Dokumentasjon av helse, miljø- og sikkerhet for Sameiet Sverdrups

Dokumentasjon av
helse, miljø- og sikkerhet
for
Sameiet Sverdrups gt. 13, 0559 Oslo
Sist oppdatert: 4.5.2015
1
1.
INNLEDNING
1.1
Om regelverket
Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter
(internkontrollforskriften) ble fastsatt ved kgl. res. 6. desember 1996 og trådte i kraft 1. januar
1997. Reglene har direkte virkning for virksomheter, men har også konsekvenser for
boligsameier.
Det er styret som er ansvarlig for at bestemmelsene overholdes. Det er også viktig at beboere
og eventuelle ansatte får være med på prosessen for at ordningen skal fungere etter hensikten.
Internkontrollsystemet skal beskrive hvordan helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet drives og
dokumentere dette. Boligselskapene må i henhold til regelverket systematisere og
dokumentere arbeidet med å etterleve bestemmelsene i relevante lover og forskrifter.
Dokumentasjonen skal holdes oppdatert i forhold til faktiske forhold i boligselskapet og i
forhold til regelendringer.
Brudd på internkontrollforskriften kan medføre straffeansvar og økonomisk erstatningsansvar.
1.2
Relevante områder for HMS
Internkontrollforskriften fastslår at de enkelte områdene for arbeidet med HMS skal være:
-
Elektriske anlegg og elektrisk utstyr
Sivilforsvarsloven
Produktkontrolloven
Arbeidsmiljøloven
Forurensningsloven
Brann- og eksplosjonsvernloven
Utover ovennevnte regelverk, påhviler særlige oppgaver i forhold til spredning av
Legionellabakterier og til skadedyr bekjempelse. Disse reglene omfattes ikke direkte av
HMS-regelverket ettersom Legionella-forskriften er gitt i medhold av smittevernlovgivningen
og skadedyr-forskriften i medhold av kommunehelsetjenesteloven, men noen av
bestemmelsene tas likevel med her fordi forskriftene har betydning for boligselskaper.
1.3
Mål for HMS-arbeidet i boligselskapet
Målet for arbeidet med HMS er at boligselskapets forpliktelser i henhold til
internkontrollforskriften overholdes slik at man kan forebygge og hindre at ulykker skjer. Det
overordnede mål med arbeidet er å verne om liv, helse og materielle verdier. Styret ønsker
også at beboerne skal ha et godt miljø.
2
1.4
Hvordan komme i gang med HMS-arbeidet
Utgangspunktet for HMS-arbeidet er å kartlegge hvilke risiki som finnes i boligselskapet
samt hvilke konsekvenser de enkelte risiki har. Det er viktig at det brukes tid på dette og at
styret benytter seg av beboernes og den ansattes kunnskap om faktiske forhold.
Når man for det første har funnet hvilke risiki som foreligger, må man for det andre vurdere
sannsynligheten for at noe går galt.
De to ovennevnte momenter er vesentlige når man skal lage en prioritert liste over hvilke
tiltak som må iverksettes for at skade ikke skal inntreffe – og i hvilken rekkefølge man skal
prioritere.
Hvis det avdekkes områder hvor skade kan medføre tap av menneskeliv, og det samtidig er
høy sannsynlighet for at skade kan inntre, så må det være et prioritert område for tiltak.
Tilsvarende kan man nedprioritere områder hvor skadepotensialet er lite. I prioriteringen må
man bruke sunn fornuft.
Styret bør gjennomgå de enkelte områder for HMS i et styremøte og diskutere den konkrete
situasjon boligselskapet er i.
Styret må også kontrollere de faktiske forhold; styret må (helst i fellesskap og sammen med
vaktmester eller andre ansatte/innleide ansvarlige) gå rundt på boligselskapets område og
vurdere regler og offentlige krav opp mot den faktiske tilstanden.
Sjekklistene og rutinene som er utarbeidet for de enkelte områder er tenkt som en hjelp til å
identifisere farlige forhold. Ved å observere faktiske forhold og fylle ut sjekklistene samt
HMS-malens øvrige innhold, kan styret identifisere hvilke forhold man må ta tak i.
Dersom styret eller andre er kjent med særlige forhold som ikke er fanget opp av sjekklistene,
må de ansvarlige ta et ansvar for dette også.
På noen områder kan reglene om HMS medføre at boligselskapet trenger å fatte nye
vedtak på generalforsamling. Et eksempel kan være at vedtektene eller husordensreglene
trengs å revideres.
Uansett bør styret bruke generalforsamlingen som mulighet til å informere beboerne om HMS
arbeidet. Styrets årsberetning skal også inneholde en redegjørelse over arbeidet med HMS og
gi en oversikt over handlingsplanen.
1.5
Grensen mellom fellesarealer og de enkelte boenheters areal
Generelt gjelder at styret er ansvarlig for å kontrollere fellesarealene, ikke arealene i den
enkelte boenhet. På noen områder er derimot skadepotensialet for fellesarealene store
gjennom feil i den enkelte boenhet, typisk elektrisitets- og branntekniske forhold. På disse
områdene må styret sørge for å gjøre den enkelte eier oppmerksom på deres egen plikt til å
overholde regelverket.
3
1.6
Systematikk og tilgjengelighet i HMS-dokumentasjon
I henhold til internkontrollforskriften § 5 skal skriftlig dokumentasjon foreligge på følgende
områder:
1. Boligselskapets mål for HMS skal dokumenteres. Dette er gjort i punkt 1.3
ovenfor.
2. Boligselskapets organisasjon, ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet
med HMS skal dokumenteres skriftlig. Det er gjort i dette dokumentet punkt 2.
3. Farer og problemer, risikoer samt utarbeidede planer og tiltak for å redusere
risikoer skal kartlegges og dokumenteres. Dette gjøres ved å gjennomgå sjekklistene i
dette dokument og utarbeide nødvendige avviksmeldinger og handlingsplaner.
4. Rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i
eller i medhold av HMS-lovgivningen skal dokumenteres skriftlig. Dette
gjøres i dette dokument med tilhørende avviksmeldinger og handlingsplaner for hvert
av de områder som omfattes av regelverket.
5. Systematisk overvåkning og gjennomgang av selve internkontrollen for å sikre at
den fungerer som forutsatt, skal dokumenteres skriftlig. Dette gjøres jevnlig ved å
gjennomgå sjekklistene i dette dokument.
6. I tillegg til ovenstående, skal lover og forskrifter innen HMS-sikkerhetslovgivningen
og som gjelder for boligselskapet, være tilgjengelige og det skal eksistere en oversikt
over krav som er særlig viktige for virksomheten. Dette dokumentet skal inneholde
dette.
7. HMS-dokumentasjonen skal være oppdatert til enhver tid og er grunnlaget for valg av
videre aktiviteter. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig på styrerommet (eller annet
relevant sted) for styret og de ansatte.
8. Av hensyn til personvernet skal ikke alt materiale være tilgjengelig for alle.
Personopplysninger skal behandles i henhold til reglene i personopplysningsloven.
Sameiets internkontrollrutiner krever ikke behandling av personopplysninger.
9. Viktige HMS-handlinger bør være tilgjengelige som oppslag som kan leses av alle
beboere. Styret har laget oppgangsoppslag.
1.7
Kontrollinstanser
Det er ulike kontrollinstanser for de ulike områdene for HMS og de beslektede områder som
vi tar opp. Nedenfor følger en liste over dette.
Det lokale brannvesen og kraftleverandør vil i praksis være den utøvende tilsynsansvarlige for
områder der DSB har ansvar.
4
Regelverk
Kontrollinstans
Arbeidsmiljøloven
Arbeidstilsynet
Forurensningsloven
Statens Forurensningstilsyn,
(SFT)/Fylkesmennene
Produktkontrolloven
Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap (DSB) og Statens
forurensningstilsyn
Sivilforsvarsloven
Direktoratet for samfunnssikkerhet og
Beredskap (DSB)
Brann- og eksplosjonsvernloven
Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap (DSB)/ kommunale
brannvernmyndigheter
Lov om tilsyn med elektriske anlegg og
elektrisk utstyr
Direktoratet for samfunnssikkerhet og
Beredskap (DSB)
Kommunehelsetjenesteloven
Kommunale folkehelseavdelinger
5
2.
STYREMEDLEMMER
2.1
Styret
Under følger en liste over styremedlemmene og deres funksjonstid.
Funksjon
Navn
Kontaktdata
Valgt for periode
Styreleder
Edvard Velsvik Bele 92295899
Frem til årsmøte 2016
Styremedlem
Gard Holby
48123813
Frem til årsmøte 2016
Styremedlem
Martin Christiansen
97566988
Frem til årsmøte 2016
6
3.
GENERELT OM KARTLEGGING, RISIKOVURDERING,
HANDLINGSPLANER OG AVVIK
Boligselskapet har rutiner for å kartlegge HMS-situasjonen og skal gjennom disse i størst
mulig utstrekning prøve å avdekke mangler som ikke blir oppdaget til daglig. Beboere skal
kunne gi innspill. Forslag til styret skal følges opp og dokumenteres om nødvendig.
3.1
Kartlegging og vurdering av risiko
I vurderingen av den faktisk situasjon, skal boligselskapet på hvert av de enkelte HMSområder ta stilling til følgende:
• Hvilke skader kan tenkes å inntreffe?
• Hvilke konsekvenser kan skaden få?
• Hva er sannsynligheten for slik skade?
• Hva kan gjøres for å forhindre skade?
• Hvordan kan følgene av skaden reduseres hvis skaden inntreffer?
I risikovurderingen kan man ta utgangspunkt i sjekklistene. Det kan, i det enkelte tilfelle,
være behov for å revidere disse. Resultatene av risikovurderingen er basis for valg av rutiner
og handlingsplaner.
3.2
Avvik og handlingsplaner
Dersom, eller når, det oppdages avvik eller overtredelser i forhold til ønsket tilstand, skal det
fylles ut et avviksskjema som skal arkiveres. Ved behov skal det deretter lages en
handlingsplan for å hindre lignende tilfeller.
For å enkelt kunne identifisere avviksmeldinger, bør disse oppbevares separat under kapittel 9
for avviksmeldinger. Handlingsplaner som er utarbeidet på grunnlag av innrapportert
avviksmelding kan arkiveres under kapittel 8 for handlingsplaner. (Eventuelt kan man beslutte
å oppbevare avviksmeldinger og handlingsplaner under hvert enkelt kapittel som er berørt.)
Basert på innkomne opplysninger skal de ansvarlige vurdere forbedringer av rutiner og andre
tiltak som er nødvendige.
Handlingsplanen skal inneholde vedtatte forslag til tiltak og skal som et minimum angi:
1
Hva som skal gjøres
2
Hvem som skal gjøre det
3
Tidsfrist for gjennomføring
4
Kontrollansvarlig
3.3
Møter
7
Styremøter skal jevnlig diskutere HMS-situasjonen, hvor ofte dette skal skje vil avhenge av
den konkrete situasjonen. Vi foreslår at dette minst tas opp som et eget punkt halvårlig.
8
4.
DE ENKELTE HMS-OMRÅDER MED RUTINER OG
EVENTUELLE SJEKKLISTER
Nedenfor gjennomgås forslag til rutiner og sjekklister for hvert enkelt område som omfattes
av HMS-bestemmelsene.
I begynnelsen av hvert emneområde vil vi angi generelle utgangspunkter for HMSregelverket på det enkelte område, forslag til rutiner og deretter angi forsalg til sjekkliste. Ved
gjennomgang av sjekklistene må det også lages handlingsplaner etter behov. Mal for
handlingsplaner fremgår av dette dokuementet.
Det enkelte boligselskap kan stryke forhold som ikke er relevant og må ved behov legge til
andre relevante forhold. Det kan foreligge lokale bestemmelser som er relevante.
I punkt 4.1 finnes en generell sjekkliste for kontroll av selve internkontrollen og en
inkorporert rutine for hvor ofte de enkelte sjekklister skal gjennomgås, mens enkelte andre
generelle forhold er dekket i punkt 4.2.
Husk at dersom boligselskapet har ansatte, må man ta særlig hensyn til bestemmelsene i
arbeidsmiljøloven med forskrifter. Dette regelverket utvider området for HMS-kontrollen
vesentlig, se nærmere i kapittel 5. Det er viktig å merke seg at regelverket også kan få
anvendelse dersom boligselskapet leier inn arbeidskraft. Se mer også om dette i kapittel 5 og
særlig 5.3 om byggherreforskriften. Den såkalte byggherreforskriften får anvendelse når man
engasjerer andre til å bygge for seg selv om det ikke foreligger et konkret ansettelsesforhold.
9
4.1
Overordnet sjekkliste for oppfølging av HMS-regelverk
Nedenfor angis en overordnet sjekkliste for de forhold som må gjennomgås årlig (eller oftere
hvis påkrevd). Husk at det er et særlig krav at man kan dokumentere at selve internkontrollen
også evalueres.
Fokus
Hyppighet for
gjennomgang av
relevant sjekkliste
Ja
Nei
Ikke
Kommentar
Relevant
Følges rutinene/sjekklistene på
de enkelte områder for HMS
slik angitt under?
Elektriske anlegg og elektrisk
utstyr på fellesarealene
Brann- og eksplosjonsvern
Vaskemaskin og tørketrommel
Halvårlig jevnlig
ettersyn (men det
må foretas en
konkret
risikovurdering)
Årlig
Årlig
Sivilforsvarsloven
(tilfluktsrom med kapasitet over Hver tredje måned
50 personer, bygd etter 1967)
Kommunehelsetjenesteloven
(skadedyr)
Årlig
På det enkelte område, ta
stilling til:
(ta evt. flere utskrifter)
Er rutinene og sjekklistene
tilstrekkelig gode?
Bør noen rutiner eller sjekklister
tilføyes?
Bør noen rutiner eller sjekklister
endres eller fjernes?
1
0
Er rutinen for avviksbehandling
fulgt?
Er avvik blitt rettet på korrekt
måte?
Er tidsfrister overholdt for
planlagte tiltak?
Har det forekommet
personskader?
Foreligger klager fra beboere
eller andre?
Har det forekommet tilløp til
brann?
Er det kommet særlige pålegg fra
offentlige myndigheter?
Har ansvars- eller
ansettelsesforhold endret seg?
Er lover og forskrifter med
betydning for boligselskapet
endret?
1
1
4.2
Generelle forhold
4.2.1 Informasjonsflyt i boligselskapet
For å sikre informasjon i boligselskapet har sameiet egen hjemmeside med informasjon
(www.sverdrupsgate13.no) og rundskriv blir distribuert med e-post når dette er nødvendig.
Styrets medlemmer skal ta i mot henvendelser fra beboerne.
4.2.2 Renhold, snømåking og strøing, ras fra tak
De lokale politivedtektene har regler om renhold, snømåking og strøing. I Oslo er
politivedtektene tilgjengelig på Internett. Forskrift 06.06.2007 om politivedtekt for Oslo
kommune trådte i kraft 06.07.2007.
I indre by (definert i § 4-3 i politivedtektene) er huseier ansvarlig for renhold, rydding av snø
og is samt strøing på fortau og langs eiendommen.
Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eier straks sette opp
avvisere som gjør det tydelig at ferdsel er forbundet med fare eller ulempe. Eier plikter snarest
å rydde tak for snø eller is slik at ras unngås. Når faren for ras er over skal avviserne fjernes.
Eier av bygning eller grunn, eller den som utfører brøytingen må ikke henlegge snø eller is fra
eiendommen slik at det er til hinder eller ulempe for ferdselen på offentlig sted.
Eier av bygning eller grunn mot offentlig sted plikter snarest etter takras å rydde fortauet
utenfor eiendommen for snø og is.
Innenfor Ring 1 plikter eier av hus eller grunn mot offentlig sted snarest etter snøfall å rydde
fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Ved bruk av kjemiske smeltemidler til fjerning av
snø eller is, skal fortauet feies snarest mulig.
Innenfor Ring 1 plikter eier av hus eller grunn mot offentlig sted å strø eller på annen måte
sørge for at fortauet på eller langs egen eiendom ikke er glatt. Ved bruk av kjemiske
smeltemidler til fjerning av snø eller is, skal fortauet feies snarest mulig
Se Kapittel 6 for en oversikt over hvem som har ansvar for (det er inngått avtale med)
renhold, snømåking og strøing i boligselskapet.
4.2.3 Beredskap ved ulykke eller brann, beredskapsplan
Ved ulykke eller brann skal den som oppdager forholdet umiddelbart varsle brannvesen, politi
eller ambulanse etter behov, eventuelt også øvrige beboere.
Oppslag over de viktigste telefonnumrene skal stå på alle oppslagstavler.
1
2
Førstehjelp, sluknings- eller annet redningsarbeid utføres inntil profesjonell hjelp kommer.
Boligselskapet bør vurdere å holde øvelse for beboere i førstehjelp.
Ved ulykker og brann som skyldes elektrisitet, skal det lokale el-tilsyn underrettes.
Selv om det ikke er lovpålagt, bør det utarbeides en beredskapsplan for bruk ved brann,
vannskader eller andre ulykker. Planen bør angi fremgangsmåte for evakuering av beboere og
sikring av verdier.
Tiltak:
Styret skal gjennomføre en årlig kontroll av seksjonenes brannslukningsapparat.
Kostnadene med dette er en felleskostnad. Den siste kontrollen skal ligge som vedlegg til
disse internkontrollrutiner.
4.2.4 Våtrom
Beboerne bør instrueres av styret om å kontrollere sine våtrom for å hindre vannskade. På
bakgrunn av innrapporterte forhold kan styret foreslå vedlikeholdstiltak for å forebygge
skader.
Styret har innhentet og kan i fremtiden innhente egenerklæringer fra hver seksjonseier for så
vidt det gjelder beskrivelse av tilstanden i våtrommet. Siktemålet er å avdekke fare for skader.
4.2.5 Tekniske installasjoner, vedlikehold av maskiner, heiser og
garasjeporter
Bygningstekniske installasjoner skal følges tilfredsstille offentlige krav. Styret skal sørge for
at det føres jevnlig tilsyn, og for at nødvendig vedlikehold og reparasjon blir foretatt på
korrekt måte.
Hyppighet og arten av kontroll vil variere med typen installasjon.
Dersom det er aktuelt med vedlikehold av maskinpark bør dette presiseres og utformes som
en egen sjekkliste under punkt 4.10. Vanlige maskiner er gressklipper, snøfreser eller
traktorer. En liste over maskinparken bør kombineres med oversikt over hvem som skal stå
for vedlikeholdet og hvilket vedlikehold som er nødvendig.
Forskriften stiller krav til konstruksjon, bygging og omsetning av maskiner og
sikkerhetskomponenter, og retter seg mot produsent og leverandører. Det oppstilles altså ikke
en plikt for styre å oppgradere garasjeporter eldre en forskriften.
1
3
4.2.6 Dugnad og annet arbeid for boligselskapet
Boligselskapet vil ofte engasjere beboere eller andre til å utføre opprydning, vedlikehold og
enkle reparasjoner.
Når boligselskapet arrangerer dugnad, eller initierer aktiviteter på den enkelte beboers
boenhet, skal den dugnadsansvarlige forsikre seg om at arbeidet foregår på en forsvarlig måte.
Beboere som deltar i dugnad er i prinsippet å anse som arbeidstakere. Kun godkjent utstyr
skal brukes. Krever utstyret særskilt øvelse eller sertifikat, bør dette kontrolleres før beboer
tar utstyret i bruk. Krever arbeidet at det også blir brukt personlig verneutstyr skal dette stilles
til beboernes disposisjon.
Styret bør også se hen til de mer omfattende kommentarene til arbeidsmiljøloven
i kapittel 5 – både for dugnadsarbeid og for arbeid utført av innleiet personell.
Vi minner om at det kan tegnes egen dugnadsforsikring og at dette anbefales.
1
4
4.4
Forurensningsloven
4.4.1 Avfall
Det relevante regelverk er forurensningsloven av 13. mars 1981. Det er gitt en rekke
forskrifter med hjemmel i denne loven. De mest relevante forskriftene vil bli nevnt
fortløpende hvor de har betydning for saksområdet.
Utgangspunktet i henhold til loven er at ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller
transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for
miljøet. Kravene til håndtering av avfall kan være forskjellig fra kommune til kommune.
Styret bør derfor undersøke med kommunen hvilke regler som gjelder.
Det er avfallsforskriften av 1. juni 2004 som gir regler for gjenvinning og behandling av
avfall.
Styret har ansvar for håndteringen/innsamlingen av husholdningsavfall/forbruksavfall på
eiendommen, mens det i utgangspunktet er den enkelte beboer som har ansvaret for
spesialavfall/farlig avfall og brannfarlig avfall. Styret må imidlertid gjøre beboerne
oppmerksomme på at spesialavfall og farlig avfall ikke må kastes sammen med
husholdningsavfall/forbruksavfall.
Styret kan påta seg å håndtere spesialavfall/farlig avfall og brannfarlig avfall, dersom dette
anses hensiktsmessig. Dersom boligselskapet tilbyr beboerne mellomlagring/innsamling av
spesialavfall/farlig avfall eller på en eller annen måte besitter slikt avfall, gjelder særlige
regler om mellomlagring fra Statens forurensningstilsyn (SFT).
-
Spesialavfall/farlig avfall må lagres forsvarlig og avrenning eller avdamping
unngås.
Spesialavfall/farlig avfall må merkes slik at den kan identifiseres.
Deklarasjonsskjema fylles ut ved levering til anvist deponi.
I Oslo kommune er det adgang til å inngå avtale med renovasjonsetaten om håndtering av
slikt avfall. Det anbefales å undersøke de ulike forskrifter som gjelder på dette området
dersom styret påtar seg håndtering av slikt avfall, på
http://www.sft.no/lover/avfallsforskriften/.
Brannfarlig avfall må legges i brannsikre beholdere med selvlukkende lokk.
Ved akutt forurensing eller fare for akutt forurensing, skal nærmeste politimyndighet varsles.
Dette fremgår av forurensningsloven.
Det minnes om at PCB-holdige vinduer (isolerglass fra perioden 1965 til 1975) er klassifisert
som spesialavfall/farlig avfall og må, ved utskiftning, leveres inn til kommunen v/ruteretur eller
til en glassmester (alle glassmestere har plikt til å ta imot slikt avfall). Produksjonsåret er risset
inn i stållisten som ligger mellom glassene, se de siste to tallene.
1
5
4.4.2 Sjekkliste - avfallshåndtering
Fokus
Ja
Nei
Tiltak
Er det undersøkt med kommunen hvilke avfallsregler som gjelder?
Er det utpekt ansvarlige for avfallshåndteringen?
Blir beboerne gjort oppmerksomme på at spesialavfall/farlig avfall
ikke må kastes sammen med husholdningsavfall/forbruksavfall?
Dersom mellomlagring/innsamling av spesialavfall/farlig avfall
tilbys beboerne, er det utarbeidet rutiner for sortering, forsvarlig
oppbevaring og innlevering av slikt avfall?
Oppbevares brannfarlig avfall i brannsikre beholdere med
selvlukkende lokk?
Ved utskiftning eller planlagt utskiftning av PCB-holdige vinduer,
behandles disse som spesialavfall?
Er det utarbeidet rutiner for varsling ved akutt forurensning eller
fare for akutt forurensing?
1
6
4.5
Brann- og eksplosjonsfare
4.5.1 Brannvern
Det relevante regelverk er brann og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002, som erstatter
tidligere lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, lov om eksplosive
varer og lov om brannvern m.v. Det er gitt en rekke forskrifter med hjemmel i loven. De mest
relevante forskriftene vil bli nevnt fortløpende hvor de har betydning for saksområdet.
Branntilsynet har en veiledningsplikt dersom det er konkrete spørsmål og kan også bistå med
å avholde brannøvelser.
Ansvaret for brannforebyggende tiltak og tilsyn påhviler i hovedsak eier av brannobjektet. Et
brannobjekt er for eksempel enn bygning. Bruker av objektet er også pålagt et ansvar. Det
vises i denne forbindelse til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni 2002.
I praksis er skillet mellom fellesareal og den enkelte boenhet avgjørende for hvor ansvaret for
brannforebyggende tiltak og tilsyn ligger. Utgangspunktet er derfor at
boligselskapet/borettslaget/sameiet, i praksis styret, har ansvaret for fellesarealene, mens den
enkelte bruker av boenheten, enten det er i egenskap av eierskap eller bruksrett, har ansvaret
for denne.
Eier skal sørge for at eiendommen er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende
lover og forskrifter. Sikkerhetsnivået i eldre eiendommer skal oppgraderes til samme nivå
som for nyere bygninger så langt dette er mulig innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig
ramme. Dette kan skje ved bygningstekniske tiltak og /eller andre risikoreduserende tiltak.
Det sentrale er at boligen er godt nok sikret ut fra eiendommens formål. Endres bruken av en
eiendom, nødvendiggjør dette en ny vurdering av sikkerhetsnivået. Det henvises i denne
forbindelse også til regelverket knyttet til plan- og bygningsloven.
For å sikre etterlevelsen av dette, har eier en plikt til å etablere nødvendige
samarbeidsordninger med bruker. Styret bør derfor sørge for en særskilt risikovurdering i
forbindelse med større ombygginger og nybygg for å sikre at brannsikkerheten er ivaretatt
både under ombygging og etter fullført bygging.
Det er også hensiktsmessig at styret utarbeider og iverksetter ordensregler og instrukser som
regulerer brannforebyggende og –bekjempende tiltak, se punkt 4.5.5.
Bruker av boenheten skal innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå, og slik at
sikringstiltak og sikringsinnretninger virker som forutsatt og ikke forringes.
Dersom bygningen inneholder røyk- og branncellebegrensende bygningsdeler, må eier sørge
for at disse er intakte og ikke svekket av hull. Dette er særlig aktuelt hvor kanaler, rør og
lignende krysser eller vil krysse slike bygningsdeler i forbindelse med bygningsarbeid.
Det er hensiktsmessig at styret i denne forbindelse tar ansvaret for at brannmotstanden ikke
reduseres, og i denne forbindelse informerer brukerne av den enkelte boenhet om
konsekvenser av igangsetting av arbeid som kan ha slik virkning.
1
7
4.5.2 Røykvarsler/brannvarsler
Det er et krav om minimum én godkjent røykvarsler i hver boligenhet, og den skal kunne
høres tydelig på alle soverommene selv med lukket soveromsdør. Hvor boligen er av en viss
størrelse eller over flere etasjer, bør det finnes flere røykvarslere som sammenkobles, men
dette er ikke et lovpålagt krav.
Anskaffelse og formålstjenlig valg og montering av egnet røykvarsler er eiers ansvar. For
borettslag/boligaksjeselskap vil dette i praksis si styret. For boligsameier er det den enkelte
eier som må sørge for dette.
Røykvarslere som omsettes i Norge, skal være av godkjent modell, ref. forskrift om
brannforebyggende tiltak og tilsyn § 9-1, og leveres med en brukerveiledning på norsk.
Brukerveiledningen skal informere om deteksjonsprinsipp, egnet bruksområde i forhold til
benyttet detektortype, plassering, ettersyn, renhold og regelmessig testing.
Bruker av boligen skal få nødvendig informasjon av eier, og er ansvarlig for å vedlikeholde
røykvarslerne. Dette vil blant annet omfatte testing av selve røykvarsleren og batteriet.
Departementet anbefaler at slik kontroll foretas årlig.
Hvert femte år bør styret sørge for at kvalifisert personell foretar kontroll og vedlikehold av
røykvarsleren/brannvarsleren, samt at det hvert år bør deles ut nytt batteri til røykvarslerne.
Dette er ikke direkte lovpålagt, men kan sies å følge av eiers plikt til å sørge for at kvalifisert
personell foretar jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner m.v. hvor dette er
nødvendig for å forhindre teknisk forfall som kan redusere brannsikkerheten. Røykvarslere
som er eldre enn ti år bør skiftes ut av styret.
Styret skal invitere til og tilby alle seksjonseiere fagmessig kontroll av røykvarsler.
4.5.3 Brannslukkingsutstyr
Det skal finnes manuelt slukkeutstyr i alle boligenheter, og dette skal kunne benyttes i alle
rom i boligen. Med manuelt slukkeutstyr menes håndslukker, for eksempel pulverapparat,
eller fast montert brannslange.
Anskaffelse og kontroll/vedlikehold (service) av manuelt slokkeutstyr er eierens ansvar (styret
i borettslag), jf. punkt 4.5.2 ang. boligsameier. Dette ansvaret omfatter utplassering av
utstyret.
Visuelt ettersyn av utstyret er brukerens ansvar, f.eks. at det er tilfredsstillende trykk på
håndslokkeren, og at plombering og slange er intakt. Brannslangen etterses ved å se til at
slangen tåler vanntrykket uten å lekke, at tilkoblingskranen fungerer etter sin hensikt mv.
Husbrannslanger bør kontrolleres slik at man vet at den er lang nok til å nå ut til alle rommene
i boligenheten, at trykket på slangen er tilfredsstillende, at den ikke er lekk og at den er
tilknyttet en kran som er lett å åpne.
1
8
Pulverapparater bør kontrolleres minimum én gang i året ved å sjekke at manometermålet står
på grønt, at splinten på apparatet er på plass, og at apparatet er etterfylt etter å ha vært i bruk.
For å unngå at pulveret i apparatet klumper seg, bør apparatet ristes minimum én gang årlig.
Det anbefales at bytting, eventuelt etterfylling og kontroll av pulverapparatet besørges av
styret hvert femte år.
Styret monterer slukkingsapparater på loft og i kjellere, og eventuelt andre steder hvor
det finnes nødvendig, herunder garasje. Det bør være minst en type slokkeutstyr på hvert
plan/etasje, og ikke mer enn 25 m mellom hver slokkeenhet. Det bør i så tilfelle være et ABCpulverapparat på minimum 6 kg som kan brukes ved alle typer branner. Velges skum- eller
vannapparat bør dette være på minst 9 liter. Ønsker man en mindre håndslokker må denne
suppleres med brannslange.
Det bør avholdes et lite kurs for beboerne i bruk av pulverapparat.
Styret skal invitere til og tilby alle seksjonseiere fagmessig kontroll av brannslukningsapparat.
4.5.4 Branninstruks
Alle brukere bør få utdelt hver sin branninstruks, i tillegg til at instruksen henges opp på
allment tilgjengelig sted, typisk på oppslagstavle(r).
Det anbefales at branninstruksen inneholder:
-
telefonnummeret til brannvesenet: 110
plassering av slukkingsutstyr på fellesområdene
viktigheten av ryddige og tilgjengelige rømningsveier
nummer til politi 112
nummer til ambulanse 113
nummer til ISS, navn på kontaktperson og nummer til vedkommende
navn og nummer på stedlig kontaktperson fra styret
opplysninger om behandling av spesialavfall
angivelse av oppmøteplass for brukerne
informasjon om bruken av felles brannvarslingsanlegg
adressen på eiendommen/bygningen
4.5.5 Rømningsveier
Det skal ikke finnes hindringer i rømningsveiene, og de skal til enhver tid være ryddige. Det
er et krav om tilgang til to uavhengige rømningsveier i hver boligenhet. Dette følger av
regelverket knyttet til plan- og bygningsloven.
Alle dører til rømningsveier må kunne åpnes fra innsiden uten hjelp av nøkkel. Dørene må slå
utover langs rømningsveien. Det anbefales at de rømningsveier som finnes på fellesarealet, er
tydelig merket og godt opplyst, og fører ut til åpent lende.
1
9
Rømning ved hjelp av skyvestige eller brannvesenets stigebiler som hjelp til å komme ut via
vindu, anses som en rømningsvei, men ikke rømning ved hjelp av heis. Påmonterte og
utfellbare stiger på veggen, er et alternativ dersom de ikke er mulig å rømme leilighetene
gjennom vinduene via stigebiler eller skyvestiger.
Eier er ansvarlig for alle faste installasjoner og rømningsveier, men det er brukerne som må
påse at det er fri tilgang til rømningsveiene.
4.5.6 Oppbevaring av brannfarlig gass og væske
De relevante bestemmelser står i forskrift om brannfarlig vare av 26. juni 2002. Forskriften
skal sikre at håndtering av brannfarlig vare skjer på en slik måte at risikoen for brann,
eksplosjon, uhell og ulykker er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås.
Med brannfarlig vare menes:
1.
2.
brannfarlig gass og
brannfarlig væske
Brannfarlig gass er gass som etter antennelse kan forbrenne i luft. Slik gass skal ikke
oppbevares på loft eller kjeller.
Brannfarlig væske er en vare i flytende eller halvfast form som har flammepunkt ved høyst +
55° C, samt – uansett flammepunkt – motorbrensel og fyringsolje.
(Med flammepunkt menes den temperatur hvor en væske i et bestemt flammepunktsapparat
ved et bestemt lufttrykk avgir så mye damp at det ved tenning skjer en oppflamming over
væskeflaten.)
Brannfarlig væske er inndelt i følgende klasser:
Klasse A:
væske med flammepunkt høyst + 23°C, for eksempel bensin,
aceton, rødsprit (96%), lynol, propan og butan. Slik væske skal
ikke oppbevares på loft.
Klasse B:
væsker med flammepunkt over + 23°C men ikke over + 55°C,
som for eksempel parafin, white-spirit, terpentin, rødsprit (60
%).
Klasse C:
Motorbrensel og fyringsolje med flammepunkt over + 55°C, for
eksempel diesel, samt de væsker som sentral tilsynsmyndighet
bestemmer skal regnes som brannfarlig vare.
Følgende regler gjelder for oppbevaring av brannfarlig vare uten særskilt tillatelse:
I boenhet kan det oppbevares inntil:
a)
b)
55 liter brannfarlig gass og
5 liter brannfarlig væske klasse A og
2
0
c)
d)
50 liter brannfarlig væske klasse B og
200 liter brannfarlig væske klasse C.
I frittliggende lagerhus, skur, båthus, garasje og lignende kan det oppbevares inntil:
a)
b)
c)
d)
55 liter brannfarlig gass og
100 liter brannfarlig væske klasse A og
500 liter brannfarlig væske klasse B og
500 liter brannfarlig væske klasse C.
Disse mengdene kan fordobles dersom oppbevaringen skjer i egen branncelle. (En branncelle
er et rom der en brann fritt kan utvikle seg uten å spre seg til andre bygninger eller deler av
bygningen i løpet av en fastsatt tid.)
2
1
4.5.7 Sjekkliste - brannsikkerhet
Fokus
Ja
Nei
Tiltak
Om informasjon til beboerne
Foreligger branninstruks tilgjengelig for alle?
Er beboerne orientert om kravene til årlig kontroll av røykvarslere
og batteribytte?
Er beboere orientert om kravene til kontroll av pulverapparat og
årlig ristning av pulverapparatet?
Er alle beboere inneforstått med bruken av slukkeutstyr? Er kurs
avholdt?
Er beboerne orientert om reglene for oppbevaring av brannfarlige
væsker?
Er beboerne orientert om konsekvensene av å bore hull i
brannvegg?
Om utstyr til brannvarsling
Har alle boligenheter tilstrekkelig antall
brannvarslere/røykvarslere?
Har fellesområdene tilstrekkelig antall brannvarslere/røykvarslere?
Kan brannvarslere/røykvarslere på fellesområdene høres av
beboerne?
Foreligger rutiner for jevnlig kontroll av
røykvarslerne/brannvarslingsanlegget?
Er manuelle meldere på fellesområdene lett tilgjengelig?
Om utstyr til brannslukking
Finnes slukkeutstyr i alle boligenhetene?
Finnes slukkeutstyret i fellesområdene?
Foreligger rutiner for jevnlig ettersyn av utstyret?
Om rømningsveier
Foreligger merkede og opplyste rømningsveier?
Slår dørene til rømningsveiene utover?
Er rømningsveiene ryddige og fri for uvedkommende gjenstander
(sykler, søppel)?
2
2
Er det tilfredsstillende atkomst for brannvesenet, herunder stigebil?
4.6
Elektriske anlegg og elektrisk utstyr
4.6.1 Rutiner
Det relevante regelverk fremgår av lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr av
24. mai 1929. En sentral forskrift er forskrift om elektriske lavspenningsanlegg av 6.
november 1998. Forskriften viser til normer som beskriver hvordan sikkerhetskravene kan
oppfylles.
Det elektriske anlegget og elektriske utstyret i fellesarealene skal være forskriftsmessig til
enhver tid.
Ulykker/uhell som involverer personskader, eller skade på anlegg og eiendom, som er
forårsaket av elektrisitet skal meldes til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
(DSB). Det er viktig at meldingen gis raskt, for eksempel per telefon, telefaks eller epost.
Dette er pålagt i forskrift om innberetning av ulykker m.v. til DSB av 5. juli 1985.
Eier/bruker av den enkelte boenhet er ansvarlig for kontrollen i sin enhet. Styret bør imidlertid
samordne kontroller med jevne mellomrom, eksempelvis hvert 5. eller 10. år.
Styret orienterer beboerne om hva beboere kan utføre selv og hva som må utføres av
autorisert personell. Regler om dette finnes i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk av
14. desember 1993.
Jevnlig ettersyn av anlegg i fellesarealene skal foretas av (sett inn).
Jevnlig ettersyn bør foretas halvårig, men det må foretas en konkret risikovurdering hvor
blant annet alder og slitasje på anlegget må vurderes.
Styret skal sørge for at autorisert fagpersonell kontrollerer anlegget og utstyret i fellesarealene
jevnlig. Hyppigheten må vurderes konkret ut fra alder og slitasje, eksempelvis hvert 5. og 10.
år.
Ved reparasjoner og nyinstallasjoner skal det benyttes autorisert installatør. Prosjekteringseller utførselsansvarlige skal utstede en erklæring om samsvar med sikkerhetsforskrifter.
Erklæringen med tilhørende dokumentasjon skal oppbevares av styret.
Styret må du oppbevare dokumentasjon på det elektriske anlegget. Dokumentasjon må gjøre
det mulig å vurdere om anlegget er i samsvar med forskriftens krav. Dokumentasjonen må
oppdateres hver gang det gjøres forandringer på det elektriske anlegget.
Før nytt anlegg tas i bruk og etter hver endring, må den som er ansvarlig for utførelsen eller
endringen av anlegget, sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller
alle kravene i forskriften.
2
3
4.6.2 Sjekkliste - jevnlig ettersyn av elektrisk anlegg og apparater
Fokus
Ja/OK
Nei
Kommentar
Visuell kontroll av sikringsskap, misfarging, varmegang og
brannfarlig rot og støv.
Er sikringsskap låst?
Virker testknapp på jordfeilbryter?
Tilsier erfaring at sikringer går ofte?
Visuell kontroll av ledninger og kontakter.
Visuell kontroll av elektrisk utstyr, misfarging (eksempelvis
brune lampeskjermer), varmgang.
Sitter brytere og kontakter fast i vegg?
Finnes defekte brytere?
Finnes bruksanvisninger for utstyr i fellesarealer?
Er varmeovner festet til underlaget?
Er varmeovner fri for tildekkende ting?
Brukes elektrisk utstyr riktig; tømmes lofiltre i fellesvaskeri?
annet relevant elektrisk utstyr?
2
4
Er det utarbeidet instruks for jevnlig kontroll av
markeringslys/nødlys (sjekk av batterier, visuell kontroll og
lignende)?
Er det utarbeidet rutiner for varsling av DSB ved ulykker
forårsaket av elektrisk strøm?
Har styret gjort den enkelte beboer oppmerksom på sitt
ansvar i boligenheten etter lov og forskrift?
2
5
4.8
Skadedyr
4.8.1 Skadedyrbekjempelse - regelverk
Reglene i kommunehelsetjenesteloven av 19. november 1982 med tilhørende forskrifter, skal
sikre at det ved skadedyrbekjempelse blir benyttet midler og metoder som motvirker at
skadedyr overfører smittsomme sykdommer eller blir årsak til sykdommer eller andre
helseproblemer hos mennesker, og som ikke medføre helseskade eller miljøskadelige
virkninger.
Det ovenfor nevnte regelverk er ikke nevnt spesifikt i internkontrollforskriften, men er likevel
relevant for boligselskaper. En sentral forskrift er forskrift om skadedyrbekjempelse av 14.
desember 2000.
Eier/bruker av eiendom skal sørge for at det settes i verk nødvendige tiltak for å forebygge,
oppdage og utrydde forekomst av skadedyr. Ved at både eier og bruker er pålagt plikter, vil
både styret og eier/bruker av den enkelte boenhet være ansvarlig i henhold til regelverket. Det
er imidlertid hensiktsmessig at styret har ansvaret for fellesområdene, og gjør brukere/eiere av
den enkelte boenhet oppmerksomme på pliktene til bekjempe skadedyr.
Søppelstasjoner bør være prioritetsområde for skadedyrbekjempelsen.
Boligselskapet kan selv utføre skadedyrbekjempelse på egen eiendom. Den som skal foreta
skadedyrbekjempelsen plikter å bruke metoder og midler som gir minst skadevirkning for
miljø og helse og som kan føre til ønsket resultat.
Kjemiske midler som benyttes til skadedyrbekjempelse skal være godkjent og merket i
henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelser for slike produkter. Ved bruk av kjemiske
midler plikter styret å legge frem en melding for kommunen med en vurdering av alle forhold
som kan ha innvirkning på helse, hygiene og sikkerhet ved skadedyrbekjempelsen.
Naboer og andre som kan bli berørt av skadedyrbekjempelsen skal varsles.
4.8.2 Sjekkliste - skadedyrbekjempelse
Fokus
Ja
Nei
Tiltak
Er det satt i verk tiltak for å forebygge, oppdage og utrydde
skadedyr?
Er det utnevnt ansvarlige for disse tiltakene?
Er det utarbeidet en arbeidsbeskrivelse for de ansvarlige?
Er søppelstasjoner prioritert i forhold til skadedyrbekjempelsen?
Følges reglene om bruk av kjemisk utstyr ved
skadedyrbekjempelsen?
2
6
Blir det gitt varsel til naboer og andre berørte ved
skadedyrbekjempelsen?
4.9
Beredskap - Sivilforsvaret
4.9.1 Generelt om tilfluktsrom
Forskrift om tilfluktsom av 15. mars 1995, gitt med hjemmel i sivilforsvarsloven av 17. juli
1953, gir regler angående tilfluktsrom.
Det ovenfor nevnte regelverk er relevant for boligselskaper, da mange boligselskaper har egne
tilfluktsrom/bomberom.
Boligselskaper som har tilfluktsrom hvis kapasitet er mindre enn 50 personer, kan slette sitt
tilfluktsrom, dvs. at det ikke gjelder noen krav til vedlikehold. Dette er bestemt av
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Har tilfluktsrommet kapasitet for mer enn 50 personer, må styret sørge for at tilfluktsrommet
holdes ved like, og har ansvaret for at det klargjøres til bruk ved beredskap. Tilfluktsrom som
er bygget før 1967, vil som regel ikke inneholde noe som må kontrolleres, slik at det kun er
tilfluktsrom bygget etter dette årstallet som må kontrolleres da det inneholder for eksempel
strømaggregater osv. Sivilforsvaret anbefaler da kontroll hver tredje måned.
Det gjelder forskjellige krav til utrustning av ulike typer tilfluktsrom. Styret bør undersøke
med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) hvilke krav som gjelder for
boligselskapets tilfluktsrom.
Styret må sørge for at rømmingsveier er markert og ikke blokkert.
4.9.3 Sjekkliste - tilfluktsrom
Fokus
Ja
Nei
Tiltak
Er boligselskapets tilfluktsrom beregnet for 50 personer
eller flere?
Er det utpekt ansvarlige for tilfluktsrommet?
Er det utarbeidet en arbeidsbeskrivelse for de ansvarlige?
Vet styret hvilke krav til utrustning som gjelder for
tilfluktsrommet? Er disse utrustningskravene oppfylt?
Holdes tilfluktsrommet ved like?
2
7
Er det rutiner for klargjøring av tilfluktsrommet i tilfelle
beredskap?
Er rømningsveier markert og ikke blokkert?
2
8
5.
SÆRLIG OM VERN AV ARBEIDSTAKERE
5.1
Arbeidsmiljølovens krav
Dersom boligselskapet har egne ansatte må helse, miljø- og sikkerhetsreglene i
arbeidsmiljøloven og tilhørende relevante forskrifter også omfattes av den systematiske
internkontrollen i boligselskapet.
Ulike boligselskaper vil ha ulike forhold å føre internkontroll med, avhengig av om det
foreligger forhold i virksomheten som omfattes av forskriftene.
Denne behandlingen er utformet i forhold til de krav som per 31.12.2007 er vedtatt i
arbeidsmiljøloven datert 17.6. 2005 nr 62. Loven trådte i kraft 1.1.2006. Vær oppmerksom på
at lovens regler kan endres og at det derfor er nødvendig å oppdatere internkontrollsystemet
regelmessig i forhold til nye lovbestemmelser som har betydning for helse-, miljø- og
sikkerhetsforhold i boligselskapet.
Loven gjelder for virksomheter som sysselsetter arbeidstakere i egen tjeneste. Den omfatter
også andre virksomheter i noen grad når de får betydning for arbeidsmiljø for ansatte.
Et aktuelt eksempel i denne sammenheng er byggearbeid i boligselskapet som utføres av
innleid arbeidskraft eller ved kjøp av entreprisetjenester. Også i slike tilfeller vil et
boligselskap måtte forholde seg til en del krav i arbeidsmiljøloven med forskrifter for å sikre
at arbeidstakere på boligselskapets eiendom ikke utsettes for fare eller skade. Ved kjøp av
entreprisetjenester er særlig punkt 5.3.2 nedenfor aktuelt, med en adgang til å avtale en
ordning for internkontrollarbeidet med entreprenør som innebærer at boligselskapets ansvar
for konkret oppfølging av arbeidsforholdene blir mindre enn utgangspunktet etter forskriftene.
Sameiet Sverdrupsgt. 13, 0559 Oslo har ikke ansatte.
5.2
Krav til byggeplanlegging
5.2.1 Regelverket
Reglene gjelder for den som vil oppføre bygning eller utføre bygningsmessig arbeid som er
meldepliktig etter gjeldende bygningslov, og som skal brukes eller ventelig vil bli brukt av
virksomhet som omfattes av arbeidsmiljøloven. Forskriften gjelder også for eksisterende
virksomhet som vil foreta slike endringer i lokaler, produksjonsprosesser, maskinutstyr mv at
det vil føre til vesentlige endringer i arbeidsmiljøet.
For boligselskap vil det bety bygging av verksted, flytting av kontorer, omdisponering av
garasjer og lignende steder hvor innredning skal brukes av folk i arbeid.
Forskriften nevner hvilke faktorer som det kreves at arbeidsgiveren har gjort en HMSvurdering av.
2
9
•
•
•
•
Er arbeidstakerne informert om planlagte endringer?
Er det vurdert om endringene får betydning for HMS-tilstanden i bedriften?
Har arbeidstakerne deltatt i disse vurderingene?
Er det sendt søknad om arbeidstilsynets byggesamtykke?
Det beregnes et gebyr for saksbehandling når man søker om samtykke etter § 19. Gebyrene
skal i prinsippet dekke kostnadene ved ordningen og satsene er i størrelsesorden kr 10 000 for
mindre virksomheter med få maskiner.
5.2.2 Krav til byggherrer – regelverk om byggeplassen
Dersom boligselskapet har byggevirksomhet på sin eiendom, hvor borettslaget er byggeherre,
er følgende forskrift relevant:
•
1995.04.21 nr 0377: (AID)Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og
anleggsplasser (byggherreforskriften).
• 2007.03.30 nr 366: (AID) Forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge – og
anleggsplasser.
Forskriften legger plikter på boligselskapet som byggeherre (bestiller) selv om ikke
boligselskapet selv har ansatte. I denne forbindelse er det en fordel om
byggeherren/boligselskapet uttrykkelig sørger for å avtale med de aktuelle
entreprenørene at HMS-oppfølgingen skal legges til dem selv, og at fellesoppgaver skal
koordineres av en navngitt hovedentreprenør blant dem.
5.2.3 Sjekkliste - bygge- og anleggsarbeidsplasser
Dette punktet er aktuelt for hvert tiltak sameiet skal iverksette som innebærer engasjement av
ekstern bistand.
Krav
Spørsmål
Ja
Nei
Merknad/tiltak
(lag evt vedl.)
Oppfylt?
Er det avtalt skriftlig i kontrakten at
entreprenøren skal ha ansvar for HMSkoordineringen, sørge for plan for sikkerhet,
helse og arbeidsmiljø og sende
forhåndsmelding til arbeidstilsynet?
Er det avtalt en navngitt koordinator (blant
entreprenørene) for sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø om det er flere virksomheter til
stede i boligbyggelaget for å gjøre arbeid der?
Foreligger en plan som sikrer et fullt forsvarlig
arbeidsmiljø før opprettelsen av byggeplassen?
3
0
Er det sendt inn forhåndsmelding til
Arbeidstilsynet om arbeidet varer utover 30
virkedager eller arbeidsmengden overstiger 500
dagsverk?
Dersom det er sendt inn melding som nevnt
ovenfor og det er sysselsatt mer enn fem
arbeidstakere, er det utlevert ID-kort utstedt av
en kortutsteder godkjent av departementet?
Er det tatt hensyn til at forskjellige arbeider
ikke skal ”kollidere” på samme tid og sted
under gjennomføringen?
5.3
Sjekkliste – forskrift om maskiner, redskap og verktøy
Forskriften gjelder generelt for enhver arbeidsplass under arbeidsmiljølovens område.
Sameiet Sverdrups gate 13 har ikke maskiner, redskap eller verktøy som er omfattet av
forskriften. Sameiet har for eksempel ingen maskiner hvor det er særskilt fare for brann eller
eksplosjon. Det forefinnes brannslukkingsutstyr i vaskerommet og maskinene er slik plassert
at personer kan komme seg raskt inn og ut av rommet.
5.4
Sjekkliste - stillaser, stiger og arbeid på tak m.m.
Forskriftene setter krav både til bruker, eier og produsent/leverandør. Målet med forskriftene
er å sikre arbeidstakere mot fall og fallende gjenstander ved arbeid på fasader, tak og andre
konstruksjoner. For arbeidsgiver er særlig følgende sjekkliste aktuell:
Krav
Spørsmål
På steder som ellers er vanskelig tilgjengelige, er
det sørget for stillas, arbeidsplattform eller stige
som gjør det mulig å komme til og å utføre
arbeid på stedet på en forsvarlig måte?
Er arbeidsstedet sikret mot fare for fall når det
arbeides på tak og andre steder med tilsvarende
fare?
Er arbeid som krever bruk av stillas, stiger,
takbruer o.l., planlagt slik at oppsetting av og
senere arbeid på innretningen, kan foregå i
samsvar med forskriftene?
Ja
Nei
Merknad/tiltak
(lag evt vedl.)
Oppfylt?
3
1
Er stillaser, stiger og andre bærekonstruksjoner
på tak og fasader typegodkjent eller vurdert som
tilfredsstillende sikre på annet grunnlag?
Er det montert rekkverk stillasgulv eller trapp
som ligger høyere enn 2,0 m over underlaget?
Foreligger det spesielle faremomenter ved fall av
person eller gjenstand fra stillasgulv, slik at det
bør være rekkverk også ved lavere høyder?
Har rekkverket håndlist, knelist og fotlist?
Er rekkverket minst 1 meter høyt?
Er stillas for utendørs bruk og langvarig arbeid
innrettet slik at det kan dekkes med presenning?
Er det konstruert slik at det er lett å montere
varme- og lyskilder?
Ved dekkede stillas; er brannhemmende
materialer brukt dersom en brann vil kunne
sperre rømningsveiene?
Er stillasdeler utformet slik at de ikke påfører
arbeidstakeren uheldige fysiske belastninger
under håndtering?
Er åpninger forsvarlig tildekket eller sikret med
rekkverk slik at personell og gjenstander ikke
faller ned?
Er stiger til bruk i virksomheten av typegodkjent
produksjon?
Er det andre forhold ved utstyret som kan
innebære fare for de ansatte og andre i nærheten?
5.5
Sjekkliste - særlig for utendørs arbeid
Krav
Spørsmål
Ja
Nei
Merknad/tiltak
(lag evt vedl.)
Oppfylt?
Er arbeidsplasser, atkomstveier m.m. der
arbeidstakerne oppholder seg under arbeidet,
utformet på en slik måte at gående og kjørende
ferdsel kan foregå på en sikkerhetsmessig
forsvarlig måte?
Er områder, hvor det av sikkerhetsmessige
grunner er begrenset adgang, utstyrt med
innretninger som hindrer at uvedkommende
kommer inn i faresonene?
3
2
Er det satt opp overbygde, eventuelt innbygde
gjennomgangsveier på bygge- og
anleggsplasser hvor faresoner må passeres?
Er faresoner tydelig merket?
Er utendørs arbeidsplasser tilstrekkelig opplyst
ved kunstig belysning når dagslys ikke er
tilstrekkelig?
Er utendørs arbeidsplass innrettet slik at
arbeidstakerne:
a) er beskyttet mot ugunstige værforhold?
b) er vernet mot fallende gjenstander?
c) ikke blir utsatt for skadelig støy eller for
skadelige ytre påvirkninger som f.eks.
gass, damp eller støv?
d) raskt kan forlate arbeidsplassen ved fare
eller raskt kan reddes?
f) ikke kan gli eller falle?
Er arbeidsplassene trygge i forhold til fall,
skred, kollaps og lignende farer?
Er anlegg for energidistribusjon kontrollert og
vedlikeholdt?
Er oppholdsrom stilt til rådighet for
arbeidstakerne?
3
3
6.
BOLIGSELSKAPETS AVTALER OG KONTAKTPERSONER
Under følger en liste over boligselskapets kontaktpersoner på ulike områder hvor det
foreligger en avtale eller et særlig behov for å ha en kontaktperson hos offentlig myndighet.
Listen fylles i og suppleres etter behov.
Område
Bedriftens navn
Telefon
Kontaktperson
Forretningsfører
OBOS
22868271
Marion C. Amundsen
Renhold
Victoria Renhold
48022539
Bortauingsavtale
Snømåking/strøing
Elektro
Renovasjon
Oslo kommune,
Renholdsvesen
Spesialavfall
Forsikringsselskap
If Forsikring
- dugnadsforsikring
If Forsikring
Skadedyrbekjempelse
Branntilsynet
3
4
7.
GENERELL DOKUMENTASJON: VEDTEKTER,
HUSORDENSREGLER, STILLINGSINSTRUKSER O.L.
7.1
Vedtekter og husordensregler
Alle skal få utlevert boligselskapets vedtekter og husordensregler ved kjøp/innflytting.
Vedtekter og husordensregler bør også følge med som vedlegg til årsmøte.
Vedtekter og husordensregler er tilgjengelige på sameiets nettside; www.sverdrupsgate13.no
7.2
HMS-relatert dokumentasjon
Innhentede tilstandrapport for boligselskapet kan arkiveres under hvert enkelt emne.
HMS-erklæringer fra entreprenør/ekstern tjenesteyter
Eventuelle styrevedtak om HMS-relaterte forhold
3
5
8.
HANDLINGSPLAN – EKSEMPEL OG OVERSIKT OVER
PLANER
8.1
Eksempel på handlingsplan
Hva skal gjøres
Hvem skal gjøre det
Tidsfrist for
gjennomføring
Kontrollansvarlig
9.
AVVIKSMELDING – EKSEMPEL OG OVERSIKT OVER
MELDINGER
9.1
Eksempel på avviksmelding
Avviket består Avviket er
av
rapport av
9.2
Dato for
rapportering
Avviksmelding
er mottatt av
Behov for
handlingsplan
Utarbeidede handlingsplaner
- sikret at alle har nøkler til dører til loftstrom som gjennomgående rømningsvei, sist utført ?
- innhentet egenerklæringer og kontrollert røykvarslere og brannslukningsapparat i seksjoner,
sist utført ?
3
6
9.2
Utfylte/innkomne avviksmeldinger
- ingen pr. 01. juni 2013.
3
7
10.
LOVER OG FORSKRIFTER - HENVISNINGER
Generelt
Nedenfor følger en oversikt over de mest relevante lover og forskrifter. Disse er tilgjengelig
på Internett.
Vær oppmerksom på at lover og forskrifter vil endres over tid. Styret bør derfor med jevne
mellomrom sørge for oppdateringer blir gjort. Oppdaterte lover og forskrifter kan fås
vederlagsfritt på www.lovdata.no.
Vær klar over at offentlige organer ofte legger ut nyttig informasjon (rundskriv, veiledninger
og lignende) på sine hjemmesider.
10.2 De enkelte lover og forskrifter
Arbeidsmiljøloven – Arbeidstilsynet, www.arbeidstilsynet.no
Navn
Lov om arbeidsvern og arbeidsmiljø m.v.
Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
på bygge- og anleggsplasser
(byggherreforskriften)
Forskrift om verneombud og
arbeidsmiljøutvalg
Forskrift om maskiner, redskap og verktøy
Forskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak
m.m.
Forskrift om støy på arbeidsplassen
Forskrift om sikkerhetsskilting og
signalgivning på arbeidsplassen
Forskrift om arbeid ved dataskjerm
Forskrift om tungt og ensformig arbeid
Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler
Henvisning i lovdata
LOV-1977-02-04-4
FOR-1995-04-21-377
Forskrift om systematisk helse, miljø- og
sikkerhetsarbeid i virksomheter
(Internkontrollforskriften)
Forskrift om arbeid ved avløpsanlegg
Forskrift om bruk av arbeidsutstyr
Forskrift om vern mot mekaniske vibrasjoner
Forskrift om støy på arbeidsplassen
FOR-1996-12-061127
FOR-1977-04-29-7
FOR-1977-06-02-3219
FOR-1989-04-14-335
FOR-1993-06-22-787
FOR-1994-10-06-972
FOR-1994-12-15-1259
FOR-1995-01-20-156
FOR-1995-02-16-0170
FOR-1996-12-16-1315
FOR-1998-06-26-608
FOR-2005-07-06-804
FOR-2006-04-26-456
3
8
Forurensingsloven – Statens forurensningstilsyn (SFT), www.sft.no
Navn
Lov om vern mot forurensninger og om avfall
(forurensingsloven)
Forskrift om bergrensing av forurensing
(forurensingsforskriften).
Forskrift om gjenvinning og behandling av
avfall (avfallsforskriften).
Henvisning i lovdata
LOV-1981-03-13-6
FOR-2004-06-01-931
FOR-2004-06-01-930
Brann- og eksplosjonsvernloven – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
(DSB), www.dsb.no
Navn
Lov om vern med brann, eksplosjon og
ulykker med farlig stoff og om brannvesenets
redningsoppgaver (brann og
Eksplosjonsloven)
Forskrift om brannfarlig vare.
Forskrift om brannforebyggende tiltak og
tilsyn.
Henvisning i lovdata
LOV-2002-06-14-20
FOR-2002-06-26-744
FOR-2002-06-26-847
Produktkontrolloven - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB),
www.dsb.no
Navn
Lov om vern med produkter og
forbrukertjenester (produktkontrolloven)
Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr.
Henvisning i lovdata
LOV-1976-06-11-79
FOR-1996-07-19-703
Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr - Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), www.dsb.no
Navn
Lov om tilsyn med elektriske anlegg og
elektrisk utstyr.
Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg.
Henvisning i lovdata
LOV-1929-05-24-4
FOR-1998-11-06-1060
3
9
Forskrift om innberetning av ulykker m.v. til FOR-1985-07-05143
Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap.
Forskrift om elektrisk utstyr
FOR-1995-08-10-713
Lov om vern mot smittsomme sykdommer – Helse og omsorgsdepartementet,
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod.html?id=421
Navn
Lov om vern mot smittsomme sykdommer
(smittevernloven)
Henvisning i lovdata
LOV-1994-08-05-55
Kommunehelsetjenesteloven - Helse og omsorgsdepartementet,
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod.html?id=421 og Nasjonalt folkehelseinstitutt,
www.fhi.no
Navn
Lov om helsetjeneste i kommunene
(kommunehelsetjenesteloven).
Forskrift om skadedyrbekjempelse.
Forskrift om miljørettet helsevern
Henvisning i lovdata
LOV-1982-11-19-66
FOR-2000-12-21-1406
FOR-2003-04-25-486
Sivilforsvarsloven - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB),
www.dsb.no
Navn
Lov om sivilforsvaret (sivilforsvarsloven).
Forskrift om tilfluktsrom
Henvisning i lovdata
LOV-1953-06-17-9
FOR-1995-03-15-254
4
0