Last ned pdf.

UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING
40. ÅRGANG
TEMA: KJÆRLIGHET
KJÆRLIGHETENS SOSIOLOGI –
HJELSETH: DEN NYE STUDENTEN –
VELFERDSFORSKNING
I VERDENS STØRSTE DEMOKRATI
#2-2015
REDAKTØRENS SPALTE JAN FRODE HAUGSETH
UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING (NSF)
Postadresse:
Norsk sosiologforening
v/ ISS, Universitetet i Oslo,
PB 1096, Blindern, 0317 Oslo
Telefon: 22 85 97 26 (Inger Marie Hagen)
Faks: 22 85 52 53
E-post: post@sosiologforeningen.no
Internett: www.sosiologforeningen.no
REDAKSJONEN
Ansvarlig redaktør:
Jan Frode Haugseth (HiST)
Redaksjonsadresse: Jan Frode Haugseth,
Lauvsangervegen 1 A, 7033 Trondheim
Redaksjonssekretær: Thomas Ueland Torp
Redaksjonen: Arve Hjelseth, Anne Ryen,
Vilde Blix Huseby, Malene Paulsen Lie,
Alf Gunvald Nilsen.
Design: Cazawa Design
Opplag: 700 stk
EKSTERNE BIDRAGSYTERE
Ann Nilsen, Ragnvald Kalleberg,
Willy Martinussen, Mattis Kleeb Solheim.
ARBEIDSUTVALGET
Inger Marie Hagen (leder)
mh@fafo.no
Fredrik Engelstad (nestleder)
fredrik.engelstad@sosgeo.uio.no
Ida Drange (kasserer)
ida.drange@afi.hioa.no
Hedda Haakestad (sekretær)
Hedda.Haakestad@fafo.no
Eirin Pedersen (styremedlem)
post@sosiologforeningen.no
Vilde Blix Huseby (styremedlem)
vilde.blix@gmail.com
Marianne Dæhlen (varamedlem)
Marianne.Daehlen@nova.hioa.no
Erika Braanen Sterri (varamedlem)
Erika.Braanen.Sterri@fafo.no
Forsideillustrasjon: Lisbeth Moen
Frist neste nummer: 8. august 2015
Bidrag til Sosiolognytt leveres elektronisk til:
sosiolognytt@sosiologforeningen.no
2 Sosiolognytt 2/15
What the world
need now is love
Kjære leser!
Vi sosiologer er, i hvert fall i
faglig tekst og tale, mest vant til å
henvende oss til de mer
rasjonelle sidene ved folk og
samfunn. Vi skriver rapporter og
artikler, vi møter klienter, deltar
på møter og legger fram våre faglige synspunkter,
noen av oss foreleseser og deltar i den offentlige
debatten. Dette nummeret handler imidlertid
om kjærlighet, og den har som kjent lite
rasjonelt ved seg.
Så hva er i så fall den ikke-refleksive
kjærligheten? Kjærlighet er selvsagt lidenskap,
stormende følelser, blod som bobler over av
hormoner, men kjærlighet er også nedfelt i vaner
og rutiner. Vi kan være så glad i noe at vi åpner
oss, og lar det inngå i vår daglige praksis. Når
noen forsøker å røske oss ut av den daglige,
behagelige rutinen, da gjør det vondt.
Sosiologifaget er relativt lite i forhold til for
eksempel sosialøkonomi og statsvitenskap,
samtidig har faget fått et godt fotfeste i
samfunnet. Og jeg tror andelen som elsker
sosiologifaget, er større enn den er blant
økonomer og statsvitere.
Men - og dette er et stort men, jeg er redd for
at det nettopp er kjærligheten til faget som er
truet i dag. Akkurat som bakeren Sennett skriver
om i Det fleksible mennesket, da ovnen hans blir
INNHOLD SOSIOLOGNYTT 2/15
byttet ut med en helautomatisk ovn.
Kompetansen hans, teknikkene han
kjenner blir overflødige, mens han selv
blir redusert til å å være en bakeovnoperatør. Kundene merker imidlertid
ikke forskjellen, fordi brødene smaker
egentlig like godt som før. I denne
pågående industrialiseringsprosessen av
akademia, som så mange av oss
sosiologer er med på, så tror jeg ikke
den faglige kvaliteten kommer til å bli
verken bedre eller verre - men vi mister
kanskje noe annet essensielt: Evnen til å
elske faget. Motsi meg gjerne, jeg vil ta feil.
“sosiologen.no”.
Verken mer eller mindre.
Sosiologen.no publiserer nyheter og
feature-saker, portretter, føljetonger,
tidsskrift og oversikter over
arrangementer. Nettsiden er godt
integrert inn mot unge sosiologer
gjennom sosiale medier, men vi kan nok
fremdeles få flere lesere og bidragsytere
blant etablerte sosiologer, både ute i
privat arbeidsliv og i forsknings- og
utdanningssektoren.
Ikke vær redd for å bokmerke
sosiologen.no (CTRL-D), eller sett den
som startside i nettleseren din! Vi
trenger deg, og du trenger oss!
jan.frode.haugseth@sosiologforeningen.no
2 Redaktørens spalte
4 Lederens spalte
6 Velferdsforskning i verdens
største demokrati
8 Kjærlighetens sosiologi
14 Den nye studenten
18 Henførelse og begeistring
20 Den beste norsk- /skandinaviske
artikkelen i 2014
22 Den beste ikke-skandinavisk språklige
artikkelen i 2014
MEDLEMSKAP NSF
Vil du bli medlem i Norsk sosiologforening?
Gå inn på http://www.sosiologforeningen.no/
NORSK SOSIOLOGFORENING LOKALLAG
Østlandet:
Linn Westmark (leder),
linn.westmark@gmail.com
Vestlandet:
Janne Cecilie Johansen (leder),
janne.c.johansen@svt.uib.no
Stavanger:
Lene Forgaard (leder),
lene.forgaard@lyse.net
Trondheim:
Thomas Ueland Torp (leder),
tutorp@gmail.com
Agder:
Anne Ryen (leder),
anne.ryen@uia.no
Tromsø:
Inger Marie Holm (leder),
inger.m.holm@uit.no
Nordland:
Berit Skorstad (leder),
berit.skorstad@uit.no
Finn mer informasjon om lokallagene på:
www.sosiologforeningen.no
Sosiolognytt 2/15 3
LEDERENS SPALTE INGER MARIE HAGEN
Det er ikke som før...
4 Sosiolognytt 2/15
Men hvor vil jeg her? Til vinterseminaret 2016. I AU har vi forsøkt å fokusere på
de store tema de siste årene: miljø, religion
og byråkrati. Denne gangen er vi altså
kommet til ungdom. De siste årene har det
kommet mange spennende bidrag fra ulike
forskningsmiljøer. Dette vil vi i foreningen
gjerne bidra til å få spredt. Men ikke minst
– vis meg den sosiolog som ikke på en eller
annen måte forholder seg til ungdom –
enten som byråkrat, konsulent, lærer eller
forsker.
I AU har vi stort håp om at dette er et
tema som vil være aktuelt for mange. Vi har
derfor planlagt en nyskapning: parallellsesjoner! Ungdom og helse, ungdom og politisk aktivitet, ungdom og velferdsstaten,
ungdom og utdanning, ungdom og frivillig
sektor, ungdom og media osv. Vi jobber
med programmet og det er nå du kan melde
inn din ungdoms-bindestrek. Ellers går vinterseminaret etter de vante stier: priser,
grupper, fest og moro.
Stedet er imidlertid nytt (for noen). 22.24. Januar 2016 håper vi se en stor samling
sosiologer av alle slag på Quality Hotel &
Resort Hafjell. Vi er altså tilbake i Øyer
(som vi fra området fortsatt kaller det) 13(?)
år etter forrige gang.
Velkommen!
Foto: BltHead CC-BY-NC-SA 2.0
I hvert fall ikke om man skal tro forskerne.
Det skal man jo som sosiolog. Selv om det
kan være noe vanskelig å tro på grunnfagspensumets beskrivelse av sosialisering i en
tid hvor ‘ungdommen er ikke som før’ er
en av gjengangerne. Og som det ikke er
nok – ungdommen er bedre! Mer lekser,
mer trening, mindre alkohol og ingen sigaretter. Nå trenger vi ikke lenger bare håpe
at ungene våre ikke repeterer mors og fars
risikoadferd i ungdomstiden, vi har god
grunn til å tro at de faktisk ikke kommer til
å gjøre det. Men skulle det likevel skje – så
snakker de med oss! De synes ikke lenger at
mor og far er verdens flaueste typer, de
synes vi til og med kan forstå hvordan de
har det og kan komme med noen fornuftige
råd. Og de liker å være sammen med oss – i
helgene!
Men – ettersom alt likevel var bedre før
og foreldre sannsynligvis fortsatt bekymrer
seg; hvordan skal det gå med frigjøringsprosessen, hvordan skal de skape sin egen personlighet når de ikke tar avstand fra oss?
Hvordan skal verden forandres når det ikke
lenger finnes noen generasjonskløft?
Store overganger er sosiologiens kjerne, og
ungdom – for hver og en av oss – den største av disse. Og vanskeligste. Når helseteknologien gjør oss stadig eldre – hvem vil
egentlig ha de ekstra årene mellom 13 og
19? Grøss!
Inger Marie
Sosiolognytt 2/15 5
BOKANMELDELSE
Velferdsforskning
i verdens største
demokrati
Alf Gunvald Nilsen
Da Norges Forskningsråd
presenterte sin evaluering av norsk sosiologi i
2010 var en av hovedkonklusjonene at empirisk
forskning på velferdsstaten utgjør kjernen i
anvendt sosiologisk forskning her til lands.
Generelt er vi vant til å tenke om velferdsstaten som et særegent nordisk felt, men det
finnes all mulig grunn til å stille spørsmål ved
om en slik territorialisering av velferdsfeltet
egentlig er hensiktsmessig.
India – verdens største demokrati – er et godt
og spennende eksempel på nettopp dette. Med
en befolkning på godt over 1,2 milliarder mennesker1 – det vil si, om lag 17.5 prosent av verdens befolkning – hvorav mer enn halvparten
lever i fattigdom, står landets myndigheter overfor enorme utfordringer når det kommer til å
dekke innbyggernes velferdsbehov. Og faktum
er at den indiske staten administrerer et vidt
spekter av velferdsprogrammer som tar sikte på
å dekke grunnleggende behov for sårbare
befolkningsgrupper. Antropologen Aradhana
Sharma har tatt for seg ett av disse programmene
i boken Logics of Empowerment: Development,
Gender and Governance in Neoliberal India (University of Minnesota Press, 2008). Resultatet har
blitt en innsiktsfull studie av forholdet mellom
makt og motmakt i velferdsfeltet.
1 Til sammenlikning kan det nevnes at Norge utgjør
0,07 prosent av verdens befolkning.
6 Sosiolognytt 2/15
Aradhana Sharma: Logics of empowerment
Velferdspolitikk og styringsmentalitet
Det er velferdsprogrammet Mahila Samakhya
(MS) på landsbygda i delstaten Uttar Pradesh
som er Sharmas studieobjekt. Programmet
sikter seg inn mot fattige lavkastekvinner, med
mål om å fremme deres «empowerment»
(myndiggjøring/selvstendiggjøring) gjennom å
skape bevissthet om rettigheter og å dyrke frem
ferdighetene som skal til for å kreve disse.
Sharma hevder at MS må forstås som et
eksempel på sammensmeltingen av globale
trender innenfor henholdsvis feministisk utviklingspolitikk og nyliberale tilnærminger til
politisk styring. I bokens første kapittel viser
hun hvordan «empowerment» kom til å spille
en stadig mer sentral rolle i feministiske perspektiver på kvinners rolle i utviklingsprosesser
i det globale Sør på 1980- og 1990-tallet: gjennom myndiggjøring og selvstendiggjøring
skulle kvinner utfordre makthierarkiene som
holdt dem nede i fattigdom.
Denne prosessen løp parallelt med et nyliberalt omslag som førte til at kollektive sosiale
rettigheter måtte vike plassen for en velferdspolitisk nyorientering. Denne tok også sikte
nettopp på myndig- og selvstendiggjøring av
individet. Begge prosessene ble flettet sammen
da indiske myndigheter på 1990-tallet gikk inn
i en dialog med feministiske organisasjoner for
å utvikle en ny velferdsstrategi rettet inn mot
motsatt retning av programmets nyliberale
fattige kvinner. Resultatet ble MS, iverksatt
orienteringer. Kvinnenes kjennskap til byråsom et samarbeid mellom offentlige myndighekratiets irrganger og en nyvunnet selvtillit i
ter og frivillige organisasjoner.
forhold til offentlige myndighetspersoner blir
For å få et analytisk grep om
brukt til å stille kollektive krav
Gjennom myndiggjøring og om at den lokale staten skal
denne konstellasjonen mobiliserer
selvstendiggjøring skulle
Sharma Michel Foucaults begrep
dekke grunnleggende velferdsbekvinner utfordre makthie«styringsmentalitet» («governmenhov – stikk i strid med tanken om
rarkiene som holdt dem
nede i fattigdom.
tality») – det vil si, argumentet om
at programmet skal fremme indiat moderne staters maktutøvelse er
viduell myndiggjøring og selvbasert på å forme sosiale handlingsfelt og indistendiggjøring. Til tross for at programmets
viduelle atferdsmønstre på en slik måte at
bakkebyråkrater – som opprinnelig er aktivisbefolkningens velferd forbedres. Hun trekker
ter fra frivillige organisasjoner – er forpliktet
på arbeidet til Mitchell Dean og Barbara
til å forholde seg nøytralt til konfrontasjoner
Cruikshank og argumenterer for at MS utgjør
mellom lavkastekvinner og statlige myndigheet eksempel på en nyliberal styringsmentalitet
ter, ser vi hvordan disse finner snedige måter å
sentrert omkring å dyrke frem myndiggjorte
unngå denne disiplineringen på. Og ikke
enkeltindivider som tar ansvar for sitt eget ve
minst gir Sharma oss en rekke eksempler på
og vel.
hvordan programmets dynamikk formes av
Dette er i og for seg ikke et spesielt originalt
lokale maktkamper der målgruppene trekker
grep, men gjennom et etnografisk dypdykk i
veksler på de ressursene de har tilgang til
de spenningsfylte relasjonene mellom programgjennom MS, når de konfronter høykastemets målgrupper, bakkebyråkratene som iverkgrupper som dominerer i landsbypolitikken.
setter MS, statlige myndigheter, og makthavere
Det er altså flere grunner til at Logics of
på landsbynivå, går Sharma ett viktig skritt
Empowerment er en viktig og fascinerende bok.
lenger enn det som er vanlig i studier av styFor det første er det forfriskende at debatringsmentaliteter.
ter og begreper som innenfor sosiologien først
og fremst mobiliseres i studiet av vestlige samStyringsmentalitetens grenser
funn anvendes i en sørlig kontekst. Slike tilEt sentralt element i kritikken av nyliberale stynærminger kan bidra til å svekke den metodoringsmentaliteter er at de er basert på en forstålogiske nasjonalismens klamme grep om den
else av «empowerment» som funsosiologiske fantasien, og til å
Heller enn et velsmurt maski- fremme et mer transnasjonalt
gerer avpolitiserende ved at velneri som former lydige og
ferd i stadig større grad betraktes
individualiserte subjekter, får analytisk blikk på et sentralt sosisom et individuelt ansvar heller
ologisk forskningsfelt.
vi innblikk i hvordan underordnede grupper skaper nye
enn et kollektivt prosjekt. GjenFor det andre foretar boken
politiske repertoarer gjennom et viktig brudd med den pessinom Sharmas etnografi får vi
å vri og vende på nyliberale
imidlertid innblikk i komplekse
mistiske tonen som preger
styringsteknologier
mikropolitiske dynamikker, som
mange eksisterende studier av
gir grunn til å stille spørsmålstegn
nyliberale styringsmentaliteter.
ved dette argumentet.
Heller enn et velsmurt maskineri som former
På den ene siden gjør MS at statens stylydige og individualiserte subjekter, får vi innringsteknologier lettere kan nå fram til fattige
blikk i hvordan underordnede grupper skaper
lavkastekvinner på den indiske landsbygda.
nye politiske repertoarer gjennom å vri og
Men på den andre side viser Sharma oss også
vende på nyliberale styringsteknologier. Det
at disse kvinnene gjør nytte av den kunnskaer med andre ord mye å hente ved å heve
pen og de ferdighetene som de tilegner seg
blikket og ta innover seg denne bokens
gjennom MS, på måter som ofte presser i
mange og rike innsikter.
Sosiolognytt 2/15 7
ESSAY
Foto: Michiel Hendryckx - CC BY-SA 3.0
Kjærlighetens sosiologi
Av: Jan Frode Haugseth
Her heter det at vi mennesker, fra vi er født
og til vi går i graven, søker kontakt, fortrolighet eller en eller annen form for nær kontakt med andre mennesker. Kjærlighet er et
utslag av vårt tilknytningsbehov, og kommer
til uttrykk gjennom at vi tenker på, bryr oss,
har omsorg for våre nærmeste. Forståelsen
åpner selvfølgelig for at vi kan bli glad i folk
vi blir kjent med gjennom livet, samt forelske oss. Kjærlighet tillegges idag også biokjemiske, hormonelle forklaringer. Dopamin,
oxytocin, vasopresin og serotonin spiller en
stor rolle i etableringen av tillitsrelasjoner og
forelskelser. De finnes i utstrakt grad inni
hodene til nybakte mødre. De samme stoffene spiller en rolle i utvikling av alkoholmisbruk og andre former avhengighet, og
En følsom fyr
forskjellen på kjærlighet og avhengighet er
Bakgrunnen for dette initiativiet er muligens
dermed biologisk sett ikke helt avklart. Og
er at jeg er en følsom fyr. De første 9 årene
derfor må det være lov - i hvert fall med
av mitt liv vokste jeg opp med en alenehensyn til temaet kjærlighet - å si at at biolomamma. Det var mye kos. Kanskje er dette
gien har begrenset forklaringskraft.
en medvirkende årsak til at jeg ble sånn. Jeg
Det er imidlertid to ting vi kan merke oss,
klarer helt fint å uttrykke meg om følelser,
før vi gjør oss ferdige med psykologien og
og da jeg ble pappa var jeg aldri usikker på
biologien. For det første – de ovennevnte
den nye rollen, sånn som pappaer (i følge
forståelsene av kjærlighet har i
pappabøkene) ofte er. Jeg blir
stor grad med følelser å gjøre,
Forskjellen på kjærlighet og
lett kjent med nye mennesker,
avhengighet er dermed
det vil si dimensjoner som
det skal lite til før jeg føler meg
biologisk sett ikke helt avklart mennesker i ulik grad, men
hjemme når jeg er borte. Alt
ofte i liten grad, evner å
dette kommer selvsagt godt
uttrykke. Og for det andre - kjærligheten er
med i livet, jeg har bare ett problem; verden
ikke udelt positiv. Tvert i mot er den forer befolket med folk som er helt annerledes
bundet med mange problemer.
enn meg! La oss kalle dem bautamennesker.
Denne teksten er til dere.
Sosiologiske blikk på kjærlighet
I denne teksten er jeg imidlertid opptatt av
Psykobiologiske forståelser
sosiologiske perspektiver på kjærligheten. De
Moderne populærvitenskapelige bøker som
sosiologiske arbeidene hvor kjærlighet er satt
forklarer kjærlighet tar gjerne utgangspunkt i
på dagsorden kan deles i tre typer:
psykologisk tilknytningsteori og biokjemi.
I løpet av vinteren har
jeg etter tur forhørt meg
med sju etablerte, norske sosiologer i Norge
om de kunne tenke seg å
bidra til en dialog eller
bli intervjuet om temaet
kjærlighet. Samtlige avslo, selv om noen av
de forespurte for så vidt berømmet temaet
som interessant. I dette essayet setter jeg
derfor sosiologiens relasjon til kjærlighet på
dagsorden, og reiser spørsmålet: Hvorfor
vegrer norske sosiologer seg for å prate om
kjærlighet?
8 Sosiolognytt 2/15
Chet Baker spilte inn “You don’t know what love is” omtrent samtidig med at
han begynte med heroin..
1. Handlingsteorier hvor kjærlighet gjøres til en viktig komponent i forståelsen av menneske/samfunn (som hos Giddens og Boltanski).
2. Studier hvor kjærligheten gjøres til et
forskningsobjekt i seg selv.
3. Studier hvor kjærligheten er en viktig komponent som er sentral for å fortolke andre
fenomener (som studier av fertilitet, vold i
relasjoner, fordeling av husarbeid m.m.).
For å avgrense kommer jeg i resten av denne
teksten til å holde meg innenfor de to første
kategoriene. Ikke fordi den siste ikke inneholder mye interessant og god forskning,
heller tvert om, men fordi kjærlighet i slike
studier ofte kommer i bakgrunnen. En annen
like relevant grunn er at kategorien er så
omfangsrik at jeg ikke kan påberope meg å
ha noen som helst oversikt.
Sosiolognytt 2/15 9
10 Sosiolognytt 2/15
Illustrasjon: Lisbeth Moen
Handlingsteoretiske blikk
Hos Boltanski (2012) er kjærlighet handErich Fromm, som opprinnelig tilhørte
lingsteoretisk sett en av fire arenaer for handFrankfurterskolen, skrev boka The Art of
ling (de tre andre er, svært forenklet, fredelig
Loving i 1956. Her ble moden kjærlighet satt
sameksistens/avtaler, konflikt/vold og legitii forbindelse med det å lære seg selv å
mering/rettferdiggjøring). Kjærligheten
kjenne, og det å ha respekt, kunnskap og
utgjør en handlingsarena i seg selv, mener
ansvar for den andre. Selv om Fromms forBoltanski, fordi den åpner for handlinger med
ståelse i høyeste grad var inspirert av psykoalav refleksivitet, som samtidig ikke er basert
nalysen, anerkjente han også
på en form for gjengjeldelse
kjærlighet som en sosial proeller forpliktelse. Et typisk
Kjærligheten utgjør en
handlingsarena i seg selv, mener
sess som utvikler seg over
eksempel; en forelder elsker
Boltanski, fordi den åpner for
tid. Flere har beskrevet kjærbarnet sitt betingelsesløst,
handlinger med lav refleksivitet, som
ligheten som en sosial relasamtidig ikke er basert på en form for lenge før barnet kan gjensjon som skaper og skapes av
gjelde følelsen. I kjærlighegjengjeldelse eller forpliktelse.
forpliktelse og omsorg for
tens handlingsarena spiller
andre. Pitirim Sorokin er en
ikke status, språk eller roller
av flere som ser kjærligheten som en evolunoe som helst - kjærligheten er betingelsesløs.
sjonær mekanisme, som bidrar til å blant
Kjærlighetsarenaer kan dermed forklare sosiannet dempe aggressive tendenser i samfunn,
ale implikasjoner av fredelige følelser. Handog fremme trygghet og høyere levealder.
linger i et moderne parforhold kan dermed
Giddens referer selv til psykologisk tilikke kategoriseres utelukkende i denne handknytningsteori som utgangspunkt for sin forlingsarenaen, fordi i den virkelige verden spiltelling om det posttradisjonelle samfunnet.
ler nettopp roller, avtaler, språk og former for
Den sosiologiske rekkevidden av argumentet
makt en vesentlig rolle. Det er nettopp tanken
hans er likevel veldig interessant. Etter hvert
om at denne arenaen eksisterer, og at den har
som kvinner og menn ble befridd fra roller
noen grenser som ofte krysses, som gjør dette
og begrensninger i det tradisjonelle samfuntil en god tankemodell. Det går faktisk an å
net, ble det opp til dem selv å
bare være sammen, av og til,
forme sin egen biografi. Dette Innsikten vi tar med oss videre, er uten refleksjon, uten kritikk,
at mennesker som befinner seg i
er naturlig nok en refleksiv
uten filter.
kjærlighetens handlingsarena
prosess, men refleksive prosesInnsikten vi tar med oss
har kapasitet til å gjøre en hel
ser er sosiale, de er skapt i rela- masse greier som isolert sett ikke videre, er at mennesker som
gir særlig mening.
sjon til andre mennesker. Gidbefinner seg i kjærlighetens
dens beskriver to motstridende
handlingsarena har kapasitet til
sosiale konsekvenser, den første at mennesker
å gjøre en hel masse greier som isolert sett
i senmoderniteten velger å leve i kjærlighetsikke gir særlig mening.
forhold hvor gjensidig forpliktelse og refleksiv forståelse er essensielt, og den andre at det
Kjærlighet som forskningsobjekt
samtidig oppstår kjærlighetsrelasjoner som i
Det er også gjort flere ulike studier som har
mye større grad er flyktige. Giddens bruker
mål om å kategorisere eller konseptualisere
begrepet plastisk seksualitet for å beskrive
kjærligheten i seg selv. Mange av disse ender
seksuelle forhold uten annen forpliktelse
opp med å beskrive kjærlighet som stadier
(type «friends with benefits»), men hvor det
man går gjennom, som Reiss’ (1960, 1980)
seksuelle likevel har sosial verdi som et løsrekjærlighetshjul. Etter min mening er ikke
vet erfaringsfelt.
disse forståelsene svært interessante i seg selv.
Sosiolognytt 2/15 11
tilknytningserfaringer. Og dette på tross av at
kjærlighetssorg, lengsler og andre problemer
12 Sosiolognytt 2/15
menn på det samme behovet for å forplikte
seg, og dermed blir menn vinnere på det
moderne kjærlighetsmarkedet, som ofte
utspilles på ulike online dating-tjenester. Som
det vestlige samfunnet ikke var rasjonelt og
refleksivt nok, på nettet blir sjekketriksene
erstattet med profiler, søkefunksjoner og
sjekklister. Aldri før i historien har kvinner
vært nødt til å fylle ut så mye tørr informasjon når de egentlig ønsker intimitet og
nærhet! Kvinner i forhold blir på sin side
anbefalt fra selvhjelpsbøkene å holde følelsene igjen, de må ikke kreve for mye emosjonelt fra sine partnere. For både kvinner som
vil inn i forhold, og kvinner som er det, fører
moderne krav med seg rasjonalisering, og
med den, usikkerhet og tvil. Dermed blir det
vanskeligere å forplikte seg for kvinner også.
Det er vanskelig for meg å avgjøre hvor
utbredt Illouz kjærlighetsdiagnose er, jeg
kjenner meg i hvert fall ikke igjen i alt som
påstås om menn. Det kan også være grunn til
å reise spørsmål om menn alltid er vinnerne
når et forhold tar slutt. Og antakelig er andelen som er mer eller mindre permanent ekskludert fra kjærlighet høyere blant menn enn
blant kvinner. Men boka gir utvilsomt originale og alternative forklaringer som utfordrer
psykologiseringen og mer forslitte forestillinger om menn og kvinner.
Hvorfor vegring?
Så, hvorfor vegrer norske sosiologer seg for å
prate om kjærlighet? En årsak kan naturligvis
være at også sosiologer har innarbeidet først
og fremst de psykobiologiske perspektivene
på kjærlighet. Dermed kommer sosiologer
som blir spurt om å bli intervjuet om kjærlighet i en klemme de ikke kan bruke faget
på å komme seg ut av.
En annen årsak kan selvsagt være at sosiologer fornekter det allmennmenneskelige og
det indre på generelt grunnlag. Sosiologer er
opptatt av å se bak, og gjerne gå i dybden på
strukturelle spørsmål, men muligens er de
ikke like interessert i det indre føleleslivet,
selv ikke når det har vidtrekkende kulturelle
konsekvenser.
For det tredje, og dette er årsaken jeg i så
fall har mest sympati med, så kan det være at
sosiologer velger å beholde kjærligheten som
en utydelig, uutforsket arena - refleksivitet
og kunnskap har sin pris. Som flere av de
nevnte studiene har vært innpå, så er det ikke
gitt at et høyere refleksivitetsnivå gjør ting
enklere og bedre.
Illustrasjon: Lisbeth Moen
Steinbergs triangulære teori
er såpass utbredt. Illouz hevder
Aldri før i historien har kvinner
(1986) beskriver kjærlighet i
vært nødt til å fylle ut så mye tørr imidlertid at problemet ikke er
lys av komponentene intimidysfunksjonell oppvekst eller
informasjon når de egentlig
ønsker intimitet og nærhet!
tet, lidenskap og forpliktelse.
at en ikke er selvbevisst nok,
Enhver kjærlighetsrelasjon kan
men at institusjonelle krefter
være preget av at en eller flere av disse komformer måten vi kan elske på.
ponentene er tilstede, sånn at man får tilsamPå tross av at hun opererer med en
men sju ulike former kjærlighet, alle med
mannsbeskrivelse det er vanskelig å kjenne
ulik flavør. Og jo flere komponenter som skal
seg igjen i, er det lett å følge argumentet til
være tilstede samtidig, jo vanskeligere er det å
Illouz. Også her er forpliktelse viktig. Når
holde reisverket stabilt. Sternberg giftet seg
moderne kvinner kommer i tredveårene,
visstnok tre ganger.
begynner de biologiske klokkene å tikke
Da er det mer interessant å lese rike
plagsomt høyt. “Snart er det for sent å få
beskrivelser av hvordan kjærlighet oppleves,
barn”, tikker en av dem. “Du ser snart ikke
som for eksempel Dorothy Tennovs forsung og pen ut lenger”, tikker den andre. “Du
kning på limerence (1999). Limerence kan vi
har det travelt”. I følge Illouz kjenner ikke
forstå som en sterk forelskelse, av den typen
sjelssettende opplevelser som man heldigvis
lærer å kjenne bare noen få ganger i løpet av
et liv. Tennov intervjuet over 500 personer
Boltanski, L.(2012). Love and justice as comut fra kriteriet at de måtte definere seg som
petences: Three essays on the sociology of
forelsket. Hun satt igjen med rike fortellinaction. Cambridge: Polity.
ger om forelskelser - og det hun kaller limerence – de mindre positive aspektene av forelskelse. Det som etter min mening gjør
Illouz, E. (2012). Why love hurts: A sociologidette sosiologisk interessant er at beskrivelcal explanation. Cambridge, U.K: Polity Press.
sene viser hvor kort veien er mellom rasjonalitet og besettelse. Fra å forstå seg selv som
vanlige, beskriver informantene hennes at de
Owens, E. (2007). The sociology of love,
har fått ufrivillige tanker, sterke minner,
courtship, and dating. In C. Bryant, & D. Peck
søvnløse netter og redsel for avvisning.
(Eds.), 21st century sociology. (s. I-265-I-272).
Denne ulykkelige tilstanden av desperasjon
varer for Tennovs informanter i gjennomThousand Oaks, CA: SAGE Publications, Inc.
snitt to år, men for enkelte varer den lenger.
Eva Illouz (2012) har undersøkt kjærligTennov, D. (1999). Love and Limerence: The
hetens vilkår i nyere tid, og spesielt hvordan
Experience of Being in Love. Maryland. Scarden oppleves for kvinner som ønsker å leve
eller lever i langvarige parforhold. Det tilforborough house.
latelige argumentet hennes er at det moderne
samfunnet tillegger kvinners individuelle,
Reiss, I. L. Toward a Sociology of the Heteumodne psyker skylden. Uansett. Hvis man
reosexual Love Relationship. Journal of Marhar blitt forlatt, hvis man ikke klarer å holde
på partnere, hvis man er ensom, eller hvis
riage and Family Living, May, 1960-139-145.
man kjeder seg i eget forhold, så finnes psykologenes og par-terapeutenes løsninger
Sternberg, R. J. (1988). The triangle of love:
alltid i en selv, i barndommen eller i tidligere
Intimacy, passion, commitment. New York:
Basic Books.
Sosiolognytt 2/15 13
KOMMENTAR
Den nye studenten
En refleksjon
Så; skal dette bli enda en tekst som
romantiserer
hvordan det en gang var? Ikke
Det er drøyt 30 år siden
helt. For samtidig med at jeg lot min inteljeg første gang satte
lektuelle nysgjerrighet bli ledet i mange slags
mine bein innenfor
retninger, og med at min nysgjerrighet på
dørene på en akademisk
livet mer generelt ledet meg til mang en sen
institusjon, med det forkveld på byen, så jeg jo at universitetet var i
mål å bli værende der så
kraftig endring. Allerede den gang var jeg
lenge jeg hadde glede av
fullt klar over at dette var endringsprosesser
det. Jeg antok det ville bli resten
som hadde pågått i atskillige år. I
av livet. Jeg følte meg sikkert
Så; skal dette bli enda en
1987, da jeg flyttet til Oslo, var
bråmoden der jeg verdensvant
tekst som romantiserer
det tross alt gått nesten 20 år
hvordan det en gang var?
ga meg i kast med tunge bøker
Ikke
helt.
siden Ottosen-komiteen. Den
som jeg ikke nødvendigvis
gang var protestene store. Ottoskjønte til bunns, men saklig og
sen-komiteen, hvis forslag utvilsomt var mer
akademisk sett var jeg sikkert helt umoden.
moderate enn kritikerne ville ha det til,
ønsket noe mer struktur på universitetsstuFå år senere flyttet jeg til Oslo for å studere
diene, siden studenttallene eksploderte. I tilvidere. Blindern var en berusende opplevelse,
legg ønsket de å samle mer yrkesrettede og
fordi jeg for første gang i mitt liv følte at alt
kortere studier ved de nye distriktshøyskovar opp til meg selv. Jeg tok min første eksalene. Kritikerne, som inkluderte store stumen i Oslo etter ett år, i samsvar med nordentmiljøer og toneangivende fagfolk, så på
mert studieplan, men ingen kontrollerte
dette som strømlinjeforming tilpasset
veien min dit. Jeg gikk de faglige omveiene
næringslivets behov.
jeg ville, jeg leste de bøkene jeg ville og ikke
Slik har det egentlig fortsatt. Enhver
minst leste jeg dem når jeg ville. Jeg var
epoke i høyere utdanning og
overhodet ikke disiplinert, det
Tradisjonen har vært at
forskning har vært ledsaget av
kunne gå ukevis hvor jeg bare
studentene har stilt seg på
politisk reformiver og faglige
møtte opp uforberedt på
faglighetens side mot fikse ideer
undervisningen og ellers nærfra byråkrater og politikere. Som bremseklosser, enten det har
vært den store målstyringsdemest var dagdriver. Men i
student i den store
målstyringsdebatten rundt 1990
batten rundt 1990, den såkalte
perioder leste og skrev jeg
intenst, og jeg fullførte alle fag var jeg ikke i tvil om at jeg sto på kvalitetsreformen i årene etter
professorenes side, skjønt jeg
og eksamener på den tiden
ikke er sikker på om dette var en 2000, eller SAKS-prosessen
det siste året. Ulike andre, men
som var beregnet, inkludert et
generell holdning.
som regel mindre, saker har
treårig magistergradsløp som
rullet og gått bortimot kontinuerlig gjennom
ikke inneholdt en eneste deleksamen eller
disse drøyt 40 årene. Kontroversene har dels
framdriftsrapport.
14 Sosiolognytt 2/15
Foto: Fotobasen, UiO
Av: Arve Hjelseth
Eilert Sundts hus
Sosiolognytt 2/15 15
på instituttet i Oslo.
handlet om styring og ledelse, dels om
Kritikken fra de etablerte hovedfagsstugraden av fleksibilitet og muligheten til å ta
dentene var massiv, men det
omveier. Disse tingene henger
Senere har studentene ofte
virket som mange av de som
naturligvis sammen: Strukturstilt seg på administrasjonen
var kommet til studiet det siste
kåte politikere og universitetsdiog ledelsens side mot de
året var relativt tilfreds både
rektører vil ha et mest mulig
vitenskapelig ansatte i
med at de hadde et fast pensum
gjennomsiktig system, som fagspørsmål om de nye
ledelsesformene.
å forholde seg til, og med at det
folk – og ofte også studenter –
ble skapt en tydeligere forventhar ment at ødelegger betingelning om at det var ønskelig at de ble ferdige
sene for akademisk frihet og selvstyre.
i løpet av et par års tid. De unnlot likevel
Som nevnt: Tradisjonen har vært at stuikke å opptre som kritiske studenter når det
dentene har stilt seg på faglighetens side mot
var på sin plass (blant annet var de kritiske til
fikse ideer fra byråkrater og politikere. Som
den automatiserte negative ryggmargsreflekstudent i den store målstyringsdebatten rundt
sen mot all modernisering av studieløpet som
1990 var jeg ikke i tvil om at jeg sto på prode nok hadde inntrykk av at kjennetegnet de
fessorenes side, skjønt jeg ikke er sikker på
eldre hovedfagsstudentene), og mange av
om dette var en generell holdning.
dem har senere satt et tydelig preg på norsk
Det var rundt 1992 at jeg første gang
sosiologi.
merket at noe var på gang i så måte, i hvert
Senere har jeg erfart at det langt fra er
fall på sosiologi. Noen år tidligere hadde SVnoen naturlov at studenter motsetter seg
fakultetet blitt åpnet for alle som var kvalifiendringer i form av strømlinjeforming og
sert og interessert, og i slutten av 80-årene
management-ideologi. Jeg vil tro meningene
gjaldt det tydeligvis mange. Studenttallene
om kvalitetsreformen var delt hos studeneksploderte. Da jeg begynte på hovedfag i
tene, i den grad de tok noe særlig stilling til
1989, besto teorikurset av en seminaroriendet; det var i hvert fall relativt lite synlig
tert forelesningsrekke på et lite rom i et
støtte å hente for oss som uttalte oss kritisk.
hjørne i 7. etasje i Eilert Sundts hus, hvor
Senere har studentene ofte stilt seg på
det ble svært trangt om mer enn 25 personer
administrasjonen og ledelsens side mot de
dukket opp. Det ble sjelden trangt. Men bare
vitenskapelig ansatte i spørsmål om de nye
tre år senere gikk teorikurset som ordinære
ledelsesformene. Det samme har nå i det siste
forelesningsmonologer, i ett av de største
vært tilfelle med den pågående omstruktureauditoriene på Blindern.
ringen av høyere utdanning (SAKS-prosesDet sier seg selv at rammene for studier
sen).Ved NTNU stemte studentene med
må bli noe endret da.Vilkårene for tett konledelsen og de eksterne styreretakt med faglærere blir for
Heldigvis er ikke antall
presentantene, mot de ansatte, i
eksempel dårlige, selv om de
studenter som ønsker å vie
spørsmålet om sammenslåing
fleste trolig kom inn i konstruklivet sitt til å studere Webers
tive veiledningsrelasjoner. Paraleller Simmels sosiologi fem- med tre andre høyskoler. Nå
skal man ikke nødvendigvis ta
lelt med denne eksplosive vekeller tidoblet.
dette som uttrykk for hva stusten i antall hovedfagsstudenter
denter generelt mener, for de som søker seg
ble også en ny cand.polit-ordning etablert,
til studentpolitiske verv er neppe spesielt
med fastere pensum (det var kanskje det som
gjennomsnittlige, men generelt er det også
gjorde at studentene begynte å gå på forelesrelativt lite som tyder på at store grupper av
ninger, i motsetning til hva som før ofte var
studenter er på nippet til å gjøre opprør mot
tilfellet, snakket jo faglærerne nå om noe
bedriftsuniversitetet (skjønt sikker kan man
man faktisk kunne bli prøvet i, og ikke bare
aldri være: I Nederland og England har stuvar interessert i) og en sterkere angloameridentprotester mot dette pågått i ukevis når
kansk profil enn det som hadde vært vanlig
16 Sosiolognytt 2/15
dette skrives).
snittlige interessefelt og ambisjoner.
Den dystre tolkningen av dette er at stuVi som er kritiske til management-unidentene foretrekker struktur
versitetet (og som vil og bør
Mest nærliggende er det å fortsette å være det) bør i hvert
fremfor akademisk frihet. Kantenke seg at studentene
skje deler de ledelsens åpenbare
fall tenke gjennom hva den
føler de står overfor en lite
bekymring for at faglig ansatte
manglende støtten fra studentene
oversiktlig virkelighet, hvor
vil sluntre unna dersom ikke alt
er uttrykk for. Mange faktorer
tydeligst mulige rammer
veies og måles til enhver tid.
oppleves som noe håndfast kan spille inn. Mest nærliggende
de kan gripe tak i. Derfor
Kanskje er mer rigid styring,
er det å tenke seg at studentene
har de ikke motsatt seg den føler de står overfor en lite oversom Jan Frode Haugseth har
gradvise endringen fra
påpekt, nærmest en form for frisiktlig virkelighet, hvor tydeligst
universitet til skole, og fra
gjøring: hvorfor skulle studenter
mulige rammer oppleves som
student til elev.
mene at det faglige hierarkiet er
noe håndfast de kan gripe tak i.
mer troverdig enn det byråkratiske hierarDerfor har de ikke motsatt seg den gradvise
kiet? Det er dessuten ikke så underlig at når
endringen fra universitet til skole, og fra stuantallet masterstudenter er det fem- eller
dent til elev (legg merke til at mange studentidobbelte av antall hovedfagsstudenter for
ter i flere år har sagt at de skal på «skolen»).
25 år siden, så er det i bredden økningen
Da blir mest mulig tydelige pensumlister,
skjer: heldigvis er ikke antall studenter som
klare forventninger til at undervisningen må
ønsker å vie livet sitt til å studere Webers
være eksamensorientert, og at kvalitet lar seg
eller Simmels sosiologi fem- eller tidoblet.
kvantifisere, med faste holdepunkter.
Selve veksten påvirker studentenes gjennom-
Sosiolognytt 2/15 17
VILDES MILJØSPALTE
Foto: Joel Olives CC-BY-2.0
Henførelse og begeistring
spalten nå avsluttes, og interessen for miljø
og sosiologi fortsetter på andre måter. Jeg
kan forestille meg at det er slik den eldre
Sosiologi er følelsen av å
garden sosiologer har følt det for faget også.
drive med noe som utvidEnten det er engasjementet for sosial rettferer horisonten. Akkurat
dighet – for arbeidere, kvinner eller minoridet som trengs for kliteter, eller det er en slags uro for tap av
maet.
sosial stabilitet som har drevet den. Fellesnevneren er, ser jeg for meg, at man har
Kjærlighet, et ord med
observert noen trekk ved samtiden, som
variert innhold som oftest brukes om romantiske
uroer en, eller man ikke helt klarer å forstå.
forhold, om forhold mellom familiemedlemmer
Der kan sosiologien tilby en
(morskjærlighet, søskenkjærlighet),
Kan man snakke om
mulighet for å systematisere
eller om en egenskap ved Gud.
kjærlighet til et fag? Jeg
(Store Norske Leksikon)
mener det. Men ikke som i erfaringene, og finne en forklaring.
Dersom denne miljøspalten
kjærlighet i romantisk
forstand. Da heller
representerer et kjærlighetsforkjærlighetens synonymer,
«Her er så underligt…».
hold, er jeg nå i ferd med å
som «begeistring»,
Om jeg har rett i at faglig engagjøre det slutt. Etter to og et
«forkjærlighet», «hang»,
halvt år setter jeg punktum.
«henførelse» og «interesse». sjement oppstår på denne
måten, er det slett ikke overrasPassende nok i et nummer med
kende at både jeg selv, og tilsytema «Kjærlighet».
nelatende stadig flere unge sosiologer, har
fattet interesse for kombinasjonen av miljø
En følelse.
og sosiologi de siste årene. Vi som i dag er i
Kan man snakke om kjærlighet til et fag? Jeg
20-årene er vokst opp med Tsjernobyl, tsumener det. Men ikke som i kjærlighet i
namien i Thailand, oljeulykker og tiltakende
romantisk forstand. Da heller kjærlighetens
temperaturøkning og naturkatastrofer. Vår
synonymer, som «begeistring», «forkjærliggenerasjon kjenner ingen annen tid, enn en
het», «hang», «henførelse» og «interesse».
tid med uro for klimakrise og sikkerhet.
Eller kanskje helst som den amerikanske
Dermed vokser også nye
psykologiprofessoren Barbara
former for sosiologisk engasjeBåde under bachelor- og
Fredrickson uttrykker det:
masterstudiet i sosiologi fikk ment frem. For det skjer
Først og fremst er kjærligheten
jeg høre «Hæ? Sosiologi om
bemerkelsesverdig lite! Slik
en følelse. En positiv gjenklang
miljø og klima, det går vel
skribenten Eivind Trædal nylig
fra noe eller noen.
ikke?». Nå ser stadig flere
skrev i Klassekampen: «Den
For meg er sosiologi følelmasterstudenter til å skrive
oppgaver om miljø.
største gåten i klimapolitikken
sen av å holde på med noe
er ikke lenger hvorvidt klimanyttig, spennende, lærerikt –
endringer foregår eller hvor ille
noe som utvider horisonten, og
de blir, men hva som er galt med oss menfår meg til å se verden på en annen måte.
nesker som ikke klarer å reagere på probleDen følelsen forsvinner ikke, selv om miljøAv: Vilde Blix Huseby
18 Sosiolognytt 2/15
met». Og fulgte opp med: «Det mest akutte
behovet i klimapolitikken er ikke mer
naturvitenskapelig forskning, men samfunnsvitenskap, psykologi og biologi, som kan la
oss håndtere roten i problemet; våre egne
reaksjonsmønstre og våre fantastiske evner
til å ignorere enorme problemer».
Kjærlighet krever næring.
Jeg er like overbevist nå, som da jeg begynte
å skrive om miljø i Sosiolognytt for to og et
halvt år siden, om at dette stemmer. Og
hjertet mitt gleder seg over at stadig flere
mener det samme. Riktignok går det sakte,
men ting skjer. Både under bachelor- og
masterstudiet i sosiologi fikk jeg høre «Hæ?
Sosiologi om miljø og klima, det går vel
ikke?». Nå ser stadig flere masterstudenter til
å skrive oppgaver om miljø. Miljøsosiologi
er kommet inn som pensum på innføringskurset på Blindern. Der er det nå også mulig
å få godkjent temaspesialisering miljø på
master, i samarbeid med samfunnsgeografi. I
tillegg har Sosiologforeningen hatt «Miljøsosiologi» som tema på et av sine Vinterseminarer. Og mitt inntrykk er at stadig flere
sosiologer snakker om, skriver om, og er
opptatt av miljø- og klima i en eller annen
form.
En velkommen utvikling! Men all kjærlighet trenger næring. For min egen del
måtte jeg til Senter for Utvikling og Miljø
og sosiologistudier på Berkeley for å forstå,
og få støtte til, at miljøsosiologi kunne
«gjøres». Selv kan jeg ikke i dag se for meg
at mitt eget engasjement for feltet vil forsvinne.
Men for faget, klimaet og nye sosiologer
sin del vil jeg avslutte med to oppfordringer:
- Til miljøengasjerte studenter: Fortsett slik!
Og vis og del engasjementet (kjærligheten?)
for feltet til andre.
- Til akademisk ansatte, som møter miljøengasjerte studenter, men kanskje ikke selv
besitter interessen eller kunnskapen: Oppfordre likevel og støtt studentene deres til å
hente inspirasjon i andre miljøer, der kunnskapen finnes.
Det vil bli et godt bidrag til «det mest akutte
behovet i klimapolitikken» fra oss sosiologer.
Vilde Blix Huseby Vilde Blix Huseby er utdannet
sosiolog fra Universitetet i Oslo, og skriver fast om
miljøsosiologi i Sosiolognytt. vilde.blix@gmail.com
Sosiolognytt 2/15 19
Av: Ann Nilsen, Ragnvald Kalleberg og Willy
Martinussen
Fra juryens begrunnelse fra Norsk Sosiologforenings
artikkelprisutdeling
for 2014, som ble delt ut på Vinterseminaret på
Geilo i januar:
Prisen går til Katharina Herlofson & Elisabeth
Ugreninov for artikkelen ”Er omsorgsfulle fedre
omsorgsfulle sønner? Likestilling hjemme og hjelp
til eldre foreldre”, Tidsskrift for samfunnsforskning
nr.3, s. 321-346. Spørsmålene artikkelen søker svar
på ligger i tittelen: deltar menn i likestilte par også
like mye i omsorgen for hjelpetrengende foreldre?
Det underliggende sosiologiske spørsmålet
gjelder altså forholdene mellom kjønnene i dagens
norske samfunn.
Det originale og faglig fornyende finner vi særlig i forskningsopplegget, som omfatter tre generasjoner, ikke bare kjernefamilier eller to generasjoner. Undersøkelsen er kjent under forkortelsen LOGG, en longitudinell panelstudie av par
med barn og minst en forelder i live. Det er en
20 Sosiolognytt 2/15
ganske omfattende undersøkelse som bruker forskjellige datainnsamlingsmetoder.
Forskerne trekker også inn opplysninger fra
andre norske undersøkelser og fra studier i andre
land. De statistiske analysene fra en av hoveddelene av undersøkelsen er solide. De viser at menn
i likestilte par ikke deltar like mye i omsorg for
hjelpetrengende foreldre som kvinner gjør. Menn i
par med mer konvensjonell arbeidsdeling er derimot mer involvert i omsorg for foreldre. Deltidsarbeidende kvinner hjelper foreldrene mer enn kvinner som jobber fulltid.
Det ser altså ut til at tidsklemma bestemmer
mye av innsatsen i omsorgen for hjelpetrengende
foreldre, og at denne innsatsen følgelig henger
sammen med de tradisjonelle kjønnsrollene i familien. Forfatterne oppsummerer slik: ”Alt i alt viser
analysene en tendens til at menn og kvinner i mer
likestilte parforhold i mindre grad hjelper foreldre.
For menn er det innsatsen … på hjemmebane som
er utslagsgivende, for kvinner er det særlig innsatsen (arbeidstid) i yrkeslivet.”
Det ser altså ut til at tidsklemma bestemmer mye
av innsatsen i omsorgen for hjelpetrengende foreldre,
og at denne innsatsen følgelig henger sammen med de
tradisjonelle kjønnsrollene i familien.
Foto: Mattis Kleeb Solheim
Den beste norsk-/skandinaviskspråklige artikkelen i 2014
Forfatterne er påpasselig med å understreke at
siden de her bare har data på ett måletidspunkt, er
det vanskelig å si hva som er årsak og hva som er
virkning. Er det tidsbruken hjemme og fulltidsarbeidet ute som begrenser omsorgen for foreldrene, eller er det omvendt slik at menn kutter ned
på husarbeidet og kvinner på utearbeidet for blant
annet å hjelpe foreldrene? Som de sier, er det
antakelig ofte snakk om gjensidig forsterkende
prosesser. Uansett, så er resultatene som legges
fram i artikkelen av stor samfunnsmessig betydning, både for likestillingsarbeidet og for organiseringen av velferdsstaten.
Det var flere gode konkurrenter til denne prisen,
og vi vil særlig nevne to:
- Julia Orupabo: ”Interseksjonalitet i praksis:
Utfordringer med å anvende et interseksjonalitetsperspektiv i empirisk forskning”, Sosiologisk
tidsskrift nr. 4, s. 329-351.
- Trond Løyning: ”Nyliberalisme, finanskrise og
håndtering av risiko: En vurdering av reformtiltak
innen finansreguleringen”, Sosiologisk tidsskrift
nr. 2, s. 120-145.
Katharina Herlofson & Elisabeth Ugreninovs
artikkel ”Er omsorgsfulle fedre omsorgsfulle sønner? Likestilling hjemme og hjelp til eldre foreldre”
gikk av med seieren i kåringen.
Sosiolognytt 2/15 21
Den beste ikke-skandinaviskspråklige artikkelen i 2014
Prisen går til Rune Sakslind & Ove Skarpenes for
artikkelen ”Morality and the Middle Class: The
European Pattern and the Norwegian Singularity”,
Journal of Social History no. 2, pp. 313-340. Artikkelens tema er “the making of the middle class” i
Norge/Norden sammenliknet med det kontinentale
Europa og USA.
Forfatterne hevder at vi har en (øvre) middelklassekultur i Norden som avviker fra de bildene
særlig tyske og franske forskere har gitt oss. Det
spesielle er hvordan moralen er et viktig innslag i
dette verdiuniverset. På basis av norske undersøkelser (både egne og flere historikeres) finner
de to hovedtyper av moralen, som de kaller ”Den
barmhjertige samaritan” og ”Den sosialt ansvarsfulle borgeren”. De beskriver disse delene av kulturen nærmere, og søker å forklare deres gjennomslag ved hjelp av den kulturhistoriske kontinuiteten i vårt samfunn.
Hovedtrekkene i den norske middelklassekulturen
synes å være en viss tilbakeholdenhet i selvpresentasjonen og en likhetsorientert avvisning av vertikale sosiale skiller, som gir seg utslag i enten en kristelighumanistisk- eller en sosial ansvarlighets-moral.
For å komme nærmere inn på denne nordeuropeiske middelklassekulturen har de gjennomført
samtaleintervjuer med et utvalg av akademisk
utdannede mennesker i (stort sett) høyere middelklasseposisjoner i Norge. Intervjuene ble lagt opp slik
at det skulle være mulig å sammenlikne med en tilsvarende undersøkelse av øvre middelklasse, utført
av Michèle Lamont i Frankrike og USA.
Hovedtrekkene i den norske middelklassekulturen synes å være en viss tilbakeholdenhet i
selvpresentasjonen og en likhetsorientert avvisning av vertikale sosiale skiller, som gir seg utslag
i enten en kristelig-humanistisk- eller en sosial
ansvarlighets-moral. Dette til forskjell fra sosialmoralismen i Frankrike og den puritanske moralismen i USA. Lamont’s beskrivelse av Frankrikes
22 Sosiolognytt 2/15
middelklasse stemmer for øvrig godt med andre
undersøkelser av det kontinentale borgerskapet.
Disse forskjellene må forklares historisk – kultur
utvikler seg ut fra den historiske konteksten. Forfatterne gir en interessant beskrivelse av denne
utviklingen ved å trekke på en lang rekke kulturhistoriske arbeider. Dette må betraktes som et verdifullt bidrag til den historiske sosiologien hos oss.
Det originale er både spørsmålstillingen og framgangsmåten de har brukt. Resultatene er samtidig
et viktig korrektiv til, og en overskridelse av, mye av
den kultursosiologien som baserer seg på universelle klassedefinisjoner. En av undertekstene er
selvsagt en kritikk av den ukritiske overføringen av
Bourdieus ideer om distinksjoner og kulturell kapital til andre deler av Europa og verden.
Også her vil vi nevne to gode konkurrenter:
- Arnfinn H. Midtbøen: ”The context of employment discrimination: interpreting the findings of a
field experiment”, The British Journal of Sociology, 10.1111/1468-4446.12098.
- Marjan Nadim: “Reinterpreting the relation
between motherhood and paid work: second-generation immigrant women in Norway”, The Sociological Review, pp. 494-511.
Når vi som komité ser tilbake på resultatet av
vårt arbeid, kan det kanskje være verdt å peke på to
utilsiktede konsekvenser. Den ene er at det står 14
sosiologer bak de seks artiklene vi kom fram til som
prisvinnere. Det gjenspeiler at hver artikkel har hatt
to eller tre forfattere. Den andre er at de 14 består
av 7 kvinner og 7 menn. Det skal selvsagt ikke
trekkes noen konklusjoner av et så spinkelt tallmateriale, men noen interessante hypoteser kan muligens disse observasjonene gi grunnlag for?
SOSIOLOGEN.NO
Sosiolognytt 2/15 23
Prøv Vårt Land
GRATIS i 3 UKER
Send VL til 1933
Avisen stopper automatisk etter 3 uker
Foto: Bård Bøe
JA TAKK, jeg ønsker å prøve Vårt Land gratis i 3 uker
- helt uforpliktende.
Navn*:
Adresse*:
Oppg.:
Etg.:
Leil.:
Postnr/sted*:
Telefon*:
Mobil*:
E-post:
Fødselsdato:
* Denne informasjonen må fylles ut for å kunne motta tilbudet. Tilbudet gjelder ikke dersom du har vært
Vårt Land-abonnent de siste 3 mnd.
Ja, Vårt Land kan lagre mine kundeopplysninger som grunnlag for informasjon og interessante
tilbud også etter at kundeforholdet eventuelt opphører.
SVARSENDING 1203
0090 OSLO