Utposning på hovedpulsåra

INFORMASJON
TIL DEG SOM SKAL OPERERES
FOR
UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA
Kirurgisk klinikk
Avdeling for Karkirurgi
10.03.2015
Kjære pasient!
Dette er et informasjonshefte som skal gi deg innblikk i hva en utposning på
hovedpulsåra er. Du vil her få en orientering om behandlingen og tiden etter
operasjonen. Vi ønsker også å gi deg noen råd og anbefalinger om kosthold og trening.
La gjerne dine pårørende lese dette heftet. Vi oppfordrer deg/dere til å stille spørsmål
hvis det er noe du/dere lurer på. Bak i heftet har vi lagt ved noen blanke ark, slik at du
kan notere ned ting du vil ta opp. Vi vil gjerne at du kommer med tilbakemelding på
den informasjon og behandling som du får.
Velkommen til oss!
Telefon til avdelingen: 72 82 75 02
2
10.03.2015
UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA
Diagnose og symptomer
En utposning på hovedpulsåra kalles på fagspråket et aortaaneurisme. Mange
pasienter har ikke symptomer eller plager fra et slikt aneurisme. Utposningen
oppdages ofte ved en tilfeldighet, for eksempel ved utredning eller røntgen for andre
tilstander. Noen pasienter kan kjenne en pulsering i magen. Andre kan ha symptomer
som mage- eller ryggsmerter.
Risikofaktorer
Det kan være flere faktorer som medvirker til at det utvikler seg en utposning på
hovedpulsåra. Åreforkalkning, høyt blodtrykk og røyking er blant de viktigste.
Disse faktorene kan føre til at åreveggen i hovedpulsåra svekkes og gir etter. Det
oppstår en lokal utposning. Arv har også betydning. Forskning viser at en slik
utposning oppstår hyppigere hos menn enn kvinner, og at forekomsten øker med
alderen. De fleste slike utposninger vil med tiden vokse.
Behandling
Hensikten med operasjonen er å forhindre at utposningen brister. Et sprukket
aneurisme er en livstruende tilstand. Ved operasjon settes det inn en kunstig blodåre,
en protese. Denne kunstige blodåren er svært holdbar og varer livet ut.
Det finnes i dag to ulike måter å sette inn protesen på. Den ene muligheten er åpen
operasjon (snitt på magen). Den andre muligheten er å føre protesen inn til
utposningen via et kateter i lyskeåren. Ulike forhold spiller inn for hva som er aktuell
behandlingsmetode. I ditt tilfelle er det snakk om en åpen operasjon. Operasjonen
varer vanligvis 3 timer.
3
10.03.2015
HVA SKJER FØR OPERASJONEN?
Innleggelsesdagen eller dagen ved preoperativ poliklinikk:
 Lege. Legen tar opp journal, dvs. samler opplysninger om sykehistorie og
medisinbruk. Legen orienterer også om behandling under oppholdet.
 Sykepleier. Sykepleieren gir deg informasjon om forberedelsene til operasjon,
og forbereder deg på tiden etterpå. Sykepleieren samler data f.eks. knyttet til
ernæring, aktivitet, vannlating/fordøyelse. Hensikten er å vite hvilke eventuelle
hensyn som vi må ta under oppholdet.
 Kirurg. Kirurgen som skal operere deg informerer om selve inngrepet og
hvordan situasjonen er vurdert før operasjonen.
 Anestesilege. Anestesilegen vil informere deg om bedøvelsen/narkosen. Ta
gjerne opp dine erfaringer fra eventuelt tidligere operasjoner.
 Fysioterapeut. Fysioterapeuten samler flere pasienter i gruppe og underviser i
blant annet hoste - og pusteteknikk. Du får tips som kommer til nytte når du er
nyoperert..
Dersom du ønsker det kan du ta med en av dine pårørende når du får
informasjon.
Prøver og undersøkelser
 Blodprøver. Prøvene tas like etter innskriving.
 Lungerøntgen. Tas hvis nødvendig.
 EKG/Hjerterytmeprøve. Tas hvis nødvendig.
 Urinprøve. Tas om symptomer på urinveisinfeksjon.

Vekt og høyde. Tas rutinemessig av alle pasienter.
4
10.03.2015
Forberedelser kvelden før operasjonen
 Dusj og hårvask. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe. Ta på ren
nattskjorte /pyjamas etterpå.
 Du kan drikke vann eller saft (klare væsker) fram til klokken 06
operasjonsdagen. Du kan ikke spise, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi eller
suge på pastiller etter kl 03 00.
 Du vil få tilbud om sovemedisin av nattevakten.
Forberedelser operasjonsdagen
 Hvis du ligger hjemme eller på pasienthotellet, møter du på avdelingen nydusjet.
 Hvis du ligger på avdelingen vil nattevakten vekke deg ca. klokken 06.00 slik at
du får tid til morgenstell og tannpuss.
 Barbering av området hvor du skal opereres. Dette gjøres for å minske
infeksjonsrisikoen. Ligger du ikke over i avdelingen gjøres dette når du kommer
på morgenen.
 Noen pasienter får før operasjonen ”premedikasjon”. Dette er tabletter som
skal få deg til å slappe av og du kan oppleve å bli trøtt. Det blir avgjort av
anestesilege om du skal ha dette. Ta med egne medisiner og om du bruker
inhalator/turbohaler tar du også med disse.
5
10.03.2015
HVA SKJER ETTER OPERASJONEN?
Opphold på overvåkning/intensivavdeling
Etter operasjonen vil du først ligge på en oppvåkningsavdeling. Deretter kommer du
opp til overvåkningen i 5. etasje i Hjerte-Lungesenteret. I denne fasen vil en sykepleier
kontinuerlig passe på deg og følge med blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon, smerter
og andre viktige observasjoner. Du vil derfor ha innlagt en del utstyr for å kunne måle
dette. Utstyret vil gradvis bli fjernet i løpet av de første dagene. Etter noen få dager vil
du få flytte ut i avdelingen igjen.
Du får gjerne ta imot besøk av dine pårørende mens du ligger på overvåkningen. Men
av hensyn til deg og andre pasienter vil besøk være begrenset i denne perioden.
Fysisk aktivitet og opptrening
Når du er operert er det viktig å starte med opptrening så raskt som mulig. De første
dagene vil du kanskje kjenne at du blir fort sliten og ikke orker så mye. Men det er
likevel viktig å komme i gang. Aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og er med på å
forebygge blodpropp etter en operasjon. Det virker positivt inn på lungene og er med
på å få fordøyelsen fortere i gang. Enkel, men viktig forebygging er å bevege litt på
føttene mens du ligger i senga.
Allerede dagen etter operasjonen vil en fysioterapeut og en sykepleier hjelpe deg i
gang med øvelser og aktivisering. Etter hvert vil du få prøve å sitte på sengekanten,
deretter i stol og gradvis spasere i avdelingen. Du får også veiledning om hvordan du
lettest kan hoste opp slim fra lungene.
Etter hvert er det viktig at du selv tar initiativ til å komme deg opp av senga og trene.
Å gå i trapp er fin trening. Personalet vil være din støttespiller i denne fasen, men din
egen motivasjon har stor betydning for fremgangen.
Vi oppfordrer deg til å fortsette å trene etter at du har kommet hjem. Ta utgangspunkt i
de øvelsene du lærte på sykehuset. Turgåing er glimrende mosjon. Start forsiktig og øk
tempoet og lengden etter hvert. Lytt til kroppens signaler. Det er normalt at det tar
flere uker før du føler deg helt i form igjen etter en slik operasjon.
For å skåne operasjonssåret i bukveggen bør du ikke løfte og bære tungt (5 kg.) de
første 12 ukene etter operasjonen. Det vil si at du bør la andre utføre snømåking,
plenklipping, bære tunge handleposer og lignende.
6
10.03.2015
Før hjemreise har du muligheten til et opphold på et opptreningssenter. I avdelingen
finner du brosjyrer som omtaler de forskjellige tilbudene. Gi oss beskjed dersom du
ønsker et slikt opphold. Vi hjelper deg å søke om plass.
Kosthold
Både narkosen og selve inngrepet kan virke inn på fordøyelsen. Ofte kan det ta noen
dager før magen fungerer som normalt igjen. I starten kan det derfor være vanlig med
dårlig matlyst. Da er det bedre å spise små, men hyppige måltider. Vi kan tilby deg
næringsdrikker og alternativ meny fra kjøkkenet. Det er viktig å drikke rikelig, helst 2
liter daglig.
Dersom du får problemer med fordøyelsen, har vi ulike tiltak og tips som kan hjelpe
deg. Matvarer som svisker, yoghurt, grovt brød og frukt kan anbefales.
Generelle kostråd
Kostholdet har stor betydning for hjerte og blodårer. Gjennom kostholdet kan du
påvirke både fettstoffene i blodet, blodtrykket, blodsukkeret og vekten. Vi gir derfor
noen generelle kostråd:
 Spis variert og allsidig kost med mer stivelse og fiber. Potet, frukt, grønnsaker,
grovt brød og kornprodukter.
 Begrens fettinnholdet i kosten - spis mindre margarin, smør, fete melkeprodukter
og kjøttvarer.
 Spis lite sukkerholdig kost.
 Bruk lite salt i kosten, spesielt hvis du har høyt blodtrykk.
Smerter
Det er vanlig med sårsmerter etter en slik operasjon. Du vil derfor få epidural
smertelindring gjennom et kateter som er innlagt i ryggen. I tillegg vil vi gi deg andre
smertestillende medikamenter til faste tider, og etter behov. Disse sårsmertene vil avta
etter hvert. Det er viktig at du sier ifra dersom du har vondt. God smertelindring gjør at
du lettere kan være i aktivitet, hoste opp slim, hvile og få god nattesøvn.
7
10.03.2015
Operasjonssåret
Såret er lukket med små metallstifter eller sting. Stiftene/stingene skal fjernes ca.1214 dager etter operasjonen hos din primærlege. Såret bør være tildekket med bandasjer
til stingene er tatt ut.
Du kan dusje 2-4 dager etter operasjonen. Dusj da med bandasjene på, og legg på nye
bandasjer etterpå. Vent med karbad til det er gått 3-4 uker.
På avdelingen vil vi følge med operasjonssåret ditt og skifte bandasjer ved behov. Etter
hjemkomst bør du være oppmerksom dersom såret blir rødt, hovent, siver eller du får
feber. Dette kan være tegn på betennelse. Ta kontakt med lege for å få en vurdering.
Røyking
Forskning viser at røyking har en ugunstig virkning på kroppens blodårer. Nikotin
stimulerer blodårene til å trekke seg sammen. Årene vil etter hvert bli trangere og
stivere. Stoffer i røyken gjør blodet mer klebrig. Dette øker risikoen for utvikling av
blodpropper i hjertets -, hjernens - og beinas blodårer. Røyking er også en
medvirkende faktor når det gjelder utvikling av aortaaneurisme.
Dersom du røyker, har du nå en gylden anledning til å stumpe røyken. Benytt sjansen
til å bli en ex-røyker nå som du er nyoperert! Start mens du er hos oss. Vi vil gjerne
oppmuntre, hjelpe og støtte deg i denne prosessen. Om du ønsker kontakter vi deg etter
utskrivelse for å høre hvordan det går.
Du kan få tilbud om å prøve røykeplaster mens du er innlagt. Det finnes en rekke
produkter å få kjøpt på apoteket som kanskje kan være til hjelp: plaster, tyggegummi,
inhalator og spray.
Seksualliv
Det er ingen ting i veien for at du kort tid etter operasjonen kan gjenoppta ditt
seksualliv. Du vil selv kjenne når du i form til dette. Sårsmerter og slapphet kan være
til hinder den første tiden.
8
10.03.2015
I noen tilfeller kan en slik operasjon for menn føre til potensproblemer. Noen kan ha
slike plager fra tidligere. Det finnes ulike tilbud som kan være til hjelp. Snakk med
lege/sykepleier dersom en slik situasjon skulle oppstå for å få råd og informasjon.
VED HJEMREISE
Tidspunkt for hjemreise er vanligvis 5-7 dager etter operasjonen.
 Du vil få snakke med en lege før du reiser, slik at du får anledning til å spørre om
ting du måtte lure på. I løpet av oppholdet vil du også få snakke med kirurgen som
opererte deg.
 Sykepleier/hjelpepleier vil måle blodtrykket på begge beina dine før du reiser fra
avdelingen. Dette gjør vi for å kontrollere blodsirkulasjonen.
 Før utreise blir det ordnet med resepter og eventuelt sykemelding.
 Du skal til kontroll på kirurgisk poliklinikk etter ca. 4 uker
 Første valg av transport ved hjemreise for deg som ikke bor i Trondheim er
Helsebuss eller tog om dette går til ditt hjemsted. Om det ikke går Helsebuss eller
tog, og du ikke har skyss på annen måte, kan vi rekvirere drosje. Om bord i
Helsebussen er det god plass ved hvert sete, det er toalett ombord, og du vil få hjelp
underveis om det skulle være noe.
 Hjemmesykepleie kan være et tilbud til deg som trenger hjelp etter hjemkomst. Vi
formidler kontakt før du reiser hjem.
 Si fra til personalet så tidlig som mulig dersom du ønsker opptrening etter
oppholdet her på sykehuset.
Vi håper at du kan ha nytte av dette heftet. Vårt ønske og mål er at du har fått svar på
spørsmål knyttet til:
 Hvorfor det utvikles en utposning på hovedpulsåra
 Hvordan dette behandles
9
10.03.2015
 Hvilke hensyn du skal ta etter operasjonen
 Hva som skjer under oppholdet og etter utskriving
Fyll gjerne ut spørreskjemat som henger ved siden av postkassen i gangen. Det kan
hjelpe oss til å bli enda bedre ☺
Vi ønsker deg LYKKE TIL VIDERE!
Hilsen oss på Avdeling for Karkirurgi.
10
10.03.2015
TEGNING AV HOVEDPULSÅRA
FØR OPERASJONEN MED UTPOSNING:
ETTER OPERASJONEN MED INNSATT PROTESE:
11
10.03.2015
OPERASJONSDATO:
KIRURG:
EGNE NOTATER:
12