Argumentasjonssamling Senterpartiet.

Transcription

SENTERPARTIETS
ARGUMENTASJONSSAMLING
VALGKAMPEN 2015
03.07.15|Senterpartiet
Innhold
Forord – praktisk info ............................................................................................................. 3
Del 1: «Det store bildet» anno 2015 ........................................................................................ 5
Den økonomiske situasjonen og det økonomiske handlingsrommet..................................... 9
Del 2: Folkestyre................................................................................................................... 12
Kommunereformen .......................................................................................................... 12
Byråkratiet vokser! ........................................................................................................... 14
EØS-kontingenten............................................................................................................. 17
TISA/TTIP ......................................................................................................................... 20
Kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme .............................................................. 23
Endringer i offentlighetsloven - hemmelighold .................................................................. 24
Del 3: Sentraliseringsoffensiven 2013-2015 ........................................................................... 25
Forord .............................................................................................................................. 29
Rekord i sentralisering ...................................................................................................... 31
Kommunereformen .......................................................................................................... 35
Kommuneøkonomi ........................................................................................................... 47
Næringsliv ........................................................................................................................ 53
Landbruk og fisk ............................................................................................................... 61
Skatt og finans .................................................................................................................. 71
Politi og beredskap ........................................................................................................... 75
Lokalsykehus .................................................................................................................... 81
Samferdsel ....................................................................................................................... 87
Utdanning ........................................................................................................................ 91
Andre saksområder .......................................................................................................... 95
Forsvaret ...................................................................................................................... 95
Pressestøtte.................................................................................................................. 95
Del 4: Fellesskap ................................................................................................................... 97
Helse, velferd og arbeid .................................................................................................... 97
Kommuneøkonomi ....................................................................................................... 97
Eiendomsskatt på verk og bruk ...................................................................................... 99
Forebygging framfor reparasjon – Sp.s helsepolitikk .....................................................102
Folkevalgt styring av sykehusene – avskaff foretaksmodellen........................................106
Sentralisering av sykehus .............................................................................................109
Samhandlingsreformen ................................................................................................113
Uførereformen.............................................................................................................117
Trygdeoppgjøret 2015 ..................................................................................................119
1
Sosial dumping og bemanningsselskap .........................................................................121
Trygghet i arbeidslivet ..................................................................................................124
Søndagsåpne butikker ..................................................................................................126
Utdanning .......................................................................................................................129
Skolepolitikken – Sp.s hovedpunkter ............................................................................129
Fakta om skolefeltet ....................................................................................................133
Ja til mer praktiske fag og utdanninger .........................................................................136
Privatskoler .................................................................................................................140
Justis ...............................................................................................................................144
Fengsler .......................................................................................................................144
Tigging .........................................................................................................................147
Kultur ..............................................................................................................................149
Momskompensasjon for kulturhus ...............................................................................152
Kirkebygg.....................................................................................................................154
Kulturminner ...............................................................................................................156
Norge i verden .................................................................................................................160
Flyktninger...................................................................................................................160
Forsvar ........................................................................................................................163
Transport ........................................................................................................................168
Del 5: Forvaltning ................................................................................................................171
Klima...............................................................................................................................171
Iskanten og petroleumsvirksomheten i Barentshavet .......................................................174
Grønn energi ...................................................................................................................177
Jordvern ..........................................................................................................................180
Trygg og norsk mat ..........................................................................................................183
Sp vil halvere matkasting .............................................................................................187
Genmodifisert mat (GMO)............................................................................................189
Rovdyrpolitikken .............................................................................................................192
Motorferdsel i utmark .....................................................................................................195
Kollektivtrafikk ................................................................................................................198
Godstrafikk - fra veg til sjø og bane ..................................................................................200
Stikkord ..............................................................................................................................202
2
Forord – praktisk info
Du sitter nå med Senterpartiets sentrale argumentasjonssamling til kommune- og fylkestingsvalget i
2015. Vi håper den kan bli et nyttig verktøy for dere alle sammen og at vi i fellesskap skal bidra til at
Senterpartiet gjør et godt valg i september!
Denne argumentasjonssamlinga er utarbeidet som et bidrag fra sentralt hold til den valgkampen som
skal føres rundt om i landet. Dokumentet gir ikke en uttømmende oversikt over alle saker som har
vært behandlet på Stortinget – ei heller alle initiativer som Senterpartiet har tatt. Vi har forsøkt å
fokusere på temaer og saker relatert til partiets hovedsaker, samt noen øvrige saker som vi antar kan
dukke opp som tema i årets lokalvalgkamp.
Partiet har valgt tre hovedsaker ved årets valg:
• Nei til tvang
• Gode nærmiljø
• Ja til norsk mat
Temaer knyttet til Nei til tvang vil dere primært finne i del 2, men vil også gjenfinnes andre steder i
dokumentet, eksempelvis i sentraliseringsdelen (del 3). Sentraliseringsdelen søker for øvrig å gi et
helhetsbilde av regjeringens politikk for sentralisering av Norge – og vårt alternativ: Gode nærmiljø
#nærfolk. Ja til norsk mat vil dere finne omtalt i forvaltningsdelen (del 5), men også her vil mye
omtale ligge i sentraliseringsdelen.
I den digitale versjonen av dette dokumentet kan dere i teksten klikke dere inn på lenker med
bakgrunnsdokumenter, avisartikler mm. Hvis dere ikke finner det dere leter etter her, kan det også
være et tips å sjekke «Poltikken fra A til Å» som ligger under menyvalget «Politikk» på
www.senterpartiet.no.
Dersom det er saker dere savner eller dersom dere har spørsmål eller kommentarer til noe av det
som står omtalt i dokumentet, så er det bare å ta kontakt med oss! Kom gjerne også med innspill til
den sentrale valgkampredaksjonen som har base på partikontoret den siste måneden frem til valget.
Det har vært et mål å benytte klikkbare nettlinker gjennom hele dokumentet slik at dem som ønsker
det, lett kan finne fram til utfyllende stoff. Men slike lenker er en teknisk utfordring. Det er bare å ta
kontakt hvis du får problemer med lenkene. Noen enkle tips: Hvis du kommer til betalingsmur på
aftenposten.no, forsøk å åpne saken i inkognito-vindu (ctrl+shift+N). Nationen har også en
betalingsmur mange vil møte – vi anbefaler folk å kjøpe abonnement her.
Argumentasjonssamlinga er utarbeidet av Senterpartiets stortingssekretariatet. En spesiell takk til
John Arne Hovstad Balto som har holdt i trådene underveis i prosessen og har sørget for å sy
sammen et helhetlig produkt. Det tas forbehold om trykkfeil. I den grad det skjer vesentlige
endringer knyttet til saker som omtales i dokumentet før valget, vil vi forsøke å få lagt ut oppdatert
informasjon på www.senterpartiet.no underveis.
03.07.15
Sigbjørn Gjelsvik
Sekretariatsleder
Senterpartiets stortingsgruppe
3
4
Del 1: «Det store bildet» anno 2015
Det viktigste i en lokalvalgkamp er å se fremover og skissere hva man positivt vil gjøre for sitt
lokalsamfunn. Endeløse diskusjoner om hvem som har gjort hva i rikspolitikken mange år bakover tid
blir sjelden veldig fruktbare. Likevel blir ofte det som skjer – og har skjedd – i rikspolitikken satt på
dagsorden – både gjennom debatter i nasjonale media og gjennom samtaler og diskusjoner rundt i
det ganske land.
Det blir da viktig å synliggjøre at det betyr en forskjell hvem som styrer i rikspolitikken. Hvilke veivalg
man tar og hvilke prioriteringer man gjør nasjonalt har stor betydning for muligheten man har lokalt
til å skape det gode liv.
•
Det betyr noe hvem som sitter i regjering
Kontrasten mellom dagens regjering og den rødgrønne regjeringen er slående. Med Senterpartiet i
regjering ble det satset målrettet på å styrke grunnlaget for bosetning og arbeidsplasser i hele landet
og å stå opp for norske interesser mot EU. Med dagens regjering er det sentralisering, privatisering
og knefall for EU som gjelder.
I årene med rødgrønn regjering opplevede man den sterkeste folketallsutvikling i distrikts-Norge på
over 30 år. Den rekordsterke befolkningsveksten i Norge og en aktiv politikk bidro til folketallsvekst i
alle fylker. I 2006 opplevde 237 kommuner nedgang i befolkningen. I 2012 opplevde 311 kommer
befolkningsvekst. Ikke all vekst i distriktene skyldes den rødgrønne regjeringen, like lite som at alt
som går galt skyldes de blåblå. Men samtidig er det ingen tvil om at det betyr noe hvem som styrer
og at politiske vedtak har en betydning. Det betyr en forskjell med et sterkt Senterparti med hjerte
for hele landet.
•
Flere og bedre velferdstjenester til innbyggerne med de rødgrønne – med de blåblå kuttes det
i skole og omsorg
Med Senterpartiet ved roret i kommunal- og regionaldepartementet ble det satset kraftfullt på flere
og bedre velferdstjenester i hele landet. 59 000 flere årsverk i kommunene ga blant annet 62 600
flere barn barnehageplass, flere lærere i skolen, 25 000 ny årsverk i pleie om omsorg og flere ansatte
i barnevernet. Nå meldes det om kutt i skole og omsorg og rekordmange kommuner har innført
eiendomskatt for å få endene til å møtes.
•
Tidenes samferdselsløft med de rødgrønne – med de blåblå flater veksten ut
I den rødgrønne åtteårs perioden økte de samlede bevilgningene til veg og jernbane med over 64
prosent, et stort taktskifte i forhold til de beskjedne seks prosentene med økning i fireårsperioden
under Bondevik II. Og i arbeidet med ny NTP, har den blåblå regjeringen bedt etatene planlegge for
en maksimal vekst som er omtrent halvparten av veksten den rødgrønne regjeringen sørget for i
inneværende NTP.
5
Fakta: Åtte rødgrønne år med målrettet satsning på samferdsel
•
•
•
•
•
•
•
Samlede bevilgninger til veg og jernbane økt med 64 prosent.
Åpnet eller hadde under bygging 1000 km riksvei.
Antall km midtdelere er nær firedoblet.
Ulykkesrisikoen redusert med 30 prosent.
Jernbaneinvesteringene tredoblet.
Antall km dobbeltsporet jernbane økt med 40 prosent og 9 av 10 tog går nå i rute.
Opptrapping av inntektene til bøndene med de rødgrønne – nå øker forskjellene igjen
Med Senterpartiet i regjering fikk vi gjennomslag for at bøndene skulle ha en kronemessig lik
utvikling i inntekt som andre grupper i samfunnet. Oppgjøret i 2013 markerte starten på en
opptrapping med tetting av inntektsgap. Med årets jordbruksoppgjør som de blåblå har forhandlet
frem legges det opp til at inntektsforskjellene mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet igjen
skal øke.
•
De rødgrønne økte bevilgningene til utbygging av bredbånd – de blåblå kutter
Senterpartiet lanserte på slutten av 90-tallet visjonen om den digitale allemannsretten - at alle
borgere skulle ha tilgang til internett og andre grunnleggende digitale tjenester. I den rødgrønne
regjeringen ble det satset på økte bevilgninger til utbygging. Den blåblå regjeringen har kuttet i disse
bevilgningene.
•
De rødgrønne styrket de distriktspolitiske virkemidlene – de blåblå tømmer verktøykassa
Den rødgrønne regjeringa satset målrettet på styrking av de distriktspolitiske virkemidlene. Etter
regjeringsskiftet har de blåblå kuttet systematisk i ulike ordninger for distriktene.
Fakta
I løpet av få måneder gjennomførte de blåblå en rekke distriktsfiendtlige kutt og
politikkendringer. I statsbudsjettet for 2014 kuttet man blant annet i regional utvikling i fylkene
med 430 mill. kroner og nasjonale tiltak for regional utvikling med 85 mill. kroner, man fjernet
Finnmarks- og Svalbardtillegget i barnetrygden til en verdi av 80 mill. kroner, kuttet i fiskeri- og
jordbruksfradrag med til sammen 57 mill. kroner, økte gebyrer til Mattilsynet på 30 mill. kroner,
Marint verdiskapingsprogram ble kuttet 45 mill. kroner, tilskudd til næringstiltak i fiskeriene ble
kuttet 28 mill. kroner, markedsarbeidet for torsk ble kuttet med 10 mill. kroner og fiskerihavner
og farleder ble kuttet med 46 mill. kroner. I tillegg til dette kom økning i trygdeavgift, arveavgift
og økt mineraloljeavgift som alle rammer næringsliv i distriktene. I kommuneproposisjonen våren
2014 endres kostnadsnøklene for fylkene med den følge at Nordland får et kutt på 250 mill.
kroner, Troms 120 mill. kroner i kutt, Finnmark kuttes 41 mill. kroner og Sogn og Fjordane kuttes
264 mill. kroner. Jordbruksoppgjøret innebar betydelige negative effekter for mange regioner,
blant annet i Nord-Norge.
6
«De gangene Høyre har sittet med kommunalministeren de siste tyve årene, har ordningen med
differensiert arbeidsgiveravgift blitt foreslått fjernet eller vesentlig svekket, mens de gangene
Senterpartiet har sittet med kommunalministeren siste tyve år, har ordningen blitt videreført eller
gjeninnført og styrket. Dette medlem vil videre vise til at de distriktspolitiske virkemidlene i
perioder med Høyre i regjering har blitt vesentlig redusert, mens de i perioder med Senterpartiet i
regjering har blitt vesentlig økt.»
Fra Trygve S. Vedums merknader til Innst. 311 S (2013–2014)
•
Stå opp mot EU med de rødgrønne vs nesegrus beundring for alt EU gjør fra de blåblå
Da Høyre kom i regjering var de opptatt av at Norge skulle være tilstede i EU-prosessene i tidlig fase.
Det er vel og bra, men ingen nyhet – det har norske regjeringsrepresentanter og embedsmenn gjort i
rikt monn gjennom mange år. Men skal det være noe poeng å bruke tid og penger på å delta i
arbeidsgrupper og møter med EU-politikere, så må man jo ha noe og melde – og man må være villig
til å sette makt bak kravene. Å sende Høyre-statsråder til Brussel for å tiljuble EUs politikk, er dårlig
bruk av skattebetalernes penger.
Ikke ett eneste av de mer enn 10 000 direktiv som har kommet fra EU gjennom EØS-avtalen siden
starten har Høyre sagt de ikke kan akseptere. Mens den rødgrønne regjeringa stod opp for vitale
nasjonale interesser i møte med EU, legger den blåblå regjeringa seg langflat for Unionen.
•
Mens den rødgrønne regjeringen sørget for å gjeninnføre ordningen med differensiert
arbeidsgiveravgift, aksepterte den blåblå regjeringen økt arbeidsgiveravgift for bl.a.
bankansatte og transportarbeidere i distriktene.
•
Mens den rødgrønne regjeringen sa nei til EUs tredje postdirektiv, sørget de blåblå for
full liberalisering og tilpasning til EU også på dette området.
•
Den vel begrunnede og helt nødvendige overgangen fra kronetoll til prosenttoll på faste
oster, biff og filet av storfe og lammeslakt som de rødgrønne sørget for, har fra dag 1
blitt snakket ned av den blåblå regjeringen. Så langt har flertallet på Stortinget sørget
for at regjeringen og EU ikke har fått viljen sin i denne saken.
•
Mens Høyre og Frp mente det verken var mulig eller ønskelig å opprettholde
hjemfallsordningen, sørget den rødgrønne regjeringen for å opprettholde og forsterke
det offentlige, nasjonale eierskapet til vannkraftressursene.
NB! Sakene overfor gir ikke noe samlet oversikt over alle Senterpartiets seire gjennom åtte år i
regjering, men synliggjør hvordan politikken dras i ulike retninger. I oversikten kunne vært trukket
frem mange andre saker: Storstilt utbygging av miljøvennlig energi, kraftig satsing på kultur og
frivillighet mm. Mer om hva vi fikk til på disse og mange andre saker, kan leses om i dokumentene
som er lenket til under.
Nettressurser:
«100 viktige saker og resultater 2005-2013», publisert av Ap, men basert på innspill fra Sp også
http://arbeiderpartiet.no/file/download/6808/81826/file/Viktige%20saker%20og%20resultater%20
%202005-2013.pdf
7
Stoltenberg II-regjeringens siste statusrapport, for perioden 2005-2012, høsten 2012
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/smk/vedlegg/rapporter/flertallsregjeringens_statu
srapport2012hosthele.pdf
Janne Sjelmo Nordås' innlegg i NTP-debatten, 19.06.2013
http://www.senterpartiet.no/meny-forside/janne-sjelmo-nordas-innlegg-i-ntp-debattenarticle81340-12919.html
Krever 120 milliarder mer til samferdsel enn regjeringens plan
http://www.senterpartiet.no/meny-forside/krever-120-milliarder-mer-til-samferdsel-ennregjeringens-plan-article86610-12919.html
«Bredbånd til alle – rammevilkår for auksjon av frekvensene i 800 MHz-båndet» Pressemelding SD,
14.03.2013
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/bredband-til-alle--rammevilkar-for-auksj/id717302/
Hjemfall: Regjeringen sikrer offentlig eierskap til vannkraften, 10.08.2007
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hjemfall-regjeringen-sikrer-offentlig-ei/id477332/
Endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften, juni 2014, saksside på Stortingets nettside
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=60129
Sp (og SV) sine merknader gir en god historisk gjennomgang av saken
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/20132014/inns-201314-311/1/#a2
Fakta om EUs tredje postdirektiv, Postkom
http://postdirektivet.no/fakta
«Norges reservasjon mot EUs tredje postdirektiv skal oppheves», pressemelding fra
Samferdselsdepartementet, 27.11.2013
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norges-reservasjon-mot-eus-tredje-postdi/id746775/
En siste advarsel mot postdirektivet, frifagbevegelse.no 20.05.2015
http://frifagbevegelse.no/politikk/en_siste_advarsel_mot_postdirektivet_343225.html
Tollvern-siger for Senterpartiet: Regjeringa går frå kronetoll til prosenttoll på fleire landbruksvarer,
Nationen 17.09.2012
http://www.nationen.no/tunmedia/tollvern-siger-for-senterpartiet-regjeringa-gar-fra-kronetoll-tilprosenttoll-pa-fleire-landbruksva/
Forsterker importvernet for utvalgte landbruksvarer, pressemelding LMD, 08.10.2012
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/forsterker-importvernet-for-utvalgte-lan/id701321/
Hvorfor tollvern, og hvordan fungerer det? Norsk Landbrukssamvirke
http://www.landbruk.no/Politikk/Handelspolitikk/Hvorfor-tollvern-og-hvordan-fungerer-det
Bondelaget om prosenttoll og kronetoll
http://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/regjeringa-gar-for-prosenttoll-article69924-3805.html
8
Den økonomiske situasjonen og det økonomiske handlingsrommet
Det er en økende oppmerksomhet om behovet for omstilling i næringslivet, som følge av redusert
aktivitet i olje- og gass næringene. Tilpasningen til lavere aktivitetsnivå i oljenæringene gir negative
ringvirkninger til fastlandsøkonomien blant annet i form av lavere skatteinntekter. Som følge av
endringene i kronekursen blir omstillingen i næringslivet enklere og sentralbanksjefen har påpekt at
«Så lenge det er tillit til at inflasjonen holder seg lav og stabil over tid, kan en markert svekkelse av
kronekursen gå sammen med en lav rente».
Senterpartiet har derfor understreket betydningen av at Norge har egen valuta, og at en svakere
kronekurs blant annet som følge av lav rente, i realiteten har styrket konkurranseutsatt næringsliv i
dagens situasjon. Denne handlefriheten er et direkte resultat av folkeavstemningen om EU i 1994,
der et flertall sa nei til norsk EU-medlemskap til tross for at et stort flertall på Stortinget ønsket å
melde Norge inn i unionen.
Norge har også en svært stor økonomisk handlefrihet som følge av oljefondet. Regjeringen har
benyttet denne handlefriheten til samtidig å gi skattelettelser og bevilge mer penger til gode formål.
Ingen regjering har tilnærmelsesvis brukt så store summer fra oljefondet som regjeringen gjør nå i
2015.
I statsbudsjettet brukes det i år 174 milliarder kroner, en økning på mer en 50 milliarder i løpet av de
to årene regjeringen har sittet. Tabellen nedenfor viser hvordan utviklingen har vært når det gjelder
faktisk overføring av oljeinntekter til statsbudsjettet fra 2004 til 2015:
Oljeinntekter til statsbudsjettet frå 2004 til
2015 i mrd. kr
2004 (rødgrønn regjering)
67,8
74,3
70,8
54,1
36,4
48,7
153,8
135,0
120,2
123,7
2014 (blåblå regjering)
137,5
2015 (blåblå regjering)
174,2
Tabellen viser at det var en kraftig økning i bruken av oljeinntekter i forbindelse med finanskrisen fra
2010. Deretter startet en nedtrapping i bruken av slike inntekter inntil den nye regjeringen tiltrådte.
Bruken av oljeinntektene ble voldsomt økt i 2015 samtidig som skattelettelsene til regjeringen øker i
omfang.
Det er økende arbeidsledighet og begrenset behov for generelle tiltak for å stimulere etterspørselen
nå. Det kan ikke utelukkes at det i løpet av året, eller neste år, kan oppstå et sterkt behov for å ta i
bruk ulike og kraftige virkemidler i statsbudsjettet.
Regjeringen peker på skatte- og avgiftslettelsene på 12,5 milliarder og regjeringens ulike
reformforslag som er «underveis» som sitt bidrag til omstilling av norsk økonomi. Senterpartiet
9
mener at regjeringens reformforslag først og fremst legger opp til en massiv sentralisering og at
skattelettelsene har fått en veldig skjev fordeling. Dersom det skal gis skattelettelser for å stimulere
økonomien så ville skattelettelser til lavinntektsgrupper være mer effektivt. Grupper med lav inntekt
er nemlig mer tilbøyelig til å bruke økte inntekter til forbruk. Senterpartiet foreslo allerede i sitt
alternative statsbudsjett en omfordeling av skattebyrden til fordel for lavinntektsgrupper. Inntektene
er også ujevnt fordelt i landet og skattelettelser til lavinntektsgrupper vil stimulere økonomien noe
mer i de områdene hvor behovet er størst.
Det kan de neste årene være aktuelt å øke utgiftene på statsbudsjettet for å stimulere aktiviteten slik
det skjedde under finanskrisen. Senterpartiet understreket i forbindelse med behandlingen av
statsbudsjettet i fjor høst at det var de eldre som var statsbudsjettets virkelige tapere.
Bakgrunnen for dette var utfordringene i kommuneøkonomien som blant annet skyldes «skattesvikt»
på flere milliarder kroner. Helse- og sosialtjenester utgjør nær halvparten av kommuneøkonomien og
kommunene vil derfor ofte kutte i tjenestene til eldre og syke når de må tilpasse sin aktivitet. Denne
«skattesvikten» har fortsatt utover i året 2015 og understreker at problemene i kommuneøkonomien
må tas på alvor. Se nærmere omtale av dette på side 49-54, samt side 99.
Bevilgningene til kommunesektoren har tradisjonelt har vært en del av den finanspolitiske tilpasning.
Det har ført til at man øker bevilgningene når det er behov for å stimulere økonomien, og omvendt.
Økte bevilgninger til kommunene bør derfor være en del av en politisk tilpasning til økende
arbeidsledighet eller fallende etterspørsel.
En naturlig del av en effektiv omstillingspolitikk er å øke investeringene i moderne infrastruktur
innenfor samferdsel. Det er fortsatt behov for å forbedre mobildekning i store deler av landet og det
er også mangelfull tilgang på bredbånd. Denne typen infrastruktur er av stadig økende betydning for
alle former for næringsaktivitet, og for befolkningens tilgang til tjenester både fra private og
offentlige tjenesteytere.
Teknologien reduserer avstandsulemper og bidrar til å opprettholde bosetting – og den er av stadig
større betydning for reiselivsnæringene i distriktene. Senterpartiet har derfor foreslått kraftig økte
bevilgninger til slik moderne infrastruktur sammen med en rekke andre næringspolitiske tiltak.
Arbeidsledigheten i Norges ventes å øke både inneværende år og neste år. Arbeids- og
velferdsetaten publiserte 2. juni 2015 meldingen «Ledigheten vil fortsette å øke». Ingressen i
meldingen lyder: «Flere blir arbeidsledige i år og til neste år som følge av dårligere tider i
oljesektoren.
Samtidig gir svak krone bedre vilkår for eksportindustrien.» Arbeids- og velferdsetaten venter at den
registrerte ledigheten vil vokse fra 3,0 pst. i 2015 til 3,3 pst. i 2016. Etaten forventer at det vil være
10 000 flere arbeidsledige ved utgangen av 2015 enn det er i dag.
Konkurransen i det norske arbeidsmarkedet har økt betydelig det siste tiåret som følge av stor
nettoinnvandring fra EØS. Dette er en konsekvens av den betydelige utvidelsen av Den europeiske
union (EU) østover i 2004, med senere utvidelse i 2007. Innenfor Det europeiske økonomiske
samarbeidsområdet (EØS) skal det i prinsippet være fri bevegelse av personer, tjenester, varer og
kapital.
Senterpartiet er motstander av EØS-avtalen og vil erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale. Med
inngåelsen av EØS-avtalen gav Stortinget fra seg norsk suverenitet og folkestyret ble svekket.
10
Lenker:
Senterpartiets alternative statsbudsjett 2015. Oslo/Gardermoen, 17.11.14.
http://www.senterpartiet.no/getfile.php/Bildegalleri/Fellesfiler/Sps%20alternative%20statsbudsjett
%20for%202015.pdf
«Et statsbudsjett for Oslo vest og Bærum». Pressemelding fra Trygve S. Vedum, 08.10.14
http://www.senterpartiet.no/meny-forside/et-statsbudsjett-for-oslo-vest-og-barum-article8459612919.html
Stortingets samleside om statsbudsjettet 2015 og revidert nasjonalbudsjett
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Statsbudsjettet/Statsbudsjettet-2015/#steplink-6
Statsbudsjettet.no, regjeringens portal for informasjon om statsbudsjettet. Her er
budsjettdokumenter for det enkelte år samlet, inklusiv alle svar på spørsmål som partigruppene på
Stortinget har stilt til budsjettet.
http://www.statsbudsjettet.no/
Sentralbanksjef Øystein Olsen. Innledning til høring i Stortingets finanskomité, 04.05.15
http://www.norges-bank.no/Publisert/Foredrag-og-taler/2015/2015-05-04-Olsen-pengepolitikken/
«Ledigheten vil fortsette å øke». NAV, 02.06.15
https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kunnskap/Analyser/Nyheter/Ledigheten+vil+fortsette+%
C3%A5+%C3%B8ke.415348.cms
11
Del 2: Folkestyre
Kommunereformen
Fakta
•
Regjeringen vil fjerne over 300 kommuner, fra dagens 428 til ca. 100.
•
Regjerings vil fjerne 6 av 10 kommunestyremedlemmer, slik at det blir igjen ca. 4000. Dette gir
økt kompetanse i kommunestyrene, sier Signy Vabo, som ledet regjeringens ekspertutredning.
•
Regjeringen har sagt at kommunene skal få større oppgaver. Nå har vi fått Oppgavemeldingen.
Det er bare på marginale områder slik som borgerlige vigsler, hvor overføring av oppgaver
ikke er avhengig av størrelse på kommunene. Ellers foreslås det nye utredninger og eventuell
overføring til nye storkommuner.
•
Regjeringen sier generalistkommuneprinsippet skal videreføres, men torpederer sitt eget
standpunkt gjennom å foreslå at de største kommunene skal få overta videregående
opplæring, kollektivtrafikk og tannhelsetjenesten.
•
Regjeringen ribber fylkene for oppgaver. Dagens 19 fylker har videregående opplæring,
kollektivtrafikk, fylkesveier og tannhelse som hovedoppgaver. Regjeringen foreslår at både
fylker og kommuner skal løse disse oppgavene i framtiden.
•
Regjeringen sier den legger frivillighet til grunn. Samtidig vil denne legge fram en proposisjon
med forslag til ny kommunestruktur våren 2017. Siden frivillige sammenslåinger godkjennes av
regjeringen gjennom kongl. res., er det bare forslag om bruk av tvang som må behandles i
Stortinget. Tvang er altså fortsatt regjeringens virkemiddel.
•
Høyre advarer mot folkeavstemminger om kommunesammenslåing fordi folk ikke vet sitt
eget beste. Inndelingslova forutsetter at folk høres. Dette vil Høyre endre.
•
Regjeringen argumenterer mot interkommunale samarbeid, men vil fremme lovforslag for å
kunne påby det i små kommuner. Hva mener regjeringen egentlig?
Angrep
•
Kommunereformen vil forsterke sentralisering av bosetting og arbeidsplasser og gi større
avstand mellom folk og folkevalgte. Derfor fremmer vi vår egen desentraliseringsreform, som
alternativ til regjeringens kommunereform.
•
Regjeringen er så opptatt av å strupe fylkeskommunene at de legger opp til reformer som vil
svekke tjenestene til folk og øke byråkratiet. Dette vil Sp få Stortingets støtte til å stoppe.
•
Senterpartiet krever at folk blir tatt på alvor gjennom å få anledning til å stemme ja eller nei til
kommunesammenslåing gjennom lokale folkeavstemninger. Vi må ta folkestyret og
12
lokaldemokratiet på alvor
•
Senterpartiet vil ha kommunestyremedlemmer som er ombudsmenn for innbyggerne. Høyre
vil ha profesjonelle politikere som gjør vedtak over hodet på folk.
•
Vabos utsagn om at redusert antall kommunestyremedlemmer øker den politiske
kompetansen, er et angrep på folkestyret og lokaldemokratiet slik det bygd opp etter 1837
Hva kan vi bli angrepet for
De vanligste mytene i diskusjonene om kommunereformen har blitt særlig behandlet på side 40-41,
som del av en fyldigere omtale av kommunereformen (37-48).
13
Byråkratiet vokser!
Fakta
•
Staten er en stor arbeidsgiver i Norge. Av de drøyt 150 000 ansatte i staten, er 45 000
lokalisert i Oslo. Det tilsvarer 29 % av alle statlige stillinger. Antallet statlige stillinger i Oslo i
forhold til folketallet i byen, er mer enn dobbelt så høyt som i resten av landet.
•
Pr. 1. oktober 2014 var det 153 357 ansatte i staten, mot 150 286 ansatte i staten 1. oktober
2013. Det første året med blåblå regjering ble det med andre ord 3 071 flere ansatte i staten.
Til sammenligning økte antall ansatte i staten fra 1. mars 2012 til 1. mars 2013 med mindre
enn 2 000 (1 926).
•
Før valget i 2013 lovet Frp å gå til kamp mot byråkratiet. «Jens Stoltenberg har sittet åtte år
som regjeringssjef. Hver eneste dag har han gitt deg fire nye byråkrater. Frp vil gi en enklere
hverdag for folk flest og fjerne unødvendig byråkrati.», sa Anders Anundsen i en
kampanjevideo som Frp presenterte før valget i 2013. I følge en opptelling gjort av TV2 i mars
2015 økte antallet av det Frp definerer som byråkrater med 3464 det første året Frp satt i
regjering, m.a.o. mer enn ni nye byråkrater pr. dag.
http://www.tv2.no/v/897729/%3Fref%3D872551%26wf%3Dlatest
•
I de fire største byene i Norge finner vi nesten 73.000 statlige stillinger. Det betyr at nesten
halvparten av alle statsansatte finnes i disse fire byene.
•
I de ti kommunene som har flest statlige stillinger finnes mer en 57% av alle statlige stillinger
lokalisert. Til sammenligning bor 31% av alle landets innbyggere i disse ti kommunene.
•
I de 327 kommunene som har færrest statlige stillinger bor det også 1,6 millioner mennesker
men det finnes bare 7053 statlige stillinger, som er 4,5% av alle.
•
Dette gir ikke et fullstendig bilde av situasjonen ettersom mange statlige stillinger må være
sentraliserte og mange av de kommunene som ikke selv har statlige stillinger allikevel er
innenfor et og samme dagpendlingsområde og derfor har stor nytte av den statlige
virksomheten. Men det er nødvendig å stille spørsmål ved hvordan staten utvikler seg. Når
statlige arbeidsplasser sentraliseres i stadig større grad – hva skyldes det? Hvilke
konsekvenser får det?
•
I en artikkel i Aftenposten i 2012 skriver avdelingsdirektør Eivind Tesaker i
Kulturdepartementet under tittelen «Hvorfor ting tar tid», følgende:
«Til tross for at mange oppgaver er borte og stadig flere blir ansatt, ser det ut til at
produktiviteten er på vei ned. Fra 2001 til 2008 sendte departementet i snitt 5,6 lovforslag og
4,1 stortingsmeldinger hvert år til Stortinget. Siden 2009 har vi sendt 1,7 lovforslag og 1
stortingsmelding i året til Stortinget… På min arbeidsplass er rapportering stadig viktigere.
Rapportering internt og til andre departementer, til tilsyn og til internasjonale organisasjoner.
Vi lager rapporter om virksomhetsplaner, aktivitetskalendre, risikoanalyser og rapporterer
løpende til blant annet Riksrevisjonen. Rapporteringen skal dokumentere hva vi har gjort og
14
ikke har gjort, slik at de ulike kontrollinstanser kan legge dataene inn i sine program som
grunnlag for videre rapportering og senere kontroller… På min arbeidsplass gjør frykt for
kritikk at stadig flere saker bruker stadig lengre tid, og at mange saker bare blir liggende.
Frykt for kritikk fra sjefen, fra statsråden, fra mediene, frykt for kritikk fra berørte parter,
kritikk fra Riksrevisjonen, kritikk fra ESA i Brussel eller kritikk fra ulike departementer eller
tilsyn som skal kontrollere offentlige virksomhet…»
•
Tesakers artikkel utløste en viktig debatt om det kontrollregimet og den byråkratiske
kulturen i Norge. Det er imidlertid ingenting som tyder på at denne byråkratiseringen tar
slutt. På spørsmål fra Senterpartiet om utviklingen i kostnadene for statens ulike direktorater
de siste tre årene, har finansdepartementet laget følgende oversikt (alle tall i 1000 kr). Denne
oversikten viser at kostnaden til statens direktorater over to år har økt med 22 %, fra 31
milliarder kroner i 2012 til 37,9 milliarder kroner i 2014 (eksklusiv de 3,9 milliarder kronene
til Kriminalomsorgsdirektoratet, som frem til 2013 var en del av Kriminalomsorgsavdelingen i
Justisdepartementet). Omtrent halvparten av denne veksten (ca. 10 %) har kommet fra 2013
til 2014. Blant direktoratene med størst vekst er Politidirektoratet som fra 2013 til 2014 økte
kostnadene med 24 %, fra 11 milliarder kroner til 13,6 milliarder kroner.
Direktorat
2012
2013
2014
170 773
183 440
201 991
66 724
67 147
74 899
340 200
375 200
393 800
16 100
20 800
30 000
Fiskeridirektoratet
354 500
389 400
381 400
Utdanningsdirektoratet
270 496
273 175
281 348
Helsedirektoratet
966 736
1 056 292
1 133 305
Statens landbruksforvaltning*
185 896
203 694
205 127
44 920
46 421
48 294
Norad
212 057
220 737
242 507
Oljedirektoratet
249 795
252 699
258 813
Norges vassdrags- og energidirektorat
458 332
499 667
504 791
Arbeids- og velferdsetaten
10 655 999
11 124 228
11 627 634
Politidirektoratet
10 183 265
10 979 731
13 583 562
636 857
677 434
700 189
Direktoratet for forvaltning og IKT
Direktoratet for byggkvalitet
Sjøfartsdirektoratet
Direktoratet for mineralforvalting med
Bergmesteren for Svalbard
Statens reindriftforvaltning*
Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap
Kriminalomsorgsdirektoratet**
3 874 064
Direktoratet for nødkommunikasjon
191 125
326 770
576 836
Utlendingsdirektoratet
834 155
848 646
875 794
Miljødirektoratet
674 503
795 775
770 229
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
196 345
193 628
204 905
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
226 726
240 962
235 657
Skatteetaten****
4 601 000
4 656 400
4 739 000
Toll- og avgiftsetaten****
1 444 800
1 550 000
1 605 800
341 000
343 000
368 000
31 043 349
34 476 600
41 784 640
Direktoratet for økonomistyring
Sum
15
Noter til tabell forrige side:
*Statens landbruksforvaltning og Statens reindriftsforvaltning ble slått sammen til Landbruksdirektoratet 1. juli 2014. I regnskapene viser
dette seg først for året 2015.
**Direktoratsfunksjonen ble flyttet ut fra Kriminalomsorgsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet 25. juni 2013 da
Kriminalomsorgsdirektoratet ble opprettet. Det oppgis derfor bare regnskapstall for 2014 for kap. 430, post 01 og 21.
***Miljødirektoratet ble opprettet i 2013 etter sammenslåingen av DN og Klif. Regnskapstallene for 2013 er derfor pro forma og består av
kap. 1426 og 1427 (DN) og 1441 (Klif).
****Skatteetaten består av Skattedirektoratet samt regionkontorer. Etatens driftsbevilgning dekker både direktoratet og
regionkontorene. Tilsvarende gjelder toll- og avgiftsetaten.
Lenker:
«Hvorfor ting tar tid». Kronikk av Eivind Tesaker, avdelingsdirektør i Kulturdepartementet.
Aftenposten, 20.09.12.
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Hvorfor-ting-tar-tid-6995652.html
Svar fra Finansdepartementet på spørsmål fra Senterpartiet om utviklingen over de siste 3 årene i
kostnadene for statens ulike direktorater. 21.05.15
http://www.statsbudsjettet.no/templates/budsjettsporsmaal.aspx?id=67485&epslanguage=en&parti
=&query=direktorater&sort=desc
Svar fra Finansdepartementet på spørsmål fra Senterpartiet om antall ansatte i staten og fordeling
per fylke og kommune. 21.05.15
http://www.statsbudsjettet.no/templates/budsjettsporsmaal.aspx?id=67485&epslanguage=en&parti
=senterpartiet&query=statlig&sort=desc
Oversikt over ansatte i staten, pr. 01.03.13
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/oversikt-over-ansatte-i-staten/id732734/
16
EØS-kontingenten
Fakta
•
For inneværende periode utgjør Norges bidrag til EØS-midlene omlag 1,8 milliarder euro
eller ca. 15 mrd. kr etter dagens kronekurs.
•
Det er ingen bestemmelse i EØS-avtalen som pålegger Norge å betale EØS-midler. Likevel
lar Norge seg presse.
•
EU har krevd en betydelig økning i EØS-midlene fra Norge for neste periode, et krav Vidar
Helgesen selv har karakterisert som «urimelig høyt» 1
•
Regjeringen har lagt på bordet en økning av Norges bidrag med 778 millioner kroner (ca.
5% nominell økning fra inneværende periode). Europaminister Vidar Helgesen begrunnet
dette slik: - Vi ønsker å komme til en konklusjon, og derfor har vi kommet med et nytt
tilbud, der vi tilbyr å gå opp til en økning som tilsvarer den økningen EU har i sine
samhørighetsmidler.2
•
Samtidig krymper EU sitt eget budsjett med en reell nedgang på 3,5 % i fra forrige
periode 3.
•
I forslaget til 2016-budsjett som EU-kommisjonen la frem 27.05.15 ble det i tillegg
foreslått betydelig nominelle kutt i samhørighetsmidlene. 4
•
Riksrevisjonen skriver i sin rapport fra 2013 at det er usikkert i hvor stor grad det kan
dokumenteres at de norske EØS-midlene bidrar til sosial og økonomisk utjevning.
•
For perioden 2009 til 2014 får Polen over 50 gangar så mye i EØS-midler som Sierra
Leone tok imot i norske bistandsmidler mellom 2009 og 2013. Sierra Leone er et land
som blant annet har slitt med Ebola-viruset, og er et land i absolutt nød – noe Polen ikke
er.
•
Polen får mer i EØS-midlar for perioden 2009 til 2014 enn det 80 mottakerland til
sammen tok imot i norsk bistand fra 2009 til og med 2013.
•
Senterpartiet mener at det i en slik situasjon nærmest er absurd at Norge skal gå inn med
mer midler, der EU selv trapper ned.
•
EØS-bidraget var i utgangspunktet avtalt for en periode på fem år, med 200 millioner
kroner. Etter dette har beløpet blitt mangedoblet og i praksis blitt etablert som en fast
ordning.
1
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/eu/regjeringen-hoeyner-eoes-budet/a/23454647/
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Sa-mye-mer-vil-Norge-gi-EU--8024278.html
3
Se mer
her:https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/europa/vedlegg_eu_del/langtidsbudsjettet.p
df
2
4
http://europa.eu/rapid/press-release_IP-15-5046_en.htm?locale=en&utm_source=apsis-anp3&utm_medium=email&utm_content=unspecified&utm_campaign=unspecified
17
Våre løsninger
•
Det er ingen saklig grunn for at Norge skal betale milliarder av kroner årlig for en delta i en
handelsavtale, som skal gi partene gjensidig nytte.
o Norge er en trygg og stabil leverandør av gass til det europeiske markedet.
o EU har overfisket i egne farvann og trenger norsk fisk som råstoff til sin industri.
o EU har økt eksporten til Norge de senere år, ikke minst av landbruksvarer og
bearbeidede landbruksprodukt.
•
Sp foreslo i sitt alternative budsjett å halvere overføringene som var foreslått i EØS-midler for
statsbudsjettet 2015.
•
Selvsagt skal vi bidra til økonomisk og sosial utvikling i EU-land, men det bør vi gjøre på
selvstendig grunnlag gjennom nasjonale prioriteringer på Stortinget – ikke gjennom diktat fra
EU.
Hva kan vi bli angrepet på?
•
Disse midlene går til utvikling av fattige regioner i Europa. Vil ikke Senterpartiet være med på
den internasjonale dugnaden?
o
Svar: Selvsagt skal vi bidra til økonomisk og sosial utvikling i EU-land, men det bør vi
gjøre på selvstendig grunnlag gjennom nasjonale prioriteringer på Stortinget – ikke
gjennom diktat fra EU.
o
EØS-midlene går også til en rekke prosjekter som jeg tror at det er vanskelig å
forsvare som bistand. Er dette virkelig prosjekter som forsvarer at Norge skal bidra
med ytterligere 750 millioner kroner til EU i fremtiden?
 Fugleprosjekt i Romania. EØS-midler: € 74 432 (625 000 NOK)
 Langsiktig bevaringsprosjekt for flaggermus i Romania: € 133 478 (1 122 000
NOK)
 Mediakurs for elever i videregående skole i Romania: € 141 359 (1 188 000
NOK)
 Kunstterapi i Romania: € 69 456 (583 000 NOK)
 Kunstutstilling for barn i Hellas: € 58 824 (494 000 NOK)
 Etablering av kunstklubb i Hellas: € 158 488 (1 332 000 NOK)
 Etablering av musikklaboratorium i Hellas: € 32 275 (271 000 NOK)
 Seminar- og workshop-prosjekt om aktiv alderdom i Hellas: € 32 524
(273 000 NOK)
 Tidsmestringsprosjekt om balansen mellom jobb og fritid i Polen: € 175 575
(1 475 000 NOK)
 Multimedia natursenter i Polen: € 778 723 (6 545 000 NOK)
 Tradisjonelt birøktprosjekt i Polen: € 259 069 (2 177 000 NOK)
o
NRK publiserte 23.06.15 en oversikt over en rekke prosjekter gjennom EØS-midlene
på sine nettsider. http://www.nrk.no/verden/_-500-kroner-for-ei-eos-fuglekasse1.12408139
Er dette virkelig prosjekter som forsvarer at Norge skal bidra med ytterligere 750
millioner kroner til EU i fremtiden?
o
18
Hva blir vi møtt med?
•
Når Sp ville forby tigging sa de at man skulle bruke EØS-midler til å hjelpe tiggerne i Romania.
Så foreslår partiet samtidig å halvere støtten i EØS-midler. Sp fører en egoistisk, selvsentrert
politikk.
o Av EØS-midlene som har blitt utbetalt de siste fem årene (inneværende periode for
EØS-utbetalinger) har Romania kun mottatt om lag 17 % av midlene. Av dette har
igjen blitt brukt millioner av kroner på fugleprosjekter, flaggermusprosjekter,
mediakurs for ungdom, osv. Tiltak som overhodet ikke hjelper folk i nød, hverken i
Romania eller i Oslo.
o Flaggermus- eller fugleprosjekter, eller kunstterapi er ikke en effektiv måte å sikre
økonomisk og sosial utjevning i Europa på.
•
Sp er fullstendig useriøs, som foreslår å kutte i midler Norge har internasjonale forpliktelser
til å betale.
o Sp har hele tiden vært i mot at Norge skal betale en form for avgift for at Norge og
EU-landene skal ha gjensidig tilgang til hverandres markeder. Selvsagt viser vi frem i
vårt alternative statsbudsjett hvordan vi ville brukt midlene om vi hadde fått
gjennomslag.
19
TISA/TTIP
Fakta:
•
TISA-avtalen (Trade in Services Agreement) er en internasjonal avtale om handel med
tjenester. TISA-forhandlingene har pågått siden våren 2013. 51 stater deltar i forhandlingene,
inkludert Norge.
https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisa_posisjon/id2401136/
•
Regjeringen hevder formålet med avtalen er å fremme handel med tjenester gjennom å skape
et mer forutsigbart regelverk og fjerne handelshindringer.
•
TISA-avtalen blir kritisert for at avtalen kan gjøre privatisering av ulike tjenester irreversibelt og
dermed låse handlingsrommet for framtidige regjeringer. Dersom man først har privatisert en
tjeneste, og det ikke er gjort et spesifikt unntak, kan ikke denne tjenesten gjøres offentlig igjen.
Regjeringen nekter for at avtalen vil ha denne effekten. Regjeringen hevder at avtalen kun vil
gjøre det ulovlig å diskriminere mellom norske og utenlandske private aktører.
http://www.velferdsstaten.no/Forsiden/?article_id=128373
•
TISA-avtalen sies å ikke omhandle offentlig sektor. Men offentlig sektor defineres i avtalen som
"enhver tjeneste som verken tilbys på kommersiell basis eller i konkurranse med en eller flere
tjenestetilbydere". De eneste tjenestene som i dag ikke tilbys av noen kommersielle aktører må
være politi, domstoler, brannvern og militæret. Dette betyr at tjenester som skole,
eldreomsorg og helse på ingen måte er automatisk beskyttet fra TISA-avtalen.
•
Avtalen bygger dessuten på et «list det eller mist det»-prinsipp. Dersom det oppstår behov for
nye former for offentlige tjenester kan disse bli ulovlig å unnta fra privatisering, siden det ikke
er skrevet inn unntak for tjenestene.
•
Motstandere av avtalen er også bekymret for at reguleringer som skal beskytte helse, miljø,
arbeidstaker- og forbrukerrettigheter, da slike reguleringer ofte betraktes som
handelshindringer av internasjonale selskaper.
•
Avtalen blir også kritisert for å kunne få betydelige negative følger for utviklingslandene, fordi
TISA forhandles mellom hovedsakelig rike land utenfor WTO-systemet. Utviklingslandene har
behov for å beskytte og bygge opp en nasjonal tjenestesektor, og dette blir svært vanskelig
dersom ikke landene kan prioritere nasjonale bedrifter fremfor utenlandske selskaper.
•
Selv om Norge deltar i forhandlingene gjøres forhandlingene i hemmelighet. Ikke en gang
stortingerepresentantene får se lovteksten det nå forhandles om. Dette gjør det svært
vanskelig å diskutere avtalen, da man ikke får se hva avtalen faktisk vil innebære.
TTIP:
•
TTIP-avtalen (Transatlantic Trade and Investment Partnership) er en frihandelsavtale som
forhandles mellom EU og USA. Dersom partene kommer til enighet, blir dette den største
handelsavtalen i verden.
•
Norge er ikke part i forhandlingene. Likevel vil Norge bli berørt av avtalen, både gjennom
endring av regelverket i EØS-avtalen, og fordi det kan oppstå et press om at Norge burde
fremforhandle en lignende avtale med USA.
20
•
Et av de mest kontroversielle punktene det forhandles om i avtalen er den såkalte investor-stat
tvisteløsningen, forkortet ISDS. Denne innebærer at selskaper kan saksøke stater dersom de
mener at en lov eller regulering fører til økonomisk tap. Eksempler på effektene av en slik
mekanisme er når Australia ble saksøkt for å ha innført advarsler mot helseeffektene av
røyking, når Qubeck ble saksøkt for å ha innført forbud mot miljøfiendtlige metoder for
brenning av olje, og når Egypt ble saksøkt for å ha innført minstelønn i landet.
•
Avtalen blir også kritisert for å true mattryggheten. I USA er det eksempelvis tillat med
veksthormoner i kjøttproduksjon, og bruken av genmodifisering i landbruket er langt mer
utbredt enn i EU. Dersom reglene for handel gjøres mer lik innad i EU og USA kan dette føre til
at slike produkter også tillates i Europa. Dersom Norge blir en del av EUs avtale med USA, eller
Norge skulle fremforhandle en liknende avtale med USA, kan også Norge bli tvunget til å godta
salg av mat som har blitt fremstilt ved bruk av veksthormoner, genmodifiserte organismer,
eller klorvasket kylling.
•
Dersom Norge skulle forhandle med USA om at vi knytter oss til TTIP-avtalen kan Norge bli
presset til å svekke tollbeskyttelsen av norsk matproduksjon. Norge har i dag små tollsatser på
import av andre varer. Derfor er det mest vesentlige USA kan vinne i forhandlinger med Norge
legger til rette for mer import av mat fra USA. Dersom dette skjer kan konsekvensene bli
potensielt store for de over 90 000 arbeidsplassene i Norge i jordbruket og i
næringsmiddelindustrien. I tillegg til arbeidsplasser over hele landet bidrar jordbruket og
næringsmiddelindustrien til en verdiskapning på omtrent 140 milliarder kroner hvert eneste år.
Blant annet har jordbruksorganisasjonene advart kraftig mot det som kan skje:
http://www.smabrukarlaget.no/norsk-bonde-og-smabrukarlag/tema/landsmote/uttalelse-fral/#.VZKCgY0w91M
•
På tross av visse skremsler fra regjeringen tyder mye på at Norge vil tape relativt lite på ikke å
få en egen tilknytning til TTIP-avtalen. NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt) har estimert at
Norge kan tape maksimalt 800 millioner kroner i eksportinntekter dersom vi ikke bli knyttet til
en TTIP-avtale. Dette utgjør mindre enn 0,1 prosent av Norges samlede eksport i 2013 (som var
på 906 milliarder kroner).
•
Til og med FN har nå advart mot at de nye handelsavtalene kan skape en fremtid der
internasjonale selskaper bestemmer mer, og demokratisk valgte regjeringer miste makt.
http://www.theguardian.com/global/2015/may/04/ttip-united-nations-human-right-secretcourts-multinationals
Våre løsninger:
•
Selv om Norge deltar i TISA-forhandlingene, gjøres dette i hemmelighet. Senterpartiet har tatt
til ordet for at regelverket det nå forhandles om må offentliggjøres, slik at både
stortingsrepresentanter og folk flest får mulighet til å selv å se hva TISA-avtalen kan innebære.
http://www.dagsavisen.no/innenriks/krever-%C3%A5penhet-om-handelsavtale-1.357051
•
Sp vil gi folkestyret, både nasjonalt og lokalt, skal ha høyeste politiske prioritet. Vi mener Norge
ikke kan inngå noen handelsavtale som begrenser folkestyret og det demokratiske
handlingsrommet i Norge
•
Senterpartiet vil ikke støtte noen handelsavtale som svekker matproduksjonen og
mattryggheten i Norge.
21
•
Senterpartiet mener Norge ikke kan inngå noen handelsavtale som svekker helse-, miljø- eller
arbeidsstandarder i Norge.
Hva kan vi bli møtt med:
•
Dersom Norge ikke undertegner TISA-avtalen kan Norske tjenestebedrifter bli stengt ute fra
markedene i mange land.
Svar: Dette er feil. Til tross for at regjeringen vil gi inntrykk av at TISA-avtalen er veldig viktig for
norske bedrifter har de ikke klart å gi ETT ENESTE EKSEMPEL på EN ENESTE NORSK BEDRIFT
som har blitt stengt ute fra noe marked i dag, som de vil få tilgang til dersom Norge
undertegner TISA-avtalen. For eksempel Singapore, et land med er langt mer avhengig av
eksport av tjenester enn Norge, velger ikke å delta i forhandlingene om TISA-avtalen. Dette
viser at Norge ville klare seg helt fint uten en slik avtale.
•
Norge er avhengig av å undertegne en TTIP-avtale, hvis ikke får vi ikke solgt fisk til USA.
Svar: Dette er feil. For det første ønsker USA å importere fisk av høy kvalitet fra Norge, og
landet har hverken lyst til, eller lov til (pga. at landet er medlem av Verdens
handelsorganisasjon, WTO) å legge høyere tollsatser på norsk fisk.
Den eneste forskjellen på om EU og USA inngår en TTIP-avtale og dagens situasjon er at tollen
på fisk mellom EU og USA blir noe lavere. Dette vil imidlertid ha minimal betydning for salget
av norsk fisk. EU produserer i dag lite fisk som konkurrerer med norsk fisk, og det er derfor
ingen grunn til at Norge ikke vil selge akkurat like mye fisk til USA og EU enn vi tidligere har
gjort.
•
Senterpartiet er skeptiske til TISA- og TTIP-avtalene fordi de er i mot handel!
Svar: Slike argumenter er useriøse. Regjeringen har ikke klart å vise til en eneste norsk bedrift
som vil få solgt flere tjenester pga. TISA-avtalen. Analysene fra NUPI viser at Norge vil tape
mindre enn én promille i eksport om vi ikke knytter oss til TTIP-avtalen. Derimot kan vi miste
mange av de 90 000 arbeidsplassene i jordbruket og næringsmiddelindustrien. Senterpartiet er
for handel ut i fra norske interesser.
•
TISA- og TTIP-avtalene vil skape forutsigbarhet for internasjonale investorer. Dette er Sp i
mot!
Svar: Norge har i dag allerede et svært velfungerende rettssystem. Å investere i Norge er
allerede forutsigbart. På samme måte som vi er i mot overstyring fra eliten og byråkratene i EU,
er vi i mot at norske folkevalgte skal gi fra seg muligheten til å styre, og til og med risikere å bli
saksøkt, fordi man innfører tiltak for å ta vare på folks helse, miljø, sikkerhet eller
arbeidsrettigheter.
22
Kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme
I forbindelse med behandling av nærmiljøprogrammet på Senterpartiets landsmøte i Haugesund i
2015 ble det vedtatt følgende: «Parlamentariske styreformer på kommunalt og fylkeskommunalt
nivå i Norge må avvikles.» Vedtaket er fulgt opp at Senterpartiets stortingsgruppe ved at
stortingsrepresentantene Heidi Greni, Marit Arnstad og Kjersti Toppe har fremmet forslag for
Stortinget om at kommunelovens bestemmelser om anledning til å innføre parlamentarisk
styringsform i kommuner og fylkeskommuner blir tatt bort. Forslaget blir behandlet av Stortinget
høsten 2015.
I begrunnelsen for forslaget vises det til at parlamentarisk styring i kommunesektoren representerer
en vesentlig konstitusjonell endring i forhold til formannskapsprinsippet ved at forholdet mellom
politikk og administrasjon og forholdet mellom posisjon og opposisjon endres radikalt. Med
parlamentarisme overtar kommune-/ fylkesråd den strategiske styringen over administrasjonen og
administrasjonssjefen – rådmannen- mister sine formelle funksjoner. I et parlamentarisk styre gis
rådsfunksjonen hovedansvaret for å fremme saker. Tilsvarende begrenses kommunestyrets eller
fylkestingets rolle.
Formannskapsmodellen representerer et styringssystem hvor kommunestyremedlemmene er
likeverdige og med et likeverdig ansvar for å bygge løsninger som gagner fellesskapet. Prinsipielt
sett er dette et styringssystem hvor den enkelte kommunestyremedlem står direkte til ansvar for
velgerne. I et parlamentarisk system overlates styringen til et kommune- eller fylkesråd som står til
ansvar overfor kommunestyret eller fylkestinget. Formannskapsmodellen fremmer
konsensusbaserte løsninger, mens den parlamentariske modellen tydeliggjør skillelinjene mellom
posisjon og opposisjon.
I en rapport fra en forskergruppe ved Universitets i Nordland framlagt i 2014 etter bestilling fra
Kommunal- og regionaldepartementet i 2013, vises til en del funn, bl.a :
•
•
•
•
•
Innføring av parlamentarisk styresett har ikke, som målsettingen var, ført til økt
valgdeltakelse.
I kommuner og fylkeskommuner som har innført parlamentarisme, er det flertall blant
politikerne for å videreføre styringsmodellen.
Det parlamentariske styringssystemet er mer lukket enn et formannskapsbasert system.
Informasjonen til politikerne er dårligere, og varier etter om de tilhører posisjon eller
opposisjon.
Folkevalgte selv opplever å være mindre aktive og å ha mindre innflytelse der det er
parlamementarisk modell enn der det er formannskapsmodell.
En stor del av folkevalgte som tilhører opposisjonen, opplever at rådene har for mye
makt og at opposisjonen kan karakteriseres som avmektige.
Valg av styringsform i kommuner og fylkeskommuner har stor innvirkning på både innbyggernes
mulighet til å delta i lokale politiske beslutningsprosesser og på de folkevalgtes arbeidssituasjon.
Målsettingen må være åpenhet i forvaltningen og god mulighet til å innvirke på hvordan de politiske
sakene løses. Senterpartiet mener derfor at kommunelovens bestemmelser som gir adgang til
innføring av kommunal parlamentarisme bør fjernes.
23
Endringer i offentlighetsloven - hemmelighold
Senterpartiets stemte i juni 2015 mot et representantforslag om endringer i offentlighetsloven som
gir unntak fra innsynsretten i notater til byråd/fylkesråd i kommuner og fylkeskommuner med
parlamentarisk styringsform. Det er syv byer og fylker som i dag har parlamentarisk styringsform,
Oslo, Bergen, Tromsø, Troms Nordland, Nord Trøndelag og Hedmark. Det var representanter fra Ap,
H, FrP, KrF og Venstre som fremmet forslaget, som ble vedtatt mot stemmene til Sp, SV og til slutt
også Venstre som var blant forslagsstillerne, men snudde i behandlingen.
I Senterpartiets merknader i innstillingen fra justiskomiteen vises det til at det er lange tradisjoner i
forvaltningen for en åpenhetskultur, som det er viktig ikke å snevre inn. Byråd og fylkesråd er en del
av det folkevalgte systemet i kommuner og fylkeskommuner. Hensynet til åpenhet og allmennhetens
mulighet til å få kjennskap til prosesser må veie tyngre enn hensynet til byrådets arbeidsform.
Senterpartiet mener den foreslåtte lovendringen legger til rette for en lukking av saksbehandlingen i
kommunene, og at ubehagelige fakta og faglig usikkerhet kan bli skjøvet under teppet. Dette
hensynet blir ivaretatt gjennom gjeldende lovgivning.
Senterpartiet viste også til at offentlighetsloven allerede hjemler muligheten for å unnta saker fra
offentligheten, dersom nærmere angitte kriterier er oppfylt.
Lenker
Representantforslaget fra Greni, Arnstad og Toppe
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/20142015/dok8-201415-130/
Rapport fra Universitetet i Nordland
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/komm/rapporter/parlamentarismeuin.pdf
Representantforslaget om endringer i offentlighetsloven
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/parlamentarisme-i-norske-byer-og-fylkesk/id751447/
http://forskning.no/valg-politikk/2008/05/frarader-lokal-parlamentarisme
24
SENTRALISERINGSOFFENSIVEN
2013–2015
Statusrapport 10.08.15|Senterpartiet
26
Rekord i sentralisering.......
31
Kommunereformen............
Kommuneøkonomi.............
Næringsliv..........................
Landbruk og fisk ................
Skatt og finans....................
Politi og beredskap.............
Lokalsykehus......................
Samferdsel.........................
Utdanning..........................
Andre saksområder............
35
47
53
61
71
75
81
87
91
95
27
Fotokreditter (side/fotograf):
37 Sp | 38 Trondheim havn | 43 Sp | 45 Sp | 48 Marit Rasmussen/NTB scanpix |
51 Sp | 55 Sp |63 Sp |65 Sp | 73 Jens Sølvberg/Samfoto/NTB scanpix |77ø Sp,
77v NTFK Bjørn Fuldseth | 80 Bernt Sønvisen | 81 Joakim Halvorsen/NTB scanpix
|83ø Stig Tronvold/NN/Samfoto/NTB scanpix, 83m Ivar Greiner, 83n Sp | 87 Mohammed Abed/AFP/NTB scanpix | 89 Sp | 91 Sp | 93 Sp
28
Forord
Etter valget i 2013 fikk Norge en ny regjering. Dette har medført en klar dreining i politikken på mange samfunnsområder. Ambisjonen med denne statusrapporten er å synliggjøre
hvordan den blåblå regjeringen fører en politikk som bidrar til kraftig sentralisering.
Som oftest henter regjeringen støtte fra Venstre og KrF til å gjennomføre disse samfunnsendringene – i noen tilfeller fra Ap. Vi har tatt for oss de viktigste sektorene for regjeringens sentraliseringsiver og gitt dem varseltrekanter etter alvorlighetsgrad. Vi har også
synliggjort hva som er våre alternativer.
Senterpartiet møtes ofte med argumenter som at vi er umoderne, bakstreverske og alltid
sier «nei». Slik snakker partier som har dårlige argumenter for sin sentraliseringsiver.
Selvsagt sier vi «nei» når regjeringen presenterer dårlige forslag, som gir mange innbyggere i landet et forringet tjenestetilbud, som vil svekke den lokale beredskapen og fjerne
arbeidsplasser fra lokalsamfunnene.
Vi utformer konkrete alternativer til denne politikken – alternativer som regjeringspartiene
sier «nei» til fordi de ikke passer inn i deres virkelighetsbilde og deres planer for et mer
sentralisert Norge.
• Senterpartiet la høsten 2014 frem et alternativt statsbudsjett der vi foreslo nye og
•
•
forsterkede tiltak for desentralisering og livskraft i hele landet på mer enn 10 milliarder
kroner. Regjeringspartiene sa «nei».
Senterpartiet foreslo en fylkesmodell for organisering av politidistrikter, blant annet for
å kunne se disse i bedre sammenheng med det viktige beredskapsarbeid som skjer på
fylkesplan. Regjeringspartiene sa «nei».
Senterpartiet har foreslått en ny styringsmodell for sykehusene, men mer makt og innflytelse til den enkelte institusjon og til lokale folkevalgte. Regjeringspartiene sa «nei».
Samtidig har regjeringspartiene skjønt én ting – folk som bor rundt i landet ønsker ikke
sentralisering. Derfor pakker de sine reformer inn i ord som gir inntrykk av at man er opptatt av det lokale tjenestetilbudet. Ord som «nærpoliti»- og «lokaldemokrati»-reform blir
flittig brukt av regjeringspartiene. Men konsekvensen av det de gjør blir det stikk motsatte.
I dette notatet vises konkrete eksempler som synliggjør dette.
Vi har forsøkt å fokusere på noen av de viktigste sakene og prosessene, slik vi vurderer
dem per august 2015. Oversikten er ikke uttømmende og mange saker er regjeringen fortsatt i arbeid med, slik at det kan skje endringer i løpet av valgkampen.
Det tas for øvrig forbehold om trykkfeil.
Sigbjørn Gjelsvik | Senterpartiets stortingsgruppe | Oslo 10.08.15
29
30
Rekord i sentralisering
Solberg-regjeringen har kommet godt i gang med sin sentraliseringsoffensiv. Etter to år i
regjeringskontorene har vi sett starten på det som vi advarte mot før valget i 2013:
Den desentraliserte samfunnsmodellen i Norge står i veien for høyrepolitikken – og
regjeringen har tenkt å gjøre sitt for å rydde den av veien.
Det vi ser, er det største angrepet mot det desentraliserte Norge vi har sett siden EU-kampen på 1990-tallet.
I beste fall vil regjeringens løsninger befeste en allerede sterk sentralisering. I verste fall vil
den forsterke trenden ytterlige.
Gamle løsninger, nye ord
Det eksisterer ikke noe folkekrav om nedleggelse av lokalsykehus,
lensmannskontor eller kommuner. Så regjeringen forsøker seg med et
«maskert angrep» på den desentraliserte samfunnsmodellen. Forslagene er
velkjente. Men Høyre og Frp prøver å gi dem nye navn.
Stadig oftere kommer det klassiske sentraliseringsforslag – men de omdøpes til «nærhetsreformer», «kvalitetsreformer» eller «frihetsreformer». Men det blir ikke mer nærhet,
kvalitet og frihet av å prøve å pakke inn gamle høyreforslag i moteriktig og tanketom
konsulentsvada.
•
Det blir ikke mer nærhet eller demokrati av å slå sammen kommuner med tvang.
•
Det blir ikke bedre lokalsamfunn av at offentlig velferd sentraliseres – dette gjelder
både kommuner, sykehus og lensmannskontor.
•
Det blir ikke mer verdiskapning og sysselsetting i distriktene av å punktere de distriktspolitiske virkemidlene og undergrave landbruket.
31
Er det størrelsen?
Kunnskapsgrunnlaget for sentraliseringspolitikken er syltynt.
Professor Morten Øgård har formulert det slik i Jærbladet
27.04.15: «Det rår ei form for gigantomani, ei form for kåtskap
for å slå saman. Skular, politidistrikt, sjukehus. Og kommunar. Svært
få har stilt spørsmålsteikn ved denne forma for gigantomani. Hugs på at Nav brukte 9,3
milliardar kroner i eit storstilt sentraliseringsprosjekt. Og 3,6 av milliardane veit dei ikkje
kor har blitt av ein gong.»
Men hvorfor kommer det da så mange forslag som går ut på omorganisering og særlig
sammenslåing?
Tom Karp, professor i ledelsesfag ved Markedshøyskolen i Oslo, har antydet svaret i en
kronikk i Aftenposten 10.08.14, hvor han spør hvorfor forslagene om å endre strukturer
kommer så ofte. Han spør: «Hvorfor velger ledere, og i denne sammenheng politiske
ledere, så ofte strukturelle løsninger på komplekse utfordringer? Litt lettvint er svaret er
at det å gjøre noe med struktur er en enkel og hurtig måte for ledere å vise handlekraft
på. Samt innkassere karrièremessige, politiske og taktiske gevinster.»
Dugnad til besvær
Den desentraliserte samfunnsstrukturen i Norge er en særskilt utfordring på
høyresiden. Den «norske logikken» krever at alle kommuner og fylker skal ha
sin del av kaka. Staten skal ta ansvar for å fordele fellesskapets ressurser slik at alle
innbyggere, enten de bor i Båtsfjord eller Bærum, skal ha få oppfylt visse grunnleggende
rettigheter og ha likeverdig tilbud til innbyggerne så langt det er mulig.
Med dette utgangspunktet er det vanskelig å få senket skatter og avgifter. For alle involverte ber som regel om mer ressurser. Hvert statsbudsjett er, selv med Høyre og Frp i regjering, en gigantisk ressursdugnad hvor det passes på at «alle får». For å forstå de politiske
konsekvensene av dette, bør man studere hvordan lokalpolitikerne fra Høyre og Frp hvert
år er med på å fordele statlige midler i kommunene. De er gjerne motstandere av kommunal eiendomsskatt og høyere kommunale gebyrer, men fordeler ellers fellesskapspenger
som om de var de reneste sosialdemokrater.
Det er vanskelig å få til privatisering og lavere skatter under slike forhold. Og her er vi ved
kjernen i høyresidens sentraliseringsoffensiv. Ved å sentralisere Norge, håper regjeringen
at det skal bli lettere å endre Norge. Man vil – for å si det enkelt – fjerne motkreftene mot
høyrepolitikken.
32
Om tannkrem og tuber
Linda C. Hofstad Helleland, transportkomiteens leder,
ga i 04.09.14 et intervju til VG hvor hun fortalte om regjeringspartienes reformiver på transport-feltet. «Vi skal skvise så mye
tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake», sa hun.
Selv om hun snakket om samferdselspolitikk, er det all grunn til å se på uttalelsen som
symptomatisk for Høyre og Frp’s behov for å prege norsk politikk ut over inneværende
stortingsperiode – og å ta fra konkurrerende partier handlingsrom. Det er all grunn til å
spørre hvorfor regjeringen har sånn hast med å iverksette sin reformpolitikk. Grunnen er
at selve det norske systemet er preget av sentrum–venstre-tenkning – ikke av høyresidens
politikk.
Det norske folks politiske tilbøyeligheter er på ingen måte tilpasset høyresidens ønske
om politisk gjennomslag. Dette bildet er med på å gi farge og intensitet til regjeringens
sentraliseringsoffensiv. Den desentraliserte samfunnsmodellen i Norge er et problem for
Høyre og Frp, ikke en mulighet. For Sp er det motsatt.
Demokrati og ledelse
22. juli kommisjonen oppga at den viktigste årsaken til statens svikt i å beskytte
innbyggerne 22.juli 2011, var en manglende kultur for risikoerkjennelse, gjennomføringsevne og samhandling. Det var på toppen det sviktet mest.
De siste 20 årene har det vokst fram en styrings- og ledelseskultur som bygger på målstyring, rapportering og belønningssystemer. Det igjen fører til en kultur der det blir et
hovedmål og ikke å gjøre feil, ikke søke risiko eller «tenke utenfor boksen».
«I praksis har målstyringen like gjerne blitt et hinder for at gode og kvalifiserte avgjørelser blir tatt av dem som kjenner området best og et hinder for at etater kan lære av
erfaringer og utvikle bedre tjenester», sa Sp, Ap og SV da rapporten fra 22. juli-kommisjonen (også kalt Gjørv-kommisjonen) ble behandlet i Stortinget 05.03.13. Alternativet til
sentralisering er demokrati- og ledelsesreform.
I kriser i Norge de siste årene er det «førstelinja» med lokalkunnskap som har løst sine
oppgaver best. Innsatslederen i regjeringskvartalet, personalet ved Oslo Universitetssykehus og Ringerike sykehus, frivillige ved Utøya, ordfører, brannmannskap og hele lokalsamfunnet under brannen i Lærdal. Mannskaper på bakken tok ansvar i situasjonen, de
33
var underlagt operasjonsbasert ledelse, beslutningene ble ikke fattet over hodet på dem i
sentraliserte og spesialiserte enheter. De er del av en kultur for å ta ansvar, de tenkte ikke
på faren for å gjøre feil, men på å gjøre jobben. De kjente lokalsamfunnet sitt og hadde
nærhet til oppgavene de skulle utføre.
Operasjonsbasert ledelse: den som har den beste situasjonsforståelsen skal innse viktigheten av, og øves opp til, å handle selvstendig, men i tråd med det overordnede nivåets
intensjon.
Svaret ligger nær folk!
Erfaringen er at nærhet og myndige mennesker «på bakkenivå» sikrer initiativ,
kreativitet, eierforhold til arbeidsoppgavene, ansvarsfølelse og kollektiv forpliktelse. Det var et helt samfunn som sørget for at liv ikke gikk tapt i brannen i Lærdal,
ikke tykke beredskapsplaner, regelrytteri og fjernstyring fra overordnede. Likevel er
regjeringens svar for utviklingen av Norge mer målstyring, rapportering, sentralisering,
spesialisering og byråkratisering.
Sp tror ikke at det regjeringen kaller «robuste organisasjoner» med stor avstand til lokalsamfunnet er best egnet til å løse lokalsamfunnets utfordringer. Skal mannskapene på
bakkeplan kunne handle selvstendig til det beste for innbyggerne må de kjenne sin ledelse, og ledelsen må kjenne dem.
Når ledelsen sentraliseres, pulveriseres også ansvaret og ledelsen opprettholder kontrollen gjennom byråkrati, rapportering og regelstyring. Sp’s gamle slagord «Nei til kontorstyre
og skjemavelde» er mer aktuelt enn noen gang.
Riksrevisjonens rapport om beredskapen mai 2015 ga Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap (DSB) knusende kritikk. DSB ivrer for økt målstyring og sentralisering og gis
stor makt over samfunnsutviklingen i Norge. DSB og Riksrevisjonen møter problemer med
ønske om flere rapporter, på samme måte som større enheter og sentralisering er regjeringens svar på det meste.
Den nasjonale beredskapen i Norge er god «på bakken» og dårligere jo høyere opp i ledelseshierarkiene man kommer. Sp mener det må føre til en demokrati- og ledelsesreform som
styrker lokalleddet og gir tillitt til førstelinja, tilstedeværende ledelse og de små oversiktlige enhetene.
Vi står for alternativet til regjeringens sentraliseringspolitikk. Vi står for en moderne desentralisert samfunnsutvikling, der nærhet gir effektivitet og handlekraft.
34
Kommunereformen
Høyre og Frp har siden valget 2013 satt i gang en offensiv for å slå sammen norske kommuner. Kommunereformen handler om Høyres langsiktige plan om å omdanne det norske samfunnet – og lite om lokalsamfunnenes behov. Kommunereformens sanne natur
er begravd under et tykt lag med språksminke.
Den 15.05.15 var VGs kommentator Fridtjof
Jacobsen i Dagsnytt 18 på NRK for å kommentere
den politiske situasjonen etter landsmøtesesongen i de politiske partiene. Her la han vekt på at
KrF på sitt landsmøte ikke hadde truffet vedtak
som gjorde det vanskelig for regjeringen å gjennomføre den planlagte kommunereformen med
bruk av tvang – slik Arbeiderpartiet hadde gjort.
Han sa:
– Man må ikke undervurdere at kommunereformen til Jan Tore Sanner er den suverent viktigste reformen i hodet til Erna Solberg i denne
regjeringsperioden. Mye viktigere enn andre
reformer.
Det er mye som taler for at Fridtjof Jacobsen
har rett i dette. Men det reiser flere spørsmål som
vi skal forsøke å skissere svar på. To av dem er:
Hvorfor er det så viktig for Høyre å slå sammen
kommunene i Norge, om nødvendig med tvang?
Og hvorfor har partiet sånt hastverk? La oss begynne med det siste.
Høyres hastverk
Regjeringen tvinger kommunene til å gjennomføre sine utredninger, debatter og vedtak under
stort tidspress. Det er nærmest som om Høyre
har en anelse om at regjeringen vil måtte gå av i
2017 – og at man prøver å presse gjennom omfattende endringer så lenge flertallet varer.
I Norge har vi en lang tradisjon for brede politiske kompromisser om grunnleggende samfunnsendringer. Slike løsninger som på mange måter
har garantert for stabiliteten i det norske samfunnet, forutsetter at alle partier viser en viss tilbakeholdenhet med å presse gjennom endringer som
ikke er samlende.
Høyres kommunereform er et eksempel på det
motsatte: Med knapt flertall i Stortinget gambler
man på at endringen blir stående, selv om valget
i 2017 skulle føre til at det borgerlige flertallet
forsvinner som dugg for solen.
Regjeringen hevder at reformen baserer seg på
et bredt flertall i Stortinget. Mye tyder imidlertid
på at de har feilberegnet. Flere partier har signalisert skepsis til bruk av tvangssammenslåing, og til
de økonomiske virkemidlene som presser fram for
tidlige avgjørelser i kommunene.
«Vi vil oppheve alle tvangssammenslåinger av
kommuner som blir fattet av Høyre og Frp dersom vi havner i maktposisjon i 2017», sa Sp-leder
Trygve Slagsvold Vedum til partiets landsmøte i
mars 2015.
Arbeiderpartiet har signalisert sterk skepsis
til regjeringens kommunereform. Alt sommeren
2014 sa Helga Pedersen, daværende nestleder i
partiet, at endringer i kommunestrukturen «må
baseres på lokale initiativ og frivillighet». Pedersen vektla at det skal være snakk om «reell
frivillighet», og at partiprogrammets åpning for
tvangssammenslutninger gjelder «helt spesielt
unntakstilfelle».
Arbeiderpartiet mener regjeringen både direkte
35
Høyres drømmer
I mai 2014 la kommunalminister Jan Tore
Sanner (H) fram regjeringens tidsplan for å
etablere det han kaller «større og mer robuste kommuner». Regjeringen varslet at
den ville innføre flere stimulansetiltak for å få
til sammenslåinger, kommunene ble bedt om
å sette i gang en «naboprat» hvor de senest
i mai 2016 skulle varsle hvem de ville slå seg
sammen med – og regjeringen sa fra at de
ville bruke tvang dersom enkeltkommuner
motsatte seg dette opplegget. Alt dette skulle
bidra til å realisere Høyres store drøm – en
totalsanering av det norske kommunekartet
i Stortinget våren 2017 (sammenslåingene
skulle være effektuert senest ved starten av
2020).
«Vi må i fellesskap begynne å påpeke den
logiske brist som mange av reformene bygger på. I regjeringen synes man f.eks. å tro
at hvis man slår sammen to spredtbygde
kommuner, så får man én tettbygd. Slår du
sammen Osen og Flatanger, så skulle plutselig – jeg hadde nær sagt: på magisk vis
– denne vakre delen av landet begynne å
ligne på Asker og Bærum. Gode landsmøte,
man skal være veldig trygt plassert ved et
skrivebord i Oslo for at denne virkelighetsoppfatningen skal virke naturlig. Vi må rett
og slett sende denne typen oppfatninger tilbake til de skrivebordsskuffene de kom fra!»
Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Sp,
20.03.15 til partiets landsmøte.
36
og indirekte bruker tvang, trusler og ris bak speilet overfor kommuner som ikke konkluderer på en
slik måte regjeringen ønsker.
Hvorfor er det en «big deal»?
Sp mener reformen iverksettes uforsvarlig fort og
med en uakseptabel bruk av tvang, men først og
fremst tar vi avstand fra reformens begrunnelser.
Den hviler på feil premisser og tar ikke hensyn til
den virkeligheten folk opplever i sine lokalsamfunn.
Kommunene er lokalsamfunnsutvikler, tjeneste- og trygghetsleverandør og den viktigste
arena for lokalt folkestyre. Dette perspektivet må
ligge til grunn for eventuelle strukturendringer. Vi
inviterer våre lokale folkevalgte til drøftinger om
kommunereform med utgangspunkt i den enkelte
kommunes ønsker og behov.
Sp har alltid vært skeptisk til politikk som
svekker lokalbefolkningens mulighet til å styre
seg selv. Gjennom hele partiets historie har vi
kjempet for desentralisering av makt på generelt grunnlag – og særlig for utkantsamfunnenes
interesser. Det har neppe overrasket noen at Sp
derfor er dypt skeptisk til motivene bak og konsekvensene av kommunereformen. Vår analyse er
at kommunereformen vil innebære sentralisering
av makt, oppgaver og ressurser – et politisk grep
som vil bidra sterkt til sentralisering av folk og
næring. Sp mener en relativt finmasket kommunestruktur har bidratt til trygghet, velferd, verdiskaping og et levende folkestyre i hele landet; ja,
den er en nødvendig forutsetning for å «ta hele
Norge i bruk». Vi vil at ressursgrunnlaget i hele
landet skal utnyttes – og vi vil gi folk valgfrihet til
å leve der de føler de hører hjemme.
Mer sentralstyring?
20. mars 2015 kom regjeringen med en stortingsmelding hvor den gikk gjennom hvilke oppgaver
nye, sammenslåtte kommuner skulle få (Meld. St.
14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner). Stortinget behandlet
Vabo-utvalget
Vinteren 2014-2015 hadde professor Signy Vabo
– som ledet et ekspertutvalg Kommunaldepartementet hadde nedsatt – en kort og hektisk opptreden i det politiske rampelyset.
Utvalget oppgave var å se på prinsipper for ny
kommuneinndeling – på det som ble kalt «fritt
faglig grunnlag». Få ble overrasket da utvalget
leverte sin rapport 31.03.15. Anbefalingen gikk
ut på at ingen kommune burde ha mindre enn
15 000 til 20 000 innbyggere – og utvalget mente at
man burde slå sammen kommuner slik at man satt
igjen med 100. Det ble også foreslått at de kommunene som ble større, skulle kunne få flere oppgaver.
Ekspertutvalgets leder, professor Signy Vabo,
ble spurt om det kunne sees som et demokratisk
problem at antallet folkevalgte i kommunene ble
så sterkt redusert. Hun svarte at hun ikke så det
som noe problem, men at det tvert om kunne
være en fordel fordi kompetansen blant de valgte
representantene ville bli høyere når det ble større
konkurranse om plassene.
•Ulike forskningsrapporter har påvist at mindre
kommuner løser velferdsoppgavene minst
like godt som større kommuner. Difis innbyggerundersøkelsene forteller oss at folk er mer
fornøyd med skole og eldreomsorg i småkommuner enn i større kommuner. Vabo-utvalgets
denne såkalte «oppgavemeldingen» i juni 2015.
Meldingen viser til regjeringserklæringen hvor
det heter at «regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt
og myndighet til robuste kommuner.» Begrepet
«robust» defineres ikke nærmere, men målsettingen om større kommuner står fast.
De viktigste forslagene som fremmes gjelder
overføring av oppgaver fra fylkeskommunen til
kommunene. Når det gjelder overføring av statlige oppgaver, er regjeringen mer tilbakeholden:
Statlige oppgaver «kan vurderes overført til større
kommuner» eller «utredes om kan overføres».
Det er altså lite forpliktende forslag. Lederen i
Kommunenes sentralforbund (KS), høyrepolitikeren Gunn Marit Helgesen, sier i sin kommentar at:
«Jeg har sagt før at en reform som i praksis fører
krav til kommunestørrelse er derfor
ikke godt nok faglig begrunnet til at dette
bør vektlegges i det videre arbeid med kommunereformen.
•Vabo-utvalget ignorerer det faktum at endret
kommunestruktur med all sannsynlighet vil
føre til sterkere sentralisering i bosettingsmønsteret. De viser til at dagens IKT-løsninger
gjør at forutsetningene for å etablere større
kommuner også i spredtbygde områder er annerledes enn tidligere. De viser også til at det
er avstand til skole, barnehage og pleie- og
omsorgstjeneste som er viktig for folk, ikke
avstanden til kommunehuset.
•Erfaringene etter den danske kommunere-
formen viser at de kommunale tjenestene på
skole- og omsorgsfeltet blir sentralisert etter
kommunesammenslåinger. Det er lite å spare
på den administrative siden (selve sentraladministrasjonen i kommunene). Men storkommuner har gjort det lettere å overhøre protester når tjenestefunksjonene sentraliseres.
Men sentralisering av kommuneadministrasjonen har ytterligere én sentraliseringseffekt:
Den bidrar til sentralisering av privat service og
næringsvirksomhet. Flytter de ansatte i kommunen til nytt administrasjonssenter, flytter det
arbeidsplasser og grunnlag for handel og annen
tjenesteyting etter.
til at det folkevalgte regionale nivået svekkes, er
en reform for enda mer statlig styring».
Stortingsmeldingen viser til at stortingsflertallet
har uttrykt at det er «opptatt av at det skal være
reell frivillighet for de kommunene som deltar
i sammenslåingsprosessen». Så henvises det
videre til merknaden fra Høyre, Frp, KrF og Venstre som sier at «Unntaket fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel være aktuelt i helt spesielle
situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne
stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra
regionale hensyn».
Frivillige kommunesammenslåinger godkjennes
gjennom kongelig resolusjon, altså uten stortingsbehandling. Tvangssammenslåing må vedtas av
Stortinget. Regjeringen holder fast ved at den vil
legge fram en lovproposisjon våren 2017 med
forslag om ny kommunestruktur. Men er regjerin37
10 myteknusere
Når man lytter til Høyres politikere, kan man ofte få inntrykk av at
mange norske kommuner har ineffektive og inkompetente
fagmiljøer. Den vanlige velger spør seg: Stemmer dette? La oss gå
inn i realitetene og diskutere påstandene, én for én.
Påstand 1: Kommunene er for dyre å drive, det
blir billigere hvis de slår seg sammen!
Svar: Det er dårlig belegg for at storkommuner
er mer kostnadseffektive enn mindre kommuner.
De fakta vi har fått gjennom forskning viser at de
mest kostnadseffektive kommunene er mellom
15 000 og 30 000 innbyggere. Regjeringen ønsker
seg 100 kommuner, altså ca. 50 000 innbyggere i
gjennomsnitt. Det kan altså gi dyrere kommuner.
Påstand 2: I små kommuner har ikke sterke fagmiljø på felter som barnevern og psykiatri.
Svar: Derfor samarbeider små kommuner om
slike spesialiserte tjenester. Det er ikke faglig
belegg for at barnevernet og det psykiske helsevernet er dårlig i små kommuner. Tvert om. Gjennom interkommunale samarbeid er det etablerte
gode fagmiljøer. Barnevernet i mindre kommuner
kommer godt ut i målinger av kvalitet og innbyggertilfredshet.
Påstand 3: Mange kommuner er for små til at
staten kan gi dem flere oppgaver!
Svar: Regjeringen ønsker to folkestyrte forvaltningsnivåer, kommune og stat. Sp, sammen med
flertallet på Stortinget, mener fylkeskommunene
er viktig og skal videreføres. Det er riktig at små
kommuner vil ha vanskeligheter med å overta
videregående opplæring og kollektivtrafikk, men
dette er oppgaver som løses best og mest effektivt av fylkeskommunene. Når det gjelder andre
oppgaver, er regjeringen svært uklar på overføring
fra stat til kommune. Det er ingen vesentlige forslag om overføring, bare om videre utredninger.
38
12
Påstand 4: Tiden har gått fra kommunestrukturen – den er gammeldags!
Svar: Sp mener kommunestrukturen skal bestemmes lokalt, av innbyggerne og kommunene sjøl.
Det er dem som best vet hvilken kommunestruktur som passer ut fra deres lokale forhold.
Påstand 5: Byregionene får ikke utviklet seg godt
uten kommunesammenslåinger!
Svar: Noen ønsker at storbyene skal sluke omegnskommunene og bli enda større. Faktum er
at motstanden mot en slik utvikling er massiv i
de kommunene det gjelder. Bærum, Lørenskog
og Oppgård vil ikke bli en del av Oslo, Melhus og
Malvik vil ikke bli en del av Trondheim, eller Sotra
og Os en del av Bergen. God regional utvikling
handler om langt mer enn storbyutvikling.
Påstand 6: Norske kommuner er alt for små i
internasjonal sammenheng!
Svar: I internasjonal sammenheng er faktisk norske kommuner store. Med regjeringens forslag
om 100 kommuner, vil Norge og Danmark har de
største kommunene i Norden og dessuten være i
Europa-toppen når det gjelder innbyggertall i hver
kommune. Når det gjelder geografisk størrelse vil
Norge være absolutt i toppen.
Påstand 7: Store kommuner yter bedre service til
innbyggerne.
Svar: Innbyggerne sier det motsatte viser Difis
innbyggerundersøkelse. Små kommuner skårer
best på de viktigste velferdsområdene.
Påstand 8: Det blir ikke mer sentralisering av at
kommunene slår seg sammen – folk skal fortsatt
bo der de bor i dag.
Svar: Regjeringen har dessverre ikke gjort noen
KOMMUNESTØRRELSE I EU LANDENE OG ISLAND, NORGE OG SVEITS
2008. Gjennomsnittlig antall innbyggere per kommune
Danmark
Litauen
Irland
Nederland
Portugal
Sverige
Bulgaria
Latvia
Belgia
Poland
Finland
Norge
Hellas
Slovenia
analyser av hvilke følger kommunesammenslåing
får for bosettingsmønsteret. Dette er trolig fordi
man ønsker en sentralisering av næringsliv og
arbeidsplasser, men ikke vil si det rett ut. Privat
næringsvirksomhet og servicebedrifter etablerer
seg der det finnes et eksisterende miljø. Kommunesenteret er i nesten alle kommuner samlingspunktet for både offentlig og privat virksomhet.
Flytter vi kommunesentret, flytter næringslivet
også etter en tid.
Påstand 9: Den danske kommunereformen har
vært en sukess – Norge burde gjøre likedan!
Svar: Den danske kommunereformen er ikke
evaluert. Det er svært ulike oppfatninger av konsekvensene. Vi vet imidlertid noen: Det er færre
lokalpolitikere og innbyggerne opplever større
avstand mellom seg og de folkevalgte. Ombudsrollen er svekket og den profesjonelle politikerrollen styrket. Den danske kommunereformen
var i stor grad begrunnet med dårlig økonomi og
behov for å kutte kostnadene. Dette har i større
grad skjedd gjennom sentralisering av skole og
omsorgsfunksjoner, enn gjennom redusert administrativt byråkrati, sier forskeren Roger Buch fra
Århus Universitet.
Påstand 10: Regionene i utkant-Norge ville stå
sterkere hvis flere kommuner slo seg sammen!
Svar: Om regjeringen får det som den vil, vil fylkeskommunene bli borte. Det vil gå mest ut over
distrikts-Norge, hvor fylkeskommunene er sentrale i utformingen av næringspolitikk, infrastruktur og planlegging. Nei, regionene i utkant-Norge
vil være de som rammes tøffest av regjeringens
kommunereform.
Italia
Romania
Tyskland
Malta
Estland
Spania
Luxemburg
Island
Østerrike
Ungarn
Sveits
Slovakia
Frankrike
Tsekkia
Kypros
0
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST
Denne oversikten over gjennomsnittlig antall
innbyggere per kommune i europeiske land (2008)
viser at norske kommuner ikke er spesielt små –
snarere ligger er de «midt på treet» i europeisk
sammenheng. Etter prof. Bjarne Jensen.
gens frivillighetslinje reell hvis den legger opp til
at enkeltkommuner som ikke ønsker sammenslåing, kan tvinges inn i sammenslåing hvis nabokommunene, regionen eller staten skulle ønske
det?
I meldingen opereres det med oppgaveoverføring til «større kommuner» og «de største kommunene». Det settes ikke tall for hva dette innebærer, men vises til Vabo-utvalget som mener
at kommunene må ha minst 15 000 til 20 000
innbyggere og at de største kommunene med 100
000 innbyggere kan overta oppgaver ut over de
som kommunene generelt sett er gitt.
Meldingen viser til at den har varslet en hjemmel i kommuneloven for å kunne pålegge interkommunalt samarbeid der hvor små kommuner
ikke slår seg sammen, som på grunn av store
geografiske avstander. Den framtidige kommunestrukturen og omfanget av nye oppgaver til
kommunene vil avgjøre omfanget av slike pålagte
samarbeid.
Regjeringen sier at interkommunale samarbeid
svekker lokaldemokratiet og at omfanget av slike
samarbeid er en begrunnelse til å slå sammen kom39
Sparer staten, ribber fylkene
Oppgavemeldingen skulle være motoren som drev kommunereformen framover. Slik ble det
ikke. Meldingen dreier seg først og fremst om nye utredninger om mulige overføringer av en del
oppgaver til nye og større kommuner.
Mens regjeringen på forhånd varslet en massiv oppgaveoverføring fra staten til kommunene, er resultatet at de først og fremst foreslår oppgaveflytting internt i kommunesektoren ved å åpne for at
videregående skole, kollektivtrafikk og tannhelsetjenesten kan tas over av større kommuner. Dette
sier KrF og Venstre at de har stoppet, men partiene har godtatt at tannhelsetjenesten overføres
og at det åpnes for forsøk med kommunal drift av videregående skole og kollektivtransport. Her er
den lite imponerende listen over hva hva regjeringen mener kan flyttes fra stat til kommune:
• utslippstillatelse for grønnsaksvaskerier
• tilskudd til drift av taubane
• støysaker ang motorsportbaner, skytebaner
og vindmøller
• idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av
svømmehaller
mune. Samtidig vil de bruke lovverket til å pålegge
interkommunale samarbeid i små kommuner. På
områder hvor små kommuner strever med å bygge
opp egen kompetanse, eller vurderer at det er
stordriftsfordeler, er det allerede et omfattende
samarbeid mellom kommuner. På den ene siden
mener regjeringen at dette er negativt og vil tvinge
Generalistkommunene
Oppgavemeldingen sier innledningsvis at
generalistkommuneprinsippet (det at alle
kommuner i utgangspunktet skal ha like
oppgaver) skal bestå. Men løftet er gitt
under forutsetning at Sanner lykkes med
sin kommunereform. Og prinsippet følges
ikke opp i de forslagene som fremmes. For
de fleste av forslagene til oppgavefordeling
heter det til «ny og større kommuner» eller «store kommuner». Det betyr at departementet vil videreføre generalistkommuneprinsippet bare dersom kommunene
slår seg sammen til store kommuner.
40
• innlandsfiskeforskriften
• ansvar for TT-ordning
• borgerlig vigsel
• tilskudd til
verdensarvområder
fram kommunesammenslåing, på den andre siden
mener den det er aktuelt
å lovfeste krav om interkommunalt samarbeid. Det
er vanskelig å finne logikken i
regjeringens argumentasjon.
Sp presenterte 24.03.15 et notat
med utfyllende kommentarer til oppgavemeldingen
fra regjeringen.
Tvang eller frivillighet?
Høyre prøver å vri seg unna at de vil sette lokaldemokratiet til side om de ikke får det som de vil
med kommunereformen. Når Sp sier at eventuelle sammenslåinger skal være frivillige, sier Høyre
at frivillighet bare skal gjelde når kommunene sier
«ja». De som sier «nei», vil bli møtt med tvang.
Merkelig nok prøver Høyre å vri seg unna sin
egen tvangspolitikk. Men partiets egne vedtak er
krystallklare. I regjeringens melding om kommunereformen som Stortinget behandlet i juni 2014,
heter det:
«I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlaget for
Synsing,
usaklighet
og splittelse?
Høyre hovedorganisasjon sendte ved starten av
2015 ut et brev til sine ledende lokalpolitikere i
kommunene. I dette oppfordret man til å sabotere kravet om lokale folkeavstemninger knyttet
til kommunesammenslåinger.
I Stortingets spørretime 04.03.15 tok Sp-leder
Trygve Slagsvold Vedum saken opp med statsminister Erna Solberg.
Brevet kom per epost, og avsenderen var
Martin Engeset, tidligere stortingsrepresentant
og nåværende kommunalpolitisk seniorrådgiver
i Høyres hovedorganisasjon. I eposten skriver
Engeset at Høyre har utarbeidet «en rekke gode
argumenter for hvorfor lokale folkeavstemninger i
dette spørsmålet ikke er noen god idé».
I selve brevet som lå ved, lister man så opp en
rekke påstander som har til hensikt å sverte lokale
folkeavstemninger som demokratisk instrument.
Mest påfallende er formuleringen: «Folkeavstemninger i denne type spørsmål utarter ofte til
synsing, usakligheter og splittelse i lokalsamfunnet og kan føre til at det blir tatt en beslutning
som ikke er kunnskapsbasert.»
Mot slutten av brevet oppsummerer Engeset
hvilke betingelser som bør stilles om Høyre skulle
møte motstand i arbeidet med å hindre lokale folkeavstemninger: Høyre mener at et flertall mot
sammenslåing må være på over 60 % for at avstemningen skal telle med, og at valgdeltakelsen
skal være på over 75 % (et gjennomsnittlig kom-
”
– Statsministeren svarte ikke klargjørende
på mine spørsmål, men forsøkte i stedet å
skylde på sentrale medarbeidere i Høyre.
Erna Solberg sin opptreden i spørretimen
var avslørende hva gjelder hennes syn på lokaldemokrati. Regjeringen skal slå sammen
kommuner uavhengig av hva folket mener.
Trygve Slagsvold Vedum i Stortingets spørre-time 04.03.15.
munevalg i nyere tid har hatt 65 % deltakelse).
Erna Solberg ble åpenbart tatt på senga da
hun ble konfrontert med brevet i spørretimen,
og nøyde seg med å omtalte budskapet som «litt
spesielt» mens hun tro vannet. I Dagsnytt 18 på
NRK samme kveld, ville imidlertid ikke Høyres generalsekretær trekke brevet eller formuleringene
i det, tilbake.
Høyre har per juni 2014 så vidt vites ikke gjort
noe mer med saken. Man må derfor kunne anta
at Høyres syn på folkeavstemninger om kommunesammenslåinger er korrekt beskrevet i brevet.
41
Sentralisering er svaret – hva var spørsmålet?
– Vi har nå en regjering som har ett svar på nesten alle utfordringer. Har vi et problem i en
offentlig virksomhet, er svaret: «Det må bli større, vi må slå ting sammen». Ett av de områdene
der jeg har hatt mange debatter med Høyre, er om kommunestruktur. Hvis vi går noen år tilbake i tid, var hovedbegrunnelsen for å slå sammen kommuner å spare penger. Men så tenkte
man: Nei, det taper vi valget på, vi skal snakke om «mennesker og ikke milliarder». Så sluttet
man å snakke om det. Så var hovedbegrunnelsen: Tjenestene i de små kommunene er så dårlige. Så kom den store innbyggerundersøkelsen til staten som viste at folk var mest fornøyd med
tjenestene i de små kommunene, spesielt innen pleie og omsorg. Og de største utfordringene
var i de store kommunene! Hva var neste runde? Jo, da var det interkommunale selskap, og
så var det barnevern. La meg ta barnevern først: En rapport fra Deloitte viser at det faktisk var
bedre fagutdanning og mer tiltak i små kommuner enn i store. I forrige uke var det interkommunale selskap som var den store begrunnelsen for sammenslåing. Men der er det også en
forunderlig liten detalj, og det er at det er flere interkommunale selskap mellom store kommuner enn mellom små. Jeg har skjønt at svaret Høyre gir – uansett problem! – er kommunesammenslåing. Trygve Slagsvold Vedum i Stortingets spørretime 09.04.14.
Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er
ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og
nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed
kunne foreslås sammenslåinger av kommuner
som avviker fra de lokale vedtakene.»
Høyre går i samme fella som så mange kommunesammenslåingsentusiaster før har gjort. De
lar seg forføre av tanken om at «størst er best»
og at rikspolitikere «vet bedre» enn lokalpolitikere og folk flest. Man argumenterer for at kommunale tjenester produsert i storkommuner er
bedre enn tjenester produsert i små kommuner.
Offisielle innbyggerundersøkelser viser det motsatte. Det er innbyggerne i små kommuner som er
mest fornøyd med skole og eldreomsorg. Høyre
mener barnevernet i små kommuner mangler
faglig kompetanse, mens undersøkelsene viser at
kompetansen er på like høyt nivå der som i større
kommuner. I tillegg samarbeider de fleste mindre
kommunene om barneverntjenestene med nabokommunene og har dermed fått etablert brede
fagmiljøer.
Høyrepolitikere er svært glad i å si at de «legger vekt på hensynet til innbyggerne». Det er
fint, men da må man også lære seg å lytte til
det innbyggerne mener. Og her legger man altså
opp til en svær demokratisk endring som har som
42
en forutsetning at man ikke skal representere
folkemeningen i berørte kommuner, noe som er
forbløffende.
Demokratiet settes til side
Kommunalminister Jan Tore Sanner mener det er
en dårlig ide å spørre innbyggerne til råds i spørsmålet om kommunesammenslåing. Han har fått
følge av kommunalkomiteens leder på Stortinget,
Helge Andre Njåstad fra Frp. Njåstad mener i følge
flere presseoppslag at det er for komplisert for
folk flest å ta stilling til om egen kommune bør
opprettholdes eller slås sammen med nabokommunene.
Både Sanner og Njåstad avviser Sp’s syn om at
folkets røst bør høres før kommunestyrene fatter
endelig vedtak om kommunesammenslåing eller
ikke. Sammenslåing av kommuner har betydning
langt ut over en valgperiode. Få, om noen, andre
saker er bedre egnet for folkeavstemming enn
spørsmål om kommunesammenslåing, mener vi.
Innbyggerne er enig med Sp. I en undersøkelse
utført av målingsinstituttet Sentio, sier 64 prosent
av de spurte at kommunesammenslåinger bør
Riset bak
speilet
er der fortsatt
– Påstanden om at regjeringen og støttepartiene legger frivillighet til grunn, har ingen troverdighet så
lenge de samtidig truer med tvang hvis de lokale vedtakene ikke er i tråd med regjeringens
ønsker. Kommunene bør ikke la seg true, sa Heidi Greni da den såkalte «oppgavemeldingen» passerte
Stortinget i juni. Greni brukte også debatten til å slå fast dette: Det legges opp til sentralisering mer
enn til desentralisering.
– Flertallet holder fast på at kommunene skal ha
gjennomført sine lokale prosesser om eventuelle
sammenslåinger i løpet av våren 2016. Det står
også fast at regjeringen vil oppsummere sine forslag til kommunesammenslåinger gjennom forslag
til Stortinget våren 2017, sa Greni og fortsatte:
– Flertallets utsagn om at de legger frivillighet til grunn, har ingen troverdighet så lenge
de samtidig truer med tvang dersom de lokale
vedtakene ikke er i tråd med regjeringens egne
ønsker for framtidig kommunestruktur.
– Jeg mener kommunene ikke må la seg true til
å gjøre sammenslåingsvedtak som mangler lokal
støtte. Min spådom er et Stortinget ikke vil la seg
presse til å vedta tvangssammenslåing av kommuner ved inngangen til stortingsvalgkampen 2017,
var Grenis oppfordring. Hun var også tydelig i sin
dom over regjeringens vilje til å desentralisere
oppgaver til kommunene:
– Oppgavemeldingen skulle være motoren som
driver regjeringens kommunereform framover.
Slik ble det ikke. Regjeringen ville bare ta oppgaver fra fylkeskommunene, noe som ble tilbakevist av stortingsflertallet.
Greni sa seg tilfreds med at regjeringens forslag
om å ribbe fylkeskommunene for oppgaver, ble
nedstemt. Den folkestyrte fylkeskommunen skal
bestå, sier flertallet, som samtidig ba om at fylkesmannens landbruksavdeling og miljøavdeling
overføres til fylkeskommunene.
– Jeg er glad for at fylkeskommunen videreføres, men beklager at tannhelsetjenesten skal utredes overført til kommunene og at KrF og Venstre
har gått med på at enkelte kommuner kan overta
ansvar for kollektivtrafikk og videregående skole.
Det åpnes for løsninger som gir nytt byråkrati og
ineffektivitet, og som skaper stor usikkerhet om
hvor ansvaret skal ligge, sa Greni.
– Vi lar oss ikke lure av statsråds Sanners løfter om at hans reform skal flytte makt nedover til
folk flest og lokalmiljøene de lever i. Heller ikke av hans budskap om at det er frivillighet og
lokale løsninger som skal være førende for reformarbeidet. Vi i Senterpartiet vet at hans kommunereform vil sentralisere makt til store enheter, færre folkevalgte og svekke folks mulighet
til å delta i utformingen av lokalsamfunnet og de kommunale velferdstjenestene.
Heidi Greni på Senterpartiets landsmøte, mars 2015.
43
avgjøres med folkeavstemming. Da Stortinget sist
gjennomførte en bred debatt om endringer i kommunestrukturen, sa flertallet, hvor også Høyre var
med, at en mente lokale folkeavstemninger bør
avholdes som et ledd i den lokale avgjørelsesprosessen om kommunesammenslåing. Dette var i
1996 ved behandlingen av en stortingsmelding
om kommune- og fylkesinndeling.
Fremskrittspartiets program har tydelige
programformuleringer om bruk av folkeavstemming når store og viktige samfunnsmessige saker
skal avgjøres. Den programformuleringen brukte
partiet til å presse fram en lokal folkeavstemming
i Oslo om byen skulle søke om OL. Folket må altså
spørres om de vil være vertskap for et arrangement over to uker, men bør fratas muligheten til
å bli hørt om framtidig styring av eget lokalsamfunn – om vi forstår Helge Andre Njåstad rett.
I vårhalvåret opplevde vi at partiet krevde
folkeavstemning om syriske flyktninger, selv om
forskjellene mellom det Stortinget har vedtatt –
og det Frp kunne godta, var liten. Det ble forresten både krevd nasjonal folkeavstemning, samt
folkeavstemninger om mottak av Syria-flyktninger
i alle kommuner.
Heldigvis er det ikke kommunalministeren eller
kommunalkomiteens leder som bestemmer om
kommunene skal gjennomføre folkeavstemming
om kommunesammenslåing. Det er det kommunestyret som avgjør. Sp’s oppfordring til kommunestyrene rundt om i landet er å lytte til folkemeningen, ikke til regjeringspartienes talspersoner.
44
Gallup som styreform?
Sp anbefaler at alle forslag om kommunesammenslåinger blir underlagt lokale folkeavstemminger i forbindelse med lokalvalget høsten 2015.
Som alternativ til lokale utredninger anbefaler
Regjeringen å benytte statistikk fra departementets hjemmesider for å vurdere konsekvensene en
eventuell sammenslåing. De ønsker også å unngå
lokale folkeavstemninger. Som en konsekvens
bevilges det bare 100 000 kroner til hver enkelt
kommune for alt arbeid knyttet til vurderinger,
debatt og høring av befolkningen. Kommunene
pålegges altså å involvere innbyggerne sine, men
får ikke tid og midler til å gjøre det.
Regjeringen legger opp til at en enormt stor
reform skal gjennomføres i hurtigtogsfart. Ifølge
Kommunal Rapport er det bare et mindretall av
rådmennene som mener at det er mulig å etterkomme stortingsflertallets vedtak om at kommunesammenslåing skal utredes og behandles av
alle kommuner innen utgangen av 2015.
Sp har tillit til at våre folkevalgte ikke vil la seg
presse av tilløpene til tvang, men vurdere på selvstendig grunnlag hvilken struktur som vil gi egne
innbyggere den beste kommunen. Sp har bedt
alle kommuner om å gjennomføre individuelle
utredninger på selvstendig grunnlag.
:alternativet ligger #nærfolk
Sp står for desentralisering og har stor tillit til lokaldemokratiet. Vi er for kommunesammenslåinger i de tilfellene hvor det er ønsket lokalt, men mot tvangssammenslåinger.
Sp ønsker å styrke lokaldemokratiet. I 2015 vedtok partiet en plan for massiv overføring av oppgaver fra staten til kommunene. Bak denne lå et ønske om å styrke lokalpolitikernes handlefrihet og
å nedprioritere statens og byråkratenes mulighet til å overprøve gode, lokale vedtak. Embetsmennene og direktoratenes mulighet til å overprøve kommunestyrer og fylkesting, bør etter
Sp’s mening begrense seg til legalitetskontroll og klagebehandling.
Sp ønsket en offentlig utredning om lokaldemokrati og statlig regelstyring, kontroll- og tilsynsfunksjoner. Her er våre forslag til desentralisering:
1 Sp vil oppheve foretaksmodellen for
sykehus. Løsningen er å beholde statlig
eierskap, men opprette folkevalgte sykehusstyrer i fylkene. Sykehusstyrene skal et
flertall av folkevalgte fylkespolitikere. På
sikt vil Sp overføre ansvaret for de sykehusene til fylkeskommunene.
2 Barnevernet omorganiseres. Bufdir blir
nedlagt og ansvaret overføres til fylkeskommunene. Kommunenes ansvar for –
og mulighet til å følge opp – barnevernet
forsterkes. Arbeidet med fosterhjem legges til kommunene. Fylkene skal ha ansvar
for barnevernsinstitusjoner.
6 Deler av Forskningsrådets programmer
overføres til fylkeskommunene.
7 Statens vegvesens regionkontorer overføres til fylkene. For ikke å bygge opp to
tilsvarende og geografisk parallelle faglige
administrasjoner, opprettholdes felles
vegadministrasjon. Vegdirektoratets detaljstyring over fylkesveiene må stanses.
Fylkene må kunne styre utformingen av
fylkesveiene i større grad enn i dag.
8 Forvaltning av støtte til regionale kulturtiltak, som festivalstøtte, overføres fra
Kulturrådet til fylkene.
3 Psykiatritilbudet ved distriktspsykiatriske
klinikker (DPS) blir overført til fylkene. I
dag ligger dette i de statlige sykehusforetakene.
9 Regionapparatet til Innovasjon Norge
overføres til fylkene. Næringsdepartementets forslag om å kutte antall regionkontor
må stanses.
4 Kommunene får hovedansvar for rehabiliteringstjenesten – og penger til å løse
oppgavene godt. Kommunene har stort
ansvar i dag, men har ikke fått økonomiske muligheter til å utvikle lokale tilbud.
Kommunene bør få ansvar for kjøp av
spesialiserte rehabiliteringstjenester fra
helseforetakene og andre.
10 NAV-kontoret i kommunene må styrkes
på bekostning av sentraliserte prosjektog kompetanseenheter. NAV-kontorene
må få styrket kompetanse og myndighet
til ”avsluttende saksbehandling” på flere
områder enn sosialhjelp. Man må se på
muligheten for at arbeidsrettede tiltak kan
styres av kommunene ved hjelp av det
lokale NAV-kontoret.
5 Familievernet overføres fra staten til fylkene.
11 Kommunene må få ansvaret for forvalt45
ning av verneområder. Det statlige midlene
til verneområdestyrene må overføres til
kommunene.
12 Fylkesmenene skal skal koordinere statlig
arbeid i fylkene. Stortinget må fastsette et
prinsipp om at statlige etater med kontorer
i fylkene blir organisert etter fylkesgrensene.
13 Fylkeskommunene skal ha ansvar for kulturminnevernet. Regelen om at saken skal
til departementet når fylkeskonservator
ikke får viljen sin hos fylkespolitikerne, må
fjernes. Staten skal ikke ha større rett til å
gripe inn i kulturminnevernet enn i andre
plansaker.
14 De fleste oppgavene hos fylkesmannens miljøavdeling og landbruksavdeling overføres til
fylkeskommunene. Fylkesmannen rendyrkes
som kontroll- og tilsynsorgan – og fylkesmannens mulighet til å overprøve lokaldemokratiet begrenses. Før overføringen må en styrke
lovene om jordvern.
15 Direktoratenes og fylkesmannens adgang til
å treffe skjønnsvedtak begrenses.
18 Hjelpetiltak i rusomsorg, psykiatri og barnevern skal løses på laveste effektive forvaltningsnivå. Kommunene skal ha ansvaret
for forebyggende tilbud og lavterskeltilbud.
Fylkene bør få oppgaven som samordner og
ha ansvar for behandling og omsorg i institusjonene.
19 Kommunenes myndighet i arealpolitikken
styrkes. Men samordningen blant kommunene må bli bedre. Det bør skje gjennom interkommunalt plansamarbeid, og resultatet
bør forankres både i den enkelte kommuneplan og i fylkesplanen. Fylkestingne bør
gjennom fylkesplanen kunne vedta enkelte
overordnede føringer, f.eks. når det gjelder
kollektivtransport, miljø og folkehelse. Men
fylkene skal ikke kunne gripe inn i kommunenes arealmyndighet. Fylkenes rådgivningsplikt overfor kommunene i plansaker
må forsterkes. Nasjonal lovgivning må sikre
jordvernet en sterk stilling.
20 Det igangsettes ikke endringer eller forsøk i
ansvaret for videregående opplæring. Dette
ansvarsområdet skal fortsatt tilhøre fylkene.
21 Museer og bygdetun er i stor grad lagt inn
under fylkesmuseene – som resultat av stat16 Behandling av tillatelse om å skyte skadedyr
lige grep. Hele prosessen må evalueres, og
i rovdyrstammene, overføres fra fylkesmandet må vurderes om ansvaret for lokalmunen til fylkeskommunene. Statlig styring
seene må tilbakeføres til kommunene.
skal skje gjennom lovverket.
17 Fylkene må få mer makt i helseog sosialsektoren. Reformene som flyttet makt over
spesialisthelsetjenesten, barnevernet og
familievernet fra fylkeskommune til stat,
har ikke vært vellykket.
46
Kommuneøkonomi
I den blåblå regjeringens politiske plattform er det ingen mål for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. Regjeringen har også sørget for at kommunene etter mange år
med rødgrønn vekst, nå opplever en strammere kommuneøkonomi. Det viste seg å
være betegnende at Erna Solberg og Siv Jensen omdøpte det rødgrønne Kommunal- og
regionaldepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Fra dag 1 startet de nedbyggingen av de distriktspolitiske virkemidlene Sp hadde bygget opp.
Regjeringen har gjennom sine budsjettopplegg
for 2014 og 2015 angrepet distriktssatsingen den
rødgrønne regjeringen bygde opp. Det er gjennomført en systematisk nedbygging av distriktsvirkemidlene og overføring til kommunene i
distriktene. De viktigste eksemplene på dette er:
•Kutt på 500 millioner kroner, eller 30 %, av
bevilgningene til fylkene for regional utvikling. Disse pengene er avgjørende for
fylkenes samarbeid med Innovasjon Norge
i regionene og har også stor betydning for
kommunenes satsing på kommunale næringsfond.
•Kommunereformen, som vil svekke grunnlaget for bosetting i store deler av distrikts-Norge.
•Nedlegging av Bolystprogrammet og endring
av kåringen av «Attraktiv stad» til «Attraktivt
bymiljø».
•Økning i vekstkommunetilskuddet med 330
millioner kroner hvor inndekningen skjer
gjennom kutt i rammene til kommuner med
liten eller ingen vekst i folketallet.
•Forslag om at staten overtar fylkeskommunenes eierandeler i Innovasjon Norge og sterk
reduksjon i antall regionkontor.
•Innføring av kommunal andel av selskapsskatten som virker sentraliserende.
Regjeringens planer om kommunereform kommer tydelig til uttrykk i forslaget til kommu-
neøkonomiopplegg. Det legges opp til sentralisering og til større enheter. Det legges f.eks.
opp til store kutt i distriktspolitiske virkemidler,
spesielt har dette rammet regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene. Det er også gjennomført andre endringer som slår uheldig ut i
distriktskommuner og -fylker:
•Omfordeling i inntektsrammene til fylkene og
kommunene, som nye kostnadsnøkler for fylkene,
•Kommunal andel av selskapsskatten på 2,9 mrd.
kr. som tas fra rammene til alle kommuner,
•Varsling av ny gjennomgang av kostnadsnøklene til kommunene i 2017.
Rødgrønn politikk vs. blåblå
Da Sp forhandlet fram regjeringsplattformen for
den rødgrønne regjeringen i 2005, stod kravet
om sterkere kommuneøkonomi i sentrum. Åslaug
Haga, som ble regjeringens kommunal -og regionalminister, frontet kravet om at statsbudsjettet
for 2006 skulle ha en økning på 4,5 milliarder kroner til kommunene. Slik ble det. Velferdstjenestene våre, skole, pleie- og omsorg, barnehage, lokal
kultur, fikk et skikkelig løft med Sp i regjering.
47
Innbyggernes dom:
Best tjenester i små kommuner
Difi – direktoratet for forvaltning og IKT – gjennomfører hvert år en innbyggerundersøkelse om
folks tilfredshet med offentlige tjenester. Sist gjennomførte undersøkelse ble presentert i juni
2015 (Innbyggerundersøkelsen 2015) og bekrefter tidligere undersøkelser. Folk er mest fornøyd
med velferdstjenestene i små kommuner.
Mens statsråd Sanner bruker dårlig tjenestetilbud i små kommuner som begrunnelse for å slå
sammen kommuner til store enheter, mener innbyggerne det motsatte. Ser man på tallene fra Innbyggerundersøkelsen 2015, finner man følgende:
Kommunale velferdstjenster som grunnskole, barnehage, skolefritidsordning, hjemmesykepleie, omsorgsbolig og sykehjem har mest tilfredse innbyggere i kommuner under 5000 innbyggere, så faller tilfredsheten med kommunestørrelse. Størst utslag er det på hjemmesykepleie. Mens
78 % er tilfreds i kommuner under 5000 innbyggere, er bare 60 % fornøyd i kommuner med over
110 000 innbyggere.
Når det gjelder statlige og fylkeskommunale tjenester, som videregående opplæring, fagskoler,
tannhelsetjensten og kollektivtrafikk er tallene motsatt. Folk i de minste kommnene mener de får
for dårlig tilbud. For kollektivtrafikk er bare 38 prosent fornøyd med tilbudet i kommuner under
5000 innbyggere, mens 72 prosent er tilfreds i kommuner over 110 000 innbyggere.
Difis undersøkelse viser tydelig at folk flest er godt fornøyd med velferdstilbudet som kommunen sjøl har ansvaret for å utvikle. De er derimot langt mindre fornøyd med hvordan fylkeskommunene og staten løser oppgavene sine.
Statsråd Sanner uttrykker mistillit til de små kommunene. Det gjør han uten grunn. Han
burde i stedet vært langt mer opptatt av å sikre alle innbyggere likeverdige tjenester fra stat og fylke.
I stedet gjør han det motsatte. Han har i liten eller ingen grad stilt strengere krav til hvordan staten
lever sine tjenester, og han har omfordelt penger fra små distriktskommuner til store vekstkommuner i sitt økonomiske opplegg for kommunesektoren.
2014 var første året med blåblått budsjett for
kommunene. Statsbudsjettet for dette året ble
lagt fram av Stoltenberg-regjeringen og endret av
Solberg-regjeringen. Rammene til primærkommunene ble ikke sterkt berørt, mens fylkeskommunene fikk et stort kutt ved at bevilgningene til
regional utvikling ble redusert med 430 mill. kr.
Kuttet til primærkommunene kom når regnskapene skulle gjøres opp ved årsslutt. Kommuneregnskapene for 2014 viste en skattesvikt på 2,7 mrd.
kr. Sp foreslo sammen med Ap og SV å kompensere 2 mrd av skattesvikten, men ble stemt ned av
stortingsflertallet. I 2015 fortsetter skattesvikten,
som er anslått til å kunne bli opp til 2 mrd. kr.
Regjeringen og deres støttepartier i Stortinget
vedtok i revidert nasjonalbudsjett (RNB 2015,
behandlet i juni) å kompensere kommunesektoren med 1,2 mrd. kr. Kommunesektoren kan altså
oppleve en svikt i de inntektene regjeringen har
48
forutsatt i sine statsbudsjett for 2014 og 2015, på
til sammen over 3 mrd. kr.
Kommunenes interesseorganisasjon (KS) forteller i heftet «Skattesvikt – Kommunene og norsk
økonomi nr. 1/2015» at manglende kompensasjon av skattesvikten gir store utslag. Sist kommunene hadde svikt i inntektene var i 2009. Da ble
dette kompensert av den rødgrønne regjeringen.
Før det må vi tilbake til 2004, under regjeringen
Bondevik II. Stortingsflertallet den gang, bestående av Frp, Ap, Sp og SV, presset da fram en
kompensasjon av skattesvikten.
KS sier videre: «I de øvrige årene etter 2004
har kommunesektoren opplevd til dels betydelig
merskattevekst, til sammen 20 milliarder kroner i
løpende priser. Disse merinntektene har kommunesektoren fått beholde det året de oppsto, og også
fått videreført for de årene skatteanslagene ble
oppjustert allerede i revidert nasjonalbudsjett.»
I desember 2004 var hele 118 kommuner i
ROBEK, på listen over norske kommuner som er
satt under administrasjon på grunn av ubalanse i
økonomien. I desember 2013 var det 46 kommuner på listen. Ett år senere, etter regjeringsskiftet,
er tallet økt til 54.
Statsbudsjettet 2015
Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for
2015 fremmet Sp et alternativt budsjett
for kommunesektoren med en økt
inntektsramme på tilsammen 3,7
mrd. kr. Av dette var 2,5 mrd. kr
Tilbakeføring av selskapsskatten:
41 kommuner vinner, 378 taper
I forbindelse med kommuneproposisjonen for 2016 legger regjeringspartiene og KrF og
Venstre om kommunenes selskapsskatt. 41 kommuner vinner på omleggingen, mens
387 taper, viser regjeringens egne beregninger.
– Jeg fryktet at forslaget fra regjeringen ville slå
negativt ut for mange kommuner, men at de legger fram forslag som gjør 9 av 10 kommuner til
tapere, er oppsiktsvekkende. Vi vet at Høyre og
Frp har programfestet kommunal selskapsskatt,
men forslaget de har lagt fram viser at partiene er
så opptatt av sine ideologiske eksperimenter at de
er blitt blinde for de negative konsekvensene, sa
Sp’s kommunalpolitiske talsperson, Heidi Greni,
da saken passerte Stortinget.
Regjeringens beregninger viser at alle kommuner i fylkene Østfold, Hedmark, Oppland og
Telemark vil tape på omleggingen. I Vestfold,
Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark
ville én av kommune få gevinst, resten blir tapere.
Rogaland er «vinnerfylket». Her kommer sju av
fylkets 26 kommuner positivt ut.
– Sp’s forslag om å legge bort forslaget, fikk
dessverre ikke Stortingets støtte. Jeg tror likevel
den store omfordelingen av kommunerammene
som regjeringen legger opp til, vil føre til en ny
debatt når saken endelig skal behandles neste år,
sa Greni, som viste til at KS i sin kommentar sa at
regjeringens forslag vil få liten betydning for kommunenes tilrettelegging for næringslivet.
Fagforbundet uttrykte i Stortingets høring
bekymring fordi regjeringens forslag til kommunal selskapsskatt vil gi økte kommunale inntekter
dersom kommunene privatiserer tjenesteproduksjonen. Dette fordi modellen bygger på at vekst
i lønnsutbetalingene til private bedrifter skal gi
grunnlag for utbetaling av selskapsskatt til kommunen.
– Jeg vet at regjeringen gjerne vil sette bestemor
ut på anbud og at privatisering av velferdstjenestene er et overordnet mål for Høyre og Fremskrittspartiet. Likevel hadde jeg ikke trodd de ville premiere konkurranseutsetting av offentlig virksomhet
gjennom å innføre kommunal selskapsskatt som
virkemiddel. Heidi Greni (Sp), 16.06.15
49
økning i kommunenes inntekter og ca. 1 milliard
kroner styrking fylkeskommunenes budsjett til
fylkesveier og regional utvikling.
Regjeringspartiene stemte mot alle forslagene.
Dermed sa Høyre og Frp «nei» til:
•Økt rammetilskudd gjennom frie midler til kommunesektoren på over 2,6 mrd. kr.
•Øremerket tilskudd til rus- og psykiatri i kommunene 400 mill. kr.
•Økt ramme til fylkesveier på 440 millioner
kr, herav 40 mill. kr. til flomtiltak Kvam i Gudbrandsdalen.
•Frukt og grønt til alle grunnskoleelever fra nytt
skoleår 2015 (+155 mill. kr).
•Ekstra skjønnsmidler ved naturkatastrofer
(+100 mill. kr).
•Tillegg i kompensasjon for tap ved endring av
fylkesnøklene (+100 mill. kr).
•Komp. kutt til 31 kommuner med lav sats diff.
arbeidsgiveavgift (+115 mill. kr).
•Reversering av økt egenandel for ressurskrevende brukere (+200 mill. kr).
•Tilskudd til fylkeskommunene for regionalt utviklingsarbeid (+600 mill. kr).
Differensiert arbeidsgiveravgift
Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
(DA) ble endret fra 1. juli 2014. 31 nye kommuner
kom inn under ordningen. Sammenlignet med
tidligere avtaler med EU, ble en del tjenester, som
kollektivtrafikk, unntatt fra redusert arbeidsgiveravgift. Regjeringen begrenset ordningen ytterligere ved å forutsette at redusert DA skulle virke
nøytralt for kommunene. De forutsatte derfor
at virkningen på 267 millioner kr. for kommune
skulle trekkes gradvis inn igjen gjennom reduserte
rammebevilgninger. Sp aksepterte ikke dette og la
inn kompensasjon i budsjettet for 2015. Sp aksepterte heller ikke regjeringens opplegg for seinere
år.
Fylkesnøklene
Omleggingen av inntektssystemet for fylkeskommunene, de såkalte fylkesnøklene, var ett av de
store spørsmål i budsjettdebatten for 2015. Sp
støttet ikke regjeringens forslag til ny inntektsmodell fordi kriteriene var dårlig utredet og ga store
utslag. Noen fylker kom særlig dårlig ut, først og
fremst de som hadde en stor andel båt- og ferjedrift og spredt bosetting.
Sp foreslo å kompensere de fylkene som kom
dårligst ut. Vi ba også om at kostnadsnøklene ble
gjennomgått på nytt og forutsatte at ordningen
med tapskompensasjon skulle videreføres til nye
og mer rettferdige nøkler kom på plass.
Omleggingen av kostnadsnøklene førte til at
fylkenes gjennomføring av ferjeavløsningsprosjekt
(ferje som erstattes av vei, bru eller tunell) – ble
vanskeligere fordi det ikke lenger ble mulig til
med langsiktig avsetting fra rammebevilgningene
til prosjektene. Sp fremmet derfor følgende forslag sammen med SV, som også fikk Ap’s stemmer
ved behandlingen i Stortinget:
«Stortinget ber regjeringen om at realiseringen
av ferjeavløsningsprosjekt ikke medfører reduksjon i overføringene de første 40 årene etter
oppstart.»
XXXXXXXXXXX
50
Alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de ønsker. En aktiv distrikts- og regionalpolitikk
er en forutsetning for å nå dette målet. Tilgang på arbeidsplasser som gir mulighet til å bruke
kompetanse er bestemmende for ungdoms valg av bosted.
Sp mener regjeringens politiske føringer for kommunesektoren, slik de er nedfelt i kommuneproposisjonen for 2016, ikke følger opp Stortingets understreking av kommunesektoren
som grunnmuren i det norske velferdssamfunnet, betydningen av at det skal være likeverdige levekår i hele landet og at det må legges til rette for bosetting i hele landet.
Sp fremmet ved Stortingets behandling av kommuneproposisjonen 2016 16. juni 2015, følgende forslag til justert opplegg - forslag som regjeringspartiene sa «nei» til: «Stortinget ber
regjeringen øke kommunesektorens inntekter med 3,570 mrd. kroner i 2016 utover regjeringens forslag, hvorav 2,5 mrd. kroner som frie inntekter, i forslaget til statsbudsjett for 2016.»
Sp la følgende fordeling til grunn for sine forslag:
•2 mrd. kr av de frie inntektene fordeles til primærkommunene for å styrke tjenestetilbu-
det innen primæroppgavene helse, omsorg, skole og barnehage. Dette er nødvendig etter
manglende kompensasjon for skattesvikt 2014 og 2015 og for å gi mulighet til handlingsrom for å styrke det kommunale tjenestetilbudet.
•500 mill. kr av de frie inntektene til fylkes-kommunene skal dekke en styrking av bevilgningene til ras-, skred- og flomsikring, økt tapskompensasjon til fylkene som tapte mest ved
omlegging av kostnadsnøklene og kompensasjon til kystfylkene for økte kostnader til båtog ferjedrift.
•Vel +1 mrd. kr til følgende oppgaver: +600 mill. kr i regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene; +110 mill. kr i økte skjønnsmidler, hvorav +100 mill. kr til ekstra skjønnsmidler ved naturkatastrofer og +10 mill. kr generelt (9 mill. kr av disse øremerkes Oppland,
for å unngå kutt i tildelingene til fylket); +210 mill. kr for å reversere kutt rammetrekk til
31 kommuner som fikk lav sats ved endringene av differensiert arbeidsgiveravgift i 2014;
+150 mill. kroner for innføring av frukt og grønt for alle grunnskoleelever fra skoleårets
start 2016.
Sp satte dessuten fram flere forslag, alene eller sammen med de andre rødgrønne partiene
(forslagsstillere i parentes):
•Forslag om å endre forutsetningene for kommunereformen slik at 1. juli 2016 fjernes som
frist for kommunene og at ingen kommuner skal straffes økonomisk hvis de ikke slår seg
sammen. (Sp, Ap og SV)
•Forslag om full åpenhet om sentrale kvalitetsindikatorer ved tjenester kommunene har
ansvaret for (f.eks. bemanningssituasjonen), og at sentrale deler av lovverk som gjelder
det offentlige også gjøres gjeldende for private institusjoner. (Sp, Ap og SV)
•Forslag om å utrede en modell for ekstraordinære tiltaksmidler som både kunne hente inn
vedlikeholdsetterslepet på kommunale bygninger og anlegg og motvirke arbeidsledighet i
bygg- og anleggsnæringa. (Sp, Ap og SV)
•Forslag om en kompetansereform for kommunal sektor – gjennomført i samarbeid med KS
51
og arbeidstakerorganisasjonene. Målet må være at reformen skal være at dem som jobber i
kommunal sektor, skal holde seg faglig oppdatert. Kommunene må bidra med å legge til rette
for faglig utvikling og etter- og videreutdanning. (Sp, Ap og SV)
•Forslag om at kommunesektorens «frie inntekter» skal økes i kommende budsjettbehandlinger, og ordningen med tapskompensasjon for fylkene som tapte ved omlegging av kostnadsnøklene i 2014. (Sp, Ap og SV)
•Forslag om at ingen kommuner skal tape økonomisk på å bli innlemmet i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift i perioden 2015–2020. (Sp, Ap SV)
•Det ble også fremmet forslag om at trekket til 31 kommuner som fra 01.07.14 kom inn under
ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift blir kompensert fullt ut i statsbudsjettet for
2016. (Sp og SV)
•Kommunenes utgifter til lokale folkeavstemminger i forbindelse med kommunereformen skal
dekkes gjennom et statlig tilskudd – også når det koster mer enn de 100 000 kr som gis som
støtte til informasjon og folkehøring. (Sp og SV)
•Forslag om at selskapsskatten ikke skal legges om. (Sp og SV)
52
Næringsliv
Det er tøffe tider for norsk næringsliv, og i tøffe tider trengs en politikk for å ta hele
landet i bruk. Vi trenger en bred næringspolitikk som både har gode, generelle rammevilkår i bunnen, og som har «spisse», målrettede virkemidler. Regjeringen har dessverre
markert seg med en skuffende passiv og næringsnøytral politikk.
Næringsliv i hele landet?
Regjeringen har overrasket næringslivet med en
rekke dårlige forslag. Den kuttet i 2015 Copernicus-programmet, fjernet marint verdiskapingsprogram, kuttet i reiselivssatsingen og avviklet
selfangstnæringen. Mange har advart sterkt mot
en så massiv sentralisering og nedbygging av
bosetting og næringsliv som det regjeringen har
foreslått.
Det er nødvendig med større pengeoverføringer til de lokale folkevalgte organ som kommuner
og fylkeskommuner. Det trengs mer bredbånd- og
veibygging i hele landet. Det må satses sterkere
på næringslivet utenfor de største byene. Men regjeringen møter alle disse utfordringene med en
politikk som innebærer sentralisering av penger,
makt og tjenester.
Også i 2014 presenterte regjeringen politikk
med sterkt uheldige virkninger for distrikts-Norge.
Ett eksempel er økning i drivstoffavgiften for
næringsdrivende, som førte til høyere dieselavgift
for bønder og andre næringsdrivende. Ett annet
gjelder arveavgiften. Da den ble fjernet og erstattet med et kontinuitetsprinsipp i inntektsbeskatningen ved arv og gave, medførte det en kraftig
skatteskjerpelse ved en rekke arveoppgjør, og
generasjonsskifter ble i snitt ca. en halv million
dyrere for hvert gårdsbruk. Jon Hustad har i Dag
og Tid skrevet innsiktsfullt om hvordan den blåblå
regjeringen i ly av å ha fjernet en avgift, i realiteten har sørget for en kraftig skatteskjerpelse for
mange næringsdrivende.
Sentraliserer og kutter
Innovasjon Norge har en lang og stolt historie.
Selskapet startet som Distriktenes utbyggingsfond. Formålet var da å fremme næringsvirksomhet i distriktene ved rådgivning, lån og investeringstilskudd.
Innovasjon Norge har i dag 21 distrikts- og
lokalkontor. Dette er viktig for å sikre lokal forankring. Innovasjon Norge skal gi råd og veiledning.
Da må de være tilstede der råd og veiledning skal
gis, og de må kjenne lokale og regionale forhold.
Innovasjon Norge er et viktig virkemiddel for å
sikre næringsutvikling og nye arbeidsplasser over
hele landet. Målet er flere vekstkraftige bedrifter,
flere innovative næringsmiljøer og flere gründere.
Næringsdepartementet sendte høsten 2014 ut
på høring et lovforslag som gir Innovasjon Norge
frie tøyler til å kutte ut sine lokalkontorer og
regionale styrer. Næringsministeren åpner også
for at fylkeskommunene kan miste eierskapet i
selskapet.
Et heleid statlig selskap vil være å gå i feil retning. En del av suksessen til Innovasjon Norge
skyldes lokal tilstedeværelse. Det er denne til53
”
Støtter Innovasjon Norges regionkontorer
«Regionalkontorene til Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i fylker med liten tilgang på private
investorer. Suksessbedriften Moods of Norway er en av mange norske bedrifter som har fått viktig
oppstartsstøtte av sitt regionale kontor.» Nationen 21.08.14.
«En del av suksessen til Innovasjon Norge ligger nettopp i lokal tilstedeværelse. Det er lokal tilhørighet som har gjort det til et godt redskap for nyskaping», sa Sp’s Geir Pollestad, leder av Stortingets
næringskomité til NTB. 24.10.14.
«– Dette er en sentralisering av arbeidet med næringsutvikling som Norge ikke trenger. Sammen
med fylkeskommunene bidrar dette til at lokal og regional kunnskap gjør det enklere for Innovasjon
Norge å ta gode avgjørelser. Nå legger departementet opp til et system basert på at «alt godt næringsvett» skal samles i Oslo. Dette er verken Norge eller distriktene tjent med, sier han.» Fylkesråd
Arve Knutsen (KrF) forteller han er er dypt uenig i forslaget om å samle eierskapet og styringen av
Innovasjon Norge sentralt til Bodø Nu.
«Fylkestinget i Oppland mener at et fortsatt fylkeskommunalt eierskap i Innovasjon Norge er den
viktigste bærebjelken for å få til denne koordineringen. […] Dette gir nærhet til bedriftene som skal
betjenes og forståelse for regionen og distriktets utfordringer. Det er stor enighet i fylkesordførerkollegiet om betydningen av den regionale styringen. Det er behov for samhandling, men den bør i
først og fremst skje på virkemiddelområdene. Eierskapet bør fortsette som i dag, sa fylkesordfører
Gro Lundby (Ap)». Pressemelding fra Oppland fylkeskommune, 11.12.14.
hørigheten som har gjort Innovasjon Norge til et
godt redskap for nyskaping.
Senterpartiet vil fortsatt ha fylkeskommunalt
eierskap, desentraliserte kontor og regionale
styrer i Innovasjon Norge. Sp og mange andre er
derfor sterkt imot regjeringens forslag som legger
til rette for å kutte ut regionale og lokale kontor
fordi det vil føre til mindre næringsutvikling og
færre arbeidsplasser i distrikts-Norge.
Høyre og Frp foreslo dessuten i statsbudsjettet
for 2015 å kutte i støtten til SIVA (som driver landets næringshager) med 10 mill. kr. Selv om kuttet ble redusert til det halve i forlik med Venstre
og KrF, så ble det et kutt.
I 2015 kutter også Høyre og Frp tilskudd til
regional utvikling (som kanaliseres ut i landet via
fylkeskommunene) med 430 mill. 250 av disse
skulle brukes på fylkesveier. Et annet 2015-kutt
som er verdt å merke seg, er på 35 mill. kr og
dreier seg om bevilgningen til EUs program for
konkurransekraft i små og mellomstore bedrifter.
54
Regjeringen kuttet også i såkalte «nasjonale tiltak
for regional utvikling» med 85 mill. kr i 2015.
Momsgrense for netthandel
I statsbudsjettet for 2015 foreslo regjeringen å
øke grensen for momsfri netthandel fra 200 kr til
500 kr. Forslaget vakte sterke reaksjoner både fra
næringslivet og fagbevegelsen, fordi dette i praksis
subsidierer utenlandske arbeidsplasser og kjøp av
utenlandske varer framfor norske.
En rapport som Menon Business Economics
presenterte i september 2014, anslo at nordmenns
netthandel fra utlandet i 2014 beløp seg til ca. 10
milliarder kroner, hvilket tilsvarer om lag 23 prosent av den totale netthandelen med varer. Dette
tilsvarer med ringvirkninger et tap på over 6000
arbeidsplasser i Norge og et fall i verdiskapningen
på nærmere 5 mrd. kr. Rapporten viser at merverdiavgiften alene reduseres med circa 1,3 mrd. kr
som en følge av den daværende grense på 200 kr
for momsfritak.
Senterpartiet mener det er enhver norsk
regjerings ansvar å ta vare på norske arbeidsplasser. Varehandelen er Norges største private
sysselsetter med 338 000 ansatte. Den sysselsetter 29 prosent av alle under 24 år. Dermed er
varehandelen inngangsporten for svært mange til
arbeidslivet. Når regjeringen foreslår at du ved å
kjøpe utenlandske varer over nett skal få slippe å
betale moms hvis varen koster under 500 kroner,
mens du fortsatt må betale moms hvis du kjøper
en tilsvarende vare i butikk eller på nett i Norge
vil det ramme arbeidsplassene til mange i denne
viktige næringen.
NHO-leder Kristin Skogen Lund sa om forslaget
at «det er det samme som å bruke skattebetalernes penger til å betale for å ikke kjøpe norsk». I
EU belastes det moms fra første krone på nettkjøp. Momsen betales til det EU-landet varen
sendes fra. Når Norge innfører andre regler vil det
gjøre oss mindre konkurransedyktige.
I budsjettforliket ble forslaget noe revidert og
grensen for momsfri netthandel ble endret fra
200 kr ekskludert frakt til 350 kr inkludert frakt.
Nylig kunne vi lese i Dagens Næringsliv at endringen ikke bare skaper problemer for varehandelen – men også for nettkunder, frakstselskaper og
tollvesenet.
Siden grensen for momsfri netthandel ble
endret har mange nordmenn opplevd at fraktselskapene gjetter seg til hva frakten koster, fordi
Slaget om differensiert arbeidsgiveravgift
Regjeringens håndtering av konflikten med EU om den differensierte arbeidsgiveravgiften i Norge føyer seg inn i rekken av saker som er negative for bygde-Norge.
Ordningen med lav eller ingen arbeidsgiveravgift for bedrifter i distriktene har vært
avgjørende for å sikre næringslivet i distriktene.
Regjeringen Solberg derimot godtok i mars 2014 EUs forslag om å ta en rekke næringer,
blant annet transport, ut av ordningen. Dette får stadig store negative konsekvenser og vi
risikerer nå å miste viktige næringer og bedrifter ute i distriktene.
De berørte bransjene var transport-, finans- og energibransjen. Dette gjør at det på sikt
blir færre ansatte kraftselskaper, lokale sparebanker og transportbedrifter over store deler
av Norge. For eksempel øker kostandene til en liten bank som Tolga-Os sparebank med over
en halv million kroner i året.
Sp har vist at Norge vinner slagene om differensiert arbeidsgiveravgift når man har en
regjering som faktisk tar kampen. Bondevik II-regjeringen fjernet differensiert arbeidsgiveravgift etter press fra EU. Den rød-grønne regjeringen, med Sp-leder Aslaug Haga i spissen,
tok kampen med EU, og sikret en gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift.
Til tross for at regjeringen sa den ville sørge for full kompensasjon til distriktene for bortfallet av differensierte arbeidsgiveravgift har ikke regjeringen holdt sitt løfte.
:fakta
Det er EØS-avtalen som gir EU, godt hjulpet av regjeringen, mulighet til å presse Norge til
å fjerne differensiert arbeidsgiveravgift innen en rekke bransjer. Før Norge signerte EØSavtalen med EU i 1992 garanterte EU-tilhengerne at differensiert arbeidsgiveravgift ikke ville
bli truet av EØS. Dette løftet ble brutt. EU presser Norge til å fjerne tiltak som kan påvirke
konkurransen i «det frie markedet». Dette gjør det vanskelig å føre en politikk til beste for
arbeidsplasser og økonomisk fordeling til hele landet.
55
Sagt om momsgrensa på netthandel
«– Det er komplett galskap. Her setter man useriøs forbrukerpopulisme foran hensynet til norske
arbeidsplasser og statens inntekter, sier Harald
Andersen, samfunnspolitisk direktør i handelsorganisasjonen Virke.» Dagens Næringsliv, 08.10.14
«- Forslaget kan tyde på at regjeringen ikke har
tatt inn over seg hvilken tidsalder vi lever i. Netthandelen er i sterk vekst og dagens regelverk gir en
subsidiering av utenlandske butikker, fordi de slipper norsk merverdiavgift. At regjeringen velger å
øke grensen er kunnskapsløst, sier Harald Andersen
i Virke.» Pressemelding, 07.10.14
«– Som å stille seg opp på Gardermoen og dele ut
en hundrelapp til alle som har handlet i utlandet,
sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.» NHOs nettsider, «– Dette er det mest næringsfiendlige forslaget jeg
24.10.14
kan huske, sier Harald Andersen i Virke». Dagens
Næringsliv, 08.10.14
«– For oss er det mange arbeidsplasser og mange
ufaglærte som har vanskelig for å komme seg inn
i ordinært arbeid ellers. Jeg er motstander av at vi Det er «eit kjempeparadoks at vår eiga norske reskal lage rammebetingelser som skal gjøre det bed- gjering vil gje utanlandske verksemder konkurranre å etablere seg over på andre siden av grensen, sefortrinn», seier dagleg leiar Hans-Andre Sørvik
sier ordfører i Sandefjord, Bjørn Ole Gleditsch, før
til Møre-Nytt 11.10.14 Sørvik driver MC-Deler AS,
det ble kjent om grensen ville bil hevet.» Dagens
lokalisert på Vartdal i Ørsta, som har spesialisert
Næringsliv, 08.10.14
seg på netthandel med MC-produkt og andre varer.
butikkene ikke spesifiserer fraktprisen i fortollingspapirene. Det kan føre til at kunder må betale
mer moms enn de trodde.
– Vi, som fagetat, mente at regelen vi hadde
tidligere, var lettere å forholde seg til for privatpersoner. Da var det ingen uforutsette ting. Men
nå ble det ikke sånn, da, og vi ser at det har kommet en del ekstrasaker som er belastende for oss,
sa kontorsjef Terje Nilsen ved omberegningskonntoret i tollregion Oslo og Akershus til nettstedet
DinSide.
I mai 2015 lanserte EU-kommisjonen et forslag
om å fjerne moms-fritak på netthandel – regler
som i neste omgang kan komme til Norge gjennom EØS-avtalen. Dette er ytterligere et argument for å gjøre noe med momsfritaket snarest
mulig. Det er meningsløst at regjeringen først
bidrar til at arbeidsplasser flagges ut, for deretter
å måtte innføre EU-regler som går i stikk motsatt
retning. Det er vanskelig å få norske arbeidsplasser i varehandelen tilbake når de først er flagget
ut.
Senterpartiet foreslo i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i juni 2015 å
redusere mva-fritak for netthandel og budsjettere
56
med 80 millioner kroner i økte inntekter i forhold
til regjeringens forslag.
Søndagsåpne butikker
Regjeringens forslag fra januar 2015 om søndagsåpne butikker kan komme til å slå svært uheldig ut for handelsstanden i distriktene. Erfaringer
fra Sverige og Danmark viser at det er de små
distriktsbutikkene som taper mest når man åpner
for søndagshandel.
De små distriktsbutikkene kan komme i en
posisjon hvor de må holde åpent for ikke å tape
markedsandeler, men at det er dårlig økonomi i
søndagshandelen for dem. Dermed presses allerede små marginer ned mot et nivå hvor hele
butikkdriften står i fare. Handelen vil trolig trekkes
mot de store kjøpesentrene i byene og tettstedene. Dette er også blant konklusjonene i en rapport
fra Institutt for bransjeanalyser fra 2014.
Til ABC Nyheter 03.03.15 sier John Wagner, administrerende direktør for De Samvirkende Køb-
Sagt om søndagsåpne butikker
«– Butikkenes totale omsetning har ikke økt.
Kjøpesentrene har imidlertid økt sin omsetning, på
bekostning av de små butikkene i distriktene og i
bysentra.» John Wagner fra De samvirkende købmænd i Danmark til HK-nytt 29.04.15
«– Vi antar at butikkene som er minst lønnsomme
vil legge ned først. I de litt over 2.000 minst lønnsomme butikkene i Norge, som ligger i små bykommuner, jobber mellom 22.500 og 24.000 ansatte.
Disse vil miste jobben […]». Sigrun Aasland i konsulentselskapet Damvad Norge til HK-nytt 29.04.15
Forslaget er «en hybrid som vil virke konkurransevridende for næringslivet, føre til mer bilkjøring
og som kan føre til en dominoeffekt mellom kommunene». Tidligere KrF-statsminister Kjell Magne
Bondevik til Dagens Næringsliv/NTB 10.05.15.
mænd (DSK) i Danmark følgende: «– Jeg kaller
det som vi tydelig kan se framveksten av i Danmark, for fødevareørkener. Man får utkantområder uten dagligvarebutikker. [...] – Erfaringene
er entydige. Konsentrasjonen som skjer i detaljhandelen omkring de største byene, forsterkes
veldig sterkt av liberaliseringen av lukkeloven».
Sp-nestleder Anne Beate Tvinnereim uttaler
seg i samme sak og peker på at erfaringene fra
Danmark «gjør at vi kan forvente massedød av
butikker i utkant-Norge hvis vi får søndagsåpent.
Regjeringen driver historieforfalsking om hva som
har skjedd i Danmark».
Dagen etter snakket ABC Nyheter med Heidi
Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre,
om saken. Hun innrømmer her at søndagsåpent
kan forsterke fraflytti ng fra distriktene, men sier
også «– Men det er ikke god nok grunn til å opprettholde dagens åpningstider i butikkene».
Høringsrunden, som avsluttes 01.07.15, har
vist gitt overveldende respons. Et overveldende
flertall vil ikke ha søndagsåpne butikker. 6000
høringssvar var fasiten etter endt høringsrunde.
96 prosent av kommunene som hadde svart gikk
i mot søndagsåpne butikker. Det gjorde også ni
«En konsekvensutredning av søndagsåpne butikker står ikke på regjeringens program, fastholdt
kulturminister Thorhild Widvey (H) i spørretimen
onsdag. […] KrF-leder Knut Arild Hareide er bekymret for at regjeringen ikke kjenner konsekvensene
av forslaget om søndagsåpne butikker.» Dagens
Næringsliv/NTB 18.02.15.
«Venstre mener høringsforslaget om søndagsåpne
butikker er for dårlig. Dermed ser det ut til at
regjeringens håp om stortingsflertall henger i en
svært tynn tråd.» NRK 23.06.15.
«– Det er litt spesielt at Venstre bruser med fjærene på denne måten få dager før fristen går ut, sier
Frp-politikeren [Sivert Bjørnstad] i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.» NRK
23.06.15
av ti høyrestyrte kommuner. Leder for bispemøtet og preses i Den norske kirke, Helga Haugland
Byfuglien, går så langt som å si at forslaget ikke er
i tråd med Grunnloven, og sier videre at «1000 års
historie og ideologiske grunnlag kan ikke endres,
bare fordi regjeringen tror på markedskreftene.»
Erna Solberg tror nordmenn vil snu om søndagshandel, man må bare bli vant til det først.
«– Dette er typisk en sak som mange vil glede
seg over i fremtiden og som få partier vil ønske
å gjøre om på», sa statsminister Erna Solberg til
NTB, 28.06.15.
KrF-leder Knut Arild Hareide mener statsminister Erna Solbergs (H) uttalelse om at motstanden
mot søndagsåpne butikker vil falme når reformen
er gjennomført, er arrogant. «– Denne debatten
har pågått i to år etter at Solberg-regjeringen la
fram regjeringserklæringen. Opinionsmålinger
viser at jo mer folket har tenkt seg om, desto mer
uenige blir de med regjeringen», sa Hareide til
NTB 28.06.15.
Han mener Solberg har inntatt en arrogant
holdning, og sier hun burde stille seg selv spørsmål om hvem hun gjør dette for.
57
Kuttet i reiselivssatsing
Det er svært viktig at vi som land definerer noen
næringer vi ønsker å satse på. Reiseliv er en slik
næring. Så må vi utvikle en spesifikk og målrettet politikk og ikke gå seg vill i ønsket om å ha en
næringsnøytral politikk.
Norsk reiseliv opplevde i 2014 en vekst i antall
turister til Norge. Så kom Mæland med sitt «bidrag» til næringen – et kutt på hele 20 millioner i
midlene som brukes til å markedsføre Norge som
reisemål. Reiselivsnæringen trodde nesten ikke
sine egne øyne, men Mæland vendte det døve
øret til.
Regjeringa kuttet også i Innovasjon Norges midler for å markedsføre reisemålet Norge i utlandet
– og svekket med det reiselivsnæringens mulighet
til videre vekst.
Det hører også med til historien at regjeringspartiene, KrF og Venstre forhandlet fram et kutt
på 30 mill. kr for «Nasjonale turistveier» i statsbudsjettet for 2015.
Romfartspolitikk i det blå
Regjeringen sier at den vil satse på næringslivet
og føre en vekstfremmende politikk. Romfartsnæringen er en voksende næring som skaper
arbeidsplasser og store verdier i Distrikts-Norge.
Romovervåkningsprogrammet Copernicus gir
store industrielle ringvirkninger i Norge, med
kontrakter til norsk industri og norske forskningsmiljøer på anslagsvis 1 mrd. kr. Det framsto som
både korttenkt og lite framtidsrettet da Næringsdepartementet i forslag til statsbudsjett for 2015
gikk inn for å trekke Norge ut av Copernicus-programmet.
Da regjeringens dramatiske kuttforslag kom,
hadde allerede norsk deltakelse i den forberedende fasen av Copernicus ført til kontrakter med
norsk industri og norske forskingsinstitutt på mer
enn 56 millioner euro. Norsk industri og norske
forskingsmiljøer hadde stolt på den tverrpolitiske
enigheten fra stortingsbehandlingen av romfartsmeldingen og investert i kunnskap og kompe58
tanse for å ta del i denne utviklingen.
Copernicus-programmet gir store forretningsmuligheter for norsk industri både innenfor leveranser til satellitter, innenfor styring og kontroll av
satellittene, innenfor nedhenting av informasjon
fra satellittene, og gjennom prosessering og salg
av tjenester basert på Copernicus.
Da statsbudsjettet for 2015 ble behandlet, sa
Høyre og Frp også «nei» til en satsing på romfartsnæringen på 155 mill. kr.
Kraft- og nettselskaper
Regjeringen har med flere grep gjort det vanskeligere for de små kraft- og nettselskapene i distriktene. I 2012 var det 136 ulike nettselskaper som
distribuerte strøm til norske bedrifter og husholdninger. 103 av dem hadde færre enn 10 000
kunder.
Regjeringen har sendt ut et lovforslag på høring
som blant annet innebærer at nettselskapet må
skilles ut fra resten av virksomheten i kraftselskapet. I dag er det bare nettselskaper med 100 000
kunder eller mer som er pålagt å gjøre et slikt
funksjonelt skille. Dette vil gjøre det vanskeligere
for små energiselskaper å overleve.
I løpet av de to siste årene har det også kommet flere blåblå endringer som påvirker de små
kraft- og nettselskapene negativt. Ordningen har
hatt som mål å bidra til lavere nettleie der geografi og topografi gjøre nettleien høy – et klart
distriktspolitisk virkemiddel.
Regjeringen foreslo i 2015-budsjettet å kutte
100 mill. kr som er brukt for å utjevne nettariffer.
Når KrF og Venstre hadde sagt sitt i budsjettforhandlingene, ble kuttet redusert til 20 mill. kr. Sp
foreslo å reversere hele kuttet.
Regjeringen har også nedprioritert flomsikring
og flomvern. Man sa «nei» til en bevilgning på 90
mill. kr til dette formålet i 2015-budsjettet. I Sp’s
forslag lå det inne 40 mill. kr til arbeider på og ved
Fv 419 på Kvam i Nord-Fron, som har vært hardt
rammet av flom.
Senterpartiet vil føre en næringspolitikk som legger til rette for et livskraftig næringsliv og verdiskapning i hele landet. Mange og sterke næringer gir et variert arbeidsliv med plass til alle.
Dersom vi skal lykkes i næringspolitikken kan vi ikke satse utelukkende på stat eller utelukkende
på marked, men på både stat og marked. Det offentlige skal føre en aktiv næringspolitikk, sikre
nasjonalt eierskap til naturressurser og stå ansvarlig for utvikling av infrastruktur.
Det norske samfunnet er basert på at naturressurser og kompetanse i hele landet tas i bruk.
Dette skal videreutvikles gjennom å bygge opp under de små- og mellomstore bedriftenes rolle i
økonomien. Det er god samfunnsøkonomi å utnytte de naturgitte og menneskelige ressursene i
hele landet.
Senterpartiet mener det er viktig å satse innenfor de næringer der vi har fortrinn og etablerte
næringsklynger. Innenfor enkelte områder har landets næringsliv potensial til å bli verdensledende, og Senterpartiet vil legge til rette for videre utvikling av eksisterende næringsklynger, og
etablering av nye næringsmiljø for å styrke vår globale konkurransekraft. Bedriftenes innovasjonsevne, tilgang på kompetanse og kapital er avgjørende. Senterpartiet vil ha sterkere stimuleringstiltak for utvikling av kompetanse i næringslivet og sterkere næringsmiljø.
Senterpartiet mener at en desentralisert kommunestruktur er avgjørende for å opprettholde
utviklingskraft og politisk engasjement i distriktene. Vi er også opptatt av at det satses på betydningen av mange og sterke regioner med livskraftige regionsentra i Distrikts-Norge. Senterpartiet
ønsker en politikk som gir distriktene mulighet til å utnytte sine naturlige fortrinn.
Senterpartiet vil:
•Sikre konkurransekraften i distriktene gjennom distriktspolitiske virkemidler og ordninger, slik
at det norske næringslivet også i framtida skal være mangfoldig og variert.
•At den skattefradragsmodellen som brukes i Boligsparing for ungdom (BSU) også bør vurderes
brukt på en tilsvarende ordning som gir unge mulighet til å spare penger til egen bedrift.
•At private stimuleres til å investere i næringsvirksomhet gjennom sparing i aksjer og fondsplasseringer.
•At offentlig eierskap må være «risikovennlig» og bidra til også å utløse privat kompetanse og
kapital.
•Ha et virkemiddelapparat som er tilstede i hele landet – og som løfter innsatsen når det gjelder nettverksprogram, såkornkapital, inkubatorer osv.
•Bruke ulike næringspolitiske virkemidler innenfor ulike sektorer for å sikre omstilling, innovasjon og nyskaping, og vi vil konkretisere dette i samarbeid med de ulike bransjene.
•Sikre at små og mellomstore bedrifter får enklere kontroll- og rapporteringsregimer å forholde
seg til.
•Styrke skattefunn-ordningen.
•Styrke kapitaltilgangen og legge til rette for norsk, og om nødvendig, statlig eierskap for å sikre
norsk tilhørighet.
59
60
Landbruk og fisk
Da Frp inntok Landbruks- og matdepartementet i 2013, var det mange som så det som en
provokasjon mot landbruksnæringa. Valget av landbruksminister var også pikant. Sylvi
Listhaug hadde i 2010 skrevet en kronikk hvor hun kalte norsk landbruk et kommunistisk
system – og dessuten anklaget Høyre for å ha latt seg knekke av «landbrukslobbyen». Etter
to år er det på tide å trekke en foreløpig konklusjon om den blåblå landbrukspolitikken.
Den er i særklasse dårlig.
Distriktslandbruk under press
I løpet av den rødgrønne regjeringens tid var Sp
med på å forbedre forutsetningene for landbruket i hele landet. Sp forhandlet i 2013 fram et
jordbruksoppgjør som innebar en opptrapping av
landbrukets inntekter og en tetting av inntektsgap. Da økte Sp inntektene med 31 000 kr og
«tettet inntektsgapet» med 12 000 kr.
Det ga grunnlag for optimisme i landbruket at
de rødgrønne partiene og KrF og Venstre i 2012
sto sammen i Stortinget om at man skulle legge
til rette for økt matproduksjon basert på norske
ressurser, som grovfôr og beite.
Den gang så det ut som om Høyre og Frp – og
særlig Frp – skulle være henvist til en mer marginal plass i norsk landbrukspolitikk. I 2013 snudde
dette. KrF og Venstre ga de to fløypartiene regjeringsmakt og Frp fikk statsråden i Landbruks- og
matdepartementet. Dermed kom vi i den besynderlige parlamentariske situasjon at vi har et stortingsflertall som er opptatt av å styrke landbruket,
og en regjering som ikke er det. Ansvaret ligger
hos alle de fire partiene som støtter regjeringen –
og spesielt på KrF og Venstre.
Regjeringen har valgt en konfrontasjonslinje i
møte med landbruksnæringa – og få statsråder
i Erna Solbergs regjering høster så mye storm
som Sylvi Listhaug. Dette kom klart til syne ved det
turbulente jordbruksoppgjøret i 2014 – da KrF og
Venstre måtte gripe inn med hektisk «stortingsregjereri» for å dempe gemyttene i næringa og gi et
skinn av landbrukspolitisk troverdighet for regjeringen.
Konfliktsakene er mange. Striden om melkekvoteregioner, eksportstøtte for jarlsbergost og forsøket på å svekke konsesjonsloven er bare noen
eksempler. Og det er ikke bare landbruksministeren som er på ferde. Europaministeren ble viden
kjent for sitt forsøk på å kvitte seg med ostetollen
uten å ha konferert med Stortinget. Stortingsflertallet, inkludert KrF og Venstre, grep da også inn
for å sikre norske interesser på landbruksfeltet.
Regjeringens første tilbud til jordbruksforhandlingene kom våren 2014 og var et tydelig bevis på
at den blåblå regjeringen ønsker større enheter
og sterkere sentralisering. Tilbudet la opp til en
massiv strukturendring, der de små og mellomstore brukene skulle «strupes». I tillegg skulle
man ganske ensidig satse på store bruk. Med den
geografien, topografien og det klimaet vi har i
Norge, betyr det en sentralisering av landbruksstøtten og dermed også av produksjonen.
Forslaget ville flyttet produksjon ut fra daler
og fjordsider til flatbygder i Trøndelag, Rogaland
og på det sentrale Østlandet. Det er nesten så
man kan mistenke at Listhaug aller helst ville
ha flyttet matproduksjonen til Tyskland, Brasil
61
og Russland. Dersom hun hadde fått gjennomslag
for å redusere tollvernet, hadde nok selv ikke de
største og mest produktive gårdene på flatbygdene
hatt mye å stille opp med. Departementets egen
evaluering av jordbruksoppgjøret 2014 bekrefter en
omlegging der store bruk får mer og små bruk får
mindre (se sak øverst på side 38).
Det at Norges ledende landbrukspolititiker
så markant vil dreie kursen i en annen retning
enn det stortingsflertallet ønsker, har skapt en
vanskelig dynamikk i en næring som har mange
muligheter, men også presses kraftig. Det bidrar
ikke til optimisme at landbruksministeren i jordbruksoppgjøret 2015 fjernet frakttilskuddet for
pelsdyrfôr. Dette gir oppdrettere i distriktene en
utgiftsøkning på 10 %.
At rovdyrpolitikken i Norge stiller beitedyrsnæringa overfor store utfordringer, er også velkjent.
I den rødgrønne perioden 2005-2013 hamret
Frp og Høyre løs på Sp fordi de mente man ikke
gjorde nok for å hindre skadedyr på rov i beiteområdene. Men selv om regjeringen kunne fått flertall sammen med Sp for en mer restriktiv rovdyrpolitikk, velger regjeringen nå å ikke bruke denne
muligheten. En kjernediskusjon i sammenhengen
er spørsmålet om en mer effektiv lisensjakt.
Priskontroll ved gårdssalg
Å fjerne priskontrollen for landbrukseiendommer
skulle i følge Listhaug både gjøre det billigere for
dem som ønsker seg inn i næringa og gi bedre
betalt for dem som ønsker å selge. Det høres
kanskje tilforlatelig ut, men det som er realiteten,
er at det å fjerne priskontrollen vil gjøre det nær
sagt umulig for ungdom som ønsker å kjøpe seg
en gård i områder med tilflytting.
I Norge har vi mange som tjener svært godt, og
betalingsviljen for landbrukseiendommer i pressområder og i pendleravstand fra de store byene,
er veldig stor. Det samme gjelder for landbrukseiendommer i populære ferieområder. Listhaug
sendte saken til Stortinget uten å ha sikret seg
flertall – og der ligger den fremdeles – over ett år
statsråden sendte den fra seg.
Det vakte også stor oppsikt at statsråden før
jul 2013 sendte brev til landets kommuner hvor
hun ba kommunene om ikke å legge avgjørende
62
vekt på pris ved salg av landbrukseiendommer.
Dette til tross for at endringene Listhaug ønsker
i konsesjonslovene, ennå ikke var behandlet av
Stortinget. Et flertall i Næringskomiteen på Stortinget (Ap, Sp, KrF, Venstre og SV) kritiserte våren
2014 uryddigheten i dette. Listhaug måtte møte i
to runder i Stortingets kontrollkomité og svare for
seg. Hun bagatelliserte langt på vei stortingsflertallets kritikk, noe som vakte oppsikt.
Konsesjonslov og boplikt
Ikke før hadde Listhaug gjort seg ferdig med
kontrollsaken, så valgte hun å sende ut et høringsbrev hvor hun la fram et forslag om å oppheve
konsesjonsloven for fast eiendom. Det ville bety
nye regler som gjør landbrukseiendom til et fritt
omsettelig objekt på det åpne markedet. I samme
høring foreslo Frp-statsråden at boplikten også
skulle fjernes.
I over 100 år har vi hatt konsesjonslover for å
sikre nasjonalt og lokalt eierskap til naturressursene. Dette har vært en av bærebjelkene for å sikre
et mangfoldig, nasjonalt og personlig eierskap
til norske landområder og naturressurser. Når
Listhaug nå vraker konsesjonsloven for landbrukseiendommer gjør det det norske familielandbruket sårbart. Om Listhaug får viljen sin, vil kapitalsterke investorer kunne kjøpe opp gårdsbruk
på en måte som til nå har vært ukjent i Norge.
Listhaug har heller ikke lagt inn noen forbehold
om at nasjonale investorer skal har fortrinn
framfor utenlandske investorer. Dermed er døren
åpnet for at utenlandske godseiere i Norge – noe
de fleste av oss trodde hørte den fjerne fortid til.
Hvem er det så som tjener på Listhaugs forslag,
foreløpig som det er? Kanskje først og fremst dem
som skal ut av næringen. Og dette er oppsiktsvekkende. Sp har alltid ment at landbrukspolitikken
først og fremst må støtte dem som er aktive bønder og småbrukere, og at det er langt viktigere
å tenke på dem som er på vei inn i en hverdag i
landbruket, enn dem som er på vei ut.
Og hvis man først skal legge til rette for økt omsetning av landbrukseiendommer, hvorfor senker
man ikke gevinstbeskatningen ved salg av gårder
til 27 %, slik regjeringen lovet i Sundvolden-erklæringen? Når regjeringen varsler en skattelette,
men ikke evner å gjennomføre den, vil vi risikere
at omsetningen av jordbrukseiendommer stopper opp i påvente av skatteendringen. Heller ikke
dette tjener landbruksnæringen.
Listhaug fikk mye kritikk for forslaget om å fjerne konsesjonsgrensene. 90 % av kommunene som
svarte, var negative. Heller ikke på Frp-grasrota
var forslaget populært. Frp-ordføreren på Hvaler,
Eivind N. Borge, har sagt offentlig at endringen
vil ha negativ effekt på kommunen. «– Vi sliter
ikke med fraflytting, men et press på boliger som
blir lagt ut til salgs. Mange vil bruke boligene som
fritidsbolig, og med oppheving av boplikten vil
det bli fullt mulig. Det er klart at presset vil øke
ytterligere, og at prisene da også vil stige, sa han
til Fredriksstad Blad.
Ostetollen
I september 2012 bestemte den rødgrønne regjeringen under landbruksminister Trygve Slagsvold
Vedum at tollsatsene på import fra EU av faste oster, biff og filet av storfe og lammeslakt skulle øke,
gjennom en omlegging fra kronetoll til prosenttoll
fra 1. januar 2013. Prisen på jordbrukets driftsmidler har økt dobbelt så mye som bondens pris
på produktene siden dagens tollvern ble etablert i
1995. Den nominelt faste kronetollen er spist opp
av inflasjonen, og overgangen til prosenttoll var et
helt nødvendig grep for å opprettholde et velfungerende importvern som en forutsetning for økt
norsk matproduksjon.
Erna Solberg om ostetollen
VG rapporterte 03.12.13: «EU er langt mer
provosert over den norske ostetollen enn det
folk er klar over, og klart mer enn den nylig
avgåtte regjeringen ga uttrykk for, sier statsminister Erna Solberg (H).»
Jan Tore Sanner om ostetollen
Jan Tore Sanner twitret 23.09.12: «Forståelige sterke reaksjoner fra Europa mot de nye
norske tollmurene. De blir borte med ny
regjering. #TV2».
Bygde-Norge slik vi kjenner det i dag står foran
store forandringer. Ikke minst i Nord-Norge
som er mest sårbar for en politikk som svekker
landbrukets stilling og betydning. Selv om nedgangen i antallet gårdsbruk bare bremset under
de rødgrønnes regime, la regjeringen hele tiden
vekt på å føre en politikk som gjorde det mulig å
ta hele landet i bruk.
Det norske distriktslandbruket er strategisk
viktig i matproduksjonen – og bidrar sterkt til
næringsliv og arbeidsplasser i bygde-Norge.
Her ligger de minste brukene, her foregår en
viktig del av norsk melke- og kjøttproduksjon.
Om distriktslandbruket taper, er det fare for
at både landbruksnæringa og distriktskommunene kommer til å svekkes kraftig. Et
instruktivt eksempel er Sverige, hvor man for
flere årtier siden la om landbruket slik at de
store enhetene i de beste jordbruksområdene fikk fortrinn. Resultatet er nedlagte bruk,
jord som ligger brakk og et kulturlandskap
som gror igjen.
Høyre, Frp og Venstre protesterte kraftig, og
mente dette svekket Norges forhold til EU, noe
EU i egeninteressens navn selvfølgelig bekreftet.
Det norske tollgrepet var imidlertid helt «etter
boka» – og i pakt med WTO-avtalen og de avtaler
vi har med EU. Sp og de andre rødgrønne partiene
sto imidlertid fast på grepet, som hegnet om de
norske verdikjedene knyttet til melkeproduksjon.
Og det viste seg at skremselspropagandaen knyttet til saken var grunnløs. Motstanderne spådde
prissjokk og dårligere utvalg av franske oster, men
resultatet ble at osteimporten fra EU økte i stedet
for å minske.
Saken fikk imidlertid et etterspill høsten 2013,
da europaminister Vidar Helgesen forsøkte seg
på en omkamp. Helgesen – som mer enn å være
Norges representant i møte med EU, framstår
som EUs representant i møte med norsk politikk –
gjorde imidlertid opp regning uten vert.
I november 2013 reiste han til Brussel for å
varsle at den blåblå regjeringen ville fjerne ostetollen. Men i løpet av den tiden som hadde gått,
hadde Distrikts-Venstre begynt å røre på seg. Og
63
De små får mindre, de store får mer
Landbruksministeren hevder hardnakket at Sp svartmaler og at vi tar feil i påstanden om at distriktslandbruket taper med regjeringens politikk. Men statsrådens eget fagdirektorat bekrefter at det
nettopp er dette som skjer. Landbruksdirektoratet har nemlig evaluert effektene av jordbruksoppgjøret fra 2014, og tallenes tale er klar:
•Bruk med under 20 melkekyr tapte penger på oppgjøret i 2014. Kun de som har over 30 melke-
kyr hadde økt lønnsomhet som flg av oppgjøret.
•Bruk med under 100 sau får en lavere økning i støtten enn gjennomsnittet og bruk med under 50
vinterfora sau tapte penger på oppgjøret i 2014.
•Bruk med under 20 ammekyr fikk mindre støtte som følge av omleggingen.
Rapporten viser også at de mindre besetningene ligger i områder med mest spredt bebyggelse.
Ergo vil Listhaugs omlegging ta fra de små og mellomstore brukene i distriktene og gi til de større
brukene i mer sentrale strøk. Landbruksdirektoratet oppsummerer slik:
”I kapittel 5 illustrerer vi i tabeller og figurer endringene i strukturprofilen på samlet budsjettstøtte for melkeproduksjon, storfekjøttproduksjon og saueproduksjon på foretaksnivå. For samtlige
av produksjonene går andelen av den totale budsjettstøtten ned for små besetninger og opp for
større besetninger. Med utgangspunkt i direktoratets forutsetninger sies det: ”Gitt disse forutsetningene, vil produksjonsenheter med større besetninger/produksjon komme bedre ut av endringene som ble gjort i jordbruksoppgjøret 2014, enn enheter med mindre besetninger. Selv om
distriktstilskuddene ikke ble endret i jordbruksoppgjøret 2014, påvirker utflatingen i tilskuddenes
strukturprofil fordelingen av tilskudd ut fra et distriktsmessig perspektiv. Dette skjer som følge av
variasjoner i foretaksstørrelsene mellom at fylker har ulik strukturfordeling på foretakene. Dette vil
påvirke landbruket i distriktene.”
Flere journalister interesserte seg for Landbruksdirektoratets dom over jordbruksoppgjøret
2014. 17.06.15 (samme dag som jordbruksoppgjøret ble behandlet i Stortinget) skrev f.eks. ABC
Nyheter om «Nye sjokktall for Stortingets omfordeling til storbøndene». ABC Nyheter publiserte
også samme dag en annen sak hvor de fortalte om KrFs anfektelser knyttet til jordbruksoppgjøret i
saken «KrF er med på Sylvi Listhaugs omfordeling til storbøndene - men vil tenke seg om». Partiets
landbrukspolitiske talskvinne, Line Henriette Hjemdal (KrF), er ifølge saken «betenkt over at staten
tar penger fra familie- og deltidsbruk og gir til de aller største».
det skulle vise seg at denne fløyen i Venstre vant
fram. Dermed var det ikke noe stortingsflertall
for en reversering, noe som fremkom tydelig i
forbindelse med stortingsbehandlingen av representantforslag fra Navarsete, Arnstad, Vedum og
Pollestad våren 2014:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
viser til at endringene fra kronetoll til prosenttoll
er fullt ut legitime etter WTO sitt regelverk. Det
står eksplisitt i bindingslista i WTO: «Hvor både
spesifikk (krone) og ad valorem (prosent) tollsats
er angitt vil man benytte den sats som til enhver
tid er høyest» (Særskilt vedlegg til St.prp.nr. 65
64
(1993–1994)). Disse medlemmer viser til at andre
land i WTO har benyttet seg av muligheten til å
veksle mellom prosent- eller kronetoll. Disse medlemmer konstaterer at importvern for landbruk
ikke er en del av EØS-avtalen. Disse medlemmer
vil understreke at forutsigbarhet er svært viktig
for en langsiktig næring som landbruket. Investeringer og drift gjøres i tillit til at omlegginger ikke
uten videre reverseres. Brå endringer vil kunne
få uheldige konsekvenser for næringsaktørene.
Disse medlemmer vil påpeke at det er et behov
for å styrke både rammevilkårene og inntektsmulighetene for norske bønder og for norsk næringsmiddelindustri. Disse medlemmer viser til at
eventuelle endringer i landbrukspolitikken krever
en grundig gjennomgang og dialog med berørte
parter.»
Morten Høglund, daværende utenrikspolitisk talsmann i Frp og nåværende statssekretær i Utenriksdepartementet, sa til Nationen
12.03.2013) dette om tollendringene: «Vi ønsker
størst mulig grad av frihandel også med landbruksvarer. Målet vårt er frihandel med disse
varene. Punktum. Vi har ingen forståelse for et
sterkt importvern som det Norge har nå og ønsker større grad av liberalisering».
det; omtrent halvparten av eksportert mengde
gikk dit. Deretter følger Australia og Canada. Det
går med ca. 120 millioner liter melk til eksportproduksjonen av Jarlsberg. En utfasing av hele
eksportstøtten vil berøre 80 prosent av melkeproduksjonen i Norge. Konsekvensen vil bli 8,5
prosent lavere melkevolum. Da snakker vi om et
kvantum som er like stort som all melk som blir
produsert i Agder-fylkene, Vestfold, Buskerud,
Telemark og Akershus tilsammen.
TTIP og tollvernet
Melkekvoteregionene
Til tross for at Venstre og KrF ga tydelig uttrykk for
at de ikke ønsket at omlegging av melkekvoteregionene skulle bli en del av jordbruksforhandlingene, fremmet Listhaug i jordbruksforhandlingene
2015 forslag om en drastisk omlegging.
Melkekvoteregionene skal sikre at vi opprettholder melkeproduksjon i hele landet, ikke bare
der de største brukene med størst produksjonsfordeler ligger. En reduksjon i antall kvoteregioner
slik regjeringen foreslo, ville ført til en massiv
sentralisering av melkeproduksjonen.
Heldigvis ble Listhaug presset til å gå tilbake
på forslaget, og antall kvoteregioner består inntil
videre. Runden har imidlertid med all ønskelig
tydelighet fortalt oss hva som er regjeringens
strategi på feltet, og det er varslet at spørsmålet
kommer til å bli tatt opp igjen i forbindelse med
den varslede landbruksmeldingen fra regjeringen.
Eksportstøtte for jarlsbergost
Senterpartiet mener Norge skal arbeide internasjonalt for å fjerne alle former for eksportstøtte
og dumping av matvarer, men ikke som et ensidig
tiltak fra norsk side. I mai 2015 kom Sylvi Listhaug
med forslag om å kutte all norsk eksportstøtte
innen 2019. Bondeorganisasjonene frykter dramatisk fall i melkeproduksjonen som følge av
forslaget. I 2013 ble det eksportert 11 081 tonn
jarlsbergost fra Norge. USA er det største marke-
:fakta
TTIP-avtalen kan gjøre at internasjonale
selskaper kan saksøke Norge ved at det
blir innført en ordning som lar utenlandske
investorer klage på demokratisk vedtatte
lover og regler for miljøhensyn, arbeidsrettigheter, forbrukerrettigheter o.l. Blir Norge
innlemmet i TTIP, vil man kunne oppleve at
søksmål fra selskap/bedrifter som mener
statlig styring ødelegger framtidig fortjeneste. Forbrukerbeskyttelse, arbeidsrettigheter,
miljølovgivning osv. er felter som kan komme i skuddlinjen. Det finnes flere eksempler
som viser hvordan slike mekanismer kan slå
ut (med unntak av saken fra Tyskland, hvor
det er inngått et kostbart forlik, pågår rettsprosessene ennå):
•Egypt har blitt saksøkt for å ønske å sikre
arbeiderne I landet litt høyre lønn.
•Australia har blitt saksøkt av det amerikanske tobakkselskapet Phillip Morris for å
forby tobakk.
•Tyskland har blitt saksøkt for å forby atomkraftverk.
•Den canadiske delstaten Quebeck ble
saksøkt for ikke å ha tillat en miljøfiendtlig
metode for utvinning av gass.
•El Salvador ville ta vare på vannet til landets innbyggere, og ble dermed saksøkt av
et gruveselskap tilsvarende halve landets
skolebudsjett.
65
USA og EU forhandler nå om det som vil kunne
bli verdens største frihandelsavtale: TTIP-avtalen.
Regjeringen har gitt signaler om at den ønsker å
knytte Norge til en TTIP-avtale. Statsministeren
har blant annet sagt at «vi veldig opptatt av at
hvis det blir en TTIP-avtale, må det være rom for
tilslutning fra tredjeland». (Dagens Næringsliv,
21.01.15.)
Dersom Norge eller EFTA skulle inngå en egen
TTIP-avtale med USA ville dette med all sannsynlighet føre til et press mot tollbeskyttelsen av
norsk mat. Arne Melchior, seniorforsker ved NUPI,
har skrevet en rapport om TTIP-avtalens mulige
konsekvenser for Norge. Her slår Mechilor fast at
«det som er helt sikkert, er at USA vil starte med
å kreve full tollfrihet på landbruksområdet, og
at det ikke vil bli noen avtale med USA uten en
merkbar liberalisering». (Dagbladet 01.12.14.)
En rapport fra NUPI og NorStella har beregnet
at Norge kan vinne mellom 300 og 400 mill. kr i
eksport både i det europeiske og det amerikanske
markedet, dersom Norge tilknyttes en TTIP-avtale.
Dette må sies å være relativt lite, sammenliknet
med Norges totale eksport på over 906 mrd kr.
Gevinsten med en norsk TTIP-avtale vil altså være
på mindre enn 0,1 promille av Norges eksport.
Samtidig risikerer Norge å miste mange av de
over 90 000 arbeidsplassene over hele landet
og en verdikjede på over 140 milliarder kroner
innen jordbruket og næringsmiddelindustrien.
Bioforsk
Norge er et langstrakt land med varierende klima,
topografi og dyrkingsforhold. Vær, jord og nærhet til produksjonsmiljøene lar seg ikke flytte på.
Flytter forskningsmiljøene fra dette, mister de
bokstavelig talt jordfestet til den landbaserte matproduksjonen i Norge. Nærhet til bonden, naturressursene og samfunnet er helt avgjørende.
Med virkning fra 1. juli i år samles Bioforsk,
Norsk institutt for skog og landskap og Norsk
institutt for landbruksøkonomisk forsking i Norsk
institutt for bioøkonomi (NIBIO). Endringen ble
varslet i mars 2014, og vakte mye motstand.
I en pressemelding fra de ansatte ved Bioforsk
Svanhovd sendt ut 06.03.15 står det bl.a.: «Vi
føler oss dolket i ryggen av egen ledelse sentralt.
66
At dette også skjer bare måneder før vi skal inn i
den nye organisasjonen NIBIO er også merkelig.
All den tid da vår nåværende arbeidsportefølje ser
ut til å passe veldig godt inn i NIBIOs kommende
strategier og arbeidsområder. Atter en gang er
det distriktene som blir skadelidende når det skal
effektiviseres og sentraliseres. Er dette virkelig det
Norges befolkning vil?»
Høyres varaordfører i Tingvoll uttalte seg også
negativt til den foreslåtte nedleggingen av Tingvoll.
Samtidig har Bioforsk arbeidet med å redusere
antall forskningsstasjoner, og 5. juni ble det kjent
at Listhaug går inn for å legge ned forskningsstasjoner en rekke steder i Distrikts-Norge.
Reform-uro langs kysten
På sjømatmessen i Brussel i april markedsførte
Norge norsk sjømat med store bilder av små fiskebåter og levende fiskevær. Selv om det både har
vært og er utfordringer i fiskerinæringen og fiskeindustrien, har norsk fiskeripolitikk i all hovedsak vært en suksesshistorie. Men nå skapes det
usikkerhet og uro av regjeringen. Årsaken er at
Fiskeridepartementet har varslet store reformer.
Næringen frykter hva det kan bety – fiskeriministeren holder kortene tett til brystet.
I Norge har vi kontroll over egne fiskeriressurser, vi har en fiskeflåte som er eid av fiskerne, og
vi har effektive markedsplasser for omsetning av
fisk. Viktige bærebjelker i maritim sektor er deltakerlov og fiskesalgslagslov.
Et utvalg ledet av professor Tveterås foreslår
nå å snu opp ned på det meste i fiskeripolitikken.
Statsråd Elisabeth Aspaker (H) har – fra sidelinjen
og med regjeringserklæringen i hånden – varslet
at «alle steiner skal snus» på dette feltet. Statsrådens signal skaper usikkerhet i fiskerinæringen og
dermed langs hele kysten.
Statsrådens eget fagdirektorat, Fiskeridirektoratet, slaktet Tveterås-utvalgets rapport: «Den
betydelige liberaliseringen av strukturpolitikken
som utvalget anbefaler, må forventes å ha meget
store konsekvenser på relativt kort sikt for næringsstrukturen både på sjø og land. Det er en
vesentlig svakhet at slike konsekvenser i liten grad
er utredet og vurdert».
Regjeringens utydelighet i spørsmålet rundt eierskapet til naturressursene har skapt bekymringer.
Fiskeriminister Aspaker har flere ganger uttalt at
«det er ingen som eier fiskeressursene i dag, og slik
skal det fortsette å være i fremtiden». Det må ikke
være tvil om at ressursene i havet og langs kysten
er fellesskapets eiendom og skal sikres for framtidige generasjoner gjennom bærekraftig forvaltning
og nasjonal råderett. Senterpartiet er opptatt av at
fisket fortsatt skal eies av det norske folk i fellesskap, der hvert fylke skal opprettholde sine tradisjonelle fangsterettigheter og der fiskerettigheter
fordeles av myndighetene og ikke skal kunne selges
eller flyttes ut av det fylket det tilhører.
Ved å fjerne en så sterk og sentral kobling som
bindingen mellom konsesjon/deltakeradgang og
fartøy har i fiskerilovgivningen, kan regjeringa bidra
til å privatisere fiskerettighetene og svekke myndighetenes styringsrett over fiskeressursene. En
åpning for å la industrien få eie kvoter kan åpne for
at utlendinger kan eie fiskefartøy i Norge.
Regjeringen skuffet også mange langs kysten
da de la fram sin melding om vekst i havbruksnæringen. På tross av løfter om en arealavgift som
skulle tilfalle kommunene med oppdrettsvirksomhet, kom det ingen slik avgift i regjeringens
forslag som kom i mars. Havbruksmeldingen fikk
hard medfart i kystkommunene, i næringen – og
i stortingets næringskomité. Resultatet av stortingsbehandlingen ble at all fremtidig vekst skal
gi oppdrettskommunene 80 % av vederlagene.
Inntektene som tilfaller kommunene skal fordeles
gjennom et oppdrettsfond.
Regjeringens har også bestemt at Fiskeridirektoratet skal sentraliseres. Etter mye støy rundt
forslaget om å kutte ned fra syv til tre regioner,
endte regjeringen opp med å redusere antall
regioner i Fiskeridirektoratet fra syv til fem. Dette
føyer seg inn i rekken av forenklings- og effektiviseringstiltak som rammer distriktene hardest.
•Høyre og Frp sa «nei» til et forslag om økte ram-
mer for jordbruksoppgjøret på ca. 520 mill. kr.
•Høyre og Frp sa «nei» til en storsatsing på
verdiskapning i skognæringa (trebasert innovasjonsprogram, skogplanting, miljøteknologiordningen osv.). Regjeringen ville bruke 400 mill.
kr på dette, Sp foreslo å øke satsingene til 1,4
mrd. kr.
•Høyre og Frp sa «nei» til et krafttak for å bedre
dyrevelferden (+ 20 mill. kr), gjennom mer
kunnskap, flere og bedre tilsyn og styrking av
organisasjonene og de offentlige myndigheter
som har ansvar på feltet.
Senterpartiet vil føre en landbrukspolitikk som gir trygg og sikker mat, landbruk over hele landet,
økt verdiskaping og ei bærekraftig næring. For å sikre dette vil Senterpartiet øke lønnsomheten
i bruk av jordbruksarealene gjennom et sterkt importvern, årlige forhandlinger mellom staten
og faglaga i jordbruket, samt sikre gårdbrukerne en sterk markedsmakt gjennom omsetning av
varene i samvirkeorganisasjoner.
Alle land har rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning. Norsk matproduksjon skal som
minimum øke i takt med befolkningsveksten, og selvforsyningsgraden for fôr og mat må styrkes.
Slik skal Norge sikre mat til egen befolkning og ta medansvar for verdens matvareforsyning. Produksjonen må i større grad utnytte norske arealressurser.
For å nå målet om økt matproduksjon og jordbruk over hele landet må det sikres bedre inntekter
i jordbruket. Det skal føres en inntektspolitikk som gir bonden bedre betalt for maten som blir
67
produsert. Inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet må utjevnes. I
jordbruket er det stort behov for oppgradering og nyinvesteringer i blant annet driftsbygninger
og jord. Vi går inn for en en femårig investeringspakke på området i størrelsesorden 10 mrd kr.
Det må også opprettes en fondsordning for hele landbruket med skattefrie avsetninger etter
modellen for skogfondet.
Senterpartiet vil bl.a.:
•at Norge skal utnytte WTO-avtalens mulig-
heter til å styrke importvernet på jordbruksvarer for å sikre økt matvaresikkerhet til
eget folk
•sikre en velfungerende markeds- og produksjonsregulering og samvirkets rolle som
markedsregulator, og avtaker av norske
råvarer fra hele landet
•styrke norsk matproduksjon basert på eget
ressursgrunnlag slik at selvforsyningsgraden, korrigert for importerte fôrråvarer kan
opprettholdes
•at norsk matproduksjon, basert på norske
arealer, skal økes med 20 prosent i løpet av
de neste 20 årene.
•at odelsloven fortsatt skal være en del av
Grunnloven
Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Sp vil styrke Norges allerede sterke posisjon som
sjømatnasjon på det globale markedet, og på den måten ta et ansvar for å øke mattilførselen og
styrke matsikkerheten i en verden med stor befolkningsvekst. Sp’s utgangspunkt er at reguleringene av fiskenæringen skal bygge på en forståelse av at det er fellesskapets ressurser som utvinnes, og går mot evigvarende privat eierskap til norske fiskeriressurser. Det norske folk eier fisken
i havet, og det er ingen som skal ha monopol på oppdrett av fisk. Reguleringer er likevel nødvendige for å sikre en bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene og ivareta miljø og dyrehelse.
Sp mener vi har sett en uheldig konsentrasjon av kvoter og konsesjoner de siste årene. Vi er urolige for at konsentrasjonen av eierskap og produksjonskapasitet reduserer lokalsamfunnenes og
de mindre aktørenes muligheter til å ta del i den enorme verdiskapingen som skjer langs kysten
og i våre havområder.
Sp mener det er viktig å opprettholde Deltakerloven i norske fiskerier. Deltakerloven knytter
fiskerettene til fiskerne selv. At vi har en slik hovedregel i fiskeripolitikken, gir en rimelig grad av
trygghet for fiskenæringen. Retten til å fiske eies av folk som bor ved kysten. Et frislipp av hvem
som kan eie fiskerettighetene, bringer inn helt andre eierinteresser – og veien til børs og utenlandske oppkjøp av fiskeressursene åpnes.
Senterpartiet vil bl.a.:
•styrke fiskenæringa ved å sikre en variert,
lønnsom og framtidsrettet fiskeflåte som
gir grunnlag for rekruttering og fornying av
flåten med hovedvekt på kystflåten, nært
knyttet til øvrig virksomhet langs kysten.
•vurdere å åpne for justering av kvotegrunnlag innenfor de enkelte flåtegruppene for å
styrke lønnsomheten i fiskeflåten
•ikke gå inn for strukturering av kystflåten
under 11 meter
68
•opprettholde en differensiert og fiskereid
flåte med spredt eierskap
•sikre en desentralisert mottaksstruktur
gjennom å sette av midler over statsbudsjettet til føringsordninger og mottaksstasjoner uten andre alternativer for levering
•legge til rette for økt lokal videreforedling
av fisk i Norge
•opprettholde råfiskloven og deltakerloven
•utbedre fiskerihavner langs kysten
•at det settes av tilstrekkelige arealer langs
kysten for sjømatproduksjon
Skatt og finans
Norge har en regjering som forsterker de kraftige sentraliseringskreftene som allerede
finnes. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 og 2015 har hatt en svært dårlig
sosial og geografisk fordelingsprofil.
Skattepolitikken sentraliserer
Regjeringens fremste kjennetegn i den økonomiske
politikken er skattelettelsene. I løpet av to år har
regjeringen gitt skattelettelser tilsvarende 14 mrd
kroner. Skattelettelsene er svært skjevt fordelt,
både sosialt og geografisk. Regjeringens skattelettelser har i særlig stor grad kommet til de som har
høyest inntekt og formue.
Dette innebærer også at en uforholdsmessig stor
andel av skattelettelsene, regnet per innbygger har
kommet til de fire største byene og deres omland.
Dette har på mange måter samme virkningen som
lokaliseringen av statlige arbeidsplasser. Næringslivet i de områdene som skattelettelsene tilfaller
har fordeler av skattelettelsene. Dette er først og
fremst i pressområdene.
Budsjettprofilen 2014 og 2015
Regjeringens forslag til statsbudsjett har hatt en
svært dårlig sosial og geografisk fordelingsprofil.
Budsjettavtalene mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre
innebærer ingen vesentlige endringer. Skattelettelse til høyinntektsgrupper er den aller største
satsningen i budsjettene.
Siden de overtok høsten 2013, har Høyre, Frp,
KrF og Venstre gitt 4,3 mrd i kroner i skattelettelse
på formueskatten alene.
Sp har foreslått målrettede skattelettelser til næringslivet på fastlands-Norge og til den halvdelen
av befolkningen som har lavest inntekt. Det er en
slik skattepolitikk som gir sterkest positiv effekt for
næringsliv og arbeidsplasser.
Beregninger fra Finansdepartementet, gjengitt av
VG 26.11.14, viser at personer med inntekt under
500 000 kr etter budsjettavtalen for 2015 kun vil få
200–400 kr i skattelettelse i 2015, mens de som tjener over 2 mill. kr i gjennomsnitt får en skattelette
på 22 600 kr.
Budsjettavtalene er ikke i nærheten av å gi
tilstrekkelige rammer for kommunes økonomi
og innebærer en fortsatt nedbygging av tiltak for
desentralisering og livskraft i hele landet. Statsbudsjettets store taper er de gamle og de pleietrengende. Kommuner over hele landet tvinges til
dramatiske kutt innenfor eldreomsorg, helsevesen
og skole. Budsjettavtalen er et gedigent løftebrudd
fra samarbeids-partiene ovenfor disse gruppene.
Statlige arbeidsplasser
Staten er Norges største arbeidsgiver med 143 000
årsverk. Vi er alle med og finansierer de statlige
arbeidsplassene. Statlige arbeidsplasser er viktige
for utviklingen av et område. Det har stor betydning for et ethvert lokalsamfunn å få ha lensmann,
vinmonopol, jernbanestasjon, heimevern, tollstasjon for ikke å snakke om universitet, høyskole eller
sykehus.
71
Det er dessverre slik at disse arbeidsplassene
ikke er jevnt fordelt utover i landet. 30 % av alle
statlige arbeidsplasser finnes i Oslo alene, mens
hovedstaden bare har 13 % av landets befolkning.
Dette innebærer en kraftig sentralisering av økonomisk aktivitet. I store deler av landet er det svært
få statlige arbeidsplasser og regjeringen sørger
gradvis for at det blir stadig færre!
Politireformen, sykehussentraliseringen, omorganiseringen av skatteetaten og tollvesenet, domstolene og forsvaret. Alle disse «reformene» trekker
penger inn fra hele landet for å finansiere aktivitet
– i stadig større grad til Oslo og de største byene.
Alt kan ikke desentraliseres. Men i det store bildet
må også den økonomiske virkningen av statlige arbeidsplasser telle med når vi vurderer virkemidlene
i den økonomiske politikken.
Næringsskattlegging
Enkelte deler av næringslivet har spesielt gunstige
skatteregler. I statsbudsjettet finnes det hvert år en
oversikt over forskjellige «skatteutgifter» som blant
annet innebærer en støtte til deler av næringslivet.
Det er ulike begrunnelser for slike ordninger.
Finansnæringen alene har skattefordeler i dag
tilsvarende 8 mrd. kr ved at den er fritatt for moms.
Primærnæringene har skattefordeler tilsvarende
1,5 mrd. kr. Den største næringsstøtten er investeringsfradrag i petroleumsvirksomheten som tilsvarer 20 mrd. kr i følge statsbudsjettet for 2015.
Differensiert arbeidsgiveravgift er et eksempel på
en skatteregel som favoriserer virksomhet i distriktene. Skatteutgiften anslås i statsbudsjettet til 13,6
mrd. kr. Det er altså viktig å forstå at det bare er en
liten andel av skatte- og avgiftsordningene rettet
mot næringslivet som gagner distriktene særskilt.
Taxfree-kvoter på alkohol og tobakk innebærer
f.eks. en skatteutgift på til sammen 5,6 mrd. kr.
Sp har i sitt alternative budsjett foreslått lettelser i årsavgiften for tyngre kjøretøyer på 200 mill.
kr, og lettelser gjennom endring av avskrivningssatsene på 380 mill. kr. I sum vil dette gi vesentlig
forbedrede rammevilkår for en transportnæring
som møter sterk konkurranse og som har fått økte
kostnader gjennom endringene som stortingsflertallet vedtok i 2014 når det gjelder differensiert
arbeidsgiveravgift.
Skatt på verker og bruk
Regjeringen foreslo 18. juni å avvikle eiendomsskatt på verk og bruk. Går forslaget gjennom, vil
det ikke lenger være eiendomsskatt på industrianlegg, vindkraftanlegg eller kraftledninger. Kommune-Norge vil årlig tape mer enn 1,2 milliarder
kroner, staten tjene 300 millioner kroner og næringslivet spare 900 millioner kroner. En vesentlig
del av dette næringslivet er statlige virksomheter
som Statkraft og Statnett. Forslaget vil kunne føre
til at kommunene i stedet må skattlegge boliger
sterkere.
At NHO applauderer lettelser i formuesskatten,
selskapsskatten og nå eiendomsskatten er ikke
uventet, men hvilke incentiver vil kommuner nå ha
til å avstå sine naturressurser til vindkraftanlegg og
store kraftledninger?
Eiendomsskatt på verker og bruk faller også på
mange småbedrifter som kan ha lav skatteevne.
Større spillerom for kriminelle aktører
«Svak økonomisk utvikling i andre europeiske land og i andre deler av verden, med påfølgende høy
arbeidsledighet, har resultert i økt arbeidsinnvandring de siste årene. Mange utlendinger velger å
reise til Norge for å skaffe seg jobb, lovlig eller ulovlig. Fri flyt av arbeidskraft er i utgangspunktet en
ønsket utvikling innenfor EU og EØS, men økt arbeidsinnvandring fører også til økt arbeidsmarkedskriminalitet, på grunn av den store tilgangen av (billig) utenlandsk arbeidskraft.
Dette gir større spillerom for kriminelle aktører, på en måte som truer med å
undergrave sentrale lønns- og arbeidsbetingelser i deler av norsk arbeidsliv,
og som fører til omfattende svart arbeid og annen økonomisk kriminalitet.»
Fra Politiets situasjonsbeskrivelse av arbeidsmarkedet i Norge anno 2014.
72
Denne figuren fra LO viser veksten i sysselsetting i det norske arbeidsmarkedet fra 2004 til 2013.
Det siste tiårets har det skjedd en kraftig økning av tilbudet på arbeidskraft i Norge som følge av
utvidelsene av EU østover i 2004 og 2007. Dette endret balansen til fordel for arbeidsgiverne. Den
store arbeidsinnvandringen etter 2004 (lyserød farge) kombinert med antallet arbeidstakere på korttidsopphold i Norge (lilla farge) – der arbeidstakere fra EØS-området utgjør en stor og økende andel
– har skapt et sterkt press på lønns- og arbeidsvilkår i flere bransjer. (Blått viser befolkningen ellers.)
Dette har også påvirket omfanget av arbeidslivskriminalitet, inkludert sosial dumping. Kombinasjonen svekker mulighetene for å opprettholde «den norske modellen» med lav arbeidsledighet, små
inntektsforskjeller (i en internasjonal sammenheng) og solide universelle velferdsordninger.
Svart økonomi, sosial dumping
Regjeringen fikk 20.11.14 overlevert en rapport
fra Skattedirektoratet om tiltak for å bekjempe det
som omtales som mafialignende tilstander i byggenæringen, der det gjennom fiktive fakturaer,
falske identiteter, sosial dumping, hvitvasking og
skatteunndragelse omsettes for mellom 130 og
140 mrd. kr i «svarte penger». I forbindelse med
overrekkelsen av rapporten, sa skattedirektør Hans
Christian Holte (gjengitt av NRK 20.11.14) at «de
seriøse aktørene ber om hjelp til å rydde opp. De
opplever at de blir presset ut av markedet.»
Dette synliggjør en særdeles alvorlig situasjon
som krever rask handling, og at regjeringens tiltak
i statsbudsjettet mot økonomisk kriminalitet og
arbeidslivskriminalitet er alt for tafatte. Senterpartiets foreslo i sitt alternative statsbudsjett mer
enn 1,8 mrd. kr i forsterkede tiltak for å styrke
grunnlaget for norske bedrifter som driver seriøs
virksomhet, blant annet gjennom kraftig styrking
av Arbeidstilsynet, Skatteetaten, innføring av ROTfradrag og forsterkede grensekontroller.
Pendlerne
Høyre, Frp, KrF og Venstre har gjennom budsjettavtalen kuttet i bevilgningene til vei og gitt
skatteskjerpelser for pendlerne. Mens Sp foreslår
73
skattelettelser for pendlere på 235 mill. kr, gjennom
økning i skattefradraget til 1,60 kr/km uavhengig av
reiseavstand, forverrer Høyre, Frp, KrF og Venstre
i stedet vilkårene for pendlere gjennom en skatteskjerpelse på 110 mill. kr.
Flyplassavgiftene
Sp foreslo i sitt alternative budsjett en halvering
av flyplassavgiftene på de 31 flyplassene som har
statlig finansierte flyruter, noe som ble finansiert
gjennom en økning på øvrige flyplasser med 2,9%.
Dette bidrar til en klar reduksjon i kostnadene
til flyreiser på strekninger der kostnadene for de
reisende i dag er klart høyest, samtidig som det
ofte finnes få og dårlige alternativer til fly på disse
strekningene. Samtidig bedres konkurranseforhol-
dene for alternativene til fly på strekningene der
disse alternative finnes.
Frp, Høyre, KrF og Venstre har ikke gitt støtte til
noen av disse forslagene, men derimot sørget for
en generell økning av avgiftene på alle flygninger
innenlands. Overfor NRK 22.11.14 forsvarte Frps
Per Sandberg den nye plast- og papirpose-avgiften
med at «det er tross alt en avgift folk kan velge
bort». I store deler av landet er fly en helt nødvendig del av transporttilbudet for næringslivet
og befolkningen, og økte flyavgifter er ikke noe
man kan velge bort. Frp og deres budsjettpartnere
bidrar til en betydelig avgiftsøkning på flyreiser+ for
næringsdrivende og befolkning i store deler av landet der fly er en helt avgjørende del av transporttilbudet, i stedet for å øke avgiftene på tjenester og
produkter som folk kan velge bort.
En viktig årsak til at samfunnsutviklingen i Norge har vært vellykket er at samfunnet er organisert
på en demokratisk måte som gir innbyggerne innflytelse over utviklingen av sine liv. Nasjonalstaten har lyktes i å opprettholde en stor grad av selvråderett og har kontroll over viktige naturressurser.
Norge er også på mange måter et svært desentralisert samfunn. Landet har et sterkt lokaldemokrati, viktige solidariske utjevningsordninger og har lyktes i å opprettholde levende lokalsamfunn og bosetting over hele landet i langt større grad enn andre land. Sp går inn for en politikk for
full sysselsetting, små forskjeller og like muligheter for alle. Gjennom skatte- og avgiftspolitikken
vil vi bidra til et desentralisert samfunn, næringsutvikling i hele landet og at innbyggerne betaler skatt etter evne. I arbeidslivet vil vi motvirke arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og svart
arbeid.
Dersom omfanget av svart økonomi blir stort kan det på sikt true velferdsstaten som norsk
arbeidsliv bidrar til og er avhengig av. Krisen i Europa har vist at svart økonomi utgjør en reell
trussel mot offentlige finanser.
Sp vil ha:
•En gjennomgå konkurransevilkår og øvrige rammebetingelser for transportnæringen med sikte
på bedrede vilkår.
•En gjennomgang av flyplassavgiftene, med sikte på å redusere flyplassavgiftene på flyplasser
med statlig finansierte flyruter, noe som finansieres gjennom en økning på øvrige flyplasser.
•En utredning av konsekvensene av å øke omsetningsgrensen for netthandel med hensyn til tap
av norsk merverdiavgift og norske arbeidsplasser.
74
Politi og beredskap
justis- og beredskapsminister, Frp
Stortingsflertallets politireform er en gedigen sentraliseringsreform som raserer dagens
nærpoliti, og erstatter det med et «fjernpoliti». Retorikken står altså ikke i stil med innholdet i det som skal gjennomføres. Det er også grunn til å mistenke at politireformen
er starten på en storstilt sentralisering av nødetatene i Norge.
Politidistriktene slås sammen
Stortingsflertallet har bestemt at vi skal ha 12 politidistrikter i stedet for dagens 27. Dette betyr at
15 politidistrikt vil bli borte, altså over halvparten.
Dette vil i praksis vil øke avstanden mellom dem
som styrer og dem som yter tjenester.
Mange tror Gjørv-rapporten fordrer at man må
legge ned enheter og foreta en massiv sentralisering. Dette er feil. Hovedkritikken i Gjørv-rapporten handlet om ledelse, holdninger og kultur.
Årets politireform fanger ikke opp dette. Man
velger i stedet å se bort fra det viktigste.
”
«Systemene må
aldri bli viktigere
enn folkene, og rapportering må aldri i
seg sjøl bli viktigere
enn handling. Det er
viktigere at folk blir raskt
evakuert fra en brann enn hvordan en
rapporterer til et statlig direktorat. Det er
viktigere at nødetatene evner å gi raske
beskjeder seg imellom enn hvor store
enhetene er.»
Marit Arnstad (parlamentarisk leder i Sp)
i Stortinget 06.10.14 (trontaledebatten)
Modellen vil føre til svakere folkevalgt kontroll
på feltet, som er ett av de viktigste for lokalsamfunnene i Norge. Helsereformen er et tydelig
eksempel på hva som skjer når man svekker den
folkevalgte styringen av en viktig samfunnssektor.
Nå legger regjeringen opp til at det samme skal
skje i politiet.
Lensmannskontor i fare!
Regjeringen mener vi har for mange lensmannskontorer. De har ikke tallfestet hvor mange man vil
legge ned, men har sagt at 90 % av befolkningen
i politidistriktene skal ha maksimalt 45 minutters
kjøretid til nærmeste tjenestested. Dette vil innebære store avstander mange steder i landet.
Stortingsflertallet påstår at målet med reformen er å ha et politi som kan takle de store og ekstraordinære hendelsene, samt et hverdagspoliti.
Reformen legger opp til at hverdagspolitiet
blir glemt mange steder i landet. De ansatte på
lensmannskontoret har inngående kjennskap til
sitt «område». De kjenner folkene som bor der,
og de vet hvem som «sliter» og hvor innsatsen må
settes inn for å avverge kriminalitet.
For nødetater som politiet er det helt avgjørende med lokalkunnskap. Med slik kunnskap evner
man å drive god forebygging. Godt politiarbeid
handler om å være i forkant. Med regjeringens
forslag til politireform snur man opp ned på dette.
75
:fakta
Regjeringens forslag til politireform ble lagt
fram 6. mars 2015, og ble behandlet i juni
2015. I stortingsmeldingen ble det foreslått å
redusere antall politidistrikter til 12. Regjeringspartiene, Ap, KrF og Venstre inngikk
forlik i Stortinget om reformen. Forliket
innebærer ikke store strukturelle endringer
målt opp mot regjeringens forslag. Det skal
fortsatt kun være 12 politidistrikter.
Dette er ikke den første politireformen, det
har tidligere blitt gjennomført tilsvarende
reformer i 1994 og 2000. I sistnevnte reform
ble antallet politidistrikt redusert fra 54 til
dagen 27.
Norge har i dag 354 tjenestesteder (politi- og
lensmannskontor). Politianalysen gikk inn for
å slå sammen disse, slik at man ble sittende
igjen med 210.
Stortingsflertallet, bestående av de borgerlige partiene og Ap, sier at tallet er for lavt,
men har ikke sagt noe hvor mye for lavt. Er
de fornøyd hvis tallet blir 220?
Politiet blir et «rullende politi», som fremstår
ansiktsløst for befolkningen.
Brannvesenet neste?
Ved store hendelser er det avgjørende med lokalkunnskap, og evne til å handle raskt. Store hendelser har vist at det er avgjørende for folks trygghet
med et lokalt forankret politi. Brannene i Lærdal og
Flatanger (begge i 2014) viste hvordan situasjonen
ble håndtert godt lokalt, fordi man hadde lokalkunnskap.
Også brannvesenet trues av sentralisering – og
dermed den lokale brannberedskapen. Den såkalte «Brannstudien» (en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet) fra 2013
foreslått å redusere antall brannvesen kraftig, fra
295 i dag til 19 i framtida. Regjeringen har ennå
76
ikke lagt fram sin politikk på feltet, men det er ingen grunn til å tro at den vil hegne om det desentraliserte brannvesenet vi har i Norge i dag.
I Brannstudien ble det også foreslått at antall
nødsentraler skulle reduseres, ved at hver sentral
minst bør dekke 400 000 innbyggere. Sp mener
at en slik endring kun vil føre til mer byråkrati og
uklare kommandolinjer.
Da det brant i Flatanger i 2014, ble brannen
slukket og folk evakuert i løpet av én time etter
rask innsats fra det lokale brannvesenet. I evalueringen som Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap (DSB) laget, ble dette forbigått i stillhet. DSB var opptatt av at rapporteringsrutinene
ikke var gode nok og brukte brannen som et argument for det som er direktoratets store agenda,
nemlig å sentralisere brannvesenet.
Flatanger kommune gikk til regelrett slakt av
DSBs evaluering i sitt høringssvar. Kommunen
pekte på at «kortreist ansvar» og «kortreist myndighet», raske beslutninger og lokalkunnskap var
avgjørende for beredskapen. De sier rett ut at DSB
har brukt et tendensiøst utvalg av informasjon til
å foreta evalueringen.
Nedlegging av 110-sentraler
Ved Stortingets behandling av politireformen, besluttet et flertall bestående av Ap, Høyre, Frp, KrF
og Venstre at antall 110-sentraler skulle tilsvare
politidistriktsgrensene. Dette betyr at mange
fylker mister sine sentraler, noe som vil medføre
mindre lokalkunnskap ved store hendelser.
Det er i dag 19 slike 110-sentraler i landet. Stortingsflertallet har bestemt at dette skal reduseres
til 12. Det er kommunene som har ansvaret for
etablering og drift av nødmeldingssentraler for
brann (ofte kalt 110-sentraler). Disse sentralene,
som hovedsakelig er lokalisert i brannstasjoner,
mottar og håndterer nødanrop til nødnummer
110. Sentralen sikrer at nødvendig informasjon
fra innringer innhentes så raskt og korrekt som
mulig. Videre har sentralen ansvar for å koordinere innsatsen på hendelsesstedet.
Stortingsflertallet har vedtatt at disse sentralene skal samsvare med inndelingen av politidistrikt. Noe som innebærer en kraftig sentralisering.
Funksjonene sentralene har tilsier at de må være
”
Politi på rundreise – gir det nærhet?
«Regjeringen vil nå legge fram forslag om den tredje politireformen på 20 år.
Alle reformene har handlet om sentralisering og sammenslåing. Alle justisministre
har sagt at dette skal bety et mer synlig og desentralisert politi. Evaluering av den siste
reformen viste at 70 % av de ansatte i politiet mente reformen hadde vært helt eller delvis
mislykket. Det ble flere ved skrivebordet, flere permer, mer byråkrati.
Høyre og Frp kan kalle reformen «nærpoliti» så mye de orker, men det blir ikke mer nærhet av å legge ned over halvparten av politidistriktene. Det blir ikke et styrket lokalpoliti av at
godt over 100 lensmannskontor kan bli lagt ned.
Dette vil gi mindre lokalt hverdagspoliti og mer bilbasert aksjonspoliti. Det er et uklokt
valg. Når større enheter og sammenslåing skal bli den billige løsningen på nær sagt alle problemer, er det grunn til å si stopp.» Marit Arnstad i kronikken «Vil gi mindre lokalt hverdagspoliti og mer bilbasert aksjonspoliti» i Dagbladet 27.02.15.
Mindre byråkrati – mer operativt politi
«Politidirektoratets oppgaver kan overtas av andre», sa Sp’s Marit Arnstad i juli 2015 da partiet gikk ut med forslag om å legge ned Politidirektoratet. Arnstad la vekt på at målene som
lå bak opprettelsen av direktoratet ikke har blitt nådd. Det samme viser Difi-rapporten fra
2013.
Da Politidirektoratet ble opprettet i 2001, ble det sagt at det skulle ha 100–120 ansatte og
at oppgavene ikke skulle gå på bekostning av politidistriktene og lensmannskontor. I dag, 14
år senere, har direktoratet 314 faste eller midlertidige ansatte, uklare arbeidsoppgaver og
trekker ressurser fra politidistriktene. Arnstad ga klart uttrykk for at det er uheldig at Politidirektoratet har est ut på denne måten. Hun vektla også at direktoratet har hatt vansker med å
forstå klare politiske prioriteringer.
«Når midler Stortinget har bevilget til bemanning i stedet går inn i drift av direktoratet,
da er de ikke så gode til å følge opp politiske vedtak. Politidirektoratet kan ha blitt en stat i
staten,» sa hun. Arnstad fortsatte:
– Den siste tidens avsløringer om at politimester Torbjørn Aas i Vest-Finnmark ble forsøkt
gitt munnkurv av Politidirektoratet i forbindelse med 22. juli-høringen er heller ikke med på å
bygge opp om tilliten til direktoratet som en nødvendig institusjon. «Man må stille spørsmål
ved en organisasjon som har prøvd å styre hvilken informasjon Storting og regjering skal få,»
sa Arnstad.
lokalt forankret. Lokalkunnskap sikrer trygg og
god beredskap.
Statsbudsjettet for 2015
•Høyre og Frp stemte ned et forslag om å styrke
distiktspolitiet med 200 mill. kr., for økt synlig-
het og tilstedeværelse, bedre bemanning ved
lensmannskontorene og redusert responstid.
•Høyre og Frp sa også «nei» til en bevilgning på
100 mill. kr som ville medført at det kunne bygges nye fengsler i Agder, Ålesund og Mosjøen.
•Høyre og Frp sa også «nei» til en bevilgning på
10 mill. kr for å få flere dommerstillinger i de
alminnelige domstolene – slik at domstolsstukturen kunne beholdes.
77
Maktsentralisering og ansvarspulverisering
«Sp mener at det er på tide å se ulike forslag til
strukturendringer i sammenheng, for reformene
har én ting til felles: De sentraliserer makt, og de
pulveriserer ansvar. De reduserer nærhet, og de
svekker lokal trygghet og beredskap. De baseres på myter om antatte stordriftsfordeler, som
sjelden har rot i fakta, og de vil bidra til å skape
nytt, statlig byråkrati og gjerne også mer statlig detaljstyring. […] Store enheter skal visstnok
gjøre politiet mer operativt, og politiet bruker
”
rapporten om 22. juli-tragedien som et sannhetsvitne for å fortelle noe den slett ikke forteller. Den
sier ikke at et sentralisert politi blir et bedre politi.
Den peker på behovet for bedre ledelse. Likevel er
Politianalysens forslag at en skal sentralisere både
politidistrikter og lensmannskontorer på en måte
som vi tidligere ikke har sett her i Norge.»
Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Sp, trontaledebatten i Stortinget
«– Et nærpoliti er ikke bare et utrykningspoliti. Det skal også
etterforske og ikke minst forebygge kriminelle handlinger i
lokalmiljøene. Da er det viktig at tjenestemennene bor i
lokalsamfunnet og kjenner befolkningen der. Vi må ikke ende
opp med et distriktsløst politi. Målet om to tjenestemenn per
tusen innbygger innen år 2020 må gjelde for hele landet.»
Jenny Klinge i VG 16.02.15
Lokalkunnskap og nettverk er det viktigste
«Men det hjelper ikke å flytte rundt på bokser
så lenge innholdet er det samme, har det ofte
vært sagt om omorganiseringsprosesser i politiet.
Det er et utsagn jeg tror vi skal ha i bakhodet når
Stortinget i dag skal fastsette noen av rammene
for framtidas politi.
Ofte fører omorganiseringer av struktur i seg
sjøl til mer byråkrati, mindre kontroll og til mer
ansvarsfraskriving. Det er lett å se hen til hvordan
organiseringen av norske sykehus er, og hvordan
diskusjonen om det har gått de siste åra. Skal vi
”
«– Sier de «robust»
en gang til, så kneler jeg».
Lensmann Magne Knudsen i Lærdal, som til
Dagens Næringsliv 05.06.15 sier at han er lei
av «den vanlige runddansen» når det lokale
beredskapsapparatet mobiliserer for å møte
kriser: «Først setter vi livet på spill med små,
lokale ressurser og rå improvisasjon. Så kommer DSB og snakker oss ned for å få vind i
sentraliseringsseilene», sa han.
78
gjøre endringer, må vi være trygge på at vi endrer
til det bedre og ikke driver med noe som er irreversible eksperimenter. [...]
Når det gjelder struktur, har Senterpartiet
klare standpunkter: Politidistriktene bør tilsvare
fylkesgrensene. Det skaper felles grense med
andre beredskapsenheter. Det sikrer tilstrekkelig nærhet mellom ledernivået og de utøvende
leddene i distriktene. Tjenestestedstrukturen vil
bestandig være den viktigste. Senterpartiet er
skuffet over at kriteriene er for få, og de en har
oppstilt, er mangelfullt utredet.
En lensmanns kjennskap til sitt lokalmiljø
medfører at politiet kan drive godt forebyggende
arbeid. Er det noen som er i ferd med å komme
ut på skråplanet, kan en raskt sette inn innsats
mot de gruppene. Oppstår det en akutt hendelse,
er det helt avgjørende å vite hvor stedet er, eller
hvem som bor der. Lensmannsstrukturen i politiet
har vært grunnleggende og et helt sentralt element for forebygging av kriminalitet og for folks
tillit til politiet. Noe slikt kan ikke erstattes av
en politikontakt i kommunen med kontortid en
gang i uka.»
Parlamentarisk leder Marit Arnstad i stortingsdebatten om politireformen 10.06.15.
uutholdelige letthet
På kvelden 27. januar 2014 brøt det ut en kraftig lyngbrann i Flatanger i Nord-Trøndelag. Til sammen
ble 64 bygninger ødelagt, mer enn i noen annen brann i Norge i etterkrigstiden. Det hele var selvfølgelig dypt dramatisk, men brannen ble slukket og folk ble evakuert i løpet av én time etter rask innsats
fra det lokale brannvesenet.
«I evalueringen som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har laget i etterkant, ble
dette faktum forbigått i stillhet. DSB var opptatt av
at rapportering, risikovurdering og «erfaringslæring» ikke var god nok og brukte brannen som et
argument for det som er deres store agenda, nemlig å sentralisere brannvesenet.
Flatanger kommune – som vi må kunne forutsette hadde mer inngående og rent praktisk kjennskap
til hvordan kampen mot flammene egentlig utspant
seg, slakter regelrett DSBs evaluering. Fra Flatanger
sies det at «kortreist ansvar og myndighet», raske
beslutninger og lokalkunnskap var avgjørende for
at krisesituasjonen ble håndtert så godt det lot seg
gjøre. Ja, man sier det rett ut: DSB har brukt et tendensiøst utvalg av informasjon i evalueringen.
Sarte sjeler vil kanskje ha vanskelig for å tro at
sentrale samfunnsaktører «vinkler» sine evalueringsprosesser på denne måten. Men det har
skjedd før og det vil skje igjen.
Politiet bruker f.eks. rapporten om de tragiske
22. juli-hendelsene som et argument for at et mer
sentralisert politi – med større enheter – blir bedre
og mer operativt. Men i all anstendighet: Om man
leser den faktiske rapporten, blir det tydelig at den
peker på noe helt annet. Den sier at Politiets hovedutfordringer handlet om ledelse og kultur. [...]
For en tid tilbake var det et rop i skolesektoren
på «reformpause» fordi man følte at allehånde
reformer sugde kraften ut av skolens mannskap og
til dels bidro til å svekke skolens gjennomføringskraft i stedet for å styrke den. Det burde være én og
annen lekse å lære her. [...]
Senterpartiet mener at det er på tide å se ulike
forslag til strukturendringer i sammenheng, for reformene har én ting til felles: De sentraliserer makt,
og de pulveriserer ansvar. De reduserer nærhet, og
de svekker lokal trygghet og beredskap. De baseres
på myter om antatte stordriftsfordeler, som sjelden
har rot i fakta, og de vil bidra til å skape nytt, statlig
byråkrati og gjerne også mer statlig detaljstyring.
Vi må slutte å se oss blinde på størrelse og heller
gjennomgå med et kritisk blikk hvordan oppgavene
blir utført. Den mest påtrengende utfordringen for
enhver som er bekymret over offentlig forvaltnings
evne til å gi innbyggerne gode tilbud, er ikke størrelse – det er byråkrati og måle- og rapporteringskrav som stjeler ressurser fra de egentlige oppgavene og som oppleves som meningsløst av de som
jobber i ulike sektorer.
Det er viktigere at folk raskt blir evakuert fra en
brann enn hvordan man rapporterer til et statlig
direktorat. Det er viktigere at nødetatene evner å gi
raske beskjeder seg imellom enn hvor store enhetene er. Det er viktigere at eldre faktisk får plass i
en omsorgsbolig enn hvor stor kommunen er og
hvor mange mellomledere den har.
Den amerikanske journalisten og forfatteren
Charlton Ogburn (1911–98) har skrevet om sine
opplevelser som soldat under felttoget i Burma
under 2. verdenskrig (Harper’s Magazine, 1957).
Han gjorde følgende observasjon om ledelsens
måte å håndtere egne tropper på (min oversettelse):
«Vi trente hardt, men det kunne virke som vi
ble omorganisert hver gang vi begynte å danne
lag. […] Senere i livet lærte jeg at vi som nasjon –
kanskje fordi vi er så gode til å organisere – pleier
å møte alle nye situasjoner med å reorganisere.
Og det kan være en fantastisk metode for å skape
en illusjon av framgang, samtidig som det skaper
forvirring, ineffektivitet og demoralisering».»
Kronikk av Marit Arnstad, Sp’s parlamentariske
leder i Adresseavisen 10.12.14
79
Enten det gjelder politi eller brannvesen, er Sp opptatt av å ha en struktur som ikke skaper unødig byråkrati og som gjør at mest mulig ressurser settes av til beredskapsarbeid. En teori om at
størst er best, er unyansert. Helsereformen er et eksempel på dette. I stedet for å svekke de lokale lensmannskontorene, trengs det en økonomisk satsing. Sp vil påpeke at irreversible forslag
ikke må settes i verk på områder som har med folks trygghet å gjøre.
• I stedet for regjeringens enorme politidistrikter, ønsker Sp en «fylkesmodell» med 18 politidistrikter (fordi Agderfylkene allerede er sammenslått)
• Det er helt avgjørende at Stortinget også får behandle spørsmålet om hvor mange lensmannsdistrikter/lensmannskontor vi skal ha i Norge – og får anledning til å fastsette klare kriterier
for dem.
• Politikerne må sørge for å bygge videre på det som fungerer i norsk politi, ikke bare rive ned.
Gjørv-kommisjonens konklusjon om at det var ledelse og kultur som sviktet under terroren i
2011 må tas på alvor. Man må jobbe med nettopp ledelse og kultur, og ikke tro at disse problemene løser seg selv, bare man sentraliserer. Vi ønsker ikke et politi med uklare kommandolinjer og mer byråkrati.
• Vi ønsker et tilstedeværende og lokal forankret politi, ikke et rent utrykningspoliti.
• Vi ønsker å støtte opp om den lokale lennsmannen, som gir hverdagspolitiet et ansikt.
• Beredskap og trygghet handler om lokalkunnskap. Når man sentraliserer politiet vil det innebære at mye av dette vil gå tapt.
Legge
Lærdom fra Wales – smått er godt
Wales gjennomførte en politireform i 2006 og
sentraliserte politiet. Juristen Hanne Kristin
Rohde, som var leder for seksjonen for volds- og
seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt til 2014,
skrive i en artikkel i Politiforum 20.08.14 om erfaringene derfra, hvor 41 ble til 12 fordi man skulle
spare penger og nedbemanne.
Det ble sagt at de nye enhetene skulle bli mer
robuste – og at man skulle få en mer «håndfast»
måte. Man mente også at det var en stor fordel
at alle regionlederne kunne få plass i samme rom
(!), slik at politisjefen i Wales kunne snakke strategisk ledelse til alle samtidig. Man regnet med at
dette ville føre til at beslutninger lettere ble satt
ut i livet.
Men Rohde skriver at da «de ansvarlige gikk
inn og analyserte materialet, fant de ikke bevis
for at større politienheter ble mer effektive. Det
de faktisk fant, var at mindre enheter var mer
80
effektive. Store politienheter var rett og slett ikke
bra sett opp mot målene som var satt for politiet.
Resultatene fra Wales støttes av undersøkelser
gjort i USA, der funnene viser at store politienheter ble mindre effektive. Likevel skal vi prøve dette
i Norge. Dette faktum begynner å nærme seg
uforståelig.»
Rohde konkluderer: «Store enheter truer
opplegget med lokalt politiarbeid, og uavhengige
analyser i andre land plukker fra hverandre regjeringers argumenter om fordeler med større enheter. […] Tvert imot viser det seg at små styrker gir
bedre resultater enn store politienheter.»
«Det er ikke bevist at en sentralisering av
politistyrkene revitaliserer politiet. Det
skaper bare større politibyråkrati.»
Hanne Kristin Rohde
Lokalsykehus
justis- og beredskapsminister, Frp
I sykehustalen 2015 om utviklingen av spesialisthelsetjenesten i Norge sa Høie: For å
drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60 000 til 80 000 innbyggere. Det
betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus har for svakt pasientgrunnlag. Bent
Høie leder et storstilt sentraliseringsprosjekt av sykehus-Norge vi ikke har sett maken
til. Nedleggelsene av sykehustilbud på Rjukan og i Kragerø, planene for nedleggelse av
fødeavdelingen og akuttkirurgi ved Flekkefjord Sykehus er eksempler på sentralisering
av sykehustilbud.
Når de minste skal bort!
Helseforetakenes akuttmedisinsk arbeidsgruppe
sier om Høies planer at mange av dem som er
alvorlig skadd, vil få mye lenger reisetid før de får
behandling. Anbefalingen fra den akuttmedisinske
arbeidsgruppen er å frakte pasienten til nærmeste sykehus med akuttkirurgi, dersom det tar mer
enn 45 minutter å frakte en alvorlig skadd person
fra skadested til universitetssykehusene i Oslo,
Bergen, Trondheim eller Tromsø.
Det Høie ikke har forstått
Fjernes akuttkirurgien svekkes ikke bare akuttberedskapen, men hele sykehuset. Det er ingen
motsetning mellom kvalitet og nærhet.
Når en måler kvaliteten pasienter opplever ved
«Det vil bety at flere
vil dø, og at noen vil få
et dårligere behandlingsresultat.»
Torben Wisborg, professor og
leder for akuttmedisinsk arbeidsgruppe og Nasjonal kompetansetjeneste for
traumatologi om Høies planer til Nationen
28.05.15.
norske sykehus er det ingen systematisk sammenheng mellom størrelsen på sykehuset og
kvaliteten på behandlingen folk har fått, viser en
undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter for
helsetjenesten.
Legges deler av et sykehus ned, får det store
konsekvenser for resten av sykehusdriften. Et
fullverdig lokalsykehus har både
bredde i tilbudet og basisfunksjoner som sikrer døgnberedskap innen kirurgi,
medisin og anestesi, samt
«Jeg har ikke møtt en eneste praktiserende indremedisiner ved norske sykehus som mener det er en god ide å fjerne kirurgene fra akuttmottakene, men
jeg har møtt mange frustrerte fagfolk som er fortvilet over den usikre situasjonen
statsråd Høie har skapt.» Kjersti Toppe (Sp), helsepolitisk talskvinne, Stortingets spørretime 03.06.15
81
Eksempelet Tynset
I dag gir mange lokalsykehus tilbud til pasienter utenfor sitt område og avlaster i tillegg de store
sykehusene. På små sykehus kan kirurgene få like god trening som på et stort, selv om det totale
antallet operasjoner på sykehuset er lavere. De små sykehusene har mye «planlagt kirurgi» og
kirurgene får mye «mengdetrening» som kommer til nytte i akuttsituasjoner.
Tynset sykehus er i dag lokalsykehus for Fjellregionen, seks kommuner i Nord-Østerdal og to i
Sør-Trøndelag med om lag 25.000 innbyggere.
Sykehuset har kirurgisk og indremedisinsk akuttberedskap og en omfattende planlagt aktivitet
særlig for hofte- og kneoperasjoner. Sykehuset
utførte for eksempel ca 370 proteser i 2014
fordelt i hovedsak på 4 operatører. Lokalbefolkrøntgen- og laboratorietjenester. Høie vil at noen
sykehus kun skal drive med indremedisinsk akuttberedskap. All erfaring viser at mister lokalsykehusene akuttkirurgi så svekkes gradvis resten av
sykehusdriften. Det eneste stedet det har fungert
er Oslo, store byer, med store fagmiljøer.
Det Høie ikke har forstått
I 2001 vedtok Stortinget helseforetaksloven. Eierskapet til alle offentlige sykehus ble overført fra
fylkeskommunene til staten. Ansvaret for sykehusene ble flyttet ut av det offentlige forvaltningsap-
Basert på myter, ikke fakta?
ningens behov for proteser utgjør om lag 10 %
av behandlingsvolumet.
«Det volumet jeg har på ortopediske operasjoner er større her på SI Tynset enn det jeg
har hatt noe annet sted. Jeg gjennomfører ca
75 proteseoperasjoner pr år, i tillegg til at jeg
gjør dagkirurgi og akuttkirurgi.» Kirurg Tynset,
Rapport 1:2015 De Facto.
paratet og lagt til en ny type offentlig eide selskaper, kalt regionale helseforetak og helseforetak.
I dag styres sykehusene etter en foretaksmodell
der beslutninger tas av få personer i departement
og foretaksstyrer, gjennom uformelle samtaler og
i lukkede arrangement. Det er ikke tilfeldig at det
går mange «fakkeltog» mot sykehuspolitikken.
Den mangler folkelig legitimitet og styres av folk
som ikke kan kastes i valg.
Den blåblå regjeringen har økt andelen innsatsstyrtfinansiering (ISF) av sykehusene til 50 %, det
gir mer markedsretting og byråkrati. Sp mener at
slik sykehusstyring ikke kan fortsette – vi vil erstatte helseforetaksmodellen med en demokrati- og
ledelsesreform. Sykehusene må igjen underlegges
folkevalgt kontroll.
”
Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark har på oppdrag av Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus (KIL) utarbeidet en rapport som dokumenterer at små sykehus verken
er dårligere eller dyrere enn store sykehus. «– Det er gode og dårlige sykehus både blant
de store og de små. På enkelte områder viser det seg at de minste sykehusene leverer
bedre økonomiske og helsefaglige resultater enn de store», sier Jensen til Dagens Medisin
06.05.14.
Styreleder i KIL, Bjørn Sverre Birkeland, sier til TV2 08.05.15 at Høies sentraliseringsoffensiv til dels bygger på «direkte feil», «misvisende analyser» og «tro som ikke har dekning i faktisk kunnskap». Han fortsetter: «– Det er ingenting som beviser at kvaliteten ved
norske sykehustjenester øker ved å sentralisere. Mellom 60 og 70 prosent av alle sykehustjenester i Norge kan gjennomføres på lokalsykehus, og det er ingenting som viser at man
sparer penger på å gjøre dette sentralt, sier Birkeland. […] Det er et politisk eksperiment,
og folks liv og helse legges i potten».
82
Befolkningsgrunnlag for somatiske sykehus med akuttfunksjoner*
(størrelsen på opptaksområde som lokalsykehus)
Akuttfunksjonene er definitivt
nedleggingstruet ved sykehusene
innenfor den stiplede linja.
Bent Høie mener at sykehus
med akuttfunksjon som et minimum må ha 60 000 til 80 000
innbyggere som pasientgrunnlag.
Det er godt mulig at noen av de
sykehusene som har et pasientgrunnlag noe over dette, også
kan miste akuttfunksjonen.
500000
450000
400000
350000
300000
250000
200000
150000
100000
50000
0
*Tallene endrer seg ettersom sykehus endrer oppgavedeling
Ahus
Haukeland universitetssjukehus
Stavanger universitetssjukehus
SØ, Fredrikstad
St. Olavs Hospital HF
SiV, Tønsberg
OUS
VV, Bærum
VV, Drammen
SS, Kristiansand
Lovisenberg
Haraldsplass
Diakonhjemmet
UNN Tromsø
Haugesund sjukehus
SI, Gjøvik
ST, Skien
Ålesund sjukehus
Levanger sjukehus
SS, Arendal
Orkdal
Nordlandssykehuset Bodø
VV, Ringerike
SI, Hamar
Molde sjukehus
SI, Lillehammer
Førde sentralsjukehus
SI, Elverum
VV, Kongsberg
Stord Sjukehus
Kristiansund sjukehus
Finmarkssykehuset Hammerfest
Volda sjukehus
SI, Kongsvinger
SS, Flekkefjord
Namsos sjukehus
UNN Harstad
Helgelandssykehuset Mo I Rana
Nordlandssykehuset Vesterålen
ST, Notodden
Voss sjukehus
UNN Narvik
Finnmarkssykehuset Kirkenes
Helgelandssykehuset Sandnessjøen
Nordfjord sjukehus
Nordlandssykehuset Lofoten
Lærdal sjukehus
SI, Tynset
Helgelandssykehuset Mosjøen
ST, Kragerø
ST, Rjukan
Odda Sjukehus
Longyearbyen sykehus
Tabellen som viser befolkningsgrunnlaget er laget av Stortingets
utredningsseksjon, den stiplede
linja er tilføyd av Sp.
83
Mot amerikanske tilstander?
Privatiseringen og markedsrettingen av helsetjenestene skyter kraftig fart med Bent Høie som
øverste politiske sjef. Hans hjertebarn er reformen
”Fritt behandlingsvalg” som skal likestille tilbydere av offentlige og private helsetjenester. Det skal
settes en pris på pasienten/diagnosen og staten
skal betale den som behandler.
Vi frykter at det vil favorisere pasientene som
er enklest å behandle og behandlinger som gir
god inntjening. De som vil drive «helsebusiness»
vil gjøre det der markedet er størst og kundene
flest. Med fritt behandlingsvalg blir det vanskelig
med helhetlig planlegging av befolkningens helsetilbud. Offentlige sykehus i distriktene er særlig
utsatt for å miste pasienter. Høie truer dermed
Helseforetakslovens formål som er å yte gode og
likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som
trenger det når de trenger det.
Drahjelp fra EU
Fritt behandlingsvalg skaper et norsk helsemarked. EUs pasientrettighetsdirektiv skaper et europeisk helsemarked i EU/EØS-området. Stortingsflertallet (unntatt Sp og SV) har gjort direktivet til
norsk lov og alle tilbydere av helsetjenester i EU/
EØS-området er i prinsippet likestilte. Hvor mange
nordmenn som er på utenlandske sykehus kan i
framtida bli avgjort av hvor effektivt EUs helsemarked fungerer og ikke av norske myndigheter.
EU kritiserte Norge for at skoletannleger kunne
ta i mot voksne pasienter i bygde-Norge, fordi
skoletannlegen også mottar offentlig støtte og tar
mindre betalt. Stortingsflertallet endret umiddelbart statsstøtteregelverket for tannlegetjenester
slik EU ba om. Velferdstjenester som til nå har
vært et offentlig ansvar blir gjennom EØS-avtalen
utsatt for fri markedskonkurranse. Utenlandske
private tilbydere gis stadig bedrede konkurransevilkår.
:status
• Rjukan og Kragerø sykehus skal legges ned.
•Akuttkirurgien og fødeavdelingen ved Flek-
kefjord sykehus står i fare
•Høie varslet i sykehustalen at halvparten av
norske lokalsykehus er for små til å opprettholde akuttkirurgien.
•Når helseforetakene kutter går det for ofte
utover ambulansetjenesten.
•Den blåblå regjeringen vil kommersialisere
norsk helsevesen gjennom pasientrettighetsdirektiv og fritt behandlingsvalg.
Primærhelsetjenesten – når avstand skal gi kvalitet
Regjeringens sykehuspolitikk inngår i regjeringens mål om også å sentralisere primærhelsetjenesten. I primærhelsemeldingen (som skal
behandles av Stortinget høsten 2015) står det:
«Med samhandlingsreformen har kommunene
fått en viktigere rolle i å sørge for nødvendige
helseog omsorgstjenester til befolkningen.
Denne rollen krever en annen kommunestruktur enn vi har i dag. En ny kommunestruktur,
der kommunene blir større og mer kompetente,
vil gjøre kommunene bedre i stand til å levere
84
helseog omsorgstjenester av høy kvalitet i
tråd med dagens og fremtidens behov. Overføring av ansvaret for tannhelsetjenester fra
fylkeskommunene til kommunene vil også
legge til rette for en helhetlig tjeneste i kommunene. Primærhelsemeldingen må derfor ses
i sammenheng med meldingen om kommunereformen.»
Om sykehusene sies det i samme melding:
«En gjennomgang av den kommunale helseog omsorgstjenesten er viktig for arbeidet
”
Blør folk saktere
i distriktene?
Klinikkoverlege og professor i akuttmedisin Mads Gilbert advarer
kraftig mot Høies sentraliseringsplaner. Statsråd Høie har ikke i
Stortinget villet svare på hva et sykehus er for noe, Mads Gilbert
forklarer det enkelt i Nationen 21.05.15:
«Hvis man fjerner muligheten til å ta hånd om et skadet barn, en slagpasient, en med pusteproblemer, eller en som er livløs etter drukning, og
muligheten til å gjøre relativt enkle stabiliserende og livreddende tiltak før pasienten sendes
videre til et traumesykehus, da får politikerne skru ned skiltet «sykehus». For befolkningen er
et sykehus et sted for livreddende behandling døgnet rundt.»
«– Høies rådgivere tror kanskje Norge ser ut som Oslo og Østlandet, hvor sykehusene ligger
tett i tett. Men i Nord-Norge kan det være 30 mil til neste sykehus. Om man ikke har nok akuttmottak, vil liv og helse gå tapt. Det er allerede dobbelt så lang responstid i distriktet. De blør
like fort som folk i byene», sa Mads Gilbert ifølge Tidens Krav 22.04.15.
Gilbert har tidligere også engasjert seg mot nedleggelse av sykehuset på Rjukan. Til NRK Østafjells 06.05.15 ga han klart til kjenne hva han mente var utslagsgivende når lokalsykehusene ble
nedlagt:
«– Nå har vi kommet til et punkt hvor det kun er økonomiske hensyn som styrer disse nedleggingsprosessene. Det er ikke forsvarlig medisinsk, det er ikke bærekraftig og det er ikke
forsvarlig med tanke på et beredskapsperspektiv. […] Små sykehus har minst like gode behandlingsresultat, de er billigere å drive, de har mindre sykehusinfeksjoner og de er beredskapsmessig en mye bedre strategi enn å bare ha noen få store sykehus. Så her er det bare økonomiske argumenter som legges på vektskålen».
med den nasjonale helseog sykehusplanen.
De kommunale helseog omsorgstjenestene er
grunnmuren i helseog omsorgstjenesten. Disse
tjenestenes kvalitet og yteevne er avgjørende
for hvilken sykehusstruktur vi kan ha, og for det
fremtidige kapasitetsbehovet i spesialisthelsetjenesten.»
Når kommunene får større oppgaver i helseog omsorgstjenesten er regjeringens plan at
avstanden til sykehuset skal bli lengre og kommunene større. Sp mener at gigantsykehusene
ikke er de beste samarbeidspartnerne for kommunene og at en tilstedeværende spesialisthelsetjeneste er en forutsetning for at samhandlingen skal bli god. Regjeringen speilvender Sp’s
tro på at nærhet gir gode tjenester og hevder at
avstand gir kvalitet.
Sp mener kommunene, sykehusene og frivillige
gis best samarbeidsmuligheter når organisasjonene er oversiktlige, avstandene kortest mulige og
nærheten mellom innbyggere og tjenester er stor.
85
Etter 15 år med udemokratisk og markedsbasert styring av norsk spesialisthelsetjeneste må
Stortinget og lokale folkevalgte ta tilbake makten over sykehuspolitikken! Ansvarlige for norske
sykehus må kunne kastes i valg! Derfor foreslår Sp i Stortinget å avvikle helseforetaksmodellen
og innføre folkevalgt styring av sykehusene. Vi skal ha et desentralisert, spesialisert helsetilbud i
hele landet. Lokalsykehusene er grunnmuren i den lokale helseberedskapen og for folks trygghet
for seg og sin familie.
•Definisjonen på lokalsykehus: Et lokalsykehus har breddekompetanse og basisfunksjoner som
sikrer døgnberedskap innen både kirurgi, medisin og anestesi, inkludert røntgen- og laboratorietjenester. Fødeavdelinger skal og må være desentraliserte.
•Den lokale akutt- og fødeberedskapen gjennom legevakt, ambulansetjenester og lokalsykehus
skal utvikles videre, ikke svekkes.
•Vi skal ha en godt utbygd ambulansetjeneste i tillegg til desentraliserte sykehus, ikke i stedet
for. Vi skal ha en geografisk definert responstid for ambulansetjenester og etablere luftambulansebaser for de områder som i dag ikke har dekning.
Stortinget må styre sykehusene gjennom en detaljert nasjonal helseog sykehusplan som rulleres hvert fjerde år etter høringsrunder i fylker og kommuner, slik som det gjøres med Nasjonal
transportplan. Sykehusene skal styres gjennom 20 sykehusstyrer der flertallet er valgt av og
blant fylkestingets medlemmer. Alle sykehus må ha stedlig ledelse med personal, økonomi og
fagansvar. I tillegg må det opprettes virksomhetsstyrer ved hvert sykehus med et flertall av lokalt
folkevalgte.
Prioriteringer, altså hvem som får hjelp hvor og hva slags hjelp de får, skal avgjøres av fagpersoner i samarbeid med pasienten og ikke av hva som lønner seg bedriftsøkonomisk. Den forretningsbaserte finansieringsmodellen, med innsatsstyrt finansiering og forretningsregnskap, må
avvikles. En ny helseforvaltningslov må sikre at sykehusene rammefinansieres på samme måte
som andre grunnleggende, offentlige tilbud.
Skottland gikk en annen vei
Aftenposten rapporterte 16.10.11 at Skottland
avviklet markedsmodellen i sin helsesektor og
tok sykehusene tilbake til offentlig forvaltning på
begynnelsen av 2000-tallet.
«– Vi så at markedsmekanismene påvirket
samarbeidet mellom sykehusene negativt. [...] De
ble mer og mer hemmelighetsfulle og holdt på
gode ideer» sa Jill Young, sjefdirektør på sykehuset Golden Jubilee i Glasgow til avisen. Skottlands
National Health Service (NHS Scotland) har 14
regionale styrer med ansvar for alle helsetjenester til befolkningen i sin region. I tillegg finnes det
styrer for 8 landsdekkende funksjoner.
86
Helsestyrene er rammefinansierte fra det skotske parlamentet. Et prøveprosjekt med direktevalg på halvparten av medlemmene i to regionale
helsestyrer ble gjennomført i 2010. Konklusjonen
var at dette er en strategi for demokratisering og
folkelig forankring. DRG-koding og innsatsstyrt
finansiering er avviklet. Aftenposten forteller om
erfaringene: Budsjettene er overholdt og at det er
oppnådd betydelig effektivitetsforbedring. Ventetider og dødelighet har gått ned, og pasientsikkerheten er bedret.
Samferdsel
Skal landet henge sammen, må vi satse store penger på veg, jernbane, havner,
flyplasser, postombringing, bredbånd og mobildekning. Dessverre prioriterer regjeringen skatteletter til de rikeste framfor viktige samferdselsprosjekter. For å kompensere,
satser den på store omorganiseringer av transportsektorene, særlig vei og jernbane, og
forsøker å framstille dette som handlekraft.
Fylkesveiene nedprioriteres
Det er en viktig trekk ved norsk samferdselspolitikk
at man trenger et kraftig løft når det gjelder drift og
vedlikehold av vegnettet. Det har over tid oppstått
betydelige vedlikeholdsutfordringer både på fylkesveinettet og kommuneveinettet. En romsligere
kommuneøkonomi, som Sp har foreslått, ville på en
kraftfull måte styrke fylkeskommunenes og kommunenes evne til selv å prioritere vedlikehold på
egne budsjetter. Men regjeringspartiene sa «nei»
til en satsing på fylkesveiene i statsbudsjettet for
2015 (+400 mill. kr). – og «nei» til kraftige økninger
i overføringene til kommunene.
Større «digitale klasseskiller»
For at folk i alle områder av landet skal ha tilgang
til høyhastighetsbredbånd, må staten ta ansvar i
de områdene hvor det ikke er grunnlag for kommersiell virksomhet. Det at private utbyggere
bidrar til bedre dekning når det gjelder høyhastighetsbredbånd, er bra. For å få på plass «digital allemannsrett» i områdene hvor det ikke er
grunnlag for kommersiell investering og drift, må
staten ta ansvar.
Regjeringen foreslo å kutte midlene til satsing
på høyhastighetsbredbånd i distriktene i statsbudsjettet for 2015. Dette skaper «digitalt klasseskille» mellom dem som har gode bredbåndsløsinger
og dem som ikke har det. Næringsliv, kommuner
og privatpersoner rammes av dette. Dette er særlig problematisk fordi det i større og større grad
legges opp til at næringsliv og enkeltmennesker
skal kommunisere med det offentlige på nett. Sp
foreslo å tredoble bevilgningene (en økning på
165 mill. kr – over 100 mill. kr mer enn det som
ble vedtatt i 2015-budsjettet).
Mot kræsj for småflyplasser?
Kun et fåtall av Avinors 46 flyplasser går med
overskudd, men de overskuddet fra de lønnsomme bidrar til å drive de flyplassene som ikke
er lønnsomme. Slik har man sørget for at folk i
distriktene, og særlig i kystfylkene fra Sogn og
Fjordane til Finnmark, har et godt flytilbud. Regjeringen har nå lagt opp til at Avinor skal kutte
driften med 1,5 mrd. kr på tre år (2015–2018).
Det er alt bestemt at flyplassene i Narvik og på Fagernes skal legges ned. Flyplasstettheten i Lofoten
og på Helgeland er til vurdering, og det er grunn
til å frykte at flere kortbaneflyplasser på sikt vil bli
truet av nedleggelse.
87
:bakgrunn
Regjeringen hevder posttjenestene ikke vil
bli dyrere utenfor Oslo. Ved innføring av EUs
tredje postidirektiv vil man måtte finansiere
postsending over statsbudsjettet.Dette er en
farlig strategi fordi det vil innebære at man
setter posttjenester opp mot andre offentlige tjenester, i stedet for å ha et selvfinansiert system, slik som Posten Norge i dag er.
Postdirektivet innføres utelukkende for å la
konkurrerende postselskaper skumme fløten
i den mest lønnsomme delen av postmarkedet.
Også sjøfarten langs kysten får smake samme
medisin. Ved starten av 2015 lanserte regjeringen
en ny, nasjonal havnestrategi. Her ble det lagt
fram en politikk som innebar at man fra nå av skal
prioritere allerede lønnsomme havner, mens fiskerihavner og havner som er mindre lønnsomme,
er truet av nedlegging.
Posten i distriktene blir dyrere
EUs tredje postdirektiv er distriktsfiendtlig fordi
posten blir dyrere, fordi den blir dårligere og fordi
likebehandlingen mellom by og land forsvinner.
Gjennomsnittskostnaden ved å sende et brev
utenfor de største byene er i dag mange ganger
så høy som kostnaden ved å sende et brev innen
disse byene. Til nå har Norge hatt en god nasjonal
ordning for dette ved at overskuddet Posten tjener på brevleveranser innen og mellom de største
byene, brukes til å støtte postsendinger utenfor
byene. Derfor har et frimerke i dag samme pris i
Oslo som på Røros.
Flertallet på Stortinget aksepterte i juni 2015
EUs tredje postdirektiv, og med det privatisere all
postsending i Norge, også for brev under 50 gram.
Omtrent 4 av 5 brev i Norge er massesendte brev
under 50 gram. Nå rammes næringslivet utenfor
de største byene hardt ved at de er garantert å
betale høyere pris enn konkurrentene sine i Oslo,
samtidig som de får dårligere tjenester. Ikke alle
hadde tenkt over at en stemme til Høyre og Frp
88
var et ja til å la europeiske postselskap trumfe
interessene til fellesskapet Norge.
Det norske folk ønsker ikke at EU skal overstyre norsk samferdselspolitikk og infrastruktur.
Hele 88% av det norske folk ønsker at Norge skal
opprettholde lik porto på brevpost i hele landet,
og tre av fire er i mot av Norge skal innføre EU sitt
postdirektiv.
Ras- og tunnelsikring
Faren for ras er en uhyggelig realitet for mange som
kører på veier i distriktene. Regjeringen tar ikke
alvoret i situasjonen inn over seg – og innsatsen på
feltet er alt for svak. I statsbudsjettet for 2015 sa
Høyre og Frp «nei» til å styrke arbeidet med rassikring med 230 mill. kr – fordelt på 120 mill. kr til
riksveier og 110 mill. kr til fylkesveier. Dette ville økt
bevilgningene til rassikring med 15 %.
De blåblå regjeringspartiene og KrF og Venstre valgte også å kutte i tunnelsikringsarbeidet i
budsjettforliket høsten 2014. I en sen nattetime
forsvant hele 245 millioner kroner i forhold til det
budsjettforslaget som Ketil Solvik-Olsen la fram i
oktober 2014. Sp stemte for regjeringens opprinnelige bevilgningsnivå – og foreslo ytterligere styrkning.
• Regjeringen avviklet langt på vei tilskuddsordningen for kollektivtrafikk i distriktene (KIDordningen), hvor forsøksordninger som taxi
for å bringe folk til buss/tog er prøvd ut. Dette
skjedde på tross av at regjeringen selv konkluderte med at forsøkene hadde hatt god effekt.
• Regjeringen sa «nei» til en plan for å fjerne
«flaskehalser» for tømmertransporten på veg
(+50 mill. kr). Reglene åpner for vogntog med
60 tonn totalvekt og 24 meters lengde, men
vegnettet er ikke tilpasset dette. Dette hemmer
skognæringa i viktige områder i distriktene.
• Regjeringen kuttet 30 mill. kr i bevilgningene til
Nasjonale turistveier.
Veier på A-laget eller B-laget?
Regjeringen lanserte våren 2015 et nytt veiselskap som skal få ansvaret for å planlegge, bygge
og vedlikeholde sju utvalgte veistrekninger i Sør-Norge de neste 20 årene. Veiselskapet skal kun
bygge ut de veiene som er definert som TEN-T-veier (de store grensekryssende Europaveiene).
Alle riksveier og flere europaveier faller utenom.
Det er ikke politisk strid om nødvendigheten av å bygge disse veiene (de er inkludert i gjeldende Nasjonal transportplan), ei heller om at de skal finansieres ved hjelp av en kombinasjon
av statlige bevilgninger og bompenger. Om grepet fører til at vegene blir bygget raskere og mer
effektivt (slik Samferdselsdepartementet hevder), er for tidlig å si. Selskapene skal rendyrke den
såkalte OPS-modellen (offentlig/privat samarbeid), som Transportøkonomisk institutt har evaluert. Evalueringen viste at modellen kan føre til at veier bygges raskere, men at man risikerer å få
mindre vei for pengene.
Det som er sikkert, er at Statens vegvesen etter at det nye selskapet kommer, minster det
helhetlige ansvaret for vegutbygginger i Norge. Om det politiske flertallet i framtiden velger å gi
enkelte veiprosjekter særlig «forkjørsrett», har de med veiselskapet fått muligheten til det. Det
virker lite trolig at veiene i utkantene vil få denne typen særbehandling – og de kan dermed risikere å bli nedprioritert.
Litt forenklet kan man kanskje si at det mest interessante spørsmålet knyttet til det nye veiselskapet, ikke er hva som skjer med de
550 km riksvei som det nye selskapet skal få ansvar for, men
hva som skal skje med de 10 000 km riksvei selskapet ikke får
ansvar for, de veiene blir jo på manger måter annenrangs.
Ingen snarvei til satsing
Et nytt veiselskap vil uten tvil føre til et enda større byråkrati.
Større ressurser vil gå med til administrasjon, flere folk blir sittende på et kontor og tilsvarende andel ressurser vil reduseres på
den direkte veibyggingen med færre folk ute til å drifte/vedlikeholde
og bygge ny vei.
Det kan være veldig fristende å etablere et nytt selskap når en ser at en ikke får gjennomført den
politikken en ønsker. Men da bør en stoppe opp og stille seg selv et spørsmål om hva er egentlig
målet.
Blir det mer vei og bane av flere byrårater? Og lovet ikke Frp å effektivisere byråkratiet? Hvis det
er slik at dagens blåblå regjering ikke når sine mål med slik som Statens Vegvesen er rigget i dag,
burde en heller ikke da gjøre noe med Statens Vegvesen?
I opposisjon kritiserte Frp den rødgrønne regjeringen for å øke tallet på byråkrater i Norge. Den
gangen ble det tilsatt fire nye byråkrater hver dag. I mars 2015 viste en opptelling TV 2 gjorde at det
ble tilsatt dobbelt så mange byråkrater hver dag etter at Høgre og Frp overtok regjeringskontoret.
Og hva kommer til å skje med Statens vegvesen? Olav Tisjø, hovedtillitsvalgt for Arbeidsmandsforbundet i Statens vegvesen, frykter at etaten vil bli tappet for kompetanse. At det blir mer byråkrati av å ha to ulike aktører i norsk veipolitikk, virker også sannsynlig.
89
Toganbud og sentralisering
I mai 2015 la regjeringen også fram en reform av
jernbanesektoren i Norge. Det skal nå opprettes
et jernbanedirektorat som skal drive med langsiktig planlegging av infrastruktur, bestille togtilbud
og legge ut passasjertransporten på anbud. Det
skal så opprettes et infrastrukturforetak ved siden
av dette, som skal bygge, vedlikeholde og drifte
selve infrastrukturen i jernbanen, som skinnegang,
signalanlegg og stasjoner. Selve persontransporten
skal legges ut på anbud.
Hele jernbanesektoren skal altså omstruktureres,
og spørsmålet er om dette er riktig medisin. Det
blir ikke en meter ny jernbane av at man endrer
organisasjonskartet, og det blir ikke bedre samordning av tilbudet av at man inviterer flere aktører
inn. Sp mener at det som skal til, er mer penger
til å bygge og vedlikeholde infrastrukturen, og at
jernbanesektoren heller burde samles enn splittes
ytterligere opp.
Sp ønsker primært å slå sammen NSB, Flytoget
og Jernbaneverket for å bedre kapasitetsutnyttelsen, utnyttelse av synergier og kostnadseffektivisering. Nå vil vi få mange selskaper som konkurrerer
om skinnekapasiteten, spesielt i Oslo-området.
Norge trenger sterkere samordning, etter mønster
av tunge «jernbaneland» som Tyskland, Sveits og
Frankrike. Vi må ikke gjøre de samme feilene som
Sverige og Storbritannia har gjort.
Det er et velkjent faktum at lønnsomheten på
ulike strekninger varierer mye. De selskapene som
regjeringen nå inviterer inn til å drive jernbane i
Norge, vil selvfølgelig være mest interessert i de
mest lønnsomme – og minst interessert i de andre.
Selv om regjeringen forsikrer at de skal opprettholde togtilbudet innenfor den nye modellen, er det
grunn til å frykte at de strekningene som er minst
lønnsomme lever farligst innenfor en slik modell.
«En dårlig håndverker skylder på verktøyet», heter det. Og nettopp dette opplever vi i norsk
samferdselspolitikk under blåblått styre. Der hvor det trengs ressurser, blir man avspist med
omorganiseringer. Norsk samferdselspolitikk burde handle om å ta i bruk de verktøyene som
finnes, ikke skape nye enheter som bygger byråkrati framfor vei og bane. Sp er tilhenger av å
samordne samferdselsgrepene bedre – og dermed få mer ut av pengene.
Det avgjørende er altså ressurser. Vi må bygge mer vei og bane. Vi må ruste opp eksisterende
infrastruktur og øke innsatsen på drift og vedlikehold. I de åtte årene med rødgrønn regjering
økte jernbanebudsjettet fra 6 til nesten 19 mrd kr. Spesielt stor var veksten i investeringsbudsjettet, som var sju ganger høyere ved utgangen av perioden enn ved starten.
Flere av tiltakene den blåblå regjeringen nå kaller «reformer», er løsninger som den rødgrønne regjeringen la frem i Nasjonal transportplan for 2014–2023. Da ble det tatt grep for å effektivisere planprosessene, bompengeinnkreving og samordne og effektivisere transportetatene.
Det ble satt fram forslag om en ny ordning med sikker, forutsigbar finansiering og rasjonell
gjennomføring av store infrastrukturprosjekt ved å etablere en ordning for «særskilt prioriterte
prosjekter». Det ble foreslått å redusere antall bompengeselskap. Det ble tatt grep for å få
en mer sammenhengende utbygging av lengre strekninger, slik at ressursene kunne utnyttes
bedre.
Det er avgjørende å styrke konkurranseevnen til godstransport på sjø og jernbane. Spredt
bosetting og lange avstander bidrar til at norsk næringsliv har høyere transport- og logistikkkostnader enn land vi konkurrerer med. Det er derfor viktig å skape et effektivt transportsystem som kan redusere avstandskostnadene og dermed også konkurranseulempene for norsk
næringsliv. Dette vil også bidra til å redusere kostnadsnivået for varer og tjenester i Norge.
90
Utdanning
Også når det gjelder universiteter og høgskoler har vi gjort denne observasjonen om
regjeringens vokabular: Ordet «robust» er, merklig nok, synonymt med «stort». Regjeringen sier at målet med dens reform er en storstilt sammenslåing for å øke kvaliteten
innen utdanning og forskning. Det er grunn til å frykte at resultatet blir det motsatte.
De små skal bort!
Det er i dag 33 statlige universitetene og høyskoler.
I stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet»
varsler regjeringen storstilt sammenslåing. Høyskoler skal slås sammen med universiteter eller
med andre høyskoler. Noen få vil bestå som selvstendige institusjoner, men regjeringen understreker at det i framtida vil være langt færre institusjoner enn i dag og at framtida til disse vil avhenge av
hvordan de oppfyller nye kvalitetskrav.
Undersøkelser viser at mindre høgskoler
utdanner studenter effektivt og med høy kvalitet. Gode fagmiljøer og utdanninger tvinges til å
fusjonere for å kunne konkurrere i internasjonal
konkurranse – selv om deres oppdrag først og
fremst er regional og nasjonal. Dette er medaljens bakside når regjeringen sier de arbeider for
«verdensledende miljøer» og «eksellense» .
Gir sammenslåinger bedre kvalitet, helt auto-
Frykter nedprioritering
”
«– Slik jeg ser det er det to alternativer: Enten
fortsetter vi med en form for selvstyre her, eller
så legges de ulike miljøene under fakulteter
som styres fra Trondheim. Skjer det sistnevnte
mister vi identitet og slagkraft».
Prorektor Webjørn Rekdalsbakken, Høgskolen
i Ålesund, til Universitetsavisa 04.02.15.
I fagbladet Forskningspolitikk fra desember
2014 skriver NIFU-forskerne Fredrik Niclas
Piro og Dag W. Aksnes:
«Kritisk masse er et begrep som ofte og
ukritisk brukes innenfor forskning og høyere
utdanning som argument for at større institusjoner og organisasjonsenheter gir høyere
produktivitet og kvalitet og lavere driftskostnader. Denne artikkelen [... ] finner ikke
belegg for at kritisk masse har betydning på
institusjons- og instituttnivå, men at det kan
gjelde for forskergrupper.»
”
matisk? Neppe. Storfusjoner vil dessverre kunne
gi motsatt resultat. Sammenslåinger av universiteter og høgskoler vil kunne utvanne begge
institusjonstypenes egenart. Og resultatet kan bli
dårligere kvalitet.
Profesjonsutdanninger som ingeniør-, lærer- og
sykepleieutdanningene vil svekkes gjennom sentralisering og «akademisering» dersom de legges
inn under universitetene. Man har all grunn til å
bekymre seg for at profesjonsutdanningene og
den «praksisnære» forskningen vil tape i fusjoner
med de store universitetene. De store universitetene har nemlig et annet fokus: eliteforskning
og det å vinne kampen om internasjonale forskningsmidler.
91
Regjeringens trøbbelfylke
”
Studiebarometeret (NOKUT) viser både i 2015 og 2014 at studentene ved de
minste institusjonene er langt mer tilfreds med studiet enn studentene ved de
større institusjonene.
Høgskulen i Sogn og Fjordane leverer praktfullt på kvalitet: 62 % av de som begynte på en
treårig utdannelse i 2010 var ferdig på normert tid. Det norske gjennomsnittet ligger nesten
20 prosent lavere, på 43 %. Høgskolen utmerker seg på fem-på-topp-listene til Studiebarometeret. Den ligger altså i norgestoppen, samtidig som den er middels stor (3700 studenter,
300 ansatte, to studiesteder i Sogndal og Førde). På ingeniørutdanningen har de første og
fjerdeplass. Sykepleieutdanninger har første og tredjeplass.
Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet har store problemer med at
Høgskulen i Sogn og Fjordane tas til inntekt for at «smått er godt» i høyskolesektoren. Han
mener at dette skyldes et slags syndrom som går ut på at folk i Sogn og Fjordane er mer
fornøyde enn landsgjennomsnittet helt generelt. Siden Haugstad mener at folk i Sogn og
Fjordane har litt svakere virkelighetskontakt enn andre, avfeier han tallene fra Studiebarometeret slik i Khrono 03.02.15:
«– Sogn og Fjordane gjør det stort sett bra på mange såkalte verdimålinger, og befolkningen i fylket er gjennomgående mer fornøyde enn i resten av landet, så sånn sett er det ikke
merkelig at de ligger høyt på studenttilfredshet heller, sier Haugstad.»
Grunn til å bremse fusjonsiveren?
«– Hvis en ser på resultatene kan det kanskje være en ide å bremse fusjonsiveren noe, […]
mange av de mindre høgskolene og utdanningene skårer høyt på tilfredshet hos studentene […]. Vi er inne i en reformtid der det ikke nødvendigvis er kvaliteten som teller […].
Resultatene her i dag viser at det ikke bare er disktriktshensyn som tilsier at det bør være
høgskoler spredt utover landet. At studenter er mye mer tilfreds på mindre høgskoler enn
ved større utdanningsinstitusjoner er også et faktum en bør ta innover seg selv om det ikke
passer inn i departementets modeller […].
Åse Løkeland, rektor ved Høgskolen i Sogn og Fjordane i fagbladet Khrono 03.02.15.
Monsterfusjon med dramatiske konsekvenser
Danmark gjennomførte i 2007 en fusjonsrunde
av den typen regjeringen nå ønsker i Norge. Ikke
overraskende bidro den til mer byråkrati. Fusjonsprosessene i Danmark er fortsatt ikke over.
Ved Aarhus Universitet førte fusjonen til konflikter, misfornøyde ansatte og studenter – og
kaos. Den tidligere Århus-professoren Poul
Houman Andersen forteller om erfaringene fra
fusjonsprosessen i På Høyden (Universitetet i
Bergens uavhengige avis).
Tittelen på artikkelen er verdt å gjengi: «Advarer NTNU mot dansk skrekkfusjon». En arbeidsmiljøundersøkelse i 2012 ga Aarhus Universitet
92
de dårligste resultatene på et dansk universitet
noensinne.
Også Aftenposten har skrevet om de danske
erfaringene. 06.03.15 publiserte avisen artikkelen
«Danske fusjoner ga konflikter, kaos og byråkrati»,
som hadde denne ingressen:
«En rekke norske høyskoler planlegger å fusjonere. I Danmark slo flere universiteter seg
sammen i 2007, men så langt kan de kan de
vise til få konkrete resultater. På det nye Aarhus
Universitet ble det kaotiske tilstander etter fusjonen Regninger ble ikke betalt og lærere fikk ikke
lønn.»
Distriktene trenger kunnskap
Høyskolene har vært avgjørende for den høye
produktiviteten i Norge, for utviklingen av velferdskommunene og for kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet. Den desentraliserte modellen i høyere utdanning har ført til at vi har klart
å heve kompetansenivået i hele landet. Om det
desentraliserte studietilbudet i Norge blir svekket,
vil det også svekke mulighetene for å rekruttere
fagfolk til offentlig og privat sektor i distriktene.
Dette vil igjen ha store konsekvenser for tilgangen
til kunnskap, kompetanse og innovasjon.
Hva skjer i neste runde?
Høyskolene og universitetene opplever at regjeringen legger sterkt press på dem for å slå seg
sammen. Selv om noen institusjoner ønsker å
inngå i en større enhet, er det flere som konkluderer med at de vil være best tjent å fortsette
som selvstendig institusjon. Til tross for grundige
utredninger ved hver institusjon, overprøver
regjeringen institusjonenes strategiske vurderinger. Derfor pålegger regjeringen dem å gå nye
runder for å finne fusjonspartnere. Dette er et slå-
ende bevis på at institusjonenes frihet og strategi
for utvikling ofres. Regjeringen har ett mål – de vil
slå sammen mest mulig. Mange andre hensyn blir
ofret for å få dette til.
Selv om regjeringen ikke direkte foreslår en
reduksjon i antall studiesteder (bare fusjoner
av eksisterende studiesteder), er det grunn til å
frykte hva som kan skje framover. Regjeringen vil
ikke gi garantier mot at fusjonerte og autonome
institusjoner etter hvert vil foreta endringer for
å samle fagmiljøer. Dermed kan det ende med at
flere studiesteder forsvinner – og vi får en sentralisering av den såkalte «campusstrukturen».
Resultatet av denne prosessen kan bli at mange
høyskoler ender som filialer under større universitetssentra.
Statsbudsjettet for 2015
•Høyre og Frp sa «nei» til et forslag om å styrke
utdanningstilbud i hele Norge med 50 mill. kr
(f.eks. Sogn jord- og hagebruksskole, First Scandinavia)
•Høyre og Frp sa «nei» til å øke de frie midlene
til kommunene med over 2,6 mrd. kr, som bl.a.
ville gått til å styrke grunnskole og barnehage
Sp kjemper for sterke og sjølstendige høgskoler som først og fremst kan sikre lokalt og regionalt arbeidsliv kompetanse og arbeidskraft.
Vi vil gi institusjonene mulighet til å velge samarbeidsformer etter behov, og uten at de skal
presses til sammenslåinger. Målet må være å dyrke fram høgskoler med regional forankring
som raskt kan svare på det lokale arbeidslivets og næringslivet behov for forskning og kompetanse.
Sp mener at en ny arbeidsdeling i universitets- og høgskolesektoren ikke kan defineres uten
å se helheten i samfunnsoppdragene til disse institusjonene. Vi mener det er naturlig først
å drøfte en tydeligere arbeidsdeling mellom universitetene og høgskolene for så å diskutere
ambisjoner og kvalitetskrav for den enkelte kategori.
93
94
Andre saksområder
Forsvaret
Forsvaret har i dag baser over store deler av
Norge. Gjennom dette bidrar Forsvaret til arbeidsplasser, verdiskapning og trygghet til lokalsamfunn i hele landet. Men nå er det forandringer
på trappene. Forsvarsministeren har varslet at
Forsvaret kan stå overfor en betydelig omstilling.
Hun har bedt forsvarssjefen lede et utvalg som
skal komme med et forslag til hvordan Forsvaret
skal organiseres framover. Det er grunn til å frykte
at dette kan komme til å lede til nedleggelse av
baser.
NRK avslørte 19.04.15 at forsvarssjefen har fått
råd fra i egen organisasjon om å sentralisere store
deler av Forsvaret og legge ned flere militærbaser.
Major Vegard Finberg slo da fast at ingenting er
«fredet» i prosessen Forsvaret står foran. Med
Høyre og Frp i regjering er det all grunn til å følge
dette saksfeltet etter hvert som utredningene
kommer. Mye kan tyde på at disse basene henger
i en tynn tråd:
•Kystvakten på Sortland (Nordland)
•Kystjegerkommandoens base i Harstad (Troms)
•Flystasjonen og den militære skoleflyseksjonen
på Bardufoss (Troms)
•Andøya flystasjon (Nordland)
•Skold leir i Målselv (Troms) hvor hærens 2. bataljon og ingeniørbataljon kan bli flyttet.
I Stortingets spørretime 15. mai i år utfordret
Sp’s parlamentariske leder, Marit Arnstad, forsvarsministeren på hva hun ville gjøre med Forsvaret i prosessen fremover. Hun spurte hvordan
forsvarsministeren vurderte de anbefalingene
som Forsvaret åpenbart har fått om å legge ned
mange av de militære basene i Nord-Norge. Her
bekreftet Søreide at Forsvaret nå står foran en tøff
omstilling og vanskelige valg. Forsvarsministeren
nektet ikke for at det her kunne bli omfattende
nedleggelser av forsvarsbaser. «Det kommer til å
bli mange diskusjoner», konkluderte hun.
Sp har vedtatt at vi trenger et historisk løft i
Forsvaret. Få land har større land-, sjø- og luftterritorium å forsvare i forhold til folketallet enn
Norge. På toppen av dette har Norge en viktig
geopolitisk plassering på NATOs nordflanke og i
Arktis. Det er viktig for Sp at Norge løfter forsvarsbudsjettet opp til et nivå som tilsvarer 2 % av BNP.
Det hører med til historien at Høyre og Frp har
sagt «nei» til flere forslag som ville bidratt til å
styrke forsvaret ute i norske distrikter. Regjeringspartiene sa «nei» til et forslag om å styrke bevilgningen til økt tilstedeværelse i Nord for Kystvakten (+17,5 mill. kr) og et forslag om å styrke
Hæren, Sjøforsvaret, Heimervernet og Det frivillige skyttervesen med 100 mill. kr. I det alt vesentlige ville dette forslaget bidratt til økt forsvarsaktivitet i Distrikts-Norge.
Pressestøtte
Med en befolkning på 5 millioner og mange små
lokalsamfunn, har Norge et enestående mediemangfold. Men de små mediene (som lokalavisene) sliter i dagens virkelighet. Sett isolert, er
verken annonsemarkedet eller befolkningsgrunnlaget nok til å opprettholde mangfoldet. Derfor
har vi pressestøtte – en subsidieordning som
sikrer mange mindre medier fortsatt liv.
95
Felles for de avisene som mottar produksjonsstøtte er at de beveger seg utenfor den kommersielle hovedstrømmen av mediefloraen og på den
måten representerer andre perspektiver på samfunnet. Å sikre levende lokalaviser, og tv og radio
med regional tilstedeværelse, er en viktig forutsetning for å ivareta den demokratiske debatten i
hele landet.
Regjeringen foreslo i sitt forslag til statsbudsjett
for 2015 et dramatisk stort kutt i pressestøtten på
50 mill. kr. Senterpartiet foreslo i sitt alternative
statsbudsjett å reversere hele dette kuttet, noe
som også ble resultatet av budsjettforliket mellom
regjeringen, KrF og Venstre. Men med en blåblå
regjering, er framtiden for pressestøtten usikker.
Det er fornuftig at pressestøtten knyttes til innhold og ikke distribusjonsform. Men når nettaviser innrømmes pressestøtte, samtidig som regjeringen jobber for generelt kutt i pressestøtten,
forverres de økonomiske betingelsene ytterligere.
Den rødgrønne regjeringen økte produksjonstilskuddet i 2013, og foreslo også en ytterligere
økning i produksjonstilskuddet for 2014.
96
Regionale forbrukerkontor
NRK meldte 16.07.15 at regionale forbrukerkontor kan bli lagt ned som følge av en gjennomgang
som Direktoratet for forvaltning og IKT gjennomført for regjeringen.
Landet har i dag ti slike kontorer, fordelt på
Sarpsborg, Oslo, Gjøvik, Skien, Kristiansand,
Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø.
Kun det siste skal være «fredet» som følge av at
Troms-kontoret har en del fellesfunksjoner.
«– Forbrukerrådet har ikke noe til overs for
direktoratets forslag om å slå sammen eller legge
ned regionkontor», sier styreleder i Forbrukerrådet, Anne Kathrine Slungård (tidligere Høyreordfører i Trondheim) til NRK.
Regjeringen vil trolig komme med sitt forslag til
løsning i forbindelse med framlegget til statsbudsjett for 2016.
Del 4: Fellesskap
Helse, velferd og arbeid
Kommuneøkonomi
Fakta
•
for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har beregnet merutgiftene i 2016 som følge
av flere innbyggere og endret alderssammensetning til 2,1 mrd.kr. Økte pensjonskostnader er
beregnet til 900 mill.kr. Regjeringen sier dessuten at kommunene innenfor tildeling av frie
inntekter skal dekke 400 mill.kr til styrket rusomsorg, 200 mill. kr til helsestasjons- og
skolehelsehelsetjeneste, 400 mill.kr. til fleksibelt barnehageopptak og 200 mill.kr. til opprusting
av fylkesveiene.
•
Kommunene hadde en skattesvikt på mellom 4,3 og 4,6 mrd. kr. i 2014 og 2015. I 2014
avviste regjeringen Sp, Ap og SVs forslag om å dekke inn 2 mrd. kr av skattesvikten. For 2015
foreslo regjeringen i revidert nasjonalbudsjett å dekke 1,1 mrd. kr. I avtalen med KrF og
Venstre ble dette økt med fattige 100 mill. kr, som er langt unna det reelle behovet.
•
Det er fortsatt høy sysselsettingsvekst i kommunal sektor. Totalt er det fra 3. kvartal 2013 til 3.
kvartal 2014 en vekst på 6.500 ansatte. Sysselsatte i staten har økt med 5.200. Økningen i
offentlig sektor har vært størst innenfor helseog omsorgssektoren med om lag 8.800.
•
Andelen kommuner som innfører kommunal eiendomsskatt øker. I 2014 hadde 341 av
landets 428 kommuner innført eiendomsskatt. Økningen fortsetter i 2015, hvor bl.a. den
Høyre-styrte Bergen kommune innfører eiendomsskatt. Totalt innbrakte eiendomsskatt i 2014
over 8,8 milliarder kroner, en økning på 9,9 prosent fra året før. KS’ budsjettundersøkelse for
2015 viser at det foreslås en ny økning på 15 prosent i 2015.
•
Regjeringen omfordeler fra skattesvake kommuner til skattesterke vekstkommuner og
storbyene. I budsjettet for 2015 ble vekstkommunetilskuddet økt fra 60 mill.kr. til 393 mill.kr.
I kommuneproposisjonen for 2016 foreslås innført en kommunal andel av selskapsskatten på
ca. 3 milliarder kroner. Begge deler dekkes inn igjen gjennom uttrekk fra landets øvrige
kommuner.
Angrepspunkt
•
Regjeringen har allerede bundet opp kommunenes frie inntekter. Det blir ingenting igjen til
styrking av eldreomsorgen. Regjeringen sier de vil satse på de eldre, men fratar kommunene
mulighet til å gjøre det.
•
I årene fra 2005 og til 2013, under den rød-grønne regjeringen, fikk kommunene en betydelig
merskattevekst som de fikk beholde, til sammen rundt 20 mrd. kr. i løpende priser. Denne
regjeringen har så langt latt kommunene bære belastningen med svikt i skatteinngangen på 3
milliarder Dette representerer den store forskjellen i Senterpartiets politikk overfor
97
kommunene i forhold til nåværende regjerings politikk.
•
Kommunene tvinges til å øke inntektene gjennom økt eiendomsskatt og økte avgifter. På
tross av at både Høyre og FrP sier de er i mot kommunal eiendomsskatt, har aldri så mange
kommuner innført det – også kommuner styrt av regjeringspartiene.
•
Regjeringen flytter penger fra skattesvake distriktskommuner over til rike storbykommuner og
vekstkommunene. Står også småkommunetilskuddet for fall når regjeringen neste år skal
foreslå nye kostnadsnøkler for kommunene?
•
Veksten i kommunerammene er like høy fra denne regjeringen som fra den forrige. (men da
tas det ikke hensyn til at budsjettanslagene for skatteinngangen har sviktet slik at kommunene
har fått store inntektstap de siste to årene)
•
Sysselsettingsveksten i kommunene og innen helse og omsorgstjenestene viser at det fortsatt
er vekst i velferdstilbudet fra kommunene (Sysselsettingsøkningen fra 2013 til 2014 er mer et
uttrykk for tidligere regjerings opplegg enn nåværende. Hva skjer i 2015 når skattesvikten skal
kompenseres gjennom kutt i budsjettene?).
98
Eiendomsskatt på verk og bruk
Aktuelt
•
Finansdepartementet sendte 18.06.15 et forslag på høring om å endre reglene om
eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. Forslaget følger opp Sundvoldenerklæringens punkt om å fjerne eiendomsskatten på maskiner.
•
Finansdepartementet beskriver at målet er å gjøre utskrivingen av eiendomsskatt mer
forutsigbar og at eiendomsbeskatningen av verk og bruk blir mer lik eiendomsbeskatningen av
andre næringseiendommer.
•
Høringsfristen er 18. september 2015. Departementet sier at forslag til endringer kan fremmes
i en egen proposisjon eller i revidert nasjonalbudsjett for 2016, slik at endringene kan tre i kraft
i eiendomsskatteåret 2017. De konkluderer ikke dette nå, men vil ta stilling til
iverksettingstidspunkt etter høringen.
Fakta
•
Etter gjeldende regler skal arbeidsmaskiner mv. tas med i eiendomsskattegrunnlaget for verk
og bruk når de anses å være ”ein part av sjølve føretaket”.
•
I høringsnotatet legges det fram to alternative forslag til endring av reglene. Alternativ 1
innebærer at produksjonsutstyr og–installasjoner skal fritas for eiendomsskatt. Alternativ 2
fjerner verk og bruk som egen kategori og det vil derfor ikke lenger være mulig å kun ha
eiendomsskatt på verk og bruk.
•
Verk og bruk vil dermed eiendomsbeskattes som alminnelig næringseiendom. Dette innebærer
at produksjonsutstyr og –installasjoner fritas for eiendomsskatt, og det gir økt likebehandling
mellom ulike typer næringseiendom.
•
Eiendomsbeskatning etter reglene for alminnelig næringseiendom medfører også at
gjenanskaffelsesprinsippet ikke lenger gjelder som hovedregel for verdsettelse. Ingen av
alternativene medfører endringer i verdsettelsen av vannkraftanlegg.
•
Det argumenteres i høringsnotatet med at endringene som foreslås vil innebære en betydelig
lettelse i skattebyrden for mange bedrifter. Motsatsen er en betydelig reduksjon i mange
kommuners eiendomsskatteinntekter.
•
Det pekes på at etter eigedomsskattelova av 1975, skal løsøre ikke inngå i
eiendomsskattegrunnlaget. For næringseiendommer kategorisert som «verk og bruk» skal
imidlertid arbeidsmaskiner mv. medtas i grunnlaget når de ansees å være «ein part i sjølve
føretaket». Regelen har blitt utviklet gjennom rettspraksis, og er grunnlaget for at det på verk
og bruk kan ilegges eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. som anses å være en integrert del
av den faste eiendommen. For andre næringseiendommer enn verk og bruk skrives det ikke ut
eiendomsskatt på arbeidsmaskiner m.m.
•
Høringsnotatet understreker at ingen av de to alternative modellene medfører endringer i
eiendomsbeskatningen av vannkraftanlegg da eiendomsskatt for vannkraftanlegg beregnes på
grunnlag av anleggets avkastning.
99
•
I høringsnotatet heter det at begge alternativene vil innebære betydelig skattelettelser for
næringslivet i kommuner som har innført eiendomsskatt. Lettelsene for næringslivet
motsvares av inntektsbortfall for kommunene.
•
De største utslagene vil en finne i kommuner med store industrianlegg, som Aukra, Lindås,
Hammerfest, Tysvær og Øygarden. I hver av disse kommunene vil inntektsbortfallet trolig
kunne bli i 100-millonersklassen.
•
Også for kommuner med et mer variert næringsliv, der den nye kategorien «produksjonsutstyr
og -installasjoner» utgjør en forholdsvis liten andel av eiendomsskattegrunnlaget som følger av
gjeldende regler, vil provenytapet kunne bli av stor betydning. Departementet sier at en
imidlertid ikke har grunnlag for å gi et konkret anslag for virkningene i de enkelte kommuner.
•
Samlet eiendomsskatt fra eiendom unntatt hus, fritidsbolig og vannkraftanlegg, utgjorde 2,9
milliarder i 2013. Dersom en skjønnsmessig legger til grunn at departementets forslag
reduserer eiendomsskatten for disse eiendommene med 40 pst., utgjør dette om lag 1,2
milliarder kroner for landet samlet.
•
Etter hva LVK erfarer kan varslet endring innebære enda større kutt i kommunenes
eiendomsskatteinntekter enn Regjeringens "svært usikre" anslag angitt til 1,2 milliarder kroner.
•
I høringsbrevet vises det til at eiendomsskatten kommer til fradrag ved beregning av skatt på
alminnelig inntekt. Forslaget vil dermed gi mindre fradrag og økt selskapsskatt til staten – med
utgangspunkt i tallene over anslått til 300 millioner kroner. Det understrekes at anslagene er
svært usikre.
Oppsummering og vurdering:
•
Forslagene om å fjerne produksjonsutstyr og -installasjoner fra grunnlaget for ilegging av
eiendomsskatt for verk og bruk, alternativt å fjerne verk og bruk som egen kategori slik at slike
anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom, vil få store konsekvenser for mange
kommuner. Dette er ikke tilfredsstillende vurdert i høringsnotatet. Forslagene vil oppleves
som gunstige for store bedrifter etablert i distriktene. Tilsvarende vil kommunene tape.
•
Regjeringens forslag flytter skatteinntekter fra kommunene over på staten. Bortfallet av 1,2
milliard kroner i kommunale skatteinntekter, gir økt selskapsskatt til staten på om lag 300
millioner kroner.
•
Forslaget i alt. 2 om å fjerne forskjellen mellom verk og bruk og alminnelig næringseiendom, vil
virke negativt for mange kommuner. Verk og bruk er som oftest stedbundne bedrifter knyttet
til store energikontrakter. Disse bedriftene er basert på utnyttelse av lokale ressurser og
betaler gjennom eiendomsskatten noe tilbake til kommunen. De samme kommunene, oftest
typiske distriktskommuner, har ikke de samme «fordeler» å tilby i konkurransen om andre
næringsetableringer.
•
Det er høringsfrist 18. sept. I høringsbrevet er berørte kommuner utfordret på å gi vurdering
av konsekvenser ved ulike sider av forslaget. Det er viktig at dette gjøres grundig.
Senterpartiet bør stimulere kommunene til å samordne sin kompetanse på området og å
utveksle vurderinger før kommunens høringsuttalelse avgis. Det er også viktig at høringssaken
behandles politisk.
•
Det er uaktuelt for Senterpartiet å gjennomføre en reform som betyr at distriktskommuner
taper store skatteinntekter, mens staten øker sine inntekter. Eventuelle endringer i
100
eiendomsskattleggingen av maskiner og utstyr må gjøres på en måte som sikrer de kommunale
inntektene. Hvordan dette skal gjøres, må utredes før det er aktuelt å gi sin tilslutning til
forslag fra regjeringen.
Lenker:
Høringsnotatet av 18. juni 2015 fra Finansdepartementet:
https://www.regjeringen.no/contentassets/082c8b9ba6e043cdaf22b8f9aef178f0/12_388_hwh_hori
ngsnotat-om-eiendomsskatt.pdf
Regjeringen varsler kutt i eiendomsskatt på 1,2 milliarder kroner! 18.06.15
http://kommunekraft.no/en/node/5608
Skatteforslag torpederer petroleumskommuner. Petro.no, 23.06.15
http://petro.no/skatteforslag-torpederer-petroleumskommuner/28012
101
Forebygging framfor reparasjon – Sp.s helsepolitikk
Et forebyggende samfunn, både målt i livskvalitet og samfunnsøkonomi, er langt mer lønnsomt
enn et reparasjonssamfunn.
Fakta:
•
Norge har relativt store sosiale helseforskjeller Kvinner med lav inntekt og utdanning dør i
gjennomsnitt 5 år før de med høy inntekt og høy utdanning, og for menn er tilsvarende tall 6
år.
•
Vi dør i hovedsak av de ikke- smittsomme sykdommene, mens vi i eldre tider døde av de
smittsomme sykdommene.
•
Mange av de ikke- smittsomme sykdommene er knyttet til livsstil; mosjonsvaner, kosthold,
tobakks, alkohol, medikament og narkotikabruk og til ytre faktorer som; luftforurensning,
inneklima.
Regjeringen Solberg la høsten 2015 fram Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen, Mestring og
Muligheter
Folkehelsemeldingen inneholder gode visjoner for eksempel knyttet til psykisk helse og ensomhet
blant eldre, men tiltakssiden er spinkel og blant de eldre er det de som er friske nok til å stå i arbeid
som gis størst oppmerksomhet. Et program for folkehelse i kommunene skal innføres og det er et
godt tiltak. Men, Senterpartiet er sterkt kritisk til dreiningen bort ifra samfunnsansvaret og over
mot personlige valg som den sittende regjeringens folkehelsepolitikk representerer, sammenlignet
med den rød-grønne folkehelsepolitikken, Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen, God helse
felles ansvar.
Regjeringen opprettholder de nasjonale målene for helsepolitikken:
1) Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder
2) Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale
helseforskjeller
3) Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.
Regjeringen kan vanskelig nå målene fordi den gir universelle ordninger lav prioritering og viser
liten vilje til å ta i bruk strukturelle virkemidler på befolkningsnivå. Eksempler på dette:
•
ordningen med gratis frukt og grønt i skolen er omgjort til abonnementsordning,
•
penger til et skolemåltid og en times fysisk aktivitet i skolen er symbolske summer,
•
det er liten satsing på utbygging av gang- og sykkelveier og kutt i frisklivssentralene.
•
Regjeringen fører en liberalistisk alkoholpolitikk og økningen av taxfreekvotene har økt salget
slik at det nå truer Vinmonopolets rolle,
•
det er få effektive tiltak på matområdet utover næringslivssamarbeid om salt-, sukker- og
mettet fettreduksjon.
•
Regjeringens politikk som gir økte økonomiske forskjeller mellom folk vil på sikt også gi økte
sosiale helseforskjeller, det gir dårligere folkehelse.
102
Tilknytning til arbeidslivet, inntekt og sosio-økonomisk status har ofte nær sammenheng med
familiers psykiske og fysiske helse. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at ca. 450 000 barn i Norge lever
med én eller to foreldre med psykiske lidelser eller som misbruker alkohol, og 290 000 (27 prosent)
av disse barna har foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk, som går ut over den daglige
fungeringen i familien. 135 000 barn (12 prosent) hadde foreldre med klart alvorlige psykiske lidelser
og alkoholmisbruk. Senterpartiet mener at regjeringens svekkelse av arbeidsmiljøloven ikke vil få
flere folk i arbeid, men bidra til flere utrygge jobber og mer press på den enkelte ansatte.
Våre løsninger:
Senterpartiets mål i folkehelsepolitikken er å øke livskvalitet, forebygge sykdom og redusere sosiale
helseforskjeller. Når Stortinget bidrar til fordeling av levekår som inntekt, arbeid, utdanning, bosted,
mat og miljø, fordeles samtidig rammevilkår for folkehelse. Selv om den enkelte har ansvar for sin
helse, er folkehelse et felleskapsansvar. I Innst. 11 S (2014–2015) til statsbudsjettet beskriver
Senterpartiet det på denne måten:
«Å redusere økonomiske forskjellar i befolkninga – til dømes tiltak mot barnefattigdom – er å gi
grunnleggjande økonomisk tryggleik til alle. Det bidrar til betre helse. Markerte sosiale helseskilnader
er vårt største helseproblem. Difor må vi tenke folkehelse på alle politikkområde. Senterpartiet si
prioritering av fellesskap og fellesskapsløysingar og det å skape eit samfunn med små sosiale og
geografiske skilnader, er ei sentral helseprioritering. Gode barnehagar, gode skular, trygge
arbeidsplassar og reint miljø bidrar til fleire gode år for flest mogleg.»
I arealplanlegging vil vi tenke gode nærmiljø med infrastruktur som legger til rette for fysisk aktivitet
og lav luftforurensing. Gang- og sykkelveier og barnehager og skoler må finnes i nærmiljøet der folk
bor. Der skoleveien er lang blir skoletid og fritid som ikke tilbringes på transport enda viktigere.
Kommunene må sikres økonomiske muligheter til å ha bygg med godt inneklima for barn- og unge.
Senterpartiet mener at prisvirkemidler for å fremme sunne matvalg og en restriktiv rus- og
tobakkspolitikk er blant tiltak som virker. Andre effektive folkehelsetiltak er gratis frukt og grønt i
skolen og å innføre skolemåltid og en times fysisk aktivitet i løpet av skoledagen.
Vi har fremmet forslag om å styrke jordmortjenesten i kommunene, tidlig oppfølging er god
forebygging!
Vi må ta i bruk skolen som forebyggingsarena og en folkehelsesatsing må inkludere en oppbygging av
helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det trengs en kraftig utbygging av forebygging, behandlingsog oppfølgingstilbud til personer med psykiske lidelser og/eller ruslidelser, og Senterpartiet har
foreslått en 5-årig opptrappingsplan for psykisk helse i kommunene.
Flere må få en meningsfylt hverdag, mange grupper er utsatt for isolasjon og ensomhet. Mange eldre
får redusert livskvalitet og dør for tidlig på grunn av dette og mange pårørende orker ikke stå i
omsorgsoppgavene. En god pårørendepolitikk er også god folkehelsepolitikk. Stortinget har etter
Senterpartiets forslag enstemmig vedtatt å fastsette en plikt for kommunene til å tilby et
dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020. Det er
senere enn vi ønsket, men likevel et positivt skritt i riktig retning.
Vi kan bli møtt med:
•
Tiltakene som foreslås (altså forebyggingen) er for dyre.Vi har prioritert alle disse tiltakene i
våre alternative statsbudsjett og vi har ikke brukt mer penger enn regjeringen. Det handler
om prioritering.
103
•
God folkehelsepolitikk er en investering som også gir samfunnsøkonomisk gevinst: I skolen
møtes alle på tvers av bakgrunn i en tidlig fase av livet når vaner etableres. Vi vet at jevn
fysisk aktivitet i tråd med myndighetenes anbefalinger i gjennomsnitt øker levealderen med
8 kvalitetsjusterte leveår i et livsløpsperspektiv, og gir velferdsgevinst på om lag 239 mrd.
kroner hvert år (Helsedirektoratet). Om bare 3 prosent av elevene øker sitt permanente
inntak av frukt og grønsaker med 25 gram, vil tiltaket være økonomisk lønnsomt. Innføring av
1 times fysisk aktivitet i skoletiden vil bedre folkehelsen. Folkehelseinstituttet antar at økt
fysisk aktivitet, sammen med bedre kosthold, vil kunne halvere risikoen for diabetes type 2.
Astma er årsaken til 20 prosent av barns sykehusinnleggelser, bedre skolevei, skolebygg og
mindre bilkjøring gir stor helsegevinst, men også samfunnsøkonomisk gevinst.
•
Folk har selv ansvar for sin egen helse. Det er riktig og feil på en gang. Vaner etableres tidlig i
livet, helt fra svangerskapet og gjennom hele oppveksten. Barn og unges vaner er viktige for
hvordan de vil leve voksenlivet sitt. En god folkehelse er et gode for hele samfunnet og
derfor er det klokt å løfte i flokk. Politikken skal tilrettelegge for at flest mulig får mulighet til
å gjøre gode valg. Alle liv er ulike, å gjøre folkehelsepolitikken til et spørsmål om individenes
valg alene er det samme som å favorisere de ressurssterke og de livet farer lett med. Det
strider mot Senterpartiets menneskesyn.
Linker:
Folkehelserapporten 2014:
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6496&Main_6157=6261:0:25,5561&M
ainContent_6261=6496:0:25,5942&Content_6496=6178:113742:25,5942:0:6562:1:::0:0
Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Meld. St. 19 (2014-2015), Innst. 380 S (2014-2015)
Innstilling fra helseog omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2015, kapitler under
Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15)
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/20142015/inns-201415-011/
Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar Meld. St. 34 (2012-2013), Innst. 478 S (2012-2013)
Regjeringens nye slankerådgiver Stein Erik Hagen, VG 03.06.14
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/mat/her-er-regjeringens-nye-slanke-raadgiver/a/10131705/
Prop. 58 L (2014–2015) Endringer i alkoholloven (normerte regler for inndragning av bevilling)
Prop. 127 L (2013–2014) Endringer i alkoholloven (åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk)
Senterpartiets forslag:
Representantforslag om å la Vinmonopolet overta taxfree-ordningen Dokument 8:83 S (2013-2014),
Innst. 63 S (2014-2015)
Representantforslag om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk Dokument 8:29 S
(2014-2015), Innst. 164 S (2014-2015)
104
Representantforslag om en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse Dokument 8:41 S
(2013-2014), Innst. 271 S (2013-2014)
Representantforslag om innføring av ein times fysisk aktivitet kvar dag i skulen Dokument 8:59 S
(2013-2014), Innst. 217 S (2013-2014)
Representantforslag om tiltak mot overforbruk og feilbruk av reseptfrie legemidler Dokument 8:125
S (2014-2015)
Representantforslag om en forpliktende opptrappingsplan for etablering av dagaktivitetstilbud for
hjemmeboende personer med demens Dokument 8:53 S (2014-2015), Innst. 221 S (2014-2015)
Representantforslag om å styrke jordmortjenesten i norske kommuner Dokument 8:112 S (20142015)
105
Folkevalgt styring av sykehusene – avskaff foretaksmodellen
Aktuelt
•
Senterpartiet har foreslått i Stortinget å avskaffe foretaksmodellen og innføre folkevalgt styring
av sykehusene.
•
I oktober skal regjeringen legge frem sitt forslag til nasjonal helseog sykehusplan.
•
Norske sykehus ledes i dag på en måte som ikke gir tillit i befolkningen. Helseforetaksloven har
ført til en ledelseskultur der viktige beslutninger blir avgjort av få personer, gjennom uformelle
samtaler og i lukkede «styreseminarer».
Fakta:
•
Innføring av foretaksorganisering av spesialisthelsetjenesten i Norge hadde sammenheng med
innføring av bestiller/ utfører-modell og aktivitetsbasert finansiering av
spesialisthelsetjenesten. Økonomistyringen ble endret fra systemer utviklet for offentlige
velferdstjenester til regnskap utviklet for lønnsomhetsstyring i forretningsvirksomhet.
•
Statens styring av sykehusene var sterk da fylkeskommunene drev dem. Det primære i
reformen fra 2002 var å avvikle regional folkevalgt styring og erstatte den med styring etter
mønster fra næringslivet. Systemendringen betydde at beslutningsmyndighet ble overført fra
ansvarlige folkevalgte organer, som måtte vurdere helsetjenestene ut fra befolkningens behov
og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. I stedet overtok foretaksstyrer utenfor folkevalgt
styring, såkalte profesjonelle styrer. Disse ble pålagt å vurdere spesialisthelsetjenesten basert
på mål og krav fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennom oppdragsdokumentet og
bedriftsøkonomisk styring ut fra det enkelte foretakets interesser.
•
Kombinasjonen lønnsomhetsregnskap, foretaksorganisering med styrer etter modell for
aksjeselskaper og stykkprisfinansiering har svekket overordnet politisk styring og stimulert til
konkurranse mellom institusjonene i stedet for samarbeid. Styremedlemmer i RHF- og HF-ene
står ikke til ansvar overfor folket i valg. Utviklingen har også gått i retning av at de regionale
helseforetakene legger stor vekt på å disiplinere foretaksstyrene. Kravet om lojalitet til
overordnete organer er sterkere enn noen gang.
•
Høyre var før og rett etter stortingsvalget i 2013 enige i at Nasjonal helse – og sykehusplan
skulle ta mer av makten over sykehusene til Stortinget. I regjeringsplattformen sto det at en
nasjonal helseog sykehusplan skulle fremmes for å skape åpenhet og forutsigbarhet i
sektoren. I følge regjeringsplattformen skulle den inneholde en definisjon av innholdet i ulike
typer sykehus, struktur i spesialisthelsetjenesten, behovskartlegging, utstyrsbehov og
investeringsplaner, omhandle lokalsykehus og den viktige rollen de har for å sikre beredskap
for liv og helse i hele landet. I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil legge ned de
regionale helseforetakene når det er utformet en nasjonal helseog sykehusplan.
•
Etter valget har regjeringen blitt stadig mer utydelig. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014) ble det
presisert at nedleggelse av de regionale foretakene først skulle skje når den nasjonale helseog
sykehusplanen er uformet, vedtatt og virker.
•
Da Høyre la fram sine helseløfter i valgkampen, sa Erna Solberg til Bergens Tidende 2.
september 2013: «Slik vi har en Nasjonal Transportplan (NTP) for samferdsel, bør vi få en
106
nasjonal helseplan for sykehusene. Da vil vi lytte til lokale innspill, faglig råd og la Stortinget ta
avgjørelsene. Den helseplanen vi vil lage, vil definere oppgavene til hvert enkelt sykehus, også
lokalt, ut fra et nasjonalt hensyn». Bent Høie uttalte følgende til samme avis: «Det vil alltid gå
et fakkeltog, men nå vil fakkeltogene vite hvor de skal gå. De kan henvende seg til sine egne
politikere på Stortinget, som med vår modell vil ha ansvar for beslutningene. Det har de ikke i
dag, den makten ligger til de regionale helseforetakene».
•
5. mai 2014 under behandling av Sps Dokument 8:25 S (2013-2014), sa statsråd Høie at: «Jeg
ønsker ikke med Nasjonal helseog sykehusplan å legge opp til at Stortinget skal ta
beslutninger knyttet til det konkrete føde- og akuttilbudet eller øvrige endringer ved de ulike
sykehusene».
Våre løsninger: En demokrati- og ledelsesreform av norske sykehus
•
Helseforetaksloven erstattes av en ny helseforvaltningslov med folkevalgt styring av
sykehusene, nasjonalt, regionalt og lokalt. Stortinget må ta tilbake makten over den nasjonale
sykehuspolitikken. Politiske prioriteringer for kvalitet, rekruttering og utdanning,
funksjonsfordeling, lokalisering og organisering av spesialisthelsetjenesten skjer gjennom
nasjonal helseog sykehusplan. Denne planen skal legge rammene for folkevalgt styring av
sykehusene.
•
Sykehusene skal i all hovedsak rammefinansieres. Dagens forretningssystem etter
regnskapsloven bør avvikles og erstattes av kommunenes og fylkeskommunens budsjett- og
regnskapssystem.
•
Gjennom ny helseforvaltningslov opprettes 20 sykehusstyrer tilsvarende dagens 20
helseforetak der flertallet i styret er valgt av og blant fylkestingsmedlemmene. Det opprettes
virksomhetsstyrer ved sykehusene der flertallet av medlemmene er folkevalgte, og det innføres
stedlig ledelse med faglig, økonomi- og personalansvar.
Lokale og regionale folkevalgtes innflytelse gir for mye spill og lokal dragkamp.
Svar: Det skjer også i dag. En stor driver for det er finansieringssystemet og at 50% av sykehusenes
finansiering nå er innsatsstyrt. Vårt forslag til organisering innebærer finansieringssystem som skal
motvirke denne konkurransen og fjerne «liksom- markeder» i sykehusene. Lokal og regional
forankring på folkevalgt nivå og i befolkningen gir større tillitt til systemet og det fører til større
oppslutning om de avgjørelsene som fattes, også når det er uenighet.
Lokale folkevalgte vil ikke tenke på pasienter utenfor egen valgkrets.
Svar: Det er fornuftig å gi behandling for så mange som mulig i nærhet til hjemstedet, vi mener at det
er en fordel om de ansvarlige for sykehusene får til et godt kvalitativt spesialisthelsetjenestetilbud for
sine innbyggere. Oppgavefordeling mellom sykehusene er del av all moderne sykehusdrift. Alle
sykehus kan ikke gjøre alt. Mange sykehus behandler i dag pasienter utenfor eget område og det vil
svekke sykehusene om ikke det eksisterer samarbeid sykehusene i mellom og det er ingen grunn til at
lokale folkevalgte skulle være mindre opptatt av dette.
Linker:
Representantforslag om at sjukehusstruktur og endring av vesentlege oppgåver ved sjukehus skal
avgjerast av Stortinget i ein nasjonal helseog sjukehusplan
107
Representantforslag om å avvikle foretaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene
Helse- og omsorgsdepartementets eierstyring knyttet til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal
Regjeringsplattformen (Sundvollen-plattformen), omtale av sykehus. 07.10.13
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/politisk-plattform/id743014/#helse_omsorg
Statsbudsjettet 2014, tilleggsproposisjonen fra Solberg-regjeringen (Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014))
http://www.statsbudsjettet.no/upload/Tilleggsproposisjon_2014/doks/1s_tillegg1.pdf
Erna vil ha NTP for sykehusene. Bergens Tidende, 02.09.13
http://www.bt.no/nyheter/valg/Erna-vil-ha-NTP-for-sykehusene-2958693.html
108
Sentralisering av sykehus
Fakta:
Kampen om lokalsykehusene og akuttberedskapen står nå. Høsten 2015 skal det legges fram forslag
til Nasjonal Helse- og sykehusplan.
I Sykehustalen 2015 ble det fra Helse- og omsorgsminister Bent Høie skissert tre utviklingsmuligheter
for framtidens sykehusstruktur:
1. Vi kan fortsette med dagens struktur og opprettholder akuttkirurgi også ved de minste
sykehusene noen år til.
2. Nummer to er at vi følger tradisjonell medisinsk tenkning som sier at akuttfunksjonene i
indremedisin alltid må være sammen med akuttfunksjoner i kirurgi. Når kirurgien
sentraliseres, vil det bety vesentlig færre akuttmottak, og dermed vesentlig færre sykehus.
3. Og den tredje retningen er at vi opprettholder vår desentraliserte sykehusstruktur, men
tilpasser akuttfunksjonene basert på befolkningsgrunnlaget. Det vil bety at vi kan
opprettholde medisinsk akuttberedskap ved flere sykehus nærmere der pasienten bor.
For å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60 til 80 000 innbyggere. Det
betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus har for lite pasientgrunnlag.
Høies konklusjon: Vi må se nøye på om vi bør differensiere akuttmottakene ytterligere
(retning 3).
i praksis betyr dette at akuttkirurgien vil bli borte fra svært mange av landets sykehus (se vedlegg,
eks: Molde, Hamar, Ringerike, Førde, Hammerfest, Namsos). Regjeringens politikk betyr også kroken
på døra for svært mange lokalsykehus.
Fordi:
•
I praksis henger akuttberedskapen tett sammen med sykehusets øvrige planlagte
virksomhet. (Høies forslag 3 er en papirtiger!) All erfaring viser at i det du begynner å ta fra
lokalsykehusene akuttkirurgien så forsvinner også gradvis resten av den kirurgiske
aktiviteten.
•
Det eneste stedet det har fungert er Oslo, store byer, der fagmiljøene er store nok. På mange
mindre steder forvitrer det.
•
I tillegg har regjeringen gjennom fritt behandlingsvalg startet konkurranseutsetting av
planlagt pasientbehandling på sykehusene. Staten skal betale regninga uansett hvor
pasienten får sin behandling. Det favoriserer på sikt ikke (eks) det godt utbygde ortopediske
tilbudet på Tynset, men privatklinikker i Oslo.
•
I praksis har det lenge pågått prosesser i de regionale helseforetakene med forslag og vedtak
om nedleggelse av den kirurgiske akuttberedskapen ved sykehusene. Regjeringen vil at
sentraliseringa skal gå fortere. Målet (ser ut til å være) er at bare de største sykehusene i
landet skal ha fullverdig akuttberedskap.
109
•
Til syvende og sist koker det ned til hva er et sykehus? Vi er enig med klinikkoverlege og
professor i akuttmedisin Mads Gilbert: «Hvis man fjerner muligheten til å ta hånd om et
skadet barn, en slagpasient, en med pusteproblemer, eller en som er livløs etter drukning, og
muligheten til å gjøre relativt enkle stabiliserende og livreddende tiltak før pasienten sendes
videre til et traumesykehus, da får politikerne skru ned skiltet «sykehus». For befolkningen er
et sykehus et sted for livreddende behandling døgnet rundt.» (Nationen 21.05.2015)
•
Mange plasser sparer helseforetakene ved å kutte ambulansetjenesten ned ved stopp i
overtidsinnleie og at ambulansebiler tas ut av beredskap. Regjeringen bygger ned
sykehusene og samtidig svekkes beredskapen ytterligere ved kutt i ambulansene.
Våre løsninger:
•
Vi skal ha et desentralisert, spesialisert helsetilbud i hele landet. Lokalsykehusene er
grunnmuren i den lokale helseberedskapen og for folks trygghet for seg og sin familie.
•
Definisjonen på lokalsykehus: Et lokalsykehus har breddekompetanse og basisfunksjoner som
sikrer døgnberedskap innen både kirurgi, medisin og anestesi, inkludert røntgen- og
laboratorietjenester. Fødeavdelinger skal og må være desentraliserte.
•
Den lokale akutt- og fødeberedskapen gjennom legevakt, ambulansetjenester og lokalsykehus
skal utvikles videre, ikke svekkes.
•
Vi skal ha en godt utbygd ambulansetjeneste i tillegg til desentraliserte sykehus, ikke i stedet
for. Vi skal ha en geografisk definert responstid for ambulansetjenester og etablere
luftambulansebaser for de områder som i dag ikke har dekning.
Ambulanser er ikke det samme som sykehus. I sentraliseringsiveren argumenterer både helseforetak
og politikere med at ambulansene nå og særlig «om få år» vil være så godt utstyrt at svært mye akutt
som i dag kan gjøres på et lokalsykehus kan gjøres på hjul. For det første har ikke den teknologiske
utviklingen nådd riktig så langt ennå, for det andre må Norges geografi: vær, føre og veistandard tas
med i vurderingene.
•
Senterpartiet satt i en regjering som la ned lokalsykehus og lokalsykehusfunksjoner.
Det er ikke sammenlignbart med det enorme sentraliseringsprosjektet regjeringen nå legger opp til.
Dessuten: Jo sterkere oppslutning Senterpartiet har, jo mer likeverdig desentralisert helsetilbud i
hele landet blir det.
•
Senterpartiet tar ikke innover seg den medisinske utviklingen og vil ha alt ved det gamle
2 av 3 pasienter trenger behandling som kan gjøres ved et lokalsykehus, er det da moderne å kjøre
de unødvendig langt for denne behandlingen? I Nord Norge sier de: «vi blør ikke saktere enn andre»tid er en kritisk faktor når folk blir akutt syke – er det da moderne å gjøre veien til hjelp unødvendig
lang?
Vi vil ha en moderne spesialisthelsetjeneste som holder høy faglig kvalitet i europeisk og
internasjonal sammenheng. Tilbud som krever spesialisering skal selvsagt sentraliseres og gis av
110
høykompetente fagmiljøer ved de største sykehusene, eksempelvis avanserte kreftbehandling eller
avansert brannskadebehandling – dette er ikke behandling som skal foregå på lokalsykehus.
Lokalsykehusene fungerer godt for de rundt 70 prosent av innleggelsene som er pasienter med
vanlige lidelser. Et desentralisert sykehusvesen reduserer reisekostnader, ivaretar
samfunnssikkerheten og gir trygghet for pasientene.
•
Senterpartiet er ikke opptatt av kvalitet og fagmiljøene blir for små til å opprettholde god
nok kompetanse ved små sykehus.
Når en måler kvaliteten pasienter opplever ved norske sykehus er det ingen systematisk
sammenheng mellom størrelsen på sykehuset og kvaliteten på behandlinga folk har fått. (Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten).
En kirurg som jobber på et stort sykehus deler pasienter med langt flere kollegaer enn en på et lite
sykehus. Mange av de små sykehusene utfører planlagte operasjoner for langt flere pasienter enn de
som tilhører sykehuset - få ansatte gir mye trening.
(«Det volumet jeg har på ortopediske operasjoner er større her på Tynset enn det jeg har hatt noe
annet sted. Jeg gjennomfører ca 75 proteseoperasjoner pr. år, i tillegg til at jeg gjør dagkirurgi og
akuttkirurgi» Kirurg Tynset)
•
Senterpartiets politikk er dyr
Det er haugevis av internasjonal forskning som viser at sykehusfusjoner er ekstremt dyre. Erfaringene
fra Oslo og St. Olavs i Trondheim er at storsykehusutbygginger går hånd i hanske med
gigantoverskridelser.
Det er ikke noe samsvar mellom størrelse og kvalitet og mellom størrelse og kostnader. De som
påstår det får bevise det, det finnes ikke slike falkta!
Legespesialisering for sentralisering?
Innlegg fra Kjersti Toppe om forslag til ny legespesialitet i akuttmedisin:
Regjeringen har varslet en ny legespesialitet for akutt- og mottaksmedisin. Leger som arbeider i
akuttmottak skal ha sin egen spesialitet. Forslaget får uforbeholden støtte fra Ap, KrF og Venstre.
Legeforeningens president Hege Gjessing er skeptisk, og uttaler at en slik modell ikke passer på de
mange små sykehusene her i landet. Legeforeningen mener det er bedre å gi tilleggsutdanning i
akuttmedisin til leger som er spesialister i blant annet indremedisin (NRK 17/4-15). Mats Gilbert
uttaler til Fremover (18/4-15)at forslaget er historieløst og farlig, og kan være en torpedo mot
akuttberedskap på lokalsykehusene.
Senterpartiet gir sin fulle støtte til Legeforeningen og Mats Gilbert i denne saken. Egne akuttleger i
mottak kan være en god ordning for de aller største sykehusene. Men for de mange små og
mellomstore sykehusene, er egne vaktordninger og spesialister i mottak et urealistisk krav og her må
kvaliteten sikres på andre måter. Senterpartiet vil advare mot en ytterligere oppsplitting av
spesialiteter på sykehus, og krav om flere doble vaktordninger. Vi har allerede spesialister og team på
sykehus, inkludert anestesileger, indremedisinere og kirurger, som er spesialister på nettopp akutte
sykdommer.
Innføring av en egen ordning med en ny legespesialitet i akuttmottakene er ensbetydende med
sentralisering av akuttberedskap. Det kloke valget vil være å høre på Legeforeningen, og styrke den
111
akuttmedisinske kompetansen hos dagens legespesialister i sykehus, som en tilleggsutdanning. Alle
akuttmottak må dessuten ha beredskap i både indremedisin, kirurgi og anestesi for å sikre
breddekompetansen i mottak. Det er et paradoks at Regjeringen fremmer forslag om egne vaktleger i
mottak for å styrke den faglige kvaliteten, samtidig som statsråd Høie i sin sykehustale åpnet opp for
at halvparten av sykehusene i Norge kan miste kirurgisk vaktberedskap.
Senterpartiet vil oppfordre Ap, KrF og Venstre til å revurdere sin støtte til forslaget. Vi må utdanne og
spesialisere leger til befolkningens behov. Det er en fallitterklæring om legespesialisering i seg selv
fører til sentralisering av helt nødvendig, desentralisert akuttberedskap.
Linker:
Representantforslag om at sjukehusstruktur og endring av vesentlege oppgåver ved sjukehus skal
avgjerast av Stortinget i ein nasjonal helseog sjukehusplan
Representantforslag om å stoppe planene for et storsykehus på Gaustad og å utvikle
lokalsykehustilbudet i Oslo universitetssykehus
Helse- og omsorgsdepartementets eierstyring knyttet til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal
Senterpartiet vil sikre et desentralisert helsetilbud, LANDSMØTE 2015
http://www.senterpartiet.no/landsmotet-2015/senterpartiet-gar-til-angrep-pa-foretaksmodellenarticle85862-15749.html
Arnstad- utvalget 2012:
http://www.senterpartiet.no/meny-forside/en-bedre-og-mer-desentralisert-sykehusstyringarticle78074-12919.html
De-facto rapport Tynset:
http://www.de-facto.no/page/de-facto-kunnskapssenter-for-fagorganiserte/nyheter/arkiv/de-factopa-glo/index.html
Større sykehus gagner ikke pasienten:
http://www.nrk.no/ytring/storre-sykehus-gagner-ikke-pasienten-1.12365683’
Bjarne Jensen, Helsereformer på feil premisser:
http://www.ivarjohansen.no/images/stories/pdf/helsereformer08.pdf
«Legespesialisering for sentralisering». Kjersti Toppe, 21.04.15
http://www.senterpartiet.no/meny-forside/legespesialisering-for-sentralisering-article8610412919.html
Sykehustalen 2015. Av Helse- og omsorgsminister Bent Høie, 07.01.15
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sykehustalen-2015/id2357828/
112
Samhandlingsreformen
Samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten
Fakta:
Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 (2008– 2009), jf. Innst. 212 S (2009–2010)) har forsterket
behovet for å se helheten i helsetjenesten og bedre legge til rette for samhandling mellom det
forebyggende helsearbeidet, primærhelsetjenesten og sykehusene. Dagens sykehusorganisering er
ikke tilpasset behovene som er skapt gjennom samhandlingsreformen og sikrer ikke på en god måte
et nært samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Blant annet derfor
har Senterpartiet fremmet forslag om en demokrati- og ledelsesreform av norske sykehus ved å
erstatte foretaksmodellen med folkevalgt styring (se eget faktanotat).
Senterpartiet mener det var riktig å innføre en reform med målsetting om behandling på lavest mulig
nivå og en styrking av den kommunale helsetjenesten slik at flere kunne få et tilbud i nærheten av
hjemmet. Samhandlingsreformen har økt kommunenes behov for en god samarbeidspartner i
spesialisthelsetjenesten, da er det et stort paradoks når rådende politikk går ut på å sentralisere
spesialisthelsetjenesten. Det vil gi større avstand og mindre nærhet til et lokalsykehus i svært mange
kommuner.
Samhandlingsreformens intensjon var god, men i praksis er vi langt i fra i mål.
Samhandlingsreformen ble implementert 1. januar 2012. Mye har gått som planlagt.
Utviklingstallene for både ressursinnsats- og aktivitetsutvikling viser at det har vært noe sterkere
vekst i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten etter reforma. Tall for årsverksutvikling
viser at den medisinskfaglige kompetansen er styrket i kommunene. Det er bygd flere
frisklivssentraler og døgntilbud for øyeblikkelig hjelp.
Men på andre område er det grunn til bekymring. Det gjelder i første rekke samhandlingen mellom
spesialisthelsetjenesten og kommunene og tilbudet til pasienter som blir skrevet ut fra sykehus.
Hvert år siden 2012 har tallet på opphold for utskrivningsklare pasienter på sykehus økt kraftig. Det
var mellom tre og fire ganger så mange utskrivningsklare pasienter på sykehus i 2014 som i 2011.
Omfanget av liggedager for utskrivningsklare pasienter på sykehus har økt med 36 pst. Bare fra 2013
til 2014. Trass i økningen i utskrivningsklare pasienter har det vært en tydelig nedgang i liggedøgn og
gjennomsnittlig liggetid på sykehus for de samme pasientene. Liggetiden har gått ned fra 8,9 dager i
2010 til 6,7 dager i 2013. Tallet på reinnleggelser etter utskriving har også økt. Dette indikerer at
pasientene er sykere og har høyere omsorgsbehov ved utskriving enn tidligere. Kommunene
rapporterer også om at pasientene de mottar er sykere enn før.
Fra 2012 måtte kommunene betale sjukehusene 4 255 kr for hvert liggedøgn pasienter som er
definerte som ferdigbehandla og utskrivningsklare, oppholder seg på sykehus. Tilbudet til disse
pasientene er løst på ulikt vis i kommunene, men det har vært en tydelig vekst i korttidsplasser og i
hjemmesykepleien. Det alvorlige er at denne veksten langt fra holder tritt med den økningen en ser
av utskrivningsklare fra sykehusene. Kommunene er under press fra sjukehusene til å ta seg av
sykere pasienter, uten at kommunene har ressurser til å bygge opp et verdig og godt alternativt
tilbud lokalt.
Helsedirektoratet understreker at tilgjengelig informasjon indikerer at det er gjennomført en
betydelig innsats i både kommuner og foretak for å gi pasienter og innbyggere behandling og omsorg
av høy kvalitet, men at forbedringsarbeidet for mer helhetlig, koordinert pasientbehandling og
enklere pasientforløp må fortsette. Helsedirektoratet skriver i sin rapport om samhandlingsstatistikk
113
fra 2013–2014 at det er alvorlig når en fjerdedel av sykepleierne i kommunene mener at samarbeidet
med helseforetakene har blitt mer anstrengt etter reformen.
Flere eldre og syke transporteres mellom helseinstitusjoner enn før, ikke fordi det er gode faglige
begrunnelser for det, men fordi det lønner seg økonomisk. Det var 7000 flere reinnleggelser i 2014
enn i 2011.
Senterpartiet mener at det skjer en skjevfordeling mellom sykehusene og helsetjenestene
kommunene er pålagt å gi innbyggerne.
•
Rekruttering: Fra 1.1.16 blir det lovpålagt å tilby kommunale døgnenheter for øyeblikkelig
hjelp.
I dag blir ikke en leges fulltidstjeneste ved øyeblikkelig- hjelp enhet i kommunene (KAD-senger)
tellende til spesialitet i allmennmedisin, selv om Helsedirektoratet har foreslått det.
Det betyr at leger som jobber øyeblikkelig- hjelp enhet i kommunene ikke får dette godkjent som del
av utdanningen sin. Det kan føre til at det blir vanskelig å rekruttere kvalifiserte fagfolk til disse
jobbene.
Det er viktig for kvaliteten i det kommunale helsetilbudet at en klarer å rekruttere kompetent lege og sykepleiebemanning. Helsedirektoratet leverte 1.12.14 forslag til ny spesialiststruktur i samfunnsog allmennmedisin til HOD (IS-2139). Helsedirektoratet foreslår i rapporten at tjeneste i full stilling
ved sykehjem, KAD, legevakt mm skal kunne telle med inntil 2 år til spesialiteten allmennmedisin.
Norge har i dag ikke egen spesialitet for leger i sykehjemsmedisin. Det bør vurderes om det er
nødvendig for å opprettholde god legedekning og sikre rekruttering.
(Senterpartiet er kritisk til egen legespesialitet i akuttmedisin, slik også Legeforeningen er. Se tekst
om ny organisering av sykehus)
•
Jordmortjeneste: Det har i mange år vært stor faglig og politisk enighet om viktigheten av
jordmortjenesten i kommunene, og det har samtidig vært stor enighet om at kapasiteten i
jordmortjenesten må økes. Likevel er det i dag for få jordmødre i kommunene og en for dårlig
utbygd jordmortjeneste mange steder. Den kommunale jordmortjenesten ble lovfestet i 1995.
Ifølge SSB i 2013 var det 0,7 jordmødre ansatt pr. kommune i Norge. Jordmortjenesten har fått
økte oppgaver og liggetiden på sykehus for fødende har gått ned.
•
Psykiatri: Det er for mange pasienter i psykiatrien som blir værende på institusjon fordi
kommunene ikke har et tilbud de kan flytte hjem til.
Våre løsninger:
•
Senterpartiet vil styrke kommunenes mulighet til å levere gode helsetjenester gjennom en god
økonomi og styrket rekruttering av arbeidskraft til helsevesenet.
•
For å unngå uverdig transport av syke mennesker og hindre en utvikling med økonomisk initiert
utskriving fra sykehus må sykehusene pålegges å endre den nye og harde utskrivningspraksisen
som er etablert etter 2012. For det andre bør betalingsplikten fjernes. For det tredje må
kapasitet og kvalitet i eldreomsorgen styrkes. Grunnbemanningen må opp. Flere leger må
arbeide på sykehjem. Sykepleierkompetansen må økes. En viktig årsak til at syke eldre unødig
legges inn på sykehus, er at kompetansen eller bemanningen ikke er tilstrekkelig på
sykehjemmet.
114
•
Det er et politisk ansvar å sørge for god nok grunnbemanning. Vi ønsker eksempelvis at det
satses på utdanning av flere ernæringsfysiologer fordi det er dokumentert at mange eldre
feilernæres i norske sykehjem, men det er ikke fysiologene som kan bistå slik at eldre og syke
får i seg maten. Det er det helsefagarbeideren og assistentene som gjør, tidvis også
sykepleierne. Feil begått i eldreomsorgen kan ha rot i at det var få folk på jobb, ikke at de som
var på jobb ikke var dyktige fagfolk.
Senterpartiet landsmøte 2015 vedtok: «at rehabiliteringstjenesten skal tydeliggjøres som et
kommunalt ansvar. Dette følges av en omlegging av finansieringsvirkemidlene slik at kommunene får
ansvar for kjøp av spesialiserte rehabiliteringstjenester fra helseforetakene og andre tilbydere.
Senterpartiet viser til at samhandlingsreformen innen helsesektoren understreker kommunenes
ansvar for rehabilitering og oppfølging av utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Kommunene er
imidlertid ikke gitt økonomiske muligheter til å utvikle lokale tilbud. Senterpartiet understreker at
ansvarsoverføringen må sikre økonomisk gjennom økte kommunerammer. Psykiatritilbudet gjennom
de distriktspsykiatriske klinikkene – DPS- overføres fra helseforetakene til fylkeskommunene.»
•
Senterpartiet har foreslått en 5- årig kommunal opptrappingsplan for rus- og psykiatri og fulgt
dette opp med bevilgning i sitt alternative statsbudsjett. Folk som har et rusproblem eller en
psykisk lidelse eller har hatt det og trenger bistand må sikres en helhetlig oppfølging som
innebærer botilbud og tilbud om et meningsfylt innhold i hverdagen, arbeid. Det er uverdig og
ikke akseptabelt når de som er klare til å bo utenfor institusjon ikke får mulighet til det.
•
Senterpartiet har foreslått å styrke den kommunale jordmortjenesten og helsestasjon- og
skolehelsetjenesten.
•
Senterpartiet mener at gjennomgangen av legespesialiststrukturen i Norge må føre til at mer
kompetanse når kommunene. Det er et politisk ansvar å gjøre den kommunale helsetjenesten
til en attraktiv arbeidsplass for alle helseprofesjonene!
•
For å styrke kommunene økonomisk og med kompetanse må de bli større.
Vi mener det er helt andre strukturer enn kommunestørrelse som avgjør om en kommune løser sine
oppgaver godt og med god rekruttering. Hvordan vi organiserer utdanning og spesialiteter får stor
betydning for attraktivitet og status i å arbeide i den kommunale helsetjenesten. Økte oppgaver gir
også potensiale for bredere fagmiljøer og norske kommuner er også gode på å løse oppgaver i
samarbeid. En fornuftig organisering av spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten som
sikrer nærhet vil gi mulighet for god samhandling og å kunne dra nytte av hverandres kompetanse.
•
Det vil kreve for store ressurser til kommunene å gjennomføre Senterpartiets politikk
Alternativet er at pengene skal gå til nivåene over kommunene, til spesialisthelsetjenesten. Vi er sikre
på at det er mest kostnadseffektivt å behandle pasienter nærest mulig der de bor og sikre en
oppgavedeling der spesialisthelsetjenesten tar seg av de mest spesialiserte oppgavene. Regjeringen
ønsker å satse på konkurranseutsetting av spesialisthelsetjenester, gjennom reformen Fritt
behandlingsvalg. Det mener vi er ressurssløsing og på sikt vil sentralisere mange pasienters tilbud.
115
Linker:
Samhandlingsreformen St.meld. nr. 47 (2008-2009), Innst. 212 S (2009-2010)
Representantforslag om en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse Dokument 8:41 S
(2013-2014), Innst. 271 S (2013-2014)
Interpellasjon fra Kjersti Toppe om utsskrivningsklare pasienter
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/20142015/150319/1/#a1
Innstilling fra helseog omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2015, kapitler under
Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15)https://www.stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-011/
Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (fritt behandlingsvalg)
Prop. 56 L (2014-2015), Innst. 224 L (2014-2015), Lovvedtak 61 (2014-2015)
116
Uførereformen
Aktuelt
•
Gjennom media har det framkommet at personer som mottok uførepensjon i fjor har fått
redusert sin nettoinntekt etter overgang til ny uføretrygd ved årsskiftet 2014/2015.
•
Flere partier, blant annet SV og til dels Ap, har gått langt i å love å kompensere hele – eller
deler av dette økonomiske tapet for den det gjelder.
•
Organisasjoner som representerer mottakere av uføretrygd har kritisert nåværende regjering
for å ha økt skatten for uføretrygdede.
Fakta:
•
Ny uføretrygd ble vedtatt av Stortinget etter forslag fra regjeringen Stoltenberg II.
•
Ny uføretrygd skal blant annet sikre en enklere veksling mellom uføretrygd og
arbeidsgivende inntekt for de som har mulighet til dette. Derfor ble skatt på uføretrygd og
lønnsinntekt likestilt.
•
Skatt på pensjon er lavere enn skatt på inntekt. I forbindelse med Stortingets vedtak høsten
2012 om skattlegging av uføreytelser ble det gitt fullmakter til kompenserende
overgangsregler. Senterpartiet støttet dette.
•
Ny uføretrygd tilsvarer 66 pst. av tidligere inntekt og er uavhengig av sivilstand. For de som
tidligere mottok uførepensjon, ble det foretatt en omregning ved årsskiftet 2014/2015.
Mange kommer bedre ut med den nye ordningen sammenlignet med den gamle.
•
Om lag 60 pst. av tidligere uførepensjonister vil få en økning i nettoinntekten eller ingen
endring etter omleggingen til ny uføretrygd ved årsskiftet 2014/2015.
•
Senterpartiet tar ikke ansvar for noen av de svakeste i samfunnet.
Svar: Vi har forståelse for at det for den enkelte som kommer økonomisk dårligere ut enn
i dag kan oppleves som svært vanskelig. Vi vil følge med på levekårene til de uføre, for
ev. å foreslå målrettede tiltak.
•
Senterpartiet svikter de uføremottakere som ikke har arbeidsevne.
Svar: Senterpartiet står bak vedtakene om ny uføretrygd og vedtakene som resulterte i
overgang fra uførepensjon til ny uføretrygd fra nyttår. Senterpartiet har støttet
overgangsordningen, inkl. utvidelsen i Revidert nasjonalbudsjett 2015, som gir et ekstra
skattefradrag for de som får størst nedgang i nettoinntekten etter omleggingen.
Lenker
Artikkelen «Utvider overgangsordningen for uføre» på Arbeids- og sosialdepartements hjemmeside:
117
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utvider-overgangsordningen-for-ufore/id2410995/
Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-130-l-2010--2011/id644804/
Svar fra statsråden på spørsmål om konsekvenser av overgangen til ny uføretrygd:
https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2014-2015/dok15-201415-0961vedlegg.pdf
Svar frå statsråden på representantforslag fra SV vedr. uføretrygd:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/20142015/inns-201415-369/6/#a1
118
Trygdeoppgjøret 2015
Aktuelt
•
Frp synliggjorde gjennom media og Stortingets behandling av årets trygdeoppgjør at Frp er
imot pensjonsforlikets vedtak om regulering av alderspensjon under utbetaling.
•
Frp inviterte til samtaler på Stortinget med sikte på å samle et flertall for en tilleggsbevilgning
til mottakere av alderspensjon for å hindre at disse får en kjøpekraftsreduksjon i år. Det ble
anslått at dette vil innebære et behov for tilleggsbevilgninger på om lag 275 mill. kroner.
Behovet for tilleggsbevilgninger er større dersom også mottakere av krigspensjon, AFP m.fl.
skal unngå kjøpekraftsreduksjon.
•
Statsråd Eriksson varslet at han ville ta initiativ til samtaler med partene i pensjonsforliket med
sikte på å få endret regelverket (les: Folketrygdloven § 19-14, andre ledd) med virkning fra
neste år (trygdeoppgjøret neste år).
•
Ovennevnte utspill fra Frp på Stortinget ble møtt med kritikk fra representanter for partier som
var en del av pensjonsforliket, inkl. Senterpartiet.
Fakta:
•
Senterpartiet var med på pensjonsforliket som blei signert våren 2007. Det var bare Frp av
partiene som den gang var representert på Stortinget som ikke var en del av pensjonsforliket.
•
Gjennom pensjonsforliket ble det avtalt to (hoved)grep for å redusere veksten i det offentliges
utgifter til pensjon i framtiden:
1) Levealdersjustering av aldersgrensen for uttak av opptjent pensjon.
2) Alderspensjon under utbetaling skulle reguleres med gjennomsnittet av den årlige lønns- og
kostnadsveksten. Dette ble gjort ved at alderspensjon reguleres med veksten i G fratrukket
0,75 prosentpoeng, regulert i Folketrygdloven § 19-14, andre ledd: «Pensjoner under utbetaling
reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.».
•
De siste årene har differansen mellom lønns- og kostnadsveksten vært større enn 0,75
prosentpoeng, mottakere av alderspensjon har m.a.o. fått årlig økt kjøpekraft.
•
I 2015 tilsier anslagene en svak negativ utvikling i kjøpekraft for mottakere av alderspensjon.
Alderspensjon under utbetaling er fra 01.05.15 økt med 1,16 %. Satsene for minstepensjon er
økt med 1,42 % fra 01.05.15.
•
I forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 354 S (2014–2015), jf. Prop. 132 S (20142015) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Arbeids- og sosialdepartementet
(Tilleggsløyvingar som følgje av reguleringa av grunnbeløpet og pensjonar i folketrygda mv. frå
1. mai 2015), omtalt som trygdeoppgjøret, fremmet Frp følgende forslag: «Stortinget ber
regjeringen snarest mulig komme med en sak som sørger for at alderspensjonistene ikke får
redusert sin kjøpekraft i 2015.» Forslaget fikk støtte fra Frp og SV.
•
SV fremmet på sin side følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
behandlingen av revidert nasjonalbudsjett sørge for at alderspensjonister ikke taper kjøpekraft
119
i årets trygdeoppgjør.» Forslaget fikk ikke støtte fra andre partier.
•
Alle parti med unntak av komiteens medlemmer fra SV viste til at det er en felles forståelse om
at regjeringen vil gjennomgå prinsippene for den årlige reguleringen av pensjoner, og at
siktemålet er å unngå en utvikling over flere påfølgende år, der pensjonistene får redusert
kjøpekraft, samtidig som lønnstakernes kjøpekraft øker.
•
Stortinget vedtok – som praksis er – forslaget fra regjeringen.
•
Senterpartiet prioriterte ikke tilleggsbevilgninger i vår for å sikre at mottakere av alderspensjon
unngår en liten negativ kjøpekraftsutvikling i år.
Senterpartiet ønsker ikke at mottakere av alderspensjon m.fl. (sliterne) skal få økt kjøpekraft.
Svar: Senterpartiet er positive til invitasjonen fra statsråd Robert Eriksson om å drøfte endring av
Folketrygdloven § 19-14, andre ledd med formål å unngå at mottakere av alderspensjon (gjelder også
mottakere av krigspensjon, AFP m.fl.) skal kunne få en negativ kjøpekraftsutvikling som følge av de
årlige trygdeoppgjørene.
Senterpartiet unner ikke dagens pensjonister deres opptjente rettigheter.
Svar: Alderspensjonister har fått økt kjøpekraft de siste årene. Det er ikke bare mottakere av
alderspensjon under utbetaling som får redusert kjøpekraft i år. Flere arbeidsledige opplever en
svekket kjøpekraft.
Når virkeligheten endrer seg må også de politiske partiene tilpasse standpunktene.
Svar: Senterpartiet står ved pensjonsforliket som partiet var en del av for få år siden.
Lenker
Prop. 132 S (2014-2015):
https://www.regjeringen.no/contentassets/d7b8f76e3f3d48d9af4ed65d23eef862/nnno/pdfs/prp201420150132000dddpdfs.pdf
120
Sosial dumping og bemanningsselskap
Aktuelt
•
Problema med arbeidsmarknadskriminalitet inkl. sosial dumping har auka mykje det siste tiåret.
Norske løns- og arbeidsvilkår er under sterkt press i fleire bransjar.
•
Omfanget av arbeidskontraktar i bemanningsføretak som inneheld formuleringar som «fast
tilsett utan løn mellom oppdrag» er aukande.
•
Arbeidsmiljølova definerer ikkje «fast tilsett» og «mellombels tilsett».
Fakta
•
Mellombelse tilsettingar gjer det vanskelegare å avdekka kriminalitet.[1]
•
Skattedirektøren åtvarar mot at det store omfanget av svart arbeid frå personar utan lovleg
opphald i riket øydelegg næringsgrunnlaget for norske bedrifter i fleire bransjar.[2]
•
Stor auke i tilbodet av utanlandsk arbeidskraft i den norske arbeidsmarknaden, har vore
avgjerande for veksten til bemanningsføretaka og har, saman med kreativitet hjå NHO Service,
lagt til rette for bemanningsføretak sin bruk av kontraktar av typen «fast tilsett utan løn mellom
oppdrag».[3]
•
Både Landsorganisasjonen i Norge (LO) og representantar for politiske parti medrekna
Senterpartiet ser dette som ei ikkje-ønskjeleg utvikling.
Våre svar:
•
Senterpartiet meiner personar som er tilsett på kontraktar med formuleringar som «fast tilsett
utan løn mellom oppdrag» ikkje er å rekna for fast tilsette.
•
Senterpartiet fremja våren 2015 forslag i Stortinget om at regjeringa må leggja fram forslag som
definerer omgrepa «fast tilsett» og «mellombels tilsett» i arbeidsmiljølova. Senterpartiet fekk
ikkje støtte av andre parti.[4]
•
Senterpartiet føreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2015 å auka løyvingane til Arbeidstilsynet
med 75 mill. kroner for å styrkja arbeidet for å avdekkja og motarbeida
arbeidsmarknadskriminalitet inkl. sosial dumping.[5]
•
Senterpartiet føreslo i revidert nasjonalbudsjett for 2015 å auka løyvinga til Arbeidstilsynet med
20 mill. kroner for å styrka arbeidet mot arbeidsmarknadskriminalitet inkl. sosial dumping.[6]
•
Senterpartiet ynskjer arbeidsinnvandring til norske løns- og arbeidsvilkår for å dekke behov for
arbeidskraft i ulike delar av landet.
•
EØS-avtalen fråtek Noreg handlefridom i å regulere arbeidsmarknaden, og Senterpartiet vil
erstatte EØS med handels- og samarbeidsavtalar med EU.
121
•
Senterpartiet er usolidariske.
Svar: Det er ikkje usolidarisk å arbeide for ordna tilhøve og reguleringar på
arbeidsmarknaden.
•
Senterpartiet respekterer ikkje at eit stort fleirtal på Stortinget er for EØS-avtalen.
Svar: Senterpartiet arbeider for å få størst mogeleg gjennomslag for vår politikk. Det bør
verken vere overraskande eller gjelde særskilt for Senterpartiet.
•
Senterpartiet vil stenga grensene.
Svar: Dette er skremselpropaganda. Senterpartiet vil ha ordna forhold på
arbeidsmarknaden, med norske lønns- og arbeidsvilkår for alle som har sitt arbeid i
Noreg.
Relevante artiklar:
Leserinnlegg i Glåmdalen 16. juni 2015 Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant (Sp):
«Fast ansatt
Fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Imidlertid foreligger det ikke noen
definisjon av «fast ansatt» i arbeidsmiljøloven. Bemanningsbransjen bruker etter råd fra NHO Service
ansettelseskontrakter hvor det eksempelvis heter «fast ansatt uten lønn mellom oppdrag».
Statsråd Robert Eriksson har uttalt at han ikke vil ta stilling til om disse kontraktene er faste
ansettelser eller ikke. Det må etter regjeringens mening finne sin avklaring i retten.
Dette er bakgrunnen for forslaget fra Senterpartiet om å forby norskregistrerte foretak å ansette
personer på kontrakter som inneholder formuleringer som «fast ansatt uten lønn mellom oppdrag»
og kontrakter med tilsvarende mening.
Senterpartiet mener slike ansettelsesformer er ulovlige, midlertidige ansettelser. Disse
ansettelsesformene er utbredt i bemanningsbransjen, og en svært stor andel av de som omfattes av
slike kontrakter er utenlandske borgere fra EØS-området.
Kombinasjonen av østutvidelsene av Den europeiske union (EU) i 2004 og 2007 og en ikke-regulert
EØS-innvandring til Norge, har gitt et tilbudssjokk i det norske arbeidsmarkedet det siste tiåret. Dette
tilbudssjokket, sammen med at selskaper i enkelte bransjer har økt innleieandelen fra
bemanningsforetak vesentlig, har medvirket sterkt til bemanningsforetakenes store vekst det siste
tiåret. Denne utviklingen er i dag med på å undergrave standarden i norsk arbeidsliv.
For Senterpartiet er det nødvendig å få en politisk avklaring av hva som forstås med «fast ansatt» i
arbeidsmiljøloven. Fast ansettelse skal være en løpende plikt for arbeidstaker til å tilby sin
arbeidskraft og utføre arbeidet, ansettelsesforholdet skal gi trygghet for inntekt for arbeidstaker, og
det skal være et fullstendig stillingsvern etter loven. For midlertidige ansettelser skal gjelde
tilsvarende krav, men midlertidige ansettelser skal være av fastsatt, avgrenset varighet. Saken
kommer opp til stortingsbehandling 17. juni og det blir interessant å se om Senterpartiets forslag får
støtte fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. At Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
stemmer imot er logisk ut fra deres nåværende ideologi.»
122
[1]
http://www.dagbladet.no/2014/11/24/nyheter/innenriks/politikk/samfunn/arbeidsliv/36397842/
http://www.nrk.no/nyheter/_-titusener-ulovlig-i-norge-_-frykter-flere-bransjer-odelegges-av-svartarbeid-1.12401046
[3]
Mal for standard arbeidsavtaler for Bemanningsbransjen:
http://www.nhoservice.no/article.php?articleID=258&categoryID=227
[4]
[5]
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/20142015/inns-201415-015/?lvl=0#a3.4.1
[6]
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/20142015/inns-201415-360/?lvl=0#a3.8.3.18
[2]
Lenker
Mot et tredelt arbeidsliv - norsk arbeidsliv 10 år etter østutvidelsen av
EUhttp://www.neitileu.no/media/publikasjoner/innledninger_og_foredrag/de_facto_rapport_4_201
4_mot_et_tredelt_arbeidsliv
123
Trygghet i arbeidslivet
Sentralstyret sendte 17.06.15 en oppfordring til Senterpartiets lokallag om å sette arbeidsmiljø og
arbeidsliv på dagsorden lokalt ved å fremme konkrete krav til kommunens egen virksomhet
og til leverandører til kommunen.
Senterpartiets kommunepolitikere må bidra til et mer anstendig arbeidsliv ved å sette arbeidsmiljø
og arbeidsliv på den lokale dagsorden. Vi må bidra til at kommunene går foran. Kortsiktige gevinster
gjennom privatisering av velferdstjenestene, midlertidige ansatte, kontrakter med
bemanningsselskap og ansettelseskontrakter som gir «fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag»,
må motarbeides. Dette fordi det vil føre til at ungdom velger bort utdannelse til yrker som vi er
avhengig av for å dekke våre viktigste behov i framtiden. Det vil vi alle måtte betale for gjennom
dårligere kvalitet og produktivitet på utført arbeid i framtida.
Regjeringen fremmet i vinter forslag om en rekke endringer i arbeidsmiljøloven. Svekkelse av
arbeidsmiljøloven ble igjen satt på den politiske dagsorden av en Høyre-dominert regjering. Sammen
med støttepartiene KrF og V sikret regjeringspartiene flertall for flere liberaliseringer i
arbeidsmiljøloven. Lovvedtakene svekker samfunnets vernebestemmelser for arbeidslivet. Det står i
konflikt med Senterpartiets syn på arbeidskraften som vår viktigste ressurs.
Større bruk av midlertidige ansettelser og svakere arbeidstidsbestemmelser svekker det
verdigrunnlaget vi mener forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere skal bygge på. Å snu denne
negative utviklingen er også viktig for å slå ring om seriøse og langsiktige arbeidsgivere. Økt adgang
til midlertidige ansettelser er spesielt negativt i dagens norske arbeidsmarked og gir ikke flere i
arbeid. Dette kommer sammen med en ukritisk tilpassing til EU’s regelverk gjennom EØS-avtalen,
som fjerner og undergraver nødvendige nasjonale reguleringer og vernebestemmelser for
arbeidslivet.
Senterpartiet har gått i bresjen for trepartssamarbeid mellom stat, kommune og fagorganisasjonene
gjennom «Sammen for en bedre kommune». Dette samarbeidet må utvikles videre, slik at
kommunene og andre deler av offentlig sektor blir eksempler til etterfølgelse for hvordan vi kan
utvikle effektivitet og kvalitet i offentlig sektor. Velferdstjenestene våre må utvikles sammen med
arbeidstakerne, ikke i konflikt med dem.
Kommunene er landets største byggherre og innkjøper av private tjenester. Senterpartiet vil sørge
for at kommunene bruker sin makt som innkjøper til å sette en standard for et anstendig arbeidsliv.
Senterpartiets kommunepolitikere oppfordres til å stille følgende krav til egen virksomhet og til
leverandører til kommunene:
•
Still krav om at det er lærlinger og en andel fast ansatte på offentlige byggeprosjekter i alle
ledd i entreprisekjeden. Innarbeid klare og strenge sanksjoner på brudd i anbudskontrakter
og gjennomfør tilsyn for å avdekke slike brudd.
•
Begrens antall ledd i kontraktkjeden til maksimalt to under hovedentreprenøren, slik flere
kommuner og fylker har gjort for å sikre kontroll. Begrensningene må gjelde både vertikalt
og horisontalt.
•
Arbeidet skal utføres av ansatte hos hovedentreprenøren og underentreprenøren.
124
•
Enkeltpersonforetak eller innleie krever spesiell tillatelse.
•
Vektlegg kompetanse som fortrinn både for fagarbeidere og ingeniører.
•
Norsk skal være hovedspråket, både skriftlig og muntlig.
•
Bare leverandører/entreprenører som lønner sine ansatte i samsvar med tariff skal kunne
vinne anbud.
•
Krev dokumentasjon fra både norske og utenlandske underleverandører og
bemanningsselskap på at sikkerhetsopplæringen er tilfredsstillende, og for at opplæring
faktisk har funnet sted. Det må også dokumenteres at yrkesskadeforsikring er tegnet og
innbetalt.
Lenker:
•
•
•
•
http://valg2015.lo.no/tema/naeringspolitikk/
Fagforbundet – Notat om Skiensmodellen
http://www.fagforbundet.no/tema/valg/?article_id=130118
Retningslinjer mot sosial dumping mv. for prosjekt ny Skien videregående skole.
http://opengov.cloudapp.net/Meetings/tfk/AgendaItems/Details/201210
Valgkampbrosjyre fra Fellesforbundet:
http://www.fellesforbundet.no/Valg-2015/Fellesforbundets-saker-i-valget/
125
Søndagsåpne butikker
Fakta
•
I dag: Hovedregelen (i lov om helligdager og helligdagsfred) er påbud om at faste utsalgssteder
som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Unntaket for visse butikker,
(mindre dagligvarebutikker, bensinstasjoner, hagesentre, utsalgssteder på typiske turiststeder
mv.).
•
Regjeringen har sendt på hørings følgende forslag (høringsfrist 30. juni):
• butikker får mulighet til å holde åpent på alle vanlige søndager
• fortsatt påbud om stengte butikker på de 10 særskilte helligdagene (nyttårsdag,
skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første
pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag).
• fortsatt påbud om butikkstengt på de særskilte høytidsdagene 1. og 17. mai og at
butikker skal holde stengt fra kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften foreslås.
• de utsalgsstedene som i dag er unntatt påbudet om søndagsstengt vil få utvidet dette til
også gjelde for de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene.
•
Regjeringen lanserer også et annet alternativ:
• å gi kommunene myndighet til å bestemme om adgangen til søndagsåpent skal utvides i
forhold til dagens situasjon (men ikke innskrenke).
•
TNS-Gallup for TV2 i april: Hele to av tre nordmenn (67 %), sier nei til søndagsåpne butikker.
30,3 % sier ja, mens 2,7 % er i «vet ikke»-kategorien.
•
Konsulentselskapet Damvad har regnet på konsekvensene av søndagsåpent i Norge, og har
kommet til at omsetningen ikke vil øke, men at bransjen får 9 milliarder kroner mer i
lønnskostnader. Samtidig vil mer enn 22 000 ansatte i varehandelen miste jobben, som følge
av nedleggelser.
•
Coop, Norgesgruppen og arbeidsgiverorganisasjonen Virke mener det ikke er nødvendig med
en ekstra salgsdag. Av dagligvarehandelen er det kun Rema 1000 som ønsker søndagsåpent.
•
Fafo-rapport: Fem ganger så mange vil måtte jobbe på søndager med regjeringens forslag:
245.000 av disse er ansatte innen varehandel, mens 45 000 ansatte vil bli berørt utenfor den
tradisjonelle varehandelen.
•
En uke før høringsfristen gikk ut, slo Venstre-leder Trine Skei Grande fast at ingen av de to
forslagene som ble sendt på høring har Venstres støtte. Venstre er for lokal handlefrihet, men
etter en annen modell en regjeringen har skissert. Til DN 23.06.15 slår Venstre-lederen fast at
«kommunene må få styre kriteriene, ikke bare si ja eller nei til åpning av butikkene. De må få
bestemme åpningstider, og få regulere forskjellig i ulike deler av kommunen. Slik at man kan
stenge i deler av kommunen og ikke i andre – slik man for eksempel gjør med skjenking i dag.
De må også få bestemme hva som er turiststed.» Dermed har ikke regjeringen flertall i
Stortinget for sine forslag. Kulturministeren har varslet at hun er villig til å gå i dialog med
Venstre om saken, men noen løsning foreligger ikke i skrivende stund.
126
Offensive angrepspunkt
•
Folk flest sier nei: Stor folkelig motstand (se fakta over). Til sammen har det kommet inn 6000
høringssvar der de aller fleste er mot regjeringens forslag.
•
Handelsstanden sier nei: I en undersøkelse blant næringsdrivende i fra Bergen sentrum var
88,9 prosent negative, bare 7,4 prosent positive mens 3,7 ikke visste hva de mente.
•
De blåblå vil åpne butikkene på søndager, men avvikle postomdeling på lørdager!
•
Søndagsåpne butikker er «dårlig butikk» og vil føre til butikkdød, spesielt utkantbutikker og
butikker utenfor de store sentrene. Eks. Danmark: omsetningen har økt i store kjøpesentre på
bekostning av små distriktsbutikker og bysentra.
•
Søndagsåpent vil føre til høyere priser: Butikkene vil få økte kostnader, men samme inntekter
fordelt på flere dager. Dette må dekkes inn av kundene gjennom økte priser.
Vi trenger en annerledes dag i uka med tid til andre aktiviteter. Viktig med felles fridag for
familie og venner!
•
•
Søndagsåpent er lite familievennlig – først og fremst for de butikkansatte som får færre helger
sammen med familien, men det gir også press på familielivet generelt dersom vi også skal
bruke søndagen til handling. Hva blir det neste; må barnehagene også ha søndagsåpent når
flere må jobbe på søndager?
•
Falsk frihet: Verken kunder, handelsstanden eller de butikkansatte ønsker den såkalte friheten
som regjeringen ønsker å pådytte samfunnet. Denne «friheten» betyr i realiteten ufrihet;
butikker vil bli presset til å holde åpent på søndager selv om de ikke ønsker det.
•
Påstand om at dagens lovgivning er urettferdig og er konkurransevridende mellom bransjer og
steder som i dag er omfattet av unntak fra helligdagsloven og de som ikke har.
•
Lokal sjølbestemmelse: Sp ikke har tiltro til at lokalt folkevalgte er i stand til å foreta de beste
valgene for egen kommune (ved å avvise det alternative forslaget).
•
Sp mot å gi forbrukeren valgfrihet
•
Sp dramatiserer konsekvensene – forslaget er ingen tvang, men en mulighet
Lenker
Lov om helligdager og helligdagsfred
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1995-02-24-12
Regjeringens høringsforslag – forslag til endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker.
27.03.15
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-om-endringer-i-helligdagsloven-for-atillate-sondagsapne-butikker/id2403951/
TNS-Gallup for TV2 i april: «To av tre nordmenn sier nei til søndagsåpne butikker». 10.04.15
http://www.tv2.no/a/6786728
127
Damvad-rapporten: «22.000 mister jobben med søndagsåpne butikker». HK Nytt, 29.04.15
http://hknytt.no/arbeidslivet/22000_mister_jobben_om_det_blir_sndags%C3%A5pne_butikker_338541.html
FAFO-notat 2015:03: «Arbeidskraftbehov ved søndagsåpne butikker». Oslo, februar 2015
http://www.fafo.no/images/pub/2015/10214.pdf
«Venstre sier tvert nei til forslaget om søndagsåpent». DN, 23.06.15
http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/06/23/1506/Venstre/venstre-sier-tvert-nei-tilforslaget-om-sndagspent
1200 høringssvar: «Rekord-motstand mot søndagsåpent». VG, 29.05.15
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/rekord-motstand-motsoendagsaapent/a/23459081/
Handelsstanden sier nei, lokale undersøkelser i flere norske byer. Gjengitt i høringssvaret fra Norsk
sentrumsutvikling, 27.04.15
https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/kud/hoeringer/hoeringsdok/2015/horing---forslagom-endringer-i-helligdagsloven-for-a-tillate-sondagsapne-butikker/Download/?vedleggId=5d0e5cc52f6b-4a29-a2c3-fc69abe1b112
«Søndagsåpent har gjort danske utkanter til ørkener». ABC Nyheter, 03.03.15
http://www.abcnyheter.no/penger/okonomi/2015/03/03/219129/sondagsapent-har-gjort-danskeutkanter-til-orkener
128
Utdanning
Skolepolitikken – Sp.s hovedpunkter
Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra også i utdanningspolitikken. Alle barn har rett og plikt til
utdanning og alle, uavhengig av alder, skal ha rett til å gjennomføre videregående utdanning.
Senterpartiet ønsker en skole som verdsetter og likestiller teoretisk og praktisk kompetanse.
Gjennom både organisering og fagformidling skal skolen bygge på et utvidet kunnskapsbegrep og
bygge opp elevenes flerfaglige kompetanse. Gjennom pedagogisk trygge og faglig kompetente lærere
skal elevene ha mulighet til å utvikle sine ferdigheter og sitt potensial. Vi vil legge vekt på opplæring i
grunnleggende ferdigheter og sosial kompetanse.
Vi ønsker en desentralisert skolestruktur som gir mulighet til å lære der du bor, også for elever i
videregående skole for å unngå lange reiseavstander og at færrest mulig ungdommer må flytte på
hybel. På alle nivåer skal skolen utnytte lokale og regionale fortrinn og spille på lag med nærmiljøet.
Vi ønsker samarbeid med andre skoler lokalt, regionalt og internasjonal, og med lokalt næringsliv og
arbeidsliv fra grunnskole til universitet. Samarbeid gir merverdi til den enkelte elev og skole og
mulighet for vekst og nytenkning.
Skolen skal ikke være verdinøytral, men ta utgangspunkt i verdier som likestilling, likeverd,
ytringsfrihet, demokrati og vår kristne og humanistiske kulturarv. Skolen er en sentral arena for
dannelse og har en funksjon som kulturbærer. Det må legges større vekt på den generelle delen av
læreplanen som omhandler de overordnede mål for opplæringen. Det må legges til rette for livslang
læring som gir påfyll av kunnskap og mulighet for videreutvikling livet igjennom.
Eleven
Senterpartiet vil at:
•
Alle elever skal trives i skolen og gis muligheter for læring og utvikling og få ta ut sitt potensial.
•
Det ikke skal være rom for mobbing. Rask inngripen skal være en hovedregel og skolen skal
ansvarliggjøres.
•
Elevenes psykiske helse skal bedres ved å styrke skolehelsetjenesten og følge
helsedirektoratets anbefaling om minstenorm for helsesøstertjenesten om en helsesøster pr
300 elev i grunnskolen, 550 i ungdomsskolen og 800 i videregående skole.
•
Alle kommuner, eller kommuner i samarbeid, skal ha egne team sammensatt av PPT,
kontaktlærer, helsesøster etc som kan veilede og bistå enkeltskoler i vanskelige saker.
Læreren/ansatte i skolen
•
Det innføres en lærernorm: Flere lærere framfor flere timer. Færre elever pr lærer gir bedre
mulighet for variasjon i undervisningen og tettere oppfølging av den enkelte elev.
•
Skoleledelse og klasseledelse skal vektlegges i etter- og videreutdanning.
129
•
•
Det legges til rette for at flere yrkesfaglærere får ta del i hospiteringsordninger der de «bytter
jobb» med fagarbeidere i bedrift for faglig påfyll.
Det stilles krav til kompetanse i de praktisk-estetiske fagene kunst- og håndverk, musikk, mat
og helse og kroppsøving. Alle studenter må ha ett praktisk-estetisk fag som en del av
grunnskoleutdanningen.
•
Rådgivningstjenesten styrkes både formelt gjennom økt tidsressurs og gjennom hospitering
med særlig vekt på rådgivernes kompetanse i yrkesfagene.
•
Lærernes teknologiske kompetanse styrkes slik at lærerne settes i stand til å bruke IKT som et
pedagogisk verktøy.
•
Personalgruppas kompetanse om psykisk helse styrkes.
•
Alle nyutdannede lærere må tildeles en «mentor» første skoleår i arbeid.
•
Det tilbys etterutdanningskurs for lærere som blir tilsatt som kontaktlærere.
Grunnskole
•
Teori og praksis skal gå hånd i hånd gjennom utdanningen slik at elevene kan opparbeide seg
dybdekunnskap og utvikle sine ferdigheter
•
Tilpasset opplæring skal gjelde alle gjennom hele skoleløpet, det må derfor gjennomføres et
krafttak lokal for å snu behovet for spesialundervisning slik at flere får hjelp tidligskoleløpet
framfor
•
Alle med et annet morsmål enn norsk gis tilbud om opplæring i morsmålet sitt
•
Elevene tidlig i skoleløpet skal introduseres for sidemål, gjerne som litteraturkilde i andre fag
enn norsk
•
Testregimet i skolen reduseres og at vurderingsforskriften forenkles.
•
Skoledagen skal være helhetlig, med tid til fysisk aktivitet.
•
Alle elever skal ha minimum en time fysisk aktivitet pr dag
•
Skolefritidsordningen (SFO) fortsatt skal være et frivillig tilbud som utformes lokalt. Skoleeier
skal ha ansvar for forsvarlig bemanning, utdannet personale og tilfredsstillende arealer.
•
Assistentressurs for elever med spesielle behov også skal gjelde for SFO.
•
Frukt og grønt gjeninnføres og et sunt skolemåltid innføres
•
De praktiske og estetiske fagene styrkes helt fra de laveste trinnene i grunnskolen
•
Alle elever med forutsetning for det skal være svømmedyktige innen 4 trinn
130
•
Alle elever skal ha rett til opphold på leirskole i løpet av grunnskolen
•
Alle elever deltar i elevbedrift og ungt entreprenørskap i samarbeid med lokalt og regionalt
næringsliv.
•
Valgfagene beholdes og utvides
•
Alle elever i ungdomsskolen som ikke velger 2.fremmedspråk skal ha tilbud om arbeidslivsfag
(mini-yrkesfag)
•
Faget Utdanningsvalg må forbedres slik at elevene blir bedre i stand til å velge fag som er rett
for dem i videregående opplæring. Alle elever skal ha tilbud om utplassering i faget.
•
Det skal gis tilbud om leksehjelp for elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet som skal ledes
av pedagogisk personale.
•
Det må gis tilbud om kurs/veiledning for foreldre i fag slik at foreldrene har bedre
forutsetninger for å forstå og hjelpe sine barn.
•
Nærskoleprinsippet må gjelde slik at alle elever får rett til å gå på skolen som ligger i sitt
nærmiljø for å unngå lang reisetid eller behov for å flytte på hybel.
•
Nødvendig informasjonsflyt må følge elevene når de går fra barneskole til ungdomsskole og fra
grunnskole til videregående skole slik at elevenes individuelle behov blir identifisert og
ivaretatt i overgangene mellom skoleslagene.
•
Skolebibliotekene styrkes i samarbeid med de kommunale bibliotekene.
Videregående opplæring (VGO)
•
Alle videregående skoler gjennomfører Stortingets vedtak om mer fleksibilitet i videregående
opplæring (ref Meld 20 På rett vei (2012-2013). Dette innebærer blant annet flere
vekslingstilbud skole/læretid slik at flere kan starte læretida si fra Vg1.
•
Skolesystemet må være sømløst og det må være mulig med kryssløp fra yrkesfag til
studiespesialisering og omvendt.
•
Utstyrsstipendet utvides slik at det også dekker utgiftene til praktisk-estetiske fag og yrkesfag
Lærlingene beholder status som elev slik at de oppnår rabatter på bla offentlig kommunikasjon
på linje med andre elever i videregående opplæring.
•
Kommunene, grunnet stort behov, tar inn minimum tre lærlinger per 1000 innbygger,
fylkeskommunen tilsvarende 3 lærlinger pr 5000 innbygger.
Arbeidsgiveravgifta for lærlinger fjernes.
•
•
Det stilles krav til bedrifter som vinner anbud om at de må være lærebedrift og ha lærling på
oppdragsstedet.
•
Fylkeskommunene skal ha hovedansvaret for oppfølging av yrkesfagelever gjennom hele det
fireårige løpet (både læretid og skoletid) i samarbeid med bedrift og opplæringskontor. Dette
131
skal også gi lærlingene tilgang til skolenes oppfølgingstjeneste som sosiallærer,
skolehelsetjeneste og rådgivningstjeneste.
•
«Aksjon lærlinger» blir initiert ved å gjennomføre en dugnad i alle fylker gjennom
samfunnskontrakten (partene i arbeidslivet) om et krafttak for å skaffe til veie lærlingplasser og
gi nye bedrifter informasjon og støtte til å være lærebedrift.
•
Opplæringsringer skal være et alternativ for bedrifter som er for små til å tegne lærekontrakt
for hele opplæringsløpet.
•
Lærlinger gis rett til fritak for organisasjonsarbeid på lik linje med øvrige elever i videregående
opplæring.
•
Opplæringsloven endres slik at alle elever får rett til å gjennomføre 3-4 år (4-5) i videregående
opplæring uavhengig av om opplæringen tas ut sammenhengende.
•
Styrke satsingen på internasjonalisering blant annet gjennom utveksling både for elever og
lærlinger.
•
Skillet mellom «ungdomsrett» og «voksenrett» oppheves.
•
Livslang læring må verdsettes og etter- og videreutdanning må være en naturlig del av et aktivt
yrkesliv.
•
Fagskolen som tertiærutdanning og med arbeids- og næringsrettede tilbud må gjøres bedre
kjent i rådgivningstjenesten
132
Fakta om skolefeltet
Alle tall og beregninger i dette notatet er gjort med utgangspunkt i rapporter fra Grunnskolens
informasjonssystem (GSI), og er basert på et uttrekk av alle offentlige og private grunnskoler. Tallene
er per 1. oktober 2014, og den registrerte ressursbruken er den planlagte ressursbruken for hele
skoleåret.
Antall skoler og skolestørrelse:
•
Det er i alt 618 996 elever i grunnskolen skoleåret 2014/15. Det er 3 669 flere elever enn
skoleåret 2013/14.
•
Det er 2 886 grunnskoler i Norge. Dette er 21 færre enn forrige skoleår.
•
Det har vært en nedgang i antall skoler med færre enn 300 elever, samtidig som det har vært
en liten økning i antall skoler med 300 elever eller mer.
•
•
Det er en mindre prosentandel av skolene som har under 100 elever i 2014/15 enn i 2004/05.
Samtidig har det blitt flere skoler som har over 200 elever. Sammenlignet med tall fra 2004/05
er det ingen endring i andel skoler som har 100-199 elever.
•
Andre mål viser også at skolene er større i 2014/15 enn de var i 2004/05. For ti år siden hadde
den største skolen 788 elever. I dag har den største skolen 876 elever.
•
Gjennomsnittet har økt med 25 elever, fra 189 til 214, og medianen8 har økt fra 156 til 187,
altså med 31 elever.
•
Det er fortsatt flest skoler som har mellom 100 og 299 elever.
Lærertetthet:
Gruppestørrelse beskriver forholdet mellom elever og lærere som et mål på lærertetthet i skolen:
ant. elevtimer delt på ant. lærertimer.
•
For skoleåret 2014/15 er lærertetthet (gruppestørrelse 1) beregnet til 13,5 elever per lærer.
NB! Gruppestørrelse 1 inkluderer timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring
for språklige minoriteter. Elever som mottar spesialundervisning og/eller særskilt
norskopplæring er ofte fysisk atskilt, enten alene eller i egne grupper. Ved å inkludere disse
timene i beregningen av gruppestørrelsen kan en derfor få inntrykk av at gruppestørrelsen er
mindre enn den egentlig er i reelle undervisningssituasjoner.
•
Lærertetthet i en ordinær undervisningssituasjon (gruppestørrelse 2) er beregnet til 16,8 elever
per lærer. Det er det samme som for forrige skoleår. Alle grunnskoleelever i Norge er med i
tallgrunnlaget, også elever som går på egne skoler for spesialundervisning (ofte omtalt som
spesialskoler).
•
NB! Det er usikkerhet om begge målene på gruppestørrelse, noe som ofte viser seg i debatten
om lærertetthet mellom skoleeiersiden og lærerorganisasjonene. Usikkerheten skyldes både at
en forholder seg ulikt til valg av gruppestørrelse og pga. at utregningen er usikker siden noen
kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt, mens andre kommuner fører det på
skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer til spesialundervisning eller særskilt
133
norskopplæring. I gruppestørrelse 2 er det også noen tall som estimeres ut i fra
gjennomsnittet. I GSI føres det ikke eksakt antall timer per trinn som elever har
spesialundervisning.
•
Gruppestørrelsene bør derfor sees som en indikasjon, og ikke som et absolutt mål.
Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer:
•
Det er en økning i antall lærere totalt, økningen er først og fremst på barnetrinnet. Årsverk til
undervisning har økt med 178 årsverk siden 2013/14, men det har vært en nedgang i årsverk til
annet enn undervisning, noe som bidrar til en nedgang i samlede årsverk for
undervisningspersonale.
•
Tallet på antall elever per lærerårsverk er omtrent den samme som forrige skoleår.
•
Andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning for de fag og trinn de underviser på,
utgjør 3,3 prosent av alle årsverk til undervisning for skoleåret 2014/15. I 2013/14 var andelen
3,2.
•
Det er gjennomsnittlig 787 elevtimer (årstimer) per elev. Dette er en økning på to elevtimer per
elev fra 2013/14. Økningen i timetallet har vært på 8.-10. trinn (skyldes trolig innføring av
valgfag på alle tre årstrinn dette skoleåret).
Spesialundervisning:
•
Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning har økt i mange år. De siste fire
skoleårene ser det imidlertid ut til at økningen har flatet ut, og de siste to årene har det vært
en liten nedgang i antall elever med spesialundervisning.
•
Andelen elever med spesialundervisning i grunnskolen er nå 8 prosent.
•
Andelen er tre ganger så høy ved 10. trinn som ved 1. trinn.
•
68 prosent av elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning er gutter.
•
3 913 elever går i egen fast avdeling for spesialundervisning.
•
352 skoler oppgir at de har elever i egen fast avdeling for spesialundervisning. utplassert én
eller flere dager i uken utenfor ordinær opplæring (alternativ opplæringsarena).
Valgfag:
•
Flest elever på 8.-10. trinn (33 prosent) har valgt Fysisk aktivitet og helse.
•
Det nest mest populære valgfaget er Sal og scene og Design og redesign de mest populære
valgfagene. 14 og 11 prosent av elevene valgte disse valgfagene.
Fag fra videregående:
•
Skoleåret 2014/15 var det totalt 2 133 elever på ungdomstrinnet som tok fag fra videregående
opplæring. 1 311 valgte fag fra videregående opplæring i stedet for valgfag, mens 822 tok fag
134
fra videregående opplæring ved siden av valgfag.
•
De siste årene har det vært en merkbar økning i antall elever på ungdomstrinnet som tar fag
fra videregående opplæring.
SFO:
•
62,8 prosent av elevene ved 1.-4. trinn går på SFO.
•
Det totale antallet personale i SFO er omtrent det samme forrige skoleår. Inneværende skoleår
er det 18 526 personer som arbeider i SFO.
135
Ja til mer praktiske fag og utdanninger
De fleste unger starter motiverte og forventningsfulle på skolen som 6-åringer. 10 år etter har mange
mistet motivasjonen for videre læring. Senterpartiet er bekymret over frafallet i videregående skole,
særlig på yrkesfag. Det er bekymringsfullt at skolen i for liten grad forbereder elevene på det varierte
yrkeslivet, og i for sterk grad fokuserer på et akademisk yrkesliv.
Selvsagt må alle lære å lese, skrive og regne godt. Men motivasjon for å lære er en forutsetning for å
nå vedtatte læringsmål.
Det er mange veier til målet om at flere skal fullføre skolegangen. Senterpartiet mener det å legge til
rette for økt motivasjon, særlig på ungdomsskolen, er en av nøklene. For mange elever vil det å få
anerkjennelse for og utløp for sine praktiske ferdigheter være en viktig motivasjon for å lære.
Fakta:
Nøkkeltall læreplasser: (for inneværende skoleår pr. des. 2014)
•
26 959 søkere pr. 1. jan. 2015 (1000 flere enn på samme tid året før)
•
10% flere søkere enn for tre år siden
•
18 600 godkjente lærekontrakter*
•
560 flere lærekontrakter enn samme tidspunkt som i fjor
•
580 flere lærekontrakter enn samme tidspunkt for to år siden
•
69 prosent har fått godkjent lærekontrakt
•
Lavere andel med godkjent lærekontrakt enn samme tidspunkt de to foregående årene
•
750 lærekontrakter ble godkjent i desember – omtrent likt som i fjor
Gjennomføring videregående opplæring (SSB juni 2015):
•
•
•
•
•
Om lag 71 prosent av elevene som begynte på videregående i 2009 fullførte i løpet av fem år.
I femårsperioden 2009–14 sluttet 16 prosent av elevene i videregående opplæring underveis.
Det er en nedgang fra 18 prosent hos kullet som begynte i 2004.
83 prosent av elevene på studieforberedende utdanningsprogrammer fullførte, samme andel
som forrige elevkull. Denne andelen har vært tilnærmet uendret de siste årene.
Innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene var fullføringsgraden på 58 prosent. Dette er
også om lag samme fullføringsandel som i elevkullet som startet i 2008.
Foreldrenes utdanningsnivå har betydning for om elevene fullfører eller ikke.
Offensive angrepspunkter og Sp.s løsninger:
•
Motivasjon og mestring: er helt sentrale forutsetninger for å oppnå gode læringsresultater
og å fullføre utdanningen. I skolen er det fortsatt et for ensidig fokus på teoretisk kunnskap.
De elevene som er praktisk anlagt får for lite oppmerksomhet og anerkjennelse for sine
evner og interesser. En teoritung skole fratar mange elever motivasjon og sjansen til å lykkes.
136
•
Valgfag: Senterpartiet er veldig glad for at vi fikk gjeninnført valgfag mens vi satt i
regjering. Høyre har vært veldig kritisk til valgfagene og mener dette er feil prioritering av
timer. Valgfagene gir flere elever en mulighet på timeplanen til å kunne oppleve mestring
og å lykkes. Dette er et håndslag til de elevene som lærer bedre med en praktisk enn en
akademisk inngang til kunnskap.
Unge Høyre har tatt til orde for å fjerne valgfagene. Les mer her. Det er grunn til å
spørre hvorfor Høyre mener det kun er elever som interesserer seg for fremmedspråk
som skal ha valgmuligheter på ungdomsskolen?
•
Arbeidslivsfag: Innført av den rødgrønne regjeringen som en prøveordning. Mange
elever har etterspurt et mer praktisk alternativ til det andre fremmedspråket og mange
lærere og skoler har ønsket å gi elevene et slikt tilbud. I løpet av forsøksperioden for
faget har hele 133 skoler i 82 kommuner deltatt. Hovedfunnene i evalueringen er udelt
positive! Regjeringen går inn for at faget skal bli permanent fra høsten 2015, men lar det
være opp til den enkelte skole om de vil tilby faget eller ikke. Senterpartiet mener det
ikke er nok; Det hjelper ikke elevene når det skal være opp til den enkelte skole om de vil
tilby arbeidslivsfag. Ved å la flere elever få anledning til å velge seg et praktisk rettet
alternativ der de får en forsmak på yrkesfagene, så vil kanskje flere elever holde
motivasjonen oppe og klare å gjennomføre en yrekesutdanning. Senterpartiet mener vi
ikke har råd til å la være!
Senterpartiet har derfor fremmet forslag i Stortinget om å gjøre ”arbeidslivsfag” til et
obligatorisk tilbud i ungdomsskolen slik at alle elever har mulighet til å velge dette som
et alternativ til 2. fremmedspråk. Les mer her.
•
Fleksibel yrkesopplæring: Vi mener at yrkesfagelevene må møtes av et system
senterpartiet fikk gjennomslag for en rekke tiltak våren 2013 da den rødgrønne
regjeringen la fram en stortingsmeldingen om evaluering og justering av Kunnskapsløftet.
Les mer her. Et av tiltakene var å åpne for større fleksibilitet i fagopplæringen, blant
annet ved å la elevene komme raskere ut i praksis og får tidlig kjennskap til sitt fag. Den
rødgrønne regjeringa foreslo derfor innføring av «vekslingsmodellen» der elevene gis
mulighet for å veksle mellom opplæring ute i bedrift og i skole allerede fra det første året
på videregående. Til tross for at både bransjeorganisasjoner og skoler i flere år har
etterspurt en slik fleksibel modell, er det i dag kun 24 skoler i landet som tilbyr
vekslingsmodellen for sine elever. Senterpartiet kritiserer regjeringen for ikke å ha lagt
inn kompensasjon til fylkeskommunene for den merkostnaden det påløper skolene å
drifte ulike modeller og parallelle kostnader for opplæringen i bedrift og i skole.
Senterpartiet er bekymret for at dette fører til at skoler vegrer seg for å tilby
vekslingsmodellen som alternativ til hovedmodellen og at dette er årsaken til at
modellen ikke tilbys. Senterpartiet har lagt inn økte midler til formålet både i budsjettet
for 2015 og i RNB for 2015.
•
Behov for å splitte opp yrkesfag: Enkelte elever mister motivasjonen i løpet av det 1. og
2. året på yrkesfag. En av årsakene er at innretningen på utdanningen ikke svarer til
forventningene. Det blir lite snekring for den som ønsker å bli snekker. Samtidig sier
enkelte bransjer at de lærlingene de får ut i bedrift etter to år kan for lite og er dårlig
forberedt for lærlingtida. Eksempel: De som går bygg- og anleggsfag i dag må innom 22
lærefag det første året. På Teknisk og industriell produksjon skal de innom over 60
lærefag! Det sier seg sjøl at elevene da ikke får konsentrert seg nok om fordypningsfaget
sitt før de kommer ut i lære etter to år. Det betyr at systemet sørger for at skolen ikke
leverer gode nok lærlingekandidater. Det ønsker Senterpartiet å gjøre noe med.
Senterpartiet mener ett grep vil være å splitte opp enkelte av utdanningsprogrammene
slik at elevene få mer tid til det enkelte fagområde og spesialisere seg tidligere i løpet.
137
•
Lærlinger: Senterpartiet mener det er en rekke grep som bør gjøres for elever som velger
yrkesfagutdanning. Mangel på læreplass er en sentral årsak til at mange mister
motivasjon og dropper ut av utdanningen.
• Senterpartiet mener det offentlige må ta et ennå større ansvar for å skaffe til vei
flere læreplasser. Derfor tar vi til orde for at kommunene skal ta inn minimum tre
lærlinger per 1000 innbygger og fylkeskommunen tilsvarende 3 lærlinger pr 5000
innbygger.
• Arbeidsgiveravgifta for lærlinger fjernes.
• Det skal stilles krav til bedrifter som vinner anbud om at de må være lærebedrift og
ha lærling på oppdragsstedet.
• Fylkeskommunene skal ha hovedansvaret for oppfølging av yrkesfagelever gjennom
hele det fireårige løpet (både læretid og skoletid) i samarbeid med bedrift og
opplæringskontor. Dette skal også gi lærlingene tilgang til skolenes
oppfølgingstjeneste som sosiallærer, skolehelsetjeneste og rådgivningstjeneste.
• «Aksjon lærlinger» blir initiert ved å gjennomføre en dugnad i alle fylker gjennom
samfunnskontrakten (partene i arbeidslivet) om et krafttak for å skaffe til veie
lærlingplasser og gi nye bedrifter informasjon og støtte til å være lærebedrift.
• Flere fylkeskommuner og bransjer bør etablere opplæringsringer som et alternativ
for bedrifter som er for små til å tegne lærekontrakt for hele opplæringsløpet.
• Lærlinger gis rett til fritak for organisasjonsarbeid på lik linje med øvrige elever i
videregående opplæring.
• Opplæringsloven endres slik at alle elever får rett til å gjennomføre 3-4 år (4-5) i
videregående opplæring uavhengig av om opplæringen tas ut sammenhengende.
Les her om forslaget som partiet har fremmet i Stortinget om dette.
• Styrke satsingen på internasjonalisering blant annet gjennom utveksling både for
elever og lærlinger.
Talepunkter:
•
For Senterpartiet er det opplagt at praktiske ferdigheter og praktisk kunnskap må
anerkjennes på linje med akademisk kunnskap i opplæringen!
•
Bare drøyt halvparten av de som starter på yrkesfag fullfører i dag med fag- eller
svennebrev i løpet av fem år. Slik kan vi ikke ha det.
•
Senterpartiet er opptatt av alle elever, også de som har sine fortrinn i praktisk retning.
For oss er ikke det å være flink på skolen ensbetydende med å være god i norsk
rettskrivning.
•
Teori er nødvendig, men for yrkesfagene bør teoriundervisningen være praktisk og ikke
akademisk innrettet. Teorifagene må derfor yrkesrettes bedre enn i dag.
•
Det er behov for en oppvurdering av praktiske kunnskap og en anerkjennelse av praktisk
arbeid.
•
En hel rekke ungdommer står klare til å begynne på yrkesfag denne høsten. De må få
beskjed om at de er ønsket, og at det de har valgt er fornuftig. Den snekkeren som skal
bygge huset er like viktig som den arkitekten som har tegnet huset!
138
•
Norge trenger tilgang på mange og godt kvalifiserte fagarbeidere. Kun da kan vi
konkurrere med useriøse ufaglærte. Derfor må vi snakke opp yrkesfagene!
Flere leserinnlegg/oppslag fra Anne Tingelstad Wøien om temaet:
Ja til praktiske fag i ungdomsskolen:
http://www.gd.no/utdanning/politikk/skoler/ja-til-praktiske-yrkesfag-i-ungdomsskolen/s/5-18-64425
Skivebom fra Høyre om yrkesfag: http://www.senterpartiet.no/meny-forside/skivebom-om-yrkesfagfra-hoyre-article79816-12919.html
Sak i GD med Anne om vekslingsmodellen:
http://www.gd.no/nyheter/gar-i-lare-fra-forste-skoledag/s/1-934610-6818424
139
Privatskoler
Omfang:
•
De aller fleste elevene i Norge går i offentlige skoler. Bare 3 prosent av grunnskoleelevene og
vel 7 prosent av elevene i videregående skole går i private skoler.
•
Godkjente friskoler mottar offentlig støtte som utgjør rundt 85 prosent av driftskostnadene i
offentlige skoler, og de kan kun ta skolepenger begrenset oppad til om lag 15 prosent av
driftskostnadene i den offentlige skolen.
•
Private skoler med og uten statsstøtte: Godkjente friskoler må skilles fra andre private skoler.
Det vises her til at opplæringsloven § 2-12 gir rett til godkjenning av private grunnskoler som
oppfyller fastsatte minstekrav. Grunnskoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12 mottar ikke
offentlig tilskudd til driften og er underlagt mindre regulering enn friskolene. Private
videregående skoler (uten statsstøtte) kan etableres uten godkjenning. Verken grunnskoler
godkjent etter opplæringsloven § 2-12 eller private videregående skoler opprettet i medhold
av den frie etableringsretten har begrensninger på hvor mye de kan kreve i skolepenger.
Skolene kan drive på kommersielt grunnlag, og eierne har adgang til å ta utbytte.
•
Utbytte: I godkjente privatskoler som mottar statsstøtte er det forbudt å ta ut noen former for
åpent eller skjult utbytte.
•
Skoleåret 2012/13 var 175 private grunnskoler godkjent etter privatskoleloven med rett til
økonomisk støtte fra staten. Det var 13 flere enn året før. Skoler som er godkjent etter
privatskoleloven, utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til offentlige skoler. I tillegg var
10 privatskoler godkjent uten rett til statstilskudd (opplæringsloven § 2-12). Dette er blant
annet internasjonale og utenlandske skoler i Norge.
•
Antallet private grunnskoler økte kraftig fra 2002/03 (110 private grunnskoler) til 2005/06 (155
private grunnskoler). Etter 2005/06 flatet økningen i antallet private grunnskoler ut. Men de
siste par årene har denne trenden snudd, og vi ser igjen en økning i antall private
grunnskoler.(Kilde: Utdanningsdirektoratet).
Folkeretten:
•
Folkeretten stiller flere krav til Norge, og både foreldre og barn har rettigheter etter
folkeretten. Det grunnleggende utgangspunktet er at barn har rett til utdanning. Denne retten
er supplert med en rett til å velge utdanning som er i samsvar med religionen til barnet eller
foreldra.
•
Ifølge FN-konvensjoner om menneskerettigheter har foreldre rett til å sikre utdanning for
barna sine i samsvar med egen overbevisning – og rett til å velge andre skoler for barna sine
enn offentlige skoler.
•
I henhold til opplæringsloven er det ikke skoleplikt, men opplæringsplikt, noe foreldre kan
oppfylle på en av fire juridisk likeverdige måter:
• offentlig skole
• privat skole
• privat skole med offentlig finansiering
140
•
hjemmeundervisning.
I alle tilfeller gjelder det at man må oppfylle visse minimumskrav til opplæringen. Ingen har for
eksempel rett til å frata et barn muligheten til videre utdanning i fremtiden, fordi grunnopplæringen
er for dårlig (se mer om forpliktelsen i hht. folkeretten lenger ned i notatet).
Senterpartiets linje i privatskoledebatten:
Sp har lang tradisjon for å forsvare foreldreretten, det vil si foreldrenes rett til å velge et alternativt
utdanningstilbud enn den offentlige skolen. Kjernen i foreldreretten dreier seg om å kunne velge et
innholdsmessig alternativ til det offentlige tilbudet, ikke et tilbud som opprettes i direkte
konkurranse med det offentlige. I gjeldende partiprogram står det: «Dagens privatskolelov dekker et
tilbud med lange tradisjoner som et supplement til fellesskolen.»
Fare for sentralisering av yrkesfagopplæringen: I juni 2015 ble det vedtatt ny privatskolelov.
Regjeringen fikk gjennomslag for følgende utvidelse av godkjenningsgrunnlaget:
Det skal fortsatt være mulig å opprette skoler basert på grunnlag eller formål slik det er i dag, og i
tillegg tilføyes det to nye formål:
• Videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram
• Særskilt profil (profilskoler). En profilskole må ha spesiell faglig oppmerksomhet innenfor
realfag, idrett, språk eller kunst og kultur, eventuelt en alternativ pedagogikk. Profilskolen må
tilby noe som er vesentlig annerledes enn hva som er normal praksis i offentlige skoler eller
godkjente friskoler.
Senterpartiet er bekymret for hvilke konsekvenser private yrkesfagskoler kan påføre det offentlige
yrkesfagtilbudet - særlig i distriktene. Ved å svekke elevgrunnlaget i den offentlige fagopplæringen
kan det bli for kostbart for fylkeskommunene å opprettholde viktige tilbud i alle regioner. Det vil
både elevene - og ikke minst næringslivet kunne tape på.
Privatisering og sentralisering av grunnskoler pga. dårlig kommuneøkonomi: En god
kommuneøkonomi er et sentralt bolverk mot privatisering og sentralisering av fellesskolen. Svært
mange av søknadene om etablering av private skoler skyldes at kommunen velger å legge ned små
grendeskoler – ofte på grunn av dårlig økonomi. Foreldre som kjemper for nærskolen sin er ikke først
og fremst interessert i å drive privatskoler, men vil sikre at ungene fortsatt har et skoletilbud i
nærmiljøet og slipper lengere reisevei.
•
At vi som er opptatt av yrkesfag ikke gir elever som ønsker en praktisk utdanning samme rett
som andre elever til å velge private alternativ (med statsstøtte).
•
At vi motarbeider bransjer, som av ulike årsaker er misfornøyd med den offentlige
fagopplæringa, vil kunne presse på for å få opprette egne private bransjeskoler. Sp har
fremmet forslag (nedstemt) om at fylkeskommunene skal ha vetorett ved søknad om
etablering av slike skoler (utvidelse av godkjenningsgrunnlaget).
•
At vi står hardt på et snevert godkjenningsgrunnlag og at det skal legges vekt på kommunenes
uttalelser vil noen si er til hinder for foreldredrevne initiativ for å redde nedlagte grendeskoler.
141
Mer om de folkerettslige prinsippene:
Det er særlig følgende internasjonale avtaler som er relevant for offentlig og privat utdanning, som
også er gjort til norsk rett gjennom menneskerettsloven og har forrang ved evt. motstrid med annet
lovverk:
•
Europarådets konvensjon 4. november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de
grunnleggende friheter (EMK)
•
De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter (ØSK)
•
De forente nasjoners internasjonele konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske
rettigheter (SP)
•
EMK-protokoll 1 artikkel 2 fastslår at: «Ingen skal bli nektet retten til utdanning. Funksjoner
staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldres rett til å
sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske
overbevisning.»
•
Tilsvarende regulering finnes i ØSK-artikkel 13 nr. 3, SP artikkel 18 og barnekonvensjonen
artikkel 28.
•
I Ot.prp. nr. 37 (2006-2007) Om lov om endringar i friskolelova fra den rødgrønne regjeringen
konkluderer departementet slik: «Staten er altså truleg forplikta til å tillate etablering av skolar
på eit bestemt grunnlag – filosofisk eller religiøst. Skolar som ikkje er funderte på eit bestemt
grunnlag, men som skil seg frå dei offentlege skolane på annan måte, er staten derimot ikkje
forplikta til å tillate. Staten står truleg fritt i høve til folkeretten med omsyn til om han ønskjer å
tillate reint private skolar. Det er mogleg at ØSK gir rettar utover det som følgjer av EMK og SP.
Men det er i alle høve klart at Noreg oppfyller sine folkerettslege plikter ved at private skolar
kan godkjennast etter § 2-12 i Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa (opplæringslova) § 2-12. Det er slått fast i føresegna at ho skal forståast i samsvar
med Noregs folkerettslege plikter, og dermed er det sikra at Noreg oppfyller folkeretten.
Statstilskotet til skolar som er funderte på religion eller anerkjende pedagogiske retningar, er ei
ytterlegare underbygging av det reelle høvet foreldra har til val, utover Noregs folkerettslege
plikter.»
•
Krav om ikke-diskriminering: I samme lovproposisjon viser departementet til at folkeretten
stiller krav om at støtte til privatskoler må skje på en ikke-diskriminerende måte: «Dette følgjer
mellom anna av EMK- artikkel 14 samanhalden med protokoll 1 artikkel 2. Det er klart at ikkjediskrimineringsplikta ikkje gjeld forskjellsbehandling mellom offentlege og private skolar, og
staten har også vidt rom for å vurdere kva for private skolar som bør få støtte og ikkje bør få,
sjå om dette Ot.prp. nr. 43 (2005–2006) side 20 flg.»
•
Muslimsk grunnskole: Høsten 2009 foretok JDs lovavdeling og UDs rettsavdeling en utredning
som drøfter godkjenning av muslimske privatskoler. Dette ble gjort på bakgrunn av to søknader
om godkjenning på religiøst grunnlag, der Utdanningsdirektoratet innvilget den ene. Oslo
kommune klaget på godkjenningen, men Kunnskapsdepartementet opprettholdt
godkjenningen. Spørsmålet var om man kan legge vekt på integreringshensyn i slike
avgjørelser. Utredningen konkluderer med at innskrenkinger i myndighetenes valgfrihet følger
av menneskerettighetene, særlig forbudet mot diskriminering. En eventuell
142
forskjellsbehandling må være begrunnet i et saklig formål, være nødvendig for å oppnå dette
formålet og ikke være en uforholdsmessig inngripen overfor dem som forskjellsbehandles.
Lenker
«Slik blir regjeringens nye privatskoler», Aftenposten 17.10.14
http://www.aftenposten.no/nyheter/Slik-blir-Regjeringens-nye-privatskoler-7747546.html
Oversikt over nye privatskoler fra høsten 2015:
http://www.udir.no/Regelverk/Private-skoler/Aktuelt-private-skoler/Nye-godkjente-private-skolerfra-hosten-2015/
Oversikt over søknader om etablering av privatskoler fra høsten 2016:
http://www.udir.no/Regelverk/Private-skoler/Aktuelt-private-skoler/42-soknader-om-nyeprivatskoler-fra-skolearet-2016-2017/
Lenke til proposisjon fra regjeringen om ny friskolelov (private skoler) og behandlingen i Stortinget
våren 2015:
143
Justis
Fengsler
Partiprogram
Kriminalomsorgen skal i størst mulig grad redusere tilbakefall til kriminalitet. Da må
straffegjennomføringen bygge på rehabilitering som gjør innsatte i stand til å leve lovlydige liv etter
endt soning. For de som soner korte dommer ønsker Senterpartiet at ordningen med hjemmesoning
bygges ut til å bli et landsdekkende tilbud og at samfunnsstraff, promille- og narkotikaprogram skal
benyttes i større grad.
Status
Bruken av ubetinget fengselsstraff har økt jevnt siden årtusenskiftet. I 2002 administrerte
kriminalomsorgen 2 977 ordinære fengselsplasser fordelt på åpne og lukkede fengsler. I 2014 er
antallet økt til 3 823 plasser. I tillegg har kriminalomsorgen 342 plasser for gjennomføring av
ubetinget fengsel i samfunnet gjennom elektronisk kontroll. Antallet ubetingede dommer som sones
i fengsel er blitt noe færre de senere årene. Dette henger sammen med at flere domfelte
gjennomfører den ubetingede dommen i samfunnet. Selv om det totale antallet mottatte ubetingede
dommer holder seg relativt stabilt, øker antallet soningsdøgn. Dette henger sammen med endringer i
domslengslengden for enkelte typer forbrytelser. Departementets beregninger viser at økningen i
antall soningsdøgn i perioden 2007 til 2013 i all hovedsak skyldes flere dommer med fengselsstraff på
over ett år.
Andelen varetektsfengslede har vokst betydelig de siste ti årene. I 2005 satt det i gjennomsnitt under
600 personer i varetekt, mens i 2013 er antallet økt til langt over 1 000 personer. Omregnet til døgn
utgjør dette en økning fra omtrent 210 000 til 375 000 døgn, en økning på 75 pst. Økningen skyldes i
hovedsak flere utenlandske statsborgere som varetektsfengsles.
Det er forventet at antallet dommer over ett år og bruken av varetekt vil holde et høyt nivå i årene
fremover. Likevel er det sannsynlig at veksten vil avta og etter hvert holde et stabilt nivå sett i forhold
til folketall. I henhold til kortidsprognoser vil det i 2020 være behov for en samlet fengselskapasitet
på 4 350 plasser ved en kapasitetsutnyttelse på 90 pst. og om lag 4 100 plasser med et belegg på 95
pst. Dette innebærer at dagens kapasitet for gjennomføring av ubetinget fengselsstraff må utvides
med henholdsvis 550 eller 300 plasser.
I 2030 vil det være behov for i overkant av 4 600 fengselsplasser ved en kapasitetsutnyttelse på 90
pst. og 4 400 plasser ved et belegg på 95 pst. For 2040 vil behovet være på 4800 plasser ved en
kapasitetsutnyttelse på 90 pst. og 4 550 plasser ved et belegg på 95 pst.
I dag venter ca 1 200 på soningsplass.
Stortinget behandlet 08.06.15 utviklingsplanen for kriminalomsorgen. Som en del av denne
behandlingen fremmet Senterpartiet en rekke forslag til tiltak som vil bedre kapasiteten både på kort
og lang sikt.
144
Den politiske debatten om Kriminalomsorgen har i stor grad dreid seg om leie av fengselsplasser i
Nederland. Regjeringspartiene med støtte fra KrF stemte for at man skal leie i overkant av 200
plasser i Nederland, til en årlig kostand på ca 250 mill kr.
Utviklingsplanen er lite konkret på nye prosjekter i Norge, og henviser i stor grad til at dette vil man
komme tilbake til i de årlige budsjettene.
Ett fengsel er bestemt utbygd, og det er Agder fengsel.
Argumentasjon
Senterpartiet mener det raskt må iverksettes tiltak som kan bedre soningskapasiteten både på kort
og lang sikt. Disse tiltakene må iversettes i Norge. I sum vil disse tiltakene raskt fjerne soningskøen.
•
Senterpartiet mener det er prinsipielt galt å sende norske borgere til utlandet for å sone. Det
å sende norske statsborgere ut landet mot deres vilje er problematisk både av hensyn til
grunnloven og menneskerettighetene. Senterpartiet vil ikke støtte opp om en
fengselsindustri i utlandet.
•
Det er betenkelig at utenlandske ansatte skal forvalte norsk straffegjennomføringslov.
•
Senterpartiet mener vi må være nytenkende, og at innhold og kapasitet henger sammen.
Senterpartiet har fremmet forslag om at vi at vi allerede i 2016 må bygge nye fengsler i
Agder, Ålesund, Mosjøen og Oslo-området. Inntil de permanente plassene er på plass må vi:
-
øke bruken av soning med elektronisk kontroll,
etablere modulfengsler i tilknytning til allerede etablerte fengsler,
øke kapasiteten ved allerede etablerte fengsler,
sikre bedre flyt i soningsplassene mellom lukkende og åpne plasser,
bygge flere åpne soningsplasser og utvide bruken av fremskutt løslatelse i en
overgangsperiode.
•
Senterpartiet var eneste parti som i sitt alternative statsbudsjett hadde satt av penger til
forprosjektering av nye fengsler i Norge.
•
Senterpartiet mener det må etableres en forpliktende og konkret plan for bygging av nye
fengselsplasser. Dette skaper forutsigbarhet for ansatte, lokalmiljøer og bevilgende
myndigheter.
•
Bygging av fengselsplasser er viktig for å sikre statlige arbeidsplasser i hele landet.
Linker:
Justiskomiteens innstilling:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/20142015/inns-201415-305/
Regjeringens forslag:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-12-2014-2015/id2356059/?ch=1
Div. medieoppslag:
145
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/krim/bygg-fengselsplasser-i-norge-dropp-soning-inederland/a/23440815/
http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Sp-ber-sentrum-stoppe-fangeavtale-med-Nederland3671918.html
http://www.vl.no/nyhet/anklager-krf-for-%C3%A5-skrote-nestekj%C3%A6rligheten-1.361072
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/fengsel/her-skal-242-fanger-fra-norge-sone/a/23406116/
http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Aftenposten-mener-A-fylle-et-nederlandsk-fengselmed-norske-fanger-er-en-usedvanlig-darlig-id-7833974.html
http://www.nrk.no/nordland/senterpartiet-vil-ha-storre-fengsel-1.12309990
http://www.nrk.no/mr/ingen-pengar-til-alesund-fengsel-1.11975041
146
Tigging
Status
Spørsmålet om tigging skal forbys eller ikke har vært et stadig tilbakevendende tema i den politiske
debatten. Frem til 2005 var tigging forbudt, gjennom det man kalte løsgjengerloven. Stortinget
besluttet da enstemmig å oppheve loven. Dette ble begrunnet at sosial nød skulle møtes med sosiale
virkemidler.
De siste årene har debatten blomstret opp, blant annet som en følge av tilstrømming av utenlandske
tiggere. Dette gjør at tigging er blitt et vanlig syn i de største byene. Politiet og Riksadvokaten har
ønsket et nasjonalt forbud mot tigging, med begrunnelsen å kunne håndheve et ordensproblem og
bekjempe kriminalitet.
Gruppen som tigger er sammensatt, og det er store forskjeller hvor utbredt tigging er rundt om i
landet.
I juni 2014 var Senterpartiet med på å endre politiloven, slik at kommunene ble gitt en mulighet til å
innføre lokale tiggeforbud. Stortinget ga kommunestyrene mulighet til å behandle dette lokalt.
Flertallet på Stortinget bestod av regjeringspartiene og Senterpartiet. Senterpartiet programfestet i
2013 at partiet skulle gjeninnføre forbud mot tigging.
Disse partiene var i utgangspunktet enige om at et nasjonalt forbud mot tigging skulle bli innført før
sommeren 2015. Regjeringen la våren 2015 ut et forslag om nasjonalt tiggeforbud på høring.
Etter en gjennomgang av dette høringsforslaget besluttet Senterpartiets stortingsgruppe at det ikke
var grunnlag for støtte til forslaget. Det hadde blant annet sammenheng med regjeringens utforming
av forslaget, hvor man gikk langt i retning av å gjøre det straffbart å drive humanitær bistand til
denne gruppen mennesker. I denne vurderingen la også Senterpartiets stortingsgruppe vekt på at
gjeldende lovverk gir tilstrekkelige virkemidler for å bekjempe menneskehandel og annen
kriminalitet.
Lillesand er den eneste kommunen i Norge med tiggeforbud pr. juni 2015. Arendal fjernet sitt forbud
30. april 2015.
Argumentasjon
Saken dreier seg om hvilke muligheter kommunene har til å nekte tigging innenfor egne
kommunegrenser. Før sommeren 2014 vedtok Stortinget å utvide denne muligheten. Under den rødgrønne regjeringen i forrige stortingsperiode ble det mulig for kommunene å forby tigging i deler av
kommunen og til visse tider av døgnet. Det var noe uklart for kommunene hva det innebar, så
lovendringen våren 2014 gjorde at reglene ble klarere og enklere å forholde seg til for kommunene.
Senterpartiets stortingsgruppe har snudd i saken om nasjonalt forbud mot tigging. Som en følge av
dette ble det våren 2015 ikke vedtatt noe nasjonalt forbud mot tigging, slik det lå an til. Senterpartiet
står fast på lovendringen vi var med på å vedta i 2014, som gjelder muligheten for kommunale
forbud. Vi mener det er rimelig at kommunene skal ha mulighet til å regulere det selv, sett hen til
lokale forhold og vurderinger.
147
Spørsmålet om tigging er meget sammensatt, som dreier seg om både sosial – og justispolitikk.
Senterpartiet mener sosial nød må møtes med sosiale tiltak. Derfor må samfunnet bidra til at det
ikke skal være nødvendig å måtte sitte med en kopp foran seg på gata.
Skulle det vise seg å være lokale behov for å innføre et forbud i en kortere eller lengre periode,
mener Senterpartiet at vi har bidratt til å gi kommunene et verktøy for å gjøre det.
Linker:
Referat fra debatt i Stortinget 05.05.15 (sak 8):
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/20142015/150505/
Regjeringens forslag til nasjonalt forbud vår 2015 (høringsbrev):
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoering-forbud-mot-organisert-tigging/id2362547/
Regjeringens forslag til kommunalt forbud:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Prop-83-L-20132014/id757856/?q=tigging&ch=1
Innstilling fra Justiskomiteen om kommunale tiggeforbud:
https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2013-2014/inns-201314-275.pdf
«Fengslene er fulle nok fra før, om de ikke skal kaste inn sånne som meg». Avisa Nordland, 03.02.15
http://www.an.no/fengslene-er-fulle-nok-fra-for-om-de-ikke-skal-kaste-inn-sanne-som-meg/s/5-425002
«Nå kan «Mama Inger» havne i fengsel». NRK Østlandssendingen, 03.02.15
http://www.nrk.no/ostlandssendingen/mama-inger-kan-havne-i-fengsel-1.12184779
«When poverty meets affluence». FAFO-rapport, 27.05.15
http://www.fafo.no/images/pub/2015/954-innmat-trykk.pdf
148
Kultur
Fakta
•
Kulturløftet betød en fordobling av kulturbevilgningene; fra ca. 5 mrd. Kr i 2005 til ca. 10 mrd.
kr. i 2014.
•
Regjeringen foreslo opprinnelig kutt i pressestøtten til aviser med 54,1 millioner kroner i
budsjettet for 2015. Dette ble drevet tilbake i forliket med KrF og V.
•
Regjeringen foreslo å ikke øke lisensen for 2015, hvilket ville bety et reelt tap for NRK. I
budsjettforliket ble NRK gitt tilsagn om å øke lisensen med 25 kroner. Senterpartiet hadde lagt
inn forslag om å øke lisensen med 73 kr i tråd med NRKs behov.
•
Konsekvensen av budsjettforliket er at NRK distriktskontorer igjen er under press.
•
Kulturutredningen 2014 (se link vider i teksten):
• Statistikken over kommunenes kulturutgifter viser at blant annet folkebibliotek,
kulturskoler og fritidsklubber i liten grad har fått del i veksten innenfor kultursektoren i
tiden etter 2005.
• Folkebibliotekene, som er en viktig del av den kulturelle infrastrukturen i Norge, har over
tid blitt nedprioritert av myndighetene.
• Satsning på frivillighet gjennom momskompensasjonsordningen er det området som
definitivt har fått høyest vekst gjennom Kulturløftet.
•
Frivillig arbeid (kilde: Frivillighetsbarometeret 2014 (TNS Gallup):
• Nesten 2 av 3 har gjort frivillig arbeid i løpet av de 12 siste månedene,
• Hver 4. innbygger bruker 5 timer eller mer hver måned på frivillig arbeid.
•
Fordeling av overskuddet fra Norsk Tipping til idrettsformål (tippemidler) for 2015: Les om
fordelingen her.
•
I Senterpartiets sitt alternative budsjettforslag for 2015 la vi inn en rekke tiltak for å styrke lokal
kultur, idrett og sikre mediemangfoldet. Les mer her.
Tiden er kommet for et lokalt kulturløft
For å skape gode lokalsamfunn er det nødvendig å ha et rikt og variert kulturtilbud. Folk vil ha
aktiviteter og opplevelser. Kulturtilbud og kulturaktiviteter er livsnødvendig for å skape livskraftige
lokalsamfunn. Senterpartiet mener at det nå er riktig å prioritere et lokalt kulturløft.
I dag er kultur et virkemiddel for å sette et sted på kartet og markedsføre stedet som et godt sted å
bo. Det skjer mye spennende i kraft av lokalt kulturliv. Lokalt kulturliv skaper nye arenaer og bruker
gamle arenaer på nye måter. Les hva Frivillighet Norge mener om samarbeidet mellom kommunal
sektor og frivillig sektor her.
For livet leves lokalt. Statistikken viser at blant annet folkebibliotek, kulturskoler og fritidsklubber i
liten grad har fått ta del i veksten i kultursektoren.
149
Senterpartiet mener det nå er på tide å dreie kulturmidler i favør av det lokale kulturlivet og la hele
landet ta del i veksten. Senterpartiet vil styrke kulturnasjonen nedenfra.
I 2014 var det 10 år siden Senterpartiet, Ap og SV lanserte Kulturløftet. De rødgrønne partiene ble
den gang møtt med påstand om valgbløff og overbud fra de daværende opposisjonspartiene. Historia
etter 10 år viser at de tok feil og at vi innfridde!
Til grunn for Kulturløftet lå en erkjennelse av at det måtte til et skikkelig økonomisk løft for å nå
målene som var satt. Kulturløftet I og II har gitt nær en dobling av kulturbudsjettet og representerte
et taktskifte i kulturpolitikken. Det er fortsatt ugjorte oppgaver og behov for nye grep. Les mer om
dette i Kulturutredningen 2014 (NOU2013:4) som ble ledet av Anne Enger.
Senterpartiet ser at det er flere kulturpolitiske og strukturelle utfordringer som Kulturløftet ikke har
løst. Men det kan allikevel ikke brukes som en kritikk av den politikken som er ført siden 2005.
Men i Kulturløftet-perioden har den kulturpolitiske oppmerksomhet i stor grad vært rettet mot det
statlige nivået, selv om det fortsatt er slik at kommunene er den største kilden til offentlig
finansiering av kulturlivet i Norge.
Det er vel ingen overraskelse at Senterpartiet er opptatt av lik tilgang på kultur, både
kulturopplevelser og –aktiviteter, i alle deler av landet.
Kulturløftet III: Senterpartiet gikk i 2013 til valg på å gjennomføre et tredje Kulturløft. I partiets
alternative budsjettforslag for 2015 la vi inn en markant økning sammenlignet med regjeringens
budsjettforslag som en første etappe på dette arbeidet.
For å få til dette i praksis mener Senterpartiet at vi må ha et enda sterkere samarbeid med frivillige
organisasjoner. For kulturpolitikken handler ikke bare om nasjonale eller kommunale
kulturinstitusjoner.
Framtidas ypperste utøvere rekrutteres fra det brede og ofte lokale kulturlivet. Derfor er det
avgjørende, både for å få fram gode kulturutøver og – produksjoner, at det satses på kultur i all sitt
mangfold og bredde.
Senterpartiet registrerer at regjeringens i sitt budsjettarbeid så langt i perioden har forsøkt å gå til et
direkte angrep på det språkpolitiske arbeidet som skal sikre likestilling mellom målformene.
Senterpartiet skal arbeide for å demme opp for en blåblå reversering av Kulturløftet og søke flertall
for en fortsatt offensiv kulturpolitikk - både nasjonalt og lokalt.
Mediepolitikk – regjeringen svekker lokalt mediemangfold
Pressestøtten har vært en velfungerende og helt nødvendig ordning siden Borten-regjeringen
innførte ordningen. Senterpartiet mener det er en grunnleggende demokratisk verdi at avisleserne
skal ha tilgang til ulike synspunkt og meninger i avislandskapet. Mindre aviser sliter økonomiske selv
om deres markedsposisjon er sterk. Markedskreftene alene kommer til kort når det gjelder å
opprettholde en differensiert lokalpresse.
Senterpartiet er tilfreds med at produksjonsstøtten nå er gjort plattformnøytral. Men uten å øke
nivået på tilskuddet vil utvidelsen bety mindre tilskudd per utgiver.
Både regjeringen og representanter for regjeringspartiene har kommet med klare trusler om at
verken produksjonsstøtten eller andre ordninger er fredet selv om regjeringspartiene ble presset til
retrett ved sist budsjettbehandling. Senterpartiet mener det nå er behov for å få et bredt
150
mediepolitisk forlik på Stortinget og har foreslått flere tiltak for å sikre et fortsatt mediemangfold og
gi avisene langsiktige og forutsigbare rammebetingelser.
NRK
NRK har en viktig rolle som allmennkringkaster og kulturbærer. I årets budsjett fikk NRK kun delvis
dekket lønns- og prisveksten og ble dermed påført et reelt kutt i inntekten. Det er grunn til å utfordre
regjeringspartiene og støttepartiene på hvordan de vil sikre at innsparinger og framtidige budsjetter
ikke vil rasere lokaljournalistikken og NRKs tilstedeværelse lokalt.
Idrett
Tippemidler:
Senterpartiet var en pådriver for endringen av tippenøkkelen som Stortinget vedtok forrige periode
er nå effektuert gjennom inneværende års statsbudsjett. Dette betyr en formidabel økning i statlige
midler til idrett. Men dette er altså et resultat av den rødgrønne regjeringens politikk som Stortinget
har sluttet seg til og som regjeringen derfor har måttet effektuere.
Anleggsmoms:
Senterpartiet vil sikre gode støtteordninger for bygging av idrettsanlegg, både for bredde- og
toppidrett, samt redusere og forenkle krav til dokumentasjon. Både ved framleggelsen av budsjettet
for 2015 og Revidert nasjonalbudsjett i vår, foreslo regjeringen en langt lavere bevilgning til formålet
enn det idrettslagene hadde søkt om for 2014 og 2015. Med dagens system risikerer idretten å ikke
få refundert momsutgiftene fullt ut. Dette vil påvirker økonomien i anleggsprosjektene svært
negativt og vil redusere idrettens egen anleggsutbygging, dugnadsinnsatsen og føre til at færre
anlegg blir realisert. Senterpartiet mener det er uheldig at kompensasjonsordningen er en
rammestyrt og ikke en regelstyrt ordning. En full refusjon av merverdiavgift er nødvendig for å gi
forutsigbarhet og bedre understøttet den lokale og frivillige innsatsen som er avgjørende for å
realisere sårt tiltrengte idrettsanlegg.
Senterpartiet har fremmet representantforslag i Stortinget om å endre dagens ordning slik at
idretten sikres full refusjon for den samfunnsinnsatsen de gjør ved å påta seg anleggsutbygging.
Under behandlingen i Stortinget våren 2015 fikk Senterpartiet full tilslutning til intensjonen i
forslaget og regjeringen er pålagt å komme tilbake med et forslag til endring i forbindelse med
budsjettet for 2016. Les mer om behandlingen i Stortinget her.
Her er pressemeldinger og -klipp om saken:
http://www.senterpartiet.no/meny-forside/senterpartiet-vil-gi-idrettslag-full-refusjon-avmomsutgifter-article84781-12919.html
Dagbladet:
http://www.dagbladet.no/2014/11/02/nyheter/politikk/innenriks/36037991/
Dagens Næringsliv:
http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2014/11/02/0951/Idrett/sp-vil-ha-nye-momsregler-foridrettslag
Trønder Avisa:
http://www.t-a.no/nyheter/article10856725.ece
151
Momskompensasjon for kulturhus
•
Før 2008 var kommunenes kulturaktiviteter fritatt for moms. Etter pålegg fra ESA, ble det
innført en ny unntaksbestemmelse i kompensasjonsloven. Momsreglementet som ble
vedtatt av et enstemmig Storting i 2008 skulle sikre at det ikke ble gitt momskompensasjon i
strid med EØS-reglene om fri konkurranse. Unntaksbestemmelsen medfører at
kompensasjonsretten bortfaller hvis arrangementene kan sies å være i konkurranse med
annen kulturvirksomhet som ikke er kompensasjonsberettiget (private næringsinteresser).
•
I 2013 fikk kommunene et foreløpig svar om at støtten de ga til diverse kulturaktiviteter ikke
var i tråd med EØS-regelverket. I 2015 ble det endelig varslet at momskompensasjon for
byggingen av kulturhusene var i strid med EØS-regelverket. Skatteetaten mener
kulturhusene i Stavanger og Kristiansand har drevet kommersiell virksomhet over grensen for
hva de nye reglene tillater, det vil si over 5 prosent.
•
Skatteetaten mener momskompensasjonen har vært ulovlig fordi den har gitt en
konkurransefordel til kommunal kulturvirksomhet i konkurranse med privat virksomhet.
Eksempler på såkalte kommersielle aktiviteter er i følge Skatteetaten utstillinger,
konferanser, teaterforestillinger, filmfestivaler og konserter (bibliotek og kulturskole regnes
imidlertid ikke som «økonomisk aktivitet»).
•
Kommunene har varslet kamp og mener det er Skatteetaten som har tolket loven feil. De er
villige til å gå rettens vei.
•
Stavanger konserthus alene har fått varsel om at de må betale tilbake over 256
millioner kroner av merverdiavgiftskompensasjon som er utbetalt i forbindelse med
byggeprosjektet. I Kristiansand risikerer å måtte tilbakebetale 294 millioner kroner i moms. I
Stjørdal har politikerne regnet med å få tilbake rundt 125 millioner kroner i moms, som man
nå kan miste.
•
Alle kommuner med kulturhus bygget etter 2008 risikerer lignende krav om tilbakebetaling
av skatt. Staten har gitt momsfritak for flere hundre millioner kroner i byggingen av kulturhus
siden loven ble vedtatt.
•
Kulturhusdirektøren i Bodø, Rolf Cato Raade, er sitert på at «Skulle det bli slik, vil det få
katastrofale følger for all kulturvirksomhet som er underlagt kommuner i Norge».
En rekke større kulturhus er bygget i perioden 2008 og 2015:







Kilden, Kristiansand: 1.730 mill. Åpnet i januar 2012.
Stavanger konserthus:1.344 mill. Åpnet i 2012.
Stormen, Bodø: 1.181 mill. Åpnet i november 2014.
Lørenskog hus: 947 mill. Åpnet 30.april 2011.
Hamar kulturhus: 697 mill. Åpnet mars 2014.
Kimen kulturhus i Stjørdal: 609 mill. Åpnet august 2014.
Fylkesscene Østfold, Fredrikstad: 330 mill.
•
Dette er nok et eksempel på at det er nødvendig for Norge å reforhandle EØS-avtalen, slik at
norske politikere kan utforme lover og regler i Norge som tar vare på lokal og nasjonal
152
velferd, kulturliv og folkestyre.
•
•
Dette er en sak som for øyeblikket ligger i Skatteetaten og ikke til behandling hos
regjeringen. Saken er basert på et regelverk, som har ligget der i mange år og som er
utformet av den forrige regjeringen.
Grunnen til at vi har disse problemene er EØS-avtalen, som hindrer oss i å selv bestemme
reglene for momskompensasjon.
153
Kirkebygg
Fakta:
• Fredning. Kirker bygget før 1650 er automatisk fredet. I tillegg er kirker byggget i perioden
1650-1850 listeført og krever godkjenning hos Riksantikvaren før kirkelig myndighet kan gjøre
endringer/arbeider. Les mer om fredningsstatus her.
•
I Norge er det 1625 kirkebygg.
• Av disse er det 162 middelalderske steinkirker og 33 trekirker fra samme tidsperiode,
herunder 28 stavkirker.
•
Eiendomsforvaltningen av kirkene er en av fellesrådets sentrale oppgaver.
•
Hvert fjerde år gjennomfører KA (Kirkens arbeidsgiverorganisasjon) en undersøkelse av
kirkebyggenes tilstand i Norge. I alt har Kirkekontroll blitt gjennomført 3 ganger, første gang i
2006, den andre i 2010 og den siste i 2014.
•
Rapporten fra KA i 2014; «Felles eie – felles ansvar» viser at den positive utviklingen i
kirkevedlikehold fra 2006 til 2010 har stagnert og at etterslepet igjen øker. Spesielt kritisk for
kirkenes yttervegger. Les artikkel fra VL her.
•
Kun 11 pst. av kirkene har slokkeanlegg. Selv for fredede kirkebygg mangler 70 pst.
slokkeanlegg.
•
Det er etablert en rentekompensasjonsordning for investeringer, rehabilitering og restaurering.
Ordningen gjelder menighetskirker i Den norske kirke, slik disse er definert etter kirkeloven §
17. Døvekirker i Den norske kirke omfattes av ordningen. Fredede eller verneverdige kirker har
høy prioritet. Ordningen gjelder også istandsetting og restaurering av kirkeinventar og
utsmykking med antikvarisk verdi.
•
Regjeringen foreslo ikke å videreføre rentekompensasjonsordningen i sitt forslag til
statsbudsjett for 2015. I forliket med V og KrF ble ordningen allikevel opprettholdt og styrket
med 245 000 kr.
Hva har Senterpartiet gjort:
Det er et offentlig samfunnsansvar å ivareta kirkebyggenes kulturminneverdier. Senterpartiet mener
behovet fortsatt er stort for å ta vare på den kulturarven som ligger i våre kirkebygg, jf.
tilstandsrapporten. Senterpartiet mener at staten må ta et særlig medansvar for særlig viktige,
automatisk fredede steinkirker.
Senterpartiet mener det er behov for en sterkere statlig innsats gjennom Riksantikvaren for å sikre
våre kirkebygninger mot brann og innbrudd.
Statsbudsjettet for 2015:
•
Senterpartiet foreslo i partiets alternative budsjettforslag å øke rammen for
rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 1,5 mrd. kroner og øke bevilgningen på
med 25 mill. kroner for budsjettåret 2015.
154
•
På grunn av de særlige utfordringene som knytter seg til domkirkene i Stavanger og Bergen,
foreslo Senterpartiets å bevilge 40 mill. kroner spesielt til disse kirkebyggene.
Representantforslag våren 2015
•
Senterpartiet har sammen med KrF fremmet et representantforslag våren 2015 med forslag
for en sterkere statlig satsing på vedlikehold av verneverdige kirkebygg. Forslaget vil bli
behandlet i Stortinget høsten 2015, og komitébehandlingen vil foregå i Energi- og
miljøkomiteen, som er fagkomité for kulturminnespørsmål. Les forslaget her.
•
I forslaget bes regjeringen legge fram forslag om forsterket strategi og statlige virkemidler for
å ta vare på steinkirker fra middelalderen, fredede etterreformatoriske kirker og særlig
viktige kirker fra etter 1650.
•
I forslaget legger Sp og KrF vekt på likebehandling mellom trossamfunn og mener at en økt
satsing også må inkludere en tilskuddsordninger som er til gavn for private kirkebygninger og
de bygninger som tilhører andre trossamfunn – i begge tilfeller med vekt på bygninger som
er kulturhistorisk betydningsfulle.
Hva kan vi bli møtt med
•
Noen mener at tilstanden til landets kirkebygg og manglende brannsikring viser behovet
for en annen organisering av forvaltningen av kirkebygg og at dette bør bli en statlig
oppgave.
Svar: Kirkene eies av det respektive sognet og forvaltes av fellesrådet i kommunen. Dette er
både historisk og praktisk en fornuftig ordning. Befolkningen og menigheten har ofte et nært
forhold til kirkebygget og føler et direkte eierskap. Det er fortsatt vanlig med stor
dugnadsinnsats og gaver til kirkebyggene. Dette vil trolig svekkes dersom eiendomsretten
skulle overføres til et statlig organ.
•
Fra opposisjonen kan det komme angrep om at stagnasjonen i vedlikehold begynte under
den rødgrønne regjeringen. Det korte svaret er at vedlikeholdsmidler og -arbeid fikk en
markant økning når den rødgrønne regjeringen tiltrådte. Se ellers tall fra KA om utviklingen.
155
Kulturminner
Fakta
Det hersker bred enighet i det politiske Norge om at kulturminner og kulturmiljøer er viktige deler av
det vi kaller samfunnets kollektive hukommelse, og at kulturarven kan bidra med kunnskap,
fortellinger og opplevelser. Ofte er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å restaurere og ta vare på
gamle bygninger, framfor å rive og bygge nytt.
Det skapes mindre avfall, det er mindre materialbehov og det skapes flere arbeidsplasser per
investert krone.
Norsk kulturminnepolitikk fikk et særlig løft i samband med at St. meld. nr. 16 (2004-2005) «Leve
med kulturminner» ble behandlet i Stortinget. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeldnr-16-2004-2005-/id406291/?ch=1
Det ble fastlagt ambisiøse nasjonale målsettinger for kulturminnepolitikken:
1. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes,
ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent
årlig.
2. Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært
vedlikeholdsnivå innen 2020.
3. Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernete
kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet
innen 2020.
De fleste målene skulle altså nås innen 2020, for eksempel målet om at alle fredede bygninger skulle
være satt i stand. Satsingen ble fulgt opp av den rødgrønne regjeringen i perioden 2005-2013 – og de
politiske satsingene ble oppsummert og politikkmålene konsolidert og oppdatert i Meld. St. 35
(2012–2013), «Framtid med fotfeste». https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-3520122013/id725021/?ch=1
Det viser seg at man har lang vei å gå før målene er nådd. Aftenposten meldte 20.03.15 at det ikke er
mulig å nå målene uten et kraftig løft i bevilgningene fram mot 2020. «- Det har vært en økning av
budsjettene de siste årene. Men vi ser at det ikke er mulig å nå 2020-målene med de midlene vi har i
dag», sa Harald Ibenholt, seksjonssjef hos Riksantikvaren – statens fagdirektorat på
kulturminnefeltet. http://www.aftenposten.no/kultur/Politisk-enighet-til-tross-Stort-etterslep-forkulturminnevern-7952129.html
Riksantikvaren anslo i samme sak at bevilgningsnivået knyttet til bevaringsprogrammet for fredede
bygninger må styrkes med 165 mill. kr per år fram mot 2020, dersom de nasjonale målsettingene
skal oppfylles. Dette tallet er senere bekreftet av regjeringen.
Senterpartiets stortingsgruppe har bedt Miljøverndepartementet/Finansdepartementet om å bryte
behovet opp på fylker, og fikk ut denne oversikten. Legg merke til at tallene i andre kolonne må
ganges med fem for å få totalbehovet per fylke fram til og med budsjettåret 2020.
156
Fylke
Akershus
Økt behov per fylke
per år f.o.m
2016 t.o.m 2020
3 mill. kr
Aust-Agder
17 mill. kr
Buskerud
20 mill. kr
Finnmark
7,5 mill. kr
Hedmark
9,6 mill. kr
Hordaland
5,5 mill. kr
Møre og Romsdal
1,4 mill. kr
Nordland
1 mill. kr
Nord-Trøndelag
1 mill. kr
Oppland
34 mill. kr
Oslo
9 mill. kr
Rogaland
0 mill. kr
Sogn og Fjordane
7 mill. kr
Svalbard
0 mill. kr
Sør-Trøndelag
8 mill. kr
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
Totalt
29 mill. kr
1 mill. kr
2,5 mill. kr
5 mill. kr
3,5 mill. kr
165
Hvor står saken politisk?
•
Det var særlig viktig for Sp at den rødgrønne regjeringen økte tilskuddsmidlene.
Riksantikvarens budsjett i 2005 hadde en utgiftsside på totalt ca. 252 mill. kr, mens det
tilsvarende tallet i den rødgrønne regjeringens framlegg til budsjett for 2014 var på vel 550 mill.
kr. I perioden 2005-2014 sørget altså den rødgrønne regjeringen for en økning på dette
budsjettet som var på nesten 200 mill. kr. På samme måte hadde Kulturminnefondet i 2005 en
utgiftsside på 13 mill. kr. Da den rødgrønne regjeringen la fram forslag til 2014-budsjett, var det
tilsvarende tallet på over 63,5 mill. kr.
157
•
Kulturminnene ble stemoderlig behandlet i regjeringens forslag til 2015-budsjett. Skal vi nå
2020-målene for kulturminnevernet, må bevilgningene økes kraftig. Den blåblå regjeringen har
selv konstatert at det trengs 165 mill. kr. mer hvert år fram mot 2020 for å nå målene. Men lite
blir gjort.
•
Investeringer i kulturarv vil altså lønne seg – både på kort og lang sikt. Dessverre var denne
tenkningen ikke framherskende i Stortinget ved budsjettbehandlingen før jul.
Sp.s forslag
Sp fremmet forslag om en offensiv i kulturminnepolitikken i statsbudsjettet for 2015. Disse
forslagene ble stemt ned av alle de andre partiene. Selv om både Venstre, De Grønne og SV fremmet
forslag om økninger på Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjetter, var det ingen som turte
følge oss i den massive satsningen på 180 millioner kroner som vi foreslo. Venstre og KrF fikk i
budsjettavtalen med regjeringen gjennomslag for to påplusninger; en beskjeden økning på 5 mill. kr
til fartøyvern og 15 millioner til Kulturminnefondet.
Her er Sp.s forslag:
•
Fordi Senterpartiet ikke prioriterte skattelette til dem som har mest fra før, var det mulig for
oss å foreslå mer penger inn i kulturminnevernet – til sammen 180 mill. kr mer enn det som
lå inne i Sundtofts budsjettforslag.
•
På Riksantikvarens budsjett satset Senterpartiet særlig på tilskudd til fredede kulturminner i
privat eie (+21,5 mill. kr.), tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen (+ 40 mill. kr.),
tilskudd til teknisk-industrielle kulturminner (+11 mill. kr.), tilskudd til verdensarvarbeid (+18
mill. kr.), tilskudd til fartøyvern/fartøyvernsenter (+ 4,5 mill. kr.), kommunalt
kulturminnearbeid (+4 mill. kr.), tilskudd til arkeologiske utgravninger (+ 5 mill. kr.).
•
Ordningen med prioriterte, teknisk-industrielle anlegg er særlig viktig. Sp gikk inn for å
reveresere regjeringens kutt – og øke tilskuddene til disse. Ordningen inkluderer følgende 14
nasjonale anlegg: Atlungstad brenneri (Hedmark), Fetsund Lenser (Akershus), Folldal gruver
(Hedmark), Haldenkanalen (Østfold/Akershus), Neptun Sildoljefabrikk (Nordland), Næs
Jernverksmuseum (Aust-Agder), Kistefos Træsliberi (Oppland), Klevfos Cellulose- &
Papirfabrikk (Hedmark), Rjukanbanen (Telemark), Salhus Tricotagefabrik (Hordaland),
Sjølingstad Uldvarefabrik (Vest-Agder), Spillum Dampsag & Høvleri (Nord-Trøndelag),
Tyssedal kraftanlegg (Hordaland), Odda smelteverk (Hordaland). Sp gikk også inn for at
Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter (Vest-Agder) skulle komme inn under ordningen.
•
Senterpartiet foreslo også å styrke Kulturminnefondet på Røros, slik at det fikk 50 mill. kr.
mer til utdeling i 2015. Tanken bak fondet er som kjent at tilskudd fra fondet skal utløse
privat/frivillig innsats/kapital. Et typisk prosjekt innebærer at fondet (staten) står for 1/3 av
kostnadene, private/frivillige for 2/3 av kostnadene. Dette er en veldig «god deal» for staten
og kulturminnevernet! Hadde vi fått flertall for dette forslaget, ville det ha medført en
forsterket verneinnsats i landet tilsvarende 150 mill. kr. Det er grunn til å minne om at
Kulturminnefondet hvert år må gi avslag til en rekke søknader om støtte – ikke fordi
prosjektet er dårlig, men fordi det ikke er midler nok å dele ut.
•
I tillegg satte Sp fram tre forslag om skatte- og avgiftsincentiver for «fredede eiere»:
158
•
•
•
Vi ba regjeringen innføre en permanent ordning med
merverdiavgiftskompensasjon knyttet til antikvarisk vedlikehold, rettet mot eiere
av bygninger som er fredet eller regulert til bevaring (vi la inn forslag om en
midlertidig ordning med momskompensasjon verdt 50 mill. kr i 2015).
Vi ba regjeringen komme tilbake med forslag om endringer i
eiendomsskatteloven som fritar «fredede og verneregulerte eiere» fra kommunal
eiendomsskatt.
Endelig satte vi fram et forslag hvor vi ba regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag til andre modeller for skatte- og avgiftslettelser som kan bidra til
jevnt, godt vedlikehold av fredede og verneverdige bygninger.
•
Senterpartiets budsjettopplegg innebærer at man innfører et nytt bevaringsprogram for
særlig viktige middelalderkirker i stein (under posten 1429.73). Senterpartiet vil i den
forbindelse legge særlig vekt på de utfordringer som knytter seg til domkirkene i
Stavanger og Bergen, som til sammen må restaureres/vedlikeholdes for 550 mill. kr i
årene som kommer.
•
Senterpartiet har også foreslått å øke investeringsrammen for
rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 1,5 mrd. kr (ordningen administreres
av Kommunal- og moderniseringsdepartementet/Husbanken ).
159
Norge i verden
Flyktninger
Fakta:
Dagens flyktningkrise
•
Ved starten av 2015 var det totalt sett 60 millioner mennesker i verden som var fordrevet på
flukt. 21,3 millioner hadde flyktet på tvers av landegrensene, mens 38,2 millioner var internt
fordrevne flyktninger.
•
Den syriske flyktningkrisen er den største humanitære krisen siden 2. verdenskrig. 95 % av de
syriske flyktningene som har klart å komme seg ut av Syria befinner seg i Syrias naboland og
utgjør mer enn 4 millioner flyktninger.
•
Over 12 millioner mennesker, halvparten av Syrias befolkning, er i akutt behov for humanitær
hjelp. 7,6 millioner er på internflukt i Syria.
•
3,8 millioner har flyktet fra Syria, av disse 1,6 millioner til Tyrkia og 1,2 millioner til Libanon.
•
Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er 10 prosent av flyktningene, 380.000
personer, ekstra sårbare og har ikke mulighet til å få den hjelpen og beskyttelsen de trenger
der de er. FN har derfor signalisert at disse trenger nye hjem.
•
UNHCR har identifisert mange av de mest sårbare flyktningene i Syrias naboland, og som
UNHCR mener bør få komme til andre land. Dette er flyktninger som er alvorlig syke,
mennesker som har blitt torturert, enslige forsørgere, enslige mindreårige, funksjonshemmede,
politisk forfulgte, eller andre med særskilt behov for beskyttelse.
•
Grensene blir nå sterkere kontrollert slik at flyktningene ikke kommer ut fra Syria. Dette er
begrunnet med at kapasiteten til mottak for lengst er sprengt i nabolandene.
Flyktningkrisen ved Middelhavet:
•
Ifølge tall fra den italienske kystvakten kom 152.000 til Italia over Middelhavet i 2014:
(http://www.dagsavisen.no/verden/stenger-d%C3%B8ren-for-flere-flyktninger-1.293576)
•
EU-landene er enige om å iverksette militæroperasjonen mot menneskesmuglere i
Middelhavet denne sommeren (http://www.bt.no/nyheter/utenriks/EU-operasjon-motmenneskesmuglere-kan-starte-neste-uke-3384735.html) Medlemsstatene skal ha forpliktet seg
til å bidra med mange nok skip og fly til at operasjonens første fase, som går ut på å samle inn
etterretningsinformasjon, kan starte. Forslaget om en militæraksjon kom i kjølvannet av at 800
mennesker omkom da en smuglerbåt sank utenfor kysten av Italia i april.
•
Sp har vedtatt i vårt partiprogram at Norge ikke skal avgi militære styrker til internasjonale
operasjoner utenfor NATO uten forankring i FN-pakten og et klart FN-mandat.
160
•
Mange av flyktningene søker tilflukt til Europa, noe som er svært farefullt. Minst 3500
båtflyktninger har mistet livet på vei til Europa det siste året, ifølge FNs høykommissær. EUs
grensepoliti Frontex frykter at én million mennesker skal forsøke å krysse Middelhavet i år. En
stor andel kommer fra Syria.
•
Ifølge Rederiforbundet deltok norskregistrerte og norskkontrollerte skip i om lag 30
redningsoperasjoner i Middelhavet i 2014. Disse bidro til å redde om lag 5 000 mennesker.
•
For å avhjelpe situasjonen i Middelhavet har regjeringen sendt supplyskipet Siem Pilot, som
skal delta til EUs operasjon i området. Skipet skal i følge Statsministerens kontor (SMK) bidra
til søk, redning og grenseovervåking av sjøområdet sør av Italia
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/flyktningkatastrofen-i-middelhavet/slik-blir-norgesskip-i-middelhavet/a/23452371/
Mottak av flyktninger i norske kommuner:
•
Kommunenes Sentralforbund (KS) sier at kommunene generelt sett er positive til å øke
bosetting av flyktninger i 2015 og 2016, ut over tidligere vedtak. Dette kommer på toppen av at
bosettingskapasiteten er økt betydelig de senere årene.
http://www.ks.no/contentassets/5c14adf269554f809fb2479515deb3af/uttalelse-landsstyret280515.pdf?id=14843
•
I dag dekkes gjennomsnittlig 90 prosent av kommunenes kostnader ved mottak av flyktninger
gjennom integreringstilskuddet. Senterpartiet foreslo i sitt alternative budsjett for 2015 å sette
av 200 millioner krone ekstra til integreringstilskuddet for å nærme seg full dekning. Vi foreslo
i tillegg å gjeninnføre tilskudd til barnehage for 4 og 5 åringer i asylmottak, noe som var
kostnadsberegnet til 42 mill. kr. Tiltakene i Syria-avtalen vil ikke innebære full finansiering av
mottak, men en økning i andelen av kommunenes utgifter som de får finansiert fra staten.
•
Som følge av Syria-avtalen mellom Ap, Sp, KrF, Venstre, Høyre og MDG øker Husbankens
rammer til utleieboliger med 30 mill. i 2015.
•
Det gis et ekstratilskudd til kommuner som tar i mot flyktninger og personer med opphold på
humanitært grunnlag utover det folketallet i kommunene tilsier. Tilskuddet tilpasses en økning
i overslagsbevilgningen på 50 millioner kroner i 2015.
•
I tillegg til de 250 millionene til flyktningeinnsats i Syria som regjeringen foreslo, har partiene
nå blitt enige om 250 millioner i ekstrabevilgninger i 2015 og 250 millioner i ekstra overføringer
for 2016.
•
Barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere var fullfinansiert fra den rød-grønne
regjeringen, men stønaden er nå kuttet. Dette har svekket bosettingen av denne gruppen
Senterpartiet mener:
•
Norge bør lytte til UNHCRs oppfordring om å ta i mot av kvoteflyktninger. Derfor bidro Sp til et
kompromiss der Norge vil ta i mot 8000 flyktninger fra Syria til og med 2017.
•
Senterpartiet vil at Norge skal bidra med båter til Middelhavet og at disse båtenes fokus er på
søk og redning.
161
Staten har ansvaret for flyktningpolitikken og kostnadene for å løse oppgavene, men
kommunene er helt nødvendige for gjennomføringen. Derfor kjemper Senterpartiet for at
kommunene får dekt mest mulig av kostnadene ved å ta i mot flyktninger.
•
•
Kommunene har ikke kapasitet til å ta i mot så mange flyktninger. Respekterer ikke Sp
signalene som kommer fra ordførerne i landet?
Kommunenes Sentralforbund (KS) sier at kommunene generelt sett er positive til å øke bosetting av
flyktninger i 2015 og 2016, ut over tidligere vedtak. Dette kommer på toppen av at
bosettingskapasiteten er økt betydelig de senere årene. Flere norske kommuner har allerede sagt at
de ønsker å ta imot flere flyktninger.
For den syriske flyktningkrisen er en helt ekstraordinær situasjon som krever ekstraordinære tiltak.
Ikke siden den 2. verdenskrig har så mange mennesker vært på flukt.
•
Hjelp i nærområdene gir mest for pengene. Forstår ikke Sp dette?
Svar: Mange av disse sårbare gruppene opplever at diskriminering og forfølgelse fortsetter i
nabolandene de har flyktet til. Derfor har de ikke mulighet til å få trygghet og beskyttelse der de er.
Mange flyktninger trenger også medisinsk behandling som nabolandene ikke har kapasitet til å gi.
Land som Sverige og Tyskland har tatt imot over 100.000 flyktninger og asylsøkere fra Syria. Da burde
det være mulig for Norge å ta i mot 8000 flyktninger de nærmeste tre årene
Lenke til statsministerens redegjørelse omkring situasjonen i Middelhavet:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/20142015/150430/1/#a1
162
Forsvar
Fakta:
•
Senterpartiet har vedtatt at man mener Norge må øke sine bevilgninger til Forsvaret betydelig i
årene som kommer. Senterpartiet krever at Norge må oppfylle NATOs målsetning om at 2 % av
landets bruttonasjonalprodukt skal gå til forsvarsformål.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Slik-blir-Sp-Stoltenbergs-beste-venn7952582.html
http://www.senterpartiet.no/vedtak-og-uttalelser/sp-krever-milliardloft-til-det-norskeforsvaret-article85835-15746.html
•
Ved siden av vårt nasjonale forsvar er det NATO og artikkel 5 i NATO-pakten som gir Norge
sikkerhet. Artikkel 5 sier at et væpnet angrep mot en eller flere NATO-land skal ses på som
angrep mot alle. https://snl.no/NATO
•
Fra 1990 tiI 2010 falt forsvarsbevilgningene mellom NATO-allierte i Europa fra 314 til 275
milliarder. Dette til tross for at antallet NATO-land nesten ble doblet. Fra 2010 til i dag har
bevilgningene til Forsvaret i disse landene fortsatt å falle.
•
Det er i dag bare 4 av 28 medlemsland som lever opp til målet om at hvert NATO-land skal
bevilge to prosent av bruttonasjonalprodukt forsvar. Selv om Norge har en vesentlig bedre
økonomi enn mange av NATO-landene er Norge foreløpig ikke blant de relativt få landene som
oppfyller NATOs målsetning. http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/NATO-landene-skaloke-forsvarsbudsjettene-7694948.html
•
Norge sitt forsvarsbudsjett for 2015 tilsvarer drøyt 1,4 prosent av Norges
bruttonasjonalprodukt (43,8 milliarder).
•
Norge har sikkerhetsutfordringer som få andre land har. Ingen land har større land-, sjø- og
luftterritorium å forsvare i forhold til folketallet enn det Norge har. Vi har et landareal på
størrelse med Italia, men med en tiendedel av Italias folketall. Vi har et havareal nær
størrelsen av Middelhavet. Kysten vår er rik på naturressurser og fisk. Land med verdifulle
naturressurser og som ligger i geografisk strategisk viktige områder er tradisjonelt mer utsatt
for konflikter.
•
I den siste tiden har flere stilt spørsmål ved om Norges forsvarsevne er sterk nok. På 75-års
dagen for invasjonen av Norge uttalte tidligere stabssjef for Sjøforsvaret, Jacob Børressen, at
Forsvaret er bemannet ut i fra meget nøkterne fredstidsbetraktninger. Børressen fortalte at
han var redd Forsvaret ville bryte sammen om det ble satt på krigsfot. Generalløytnant Robert
Mood gikk enda lenger, og sa til Aftenposten at «det er optimistisk å tro at hvis vi samler hele
den norske Hæren så kunne vi - i et klassisk scenario - maksimalt forsvare en bydel i Oslo».
http://www.dagsavisen.no/innenriks/vi-har-ikke-lenger-noe-forsvar-1.344901
•
Flere har uttrykt bekymring for konflikten som nå utspiller seg i Ukraina, og at dette gjør at
Norge burde være mer beredt mot aggresjon fra Russland. Sammenliknet med Norge er
Russland en militær stormakt. Russland kan skilte med totalt ca. 800 000 personell i sine
væpnede styrker. Norge vil under mobilisering kunne stille med ca. en tiendedel av dette. Det
russiske forsvarsbudsjettet er omtrent 13 ganger større enn Norges.
163
•
Forsvaret er i stor grad basert på kostbar høyteknologi. Dersom Forsvarsbudsjettet holdes likt
hvert år, reduseres Forsvarets kjøpekraft, fordi kostnadene ved innkjøp og drift av
forsvarsmateriell øker vesentlig raskere enn ved innkjøp og drift av øvrig materiell i offentlig
sektor. Dette gjør at Forsvarsbudsjettet må økes. https://www.civita.no/2015/05/08/nyttcivita-notat-norsk-forsvarsevne-en-varslet-avvikling
•
Forsvarsministeren har gitt Forsvarssjef Håkon Bruun-Hansen i oppdrag å utrede hvordan
Forsvaret bør omorganiseres. Lekkasjer, blant annet fra NRK tyder, på at dette vil føre til en
sentralisering av Forsvaret og nedleggelse av en rekke forsvarsbaser i Nord-Norge.
http://www.nrk.no/nordland/disse-militaerbasene-kan-forsvinne-1.12318044
•
Regjeringen ønsket å selge en stor del av Norges eierandel i Kongsberggruppen, som er den
viktigste produsenten av militærteknologi i Norge.
http://www.tu.no/it/2014/06/19/regjeringen-vil-selge-aksjer-i-telenor-og-kongsberg-gruppen.
I vinter kom det frem at et slikt salg kunne føre til at norsk forsvarsteknologi kunne komme på
feil hender. Dermed har regjeringen foreløpig utsatt nedsalget i Kongsberggruppen.
http://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2015/01/27/0851/Telenor/stanser-nedsalget-ikongsberggruppen
•
Sikker tilgang på mat er en avgjørende del av den nasjonale sikkerheten
(https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kronikk-norsk-matproduksjon---en-del-av/id733668/). I dette perspektivet var Sp bekymret da Stavanger Havnesilo i fjor ble lagt ut for
salg. Regjeringen så ingen grunn til å sikre et nasjonalt kornlager i Norge, ikke en gang ut i fra et
nasjonalt sikkerhetshensyn. Etter press fra opposisjonen, ledet av Senterpartiet, fikk man en
løsning der Felleskjøpet Agri kjøpte Stavanger Havnesilo. Dette sikrer at dersom Senterpartiet
får med seg et flertall på Stortinget til å opprette et nasjonalt beredskapslager for korn kan
Norge nå gjøre dette i Stavanger. http://www.aftenposten.no/okonomi/Felleskjopet-Agriovertar-Stavanger-havnesilo-7497688.html
Sp protesterte tydelig mot regjeringens foreslåtte salg av Stavanger havnesilo:
http://www.aftenposten.no/okonomi/Felleskjopet-Agri-overtar-Stavanger-havnesilo7497688.html
•
Hva er Senterpartiets løsninger?
•
Sp vil øke bevilgningene til Forsvaret i tråd med NATOs målsetning om at 2 % av hvert
medlemslands BNP skal brukes til forsvarsformål.
•
Sp mener at Forsvarets hovedoppgave er forsvar av norsk territorium, gjennom prioritet av
norske havområder og landareal
•
Senterpartiet er i mot at Norge skal sende norske militære styrker til internasjonale
operasjoner utenfor NATO uten forankring i FN-pakten og et klart FN-mandat. Senterpartiet er
for eksempel i mot å sende norske styrker til Irak, i en situasjon hvor det fremstår uklart hvilke
krefter man ender opp med å støtte i konflikten.
•
Sp vil styrke norsk matproduksjon og gjenopprette en nasjonal kornlagerordning.
.
•
Sp vil styrke beredskapen i Norge gjennom økte bevilgninger øving og materiell i Heimevernet.
Senterpartiet at HV skal sikres midler til å trene hele HV-styrken på 45 000 soldater hvert år
164
•
Sp vil særskilt prioritere økt fokus på nordområdene knyttet til beredskap, ressursforvaltning
og tilstedeværelse i våre nordlige havområder.
•
Senterpartiet vil sikre nasjonalt eierskap til forsvarsindustrien i Norge, da det er avgjørende for
forsvarsevnen vår at vi har en nasjonal forsvarsindustri som kan ha et tett, langsiktig og
fortrolig samarbeid med Forsvaret.
Forsvarsbudsjettet ble styrket med 3,3 % for 2015. Forsvarsbudsjettet har ikke økt med så mye siden
sist gang det var en borgerlig regjering. Under Sp i regjering ble Forsvarsbudsjettet kun økt med 0,1
prosent i året, og i fire at 8 år med rød-grønt styre var det realnedgang på budsjettet.
Svar: Det siste året har vist at det sikkerhetspolitiske bildet har og kan endre seg raskt. Konflikten i
Ukraina, krigen i Midtøsten og flere terroraksjoner i Europa er eksempler på dette. Forsvaret må
være forberedt på mange type konflikter.
Økningen i årets forsvarsbudsjett som regjeringen skryter sånn av var en allerede varslet økning for å
betale for nye kampfly til Forsvaret, og ikke særlig mer enn det. Når Høyre satt i opposisjon mente
de det ble bevilget for lite penger til Forsvaret, og at Forsvarets langtidsplan var underfinansiert: "Vi
er villige til å betale for regjeringas beslutninger i motsetning til dem selv" sa Eriksen Søreide om
Stoltenberg-regjeringens budsjett i 2013 og foreslo 600 millioner kroner ekstra i tillegg til det som lå
inne i langtidsplanen. Regjeringens forsvarsbudsjett for 2015 ligger under det nivået
Forsvarsministeren tidligere mente var alt for lavt.
•
Fra 1990 tiI 2010 falt forsvarsbevilgningene mellom NATO-allierte i Europa fra 314 til 275
milliarder. Dette til tross for at antallet NATO-land nesten ble doblet. Fra 2010 til i dag har
bevilgningene til Forsvaret i disse landene fortsatt å falle.
•
Det er i dag bare 4 av 28 medlemsland som lever opp til målet om at hvert NATO-land skal
bevilge to prosent av bruttonasjonalprodukt forsvar. Selv om Norge har en vesentlig bedre
økonomi enn mange av NATO-landene er Norge foreløpig ikke blant de relativt få landene som
oppfyller NATOs målsetning. http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/NATO-landene-skaloke-forsvarsbudsjettene-7694948.html
•
Norge sitt forsvarsbudsjett for 2015 tilsvarer drøyt 1,4 prosent av Norges
bruttonasjonalprodukt (43,8 milliarder).
•
Norge har sikkerhetsutfordringer som få andre land har. Ingen land har større land-, sjø- og
luftterritorium å forsvare i forhold til folketallet enn det Norge har. Vi har et landareal på
størrelse med Italia, men med en tiendedel av Italias folketall. Vi har et havareal nær
størrelsen av Middelhavet. Kysten vår er rik på naturressurser og fisk. Land med verdifulle
naturressurser og som ligger i geografisk strategisk viktige områder er tradisjonelt mer utsatt
for konflikter.
•
I den siste tiden har flere stilt spørsmål ved om Norges forsvarsevne er sterk nok. På 75-års
dagen for invasjonen av Norge uttalte tidligere stabssjef for Sjøforsvaret, Jacob Børressen, at
Forsvaret er bemannet ut i fra meget nøkterne fredstidsbetraktninger. Børressen fortalte at
han var redd Forsvaret ville bryte sammen om det ble satt på krigsfot. Generalløytnant Robert
Mood gikk enda lenger, og sa til Aftenposten at «det er optimistisk å tro at hvis vi samler hele
den norske Hæren så kunne vi - i et klassisk scenario - maksimalt forsvare en bydel i Oslo».
http://www.dagsavisen.no/innenriks/vi-har-ikke-lenger-noe-forsvar-1.344901
165
•
Flere har uttrykt bekymring for konflikten som nå utspiller seg i Ukraina, og at dette gjør at
Norge burde være mer beredt mot aggresjon fra Russland. Sammenliknet med Norge er
Russland en militær stormakt. Russland kan skilte med totalt ca. 800 000 personell i sine
væpnede styrker. Norge vil under mobilisering kunne stille med ca. en tiendedel av dette. Det
russiske forsvarsbudsjettet er omtrent 13 ganger større enn Norges.
•
Forsvaret er i stor grad basert på kostbar høyteknologi. Dersom Forsvarsbudsjettet holdes likt
hvert år, reduseres Forsvarets kjøpekraft, fordi kostnadene ved innkjøp og drift av
forsvarsmateriell øker vesentlig raskere enn ved innkjøp og drift av øvrig materiell i offentlig
sektor. Dette gjør at Forsvarsbudsjettet må økes. https://www.civita.no/2015/05/08/nyttcivita-notat-norsk-forsvarsevne-en-varslet-avvikling
•
Forsvarsministeren har gitt Forsvarssjef Håkon Bruun-Hansen i oppdrag å utrede hvordan
Forsvaret bør omorganiseres. Lekkasjer, blant annet fra NRK tyder, på at dette vil føre til en
sentralisering av Forsvaret og nedleggelse av en rekke forsvarsbaser i Nord-Norge.
http://www.nrk.no/nordland/disse-militaerbasene-kan-forsvinne-1.12318044
•
Regjeringen ønsket å selge en stor del av Norges eierandel i Kongsberggruppen, som er den
viktigste produsenten av militærteknologi i Norge.
http://www.tu.no/it/2014/06/19/regjeringen-vil-selge-aksjer-i-telenor-og-kongsberg-gruppen.
I vinter kom det frem at et slikt salg kunne føre til at norsk forsvarsteknologi kunne komme på
feil hender. Dermed har regjeringen foreløpig utsatt nedsalget i Kongsberggruppen.
http://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2015/01/27/0851/Telenor/stanser-nedsalget-ikongsberggruppen
•
Sikker tilgang på mat er en avgjørende del av den nasjonale sikkerheten
(https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kronikk-norsk-matproduksjon---en-del-av/id733668/). I dette perspektivet var Sp bekymret da Stavanger Havnesilo i fjor ble lagt ut for
salg. Regjeringen så ingen grunn til å sikre et nasjonalt kornlager i Norge, ikke en gang ut i fra et
nasjonalt sikkerhetshensyn. Etter press fra opposisjonen, ledet av Senterpartiet, fikk man en
løsning der Felleskjøpet Agri kjøpte Stavanger Havnesilo. Dette sikrer at dersom Senterpartiet
får med seg et flertall på Stortinget til å opprette et nasjonalt beredskapslager for korn kan
Norge nå gjøre dette i Stavanger. http://www.aftenposten.no/okonomi/Felleskjopet-Agriovertar-Stavanger-havnesilo-7497688.html
Sp protesterte tydelig mot regjeringens foreslåtte salg av Stavanger havnesilo:
http://www.aftenposten.no/okonomi/Felleskjopet-Agri-overtar-Stavanger-havnesilo7497688.html
•
Hva er Senterpartiets løsninger?
•
Sp vil øke bevilgningene til Forsvaret i tråd med NATOs målsetning om at 2 % av hvert
medlemslands BNP skal brukes til forsvarsformål.
•
Sp mener at Forsvarets hovedoppgave er forsvar av norsk territorium, gjennom prioritet av
norske havområder og landareal
•
Senterpartiet er i mot at Norge skal sende norske militære styrker til internasjonale
operasjoner utenfor NATO uten forankring i FN-pakten og et klart FN-mandat. Senterpartiet er
for eksempel i mot å sende norske styrker til Irak, i en situasjon hvor det fremstår uklart hvilke
krefter man ender opp med å støtte i konflikten.
166
•
.
Sp vil styrke norsk matproduksjon og gjenopprette en nasjonal kornlagerordning.
•
Sp vil styrke beredskapen i Norge gjennom økte bevilgninger øving og materiell i Heimevernet.
Senterpartiet at HV skal sikres midler til å trene hele HV-styrken på 45 000 soldater hvert år
•
Sp vil særskilt prioritere økt fokus på nordområdene knyttet til beredskap, ressursforvaltning
og tilstedeværelse i våre nordlige havområder.
•
Senterpartiet vil sikre nasjonalt eierskap til forsvarsindustrien i Norge, da det er avgjørende for
forsvarsevnen vår at vi har en nasjonal forsvarsindustri som kan ha et tett, langsiktig og
fortrolig samarbeid med Forsvaret.
Forsvarsbudsjettet ble styrket med 3,3 % for 2015. Forsvarsbudsjettet har ikke økt med så mye siden
sist gang det var en borgerlig regjering. Under Sp i regjering ble Forsvarsbudsjettet kun økt med 0,1
prosent i året, og i fire at 8 år med rød-grønt styre var det realnedgang på budsjettet.
Svar: Det siste året har vist at det sikkerhetspolitiske bildet har og kan endre seg raskt. Konflikten i
Ukraina, krigen i Midtøsten og flere terroraksjoner i Europa er eksempler på dette. Forsvaret må
være forberedt på mange type konflikter.
Økningen i årets forsvarsbudsjett som regjeringen skryter sånn av var en allerede varslet økning for å
betale for nye kampfly til Forsvaret, og ikke særlig mer enn det. Når Høyre satt i opposisjon mente
de det ble bevilget for lite penger til Forsvaret, og at Forsvarets langtidsplan var underfinansiert: "Vi
er villige til å betale for regjeringas beslutninger i motsetning til dem selv" sa Eriksen Søreide om
Stoltenberg-regjeringens budsjett i 2013 og foreslo 600 millioner kroner ekstra i tillegg til det som lå
inne i langtidsplanen. Regjeringens forsvarsbudsjett for 2015 ligger under det nivået
Forsvarsministeren tidligere mente var alt for lavt.
167
Transport
Fakta
•
Mesteparten av innenriks transport utføres på vegnettet, som utgjør grunnstrukturen i
transportsystemet i Norge. Vegtransporten er fleksibel. I store geografiske og markedsmessig
viktige områder er det i realiteten ikke noe alternativ til vegtransport.
•
Regjeringen kutter midlene til satsing på høyhastighetsbredbånd i distriktene. Dette innebærer
at den opprettholder det «digitale klasseskillet» som i dag finnes mellom dem som har gode
bredbåndsløsinger og dem som ikke har det. Næringsliv, kommuner og enkeltmennesker
rammes av dette. Dette er særlig problematisk fordi det i større og større grad legges opp til at
næringsliv og privatpersoner skal kommunisere med det offentlige på nett.
•
Den blåblå regjeringen har på flere områder lagt vekt på å reformere og opprette selskaper.
Det være seg veiselskap, jernbane ut på konkurranse og post ut på konkurranse.
•
Mens Norge nå tilpasser jernbanen etter konkurransekravene fra EU har land som Frankrike,
Italia, Sveits, Tyskland, Belgia, Irland, Luxembourg og Østerrike valgt å ikke følge EUs pålegg om
å skille infrastruktur og togdrift, men beholdt en integrert modell. Mange av disse landene
betraktes som verdens fremste på jernbanefeltet. De fleste har også lite konkurranse i
persontrafikken.
•
Senterpartiet vil slå fast at infrastrukturen i Norge styrkes ikke med opprettinger av nye
selskaper.
•
Senterpartiet mener at konkurranseutsetting av jernbanen vil svekke tilbudet vesentlig på de
lite trafikkerte strekningene her i landet. Det vil ikke være like interessant å kjøre tog på alle
strekninger i Norge. Dersom NSB mister inntektene fra de mest lønnsomme strekningene til
konkurrerende selskaper, blir det mindre penger i den potten NSB i dag bruker på å drive et
helhetlig tilbud
•
Senterpartiet mener staten skal ha det overordnede ansvaret for utbygging av vei i Norge.
Lånefinansierte statlige veiprosjekter bør derfor ha statlig garanti. Dette vil gi de beste
lånevilkårene og gi mest vei for pengene.
•
Senterpartiet vil øke bevilgningene til fylkesveier gjennom friske midler til fylkeskommunene.
•
Senterpartiet mener at rassikringen må settes i verk for å sikre alle riks- og fylkesveier mot ras
innen 2030
•
Senterpartiet vil at alle skal ha tilgang til mobilnett og raske bredbåndslinjer, uavhengig av hvor
de bor. Høykapasitets bredbånd er en forutsetning for å kunne tilby likeverdige tjenester i hele
landet, i forhold til alt fra e-læring, e-helsetjenester og underholdningstilbud. Bredbånd og
mobilnett er viktige arbeidsredskap, og for mange er det en forutsetning for å kunne skape sin
egen arbeidsplass. Styrking av utbyggingen er viktige grep for å styrke fremveksten av
kompetansearbeidsplasser i hele landet. Samtidig er det viktige kulturelle og sosiale redskap.
Senterpartiet mener at offentlige virkemidler er nødvendig for å få utbygging i hele landet,
168
ettersom private virkemidler i praksis er begrenset til der det er økonomisk lønnsomt. For at
hele landet skal få delta i et stadig mer digitalisert samfunn, må det finnes bredbånd med god
kapasitet og pålitelighet i alle deler av landet. Bredbånd gir dessuten grunnlag for økt
produktivitet, innovasjon og nye tjenester i alle sektorer.
•
«Trygg transport» er en sentral målsetting i Senterpartiets transportpolitikk. Vi har derfor økt
bevilgningene til trafikksikkerhetsformål med 35 mill. kr. – nær en dobling hvis man
sammenligner med regjeringens forslag på 41,7 mill. kr. En slik økning vil intensivere arbeidet
med å bygge midtdelere og andre trafikksikkerhetstiltak.
•
•
«Senterpartiet vil ikke ha endring»
• Opprettelsen av nye selskaper, mer ressurser til administrasjon og byråkrati, gir ikke mer
vei og bane!
• Erfaringer fra så og si alle europeiske land er, at det ikke først og fremst er
organisatoriske endringer, men viljen til å bruke penger på jernbanen som avgjør om
jernbanen går bra eller ikke.
«Senterpartiet gjorde ikke noe med dette da de satt i regjering»
• Jernbanen har blitt nedprioritert i mange tiår, vi har løftet investeringene betydelig de
årene vi satt i regjering!
Lenke
Konkurranse på sporet virker ikke:
http://www.vg.no/forbruker/jernbanen/klarer-ikke-aa-tjene-penger-paa-godstog/a/23467522/
169
170
Del 5: Forvaltning
Klima
Fakta:
•
FNs klimapanel har konkludert med at det er ekstremt sannsynlig at det er
klimagassutslipp fra menneskelig aktivitet som er hovedårsaken til
temperaturendringene. Vi ser allerede konsekvenser av temperaturendringene på alle
kontinennter og hav som for eksempel endrede nedbørsmønstre, snø og is som smelter,
dyr og planter som flytter seg og endrer adferd, og hvor samspillet mellom artene
påvirkes.
•
Utslippene øker fortsatt, og i 2010 var globale utslipp av klimagasser 49 milliarder tonn
CO2-ekvivalenter mens de i 1970 var 27 milliarder. De siste førti årene har vi sluppet ut
like mye klimagasser som fra før-industriell tid og frem til 1970.
•
Stortinget har vinteren 2015 gitt tilslutning til at Norge skal påta seg en forpliktelse om
minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990, samt at Norge vil gå i
dialog med EU om å inngå en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen sammen
med EU.
•
En avtale om felles oppfyllelse med EU innebære: at Norge innenfor kvotepliktig sektor
vil bidra til gjennomføring av utslippsreduksjoner på 43 prosent sammenlignet med 2005
innenfor EUs kvotesystem. I ikke-kvotepliktig sektor vil Norge også bidra til
utslippsreduksjoner ved at det fastsettes et nasjonalt utslippsmål på linje med
sammenlignbare EU land.
•
EU legger opp til at noen av kuttene i ikke-kvotepliktig sektor kan gjennomføres ved kjøp
av kvoter i EUs kvotesystem eller gjennomføring av klimatiltak i andre EU-land. I følge
regjeringen vil Norge benytte seg av denne fleksibiliteten på lik linje med EU-land. Dette
har skapt debatt om ambisjonene for hvilke mål Norge skal oppfylle innen 2030.
•
I stortingsmeldingen står det at dersom en felles løsning ikke fører fram, vil målet om
minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990 være Norges nye
klimamål.
•
Dette målet avhenger av tilgang på fleksible mekanismer i den nye klimaavtalen og en
godskriving av vår deltakelse i EUs kvotesystem som bidrag til å oppfylle forpliktelsen.
•
Stortinget vil senere behandle sak om fastsetting av et nasjonalt mål for ikke-kvotepliktig
sektor.
•
Norske utslipp var i 2013 på 52,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
•
I klimaforliket har partiene satt som mål at norske utslipp skal ned til mellom 45–47
millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020.
171
•
Siden 2007 har Norge kuttet utslipp på mellom 5,3 og 6,1 millioner tonn CO2ekvivalenter frem til 2020, sammenlignet med opprinnelig prognose.
•
Hvilke tiltak er gjennomført? Reduksjon i forbruk av fyringsolje, aktiv bruk av bilavgifter
og innfasing av elbiler, bruk av kraft fra land til oljeplattformer, teknologitiltak i
industrien og deponiforbud i avfallssektoren.
•
Skal klimamålet i 2020 nås, må utslippene kuttes med ytterligere 8 millioner tonn CO2,
sammenlignet med Miljødirektoratets prognose for 2020.
Våre løsninger:
•
En målsetting om minst 40 pst utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990-nivå er
påkrevd for å unngå mer enn 2 graders global oppvarming. Senterpartiet forventer at dette
målet skal nås gjennom nasjonale tiltak.
•
Senterpartiet mener at Norge skal inngå en avtale med EU om felles oppfyllelse av
klimaforpliktelsen, hvor Norge vil bidra til gjennomføring av utslippsreduksjoner på 43 pst
sammenlignet med 2005, innenfor EUs kvotesystem.
•
Norge skal fastsette et nasjonalt utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor på linje med
sammenlignbare land. Vi ønsker at en vesentlig del av forpliktelsen utenom kvotepliktig sektor
skal tas nasjonalt. Klimapolitikken skal utformes slik at den underbygger andre viktige
samfunnshensyn, som industriell utvikling, matproduksjon og bosetting i hele landet.
•
Senterpartiet vil støtte forslag om nye klimatiltak løpende før en endelig avtale med EU er på
plass (denne er anslått ferdig i 2016), og at dette både må gjelde i kvotepliktig og ikkekvotepliktig sektor.
•
Redusere nasjonale utslipp i alle sektorer gjennom å oppfylle klimaforliket.
•
Sp vil innføre en klimalov. Regjeringen utreder nå en slik lov. En klimalov vil gjøre klimamålene
juridisk bindene gjennom et forpliktende rammeverk for hvordan klimapolitikken skal
gjennomføres. Loven bør inneholde utslippsmål og styringsmekanismer for å kutte
klimautslipp, gjennom mål for innenlands utslipp i 2030 og 2050 målt i tonn CO2-ekvivalenter,
og slå fast at Regjeringen er forpliktet til å legge fram nasjonale og sektorvise karbonbudsjetter
med kortere tidshorisont.
•
Bruke skogplanting og uttak av skogressursen offensivt som et CO2-reduserende tiltak.
•
Sikre en storstilt satsing på bioenergi, andregenerasjons biodrivstoff og annen fornybarenergi.
•
Fase inn ny og miljøvennlig kjøretøyteknologi og gjøre det lettere å velge kollektivtransport.
•
Legge til rette for at veksten i persontransport i byene og større tettsteder skjer ved hjelp av
kollektivtransport, sykkel og gange.
•
Sikre energieffektive bygninger gjennom å stille energikrav til nybygg og få på plass virkemidler
som sikrer energieffektivitet i eksisterende bygninger. Dette må skje innenfor økonomiske
rammer som kan tåles av de berørte, som førstegangsetablerere.»
172
•
•
Senterpartiet gir støtte til en ordning uten klare mål og som bare vil føre til at vi ikke
gjør kutt i CO2-utslippene her hjemme, men heller kjøpe oss fri utenlands.
Nei, vi har vært helt tydelige på at vi ikke kan vente og se til hele prosessen i EU er ferdig,
men at det må gjennomføres kutt og settes i gang tiltak løpende. Hvert eneste
statsbudsjett må inneholde en rekke tiltak som gir reduserte CO2-utslipp.
Senterpartiet har avskaffet de nasjonale klimamålene
Nei, vi har sagt helt tydelig, og det har også regjeringen bekreftet, at må fastsettes
sektorvise klimamål i forlengelsen av den overordna målsettingen når det felles målet
med EU er klart
Lenkesamling:
Rapport fra Miljødirektoratet om hvordan vi kan nå klimamålene for 2020:
http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2014/Oktober-2014/Kunnskapsgrunnlag-forlavutslippsutvikling/
Innstilling om oppfølging av rapporten fra Miljødirektoratet «Kunnskapsgrunnlag for
lavutslippsutvikling»:
Innstilling – ny utslippsforpliktelse, felles løsning med EU:
Stortingsmeldingen om ny utslippsforpliktelse:
https://www.regjeringen.no/contentassets/07eab77cc38f4085abb594a87aa19f10/no/pdfs/stm2014
20150013000dddpdfs.pdf
Den siste klimameldinga:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-21-2011-2012/id679374/
173
Iskanten og petroleumsvirksomheten i Barentshavet
Fakta:
•
Regjeringen fremmet den 24. april en sak om oppdatering av forvaltningsplanen med en ny
beregning av iskanten. Bakgrunnen for saken er at det i samarbeidsavtalen mellom
regjeringspartiene , KrF og Venstre står at «Ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller
konsekvensutrede iht petroleumsloven, havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i
perioden 2013-2017, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten,
Skagerak eller på Mørefeltene», men at partene ikke ble enige om hvor og hvordan iskanten
skulle defineres da regjeringen skulle lyse ut blokkene i forbindelse med 23. konsesjonsrunde.
Regjeringen fremmet derfor saken for Stortinget for å sikre seg flertall for en ny beregning av
iskanten.
•
Flertallet på Stortinget besluttet å sende saken tilbake til regjeringen. Ap, Sp, Krf, Venstre, SV og
MDG mener at grunnlaget for de nye beregningene som regjeringen la fram er alt for dårlig
begrunnet, og at det vil uthule forvaltningsplanregimet om Stortinget godtok en slik beregning på
denne bakgrunnen.
•
I 2011 la den rødgrønne regjeringa fram en ny forvaltningsplan for Barentshavet. Formålet med
forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskaping og samtidig opprettholde
naturmangfoldet. Det er Klima – og miljødepartementet som har ansvaret for arbeidet med
forvaltningsplanene. I forbindelse med behandlingen i 2011, vedtok Stortinget å igangsette en
konsekvensutredning etter petroleumsloven med sikte på tildeling av utvinningstillatelser og en
datainnsamling i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør
(Barentshavet sørøst) når delelinjeavtalen trådte i kraft. En ny forvaltningsplan for området skal
legges fram i 2020.
•
Det ligger et utstrakt arbeid til grunn for forvaltningsplanen som involverer både mellom faglige
instanser og de relevante departementene.
•
Før et område kan åpnes for petroleumsaktivitet må det gjennomføres en åpningsprosess. En
åpningsprosess har som formål å utrede det faglige grunnlaget slik at Stortinget kan fatte
beslutning om åpning av et område for petroleumsvirksomhet. En åpningsprosess består av to
deler. Den ene delen er en kartlegging av geologien og dermed ressurspotensialet i området. Den
andre delen er en vurdering av de næringsmessige, miljømessige og andre samfunnsmessige
virkninger av petroleumsvirksomhet i området. Vurderingen gjøres ved at det utarbeides en
konsekvensutredning i regi av Olje- og energidepartementet.
•
Den rødgrønne regjeringen la i april 2013 fram Meld. St. 36 (2012–2013) Nye muligheter for
Nord-Norge – åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet, og Stortinget vedtok
åpningen av området i forbindelse med behandling av saken
•
Nominasjon, utlysning og tildeling av blokker er oppgaver som Olje- og energidepartementet har
ansvaret for bakgrunn av Stortingets vedtak i forvaltningsplan og åpningsmelding.
Våre løsninger:
•
H og Frp forsøker å fremstille det som om oppdateringen av iskanten var bestilt fra Stortinget.
Her tar disse partiene feil. I stortingsmeldinga fra regjeringen refereres det ikke til at denne
oppdateringen er en slik oppfølging – det er noe H/Frp først påstår i innstillingen.
174
•
Det faller på sin egen urimelighet når det påstås at flertallet som går inn for å sende saken til
regjeringen ikke vil forholde seg til oppdaterte isdata.
•
Det regjeringen legger fram som oppdaterte isdata, baserer seg i følge stortingsmeldingen på
en rapport fra Overvåkingsgruppen. Da den rødgrønne regjeringen foretok en oppdatering av
forvaltningsplanen i 2010, ble det etablert tre slike rådgivende grupper. Det ble også etablert
en referansegruppe for de rådgivende gruppene, bestående av berørte interessegrupper. 26
institusjoner deltok i arbeidet med fellesrapporten. I tillegg ble de t utarbeidet supplerende
eksterne rapporter om blant annet beskrivende statistikk om samfunnsmessige forhold,
ringvirkninger av eventuell utvidet petroleumsvirksomhet, betydningen av marine
økosystemtjenester og en samfunnsøkonomisk analyse.
•
Senterpartiet skaper usikkerhet og bidrar til forsinkelser i petroleumsnæringa.
Nei, Sp har aldri bedt om noen sak til Stortinget med ny definisjon av iskanten. Sp mener
at vi fortsatt skal forholde oss til
•
Senterpartiet går inn for oljevirksomhet i sårbare naturområder
Det er et bredt flertall på Stortinget for åpningen av Barentshavet sør-øst.
I vårt partiprogram går Sp mot petroleumsvirksomhet i områder som er særlig verdifulle
for fiskerinæringen, som ligger nært land eller har stor risiko for ulykker. Senterpartiet vil
ikke åpne opp for petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen, utenfor Senja eller på
Møreblokkene.
Lenkesamling:
Om utlysningen av 23. konsesjonsrunde:
http://e24.no/energi/regjeringen-utlyser-23-konsesjonsrunde/23377907
Innstilling fra Energi- og miljøkomiteen i sak om oppdatering av forvaltningsplanen og ny beregning
av iskanten:
175
Nettsak fra Teknisk Ukeblad:
http://www.tu.no/petroleum/2015/01/20/regjeringen-med-ny-grense-for-iskanten
176
Grønn energi
Fakta:
•
Senterpartiet har stått for en storstilt satsing på fornybar energi. Mens vi satt i regjering
ble det gjennomført økt satsing på miljøvennlig energibruk, vi satte i gang en rekke
utbygginger av strømnettet, vi økte satsingen på miljøvennlig omlegging av energibruk og
energiproduksjon gjennom Enova SF, som også forvalter den nye satsingen på energi- og
klimateknologi. Innføringen av grønne sertifikater er avgjørende for den storstilte
utbyggingen som nå er i gang. Økt kapasitet i konsesjonsbehandlingen av fornybar energi
har gitt en rekke nye prosjekter.
•
Grønne sertifikater er det samme som elsertifikatordningen. Dette er en felles norsksvensk støtteordning som skal bidra til å øke produksjonen av fornybar kraft i Norge og
Sverige, og det er det viktigste virkemiddelet for å etablere mer fornybar
kraftproduksjon. Samlet mål for ny fornybar elektrisitetsproduksjon i det felles
elsertifikatmarkedet er 28,4 TWh i år 2021. Dette tilsvarer strømforbruket til mer enn
halvparten av alle norske husholdninger. Norge og Sverige er ansvarlig for å finansiere
halvparten av utbyggingsmålet hver, uavhengig av hvor produksjonen kommer.
Elsertifikatordningen hadde oppstart 1. januar 2012.
•
Siden 2006 er det gitt endelig konsesjon til vind- og vannkraftverk som tilsvarer om lag 20
TWh/år fornybar energiproduksjon.
Våre løsninger:
•
Det er et mål at mest mulig av energien vi bruker er fornybar.
•
Satsing på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag for
næringsutvikling og verdiskaping i Norge. Den fornybare elektrisiteten må tas i bruk der
den kan erstatte fossil energibruk, som for eksempel i samferdselssektoren og gjennom
mer elektrifisering av petroleumssektoren. Store mengder ny fornybar elektrisitet gir
også godt grunnlag for økt industrisatsing. Gjennom en balansert utvikling av
energiproduksjonen og overføringskapasiteten til våre naboland kan Norge spille en
viktig rolle som leverandør av fornybar energi til Europa. Samtidig skal krafttilgangen for
norsk industri og husholdninger ivaretas.
•
De fornybare energiressursene skal utvinnes og brukes på en mest mulig skånsom måte
for naturen og for samfunnet.
•
Senterpartiet vil arbeide for en rask og enkel konsesjonsbehandling for utbygging av
fornybar energi.
•
Grunneiere og lokalsamfunn skal få en rettmessig andel av verdiskapingen fra utvinning
av fornybar energi.
•
En offensiv satsing på bioenergi vil gi lokal verdiskapning og bidra til å nå nasjonens miljøog klimamål.
177
•
De viktigste prioriteringene denne stortingsperioden bør innebærer å utløse og anvende
mer fornybar energi. Både innenfor klimapolitikken, og når det gjelder utbygging av
fornybar må vi legge vekt på å finne løsninger og nå de vedtatte målene.
•
Senterpartiet satser offensivt på klimatiltak og fornybar energi i alternativt statsbudsjett
for 2015:
• Bedre rammevilkår for fornybar kraftproduksjon, gjennom økte avskrivninger for ny
sertifikatkraft. Regjeringen har nå fremmet forslag om bedre avskrivninger, men
kun for vindkraft. P.t. er denne ordningen til vurdering i ESA, og er derfor foreløpig
ikke innført.
• Avkastningen fra Energifondet er ikke tilstrekkelig for å dekke behovet både for
utvikling av mer fornybar energi og energieffektivisering, og for gjennomføring av
ladestrategien for elbiler. Sp gikk derfor inn for å styrke Enova. Senterpartiet legger
særlig vekt på betydningen av å styrke Enova i forbindelse med at regjeringen
flytter Transnovas oppgaver til Enova fra 2015. En økt ramme vil gjøre det mulig å
realisere prosjekter knyttet til solenergi i Norge.
•
Senterpartiet representerer en storstilt nedbygging av norsk natur gjennom vann- og
vindkraftutbygginger
• Nei, alle konsesjoner som blir gitt går gjennom en grundig og demokratisk
konsesjonsprosess som gjør vurderinger av naturverdier og –inngrep som en
eventuell utbygging vil medføre. I et klimaperspektiv er det nødvendig å foreta
noen naturinngrep for å realisere mer fornybar energi.
•
Senterpartiet går inn for utbygging av fornybar kraft vi ikke trenger. Vi går mot et
formidabelt kraftoverskudd.
• Nei, Sp går inn for at vi skal benytte kraftoverskudddet til å elektrifisere sokkelen, til
industrielle behov i Norge, og eksport av fornybar kraft.
•
Ola Borten Moe var tidenes mest oljevennlige olje- og energiminister. Sp har ingen
troverdighet i klimaspørsmål og sin argumentasjon om fornybar energi.
• Senterpartiet gjennomførte tidenes fornybarsatsing mens vi satt i regjering (se
punktene over). Stortingsmeldingen om petroleumspolitikken ble enstemmig
vedtatt i Stortinget i 2013. Alle partier stilte seg bak denne (med unntak av MDG
som ikke var representert i Stortinget forrige periode).
• Verden kommer til å trenge mer energi. Å erstatte kulle med gass er helt avgjørende
for å redusere utslipp. I Norge utvinner vi olje og gass på en renere måte enn noe
annet sted i verden.
Lenker:
Faktaark om fornybar energi: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hva-far-produsenter-avfornybar-energi-i/id575828/ (merk at ordningen ble utvidet sommeren 2015; les også
Innstilling, endringer i elsertifikatordningen 2015
https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2014-2015/inns-201415346.pdf)
178
Fosen, redegjørelse fra Statkraft: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/redegjorelse-frastatkraft/id2416380/
Nyhetssak fra adressa.no om Statkraft / Fosen:
http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article11211375.ece
Innstilling, petroleumsmeldinga:
https://www.stortinget.no/contentassets/6628ef8845ec4890b9a13f8ec25b7a6d/inns-201112143.pdf
Oppsummering energipolitikken i den rødgrønne regjeringa:
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/avsluttende-foredrag/id739035/
179
Jordvern
Fakta
I mai 2015 la regjeringa fram sin jordvernstrategi for stortinget. Strategien vil bli behandlet av
stortinget høsten 2015.
KOSTRA-tallene viser at man i 2014 for første gang siden 2009 hadde en økning i antall dekar
omdisponert dyrka mark. Tabellen under viser omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter
jordloven og etter plan- og bygningsloven til andre formål enn landbruk i dekar.
År
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
Dekar
5710
5620
6567
6648
6687
8308
7900
Endelige tall fra KOSTRA for 2014 viser at omdisponeringen av dyrka mark går svakt opp fra forrige
år, men er fortsatt under målsettingen på 6 000 dekar. 5 710 dekar dyrka mark er registrert
omdisponert i 2014, mens tallene for 2013 var 5 620 dekar.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har nå gått gjennom alle tall og rettet opp feilrapporteringer og mangler
fra kommunene. Endelige tall er noe høyere enn de foreløpige tallene som ble publisert i mars, men
de bekrefter at omdisponeringen er redusert de senere årene.
Størst press rundt de store byene
Statistikken viser at det er kommunene på Østlandet, og rundt Stavanger, Bergen og Trondheim som
omdisponerer mest jordbruksarealer til andre formål. Dette er områder med svært gode vilkår for å
drive jordbruk. Befolkningsvekst og høy nærings- og utbyggingsaktivitet skaper et press som fører til
at noen av de mest verdifulle jordressursene i landet omdisponeres til bolig, nærings og
samferdselsformål.
KOSTRA (kommune-stat-rapportering) er et rapporteringssystem der kommunene legger inn
opplysninger om sin saksbehandling, bl.a. innenfor landbruksområdet.
Offensive punkter:
•
Nylig la regjeringa fram sin jordvernstrategi for stortinget. Strategien er blottet for både
ambisjoner og virkemidler på vegne av jordvernet.
•
Regjeringas mål for nedbygging av matjord er en aksept for å øke nedbyggingen opp igjen til
6 000 dekar per år. Det vil si at vi nå har fått en strategi som mener at nå må den positive
utviklingen som har vært de siste årene stoppe opp. I regjeringens jordvernstrategi blir det
fokusert mest på hvor utfordrende det kommer til å bli å holde dagens mål om 6000 dekar
per år når befolkningen øker, særlig i bynære områder som ofte ligger inntil verdifulle
180
jordbruksarealer.
•
Befolkningsøkning er et oppsiktsvekkende argument mot å redusere ambisjonene for å
hindre nedbygging. Når befolkningen øker at det jo enda viktigere å ha klare virkemidler for å
ta vare på dyrket mark. Norge ligger, i følge FAO, helt nede på 87. plass over jordbruksareal
per innbygger.
•
Den rødgrønne regjeringa nådde sitt mål om å halvere nedbyggingen som følge av tydelige
målsettinger, og at flere sektorer satte inn tiltak på sine områder. For eksempel innenfor
arealplanlegging og samferdsel. Man når ikke sine mål med å defensivt rekke hendene i
været slik regjeringen nå gjør.
•
Skal man få en reell økning i matproduksjonen med grunnlag i norske ressurser så krever det
en aktiv politikk for å både beholde ressursene og sørge for at de blir brukt. Å begrense
nedbygginga av matjord er noe av det viktigste vi kan gjøre. Senterpartiet vil nå ta initiativ til
å samle flertall på Stortinget for å sette et nytt mål om igjen å halvere nedbyggingen av
dyrket mark – ned til 3 000 dekar per år. Da trengs det sterkere virkemidler enn utdeling av
en jordvernpris som kanskje er det mest konkrete tiltaket regjeringen kommer opp med i sin
såkalte strategi.
•
Dyrkbar jord er en knapphetsressurs både på verdensbasis og i Norge. Matjorda er under så
stort press at den trenger strengere lovvern for å bevares. Hensynet til utbygging av industri,
infrastruktur og boliger må balanseres bedre mot det langsiktige hensynet til
matproduksjonen. To virkemidler må tas i bruk: Mer matjord må dyrkes opp og mindre må
bygges ned. Det må lages regionale planer for bosetting slik at vi kan begrense
nedbyggingen. Tvilen skal komme matjorda til gode i spørsmål om store utbygginger av
infrastruktur, boligområder eller industri.
•
I noen deler av landet er gjengroing en større trussel mot den dyrkede marka enn
nedbygging. For å hindre slikt tap av matjord må landbrukspolitikken utformes slik at det
opprettholdes landbruk i hele landet.
Senterpartiet vil:
•
•
•
•
•
•
grunnlovsfeste at matjorda skal disponeres langsiktig og ivaretas for kommende
generasjoner
lovfeste muligheten til varig vern av matjord
at matjord sikres sterkere vern enn utmark
at jord som bygges ned skal gjenbrukes som matjord
at jordvernet skal vektes tyngre i planprosesser og at det skal nydyrkes like mye jord som det
blir omdisponert
innføre tilskudd til nydyrking av jord
Hva kan vi bli møtte med:
•
Hvorfor gjorde ikke Sp mer for å begrense nedbygginga da dere selv hadde ansvar for
landbruksdepartementet?
Her er en oversikt over tiltak SP gjorde under de rødgrønne:
A: Brev til alle kommuner og fylkesmenn fra Landbruks- og matminister og Miljøvernminister i 2006
og i 2010
181
B: Økt bruk av innsigelser
Fra 2005 til 2011 avgjorde MD 34 innsigelsessaker knyttet til jordvern. Innsigelsene ble fulgt i 25
saker, delvis i 4 saker, og bare i 5 saker ble innsigelsen ikke fulgt.
Omdisponeringen av 3 056 daa dyrka mark ble stoppet i disse sakene, mens 425 daa (14 %) ”slapp
gjennom”.
C: Jordverngruppe /-utvalg 2007
D: Rapporteringsplikt for kommunene til fylkesmannen
E: Økt vektlegging i samferdselssakene – jordvernhensyn i NTP
F: Ny plan- og bygningslov
G: Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging med klare føringer for
kommuner og fylker (Kgl res i juni 2011)
G: Jordvernkonferanser – både nasjonale og regionale
H: Vurdert jordvernhjemmel i jordloven
•
Forslag om hjemmel for varig vern av den beste matjorda gjennom en ny
bestemmelse i jordloven har vært på åpen høring.
•
Høringen viste at både kommuner og organisasjoner var enig i et sterkt jordvern,
men meningene var delte i spørsmålet om en egen hjemmel for vern av jord.
I: Ta i bruk nye virkemidler i plan- og bygningsloven (Meld St 9)
•
Regjeringen vil ta i bruk virkemidlene i plan- og bygningsloven for å sikre dyrka
mark for framtidig matproduksjon
•
Arbeidsgruppe sammen med MD vurderer plan- og bygningslovens virkemidler
•
Jordvernhensynet skal klargjøres og forsterkes i statlige planretningslinjer, som
er en videreføring av rikspolitiske retningslinjer
•
Vi vil også vurdere å lage en egen statlig planretningslinje for jordvern med en
geografisk differensiert politikk
I tillegg foreslo Sp grunnlovsfesting av matjord ifm grunnlovsarbeidet i 2013.
Lenker
http://www.nationen.no/landbruk/stortinget-utsetter-behandlingen-av-regjeringensjordvernstrategi/
http://www.nationen.no/landbruk/line-henriette-hjemdal-krf-regjeringas-mal-for-jordvern-erbakstreversk/
https://www.regjeringen.no/contentassets/e32e6be9982e4b718e4478424915ef4f/no/pdfs/prp2014
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Sp-Bygg-i-Marka-6980828.html
http://www.senterpartiet.no/hedmark/jordvern-er-beredskapspolitikk-article82988-4903.html
182
Trygg og norsk mat
Fakta:
Norge er det landet i Europa som bruker minst antibiotika i husdyrholdet. I Norge er forekomsten av
antibiotikaresistente bakterier svært lav, etter målretta innsats fra bønder og myndigheter gjennom
mange år. Siden midten av 90-tallet har bevisstheten om antibiotikabruk økt, og forbruket sunket
med 40 prosent.
I 2013 kom EU-organet European Medicines Agency (EMA) med en rapport om antibiotikaresistens
som hadde samlet inn tall fra 25 land. Der kommer de nordiske landene godt ut, men Sverige har
likevel tre ganger så høye forekomster av antibiotika i kjøtt som Norge. Danmark har 10 ganger så
mye som Norge og Italia topper med 100 ganger så mye. Samtidig er det viktig å hele tiden ha fokus
på hvordan vi også i Norge fortsatt kan redusere antibiotikabruk. Sp fremmet derfor høsten 2014 et
representantforslag om handlingsplan mot antibiotikaresistente bakterier i mat og dyr (se nærmere
omtale under).
En rapport Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har laget på oppdrag fra
Mattilsynet dokumenterer at oppdrettsfisk er trygg å spise. Det er lave konsentrasjoner av
medisinrester og andre uønskede stoffer i oppdrettsfisk. Innholdet av lovlig brukte legemidler og
fremmedstoffer var langt under grenseverdiene.
Norge har i dag verdens strengeste lov for GMO-import. Genteknologi-loven tillater kun
genmodifiserte organismer i Norge dersom de er produsert på «en etisk og samfunnsmessig
forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helseog miljømessige
skadevirkninger». Om dagens regjering opprettholder sin tolkning av loven slik den fremkom høsten
2014, er den ikke lenger særlig streng. Da vil genmodifiserte organismer være tillatt i Norge i det
øyeblikket de blir tillatt i EU.
Offensive punkter:
•
Norsk matproduksjon er unik i verden og bør i fremtiden kunne gi garantier om å være det
tryggeste alternativet.
•
Norsk mat kjennetegnes nettopp ved at den er produsert under norske forhold. Det være seg
norsk landbruk, havbruk eller hentet opp av den norske, tradisjonsrike fiskeflåten.
•
Det norske familielandbruket er en motvekt til det industrialiserte landbruket vi finner i andre
deler av Europa og verden for øvrig. Vi skal opprettholde en god dyrevelferd og ha en offensiv
politikk på dette området. Norsk mat skal produseres med minimal bruk av medisiner og
plantevernmidler og fri for vekstfremmende hormoner. Norske fiskeressurser skal fortsatt
foredles i Norge.
•
Senterpartiet skal være tydelige på at alle land har både rett og plikt til egen matproduksjon.
Matproduksjon er viktig beredskap, og fiskeri- og landbrukspolitikken må derfor ha langsiktige
mål og ta høyde for uforutsette endringer i så vel klima som sikkerhetspolitikk.
•
Hvorfor er norsk mat trygg? Det er et resultat av en villet politikk – ikke flaks. Vi har f.eks. et
rent og friskt plantemateriale fordi vi har hatt en streng import. Og vi har god dyrehelse og lav
medisinbruk fordi vi har hatt et strengt regelverk på dette området og fordi vi har jobbet for å
183
forhindre smitte, framfor å reparere etter at skaden har skjedd
Senterpartiet vil kjempe for at vi fortsatt skal ha en restriktiv holdning til GMO.
Fremveksten av antibiotikaresistente bakterier er en alvorlig trussel mot folks helse i
fremtiden. Eneste måte å redusere fremveksten av antibiotikaresistente bakterier er å
redusere antibiotikabruken globalt. Også i matproduksjonen.
•
•
Sp vil:
•
styrke og videreutvikle Matlandet Norge, gjennom satsing på matproduksjonen og
virksomhetene som videreforedler råvarene.
•
styrke inntektene i jordbruket slik at inntektsgapet mellom jordbruket og andre yrkesgrupper
utjevnes.
•
at Norge skal utnytte WTO-avtalens muligheter til å styrke importvernet på jordbruksvarer
for å sikre økt matvaresikkerhet til eget folk.
•
gjennom lovverk hindre at noen få aktører får uforholdsmessig mye makt over
matverdikjeden.
•
styrke norsk matproduksjon basert på eget ressursgrunnlag slik at selvforsyningsgraden,
korrigert for importerte fôrråvarer kan opprettholdes.
•
at norsk matproduksjon, basert på egne arealer skal økes med 20 prosent i løpet av de neste
20 årene.
•
styrke økologisk matproduksjon i tråd med etterspørselen.
•
gjeninnføre beredskapslagring av korn gjennom styrket gårdslagring og styrket nasjonal
silokapasitet.
Dette kan vi bli møtt med:
•
Norsk landbruk trenger en effektivisering. Skattebetalerne og forbruker kan ikke ta regninga
for at Gudbrand i Lia skal ha 5 kuer å sysle med.
Alle er i dag begeistret for ekte, naturlig og kortreist mat. Den blir ikke til av seg selv. Det er
morsommere med trender enn med politiske virkemidler og rammebetingelser. Men politikken
og etikken kan ikke sjaltes ut. Det er ikke nok med klistremerker med slagstøvler og kjeledress
fra Felleskjøpet. Landbruket lever ikke bare av troverdighet, men også av politiske valg.
Ostedebatten avslørte at kompetente matentusiaster kan ha liten kunnskap og store
fordommer når det gjelder politikk. Norske kokker roser norske råvarer. Men lokale
matspesialiteter blir ikke til i et tomrom. Frp mener det ikke trengs melkebønder i hver en dal i
Norge. Men uten melkebruk i hver en dal hadde det aldri blitt norske spesialoster. Hva mener
kokkene skal til for å opprettholde landbruket og sikre at det fortsatt blir norske råvarer å få
tak i?
•
Norsk landbrukspolitikk med vekt på sterke samvirkebedrifter har gitt lite valgfrihet til
forbruker sammenlignet med utvalget man finner i utlandet.
I debatten om norsk landbruks- og matpolitikk, kommer ofte argumentet om å få fram økt
184
mangfold opp. Sp avviser ikke behovet for å tenke mangfold. Men ta en liten titt i hyllene inne
på Mathallen, så vil du finne at norske matprodusenter allerede har svart godt på denne
utfordringen. En annen ting er at de store og tunge industrilokomotivene har utvidet
produksjonen. Ikke minst er tilbudet av prefabrikert og halvfabrikata blitt både bredere og av
en langt bedre kvalitet enn tidligere. Utfordringen er ikke mangel på produktmangfold – men
butikkjedenes manglende vilje til å ta inn et bredt sortiment og lokale levrandører.
Hvorfor innførte ikke Sp i regjering forbud mot import av GMO?
•
Den rødgrønne regjeringen ba importøren dokumentere at produktene ikke kunne være til
risiko for norsk natur, så skjedde ikke. Den rødgrønne regjeringen avsluttet derfor aldri
behandlingen av saken, og tillot derfor heller ikke import slik Sundtoft hevdet høsten 2014 da
hun virkelig rotet det til med å godkjenne import av to maislinjer. Det er ingen tvil om at Sp
alltid har vært motstander av en slik import.
Lenker:
http://www.senterpartiet.no/mat-og-miljo/category13915.html
http://www.kulturverk.com/2014/05/21/trenger-vi-matproduksjon-i-norge/
http://www.bondebladet.no/nyhet/ikke-gjar-samme-feil-som-oss/
http://www.nrk.no/ytring/gmo-er-ingen-losning-1.12037684
http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Jubeldag-for-GMO-motstandere-3339666.html
http://www.nationen.no/naering/vedum-synes-eu-kritikken-mot-nyt-norge-er-absurd/
Senterpartiet nedsatte i 2014 en arbeidsgruppe som skulle se på politiske utfordringer knyttet til
matfeltet. Gruppen ble ledet av Kathrine Kleveland fra Vestfold Sp og avga sin rapport i februar 2015.
Les hele rapporten her: http://www.senterpartiet.no/getfile.php/Ja%20til%20norsk%20mat.pdf
Representantforslag om handlingsplan mot antibiotikaresistente bakterier i mat og dyr
•
Sp-representantene Geir Pollestad og Liv Signe Navarsete fremmet i oktober 2014 et
representantforslag om en handlingsplan mot antibiotikaresistente bakterier i mat og dyr.
Behandlingen endte med at et samlet Storting tilsluttet seg følgende vedtak: «Stortinget ber
regjeringen sørge for at det i tilknytning til den tverrsektorielle strategien mot
antibiotikaresistens utarbeides en handlingsplan som viser hvordan offentlige myndigheter,
veterinærer, fagmiljøer og næringen sammen kan jobbe mot utbredelse av
antibiotikaresistente bakterier innenfor husdyrnæringen.»
•
12. desember 2014 vedtok regjeringen endringer i forskrift om regulering av svine- og
fjørfeproduksjon. Endringene innebærer at grensen for konsesjonsfri produksjon av
slaktekylling økes fra inntil 140 000 til 280 000 kyllinger pr. år og for kalkunproduksjon fra
inntil 30 000 til 60 000 kalkuner pr. år. Flertallet av høringsinstansene ga faglig forankrede
råd mot en dobling av grensene. Ap, KrF og Sp uttrykte i forbindelse med behandlingen av
representantforslaget om antibiotikaresistens bekymring over at regjeringen likevel valgte å
øke grensene, og at det ble gjort uten at eventuelle konsekvenser for mattryggheten ble
utredet på forhånd. Et flertall i komiteen (Ap, KrF, Sp – samt Venstre) viste i merknadene til
185
at ekspertgruppen kom med følgende anbefaling: «Eventuelle strukturendringer i landbruket
må konsekvensutredes på forhånd for å sikre en fortsatt god helsestatus hos dyrene og det
med vedvarende lavt forbruk av antibakterielle midler».
•
En samla komité understreket i innstillingen viktigheten av å se nærmere på
problemstillinger knyttet til spredning av antibiotikaresistens ved grenseoverskridende
virksomhet når det gjelder mat og dyr, eksempelvis handel med matvarer, og ved bruk av
utenlandsk arbeidskraft. Senterpartiets forslag om en konsekvensutredning knyttet til dette
fikk ikke flertall (H, Frp, KrF og V stemte mot).
•
En samla komite viste i innstillinga til at spørsmålet rundt Narasin har fått betydelig
oppmerksomhet etter at representantforslaget ble fremmet. Markedsleder Nortura har nå
sagt at de vil fase ut bruken av dette stoffet i fôret, noe som vil føre til at forbruket av
Narasin vil bli svært kraftig redusert. Flertallet i komitéen, alle unntatt medlemmene fra
Høyre og Fremskrittspartiet, understreket behovet for at myndigheter og andre aktører i
verdikjeden bidrar til at man så raskt som mulig kan lykkes med en utfasing av Narasin som
fôrtilsetning.
•
Senterpartiet fremmet forslag om at regjeringen skulle utarbeide en plan for utdanning av
flere veterinærer og fagfolk innen matproduksjon og næringsmiddelindustri, slik at arbeidet
mot spredning av antibiotikaresistente bakterier kan skje med dyktige fagfolk i alle ledd i
næringsliv og forvaltning. Dette forslaget fikk ikke flertall (H, Frp, KrF og V stemte mot).
•
Senterpartiet fikk heller ikke gjennomslag for forslaget om en økonomisk opptrappingsplan
til forsknings- og utredningsarbeid for å stoppe spredningen av antibiotikaresistente
bakterier (H, Frp, KrF og V stemte mot).
•
Regjeringen lanserte 23. juni 2015 sin nasjonale strategi mot antibiotikaresistens.
Målsetningen i strategien er at forbruket av antibiotika til matproduserende landdyr innen
2020 skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med forbruket i 2013 (totalt sett 30
prosent samla reduksjon, med størst ambisjoner for kutt innen helse og kjæledyr). Det er bra
at regjeringen setter klare målsetninger for redusert antibiotikabruk, men samtidig avviser
man fortsatt flere av de konkrete forslagene til tiltak Senterpartiet har kommet med (se
over).
Lenker:
Representantforslag mot handlingsplan mot antibiotikaresistens, saksside på www.stortinget.no.
Mindre og riktigere bruk av antibiotika. LMD, 23.06.15
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mindre-og-riktigere-bruk-av-antibiotika/id2424608/
186
Sp vil halvere matkasting
I dag kastes altfor mye god og spiselig mat i Norge. Senterpartiet har derfor fremmet et forslag i
Stortinget der vi går inn for å halvere mengden spiselig mat som kastes i Norge.
I Frankrike er det nylig blitt innført en lov som pålegger store supermarkeder å donere spiselig mat
som ellers ville ha blitt kastet til frivillige organisasjoner eller til dyrefor. Franskmennene kaster
mellom 20 og 30 kilo mat i året og målet med den franske loven er å halvere mengden mat som
kastes årlig. Dersom supermarkedene unnlater å donere bort maten og fortsetter med å kaste den
kan de nå risikere å bli bøtelagt.
Senterpartiet fremmet i juni 2015 et forslag i Stortinget om å innføre en matkastelov i Norge. Vi ber
regjeringen utforme et forslag til lov etter modell fra Frankrike. Målet med loven skal være å halvere
mengden mat som kastes i Norge årlig. Matkasting er både et etisk problem og et miljøproblem. Mye
av innsatsen for å få ned matkastingen er det du og jeg som må gjøre hjemme på vårt eget kjøkken.
Samtidig vil en lov som pålegger butikkjedene å donere spiselig mat til veldedighet eller dyrefor være
med på å få ned mengden spiselig mat som kastes og å endre folks holdninger til matkasting.
Fakta: Matkasting i Norge
•
Nordmenn kaster i dag en fjerdedel av maten vi kjøper. Dette utgjør omkring 50 kilo mat per
person per år.
•
Til sammen kaster nordmenn nesten 300.000 tonn mat i året.
•
Åtte av ti sier at de får dårlig samvittighet når de kaster mat, viser en Norstat-undersøkelse
gjennomført i 2013.
Fakta: Matkasting i verden
•
Anslag gjort for FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) tilsier at grovt sett en tredel av all
mat som produseres i verden, blir ødelagt eller kastet.
•
Produksjon av mat legger beslag på betydelige naturressurser.
•
Mye av verdens mat produseres i områder hvor det er knapt med vann.
•
Fosfor, som trengs til gjødsel, er en begrenset ressurs som bør husholderes og resirkuleres.
•
Globalt fører deponering av matavfall til betydelige metanutslipp.
•
I Norge er det forbudt å deponere nedbrytbart avfall, herunder matavfall, og miljøbelastningen
fra selve avfallsbehandlingen er liten.
•
I et klimaperspektiv er det i størrelsesorden ti ganger mer effektivt å forebygge matsvinn
framfor å behandle det som avfall og produsere biogass.
Halveringsmål nytter. Erfaringene fra arbeidet med jordvern har vist at det å sette et halveringsmål
har gitt store resultater
187
•
I 2004 ble det satt som mål at den årlige omdisponeringen av matjord skulle halveres innen
2010.
•
Den gang var omdisponeringen av matjord på 11 400 daa per år og målet for omdisponering i
2010 ble derfor satt til 5700 daa.
•
I 2012 var omdisponeringen av matjord på litt over 6000 daa etter at omdisponeringen hadde
falt kraftig siden 2004
Representantforslaget fra Arnstad, Nordås og Vedum om å halvere matkastingen i Norge
Åpner for å bøtelegge matbutikkene hver gang de kaster mat. Dagbladet 05.06.15
http://www.dagbladet.no/2015/06/05/nyheter/trygve_slagsvold_vedum/politikk/senterpartiet/inne
nriks/39498500/
Maten skal på bordet, ikke i søpla! ANB, 19.06.15
http://www.siste.no/politikk/nyheter/innenriks/maten-skal-pa-bordet-ikke-i-sopla/s/5-47-20228
Forbud mot å kaste mat i Frankrike
http://www.dagbladet.no/2015/05/22/nyheter/utenriks/frankrike/matvarer/svinn/39308115/
Til sammen kaster nordmenn nesten 300.000 tonn mat i året
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Na-far-du-rare-gronnsaker-for-en-femtedel-av-prisen8026200.html
Åtte av ti sier at de får dårlig samvittighet når de kaster mat, viser en Norstat-undersøkelse
gjennomført i 2013.
http://www.matoppskrift.no/artikkel/Mattvettregler-skal-redusere-matsvinn#axzz3dvpiFesb
Anslag gjort for FNs mat- og landbruksorganisasjon tilsier at grovt sett en tredel av all mat som
produseres i verden, blir ødelagt eller kastet. (gjengitt i den rødgrønne regjeringens avfallsstrategi fra
2013)
https://www.regjeringen.no/contentassets/27128ced39e74b0ba1213a09522de084/t-1531_web.pdf
188
Genmodifisert mat (GMO)
Aktuelt
•
29.10.14 skrev avisen Bergens Tidende at to typer genmodifisert mais fra selskapene Monsanto
og Bayer CropScience, som er godkjent av EU til mat og videreforedling, også er tillatt i Norge. I
artikkelen uttalte klima- og miljøminister Tine Sundtoft blant annet at «maisen utgjør ingen
uakseptabel risiko for miljøet eller norske forbrukere». (gjengitt av NRK 30.10.14)
http://www.nrk.no/sorlandet/regjeringen-tillater-import-av-genmodifisert-mais-1.12014825
•
På bakgrunn av denne saken fremmet Senterpartiet forslag om å forby omsetning av
maislinjene T25 og NK603, samt at regjeringa skulle komme til Stortinget med en sak som
redegjør for regjeringens GMO-politikk, herunder saksbehandling og vedtakspraksis av GMOsaker. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=61224
•
Senterpartiet fremmet sammen med Ap, KrF, SV og MDG i innstillingen forslag om å «sikre en
saksbehandling av GMO-saker som i praksis innebærer at hver GMO blir vurdert opp mot
genteknologiloven, og som avklarer om det skal legges ned forbud før GMO-en eventuelt blir
lovlig å omsette i Norge.» Dette forslaget ble nedstemt av H, Frp og V i Stortinget. De samme
partiene stemte ned forslaget om å forby GMO-maisen NK603.
https://www.stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-231/3/
Fakta
•
Genmodifisert soya, mais og bomull som tåler store menger av sprøytemiddelet Roundup har
ført til en enorm økning i Roundup-forbruket i USA. Miljøbevegelsen advarte mot at dette vil
føre til at også ugraset vil utvikle resistens mot Roundup. Dette viste seg dessverre raskt å
stemme. I en artikkel fra New York Times i 2010 opplyses det at 10 ugrasarter i minst 22
amerikanske delstater er motstandsdyktige mot Roundup.
http://www.nytimes.com/2010/05/04/business/energyenvironment/04weed.html?pagewanted=all&_r=0
•
T25, den ene av de to omstridte maissortene som Sundtoft har lovet å vurdere på nytt, er
resistent mot sprøytemiddelet glufosinat-ammonium. Dette ble tidligere solgt i Norge under
handelsnavn som Basta eller Finale, men er nå forbudt å bruke på alle typer planter. Årsaken er
at dette sprøytemiddelet kan gi akutte og kroniske skadevirkninger på hjerne,
forplantningsevne og foster i pattedyr, inkludert mennesker.
•
GMO innebærer storskala industrielt landbruk med høyt forbruk av vann, kunstgjødsel og
sprøytemidler. GMO-produksjon forutsetter store investeringer fra fattige småskala-bønder
som er risikable og har skapt stor gjeldsavhengighet. Blant annet er GMO-frø patentert og
bøndene har dermed ikke rett til å bruke frø fra egne planter. De må kjøpe på nytt hvert år, og
dette skaper stor avhengighet av multinasjonale selskaper. Slik produksjon er ikke bærekraftig.
•
En rapport fra tyske Testbiotech fra 2013 viser at spredningen av modifiserte gener til naturen
er utbredt i store deler av verden. Rapporten kaller situasjonen «ute av kontroll», og anmoder
bl.a. EUs mattilsyn, EFSA, om å innføre nye og strenge prosedyrer for godkjennelse. Framtiden i
våre hender publiserte 21.11.13 en omtale av rapporten.
189
http://www.testbiotech.org/sites/default/files/Testbiotech_Transgene_Escape.pdf
http://www.framtiden.no/201311216310/aktuelt/mat/spredning-av-gmo-planter-ute-avkontroll.html
Argumenter
•
Norge har gjennom EØS-avtalen et varig unntak på GMO-området, slik at den norske
genteknologiloven (GTL) kan legges til grunn ved behandling av søknader om dyrking eller
omsetning av GMO i Norge.
•
Gjennom norsk lov stilles krav om at en GMO bare kan godkjennes når det ikke foreligger fare
for miljø- eller helsemessige skadevirkninger. I tillegg skal det legges vesentlig vekt på om
utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling.
•
Det er et problem at behandlingstiden i GMO-saker har vært lang og at det er ønskelig med
kortere behandlingstid.
Vi kan bli møtt med
•
I svarbrev fra statsråd Tine Sundtoft står det at maislinjene T25 og NK603 ble godkjent etter
EUs utsettingsdirektiv for over ti år siden. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen og
gjennomført i norsk rett. Følgen av direktivgodkjenning av en GMO i ett land, er at GMO-en blir
tillatt å omsette i hele EØS-området, også i Norge, men at norske myndigheter kan forby eller
begrense omsetning i Norge. Det er så langt ikke nedlagt forbud mot maislinje T25 eller NK603.
https://www.stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-231/4/#a1
Jusprofessor Ole Kristian Fauchald sier følgende om klima- og miljøministerens nye
lovforståelse av loven: «Når produktene blir automatisk godkjent, har produsenter og
importører ikke noen interesse av å eksponere de negative sidene.» (Bondebladet, 22.12.14)
http://www.bondebladet.no/marked/sundtoft-har-snudd-gmo-bevisbyrden/
Med andre ord sier professor Fauchald at myndighetene med dette påfører seg selv
bevisbyrden, og at det vil kunne bety at det lønner seg for selskapene å trenere saken. For at
formålet med genteknologiloven skal ivaretas er det viktig at man fremdeles krever eksplisitt
godkjenning fra norske myndigheter før en GMO er lovlig i Norge.
•
Journalist Øystein Heggedal hevder i en kronikk på NRK Ytring at undertegnede utelukkende
forvirrer publikum om en av «vår tids fremste verktøy i jordbruket». Heggedal framstiller
dyrking av genmodifiserte planter som et miljøvennlig framskritt for verdens jordbruk.
•
Heggdal mener det er den enkelte bondes frie vilje som gjør at de har tatt i bruk
genmodifiserte planter.
Svar: Han ser helt bort fra det press som utøves fra selskaper som Monsanto. Et selskap som
både lager de genmodifiserte plantene og sprøytemidlene de tåler. Det å tro at et slikt selskap
ikke utøver et betydelig press verden over er naivt.
Lenker:
GMO er ingen løsning. Kronikk på NRK Ytring fra Lars Haltbrekken og Trygve S. Vedum, 12.11.14
«Der GMO har vært dyrket over tid, er problemet med resistent ugras raskt voksende, spesielt i USA.»
190
http://www.nrk.no/ytring/gmo-er-ingen-losning-1.12037684
Samling av artikler, rapporter og debattinnlegg om GMO på norsk. Veterinærinstituttet, pr. 04.05.15.
http://www.vetinst.no/layout/set/print/Temasider/GMO/GMO/GMO-aktiviteter/PubliseringGMO/GMO-nor
Regjeringen har ikke fattet vedtak om GMO-mais. Nyhetssak på regjeringens nettsider, 30.10.14
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Regjeringen-har-ikke-fattet-vedtak-om-genmodifisertmais/id2009406/
191
Rovdyrpolitikken
Fakta:
•
Årets lisensjakt for bjørn og jerv har gitt følgende resultater: Jerv: felt 50, kvoten var på 142.
Bjørn: felt 2, kvoten var på 9.
•
I 2011 vedtok et enstemmig Storting rovviltforliket. Dette skulle sikre både rovdyrbestanden og
dyr på beite. Rovviltforliket kom etter vedvarende uakseptabelt høye tap av sau og tamrein pga
rovvilt. I forliket slås det fast at det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned.
•
Det er et flertall på Stortinget for endringer i rovviltpolitikken hvis vi legger Høyre og Frp sine
valgløfter til grunn. Vi i Sp har sagt klart ifra om at vi vil støtte forslag til endringer i
rovviltpolitikken.
•
I 8 år hamret Høyre og Frp løs på Senterpartiet fordi rovdyrpolitikken ikke var effektiv nok, ikke
var god nok, fordi det ikke ble tatt ut nok rovdyr. «Med oss blir det en ny rovdyrpolitikk», lovte
Høyre og Frp sine velgere.
•
At vi skal ha rovdyr i norsk natur er et valg storsamfunnet har tatt. Det gir store konsekvenser for
mange enkeltpersoner.
•
I rovviltforliket pkt 4.2 står det at «Vi ønsker en avtale med Sverige, og inntil det er oppnådd,
ligger dagens bestandsmål fast. Forhandlingene med Sverige skal starte umiddelbart etter at
Sverige er ferdig med sin utredning. Forlikspartnerne er enige om at det skal tas stilling til endelig
bestandsmål for ulv når en avtale med Sverige er på plass, senest innen 2013. Stortinget skal
holdes orientert om forhandlingene. Det søkes å få dette på plass senest innen 2013.» Fristen for
å få på plass en løsning med Sverige er gått ut. Saken må derfor løses nasjonalt.
•
Et eget utvalg har vurdert ulvesona. Disse leverte sin rapport i oktober 2012. Utvalget
konkluderer med å videreføre ulvesona (8 var for 1 i mot), og at sona ikke skal utvides (6 var for,
3 i mot). Utvalget (enstemmig) legger vekt på behov for mer forutsigbarhet, og tydelig skille
mellom prioriterte beiteområder og rovviltområder.
•
Vi avventer nå en sak fra regjeringa, basert på rapport fra ulvesoneutvalget, og faggrunnlag
utarbeidet av departementet. Vi vet ikke når denne saken kommer.
•
I rovdyrforliket pkt 2.2.8 heter det at det skal iverksettes nødvendige tiltak både innenfor
rovdyrforvaltningen og reindriften med sikte på å sikre situasjonen for sørsamisk tamreindrift.
•
Sørsamisk reindrift opplever i dag store utfordringer med tap av dyr på grunn av rovdyr. Dette
gjelder særlig bjørn og jerv. I kalvingsperioden opplever utøverne store tap av dyr på grunn av
angrep fra jerv. For å kunne møte denne utfordringen er det nødvendig med økt kunnskap om
rovdyrpolitikkens følger for den sørsamiske reindriftsnæringen og nye tiltak for å redusere
rovdyrkonfliktene.
192
Våre løsninger:
•
Sp har foreslått en lang rekke praktiske og konkrete tiltak, som alle er innenfor
rovviltforliket, for å gjøre lisensjakta mer effektiv. Målet er å nå målene i forliket, hvor
lisensjakta er hovedvirkemiddelet for å regulere bestanden av jerv og bjørn. Dessverre
har ingen andre partier støttet oss i Stortinget.
•
For oss i Sp er det viktig at rovviltforliket faktisk blir gjennomført. Etter fire års erfaring
med forliket er det klart at man ikke har vært i stand til å gjennomføre lisensjakt på en
slik måte at kvotene har kunne blitt tatt ut.
•
Tiltak som kan redusere konfliktnivået mellom rovdyr og beitedyr må iverksettes.
•
Sp mener at det må være en bedre differensiering for å kunne oppfylle den todelte
målsettingen. I dag ser vi at forvaltninga i de prioriterte beiteområdene ikke tar
tilstrekkelig hensyn til at beitedyra skal ha forrang.
•
Sp har også fremmet forslag om å bedre erstatningsvernet uten å få støtte fra andre
partier. Slik situasjonen er i dag så vil grunneiere som får sin eiendom vernet etter
naturmangfoldloven ha rett på langt bedre erstatninger enn grunneiere som blir fratatt
muligheten til å fortsette sin husdyrproduksjon fordi deres eiendom blir en del av et
yngleområde for rovdyr.
•
En evaluering av rovviltforlikets virkning for de sørsamiske næringsinteressene er
påkrevet. Samtidig må nye tiltak for å redusere konfliktene vurderes. Øremerkede midler
til gjeting under kalvingsperioden er et tiltak som bør gjennomføres der det er mulig og
ønskelig. I de områdene som ikke er en del av yngleområdet for jerv bør det i sørsamiske
områder være en stående jaktlisens gjennom hele året.
•
De sørsamiske beiteområdene inngår som en del av et område som både er yngleområde
for bjørn og jerv. Dette øker belastningen for næringsutøverne betydelig. Prinsippet om
byrdefordeling tilsier at man gjennomgår og reduserer kravet til antallet ynglinger for et
av rovdyrene, evt. for begge.
•
Vi mener at følgende tiltak er aktuelle (disse er ikke partiets vedtatte politikk, men forslag
som kan være aktuelle):
• Regjeringen må gjennomføre rovviltforliket pkt 4.1, om at ulverevir i grenseområdet
skal regnes inn i det norske måltallet, med en faktor på 0,5.
• Regjeringen må sørge for at det blir lisensjakt på ulv innenfor forvaltningsområdet
for ynglende ulv.
• Lisensfellingsperioden innenfor forvaltningsområdet må bli like lang som utenfor
ulvesona, fra 1. oktober til 31. mars.
• Det bør vurderes å innføres fellingstillatelse uten forutgående søknad på ulv i
prioriterte beiteområder utenfor ulvesona i beitesesongen for bufe, og tilsvarende
innenfor området for samisk tamreindrift hele året.
• Områder som har ulv skal ikke ha andre store rovdyr
• Uttak skal skje slik at hele revir tas ut når bestandsmålet er nådd. Vi bør vurdere å ta
ut det reviret som er eldst, slik at de som har hatt belastningen lengst skal få
slippe.
• Revir skal kun kunne etablere seg i ulvesona (ingen «buffersone» og ulven skal kunne
etablere seg i nye områder innenfor sonen)
193
•
Senterpartiet er rovdyrhatere som vil utrydde trua arter:
• Nei, Senterpartiet støtter at vi skal ha bjørn, gaupe og jerv i Norge. Ulven i Norge er
ikke utrydningstruet. Den ulvebestanden som befinner seg i Norge har
finsk‐russisk opprinnelse og Senterpartiet mener at det ikke er et norsk ansvar å ta
vare på denne rovdyrbestanden.
•
Folk som slipper dyra sine på beite er uansvarlige og bør ikke få erstatning fordi de ikke
kan passe på dyrene
• Bøndene passer godt på dyra sine, og har rett til å bruke beiteområdene.
Rovdyrproblemene har økt fordi det har blitt bestemt at vi skal ha rovdyr i Norge.
De som får oppleve negative konsekvenser av rovdyrpolitikken må få erstatning.
Lenkesamling:
Høyreordføreren i Hedmark sender brev til statsministeren om rovdyrpolitikken:
http://www.ostlendingen.no/nyheter/elverum/elverum/rovdyrkonflikten-odelegger-elverum/s/22.2757-1.8384363
Nyhetssak, ulvesoneutvalget: http://www.nrk.no/ho/vil-beholde-ulvesona-1.8358563
Ulvesoneutvalgets rapport, Kunnskapsgrunnlag fra departementet og annen info fra regjeringa:
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Faggrunnlag-for-bestandsmal-for-ulv-ogulvesonen/id2351064/
Forslag fra Sp om lisensjakt: https://www.stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2013-2014/dok8-201314-023/
Innstilling: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2013-2014/inns201314-197.pdf
Forslag fra Sp om rovdyrproblemer i sørsamisk reindrift:
https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/representantforslag/2014-2015/dok8-201415-124.pdf
(vil bli behandlet til høsten)
Forslag fra Sp om rovdyrforvaltning:
(vil bli behandlet til høsten)
Forslag fra Sp om erstatningsvern:
Innstilling: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2014-2015/inns201415-141.pdf
Rovdyrforliket 2011:
194
Motorferdsel i utmark
Fakta:
•
Senterpartiet sitt partiprogram slår fast at «Senterpartiet vil ha lokal forvaltning av
motorferdsel i utmark».
•
Stortinget vedtok våren 2015 at kommunestyrene gis myndighet til å fastsette løyper for
fritidskjøring. Lovendringen gir de viktigste rammene for kommunenes prosess; hvor løypene
kan legges, hvilke hensyn kommunene skal ta når løypene anlegges og hvilke utrednings- og
kartleggingskrav som gjelder.
•
Løyper kan bare fastsettes av kommunestyret eller et annet folkevalgt organ som
kommunestyret bestemmer.
•
Når kommunene har utarbeidet et forslag til snøscooterløyper med bestemmelser om bruk,
skal dette sendes på høring som beskrevet i plan- og bygningsloven.
•
Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale
villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller
kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og
andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og
hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og
andre.
•
Før kommunen sender forslaget til løyper på høring skal den utrede virkningen løypene vil ha
for friluftsliv og naturmangfold, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene
planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i
kommunen.
•
Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har
samtykket. Kommunestyrets vedtak om snøscooterløyper kan påklages til fylkesmannen av
grunneiere og rettighetshavere til eiendommer, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt,
organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabo-kommuner og berørte
statlige og regionale organer.
•
Løypene skal ikke kreve terrenginngrep, altså ikke gi synlige, permanente spor i
barmarksesongen.
•
Scooterløypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften, og hvilke
konsekvenser etablering av løypene vil ha skal vurderes når kommunen planlegger nye løyper.
Flyttlei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg til
merking, skilting og slakting vil omfattes av dette. Kommunen skal spesielt ta hensyn til viktige
vinterbeiteområder for reindrift ved etablering av løyper. Løypene i de sentrale områder for
flytting og kalving av tamrein skal være stengt fra 25. april.
•
Det er lagt opp til en vesentlig styrking av oppsyn og kontroll med scooterkjøring. States
Naturoppsyn skal drive kontroll av kjøring utenfor løypene, og at de i tillegg gis myndighet til å
kreve fremvist førerkort og andre dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen.
SNO får også anledning til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlig kjøring.
195
•
Ap, Høyre, FrP, Krf og Sp er enige om at kommunene skal kunne gi tillatelse til bruk av
motorkjøretøy på vinterføre til transport av personer, materiell og utstyr i forbindelse med
utmarksnæring, etter søknad.
•
Kommunene gis også mulighet til å tillate bruk av snøscooter på vinterføre for tilsyn med
jervebåser.
Våre løsninger:
•
Lokaldemokratiet er godt egnet til å ivareta forvaltning av lokale ressurser og foreta
avveininger mellom arealbruk og naturforvaltning. Nærhet mellom de som fatter beslutninger
og de som berøres av dem er en forutsetning for folkestyret. I motsetning til direktorat og
statlige etater må lokale folkevalgte stå til ansvar for de beslutninger som treffes på dette
området som på andre områder.
•
Lokaldemokratiet er fullt ut i stand til å balansere ansvaret for og behovet for en helhetlig
forvaltning også når det gjelder motorferdsel i utmark.
•
Norge er et land med svært store variasjoner. Dette tilsier en forvaltning som kan ivareta ulike
behov og hvor lokal kunnskap og tilpasning blir tatt hensyn til.
•
Lovendringen vil i seg selv ikke medføre en liberalisering av muligheten til å kjøre snøscooter.
Det vil være opp til kommunene å avgjøre hvorvidt det i det hele tatt skal bli tillatt å etablere
løyper.
•
Innenfor de rammene som settes nasjonalt, vil kommunenes praksis med etablering av
scooterløyper kunne variere. Noen vil bruke muligheten til å legge seg nært opp til det loven
tillater, mens andre sannsynligvis vil være mer restriktive.
•
Lovforslaget gir kommunene en begrenset adgang til å vedta faste traseer for bruk av
snøscooter til fritidsformål. Det vil være opp til det enkelte kommunestyre å bestemme
hvorvidt og i tilfelle hvilket omfang slike traseer skal etableres.
•
Det er påkrevd at politiet har en sentral rolle i arbeidet med kontroll av motorferdsel i utmark. I
mange områder av landet har politiet bygd opp særskilt kompetanse knyttet til dette. Det er
derfor naturlig at SNO og politiet utfyller hverandre ved at man trekker på den kunnskap som
er bygd opp og at det ikke bygges opp parallelle organisasjoner.
196
•
Senterpartiet vil tillate råkjør over hvite vidder
Svar: Nei, Sp har gitt kommunene til selv å forvalte reglene for motorferdsel. Det er gitt under
strenge begrensninger og krav.
•
Lovendringene Sp går inn for å liberalisere vil gi mange flere ulykker med snøscooter.
Svar: I Sverige er det over 300 000 snøscootere, likevel er det vesentlig færre ulykker (6
dødsulykker i 2013) enn i Norge (77 000 snøscootere, 9 dødsulykker). Grunnen er at det i
Sverige er etablert faste løyper, slik at kjøring i farlige områder blir redusert.
•
Enkelte mener forslaget uten konsekvensutredning strider mot grunnlovens § 112. Det er
vanskelig å se at dette skulle være relevant. Småbåtloven ble endret i 2013 slik at det ble
adgang til å bruke vannskuter minst 400 m fra land. Hverken staten, fylkeskommunene,
kommunene eller miljøorganisasjonene la den gang til grunn at Grunnloven oppstilte noe krav
om konsekvensutredning.
Lenkesamling:
Innstilling, endringer i motorfredselloven:
Lovforslag, endringer i motorferdselloven:
https://www.regjeringen.no/contentassets/8ead9514b56e4239b51469739f22b7a2/no/pdfs/prp201
Referat fra debatten i Stortinget:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/20142015/150507/
Foredrag av Stein Erik Stinessen, USS:
http://utmark.no/system/files/nettsidebilder/dokumenter/150409_pp_motorferdseluss_lm2015_ses.pdf
197
Kollektivtrafikk
Fakta
•
For første gang var det i 2014 over 70 millioner reiser med tog, som er en økning fra året før på
4,6 prosent. InterCity-strekningene fortsatte som den sterkeste vekstmotoren med 8,1 prosent
flere passasjerer. Godsmengden på jernbane økte i samme periode med 6,2 prosent til 33,4
millioner tonn.
•
Regjeringen er i ferd med å avvikle tilskuddsordningen for kollektivtrafikk i distriktene (kalt KIDordningen). Denne har gjort det mulig å prøve ut nye modeller for kollektivtrafikk i spredtbygde
strøk, blant annet med modeller hvor taxi tas i bruk for å bringe folk til buss/tog.
•
Jernbanen må styrkes gjennom et integrert statseid jernbaneselskap, ikke oppsplitting i flere
enheter.
•
Det må investeres mer i skinner og togmateriell.
•
Et spesielt viktig tiltak for å gjøre vekslingen mellom bil og kollektivtransport bedre, er å styrke
kapasiteten for parkering ved «strategisk viktige» kollektivknutepunkt.
•
Tre fylkeskommuner har i perioden 2012-2014 vært med i et forsøksprosjekt som har hatt til
hensikt å bedre TT-ordningen for folk som på grunn av funksjonsnedsettelse har vesentlige
vansker med å reise kollektivt. Den foreløpige evalueringen av prosjektet ute i fylkene tyder på at
forsøksprosjektene har vært en suksess (særlig i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal), og at det
har bedret livskvaliteten til målgruppa. Regjeringen foreslår å videreføre forsøkene ett år til, men
dette er for svakt når man vet hvor vellykket forsøkene har vært. Senterpartiet foreslår å utvide
forsøksprosjektet til flere fylker og vil derfor doble bevilgningene med 4 mill. kr.
•
Etter Senterpartiets mening er det helt galt å avvikle en ordning som har til hensikt å bidra til at
kollektivtransporten i distriktene mer effektiv og klimavennlig – og samtidig sørger for et bedre
tilbud til de reisende. Senterpartiet understreker at det her er snakk om «samferdselspolitisk
nybrottsarbeid» og at staten nok i flere år framover bør bidra til at tilbudet utvikles og blir
sterkere. Senterpartiet foreslo å øke bevilgningen med 15 mill. kr. ifht. regjeringens forslag for
2015 – slik at det totalt kunne bli bevilget 20 mill. kr. kr til formålet.
•
Klimaforliket innebærer at persontransportveksten i storbyene skal tas med kollektivtransport,
sykkel og gange. Bymiljøavtalene og belønningsordningen for kollektivtransport er strategiske
brikker i en storstilt satsing på bedre bymiljø og mer effektiv kollektivtrafikk i byområdene.
Senterpartiet mener det er helt nødvendig å styrke belønningsordningen for bedre
kollektivtransport i byene i 2015 – og foreslo derfor en økning her på 140 mill. kr.
•
«Senterpartiet vil ikke ha endring»
o Jernbanen har blitt nedprioritert i mange tiår, vi har løftet investeringene betydelig de
årene vi satt i regjering! Oppretting av nye selskaper fjerner ikke behovet for drift,
vedlikehold og investeringer!
198
•
«Senterpartiet gjorde ikke noe da de satt med makta»
o Senterpartiet økte jernbaneinvesteringene betydelig da vi tok over i 2005. Senterpartiet
har oppfylt de to foregående nasjonale transportplanene og NTP 2014-2023 inneholder
en rekke tiltak som kan iverksettes for å styrke kollektivtransporten.
Lenker
Investeringer i jernbane gir uttelling
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ny-karing-Disse-landene-er-best-pa-jernbane-i-Europa8006209.html
Jernbanetransporten i tall
https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/jernbane/aar/2015-06-09
Se for øvrig omtale om jernbanereformen i sentraliseringsdelen (s. 90).
199
Godstrafikk - fra veg til sjø og bane
Fakta
•
Prognoser viser at den totale godstransporten vil øke med 75 prosent innen 2020.
•
Econ Pöyry la frem en rapport i 2009 på bestilling fra blant annet Kystverket som viste at
samfunnet kan spare opp mot 2 mrd. i 2030 om mer av godstrafikken kan skje på sjø og bane.
•
Over 500 000 trailere passerer grensen ved Svinesund årlig og resultatet er mer utrygge veier,
forurensning og stor slitasje på veiene.
•
Hvert år dør gjennomsnittlig 27 personer på norske veier i ulykker der vogntog er involvert, viser
tall fra SSB.
•
Ved en kollisjon med et vogntog er det langt større risiko for død og alvorlig skade.
Tungtransporten har ikke høyere ulykkesfrekvens enn personbiler, men konsekvensene er mer
alvorlig når man krasjer med et vogntog.
•
Senterpartiet vil ha effektive knutepunkt som er lett tilgjengelige med bane og vei, hvor last
effektivt kan flyttes mellom bil/båt/bane.
•
Senterpartiet vil ha en bonus for hver trailer som blir overført fra vei til sjø og bane, etablere en
egen incitamentsordning for godstransport på båt.
•
Senterpartiet vil slå fast at ved å få mer gods over på sjø og bane, vil en redusere
kapasitetpresset på vei, få mindre slitasje på vei og færre mulige trafikkulykker.
•
Senterpartiet går i mot å innføre kjøreveisavgift for gods og tømmer på bane.
•
Senterpartiet mener at staten må gå inn og redusere sine avgifter knyttet til sjøtransport.
•
Senterpartiet vil at staten skal sette krav om miljøvennlig transport ved offentlige anskaffelser
•
Senterpartiet vil bygge Stad skipstunnell nå!
•
Senterpartiet vil gi tilskudd til effektivisering av havne- og terminaloperasjoner
•
Senterpartiet mener at det nåværende, offentlige vegnettet gir store konkurranseulemper for
norsk skogindustri. Det er viktig for tømmertransporteffektiviseringen å fjerne «flaskehalser»
som hindrer innføring av 60 tonn totalvekt og 24 meter lange vogntog på vegnettet.
Senterpartiet har dessuten fanget opp behovet for en egen satsing på å rydde av vegen særlige
«flaskehalser» på riksvegene, og satte av 50 mill. kr. til denne satsingen i 2015 i sitt alternative
budsjett.
•
Senterpartiet vil slå fast at skal man klare å flytte gods over på bane, trenger man å styrke
regulariteten for godstransport på jernbane – særlig på de lange transportstrekningene mellom
landsdelene. Her er det store problemer i dag. Senterpartiet har i sine forslag lagt opp til en
200
kraftig styrkning av investeringene i jernbanenettet, noe som til en stor del dreier seg om det å
etablere flere krysningsspor. Dette vil styrke regulariteten for dem som trenger å få gods
transportert, slik at man ikke velger biltransport for å sikre at godset kommer fram.
Sp foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2015 å øke bevilgningene til drift og vedlikehold av
jernbane med 400 mill. kr. – noe som også vil påvirke godstrafikkens regularitet positivt.
•
Hvorfor gjorde ikke vi noe med dette mens vi satt i regjering?
Svar: Vi la frem mange forslag som dagens regjering har skrotet. Følgene av dette er at
tiltakene utsettes i tid.
•
Senterpartiet prioriterer vei foran bane!
Svar: Vi har lagt frem en offensiv Ntp med forslag til satsinger innen både bane og sjø.
Lenker:
Det er lov å satse på to hester
http://www.shortseashipping.no/News/3098/Det%20er%20lov%20å%20satse%20på%20to%20heste
r
Mer gods på veien betyr høyere risiko for dødsulykker
http://www.vg.no/forbruker/jernbanen/mer-gods-paa-veien-betyr-hoeyere-risiko-fordoedsulykker/a/23465484/
Sjøtransport er en svært lønnsom samfunnsinvestering
http://www.shortseashipping.no/News/2797/Sjøtransport%20er%20en%20svært%20lønnsom%20sa
mfunnsinvestering
Godstrafikk på vei dominerer
http://transportmiljo.no/tema/jernbane/godstrafikk/
Regjeringens jernbanereform baner vei for mer gods på lastebiler
http://www.nationen.no/samferdsel/regjeringens-jernbanereform-baner-vei-for-mer-gods-palastebiler/
201
Stikkord
110-sentraler; 76
akuttberedskap; 83; 109
akuttfunksjon (sykehus); 81
akuttkirurgi; 109
alkoholpolitikk; 102
anleggsmoms; 151
antibiotikaresistens; 183
arbeidsinnvandring; 72
arbeidsledighet; 10
arbeidsliv; 103; 126; 129
arbeidslivsfag; 137
arbeidsmarkedet; 10
arbeidsmarkedskriminalitet;
72
arbeidsmiljø; 124
arbeidsmiljøloven; 103; 124
arealplanlegging; 103
arkeologiske utgravninger;
158
arveavgift; 53
aviser; 95
Barentshavet; 174
barnevern; 38; 42; 45; 161
basestruktur; 95
bemanningsselskap; 121
beredskap; 75
beredskapslager; 184
bilavgifter; 172
bioforsk; 67
bjørn; 193
boplikt; 62
brannsikring; 155
Brannstudien; 76
brannvesen; 76
bredbånd; 6; 10; 87; 168
byråd; 24
byråkrati; 14; 169
CO2; 172
differensiert
arbeidsgiveravgift; 50; 55
digitalt klasseskille; 87
direktorater; 15
dommerstillinger; 77
DPS; 115
drivstoffavgiften; 53
dyrevelferd; 69
eiendomsskatt; 97; 99; 158
eksportindustrien; 10
eksportstøtte; 65
elever; 129
energi; 177
energieffektive bygninger;
172
Energifondet; 178
energikrav; 172
Enova; 177
ensomhet; 103
ESA; 152
EU; 5; 7; 9; 10; 17; 18; 19;
20; 21; 22; 55; 121; 122;
124; 160; 168; 171; 172;
173; 183; 189
EUs tredje postdirektiv; 88
EØS; 10; 50; 55; 72; 122;
152; 190
EØS-kontingenten; 17
fagskolen; 132
familielandbruket; 183
fartøyvern; 158
fast ansettelse; 124
fengsel; 77; 144
finanskrisen; 10
finanspolitikk; 71
fisk; 22; 61
fiskemottak; 70
fiskeri; 68
fiskerinæringen; 70
flaskehalser
(tømmertransport; 88
flomsikring; 58
flyktninger; 160
flyplassavgifter; 73
flyplasser; 87
FNs høykomm; 160
FNs klimapanel; 171
folkeavstemning; 12; 41; 42;
44
folkebibliotekene; 149
Folkehelsemeldingen; 102
folkeretten; 140
Foretaksmodellen; 106
Formannskapsmodellen; 23
fornybar energi; 177
forskning; 91
forsvar; 95; 163
frie inntekter; 97
frisklivssentralene; 102
friskoler; 140
fritidsklubber; 149
fritt behandlingsvalg; 84;
109
frivillig arbeid; 149
Frontex; 161
fylkeskommunene; 12
fylkesnøklene; 50
fylkesråd; 24
fylkesveier; 12; 87; 168
fyringsolje; 172
generalistkommune; 12; 40
genmodifisert mat (GMO);
183; 185; 189
gjørv-kommisjonen; 75
godstrafikk; 200
grunnskole; 130; 133
grønne sertifikater; 177
havbruk; 68
Heimevernet; 95; 164
helse; 102
helseforetak; 82; 109
helseforetaksloven; 107
hemmelighold; 24
høyskoler; 91
idrett; 151
idrettsanlegg; 151
importvern; 69
infrastruktur; 168
innbyggerundersøkelser; 42;
48
Innovasjon Norge; 45; 47;
54
innsynsretten; 24
integreringstilskuddet; 161
intercity; 198
interkommunalt samarbeid;
39
202
ISDS; 21
Iskanten; 174
jernbane; 90; 168; 198
jerv; 193
jordbruket; 21
jordbruksforhandlingene;
61
jordbruksoppgjør; 6; 64
jordmortjeneste; 103; 114
jordvern; 180
KID-ordningen; 198
kirkebygg; 154
kjøreveisavgift; 200
klima; 171; 178
klimaforliket; 198
kollektivtrafikk; 12; 88; 172;
198
kommuneproposisjonen;
49; 51
kommunereformen; 12; 35
kommunestruktur; 12
kommuneveier; 87
kommuneøkonomi; 10; 47;
97; 99; 141
Kongsberggruppen; 164;
166
konsesjonslov; 62
kortbaneflyplasser; 87
kortreist mat; 184
kosthold; 102
kraftselskap; 58
kriminalomsorgen; 144
kultur; 149
kulturhus; 152
kulturløftet; 149
Kulturminnefondet; 158
kulturminner; 154; 156
kulturskoler; 149
landbruk; 61
landbrukspolitikk; 184
lavinntektsgrupper; 10
lensmannskontor; 75; 76
livslang læring; 132
Lofoten; 174
lokalaviser; 95
lokaldemokrati; 196
lokalsykehus; 81
lærere; 129
lærertetthet; 133
lærlinger; 124
mat; 183
matkasting; 187
matproduksjon; 69; 183
matsikkerhet; 21; 164
mattrygghet; 21; 164
mediepolitikk; 150
melkekvoteregioner; 65
Middelhavet; 160
midtdelere; 169
militærbaser; 95
miljøvennlig energi; 7
mobildekning; 87
mobilnett; 168
momsgrense for
netthandel; 54
momskompensasjon for
kulturhus; 152
momskompensasjonen; 152
Monsanto; 189
motorferdsel i utmark; 195
Nasjonal helseog
sykehusplan; 109
nasjonale turistveger; 88
Nato; 95; 160; 163
Nav; 45
netthandel; 54
nettselskap; 58
nordområdene; 165
Norsk Tipping; 149
NRK; 151
NSB; 168
næringsliv; 9; 53; 100
næringsskattlegging; 72
nærpolitireformen; 75
nærskoleprinsippet; 131
nødsentraler; 76
oljeinntekter; 9
oljeplattformer; 172
omsorg; 5
omstilling; 9
oppdrettsfisk; 183
oppgavedeling; 45
oppgavemeldingen; 12; 36;
40
opplæringsloven; 132; 138
ostetoll; 63; 184
parlamentarisme; 23
pasientbehandling; 113
pasientprising; 84
pelsdyr; 62
pendlere; 73
pensjonsforliket; 119
petroleumsaktivitet; 174
politi; 75
politidistrikt; 75
politireformen; 75
postdirektivet; 88
posten; 88
praktiske fag; 136
pressestøtte; 95; 149
pressproblemer; 180
primærhelsetjenesten; 84
priskontroll for
landbrukseiendommer; 62
privatskoler; 140
psykiatri; 38; 45; 114
psykiske helse; 103
psykiske lidelser; 103
rassikring; 88; 168
regional utvikling; 47; 54
rehabiliteringstjenesten;
115
reindrift; 192
reiseliv; 57
rentekompensasjonsordnin
g; 154; 159
responstid; 77
Revidert Nasjonalbudsjett;
48
Riksantikvaren; 154
Robek; 49
romfart; 58
rovdyr; 62; 192
rus- og psykiatri; 115
rus- og tobakkspolitikk; 103
rusmisbruk; 102
Russland; 163; 166
rådgivningstjenesten; 132
samferdsel; 5; 6; 87
Samhandlingsreformen; 113
samvirke; 69
selfangst; 58
selskapsskatt; 47; 49
SFO; 135
Siem Pilot; 161
sjøfolk; 58
sjømat; 69
203
skatt; 9; 71; 158
skattesvikt; 10; 48; 97
skogindustri; 200
skognæringen; 68; 88
skogplanting; 172
skole; 5; 129
skolefritidsordningen (sfo);
130
skolehelsetjenesten; 103
skolemat; 102
skolestruktur; 129
skyttervesenet; 95
småflyplasser; 87
snøscooterløyper; 195
sosial dumping; 72; 121
spesialisthelsetjenesten;
113
spesialundervisning; 134
Stad skipstunnell; 200
staten; 14
Statens vegvesen; 89
statlige arbeidsplasser; 71
statsbudsjett; 6; 9
Stavanger havnesilo; 164
studiebarometeret; 92
svart økonomi; 72
svømming; 130
sykehus; 45; 106; 113
sykehusnedleggelser; 81
sykehusreformen 2002; 106
Sylvi Listhaug; 66
Syria; 160
sysselsetting; 73; 97; 98
søndagsåpne butikker; 56;
126
tannhelse; 12; 84
taxfree; 74
Teknisk-industrielle
kulturminner; 158
testregimet; 130
tigging; 19; 147
tippemidler; 151
TISA-avtalen; 20; 21; 22
tollbeskyttelse; 21; 65
tollvern; 21; 65
trafikksikkerhet; 169
Transnovas; 178
transport; 168
trepartssamarbeid; 124
Trygdeoppgjøret; 119
TTIP; 20; 65
TT-ordningen; 198
tvangssammenslåing; 40
uførereformen; 117
Ukraina; 163
ulv; 192
ungdomsrett; 132
universelle ordninger; 102
universitet; 91
utdanning; 129
utstyrsstipend; 131
Vabo-utvalget; 37; 39
valgfag; 131; 134; 137
varetektsfengslede; 144
vei; 5; 168
veiselskap; 168
vekstkommunetilskuddet;
97
Vidar Helgesen; 63
videregående opplæring
(vgo); 131; 134
vind- og vannkraftverk; 177
Vinmonopolet; 102
voksenrett; 132
WTO; 20; 63; 184
yrkesfag; 130; 137; 141
yrkesopplæring; 137
økonomi; 9
åpenhet; 24
204
28

Argumentasjonssamling Senterpartiet.

Transcription

Similar documents

Gauldalsposten kommunestyret 1

Sentraliseringsoffensiven 2013 –2015

Bunaden som nasjonalt symbol

Sak K-43/13 Alf Marius Grønnevik, politiske verv