Referat plenumsmøte - Akershus fylkeskommune

MØTEREFERAT
Referat plenumsmøte 25.11.14
Dato:
25.11.2014
Til stede:
Asker vgs: Kristin Leistad, Holmen vgs: Marius Pettersen Berg,
Bleiker vgs: Tonje Wettre (fra kl.12), Dønski vgs: Sander Søbye, Ekeli vgs: Øyvind Abildgaard,
Nadderud vgs: Petter Hansen, Nesbru vgs: Kaja Twardowska,
Rosenvilde vgs: Petter Hauge Corneliussen, Rud vgs: Sander Bjerknes,
Sandvika vgs: Tobias Mangersnes (vara) og Knut Guettler, Drømtorp vgs: Lene Eide,
Frogn vgs: Andrea Jonasdal, Vestby vgs: Eskild Berge, Ås vgs: Kristian Markus Ambro,
Bjørkelangen vgs: Caroline Jensen, Sørumsand vgs: Eva Helen Nyland Wang,
Lillestrøm vgs: Sivaani Nirmalanathan og Hanna Huseklepp (til kl. 12.30),
Lørenskog vgs: Simon Kristiansen, Skedsmo vgs: Merete Bertheau (vara) og Tresor Dion,
Strømmen vgs: Lise Ingebrigtsen, Kjelle vgs: Glenn Robert Lunde,
Rælingen vgs: Arshak Asraf (vara), Hvam vgs: Nicolai Drager,
Eidsvoll vgs: Linn Hexeberg (til kl. 11),
Jessheim vgs: Sondre Sjåstad(vara) og Ingeborg Mikkelsen, Nannestad vgs: Thea Grønsten,
Nes vgs: Lone Andreassen, Lærlingrepresentant: Marius Kløften (OFT),
Observatør fra Elevorganisasjonen: Molly Gibson,
Andreas Nilsson elev- og lærlingombud.
Fraværende:
William Høie fra Sandvika (vara møtte), Stabekk vgs: Andrea Trydal, Valler vgs: Helene
Stenstadvold, Nesodden vgs: Helene Svendsrud, Roald Amundsen: Danyal Nabi, Ski vgs: Ingrid
Hellenes, Henrik Holmgren fra Ås vgs, Bjertnes vgs: Astrid Gjersvik, Skedsmo vgs: Carina
Wolden (vara møtte), Mailand: Sander Josefsen og Thuy Nguyen, Rælingen: Nahid Ramazani
(vara møtte), Ingrid Stensjøen fra Jessheim (vara møtte).
Referent:
Ragnhild Irja Enstad
Vår referanse:
2013/3852-47 EMNE
Pkt. OPPGAVE/SAK
Ansvarlig
1
Debatteknikk
Hanna gikk gjennom en presentasjon fra Lillestrøm vgs om debatteknikk og ba alle
om å holde seg til disse reglene.
Hanna
2
Den gode akershusskolen
Bengt Jacobsen fra avdeling for videregående opplæring, seksjonsleder i seksjon
opplæring, presenterte satsningen «Den gode akershusskolen».
Bengt
Jacobsen
(AVO)
-
Formål: Bedre elevresultatene ved å - bedre lærernes praksis ved å - satse på
kompetanseutvikling, profesjonalisering og pedagogisk ledelse.
Mål: Flere elever fullfører og består med et best mulig læringsutbytte. 87 %
innen 2018.
Akershus i teten i gjennomført og bestått, men: Akershus skal være gode,
befolkningen har høy utdanning,
Kvalitet skal ikke være tilfeldig!
NyGIV har gitt oss mange gode erfaringer med hvordan flere kan lære mer
Rektor og avdelingslederne skal arbeide mer med utvikling av enda bedre
undervisning. Opplæringsprogram for skolens ledelse for å lede dette
Side 2 av 6
-
arbeidet startet desember 2013 og avsluttes mars 2015.
Tettere samarbeid mellom lærerne. Lærere som reflekterer sammen kan gi
utvikling og forbedring, kvalitetsforskjellen blir mindre.
Baseres på evidensbasert forskning –alle har erfaring med og en mening om
skole, mange har forsket på hva som øker sannsynligheten for at læring skal
skje (blant andre John Hattie).
Satsningen «Den gode akershusskolen» er delt i tre deler: 1. Kjennetegn på kvalitet
(De tre kvalitetssøylene), 2. Pedagogisk ledelse og 3. Den profesjonelle læreren.
I del 1 beskrives kjennetegn på kvalitet i (i) skolen som organisasjon, (ii)
opplæringen og (iii) elevens kompetanse.
I del 2 fremsettes tydelige forventninger til rektor og ledergruppe, gjennom fem
kjernekompetanser. For at alle skolene skal oppfylle dette iverksettes et omfattende
opplæringsprogram for alle, fra desember 2013 til mars 2015 – til sammen ni dager
opplæring.
I del 3 fremsettes tydelige forventninger til lærerne, gjennom:
Fem kjernekompetanser (sikre læringsprogresjon, didaktisk og pedagogisk
kompetanse, bygge relasjoner, - til alle typer elever, delingskultur, reflektere sammen
med andre) som bygger på felles holdninger om at elevene skal møtes med respekt,
likeverd, positive forventninger, mm.
og
«Standard for den gode økta» som er punkter som forskning peker på at øker
sannsynligheten for læring.
-
Refleksjon over egen læring er det mest effektive for å lære. Elevene melder
at de er minst fornøyde med at de ikke har kompetanse på å vurdere hva de
har lært.
Utvikling av bedre praksis gjennom lærende felleskap - Praksisobservasjon
rektor eller leder – snakker med læreren etterpå. Utgangspunkt for å jobbe
med lærerens kompetanseutvikling.
Jobbe med lærerens kompetanse for at flest mulig skal gjennomføre - da er
god undervisning viktig. I klasserom og verksted.
Rakker ikke ned på lærerne, vi har lærerne med best kompetanse! Skal få det
enda bedre – samfunnsoppdrag.
Det ble tatt opp at elevene i Akershus ofte har litt høyere karakterer på
ungdomsskolen enn vgs. Jacobsen ba om fylkeselevrådets tanker om hvorfor det er
slik.
Kommentarer fra fylkeselevrådet:
- Mer ansvar for egen læring
- Høyere krav
- Mange begynner å jobbe ved siden av
- Mindre oppfølging fra lærerne
- Får ikke et personlig forhold til lærerne – gjør det vanskeligere å engasjere
seg
- Ikke motiverende å ha lekser etter skole fra 8 til 4
- Mindre disiplin på vgs
- Mister tilhørighet på vgs, langt hjemmefra
Jacobsen avsluttet med å påpeke at satsningen på «Den gode akershusskolen» bør få
stå over tid, i en fem- til syvårs periode. Først da kan man se om tiltakene, rektor og
Side 3 av 6
mellomlederopplæring, kursing av lærere i NyGiv og FYR, og mange andre
kompetansehevingstiltak, lykkes.
Se vedlagt presentasjon.
Oppfølging:
- Fylkeselevrådet utfordres til å utarbeide «Den gode akershuseleven»
3
Per-Arne
Undervisningsvurderingen
Per-Arne Brunvoll fra avdeling for videregående opplæring orienterte om
Brunvoll
undervisningsvurderingen, som gjennomføres hvert år. Hver lærers undervisning skal (AVO)
i utgangspunktet vurderes av to grupper (klasser).
Resultatet viser at elevene i Akershus:
- opplever lærerne som faglig dyktige og engasjerte i fagene.
- gir lavere score når det gjelder tilbakemelding og vurdering
I etterkant av undervisningsvurderingen gjøres en evaluering. Rektorene, tillitsvalgte
og elevrådslederne blir bedt om å gi tilbakemelding på hvordan de har opplevd
undersøkelsen. Får svar fra alle rektorene, de fleste plasstillitsvalgte, men problemer
å få tak i elevrådslederne.
Brunvoll ba om hjelp til å få elevrådslederne til å svare i begynnelsen av juni, viktig.
Innspill fra fylkeselevrådet:
- bør vurdere å sende evaluering på et annet tidspunkt enn juni for å få svar fra
elevrådsleder
- undervisningsvurderingen bør gjøres tidligere på høsten
Brunvoll avklarte at skolene får undersøkelsen i november og at elevrådet kan be
skoleledelsen om å kjøre vurderingen tidligere.
Påstandene i undersøkelsen løfter fram forhold som har noe med undervisning og
læring å gjøre (forskningsbasert). En arbeidsgruppe med rektorer, tillitsvalgte, og
Elevorganisasjonen har vært med å sette sammen undersøkelsen.
Brunvoll ba om tilbakemeldinger på hvordan undersøkelsen kan gjøres bedre.
Innspill fra fylkeselevrådet:
- Trenger kommentarbokser til fritekst
- Enklere språk, undersøkelsen er vanskelig å forstå
- Vanskelig med svært liten grad, svært stor grad osv.
- Bør ha eksempler - hvis lærerne skal gå gjennom det kan de påvirke.
- Alternativene kan være ja litt, ja, ja veldig, (i stedet for i grad).
- Språket er for «administrativt»
Brunvoll foreslår at det lages en gruppe som kan revidere språket i undersøkelsen
slik at det blir forståelig for alle.
Ingeborg og Sondre (Jessheim), Lene (Drømtorp) og Petter (Rosenvilde) meldte seg
frivillig til å være med i gruppa.
-
Resultatene av evalueringen viser at på de skolene hvor man snakker med
elevrådene og involverer lærerorganisasjonene fungerer
undervisningsvurderingen.
Bidrar til at undervisningen blir bedre - nyttig utviklingsverktøy.
Side 4 av 6
-
Det er viktig at skolene har god informasjon til elevene i forkant av
undersøkelsen, og møter med elevrådet før gjennomføring.
Elevene skal vite formålet med undersøkelsen og hva de kan forvente i
etterkant.
Skoleledelsen må ansvarliggjøres for å holde møter med elevråd og
plasstillitsvalgte.
Elevrådet bør ta initiativ til å snakke med rektor og ledelsen om
undervisningsvurderingen hvis ikke skolen gjør det
Det er sendt brev til skolene om hvordan de skal følge opp undersøkelsen.
Ber elevene huske at det kan være tøft for lærerne å få slike
tilbakemeldinger. Viktig å holde det konstruktivt, og ikke personlig.
Oppfølging:
- Fylkeselevrådsrepresentantene minner elevrådsleder om å svare på
evaluering av undervisningsvurdering når den sendes ut (foreløpig juni)
- Det lages en gruppe av elever som sammen med AVO forenkler språket i
undervisningsvurderingen. Det vil bli kalt inn til et møte i februar.
4
Rapporter
- Fylkestinget
Styret presenterte handlingsplanen for fylkestinget, og fikk spørsmål blant annet om
deres arbeid med psykisk helse, mobbing og ekstremisme.
- Hovedutvalg for utdanning og kompetanse
Petter og Ingeborg var til stede i hovedutvalget for utdanning og kompetanse 4.
november, da de behandlet saken om tobakkskadeloven som fylkeselevrådet hadde
gitt uttalelse i. Det var også en orientering om den store befolkningsveksten i fylket,
som medfører behov for flere elevplasser.
- Dialogforum med barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Tidligere styreleder Mikael Khan var på møte med barne-, likestillings- og
inkluderingsminister Solveig Horne sammen med en fra hvert fylke i Norge. Hun
ønsket ungdommers meninger om fire temaer:
- psykisk helse
- skole
- medvirkning og innflytelse
- barnefattigdom og integrering
Mikael mente det ble kort tid på hvert tema da alle skulle si noe.
Tips til neste gang:
- tidlig forberede hva som bør bli tatt opp
- be om mer tid fra departementet – to timer var for lite når de er så mange
mennesker (en fra hvert fylke)
Mikael sender referatet når han får det fra departementet.
- Nasjonalt møte i Oslo
Etter dialogforum tok Oslo og Sentralt Ungdomsråd initiativet til et nasjonalt møte
for å diskutere nasjonalt samarbeid. Petter deltok. Alle fylkene mente at det burde
finnes et nasjonalt organ for ungdommer, der man tar opp statlige saker.
- BSSSC i Latvia
Markus og Andreas rapporterte fra deltakelse på årsmøte og møte i
ungdomsnettverket i BSSSC. Se vedlagt rapport.
- Treårig prosjekt med skolepsykolog på alle skoler
Elev- og lærlingombudet Andreas Nilsson orienterte om at fylkesutvalget går inn for
Petter,
Mikael
Khan,
Markus,
Andrea,
Andreas
Nilsson
Side 5 av 6
miljøarbeidere på alle skolene, og treårig prosjekt med skolepsykolog på alle skoler, i
deres innstilling til fylkestinget om økonomiplan.
5
Petter
Vurdering av den digitale ordboken Ordnett Pluss
Petter orienterte om fylkeskommunens bytte av digital ordbok. Skolene har byttet fra
iFinger til Ordnett Pluss. Elevrådet på Nadderud mener at iFinger var bedre enn
Ordnett, og ønsker de andre skolenes mening om dette.
Innspill fra fylkeselevrådet
- I iFinger kunne man putte inn bøyde verb, på Ordnett må man bruke verbet i
presens
- På de skolene der lærere og elever har fått opplæring fungerer det godt.
- Noen representanter sier at de på deres skoler ikke bruker digital ordbok.
Oppfølging
- Petter sender et notat til rektorene om at lærere og elever må få opplæring i
den nye digitale ordboken Ordnett Pluss.
6
Gruppearbeid
«Styrking av undervisning og undervisningsmetoder»
Fylkeselevrådet ble bedt om å individuelt skrive ned fem tiltak for hvert punkt i
handlingsplanen. Deretter dannet de grupper på fire som ble enige om tre tiltak på
hvert punkt. Til slutt dannet de to store grupper som sammen diskuterte seg fram til
enighet om tre tiltak. De ansvarlige for saksområdet følger opp.
7
Beate Børja
Samarbeid med politiet
Beate Børja fra avdeling for videregående opplæring orienterte om en politisk sak om (AVO)
skolenes samarbeid med politiet i rusforebyggende arbeid. Saken skal legges fram til
politisk behandling i januar.
-
Det er en økning i narkotikabruk (hasj/marihuana) og Akershus ligger over
landsgjennomsnittet.
Skolene skal være rusfrie miljøer
Politiet skal besøke skolene som et ledd i rusforebyggende arbeid, det vil i
noen tilfeller være med hund.
Skolen er fellesområde, der har politiet tilgang. Ikke i undervisningslokaler,
men i ganger, kantina og skolegård.
Å ha politiet inne på skolene skal også bidra til å ufarliggjøre dem slik at
elevene føler at de kan kontakte politiet hvis de trenger hjelp.
Formålet med avtalen som skal legges fram for politisk behandling er å gjøre
skolene trygge på at de kan kontakte politiet, og politiet skal bli trygge på at
de er velkomne på skolene.
Dette gjelder ikke straffesaker o.l. der politiet agerer på andre premisser.
Fylkeselevrådet inviteres til å gi en uttalelse i saken.
Fylkeselevrådet inviteres til å komme med forslag til hvordan det kan jobbes
forebyggende mot rus
Innspill fra fylkeselevrådet:
- Politiet bør informere om hvorfor de kommer, at det er forebyggende, viktig
at noen kan svare på spørsmål
- Delte meninger om hund:
o Politiet bør heller komme for å informere enn å komme med hund.
o Føles som mistenkeliggjøring, skaper ikke tillit.
o Ikke et problem med hund, de kommer ikke for å ta de som ikke
bruker narkotika. De må kunne komme på skolene.
Simon og
Markus
Side 6 av 6
-
På en del skoler fungerer samarbeidet godt:
o En fast politibetjent til stede sammen med miljøarbeiderne en gang i
måneden. Kan svare på spørsmål. Samme betjent som kommer hver
måned slik at elevene får et godt forhold.
o Politiet følger opp, elevene kan ringe politiet ved mistanke. Veldig
enkelt å ta kontakt. De som har problemer blir fulgt opp og får hjelp.
o «Rustime» – politiet var til stede og elever kunne gå og få hjelp
Børja foreslo å invitere politiet til neste plenumsmøte i fylkeselevrådet (21. januar
2015), og det ville fylkeselevrådet gjerne.
Oppfølging:
- Børja tar kontakt med politiet for å invitere til neste møte
- Fylkeselevrådet gir en skriftlig uttalelse til saken om samarbeid med politiet
8
Eventuelt
R-elev på Vestby vgs
Eskild orienterte om et på konsept på Vestby vgs som heter R-elev.
Det startet i fjor og er et utdanningskonsept, med en rekke foredrag og kurs. Skolen
har brukt kr 100 000 på å leie inn gode foredragsholdere i varierte men nyttige
temaer som søvnteknikk, stress og mestring, studieteknikk, memoteknikker,
læringsstrategier, trening og kosthold, relasjonskompetanse, osv.
Skolen har hatt et dårlig rykte og har fått midler fra fylkeskommunen til prosjektet,
som ble initiert av elevene selv. Prosjektet dekkes nå over skolens budsjett. Rektor er
med på laget, det gjør at de kan bruke av undervisningstiden.
Utviklingen på Vestby vgs har de siste to årene vært positiv, og elevene har lært mye
av kursene. Det er skolen og elevrådet som driver prosjektet.
Se websiden www.r-elev.com
Valg av nytt styremedlem
Ett av styremedlemmene som ble valgt på oppstartsseminar har trukket seg fra styret.
Det ble avholdt valg av nytt styremedlem.
Tellekorps: Eva (Sørumsand) og Petter (Rosenvilde).
29 stemmeberettigete.
Fire personer stilte til valg som nytt styremedlem:
Nicolai Drager fra Hvam
Andrea Jonasdal fra Frogn
Sander Bjerknes fra Rud
Øyvind Abildgaard fra Eikeli (valgt)
Petter,
Eskild,
Ragnhild
Bengt Jacobsen, AVO, 25.11.2014
Den gode akershusskolen
Tettere på
SKOLEEIER
Stille tydelige krav
og gi systematisk
støtte
Bedre praksis Videreutvikle
i klasserom kompetanse og
og verksted
profesjonalitet
LEDELSE
Fokusere på
Gjennomføre
pedagogisk
ledelse og varig
med best
ELEVENS forbedringsmulig
arbeid
LÆRING
resultat
Satsingens formål er å…
o bedre elevresultatene ved å…
o bedre lærernes praksis ved å…
o satse på kompetanseutvikling,
profesjonalisering og pedagogisk
ledelse.
Kort sagt:
Arbeide for at kvaliteten på opplæringen blir bedre
– og at kvalitet ikke blir tilfeldig!
Målet
Flere elever fullfører og består
med et best mulig læringsutbytte
(Helt konkret: 87 % innen 2018)
Er vi i rute?
Fullført og bestått, alle utdanningsprogrammer
År
Total
2009/10
2010/11
2011/12
2012/13
2013/14
79,3
81,1
80,8
82,6
83,5
På rett vei!
Forbedringsoppdraget
Bedre praksis og felles holdninger gjennom
pedagogisk ledelse og lærende fellesskap:
• Skolens ledelse tettere på lærerne gjennom,
tilrettelegging, støtte og forventninger
• Tettere samarbeid mellom lærere
(side 8)
DEL I:
Kjennetegn
på kvalitet
innen tre
områder:
Hvordan «ser» skolen
som organisasjon ut
når den er av høy
kvalitet?
Skolen som organisasjon
•
•
•
•
•
Felles pedagogisk holdning
Robust struktur
Forbedringsarbeid
Kompetanseutvikling
Samhandling og åpenhet
Opplæringen
•
•
•
•
•
Læringskultur
Klasseledelse
Planlegging
Læringsfremmende gjennomføring
Vurdering
Elevens kompetanse
•
•
•
•
•
Hvordan «ser»
opplæringen ut når den
er av høy kvalitet?
Læringskompetanse
Fagkompetanse
Metodekompetanse
Sosial kompetanse
Samfunnskompetanse
Hvilken kompetanse
ønsker vi å gi
Akershus-eleven?
Hvordan «ser» den ut?
Hvordan «ser» skolen
som organisasjon ut
når den er av høy
kvalitet?
(side 25)
Hvordan «ser»
opplæringen ut når den
er av høy kvalitet?
(side 26)
Hvilken kompetanse ønsker
vi å gi Akershus-eleven?
Hvordan «ser» den ut?
(side 27)
DEL II: Tydelige forventninger
til rektor og ledergruppe
DEL III:
Tydelige forventninger
til lærerne
(side 11)
(side 11)
Vi «vet» hva som øker sannsynligheten for læring…
…og det skal vi vektlegge i undervisningen i klasserom og verksted!
Praksisprinsippene, kort oppsummert….
• God struktur
• Gode relasjoner/positive
forventninger
• Relevant innhold
• Tilpasset opplæring
• Strategier for og innganger til læring
• Refleksjon over egen læring
Utvikling av bedre praksis gjennom lærende fellesskap
Praksisobservasjon
og egenvurdering
Standard
for ledelse av
Den Gode Økta
Medarbeider-/utviklingssamtale
Identifisering/oppfølging av
utviklingsmål og treffsikker
kompetanseheving
Undervisningsvurderingen
«Tettere på» i alle ledd
– for å bedre forutsetningene for at elevene skal
lære best og mest mulig!
SKOLEEIER
Stille tydelige krav
og gi systematisk
støtte
Bedre praksis Videreutvikle
i klasserom kompetanse og
og verksted
profesjonalitet
LEDELSE
Fokusere på
Gjennomføre
pedagogisk
ledelse og varig
med best
ELEVENS forbedringsmulig
arbeid
LÆRING
resultat
Dette var litt om den gode
akershusskolen...
Hvordan er Den gode akershuseleven?
Den 22. årlige Baltic Sea Sub-regional Co-operation(BSSSC) Konferansen
15. – 17. oktober 2014
I Jurmala, Latvia
Hva er BSSSC og hva er hovedtemaene for i år?
BSSSC er en politisk nettverksorganisasjon for regionene i landene rundt Østersjøen. Målet er å fremme regionene i Østersjøen sine
interesser overfor nasjonale myndigheter i de ulike landene og i EU-systemet. Akershus fylkeskommune og Østlandssamarbeidet er med i
nettverket. BSSSC har også i et ungdomsnettverk - BSSSC Youth, der Akershus fylkeselevråd er med gjennom ØstsamUng. Vi deltok på
ungdomsmøte i BSSSC Youth og den 22. årskonferansen i BSSSC. Temaet for arrangementet var “TIME FOR NEW BEGINNINGS AND
INNOVATION IN THE BALTIC SEA REGION”, altså ny start og innovasjon i Østersjøregionen. Østersjøregionen utgjør disse landene; Norge –
Sverige – Danmark – Finland – Estland – Latvia – Litauen – Russland – Polen - Nederland og Tyskland.
Hvorfor ønsket vi å delta på denne samlingen?
Markus:
Dette var en samling jeg ønsket å være en representant på for Norge og Akershus fylkeskommune siden Internasjonalt samarbeid er noe
som spesielt interesserer meg, og jeg hadde stor tro på jeg kunne gjøre en god jobb. Jeg synes det er interessant å arbeide på tvers av
landegrenser, og jeg håpet på å kunne jobbe med saker som var relevante for Akershus fylkeskommune som jeg kunne ta med tilbake.
Målsettingen for meg var å kunne være ett ledd for alt som ble jobbet med på konferansen i Jurmala og fylkeselevrådet jeg er styremedlem
i samt alle andre som ønsker å vite hva som ble utarbeidet i samarbeidet der nede.
Andrea:
Jeg ønsket å delta på denne samlingen, da jeg liker det faktum at vi har mulighet til å påvirke – da må man bruke det for alt det er verdt. Jeg
syns også det er spennende med nye kulturer, nye mennesker, andre land, idéutveksling og høre om hva som er velfungerende i f.eks
Norge men kanskje ikke i de andre landene. Dette kan man bruke på en positiv måte, det er jo nettopp derfor vi har et samarbeid med de
baltiske landene – vi skal løfte hverandre. Målsettingen min var å representere Akershus fylkeskommune og ikke minst Norge på en god
måte. Jeg sitter absolutt igjen med mer lærdom om Latvia generelt (vertslandet) og de andre landene enn da jeg dro. Det gikk også opp for
meg at vi har det ganske godt i Norge.
Konferansen – forventninger og inntrykk:
BSSSC årskonferanse: Hovedfokuset på konferansen var «Time for New Beginnings and Innovation in The Baltic Sea Region». I år fikk vi vite
at det ikke skulle avholdes en vanlig ungdomskonferanse som det har vært alle de andre årene, noe vi tenkte kom til å by på utfordringer.
Vi skulle heller delta på den årlige konferansen til BSSSC og det skal vi ikke legge skjul på ble vanskelig. Møtene ble tunge å høre på – da det
omhandlet mye statistikk, tall, fremmedord og avanserte temaer som vi ikke hadde satt oss inn i på forhånd. Mange av foredragsholderne
hadde gebrokken engelsk, og uten powerpoint/stikkord var det vanskelig å følge med. Derfor kan vi ikke si at vi sitter igjen med fryktelig
mye lærdom etter denne voksenkonferansen, men bare det å ha muligheten til å få delta på den var spennende. Dette var første året for
oss, så å hoppe rett inn på en årlig konferanse med kun program for dagen var ikke lett. Det skal nevnes at de ønsket et tettere samarbeid
med oss unge, noe vi tenker er veldig bra – da blir BSSSC youth sin påvirkningskraft mye større, i den grad av at vi får presentert våre
kjernesaker – og muligheten til å få det igjennom er betraktelig bedre.
Vi skulle delta på en parallell sesjon midt på dagen hvor man kunne velge mellom:
1. Culture as a driver for social innovation
2. Low Carbon Economies - smart regional development
3. Innovative approach to green transport
4. Local recreational resources unwinding development and growth potential
Her var det et stort sprik, og workshopene var lagt opp forskjellig. Den Markus var på, var veldig bra – mens den Andrea var på hadde
ikke engasjerende foredragsholdere (unntatt en som pratet om astma). Derfor har vi valgt å kun bruke Markus sin tolkning av hvordan
workshopen var.
Markus: Innovative approach to green transport
Her var vert og organisator Vest-Agder. Her var det i stort sett fokus på miljøvennlige løsninger og fremtidsplaner for å redusere utslipp
både på sjøfarten og på land. Direktør av The Baltic Institute of Finland, Esa Kokkonen, holdt ett veldig interessant foredrag med Power
Point presentasjon om transportskip og teknologi som kunne ettermonteres for å redusere utslipp. Vi fikk også se helikopterbilder som
viste havner rundt om i hele Europa med en type kamera der du kunne se hvor mye giftstoffer som var i luften. Jeg ble veldig overrasket
over at det var så ille. De norske partene snakket om hvordan busser i Ruter skal bli omgjort fra å kjøre på normal diesel til Biodiesel, gass
og elektrisitet.
BSSSC YOUTH:
Første dagen hadde vi et ungdomsmøte i noen timer, som ble ledet av Malgorzata Ludwiczek – Coordinator, Secretariat for Youth Affairs
of Western Pomerania, fra polen. Vi fikk også besøk av Ossi Savolainen (Finland) som er styreleder i BSSSC.
På ungdomsdelen som vi var en del av, jobbet vi i stor grad med å identifisere hva vi skulle jobbe med som ett organ i BSSSC. Vi jobbet med
temaer vi skulle jobbe for, og hvordan vi skulle få frem disse. Vi delte vi oss inn i grupper – som skulle diskutere de aktuelle
problemstillingene vi fikk spørsmål om:







What is the role of youth in BSSSC?
What are the five most important themes of BSSSC youth?
How do we take care of continuity?
What is the best way to share information?
How to clear the role of youth in BSR, when there are so many different organizations?
What shall we do if there is no BSSSC youth founding for a youth event?
Shall we have divisions that take care of different responsibilities? For example; continuity, information, cooperation, etc...
Det kom mange gode svar og det ble utarbeidet 5 punkter vi mener er viktig å ha fokus på, dette ble presentert i plenum for den voksne
BSSSC konferansen.
Helse – fysisk og psykisk - Grønn teknologi - Internett policy - Skole og utdanning / arbeidsliv - Transport
I tillegg til spørsmålene ble det mye prat og sammenligninger fra land til land. Ting vi tar for gitt i Norge, er ikke en selvfølge i andre
land. Vi var på to forskjellige grupper.
Markus: I min gruppe snakket vi om skolesystemer på tvers av grenser. I Tyskland har de forskjellige systemer fra region til region pga.
lokale styresmakter: Dette skaper problemer så representanten fra Tyskland som jeg var på gruppe med var opptatt av dette og fascinert
over systemet vi har i Norge – ett system som jeg selv tar for gitt.
Andrea: Da vi skulle finne ut hva som kunne være miljøsparende, kom vi inn på temaet pante flasker. Jeg er fullt klar over at det ikke er
mange land som gjør det, men stiller meg selv kritisk til «hvorfor ikke?». Sånne småting som er helt normalt i Norge (og ikke minst
miljøsparende) gjør de ikke i andre land. Det er jo så enkelt! Vi snakket også om helsetjenesten, skolesystemet, stipend og det kom frem at
Norge ligger ganske langt foran enn relativt mange. Dessverre var vi 3 nordmenn og 1 polsk på gruppen min (jo flere land, jo mer
inspirerende hadde nok samtalen vært) men det han polske fortalte - satte tankene i spill og ting i perspektiv. Jeg kjente selv at jeg ble en
smule ydmyk, Norge er et av verdens rikeste land – det vises når man sammenligner goder, utdanningssystem, helsetjenester,
jobbmuligheter, inntekt, samfunnet, og styringspolitikken med land som har mindre enn oss.
Dette var veldig nyttig og kanskje de mest lærerike timene vi hadde. Ganske synd at det var knapt med tid, for dette er noe vi føler vi får
«igjen» for siden, da dette omgår vår generasjon, og generasjonene etter oss. Med andre ord; da vi takket ja til å bli med på dette, trodde
vi på forhånd at vi skulle få rikelig med tid til å sette oss inn i temaer, diskutere litt rundt det, legge en plan, og hva vi kan gjøre med de
aktuelle problemstillingene. Nå ble det et hastverk med å i det hele tatt få noe på bordet. Det var også langt færre land som hadde
ungdomsrepresentanter til å stille med i BSSSC Youth enn det vi trodde det skulle være, så det var leit. Dette var visst grunnet problemer
med finansiering, som derfor skapte vanskeligheter. Det skulle holdes valg av representant nr. 2 for to år, men grunnet få deltakere på
møtet fra andre land ble det bestemt å holde valget på facebook/avstemming over internett.
Det norske delegasjonsmøtet:
Rett etter det lille ungdomsmøtet, deltok vi på det norske delegasjonsmøtet, ledet av Roger Ryberg – som er styremedlem i BSSSC, og også
fra Østlandssamarbeidet. Her var det representert kun norske politikere, administrative og ungdomsdelegater, sekretariatet i ØS og en stor
delegasjon fra Vest Agder. Vi fikk en liten «breefing» fra Turid Lilleng, som er førstesekretær for den norske ambassaden i Riga – om
hvordan Norge og Latvia samarbeider. Hun fortalte oss litt om den historiske bakgrunnen til Latvia, om forholdet til Russland, økonomiske
utfordringer, jobbmuligheter, og det som var relevant for oss å vite. Det var veldig spennende, vi fikk også lov til å komme med spørsmål.
Videre ut i møtet fortalte vi norske fra BSSSC youth om hva vi hadde jobbet med tidligere på dagen, og at vi ønsket et godt samarbeid. Det
ble tatt godt imot, og vi fikk beskjed om at vi har de norske bak oss.
Noe å ta med tilbake til Norge?
Det vi tenker som er aktuelt å ta med tilbake til Norge er egentlig det som ble presentert om Ruter på Markus sin konferanse. Vil omgjøring
av drivstoff på busser ha noe å si for bussruter til og fra skole? Den begrensete rekkevidden med busser på elektrisitet, kommer den til å
påvirke noe i en negativ form? Dette kunne det vært interessant få vite mer om, i tilfelle det faktisk kan ha utfall relevant for elever på
videregående skoler i Akershus Fylkeskomme. Ellers er det vel at vi fokuserer på hvor bra vi har det i Norge, og hvordan vi kan få det enda
bedre. Vi må være gode støttespillere for de andre landene, og gå foran som et godt eksempel på hva som fungerer – ikke fungerer – og
hvordan et samarbeid vil ha god effekt for alle.
Oppsummering:
Markus:
Utenom det faglige som jeg var med på begge dagene, var det også en veldig sosial konferanse. Jeg ble kjent med ungdom fra Polen,
Tyskland og Finland, og fikk knyttet bånd på tvers av landegrenser. Jeg utviklet også meg selv som person og språklig. Pluss at interessen
min for politikk og internasjonalt samarbeid har vokst veldig. Jeg håper på flere muligheter som dette via fylkeselevrådet og Østsamung, da
dette er noe som jeg føler jeg er flink på og har stort potensiale i.
Andrea:
Jeg sitter igjen med en opplevelse for livet. Jeg har blitt kjent med så utrolig mange fine ungdommer i fire forskjellige land, og føler meg
heldig som har fått lov til å være med på noe sånt som det her. Det er absolutt som Markus sier, en veldig sosial konferanse. Grunnet
deltakere fra andre land, måtte vi kommunisere på engelsk hele dagen – selv med de norske, men det var overhodet ikke et problem. Det
kunne forekomme enkelte situasjoner hvor det ble en utfordring, men det gikk seg til! Vi ble invitert ned til ordføreren for å bli tatt imot
første dagen, sammen med alle de andre norske politikerne. Der ble vi introdusert for latvisk folkedans, musikk (noe de fortalte ble satset
mye på), nydelig tapas og noen hyggelige ord fra ordføreren. Ved å være med på dette, innser man hvor viktig det er med slike samarbeid
på kryss og tvers av landegrenser, og at vi ungdommer er fremtiden – derfor er det viktig at våre verdier og meninger blir tatt vare på, og
tatt til etterretning. Vi har kanskje nye og kreative ideer som kan være til god hjelp. Tatt i betraktning alt det sosiale vi sitter igjen med, må
jeg innrømme at årskonferansen ble en smule tøff å starte med, og jeg skulle virkelig ønske at de kjørte to dager med ren
ungdomskonferanse og ikke bare to timer – da hadde det nok vært lettere å delta på årskonferansen, og faktisk skjønne hva de pratet om,
hvem de forskjellige talerne var og hva vår del i det store og det hele er. Helhetlig syns jeg vi skal fortsette med BSSSC youth, at Norge skal
være med å representere 