som har ulegitimert fravær på mer enn 20 skoledager per semester,
kan miste retten til støtte. Søker som har fullstendig studiepermisjon i mer enn seks uker, får ikke støtte i
permisjonstiden.
18. feb. Nr. 160 2015
219
Norsk Lovtidend
Det gjelder egne regler om permisjon eller fravær for søker som får barn, se kapittel 43, og om permisjon eller
fravær under sykdom, se kapittel 44.
§ 3–3. Aldersbegrensninger
Søker som har fylt 65 år før 1. januar 2016, får ikke støtte.
Dersom søkeren blir over 45 år innen utdanningen er fullført, skal han eller hun få redusert lån, slik at gjelden kan
bli betalt tilbake før søkeren fyller 65 år.
§ 3–4. Samboere med felles barn
Samboere med felles barn likestilles med ektefeller.
§ 3–5. Registrerte partnere
Registrerte partnere likestilles med ektefeller, jf. ekteskapsloven.
§ 3–6. Foreldre
Personer med foreldreansvar og andre som har overtatt foreldreansvaret i henhold til barneloven § 63, regnes som
foreldre.
§ 3–7. Forsørgere
Personer som har forsørgeransvar etter barneloven § 66, regnes som forsørgere.
§ 3–8. Samboere
Par som lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning og har levd slik i minst 12 av de siste 18
månedene, regnes som samboere.
Kapittel 4. Hva slags utdanning det gis støtte til
§ 4–1. Utdanninger det gis støtte til
Det gis støtte til
a) videregående opplæring etter opplæringsloven ved offentlige utdanningsinstitusjoner
b) fag- og yrkesopplæring i bedrift etter opplæringsloven når lærlingen har godkjent lærekontrakt og når
lærekandidaten eller praksisbrevkandidaten har godkjent opplæringskontrakt
c) grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven § 4A–1
d) kurs med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring etter
opplæringsloven § 3–1
e) utdanning ved folkehøyskoler
f) utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående
opplæring. Utdanningen må avsluttes med eksamen for privatister
g) utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter privatskoleloven
h) utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter voksenopplæringsloven § 17
i) utdanning ved offentlige og private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter fagskoleloven
j) høyere utdanning ved institusjoner under universitetsog høyskoleloven
k) utdanning ved nettskoler i Norge som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, eller
som tilsvarer høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter fagskoleloven.
Utdanning som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, må avsluttes med eksamen
for privatister. Høyere utdanning må avsluttes med eksamen. Nettskolen som tilbyr utdanningen, må være
godkjent etter voksenopplæringsloven § 13
l) utdanning ved studieforbund som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, eller som
tilsvarer høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter fagskoleloven.
Utdanning som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, må avsluttes med eksamen
for privatister. Høyere utdanning må avsluttes med eksamen. Studieforbund som tilbyr utdanningen, må være
godkjent etter voksenopplæringsloven § 5
m) forkurs til ingeniørutdanning
n) spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med relevant fag-/svennebrev eller
relevant fagutdanning (y-vei)
o) spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med studiespesialisering uten
nødvendig fordypning i realfag (TRES-ordning)
p) utdanning i nordiske land etter § 6–1 og § 6–4
q) utdanning i land utenfor Norden etter reglene i kapitlene 5, 35, 36, 37 og 38, og
r) utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et
EØS-land etter § 7–5.
Utdanningsopplegget må i tillegg oppfylle kravene i kapittel 7.
§ 4–2. Norske studiesentre og institutter i York, Caen, Kiel, Aten, Roma og St. Petersburg
Det gis støtte til kurs ved de norske studiesentrene og instituttene i York, Caen, Kiel, Aten, Roma og St. Petersburg.
Det er en forutsetning at kurset er godkjent som en del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge.
18. feb. Nr. 160 2015
220
Norsk Lovtidend
Støtte til kurs som varer kortere enn fire uker, gis etter tredje del. Støtte til kurs som varer minst fire uker, gis etter
fjerde del.
§ 4–3. Norsk høyere utdanning eller fagskoleutdanning som tilbys i utlandet
Når norsk lærested som har fått høyere utdanning eller fagskoleutdanning godkjent for støtte etter § 4–1, legger
hele eller deler av utdanningen til utlandet, får deltakerne støtte etter de reglene og satsene som gjelder for studier i
Norge. Dette gjelder også når norsk lærested er faglig ansvarlig for utdanning i utlandet som tilrettelegges av andre.
§ 4–4. Praksisopphold eller studietur i utlandet
Søker som får støtte etter tredje del, til utdanning i Norge som ikke har status som høyere utdanning eller
fagskoleutdanning, jf. § 4–1 bokstav i og j, får støtte til praksisopphold eller studietur i utlandet. Oppholdet må inngå
som en godkjent del av utdanningen i Norge.
Praksisoppholdet kan ha en varighet på inntil ett år, men kan ikke overstige halvparten av den samlede varigheten
av utdanningen.
Det gis støtte etter de reglene og satsene som gjelder for utdanningen i Norge. Det gis ikke ekstra reisestøtte. Søker
som får støtte som hjemmeboer til opplæringen i Norge, får støtte som hjemmeboer også under praksisoppholdet.
§ 4–5. Utdanninger det ikke gis støtte til
Det gis ikke støtte til
a) utdanning ved militære skoler
b) etatsopplæring eller bedriftsintern opplæring
c) ulike opplæringskurs som blir satt i gang av, eller i samråd med, NAV
d) flygerutdanning i utlandet. Det gis likevel støtte til trafikkflygerutdanning ved offentlige høyskoler eller
universiteter i Norden
e) norskopplæring når opplæringen ikke skjer i kombinasjon med annen godkjent utdanning, eller
f) ph.d.-utdanning i Norge. Det gis likevel støtte til ph.d.-utdanning til søker som får støtte etter sjette del
(kvoteordningen). Det gis støtte til utdanning i utlandet som tilsvarer en norsk grad på ph.d.-nivå.
Kapittel 5. Delstudier i utlandet
§ 5–1. Delstudier i utlandet
Det gis støtte til studieopphold i utlandet når oppholdet varer i minst fire uker og er en godkjent del av en høyere
utdanning som søkeren har begynt på i Norge eller i utlandet. For støtte til utdanning utenfor Norden blir søknaden
behandlet etter reglene i fjerde del. Ved studieopphold ved et lærested, må utdanningen oppfylle kravene som er satt i
§ 35–1.
For støtte til utdanning i Norden blir søknaden behandlet etter reglene i kapittel 6.
Kapittel 6. Utdanning i et annet nordisk land
§ 6–1. Utdanning det gis støtte til
Utdanning i et annet nordisk land må normalt ha offentlig godkjenning og komme inn under støtteordningen i
studielandet. Søkeren må oppholde seg på lærestedet og følge undervisningen, se § 3–1.
Det gis for øvrig støtte etter de samme reglene som gjelder for utdanning i Norge.
§ 6–2. Vilkår om tilknytning til Norge
Søkere som skal ta utdanning i et annet nordisk land, må fylle vilkårene om tilknytning til Norge som framgår av
§ 33–5.
§ 6–3. Krav om fulltidsutdanning
Det gis ikke støtte til deltidsutdanning. Det kan likevel gis lån til skolepenger etter § 31–1 til utdanning på nivå
med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium og som tilfredsstiller kravene til
studiebelastning i § 7–2. Se § 7–5.
§ 6–4. Begrensning ved nettstudier og fjernundervisning
Det gis ikke støtte til utdanning som tilbys av læresteder i andre nordiske land når hele eller deler av studiet er lagt
opp som nettstudium eller andre former for fjernundervisning/samlingsbasert studium. Det kan likevel bli gitt lån til
skolepenger etter § 31–1 til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium.
Se § 3–1, § 4–1 bokstav r og § 7–5.
§ 6–5. Utregning av støttebeløpet
Støttebeløpene blir regnet ut etter reglene i annen eller tredje del, avhengig av hvilken utdanning søkeren tar.
§ 6–6. Utenlandsk statsborger som tar utdanning i annet nordisk land
Utenlandsk statsborger som kan få støtte etter § 2–2, kan få støtte til utdanning i et annet nordisk land i inntil ett år
når utdanningen inngår som en godkjent del av en utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Det gis ikke støtte til
å ta en hel utdanning i et annet nordisk land.
Utenlandsk statsborger som har rett til støtte etter § 2–3 eller § 2–4, kan få støtte til utdanning i annet nordisk land
på samme vilkår som norsk statsborger.
18. feb. Nr. 160 2015
221
Norsk Lovtidend
§ 6–7. Språkopplæring i Finland og Island
Det gis støtte til språklig tilretteleggingssemester og forberedende språkkurs i Finland og Island etter reglene i
kapitlene 36 og 37.
Kapittel 7. Krav til utdanningsopplegget
§ 7–1. Fulltidsutdanning og undervisningsopplegg
Utdanningen må normalt være lagt opp som fulltidsutdanning.
Videregående opplæring som følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst seks
undervisningstimer per uke.
Utdanning som ikke har akkreditering som høyere utdanning eller godkjenning som fagskoleutdanning, og som
heller ikke følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst 20 undervisningstimer per
uke for å gi rett til støtte. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke.
Det gis støtte til opplegg i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen når undervisningsopplegget er på mer
enn en tredjedel av timetallet for et kurs jf. § 6–4 i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova.
§ 7–2. Deltidsutdanning og undervisningsopplegg
Det gis støtte til deltidsutdanning som omfatter minst 50 prosent av undervisningsopplegget i fulltidsutdanning.
Videregående opplæring som følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst seks
undervisningstimer per uke.
Utdanning som ikke har akkreditering som høyere utdanning eller godkjenning som fagskoleutdanning, og som
heller ikke følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst 10 undervisningstimer per
uke. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke.
§ 7–3. Studiebelastning og beregning av støtte
Støtte gis ut fra søkerens studiebelastning.
Ved deltidsutdanning blir støttebeløpet regnet til halvparten, to tredjedeler eller tre fjerdedeler av støttebeløpet til
fulltidsutdanning.
Ved kombinasjon av utdanninger gis det ikke støtte til mer enn fulltids studiebelastning.
§ 7–4. Krav til varighet
Utdanning som er godkjent etter § 4–1, må vare i minst ett semester.
Det gis støtte til søker som tar utdanning med kortere varighet enn ett semester, når utdanningen har sammenheng
med søkerens yrke eller tidligere utdanning.
§ 7–5. Nettstudier
Det gis støtte til utdanning som er tilrettelagt som nettstudier ved norsk lærested eller lærested i et annet EØS-land.
Søkeren må fylle vilkårene i § 33–5. Utdanning som blir tilbudt gjennom norsk nettskole eller ved et norsk lærested,
må være godkjent etter § 4–1. Utdanningen må være lagt opp med oppfølging fra lærestedet hvert semester. Utdanning
som blir tilbudt gjennom nettskole eller ved et lærested i et nordisk land, må fylle vilkårene i § 6–1. Utdanning som
blir tilbudt gjennom nettskole eller ved et lærested i annet EØS-land, må fylle vilkårene i § 35–1.
Til nettstudier ved lærested i andre EØS-land enn Norge blir det gitt lån til skolepenger etter § 31–1. Det blir ikke
gitt annen støtte.
Lærested i Norge har ansvar for å dokumentere omfanget av utdanningen. Søkeren har ansvar for å dokumentere
omfanget av utdanningen når lærestedet befinner seg i et annet EØS-land.
§ 7–6. Grunnskoleopplæring
Det gis støtte til grunnskoleopplæring som søkeren har rett til etter opplæringsloven § 4A–1 når opplæringen er
lagt opp med organisert undervisning ved et lærested.
Kapittel 8. Hvor lang tid det gis støtte
§ 8–1. Normert tid
Det gis støtte i en periode tilsvarende normert tid for utdanningen.
Det godtas tidsbruk ut over normert tid dersom søkeren, etter at vedkommende første gang mottok utdanningsstøtte
etter tredje del, har fullført mer utdanning enn normert eller tatt utdanning uten støtte fra Lånekassen. Perioden er
begrenset oppover til ett år.
§ 8–2. Tidsramme for støtte etter annen del
Det gis støtte til vanlig videregående opplæring eller tilsvarende opplæring i utlandet så lenge søkeren har rett til
opplæring etter opplæringsloven § 3–1.
Det gis støtte i opptil ett år til søker som får støtte etter § 15–1 første ledd bokstav c.
§ 8–3. Tidsramme for støtte etter tredje del
Det gis støtte i inntil åtte år til sammen til høyere utdanning, og til annen utdanning som ikke tas med rett etter
opplæringsloven § 3–1.
18. feb. Nr. 160 2015
222
Norsk Lovtidend
Grunnskoleopplæring eller videregående opplæring som voksen søker tar med rett etter opplæringsloven § 4A–1
eller § 4A–3, inngår i beregningen av de åtte årene. Det gis støtte til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 4A–
1 i så lang tid som søkeren har denne retten, men likevel ikke ut over fire år.
Det gis støtte i opptil to år til utdanning ved folkehøyskole.
Det gis ikke støtte i mer enn åtte år selv om søkeren er forsinket. Det blir gjort unntak for søker som er forsinket
på grunn av sykdom, på grunn av at søkeren har fått barn i utdanningsperioden, eller på grunn av funksjonshemming.
Se § 9–3 andre ledd.
§ 8–4. Tidsramme for ph.d.-utdanning i utlandet
Grensen på åtte år utvides med inntil to år for søkere som tar ph.d.-utdanning i utlandet.
Det gis ikke støtte i mer enn ti år selv om søkeren blir forsinket. Det blir gjort unntak for søker som blir forsinket
på grunn av sykdom, på grunn av at søkeren har fått barn i utdanningsperioden eller på grunn av funksjonshemming.
Se § 9–3 andre ledd.
§ 8–5. Undervisningsår
Et undervisningsår varer normalt fra midten av august til midten av juni.
Utdanningsstøtte blir til vanlig gitt for ti måneder per undervisningsår.
Til utdanning med fleksibel eller varierende start- og sluttdato, blir utdanningsstøtte til vanlig gitt fra den datoen
undervisningen starter og til den datoen undervisningen (inkludert eksamen) slutter.
Til utdanning med kortere varighet enn et undervisningsår, blir utdanningsstøtte gitt fra den datoen undervisningen
starter og til den datoen undervisningen slutter.
Støttebeløpet blir normalt utregnet på månedsbasis. Det gis støtte for opptil ett undervisningsår om gangen.
§ 8–6. Utvidet støtteperiode
Etter søknad gis det støtte ut over ti måneder per undervisningsår når søkeren har undervisning som er fastsatt i
utdanningsprogrammet eller studieprogrammet, eller når det er dokumentert at søkeren sparer inn på normert studietid.
Undervisningsopplegget må vare i minst to uker.
§ 8–7. Utvidet støtteperiode for søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming
Søkere som dokumenterer at de på grunn av nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming ikke kan ha lønnet
arbeid ved siden av utdanningen, får støtte i tolv måneder per undervisningsår. Dette gjelder søkere med støtte etter
tredje del. Se også kapittel 47.
§ 8–8. Tidligere periode med støtte
Tidligere periode med støtte blir regnet med i det antallet år det kan gis støtte, selv om gjelden er betalt tilbake eller
støtten er tilbakeført.
§ 8–9. Støtteordninger i andre land
De tidsrammene som er fastsatt for tildeling av støtte, gjelder bare dersom søkeren ikke tidligere har fått støtte til
utdanning fra støtteordninger i et annet land. Dersom søkeren har fått slik støtte, skal tidsrammene som er fastsatt under
§ 8–3 og § 8–4, reduseres tilsvarende.
Kapittel 9. Forsinkelse og avbrudd
§ 9–1. Faglige resultater og dokumentasjon
Når søkeren har fått utdanningsstøtte for et undervisningsår, må faglige resultater for dette året kunne
dokumenteres.
§ 9–2. Støtte ved forsinkelse
Dersom utdanningen varer ett år eller mer, og søkeren blir forsinket, gis det støtte så lenge søkeren ikke er forsinket
ut over 60 studiepoeng eller tilsvarende i forhold til normert tid. For utdanning der faglige resultater ikke blir oppnådd
gjennom studiepoeng eller tilsvarende, gis det støtte i inntil ett år utover normert tid.
Dersom søkeren blir forsinket ut over grensen i første ledd, må søkeren ta igjen forsinkelsen uten støtte fra
Lånekassen. Ny støtte gis fra semesteret etter at forsinkelse som overstiger grensen er tatt inn.
§ 9–3. Støtte ved forsinkelse ut over grensen i § 9–2
Ved forsinkelse ut over 60 studiepoeng eller tilsvarende, eller i mer enn ett år, kan Lånekassen i særlige tilfeller gi
støtte. Dette gjelder blant annet søker som er forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at han eller hun har fått barn
i utdanningsperioden, eller på grunn av funksjonshemming.
Med funksjonshemming menes at søkeren har nedsatt funksjonsevne, og er funksjonshemmet i studiesituasjonen
fordi læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ikke er tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne. Forholdet
må dokumenteres. Se også § 47–2.
§ 9–4. Avbrutt utdanning
En utdanning det er gitt støtte til, regnes som avbrutt hvis utdanningen ikke er fullført. Ved støtte til ny utdanning
regnes den avbrutte utdanningen som forsinkelse i utdanningen.
§ 9–5.
Støtte ved avbrutt utdanning i undervisningsåret
18. feb. Nr. 160 2015
223
Norsk Lovtidend
Søker som avbryter en utdanning før støtten er utbetalt, kan få støtte fram til avbruddet dersom utdanningen har
vart i minst tre måneder. Søker som avbryter utdanningen etter at støtten er utbetalt, kan beholde den støtten som er
gitt for tiden fram til avbruddet. Se § 12–3 og § 13–1.
Kapittel 10. Støtte fra andre, ny støtte etter tidligere ettergivelse
§ 10–1. Offentlige trygdeordninger
Søker som får støtte fra offentlige trygdeordninger, får redusert utdanningsstøtte fra Lånekassen, se § 17–4, § 20–
1, § 21–3 og § 29–2.
§ 10–2. Søker som bor i institusjon eller avtjener førstegangstjeneste
Søker som bor i institusjon og får oppholdet dekket av det offentlige, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen.
Dette gjelder også søker som avtjener førstegangstjeneste. Søker med rett til videregående opplæring etter
opplæringsloven § 3–1 som bor i institusjon, kan likevel få utstyrsstipend etter § 16–1 når dette ikke dekkes av
fylkeskommunen eller andre offentlige ordninger.
§ 10–3. Søker som er forsørget av barnevernet
Søker som er forsørget av barnevernet og som tar utdanning som er omfattet av forskriftens annen del har rett til
utstyrsstipend etter § 16–1, lån til dekning av skolepenger etter § 23–2 dersom dette ikke er dekket av kommunen, og
stipend til delvis dekning av skolepenger etter kapittel 46. Søker som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon
har i tillegg rett til grunnstipend, bostipend og reisestipend dersom kommunens ytelser som skal dekke dette er lavere
enn Lånekassens satser. Vilkårene om avstand og reisetid for å få bostipend i henhold til § 17–2 gjelder ikke her.
Søker som er forsørget av barnevernet, og som tar utdanning som er omfattet av tredje del, har rett til støtte etter
samme regelverk som for søkere som bor sammen med foreldrene, se § 26–2. Bor søkeren utenfor fosterhjem eller
barnevernsinstitusjon, har han eller hun rett til støtte etter samme regelverk som for søkere som ikke bor sammen med
foreldrene, hvis kommunens ytelser som skal dekke dette er lavere enn Lånekassens satser, se § 26–1.
§ 10–4. Samtidig støtte fra norske og utenlandske offentlige støtteordninger
Søker som får utdanningsstøtte fra offentlige støtteordninger i et annet land, får ikke utdanningsstøtte fra
Lånekassen. Det gjøres unntak dersom
a) den utenlandske støtteordningen bare omfatter skolepenger
b) søkeren tar høyere utdanning i Russland eller Kina, og mottar stipend fra russiske eller kinesiske offentlige
støtteordninger. Støtte tildeles som lån etter samme regelverk som for søkere som bor sammen med foreldrene,
se kapittel 26. Det blir gitt reisestøtte etter reglene i kapittel 42.
Utenlandsk statsborger som får støtte til et utdanningsprogram i Norge eller i utlandet gjennom Norad, The
Norwegian Programme for Capacity Development in Higher Education and Research for Development (NORHED)
eller andre tilsvarende støtteordninger, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen.
§ 10–5. Ny støtte etter ettergivelse
Låntaker som har fått ettergitt lån på grunn av uførhet etter forskrift om forrentning og tilbakebetaling av
utdanningslån og tap av rettigheter kapittel 15, og som søker om ny støtte, må sende inn dokumentasjon på at
helsesituasjonen har bedret seg slik at søkeren kan gå tilbake til arbeidslivet når utdanningen er gjennomført.
Dersom vedtaket om ettergivelse er fattet for mindre enn ti år siden, blir det opphevet når søkeren får ny støtte.
Kapittel 11. Fordeling, utbetaling og eventuell annullering av tildelt støttebeløp
§ 11–1. Avtale om støtte
Støttemottakerne får en avtale om støtte.
Avtalen om støtte skal signeres av støttemottakeren. Dersom støttemottakeren er mindreårig, skal avtalen om støtte
i tillegg signeres av støttemottakerens verge.
Ved signaturen erkjennes en gjeld som omfatter det som er tildelt som lån for den aktuelle perioden, i tillegg til
eventuelt tidligere lån. I tillegg erkjennes også gjeld som følger av økt lånebeløp på grunn av valutajustering av
skolepengestøtte etter § 41–2 tredje ledd.
Avtalen om støtte kan ikke signeres ved fullmakt.
§ 11–2. Vilkår om konto i norsk bank
Søkeren må ha egen konto i norsk bank (kontonummer på 11 siffer).
§ 11–3. Utbetaling av støtte
Ved månedlig utbetaling blir beløpene for den aktuelle perioden normalt overført den 15. i hver måned til søkerens
konto. Overføring av støttebeløpet til søkerens konto forutsetter at avtalen om støtte er signert og mottatt i Lånekassen,
se § 11–1.
For søkere som tar utdanning i Norge, blir støttebeløpet normalt fordelt med månedlige utbetalinger over hele
støtteperioden.
For søkere som får støtte etter annen del, inkluderer den første utbetalingen i hvert halvår ti prosent av støttebeløpet
for resten av halvåret. Lån etter § 23–1 blir utbetalt med samme beløp hver måned. Utstyrsstipend utbetales sammen
med den første støtteterminen i undervisningsåret.
18. feb. Nr. 160 2015
224
Norsk Lovtidend
For søkere som får støtte etter tredje del, inkluderer den første utbetalingen 25 prosent av støttebeløpet for resten
av halvåret.
Dersom det gis lån til skolepenger, blir det utbetalt sammen med den første støtteterminen hvert halvår.
Dersom det minste ordinære månedsbeløpet til utbetaling er mindre enn kr 500, blir støtten utbetalt samlet hvert
halvår.
Ved utdanning i utlandet blir støttebeløpet utbetalt hvert halvår. Lån etter § 23–1 blir utbetalt med samme beløp
hver måned.
Dersom det gis skolepengestøtte til utdanning i utlandet, blir denne utbetalt hvert halvår med mindre det blir
dokumentert at lærestedet krever hele beløpet innbetalt ved oppstart i undervisningsåret.
§ 11–4. Endring i søkerens situasjon
Dersom søkerens situasjon endrer seg i støtteperioden, og søkeren ikke lenger oppfyller vilkårene for tildelt støtte,
kan Lånekassen stoppe utbetalingene for resten av perioden og annullere resttildelingen. Det gjelder blant annet når
støttemottakeren
a) avbryter utdanningen og ikke lenger har rett til støtte, eller
b) misligholder pliktene sine mot Lånekassen, se kapittel 13.
§ 11–5. Tidsfrist for innsending av signert avtale om støtte og gyldig kontonummer
Dersom avtalen om støtte ikke er signert og mottatt i Lånekassen når undervisningsåret eller kurset er avsluttet, blir
tildelingen annullert, og søknaden blir ikke behandlet på nytt.
Det samme gjelder dersom søkeren er bedt om å sende inn gyldig kontonummer og dette ikke er mottatt i
Lånekassen innen den samme fristen.
Kapittel 12. Opplysningsplikt
§ 12–1. Søkerens opplysningsplikt
Søkeren plikter å gi riktige og fullstendige opplysninger til Lånekassen.
Søkeren plikter straks å melde fra om endringer i forhold til det som ble opplyst i søknaden, og om avbrudd i
utdanningen.
§ 12–2. Kontroll av opplysninger
Lånekassen kan kontrollere at opplysningene fra søkeren er riktige. Lånekassen kan også hente inn opplysninger
om søkeren direkte fra lærestedet, Skatteetaten, NAV og andre, jf. forskrift 28. august 2014 nr. 1123 om Lånekassens
adgang til innhenting av opplysninger.
§ 12–3. Nye opplysninger og endring av støttebeløp
Dersom nye opplysninger viser at det tildelte støttebeløpet må reduseres, kan Lånekassen gjøre om stipend til lån
og kreve tilbakebetaling. Beløp som ikke blir tilbakebetalt, kan bli trukket fra framtidige støttetildelinger slik at
framtidige utbetalinger blir redusert eller faller helt bort. Se også kapittel 13.
Kapittel 13. Uberettiget tildelt støtte og mislighold
§ 13–1. Brutt opplysningsplikt
Dersom en søker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten etter § 12–1, og dermed har fått eller forsøkt
å få utbetalt eller godskrevet støtte som vedkommende ikke har rett til, kan Lånekassen nekte mer støtte, gjøre
uberettiget mottatt stipend om til lån, kreve støttebeløpet tilbakebetalt og regne renter av lånet i utdanningstiden. Beløp
som ikke blir tilbakebetalt, kan bli trukket fra framtidige støttetildelinger slik at framtidige utbetalinger blir redusert
eller faller helt bort. Hele gjelden kan bli oppsagt, og søkeren kan miste retten til betalingslettelse og ettergivelse.
Ved vurderingen av misligholdet legges det i hovedsak vekt på hvor lenge misligholdet har pågått og på størrelsen
av uberettiget mottatt støtte.
§ 13–2. Misligholdte betalingsforpliktelser
Dersom en søker har misligholdt betalingsforpliktelsene sine etter forskrift om forrentning og tilbakebetaling av
utdanningslån, kan Lånekassen gi avslag på søknad om støtte til ny utdanning.
Kapittel 14. Søknadsfrister
§ 14–1. Frist for å søke om støtte
Frist for søknad om støtte for høsten 2015 er 15. november 2015. For kurs i høstsemesteret som starter 1. november
2015 eller senere, er fristen 15. mars 2016.
Frist for søknad om støtte for våren 2016 er 15. mars 2016. Fristen gjelder ikke for kurs som starter 1. mars 2016
eller senere.
Søknad om støtte må ha kommet inn til Lånekassen innen de nevnte fristene.
Søknadsfristene 15. november 2015 og 15. mars 2016 gjelder ikke for lærlinger og lærekandidater.
Søknader som kommer inn etter at undervisningsåret eller kurset er avsluttet, blir ikke behandlet. Dette gjelder
også for lærlinger og lærekandidater.
§ 14–2.
Frist for å sende inn opplysninger
18. feb. Nr. 160 2015
225
Norsk Lovtidend
Søker som er bedt om å sende inn opplysninger, må sende inn disse opplysningene før undervisningsåret eller
kurset er avsluttet eller så snart de er tilgjengelige, for å få søknaden behandlet.
Opplysninger om endringer som kommer inn til Lånekassen etter 15. november 2015, vil ikke kunne føre til ny
behandling for semesteret. Det samme gjelder for fristen 15. mars 2016. Opplysninger om barn født 1. mars eller senere
må være kommet inn før undervisningsåret eller kurset er avsluttet for å kunne føre til ny behandling for vårsemesteret.
§ 14–3. Foreldrestipend
Dersom søknaden gjelder foreldrestipend etter kapittel 43, må søknaden være kommet inn senest tolv måneder etter
fødselen eller omsorgsovertakelsen.
§ 14–4. Sykestipend
Dersom søknaden gjelder sykestipend etter kapittel 44, må søknaden være kommet inn senest seks måneder etter
at undervisningsåret eller kurset er avsluttet.
§ 14–5. Unntak fra frister ved særlige forhold
Lånekassen kan gjøre unntak fra fristene hvis særlige forhold gjør at søknadsfristene ikke kan bli overholdt.
Annen del. Støtte til søker som har rett til videregående opplæring
Kapittel 15. Hvem som er omfattet av annen del
§ 15–1. Hvem annen del gjelder for
Annen del gjelder for
a) søker som tar videregående opplæring som vedkommende har rett til etter opplæringsloven § 3–1
b) søker som tar opplæring tilsvarende vanlig videregående opplæring utenfor Norge, og som har rett til opplæring
etter opplæringsloven § 3–1
c) søker som tar ulike kurs med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående
opplæring når søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3–1
d) søker som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, se § 7–1.
For søker som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er godkjent etter
§ 4–1, gjelder reglene i tredje del.
Kapittel 16. Utstyrsstipend
§ 16–1. Utstyrsstipend
Det gis et stipend per undervisningsår til individuelt utstyr som er nødvendig i opplæringen. Stipendet gis etter tre
satser avhengig av utdanningsprogram.
Kr 967
Studiespesialisering (unntatt
studiespesialisering med
fordypning i formgivningsfag og
studiespesialisering med toppidrett
som «fag fra andre
programområder»)
Helse- og oppvekstfag
Medier og kommunikasjon
Service og samferdsel
Kr 2 141
Naturbruk
Kr 3 577
Idrettsfag
Bygg- og anleggsteknikk
Teknikk og industriell produksjon
Elektrofag
Musikk, dans og drama
Studiespesialisering med
fordypning i formgivningsfag og
studiespesialisering med toppidrett
som «fag fra andre
programområder»
Design og håndverk
Restaurant- og matfag
Stipendet utbetales sammen med første støttetermin. Søkere som bytter utdanningsprogram i løpet av et
undervisningsår, får beholde det stipendet som allerede er utbetalt. Dersom det nye utdanningsprogrammet har høyere
sats, utbetales differansen mellom de to satsene.
Stipendet gis ikke til lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater.
Kapittel 17. Bostipend
§ 17–1. Ikke-behovsprøvd bostipend
Det gis bostipend som tilskudd til bokostnader med kr 4 157 per måned når søkeren oppfyller vilkårene i § 17–2.
Bostipendet blir ikke behovsprøvd etter kapittel 19 og 20.
§ 17–2.
Vilkår for bostipend
18. feb. Nr. 160 2015
226
Norsk Lovtidend
Søker som ikke bor hos foreldrene, får bostipend når avstanden mellom foreldrehjemmet og skolen er 40 km eller
mer, eller reisetiden er tre timer eller mer samlet per dag.
Bostipend kan også gis når søkeren må bo utenfor foreldrehjemmet på grunn av andre særlige forhold av personlig
eller sosial karakter.
§ 17–3. Unntak for søker som er gift eller forsørger barn
Søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får bostipend selv om han eller hun bor hos
foreldrene.
§ 17–4. Unntak for søker som mottar offentlig stønad
Bostipend gis ikke til søker som mottar overgangsstønad, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller andre stønader
som er ment å dekke boutgifter.
Kapittel 18. Grunnstipend
§ 18–1. Behovsprøvd grunnstipend
Det gis et behovsprøvd grunnstipend på inntil kr 3 020 per måned. Grunnstipendet blir behovsprøvd etter reglene i
kapittel 19 og 20.
Kapittel 19. Behovsprøving mot økonomien til forsørgerne
§ 19–1. Behovsprøving av stipend
Grunnstipendet blir redusert ved behovsprøving etter den samlede inntekten til forsørgerne. Når fradraget skal
regnes ut, bruker Lånekassen personinntekt og netto positiv kapitalinntekt ved skattelikningen for 2013. Inntekt og
formue i utlandet eller på Svalbard, som ikke er med i likningen, skal også regnes med. Se § 19–6.
Det ses bort fra formue og inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom
eller personskade på forsørger. Søkeren må dokumentere inntekts- og formuesforholdet.
§ 19–2. Forsørgers ektefelle
Dersom forsørgeren har ektefelle, som ikke er søkerens forsørger etter § 3–7, blir kr 42 300 lagt til inntekten til
forsørgeren ved behovsprøvingen etter § 19–6.
§ 19–3. Ny beregning ved lavere inntekt enn i 2013
Blir det dokumentert at personinntekt og netto positiv kapitalinntekt til forsørgerne i skoleåret er lavere enn i
inntektsåret 2013, tar Lånekassen hensyn til det. Inntekten beregnes med utgangspunkt i skattereglene. Det tas ikke
hensyn til en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av økte utgifter.
§ 19–4. Unntak ved særlig tyngende sosiale grunner
Lånekassen ser helt eller delvis bort fra inntekten til forsørgerne når det er dokumentert at søkeren ikke kan få
tilskudd fra dem av særlig tyngende sosiale grunner, og det ellers er rimelig. Normalt tas det ikke hensyn til endrede
økonomiske forhold på grunn av husbygging, kjøp av bolig o.l.
Lånekassen ser bort fra inntekten når forsørgerne er i frivillig eller tvungen gjeldsordning.
§ 19–5. Unntak for visse søkere
For søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, blir ikke grunnstipendet behovsprøvd.
§ 19–6. Satser for grunnstipend
Tabellene viser satser per måned for grunnstipend etter forsørgernes inntekt og antall barn. Antall barn omfatter
søkeren og søkerens søsken/halvsøsken født i 1997 eller senere. Inntekten blir satt lik personinntekt og netto positiv
kapitalinntekt ved skattelikningen for 2013.
Tabell A: Inntektsgrense for forsørgere som bor sammen og forsørger som er alene om forsørgeransvaret jf. § 3–7:*
Antall barn:
Satser:
Kr 3 020
Kr 2 012
Kr 1 006
1
0–235 100 kr
235 101–285 100 kr
285 101–335 100 kr
2
0–290 200 kr
290 201–340 200 kr
340 201–390 200 kr
3
0–345 300 kr
345 301–395 300 kr
395 301–445 300 kr
4 eller flere
0–400 400 kr
400 401–450 400 kr
450 401–500 400 kr
*
Inntekten til forsørgeren økes med kr 42 300 dersom han/hun har ektefelle som ikke er søkerens forsørger, se § 19–2.
18. feb. Nr. 160 2015
227
Tabell B: Inntektsgrense for to forsørgere som ikke bor sammen: *
Antall barn:
Satser:
Kr 3 020
1
0–352 650 kr
2
0–407 750 kr
3
0–462 850 kr
4 eller flere
0–517 950 kr
*
Norsk Lovtidend
Kr 2 012
352 651–402 650 kr
407 751–457 750 kr
462 851–512 850 kr
517 951–567 950 kr
Kr 1 006
402 651–452 650 kr
457 751–507 750 kr
512 851–562 850 kr
567 951–617 950 kr
Inntekten til forsørgeren økes med kr 42 300 dersom han/hun har ektefelle som ikke er søkerens forsørger, se § 19–2.
Kapittel 20. Behovsprøving mot egen økonomi
§ 20–1. Lærlinglønn og trygde- og pensjonsytelser
Grunnstipend og forsørgerstipend etter kapittel 18 og 22 blir redusert på grunnlag av lærlinglønn og trygde- og
pensjonsytelser i søknadsperioden.
Av slik inntekt går 60 prosent av bruttobeløpet til fradrag. Dersom inntekten varierer, blir gjennomsnittlig
månedsinntekt per semester brukt.
Det ses bort fra barnepensjon som søkeren får når en av eller begge foreldrene er døde.
§ 20–2. Kommunal og statlig bostøtte samt grunnstønad fra folketrygden
Kommunal eller statlig bostøtte og støtte fra folketrygden som skal dekke ekstra utgifter på grunn av sykdom, skade
eller lyte, påvirker ikke støttebeløpet.
§ 20–3. Rekkefølgen stipendene reduseres i
Ved behovsprøving reduseres først grunnstipendet, deretter forsørgerstipendet.
Kapittel 21. Reisestipend
§ 21–1. Reisestipend i Norge og Norden
Det gis reisestipend til tre reiser tur-retur for et helt skoleår (ti måneder) mellom foreldrehjemmet i Norge og
skolestedet. Stipendet blir gitt som tilskudd etter satsene i Lånekassen. Det blir gjort et fradrag på kr 1 091 per skoleår
som søkeren må dekke selv. Reisestipendet blir beregnet per måned.
Søker som bor i foreldrehjemmet, får ikke reisestipend.
Søker som får støtte til utdanning gjennom nettskole etter § 7–5, får reisestipend når det er lagt inn obligatorisk
klasseromsundervisning som en del av opplegget.
§ 21–2. Reisestipend i land utenfor Norden
Det gjelder særlige regler for tilskudd til reiser til land utenfor Norden, se kapittel 42.
§ 21–3. Søker som får støtte fra folketrygden eller andre ordninger
Det gis ikke reisestipend til søker som får støtte til reiser gjennom folketrygden eller andre ordninger.
Kapittel 22. Forsørgerstipend
§ 22–1. Vilkår og satser for forsørgerstipend
Søker får forsørgerstipend for egne eller ektefelles barn født i 2000 og senere, som søkeren bor sammen med. Det
gis forsørgerstipend bare for barn som bor sammen med søkeren minst 40 prosent av tiden.
Det gis forsørgerstipend med opptil kr 1 580 per måned for hvert av de to første barna, og opptil kr 1 029 per måned
for hvert barn flere enn to.
Forsørgerstipendet til gift søker blir redusert med 60 prosent av ektefellens bruttoinntekt over kr 30 605 per måned.
Forsørgerstipendet blir behovsprøvd etter kapittel 20, men blir ikke behovsprøvd etter kapittel 19.
Kapittel 23. Lån
§ 23–1. Lån
Det gis et lån på inntil kr 3 000 per måned for søker som er 18 år eller eldre og som ikke bor sammen med
foreldrene, se § 26–2 annet ledd.
Lånet kan tas opp fra måneden etter at eleven har fylt 18 år.
§ 23–2. Lån til skolepenger
Det gis lån til skolepenger, avgrenset til kr 25 101 per skoleår. Det gis bare støtte til skolepenger som søkeren
faktisk betaler. Det gis ikke lån til skolepenger dersom disse er dekket av andre.
18. feb. Nr. 160 2015
228
Norsk Lovtidend
Tredje del. Støtte til søker i høyere utdanning og søker i fagskoleutdanning, folkehøyskole og annen
utdanning som ikke er omfattet av opplæringsloven § 3–1
Kapittel 24. Hvem som er omfattet av tredje del
§ 24–1. Hvem tredje del gjelder for
Tredje del gjelder søker som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er
godkjent etter § 4–1, og som ikke er omfattet av forskriftens annen del, se § 15–1.
Kapittel 25. Basisstøtte
§ 25–1. Basisstøtte
Det gis opptil kr 10 092 per måned i basisstøtte.
Basisstøtten gis som lån. En del av lånet kan bli gjort om til utdanningsstipend etter vilkårene i kapittel 26 og 27,
og stipendet blir behovsprøvd etter vilkårene i kapittel 29.
Kapittel 26. Utdanningsstipend
§ 26–1. Omgjøring av lån til behovsprøvd utdanningsstipend
Søker som ikke bor sammen med foreldrene, får inntil 40 prosent av basisstøtten gjort om til utdanningsstipend på
grunnlag av fullført utdanning.
§ 26–2. Søker som bor sammen med foreldrene
Søker som bor sammen med foreldrene, får ikke lån gjort om til utdanningsstipend.
Søker blir ansett for å bo sammen med foreldrene når:
a) søker bor i samme hus som foreldrene. Det gjøres unntak hvis søkeren og foreldrene bor i hver sin boenhet i et
hus med mer enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter
b) søker bor i boenhet som hører til huset der foreldrene bor.
Søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får lån gjort om til utdanningsstipend selv
om vedkommende bor sammen med foreldrene.
Kapittel 27. Omgjøring av lån til utdanningsstipend
§ 27–1. Vilkår om gjennomført utdanning
Ved utdanning der faglige resultater blir oppnådd gjennom studiepoeng, fagskolepoeng eller tilsvarende, blir lån
gjort om til utdanningsstipend for hvert studiepoeng, fagskolepoeng eller tilsvarende som søkeren oppnår. Lån kan bli
gjort om til stipend for opptil 60 studiepoeng, fagskolepoeng eller tilsvarende per undervisningsår.
Ved annen utdanning blir lån gjort om til utdanningsstipend når utdanningen eller kurset er bestått.
For søker i eksamensfri utdanning blir lån gjort om til utdanningsstipend når hele utdanningen er fullført.
Det er et vilkår for omgjøring av lån til utdanningsstipend at de faglige resultatene er oppnådd i en utdanning som
gir rett til støtte etter kapittel 4.
§ 27–2. Utvidet rett til omgjøring av lån til utdanningsstipend
Selv om vilkåret om fullført utdanning ikke er oppfylt, får søker som ikke bor sammen med foreldrene lån gjort
om til utdanningsstipend for semestre der søkeren
a) har fått foreldrestipend, se kapittel 43
b) har fått sykestipend, se kapittel 44
c) er blitt forsinket på grunn av funksjonshemming, se § 9–3 andre ledd
d) har hatt tillitsverv på fulltid i minst tre måneder i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i
tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad, eller
e) har fått fritak for et bestemt antall studiepoeng i juridisk utdanning på grunn av fullført praksis i frivillig
studentdrevet rettshjelpstiltak. Omgjøring kan gis for samme antall studiepoeng som fritaket.
§ 27–3. Beregningsmåte og tidspunkt for omgjøring
Lån som kan omgjøres til utdanningsstipend, gis bare til søker som ikke bor sammen med foreldrene. Søker som
bor sammen med foreldrene, får lån som ikke kan omgjøres til utdanningsstipend. Se § 26–1 og § 26–2.
Når søkeren har bestått utdanning, blir lån gjort om til utdanningsstipend for det antall studiepoeng eller tilsvarende
som eksamen gir uttelling for.
Omgjøringen gjennomføres på samme tid som behovsprøvingen etter kapittel 29.
§ 27–4. Omgjøring av lån til utdanningsstipend for tidligere og senere perioder
Dersom søkeren fullfører mer utdanning enn normert, eller tar utdanning uten støtte, blir lån for tidligere perioder
gjort om til stipend dersom søkeren ikke har fått fullt utdanningsstipend for disse periodene. Se også § 27–6.
Dersom søkeren fullfører mer utdanning enn normert, eller tar utdanning uten støtte, og tidligere har fått fullt
utdanningsstipend, gis utdanningsstipend for senere perioder med støtte der de faglige vilkårene for å gjøre om lån til
utdanningsstipend ikke er oppfylt. Se også § 27–7.
18. feb. Nr. 160 2015
229
Norsk Lovtidend
Søkere som bor sammen med foreldrene i perioden de består utdanning, får omgjort lån til utdanningsstipend for
tidligere eller senere perioder hvor de ikke har fått fullt utdanningsstipend, såfremt øvrige vilkår for omgjøring er
oppfylt, se § 26–1, § 26–2, § 27–1 og § 27–5.
Fullført utdanning i en periode hvor søker har fått utdanningsstipend etter § 27–2, gir ikke grunnlag for omgjøring
av lån til utdanningsstipend for tidligere eller senere perioder. Det gjøres unntak for fullført utdanning utover kravet
til faglig progresjon, jf. første og andre ledd.
§ 27–5. Omgjøring av lån til stipend og/eller utbetaling av stipend
Det er en forutsetning for å få omgjort lån til utdanningsstipend at søkeren har lån i Lånekassen på
omgjøringstidspunktet.
Søkere som på omgjøringstidspunktet har betalt inn lån som kunne vært gjort om til utdanningsstipend, kan få
tilsvarende beløp utbetalt. Dette gjelder bare søkere som har mottatt støtte i den perioden behovsprøving etter kapittel
29 foretas for.
§ 27–6. Tidsbegrensning for omgjøring av lån til utdanningsstipend for tidligere perioder
Lån kan bli gjort om til utdanningsstipend etter kapittel 26 og 27 i opptil fire år tilbake i tid, regnet fra det
kalenderåret hvor Lånekassen mottar de endelige eksamensresultatene fra søkeren. Se § 27–4 første ledd.
§ 27–7. Tidsbegrensning framover i tid for omgjøring av lån til utdanningsstipend
Lån kan bli gjort om til utdanningsstipend etter kapittel 26 og 27 i opptil fire år framover i tid, regnet fra det
kalenderåret eksamen er tatt. Se § 27–4 andre ledd.
Kapittel 28. Forsørgerstipend
§ 28–1. Vilkår og satser for forsørgerstipend
Søker får i tillegg til basisstøtten et behovsprøvd forsørgerstipend for egne og ektefelles barn født i 2000 og senere,
som søkeren bor sammen med. Det gis forsørgerstipend bare for barn som bor sammen med søkeren minst 40 prosent
av tiden.
Det gis forsørgerstipend med opptil kr 1 580 per måned for hvert av de to første barna, og opptil kr 1 029 per måned
for hvert barn flere enn to.
Kapittel 29. Behovsprøving av utdanningsstipend, forsørgerstipend og stipend til søkere med nedsatt
funksjonsevne eller funksjonshemming
§ 29–1. Person- og kapitalinntekt
Utdanningsstipend, forsørgerstipend og stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming kan
bli redusert på grunnlag av inntekten til søkeren. Har søkeren en person- og kapitalinntekt over kr 162 769 ved
skattelikningen for 2015 og//eller over kr 168 059 ved skattelikningen for 2016, blir stipendene redusert med fem
prosent per måned av inntekt over grensen. Inntekt opptjent på Svalbard blir også regnet med. Renteinntekter fra
boligsparing for ungdom (BSU) skal ikke regnes med.
Dersom søkeren følger et utdanningsopplegg som har varighet på sju måneder eller mindre i et kalenderår, og
vedkommende bare får støtte til dette opplegget, blir inntektsgrensen hevet til kr 406 923 for 2015 og kr 420 148 for
2016.
§ 29–2. Personinntekt i form av trygd eller pensjonsytelser
For søker som mottar trygd eller pensjonsytelser, blir stipendet redusert med fem prosent per måned av trygd eller
pensjonsytelser over kr 87 092 ved skattelikningen for 2015 og/eller kr 89 922 ved skattelikningen for 2016.
Dersom søkeren følger et utdanningsopplegg som har en varighet på sju måneder eller mindre i et kalenderår, og
vedkommende bare får støtte til dette opplegget, blir grensen hevet til kr 244 153 for 2015 og kr 252 088 for 2016.
En etterbetalt trygde- eller pensjonsytelse som er opptjent i en tidligere periode enn det året den ble skattlagt, skal
fordeles på de årene ytelsen ble opptjent dersom søkeren gjør gjeldende og dokumenterer et slikt forhold. Etter at det
etterbetalte beløpet er fordelt på opptjeningsårene, skal behovsprøving foretas både for det året den etterbetalte ytelsen
ble skattlagt og for alle opptjeningsår hvor søkeren har mottatt stipend. Tidligere tildelt stipend kan som følge av dette
bli omgjort til lån jf. § 12–3.
§ 29–3. Formue
Utdanningsstipend, forsørgerstipend og stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming kan
bli redusert på grunnlag av formue. Skattelikningen for det året søkeren har fått støtte, blir lagt til grunn. Formue på
Svalbard blir også regnet med.
Enslig søker får redusert stipendene med to prosent per måned av beløp over kr 370 304 i formue for 2015 og kr
382 339 i formue for 2016.
Gift søker får redusert stipendene med én prosent per måned av beløp over kr 711 200 i formue for 2015 og kr
734 314 i formue for 2016. For gift søker legges formuen til søkeren og ektefellen sammen.
§ 29–4.
Behovsprøving av forsørgerstipend mot ektefelles person- og kapitalinntekt
18. feb. Nr. 160 2015
230
Norsk Lovtidend
Forsørgerstipendet til gift søker blir redusert med fem prosent per måned av ektefellens person- og kapitalinntekt
over kr 367 278 ved skattelikningen for 2015 og kr 379 215 ved skattelikningen for 2016. Renteinntekter fra
boligsparing for ungdom (BSU) skal ikke regnes med.
§ 29–5. Ektefelles særeie
Det ses ikke bort fra formue som ektefellen til søkeren har i særeie.
§ 29–6. Barns formue
Det ses bort fra barns formue dersom den forvaltes av Fylkesmannen. Ved formue under grensen for beløp som
skal forvaltes av Fylkesmannen, må det dokumenteres at formuen faktisk tilhører søkerens barn.
§ 29–7. Erstatnings- og/eller forsikringsutbetaling
Det ses bort fra formue og inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom
eller personskade på søkeren. Det ses også bort fra tilsvarende formue og inntekt for søkerens ektefelle.
Søkeren må dokumentere inntekts- og formuesforholdet.
§ 29–8. Trygdefinansiert bil
Det ses bort fra formue som består av bil finansiert gjennom folketrygden.
Dersom søkeren eier en dyrere bil enn det NAV har vurdert at det er behov for som følge av funksjonshemmingen,
skal det behovsprøves mot den overskytende delen av bilens likningsverdi.
Søkeren må dokumentere formuesforholdet og NAVs vurdering av behovet.
Det ses også bort fra tilsvarende formue for søkerens ektefelle.
§ 29–9. Tidspunkt for behovsprøving
Fradragene regnes ut på etterskudd når likningen foreligger.
§ 29–10. Rekkefølgen stipendene reduseres i
Fradrag blir gjort i denne rekkefølgen: stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming etter
§ 47–1, forsørgerstipend etter § 28–1 og utdanningsstipend etter kapittel 27. For mye tildelt stipend blir gjort om til
lån.
Kapittel 30. Reisestipend
§ 30–1. Reisestipend i Norge og Norden
Søker som ikke bor sammen med foreldrene, og som er født i 1990 eller senere, får tilskudd til to reiser tur-retur
for et helt undervisningsår (ti måneder) mellom registrert hjemsted (i Folkeregisteret etter folkeregisterloven) i Norge
og skolestedet.
Tilskuddet blir gitt som stipend etter satsene til Lånekassen. Det blir gjort et fradrag på kr 2 745 per undervisningsår
som søkeren må dekke selv. Reisestipend blir beregnet per måned. Maksimalt reisestipend er kr 7 837 per
undervisningsår.
Søker som får støtte til nettskole etter § 7–5, får reisestipend når det er lagt inn obligatorisk klasseromsundervisning
som en del av opplegget.
§ 30–2. Reisestipend i utlandet
Det gjelder egne regler for reisestøtte til land utenfor Norden, se kapittel 42.
Det gis reisestipend til søkere som tar utdanning i utlandet og som ikke har registrert hjemsted i Norge, dersom
søkeren har måttet melde utflytting fra Norge fordi studielandet krever det.
Kapittel 31. Støtte som bare gis som lån
§ 31–1. Støtte som bare gis som lån
Støtte til disse utgiftene gis bare som lån:
a) skolepenger, inntil kr 60 149 per undervisningsår. Det gis støtte bare til skolepenger som søkeren faktisk betaler.
Det gis ikke lån til skolepenger dersom disse er dekket av andre. Skolepenger til utdanning som er tilrettelagt
som nettstudium ved et lærested i EØS-land gis etter denne bestemmelsen, se § 7–5. For skolepenger til høyere
utdanning i land utenfor Norden gjelder egne regler, se kapittel 41
b) utgifter til reise når søkeren tar studieopphold i utlandet som er godkjent for støtte etter § 4–3
c) støtte på inntil kr 4 324 per måned, sommeren 2015 og sommeren 2016, for søkere som
– er omfattet av ordningen med sommerterminer,
– tar forkurs til ingeniørutdanning,
– tar spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med relevant fag-/svennebrev eller
relevant fagutdanning (y-vei), eller
– tar spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med studiespesialisering uten
nødvendig fordypning i realfag (TRES-ordning).
Kapittel 32. Minstebeløp
§ 32–1. Minstebeløp for lån
Det gis ikke lån under kr 50 per måned.
18. feb. Nr. 160 2015
231
Norsk Lovtidend
Fjerde del. Støtte til utdanning i land utenfor Norden
Kapittel 33. Statsborgerskap og tilknytning til Norge
Søkeren må som hovedregel være norsk statsborger for å få støtte til utdanning i land utenfor Norden.
§ 33–2. Rett til utdanningsstøtte for arbeidstakere fra EØS- eller EFTA-land og deres familiemedlemmer
Statsborger fra EØS- eller EFTA-land med status som arbeidstaker i Norge, har rett til utdanningsstøtte på samme
vilkår som norske statsborgere. En EØS- eller EFTA-borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, opprettholder
sin status som arbeidstaker dersom utdanningen vedkommende tar har faglig sammenheng med arbeidet. Kravet om
faglig sammenheng faller bort dersom vedkommende har blitt ufrivillig arbeidsledig på grunn av generelle endringer
i arbeidsmarkedet.
Følgende medlemmer av EØS- eller EFTA-arbeidstakerens familie har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår
som norske statsborgere:
a) ektefelle
b) slektning i nedstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens
ektefelle. Slektningen må enten være under 21 år, eller bli forsørget av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller
dennes ektefelle
c) slektning i oppstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle som blir forsørget av
dem
d) barn av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Barnet må bo i
Norge, og må bo eller ha bodd sammen med EØS- eller EFTA-arbeidstakeren på et tidspunkt da han eller hun
var arbeidstaker i Norge.
Dersom EØS- eller EFTA-arbeidstakeren ikke lenger har status som EØS- eller EFTA-arbeidstaker i Norge, har
ikke familiemedlemmet lenger rett til utdanningsstøtte etter annet ledd bokstavene a, b og c.
§ 33–3. EØS-borgere og familiemedlemmer til EØS-borgere med varig oppholdsrett
EØS-borger, eller familiemedlem til EØS-borger, som har varig oppholdsrett i Norge etter utlendingsloven § 115
eller § 116, har rett til utdanningsstøtte til utdanning i land utenfor Norden på samme vilkår som norske statsborgere.
§ 33–4. Unntak for annen utenlandsk statsborger
Utenlandsk statsborger som har rett til støtte til utdanning i Norge etter kapittel 2, kan få støtte i inntil ett år til
utdanning i land utenfor Norden dersom utenlandsoppholdet er godkjent som del av en høyere utdanning som søkeren
har begynt på i Norge, se § 5–1. Det samme gjelder deltakelse i oppleggene under § 35–9 til § 35–12.
§ 33–5. Vilkår om tilknytning til Norge
Søkeren må oppfylle ett av følgende vilkår for å ha rett til støtte til utdanning i utlandet:
a) Søkeren har bodd i Norge i en sammenhengende periode på minst to av de siste fem årene, eller
b) Søkeren har gått på skole eller tatt utdanning i Norge i minst tre år, eller
c) Søkeren har barn, ektefelle eller forelder som bor i Norge mens søkeren er under utdanning. Dette
familiemedlemmet må være et annet enn den EØS- eller EFTA- arbeidstakeren som gir grunnlaget for retten til
utdanningsstøtte etter § 2–3. Søkeren må enten bo sammen med familiemedlemmet i Norge når utdanningen
starter, eller ha bodd sammen med familiemedlemmet i minst to år i Norge eller i utlandet. Søkeren må ha
dokumenterte norskkunnskaper på nivå B1 etter Det felles europeiske rammeverket for språk, eller
d) Søkeren er EØS- eller EFTA-grensearbeidstaker og har arbeidet i Norge i minst fem år og har dokumenterte
norskkunnskaper på nivå B1 etter Det felles europeiske rammeverket for språk, eller
e) Søkeren er familiemedlem til en EØS- eller EFTA-grensearbeidstaker som har arbeidet i Norge i minst fem år,
og søkeren har bodd i et annet nordisk land i denne perioden og har dokumenterte norskkunnskaper på nivå B1
etter Det felles europeiske rammeverket for språk.
Søkeren har også rett til støtte dersom han eller hun etter en samlet skjønnsmessig vurdering kan sies å ha en
tilsvarende tilknytning til Norge som etter første ledd bokstavene a til e. Norskkunnskaper tillegges særlig vekt i
vurderingen.
§ 33–6. Unntak fra vilkår om tilknytning til Norge ved delstudier og visse utdanninger
Kravet om tilknytning til Norge etter § 33–5 gjelder ikke søkere som får støtte etter § 5–1 og § 35–9 til § 35–12.
Kapittel 34. Generell studiekompetanse og andre krav til opptak
§ 34–1. Generell studiekompetanse
Det gis støtte til høyere utdanning dersom søkeren har generell studiekompetanse i Norge, jf. universitetsog
høyskoleloven § 3–6, med tilhørende forskrifter. Søkere som skal studere i utlandet må tilfredsstille vilkårene for
generell studiekompetanse i Norge, bortsett fra vilkårene om kunnskap i norsk. Se likevel vilkårene i § 33–5.
Det kan gjøres unntak dersom søkeren mangler generell studiekompetanse i Norge, og
a) er 25 år eller eldre og har fått studierett på grunnlag av realkompetanse
18. feb. Nr. 160 2015
b)
c)
232
Norsk Lovtidend
kan dokumentere at det på grunnlag av varig sykdom, funksjonshemming eller liknende ikke har vært mulig å
tilfredsstille enkelte av de kravene som normalt må stilles for å bli tilkjent generell studiekompetanse. Dette
gjelder kun for søkere under 25 år
har opptak til utdanning i utøvende eller skapende musikk, ballett, skuespill eller bildende kunst ved et
fremstående lærested. Det er en forutsetning at lærestedet har strenge krav for opptak.
§ 34–2. Opptakskrav
Særskilte opptakskrav som gjelder for tilsvarende utdanning i Norge, må være oppfylt før støtte kan gis.
§ 35–1. Utdanninger det gis støtte til
Til høyere utdanning i land utenfor Norden gis det støtte når utdanningen
a) tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge
b) tilsvarer utdanning på masternivå i Norge
c) tilsvarer en norsk grad på ph.d.-nivå.
Utdanningen må enten kunne gi generell godkjenning av NOKUT som likestilt med akkreditert norsk utdanning
på bachelor- eller masternivå, eller kunne bli forhåndsgodkjent i Norge av institusjon akkreditert som universitet,
vitenskapelig høyskole eller høyskole, som en del av en utdanning på bachelor- eller masternivå som tilbys ved
institusjonen.
Ph.d-utdanningen må kunne gi generell godkjenning av NOKUT som likestilt med en akkreditert norsk ph.d.-grad.
§ 35–2. Første året av bachelorutdanningen
Det gis støtte til det første året av bachelorutdanningen, også når dette året av utdanningen ikke tilsvarer utdanning
på bachelornivå i Norge, jf. § 35–1. Støtte kan også gis dersom det andre året ikke tilsvarer utdanning på bachelornivå
i Norge.
Det er en forutsetning at den resterende delen av utdanningen oppfyller vilkårene i § 35–1.
§ 35–3. Unntak fra vilkårene i § 35–1
Det gis støtte til ballettutdanning ved Royal Ballet School (Upper School), i London, Storbritannia, og ved
tilsvarende fremstående læresteder i land utenfor Norden. Det er en forutsetning at en relevant norsk faginstans
anbefaler utdanningen og bekrefter at lærestedet har strenge krav for opptak.
Det gis støtte til utdanning på masternivå ved College of Europe.
§ 35–4. Krav til dokumentasjon
Når utdanningen er en del av en høyere utdanning som er påbegynt i Norge, jf. § 5–1, må søkeren selv dokumentere
at utdanningen kan bli godkjent i Norge av institusjon akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller
høyskole som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved institusjonen.
§ 35–5. Begrensning ved helsefaglig utdanning
Det gis støtte til helsefaglig utdanning som er innenfor et fagområde som krever autorisasjon i Norge, jf.
helsepersonelloven § 48. Det gis ikke støtte til medisinutdanning utenfor Europa, USA, Canada og Australia.
§ 35–6. Forberedelsesår ved Université Toulouse 1
Det gis støtte til søker som har fått opptak gjennom Frankrikeprogrammet ved Senter for internasjonalisering av
utdanning (SIU), til forberedelsesåret i tilrettelagt bachelorgrad i økonomi og ledelse ved Université Toulouse 1.
§ 35–7. Videregående opplæring og fagskoleutdanning
Det gis ikke støtte til utdanning utenfor Norden som er på nivå med videregående opplæring eller
fagskoleutdanning i Norge. Støtte gis likevel
a) til vanlig videregående opplæring, når
1) søkeren er bosatt i utlandet på grunn av egen sykdom, eller
2) en av foreldrene eller ektefellen til søkeren er
– i norsk utenrikstjeneste
– i tjeneste for misjon eller norsk bistandsorganisasjon
– i tjeneste som norsk representant for en internasjonal organisasjon eller en offentlig institusjon
– i tidsbegrenset tjeneste i utlandet for et norskregistrert foretak med generell skatteplikt til Norge
– bosatt i utlandet på grunn av sykdom
– i utdanning i utlandet som gir rett til støtte etter § 4–1 bokstav q.
Det er et vilkår at søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3–1.
b) til yrkesfaglig opplæring når utdanning innenfor tilsvarende fagområde ikke finnes i Norge. Opplæringen må ha
offentlig eller tilsvarende godkjenning i studielandet
c) til elever som har fått opptak ved United World College gjennom Senter for internasjonalisering av utdanning
(SIU)
d) til elever som har fått opptak gjennom kulturkontoret ved Den franske ambassaden eller Senter for
internasjonalisering av utdanning (SIU) til utdanning ved utvalgte læresteder i Frankrike, som tilsvarer
studiespesialisering i videregående skole
18. feb. Nr. 160 2015
e)
233
Norsk Lovtidend
til elever som har fått opptak gjennom kulturkontoret ved Den franske ambassaden til yrkesfaglig utdanning ved
utvalgte skoler.
§ 35–8. Støtte til kortere studieopphold i utlandet på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i
Norge
Det gis ikke støtte til kortere studieopphold i land utenfor Norden når utdanningen er på nivå med videregående
opplæring eller fagskoleutdanning i Norge.
Støtte kan likevel gis til kortere studieopphold i videregående opplæring etter unntaksreglene i § 35–9 til § 35–12.
§ 35–9. Samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole
Det kan gis støtte til elever som tar videregående opplæring i land utenfor Norden dersom eleven er tatt opp i et
godkjent samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Vilkårene for godkjenning av
samarbeidsprogram framgår av forskrift 8. juli 2013 nr. 897 om godkjenning for utdanningsstøtte av
utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole.
§ 35–10. Yrkesfaglig samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole
Det kan gis støtte til elever som tar yrkesfaglig opplæring i land utenfor Norden dersom eleven er tatt opp i et
godkjent yrkesfaglig samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Vilkårene for
godkjenning av yrkesfaglige samarbeidsprogram framgår av forskrift 8. juli 2013 nr. 897 om godkjenning for
utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og
utenlandsk skole.
§ 35–11. Utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjon
Det kan gis støtte til elever som tar ett år med videregående opplæring i land utenfor Norden gjennom en godkjent
utvekslingsorganisasjon. Vilkårene for godkjenning av utvekslingsorganisasjoner framgår av forskrift 8. juli 2013 nr.
897 om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk
videregående skole og utenlandsk skole.
Det er en forutsetning for rett til støtte at eleven dokumenterer gjennom forhåndstilsagn etter forskrift til
opplæringslova § 1–16 eller forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til privatskolelova § 5a–3, at utdanningen under
utvekslingsoppholdet vil kunne erstatte videregående trinn 2 i norsk videregående opplæring. Det gis ikke støtte til
utvekslingsopphold som tilsvarer videregående trinn 1 eller videregående trinn 3.
§ 35–12. Studieopphold gjennom nasjonalt inngåtte avtaler
Det kan gis støtte til studieopphold gjennom Erasmus+ eller andre nasjonalt inngåtte avtaler som varer i minst tre
måneder. Er oppholdet etter slike avtaler kortere enn tre måneder, kan søkeren beholde den støtten vedkommende har
rett til etter annen eller tredje del.
Kapittel 36. Støtte til språklig tilretteleggingssemester
§ 36–1. Språklig tilretteleggingssemester
Som en forsøksordning gis det støtte til opplæring i språk og samfunnsfag når søkeren
a) planlegger høyere gradsutdanning som gir rett til støtte i et land utenfor Norden som ikke er engelskspråklig,
eller
b) planlegger høyere gradsutdanning som gir rett til støtte i Finland eller Island.
Kurset må tas i det landet der utdanningen skal tas, og normalt ved et universitet. Det kan gjøres unntak dersom
slikt kurs ikke tilbys i landet. Kurset må da tas i et land med samme offisielle språk som landet der utdanningen skal
tas.
Opplæringen må være på fulltid, med minimum 15 undervisningstimer per uke, og vare i minst tre måneder. Til
lengre kurs kan det gis støtte i inntil ett semester.
§ 36–2. Begrensning for delstudenter
Støtte til språklig tilretteleggingssemester gis ikke til studenter som tar utdanning etter § 5–1 (delstudenter).
§ 36–3. Støtte til ett semester per språk
Det gis ikke støtte til mer enn ett semester med språkopplæring i samme språk.
§ 36–4. Ingen skolepengestøtte
Det gis ikke støtte til dekning av skolepenger etter kapittel 41.
§ 36–5. Omgjøring av lån til utdanningsstipend
Dersom søkeren ikke begynner på en utdanning i landet der det språklige tilretteleggingssemesteret ble tatt innen
ett år etter fullført språkopplæring, jf. § 36–1 andre ledd, blir ikke lån gjort om til utdanningsstipend etter § 26–1. Det
gjelder samme unntak som i § 27–2.
Kapittel 37. Stipend til forberedende språkkurs (språkstipend)
§ 37–1. Vilkår for språkstipend
Det gis språkstipend når søkeren
a) er tatt opp i en utdanning som gir rett til støtte,
18. feb. Nr. 160 2015
234
Norsk Lovtidend
b)
c)
er tatt opp i en utdanning som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, og
er tatt opp i en utdanning som ligger i et land utenfor Norden, i Finland eller på Island.
Språkkurset må normalt tas i det landet der hovedutdanningen skal tas.
Språkkurset må vare i minst fire uker med minimum 15 timer undervisning fordelt over minst tre dager per uke.
Stipend fra andre til språkkurs blir trukket fra. Språkkurset må tas før hovedutdanningen, men inntil to uker av kurset
kan gå parallelt med hovedutdanningen.
§ 37–2. Språkstipend for delstudenter
Språkstipendet gis også til studenter som får støtte til utdanning etter § 5–1 (delstudenter). Det er en forutsetning
at språkkurset gjennomføres før delstudiet starter.
Ordningen gjelder ikke for studenter som er i gang med språkstudium.
§ 37–3. Språkstipendets størrelse
Språkstipendet er på kr 18 064. Det gis ikke annen støtte.
§ 37–4. Begrensning av språkstipendet
Det gis ikke støtte mer enn én gang til språkkurs innen samme språk.
Språkstipendet gis kun én gang per språk, og det gis heller ikke språkstipend når det gis eller er gitt støtte til
tilretteleggingssemester innenfor samme språk.
§ 37–5. Omgjøring til lån
Språkstipendet blir gjort om til lån hvis søkeren ikke begynner på en utdanning eller et delstudium i et land med
det aktuelle språket som offisielt språk innen ett år etter fullført språkkurs. Det gjelder samme unntak som i § 27–2.
Kapittel 38. Støtte til språkopplæring i utvalgte land
§ 38–1. Støtte til språkopplæring i utvalgte land
Som en forsøksordning gis det støtte til språkopplæring i Russland og Kina når søkeren planlegger en etterfølgende
gradsutdanning som gir rett til støtte i disse landene.
Språkopplæringen må foregå i det landet der den etterfølgende gradsutdanningen skal tas. Lærestedet må være
offentlig godkjent i studielandet, og opplæringen må lede til en offisiell språkeksamen.
Opplæringen må være på fulltid, med minimum 15 undervisningstimer per uke, og vare i minst tre måneder. Til
lengre kurs kan det gis støtte i inntil to sammenhengende semestre. Søkeren må tilfredsstille kravene til generell
studiekompetanse i Norge, jf. § 34–1.
§ 38–2. Begrensning for delstudenter
Støtte til språkopplæring gis ikke til studenter som tar utdanning etter § 5–1 (delstudenter).
§ 38–3. Støtte til to semestre per språk
Det gis ikke støtte til mer enn to semestre med språkopplæring i samme språk.
§ 38–4. Ingen skolepengestøtte
Det gis ikke støtte til dekning av skolepenger etter kapittel 41.
Kapittel 39. Krav til utdanningsopplegget
§ 39–1. Krav om fulltidsutdanning og utdanningens lengde
Utdanningen må være lagt opp som fulltidsutdanning i studielandet og vare i minst ett semester ved det lærestedet
studenten skal studere, se likevel § 5–1.
Det gis ikke støtte til deltidsutdanning.
§ 39–2. Unntak fra krav om utdanningens lengde
Det kan bli gjort unntak fra kravet om at undervisningen må vare i minst ett semester, når utdanningen har direkte
sammenheng med yrket til søkeren eller den tidligere utdanningen.
§ 39–3. Begrensning ved nettstudier og fjernundervisning
Det gis ikke støtte etter forskriftens fjerde del til utdanning som tilbys av utenlandske læresteder når hele eller deler
av studiet er lagt opp som nettstudium eller andre former for fjernundervisning/samlingsbasert studium. Se § 7–5.
Kapittel 40. Utregning av støttebeløpet
Støttebeløpene blir regnet ut etter reglene i annen eller tredje del, avhengig av hvilken utdanning søkeren tar. Det
gjelder egne regler for dekning av skolepenger og reiser, se kapittel 41 og 42. Det gjelder egne regler for stipend til
delvis dekning av skolepenger for elever som mottar støtte til videregående opplæring i utlandet etter § 35–7 og § 35–
9 til § 35–12, se kapittel 46.
Kapittel 41. Dekning av skolepenger i høyere utdanning
§ 41–1.
Hovedregler
18. feb. Nr. 160 2015
235
Norsk Lovtidend
Til høyere utdanning ved universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon som er godkjent for støtte etter § 35–
1, § 35–2, § 35–3 og § 35–6, gis det støtte til å dekke skolepenger helt eller delvis.
Støtte til skolepenger gis etter § 41–2 når skolepengene overskrider kr 1 000 per semester.
Støtte til skolepenger gis i den perioden Lånekassen har satt som norm for utdanningen (normert studietid). Det
kan gis støtte til skolepenger utover normert studietid til søker med funksjonshemming, jf. § 9–3 andre ledd, søker som
får barn i utdanningstiden, og søker som er forsinket på grunn av sykdom. Til andre søkere som blir forsinket i
utdanningen, jf. § 9–2, gis det støtte til skolepenger i form av lån innenfor satsene i § 41–2.
§ 41–2. Skolepengestøtte
Det gis støtte til skolepenger med opptil kr 123 083 for et helt undervisningsår.
Satsene varierer for ulike utdanningsnivå:
a) Til utdanning på bachelornivå gis skolepengestøtten med 50 prosent stipend og 50 prosent lån av faktiske
skolepenger opp til kr 62 945. Støtte utover dette gis som lån.
b) Til utdanning på masternivå og delstudier gis skolepengestøtten med 70 prosent stipend og 30 prosent lån av
faktiske skolepenger opp til kr 62 945. Støtte utover dette gis som lån.
c) Til utdanning på ph.d.-nivå gis hele skolepengestøtten som lån.
Dersom valutakursen på utbetalingstidspunktet har styrket seg med mer enn ett prosentpoeng sammenlignet med
utgangskursen per 1. april 2015, gis skolepengestøtten med et høyere beløp.
Dersom valutakursen på utbetalingstidspunktet har svekket seg med mer enn ett prosentpoeng sammenlignet med
utgangskursen per 1. april 2015, gis skolepengestøtten med et lavere beløp.
Skolepengestøtten økes ikke selv om undervisningsåret er lengre enn ti måneder, heller ikke ved komprimerte
opplegg. Når undervisningsåret er kortere enn seks måneder, gis det halv skolepengestøtte.
For søkere som mottar ytelser fra andre til skolepenger, reduseres skolepengestøtten dersom samlet støtte til
skolepenger overskrider faktiske skolepenger. Reduksjonen skjer først i lånedelen av skolepengestøtten.
§ 41–3. Tilleggsstipend til dekning av skolepenger
Til utdanning ved visse læresteder utenfor Norden gis det tilleggsstipend til dekning av skolepenger over satsene i
§ 41–2. Tilleggsstipendet gis etter § 41–4.
Departementet bestemmer hvilke utdanninger og læresteder som er omfattet av ordningen. Utdanning på bachelor, master- og ph.d.-nivå, samt delstudier, inngår i ordningen.
Tilleggsstipend gis i den perioden Lånekassen har satt som norm for utdanningen (normert studietid). Det kan gis
støtte til skolepenger utover normert studietid til søker med funksjonshemming, jf. § 9–3 andre ledd, søker som får
barn i utdanningstiden, og søker som er forsinket på grunn av sykdom. Til andre søkere som blir forsinket i
utdanningen, jf. § 9–2, gis det støtte til skolepenger i form av lån innenfor satsene i § 41–4.
§ 41–4. Satser for tilleggsstipend
Det kan gis tilleggsstipend med opptil kr 66 552 for et helt undervisningsår. Tilleggsstipendet blir utbetalt dersom
skolepengene er høyere enn kr 123 083.
Dersom undervisningsåret er kortere enn seks måneder, kan det gis opptil et halvt tilleggsstipend. Tilleggsstipendet
blir utbetalt dersom skolepengene er høyere enn kr 61 542.
Tilleggsstipend blir bare gitt for det beløpet søkeren faktisk skal betale i skolepenger.
For søkere som mottar ytelser fra andre til skolepenger, blir støtten til skolepenger redusert dersom samlet støtte til
skolepenger overskrider faktiske skolepenger. Reduksjonen skjer først i skolepengestøtten, se § 41–2.
Dersom valutakursen på utbetalingstidspunktet har styrket seg med mer enn ett prosentpoeng sammenlignet med
utgangskursen per 1. april 2015, gis tilleggsstipendet med et høyere beløp.
Dersom valutakursen på utbetalingstidspunktet har svekket seg med mer enn ett prosentpoeng sammenlignet med
utgangskursen per 1. april 2015, gis tilleggsstipendet med et lavere beløp.
§ 41–5. Rett til skolepengestøtte
Det gis skolepengestøtte til dekning av skolepenger for å fullføre en utdanning som det ble gitt skolepengestøtte til
da søkeren startet utdanningen.
Kapittel 42. Tilskudd til reiser
§ 42–1. Tilskudd til reiser
Det gis tilskudd til to reiser tur-retur i året etter Lånekassens satser mellom registrert bosted i Norge og regionen
lærestedet ligger i. Lånekassen fastsetter regioninndelingen. Tilskuddet gis med 100 prosent stipend i Norge og delt
med 70 prosent som stipend og 30 prosent som lån for reiser utenfor Norge. Tilskudd til reiser i Norge gis til søker
født i 1990 og senere, og det blir gjort et fradrag på kr 2 745 per undervisningsår som søkeren må dekke selv.
Maksimalt reisestipend i Norge er kr 7 837 per undervisningsår.
Søkere som får beregnet støtten etter annen del, får tilskudd til to reiser tur-retur i Norge med et fradrag på kr 728
per undervisningsår som søkeren må dekke selv etter § 21–1.
18. feb. Nr. 160 2015
236
Norsk Lovtidend
Femte del. Spesielle ordninger
Kapittel 43. Foreldrestipend
§ 43–1. Vilkår for foreldrestipend
Søker som får barn i utdanningsperioden, og har rett til støtte, får i en periode hele støtten som foreldrestipend når
følgende vilkår er oppfylt:
a) søkeren må ha hatt rett til støtte de siste fire månedene før fødselen eller adopsjonen (opptjeningsperiode). Det
gjøres unntak ved fødsel før termindato, når søkeren ellers ville ha hatt rett til foreldrestipend ved fødsel på
termindato.
b) søkeren må bo sammen med barnet, og
c) søkerens ektefelle eller samboer kan ikke samtidig motta foreldrepenger fra folketrygden. Ved gradert uttak av
foreldrepenger blir det likevel gitt fullt foreldrestipend dersom ektefellen eller samboeren tar ut mindre enn 50
prosent foreldrepenger. Dersom ektefellen eller samboeren etter denne ordningen tar ut 50 prosent
foreldrepenger eller mer, blir det gitt halvt foreldrestipend.
Når en søker tar permisjon fra studiet på grunn av fødsel, gis det foreldrestipend i permisjonstiden.
Foreldrene kan ikke få foreldrestipend samtidig.
§ 43–2. Hvor lang tid det gis foreldrestipend
Foreldrestipendet gis i opp til 44 uker. For barn født fra og med 15. august 2014 gis foreldrestipendet i opp til 49
uker. Tre uker før fødselen og seks uker etter fødselen er forbeholdt mor til barnet. Ved adopsjon gis stipend til mor
eller far i 41 uker etter adopsjonen. For barn adoptert fra og med 15. august 2014 gis stipend i 46 uker etter adopsjonen.
Ved flerbarnsfødsel blir det samlede uketallet på 44 eller 49 økt med fem uker for hvert barn mer enn ett. Ved
flerbarnsadopsjon blir uketallet på 41 eller 46 økt med fem uker for hvert barn mer enn ett.
Foreldrestipendet gis også ut over den normale støtteperioden etter § 8–5.
§ 43–3. Beregning av foreldrestipendet
Stipendet regnes ut fra den maksimale summen som søkeren har krav på, jf. første, annen, tredje og fjerde del. Det
er studiebelastningen i opptjeningsperioden som legges til grunn. Se § 43–1.
§ 43–4. Søknadsfrist
Søknad om foreldrestipend og dokumentasjon på fødsel eller adopsjon må være innkommet senest tolv måneder
etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.
Kapittel 44. Sykestipend
§ 44–1. Vilkår for sykestipend
Søker som blir syk og av den grunn er helt studieufør i en del av støtteperioden, kan få stipendet og lånet for denne
tiden omgjort til sykestipend. Sykdomsperioden må dokumenteres.
Lån for de første 14 dagene av en sykdomsperiode (karenstid) blir ikke gjort om til sykestipend.
§ 44–2. Gradert sykestipend
Søker som blir syk, og av den grunn er minst 50 prosent studieufør i støtteperioden, kan få lån omgjort til
sykestipend tilsvarende andelen studieuførhet. Sykdomsperioden må dokumenteres.
Lån for de første 14 dagene av en sykdomsperiode (karenstid) blir ikke gjort om til sykestipend.
De øvrige vilkårene i kapittel 44 må være oppfylt.
§ 44–3. Sykestipend ved sykdom hos egne barn
Søker som er helt forhindret fra å følge undervisningen i en del av søknadsperioden på grunn av dokumentert
sykdom hos egne barn under 12 år, får også sykestipend. Som barn under 12 år regnes også barn som fyller 12 år i
løpet av 2015.
§ 44–4. Maksimal periode med sykestipend
Sykestipend kan maksimalt gis i fire måneder og 15 dager i løpet av et undervisningsår.
§ 44–5. Begrensning i rett til sykestipend
Lån omgjøres til stipend bare for sykdomsperioder som oppstår etter at søknad om lån er kommet inn til
Lånekassen. Det gjøres unntak når søkeren var i støtteberettiget utdanning i semesteret før sykdomsperioden.
§ 44–6. Begrensninger ved samtidige ytelser fra folketrygden
Søker som har rett til sykepenger fra folketrygden, kan få differansen mellom tildelt støtte og sykepengebeløpet
omgjort til sykestipend.
Søker som har rett til arbeidsavklaringspenger fra folketrygden for sykdomsperioden, får ikke omgjort tildelt støtte
til sykestipend for den tiden vedkommende har rett til arbeidsavklaringspenger.
§ 44–7. Søknadsfrist
Søknad om sykestipend må være kommet til Lånekassen senest seks måneder etter at undervisningsåret eller kurset
er avsluttet.
18. feb. Nr. 160 2015
237
Norsk Lovtidend
Kapittel 45. Flyktningstipend
§ 45–1. Vilkår for flyktningstipend
Flyktningstipendet gis i inntil tre år til utenlandsk statsborger som har fått beskyttelse (asyl) i Norge, og som tar
vanlig videregående opplæring her i landet, eller som tar grunnskoleopplæring som vedkommende har rett til etter
opplæringsloven § 4A–1.
§ 45–2. Tidsbegrenset rett til flyktningstipend
Flyktningstipend kan gis innenfor en periode på seks år etter at søknaden om beskyttelse (asyl) ble innvilget.
Dersom utdanningen påbegynnes innen tre år, gis det stipend i inntil tre år. Dersom utdanningen påbegynnes innen fire
år, gis det stipend i inntil to år. Dersom utdanningen påbegynnes innen fem år, gis det stipend i inntil ett år. Tiden
regnes fra den datoen beskyttelse (asyl) ble innvilget.
Perioden mellom datoen beskyttelse (asyl) ble innvilget og oppstart av utdanningen utvides med to år, slik at
stipendet kan gis innenfor en periode på åtte år, dersom søkeren
a) har barn, eller får barn i løpet av den tiden flyktningstipend normalt kunne gis. Utdanningen må ta til før barnet
er fylt ti år.
b) har rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 4A–1 før vanlig videregående opplæring.
Innenfor disse grensene gis flyktningstipendet så lenge søkeren har rett til støtte etter første del, men maksimalt i
inntil tre år.
§ 45–3. Avbrutt utdanning
Dersom utdanningen blir avbrutt, kan støtten bli krevd tilbake, se kapittel 9. Flyktningstipend blir ikke gjort om til
lån etter kapittel 12 og 13, men kan gå til fradrag ved senere søknad om støtte.
§ 45–4. Beregning av støttebeløp ved videregående opplæring etter annen del
For søker som tar videregående opplæring som vedkommende har rett til etter opplæringsloven § 3–1, regnes
støttebeløpet ut etter reglene i annen del.
Hele støttebeløpet gis som flyktningstipend, med unntak av lån til dekning av skolepenger.
§ 45–5. Beregning av støttebeløp ved grunnskoleopplæring eller videregående opplæring etter tredje del
For søker som tar opplæring som vedkommende har rett til etter opplæringsloven § 4A–1 eller § 4A–3, regnes
støttebeløpet ut etter reglene i tredje del.
For søker som tar vanlig videregående opplæring uten rett etter opplæringsloven § 3–1, regnes støttebeløpet ut etter
reglene i tredje del.
Hele støttebeløpet gis som flyktningstipend, med unntak av lån til dekning av skolepenger.
§ 45–6. Søker som mottar introduksjonsstønad
Søker som mottar introduksjonsstønad etter reglene i introduksjonsloven, har ikke rett til flyktningstipend etter
dette kapitlet.
Kapittel 46. Delvis dekning av skolepenger til elever i videregående opplæring ved utenlandske eller
internasjonale skoler
§ 46–1. Stipend til delvis dekning av skolepenger til videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale
skoler
Til videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoler i Norge eller i utlandet gis det stipend til
delvis dekning av skolepenger når søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3–1. Stipendet
blir gitt med 85 prosent av faktiske skolepenger når skolepengene ikke er dekket av andre. Maksimalt stipend for 2015–
2016 er kr 87 255 per undervisningsår.
Det gis stipend bare til skolepenger som søkeren faktisk betaler.
§ 46–2. Begrensning ved statstilskudd
Søkere i utdanningstilbud der skolen får statstilskudd fra Norge, kan ikke få stipend til å dekke skolepenger. Stipend
kan likevel gis når statstilskuddet har et formål eller omfang som har liten eller ingen betydning for størrelsen på
skolepengene.
Kapittel 47. Særlige regler for søkere med nedsatt funksjonsevne/funksjonshemming
§ 47–1. Stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming
Søkere som på grunn av nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming ikke kan ha lønnet arbeid i tillegg til
utdanning som er omfattet av forskriftens tredje del, gis et stipend på kr 3 462 per måned i tillegg til basisstøtten. Se
også § 8–7.
Stipendet blir behovsprøvd etter reglene i kapittel 29.
§ 47–2. Stipend ved forsinkelse ut over grensen i § 9–2
Søkere som har rett til støtte etter forskriftens tredje del til forsinkelse ut over grensen i § 9–2 på grunn av
dokumentert funksjonshemming i studiesituasjonen etter § 9–3, får basisstøtten som stipend. Det er en forutsetning at
18. feb. Nr. 160 2015
238
Norsk Lovtidend
søkeren ikke mottar støtte gjennom folketrygden som er ment å dekke livsopphold. Stipendet behovsprøves ikke etter
kapittel 29.
Sjette del. Støtte og ettergivelse for statsborgere fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i ØstEuropa og Sentral-Asia (kvoteordningen)
Kapittel 48. Hvem som er omfattet av kvoteordningen i sjette del
§ 48–1. Hvem som er omfattet av kvoteordningen i sjette del
Sjette del gjelder for statsborgere over 18 år fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i Øst-Europa og
Sentral-Asia som er tatt opp ved høyskole eller universitet i Norge, etter de vilkårene som Kunnskapsdepartementet
har fastsatt for kvoteordningen.
Kapittel 49. Krav til søkeren
§ 49–1. Grunnleggende vilkår
Det er et vilkår at søkeren har fått studieplass i høyere utdanning etter de vilkårene som er nevnt i § 48–1, har
oppholdstillatelse som utdanningssøker, og skal bruke utdanningen i hjemlandet når studiet er fullført.
§ 49–2. Vilkår om opphold i hjemlandet før søknad om opptak
Det er et vilkår at søkeren har søkt om opptak til utdanning under kvoteordningen fra hjemlandet og dokumenterer
opphold i hjemlandet i minst ett år før opptak i utdanningen.
§ 49–3. Unntak fra § 49–2
Unntak fra kravet om å søke fra hjemlandet kan bli gjort for søker som tidligere har fått støtte fra Lånekassen, eller
som har finansiert høyere utdanning i Norge gjennom Norad og Norges forskningsråd o.l. Det er da en forutsetning at
samlet studietid ikke overstiger fem år.
§ 50–1. Hva slags utdanning det gis støtte til
Utdanningen må være godkjent for støtte etter forskriftens første del. Det gis støtte til ph.d.-utdanning til studenter
som får støtte under kvoteordningen.
§ 50–2. Innføringskurs i norsk eller samisk
Søker som er tatt opp til et utdanningsprogram med norsk eller samisk som undervisningsspråk, får støtte i inntil
ett år til innføringskurs i norsk eller samisk før utdanningen.
Kapittel 51. Hvor lang tid det gis støtte
Det gis støtte i normert tid for utdanningen, innenfor en ramme på fire år. Et eventuelt innføringskurs i norsk eller
samisk kommer i tillegg til de fire årene.
§ 51–2. Kombinasjon masterutdanning og ph.d.-utdanning
Dersom søkeren planlegger ph.d.-utdanning, gis det bare støtte i ett år på mastergradsnivå. Søker som har mottatt
støtte i mer enn ett år til mastergradsutdanning, og deretter blir tatt opp i ph.d.-utdanning under kvoteordningen, kan
få støtte til ph.d.-utdanningen i så lang tid som gjenstår innenfor rammene i § 51–1, § 51–3 og § 51–4.
§ 51–3. Utvidet støtteperiode ved feltarbeid i hjemlandet
Dersom feltarbeid i hjemlandet inngår i utdanningen, utvides støtteperioden tilsvarende lengden på feltarbeidet,
slik at det gis støtte i inntil fem år. Støtte til feltarbeid gis etter de samme reglene som gjelder for norske søkere, se §
5–1 og § 8–6.
§ 51–4. Forsinkelse i utdanningen
Ved forsinkelse i utdanningen kan det gis støtte i inntil ett år mer enn normert tid, se § 9–2. Ved forsinkelse i siste
semester i utdanningen kan det gis støtte i inntil to måneder om sommeren for å fullføre utdanningen.
Det er en forutsetning at søkeren fortsatt har studieplass under kvoteordningen. Det gis ikke støtte til repetisjon av
innføringskurs.
Kapittel 52. Utregning av støttebeløpet
Ved utregning av støttebeløpet gjelder reglene i tredje del og kapittel 43 og 44. Regler for utregning og utbetaling
av støtten for det første semesteret er gitt i § 52–2. Regler for støtte til reiser er gitt i § 52–4 og § 52–5.
Det gis støtte i 12 måneder per undervisningsår for ph.d.-studenter.
§ 52–2. Utregning og utbetaling av støtte i det første semesteret
Støtte for de to første månedene av semesteret gis som stipend tilsvarende basisstøtte for to måneder, jf. § 25–1.
Støtten utbetales ved lærestedet ved oppstart i studiet.
25. feb. Nr. 161 2015
239
Norsk Lovtidend
Støtte for de resterende månedene regnes ut etter reglene i tredje del og utbetales etter reglene i kapittel 11.
§ 52–3. Forsørgerstipend
Søker får forsørgerstipend for barn født i 2000 eller senere som har oppholdstillatelse og som bor sammen med
søkeren i Norge.
§ 52–4. Tilskudd til innreise og hjemreise
Det gis tilskudd til innreise ved starten av utdanningen og til hjemreise når utdanningen er avsluttet.
§ 52–5. Tilskudd til årlig hjemreise
Det gis tilskudd til en årlig hjemreise etter satsene i Lånekassen, når studiet har vart i ett år eller mer og søkeren
ikke har hatt feltarbeid i semesteret før, eller skal ha feltarbeid i semesteret etter. Når studenten starter utdanningen i
vårsemesteret, kan det gis reisetilskudd når studiet har vart i ett semester eller mer.
Det er en forutsetning for støtte til slik reise at søkeren faktisk gjennomfører reisen.
§ 52–6. Beregning av tilskudd til reiser
Tilskuddet til reiser i Norge etter § 52–4 og § 52–5 gis etter regelverket i § 30–1. Aldersgrense, maksimalsats og
egenandel i § 30–1 gjelder likevel ikke for kvotestudenter.
Tilskuddet til reiser i utlandet gis med 70 prosent som stipend og 30 prosent som lån.
Kapittel 53. Ettergivelse av utdanningslån
§ 53–1. Ettergivelse av utdanningslån ved varig bosetting i hjemlandet
Låntakere får ettergitt utdanningslån som er gitt etter sjette del når de reiser tilbake til hjemlandet for å bosette seg
varig der.
§ 53–2. Bosetting i Norge eller annet land
Låntaker som bor i Norge eller i et annet land enn hjemlandet etter avsluttet utdanning, får ikke lånet ettergitt. For
disse gjelder reglene i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter.
§ 53–3. Unntak ved humanitære grunner
Dersom det foreligger humanitære grunner til at låntakeren ikke kan bosette seg i hjemlandet etter avsluttet
utdanning, som krig, alvorlig uro eller forfølgelse, kan lånet bli ettergitt dersom låntakeren bosetter seg i et annet land
som er omfattet av kvoteordningen.
§ 53–4. Tilbakevending til Norge
Dersom låntakeren senere vender tilbake til Norge, vil vedtaket om ettergivelse bli opphevet. Er vedtaket eldre enn
ti år, blir vedtaket likevel ikke endret.
Sjuende del. Ikrafttredelse
Kapittel 54. Ikrafttredelse
§ 54–1. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra 15. april 2015.
25. feb. Nr. 161 2015
Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av guarkjernemel fra India
(guarkjernemelforskriften)
EØS-henvisning: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) 2015/175). Kunngjort
3. mars 2015 kl. 15.20.
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder kontroll ved import av guarkjernemel med opprinnelse i eller sendt fra India, med varenummer
ex 13.02.3200, til bruk som næringsmiddel eller fôrvare når Norge er innførselssted i EØS-området.
Forskriften gjelder også import av produkter som inneholder mer enn 20 % av guarkjernemel, som nevnt i første
ledd.
Forskriften omfatter ikke personlige forsendelser med næringsmidler eller fôrvarer beregnet på privat bruk.
Ved konflikt mellom forordningens bestemmelser og denne bestemmelse, går alltid forordningens bestemmelser
foran.
§ 2. Importbetingelser for guarkjernemel fra India
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU)
2015/175) om særlige importbetingelser ved import av guarkjernemel med opprinnelse i eller sendt fra India som følge
av risiko for forurensing av pentaklorfenol og dioksiner gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg
I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
25. feb. Nr. 161 2015
240
Norsk Lovtidend
§ 3. Utpekte importsteder
Mattilsynets grensekontrollstasjoner ved Oslo lufthavn, Oslo havn, Borg havn og Larvik havn utpekes som
innførselssteder i henhold til forordning (EU) 2015/175 artikkel 3.
Driftsansvarlig for næringsmiddel- eller fôrforetaket eller dennes representant skal fremstille forsendelsen for
kontroll ved ett av disse importstedene.
§ 4. Gebyr
Driftsansvarlig for næringsmiddel- eller fôrforetaket eller dennes representant skal betale gebyr for den offentlige
kontrollen ved import av forsendelser av næringsmidler og fôrvarer.
For import av forsendelser av næringsmidler og fôrvarer skal det betales:
a) kr 1440,– per forsendelse for dokumentkontroll,
b) kr 720,– per time eller kr 360,– per påbegynt halvtime når det gjennomføres identitetskontroll og fysisk kontroll
av forsendelsen, og
c) kostnadene for analyseprøvene for forsendelsen.
§ 24 til § 26.
§ 6. Straff
Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 27. mai 2008 nr. 508 om særskilte
beskyttelsestiltak ved import av guarkjernemel fra India.
Forordninger
Forordning (EU) 2015/175
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap.
XII nr. 54zzzc (forordning (EU) 2015/175) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten
i samsvar med vedlegg I og II, og protokoll I til EØS-avtalen.
Helsesertifikatet nevnt i artikkel 5 finnes under vedlegget i pdf-filen nedenfor.
COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/175
of 5 February 2015
laying down special conditions applicable to the import of guar gum originating in or consigned from
India due to contamination risks by pentachlorophenol and dioxins
(Text with EEA relevance)
THE EUROPEAN COMMISSION,
Having regard to the Treaty on the Functioning of the European Union,
Having regard to Regulation (EC) No 178/2002 of the European Parliament and of the Council of 28 January 2002
laying down the general principles and requirements of food law, establishing the European Food Safety Authority
and laying down procedures in matters of food safety, 1 and in particular Article 53(1)(b)(ii) thereof,
Whereas:
(1)
Article 53(1) of Regulation (EC) No 178/2002 provides for the possibility to adopt appropriate Union
emergency measures for feed and food imported from a third country in order to protect human health, animal health
and the environment, where the risk cannot be contained satisfactorily by means of measures taken by the Member
States individually.
(2)
In July 2007, high levels of pentachlorophenol (PCP) and dioxins have been found in the Union in certain
batches of guar gum originating in or consigned from India. Such contamination constitutes a threat to public health
within the Union if no measures are taken to avoid the presence of pentachlorophenol and dioxins in guar gum.
(3)
Therefore special conditions on the imports of guar gum originating in or consigned from India were
established by Commission Decision 2008/352/EC,2 later replaced by Commission Regulation (EU) No 258/2010, 3
due to contamination risks by pentachlorophenol and dioxins.
(4)
As follow-up to the audits of the Food and Veterinary Office of the European Commission (FVO) in 2007
and 2009, another audit took place in October 2011 in order to assess the systems in place to control PCP and dioxin
contamination in guar gum originating in or consigned from India and intended for export to the Union.
(5)
During the audit of October 2011 the FVO observed that the competent authority of India has put in place a
procedure to ensure that sampling is undertaken by one of two designated sampling bodies, in line with Union sampling
provisions provided for in Commission Directive 2002/63/EC4 and that all exported lots are accompanied by a
25. feb. Nr. 161 2015
241
Norsk Lovtidend
certificate and by an analytical report from a laboratory accredited in accordance with EN ISO/IEC 17025 for the
analysis of PCP in feed and food. The FVO noted that due to that procedure contaminated lots are not exported to the
Union.
(6)
The European Union Reference Laboratory for Dioxins and PCBs in Feed and Food has carried out a study
on the correlation between PCP and dioxins in contaminated guar gum from India. From this study it can be concluded
that guar gum containing a level of PCP below the Maximum Residue Limit (MRL) of 0,01 mg/kg does not contain
unacceptable levels of dioxins. Therefore compliance with the MRL on PCP, ensures in this specific case also a high
level of human health protection as regards dioxins
(7)
The laboratory is still finding high levels of PCP in guar gum powder for export for use in food. As the legal
status of PCP for industrial use remains unclear in India and as there is no evidence of the source of contamination,
and no investigations on the source of contamination of non-compliant lots are undertaken, the potential for
contaminated lots remains.
(8)
Those findings indicate that the contamination of guar gum with PCP cannot be regarded as an isolated
incident and that only the effective analysis by the approved laboratory has prevented contaminated product from being
further exported to the Union.
(9)
As the source of contamination is not yet eliminated it is appropriate to maintain special conditions for import.
However, it is appropriate to bring the control measures at import in line with existing control measures at import
applicable to certain food and feed of non-animal origin. Given that such alignment entails several changes, it is
appropriate to repeal Regulation (EU) No 258/2010 and replace it by a new Implementing Regulation.
(10)
The measures provided for in this Regulation are in accordance with the opinion of the Standing Committee
on Plants, Animals, Food and Feed,
1
2
3
4
OJ L 31, 1.2.2002, p. 1.
Commission Decision 2008/352/EC of 29 April 2008 imposing special conditions governing guar gum originating in or consigned from
India due to contamination risks of those products by pentachlorophenol and dioxins (OJ L 117, 1.5.2008, p. 42).
Commission Regulation (EU) No 258/2010 of 25 March 2010 imposing special conditions on the imports of guar gum originating in or
consigned from India due to contamination risks of those products by pentachlorophenol and dioxins and repealing Decision 2008/352/EC
(OJ L 80, 26.3.2010, p. 28).
Commission Directive 2002/63/EC of 11 July 2002 establishing Community methods of sampling for the official control of pesticides
residues in and on products of plant and animal origin and repealing Directive 79/700/EEC (OJ L 187, 16.7.2002, p. 30).
HAS ADOPTED THIS REGULATION:
Article 1
Scope
1.
4.
This Regulation shall apply to consignments of guar gum falling within CN code ex 1302 32 90, TARIC
subdivision 10 and 19, originating in or consigned from India and intended for animal or human consumption.
This Regulation shall also apply to consignments of compound feed and food containing guar gum referred to
in paragraph 1 in a quantity above 20 %.
This Regulation shall not apply to consignments referred to in paragraphs 1 and 2 which are destined to a private
person for personal consumption and use only. In case of doubt on the destination of the consignment, the burden
of proof lies with the recipient of the consignment.
This Regulation shall be without prejudice to the provisions of Council Regulation (EEC) No 2913/92. 1
1
Council Regulation (EEC) No 2913/92 of 12 October 1992 establishing the Community Customs Code (OJ L 302, 19.10.1992, p. 1).
2.
3.
Article 2
Definitions
For the purposes of this Regulation, the definitions laid down in Articles 2 and 3 of Regulation (EC) No 178/2002,
Article 2 of Regulation (EC) No 882/2004 of the European Parliament and of the Council1 and Article 3 of Commission
Regulation (EC) No 669/20092 shall apply.
For the purpose of this Regulation, a consignment corresponds to a lot as referred to in Commission Directive
2002/63/EC.
1
2
Regulation (EC) No 882/2004 of the European Parliament and of the Council of 29 April 2004 on official controls performed to ensure the
verification of compliance with feed and food law, animal health and animal welfare rules (OJ L 165, 30.4.2004, p. 1).
Commission Regulation (EC) No 669/2009 of 24 July 2009 implementing Regulation (EC) No 882/2004 of the European Parliament and of
the Council as regards the increased level of official controls on imports of certain feed and food of non-animal origin and amending Decision
2006/504/EC (OJ L 194, 25.7.2009, p. 11).
Article 3
Import into the Union
1.
2.
Consignments referred to in Article 1(1) and (2) may only be imported into the Union in accordance with the
procedures laid down in this Regulation.
Consignments referred to in Article 1(1) and (2) may only enter the Union through a Designated Point of Entry
(DPE) as defined in Regulation (EC) No 669/2009.
25. feb. Nr. 161 2015
242
Norsk Lovtidend
Article 4
Analytical report
1.
2.
3.
4.
1
Consignments referred to in Article 1(1) and (2) shall be accompanied by an analytical report issued by a
laboratory accredited in accordance with EN ISO/IEC 17025 for the analysis of PCP in feed and food,
demonstrating that the product imported does not contain more than 0,01 mg/kg pentachlorophenol (PCP).
The analytical report shall indicate:
(a) the results of sampling and analysis for the presence of PCP, performed by the competent authorities of
the country of origin, or of the country where the consignment is consigned from if that country is different
from the country of origin;
(b) the measurement uncertainty of the analytical result;
(c) the limit of detection (LOD) of the analytical method; and
(d) the limit of quantification (LOQ) of the analytical method.
The sampling referred to in paragraph 2 shall be performed in accordance with Directive 2002/63/EC.
The extraction before analysis shall be performed with an acidified solvent. The analysis shall be carried out
according to the modified version of the Quechers method as set out on the website of the European Union
Reference Laboratories for Residues of Pesticides1 or according to an equally reliable method.
http://www.eurl–pesticides.eu/library/docs/srm/QuechersForGuarGum.pdf
Article 5
Health certificate
1.
2.
3.
4.
The consignments referred to in Article 1(1) and (2) shall be accompanied by a health certificate corresponding
to the model set out in the Annex.
The health certificate shall be completed, signed and verified by an authorised representative of the competent
authority of the country of origin, the Ministry of Commerce and Industry of India, or of the country where the
consignment is consigned from if that country is different from the country of origin.
The health certificate shall be drawn up in one of the official languages of the Member State where the designated
point of entry is located. However, a Member State may consent that health certificates be drawn up in another
official language of the Union.
The health certificate shall be valid for four months from the date of its issue.
Article 6
Identification
Each consignment referred to in Article 1(1) and (2) shall be identified with an identification code. That code shall
be identical to the identification code appearing on the analytical report referred to in Article 4 and on the health
certificate referred to in Article 5.
Each individual bag or package of the consignment shall be identified with that identification code.
Article 7
Prior notification of consignments
1.
2.
3.
Feed and food business operators shall give prior notification to the competent authorities at the DPE of:
(a) the estimated date and time of physical arrival of the consignment; and
(b) the nature of the consignment.
For the purpose of prior notification, feed and food business operators shall complete Part I of the common entry
document (CED) provided for in Regulation (EC) No 669/2009. They shall transmit that document to the
competent authority at the DPE at least one working day prior to the arrival of the consignment.
For the completion of the CED, feed and food business operators shall take into account the notes for guidance
for the CED laid down in Annex II to Regulation (EC) No 669/2009.
Article 8
Official controls
1.
2.
3.
4.
The competent authority at the DPE shall carry out documentary checks of each consignment referred to in
Article 1(1) and (2) to ensure compliance with the requirements laid down in Articles 4 and 5.
The identity and physical checks of consignments referred to in Article 1(1) and (2) of this Regulation shall be
carried out in accordance with Articles 8, 9 and 19 of Regulation (EC) No 669/2009 at a frequency of 5 %.
After completion of the checks, the competent authorities shall:
(a) complete the relevant entries in Part II of the CED;
(b) attach the results of the checks carried out in accordance with paragraph 2 of this Article;
(c) provide and fill the CED reference number on the CED;
(d) stamp and sign the original of the CED;
(e) make and retain a copy of the signed and stamped CED.
The original of the CED, of the health certificate referred to in Article 5 and of the analytical report referred to
in Article 4 shall accompany the consignment during its transport until it is released into free circulation.
25. feb. Nr. 161 2015
243
Norsk Lovtidend
In case of authorisation of onward transportation of the consignment pending the results of the physical
checks, as provided for in the third subparagraph of Article 8(2) of Regulation (EC) No 669/2009, an
authenticated copy of the original CED shall accompany the consignment in place of the original.
Article 9
Splitting of a consignment
1.
2.
Consignments shall not be split until all official controls have been completed, and the CED has been fully
completed by the competent authorities as provided for in Article 8.
In the case of subsequent splitting of the consignment, an authenticated copy of the CED shall accompany each
part of the consignment during its transport until it is released for free circulation.
Article 10
Release into free circulation
1.
2.
The release of consignments into free circulation shall be subject to the presentation by the feed or food business
operator to the custom authorities of a CED duly completed by the competent authority once all official controls
have been carried out. The CED may be presented physically or electronically.
The custom authorities shall only release the consignment into free circulation if a favourable decision by the
competent authority is indicated in box II.14 of the CED and box II.21 thereof is signed.
Article 11
Non-compliance
If the official controls establish non-compliance with the relevant Union legislation, the competent authority shall
complete Part III of the CED and action shall be taken pursuant to Articles 19, 20 and 21 of Regulation (EC) No
882/2004.
Article 12
Reports
1.
2.
Member States shall submit to the Commission every three months a report summarising the analytical reports
of official controls of consignments referred to in Article 1(1) and (2) pursuant to this Regulation. That report
shall be submitted during the month following each quarter.
The report shall include the following information:
(a) the number of consignments imported;
(b) the number of consignments subjected to sampling for analysis;
(c) the results of the checks as provided for in Article 8(2).
Article 13
Costs
All costs resulting from the official controls and any measures taken following non-compliance shall be borne by
the feed and food business operators.
Article 14
Repeal
Regulation (EU) No 258/2010 is repealed.
Article 15
Transitional provisions
By way of derogation from Article 5(1), Member States shall authorise the imports of consignments referred to in
Article 1(1) and (2) which left the country of origin before the date of entry into force of this Regulation accompanied
by a health certificate as provided for by Regulation (EU) No 258/2010.
Article 16
Entry into force
This Regulation shall enter into force on the twentieth day following that of its publication in the Official Journal
of the European Union.
This Regulation shall be binding in its entirety and directly applicable in all Member States.
Done at Brussels, 5 February 2015.
For the Commission
The President
Jean-Claude JUNCKER
25. feb. Nr. 164 2015
244
Norsk Lovtidend
Vedlegg til forordning (EU) nr. 175/2015
Se pdf-filen for forordning (EU) 2015/175 nedenfor i avsnittet «Forordninger i PDF» for helsesertifikatet som skal
følge forsendelsen.
Forordninger i PDF
Nedenfor gjengis forordning (EU) 2015/175.
For å lese forordning (EU) 2015/175, med sertifikatet i vedlegget, på engelsk se her:
25. feb. Nr. 162 2015
Forskrift om endring i forskrift om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel, forskrift
om arbeidsavklaringspenger, forskrift om forsikring mot ansvar for sykepenger i
arbeidsgiverperioden for små bedrifter, forskrift om dagpenger under arbeidsløshet, forskrift om
forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 25. februar 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
§ 4–2, § 4–3 første ledd fjerde punktum og fjerde ledd, § 4–4, § 4–5, § 4–6 første ledd annet punktum, annet ledd og tredje ledd annet punktum, §
4–7 tredje ledd, § 4–12, § 4–18 første ledd annet punktum, § 4–26, § 8–21, § 10–7 sjette ledd jf. første ledd bokstav h, § 11–2, § 11–7, § 11–9, §
11–10, § 11–11, § 11–13, § 11–14, § 11–15, § 11–16, § 11–18, § 11–19, § 11–23, § 11–24, § 11–25, § 21–10, § 22–10, § 23–6 bokstav a, § 25–13,
§ 25–15 og § 1–3, lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) § 12 og § 13 og lov 17. juni 2005 nr. 62 om
arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 14–9. Kunngjort 3. mars 2015 kl. 15.20.
I
I følgende forskrifter skal ordene «uførepensjon» og «uførepensjonen» erstattes med henholdsvis ordene
«uføretrygd» og «uføretrygden»:
Forskrift 10. februar 2010 nr. 152 om arbeidsavklaringspenger.
Forskrift 25. mars 1997 nr. 260 om forsikring mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden for små bedrifter.
Forskrift 16. september 1998 nr. 890 om dagpenger under arbeidsløshet.
Forskrift 3. mai 2007 nr. 495 om forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd.
II
I forskrift 7. mars 2003 nr. 290 om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel skal overskriften til § 18
lyde:
Alderspensjon
III
25. feb. Nr. 163 2015
Forskrift om endring i forskrift om arbeidsrettede tiltak mv.
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 25. februar 2015 med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester
(arbeidsmarkedsloven) § 12 og § 13, lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 14–9 annet ledd
og B.innst.S.nr.15 (2008–2009). Kunngjort 3. mars 2015 kl. 15.20.
I
I forskrift 11. desember 2008 nr. 1320 om arbeidsrettede tiltak mv. skal ordene «varig uførepensjon» erstattes med
ordet «uføretrygd».
II
25. feb. Nr. 164 2015
Forskrift om endring i forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander
Hjemmel: Fastsatt av Kulturdepartementet 25. februar 2015 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 23 andre ledd og § 23f.
Kunngjort 3. mars 2015 kl. 15.20.
25. feb. Nr. 164 2015
245
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 1. januar 2007 nr. 1 om utførsel og innførsel av kulturgjenstander gjøres følgende endringer:
§ 2 første ledd bokstav b skal lyde:
Samisk materiale fra før år 1970. For tekst og kart som er trykket på samisk gjelder år 1930. Det skal søkes
utførselstillatelse for alt samisk arkivmateriale. Gjenstander som tilhører sin opphavsmann omfattes ikke.
§ 2 første ledd bokstav c skal lyde:
Malerier, tegninger, skulpturer, originale grafiske blad, annen billedkunst, kunsthåndverk og prototyper for
designprodukt som er eldre enn 50 år. Verk som tilhører sin opphavsmann medregnes ikke.
§ 2 første ledd bokstav f skal lyde:
Bygninger av alle slag og deler av slike, kunstneriske eller historiske monumenter, arkivmateriale, brev,
manuskripter, signeter, folkekunst og husflidsprodukter, møbler og annet innbo, drakter, håndvåpen,
musikkinstrumenter og annet løsøre av kunst-, kultur- eller personalhistorisk interesse fra før år 1900.
§ 2 første ledd bokstav h skal lyde:
Tekst og kart trykt i Norge før år 1850 eller i utlandet før år 1650.
§ 3 nytt andre punktum skal lyde:
Kravet om tillatelse i første punktum omfatter alle former for utførsel til utlandet, også for utlån til utstillinger og
for annen tidsbegrenset periode.
§ 4 annet ledd andre punktum skal lyde:
Dersom søkeren er i tvil om hvor søknaden skal sendes, kan den sendes til Norsk kulturråd som videresender den
til riktig vedtaksmyndighet etter § 6.
§ 5 annet ledd første punktum skal lyde:
Utførselstillatelse kan gis permanent eller for et angitt tidsrom, for eksempel i forbindelse med kulturgjenstander
som midlertidig utstilles, restaureres/konserveres, eller utføres midlertidig for forskningsformål.
Samtykke til utførsel av offentlige arkiver kan gis av Riksarkivaren dersom utførselen er nødvendig for den
forvaltningsmessige og rettslige bruken av arkivene, jf. arkivloven § 9 bokstav b.
Følgende institusjoner er vedtaksinstitusjoner:
a) Forsvarsmuseet er vedtaksinstitusjon for saker om militære kulturgjenstander, våpen og luftfartøy og kjøretøyer.
b) Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo er vedtaksinstitusjon for saker om arkeologisk og etnografisk
materiale, gjenstander fra tiden før reformasjonen, mynter og sedler.
c) Nasjonalbiblioteket er vedtaksinstitusjon for saker om trykte tekster og kart, manuskripter, lyd- og filmarkiv.
d) Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design er vedtaksinstitusjon for saker om malerier, tegninger, skulpturer,
originale grafiske blad og annen billedkunst, kunsthåndverk, design, møbler og annet innbo.
e) Norsk Folkemuseum er vedtaksinstitusjon for saker om folkekunst, bondeantikviteter, husflidprodukter, drakter,
bygninger og annet materiale knyttet til arbeidsliv og levemåte etter reformasjonen.
f) Norsk Sjøfartsmuseum er vedtaksinstitusjon for saker om maritimt materiale.
g) Norsk Teknisk Museum er vedtaksinstitusjon for saker om transportmidler og annet teknisk materiale.
h) Preus museum er vedtaksinstitusjon for saker om fotografi, fotografiapparat o.a. fotoutstyr.
i) Riksantikvaren er vedtaksinstitusjon for saker om båter.
j) Riksarkivaren er vedtaksinstitusjon for saker om arkivmateriale, segl og signeter.
k) Ringve Museum er vedtaksinstitusjon for saker om musikkinstrumenter og annet musikkhistorisk materiale.
l) RiddoDuottarMuseat er vedtaksinstitusjon for saker om samisk kunst og annet samisk kulturmateriale.
Vedtaksmyndigheten gir søkeren skriftlig melding om vedtaket og sender kopi av vedtaket og søknaden til Norsk
kulturråd.
Dersom en vedtaksinstitusjon selv søker om utførselstillatelse, eller andre forhold medfører at en vedtaksinstitusjon
selv ikke kan avgjøre en søknad om utførselstillatelse, skal søknaden sammen med en kort begrunnelse sendes Norsk
kulturråd. Norsk kulturråd skal videreformidle søknaden til den av de andre vedtaksinstitusjonene som er best egnet til
å behandle den, men dersom det ikke er mulig å finne noen egnet vedtaksinstitusjon skal Kulturrådet selv være
vedtaksmyndighet i saken. Kulturdepartementet er klageinstans for vedtak fra Kulturrådet etter andre punktum.
26. feb. Nr. 167 2015
246
Norsk Lovtidend
Norsk kulturråd er klageinstans i saker som gjelder forbud mot utførsel av kulturgjenstander, med unntak av saker
som er avgjort av Riksarkivaren, der Kulturdepartementet er klageinstans, saker som er avgjort av Riksantikvaren, der
Miljøverndepartementet er klageinstans, og saker som gjelder samiske kulturminner, der Sametinget er klageinstans.
II
Ikrafttredelse
25. feb. Nr. 165 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015
(havressurslova) § 11 og § 12, jf. forskrift 12. desember 2014 nr. 1596 om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 § 12 tredje
ledd. Kunngjort 3. mars 2015 kl. 15.20.
I
I forskrift 12. desember 2014 nr. 1596 om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 gjøres
følgende endring:
§ 5 tredje ledd (ny) skal lyde:
Fisket etter sei for fartøy med torsketråltillatelse stoppes med virkning fra onsdag 25. februar klokken 23.59.
II
26. feb. Nr. 166 2015
Vedtak om oppheving av delegering av myndighet fra det sentrale Mattilsynet til det lokale og
regionale Mattilsynet
Hjemmel: Fastsatt av det sentrale Mattilsynet ved hovedkontoret 26. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon
og mattrygghet mv. (matloven), lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell.
I
Vedtak 9. februar 2005 nr. 115 om delegering av myndighet fra det sentrale Mattilsynet til det lokale og regionale
Mattilsynet oppheves.
II
Vedtaket trer i kraft straks.
26. feb. Nr. 167 2015
Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 26. februar 2015 med hjemmel i Stortingets årlige vedtak om reindriftsavtalen. Kunngjort
3. mars 2015 kl. 15.20.
I
I forskrift 19. juni 2012 nr. 592 om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag gjøres følgende endring:
Det innføres en ny § 7a som skal lyde:
§ 7a. Kalveslaktetilskudd ved slakt av kalv i utlandet
For slaktesesongen 2014/2015 innvilges kalveslaktetilskudd på kr 350 per kalv ved slakt og omsetning av kalv i
utlandet. Det kreves at tilskuddsøker vedlegger følgende opplysninger, og at opplysningene i bokstav b til og med h
attesteres av det utenlandske slakteriet:
a. Reineiers fødselsnummer
b. Slakteriets organisasjonsnummer
c. Slaktedato
d. Avregningsnummer
e. Slaktenummer
f. Kaldvekt
27. feb. Nr. 169 2015
g.
h.
247
Norsk Lovtidend
Dyrekode (kjønn og alder)
Nettopris eksklusiv merverdiavgift (pris hel skrott).
II
Ikrafttredelse
26. feb. Nr. 168 2015
Forskrift om endring i forskrift om registre for lagring av elektroniske fangst- og aktivitetsdata fra
fiskeog fangstfartøy
(havressurslova) § 56 og forskrift 11. mai 2010 nr. 681 om registre for lagring av elektroniske fangst- og aktivitetsdata fra fiskeog fangstfartøy §
9. Kunngjort 3. mars 2015 kl. 15.20.
I
I forskrift 11. mai 2010 nr. 681 om registre for lagring av elektroniske fangst- og aktivitetsdata fra fiskeog
fangstfartøy gjøres følgende endring:
§ 4 første ledd bokstav g) (endret) skal lyde:
g) Utlevering kan skje til Havforskningsinstituttet og andre forskningsinstitusjoner i forskningssammenheng.
II
27. feb. Nr. 169 2015
Forskrift om endring i forskrift til lov om lotterier m.v., forskrift om forhåndstrukne lotterier med
skrapelodd, forskrift om bingo og forskrift om lotteritilsynet og lotteriregisteret m.m. (endring i
reglene for lotterier)
Hjemmel: Fastsatt av Kulturdepartementet 27. februar 2015 med hjemmel i lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. § 3 Kunngjort 3. mars
2015 kl. 15.20.
I
Forskriften er meldt til EFTAs overvåkingsorgan i henhold til kravene i lov 17. desember 2004 nr. 101 om
europeisk meldeplikt for tekniske regler m.m. (EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF endret ved
direktiv 98/48/EF).
I forskrift 24. februar 1995 nr. 185 til lov om lotterier m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1 nytt andre ledd skal lyde:
Denne forskriften gjelder ikke for forhåndstrukket lotteri med skrapelodd jf. forskrift 15. juni 2011 nr. 699 om
forhåndstrukne lotterier med skrapelodd, eller bingo jf. forskrift 30. november 2004 nr. 1528 om bingo.
§ 2 skal lyde:
§ 2. Gebyr
Søknad om lotteri avgjøres av Lotteritilsynet.
Ved søknad om lotteri med tillatelse etter § 6 betales kr 3 000,– i gebyr til staten. Gebyr refunderes ikke ved avslag
på søknaden.
Ved søknad om lotteri med tillatelse etter § 7 skal det betales kr 30 000,– i saksbehandlingsgebyr til staten før
søknaden behandles. Gebyr refunderes ikke ved avslag på søknaden. For gitt tillatelse betales i tillegg kr 20 000,– i
gebyr per påbegynt år for tilsyn og kontroll fra tillatelsen gis og ut tillatelsesperioden. Tillatelsen faller bort med
umiddelbar virkning, uten varsel og vedtak, dersom gebyret årlig ikke er betalt innen tre måneder etter den frist
Lotteritilsynet setter. Gebyr for søknad, tilsyn og kontroll skal ikke overstige totalt kr 210 000,– for tillatelsesperioden.
Ved søknad om turneringspoker med tillatelse etter § 8 skal det betales et gebyr på kr 10 000,–. Gebyr refunderes
ikke ved avslag på søknaden. For gitt tillatelse betales i tillegg kr 60 000,– i gebyr per påbegynt år for tilsyn og kontroll
fra tillatelsen gis og ut tillatelsesperioden.
I gebyr til staten betales det kr 300,– pr. trekning Lotteritilsynet foretar.
§ 5 skal lyde:
§ 5. Fellesregler for lotterier
For lotterier med tillatelse etter § 6 og § 7 gjelder følgende regler:
1. Hovedgevinsten kan ikke overstige en verdi av kr 2 mill.
27. feb. Nr. 169 2015
2.
3.
4.
248
Norsk Lovtidend
Verdiene av gevinstene må utgjøre minst 25 % av tillatt omsetning.
Antallet tillatte solgte lodd skal spesifiseres av Lotteritilsynet i tillatelsen. Antallet skal reflektere lotteriets
antatte salgsvolum, enten basert på estimat fra søkeren eller faktisk salg i tidligere lotterier.
Tillatelse kan ikke gis til lotterier med interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett.
Med interaktive trekninger menes lotterier der trekning skjer på det tidspunkt spilleren selv velger, og på dennes
bestilling. Denne bestemmelsen er ikke til hinder for at forhånds- eller etterhåndstrukne lotterier distribueres via
elektroniske kommunikasjonsnett.
Ny § 5a skal lyde:
§ 5a. Gevinst i form av penger
Gevinst i form av penger eller fordringer på penger er tillatt for lotterier med tillatelse etter § 7 og de lotterier med
tillatelse etter § 6 der Lotteritilsynet eller annen myndighet etter departementets bestemmelse foretar trekningen.
§ 6 skal lyde:
§ 6. Vilkår for etterhåndstrukne lotterier der Lotteritilsynet eller annen myndighet foretar trekning, samt for
forhåndstrukne lotterier
Lotteritilsynet skal gi samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner tillatelse til etterhåndstrukne lotterier der
Lotteritilsynet eller annen myndighet foretar trekning, eller til forhåndstrukne lotterier, når følgende vilkår er oppfylt:
1. Lotteriets omsetning må ikke overstige kr 100 mill. årlig.
2. Minst 20 % av lotteriets omsetning etter fradrag for gevinster, skal gå til den eller de organisasjoner som har fått
den konkrete tillatelsen etter denne bestemmelsen.
3. Salgsperioden skal ikke overstige 12 måneder.
4. Gevinstene må holdes forsikret og ikke forringes ved bruk.
5. Kunden skal motta kvittering med opplysning om lotteriets navn, adresse og formål, gevinstenes antall og verdi,
at lotteriet har tillatelse fra Lotteritilsynet, antall lodd som er tillatt solgt og om usolgte lodd skal være med i
trekningen, tid og sted for trekningen og kunngjøringen av trekningsresultatet, innen hvilken frist og på hvilket
sted gevinstene kan hentes, samt behandling av uavhentede gevinster.
6. Loddsalget må ikke settes i gang før det er godtgjort at gevinstene er ervervet eller det foreligger en sikkerhet
godkjent av Lotteritilsynet for at de nødvendige midler er til stede.
7. Reklame skal ikke dekke mer enn 50 % av loddet.
8. Loddsalg må ikke skje til underpris.
9. Loddsalg må ikke foretas av barn under 15 år.
10. Etterhåndstrekning skal foretas av Lotteritilsynet eller annen offentlig myndighet etter departementets
bestemmelse. Utsettelse av etterhåndstrekning krever særlige grunner.
11. Trekningsresultat for etterhåndstrukne lotterier skal kunngjøres i ett eller flere allment tilgjengelige medier.
12. Innen en fastsatt frist skal det innsendes til Lotteritilsynet nøyaktig regnskap og dokumentasjon for at gevinstene
er utlevert vinnerne.
Lotteritillatelser som er innvilget før 27. februar 2015 vil gjelde inntil utløpet av tillatelsesperioden og på de vilkår
som er angitt i tillatelsen.
§ 7 skal lyde:
§ 7. Lotterier der lotteriets entreprenør har ansvar for trekning
Når en privat entreprenør har ansvar for trekningen kan Lotteritilsynet gi fem tillatelser med inntil ni års varighet,
til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner.
Lotteritilsynet fordeler tilgjengelige tillatelser ved loddtrekning etter forutgående utlysning. Tillatelse kan kun gis
til sentralledd eller enkeltstående organisasjoner. En organisasjon kan kun delta i loddtrekningen med én søknad om
gangen, og bare ha én tillatelse om gangen. Hvert enkelt lotterikonsept kan kun delta med én søknad om gangen. For
å være med i loddtrekningen må følgende vilkår være oppfylt:
1. Organisasjonen må ha internasjonal aktivitet som utgjør minst 50 % av organisasjonens samlede regnskapsførte
driftskostnader. I tillegg må organisasjonen ha minst kr 20 mill. årlig i regnskapsførte driftskostnader for sin
internasjonale aktivitet.
2. Lotteriet kan ikke ventes å medføre problem i form av spilleavhengighet.
4. Lotteriets omsetning kan ikke overstige kr 300 mill. årlig.
5. Entreprenør som skal drifte lotteriet må stille tilfredsstillende sikkerhet for gevinster, ha tilfredsstillende
egenkapital, og fremvise en ren revisjonsberetning.
6. Entreprenør som skal drifte lotteriet må gjennom godkjenning fra et autorisert testinstitutt i EØS-området kunne
dokumentere at lotteriet er sikret mot misbruk og manipulasjon.
Lotteritilsynet avgjør om en søknad oppfyller vilkårene i andre ledd. Ved klage på Lotteritilsynets avgjørelse, skal
alle klager ferdigbehandles av Lotterinemnda før loddtrekning kan gjennomføres. Resultatet av loddtrekningen kan
ikke påklages.
27. feb. Nr. 169 2015
249
Norsk Lovtidend
Lotteritilsynet skal ved utlysningen fastsette søknadsfrist og offentliggjøre hvordan vurdering av risiko for
problemer i form av spilleavhengighet gjennomføres etter andre ledd nr. 2, hvordan vurdering av sikkerhet, egenkapital
og revisjonsberetning gjennomføres etter andre ledd nr. 5, samt hvilke krav som stilles til testinstituttets autorisasjon
etter andre ledd nr. 6. Lotteritilsynet kan legge vekt på vurderinger utført i andre EØS-land. Alle avtaler mellom
organisasjonene som søker om tillatelse etter denne bestemmelsen og entreprenør som skal drifte lotteriet må vedlegges
søknaden.
Lotteritilsynet kan tilbakekalle, eller endre vilkårene for, en tillatelse før utløp dersom lotteriet viser seg å ha
samfunnsmessige eller helsemessige skadevirkninger eller dersom noen av vilkårene for tillatelsen brytes.
Hvis samme entreprenør skal drifte mer enn ett lotterikonsept, må det foretas et regnskapsteknisk skille mellom de
ulike konseptene. Kravene til lotteriet og lotteriets entreprenør i andre ledd nr. 2, 3, 4, 5 og 6 må tilfredsstilles for hvert
enkelt lotterikonsept og innenfor rammene av hver enkelt regnskapstekniske enhet.
Ny § 7a skal lyde:
§ 7a. Markedsføringsregler for lotterier med tillatelse etter § 6 og § 7
Lotterier med tillatelse etter § 6 og § 7 kan ikke bruke mer enn 15 % av den tillatte omsetningen etter fradrag for
gevinster til markedsføring. Slike lotteriers markedsføring kan ikke:
1. være villedende eller utilstrekkelig veiledende,
2. rettes mot personer under 18 år eller andre sårbare grupper,
3. bruke personer under 18 år i markedsføringen,
4. ved bruk av kjente personer i markedsføringen, antyde at deltakelse i lotteri eller spill har bidratt til deres suksess,
5. oppfordre spillere til å dekke tap fra lotteri eller spill gjennom nye deltakelser i lotterier eller spill,
6. rette markedsføringshenvendelser direkte til fysiske personer uten mottakerens forutgående samtykke,
7. ha et innhold slik at det fremstår som at deltakelse i lotteri eller spill er en løsning på finansielle problemer, eller
8. være urimelig påtrengende eller aggressiv. Ved vurdering av om reklamen er urimelig påtrengende eller
aggressiv må en ta hensyn til form, innhold, bruk av lyd, bilder, animasjon eller andre levende bilder og
sammenhengen for øvrig.
Reglene i første ledd gjelder alle former for markedsføring, både betalt og ikke betalt, i alle kanaler, herunder
blogger og sosiale medier.
II
I forskrift 15. juni 2011 nr. 699 om forhåndstrukne lotterier med skrapelodd gjøres følgende endringer:
§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:
Antallet tillatte solgte lodd skal spesifiseres av Lotteritilsynet i tillatelsen. Antallet skal reflektere lotteriets antatte
salgsvolum, enten basert på estimat fra søkeren eller faktisk salg i tidligere lotterier.
Ny § 4a skal lyde:
§ 4a. Gebyr
Ved søknad om lotteri med bruk av skrapelodd betales kr 6 000,– i gebyr pr. tillatelse til staten. Gebyr refunderes
ikke ved avslag på søknaden.
Ny § 4b skal lyde:
§ 4b. Vilkår
Tillatelse til forhåndstrukne lotterier med skrapelodd gis når følgende vilkår er oppfylt:
1. Lotteriets omsetning må ikke overstige kr 100 mill. årlig.
3. Salgsperioden skal ikke overstige 12 måneder.
4. Hovedgevinsten kan ikke overstige en verdi av kr 2 mill. Verdien av gevinstene må utgjøre minst 25 % av tillatt
omsetning.
5. Gevinstene må holdes forsikret og ikke forringes ved bruk.
6. Kunden skal på skrapeloddet motta opplysning om lotteriets navn, adresse og formål, gevinstenes antall og verdi,
at lotteriet har tillatelse fra Lotteritilsynet, antall lodd som er tillatt solgt, innen hvilken frist og på hvilket sted
gevinstene kan hentes, samt behandling av uavhentede gevinster.
7. Loddsalget må ikke settes i gang før det er godtgjort at gevinstene er ervervet eller det foreligger en sikkerhet
godkjent av Lotteritilsynet for at de nødvendige midler er til stede.
8. Reklame skal ikke dekke mer enn 50 % av loddet.
9. Loddsalg må ikke skje til underpris.
10. Loddsalg må ikke foretas av barn under 15 år.
27. feb. Nr. 171 2015
250
Norsk Lovtidend
11. Innen en fastsatt frist skal det innsendes til Lotteritilsynet nøyaktig regnskap og dokumentasjon for at gevinstene
er utlevert vinnerne.
Ny § 6a skal lyde:
§ 6a. Gevinst i form av penger
Gevinst i form av penger eller fordringer på penger tillates for spill med tillatelse etter § 4 kun når hovedgevinsten
ikke overstiger kr 1 mill.
Lotteritillatelse kan bare gis når det er oppgitt en myndig person med fast opphold i riket som er ansvarlig for
lotteriet.
§ 7 nytt tredje ledd skal lyde:
Lotteritillatelse kan ikke overdras.
III
I forskrift 30. november 2004 nr. 1528 om bingo gjøres følgende endring:
Ny § 3a skal lyde:
§ 3a.
Gevinst i form av penger eller fordringer på penger tillates for spill med tillatelse etter § 2.
IV
I forskrift 21. desember 2000 nr. 1366 om lotteritilsynet og lotteriregisteret m.m. gjøres følgende endring:
§ 2–1 skal lyde:
§ 2–1. Godkjenning av organisasjoner og foreninger mv.
Organisasjoner og foreninger mv. som skal avholde lotteri med omsetning over kr 200 000,– må godkjennes av
Lotteritilsynet. Godkjenning kan bare gis til organisasjoner og foreninger som er registrert i Enhetsregisteret og som
ivaretar samfunnsnyttige eller humanitære formål.
V
27. feb. Nr. 170 2015
Forskrift om opphevelse av forskrift 27. juli 1939 nr. 3425 om forbud mot utførsel av levende rev,
skogmår m.v, Jan Mayen
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 27. februar 2015 med hjemmel i lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen § 2. Fremmet av Landbruks- og
matdepartementet. Kunngjort 3. mars 2015 kl. 15.20.
I
Forskrift 27. juli 1939 nr. 3425 om forbud mot utførsel av levende rev, skogmår m.v, Jan Mayen oppheves.
II
Ikraftsetting
27. feb. Nr. 171 2015
Forskrift om dispensasjon fra krav om helseattest for trekkhunder som deltar i Finnmarksløpet
2015
§ 23 første ledd og forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler,
amfibier, bier og humler § 22. Kunngjort 3. mars 2015 kl. 15.20.
Forskriften meldes til EFTAs overvåkingsorgan i henhold til kravene i lov 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk meldeplikt for tekniske
regler (EØS-høringsloven) og vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF endret ved direktiv 98/48/EF).
§ 1. Formål og virkeområde
Formålet er å forebygge hindringer knyttet til forflytning av flere enn fem trekkhunder til Norge fra andre EØSstater i forbindelse med Finnmarksløpet 2015 i påvente av at forordning (EU) nr. 576/2013 innlemmes i EØS-avtalen.
2. mars Nr. 172 2015
251
Norsk Lovtidend
Forskriften gjelder for ikke-kommersiell forflytning av trekkhunder som deltar i Finnmarksløpet 2015, der flere
enn fem trekkhunder forflyttes til Norge fra andre EØS-stater på en gang.
§ 2. Dispensasjon fra kravet om helsesertifikat
Det gis dispensasjon fra kravet om helsesertifikat i forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige
betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler § 5 første ledd.
§ 3. Ikrafttredelse og utløp
Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 25. mars 2015.
2. mars Nr. 172 2015
Forskrift om endring i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 2. mars 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) §
16, jf. delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIII nr. 13 (forordning (EU) nr. 676/2014, forordning (EU) nr. 677/2014, forordning (EU) nr.
681/2014, forordning (EU) nr. 682/2014 og forordning (EU) nr. 683/2014). Kunngjort 3. mars 2015 kl. 15.20.
I
I forskrift 30. mai 2012 nr. 512 om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr gjøres følgende
endringer:
§ 3 nye bokstaver ah, ai, aj, ak og al skal lyde:
ah) forordning (EU) nr. 676/2014
ai) forordning (EU) nr. 677/2014
aj) forordning (EU) nr. 681/2014
ak) forordning (EU) nr. 682/2014
al) forordning (EU) nr. 683/2014
I tabell 1 i konsolidert forordning (EU) nr. 37/2010 gjøres følgende endringer:
Tekst om triklabendazol erstattes med følgende tekst:
TriklaSummen
Alle
225 μg/kg
bendazol
av ekstradrøvtyggere 100 μg/kg
herbare
250 μg/kg
rester som
150 μg/kg
kan
10 μg/kg
oksideres
til
ketotriklabendazol
Muskel
Fett
Lever
Nyre
Melk
Ingen
angivelse
Tekst om det nye stoffet kabergolin settes inn i alfabetisk rekkefølge med følgende tekst:
Kabergolin
Kabergolin Storfe
0,10 μg/kg Fett
Ingen
0,25 μg/kg Lever
angivelse
0,50 μg/kg Nyre
0,15 μg/kg Muskel
0,10 μg/kg Melk
Tekst om ravoksanid erstattes med følgende tekst:
Rafoksanid
Rafoksanid Storfe
30 μg/kg
30 μg/kg
10 μg/kg
40 μg/kg
Sau
100 μg/kg
250 μg/kg
Muskel
Fett
Lever
Nyre
Muskel
Fett
Ingen
angivelse
Antiparasittære
legemidler/
midler mot
endoparasitter
Forordning
(EU) nr.
37/2010,
endret ved
forordning
(EU) nr.
222/2012
og
forordning
(EU) nr.
676/2014
Prolaktinhemmer
Forordning
(EU) nr.
37/2010,
endret ved
forordning
(EU) nr.
677/2014
Antiparasittære
legemidler/
midler mot
endoparasitter
Forordning
(EU) nr.
37/2010,
endret ved
forordning
(EU) nr.
681/2014
3. mars Nr. 178 2015
252
Storfe, sau
150 μg/kg
150 μg/kg
10 μg/kg
Lever
Nyre
Melk
Tekst om klosantel erstattes med følgende tekst:
Klosantel
Klosantel
Storfe
1 000
μg/kg
3 000
μg/kg
1 000
μg/kg
3 000
μg/kg 45
μg/kg
Sau
Muskel
Fett
Lever
Nyre
Melk
1 500
μg/kg
2 000
μg/kg
1 500
μg/kg
5 000
μg/kg 45
μg/kg
Norsk Lovtidend
Midlertidig
MRL utløper
31. desember
2015
Ingen
angivelse
Antiparasittære
legemidler/
midler mot
endoparasitter
Forordning
(EU) nr.
37/2010,
endret ved
forordning
(EU) nr.
221/2012
og
forordning
(EU) nr.
682/2014
Ingen
angivelse
Antiparasittære
legemidler/
midler mot
endoparasitter
Forordning
(EU) nr.
37/2010,
endret ved
forordning
(EU) nr.
466/2012
og
forordning
(EU) nr.
683/2014
Muskel
Fett
Lever
Nyre
Melk
Tekst om klorsulon erstattes med følgende tekst:
Klorsulon
Klorsulon
Storfe
35 μg/kg
100 μg/kg
200 μg/kg
16 μg/kg
Muskel
Lever
Nyre
Melk
II
3. mars Nr. 178 2015
Forskrift om endring i vinforskriften
9 første ledd jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 10 (forordning (EU) nr. 1251/2013 og forordning (EU) nr. 347/2014). Kunngjort 6. mars
2015 kl. 14:40.
I
I forskrift 21. mars 2013 nr. 370 om vin (vinforskriften) gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningene skal lyde:
EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 (forordning (EF) nr. 1234/2007 som endret ved forordning (EF) nr.
491/2009 og forordning (EU) nr. 52/2013), nr. 9 (forordning (EF) nr. 436/2009 som endret ved forordning (EU) nr.
314/2012 og forordning (EU) nr. 144/2013), nr. 10 (forordning (EF) nr. 606/2009 som endret ved forordning (EF) nr.
3. mars Nr. 178 2015
253
Norsk Lovtidend
(EU) nr. 1251/2013 og forordning (EU) nr. 347/2014), nr. 11 (forordning (EF) nr. 607/2009 som endret ved forordning
forordning (EU) nr. 1185/2012 og forordning (EU) nr. 519/2013), nr. 12 (forordning (EU) nr. 1022/2010) og nr. 13
(forordning (EU) nr. 172/2013).
§ 4 skal lyde:
§ 4. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 606/2009
EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 10 (forordning (EF) nr. 606/2009 som endret ved forordning (EF) nr.
(EU) nr. 1251/2013 og forordning (EU) nr. 347/2014) om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av
rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til kategoriene av vinprodukter, ønologiske framstillingsmåter og
gjeldende restriksjoner gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av protokoll 47, protokoll 1 til avtalen
og avtalen for øvrig.
II
Endringene som fremgår av punkt I ovenfor trer i kraft straks.
Forordninger
Endringer som gjøres i avsnittet «Forordninger»:
I punktet om konsolidert forordning (EF) nr. 606/2009 gjøres følgende endringer:
Innledningsteksten skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 606/2009. Dette er grunnrettsakten.
Grunnrettsakten er endret av forordning (EF) nr. 1166/2009, forordning (EU) nr. 53/2011, forordning (EU) nr.
314/2012, forordning (EU) nr. 144/2013, forordning (EU) nr. 1251/2013 og forordning (EU) nr. 347/2014. Alle
endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med
protokoll 47 tillegg 1 nr. 10 er innarbeidet nedenfor.
I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:
I forordning (EF) nr. 606/2009 gjøres følgende endringer som følge av forordning (EU) nr. 1251/2013:
I vedlegg I A til forordning (EF) nr. 606/2009 gjøres følgende endringer:
1) I tabellen gjøres følgende endringer:
a) I rad 6 gjøres følgende endringer:
i) I kolonne 1 innsettes følgende nye siste punkt (under punktet om tilsetting av tiaminhydroklorid):
►M6 tilsetting av gjærautolysater ◄M6
ii) I kolonne 2 innsettes følgende tekst til det nye siste punktet (jf. ovenfor):
►M6 Bare med friske druer, druemost, druemost i gjæring, druemost i gjæring av rosindruer, konsentrert druemost
og ung, ikke ferdiggjæret vin. ◄M6
b) I rad 10 skal annet strekpunkt lyde:
►M6 – planteproteiner fra hvete, erter og poteter, ◄M6
c) Ny rad 51 og 52 skal lyde:
► Bruk av inaktivert gjær
M6
51
52 Håndtering av oppløst gass i vin
ved bruk av membrankontaktorer
For produktene definert i nr. 1, 3,
4, 5, 6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg
XIb til forordning (EF) nr.
1234/2007, unntatt tilsetting av
karbondioksid for produktene
definert i nr. 4, 5, 6 og 8 i nevnte
vedlegg. ◄ M6
10. feb. Nr. 179 2015
254
Norsk Lovtidend
2) Nytt tillegg 18 skal lyde:
►M6 Tillegg 18
Krav til håndtering av oppløst gass i vin ved bruk av membrankontaktorer
Håndtering av oppløst gass i vin ved bruk av membrankontaktorer er en fysisk metode for håndtering av
konsentrasjoner av oppløst gass i vin ved bruk av membrankontaktorer (hydrofobe membraner) og gass som anvendes
innen ønologi.
KRAV
1) Denne teknikken kan brukes fra alkoholgjæringen er avsluttet og frem til emballering for å erstatte bruken av et
gjennomboblingsapparat eller systemer av venturitypen.
2) Metoden skal utføres av en ønolog eller en kvalifisert tekniker.
3) Behandlingen må angis i registeret nevnt i artikkel 185c nr. 2 i forordning (EF) nr. 1234/2007.
4) De membranene som brukes, skal oppfylle kravene i forordning (EF) nr. 1935/2004 og forordning (EU) nr.
10/2011 samt nasjonale bestemmelser vedtatt for å gjennomføre disse rettsaktene. De må oppfylle kravene i
OIVs internasjonale ønologiske regelverk. ◄M6
I forordning (EF) nr. 606/2009 gjøres følgende endringer som følge av forordning (EU) nr. 347/2014:
Tillegg 1 i vedlegg I B til forordning (EF) nr. 606/2009 skal lyde:
►M7 Tillegg 1
Økning av grenseverdien for svoveldioksidinnhold dersom klimatiske forhold gjør dette nødvendig
1.
År
2000
Medlemsstat
Tyskland
Vindyrkingssone(r)
Alle vindyrkingsområder i Tyskland
2.
2006
Tyskland
3.
2006
Frankrike
4.
2013
Tyskland
Vindyrkingsområdene i delstatene
Baden-Württemberg, Bayern, Hessen
og Rheinland-Pfalz
Vindyrkingsområdene i
departementene Bas-Rhin og HautRhin
Vindyrkingsområdene i de avgrensede
områdene som omfattes av den
beskyttede opprinnelsesbetegnelsen
«Mosel» og de beskyttede geografiske
betegnelsene «Landwein der Mosel»,
«Landwein der Ruwer», «Landwein
der Saar» og «Saarländischer
Landwein»
Berørte viner
Alle viner som er framstilt av druer
høstet i 2000
høstet i 2006
høstet i 2006
høstet i 2013 ◄M7
10. feb. Nr. 179 2015
Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 10. februar 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres
opphold her (utlendingsloven) § 13 første ledd, jf. forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften) § 3–14 tredje ledd annet punktum, § 3–15 annet ledd annet punktum og delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og
delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort 6. mars 2015 kl. 14:40.
I
Vedlegg 15. Andre Schengenlands utenriksstasjoner med viseringsmyndighet
Andre Schengenlands utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om visum (avgjørelsesmyndighet)
og til å utstede slikt visum pr. 1. februar 2015, jf. § 3–14 tredje ledd annet punktum og § 3–15 annet ledd annet
punktum.
10. feb. Nr. 179 2015
255
Norsk Lovtidend
Norge blir representert av:
Belgia i:
Danmark i:
Finland i:
Frankrike i:
Italia i:
Litauen i:
Nederland i:
Portugal i:
Sveits i:
Sverige i:
Tyskland i:
Kamerun
Kongo DR
Bolivia
Burkina Faso
Canada
Irland
Malaysia
Mali
Marokko
Mexico
Mosambik
Nepal
Singapore
Syria
Taiwan
Kina
Namibia
Peru
Tunisia
Armenia
Fiji
Georgia
Haiti
Hviterussland/Belarus
Jamaica
Kambodsja
Mauritius
Papua Ny-Guinea
Seychellene
Usbekistan
Russland
Aruba
Curacao
Den dominikanske republikk
New Zealand
Oman
Surinam
Trinidad og Tobago
Guinea Bissau
Kapp Verde
São Tomé og Principe
Øst-Timor
Madagaskar
Bangladesh
Colombia
Cuba
Chile
Etiopia
Makedonia
Sør-Korea
USA
Nord-Korea
Zambia
Ecuador
Bahrain
Kirgisistan
Kuwait
Kypros
Libya
Myanmar
Yaounde2
Kinshasa2
La Paz
Ouagadougou
Ottawa
Dublin
Kuala Lumpur
Bamako
Rabat
Mexico by
Maputo
Katmandu
Singapore
Damaskus
Taipei
Hongkong2
Windhoek2
Lima2
Tunis2
Jerevan2
Suva2
Tbilisi2
Port-au-Prince2
Minsk2
Kingston2
Phnom Penh2
Port Louis2
Port Moresby2
Victoria2
Tasjkent
Kaliningrad
Oranjestad
Willemstad
Santo Domingo
Wellington
Muscat
Paramaribo
Port of Spain
Bissau2
Praia2
São Tomé2
Dili
Antananarivo
Dhaka2
Bogotá1
Havana2
Santiago de Chile2
Addis Abeba2
Skopje2
Seoul2
Washington
Pyongyang2
Lusaka2
Quito2
Manama
Bisjkek
Kuwait
Nicosia
Tripoli
Yangon
20. feb. Nr. 180 2015
Ungarn i:
1
2
256
Qatar
Tadsjikistan
Turkmenistan
Moldova
Tyrkia
Norsk Lovtidend
Doha
Dusjanbe
Asjkhabad
Chişinău
Istanbul
Visumsøknader til Norge fra borgere av Ecuador blir behandlet ved den svenske ambassaden i Bogotá, Colombia.
Også avslagsmyndighet.
II
20. feb. Nr. 180 2015
Forskrift om regulering av fisket etter uer i ICES-statistikkområder Va, XII og XIV og i NAFOområdet utenfor noen stats jurisdiksjon, og i Grønlands økonomiske sone i 2015
(havressurslova) § 11, § 16, § 36 annet ledd og § 47 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21,
jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 6. mars 2015 kl. 14:40.
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften gjelder fiske etter uer i ICES' statistikkområder Va, XII og XIV og i NAFO-området utenfor
noen stats jurisdiksjon og i Grønlands økonomiske sone.
§ 2. Forbud
Det er forbudt å fiske og levere uer med norske fartøy i ICES' statistikkområder Va, XII og XIV og i NAFOområdet utenfor noen stats jurisdiksjon og i Grønlands økonomiske sone.
§ 3. Kvote
Uten hensyn til forbudet i § 2 kan det fiskes inntil 800 tonn bunnlevende uer i ICES' statistikkområder XII og Va I
Grønlands økonomiske sone.
Fra 10. mai 2015 kan det fiskes inntil 1166 tonn pelagisk uer (Sebastes Mentella) innenfor et område avgrenset av
følgende koordinater:
1. 64° 45′ N og 28° 30′ W
2. 62° 50′ N og 25° 45′ W
3. 61° 55′ N og 26° 45′ W
4. 61° 00′ N og 26° 30′ W
5. 59° 00′ N og 30° 00′ W
6. 59° 00′ N og 34° 00′ W
7. 61° 30′ N og 34° 00′ W
8. 62° 50′ N og 36° 00′ W og herfra til posisjon nr. 1.
Fra samme tidspunkt kan det av kvoten på 1166 tonn pelagisk uer fiskes inntil 800 tonn pelagisk uer i Grønlands
økonomiske sone eller i området som angitt i annet ledd. Ved fiske i Grønlands økonomiske sone kan fisket bare foregå
i det området som ligger innenfor området som beskrevet i annet ledd.
Bare trålfartøy og fartøy som har adgang til å delta i fisket i gruppen for konvensjonelle havfiskefartøy kan fiske
på kvotene av uer.
§ 4. Redskap
Det er forbudt å bruke redskap med maskevidde mindre enn 100 mm.
§ 5. Omregningsfaktor
Ved beregning av kvantum rund vekt fra sløyd og hodekappet uer, inkludert såkalt «japankutt» skal det ved
kvoteavregning og kontroll anvendes omregningsfaktor 1,70.
§ 6. Stopp i fisket
Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når kvotene er beregnet tatt.
§ 7. Straff og inndragning
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i
henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 61, § 62, § 64 og § 65 og lov 26.
mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.
3. mars Nr. 181 2015
257
Norsk Lovtidend
3. mars Nr. 181 2015
Forskrift om endring i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer
9, § 16, § 17 og § 23, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II nr. 40 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzy (forordning (EU) nr. 752/2014). Kunngjort 6. mars 2015
kl. 14:40.
I
I forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer gjøres følgende
endringer:
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zz (direktiv 2002/63/EF), nr. 54zzd (forordning (EF) nr.
645/2000), vedlegg I kapittel II nr. 40 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzy (forordning (EF) nr. 396/2005 endret ved
forordning (EF) nr. 178/2006, forordning (EF) nr. 149/2008, forordning (EF) nr. 260/2008, forordning (EF) nr.
839/2008, forordning (EF) nr. 256/2009, forordning (EF) nr. 822/2009, forordning (EF) nr. 1050/2009, forordning
(EF) nr. 1097/2009, forordning (EU) nr. 304/2010, forordning (EU) nr. 459/2010, forordning (EU) nr. 600/2010,
61/2014, forordning (EU) nr. 79/2014, forordning (EU) nr. 87/2014, forordning (EU) nr. 289/2014, forordning (EU)
nr. 318/2014, forordning (EU) nr. 364/2014, forordning (EU) nr. 398/2014), forordning (EU) nr. 400/2014, forordning
(EU) nr. 491/2014), forordning (EU) nr. 588/2014, forordning (EU) nr. 617/2014, forordning (EU) nr. 703/2014,
forordning (EU) nr. 737/2014) og forordning (EU) nr. 752/2014).
§ 1 skal lyde:
§ 1. Grenseverdier for rester av plantevernmidler i eller på næringsmidler og fôrvarer
EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 40 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzy (forordning (EF) nr. 396/2005 som
endret ved forordning (EF) nr. 178/2006, forordning (EF) nr. 149/2008, forordning (EF) nr. 260/2008, forordning (EF)
nr. 839/2008, forordning (EF) nr. 256/2009, forordning (EF) nr. 822/2009, forordning (EF) nr. 1050/2009, forordning
(EF) nr. 1097/2009, forordning (EU) nr. 459/2010, forordning (EU) nr. 600/2010, forordning (EU) nr. 750/2010,
nr. 318/2014, forordning (EU) nr. 364/2014, forordning (EU) nr. 398/2014, forordning (EU) nr. 491/2014, forordning
(EU) nr. 588/2014, forordning (EU) nr. 617/2014, forordning (EU) nr. 703/2014, forordning (EU) nr. 737/2014 og
forordning (EU) nr. 752/2014) om grenseverdier for rester av plantevernmidler i eller på næringsmidler og fôr av
animalsk og vegetabilsk opprinnelse og endring av rådsdirektiv 91/414/EØF gjelder som forskrift med de tilpasninger
som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Innhold av rester av plantevernmidler i barnemat mv.
Bestemmelser om innhold av rester av plantevernmidler i barnemat følger av forskrift 18. oktober 2002 nr. 1185
om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn og bestemmelser om innhold av rester
av plantevernmidler i morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger følger av forskrift 13. august 2008 nr. 936 om
morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger.
4. mars Nr. 183 2015
258
Norsk Lovtidend
II
Forordninger
Under avsnittet Forordninger skal innledningsteksten under Forordning (EF) nr. 396/2005 lyde:
Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 178/2006, forordning (EF) nr. 149/2008, forordning (EF) nr.
260/2008, forordning (EF) nr. 839/2008, forordning (EF) nr. 256/2009, forordning (EF) nr. 822/2009, forordning (EF)
nr. 1050/2009, forordning (EF) nr. 1097/2009, forordning (EU) nr. 304/2010, forordning (EU) nr. 459/2010, forordning
forordning (EU) nr. 703/2014, forordning (EU) nr. 737/2014 og forordning (EU) nr. 752/2014. Endringsforordningene
er ikke innarbeidet i grunnforordningen, men gjengis nedenfor.
I oversikten over forordninger som endrer forordning (EF) nr. 396/2005 i pdf tilføyes følgende i kronologisk
rekkefølge:
Se her for å lese forordning (EU) nr. 752/2014:
Uoffisiell oversettelse
3. mars Nr. 182 2015
Forskrift om felles koordinert overvåkningsprogram for 2015, 2016 og 2017 for rester av
plantevernmidler i næringsmidler
9, § 16, § 17 og § 23, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 74 (forordning (EU) nr. 400/2014). Kunngjort 6. mars 2015 kl. 14:40.
§ 1. Overvåkingsprogram
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 74 (forordning (EU) nr. 400/2014) om et samordnet flerårig
kontrollprogram i Unionen for 2015, 2016 og 2017 for å sikre overholdelse av grenseverdier for rester av
plantevernmidler i og på næringsmidler av vegetabilsk og animalsk opprinnelse og å vurdere forbrukernes eksponering
for disse restene gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen
for øvrig.
Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 7. desember 2009 nr. 1533 om et felles
koordinert overvåkingsprogram for rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôr.
Forordning
Se her for å lese forordning (EU) nr. 400/2014:
Uoffisiell oversettelse.
4. mars Nr. 183 2015
Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst
Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 4. mars 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 26 nr. 3 og § 39,
jf. delegeringsvedtak 2. april 1982 nr. 592. Kunngjort 6. mars 2015 kl. 14:40.
4. mars Nr. 184 2015
259
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst gjøres følgende endringer:
§ 23 Krav om godkjent ettersøkshund skal lyde:
Under jakt på elg, hjort og rådyr, skal jaktlag og personer som jakter alene ha tilgang til godkjent ettersøkshund.
Fører og hund skal ha bestått praktisk prøve i henhold til instruks om prøving og godkjenning av ettersøkshund fastsatt
av Miljødirektoratet.
Dersom slik hund ikke medføres under jaktutøvelsen, skal det gjennom skriftlig avtale være sikret tilgang innenfor
et rimelig tidsrom etter påskyting. Kommunen kan kreve at jeger dokumenterer tilgang til godkjent ettersøkshund.
Kravet om praktisk prøve gjelder også for fører og hund som utfører ettersøk på vegne av det offentlige. Fører og
hund skal i tillegg ha gjennomført kurset «Ettersøk videregående» som arrangeres i medhold av studieplan og instruks
fastsatt av Miljødirektoratet.
Instruktør for kurset «Ettersøk videregående» skal ha gjennomført utdanning for ettersøkshundinstruktører i
henhold til studieplan og instruks fastsatt av Miljødirektoratet.
Lokale lag, foreninger og klubber som er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund eller Norsk Kennel Klub kan
arrangere kurset «Ettersøk videregående» og kurs for utdanning og godkjenning av instruktører. Andre kan etter søknad
til Miljødirektoratet bli godkjent som arrangør.
§ 25 ID-merking, godkjenning og registrering av ettersøkshund skal lyde:
Ettersøkshunder skal før de prøves og godkjennes være ID-merket.
Vitnemål for godkjent prøve utstedes av ettersøksdommer når prøven er avlagt og bestått i tråd med denne
forskriften og instruks om prøving og godkjenning av ettersøkshund fastsatt av Miljødirektoratet. En ettersøkshund
kan ha flere førere, men da må alle førerne ha avlagt og bestått den praktiske prøven med vedkommende hund.
§ 11 Jegerprøvegebyr og kursavgift skal lyde:
Den som vil avlegge jegerprøveeksamen skal betale gebyr for eksamen. Betalt jegerprøvegebyr gjelder for ett
eksamensforsøk.
Arrangøren kan kreve kursavgift for det obligatoriske kurset.
II
§ 11 trer i kraft straks, § 23 og § 25 trer i kraft 1. april 2016.
4. mars Nr. 184 2015
Forskrift om endring i forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 4. mars 2015 med hjemmel i lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m.
(kosmetikklova) § 8, jf. delegeringsvedtak 29. desember 2005 nr. 1770.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1a (forordning (EU) nr. 866/2014 og forordning (EU) nr. 1003/2014). Kunngjort 6. mars
2015 kl. 14:40.
I
I forskrift 8. april 2013 nr. 391 om kosmetikk og kroppspleieprodukter gjøres følgende endringer:
EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1a (forordning (EF) nr. 1223/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 344/2013,
358/2014, forordning (EU) nr. 866/2014 og forordning (EU) nr. 1003/2014), nr. 1b (forordning (EU) nr. 655/2013),
nr. 2 (direktiv 80/1335/EØF som endret ved direktiv 87/143/EØF), nr. 3 (direktiv 82/434/EØF som endret ved direktiv
90/207/EØF), nr. 4 (direktiv 83/514/EØF), nr. 5 (direktiv 85/490/EØF), nr. 6 (direktiv 93/73/EØF), nr. 7 (direktiv
95/32/EF) og nr. 8 (direktiv 96/45/EF).
§ 1 skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1a (forordning (EF) nr. 1223/2009 som endret ved forordning (EU) nr.
(EU) nr. 358/2014, forordning (EU) nr. 866/2014 og forordning (EU) nr. 1003/2014) om kosmetiske produkter gjelder
som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
4. mars Nr. 184 2015
260
Norsk Lovtidend
Forordninger
Endringer som gjøres i punktet «Forordninger»:
I konsolidert forordning (EF) nr. 1223/2009 gjøres følgende endringer:
Grunnrettsakten er endret ved forordningene (EU) nr. 344/2013, (EU) nr. 483/2013, (EU) nr. 1197/2013, forordning
(EU) nr. 658/2013, forordning (EU) nr. 358/2014, forordning (EU) nr. 866/2014 og forordning (EU) nr. 1003/2014.
Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i
samsvar med vedlegg II kapittel XVI nr. 1a er innarbeidet nedenfor.
I vedlegg III, V og VI til konsolidert forordning (EF) nr. 1223/2009 gjøres følgende endringer:
1) I vedlegg III tilføyes følgende poster med referansenummer 286 og 287:
Referansenr.
Identifikasjon av stoff
Kjemisk
betegnelse/
INN
a
►M6
286
b
C16 –
alkyltrimetylammoniumklorid
Navn i
ordliste
over
vanlige
navn på
bestanddeler
c
Cetrimonium
chloride20
C18 –
Cetrimonium
chloride20
Begrensninger
Ordlyd i
bruksvilkår og
advarsler
CASnummer
EFnummer
Produkttype,
kroppsdeler
Høyeste
konsentrasjon i
bruksklart
preparat
Annet
d
112–02–7
e
203–928–
6
f
a) Hårprodukter
som
skylles av
h
Til andre formål
enn å hindre vekst
av
mikroorganismer i
produktet. Dette
formålet skal
framgå av
presentasjonen av
produktet.
112–03–8
203–929–
1
b) Hårprodukter
som ikke
skylles av
g
a) 2,5 %
for
enkeltkonsentrasjoner
eller
summen
av enkeltkonsentrasjoner
av «cetrimonium
chloride»
og
«steartrimonium
chloride»
b) 1,0 %
for
eller
summen
av «cetrimonium
chloride»
og
«steartrimonium
chloride»
c) 0,5 %
for
eller
summen
av enkeltkonsen-
c)
Ansiktsprodukter
som ikke
skylles av
i
4. mars Nr. 184 2015
Referansenr.
287
Norsk Lovtidend
Kjemisk
betegnelse/
INN
a
261
b
Navn i
ordliste
over
vanlige
navn på
bestanddeler
c
C22 –
Behentrimonium
chloride20
Begrensninger
Ordlyd i
bruksvilkår og
advarsler
CASnummer
EFnummer
Produkttype,
kroppsdeler
Høyeste
konsentrasjon i
bruksklart
preparat
Annet
d
e
f
h
241–327–
0
a) Hårprodukter
som
skylles av
g
trasjoner
av «cetrimonium
chloride»
og
«steartrimonium
chloride»
a) 5,0 %
for
av
«behentrimonium
chloride»
eller
summen
av «cetrimonium
chloride»,
«steartrimonium
chloride»
og «behentrimonium
chloride»,
samtidig
som den
relevante
høyeste
konsentrasjonen
for
summen
av «cetrimonium
chloride»
og
«steartrimonium
chloride»
angitt i
post 286
overholdes.
b) 3,0 %
for
av
«behentrimonium
chloride»
eller
summen
av «cetri-
17301–
53–0
b) Hårprodukter
som ikke
skylles av
Til andre formål
enn å hindre vekst
av
mikroorganismer i
produktet. Dette
formålet skal
framgå av
presentasjonen av
produktet.
i
4. mars Nr. 184 2015
Referansenr.
Norsk Lovtidend
Kjemisk
betegnelse/
INN
a
262
b
Navn i
ordliste
over
vanlige
navn på
bestanddeler
c
Begrensninger
Ordlyd i
bruksvilkår og
advarsler
CASnummer
EFnummer
Produkttype,
kroppsdeler
Høyeste
konsentrasjon i
bruksklart
preparat
Annet
d
e
f
g
monium
chloride»,
«steartrimonium
chloride»
og
«behentrimonium
chloride»,
samtidig
som den
relevante
høyeste
konsentrasjonen
for
summen
av «cetrimonium
chloride»
og
«steartrimonium
chloride»
angitt i
post 286
overholdes.
c) 3,0 %
for
av
«behentrimonium
chloride»
eller
summen
av «cetrimonium
chloride»,
«steartrimonium
chloride»
og
«behentrimonium
chloride»,
samtidig
som den
relevante
høyeste
konsentrasjonen
for
summen
av «cetrimonium
chloride»
og
h
c)
Ansiktsprodukter
som ikke
skylles av
i
◄M6
4. mars Nr. 184 2015
Referansenr.
263
Kjemisk
betegnelse/
INN
a
Norsk Lovtidend
b
Navn i
ordliste
over
vanlige
navn på
bestanddeler
c
Begrensninger
Ordlyd i
bruksvilkår og
advarsler
CASnummer
EFnummer
Produkttype,
kroppsdeler
Høyeste
konsentrasjon i
bruksklart
preparat
Annet
d
e
f
g
«steartrimonium
chloride»
angitt i
post 286
overholdes.
h
i
Fotnote 20 skal lyde:
►M6
20
Som konserveringsmiddel, se vedlegg V nr. 44.
◄M6
2) I vedlegg V gjøres følgende endringer:
a) Posten med referansenummer 44 skal lyde:
Refe
ransenummer
Kjemisk
betegnelse/INN
a
►
M6
44
b
Alkyl(C12-22
)trimetylammoniumbromid
og -klorid
Navn i ordliste over
vanlige navn på
bestanddeler
c
Behentrimonium
chloride,15
cetrimonium
bromide,
cetrimonium
chloride,16
laurtrimonium
bromide,
laurtrimonium
chloride,
steartrimonium
bromide,
steartrimonium
chloride16
CAS-nummer
d
17301–53–0, 57–
09–0, 112–02–7,
1119–94–4, 112–
00–5, 1120–02–1,
112–03–8
Fotnote 15 og 16 skal lyde:
► M6
15
16
Til annen bruk enn som konserveringsmiddel, se vedlegg III nr. 287.
Til annen bruk enn som konserveringsmiddel, se vedlegg III nr. 286.
◄M6
b) Ny post 59 skal lyde:
Vilkår
EF-nummer
Produkttype,
kroppsdeler
e
241–327–0,
200–311–3,
203–928–6,
214–290–3,
203–927–0,
214–294–5,
203–929–1
f
Høyeste
konsentrasjon i
bruksklart
preparat
g
0,1 %
Annet
h
Ordlyd i
bruksvilkår og
advarsler
i
◄M6
4. mars Nr. 184 2015
264
Refe
ransenummer
Kjemisk
betegnelse/INN
a
►
M6
59
Norsk Lovtidend
b
1,2,3-propantrikarboksylsyre, 2hydroksy-,
monohydrat og
1,2,3-propantrikarboksylsyre, 2hydroksy-,
sølv(1+)salt,
monohydrat
vanlige navn på
bestanddeler
c
Citric acid (and)
Silver citrate
Vilkår
CAS-nummer
EF-nummer
Produkttype,
kroppsdeler
d
e
460–890–5
f
–
Høyeste
konsentrasjon i
bruksklart
preparat
g
0,2 %,
tilsvarende
0,0024 %
sølv
Annet
h
Må ikke
brukes i
munnprodukter
eller øyeprodukter.
Ordlyd i
bruksvilkår og
advarsler
i
◄M6
3) I vedlegg VI skal ny post 29 lyde:
Refe
ransenummer
Kjemisk
betegnelse/INN/XAN
a
►
M6
29
b
1,3,5-triazin, 2,4,6–tris
[1,1′-bifenyl]-4-yl-,
herunder som
nanomateriale
vanlige navn på
bestanddeler
c
Tris-biphenyl triazine
Tris-biphenyl triazine
(nano)
Vilkår
CASnummer
d
31274–
51–8
EFnummer
Produkttype,
kroppsdeler
e
f
–
Høyeste
konsentrasjon i
bruksklart
preparat
g
10 %
Ordlyd i
bruksvilkår og
advarsler
Annet
h
Må ikke
brukes i
spray.
Bare
nanomaterialer med
følgende
egenskaper er
tillatt:
– gjennomsnittlig størrelse på
primærpartikler >80
nm
– Renhet
≥ 98 %;
– Uten
belegg
i
◄M6
I vedlegg V til konsolidert forordning (EF) nr. 1223/2009 gjøres følgende endringer:
I vedlegg V, slettes gamle referansenummre 39 og 57. Nye referansenummere 39 og 57 føres opp som vist nedenfor.
4. mars Nr. 186 2015
265
Refe
ransenummer
Norsk Lovtidend
Kjemisk
betegnelse/INN
vanlige navn på
bestanddeler
Vilkår
CAS-nummer
EF-nummer
Produkttype,
kroppsdeler
f
Produkter
som
skylles av
a
►
M7
39
b
Blanding av 5-klor2-metyl-4isotiazolidin-3on og
2-metyl-4isotiazolidin-3-on
c
Methylchloroisothiazolinone (and)
Methylisothiazolinone17
d
26172–55–4, 2682–
20–4, 55965–84–9
e
247–500–7,
220–239–6
►
M7
57
2-metyl-2Hisotiazol-3-on
Methylisothiazolinone18
2682–20–4
220–239–6
Høyeste
konsentrasjon i
bruksklart
preparat
g
0,0015 %
(av en
blanding i
forholdet
3:1 av 5klor-2metyl-4isotiazoli
din-3-on
og 2metyl-4isotiazoli
din-3-on
0,01 %
Annet
h
Ordlyd i
bruksvilkår og
advarsler
i
◄M7
◄M7
Fotnote 17 og 18 skal lyde:
►M7
17
Post 57 inneholder også regler for «Methylisothiazolinone». De to postene utelukker hverandre: Bruk av blandingen
«Methylchloroisothiazolinone (og) Methylisothiazolinone» er uforenlig med bruk av «Methylisothiazolinone» alene i samme produkt.
Post 39 inneholder også regler for «Methylisothiazolinone» i en blanding med «Methylchloroisothiazolinone». De to postene utelukker
hverandre: Bruk av blandingen «Methylchloroisothiazolinone (and) Methylisothiazolinone» er uforenlig med bruk av
«Methylisothiazolinone» alene i samme produkt.
18
◄M7
3. mars Nr. 185 2015
Forskrift om endring i forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 3. mars 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) §
10 og § 24. Kunngjort 10. mars 2015 kl. 15.30.
I
I forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) gjøres følgende
endringer:
§ 68 første ledd annet punktum skal lyde:
Frem til og med 31. desember 2015 kan Fiskeridirektoratet i særlige tilfeller dispensere fra § 52.
§ 68 annet ledd annet punktum skal lyde:
Frem til og med 31. desember 2015 kan Mattilsynet i særlige tilfeller dispensere fra § 52.
II
4. mars Nr. 186 2015
Forskrift om endring i forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 4. mars 2015 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)
§ 9–2, § 9–3 og § 9–4, jf. delegeringsvedtak 21. desember 2007 nr. 1708. Kunngjort 10. mars 2015 kl. 15.30.
I
I forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer gjøres følgende
endring:
4. mars Nr. 187 2015
266
Norsk Lovtidend
Vedlegg 1. Landbruksvarer som det kan innvilges tollnedsettelse for i henhold til kapittel 2:
Representantvare
Kjøtt
Meieriprodukter
Frukt og grønt
Slaktegris kl. E og 8 med et gjennomsnitt
for alle kjøttprosenter og alle varegrupper
under 85 kg
Melk som oppfyller kravspesifikasjon for
uforedlet melk i forskrift om
markedsregulators forsyningsplikt innenfor
melkesektoren § 2
Poteter over 42 mm
Tomater
Kepaløk
Purre
Blomkål
Rosenkål
Hvitkål
Isbergsalat
Gulrot
Knollselleri
Agurker
Epler
Tolltariffens posisjon/varenummer
for tollnedsettelse
02.03
04.01.2000
07.01.9011/.9018/.9028
07.02.0022/.0023/.0030
07.03.1019/.1029
07.03.9003/.9004
07.04.1011/.1021
07.04.2010
07.04.9013/.9020
07.05.1112/.1122
07.06.1011/.102
07.06.9010
07.07.0010
> 70 mm 08.08.1011
II
4. mars Nr. 187 2015
Forskrift om regulering av forsøksfisket etter makrellstørje i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 4. mars 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine
ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 14, § 16, § 27, § 36, § 37 og § 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst
(deltakerloven) § 12, § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 10. mars 2015 kl. 15.30.
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften gjelder for norske fartøy i Norges territorialfarvann, Norges økonomiske sone, fiskerisonen ved
Jan Mayen og fiskevernsonen ved Svalbard, i farvann under andre lands jurisdiksjon og i internasjonalt farvann.
Det er forbudt å fiske og lande makrellstørje (Thunnus thynnus) i 2015.
§ 3. Totalkvote
Uten hinder av forbudet i § 2 kan norske fartøy fiske og lande inntil 36,57 tonn makrellstørje i Norges
territorialfarvann og økonomiske sone.
Av totalkvoten angitt i første ledd avsettes 570 kilo til bifangst av makrellstørje i fiske etter andre arter.
§ 4. Deltakelse
Ett fartøy med adgang til å fiske med ringnot og ett fartøy med adgang til å fiske med line kan delta i forsøksfisket
etter makrellstørje i 2015. Alternativt kan to fartøy som fisker med line gis tillatelse til å delta i forsøksfiske etter
makrellstørje i 2015.
Fartøy som fisker med ringnot og som har fått adgang til å delta i forsøksfiske kan i perioden fra og med 25. juni
til og med 31. oktober fiske makrellstørje i Norges territorialfarvann og økonomiske sone.
Fartøy som fisker med line og som har fått adgang til å delta i forsøksfiske kan i perioden fra og med 1. august til
og med 31. desember 2015 fiske makrellstørje i Norges territorialfarvann og økonomiske sone.
§ 5. Påmelding
Fartøy over 15 meter største lengde som fisker med ringnot eller line og som vil delta i fisket, må sende påmelding
til Fiskeridirektoratet fax.nr. 55 23 80 90, på følgende e-post: postmottak@fiskeridir.no, eller pr. brev: Postboks 185
Sentrum, 5804 Bergen innen mandag 16. mars 2015.
Fiskeridirektoratet velger ut de som er best egnet til å delta i fisket etter makrellstørje blant de påmeldte fartøyene.
Ved utvelgelsen kan det legges vekt på
– at fartøyet er egnet, bemannet og utrustet til fiske etter makrellstørje
4. mars Nr. 188 2015
267
Norsk Lovtidend
–
–
tidligere erfaring med fiske etter makrellstørje eller tilsvarende fiske
evne til å ivareta kvalitet på makrellstørjen frem til landing.
Ingen fartøy kan delta i fisket etter makrellstørje uten tillatelse fra Fiskeridirektoratet. Det kan stilles vilkår om at
fartøy som deltar i fisket skal ha observatør fra Havforskningsinstituttet om bord eller samle biologiske data etter
nærmere angitte retningslinjer.
§ 6. Observatører
Ringnotfartøy med adgang til å delta i fiske etter makrellstørje skal ha 100 % dekning av observatører fra ICCATs
regionale observatørprogram (RoP).
Linefartøy med adgang til å delta i fiske etter makrellstørje skal ha 20 % dekning av nasjonale observatører.
Fartøyene kan pålegges å gå til land for å hente observatør.
Fartøyene plikter å dekke alle kostnader ved å ha observatører om bord, herunder kostnadene som kreves inn av
ICCAT og andre kostnader som oppstår.
Fiskeridirektoratet kan ved manglende betaling nekte fartøyet videre deltakelse i fisket.
§ 7. Inspektører og havner
Før fangst av makrellstørje kan landes skal inspektør fra Fiskeridirektoratet være til stede på mottak.
Fangst av makrellstørje kan kun leveres til havner utpekt særskilt til dette formålet av Fiskeridirektoratet og
publisert på Fiskeridirektoratets hjemmeside.
§ 8. Forbud mot omlasting
Det er forbudt å omlaste makrellstørje.
§ 9. Forbud mot bruk av fly og helikopter
Det er forbudt å benytte fly og helikopter i forbindelse med fiske etter makrellstørje.
§ 10. ICCAT-regelverk
Deltakende fartøy skal følge regler fastsatt i eller i medhold av Den internasjonale konvensjonen av 14. mai 1966
om bevaring av atlantisk tunfisk.
§ 11. Bemyndigelse
Fiskeridirektoratet kan pålegge fartøy som får bifangst av makrellstørje i fisket etter andre arter å ta prøver av
fangsten og sende disse prøvene til Havforskningsinstituttet.
Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten er beregnet oppfisket.
Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendig for å oppnå
en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket.
Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, kan
ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og
forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova.
§ 13. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes i henhold
til lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av
viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65. På samme måte straffes medvirkning og
forsøk.
Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2015.
4. mars Nr. 188 2015
Forskrift om endring i forskrift om særlige importbetingelser for fôrvarer og næringsmidler med
opprinnelse i eller eksportert fra Japan
23 tredje ledd, jf. § 16 og § 17.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) 2015/328).
I
I forskrift 30. mars 2011 nr. 338 om særlige importbetingelser for fôrvarer og næringsmidler med opprinnelse i
eller eksportert fra Japan gjøres følgende endring:
EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr.
322/2014, endret ved forordning (EU) 2015/328).
4. mars Nr. 189 2015
268
Norsk Lovtidend
II
Denne forskriften trer i kraft 6. mars 2015.
Forordninger
I forskrift 30. mars 2011 nr. 338 om særlige importbetingelser for fôrvarer og næringsmidler med opprinnelse i
eller eksportert fra Japan gjøres følgende endringer i forordning (EU) nr. 332/2014:
Endret tittel skal lyde:
Konsolidert forordning (EU) nr. 322/2014 (engelsk)
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII
nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 322/2014, endret ved forordning (EU) 2015/328) med de endringer og tillegg som
følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II til EØS-avtalen.
Erklæringen nevnt i artikkel 6 finnes under vedlegg I i pdf-filen nedenfor.
Ny konsolideringsoversikt skal lyde:
► B Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 332/2014 av 28. mars 2014
som endret ved:
► M1 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/328 av 2. mars 2015
Article 9 skal lyde:
► M1
1.
Feed and food business operators or their representatives shall give prior notification of the arrival of each
consignment of products, with the exception of tea originating from prefectures other than Fukushima.
2.
For the purpose of prior notification, they shall complete:
(a) for products of non-animal origin: Part I of the common entry document (CED), referred to in point (a) of Article
3 of Regulation (EC) No 669/2009, taking into account the notes for guidance for the CED laid down in Annex
II to Regulation (EC) No 669/2009;
(b) for feed and food of animal origin, including fishery products, falling within the scope of Council Directive
97/78/EC: the Common Veterinary Entry Document (CVED) set out in Annex III to Commission Regulation
(EC) No 136/2004.1
The respective document shall be transmitted to the competent authority at the designated point of entry or border
inspection post, at least two working days prior to the physical arrival of the consignment.
1
Commission Regulation (EC) No 136/2004 of 22 January 2004 laying down procedures for veterinary checks at Community border
inspection posts on products imported from third countries (OJ L 21, 28.1.2004, p. 11).
◄ M1
Article 12 skal lyde:
► M1
The release for free circulation of each consignment of products, except the products falling within the scope of
Directive 97/78/EC, already regulated by Regulation (EC) No 136/2004, shall be subject to the presentation (physically
or electronically) by the feed or food business operator or their representative to the customs authorities of a CED duly
completed by the competent authority once all official controls have been carried out. The customs authorities shall
only release the consignment for free circulation if a favourable decision by the competent authority is indicated in
box II.14 of the CED and signed in box II.21 of the CED.
◄ M1
4. mars Nr. 189 2015
Forskrift om endring i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra
tredjestater og forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og
tarmer fra tredjestater
23 tredje ledd, jf. § 12 og § 19 og lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 38, jf. § 11, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814 og
delegeringsvedtak 20. oktober 2010 nr. 1356.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EU) 2015/198, forordning (EU) 2015/243, beslutning (EU)
2015/204, beslutning (EU) 2015/216, beslutning (EU) 2015/252 og beslutning (EU) 2015/267). Kunngjort 10. mars 2015 kl. 15.30.
I
I forskrift 19. juli 2010 nr. 1135 om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater gjøres
4. mars Nr. 189 2015
269
Norsk Lovtidend
I EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) 2015/198 og forordning (EU) 2015/243 kronologisk til listen over
rettsakter som endrer forordning (EF) nr. 798/2008.
I § 2 tilføyes forordning (EU) 2015/198 og forordning (EU) 2015/243 kronologisk til listen over forordninger.
II
I forskrift 10. september 2009 nr. 1186 om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og
tarmer fra tredjestater gjøres følgende endringer:
EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (vedtak 2007/777/EF (sist endret ved beslutning (EU) 2015/204,
beslutning (EU) 2015/216, beslutning (EU) 2015/252 og beslutning (EU) 2015/267), vedtak 2000/572/EF (sist endret
ved beslutning (EU) 2015/216).
Vedlegg I skal lyde:
Vedlegg I. De regionaliserte områder i tredjestater som fastsatt i vedleggene II og III og som er godkjente
for import av kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer til EØS-området (vedtak 2007/777/EF,
sist endret ved beslutning (EU) 2015/252)
Vedlegg II skal lyde:
Vedlegg II. Tredjestater og områder av tredjestater som er godkjente for import av kjøttprodukter,
behandlede mager, blærer og tarmer til EØS (vedtak 2007/777/EF sist endret ved beslutning (EU)
2015/267)
Vedlegg V skal lyde:
Vedlegg V. Sertifikatmodeller for import av kjøttprodukter og tilberedt kjøtt
I en overgangsperiode frem til 31. mars 2015 kan kjøttprodukter fra tamsvin tas inn i EU/EØS med den gamle
utgaven av veterinærsertifikatet, under forutsetning at sertifikatet er signert før 1. mars 2015.
I vedlegg VI skal lyde:
III
Forordninger
I
I forskrift 19. juli 2010 nr. 1135 om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater gjøres
følgende endringer i delen om «Forordninger»:
Innledningsteksten under «Forordninger» skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon dansk konsolidert versjon av grunnrettsakten, forordning (EF) nr. 798/2008. At
versjonen er konsolidert betyr at endringene av grunnrettsakten er innarbeidet. Grunnrettsakten er endret ved
4. mars Nr. 191 2015
270
Norsk Lovtidend
forordning (EF) nr. 1291/2008, forordning (EF) nr. 411/2009, forordning (EU) nr. 215/2010, forordning (EU) nr.
166/2014, forordning (EU) nr. 952/2014, forordning (EU) 2015/198 og forordning (EU) 2015/243. Alle endringene av
grunnrettsakten, med unntak av endringene som følger av forordning (EU) 2015/198 og forordning (EU) 2015/243 er
innarbeidet i vedlagte konsolidert versjon. Nedenfor gjengis også forordning (EU) 2015/198 og forordning (EU)
2015/243. Endringen som følger av forordning (EU) 2015/198 og forordning (EU) 2015/243 er innarbeidet i listen
over tredjestater, områder eller soner.
Etter konsolidert forordning (EF) nr. 798/2008 tilføyes:
For å lese forordning (EU) 2015/198 (dansk utgave) se her:
For å lese forordning (EU) 2015/243 (dansk utgave) se her:
Liste over tredjestater, områder eller soner skal lyde:
Liste over tredjestater, områder eller soner (jf. forordning (EF) nr. 798/2008 sist endret ved forordning (EU)
2015/243):
4. mars Nr. 190 2015
Forskrift om endring i forskrift om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 4. mars 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2014 nr. 85 om endring i lov 9. desember 2011 nr. 52
om endringer i skatteloven. Kunngjort 10. mars 2015 kl. 15.30.
I
I forskrift 30. mars 2012 nr. 270 om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
Skattyter som har fått særfradrag for store sykdomsutgifter etter skatteloven § 6–83 for inntektsårene 2010 og 2011,
gis fradrag for store sykdomsutgifter fra og med inntektsåret 2012. Fradraget gis på samme vilkår som for inntektsåret
2011, med de begrensninger som følger av denne forskriften.
II
Endringen under I trer i kraft straks og gjelder fra og med inntektsåret 2015.
4. mars Nr. 191 2015
Forskrift om endring i forskrift om forsøksordning med rettsmekling for jordskifterettene
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 4. mars 2015 med hjemmel i lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a.
(jordskifteloven) § 89b, jf. delegeringsvedtak 12. mai 2006 nr. 530. Kunngjort 10. mars 2015 kl. 15.30.
I
Virketiden for forskrift 22. januar 2007 nr. 80 om forsøksordning med rettsmekling for jordskifterettene fastsatt av
Landbruks- og matdepartementet forlenges fram til 1. januar 2016.
II
Endringen trer i kraft 1. april 2015.
6. mars Nr. 193 2015
271
Norsk Lovtidend
5. mars Nr. 192 2015
Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999
nr. 14
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 5. mars 2015 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 16–
40.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XV nr. 1j (forordning (EU) nr. 651/2014). Kunngjort 10. mars 2015 kl. 15.30.
I
I forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14
gjøres følgende endringer:
§ 16–40–1 annet ledd skal lyde:
(2)
Støtte etter skatteloven § 16–40 og denne forskrift § 16–40 er forenlig med forskrift 14. november 2008 nr.
1213 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte, jf. EØS-avtalens vedlegg XV nr. 1j og forordning (EU) nr.
651/2014 (gruppeunntaksforordningen) artikkel 25.
§ 16–40–6 annet ledd annet punktum skal lyde:
Videre må kostnadene være omfattet
(gruppeunntaksforordningen).
av
artikkel
25
(3)
i
forordning
(EU)
nr.
651/2014
§ 16–40–6 syvende ledd første punktum skal lyde:
Dersom skattyter mottar annen offentlig støtte, må det fremgå av revisorbekreftet dokument at summen av den
offentlige støtten til prosjektet ikke overstiger høyeste tillatte samlet støtte i henhold til artikkel 8 i forordning (EU) nr.
651/2014 (gruppeunntaksforordningen).
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.
6. mars Nr. 193 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 6. mars 2015 med hjemmel i forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk, hyse
og sei nord for 62° N i 2015 § 34. Kunngjort 10. mars 2015 kl. 15.30.
I
I forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015 gjøres
§ 17 første og andre ledd skal lyde:
Kvoteenhet etter hjemmelslengde og største lengde er som følger:
Hjemmelslengde
Største lengde
Kvoteenhet
(garantert kvote)
Under 11 m
Under 11 m
31,2934
Over 11 m
26,0778
11–14,9 m
Under 11 m
22,9516
Over 11 m
21,9083
15–20,9 m
Under 11 m
22,9437
Over 11 m
21,9008
21–27,9 m
Under 11 m
21,2745
Over 11 m
21,0659
Fartøy med adgang til å delta kan fiske følgende kvanta torsk (tonn):
Hjemmelslengde
Kvotefaktor
Garantert kvote Maksimalkvote
største lengde
største lengde
under 11 m
under 11 m
under 7 meter
1,21
37,9
49,2
7–7,9
1,43
44,7
58,2
8–8,9
1,70
53,2
69,2
9–9,9
2,08
65,1
84,6
10–10,9
2,25
70,4
91,5
11–11,9
3,06
70,2
–
12–12,9
3,63
83,3
–
Garantert kvote
største lengde
over 11 m
31,6
37,3
44,3
54,2
58,7
67,0
79,5
Kvoteenhet
(maksimalkvote)
40,6814
30,7719
Maksimalkvote
største lengde
over 11 m
37,2
44,0
52,3
64,0
69,2
–
–
9. mars Nr. 194 2015
272
Hjemmelslengde
Kvotefaktor
13–13,9
14–14,9
15–15,9
16–16,9
17–17,9
18–18,9
19–19,9
20–20,9
21–21,9
22–22,9
23–23,9
24–24,9
25–25,9
26–26,9
27–27,9
4,40
5,01
5,92
6,59
7,27
8,03
8,71
9,31
8,91
9,30
9,67
10,04
10,34
10,73
11,02
Garantert kvote
største lengde
under 11 m
101,0
115,0
135,8
151,2
166,8
184,2
199,8
213,6
189,6
197,9
205,7
213,6
220,0
228,3
234,4
Norsk Lovtidend
Maksimalkvote
største lengde
under 11 m
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
Garantert kvote
største lengde
over 11 m
96,4
109,8
129,7
144,3
159,2
175,9
190,8
203,9
187,7
195,9
203,7
211,5
217,8
226,0
232,1
Maksimalkvote
største lengde
over 11 m
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
Fartøy som har adgang til å delta i fisket etter torsk i åpen gruppe kan fiske følgende kvanta torsk (tonn):
Største lengde
Ordinær garantert
Ordinær
Garantert kvote i
Maksimalkvote i
kvote
maksimalkvote
virkeområdet
virkeområdet
Under 8 m
15
27
27
39
8–9,99 m
21
38
33
50
10 m og over
24
44
36
56
II
9. mars Nr. 194 2015
Forskrift om rapporteringsplikt for kraftleveringsavtaler
Hjemmel: Fastsatt av Olje- og energidepartementet 9. mars 2015 med hjemmel i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring,
omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 10–6 første ledd. Kunngjort 10. mars 2015 kl. 15.30.
§ 1. Formål
Forskriften skal bidra til god og oversiktlig informasjon om priser og vilkår i kraftleveringsavtaler til forbruker og
til at slik informasjon blir offentlig tilgjengelig.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for omsetningskonsesjonærer som selger elektrisk energi til forbruker, uavhengig hvem som er
avtalepart.
§ 3. Definisjoner
Forbruker: fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
Kraftleveringsavtale: avtale mellom omsetningskonsesjonær og forbruker om levering av elektrisk energi til
forbruker.
Omsetningskonsesjonær: innehaver av konsesjon etter energiloven for leveranse av elektrisk energi.
§ 4. Rapporteringsplikt for kraftleveringsavtaler
Informasjon om enhver kraftleveringsavtale som tilbys til eller er inngått med forbruker er rapporteringspliktig.
Avtaler som tilbys til eller er inngått med flere forbrukere, kan rapporteres som én kraftleveringsavtale dersom:
a) alle på forhånd ukjente priselementer som inngår i avtalen beregnes likt for alle forbrukere i samme prisområde,
og
b) alle på forhånd kjente priselementer som inngår i avtalen ikke varierer med mer enn ti prosent, og
c) øvrige avtalevilkår er identiske.
§ 5. Rapporteringens innhold, rapporteringsform og rapporteringsfrist
Rapporteringen skal inkludere pris pr. kWh, herunder eventuelle påslag, samt eventuelle fastbeløp knyttet til
kraftleveringsavtalen. Rapporteringen skal spesifisere hvilke kundegrupper kraftleveringsavtalen tilbys til, og alle
relevante avtalevilkår som tillegg eller begrensninger i kraftleveringsavtalen.
Kraftleveringsavtalen skal kunne identifiseres på en entydig måte i rapporteringen.
2. mars Nr. 204 2015
273
Norsk Lovtidend
Rapporteringen skal skje elektronisk og fortløpende til Forbrukerrådets strømprisportal, slik at informasjonen til
enhver tid er oppdatert. Priselementer som er ukjent før fakturering skal innrapporteres uten ugrunnet opphold etter
hver fakturering.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan stille ytterligere krav til rapporteringens innhold, form og omfang.
§ 6. Tilsyn og kontroll
Norges vassdrags- og energidirektorat fører tilsyn med at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften
blir overholdt.
Enhver som omfattes av forskriften skal medvirke til gjennomføring av tilsyn etter første ledd. Dette omfatter blant
annet å fremskaffe opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre tilsyn.
§ 7. Pålegg
Norges vassdrags- og energidirektorat kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføring av bestemmelser gitt
i eller i medhold av denne forskriften.
§ 8. Tvangsmulkt
Ved overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av forskriften, kan Norges
vassdrags- og energidirektorat fastsette en tvangsmulkt i medhold av energiloven § 10–3.
Ved overtredelse av bestemmelsene gitt i eller i medhold av § 4, § 5 og pålegg gitt i medhold av § 7 kan Norges
vassdrags- og energidirektorat ilegge overtredelsesgebyr i medhold av energiloven § 10–7.
§ 10. Dispensasjon
Norges vassdrags- og energidirektorat kan i særlige tilfeller dispensere fra denne forskriften og de krav som er stilt
i medhold av forskriften.
§ 11. Ikrafttreden
Denne forskriften trer i kraft 1. april 2015.
§ 12. Overgangsregel
Rapporteringsplikt for elektrisk energi levert i henhold til lovpålagt leveringsplikt trer først i kraft 1. januar 2016.
27. feb. Nr. 203 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 27. februar 2015 med hjemmel i forskrift 16. desember 2014 nr. 1681 om regulering av fisket etter lodde
i Barentshavet i 2015. Kunngjort 13. mars 2015 kl. 14.00.
I
I forskrift 16. desember 2014 nr. 1681 om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2015 gjøres følgende
endring:
§ 13 fjerde ledd (nytt) skal lyde:
Siste frist for utseiling i kystgruppen er 7. mars kl. 2400.
II
2. mars Nr. 204 2015
Forskrift om endring i forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv.
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 2. mars 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7–24 andre
ledd, § 7–25 første og andre ledd og § 16–1 jf. delegeringsvedtak 6. april 2001 nr. 321. Kunngjort 13. mars 2015 kl. 14.00.
I
I forskrift 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. gjøres følgende
endringer:
§ 3 andre ledd andre setning (ny) skal lyde:
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning C(2015) 984 av 19. februar 2015 om endring av kommisjonsbeslutning
C(2010) 774 med hensyn til flyfrakt og post fraktet inn til unionen, gjelder som norsk rett.
Overskriften i § 4 skal lyde:
Vedkommende myndighet og delegering av myndighet
8. mars Nr. 206 2015
274
Norsk Lovtidend
Luftfartstilsynet kan fastsette forskrifter som gjennomfører rettsakter som endrer forordning (EU) nr. 185/2010 og
beslutning C(2010) 774, og utfyllende bestemmelser som følge av disse.
II
7. mars Nr. 205 2015
Forskrift om stenging av et område for fiske etter lodde i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 7. mars 2015 med hjemmel i forskrift 16. desember 2014 nr. 1681 om regulering av fisket etter lodde i
Barentshavet i 2015 § 16. Kunngjort 13. mars 2015 kl. 14.00.
§ 1. Stengt område – Fugløybanken i Troms
Det er forbudt å fiske lodde innenfor et område avgrenset med rette linjer mellom følgende posisjoner:
1. Nord 70 grader 39,3 minutter, øst 20 grader 05,8 minutter,
4. Nord 70 grader 34,6 minutter, øst 19 grader 30,0 minutter, og
herfra videre til posisjon 1.
8. mars Nr. 206 2015
Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 8. mars 2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og
byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 19–2, § 20–4, § 20–5, § 20–6, § 21–1, § 21–2, § 21–3, § 21–4, § 21–5, § 21–8, § 21–10, § 24–1,
§ 28–8, § 29–4, § 29–10 og § 32–8. Kunngjort 13. mars 2015 kl. 14.00.
I
I forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 3–1 første kolon skal lyde:
Som mindre tiltak etter plan- og bygningsloven § 20–4 første ledd bokstav a regnes oppføring, endring, fjerning og
riving mv. av følgende tiltak, og som er i samsvar med plan- og bygningsloven § 1–6 andre ledd:
§ 3–1 bokstav e oppheves.
§ 3–2 andre ledd første kolon skal lyde:
Tiltak som omfattes av plan- og bygningsloven § 20–4 første ledd bokstav b om alminnelige driftsbygninger i
landbruket, er:
§ 4–1 skal lyde:
§ 4–1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse
Oppføring, endring, fjerning, riving og opparbeidelse av tiltak som nevnt nedenfor under bokstav a til d og som er
i samsvar med plan- og bygningsloven § 1–6 andre ledd, er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling. Tiltakshaver
har ansvar for at tiltaket utføres i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser med tilhørende forskrifter,
kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og tillatelser. Tiltaket må heller ikke komme i strid med annet regelverk.
a. Frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til beboelse, og hvor verken samlet bruksareal
(BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m2 . Mønehøyde skal ikke være over 4,0 m og gesimshøyde ikke
over 3,0 m. Høyde måles i forhold til ferdig planert terrrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bygningen
kan oppføres i en etasje og kan ikke underbygges med kjeller. Tiltaket kan plasseres inntil 1,0 m fra nabogrense
og annen bygning på eiendommen. Bygningen må ikke plasseres over ledninger i grunnen.
b. Mindre tilbygg som ikke inneholder rom til varig opphold eller beboelse, og hvor verken samlet bruksareal
(BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 15 m2 .
c. Følgende mindre tiltak i eksisterende byggverk:
1. ikke-bærende vegg innenfor en branncelle eller et lydområde
2. reparasjon av bygningstekniske installasjoner
3. installering, endring og reparasjon av våtrom i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller
branncelle
8. mars Nr. 206 2015
275
Norsk Lovtidend
4.
installering og endring av enkle installasjoner i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller
branncelle
5. installering, endring og reparasjon av ildsted i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller
branncelle.
d. Følgende mindre tiltak utendørs:
1. levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 10,0 m. Leveggen kan være frittstående eller
forbundet med bygning, og avstand til nabogrense skal ikke være mindre enn 1,0 m
2. levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 5,0 m. Leveggen kan være frittstående eller
forbundet med bygning og kan plasseres inntil nabogrense
3. innhegning mot veg med inntil 1,5 m høyde. Innhegningen må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg
4. skilt- og reklameinnretning inntil 3,0 m2 som monteres flatt på vegg. Unntaket omfatter ikke montering
av flere skilt- og reklameinnretninger på samme fasade
5. antennesystem med høyde inntil 5,0 m. Parabolantenne kan ha diameter inntil 1,2 m. Panelantenne plassert
på vegg kan ha høyde inntil 2,0 m. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av antennesystem som kan
utgjøre fare for personsikkerhet eller når flere antennesystemer skal plasseres på samme sted eller på
samme fasade
6. mindre forstøtningsmur på inntil 1,0 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 1,0 m eller
forstøtningsmur på inntil 1,5 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 4,0 m. Muren må ikke hindre
sikten i frisiktsoner mot veg
7. mindre fylling eller planering av terreng. Tiltaket må uansett ikke føre til mer enn 3,0 m avvik fra
opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk, eller 1,5 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i tettbygd strøk.
På eiendom for rekke- eller kjedehus o.l. med tett bebyggelse må avviket ikke være mer enn 0,5 m fra
opprinnelig terrengnivå. Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1,0 m. Endringer i terreng
må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg
8. graving for kabler
9. lokal drenering, samt reparasjoner ved rør- og ledningsbrudd
10. intern veg på tomt og biloppstillingsplasser for tomtens bruk som ikke krever vesentlig terrenginngrep.
Unntaket omfatter også anlegg av oppstillingsplass for landbruksmaskiner til bruk på landbrukseiendom.
Avstand til nabogrense må være minst 1,0 m.
Tiltak etter denne bestemmelsen kan ikke settes i gang før det er gitt nødvendig tillatelse eller samtykke fra berørte
myndigheter. For tiltak unntatt etter bokstav a og b må plasseringen ikke komme i strid med veglovas bestemmelser
om for eksempel avkjøring, frisiktsoner, avstand til veimidte, eller byggeforbudssonen etter jernbaneloven § 10.
For tiltak etter bokstav a og b skal tiltakshaver informere kommunen om tiltaket og plasseringen når det er
ferdigstilt, slik at kommunen kan oppdatere kart- og matrikkeldata.
§ 4–3 første ledd første og andre komma skal lyde:
For tiltak som er nevnt nedenfor under bokstav a til h og som er i samsvar med plan- og bygningsloven § 1–6 andre
ledd, gjelder ikke reglene i plan- og bygningsloven kapitlene 20 (Søknadsplikt),
§ 4–3 første ledd ny bokstav h skal lyde:
h) gjerder og anlegg i reindriften som er godkjent etter reindriftsloven. § 24
Varsel skal inneholde de opplysninger etter § 5–4 som skal gis ved søknad, i den grad det berører naboers eller
gjenboeres interesser. Målsatt situasjonsplan, snitt- og fasadetegninger skal vedlegges varselet, med mindre det ikke
er relevant. Når tiltaket medfører endret bruk, skal nabovarsel også inneholde opplysninger om tidligere bruk. Dersom
tiltaket er avhengig av dispensasjon, skal det opplyses om hvilken bestemmelse det er behov for å dispensere fra. Hvis
dispensasjonen berører interesser til naboer eller gjenboere, skal begrunnelsen for søknaden om dispensasjon
vedlegges. Nabovarsel og kvittering for nabovarsel kan gis ved elektronisk kommunikasjon, personlig overlevering
eller registrert postsending.
§ 5–2 tredje ledd skal lyde:
Dersom søknad sendes kommunen senere enn ett år etter utsending av nabovarsel, og det ikke er gitt varsel etter
plan- og bygningsloven § 12–10 tredje ledd, skal det sendes nytt nabovarsel til alle naboer og gjenboere.
§ 5–2 nytt fjerde ledd skal lyde:
Tidsfristen på 5 år etter plan- og bygningsloven § 21–3 femte ledd om unntak fra nabovarsling gjelder fra naboer
og gjenboere ble varslet etter plan- og bygningsloven § 12–10.
§ 5–2 fjerde ledd blir nytt femte ledd.
Søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven § 20–2 og § 20–4 skal inneholde opplysninger som nevnt
nedenfor i tredje ledd bokstav a til q i den utstrekning de er relevante for tiltaket og nødvendige for kommunens
behandling.
8. mars Nr. 206 2015
276
Norsk Lovtidend
For midlertidige tiltak etter plan- og bygningsloven § 20–4 bokstav c skal det i tillegg opplyses om plasseringens
varighet, og søknaden skal i nødvendig utstrekning inneholde opplysninger om hvordan kravene i plan- og
bygningsloven § 30–5 er ivaretatt.
Forhåndskonferanse kan brukes i alle typer tiltak etter plan- og bygningsloven, uavhengig av størrelse og
vanskelighetsgrad. Forhåndskonferanse kan også brukes for tiltak som er unntatt søknadsbehandling etter plan- og
bygningsloven § 20–5 og § 20–8.
§ 6–2 første ledd ny bokstav o skal lyde:
o. jernbanemyndighet.
§ 6–5 skal lyde:
§ 6–5. Utvalgte naturtyper – varsel til Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunen skal varsle Kommunal- og moderniseringsdepartementet dersom det gis tillatelse til tiltak som berører
forekomst av en eller flere utvalgte naturtyper.
§ 6–6 skal lyde:
§ 6–6. Rapportering til andre myndigheter
Kommunen skal foreta nødvendig rapportering til andre myndigheter der dette fremgår av annet regelverk, jf.
forskrift 15. juli 2014 nr. 980 om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder og forskrift 26. juni 2009 nr.
864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften).
§ 6–7 skal lyde:
§ 6–7. Mulighet for bruk av ansvarlige foretak i tiltak etter plan- og bygningsloven § 20–4
Tiltakshaver kan kreve at tiltak som faller inn under plan- og bygningsloven § 20–4 skal forestås av foretak med
ansvarsrett i samsvar med plan- og bygningsloven kapitlene 22 og 23.
§ 7–1 første ledd bokstav b oppheves.
§ 7–1 første ledd bokstav c blir ny bokstav b.
§ 7–1 første ledd bokstav d og e blir ny bokstav c og d og skal lyde:
c. klagesaker skal forberedes av kommunen og oversendes til klageinstansen så snart saken er tilrettelagt, og senest
innen 8 uker. Samme frist gjelder der kommunen tar klagen helt til følge og fatter et nytt vedtak. Fristen gjelder
for klage i alle byggesaker, herunder klage i byggesaker der tiltaket krever dispensasjon fra bestemmelser gitt i
eller med hjemmel i plan- og bygningsloven
d. klagesaker skal avgjøres av klageinstansen innen 12 uker. Fristen gjelder for klage i alle byggesaker, herunder
klage i byggesaker der tiltaket krever dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og
bygningsloven
§ 7–1 første ledd bokstav f og g blir ny bokstav e og f.
Dersom søknaden deles opp, jf. plan- og bygningsloven § 21–2 femte ledd, gjelder 12-ukersfristen i plan- og
bygningsloven § 21–7 første og fjerde ledd bare for søknad om rammetillatelse og søknad om endring av
rammetillatelse.
For søknad som omfattes av tidsfristen i plan- og bygningsloven § 21–7 første og fjerde ledd, kan kommunen i
behandlingen av søknaden forlenge fristen dersom saken er særlig komplisert, krever ekstra politisk avklaring, eller
krever tillatelse eller samtykke fra andre myndigheter etter plan- og bygningsloven § 21–5. Ny frist skal meddeles
tiltakshaver og ansvarlig søker så snart det er klart at fristen vil bli overskredet.
§ 7–4. Tidsfrister ved søknad som kun gjelder dispensasjon
Følgende tidsfrister gjelder for behandling av søknad som kun gjelder dispensasjon etter plan- og bygningsloven
kapittel 19:
a. søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19–2 skal avgjøres innen 12 uker. Fristen gjelder fra
søknad er mottatt og til vedtak er sendt. Fristen kan forlenges med den tid som medgår til feilretting eller
supplering av opplysninger. Fristen løper ikke i den tiden søknaden ligger til uttalelse hos statlige og regionale
myndigheter, jf. plan- og bygningsloven § 19–1.
Kommunen kan forlenge fristen dersom saken er særlig komplisert, krever ekstra politisk avklaring eller der
undersøkelse på barmark er nødvendig.
8. mars Nr. 206 2015
b.
c.
d.
e.
277
Norsk Lovtidend
underretning om ny frist må være sendt søker før utløpet av tidligere fastsatt frist.
klagesaken skal forberedes av kommunen og oversendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt, og senest
innen 8 uker. Samme frist gjelder der kommunen tar klagen helt til følge og fatter et nytt vedtak.
klagesak skal avgjøres av klageinstansen innen 12 uker. Klageinstansen kan forlenge fristen i særlige tilfeller.
Fristen kan forlenges i inntil 4 uker av gangen. I saker som krever undersøkelse på barmark kan klageinstansen
forlenge fristen slik at befaring kan gjennomføres. Ny frist skal meddeles klagesakens parter så snart det er klart
at fristen vil bli overskredet.
i klagesak der det er gitt utsatt iverksetting med hjemmel i forvaltningsloven § 42, skal klagen behandles av
klageinstansen innen 6 uker.
§ 7–5. Tidsfrist for statlige og regionale myndigheters saksbehandling
Statlige og regionale myndigheter må avgi uttalelse eller fatte vedtak innen 4 uker fra oversendelse. Dette gjelder
både ved søknad etter plan- og bygningsloven § 20–2 som krever dispensasjon fra plan eller planbestemmelser og ved
søknad som kun gjelder dispensasjon. I særlige tilfeller kan kommunen forlenge fristen for disse myndigheter før denne
er utløpt.
§ 7–4 blir ny § 7–6 og skal lyde:
Ved overskridelse av tidsfristene i § 7–4 bokstav a og plan- og bygningsloven § 21–7 første og fjerde ledd skal
kommunen tilbakebetale tiltakshaver 25 % av det totale gebyret for hver påbegynt uke tidsfristen overskrides.
Bestemmelsen gjelder ikke dersom det er avtalt særskilte frister eller kommunen har forlenget fristen etter § 7–3. I
slike tilfeller inntrer virkninger av fristoverskridelse fra det tidspunkt den avtalte eller forlengede frist overskrides.
§ 8–1 første ledd bokstav b skal lyde:
b) midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg som nevnt i plan- og bygningsloven § 20–4 første ledd
bokstav c som ikke skal brukes til varig opphold
§ 8–1 nytt sjette ledd skal lyde:
For tiltak der søknad om byggetillatelse ble sendt kommunen i perioden fra og med 1. januar 1998 til og med 30.
juni 2010, og det er gitt midlertidig brukstillatelse, skal kommunen utstede ferdigattest når det enten:
a) ikke gjenstod alvorlige forhold etter gitt midlertidig brukstillatelse, og foretak med ansvarsrett for relevant
fagområde vurderer og avgir erklæring om at de gjenstående forholdene er utført i samsvar med byggetillatelsen,
eller
b) kun gjenstod forhold av mindre betydning etter gitt midlertidig brukstillatelse, og eier eller tiltakshaver har gitt
erklæring om at arbeidene er utført i samsvar med byggetillatelsen.
Der det søkes om ferdigattest etter bokstav b, avgjør kommunen om gjenstående arbeider er av en slik art at
bestemmelsen kan benyttes.
§ 14–2 første ledd første punktum skal lyde:
Det skal gjennomføres uavhengig kontroll i samsvar med § 14–6 av fuktsikring ved søknadspliktig bygging av
våtrom i boliger, når dette arbeidet omfattes av plan- og bygningsloven § 20–1 første ledd bokstav a eller b, og med
lufttetthet i nye boliger.
§ 14–3 nytt andre ledd skal lyde:
Kommunen kan stille krav om uavhengig kontroll av forhold som gjenstår etter gitt midlertidig brukstillatelse, jf.
§ 8–1 sjette ledd bokstav a.
§ 16–1 første ledd bokstav a første kolon skal lyde:
a) Den som utfører eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 20–1, jf. § 20–2 og § 20–4 uten at
det foreligger nødvendig tillatelse, ilegges gebyr:
§ 16–1 første ledd bokstav d første kolon skal lyde:
d) Den som forestår søknad, prosjekterer, utfører, lar prosjektere eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og
bygningsloven § 20–1, uten at arbeidet blir utført av ansvarlige foretak som påkrevet i § 20–3, ilegges gebyr:
§ 16–1 første ledd ny bokstav g skal lyde:
g) Den som utfører eller lar utføre tiltak og virksomhet som nevnt i plan- og bygningsloven § 1–6 første ledd i strid
med et klart forbud eller påbud i reguleringsplan eller kommuneplanens arealdel, ilegges gebyr:
1. inntil kr 10 000 ved vesentlige brudd på rettslig bindende kommuneplan og reguleringsplan
2. inntil kr 100 000 ved vesentlige brudd på rettslig bindende kommuneplan og reguleringsplan som har ført
til, eller gir stor mulighet for at det kan føre til, personskade, vesentlig materiell skade eller skade for
miljøet.
§ 16–1 første ledd bokstav g blir ny bokstav h.
10. mars Nr. 208 2015
278
Norsk Lovtidend
II
Forskriften trer i kraft 1. juli 2015.
10. mars Nr. 207 2015
Forskrift om endring i forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 10. mars 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 5–1 annet
ledd, § 5–3 og § 15–4. Kunngjort 13. mars 2015 kl. 14.00.
I
I forskrift 16. juli 2013 nr. 916 om sertifisering av besetningsmedlemmer gjøres følgende endring:
Ny § 3b skal lyde:
§ 3b. Klage
Enkeltvedtak vedrørende legeattester som er fattet med hjemmel i denne forskrift, kan påklages til Helsedirektoratet
etter reglene i forvaltningsloven. Øvrige vedtak fattet med hjemmel i forskriften kan påklages til
Samferdselsdepartementet.
II
10. mars Nr. 208 2015
Forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2015
ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 37 og § 59. Kunngjort 13. mars 2015 kl. 14.00.
Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande tobis i 2015.
§ 2. Fiske etter tobis i Norges økonomiske sone
Uten hinder av § 1 kan norske fartøy med adgang til å delta fiske og lande inntil 100 000 tonn tobis fra og med 15.
april 2015 til og med 23. juni 2015 innenfor følgende områder i Norges økonomiske sone avgrenset av linjer mellom
følgende posisjoner:
a) Forvaltningsområde 2b
Outer Shoal nord, Karusellen
Området mellom N 57° 27′ og N 57° 14′, og mellom Ø 005° 18′ og norsk sektorlinje i vest.
b) Forvaltningsområde 3a
Vestbanken vest, Korridoren, Diana. Området mellom følgende koordinater;
1. N 56° 40′ (Ved sektorlinja); Ø 005° 18′
2. N 27° 27′ ; Ø 005° 18′
3. N 57° 27′ ; Ø 005° 50′
c) Forvaltningsområde 3b
Vestbanken sentral, Falittene. Området mellom følgende koordinater;
1. N 56° 40′ (Ved sektorlinja); Ø 005° 18′
2. N 57° 27′ ; Ø 005° 50′
3. N 57° 27′ ; Ø 006° 14′
4. N 56° 50,5′ (Mot sektorlinje) ; Ø 005° 50′
d) Forvaltningsområde 4a
Albjørn, Østbanken sør og Engelsk Klondyke Sør. Området mellom N 57° 27′ og N 57° 41′, og norsk
sektorlinje i vest og Ø 005° 18′ i øst.
Ved fiske i forvaltningsområdene angitt i bokstav a)–c) kan Fiskeridirektoratet i perioden fra og med 15. april til
og med 30. april sette krav om prøvetakning og rapportering mv.
Deltakelse i fisket innenfor området angitt i bokstav d) avgjøres etter påmelding, og eventuelt loddtrekning ved
behov. Påmelding skal skje per e-post til Fiskeridirektoratet (paamelding@fiskeridir.no) innen 8. april 2015.
Påmeldingen skal angi fartøyets navn, registeringsnummer og kallesignal. Fiskeridirektoratet kan sette krav om
prøvetakning og rapportering mv.
Fiskeridirektoratet kan fastsette maksimalkvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse på
grunnlag av basiskvote. Kvotene til det enkelte fartøy fremkommer ved å multiplisere fartøyets basiskvote med en
faktor fastsatt av Fiskeridirektoratet.
11. mars Nr. 209 2015
279
Norsk Lovtidend
§ 3. Kvoteutnyttelse
Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor reguleringsåret. Uten hinder av dette
kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle kvoteordninger.
Ved kjøp av fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum kjøper har fisket og levert innenfor
reguleringsåret med annet fartøy.
Ved kjøp av fartøy som i reguleringsåret har fisket og levert hele eller deler av selgers kvotegrunnlag i det aktuelle
fiskeriet, skal det gjøres fradrag for dette kvantumet i kjøpers kvotegrunnlag inneværende reguleringsår.
Når det ved kjøp gjøres fradrag etter både andre og tredje ledd, skal bare det kvantum som er størst, trekkes fra.
Det kan gjøres unntak fra bestemmelsen i første og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de
enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene. Det kan også gjøres unntak i bestemmelsene i første ledd og
tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og kjøper og selger har inngått bindende
kontrakt om kjøp av nybygg med levering senest om to år.
Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra bestemmelsen i første og tredje ledd for fartøy som erverves
til erstatning for fartøy som på grunn av havari eller forlis har vesentlig driftsavbrudd. Det er en forutsetning at
vilkårene for bruk av leiefartøy ellers er oppfylt.
§ 4. Overføring av fangst
Det kvantum som kan fiskes med det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta
og å lande fangst som er fisket av et annet fartøy.
Det er likevel tillatt å overføre fangst på feltet mellom fartøy som fisker med not og trål dersom fartøyene er egnet,
bemannet og utstyrt for fiske.
Det er ikke tillatt å overføre fangst som er tatt om bord.
§ 5. Avkortning av kvote ved dumping eller neddreping
Er tobis forsettlig eller uaktsomt dumpet eller på annen måte drept ned, kan Fiskeridirektoratets regionkontor fatte
vedtak om en forholdsmessig avkortning av kvoten. Fiskeridirektoratet er klageinstans.
§ 6. Bemyndigelse
Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvotene eller områdekvotene er beregnet oppfisket.
Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå
en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse og gjennomføring av fisket.
Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, kan
ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og
forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven.
§ 8. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i
henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 61, § 64 og § 65. På samme
måte straffes forsøk og medvirkning.
11. mars Nr. 209 2015
Forskrift om endring i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med aviær influensa i
Kroatia og Sveits
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 11. mars 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 23 tredje ledd jf. § 12 og § 19.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del punkt 8 (beslutning 2013/657/EU). Kunngjort 13. mars 2015 kl. 14.00.
I
I forskrift 16. september 2008 nr. 1022 om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med aviær influensa i Kroatia
og Sveits gjøres følgende endringer:
Tittelen skal lyde:
Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med aviær influensa i Sveits
EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del punkt 8 (beslutning 2013/657/EU).
12. mars Nr. 211 2015
280
Norsk Lovtidend
§ 1 skal lyde:
§ 1. Formål og virkeområde
Formålet med denne forskrift er å hindre spredning av aviær influensa i forbindelse med innførsel fra Sveits.
§ 2 skal lyde:
§ 2. Forbud
Ved mistanke om eller utbrudd av høypatogen aviær influensa, subtype H5N1 hos ville fugler, er det forbudt å
innføre følgende fra de områder i Sveits som av landets myndigheter er pålagt restriksjoner tilsvarende restriksjonene
i beslutning 2006/563/EF og beslutning 2006/415/EF:
a) høns, kalkuner, perlehøns, ender, gjess, vaktler, duer, fasaner, rapphøns og strutsefugl som oppdrettes, eller
holdes i fangenskap for produksjon av kjøtt eller konsumegg, for avl eller for utsetting av vilt
b) rugeegg fra artene nevnt i bokstav a)
c) andre fugler, jf. forordning (EF) nr. 139/2013 artikkel 3a, og deres rugeegg
d) kjøtt, kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt og mekanisk utbeinet kjøtt fra fuglevilt
e) kjøttprodukter bestående av eller som inneholder kjøtt fra fuglevilt
f) rått kjæledyrfôr og ubehandlede råvarer til bruk i produksjon av fôr som inneholder komponenter av fuglevilt
g) ubehandlede trofeer av alle fugler.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Unntak
Som unntak fra § 2 bokstav e) skal Mattilsynet tillate innførsel av kjøttprodukter som består av eller inneholder
kjøtt fra fuglevilt dersom kjøttet er underlagt minst en av følgende behandlinger:
a) kjøttproduktet skal ha vært varmebehandlet i en hermetisk lukket beholder slik at det er oppnådd en F0 -verdi på
3,00 eller mer
b) kjøttproduktet skal ha vært varmebehandlet slik at kjernetemperaturen i produktet har nådd minimum 80 °C.
II
11. mars Nr. 210 2015
Forskrift om endring i forskrift om stenging av et område for fiske etter lodde i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 11. mars 2015 med hjemmel i forskrift 16. desember 2014 nr. 1681 om regulering av fisket etter lodde i
Barentshavet i 2015 § 16. Kunngjort 13. mars 2015 kl. 14.00.
I
I forskrift 7. mars 2015 nr. 205 om stenging av et område for fiske etter lodde i 2015 gjøres følgende endring:
§ 1. Stengt område – Fugløybanken i Troms og Lopphavet i Finnmark
Det er forbudt å fiske lodde med not innenfor et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner:
1 Nord 70 grader 21,7 minutter, øst 19 grader 30,0 minutter,
3 Nord 70 grader 39,2 minutter, øst 20 grader 05,7minutter,
herfra videre til posisjon 1.
II
12. mars Nr. 211 2015
Forskrift om regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2015
ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 36 og § 47. Kunngjort 13. mars 2015 kl. 14.00.
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder fangst av sel i Vesterisen og Østisen.
12. mars Nr. 212 2015
281
Norsk Lovtidend
Med Vesterisen forstås drivisområdene i fiskerisonen ved Jan Mayen og i havområdene ved Jan Mayen utenfor
Grønlands økonomiske sone og sørvest av Svalbard, og i tilgrensende områder til Grønlands økonomiske sone og
Islands økonomiske sone.
Med Østisen forstås områdene øst for 20° Ø i Russlands økonomiske sone.
§ 2. Forbud
Det er forbudt for norske fartøy å drive selfangst i 2015.
§ 3. Kvoter
Uten hensyn til forbudet i § 2 kan norske fartøy som har fått tillatelse til å drive fangst av sel, fange inntil 21 270
ett år og eldre grønlandssel i Vesterisen. Kvoten kan etter 10. april tas i form av ikke-diende dyr. Ved fangst av ikkediende unger skal to unger tilsvare ett voksent dyr.
Uten hensyn til forbudet i § 2 kan norske fartøy som har fått tillatelse til å drive fangst av sel, fange inntil 7 000 ett
år og eldre grønlandssel i Østisen.
§ 4. Definisjoner
Med selunge forstås sel som er yngre enn ett år gammel. Dyr som er eldre anses som voksne. En unge av
grønlandssel anses som diende før 10. april.
§ 5. Fangstforbud
Det forbudt å drive fangst av diende unger av grønlandssel i Vesterisen.
Det er forbudt å drive fangst av unger i Østisen.
Det er forbudt å drive fangst av hunner i kastelegrene i Vesterisen og Østisen.
§ 6. Fangstperiode
Det er forbudt å drive fangst av grønlandssel i Vesterisen før 10. april.
Fra 1. april er det likevel tillatt å drive fangst av ett år og eldre dyr, forutsatt at fangsten foregår utenom kastelegrene.
All fangst skal være avsluttet 30. juni.
Det er forbudt å drive fangst av grønlandssel i Østisen før 20. mars UTC. Russiske myndigheter fastsetter sluttdato
for fangsten.
§ 7. Fordeling av kvoter
Fiskeridirektoratet kan fordele kvotene på de deltakende fartøyene.
§ 8. Rapportering
Uten hinder av forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for
norske fiskeog fangstfartøy § 2 skal fartøy som deltar i selfangsten føre papirdagbok.
Fangstdagbøkene skal umiddelbart etter avsluttet tur sendes Fiskeridirektoratet.
§ 9. Kontroll
Fartøy som får tillatelse til å delta i fangst skal ha inspektør om bord under hele fangsten.
Fartøyene kan også pålegges å ha med observatør under fangsten.
§ 10. Bemyndigelse
Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå
en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fangsten.
§ 11. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i henhold
til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 62, § 64 og §
65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.
Forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2015.
12. mars Nr. 212 2015
Forskrift om endring i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler
§ 9, § 16 og § 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 70 (forordning (EU) nr. 589/2014). Kunngjort 13. mars 2015 kl. 14.00.
I
I forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler gjøres følgende endringer:
EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54f (forordning (EØF) nr. 315/93), nr. 54zzzl (forordning (EF) nr. 401/2006 som
endret ved forordning (EU) nr. 178/2010 og forordning (EU) nr. 519/2014), nr. 54zzzz (forordning (EF) nr. 1881/2006
12. mars Nr. 213 2015
282
Norsk Lovtidend
som endret ved forordning (EF) nr. 1126/2007, forordning (EF) nr. 565/2008, forordning (EF) nr. 629/2008, forordning
1058/2012 og forordning (EU) nr. 1067/2013), nr. 54zzzo (forordning (EF) nr. 1882/2006), nr. 54zzzp (forordning
(EF) nr. 333/2007 som endret ved forordning (EU) nr. 836/2011), nr. 70 (forordning (EU) nr. 589/2014) og kap. XIX
nr. 1 (direktiv 98/34/EF).
§ 3a skal lyde:
§ 3a. Prøveuttak og analyser
Prøveuttak og analyser for offentlig kontroll skal skje i henhold til forordningene gjennomført i denne paragrafen.
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII
– nr. 54zzzl (forordning (EF) nr. 401/2006 som endret ved forordning (EU) nr. 178/2010 og forordning (EU) nr.
519/2014) om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder for offentlig kontroll av nivåene av mykotoksiner
i næringsmidler
– nr. 54zzzo (forordning (EF) nr. 1882/2006) om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder til offentlig
kontroll av innholdet av nitrat i visse næringsmidler
– nr. 70 (forordning (EU) nr. 589/2014) om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder til offentlig kontroll
av innholdet av dioksiner, dioksinlignende PCB og ikke-dioksinlignende PCB i visse næringsmidler og om
oppheving av forordning (EU) nr. 252/2012
– nr. 54zzzp (forordning (EF) nr. 333/2007 som endret ved forordning (EU) nr. 836/2011) om fastsettelse av
prøvetakings- og analysemetoder for offentlig kontroll av innholdet av bly, kadmium, kvikksølv, uorganisk tinn,
3-MCPD og benzo(a)pyren i næringsmidler
gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Forordninger
Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger i PDF»:
Alt som står om forordning (EU) nr. 252/2012 skal tas ut.
Ny tekst skal lyde:
Forordning (EU) nr. 589/2014
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 70 (forordning (EU) nr. 589/2014) med
endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i vedlegg II til EØS-avtalen.
Engelsk versjon.
12. mars Nr. 213 2015
Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om yrkestransport innenlands med
motorvogn og fartøy
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 12. mars 2015 med hjemmel i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy
(yrkestransportlova) § 27 og § 35. Kunngjort 13. mars 2015 kl. 14.00.
I
I forskrift 21. november 2014 nr. 1453 om endring i forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn og
fartøy (yrkestransportforskriften) gjøres følgende endring:
Punkt II nr. 2 skal lyde:
2.
Løyver og tillatelser som er gyldige på det tidspunkt denne forskriften trer i kraft, gjelder for den tid som er
fastsatt. For turvognløyve etter § 4 og løyve for godstransport etter § 5 i lova, gjelder løyve for en periode på 10 år
regnet fra ikrafttreden.
II
12. mars Nr. 215 2015
283
Norsk Lovtidend
11. mars Nr. 214 2015
Forskrift om endring i forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling
av offentlige arkiver
Hjemmel: Fastsatt av Riksarkivaren 11. mars 2015 med hjemmel i forskrift 11. desember 1998 nr. 1193 om offentlege arkiv § 3–21 tredje ledd.
I
I forskrift 1. desember 1999 nr. 1566 om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av
offentlige arkiver kapittel IV gjøres følgende endringer:
§ 4–8 pkt. 1) bokstavene a–d og ny bokstav e skal lyde:
a) Administrativ organisering, inkl. organisasjonskart og beskrivelser av ansvarsområder og oppgaver
b) Politiske og administrative prosesser i forbindelse med forvaltningsreform, inkl. endring av
kommunegrenser og fylkesgrenser, samt etablering av ny politisk styringsform
c) Delegering av myndighet til administrasjonssjef og til andre nivåer i kommune- og fylkesadministrasjonen
d) Opprettelse av, delegering av myndighet til, og valg til formannskap, fylkesutvalg, kommuneråd (byråd),
fylkesråd og andre politiske råd, utvalg, komiteer og interkommunale samarbeid
e) Administrativ og politisk behandling av saker som legges frem for og/eller behandles i formannsskap,
fylkesutvalg, kommuneråd (byråd) eller fylkesråd.
§ 4–11 pkt. 2 bokstav c) og ny bokstav d) skal lyde:
c) Kommunens planer for tilsyn, kontroll og ulovlighetsoppfølging
d) Enkeltsaker og klagesaker vedrørende ulovlighetsoppfølging.
§ 4–13 pkt. 7) bokstav c) andre strekpunkt skal lyde:
– Hjelpetiltak ved krisesenter.
II
12. mars Nr. 215 2015
Forskrift om endring i forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 12. mars 2015 med hjemmel i lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosmetikk og kroppspleieprodukter m.m.
(kosmetikklova) § 8, jf. delegeringsvedtak 29. desember 2005 nr. 1770.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1a (forordning (EU) nr. 1004/2014). Kunngjort 17. mars 2015 kl. 13.50.
I
I forskrift 8. april 2013 nr. 391 om kosmetikk og kroppspleieprodukter gjøres følgende endringer:
EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1a (forordning (EF) nr. 1223/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 344/2013,
358/2014, forordning (EU) nr. 866/2014, forordning (EU) nr. 1003/2014 og forordning (EU) nr. 1004/2014), nr. 1b
(forordning (EU) nr. 655/2013), nr. 2 (direktiv 80/1335/EØF som endret ved direktiv 87/143/EØF), nr. 3 (direktiv
82/434/EØF som endret ved direktiv 90/207/EØF), nr. 4 (direktiv 83/514/EØF), nr. 5 (direktiv 85/490/EØF), nr. 6
(direktiv 93/73/EØF), nr. 7 (direktiv 95/32/EF) og nr. 8 (direktiv 96/45/EF).
§ 1 skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1a (forordning (EF) nr. 1223/2009 som endret ved forordning (EU) nr.
(EU) nr. 358/2014, forordning (EU) nr. 866/2014, forordning (EU) nr. 1003/2014 og forordning (EU) nr. 1004/2014)
om kosmetiske produkter gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og
avtalen for øvrig.
II
Forordninger
12. mars Nr. 215 2015
284
Norsk Lovtidend
I forordning (EF) nr. 1223/2009 gjøres følgende endringer:
Grunnrettsakten er endret ved forordning (EU) nr. 344/2013, forordning (EU) nr. 483/2013, forordning (EU) nr.
(EU) nr. 1003/2014 og forordning (EU) nr. 1004/2014. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg
som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XVI nr. 1a er innarbeidet
nedenfor.
I vedlegg V til forordning (EF) nr. 1223/2009 gjøres følgende endringer:
1) Post 12 skal lyde:
Refe
rans
enum
mer
a
►
M8
12
Kjemisk
betegnelse/INN
vanlige navn på
bestanddeler
b
4-Hydroksybenzosyre og dens
metyl- og
etylestere, og deres
salter.
c
4-Hydroxybenzoic
acid
methylparaben
potassium
ethylparaben
potassium paraben
sodium
methylparaben
sodium
ethylparaben
ethylparaben
sodium paraben
potassium
methylparaben
calcium paraben
CAS-nummer
d
99–96–7
99–76–3
36457–19–9
16782–08–4
5026–62–0
35285–68–8
120–47–8
114–63–6
26112–07–2
69959–44–0
Vilkår
EF-nummer
Produkttype,
kroppsdeler
e
202–804–9
202–785–7
253–048–1
240–830–2
225–714–1
252–487–6
204–399–4
204–051–1
247–464–2
274–235–4
f
Høyeste
konsentrasjon i
bruksklart
preparat
g
0,4 %
(som
syre) for
én ester
0,8 %
(som
syre) for
blandinge
r av estere
Annet
h
Ordlyd i
bruksvilkår og
advarsler
i
◄M8
2) Ny post 12a skal lyde:
Refe
rans
enum
mer
Kjemisk
betegnelse/INN
a
►
M8
12a
b
Butyl 4hydroksybenzoat
og dets salter
Propyl 4hydroksybenzoat
og dets salter
vanlige navn på
bestanddeler
c
Butylparaben
propylparaben
sodium
propylparaben
sodium
butylparaben
potassium
butylparaben
potassium
propylparaben
CAS-nummer
d
94–26–8
94–13–3
35285–69–9
36457–20–2
38566–94–8
84930–16–5
Vilkår
EF-nummer
Produkttype,
kroppsdeler
e
202–318–7
202–307–7
252–488–1
253–049–7
254–009–1
284–597–5
f
Høyeste
konsentrasjon i
bruksklart
preparat
g
0,14 %
(som
syre) for
summen
0,8 %
(som
syre) for
blandinger av
stoffer
nevnt i
post 12
Annet
Ordlyd i
bruksvilkår og
advarsler
h
Skal ikke
brukes i
produkter
som ikke
skylles
av, og
som er
beregnet
på bruk i
bleieregionen
hos barn
under tre
år.
i
For
produkter
som ikke
skylles
av, og
som er
beregnet
på barn
under tre
år:
Skal ikke
brukes i
bleieregionen.
◄M8
13. mars Nr. 217 2015
285
Refe
rans
enum
mer
a
Norsk Lovtidend
Vilkår
Kjemisk
betegnelse/INN
vanlige navn på
bestanddeler
CAS-nummer
EF-nummer
Produkttype,
kroppsdeler
b
c
d
e
f
Høyeste
konsentrasjon i
bruksklart
preparat
g
og 12a
der
summen
av enkeltkonsentrasjonene
av butylog
propylparaben
og deres
salter ikke
overstiger
0,14 %
Annet
Ordlyd i
bruksvilkår og
advarsler
h
i
12. mars Nr. 216 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 12. mars 2015 med hjemmel i forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk,
hyse og sei nord for 62° N i 2015 § 34. Kunngjort 17. mars 2015 kl. 13.50.
I
I forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015 gjøres
følgende endring:
§ 14 femte ledd (endret) skal lyde:
Konvensjonelle havfiskefartøy som har adgang til å delta i fisket etter sei med garn, og som har kvotefaktor 1,0
kan fiske og lande en maksimalkvote på 500 tonn sei.
II
13. mars Nr. 217 2015
Forskrift om endring i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler
§ 9, § 16 og § 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II Kap. XII nr. 54zzzz (forordning (EU) nr. 488/2014). Kunngjort 17. mars 2015 kl. 13.50.
I
I forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler gjøres følgende endringer:
EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54f (forordning (EØF) nr. 315/93), nr. 54zzzl (forordning (EF) nr. 401/2006 endret
ved forordning (EU) nr. 178/2010), nr. 54zzzz (forordning (EF) nr. 1881/2006 endret ved forordning (EF) nr.
1126/2007, forordning (EF) nr. 565/2008, forordning (EF) nr. 629/2008, forordning (EU) nr. 105/2010, forordning
1067/2013. forordning (EU) nr. 212/2014 og forordning (EU) nr. 488/2014), nr. 54zzzo (forordning (EF) nr.
1882/2006), nr. 54zzzp (forordning (EF) nr. 333/2007 som endret ved forordning (EU) nr. 836/2011), nr. 70
(forordning (EU) nr. 252/2012) og kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF).
I § 3 første ledd tilføyes som nytt strekpunkt:
– forordning (EU) nr. 488/2014
13. mars Nr. 217 2015
286
Norsk Lovtidend
II
Forordninger
Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»
I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 1881/2006 gjøres følgende endringer:
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzz (forordning (EF) nr. 1881/2006
endret ved forordning (EF) nr. 1126/2007, forordning (EF) nr. 565/2008, forordning (EF) nr. 629/2008, forordning
1058/2012, forordning (EU) nr. 1067/2013, forordning (EU) nr. 212/2014 og forordning (EU) nr. 488/2004) med
endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsaktene i vedlegg II til EØS-avtalen.
Forordning (EF) nr. 1881/2006 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 488/2014.
► M14 Kommisjonsforordning (EU) nr. 488/2014
Følgende endringer konsolideres som M14:
I vedlegget til forordning (EF) nr. 1881/2006 gjøres følgende endringer:
I avsnitt 3 endres pkt. 3.2 og skal lyde
►M14
Kadmium
3.2
3.2.1
Grønnsaker og frukter, unntatt rot- og knollgrønnsaker,
bladgrønnsaker, friske urter, bladkål, stengelgrønnsaker, sopp og
tang og tare27
3.2.2
Rot- og knollgrønnsaker (unntatt knollselleri, pastinakk, havrerot og
pepperrot), stengelgrønnsaker (unntatt selleri).27 For poteter gjelder
grenseverdien for skrelte poteter
3.2.3
Bladgrønnsaker, friske urter, bladkål, selleri, knollselleri, pastinakk,
havrerot, pepperrot og følgende sopper:27 Agaricus bisporus
(hagesopp), Pleurotus ostreatus (østerssopp), Lentinula edodes
(shitake)
3.2.4
Sopp, unntatt sopp oppført i 3.2.327
3.2.5
Korn, unntatt hvete og ris
3.2.6
– hvete, ris
– hvetekli
– soyabønner
3.2.7
Visse kakao- og sjokoladeprodukter som anført nedenfor49
– Melkesjokolade med < 30 % kakaotørrstoff totalt
– Sjokolade med < 50 % kakaotørrstoff totalt, melkesjokolade med
≥ 30 % kakaotørrstoff totalt
– Sjokolade med ≥ 50 % kakaotørrstoff totalt
3.2.8
3.2.9
3.2.10
3.2.11
3.2.12
3.2.13
3.2.14
– Kakaopulver, som selges til sluttforbruker eller som ingrediens i
sukret kakaopulver som selges til sluttforbruker
Kjøtt (med unntak av slakteavfall) av storfe, sauer, svin og fjørfe 6
Hestekjøtt, unntatt slakteavfall6
Lever av storfe, sauer, svin, fjørfe og hest6
Nyrer av storfe, sauer, svin, fjørfe og hest 6
Muskelkjøtt fra fisk,24 25 unntatt fiskearter oppført i 3.2.13, 3.2.14
og 3.2.15
Muskelkjøtt fra følgende fiskearter:24 25
makrell (Scomber spp.), tunfisk (Thunnus spp., Katsuwonus
pelamis, Euthynnus spp.), kutlingarten Sicyopterus lagocephalus
Auxis spp.
0,050
0,10
0,20
1,0
0,10
0,20
0,10 fra 1.
januar 2019
0,30 fra 1.
januar 2019
0,80 fra 1.
januar 2019
0,60 fra 1.
januar 2019
0,050
0,20
0,50
1,0
0,050
0,10
12. feb. Nr. 223 2015
3.2.15
3.2.16
3.2.17
3.2.18
3.2.19
3.2.20
3.2.21
3.2.22
287
ansjos (Engraulis spp),
sverdfisk (Xiphias gladius),
sardin (Sardina pilchardus)
Krepsdyr:26 muskelkjøtt fra lemmer og bakkropp.44 For krabber og
krabbelignende krepsdyr (Brachyura og Anomura), muskelkjøtt fra
lemmer
Muslinger26
Blekksprut (unntatt indre organer)26
Morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger til spedbarn og
småbarn8 29
– Morsmelkerstatninger i pulverform framstilt på basis av
kumelkproteiner eller hydrolysert protein
– Flytende morsmelkerstatninger framstilt på basis av
kumelkproteiner eller hydrolysert protein
– Tilskuddsblandinger i pulverform framstilt på basis av soyaproteinisolater alene eller blandet med kumelkproteiner
– Flytende tilskuddsblandinger framstilt på basis av
soyaproteinisolater alene eller blandet med kumelkproteiner
Bearbeidete næringsmidler basert på cerealier og babymat til
spedbarn og småbarn3 29
Kosttilskudd,39 unntatt de som er oppført i 3.2.22
Kosttilskudd39 som utelukkende eller hovedsakelig består av tørket
tang og tare, produkter framstilt av tang og tare eller tørkete
muslinger
Norsk Lovtidend
0,25
0,50
1,0
1,0
0,010 fra 1.
januar 2015
0,005 fra 1.
januar 2015
0,020 fra 1.
januar 2015
0,010 fra 1.
januar 2015
0,040 fra 1.
januar 2015
1,0
3,0
◄ M14
I fotnote 26 legges følgende setning til: ►M14 For Pecten maximus gjelder grenseverdien kun for lukkemuskelen og
kjønnskjertelen.◄ M14
Følgende fotnote legges til:
►M14
49
For kakao- og sjokoladeproduktene gjelder definisjonene i punktene A.2, 3 og 4 i vedlegg 1 i parlaments- og rådsdirektiv 2000/36/EF av 23.
juni 2000 om kakao- og sjokoladeprodukter ment for konsum.
◄M14
13. mars Nr. 218 2015
Ikraftsetting av lov 12. september 2014 nr. 64 om endringer i lov om planlegging og
byggesaksbehandling kapittel 14 (bestemmelsene om konsekvensutredninger for tiltak og planer
etter annen lovgivning)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 13. mars 2015 med hjemmel i lov 12. september 2014 nr. 64 om endringer i lov om planlegging og
byggesaksbehandling kapittel 14 (bestemmelsene om konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annen lovgivning) del II. Fremmet av Klimaog miljødepartementet. Kunngjort 17. mars 2015 kl. 13.50.
1.
2.
Ikraftsetting av lov 12. september 2014 nr. 64 om endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling
kapittel 14 (bestemmelsene om konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annen lovgivning).
12. feb. Nr. 223 2015
Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 12. februar 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres
opphold her (utlendingsloven) § 13 første ledd, jf. forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort 20. mars 2015 kl. 14.20.
I
12. feb. Nr. 223 2015
288
Norsk Lovtidend
og til å utstede slikt visum pr. 20. april 2015, jf. § 3–14 tredje ledd annet punktum og § 3–15 annet ledd annet punktum.
Belgia i:
Danmark i:
Finland i:
Frankrike i:
Italia i:
Litauen i:
Nederland i:
Portugal i:
Sveits i:
Sverige i:
Tyskland i:
Kamerun
Kongo DR
Bolivia
Burkina Faso
Canada
Irland
Malaysia
Mali
Marokko
Mexico
Mosambik
Nepal
Singapore
Syria
Taiwan
Kina
Namibia
Peru
Tunisia
Armenia
Georgia
Haiti
Jamaica
Kambodsja
Mauritius
Papua Ny-Guinea
Seychellene
Usbekistan
Russland
Aruba
Curacao
New Zealand
Oman
Surinam
Trinidad og Tobago
Guinea Bissau
Kapp Verde
Øst-Timor
Madagaskar
Bangladesh
Colombia
Cuba
Chile
Etiopia
Makedonia
Sør-Korea
USA
Nord-Korea
Zambia
Ecuador
Bahrain
Kirgisistan
Kuwait
Kypros
Yaounde2
Kinshasa2
La Paz2
Ouagadougou2
Ottawa2
Dublin2
Kuala Lumpur2
Bamako2
Rabat2
Mexico by2
Maputo2
Katmandu2
Singapore2
Damaskus2
Taipei2
Hongkong2
Windhoek2
Lima2
Tunis2
Jerevan2
Tbilisi2
Port-au-Prince2
Minsk2
Kingston2
Phnom Penh2
Port Louis2
Port Moresby2
Victoria2
Tasjkent
Kaliningrad
Oranjestad
Willemstad
Santo Domingo
Wellington
Muscat
Paramaribo
Port of Spain
Bissau2
Praia2
São Tomé2
Dili
Antananarivo
Dhaka2
Bogotá1
Havana2
Santiago de Chile2
Addis Abeba2
Skopje2
Seoul2
Washington
Pyongyang2
Lusaka2
Quito2
Manama
Bisjkek
Kuwait
Nicosia
10. mars Nr. 224 2015
Ungarn i:
1
2
289
Libya
Myanmar
Qatar
Tadsjikistan
Turkmenistan
Moldova
Tyrkia
Norsk Lovtidend
Tripoli
Yangon
Doha
Dusjanbe
Asjkhabad
Chişinău
Istanbul
II
10. mars Nr. 224 2015
Forskrift om endring i forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften)
§ 9 første ledd og § 10 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 89 (forordning (EU) nr. 828/2014). Kunngjort 20. mars 2015 kl. 14.20.
I
I forskrift 28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften) gjøres
EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 86 (forordning (EU) nr. 1169/2011 som endret ved forordning (EU) nr. 1155/2013
og forordning (EU) nr. 78/2014) og nr. 89 (forordning (EU) nr. 828/2014).
§ 1 skal lyde:
§ 1. Gjennomføring av forordning (EU) nr. 1169/2011
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 86 (forordning (EU) nr. 1169/2011 som endret ved forordning (EU) nr.
1155/2013 og forordning (EU) nr. 78/2014) og nr. 89 (forordning (EU) nr. 828/2014) om næringsmiddelopplysninger
til forbrukerne, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 og (EF) nr. 1925/2006 og om
oppheving av kommisjonsdirektiv 87/250/EØF, rådsdirektiv 90/496/EØF, kommisjonsdirektiv 1999/10/EF,
europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF, kommisjonsdirektiv 2002/67/EF og 2008/5/EF og
kommisjonsforordning (EF) nr. 608/2004) gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II,
protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Forordninger
Forordning (EU) nr. 828/2014
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 828/2014.
KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 828/2014
av 30. juli 2014
om krav til opplysninger til forbrukerne om fravær eller redusert forekomst av gluten i
næringsmidler
EUROPAKOMMISJONEN HAR –
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011 av 25. oktober 2011 om
næringsmiddelopplysninger til forbrukerne,1 særlig artikkel 36 nr. 3 bokstav d), og
ut fra følgende betraktninger:
1) Personer med cøliaki lider av kronisk glutenintoleranse. Det er vitenskapelig påvist at hvete (dvs. alle arter av
Triticum, som f.eks. durumhvete, spelthvete og khorasanhvete), rug og bygg er korn som inneholder gluten.
Glutenet i disse kornslagene kan ha helseskadelige virkninger for personer med glutenintoleranse, og de bør
derfor unngå å spise dem.
10. mars Nr. 224 2015
2)
3)
4)
5)
6)
7)
8)
9)
10)
11)
12)
13)
1
2
3
4
5
290
Norsk Lovtidend
Opplysninger om fravær eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler bør hjelpe personer med
glutenintoleranse å gjenkjenne og velge et variert kosthold når de spiser i eller utenfor hjemmet.
Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 41/20092 fastsettes harmoniserte bestemmelser om opplysninger som gis til
forbrukerne om fravær («glutenfri») eller redusert forekomst («svært lavt gluteninnhold») av gluten i
næringsmidler. Bestemmelsene i nevnte forordning bygger på vitenskapelige data og sikrer at forbrukerne ikke
blir villedet eller forvirret av innbyrdes avvikende opplysninger om fravær eller redusert forekomst av gluten i
næringsmidler.
I forbindelse med revisjonen av regelverket for næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov
oppheves forordning (EF) nr. 41/2009 ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 609/2013 3 med
virkning fra 20. juli 2016. Det bør sikres at opplysninger om fravær eller redusert forekomst av gluten i
næringsmidler også etter nevnte dato er basert på relevante vitenskapelige data og ikke er innbyrdes avvikende
på en slik måte at de kan villede eller forvirre forbrukerne, i samsvar med kravene fastsatt i artikkel 36 nr. 2 i
forordning (EU) nr. 1169/2011. Det er derfor nødvendig å opprettholde ensartede vilkår i Unionen for
anvendelsen av disse kravene på næringsmiddelopplysninger som driftsansvarlige for næringsmiddelforetak gir
om fravær eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler, og vilkårene bør være basert på forordning (EF)
nr. 41/2009.
Visse næringsmidler er særlig framstilt, tilberedt og/eller bearbeidet for å redusere gluteninnholdet i én eller
flere av de glutenholdige ingrediensene, eller for å erstatte de glutenholdige ingrediensene med andre
ingredienser som er naturlig glutenfrie. Andre næringsmidler er framstilt utelukkende av ingredienser som er
naturlig glutenfrie.
Fjerning av gluten fra glutenholdig korn er forbundet med betydelige tekniske vanskeligheter og kostnader, og
det er derfor vanskelig å framstille fullstendig glutenfrie næringsmidler av slikt korn. Følgelig kan mange
næringsmidler på markedet som er særlig bearbeidet for å redusere gluteninnholdet i én eller flere av de
glutenholdige ingrediensene, inneholde små restmengder av gluten.
De fleste personer med glutenintoleranse kan spise havre uten at det har helseskadelige virkninger. Dette
spørsmålet blir for tiden gransket i det vitenskapelige miljøet. Det er imidlertid et stort problem at havre kan bli
forurenset med hvete, rug eller bygg i forbindelse med innhøsting, transport, lagring og bearbeiding av korn.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak bør derfor ta hensyn til risikoen for glutenforurensing av produkter
som inneholder havre, i de relevante opplysningene som de skal merke disse næringsmidlene med.
Personer med glutenintoleranse kan tåle små mengder gluten i varierende grad og innenfor visse grenser. For at
forbrukerne skal kunne finne forskjellige næringsmidler på markedet som er tilpasset deres behov og grad av
følsomhet, bør det finnes et utvalg av produkter med et gluteninnhold som er lavt, og som varierer innenfor disse
grensene. Det er imidlertid viktig at de forskjellige produktene har passende merking, slik at personer med
glutenintoleranse kan bruke disse produktene riktig, og at medlemsstatene gjennomfører opplysningskampanjer
om dette.
Et næringsmiddel som er særlig framstilt, tilberedt og/eller bearbeidet for å redusere gluteninnholdet i én eller
flere av de glutenholdige ingrediensene, eller for å erstatte de glutenholdige ingrediensene med andre
ingredienser som er naturlig glutenfrie, bør kunne merkes med en angivelse av enten fravær («glutenfri») eller
redusert forekomst («svært lavt gluteninnhold») av gluten, i samsvar med bestemmelsene fastsatt i denne
forordning. Dette næringsmiddelet bør også kunne merkes med en opplysning til forbrukerne om at det er særlig
sammensatt for personer med glutenintoleranse.
Dessuten bør et næringsmiddel som inneholder ingredienser som er naturlig glutenfrie, kunne merkes med en
opplysning om at det er glutenfritt i samsvar med bestemmelsene fastsatt i denne forordning, og forutsatt at de
allmenne vilkårene om god opplysningspraksis fastsatt i forordning (EU) nr. 1169/2011 er oppfylt.
Næringsmiddelopplysninger bør først og fremst ikke være villedende ved at det gis inntrykk av at
næringsmiddelet har særlige egenskaper, når alle lignende næringsmidler faktisk har de samme egenskapene.
I henhold til kommisjonsdirektiv 2006/141/EF4 er det forbudt å bruke glutenholdige ingredienser ved
framstilling av morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger. Derfor bør bruken av angivelsen «svært lavt
gluteninnhold» eller «glutenfri» i merkingen av slike produkter forbys, ettersom disse angivelsene i henhold til
denne forordning brukes for å angi et gluteninnhold på henholdsvis høyst 100 mg/kg og 20 mg/kg.
Det bør i denne forordning tas behørig hensyn til Codex-standarden for næringsmidler til bruk ved spesielle
ernæringsmessige behov for personer med glutenintoleranse. 5
Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen –
EUT L 304 av 22.11.2011, s. 18.
Kommisjonsforordning (EF) nr. 41/2009 av 20. januar 2009 om sammensetning og merking av næringsmidler som er egnet for personer
med glutenintoleranse (EUT L 16 av 21.1.2009, s. 3).
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 609/2013 av 12. juni 2013 om næringsmidler til spedbarn og småbarn, næringsmidler til
spesielle medisinske formål og totale kosterstatninger for vektkontroll og om oppheving av rådsdirektiv 92/52/EØF, kommisjonsdirektiv
96/8/EF, 1999/21/EF, 2006/125/EF og 2006/141/EF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/39/EF og kommisjonsforordning (EF) nr.
41/2009 og (EF) nr. 953/2009 (EUT L 181 av 29.6.2013, s. 35).
Kommisjonsdirektiv 2006/141/EF av 22. desember 2006 om morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger og om endring av direktiv
1999/21/EF (EUT L 401 av 30.12.2006, s. 1).
CODEX STAN 118–1979.
10. mars Nr. 225 2015
291
Norsk Lovtidend
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Virkeområde og formål
Denne forordning får anvendelse på opplysninger til forbrukerne om fravær eller redusert forekomst av gluten i
næringsmidler.
Artikkel 2
Definisjoner
I denne forordning menes med:
«gluten» en proteinfraksjon av hvete, rug, bygg, havre eller krysninger og derivater av disse som visse personer
ikke tåler, og som er uløselige i vann og i 0,5 M natriumkloridløsning,
b) «hvete» alle arter av Triticum.
a)
Artikkel 3
Opplysninger til forbrukerne
1.
Når det gis opplysninger til forbrukerne om fravær eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler, skal
disse opplysningene utelukkende gis i form av de angivelsene og i samsvar med de vilkårene som er fastsatt i vedlegget.
2.
Næringsmiddelopplysningene nevnt i nr. 1 kan ledsages av angivelsen «egnet for personer med
glutenintoleranse» eller «egnet for personer med cøliaki».
3.
Næringsmiddelopplysningene nevnt i nr. 1 kan ledsages av angivelsen «særlig sammensatt for personer med
glutenintoleranse» eller «særlig sammensatt for personer med cøliaki» dersom næringsmiddelet er særlig framstilt,
bearbeidet og/eller tilberedt for å
a) redusere gluteninnholdet i én eller flere av de glutenholdige ingrediensene, eller
b) erstatte de glutenholdige ingrediensene med andre ingredienser som er naturlig glutenfrie.
Artikkel 4
Morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger
Næringsmiddelopplysninger om fravær eller redusert forekomst av gluten i morsmelkerstatninger og
tilskuddsblandinger som definert i direktiv 2006/141/EF er forbudt.
Artikkel 5
Ikrafttredelse og anvendelse
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 20. juli 2016.
Utferdiget i Brussel, 30. juli 2014
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
10. mars Nr. 225 2015
Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 10. mars 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold
her (utlendingsloven) § 13 første ledd, jf. forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort 20. mars 2015 kl. 14.20.
I
og til å utstede slikt visum pr. 1. april 2015, jf. § 3–14 tredje ledd annet punktum og § 3–15 annet ledd annet punktum.
10. mars Nr. 225 2015
Belgia i:
Danmark i:
Finland i:
Frankrike i:
Italia i:
Litauen i:
Nederland i:
Portugal i:
Sveits i:
Sverige i:
Tyskland i:
292
Kamerun
Kongo DR
Bolivia
Burkina Faso
Canada
Irland
Malaysia
Mali
Marokko
Mexico
Mosambik
Nepal
Singapore
Syria
Taiwan
Kina
Namibia
Peru
Tunisia
Armenia
Fiji
Georgia
Haiti
Jamaica
Kambodsja
Mauritius
Papua Ny-Guinea
Seychellene
Usbekistan
Russland
Aruba
Curacao
New Zealand
Oman
Surinam
Trinidad og Tobago
Guinea Bissau
Kapp Verde
Øst-Timor
Madagaskar
Bangladesh
Colombia
Cuba
Chile
Etiopia
Makedonia
Sør-Korea
USA
Nord-Korea
Zambia
Ecuador
Bahrain
Kirgisistan
Kuwait
Kypros
Libya
Myanmar
Qatar
Tadsjikistan
Norsk Lovtidend
Yaounde2
Kinshasa2
La Paz2
Ouagadougou2
Ottawa2
Dublin2
Kuala Lumpur2
Bamako2
Rabat2
Mexico by2
Maputo2
Katmandu2
Singapore2
Damaskus2
Taipei2
Hongkong2
Windhoek2
Lima2
Tunis2
Jerevan2
Suva2
Tbilisi2
Port-au-Prince2
Minsk2
Kingston2
Phnom Penh2
Port Louis2
Port Moresby2
Victoria2
Tasjkent
Kaliningrad
Oranjestad
Willemstad
Santo Domingo
Wellington
Muscat
Paramaribo
Port of Spain
Bissau2
Praia2
São Tomé2
Dili
Antananarivo
Dhaka2
Bogotá1
Havana2
Santiago de Chile2
Addis Abeba2
Skopje2
Seoul2
Washington
Pyongyang2
Lusaka2
Quito2
Manama
Bisjkek
Kuwait
Nicosia
Tripoli
Yangon
Doha
Dusjanbe
17. mars Nr. 227 2015
Ungarn i:
1
2
293
Turkmenistan
Moldova
Tyrkia
Norsk Lovtidend
Asjkhabad
Chişinău
Istanbul
II
13. mars Nr. 226 2015
Delvis ikraftsetting av lov 13. mars 2015 nr. 12 om endringer i stiftelsesloven (stiftelsesklagenemnd)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 13. mars 2015 med hjemmel i lov 13. mars 2015 nr. 12 om endringer i stiftelsesloven (stiftelsesklagenemnd) del II.
Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort 20. mars 2015 kl. 14.20.
Lovendringen i § 53 trer i kraft fra 1. april 2015.
17. mars Nr. 227 2015
Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer
§ 9 første ledd, § 16 og § 17, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II (forordning (EU) nr. 684/2014, forordning (EU) nr. 847/2014, forordning (EU) nr. 848/2014,
forordning (EU) nr. 849/2014, forordning (EU) nr. 852/2014, forordning (EU) nr. 862/2014 og forordning (EU) nr. 863/2014). Kunngjort 20. mars
2015 kl. 14.20.
I
I forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer gjøres følgende endringer:
I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes:
(forordning (EU) nr. 684/2014, forordning (EU) nr. 847/2014, forordning (EU) nr. 849/2014 og forordning EU) nr.
852/2014).
I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes også følgende:
under punktet om forordning (EF) nr. 1730/2006:
og forordning (EU) nr. 863/2014),
(endret ved forordning (EU) nr. 848/2014),
under punktet om forordning (EU) nr. 496/2011:
I § 3 første ledd tilføyes følgende:
(endret ved forordning (EU) nr. 848/2014),
under punktet om forordning (EU) nr. 496/2011:
18. mars Nr. 229 2015
294
Norsk Lovtidend
Til slutt i opplistingen i § 3 første ledd skal følgende tilføyes:
forordning (EU) nr. 684/2014,
forordning (EU) nr. 847/2014,
forordning (EU) nr. 849/2014 og
forordning (EU) nr. 852/2014
II
Tabeller
Endringer som gjøres under avsnittet «Tabeller» i forskrift om fôrtilsetningsstoffer:
Tabell nr. 1 over fôrtilsetningsstoffer godkjent etter direktiv 70/524/EØF og videreført i forordning (EF) nr. 1831/2003
om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer erstattes med konsolidert tabell:
Tabell nr. 2 over godkjente tilsetningsstoffer i fôrvarer etter forordning (EF) nr. 1831/2003 erstattes med konsolidert
tabell:
17. mars Nr. 228 2015
Vedtak om oppheving av delegering av myndighet til Mattilsynet etter matloven § 9
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 17. mars 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet
mv. (matloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 20. mars 2015 kl. 14.20.
I
Vedtak 17. februar 2006 nr. 173 om delegering av myndighet til Mattilsynet etter matloven § 9 oppheves.
II
Vedtaket trer i kraft straks.
18. mars Nr. 229 2015
Forskrift om endringer i forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av
kjemikalier (REACH)
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet 18. mars 2015 med
hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, § 5 og § 8a, jf. forskrift 5. august
1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730, lov 13. mars
1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 49, § 51 og § 78, lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern m.v. (arbeidsmiljøloven) § 1–4 første ledd, § 3–1 tredje ledd, § 4–5 sjette ledd og syvende ledd, § 5–4 tredje ledd og fjerde ledd, og
lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og
eksplosjonsvernloven) § 26 tredje ledd, § 27, § 43 bokstav a og b.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12zza (forordning (EU) nr. 900/2014). Kunngjort 20. mars 2015 kl. 14.20.
I
I forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACHforskriften) gjøres følgende endring:
Forordning om forsøksmetoder: EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12zza (forordning (EF) nr. 440/2008 som
endret ved forordning (EF) nr. 761/2009, forordning (EU) nr. 1152/2010, forordning (EU) nr. 640/2012, forordning
(EU) nr. 260/2014 og forordning (EU) nr. 900/2014) om forsøksmetoder som skal brukes i forbindelse med forordning
(EF) nr. 1907/2006 om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (REACH),
gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen
for øvrig.
II
20. mars Nr. 230 2015
295
Norsk Lovtidend
Forordninger
Under «Forordninger» skal følgende tilføyes i innledningen, etter forordning (EU) nr. 260/2014:
og forordning (EU) nr. 900/2014 om tilpasning til den tekniske utviklingen av forordning (EF) nr. 440/2008 om
fastsettelse av forsøksmetoder i henhold til forordning (EF) nr. 1907/2006)
I listen over kunngjorte forordninger skal følgende tilføyes etter forordning (EU) nr. 260/2014:
20. mars Nr. 230 2015
Forskrift om samvirkningsevnen mellom elektroniske trafikantbetalingssystemer i Europa (EETSforskriften)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova) § 62 og lov 18. juni 1965 nr. 4 om
vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 7a femte ledd. Fremmet av Samferdselsdepartementet.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 18b (direktiv 2004/52/EF) og nr. 18ba (vedtak 2009/750/EF). Kunngjort 20. mars 2015 kl. 14.20.
Kapitel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1–1. Formål
Denne forskriften skal sikre at elektroniske trafikantbetalingssystemer i Norge blir klargjort for å virke sammen
med øvrige trafikantbetalingssystemer i Europa.
§ 1–2. Virkeområde
Forskriften gjelder all elektronisk innkreving av trafikantbetaling på offentlig veg der en elektronisk brikke i
kjøretøyet leses av.
Forskriften omfatter ikke små, rent lokale trafikantbetalingssystemer der kostnadene for å oppfylle kravene i denne
forskriften ikke vil stå i rimelig forhold til fordelene.
§ 1–3. Definisjoner
I denne forskriften menes med
a) EETS: den europeiske elektroniske trafikantbetalingstjenesten
b) EETS-område: et trafikantbetalingsområde som faller inn under forskriftens virkeområde
c) EETS-utsteder: en juridisk person som oppfyller kravene i § 2–2, som er registrert som EETS-utsteder i et
medlemsland, og som gir en EETS-bruker tilgang til den europeiske elektroniske trafikantbetalingstjenesten
d) EETS-bruker: en fysisk eller juridisk person som inngår en kontrakt med en EETS-utsteder for å få tilgang til
den europeiske elektroniske trafikantbetalingstjenesten
e) samvirkekomponenter: alle grunnleggende komponenter, grupper av komponenter, delenheter eller fullstendige
enheter som inngår i eller er ment for å inngå i den europeiske elektroniske trafikantbetalingstjenesten, og som
samvirkeevnen til tjenesten er direkte eller indirekte avhengig av. Samvirkekomponentene kan være både
materielle og immaterielle, slik som programvare.
f) EETS-brikke: en fullstendig samling av maskinvare- og programvarekomponenter som gjør det mulig å yte den
europeiske elektroniske trafikantbetalingstjenesten, og som er installert i et kjøretøy for å samle inn, lagre,
håndtere og overføre data
g) trafikantbetalingsinnkrever: en virksomhet som krever inn trafikantbetaling
h) innkrevingsdata: de opplysningene som den ansvarlige trafikantbetalingsinnkreveren har definert som
nødvendige for å fastsette taksten for et kjøretøy og sluttføre trafikantbetalingstransaksjonen
i) trafikantbetalingsdeklarasjon: informasjon fra en EETS-brikke til en trafikantbetalingsinnkrever som slår fast
at kjøretøyet har kjørt i et trafikantbetalingsområde, og som er utarbeidet i et format som EETS-utstederen og
trafikantbetalingsinnkreveren er enige om
j) trafikantbetalingsområde: et område eller et enkeltstående vegprosjekt innenfor EØS der det blir krevd inn
trafikantbetaling
k) trafikantbetalingstransaksjon: en handling eller en rekke handlinger som utføres for å sende
trafikantbetalingsdeklarasjon til trafikantbetalingsinnkreveren
l) trafikantbetaling: en avgift for bruk av offentlig veg, slik som bompenger med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr.
23 om vegar (veglova) § 27 eller vegprising med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk
(vegtrafikkloven) § 7a.
Kapitel 2. Registrering av EETS-utstedere
§ 2–1. Vegdirektoratets godkjenningsmyndighet
Vegdirektoratet har myndighet til å godkjenne norskregistrerte selskap som EETS-utstedere. Vegdirektoratet skal
ikke holdes ansvarlig for registrerte EETS-utstederes handlinger.
20. mars Nr. 230 2015
296
Norsk Lovtidend
§ 2–2. Krav for registrering som EETS-utsteder
Et selskap registrert i Norge kan etter søknad til Vegdirektoratet registreres som EETS-utsteder dersom det
a) er sertifisert etter EN ISO 9001 eller annen standard av likeverdig kvalitet
b) har teknisk utstyr og den samsvarserklæring eller attesten for samvirkekomponenter det er krav om i vedlegg IV
nummer 1 i Kommisjonsavgjørelse 2009/750/EF av 6. oktober 2009 om utformingen av den europeiske
trafikantbetalingstjenesten og de tilhørende tekniske aspekter
c) har kompetanse innenfor elektronisk trafikantbetaling eller andre relevante områder
d) har tilfredsstillende økonomisk evne
e) har en overordnet risikohåndteringsplan som skal revideres minst annet hvert år
f) har et godt omdømme.
§ 2–3. Testing av samvirkekomponenter
Vegdirektoratet kan ikke nekte bruk av eller kreve tester som allerede er gjennomført av CE-merkede
samvirkekomponenter i henhold til vedlegg IV i Kommisjonsavgjørelse 2009/750/EF av 6. oktober 2009 om
utformingen av den europeiske trafikantbetalingstjenesten og de tilhørende tekniske aspekter.
§ 2–4. Oppfølging av registrerte EETS-utstedere
EETS-utstedere som er registrert i Norge, skal hvert år rapportere til Vegdirektoratet om de tilfredsstiller kravene
i § 2–2 bokstav a, d, e og f og i § 4–2.
Dersom EETS-utstederen ikke tilfredsstiller kravene som er nevnt i første ledd, kan Vegdirektoratet sette inn
nødvendige tiltak for å rette opp i situasjonen. Dersom avviket ikke rettes opp, kan Vegdirektoratet frata EETSutstederen sin status som EETS-utsteder. Vegdirektoratet skal informere ESA om forholdet.
§ 2–5. Verneklausuler
Dersom det er grunn til å tro at CE-merkede samvirkekomponenter ikke oppfyller de grunnleggende tekniske
kravene som er nevnt i § 4–6 og § 4–7, skal Vegdirektoratet avgrense bruken, forby bruken eller få
samvirkekomponentene trukket fra markedet.
Vegdirektoratet skal melde fra til ESA om hvilke tiltak som er satt inn. I meldingen skal direktoratet redegjøre for
grunnen til avviket.
Dersom komponentene ikke oppfyller kravene til samvirkningsevne, skal Vegdirektoratet kreve at produsenten
sørger for at kravene blir oppfylt. Vegdirektoratet skal informere ESA om forholdet.
§ 2–6. Adskilte roller
En trafikantbetalingsinnkrever kan ikke bli registrert som EETS-utsteder.
Kapitel 3. Trafikantbetalingsinnkreverens plikter
§ 3–1. Ikke-diskriminering av EETS-utstedere
Trafikantbetalingsinnkreveren skal akseptere EETS-utstedere som oppfyller de alminnelige vilkårene som er
fastsatt i områdeerklæringen, jf. § 3–3. Trafikantbetalingsinnkreveren kan likevel sette opp spesifikke kontraktsvilkår,
så fremt disse er objektive og ikke-diskriminerende.
Ved uenighet mellom trafikantbetalingsinnkreveren og EETS-utstederen har begge parter rett til å henvise saken
til et tvisteløsningsorgan.
§ 3–2. Plikt til å benytte EETS-kompatibel teknologi
Trafikantbetalingsinnkreveren må basere sin innkreving på 5,8 GHz mikrobølgeteknologi som støtter avlesing av
brikkestandarden EN 15509.
Trafikantbetalingsinnkreveren skal samarbeide slik at EETS-utstederens databehandlingssystem kan virke sammen
med trafikantbetalingsinnkreverens eget system. Trafikantbetalingsinnkreveren må innføre standardiserte grensesnitt
som gjør det mulig å
a) utveksle data om trafikantbetalingsdeklarasjon mellom EETS-utstedere og trafikantbetalingsinnkrevere, særlig
å oversende og godkjenne krav om trafikantbetalingsbetaling basert på trafikantbetalingstransaksjoner
b) fakturere og foreta oppgjør
c) utveksle opplysninger for å kunne håndtere unntak
d) utveksle EETS-svartelister
e) utveksle sikkerhetselementer og
f) oversende innkrevingsdata fra trafikantbetalingsinnkrevere til EETS-utstedere.
§ 3–3. Områdeerklæring
Trafikantbetalingsinnkreveren skal utarbeide og ajourføre en EETS-områdeerklæring. Områdeerklæringen skal
være offentlig tilgjengelig og inneholde de alminnelige vilkårene EETS-utstederen må oppfylle for å få tilgang til
trafikantbetalingsområdet. Erklæringen skal inneholde følgende informasjon:
a) faste kostnader pålagt EETS-utstederen basert på trafikantbetalingsinnkreverens kostnader med å sette opp, drive
og vedlikeholde et EETS-kompatibelt system
b) eventuelle krav til EETS-utstederen om bankgarantier eller tilsvarende finansielle instrumenter
c) prinsipp for trafikantbetalingstransaksjoner
20. mars Nr. 230 2015
d)
e)
f)
g)
297
Norsk Lovtidend
prosedyrer og avtale om tjenestenivå
faktureringsvilkår
betalingsvilkår
forretningsvilkår.
§ 3–4. Garantier
Trafikantbetalingsinnkreveren skal ikke stille krav om finansielle garantier fra EETS-utstederen som overstiger det
gjennomsnittlige transaksjonsbeløpet EETS-utstederen håndterer for trafikantbetalingsinnkreveren hver måned.
Gjennomsnittsbeløpet skal beregnes på grunnlag av EETS-utstederens totale transaksjonsbeløp i det foregående
året. For nye EETS-utstedere skal det anslås et gjennomsnitt basert på antall avtaler og gjennomsnittlig
transaksjonsbeløp per avtale i samsvar med EETS-utstederens forretningsplan.
§ 3–5. Testing av bruksegnethet
Trafikantbetalingsinnkreveren må samarbeide med EETS-utstederen og autoriserte representanter for EETSutstederen om å gjennomføre tester av bruksegnethet i sitt EETS-område. Bruksegnethet er evnen en
samvirkekomponent har til å oppnå og holde vedlike en bestemt grad av ytelse når den er i drift og er integrert i
systemet til en trafikantbetalingsinnkrever.
Testene av bruksegnethet skal utføres i samsvar med kravene i vedlegg IV i Kommisjonsavgjørelse 2009/750/EF
av 6. oktober 2009 om utformingen av den europeiske trafikantbetalingstjenesten og de tilhørende tekniske aspekter.
§ 3–6. Reserveløsning
Oppstår det en feil i tjenesten som trafikantbetalingsinnkreveren er ansvarlig for skal trafikantbetalingsinnkreveren
sørge for at EETS-bruker kan passere med minst mulig forsinkelse og uten at det blir regnet som unndragelse av
betalingsplikten.
§ 3–7. Klassifisering av kjøretøy
Trafikantbetalingsinnkreveren kan ikke klassifisere kjøretøyene etter andre parametere enn det som tillates i
vedlegg VI i Kommisjonsavgjørelse 2009/750/EF av 6. oktober 2009 om utformingen av den europeiske
trafikantbetalingstjenesten og de tilhørende tekniske aspekter.
Dersom EETS-utstederen og trafikantbetalingsinnkreveren klassifiserer kjøretøyet ulikt, gjelder
trafikantbetalingsinnkreverens klassifisering hvis det ikke påvises en feil i denne.
§ 3–8. Takster
Taksten som trafikantbetalingsinnkreveren krever fra EETS-brukeren skal ikke overstige tilsvarende takst for
lokale brukere.
§ 3–9. Oppfylling av betalingsplikt
Når en EETS-bruker har betalt et skyldig beløp til sin EETS-utsteder, er betalingsplikten for dette beløpet også
oppfylt overfor trafikantbetalingsinnkreveren.
Kapitel 4. EETS-utsteders plikter
§ 4–1. Ikke-diskriminering
EETS-utsteder kan ikke nekte å inngå avtale med en bruker på bakgrunn av brukerens nasjonalitet, bosted eller
hvor kjøretøyet er registrert.
§ 4–2. Områdedekning
EETS-utsteder skal innen to år fra registrering inngå kontrakter som dekker alle EETS-områder.
EETS-utsteder skal opprettholde full geografisk dekning. Ved endringer i et EETS-område eller andre endringer
som påvirker kravet om full dekning skal EETS-utsteder gjenopprette full dekning i løpet av 6 måneder.
§ 4–3. Personalisering av EETS-brikke
EETS-utstederen står ansvarlig for at de faste parameterne som klassifiserer kjøretøyet for å beregne taksten, er
riktige, både i EETS-brikken og i EETS-utstederens databehandlingssystem. EETS-utstederen skal yte nødvendige
kundetjenester og teknisk støtte for å sikre at EETS-brikken blir personalisert riktig.
Brukeren skal selv kunne stille inn variable parametere som klassifiserer kjøretøyet, ved hjelp av et egnet
brukergrensesnitt.
EETS-utstederen skal sørge for at EETS-brikken er personalisert slik at den skal kunne fungere i alle EETSområder. EETS-brukeren skal derfor ikke behøve å stille inn parameterne på nytt, så fremt ikke kjøretøyets parametere
har blitt endret.
§ 4–4. Uannonserte tester
Trafikantbetalingsinnkrever kan kreve at EETS-utsteder samarbeider ved uanmeldte og detaljerte tester av
innkrevingssystemet, som omfatter kjøretøy som trafikkerer eller nylig har trafikkert hos trafikantbetalingsinnkrever.
Omfanget av slike tester skal stå i rimelig forhold til antall passeringer knyttet til EETS-utstederen i
trafikantbetalingsinnkrevers område.
§ 4–5.
EETS-utsteders betalingsplikt
20. mars Nr. 230 2015
298
Norsk Lovtidend
EETS-utstederen skal betale trafikantbetalingsinnkreveren for alle dokumenterte passeringer som er foretatt med
en gyldig EETS-brikke utstedt av EETS-utstederen.
Trafikantbetalingsinnkreveren kan også kreve at EETS-utstederen skal betale selv om EETS-brikken ikke er lest
av. Dette gjelder de tilfellene der EETS-brukeren beviselig har passert og har en gyldig avtale med EETS-utstederen.
Betalingsplikten gjelder ikke dersom EETS-utstederen i forkant har sendt en svarteliste til
trafikantbetalingsinnkreveren hvor EETS-brukerens EETS-brikke gjøres ugyldig.
Trafikantbetalingsinnkreveren og EETS-utstederen skal komme til enighet om antall oppføringer i svartelisten,
formatet på den og hvor ofte den skal oppdateres.
§ 4–6. Krav til EETS-brikke
EETS-utsteder plikter å tilby en EETS-brikke som tilfredsstiller kravene i vedlegg III i Kommisjonsavgjørelse
2009/750/EF av 6. oktober 2009 om utformingen av den europeiske trafikantbetalingstjenesten og de tilhørende
tekniske aspekter.
§ 4–7. Krav til grensesnitt
EETS-utsteder plikter å tilby standardiserte administrative grensesnitt i henhold til vedlegg II i
Kommisjonsavgjørelse 2009/750/EF av 6. oktober 2009 om utformingen av den europeiske trafikantbetalingstjenesten
og de tilhørende tekniske aspekter.
§ 4–8. Personvern
Når det inngås en avtale med en EETS-bruker, skal EETS-utstederen gi tilstrekkelig informasjon om hvordan
personopplysningene blir behandlet, og hvilke rettigheter EETS-brukeren har i samsvar med relevant
personvernlovgivning.
§ 4–9. Offentliggjøring av avtalevilkår
EETS-utsteders avtalevilkår mot EETS-bruker må være offentlig tilgjengelig.
§ 4–10. Informasjon om områdedekning
EETS-utsteder må informere EETS-bruker om sin geografiske dekning av EETS-områder og endringer i denne
dekningen.
§ 4–11. Spesifisert faktura
I en faktura til en EETS-bruker skal EETS-utstederen skille tydelig mellom hva som er passeringsavgiften, og hva
som er EETS-utstederens egne gebyrer.
EETS-utstederen må som et minimum spesifisere tidspunkt, sted og skyldig passeringsavgift. Dette kravet kan
fravikes dersom EETS-brukeren ber om det.
§ 4–12. Rett til informasjon om manglende betaling
EETS-utstederen skal informere EETS-brukeren om manglende betalinger knyttet til EETS-brukerens konto. Hvis
det er mulig, skal EETS-brukeren få mulighet til å rette opp i forholdet før straffereaksjoner iverksettes eller avtalen
blir sagt opp.
§ 4–13. Håndheving
Trafikantbetalingsinnkreveren kan kreve at EETS-utsteder samarbeider om håndheving og inndrivelse av krav.
Kapitel 5. EETS-brukerens plikter
§ 5–1. Krav til riktig bruk
EETS-brukeren skal påse
a) at alle bruker- og kjøretøydata som oppgis til EETS-utstederen, er korrekte
b) at EETS-brikken fungerer og er i drift når kjøretøyet passerer et EETS-område, og
c) at EETS-brikken brukes i samsvar med EETS-utstederens instrukser.
Kapitel 6. Administrative bestemmelser
§ 6–1. EETS-register
Vegdirektoratet skal føre et elektronisk register over EETS- områder og EETS-utstedere. Vegdirektoratet skal sørge
for at alle opplysninger i registeret er oppdaterte og nøyaktige. Registeret skal være offentlig tilgjengelig.
Ved utgangen av hvert kalenderår skal Vegdirektoratet på elektronisk vis sende registeret til ESA og
medlemslandene.
Registeret skal inneholde opplysninger om:
a) norske trafikantbetalingsinnkrevere som omfattes av denne forskrift
b) innkrevingsteknologi
c) innkrevingsdata
d) trafikantbetalingsinnkrevernes områdeerklæringer
e) hvilke EETS-utstedere som har kontrakter med norske trafikantbetalingsinnkrevere
f) registrerte norske EETS-utstedere
g) konklusjon fra revisjon av norske EETS-utstedere.
20. mars Nr. 231 2015
299
Norsk Lovtidend
§ 6–2. Tvisteløsningsorgan
Samferdselsdepartementet
skal
utnevne
et
tvisteløsningsorgan
som
kan
mekle
mellom
trafikantbetalingsinnkreveren og EETS-utstederen ved uenighet om hvordan en avtale skal utformes eller tolkes.
Tvisteløsningsorganet skal særlig ha fullmakt til å undersøke om kontraktsvilkårene innebærer en diskriminering
av EETS-utstedere, og om vilkårene står i rimelig forhold til kostnader og risiko for partene i kontrakten.
Samferdselsdepartementet skal sikre at tvisteløsningsorganet i sin juridiske og organisatoriske struktur er
uavhengig av de økonomiske interessene til trafikantbetalingsinnkreverne og EETS-utstederne.
Tvisteløsningsorganene i de ulike medlemslandene skal utveksle opplysninger om sitt arbeid, sine retningslinjer
og sine metoder.
§ 6–3. Framgangsmåte for mekling
Tvisteløsningsorganet skal opplyse partene om det har mottatt alle dokumentene som er nødvendige for meklingen,
innen en måned etter anmodningen om å gripe inn.
Tvisteløsningsorganet skal uttale seg om en tvist senest seks måneder etter anmodningen om å gripe inn.
Tvisteløsningsorganet kan be om relevante opplysninger fra trafikantbetalingsinnkreveren, EETS-utstederen og
eventuelle tredjeparter som medvirker til den europeiske elektroniske trafikantbetalingstjenesten.
§ 6–4. Melding om bemyndiget organ
Vegdirektoratet skal melde til ESA og andre medlemsland hvilke norske bemyndigede organer som har fullmakt
til å sertifisere EETS-utstedere i samsvar med kravene i vedlegg V i Kommisjonsavgjørelse 2009/750/EF av 6. oktober
2009 om utformingen av den europeiske trafikantbetalingstjenesten og de tilhørende tekniske aspekter.
Dersom et bemyndiget organ ikke lenger møter disse kravene, skal Vegdirektoratet trekke fullmakten tilbake.
Vegdirektoratet skal melde om dette til ESA og medlemslandene.
§ 6–5. Forsøkssystem
For å sikre teknisk utvikling av den europeiske elektroniske trafikantbetalingstjenesten kan Vegdirektoratet gi
midlertidig godkjenning til forsøkssystemer for innkreving av trafikantbetaling. Forsøkssystemet skal omfatte ny
teknologi eller nye konsept som ikke er i samsvar med en eller flere av bestemmelsene i denne forskriften.
Forsøkssystemet skal prøves ut på avgrensede deler av et trafikantbetalingsområde og parallelt med det systemet som
samsvarer med den europeiske elektroniske trafikantbetalingstjenesten.
En slik godkjenning må gis på forhånd av ESA. Den første godkjenningsperioden skal ikke vare lenger enn tre år.
Det skal ikke kreves at en EETS-utsteder tar del i slike forsøkssystemer for trafikantbetaling.
§ 6–6. Ikrafttredelse
20. mars Nr. 231 2015
Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk
nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven)
§ 2–1a, lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. (helseog omsorgstjenesteloven) § 3–1, § 3–2 og § 11–1, lov 23.
juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) § 2–2 og § 6–2, lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
(helsepersonelloven) § 4 og § 39 og lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) §
7. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 20. mars 2015 kl. 14.20.
Kapittel 1 Generelle bestemmelser
§ 1. Formål
Forskriften skal bidra til at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp mottar forsvarlige og koordinerte
akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.
Forskriften skal også bidra til at utstyr som inngår i helseog omsorgstjenestens kommunikasjonsberedskap
fungerer i et landsdekkende nett og sikrer prioritert informasjonsflyt både innenfor og mellom medisinske institusjoner,
til mobile enheter og til samarbeidende etater.
§ 2. Virkeområde
Forskriften regulerer kommunenes og de regionale helseforetakenes akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.
Dette omfatter kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste og tjenester som ytes av
andre etter avtale med kommunen eller regionalt helseforetak.
§ 3. Definisjoner
a) Med akuttmedisin menes i denne forskriften medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåking
ved akutt oppstått/forverring av sykdom eller skade, blant annet akutte psykiske lidelser og rusproblemer og
akutte tilstander etter vold og overgrep, der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for pasientens liv og helse.
b) Med akuttmedisinsk beredskap menes i denne forskriften planer, utstyr og personell som skal sikre befolkningen
nødvendige akuttmedisinske tjenester.
20. mars Nr. 231 2015
c)
d)
e)
f)
g)
h)
300
Norsk Lovtidend
Med kommunal legevaktordning menes i denne forskriften virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere
henvendelser om øyeblikkelig hjelp og foreta nødvendig oppfølging.
Med medisinsk nødmeldetjeneste menes i denne forskriften et landsdekkende, organisatorisk og
kommunikasjonsteknisk system for varsling og håndtering av henvendelser ved behov for akuttmedisinsk hjelp
og kommunikasjon innen helseog omsorgstjenesten, der kommunenes legevaktnumre, nasjonalt
legevaktnummer (116 117) og medisinsk nødtelefon (113) inngår.
Med ambulansetjeneste menes i denne forskriften bil-, båt- og luftambulansetjeneste (ambulansehelikoptre og
ambulansefly) som inngår i de regionale helseforetakenes akuttmedisinske beredskap utenfor sykehus og der det
under transporten er behov for akuttmedisinsk behandling eller overvåking.
Med personell i akuttmedisinsk beredskap menes personell ved AMK- og legevaktsentraler, personell i
ambulansetjenesten, personell ved sykehusavdelinger med øyeblikkelig-hjelp-funksjon innen somatikk,
psykiatri og tverrfaglig spesialisert rusbehandling og helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen,
inkludert lege i vakt.
Med kommunikasjonsteknisk utstyr menes i denne forskriften teknisk utstyr og programvare som inngår i helseog omsorgstjenestens landsdekkende kommunikasjonsberedskap.
Med utstyr for lydopptak menes et system for opptak, avspilling og lagring av muntlig kommunikasjon mellom
innringer og AMK- og legevaktsentral.
§ 4. Samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester
Kommunene og de regionale helseforetakene skal sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i de ulike
tjenestene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige
nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter.
Virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester skal sikre at personellet som utfører tjenestene får nødvendig
opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver og trening i samhandling og samarbeid mellom alle leddene i
den akuttmedisinske kjeden.
Alle deler av helseog omsorgstjenesten som er en del av den akuttmedisinske beredskapen, skal kunne
kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende
kommunikasjonsnett.
§ 5. Avtale om bistand fra personer utenfor helseog omsorgstjenesten (akutthjelper)
Kommunene og de regionale helseforetakene kan, som del av sin akuttmedisinske beredskap, inngå avtale om
bistand fra akutthjelpere. Slike akutthjelpere kan være medlemmer av frivillige organisasjoner eller kommunalt
brannvesen. Slik bistand kan komme i tillegg til, eller i påvente av, at personell fra de øvrige akuttmedisinske tjenestene
kan yte akuttmedisinsk hjelp. Personer som skal yte slik bistand må ha fått nødvendig opplæring.
Kapittel 2. Kommunal legevaktordning
§ 6. Kommunens ansvar for kommunal legevaktordning
Kommunen skal tilby legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp, og må sørge for at
minst en lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Legevaktordningen skal blant annet
a) vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp
b) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander ved legekonsultasjoner og sykebesøk og ved behov
henvise til andre tjenester i kommunen, blant annet fastlege, og eventuelt spesialisthelsetjeneste og
c) yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, blant annet rykke ut umiddelbart når det er nødvendig.
§ 7. Kompetansekrav til lege i vakt mv.
En lege kan ha legevakt alene, uten kvalifisert bakvakt, når vilkårene i bokstav a eller bokstav b er oppfylt:
a) Legen har godkjenning som spesialist i allmennmedisin og har gjennomført kurs i volds- og
overgrepshåndtering.
b) Legen har godkjenning som allmennlege etter § 3 første ledd bokstav a, jf. § 8 eller § 11 fjerde ledd, i forskrift
19. desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for allmennleger, eller § 10 i forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130
om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land
eller fra Sveits. Legen må ha gjennomført 40 legevakter, eller ha arbeidet ett år som allmennlege i den
kommunale helseog omsorgstjenesten. Legen må i tillegg ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og
overgrepshåndtering.
Kommunen plikter å etablere bakvaktordninger for leger i vakt som ikke oppfyller kravene i første ledd.
Kompetansekravene i første ledd gjelder tilsvarende for leger som skal ha bakvakt. Bakvaktlege må kunne rykke ut
når det er nødvendig.
Dersom det ikke er mulig for kommunen å skaffe leger som oppfyller kompetansekravene, kan fylkesmannen gjøre
unntak fra kravene i første ledd. Det kan bare gjøres unntak for leger som tiltrer i vikariater av inntil to måneders
varighet og som har gjennomført minst et og et halvt års veiledet tjeneste etter forskrift 19. desember 2005 nr. 1653
om veiledet tjeneste for allmennleger § 4. Det kan ikke gjøres unntak for leger som skal ha bakvakt.
§ 8.
Kompetansekrav til annet helsepersonell
20. mars Nr. 231 2015
301
Norsk Lovtidend
Helsepersonell som arbeider sammen med lege i vakt, blant annet operatører av kommunale legevaktsentraler, jf.
§ 13 bokstav f, skal ha gjennomført kurs i akuttmedisin og kurs i volds- og overgrepshåndtering.
Fylkesmannen kan etter henvendelse fra kommunen gjøre tidsbestemt unntak fra første ledd, dersom det midlertidig
ikke er mulig å skaffe nok helsepersonell som tilfredsstiller kravene i første ledd.
§ 9. Krav til utstyr i kommunal legevakt
Kommunen skal sørge for at legevakten er utstyrt slik at helsepersonellet i vakt kan gjennomføre diagnostikk og
iverksette nødvendig medisinsk behandling og overvåkning i akutte situasjoner.
Kommunen skal sørge for at legevakten er organisert og utstyrt slik at helsepersonell i vakt kan rykke ut
umiddelbart.
Kapittel 3. Ambulansetjenesten
§ 10. De regionale helseforetakenes ansvar for ambulansetjenester
De regionale helseforetakenes ansvar for ambulansetjenester omfatter
a) å bringe kompetent personell og akuttmedisinsk utstyr raskt frem til alvorlig syke eller skadde pasienter
b) å utføre nødvendige undersøkelser, prioriteringer, behandling og overvåking, enten alene eller sammen med
andre deler av tjenesten
c) å bringe syke eller skadde pasienter med behov for overvåking og/eller behandling til forsvarlig behandlingssted
og mellom behandlingssteder
d) å ha beredskap for å kunne dekke behovet for ambulansetjenester ved større ulykker og kriser innenfor egen
helseregion og på tvers av regions- og landegrensene
e) å ha beredskap for nødvendig følgetjeneste for gravide til fødestedet og
f) å delta i enkle søk og redningsoperasjoner.
De regionale helseforetakene har ansvar for at bil-, båt- og luftambulansetjenesten i nødvendig grad er samordnet
nasjonalt.
§ 11. Bemanning og helsefaglig kompetanse i ambulansetjenesten
Ambulansebiler som yter ambulansetjenester skal være bemannet med minst to personer, hvorav minst én skal ha
autorisasjon som ambulansearbeider. Der det er bare én ambulansearbeider, må den andre personen ha autorisasjon
eller lisens som helsepersonell og nødvendig ambulansefaglig kompetanse. Begge personene skal ha førerkort for
kjøretøyklassen og kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy.
Ambulansebiler som utfører oppgaver etter denne forskriften skal være bemannet med tilstedevakt. Unntak kan
gjøres der det er et lavt antall akuttoppdrag pr. år og ambulansen kan være bemannet innen forsvarlig tid etter varsling.
Ambulansebåter som yter ambulansetjenester skal i tillegg til båtfører være bemannet med minst én person med
autorisasjon som ambulansearbeider.
Ambulansefly skal være bemannet med sykepleier med nødvendig kompetanse. Ambulanse- og redningshelikoptre
skal være bemannet med lege og redningsmann med nødvendig kompetanse.
Når ambulansetjenesten skal transportere pasienter som har behov for behandling eller overvåking mellom ulike
behandlingssteder i helsetjenesten, skal ambulansetjenesten, i samråd med den som rekvirerer transporten, vurdere
behovet for ytterligere personell ut i fra oppdragets art.
For vikariater av inntil to måneders varighet kan det gjøres unntak fra kravet i første ledd om at begge personene
på ambulansebilen må ha førerkort for kjøretøyklassen og kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy, dersom
det ikke er mulig å skaffe personell som oppfyller disse kravene.
Kapittel 4. Medisinsk nødmeldetjeneste
§ 12. Kommunens ansvar for nødmeldetjenesten
Kommunen har ansvar for
a) å etablere et døgnbemannet telefonnummer med nødvendig linjekapasitet for kobling til et nasjonalt
legevaktnummer
b) å etablere et fast og offentlig kjent 8-sifret direktenummer til legevaktsentralen
c) å etablere og drifte døgnbemannet legevaktsentral
d) å legge til rette for sikker drift av nasjonalt legevaktnummer, blant annet å sørge for alternative svarsteder
e) å ha et system for sporing/posisjonering av samtaler
f) å ha kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr knyttet til et felles, lukket, enhetlig og
landsdekkende kommunikasjonsnett for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen og
g) å samarbeide med regionale helseforetak for å samordne kommunikasjonen mellom legevaktsentralen, den
kommunale legevaktordningen, AMK-sentralene og øvrige akuttmedisinske tjenester.
§ 13. Krav til organisering og bemanning av legevaktsentralene
Legevaktsentralene (LV-sentralene) skal
a) motta og håndtere henvendelser om øyeblikkelig hjelp innenfor legevaktdistriktet via et nasjonalt
legevaktnummer
20. mars Nr. 231 2015
b)
c)
d)
e)
f)
302
Norsk Lovtidend
kunne kommunisere direkte og videreformidle eller konferansekoble henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til
AMK-sentral, eller øyeblikkelig hjelp til annen legevaktsentral
gi medisinskfaglige råd og veiledning, prioritere, registrere, iverksette og følge opp henvendelser om behov for
øyeblikkelig hjelp, blant annet å videreformidle henvendelser til helseog omsorgstjenesten i kommunen, lege i
vakt, fastlege, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser
innrette systemet for mottak av telefonhenvendelser slik at 80 prosent av alle henvendelser normalt kan besvares
innen to minutter
ha utstyr for lydopptak av viktig trafikk, herunder lydopptak til bruk for dokumentasjon og kvalitetssikring av
virksomheten og
bemannes med personell med relevant helsefaglig utdanning på bachelornivå, nødvendig klinisk praksis og
gjennomført tilleggsopplæring for arbeid som operatør.
§ 14. Det regionale helseforetakets ansvar for nødmeldetjenesten
Det regionale helseforetaket har ansvar for
a) å etablere og drifte det til en hver tid gjeldende telefonnummer for medisinsk nødhjelp i helseregionen
b) å etablere og drifte AMK-sentraler
c) å ha kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for AMK-sentraler, sykehus med
akuttfunksjon, ambulansetjenesten og andre deler av spesialisthelsetjenesten som inngår i det regionale
helseforetakets akuttmedisinske beredskap
d) å samarbeide med relevante parter for å sikre nødvendig samordning med den kommunale legevaktordningen,
legevaktsentralene, brannvesen, politi, hovedredningssentralene og andre samarbeidspartnere og
e) å fastsette hvilken AMK-sentral som skal ha overordnet koordineringsansvar i regionen.
§ 15. Krav til AMK-sentralene
AMK-sentralene skal
a) håndtere henvendelser om akuttmedisinsk bistand
b) besvare 90 prosent av henvendelser fra publikum innen 10 sekunder
c) gi nødvendige råd og veiledning, prioritere, registrere, iverksette, koordinere og følge opp akuttmedisinske
oppdrag
d) umiddelbart iverksette varsling (trippelvarsling) ved behov for samtidig innsats fra flere nødetater
e) ved behov varsle hovedredningssentralene samt AMK-sentraler som er berørt
f) varsle den kommunale legevaktsentralen om behov for øyeblikkelig hjelp i kommunen
g) som hovedregel sette samtalen over til legevaktsentral på forhåndsdefinerte linjer når henvendelsen gjelder
allmennmedisinske problemstillinger uten behov for utrykning fra spesialisthelsetjenesten
h) ha nødvendig utstyr for å koordinere og følge opp ambulanseoppdrag
i) ha et system for å holde oversikt over den akuttmedisinske beredskapen i og utenfor eget ansvarsområde
j) ha utstyr for lydopptak av viktig trafikk, inkludert lydopptak til bruk for dokumentasjon og kvalitetssikring av
egen virksomhet
k) ha et system for sporing/posisjonering av samtaler
l) bemannes med sykepleier eller ambulansearbeider som har gjennomført tilleggsopplæring for arbeid som
operatør
m) ha tilgjengelig lege med akuttmedisinsk kompetanse på døgnbasis
n) i tillegg til norsk kunne kommunisere med innringer på engelsk og ha etablert beredskap med tolketjeneste for
samiske språk og aktuelle fremmedspråk
o) ha beredskap for å dekke behovet for kapasitet ved større ulykker og kriser og
p) ha reserveløsninger for AMK-sentralenes funksjoner ved svikt.
§ 16. Nærmere om sykehus med akuttfunksjoner
Sykehus med akuttfunksjoner er en del av medisinsk nødmeldetjeneste og skal kunne
a) håndtere og koordinere henvendelser om øyeblikkelig-hjelp-innleggelser i sykehuset
b) håndtere, kommunisere direkte, videreformidle og konferansekoble henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til
AMK-sentraler og legevaktsentraler og
c) sette personell i akuttmedisinsk beredskap utenfor sykehus i kontakt med personell i sykehus.
§ 17. Kommunikasjonsberedskap
Kommunen og regionalt helseforetak skal sørge for at personell i akuttmedisinsk beredskap er umiddelbart
tilgjengelig i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett for helsetjenesten, jf. § 4, og kan
kommunisere med hverandre og med andre nødetater.
Kapittel 5. Funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr
§ 18. Ansvar
De regionale helseforetakene, helseforetakene og kommunene skal sikre og kunne dokumentere at
kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i deres kommunikasjonsberedskap, opplæring i bruken av utstyret,
organisering, bruk, drift og vedlikehold av utstyret til enhver tid tilfredsstiller krav fastsatt av Helsedirektoratet.
20. mars Nr. 231 2015
303
Norsk Lovtidend
§ 19.
Krav til teknisk organisering, kravspesifikasjoner og kommunikasjonsprotokoller/grensesnitt og
funksjonsgodkjenning
For å sikre at alle deler av helseog omsorgstjenesten som er en del av den akuttmedisinske beredskapen skal kunne
kommunisere på en forsvarlig og sikker måte i et landsdekkende nett, jf. § 17, kan Helsedirektoratet fastsette
nødvendige krav til teknisk organisering, bruk og vedlikehold av det kommunikasjonstekniske utstyret,
kravspesifikasjoner, kommunikasjonsprotokoller og grensesnitt for slikt utstyr og krav til opplæring i bruk av utstyret.
Dersom det foreligger tvil om kommunikasjonsteknisk utstyr er i samsvar med kravspesifikasjoner eller
kommunikasjonsprotokoller og grensesnitt, kan Helsedirektoratet kreve at utstyret skal funksjonsgodkjennes.
Helsedirektoratet gir funksjonsgodkjenning og kan fastsette nærmere prosedyrer for slik godkjenning.
Kapittel 6. Krav om oppbevaring av lydopptak
§ 20. Oppbevaring av lydopptak
AMK- og legevaktsentralers lydopptak er å anse som en del av pasientens journal. Opptaket skal oppbevares i tre
år etter opptaksdato og deretter slettes. Lydopptaket skal likevel ikke slettes der opptaket er brukt som del av
beslutningsgrunnlag i tilsyns-, klage- eller erstatningssaker, inngår i annen saksbehandling eller opptaket av andre
årsaker har verdi som dokumentasjon. Arkivforskriften § 3–18 gjelder tilsvarende.
Kapittel 7. Overgangsordninger. Ikrafttredelse
§ 21. Overgangsordninger
Krav til grunnkompetanse for lege etter § 7 første ledd skal være oppfylt innen tre år fra forskriften trer i kraft.
Krav til kurs for lege etter § 7 første ledd og til annet helsepersonell etter § 8 første ledd skal være oppfylt innen
fem år fra forskriften trer i kraft.
Kompetansekrav til bemanning i ambulansebiler etter § 11 første ledd skal være oppfylt innen tre år fra forskriften
trer i kraft.
Forskriften, med unntak av § 13 bokstav a, trer i kraft 1. mai 2015.
Forskriften § 13 bokstav a trer i kraft 1. september 2015.
Fra samme tid oppheves forskrift 18. mars 2005 nr. 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og
forskrift 20. desember 2000 nr. 1556 om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helseog omsorgstjenestens kommunikasjonsberedskap.
Rettelser
Det som er rettet er satt i kursiv.
Nr. 1/2014 s. 30 (i forskrift 20. desember 2013 nr. 1739 om endring i forskrift 1. desember 1999 nr.
1566 om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver)
§ 4–8 pkt. 3 bokstav b skal lyde:
b) Avtaler om arkivansvar og arkivorganisering når tjenester legges til foretak, selskap og interkommunale
samarbeidsorganer som ikke er omfattet av arkivloven
Nr. 17/2014 s. 2854 (i forskrift 15. desember 2014 nr. 1787 om opptak, studier og eksamen ved
Høgskolen i Gjøvik)
§ 26 pkt. 26.5 og 26.8 skal lyde:
26.5
En student har rett til å framstille seg til eksamen ved høgskolen i samme emne tre ganger, med unntak av
praksis i profesjonsstudiene, (jf. denne forskrift pkt. 33.5) og bachelor- og masteroppgaver (jf. denne
forskrift pkt. 26.7). I særlige tilfeller kan rektor gi anledning til flere forsøk etter søknad fra studenten og
uttalelse fra fagavdeling. Dersom emnet utgår gjelder retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år etter at
emnet har utgått.
26.8
For praksis i profesjonsutdanningene gjelder bestemmelsen i pkt. 33.5. I særlige tilfeller kan rektor gi
anledning til et tredje forsøk i praksis etter søknad fra studenten og uttalelse fra fagavdelingen.
____________________________________
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Oversikt over rettelser som er inntatt i 2015-årgangen
År
2013
2014
2014
Feil i hefte nr.
11
1
17
Side
1821
30
2854
Gjelder
Forskrift nr. 844
Forskrift nr. 1739
Forskrift nr. 1787
Se rettelse i nr.
1
2
2
Returadresse:
Lovdata
Postboks 2016 Vika
N-0125 Oslo
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Avd. II
Lover og sentrale forskrifter
Regionale og lokale forskrifter
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Redaksjon: Stiftelsen Lovdata
Manuskripter for kunngjøring
Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettsiden
www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.
Bestilling av abonnement
Med post: Samme adresse som over.
Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.
Abonnement for 2015 koster Avd. I
Avd. I og II
Norge
kr 1622
kr 2020
Europa
kr 2423
kr 3500
Verden
kr 3350
kr 4952
Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no
– også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.
På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.
Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.
Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:
Lovdata
Postboks 2016, Vika
0125 Oslo
Tlf. 23 11 83 00
Faks 23 11 83 01
E-post: ltavd1@lovdata.no
07 Xpress AS, Oslo. 04.2015.
ISSN 0333-0753 (Trykt)
ISSN 1503-8297 (Elektronisk)
2015102

NORSK LOVTIDEND

Transcription

Similar documents

divinol_lithogrease_000_no_2014.12.01

Myndighetsoverføring og EU

Pelagic 100 Subsea Control Fluid

Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate

0890 104 1 - Elektrofett

0893 2430 50 - SKRUESIKRING M 50 G

SIKKERHETSDATABLAD

CHROMOL - Ecolab

WCP712 White Contrast Paint Aerosol

0890 108 - UNI-RENS SPRAY 500 ML