Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering
Bakgrunn
• «For mye/ensidig vekt på » praktisk
hjelp/kompensere for funksjonssvikt (?)
– «Overpleie»
– «Hjelpefelle»
– «Hemmelige tjenester»
Bakgrunn – nasjonale føringer
• Sverige og Danmark
• Samhandlingsreformen; «økt vekt på rehabilitering»
• Faglig omstilling gjennom rehabilitering, forebygging
og tidlig innsats
• Tverrfaglig kartlegging før tildeling av tjenester for å
avklare potensiale for rehabilitering
Hva er hverdagsrehabilitering?
• Rehabilitering i hjemmet (hjemmetjenesten)
• Hverdagens aktiviteter i treningen
• Tidlig tverrfaglig vurdering – fysio-, ergo-,
sykepleier ++
• Intensiv innsats i begynnelsen
Rehabilitering
-
Spesialisert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
Private rehabiliteringsinstitusjoner
Rehabilitering i sykehjem
++
Hverdagsrehabilitering = en del
av rehabilitering totalt sett
En «rehabiliterende
holdning/arbeidsmåte»
• Støttende og ikke hjelpende tilnærming
• Vekke interesse for egne ressurser og muligheter
• Oppmuntre til problemløsning og egen handling
– Ikke bare hva du trenger hjelp til, men
«hva som er viktige aktiviteter for deg
nå»
Hverdagsrehabilitering; hensikt
• Sikre mulighet til å utvikle, gjenvinne,
beholde funksjoner eller utsette en
reduksjon av funksjoner
Rehabilitering - kriterier
(Forskriften 2011)
• Tverrprofesjonelt samarbeid
• Individuell rehabiliteringsplan med klare tiltak
• Pasient/brukers «deltakelse»
– herunder mål definert av pasient/bruker
• Avgrensning i tid
COPM (Canadian Occupational Performance Measure)
• Eget skjema som kartlegger funksjonssvikt og
der pasient/bruker får medvirke/si noe om hva
de selv synes er viktigst å ta tak i
• Der de selv får definere målene
• Dokumentasjon av selvopplevd forandring i
aktivitetsutøvelse over tid
N.N. 83 år med slag og lårhalsbrudd
• «Helsepersonell var mest opptatt av om jeg
fikk vasket meg
• …men jeg var opptatt av hvordan jeg skulle
greie å leve det daglige livet i min egen bolig»
• «Det var for eksempel viktigere for meg å
kunne bevege meg rundt i boligen, lage mat
selv og komme meg ut på terrassen»
Hvem kan/bør få
hverdagsrehabilitering?
• Personer som har opplevd «funksjonsfall»,
herunder førstegangs søknad eller søknad om
mer hjemmetjenester
– «Alders og diagnosenøytral»
Tverrfaglig behovsvurdering og
planlegging
• Fra en saksbehandler - vurdering til tverrfaglig
vurdering
– Saksbehandler/brukerkontor
– Hjemmesykepleier
– Fysioterapeut
– Ergoterapeut
• + andre?
Er pasientene/brukerne motivert til
det?
• Man kan bli motivert og stimulert når man
føler seg sett, hørt, forstått og akseptert av
noen som virkelig er interessert og har positive
forventninger
• Rehabilitering er derfor nødvendigvis ikke noe
man er motivert til, men noe man lar seg bli
motivert («motipulert») til
Har vi tid til det?
• Kan kreve mer tid i begynnelsen, men totalt
sett vil det frigi tid fordi pasienter/brukere vil
trenge mindre hjelp
Effekter av hverdagsrehabilitering
(Månsson og Kjellberg)
• Pasienter/brukere er mer tilfreds
• De ansatte får en mer meningsfull jobb
• Mindre ressursbruk
Hjemmetjenester - organisering
• Avdelinger/team/grupper/arbeidslag?
•
•
•
•
•
Demens
Palliasjon
Psykiske lidelser – rus
Sår
Rehabilitering?
HJEMMEDØD
Organisering
• 1. Ulike avdelinger i kommunen samarbeider
*(60/95)
• 2. Hjemmesykepleien-/tjenesten får tilført
mer/andre ressurser * (14/95)
• 3. Tverrfaglig spesialenhet/avdeling * (13/95)
• 4. Terapeutmodellen * (8/95)
•
* av antall kommuner i Danmark